Fra Samling Til Splittelse
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Fra samling til splittelse Norges Kommunistiske Parti sitt forhold til Det norske Arbeiderparti fra 1945 til 1950. Masteroppgave Ved Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2014 II Jeg vil takke min veileder, professor Øystein Sørensen, for all hjelp og alle gode råd. Min bestefar fortjener også en stor takk. Han ga meg den store interessen for historie fra jeg var liten, og var en fantastisk inspirasjonskilde. Jeg vil også takke min familie for all støtte gjennom arbeidet mitt. Dette hadde ikke skjedd uten dem. En stor takk også til min kjære Annette som har vært en god støttespiller gjennom lange kvelder og slitsomme måneder med dette arbeidet. III Andreas Røseth 2014 Forholdet mellom Norges Kommunistiske Parti og Det norske Arbeiderparti fra 1945 til 1953, og hva var konsekvensene for kommunistmedlemmene etter 1948. Andreas Røseth http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo. IV Sammendrag Den 8. mai 1945 var andre verdenskrig over for Norge. Landet skulle gjenoppbygges og til dette trengtes det ny regjering. En samlingsregjering av alle partiene ble satt sammen før det skulle være valg samme høst. Tanken på å samle Norges Kommunistiske Parti og Det norske Arbeiderparti for å stille desto sterkere for folket, var reell hos flere av lederne i begge partier, men dette arbeidet skulle også føre til den store spliden og den totale splittelsen mellom de to partier. Senere utover 40’tallet, gjennomgikk NKP store interne konflikter, og partiets popularitet ble svekket. Gerhardsens tale utenfor Fredrikstad vinteren 1948 var slutten på enkelte av NKPs medlemmers drøm om samling og var begynnelsen på slutten for NKP. Denne oppgaven skal ta for seg hvordan holdningene og samarbeidet internt i NKP utfoldet seg fra 1945 til 1950, basert på medlemsbrev, konflikter i partitoppen, partimøter, og partiets stilling til Det norske Arbeiderparti. Den vil også belyse konsekvensene for Norges Kommunistiske Parti og partiets medlemmer etter Kråkerøytalen i 1948. Oppgaven setter også lys på hvordan den interne splittelsen i NKP skapte en maktkamp blant lederne i partiet, og hvordan de lokale lagene og deres meninger og ønsker ble tilsidesatt framfor egne ønsker. Det belyses også hvordan Kråkerøytalen påvirket arbeidet til Politiets Overvåkningstjenestes (POT) arbeid fra å fokusere på nasjonale trusler, ansett å være nazister og landssvikere, til, etter Kråkerøytalen, da en stor del av fokuset var ren overvåking og registrering av NKP-medlemmer. V VI Index Sammendrag V Oversikt over sentrale aktører IX Forkortelse XI Kapittel 1. Innledning 1 Tema og problemstilling 1 Problemstillinger 2 Avgrensing og kildegrunnlag 3 Historiografi 5 Bakgrunn 8 Begreper 9 Kapittel 2. Samlingsregjeringen og ny politikk 11 Det nye Arbeiderpartiet 11 Det første samlingsspørsmålet 13 Det ” nye ” kommunistpartiet 22 Kapittel 3. Samlingsspørsmålet 25 Fraksjonsfrykten 27 Kapittel 4. Kråkerøytalen 33 Internasjonale handlinger skaper frykt 33 Landsstyremøtet 1948 37 Jens Galåens brev til ’til sentrum partilags kontrollkomite’ 42 Kapittel 5. Nedgangstid med mot i brøstet 45 Politisk samling mot reaksjonen 45 Tsjekkoslovakiakuppet og konsekvensene for norgeskommunistene 46 VII Kapittel 6. Skjebnesvangre år 55 Politisk angrep på Det norske Arbeiderparti 55 Konsekvensene for kommunistmedlemmende 61 Overvåking 65 Partioppgjøret 67 Kapittel 7. Avslutning 73 Kapitlene gjennomgås 73 Mine problemstillinger 75 Underproblemstillinger 77 Behov for videre forskning 78 Konklusjon 79 Bibliografi 81 Kilder 81 Litteratur 82 Masteroppgaver 83 Internettkilder 84 Griniforslaget 85 VIII Oversikt over sentrale aktører Bratteli, Trygve – 1910-1984. Formann i forsvarskommisjonen fra 1946, og finansminister fra 1951-55. Vektla i særdeleshet langsiktig politikk. Furubotn, Peder – 1890-1975. En av grunnleggerne av NKP og leder for ’Det annet sentrum’ fram til 1950 hvor han og flere partimedlemmer ble kastet ut av partiet som følge av et ekstraordinært landsmøte. Han gikk senere tilbake til Arbeiderpartiet. Gerhardsen, Einar – 1897-1987. Første statsminister etter andre verdenskrig (1945- 1951). Kjent for gjenoppbyggingen av Norge etter krigen og fikk senere kallenavnet ” landsfaderen ”. Halvorsen, Roald – 1914-2010. Forman i Norges Kommunistiske Ungdomsforbund (NKU) fra 1945 til han ble valgt inn som nestformann i NKP i 1946. Han arbeidet sammen med Furubotn og ble ekskludert fra partiet etter Furubotnoppgjøret. Hansteen, Kirsten – 1903-1974. Norges første kvinnelige regjeringsmedlem i samlingsregjeringen (1945) og stortingsrepresentant for Akershus fra 1945-49. Jacobsen, Marie – Medlem i NKP fra 1948 og stor pådriver for den kommunistiske kvinnefronten i Østfold. Johansen, Johan Strand – Sentralt aktiv under samlingsforhandlingene mellom NKP og Arbeiderpartiet i 1945, satt på stortinget for NKP fra 1945-1949 og senere fra 1954-1957. Johansen ledet oppgjøret med ’Det annet sentrum’ i 1949. IX Larsen, Reidar T. – 1923-2012. Redaktør for Norges Kommunistiske Ungdomsforbunds blad Unge Viljer fra 1946-47, også formann i NKU etter Furubotnoppgjøret i 1949. Lie, Haakon – 1905-2009. Arbeiderpartipolitiker, og partisekretær fra 1945-69. Talsmann for norsk antikommunisme, forkjemper for NATO, pådriver for overvåking og registrering av kommunistene. Lie, Trygve – 1896-1968. Generalsekretær i FN 1946-1952, og delaktig i opprettelsen av Menneskerettighetserklæringen. Løvlien, Emil – 1899-1973. Ledet den interne partistriden mot Furubotn og var partiformann i NKP fra 1946-1965. Pettersen, Arne – 1912-1997. Var aktiv NKPer, deltager av Griniforslaget blant politiske fanger på Grini under krigen og var aktiv i samlingsforhandlingene mellom NKP og Det norske Arbeiderparti i 1945. X Forkortelser NKP Norges Kommunistiske Parti. Opprettet av arbeiderparti- medlemmer som forlot partier for å støtte Komintern. Kominform Forkortelse for Kommunistiske informasjonsbyrå, internasjonal kommunistisk organisasjon, opprettet i Warszawa 1947 og erstattet Komintern. Komintern Den kommunistiske internasjonale. Opprettet i Russland 4. mars 1919 for å skaffe enhet mellom kommunistiske og venstresosialistiske partier. Opphørte i 1943 på grunn av samarbeidet med de allierte. POT Politiets Overvåkningstjeneste. Opprettet i 1936/37 for å overvåke personer som var ansett å være en trussel for nasjonal sikkerhet. Fra 1940 inkluderte dette i økende grad kommunister. XI Kapittel 1. Innledning ”Vi beklager at ledelsen for Norges Kommunistiske Parti har motsatt seg samlingskongressen og dermed hindret en samling som vi fagorganiserte arbeidere krever. De fagorganiserte arbeidere må da straks ta saken i egne hender. Alle positive krefter må gjennomføre samlingen ved å slutte opp om Det norske Arbeiderparti. Vi oppfordrer fagforeningene om å melde seg kollektivt inn i Det norske Arbeiderparti. Vi oppfordrer fagorganisasjonens kvinner og menn om å ordne medlemsskap i Arbeiderpartiet og der møte som kamerater til felles arbeid. Vi fagorganiserte vil fullbyrde samlingen i Det norske Arbeiderparti .” 1 Dette var Tønsberg kommunistlag sitt budskap til Arbeiderpartiet da det gikk opp for dem at samlingen av de to arbeiderpartier ikke ville bli realisert med hjelp fra partiledelsen. Den samme følelsen hadde flere av kommunistlagene rundt om i landet, og presset på kommunistledelsen i Norge for å få organisert partisamling. Samlingskravet vokste utover 40’tallet, helt til den interne splittelsen i NKP i 1949, og endte med utestengelse av over halvparten av partiet på et ekstraordinært landsmøte i 1950. Denne partistriden i NKP, kombinert med NKPs forhold til Arbeiderpartiet i perioden 1945 til 1950 er ikke godt belyst fra kommunistenes side. Denne oppgaven forsøker ikke bare å kaste lys over partiproblemene og partistriden, men også trekke fram de kommunistiske partimedlemmenes meninger og enkelte partilag sine krav til ledelsen med tanke på samlingsspørsmål, partistrid, splittelse og overvåking. Tema og problemstilling Oppgavens tema er kommunistpartiets holdninger og samarbeid med Arbeiderpartiet, fra kommunistenes standpunkt, i perioden mai 1945 til februar 1950. Jan Birger Arentz intervjuet to NKP medlemmer om følgene av kråkerøytalen i 1948, om 1 Arbark, Norges kommunistiske parti - AAB/ARK-1110/F/L0002/0001, Presseinformasjoner 1947, Nr. 5, Arbeiderbladet, Samlingsspørsmålet, 1. 1 deres egne opplevelser av hvordan livet for kommunister i Norge endret seg etter Kråkerøytalen og den kommunistiske overtagelsen i Tsjekkoslovakia.2 Mine undersøkelser viser at dette vendepunktet var mye mer gradvis og startet så tidlig som i 1945. Var denne overgangen basert på usikkerhet mellom partiledelsene? Skyldtes mangel på handlekraft interne politiske uenigheter i toppledelsen i hvert parti? Var det de eskalerende utenrikspolitiske hendelsene mellom Øst- og Vest-Europa som forårsaket splittelsen? Var den kommunistiske overtagelsen i Tsjekkoslovakia den store grunnen til Gerhardsens tale eller mer en utløsende faktor? Dette er spørsmålene jeg skal forsøke å svare på med oppgavens hovedproblemstilling: Hvordan utviklet forholdet mellom NKP og Det norske Arbeiderparti seg fra 1945 til 1950? I dette forholdet mellom NKP og Det norske Arbeiderparti har kommunistene fokuset. Kommunistpartiet var spredt over hele Norge og var representert gjennom mangfoldige kommunistlag i hele landet. Disse lagene viste stort engasjement og skrev ofte brev med forslag, krav og oppdateringer.