"Nyttige Idioter"? Studier, Norsk Sikkerhetspolitikk, Forsvarpolitikk Og Forsvarskonsept, Og In Ternasjonale Konflikt- Og Samarbeidsmønstre

Institutt for forsvarsstudier (IFS) Tollbugt. 10,0152 Oslo, Norge

Institutt for forsvarsstudier er en faglig uavhengig institusjon som forvalt ningsmessig er underlagt Forsvarets skolesenter (FSS), og som står onder til syn av Rådet for forsvarsstudier med representasjon fra Forsvarets Overkom mando, Forsvarsdepartementet, Forsvarets høgskole og Universitetet i Oslo. Instituttet driver forskning innenfor tre områder: Militærteori og strategiske "Nyttige idioter"? studier, norsk sikkerhetspolitikk, forsvarpolitikk og forsvarskonsept, og in ternasjonale konflikt- og samarbeidsmønstre.

Direktør: Professor Rolf Tamnes

Forsvarsstudier tar sikte på å være et forum for forskningsarbeider innenfor Fredsfronten i Norge, 1949-1956 institusjonens arbeidsområder. De synspunkt som kommer til uttrykk i publi kasjonen, står for forfatterens egen regning. Hel eller delvis gjengivelse av innholdet kan bare skje med samtykke fra forfatteren.

Redaktør: Knut Amund Surlien LarsRowe Norwegian Institute for Defence Studies (IFS) Tollbugt. l O, N-0 l 52 Oslo, Norway

Institutt for forsvarsstudier- Norwegian Institute for Defence Studies is an independent institute administratively attached to the Norwegian Defence Education Centre. Its activities are supervised by the Council for Defence Studies, composed of representativ~~ from the Defence Command, the Mini stry of Defence, the National Defence College, and the University of Oslo. The Institute conducts independent research on military theory and strategic stud.ies, on Norwegian defence and security issues, and on international patterns of conflict and cooperation.

Director: Professor Rolf Tamnes

FoTsvarsstudier- Defence Studies - aims to provide a forum for research papers within the field of activities of the Norwegian Institute for Defence Studies. The viewpoints expressed are those of the authors. The author's permission is required for any reproduction, wholly or in part, of the contents.

Editor: Knut Amund Surlien

Ttykk: Hamttykk NS Forsvarsstudier 1/2002 ISSN 0333-3981 "NYTTIGE IDIOTER"? 3

Innholdsfortegnelse

Innholdsfortegnelse ...... 3 Forkortelser ..•..•.•••.•••••.••••••••.•.•••••••••••••••••••...... •.•••.•••••.••.• 5 Introduksjon ••.•••••••.•••.•.•••.••••.••••••••.•••••.•...... •.•••••••••.•••••.••••• 7 Om kildene ...... 14 Den kommunistiske fredsmytologien ...... 17 De progressive organisasjonene ...... 23 Fredsmytologiens budbringere - den internasjonale Fredsfronten ...... 25 The fellow-travellers, medløperne eller poputsjiki ...... 35 Statsautoriserte i øst- opposisjonelle i vest ...... 38 Et nytt FN, et sovjetisk propagandaapparat eller et revolusjonært instrument? ...... 41 Den norske Fredsfronten 1949-1952 ...... 46 Bakgrunn for den norske Fredsfronten ...... 46 Stockholms-appellen i Norge ...... 56 Politisk isolasjon, samarbeidsforsøk og ytre press ...... 66 Avradikalisering og nedgang ...... 87 En ny politisk og organisatorisk profil ...... 87 Valget mellom DNA og Fredsfronten ...... 92 Haakon Lies frontalangrep ...... 1O 1 Pastor Ragnar Forbech, pastor Aleksandr Karev og den sovjetiske fredsprisen ...... 104 Wien-appellen og Helsinki-konferansen ...... 108 4 FORSVARSSTUDIER 1/2002 "NYTTIGE IDIOTER"? 5

NKP og Fredsfronten ...... 114 Kommunistene i føringen i fredskomiteene ...... 116 NKP og Stockholms-appellen ...... 120 NKP versus DNA ...... 124 Lippes organisatoriske og politiske omstilling ...... 127 NKP og Orientering ...... 133 NKP og den sviktende Fredsfronten ...... 13 7 Forkortelser Furubotn og Fredsfronten ...... 142 Sovjet-ambassaden og Fredsfronten ...... 151 AAB Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek, Oslo Store forhåpninger- skuffende realiteter ...... 159 AEN Adam Egede Nissen jr. (i noter) MIDs virkelighet og ambassadens virkelighet ...... 162 AVPRF Arkhiv Vnesjnej Politiki Rossijskoj Federatsii Ny ambassadør- nye muligheter ...... 166 (Den russiske føderasjons utenrikspolitiske arkiv) Zloty og rubler ...... 171 b. boks Fredsbevegelsen som overvåkingsobjekt ••••••••••••••••.••.•••••• 182 d. delo (russisk arkivenhet, tilsvarende mappe) NKP: Fiende nr. 1 ...... 182 DNA Det Norske Arbeiderparti Den rettslige begrunnelsen for overvåking ed.khr. edinitsa khranenija (rus. Arkivenhet, tilsv. delo) av fredsbevegelsen ...... 185 f. fond (rus. arkivenhet som omfatter en admin IKFF: Truet av kommunistisk infiltrasjon ...... 188 istrativ enhet (fredsorganisasjon, instans e.l.)) FMK: En fare for forsvarsmoralen? ...... 191 FFiN Fredens Forkjempere i Norge Fredsfronten kartlegges og vurderes ...... 193 FMK Folkereisning Mot Krig Propagandakonferanser og industrispionasje ...... 201 GARF Gosudarstvennyj Arkhiv Rossijskoj Federatsii Overvåking og legalitet ...... 205 (Den russiske føderasjons statsarkiv) HCUAA House Committee on Un-American Activities Epilog: 1956 ...... •••••.••.•••....•••.••••.••••...... ••••••.•••••••••.••..••• 208 lA Internasjonal avdeling (i SUKP) Fredsfronten, NKP, den 20. partikongress og IKFF Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet Ungarn-krisen ...... 209 KDV Kvinn enes Demokratiske Verdensforbund Den siste dråpen for en allerede svekket bevegelse ...... 217 KGB Komitet Gosudarstvennoj Bezopasnosti Konklusjon •••....•..••••••••••••••.....•••••••.••••••••...•••••••••••••••••.... 219 (Komiteen for statlig sikkerhet) Kommunistenes rolle og opinionen ...... 219 Kominform Det kommunistiske informasjonsbyrået Fredsfronten: et overvurdert spenningsprodukt ...... 223 l. list (russisk side) . m. mappe Kilder ••••.•••....••••••••••••••••••..•.••••••••••.•••.•...••••••••••••••••••••...• 22 7 MID Ministerstvo Inostrannykh Del Arkivalia ...... 227 (Det sovjetiske utenriksministerium) Muntlige kilder ...... 227 MSL Mirni Sverdrup Lunden (i noter) Aviser og periodika ...... 228 MSZ Ministerstuo Spraw Zagranicznykh Litteratur •••.••••••••.•••••...•••••.••.••••.•....•••.••••••••••••••••..•.•••••••• 229 (Det polske utenriksministerium) NDK Norges Demokratiske Kvinneforbund English Summary ...... 236 NGU Norges Godtemplar Ungdomsforbund 6 FORSVARSSTUDIER 112002 "NYTTIGE IDIOTER"? 7

NKP Norges Kommunistiske Parti Nyttige idioter, uttrykk tillagt V.l. Lenin (187()...1924), NKU Norges Kommunistiske Ungdomsforbund men ikke påvist i hans skriher, brukt om ikke-marxister o. omslag i andre land som uten å vite det fremmer marxismens op. opis (russisk arkivenhet som omfatter et og Sovjetunionens interesser. (Evensberget og Gunder antall delo eller ed.khr.) sen (red.), Bevingede ord, Oslo 1995, s. 666). ovs Overvåkingssentralen p. papka (rus. arkivmessig lagringsenhet) PAX Kornhaugstiftelsens arkiv per. peretsjen (rus. Arkivenhet, tilsv. delo) POT Politiets overvåkingstjeneste SKZM Sovetskij Komitet Zasjtsjity Mira Introduksjon (Den sovjetiske fredskomite) SUKP Sovjetunionens kommunistiske parti (slik I 1985 kom den svenske skribenten Peppe Engberg ut med bok benevnelsen var etter 1952) en Sovjet och fredsrarelsen - myt och verklighet. 1 Engberg prec UNG Uavhengig Norsk Gruppe senterer en rekke påstander om nære forbindelser mellom Inter VKP(b) Vsesojuznaja Kommunistitsjeskaja Partija (bol nasjonal Avdeling (lA) i Sovjetunionens kommunistiske parti sjevikov) (Det allunionelle kommunistiske parti (SUKP) og fredsbevegelsen i vestlige land. Sovjetunionens inter (slik benevnelsen var i perioden 1925-1952)) esse for fredsbevegelsen var ifølge Engberg knyttet til sovjetiske VLKSM Vsesojuznyj Leninskij Kommunistitsjeskij Sojuz utenrikspolitiske måL Gjennom bevegelsen søkte Sovjetunionen Molodjozji (Den allunionelle leninistiske kommunist iske ungdomsunionen, også kjent angivelig å påvirke den vestlige opinionen, og skape en sterk som Komsomol) opposisjon mot det vestlige sikkerhetspolitiske etablissement. VOKS Vsesojuznoje Obsjtsjestvo Kulturnoj Svjazi s Engberg var ikke alene om slike påstander.' Den utbredte zagranitsej (Det allunionelle sambandet for oppfamingen om fredsbevegelsens bånd til Sovjetunionen mang kulturell kontakt med utlandet) let imidlertid dokumentasjon. Situasjonen har endret seg i og WPC World Peace Council med åpningen av sovjetiske arkiver. Vi har nå tilgang til et om fattende materiale som bektefter at deler av fredsbevegelsen var en sentral brikke i sovjetiske forsøk på å påvirke internasjonal politikk. Dette gjorde seg særlig gjeldende i perioder med høyt spenningsnivå. Slutten av 1970-tallet og fØrste halvdel av 1980-tallet var preget av en rekke uoverensstemmelser mellom USA og Sovjet unionen. Perioden har gått under navnet "den andre kalde ktig en" .3 I denne situasjonen fant SUKPs sentralkomite det hen-

1 Peppe Engbeig, sov;et ocb fredsrorelsen- myt och verklighet, Siidertiilje 1985. 2 Se fur eksempel Roy Skoglund, "Fra fredsbevegelsen til KGBs aktive tiltak", Farmand, nr. 18 1985, ss. 26-28. · 3 Da Sovjetunionen i 1979 invaderte Afghanistan og Reagan-administrasjonen noe senere innførte benevnelsen "The Evil Empire på sin motpart, nådde spenningen et høydepunkt. 8 FORSVARSSTUDIER 112002 "NYTTIGE IDIOTER"? 9

siktsmessig å iverksette tiltak for å styrke fredsarbeidet. I et om simultantolker til arrangementet.' Pastukhov rapporterte senere fattende vedtak ga sentralkomiteen detaljerte retningslinjer til om møtets resultater. Han la vekt på at forsamlingen var bredt forskjellige organisasjoner i Sovjetunionen om hvordan dette sammensatt, med representanter av ulike politiske og religiøse skulle skje. Det ble lagt særlig vekt på å bekjempe NATOs om avskygninger. Man hadde lyktes i å holde en del uønskede ele stridte utplassering av mellomdistanseraketter. De sovjetiske or .menter borte, gjennom å ha "nøytralisert høyrekreftenes forsøk ganisasjonene skulle søke gjennomslag for SUKPs linje i sam på å oppnå deltakelse av kinesiske ungdomsorganisasjoner og arbeidende organisasjoner i vestlige og andre sosialistiske land.• reaksjonære sammenslutninger fra USA, Israel og andre land". En vanlig aktivitet var gjennomføring av større kongresser Møtet stilte seg sterkt kritisk til NATOs planer om utplassering med bred internasjonal deltakelse, slik at budskapet kunne nå av mellomdistanseraketter i en rekke vest-europeiske land, som flest mulig land. I januar 1981 ble et møte i det såkalte Verdens jo var et av hovedmålene i SUKPs satsing på fredsaktivismen i forumet for ungdom og studenter for fred, avspenning og ned denne perioden. Til tross for at den sovjetiske delegasjonen had rustning i Helsinki planlagt av Den allunionelle leninistiske de vært nødt til å "isolere" elementer som stilte seg kritisk til kommunistiske ungdomsunionen (VLKSM, også kalt Komso blant annet Sovjetunionens innmarsj i Mghanistan, konkluderte mol). Det fremgår av dokumenter fra denne planleggingen hvor Pastnkhov med at møtet viste at en overveiende del av den dan VLKSMs ledelse, i nær forståelse med sentralkomiteen i internasjonale ungdomsbevegelsen hadde "en riktig forståelse av SUKP, tok sikte på at møtet skulle få et innhold som tjente sov årsakene til den forverrede internasjonale situasjonen og hvem jetiske hensikter. Sammensetningen av deltakerorganisasjoner som er de virkelig skyldige bak denne ut-viklingen, noe som er var slik at man sikret et pro-sovjetisk flertall. Likevel måtte man, særs viktig i lys av de forsterkede anti-sovjetiske tendensene i det antakelig for å gi møtet en viss troverdighet, invitere ungdoms amerikanske ledersjiktet" .7 organisasjoner som stilte seg kritiske til blant annet Sovjetunion ens menneskerettspraksis og den sovjetiske invasjonen i Mghan • • • istan. Forsøk på å ta opp slike spørsmål hadde imidlertid sekretæren i VLKSMs sentralkomite, B. Pastukhov, "nøytral Verken den sovjetiske satsingen på såkalte ·~progressive krefter" isert".' Sentralkomiteen i SUKP velsignet planene og vedtok å i vestlige land, eller påstandene om at dette foregikk, var av ny finansiere reisen, for omkring 100 personer, samt avse 15 dato. Allerede tidlig i den kalde krigen var fredsbevegelsen gjen stand for stor skepsis. Fredsbevegelsen var gjenstand for for stor skepsis. Spørsmål som har blitt stilt omkring bevegelsens rolle i sovjetisk utenrikspolitikk danner utgangspunkt for problemstil Striden omkring de sovjetiske SS 20.raketæne, amerikanske Pershing 2-raketrene og lingene som vil bli reist i denne studien. Tidsmessig avgrenses NATOs dobbeltvedtak ser ut til å ha dannet bakgrunnen for en ny kommunistisk stor studien av to viktige begivenheter i internasjonal politikk etter satsing på fredsaktivismen. For en antydning av forholdene i Norge, se Kommunist forbundets magasin, nr. 4, 1981, leder med tittelen "Fredsbevegelsen", ss. 3-4 og omtale krigen: Atlanterhavspaktens tilblivelse i 1949 og Sovjetunionens av AKP (m-l)s atomdemonstrasjon, 15. november 1981, s. 30. Fredssakens rolle i kom invasjon i Ungarn i 1956. munistiske lands, og da særlig Sovjetunionens, utenrikspolitikk i denne perioden utgjør et interessant fnrsknings&:lt. Brosjyren "Fred som kommunistisk våpen" fra 1953 illustrer 4 Fond 89, per. 46, d. 65, Il. 1-5, sekretariatsvedtak i SUKPs sentralkomite, 18.11.1980; er skepsisen til fredsbevegelsen. I brosjyren hevdes det at sovjet- Fond 89 er en samling dokumenter fremskaffet som ledd i prosessen som førte frem til president Boris Jeltsins beslutning om å forby SUKP i november 1992. Dokumentene er ut gitt på mikrofilm av Chadwyck-Healey under ritælen Fond 89. The Soviet Communist 6 Fnnd 89, per. 43, d. 43, 111-6, vedtak i SUKPs sentralkomite, 6.1.1981 m/vedlegg, Party on Trio/. Et eksemplar av samlingen er tilgjengelig på biblioteket til Det norske 30.12.1980., hvor der presiseres at utgifu:ne ril reiser fotttælt skulle dekkes av VI.KSM. nobel-institutt i Oslo. Referanser til dokwnenter herfra vil i det følgende føres under be 7 Fond 89,per. 43, d. 43,11.11-16, B. Pastukhovsrapport "om resultatene av Verdens ~

kommunismen allerede i mellomkrigstiden søkte å dra nytte av ne partiet øve innflytelse i mange reminger, også blant mennesker de anti-militaristiske strømningene i Vest-Europa. Formålet med som sto helt fjernt, ja kanskje fiendtlig til kommunismen.' brosjyren oppgis å ha vært å "vise at ordet fred har mange men Lie identifiserte følgende sammenslutninger som kommunistiske inger, og at en fredskampanje kan ha tallrike hensikter utenom dekkorganisasjoner: Kvinnenes Demokratiske Verdensforbund akkurat det en fredsvenn av hjertet legger i uttrykket". Videre (KDV), Verdenssambandet for Demokratisk Ungdom (~DY), heter det: Den Internasjonale Studentunionen (ISU), Den InternasJonale Sovjet-Unionen og kommunistene har til fulle bevist at ordet fred Føderasjon av Demokratiske Journalister (IOJ) og Verdensfreds og propaganda for fred kan umyttes kvnisk både på det innenriks rådet (WPC). Det er disse organisasjonene, og da i første rekke og utenrikspolitiske område. Deres kampanjer og aksjoner for KDV og WPC og deres norske seksjoner, som vil stå sentralt i "fred" har også vist hvor lett de ofte har hatt for å umytte intetanende og velmenende fredselskere, slik at disse uten selv å denne studien." være klar over det, har vært med på å fremme kommunistenes Den utbredte antakelsen om kommunikasjonslinjer mellom skruppelløse hensikter. Det har aldri vært freden for fredens skvld Moskva og fredsaktivismen i vestlige land fikk konsekvenser for som Sovjet og kommunistene har ønsket å fremme når de har drevet sin virksomhet for pasifisme, defaitisme, nedrustning, arbeidsoppgavene i vestlige overvåkingstjenester. For Norges sabotasje av forsvarstiltak og militærproduksjon.' vedkommende ble dette dokumentert i Lund-kommisjonens rapport, deretter i Trond Bergh og Knut Einar Eriksens bok om Året etter, i 1954, ga Arbeiderpartiets partisekretær Haakon Lie den norske overvåkingstjenestens. historie." I Lund-rapporten ut de to heftene Kaderpartiet og De kommunistiske dekkorgani står det å lese: sasjonene. Heftene var bygget på Philip Selznicks bok The Grunnlaget for at overvåkingstjenesten fulgte !l'~d p~ organi"": Organizational Weapon som omhandlet bolsjevikenes lange tra sjonenes virksomhet, varierte. Dels la overv:'kiJ.tgstJenesten ni disjoner for å søke kontroll over organisasjoner. Lie søkte blant grunn at organisasjonene selv drev med S';'bv~rs•v vtrksomhet. [... ] annet å advare potensielle "kommunistiske medløpere" i freds Dels mente overvåkingstjenesten at orgamsasJonene ble umyttet av bevegelsen mot å la seg overtale til å gå sammen med kom kommunister. Derte var aktuelt for flere av fredsorganisasjonene." munistiske krefter i fredskampen. Han anførte det han mente Som Lund-kommisjonen her antyder, var det flere kategorier kjennetegnet de kommunistiske dekkorganisasjonene: "Hoved innen fredsbevegelsen, og i POTs øyne to hovedkategorier: Den oppgaven for disse organisasjonene var å nytte ut personer som en ikke kunne få inn i partiet [kommunistpartiet] direkte, eller som kunne gjøre bedre nytte for seg ved å stå utenfor." Lie fort 9 Haakon Lie, Kaderpaniet. Kommunistisk straregi og taktikk, Oslo 1954, s. 43. Lies andre hefu: De kommunistiske tkkkargamsas;onene- Dagbladet og KJJderpartiet, Oslo satte: 1954 kom ut kort tid eru:r KJJderpartiet som et svar på Dagbladets kritikk av sislneVDte. Begg; hefu:ne skal behandles inngående senere i denne studien. For opphaver til begrepet Etter hvert som dekkorganisasjonene utviklet seg, ble kommunist "medløpere", på russisk "poputsjiki"' og på engelsk "fellow-travellers", og for en intr(r ene klar over den store nytten de kunne ha av organer de ledet, duksjon til slike personers rolle i sovjetisk utenrikspolitikk, se David Caute, The Fellow men som i navnet var upolitiske. Om og om igjen viste det seg at ITaveUers. Intellectwll Friends of The Soviet· Union, London 1988, ss. 1-16. bare den kommunistiske ledelsen ble tilstrekkelig kamuflert, kun- 1°Forestillingen om at fredsbevegelsen var "kommunis~ inspirert" ~ ikke begrenset seg til disse organisasjonene. Alene ~t faktum at en o~~asJOD arbe.tdet for. fred var tidvis nok til å diskreditere organisasJoner som pro-sovJetiske. Dette gikk ogsa utover organisasjoner som ikke hadde sitt politiske tyngdepunkt på venstresiden, som for eksempel Inu:rnasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet (IKFF). Se for eksempel Aftenposten, 8 Brosjyren "Fred som kommunistisk våpen", Oslo {Brosjyreforlaget Skansen) 1953, s. 46. 18.2. 1950 og Nordlandsposten (leder), 8.5.1950. Artiklene herfra er gjengitt meti_s~ fra I brosjyren identifiseres ikke forfatreren eller utgiveren. Jeg bar etter en rekke undersøkelser IKFFs for-mann Ingeborg Lyche i Fred og Frihe; nr. 2, mars 1950, s. 16 og nr. 3, JUDI på Universiretsbiblioæket, Arbeiderbevegelsens Arkiv og Biblioæk, hos organisasjunen 1950, s. 42. . . . Folk og Forsvar (som innholder peker i retning av) og en rekke antikvariau:r fremdeles ikke 11 Trond Bergh og Knut Einar Eriksen, Den hemmelige kng"'!- C}vervtlkmg l N?'lle 1914- vært i stand til l bestenune opphavet. Årsakeil til anonymiteten virker uklar, men man kan 1997, Oslo 1998. Fretisorganisasjoner behandles blant anner t btnd l, Overvåkmgs· anta at den var motivert av et ønske om at brosjyrens innhold skutle fremstå som en rrstemet bygges opp 1914-1955, ss. 230-234. uhilder vurdering av sovjetisk utenrikspolitikk. 1 Lund-rapporten, s. 243. 12 FORSVARSSTUDIER 1/2002

rent kommunistiske og dermed "subversive" delen, og den delen ble brukt av dem som deltok i fredskampen.t' En av grunnene til som var utsatt for kommunistisk infiltrasjon. Selv om denne at dette bør presiseres, er at det foreliggende kildematerialet og studien i første rekke vil konsentreres om den åpenbart kom deler av litteraturen som omtaler den østlig orienterte freds munistisk influerte delen, vil også andre deler av fredsbevegelsen aktivismen, byr på eksempler på at ordet fredsbevegelse nyttes behandles i den utstrekning det er naturlig og nødvendig. Dette ukritisk. En av dem som har skrevet om den kommunistiske gjelder blant annet i omtalen av den kommunistisk influerte Fredsfronten, Marshall D. Shulman, benevner den konsekvent fredsbevegelsens forsøk på å samarbeide med (eller infiltrere) med det lite spesifikke uttrykket "The Peace Movement" .16 den ikke-kommunistiske, og i omtalen av POTs overvåking av Dette har den uheldige sideeffekt at fredsbevegelsen som helhet fredsbevegelsen. kan oppfattes som kommunistisk dominett, noe som ikke var Det er imidlertid slik at uttrykket "fredsbevegelse" rommer et tilfellet. mangfold strømninger." Samlebegrepet er lite egnet om man ønsker å beskrive de forskjellige organisasjonenes særtrekk mer • • • inngående. Begrepet vil i denne fremstillingen bare benyttes der det er fruktbart å behandle alle fredsorganisasjonene samlet. Fredsfronten hadde sin internasjonale dimensjon og sin nas Om den delen av fredsbevegelsen som av samtidige observatører jonale dimensjon. For den internasjonale Fredsfrontens del, vil i sterkest grad ble assosiert med Sovjetunionen, vil begrepene dens startfase og utvikling de første årene etter 1949 beskrives i Verdensfredsbevegelse, Fredsoffensiv og Fredsfront brukes om denne studien. Denne beskrivelsen danner bak-grunnen for det hverandre, i tillegg til de offisielle benevnelser som bevegelsen som skjedde i Norge, som vil omhandles inngående for hele hadde. "Fredsfront" kan tidvis være ment å omfatte flere or perioden 1949-1956. Jeg vil forsøke å klarlegge hvilke mål som ganisasjoner enn bare WPC og Verdensfredsrådets norske sek lå til grunn for fredskampen. For å bringe klarhet i dette vil sjon Fredens Forkjempere i Norge (FFiN). Særlig kvinne Fredsfrontens faktiske virksomhet beskrives. Fredsforkjemper organisasjonen KDV bidro i Fredsoffensiven, og vil derfor i en nes selvoppfattelse vil stå sentralt. kelte tilfeller omfattes av det. Bruken av disse begrepene er inn Innenfor dette rammeverket vil enkelte aspekter undersøkes 1 arbeidet gjennom flere historiske arbeider. ' Både Fredsoffensiv nærmere. For det første vil jeg se på den norske Fredsfrontens og Fredsfront kan antas å være uproblematiske begreper, idet de forhold til Norges Kommunistiske Parti (NKP). NKPs engasjement i, og betydning for, fredskampen vil undersøkes. . For det andre vil den sovjetiske oppfattelsen av fredsaktivis men i vest og Fredsfrontens plass ·i Sovjetunionens utenriks politikk diskuteres. Jeg vil forsøke å bestemme i hvilken grad 13 litteraturen om fredsbevegelsen er omfangsrik. Historiske fremstillinger har blitt gjort i den norske fredsbevegelsen generelt, og Fredsfronten spesielt, Rainer Santi, 100 years af Peace making,Jyviiskylii 1991; Matthias Finger, Paix- Les dix bonnes raions d~adhber au nouveau mouvement pour la paix, avhandling ved univetSitetet var et instrument for sovjetiske eller kommunistiske interesser. i Geneve 1988; April Carter, Peace Movements- International Protest and World Politics Hvilke forventninger sovjetiske interesser hadde til Fredsfront since 1945, London 1992. Komparative fremstillinger av det filosofiske innholdet i de forskjellige retningene er foretatt av Martin Ceadel, Thinking about Peace and War, · en, vil søkes klarlagt. Jeg vil forsøke å finne hvilke konkrete mål Oxford Univer.;ity Press 1987; Raimo Vayryaen, Dierer Senghaas og Chr. Scmidt (red.), Sovjetunionen og NKP hadde med ulike tilnærmelser til freds- The Quest for Peace, London 1987. En kort fremstilling av fredsbevegelsens mange reblinger og historie finnes i Lars Erik Rowe, "'Forsvaret av freden og kampen mot krigsbrannstifreme'. Fred som politisk våpen i den kalde krigen 1949-1956", 15 For eksempel AAB 1110 (NKP), D - 012, 4.31, "Fredsoffensiven- H~ partimedlem Hovedoppgave i historie, UiO 1999, ss. 8-11 og 12-14. en soldat i kampen for freden!", 12.8.1949; "Fredsfront" er bl.a. brukt t Verdensfreds 14 Se f.eks. William Curti Wohlfotth, The Elusive Balance, Cornell University Press 1993; kmni-. utgivelse In{o.....a;iansbuUetin, nr. 2 og 3, juli 1949. Miroslav Fic, The Moscow Peace Offensive and its Revolutionary Potentia/, Chicago t6 Marshall D. Shulman, Stalin's Foreign PaUcy ReafJPI'aised, Harvard University Press 1956. 1963. 14 FORSVARSSTUDIER 112002

aktivister, og om noen av disse ble nådd. Videre vil jeg se på AVPRF," men brorparten av de kildene jeg har benyttet meg av hvordan sovjetiske aktører søkte innflytelse, og hvilke kanaler er upub-liserte og foreligger bare på originalspråket. som sto åpne for dem for utøvelse av en slik innflytelse. På Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek (AAB) har jeg For det tredje vil jeg se på mottakelsen Fredsfronten fikk i den hovedsakelig konsentrert meg om to arkivenheter. Den ene, vestlige, og først og fremst norske, opinion. I sammenheng med Mimi Sverdrup Lundens arkiv, er viktig på gtunn av Sverdrup dette vil jeg se spesielt på hvordan Fredsfrontens forhold til NKP Lundens fyldige korrespondanse. Sverdrup Lunden var både og Sovjetunionen virket på bevegelsens gjennomslagskraft. viseformann i FFiNs Hovedkomite og formann i KDV. Hun før Fredsbevegelsen som helhet ble underlagt undersøkelser fra te en utstrakt korrespondanse med meningsfeller, der hun, og de overvåkingspolitiets side. Dette utgjør studiens fjerde hoved korresponderende, gir uttrykk for sin mening om utviklinger i tema. Jeg vil undersøke hva slags overvåking det dreide seg om, Fredsfronten. I enkelte tilfeller har Sverdrup Lundens brev vært og på hvilket gtunnlag den ble foretatt. Herunder vil jeg be en av få kilder til viten om episoder i Fredsfronten. Etter velvillig handle trusselbildet som motiverte overvåkingen. Jeg vil vurdere behandling av min søknad ga også Norges Kommunistiske Parti i hvilken gtad POTs trusselbilde var i rimelig overensstemmelse meg innsyn i sitt partiarkiv. Dette har jeg undersøkt gtundig for med aktiviteten Fredsfronten og de andre fredsorganisasjonene perioden 1949-1956. sto for. Etter søknad til Politiets overvåkingstjeneste (POT - nå Politiets sikkerhetstjeneste) ble jeg gitt adgang til deler av tjenest Om kildene ens arkivmateriale om fredsbevegelsen. Unntatt fra innsyn er I arbeidet med den internasjonale siden av Fredsfronten har jeg i gradert materiale fra samarbeidende tjenester, som POT ikke første rekke benyttet meg av materiale fra Gosudar-stvennyj har anledning til å avgradere. POTs materiale, som i notene Arkhiv Rossijskoj Federatsii (GARF- Den russiske føderasjons figurerer under betegnelsen OVS (Overvåkingssentralen), har statsarkiv i Moskva). Dette arkivets fond r-9539 var det mest først og fremst vært interessant på to måter. For det første gir interessante. Foruten å gi en rekke opplysninger om Verdens det en god del realhistoriske opplysninger. Arkivene inneholder fredsrådets forskjellige møter og kongresser, inneholdt det også mange rene saksopplysninger, og dessuten et stort antall avis norske fredsforkjemperes korrespondanse med Den sovjetiske utklipp. For det andre gir arkivene et innblikk i overvåkings• fredskomite. I beskrivelsen av den norske siden av Fredsfronten tjenestens vurderinger av fredsbevegelsen. Disse kan tidvis ha fi har Kornhaugstiftelsens arkivsamling (PAX) i Gausdal :Siåiis~n gurert og stått uttrykt som kjensgjerninger i OVS-arkivene. Det tralt. Kornhaugstiftelsens arkiv inneholder en mengde doku har vært viktig å fremstille dem som nettopp vurderinger og menter fra den norske fredsbevegelsens mange organisasjoner, ikke som kjensgjerninger. og er en stor kilde til kunnskap, ikke bare om fredsaktivismen I forbindelse med denne studien har også en rekke personer selv, men også om norsk etterkrigshistorie i sin alminnelighet. blitt intervjuet. Berge Furre har vært en særlig nyttig kilde. Som Sovjetunionens holdning til den norske Fredsfronten har hoved fredsaktivist har han naturligvis stor kjennskap til studiens tema. sakelig blitt undersøkt i dokumenter fra Arkhiv Vnesjnej Politiki Hans utstrakte viten om norsk politisk historie kom også til Rossijskoj Federatsii (AVPRF - Den russiske føderasjons uten uttrykk og nytte i vår samtale. I egenskap av historiker var han i riksarkiv i Moskva). En del av disse dokumentene er publisert i særlig grad i stand til å sette seg inn i min situasjon. Om FFiNs oversatt form i Sven Holtsmarks dokumentsamling fra interne forhold, og særlig om den siste perioden i bevegelsens liv, har Solveig Sudrnann bidratt med viktig informasjon. Jurij

17 Sven G. Holtsmark (red), Norge og Sovjetunionen 1917-1955, Oslo 1995. 16 FORSVARSSTUDIER 1/2002

De1a~ins svar har vært nødvendige for å gi fremstillingen av SOVJetiske vurderinger perspektiv. Nils Petter Gleditsch ved Kapittel l F~edsforsk_nin~sinstituttet (PRIO) har også gitt mange nyttige bidrag og mns1kter. Felles for alle intervjuene og telefonsamtale ne er. at de har gitt utfyllende opplysninger til det skriftlige matenalet, og enkelte har også resultett i tips om kildesteder. Den kommunistiske fredsmytologien

Fundamentet for det som her skal kalles den kommunistiske fredsmytologi kan oppfattes som tredelt. De to første delene ut gjøres av en historisk og en ideologisk begrunnelse. En rekke uttalelser fra høytstående sovjetiske aktører kompletterte bildet, og ga fredsmytologien dens tredje støttepilar, det retoriske grunnlag. Den ideologiske begrunnelsen var bygget opp, i likhet med store deler av sovjetisk utenrikspolitikk for øvrig, omkring Vladimir Lenins imperialismeteori.1 Lenins beskrivelse av det kapitalistiske, etter hvert kolonialistiske og senere imperialistiske system, som forutbestemt til undergang gitt dets ekspan sjonistiske natur, beredte grunnen for en forståelse av kapital ismen som et krigsskapende system. Lenin fastslo i sin imperial ismeteori at "imperialistiske kriger er absolutt uundgåelige [... ] så lenge privateiendomsretten til produksjonsmidlene vedblit å bestå. "2 Lenins imperialismeteori medførte for hans etterfølgere en foresrilling om at bare kapitalismens motpol, det sosialistiske samfunnssystem, var i stand til å skape den freden menneskene ønsket å oppnå. Lenins arvtakere kunne dermed tolke begivenheter på 1900- tallet som følger:

1 Om imperialismereoriens betydning for sovjetisk urenrikspolitisk tenk-ning, se f. eks. Adam B. Ulam, Expansion and Coexistence, London 1969, ss. 27-30; William Curti Wohlforth, The Elusive Balance, Comell Univer.;ity Press 1993, ss. 34-35; Nei! Harding, Leninism, Macmillan Press Lrd. 1996, s. 136. For eo nænnere gjeonomgang av de aspekær ved imperialismereorien som ble brukt til å uoderbygge den kommunistiske fredsmytologi· en, se Lars Erik Rowe "Forsvaret av freden og kampen mot krigs brannstifterne'. Fred som politisk våpen i deo kalde krigen 1949-1956", hovedfugsoppgave i historie, UiO 1999, ss. · 18-20. 2 Vladimir L Lenin, Imperialismen og den imperialistiske krig, bind 5 i Verker i utvalg, Leningrad 1934, s. 6. bnperialismeteorien sto på trykk for føBte gang i 1914. 18 FORSVARSSTUDIER 1/2002 "NYTTIGE IDIOTER"? 19

Imperialismens aggressive og ekspansjonistiske natur og dens Til tross for denne anerkjennelsen av ikke-sosialistiske elemen streben etter verdensherredømme har vært hovedkilden til krigene ters progressivitet, presiseres det i samme åndedrag at kom i det 20. århundre. Ambisjonen om å oppnå verdenshegemoni hos hver av stormaktenes monopolkapitalister møtte motstand hos munistene måtte gå i spissen for den antiimperialistiske freds konkurrentene, som hadde de samme ambisjonene. I dette lå kil kampen. En eventuell tverrpolitisk allianse skulle altså være den til den første verdenskrig. Utbruddet av den annen verdens under reell ledelse av dem som ble oppfattet som de virkelig krig var også forbundet med de imperialistiske staters streben etter verdensherredømme. 3 progressive kreftene, kommunistene. Lenin la i sin imperialismeteori vekt på internasjonaliseringen Dette budskapet, som fremhevet monopolkapitalismens eller im av klassekampen, i og med den imperialistiske eksportering av perialismens aggressivitet, utgjorde en viktig del av fredsmyto kapitalismens interne motsetningsforhold: Kolonienes fri logien. Like viktig var budskapet om sosialismens fredsskapende gjøringskamp var klassekamp mot de imperialistiske utbytterne. kvaliteter: Den globale freds aktivismen var, som vi har sett, å betrakte som Fordi alle utbytterklasser i landet selv er avskaffet, fins det heller et uttrykk for den allmenne kamp mot de imperialistiske kref ingen utbytting, eller _grupper eller enkeltpersoner som er interes tene, og var dermed også klassekamp. I en NKP-forelesning fra sert i eller har mulighet for å utbytte andre. [... ] Det [er] ingen mulighet for at Sovl· etunionen kan ville underlegge seg og utbytte 1955 ble dette kommentert slik: "arbeiderklassens kamp, og andre folk. Det vi le bety sovjetstatens og sovjetmaktens opp seier for de nasjonale frigjøringsbevegelser [er] en forutsetning løsning og overgang til kapitalismen. [... ] I Sovjetunionen fins -det for det fredelige samliv og for å knuse de krefter som driver til heller ikke grupper eller enkeltpersoner som kan ha interesse av krig."' Freden ble sett som uløselig knyttet til sosialismen, det krig eller som kan tjene på krig. Ingen eier privat eller kan eie pro duksjonsmidler i industrien eller de avgjørende produksjonsmidler eneste politiske system som kunne gi verden endelig fred: i jordbruket, og ingen enkeltpersoner kan tjene noe mer på Bare sosialismen kan til fulle løse fredens problem og for alltid produksjon utenom det som alle er med å fastsette gjennom stenge krigen ute fra samfunnslivet. Nettopp derfor er krigens og staten. For Sovjetunionen er derfor all forsvarsproduksjon en fredens problem udelelig fra den grunnleggende utvikling som har belastning som de har interesse av å bli kvitt så fort som mulig. 4 dominert, og dominerer, vår epoke- overgangen fra kapitalisme 7 Slik ble det gjort klart at motsetningsparet krig-fred korrespon til sosialisme. derte med motsetningsparet kapitalisme-sosialisme. Slik ble den ideologiske begrunnelsen for den kommunistiske På samme måte som Lenins imperialismeteori hadde åpnet for fredsmytologien utlagt av NKP og sovjetteoretikere. Begrunnel taktiske allianser med klassefiender i kampen mot monopol sen inneholdt som vi har sett fire hovedelementer: For det første kapitalismen, understreket fredsmytologien at tverrpolitiske al en oppfattelse av det kapitalistiske og imperialistiske system som lianser omkring fredsspørsmål, mot den monopol-kapitalistiske krigsskapende. For det andre en oppfattelse av sosialismen som rustningspolitikk, var en nødvendighet: det eneste fredsskapende politiske system. For det tredje en over En viktig faktor for å forhindre verdenskrigen er folkemassenes bevisning om at kommunistiske krefter måtte søke samarbeid brede fredsbeve~telse. [... ] Den forener de bredeste lag av befolk med ikke-kommunister for å nå frem til et fredelig samfunn, og ningen uavheng~g av deres sosiale, politiske, nasjonale eller religi ta ledelsen i en slik allianse. For det fjerde at fredskampen måtte øse tilhørighet. [... ] Det er i dag nødvendig å ikke overse at det ha et globalt perspektiv. også i borgerskapet viser se~ stadig flere forkjempere for fredelige løsninger på stridsspørsmål. Påstandene om Sovjetunionens og sosialismens ideologisk be tingede fredsstreben måtte funderes og påvises i den praktiske

3 P. N. Fedosejev m. fl. (red.), Nautsjnyj kommunizm, Polirizdat (Moskva) 1979, s. 126. 4 AAB 1110 (NKP), D - 030, 6. 21, forelesning 1955, "Grunnlaget for kampen for 'AAB 1110 (NKP), D-030, 6.21, forelesning 1955, "Grunnlaget for kampen for fredeo•, freden", s. 2. Der hvor ~derstrekninger forekommer i kildene, er dette gjennomgående s.l3. ~ort om til kursiv i demte studien. 7 Fedosejev m. fl. (red.), Nautsjnyj kommunizm, 1979, s. 131. Fedosejev m. fl. (red.), Nautsjnyj kommunizm, 1979, s. 135. 20 FORSVARSSTIJDIER 1/2002 "NYTTIGE IDIOTER"? 21

politikken. I det sovjetiske standardverket Nautsjnyj kom tiltak mot en "imperialistisk enhetsfront mot Sovjetunionen" munizm (Vitenskapelig kommunisme) står det å lese: som hadde "forvandlingen av krigen mot Hitler til en krig mot Lenin utarbeidet utenrikspolitikken til den sovjetiske stat. Dette er Sovjetunionen i forbund med Hitler" som mål. All den tid denne en politikk for en trygg fred og forhindring av krig, det er en poli angivelige enhetsfronten var imperialistisk, og i dette tilfellet og tikk for fredelig sameksistens med de kapitalistiske statene, kon så fascistisk, var enhver motstand mot den å betrakte som gagn solidering av internasjonal solidaritet mellom det arbeidende folk i alle land, for solidaritet med de undertrykte kolonifolkene, det er lig for freden. På samme måte ble sovjetiske aktørers innsats i en politikk for samling av alle revolusjonære og demokratiske den spanske borgerkrigen vurdert: Kamp mot fascisme var krefter i kampen mot imperialismen og militarismen. 8 kamp for freden. Forestillingen om at det lå et fredsønske til grunn for utformin Det var nødvendig å forklare hvorfor Stalin den 24. august gen av den sovjetiske utenrikspolitikk skulle fremheves. Dette 1939 hadde inngått en ikke-angrepspakt med sin fremste mot nødvendiggjorde en fortolkning av sovjetisk utenrikspolitisk his stander, Hitler. Dette hadde han ifølge NKPs foredrag vært torie som var i tråd med fredsmytologiens ideologiske begrun tvunget til av vestrnaktenes såkalte "Miinchen-politikk". Denne nelse. Denne fortolkningen utgjorde det vi kan kalle fredsmyto politikken ble fremstilt som en i realiteten aggressiv politikk logiens historiske begrunnelse. Den viktigste enkeltbegivenheten rettet mot Sovjetunionen: "Det var[... ] helt klart at vestmaktene i den historiske begrunnelsen, som blir betegnet som Sovjet bare ønsket å foregi for folkene i sine land forhandlinger med unionens første utenrikspolitiske handling, var Lenins freds Sovjetunionen, mens de i virkeligheten oppmuntret Hitler til an dekret av 8. november ·1917. Der oppfordret sovjetlederen de grep østover og mot Sovjetunionen." Sovjetunionens innmarsj i krigførende partene i den første verdenskrig til å slutte en umid Polen den 17. september 1939 ble forklart som et defensivt mot delbar våpenhvile.' Den sovjetiske politikken ble hevdet å være trekk fremprovosert av appeasement-politikken: "Men Sovjet fredsfremmende. NKPs forelesning under tittelen "Grunnlaget unionen ventet ikke til Hitler var kommet frem til dets grenser for kampen for freden" fra 1955 innledet med det retoriske og Polen brutt sammen, [... ]. De rykket derfor langt inn i Polen spørsmålet "Hvorfor er Sovjet-Unionens politikk en konsekvent og tok på seg vernet av Vest-Ukraina og Vest-Bjelorussland."10 fredspolitikk?". Forelesningen, som var et ledd i norske parti Det ble, som vi ser, understreket at det langsiktige målet med all sovjetisk utenrikspolitikk var "fred mellom folkene" selv om kameraters politiske skolering, ga en rekke svar som illustrerer ' den historiske begrunnelsen for fredsmytologien. de kortsiktige tiltakene for å nå dette målet kunne innebære Den unge sovjetstaten fulgte i følge NKP opp Lenins freds nødvendigheten av fredsbrudd. Gitt at Sovjetunionen var å be dekret med en konsekvent linje i sin utenrikspolitikk. Eksemp trakte som et sosialistisk samfunn, som hadde eliminert årsak• ler på dette var gjentatte nedrustningsforslag i Folkeforbundet, ene til krig i sin egen stat, måtte all utadrettet militær virksom Sovjetunionens ønske om å opprette normale forbindelser med het fra denne staten ses som et utslag av ønsket om å bekjempe andre land og den sovjetiske politikken som gikk under navnet kapitalismen. Ved å gjøre dette konfronterte Sovjetunionen år• "kollektiv sikkerhet". saken til krig, og drev derfor i realiteten en fredskampanje. Den En rekke problematiske tildragelser i sovjetisk utenrikspolitisk ne logikken kan kort sammenfattes som følger: For å vinne historie ble definert som fredspolitisk motiverte. Vinterkrigen krigen for freden, må man bekjempe fredens motstandere. . mot Finland, som i NKPs øyne ikke var å regne som en angreps ~redsmytologiens to første deler, den ideologiske og den his handling fra Sovjetunionens side, ble fremstilt som et forsvars- tomke, var det man kan kalle et rettospektivt puslespill der mål• et var å passe de forskjellige bitene sammen til et bilde av Sovjet- 1 Ibid., s. 128. 9 10 • Se Robert C. Tucker (ed.), The Lenin Anthology, New York og London 1975, ss. 54~ AAB 1110 (NKP) D-030, 6.21, forelosrung 1955, "Grunnlaget for kampen for freden" 541. ss. 3-7. ' 22 FORSVARSSTUDIER 1/2002

unionens utenrikspolitikk som konsekvent fredsfremmende. De en og hvilke krefter som utgjorde en fare for et nytt krigsut delene av historien og teorien som ikke stemte overens med det brudd.13 Omkvedet var statslederens ønske om å avsløre de im te bildet, ble utelatt, om de ikke lot seg omfortolke.11 Man kan perialistiske krigsbrannstifternes virksomhet, og kalle fredskreft etter denne beskrivelsen av den kommunistiske fredsmytologiens ene til kamp mot imperialistisk aggresjon. ideologiske og historiske begrunnelse, utlede følgende påstand: En annen, og svært viktig begivenhet, var utenriksminister Oppnåelsen av verdensfred er avhengig av at kampen for en Andrej Zjdanovs tale på Kominforms stiftelseskonferanse i sosialistisk verdensordning lykkes. Samtidig er kampen for fred Szlarska Poreba i Polen i september 1947. I talen opererte en avgjørende del av den klassekamp som må vinnes, både inter Zjdanov med en todeling av verden i en krigshissende leir og en nasjonalt og nasjonalt, for at det sosialistiske samfunn skal kun fredselskende leir. Ikke overraskende oppfattet Zjdanov de vest ne etableres. Fredsmytologien etablerte slik fredskampen og lige regimer som en fare for verdensfreden, samtidig som han klassekampen som gjensidig avhengige størrelser, og veien mot fremhevet den sosialistiske delen av verden som en garantist for det endelige mål var bestemt av en dobbel kausalitet: For å freden.~< Ytterligere en av Stalins nærmeste medarbeidere, uten oppnå sosialisme, måtte man oppnå fred, for å oppnå fred, riksminister Vjatsjeslav M. Molotov, satte i sin tale på 31- måtte man oppnå sosialisme." årsjubileet for Oktoberrevolusjonen fredskampen øverst på listen Fredsmytologiens tredje støttepilar, som her vil kalles det re over prioriterte mål for sovjetisk utenriks-politikk.~' toriske grunnlaget, kan beskrives som en oppfølging av det bil Det er liten tvil om at disse uttalelsene til sammen hadde både det eller puslespillet som ble skapt av den kommunistiske be som intensjon og effekt at fredskampen kom i sentrum for den vegelsen og Sovjetunionen. Det retoriske grunnlaget hvilte på en internasjonale kommunistiske bevegelsen. Historikeren Marshall rekke uttalelser av prominente sovjetiske ledere der de ga ut D. Shulman har lagt vekt på Stalins og Molotovs utsagn som trykk for sin støtte til "fredskreftene" i verden, og derigjennom grunnleggende for utviklingen av en verdensomspennende freds presenterte seg selv og sitt system som avant-gardistiske element front: "Stalin's interview [i Pravda for 28. oktober 1948], re er i en global kamp for fred. Foruten å understøtte fredsmyto inforc~d and made explicit by Molotov in his speech [... ], be logien, hadde ledernes uttalelser den funksjon at de virket som came a basic directive to the Communist movement, calling for startskudd for oppbyggingen av en internasjonal fredsfront. political action based on a broad coalition of antiwar social Josef Stalin uttalte seg ved enkelte anledninger i de første forces. " 16 etterkrigsårene om hvilke krefter som i hans øyne fremmet fred- De progressive organisasjonene 11 Et eksempel som illustrerer dette er følgende påstand om forholdet mellom kapitalistiske Den kommunistiske fredsmytologien ville ha liten propaganda og sosialistiske starer i NKP-foredraget "Grwmlaget for kampen for freden": "Lenin og Stalin har alltid hevdet at fredelig samliv er mulig, og Sovjetunionens utenrikspolitikk har messig verdi om den utelukkende ble formidlet av talsmenn for alltid tatt sikre på å realisere dennemuligheren.• SeAAB 1110 (NKP) D. 030 6. 21 fore den sovjetiske stat og av representanter for vestlige kommunist ~ 1955, "Grwmlaget for kampen for freden", s. 11. Derre utsagnet stlr {skarp'kon· ttast til følgende uttalelse fra Lenin i hans hemmelige tale til RKP(b)s 7. partikongress i partier. Ikke-kommunistiske aktører måtte engasjeres som bud november 1918, her i engelsk ovezsettelse: "International imperialism, [... ] could not under bringere. Fra oktober 1945 til slutten av 1946 ble det dannet en any circumstances, on any condition, live side by side with the Soviet Republic .. " Se Tucker (ed.), The Lenin Anthalogy, s. 542. Disse indre uoverensstemmelsene i fcedsmyto logiens oppbygging gjøres ikke til rema i foreliggende fremstilling, da det primære målet er 13 Se Pravda, 23. mars 1946 og28. oktober 1948,samtAAB 1110 (NKP) D- 030, 6. 21, f2beskrive mytologien slik den fremsto, og ikke å vurdere dens argumentarive holdharhec forelesning 1955, "'Grunnlaget for kampen for freden", s. 15, der to uttalelser fra stats For en nærmere diskusjon av forholdet mellom fred og sosialisme, som kan sammen l~ fra henholdsvis 1948 og 1951, er referert. holdes med en diskusjon om forholdet mellom høyresiden og venstresiden i sovjetisk uten 14 Zjda.novs tale kan i sin helhet leses i Giuliano Procacci (red.), The Com-inform, Minutes rikspolitisk renkning, se Shulman, Stalin"s Foreign Policy Reappraised. Dessuren Fedosejev o{ the Three Conferences 19471194811949, Milano 1994, ss. 216-251. m. fl. (red.), Nautsjrryj kommunizm, s. 136-139 og Lars Erik Rowe "Forsvaret av 1 Molotovs tale i anledning oktoberrevolusjonens 31-årsjubileum, 6. november 1948. freden ... ", ss. 23-24. 16 Shulman, Sta/irJ's Foreign Policy RellfJ[Jraised, s. 89. 24 FORSVARSSTUDIER 1/2002

rekke organisasjoner: Den faglige verdensføderasjon (WFIU), organisasjonene" fra 1956,20 som konsentrerer seg. o~ de tre Kvinnenes Demokratiske Verdensforbund (KDV), Verdenssam sammenslutningene KDV, WFIU og WFDY, søker a vise hvor bandet for Demokratisk Ungdom (WFDY) og Den Internasjon dan disse organisasjonene arbeidet for et bredt program: "Enhet ale Studentunion (lUS). Bare KDV og WFDY hadde norske av og internasjonal solidaritet i arbeiderklassen", "forsvaret av delinger .17 freden" "økt levestandard for folkemassene", "demokratiske Alle disse organisasjonene ble av det politiske etablissement i rettighe~er og friheter" og "grunnleggende f?lkerett~prinsipper". Vest sett på som svært suspekte. Organisasjonene var ikke for Det slås videre fast at "dannelsen av de InternaSJonale demo melt knyttet sammen. Likevel var deres representanter faste kratiske organisasjonene har vist seg å være starten på en ny deltakere på hverandres kongresser og nære medarbeidere under etappe i det arbeidende folks kamp for fred og sine ~vsv!lkår". forskjellige aksjoner, kampanjer og liknende. En fellesnevner for En av årsakene til dette var ifølge forfatteren at orgamsasJonene organisasjonene var en sterk østorientering. Til tross for at de gjennom sin aktivitet viste det arbeidende folk "sannheten": alle var sammenslutninger som hevdet sin nøytralitet i øst-vest De mange oppropene og appellene til de in~ernasjonale demokra~ konflikten, tydet organisasjonenes budskap på sterke sympatier iske organisasjonene er rettet mot det arbeidende folk, uavhengig østover. Haakon Lie, som representant for det anti-sovjetiske av hvilken internasjonal organisasjon de må~e være !fledlem av. I Norge, nølte ikke med å kalle dem kommunistiske dekk disse oppropene og appellene( ... ] avslører de mternasJonale demo organisasjoner. Han definerte deres virksomhet slik: kratiske organisasjonene, i påsyn av det arbe!de!'d.e folk, de for skjellige teorier som blir forkynt av det kapitalisnske monopols De kommunistiske dekkorganisasjonene er organisasjoner som forsvarere, teorier som er konstruert for å svekke folkemassenes tjener som instrument for kommunistisk politikk, men som skjuler kamp, og for å splitte det arbeidende folks rekker." seg bak upolitiske formål og idealer. Effektiviteten av dekk organisasjonene er avhengig av deres evne til å trekke .ril seg ikke Det påpekes videre at "monopolistene" ønsket "å svekke de kommuniSter som tror de er med og fremmer de formal og idealer internasjonale organisasjonenes stemme": "l sin kamp mot den som organisasjonene sier seg å representere. 18 stadig sterkere enheten i folkemassenes virksomhet, støtter reak En av Lies mange begrunnelser for denne påstanden var alle de sjonære krefter seg ikke bare til de forskjellige maktorganer som nevnte organisasjonenes respons på bruddet mellom Tito og den kapitalistiske stat har til disposisjon, men også til reaksjo Stalin i 1948. Samtlige sammenslutninger avviste videre sam nære ledere i arbeiderbevegelsen." Det er liten tvil om at forfat arbeid med sine tidligere jugoslaviske meningsfeller, og teren her siktet til størrelser som Haakon Lie og andre som delte fordømte i sterke ordelag den jugoslaviske statslederen." . hans oppfatninger. Slik virksomhet ble oppfattet som et klasse At konglomeratet av "demokratiske organisasjoner" ble sett svik. Kontrasten til klassesviket ble ifølge forfatteren demon på som en viktig ressurs for å oppnå sovjetiske utenrikspolitiske strert av de sovjetiske statslederne. 22 mål, blir ikke lagt skjul på i sovjetisk litteratur. Det blir her gang på gang understreket hvordan organisasjonene arbeidet for progressive prinsipper. Dette knyttes, om ikke direkte, til sovjet Fredsmytologiens budbringere - iske mål. En sovjetisk studie av "de internasjonale demokratiske den internasjonale Fredsfronten Det var imidlertid ikke disse progressive organisasjonene som 17 skulle være den fremste organisatoriske enheten i Fredsfronten Lie, De kommunistiske deklmrganisas;onene, s. 7; For KDVs, WFrUs og WFDYs statutter som ble vedtatt på stiftelseskon·feransene, seN. N. Uljanova, Mezjdunarocbrye fgmokratitsjeskije organi-zatsi~ Kiev 1956, ss. 167-209. 20 Uljaoova, Mez;dunarodtrye demokratitsiesfUie organimtsii. 19 Lie, De kommunistiske dekkorganisasionene, s. 6. 21 Se f. eks. AAB 1328 (Mimi Sverdrup Lundeo), boks 6, omslag~ "Jugoslavia, KDV og 22 Ibid., ~ 25 og ~ 6 ...... · · Verdensfredskomireen". Ibid., s. 157. Boken er for øvrig forsynt med en rekke henviS!llnger nlsovJetiske politiske mål som var sammenfallende med "de dem.okratisla: organisasjonene" sme kampsaker. 26 FORSVARSSTUDIER 1/2002

eller Fredsoffensiven. Deres viktigste funksjon i Fredsoffensiven gress i parlamentsbygningen i Praha. Denne talte til sammen var å være legitimerende støttespillere for den fremste formidler 281 representanter.28 en av mytologien: Verdensfredsrådet og dets underliggende or Paris-kongressen vedtok en rekke resolusjoner og et manifest ganisasjonsenheter. som trakk hovedlinjene for den videre fredskampen. Forsam Forløperen for det som senere skulle utvikle seg til Verdens lingen hadde i en løftet stemning vurdert sin representativitet til fredsrådet var den såkalte Verdensfredskomiteen. Denne komi å omfatte "600 millioner kvinner og menn".29 Denne veldige teen hadde sitt utgangspunkt i Sambandsbyrået for intellektuelle menneskemengden var innbyggerne i de 72 land som hadde de som ble dannet på "Verdenskongressen for intellektuelle" i den legerte ved kongressen, og man mante å være en forsamling som polske byen Wroclaw i august 1948. Kongressens politiske inn stilte seg nøytral til religion, politisk overbevisning, nasjonalitet, hold var sterkt preget av en pro-sovjetisk tilnærming til spørs hudfarge og så videre. Det vat svært viktig for kongressen å mål om krig og fred. Kongressens fremste profil, den sovjetiske understreke nødvendigheten av en bred allianse for fred, slik det forfatterunionens formann Aleksandr Fadejev, markerte dette kom til uttrykk i fredsmytologien. Manifestet ga ellers sterkt ut tydelig i sitt toneangivende avslumingsforedrag. Kongressens trykk for motstand mot atombomben og mi~tære blokkd~nnels dominerende budskap var at vestlige regimer utgjorde en kon er. Dette siste ble generelt formulert, men rna ses som et Innlegg stant fare for nye krigsutbrudd, mens den sosialistiske del av i den aktuelle debatten omkring Atlanterhavspakten og USAs verden var å betrakte som en progressiv kraft i kampen for videreutvikling av kjernefysiske våpen. Videre fordømte Paris freden. 23 kongressen kolonisystemet, og tok sterk avstand fra tanker om Sambandsbyrået som utgikk fra Wroclaw-kongressen inn remilitarisering av Vest-Tyskland og Japan. kalte i fellesskap med Kvinnenes Demokratiske Verdensforbund Ifølge den norske delegaten Mimi Sverdrup Lunden var den (KDV) til en verdensomspennende fredskongress. Ambisjonen sovjetiske delegasjonens tilstedeværelse mindre merkbar i Paris var nå å samle "alle verdens folk" bak fredssymbolet. Den 25. enn den hadde vært i Wroclaw: "UJeg synes Sovjet hele tiden februar 1949 sendte man ut et opprop "for sammenkallelse til var meget varsom både i uttrykk og opptreden. Fadejev holdt en Verdenskongressen for fredsforkjempere" .24 Begivenheten fant klok, rolig tale, llja Ehrenburg også." Også delegasjonene fra sted i Paris fra 20. til 25. april 1949, og samlet ifølge Freds andre østblokkland synes ifølge Sverdrup Lunden å ha holdt seg frontens egne opplysninger i underkant av 2200 deltakere fra 72 30 25 i bakgrunnen. land. Arrangementet møtte vanskeligheter på veien. Den fran Miroslav Fic peker i den sammenheng på "the great adap ske regjeringen nektet delegerte fra Japan og Kina innreisetil tability of the Communist leadership to local conditions and the latelse, og begrenset antallet visa til delegerte fra østblokkland. 26 sensitivity of their propagandists to the general psychological Den sovjetiske delegasjonen ble spesielt hardt rammet. Den had disposition of the European masses" .31 Til tross for sin polemis de opprinnelig 52 medlemmer, men hele 44 av disse ble nektet 27 ke linje, hat Fic et poeng. Man må gå ut fra at Sovjetunionen og innreise. De avviste delegerte avholdt derfor en parallell kon- Folkedemokratiene hadde et bevisst siktemål med en mer til baketrukket linje. Tilpasningsdyktighet og følsomhet var nød- 23 ~~w-kongressen_s innhold, betydning for Fredsfronten og organisatoriske resultater 28 GARF, f. r-9539, op. 1, ed. khr. 2, l. 3, Materiale om Verdensfredsbevegelsen utarbeidet fi mngaende beskrevet 1 Lars Erik Rowe "Forsvaret av freden ... ", ss. 31-38. avSKZM. GARF, f. r-9539, op. 1, ed. khr. 2, l. 2, Materiale om Verdensfredsbevegelsen utarbeidet 29 avS.KZM. OVS, P-50. 0730a, "Manifestasjoo fra Verdenskongressen av Fredens Forkjempere", 25 ul>endt av Deo Midlertidige Norske FredskomitC, juli 1949. OVS, P-so, 0731, Sirkulære fra Den Midlertidige Norske Fredakomire ril "alle 30 !

vendig for ikke å skyve fra seg de gruppene som i forbindelse I de forskjellige land ble det våren og sommeren 194 9 dannet med Paris-kongressen hadde utvidet Fredsoffensiven. Det var nasjonale hovedkomiteer. Disse skulle fungere som mellomledd dessuten viktig å ikke spille opp til de mange observatørene som mellom Verdensfredskomiteen og de lokale komiteene. Etter ret ivret etter å brennemerke Paris-kongressen som et sovjetisk pro ningslinjer mottatt fra Paris skulle de nasjonale hovedkomiteene pagandatiltak. Budskapet ville stå langt sterkere om talerøret organisere virksomheten i nasjonal målestokk, blant annet gjen verken var sovjetborger eller kommunist. En forutsetning for at nom å oppmuntre til dannelse av lokale komiteer. Her var ment ikke-kommunister eller vestlige kommunister skulle ta plass som hver eneste lille enhet der organisert virksomhet kunne tenkes å de fremste formidlerne av kongressens budskap, var at de holdt fungere. Siri Sverdrup Lunden, datter av tidligere omtalte Mim!, seg til de ovenfor skisserte momentene i den kommunistiske gikk langt i å beskrive dette da hun på et fredsmøte appellerte til fredsmytologi. Sverdrup Lunden etterlot liten tvil om hvilke tilhørerne om å starte fredsgrupper "i trappeoppganger og krefter kongressen identifiserte som sin hovedmotstander og i melkeforretninger". 35 Målet var med andre ord et mangefasettert hvilken leir hun, som partiløs ikke-kommunist, søkte sine organisasjonsapparat som engasjerte mennesker på alle nivåer i meningsfeller: samfunnet- man skulle skape en folkebevegelse. Men at "imperialismen" ble angrepet, kan ingen nekte. Men det Antallet fredskomiteer på verdensbasis vokste raskt, og i de synes jo jeg er riktig - det er ilen som er fienden... og det sember 1949 hadde Fredsfronten registrert 46 nasjonale komite samfuimssrst~ som Sovjet representerer, er jo det vi ser fram er med tilhørende lokale enheter." I Frankrike var grobunnen mot, om VI [mm uth.] enn ønsker en del endret. Et land i en kamp situasjon både innad og utad, kan jo ikke være annerledes. 32 tO:: Fredsfronten tilsynelatende svært god. Den franske nasjonale fredskomiteen rapporterte i juli 1949 at landet allerede hadde Dette utsagnet kan naturligvis tolkes utelukkende som et ut 3 000 lokale komiteer. 37 Gjennom disse og andre meldinger om trykk for Sverdrup Lundens private anskuelser. Det kollegiale at Fredsfronten gjorde fremskritt, skulle fredsforkjempere verd "vi" peker dog i en annen retning. Når man sammenholder en rundt bli oppmuntret til å yte sitt beste for å oppnå liknende dette med den grunntone som gjorde seg gjeldende ved arran resultater. gementer i Fredsfrontens regi, kan man snakke om en stor grad Fredsfrontens viktigste aksjonsform de første årene var under av konsensus om den vurderingen av både Sovjetunionen og skriftskampanjer. Den første av disse, Stockholms-appellen, vestlige lands utenrikspolitikk ("imperialismen") som Sverdrup kom allerede i mars 1950, og skulle markere et foreløpig kli Lunden her ga uttrykk for. maks for Fredsoffensiven. Pierre Cot, fremtredende fransk akti Paris-kongressens viktigste mål var å organisere Fredsoffl)n vist i bevegelsen, sa om appellen: "Den understreker kongres siven i internasjonal målestokk. Den "Permanente Verdensfreds sens [Paris-kongressens] grunnleggende ide - ønsket om å spre komiteen" ble dannet som den nye Fredsfrontens øverste organ, vår bevegelse til de brede folkemasser. "38 Appellen var utformet og fikk sitt hovedsete i Paris. 33 Med utgangspunkt i kongressens "Resolusjon om organisasjons- og arbeidslinjer fra Verdens komiteen av fredens forkjempere" var nå oppgaven å danne re gionale og lokale fredskomiteer der det var mulig.34 fredskomite", Forskjellene i betegnelsene er oftest et produkt av forskjellige oversettelser av navnet. Jeg vil i fonsetrelsen beregne den Verdensfredskomireen. 35 OVS, P-50: 0740 - ~ notat av 8. februar 1950 ang. fredsmøte arrangert av KDV i Norge 32 den 7. desember 1949. En naermere beskrivelse av den region ..le og lokale organiseringen AAB 1328 (Mimi Sverdrup Lunden), boks l, omslag d, brev fra MSL til Andrea f.lger i senere kapider det utviklingen i Norge ombandles spesielL N'dreen (KDV Sverige) og Agnete Olsen (KDV Danmark), 6, mai 1949. 6 GARF, f. r-9539, op. 1, ed. Khr. 23, l. 2, informasjonsmateriale om Verdensfreds GARF, f. r·9539, op. l, ed. khr. 2, l. 3, materiale om Verdeosfredsbevegelsen utarbeidet ~lsen 1949-1954, utarbeidet av SKZM. :u' SKZM. Denne komiteen ble senere utvidet og tok navnet Verdensfredsrådet. 37 Informasionsbulletin, nr. 2 og 3, juli 1949. OVS, P-50: 0730., Omslag om Paris-kongressen i 1949. "Verdenskomireen av fredens 38 GAR.F, f. r-9539, op. 1, ed. Khr. 80, l. 283, materiale fra den tredje sesjonen til Verdens forkjempere" er, som leseren vil ha gjettet seg ti~ identisk med den "permanente Verdens- fredskomireen i Stockbohn, 15.-19. mars 1950. 30 FORSVARSSTUDIER 1/2002 "NYTTIGE IDIOTER"? 31

i svært generelle vendinger. Den vendte seg mot atomvåpen og vektlegging av amerikansk aggresjon kontrastert mot den posi de makter som hadde inkorporert disse i sin militære strategi: tive beskrivelsen av sovjetiske synspunkter, dannet ikke grunn Vi krever absolutt forbud mot atombomben, dette fryktelige våp• lag for en tilnærming mellom partene. Formålet med brosjyren ~et til !"asseutrydding av. mennesker. Vi krever opprettet streng var ikke å bidra til en fredelig utvikling av øst-vest-forholdet, mternasJonal kontroll for a sikre at dette forbudet blir overholdt. men å styrke Sovjetunionens posisjon i leserens øyne. Vi mener at den regjering som først bruker atomvåpenet mot hvilket som helst land, begår ikke bare en krigsforbrytelse, men en Dermed går det klarere frem hvorfor Moskva var opptatt av å forbrytelse mot hele menneske~eten, og blir å behandle som en støtte en bevegelse som krevde forbud mot den viktigste mili krigsforbryter. VI appellerer ni alle rettenkende mennesker i tære virksomheten i Sovjetunionen: utvikling av kjernefysiske verden om å underskrive denne appellen." våpen. Den tidligere Sovjet-diplomaten Jurij Derjabin har tegnet Denne teksten er isolert sett ikke partisk. Den retter seg ikke et bilde av sovjetisk taktikk på dette området som følger: Sovjet spesielt mot noen av leirene i øst-vest-konflikten, og kan i like unionens offisielle linje var å følge en konsekvent nedrustnings stor grad tolkes som et angrep på den sovjetiske utviklingen av politikk. Man la frem forslag om atomnedrust-ning og prøve kjernefysiske våpen, som på dette tidspunkt var en kjent realitet, stansavtaler i alle fora det var naturlig. Man søkte slik å styrke som rettet mot USA. Verdensfredskomiteens oppfatning av stor atommotstanden. Dette var vurdert som fordelaktig, fordi mot maktenes posisjoner i den internasjonale debatten omkring ned standen i første rekke rettet seg mot USA, som nektet å støtte rustning og kontroll av atomenergien," presentert i brosjyren Sovjetunionens nedrustningsforslag. Resultatet i opinionen ville "Jeg vil ha greie på atomspørsmålet"" som ledsaget appellen, da bli, håpet den sovjetiske ledelsen, at Sovjetunionen ble opp var imidlertid langt mindre balansert. I denne brosjyren fulgte fattet som en fredselskende makt som ønsket en atomvåpenfri Verdensfredskomiteen konsekvent den linjen som de sovjetiske verden, mens USA bremset nedrustningen. I tillegg, bemerket aktørene i FN hadde valgt, og den må dermed betraktes som et Derjabin, var Sovjetunionens konvensjonelle styrker i den grad innlegg til støtte for sovjetiske standpunkt. Innholdet var snar overlegne, at hvis et forbud mot atomvåpen mot formodning ere enn direkte pro-sovjetisk, klart anti-amerikansk.42 Den polar skulle få gjennomslag, ville Sovjetunionen bli stående igjen som iserte debatten som Verdensfredskomiteen la opp til, la til grunn den mektigste militærmakt i verden.•• at et standpunkt mot den ene siden var et standpunkt for den Verdensfredskomiteen viste seg altså å være godt fundert på andre siden. Det er utvilsomt mulig på et nøytralt grunnlag å Sovjetunionens side i atomspørsmålet og i den sovjetiske ktitik forsvare en del av de påstandene som fremføres i "Jeg vil ha ken av vestlig sikkerhetspolitikk. I motsetning til den nøytralt greie på atomspørsmålet". Men Verdensfredskomiteens ensidige utformede Stockholms-appellen, som man kan kalle Fredsfront ens kortfattede og populistiske plan for atomenergi-kontroll, var

39 den ledsagende brosjyren sterkt ladet. Stockholms-appellens AAB 1328 (Mimi Sverdrup Lunden), boks 5, omslag b. I Norge ble appellen trykt i tekst ble presentert for seg selv for potensielle underskrivere un over-satt form og Utgitt av Hovedkomiteen for Fredens Forkjempere i Norge. Skrivet som ~e-holder appellen bærer tittel~ "Foro/ atombomben". der underskriftskampanjen. Det er altså ikke slik å forstå at Denne deba111:n ble hovedsakelig ført 1 FN, og var preget av symbolpolitikk fra både underskrivere tok stilling til Verdensfredskomiteens politiske amerikansk og sovjetisk side. Debattens innhold og enkelre historikeres tolkninger av dene ~i behandlet i Ro~ "Forsvaret av freden ... ", ss. 48-50. ståsted. De ble simpelthen stilt det ganske lett besvarte spørs AAB 1328 (Mimi Sverdrup Lunden), boks 5, omsiag b. Brosjyren foreligger her i over· målet om de ønsket atomkrig eller ikke. satt form som utgitt av Fredens Forkjempere i Norge. Originaltittelen var "Je veux con naitre la question atomique". Brosjyren var ut-arbeidet av "en gruppe atomvitenskaps Appellen samlet et stort antall underskrifter. På verdensbasis menn" med Verdensfredskomiteens formann Frecteric Joliot-Curie i spissen. Stockholms oppgis antallet å være omkting 500 millioner. Den reelle støtten fi'peUen sto trykt på førsre side i brosjyren. . BrosJrre"' innhold, som det gts en rekke eksempler på, drøfu:s i sammenheng med deo mtemaSJonale debatten om atomkontroll i Rowe "Forsvaret av freden ... ", UiO 1999, ss. 50-51. 43 Samtale med Jurij Detjabin, 30. Il. 1998. 32 FORSVARSSTUDIER 1/2002 "NYTTIGE IDIOTER"? 33

som ligger bak dette tallet er vanskelig å vurdere. Den folkerike every way cooperation and united action with the lower organi kommunistiske delen av verden bidro vesentlig til det endelige sations and the rank-and-file members of the Socialist Parties, ex resultatet. Den massive begeistringen appellen angivelig ble mot plaining to them the disastrous nature of the policy being pursued by the reactionary right-wing leaders. ta~ med i Sovjetunionen er i så måte betegnende. Fra Sovjet ~monen, som talte omkring 200 millioner innbyggere, ble det Og avslutningsvis: Innrapportert 115 336 330 underskrifter."" En mulig feilkilde i For the first time in history of mankind an organised peace front denne forbindelse er at praksis med hensyn til aldersgrense o.l. has arisen, headed by the Soviet Union, the bastion and standard synes å ha vært varierende. Fra Sovjetunionen fortelles det at iv bearer of peace throughout the world. Reaching to ever wider masses of the people in the capitalist countries goes the courage rige ungdommer i 14-årsalderen (Komsomol-alder) og i visse til ous call of the Communist Parties, proclaiming that the peoples feller helt ned til 13 år (Pioneralder) "fikk lov til" å skrive un will never fight against the first socialist country in the world, der." Den sovj_e~ske fredsk<_nnite disponerte et voldsomt propa against the Soviet Union. During the war against fascism the Com gan_daapparat 1 sm kampanJe, samtidig som meningsdisiplinen i munist Parties were in the vanguard of the popular resistance to the invaders. In the post-war years the Communist and Worker's SOVJetsamfunnet var sterk. Det er nærliggende å tolke antallet Parties are front rank fighters for the vital interests of their peop sovjetiske underskrifter som et uttrykk for dette. Ikke desto les, against a new war. Rallied under the leadership of the work min~e må man gå ut fra at store deler av den sovjetiske be ing dass, all opponents of a new war - people of labour, science and culture - are fonninjl a powerful peace front capable of folknmgen opplevde en ektefølt begeistring for fredskampanjen. frustrating the criminal designs of the imperialists.47 l Vest-Euz:opa utmerket _F:ankrike og Italia seg med høye tall, henholdsvis 15 og 17 rmlhoner underskrifter." Bakgrunnen for Denne oppfordringen fra det sovjetiske kommunistpartiet, via dette må antas å være den sterke posisjonen disse landenes kom Suslov og Korninform, lot seg ikke misforstå. De vestlige kom munistiske partier hadde. munistpartiene, hvorav bare det franske og italienske var med Nettopp de vestlige kommunistpartiene spilte en nøkkelrolle i lemmer av Korninform, stilte seg til disposisjon for Fredsfront m~rk_edsf':'ringe~ av app7llen. Fredsfronten hadde lenge vært en.48 Man må gå ut fra at dette var av svært stor betydning for pnontert 1 Kormnforms drrektiver, og vestlige kommunistpartier antallet underskrifter på Stockholms-appellen. mottok retningslinjer som sa at de skulle støtte Fredsfrontens be Stockholms-appellen hadde den effekt at Fredsfronten ble et strebelser. Detre hadde særlig blitt understreket på Korninforms påaktet fenomen i vestlig media og hos vestlige styresmakter. tredje konferanse i november 1949. Etter å ha hørt VKP(b)s Den hadde fra første snmd blitt møtt med stor skepsis, som partisekretær M~khail Susl~>Vs foredrag "Forsvaret av freden og blant annet viste seg i forbindelse med franske myndigheters kampen mot krtgsbrannsnfterne", lovpriste de delegerte kom omtalte visumnekt i april1949, men da den andre Verdensfreds munistene Fredsfrontens tilblivelse og foreløpige aktivitet. Mot kongressen skulle tre sammen, ble presset mot Verdensfreds slutten av konferansen vedtok Kominform en omfattende reso korniteen ytterligere øket. Kongressen skulle avholdes i Sheffield lusjon til støtte for Fredsfronten, som blant annet uttrykte: i England. Britiske myndigheter var svært tilbakeholdne med visumtildelingen. Omkring 200 deltakere ble nektet innreise, de Wh~e tirelessly fighting for peace, the Communist and Worker's fleste av disse fra østblokkland." Verdensfredsbevegelsen mente Pames must expose the right-wing Socialist leaders as the worst enemies of peace. It is necessary to develop and consolidate in at dette i den grad amputerte kongressen at det var best å utsette den for så å legge arrangementet til Warszawa. Denne beslut- 44 GARF, f. r-953?, ?P· 1, ed. khr, 112, l. 49, SKZMs korrespondanse med Verdensfreds. ),'_pm•-. Januar;uli 1951. :: Procacci (red.), The Cominform, ss. 886-895 (eogelsk og russisk rekst). ~· f. r-9539, op. 1, ed. khr. 48, l. 24, Infonnasjon og redegjørelser for underskrifu Hvordan dette artet seg for NKP, vil vi se nærmere på i kapittelet som omhandler NKP ),'fnpan)en for Stockholms-appellen, 30.6.-15.8. 1950. 2f Fredsfrona:n i Norge. Shuhnan, Sta/in's Foreign Policy Reappraised, s. 133. Shubnan, Sta/in's Foreign Policy Reappraised, s. 155. 34 FORSVARSSTUDIER 1/2002 "NYTTIGE IDIOTER"? 35

ningen avfødte sterke reaksjoner i deler av vesdig presse. Aften Til tross for motstanden gikk den andre verdensfredskongres posten tolket utsettelsen som et tegn på at "kommunistene [... ] sen av stabelen i dagene mellom 16. og 22. november 1950 i var engstelige for å få for liten innflytelse på kongressens for Warszawa. Kongressens viktigste resultat for Fredsfronten var løp". Avisen fant det videre "høyst bemerkelsesverdig" at be av organisatorisk art. Verdensfredskomiteen ble utvidet fra 138 slutningen ble tatt i Praha og ikke i Paris, hvor den sentrale le til 208 medlemmer og tok navnet Verdensfredsrådet (WPC).52 delsen i Fredsfronten hadde sete. Dette mente avisen var en klar Allerede under Paris-kongressen hadde man utarbeidet visse indikasjon på at verdensfredsbevegelsen var underlagt en kom prinsipper for organiseringen av fredsarbeidet. Dette arbeidet ble mandolinje som gikk fra Moskva til "Kominforms fremskutte fullført i Warszawa, og resultatet ble formulert i en rekke statut base i Europa [Praha]", og tolket dette i samsvar med det man ter. Disse statuttene synes å ha vært temmelig konstante, idet de mente var organisasjonens oppbygging: ble enstemmig stadfestet både ved ti- og tjueårsjubileene.53 Den _Permanente fredskomite i Paris tar sine instrukser fra "freds kOiruteen" i Moskva, som igjen står under kontroll av utenriks sekretariatet i Politbyrået. Dette sekretariatet har igjen selve vise The fellow-travellers, utenriksminister Gromyko som "kontakrmann" i det sovjet russiske utenriksdepartement. "Fredskomiteen" i Moskva synes i "medløperne" eller poputsjiki 50 enkelte tilfeller å være likestiller Kominform. Den organisatoriske oppbyggingen av den internasjonale Freds l Moskva var den sovjetiske fredskomite (Sovetskij Komitet fronten konsentrerte den utøvende makten hovedsakelig i to av Zasjtsjity Mira - SKZM) opptatt av å fordømme den britiske bevegelsens instanser: Verdensfredsrådets Presidium og Verdens regjeringen. SKZM holdt en pressekonferanse om innreisenek fredsrådets Generalsekretariat.54 Det var maktpåliggende at de ten til England, og etterlot ingen tvil om sitt syn på situasjonen: fremste talsmenn for Fredsfronten hadde troverdighet i den vest "Vi anser denne handlingen fra den engelske regjerings side som lige befolkningen. Samtidig var det viktig at de angjeldende per en vrangvillig, uvennskapelig, og til alt overmål fienddig akt ret sonene var i takt med, og lojale overfor, hovedlinjene i den kom tet mot hele det sovjetiske folk." Og videre: munistiske fredsmytologi. Man kan finne en rekke fellestrekk Den engelske r"!!jerings handling bærer de amerikanske krigs ved de mest fremtredende fredsforkjemperne som forklarer hissernes stempel~ av hat mot det sovjetiske folk som selvopp hvorfor nettopp disse fikk høye posisjoner i bevegelsen. Alle ofrende kjemper for fred. Men denne handlingen bærer ikke bare sammen var enten medlemmer av eller sto i nær tilknytning til hatets stempel, men også et rådløshetens stempel fra de amerikanske militæres si

50 Aftenposten, 13.11.1950. Bortsett fra enkelte detaljer var Aftenpostens beskrivelse ;~ Shulman, Stitlin's Foreign Policy Reappraised, s. 156. ri)

norsk "medløper" og på russisk "poputsjik", har en negativ positiv holdning til Sovjetunionen hadde sterk sammenheng med klang. Det er derfor nødvendig å gjøre oppmerksom på at be et kritisk blikk på vestlige kapitalistiske regimer, og vice versa. grepet her vil brukes som en betegnelse på personer, uten at den For det andre hadde mange vestlige intellektuelle vært enga ne, betegnelsen impliserer de negative assosiasjonene begrepet sjert i sine lands motstandsbevegelser under krigen. Denne til måtte ha fremkalt i 1950-tallets samfunnsdebatt. Begrepet be knytningen var utvilsomt verdifull for en Fredsfront som ønsket skriver i foreliggende fremstilling ganske enkelt personer, oftest å fremstå som garantist mot fornyet fascistisk aggresjon. Særlig intellektuelle, som nærte en beundring for Sovjetunionen, og den franske venstreradikalismen med sin sterke anti-fascistiske som var villige til å stille opp som forgrunnsfigurer i Fredsfront valør var sentral. Fredskampen ble fremstilt som en slags fortset en, uten at de nødvendigvis var kommunister. David Caute be telse av den motstandsvirksomhet som ble drevet under krigen. skriver rollen til medløperne slik: "They are confined, in fact, to Forskjellen var nå at fienden ikke lenger bare var fascistiske three main avenues of useful activity: political journalism, mem regimer, men ble definert som hele den kapitalistiske (og imperi bership of communist front-organizations, and, where approp alistiske) verden. Marshall D. Shulman har kommentert: "The riate, the loan of their prestige, their lustre, the respect in which synthetic nature of the Soviet use of the genuine sentiment for they are widely held. "" peace among intellectuals was unconcealed [... ]: Once the Unit Valget av intellektuelle personligheter som utgangspunkt for ed States is equated with Hitler, what is there to do but fight?"" Fredsfronten var, som antydet, ikke tilfeldig. Det fantes en rekke Det var av største viktighet at man klarte. å samle personer årsaker til at man fra sovjetiske side anså radikale intellektuelle som innehadde de ovennevnte kvaliteter uten å være for sterkt kretser som velegnet til å øve innflytelse på den vestlige opinion assosiert med den kommunistiske bevegelsen. Den ideelle "pro en. For det første var venstreintellektuelle miljøer i seg selv er gressive" personen for Sovjetunionens interesser var radikal nok faringsmessig blant de gruppene i den vestlige opinionen som til å akseptere det sosialistiske systemet som det eneste freds var mest mottakelige for impulser fra Sovjetunionen, Dette ble skapende samfunnssystemet, men samtidig politisk uavhengig gjerne kombinert med en opposisjonell holdning til sine egne nok til å bli akseptert som en relativt nøytral aktør i den vestlige regimer. I Paul Hollanders bok om vestlige intellektuelles til opinion. Den første målgruppen for Fredsfrontens rekruttering bøyelighet til å beundre Sovjetunionen, ståt det å lese: "[M]ost var dermed definert. Det var mennesker av denne kategorien of these intellectuals tended to be rather harsh on their own som skulle markedsføre Fredsfrontens tiltak internasjonalt og i societies, and surprisingly indulgent of as well as uninformed sine respektive hjemland, og gjennom sin støtte virke til å gi den about others, unless the defects of these societies were somehow nye bevegelsen troverdighet i den vestlige befolkningen. Sam linked to their own. "" Beundringen for Sovjetunionen hang alt tidig skal det bemerkes at disse personene vanskelig kan vurder så sammen med, og var til dels betinget av, en kritisk holdning es som viljeløse instrumenter i Moskvas hender; deres troverdig til vestlige regimer. I den kalde krigens debatt om internasjonale het og tyngde i den vestlige opinion var ikke bygget på servilitet. forhold var polariseringen sterk. Grovt sett kan man hevde at en Derfor må man tolke det dithen at de selv var motivert for opp gaven, snarere enn at de ble motivert utenfra. Verdensfredsrådets ledelse var således preget av personlighet 55 Caute~ The Fellaw-Travellers, s. 8. Også i interne sovjetiske dokumenter ble begrepet er som var influerte av sovjetisk tankegods. Enkelte hadde en "medløper'", eller på russisk '"poputsjik'", brukt. Se for eksempel Fond 89, per. 45, d. 30, U. 8-9, brev fra llja Ehrenbwg til Nikita S. Khrusjtsjov, 30.10.1956, dog gitt uttrykk for en nesegrus beundring for Stalin. Vi kan 56 Paul Hollander, Political Pilgrims- Western Intellectuals in Search of the Good Society, derfor fastslå at den reflekterte bare en liten del av det politiske London 1998, s. 3. Som leseren vil forstå, behandler Hollander i stor grad samme tema som Ca ute i The Fe//ow-Travellers. Hovedforskjellen er at Hollanders bok er innrettet på forståelse av vesdige intellektuelles motiver for støtte til Sovjetunionen, mens Caute i større 57 grad fokuserer på sovjetisk dier kommunistisk motivasjonen for å motta støtte. Shulman, Sta/in's Foreign PoUcy Reappraised, s. 87. 38 FORSVARSSTUDIER 1/2002 "NYTTIGE IDIOTER"? 39

spektrum i Vest-Europa. Med tanke på dette, og med henvisning gående var Fredsoffensiven rettet mot den kapitalistiske verdens til at bare elleve land var representert i Verdensfredsrådets Presi sikkerhetspolitikk, noe som avfødte reaksjoner. Blant annet gikk dium, danner følgende setning i bevegelsens statutter en kon vestlige lands overvåkingstjenester straks i gang med kartlegging trast: "Presidiet skal i sin helhet gjenspeile Verdensfredsrådets av aktivistene." brede politiske og geografiske sammensetning."" Det er sann Disse diametralt forskjellige reaksjonsmønstrene var ikke til synlig at Verdensfredsrådet på 208 medlemmer ikke represen feldige. Den sovjetiske fredskomite var blitt til under statsledel terte andre politiske retninger enn den ytterst på venstre fløy, og sens velsignelse og kontroll. Fredskomiteene i øst ble instrument hvis dette var tilfellet, blir uttrykket "brede politiske sammen er i statens tjeneste, og Fredsoffensiven ble ført med energi også setning" lite dekkende. innenfor Sovjetunionens grenser. Den sovjetiske fredskomite (SKZM) med lokale underkomiteer hadde et betydelig propa gandaapparat til disposisjon. Dette illustrerer et viktig poeng Statsautoriserte i øst - opposisjonelle i vest som kan være lett å glemme når man studerer utviklinger innad Den polske regjeringen hadde representanter både på Wroclaw i Sovjetunionen: At parti- og statsadministrasjonen også overfor kongressen og på nasjonale fredsmøter i etterkant av Paris egen befolkning hadde et sterkt behov for å markedsføre sovjet kongressen. På samme måte ble Fredsfronten understøttet av re staten som en moralsk høyverdig organisering av progressive gimene i andre østblokkland. Eksempelvis var den ungarske krefter. Sovjetbefolkningen måtte stadig overbevises om bolsje statsministeren Geza Losonczy til stede på den nasjonale freds vikenes fortreffelighet for å kunne stå helhjertet bak sine ledere. kongressen og lovpriste den fordi den viste "hvorledes det un Propagandaen i Sovjetunionen var svært omfattende, synlig og garske folks kamp for freden skal føres"." I Sovjetunionen var allesteds nærværende. Høytalere fylte parkanlegg med stats det likeledes en offisiell begivenhet da den første allunionelle ledelsens budskap." fredskonferansen ble avholdt den 25. august 1949. Møtelederen I samme ånd ble Fredsoffensiven gjennomført. Forgrunns Nikolai A. Rossijskij avsluttet sin tale med følgende utsagn: "Vi figurer for SKZM holdt foredrag i radio og skrev artikler i pres hilser det sovjetiske folks geniale høvding og hele den progres sen om fredssaken. 64 Artiklene var ifølge historikeren Aleksandr sive menneskehets kjære kamerat Stalin."" Denne typen uttalel Kan ment å forsikre den sovjetiske befolkningen om at Freds ser ble av forståelige grunner ikke gjengitt i det materialet som fronten, både hjemme og ute, var sterk og i stand til å utføre ble sendt ut til de vesteuropeiske komiteene. store ting: "Det stalinistiske lederskapet satte sitt håp til freds- I den vestlige verden derimot, støtte Fredsfronten stadig på problemer. I Costa Rica måtte man operere med fordekte møter 62 Politiets sikkerhetstjeneste i Norge er i besittelse av fyldige arkiver om Fredsfronten og og hemmelige flyvesedler for å få budskapet fra Paris fredsbevegelsen for øvrig. I kartleggingen ble det også utvekslet opplysnioget mellom de kongressen ut. Den argentinske fredskomiteen skal ha opplevd fmskjellige lands ~eoesrer. Senere i detme studien vil POTs holdniog til fredsbevegelsen diskuteres med utgaogspuukt i mine egne arkivundersøkelser i Overvåkingssentralen. både arrestasjoner og møteforbud." Disse to eksemplene er 63 Det sovjetiske propagandaapparatet er beskrevet av en rekke tilreisende observatører, hent-et fra særlige autoritære regimer. Det var imidlertid slik at deriblaut av Hedrick Smith i Russerne, Oslo 1977. Se spesielt ss. 275-369. Den sovjetiske tradisjonen for propagandakampanjer er omfattende. Et klassisk eksempel er Stakhanov mens den sovjetiske fredskomite hyllet sin statsleder, utgjorde de bevegelsen som var virksom hovedsakelig på 193!Hallet for å øke produksjonslysten blant vest-lige fredskomiteene et opposisjonelt element. Gjennom- arbeiderne. Aleksej Stakbanov ble i 1935 hyllet for ekstraordinær produktivitet som gruve arbeider. Han ble deretter fremhevet som ideal for sovjetarbeideren. 64 GARF, f. r-9539, op. 1, ed. Khr. 58, ll. 16-24, informasjon om undetskriftskampanjen 58 Verdensfredsrådets statutter, s. 5. for Stockholms-appellen i 1950; Se dessuten Tom Hetland, "Sovjetunionen og norsk 59 Infornwionsbu//etin, nr. 2 og 3, juli 1949. tryggiogspolitikk 1948·1950", Hovedoppgave i historie, Universitetet i Bergen 1983, ss. 60 GARF, f. r-9539, op. l, ed. Khr. 3, stenogram fra den første allunionelle freds.. 79-80. Hetland viser ber blant annet til Trud for 22. 4. 1950 og Pravda fur 13. 3. 1950, og konferansen, 2S. august 1949. hevder at den "vanlegaste påstanden vart at desse landa [vesteuropeiske land] var etla til å 61 InformasjonsbuUetin, nr. 2 og 3, juli 1949. prodnsere 'kanonføde' for USA". 40 FORSVARSSTUDIER 1/2002

bevegelsen, derfor burde den først og fremst fortelle de sovjet og utenrikspolitikk ble oppfattet som et produkt av Stalins iske leserne om hvilke strålende fremtidsutsikter denne bevegels kloke lederskap." en hadde og hvilke bragder den alt hadde utført i Norge og Foruten å konsolidere sovjetledernes maktposisjoner, hadde andre land."" den indre Fredsoffensiven et annet, og kanskje vel så viktig, Bildet som ble presentert for den menige sovjetborger var to siktemål: Den legitimerende effekten utad. 70 Troverdighet var et delt: På den ene siden ble man fortalt at USA var en aggressiv nøkkelord i denne forbindelsen. For at sovjetiske representanter makt som var villig til å angripe Sovjetunionen når som helst. med tyngde skulle kunne hevde den kommunistiske fredsmyto Motsetningen var det stalinistiske lederskapet, som i allianse logi i internasjonale fora, måtte den kunne vise til en sterk freds med "progressive" mennesker i vest kjempet mot krigen og dens aktivisme i sitt eget land. Sovjetiske fredsforkjempere kunne da vesen. Dette bildet hadde en nesten total gjennomslagskraft." også peke på en massiv støtte i den multietniske staten. En be Det er nærliggende å identifisere to hovedformål med den folkningsmasse på vel 200 millioner mennesker ga fredsfor indre Fredsoffensiven i Sovjetunionen. For det første søkte leder kjemperne anledning til å hevde at Fredsfrontens appeller og skapet å oppnå en indre konsolidering av Stalinadministrasjon~ opprop fortonet seg som folkekrav i Sovjetunionen. Den mass!ve ens stilling. Gjennom en massiv og målrettet agitasjon søkte tilslutningen til Fredsfronten i Sovjetunionen og andre sosialist man å oppnå entusiasme rundt et lederskap som ellers i stor iske land stytket forestillingen om at fredstrangen i den sosialist grad brukte negative sanksjoner for å holde på sine posisjoner. iske leir var spesielt sterk, særlig for dem som ønsket å se det . Sovjetiske beretninger om fredskampanjer innad i landet er fulle slik. Dette gjaldt ikke minst mange av de delegasjonsreisende av entusiasme, og det ser ut til at man lyktes i å reise en allmenn som ble presentert et bilde av sovjetfolket som uvanlig freds begeistring omkring fredssaken." Stalin-dyrkelse og patriotisme elskende. 71 ser ut til å ha vært svært viktige ele-menter i de forskjellige kam panjene. Nettopp disse elementene gjør det fruktbart å se Freds offensiven innad i Sovjetunionen også som et ledd i en større Et nytt FN, et sovjetisk propaganda virksomhet som tok sikte på å konsolidere sovjetmakten. Støtte apparat eller et revolusjonært instrument? erklæringene til fredsarbeidet var stort sett ledsaget av høylydte Det har blitt hevdet at organiseringen av Verdensfredsrådet var hyldester til lederskapet, først og fremst til "folkehøvdingen - ment å utfordre FNs posisjon: "The Movement, which clairned den store Stalin"." Patriotismen og fredsviljen var nært forbund more man seventy-five national peace committees and a hund et med folkets hengivenhet overfor Stalin. Sovjetunionens innen- red and fifty tl!ousand local committees, seemed to be emerging as an organization paralleling tl!e Cominform and potentially rivalling tl!e United Nations; "n Dette perspektivet kan være 65 Aleksandr Kan, "Naboskap under kald krig og perestrojka •, i serieo Forsvarsstudier 6/1998, s. 20. fruktbart med henblikk på et høyaktuelt spørsmål i internasjon 66 Denne karakteristikken av folkemeningen i 1950.tallets Sovjetuniunen ble bekrefret i eo al politikk i begynnelsen av 1950-årene. I tiden etter at Kina ble samtale med Jotij Derjabin, 30. 11. 1998. Derjabin var fra høsten 1954 ansatt som tolk og folkerepublikk hadde FN, under press fra USA, holdt fast på sin fresseattache ved den sovjetiske ambas-saden i Oslo. 7 Et aspekt som kan medvirke til å forldare fredsentusiasmen i Sovjet-unionen, er de er faringene befolkoingen gjorde under deo andre verdenskrigeo. Tapeoe på sovjetisk side var 69 enonne. Store deler av den mannlige befolkningen ble utslettet. Om den andre verdenskrig, Vladislav Zubok og Coostatttine Pleshakov, Inside the Kremlin's Cold War, Harvard eller "den store fedrelandskrig" i sovjetisk terminologi, som et sentralt element i sovjetisk University Press 1996, s. 36. 70 2if'dig propaganda, se Smith, Russerne, ss. 342-369. Jotij Derjabin var også enig i min vordering av deo indre Fredsoffensivens hovedfonnål i For eksempel GARF, f. r-9539, op. 1, ed. Khr. 58, U. 16-24, infonnasjon om under ~pvjetunionen på 1950.tallet. Samtale med Derjabin, 30. 11. 1998. 1 skrifukampanjen for Stockholms-appellen, 1950, der eo rekke ttnskapserklæringer fra be Se f. eks. Hollanders inreressaote beskrivelser av eo rekke delegasjonsreiser til Sovjet folkoingen til Stalin og fedrelandet er knyttet sanuneo med entusiastiske bifall til Freds !!!'!onen i Political Pilgrims, ss. 102-176. frontens arbeid. Shulmao, Stalin's Foreign Policy Reappraised, s. 156. 42 FORSVARSSTUDIER 1/2002

anerkjennelse av Formosa-regjeringen, noe den kommunistiske nder innflytelse av krefter som avslår den eneste mulige vei til å bevegelsen oppfattet som høyst urimelig. Sovjetunionens rep ~ppnå almen fred - å søke å komme til alminnelig enighet. 74 resentant i Sikkerhetsrådet var trukket ut i boikott. At det H nvendelsen konkretiserte kravene til FN: "[Vi) insisterer på at kapitalistiske verdenssamfunn, med FNs velsignelse, førte krig [.. alle tropper trekkes ut av Korea og en fredelig løsning av mot Nord-Korea, ble muliggjort av at Sovjetunionen dermed var ~] ~å ute av stand til å nedlegge veto. d indre konflikt mellom de to parter 1 Korea, med deltakelse for det koreanske folket. Vi insisterer på at Det var derfor nødvendig for sovjetiske interesser å bygge opp ~nrepresentanter tte spørsmål blir løst av Sikkerhetsrådet i dets fulle sammen et apparat som handlet i tråd med den kommunistiske leirens ~ :tning inklusive representanter for Kinas folke-republikk. "75 ønsker. Man måtte utkonkurrere verdenssamfunnet: "As in ot mente med andre ord å sitte inne med en her cases the line of attack followed the well-tried technique of terden~fredsrådet utoritet som tillot det å stille strenge krav til verdenssamfunnet. setting up a rival organization that would gradually take over a Et av utslagene av Verdensfredsrådets pretensjoner om å the functions of the hostile agency, functioning for a while as a fremstå som en uavhengig og potent instans på den verdenspoli dual power and finally taking over complete monopoly of the tiske arena kom da propagandakrigen i forbindelse med Korea field." Dette skulle gjøres ved at den nye organisasjonen ble ut konflikten raste som verst. Verdensfredsrådet fungerte da som styrt med en bred maktbase, og dermed en legitimitet som over gikkFNs: formidler av nordkoreanske, kinesiske og sovjetiske beskyld ninger om amerikansk bakteriologisk krigføring i Korea. 76 The most. importa_nt implication of the Warszawa Congress [... ] Verdensfredsrådets "bevisførsel" var imidlertid svært svak, o~ was that It proclauned the World Peace Council to be an inter national organization with wider representation and consequently bidro til å styrke oppfatningen om at bevegelsen var et ledd 1 greater co.mpetence than the United Nations, since it embraced sovjetisk utenrikspolitisk taktikk. Beskyldni~gene o~ a~eri many nations not represented therein, as well as colonial and kansk bakteriologisk krigføring i Korea har gJennom historiSke dependent countries. To provide the World Peace Council with studier vist seg å være ubegrunnede. 77 th~ status of an intemationru bo~y .which !s capable of dealing w•th governments, and to wm for It mternanonal recognition the Det er likevel ikke opplagt at Verdensfredsrådet med tilhøren Warszawa Congress called upon parliaments all over the world to de organisasjonsapparat skal tolkes utelukke~de som pr~~ukr adopt legislation for the protection of peace and insttucted the av sovjetisk virksomhet for å organisere den s1kkerhe~pohtiSke National Peace Councils of each country to press their govem ments to comply with that demand." opposisjonen i Vest. Det ville være en grov undervurdermg av de venstreorienterte krefrene i Vest-Europa å gå ut .fra at de ikke Det var ikke bare den organisatoriske omformingen av Freds var i stand til, og ikke hadde et sterkr ønske om, å selv o.rg~ni fronten under Warszawa-kongressen som signaliserte kamp mot sere sin kritikk mot egne regimer i en samlet front. At SOVJetiske FN og verdenssamfunnet. Kongressens sentrale budskap var at aktører la forholdene til rette for at Fredsfronten skulle få gode FN hadde feilet. Verdensfredsrådets første møte, som ble av vekstvilkår, er imidlertid hevet over tvil. Hvilke overordnede holdt i etterkant av kongressen, vedtok en henvendelse til FN motiver var det så som lå bak denne sovjetiske satsingen?1li der det blant annet sto: ' 74 Fram For Fred, nr. 19, 20. desember 1950, ss. 1-2. Hvis ikke De forente. nasjoners organisasjon innfrir det viktigste av 75 Ibid. ?e håp som ble satt td den a~ all~ verdens folk som ved sine regjer 76 Se Rowe ,.. Forsvaret av freden ... ", UiO 1999, ss. 65--67. mger er representer_t 1 orgamsasjonen, og av de som ennå ikKe· er 77 Kalhryn Weathersby, "Deceiving the deccivc= M~, Beijing,.Pyongy"'J' and the representert der, hvis De forente nasjoners organisasjon ikke sikrer Allegations ofBacteriological Weapons Use m Korea og Milton Leitenberg, New Rus menneskeheten ro og fred, så er det fordi den har vist seg å stå ~an Evidence on the Korean War Biological Warlare Allegaåons: Background and Analys is", begge i Cold War Intetwtional History Project Bulletin, Jssue 11, Wmter 1998, ss. 73 176-199. Fic, The Moscow Peace Offensive, ss. 46-47. 78 For en mer inngående diskusjon av dette temaet, med en gjennomgang av ulike historikeres syn på spørsmålet, se Rowe "Forsvaret av freden ... •, UiO 1999, ss. 63-74. 44 FORSVARSSTUDIER 112002

Det kan, i tilknytning til dette, være fruktbart å dele den scale and which is founded on the well known dictum that an idea sovjetiske fredspropaganda overfor den vestlige opinionen i to: becomes a material force as soon as it captures the masses. Ac cordingly the whole operation has been planned [... ] in the W~st, På den ene siden fantes en offensiv propaganda. Den var rettet to establi;h People's Democratic regimes; in the East, to prov1de mot vestlig sikkerhetspolitikk. I denne propagandaen var det the main driving force for colonial revolutionacy wars; and, on _the sentrale temaet at Vest-Europa gjennom blant annet Atlanter international leve/, to isolate and eventually destroy the Untted havspakten lot seg omforme til et militært oppmarsjområde for States." amerikanske styrker. Med andre ord var den offensive propa Fic ga med denne tolkningen neppe uttrykk for en korrekt_ for gandaen rettet inn på å forsterke den folkelige krigsfrykten i ståelse av det reelle målet for den sovjetiske fredsoffens1ven. Vest, såvel som i den sosialistiske del av verden. På den andre Svært lite tyder på at Moskva med sin satsing på Fredsfronten siden fantes den defensive propagandaen: Den gikk i hovedtrekk hadde vekket til live sine mellomkrigstidsambisjoner om ver ut på å dempe anti-sovjetiske tendenser i Vest. Man skulle så densrevolusjon, som Fic her mer enn antyder. Fic ga imidlertid langt som mulig avkrefte det bildet av Sovjetunionen som en uttrykk for en vurdering som ikke var uvanlig i vestlige miljøer, aggtessiv og ekspansiv stat som var fremherskende i Vest. noe som for eksempel viste seg i den amerikanske House Com Sovjet-ledelsen spilte med Fredsoffensiven på en allerede eksi mittee on Un-American Activities. 80 Hvordan dette stilte seg i sterende krigsfrykt. Man søkte å forsterke denne, og dessuten å Norge, for eksempel i den norske overvåkingstjenesten og i det tillegge den kapitalistiske verdens påståtte aggtessivitet "skyld sikkerhetspolitiske etablissement for øvrig, er et av de spørsmål- en" for at krigsfrykten hadde rot i virkeligheten. Det blir i denne ene som vil bli forsøkt besvart i de følgende kapitlene. . sammenheng ikke interessant om Sovjet-ledelsen faktisk trodde på sin egen propaganda, noe den antakelig for en stor del gjor de. Hovedpoenget er, at om den oppnådde bred aksept for sin fredsmytologi i den vestlige opinionen, kunne den også forvente at opinionen ville legge press på sine regjeringers sikkerhets politiske beslutningstakere. Fredsoffensiven må derfor i sum karakteriseres, som betegnelsen angir, som en offensiv del av sovjetisk utenrikspolitikk rettet mot å oppnå en svekkelse av det vestlige psykologiske og fysiske forsvars( angreps )verk. Denne tolkningen kan virke tilforlatelig i ettertiden. Det var imidlertid ikke uvanlig at personer som stilte seg kritisk til kom munismen tolket de progressive organisasjonenes virksomhet som et ledd i en sovjetisk utenrikspolitikk som hadde mål som rakk videre enn en ambisjon om å svekke den kapitalistiske ver dens posisjon. Eksiltsjekkeren og samfunnsviteren Miroslav Fic kan tjene som eksempel på dette: In ~eality1 the Peace Offensive has been the most completely co ordmatea operation of world communism since the end of the 79 Fic, The Moscow Peace Offensive and its Revolutionary Potentia~ s. l. . S~nd World _War, and its ~ ~s been to bring about con 80 dit:Ions ~oncluSive to Moscow s seiZure of power in the East as Se f eks Walter Goodman, The extraordinmy career of the House Conm11ttee on Un Ameri"am Activities, London 1969, s. 335, der der beskri~ hvordan ~erskrifter pl. well as m the West. [... ] In essence, the Peace Offensive is a com Stockholms<~ppellen ble brukt som innkallelsesgrunolag ni komnehøring, og s-.440, der plete strategic pattein of political warfare conducted on a global fredsforkjempernes høringer er omtalt, og dessuten ss. 483-487, der HCUAAs mteresse for fredsdemonstrasjoner på slutren av 1960-tallet diskuteres. "NYTTIGE IDIOTER"? 47

Kapittel2 åpenlyst knyttet til kommunistene, og som dermed kunne ha mulighet til å oppnå støtte fra ikke-kommunister. Dette ble gjort våren 1949. En underskriftskampanje mot Atlanterhavspakten ble markedsført i den norske seksjonen av Kvinnenes Demokratiske Verdensforbund (KDV) sitt navn. At KDV sto i nær sammenheng med NKP, kommer tydelig frem i Den norske Fredsfronten 1949-1952 et brev fra organisasjonens formann, Mimi Sverdrup Lunden, til NKPs partileder, Emil Løvlien: "Forutsetningen var hele tiden at l likhet med den internasjonale Fredsfronten ble den norske NKP skulle ha kontakt med oss [KDV], og vite - også god Fredsfronten bygget omkring opposisjonen mot Atlanterhavs kjenne hva vi foretok oss."' Det fremgår av Sverdrup Lundens pakten. Denne sammenhengen ble understreket på bevegelsens . brev at NKP-ledelsen disponerte en slags vetorett i sitt forhold til første landskonferanse i 1950: "Den norske fredskomite sprang KDV.• Det er derfor rimelig å anta at underskriftskampanjen spontant ut av den folkebevegelsen som oppsto i forbindelse mot Atlanterhavspakten hadde fått sin godkjennelse i NKP før med Norges planlagte tilslutning til A-pakten. "1 den ble gjennomført av KDVs norske seksjon. Dette gjør Graden av spontanitet som lå til grunn for opprettelsen av betegnelsen "spontan" til en lite passende beskrivelse av KDVs Den norske fredskomite kan diskuteres. Det samme gjelder kampanje. bruken av betegnelsen "folkebevegelse" om motstanden mot Betegnelsen "folkebevegelse" er heller ikke nærliggende. Til Norges tilslutning til Atlanterhavspakten. Som vi skal se i det tross for at NKP-avisen Friheten beskrev et KDV-møte foran Stortinget den 26. februar 1949 som en "[m]ektig manifestasjon nærmest~, var Den norske fredskomire en relativt ubetydelig, men muligens den mest standhaftige, del av opposisjonen mot mot A-pakten",' fikk aksjonen aldri et omfang som kunne rett norsk sikkerhetspolitikk. . ferdiggjøre bruken av begrepet. Målet var å samle 250 000 underskrifter, noe som aldri ble en realiter. Det endelige antallet var ifølge KDV i overkant av 63 000, mens historikeren Johan Bakgrunn for den norske Fredsfronten Kr. Meyer hevder at aksjonen oppnådde 43 000 underskrifter.' 1\;iotstanden . mot Norges tilslutning til Atlanterhavspakten Uansett var KDVs aksjon langt unna målet, og ikke i nærheten gjorde seg gjeldende i alle politiske partier, og på varierende av å kunne betraktes som en "folkebevegelse". Allerede 1. mars grunn~a~. 2 J?et :n~ste pa:ttet som i sin helhet stilte seg i 1949 betegnet Minti Sverdrup Lunden kampanjen som en opposiSJOn ni regjermgens mtensjoner om tilslutning til atlanter fiasko.' ~avssamarbeide_t, var NKP. Atlanterhavsskeptikerne i andre par Likevel var det, som antydet, en ganske utbredt motstand mot tier, og da særhg innenfor Arbeiderpartiet, var en gruppe NKP Atlanterhavspakten i det norske samfunnet. Denne motstanden ønsket å alliere seg med. Et av virkemidlene for å oppnå sam arbeid var å igangsette tverrpolitiske aksjoner som ikke var 3 AAB 1328 (Mirni Sverdrup Lunden), boks l, omslag e, brev fra MSL til Løvlien, 26. oktober 1949. 4 NKPs innflytelse over organisasjonen KDV kan dessuten eksemplifiseres ved at partiet fjernet organisasjonssekretær Jetæ Danielsen etu:r beslutning i NKPs sentralstyre. Se AAB :PAX 0008, b. 01, m. 91, o. 01, rapport til landskonferansen 24.-26. man; 1950, s. 1. 1110 (NKP), D-025, 6. 51, brev fraJetæ Danielsen til NKPs sentralstyre, 19. 12.1952. 5 Friheten, 26.li:bruar 1949. J~~n Kr. M

fik~ imidlertid sine uttrykk i mange former, hvorav KDVs Valget av jubileet for den tyske invasjonen i Norge var neppe aksjon og senere Den norske fredskomite bare var to, og dertil tilfeldig. Også i Norge var fredskampens antifascistiske tilsnitt blant de mest marginale. KDV og komiteen ble av store deler av viktig å understreke. Blant støtteappellens 26 underskriv-ere var det norske samfunn fra første stund betraktet som en del av 14 NKP-medlemmer, fire DNA-medlemmer, to partiløse og seks NKPs innsats mot Atlanterhavspakten, og var dermed i stor mindre politisk markerte personer .10 grad diskreditert. Den norske fredskomite var på ingen måte et Paris-kongressens "Resolusjon om organisasjons- og arbeids organ for norske atlanterhavsskeptikere i sin alminnelighet. linjer fra Verdenskomiteen av Fredens Forkjempere" satte som Striden om Atlanterhavspakten skapte en ny skillelinje i norsk mål å skape en bredt anlagt Fredsfront i alle land.11 I Norge ble politikk. Mange mente at det norske sikkerhetspolitiske sam Den Midlertidige Norske Fredskomite med åtte medlemmer og ~rbeidet med de vestlige stormaktene var et kursvalg som ville et tilhørende Råd med 15 medlemmer dannet den 18. mai 1949 mnebære en stor belastning på forholdet til Sovjetunionen og av personer fra fagbevegelsen, NKP, KDV samt enkelte DNA andre sosialistiske land. Denne oppfatningen hadde sin tyngde medlemmer.U Komiteen var å ligne med et arbeidsutvalg, mens blant kommunistene, men også en rekke tilhengere på venstre rådet skulle fungere som en mer representativ instans, der de fløyen i DNA. Det venstreradikale segment av opposisjonen mot tyngre vedtakene skulle fattes. De to instansene skulle stimulere DNA-ledelsens sikkerhetspolitikk opprettholdt i hovedsak sine til dannelse av fredskomiteer "overalt: på større bedrifter og i standpunkt også etter at Norge hadde underskrevet Atlanter boligstrøk, på landsbygda og ute i fiskeværene". Man skulle slik havspakten. Dette skapte en rekke uoverensstemmelser innad i skape en "samlet fredsbevegelse, en forent slagkraft" .13 På et Arbeiderpartiet. Kommunistene fikk dermed en mulighet til å senere tidspunkt skulle man arrangere en samling for represen fiske i ~ø.rt va~, og nærte et håp om å danne en slagkraftig tanter for de inntil da opprettede fredskomiteene og velge en tverrpolitisk allianse mot den rådende sikkerhetspolitiske linjen. permanent og sentral fredskomite . . Da oppropet som sammenkalte Paris-kongressen ble offentlig Den midlertidige fredskomiteen brukte kontaktnettet som var gjort 25. februar, var det KDVs oppgave å informere om arran bygget opp i forbindelse med KDVs kampanje mot Atlanter gementet. Verdensforbundet sto som en av de internasjonale havspakten for å danne lokale komiteer. Dette arbeidet ble ført innbyderne, og i Norge sto den norske seksjonen sentralt i for frem mot den første landskonferansen i mars 1950 og resulterte beredelsene. Det hele ble ledet av formannen Mimi Sverdrup i 30 komiteer fordelt på syv kategorier: 17 lokale komiteer, syv Lunden. NKPs holdning ble. uttrykt gjennom artikler i Friheten, bedriftskomiteer og fem fagforeningskomiteer. Utover dette var der den spirende Fredsfronten ble beskrevet i begeistrede ven det opprettet en Kunstnernes Fredskomite. I tillegg sto to organi dinger.• Den norske delegasjonen til Paris-kongressen ble ut-pekt sasjoner kollektivt tilsluttet: KDVs norske seksjon og en nyopp av et arbeidsutvalg som hadde utgått fra KDV, NKP og en-kelte rettet, liten organisasjon med det ambisiøse navnet Norsk Freds- fagforeninger og bedriftsklubber. Blant de delegerte var Mimi Sverdrup Lunden. Oslo Stein-, jord- og sementarbeider-forening vedtok å sende NKP-formannen og stortingsrepresen-tanten 10 Friheten for 9. april1949. For nærmere opplysninger om personalia, se Rowe Emil Løvlien, samt å bekoste hans reise og opphold.' Friheten .. 'Forsvaret av freden ..... ss. 78 ff. 11 OVS, P-50: 0730a, omslag om Paris-kongressen i 1949. offentliggjorde den 9. april et støtteopprop for kongressen. 12 PAX 0008, b. 01, m. 01, o. 01, rapport til landskonferansen 24.-26. mars 1950. De åtte i komiteen var Peder Vestad, Mimi Sverdrup Lunden, Johan Odda, Ellen Gleditsch, Ove 8 Varreng, Ole Nilsen, FrithjofTiedemand-Johannessen og August Lange. Rådet hadde følg En gjenno~gang av Friheten fra våren 1949 viser at fredskampen sto svært sentralt. ende sammensetning: Carsten Boysen, Karl Frimann Dahl, Anton Dalen, Kirsten Hansteen, N~ten daglig ble det ttJ;kket stoff om deo nye Fredsfronren, både i Norge og inter Hans Heiberg, Sigrid Helliesen Lund, Jonathan Larsen, Siri Sverdrup Lunden, Hans Nilsen, nasJonalt. Omtale av Frihetens ensomme posisjon som støttespiller for Fredsfronten Sverre Rotnes, Eva Rønnow, liv Schjødt, Oskar Stav, Lars Strømsvåg og Andreas Søvik. kommer flere ganger i kildeoe. frem 13 OVS, P-50: 0730a, sirkulære fra Den Midlertidige Norske Fredskomire til "alle for 'PAX 0008, b.Ol, m.Ol, o.Ol, rapport tillandskoofuransen 24.-26. mar.; !950. svarere av freden", datz:rt 20, juli 1949. 50 FORSVARSSTUDIER 1/2002 "NYTTIGE IDIOTER"? 51

1 bevegelse.14 Sistnevnte organisasjon fikk imidlertid et kort liv, og kampen for leieboerrettigheter. ' Som tidligere høyesteretts satte aldri spor etter seg. I januar 1951, knappe to år etter dan dommer, bystytemedlem i Oslo og Bergen for Arbeiderpartiet og nelsen, ble foreningen oppløst grunnet "manglende interesse og dessuten innehaver av en rekke andre offentlige tillitsverv, hadde tilslutning fra medlemmenes side".15 I sin rapport til lands han et godt og representativt navn. Han var dog ikke et passivt konferansen ga Den midlertidige fredskomiteen uttrykk for mis medlem som Christopher Hornsrud, men engasjerte seg aktivt i nøye med den beskjedne utbredelsen bevegelsen hadde fått, men Fredsfrontens virksomhet. gjorde samtidig oppmerksom på at "det lille antall komiteer Fredskomiteens formann frem til den første landskonferansen ikke gir noe korrekt innttykk for vår bevegelses forankring på i 1950 var Peder Vestad. Det kommer frem at han i kraft av sitt arbeidsplassene - idet flere bedrifter har valgte representanter i navn ble den første formarmen i komiteen: "Avtalen ble at Ve lokale fredskomiteer eller står direkte i forbindelse med freds stad gav oss sitt navn og sa vi kunne bruke det, men han er gam 1 komiteen [i Oslo] gjennom en representant"." mel og måtte bebyrdes minst mulig. " ' Dette synes noe mer Det var viktig for Fredsfronten å begrense antallet kom kelig, i og med at Vestad var medlem av NKP, og dermed ikke munister i ledende posisjoner. Dette skulle imidlertid vise seg attraktiv som ikke-kommunist. Antakeligvis var det hans bak vanskelig. Fredsfronten i Norge oppnådde aldri noen stor med grunn som fagforeningsmann som ga ham et godt navn i lemsmasse, og rekrutteringsgrunnlaget til de viktigste postene arbeiderkretser. Det hører med til historien at han meldte seg ut var dermed begrenset. Haakon Lie har skrevet om den norske av kommunistpartiet noe senere." fredskomiteens sammensetning slik den var i 1950: "Allerede fra Det synes som om et ståsted på høyresiden i politikken var stiftelsen ble det klart at vi her sto overfor en kommunistisk uforenlig med et engasjement i Fredsfronten. Så vidt vites, hadde dekkorganisasjon. Da [... ] hovedkomiteen som skulle lede or bevegelsen ingen tilknytning til personer som hørte til der. De ganisasjonen var valt [sic], viste det seg at 7 av komiteens 9 som sognet til Arbeiderpartiet kom fra venstteopposisjonen inn medlemmer, var velkjente medlemmer av Norges Kommunist en partiet. Hornsrud og Dahl er nevnt. Felles for dem begge er iske Parti. "17 Lie ga her uttrykk for en oppfatning som ble delt at de tilhørte en generasjon arbeiderpartipolitikere som var med av store deler av det norske politiske miljø. i Arbeiderpartiet også før partisplittelsen i 1923. Dette er sann Fredsfronten forsøkre å nedtone innttykket av at bevegelsen synligvis en del av forklaringen på deres opposisjonelle holdning var kommuniststyrt. Det var viktig å finne ikke-kommunister til til det vi kan kalle det moderne DNAs høytedreining. En annen tillitsvervene. En politisk "mellomgruppe" mellom kommunist representant for denne gruppen var Jakob Friis. To yngre partiet og DNA ble utgjort av veteraner fra arbeiderbevegelsen. venstteopposisjonelle innen DNA, Knut Løfsnes og Gunnar Brø Forhenværende statsminister Christopher Horns-rud, som tte år vig, skulle sammen med Friis komme til bevegelsen på et senere senere var blant stifterne av andelslaget Orientering, var en typ tidspunkt. isk representant for denne gruppen. Han ble skjøvet frem ved Blant Fredsfrontens mest aktive deltakere finner vi flest frem større kampanjer. Karl Frimann Dahl, pensjonert høyesteretts ttedende personligheter fra NKP. Kirsten Hansteen, som hadde dommer og redaktør av alle Fredsfrontens blader til sin død i vært Norges første kvinnelige statsråd i Gerhardsens sarulings 1953, hadde hatt en fremttedende rolle i forvaltning og sam regjering i 1945, var med fra starten. Etter hvert ble Adam funnsliv i mellomkrigstiden. Han hadde spesielt utmerket seg i Egede Nissen jr. tatt inn som sekretær i komiteen. Han var sønn

14 PAX 0008 b. 01, m. 01, o. 01, rapport til landskonferansen. 24.-26. mars 1950, s. 2. 18 Svart pd Hvitt, nr. 3, oktober 1953, s. 2. IS ' 1 PAX 0008, b. 02, m. 07, o. 27, notat darert 4. januar 1951. ' AAB 1328 (Mimi Sverdrup Lunden), boks l, omslag e, brev fra MSL til Emil Løvlien, 16 PAX 0008, b. 01, m. 01, o. 01, rapport til landskonferansen 24.-26. mars 1950, s. 3. datert 26.10. 1949. 17 Lie, De kommunistiske dekkorganisasjonene, s. 12. 20 Ue, De kommunistiske dekkorganisasjonene, s. 12. 52 FORSVARSSTUDIER 1/2002 nNYTTIGE IDIOTER"? 53

av den tidligere NKP-formannen med samme navn, og hadde )ingen av landets lokale fredskomiteer.24 Meningen var å danne studert medisin i Moskva i mellomkrigstiden. Han var Freds en samlet front av de norske fredsorganisasjonene. Dette skulle frontens viktigste kontaktperson overfor NKP og den sovjetiske vise seg vanskelig å gjennomføre. De andre organisasjonene stil ambassaden i Oslo. Den partiløse, men politisk radikale Mimi te seg i beste fall avventende til Fredsfrontens samarbeidsinvitt. Sverdrup Lunden var nestformann i Hovedkomiteen, samtidig De fleste viste til at de var medlemmer av Norges Fredsråd og som hun var formann i KDV i Norge. Videre kan nevnes Ellen derfor ikke så behov for ytterligere organisering.25 Det finnes Gleditsch, Ove Varreng, Sigrid Helliesen Lund, Birgit Schiøtz, ingen dokumentasjon på at et fellesmøte fant sted. Løsningen ser Eva Rønnow, Frithjof Tidemand-Johannessen, Erling Brekke og ut til å ha blitt at Norges Fredsråd og enkelte andre organisa Carsten Boysen. Fellesnevneren for disse var en sterk venstre sjoner sendte observatører til Fredsfrontens landskonferanse i orientering i politikken, enten som medlemmer av NKP eller mars." En av organisasjonene, Norgeslaget for fredsarbeid {Og som partiløse radikalere. så kalt Norgeslaget for folkefred) avviste eksplisitt fredskomite Nettopp denne sammensetningen var et av Fredsfrontens ens samarbeidsinvitt. Begrunnelsen var at Fredsfrontens "basis" største problemer. Til tross for det klart uttalte ønsket om å en var for "uklar", og at et eventuelt samarbeid ville svekke deres gasjere personer fra alle politiske miljøer, maktet man aldri å egen bevegelse.27 Denne avvisningen, og de andre organisasjon overvinne den skepsis som gjorde seg gjeldende overfor be enes lunkne holdning, var nok motivert av at man anså Freds vegelsen. Dermed forble Fredsfrontens ledelse og dens tilhengere fronten å være for nært knyttet til kommunistene. i all hovedsak begrenset til å omfatte personer fra venstresiden, Dermed ble landskonferansen en samling av norske freds og hovedsakelig NKP-medlemmer. komiteer, og ikke en samling av fredskrefrene i sin alminnelig Etter en turbulent start, med betydelige konflikter mellom het. Som hovedsak ønsket Fredsfronten å fremme kampen mot enkeltmedlemmer i komiteen og dessuten involvering av NKP Forsvarskommisjonens innstilling. Innstillingen var omstridt i ledelsen og Sovjetambassaden," oppnådde Fredsfronten en viss kraft av sine omfattende forsvarsplaner og et dertil hørende arbeidsro. En rekke tiltak ble satt i gang for å styrke Freds budsjettoverslag som ble mottatt med forskrekkelse av freds frontens sak. Blant annet iverksatte Fredskomiteen en abon organisasjonene og andre opposisjonelle miljøer. Særlig Inter nementskampanje for å øke opplaget til medlemsbladet Infor nasjonal Kvinnelig for Fred og Frihet {IKFF) hadde reagert masjon." Dessuten sendte fredskomiteen ut et opprop mot ut kraftig, og fått i stand et protestmøte i Norges Fredsråds regi bygging av Haslemoen til militære formål. 23 den 26. januar 1950.28 Dette arrangementet lå utenfor den Et av de viktigste målene for Fredsfronten var å alliere seg norske Fredsfrontens virksomhet, i og med at den ikke var opp" med landets andre fredsorganisasjoner i en felles front mot tatt som medlemsorganisasjon i Norges Fredsråd. Den negative DNA-regjeringens sikkerhetspolitikk. De fleste andre organisa holdningen til de økte forsvarsbevilgningene var det dog bred sjonene sto tilsluttet paraplyorganisasjonen Norges Fredsråd. enighet om i de forskjellige organisasjonene. Fredskomiteen kalte inn til et fellesmøte i slutten av januar .1950, som skulle falle sammen med den konstituerende forsam- 14 PAX 0008, b. 01, m. 07, o. 01, nmdskriv til norske fredsorganisasjoner, 4. l. 1950. 25 Se f.eks. PAX 0008, b. 02, m. 06, o. 24, brev fra NGU til Den norske fredskomit<, 24. 2.1950. 21 Se Rowe "Forsvaret av freden ... ", ss. 82-86. 26 PAX 0008, b. 02, m. 06, o. 24, Norges Fredsråd til Den norske fredskomit<, 18. 3. 22 Informasjon, nr. 10, 1. desember 1949, s. 2. Fredsfrontens forskjellige blader vil ikke 1950; Fredvenners hjelpetjeneste og Vennenes samfunn til Den norske fredskomite, 20. 3. behandles som eget tema i denne fremstillingen. For nærmere opplysninger om bladene, 1950. som gikk under navnene InformasionsbuUetin, Informasjon, Fram For Fred og Svart p4 27 PAX 0008, b. 02, m. 06, o. 24, brev fra Norgeslagetfor fredsarbeid (folkefred) til Den Hvitt om Krig og Fred, se Rowe ,.,Forsvaret av freden ... ", ss. 90-92. norske fredskmnit<, 20. 3. 1950. 23 Informasjon, nr.ll-12, 17. desember 1949, s. 9. 28 Fred og Frihet, ru. 1, februar 1950, s. 1. 54 FORSVARSSTUDIER 1/2002 »NYTTIGE IDIOTER»? 55

Etter å ha definert den organisatoriske strukturen som inne retningslinjer. Mange ville for eksempel på et generelt grunnlag bar en inndeling av bevegelsen i fem nivåer med den riks være enige i at forbud mot atomvåpen var et mål vel verdt å dekkende ledelsen på toppen, og den celleliknende "fredsgrup kjempe for. Med henvisning til Paris-manifestet avsluttet FFiN pen" i bunnen," proklamerte fredskomiteen, eller Fredens For sin programerklæring med følgende formulering: kjempere i Norge (FFiN) som den nå kalte seg, at bevegelsen Vi er verdensfronten til forsvar av sannhet og fornuft, for å gjøre skulle følge de retningslinjer som ble trukket opp i det såkalte maktesløs den propaganda som forbereder sinnene på krig. Vi for "manifestet" fra Paris-kongressen. 30 I sin erklæring trakk lands dømmer krigshysteriet og oppfostringen til rasehat og fiendskap møtedrem en rekke hovedpunkter fra Paris-manifestet. Man er '!'ellom folkene. Vi går inn for å avsløre. og_ boykotte presse, litteratur, filmer, enkeltpersoner og orgarnsasJoner som driver klærte seg som tilhengere av FN og motstandere av alle militære propaganda for en ny krig." allianser, som man mente var i strid med FNs charter. Videre fastslo man: "Vi nekter å spille deres spill som ønsker å sette en FFiN definerte ikke nærmere de midler som skulle tas i bruk i blokk opp mot en annen. " 31 Paris-kongressen mente at Atlanter fredskampen. De ville være "forskjellige og avhenge av den en havspakten hadde et aggressivt siktemål. Dette synet delte FFiN: kelte situasjon"." Senere praksis viste at kampanjene som ble "Pakten er i våre øyne det stikk motsatte av et fredsinstrument igangsatt av den internasjonale Fredsfronten var retningsgiven Vi anser den snarere som en under fredens maske dekket for~ de. Jevnlig ble underskriftskampanjer ført på grunnlag av appel beredelse av krigen. "32 ler utformet av bevegelsens internasjonale ledelse. Således preget FFiN fastslo at militærutgifrer var "årsaken til folkenes fattig Stockltolms-appellen i 1950, Berlin-appellen i 1951 og Wien dom". I sammenheng med dette tok bevegelsen til orde for en appellen i 1955 størstedelen av virksomheten til Verdensfreds reduksjon av stormaktenes våpenarsenaler. Dessuten ønsket rådet og de underliggende nasjonale og lokale forgreninger. Det FFiN "forbud mot atomvåpen og andre midler til masseut te gjaldt også FFiN. De enkelte kampanjenes innhold preget rydding av menneskeliv". 33 Atomenergien skulle utelukkende aktiviteten, mens de overordnede målene til bevegelsen var brukes til fredelige formål. Nasjonal uavhengighet og fred mel definert, om enn noe vagt, i Paris-kongressens manifest. lom folkene, basert på alles rett til nasjonalt selvsty~e, ble også trukket frem blant kampsakene. FFiN så det nasjonale selvstyre • • • som en grunnleggende betingelse for fred og frihet. I tråd med dette var det viktig å ta vare på de "demokratiske friheter" idet Det første året i den norske Fredsfrontens liv ga en pekepinn om begrensning av disse ble vurdert som forberedelse til ktig." ' FFiNs videre skjebne. Organisasjonsapparatet var bygget opp Som Paris-m~nifestet var FFiNs programerklæring preget av omkring venstreradikale krefrer 0g var i stor grad dominert av runde formulennger som mer var rettet mot ikke å avskjære be NKP-medlemmer. Den første tiden var Fredsfronten preget av vegelsen fra deler av opinionen enn å gi den konktete mål og organisatorisk oppbygging som høsten 1949 ble hemmet av indre stridigheter. Man hadde gjennom utgivelsen av eget blad etablert en informasjonskanal til sine tilhengere, men opplags 29 30 For nærmere beskrivelse av organisering, se Rowe ""Forsvaret av freden " ss. 87-89 tallene var lave. Den viktigste utadrettede aksjonen man hadde PAX 0008, b. OI, m. OI, o. OI, Program fur FFiN vedtatt på den førsre ~J._ . kooferansen 24.-26. mars 1950. Se også Fram For Fred, ne. 7, 15. aprill950, s. 2. At den begynt å gjennomføre, var kampanjen mot Forsvarskommisjon norske Fredsfronren knyrrer seg til Paris-kongressen var ingen nyhet, men det ble futtnelt ens innstilling. Denne skulle imidlertid raskt bli stilt i bak rroklamett førsre gang på landskonferansen i 1950. OVS, P-50: 0730a, omslag "Fredskongressen i Paris 20.-24.4. 49. • grunnen til fordel for Stockholms-appellen. 32 Fram For Fred, nr. 4, l. mars 1950, s. 1. 33 · PAX 0008, b. 01, m. 01, o. 01, Program fur FFiN vedtatt på lands-konferansen 24-26 !W"'l950; Fram For Fred, nr. 7, 15. april1950, ~ 2. · • 35 Ibid. Ibid. 36 Ibid. 56 FORSVARSSTUDIER 1/2002 "NYTTIGE IDIOTER"? 57

Stockholms-appellen i Norge tie den ihjel, ved mistenkeliggjørelse av våre hensikter og ved Etter å ha hatt vanskeligheter med å oppnå troverdighet som en forvrengning og forfalskning av våre mål og metoder." partipolitisk nøytral bevegelse, skulle FFiN igangsette sin første Vi har tidligere sett at Aftenposten satte likhetstegn mellom store kampanje i Norge. Stockholms-appellen markerte det Verdensfredsrådet og SUKP i forbindelse med den planlagte første høydepunktet i den internasjonale Fredsfrontens historie. Sheffield-kongressen. A-pressen var også svært kritisk. Den sen Appellen skulle ikke gjøre like stor lykke i Norge som den tralt plasserte DNA-mannen og Arbeiderblad-journalisten Paul gjorde i andre deler av verden. Den norske befolkningens skepsis Engsrad jr. har sagt om Stockholms-appellen at den var "iden viste seg vanskelig å overvinne. Likevel var kampanjen det tisk med sovjetiske partiskrifter" og at Arbeiderbladet behandlet største prosjektet som ble gjennomført av FFiN. den deretter. Engstad motiverte dette blant annet i at arbeider I et brev til FFiN fremstilte Generalsekretariatet i Verdens bevegelsen, i hans øyne representert ved LO-ledelsen og DNA fredskomiteen bakgrunnen for kampanjen og dens fremste ledelsen, så det som en svært viktig oppgave å fungere som mot siktemål: vekt mot det den oppfattet som kommunistiske dekkorganisa T]he World Committee deliberated on the means by which to sjoners virksomhet på arbeidsplassene." Unntaket i pressen var Jraw into action for peace ever broader popular forces other Friheten. Dette var imidlertid ikke tilstrekkelig. NKPs partiavis political organizations and outstanding personalities, id order hadde en altfor snever lesermasse, og dessuten en politisk profil >to make the overall activity more effective still. That is why the method of mass petition for the interdiction of atomic weapons som virket kompromitterende på kampanjen. was dedded as being the most suitable for the purpose. The de I mai 1950 hevdet Arbeiderbladet i to artikler at FFiN var mand 1s the one that most closely touches the peoples and is underordnet Kominform." FFiNs Hovedkomite rykket ut og 37 the weakest point of the war mongers. forsvarte seg gjennom medlemsbladet Fram For Fred. Hoved Utvidelse og legitimering av bevegelsen sto sentralt, både inter komiteen fremhevet Stockholsmsappellens allmenngyldige inn nasjonalt og i Norge. FFiN fremhevet følgelig sin samarbeids hold.42 Fram For Freds redaksjon var oppgitt over den mottakel vilje da appellen ble lansert i medlemsbladet Fram For Fred. Be sen som hadde blitt Stockholms-appellen til del i norsk presse: vegelsen erklærte at den søkre sammen med "alle som vil fred og "En noe nær ensrettet norsk presse med 'Afrenposten', 'Morgen som er villige til å arbeide for freden". På grunnlag av Stock bladet' og 'Arbeiderbladet' i spissen har angrepet vår kam holms-appellens tekst mente FFiN at "alle, uansett religion eller panje." Redaksjonen avfeide påstander om at Fredsfronten sto i politisk oppfatning kan være med på forsvaret av freden"." et avhengighetsforhold til kommunistiske kretser. Igjen la man Denne optimistiske holdningen skulle raskt få et tilbakeslag. vekt på at Stockholms-appellens tekst ikke hadde spor av kom Pressens reaksjon var overveiende negativ, noe som ble påpekt munisme i seg, og at den derfor var egnet til å samle, snarere enn fra Fredsfrontens side: splitte: "[E]ndog fanatiske motstandere av kommunismen [bur En kunne [... ] ventet at prot~ten fra Fredens Forkjempere mot de] bare være glade for at her i all fall er en sak av den mest denne umenneskelige, morderiSke og selvmorderiske !Uigsførsel skjebnesvangre betydning for hele menneskehetens framtid hvor skulle ha funnet almen tilslutning fra alle rett-tenkende mennesker. både kommunister og antikommunister kan samles og forene Men i~e desto mindre har en så godt som ensrettet presse 43 motarbeidet vår bevegelse med alle midler, gjennom forsøk på å sine krefter om et felles mål. "

39 Ibid., s. 9. 37 40 PAX 0008, b. 03, m. 04, o. 01, brev fra generalsekretariatet i WPC til FFiN 28.3. Samtale med Paul Engstad jr., 13.12. 1996. 1950. ' 41 Arbeiderbladet for 24.5. og 26.5. 1950. 42 38 Fram For Fred, or. 7, 15. april1950, s. 8. FramFor Fred, nr. l l, 15. juni 1950, ss.l-2. 43 Ibid., s. 3. 58 FORSVARSSTUDIER 112002

Det var ifølge Fram For Fred særlig Arbeiderbladet som mot Atlanterhavspakten skulle derfor fremheve at også deres arbeid arbeidet kampanjen slik at samarbeid ikke kunne realiseres. Til var fredsfremmende og, som statsministeren uttrykte det: tider var redaksjonens stil krass: "Den norske arbeiderklassen er Fremholde nødvendigheten av at en på den demokratiske siden sikkert for opplyst til å bite på 'Arbeiderbladets' altfor plumpe ikke bare skal være opptatt av rustninger, men at en må ta og bedrageriske agn. "44 Man håpet at Arbeiderbladet hadde sikte på å passe det inn i en større sammenheng, at det bør gå klart frem at demokratienes kamp er en kamp for freden, og undervurdert sin leserkrets. Stockholms-appellens tekst ble igjen når en vil gå inn for å øke rustningene;_, er det for å tvinge de fremhevet som ubestridelig sann og logisk, og man fant derfor aggressive maktene til å møte ved torhandlingsbordet, for kritikken mot kampanjen uforståelig: gjennom forhandlinger å løse problemer." Det synes nesten utrolig at noen som har sitt eget og andres liv Gerhardsen ønsket å svare Fredsfrontens propaganda med en kjært og ikke ønsket å være delaktig i massemord, kan være uenig "motfredspropaganda". I hans terminologi hadde uttrykket i denne ap{'ell. Hvordan det et mulig at noen oppriktig fredsvenn kan nekte a skrive undet en appell som ikke har noe annet formål "den demokratiske siden" et helt annet innhold enn det hadde i enn å redde menneskeheten fra atombombens totale ødeleggelse. FFiNs uttalelser. Gerhardsen definerte den kommunistiske siden Likevel har vi opplevet at regjeringene og en stor del av pressen i som den aggressive i Koreakonflikten. Verdensfredskomiteen og de vestlige demokratiet har lagt alle mulige vansket i veien for den over hele verden pågående underskriftskampanje." FFiN hadde en annen oppfatning. I deres øyne var USA den ag gressive part, mens den norske regjering var en viljeløs mario I Brasil, Argentina og India hadde det angivelig blitt iverksatt nett: "Etterat amerikanerne hadde begynt sin krig i Korea for å repressive tiltak som møteforbud og fysisk vold mot bevegelsens gjenopprette Syngman Rhees av det koreanske folket forhatte medlemmer." Om det ikke gikk så langt i Norge, var regjerings terrorstyre, har de gitt A-paktens medlemsstater en rekke nye kretser mer enn skeptisk til hva Fredsfrontens virksomhet hadde direktiver, og vår regjering har villig lystret 'herrefolkets' ord som siktemål. Statsminister Einar Gerhardsen var bekymret for rer. "49 den rollen han mente at Stockholms-appellen spilte i kom Skillet mellom FFiNs og den norske regjerings og de viktigste munistisk taktikk. Han så appellen i sammenheng med Korea avisenes virkelighetsoppfatning var markert.'" I dagspressen sto krigen som startet i juni 1950. På denne tiden var agitasjonen bare Friheten igjen som en velvillig kanal ut til den lesende be for Stockholms-appellen på sitt ivrigste i Europa: folkning. I og med at FFiN utad ønsket å holde en viss distanse Jeg synes disse "fredsaksjonene" fra kommunistenes side får en til NKP, var effekten av god omtale i NKPs partiavis begrenset. langt mer alvorlig bakgrunn når en må være oppmetksom på at At Friheten var positiv til FFiN, bidro bare til å forsterke inn det går inn som det første skritt i den aksjonen som nå har gitt seg utslag i Korea. Jeg kan ikke se det annerledes enn at de må ha lagt trykket av at bevegelsen var tilknyttet kommunistene. Dermed en plan der nr. l er Fredskongressen i Paris, nr. 2 er gjensto Fram For Fred som det beste alternativet. Opplaget til Fredskongressen i Stockholm og nr. 3 den åpne krigen i Korea.47 medlemsbladet var for lite til å ha noen større effekt på opinion- Gerhardsen mente at det var viktig "å møte kommunistene i den 48 Ibid. propagandakrigen de fører". Norges delegasjoner til FN og "Fram For Fred, nr. 18, 20. oktober 1950. Se også Fram For Fred, nr. 14, 15. august 1950. Store deler av dette nwnmeret var viet Fredsfrontens synspunkter på konflikten i Korea. 44 Fram For Fred, nr.12-13, juli 1950, s. 4. 50 Det finnes en rekke illustrerende eksempler på dette, blant annet i Fram For Fred, nr. 12· 45 Ibid., s. 4. 13, juli 1950, ss. 9-10, der bladet. redaksjon gir en utlegning om hvilke krefter de mente 46 I Brasil og Argentina hadde myndighetene angivelig nektet fredsforkjemperne å tre sto bak den amerikanske utviklingeo av kjernefysiske våpen og, i tilknytning til dette, sanunen til sin første konferanse. Fra India ble det rapportert om fysiske overgrep mot hvordan den norske regjeringen i sin ytterste konsekvens var med på å støtte .. de største fredsforkjempere. Se Informasion, nr. 4, 2. september 1949 og Infnrmasion, nr. 10, l. truster og finansfyrster i USA i deres fmsøk på å kontrollere verdens øknnomi og politikk". desember 1949, ss. 1-2. Se også Fram For Fred, nr. 16, 15. september 1950, s. 3, der man finner en følelsesladet og 47 Lund-rapporten, s. 97. Sitatet er hentet fra Einar Gerhardsens innlegg i den utvidede stetkt polemisk artikkel som svar på et angrep utenriksminister Halvard Lange skal ha utenrikskomire, 28. juli 1950. kommet med på et møte i Grunerløkka Folkets Hus. 60 FORSVARSSTUDIER 1/2002 "NYTTIGE IDIOTER"? 61

en. På vårparten 1950 hadde Fram For Fred et opplag på rundt kob Friis og Karl Evang, samt den partiløse Gutorm Gjessing" 6000 eksemplarer. Dette var imidlertid et høydepunkt, og i løpet som ble kontaktet av Ehrenburg. De sto alle på en liste hos av sommeren sank antallet distribuerte eksemplarer drastisk. På Verdensfredskomiteen over personer som kunne "tjene folke sensommeren 1950 ble det endog slått alarm om at "'Fram For fredskongressens sak"." Sverdrup Lunden var bekymret for at Fred' er i fare!"." I oktober måtte redaksjonen be om et lån hos · "de nye" snart ville skremmes vekk fra bevegelsen, og at Hoved KDV for å betale 2500 kroner som Fram For Fred skyldte tryk komiteen igjen ville stå alene: keriet." I tillegg til disse problemene kom at det i denne period Ilja E. Er jo storartet, men med all respekt for ham, så kjenner han en var et svært anstrengt forhold mellom Hovedkomiteen og ikke menneskene her, og han aner ikke de han snakket med, redaksjonen i Fram For Fred." kjenner slett ikke deres unnfallenhet og redsel for det parti (Arbeiderpartiet) som de tilhører. Kan han virkelig få dem til å Den svake oppslutningen om Stockholms-appellen i Norge gjøre noe, er det storartet. Men litt bør en .høre på dem som gikk ikke upåaktet hen i Verdensfredskomiteen. Den sovjetiske kjenner forholdene." forfatteren llja Ehrenburg, som var en fremtredende skikkelse i Sverdrup Lunden reagerte særlig på at Ehrenburgs taktikk gikk den internasjonale Fredsfronten, kom til Norge for å avhjelpe på bekostning av bevegelsens etablerte deltakere. I forbindelse vanskelighetene i arbeidet. Ehrenburg vurderte FFiNs innsats med den planlagte verdenskongressen i Sheffield hadde hoved som svært mangelfull. For å gi bevegelsen større bredde, ga han komitemedlemmene blitt redusert til et "støtteapparat" for de de norske fredsforkjemperne retningslinjer som han mente ville nye forgrunnsfigurene: føre dem ut av den isolasjonen de befant seg i. Ehrenburgs plan var at Hovedkomiteen skulle tre i bakgrunnen til fordel for en Vi [Hovedkomiteens medlemmer] kan også trenge hjelp til å komme til Sheffield. Men det var altså slett ikke nødvendig, etter del personer som tilhørte venstresiden i DNA. Disse skulle være E.s [Ehrenburgs l mening. Bare de andre kom, var det viktigst. l···j Fredsfrontens ansikter utad. Dette var i og for seg ikke noe nytt. Disse "andre" skal imidlertid ikke ha noe å gjøre med oss, vi ska Man hadde lenge forsøkt å oppnå et samarbeid med ikke bare være til stede og svare på spørsmål når de har møter om saka. Vi må ikke skrive under sammen med dem, vi må ikke vise kommunister og skyve dem foran seg. Ifølge Mimi Sverdrup oss offentlig i det hele tatt. [... ]Det er bl. a. det jeg er i slett humør Lunden innebar imidlertid Ehrenburgs linje at man vektla dette over- trass i at det er E.s ordre." punktet i langt større grad: "Vi skal jo prøve å arbeide etter de retningslinjer han [Ehrenburg] skisserte for oss - og det så jo Denne uttalelsen bærer nok preg av Sverdrup Lundens frustra ganske bra ut. Imidlertid setter det den opprinnelige fredskomite sjon over at Ehrenburg anså Hovedkomiteens medlemmer som ganske meget til side- og om det er klokt, få vise seg."" lire egnede til å skape entusiasme for Fredsfronten i større deler Sverdrup Lunden var skeptisk til den nye taktikken. Ehren av befolkningen. burg hadde samtalt med en rekke egnede forgrunnsfigurer, Det skulle imidlertid vise seg vanskelig også for "de nye" å få hovedsakelig DNA-medlemmer, og øyensynlig oppnådd løfte gjennomslag for Fredsfrontens initiativer. Et eksempel på dette om samarbeid fra deres side. Trolig var det DNA-politikerne Ja- er en debatt i Studentersamfundet i Oslo, som på 1950-tallet var

55 Gjessing var professor i etnografi. I 1961 skulle han sammen med forfatteren Sigbjørn Hølmebakk og historikeren Per Maurseth stå som innbyder til SFs stiftelsesmøte. I 1965 ga han ut boken Sosialisme og fred. Pax forlag. ;~Fram For Fred, nr. 16, 15. september 1950, s. 8. 56 GAR.F, r-9539, op. 1, ed. Khr. 191, 1. 32, arbeidsmateriale for Verdensfredsrådets PAX 0008, b. 01, m. 03, o. 02, møterefurat fra Presseutvalget, 10.10. 1950. sekretariat 1952. 53 For nænnere beskrivelse av motsetningene, se Rowe "'Forsvaret av freden ..... , ss. 121- 57 AAB 1328 (Mimi Sverdrup Lunden), boks 2, omslag b, brev fra MSL til Agnete Olsen 124. jKDV i Dk.), 21. 10. 1950. . 54 8 AAB 1328 (Mimi Sverdrup Luoden), boks 2, omslag b brev fra MSL til Agnete Olsen AAB 1328 (Mimi Sverdrup Lunden), boks 2, omslag b, brev fra MSL til Agnete Olsen (KDV iDanmark), 21. 10. 1950. ' (KDV i Dk.), 26. 10. 1950. 62 FORSVARSSTUDIER 1/2002 "NYTTIGE IDIOTER"? 63

et viktig forum for samfunnsdebatt. Der ble deltakelse i den nådd. Studentersamfundet må ikke yte moralsk støtte til andre Verdensfredskongressen i Sheffield diskutert. Gutorm Stockholmsappell-linjen. "61 Gjessing, dosent i økonomi Johan Vogt, filosofene Arne Næss Ehrenburgs kontakter hadde ifølge Sverdrup Lunden vist seg og Herman Tønnessen og sosiologene Harald Of-stad og Sverre upålitelige for FFiN: "[De] 'nye' har trukket seg her, alle de E. Holm hadde akseptert en invitasjon til kongressen og ønsket at Snakket med. Det er bare de vi [Hovedkomiteen] har arbeidd Studentersamfundet som forsamling skulle følge deres eksempel. med, som reiser. Så min linje var den riktige lell."" Ehrenburgs Vogt fremla et forslag om at Studentersamfundet, under visse "ordre" var dårlig tilpasset den norske virkeligheten. Den nor betingelser, skulle akseptere invitasjonen fra Verdensfreds ske delegasjonen til den andre Verdensfredskongressen, som et komiteen: ter hvert ble avholdt i Warszawa, betød ikke noen utvidelse av Vi er oppmerksomme på at enkelte medlemmer av organisasjonen den norske Fredsfronten. "Fredens Forkjempere" har betegnet den norske statsminister og En god målestokk for Fredsfrontens oppslutning i Norge var den norske utenriksminister som "kril,lshissere". Vi tar på det be antallet innsamlede underskrifter på Stockholms-appellen. I slut stemteste avstand fra en slik karaktenstikk, som vi- uansett den oppfaming vi enn måtte ha om norsk utenrikspolitikk - finner ten av september 1950 hadde FFiN klart å samle inn omkring grunnløs. Hvis flertallet av den norske representasjon til kongres 50 000 underskrifter." Dette var langt under det enkelte i be sen i Sheffield skulle holde fast på en slik karakteristikk, vil vi vegelsen mente var realistisk å håpe på,64 og Fredsfronten satte 5 trekke vår representasjon tilbake. som mål å samle inn 150 000 underskrifter før den andre Disse forbeholdene rokket ikke ved Samfundets styrebeslurning Verdensfredskongressen skulle avholdes i november 1950." Det om å trekke seg hvis forsamlingen vedtok å sende en delegasjon vil med andre ord si at man håpet å samle inn dobbelt så mange til Sheffield. Styremedlemmet Kjell Hollier begrunnet dette med underskrifter de to siste månedene av kampanjen som man had følgende uttalelse: de klart de fem første. Nettopp fordi fredsproblemet opptar alle mennesker så sterkt, er FFiN lyktes bare delvis med dette. Det endelige antallet det grunn til å reagere øyeblikkelig~ mot ethvert forsøk på å mis underskrifter på Stockholms-appellen i Norge fremkommer i en bruKe denne fredstrangen for å skaffe seg et effektivt angrepsvåpen rapport skrevet på den sovjetiske ambassaden. Rapporten var i den kalde krigen. Det er ingen tvil om organisasjonen Fredens relativt grundig, og tok for seg oppslurningen slik den fordelte Forkjemperes sanne karakter. Den er fullsten

64 FORSVARSSTUDIER 1/2002 "NYTTIGE IDIOTER"? 65

man bare oppnådd 3 314 underskrifter i Bergen, av et samlet en besøkende representant fra Verdensfredsrådet, Chaintron, på antall på 5 232 i hele Hordaland. Nordland og Finnmark sto et Hovedkomitemøte at aksjonen "burde dø stille og rolig ut."71 svært sterkt i forhold til folketallet. Disse to fylkene hadde det Hovedkomiteen mente at den viktigste årsaken til kampan høyeste antallet underskrifter etter Akershus. Særlig for Finn jens manglende suksess i Norge var den kritiske mottakelsen ap marks del, men også for Nordland, er det naturlig å se dette i pellen fikk i pressen og i det politiske miljøet: "Ledende politik sammenheng med NKPs tradisjonelt sett sterke stilling i Nord ere, støttet av en ansvarsløs presse, har skapt en slik atmosfære Norge." at mange mennesker av frykt ikke har tort å underskrive appel Det var imidlertid ikke slik at NKP-styrke var synonymt med len." Man utrrykre videre skuffelse over at Fredsfronten ikke en sterk Fredsfront. FFiN hadde hatt som minstemål at hadde makret å "bryte den propaganda som er satt i gang mot Stockholms-appellen skulle oppnå et like stort antall under oss"." Hovedkomiteen så dette som et produkt av flere sam skrifter som NKP hadde oppnådd stemmer under stortingsvalget menfallende faktorer: For det første disponerte man ikke selv en i 1949. En sentral tanke bak Fredsfronten var tross alt ambi effektiv presse der man kunne svare på angrepene. For det andre sjonen om å finne støtte i andre politiske miljøer enn hos kom slapp man ikke til i pressen man ble angrepet av. For det tredje munistene. Skuffelsen var derfor stor da det viste seg at det sam manglet FFiN økonomisk grunnlag for å drive sin motpropa lede antall undetskrifter på appellen var lavere enn det samlede ganda. For det fjerde hadde man ikke møtt forståelse, å p enhet antall NKP-stemmer ved 1949-valget." At ambisjonsnivået ble og tillitt fra andre fredsorganisasjoner. FFiN mente dessuten at fastsatt i forhold til NKPs oppslutning viser at det var en nær mye av feilen lå i den svake organiseringen av lokale komiteer, sammenheng mellom de forhåpninger man nærte til hva Freds særlig på Vestlandet og Sør-landet." På dette punktet samtykket fronten kunne oppnå og den støtten NKP hadde. Sovjetambassaden. Også derfra ble det påpekt som et problem Også i sammenlikning med Stockholms-appellens støtte i at appellen bare hadde nådd frem til halvparten av landets kom andre land, kom FFiN og Norge dårlig ut." Appellen oppnådde muner. Ambassaden uttrykte sterk misnøye med FFiNs svake dessuten langt svakere oppslutning enn enkelte andre under lokale organisering. 74 skriftsaksjoner som ble gjennomført i Norge omkring 1950. Til Det er to aspekter ved NKPs og dets ungdomspartis, NKUs, sammenlikning fikk en kampanje mot salg av preventiver i innsats for Stockholms-appellen som bør trekkes frem. På den Tysklandsbrigadens kantiner i 1947 rundt 400 000 underskrift ene siden ser det ut til at kommunistene, og særlig ungkom er. Like mange fikk "Foreldreaksjonen mot samnorsk". Den munistene, bidro sterkt til at det samlede antall underskrifter aksjonen som samlet flest underskrifter, riktignok så sent som i ikke ble enda lavere. Sovjetambassaden mente ~t NKU alene 1965, var en kampanje for fortsatt kristendomsundervisning i hadde samlet inn 42 000 underskrifter." Det utgjør i overkant grunnskolen. Antallet her var hele 700 000 underskrifter. 70 av 40 prosent av resultatet. Samtidig som dette bidraget var vik Det dårlige resultatet for Stockholms-appellen i Norge virket tig, er det rimelig å anta at NKPs engasjement også virket i mot nok temmelig desillusjonerende på FFiN. I januar 1951 uttalte satt retning. Et eksempel som illustrerer dette, var kommunisten Lizzi Langes vanskeligheter med å samle underskrifter i en bydel 67 Se. F. eks. Per Selle, NKP- Narges Kommunistiske Parti 1945-1950, Universirets forlaget 1983, s. 101 (tabell5 over NKP-styrke på fylkesoivå). 71 68 AVPRF, f. 0116, op. 40, p. 161, d. 17, l. 7-8, Aljokhins redegjørelse om fredsbevegelsen, PAX 0008, b. 01, m. 03, o. 04, møtereferat fra Hovedkomiteen, 12. 1. 1951. 29.5. 1951. 72 AAB 1110 (NKP), D-012, 5. 30, rundskriv fra FFiN før den andre verdensfreds.. 69 F.eks. i forhold til Finland, der man i mai 1950 hadde samlet inn 971 000 under kongress (feilaktig datert ril1949). 73Ibid. skrifter. Se GARF, f. r-9539, op. 1, ed. Khr. 23, l. 157, informasjonsmateriale om Verdens 74 fredsbevegelsen, utarbeidet av SKZM, 1949-1954. AVPRF, f.0116, op. 40, p. 161, d. 17, l. 8, Aljokhins redegjørelse om fredsbevegelsen, 70 tre Berge i 29.5.1951. De underskriftsaksjonene omtales hos Furre Norsk historie 1905-1990, Oslo 75 1993, ss. 276-278. Ibid., l. 7. 66 FORSVARSSTUDIER 1/2002

i Oslo. Da hun ble spurt om hun var medlem av kommunist hadde tatt til orde for Studentersamfundets deltakelse på den partiet, og svarte ja, avsto mange fra å skrive under." Den nega andte verdensfredskongressen, og som var medlem av den nor tive effekten av at appellen ble oppfattet som NKP-initiert var ske delegasjonen til Warszawa. Sammen med Kirsten Hansteen, sannsynligvis enda sterkere i distriktene. I mindre samfunn er NKP-politiker og fremtredende fredsforkjemper, undertegnet gjennomsiktigheten større enn i byene, og de fleste ville umiddel han et opprop som sto i de nordiske kongressdeltakernes navn: bart vite hvem som utgjorde den lokale avdelingen av NKP. Vi undertegned~ d~nsker, ~nner, islendi!'ger, nordmenn og sven Mange tolket dermed appellen som en del av kommunistenes sker med forskjelhge, delVIs mot;satte ideologiske oppfatninger, politiske virksomhet, noe den også var. men"! a~ all~ fra ytt~te .venstre td høyre fløy eller for øvrig med forskjellige livssyn na rna samles til en avgjørende innsats for å I tillegg til dette må man ta i betraktning den indte uro som avverge aen truende krigsfaren. [... ] Vi oppfordrer derfor våre preget bevegelsen i hele dens levetid. Vi har foreløpig bare nevnt landsmenn til å delta i slike diskusjoner og senere medvirke til en dette kort, og vil komme nærmere tilbake til det senere. Her skal nordisk fredskonferanse som har som sitt fremste mål å bare konstateres at Fredsfronten lenge slet med å etablere en en gjennomdrøfte og utarbeide et felles grunnlag for dette arbeidet.78 hetlig ledelse, noe som må ha svekket bevegelsen generelt og Parallelt med omorganiseringen av den internasjonale Freds kampanjen for Stockholms-appellen spesielt. fronten som hadde foregått i Warszawa, der Verdensfredsrådet hadde blitt dannet (Tønnessen og Hansteen ble begge valgt inn Politisk isolasjon, samarbeidsforsøk og ytre press som norske representanter i Rådet), skulle tilsvarende sammen Stockholms-appellens manglende gjennomslagskraft i Norge sto slutninger søkes dannet på det regionale plan. ikke i stil med den jubelstemningen som tilsynelatende gjorde Det fantes saker i den sikkerhetspolitiske og utenrikspolitiske seg gjeldende på den andte verdensfredskongress i Warszawa. debatten der FFiN delte standpunkt med potensielle samarbeids På bakgrunn av de 500 millioner underskriftene som man partnere. Fredsfronten var ikke alene om å bettakre de foreslåtte hevdet å ha samlet inn på verdensbasis, erklærte Fram For Fred beredskapslovene som uforenlige med det norske demokratiet. at Fredsfronten hadde utviklet seg til "en verdensmakt som Disse var rettet mot den angivelige kommunistiske trusselen mot ingen lenger vil kunne overse, og som ingen demokratisk regjer det norske demokratiet som hadde blitt oppfattet som særlig 79 ing vil kunne neglisjere. "77 FFiN kunne imidlertid ikke tillate seg påtrengende etter utbruddet av Korea-krigen i juni 1950. Det å være like "svimmel av suksess". Det ytre og indte presset mot opprinnelige lovforslaget inneholdt vidtgående fullmakter til på• bevegelsen fortsatte. Motpropagandaen Einar Gerhardsen hadde tenkte forræderidomstoler. Blant annet skulle domstolene settes tatt til orde for i den utvidede utenrikskomiteen våren 1950 ble i stand til å iverksette dødsstraff etter 24 timer, uten at den døm realisert året etter. Dette skulle ikke gjøre FFiNs arbeid med det te hadde rett til å anke." Lovforslagene vakte sterke reaksjoner i neste store prosjektet, Femmaktsappellen, lettere. Norge, og ikke bare blant kommunister. Store deler av organisa Våren 1951 igangsatte FFiN nye tiltak for å bøte på de mang sjonslivet protesterte formelt mot deler av lovforslaget." Etter at lene som hadde blitt demonstrert under kampanjen for Stock de mest ytterliggående fullmaktene hadde blitt luket ut, ble holms-appellen. Fremdeles var Hovedkomiteen opptatt av å beredskapslovene vedtatt av Stortinget. Dette skjedde like før jul oppnå samarbeid med andre organisasjoner og personligheter i 1950. Beredskapslovene var et produkt av den generelle hev med tyngde i den norske samfunnsdebatten. En slik personlighet ingen av spenningsnivået i Norge og Europa tidlig på 1950- var den partiløse filosofimagisteren Herman Tønnessen, som 78 Fram For Fred, nr. 2, februar 1951, s. 8. 76 AVPRF, f. 0116, op. 39, p.156, d. 9, ll. 86-88, Loginovs samtale med Lizzi Lange, 31. :Knut Einar Eriksen og Helge Pharo, !VJ/d krig og internasjonalisering, Oslo 1997, s. 57. 8. 1950. Furre, Norsk historie 1905-1990, s. 237. 77 Fram For Fred, nr. 19, 20. desember 1950, s. 4. 81 Einar Gerhardsen, Samarbeid og strid, Tiden Non;k Forlag 1971, s. 72. 68 FORSVARSSTUDIER 1/2002 "NYTTIGE IDIOTER"? 69

tallet. NKP og andre venstreradikale organisasjoner var under pastor Ragnar Forbech, helsedirektør Karl Evang og Kåre Gull sterk oppsikt. Beredskapen mot kommunistisk infiltrasjon ble våg som talere." Sistnevnte var sekretær i Norges Fredsråd og styrket. Blant annet gjennomgikk overvåkingspolitiet en mod fremtredende medlem av Folkereisning Mot Krig (FMK). Dess ernisering og utviding som et ledd i mobiliseringen mot "femte uten ble Jakob Friis fra DNA og Sigurd Mortensen, som begge kolonnistene", deriblant Fredsfronten. 82 Økte bevilgninger til det senere skulle inngå i Orienterings-kretsen, nevnt som mulige norske forsvaret, slik det ble anbefalt i Forsvarskommisjon-ens støttespillere. Likeså drøftet man muligheten for å trekke forfat innstilling, var også et tema som reiste protester blant freds terne Arthur Omre, Alf Prøysen og Johan Borgen med i arbeid organisasjonene. Problemet var imidlertid at til tross for felles et." Tysklandsspørsmålet var også egnet til å engasjere organi saker, ble FFiNs retorikk oppfattet som altfor aggressiv." sasjoner og foreninger med spesiell tilknytning til den annen ver Det var likevel ett tema som pekte seg ut. FFiN var på linje denskrig. Derfor inviterte Oslo-utvalget Griniklubben, Sachsen med store deler av den norske fredsaktivismen i Tysklandsspørs hausenforeningen, Krigsenkenes forening og Milorgforeningen målet. Motstanden mot remilirariseringen av Tyskland hadde 13100 til å stå blant arrangørene av møtet. Fredsorganisasjonen stor gjennomslagskraft i den norske befolkningen, og den var FMK ble, ved siden av Kristent Fredslag, også invitert." vedvarende. I 1955 var angivelig 70 prosent av den norske be Tanken var at organisasjonene og enkeltpersonene, etter å ha folkningen motstandere av at Tyskland skulle ha rett til å bygge gått med på å stå som innbydere til konferansen, skulle sende et opp sitt eget militærvesen." I samarbeidets ånd var FFiN opp skriv til "ca. 150 kvinner og menn". Hovedkomiteen vedtok at tatt av å slutte seg til protestene fra andre organisasjoner, og skrivet skulle. legge særlig vekt på følgende saker: "Tysklands dermed villige til å oppgi sin egen skarpe retorikk: "Vi prøver på gjenopprustning, fredelig løsning av alle konflikter, kulturelt og alle måter å støtte opp under alle protester. Fredsrådet hadde en økonomisk samarbeid. "90 Igjen ser vi hvordan Hovedkomiteen fin protest, f.eks. om en vil bruke den som utgangspunkt."" ønsket å ha innflytelse på arrangementets innhold, uten å til Tysklandsproblemet var gjenstand for et møte som ble arran kjennegi dette. FFiN fremhevet de retningslinjene som ble ved gert av FFiNs Oslo-utvalg. FFiN ønsket åpenbart å fremheve tatt av Warszawa-kongressen som samarbeidsgrunnlag: "Vi an andre enn seg selv som initiativtakere til møtet. Derfor valgte ser at ingen politisk meningsforskjell eller organisasjonsmessig Hovedkomiteen å "innby de andre fredsorganisasjoner til å stå tilknytning skal ha noen betydning etter de i Varsjvakongressens som innbydere. De mest kjente personlighetene innbyr også and [sic] opptrukne retningslinjer."" re personligheter til å stå som innbydere til konferansen."" Som Møtet resulterte i en resolusjon mot tysk gjenopprustning," dette sitatet illustrerer, var intensjonen å kamuflere FFiNs rolle men lite annet. FFiN ønsket likevel å utnytte de felles kampsak som initiativtaker. Man inviterte formannen i Kristent Fredslag, ene for å få samarbeidet inn i permanente former. Adam Egede Nissen jr., Hovedkomiteens sekretær, hadde ment at man på møtet skulle "ventilere mulighetene for å få dannet et organ der 82 Bergh og Eriksen, Den hemmelige krigen, bd. 1, s. 164ff.. 83 De retoriske forskjellene mellom FFiN og andre fredsorganisasjoner var markerte. FFiNs de enkelte organisasjoners vansker søkes løst"." Det kom i argumentasjon hadde som oftest sterke innslag av kritikk rettet mot kapitalistiske stater, i første rekke USA. Andre organisasjoner var mer opptatt av å kritisere de prin-sipielle sidene ved for eksempel militært engasjement, militærtjeneste, forsvarsbevilgninger og "Ibid. lignende. For eksempler på dette, se Rowe "Forsvaret av freden ... ", ss. 143-144, der 88 Ibid. FFiNs kritikk av Korea-krigen blir sammenliknet med militæmekterorganisasjonen Folke PAX 0008, b. 01, m. 03, o. 04, referat fra Hovedkomiteen, 2.2. 1951. 90" reisning Mot Krig (FMK) sin omtale av samme konflikt. r~ 0008, b. 01, m. 03, o. 04, referat fra Hovedkomiteen, 26.1. 1951. 84 Anders Jølstad, "Norsk sikkerhetspolitisk samarbeid med Vest-Tyskland fra 1955 til 91 1965", hovedoppgave ved Universitetet i Oslo, 1995, s. 52. ': AAB 1328_ (Mimi Sverdrup Lunden), boks 2, omslag c, resolusjon mot tysk 85 AAB 1328 (Mimi Sverdrup Lunden), boks 2, omslag c, brev fra MSL til Elia Vestvik, menopprusnung. 18.2. 1951. 86 PAX ~00~, b. 01, m. 03, o. 04, møtereferat fra Hovedkomiteen, 12. l. 1951. PAX 0008, b.Ol, m.03, o.04, referat fra Hovedkomiteen, 26.1. 1951. Samarbeidstiltakene mellom Fredsfronten og den øvrige fredsaktivismen hadde en lokal 70 FORSVARSSTUDIER 1/2002 "NYTTIGE IDIOTER"? 71

stand et møte mellom FFiN og Norges Fredsråd. Det ser endog beidet mislyktes. Et viktig moment var de to organisasjonenes ut til at initiativet til møtet kom fra Norges Fredsråd. Fredsrådet internasjonale tilknytning. Norges Fredsråd sto tilsluttet Inter hadde angivelig gitt sin landssekretær, den tidligere nevnte Kåre national liaison Committee of Organisations for Peace, som Gullvåg, i oppdrag "å søke kontakt med F. F. ", og senere inn hadde avslått en samarbeidsinvitt fra Verdensfredskomiteen kalle til møtet.94 FFiN og Norges Fredsråd ble enige om å "finne (senere Verdensfredsrådet) allerede i 1949.100 Det var liten grunnlag for å innby til et Norsk fredsting med representanter mulighet for at Norges Fredsråd ville gå imot sin moder for alle som vil fred"." Det ble nedsatt et arbeidsutvalg som organisasjon, som holdt fast på avstanden til Verdensfredsrådet. skulle ha fredstinget som mål. Medlemmene var Kirsten Han Norges Fredsråd ønsket, i motsetning til FFiN, å distansere seg steen og Adam Egede Nissen jr. fra FFiN og Kåre Gullvåg og fra den allmenne politiske debatten, og markerte dette blant Tidemann fra Norges Fredsråd." annet ved å kalle seg "Samarbeidsorgan for upolitiske Samarbeidsproblemer preget snart arbeidsutvalget. Ifølge Siri fredsorganisasjoner". Ordvalget viser. også et behov for å Sverdrup Lunden, Mimis datter, var dette årsaken til at frem markere avstand til FFiN og Verdensfredsrådet, som deler av driften i arbeidet var skuffende: "Det arbeidet går visstnok nok Norges Fredsråd oppfattet som sterkt østorientert. så tregt, fordi et av medlemmene av utvalget nærmest saboterer, FFiNs ønske om samarbeid avtok ikke nevneverdig i tiden . og gjør sitt beste for å finne fram til de ting som skiller oss at, i fremover. I 1953 søkte bevegelsen igjen om opptak blant Norges stedet for det som binder oss sammen."" Særlig ble antikom Fredsråds medlemsorganisasjoner. Hovedkomiteen argumenter munisten Kåre Gullvåg oppfattet som problematisk av FFiN." I te da med nødvendigheten av et bredt kontakmett i fredsarbeid mai 1951 var det klart at det ikke ville bli arrangert noe et: "Fredsarbeidet må være globalt, og Fredens Forkjempere har fredsting som innbefattet både FFiN og Norges Fredsråd?' In mange gode forbindelser i land hvor NF [Norges Fredsråd] ikke terne norske forhold var neppe den eneste årsaken til at samar- har det. Et nært samarbeid kan derfor bli av uvurderlig betyd ning for det framtidige fredsarbeid. "101 Den alminnelige hold forløper. I nov=ber 1950 hadde det såkalte Telemark Fredsråd blitt opprettet som et ningen til FFiN i Norges Fredsråd var ifølge Berge Furre av samarbeidsforum for "alle fredsvenner i Telemark". Tiltaket ble preget av en rekke av ventende: "Vi [Norges Fredsråd] konstaterte at de [FFiN] var i deltakernes skepsis til FFiN.-siden. Se Rowe, "Forsvaret av freden ... ", ss. 145-146. 94 PAX 0008, b.Ol, m.04, o.04, møtereferat fra Hovedkomiteen, 5.2. 1951; PAX 0008, overensstemmelse med sovjetisk utenrikspolitikk, men aksepter b.02, m.ol, o.23, brev fra FFiN til Telemark Fredsråd, 11.3.51. te ikke 'redskapsteorien' som gikk ut på at organisasjonen var 95 AAB 1328 (Mimi Sverdrup Lunden), boks 2, omslag d, brev fra Siri Sverdrup Lundeo til 102 Kristbjørg Seines, 10.3. 1951. en silkehanske med en jernhånd inni. " Norges Fredsråds hold " AAB 1110 (NKP), D-020, 6.43, rapport til NKP om fredsarbeidet fra Adam Egede ning var å avvise FFiNs søknader om medlemskap i samorgani Nissen jr., udatert. sasjonen, men opprettholde dialogen ved å takke ja til innbyd 97 AAB 1328 (Mimi Sverdrup Lunden), boks 2, omslag d, brev fra Siri Sverdrup Lunden til Kristbjørg Seines, 10.3. 1951. Skepsisen fra Nmges Fredsråd og samarbeidsproblemeoe elser til konferanser, kongresser og liknende. som oppsm derav reflekteres hyppig i kildene fra deone perioden. Se f. eks. AAB 1328 Samarbeidslinjen ble også fulgt i arbeidet med den såkalte (Mimi Sverdrup Lunden), boks 2, omslag d, brev fra MSL til Thordis Nerlie, 21.4. 1951; AAB 1328 (Mimi Sverdrup Lunden), boks 2, omslag e, brev fra MSL til Liv Dahl, 21. 10. Femmaktsappellen. Den nye appellen fra Verdensfredsrådet 1951. Et konkret utslag av Fredsrådets skepsis var at Fredsrådet ønsket, etter oppfordring skulle følge opp den internasjonale suksessen Stockholms fra medlemsorganisasjonene, et bredere grunnlag for vurdere FFiNs virksomhet, og ut· formet eo rekke spørsmål til bevegelsen som skulle besvares før et eventuelt fredsting kom i appellen hadde vært, og aller helst overgå den. I Norge var det staud. Se PAX 0008, b. 02, m.07, o.26, brev fra Norges Fredsråd til FFiN, 12.4. 1951. ' mer nærliggende å komme opp på et anstendig nivå. Fem- " Se AAB 1328 (Mimi Sverdrup Lundeo), boks 2, omslag d, brev fra MSL til Thordis Nerlie, 8.3. 1952. Også i Overvåkingstjenesteo ble Gullvåg oppfattet som eo motstander Se Bergen av kommunismen. OVS, P- 32: 01, notat Politikammer, 16. 1. 1951, der Gull 100 våg rapporteres å ha kommet med "en rekke uttalelser som nærmest må betraktes som OVS, P-50: 0731, notat om FFiN, 11.1. 1954. SedessutenSanti, 100yearsofpeace kritikk mot Øststatene"; Dessuten OVS, P- 32: 02, notat fra Tønsberg Politikammer til making, s. 41. 101 SllflTt på Hvitt, nr. 4, desember 1953, s. 5. Bcyhn, 1952, der Gullvåg omtales som en "absolutt motstander av kommunismen". 102 "PAX 0008, b. 01, m. 03, o. 04, referat fra Hovedkomiteen, 18.5. 1951. Samtale med Berge Furre, 25.3. 1998. 72 FORSVARSSTUDIER 1/2002 UNYTTIGE IDIOTER U? 73

maktsappellen ble utformet på Verdensfredsrådets møte i personene, var det ifølge Siri Sverdrup Lunden nødvendig å ned februar 1951: tone FFiNs og Verdensfredsrådets prinsipper. Man måtte derfor For å oppfylle de håp som millioner av mennesker over hele "finne disse innflytelsesrike menneskene, som kan være villige til verden nærer - hva de enn mener om årsakene til at vi i dag står å samarbeide i større eller mindre grad, ta diskusjonsmøter med overfor faren for en ny verdenskrig - For å styrke freden og trygge dem og finn et felles grunnlag - selv om dette felles grunnlag den internasjonale sikkerhet: ikke er mer enn en brøkdel av Warszawa·grunnlaget". Videre KREVER VI AT DET BLIR SLUTTET EN FREDSPAKT MELLOM DE FEM STORMAKTER- SAMBANDSSTATENE, skulle man få fatt i "talere som står langt fra bevegelsen ellers, SOV]ET.SAMVELDET, DEN KINESISKE FOLKE og som gjerne kan ha de motsatte prinsipper fra oss. Det får REPUBLIKK, STORBRITANNIA OG FRANKRIKE. ikke hjelpe hvor mange rare ting de kan stå opp og si, bare de Skulle en av stormaktenes regjeringer -likegyldig hvilken- avslå å støtter dette ene kravet" .107 møte de andre for å slutte en slik pakt, vil vi måtte ta dette som et tegn !'å denne regjerings aw.essive tendenser. Vi oppfordrer alle FFiN fikk 92 mer eller mindre fremtredende personer til å .fredselskende nasjoner ril a slutte seg til kravet om en fredspakt oppfordre den norske befolkningen til å underskrive Fem· som skal stå åpen for alle land. Vi underskriver denne al'pellen og maktsappellen. Personene, eller "innbyder·utvalget" som grupp· oppfordrer alle mennesker og alle organisasjoner som ærlig ønsker en ble kalt, hadde forskjellig bakgrunn, men var alle opposi· å sikre freden, til også å skrive under.103 sjonelle til den sikkerhetspolitiske kurs DNA fulgte."' FFiN Hovedformålet med denne appellen var i tråd med en av de vik· gjor·de et poeng av at innbyderutvalget var representativt, og at tigste kampsakene for den kommunistiske bevegelsen tidlig på dets sammensettelse gjorde mistanker om kommunistisk 1950·tallet: Å få Folkerepublikken Kina anerkjent, ikke bare dekkvirk·somhet overflødige: som rettmessig regime i Kina, men også som stormakt."' Et stort flertall av de 92 personene som hittil har undertegnet FFiN var villige til å gå langt for å tilknytte seg personer som appellen om underskrifter på kravet om fredspakt, er ikke kom· kunne være representative ansikter utad. Hovedkomiteen ble nå munister og heller ikke tilsluttet Fredens Forkjempere. I lys av disse navn vil ethvert forsøk på å stemple dette innbyderkollegium satt helt til side til fordel for et utvalg som skulle ta seg av kam· som kommunistiske "medløpere" eller en kommunistisk "dekk· panjen.'"' Siri Sverdrup Lunden understreket at utvalget ikke organisasjon • på forhånd være dømt til :1. strande på sin egen måtte assosieres med kommunistisk virksomhet. Det var for stupide perfiditet.'" henne viktig "å finne fram til personlighetene, først og fremst For å ivareta den daglige organiseringen av kampanjen ble det disse 'selvstendige', og de som arbeider i de 'gamle' fredsorgani· på et møte den 1. april 1951 i Håndverkeren i Oslo nedsatt et sasjoner, dvs. slike som ikke er gamle travere i slike tiltak som arbeidsutvalg. Utvalget var sammensatt av 20 personer og fikk kommunistene er med i"."' For å oppnå samarbeid med disse derfor navnet "20·mannsutvalget". En rekke av de personene som sto oppført på listen over utvalgsmedlemmer som vanlige 103 Fram For Fred, nr. 4, 31. mars 1951, s. 1. 104 Shulman, Sta/in"s Foreign Policy Reappraised, ss. 141·142. Anerkjennelse av Folke yrkesutøvere, var engasjert i forskjellige organisasjoner. De or· republikken var ikke en videre kootroversiell kampsak i Norge. Den norske regjeringen ganisasjonene som var representert var NKP, FFiN, Kristent had-de fm krigsutbruddet i Korea anerkjent det kommunistiske regimet i Kina, og uten~ riksminister Halvard Lange hadde markert uenighet med USAs anti-kommunistiske linje i Fredslag, NDK (KDVs norske seksjon hadde på dette tids· spørsmålet i FN. Sammen med Storbritannia og de andre skandinaviske landene hadde Norge gått inn for at kommunistregimet skulle overta Formosa-regjeringens rettigheter i det internasjonale samfunnet, inkludert plassen i Sikkerhetsrådet. Enei utbruddet av 101Jbid. Korea-krigen var imidlertid forholdet til kommunistene igjen anstrengt, og den norske 108 Lisren over innbyderutvalgets medlemmer er for lang til å bli gjengitt her. Den står på regjeringen begrenset etter amerikansk press sine forbindelser med Peking-regjeringen. Se trykk i Fram For Fred, nr. 4, 31. mars 1951, ss. 1-2. Blant de mest fremtredende var for Eriksen og Pharn, Kald luig og inteN'Iasjr»taaisering 1949-1965, s. Sl og s. 62. fatll:rne Inger Hagerup og Johan Borgen, helsedirektør Karl Evang og tidligere stars. 105 PAX 0008, b.Ol, m.03, o.04, referat fra Hovedkomiteen, 14.3. 1951. minister Christoffer Hornsrud. Foruten disse var det mange på listen som også før dette 10 ' AAB 1328 (Mimi Sverdrup Lunden), boks 2, omslag d, brev fra Siri Sverdrup Lunden hadde vært engasjert som støttespillere for Fredsfronten. til Kristbjørg Seines, 10.3. 1951. 109 Fram For Fred, ne. 5, 15. april1951, s. 1. 74 FORSVARSSTUDIER 1/2002

punktet endret navn til Norges Demokratiske Kvinneforbund), DNAs sentralstyre, med Haakon Lie i spissen, søkte å isolere NGU, Norsk Treindustriarbeiderforbund, Oslo Leieboerforen uromomentene innen partiet. Særlig Karl Evang ble forhindtet 114 ing og Milorg 13100.110 20-mannsurvalget støtte imidlertid raskt fra å ytre seg 1. en re kke partis. ammen h enger. p·a t o på samarbeidsproblemer. Det er mye som tyder på at Peder sentralstyre-møter i april 1951, umiddelbart etter det første Furubotn og hans tilhengere søkte å øve innflytelse over aksjon møtet i 20-mannsurvalget, ble problemet behandlet. en.U1 Den interne konflikten i NKP og virkningen denne hadde Sentralstyret diskuterte "utenrikspolitikk og opinionsdannelse", på FFiN vil diskuteres under behandlingen av NKPs engasje og innskjerpet et lands-styrevedtak fra 1933 som forbød ment i Fredsfronten. deltakelse i kommunistiske dekkorganisasjoner."' Denne Det var imidlertid ikke bare indre stridigheter som utgjorde taktikken kan ha virket mot sin hensikt, og drevet de opprørske en trussel mot Fredsfronten våren 1951. For å morvirke de partimedlemmene i "gal" ret-ning. Det er rimelig å anta at "de konsekvensene FFiNs propaganda måtte ha for oppslutningen intellektuelles" støtte til Freds-fronten våren 1951 i hvert fall om Atlanterhavspakten, iverksatte DNA en rekke tiltak som delvis var et resultat av at de ikke fant andre og bedre kanaler ut Johan Kr. Meyer har kalt "DNAs holdningspolitiske motoffen til opinionen. siv" .112 Ifølge Meyer var det spesielt to gtupper som utgjorde en Også utad satte DNA i gang en opinionsoffensiv, slik som trussel mot DNAs sikkerhetspolitikk. Kommunistene, detunder Gerhardsen hadde tatt til orde for i sin tale til den urvidede uten Fredsfronten, ble ikke oppfattet som den farligste, i og med den rikskomite. Det første leddet i offensiven var oppropet "Fred politiske isolasjonen NKP befant seg i. "De intellektuelle", som med Frihet". Oppropet var et samarbeidsprosjekt mellom de hovedsakelig ble utgjort av den indre opposisjonen i DNA, ble nordiske landsorganisasjonene og de sosialdemokratiske parti vurdert som farligere. l denne gruppen fantes personer som Karl ene. De norske representantene i komiteen som utformet opp Evang, Jakob Friis, Carsten Boysen, Sverre Løberg og Reidar ropet var Konrad Nordahl for LO og Haakon Lie for DNA. Lyseth. Alle disse personene figurerte som støttespillere for "Fred med Frihet" ble offentliggjort den 27. januar 1951, og i Fredsfronten våren 1951. 113 den anledning hadde Nordahl en redegjørelse på NRK-radio. Med klar brodd til Fredsfrontens budskap sa Nordahl: "Vi vil bare gjennom dette reise en fredsaksjon som holder seg til den 110 Den fullstendige listen over medlemmer av arbeidsutvalget var: Anders Ekanger, for nære virkelighet og som derfor er befridd for demagogi og andre mann i Milmg 13100, Ragnar Forbech, residerende kapellan og formann i Kristent Freds· luftige spekulasjoner. "116 At sosialdemoktatenes oppfattelse av lag, Kirsten Hansteen, NKP-politiker og medlem av FFiNs Hovedkomill! og Verdensfreds rådet, Mimi Sverdrup Lunden, lektor, formann i NDK og viseformann i FFiN, Torbmg "den nære virkelighet" var annerledes enn Fredsfrontens, kom Nedreaas, forfatter, Herman Tønnessen, magister og medlem av Verdensfredsrådet, Otto til uttrykk i selve oppropet. "Fred med Frihet" levnet ingen tvil Hartmann, overlege, Birgit Schjøtz, husmor og medlem av ND.K, Eugen Aaen, sekretær i NGU, Tor Ødegård, medisinerstudent, Fridthjof Leqvamb, drosjeeier, Peder Ødegård, for· om DNAs og LOs mening om hvor skylden for den spente mann i Norsk Treindustriarbeiderforbund, Ove Varreng, jernarbeider og medlem av FFiNs verdenssituasjonen lå: Hovedkomite, Sigurd Røer, magasinforvalter, Sigurd Mortensen, sjef for Os1os statistiske byrå og formann i Oslo Leieboerforening, Karl Frimann Dahl, redaktør av Fram For Fred, Nord-Koreas angrep på den sør-koreanske re~ublikk.en og Chi~s Thomas Tostrup, arkitekt, Ame Thomas Olsen, skuespiller, Øistein Thurmann Nilsen, åpne støtte til fredsbryterne, viser at kommumstene ikke viker ul maler. Rolf Johansen står oppført uten nærmere angivelse av yrke eller organisasjonsmessig bake for å befeste og utvide sine posisjoner med militære makt- tilknytning. Se PAX 0008, b.01, m.02, o.02, protokoll fra møte i Håndverkeren, 1.4. 1951. l opproper fra de 95 personene, som ble publisert i Fram For Fred, nr. 4, 31. maiS 1951, ss. 1-2, oppgis yrker og tillitsverv for en rekke av personene. 11 1 . For nærmere om konfliktene innad i utvalget, se Rowe "Forsvaret av freden ... ", ss. 114 Se Johan Kr. Meyer, "NATOs kritikere" i serien Forsvarsstudier 311989, s. 54, rier 152-154. forbudet mot Evangs deltakelse på et AUF-møte og motstanden mot Evangs foredrag . 112 Meyer, "NATOs kritikere" i serien Forsvarsstudier 3/1989, ss. 52-54. "Frimodige ytringer" omtales. Dessuten s. 19, om at Evang ble vraket som hovedtaler pa 113 Karl Evang og Carsten Boysen sto oppført blant de første underskriverne på Femmakts 11-slgmøter. appellen, mens Jakob Friis, Sverrt; Løberg og Reidar Lysetb, alle stortingsrepresentanter for Ibid., s. 54. DNA, proklamerte sin tilslutning i mai 1951. 116 Fri Fagbevegelse, nr. 2 1951, s. 43. "NYTTIGE IDIOTER"? 77 76 FORSVARSSTUDIER 1/2002 · for a' demme opp for Fredsfrontens opinionsoffensiv. midler. Når de skandinaviske landene og de andre fri nasjonene i foremng, ·1 k M beidet ble en realitet gjennom et annet ti ta som eyer vest i dag øker sin militære beredskap for å trygge sin sikkerhet, er 5 grunnen den at den internasjonale kommumsme i de siste årene ~m:rer som nok et ledd i "Arbeiderpartiets holdningspolitiske har opptrådt så aggressivt at den har skapt frykten for en tredje ~~~offensiv", nemlig dannelsen av organisasjonen Folk og For- verdenskrig."' Dette var "et samarbeidsorgan for landsomfattende or Det som ser ut til å ha vært viktig å få frem for de nordiske s:~~asjoner som tar en positiv stilling til ~et norske forsv:rr sosialdemokratene, var at man anså den kommunistiske verden g ""' Det var med andre ord en ekvivalent til Norges Fredsrad, som aggressiv, mens opprustningen i vest måtte ses som en re et. il si med motsatt fortegn. Ifølge foreningens formann, Tor noen v h d • " tv' ke de fleks av denne aggressiviteten, ikke omvendt. Polariseringen i Skjønsberg, var Folk og Forsvars o~e oppgave a mo .rr synet på internasjonal politikk mellom Fredsfronten og sosial stemningsmessige svingningene som 1 dag preger forsvarsmns~ts demokratene var markert, og en tilnærming mellom de to part en" ,12' Sammenslutningen hadde både LO og ~ors~ Arbe~ds- ene var en umulighet. Dette var da heller ikke hensikten med 'verforening som fremtredende medlemsorgamsasJoner, 1det "Fred med Frihet". Oppropet var en taktisk manøvet for å ut ~sse hadde henholdsvis nestformanns- og formannsvervet hos gjøre en motpol til Fredsfronten, som Haakon Lie og hans sine representanter.122 d meningsfeller mente var et instrument for sovjetisk innflytelse i FFiN var nådeløs i sin kritikk av Folk og Forsvar, som e det norske samfunn."' I en artikkel i Fram For Fred ble dette hadde vært det med "Fred med Frihet". Fram Fo.r !reds redak uttrykr slik: "Arbeiderorganisasjonenes såkalte fredsforslag har sjon avfeide organisasjonens påståtte representatiVItet. Folk og ikke brakt oss et hanefjed nærmere freden, men fortsetter tvert Forsvar var basert på kollektivt medlemskap, og medlems imot den kalde krig som blir en daglig økende fare for verdens organisasjonene ble innmeldt av sine respektive sty~er. D.ette freden.""' mente fredsforkjemperne var i konflikt med demokr~tisk ski!"': Den norske landsorganisasjonen gikk dessuten inn i et sam "Denne [Folk og Forsvar] er blitt til i s.tri? med vanlig orgamsa arbeid med sin motpart i arbeidslivet, Norsk Arbeidsgiver- sjonspraksis og demokratiske grunnprms1pper, og det ~ derfor ingen grunn til å la seg imponere av reklamen om den tilsluttede 117 Ibid., s. 42. 'halve million'."l23 Den nye organisasjonen ble avskrevet som et 1lB Samtale med Paul Engstad jr., 13. 12. 1996. Spømnåler om DNAs sekretariat under propagandaapparat for. ~tlan~e~havspakten og den norske re- ledelse av Haakon Lie også var et instrument for "sin" stonnakt, USA, har blitt reist av historikeren Kjetil Skognmd i forbindelse med baos ondeisøkelser omkring No~ge og gjeringens sikkerhetspolitiske hn]e. .. . Koreakrigen. Skogrands utspill fremkalte i 1994 en til dels skarp debatt, hovedsakelig føn i Enkelte innen Fredsfronten så på "forsvarsaktiv1smen" som Dagbladet. Se Dagbladet for 20. juli (Skograods første artikkel), 21. juli (intervju med Haakon Lie), 26. juli (Olav Njølstads kronikk) og 30. juli (Kjetil Skogrands kronikk), aUe en spore til ekstra innsats. Man håpet at DNA ville skyve fra seg 1994. Under debatten opplyste Haakrm Ue ar "Fred med Frihet" var resultat av er en rekke viktige personligheter.12' Det kan tenkes at DNAs samarbeid med amerikanske interesser. Se Kjetil Skograod, "Vikarierende aktører og offen-siv virket styrkende på Fredsfronten, selv om det er asymmerriske allianser: No~ge og Koreakrigen 1951}-1953" i Intemasional poUtikk, nr. 3 1995, s. 302. Skogrand påpeker i derute artikkelen ar DNA·sekrerariater fant der nød tvilsomt. FFiNs skepsis til Folk og Forsvar ble delt av andre vendig å holde eventuelle amerikanske bakmenns identitet henunelig, av hensyn til den aktører innen organisasjonslivet. Norges Godtempl::; delen av den norske arbeiderbevegelsen som ikke identifiserte seg med amerikanske interesser. I sin kommentar til Skogrands artikkel i ibid., ss. 307-313, erkjenner Njølstad Ungsdomsforbund (NGU) sendte for eksempel en protest delvis det problematiske i dette forholdet, men uttrykket forståelse for ønsket om å henuneligholde den amerikanske medvirkningen til brosjyrenes tilblivelse. Njølstad avviser at DNA-sekretatiatet var å oppfatte som et instrument for USA, gitt interessefellesskapet 120 Jorolv Moren, Oppslagsboken norske organisa$i?ner, Oslo 1966, s. 148. mellom de to. Debatten om hva som ligger i begrepet .. instrument .. og hvorvidt man har 121M .. NATOs kritikere .. j serien Forsvarsstudier 311989, s. 52. forståelse for den ene eller andre motivasjon for hemmelighold, er for så vidt ikke av stor 122 Fri:For Fred, nr. 4, 31. mars 1951, s. 3. betydning i denne sammenheng. Der sennale, og historisk sett interessante poenger Skog "' Ibid s· · sverdcu rand fremfører er ar USA, så vel som Sovjenntionen, hadde sine stedfortredende talsmenn 124 Se f: Eks. AAB 1328 (Mimi Sverdrop Lunden), boks 2, omslag el, brev fra tn P overfor den norske opinionen. Lunden til Krisrbjøtg Seines, 10. 3.1951. 119 Fram For Fred, nr. 3, 28. februar 1951, s. 4. 78 FORSVARSSTUDIER 1/2002 "NYTTIGE IDIOTER"? 79

regjeringen der organisasjonen ga uttrykk for at den "frykter for stagnert ... og dersom det skal være en målestokk for hvordan folk at denne organisasjonen vil gi grobunn for militarisme".'" reagerer på arbeiderpartiets politikk, så ser det ille ut. 128 Norges Fredsråd krevde at de forskjellige innmeldte Det var en sterkt svekket bevegelse som avholdt sitt andre lands organisasjonenes medlemmer skulle få anledning til å stemme møte den 8. og 9. september 1951. Svekkelsen ble ytterligere over tilslutningen til Folk og Forsvar i en uravstemning, idet de understreket av det skuffende oppmøtet på landsmøtet. Opprin- ikke mente at den "sentrale ledelse [ ...] har hele medlemsmassen 12 elig hadde Hovedkomiteen gått ut fra at man skulle ha en øvre bak seg" . ' Til tross for at FFiN og den øvrige fredsaktivismen på 150 deltakere."' Det endelige antallet representanter igjen hadde en felles fiende, resulterte det heller ikke denne gang ~ense i en felles front. ar i overkant av 40, og disse kom utelukkende fra Sør-Norge.'" ;engeproblemene tillot ikke representasjon fra Nord-Norge.131 Skuffelsen over bevegelsens manglende gjennomslagskraft ble Landsmøtet valgte en ny Hovedkomite som skulle forsøke å reflektert i Hovedkomiteens innkallelse til landsmøte sommeren 132 1951: snu den negative trenden. Kirsten Hansteen ble valgt til for mann og var dessuten nylig innsatt sekretær i 20-mannsutvalget. Vi ønsker. :l. gjør~ _dette ~l et arbeid"!'de møte O(l vil gi avkall på NKP-politikerens dobbeltrolle var sannsynligvis et resultat av at noen særbg pubbsttet. Vt finner at var bevegelse ikke har innfridd de forhåpninger vi hadde p:l. vårt siste landsmøte og ikke har for FFiN ønsket en samlet ledelse som kunne løse bevegelsens f?r mådd :l. reise _den bevegelse i folket som vi mente, - sikkert med skjellige problemer. Samtidig var det viktig å holde kampanJen rette, var mubg. I stedet for en økning i aktivitet hos våre venner for Femmaktsappellen varm. Det foreløpige innsamlingsresultat ser vi på flere steder en tiltakende passivitet. Dette til tross for at de objektive betingelsene for et resultatrikt arbeid i dag utvilsomt et var så lavt at det ikke engang ble tatt med i den internasjonale er til stede. Det er Tor å ftnne grunnene til dette og for å finne bote opptellingen. Hovedkomiteen, under Hansteen? ledelse, hevd~t rnidl"':'e1 det er for kritisk å analysere våre mangler og for å dra likevel at mulighetene for en vellykket kampanJe fortsatt var t1l opp linJene for nye framstøt at hovedkomiteen innkaller sine tillitsmenn til møte.'z' stede: Folkestenmingen [er] foruroliget på grunn av den stadig mer Motivet for å holde en lav profil var todelt. Sannsynligvis ønsket truende krigsfare, også hos os_s lider folk under følgene av de'.! Hovedkomiteen å unngå at de indre stridighetene som hadde forserte. opprustningen, dyrud, bolij:mangel. og angrep pa preget bevegelsen skulle bli allment kjent. Dessuten var det ingen erhvervete sosiale goder og demokratiske rewg_heter. Yi. vet at også hos oss vil den overveiende del av befolk~ngen ga ml! for grunn til å satse på stor publisitet all den tid bevegelsen ikke avspenning og ~d ist~denfo~ fo;'t~tt opp'?stmn.g, maktpobttkk hadde oppnådd noen særlig oppslutning i befolkningen. Mimi og krig. Den ulslutrung VI htttll hai f.itt _pa . appellen om Sverdrup Lunden var meget pessimistisk før landsmøtet, noe stonruiktsmøte og fredspakt gir derfor ikke på langt nær uttrykk hun ga uttrykk for i et brev til NKP-eren Einar Ravnbø: for de muligheter som er tilstede."' .Jeg er sterkt i tvil om fredskonferansen kommer til å gi noe ut bytte. [... ] Jeg ser ingen muligheter til å f.i nye ktefrer til å slutte 128 opp om oss, Of! ta over arbeidet. [ ... ]_Samtidig mangler vi totalt AAB 1328 (Mimi Sverdrup Lunden), boks 2, omslag e, brev fra MSL til Einar Ravnbø, penge~. De _ekststeren~ _[lokale] konnteer foretar seg øyensynlig 12. 8. 1951. l 129 AAB 1110 (NKP), D-017, 6. 43, udatert og usignert brev til NKPs sentra styre om mgentmg - Iallfall ser VI tkke noe resultat på noen måte. En av de fFiNs andre landsmøte. tin_gene i:le skulle aktivisere menneskene med, var jo nettopp ar 130 Fram For Fred, nr. 12, 30. september 1951, s. 2. . betdet for å skaffe penger. Jeg vet ikke hva som er i veien med oss 131 Man kan gå ut fra at Fredsfrooten sto relativt sett sterkest i landets nordligste fylker. ' - kan du si det? Men en bevegelse er vi for tiden ikke - vi er helt Dette hadde vist seg i forbindelse med Stockholms-appellen, og dessuten .er det rimelig å anta at FFiNs styrke korresponderte med NKP-styrke. ~ sto st;erk.est 1 Nord-No~ selv om partiet i Nordland og Troms var svekket etter stortmgsvalget 1 1949. Se Selle, Norges 125 Kommunistiske Parti 1945-1949, Oslo 1983, ss. 92-102. 126 Fram For Fred, nr. 7, 31. mai 1951, s. 6. Ibid 132 Fram For Fred, nr. 11, 15. september 1951, ~ 8. . • . 127 133 PAX 0008, b.Ol, m.O!, o.02, innkallelse FFiNs andre landsmøte, juli 1951. AAB 1110 (NKP), D-013, 6.43, fra Hovedkomiteen vi Hansteen til alle som vil &ed", høsten 1951. 80 FORSVARSSTUDIER 112002

På grunnlag av denne optimistiske vurderingen ønsket Hoved ikke var "utgått fra noe enkelt parti [les: NKP], enn mindre etter komiteen å igangsette en forsterket innsats for Femmakts tilskyndelse utenfra" .140 At kommunistpartiet ikke var direkte in appellen. Fram For Fred viet stor plass til appellen, og rappor volvert som initiativtakere til konferansen er nok riktig. En re terte om vellykkede kampanjeresultater fra utlandet.'" Hoved gional konferanse for de skandinaviske landene ble anbefalt av komiteen ba dessuten Frihetens redaksjon om å dekke fredssak Verdensfredsrådets møte i Berlin i februar 1951.'41 Dette betyr en i større bredde.135 Den forsterkede innsatsen bar imidlertid imidlertid ikke at fredskonferansen ikke hadde kommet i stand ikke frukter. I november 1951 hadde bevegelsen bare oppnådd uten aktiv deltakelse fra kommunisters side. Med henvisning til 3 7 171 underskrifter. Verdensfredsrådets Berlin-møte ble en mulig skandinavisk kon Høsten 1951 opplevde imidlertid Fredsfronten det man kan feranse omtalt av tjenestemenn ved den sovjetiske ambassaden i kalle et delvis gjennombrudd. I månedsskiftet november Oslo våren 19 51,142 og det er dessuten rimelig å anta at NKP /desember skulle det avholdes en nordisk fredskonferanse i hadde en sentral rolle i forarbeidet til konferansen gjennom sine Stockholm, og FFiN var opptatt av å sikre en bredest mulig folk i FFiN. norsk deltakelse til denne. Man oppnådde å få med represen Selv om bakgrunnen for konferansen var et vedtak i Verdens tanter fra Norges Fredsråd og Folkereisning Mot Krig."' Dess fredsrådet, ble "kjente menn og kvinner fra de fem nordiske uten var flere enkeltpersoner som hadde tilknytning til andre land" fremholdt som initiativtakere til konferansen. Likevel var deler av fredsbevegelsen og norsk politikk villige til å reise til det åpenbart for de fleste at konferansen hadde sin opprinnelse i Stockholm. De mest fremtredende av disse var pastor Ragnar Fredsfronten. Sigrid Larsen, som var engasjert i Internasjonal Forbech, Herman Tønnessen og DNA-politikeren og stortings Kvinneliga for Fred og Frihet (IKFF) og Folkereisning Mot Krig mannen Jakob Friis. 137 Sistnevnte hadde markert seg som en (FMK), og som hadde et positivt inntrykk av konferansen, ut fritrtalende motstander av DNA-ledelsens sikkerhets- og trykte det slik: "Det var blant innbyderne mange nye navn, eller utenrikspolitikk,"' og var dessuten en relativt hyppig gjest hos rettere sagt gamle navn fra den gamle fredsbevegelse. Allikevel og samtalepartner for den sovjetiske ambassaden i Oslo. var det den nye fredsbevegelse, den som grupperer seg om Til tross for ikke-kommunistisk deltakelse ble konferansen fredens forkjempere, som arrangerte konferansen. "143 angrepet i A-pressen. FFiNs medlemsbladredaktør, Karl Fri Konferansen ble betegnet som en suksess. Den markerte et mann Dahl, fant det nødvendig å forsvare konferansen i Svart gjennombrudd for samarbeidet som FFiN hadde arbeidet for å på Hvitt, som medlemsbladet hadde skiftet navn til, etter en oppnå. Konferansen ble omtalt i Svart på Hvitt under overskrift artikkel i Arbeiderbladet. Arbeiderbladartikkelen hevdet at kon en "Norden samles for freden". Omtalen la stor vekt på den feransen var kommet i stand etter et skjult kommunistisk initia mangslungne representasjon konferansen hadde oppnådd. tiv."' Dahl på sin side understreket at initiativet til konferansen Dansk Fredsråds (tilsvarende Norges Fredsråd) leder Uffe Han sen ble referert slik: "En sammenslutning av de to store freds 134 Fram For Fred, nr. 12, 30. september 1951, s. 5. bevegelsene (de gamle fredsorganisasjon er og dem som støtter 135 PAX 0008, b. OI, m. 03, o. 04, møtereferat fra Hovedkorni-, 15. !O. 1951. Verdensfredsrådet) er ikke mulig i dag, men kommer til å bli 136 Svart pd Hvitt, nr. l, januar 1952, s. 5. 137 I forbindelse med konferansen ble det offendiggjort et opprop som oppfordret om støtte til arrangementet. Oppropet var undertegnet av Karl Frimann Dah~ Ragnar 40 For bed!, Kin;ren Hansreen, Jakob Friis, grafikeren og kommunisren Paul Gaugin, t- Svartpd Hvitt, nr. 2, 15. november 1951, s. 8. overlærer Olav Sætre, tidl. statsminister Christoffer Hornsrud, skuespilleren Ame Thomas 141 SeAVPRF, f. 0116, op. 40, p. 160, d. 8, U. 6-7, brev fraAfanasjev til Orlov, 21. 3. Olsen og forfatb:rell Øivind Bolstad. Se Fram For Fred, nr. 12, seprernber 1951, s. 6. 1951. 138 Jakob Friis ga i 1952 ut en bok som inneholder et utvalg av hans taler og innlegg. 142 SeAVPRF, f. 0116, op. 40, p. 160, d. 8, Il. 6-7, brev fra Afanasjev til Orlov, 21. 3. hovedsakelig fra Stortingets taler5tol og i utenrikskomiteen. Boken fikk det beregrrende 1951 og dessurenAVPRF, f. 0116, op. 40, p. 161, d.!7, l. 8,Aljokhins redegjøreise om navnet Kritikk av norsk utenrikspolitikk etter krigen. fredsbevegelsen, 29. 5. 1951. 139 Arbeiderbladet, 20. 10. 1951. 143 Fred og Frihet, nr. 1, februar 1952, s. 12. 82 FORSVARSSTUDIER 1/2002 "NYTTIGE IDIOTER"? 83

det. Det er samarbeid som står på dagsordenen, og det vil få be anri-A-paktkampanjens budskap og femmaktsappellen. Det må tydning at Norden tar de første skritt. "144 Samarbeidsviljen kom derfor ha blitt som en stor seier for FFiN at appellen sto i de også til uttrykk fra andre. Den nevnte Sigrid Larsen skrev en nordiske folks navn. På vegne av konferansen reiste en delega artikkel om konferansen som sto på trykk i IKFFs medlemsblad sjon til Paris der FNs generalsekretær mottok den og ble presen Fred og Frihet: tert for appellen. Delegasjonen var sammensatt av pastor Uffe Spørsmålet blir da etter min mening ikke om dette er kom Hansen fra Danmark, dr. med. Andrea Andreen fra Sverige, munisme, men om disse linjer er riktige, om de fører ril fred. professor Felix Iversen fra Finland og pastor Ragnar Forbech fra Personlig mener jeg at de er riktige og at den gamle freds Norge.147 Ingen av disse var kommunister. Dette var et viktig po bevegelsen bør støtte dem. [... ] Ved å gå inn i den nye eng som Forbech senere kommenterte: "Ingen kommunister og fredsbevegelse hadde vi av den eldre årgan~ sjansen ril å sette mer av vårt stempel på den. Og det vil Ikke skade. Den nye altså 50 prosent geistlighet. " 148 Innslaget av kirkeledere var fredsbevegelse er 1 mangt og meget ensidig, men den gamle viktig for å gi delegasjonen moralsk tyngde. fredsbevegelse bør ikke glemme at det for å skape fred alltid er nødvendig å høre på den annen part.'" Konferansens betydning ser ut til å ha blitt oppfattet som stor. Det var personer som Forbech som ga håp om at Fredsfronten Larsen fremholdt at de kampsakene som var sentrale på kon~ skulle bryte ut av den politiske isolasjonen den befant seg i. Den, feransen, var i overensstemmelse med det store deler av "den om enn begrensede, legitimiteten Forbech og andre ikke-kom i gamle fredsbevegelse" mente, og at dette utgjorde et grunnlag l munistiske personer tilførte FFiN var imidlertid et tveegget l for tilnærming. likevel er det betegnende for den tradisjonelle sverd. På samme tid som den internasjonale Fredsfrontens bud fredsbevegelsens syn på Fredsfronten at hun omtalte Fredsfront skap fikk andre formidlere, og dermed en noe sterkere gjennom en som "den annen part". slagskraft, mistet FFiN noe av sin betydning. FFiN som organi Som Uffe Hansen hadde påpekt, var tiden ennå ikke innen for sasjon ble etter hvert skjøvet til siden i fredsarbeidet, mens per noen organisasjonsmessig "fusjon". Konferansen skapte imidler soner som Ragnar Forbech ble trukket frem som frontfigurer. tid det foreløpig beste utgangspunktet for samarbeid. Den ut Det første lille gjennombruddet for Fredsoffensiven i Norge var formet en resolusjon som ble enstemmig vedtatt, og som inne således den spede begynnelsen på slutten for FFiN. holdt Fredsfrontens kampsaker, om enn i en mindre polemisk Tilskuddet av nye og mer moderate krefter førte også til visse i i språkdrakt enn vanlig: interne problemer i FFiN. Det nye Hovedkomite-medlemmet, For øyeblikkelig, samtidig og effektiv, internasjonalt kontrollert ikke-kommunisten Odd Braathen, hadde høsten 1951 reagert på nedrustning, med forbud mot alle masseødeleggelsesvåpen. For fri det han mente var tendensiøs omtale av Tysklandsspørsmålet i kulturutveksling og handel mellom folkene. For Nordens trygghet utenfor militærblokker, som driver opp rustningene, øker krigs Svart på Hvitt, i en artikkel under overskriften "Problemet faren og senker folkenes levestandard, krever vi, borgere i de fem Tyskland".14' Braathen slo ned på at artikkelen utelukkende nordiske land, at de fem stormaktene - Sambandsstatene, Sovjet kritiserte remilitariseringen av Vest-Tyskland, og at den ikke be Samveldet, Den kinesiske folkerepublikk, Storbritannia og Frank handlet det han mente var en parallell utvikling i Øst-Tyskland, rike - skal møtes for gjennom forhandlin~er å løse de rådende konflikter og avslutte en gjensidig fredspakt .. 46 nemlig oppbyggingen av østtyske polititropper: "Dette er etter min mening ensidighet som ikke kan tjene fredens sak. Mange Punkt for punkt var denne appellens innhold i tråd med fordømmer Fredens Forkjempere for at de skulle være øst Stockholms-appellen, Warszawa-kongressens kulturresolusjon, orientert. Blir ikke deres innstilling stadfestet ved slike artik-

144 Svanpå Hvitt, nr. 4-5, desember 1951, s. 12. 147 Svanpå Hvitt, nr. 2, 31. januar 1952. 145 Fred og Frihet, nr. l, februar 1952, s. 13. 141 Ragnar Forbech, l'1'est på aUfaroei- og utenfor, Oslo 1967, s. 82. 146 Svartpd Hvitt, nr. 4-5, desember 1951, s.13. 14' Svart på Hvitt, nr. l, 25. oktober 1951, ss. 6-7 og ss. 13-14. 84 FORSVARSSTUDIER 112002 "NYTTIGE IDIOTER"? 85

ler?"'" l april 1952 opplyste Braathen at han måtte trekke seg den nye gruppen ikke-kommunister som kongressen maktet å fra Hovedkomiteen, "da han gjennom diskusjoner og lesning av samle. Ifølge Friheten-journalist Rolf Bernhardsen var Wien Svart på Hvitt hadde kommet til det resultat at han ikke var kongressen ulik de to foregående i Paris og Warszawa: "Helt enig i den linje som Hovedkomiteen fulgte".'" nye reminger og strømninger var kommet med i freds Episoden illustrerer et gjennomgangstema i Fredsfrontens his bevegelsen."'" Bernhardsen trakk spesielt frem britiske torie. Spenningen mellom det til dels strekt pro-kommunistiske labourister som hadde blitt ekskludert fra Labour Party på budskapet og ønsket om at ikke-kommunister skulle formidle grunn av sin deltakelse i kongressens arbeid. dette, var konfliktfylt. Som oftest resulterte det i at Fredsfronten Også Gunnar Brøvig skulle på et noe senere tidspunkt bli eks ikke klarte å etablere bånd til ikke-kommunister. Andre ganger, kludert fra den norske sosialdemokratiske bevegelsen. Brøvig, som i Braathens tilfelle, kom det til brudd mellom bevegelsen og som foruten å være medlem av AUF også satt som formann i "budbringeren". Tendensen fra og med den nordiske fredskon Det Norske· Totalavholdsselskaps Ungdomsforbund (DNTU), feransen var likevel at Fredsfronten i Norge i stadig større grad skrev etter kongressen en artikkel der han tok til orde for et maktet å knytte til seg ikke-kommunister. Til tross for dette ble tverrpolitisk samarbeid for fredssaken.'"Samarbeidslinjen som ikke kampanjen for Femmaktsappellen særlig vellykket. Også FFiN lenge ·hadde arbeidet for, hadde kanskje fått et gjennom sammenliknet med oppslutningen om Stockholms-appellen, som brudd. Personer som Forbech, Brøvig og Jakob Friis knyttet seg li ble betegnet som svært skuffende, var resultatet nedtrykkende. etter hvert til FFiN, og skulle på det neste landsmøtet bli sentrale På 21 måneder samlet bevegelsen 65 346 underskrifter,'" mot personligheter. 100 000 underskrifter på Stockholms-appellen på åtte måned• Som antydet tidligere, var ikke denne utviklingen udelt positiv er.153 for FFiN som organisasjon. Mot slutten av 1952 var det da også Femmaktsappellen kom etterhvert i bakgrunnen for kampen . bekymring å spore blant enkelte av dem som hadde stått i spiss mot gjenopprustning av Tyskland. Denne kampsaken var, som en for Fredsfronten fra starten. Mimi Sverdrup Lunden konsta vi har sett, egnet til å engasjere flere enn kommunister. Freds terte at selv om bevegelsen til en viss grad hadde blitt utvidet på frontens virksomhet var preget av temaet store deler av 1952.'" toppen, mistet den støtte på bakkeplanet."' Norges Demokrat Utvidelsen av bevegelsens politiske grunulag i og med ikke iske Kvinneforbund (tidligere KDV) hadde ifølge Sverdrup Lun kommunisters deltakelse ble gjort til tema på den tredje verdens den blitt satt på sidelinjen frem mot Wien-kongressen, noe som fredskongressen i Wien i 1952. Pastor Ragnar Forbech var den resulterte i at Sverdrup Lunden, som var formann i forbundet, eneste norske taleren på kongressen, og var sammen med AUF trakk seg ut av Hovedkomiteen. Hun mente at taktikken som eren og teologistudenten Gunnar Brøvig invitert av Verdens gikk ut på å få oppslutning fra opposisjonelle ikke-kommunister fredsrådets generalsekretariat."' De to var representanter for var et feilgrep, og skrev om FFiN: "Deres linje har mer og mer blitt at vi kompromitterte skulle holdes utenfor for ikke å skade 150 Svart på Hvitt, m. 3, 30. november 1951, s.15. :;~PAX 0008, ~· 01, m. 03, o. 05, mørereferat fra Hovedkomiteen, 38. 4. 1952. Svartpd Hvitt, nr. 15, 20. mars 1952, s. 2. Johan Kr. Meyer har feilaktig oppgitt at det endelige antallet underskrifter var i "overkant av 40 000". Detre har antakelig sammen ~eog med atMeyer har ~onferett Friheten før kampanjen faktisk opphørte. Se Meyer, NATOs kritikere" 1 setJen Forsvarsstudier 3/1989, s. 52. 153 eksekutivkomire, Marie Lous Mohr. Hnn takket imidlertid nei. Se PAX 0008, b. 03, m. For en kort drøfting av mulige årsaker til Femmaktsappellens manglende suksess i 04, o. 03, brev fra generalsekretariatet i WPC til FFiN, 17. 11. 1952 og brev fra FFiN til Norge, som den såkalte Danielsen-sakens innvirkning og mottiltak fra politiet i Bergen og Mohr,28. 11.1952. ~~ndheim, se Rowe "Forsvaret av freden ... ", UiO 1999, ss. 166-168. 156 Svartpd Hvitt, nr.!, februar 1953, s. 9. • 157 155 For en nænn~ beskrivelse av dette, se Rowe "Forsvaret av freden ... "', 55 168-171. Ibid., s. 12 og s. 16. Se Svart pd Hv1tt, nr. 1, februar 1953, s. 12. En annen som ble invitert av Verdemfreds "' AAB 1328 IMimi Sverdrup Lunden), boks 2, omslag g, brev fra MSL til Kirsten rådet var fonnannen i den norske seksjonen av 1KFF og medlem aV IKFFs internasjonale Hansteen,!7.11.!952. 86 FORSVARSSTUDIER 1/2002

-og resultatet er blitt at hele arbeidet er stagnert. For 'de andre' Kapittel3 er alt redde for å bli kompromittert- og så dør det hele hen.""' Sverdrup Lundens bekymring for Fredsfrontens fremtid var forståelig. Som vi skal se i neste kapittel, falt den sterkeste ned gangsperioden i FFiN sammen med de ikke-kommunistiske og mindre kompromitterte personlighetenes inntog i bevegelsen. Avradikalisering og nedgang

Som kapittelets tittel antyder, gikk FFiN etter hvert inn i en svært negativ utvikling. Antallet medlemmer økte ikke, og akti viteten lå mer eller mindre nede. Bevegelsens svekkede posisjon fra 1953 fører med seg en ny kildesituasjon. Det siste nummeret av medlemsbladet Svart på Hvitt kom ut i januar 1954. Dess uten sluttet Hovedkomiteen, uvisst av hvilken grunn, å føre møtereferat.' Det siste tilgjengelige referatet fra Hovedkomiteen stammer fra mai 1952. Det ser ut til at Hovedkomiteen utover i 1954 ble redusert til et ekspedisjonskontor for Verdensfreds rådets generalsekretariat. Korrespondansen mellom Hoved komiteen og WPC gir imidlertid viktig informasjon om ut viklingen i den norske Fredsfronten.

En ny politisk og organisatorisk profil Våren 1953 innledet en avspenning i internasjonal politikk. Stalins død i mars markerte begynnelsen på en ny epoke i sovjet isk utenriks- og innenrikspolitikk.' En rekke utspill fra sovjetisk side møtte interesse i Vest. Den britiske statsministeren Winston Churchill så ut til å ønske dialog med den kommunistiske ver den, selv om dette møtte motvilje hos USAs republikanske presi dent Eisenhower, som ikke hadde tiltro til den sovjetiske opp mykningen. Likevel var det klart at den internasjonale atmos færen hadde endret karakter. Innkallingen til den tredje landskonferansen til FFiN, som ble utsendt i april, henspilte på endringen:

1 Samtale med FFiNs sekretær Solveig Sudrnann, 4. 6. 1998. 2 Vojtech Mastny, The Cold War and Soviet lnsecurity, New York 1996, s. 173. Den følgende gjennomgangen av begivenberene vinteren og våren 1953 er i hovedsak bygget på Mastnys bok, sidene 171-190, som inneholder kapinelet "Copiog with the Stalin Legacy, 159 AAB 1328 (Mimi Sverdrup Lunden), boks 2, omslag g, brev fra MSL til Agnete Olsen March-July 1953". (KDViDanmark), 14.12.1952. "NYTTIGE IDIOTER"? 89 88 FORSVARSSTUDIER 1/2002 l l • det høyeste plan - da vil A-pakten etterhvert bli et papir- Vi ser med glede på den avspenning som har funnet sted de siste som iKke tilhører virkelighetens verden.' månedene. Denne avspenning har skapt forutsetningene for en lj~kument periode med fredelige forhandlinger mellom landene, hvis alle Friis' tanke var at hvis man oppnådde å "~rotestere" frem tys~ fredskrefter nå settes inn for fullt. I langt høyere grad enn før er mulighetene til stede for å skape friere og bedre forbindelser nøytralitet, ville nøyttalitetstanken styrkes 1 Norden, noe som l mellom folkene, både økonomisk og kulturelt. 3 hans øyne ville bidra til en svekkelse av !'rlanterhavspakten. Ragnar Forbech trakk frem nødvend1ghete? a': ~t Fredsfront Tilnærmingen mellom Øst og Vest tiltok før landskonferansen en maktet å skape allianser på tvers av partipolitiske og andre ble avholdt, selv om skepsisen til realiteten i de sovjetiske utspill skillelinjer: ene var stor. Churchills motivasjon for å følge opp den nye sov tl jetiske linjen har blitt tolket som et forsøk på å sette sosialist 1 er gammel pasifist, formann i Kristent Fredslag - jeg _møter be ::ndig dette blant mine pasifistv"!'ner: det er kommumstene, det statens fredsvilje på prøve.• Uansett motivasjon ble det av er russerne som står bak. Det er nktig nok at det er ~!'ge kom Fredsfronten sett på som et positivt tegn da den britiske stats munister med i verdensfred.sbevegels~n, Ja de. er kanskte 1 flertall l ministeren den 11. mai 1953 foreslo at lederne for stormaktene og sikkert nok de mest akuve. Men Jeg _kan ikke forsta d~ som VI skulle møtes, hovedsakelig for å løse problemene som var for lage fredsbevegelse og holde komm'!mstene u_te~o~. VI kan da 4 ikke vente at det blir noe greie på ungen~ ~vis VI ikke k'?mme~ 5 bundet med Tyskland. Fredsfronten betraktet mulighetene for å frem til et modus vivendi med de ca 80~ nullioner kommnn1ster VI lykkes i fredskampen som større enn noensinne. \ har i verden. - Jeg sier til mine venner 1 den gamle fredsbevegelsen 7 Også innad i FFiN skjedde det endringer. Tendensen som vi at vi må være positive overfor dette nye. så i forrige kapittel var at bevegelsen klarte å knytte til seg flere l Forbech hadde tidligere gitt uttrykk for at den pasifistiske beve~ \ ikke-kommunister. Om de var få i tallet, ble de gitt frem elsen ikke var slagkraftig nok til å, som han s~, "stanse en tr~d]e tredende plasser i den tredje landskonferansens arbeid. Gunnar verdenskrig". Det var derimot Fredsfronten 1 hans ?fne, s1den Brøvig ble valgt til møtedirigent, og Jakob Friis og Ragnar For den var i stand til å samle massiv folkelig støtte omkrmg seg.' bech holdt innledningsforedrag. Friis' og Forbechs tanker om moderasjon og sama~beid ?le Gjennomgangstonen i foredragene var at den internasjonale støttet av Hovedkomiteens sekretær Adam Egede N1ssen Jr., utviklingen hadde endret grunnlaget for fredskampen. Jakob ! som var den tredje innlederen på landskonferansen. ~ge~e Nis Friis mente at Churchills forhandlingsforslag hadde skapt en ny l sen pekte i tillegg på indre og ytte sva~heter som sto 1 ve1en for "politisk-psykologisk situasjon". Dette. innebar blant annet at at et utstrakt samarbeid kunne komme l stand: Fredsfronten hadde oppnådd en "mer legal karakter". For å Men dessverre hersker det ennå stor mi~ti!li~ til os~ hos menneskker oppnå samarbeid med andre organisasjoner, måtte FFiN ifølge [ vi i særli stor grad beklager defl!'e nu_snllit: Vå! st?re _Prakus e Friis nedtone sin agitasjon og satse på mindre kontroversielle oppgave Ter] å komme ut av de~ JsolasJo.n VI e! 1. V1 rna u~bygge saker, uten dermed å endre sine mål: vårt a arat - danne flere komiteer - v1 har JO bare femu - og man~~f~v disse er passive. Passiviteten skyldes nok for _en stor del Det har ingen hensikt å reise slike propagandaparoler som "Ut av \ at v1 er skremt og utsatt for diskriminering - men Ikke mmst A-pakten". Vi må se det som sosialistiske mennesker- som at det l usikkerheten hos oss selv.' blir en oppløsning innenfra. [... ] Vi må komme over i en politisk l tenkende periode - der spørsmålet om A-pakten blir redusert i be tydning og at vi kommer til spørsmålet om et 4-maktsmøte også l 6 PAX 0008, b. 01, m. 01, o. 03, protokoll fra FFiNs 3.landskonf., Friis' innlegg, s. t-4. :~~=;; s. s;~ nr. 2, mai 1953, s. 3. Forbech har i sin selv~i~afi motivert .s~ ~-~en i Freds&:nten som følger: "Jeg har hele tiden ment at skal VI vtnne &eden, r:m VI Jkke Sitte og forhandle med oss selv, eller kaste stein over ien_t· eller ~bustepper. Vt må få kontakt med •fienden' og forhandle med dem. Derfor kom Jeg med 1 den store verdens 3 PAX 0008, b. OI, m. OI, o. 03, innkalling til FFiNs tredje landsmøte. 4 fredsbevegelseo. • Se Ragruu Forbech, Prest på aU{anlei- og utenfor, Oslo 1967, ss. 81-82. Mastny, The Cold WarandSoviet lnsecurity, s. 174. 'PAX 0008, b. OI, m. OI, o. 03, protokoll FFiNs 3.landskonf., AENs innlegg, ss. 6-8. 5 Svartpd Hvitt, nr. 2,mai 1953, s. 4. i''

90 FORSVARSSTUDIER 112002

Egede Nissen mente at motstanden mot Folk og Forsvar var et stater"." FFiN ga tvert imot den konservative Churchill og de godt utgangspunkt for samarbeidsfremstøt. Han nevnte både nordiske utenriksministrene ros for uttalelser i retning av at de Unge Venstre, AUF og NKU som naturlige samarbeidspartnere i ønsket forhandlinger på stormaktsnivå.14 Den nye tonen hadde kampen mot "denne organisasjon som har til oppgave å popu naturligvis ikke bare sin årsak i endringer innad i FFiN. Det larisere krigerhåndverket og skape en kriger ånd". Han tok til senkede spenningsnivået på den internasjonale politiske arena orde for at man skulle "organisere en bred mot-propagandakrig muliggjorde i større grad forsonende uttalelser fra representanter mot Folk og Forsvar og den militærmentaliteten denne organisa for de ulike leirene i den kalde krigen. sjonen søker å spre" .10 Den tredje landskonferansen utarbeidet nye vedtekter. Disse Som vi ser, fokuserte alle tre innledere nødvendigheten av gikk langt i retning av en løsere organisasjon med en høyere samarbeid. Som Friis hadde vektlagt, var det gjennom politisk grad av fleksibilitet. Vedtektene fra den første landskonferansen kløkt, ikke aggressiv propaganda, at FFiN skulle medvirke til at i 1950 var relativt kompliserte, og Hovedkomiteen fant raskt ut Atlanterhavspakten smuldret opp. Dette var en forandring av at de ikke var hensiktsmessige. De nye vedtektene inneholdt syv taktikk ikke-kommunistene førte med seg inn i Fredsfronten, paragrafer mot de gamle som hadde 17, og innebar dermed en noe som bidro til en avradikalisering av bevegelsen. Forbechs drastisk forenkling. l motsetning til de første vedtektene var sterke vektlegging av dialog virket nok også modererende. FFiN nå svært knapp i beskrivelsen av bevegelsens organisa Adam Egede Nissen jr., som riktignok hadde vært eksponent for sjonsstruktur. Den første paragrafen slo fast at FF iN bygget på en moderat linje helt siden FFiN forsøkte å oppnå støtte fra det grunnsyn som var nedlagt i den tredje landskonferansens fremstående norske borgere i forbindelse med Stockholms appell." De nye vedtektene hadde ingen referanser til doku appellen, lot seg overbevise. Selv om han ennå talte skarpt om menter som tidligere hadde stått sentralt i bevegelsens selvopp motstandere, som vi så i hans karakteristikk av Folk og Forsvar, fattelse, som for eksempel Paris-manifestet fra 1949. Også dette innså han at FFiNs retorikk kunne være problematisk. Om en signaliserte en ny start for den norske Fredsfronten. planlagt henvendelse til regjeringen sa han: "Og vi skal for all FFiNs åpenbare ønske om en ny og både politisk og organisa del passe oss for at det skrives slik at det kan virke som en pro torisk mer tilgjengelig fremtoning, må delvis ses som et resultat vokasjon. Vi må ikke være busemenn, men rolige real av den nedslående oppslutningen bevegelsen hadde oppnådd politikere. "11 inntil1953." Forsøket på å fremstå med en mindre radikal poli- Moderasjonen fikk et konkret uttrykk i den uttalelsen som l etter en viss diskusjon ble enstemmig vedtatt av landskon " Denne typen beskrivelser av DNA-regjeringens sikkerhetspolitikk var vanlig i FFiNs feransen. Tysklandsspørsmålet og Femmaktsappellens krav om retorikk. For de nevnte eksemplene, se henholdsvis Svart på Hvitt, nr. 7, 15. april1950, s. 8 og ibid., nr. 12, 30. sepæmber 1951, s. 1. en fredspakt som også inkluderte Folkerepublikken Kina ble 14 PAX 0008, b. 01, m. 01, o. 03, uttalelse fra FFiNs tredje landskonferanse. spesielt trukket frem." Uttalelsen var formulert i en langt min 15 PAX 0008, b. 01, m. 01, o. 03, vedtekter for FFiN vedtatt på den 3.land:oo>nferansen. 16 dre aggressiv tone enn tilfellet hadde vært tidligere. Borte var be l Før den førstelandskonferanseo i mars 1950 ble det danner 30 fredskom1teer, et !all som var ansett å være svært lavt. Drøye tre år etter var 45 komiteer registrert. Mellom skrivelser av regjeringens sikkerhetspolitikk som "hysterisk sepæmber 1951 og juni 1953 ble det bare dannet rem nye komiteer. FFiNs senttale ledelse krigsgalskap", og henvisningene til Atlanterhavspakten som "en hadde imidlertid vansker med å opprettholde koolakren med alle komileene, og var det med ikke i stand til å verifisere "om alle komiteer fremdeles er i virksomhet og hvilket opprettelse av militære avtaler med fascistiske og halvfascistiske arbeid de har urføtt•. Se PAX 0008, b. 01, m. 02, o. 03, rapport fra Hovedkomiteen til FFiNs tredje landskonferanse. Det er grunn til å tro at det reelle tallet fredskomiteer som var virksomme var svært lavt. Allerede i 1951 hadde NKPs partisekretær Jusr Lippe påpekt forskjellen mellom det oppgitte og det reelle tallet fredskomiteer: "l de rap.P"rter NKP har 10 Ibid. fått om F.F.s mg. stilliog er det alltid blitt sagt at F.F. har ca. 50 fredskom1teer. Dene er 11 Ibid. ikke riktig. F.F. har aldri hatt og har ikke på laogt nær så maoge aklive fredskomiteer. De 12 &edskomiteer som er ilive {sic] og arbeider løper i antall opp i ca. lO komiteer." Se AAB PAX 0008, b. 01, m. 01, o. 03, uttalelse fra FFiNs tredje landskonferanse. 1110 (NKP), D-020, 6. 50, brev frajusrl.ippetil NKPs sentralstyre, 15.11.1951. 92 FORSVARSSTUDIER 112002 »NYTTIGE IDIOTER»? 93

tisk profil ga imidlertid ikke store resultater. Friis, Brøvig og saken til at Friis holdt seg borte fra møtet i Berlin, kan ha vært Forbech fikk ikke følge av mange ikke-kommunister inn i be at han ikke ønsket å sette sitt medlemskap i DNA på spill. Etter vegelsen. Den nye Hovedkomiteen som ble valgt av den tredje at sentralstyret i partiet i 1951 innskjerpet det gamle forbudet landskonferansen viste fremdeles en overvekt av kommunister." mot deltakelse i kommunistiske dekkorganisasjoner, var nok Den tallmessig viktigste nye gruppen som kom med i arbeidet Friis klar over at et for sterkt engasjement i Fredsfronten ikke var ni faglig tillitsvalgre. Også blant disse lå tyngdepunktet blant ville bli tolerert av partiledelsen. I 1951 hadde han fått første kommunistene. Dermed blir bildet av FFiN etter den tredje hånds kjennskap til dette. Hans sønn, Åge Friis, ble stilt overfor landskonferansen at bevegelsen fremdeles var politisk begrenset. et ultimatum fra AUF. For å beholde sitt medlemskap i ung De som i realiteten representerte den politiske fornyelsen, og da domsfylkingen måtte han, slik Jakob Friis fortalte det til en med særlig Forbech og Brøvig, kom i fortsettelsen til å stå som beveg arbeider ved den sovjetiske ambassaden i Oslo, "skriftlig gi av elsens ansikter utad. Forbech ble valgt inn i Verdensfredsrådet kall på sin deltakelse i kampen for fred og [... ] gå ut av Oslo på dets møte i Budapest i juni 1953, mens Gunnar Brøvig ble ungdommens fredskomite" .22 Åge Friis valgte å bli i Freds valgt til redaktør for Svart på Hvitt. De fremskutte posisjonene komiteen, og ble følgelig ekskludert fra AUF. de ikke-kommunistiske nye deltakerne ble gitt, vitner om at Jakob Friis støttet sin sønns valg, men var i tvil om hva han Fredsfronten tilla deres engasjement avgjørende betydning. selv skulle velge. Isabella Blume, belgisk medlem av Verdens- . De ikke-kommunistiske innslagene skulle imidlertid ikke få fredsrådet, hadde rådet ham til å fortsette i partipolitikken. Hun den ønskede virkning i form av større samarbeidsvilje fra de hadde selv blitt ekskludert fra det belgiske sosialdemokratiske andre fredsorganisasjonene. FFiN tok som vi har sett i slutten av partiet, og mente at Friis kunne gjøre bedre nytte for seg_ ute~for desember 1953 igjen kontakt med Norges Fredsråd for å få til et den kompromitterte Fredsfronten.23 Dette hadde han VISt gJen samarbeid." FFiNs søknad om opptak i Norges Fredsråd ble nom en lang rekke kritiske taler om norsk sikkerhets- og uten avslått." Fredsrådet gikk imidlertid med på å opprette en rikspolitikk. I 1952 utga han talene i bokform under tittelen kontaktkomite som skulle utrede mulighetene for samarbeid om Kritikk av norsk utenrikspolitikk etter krigen." Etter et visst på• enkeltsaker. Som i arbeidet til den tidligere kontaktkomiteen trykk fra den sovjetiske ambassadøren i Norge, Sergej Manas mellom Norges Fredsråd og FFiN i 1951, kom det heller ikke jev, engasjerte Friis seg, som vi har sett, i FFiNs tredje landskon denne gang noen praktiske resultater av arbeidet." feranse. 25 Han lot seg imidlertid ikke velge til hovedkomite medlem. Protokollen fra landskonferansen sier ikke noe om han Valget mellom DNA og Fredsfronten ble foreslått som medlem, men man kan gå ut fra at han ville Jakob Friis var blant dem som Fredsfronten stilte forhåpninger blitt valgt hvis han hadde vært villig. til. Han ble invitert til et møte i Verdensfredsrådets regi i Berlin i Friis ble heller aldri medlem av Verdensfredsrådet, selv om juli 1952. Angivelig på grunn av gjøremål i Stortinget, der han han var til stede på flere av dets møter, og holdt innlegg ved et representerte Arbeiderpartiet, takket han nei til deltakelse.21 År- par slike anledninger. Han valgte dessuten å takke nei til et til bud fra den sovjetiske fredskomite om en reise til Sovjetunionen

17 i oktober 1953. Friis forklarte avslaget med sviktende helse og For nænnere opplysninger om den nye Hovedkomiteens sammensetning, se Rowe "'Forsvaret av freden ... ", ss. 194-195. 18 OVS, 8896, notat om møte i Oslo fredskornite, 4. 12. 1953. 22 19 AVPRF, f. 0116, op. 40, p. 161, d. 12, Il. 65-67, Loginovs samtale med Jakob Friis, 11. AVPRF, f. 0116, op. 44, p. 180, d. 17, Il. 1-9, Arkadjevs redegjørelse om freds 6.1951. ~lsen, 23. 3. 1955. 23 20 Ibid. Ibid. 21 24 Jakob Friis, Kritikk av norsk utenrikspoliffkk etter krigen, Falken forlag 1952. GARF, f. r-9539, op. 1, ed. Khr. 189, I. 2, materiale fra Verdensfredsrådets ekstra 25 ordinære sesjon, 1. -5. juli 1952. AVPRF, f. 0116, op. 42, p.170, d. 6, Il. 39-43, Afanasjevs samtale med Jakob Friis, 15. 5.1953. 94 FORSVARSSTUDIER 112002 "NYTTIGE IDIOTER"? 95

arbeid i forbindelse med det nært forestående stortingsvalget." 1 denne situasjon har jeg tatt på meg arbeidet fo~di jeg ser det ar To av Verdensfredsrådets partiløse norske medlemmer, Ragnar beidet som Verdensfredsrådet og Fredens ForkJempere ~k tatt Forbech og Herman Tønnessen, sto friere til å engasjere seg i be opp som meget vesentlig. :Vår t~d~ største proble!" er å [!.dom; munister og ikke-kommumster til a mnse a~ de rna ~mar l de pa vegelsen. Tønnesens engasjement var i første omgang bare inter et sak!" og vennlig grunnlag om en vtl unnga . en ver e':'s nasjonalt gjennom medlemskap i Verdensfredsrådet fra 1950. katastr.;le. Verdensfredsrådet har vist at samarbeid . er. mu!1g: Tønnessen ble medlem av den norske Hovedkomiteen først høs Kommunister og kommunistsympatisører har. vært IVrigst. 1. ~ ten 1953. Han var med sin bakgrunn fra filosofiske studier ved støtte Verdensfredsrådet, men etter hvert ?ar radet .vunnet nlhJ 1 stadig større kretser. Det har vært en skole 1 samarbeidets kunst. 0 Universitet i Oslo ett av den norske Fredsfrontens akademiske innslag. I 1952 hadde han sarurnen med Vilhelm Aubert, Brøvig ønsket at FFiN skulle bli en tilsv~rende "skole i sam Christian Bay, Gutorm Gjessing, Arild Haaland, Arne Næss og arbeidets kunst" i Norge, selv om han matte konstatere at det , Harald Ofstad gitt ut artikkelsamlingen Tenk en gang til om ikke hadde skjedd foreløpig. {red og forsvar." Alle disse var høyt utdannede akademikere, DNA-politiker og tidligere motstandsmann Knut Løfsnes noe boken bar preg av. Den la opp til en filosofisk orientert de kom med i arbeidet høsten 1953. Han ble invitert, if?lge .ha~ batt, snarere enn en politisk diskusjon av temaet. Det ser ut til at selv overraskende, til et møte i Verdensfr~dsrådet 1 Wien I Tønnessen med sin tilnærming til fredssaken ikke provoserte det slutten av november 1953.31 Det var angivehg R~gnar F~rbech politiske etablissement i sarurne grad som andre norske medlem som, på grunnlag av Løfsnes' behandling av mternasJonale mer av Verdensfredsrådet, som i større utstrekning var parti spørsmål i pressen, hadde anbefalt ham overfor Verdensfreds politiske skikkelser. rådet." Det ser ut til at Løfsnes ble aktuell fø~st etter at Jakob Det siste gjaldt i stor grad Gunnar Brøvig og Knut Løfsnes. Friis hadde avslått å delta. Friis hadde selv gitt u~~ for. at De ble tvunget til å foreta et valg mellom partimedlemskap i "han anså det for mer verdifullt at Løfsnes hadde reist ni Wien DNA og engasjement for Fredsfronten. Gunnar Brøvig ble red enn om han hadde gjort det, fordi han mente at Løfsnes hadde aktør av Svart på Hvitt da Karl Frimann Dahl ble syk og senere en sterkere posisjon innad i Arbeiderpartiet".~' Løfsnes hadde .en døde i oktober 1953." Selv om Brøvig ikke formelt ble medlem b kgrunn som kunne gjøre ham til en "verdifull ny medarbeid av Verdensfredsrådet, var han tilstede på flere av dets møter, for .;. som Gunnar Brøvig uttrykte det. Foruten å ha markert seg eksempel i Wien i november 1953.29 I forbindelse med sin til sod. aktiv motstandsmann under krigen, hadde han vært en mye tredelse som redaktør, skrev Brøvig en artikkel med tittelen brukt foredragsholder på AUF-arrangementer. Han var dessuten "Samarbeidets kunst". I den motiverte han sitt engasjement for formann i en avdeling av Sosialistisk Kultur lag." Denne mang Fredsfronten: slungne bakgrunn gjorde ham til et godt talerør for en bevegelse som sårt trengte nettopp slike. Løfsnes ble da ogs~ ~odt. mott:'tt 26 av Verdensfredsrådet. Han fikk som gjest av Presi~•et.!Jue ~m GARF, f. R-9539, op. l, ed. Khr. 247, brev &a Friis til SKZM, 4. 10. 1953. Friis ben visning til sin høye alder og derav dårlige helse virker noe merkelig, idet han mot slutten av utters taletid, som ifølge taleren selv ble benyttet ni bad~ ns og brevet antyder at han kunne tenke seg en tur noe senere til tross for at legen hadde advart ros til Sovjetunionens utenrikspolitiske linje. Talen, som 1 første ham mot lengre reiser. Det er derimot mer sannsynlig at Friis takket nei på grunn av Haakon Lies stuke angrep mot Fredsfronten på det samme tidsponkt, noe vi skal behandle nærmere nedenfor. 30 27 Svart på Hvitt, nr. 3, oktober 1953, s. 5. . . . sannsynl" . Arild Haaland og Harald Ofstad (red.), Tenk en gang til om fred og forsvar, Oslo 1952. 3! O • K" ell Bækkelund, Henry Moen og lvao RoseoqvJSt var med ttl Wten, tgVIS Som vi har sett ovenfor, hadde fire av bidragsyreme til boken (N- Ofstad, Gjessing og ettert"vir1.jon &a Verdensfredsrådet. Se PAX 0008, b. 03, m. ~5, o. 02, .b'."" &a Verdens Tønnessen) arbeidet for at Studentersamfundet skulle deba i Warszawa-koogressen i 1950. fredsrådet til FFiN, 29. 1. 1954. Rosenqvist var den enesn: av diSSe som, tlikhet med Ldsnes, kom til å markere seg i Fredsfronten. 28Se ovenfor og Det Norske Studentersamfund gjennom 150 år, Oslo 1963, ss. 456-458. 31 Knut Løfsoes, Motstandsmann og politiker, Oslo 1991, s. 196: 29 Svart på Hvitt, nr. 3, oktober 1953, s. 2 og 12. PAX 0008, b. 03, m. 07, o. 06, brev &a FFiN til SvenDanvikiWPC, 3. 1.1953 33 PAX 0008, b. 03, m. 07, o. 06, brev &a FFiN til Sven Danvtk 1 WPc, 3. l. 1953 (fcildarert, eg. 1954.) lft:ildarert, eg. 1954.) l• Svart på Hvitt, nr. 4, desember 1953, ss. 4-5. 96 FORSVARSSTUDIER 1/2002

.l '! rekke omhandlet tysk gjenopprustning, vakte ifølge Gunnar _Te vil gjeme rette søkelyset mot Gunnar ~rø':ig. Han. ha~ nå i Brøvig og Løfsnes selv stor oppsikt. 35 Knut Løfsnes ble valgt inn Je:gre tid vært kommunistenes beste støtteptlar.I fredsag!laSJonen. i Verdensfredsrådet, og hadde følgende kommentar: Tidligere i år ble han "kastet" som formann 1 DNJU, m~n har rt en [så) nyttig mann for NKP og NKU, at han na Sitter Iledel At jeg lot meg velge inn i Verdensfredsrådet kan man godt ta som :0 for Verdensforbundet av demokratisk ungdom. Som medl~ uttrykk for at all tvil som jeg hadde da jeg reiste, ble fjernet under av Sosialistisk studentlag er han ofte å s~ ~~AUF-møter: Fo~ en. n møtet. Det er bare beklagelig at ikke noen mer betydningsfulle 'den ble han redaktør av "Svart på Hvitt -og er stadig .Pa reiser sosialdemokrater enn jeg var til stede på dette møtet. Jeg mener i' utlandet. [... ] Hele hans linje er bevisst lagr OPP.- og Jeg anse! det er av den aller største betydning at sosialdemokratene er med i ham som en av de aller farligste redskap kommumstene nytter pa Verdensfredsrådets arbeid." dette området. Jeg mener det er full gru~~ til [å) ofre Gunnar Brøvigs virksomhet en del oppmerksomhet. De to sosialdemokratene skulle snart oppdage at ledende tillits valgte i Arbeiderpartiet ikke var av samme oppfatning. Gunnar Denne rapporten må antas å ha gått til p~~edelsen i DNA så• Brøvig hadde helt siden januar 1952 vært i overvåkingspolitiets vel som til POT-ledelsen, og var antakeligvis en del av grunn søkelys som deltaker i såkalte kommunistiske dekkorganisasjon laget for ultimatumet som Brøvig ble stilt overfor en drøy er, fortrinnsvis Verdenssambandet for Demokratisk Ungdom måned etter desembermøtet i Oslo Fredskomite. . (WFDY). Dette søkelyset ble neppe dempet da han i januar Brøvig mente i sitt svar til Arbeider~artiet. at hans ~rbe1~ tor 1953 meldte seg inn i DNA." Den 13. januar 1954 mottok både FFiN var i overensstemmelse med partiets mal og .retrungslmJer. Brøvig og Løfsnes et brev fra sentralstyret i DNA, der det bie Med henvisning til en rekke passasjer i DNAs P::U:tlpro~am hev fastslått at deres deltakelse i Fredsfronten var uforenlig med det han at han arbeidet for "toleranse og fredehg s~mvrrke mel fortsatt medlemskap i Arbeiderpartiet." Den direkte foranled lom nasjonene".41 DNA var av en annen oppfatmng, no.e som ningen for sentralstyrets brev må antas å ha vætt en rapport fra ble gjort klart på lederplass i Arbeiderbladet den 20. Januar Arbeiderblad-journalisten Arne Hjelm Nilsen om et møte i Oslo 1954: Fredskomite den 2. desember 1953 i Folkets Hus. Som Lund På bakgrunn av de faktiske forhold må en forundre ~eg ov~r de kommisjonen har dokumentert, var Arne Hjelm Nilsen et sen rsoner og institusjoner som lar seg bruke .so'!' bnkker 1 den tralt mellomledd mellom DNA og POT, og sto blant annet bak bmmunistiske "fredsbevegelse". Ingen er vel1 ~il om hvem. som setter i 8cene og finansierer de kongresser som blir holdt med Jde avlyrting av møtelokaler i Folkets Hus." Arne Hjelm Nilsens be mellomrom. Det er vel heller ingen tvil om hv~m so'!' former ut e skrivelse av Gunnar Brøvig var betegnende for hvor alvorlig han resolusjoner som blir vedtatt. Denne spekulasJonen 1 folkets freds så på sosialdemokratenes deltakelse i FFiN: lengsler er beregnet på å spl!tte de demo~atiske folk og kamuflere den sovjetrussiske opprusttung og aggreSJOn." Brøvig fastholdt at Verdensfredsrådet ikke ble dominert av ~o~ 35 Knut l.øfsnes, Motstandsmann og politiker, Oslo 1991, ss. 196-197. l.øfsnes forteller munistene etter at bevegelsen hadde kvittet seg med de ndhge her at han på møtet i Verdensfredsrådet ble kjent med, og ble invitert til middag av, "barnesykdommene": Aleksandr Sjelepin, som på det tidspunkret var lederen for Knmsomol. Den samme Sjelepin ble i 1958 formann i KGB. Ifølge Brøvig ble I.øfsnes intervjuet av det russiske tidsskriftet Vi som er gått med i Verdensfredsbevegelsen og har lært d.en å 36Novoe Vremja etter sin tale. Se Svartpd Hvitt, nr. 4, desember 1953, ss. 4-5. k"enne innenfra og som vet at vi ikke .dirigeres av kommumster, Svartpd Hvitt, nr. 4, desember 1953, s. 5. 37 ~en til dels har klart å dirigere dem, VI har funnet ut at Verdens- 38 Lie, De kommunistiske dekkorganisas;onene, s. 23. PAX 0008, b. 03, m. 07, o. 07, brev fra FFiN v/Solveig Sudmann til Sven Danvik i wPC. 28. 1. 1954. 39 Lund-rapporten har en rekke avsnitt der Ame Hjelm Nilsens virksomhet blir omtalt. Se ""OVS 8896, notat, 4. 12. 1953. Lund-kommisjonen fas!'lår at Hjehn Nilsens referat fra f.eks. ss. 36-37, s. 337 og ss. 549--559. Også Eriksen og Bergh omtaler Hjehn Nilsens møtet i Oslo Fredskomire den 4. desember 1953 var det ndligst da re~ do~enre~ med virksomber i et eget kapirtel i Den hemmelige krigen, bd. 1, ss. 466-469, l avsnirrer om Hjelm Nilsens signatur, AHN, i POTs arkiver. Det er derfor sanosynhg at HJelm N1lsen POT og fredsbevegelsen skal både Hjehn Nilsens aktivitet og POTs overvåking av "debuæne" i overvåkingeo med avlyttingen av detu: møu:L Se Lund-rapporten, s. 549. Fredsfronten behandles nærmere. 41 Svanpd Hvitt, ru:. 11954, s. 12. 42 Arbeiderbladet, 20. 1. 1954. 98 FORSVARSSTUDIER 1/2002 "NYTTIGE IDIOTER"? 99

fredsbevegelsen er det eneste forum der vi "alminnelige mennes han seg en plass i en norsk fredsdelegasjon som ette~ invitasjon ker" kan komme på talefot med hverandre uansett hvor vi bor i fra den sovjetiske fredskomite dro til Sovjet~nionen 1 sep~ember verden. Bevegelsen har hatt sine barnesykdommer fordi den var 1954." Den oppgitte årsaken var at han 1kke hadde ttd eller "smalsporet" til å begynne med. Etter hvert som oppslumingen har blitt større har også bevegelsens karakter blitt formet slik at en penger til å delta, _men de~ er r!mel!g å anta at den presse~e l til en hver tid har funnet fram til enstemmige samlede retnings situasjonen i Arbeiderpartiet spilte mn. Overfor Haakon Lie 'l linjer." hadde han tilsynelatende gitt avkall på deltakelse i Fredsfronten. Stilt overfor DNAs ultimatum valgte Brøvig å bli stående som Lie beskrev høsten 1954 hans holdning til Verdensfredsrådet på redaktør av Svart på Hvitt, og ga dermed opp sin tilknytning til følgende måte: DNA og AUF gjennom å miste sitt medlemskap i Sosialistisk Deltakelsen i dette ene møtet [Verdensfredsrådets møte .i Wien i studentlag. I mars 1954 meldte Friheten om eksklusjonen, og at november 1953] var imidlertid nok for Knut Løfsnes ni a ko~e til full klarhet over at Verdensfredsrådet ~ar en ko!,'ll'.'umsnsk det skyldtes hans deltakelse i fredsarbeidet til FFiN." støtte- og dekkorganisasjon. Og han nølte ikke med a s1. fr~ om Knut Løfsnes beholdt sitt medlemskap i DNA. Han hadde det. Det at han ble valgt inn. i Verde':'sfredsrå~et forteller m_ucller tid om den jakten kommumstene drJVer for a finne fram ni ~er mottatt ~ likelydende brev som Brøvig. Solveig Sudmann, på 0 det aktuelle tidspunkt sekretær for FFiNs Hovedkomite, var soner som kan brukes som en ytre fasade for deres virksomhet. "sikker på at han velger Vetdensfredsrådet". Hun mente dess Misforholdet mellom Løfsnes' egne uttalelser til Svart på H~itt uten at Løfsnes' stilling var noe annerledes enn Brøvigs, idet etter at han ble valgt inn i V erdensfredsrådet og Haakon Lies styret i hans avdeling av Sosialistisk Kulturlag hadde tatt stand fremstilling av forholdet, er påfallende. Muligens har Løfsnes punkt til fordel for ham. 45 Løfsnes' skjebne er uklar på dette gitt DNA-ledelsen inntrykk av å ha distansert seg _fra Verden~ punktet. Trond Betgh og Knut Einar Eriksen hevder at han fredsrådet, mens han i virkeligheten opprettholdt Sitt forhold ttl trakk seg fra Verdensfredsrådet og dermed beholdt sin plass i bevegelsen. . partiet." Solveig Sudmann derimot, skrev til sin kontakt i At Løfsnes fortsatt tok del i Fredsfrontens arbe1d, er det nem Vetdensfredsrådet at "Løfsnes har fått beholde sitt medlemskap lig ikke tvil om. I 1955 var han den eneste norske deltakeren på i DNA uten at det får særlige konsekvenser for hans arbeid [i en endagskongress i Warszawa i Verdensfredsrådets regi, som Fredsfronten]"." samlet europeiske motstandere av tysk gjenopprus~g." Denn~ Hvis man skal dømme etter Løfsnes' egen uttalelse til Sovjet gangen ble reisen betalt utenfra. 52 Verdensfredsradet omtalte 1 ambassaden, var han i september 1954 fremdeles medlem av 1955 Løfsnes som ett av sine norske medlemmer." POT var Verdensfredsrådet.•• Men han holdt en lav profil i Fredsfronten i usikker på om Løfsnes hadde opprettholdt sitt med-le~s.kap i en periode etter eksklusjonsproblematikken. For eksempel frasa Verdensfredsrådet. Mot slutten av 1954 figurerte nkttgnok Løfsnes blant de fire norske medlemmene i et POT-notat." POT 43 Svart på Hvitt, nr. l 1954, s. 5. 44 Friheten, 3. 3. 1954. Eksklusjonen er kort omtalt hos Bergh og Eriksen, Den hemmelige krigen, bd. l, s. 466. Det ser ut til at Bergh og Eriksen har vært i villrede med hensyn til enkelte ting i forbindelse med Fredsfronten. For det første skriver de at Løfsncs lot seg velge 49 Ibid. inn i Verdensfredsrådet i 1954. Som vi har sett, skjedde dette i november 1953. For det so Iie, De kommunistiske dekkorganisasjonene, s. 14. . 51 GARF, f. r-9539, op. 1, ed. Khr. 424, protokoll fra møte mellom europeiske mot- andee forveksler de bevegelse og blad idet de hevder at Bnsvig var "redaktør av bladet Fredens Forkjempere". standere av tyskgjenopprustning i Warszawa, 6. 2. 1955. . 52 Antakelig var det den "pennanente komite i det franske nasJonalråd for fredsbevegel 45 fra PAX0008, b. 03, m. 07, o. 07, brev FFiNv/Sudmann til WPCv/Sven Danvik, 28. l. sen• som betalte Løfsncs' utgifter. I hvert fall ble den muligheten antydet i forkanr av kon 1954. gressen. At verken Løfsnes eller FFiN sto for utgiftene, går klart frem av korrespondanse 46 Bergh og Eriksen, Den hemmelige krigen, bd. l, s. 466. 47 mellom FFiN og den nevnte franske komiteen. Se PAX 0008, b. 03, m. 07, o. 08, brev fra PAX 0008, b. 03, m. 07, o. 07, brev fra FFiN v/Sudmann til WPC v/Sven Danvik, 12. 3. FFiN v/Sudmann til det franske nasjonalråd for fredsbevegelsen, 28. l. 1955. 1954. 53 PAX 0008, b. 03, m. 06, o. 01, brev fra WPCs gen. sek. Lafitte til FFiN, 8. 4. 1955. 48 AVPRF, f. 0116, op. 43,p. 176, d. 17,11. 6-7, brev fra Løfsnestil Sovjenmionens 54 OVS, p -50: 0730a, •OveJsikt over stoffet i årene 1954-1961", avsn. for 2. dell954. ambassade i Oslo, 6. 9. 1954. 100 FORSVARSSTUDIER 1/2002 "NYTTIGE IDIOTER"? 101 var dessuten klar over at Løfsnes hadde kontakt med sovjetiske ambassadefunksjonærer, og at han i 1956 hadde søkt om DNA om at han tok avstand fra Fredsfronten. At DNAs eks innreisetillatelse til Ungarn for å treffe verdensfreds klusjonstrusler i 1954 ikke fikk konsekvenser for hans arbeid i rådsmedlemmer derfra." Usikkerheten var imidlertid til stede Fredsfronten, som Solveig Sudmann hadde håpet på, var nok lang tid fr~~over. Så sent som i 1958 var overvåkingspolitiet heller ikke riktig. Selv om Knut Løfsnes beholdt sin tilknytning svært vag 1 sm omtale av Løfsnes' tilknytning til Verdensfreds til FFiN, må man anta at hans engasjement ble begrenset av rådet: "Knut Løfsnes [... ]har antagelig vært individuelt medlem trusselen om eksklusjon fra DNA. av Verdensfredsrådet, men har ikke vært å finne i medlems fortegnelsen de siste årene." 56 Haakon Lies frontalangrep Løfsnes berører i det hele tatt ikke eksklusjonsproblematikken Foruten å ramme Brøvig og Løfsnes spesielt, hadde DNAs fra 1954 i sin selvbiografi, og nevner heller ingenting om at han utspill i januar 1954 den følge at andre DNA-folk avholdt seg trakk seg tilbake fra sitt engasjement i Verdensfredsrådet. Deri fra å delta i Fredsfrontens arbeid. Ifølge Solveig Sudmann viste mot beskriver han hvordan han ble ekskludert fra DNA i 1960. dette seg umiddelbart etter at Brøvig og Løfsnes hadde mottatt Dette skjedde ifølge Løfsnes i to omganger. I februar fikk han eksklusjonstrusselen fra DNAs sentralstyre: "Disse eksklusjon beskjed fra Haakon Lie om at hans medlemskap i DNA var ene kommer naturligvis til å få følger for vårt arbeid, fordi det opphevet. Grunnlaget var også denne gang engasjementet i kan skremme noen fra å delta i vårt arbeid [... ]. Vi vet allerede Fredsfronten. Eksklusjonen ble imidlertid ikke effektuert, ifølge at 3 fremstående medlemmer av DNA som sikkert ville ha reist Løfsnes fordi partiledelsen ikke hadde fulgt sine egne til dette møtet, nå ikke kommer til å reise. "60 vedtekter.57 Den endelige eksklusjonen kom i september det Det var særlig kretsen rundt partisekretær Haakon Lie som samme året.. Da erklærte DNA-ledelsen, på grunnlag av en rap førte kampen mot det de oppfattet som kommunistisk dekk port utarbeidet under ledelse av Haakon Lie, at deltakelse i virksomhet. Lie var drivkraften bak de mottiltak som ble i verk Orie:ztering, der Løfsnes var medarbeider, var uforenlig med satt for å demme opp mot Fredsfrontens og andre organisasjon parnmedlemskap." Løfsnes gir i sin utlegning om eksklusjonen ers kamp om opinionen. 1954 ble et høydepunkt i så måte. Som en interessant betraktning om Verdensfredsrådet: partisekretær var han sentral i beslutningen om å ekskludere ~rhardse_n forsøkte som vanlig å megle - kunne jeg ikke la være Age Friis og Gunnar Brøvig og å legge press på Knut Løfsnes på a motta llJenvalg som me~lem av Verdensfredsrådet? spurte han. nyåret. Høsten 1954 ble det virkelige angrepet satt inn. D_et var 1 seg sel~ et ~mubg forslag. Hadde man først mottatt en Lie ga i heftet Kaderpartiet en fremstilling av de metoder som slik utnevnelse, sa dreide det seg siden bare om å motta innkalling ~Il møtene. Det Ge~han_lsen ~gentlig_ ba meg om, var å vurdere å han mente kommunistpartiet anvendte for å vinne innflytelse i Ikke delta. Det var Jeg vilbg ni, men 1kke å be om å bli strøket som samfunnet. Heftet var som nevnt i all hovedsak basert på Philip 9 medlem. 5 Selznicks bok The Organizational Weapon, som var en "studie Dermed må man gå ut fra at Løfsnes aldri gikk ut av Verdens av bolsjevikisk strategi og taktikk" .61 Lie begrunnet utgivelsen fredsrådet, slik det blir hevdet av historikerne Bergh og Eriksen. på følgende måte: Det er derimot rimelig å anta at han ga signaler til partiledelsen i I dette skriftet har vi søkt å trekke frem de delene av hans [Selznicks) bok som kan være til særlig nytte for arbeiderne som til ;~ OVS, P- 50: 0731, rapport om FFiN, udatert. daglig står i kampstilling til kommunistene. [... ) Med den sterke OVS, 32: 04, notat om Uavhengig Norsk Gruppes fredskonferanse i 1958, 15.10. 1958. 57 Løfsnes, Motstandsmann og politi/ur, s. 220. 58 Øivind Stenersen, "Venstrekreftene i norsk politikk 1945-65"' i Trond Bergh m. fl. 60 PAX 0008, b. 03, m. 07, o. 07, brev fra FFiN v/Sudmann til WPC v/Sven Danvik, 28. 1. ~~·), Vekst og velstand, Universin:~forlaget 1977, s. 380. 1954. Løfsnes, Motstandsmann og polttiker, s. 220. Om eksklusjonene se ss. 220--222. 61 Philip Selznick, The Organizational Weapon- A Study of Bolshevik Strategy and Tactics, New York 1952. 102 FORSVARSSTUDIER 1/2002 "NYTTIGE IDIOTER"? 103

ve~t le~els~n i Norges Kommunistiske Parti nå legger på bok," og begrunnet det nye mellomnavnet avisen hadde gitt for mfdtra~JO!' 1 studentverdenen, ungdomsorganisa-sjonene og de humarustJSke sammen.sluminge'.'e .skulle skriftet også ha en fatteren: "Fra Haakon Lie kommer det alt sa~en, .de~e vel oppgave utenfor arbeJderorgamsasJonene. Det er tragisk å se k"ente fra McCarthyismen. Her oser det av mlstenkehggJørelse. hvordan velmenende. kvinner og menn lar seg ut-nytte som Jer vrimler det av de groveste påstander uten forsøk ~å bevis. r~dskap for k~mmumstene. Noe annet enn opp-lysning kan ikke Den som ikke sier ja til alt regjeringen foretar seg, gar kom hindre at det gjentar seg for ofte. 62 munistenes ærend."" I. heftet var Lie. særlig opptatt av kommunistiske dekkorganisa Motstanden fra Dagbladet resulterte i et nytt hefte fra SJOner som e~ Instrument til å vinne frem i opinionen: "Opp Haakon Lie med tittelen De kommunistiske dekkorganisaston gaven for de Internasjonale dekkorganisasjonene er å forme ret ene - Dagbladet og Kaderpartiet. Her ~or.sterket og kon~en.ser ningslinjene for den sovje.tiske utenrikspolitikken i slike vending te Lie sine påstander om "de kommurusnske dekkorgamsasJon er at de med størst muhg slagkraft kan bli gjort kjent verden ene". Han gikk gjennom de ni viktigste internasjonale sa~en over." Som en av disse dekkorganisasjonene identifiserte Lie slumingene som i hans øyne var å betrakte som dekkorgamsa FFiN. Han la blant annet vekt på hvordan ikke-kommunister sjoner. Den mest sentrale av disse var ifølge Lie Verdensfreds ble ~ukket frem som frontfigurer i Fredsfronten, og nevnte rådet idet det utformet den felles linje for organisasjonenes sam sp_es1elt Karl Frimann Dahl, Knut Løfsnes og Ragnar Forbech. lende' mål: "Det feltropet som samler de ni organisasjonene i D1sse ble angivelig "brukt som et ytre skildt for verdensfreds deres felles propagandaoffensiv, kan uttrykkes i ett ord FRED. bevegelsens virksomhet i Norge"." Verdensfredsrådet er det organet som former ut retningslinjene Kaderpartiet vakte stor oppsikt, og ble omtalt i de fleste større for 'fredskampanjen'."70 I sin omtale av Verdensfredsrådets og norske aviser. Det konservative Morgenbladet var svært begeist FFiNs virksomhet mente han at det ikke var noen tvil om at det ret for Lies "prisverdige tiltak" og hadde en føljetong om sak endelige målet var å styrke Sovjetunionens stilling i den vestlige 64 en. Arbeiderbladet ga sin støtte til Lie, blant annet på leder og norske opinion: plass." Det samme gjorde Vårt Land og Verdens Gang, om enn Det som klart viser at vi har å gjøre med kommunistisk propa noe mer avmålt." De to avisene som gikk sterkest ut mot Lie ganda er dette: [... ] Den stadige propaganda-offensive';,~ - uans.ett var Dagbladet og, ikke overraskende, Friheten. De to avisen~ hvilke spørsmål som det i øyebliKket hamres på - for a fr~nlle var enige om et nytt tilnavn på forfatteren, nemlig Haakon Sovjets politikk som ensbetydende med fred, mens Vestens 1 bunn og grunn tar sikte på krig. Dette er som nevnt selve grunnlaget for "M~Carthy" Lie, noe som mer enn antydet i hvilket lys de så den kommunistiske "fredsbevegelsen" -grunnlaget for angrepet p~rtlsekretærens angrep. Dagbladet var særlig oppbrakt over at på Vestens politiske samling og forsvar." Lie hadde hevdet at Norge er utvilsomt 'Dagbladet', Oslo i :·i Haakon Lies og DNAs offensiv falt sammen i tid m_ed av 'l' dag det mest effektive talerøret for Norges Kommunistiske radikaliseringen av Fredsfronten. Som nevnt fastslo Solve1g Sud parti"." Dagbladet gikk i en lengre artikkel hardt ut mot Lies mann at eksklusjonstruslene i januar 1954 skremte DNA

62 Li V.~-~ k medlemmer bort fra FFiN og Verdensfredsrådet. Det er rimelig å e, ~~."""""' putuet- ommunistisk strategi og taktikk, s. 7. 63 Ibid., s. 63. tolke Lies to hefter som en fortsettelse av denne taktikken. FFiN, 6.10., 9.10., 11.10. og 12.10. :•5 Margenblade~ 1954. nå med frontfigurer som var relativt troverdige i opinionen, uro Arbeiderblade~ 8.10. og 12.10. 1954. :: Ayisutklipp iAAB 1110 (NKP), D-028, 9. 10. et antakelig Lie i langt større grad enn en bevegelse med nesten Lie,_ Kaderpamet, s. 78. Bakgrunnen for påstanden var at Dagbladet, ifølge Lie, i sin ~~Jonshunger hadde fremmet synspunkter sammenfallende med kommunistenes, særlig ~ forbmdelse med S?"desaken og arbeidskonflikten ved Torp Brug. Se Lie, De kommunist 68 Dagbladet, 4. 10. 1954. ISke dekkorg""""''onene, ss . .37-44. ~kelig nok bemerket ikke Lie at hovedmannen bak 69 Sitert i Lie, De kommunistiske dekkorganisasjonene, s. 47. stre.tken ved Torp~~ T~rbJøm Mar_thmsen, var hovedkomitemedlem i FFiN. Antakelig 70 Ibid, s. 7. skyldæs dette at Lie Ikke kjenle Marthmsens engasjement i Fredsfrnnien. 71 Ibid, s. 11. 104 FORSVARSSTUDIER 1/2002

utelukkende kommunister i sine rekker. Det var med andre ord kirker og samtalte med religiøse ledc;re. Run'!r.e~sc;n omf~tt;~ neppe tilfeldig at Lies to hefter kom ut når de gjorde. Leningrad, Moskva, Jerevan i Arm em a og Tb!IISI I Georgta. Forbechs oppgave etter hjemreisen var å holde foredrag o_m det Pastor Ragnar Forbech, pastor han hadde opplevd på sin rundreise, noe han straks sa~e. l rng med. Foruten dette slapp han, ifølge eget utsagn, ul 1 fem Aleksandr Karev og den sovjetiske fredsprisen hovedstadsaviser og en rekke andre aviser"." FFiN var svært Lie pekte på en person som fremfor noen var FFiNs ikke fornøyd med Forbechs store innsats: ·:Gid_ vi ~add_e ma~ge som kommunistiske frontfigur, Ragnar Forbech. Forbech kom, som ham. Han holder stadig foredrag om sm reise: 1 So~eturu~nen og vi har sett, først med i Fredsfronten i forbindelse med 20-manns han har også holdt to kåserier i Norsk Rikskrmgkastlng om utvalget for Femmaktsappellen våren 1951. Han ble etter den denne reisen."77 Ifølge Forbech selv hadde hans vi~ksomhet nordiske fredskonferansen i Stockholm den samme høsten raskt "spilt sin rolle for arbeidet i fredens navn og dessuten 1 forhold en sentral figur i Fredsfronten. Lie uttrykte det slik: "Han har til folks oppfatning av Sovjetunionen" .n Foruten at h~n holdt mer og mer blitt det skiltet kommunistene bærer fram, når de foredrag i Norge, ble et radioprogram med Forbech I hoved skal vise at deres fredspropaganda er arbeid for freden. Pastor rollen sendt på Moskva Radio. Dette mottok Forbech, etter egen Forbech er i dag mer enn en fassadefigur [sic] i Norge. Han er vur d ermg,· en " stor sum penger "for". . . . l etter hvert blitt en internasjonal figur for Verdensfredsrådet. " 72 En av de religiøse lederne Forbech traff 1 SoVJetumonen var For FFiN var Forbech en viktig person. Han hadde en rekke generalsekretæren i det sovjetiske baptistsamfunnet,_ pas~or bånd til forskjellige organisasjoner, og var et menneske med stor Aleksandr Karev. Vinteren etter at Forbech hadde vært 1 SoVJet kontaktflate, ikke minst til de andre fredsorganisasjonene. Han unionen inviterte FFiN Karev til Norge. Om FFiN sto som den var formann i Norske Presters Fredslag og Kristent Fredslag, offisiell; innbyderen, var det Forbech som v~ initiativtakeren. som begge sto tilsluttet den verdensomspennende organisasjonen Han hadde til og med tatt på seg å ordne utgiftene ved besøke_t, International Fellowship of Reconcilliation. Han satt i Norges og "forela [FFiN] først planen da alt var i orden" .80 Opprinnelig Fredsråd som representant for Kristent Fredslag. I tillegg til dette var det planlagt at Karev skulle komme til Norge i april 1954, var han medlem av Folkereisning Mot Krig. Den kanskje vik men dette måtte utsettes fordi Forbech på det tidspunkt skulle tigste stillingen hans for Fredsfronten var nestformannsvervet i på en delegasjonsreise til Kina. 81 Den kinesi~ke. Komiteen for Kristne Arbeideres Forbund. 73 Forbechs mange tilknytnings kulturelle forbindelser med utlandet hadde mvttert en norsk punkter til norsk organisasjonsliv og hans geistlige bakgrunn kulturdelegasjon for første gang siden revolusjonen i 1949." bidro til at han ble valgt inn i Verdensfredsrådet i juni 1953. På det samme møtet ble Forbech invitert av den sovjetiske "GARF, f. r-9539, op. i, ed. khr. 247, Il. 71-73, plan for Forbechs sovjetbesøk, 13.-26. Fredskomite til å bli med dem til Sovjetunionen etter møtets av allgUSt 1953. fra bech 'l N' Krym 19 slutning. Han ba om å få mulighet til å reise noe senere, et ønske 76 GARF, f. r-9539, op. 1, ed. khr. 247, Il. 83-84, brev For b ma ova, · 10. 1953. til WPC fD ik, 28 l ~om ?le in_nfridd da han i august samme år oppholdt seg to uker 77 PAX 0008, b. 03, m. 07, o. 07, brev fra FFiN v/Sudmann v: anv · · l SoVJeturuonen." Planen for rundreisen hans var sentrert rundt }f~~ f. r-9539, op. 1, ed. khr. 247, Il. 83-84, brev fra Forbech til Nina Krymova, 19. besøk i religiøse samfunn. I løpet av 14 dager besøkte han 19 10. 1953: Brevet foreligger bare på rossisk. "~ . . 80 PAX 0008 b 03 m 07 0 07 brev fra FFiN v/Sudmann ni WPC v/Danvik, 28. l. 1954. 72 Ibid., s. 13. 73 Bl GARF, f. R.9s39, op. i,~- Km. 302, l. 26, brev fra FFiN til SKZM, 4. 4. 1954. . AAB 1110 (NKP), D-033, 6. 41, notat om RagnarForbech, udarert. Hølgedette 82 Forbech, Prest på aUfarvei- og utenfor, s. 111. Den ~~ske komiteen er en. p~rallell ~l no~ tet ~~r For~ medlem av DNA. Dette var imidlertid ikke riktig, noe Forbech selv den sovjetiske "Vsesojumoe obsjtsjestvo svjazy s sagrarut5ej" 'YOKS)~Den SOVJetiske vari ~flver I sme ermdrmgec Prest på allfaroei- og utenfor, Oslo 1967, s. 144. anten og dens virksomhet i Norge er beskrevet hos lngwm Rotihaug. Sambandet Norge: Forbech, Prest på allfarvei- og utenfor, s. ·104. Sovjetunionen 1945-1970. Kulturambassadør eller politisk reiskap?", hovedfagsoppgave l 106 FORSVARSSTUDIER 112002 "NYTTIGE IDIOTER"? 107 Forbech var også under sitt Kin h ld undersøke de kirkelige forhold a-opp o mest opptatt av å tiden, hadde Karev i fortrolige samtaler med Forbech omtalt d · ene, som han ifølge sine · rmger ser ut til å ha funnet tilfredsstillende " Kulturd 1 ~nn- kirkens problemer i Sovjetunionen. Forbech så det imidlertid en oppholdt seg i Kina i hele fem uker . e egasJon- som unødvendig å bringe dette frem. Han mente at det kom nok derfor i stand først i august 1954. , og Karevs besøk kom negativt frem om Sovjetunionen allerede, og ønsket å utgjøre en Karev var i Norge i omkri k H k morvekt mot dette. Berge Furre samtykker: "Vi opplevde en søket som et ledd i d . ng ~n u e. a~ on Lie beskrev be- voldsom propaganda mot og demonisering av Sovjetunionen. for å forsikre Vesten=~ ~nn_e~ge_kam!'anJen fta sovjetisk side Man kan ikke sameksistere med en demon. Derfor var det viktig r en 1 OVJetumonen levde et godt liv: l august 1954- da den antireli · kam . . å skape en morvekt, og slik avdemonisere østblokklandene."" nådde et nytt høydepunkt _ s':'se ),"nJbn I Sovjet-Samveldet Forbechs innsats ble satt stor pris på fta sovjetisk side. l 1955 besøk av pastor Alexander Karevpastor or ech som vert for et ble det offentliggjort at han var en av årets mottakere av "Den for å fortelle om at det rår "full ' jjll_l blf ~hn~t ?l Vest-Europa F?rbech sørget 02Så for at Alexa rd giOKans n efi~kkl landet. Pastor internasjonale Leninpris for styrking av freden mellom folk kirkens prekesto].T• n er rev tale fra Dom- ene"." En rekke fremtredende fredsforkjempere hadde mottatt denne prisen før Forbech, deriblant Verdensfredsrådets presi Lies oppfatning av Karevs besøk ble støttet av d l dent Frederic Joliot-Curie, den svenske professoren, KDV som beskrev den sovjetiske astore e er av pressen, jetiske myndighetene." For!ech besn som et reds~ap for de ~?v- aktivisten og fredsforkjemperen Andrea Andreen og den finske professoren og fredsaktivisten Felix Iversen. 90 ~endinger overfor sovjetiske myndi;:~rb~=~~~ ~~~r~ P_OSit:ve Reaksjonene i Norge på at Forbech mottok prisen var til dels Sitt syn av den sovjetiske ambassadøren i Norge: s u mng or sterke, og kom i form av harde utfall i avisene og dessuten en Besøket var i alle dele meget vell kk rekke telefonoppringninger til Forbech. En gruppe forretnings ning for fredsarbeidet i No YKa et, og var av m~et stor be:r.d- .gh rge. revs store dykti t folk tilbød angivelig Forbech 100 000 kroner for å unnlate å hans sa klI et, hans vennlige og till"tv kk d e som ta er, 1 motta prisen." Prisen var på 100 000 rubler, som tilsvarte 180 bort mange misforståelser 0 e en e opptreden ryddet russiske folk. Så vidt jeg 'fc, v~nt maj;!e nek venner ~or det store 000 norske kroner." Ikke alle disse pengene ble med tilbake til besøkte siste dag Karev var i 'o~oam ssa r Arkad1ev, som vi geistlige besøk var av stor betydning' mebntedhan. at slike gjensidige Norge, noe ble igjen i Sovjetunionen. En del av summen ble ut og ur qgentas." . betalt i vestlig valuta." Ifølge Forbech ble pengene hovedsakelig Dette betydde imidlertid ikke a F b h o brukt til å støtte fredsarbeid og til å understøtte enkelt utøvelsen i So · · .t. or ec s syn pa religions- 13 o VJetumonen var ukritisk. I sine erindringer skrevet personer." En av enkeltpersonene som ble lønnet med pris skil:f :~~ Karevs besø~ i. Norge~ ~ar Forbech tilbøyellg til at pengene, var hans sekretær Berge Furre." he g S .kk a~ den S?VJetJske rehgmnspolitikken." Han hevdet I kretsen rundt Haakon Lie vakte Forbech stor misnøye. Vi bl:n~t OVJetunbemnen tillot det han kalte "delvis religionsfrihet" har allerede sett Lies omtale av ham. En av Lies nærmeste med- u l annet grenset av manglende rettighet til o • • , uø ge Berge Fur h a ffiiSJonere. re, som var ans personlige sekretaer på denne 88 Samtale med Bezge Furre, 25.3. 1998. /il 89 Det er noe uklart om prisen bar Lenins navn da Forbech mottok den. Mange, og i alle fall hans moiStandere, brukte betegnelsen "Stalin prisen •. J::'"''i": Universiretet i Oslo 1998 og Ingunn Rotihaug, ••p 9°Forbech, Prestpd allfarvei- og utenfor, s. 119. "~ . Sambandet Nozge-Sovjetunionen 1945-1970" . ;,'; fred og ~p meUom 91 Ragnar Forbech har selv beskrevet perioden etter bekjentgjørelsen av hans mottakelse av " orbeeh, Prest p4 allfarvei- og utenfor, s 111-119 'l rwarsstudier 112000. frisen, og dessuten selve prisoverrekkelsen i Moskva, op.cit., ss. 119--124 . ., LiSame, De kommunistiske dekkorgf1Jf;M~~e • 2 taemedJL.-F1 ---, '·5 13 · Denne kursen var politisk bestemt av sovjetiske myndigheter og var mer et uttrykk for " GARF f R ~•• urre, 25.3. 1998. deres ønske om å gi rubelen prestisje enn et uttrykk for den reelle verdien av den sovjetiske 3 )ikke-konvertible) myntenheren. f,oijanskij ~re:~/§'.;.);~~~~i;/f.! k!k:.t ro~~h tillvan Vasiijeviisj 3 Samtale med Berge Furre, 25.3. 1998. Forhech, Prest på allfarvei- og utenfor, ss. 139-146.r ' . . 1954. 94 Forbech, Prest på allfarvei- og utenfor, s. 121. " Samtale med Bezge Furre, 25.3. 1998. 108 FORSVARSSTUDIER 1/2002 "NYTTIGE IDIOTER"? 109 l ~rbeidere, Paul .Engsta~ jr., kritiserte Forbech for politisk naiv fekt på posisjonen i Norge. I desember 1954 meldte Arbeider l Itet. ~m hol.dmngen ttl Forbech i DNA hevdet Engstad at "i bladet om et vedtak i Atlanterhavspaktens råd som tok sikte på Arbeiderpartiet vakte han avsky for sin støtte til en verdens "å legge om det fremtidige forsvaret av Europa etter de prinsipp l anskuelse og et styresett som vi ikke kunne akseptere"." Mis er som må legges til grunn for[ ... ] moderne krigføring".'" Bak ' n_øyen, eii~r ·:avskyen", førte angivelig til en aksjon fra DNAs grunnen var NATOs introduksjon av en ny forsvarsstrategi som s1de .for a fjerne Forbech fra viseformannsvervet i Kristne inkluderte bruk av atomvåpen, også som forsvar mot eventueile Arbeideres Forbund. Forbundet hadde nedfelt i sine forskrifter konvensjonene angrep.101 Meningen var å avskrekke Sovjet at ~tyret skuiie. ha et ~ertaii DNA-medlemmer, og var en sterk unionen ved å overbevise om at "in tite event of aggression they sos1aldemokran~k bastton. Aksjonen lyktes imidlertid ikke.'7 [Sovjetuionen] will be subjected immediately to devastating Men det var 1kke bare i DNA at negative reaksjoner kom til counter-attack employing atomic weapons" .102 Vedtaket betydde uttrykk. Ogs~ i?Defor Forbechs krets av fredsaktivister forekom i realiteten at NATO baserte sin forsvarsplanlegging på atom det motforestillinger. Sarpsborg-avdelingen av Kristent Fredslag våpen. Det var i første rekke motivert av Sovjetuuionens kon va~ mots~andere a': ~t han skuile ta imot den sovjetiske freds vensj oneile overlegenhet i Europa, og hadde sin teoretiske be pnsen. ~a et møte 1 januar 1956 ble avdelingen oppløst idet et grunnelse i John Foster Dulles strategiske doktrine, som gikk flertaii 1kke ønsket å fortsette arbeidet i protest mot Forbechs under navnet massiv gjengjeldelse."' mottakelse av prisen." Vedtaket avfødte sterke reaksjoner i Verdensfredsrådet. Sær• M~n kan derfor stiile spørsmål om fredsprisen innebar en lig muligheten for at Vest-Tyskland som potensielt NATO styrk~ng eiier en svekkelse av Fredsfronten. Sannsynligvis var det medlem kunne bli utstyrt med atomvåpen, virket foruroligende. ~ndelige res~ratet en svekkelse. Det var riktignok en hjelp at Fredsfronten tolket vedtaket som et uttrykk for de "aggressive 1kke bare Fnheten, men også Dagbladet stilte seg positivt til at intensjonene" som gjorde seg gjeldende i "visse sirkler": "This Forbech mottok h~dersbevisningen. Tatt i betraktning at flere decision has tite aim of legalising atomic war and a great propa taUet av norske aVIser var kritisk innstilt til Forbechs prismot ganda campaign is being conducted to have this accepted as t~kelse, må imid.le~d ?en samlede effekten av presseomtalen i inevirable, normal and justifiable under a screen of false kjølvannet av pnsttldehngen antas å ha vært negativ for Freds arguments such as 'ei vil control', 'tactical use' and so on."104 ~ont~n. En større del av befolkningen ble presentert for et ne ga_ Mottiltaket kom i form av en appeii fra Verdensfredsrådets ttvt btlde av Fredsfronten og Ragnar Forbech. Til tross for For ekstraordinære møte i Wien 17. - 19. januar 1955. Wien- bechs partiløshet beskrev Berge Furre ham som "politisk appeiien fikk følgende utforming: · ~re~emerket" ," noe som antakelig ble forsterket av fredspris ttldehngen. Det finnes i dag regjeringer som forbereder å utløse en atomkrig. De prøver å få folkene til å tro at den er uunngåelig. Bruken av atomvåpen vil føre til en utryddelseskrig. Vi erklærer at en hvilken Wien-appellen. og Helsinki-konferansen som helst regjering som utløser en atomkrig vil miste sitt folks tillit ~e ne~te store tiltakene fra Fredsfrontens side tydet i hvert faii 100 Arbeiderbladet, 19.12. 1954. 1kke pa at Forbechs pris hadde hatt noen nevneverdig positiv ef- '" Om dette, se Kjetil Skogrand og Rolf Tamnes, Fryktens likevekt, Atombomben, Norge o&; verden, Tiden Nor.;k Forlag 2001, ss. 35 ff. 1 Gregory W. Pedlow (red.), NATO Strategy Documents 1949-1969, Historical Office SHAPE 1997, s. 232. Dokwnentet som det her er gjengitt fra har tittelen "Report by the ::Samtale med Paul Engstad jr., 13.12. 1996. Military Committee to the North Adantic Council on The Most Effective Pattem of 98 AAB 1110 (NKP), D-033, .6. 41, notat om Ragnar Forbech, udatert. NATO Military Strength for the Next Few Year.;" og finnes på ss. 231-233. PAX 0009, 05, 01, for~dl~protokoller for Kristent Fredslag 1953-1970, • 4Z 103 Eriksen og Pharo, Kald krig og internasjonalisering, ss. 231ff. For en mer detaljert &em ~t fra Landsstyret 1 Krtstent Fredslag, 13. 2. 1956. ' stilling, se Ro UTamnes, The United States and the High North, Ad Notam 1991, ss. 91ff. Samtale med Berge Furre, 2S.3. 1998. 104 PAX 0008, b. 03, m. 05, o. 02, brev fra WFCs generalsekretariat til FFiN, 31.12.1954. i' "NYTTIGE IDIOTER"? 111 110 FORSVARSSTUDIER 1/2002 100 fagforeninger med forespørsel om deltakelse i Helsinki. ,l og bli fordømt av alle verdens folk. Nå og i framtida vil vi sette oss l unot dem som forbereder atomkrig. Vi krever tilintetgjørelse av Bare en av dem hadde svart positivt. Innen 5. juni 1955, knappe alle lagre av atomvåpen, hvor de enn finnes, og at produksjon av tre uker før konferansen i Helsinki skulle åpne, hadde bare syv dem stoppes øyeblikkelig.'"' personer bestemt seg for å dra. Som ~edlemmer av den norske Som for de tidligere appellene, skulle det drives underskrifts delegasjonen sto Ragnar Forbech, Kirsten Hansteen, _Torborg kampanje også for denne. Kampanjen skulle føres frem mot den Nedreaas, Adam Egede Nissen jr. og Bjørn Tellefsen. Sistnevnte planlagte "Verdensfredsforsarulingen" i Helsinki i juni 1955, var formann i Malersvennenes Forening i Oslo. Som repres~nt som igjen forhåpentligvis ville gi den fortsatte underskrifts anter for pressen, skulle Friheten-journalisten og hovedkomite kampanjen forsterket tyngde."' medlemmet Rolf Bernhardsen dra, foruten Nic. Gulbrandsen fra FFiN ble bedt om å sende omkring 50 delegater til Helsinki. I Morgenposten."' Verdenfredsrådet hadde via_ Forbech fått be forberedelsene var WPC-sekretariatet behjelpelig med å sende ut skjed om at Folketeatersjefen Hans Jacob Nilsen og lagmann invitasjoner til hele 60 personer. Gruppene som ble prioritert, Carl Bonnevie ønsket å delta.110 Det skulle senere vise seg at var universitetsmennesker, forfattere og andre kulturpersonlig Kirsten Hansteen og forfatteren Inger Hagerup, som hadde heter. Ellers ble enkelte stortingsrepresentanter, tillitsvalgte i fag kommet til i delegasjonen noe senere, ikke fikk anledning til å bevegelsen og representanter for kirken invitert. Verdensfreds dra likevel.111 rådet sendte også invitasjoner til organisasjonene FMI<, Norges Det er lite som tyder på at den norske delegasjonen ble utvid- l· Fredsråd, IKFF, Kristent Fredslag og Vennenes Samfunn et i særlig grad utover disse personene. Dermed kan man kon (Kvekerne).107 kludere med at den norske representasjonen i Helsinki var FFiNs Hovedkomite sto ansvarlig for å drive begge disse pro mager, og dessuten ikke innebar noen fornyelse av bety~in~ sjektene. Sekretæren i FFiN, Solveig Sudmann, måtte imidlertid hva angikk politisk orientering. Den enes~e personen som l s~ melde fra til Verdensfredsrådet at verken Wien-appellen eller ar måte kunne få betydning, var Carl Bonnevie. Han var formann I beidet med Helsinki-konferansen gikk godt. Etter henvendelse til Norgeslaget for Folkefred, og representerte i utgan~punktet e_n Norges Fredsråd fikk Hovedkomiteen raskt avslag på innbydel retning i fredsaktivismen som sto s~ært l~ngt fra FF1N. Bo~evie sen til Helsinki-konferansen. Den eneste av medlemsorganisa ser imidlertid ut til å ha skiftet stasted 1 en rekke spørsmal ut sjonene i Fredsrådet som sendte en representant, var Kristent over på 1950-tallet, og skulle mot slutten av tiåret bli en sentral Fredslag. Representanten var imidlertid Ragnar Forbech, og det person i Verdensfredsrådets virksomhet i Nor~e. . . innebar derfor ikke noen fornyelse. Vanskelighetene var store for underskriftskampanJen for Wien-appellen. Hovedkomiteen var, som i forbindelse med de to Dessuten ville det ifølge Sudmann være en økonomisk 112 umulighet å sende så mange som 50 delegater til Helsinki: foregående kampanjene, treg med å komme i gang. Ikke før "[W]ith the narrow foundation for our movement in Norway den 18. april ble det første offentlige møtet om appellen avholdt. we always have to ask the same persons and organisations for Talerne var Ragnar Forbech, Jakob Friis og Adam Egede money. "108 Hovedkomiteen hadde sendt invitasjoner til rundt Nissen. Tregheten var ifølge Sudmann ikke bare et k!ennetegn på FFiN, men også på den norske fagbevegelsen. FFiN hadde il'·~ sendt ut 3000 henvendelser til fagforeninger og klubber om støt- 105 ~ 1110 _(NKP)~ D-030, 6. 22, Wien~appellen slik den er gjengitt i en agitasjons brosJyre med ~tre}en Stopp dem! Menneskeheb:n trues av atomkrigen.", udarert (da æres av tnnboldet til varen/forsommeren 1955.) I brosjyren opplyses det feilaktig ar appellen ble 109 PAX 0008, b. 03, m. 07, o. 08, brev fra FFiN til WPCs sekretariat, 5.6. 1955. vedtatt den 18. februar 1955. 110 PAX 0008, b. 03, m. 06, o. 01, brev fra WPCs sekretariat til FFiN, 14.6. 1955. :::PAX 0008, b. 03, m. 06, o. 01, bttv fra WPCs generalsekretariat til FFiN, 31.12. 1954. 111 PAX 0008, b. 03, m. 07, o. 08, bttv fra FFiN ril WPCs sekretariat, 8.10. 1955 (brevet PAX 0008, b. 03, m. 06, o. 01, brev fra WPCs sekretariat til FFiN 19 4 22 4 og 19.5 1955. ' . ' . . . er feilaktig darert sepæmber). . 112 PAX 0008, b. 03, m. 07, o. 08, brev fra FFiN til WPCs sekretanat, 13.4. 1955. 108 PAX0008, b. 03,m. 07, o. 08, brev fra FFiNtil WPCssekretariat, 13.4.1955. 112 FORSVARSSTUDIER 1/2002 "NYTTIGE IDIOTER"? 113

te til appellen. Hun hadde imidlertid ikke håp om raske svar. 113 De nedslående rapportene som Verdensfredsrådets sekretariat Hovedkomiteen fikk dannet en initiativkomite, der medlem mottok fra FFiN må ha etterlatt et inntrykk av en håpløs situa mene oppfordret befolkningen om å skrive under på appellen. 'l sjon i Norge. Det er sannsynlig at Verdensfredsrådets ledelse Medlemmene av komiteen var blant andre Christoffer Horns etter hvert avskrev FFiN som en potensiell kraft i Fredsfronten. r~d, Henrik Sørensen, Ellen Gleditsch, Ragnar Forbech og Et uttrykk for at Verdensfredsrådet ønsket å satse på andre 114 Kusten Hansteen. Etter hvert viste det seg at heller ikke denne krefter, var at Rådet, tilsynelatende uten å konsultere FF~, invi underskriftskampanjen skulle bli noen stor suksess. Sudmann terte personer som tidligere ikke hadde vært involvert 1 Freds mente ~t problemet ikke lå i appellens budskap, som ifølge frontens arbeid til konferansen i Helsinki. Verdensfredsrådet henne fikk en god mottakelse der den ble presentert. Problemet fattet blant annet interesse for Orientering-kretsen. I juni 1955 var derimot at det var altfor få mennesker som samlet under hadde rådet, riktignok med FFiN som mellomledd, tilbudt avis skrifter, noe hun tilskrev manglende forståelse for viktigheten av en enerett på en artikkel av Wien-professoren Engelbert Broda oppgaven.t'' De som hadde forståelse for dette, og samlet om virkningene av en eventuell atomkrig.117 I januar 1956 fikk underskrifter, oppnådde ifølge Sudmann gode enkeltresultater. FFiN følgende forespørsel fra Verdensfredsrådet: "We would Gode enkeltresultater monnet ikke, og etter et halvt års virk especially like to know what is the current state of the somhet for appellen var resultatet 33 487 registrerte under Norwegian Movement's relations with other organisations such l skrifter. Bare 30 fagforeninger eller klubber, med andre ord en as Orientering, the Norwegian trade unions, the pacifist prosent av de 3000 som hadde mottatt henvendelse fra FFiN movements etc. "118 Interessen for Orientering skulle forsterke støttet appellen. Sudmann rapporterte til Verdensfredsrådet~ seg. sekretariat at hun selv, Ragnar Forbech, Egede Nissen og Kir sten Hansteen hadde vært på en mengde møter og agitert for ap pellen. Hun mårte konstatere at møtene hadde samlet svært få mennesker. Hun nevnte dessuten pengeproblemene: "The weak ness of our campaign is naturally being reflected in our econo my, as it is even more difficult to make our committees and con tacts understand that we need money in order to work effective ly." Det lokale nettverket av fredskomiteer var svakt og så ut til å ha falt helt sammen. Forsøk på gjenoppliving hadd~ mislyktes: When we informed our committees about the campaign we also asked them to extend an~ reorganize th~ committees and try to start. new ones, on the basis of the campa1gn and the questions to be discussed at the Helsinki meeting. But from the reports we have got only t:J:lree committees have attempted to renew themselves, and only m one place has it been attempted to form a new c:ommittee. 116

:::PAX 0008, b. 03, m. 07, o. 08, brev fra FFiN til WPCs sekretariat, 5.6. 1955. AVPRF, f. 0116, ap. 44, p. 180, d. 17, Il. 1-9, Arkadjevs redegjørelse forfreds bevegelseo, 23.3. 1955. :::PAX 0008, b. 02, m. 04, o. 01, brev fra FFiN til Aooalise Petterson, 30.9. 1955. PAX 0008, b. 03, m. 07, o. 08, brev fra FFiN til WPCs sekretariat, 8.10. 1955 (brevet 117 er fcilaktig daren seprember). PAX 0008, b. 03, m. 07, o. 08, brev fra WPCs tekniske sekretariat til FFiN, 6.6. 195.5. 118 PAX0008, b. 03,m. 06, o. 02, brev fra WPCs sekretariat til FFiN, 14.1. 1956. "NYTTIGE IDIOTER"? 115

Kapittel4 bestrebe seg på en "vennlig" tilnærming til sine politiske mot standere når de skulle ta opp fredsspørsmålet. Samarbeid skulle fremheves, og eventuelle partipolitiske motsetningsforhold ned- tones. NKP satte fredskampen inn i sin allmenne partipolitiske agitasjon. Fredsbudskapet ble sett på som et viktig moment i parti NKP og Fredsfronten propagandaen frem mot stortingsvalget høsten 1949: Vi ligger langt etter i dette uhyre viktige arbeid. Vi må ta igjen det NKP var, som en del av den kommunistiske verdensbevegelsen, forsømte med en kraftanstrengdse i opptakten til valgliampen. Alle partimedlemmer forstår sikkert betydningen av e':' Slik fr~ds innforstått med at fredskampen kom til å stå langt fremme i den offensiv i denne situasJonen da alle andre partier har sttlt seg p~ .A kommunistiske agitasjonen fra 1949 og fremover. Inspirert av paktens - krigspolitikkens - grunn. Det er derfor en nøye politisk blant annet Wroclaw-kongtessen i august 1948, hadde partiet sammenheng mellom en slik fredsoffensiv organisert av freds l komiteen og den kamp som parttet fører foran dette valg under 'l allerede flere måneder før Paris-kongressen markert at fredsbud parolen: For trygghet og fred- mot krise og krig.• skapet skulle være en integtert del av norske kommunisters pro paganda. På landsmøtet i februar 1949 lød således en av Fredsbudskapet preget NKPs valgprogram. Partiet ga utttykk parolene "Hver kommunist en soldat i kampen for freden!"', for at fredsarbeidet var noe som alle kunne ta del i, uavhengig NKP deltok i det forberedende arbeidet før Paris-kongtessen. av partipolitisk standpunkt. Sovjetunionen ble trukket frem: "Vi Partiets ledende organer søkte å aktivisere distriktslagene i kon vil ha fred og vennskap med Sovjet-Samveldet, fred med alle kret virksomhet for å fremme kongressens sak. I et rundskriv fra folk!"' Sammenholdt med de andre partienes valgprogram og Organisasjonsutvalget i NKP om kongressen slås det fast at valgbrosjyrer, stikker NKPs satsning på fredsbudskapet seg u~. "[e]n slik manifestasjon av folkenes vilje til fred er vårt parti DNAs valgmateriell tlllleholdt riktignok enkelte referanser til selvsagt interessert i". Det understrekes at partiet ønsket å pri hvordan freden best kunne bevares, men var ikke i nærheten av oritere fredssaken høyt og at medlemmene skulle ta opp saken i NKPs vektlegging av temaet.' NKP ønsket å profilere seg som fagforeningen, eventuelle kvinneforeninger eller andre fora de "fredspartiet" foran stortingsvalget i 1949. deltok i.' Nødvendigheten av å tre i samarbeid med ikke Partiledelsen la vekt på sammenhengen mellom den allmenne kommunister for dermed å utbre fredskampen ble vektlagt. Man politiske kamp NKP førte, og den virksomheten som ble drevet ønsket å oppnå en bred sammensetning av de lokale komiteene: av fredskomiteene. Det var viktig å fremheve denne sammen "fredskomiteen skal bli noe mer enn et utvalg i partiets avdeling hengen i agitasjon på arbeidsplassene og i hjemmene: "Freds på stedet."' Partiledelsen understreket at partikameratene måtte spørsmålet dvs. kampen for freden [... ] forbindes med diskusjon en om Devalueringen, levestandarden, arbeidsløsheten som er kommet og som kommer, dvs. krisen og dens følger. Bolig 1 AAB 1!10 (NKP), D-017, 5. 64, utkast til retningslinjer for fredsarbeide~ udatcrt, antakelig fra 1950. spørsmålet, likelønnsspørsmålet. "7 Gjennomslag for fredsbud 2 OVS, P-50: 0740- ~ Brev fra 0Ig.utvalget i NKP til distriktslagene, datert 8. april skapet ville bety en politisk seier for NKP. For å spre budskapet 1949. Fredskampens høye prioritet hos NKP viste seg også ved at partileder Løvlien var en av delegatene til Paris-kongressen. Der knyttet I.øvllen bånd til personer som senere skulle bli sentrale i FFiN, som Sverdrup Lunden, jf MSLs brev til Løv lien, der hun skriver: "Vi lærte hverandre personlig å kjenne i Paris- Vi visste jo av hverandre, og vi kan vurdere 4 Ibid. hverandres arbeid. Og det er på grunnlag av den viten ng vurdering at jeg ru\ henvender 'AAB 1110 (NKP) D -012,4. 32, NKP< valgprogram for 1949, s. 3. meg til deg for å få vite om dete snm parti ikke har bruk for det jeg som ikke-partimedlem 6 AAB 1110 (NKP): D-012, 4. 32 ng 4. 33. Omslagene inneholdet de fOilikjellige kan utrette." Se AAB 1328 (MSL), boks 1, omslag e, MSL til I.øvlien, 26.10.1949. oartienes valgmateriell fra 1949. 7 AAB 1110 (NKP), D-012, 3. 40-Sentralstyret 1949, "Oppgavene framover", udatett 3 AAB 1110 (NKP), D-012, 4. 31, NKP-rundskriv nr. 62/49, "Fredsoffensiven", datert 12.8.1949. 1949. ., l l

' 116 FORSVARSSTUDIER 112002 ,·l l sto Fredsfro~tens or~anisasjon sentralt. En vellykket kampanje innenfor fredskomiteene. Partikameratene skulle erobre ledelsen li fra fredskorruteenes Side kunne bety et sterkere kommunistparti. i ktaft av sin forbilledlige innsats. l' NKP forsøkte. å spille på strenger i folket både gjennom parti apparatet og gJennom Fredsfrontens organisasjon. Det positive lederskapet skulle, såfremt fredskomiteene klarte å engasjere mennesker fra et bredt politisk spekter, utøves over for mennesker som ikke delte kommunistenes synspunkter i ~Ile Kommunistene i føringen i fredskomiteene politiske saker. Dette anerkjente NKP-ledelsen som et potensielt NKPs ta~ti~k i Fredsoffensive~ var preget av kryssende hensyn. problem. Man fryktet at NKP-medlemmene kunne innta en av Det var viktig at Fredsfronten, 1 det minste utad fremsto som en visende holdning til ikke-kommunister. Dette kunne ha skade samling av "alle som uansett partioppfatning ~Iler livssyn, har lige effekter: tatt ~tandpunkt mot Norges tilslutning til Atlanterhavs-pakten Det kreves i denne forbindelse at våre partikamerater kan o~ås og kjemper for en verdensomfattende kollektiv sikkerhet på FNs mennesker med en annen partipolitisk farge, og at de ov~rvmner grunn."' På den andre siden ønsket ikke NKP at bevegelsen alle fordommer mot å samarbeide med mennesker som '· ~nge spørsmål har en annen oppfatning. enn oss. Enhve~ sekter!sk mn skulle ta en "gal" retning. Det var viktig for partiet å inneha den stilling vil gjenspeile seg i innsnevrmg av fredskonuteens virksom reelle, om ikke den nominelle, ledelsen i fredskomiteene. het.'' . ~or ~ opp~å dette sendte NKPs sentralstyre i 1949 retnings lmjer td partilagene om hvordan de enkelte partimedlemmene En slik innsnevring ville gå på bekostning av bevegelsens skulle forholde seg til de nystartede fredskomiteene. På den ene gjennomslagskraft. Samtidig fan~es ~jøer som NKP-ledelsen siden sktev man: "Det er [... ] (redskomiteene selv som skal ta mente man burde holde avstand ni. Skt1vet fortsatte: den praktiske og daglige ledelsen av de konkrete tiltak til fredens Den andre faren som består er.at våre partikamerater for å glatte forsvar. Disse komiteene [... ] må ikke av våre partikamerater ut motsetninger mellom mennesker som gjem.e ønsker fre.d, men ikke forstår at det må kjempes for fre~en, a~~er f':"' Patl!ets veg betraktes som underavdelinger av partiet." I lys av dette blir ved å gi opportunistiske konsesJoner ni de poht1sk td~akehggend.e neste passasje i sktivet en kontrast: elementer som står på pasifismens grunn. Her rna alle parti kamerater være klar over at pasifismen i dag und;rs~es av lmg~ D~J.fredsk';!miteeneJ.er partiløse organer hvor kommunistene ar hisserne i kampen mot Fredens Forsvarere for a hmdre en aknv be! e~ for ~ overbevise medlemmene av komiteene om hva som utfoldelse av fredskreftene. 11 rna gJøres 1 kampen for fre~en og h-;ordan ~et må gjøres for å oppnå d~ beste resultater. Gjennom sm egen mnsats i arbeidet vil NKPs fiendtlige innstilling til pasifismen forsterker inntryk~e~ av kommurustene, _derve~ at de opptrer på en enhetlig linje og utfører partiets ambivalens til samarbeid med ikke-kommumst:J.~ke d~t beste arbeid, bh de naturlige ledere av fredskomiteenes VIrksombet.' ktefter. Den manglende viljen til å samarbeide med den øvnge fredsbevegelsen harmonerte dårlig med NKPs ambisjon om å At: pa~timedlemmene skulle "overbevise om", og ikke diktere forene A-paktrnotstandere i en front. En avvisning av de pasifis veien 1 fredsarbeidet var poenget. Det positive lederskapet bie tiske organisasjonene måtte innebære en betydelig begrensning : l oppmuntret. En mer tradisjonell linje der partiaktivister drev av det feltet man hadde ønsket å samarbeide med. Samtlige mak~~mp _i bevegelsens forskjellige instanser, eller på kom norske fredsorganisasjoner, med unntak av Norgeslaget for l mumstisk VIS "sprengte" bevegelsen, var altså ikke å anbefale l Folkefred, gikk mot Atlanterhavspakten, og utgjorde dermed en l ' viktig del av den samlede opposisjonen. 8 AAB 1110 (NKP), D-012, 4. 31, NKP-rundskriv nr. 62/49, "Fredsoffensiven", datert 12. 8.1949. 9 AAB 1110 (NKP), D-012, 3. 40-Sentralstyret 1949, rundskriv om "Partiet og Fredskomtteen", udatert. 10 Ibid. 11 Ibid. 118 FORSVARSSTUDIER 112002

NKPs ekstraordinære landsmøte i ~ b fredskampen. Partiet hadde budska et efr ruar 1~50 behandl~t nye byrder på den enkelte og forbereder krigen mot Sovjet konferanse høsten fr' kt. . P a Kommforms tredje Samveldet og sosialismen. "16 . 1949 IS I mmne. Det hadd d · · k k ommumstpartiets (VKP(b)) artisekr . ~ et SOV]etts e Kritikken mot "høyresosialdemokratene" og A-pressen var hevet kampen for freden p d C:ta::r Mikhad Suslov frem todelt. På den ene siden skulle man peke på de politiske konse fremover. Kominform kon~~m en vtktJ.gste oppgaven i tiden kvensene de økte forsvarsbevilgningene hadde, først og fremst 1 med tittelen "Forsvare~ av n:~nsen resu terte i en resolusjon de sosialpolitiske. På den andre siden skulle man motarbeide stifterne"' 12 som også var tittel:: o? ;ampen mot krigs brann "sovjethetsen" i det norske samfunnet: "Opfatningen av Sovjet ekko fra Kominform-ko-' la l uslovs foredrag. Som et meransen •asts NKP· "P . fr Samveldet som en fremmed makt, som en makt som nevnes på oppgave i dag er ideologisk or n. 0 . : arttets emste linje med de imperialistiske stormakter må bekjempes og ut en for freden "" s . , 0 g ga Isatonsk a forsterke kamp- . om VIst roran så NKP l . d ryddes i arbeiderklassen." I tråd med dette skulle man avvise at rollen i den norske Fredsfr t ' seg se v I en ledende den norske krigsmakten kunne brukes mot Sovjetunionen: d . on en, men også VKP(b) d 1e ende mstans internasjonalt: "Vi skal [ som en "Tanken om at det norske folk og i første rekke de norske for freden i Norge med den kam for fr d ... ] samordne kampen arbeidere aldri vil gå til krig mot sosialismens land må stadig verden, og som de komm . ti pk e. en som føres over hele hamres inn i bevisstheten."" unionens Kommunistiske p un~s s e partiene leder med Sovjet Arbeiderklassen skulle nås gjennom arbeiderbevegelsen. NKP grumdag a d k' artJ. og kamerat Stalin i spissen.",, På v enne er Jennelsen ble d t d k ledelsen oppmuntret sine medlemmer til å danne fredskomiteer landsmøtet utarbeidet fl d k e etter et e straordinære på de forskjellige nivåene i fagbevegelsens organisasjonsstruktur. k kr ere o umenter som omh dl d on ete kommunistiske strategi i fredskam en. an et en NKP ville engasjere kvinnene i Fredsfronten. I dette arbeidet NKP-ledelsen mente at Fredsfrontens ~rb . . måtte man søke innpass i kvinneorganisasjonene. Kvinners hadde vært for passivt, og at freds b .de • etd I startfasen posisjon som mødre var ansett å være spesielt viktig. Et av de nyet krafr u Målet v • . ar et t matte føres med for mer originale forslagene var å kritisere media og kulturlivet via fredskam;en og en~relateengrgasJere brekde lag av befolkningen i kvinner, eller rettere sagt mødre: "Mulighetene for å organisere ' upper pe te seg t D E s~rste og viktigste var arbeiderklassen NKP . u . en ørs~e, en landsomfattende appell fra mødrene til journalister, rmgens krigshissende politikk for de . . ville avsløre rero_e skuespillere og medarbeidere i kringkastingen bør drøftes. "18 hengere av DNA: "All li arbeiderne som var td Også ungdommen skulle trekkes med. NKP sa ikke noe særskilt < e ær ge e1 ementer i Arb 'd · . rørste rekke ens nærmeste arb 'd k et erpartJ.et, 1 om taktikken som skulle følges i denne sammenheng, men også 'lk · et s amerater må da l" < kl h VI en skjebnesvanger politikk d d • 'K tg •Or ares 1 her var det organisasjonslivet som skulle oppsøkes. Særlig var skulle også avsløres: "Hver eres e . ere fører." A-pressen såkalte "frilynte ungdomslag" aktuelle. 19 Alle slags idretts i ' 'Arbeiderbladet' og de andre ~~~e ~rukkel eller melding i foreninger var interessante. Avholdsbevegelsen, som hadde et li' rustningen må angripes ut fra det sy-:vi::r som fo~svarer opp- stort innslag kommunistiske medlemmer, ble spesielt nevnt: opprustningen legger Alle partimedlemmer som er medlem av IOGT eller NGU eller lf,' andre avholdsorganisasjoner eller andre organisasjoner som har ,, fredsarbeidet på sitt program, må komme sammen· og bli enige om ; ! 12 Procacci (red ) The Com · fo 13 AAB 1110 (NKP.' ) D m rm, ss . .SB6-897 (engekkog russisk -•·-) 16 AAB 1110 (NKP), D-017, 6. 51, "informasjonsbrev til partilaga omkampen for ' - 017 6 51 "info . b "'"'" . fredeo", fr1~~· udaren (tidlig 1950).' . ' nnasJons rev til partilaga om kampeo for udarert (tidlig 1950). l 17 Ibid. 15 18 ! AAB 1110 (NKP), D-017, 6. Sl, "Andre tiltak i fredskampanjeo• (til partilagene), l AAB 1110 0 017 (tidlig 1950). (NKP), - • 5· 64• Utkast til retningslinjer for fredsarbeidet, udarert udatert (tidlig 1950). !',· 19 AAB 1110 (NKP), D-017, 5. 64, Utkast til retningslinjer for fredsarbeidet, udarert ! (tidlig 1950). 120 FORSVARSSTUDIER 112002 "NYTTIGE IDIOTER"? 121 hvordan de skal fremme forsl di slutning om kampen for f:gd om sse .organ}sasjo~enes opp- Forsvarere.zo e en og n1 s 1 utnmg td Fredens tillitsmenn som medlemmer. Sentralstyret slo derfor fast i sitt ved tak den 1. juni: Det er en plikt for alle partiets instanser, organisa sjoner og medlemmer å konsentrere all kraft om innsamlingen av NKP var stadig på v kt jf' "K . a mot pas 1stenes uheldige innflytelse· underskrifter på Stockholmsappel/en. 24 ommumstene må try d Il "d . · at det blir ført etter de oggppetratk et!~ .n eDr aktivitet i arbeidet og For å oppnå større effektivitet, la Organisasjonsutvalget i NKP . k u ne mJer et betyrf ks . fi Stls e organisasjoner er velko . ; e . at pasl- opp en spesiell plan for kampanjen. Planen var inndelt i fire de_ ikke får trekke fredskomitee~~~u;;: ;t e~kti~a sørge for at etapper. Den første etappen var behandling av saken i partilaget. ve1en. "" en Cl ge, opptrukne Dernest skulle partilaget ta kontakt med den lokale freds Det var tydelig at NKP 'kk h l f komiteen og samordne arbeidet med den. Nettopp kontakten tikk i forholdet til asifi l e et ant_ frem til en passende tak- med fredskomiteen ble fremhevet som et viktig element. Det var sam~rbeid var nødv!dig.s~~:~:~~ ~~ ser?d erkje~te partiet at tydelig at NKP-ledelsen så nødvendigheten av at den formelle parnmedlemmene aldri måtte . ffil 1~~- ~ar Sl~kert, var at ledelsen av kampanjen lå i fredskomiteenes hender. Den andre takere i fredskomiteene. 22 gJ fra seg lflltJanvet ni andre del- etappen var konsentrert om bedriftene. Antakeligvis var dette Fredsfrontens første t" d · N bl motivert av at NKP her mente å ha størst sjanse til å oppnå NKP Parti! d l l l orge e som vi ser tett fulgt av underskrifter. Det var viktig med en god start. Den tredje etap komi~eenes :r~:7; ~gppforddret mefdlemdmene til å ta del i freds- pen skulle gjennomføres på forskjellige møter og stevner, og , un er en asa e av sa be "ds ·1· l ed el sen gjennom hardt arbeid D kh ~ar l VI Je, ta dessuten skulle partikameratene bedrive husagitasjon. NKP o . . . . a sva etene l Fredsfrontens ledelsen vektla at utfylte underskriftslister kom raskt inn til fr'::i::~!gevls=e~~m'mante partiledelsen til ytterligere innsats mer. Hovedkomiteen, slik at FFiN og NKP-avisen Friheten kunne publisere tall fra kampanjens gang for å oppmuntre innsamlere til videre innsats. For å administrere partimedlemmenes innsats NKP og Stockholms-appellen nedsatte partiet et utvalg med spesielt ansvar for underskrifts NKP kom, som FFiN, sent i ga d ka . kampanjen." holms-appellen. Først den . ~ ~e mpanJ~n for Stock 2 Det tok ikke lang tid før kampanjen møtte motstand. NKPs sjonsutvalg klar beskjed om ~ JU~I J~ ~a par~ets organisa utvalg for underskriftskampanjen fastslo at "[d]en borgerlige og viktigste oppgaven for parti~ed:: ers l ,~mnsamlmge? var den sosialdemokratiske presse har satt i gang en systematisk freds ne beskjeden ikke hadde den til:nene. . De~ er muhg at den- fiendtlig kampanje for å hindre at folk slutter opp om senere fant NKP-ledelsen det d te~~ Vl~knmg, for tre uker fordring: nø ven lg a forsterke sin opp- Stockholmsappellen. "" NKP-ledelsen innså at Frihetens leser masse var altfor liten i forhold til de andre avisenes publikum. PÅ 1ROSSAVFERIETIDA • h For å imøtegå "krigshissernes løg~~propaganda" måtte derfor bære navnet kommunist fj;:rn .j:Jr les.te a;:'rtik':'merat som vil Fredsfronten og NKP søke nye kanaler ut til folket. Løsningen kampanjen. Det gjelder såvel cldre tl a klt~ l underskrifts- som unge, vmner som menn , ble en rekke løpesedler som delvis var produsert av FFiN, delvis ''AAB 1110(NKP),D-017 6 51 "Andre· · av NKP. Partiet påtok seg å spre disse til "hvert eneste hjem" udatert (tidlig 1950). ' . ' nltak' fredskampanjen" (til partilagene) 21 AAB 1110 017 ' Wdlig 1950). (NKP), D- • 5· 64• Utkast til retningslinjer for fredsarbeide~ udarert 24 AAB1l!O(NKP),D-017 6 51 ··nto · AAB 1110 (NKP), D-017, 5.11, rundskriv fra NKPs utvalg for underskrifts freden", udatert (tidlig 1950)' . ' I nnasJonsbrev til partilaga om kampen for kampanjen v/Arne Pettorsen til alle partilagsstyrer, 26.6. 1950. 23 25 AAB 1110 (NKP), D-017, 5.11, rundskriv &a NKPsorg.utvalgtil alle partilag,2.6. AAB 1110 (NKP) D-01.7 5 11 . 1950. ' • · • rundskriv fra NKPs org.utvalg til alle partilag, 2. 6. 1950. 20 AAB 1110 (NKP), D-017, 5. 11, rundskriv fra NKPs utvalg for undet.krifts kampanjen v/Arne Petb:rsen til alle partilagsstyrer, 26.6. 1950. "l

122 FORSVARSSTUDIER 1/2002 l d l t underskriftskampanjen ved hjelp av sitt apparat. Igjen fremla NKP-ledelsen en detaljert Høsten 1950 erkjent':' NKP-~ ~e~ forsøkte å forsterke kam ikke svarte til forventrungenVe. da ef dskongressen og ønsket å plan for hvordan partimedlemmene skulle gå frem for å oppnå . fr t den andre er ens re A . det beste resultat. Lagsstyrene skulle gjennomføre en stram pan)en em II_lo . . bredere politisk sammenheng. g~ta- organisering av lagets virksomhet. Her var det viktig at ansvars sette kampanJen mn l en k Il knyttes til kampen mot forholdene var klare, og at man fikk dekket alle deler av det sjonen for Stock~o~s-appe~:; ~o~e:-krigens utbrudd." Parti geografiske området som lå under partilaget. Man måtte nå økte forsvarsbevl grunger o umentere for Stockholms frem overalt. medlemmenes oppgave var a arg tnin en og den derav sen- NKPs bidrag til Fredsfronten var preget av partiets tradisjon appellen som en ro~;s~~\:~~:u~er ! gyldig politisk argu for praktisk organisering og gjennomføring av agitasjon og kede levestandar en. kr' k pte en inflasjon som førte ment. Utbruddet av Korea- s a lønnstillegg. Det kom propaganda. NKP-ledelsens nøyaktige beskrivelse av den enkelte lg~n partikamerats vei mot å oppnå underskrift fra en skeptiker var til ster~e .krav ~a fagbev:!~e~n s:~et på, en større konfron karakteristisk for graden av detaljstyring, og kan tjene som et imidlernd 1kke, sli\~ ~ d re o: landets politiske ledelse." eksempel på den organisatoriske kunnskapen kommunistpartiet tasjon mellom nors e ar el e . · fagforeningene. NKP- tilførte Fredsfronten i Norge. Prosessen ble inngående beskrevet, Hovedstøtet skulle :e~e; ~nn ar~eid skulle sørge for at og på sedvanlig vis inndelt i etapper. I første etappe skulle NKP medlemmer som del~ ~eh:ndfet på det første møtet etter eren dele ut brosjyren "Forby atombomben" til den potensielle Stockholms-appellen e l f gf renin sstyret. Det beste var, sommerferien l klubbe~kkel erk a o 'ste~ for saken slik at disse underskriveren. Etter å ha ventet i "3-4 dager" skulle han eller o gas)· ere l e- ommum ' hun vise frem FFiNs folder med samme tittel. "Et par dager" som va nlig, a en . . eller i klubben. Det var kunne fremlegge forslag l forenlfngen n bred agitasjon: "En bør etter det igjen skulle man be om personens underskrift på 'k . t ttikameratene sørget or e d k Stockholms-appellen. I denne fasen hadde NKP-ledelsen forut v1 ng a pa . lik t fagforeningens un er asserere, sett følgende: "Da oppstår den politiske diskusjonen og angrep søke å få det orgaruse~ s a l'k m hovedkasserere og av- g faste ag~tatorer, 1 so o fr f ene vil rette seg mot partiet." Partikameraten måtte være for oppm ål ere o . la "31 Ved siden av a emme or- beredt på dette. Som svar på de forutsette angrepene hadde delingskontor bør ba lister utk ft· henvende seg til enkelt NKP-ledelsen laget folderen "Krigen truer": "Denne flyseddel er slag for fagforeningsstyret, ·~u e ~an Partiet krevde mye av beregnet til utdeling etter at en første gang har vært og spurt om personer for å få underskrl er n~: d=~~r på friskift skulle de la . sine medlemmer. Ikke ehn g~kngk . nskrenke seg til å få under- underskrifter." Andre etappe kunne så inntre. Det skulle skje 'l "En må er l e m 'kk når folk hadde tenkt over saken og folderne og løpesedlene sa k en hv1e: dl' Il skift men- om 1 e skrifter bare på simln egend av~·~! ~g:~ på a~dre avdelinger og hadde gjort sin virkning. Da skulle man dele ut en løpeseddel fra andre gjør det - sa e un ers l FFiN der "landskjente kvinner og menn" oppfordret folk til å skift."" underskrive. Deretter skulle man fylle på med materiale om :______:-- . h . dringiperioden 1949--1953. atombombens virkninger og behandlingen av spørsmålet i FN. 28 Norske bevilgni~r til Forsvaret g)enfl~.:~ua~_;t:, en tid som beskrives ~om en Dermed var grunnen redet for tredje etappe, da fruktene av de Fra å ha •""' foreslatuedusert fued 10 '!,:i:)eue: mer enn fordoblet etter Korea·krigens to første etappene ganske enkelt skulle høstes. NKP-ledelsen "tilnænnet tøVætSperiode'", ble mr~ . ·onaJise;ring, 5, 39,75 og 82. . utbrudd. Se Eriksen og Pharo, /(Jlid kng 1.-m~NKPs faglige utvalg til fagforenmgs· skrev optimistisk: "Vi stiller oss som mål for denne siste etappen "A}J31110 (NKP),D-017• 5~J:wær, 11.8.1950. for kampanjen, fullstendig å bryte motstanden mot å undertegne fraksjonene og parolagene ved s . k !"tikk 1945-1965" i Trond Bergh m. fl. (red.), 30 Trond Bergh, "Norsk økonomis pol 27 81 appellen. " Vekst og Velstand, UniversitetSforlaget 1~i~ lra.NKPs faglige utvalg til fagforenings 11 li " A}J3!110 (NKP), D-017• 5• 11 8 1950. fraksjonene og partilagene ved større·wrifter , . . l 32 l 21 Ibid. l l Ibid. 124 FORSVARSSTUDIER 1/2002 "NYTTIGE IDIOTER"? 125

_Til tross for. stadige r~ndskriv der partilagene ble pålagt å Lippe ga sine partikamerater i oppgave å stå imot "Fred med dnve underskriftskampanjen som sin fremste oppgave måtte Frihet" på arbeidsplassene. I forbindelse med at oppropet kom ll NKP en måned f?r Fredsf~o~tens .~ndre Verdenskongre~s kon opp til behandling i fagforeningene, skulle kommunistene reise statere at Norge la svært darhg an 1 mnsamlingen. Sekretariatet i motforslag om at FFiNs brosjyre "Veien til Verdensfred" burde '· i NKP fastslo at kampanjen ikke hadde utnyttet de mulighetene legges til grunn for fagforeningens behandling av fredsspørsmål• som ~or~lå, hove?sak~lig på grunn av manglende "konkret et. Lippe mente at den beste taktikken var å legge vekt på for orgamsen~g ~g malset:t:m? fra det enkelte partilag."" I tråd med skjellene mellom de to programmene. FFiNs brosjyre under et vedtak 1 FFiNs Landsrad, som satte som mål å samle inn 150 streket, i motsetning til "Fred med Frihet", at Tyskland ikke 000 un~erskrifter før Verdensfredskongressen, krevde NKP måtte gjenopprustes, og at grunnlaget for freden lå i samarbeid sekretana~et et nytt krafttak fra sine partifeller. Konkret skulle mellom ulike politiske retninger." Disse momentene var ifølge h~ert partilag samle inn minimum ti underskrifter pr. medlem. Lippe viktig "i kampen for freden i den situasjon som er lgje~ b_Ie det understreket at motstanden mot økte forsvars oppstått ved at høyresosialdemokratiske ledere av frykt for å be~II~mger og mot beredskapslovgivningen kunne utnyttes i agitasjonen." miste taket på arbeiderne nå har kastet fram sitt splittelses manifest Fred med Frihet". 38 1950-tallets fagbevegelse var preget av intens maktkamp mel NKP versus DNA lom DNA og NKP. Kommunistene var den langt svakere part Etter at Stockhohns-appellen mislyktes kunne det i en periode se på de aller fleste arbeidsplassene og i de tilhørende fagforening ut som NKPs engasjement i Fredsfronten var for nedadgående. ene. Bekymringen i DNA var at NKP, på tross av bare omkring Tallene. fr~ Stockholms-appellen viste imidlertid at partiet var 5 000 partimedlemmer i 1950, gjennom Fredsfronten kunne svært viktig for kampanjen. NKPs sentralstyre og dets parti skaffe seg et talerør til flere mennesker." De to motstående sekretær Just Lippe hadde klare planer for hvordan Freds ftedsprogrammene ble et uttrykk for denne maktkampen. frontens svakheter burde rettes på. NKP-ledelsen ble raskt involvert i arbeidet med Femmakts Sosialdemokr~tenes. opprop "Fred med Frihet" våren 1951 appellen. Partiets organisasjonsutvalg sendte ut et rundskriv om fremkalte reaksjoner 1 NKP-ledelsen. Partisekretær Just Lippe den kommende kampanjen allerede før den ble lansert av FFiN. mente ~t hensikten med oppropet var å "splitte den fredsfront Partiet var opptatt av at kampanjen skulle knyttes sammen med som er 1 ferd med å vokse fram i vårt land" og dessuten å fun· kampen mot tysk gjenopprustning.•• NKP var altså tidligere ute gere som "det ideologiske grunnlaget for A:paktlandenes krigS· enn FFiN, og forberedte sine medlemmer på det som kom. Dette forberedelser mot den sosialistiske del av verden "" Li ble muliggjort av at Hovedkomiteens NKP-medlemmer, først og k 1 · ppes an· ta e se om ~t oppropet var kommet til av taktiske hensyn var fremst Adam Egede Nissen jr., ga rapporter til partiledelsen om korrekt. S~s1alde~~kratene oppfattet Fredsfrohten som en trus· Hovedkomiteens møter." ~el mot Sitt ?"ad:,sjonelle domene, fagbevegelsen, og utformet Igjen sendte partiledelsen ut varsel til lokallagene om at Fred med Fnhet som en motvekt mot FFiNs agitasjon." underskriftsinnsamling måtte prioriteres." Partisekretær Lippe

"AAB . 'kts1110 (NKP), D-017, 5. 11, nmdskriv fm NKPssekretariattil ~..:1 37 dJStn styrer, 18.10. 1950. ~-- ag og AAB 1110 (NKP), D-020, 9. 10, brosjyren "Veien til Verdensfred", februar 1951. 34 Ibid. 38 OVS, P-50: 0730a, rundskriv fra NKP tillagsstyreoe, 10.2. 1951. "Samtale med Paul Engstad jr., 13.12. 1996. :: OVS, P-50: 0730a, rundskriv fra NKP tillagsstyrene, 10.2 1951 40 At "Fred med Frihet" var et taktisk motstøt mot Fredsfro~ bl · bekreftet AAB 1110 (NKP), D-020, 6. 43, rundskriv fra NKPs Oig.utvalg til distriktsstyreoe, 7. 3.1951. deo 13.12. 1996. Engstad var på 1950..taUet på ~~;~tale ':tt~l oN&~:~~~- 41 Se f. eksAAB 1110 (NKP), O -020,6. 43, "rapport fra Adam", 7.3. 1951. 42 OVS, P-50: 0730a, rundskriv fra NKP tillagsstyreoe, 14.3. 1951. 126 FORSVARSSTUDIER 1/2002

gikk grundig gjennom kampanjen slik NKPs sekretariat så den alene stått for en tredjepart av disse." Entusiasmen i NKU var gjennomført. Viktige punkter her var at appellen skulle stilles til nok også større enn i moderpartiet. Et eksempel på det var en b~handling "i alle masseorganisasjoner" og på offentlige møter. såkalt "aktivistgruppe" som ble dannet høsten 1951. NKU-erne L1ppe oppfordret videre til at det skulle dannes fredskomiteer Margaret Frisch, Poul Simonsen og Øivind Frisch sto bak der hvor slike ikke allerede eksisterte. Dagen for det store initiativet. Gruppen skulle operere adskilt fra det øvrige parti hovedfremstøtet skulle være 1. mai, og det ble understreket at arbeidet, og gjennomføre aksjoner som plakatoppklistring, saken hastet." Friheten fulgte opp med å trykke Femmakts maling av slagord og spredning av flyveblad. Aktivistgruppen appellen med de første norske underskriverne." klistret opp plakater med teksten "Skriv under Verdensfreds Derm~d var NKPs og NKUs medlemmer igjen i gang som fot rådets appell om fem-maktsmøte" og "Vennskap og Fred s?ld_ater 1 Fre~frontens underskriftskampanje. Det tok imidler mellem Verdens Folk"." tid Ikke lang tid før partiledelsen oppgitt måtte konstatere at Likevel ser vi at partiledelsen refset sine medlemmer for svak mange ~v par~lagene hadde vært for trege i sin organisering av innsats. 40 000 færre underskrifter på Femmaktsappellen enn på kampa?"Jen. Lippe understreket overfor alle lag og distriktsstyrer Stockholms-appellen, med rte ganger så lang tid til disposisjon, at det Ikke var noen grunn til å ligge bak skjema, siden parti talte sitt klare språk. At fredsarbeidet ikke engasjerte medlem ledelsen hadde vært tidlig ute med å forberede saken: mene slik partiledelsen åpenbart forventet, er naturlig å se i Lagen~ ~r al~ hatt 2 måneder på denne kampanje og hvert lag sammenheng med Mimi Sverdrup Lundens tidligere omtalte be som vil Sl seg_ a være J?å høyde !"ed sin politiske oppgave burde kymringer ved årsskiftet 1951/1952. Hun mente da at satsingen allerede st~ nudt oppe 1 kanipanJen. Snart har vi ferietiden. Hvert på ikke-komprommiterte forgrunnsfigurer ville fortrenge de eneste lag 1 NKP rna se det som en forpliktelse innen ferietiden å ha utført en bestemt del av underskriftsKampanjen." mest aktive "fotsoldatene" i Fredsfronten, nemlig kommunist ene. Det kan se ut til at hun fikk rett. Ha?" pekt~ på de _Propagandistiske fordelene foreløpige opp tc:llmger ville ha. Disse ville kunne trykkes i Friheten og dermed vrrke som en inspirasjonskilde for andre partilag. Lippes organisatoriske og politiske omstilling Det ser ut til at NKP og NKU også i forbindelse med Fem I Hovedkomiteen satt det, foruten Adam Egede Nissen jr., tre maktsappellen var sterkt delaktige i at resultatet ikke ble enda NKP-medlemmer. Disse tre var Oskar Stav, Kirsten Hansteen og svakere enn de 65 000 underskriftene som til slutt kom inn. No Arne Fredriksen. NKP satte sin lit til at disse personene, med en steder, blant annet i Harstad, var kommunistene alene om å den organisasjonserfaring de hadde fra partiet, ville være i stand samle underskrifter. Man klarte ikke å verve ikke-kommunister til å styrke Fredsfronten. Reaksjonen var derfor sterk da det for dc:tte arbeidet.•: FFiN viste at de satte pris på kommunist viste seg at Hovedkomiteens organisatoriske arbeid var under enes mnsats ved a sende en rekke takkebrev for innkomne enhver kritikk. underskriftslister til de enkelte partilagene." I april 1952, da det Forberedelsene til FFiNs andre landsmøte var foranledning samlede antall underskrifter lå på omkring 60 000, hadde NKU for at svært skarpt skyts ble rettet mot Hovedkomiteen. Kritikken kom fra et uidentifisert NKP-medlem som selv hadde drevet fredsarbeid." Kritikeren ga klar beskjed om at han måtte

43 Ibid. 44 48 pax 0008, b. 02, m. 02, o. 04, bevitnelse av mottatte underskrifter innsamlet av NKU, Friheten, 17.3.1951. utstedet av FFiN, 9.4. 1951. ~: OVS, P-50: 0730a, rundskriv fra NKP til alle lag og distriktsstyrer, 25.5. 195!. " AAB !IlO (NKP), D-020, 6. 50, brev fra Øivind Friseb til sentralstyret i NKU v/Arne m. o. til 47 PAX 0008, b. 02, 07, 01, brev fra Torbjørn Bassøe FFiN, 23.6. 1951. Jørgensen, 3.9. 1951. Ni.if' 0008, b. 02, m. OI, o. 22, brev fra Hovedkomiæen til forskjellige partilag i NKP og 0 AAB 1110 (NKP), D-017, 6. 43, udatertogusignert brev til NKPs sentralstyre om FFiNs andre landsmøre. _,_ 128 FORSVARSSTUDIER 1/2002

"protestere mot at medlemmer i N.K.P. i hovedkomiteen kan muligheter for øyeblikket, ja at vi kan ha muligheter for et sitte å [sic] være med på [... ] lettsindige og ansvarsløse beslut gjennembrudd hvis vi slår til nå og på den rette måte."" ninger." Ifølge kritikeren førte dårlig planlegging med seg en Samtidig erkjente Lippe at den nordiske fredskonferansen i risiko for at "spekulanter og fiendtlige elementer" kunne prege Stockholm var et unntak, og at Fredsfronten led under store landsmøtet. Etter hans mening var det "klart at slik som dette mangler. Partisekretæren etterlyste to faktorer som kunne ut organisatorisk er lagt opp vil landsmøtet rett og slett bli en bedre situasjonen. For det første mente han at FFiN manglet en blank fiasko." Han erklærte at NKP ikke kunne ta ansvaret for "klar politisk linje". Dette gjorde det umulig for bevegelsen å å lose landsmøtet i havn "når partikameratene som deltar i F.F. "slå bresjer i den front sosialdemokratiet søker å holde i de store [Fredens Forkjempere] uten å konferere med partiet fatter be folkeorganisasjoner her i landet." Lippe siktet her til fag slutninger som er så totalt blottet for viten om hvordan et så bevegelsen, som han så som nøkkelen til innflytelse i det norske stort arrangemang kan organiseres." Avslutningsvis ga han sin samfunnet. For å bøte på dette mente Lippe at fagforenings dom over landsmøtets skjebne: "Mi må ikke ha illusjoner om ledere burde få en langt mer fremtredende plass i Fredsfronten. dette .landsmøte. Det er lagt opp slik at det ikke kan bli noen Han mente at FFiN trengte en "politisk omstilling". Han skrev god representasjon. Jeg ber sentralstyret ta denne sak opp ikke hva dette skulle innebære, men det ser ut til at han ønsket snarest og fatte beslutning om hva som skal gjøres."" Kritikken en sterkere tilnærming til sosialdemokratiske fagforeningsfolk ser ut til å ha vært begrunnet, idet oppmøtet på landsmøtet var enn FFiN til da hadde hatt." svært skuffende for Hovedkomiteen. Bare i underkant av en tre For det andre var Lippe opptatt av at FFiN manglet en del av det planlagte antall delegater møtte. skikkelig organisatorisk oppbygging og at retningslinjene i Sentralstyret i NKP fulgte oppfordringen om å forsøke å bevegelsen var å betrakte som døde paragrafer. Den organisa redde stumpene av landsmøtet. Distriktsstyrene ble pålagt å toriske oppbyggingen var strengt definert i vedtektene fra det sørge for at representasjonen fra deres distrikt ble best mulig. første landsmøtet i mars 1950. Disse vedtektene ble imidlertid Dette betød ikke bare flest mulig delegater, men også "riktige" raskt forkastet, idet de hadde vist seg å være "altfor stive og l delegater. Det var viktig for NKP at landsmøtet ikke ble preget l uhensiktsmessige"." Lippe mente derimot at en langt strengere i av "en svak og tilfeldig sammensatt representasjon" som kunne organisering av Fredsfronten måtte til om den skulle ha mulig l i skape "politiske vansker"." heter til å lykkes: Også i forberedelsene til den nordiske fredskouferansen i l i Hvis fredsbevegelsen vokser så den får 150-200 organisasjoner, Stockholm høsten 1951 ønsket NKP-ledelsen at de lokale parti vil Hovedkomiteen forlengst være sprengt. Den er allerede nå med l lagene skulle mobilisere. Distriktsstyrene fikk i oppgave å dis den håndfull organisasjoner som finnes ikke i stand til å skaffe i tribuere innsamlingslister i fagbevegelsen for finansiering av den foredragsholdere, sende ut instruktø!er SOII_I kan hjelpe til med :u heide ute i marken. F.F.s hovedkomite må mnse den selvsagte ttng norske delegasjonen!' Partisekretær Just Lippe måtte imidlertid at man ikke kan skape en levende fredsbevegelse bare med konstaterte at NKP hadde sviktet på lokalplanet. Likevel var sirkulærer, opprop og en avis. Det må levende mennesker til ute i Lippe fornøyd med den representasjonen som tross alt var marken. 57 oppnådd, og mente at dette vitnet om Fredsfrontens store Lippe hadde fremført denne kritikken "gang på gang" for potensial: "Resultatet viser at fredsbevegelsen har meget store Hovedkomiteens NKP-ere, som ikke hadde latt seg overbevise.

51 Ibid. 52 AAB 1110 (NKP), D-017, 6. 43, rundskriv fra sekretariaret i NKP til distriktsstyrene, 54 AAB 1110 (NKP), D-020, 6. 50, brev fra Lippe til NKPs sentralstyre, 15.11. 1951. 3.8.1951. 55 53 Ibid. O VS, p -50: 0730a, kopi av rundskriv fra NKPs org.utvalg til distriktsstyrene, 15.10. 56 1951. PAX 0008, b. 02, m. 01, o. 23, brev fra FFiN til TelemarkFredscld,11.3. 1951. 57 AAB 1110 (NKP), D- 020, 6. 50, brev fra Lippe ti!NKPssentralstyre, 15.11.1951. 130 FORSVARSSTUDIER 112002 "NYTTIGE IDIOTER"? 131

Lippe var likevel ikke i tvil om at de nevnte hovedkomite Just Lippes linje i fredskampen fikk støtte fra viktig hold. _I for~ medlemmene ville komme til fornuft, noe han håpet ville skje kant av arbeiderkonferansen i Oslo hadde generalsekretanatet 1 raskt: "hvis vi hurtig løser spørsmålene, vil vi kunne nytte de Verdensfredsrådet innkalt til møte med NKP og Hovedkomite gode muligheter som vi nå har, særlig i fagforeninger og den en. Fra NKPs sentralstyre møtte Just Lippe og Randulf Dalland, nordiske konferansen og kampanjen omkring den, kan bli inn for Hovedkomiteen NKP-medlemmet Arne Fredriksen. Fra ledningen til en nyreising av F.F." Lippe understreket at strategi Verdensfredsrådets generalsekretariat var Jean Lafitte og den en for denne nyreisingen måtte legges av partiet.'' I Lippes øyne sovjetiske representanten Guljajev til stede. . var det altså en oppgave for NKP ikke bare å støtte Freds Foruten å godkjenne resolusjonsforslaget for den nordiske ar fronten, men gjennom sine medlemmer i Hovedkomiteen å styre beiderkonferansen, forsikret Lafitte og Guljajev seg om at Wien den organisatoriske utviklingen. kongressen skulle behandles og at de nordiske arbeiderne skulle Det ser ut til at Lippe fikk det som han ville. Fra sommeren sende en delegasjon til den." Resultatet av arbeiderkonferansen 1952 ble det satset på en omorganisering av Fredsfronten om var i så måte vellykket, idet den sendte ni delegater fra de nor kring faglige tillitsmenn. Utgangspunktet var en fredskonferanse diske lands fagbevegelser." Lafitte og Guljajev bifalt også i for Oslo-området, som ble innkalt for "å mobilisere Oslo nordmennenes planer for at popularisering av Wien-kongressen arbeiderne for fredssaken." Det var en del av de norske skulle foregå på rapportmøter om den nordiske arbeider arbeiderdelegatene til den nordiske fredskonferansen i Stock konferansen. Som vi ser, hadde Verdensfredsrådets general holm som tok initiativet." Det ble valgt en fredskornite for Oslo sekretariat gjennom NKP innflytelse på den nordiske arbeider området med Oscar Kristiansen fra Sporveisarbeidernes konferansens program og vedtak. Offisielt var konferansen et Forening som formann. 60 Via et representantskap skulle denne initiativ fra fagbevegelsens tillitsmenn, og sto utad uavhengig fredskomiteen bli "et støttepunkt og kanal ut i organisasjons både av FFiN og Verdensfredsrådet. livet". 61 NKP-ledelsen sendte i et rundskriv til distriktsstyrene Et annet tema som kom opp på møtet, var FFiNs arbeid for å beskjed om at partiet, "som aktiv deltaker i fredsbevegelsen", forberede seg til Wien-kongressen. Lippe og Dalland påpekte at skulle gå i bresjen for å få arrangert tilsvarende konferanser om Hovedkomiteen "som vanlig" var treg, og at dette skapte kring i landet. Som Oslo-konferansen skulle disse ha følgende vansker med å oppdrive en anstendig norsk representasjon til tre hovedformål: . kongressen. Lafitte og Guljajev mente at Verdensfredsrådets generalsekretariat og Verdensfredsrådets a. Å finne anledning til særlig å mobilisere arbeiderorganisasjon pr~sident Frede~ic ene og bedriftene for fredsbevegelsen og få disse til å innta den Joliot-Curie skulle invitere en rekke personer direkte. Man dis ledende og dominerende rolle i fredsbevegelsen de bør ba. kuterte seg frem til at følgende personer skulle inviteres: helse b. Gjøre slutt på den organisatoriske uorden og forvirring som direktør Karl Evang, professor Leiv Kreyberg, stortings lenge har !åde~ i fredsbev~gel~en og å skape ett noenlunde organ representant Jakob Friis, professor Kåre Strøm og pastor Ragnar [... ] som virkelig har orgarusasJOner bak seg og derfor autoritet. Forbech." Verdensfredsrådet ville dekke de invitertes reise c. slå et slag for å bryte isoleringen omkring fredsbevegelsen og få nye organisasjoner med. 62 omkostninger, men ikke stå for utgiftene til de andre norske de legatene. Løsningen på dette problemet var original. NKP tok kontakt med den tsjekkoslovakiske minister i Oslo, og ordnet 58 Ibid. "AAB 1110 (NKP), D-013, 6. 43, bilag til rundskriv fra NKPs sentralstyre om freds konferanse i Oslo den 8.6. 1952, udarert. 60 Svartpd Hvitt, nr. 11, 10. juli 1952, s. 2. 61 AAB 1110 (NKP), D-013, 6. 43, rundskriv fra NKPs sentralstyre om fredskonferanse i "AAB 1110 (NKP), brev fra Just lippe til NKPs sentralstyre, 13.11.1952. Oslo den 8.6. 1952, udatert. 64 Svartpd Hvitt, nr. 17, 15. desember 1952, s. 9. 62 Ibid. 65 AAB 1110 (NKP), brev fra Just lippe ril NKPs sentralstyre, 13.11. 1952. L 132 FORSVARSSTUDIER 112002 "NYTTIGE IDIOTER"? 133 med pl_ass på et tsjekkoslovakisk flytransport for den norske delegasjonen." met på den nordiske arbeiderkonferansen ble påvirket, FFiNs arbeid for Wien-kongressen ble påvirket, og Verdensfredsrådets l' . Et ~redje ~erna som ble tatt opp på møtet var den generelle 1. øverste ledelse ga sitt samtykke til at FFiN skulle utvikle seg Situasjone~ 1 den norske Fredsfronten. Uoverensstemmelsene etter NKPs partisekretær Just Lippes linje. Konklusjonen kan mellom LII:'pe og NKP-medlemmene i Hovedkomiteen ble tatt ikke bli en annen enn at NKP, som en del av den internasjonale opp, og L1ppe redegjorde for NKP-ledelsens syn på hvordan kommunistiske bevegelse, hadde avgjørende innflytelse på den Fr~dsf~onten skulle styrkes. Lafitte og Guljajev erklærte seg norske Fredsfrontens utvikling. en~ge I NK~s og Lippes linje. De ga også uttrykk for at FFiN matte arbe~de mot en ny landskonferanse som kunne styrke Hovedkom~teen. Hva angikk uoverensstemmelser mellom NKP og Orientering =~!;partimedlemmer for øvrig, mente de at det var en sak for Som vi har sett. endret FFiNs profil seg noe i tiden etter det tred je landsmøtet i 1953. I takt med utviklingen i Verdensfredsrådet ~-øtets sammenset~ng og tema forteller oss en hel del. Den ble enkelte sosialdemokrater og partiløse personer sentrale i be pohttske sa~mensetnmgen var helt ensidig. Arne Fredriksen fra vegelsen, og fremsto etter hvert som forgrunnsfigurer. Det er Hovedkomiteen var NKP-medlem. Jean Lafitte var fremtreden- naturlig å tolke dette som en avradikalisering av FFiN. NKP de medlem· · k kav det franske. kommunistpartiet, og Gul"jajev · av d et ledelsen var av en annen oppfatning. I partiet mente man å se en sovjettsdl e ommurustpartiet· " Dalland og Lippe møtte som radikalisering i det norske samfunnet generelt og av sosialdemo me emmer :v NKPs sentralstyre. Møtet mellom fredsforkjemp- krater spesielt. Det var "de andre" som nærmet seg NKP, ikke erne var ~ltsa e~ møte mellom representanter for tre europeiske omvendt. NKP-ledelsen snakket om "en voksende uro i de bred k?mmurustpartter. Dette illustrerer den vekt kommunistene la este lag av folket og en voksende uvilje og irritasjon mot de pa fredskampen og i hvilken grad de faktisk hadde råderett ove amerikanske imperialisters røverpolitikk både internasjonalt og i bevegelsen. r forholdet til Norge". De kommunistiske kadrene pekte særlig på Sammensetni~gen . får ytterligere betydning når vi ser på en angivelig økende motstand mot Atlanterhavspaktens og l møtets tema. Diskusjonen bar preg av at de beslutningene som USAs begrensninger på den norske regjeringens handlefrihet: ble ~attet, dannet utgangspunkt for den videre vei for Fredsfront Kommunistene må være klar over at mektige krefter i alle sosiale en ~ Norge. Det. v~r sentrale spørsmål som ble behandlet, og lag av folket begynner å røre på seg for å ta opp kampen for Laflttes o~ Guljajevs anbefalinger var retningsgivende for gjenerobring av Norges selvstendighet og nasjonale frihet. Så sterke er allerede disse krefter at de i stigende grad gjør seg Hove~om1teen. Særlig viktig var det at Just Lippes vektle · gjeldende i landets Storting og pressen uansett politisk farge." ,l av ar~e1derbevegelsen og den organisatoriske omstruktureri':;~! omkrmg denn~ gr~ppen ble godkjent av representanter for At det faktisk foregikk et stemningsskifte mot Atlanterhavs generalsekretanetet 1 Verdensfredsrådet. pakten fra 1951 og fremover, var riktig." Radikaliseringen av Den videre skjebne for Fredsfronten i Norge ble påvirket på blant annet sosialdemokratiske krefter ble synlig i form av opp møtet mellom de fem kommunistene. Resolusjonen og program- rettelsen av andelslaget og avisen Orientering. Initiativtakerne i: var sammensatt av flere grupper. Blant de første andelshaverne 66 Ibid. fantes en rekke personer som hadde vært, eller kom til å bli, in- 67 Ibid. 68. ~t G_uljajev var medlem av SUKP tas for gitt, idet han umulig kun ha . h stillmg 1 Verdensfredsrådet uten å h . ne mne att en 69 AAB 1110 (NKP), D -027, 6.44, "studiearbeid 1954", diskusjonsmateriale om NKPs Om Lafittes rtimedlemska . F a v~ et loJalt medlem av det sovjetiske partiapparatet. politiske oppgaver med tittelen "For arbeiderklassens enhet! For en nasjonal front for fred. Reappraised::. 97. p I rankrike, se Shulman, Sta/in's Foreign Policy uavhengighet og bedre kår!" l 70 Meyer, "'NATOs kritikere", i serien Forsvarsstudier 311989, ss. 49--51. L . 134 FORSVARSSTUDIER 1/2002 "NYTTIGE IDIOTER"? 135

skapslovene og en "overvåkingstjeneste" med hemmelige karto volvert i Fredsfronten i større eller mindre grad. Det dreide seg 73 om DNA-medlemmer, partiløse personer og enkelte kommunist teker over "politisk" tvilsomme nordmenn. er med tilknytning til den ekskluderte Furubotn-fraksjonen.71 Erklæringen fremhevet norsk nøytralitet og nordisk samarbeid Orientering kom ut med et prøvenummer i desember 1952. som alternativ til NATO-medlemskap. Videre ville Orientering Utgivelsen avslørte store meningsforskjeller innad i den sam begrense opprustningen, som man så i sammenheng med den mensatte gruppen andelshavere. Jakob Friis, som var redaktør gjeldende forsvarspolitiske linjen og lavere levestandard." for prøvenummeret, rettet ensidig kritikk mot USA og vestmakt Deler av Orienterings prinsipper var i tråd med det FFiN ene. Dette ble påpekt av mer moderate Orienterings-medlemmer hadde hevdet i en lengre periode. Særlig argumentet om at som Karl Evang, Johan Vogt, Kristen Andersen og Johanne NATO-medlemskapet bidro til en lavere levestandard, var et av Åmlid.72 Disse var opptatt av å markere "det tredje stand de momentene som hadde gått igjen i FFiNs agitasjon. Derimot punkt", en uavhengig posisjon mellom Øst og Vest. Det kom til var Orienterings sterke kritikk av både den østlige og den maktkamp om hvilken linje som skulle følges. Denne ble avslut vestlige maktblokk, ikke i overensstemmelse med FFiNs syn på tet i januar 1953 med de moderate kreftene som seierherrer. saken, og enda mindre med NKPs holdning. Formuleringen om Disse utformet en ny prinsipperklæring. vestlige kommunistpartier som brikker i Sovjetunionens stor I erklæringen ga man en redegjørelse for bakgrunnen for den maktsspill falt nok ikke i smak hos NKP. nye utgivelsen, samt hva grupperingen ønsket å oppnå. I erklær• Ledelsen i NKP var likevel opptatt av å finne frem til den ingen ble det fastslått at Orientering var bekymret for at den beste måten å forholde seg til de nye strømningene på. En av maktpolitiske linjen som ble fulgt av stormaktsblokkene ville vanskelighetene som spilte inn, var at Orientering omfattet føre til "en ny storkrig". Orientering stilte seg kritisk til både enkelte personer fra kretsen rundt Peder Furubotn, som i 1949 USA og Sovjetunionen. For USAs del trakk grupperingen frem hadde blitt ekskludert fra NKP for angivelig trotskijistisk og at Vesten, under amerikansk press, var "i ferd med å svikte titoistisk virksomhet. Furubotn-tilhengerne gjorde tilsynelatende grunnleggende demokratiske prinsipper og hevdvunne men "forsøk på å bli kommisjonærer for Orientering",'' for med tid neskerettigheter fordi den militære 'sikkerheten' angivelig krever og stunder å infiltrere grupperingen. Furubotn og hans krets var det". Den sovjetiske siden ble kritisert for å opprettholde en nok langt mer problematiske å forholde seg til for NKP enn den diktatorisk styreform, og dessuten for at "kommunistene i de mer moderate og sovjetkritiske kretsen rundt Karl Evang. Det vestlige land nyttes som brikker i stormaktsspillet." Også den ble derfor antakelig sett på som positivt da Karl Evang og hans politisk ledelsen i Norge ble trukket frem: krets sikret seg ledelsen i andelslaget. I ly av kommunismen vokser presset mot alle radikale grupper og I et langt skriv til partiets tillitsmenn og øvrige medlemmer enkeltmennesker. Vest-Europa lar seg rive med i utviklingen, og skisserte NKP-ledelsen hvordan den mente partiet best kunne også i vårt land har den forlengst satt sine spor, bl. a. ved bered- dra nytte av Orienterings-kretsen.76 NKP-ledelsen skrev at "en helt ny situasjon" hadde oppstått, preget av økt NATO-skepsis 71 På listen over de første andelshaverne i Orientering finnes følgende personer som i en og mindre skepsis til kommunistpartiet. Pattimedlemmene ble eller annen sammenheng samarbeidet med FFiN: Christoffer Hornsrud, Knut Løfsnes, Karl Evang, Leif Nordstrand, Sigurd Mo-Jakob Friis, Erling Brekke, Gutorm Gjessing, oppfordret til å søke samarbeid med politiske motstandere: Ragnar Forbech, Birgit Schiøtz, Ivan Rosenquist, Frode Rinnan, Ole Vedeler og Liv Schjødt. Aktivister fra andre deler av fredsbevegelsen var også med, som f. eks. Marie Lous Mobrsomsenere ble formann i IKFF. SeAAB 1110 (NKP), D-025, 8. 50, foreløpige 73 Prinsipperklæringen er gjengitt i Arnesen, Starten av Orientering, ss. 167-168. vedtekter for Orientering og liste over andelshavere i AlL Orientering. 74 Ibid. 72 Ulf Arnesen, Starten av Orientering, hovedfagsoppgave i historie, Universitetet i Oslo 75 AAB 1110 (NKP), D-025, 8. 50, Løvliens samtale med Haavard Langseth, 9.1. 1953. 1968, ss. 36-37; Se også AAB 1110 (NKP), D- 025, 8. 50, Emil I.øvliens samtale med 76 AAB 1110 (NKP),D-027, 6.44, "studiearbeid 1954" ,diskusjonsma.teriale om NKPs Haavard Langseth, 9.1. 1953, der Johanne Åmlids misnøye med at Langsetb var oppgaver med tittelen "For arbeiderklassens enhet! For en nasjonal folkets front for fred, forretningsfører og satt i styret ble omtalt. uavhengighet og bedre kår!" ! 136 FORSVARSSTUDIER 1/2002 "NYTTIGE IDIOTER"? 137 Den [ma~erialsam)ingen ()m enhetsarbeidet] skal g! støtet ril at kommumstene pa arbeidsplasser og 1 tagforenmger i alle NKP hadde ambisjoner om å ta en skjult, ~en ree~l før~ng i op arbeiderorganisa~jc;mer og ~redsorganisasjon~r søker kontakt med posisjonen mot regjeringens sikkerhetspolmkk. IgJen sa partiet medlemmer og tillitsmenn 1 DNA, med parnløse og tilhengere av de borgerlige partier for sammen med dem å diskutere hvordan seg selv som avantgarden i kampen mot de~ de oppfattet s~m man kan utvikle samarbeidet for å nå felles mål hvordan man "krigsbrannstiftere", i første rekke ledelsen 1 DNA. Nødvendig best kan bidra til en samling av det norske folk for fred. n heten av å holde en så lav profil som muli~ ble_ und~rstreket. Samarbeidsstrategien var ment å føre til enhet i arbeiderklassen, Brorparten av personene som var engasjert 1 Onenterm~ opp: eller såkalt "arbeiderenhet".78 NKP-ledelsen fremholdt viktig fattet vestlige kommunister, deriblant NKP,_ som. en bnkke l heten av at partimedlemmene var bevisste i sin tilnærming til Sovjetunionens stormaktsspill. Dette tok Onentermg klart ~v sosialdemokratene: "En framstilling av vårt syn i aggressive og stand fra, og et eventuelt samarbeid med NKP-medlemmer mat utfordrende former vil virke hindrende på samarbeidet." 1 for te derfor fortone seg vanskelig for dem som hadde utformet en hold til DNA-medlemmer påpekte man at "[s]elv om de på prinsipperklæring som foreskrev blokkuavhengighet." Det e~ e_nkel~e o~åder er kommet i opposisjon til DNAs ledelse poli nærliggende å tolke NKPs enhetslinje so~ et forsøk ?~ fortsatt a tisk vil de 1kke bryte med DNA og tar også forsiktighetsregler gjøre seg gjeldende som en krafr i de_n s1k~erhetspohns~e opp~ for ikke å bli rammet av ledelsens bannbulle." sisjonen. I og med dannelsen av Onentermg, var part~ets posi NKP-ledelsen var opptatt av at medlemmene likevel måtte sjon truet. NKP var ikke lenger alene om å stå orgamsert mot være klare over at de foreliggende samarbeidsmwighetene var DNA-regjeringens politikk. Orienterings-kr~tsen. ha~de langt begrenset: "Gruppens virksomhet begrenser seg til kritikk av større forutsetninger for å nå utover den relanvt fatalhge grupp- den rådende krigs- og opprustningspolitikk i den kapitalistiske en i Norge som hadde tillit til NKP. , verden og Norge, og hindres sterkt av deltakeres frykt for å bli Etableringen av Orientering kan ses som en bekreft~lse pa at stemplet som kommunister eller som 'kommunistenes medløp FFiN aldri lyktes i å tilrive seg posisjonen so~ den. sJkk~hets ere'." Til tross for dette, og ril tross for at NKP mente at Orien politiske opposisjonens samlingspunkt. Ogsa FF1N tiltrakk tering bare i liten grad utgjorde en reell krafr, var partiledelsen riktignok personer som Knut Løfsnes, Ragnar Forbech og Jakob innstilt på samarbeide: Friis. Dette var, særlig med tanke på at de sa~e per~on7n~ var med i Orienterings-kretsen, imidlertid ikke tilstrekkelig_ ni a ut Men gruppen og dens avis har i dag likevel sin betydning. NKP og dets medlemmer bør Poszttvt støue gruppens tilhengere i de saker gjøre et konkurransedyktig alternativ til den nye samhngen av der ~e ~ender seg mot kries- og opprustningspolirikken. I dette opposisjonelle. arbeid vil. det selvsagt .ogs~ fore~ o'!'Ille !'leningsbrytninger mellom kommum~ten~ o11 Or1entermg s tilhengere. En saklig og kameratslig diskuSJon med dem er bare gavnlig. Men en kfitikk NKP og den sviktende Fredsfronten der. man først og fre~t kaste~ seg over grupl'ens tilhengere fordi de Ikke 1. a!le spørsmal deler van:_syn eller fori:li de er vaklende og Partiledelsen opprettholdt direktivene til medlemmene om at de nølend~ I.sme standpunkter, kan ikke medvirke ril å utvikle grupp skulle arbeide aktivt innen Fredsfronten. Ungdommer som kom en og vil Ikke fre!'llDe ~et som er vårt mål; å forene all opl'osisjon mot den borgerlig-sos13ldemoktatiske alliansepolitikken til al

Furubotn og Fredsfronten gjennom fraksjonens infiltrasjon av Fredsfronten" Det som var P~der Furu?otn ble, sammen med en rekke medlemmer som et den sittende partiledelsens største bekymring var at de eksklu mmdretall 1 partiets sentralstJ:re øns~et bort, i 1949 og 1950 derte personene skulle dominere Fredsfronten og dermed skaffe ekskludert fra ~· Utrenskrnngene 1 partiet vedvarte, og pro seg et organisatorisk fundament for å videreføre fraksjons ~essen hadde s_ter~ m~ytelse på den kommunistiske bevegelsen striden, en bekymring som ifølge Titlestad ble delt av Moskva: l Norge. PartiStriden 1 NKP var også av stor betydning for "Moskva var spesielt vaktsom når det gjaldt fredsarbeidet og ~redsfronten. Peder Furubotn og hans tilhengere la etter eksklu Furubotns innflytelse på det. Man fryktet at han ville utnytte SJonene ?PP en egen strategi for hvordan man kunne ta over situasjonen til å danne et konkurrerende kommunistparti."" i, ledelsen l Fredsfronten. Detre avfødte sterke reaksjoner i NKP Dette synet finner støtte i materiale fra den sovjetiske ambassad "1 ledelsen. 1 en i Oslo. KGB-residenten Aljokhin påpekte hvordan Furubotns :r De ekskl~derte ~om~unistene søkte å øve innflytelse på innflytelse gjorde seg gjeldende i FFiN, så vel som i NKP: mange omrader. H1stonkeren Torgrim Titlestad har trukket I NKP så vel som i Hovedkomiteen hersker en undervurdering av frem. Nortr~shipsaken, boligsaken og spørsmålet om tyske er egne krefter og muligheter. Herfra stammer angsten for [... ] virk statrunger ?l norske krigsfanger som eksempler på områder der somheten til de tidligere meningsfellene og Furubom, som søker utløp for sin politiske virketrang i fredskampen. Dette muliggjøres Furubotn-tdhengere, eller det såkalte "annet sentrum" engasjer også av at kommunistpartiet systematisk unnlater å fortsette sitt te seg;,. Et ~n~et område, som Titlestad nevner kort, er freds arbeid for å avsløre Furuboms fienddige virksomhet. Man tar saken. ~um Sve~drup Lunden var en periode svært bekymret heller ikke i bruk alvorlige midler for å oppnå full løsrivelse fra for at de~ mdre str1d~n i NKP skulle forplante seg til Fredsfront ham og hans trellbundne etterfølgere."" en og vuke handlmg~lammende på bevegelsen." Sverdrup De ekskluderte kommunistene la tilsynelatende stor vekt på å få Lun~en henvendte seg 1 den anledning til NKPs partiformann innpass i fredskomiteene. Fra Buskerud distrikt av NKP ble det Løvh~n og ba _ham om å gripe inn. Hun betrodde seg også til fortalt at Furubotn-tilhengerne "har lagt sin elsk på freds SergeJ !· Logmov ved den sovjetiske ambassaden om disse arbeid".101 Særlig i Dr=en hadde de vært aktive og kommet vanskel~ghetene." Haakon Lie har, på noe lenger avstand, med sine gamle partifeller i forkjøpet i forbindelse med underskrifts sedvanh~, klar tale kommentert at Peder Furubotn og hans til innsamling på Stockholms-appellen. Den samme aktiviteten hengere hadde [ ... ] en fabelaktig evne til å krype inn i eller forekom i Telemark distrikt. I Moss ble det skrevet et opprop av opprette, al_le s~ags dekkorganisasjoner - som Oslo-ungdo~ens de to ekskluderte kommunistene Jan Hauge og Alf Brevik i an FredsorgamsasJon og Fredens Forkjempere"." ledning 1. mai 1950. Oppropet var svært aggressivt overfor I et brev fra NKPs sentralstyre ble distriktslagene orientert om landets politiske lederskap. Regjeringen var ifølge Hauge og Bre hvordan Furubotn-fraksj"onen morde forsøk pa" " " "k . . . "'' . a smu g1 e mn· en vik anført av "den amerikaniserte statsminister Gerhardsen - anti ommumsnsk pohtikk i partiet". Dette skjedde blant annet trofast understøttet av hans ekselense Hambro & Co. og en rekke andre prominente landsforredere". De to Furubotn tilhengerne definerte seg selv som "en gruppe partiløse". For uten å gå hardt ut mot DNA, de borgerlige partiene og USA, : Torgrim Tid~tad, Fortielsen, Stavanger 1997, ss. 65-77. For en besknvelse av dette, se Rowe "Forsvaret av freden " ss 83-8 96 6 "AAB lilO (NKP), D- 012, S.ll -rundskriv 1949, sentralstyret til partilag og distrikts ~!:! ~iSverdrup Lunden), boks l, omslag e; AÅi! 'u i o!NKP), D _ 7 4 025 ~' 1.12. 1949 e; u.' 14-18, Refer~ ~t;~~:;!i~~~~~49; AVPRF, f. 01!6, op. 39, p. ISS, d. ' lidestad, Fortielsen, s. 77. 100 AVPRF, f. Oll6, op. 40, p. 161, d. 17, U. 9·34, Aljokbins rapport om fredsbevegelsen, ~akon Lie, ··:•lik Jeg ser det, Tiden Norsk Forlag 1975, ss. 81-82; Se også Tom ow, l motvmd- venstrevridde erindringer, Oslo 1982, s. 127. 29.5. 1951. 101 AAB UIO (NKP), D- 025, 7.41, Buskerud distrikt av NKP til sentralstyret, 23.6. 1950. 144 FORSVARSSTUDIER 1/2002 "NYTTIGE IDIOTER"? 145

:! hyllet oppropet So"!etunionen "i et tilintetgjørende slag 104 l s~m dom"' . Titlestad drar en noe forhastet slutning. Det er ikke i knuste den tyske naz1sme og drev mtrengerne tilbake til Berlin:" tvil om at NKP hadde stor innflytelse over FFiN. Likevel var l ~et ble videre fastslått at den norske arbeider eller bonde aldri nok Pettersens "utkastelsesvedtak" mer et uttrykk for hans Il ':il~e kunne gå til krig mot "disse våre trofaste kamerater". Sam 'l ønske enn for de reelle mulighetene NKP-ledelsen hadde til å li tidig som oppropet understreket partiløshet, ble NKP trukket øve sin innflytelse i fredskomiteene. frem som "det eneste parti som kjemper for FRED, FRIHET Partiet hadde problemer med å forholde seg til Furubotn OG ~OCIAUSME". Det ble satt likhetstegn mellom det å slutte tilhengernes aktivitet i fredsarbeidet. Buskerud distrikt av NKP seg til NKP, og det å støtte FFiN, til tross for at forfatterne var hadde blitt spurt av et av sine medlemmer om hvordan man ekskludert fra det partiet de hyllet."' skulle stille seg til at Furubotn-tilhengerne samlet underskrifter . Furubotn~tilhengerne var altså opptatt av å markere lojalitet på Stockholms-appellen. Distriktsstyret vurderte det slik at man til komm~1smens ledere. Dette gjaldt ikke bare det sovjetiske ikke kunne "hindre dem i å delta i fredsarbeidet og underskrifts moderpartiet, men også NKP. Torgrim Titlestad forklarer dette kampanjen, men også at våre folk i fredskomiteene heller ikke som et utslag av at de ønsket tilhørighet: må henvende seg til disse for å be dem delta. " 105 Det ser ut til at Ved_~ fokusere på det d~ mente var ~NA og de borgerliges USA distriktsstyret i Buskerud her var i overensstemmelse med serv~litet, prøvde de å VInne gehør pa offisielt kommunisthold - sentralstyret. I forbindelse med Hauge og Brevik i Moss het det akkompagnert av høylydte lojalitetserklæringer til Moskva Ut s~ fra alle kanter, presset opp i et hjørne- "ropte" de på ~uer fra den sentrale NKP-ledelsens side at det var: kjennelse, iallfall fra personer i den bevegelsen de selv hadde 103 umulig for sentralstyret å støtte ekskluderte personer, men like sprunget ut av. umulig er det for oss å forhindre dem i å samle underskrifter. Det eneste middel for å forhindre slike personer i å stå fram som Den svæ~t offens!v~ tonen var imidlertid ikke egnet til å under representanter for fredsbevegelsen er at partilaget på Moss selv støtte FF!Ns ambiSJOn om å fremstå som en partipolitisk nøytral organiserer arbeidet slik at Hauge og Brevik ikke kan påstå at de bevegelse. Den ga heller ikke forfatterne den anerkjennelse de eneste som gjør noe i kampen for freden er dem - det vil si to ønsket i NKP-ledelsen. personer som er ekskludert av NKP.106 Den. overdrevne retorikken var nok i første rekke et problem Til tross for at NKP så seg selv som førende kraft i Fredsfronten, fo~ FF!N, men ble heller ikke sett på med blide øyne av NKP. hadde partiet opplagt respekt for at man ikke kunne utøve FFiNs egne brosjyrer hadde riktignok sterk brodd mot sikkerc ubegrenset makt i FFiN. Dermed blir det klart at fredskomiteene hetspolitikken i vestlige land, og hadde tidvis en aggressiv tone. vanskelig kan betraktes som "NKPs eiendom" slik Titlestad har f!a~ges og ~reviks op~rop var imidlertid i den grad utaktisk og hevdet. Kampen mot Furubotn-fraksjonen om makten i Freds sa. lite subtilt at det 1kke kunne tjene fredssaken. Problemet fronten måtte føres med andre midler enn eksklusjoner. matte løses, og Arne Pettersen, som var den i NKPs ledelse som Sentralstyret fant Furubotn-tilhengernes aktivitet i Freds hadde ansvaret for partiets engasjement i Fredsfronten, diskuter fronten svært urovekkende. I et rundskriv under tittelen "Skjerp te problemet med representanter for Sovjet-ambassaden. Petter vaktsomheten mot partiets fiender" orienterte partiledelsen sen mente angivelig i mars 1950 at NKP skulle "kaste ut furu grunnorganisasjonene om det skadeverk som ble utført av "den botntilhengerne i fredskomiteen." Torgrim Titlestad hevder at antikommunistiske klikken rundt Peder Furubotn". Fredsfront denne uttalelsen "bekrefter fredskomiteen som NKPs 'eien- en sto i fare for å bli splittet slik NKP hadde blitt:

102 104 AAB 1110 (NKP), D- 025, 7.41, "En krig truer verden" udarert, men tidfestes av Ibid., ss. n-78. mnholdet til 1950. ' 105 AAB 1110 (NKP), D- 025, 7.41, Buskerud distrikt av NKP til sentralstyret, 8.6. 1950. 103 106 Titlestad, Fortielsen, s. 63. AAB 1110 (NKP), D - 017, 6.43 -fredsarbeid 1950, sentralstyret til Henrikjeosen, 20.7.1950. 146 FORSVARSSTUDIER 1/2002

Gang på gang har det i fredsbevegelsen vist seg at tilhengerne av tert av både den nasjonale og den internasjonale kommunist l Furubotn-kli]{ken for å fremme sin kamp mot N.K.P. har direkte sabotert og skadet arbeidet for freden og for underskrifts bevegelsen, lå virksomheten formelt utenfor kommunistpartiet. kampanjen på Stockholmsappellen. De har også skapt et annet Denne holdningen var inlidlertid ikke uproblematisk sett fra l sentrum i fredsbeve§elsen som de nytter i kamp mot det tradisjonelt kommunistisk ståsted, og førte faktisk til at kommunistiske parti. 1 7 1-! Furubotn-tilhengerne ble splittet i to "fløyer". Den ene "fløyen", l "Det annet senttum"s fredsaktivisme ble med andre ord opp som grupperte seg rundt Ørnulf Egge, mente at fortsatt virksom fattet som en fare for både Fredsfronten selv og kommunist het ikke var mulig uten NKP-ledelsens godkjennelse. Den andre partiet. "fløyen", som Peder Furubotn støttet, mente at man skulle fort De ekskluderte personene som gjorde en innsats i freds sette virksomheten uten hensyn til NKP og SUKP. 11° Furubotns komiteene reagerte tidvis sterkt på at de ble oppfattet som holdning vant frem. På en landskonferanse som en rekke eks provokatører og sabotører. I egne øyne la de for dagen et hel kluderte kommunister holdt i Valdres fra 5. til 11. august 1951 hjertet og ærlig engasjement som utelukkende måtte oppfattes slo man fast at ekskluderte kommunister fremdeles sto ansvarlig som god kommunistisk virksomhet. Den ekskluderte Kristian overfor partiet, og at deres viktigste oppgave var å styrke arbeid Jørstad ga uttrykk for dette i et brev til NKP ved formannen et der det sto svakest. Et slikt område var fredsarbeidet, og det Emil Løvlien. Han hadde med forargelse lest i Korninform ble understreket at de ekskluderte personene hadde rett og plikt organet For a lasting Peace, For a People's Democracy! at de "til individuelt og kollektivt å ta politisk initiativ i samsvar med ! norske ekskluderte personene ble hevdet å drive undergravings det norske folks interesser på grunnlag av den proletariske inter virksomhet i Fredsfronten. Artikkelen var ifølge Jørstad skrevet nasjonalismes prinsipper."'" Torgrim Titlestad har skrevet om av partiformann Emil Løvlien selv."' Jørstad pekte i sitt brev på dette vedtaket: den betydelige innsats han og de andre ekskluderte fra Gruner For folk uten kjennskap til kommunistpartiene kan dette virke løkka hadde stått for og konkluderte med at: som en absurd formulering. Men når man vet at virksomhet uten godkjenning fra "partiet" var "fraksjonisme" og fordømmelig, ja, Det kan aldri være partifiendtlig å selge "Fram for Fred", det kan mulig bevis for agentvirksomhet for borgerskapet eller CIA, så aldri være partifiendtlig å satitle underskrifter på Stockhohns forstår man at vedtaket var av revolusjonerende karakter for de appellen, det kan aldri være partifiendtlig å selge Picassos "illojale" furubotnkommunistene. 112 fredsdue, det kan aldri -:ære partifiendtlig å sette opp plakater som kommer fra Fredskonnteen, det kan aldri være partifiendtlig å Vedtaket ble satt i direkte sammenheng med Fredsfronten: "I agitere for fredsmøten~1 [ •.•).I bevisstheten om dette skyver vi alle nederdrektige angrep ril side- og fortsetter å arbeide. 109 samsvar med dette godkjenner landskonferansen de politiske initiativ som er tatt, bl.a. i ungdommens fredsbevegelse, i arbeid Nettopp overbevisningen om at de arbeidet for kommunist et med appellen om en fredspakt [Berlin-appellen] og i arbeidet bevegelsens beste, preget Furubotn-tilhengerne også etter eksklu med å realisere den store nasjonale oppgave: Norge ut av sjonene. Det ser ut til at mange av de ekskluderte personene ak Atlanterhavspakten. " 113 septerte at de ikke kunne virke innenfor selve partiet etter at eks klusjonene var et faktum. Fredsfronten derimot, var et område der all innsats var nødvendig. Samtidig som det var høyt priori- 110 Tidestad, Fortielsen, s. 62. 111 AAB 1110 (NKP), D- 020, 7.41- partioppgjøret 1951, "Rett og plikt til politisk initiativ", fra Furubotn-tilhengernes landskonferanse i Valdres 5.-11. august 1951. 112 107 Titlestad, Fortielsen, s. 62. AAB 1110 (NKP), D - 017, 5.11 - rundskriv 1950, sentralstyret til aUe partilagene og 113 AAB 1110 (NKP), D- 020, 7.41 -partioppgjøret 1951, "Rett og plikt til politisk distriktsstyrene, 24.8. 1950. initiativ", fra Furubotn-tilhengemes landskonferanse i Valdres 5.-11. august 1951. Om 108 Telefonsamtale med Kristian Jørstad, 8.3.1999. 109 Furubotns spesielle initiativ for å danne en tverrpolitisk aksjon mot Norges medlemskap i AAB 1110 (NKP), D- 020, 7.41, brev fra Kristian Jørstad til NKP,10.1.1951. Arlanterhavspakten i 1951, se Rowe, "Forsvaret av freden ... ", ss. 243-247. 148 FORSVARSSTUDIER 112002 "NYTTIGE IDIOTER"? 149

Fraksjonsstridighetene som raste i de første årene avtok noe utferdiget, ifølge Tom Rønnow "i beste Moskvaprosess-stil".117 mot midten av 1950-årene. Om ikke det var slik at "i 1953 var Deres søknad var i overensstemmelse med partiledelsens ønsker: Furubotn-fraksjonen gått mer eller mindre i oppløsning", slik "Erklæringen dekker de forutsetninger som landsmøtet fastslo det hevdes i Lund-rapporten,'" var grupperingen langt svakere måtte ligge til grunn for de ekskludertes gjenopptagelse i parti på det tidspunktet. Furubotns siste fort innenfor NKPs organisa et." Eksklusjonene kunne imidlertid bare oppheves av et nytt sjon falt i 1954, da NKP-ledelsen tok kontrollen over parti landsmøte, siden de to i sin tid ble ekskludert av det ekstra avdelingen i det strategisk viktige industristedet Mo i Rana. ordinære landsmøtet i februar 1950.118 Den sentrale ledelsen i Samme år distanserte Furubotn seg offentlig fra SUKP.11' Han NKP fastslo imidlertid at "[i] mellomtiden har man ikke noe ble etter dette ikke i samme grad oppfattet som en organisa imot at søkerne viser sin interesse for partiet og at man finner f torisk trussel mot NKP-ledelsen. eks. en eller annen virksomhet som de kan settes inn i, f. eks. Etter hvert som fraksjonsstriden på denne måten kom mer på fredsarbeid eller annet og gjennom virksomheten her gjør ad avstand, og det dessuten viste seg at fredskomiteene ikke fikk gangen lettere for opptakelse i partiet når tiden er inne".'" den styrke som man hadde håpet på, ble NKPs ledelse mildere På dette tidspunkt var FFiN en svak bevegelse uten store stemt overfor ekskluderte personers virksomhet i Fredsfronten. fremtidsutsikter. Dette er nok den viktigste årsaken til at parti Fredsarbeid ble endog sett på som et mulig område for "rekon ledelsen lot tidligere Furubotn-tilhengere få utfolde seg i arbeid valesens" for de villfarne ekskluderte. Gjennom en innsats i et. Hvis Fredsfronten på det aktuelle tidspunktet hadde vært en fredskorniteene var det mulig å overbevise NKPs ledelse om det vital bevegelse, ville nok NKP ha søkt å holde de såkalte "titoist rette kommunistiske sinnelag. Et tidlig initiativ i denne retning, iske elementene" utenfor. Samtidig er det ingen tvil om at beveg allerede i 1950, kom fra den ekskluderte Andreas Kelen. Han elsen kunne ha stor nytte av dyktige organisatorer. Tom Røn var innstilt på å gjøre nytte for seg: now var sett på som et betydelig organisasjonstalent, og var og Selv om jeg ikke lenger får lov til å være med i partiets indre liv for så senere en viktig mann når større kampanjer skulle gjennom å gjøre partiet sterkere, så har jeg noen arbeidsområder igjen hvor føres. l forbindelse med den første store aksjonen mot atom jeg kunne gjøre en innsats. Dette gjelder spesielt opplysnings- og våpen i Norge, "de 13" våren 1961, hadde han en sentral rolle organisasjonsarbeid i forbindelse med fredsbevegelsen og Norsk Sovjetrussisk samband og arbeid blant studentene."' som organisator i kulissene. Også her krevde aksjonens tverr politiske karakter at hans rolle ikke var offentlig kjent.'" Dette initiativet ser ut til å ha blitt godt mottatt. NKPs Det er ingen tvil om at fredskomiteene ble negativt påvirket kontrollkornite, som hadde hånd om saker som berørte NKPs av problemene innad i NKP. Den svekkelsen av kommunistenes forhold til de ekskluderte personene, åpnet i flere tilfeller for at partitiv som Furubotns fraksjonering førte med seg, viste seg angrende "Furubotn-fraksjonister" deltok i fredsarbeidet. også i fredsforkjempernes kampanjer. Dette ga seg utslag både i Ekteparet Eva og Tom Rønnow hadde i 1954 inne en søknad forbindelse med enkeltaksjoner så vel som i personmotsetninger om å bli gjenopptatt i partiet. De hadde begge vært aktive Furubotn-tilhengere i den første perioden etter eksklusjonene. 117 Rønnow, I motvind. Venstrevridde erindringer, s. 133. De skrev den obligatoriske erklæringen om sin rettroenhet og 118 De ekskluderte personene kunne bare tas inn i partiet igjen gjennom vedtak i det samme partiorganet som ekskluderre dem. Opplyst i samtale med Terje Halvorsen, 17.3. 1999. fullstendige fornektelse av Peder Furubotn. Erklæringen var ut "AAB 1110 (NKP), D- 028, brev fra NKP til Vestkandaget, 21.9.1954. Tom og Eva formet på grunnlag av et spørreskjema som NKP-ledelsen hadde Rønnow fikk ikke innvilget sin søknad om gjenopptakelse i NKP. Se Rønnow, I motvind. Venstrevridde erindringer, s. 133. 120 Om "de 13", se Aslak Lindstø~ ,.,De 13'- 'Protest mot atomvåpen' -Et uteno~ parlamentarisk initiativ under atomdebatten i Norge våren 1961", Hovedoppgave 1 114 Lund-rapporten, s. 337. 115 historie, UiO, 1978. Særlig Morgenbladet var opptatt av Tom Rønnows rolle, se for Tidestad, Fortielsen, s. 59. eksempel Morgenbladet for 21. 12. 1960. Rønnow har selv skrevet om aksjonen i sin bok I "' AAB 1110 (NKP), D- 017, 6.50, Brev fra AndreasKelen ril NKP, 1.3. 1950. Motvind. Venstrevridde erindringer, ss.149-172. 150 FORSVARSSTUDIER 1/2002

og maktkamp i~enfor enkelte komiteer. De i navnet parti~ nøyr:ale fredskormteenes velbefinnende var på mange måter av KapittelS ~engtg av kommunistpartiets velbefinnende. Både Furubotn tdhengerne og den sittende partiledelsen oppfattet fredskomite ene som et sentralt; ~oment i _sin kommunistiske aktivitet, og var derfor opptatt av a stkre seg mnflytelse i disse. Resultatet ble en svekket Fredsfront. Sovjet-ambassaden og Fredsfronten

Den sovjetiske ambassaden i Oslo var opptatt av å samle infor masjon om og knytte kontakter til opposisjonelle norske miljø er. Interessen for nettopp fredsbevegelsen tok seg opp fra våren 1949 i forbindelse med oppbyggingen av norske fredskomiteer. Fredsaktivister hadde også før dette vært i ambassadens søke lys,' men det var først nå at fredsbevegelsen ble definert som et viktig satsningsområde for sovjetiske interesser i Norge. Den sikkerhetspolitiske utviklingen i Norge vinteren og våren 1949 var svært uheldig i sovjetiske øyne. Det altoverskyggende problemet var at den norske regjeringen ønsket et tett forsvars samarbeid med de kapitalistiske stormaktene. Norges tilslutning til Atlanterhavspakten sto i fokus for nær sagt all virksomhet ved ambassaden.' Det som først og fremst opptok Moskva i forholdet til Norge var virkningene av landets tilslutning til Atlanterhavspakten. Den farligste virkningen var muligheten for amerikanske baser på norsk jord.' Basespørsmålet fikk en slags løsning i og med at den norske baseerklæringen kom etter sov jetiske protester mot Norges planer om å signere pakten. 4 Base erklæringne ga imidlertid ikke garanti mot en eventuell ut bygging av baser i Norge, og Moskva var fortsatt opptatt av å svekke tilhengerne av DNAs sikkerhetspolitikk. Ambassadør Sergej Afanasjev utarbeidet et plandokument for ambassadens arbeid i 1949, der han skisserte problemene og mulige tiltak for å bedre situasjonen. Det norske behovet for å

1 For en kort omtale av dette, se Rowe, "Forsvaret av freden ... ", ss. 100-101. 2 Jurij Derjabin på IFS-

sante. Under overskriften "Spørsmål knyttet til sovjetisk kontra Likevel holdt Sovjet-ambassaden seg løpende oppdatert om propaganda i Norge" konkretiserte han Sovjet-ambassadens de viktigste utviklingene i den norske Fredsfronten. Andre tiltak overfor og bruk av den nye fredsbevegelsen. Han foreslo sekretær Sergej Loginov hadde blant annet en samtale med som et av flere tiltak at man skulle "organisere arbeid for å Mimi Sverdrup Lunden, som ga en detaljert beskrivelse av plan gjennomføre en kongress for fredsforkjempere i Norge"." ene for landskonferansen. Hun sa at et av de viktigste målene Sovjetunionen så altså tidlig for seg en alliert i bevegelsen av for konferansen var å organisere en protestaksjon mot Forsvars fredsforkjempere som var i ferd med å utvikle seg internasjonalt kommisjonens innstilling, som skulle behandles i Stortinget og i Norge. På det tidspunkt Manasjev skrev sitt arbeids senere i 1950. Fredskomiteens plan var at landskonferansen program, var den første Verdenskongressen for fredsforkjemp skulle arrangeres før stortingsbehandlingen slik at man kunne ere ennå bare på planleggingsstadiet. Innkallingen til Paris formulere et opprop til den norske befolkningen og "utbre kongressen hadde blitt offentliggjort i slutten av februar 1949. kampen mot militariseringen av Norge over hele landet" .13 Først den 18. mars, tre dager etter dateringen av Manasjevs De foreslåtte forsvarsbevilgningene i innstillingen førte til uro arbeidsprogram, ble forberedelseskomiteen for kongressen ned i den sovjetiske ambassaden. Loginov beskrev beløpene som satt i Paris. På tross av dette var Fredsfronten altså en kjent stør "enorme"." Forsvarskommisjonens innstilling ble av russerne relse for Manasjev. Den kommende kongressen var høyt profil sett i sammenheng med Norges tilslutning til Atlanterhavs ert i sovjetisk presse, og sto i sentrum for de progressive organi pakten, og de økte bevilgningene som ledd i oppbyggingen av sasjonenes virksomhet. paktlandenes samlede slagkraft. Sovjet-ambassaden satset på at At den foreslåtte fredskongressen i Norge fikk plass under en folkelig protest kunne forhindre opprustningen, eller "mili "sovjetisk kontrapropaganda i Norge", viser at den kommende tariseringen" av Norge. Mulighetene for å bygge opp en bred Paris-kongressen og den forventede utviklingen av Fredsfronten opinion mot økte forsvarsbevilgninger var ifølge Sverdrup Lun ble imøtesett med forventning i den sovjetiske utenrikstjenesten. den gode. Loginov kunne med glede rapportere til sine over Den var ventet å målbære et pro-sovjetisk og anti-atlantisk bud ordnede i Moskva at "[m]isnøyen i befolkningen mot forsvars skap. Den var derfor et satsingsområde for Sovjet-ambassaden i kommisjonens innstilling danner i Sverdrup Lundens øyne gode dens arbeid for å bryte ned de norske "vrangforestillingene" om vilkår for utbredelsen av en bredt anlagt fredskamp i Norge" .15 sovjetisk aggressivitet. Fredsfronten skulle lede an kampen mot MIDs 5. europeiske avdeling, som hadde ansvaret for Skandi det norske etablissementets sikkerhetspolitikk og fremheve navia, utarbeidet en strategi for å bidra til å styrke denne kamp Sovjetunionen som eksponent for en fredselskende og freds en. Strategien var utformet på grunnlag av den informasjonen skapende politikk. Manasjev så en norsk fredskongress som et MID hadde mottatt om den norske Fredsfronten via ambassad naturlig moment i den samlede propagandavirksomheten am en i Oslo. Et eksempel på hvordan informasjon fra ambassaden, bassaden var pålagt å drive i Norge. i dette tilfellet fra Loginov, ble brukt, viser korrespondansen Manasjevs mål om å få arrangert en norsk fredskongress i mellom referent i MIDs 5. avdeling, Tatjana Zjdanova, og leder løpet av 1949 ble ikke nådd. Som vi har sett, gikk arbeidet i en for avdelingen, Aleksandr Abramov. Zjdanova beskrev det fredskomiteene ikke så glatt som man hadde håpet de første hun så som konsekvensene av et eventuelt vedtak av Forsvars månedene. Resultatet var at Fredsfronten ikke var i stand til å kommisjonens innstilling: arrangere en landsdekkende samling før på vårparten 1950. Det ser ut til at de sovjetiske tjenestemennene bare i liten grad viet 13 AVPRF, f. 0116, op. 39, p.155, d. 8, 1.14, referat fra Loginovs samtale med Sverdrup tid til Fredsfronten sommeren og høsten 1949. Lunden, 23.1. 1950. 14 Originalen lyder: "podgotovka dvizjenija protesta protiv predlozjenij norvezjskoj oboronnoj komissii oh ogronmykh assignovanijakh na vooruzjenie Norvegii.", op.cit. 12 Ibid. 15 Ibid. 156 FORSVARSSTUDIER 1/2002 1 "NYTTIGE IDIOTER"? 157 [R]eorganiseT rmgen· av det no k T ::::~:Cg!s•rng_ av landets sa~~n'ili~tære syktemet _vil føre til en unionen fryktet at "provokatoriske eller hurtig sammenkokte ae lg. VI1 pense Norge inn • d og ø ~notn~ske liv som i:~· F':fskJellen ligger formodent!i; ~n ~denkanske fascismens falsknerier" skulle føre til en utbygging av amerikanske baser i ak n v anta [... ] en kosmopoliti :k el et at den norske fase Norge." Denne bekymringen utgjorde kjernen i Manasjevs ~vhter,_som vil være forutbestemt :v'Nnarere en~_en nasjonal ka~ problemanalyse. Han pekte på det han mente var ubegrunnet pak~~J:'f.het, en avhengighet som er f~~:~fe~linskAe ol g militære av t anterhavs- sovjethets i norske medier, der Sovjetunionen ble fremstilt som en aggressiv og ekspansiv makt. Ifølge Manasjev var det mer Det er med andre ord liten tvil om . sv~skommisjonens innstill" at Zjdanova vurderte For enn uheldig innflytelse fra USA som lå bak den norske umonens stilling i Norge H::f;om svært uheldig for Sovjet regjeringens negative holdning til Sovjetunionen. Han tolket den kunne foreta seg i saken; anledni~;:lo hva man fra sovjetisk side norske motviljen også som et utslag av en intern kamp om politisk innflytelse i Norge: "[D]en norske regjeringen av Alt. ovenfor . . tatt 1· ucuaL~- ·km. mg ser . d høyresosialister ser faren for at NKPs posisjon og de demo l SOVJetisk presse etter konferanse~eg ~t som hensiktsmessig at det 1 kratiske organisasjonene innad i landet skal styrkes hvis et ;j!";tiJJi~:_!bl~j~:af:s~~":o%~~~ir~kk:r"!~ 1~JJ:r:ld~; vennskapelig forhold til Sovjetunionen får utvikle seg. "22 1 Manasjev mente at DNA-regjeringens politikk umuliggjorde ~~'!riai~lsk L;j~D*r::tmed1k ~':dr:":ii~~{.,!~j:e~~":~ av pa trykk før eller under ko-<" øns e1 lg at en slik artikkel kommny fruktbart samarbeid. Han konstaterte resignert at det ledende da beslcyld · 0 •ueransens arbeid d er sjikt i Norge var altfor mottakelig for amerikanske impulser. om "in~;:;:~0~ }~r~~:,or~ne av den n~rske {!'dXe~:;~J" til Siden diplomatiske fremstøt mot de "høyreorienterte sosial t~kasjonen av en slik artikkel'b;~ke konfer:tnsens effek~ demokratene" hadde slått feil, måtte man i 1950 legge mer vekt nget starter behandlingen av "mn" "In!ne sted like før man i s . sti mgen" I 7 på den ikke-offisielle delen av norsk samfunnsliv: . om VI ser, besto det sovjetiske bidr . • . [Dlen mest effektive politikken vi kan føre i Norge vil være å for I dette tilfellet av "bestilte" artikl _aget_ ul_ a styrke konferansen steike vår støtte til Ja:ndets demokratiske organisasjoner som har l~ var et mye brukt virkemiddel e;,l;~~e~sk presse. Slike artik gått til åpen kamp mot den norske regjerint~ens politikk. Disse or s e samfunnet og "de ·. I Itarisermgen" av det nor ganisasjonene er i første rekke kommurustpartiet og ungkom munistene, Den norske fredskomite [FFiN], Sambandet Norge de~ne _u~kJingen var et !'~~fe~~~e fredskreftenes kamp" mot Sovjetunionen og den norske avdelingen av Kvinnenes Demo aviser I tiden etter at N gd akevendende tema i SOVJ"e•'sk N orge un ertegn t At! " e kratiske Verdensforbund." . orge avslo det sovjetiske f, l e anterhavspakten." VInteren 1949." Avslaget bl or~ aget om en ikke-angrepspakt Manasjev mente at man i særlig grad skulle satse på å sette disse pakten, som forbød an e e_ gjort med henvisning til FN organisasjonene i forbindelse med sine sovjetiske motstykker og mente at mulighetene f! :r•:Ig. Amb~ssadør Sergej Manasjev la dem arrangere delegasjonsreiser slik at de sovjetiske represen landene etter det norske a l nnskapeiig forhold mellom de to tantene kunne oppnå direkte kontakt med den norske arbeider vs aget var betydelig svekket " S . klassen. ;-;"::;A:;;;:--;::-_------· OVJet- Denne vurderingen fra Manasjevs side er betegnende for sov " VPRF, f. 0116, op. 39 156 d Ibid. 'p. ' · 16, J. 48, notat fra Z"dan . jetisk utenrikstjenestes klokkertro på "demokratiske" eller "pro "Kan, "Naboska l ova til Abramov, 3.2. 1950 ,. Sovjetuni J:, under kald krig og perestrojka. li · gressive" organisasjoner tidlig på 1950-tallet. Manasjev ønsket å 2 satse på folket fremfor å bli avvist av den "pro-amerikanske" ~~ffJr~-~1J~~3 :;:.~f~I;ri:7S:.~~~i~" Vysinski" ' • 'op. 9, P· 156 d. 10 1 j b fra 21 2 SV

norske regjeringen, til tross for at Sovjet-ambassaden var orien Store forhåpninger - skuffende realiteter tert om svakhetene i disse organisasjonene, deriblant den norske Sovjet-ambassaden i Oslo hadde stående ordre om å informere Fredsfronten. MID om utviklingen i Fredsfronten i Norge. Ambassade~s vur~ Man kan undres hvorfor Sovjet-ambassaden ikke la sine ideo deringer vitner om en inngående kjennskap til det som skJedde ~ logiske motforestillinger til side, og drev lobbyvirksomhet over Fredsfronten. Ambassadeattache Aleksej Rylnikov noterte seg l for reelle beslutningstakere i det norske samfunnet. Det eksister juli 1950 at innsamlingen av underskrifter på Stockh~lms te tross alt en god del skepsis til Atlanterhavspakten og økte for appellen gikk tregt, og at FFiN møtte sterk motstand l det svarsutgifter i pressen og blant stortingspolitikere. Dette var am norske samfunnet: "Norges styrende kretser har forholdt seg bassaden orientert om, og fikk bekreftet at skepsisen også gjorde med åpen forakt til fredsbevegelsen. Av regjeringsmedlemmene seg gjeldende på regjeringsnivå.24 Likevel var de "progressive" har ikke en undertegnet Stockholms-appellen. I Stortinge_t ble 26 f, organisasjonene i fokus. Den sovjetisk-kommunistiske mentali ikke appellen tatt opp til behandling en gang. " Rylrukov~ teten var nok bare en del av forklaringen på denne prioritering underforståtte forventning om at Stockholms-appellen skulle bh en. Det dreide seg i stor grad også om holdninger i det norske gjort til gjenstand for forhandlinger i Stortinget, er talende. Etter samfunnet. Sovjetiske diplomater hadde antakeligvis liten mulig hans oppfatning var øyensynlig Fredsfr~nten e_n beveg~Is: som r 1 het til å oppnå forbindelser til ikke-kommunistiske eller "ikke kunne gjøre krav på å bli hørt, og følgehg var 1 stand ni a sette progressive" deler av det politiske miljøet. Den politiske og per dagsorden i nasjonalforsamlingen...... sonlige belastningen et nært forhold til sovjetiske diplomater Rylnikov redegjorde vide~e for de? negat_1ve mnstilhngen ni ville medføre for norske samfunnstopper, gjorde det vanskelig fredsforkjemperne som stadig kom ni syne 1 A-pressen og den for sovjetiske tjenestemenn å oppnå kontakt. Viktor Grusjko borgerlige pressen: har skrevet at "[d]et var slett ikke vanlig blant norske politikere Reaksjonen "advarer" det norske folk mot å underskrive appellen, på den tiden å pleie personlig eller privat omgang med Sovjet idet de bruker påfunn som "kommunistisk propaganda" og !>Jd at unionens diplomater, som i mediene ofte ble fremstilt som livs appellen er "utsendt erter ordre fra Kominform" osv: En SJ en gang gir de nevnte aviser [A-pressen og den borg~rhge pressen] farlige spioner hele bunten" .25 plass til svarartikler fra. m~dl~er av Hovedkormteen _for Fred Den "progressive" delen av befolkningen, det arbeidende ens Forkjempere, me~ 1 shke tilfeller trykkes svarene pa de mest folk, var både lettere tilgjengelig og sto ideologisk nærmere. Et umerkelige steder. HVIs artiklene mneholder tekst fra Stockholms appellen, offentliggjøres de ikke i det hele tatt. Det store fl~rtallet av arbeiderbevegelsens viktigste talerør i Norge var i Manasjevs av artikler fra fredsforkjempere, der det svares på de reaksjonfre oppfatning Fredsfronten. Den målbar proletariatets "naturlige avisenes baktalelser, også de som ikke iJ?neholder. tekst r~ fredsønske" og var samtidig en god formidler av sovjetiske syns Stockholms-appellen, blir i det store og hele 1kke publisert og v•l punkter i en rekke saker. Den opponerte mot de elementene i heller ikke bli det. 27 norsk sikkerhetspolitikk som Sovjetregjeringen, med lite hell, Disse forholdene førte ifølge Rylnikov til at "[a]rbeidet til freds protesterte mot i noter. Håpet var at Fredsfronten skulle utvikle forkjemperbevegelsen i Norge foregår under forhol~ som et seg til et viktig redskap for bred sikkerhetspolitisk opposisjon. preget av særdeles fiendtlige ~oldninger og m~tarbe1d:lse ,~;. styrende kretser i Arbeiderpartiet og d~ borg~rhge part1ene · Det var imidlertid ikke dette alene som 1 R ylmkovs øyne hadde 24 AVPRF, f. 0116, op. 39, p.155 d. 8, 1.169, rekratfra Loginovs samtale med Jakob Friis, 1.6.1950. Jakob Friis plasserte seg på veostresideo i DNA, og må sies å ba vært en forgrunnsfigur i den indre opposisjonen i partiet mot ledelsens sikkerhetspolitiske 26 AVPRF, f. 0116, op. 39, p. 158, d. 40, Il. 97-98, Rylnikovs redegjørelse om freds· disposisjoner. . 25 VIktor Grusjko, Mitt liv i KGB, Oslo 1995, s. 56. Grusjkos kontakt med Einar ~juli1950. 27 Ibid. Gerhardsen representerte ifølge ham selv et gjennombrudd for sovjetiske ambisjoner om å 28 utvide sitt kontaktnett. Dette skjedde imidlertid ikke før i 1954. Ibid. ;N, "NYTTIGE IDIOTER"? 161 160 FORSVARSSTUDIER 1/2002 l : svekket FFiN. Han pekte på en rekke "alvorlige utilstrekkelig Ambassaden var misfornøyd med innsatsen til Friheten. Sergej heter og vanskeligheter" som preget arbeidet. Hovedkomiteens Loginov hadde underlagt avisen en systematisk un~ersøkel~e fo~ ,,l,j formann Oskar Stav ble beskyldt for ikke å forstå seg på den perioden september til . november 19_50. Oversikten v1ste l politiske situasjonen. Peder Vestad ble kritisert for å unndra seg Loginovs øyne at redaksJonen hadde gJort og var preget av en komitearbeidet og ikke lenger stille til møter, og Ove Varreng, rekke "alvorlige blundere og utilstrekkeligheter"." Ambassadør ekskludert av NKP for Furubotn-fraksjonisme, for å forvanske Afanasjev samlet kritikken fra Loginov i fem punkter, hvorav to FFiNs arbeid. Heller ikke de to mest sentrale medlemmene, av dem gikk ut på at Friheten ikke hadde gitt tilstrekkelig støtte Mimi Sverdrup Lunden og Adam Egede Nissen jr., var ifølge til fredskampen: Rylnikov tilstrekkelig på bølgelengde til å arbeide effektivt sam Avisen har ikke ~mor~!'et kampen mot re!·eringens reaksjonære men. Videre påpekte Rylnikov at Hovedkomiteen ikke hadde innen- og utennkspolmkk med nø~vend• ete'! av å utbre en lykkes i å etablere faste nok bånd til de lokale komiteene. Han folkekamp for fred. [... ] ~visen ha~ wtt fre sforkJe!"peme_s beveg mente at FFiNs arbeid var preget av "planløshet" og var "uten else i Norge svak støtte, 1det den 1 løpet av tre. maneder 1kke _har ofret en lederartikkel på dette temaet. Dette VItner om. at :'VIsen en skikkelig ledelse".29 ikke har forstått betydningen av fredsbc:ve.gelsens_ orgam:;ermg av Alle disse problemene så Rylnikov bare en løsning på: NKPs brede masser i det norske folk som det vikngste IDiddelet '· kami?en mot den norske regjeringens deltakelse i de amerikanske unperml organisatoriske hjelp måtte forsterkes for å oppnå et godt resul 34 tat på kampanjen for Stockholms-appellen og for å bygge ut et istenes aggressive militære planer. omfattende nett av fredskomiteer. 30 Partiet kunne imidlertid ikke Også ambassadens KGB-resident Aleksandr Aljokhin v~ sv.ært tilby Fredsfronten et tilstrekkelig sterkt apparat, noe rep kritisk til NKPs virksomhet overfor Fredsfronten. Han nila Ilke resentanter for Sovjet-ambassaden ble gjort oppmerksomme på. vel partiet stor vekt i fredskampen. Aljokhin så NKP s?~ en Per Danielsen, kommunisten som i 1951 ble anklaget og frikjent nødvendig ledestjerne i fredskampen 1 Norge, men knt1serte for militær spionasje til fordel for Sovjetunionen," var klar i sin NKP-ledelsen for unnfallenhet og manglende vilje til styring og vurdering av arbeiderklassens manglende tillit til NKP. Han samarbeid." Det fremgår dermed at både Rylnikov, Manasjev understreket at Stockholms-appellen hadde vekket entusiasme i og Aljokhin stilte seg sterkt kritisk til NKPs håndte~ing av freds arbeiderstrøkene i Oslo. Denne entusiasmen ble imidlertid ikke saken. Gjennomgangstonen i ambassadens behandlmg av temaet godt nok utnyttet, noe Danielsen i første rekke tilskrev mangel var negativ og de ulike vurderingene pekte i en retning: NKP en på et sterkt politisk parti som kunne ta ledelsen i aksjonen. gjorde ikke jobben sin. . 32 Han mente at arbeiderne betraktet NKP som et svakt parti. Aljokhin antydet at deler av pa~tiledelsen så på_ Frc;dsfronte? som et pliktarbeid som ikke fort)ente høy pnontermg. Parn sekretær Just Lippes uttalelse til de_n polske dipl?m~ten Gie~ul~ 29 Ibid. Hva angår Peder Vestad, distanserte han seg fra FFiN som en følge av at han, etrer et besøk i Jugoslavia, ikke lenger akse prette Fredsfrontens urestengelse av jugoslaviske towicz i mars 1951 styrker dette mntrykket. Pa G!ebultowlcZ fredsforkjempere.lsepæmber 1950 skulle han på grunn av dette forlat<: Hovedknmireen i forespørsel var Lippe uvillig til å være behjelpelig med å trykke; prorest Se PAX 0008, b. 01, m. 03, o. 02, møtereferat fra Hovedkomireen, 5.9. 1950 og m. 02, o. 01, møtereferat fra Landsrådet, 30.9. 1950. På Sovjet-ambassaden så man med en kongressbulletin fra den andre Verdens~e~skon11essen ~ dyp beklagelse på det inntrufne: "[D]et er åpenbart at den titoistiske klikken gjennom sin Warszawa. Lippe henviste til at "det finnes Vlkttgere ttng og VI li diplomatiske representasjon har satt i gang en bred kampanje for å invitere utenlandske de legasjoner til Jugoslavia. Det karakteristiske ved utvelgelsen av slike delegasjoner er at den jugoslaviske legasjonen konsekvent har invitert nordmenn som er kjent for sine sympatier for Sovjenmionen. • Sirert fra AVPRF, f. 0116, op. 39, Afanasjev til Zorin, 7.9. 1950. 30 AVPRF, f. 0116, op. 39, p. 158, d. 40, Il. 97-98, Rylnikovs redegjørelse om freds 33 AVPRF, f. 0116, op. 40, p. 161, d. 19, ll. 1-2, brev fra Setgej Afanasjev til Aodrej !>!:vegelsen, juli 1950. Vvsjinskij, 6.1. 1951. 31 Betgh og Eriksen, Den hemmelige krigen, bd. l, ss. 244-247. 3 ~ Ibid. 35 32 AVPRF, f. 021, op. 5, p. 12, d. 236, l. 1, Fjodor Mikhajlovs samtalereferat fra mot AVPRF, f. 0116, op. 40, p. 161, d. 17, l. 8, Aljokhins redegjørelse for fredsbevegelsen, takelse i den polske ambassaden, 7.12. 1950. 29.5. 1951. 162 FORSVARSSTUDIER 1/2002 "NYTTIGE IDIOTER"? 163

kan ikke avse folk"." Dette betyr ikke at man i NKP ikke tok ambassaden stilte strenge krav til NKP, var MID ambisiøse på dette pliktarbeidet alvorlig. Som vi har sett, ble fredskampen vegne av sine underordnede i Oslo. . . . høyt profilert som en av de viktigste sakene i partiets arbeid. Tatjana Zjdanova i MID analyserte situasJonen 1 Norge som av det arbeidet som faktisk ble nedlagt sto likevel ~esn!ta~ene høyst problematisk. Hun la vekt på anti-sovjetisk propagand.a Ikke 1 sti! med de uttalte forhåpningene og intensjonene. som et kjerneproblem, og ga en knusende og altomfattende kn Ambassadens tjenestemenn ser ut til å ha hatt visse vansker tikk av DNA. Zjdanova påpekte blant annet at "idet den tar de~ l'l med å forholde seg til den norske politiske realiteten. Kom latente fredsstreben i det norske folk i betraktning, går ledelsen ~ munistpartiet kunne ikke uten videre tilrive seg en åpenlys ledel DNA fra tid til annen ut med falske 'fredsprogrammer' som 1 se av FFiN. Noe slikt ville for det første ikke ta seg godt ut i virkeligheten rettferdiggjør militariseringen av landet" -38 Hun pressen, som allerede var opptatt av å diskreditere Fredsfronten oppfattet DNAs propaganda, her eksemp!ifiser~ me~ "Fre~ med som kommunistisk dominert. Et altfor markert engasjement fra Frihet" som svært uheldig for synet pa SoV]eturuonen 1 den NKPs side ville dessuten skape reaksjoner blant enkelte av freds i' norske ~pinionen. Zjdanova hevdet at DNA spilte på myten om '·' aktivistene. Det er rimelig å anta at de sovjetiske tjenestemenn Sovjetunionens aggressivitet. Samlet sett utgjorde DNAs propa ·i på. rolle i Fredsfronten var preget av e~es ~yn ko~unistenes ganda en farlig trussel i Zjdanovas øyne: SituasJo~e~ 1 hjemlandet. Der var sammensmeltingen mellom den SOVJetiske fredskomite og det sovjetiske kommunistpartiet Man må ikke undervurdere betydningen og følgene av en slik anti sovjetisk propaganda. Man behøver bare tenke på ~esultatene ~v total. I Sovjetunionen var det den sterke støtten fra det stats den nazistiske propaganda. Denne propagandae~ .gJør det muhg bærende partiet som ga Fredsfronten dens styrke. Slik var det for regjeringen Gerhardsen-Lange å fØre en .politikk d~r Norge naturligvis ikke i Norge. NKP måtte trå varsomt og begrense omformes til en amerikansk base [... ]. Den gJør det mulig for .re gjeringen å innføre fascistiske lover som rammer kommumst seg til, i hvert fall utad, å være en deltakende paC:, snarere enn partiet og de progressive organisasjonene." en ledende part. NKPs deltakelse var imidlertid svært omfatten de, og partiets organisasjon og medlemmer var den dominerende Zjdanova kom til samme konklusjon som Manasjev hadde kraften i Fredsfronten. Dette var likevel ikke nok til å nå de nådd: høye målene som ble satt av den sovjetiske ambassaden. Dette er en kamp om opinionen i Norge, om der nors~e folk: en kamp om medlemsmassen innad i DNA og i fagforemngene, En stor rolle i denne kampen må tillegges de norske pr?gress1ve MIDs virkelighet og ambassadens virkelighet organisasjonene- Fredens Forkjempere, den norske seksjonen av Til tross for at den sovjetiske ambassaden ble informert om at KDV, Sambandet Norge--Sovjetunionen og andre." DNA-regjeringens sikkerhetspolitikk var i ferd med å møte mot Igjen der vi at sovjetiske aktører fastholdt at den viktigste res stand i bredere lag av befolkningen, og at den venstreradikale sursen man hadde i kampen om opinionen i vestlige land var l: siden i politikken etter hvert ble mer akseptert," forholdt den nettverket av sovjetvennlige organisasjoner. Fredsfronten ble seg relativt passivt til Fredsfronten. Dette falt ikke i god jord i nesten konsekvent nevnt som den viktigste delen av disse. Am det sovjetiske utenriksministeriet i Moskva. På samme måte som bassadør Sergej Manasjev mente at man derfor måtte yte ut strakt hjelp til de progressive organisasjonene. Til lederen for

36 MIDs 5.europeiske avdeling, Pave! Orlov, skrev han: MSZ, z. 8, l. 247, w. 19, str, 1-2, Giebultowicz til Gajevski, 27.3. 1951. Denne kilden, som stammer fra det polske utenriksarkiver, har blitt stilt til disposisjon av Sven G. Holtsmark. 37 Se AVPRF, f· 021, ap. 5, p. 12,.d. 235, Il. 17-18, referat fra Afanasjevs samtale med 38 Hans Jacob Nilsen, 14.9.1951; Ib1d., U. 19-21, referat fra Afanasjevs samtale med Hentik AVPRF, f. 0116, ap. 40, p, 161, d.18, l. 3, Tatjana Zjdanovas notat, 28.2.1951. Fmne, 2.10.1951. · 39 Ibid. 40 Ibid. 164 FORSVARSSTUDIER 1/2002 "NYTTIGE IDIOTER"? 165

ratt i betrakming at fredsforkjemperbevegelsen i de skandinaviske for å styrke Sambandet Norge-Sovjetunionen, som i hans øyne ~ndene, herunder Norge, ennå ikke har antatt tilstrekkelig brede dimens/one!, er det v~r opp!aming at Ver~ensfredsrådets byrå skal bare hadde forblitt "en i bunn og grunn kulturell organisasjon, I.:dhJe P pa. alle mulige mater td de nasJonale komiteene i disse som til alt overmål står på siden av fredsforkjempernes aktivitet ene, deriblant den norske, 1 forbmdelse med en regional freds i landet". 44 Orlov etterlyste at ambassaden skulle se sammen konferanse som ble fastsatt på Berlinsesjonen i Verdensfredsrådet. Denne hjelpen fra byråets sid_e [ ...] er spesielt nødvendig for at hengen mellom de ulike progressive organisasjonene, og at man konferansen skal bh avholdt 1 nærmeste fremtid. Man må sikre skulle få dem til å trekke i samme retning. norske representanters deltakelse på de internasjonale konferan Forskjellene mellom MIDs vurderinger og ambassadens vur sene som ble ~astsatt av ovennevnte sesjon i Verdensfredsrådet. ~ed dette mal for øyet er det uomgjengelig å på forhånd deringer var ikke store, men likevel betegnende. Begge instans ~ennomføre. forberedelser med sikte på ~ finne kandidater hvis ene vurderte den antisovjetiske propagandaen i Norge som elta~else pa de nevnte konferansene vil være mest hensikts- svært sterk. De var også enige om at de progressive organisa meSSig." sjonene måtte stå i spissen for kampen mot denne utviklingen. Mens ~j~anova h~dd~ gitt uttrykk for at hovedproblemet var Ambassaden og MID vektla imidlertid de antatte årsakene til den dårhge orga?Isermgen av de progressive organisasjonen, Fredsfrontens svakhet ulikt. Det som ambassaden så som et ut fremhevet AfanasJev en rekke elementer som førte til at ameri slag av NKPs labre innsats, ble av MID tolket som ambassadens kanske verdier hadde stor innflytelse i Norge. Blant annet trakk ansvar. Afanasjevs vurdering av den norske opinionen som han frem Det Beste (Reader's Digest) som en sentral formidler ugjenkallelig tapt under amerikansk innflytelse, oppfattet MID av amerikansk kultur. På samme måte var amerikanske filmer et som en altfor defensiv holdning. MID arbeidet ut fra andre for ~tort p:oble~: "Film har enorm betydning for amerikanernes utsetninger enn ambassaden. Ministeriets verdensbilde var til Ideologtske Innflytelse. Amerikanske filmer okkuperer norske synelatende preget av blant annet den ideelle forutsemingen om lerr_cter året rundt. "42 Gjennomgangstonen i Afanasjevs vur at "de progressive kteftene" per se var en betydelig ktaft i et dermger var at. a~erikanske interesser hadde et langt større hvert samfunn. apparat enn ~OVJetiske aktører for å utbre sin innflytelse i Norge. MID overvurderte den norske Fredsfronten. Innad i Sovjet . At Af~asJev fremhevet amerikansk styrke snarere enn sovjet unionen ble fredsoffensiven oppfattet som svært slagkraftig. Iske mottiltak, ble ikke godt mottatt hos utenriksledelsen i Bildet av en voldsom massebevegelse ble som nevnt uavlatelig ~oskva. Pave! Orlov i MID var tydelig frustrert over Afanasjevs presentert i sovjetisk presse. Dette må ha farget MID. Det er i tilsynelatende resignasjon: hvert fall rimelig å se et vedtak fra MIDs kollegium i 1951 som !llnbas~a~ens påstand om at [... ] det angivelig har lykkes regier uttrykk for dette: mg~ a mdoktrinere det norske folk om sammenfallet mellom Ambassaden har i sin politiske årsrapport for 1950 [... ] undervur ~m~k:mske og nors~e interesser er uri~tig og skadelig. En slik dert våre muligheter til å påvirke den norske regjeringens politikk. mnsnUmg kan føre ul perspeknvløshet 1 ambassadens arbeid og Denne påvirkriingen har som mål å forvanske Norges innlemmelse rhedusere ambassadens rolle til en passiv observatør til bea;ven- 43 i aUe Atlanterhavsblokkens militære tiltak og lette de norske freds etene.· o.o. forkjempernes kamp mot denne aggressive politikken." Orlov var srerkt kritisk til Afanasjev og hans stab. Blant annet MIDs kollegium mente at Afanasjev og hans stab ikke var klar var han oppgitt over den svake innsatsen ambassaden hadde vist over det store potensialet som lå uutnyttet i Fredsfrontens rek ker. Pave! Orlov forsøkte ved en rekke anledninger å stramme :: ~Y.J:RF, f. 0116, op. 40, p. 160, d. 8, Il. 6-7, brev fra Afanasjev til Orlov, 21.3. 1951. : AVPRFb!2,116, '!!'· 40, p. 161, d 13, Il. 228-233, betenkning fra Pave! Orlov om VJ~-am d~ arsrapport for 1950, sendt til viseutenriksminister Zorin, 4.5. 1951. 44 Ibid. Kopi av betenkningen ble også sendt til Afanasjev. 45 AVPRF, f. 0116, op. 40, p. 160, d. 7, Il. 30-32, VedtakiMIDs kollegium, 8.8.1951. 166 FORSVARSSTUDIER 1/2002 "NYTTIGE IDIOTER"? 167

inn ambassaden. Han forsøkte å heve Fredsfrontens status i nende tøværet etter Stalins død. På det mellomstatlige nivået ambassadens arbeid: mellom Norge og Sovjetunionen førte den nye sovjetiske hold ningen frem mot statsminister Einar Gerhardsens besøk i Mosk I det hele tatt er det særdeles viktig at ambassaden systematisk og så fullstendig som mulig informerer senteret [MID] om tilstanden i va i 1955.4' Den sovjetiske nyorienteringen i Norge har blitt for den norske fredsfronten. [... ] Det er ønskelig at slik informasjon klart med en mer pragmatisk holdning i det sovjetiske byrå• ledsages av ambassadens forslag til mulige virkemidler som kan kratiet fra 195311954: avhjelpe utilstrekkelighetene i de norske fredsforkjempernes arbeid. Jeg ber dem ta hensyn til dette i planleggingen av Det innebar en klar omstilling i den sovjetiske tilnærmingen til ambassadens videre arbeid. 46 hvilke krerser i norsk samfunnsliv Sovjetunionen søkte kontakt med. Stalin-tidens krav til sovjetvennlighet var nå helt skjøvet til Det ser ikke ut til at Orlovs formaninger førte frem. I et brev side for et pragmatisk formål om å opP.rette forbindelser med som dateres over ett år senere, i april 1953, ble utilstrekkelig representanter fra hele den norske offentlighet. 50 hetene i ambassadens informasjonsarbeid igjen påpekt. Denne Moskva hadde lenge, som vi har sett, understreket viktigheten gangen var det viseutenriksminister Georgij Pusjkin som påpekte av at ambassaden knyttet nye kontakter. Bakgrunnen for at en rekke mangler. Pusjkin hevdet at ambassaden "systematisk dette ikke hadde lykkes var ifølge Jurij Derjabin ikke bare am unnlater å gjennomføre sine arbeidsplaner og utføre oppgavene bassadens udyktighet. Hva angikk fredsbevegelsen, hevder han fra MID". Ifølge Pusjkin hadde ambassaden uten samtykke fra at SUKPs internasjonale avdeling var så dogmatisk at den ikke MID skjøvet behandlingen av en rekke "viktige politiske spørs var i stand til å se fordelene ved samarbeid med ikke mål" foran seg, deriblant utarbeidelsen av informasjon om kommunister. Den bedømte fredsbevegelsen utenfor Fredsfront 47 fredsforkjemperne i Norge. en som for lite progressiv. Følgen var at all oppmerksomheten Det eksisterte en ubalanse mellom MID og ambassadens ble rettet mot Fredsfronten. Dessuten, mener Derjabin, klarte virkelighetsoppfatning. På den ene siden fastholdt MID det ide FFiN og Verdensfredsrådet lenge å diskreditere "de pasifistiske elle bildet av en kraftfull massebevegelse av fredsforkjempere. På organisasjonene" og tok dermed all oppmerksomhet.'1 Stem den andre siden sto ambassadepersonalet. De befant seg i nær• ningen i Stalin-tiden har blitt beskrevet som aggressiv og anti heten av den norske Fredsfronten, og var i større grad i stand til kapitalistisk, noe som også gjenspeiles i dokumentene fra peri å se den reelle situasjonen, nemlig at FFiN var en svak bevegelse, oden. Etter Stalin ble man mer opptatt av miljøer som var oppo og at sovjetiske forhåpninger om noe annet ikke forandret dette. sisjonelle til Atlanterhavspakten, uavhengig av deres politiske ståsted." Det er også rimelig å tro at norske ikke-kommunister Ny ambassadør - nye muligheter var mer vennlig innstilte til sovjetiske tjenestemenn etter at Stalin Da Sergej Manasjev i 1954 gikk av som ambassadør i Norge og hadde gått bort, og dermed bidro til å utvide ambassadens ble etterfulgt av Georgij P. Arkadjev, kom også nye medarbeid kontaktnett. Den nye aktiviteten på Sovjet-ambassaden kan ses ere til. Blant deres viktigste oppgaver var nettopp å etablere som et skifte av mentalitet, snarere enn av strategi. ikke-kommunistiske kontakter." Det ser ut til at ambassaden Ambassaden var klar over at NKPs arbeid med Fredsfronten 1. under Arkadjevs ledelse etter hvert lyktes med dette. Arkadjevs hadde avtatt, og nærmest måtte betraktes som nedlagt. Dette overtakelse av ambassadør-posten sammenfalt med det begyn- gjaldt også NKPs arbeid med andre demokratiske organisasjon-

46 AVPRF, f. 0116, op. 41, p. 166, d. 134, brev fra Orlov tilManasjev, 31.1.1952. 49 Rasmus Gedde-Dahl, "'Sovjetunionen og Norge 1949-1955", Hovedoppgave i historie, 47 AVPRF, f. 0116, op. 42, p. 170, d. 3, ll. 13·14, brev fra Pusjkin til Afanasjev, 1.4. 1953. UiO 1997, ss. 101-105. Dokumentet foreligger i oversatt fonn i Holtsmark (red.), Norge og Sovietunionen 1917- 50 Ibid., s. 103. 1955, s. 480 (dok. 362). 51 Samtale med Jurij Derjabin, 30.11. 1998. "Jurij Derjabin på IFS-seminar, 30.11. 1998. 52 Jurij Derjabin på IFS-seminar, 30.11. 1998. 168 FORSVARSSTUDIER 1/2002

er. I forbindelse med Sambandet Norge-Sovjetunionen hadde konkurrent til NKP og FFiN i kampen om å lede den sikkerhets ambassadør Arkadjev bemerket at han i samtale med Løvlien og politiske opposisjonen, tok den, bevisst eller ubevisst, også Lippe fikk inntrykk av at NKP ikke fant arbeidet nødvendig." Sovjet-ambassadens oppmerksomhet bort fra NKP og FFiN. Bare seks dager etter at denne samtalen hadde funnet sted, ble Ambassaden ble tidlig gjort oppmerksom på sjiktet i norsk poli Arkadjev gjort oppmerksom på at det samme gjorde seg gjelden tikk som ga uttrykk for en ubundet holdning til øst-vest de i NKP-ledelsens forhold til Fredsfronten.54 problematikken. Da denne gruppen begynte å se på muligheten Dette var antakelig noe av bakgrunnen for at Arkadjev i mars for å starte et organ for sine ytringer, ble ambassaden informert · 1955 skrev en redegjørelse om fredsbevegelsen som helhet." Den om dette av Jakob Friis." inneholdt ikke, som tidligere, informasjon utelukkende om Det ovenfor omtalte stemningsskiftet ved Sovjet-ambassaden FFiN, men var en kort gjennomgang av alle de norske freds illustreres av forskjellen mellom tidligere andresekretær ved am organisasjonene. Arkadjev opprettholdt et skille mellom det han bassaden Sergej Loginovs vurdering av Orienterings-kretsen og kalte "Fredsforkjemperbevegelsen" og "de pasifistiske organisa måten den nye ambassadør Arkadjev forholdt seg til gruppering sjonene", og var langt mer opptatt av de pasifistiske organi en på. Loginov var sterkt preget av Sovjetunionens uforsonlige sasjonene enn det som tidligere hadde vært tilfellet ved ambas holdning til Jugoslavia. Hans kommentar til Lizzi Langes in saden. I ambassadørens øyne lå alt til rette for et samarbeid mel formasjoner om gruppen kan stå som et vitnesbyrd om aggres lom FFiN og en rekke av de andre organisasjonene. Arkadjev ut siviteten som preget sovjetisk tankegang tidlig på 1950-tallet: trykte misnøye med den manglende evnen til å samarbeide. Han Jeg ):lemerket at man selvfølJlelig i~~e k"a~ snakke ~m en "mellom påpekte vanskelighetene som hadde oppstått på grunn av Nor stilling" eller en "selvstendig posiSJOn 1 Jugoslavias standpunkt. ges Fredsråds motstand mot FFiNs angivelige kommunistiske Dette fordi den fascistiske Tito-klikken i Jugoslavia står med begge slagside. Arkadjev var også opptatt av at FFiN ikke hadde lagt bein i den imperialistiske leir og bare holder seg ved ~kten ved hjelp av denne leiren og terroren. Vrøvlet om Jugoslavias "uav nok innsats i samarbeidsforsøkene. Særlig var han kritisk til at hengighet" sr,res med forsterket kraft av representanter for denne Hovedkomiteen hadde igangsatt kampanjen for Wien-appellen titoistiske klikken i Oslo med det for øye å lokke lettlurte og uten å forsøke å involvere Norges Fredsråd." Arkadjevs kritikk vaklende mennesker til Jugoslavia og bearbeide dem der." av FFiN var et uttrykk for en ny holdning som gradvis gjorde Loginovs behov for å markere ideologisk rettroenhet overfor seg gjeldende på Sovjet-ambassaden. Fra å være nærmest ensidig MID var påtakelig. Etter at Arkadjev overtok ambassadørstolen, opptatt av å opprettholde kontakt med representanter for ble det lagt vekt på å skaffe informasjon om Orientering. I sam organisasjoner som NKP og FFiN, utvidet man horisonten og tale med Løvlien i 1955 viste Arkadjev stor interesse for ryktene ønsket å etablere kontakt med de mindre kompromitterte krets referert i pressen om muligheten for en ny partidannelse. Løvlien ene i norsk samfunnsliv. kommenterte at han ikke anså en slik partidannelse som noen Det var en gruppe som i Sovjet-ambassadens øyne utmerket reell mulighet, idet opposisjonen manglet en samlende figur med seg som spesielt interessant, nemlig kretsen rundt avisen Orien autoritet til å lede dem. Arkadjev hadde-innvendinger mot dette: tering. På samme måte som Orienterings-kretsen kan ses som en Jeg bemerket at situasjonen i Norge i dag til en viss grad mul!ggjør en organisering av de elementene som står me~om kommumstene 53 og Arbeiderpartiet. Det eksisterer elementer 1 :r:

pko~am for utilfredsstillende på grunn av dets altfor opportunist masseaspektet kom noe i bakgrunnen, selv om det fremdeles var IS e. mnhold. Det faktum at de kreftene som arbeider for en ny et endelig mål å engasjere massene til kamp mot DNA ~arudannelse har nor~k uttneldelse. av NATO som første punkt i Sitt pro,gram, har ogsa stor betydmng. Dette kan tilttekke se en regjeringens "pro-amerikanske politikk" .'1 betydelig gruppe mennesker som ikke anser Norges deltakeYse i Medlemmer av Orienterings-kretsen ble viktige personer for NATO som en fordel." sovjet-ambassaden. Særlig Knut Løfsnes uttnerket seg, blant Arkadjevs uttalelser tydet på en svært positiv holdning til de nye annet gjennom fortsatt arbeid for Verdensfredsrådet.'2 Han ven~trekreftene, og danner en skarp kontrast til Loginovs dog gjorde seg ekstra bemerket da han i 1962 holdt en tale fra matiske fordømmelse av alt som smakte av "titoisme". Etter verdensfredskongressen i Moskva, der han lovpriste Nikita sa~taler med personer innenfor Orienterings-kretsen ble imid Khrusjtsjovs utenrikspolitikk.'' Talen ble sendt over Moskva lertid ambas~aden oppmerksom på at Løvliens reservasjoner radio, og avfødte sterke reaksjoner i Arbeiderbladet," og mer me~ hen~yn til gruppens evne til å samle seg hadde mye for seg. overraskende i Orientering, der Nils Petter Gleditsch stilte seg Ortentermgs-kretsen had~e ster~e I_tteningsforskjeller innad, og kritisk til Løfsnes' uttalelser.'' At andre miljøer kom til å domi ~sket verken et eget parti eller a stille egne lister ved valg. Bab nere det som tidligere hadde vært FFiNs felt, vises blant annet av km, en av ambassadens medarbeidere, gjennomførte en rekke at SF og Orienterings-kretsen er nevnt i en redegjørelse fra 1963 samtaler med medlemmer av gruppen. Han karakteriserte på listen over "norske organisasjoner som arbeider for fred", gruppen lite fordelaktig med henvisning til uttalelser av blant sammen med NKP og "venstresiden i Venstre".'' FFiN, deri annet Vilhelm Aubert: mot, var på det tidspunktet ute av bildet. per må bemerkes at gruppens ledelse er tilbøyelig til vakling og J!':<'logtsk ustad1ghet også i forbindelse med den grunnleggende Je man har beste~t se~ for å følge. Følgende uttalelSer fra Zloty og rubler Aube;t er karak~"'!stlske: Jeg e~ selv lange fra sikker på at den Straffelovens § 97a lyder: amen~ns~e "'llJer!ng ønsker krig og planlegger krig." (samtale 1~. mat)." Av og ul besett~ følelsen meg av at vi er illojale mot Norsk borger eller en i Norge hjemmehørende person som av vatt folk (~tal~ 11. ma1). Et karakteristisk trekk ved grupeen fremmed makt eller av parti eller organisasjon som opptrer i dens er .t?mme diskuslon~r om "psykologisk dybde" i utennks interesse, for seg eller for parti eller ocgamsasjon her 1 landet tar pohukken Olj: sko. asuske spørsmål om "Orientering" ville ha imot økonomisk støtte for å påvirke allmenhetens mening om større eller mmdce mnflytelse om den gikk under jorda osv." statens styreform eller utenrikspolitikk eller til partiformål, eller som medvirker hertil, straffes med hefte eller med fengsel inntil 2 Babkins ~urderin~ vitner om at gruppen ennå ikke ble sett på år. - ~om særhg bety~mn~full. Det var imidlertid ikke store gevinster I forarbeidene til loven (Odelstingsproposisjon nr. 79 (1950)) a hent~ for SoVJetumonen i et videre samarbeid med for eksem presiseres følgende: "Når også 'parti eller organisasjon som opp- pel FFIN, noe ambassaden må ha vært klar over. Derfor ble oppmerksomheten i stor grad tatt bort fra FFiN og til dels også 61 Samtale medjurij Derjabin, 30.11. 1998. NKP, til fordel for personer som sto bak "d~t tredje stand 62 Se for eksempelAVPRF, f. 0116, op. 50, p.193, d. 5,11.136-139, referat av Komarovs ~unkt". Denne. h~vedsa~elig intellektuelle kretsen av opposi samtale med Løfsne~ 21.11. 1960. 63 OVS, P- 50: 0730a, stenogram av Knut Løfsnes' radiotaler, 10. og 11.7. 1962. SJo~ell~ h~dde riktignok 1kke det samme massepotensialet, som 64 AVPRF, f. 0116, op. 52, p.182, d. 7, U. 20-21, referat avDerjabins samtale med "FiN tidligere ble antatt å ha. Konsekvensen av dette var at I.øfsnes, 18.7. 1962. 65 Opplyst i e-post fra Nils Petter Gleditsch, 2.9.1999. Nils Petter Gleditsch bar foruten å gi meg denne opplysningen ved flere anledninger hjulpet meg i forbindelse med denne "lf, f. 0116, op. 44, p. 178, d. 4, Il. 184-188, referat fra Arkadjevs samtale med studien. Blant annet gjorde han meg oppmerksom på Komhaugstifteksens omfattende l. 1955. arkiv om den norske fredsbevegelseo (PAX-arkivet). 0116, op. 44, p. 181, d. 35, Il. 12-13, Babkins redegjørelse om Orientering, "AVPRF, f. 0116, op. 54, p. 202, d. 20, ll. 5-10, Bondars redegjørelse for nøytralitets- kreftene i Norge, 28.3.1964. · 172 FORSVARSSTUDIER 112002 "NYTTIGE IDIOTER"? 173 trer i den interesse' er nevnt, er det bl fo organisasjoner kanskje med til l .ad r

iske ambassaden. Rylnikov foreslo heller ikke et slikt tiltak i sin forstått med pengestøtten. Han var også tilstede på ambassaden rapport. en rekke ganger uten at dette er reflektert i de ordinære samtale Rylnikov hadde imidlertid pekt på et problem som kunne referatene fra ambassaden. For eksempel ble han observert løses relativt enkelt med en diskret pengeoverføring. Ett år sen "gjentatte ganger" på ambassaden i 1951.74 Antakelig hadde ere ble liknende problemer beskrevet av KGB-residenten Alek dette også sammenheng med at Egede Nissen fungerte som sandr Aljokhin. I sin redegjørelse trakk han frem pengeproblem ambassadens huslege." Denne fortrolige rollen kan ha virket til ene i organisasjonen som en av de viktigste årsakene til at den at Egede Nissen ble sett på som ekstra egnet til å håndtere ikke klarte å få fotfeste i den norske opinionen. Mer presist pengestøtten til FFiN. Det er rimelig å anslå perioden FFiN s!ktet Aljokhin til at FFiN manglet midler til å få utgitt en bro regelmessig mottok penger fra Sovjet-ambassaden, slik det SJyre om den 2. verdenskongressen for fredsforkjempere som ble kommer frem i sitatet over, fra slutten av 1949 eller begynnelsen avholdt i Warszawa i november 1950. Brosjyren skulle vært ut av 1950 til 1952 da Aljokhin forlot Norge. Dokumentene gir gitt kort tid etter kongressen, men lot vente på seg på grunn av ikke grunnlag for å fastsette eller spekulere omkring penge den vanskelige finansielle situasjonen. Dessuten medførte penge støttens størrelsesorden. Sammenholdt med det øvrige kilder mangelen til at FFiN måtte kutte ned på omfanget av medlems forteller om økonomien til FFiN, er det ingenting som tyder på bladet Fram for Fred. Aljokhin understreket at NKP ikke hadde at det dreide seg om noe mer enn en knapp krisehjelp. til~trek~elige midler til å yte noen effektiv pengehjelp til FFiN. Aljokhin nevnte spesielt en brosjyre om Warszawa Aljokhm konkluderte at "overvinnelsen av disse problemene i kongressen i november 1950 som ikke hadde kommet ut i tide. betydelig grad vil virke til å forbedre og forsterke freds Brosjyren hadde blitt aktualisert etter initiativ fra den polske bevegelsen i Norge" .'1 Det er naturlig å tolke dette som et ut legasjonen i Oslo." På grunnlag av kongressmateriale som var trykk for at KGB-residenten så det som formålstjenlig å avhjelpe levert av den polske legasjonen, skulle FFiN trykke og spre FFiNs finansielle problemer. I det aktuelle dokumentet fremgår brosjyren. Da dette ikke hadde skjedd innen årsskifret 1950/51, det likevel ikke om dette faktisk skjedde. henvendte den polske diplomaten Giebultowicz seg til Egede I en annen kilde blir det henvist til at Aljokhin hadde sørget Nissen. Egede Nissen fortalte Giebultowicz oppgitt at "jeg har for pengestøtte til FFiN. I et referat fra en samtale mellom Adam ikke lett for å si dette, men dessverre er jeg nødt til å si at alt Egede Nissen jr. og daværende ambassadør Georgij Arkadjev i faller sammen på grunn av den fullstendige mangel på finansielle februar 1955, kommer det frem at Aljokhin på regelmessig basis midler. Vi kan ikke en gang betale forskudd på trykkingen". 77 hadde utbetalt penger til FFiNs sekretær: "Egede Nissen sa at Giebultowicz tolket dette som en forespørsel om finansiell hjelp. han ~~ligere_ hadde pleid å få pengehjelp til fredsforkjempernes Han konfererte med den sovjetiske ambassadøren som ga komtte av SJefen for ambassadens konsulatavdeling Aljokhin, uttrykk for at den eneste utveien var å tre støttende til hvis ar men at han etter hans [Aijokhins] avreise ikke lenger hadde mot beidet for å spre propaganda om Warszawa-kongressen ikke tatt slik hjelp. "72 Aljokhin oppholdt seg i Oslo i årene 1948 til skulle bryte sammen. 1952. Adam Egede Nissen ble valgt til FFiNs sekretær på et To uker senere hadde Giebultowicz et nytt møte med Egede rå~smøte den 11. november 1949.73 Alt tyder på at Egede Nissen. FFiNs sekretær hadde fremdeles store vanskeliglteter Ntssen var en blant få i FFiN, kanskje den eneste, som var inne- med å dekke utgiftene til trykkingen av de planlagte 50 000

71 AVPRF, f. 0116, op. 40, p.161, d.17, Il. 32·34, Aljokhins redegjørelse om freds 74 OVS 8896, notat om Ege!Ie Nissen på ambassaden i 1953, udaterL l>!:vegelsen, 29.5. 1951. 75 72 Opplyst i samtale medJurij Derjabin, 30.11. 1998. AVPRF, f. 0116, op. 44, p.178, d. 4, l. 48, referat fra Arkadjevs samtale med Egede 76 MSZ, z. 8, L 247, w. 19, str. 1·2, Giebultowicz til Gajewski, 27.3. 1951. Dette polske Nissen, 10.2. 1955. 73 materialet har blitt tilgjengeliggjort for meg av Sven Holtsmark. PAX 0008, b. 01, m. 03, o. 01, nldsmøteprotokoll for Fredskomiu:en, 11.11. 1949. 77 Ibid. 176 FORSVARSSTUDIER 1/2002 "NYTTIGE IDIOTER"? 177

eksemplarene av Warszawa-kongressens vedtak. Giebultowicz giveren" hadde spesielt ansvar for etterremingssaker. 84 For det bestemte seg for å hjelpe Egede Nissen med 1000 kroner." I andre var det viktig for Giebultowicz at NKPs ledelse var orien 2001-kroner tilsvarer dette i overkant av 12 500 kroner." Også tert om pengestøtten. Han ba Egede Nissen om å informere ved en annen anledning, kort tid etterpå, utbetalte Giebultowicz NKP-formannen Emil Løvlien "for ordens skyld"." For å kunne 1000 kroner til dekning av trykkeriutgifter." Foruten dette hjelpe FFiN måtte NKP ha oversikt over eventuelle vanskelighet hadde den polske legasjonen finansiert reisen til den norske dele er som oppsto, og om disse vanskelighetene ble løst. I forlengel gasjonen til Warszawa-kongressen. 81 Disse midlene var nok helt sen av dette kan man anta at øst-ambassadene mente at NKP nødvendige for FFiN. De evige pengeproblemene er et veldoku burde informeres for å kunne utøve kontroll over FFiNs arbeid mentert tema i organisasjonens arkiver og i medlemsbladene. med kongressbrosjyren. For det tredje understreket Giebul Det er imidlertid ikke noe som tyder på at FFiN mottok regel towicz at pengestøtten var et bidrag fra den polske fredsbevegel messige bidrag fra den polske legasjonen. Giebnltowicz sitt en se, og ikke subsidiering fra den polske stat. Pengehjelpen ble gasjement for FFiN akkurat i denne saken har sannsynligvis holdt hemmelig så langt det var mulig. Foruten Egede Nissen og sammenheng med at kongressen ble arrangert i Warszawa." Det Løvlien var det bare NKP-eren Dalland som visste beskjed." er videre tydelig at Giebultowicz selv overfor de betrodde mot Hemmeligholdet var sannsynligvis motivert av ·bekymringen takerne ønsket å nedtone det faktum at pengestøtten kom fra for lekkasje. Hvis polsk understøtting av fredsforkjemperne ble det polske utenriksapparatet. Til Løvlien understreket han at allment kjent, ville det ha katastrofale følger for FFiNs appell i pengestøtten "var den sterke polske fredsbevegelsens bidrag til å opinionen. Det er denne bekymringen som ser ut til å ha vært hjelpe den norske bevegelsen, som kjemper for den samme sak". årsaken til at Giebultowicz fikk beskjed fra sine overordnede i Etter å ha rapportert om virksomheten til det polske utenriks det polske utenriksministeriet om ikke å yte mer finansiell ministeriet fikk han beskjed om å la pengestøtten opphøre. 83 hjelp. 87 Forsiktigheten har sin parallell i håndteringen av penge Dette styrker antakelsen om at finansiell støtte fra Polen var av støtten til NKP. Også her utviste man stor forsiktighet med helt sporadisk karakter. hensyn til hvem som fikk kjennskap til støtten." Det synes klart Dokumentene om pengestøtten fra Polen forteller oss en del at Giebultowicz engasjement ikke bare var en engangsforeteelse, om hvordan slike ting ble håndtert. For det første hadde Giebul men dessuten uautorisert fra det polske utenriksministeriet. towicz åpenbart et behov for klarere pengestøtten med den sov For perioden 1952 til 1955 inneholder Sovjet-ambassadens jetiske ambassadøren. Først etter at Afanasjev ga uttrykk for at korrespondanse med MID ingen omtale av pengestøtte til FFiN. det var hensiktsmessig å yte hjelp, utbetalte han penger til Egede Som nevnt fortalte Egede Nissen at den regelmessige støtten til Nissen. Man sitter igjen med et inntrykk av at den sovjetiske FFiN opphørte da KGB-residenten Aljokhin forlot landet i ambassaden, og dermed også MID, hadde krav på informasjon 1952. Aljokl!in ble ikke erstattet som KGB-resident før Ivan l l om hva østblokklandenes ambassader foretok seg overfor freds Teterin kom til Norge i 1954." Når pengespørsmål igjen dukket bevegelsen. Det var for øvrig vanlig praksis at Sovjetunionen opp i 1955, var det imidlertid ikke Teterin som tok initiativet. hadde en "rådgiver" i de forskjellige øst-ambassadene. "Råd-

84 78 Ørnulf Tofte, Spaneren, Oslo 1988 (pocketutgaven), s. 209. Ibid. 85 79 MSZ, z. 8, l. 247, w. 19, str, 1-2, Giebultowicz til Gajewski, 27.3. 1951. Beløpet er regnet ut på Statistisk sentralbyrås nettkalkulator for histotisk konsumpris- 86 Ibid. indeks. Se www.ssb.no. · 87 80 Ibid. MSZ, z. 8,1. 247, w. 19, str, 1·2, Giebultowicz til Gajewski, 27.3. 1951. 118 For eksempel ble dokumenter som viste pengestøtte stort sett bare skrevet med hånd. 81 Ibid. 82 Dette ble gjort for at færrest mulig personer skulle få kjennskap til støtten. Opplyst av Sven Kongressen var ment avholdt i Sheffield, England, men mange av deltakerne ble av Holtsmark. 89 g>litiske3 årsaker nektet innreise til England. Kongressen ble derfor flyttet til Warszawa. Christopber Andrew og Oleg Gordievskij, KGB- sett fra innsiden, bd. 2, Oslo 1991, s. MSZ, z. 8,1. 247, w. 19, str, 1-2, Giebultowicz til Gajewski, 27.3. 1951. 367. 178 FORSVARSSTUDIER 1/2002 "NYTTIGE IDIOTER"? 179

Denne gangen var det ambassadør Arkadjev som tok opp mulig Dette dannet bakteppet for en samtale Arkadjev hadde med heten for å yte finansiell støtte til sovjetvennlige organisasjoner. Egede Nissen seks dager senere. Egede Nissen fortalte at FFiN Dette skjedde i samtale med Emil Løvlien den 4. februar 1955.90 hadde vanskelig for å holde forpliktelsene overfor abonnentene Sovjetambassadøren understreket viktigheten av at det ble drev til Svart på Hvitt om Krig og Fred. Det var gått ett år siden et en aktiv propaganda mot ratifiseringen av Paris-avtalen av bladet gikk inn, og man hadde enda ikke kompensert for de august 1954 og mot opprustningen av Vest-Tyskland. Dette var manglende utgavene. Situasjonen var så anstrengr at sekretæren to av de mest brennende temaene i sovjetisk utenrikspolitikk på i Verdensfredsrådet var på vei til Norge for å forsøke å løse dette tidspunktet. Det var nødvendig å skape en opinion som problemene. Egede Nissen nevnte Aljokhins tidligere regelmes kunne styrke sovjetiske krav overfor vesten. I denne sammen sige utbetalinger til FFiN, noe som lett kunne tolkes som en hengen så Arkadjev det som naturlig at fredsforkjemperne og underforstått forespørsel om finansiell støtte. Egede Nissen for ungdommen gikk i front. Samtidig gjorde han Løvlien oppmerk talte også at den vanskelige økonomien hadde fått konsekvenser som på at "det ville muligens bli aktuelt å yte atskillig materiell for hans personlige finanser. Han sa at han hadde 5000 kroner støtte til fredsforkjemper- og ungdomsorganisasjoner slik at de utestående hos FFiN!' Omregnet i 2001-kroner utgjør dette i kan styrke kampen mot Parisavtalen og opprustningen av Vest underkant av 54 000 kroner." Egede Nissen gjorde det klart at Tyskland"." Arkadjevs utsagn taler for at Sovjet-ambassaden nå han anså det som sin plikt å yte all den hjelp han kunne til FFiN, var villig til å gjenoppta støtten som Aljokhin tidligere hadde all den tid han hadde mottatt sin utdannelse som lege i Mosk hatt ansvaret for. Ungdomsorganisasjonene det snakkes om var va." Han sa videre at han om kort tid ville be om tillatelse til å antakelig de norske seksjonene av Verdenssambandet av dra til Sovjetunionen slik at han kunne videreføre utdannelsen. Demokratisk Ungdom (WFDY) og Den internasjonale student Som det fremgår av denne samtalen var Sovjet-ambassaden en union (lUS). Begge disse hadde markert seg som svært sovjet av FFiNs økonomiske støttespillere. Egede Nissen refererte til vennlige, og deres internasjonale avdelinger hadde stått som ar tidligere støtte, og det dystre bildet han tegnet av FFiNs øko rangører av flere ungdoms- og studentfestivaler i østblokkland. nomi var sannsynligvis også motivert av et ønske om å motta Det er mulig at Arkadjev tenkte på andre organisasjoner enn penger fra ambassadøren, foruten å være en vanlig orientering FFiN da han nevnte "fredsforkjemperorganisasjoner". Dette er om forholdene i Fredsfronten. Det kan godt tenkes at Egede likevel tvilsomt siden verken han eller Løvlien hadde kontakter i Nissen hadde fått beskjed av Løvlien om Arkadjevs uttalelser andre fredsorganisasjoner. På dette tidspunktet var FFiN sterkt seks dager tidligere. Med tanke på Arkadjevs uttalte vilje til å gi svekket. Medlemsbladet Svart på Hvitt om Krig og Fred hadde materiell støtte, er det ikke umulig at FFiN ble tilgodesett. allerede ett år .tidligere gått inn på grunn av vanskelig økono Av det foreliggende materialet kan man bare komme med mi." Man kan tenke seg at den var nettopp den skrale øko begrensede konklusjoner. I og med den skjulte korrespondansen nomien i FFiN Arkadjev hadde i tankene da han på en så åpen mellom KGB-residenten og dennes overordnede i Moskva, vil måte tilbød pengestøtte. Mest sannsynlig er likevel at Arkadjev bildet bare kunne dannes av fragmenter. Det er likevel mulig å så for seg en enkeltaksjon bygget rundt de to protestsakene fastslå at FFiN mottok penger fra Sovjet-ambassaden. Dette Parisavtalen og remilitariseringen av Vest-Tyskland. skjedde regelmessig i tidsrommet 1949 til 1952. Størrelsen på

93 AVPRF, f. 0116, op. 44, p. 178, d. 4, L 48, referat av samtale mellomArkadjev og 90 AVPRF, f. 0116, op. 44, p. 178, d. 4, IL 33-38, Referat av samtale mellom Arkadjev og ~e Nissen, 10.2. 1955. Løvlien, 4.2. 1955. Beløpet er regnet ut på Statistisk sentralbyrås nettkalkulator for historisk konsumpris 91 Ibid. indeks. Se www.ssb.no. 92 Det siste nummeret av Svart pd Hvitt kom ut i januar 1954. Det foreligger ingen sær• "AVPRF, f. 0116, op. 44, p.178, d. 4, l. 48, referat av samtale mellom Arkadjevog skilt omtale av årsakene til dette i FFiNs arkiver. Egede Nissen, 10.2. 1955. "NYTTIGE IDIOTER"? 181 180 FORSVARSSTUDIER 1/2002

denne regelmessige støtten sier kildene ingenting om. FFiN mot fredsforkjemperne understreket fra Sovjet-ambassadens side. tok bidrag fra den polske legasjonen på nyåret 1951, alt i Det kan synes oppsiktsvekkende at bladet gikk inn så ubeme~k forbindelse med Warszawa-kongressen i 1950. et. Man må gå ut fra at det hadde sammenheng med at FF1N Både Sovjetunionens ambassade og den polske legasjonen var etter hvert, og særlig etter 1953, ble sett på med mindre interesse svært forsiktige med å utbetale noe som helst til organisasjonen. av ambassaden. Forsiktigheten grunnet i bekymring for hvilke konsekvenser det kunne få om subsidiering ble offentlig kjent. Ett av utslagene av denne forsiktigheten var at bare Adam Egede Nissen jr. var orientert om støtten på FFiNs side. Egede Nissen var en naturlig kontaktmann. Hans far hadde lenge vært en sentral mann i NKP, og han hadde selv tilbrakt mange år som medisinstudent i Sovjetunionen. Han var en lojal og godt skolert kommunist som så det som sin oppgave å styrke de kommunistiske statenes stilling i den norske opinionen. Det ser ut som om øst-ambassadene i utgangspunktet mente at FFiN burde ha alle muligheter til å berge sin økonomi på egen hånd. Aljokhin hadde uttrykt en viss forbauselse over at FFiN ikke hadde klart å skape et sunt økonomisk fundament for sin bevegelse det første året den hadde eksistert. Samtidig påpekte han at NKP ikke hadde økonomiske forutsetninger for å yte pengestøtte til organisasjonen." Dette viser ikke bare NKPs dårlige økonomi, men også at Aljokhin primært vurderte økonomiske bidrag fra NKP som mer nærliggende enn at ambassaden skulle involvere seg i FFiNs økonomi. Det dreide seg aldri om store penger. Tvert imot var det sorn kom inn i FFiNs kasse ren nødhjelp i ekstremt trange tider, og fikk sannsynligvis raskt bein å gå på. Hjelpen var gjerne knyttet til helt spesielle aksjoner eller andre avgrensede tiltak som måtte

V ; få en umiddelbar økonomisk løsning. Det klareste tegnet på at FFiN ikke mottok store summer fra østambassadene er at Svart på Hvitt om Krig og Fred gikk inn i januar 1954, tilsynelatende uten stor kamp. Dette ble lakonisk notert i et av Arkadjevs samtalereferater et år etter at det hadde skjedd?' Ved flere anledninger ble viktigheten av et godt propagandaorgan for

" AVPRF, f. 0116, op. 40, p. 161, d. 17, l. 32, Aljokhins redegjørelse om fredsbevegelsen, 29.5.1951. 97 AVPRF,f. 0116, op. 44, p.178, d. 4, J. 48, referat av samtale mellomArkadjev og Egede Nisseo, 10.2. 1955. l Kapittel6 og det sovjetiske tilbudet til Finland om en vennskaps- og bistandsavtale. Vennskapspakten innebar i realiteten at Finlands utenrikspolitikk var underlagt sovjetiske begrensninger. I Norge fryktet myndighetene at landet kunne bli utsatt for et liknende press. Det mest nærliggende scenariet var at Sovjetunionen ville forsøke en tilsvarende taktikk overfor Norge. 3 Fredsbevegelsen som NKPs rolle i en eventuell "finlandisering" av Norge, ble an tatt å være i strid med norske nasjonale interesser. Partiet ble overvåkingsobj ekt sett på som en potensiell støttespiller i en sovjetisk offensiv, som ikke nødvendigvis var militær. Vinteren 1948 var stemningen i Den norske overvåkingstjenesten ble kraftig bygget ut som et Europa og i Norge spent. I denne situasjonen informerte POT resultat av den økte spenningen den kalde krigen førte med seg. den politiske ledelsen om angivelig faretruende kommunistisk Store deler av norsk organisasjonsliv ble kartlagt. Kartleggingen virksomhet. Tjenesten meldte at det hadde vært arrangert et ble motivert i den generelle beredskap myndighetene mente var l hemmelig møte mellom nordiske kommunister i Oslo 22-24. !i påkrevet for å stå imot en trussel fra den kommunistiske verden. februar, der den finske representanten skulle ha uttrykt tilfreds Også fredsbevegelsen ble gjort til gjenstand for overvåking. Vi het med vennskapspakten med Sovjetunionen.• Tjenesten hevdet skal i det følgende se på dette, men først er det nødvendig med at det fantes kommunistiske planer om å "sprenge" LO, en kort introduksjon om de forhold som førte frem til over angivelig med regjeringsmakt som endelig mål. I tillegg til dette våkingen. er det mye som tyder på at Gerhardsen var informert av over våkingspolitiet om påståtte kommunistiske sabotasjeplaner i NKP: Fiende nr. 1 Narvik.' Denne spente situasjonen dannet grunnlaget for det I den første etterkrigstiden var NKP akseptert som et nasjonalt som har blitt oppfattet som Gerhardsens krigserklæring mot orientert parti som ikke utgjorde en trussel mot rikets sikkerhet. NKP, hans tale på Kråkerøy 29. februar 1948. Den samlede fronten mot nazismen under krigen muliggjorde Gerhardsens Kråkerøy-tale hadde en skarp brodd mot den blant annet at det ble ført samlingsforhandlinger mellom NKP kommunistiske bevegelsen. Han fastslo at NKP utgjorde en og DNA. Ved stortingsvalget i 1945 var NKP landets fjerde trussel mot det norske demokratiet som måtte bekjempes.' Talen største parti med 11,9 prosent av stemmene og 11 mandater i markerte starten på en rekke tiltak for å demme opp for nasjonalforsamlingen.' kommunistisk innflytelse i Norge. På Stortinget holdt man NKP Situasjonen endret seg raskt. Utviklingen på den inter utenfor behandlingen av de viktigste utenrikspolitiske spørsmål• nasjonale arenaen gikk ubønnhørlig i retning av en front mellom ene ved å opprette en egen komite for "særlige utenrikspolitiske to leire i verdenspolitikken. 2 Særlig var det to begivenheter i spørsmål" som førte lukkede forhandlinger. Det ble nedsatt et februar 1948 som gjorde inntrykk i det norske politiske leder såkalt femtekolonneutvalg med representanter fra POT, For sjikt: Den kommunistiske maktovertakelsen i Tsjekkoslovakia svarsdepartementet og Forsvarets etterretningstjeneste. Det ble l også nedsatt et utvalg under ledelse av høyesterettsdommer 1 Furre, Norsk historie 1905-1990, s. 503. 2 Norske myndigherers trusselbilde i begynnelseo av deo kalde krigeo, med spesielt 3 Se for eksempel Sverdrup, Inn i storpolitikken 1940-1949, ss. 29:>--295. beoblikk på overvåking, er behandlet i Lund-rapporten, ss. 86-100 og i Betgh og Eriksen, 'Lund-rapporten, s. 90. Den hemmelige krigen, Oslo 1998, bd. l, ss. 14:>--164. Mer generelle fremstillinger finnes 5 Bergh og Eriksen, Den hemmelige krigen, bd. 1, ss. 150-154. hos Jakob Sverdrup, Inn i storpolitikken 1940-1949, Oslo 1996 og Erikseo og Pharo, 6 Gerhardsen, Samarbeid og strid, ss. 195-196, der Gerhardseo siærer fra og kommeorerer Kald krig og intemasjonalisering 1945-1965. sin egen tale. "NYTTIGE IDIOTER"? 185 184 FORSVARSSTUDIER 112002

10 Henrik Bahr som i sin endelige innstilling i mars 1950 fremla kalt sikkerhetspolitikk. " En komponent .i sikke~~etspolitikken ytterliggående forslag til lovgivning mot femtekolonnister, med som Sverdrup ikke nevner, var overvåkmgspohttets utstrakte de tidligere nevnte beredskapslovene.' fullmakter til å kartlegge norsk organisasjonsliv. l l I og med at man betraktet NKP som unasjonalt og først og fremst lojalt mot Sovjetunionen, brukte man fellesbegrepet Den rettslige begrunnelsen 'l' "femtekolonnevirksomhet" som betegnelse på stort sett all virk for overvåking av fredsbevegelsen somhet i NKPs regi. Trusselbildet knyttet til NKP kan deles i l' Det hersket bred enighet i det politiske .mi_ljøet . o~ at kom- l den militære siden og den sivile siden. Militært fryktet norske unistene måtte bekjempes.U Det var Imidlertid 1kke bare myndigheter at NKP kunne være i stand til å reise våpen mot :ommunistene som ble oppfattet som farlige, men også personer landets samfunnsinstitusjoner. Man gikk ut fra at NKP var i som agerte som kommunistenes instrumenter .. Høyremannen besittelse av et begrenset militært apparat. Dette ble antatt å John Lyngs bok Forræderiets epoke var et typisk uttrr,kk ~or stamme fra kommunistenes motstandskamp under krigen. dette. Lyng tok for seg det som i mange kretser ble kalt nyttige Dernest var man bekymret for at NKP skulle være i stand til å idioter". Dette var mennesker som ifølge Lyng lot seg utnyt_te av infiltrere deler av Forsvaret, i første rekke Heimevernet.' propagandister: "Ofrene lar seg altfor ofte b~snære av den ideo Det viktige i vår sammenheng er den sivile siden. Her snakket logi som danner lokkematen, mens de er bhnde for d~n makt 12 man om NKPs mulige infiltrasjon av det offentlige liv. Dette politikk som danner den dype re~itet. " " Overført til" Freds kunne innebære at kommunistene satt i stillinger i telegrafverk fronten kan man si at fredsmytolog~en var lok~~maten , mens og liknende, men også at de søkte å ta kontrollen over sam den "dype realitet" var So~je_tun~onen~ maktpoht1ske behov for funnsorganisasjoner. Man fryktet at kommunister ved å besette å skape en opposisjonell opuuon 1 vestl1~e sam!u~n_. nøkkelstillinger i organisasjonslivet var i stand til å gi den ak Ledelsen i DNA var i dette spørsmalet pa hn]e med Lyng. tuelle bevegelsen en kommunistisk retning. Dermed kunne kom Berge Furre fremstilte særlig A-pressen representanter for Jfø lge " . 'd' " u Det munistene oppnå gjennomslag for en politisk linje som var i tråd fredsbevegelsen ganske unyansert som nytt1ge l !Oter ·. med Moskvas ønsker, og ikke nødvendigvis med det opp var med andre ord en utbredt oppfatning at fredsarbeid var rinnelige siktemålet for organisasjonens arbeid. Lund synonymt med arbeid for kommunistiske .interes~er. Paul Eng kommisjonen skriver at "[s]om infiltrasjon ble det også sett når stad jr., som arbeidet for Arbeiderbladet pa den ttden, bekre~er kommunister gikk inn i [... ] interesseorganisasjoner, herunder dette inntrykket. På spørsmål om hvorvidt det ~an~s en forskjell de ideelle organisasjoner, for å arbeide for sitt syn, blant annet mellom Fredsfronten og de øvrige fredsorgamsas1onene, svarte for å få støtte på sitt syn på fredsspørsmål".' han: Jakob Sverdrup har skrevet om de forskjellige tiltakene som Det er klart det var forskjell. Man ~adde r':"pekt for de. ~e pasifistiske organisasjonene. Det ble umdlerncf problema~ .n r ble iverksatt av norske myndigheter under den antatte trusselen en organisasjon gikk imot NATO-mecllemskap. Da var regJeri7g fra kommunistisk hold at "[s]ummen av disse tiltakene forteller en 0 pamet øyeblikkelig skeptiske uansett grunnlaget or at situasjonen ble oppfattet som så alvorlig at det var nødvendig NAT5-motstanden. Organisasjonen ble dermed sett på som 14 å treffe vidtgående utenriks- og forsvarspolitiske avgjørelser. I potensielt infiltrert av kommunistene. denne situasjonen opphørte skillet mellom utenrikspolitikk og forsvarspolitikk: de to smeltet sammen til det som kom til å bli to Sverdrup, Inn i storpolitikken 1940-1949, s. 295.. . Il Om den tverrpolitiske enigheten om dette spørsmalet se Bergh og Er~kseo, Den hemmelige krigen, bd. 1, ss. 157-161. 7 Lund-rapporren, s. 91. 12 Jobo Lyttg, Forræderiets epoke, Oslo 1948, s. 2351. 8 Ibid., ss. 92.--95. 13 Samtale med Berge Furre, 25.3. 1998. 9 Ibid., s. 96. 14 Samtale med Paul Eogstad jr., 13.12.1996. nNYTTIGE IDIOTER"? 187 186 FORSVARSSTUDIER 1/2002 somhet som naturlig hørte hjemme i fredsbevegelsen. "Propa- Kriteriet for hvorvidt en fredsorganisasjon ble betraktet som et andaen" var ikke definert som ulovlig i strafferettslig forstand, redskap for kommunistene, var med andre ord dens stillingragen ~en instruksen gjorde det mulig å overvåke og registrere med til Atlanterhavspakten. virkende personer." Som vi skal se senere, ble også an~e mo Hendelsene i februar 1948 medførte for så vidt ikke noen stor menter i definisjonen av femtekolonnebegrepet knyttet ul freds endring i POTs virksomhet. Tjenesten hadde holdt øye med bevegelsen, og da i første rekke FFiN og andre deler av den norske kommunister også før den kalde krigen satte inn. likevel var det viktig for POT at tjenestens trusselbilde ble allment antatte kommunistiske Fredsfronten. . Overvåkingsinstruksen av 1952 var meget vidt for~ulert. akseptert. Bergh og Eriksen uttrykker det slik: Den praksis den skulle legitimere ble i ~tor gr_ad ove~latt ?l POT For de henunelige tjenestene ble begivenhetene i 1948 og samling å definere.'' Det var ifølge Bergh og Eriksen mgen ulfeldighe~ at en om ~onununistbekjempelse først og fremst en bekreftelse av det trussel~dde og den overvåkingspraksis som alt var blitt etablert. så mye var overlatt til POT _selv. Blant a~ne; ~ttrykte .r!ks~ Men !'a en helt annen og sterkere måte enn før fikk virksomheten advokat Andreas Aulie at det ville være uheldig a bmde pohtJet I nå en bred ~g ~terk politisk legitimitet. Tjenestene kom i en langt for stor grad. POT benyttet da også sin frihet til å gi instruksen mer '!ær og mnm kontakt med regjeringen enn før. De ble viktige prenussleverandører for regjeringens sikkerhetspolitiske vurdering en meget vid tolkning. Tjenesten fastslo blant annet at m~n er. Og de fikk i noen gtad tilbake signaler og ordre om hvordan de måtte drive forebyggende virksomhet for å kunne føre eff~ktJv skulle forholde seg i den nye situasjonen." kontroll med potensielle femtekolonnister, og at dette betmget inngående kjennskap til sammenslutninger som falt inn Den viktig~te tilbakemeldingen POT fikk fra det politiske miljø und~r et, og da 1 første rekke fra regjeringen, var det rettslige bygg definisjonen. Bergh og Eriksen kommenterer: "Ut fra en shk oppfatning og på bakgrunn av den vide. de!inisjonen av femte verket so~ skulle danne grunnlaget for overvåkingens legalitet. kolonnevirksomhet måtte dette nødvendigvis medføre en meget Allerede 1 1947 hadde daværende lederav overvåkingstjenesten 20 politimester Kristian Welhaven, ytret ønske om "en ny instruk~ bred og omfattende kartlegging av ulike typer virksomhet. " Overvåkingen av fredsbevegelsen kom i gang før den. nye som var mer skreddersydd til den nye etterkrigssituasjonen"." 21 Den nye instruksen ble fastsatt av justisdepartementet i 1952. overvåkingsinstruksen forelå den 7. juni 1952. lnternasJ?nal Kvinneliga for Fred og Frihet (IKFF), KDV, Verdensfredsradet ~et frem~k av instruksen at POT skulle treffe "de nødvendige ultak for a forebygge og motvirke forbrytelser mot statens selvs og FFiN ble, i nevnte rekkefølge, alle kartlagt våren o~ sommer tendighet og sikkerhet, statsforvaltningen og statsoverhodet". en 1949. Deretter ble Norges Fredslag, Norges Fredsrad, Folke En av virksomhetene som skulle forebygges med dette for øyet reising Mot Krig (FMI<) og Uavhengig Norsk Grui:'pe ~UNG) var "femtekolonnevirksomhet". Begrepet ble nærmere presisert i innført i arkivet i løpet av 1950 og 1951. l en oversiktshste fra instruksens § 3: 1952 defineres de forskjellige fredsorganisasjonene. To av dem, FFiN og KDV, betegt~es som kommunistiske. Norges Fredsråd Med femtekolonnevirksomhet forstås i denne instruks virksomhet ble definert som "pasifistisk". Dette gjaldt også alle ."~el~ fra enke.ltp~oner, grupper eller orga'!is~sjon~ som går ut på etterretumgsvirksomhc;t, propaganda:, mfiltrasJon, sabotasje og organisasjonene som var medlemmer av Norges Fre~srad. T1l attentater m.v. for a svekke landets forsvar og alminnelige slutt kom Norgeslaget for Folkefred. Norgeslaget ble Ikke beteg motstandsevne.17 net som pasifistisk, men var, mente POT, sammensatt av per- Det var dette femtekolonnebegrepet fredsaktivismen ble knyttet til. Særlig var momentet "propaganda" rettet mot den type virk- tø Bergh og Eriksen, Den hemmelige krigen, bd. l, s. 169. 19 Ibid., s. 183. 20 Ibid., s.168-169. ~~Bergh og Eriksen, Den hemmelige krigen, bd. 1, s. 160. 21 Ibid., s.167. Ibid., s. 167. 22 OVS, p-32: 00, nota~ 8.12. 1952. 17 Fra§ 3 i Overvåkingsinstruksen av 1952, som er sitert i Lund-rapporten. 188 FORSVARSSTUDIER 1/2002

sone~ som "ønsker å gjøre en aktiv fredsinnsats uten å mot net fremtredende IKFF-medlem, Helga Evang. Det ble fastslått arb~ide forsvru:et"." Norgeslaget sto ikke tilsluttet noen inter at hun var involvert i to kommunistisk dominerte organisasjoner ~asJonal org":msasjon. Som vi ser, vekket også andre organisa ved siden av sitt engasjement i IKFF. I forbindelse med reiser s!oner POTs mter~sse. Dette gjaldt særlig Internasjonal Kvinne hadde hun hatt "organisatoriske oppgaver for IKFF". På samme .!/. !'ga for_Fred_og Fr!het og Folkereisning Mot Krig. Derfor vil jeg tid var hun styremedlem i KDV og dessuten formann i mn!edru?gsv1s ogsa se nærmere på overvåkingen av disse. POTs Sambandet Norge-Sovjetlmionen.27 ark1ver mneholder mange avisutklipp, både fra den borgerlige POT samlet etter hvert også inn stoff om organisasjonen pressen og A-pressen, og ikke minst fra Friheten. Det er i det internasjonalt. På IKFFs internasjonale kongress i Paris i tiden hele tatt viktig at leseren er klar over at de følgende sidene nes 4.-8. august 1953 hadde tjenesten en person tilstede. Kongress ten utelu!

27 ~! OVS, P· 32, 00, notat, 25.1. 1951. OVS, P-32, 202, notat, 10.3. 1953. Samtale med Ingrid 8.11. 1996. "Fred og Frihet, nr. 4, oktober 1953, s. 46. 25 Eide, 29 OVS, P· 32, 00, notat, 25.1. 1952. Zubok og Pleshakov, Inside the Kremlin's Cold War, s. 159. 26 30 Fred og Frihet, nr. 4, oktober 1953, s. 45. OVS, P· 32, 00, Bryhn tillandetll politimesrere, 24.3. 1949. 31 OVS, P-30, 202, notat ang. JKFF-kongress i Monttouge (Paris), 4.-8.8. 1953. FORSVARSSTUDIER 1/2002 190 "NYTTIGE IDIOTER"? 191

jugoslavi~~e medlemmer. IKFFs formann, Ingeborg Lyche, KDV. Kvinneligaen ble betraktet som "skadelig for rikets hadde km1sert KDV for organisasjonens åpenbare tilknytning til sikkerhet" bare i den grad POT mente organisasjonen var et mer Moskvas linje overfor Jugoslavia." Ifølge en senere leder for eller mindre bevisst talerør for KDV. Det hører med at IKFF på ligaen, Arbeiderpartikvinnen Ingrid Eide, var IKFF likevel inter et helt selvstendig grunnlag i mange tilfeller manifesterte sin essert i dialog med KDV, men ikke "organisatorisk samrøre". motstand mot både NATO og tysk gjenopprustning, to kamp IKFF-aktivitet hadde blitt slått hardt ned på i øst, og man var saker som også sto sentralt i den kommunistiske Fredsfronten. derfor skeptisk til Fredsfronten og KDV: "Vissheten om at Det er rimelig å anta at organisasjonens uttalelser på disse om IKFF-medlemmer var fengslet i øst gjorde at vi ikke kunne være rådene lett ble tolket som et utslag av kommunistisk innflytelse. naive i vårt forhold til den Moskva-styrte fredsbevegelsen."" Til tross for at man valgte å holde et øye med IKFF vurderte ikke POT-ledelsen kvinneligaen som en kommunisrlsk dekk FMK: En fare for forsvarsmoralen? organisasjon, slik den ovenfor refererte kilden så ut til å gjøre. Folkereisning Mot Krig var dannet for å ivareta militær• Faren lå som nevnt i at IKFF kunne bli "kuppet" av kommunist nekternes interesser i Norge. Det var i utgangspunktet i denne er. Bekymringen var langlivet. Så sent som i juli 1960 ble det egenskap organisasjonen ble vurdert av POT på 1950-tallet. redegjort for KDVs angivelige vedvarende kamp for kontroll FMK ble ikke sett på som en kommunistisk dekkorganisasjon i over kvinneligaen. POTs kilde, en sentral kvinne i IKFF, så på denne perioden. Senere, fra midten av 1960-tallet og frem til KDVs sjanser til å oppnå dominans i IKFF som svært gode: 1980-tallet, intensiverte POT sin overvåking av FMK, og da for di man mente at organisasjonen ble infiltrert av kommunister. KDV har lett spill i IKFF som bare har 800 medlemmer i landet [... ] de fleste kvinner som gjennom et langt liv har sett idealistisk Organisasjonen ble på den tiden ansett å være nært knyttet til på fredssaken, SOJ_D ellers har li~en poli~sk og organisasjonsmessig venstreradikale krefter, først SV og senere AKP(m-1)." skolenng og erfarm!l, og_ s~m p~ den maten blir et lett bytte for en Likevel fulgte POT med i FMKs virksomhet også på 1950- hensynsløs og bev~sst mfiltrermg med bakgrunn i deres egne interesser - fredssaken." tallet. Dette var motivert av at man i enkelte distrikter var bekymret for at FMKs opplysningsarbeide om militærnekter• Det faktum at IKFF i stor grad rekrutterte sine medlemmer fra lovgivningen av 1937 kunne føre til at for mange unge menn borgerlige miljøer, bidro ifølge den samme kilden ikke til å gjøre valgte siviltjeneste. Man hentet således inn justisdepartementets infiltrasjonen vanskelig for KDV, snarere rvert om: "Det er registre over militærnektere. I en kategorisering fra 20. novem ganske forbausende, men et faktum at kommunistene er særlig ber 1950 ble det fastslått at i perioden 1945 til 1950 hadde heldige i sin påvirkning av liberale og borgerlig innstilte 1272 personer valgt sivilarbeid. Brorparten gjorde dette av reli kvinner." Kilden hevdet at hovedproblemet var at Kvinneligaens giøse grunner, med Jehovas vitner som den mest fremtredende ( medlemmer "ikke har tilegnet seg så meget vurderingsevne at de gruppen, mens svært få var kommunister: "Av kommunister er ' kan gjennomskue kommunistene"." foreløpig bare to (2) kjent som militærnektere."" Som vi ser, var POTs vurdering av IKFF nært knyttet sammen FMK ble av POTs kilder nevnt i sammenhenger der den sam med den kontakten organisasjonen til enhver tid hadde med arbeidet med andre organisasjoner som ble oppfattet som mu lige objekter for kommunistisk infiltrasjon. Enkelte ganger resul 32 Fred og Frihet, nr. 2, ss. 16-17. terte dette i vurderinger fra POTs kilder som ikke var i overens 33 Samtale med Ingrid Eide, 8.11. 1996. 34 OVS, P - 30, ~02, notat ang .. IKFF, 14.7. 1960. Til tross for den sene dateringen er stemmelse med POT-ledelsens syn på organisasjonen. Eksempel- notatet tatt med 1 denne fremstillmgen. Dette fordi notatet tolkes dithen at forholdene som beskrives i det hadde pågått over lang tid, og dermed også berører tiden innefor denne fremstillingens tidsmessige avgrensing. 36 35 Ibid. LWld-rapporten, s. 244. 37 OVS, P-32' 02, notat, 20.11. 1950. ,

192 FORSVARSSTUDIER 112002 "NYTTIGE IDIOTER"? 193

vis hadde FMK i samarbeid med Norges Fredslag, Norges God særlig gjeldende på 1950-tallet. I 1952 kunne Tønsberg Politi templar Ungdomsforbund (NGU), IKFF og Vennenes samfunn mesterembete sende et meget velvillig notat om et foredrag utgitt heftet "Sivilarbeid istedenfor militærtjeneste". Heftet FMKs landssekretær Kåre Gullvåg hadde holdt i byen. Gullvåg inneholdt en kopi av "lov om vernepliktige sivilarbeidere av 17. ble beskrevet som en "absolutt motstander av kommunismen", juli 1937", samt en orientering om hvordan man skulle gå frem og det ble rapportert at diskusjonen etterpå ble ført "på et mege~ for å oppnå fritak. Fra Larvik mottok POT i den anledning et saklig og høyt nivå" .41 Denne holdningen til FMK ble stadfestet 1 bekymret brev: "Heftet har her i byen allerede bevirket at det et brev fra Bryhn til Trondheim og Strinda Politikammer i 1958. har b_litt sendt søknader om fritagelse for verneplikt. Pålitelige T rondheimspolitiet ville vite om de~ forelå OJ?plysning~r o~ folk mnen avholdsbevegelsen sier at det er spesielt innenfor organisasjonen som kunne berettige beskrivelsen østhg N.G.U. at kommunistene driver sin propaganda. "38 POT-kilden inspirert" .42 Bryhns svar var klart og avkreftende:. "Det finnes i Larvik var åpenbart overbevist om at opplysningsheftet var et ikke noe ved organisasjonens opprinnelse og forbmdelse~ s?m produkt av kommunistisk agitasjonsvirksomhet. gjør det berettiget å bruke 'østlig inspirert' om 'Folkere1snmg Bekymringen for at FMKs virksomhet kunne virke negativt Mot Krig'. I hvert fall ikke, hvis man med uttrykket mener inn på forsvarsevnen kom også til uttrykk fra Bergen politi kommunist-inspirert."" kammer. FMK hadde utformet en medlemsattest der medlem met forpliktet seg til "ikkje å vera med i militærvesenet anten i fre~s- ell~r ktigstid"._P?litikammeret undret om "en slik organi Fredsfronten kartlegges og vurderes s~sJon [vil] ko~e til a svekke landets forsvar"." Bekymringen Den største delen av POTs materiale om fredsbevegelsen på gjorde seg ogsa gjeldende andre steder. Særlig var politimesteren 1950-tallet omhandler de to sentrale organisasjonene i Freds i Senja politidistrikt bestyrtet over en antimilitær stemningsbølge fronten i Norge: Fredens Forkjempere i Norge og den norske som hadde grepet ungdommen i Lofoten: "Blant ungdommen er avdelingen av Kvinnenes Demokratiske Verdensforbund (Norsk det oppstått en epidemiartet stemning mot aktiv militærtjeneste. Kvinneforbund fra 1954). Dessuten førte POT notater om Dette gjelder både de som blir innkalt til rekruttskolen og de Verdensfredsrådet. Foruten stoff om og fra de tre organisasjon s~m innkalles til repetisjonsøvelser." Inspiratoren bak stem ene, foreligger en rekke interne brev fra NKP i arkivenhet~ne nmgsbølgen var angivelig en nyinnflyttet folkeskolelærer ved som inneholder POTs dokumentasjon om Fredsfronten. Disse navn Jan Kjell Eidissen. Politimesteren ga følgende redegjørelse brevene er stort sett kopier, og antakeligvis resultater av POTs for Eidissens virksomhet: overvåking av NKP og NKU. . · . Det er ukjent om noen av søkerne eller Eidissen er kommunister Det tidligst daterte dokumentet i POTs matenale er et avis eller kommunistisk innstilt, men de mener at det er bare tøys at utklipp fra Friheten for 30. mars 1949.44 Artikkelen_ omt~lt~ det det er noen fare fra øst. Det er noe de mener at foreldre og beste forberedende arbeidet frem mot Paris-kongressen 1 april 1 be foreldre har skremt dem med. Den virkelige fare mener de kom geistrede vendinger. Frihetens arti~kel ~a en •~kepinn, men mer f~ ve'! og at Vestmaktene lider av krigsgalskapen som de en gang far svi for. 40 neppe noe mer, på at fredsspørsmalet ville s~a- ~ sentru~ for kommunistene i tiden fremover. Det som defmmvt klargJorde Denne typen episoder oppsto enkeltvis og voldte ikke POT kommunistenes interesse for Fredsfronten, var et brev fra sentralt store bekymringer. Eventuelle mistanker om kom organisasjonsutvalget i NKP til distriktslagene. POT hadde kopi munistisk motivert arbeid i FMK ser ikke ut til å ha gjort seg

41 !! OVS, P - 32: 02, brev fra Larvik til Bryhn, 12.4. 1951. OVS, p. 32: 02, brev fra Tønsbeig Politimesterembe~ til Bry~ 28.3. 1952. 42 OVS, P. 32: 02, brev fra Trondheim og S~da Pobtikamm<7 ~l Bryhn, 19.8. 1958. 40 OVS, P· 32: 02, brev fra lleigen politikammer til POT, 30.4. 1951. 43 QVS, p. 32: 02, brev fra Bryim til Troodbeim og Sttioda Politikammer, 20.10. 1958. DVS, P· 32: 02, brev fra politimestereo i Seoja politidisttikt til Bryhn, 21.8. 1951. 44 OVS, P- 0730.. i 11 ; .l 194 FORSVARSSTUDIER 112002 "NYTTIGE IDIOTER"? 195

av brevet, som ikke etterlot tvil om at NKP ville prioritere freds munistiske fredsforkjempere forsøkte å skape en Fredsfront som saken høyt. NKPs organisasjonsutvalg ga beskjed om at freds omfattet mange ikke-kommunistiske organisasjoner. Man fikk saken generelt, og Paris-kongressen spesielt, skulle bli gjort til for eksempel inn rapporter om hvordan to personer, en viss diskusjonstema på alle nivåer i partiet. Partimedlemmene ble og Øistein Johnsen og NKP-eren Jette Danielsen, som innehavere så bedt om å ta opp fredssaken i andre organisasjoner de deltok av strategisk viktige posisjoner i til sammen seks organisasjoner i." NKPs satsing på fredssaken ble ytterligere bekreftet i Frihet ifølge POTs kilde forsøkte å vinne tilslutning til Fredsfronten i en for den 9. april 1949. Igjen var Paris-kongressen tema." Ut Norges Godtemplar Ungdomsforbund (NGU), IKFF og Norges over våren og sommeren 1949 registrerte POT aktiviteten i og Fredsråd.'0 Nettopp denne typen virksomhet, der få personer utviklingen av Fredsfronten. Tjenesten innhentet rapporter om ved hjelp av doble og tredoble medlemskap var i stand til å legge komiteer som ble dannet, en rekke av de møtene som ble av føringer på et stort apparat, ble oppfattet som typisk kom holdt, og hvilke personer som var involvert i Fredsfronten. munistisk infiltrasjonsvirksomhet, noe som POT, som vi vet, Omfanget av POTs materiale om Fredsfronten var imidlertid hadde tatt mål av seg å bekjempe. ikke stort. Frem til årsskiftet 1950/1951, omtrent ett og et halvt POT sammenfattet i januar 1951 den informasjonen den inn år etter Paris-kongressen, ble det samlet minst 16 forskjellige til da hadde samlet om fredsoffensiven. Man gikk kort gjennom dokumenter som hadde tilknytning til FredsfrontenY Av disse FFiNs tilblivelseshistorie, og hvilke personer som satt i de sen r' l·j var syv avisutklipp (fem fra Friheten, ett fra Dagbladet og ett fra trale vervene i Hovedkomiteen i Oslo. I POTs øyne var det l' ingen tvil om hvilke krefter som sto bak FFiN: 'i Aftenposten). POT hadde kopi av fem brev, hvorav to kom fra i NKPs korrespondanse og tre som kom fra FFiNs korrespon Det er denne organisasjonen som sammen med KDV, NKP og danse. Endelig hadde POT fem egenproduserte notater om for NKU har organisert innsamling av underskrifter på Stockhohns appellen. Videre har organisasJonen sendt delegasjoner til freds skjellige aktiviteter i Fredsfronten;" kongressene og holdt l?ropagandamøter. OrganisasJonen trer klart POT var dermed innforstått med at NKP satset stort på frem som en kommurustisk organisasjon som mottar direktiver fra Fredsfronten." Denne erkjennelsen var en sentral forutsetning Kominform." for tjenestens forståelse av informasjonen som ble samlet om POT hadde også en egen oppsummering av "NKPs og NKUs fredsarbeidet. POT fikk bekreftet sine mistanker om at kom- aktivisering i fredspropagandaen". Der redegjorde man kort for NKPs oppfordringer til sine medlemmer om å "ta aktivt del i fredspropagandaen". NKP-medlemmers virksomhet for å danne 45 DVS, P- 0740 ·~kopi av brev fra organisasjonsutvalget i NKP til distriktslagene, 8.4. 1949. lokale fredskomiteer ble nevnt, og dessuten at kommunistene 46 Friheten, 9. april1949. hadde forsøkt å få dannet tilsvarende komiteer innenfor IOGT 47 Dette er ikke det fullstendige antallet dokumenter om Fredsfronten som POT rådet over. For eksempel er det tvilsomt at alle de kopiene av brev fra NKPs korrespondanse som og NGU. NKUs innsats ble ytterligere bemerket: "NKU har omhandlet Fredsoffensiven fikk sin plass i arkivet. Dette vises blant annet i et POT-notat drevet storstilt innsamling av underskrifter på Stockholms om Fredsfronten av 24. januar 1951. I notatet henvises det til og siteres fra et sirkulære fra 52 NKPs sentralstyre med tittelen "Kampen for freden". A1tså må notatforfatteren ha hatt en appellen og har deltatt aktivt i fredsmøter. " kopi av rundskrivet i sine hender. Skrivet finnes imidlertid ikke blant POTs dokumenter Man kan sammenfatte POTs informasjon om Fredsfronten om Fredsfronten. At sitatet er korrekt, har jeg underøkt i originalen i NKPs arkiver (ref.: ved årsskiftet 1950/1951 som følger: For det første kjente POT AAB 1110 (NKP), D- 016, 1.10, sirkulæret "kampen fur freden", 17.3. 1950). Dermed er det nødvendig å ta visse forbehold med hensyn til at enkelte deler av POTs dokumentasjon ikke har blitt undersøkt. Helheten i bildet av POTs overvåking av Fredsfronten som 50 OVS, P- 50: 0731, notat ang. "kommunistenes fredskampanje", 24.1. 1951. Danielsen kommer frem i det følgende, mener jeg likevel er riktig. Dokumentasjonen er rikholdig og Johnsens forsøk på å "infiltrere .. fredsorganisasjonene er beskrevet i Rowe, "Forsvaret nok, særlig med tanke på at den fremdeles inneholder POTs vurderinger av Fredsfronten, av freden ... ", ss. 273-274. Jette Danielsen var i en periode sekretær i KDV. Etter beslutning

basert på den samlede overvåkingen som hadde foregått. i NKPs sentralstyre ble hun avsatt i 1952. SeAAB 1110 (NKP),D o 025, 6.51, brev fra 48 Opptellingen av dokumentene er gjort i følgende tre arkivenheter i Overvåkings• Jetre Danielsen til NKPs sentralstyre, 19.12. 1952 1 sentralen: P-50: 0731; P- 50: 0740 ·I; P o 50: 0730a. OVS, P- 32: 00, notat "Oversikt over fredsorganisasjonene", 25.1. 1951. "AAB 1110 (NKP), Do 016, 1.10, Sirkulæret "Kampen fur freden", 17.3. 1950. Sl Ibid. 196 FORSVARSSTUDIER 1/2002

til organisasjonskomplekset som dannet kjernen i Fredsfronten. FFiN i Norge har, med assistanse fra de andre dekkorganisa Verdensfredsrådet var den internasjonale spydspissen. Verdens sjonene {i første rekke KDV), forsøkt å infiltrere den øvrige fredsrådet ble av den borgerlige pressen, så vel som av A fredsbevegelsen. I denne virksomheten har de kommunistiske pressen, tidlig ansett å være et underbruk av Moskva." I Norge partiorganisasjonene i Norge {NKP og NKU) engasjert seg, og var FFiN den sentrale organisasjonen. KDV var ifølge POT gjort fredssaken til sin fremste oppgave. Dekkorganisasjonene, Fredsfrontens viktigste støtteorganisasjon både internasjonalt og FFiN inkludert, har både kommunister og ikke-kommunister i i Norge. Overvåkingssjef Asbjørn Bryhn skrev til landets politi sine rekker. Det sterke innslaget av kommunister muliggjør mestere i 1949 at "[m]an anser på det rene at KDV er en dekk imidlertid at Fredsfrontens virksomhet er i full overensstemmelse organisasjon for Kominform"." For det andre må man gå ut fra med Kominforms og Moskvas ønsker. at POT kjente til at alle disse organisasjonene hadde et sterkt Dette ga grunnlag for fortsatt overvåking av Fredsfronten. I kommunistisk innslag blant sine medlemmer. POTs politiske perioden fra januar 1951 til høsten 1956 {da FFiN la ned sin registrering hadde pågått fra sommeren 1947," og tjenesten virksomhet) samlet POT minst 36 dokumenter om Verdens hadde opparbeidet en fyldig oversikt over NKP og NKU og de fredsrådet, FFiN og KDV." Dokumentene fordeler seg på følg som sympatiserte med den kommunistiske bevegelsen." POT ende kategorier: 14 egenproduserte notater, tre egenproduserte var i stand til, når tjenesten utarbeidet lister over personer som rapporter {sammenfattende fremstillinger), åtte NKP-dokument deltok i Fredsfrontens forskjellige aktiviteter, å sammenholde er, seks avisutklipp {fire fra Friheten, ett fra Aftenposten og ett navnene med lister over registrerte kommunister og kommunist fra det danske kommunistpartiets avis Land og Folk), en ut sympatisører. For det tredje var POT kjent med at FFiN for skrift fra Moskva Radio og fire eksterne notater: et fra Stedfor søkte å samarbeide med de ikke-kommunistiske fredsorganisa trederrådet i NATO, et fra norsk UD, et fra charge d'affairs ved sjonene i Norge. I POTs terminologi var slike samarbeidsforsøk den norske ambassaden i Wien og et fra fremmed etterretning." definert som "kommunistisk infiltrasjon". For det fjerde kjente POTs overvåking resulterte i at tjenesten tidlig fikk informa POT til NKPs og NKUs rolle i Fredsfronten. Gjennom over sjon om både Fredsfronten og NKPs planer i fredsoffensiven. våkingen av kommunistpartiet og det kommunistiske ungdoms Man kunne ved hjelp av innhentet korrespondanse fra og til forbundet var det åpenbart at begge organisasjoner la stor vekt NKP dokumentere at partiet så fredskampen som et instrument på å utbre en folkelig opposisjon til det de anså for å være krigs til å oppnå partipolitiske mål. Informasjonen som ble innhentet politikk fra DNA-regjeringens side. var også detaljert. I forbindelse med Berlin-appellen ble det En vurdering basert på denne informasjonen kunne dermed dannet et eget utvalg som skulle konsentrere seg utelukkende lyde omtrent slik: En internasjonal oppbygget kommunistisk Fredsfront representert ved Verdensfredsrådet internasjonalt og 57 Antakeligvis var det flere, både dokumenter som lå i andre arkivenheter og dokumenter som senere har blitt forflyttet av forskjellige årsaker. Videre må det bemerkes at min 53 Se for eksempel Aftenpasten, 13.11. 1950 og Arbeiderbladet, 24.5. og 26.5. 1950. undersøkelse av arkivene har konsentrert seg om de dokumentene som var av interesse. 54 OVS, P- 30: 202, Bryhn til landets politimesrere, 24.3. 1949. POTs stadige heovisninger Enkelte dokumenter kan ha unnsloppet min interesse, og dermed også mine notater. Det til K.ominfonn som en direktivgivende organisasjon antyder den oppfatning at Kominfonn viktige i denne sammenhengen er imidlertid at POT samlet minst 36 dokumenter om var et organ med reell direktivgivende makt. Dette var en ganske utbredt misforståelse. Fredsfronten i perioden 1951-1956. 58 Kominform tjente først og fremst som et forum der Sovjetunionen kunne spille ut sin kon Opptellingen av dokumentene er gjort i følgende tre arkivenheter i Overvåkings• flikt med Jugoslavia, og var ikke en arvtaker til Komintem, slik mange i vest oppfattet den. senttalen: P-50: 0731; P- 50: 0740- ~P- 50: 0730.. Det hører med til dette bildet at Det var derimot VKP(b)s internasjonale avdeling (lA) som overtok Komintems virke andre arkivenheter, som dokumentsamlingene om NKP og NKU, antakelig inneholder område i 1943. Kominform fungerte som en infonnasjonskanal som formidlet strategier stoff om Fredsfronten som ikke har fått sin plass i arkivene om Fredsfronten. Verken NKPs utformet av JA, og begrenset seg hovedsakelig til å gi ut organet For a 1..4sting Peace, For a eller NKUs mapper hos POT er undersøkt i forbindelse med denne fremstillingen. Utover P~le's Democracy/ etter at den siste konferansen ble holdt i november 1949. dette finnes sannsynligvis også en del materiale om Fredsfronten i fredsaktivisters 55 Lund-rapporten, s. 291. personmapper. Bare en slik personmappe er gjennomgått av meg. I den finnes tre "Ibid., s. 169. dokumenrer som har direkte tilknytning til Fredsfronren. 198 FORSVARSSTUDIER 1/2002 "NYTTIGE IDIOTER"? 199

om den ene kampanjen." Kopier av enkelte av dokumentene fra kommunistiske dominansen ble da også påpekt av Stavanger dette såkalte "Fredspaktens Landsutvalg" ble ervervet av POT. politiet: "En har merket seg at der både i arbe!d~urv_alget og i De had~e dermed innsyn i interne forhold i utvalget. Blant annet komiteen er innvalgt påfallende mange kommumstisk Interesser hadde tjenesten kjennskap til en konflikt mellom utvalgets for te ungdommer."" Omkring ti måneder senere, i oktober 1952, mann Anders Ekanger og resten av utvalget som resulterte i at kom det en tilsvarende politisk kategorisering. Denne gangen 60 Anders Ekanger ttakk seg. var det Ungdommens Fredskomite i Kristiansand det handlet Tjenestemenn ved politikamre i andre deler av landet var om. I et notat ble det meddelt, at av arbeidsutvalgets fire med blant POTs viktigste informanter om Fredsfrontens utbredelse lemmer var to kategorisert som "K", og to som "ikke K". At det POT fikk rapporter fra distriktene om møter i lokale freds~ var de to som ble kategorisert som "K" som ble sett på som k_?mi;eer og eventu~lle dannelser av nye fredskomiteer. Typisk i interessante, viser det faktum at det var bare deres fødselsdatoer sa mate er et møte 1 Bergen fredskomite den 17. desember 1951 som ble oppgitt fra Kristiansand. 65 POT var altså klar over den som ble referert av en POT-kilde. De viktigste kampsakene kommunistiske dominansen, og forholdt seg til bevegelsen der t~lere o~ gjenkjente møtedeltakere ble notert av POT-kilden. j etter. tillegg til dette ble en av talernes opplysninger om dannelsen av Rapporter som kom inn fra POT-kilder som hadde vært en ny fredskomite i Stavanger referert. 61 tilstede ved møter i Fredsfrontens regi inneholdt fra tid til annen Det vites ikke om opplysningene fra dette møtet om kildens egne vurderinger av fremtredende møtedeltakere. En fredskomiteen i Stavanger var bakgrunnen, men den 27. desem særlig markert karakteristikk fikk to medlemmer av FFiN, Gun ber skrev Stavanger politikammer et notat til overvåkingssjef nar Brøvig og Ivan Rosenquist, etter et møte i Oslo fredskomite i Bryhn der den nye "Stavanger-ungdommens Midlertidige Freds desember 1953 der POT hadde en observatør." Gunnar Brøvig ko~te" ble on:tai~." Politikammeret i Stavanger foretok en ble av POT-kilden, i dette tilfellet arbeiderblad-journalist Arne politisk. kategomermg av komitemedlemmene der følgende 5 Hjelm Nilsen, karakterisert som farlig. Hjelm Nilsen mente at kategoner ble benyttet: "kommunistisk interessert" "ivrig med Brøvig hadde "i lengre tid vært kommunistenes beste støttepilar lem av NKP", "hele familien medlem av NKP" "ukjent politisk i fredsagitasjonen", og at han anså ham som "et av de aller far far ge " og "venstremann " .63 uøT.c I ge Sta vanger-politiet, var det tung ligste redskap kommunistene nytter på dette området"." Som vi overvekt av p~rsoner med kommunistisk orientering med i den har sett tidligere, ble Gunnar Brøvig i 1954 ekskludert fra DNA. nye fredskormteen. Blant komiteens arbeidsutvalgs 5 med Det er som nevnt høyst sannsynlig at denne rapporten var med lemmer var samtlige kategorisert i de tre første kategoriene og virkende til at Brøvigs medlemskap ikke ble av lengre varighet av komitemedlemmene hørte elleve av de 21 medle~ene enn et drøyt år. Også dr. philos Ivan Rosenqnist ble beskrevet i hjemme i en av de første tre kategoriene. Det fantes 8 personer notatet. Hjelm Nilsen gjorde først oppmerksom på at han ikke av ukjent politisk orientering, og bare to "venstremenn". Denne tidligere hadde sett ham, men han hadde fått følgende inntrykk et 59 av Rosenquist etter innlegg på dette møtet: "Han virket ky PAX 0008, b. 02, m. 01, o. 05, brev fra AU i kampanjen for femmaktsrnøte til Øivind Bolstad, 18.4. 1951 nisk og[... ] som en kritikkløs tilhenger av alt som knytter seg til 60 OVS, P- 50: 0731, utkast til sirkulære fra "Landsutvalget for f~pakten", 13.6. 1951; Sovjet-Samveldet. På meg virket han troende til litt av hvert."" l'/øterelerat (høyesrerettsdommer K. F. Dahl) fra møre i AU for landsutvalge~ 19 6 1951 " OVS. p. 50: 0731, rappon fra møre i Bergen fredskomill!, 17.12. 1951. . • . 64 OVS. P. 50: 0731, notat fra Stavanger politikammer til Bryhn, 27.12. 1951. 63 OVS ·P· 50: 0731, notat fra Stavanger politikammer til fuyhn, 27.12. 1951. 65 OVS. p. 50: 0731, notat fra KristiansandS til OVS, 25.10. 1952. Fødselsdatoer var Det fremgår ikke av notatet om den siste kategorien innebar medlemskap i partiet nvttige opplysninger hvis POT besluttet å oppretre overvåkingssak. . Vens;re eller~. et yenstreorienrert politisk ståsted. Sammenholdt med andre kategorier G& POTs referat fra møtet sier ikke noe om hvordan det ble overvåket. Møtet ble holdt 1 so?l komm.~tisk m~~rt" .og "ukjent politisk farge", der usikker eller venstre Folkets Hus, og dermed er det store muligheter. ~r at romavlytting fant sted. onentert pohttsk holdnmg stgnaliseres, anser jeg det som mest sannsynlig at man he 67 snakket om medlemmer av partiet Venstre, c OVS, 8896, notat om møre i Oslo fredskomu>:, 2.12. 1953, daren4.12. 1953. 68 Ibid. "NYTTIGE IDIOTER"? 201 200 FORSVARSSTIJDIER 1/2002

Antakelig var vurderingen av Rosenquist et uttrykk for at Hjelm Propagandakonferanser og industrispi~nasje Nilsens tolkning var forankret i hypotesen om at Fredsfronten POT holdt seg også orientert om Fredsfronten ute 1 verden. Sær• var å betrakte som et farlig propagandainstrument for sovjetiske lig ett arrangement som hadde sitt utspring i Verdensfredsrådet interesser. til å ha vekket overvåkingstjenestens interesse. I februar serut "Bl" dtk Hjelm Nilsen konkluderte med at det var "grunn til å tro at 1951, på den samme fredskonferansen 1 er m. som ~~ ? kommunistenes særegne arbeidsmetode på detre området vil bli Berlin-appellen, kom et initiativ fra Ve~densfredsradet;, I_muauv mer aktivt i tiden framover"." Han mente at FFiN i den nær• et gikk ut på å arrangere en "økonomisk k_onferan~e l ~osk- meste tiden ville henvende seg til andre deler av organisasjons 73 Tanken om en slik konferanse ble videreutviklet pa det livet med forespørsler om deltakelse i og støtre til Verdensfreds ::~te møtet i Verdensfredsrådet, i København i mai samme år. rådets arrangementer og aksjoner. Det skulle vise seg at Hjelm Konferansen var ifølge Marshall D. Shulman men~ s?m et pro- Nilsens vurderinger av FFiNs fremtidige aktivitetsnivå slo feil. I gandafremstøt mot amerikanske handelsrestriksJoner mot januar 1954, bare en måned etter møtet i Oslo fredskomite, ravjetunionen og Øst-Europa." På København-møtet k?m d~ måtte Svart på Hvitt gå inn som følge av svak økonomi. frem at Verdensfredsrådet så på konferans:n ~om en muhghet ul lllustrerende for det lave aktivitetsnivået er et POT-notat om et å rekruttere tungvektere innen økonoffil ul bevegelsen.. J?er fredsmøte som ble arrangert i 1955 på Tofte i Hurum med hevdet blant andre sovjetrepresentanten Aleksandr Korne)tSJUk Adam Egede Nissen jr. som foredragsholder.: "Det var meget at Fredsfronten kunne vinne innflytelsesrike venner blant øko dårlig tilslutning til møtet idet det bare var 12 av stedets kom nomer .75 Den ekskluderte belgiske sosialde~okraten Isabella munister som hørte på dr. Egede Nissen. På dansen etterpå var Blume som var fremtredende medlem av bade Verdensfre?s det omttent bare komiteen - 8 stykker."70 rådet ~g KDV, hadde også stor tro på at en slik konferanse v1lle POT-materialet tyder på at tjenesten lenge var usikker på om være nyttig for Fredsfronten." . FFiN eksisterte etter 1956, selv om bevegelsen ikke lenger arran Den økonomiske konferansen ble drøftet 1 NAT'?s sted gerte møter. Først i 1962 konstaterte POT at FFiN hadde lagt fortrederråd den 29. oktober 1951, og FOT mottok, v1a l!ten ned sin virksomhet: "Organisasjonen er opp-løst [sic] og utøver riksdepartementet, referat fra dette møtet. Ste~f~rtrederr~dets ikke lenger noen virksomhet. Det har ikke vært holdt møter de medlemmer betraktet konferansen med ?tsJ?lhg skepsis. I siste 6 til 7 årene. Det er i steden opprettet en kontaktkomite "franske regjeringskretser" hadde man vært 1_tv1~ oi?' konferans med Verdensfredsrådet hvor Pastor Ragnar Forbech er for en skulle oppfattes som en oppriktig s_amarbe1dsmv1tt fra Mo!~~ mann. "71 Kontaktkomiteen besto stort sett av de norske per eller om den "bare ville få vanlig propagandakarakter · sonene som var medlemmer i Verdensfredsrådet, som i 1954, og ~an hadde kommet frem til at det siste var tilfellet. Den fr?n~e antakelig også i 1956, var følgende fire personer: Kirsten Han regjeringen hadde ifølge møtereferatet vurdert to forsk!elhge steen, Hermann Tønnesen, Knut Løfsnes og Ragnar Forbech.72 taktiske trekk i forbindelse med konferansen: Den ene mulighet Høyst sannsynlig holdt POT oversikt over de nordmennene som en var å drive motpropaganda på konferansen "ved å oppmunt var medlemmer av Verdensfredsrådet. re pålitelige og intelligente folk til å reise til Moskva". Den

73 OVS _p_ 50: 0730a, notat ang. øk. konferanse i Moskva, 3.-10.4.1952, 30.4 •. 1952. 74 Shu!man, Stalin's ForeignPalicy Reappraised, ss. 186-187. . benha 5 75 GARF, f. r-9539, op. l, ed. khr. 126,1. 75, protokoll fra WPCs møll: ' Kø vn .- 69 Ibid. 8.5.1951. 70 OVS, 8896, notat om på Tofn; 6.6. 76 Ibid · NATOs fredsmøte 1955. 77 OvS _p. 50: 0730a, gjenpart av hrev fra Dag Bryn (Norges repæsentant t 71 OVS,P -50:0731, notat av 19.3 •.1962. 7 stedforttedertåd) til UD, 30.10.1951. ~ OVS, P-50: 0730a, "oversikt over årene 1954-1961 ". 202 FORSVARSSTUDIER 1/2002

andre muligheten var å begtense antallet franske representanter informasjon om konferansen også ble gjort for å kunne opplyse ved konferansen. Den siste varianten ble valgt, og man henstilte offentligheten, kanskje i tråd med UDs ønsker,. ~m det p~opa til en rekke av de inviterte om ikke å dra." gandistiske siktemålet man mente ~en ha~de. Knt1ske meldmg':r Dette synet ble delt av den britiske, amerikanske og neder om konferansen kom i hvert fall ni syne 1 pressen. Eksempelvis landske stedfortrederen. Den britiske mente at den riktige veien hadde Arbeiderbladet den 6. november 1951 en notis der det ble å gå var "å sette pressen inn i saken og la den offentliggjøre of hevdet at konferansen var et ledd i planleggingen av en handels fisielle erklæringer som skulle åpenbare konferansens sanne an krig mot det kommunistene kalte "den anglo-amerik_anske sikt". Stedfortrederrådet hadde konkludert med at man ikke aggtesjonsøkonomi"." Med tanke på den nærhet so~ eksisterte kunne hindre noen i å delta hvis de ønsket det. I Nederland mellom personer i Arbeiderbladet og POT, er d':t 1kke u~ann hadde man imidlertid tatt i bruk midler for å begtense deltakelse synlig at notisen var skrevet på gtunnlag av POTs InformasJon. på konferansen: "Den nederlandske stedfortreder kunne med POT oppfattet konferansen som et opplagt propaganda dele at hans myndighet hadde oppnådd å 'rettlede' forretnings prosjekt fra Sovjetunionens og Verdensfredsrå~ets side." POTs folk ved å påpeke at hvis de søkte visum for å delta i konferan kjennskap til, og stoffmengde om, den økonormske konferansen sen, ville dette bevirke at de ville få vansker senere med å få visa til 'andre' land."" Det norske utenriksdepartementet var ikke i i Moskva var uvanlig omfattende. De fleste andre arrang~menter som hadde tilknytning til Verdensfredsrådet, ble omtalt 1 enkelt tvil om at den økonomiske konferansen hadde et propagandist isk siktemål: notater. Noen ganger nøyde POT seg med å klippe eventuelle omtaler om arrangementer fra pressen, andre ganger samlet man [K]onferansel! i Moskva [vil] _være et vi~ere ledd i utbyggingen av Ver~ensfredsradet som et mulig alternativ for F.N. Det må i denne ikke stoff i det hele tatt. Den spesielt store interessen for den forbmdel~e h'!skes at noen dager før Verdensfredsrådet trådte planlagte konferansen i Moskva er natutlig å se i lys av at bå~e sammen 1 Berlm, ble det av Stalin selv forsynt med et direktiv idet stedfortrederrådet i NATO og Utenriksdepartementet hadde VIet ~an i et intervju som ble offentliggjort i Pravda erklærte at 'F.N. Ikke lenger hadde makt til å fullføre sin hovedoppgave som var å den spesiell oppmerksomhet. POT kjente til alt dette. At ~OTs bevare freden og derve~ dø!flte s"& s~Iv til moralsk nederlag. notater om konferansen var i den gtad omfattende var muligens Lederen av konferansen 1 Berlm den Italtenske representant Pietro et uttrykk for at man arbeidet etter instruks fra UD. . Nenni, understreket også på konferansen1 at Verdensfredsrådet ville vinne folkenes tillit i samme grad som FN holdt på å miste En ny, og nødvendigvis mer ur~>Vekkende, meldm.g om den.so Verdensfredsrådet ble POT til del VIa UD bare to maneder senere. Denne gangen var det charge d' affairs ved den no~ske Som stedfortrederrådet konkluderte UD med at man ikke kunne hindre folk som ønsket det, i å delta i konferansen. Mottiltak legasjonen i Wien, Ole Ålgård, som videreformidlet o~plysm_ng er om Verdensfredsrådet som han hadde fått fra lnnennks måtte begtenses til opplysning om det man mente var kam panjens egentlige siktemål." POT mottok gjenparter av både ministeriet i Østerrike. Opplysningene gikk ut på ~t Verden_s UDs notat om saken og notatet til den norske representanten i fredsrådet "i all hemmelighet" hadde planlagt a dr1ve storstilt stedfortrederrådet. Tjenesten var dermed godt orientert om disse rustningsspionasje i vestlige land. Planen så ifølge østerrikske instansenes syn på saken. myndigheter slik ut: I POTs arkiver kan man finne en rekke notater som ble I alle land skal de lokale fredsorganisasjonene_ opprette konwrer utarbeidet om konferansen. Det er mulig at POTs innsamling av som skal ha til oppgave å overvåke kr!gsvikng produksJon ! d~ forskjellige bedrifter. I hver større bedrift skal man forsøke a fa plassert en representant av fredsorganisasjonen, og denne skal ha 78 Ibid. 79 Ibid. 80 OVS- P-50, 0730., UD-notat om øk.konf. i Moskva, 30.10. 1951. 81 Ibid. 82 Notisen ble referert i OVS -p - 50: 0730a, udatert notat ang. øk.konf. i Moskva. l ' 83 OVS _p. 50: 0730a, notat om øk.konf. i Moskva, 3.-10.4. 1952, datert 30.4. 1952. ~

204 FORSVARSSTUDIER 1/2002 "NYTTIGE IDIOTER"? 205

til oppgave å holde kontoret underrettet om hvorvidt bedriften l Med den begrunnelse at enkelte delegerte ville få vanskeligheter i produserer krigsviktige varer og i tilfelle sette opp en nøyaktig for sine hjemlana dersom det ble kjent at de hadde deltatt på kongres tegnelse over disse varer. likelede~ skal denne representanten [ sen, ble det ikke offentliggjort noen fullstendig liste over deltaker undersøke hvorhen d1sse varene blir sendt. Så vidt mulig skal ne. Også på andre måter søkte man å hemmeligholde deres identi representanten forsøke å gi en mest mulig nøyaktig beskrivelse av l tet. Alle hoteller i den sovjetiske sektor ble instruert om at kon de enkelte varer. Disse lieretninger blir fra de enkelte kontorer gressdeltakerne ikke skulle innføres i fremmedboken. 86 over~ndt. et sentralsekretariat som Verdensfredsrådet skal opp rette 1 P.aris. Det skal derm~d bli mulig å stille opp lister over så• POT hadde altså opplysninger som tydet på at Verdensfreds kalte kr~gsleverandører og disse lister skal offentliggjøres fra tid til rådets virksomhet var av såkalt "konspirativ" karakter." Spesi annen. Det dreier seg. imi~~id ikke bare om å registrere de firma er som .Produsere~ kf1gsvtkttge varer, '?en fremfor alt også å gi den elt gjaldt dette, som vi har sett, hemmelige møter, skjulte identi nøy~kttgste beskrivelse av de forskjellige fabrikata med nøyaktige teter og tilintetgjøring av dokumenter. En mulig begrunnelse for angtvelser av f.eks. et metals legering, en viss ståltypes hårdhet hemmeligholdet kan ha vært at en del av Verdensfredsrådets osv.ø" virksomhet i POTs og -andre vestlige overvåkingstjenesters opp Det vites ikke om dette notatet ga foranledning til spesielle tiltak fatning lå innenfor definisjonen av femtekolonnevirksomhet. fra POTs eller andres side overfor FFiN. Jeg har heller ikke fun Den angivelige planen om spionasje i rustningsindustrien taler net dokumentasjon på at Verdensfredsrådet virkelig bedrev det for dette. Det "konspirative" i Fredsfrontens virksomhet var i Ålgård kalte "spionasje i rustningsindustrien". Det som imidler alle fall egnet til å styrke POTs mistanke om femtekolonne tid med stor sikkerhet kan antas, er at POTs oppmerksomhet virksomhet. Realiteten i en slik oppfatning av Verdensfreds mot Fredsfronten ikke ble mindre etter Ålgårds brev. rådets og FFiNs virksomhet er vanskelig å bedømme. Det som POT fikk anledning til å se nærmere på et av Verdensfreds imidlertid kan fastslås med sikkerhet, er at POT arbeidet ut fra rådets arrangementer da Oslo var vertsby for et møte i Verdens en hypotese om at Fredsfronten bedrev femtekolonnevirksom fredsrådets byrå fra den 29. mars til den 1. april1952. Dette var het. Like sikkert er det at denne hypotesen ble styrket av opp en a~ de mindre forsamlingene i Verdensfredsrådet, men møtet lysningene som fremkom gjennom overvåkingen av Fredsfront var hkevel et stort løft for en liten organisasjon som FFiN. POT en, og fortolkningen disse ble gjort til gjenstand for av tjenesten. fant ut at man hadde reservert 60 rom på "Hote! Viking", og hadde i den forbindelse merket seg en del sikkerhetstiltak fra Overvåking og legalitet Verdensfredsrådets side: For det første hadde det vært vakter i Det fremkommer av POTs dokumentasjon om fredsbevegelsen hotellets korridorer. Noen hadde ifølge POT frakoblet høy at tjenesten var klar over at den sto overfor en, grovt sett, todelt talerne i konferanserommet "uten at dette var blitt gjort av aktivisme: På den ene siden fantes den tradisjonelle freds hotellets elektriker". Videre fastslo POT at "maskinskrevet og bevegelsen. På den andre siden var den kommunistiske Freds stensilert makulatur ble samlet og brent hver dag", og dessuten fronten. POTs hovedbekymring hva angikk den tradisjonelle at "hotellets betjening ikke slapp inn på russernes rom for å fredsbevegelsen, eller den "pasifistiske" som den ble definert i gjøre rent under oppholdet". 85 l. POTs notater, var at den skulle infiltreres av kommunistiske Hemmeligholdet bidro nok til å mystifisere Verdensfredsråd• interesser. POTs overvåking tydet da også på at dette var tilfellet ets virksomhet ytterligere. Fra Folkekongressen for Fred i Wien i i en rekke organisasjoner. Særlig utsatt mente man at IKFF var, il 1952, ble liknende sikkerhetsforanstaltninger rapportert: "OVS- P-50: 0730a, notat om Folkekongressen for Fred i Wien, 12.-20.12. 1952, datert 20.1. 1953. 81 84 Adjektivet "konspirativ" var i POT brukt om all type virksomhet som ikke foregikk i OVS -P -50: 0730a, notat signert Ole Ålg;trd om "plan om spionasje i rustnings det åpne, med det endelige mål å styrke kommunistiske interesser. Se for eksempel Lund industrien", 30.12.1952. 85 rapporten, s. 93, som omtaler et kurs i POT-regi i 1953 som behandlet NKP som en OVS- P- 50: 0730a, notat om WPCs bytåmøæ i Oslo 29.3.-1.4. 1952. l organisasjon som anvendte "konspirative teknikker". 206 FORSVARSSTUDIER 1/2002

men også andre fredsorganisasjoner ble antatt å befinne seg i frontens femtekolonnevirksomhet ble styrket av det materialet faresonen. som ble fremskaffet i de årene man overvåket bevegelsen. Overvåkingen av den kommunistiske Fredsfronten fikk langt Det er åpenbart at POTs overvåking av Fredsfronten først og større plass. POTs vurdering av FFiN, KDV og Verdensfreds fremst var knyttet til at kommunistene satte inn krefter i freds rådet var entydig: Alle organisasjonene var underlagt kom aktivismen. Som vi har sett, var NKP fra 1948 erklært som den munistiske retningslinjer. Synet på dem var preget av at man fremste interne trusselen mot Norges sikkerhet. Derfor så POT stadig fikk bekreftet nærheten mellom FFiN, KDV og NKP. det som sin oppgave å orientere seg om NKPs fredsstrategi. Denne informasjonen fikk POT både gjennom overvåking av Denne strategien, som internasjonalt ble innledet av Verdens FFiN og KDV, men også gjennom sin overvåking av NKP. fredsrådets tilblivelse, og den etterfølgende dannelsen av freds Kommunistenes fredsarbeid ble av POT oppfattet som flersidig. komiteer i Norge, gjorde Fredsfronten interessant. Det syntes For det første drev bevegelsen aktiv propaganda. Denne var ut åpenbart for POT at NKP og andre kommunistpartier forsøkte formet for å styrke Sovjetunionens posisjon i den norske opini å påvirke opinionen ved hjelp av fredssaken. onen. For det andre forsøkte kommunistiske fredsforkjempere å På samme måte er det naturlig å forklare at POT ikke infiltrere andre organisasjoner. For det tredje hadde POT opp begrenset seg til å overvåke den delen av fredsbevegelsen som lysninger som tilsa at Fredsfronten muligens ville igangsette mer eller mindre åpent sto i forbindelse med NKP. Også her kan spionasje i rustningsindustrien. For det fjerde visste POT at man anføre NKPs interesse for fredssaken som et viktig element. Fredsfronten oppfordret til streiker og andre aksjoner for å For det første medvirket den kommunistiske fredsoffensiven til svekke utvalgte virksomheter. Et eksempel på dette var KDVs en kompromittering av fredsaktivisme som sådan, både i store oppfordring til havnearbeiderne i Oslo om å unnlate å losse deler av pressen og i samfunnet for øvrig (også hos POT). varer som var en del av Marhall-hjelpen i 1948. Videre var infiltrasjon sett på som et faremoment. Fredsfronten Overvåkingen av Fredsfronten kan derfor vanskelig ha blitt var opptatt av å oppnå samarbeid med den mer tradisjonelle oppfattet som juridisk sett problematisk av POT, i hvert fall fredsaktivismen. POTs resonnement var at hele fredsaktivismen ikke etter at den nye overvåkingsinstruksen kom i 1952. De fire sto i fare for å bli dominert av kommunistiske interesser. punkrene jeg har nevnt ovenfor kan kategoriseres som følger: Sist, men ikke minst, var det endelige argument for over propaganda, infiltrasjon, etterretning og sabotasje. Hvis vi så tar våking gjerne betinget av en organisasjons stilling til regjeringens frem igjen teksten fra overvåkingsinstruksens § 3, ser vi at sikkerhetspolitikk, i første rekke Atlanterhavspakten. Som vi Fredsfronten lot seg passe inn i det som beskrives som femte vet, var fredsbevegelsen i sin helhet svært kritisk til sikkerhets kolonnevirksomhet: politikken som ble ført av DNA-regjeringen. Kritikken mot Med femtekolonnevirksomhet forstås i denne instruks virksomhet sikkerhetspolitikken ble, i samsvar med overvåkingsinstruksens fra enke.ltper~oner, grupper eller orga~s~sjon~ som går ut på § 3, antakeligvis tolket som et uttrykk for "propaganda [... ] for etterretmngsvirksomhet, propaganda, mfiltrasJon, sabotasje og å svekke landets forsvar og sikkerhet". attentater m.v. for å svel

konflikt vant reformisten Irnre Nagy, støttet av SUKP, makten fra stalinisten Matyas Rakosi. Nagy gikk imidlertid for langt for det sovjetiske lederskapet da han den 30. oktober erklærte at ettpartisystemet var forlatt og at en ny koalisjonsregjering med begrenset kommunistisk deltakelse skulle innsettes. Nagys Epilog: 1956 kanskje mest provoserende framstøt var å uttale at Ungarn ville trekke seg ut av Warszawa-pakten og stille seg nøytralt mellom Natt til 25. februar 1956 holdt Nikita Khrusjtsjov sitt stormaktsblokkene. Kampene mellom de sovjetiske inter hemmelige, men etter hvert så berømte, foredrag for de delegerte vensjonsstyrkene og ungarske opprørsstyrker varte i en uke, til SUKPs 20 .. partikongress. Foredraget var et oppgjør med med store tap av menneskeliv og et stort antall flyktninger som personlighetskulten som hadde utviklet seg omkring Stalin og resultat. En ny regjering under ledelse av Janos Kadar overtok hans lederskap.' Foredraget ble sommeren 1956 offentliggjort av makten.' den amerikanske regjeringen, og dermed kjent også for den Disse begivenhetene innebar store utfordringer for Freds vestlige offentligheten. Tøværsperioden, som ble innledet etter fronten. Verdensfredsrådet skulle overleve påkjenningen, mens Stalins død i mars 1953 og forsterket av Khrusjtsjovs foredrag,' trykket ble for sterkt for FFiN. ble fulgt av to konflikter som virket i motsatt retning. Den 29. oktober 1956 igangsatte Israel et angrep mot Egypt Fredsfronten, NKP, som hadde nasjonalisert Suez-kanalen. Israel mottok først moralsk, dernest militær støtte fra Frankrike og Storbritannia, den 20. partikongress og Ungarn-krisen som gikk inn med egne styrker i området den 31. oktober. Dette Den amerikanske regjeringen offentliggjorde Khrusjtsjovs tale i førte til en internasjonal krise. Sovjetunionen truet med å inter juni 1956. Verdensfredsrådet innkalte hastig til møte for å vur venere på egyptisk side. dere hva den nye linjen fra Moskva betød for Fredsfronten. Bare fem dager senere, den 4. november 1956, rykket sovjet Rådet kom sammen den 23. juni i Paris. Khrusjtsjovs oppgjør iske styrker inn i Ungarn. I Polen og Ungarn hadde avstalinise med Stalin-kulten ser ut til å ha medført et behov for å distan ringen ført til vidtgående reformforsøk. Det sovjetiske leder sere seg fra stalinismen. I den forbindelse øvet ifølge POT skapet klarte ved hjelp av innrømmelser, som for eksempel "[f]lere av talerne [... ] selvkritikk for sin tidligere stalinistiske fjerningen av Marskalk Konstantin Rokossovskij som Polens innstilling".• forsvarsminister, å løse uoverensstemmelsene med de polske Om den ideologiske omstillingen ble følt vanskelig, skulle de myndighetene. I Ungarn gikk det ikke slik. Det ungarske kom nye utfordringene utover høsten vise seg vanskeligere. Da de munistpartiet var dypt splittet i synet på Stalin. Etter en lengre sovjetiske styrkene invaderte Ungarn den 4. november, førte det te til samarbeidsproblemer i Verdensfredsrådet. Det var åpen• 1 Se Khrusjtsjovs tale som gjengitt i Nikita Khrusjtsjov, Krus<~-dov minnes Oslo 1971 ss bart at bevegelsen ikke kunne tie om det inntrufne, samtidig ~- ~ . .. 2 Uttrykket "tøværet" hadde også før Khrusjtsjovs tale vært i bruk som politisk begrep. Dja som det var vanskelig å finne frem til en omforent uttalelse. Ehrenburgs novelle Ottepel (tøvær(et)) som sto på trykk i Novyj Mir vmn 1954 tema tiserte den sovjetiske intelligentsiaens problematiske situasjon under Stalin og dens nyvunne frihet etter Stalins død i mars 1953. Se Victor Terras (red.), Handbook ofRussian Ufera. 3 Se Willie Thompson, The Communist Mavement Since 1945, Oxford 1998, ss. 78-83. ture, Londo~ 19~5, ss. 469-470; Robert Service, A History ofTwentieth-Century Russia, 4 OVS, P-50, 0730a, "oversikt over stoffet i årene 1954-1961", 2. del1956. Hølge dette Harvard Umverstty Press 1997, s. 335. Begrepet fikk et dypere bmhold etter den 20. parti notatet hadde sovjetiske representanter i WPC, og dessuten utenriksminister Dmitri l kongress i 1956 da Khrusjtsjovs kritikk av sin forgjenger medførte en kollektiv selvransak Sjepilov, allerede i april "nærmest gitt uttrykk for å ville oppløse organisasjonen". l else i den kommunistiske hev

210 FORSVARSSTUDIER 112002 l l Sprikene innad i Verdensfredsrådets ledelse om hvordan be l Verdensfredsrådet ikke skulle gi sitt samtykke til noen uttalelse vegelsen skulle forholde seg til Ungarn-krisen, voldte bekymring l der de sovjetiske styrkenes tilstedeværelse i Ungarn ble omtalt på øverste nivå i det sovjetiske kommunistpartiet. I et brev til i som en utidig innblanding i et annet lands indre anliggender. Nikita Khrusjtsjov satte Ilja Ehrenburg ord på denne bekym Videre skulle den sovjetiske fredskomite, dersom de ulike nasjo ringen. Brevet er datert 30. oktober 1956 og det antas at nale fredskomiteene likevel insisterte på å sende ut en uttalelse generalsekretær Khrusjtsjov selv har lest det.' Ehrenburg ref ! om Ungarn-spørsmålet, gå ut i pressen med en melding. Pono ererte til foruroligende tendenser i Verdensfredsrådet i forbind marjov ville plassere skylde der den hørte hjemme: "De re else med situasjonen i Ungarn. Det var særlig de italienske sosia 1 aksjonære kreftenes kontrarevolusjonære kupp i Ungarn, som er listene, anført av Pietro Nenni, og de franske kommunistene rettet mot livsinteressene til det ungarske folk og som har med professor Jean Bernal i spissen som var opptatt av at sluppet løs den grusomste terror mot landets progressive krefter, Verdensfredsrådet måtte ta stilling til krisen i Ungarn. De hadde har vist seg å være en trussel mot freden og sikkerheten i levert inn et resolusjonsforslag som inneholdt sterke innsigelser Europa."'Avslutningsvis, mente Ponomarjov, skulle den sovjet mot den sovjetiske opptredenen i Ungarn. Ehrenburg mente at iske fredskomite uttrykke sin varmeste støtte til Janos Kadårs man måtte gi visse innrømmelser til "våre medløpere". Derfor fredselskende regjering. hadde han utformet et resolusjonsforslag som han mente kunne Ponomarjovs tilnærming til Verdensfredsrådet skilte seg fra tilfredsstille "medløpernes" krav. Det var samtidig viktig for Ehrenburgs også i et annet sentralt spørsmål. Han anså det hen Ehrenburg at resolusjonsteksten ikke rettet seg mot Sovjetunion siktsmessig å "sende et telegram til de franske kameratene via ens fremferd i Ungarn.' Ehrenburgs utkast var, ikke uventet, den franske ambassaden med en forespørsel om å forklare rundt formulert og henviste til "internasjonale spenninger" som Joliot-Curie og andre ledende fredsforkjempere hvordan situa årsak til hendelsene i Ungarn. Teksten inneholdt klare hentyd sjonen i Ungarn skal forstås". I motsetning til Ehrenburg mente ninger til at disse spenningene var et resultat av at det virket Ponomarjov at Verdensfredsrådets fremste menn nok ville la seg krefter i verdenssamfunnet med "fredsfiendtlige mål for øyet" .7 overtale bare de ble forklart "sannheten" om krisen i Ungarn. Lederen for SUKPs internasjonale avdeling, Boris N. Pono Ponomarjov antok at representanter for den ungarske Freds marjov,' sa seg i et brev til sentralkomiteen i SUKP uenig med fronten ville være i stand til å "hjelpe Verdensfredsrådets til å Ehrenburg. Han avviste at det var nødvendig for de sovjetiske innta den korrekte holdning til hendelsene i Ungarn". to representantene i Verdensfredsrådet å komme med innrøm Ponomarjovs anbefalinger vant frem. Hans formuleringer er melser i Ungarn-spørsmålet. Han var vel vitende om at italien tatt direkte inn i et instruksjonsbrev fra SUKPs sentralkomite til ske, franske og britiske fredsforkjemperne planla en felles uttal formannen i det øverste sovjets utenrikskomite og partiets sjefs else der de tok prinsipiell avstand fra enhver intervensjon. Pono ideolog Mikhail A. Suslov, utenriksminister Dmitrij Sjepilov og marjovs forslag innebar at de sovjetiske representantene i Ponomarjov selv. Ehrenburgs resolusjonsforslag i brevet til Khrusjtsjov satte ikke spor i sentralkomiteens behandling av saken. Verdensfredsrådet sendte ut en melding fra sitt møte i l 5 Fond 89, per. 45, d. 30. Brev fra Dja Ehrenburg til Nikita Sergejevitsj Khrusjtsjov, 30.10. 1956. Ehrenbwgs posisjon var så sterk, og brevet i den grad personlig rettet til Khrusjtsjov Helsinki den 8. november, fire dager etter den sovjetiske inva- at det må antas at det nådde frem til generalsekretæren selv. i 6 Ibid. 1 Fond 89, per. 45, d. 30. Vedlegg (resolusjonsutkast) til ibid. 8 Boris N. Ponomarjov er en betydelig skikkelse i sovjetiske urenrikspolitikk. Foruten å ha l hatt høye posisjoner i det sovjetiske utenriksapparatet, står han sanunen med Andrej 'Fond 89, per. 45, d. 30. Brev fra B. Ponomarjov og V. Teresjkin (h.h.v.leder og sted Gromyko som redaktør av det sovjeåske standardverket om Sovjetunionens utenriks l fortredende leder for SUKPs internasjonale avdeling) til Sentralkomiteen i SUKP, datert politikk fra 1917 til1985. Se Andrej A. Gromyko og Boris N. Ponomarjov (red.), Istorija ! november 1956 (antakelig en av de f~mte dagene i denne måneden). 10 vnesjnej po/itiki SSSR 1917-1985, bind 1-2, Moskva 1986. l Ibid. t;-, 212 FORSVARSSTUDIER 1/2002 "NYTTIGE IDIOTER"? 213

sjonen i Ungarn. POTs omtale av meldingen gir et bilde av en NKP reserverte seg imidlertid noe ved å påpeke at det beste ville splittet bevegelse: være om de sovjetiske troppene etter hvert overlot løsningen av problemet til den ungarske arbeiderklassen. Dagen etter uttalte I en kort melding som Verdensfre~srådet se~dte ut ved lllll!ets av slutnin~ heter det at. de~ hersket sa stor memngsf'?rskjell pa møtet Løvlien seg i Stortinget. Han stilte seg blant annet positiv til at at det 1kke var mulig a sende ut en fellese~klærmg om Ungarn FN skulle gripe inn i Ungarn, noe Sovjetunionen var sterkt imot. spørsmålet. Det var enighet om at dramaet 1 Ungarn er et resultat Med henvisning til Løvliens innlegg, kom den tredje uttalelsen av den "kalde krigen" og de feil som er begått av den ungarske regjeringen.11 fra NKPs side, denne gang fra partisektetariatet. Nå slo man fast at "et folks problemer kan ikke løses av fremmede tropper". Man må gå ut fra at de sovjetiske representantene i Verdens NKP holdt fast på den linjen Løvlien hadde innledet på Stor fredsrådet var tilfredse med dette resultatet. Det viktigste var å tinget: "Norges Kommunistiske Parti mener at det vil være et bi unngå at Verdensfredsrådet protesterte mot Sovjetunionens inn- drag til å skape ro og fredelige forhold i Ungarn og dermed også marsj i Ungarn. . gi grunnlag for tilbaketrekking av sovjettroppene, om henstil Dette betød ikke at vanskelighetene innad i den kommunist lingen fra FNs hovedforsamling om å motta FN-observatører i iske bevegelsen og Fredsfronten var over. NKPs vakle? de hold Ungarn blir imøtekommet. "13 Bildet av et parti i forvirring var ning i spørsmålet illustrerer de problemene ~ngarn-knsen me~ komplett. førte selv for SUKPs søsterpartier. I løpet av atte dager, fra 4. ni Det falt på partisekretær Just Lippe å klare opp i misfor 11. ~ovember, kom partiet med tre tildels selvmotsigende ut ståelsene. I er 17 sider langt foredrag om "den internasjonale talelser om Ungarn-krisen og Suez-krisen. I tillegg kom parti situasjonen og partiets stilling" gikk han gjennom utviklingen i formann Løvlien med en uautorisert uttalelse fra Stortingets østblokklandene som i hans øyne hadde ført frem til krisen i Un 12 talerstol. garn. Det fremgikk at NKP støttet Sovjetunionens intervensjon. Den første uttalelsen, forfattet på partikontoret, var forsiktig. Selv om partisekretæren gjorde det klart at sovjetiske tropper Den frernbevet et nøytralt fredsønske uten å rette spesifikk kri ikke var løsningen på de ungarske problemene, var intervensjon tikk verken mot alliansen som intervenerte i Suez-krisen eller en i den foreliggende situasjonen i Uppes øyne et uunngåelig Sovjetunionens rolle i Ungarn. Den neste uttalelsen, som kom to virkemiddel hvis man ønsket å bekjempe Imre Nagys "kontra dager senere og var vedtatt av sentralstyret, var sterkt kritisk til revolusjon". Uppe øvde imidlertid, i tråd med Khtusjtsjovs bud "den israelsk-britisk-franske aggresjon" i Suez. Samtidig støttet skap på den 20. partikongress, kollektiv selvkritikk på vegne den Sovjetunionens "redningsaksjon" i Ungarn. Det ble gjort den kommunistiske bevegelsen for sovjetiske overgrep mot øst klart at "kontrarevolusjonære krefter" og "grove feil i ledelsen blokklandene generelt. Uppes redegjørelse for de forskjellige og av landet [Ungarn] og brudd på de sosialistiske prinsipper" var sprikende uttalelsene som kom fra NKP i tiden etter 4. novem problemets kjerne, og at dette hadde gjort seg gjeld~n~e aller~e ber, fremstår noe uklar. Om Løvliens støtte til FN-observatører før Sovjetunionen intervenerte: "Norges Kommurustlske Partis til Ungarn, skrev Uppe: "Løvlien måtte her på stående fot ta sentralstyre vil beklage den utvikling som har foregått i Ungarn standpunkt. Han fikk i bøyden tid til en kort konferanse med og som førte til at sovjettroppene grep inn -etter at det var opp Vogt om saken." Det fremgår ikke klart hvorvidt Uppe selv stått anarkistiske tilstander med terror og vill lynsj-justis." Ut mente at FN-inntreden var et ønskelig tiltak." Foredraget var i talelsen var helt i tråd med den offisielle sovjetiske holdningen.

11 OVS, P-50:0730a, omslag med tittelen "oversikt over stoffet i årene 1954-1961 ", 2. del 13 i Ibid. 1956. Jeg har ikke lykkes å spore opp meldingen fra WPC. 4 12 AAB 1110 (NKP), D-032, 3:30, NKPs uttalelser om Sue2ogUngarn, datert 4.11, 6.11. 1 AAB 1110 (NKP), D-032, 1.30, materiale fra agitasjons- og propaganda utvalget i og 11.11. 1956. NKP, gjengivelse av Ilppes foredrag på landskonferansen i Oslo, 24. og 25.11. 1956. 214 FORSVARSSTUDIER 1/2002 "NYTTIGE IDIOTER"? 215

det hele tatt mer egnet til å tåkelegge den vanskelige problema sovjetiske troppenes sak til sin. Dette ble igjen demonstrert på et tikken enn å klargjøre. Det er mulig at dette var Lippes hensikt. åpent møte i NKP den 22. november. Just Lippe innledet med et Holdningen hos FFiN var mer entydig. Den 13. november be foredrag der han blant annet argumenterte for at Imre Nagy handlet Hovedkomiteen spørsmålene. Den vedtok en uttalelse ville ha ført Ungarn inn i fascismen om han hadde fått sitte som som ble sendt til Verdensfredsrådet og den sovjetiske freds regjeringssjef. Den eneste som ser ut til å ha tatt til motmæle var komite (SKZM). Uttalelsen inneholdt fire punkter. For det første Adam Egede Nissen jr. Med henvisning til nylige generalstreiker krevde FFiN at alle fremmede tropper måtte trekkes tilbake, i Ungarn mente han at det var åpenbart at Janos Kadårs uavhengig av hvor disse var stasjonert. For det andre ønsket regjering ikke nøt tillit hos folket. Han nektet videre å tro at et Hovedkomiteen et europeisk sikkerhetssystem basert på FNs flertall av de streikende var fascister, slik det ble hevdet. Egede charter som skulle erstatte NATO og Warszawa-pakten. For det Nissen kritiserte videre Kadår for at han, i motsetning til Nagy, tredje måtte Egypts suverenitet i Suez anerkjennes. I den sam ikke var villig til å forhandle med de opposisjonelle ungarske menheng krevde FFiN fredsslutning mellom Israel og araber arbeiderrådene. Han hevdet at det eneste som kunne hjelpe Un statene. Det siste punktet, som var mest interessant, var at FFiN garn ut av krisen, var å få dannet en ny regjering. Egede Nissen tok klar avstand fra den sovjetiske innblandingen i Ungarns la ikke skjul på at han mente at Nagy var den rette mann for indre anliggender .t' jobben. Fredsforkjemperen var av den oppfatning at Sovjet I følgebrevet som FFiN sendte med uttalelsen til SKZM, ble unionen hadde fratatt Ungarn den viktigste politiske lederen det gitt uttrykk for at "den sovjetiske fredsbevegelse kan gjøre landet hadde. Disse påstandene fikk ikke stå uimotsagt på mye for å senke spenningsnivået, som har vokst fram som et møtet. NKPs Arne Jørgensen ga utrtykk for at han anså det resultat av hendelsene i Midtøsten og Ungarn"." Dette var en bevist at uten Sovjetunionens inngripen ville det raskt ha gått utvetydig oppfordring til SKZM om å protestere mot den sovjet mot et rent fascistisk Ungarn, eller med andre ord: en permanent iske intervensjon en i Ungarn. Oppfordringen sier oss ikke bare trussel mot verdensfreden. Hva angikk arbeiderrådene, mente noe om FFiNs holdning til Ungarn-spørsmålet. Den reflekterer Jørgensen at de var blitt påvirket av fascistiske agitatorer.t' også den tiltro norske fredsforkjempere hadde til den sovjetiske Ungarn-krisen fremprovoserte sterke uoverensstemmelser Fredsfrontens styrke, ikke bare som en tallmessig stor gruppe, innad i Fredsfronten og den kommunistiske bevegelsen. Adam men også som en reell maktfaktor i det sovjetiske samfunnet. Egede Nissen jr. var et godt eksempel på splittelsen i bevegelsen. Disse forventningene hadde ikke rot i virkeligheten. SKZM var, Til tross for at han hadde vært nært tilknyttet NKP og Sovjet som all annen legal virksomhet i Sovjetunionen, underlagt streng unionen i hele sitt voksne liv, gikk han hardt ut mot kommunist politisk og ideologisk kontroll. De sovjetiske fredsforkjempernes partiet og den sovjetiske intervensjonen i Ungarn. reaksjon på FFiNs henvendelse var da også i full overens Også i andre organisasjoner var stemningen desillusjonert. stemmelse med den sovjetiske ledelsens ønsker. Al eks an dr Karev KDVs internasjonale hovedkvarter sidestilte nærmest Ungarn ga Hovedkomiteen sterk kritikk av dens holdning til Ungarn krisen med "aggresjonen mot Egypt" riktignok i en tilbake spørsmålet." Dermed var FFiN for første gang på kollisjonskurs holden tone." Sambandet Norge-Sovjetunionen fant det van med sine sovjetiske kampfeller. skelig å forholde seg til situasjonen. Mange av medlemmene var Hovedkomiteen i FFiN var altså i utakt med NKP, SKZM og skuffet etter den 20. partikongress og Ungarn-krisen. POT andre som, etter en viss betenkningstid, gjorde de intervenerende mente at det var muligheter for at sambandet ville bli nedlagt. Ledende personer innen Sambandet, som Henrik Finne, var 15 OVS, P- 50:0731, notatommøtt:iHovedkomiæen, 13.11.1956. 16 GARF, f. r-9539, op. 1, ed. khr. 478, l. 7, brev fra FFiN tilSKZM, !4.11. 1956. :: OVS, 8896, notat om åpent NKP-møte i Sinsen kino, 22.11. 1956. 17 OVS, p-50: 0731, notat om møte i Hovedkomiteen, 13.11. 1956. AAB 1110 (NKP), D -033, 6.43, erklæring fra KDV, 30.11.1956. T 216 FORSVARSSTUDIER 1/2002 l l derimot av den oppfatning at Ungarn-krisen var en spore til for markert etter begivenhetene _i yngarn i høst, idet ."k.arriere sterket innsats ut fra et resonnement om at ikke-offisiell kultur l kommunistene" har forsøkt a fa Verdensfredsrådet ni a slutte utveksling var på sitt nødvendigste nåt de mellomstatlige for betingelsesløst opp om Sovjet-Samveldets J?Oii~k~, mens en mer l uavhengig innstillet gruppe anført; ~v Nenm-sos1ahstene ønske~ at bindelsene sto svakt. Sambandet fortsatte med fornyet kraft sin Rådet skal innta en nøytral stilling og fordømme alle kngs virksomhet etter 1956, og ble, slik Finne hadde fremholdt, handlinger selv om de begås av Sovjet-Samveldet." styrket av de svekkede forbindelsene mellom øst og vest.20 Belastningen var stor for Verdensfredsrådet. Organisasjonen var Som kulturorganisasjon kunne Sambandet med en viss rett likevel i stand til å fortsette sin virksomhet. For FFiN derimot, unnlate å forholde seg til storpolitikk. Fredsfrontens virksomhet innebar hendelsene i 1956 slutten. var på en helt annen måte berørt av hendelsene i Ungarn. 1956 var et problemår for alle de "progressive organisasjonene". POTs vurderinger av situasjonen etter den 20. partikongress og Den siste dråpen for Ungarn-krisen tyder på at de progressive organisasjonenes inn en allerede svekket bevegelse arbeidete lojalitet til sovjetiske autoriteter var i ferd med å FFiN var ingen sterk organisasjon da den gikk inn i det svinne hen: turbulente året 1956. Bevegelsens omkring 7 år lange liv hadde Felles trekk for samtlige frontorganisasjoner i det innværende år er gitt langt flere tilbakeslag enn fremganger. De ul~ke_ appel~ene, at Sovjet-lederne har vist en valilende holdning. Det har vært reist som i startfasen ble oppfattet som bevegelsens viktigste vuke tvil om organisasjonenes fortsatte nytte for Sovjetunionen. Denne holdningen har vakt kritikk fra vesdige kommunister som påpeker middel, hadde fungert dårlig i den norske opinionen og mistet passiviteten og manglende interesse. Til trods for de disKusjoner mye av sin betydning for FFiN." Medlemsbladene Fram For som har vært ført om dette forholdet hak kulissene, fortsetter Fred og Svart på Hvitt hadde vist en negativ tendens. Fra å utgi frontorganisasjonene sin virksomhet som normalt. [... ] Det er en tendens innen vesdige kommunistkretser i retning av rtvil om l mellom ti og 18 nummer årlig av medlemsbladet i perioden deres forhold til frontorganisasjonene og hensiktsmessigheten av 1949-1952 (bladene Informasjonsbulletin, Informasjon, Fram dem i den aktuelle situasjonen. Et fremherskende syn er at front For Fred og Svart på Hvitt om Krig og Fred), ble utgivelsen organisasjonene mere er en hindring enn en støtte for styrkelsen av øst-vest-kontakter og at den tid er forbi da Sovjedederne i sekte sterkt redusert i 1953. Det åtet utkom bare fire nummer. Året tariatene kan pådytte de andre sitt syn uten å rådføre seg med dem etter maktet ikke FFiN å utgi mer enn januarnummeret før blad på forhånd. 21 et gikk inn. Når Fredsfronten i 1954 ikke lenger klarte å utgi Denne beskrivelsen passet i stor grad på Verdensfredsrådet, selv medlemsbladet, først og fremst av økonomiske årsaker, betydde 24 om det tilsynelatende bare var llja Ehrenburg blant Sovjet dette et alvorlig slag, især for bevegelsens lokale virksomhet. representantene som tok den nye realiteten inn over seg. En av Den bakenforliggende årsaken til de økonomiske problemene var at bevegelsen aldri oppnådde betydelig støtte i den norske li POTs senere rapporter om Verdensfredsrådet henviser til de indre problemene Fredsfronten opplevde: befolkningen. Til tross for at nye personer som Ragnar Forbech . og Knut Løfsnes hadde tatt over mye av den utadrettede virk Etter hendingene i Ungarn og Det nære Østen er det tegn som tyder på at fredsbevegelsen står sterkt splittet i flere sentrale polit somheten, hadde FFiN forblitt en politisk isolert bevegelse. l l' iske og organisatoriske spørsmål og ikke lenger er et så effektivt stedet for at de nye personene tilførte bevegelsen legitimitet, ble l' instrument for kommunistene som tidligere. Splittelsen var særlig de selv kompromittert gjennom sin deltakelse. Forbechs mottak-

20 22 Ibid., l. del1957. , . Ingunn Rotihaug, "'For fred og vennskap mellom folkeoe'. Sambandet Norge-. 23 Sovjetunionen 1945-70"' i serien Forsvarsstudier, 1/2000, ss. 58--60. Samtale med Solveig Sudmann, 4. 6. 1998. Sudmann var FFiNs SISte sekretær. 21 24 OVS P-50: 0730a. omslag med tittelen "oversikt over stoffet i årene 1954-1956", 2. Samtale med Solveig Sudmann, 4. 6. 1998. Sudm~nn karakteriserer blad"!' nedle~se del1956. · som dødsstøtet for de små fredskomiteene omkring tlandet. De lokale avdelingene var Iføl ge henne mer eller mindre avhengige av et informasjonsorgan for å holde liv i aktiviteten. 218 FORSVARSS11JDIER 1/2002

else av den sovjetiske fredsprisen i Sverdlovsksalen i Kreml foran 400 inviterte gjester,25 hjalp neppe for bevegelsens oppslutning. Som vi har sett i forbindelse med Sambandet Norge 'l 'l Sovjetunionen, hevdet Henrik Finne at den økte spenningen i l verdenspolitikken i 1956 var et argument for forsterket innsats. ' l Den samme Finne konstaterte på et møte i Sambandet i 1957 at Konklusjon li organisasjonens aktivitet hadde gått drastisk ned i de årene det l norsk-sovjetiske forholdet var på sitt beste i første halvdel av Perioden 1949-1956 markeres i hver ytterkant av to _begiv:en 'l 1950-tallet." På samme måte influerte spenningsnivået i heter som var bestemmende for Fredsfrontens, og særhg FFiNs l verdenspolitikken Fredsfronten. Da Stalin døde i 1953, og front skjebne. Signeringen av Atlanterhavspakten i april 1949 dannet ene ikke lenger var like kalde, gikk FFiNs aktivitet ned. Dette grunnlaget for den opposisjonen som Fredsfronten ble. bygget ble ledsaget av at bevegelsen på denne tiden maktet å engasjere rundt. DNA-regjeringens tilslutning til pakte~ _var en aVllJ:"~ende flere ikke-kommunister for sin virksomhet. Tøværet som først forutsetning for bredden den sikkerhetspolitiske op~osiSJOn~n ble avbrutt av hendelsene høsten 1956, var ironisk nok en be fikk i Norge. I den andre enden, i november 1956, miStet FFIN lastning for FFiN. Man kunne dermed forventet at den nye sin siste livsgnist da Sovjetunionen invad~te Ungarn. ~yten ok~ ,, l spenningsperioden som fulgte høsten 1956 ville virke i positiv sovjetsosialismens natnrgitte fredsælhet, shk den kom til uttry . retning for bevegelsen. Likevel klarte ikke FFiN å fortsette ar i det som her har blitt kalt den kommunistiske fredsm~ologt, beidet. Forklaringen ligger i at FFiN, i motsetning ril Sambandet var ikke lenger troverdig. H~a v:rr det som mellom~ disse to Norge-Sovjetunionen, ikke hadde tilstrekkelig kraft ril å stå . ytterpunktene karakteriserte h1stonen om Fredsfronten. imot den belastningen Ungarn-krisen påførte bevegelsen. I 1956 hadde FFiN i realiteten bare en skanse tilbake, nemlig Kommunistenes rolle og opinionen Hovedkomiteen i Oslo. Denne sto både svakt og alene. Det er Verdensfredsbevegelsen ble umid~el?art . etter Wroclaw ikke riktig at FFiN forsvant alene fordi sovjetiske styrker inva kongressen nært identifisert med soVJetiske mteresser. Beve~el derte Ungarn. Mye tydet på bevegelsen gikk mot en nedleggelse sens sammensetning og retoriske innhold ~ar bud ~m østone~ uavhengig av dette. Krisen i Ungarn må likevel betraktes som tering. Da Verdensfredsrådet, blant annet ~enn_om _sm kampa~Je den utløsende årsaken til at en videreføring av Fredsftonten i mot påstått amerikansk bakteriologisk kngførmg I K?rea ~:".k~ opprinnelig form ble for vanskelig. Ifølge hovedkomitesekretær• å utfordre FN, kom tilknytningen ril sovjetisk ~tenri~spo ltl . en Solveig Sudmann var tiltroen ril Sovjetunionens "fredspoli særlig godt til syne. På dette tidspunktet, da Sovj~tiiUIOnen ~Ol tikk" en viktig faktor i FFiNs arbeid. Sovjetunionens invasjon av kottet Sikkerhetsrådet, var FN en sentral skytes~ve for sov)~t Ungarn ble av mange oppfattet som en imperialistisk krigshand iske interesser, hovedsakelig på grunn av det militære engasje- ling.>' Det var nettopp dette FFiN sammen med Verdensfreds mentet i Korea. • · f d k rådet hadde kjempet mot, med stadige henvisninger ril den Den overveldende støtten Verdensfre~radet fi~k ra e om- "sovjetiske fredspolitikk". Da det viste seg at sosialiststaten ikke munistiske landenes ledelse og befolknmg, utgJorde det tall: innfridde forventningene, mistet FFiN grunnlaget for store deler messige grunnlaget for bevegelsens krav om å bli en. faktor_ I av sin retorikk og dermed også sin eksistensberettigelse. verdenspolitikken. Verdensfredsrådet oppnådde aldnkr~; ul svarende støtte i vestlige land. Med unnta~ av Fra~ I e ~g 25 OVS, P-50: 0731, notat om prisoverrekkelsen. Italia sto det svakt. Styrken i nettopp Frankrike og_ Italia har sm 26 Rotihaug, "For fred og vennskap mellom folkene", Forsvarsstudier, 112000, s. 59. årsak i de betydelige kommunistiske og venstreradikale bevege!- 27 Samtale med Solveig Sudmann, 4. 6. 1998. .. , .7 - '

220 FORSVARSSTUDIER 1/2002

sene i disse to landene. Verdensfredsrådets svake stilling i de fleste_ vesteuropeiske land skyldtes at bevegelsen ble for sterkt samfunnet. Det var viktig for Sovjetunionen at Fredsfronten ble sterk, og dessuten at den ble gitt et bestemt innhold. Hvilke assosi~rt med kommunistiske krefter. Dette viser et paradoksalt trekk I Verdensfredsbevegelsens historie. På den ene siden var kanaler hadde sovjetiske interesser til disposisjon for å styrke Fredsfronten avhengig av kommunistene for å være en livs Fredsfronten og gi den retning? Man kan snakke om tre hoved kanaler. kraftig bevegelse. Samtidig var det nettopp kommunistenes del takels_e som dis.~editerte bevegelsen, og isolerte den politisk. For det første var det partikanalen. Det sovjetiske kom ~vdke. ambisjoner og forventninger lå til grunn for NKPs munistpartiet var, slik det for eksempel kom til uttrykk på Kom satsmg pa fredssaken fra 1949 og i årene som fulgte? Den informs konferanse i 1949, overbevist om at fredskreftene var et norske Fredsfronte~ var utvilsomt under sterkt forventnings velegnet våpen for å oppnå politiske seire. I tr~d med denne overbevisningen skulle NKP bidra til å styrke FF1N. NKPs for press fra NKP. Parttet la opp til at FFiN skulle være et sandings punkt for alle krefter som sto i opposisjon til den norske sikker skjellige rundskriv viser at Fredsfronten ble satt i første ~ekke i hetspolitikken. På den måten håpet man at den skulle omfatte de norske kommunistenes virksomhet. NKPs vurdermg av leng_t flere personer enn NKP kunne regne med å få tilslutning FFiNs muligheter var som et ekko fra Mikhail Suslovs :ra mnenfor rammene av sin partipolitiske virksomhet. NKPs Kominform-tale i 1949. Kommunistenes intensjon var at den norske Fredsfronten skulle utvikle seg til en bred allianse av I~t~re~se for. Fredsfr?nten var en refleks av generelle retnings linjer 1 den Internasjonale kommunistiske bevegelsen, som ble fredskrefter under tilbaketrukket, men kyndig ledelse av NKP. styrt fra Moskva. I nær sammenheng med partikanalen sto det som kan ka~les fredsfrontkanalen. Sovjetledelsen hadde, via Kominform og sme Det sa~e parad?kset som hemmet den internasjonale Freds fronten gjorde seg gjeldende i Norge. NKPs sentrale rolle i den representanter i Verdensfredsrådet, åpne innflytelseskanaler og norske Fredsfronten var både nødvendig og på samme tid øde så til den norske Fredsfronten. Verdensfredsrådet var å betrakte leggende. Den var nødvendig for at FFiN i ·det hele tatt skulle ha som en integrert del av den sovjetiske utenrikspolitiske strate~ kap~sitet til å '!ri~e sin virksomhet. Den var tilsvarende uheldig overfor vestlige land. "Lenken" av fredskomiteer som sto til knyttet Verdensfredsrådet skulle svekke vestlig sikkerhets fordi d~n synligruorde Fredsfrontens kommunistiske slagside. NKPs tilstedeværelse gjorde FFiN til et lett mål for motstander politikk, og i første rekke Atlanterhavspakten. _N~rheten mel ne, ~om_ gjennom presse og andre kanaler diskrediterte bevegel lom partikanalen og fredsfrontkanalen kom særlig ni syne _u~der møtet mellom den franske kommunisten Lafitte, den SOVJettske sc;n I op~IOnen. ~s engasjement hadde også en annen bivirk mng. De mdre stridigh_eter som preget partiet etter eksklusjonen kommunisten Guljajev, som begge hadde fremskutte posisjoner i av Furubotn og hans tilhengere ble overført til FFiN. Furubotn Verdensfredsrådet, og de norske kommunistene Rand~lf Dal tilhengernes ~rk~o~et var et uromoment i bevegelsen. Dette land, Just Lippe og Arne Fredriksen før den. nordiske ar hadde antakelig 1 like stor grad sin årsak i NKP-medlemmenes beiderfredskongressen høsten 1952. Arne Fredriksen var den motvilje mot å samarbeide med ekskluderte kommunister som eneste som var medlem av Hovedkomiteen. På dette møtet fikk den angivelige splittende virksomheten Furubotn-tilhengerne sto Just Lippe støtte for sin linje i fredskampen i ~orge ... for. Den tredje kanalen vil jeg kalle den utenr1kspolinske kan~!. S?vjetiske interesser så en potensiell kraft i Fredsfronten. I Det sovjetiske utenriksministeriet (MID) arbeidet og la opp sm tall_nke dokumenter ble det fastslått at de demokratiske organi taktikk overfor den norske opinionen blant annet med ut ~asjonene og Fredsfronten var de viktigste målbærerne av sovjet gangspunkt i Fredsfrontens antatte styrke. Fredsfronten sto i Isk kontrapropaganda mot amerikansk innflytelse i det norske sentrum for den planlagte kontrapropagandaen mot DNA regjeringens pro-amerikanske linje. Det var Norge som Atlanter- 222 FORSVARSSTUDIER 112002

havspaktland som interesserte Sovjetunionen. Norske innenriks Om Norge ble betraktet som Atlanterhavspaktens svakeste politiske forhold var interessante bare i den utstrekning de an Jedd var FFiN et av den internasjonale Fredsfrontens svakeste gikk atlanterhavssamarbeidet.1 Til den utenrikspolitiske kanal ledd: Dette kom til syne allerede i den første perioden da be en hørte Sovjet-ambassaden i Oslo, MIDs underordnede instans. vegelsen skulle bygges opp, og ble bekreftet gjennom de dårlige Den definerte sine kontakter i det norske samfunnet ut fra deres resultatene som ble oppnådd på Stockholms-appellen og Fem innstilling til Atlanterhavspakten. Norge ble av MID vurdert maktsappellen. De store ambisjonene hos d~t so~e~ske kom som "NATOs svakeste ledd". 2 Ministeriet ga retningslinjer til munistpartiet, MID og Verdensfredsrådet sto tkke 1 stil me~ _den Sovjet-ambassaden som gikk ut på at den skulle styrke opposi faktiske situasjonen i Norge. FFiN kom ikke ut av den pohnske sjonen i landet for om mulig å bryte lenken. Sovjetiske tjeneste isolasjonen og var derfor ikke i stand til å engasjere personer menn hadde nære forbindelser til Fredsfronten, først og fremst utenfor en snever venstreradikal krets. Verdensfredsrådet, MID gjennom NKP-ere som Adam Egede Nissen jr., men også gjen og til dels NKP og Sovjet-ambassaden tils~rev svakheten i d~n nom partiløse fredsforkjempere, som Mimi Sverdrup Lunden. norske Fredsfronten dens manglende forstaelse for egne mulig Ambassaden var derfor i stand til å følge utviklingen i FFiN på heter. Dessuten ble det lagt vekt på motstanden FF iN møtte i nært hold. Sovjetiske tjenestemenn søkte, i den grad det var pressen og blant brorparten av norske politikere. mulig, å styrke Fredsfronten. Dette innehar i første rekke sam taler med representanter for FFiN, og dessuten oppmuntret am Fredsfronten: et overvurdert spenningsprodukt bassaden et sterkere engasjement fra NKPs side. Det er i vår sammenheng fruktbart å dele hele tidsrommet I perioden etter 1953 klarte Fredsfronten det den hadde for 1949-1956 inn i to perioder. Den første perioden, 1949-1953, søkt på lenge: A rekruttere ikke-kommunister til sentrale roller i var Stalins fire siste leveår. Spenningsnivået internasjonalt og i bevegelsen. Den norske Fredsfronten møtte den nye situasjonen Norge var høyt, og fra 1950 preget av konflikten i ~or~a. Øst etter Stalins død med en viss optimisme. Det tredje landsmøtet og vest sto steilt mot hverandre, og Fredsfrontens a?ItasJOn var hadde tilsynelatende vist at bevegelsen kunne knytte til seg ikke aggressiv. Den andre perioden, 1953-1956, ble mnledet av kommunister. Det skulle imidlertid vise seg at bevegelsens nye Stalins død i mars 1953. Tiden som fulgte, det såkalte tøværet, forgrunnsfigurer ikke .var i stand til å øke oppslutningen om var kjennetegnet av en mer forsonende tone i internasjonal bevegelsen. Den forble politisk isolert, og motstanden fra DNA politikk. Våpenhvilen i Korea kom i ~ta~d som?Ieren 19~3. kom i forsterket form til uttrykk gjennom Haakon Lies to To momenter i Fredsfrontens utvtklmg fortjener spesiell om skrifter Kaderpartiet og De kommunistiske dekkorganisasjon tale på bakgrunn av denne periodiseringe~. ~ørst har vi Sovjet ene. unionens tilsynelatende overdrevne foresnllmg om hva Freds I denne perioden ser det ut til at NKP ga opp sine sterkeste fronten var i stand til å utrette. Fra sovjetiske side gjorde dette forhåpninger til Fredsfroriten, og orienterte seg i andre retninger. seg først og fremst gjeldende i perio~en 1949-195~; På~k~ Sovjet-ambassaden ble på samme måte mindre entusiastisk på ningen fra MID til ambassadør ManasJeV om at ~an tok f~d vegne av Fredsfronten. De sovjetiske tjenestemennene, som be da han i en rapport i 1950 hevdet at de demokratisk~ org~m~a fant seg i umiddelbar nærhet av den norske virkeligheten, så sjonene, deriblant FFiN, sto svakt i kampen mot de I?Iperlahst med egne øyne hvilke svakheter FFiN led under. Likevel for iske kulturimpulsene,' var karakteristisk for denne penoden. søkte ambassaden til en viss grad å følge opp MIDs vektlegging av Fredsfronten. 3 AVPRF,f. 0116,op. 40,p.16!,d. 13,1. 230, betenkning fra Pave!. Orlov om Sovjet-. ambassadens årsrapport for 1950, sendt til viseutenriksminiSter Zonn, 4.5. 1951. K.op1 av 1 Jurij Derjabin på IFS-seminar, 30.11. 1998. 2 Ibid. betenkningm ble sendt til Afanasjev. 224 FORSVARSSTUDIER 1/2002 ~NYTTIGE IDIOTER~? 225

Den. sovjetiske forestillingen om Fredsfrontens styrke og at Fredsfronten i årene fra 1949 til 1952 i praksis erstattet det potensial ble delt av enkelte i DNAs toppsjikt. Fremtredende i så sovjetiske diplomatiet i vestlige land.' måte var Haakon Lie, som med sine hefter i 1954 etter eget Dette bringer oss til det andre viktige momentet i Freds utsagn drev folkeopplysning for å forhindre at kommunistene frontens utvikling: dens sammenheng med det internasjonale skulle klare å dominere organisasjonslivet. spenningsnivået. Da tøværet kom etter Stalins død og Korea Også POT hadde en tendens til å overvurdere Fredsfrontens krigens slutt, førte Sovjetunionen en mer åpen og forsonlig poli betydning. Gjennom sin overvåking kunne POT konstatere at tikk overfor vestlige land. Vektleggelsen av dialog med represen F~iN sto svakt. Likevel valgte tjenesten å opprettholde søkelyset tanter for vestlige regimer var et nytt trekk i sovjetisk utenriks pa bevegelsen. Etter at FFiN ikke lenger var i aktivitet fortsatte politikk. I forholdet mellom Norge og Sovjetunionen ble dette kartleggingen av Verdensfredsrådet. Den ble ikke av;luttet før markert av en åpnere linje fra ambassadens side fra 1953/1954. omkring 1990. FFiN skulle i 1977 gjenoppstå under sitt tidligere Den nye linjen resulterte blant annet i Einar Gerhardsens besøk i navn, Den norske fredskomire, og ble da underlagt systematiske Moskva i 1955. Da ambassadens kontaktflate i det norske sam undersøkelser fra POTs side.• funnet ble større, mistet Fredsfronten mye av sin status i den Man kan derfor snakke om at både MID, POT og DNA over sovjetiske og kommunistiske strategi, og ble mer og mer overlatt vurderte Fredsfronten. Mens MID satte sin lit til at den skulle til seg selv. lykkes i å fylke store deler av den norske opposisjonen under sin De nye kontaktene hadde sannsynligvis også innvirkning på fane: v~r DNA, med Haakon Lie i spissen, og POT i beredskap SUKPs forhold til NKP. NKP hadde imidlertid en eksistens for a hindre det samme. Som denne studien har vist, var FFiN berettigelse i kraft av sin politiske virksomhet. For FFiNs del ikke i stand til å oppnå noen substansiell støtte i det norske derimot, var den senkede spenningen en av de medvirkende år• samfunnet. FFiN utgjorde ikke noen fare for rikets sikkerhet sakene til bevegelsens undergang. Selv om den nye åpenheten slik POT øyensynlig mente. NKP og Sovjet-ambassaden so~ var noe FFiN over lengte tid hadde kjempet for, virket den befant seg i FFiNs nærhet, var etter hvert mer realistiske på svekkende. FFiN holdt riktignok sin virksomhet gående til1956, Fredsfrontens vegne, og erkjente dens svakheter. men den allerede marginale aktiviteten ble i de siste to årene re Til tross for den relative svakheten i den norske Fredsfronten i dusert til et minimum. perioden 1949-1953, var det i denne tiden den sto sterkest. Det kan synes nærliggende å identifisere den sterke sovjetiske FFiN hadde enda helhjertede støttespillere i MID og Sovjet satsingen på Fredsfronten som et trekk ved den stalinistiske ambassaden, og NKP hadde fremdeles en viss tro på at FFiN utenrikspolitikken, og i mindre grad ved sovjetisk utenriks kunne lykkes. Den kommunistiske vektleggelsen av Fredsfronten politikk som sådan. Mens den sovjetiske utenrikstjenesten i i. diss~ årene må ses i sammenheng med den internasjonale perioden 1949-1953 satte Fredsfronten i forgrunnen, valgte situasJ~>nen. Det høye spenningsnivået ga små muligheter for en Stalins etterfølger å tale for seg selv, snarere enn gjennom Freds reell dialog mellom øst og vest. Sovjetunionens taktikk i denne fronten. Khrusjtsjov la riktignok ikke bort den sovjetiske sats situasjonen var å forsterke propagandaen mot vestlige regimer ingen på fredskreftene, de kom bare mer i bakgrunnen.' og deres sikkerhetspolitikk. Fredsfrontens budskap var et sen Det finnes imidlertid grunnlag for å tolke sovjerisk satsing på tralt ledd i denne propagandaen. Det har til og med blitt hevdet Fredsfronten som mer enn et særskilt trekk ved stalinistisk uten rikspolitikk. Fredsfronten ble, som vi så i introduksjonen, sen-

4 lun~-ra.pponen, s. 195. Se dessuten op. cit. s. 121, der en liste over norske freds orgarusasJoner som ble overvåket av POT på 1980-taUet foreligger. Av listen fremgh at det 5 Wohlforth, The elusive balance, s. 119. Se også Shuhnan, Stalin's Foreign Policy bare for Den norske fredskomire og FMI< ble opprettet registteriogssak. FMI< var på den nden antatt mfiltrert av AKP(m-1). IWJ(1[7raised, •• 199. 6 Samtalemedjurij Derjabin, 30.11.1998. 226 FORSVARSSTUDIER 1/2002

tral da spenningen økte i det som er blitt kalt "den andre kalde krigen" fra slutten av 1970-tallet. Et viktig fellestrekk mellom siste del av Stalins maktperiode og "den andre kalde krigen" var nettopp det spesielt høye spenningsnivået. I begge perioder sto altså Fredsfronten sentralt. I perioden som har fått navnet tø været, kom den i bakgrunnen. Derfor er det rimelig å tolke Fredsfronten som et spenningsprodukt. I tider da det inter nasjonale klimaet ikke innbød til åpen dialog mellom stor maktene, ble propagandaens rolle forsterket. Fredsfronten ble sett på som en viktig formidler av sovjetisk propaganda, og ble langt sterkere vektlagt i slike perioder. Kilder Arkivalia

AAB 1328, Mimi Sverdrup Lundens arkiv 1110, NKPs arkiv 1224, Haavard Langseths arkiv AVPRF f. 0116, f. 021, f. 07 GARF f. r-9539, f. 9539, f. r-9605 Fond 89 The Soviet Communist Party on Trial ovs 8896, p- 30: 202, p- 32: 00, p- 32: 01, p- 32: 02, P- 32: 03, P- 32: 04, P- 32: 05, P- 50: 0730a, P- 50: 0731, P- 0740- I PAX 0008 (FFiN), 0009 (Kristent Fredslag) Muntlige kilder Jurij Derjabin intervju, 30.11.1998 . Jurij Derjabin seminar i regi av Institutt for forsvarsstudier, 30.11.1998 Ingrid Eide intervju, 8.11.1996 Paul Engstad jr. intervju, 13.12.1996 Berge Furre intervju, 25.3.1998 Roald Halvorsen telefonsamtale, 8.3.1999 Terje Halvorsen telefonsamtale, 17.3.1999 Kristian Jørstad telefonsamtale, 8.3.1999 Solveig Sudmann telefonsamtale, 4.6.1998 Torgrim Titlestad telefonsamtaler, 8.3 og 16.3.1999 228 FORSVARSSTUDIER 1/2002

Aviser og periodika som forekommer Aftenposten Arbeiderbladet Commune Dagbladet Farmand For a lasting Peace, For a People 's Democracy! Litteratur Fram for Fred Fred og Frihet Andrew, Christopher og Oleg Gordievskij, KGB - sett fra Fri Fagbevegelse innsiden, bind 1-2, Oslo 1991. Friheten Arnesen, Ulf, "Starten av Orientering", Hovedfagsoppgave i l'Humanite historie, Universitetet i Oslo 1968. Informasjon Barron, John, KGB. Sovjetunionens hemmelige tjenester, Oslo Informasjonsbulletin 1975. Izvestija Bergh, Trond m. fl. (red.), Vekst og Velstand. Norsk politisk Kommunistforbundets magasin historie 1945-1965, Oslo 1977. Land og Folk Bergh, Trond og Knut Einar Eriksen, Den hemmelige krigen, Morgenbladet Overvåking i Norge 1914-1977, bind 1-2, Oslo 1998. Nationen Berntsen, Harald, Hvem bygde landet for hvem? ·Norsk Norges Kvinner Bygningsindustriarbeiderforbund 1945-48, Oslo 1993. Norlandsposten Berntsen, Harald, Det lange friminuttet. Et essay om ungdom i Pravda 1960-åra, Oslo 1998. Rørleggeren Bjørklund, Tor, Mot strømmen. Kampen mot EF 1961-1972, Svart på Hvitt om Krig og Fred Oslo 1982. Trud Bjørnstad, Stein, "Soviet German policy and the Stalin note of Verdens Gang 10 March 1952", Hovedfagsoppgave i historie, Universitetet i Vårt Land Oslo 1996 Bull, Edvard, Norge i den rike verden. Tiden etter 1945, bind 14 i Knut Mykland (red.), Norges historie, Oslo 1979 Carter, April, Peace Movements. International Protest and World Politics since 1945, London 1992. Gaute, David, The fellow-travellers. Intellectual Friends of The Soviet Union, London 1988. Ceadel, Martin, Thinking about Peace and War, New York 1987. Gold War International History Project Bulletin, lssue 11, Winter 1998. Come, Francis, Khronologija rossijskoj istorii, Moskva 1994. 230 FORSVARSSTUDIER 1/2002 "NYTTIGE IDIOTER"? 231

Danielsen, Egil, Norge-Sovjetunionen. Norges utenrikspolitikk Gripsrud, Johanne Skog, Fredsarbeid og fredsarbeider. Glimt fra overfor Sovjetunionen 1917-1940, Oslo 1964. historien om fred og frihet, Oslo 1985. Det Norske Studentersamfund gjennom 150 år, Oslo 1963. Gromyko, A.A. og B.N. Ponomarjov (red.), Istorija vnesjnej Engberg, Peppe, Sovjet och fredsrorelsen. Myt och verklighet, politiki SSSR 1917-1985, bind 1-2, Moskva 1986. Siidertiilje 1985. Grusjko, Viktor, Mitt liv i KGB, Oslo 1995. Eriksen, Knut Einar og Helge Øystein Pharo, Kald krig og inter Halvorsen, Solveig, Rørleggernes fagforening i Oslo gjennom nasjonalisering 1949-1965, bind 5 i Norsk utenrikspolitikks 100 år, Oslo 1984. historie, Oslo 1997. Halvorsen, Terje, NKP i krise- om "oppgjøret med det annet Evensberget, Snorre og Dag Gundersen (red.), Bevingede ord, sentrum" 1949-50, Oslo 1981. Oslo (Kunnskapsforlaget) 1995. Hammond, Thomas T. (red.), Soviet Foreign Relations and Fedosejev, P.N. m.fl. (red.), Nautsjnyj kommunizm, Moskva World Communism. A selected annotated bibliography of7.000 1979. hooks in 30 languages, New Jersey 1965. Fic, Miroslav, The Moscow Peace Offensive and its Revolu Harding, Nei!, Leninism, London 1996. tionary Potential (A study in political dynamics), Chicago 1956. Hetland, Tom M., "Sovjetunionen og norsk tryggingspolitikk Finger, Marthias, Paix - Les dix bannes raisons d'adherer au 1948-1959", Hovedfagsoppgave i historie, Universitetet i nouveau mouvement pour la paix, avhandling, Universitetet i Bergen 1983. Geneve 1988. Hollander, Paul, Political Pilgrims. Western Intellectuals in Forbech, Ragnar, Prest på allfarvei- og utenfor, Oslo 1967. Search of the Good Society, London 1998. "Fred som kommunistisk våpen", Oslo (Brosjyreforlaget Holloway, David, Stalin and the Bomb. The Soviet Union and Skansen) 1953. Atomic Energy 1939-1956, London 1994. Friis, Jakob, Kritikk av norsk utenrikspolitikk etter krigen, Oslo Holtsmark, Sven G., "A Soviet Grab for the High North? USSR, 1952. Svalbard and Northern Norway 1920-1953" i Forsvarsstudier Furre, Berge og Ingolf Håkon Teigene, Forsvar for fred, Oslo 7/1993. 1983. Holtsmark, Sven G. (red.), Sovjetunionen og Norge 1917-1955. Furre, Berge, Norsk historie 1905-1990. Vårt hundreår, Oslo En utenrikspolitisk dokumentasjon, Oslo 1995. 1993. Holtsmark, Sven G. "Gullet fra Moskva. Sovjetisk pengestøtte Gedde-Dahl, Rasmus, "Sovjetunionen og Norge 1949-1955", til norske kommunister 1917-1990", Ifs-info 211999. Hovedfagsoppgave i historie, Universitetet i Oslo 1997. Holtsmark, Sven G., Avmaktens diplomati. DDR i Norge Gerhardsen, Einar, Samarbeid og strid. Erindringer 1945-55, 1949-1973, Oslo 1999. Oslo 1971. Haaland, Arild og Harald Ofstad (red.), Tenk en gang til om Gilberg, Trond, The Soviet Communist Party and Scandinavian fred og forsvar, Oslo 1952. Communism: The Norwegian Case, Oslo 1973. Haarstad, Gunnar, I hemmelig tjeneste, Oslo 1988. Goldin, Vladislav I. og Jens Petter Nielsen (red.), Frykt og Jensen, Kenneth M. (red.), Origins of the Cold war - The forventning. Russland og Norge i det 20.århundre, Arkhangelsk Novikov, Kennan and Roberts "Long Telegrams" of 1946, 1996. Washington D.C. 1991. Goodman, Walter, The Committee. The extraordinary career of Jensson, Gunnleik (red.), Norsk Presse under Hakekorset; bind the House Committee on Un-American Activities, London 3 i Den illegale presse, Oslo 1946. 1969. 232 FORSVARSSTUDIER 1/2002 "NYTTIGE IDIOTER"? 233

Jølstad, Anders, "Norsk sikkerhetspolitisk samarbeid med Vest Meyer, Johan Kr., "Opposisjonen og den sikkerhetspolitiske Tyskland fra 1955 til 1965", Hovedfagsoppgave i historie, debatt i Norge 1949-1953", Hovedfagsoppgave i historie, Universitetet i Oslo 1995. Universitetet i Bergen 1987. Kaltefleiter, Werner og Robert L. Pfaltzgraff (red.), The Peace Meyer, Johan kr., "NATOs kritikere. Den sikkerhetspolitiske Movements in Europe and the United States, London 1985. opposisjon 1949-1961" i Forsvarsstudier 311989. Kan, Aleksandr, Istorija Norvegii, Moskva 1980. Njølstad, Olav, "For farlig for en lovløs verden. Truman Kan, Aleksandr, "Naboskap under kald krig og perestrojka" i administrasjonen og spørsmålet om internasjonal atomenergi Forsvarsstudier 611988. kontrol11945-1946", Hovedfagsoppgave i historie, Universitet Khrusjtsjov, Nikita S., Krusjtsjov minnes, Oslo 1971. et i Oslo 1987. Kjelstadli, Knut, Fortida er ikke hva den en gang var, Oslo Pedlow, Gregory W. (red.), Nato Strategy Documents 1949- 1992. 1969, Historical Office, Supreme Headquarters Allied Powers Komarov, Ju.D., Ju.V. Kudrina og O.V. Tsjernysjeva, Europe, 1997. Antivoennoe dvizjenie v skandinavskikh stranakh, Moskva Procacci, Giuliano (red.), The Cominform. Minutes of the three 1985. Conferences 19471194811949, Milano 1994. Kort. Michael, The Soviet Colossus. The Rise and fall of the Riste, Olav og Arnfinn Moland, "Strengt hemmelig". Norsk USSR, London 1993. etterretningsteneste 1945-1970, Oslo 1997. Lenin, Vladimir 1., Imperialismen og den imperialistiske krig, Rotihaug, Ingunn, "Sambandet Norge-Sovjetunionen 1945- bind 5 i Verker i utvalg 1914-1917, Leningrad 1934. 1970. Kulturambassadør eller politisk reiskap?" Hovedfags Lie, Haakon, Kaderpartiet. Kommunistisk strategi og taktikk, oppgave i historie, Universitetet i Oslo 1998. Oslo 1954. Rotihaug, Ingunn, "'For fred og vennskap mellom folkene' - Lie, Haakon, De kommunistiske dekkorganisasjonene. Sambandet Norge-Sovjetunionen 1945-1970" i Forsvarsstudier Dagbladet og Kaderpartiet, Oslo 1954. 1/2000. Lie, Haakon, ...slik jeg ser det, Oslo 1975. Rowe, Lars Erik, "'Forsvaret av freden og kampen mot krigs Lindstøl, Aslak, '"De 13' - 'Protest mot atomvåpen' - Et brannstifterne'. Fred som politisk våpen 1949-1956" Hoved utenomparlamentarisk initiativ under atomdebatten i Norge fagsoppgave i historie, Universitetet i Oslo 1999. våren 1961 ", Hovedfagsoppgave i historie, Universitetet i Oslo Rowe, Lars, "Fredskamp og maktkamp i arbeiderorganisasjon 1978. ene" i Arbeiderhistorie 2000. Luihn, Hans, De illegale avisene. Den frie hemmelige pressen i Rysakov, P., Monopolii SsjA i strany Severnoj Evrapy, Moskva Norge under okkupasjonen, Oslo 1960. 1956. Lund-rapporten, Dokument nr.15 (1995-1996). Rapport til Rønnow, Tom, I motvind. Venstrevridde erindringer, Oslo Stortinget fra kommisjonen som ble nedsatt for å granske 1982. påstander om ulovlig overvåking av norsk borgere. Avgitt til Santi, Rainer, 100 years of peace making, Jyviiskylii 1991. Stortingets presidentskap 28. mars 1996. Seip, Jens Arup, To linjer i norsk historie. Fra embetsmannsstat Løfsnes, Knut, Motstandsmann og politiker. Fra Xu til Kings til ettpartistat. Høyre gjennom hundre år, Oslo 1987. Bay, Oslo 1991. Selle, Per, Norges Kommunistiske Parti 1945-1950, Oslo 1983. Mastny, Vojtech, The Cold war and Soviet Insecurity, New Selznick, Philip, The Organizational Weapon. A Study of Bol York og Oxford 1996. shevik Strategy and Tactics, London 1952. 234 FORSVARSSTUDIER 1/2002 "NYTTIGE IDIOTER"? 235

Service, Robert, A history of Twentieth-Century Russia, Westad, Odd Arne, Sven Holtsmark og Iver B. Neumann (red.), Harvard 1997. The Soviet Union in Eastern Europe 1945-89, London og New Shulman, Marshall D., Stalin's Foreign Policy Reappraised, York 1994. New York 1969. Wohlforth, William Curti, The Elusive Balance. Power and Sirevåg, Torbjørn, Eclipse of the New Deal - The Fall of Vice Perception During the Cold War, London 1993. President Wallace 1940-1944, New York 1976. Young, Nigel, "Peace Movements in Industrial Societies. Gene Sjevtsjenko, Arkadij, Brudd med Moskva, Oslo 1985. sis, Evolution, lmpact" i Vayrynen, Raimo, Dieter Senghaas og Skogrand, Kjetil og Rolf T amnes, Fryktens likevekt - Atom Chr. Schmidt (red.), The Quest for Peace, London 1987. bomben, Norge og verden 1945-1970, Tiden Norsk Forlag Zjigalov, I.l. (red.), Istorija antivoennogo dvizjenija v kapitalist 2001. itsjeskikh stranakh Evropy (1945-1976), Moskva 1981. Smith, Hedrick, Russerne, Oslo 1977. Zubok, Vladislav og Constantine Pleshakov, Inside the Snow, Edgar, Stalin Must Have Peace, New York 1947. Kremlin's Cold War. From Stalin to Khrushchev, London 1996. Sverdrup, Jakob, Inn i storpolitikken 1940-1949, bind 4 i Norsk utenrikspolitikks historie, Oslo 1996. Tamnes, Rolf, The United states and the Cold War in the High North, Oslo 1991. Terras, Victor (red.), Handbook of Russian Literature, London 1985. Thompson, Willie, The Communist Movement Since 1945, Oxford 1998. Timasjkova, O .K., Skandinavskaja sotsial-demokratija na sovremennom etape, Moskva 1978. Titlestad, Torgrim, Fortielsen. Den kalde krigen og Peder Furubotn, Stavanger 1997. Titlestad, Torgrim, I Stalins skygge. Om korleis ein politisk leiar byggjer og taper makt. Peder Furubotn, NKP og SUKP 1945- 49, Stavanger 1997. Tofte, Ørnulf, Spaneren- Overvåking for rikets sikkerhet, Oslo 1988. Tucker, Robert C. (red.), The Lenin Anthology, London 1975. Ulam, Adam B., Expansion and Coexistence. The History of Soviet Foreign Policy 1917-67, London 1969. Uljanova, N.N., Mezjdunarodnye demokratitsjeskie organizatsii, Kiev 1956. Voronkov, L.S., Severnaja Evropa. Obsjtsjestvennost i problemy vnesjnej politiki, Moskva 1976. 236 FORSVARSSTUDIER 112002

contemporary commentators that peace activism was an essentially political activism founded in socialist values. Some meant that the Peace Front constituted a danger to western democracies. The main message brought forth by the World Peace Council English Summary and its national tributaries was strongly influenced by what I have called the peace mythology. The peace mythology was de Several mammoth peace congresses, starting with the World signed to attribute the striving for peace exclusively to the Congress for Intellectuals for Peace in Wroclaw, Poland in socialist ideology and its foremost representative on the world 1948, marked the advent of the so-called Peace Front. This arena, the Soviet Union. It rested on three main foundations. study is an attempt to give an account of the creation and early Firstly, one can speak of the ideological foundation. As can be years of this movement, with emphasis on its Norwegian said of Soviet foreign policy at large, the ideological foundation branch. The main organisation was the World Peace Council had its focal point in Vladmir Lenin's writings on imperialism. (WPC), and its national section in Norway was called the Lenin had established that militarism and imperialism were "Strugglers for Peace in Norway" (Fredens Forkjempere i Norge traits of capitalism's highest stage, and that expansionistic - FFiN). There have been frequent assertions that the peace mechanisms within the capitalist system inevitably led to the movement in western countries was a political tool for the outburst of imperialist wars. Lenin, as we know, predicted that Soviet Union during the Cold War. The commonly supposed the international dass struggle against the capitalist and im link between Soviet interests and peace activism was mainly un perialist system would eventually be victorious. This would pave documented, but, as has become apparent after the collapse of the way for socialism which, being the antagonism of capita the Soviet Union, not entirely unfounded. Soviet archives have lism, had eliminated the mechanisms leading the capitalist socie now been opened, giving historians abundant opportunities to ty towards armed conflicts. In short, the ideological foundation scrutinise Soviet strategies and tactics. established a dual oppositional pair: war-peace corresponded In opposing the western countries' security policies, and most with capitalism-socialism. importantly the North Atlantic Treaty (North Atlantic Treaty This ideological foundation had to be demonstrated in real Organisation- NATO- from 1952), the Peace Front was in line life. Consequently, the history of Soviet foreign policy was inter with the Soviet position in the most difficult issue in inter preted as a never-ending quest for peace, an interpretation con national poiitics after the Second World War. Also in other im stituting the historical foundation for the peace mythology. The portant issues, like the debate over nuclear weapons, the Peace single most important historical event, was what has been · Front's and the Soviet official views were coherent. This was ob known as the Soviet Union's first appearance on the inter vious in several periods in the post-war period, especially in the national diplomatic scene: On the 8 of November 1917, Lenin early fifties, the late seventies and the early eighties. In some issued the so-called peace decree, effectively ending the Russian cases, the correspondence between Soviet and the peace activists' involvement in World War I. According to the historical foun stand went further than the single issue being debated. The dation of the peace mythology all ensuing acts of Soviet foreign WPC maintained that socialism as a system, and therefore also policy in the interwar period were meant to promote peace. the Soviet Union, was synonymous with peace. Accordingly, the Finally, the peace mythology rested on what may be labelled "opposite" system, capitalism, was synonymous with the the rhetorical foundation. Through a series of statements from "opposite" quality, war. This left the impression among many 1948 onwards prominent leaders, including Stalin, Andrey 238 FORSVARSSTUDIER 1/2002 "NYTTIGE IDIOTER"? 239

Zhdanov and Vyacheslav Molotov, expressing their whole Especially the social-democratic labour party (DNA) was eager heartedly support to "the international peace forces", sought a to halt the Peace Front's advances. DNA's powerful party secre position in the vanguard of the anti-war movement. These state tary, Haakon Lie, launched an aggressive attack in 1954. His ments confirmed the peace mythology's ideological and bisto two pamphlets The Cadre Party (Kaderpartiet) and The Com rica! foundation, and were perceived as informal directives to munist Front Organisations (De kommunistiske dekkorganisa the Communist movement, emphasising the need to give priority sjonene) left no doubt as to where the author meant the FFiN to the peace struggle. placed its loyalty. The pamphlets caused a heated public debate, The peace mythology's propaganda value would be marginal and dealt a major blow to the FFiN. The social democrats also without a credible messenger. The main mouthpiece was the took concrete action against their own. When some DNA WPC, backed by a conglomerate of so-called progressive or members took part in FFiN activities, they were threatened by ganisations. Among these were the International Union of exclusion from the party. Some chose to continue their peace Students, the World Federation of Democratic Women and the work, and left the labour party, but most of them gave up their World Federation of Democratic Youth. However, the most contacts with the Peace Front, at !east officially. prestigious progressive organisation was the WPC itself, which The Norwegian Communist Party (NKP) gave substantial had a supreme function given its all-embracing goal, world support to the Peace Front from day one. According todirectiv peace. The WPC was established in 1949, and was given its es from the Soviet communist party, first and foremost through formal name and organisational structure the following year. the Corninform conference in 1949, European communists were The WPC soon had national sections in all European coun directed to consider the peace struggle the most important task, tries, including Norway. The Norwegian "Strugglers for Peace" both organisationally and ideologically. Thus, the party made was established in 1949, and tried to form alliances with non world peace the main issue in their political struggle. In 1949 communist and pacifist organisations on the basis of their com "peace" was the prirnary slogan in NKP's election campaign. mon opposition to the North Atlantic Treaty. FFiN was shortly Nonetheless, communist party members had great difficulties after its establishment discredited as a communist-front organi cooperating with pacifists. Another group with which it was sation, which was a burden it had to bear throughout its exist hard to find a common ground, was the adherents of the ex ence. Thus, it remained politically isolated and was not able to cluded NKP secretary Peder Furubotn, who were allegedly tty reach the Norwegian populace, nor influence Norwegian ing to find a basis for their power struggle against the NKP decision-makers. Any action raken by the FFiN met fierce resist leadership in the Peace Front. These factors contributed to ance in the Norwegian press and from Norwegian non NKP's failure to give the Peace Front a solid organisation; NKP communist politicians. was unable to renew their strategy for the movement as the In 1953 the movement experienced what they hoped would circumstances changed. be a breakthrough. A number of high-profiled persons, radical The Soviet embassy in Oslo followed the instructions from though not communist, were willing to lend their name to, and the Soviet Ministry of Foreign Affairs (MID), keeping in touch sometimes actually participate actively in, FFiN's work. This with and encouraging oppositional elements in Norway. The development moderated the movement's rhetoric, but brought embassy's main concern was that Norway had signed the North significant change neither to its popularity, nor to its political Atlantic Treaty in 1949. In the Peace Front the embassy saw a orientation. One of the reasons for the Peace Front's lack of potential driving force in the struggle to gain influence. On some ability to recrnit non-communists was the counteratrack led by occasions the Soviet embassy gave financial support to FFiN, as high-ranking officials in the Norwegian labour movement. did the Polish legation on at !east one occasion. The Soviet func- 240 FORSVARSSTUDIER 1/2002 "NYTTIGE IDIOTER"? 241

tionaries set high hopes on the FFiN, but soon had to come to a socialist society was unable to engage in, and far less initiate, terms with the disappointing reality. MID for a long time failed imperialist wars met with a harsh reality. Thereby, FFiN had to grasp the Norwegian situation. The ministry insisted that the lost its raison d'i!tre. embassy did not fully understand the vast potential of the Peace The Peace Front, internationally and even more so in Nor Offensive, and ordered the embassy to strengthen its efforts. way, had a paradoxical relationship to the communist mave Then, after Stalin's death, this came to an end. A new genera ment. On the one hand, the peace strugglers depended on the tion of diplomats entered the embassy in Oslo, and brought communists' active support to obtain a minimum degree of with them a new and less dogmatic attitude. The Peace Front organisational strength. In Norway, the communists were was now more or less abandoned by the embassy. New radical decidedly the major force in the movement. On the other hand, forces, politically situated between the communists and the the Peace Offensive was, due to the obvious participation of social-democrats, were given priority. communists, discredited as a cold war political struggle. Another agency following the Peace Front closely was the Another seemingly paradoxical development in the history of Norwegian security police (POT). The development in Norway the Norwegian Peace Front was that the period in which a had paralleled the development in Western countries as a whole. number of non-communists finally were recrnited, coincided From 1948 onwards the Norwegian political parties, with the with its demise. It is possible to identify several reasons for thls. obvious exception of the communist party, were convinced that Firstly, the new recruitrnent alarmed the social democrats to the the communist threat had to be combatted. This meant among extent that the latter decided to oppose the movement more other things that POT was given extensive authority in its sur actively. Secondly, while Stalin's death in 1953 and the ensuing veillance. All aspects of the communist party were to be examin thaw in international politics enabled non-communists to take ed, including its activity in the Peace Front. The result was a part in the Peace Front, the lower tension opened new doors for comprehensive collection of material related to the peace mave Soviet diplomacy. The Peace Offensive was thus rendered ment in the security police headquarters. POT was obviously superfluous. In other words, Stalin's death caused both the anxious that the Peace Offensive would be able to lead popular Peace Offensive's relative success as well as its demise. opinion astray, and thereby establish itself as a major threat to This warrants for an interpretation of the Peace Offensive as Norwegian democracy. a trait of Stalinist foreign policy, rather that a trait of Soviet for The massive resistance confronting the Peace Front in Nor eign policy. Nonetheless, a more general interpretation springs way weakened the movement. In the year 1956, it was nearing to mind. Given the fact that the communist movement re the end. The turbulence created this year, especially for all who vitalised their peace struggle during the "second cold war" in had put their faith in the Soviet Union, was too big a blow for the late seventies and the early eighties, one can argue that the FFiN. When Soviet forces invaded Hungary in October Peace Offensive was a trait of Soviet foreign policy in high /November 1956, many of the movement's "fellow-travellers" tension periods. In such periods the Soviet diplomacy was far raised their voices against their earlier hero state. The Soviet less effective, and thus unable to influence western decision leadership had great doubts as to how to meet this criticism, but making. In place of diplomacy came propaganda, voiced decided to stand firmly on their actions in Hungary without through the conglomerate of progressive organisations, headed giving any concessions to their western sympathisers. The WPC by the World Peace Council. survived this blow, but the Norwegian Peace Front collapsed. In either case, one must conclude that the Peace Front in the Many of the activists in FFiN, even some of the communist first cold war period was a disappointrnent to the Soviet Union, activists, opposed the Soviet invasion. The basic assumption that both internationally and in Norway. Accordingly, the Nor- 242 FORSVARSSTUDIER 1/2002

wegian social democrats and labour movement leaders, together wirh POT were not facing an opponent as fierce and powerful as rhey feared it might be. This study is based on archival material from rhe state archive of rhe Russian Federation (GARP) and the foreign ministry archives of rhe Russian Federation (AVPRF). Soviet and western literature, rhe archives of the Norwegian peace movement (Kornhaugstifrelsens arkiv) and rhe Norwegian Communist Party (NKP) and relevant units in the archives of rhe Norwegian security police (POT) have been examined.

"Nyttige Idioter"? Studier, Norsk Sikkerhetspolitikk, Forsvarpolitikk Og Forsvarskonsept, Og In­ Ternasjonale Konflikt- Og Samarbeidsmønstre

"Nyttige Idioter"? Studier, Norsk Sikkerhetspolitikk, Forsvarpolitikk Og Forsvarskonsept, Og In Ternasjonale Konflikt- Og Samarbeidsmønstre