POLAR POLARBOKEN 2017 – 2018 BOKEN 2017 – 2018 Trykk: Livonia Print, Latvia POLARBOKEN 2017 – 2018 Utgitt av NORSK POLARKLUBB OSLO 2018 Redaksjonskomité: SUSAN BARR IAN GJERTZ FRIDTJOF MEHLUM Omslagsbildet: Storkobbe. Foto: Burny Iversen. ISSN 0332-7620 Polarboken Trykk: Livonia Print, Latvia Innhold Quo vadis, Longyearbyen? Av Knut Fossum ....................................................................... 5 Longyearbyen – formet av kull og på tross av naturkrefter. Av Monica Sund ....................................................................... 10 Inuittkunst fra Nord-Amerika. Av Fridtjof Mehlum.................................................................. 30 Hopp for livet. Av Burny Iversen .................................................. 39 Alkungenes glideflukt fra Ingeborgs Fjell. Av Adolf Hoel ........................................................................... 56 Vinteren ved King Point: Gjøas siste vinter i Nordvestpassasjen. Av Susan Barr .......................................................................... 59 Litt om Frammuseets samlinger. Av Geir O. Kløver .................................................................... 81 Arktisk Forening – Tromsø 70 år. Av Arnoldus Schytte Blix ......................................................... 93 Arktisk fiasko – Evelyn Waugh på ville veier. Av Gustav Rossnes ................................................................... 99 Svalbard og transportene til Kola under Den andre verdenskrig. Av Gustav Rossnes ................................................................... 112 ”Tøffe tak” på Nordens tak – noen opplevelser med fly i Arktis. Av Ole Jacob Raad. ................................................................. 122 Hitlers elskerinne, Eva Braun, på Svalbard-cruise. Av Fridtjof Mehlum.................................................................. 131 Jerngruven som forsvant. Av Ian Gjertz............................................................................ 138 I Roald Amundsens fotspor til Sydpolen med besøk på Bettytoppen. Av Astrid Furholt ..................................................................... 144 Påsken i Bellsund 1969. Av Svein Magne Olsen ............................................................. 149 Otto Salvigsen (13.4.1940 – 1.7.2018). Av Susan Barr .......................................................................... 152 Polarboken korrigerer ................................................................... 153 Polarårboken Glacier. Av Redaksjonen ......................................... 154 Norsk Polarklubb 85 år. Av Susan Barr ........................................ 155 Norsk Polarklubb .......................................................................... 157 Quo vadis, Longyearbyen? Av Knut Fossum Knut Fossum er naturforvalter fra best, sammen med såre og rare detaljer fra Norges Landbrukshøgskole og har rasstedet. En enslig barneskisko som ble lang erfaring fra statlig miljøforvalt- gravd fram fra snøen. Dagligdagse gjen- ning. Han har vært både naturvern- stander fra bebodde hus spredd utover. rådgiver og miljøvernsjef hos Sys- En bil på høykant mot veggen i Vei 228. selmannen på Svalbard. I dag jobber Det siste skredet gikk ved lunsjtider han med verneområder i Miljødirek- 21. februar 2017. Det var gammeldags toratet. vintervær i Longyearbyen, med østavind Et snøskred varer ikke lenge. Noen titalls og snøfokk. Jeg hadde akkurat kommet sekunder, så er spenningene i snøen utløst tilbake til Sysselmannskontoret etter å og tyngdekraften har gjort sitt. Neste vår ha vært på et møte sammen med Norges har smeltevannet funnet veien til havet, vassdrags- og energidirektorat (NVE) og skredet som snø er historie. og Longyearbyen lokalstyre i Nærings- Et snøskred kan vare lenge. For noen bygget. Tema: Kartlegging av skredfare skal det prege resten av livet. For andre i Longyeardalen, skredsikringstiltak og blir det et minne som falmer med tiden, arealplanlegging. Så kommer en kollega for mange blir det en refeanse – hendte inn i gjennom dørene og roper ut: “Her- det eller det før eller etter skredet? For regud, det har gått et ras til – jeg så det et sted og et lokalsam-funn som rammes komme”. Heldigvis ble ingen alvorlig av snøskred, kan følgene være store og skadet, men ett hus med seks boligenheter vare lenge. ble totalt ødelagt. Longyearbyen er et slikt sted og et Om ikke før, så ble det i hvert fall slikt lokalsamfunn. Preget ikke bare av da klart at Longyearbyen ville bli varig ett skred, men av to. endret – men til hva? Jeg bodde i Longyearbyen da de to skredene gikk. Skredet lørdag 19. desem- Faresoner og sikringstiltak ber 2015 gikk tidlig på formiddagen, etter et kraftig uvær. Elleve av spisshusene Etter skredet i 2015 har Longyearbyen i Vei 230 ble helt eller delvis knust, og lokalstyre i samarbeid med NVE, Sys- flere andre hus øverst i Vei 228 fikk store selmannen og en rekke andre aktører skader. To innbyggere i Longyearbyen arbeidet med oppfølging av skredhen- omkom. Jeg tror ingen som var i Long- delsene. Status høsten 2018 er at mye er yearbyen den dagen vil glemme hvor de uavklart. Det gjelder både hvilke sikring- var og hva de gjorde. stiltak som skal gjennomføres og når og En sterk følelse av uvirkelighet – “dette ikke minst hvor nye boliger skal bygges. har ikke skjedd” – er noe av det jeg husker Det som er klart, er hvor folk ikke kan 5 Figur 1. Faresoner under Sukkertoppen fra mars 2018. De stiplede linjene viser faresonene fra 2016. Rød farge angir at sannsynlighet er 1/100 eller tilsvarende ett tilfelle pr. hundre år, oransje farge en sannsynlighet på 1/1000 og gul farge en sannsynlighet på 1/5000. (Kilde: NVEs rapport “Konseptstudie - Sikringstiltak Sukkertoppen og Vannledningsdalen”, mars 2018). bo permanent. (Figur 2). NVEs anbefaling er bygging Faresoner for snøskred i Longyear- av to ledevoller med opptil 11 m høyde, dalen og en del andre områder i nærheten og i tillegg bygging av kjegler på inntil av Longyearbyen ble vurdert av NVE i 8 m høyde i fjellfoten. Sikringstiltakene 2016. Etter skredet i 2017 ble faresonene anbefales bygd der det i dag er boligbe- i Lia og nedre del av Vannledningsdalen byggelse. vurdert på nytt. Faresonene i dette områ- Konsekvensene er at Lia som vi kjen- det ble etter dette utvidet sammenlignet ner den i dag vil bli forandret til noe gan- med resultatene fra 2016 (Figur 1). ske ugjenkjennelig dersom og når disse Resultatet: Nesten alle hus på over- tiltakene gjennomføres. Det er vanskelig siden av Hilmar Rekstens vei mellom å se for seg at områdene i Lia kan brukes Vannledningsdalen og vei 230 ligger til andre formål enn skredsikringstiltak. innenfor sonen for 100-årsskred og 1000-årsskred. Det er anslått at det ikke Longyearbyen – et sted på stadig er mulig å sikre om lag 140 boenheter flyttefot mot skred. Det må i tillegg gjennomføres store All historie handler om endring, ikke sikringstiltak av hensyn til bebyggelsen minst gjelder det for Longyearbyen. på nedsiden av Hilmar Rekstens vei Hvor folk har bodd og hvor de sentrale 6 7 Figur 2. Kart som viser NVEs anbefalte sikringstiltak under Sukkertoppen og langs Vannledningsdalen. Rød markering viser tiltak under utførelse eller som er gjennomført ovenfor spisshusene. Grønne og lilla markeringer er skredsikring under Sukkertoppen, og ledevoller langs Vannledningsdalen er inntegnet som parallelle linjer diagonalt i bildet med gulbrun farge. (Kilde: NVEs rapport “Konseptstudie - Sikringstiltak Sukkertoppen og Vannledningsdalen”, mars 2018). funksjonene i lokalsamfunnet har vært flyttet til gruvene inne i Adventdalen og plassert, har endret seg mange ganger til Gruve 3, skjedde det en gradvis for- på de drøyt 100 årene byen har eksistert. flytning til dagens sentrumsområde. Fra Lenge var det en tett kobling mellom 1970-tallet og framover er et stort antall livsgrunnlaget – kulldriften – og det boliger bygd i Lia og senere i Gruvedalen. meste av bosettingen. Da driften startet i De siste tiårene har det ikke vært Gruve 1a i de første årene etter 1900, var nærhet til kullressursen som har vært det det meste av bosettingen plassert i kort, viktigste for hvor folk skulle bo og sen- men bratt gangavstand til gruva. I dag trale funksjoner skulle plasseres. Denne kjenner vi dette som gamle Longyear- koblingen forsvant med vei til gruvene i byen, i området rundt der Svalbard kirke Adventdalen og til Gruve 3 og dermed ligger. De aller fleste bygningene i dette andre muligheter for transport enn før. området ble bombet og ødelagt under det For de nye næringene som forskning tyske angrepet i 1943. Like før krigen og reiseliv, er det ingen tilsvarende ko- ble Sverdrupbyen bygd opp, og like etter blinger. Selv om en skal være forsiktig krigen fulgte etableringen av Nybyen og med å spå, er det vel også lite som tyder Haugen. Med dette endret tyngdepunktet på at nærhet til en naturressurs igjen skal seg, og mye av bosetting og aktivitet ble bli førende for hvor folk skal bo og hvor flyttet sørover i dalen. Etter at Gruve 1b sentrum skal ligge. og 4 innerst i dalen ble utdrevet og driften Den historiske koblingen mellom kull 6 7 og bosetting i Longyearbyen har forsvun- også riktig. Gjennom vel 100 år har net. På samme måte har koblingen mel- Longyearbyen vært noe som stadig har lom hvordan bygninger og anlegg ser ut flyttet på seg. og hvilken funksjon de har, blitt visket ut. Snøskredene gir nye forutsetninger. Hvor taubanesentralen skulle stå og hva Kanskje må det – eller vil det – etableres den skulle brukes til, avgjorde hvordan atter et nytt tyngdepunkt for bosetting den ble seende