Ingjerd Veiden Brakstad, Astrid Dypvik, Johannes Due E
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
ISSN: 1504-1913 TRYKKERI: Allkopi REDAKTØR: Håkon Evju TEMAREDAKTØRER: Ingjerd Veiden Brakstad, Astrid Dypvik, Johannes Due Enstad og Geirr Olav Gram REDAKSJONEN: Thor Indseth, Ernst Bjerke, Ane Bjølgerud Hansen, Eva Marie Mathisen, Kristian Hunskaar, Anette Wilhelmsen, Geirr Olav Gram, Tor Ivar Hansen, Jardar Sørvoll, Thomas Støvind Berg, Astrid Dypvik, Martin Austnes, Johannes Due Enstad, Hilde Reinertsen og Steinar Skjeggedal ILLUSTRASJON OG GRAFISK UTFORMING: Vegar Hoel og Lise Julianne Gerhardsen KONTAKTTELEFON: 97507380 (Håkon Evju, redaktør i Fortid) E-POST: [email protected] NETTSIDE: www.fortid.no KONTAKTADRESSE: Universitetet i Oslo, IAKH, Fortid, Pb. 1008 Blindern, 0315 Oslo FORTID ER MEDLEM AV TIDSSKRIFTFORENINGEN, SE www.tidsskriftforeningen.no Fortid utgis med støtte fra Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier ved Universitetet i Oslo, SiO og Norsk kulturråd. Innhold Fortid nr. 2- 2007 6 KORTTEKSTER ARTIKLER Okkupasjon, motstand og myter 9 Ingjerd Veiden Brakstad Hva er historien om krigen? - Historiografien om den tyske okkupasjonen av Norge under annen verdenskrig 16 Synne Corell Fra matauk til menneskerettigheter - Fortelling og fortolking av krigsminner i norske familier gjennom tre generasjoner 22 Claudia Lenz Tidsvitners fortellinger om fangenskapet i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen 30 Anette Storeide Holocaust Experience and Historical Sense Generation – a German Perspective 37 Jörn Rüsen Sovjetiske krigsfanger i Norge under andre verdenskrig 48 Marianne Neerland Soleim I krig for Hitler: Nordmenn i tysk krigstjeneste 55 Sigurd Sørlie, Matthew Kott og Terje Emberland “Tyskertøser” - straffet uten lov og dom? 61 Terje Pedersen ”Gå ikke i krig for de derre kromnesete jødene” Antijødiske holdninger i det norske flyktningsamfunnet i Sverige under krigen 65 Mats Tangestuen Kvinner i hemmelige tjenester 72 Tore Pryser Heinrich Himmler som humanistisk prosjektleder 76 Jorunn Sem Fure 82 BOKMELDINGER en andre verdenskrig har status på linje med de krigsfangeerfaringene til henholdsvis nordmenn i Tyskland og øst- historiske begivenhetene i både 1814 og 1905, når europeere i Norge. Begge bidrar til å fremheve svakhet og lidelse det gjelder formingen av en norsk nasjonal identitet. fremfor styrke og motstandskamp som definerende krigsopplevelser. Så godt som alle, selv i det nye flerkulturelle Norge, Dhar i dag et forhold til ”krigen”. Gjennom særlig skoleverket, men Foruten det rent vitenskaplige og historiefaglige ønske om å være også ved overleverte fortellinger i muntlig eller skriftlig form, kritisk overfor det bildet av fortiden vi får oss overlevert, finnes opprettholder den andre verdenskrig sin sentrale plass i nordmenns det moralfilosofiske årsaker til at Fortid-redaksjonen mener det er kollektive bevissthet, selv over 60 år etter at den tok slutt. Det viktig å ta opp andre, nye og ubehagelige tema som frontkjempere økende antallet nye bøker om okkupasjonen og krigen generelt i og anti-jødiske holdninger i motstandsbevegelsen og hos nordmenn den siste tiden, og den gode omsetningen av dem, er kanskje det flest. Holocausthistorikeren Yehuda Bauer har påpekt, at da sterkeste beviset på at interessen fortsatt er levende. nazistene klarte å utrydde seks millioner jøder, uten at større deler av befolkningen i Tyskland og de okkuperte landene protesterte Med et slikt utgangspunkt skulle en Fortid-utgivelse utelukkende eller grep inn, så skyldtes det at jødene gjennom propaganda var viet okkupasjonshistorien være rettferdiggjort uten videre satt utenfor det han kaller ”forpliktelsenes univers”. De ble ikke argumentasjon. Det er likevel flere, mer tidsspesifikke grunner til lenger regnet for mennesker på linje med etniske tyskere og andre. at vi har ønsket å ta opp okkupasjonshistorien som tema nå. For Man trengte ikke ta hensyn til dem. Man hadde ingen forpliktelser det første har kildematerialet for historikerne blitt bedre, i og med overfor dem. Dette forteller oss noe om hvor skjør vår anerkjennelse at stadig flere minneberetninger har blitt offentliggjort. Samtidig av ”den andres” humanitet kan være, hvor lite selvsagt det er at vi har det for det andre også vært viktig å være med å oppfordre til at ser oss selv i andre og møter dem med anerkjennelse og respekt. arbeidet med å samle inn beretninger fra førstehåndskilder fortsettes, Forhåpentligvis kan hendelser som Holocaust gjøre oss bevisst på tatt i betraktning det faktum at stadig færre av de som selv opplevde hvor skjøre ”båndene som binder” ofte er, og på den måten gjøre krigen fremdeles er i live. Sist, men ikke minst, har den økende oss sensitive overfor fremtidige forsøk på løse dem opp. Men dette historiske distansen gjort det mulig å stille spørsmål som tidligere krever også at vi ser det menneskelige hos dem vi selv mener har var for politiserte og brennbare. begått de verste overgrep, at vi under fanen ”Intet menneskelig er oss fremmed”, anerkjenner menneskehetens destruktive potensial. Det sistnevnte poenget peker hen imot truismen om hvordan hver Styre klar av lignende overgrep i fremtiden, kan vi først gjøre når vi generasjon må skrive historien på nytt. I denne sammenheng er det ikke distanserer oss fullstendig fra ugjerningsmennene og kvinnene, imidlertid ikke snakk om en fullstendig nyskriving. Det er heller ved å demonisere dem og stemple dem som onde av natur. Det er snakk om et ønske om å utfylle og mangfoldiggjøre våre allmenne når vi aksepterer at det å begå onde handlinger også er en del av fortellinger om krigen ved hjelp av ny historisk forskning. Fokuset på det å være et menneske, at vi tvinges til å forholde oss og ta alvorlig motstandskampen suppleres med andre krigserfaringer som tidligere de overgrepene som har blitt begått. Hvordan man bør gå frem for har slitt med å vinne plass i vår kollektive erindring. Slik håper vi å å forhindre at slike hendelser gjentar seg, finnes det intet fasitsvar vise hvordan kampen om minnet har ført til at noen fortellinger om på, men at prosessen bør begynne med et slikt utgangspunkt, er vi krigen har fått en langt mer fremtredende plass enn andre. overbevist om. Minnekultur, hvordan vår kollektive bevissthet preges av historiske Redaksjonen håper med dette å ha gitt en pekepinn på hvorfor det hendelser, står følgelig sentralt i dette nummeret av Fortid. Flere igjen er viktig å rette oppmerksomheten mot okkupasjonshistorien. av bidragene tar opp dette, blant annet Claudia Lenz sin artikkel, Forhåpentligvis har vi rettferdiggjort hvorfor vi har viet et helt som omhandler muntlig formidling av krigserfaringer gjennom tre blad til temaet, og valgt å ta inn såpass mange forskerbidrag. generasjoner. Den internasjonalt anerkjente historikeren Jörn Rüsen I så måte utgjør dette nummeret et unntak. Fortid er og skal tar for seg ”hurting experiences of history”, historiske begivenheter være et tidsskrift for og av studenter. Vi oppfordrer derfor igjen som har etterlatt seg arr i et helt folks kollektive bevissthet ved å studenter til å sende inn bidrag, enten det er artikler, korttekster stille dype spørsmål ved deres nasjonale identitet. Selv om Rüsen eller bokmeldinger. I mellomtiden håper vi okkupasjonshistorien først og fremst tar for seg den unike tyske erfaringen med Holocaust, vil fange lesernes interesse. er det mange av hans poenger som lar seg overføre til den norske krigserfaringen. Blant annet presenterer han en typologi for God lesning! hvordan bearbeidelsen av sårende historiske erfaringer ofte foregår, concealment, moralization og historisation, som kan se ut til å ha mange likhetstrekk med utviklingen av den norske historiografien Redaksjonen, om krigen, slik Synne Corell presenterer den i sin artikkel. Corell ved redaktør Håkon Evju kommer særlig inn på hvordan krigshistorien på 1980-tallet åpnet seg for nye erfaringer og ble mindre entydig. Dette er et poeng i artiklene til både Storeide og Neerland Soleim, som dreier seg om 6 FORTID NR.2 - 2007 Nye skriftserier fra HL-senteret GEIRR OLAV GRAM Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter satser stort med egne publikasjoner. Med tre nye skriftserier utgitt på Unipub vil senteret spre kunnskap om forskning innenfor feltene Holocaust og livssynsminoriteter. Populariserende hefter blir rettet mot et allment publikum. En annen serie er vitenskapelige avhandlinger, og i 2006 er allerede utgitt Det første folkemordet i det tjuende århundre. Namibia 1903-1908 av professor Tore Linné Eriksen. Den tredje serien vil være fremragende hovedfags- og masteroppgaver. De to første planlagte utgivelsene er oppgaver av Vibeke Kieding og Marta Gjernes som begge er stipendiater i historie ved UiO. Oppgavene får lange engelske sammendrag som vil gjøre denne forskningen tilgjengelig også for et utenlandsk publikum. Skriftseriene skal skape større oppmerksomhet rundt forskningen ved HL-senteret. Publikasjonene gjør det lettere å knytte kontakt med andre universitet og forskningsinstitusjoner. Å publisere gode studentarbeider gjør en ny generasjon historikere kjent for et bredere publikum. HL-senteret opplever stor interesse for sine utstillinger, og de populariserende heftene retter seg mot dem som ellers ikke er fortrolig med vitenskapelige sjangere. Skriftseriene gir også mulighet til å initiere produksjon av hefter skrevet av personer med hovedfag og mastergrad. Redaksjonen i Fortid ser frem til disse utgivelsene som vil gi bedre tilgang til svært interessante forskningsfelt som nå er i vekst i Norge. Publikasjonene reiser interessante spørsmål om hvordan man skal formidle ”hurting experiences of history”. Holocaust er et tema