Hilmar Reksten I: Ungdom, Rederi Og Krigsinnsats
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Hi c* o i fy it Sk [A ttH [v :5ji ri iim rru. I i ipp I latEEIBIj. ’T -Xm' pIJI Ijl I ms* T*TT*RT • - | | Mgjga r gg ... ,:' “* 'T*'' <' v, dSr ' • . - - *. fcfck. ' *3r. -,~ t m M m "f-., i V-V Si M -^" 4® 5C-- tMÉ AEtter den tragiske brannen i maskinrommet har - *T ; - , T hurtigruteskipet Nordlys ligget ved Fiskerstrand «jsA Ä Verft ved Ålesund, som fotografert av Stein A Roald fli pom*a " 11. november. Etter åha vurdert innkomne anbud 48 BBWHfflnWWt» r ? ra!lP gikk reParasjonskontrakten også til Fiskerstrand. — mk Skipet er planlagt satt inn igjen i ruten fra Bergen riH steds pa Den være Wr bygget 1973 pa Westermoen Hydrofoil, I .................. ....,- .—, w*—— hjemmehørende i Sverige som Bombi Bitt. Det Stavangerskes Dampskibsselskab fikk i 1978 levert godsbåten Fjordlast (299 brt) fra Maritime Sveiseindustri i Gjerdsvika til gods ruten Stavanger-Sand-Sauda. Syv år senere var det slutt; båten ble solgt til Saltens Damp og bar en tid navnet Myken. Den ble solgt til Hellas i 1995 og gikk en tid i rutefart der som Agios Riginos og Athanasios S. Den 7. februar 2008 ble den som Junior av Panama oppbrakt av det franske marinefartøyet Tonnere i Guinea gulfen med 3.2 tonn kokain om bord. Etter dette '*'***" bar turen til Brest hvor båten tilbrakte noen år ved marinebasen. I september i år ble den kjøp tilbake til Norge av Finn Olsen Rederi AS i Bodø, hvor den blir gjort klar for å settes inn i godsrutefart i Nord land fra årsskiftet som avløsning for nåværende Fjordlast, tidligere bilferge Bindal. Foto fra «brunoh» i Brest i mai 2008, som postet på ww.shipspotting.com Vistafjord \V \ \ V\ -J _ mw». 1 Kv \ hi—*— ->**-» *««£* UMiiiiiimn II lllUlliiii unn Biri iiiiiin ii tiifitimif iiiiHHiimnnninn Hinmann- « EaBftW i :r- . , ,,,, *&%L£SSss£_ » j&lL \ \ 1 * 1 1 ' iiimimi min nnn innm timm • • 1 ' ' ‘ 1 ’ ' ’ ~ * • 1 ...... i .. j MMv ‘ V.“ • ' . *'v - : :?-’'y^^' -;r:< " ~ • ~ z~~ -Z. '- ~~~ "-——~ "* ~ -„ - — --=gg~~_ |K J|k ~ ~ ~'.. ' - — •" - : - * -‘ c_.- a- - ~—r^!^~rfc- Et glansbilde fra Den Norske Amerikalinjes gode dager, Vistafjord for full fart ut Hardangerfjorden mellom Stord og Tittelsnes, fotografert av en Sagafjord seilende Tor Brekke. Vistafjord (24291 brt) ble levert i mai 1973 fra Swan Hunter Shipbuilders Ltd, Wallsend, som en moderne halvsøster av ' Sagafjord. x , Hvor ble det av Amerikalinjen? Rederiet la ned linjefarten på Nord-Atlanteren i 1978 og på Øst-Afrika i 1981. I 1980 ble cruiseskipene Sagafjord og Vistafjord solgttil Leif Høegh &Co & j|. som allerede eide 40 prosent i dem, og eiersel skapet ble nå Norwegian America Line Cruises AS. Amerikalinjen forsvant således fullstendig. 11983 ble søstrene solgt videretil Cunard Line :T:n . 1 ÉÉm Ltd, hvor de beholdt navnene. På sine eldre dager kom de igjen under samme eier, britiske Saga Cruises & Holidays som Saga Rose (Sagafjord) og Saga Ruby (Vistafjord). Med nye SOLAS-10 reglene som trådte i kraft måtte Saga Rose trekkes ut sammen med den eldre generasjon cruiseskip og ble lagt opp i Gibraltar i oktober 2009.1 februar 2010 gikk ferden til Kina, der den ble levert til gjenvinning i Jiangyin i mai. Sagafjord skal være cruiseskipet som har å v aaa MB *5 1 utført flest jordomseilinger, hele 44 «World Cruises». Foto i Australia i september 1977 av Richard Lee MacGregory. Sictransit. Og når vi er inne på Amerikalinjen, så la oss ta med Erik Martens stemningsbilde av Stavanger fjord fra 1918 i flytedokken på Akers vinteren 1960. Stavangerfjord SKIPET NR. 4 - 2011 3 HORISONT IFøringsbåtersom lastebilervari enhavnene,gang i tidenspesieltlike viktiglangs Vestlandskysten. Den vanlige typen var gjerne opp mot 50 fot, med styrehus og maskin forut og med lasterom akterover. Slik føringsbåter kunne også brukes til slep av lektere, eller «flakeskuter» som var betegnelsen i Bergen. Men som så mye annet erogså føringsbåtane utrydningstruet. Det er derfor prisverdig at Stif telsen Sandviksboder Kystkultursenter i Bergen har sikret seg Markol V. Dette er av de siste som ble bygd, sjøsatt i 1957 av Edv Løvfald på Løfallstrand i Kvinnherad for «Tran-Martens», Johan C Martens & Co i Bergen. Båten har en lengde på 14.6 meter og ble kjøpt tilbake til byen i sommer. Foto av redaktøren i Dåfjorden på Stord 27. mai i år 2 medEn føringsbåtdet førstesomer Nobel,ikke kommersom mangepå sjøenvil huske fra Bergen havn på 60-tallet. Kjell B. Sønstabø har funnet båten igjen på Hasseløy i Haugesund i pleietrengende forfatning. Se a ellers under observasjonen 3 Den1908engelskeble i 1946drifterenkjøpt til NorgeNorfolkogCountybygd omfra til fisk/fraktefartøy Sjødraat. Etter et langt liv ble den i 2000 solgt tilbake til England fikk igjen sitt døpenavn. Den var i bruk de første årene, men ligger nå opplagt i Nord-England. ' J, h -y^ Noen båter blir ikke så lett glemt, og en nord mann var i høst over for å besiktige båten med tanke på kjøp. Det viste seg at gamle Sjødraat nå var full av rust, med lekkasje i dekkene og halvfull av vann. Motoren gikk imidlertid som en klokke. Rapport og foto via Andreas Hagevik i mai 2010 reddet fra 4Brønnbåtenen uviss skjebneEpo blei Dåfjordi mai i Troms og ført sørover til Trøndelag. Her har i år vært i dok ken på Bergen Yards Fosen og er blitt rengjort og primet, som biidet viser. Det er et stort arbeid som gjenstår, men dette er et viktig fartøy- bygd i 1913 på Kaldnes iTønsberg som tankbåt Rødskjæl (133 brt) for Norsk-Engelsk Mineralolie-AS (Shell), Oslo. Den ble bygd om til brønnbåt Epo i 1967 og var i virksomhet til rundt 2006/07. Dette er nok et prosjekt som kunne trenge flere ildsjeler. j‘ \ :'] HORISONT Gardar tilbake til Austevoll Den gamle fiskebåten Gardar har kommet tilbake til Austevoll, kjøpt av Inge Halsten sen i Bekkjarvik som vil være kjent som aktiv fiskebåtreder. Hansfamilierederi eide båten fra 1929 til 1973, den gang som dampdrevet fiskefartøy for snurping og islandsfiske. Nå er båten kjøpt tilbake som seilyacht basert på det opprinnelige skroget. Båten skriver seg tilbake til 1885, levert fra Hewett & Co i Barking, London, som Sweetheart. I 1911 kom den til Norge som Gardar, kjøpt av Tønnnes Wathne i Sta vanger som også drev store fiskebruk på Island. I Halstensens eie ble den bygd om til motor i 1948, forlenget til 126 fot to år senere og senere modernisert til ringnot og med større motor. Under siste eier som Hordatrål gikk den ut av bruk sist på 70-tallet og ble solgttilTyskland i 1985. Der ble båten senere bygd om til seilende charter-yacht og rigget som skonnertskip. Foto fraTorbjørn Oksnes KJi ékJué D M ffl» at Bi s r«iP ø i SKIPET NR. 4 - 2011 5 Av Dag Bakka jr | >v - Jjj —* r *' V Mweiwt*' .--vx " «* r*a * • * . ; '^^ BP!^raiW^!^y; ’ - ' ' ”r-wir T^^Bpfcirifcn |: ‘ v- | . ~ 1 g-' w$* - . .*. ., $ Lakeskipet Julian i 1937 var både Hilmar Rekstens første npbpgning og det skipet som gav en uventet salgsgevinst som åpnet npe muligheter. Verftsfoto Hilmar Reksten I: Ungdom, rederi og krigsinnsats Hilmar Reksten står som en av etterkrigstidens store redere; kjent for sin satsning på store tankskip, myteomspunnet, kontroversiell, en reder med ansvar for sine sjøfolk, men som i alderdommen opplevde å miste sitt livsverk. Fra enkle kår arbeidet han seg opp gjennom utdanning og praksis, startet rederi i 1929 og lyktes å etablere seg tross vanskelige tider. Vi skal se nærmere på denne rederen og følge hans enestående karriere gjennom en serie artikler. Barndom pa Nordnes reist til Bergen hvor de møttes og stiftet sammen 11 husstander, de fleste med 3-5 Hilmar Reksten var født inn i den store familie med sitt første barn høsten 1897. barn. Vi ser at de fleste av profesjonene i gruppe av Bergens befolkning som hadde Vi vet at Erik hadde vært fyrbøter og ut- dette miljøet hvor alt dreide seg om havn kommet fra distriktene for å finne ar- dannet seg til maskinist, mens Helene ble og handel var representert: Bøkkersvenn, beid. Det sies at de fleste bergensere kan hjemmeværende da de fikk barn. De slo murersvenn, smedsvenn, verftstømmer spore sin aner til Sunnhordland, Osterøy, seg ned i Geble Pedersens gate i «Hødden» mann, repslagersvenn, fløttmann, løsar- Sunnfjord eller hvor som helst ellers på hvor de fikk sitt første barn 29. oktober heider, stuert, styrmann og tre fyrbøtere. Vestlandet, og Hilmar Reksten hørte til 1897, døpt Hilmar August Reksten. Hver av demtjente tilstrekkelig til husleie disse. Folketellingen for 1900 finner dem bo- og holde familien med mat og klær, men Foreldrene, Erik Reksten (1873-1963) og ende i Ekrengade 16, like ved Sandviken knapt stort mer. Helene M Søndervåg Reksten (1869-1903), brannstasjon, iet av byens mange tett Familien fikk tre barn i rask rekke kom begge fra Kinn i Sunnfjord, fra øyen befolkede strøk. I dette toetasjes huset følge: Etter Hilmar kom søsteren Sofie i Reksta like vest for Florø. De hadde begge med kjeller, kvist og forhus bodde det til 1899 og broren Hjalmar i 1900. Like etter 6 SKIPET NR. 4 - 2011 århimdreskiftet tok Erik Reksten med seg langs sørsiden av Nordneshalvøyen hos kjøpmann Johan CMartens (i Bergen familien og flyttet til Nordnes, til Thomas fra sentrum utover forbi Georgernes verft betegnet «kjøpmann» som regel en større HvidssmuglC, dendelavtrebebyggelsen og Fredriksberg skanse til Nordnespynten. handelsvirksomhet som grossist eller som ble ødelagt ved brann i april 1940. Nordsiden avhalvøyen dannet Strandsiden eksportforretning, og det var i denne Det var her de bodde da mor Helene ble av Vågen; altså en sentral del av havne- og gruppen en fant investorene i rederiene) syk, trolig med tuberkulose, og døde i handelsvirksomheten. Syv år gammel - vanligvis kalt «Tranmartens». 1903. De neste årene var det trolig en begynte Hilmar på den nye Nordnes skole slektning eller tjenestepike som tok seg som var anlagt like utenfor Fredriksberg barna mens faren var til sjøs.