Arbeiderhistorie 2005 161 STEIN BJØRLO Et bål av vilje Haakon Lie - et portrett Haakon Lie er en legende i norsk poli- Dette arbeidet ble båret oppe av ungdom- tikk. Omstridt og omspunnet av myter – melig optimisme, framtidstro og en ue- elsket av mange og hatet av noen – en gennyttig dugnadsånd, og hele tiden med person det er umulig å stille seg likegyl- Haakon Lie i en nøkkelstilling. I disse dig til. Knapt noen kan konkurrere med årene foregikk det et kunnskapsløft av de han når det gjelder langvarig og allsidig sjeldne i norsk historie, tatt i betraktning politisk innsats uten å ha hatt noen of- den rollen mange av deltakerne seinere fentlige politiske posisjoner. Han var al- skulle få i det offentlige liv. dri stortingsrepresentant, medlem av re- I etterkrigsårene derimot var politikk gjeringen eller valgt inn i et kommune- og det indre liv i Arbeiderpartiet mer pre- styre. I perioden 1945 til 1969 var han get av konflikter både om saker og mel- landsmøtevalgt sekretær i Det norske Ar- lom personer. Haakon Lie opplevde det beiderparti. Fra denne tilsynelatende be- til tider lite trivelig, det skapte misstem- skjedne stillingen var han i disse årene en ning og det slet på kreftene i det lange av de mektigste i norsk politikk. I Store løp. For den aldrende politikeren stod det Norske leksikon kan vi lese at hans «po- en egen glans rundt det politiske arbeidet sisjon og innflytelse knapt kan overvur- i førkrigsårene – entusiasmen og sam- deres». holdet i egne rekker gjorde det til en lyk- En artikkel kan selvsagt ikke romme kelig tid. 1 et fulltegnet portrett av Haakon Lie og Dette er en grunn til at denne artikke- hans lange politiske virke. 95 år gammel len vil vektlegge hans tidligste år som ble han i et intervju spurt om hva han politiker. De fleste er også mer fortrolige som politiker ser tilbake på med størst med Haakon Lies mangeårige rikspolitis- glede. Svaret var opplysningsarbeidet i ke karriere enn de er med den første de- førkrigsårene. Da mobiliserte norsk ar- len av hans politiske liv. beiderbevegelse omfattende organisa- sjonsressurser for å høyne kunnskapsni- Bakgrunn vået, øke den politiske bevisstheten og stimulere interessen for kulturelle aktivi- Haakon Lie ble født 22. september 1905 teter blant medlemmer og tillitsvalgte. og er følgelig like gammel som det helt 162 Arbeiderhistorie 2005 selvstendige Norge. Han vokste opp i nen var begrepet kommunist fremdeles et Oslo der faren var brannmann. Jobben til plussord for unge radikale, også for Haa- faren innebar mye flytting. Han var en rå- kon Lie. sterk og praktisk altmuligmann som aldri På den tida bodde familien Lie på skrev noe annet enn navnet sitt. Det var vestsida av Akerselva, og han måtte over moren som var den skrivekyndige, som til Grünerløkka for å finne et ungdoms- sørget for at det var bøker i huset og som lag. Der var det den sju år eldre Rolf hadde ansvaret for familiens korrespon- Hofmo – populært kalt Generalen - som danse. Den unge Haakon var ofte med fa- regjerte. Han stilte store krav til innsats ren på ulike oppdrag som læregutt. Alle- og engasjement. Her måtte en delta aktivt rede som gutt hadde han god kjennskap både i det praktiske organisasjonsarbei- til arbeiderstrøkene i hovedstaden. Selv det og i studiesirkler og opplysningsvirk- om yrket var populært og gav status, somhet. Erfaringene fra det første møte måtte foreldrene og en ungeflokk på fem med arbeiderbevegelsen satte sine tydeli- greie seg med ett lite rom og kjøkken. Til ge spor i hans seinere politiske virke. tross for trange materielle kår forteller Haakon Lie i et intervju at han ikke har Utdanning noen vonde minner fra oppvekstårene. Familien hadde finske aner og kom fra I motsetning til de fleste med arbeider- usle skogsarbeider- og småbrukerkår i bakgrunn i hans generasjon tok Lie exa- Solør. I de traktene var det ikke helt men artium - på Aars og Voss skole i uvanlig at gubben måtte spenne kjerringa 1925. Et lett hode gjorde skolegangen foran plogen. Kampen for det daglige nokså uproblematisk. I skoleårene gjorde brød var på slutten av 1800-tallet og tid- han seg for øvrig bemerket som en hissig lig på 1900-tallet hard og nådeløs for de og målfarlig fotballspiller. Mange vil sik- fleste. Seinere er det mange som har sett kert si at også dette var egenskaper en en sammenheng mellom Haakon Lies be- lett fant igjen seinere i livet, men på helt ryktede temperament og hans finske andre arenaer. slektsbakgrunn. Moren, som Haakon var nært knyttet I likhet med mange fra det røde Hed- til, hadde en drøm om at han skulle stu- mark var flere familiemedlemmer i forel- dere juss. Med et moderne uttrykk ønsket dregenerasjonen aktive i den framvok- hun kanskje at sønnen skulle legge ut på sende arbeiderbevegelsen både faglig og en «klassereise». Han startet pliktskyl- politisk. Haakon Lie har uttalt at han ble digst opp, men etter par tre uker smelte født inn i bevegelsen og at han ønsket han bøkene sammen og kuttet ut studie- tidlig å delta i kampen mot fattigsamfun- ne. Universitetets lesesaler var ikke noe net. Allerede som sekstenåring i 1921 blivende sted! meldte han seg til tjeneste i det som fra En kort tid prøvde han seg også som starten av i 1903 het Norges socialdemo- verkstedarbeider, men det ensformige li- kratiske ungdomsforbund. I mars 1921 vet på fabrikkgulvet fristet heller ikke. ble forbundet omdøpt til Norges Kom- Tilværelsen i innestengte maskinhaller munistiske Ungdomsforbund (NKU). De ville gjort han til en uforbederlig kveru- første årene etter den russiske revolusjo- lant, har han selv sagt. 2 Arbeiderhistorie 2005 163 Partikamerater på fjelltur i begynnelsen av 1920-tallet. Fra v.: Haakon Lie, Martin Tranmæl, Einar Gerhardsen og Ola Stigum. 164 Arbeiderhistorie 2005 Nei, det var skogen og fysisk arbeid i vårt naboland meldte Arbeiderpartiet seg det fri som lokket. I 1927 ble han utdan- i 1919 inn i Den kommunistiske interna- net som forstmann ved Statens skogskole sjonale – Komintern – noe som i de føl- på Kongsberg med de beste karakterer gende årene skapte stor turbulens innad i noen til da hadde fått på skolen. partiet. Det endte med at partiet sprakk i Men livet som skogsarbeider ble ikke tre deler: En høyrefløy som ikke kunne langvarig. Tuberkulose tvang han til å godta Komintern – medlemskapet, brøt finne lettere arbeid etter et drøyt år på sy- ut og dannet Norges sosialdemokratiske kehus og sanatorium. Denne grusomme Parti i 1921. Deretter ble det bråk innad i sykdommen rammet særlig hardt unge Arbeiderpartiet om de såkalte Moskva- mennesker i fattige boområder. I mel- tesene – medlemsvilkårene i Komintern. lomkrigstiden var den på retur, men Dette førte til en ny sprekk der de Kom- fremdeles var det tusener som ble smittet intern-lojale dannet Norges Kommunis- og døde hvert år. Store barneflokker i tiske Parti i 1923. trange boliger gjorde at når først den ene Det var den karismatiske Martin Tran- ble smittet så fulgte resten etter. mæl som drev gjennom venstredreining- en og som i disse årene stod fram som Partiet – hjem og kampplass den dominerende lederskikkelsen i parti- et. Rundt seg bygde han opp en gruppe For de som rekrutterte Arbeiderpartiet i av yngre partifeller som ble hans trofaste årene etter første verdenskrigen, var par- følgesvenner livet ut. Sentrale i kretsen tiet noe mer enn et vanlig parti. Foruten å var blant andre Oscar Torp og brødrene være en politisk kamporganisasjon var Einar og Rolf Gerhardsen. Haakon Lie det også en kilde til sosialt fellesskap der og hans bror Per kom også tidlig med i nære vennskapsbånd ble knyttet. Kultur- denne kameratgjengen, der hytteturer og aktiviteter, studiesirkler og opplysnings- friluftsliv stod sentralt ved siden av den virksomhet var også viktige elementer i politiske virksomheten. På turene var et kameratslig samvær som igjen var en høytlesning et obligatorisk innslag. Som inspirasjonskilde i det daglige politiske regel var det Einar Gerhardsen som leste. arbeidet. For en god del unge hadde par- Olav Duun og Kristofer Uppdal tilhørte tiet også mange av hjemmets funksjoner. favorittene. Da den nye retning seiret på Arbeider- De ødeleggende partisplittelsene i partiets landsmøte i 1918, la partiet kur- kjølvannet av den russiske revolusjon var sen atskillige hakk til venstre. Kursskiftet langt fra noe teselskap. Det var en hard var på sett og vis et ungdomsopprør in- og herdende skole – en tid for handle- spirert av den russiske revolusjon kombi- kraft og klare standpunkter. Bitre erfa- nert med en økende misnøye framprovo- ringer fra broderkrigen tidlig i 1920-åre- sert av forsterkede sosiale spenninger un- ne har uten tvil bidratt til å forme Haakon der den første verdenskrigen. Linjeskiftet Lies markante antikommunistiske inn- var også en gjenspeiling av de dyptgåen- stilling. I hans øyne hadde Moskva-kom- de endringene i norsk arbeidsliv som munistene alltid sin egen agenda, og de hadde skjedd siden 1905. drev støtt med splittelsesmakeri for å I solidaritet med kommunistregimet i styrke egen posisjon. Samtidig med de Arbeiderhistorie 2005 165 I 1928 ble det etter samarbeid mellom Arbeiderpartiet og fagbevegelsen for første gang ar- rangert en ferie- og studiereise til utlandet. Her er arrangementskomiteen fotografert ombord på s/s «Polonia» på vei til Hamburg. I bakre rekke står fra v.: Arne Paasche Aasen og Haa- kon Lie. indre stridighetene foregikk det en ufor- ikke var diskreditert blant de yngre i par- sonlig klassekamp rettet mot det borger- tiet. Det foregikk nærmest en ungdoms- lige samfunn. Mange av hans nærmeste konkurranse i radikalisme der venstre- politiske venner havnet stadig vekk i kommunistene understreket at bruddet fengsel, blant dem Martin Tranmæl og med Moskva ikke skyldtes noen høyre- Einar Gerhardsen, anklaget for ulike for- dreining, men at norske kommunister vil- mer for samfunnsnedbrytende virksom- le være herrer i eget hus og ikke under- het.