Et Bål Av Vilje, Haakon

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Et Bål Av Vilje, Haakon Arbeiderhistorie 2005 161 STEIN BJØRLO Et bål av vilje Haakon Lie - et portrett Haakon Lie er en legende i norsk poli- Dette arbeidet ble båret oppe av ungdom- tikk. Omstridt og omspunnet av myter – melig optimisme, framtidstro og en ue- elsket av mange og hatet av noen – en gennyttig dugnadsånd, og hele tiden med person det er umulig å stille seg likegyl- Haakon Lie i en nøkkelstilling. I disse dig til. Knapt noen kan konkurrere med årene foregikk det et kunnskapsløft av de han når det gjelder langvarig og allsidig sjeldne i norsk historie, tatt i betraktning politisk innsats uten å ha hatt noen of- den rollen mange av deltakerne seinere fentlige politiske posisjoner. Han var al- skulle få i det offentlige liv. dri stortingsrepresentant, medlem av re- I etterkrigsårene derimot var politikk gjeringen eller valgt inn i et kommune- og det indre liv i Arbeiderpartiet mer pre- styre. I perioden 1945 til 1969 var han get av konflikter både om saker og mel- landsmøtevalgt sekretær i Det norske Ar- lom personer. Haakon Lie opplevde det beiderparti. Fra denne tilsynelatende be- til tider lite trivelig, det skapte misstem- skjedne stillingen var han i disse årene en ning og det slet på kreftene i det lange av de mektigste i norsk politikk. I Store løp. For den aldrende politikeren stod det Norske leksikon kan vi lese at hans «po- en egen glans rundt det politiske arbeidet sisjon og innflytelse knapt kan overvur- i førkrigsårene – entusiasmen og sam- deres». holdet i egne rekker gjorde det til en lyk- En artikkel kan selvsagt ikke romme kelig tid. 1 et fulltegnet portrett av Haakon Lie og Dette er en grunn til at denne artikke- hans lange politiske virke. 95 år gammel len vil vektlegge hans tidligste år som ble han i et intervju spurt om hva han politiker. De fleste er også mer fortrolige som politiker ser tilbake på med størst med Haakon Lies mangeårige rikspolitis- glede. Svaret var opplysningsarbeidet i ke karriere enn de er med den første de- førkrigsårene. Da mobiliserte norsk ar- len av hans politiske liv. beiderbevegelse omfattende organisa- sjonsressurser for å høyne kunnskapsni- Bakgrunn vået, øke den politiske bevisstheten og stimulere interessen for kulturelle aktivi- Haakon Lie ble født 22. september 1905 teter blant medlemmer og tillitsvalgte. og er følgelig like gammel som det helt 162 Arbeiderhistorie 2005 selvstendige Norge. Han vokste opp i nen var begrepet kommunist fremdeles et Oslo der faren var brannmann. Jobben til plussord for unge radikale, også for Haa- faren innebar mye flytting. Han var en rå- kon Lie. sterk og praktisk altmuligmann som aldri På den tida bodde familien Lie på skrev noe annet enn navnet sitt. Det var vestsida av Akerselva, og han måtte over moren som var den skrivekyndige, som til Grünerløkka for å finne et ungdoms- sørget for at det var bøker i huset og som lag. Der var det den sju år eldre Rolf hadde ansvaret for familiens korrespon- Hofmo – populært kalt Generalen - som danse. Den unge Haakon var ofte med fa- regjerte. Han stilte store krav til innsats ren på ulike oppdrag som læregutt. Alle- og engasjement. Her måtte en delta aktivt rede som gutt hadde han god kjennskap både i det praktiske organisasjonsarbei- til arbeiderstrøkene i hovedstaden. Selv det og i studiesirkler og opplysningsvirk- om yrket var populært og gav status, somhet. Erfaringene fra det første møte måtte foreldrene og en ungeflokk på fem med arbeiderbevegelsen satte sine tydeli- greie seg med ett lite rom og kjøkken. Til ge spor i hans seinere politiske virke. tross for trange materielle kår forteller Haakon Lie i et intervju at han ikke har Utdanning noen vonde minner fra oppvekstårene. Familien hadde finske aner og kom fra I motsetning til de fleste med arbeider- usle skogsarbeider- og småbrukerkår i bakgrunn i hans generasjon tok Lie exa- Solør. I de traktene var det ikke helt men artium - på Aars og Voss skole i uvanlig at gubben måtte spenne kjerringa 1925. Et lett hode gjorde skolegangen foran plogen. Kampen for det daglige nokså uproblematisk. I skoleårene gjorde brød var på slutten av 1800-tallet og tid- han seg for øvrig bemerket som en hissig lig på 1900-tallet hard og nådeløs for de og målfarlig fotballspiller. Mange vil sik- fleste. Seinere er det mange som har sett kert si at også dette var egenskaper en en sammenheng mellom Haakon Lies be- lett fant igjen seinere i livet, men på helt ryktede temperament og hans finske andre arenaer. slektsbakgrunn. Moren, som Haakon var nært knyttet I likhet med mange fra det røde Hed- til, hadde en drøm om at han skulle stu- mark var flere familiemedlemmer i forel- dere juss. Med et moderne uttrykk ønsket dregenerasjonen aktive i den framvok- hun kanskje at sønnen skulle legge ut på sende arbeiderbevegelsen både faglig og en «klassereise». Han startet pliktskyl- politisk. Haakon Lie har uttalt at han ble digst opp, men etter par tre uker smelte født inn i bevegelsen og at han ønsket han bøkene sammen og kuttet ut studie- tidlig å delta i kampen mot fattigsamfun- ne. Universitetets lesesaler var ikke noe net. Allerede som sekstenåring i 1921 blivende sted! meldte han seg til tjeneste i det som fra En kort tid prøvde han seg også som starten av i 1903 het Norges socialdemo- verkstedarbeider, men det ensformige li- kratiske ungdomsforbund. I mars 1921 vet på fabrikkgulvet fristet heller ikke. ble forbundet omdøpt til Norges Kom- Tilværelsen i innestengte maskinhaller munistiske Ungdomsforbund (NKU). De ville gjort han til en uforbederlig kveru- første årene etter den russiske revolusjo- lant, har han selv sagt. 2 Arbeiderhistorie 2005 163 Partikamerater på fjelltur i begynnelsen av 1920-tallet. Fra v.: Haakon Lie, Martin Tranmæl, Einar Gerhardsen og Ola Stigum. 164 Arbeiderhistorie 2005 Nei, det var skogen og fysisk arbeid i vårt naboland meldte Arbeiderpartiet seg det fri som lokket. I 1927 ble han utdan- i 1919 inn i Den kommunistiske interna- net som forstmann ved Statens skogskole sjonale – Komintern – noe som i de føl- på Kongsberg med de beste karakterer gende årene skapte stor turbulens innad i noen til da hadde fått på skolen. partiet. Det endte med at partiet sprakk i Men livet som skogsarbeider ble ikke tre deler: En høyrefløy som ikke kunne langvarig. Tuberkulose tvang han til å godta Komintern – medlemskapet, brøt finne lettere arbeid etter et drøyt år på sy- ut og dannet Norges sosialdemokratiske kehus og sanatorium. Denne grusomme Parti i 1921. Deretter ble det bråk innad i sykdommen rammet særlig hardt unge Arbeiderpartiet om de såkalte Moskva- mennesker i fattige boområder. I mel- tesene – medlemsvilkårene i Komintern. lomkrigstiden var den på retur, men Dette førte til en ny sprekk der de Kom- fremdeles var det tusener som ble smittet intern-lojale dannet Norges Kommunis- og døde hvert år. Store barneflokker i tiske Parti i 1923. trange boliger gjorde at når først den ene Det var den karismatiske Martin Tran- ble smittet så fulgte resten etter. mæl som drev gjennom venstredreining- en og som i disse årene stod fram som Partiet – hjem og kampplass den dominerende lederskikkelsen i parti- et. Rundt seg bygde han opp en gruppe For de som rekrutterte Arbeiderpartiet i av yngre partifeller som ble hans trofaste årene etter første verdenskrigen, var par- følgesvenner livet ut. Sentrale i kretsen tiet noe mer enn et vanlig parti. Foruten å var blant andre Oscar Torp og brødrene være en politisk kamporganisasjon var Einar og Rolf Gerhardsen. Haakon Lie det også en kilde til sosialt fellesskap der og hans bror Per kom også tidlig med i nære vennskapsbånd ble knyttet. Kultur- denne kameratgjengen, der hytteturer og aktiviteter, studiesirkler og opplysnings- friluftsliv stod sentralt ved siden av den virksomhet var også viktige elementer i politiske virksomheten. På turene var et kameratslig samvær som igjen var en høytlesning et obligatorisk innslag. Som inspirasjonskilde i det daglige politiske regel var det Einar Gerhardsen som leste. arbeidet. For en god del unge hadde par- Olav Duun og Kristofer Uppdal tilhørte tiet også mange av hjemmets funksjoner. favorittene. Da den nye retning seiret på Arbeider- De ødeleggende partisplittelsene i partiets landsmøte i 1918, la partiet kur- kjølvannet av den russiske revolusjon var sen atskillige hakk til venstre. Kursskiftet langt fra noe teselskap. Det var en hard var på sett og vis et ungdomsopprør in- og herdende skole – en tid for handle- spirert av den russiske revolusjon kombi- kraft og klare standpunkter. Bitre erfa- nert med en økende misnøye framprovo- ringer fra broderkrigen tidlig i 1920-åre- sert av forsterkede sosiale spenninger un- ne har uten tvil bidratt til å forme Haakon der den første verdenskrigen. Linjeskiftet Lies markante antikommunistiske inn- var også en gjenspeiling av de dyptgåen- stilling. I hans øyne hadde Moskva-kom- de endringene i norsk arbeidsliv som munistene alltid sin egen agenda, og de hadde skjedd siden 1905. drev støtt med splittelsesmakeri for å I solidaritet med kommunistregimet i styrke egen posisjon. Samtidig med de Arbeiderhistorie 2005 165 I 1928 ble det etter samarbeid mellom Arbeiderpartiet og fagbevegelsen for første gang ar- rangert en ferie- og studiereise til utlandet. Her er arrangementskomiteen fotografert ombord på s/s «Polonia» på vei til Hamburg. I bakre rekke står fra v.: Arne Paasche Aasen og Haa- kon Lie. indre stridighetene foregikk det en ufor- ikke var diskreditert blant de yngre i par- sonlig klassekamp rettet mot det borger- tiet. Det foregikk nærmest en ungdoms- lige samfunn. Mange av hans nærmeste konkurranse i radikalisme der venstre- politiske venner havnet stadig vekk i kommunistene understreket at bruddet fengsel, blant dem Martin Tranmæl og med Moskva ikke skyldtes noen høyre- Einar Gerhardsen, anklaget for ulike for- dreining, men at norske kommunister vil- mer for samfunnsnedbrytende virksom- le være herrer i eget hus og ikke under- het.
Recommended publications
  • Martin Tranmæl, Sentral Person I Jorunn Bjørgums Tanker Rundt Oppgaven Å Skrive Arbeider- Bevegelsens Historie
    Martin Tranmæl, sentral person i Jorunn Bjørgums tanker rundt oppgaven å skrive arbeider- bevegelsens historie. 146 JORUNN BJØRGUM Forskning i arbeiderbevegelsens historie Et tilbakeblikk og et framtidsperspektiv Hvordan tenker jeg arbeiderbevegelsens historie bør skrives framover. Hva er gjort, hva må gjøres? Slik lød den første formuleringen av oppgaven. Lenin salig ihukommelse. Avgrensningen til hva jeg mener bør gjøres, er nok fornuftig. For noen ordentlig redegjørelse for hva som er gjort, ville selvsagt sprengt rammen fullstendig. Men uansett må jeg jo ta utgangspunkt i hvor vi kommer fra for å kunne tenke omkring hvor vi skal videre. Derfor starter jeg likevel med historien, eller rettere med historiografien – det vil si med min egen del av den, med min egen utvik- ling som forsker. Jeg fortolker altså oppgaven jeg har fått til «hva har jeg gjort og hva synes jeg bør gjøres» i forlengelsen av det. Som stikkord for det jeg skal si, vil jeg bruke Martin Kolbergs plagiat av Martin Tranmæl: fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen. Først og fremst er det på fagbevegelsens historie jeg vil mene kreftene bør settes inn i tiden framover. En grunn til dette er min egen faglige, det vil si historiefaglige, inter- esse. Det var jo med fagbevegelsen jeg i sin tid startet som forsker, ble tent og bevarte interessen videre. Etter historie hovedfagseksamen høsten 1968, begynte jeg som oppdragsforsker, engasjert av et av LO-forbundene, Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund, til å skrive en historisk framstilling i anledning forbundets forestående 50-årsjubileum i 1973. Kjemisk var stiftet i 1923 som resultat av at LO-kongressen samme år hadde vedtatt omlegging av organisasjonsformen fra fagforbund til industriforbund.
    [Show full text]
  • Internasjonal Politikk [2·07]
    [2·07] politikk Internasjonal Forord: Internasjonal politikk 70 år [2·07] Internasjonal Birgitte Kjos Fonn Internasjonal Politikk i Norge. En disiplins fremvekst politikk i første halvdel av 1900-tallet Halvard Leira & Iver B. Neumann Internasjonal politikk og Forsvaret. Internasjonalisering IP-fagets norske historie og akademisering av den militære utdanningen Nina Græger IP i forsvarsutdanningen Tekst og kontekst. John Sanness om Vietnam og Afghanistan Oddbjørn Melle Tekst og tolkning hos John Sanness Da Diez de Abril kom til verden – og menneske- rettighetene kom til Diez de Abril Nye nettverk, ny internasjonal politikk Roy Krøvel Aktuelt: «Sakkyndig og objektiv oplysning – og skrevet i Internasjonal politikk 70 år en populær form» – Internasjonal politikk 70 år Birgitte Kjos Fonn Debatt: Helhetsperspektiver på norsk utenrikspolitikk Sverre Lodgaard Norske selvbilder – norsk utenrikspolitikk Halvard Leira Selvbilder med begrensninger Morten Aasland Bokspalte Nr. 2 - 2007 65. Årgang Summaries Norwegian Institute Norsk of International Utenrikspolitisk ISSN 0020-577X Affairs Institutt Internasjonal politikk [retningslinjer for manus] Artiklene bør ikke overskride 25 sider A 4, dobbel linjeavstand, eller 45 000 tegn inkludert mellomrom. Internasjonal politikk tar ikke inn bidrag som samtidig publiseres i andre Norden- baserte publikasjoner. Kun manus på norsk, dansk eller svensk mottas. Endelige bidrag leveres formatert for PC. Oppgi system og nødvendige spesifikasjoner. I. Anbefalt format for Til kildehenvisninger brukes forfatternavn
    [Show full text]
  • Finn Moe - En Utenrikspolitisk Biografi
    1 Finn Moe - en utenrikspolitisk biografi Vebjørn Kristen Elvebakk Hovedfagsoppgave i historie Universitetet i Oslo, Historisk institutt Høsten 2004 2 Forord Først og fremst vil jeg takke Knut Einar Eriksen for konstruktiv og hyggelig veiledning gjennom hele dette arbeidet. Takk fortjener også alle ved NUPI, herunder spesielt Erik Nord, Andreas Selliaas, John Kristen Skogan og personalet ved biblioteket. Sven Holtsmark ved IFS har sjenerøst stilt sitt private arkiv til disposisjon og vært en god rådgiver og samtalepartner. Min medstudent Nils August Andresen har kyndig foretatt nødvendige oversettelser fra russisk til norsk. Takk også til Guri Hjeltnes, Finn Olstad og Even Lange som har kommet med gode faglige råd og interessant informasjon. Halvard Fossheim ved Filosofisk institutt, UiO har bistått meg med oversettelse fra fransk og fortolkning av Finn Moes gullmedaljeoppgave. Beate Elvebakk har foreslått språklige forbedringer og ellers gitt mange nyttige tips og vink. Takk også til alle som i sin travle hverdag har latt seg intervjue. Endelig må jeg fremheve imøtekommenheten fra personalet ved Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek, Nasjonalbiblioteket, Riksarkivet, Stortingsarkivet og Utenriksdepartementets arkiv. Aller mest takk til Elen. Oslo, 16.10.2004. Vebjørn Elvebakk 3 Innholdsfortegnelse Innledning 4 Oppgavens bakgrunn og problemstilling 4 Kapittel 5: Avgrensning og struktur 6 Tøvær og tro på forandring (1955-1964) 90 Betraktninger rundt metode og sjanger 8 Nye premisser 91 Litteratur 10 Konvergens og atomtrusselens perspektiver
    [Show full text]
  • Switching Relations: the Rise and Fall of the Norwegian Telecom Industry
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Switching Relations The rise and fall of the Norwegian telecom industry by Sverre A. Christensen A dissertation submitted to BI Norwegian School of Management for the Degree of Dr.Oecon Series of Dissertations 2/2006 BI Norwegian School of Management Department of Innovation and Economic Organization Sverre A. Christensen: Switching Relations: The rise and fall of the Norwegian telecom industry © Sverre A. Christensen 2006 Series of Dissertations 2/2006 ISBN: 82 7042 746 2 ISSN: 1502-2099 BI Norwegian School of Management N-0442 Oslo Phone: +47 4641 0000 www.bi.no Printing: Nordberg The dissertation may be ordered from our website www.bi.no (Research - Research Publications) ii Acknowledgements I would like to thank my supervisor Knut Sogner, who has played a crucial role throughout the entire process. Thanks for having confidence and patience with me. A special thanks also to Mats Fridlund, who has been so gracious as to let me use one of his titles for this dissertation, Switching relations. My thanks go also to the staff at the Centre of Business History at the Norwegian School of Management, most particularly Gunhild Ecklund and Dag Ove Skjold who have been of great support during turbulent years. Also in need of mentioning are Harald Rinde, Harald Espeli and Lars Thue for inspiring discussion and com- ments on earlier drafts. The rest at the centre: no one mentioned, no one forgotten. My thanks also go to the Department of Innovation and Economic Organization at the Norwegian School of Management, and Per Ingvar Olsen.
    [Show full text]
  • Kommunismens Medløparar?
    Kommunismens medløparar? Fem norske venstreintellektuelle og haldningane deira til Sovjetunionen i perioden 1945-1948. Mari Torsdotter Hauge Masteroppgåve i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Hausten 2014 II Gud bevare meg fra noengang å fullføre noe. Hele denne boken er bare et utkast - nei, bare utkastet til et utkast. Å, tid, styrke, kontanter og tålmot! Herman Melville, Moby Dick (1851) III IV Føreord «Det verkar som du har trivst med skrivinga,» sa rettleiaren min, Øystein Sørensen, på den siste store manusgjennomgangen av denne masteroppgåva for nokre veker sidan, og han hadde heilt rett. Sidan eg starta på masterprogrammet i fjor vinter og famla meg fram i ukjende arkiv, har det vore ein fest og eit privilegium å få bruka såpass mykje tid på å fordjupa meg i ein organisasjon og ei gruppe fascinerande menneske som på mange måtar er gløymde i Noreg i dag, og det er mange som skal ha takk for at arbeidet har glidd framover og skrivinga har vore noko eg (for det meste) har trivst med. Først og fremst ein stor takk til rettleiar Øystein som fekk meg interessert i dette temaet, og som har ført meg inn på rett spor kvar gong eg har vingla litt ut av kurs. Eg skuldar også ein stor takk til det venlege personalet på Spesiallesesalen på Nasjonalbiblioteket, som har vist veg i arkivesker og kartotekkort. Å skriva master i historie hadde neppe vore like lett utan gode vener og humørspreiarar på pauserommet i 3. etasje på Niels Treschows hus. Takk til alle som har drukke kaffi i tide og utide dei to siste åra, og ein særleg takk til Ingrid, Maria og resten av Kvinnegruppa Ottar Dahl for å vera gode forbundsfeller i kampen for eit mindre mannsdominert historiefag.
    [Show full text]
  • Who Needs Norwegians?" Explaining the Oslo Back Channel: Norway’S Political Past in the Middle East
    Evaluation Report 9/2000 Hilde Henriksen Waage "Norwegians? Who needs Norwegians?" Explaining the Oslo Back Channel: Norway’s Political Past in the Middle East A report prepared by PRIO International Peace Research Institute, Oslo Institutt for fredsforskning Responsibility for the contents and presentation of findings and recommendations rests with the author. The views and opinions expressed in the report do not necessarily correspond with the views of the Ministry of Foreign Affairs. Preface In September 1998, I was commissioned by the Norwegian Ministry of Foreign Affairs to carry out a preliminary study looking into Norway’s role in the Middle East. According to the agreement with the Ministry, the study should focus on the years prior to 1993 and examine whether Norway’s political past in the Middle East – and, not least, the mediating and confidence-building efforts of Norwegians prior to the opening of the secret Oslo Back Channel – had had any influence on the process that followed. The study should also try to answer the question ‘Why Norway?’ – that is, what had made Norway, of all countries, suitable for such an extraordinary task? The work on the study started on 15 September 1998. The date of submission was stipulated as 15 April 2000. This was achieved. The following report is based on recently declassified and partly still classified documents (to which I was granted access) at the Norwegian Ministry of Foreign Affairs, the verbatim records of the Parliamentary Foreign Affairs Committee, records of government proceedings and the Norwegian Parliament, Labour Party Archives, documents from the US State Department and the Socialist International – to mention the most important.
    [Show full text]
  • 0000 290347 SF Internasjonal Politikk 0904.Indb
    4 • 09 Innhold 581 Leder 585 Norden, Europa eller USA? De udenrigspolitiske overvejelser i forbindelse med købet af de danske F-16-fl y Jens Ringsmose og Laust Schouenborg 611 Hvorfor lykkes vi ikke bedre i Afghanistan? En analyse av anvendelsen av luftmakt i Afghanistan anno 2009 Dag Henriksen 645 Forskningsinstitusjon med gode forbindelser: NUPI og norsk politikk Øystein Haga Skånland Fokus: NUPI 50 år 679 Et liv i krig, fred og utvikling: NUPIs første femti år, 1959–2009 Anders C. Sjaastad 745 NUPI som forskningsinstitusjon: Institusjonell identitet og faglige bidrag Arild Underdal Hilsninger fra søsterinstitutter 755 Er NUPI der det hender? Oss femtiåringer imellom Kristian Berg Harpviken 759 Hilsen til NUPI ved 50-års jubileet Peter Johan Schei 762 NUPI er på plass! Anne Lene Dale Sandsten 00000000 229034790347 SSFF IInternasjonalnternasjonal ppolitikkolitikk 00904.indb904.indb 557777 119.10.099.10.09 110.320.32 765 Hilsning fra DIIS Nanna Hvidt 766 En ung forskers møde med NUPI Erik Beukel 769 Den nordiska balansen: ett utdrag ur den utrikespolitiska debatten Raimo Väyrynen Anmeldelser: NUPI 50 år 778 Peace-Keeping. Experience and evaluation – the Oslo papers Sverre Lodgaard 780 «The Nordic Balance. Past and Present», Cooperation and Confl ict 1(2): 30–63 og «Nordisk balanse før og nå», Internasjonal Politikk 25(5): 491–541 Halvard Leira 784 Norsk sikkerhetspolitikk i strategisk perspektiv John Kristen Skogan 787 Det politiske Europa – Europeisk integrasjon: Teori, idé og praksis Pernille Rieker og Ulf Sverdrup 790 Politikk og sikkerhet i Norskehavsområdet. Om de enkelte land og våre felles problemer Morten Skumsrud Andersen 792 The Arab-Israeli Confl ict – Psychological Obstacles to Peace Anne Marie Aanerud 794 Hjelp til selvhjelp.
    [Show full text]
  • «En Ny Verden»
    «En ny verden» Mot Dags syn på Sovjetunionen 1930-1936 Halvor Meling Masteroppgave ved Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2013 II «Vi har i mitt eget slektledd i vår ungdom næret en tilsvarende drøm, med forventninger om at der i Russland skulle bygges opp en ny idealstat, og vi har forlengst måttet se våre 1 illusjoner smuldre hen.» Johan Vogt, 1974. 1 Vogt 1974: S.21. III © Halvor Meling 2013 «En ny verden» - Mot Dags syn på Sovjetunionen 1930-1936 Halvor Meling http://www.duo.uio.no Trykk: OKPrintShop IV Forord Arbeidet med masteroppgaven har vært en krevende, lærerik og morsom prosess. Det har gått opp og ned, frem og tilbake. I løpet av prosessen er det flere folk som har vært til uvurderlig hjelp. Professor Øystein Sørensen fortjener en stor takk for god og kyndig veiledning. Ansatte ved Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek og ved Nasjonalbibliotekets spesiallesesal fortjener takk for hjelp og veiledning med kildematerialet. En stor takk rettes til min far, Lasse Meling, og til min venn Sindre Lunde Holbek for gjennomlesing og konstruktiv kritikk. En stor takk rettes også til mine «sønner» Fredrik Løken og Martin Auke for uvurderlig teknisk hjelp og støtte. Til slutt rettes en takk til øvrige venner og studiekamerater, familie og Kathrine for gode råd, støtte og oppmuntring og ellers topp stemning. Halvor Meling Blindern 14.11.2013 V VI Innhold !"#"#$%&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&%'!
    [Show full text]
  • November 16,1979 Wing Gains in Local Elections
    November 16,1979 KEESING'S CONTEMPORARY ARCHIVES 29939 A. NORWAY Cabinet Reshuffle following punishment - Right_ had been abolished under ordinary criminal law in wing Gains in Local Elections - Complete Abofido; of 1905, the dealh penalry could still be Capital invoked in iime of war Punishment - Extension of Barents Sea Fishing u-nder.tne,mrhtary penal code (as it was after the Second Wtrld Agreement with Soviet Union War in the case of certain collaborators *iif, if,. German occupying forces). Following a serious setback for the Labour party in local ..Grey electionselecnons:ctions heldnetd on sept.Sept. l6-1716-17 andand corresponding gains for the Extension of Barents Sea Zone" Fishins Asreement wilh rigtrt, an extensive reshuffle of the minority Libour Cabinet Soviet Union - Crash of Soviet \4'arplane dn forwegian Territory Ied bybv Mr Odvar Nordli was announcedennnrrnned ^-on Oct.A^r 5.< TheTl,- ^h-----changes constituted the first major reorganization of the Cabinet siice . T!.e Noryggian-Soviet provisional agreement on fishing in the disputed Mr Nordli assumed the premiership in January 1976 [see "grey zone" of the Barents Sea-which had blen signed in January 1978 ?75-!p A!, although_following the September 1977 elections fsee [see 2890j A) and which had been 28670 Al certain adjustments had been made in Januarv and extended for a l2-month period from July l, 1978-was December 1978 [see 28833 B; 29445 B]. extended-for a further year under an exchange of letters be- tween officials in Oslo on July 19'19. Sincelhe signature In the local elections the Labour Party's share the vote fell l, of of to the provisional fishing agreement, negotiations 36.5 per cent compared with 38.1 per cent in the corresponding elec- had continued tions in 1975 and 42.4 per cent in the 1977 general election,-while on the substantive issue of the delimitation of the Barents Sea that of the Conservatives increased to 29.2 per cent from 22.6 per {see also 276m A), but by mid-October 1979 no agreement cent in 1975 and 24.7 per cent in 1977.
    [Show full text]
  • De Hemmelige Tjenester Og Offentligheten. Påstander Og Kritikk - Myndighetenes Svar Og Holdninger
    Kap 5 - De hemmelige tjenester og offentligheten Side 84 av 1185 5. DE HEMMELIGE TJENESTER OG OFFENTLIGHETEN. PÅSTANDER OG KRITIKK - MYNDIGHETENES SVAR OG HOLDNINGER 5.1. Politiets overvåkningstjeneste 5.1.1. 1950-1965 Påstandene om at Politiets overvåkingstjeneste har vært engasjert i overvåking eller kartlegging av motstandere av den gjeldende utenriks- og sikkerhetspolitikk er av gammel dato. Det samme gjelder påstandene om at overvåkingstjenesten har drevet denne virksomheten i samarbeid med faglige og politiske miljøer innenfor arbeiderbevegelsen. Påstandene har vært fremsatt i deler av pressen - etter hvert også i kringkastingen - fra begynnelsen av 1950-årene og frem til i dag. Spørsmål med tilknytning til Politiets overvåkingstjeneste har også en rekke ganger vært behandlet i Stortinget. Påstandene om politisk kartlegging dukket opp i pressen etter vedtakelsen av lov om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold - beredskapsloven - i desember 1950. Loven var rettet mot undergravingsvirksomhet, og under lovforberedelsen ble det forutsatt at myndighetene blant annet traff forberedelser med sikte på internering av potensielle femtekolonnister. På bakgrunn av en rekke presseoppslag om politisk kartleggingsvirksomhet ledet på høyt hold i Justisdepartementet, ble justisministeren 10. desember 1952 stilt et grunngitt spørsmål i Stortinget av representanten Strømdahl (Ap). Han ba regjeringen gi en redegjørelse for virksomheten ved overvåkingstjenesten "i den utstrekning ikke særskilte sikkerhetshensyn gjør det betenkelig". Justisminister Kai Knudsen gjorde i sitt svar rede for de oppgaver overvåkingstjenesten hadde i henhold til gjeldende instruks og sa blant annet: "Enhver vil forstå at oppgavene er så store, og den politistyrke vi kan sette på den, er så vidt liten, at en bare kan beskjeftige seg med det som synes vesentligst.
    [Show full text]
  • Den Britiske Utenriksministeren Lord Balfour Hadde Allerede I
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Arbeidernes Ungdomsfylking og Midtøsten-konflikten, 1948-1996 Tom Rune Strandå MASTEROPPGAVE I HISTORIE INSTITUTT FOR ARKEOLOGI, KONSERVERING OG HISTORISKE STUDIER UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2010 ii Innhold Innhold .................................................................................................................. iii Forord .................................................................................................................... v Oversikt over bokstavforkortelser ....................................................................... vii Kapittel 1. Innledning ............................................................................................ 1 Historisk bakgrunn og problemstilling ................................................................................... 1 Metode og opplegg ................................................................................................................. 3 Historiografi og bruk av kilder ............................................................................................... 5 Kapittel 2. Israel – en sosialistisk mønsterstat (1948-1965) ............................... 9 En trang fødsel for den jødiske staten .................................................................................... 9 Suez-krisen ..........................................................................................................................
    [Show full text]
  • I Oppdemmingspolitikkens Grenseland
    I oppdemmingspolitikkens grenseland Nord-Norge i den kalde krigen 1947–70 Stian Bones Avhandling levert for graden Doctor Artium UNIVERSITETET I TROMSØ Det samfunnsvitenskapelige fakultet Institutt for historie Februar 2007 2 3 Forord Den perioden jeg har arbeidd med avhandlinga har vært rike år. Jeg har blitt kjent med mange nye mennesker; jeg har blitt fortrolig med et nytt forskingsfelt; jeg har fått gode muligheter til å reise på forskingsopphold og delta på konferanser – kort sagt: jeg har vært privilegert. I disse åra møtte jeg også Helga, som ble kona mi, og sammen har vi fått to flotte barn. Helga har vært tålmodigheta sjøl i denne tida – med småbarn, oppussing og avhandlingsarbeidet mitt, og jeg takker deg så mye for det. Jeg fikk muligheta til å forske i den kalde krigens historie som stipendiat ved Høgskolen i Bodø/Norsk Luftfartsmuseum 2001–04. Museet og høgskolen ga meg svært gode arbeidsbetingelser, og jeg er veldig takknemlig for det. Nå vil jeg gjerne få takke mine venner på museet og historikermiljøet ved høgskolen for ei flott tid. Særlig vil jeg trekke fram det såkalte ”forskingsseminaret” på høgskolen, der jeg har lagt fram mange utkast og fått nyttige kommentarer. Fra Bodø-miljøet vil jeg få nevne noen spesielt: Karl L. Kleve for et langvarig og godt samarbeid, Svein Lundestad, som har lagt alt til rette for meg og vært rausheta sjøl, og Wilhelm Karlsen, min gode kollega og venn. Takk skal dere ha! Også historikermiljøet i Tromsø skal ha en takk for mange gode kommentarer og innspill underveis i prosessen. Hallvard Tjelmeland har vært min samvittighetsfulle veileder under arbeidet.
    [Show full text]