Arbeiderhistorie 2005 161

STEIN BJØRLO

Et bål av vilje - et portrett

Haakon Lie er en legende i norsk poli- Dette arbeidet ble båret oppe av ungdom- tikk. Omstridt og omspunnet av myter – melig optimisme, framtidstro og en ue- elsket av mange og hatet av noen – en gennyttig dugnadsånd, og hele tiden med person det er umulig å stille seg likegyl- Haakon Lie i en nøkkelstilling. I disse dig til. Knapt noen kan konkurrere med årene foregikk det et kunnskapsløft av de han når det gjelder langvarig og allsidig sjeldne i norsk historie, tatt i betraktning politisk innsats uten å ha hatt noen of- den rollen mange av deltakerne seinere fentlige politiske posisjoner. Han var al- skulle få i det offentlige liv. dri stortingsrepresentant, medlem av re- I etterkrigsårene derimot var politikk gjeringen eller valgt inn i et kommune- og det indre liv i Arbeiderpartiet mer pre- styre. I perioden 1945 til 1969 var han get av konflikter både om saker og mel- landsmøtevalgt sekretær i Det norske Ar- lom personer. Haakon Lie opplevde det beiderparti. Fra denne tilsynelatende be- til tider lite trivelig, det skapte misstem- skjedne stillingen var han i disse årene en ning og det slet på kreftene i det lange av de mektigste i norsk politikk. I Store løp. For den aldrende politikeren stod det Norske leksikon kan vi lese at hans «po- en egen glans rundt det politiske arbeidet sisjon og innflytelse knapt kan overvur- i førkrigsårene – entusiasmen og sam- deres». holdet i egne rekker gjorde det til en lyk- En artikkel kan selvsagt ikke romme kelig tid. 1 et fulltegnet portrett av Haakon Lie og Dette er en grunn til at denne artikke- hans lange politiske virke. 95 år gammel len vil vektlegge hans tidligste år som ble han i et intervju spurt om hva han politiker. De fleste er også mer fortrolige som politiker ser tilbake på med størst med Haakon Lies mangeårige rikspolitis- glede. Svaret var opplysningsarbeidet i ke karriere enn de er med den første de- førkrigsårene. Da mobiliserte norsk ar- len av hans politiske liv. beiderbevegelse omfattende organisa- sjonsressurser for å høyne kunnskapsni- Bakgrunn vået, øke den politiske bevisstheten og stimulere interessen for kulturelle aktivi- Haakon Lie ble født 22. september 1905 teter blant medlemmer og tillitsvalgte. og er følgelig like gammel som det helt 162 Arbeiderhistorie 2005

selvstendige Norge. Han vokste opp i nen var begrepet kommunist fremdeles et der faren var brannmann. Jobben til plussord for unge radikale, også for Haa- faren innebar mye flytting. Han var en rå- kon Lie. sterk og praktisk altmuligmann som aldri På den tida bodde familien Lie på skrev noe annet enn navnet sitt. Det var vestsida av Akerselva, og han måtte over moren som var den skrivekyndige, som til Grünerløkka for å finne et ungdoms- sørget for at det var bøker i huset og som lag. Der var det den sju år eldre Rolf hadde ansvaret for familiens korrespon- Hofmo – populært kalt Generalen - som danse. Den unge Haakon var ofte med fa- regjerte. Han stilte store krav til innsats ren på ulike oppdrag som læregutt. Alle- og engasjement. Her måtte en delta aktivt rede som gutt hadde han god kjennskap både i det praktiske organisasjonsarbei- til arbeiderstrøkene i hovedstaden. Selv det og i studiesirkler og opplysningsvirk- om yrket var populært og gav status, somhet. Erfaringene fra det første møte måtte foreldrene og en ungeflokk på fem med arbeiderbevegelsen satte sine tydeli- greie seg med ett lite rom og kjøkken. Til ge spor i hans seinere politiske virke. tross for trange materielle kår forteller Haakon Lie i et intervju at han ikke har Utdanning noen vonde minner fra oppvekstårene. Familien hadde finske aner og kom fra I motsetning til de fleste med arbeider- usle skogsarbeider- og småbrukerkår i bakgrunn i hans generasjon tok Lie exa- Solør. I de traktene var det ikke helt men artium - på Aars og Voss skole i uvanlig at gubben måtte spenne kjerringa 1925. Et lett hode gjorde skolegangen foran plogen. Kampen for det daglige nokså uproblematisk. I skoleårene gjorde brød var på slutten av 1800-tallet og tid- han seg for øvrig bemerket som en hissig lig på 1900-tallet hard og nådeløs for de og målfarlig fotballspiller. Mange vil sik- fleste. Seinere er det mange som har sett kert si at også dette var egenskaper en en sammenheng mellom Haakon Lies be- lett fant igjen seinere i livet, men på helt ryktede temperament og hans finske andre arenaer. slektsbakgrunn. Moren, som Haakon var nært knyttet I likhet med mange fra det røde Hed- til, hadde en drøm om at han skulle stu- mark var flere familiemedlemmer i forel- dere juss. Med et moderne uttrykk ønsket dregenerasjonen aktive i den framvok- hun kanskje at sønnen skulle legge ut på sende arbeiderbevegelsen både faglig og en «klassereise». Han startet pliktskyl- politisk. Haakon Lie har uttalt at han ble digst opp, men etter par tre uker smelte født inn i bevegelsen og at han ønsket han bøkene sammen og kuttet ut studie- tidlig å delta i kampen mot fattigsamfun- ne. Universitetets lesesaler var ikke noe net. Allerede som sekstenåring i 1921 blivende sted! meldte han seg til tjeneste i det som fra En kort tid prøvde han seg også som starten av i 1903 het Norges socialdemo- verkstedarbeider, men det ensformige li- kratiske ungdomsforbund. I mars 1921 vet på fabrikkgulvet fristet heller ikke. ble forbundet omdøpt til Norges Kom- Tilværelsen i innestengte maskinhaller munistiske Ungdomsforbund (NKU). De ville gjort han til en uforbederlig kveru- første årene etter den russiske revolusjo- lant, har han selv sagt. 2 Arbeiderhistorie 2005 163

Partikamerater på fjelltur i begynnelsen av 1920-tallet. Fra v.: Haakon Lie, Martin Tranmæl, og Ola Stigum. 164 Arbeiderhistorie 2005

Nei, det var skogen og fysisk arbeid i vårt naboland meldte Arbeiderpartiet seg det fri som lokket. I 1927 ble han utdan- i 1919 inn i Den kommunistiske interna- net som forstmann ved Statens skogskole sjonale – Komintern – noe som i de føl- på med de beste karakterer gende årene skapte stor turbulens innad i noen til da hadde fått på skolen. partiet. Det endte med at partiet sprakk i Men livet som skogsarbeider ble ikke tre deler: En høyrefløy som ikke kunne langvarig. Tuberkulose tvang han til å godta Komintern – medlemskapet, brøt finne lettere arbeid etter et drøyt år på sy- ut og dannet Norges sosialdemokratiske kehus og sanatorium. Denne grusomme Parti i 1921. Deretter ble det bråk innad i sykdommen rammet særlig hardt unge Arbeiderpartiet om de såkalte Moskva- mennesker i fattige boområder. I mel- tesene – medlemsvilkårene i Komintern. lomkrigstiden var den på retur, men Dette førte til en ny sprekk der de Kom- fremdeles var det tusener som ble smittet intern-lojale dannet Norges Kommunis- og døde hvert år. Store barneflokker i tiske Parti i 1923. trange boliger gjorde at når først den ene Det var den karismatiske Martin Tran- ble smittet så fulgte resten etter. mæl som drev gjennom venstredreining- en og som i disse årene stod fram som Partiet – hjem og kampplass den dominerende lederskikkelsen i parti- et. Rundt seg bygde han opp en gruppe For de som rekrutterte Arbeiderpartiet i av yngre partifeller som ble hans trofaste årene etter første verdenskrigen, var par- følgesvenner livet ut. Sentrale i kretsen tiet noe mer enn et vanlig parti. Foruten å var blant andre og brødrene være en politisk kamporganisasjon var Einar og Rolf Gerhardsen. Haakon Lie det også en kilde til sosialt fellesskap der og hans bror Per kom også tidlig med i nære vennskapsbånd ble knyttet. Kultur- denne kameratgjengen, der hytteturer og aktiviteter, studiesirkler og opplysnings- friluftsliv stod sentralt ved siden av den virksomhet var også viktige elementer i politiske virksomheten. På turene var et kameratslig samvær som igjen var en høytlesning et obligatorisk innslag. Som inspirasjonskilde i det daglige politiske regel var det Einar Gerhardsen som leste. arbeidet. For en god del unge hadde par- Olav Duun og Kristofer Uppdal tilhørte tiet også mange av hjemmets funksjoner. favorittene. Da den nye retning seiret på Arbeider- De ødeleggende partisplittelsene i partiets landsmøte i 1918, la partiet kur- kjølvannet av den russiske revolusjon var sen atskillige hakk til venstre. Kursskiftet langt fra noe teselskap. Det var en hard var på sett og vis et ungdomsopprør in- og herdende skole – en tid for handle- spirert av den russiske revolusjon kombi- kraft og klare standpunkter. Bitre erfa- nert med en økende misnøye framprovo- ringer fra broderkrigen tidlig i 1920-åre- sert av forsterkede sosiale spenninger un- ne har uten tvil bidratt til å forme Haakon der den første verdenskrigen. Linjeskiftet Lies markante antikommunistiske inn- var også en gjenspeiling av de dyptgåen- stilling. I hans øyne hadde Moskva-kom- de endringene i norsk arbeidsliv som munistene alltid sin egen agenda, og de hadde skjedd siden 1905. drev støtt med splittelsesmakeri for å I solidaritet med kommunistregimet i styrke egen posisjon. Samtidig med de Arbeiderhistorie 2005 165

I 1928 ble det etter samarbeid mellom Arbeiderpartiet og fagbevegelsen for første gang ar- rangert en ferie- og studiereise til utlandet. Her er arrangementskomiteen fotografert ombord på s/s «Polonia» på vei til Hamburg. I bakre rekke står fra v.: Arne Paasche Aasen og Haa- kon Lie. indre stridighetene foregikk det en ufor- ikke var diskreditert blant de yngre i par- sonlig klassekamp rettet mot det borger- tiet. Det foregikk nærmest en ungdoms- lige samfunn. Mange av hans nærmeste konkurranse i radikalisme der venstre- politiske venner havnet stadig vekk i kommunistene understreket at bruddet fengsel, blant dem Martin Tranmæl og med Moskva ikke skyldtes noen høyre- Einar Gerhardsen, anklaget for ulike for- dreining, men at norske kommunister vil- mer for samfunnsnedbrytende virksom- le være herrer i eget hus og ikke under- het. Slike opplevelser kan gi steilhet i lagt en kommandosentral utenfor landets sinnet. grenser. I dette tilfelle kan vi vel snu på Partisplittelsen forplantet seg til ung- Lenins berømte boktittel og si at i Norge domsorganisasjonen der kommunistene var kommunismen radikalismens barne- gikk seirende ut. Arbeiderpartiet skapte sykdom! Historiens luner gjorde at også så sin egen ungdomsbevegelse, Venstre- Haakon Lie har hatt en kommunistisk kommunistisk ungdomsfylking, med den fortid! unge Lie som ivrig medlem. Navnevalget forteller at begrepet kommunist foreløpig 166 Arbeiderhistorie 2005

Opplysningsmannen det atter lys i tunnelen, og arbeiderbeve- gelsens «trillinger» Landsorganisasjo- Det var behovet for lettere arbeid som nen, Arbeiderpartiet og den nystartede brakte Lie inn i Arbeiderpartiets sekre- Arbeidernes ungdomsfylking (AUF) tærkorps. Slitet i skogen var uforenlig opprettet i 1928 Felleskomiteen som med helsetilstanden. Vennen Einar Ger- skulle utarbeide planer for studie- og hardsen og broren Per tok kontakt med skolevirksomheten. I 1929 ble Haakon Martin Tranmæl og bad om hjelp. Og Lie ansatt som komiteens sekretær, og den gode Martin visste råd! det ble hans oppgave å få fart på opplys- Samlingen mellom Arbeiderpartiet og nings- og studiearbeidet. Raskt viste det sosialdemokratene i 1927 skapte nytt på- seg at rett mann hadde havnet på rett gangsmot i norsk arbeiderbevegelse. plass. Han hadde sluppet forholdsvis lett Opplysningsvirksomhet hadde vært høyt unna sykdommen, og i førti år framover prioritert helt siden bevegelsens barn- kom han til å skjøtte sekretærjobber i ar- dom, men knappe ressurser skapte van- beiderbevegelsen med en nesten skrem- sker. mende arbeidskapasitet. Partistifteren Christian Holtermann Etter mye tautrekking – der penge- Knudsen opprettet i 1909 Den soscialde- mangel spilte en viktig rolle – ble Arbei- mokratiske Aftenskole. Drømmen hadde dernes Opplysningsforbund (AOF) ende- lenge vært et eget opplysningsforbund, lig opprettet i 1931 med Haakon Lie som men den interne partikrigen slo beina daglig leder. I årene fram mot okkupasjo- fullstendig unna slike planer. Men nå var nen i 1940 gjøv han løs på en serie ulike

Haakon Lie på sitt kontor i Arbeidernes Opplysningskontor (AOF) der han var daglig leder fra opprettelsen i 1931 og fram til krigsutbruddet i 1940. Arbeiderhistorie 2005 167

arbeidsoppgaver med imponerende ener- nettopp i de årene hadde en klar ideolo- gi og handlekraft. Historikeren Harald gisk profil der kaderopplæringen hadde Berntsen sier at historien om AOF i en sentral plass. 1930-årene også er historien om Haakon Men for å lykkes i kampen om sam- Lie. 3 funnsmakten på et reformistisk grunnlag Studievirksomheten led lenge under måtte den føres på bred front. Idrettsbe- mangelen på egnede lokaler. I 1933 ble vegelsen, Fram-lag og partiets kulturor- situasjonen kraftig forbedret da Arbei- ganisasjoner måtte alle sette sine krefter derhøyskolen på Malmøya utenfor Oslo inn for å styrke den sosialistiske ideens ble opprettet. Å kjøpe en rikmannsvilla makt over menneskenes sinn. Haakon med tolv mål tomt utenfor Oslo var et be- Lie framholdt det nødvendige i å ha en tydelig økonomisk løft. Igjen var det «tenkende medlemshær» fordi « kapita- Haakon Lie med sin ukuelige optimisme lismen har bygd seg et festningsverk i som viste vei. Takket være bidrag fra hvert eneste menneskesinn. Å rive det partiet og fagbevegelsen samt entusias- ned, og i stedet reise et sosialistisk bol- tisk dugnadsinnsats lot prosjektet seg re- verk, det er vår oppgave.» 4 alisere. Skoleanlegget på Malmøya var Nye holdninger og verdinormer måtte en internatskole som åpnet opp for kurs- skapes. Åttetimersdagen hadde gitt ar- samlinger av lengre varighet. Tilstrøm- beidsfolk økt fritid som måtte utnyttes mingen av radikal ungdom, den daglige positivt. Derfor fikk opplysnings- og kul- heisingen av det røde flagg og Internasjo- turarbeid i videste forstand stor vekt. I nalen sunget med ungdommelig stemme- siste instans var det Opplysningsforbun- prakt gjorde nok skolen til en torn i øyet dets grunnidé å skape personer med ka- for mange av de fastboende. rakterstyrke nok til å bære arbeiderbeve- I årene som fulgte deltok tusener av gelsen og den nye radikale politikken tillitsvalgte i parti- og fagforeninger i fram. På kurs og i studiesirkler ble det hundrevis av ulike studiesirkler og kurs blant annet undervist i praktisk organisa- både om dagen og på kveldstid land og sjonsarbeid, norsk, historie, sosialistisk strand rundt. Et studieopphold på Malm- teori, sosialøkonomi, teater og litteratur. øya var selve rosinen i pølsa. Opplys- Einar Gerhardsens bok Tillitsmannen ble ningsarbeidet var et ledd i en total mobi- i disse årene en grunnbok i den interne lisering for en parlamentarisk maktero- skoleringen. Lærerkreftene ble hentet fra bring - et viktig supplement til «misjons- egne rekker, og der var det nok å ta av. arbeidet» partipressen og ulike bladtiltak Faglige kapasiteter som for eksempel hadde bidratt med. underviste i historie og i sosialistisk teori. Selv tok Ideologen Haakon Lie seg av deler av norskunder- visningen, mens Olav Dalgard hadde an- Det endelige startskuddet var landsmøtet svaret for teater og litteratur. i 1933 der Arbeiderpartiet foretok en ideo- Blant elevene og lærerne finner vi så å logisk loftsrydding og skrotet gammelt si alle som kom til å spille en rolle innen revolusjonært tankegods. Derfor kan det parti- og fagbevegelsen etter frigjøring- virke litt underlig at opplysningsarbeidet en. På det første dagkurset på den nye 168 Arbeiderhistorie 2005

Haakon Lie sammen med sin nære venn og medarbeider Aase Lionæs på Malmøya i midten av 1930-årene. Til venstre står journalist Finn Moe.

Arbeiderhøyskolen var tomt for et nytt skoleanlegg. Valget falt elev. Han kom syklende fra Nøtterøy til til slutt på Syverud gård i Sørmarka i Ski, Malmøya. Tog var for dyrt. Skolen skin- der den nye Folkehøyskolen ble åpnet te ikke akkurat av luksus. De fleste eleve- sommeren 1939 med Halvard Lange som ne kom fra enkle kår, mange var uten fast skolens første bestyrer. Med sin interna- arbeid og kravene til komfort var ytterst sjonale bakgrunn hadde kanskje Lange små. allerede den gang andre karrieremål. Et minus ved Malmøya var de begren- Hans pedagogiske grunnsyn bygde på ar- sete mulighetene for sport og friluftsliv. beidsskoleprinsippene med forankring i Idrettsaktiviteter ble sett på som svært den liberale grundtvigianske folkehøy- viktig både for kropp og sjel. Dette var skoletradisjonen. Det var viktig for elev- en medvirkende faktor til at Lie på vegne ene å lære å arbeide selvstendig. Lange av AOF nokså raskt var på utkikk etter ønsket nok en tydeligere grensesetting Arbeiderhistorie 2005 169

mellom opplysning og agitasjon enn kunne stole fullt og helt på. Det var vik- AOF-sjefen Haakon Lie. tig for bevegelsen å ha trofaste og ar- Sammenliknet med villaen på Malm- beidssomme kadre. Denne rekrutterings- øya var det nye skoleanlegget i Sørmarka politikken fortsatte han i etterkrigsårene det rene luksushotellet. Skoletilbudet ble da han som partisekretær bygde opp en i 1939 kraftig forbedret da arbeiderbeve- trimmet og samkjørt sersjantstab. gelsen opprettet en egen folkehøyskole på Ringsaker. Radiopioneren Tanken om et eget forlag var nesten li- ke gammel som opplysningsarbeidet. Det er ikke noe skarpt skille mellom opp- Bøker og kursmateriell måtte jo lages. lysning, agitasjon og propaganda. Opprettelsen av AOF satte fart i planene. Haakon Lie var en mester i å se sam- Haakon Lie tok sammen med partifor- menhengen i dette. Han var også tidlig mannen Oscar Torp initiativet til at Tiden ute med å skjønne betydningen av nye Norsk Forlag A/S ble stiftet i 1933 som massemedier som radio og film. et samarbeidsprosjekt mellom LO og Ar- Ved opprettelsen av NRK i 1933 ble beiderpartiet. Haakon Lie fungerte som han og forfatteren Johan Falkberget valgt hodejeger og fikk overtalt bibliotekaren som Arbeiderpartiets medlemmer av pro- Kolbjørn Fjeld til å bli forlagssjef – en gramrådet i den nye kringkastingen. Her person Haakon Lie så på med den største gjorde han en formidabel innsats. Hans respekt og karakteriserte som et geni. Og Fredrik Dahl har sagt at knapt noen en- han har stemplet salget av forlaget i 1991 keltperson har betydd mer for radioutvik- som en forbrytelse han aldri kan tilgi. lingen i denne perioden enn han. Og Bare én ting er enda verre, det var at Haakon Lie innrømmer glatt at han job- Olav Thon fikk kjøpe Samfunnshuset. 5 bet hardt og pågående for å gjøre pro- Et eget forlag var en viktig faktor i gramtilbudet mer aktuelt og journalistisk kampen mot borgerskapets åndsmono- med blant annet innslag fra arbeidslivet pol, som gjennom skole, kirke, presse, og partipolitiske foredrag. Med sin pågå- litteratur, teater og film bidrog til å inn- ende stil kunne han ikke regne med hjelp pode et kapitalistisk grunnsyn blant van- fra den politisk godtroende Falkberget lige folk. Monopolet måtte brytes. som «ville alle uslinger vel.» 6 Til å begynne med var Haakon Lie så Lie krevde at folks dagligliv måtte å si alene om å drive AOF. Men etter komme sterkere til uttrykk og den belæ- hvert fikk han assistanse av den litt yngre rende «ovenifra-og-nedadstilen» måtte sosialøkonomen Aase Lionæs, som også brytes. Lektorer og målfolk hadde en alt- ble en mye brukt foreleser. Hun betydde for dominerende stilling i radioen. Det mye for å øke rekrutteringen av kvinner i måtte bli mer trekkspill! En annen hjerte- studievirksomheten, og samarbeidet mel- sak var fjerne å den reaksjonære og tysk- lom de to munnet ut i et livslangt person- vennlige – men svært populære - Victor lig og politisk vennskap. Mogens monopol på å holde utenrikskro- I årene som fulgte ble alle nyansatte nikker. Han har selv medgitt at han på håndplukket – også vaktmestere - av den møtene i programrådet opptrådte som se- daglige lederen som ville ha folk han natoren Cato i det gamle Roma som av- 170 Arbeiderhistorie 2005

Arbeidernes Lytterforbund ble stiftet 1. september i 1935. På bildet fra et styremøte i 1937 sit- ter fra v.: formann John Berg, kasserer Elvira Linderud, Haakon Lie, AOF og Leif Wolfstrøm, sekretær. sluttet alle sine innlegg med at det «dess- år - fra 1933 til 1941- økte lisenstallet fra uten var hans mening at Kartago burde 131 000 til 476 000. ødelegges» – bare at han byttet ut Karta- go med Mogens. Aksjonen gav resultater og førte til at ledende intellektuelle i par- En avgjørende utenlandstur tiet som Arne Ording og Finn Moe slapp I 1933 reiste Haakon Lie på studietur til til med sine utenrikskronikker. Etter det røde Wien som på sett og vis var et hvert ble det også overføringer i radioen sosialistisk mekka. I årene etter første fra 1. mai-arrangementer og idrettsstev- verdenskrig hadde den sosialistisk styrte ner i regi av Arbeidernes Idrettsforbund. byen gjennomført en radikal sosialpoli- Et like viktig mål som å endre og for- tikk og en imponerende kommunal bolig- bedre programtilbudet var det å skaffe bygging som skaffet titusenvis av vanlige billige radioapparater. Haakon Lie var en arbeidere en rimelig og god bolig. Wien drivkraft i dette arbeidet, og i 1930-årene var et sosialdemokratisk utstillingsvindu. var det organisert tusenvis av medlem- Reisen gjennom Nazi-Tyskland gjor- mer i lytterforeninger som jobbet med de han dypt pessimistisk. I brev til Tran- dette for øye. Det måtte bli produsert ri- mæl rapporterte han at det gikk mot kata- melige folkemottakere som familier med strofe. vanlige inntekter hadde råd til å skaffe Hjemturen tok han gjennom et fattig seg. Arbeidet bar frukter. I løpet av åtte og hungrende Sovjetunionen. Inntrykke- Arbeiderhistorie 2005 171

ne herfra svekket forestillingen om Sov- lagene ble det nå opprettet en rekke tram- jetunionen som arbeidernes eget fedre- gjenger – små teatertrupper – som reiste land. rundt med talekor og enkle teaterforestil- Et nytt besøk i 1936 sammen med brø- linger til stor glede både for publikum og drene Gerhardsen forsterket skepsisen de opptredende. På det meste var det 500 mot det stalinistiske regimet i Øst. Det teatergrupper i sving. Denne uhøytideli- var åpenbart at personer de kom i kontakt ge og direkte teaterformen skapte indre med ikke våget å prate fritt. samhold i tillegg til at det utad var under- Erfaringene fra Tyskland og Sovjet- holdende, morsomt og ikke minst viktig: unionen allerede tidlig i trettiårene ut- en virkningsfull politisk agitasjonsform. gjorde viktige byggesteiner i det todelte verdensbildet som preget han i alle år et- Et nytt propagandavåpen terpå, der demokratiene måtte stå i en permanent alarmberedskap overfor trus- I 1934 gikk AOF til innkjøp av smalfilm- selen fra totalitære brune og røde dikta- kameraer og det ble på kort tid laget en turer. rekke propaganda- og opplysningsfilmer Men oppholdet i Wien ble også en som ble sett av titusenvis av tilskuere mektig inspirasjonskilde. Her oppdaget landet rundt. Brødrene Lie kontaktet han for alvor betydningen av massede- filmpioneren Olav Dalgard, og de ble monstrasjoner med sterk vekt på kultu- viktige støttespillere i hans arbeiderfilm- relle og kunstneriske aktiviteter. Vel prosjekt. En av scenene i den første smal- hjemme gikk han i bresjen for en sterk filmen Dalgard og AOF samarbeidet om nysatsing på dette feltet. I tillegg til tradi- – «Jeg er ung» – ble for øvrig tatt opp på sjonelle innslag som sang, musikk og kjøkkenet hos Haakon Lie. Han var hel- opplesning ble møter og arrangementer ler ikke snauere enn at han i et knipetak nå krydret med nye virkemidler som pla- kunne svinge kameraet selv. Han tok for kater, lysbilder, grammofon, teater og eksempel opp yrkesfilmen «I ditt ansikts film. Allsang har bestandig vært et viktig sved» under vårsildfisket på Vestlandet, innslag på partiarrangementene. Arbei- og filminntrykkene hans fra borgerkri- derbevegelsen fikk også en egen korbe- gens Spania hadde en enorm påvirk- vegelse og repertoaret fant en i arbeider- ningskraft. Men det var Per som var sangboka der mange av tekstene var laget kunstnersjelen og mesteren av de to brø- av diktere som selv tilhørte bevegelsen. drene. Han lagde en rekke propagandafil- En særlig produktiv dikter var Arne mer, og i 1936 skal en halv million men- Paasche Aasen, og Jolly Kramer-Johan- nesker ha sett AOF-filmene. Per Lie var sen var mesteren bak en lang rekke melo- tillitsvalgt i Transportarbeiderforbundet dier til både sanger og filmer. og hadde ingen problemer med å få tak i Spesielt innen teater og film gjorde biler som kunne brukes til turnévirksom- han og broren Per et nybrottsarbeid. I het av ulike slag. Film ble nå et stadig Wien hadde han blitt kjent med det så- viktigere innslag i valgkampen og i den kalte Tram-teateret. Tram er egentlig en alminnelige opplysningsvirksomheten. russisk forkortelse for «Arbeiderung- På få år ble det produsert flere helaftens dommens teater». Rundt om i ungdoms- spillefilmer med profesjonelle skuespille- 172 Arbeiderhistorie 2005

re i hovedrollene. Film var et nytt og mer i denne sjangeren. Men film koster ukjent medium for mange. Ved hjelp av og det var fagbevegelsen som spyttet de generatorer brakte de unge entusiastene største beløpene i kassa, sterkt anbefalt filmen til strømløse bygder der filmkvel- av en pågående og energisk Haakon Lie. dene gjorde et uutslettelig inntrykk. I enkelte tilfeller syntes han nok at fag- Gjennomslagskraften var stor og mediet foreningsfolkene kunne vært mindre gjorde det mulig å kombinere underhold- knipne. ning og politisk propaganda. Norge ble et pionerland for arbeider- En grotid filmer, og Dalgards film «Gryr i Norden» regnes som et høydepunkt. Bare i Sovjet- 1930-årene var en kraftig veksttid for ar- unionen ble det i perioden laget flere fil- beiderbevegelsen. LO hadde i 1930

Innslag i 1. mai-demonstrasjonen i Oslo 1938 under den spanske borgerkrigen. Arbeiderhistorie 2005 173

140 000 medlemmer, og til tross for ar- Tranmæl kunne si om et medmenneske beidsledighet og streiker steg medlem- var at det var glad i å lese. Lesing som et stallet i 1939 til i underkant av 357 000. element i en personlig utviklings- og Arbeiderpartiet opplevde en tilsvarende dannelsesprosess betydde enormt mye utvikling med 80 000 medlemmer i 1930 for Tranmæl og hans unge våpendragere. og over 170 000 i 1938. Denne fram- De ble da også ytterst beleste. Derfor er gangen var et uttrykk for en storstilt mot- det så underlig at de var så lite opptatt av kulturell offensiv der tilbudet til medlem- den obligatoriske skolen. Det er fristende mer skjøt knopper i alle retninger. På få å si at dette ble nokså skjebnesvangert år ble det skapt en flora av organisasjo- for Arbeiderpartiet i det lange løp. Da ut- ner, alt fra avholdslag til sangkor og foto- danningssamfunnet skjøt fart fra 1960- lag. En delseier var regjeringsskiftet i tallet, hadde ikke partiet tilstrekkelig for- 1935 da dannet den ståelse for hva som foregikk i skolever- første varige arbeiderpartiregjeringen. ket og på universitetene. Nå var det ung- Troen på kunnskap – les og lær! - var ene til alle dem som hadde gått på «ar- selve festesmøringen i dette dannelses- beideruniversitet» – undervisningstilbu- prosjektet der kulturkamp og klassekamp det som AOF hadde gitt kunnskapssø- var to sider av samme sak. I dette arbei- kende ungdom i de harde trettiåra, som det spilte Haakon Lie en nøkkelrolle på fikk sin sjanse. Og det skjedde uten at ge- en rekke felt. Han avslørte seg nå for al- nerasjonen over helt skjønte hva som fo- vor som en genial agitator og propagan- regikk i de unge sinn. Som briljant valg- dist. I tillegg til sine organisatoriske ev- strateg så Haakon Lie det som skjedde, ner og ståpåvilje rådde han over usedvan- men han og partiet greide ikke helt å lige talegaver. I disse årene markerte han fange opp hva som rørte seg i de nye seg som en av hovedarkitektene bak par- gruppene. tiets vellykte valgkamper. Haakon Lie og hans medspillere i Borgerkrigen i Spania opplysningsarbeidet var nok først og fremst opptatt av kunnskap som våpen i Kampen mot fascismen ble fort en ho- den politiske kampen. I et intervju med vedsak for Haakon Lie. En følge av dette Skolefokus i 1993 innrømmer han at han var at han var av de første i Arbeiderpar- aldri har vært interessert i skolepolitikk tiet som ivret for en omlegging av for- som sådan. Skolen skal gjøre elevene svarspolitikken. Forsvaret måtte styrkes glade i å lese. Også Einar Gerhardsen har for å verne frihet og demokrati. Men han vært inn på liknende tanker. 7 var på ingen måte alene, også Martin Mange i arbeiderbevegelsen var dess- Tranmæl og partiformannen Oscar Torp uten skeptisk innstilt overfor akademike- skjønte at en truende internasjonal situa- re utenfor egne rekker. Tradisjonelt re- sjon krevde forsvarspolitisk nytenkning. presenterte akademikere overklassen. I Regjeringen ved statsminister Johan Ny- partiet var de velkomne dersom de ville gaardsvold og utenriksminister Halvdan være partiets tjenere og ikke dets herske- Koht satte imidlertid bremsene på. re. Haakon Lies bulldozeraktige handle- Det fineste og mest rosende Martin kraft og oppfinnsomhet gjorde at han alt 174 Arbeiderhistorie 2005

på trettitallet ble en viktig brikke i inn- reportasjer fra fronten, og Nini Haslund samlingsaksjoner og i internasjonalt støt- Gleditsch satte i gang et årelangt humani- tearbeid. Etter hvert ble han en dyktig re- tært arbeid for å redde barn. gissør av effektfulle massemøter. Under Den republikanske innsatsen ble imid- den spanske borgerkrigen 1936-39 var lertid svekket av mangel på samordning han blant initiativtakerne til Spania-hjel- og innbyrdes uenighet. Og Haakon Lie pen til støtte for den republikanske regje- syntes han kjente igjen «lusa på gangen»: ringen mot den fascistiske general Fran- De spanske kommunistene under ledelse co og opprørshæren hans. Angrepet på av toppfolk fra Komintern hadde sine eg- den demokratiske regjeringen i Spania ne planer som underminerte motstands- utløste et sterkt engasjement og stor gi- fronten. Kommunistenes renkespill re- verglede overalt i den norske arbeiderbe- sulterte i en borgerkrig i borgerkrigen vegelsen. Målt per hode var det nord- med interne forfølgelser og henrettelser. menn som gav de største bidrag. Erfaringene fra Spania var et effektivt Sammen med Rolf Gerhardsen og ma- kosttilskudd til hans allerede glassklare leren Willi Midelfart besøkte Haakon Lie antikommunisme. Spania vinteren 1936/37. Norske hjelpe- Aksjonene for Spania skapte imidler- sendinger hadde strandet i Marseilles, og tid knuter på tråden innad i den norske hensikten var å sørge for at forsyningene arbeiderbevegelsen. Kommunistene ble nådde fram dit de skulle. fra borgerlig hold beskyldt for «rød men- Situasjonen i landet var temmelig kao- neskehandel» fordi de rekrutterte frivilli- tisk. Folk sultet og frøs og han har fortalt ge til den internasjonale brigaden. I Jo- at julemiddagen for de norske vennene han Nygaardsvolds regjering var den rå- var stekt katt. Han fikk med egne øyne se dende tanken at hjelpen først og fremst hva regjeringsstyrkene manglet av forsy- skulle komme sivilbefolkningen til gode. ninger og militært utstyr. Hjelpen fra Men blant mange partimedlemmer ble de Sovjetunionen og innsatsen til tusenvis frivillige sett på som helter, og regjering- av frivillige i de internasjonale brigadene en møtte kritikk helt opp i partiledelsen dugde ikke under bomberegnet fra itali- og i partipressen for at den var for tam og enske og tyske kampfly. Stor offervilje forsiktig. Den lot seg forplikte av stor- på republikansk side kunne ikke kom- maktenes ikke-innblandingspolitikk og pensere for Francos militære overlegen- valgte en unnfallende nøytralitetslinje het. Republikken manglet ikke folk som istedenfor internasjonal solidaritet. ville gjøre en krigsinnsats, men nødven- Men grensene for hva et parti kan gjø- dig militært utstyr var en mangelvare. re og hva en ansvarlig regjering kan fore- Krigshandlingene i Spania skapte en- ta seg er forskjellige. Et dilemma som gasjement høyt og lavt i den norske ar- kom til å forfølge Arbeiderpartiet også i beiderbevegelsen. I alt ca 250 nordmenn etterkrigsårene - realpolitikk og moralpo- meldte seg til krigstjeneste på republi- litikk er ikke lett å forene. Men borger- kansk side. Mange kom aldri tilbake. krigen i Spania ble en viktig lærepenge. Blant de som tok et krafttak for Spanias De fleste i arbeiderbevegelsen skjønte nå sak var kjente navn som at det militære forsvaret måtte styrkes. og Lise Lindbæk som skrev sine berømte Arbeiderhistorie 2005 175

Vinterkrigen opprop om at alle arbeiderorganisasjoner burde delta i frivillig militæropplæring. Etter at Franco hadde sablet ned det skjø- Det var de gamle kjenningene Rolf Hof- re spanske demokratiet sommeren 1939, mo og Haakon Lie som skulle ha ansva- kom skuffelsene på rekke og rad. Ikke- ret for opplæringen. AOF satte i gang å angrepspakten mellom erkefiendene Hit- lage et brevkurs i militær beredskap. Det ler og Stalin i august skapte stor forvir- lå klart på et trykkeri om morgenen ring og usikkerhet. 1. september kom det 9. april. tyske angrepet på Polen og verdenskri- gen var i gang. Etter en måneds krigfø- ring hadde tyskerne nedkjempet Polen, Krig på hjemmebane godt hjulpet av Sovjetunionen som ryk- Det tyske angrepet på Norge kom over- ket inn fra øst og okkuperte sin bit. Med raskende på de fleste, og det hersket stor det opphørte Polen å eksistere som selv- forvirring og handlingslammelse overalt stendig stat. Straks etter ble ut- i samfunnet. Haakon Lie var blant dem satt for sovjetisk press og krav om for- som bevarte fatningen. I morgentimene handlinger for avstå land for å sikre Le- var han i full aktivitet og sørget for at ningrads strategiske stilling. viktig arkivmateriale ble brakt i sikker- Under de dramatiske drøftingene som het. Utstyrt med stålhjelm fra Sivilfor- fulgte var Haakon Lie tilfeldigvis i Fin- svaret – et hodeplagg som gav enorm land for å delta i et jubileum i det finske prestisje! – dirigerte han på vårglatte vei- AOF. For norgesgjesten var det lett å ta er biler og kjerrer i alt virvaret som opp- parti. Det var David mot Goliat og demo- stod da Kongen, regjeringen og - krati mot diktatur. Og da krigen brøt ut et med følge forlot Oslo. Seinere deltok 30. november 1939, var han allerede i han i redningsarbeidet da Elverum ble desember på plass i Finland på oppdrag bombet og brent. Etter innsatsen her kom av det nystartede Norsk Folkehjelp. På han i to måneder framover til å spille en nytt ble han en frontfigur i en gigantisk sentral rolle i regjeringens informasjons- innsamlingsaksjon av mat, klær, medisi- arbeid. Den viktigste oppgaven var å hol- ner og sanitetsutstyr. de liv i de frie radiosendingene som et Vinterkrigen gav ytterligere stimulans korrektiv til meldingene i den nazi-kon- til hans motvilje mot sovjetkommunis- trollerte Oslo-senderen. men og dens trosfeller, ikke minst fordi Den tyske framrykningen vanskelig- landflyktige finske kommunister i Sovjet- gjorde arbeidet med nyhetssendingene, unionen opprettet en motregjering. De og radiofolkene var stadig på flyttefot fleste betraktet dette som landsforræderi. nordover og et ettertraktet mål for tyske Nabofolkets skjebne gjorde det også ty- bombefly. Haakon Lie endte til slutt opp delig med nødvendigheten av et sterkt i Vadsø for å erstatte en ødelagt sender forsvar. På partimøter kom han med ma- der. Men da Kongen og regjeringen drog nende appeller om å forberede seg på i eksil 7. juni 1940, var det over og ut for krig: kvinnene måtte lære seg sykepleie frie radiosendinger, og han vendte nesa og mannfolkene måtte bygge bomberom. hjemover. Tilbakeferden gikk over Finn- I midten av mars 1940 gikk det ut et marksvidda, gjennom Finland til Stock- 176 Arbeiderhistorie 2005

Da Kringkastingen i Oslo kom på tyskernes hender, ble det rigget i stand en sender på Ha- mar, «regjeringssenderen», som var i virksomhet 11.-18. april 1940. Fra høyre sitter «pro- gramsjef» Haakon Lie, Ragna Hagen, Thor Thorstensen, Gunnar Neels-Hansson, Ronald Fangen og Hans Jacob Nilsen. holm og så videre derfra til Oslo, der han pen. Det var Einar Gerhardsen som ledet straks kastet seg inn i partiarbeidet. det illegale sentralstyreutvalget fra I en tale 25. september lanserte Terbo- 25. september 1940 til han ble arrestert ven sin såkalte nyordning: Kongen og re- 12. september året etter. Haakon Lie var i gjeringen ble avsatt. Landet skulle styres hele perioden med på møtene og deltok i av kommissariske statsråder der de fleste ulike former for motstandsarbeid. En var medlemmer av Quislings parti. Alle særlig viktig oppgave var å utgi illegale partier unntatt Nasjonal Samling ble nå aviser. Sentrale LO- og arbeiderpartifolk forbudt. Samme dag om kvelden holdt stod bak utgivelsen av den illegale avisen medlemmer av partiets sentralstyre møte Fri Fagbevegelse. Nestlederen i LO, Lars med Haakon Lie som en av deltakerne. Evensen, som bodde i nærheten av Haa- På møtet ble det vedtatt at en måtte holde kon Lie på Bekkelaget utenfor Oslo, fikk kontakten og opprette mindre illegale ansvaret for produksjonen. Det var Haa- grupper i partiet og fagbevegelsen både i kons bror Per som i starten stod for det Oslo og utover i landet. Beslutningen bi- tekniske. For sistnevnte fikk det illegale drog i høy grad til å plassere arbeiderbe- pressearbeidet skjebnesvangre konse- vegelsen i første linje i motstandskam- kvenser. Han ble tatt av tyskerne vinteren Arbeiderhistorie 2005 177

Kriger i eksil I Sverige ble partiemigrantene enige om å opprette LO-kontorer i Stockholm og i med Lars Evensen og LO-for- mannen som ledere. Nordahl drog av sted i oktober, og det var han som ønsket at Haakon Lie skulle komme til London for å organisere opp- lysnings- og propagandavirksomheten der. Og tidlig i januar 1942 var han på plass og satte øyeblikkelig i gang med å produsere informasjons- og opplysnings- materiell om krigens gang. Uteseilerne var en viktig målgruppe. Det var nødven- dig å lage skriftlig materiale som sjøfol- kene kunne lese om bord. Haakon Lie il- te til verket og skrev på kort tid boka «Nazi i Norge». Med kjent glød kastet Per Lie (1907-1945), sekretær i Oslo Trans- han seg også inn i velferdsarbeidet. Han portarbeiderforening og Haakons bror som arrangerte et utall møter, fester, danser, døde i konsentrasjonsleiren Dachau 5. mars 1945. idrettsstevner og konserter. Under opp- holdet i England holdt han en serie fore- 1942, sendt i fangenskap der han fikk ty- drag der hans personlige stil gjorde dypt fus og døde i Dachau i mars 1945. inntrykk på tilhørerne. Han arbeidet også Etter angrepet på Sovjetunionen i juni med planer for etterkrigstida der målet 1941 hardnet det tyske okkupasjonsstyret var at arbeiderbevegelsen skulle befeste til. Den såkalte melkestreiken i begyn- sin maktposisjon. nelsen av september 1941 fikk dramatis- I november 1942 ble han sendt til ke konsekvenser. Bakgrunnen for strei- USA for å tale Norges sak og hente øko- kebølgen var at arbeiderne ikke lenger nomisk støtte til gjenreisningsarbeidet et- fikk sin daglige melk på arbeidsplassene. ter krigen. Han knyttet kontakt med ame- Tyskerne svarte med unntakstilstand, rikansk fagbevegelse, særlig nyttig ble massearrestasjoner og standrett der LO- forbindelsen med Jewish Labor Commi- juristen Viggo Hansteen og klubbfor- tee fordi den ble en viktig døråpner og mannen Rolf Wickstrøm ble dømt til dø- bindeledd til de store fagforbundene AFL den og henrettet. Blant de arresterte var og CIO. På det viset oppnådde han for Einar Gerhardsen. Massearrestasjonene eksempel god kontakt med Walter Reut- førte til at en rekke av arbeiderbevegel- her som var bilarbeidernes mektige leder. sens toppfolk nå flyktet til Sverige, blant Han fartet rundt på kryss og tvers, besøk- dem Lars Evensen og naboen Haakon te fabrikker og bedrifter og holdt dusin- Lie. De kom seg av sted bare timer før vis av foredrag for tusenvis av tilhørere, tyskerne dukket opp. lagde intervjuer og reportasjer i radio om 178 Arbeiderhistorie 2005

Haakon Lie glemte aldri hjelpen som Norge fikk av amerikanerne etter krigen. Her mottar han sammen med Martin Tranmæl (t.h.) i 1947 en sending på flere hundre gavepakker fra ameri- kanske fagorganiserte arbeidere. Disse skulle fordeles ut til norske fagorganiserte som hadde vært politiske fanger eller til enker etter slike fanger som nå satt i vanskelige kår. den norske motstandsvirksomheten og det politiske liv. Samtidig var han be- om amerikansk arbeids- og samfunnsliv. kymret over kommunistenes frammarsj Innsamlingsarbeidet hans ble også en og ønsket å komme dem i forkjøpet. suksess. Da han høsten 1943 returnerte I april 1944 vendte han tilbake til til London, hadde han fått tilsagn om sto- USA nå som arbeiderattaché med diplo- re beløp til hjelpevirksomhet i Europa. matstatus. En av oppgavene han ble på- Tilbake i London startet han sammen lagt var å samle inn midler til trykkeriut- en rekke partifolk, blant andre Erik Bro- styr for å gjenreise arbeiderpressen som foss og O.C. Gundersen, arbeidet med langt på vei hadde blitt rasert under kri- den såkalte Blåboka som ble et viktig gen. Etter invitasjon fra utenriksminister grunnlagsdokument for Fellesprogram- ble han medlem av den nor- met som gjenreisningspolitikken etter ske delegasjonen til konferansen i San krigen bygde på. Haakon Lie var frustrert Fransisco som skulle godkjenne charteret over at regjeringen var så tafatt og ikke for De forente nasjoner (FN). Konferan- utnyttet de radikale vinder som blåste i sen ble litt av et vepsebol, og det var ty- Arbeiderhistorie 2005 179

delig at krigen ikke ville bli etterfulgt av Hjemkomst og ny start en idyllisk fred. Selv ville han - kamplys- ten - helst tilbake til Norge for å delta i Ved krigens slutt var det gamle kjente frigjøringen av Finnmark. som inntok sentrale kommandoposter i Oppholdet i USA hadde vært en mek- norsk politikk. Einar Gerhardsen kom fra tig inspirasjonskilde. Den menneskelige fangenskap og ble partiformann og stats- åpenheten og velstanden blant vanlige minister. Konrad Nordahl vendte tilbake folk gjorde et dypt inntrykk. Den høye fra Storbritannia og fortsatte i 20 år fram- levestandarden var et resultat av et effek- over som LO-leder. Veteranen Martin tivt produksjonssystem. Han innså det Tranmæl returnerte fra Sverige og plas- elementære i at jo høyere produksjon jo serte seg atter på redaktørkrakken i Ar- mer ville det bli til fordeling. Han glemte beiderbladet. Haakon Lie ankom Norge heller aldri hjelpen Norge fikk. Krigser- 20. juni 1945 og ble på landsmøtet om faringene gjorde han til lojal amerika- høsten valgt til partisekretær. Og det var venn og en varm støttespiller for jødene i en utålmodig partisekretær som tok fatt deres kamp for en egen stat. Hans allere- på jobben. Det første målet var å sørge de velutviklede antikommunisme fikk ny for at partiet ble den drivende kraft i sty- næring under oppholdet. Den norske ringen av landet. Å bygge opp partiappa- handelsflåten spilte en viktig rolle under ratet og vinne valg ble derfor sentrale krigen. I USA hadde ledelsen i Norsk oppgaver. Sjømannsforbund i krigens startfase ført Dugnadsånden etter frigjøringen gjor- en beinhard kamp mot en kommunistisk de at partiorganisasjonen fort ble gjen- ledet sjømannsklubb som hadde kontorer reist. På forbausende kort tid ble Arbei- i 11 amerikanske havnebyer. Klubben derpartiet «ørnen blant partiene» og nåd- ble anklaget for å sabotere motstands- de i 1949 200 000 medlemmer mot da- kampen fordi den anbefalte sjøfolk ikke å gens 50 000. Sjef og pådriver bak det ta hyrer på båter med kurs mot England. vellykkede restaureringsarbeidet var Krig og etterretning er to sider av Haakon Lie og hans håndplukkede ser- samme sak. Samarbeidet med ameri- sjanter. Partikontoret på Youngstorget kansk fagbevegelse gjorde at Haakon Lie var sentrum i et finmasket organisasjons- også fikk kontakt med amerikansk etter- nett som nådde landet rundt. Ansiktet retning, OSS, forløperen til CIA. I en utad med stadig tydeligere trekk av krigssituasjon må produksjon av våpen landsfader var Einar Gerhardsen, mens og militært utstyr ha forrang. For myn- Arbeiderbladet sørget for at de rette syns- dighetene var det derfor av stor interesse punkter ble formidlet til medlemmer og at arbeidet gikk sin gang uten uro og for- velgere. Dette la i sin tur et godt grunnlag styrrelser. Her hadde fagbevegelsen en for valgseirer. Oppslutningen om Arbei- rolle å spille. Krigstiden etablerte et part- derpartiet på førti- og femtitallet er en nerskap mellom fagbevegelsen og allier- suksesshistorie, der det på spøk har blitt te etterretningsmyndigheter. Dette var er- sagt at i Norge var det ikke valg – bare faringer Haakon Lie hadde med seg i ba- gjenvalg. Med rette blir denne perioden gasjen hjem til gamlelandet. ofte omtalt som storhetstiden i norsk ar- beiderbevegelse. 180 Arbeiderhistorie 2005

Sjefsstrategen bak triumfene var uten komlingen Sosialistisk Folkeparti vant to tvil partisekretæren. Han innledet tidlig mandater. Men partiet fortsatte i regje- samarbeid med profesjonelle menings- ringsposisjon med et svekket parlamenta- målere for å finne ut hva folk var opptatt riske handlingsrom. Valgnederlaget kom av og hva slags forventninger de hadde. I som en kalddusj på partisekretæren, og valgkampene var det viktig ikke å spre han fremmet et drastisk forslag om at re- seg for mye – en måtte kjøre en eller to gjeringen burde trekke seg fordi det ville samlende saker – som kunne tenne vel- klargjøre de politiske skillelinjene. Å gerne. Eller som han selv uttrykte på Ar- humpe videre med regjeringsansvaret i beiderpartiets landsmøte i 1953: en mindretallsposisjon ville bare gjøre «…..hovedhensikten med en valgkam- stillingen verre for partiet. Han vant ikke panje er å gjøre det helt klart hva for- fram med ideen, men uten støtte var han skjellen er mellom partiene ……Velge- ikke. ren skal klart se hva valget består i Haakon Lie skjønte alt på 50-tallet at …...Vi vinner ingen ting ved å gå på Arbeiderpartiet måtte moderniseres for å strømpelesten i forholdet til kommuniste- vinne innpass i nye velgergrupper. Parti- ne eller de borgerlige. Vi vinner når vi et måtte i større grad framstå som et fol- trekker de prinsipielle skillelinjene skar- keparti, dersom det skulle få den voksen- pe og klare…».8 de funksjonærstanden med seg. Det tra- Partiprogrammet burde heller ikke in- disjonelle preget av å være et klasseparti neholde altfor kontroversielle punkter med forankring hovedsakelig blant in- som skremte velgere unna. På tampen av dustriarbeidere, skogsarbeidere, småbru- sin politiske karriere var han oppgitt over kere og fiskere måtte tones ned, av den den plassen abortspørsmålet fikk, og enkle grunn at de ble færre. mente at det avgjorde stortingsvalget ne- Problemet var at den som stiller riktig gativt for Arbeiderpartiet i 1969, der folk diagnose, ikke alltid ordinerer den rette la seg med Bratteli, men våknet med medisin. Dette gjaldt nok i en viss grad Borten. Haakon Lie. Haakon Lie syntes også det var i sin skjønneste orden at valgordningen var Kraftsosialisten innrettet slik at de største partiene fikk et «styringstillegg». Han var for eksempel I de første etterkrigsårene stod gjenreis- motstander av at den såkalte bondepara- ningsoppgavene i kø. Inspirert av sine er- grafen ble opphevet i 1952 fordi den var faringer fra USA ønsket han å moderni- til gunst for Arbeiderpartiet. Det burde sere og effektivisere fabrikk- og bedrifts- etter hans oppfatning skje en partisane- livet. Etter hvert ble det sendt tallrike de- ring på borgerlig side. Valgordninger legasjoner til USA som skulle studere og burde ikke bidra til å holde liv i småparti- lære av amerikansk arbeidsliv. Tidsstudi- er som skapte kunstige skiller i politik- er og rasjonalisering inngikk som viktige ken. elementer i denne omstillingsprosessen. Ved stortingsvalget i 1961 kom det Han var derfor en entusiastisk støtte- rusk i partiets imponerende valgmaskin. spiller for partiideologen Torolf Elster Partiet mistet sitt rene flertall fordi ny- som i 1949 hadde fått ansvar for å utar- Arbeiderhistorie 2005 181

Haakon Lie har alltid vært en varm -venn. Her besøker han jødiske barn under deres opphold ved Europahjelpens barnekoloni, Grefsrudleiren i 1949. beide et nytt partiprogram. Der het det gen på katta av mindre betydning. Det blant annet at målet er «størst mulig pro- viktigste var at den fanget mus. Partipro- duksjon og rettferdig fordeling» og at grammet innebar et brudd med klassisk «på visse felter vil samfunnet være best sosialistisk politikk, men var likevel en tjent med privat drift».9 Eierforhold til hyllest til planøkonomien som en garan- produksjonsmidlene var ikke lenger av tist for økonomisk vekst, full sysselset- prinsipiell karakter, men et praktisk ting og sosial utjevning. Det ble framhe- spørsmål. Også for Haakon Lie var far- vet at kraftverk, elektrisitetsforsyning og 182 Arbeiderhistorie 2005

samferdsel burde være gjenstand for et var like begeistret for de nye grønne samfunnsdrift. Nå forsvant de fleste anti- tankene. kapitalistiske slagordene og det ble sagt En forutsetning for en rask gjenreis- at sosialisme først og fremst var å skape ning og ny økonomisk framgang var at frie mennesker. det hersket fred på arbeidsplassene. Strei- Han hadde tidlig sans for de «mykere» ker og andre aksjonsformer mot uheldige sider ved arbeidslivet. Påvirket av blant forhold ville svekke tempoet i gjenopp- annet den jugoslaviske ordningen med byggingen. Arbeidsfred og vekst var to arbeiderråd var han en drivkraft bak for- sider av samme sak. Igjen kom kommu- slag om økonomisk og industrielt demo- nistene i søkelyset. Deres streikevilje krati i partiets programarbeid allerede i kunne forpurre den økonomiske utvik- 1953. I kommunevalgkampen i 1963 het lingen. De måtte derfor holdes under opp- en av programpostene «Planlegging for syn. Og ingen andre ville gjøre det så ef- vekst og trivsel». Ikke alle i LO og parti- fektivt som deres egne arbeidskamerater.

I spisepausa på Kampen mekaniske verksted i 1947. Arbeiderne lytter til Haakon Lies fore- drag om økning av produksjonen som skulle legge grunnlaget for høyere levestandard. Arbeiderhistorie 2005 183

Kommunistjegeren men i begge partier var det folk som holdt liv i planene helt fram til 1947. Helt siden kampårene i partiet hadde Valget høsten 1945 gav en velkom- Haakon Lie vært i opposisjon til den or- men framgang for NKP som fikk 11,9 ganiserte kommunismen. I 1930- årene prosent av stemmene og vant 11 stor- mistet de norske kommunistene mye av tingsrepresentanter. Arbeiderpartiet opp- sin styrke. NKP var uten representanter nådde rent flertall med sine 76 mandater. på Stortinget og utgjorde ingen trussel Til sammen hadde de to sosialistiske par- for Arbeiderpartiet i den bølgen av med- tiene et solid flertall på Stortinget. Den vind partiet opplevde. Men de norske første tiden gikk samarbeidet godt. Spen- kommunistenes svik under Vinterkrigen ningsnivået var lavt og NKP fungerte og unnfallenheten i det første okkupa- nærmest som et støtteparti. Men forhol- sjonsåret gjorde at han aldri fikk tillit til det skulle snart kjølne. Dette har sam- dem. menheng med det økende motsetnings- Kommunistenes sterke stilling både i forholdet mellom seierherrene fra ver- Norge og i mange andre europeiske land denskrigen. Ved hjelp av Den røde hær rett etter krigen kom som en stor overras- hadde Sovjetunionen full kontroll over kelse på han. Krigsårene hadde imidler- Øst-Europa, og i løpet av 1947/48 ble tid mildnet motsetningene mellom kom- det etablert rene kommunistregjeringer i munister og arbeiderpartifolk. Dette de østeuropeiske landene. Utviklingen gjaldt i særlig grad alle dem som satt i skjedde ikke uten mottiltak fra USA og fangenskap. Men også i Sverige og i vesteuropeisk side. Nå ble Europa delt av motstandskampen hjemme i Norge ble et jernteppe, og de allierte fra storkrigen det knyttet kontakt over partigrensene. ble aktører i en kald krig som i årtier skul- En felles fiende forente gamle rivaler. le forgifte det internasjonale politiske liv. I premie for sin krigsinnsats og for For Haakon Lie var situasjonen enkel. den sterke stillingen kommunistene had- I hans todelte verdensbilde var det som de i opinionen etter frigjøringen fikk skjedde en strid mellom ondt og godt. NKP to representanter i Einar Gerhard- Hans motvilje mot kommunister og Sov- sens samlingsregjering sommeren og jetunionen var i utgangspunktet så sterk høsten 1945. Den ene var Kirsten Han- at hans mentale beredskap var på topp da steen, enken etter Viggo Hansteen, som den kalde krigen ble en realitet. ble Norges første kvinnelige statsråd. I Og nå startet en årelang og bitter denne freds- og forsoningstiden vedtok kamp mot de norske kommunistene og begge partiene å starte samlingsforhand- deres medløpere. Kommunistene var et- linger. Fra første sekund advarte Haakon ter hans oppfatning dobbelt farlige. For Lie mot dette prosjektet som han mente det første kunne de gjennom streikeak- ikke ville føre noe positivt med seg. Det sjoner og uro på arbeidsplassene true ville være grov misbruk av tid og krefter. gjenreisningsarbeidet. For det andre - og Kommunistene var dresserte folk og har- viktigst - var kommunister lojale støtte- de negler som visste hva de ville. Etter spillere for Sovjetunionen, og mange var mye tautrekking fram og tilbake endte av den grunn ikke å stole på i en krigssi- forhandlingene med brudd høsten 1945, tuasjon. 184 Arbeiderhistorie 2005

Den såkalte Spania-saken i 1946/47 er re. Spania-forkjemperen Nini Haslund et eksempel på det første. Til stor skuf- Gledistch omtalte det som en «grotesk og felse for mange fortsatte fascist-regimene opprivende forestilling».10 Forfatteren Si- i Spania og Portugal også etter 1945. På gurd Evensmo fulgte opp med å karakte- grunn av borgerkrigen var det var særlig risere opplevelsen som et «forferdende forholdet til Franco og Spania som opp- utslag av meningstyranni».11 Og her mø- tok mange nordmenn. Nå reiste det seg ter vi en viktig side ved Haakon Lies per- spørsmål om en skulle normalisere for- sonlighet, hans steilhet og mangel på for- bindelsene eller om en aktivt skulle søke ståelse for andres oppfatninger. Den poli- å bekjempe styret. En rekke fagforening- tiske memoarlitteraturen inneholder er langs kysten vedtok blokade av alle mange beretninger om hans voldsomme skip på Spania. temperament og uforsonlige kampvilje. Lederne i Arbeiderpartiet og LO mis- Dette gjaldt i særlig grad utenriks- og likte aksjonene sterkt av mange grunner. sikkerhetspolitiske spørsmål. På den må- Norske skipsfarts- og næringslivsinteres- ten skaffet han seg en god del fiender bå- ser kunne bli skadelidende og Rederfor- de innad i partiet og i kretser som stod bundet presset på for å normalisere for- partiet nær. Selv har han alltid forklart holdet til landet. De tilsynelatende spon- sitt politisk hardkjør med at han har vært tane protestene på grunnplanet kunne og- tolerant mot de tolerante og intolerant så true lederskapet i arbeiderbevegelsen overfor de intolerante. på lengre sikt dersom de fikk vedvare. I sum kan vi si at Spania-saken er et Haakon Lie på sin side var overbevist godt vitnesbyrd på hvor vanskelig det er om at det stod kommunister bak og hele for en regjering å kombinere realpolitikk gjenreisnings- og stabiliseringspolitikken og moralpolitikk. Stortingsrepresentan- kunne komme i fare om aksjonene ikke ten Sverre Løberg fra Arbeiderpartiet il- ble stoppet. Og med støtte fra ledelsen i lustrerte problemet tydelig da han uttalte Sjømannsforbundet sørget han for at lo- at det luktet «litt for meget av sink, kalk jale fagforeningsfolk fikk losset båtene. og fisk av regjeringens holdning.»12 Men Den nye interessen for Spania-spørs- Haakon Lie og andre ledere i arbeiderbe- målet gjorde at arbeidet i Spania-komite- vegelsen motarbeidet med nebb og klør en ble tatt opp høsten 1946 med Haakon alle planer om at Spania kunne bli med- Lie som medlem. Men komiteens virk- lem i NATO. Ikke uten grunn utnevnte somhet ble tidlig preget av interne mot- Franco den norske arbeiderpartiregje- setninger. Flertallet stod for en aktivis- ringen som hovedmotstander. tisk linje. Franco-regimet burde isoleres I de første etterkrigsårene stod kom- og ikke på noen måte være velkommen i munistene sterkt i en rekke valgkretser det internasjonale selskap. Haakon Lie og fagforeninger. For politiet – og Arbei- støttet regjeringen som mente at det ikke derpartiet - ble det av største betydning å tjente Norges interesser å foreta isolerte overvåke og registrere kommunistisk økonomiske og diplomatiske skritt over- virksomhet på arbeidsplassene. Dette for Spania. Det kom til kraftige sammen- skjedde i nært samarbeid med LO, som støt der Haakon Lie skjelte ut sine tidli- hadde mest ressurser å sette inn. I en år- gere meningsfeller og samarbeidspartne- rekke ble det utvekslet informasjon mel- Arbeiderhistorie 2005 185

partiets partigrupper på arbeidsplassene. Dette er den knyttneven som knuser kommunistpartiet.»13 Nyttige opplys- ninger om kommunister sørget Lie også kom andre lands myndigheter til kjenn- skap. Også AOFs etter hvert vel utbygde ap- parat ble brukt i denne sammenhengen. Flere av opplysningssekretærene fikk sin lønn betalt av den militære etterretnings- tjenesten for å følge med i hva kommu- nister drev med rundt omkring. I etter- krigsårene endret Haakon Lies hjertebarn sin politiske atferd i betydelig grad. Un- der den kalde krigen ble den motkulturel- le offensiven mot det borgerlige samfunn som hadde dominert AOF i 1930-årene, kraftig nedtonet. Sosialistisk teori og ar- beiderbevegelsens historie var emner som fikk mindre betydning enn før. Både i og utenfor Arbeiderpartiet ble Haakon Lies omstridte bok Kaderpartiet fra 1954. det stadig flere som betraktet kommunist- jakten som en hekseprosess inspirert av virksomheten til den amerikanske sena- lom ledere sentralt og lokalt i Arbeider- toren Joseph McCarthy som lette både partiet og LO og de hemmelige tjeneste- høyt og lavt etter folk som drev med «ua- ne. Etter hvert ble mange tusen kommu- merikansk virksomhet». I sin omstridte nister og andre venstreorienterte kartlagt. bok Kaderpartiet fra 1954 utropte Haa- I denne prosessen skulle det ikke alltid så kon Lie for eksempel Dagbladet til kom- mye til før en ble stemplet som farlig munistenes mest effektive talerør. Blant kommunist eller som en kommunistisk kritikere av den gjeldende utenriks- og medløper. Lund-kommisjonen har i etter- sikkerhetspolitikken fikk han i løpet av tid stemplet deler av denne virksomheten femtitallet et ry på seg for å være norsk som ulovlig, blant annet den omfattende sjefs-mccarthyist. I egne øyne har Haa- romavlyttingen som fant sted av kommu- kon Lie bare gjort en helt nødvendig pa- nister og SFere rundt om i landet i møte- triotisk jobb for å sikre en demokratisk lokalene til Folkets Hus. utvikling. Han stod på ingen måte alene. Haakon Lies rolle var først og fremst Under den kalde krigen var det lenge på partiets vegne å lede den politiske bred oppslutning i Stortinget, arbeiderbe- kampen mot kommunistene, hardt, nid- vegelsen og i næringslivet om at kommu- kjært og effektivt. Han uttrykker stolthet nistene måtte bekjempes og overvåkes - over at det i hans tid som partisekretær en slags nasjonal dugnad for sikkerheten. ble det «30 000 medlemmer i Arbeider- 186 Arbeiderhistorie 2005

Allianseforkjemper og valgene. Kampen om norsk medlemskap forsvarsvenn i NATO ble et slikt spørsmål. Norge ble medlem i april 1949. Men det skjedde ik- «Aldri mer 9. april» ble et slagord i det ke uten sverdslag innad i Arbeiderpartiet frie Norge. Forsvars- og sikkerhetspoli- fordi mange helst foretrakk en skandina- tikk ble et viktig tema. Landet skulle ikke visk forsvarsløsning. Mange nølte – også igjen bli utsatt for en ødeleggende og for- statsministeren og partiformannen, men nedrende okkupasjon. Allerede under han landet etter en tenkepause på et ja- krigen ble det lagt planer om at Norge standpunkt. I den indre debatten fram skulle søke sin sikkerhet i en vestlig alli- mot vedtak ble det et kraftig hardkjør fra anse. Men i de første etterkrigsårene had- partiledelsens side for å få medlemmene de den tradisjonelle nøytralitetspolitik- til å gå i takt. Haakon Lie og sersjantsta- ken sine sterke tilhengere, ikke minst i ben på Youngstorget spilte en viktig diri- regjeringspartiet. Men det økte spen- gentrolle i kampen mot de gjenstridige. ningsforholdet mellom Øst og Vest for- Men det var de som gremmet seg over at andret kontinuerlig den utenrikspolitiske diktaturet Portugal fra dag én ble innlem- dagsorden. Norge sa i 1947 ja til den met i et fellesforsvar som i utgangspunk- økonomiske hjelpen vi fikk gjennom den tet skulle bestå av demokratiske stater amerikanske Marshall-planen, noe som i mot diktaturer. neste omgang knyttet landet tettere til I NATO-debatten ble naturlig nok de USA. Et gledelig vedtak for Haakon Lie. norske kommunistene skyteskiver fordi Det kommunistiske kuppet i Tsjekko- de var i mot medlemskap. Mange mente slovakia i februar 1948 sjokkerte de fles- derfor at de hadde en tvilsom nasjonal te i Norge, og statsminister Gerhardsen holdning. Partiet mistet etter hvert raskt holdt sin dramatiske Kråkerøy-tale der oppslutning. Mye av tilbakegangen han advarte mot «den fare som det nor- skyldtes interne partiforhold og partiets ske kommunistpartiet til enhver tid repre- reservasjonsløse støtte til de sovjetiske senterer». Vårt naboland Finland ble ut- overgrepene i Øst-Europa. Men en skal satt for sovjetisk press og måtte inngå en heller ikke undervurdere betydningen av såkalt Vennskaps- og bistandspakt. Det den negative kampanjen kommunistene gikk rykter om et liknende tilbud til ble utsatt for av sine hjemlige politiske Norge. Det kjølige internasjonale klimaet motstandere. gjorde at tanken om et vestlig forsvars- I hele hans tid som partisekretær var samarbeid raskt fikk fastere form. Her utenrikspolitiske spørsmål kilde til intern var Haakon Lie tidlig ute som en entusi- uenighet. I 1952 organiserte deler av astisk tilhenger og pådriver. opposisjonen seg rundt ukeavisen Orien- Utenrikspolitikken ble i årene som tering til stor irritasjon for partitoppen. kom et spørsmål som både samlet og Etter hvert kom motsetninger i utenriks- splittet. Flertallet i folket og majoriteten og forsvarspolitikken også til uttrykk in- på Stortinget stod bak hovedlinjen i uten- nad i den øverste ledelsen. Atomvåpen- riks- og sikkerhetspolitikken, men internt spørsmålet ble det store stridstema. Sput- i regjeringspartiet foregikk det hele tiden niksjokket i 1957 viste at Sovjetunionen dragkamper om de utenrikspolitiske vei- kunne utvikle langdistanseraketter, noe Arbeiderhistorie 2005 187

Synet på den utenriks- og sikkerhetspolitiske retningen splittet etter hvert Haakon Lie og Einar Gerhardsen. 188 Arbeiderhistorie 2005

vestmaktene foreløpig ikke rådde over i skrev i påskedagene under på et opprop sitt arsenal. På NATO-hold ble det nå som var formet som en støtteerklæring til hevdet at Østblokken hadde fått et mili- Gerhardsens Paris-tale. Etter påske måtte tært overtak. På rådsmøtet i NATO i Pa- Haakon Lie til med brannslukking for å ris i desember 1957 ble det foreslått å ut- roe ned usikkerhet og tvil. plassere mellomdistanseraketter i Europa Unge studenter drog på besøk til Øst- for å fylle igjen rakettgapet. Statsminister Tyskland, noe som var uforenlig med Gerhardsen advarte i sin tale mot forsert partiets politikk. De fleste av nålestikke- opprustning. Alliansen burde heller velge ne mot partiledelsen kom fra gruppen forhandlinger, og Norge ønsket verken rundt Orientering som hadde vokst både i mellomdistanseraketter eller atomvåpen innflytelse og selvtillit. Oppgjørets time på sitt område. Hjemme i Norge ble Haa- måtte komme, og i 1961 ble enkelte kon Lie rasende og skuffet over statsmi- fremtredende medlemmer av Oriente- nisterens opptreden, som han fant både ringskretsen ekskludert, blant dem Finn feig og unnfallende. Dyrekjøpte erfaring- Gustavsen. Alle var overbevist om at det er burde ha vist oss at en står sammen i var Haakon Lie som stod bak, men i et- kriser! I partiets ledende organer fikk tertid har det framgått at eksklusjonene statsministeren krass kritikk, og mye ty- var oslopartiets egen sak. Her var det der på at det var nå at forholdet mellom Rolf Gerhardsen som var formann. Han de gamle vennene skar seg for alvor. kunne også skyte når noen skulle dø! Riktignok hadde Haakon Lie irritert seg Våren 1961 ble så Sosialistisk Folke- over ekteparet Gerhardsens noe roman- parti (SF) dannet i protest mot atomopp- tiske syn på Sovjetunionen. Werna Ger- rustning og blokkpolitikk. Under valg- hardsen hadde deltatt på en delegasjons- kampen prøvde Haakon Lie å hindre at reise dit i 1954, og pleide god kontakt SF slapp til i fjernsynet. Det greide han med sovjetisk ambassadepersonell. Men ikke, men som en trøst ønsket han Finn forholdet hadde ikke surnet helt. Haakon Gustavsen lykke til i fjernsynet med «det Lie var av dem som vinteren 1955 gjerne fjeset der».14 Til stor skuffelse for Haa- så at Gerhardsen erstattet Oscar Torp kon Lie fikk det ferske partiet ved stor- som statsminister, etter Gerhardsens tre tingsvalget samme høst to representanter, år lange hvileperiode fra jobben som re- samtidig som Arbeiderpartiet mistet sitt gjeringssjef. Verre ble det seinere på året absolutte flertall. For øvrig ble Gustavsen da statsministeren med følge drog på en suksess som fjernsynspolitiker, noe statsbesøk til vår mektige nabo. Dette den ellers så mediekyndige valgstrategen syntes ikke partisekretæren noe om. Når ikke maktet å forutse. en leiker med feieren, blir en lett svart! Det viste seg at atompolitikken ble en Ny tid og nye spenninger verkebyll for partiet. Det såkalte påske- opprøret i 1958 som studentene Berge Einar Gerhardsen har i utallige foredrag Furre og Kaare Sollund stod bak, gjorde framhevet at arbeiderbevegelsens største det klart at det ikke var full samstemmig- seier var at vanlig arbeidsfolk vant selv- het rundt viktige deler av sikkerhetspoli- respekt. Vi kan si at han og Haakon Lie tikken. Mange stortingsrepresentanter var blant dem som gikk i bresjen for en Arbeiderhistorie 2005 189

Siden ungdommen hadde Haakon Lie og Rolf Gerhardsen (t.h) et nært vennskap. Her er de på påsketur i 1923. Men vennskapet kjølnet da Rolf valgte broren Einars side i utenriks- og sikkerhetspolitikken. kollektiv klassereise der småfolk lærte å tegnes i svart og hvitt. Frigjøringsbeve- rette ryggen og ikke la seg knuge av ang- gelsene i mange koloniland var i væpnet sten for autoriteter. Det utdanningssam- kamp mot demokratiene i NATO. Hvor funnet som tok form i 1960-årene har et- skulle slike opprørsbevegelser som ofte ter hvert åpnet for individuelle klasserei- fikk støtte av Sovjetunionen og dets alli- ser som har forsterket trangen til selv- erte, plasseres i det politiske landskapet? stendighet og personlig utfoldelse. Auto- Var det kun en kamp mellom diktatur og riteter av ulike slag har stått for fall! I demokrati? Haakon Lie helte i den ret- denne prosessen oppstod det et politisk ning. generasjonsproblem. Mange unge så på Ulike oppfatninger om utenrikspolitis- verden med et annet blikk enn foreldre- ke spørsmål begynte etter hvert å tære på ne. Fjernsynet gjorde verden mindre og samholdet på topplan i Arbeiderpartiet. skildret en virkelighet som ikke kunne Stadig flere reagerte på det de oppfattet 190 Arbeiderhistorie 2005

Et dramatisk øyeblikk på landsmøtet i Arbeiderpartiet 1967. Einar Gerhardsen har nettopp avsluttet sitt innlegg der han angrep Haakon Lie. I forgrunnen til v.: formann Trygve Bratteli og redaktør i Arbeiderbladet Reidar Hirsti. Til høyre: Einar Gerhardsen, partisekretær Haakon Lie og nestformann . som hans grovt forenklede verdensbilde. riks- og sikkerhetspolitikk ville gi partiet Uenigheten ble forsterket av debatten om gevinst. Tydelighet i viktige spørsmål EEC og amerikanernes krigføring i Viet- ville tiltrekke velgere. Andre var av stikk nam. For Haakon Lie var dette enkle motsatt oppfatning: partisekretærens spørsmål. EEC var et økonomisk samar- skjematiske verdensbilde og hans nåde- beidsprosjekt som ville sikre demokrati løse fordømming av andre oppfatninger og fred i Vest-Europa. Alle innvendinger virket skremmende på nye velgergrup- var uttrykk for snever nasjonalisme. Viet- per. I det lange løp var det ikke til å unn- namkrigen var et ledd i kampen mot gå at de politiske motsetningene fikk føl- verdenskommunismen. Hans usminkede ger også på det personlige plan. Uenig- støtte til USAs krigstokt i Indokina sjok- heten mellom Einar Gerhardsen og Haa- kerte mange i partiet – særlig blant de kon Lie ødela forholdet mellom Lie og yngre. Partisekretærens lojalitet mot Rolf Gerhardsen. De hadde hengt sam- USA var ubrytelig. Den svenske parti- men som erteris siden ungdommen. Rolf høvdingen Tage Erlander understreket Gerhardsen var i en årrekke sentral i os- denne holdningen i et Dagblad-intervju lopartiet og nyhetsredaktør i Arbeider- der han uttalte at han aldri hadde «truffet bladet. Begge var stasjonert på Youngs- noen så fylt av ureservert beundring for torget og blant de best informerte om hva en annen regjering, den amerikanske» som rørte seg i arbeiderbevegelsen og i enn ham.15 samfunnet for øvrig. Begge var i første Haakon Lie mente at klarhet i uten- rekke i kampen mot kommunister og Arbeiderhistorie 2005 191

«- Det har vært storm og strid hjemme og storm og strid ute, og kanskje har jeg hatt en mer- kelig evne til å havne der det var uvær.» sa Haakon Lie i avskjedstalen på landsmøtet i 1969 etter 40 år som tillitsmann i Arbeiderpartiet. Et avmålt håndtrykk mellom Einar Gerhardsen og Håkon Lie mens den nye partisekretæren applauderer i bakgrunnen. hadde forbindelser til overvåkingspoliti- politikk fikk han til å tenne så sterkt «at et. Men blod er tykkere enn vann. Rolf han opptrer på en måte som man ikke bør valgte broren. opptre på i en partiforsamling». Det ble dødsstille i salen etter innlegget. Men Oppgjøret Haakon Lie ble rasende på det han opp- levde som et bakholdsangrep. Og de På det første åpne landsmøte i partiets gamle vennene endte opp i et bittert historie i 1967 ble det aksjonert mot han. munnhuggeri med gjensidige beskyld- En tredel av delegatene stemte blankt da ninger om at den ene ønsket å knekke han skulle gjenvelges. Og det var en den andre som ei lus. Forholdet mellom sterk opplevelse da Einar Gerhardsen, dem hadde vært kjølig i flere år, men nå hans våpenbror i mer enn 45 år, entret ta- ble det en isfront. Felles venner, særlig lerstolen og sa at uenighet om utenriks- Jens Chr. Hauge, prøvde lenge å forsone 192 Arbeiderhistorie 2005

ren var uenigheten mellom Gerhardsen og Lie og deres forbundsfeller om uten- riks- og sikkerhetspolitikk. På dette feltet tålte ikke Haakon Lie noe slinger i val- sen. I tillegg var et generasjonsskifte på gang og vriene personkabaler skulle leg- ges. Haakon Lie var svært opptatt av å få en politisk tungvekter som redaktør i Ar- beiderbladet slik at avisen kunne fungere som et skikkelig talerør for partiets poli- tikk. Han mente Trygve Bratteli ville væ- re en verdig kandidat. Men avtroppende redaktør, Olav Larssen, som var svigerfar til Bratteli synes ikke det var noen god idé. Det ville blokkere Brattelis mulig- heter til å etterfølge Gerhardsen som par- tileder, noe han åpenbart hadde lyst til. Til Haakon Lies store fortvilelse ble nå Reidar Hirsti valgt til ny redaktør i Ar- beiderbladet. Han hadde ikke tilstrekke- Haakon Lie sammen med den tidligere lig format til å gi partiorganet en stø poli- statsministeren i Israel, David Ben Gurion tisk kurs, mente Lie. rett etter seksdagers krigen i 1967. I 1969 tok ikke Haakon Lie gjenvalg som partisekretær. Ny sekretær ble den de gamle partihøvdingene. Dette lyktes knapt 32-årige Ronald Bye som for- først på 80-årsdagen til Haakon Lie i gjengeren hadde gode forhåpninger til. 1985. Einar Gerhardsen innrømmet helt De har nok etter hvert blitt gjort til skam- mot slutten av livet at han angret på det me. Som LO-sekretær i Finnmark hadde han sa på landsmøtet. den unge Ronald Bye samarbeidet med Det hersket en god del misstemning i overvåkingsmyndighetene om kommu- partiets ledende organer i 1960-årene. nistisk virksomhet. At han seinere be- Sentralstyremøtene var ikke akkurat gynte å plapre i bøker om sine tidligere feststunder. Som nyvalgt nestformann erfaringer i de hemmelige tjenester, var jobbet Reiulf Steen på partikontoret de nok ikke noe forgjengeren forbandt med siste fire årene Haakon Lie var partise- en mann av helstøpt karakter. kretær. Han har omtalt perioden som et Haakon Lie var den siste av de som sammenhengende helvete.16 Han opplev- inntok topposisjonene i norsk arbeiderbe- de kulde og manglende tillit, mens de vegelse etter krigen som gav seg. I 1965 fleste andre på partikontoret elsket og be- gikk Einar Gerhardsen av som partileder undret sin sjef – generalen blant sersjan- og Konrad Nordahl forlot posten som tene. LO-leder. To år tidligere hadde Martin Grunnlaget for den dårlige atmosfæ- Tranmæl trådt ut av sentralstyret. De per- Arbeiderhistorie 2005 193

Styret i Arbeidernes Internasjonale Solidaritetsfond ved årsmøtet i 1965. Fra v.: Haakon Lie, Georg Lieungh, Thora Johansen, formannen Per Andersen, Olaf Axelsen og Gustav Skjebstad. sonene som hadde ledet an i arbeiderbe- greide å samle troppene bak et klart ja. vegelsens storhetstid var alle gått fra bor- Han var rystet over at jamannen Einar de. Gerhardsen kunne uttale at dersom Ar- beiderpartiet ikke hadde noen EF-mot- standere, burde de finne opp noen. For Internasjonalisten Haakon Lie representerte slike utsagn En bærebjelke i Haakon Lies politiske politisk uansvarlighet, og den tidligere virksomhet har vært hans internasjonale statsministeren fikk i hans bevissthet sin engasjement. I hele etterkrigstiden har del av ansvaret for nederlaget i folkeav- han stått i første rekke for å trekke Norge stemningen i 1972. med i forpliktende internasjonalt samar- Dette tapet var tungt å bære, men fø- beid. Derfor var det i 1970 naturlig for lelsesmessig var det nok verre at de pro- den politiske pensjonisten å svare posi- israelske holdningene nå ble svekket bå- tivt på å bli sekretær i Europabevegelsen de i Arbeiderpartiet og i opinionen. Kam- for å arbeide for norsk medlemskap i EF. pen for Israel hadde siden krigens dager Han gikk til jobben med kjent glød, men vært en ledestjerne i hans politiske ar- ble skuffet over manglende handlekraft beid. Hans usvikelige støtte til jødenes på jasiden. Dette gjaldt ikke minst hans sak skyldtes sikkert all den hjelp han gamle parti som nølte lenge, og som ikke mottok fra jødisk fagforeningshold i 194 Arbeiderhistorie 2005

USA under krigen. Medvirkende er nok ment og vide politiske interessefelt er at også ekteskap med en jødisk kvinne. han var blant de første som engasjerte Men framfor alt ble han mektig imponert seg i ulandsspørsmål. Det skjedde i en tid over det samfunnet de jødiske innvan- da mange mente at det var mer enn nok å drerne greide å skape i Israel i løpet av få ta fatt i på den hjemlige arena. I 1952 var år. Det uttrykte en sann pionerånd og vil- han en pådriver bak Kerala-prosjektet i je til kollektiv innsats. Det økonomiske India. Utgangspunktet for denne solidari- underet som skjedde i landet samt inn- tetsaksjonen var et ekte humanistisk en- byggernes vilje til å forsvare det de had- gasjement for mennesker som levde un- de skapt, var for Haakon Lie sosialisme i der vanskelige livsforhold. Dette ble sel- praksis og ekte patriotisme. Han nølte al- ve startskuddet for norsk uhjelp. Dette dri med å stille opp for sitt andre fedre- prosjektet fungerte også som en lynavle- land, verken i krig eller fred. I årenes løp der for de mange i partiet som mislikte ble det utviklet nære vennskapsbånd mel- opprustningspolitikken og savnet en mer lom ledende folk i den israelske arbeider- positiv utenrikspolitikk. Bak lå også en bevegelsen og den norske med Haakon tro på at bistand til økonomisk og sosial Lie som den sentrale kontaktformidler. I utvikling ville demme opp for kommu- Israel finnes det en skog der alle som har nistisk framgang. gjort en spesiell innsats for landet har fått I årenes løp hadde han en rekke uten- plantet et tre med navnet sitt. Haakon Lie landsopphold for å utvikle og følge opp har fått sitt eget tre. ulike hjelpeprosjekter han hadde medvir- Under seksdagerskrigen i 1967 var ket til. Ved siden av Israel gjaldt det land han den første i sivil statsminister Levi som India, Sri Lanka, Kypros og Tyrkia Eskhol møtte ved Klagemuren etter ero- der han greide å opprette en yrkesskole. bringen av Øst-Jerusalem. Ved den an- Særlig innsatsen hans i det tørkeramme- ledning fungerte han også som krigsre- de Bihar har satt varige spor. I et avisin- porter for Arbeiderbladet. Han har heller serat ble han etter innsatsen i de fattige ikke vært redd for å ta snarveier for å landene omtalt som «hjertelagets gud»18 hjelpe sine venner med penger og utstyr, I 1963 fikk han etablert Arbeiderbeve- vel også til militære formål. Da han kom gelsens Internasjonale Solidaritetsfond. hjem fra seksdagerskrigen, tok han initia- Raskt oppstod det indre rivninger om tiv til Den norske Israel-komité som hvem som skulle motta hjelp, der Haa- lenge har gjort en effektiv lobbyvirksom- kon Lie motsatte seg støtte til alt han het for Israel. syntes smakte av kommunisme. Til slutt I de siste årene derimot har den gamle ble atmosfæren i styret så forgiftet at sen- Israel-vennen vært skuffet og oppgitt tralstyret grep inn og omorganiserte hele over den israelske regjeringens politikk. støttearbeidet. Dette sved nok i sjelen for Han finner ikke lenger noe forsvar for Haakon Lie, men de yngre kreftene i par- den voldspolitikken Israel fører, og han tiet fulgte ikke sekretærens i hans todelte har kontaktet sin partifelle Shimon Peres oppfatning av verdenssituasjonen. og forgjeves prøvd å få han til å stoppe Som leder av Arbeiderpartiets interna- bosettingene på Vestbredden. 17 sjonale utvalg var Haakon Lie på sett og Et uttrykk for hans boblende engasje- vis partiets «utenriksminister». Han plei- Arbeiderhistorie 2005 195

På tømmerhogst i egen skog i Nøtberget i 1969. de kontakt med søsterpartier og samar- politiske tiltak kom etter hvert på kolli- beidende organisasjoner nær sagt verden sjonskurs med den linjen statsministeren rundt. En sak som særlig opptok han, var og regjeringen stod for. I særlig grad var skjebnen til de mange dissidentene i det det ulike syn på atompolitikken noe som kommunistiske Øst-Europa. Flere var på lengre sikt skapte disharmoni og kul- gamle kjente fra internasjonale møter og de på toppnivå i Arbeiderpartiet. På per- ulike besøk. Deres fortellinger og lagna- sonplanet fikk det som konsekvens at til- der gjorde han ikke mildere stemt overfor synelatende ubrytelige vennskapsbånd regimene i Øst. gikk i oppløsning. Som Haakon Lie selv Haakon Lies analyse av den interna- skal ha sagt det: «Partiet er faen ta meg sjonale situasjon og nødvendige forsvars- ikke en søndagsskole». Men utenforstå- 196 Arbeiderhistorie 2005

Den gamle høvding i samtale med statsminister i 1993.

ende undrer seg over hvor dype sjelesår friskt i vei med stor historisk innsikt og slike vennskapsbrudd kan skape. med levende person- og situasjonsbeskri- velser. Særlig den første, ….slik jeg ser Pensjonisten det, fra 1975 skapte enorm interesse og ble trykt i mange opplag. En vesentlig Som pensjonist fortsatte han å skape uro del av oppmerksomheten skyldtes at og interesse rundt sin person i mange år. mange opplevde boka som et angrep på Han gav ut en rekke åpenhjertige og vel- Einar Gerhardsen. Og reaksjonene lot ik- skrevne memoarer. Bøkene hans gav en ke vente på seg. En del kom med kraftige ny dimensjon til memoarlitteraturen in- innvendinger som gikk på at den tidlige- nenfor arbeiderbevegelsen. Han tok i re partisekretæren «driter vel mye i eget større glad bladet fra munnen og skrev rede»19 og «at etterslenger bør gi gult Arbeiderhistorie 2005 197

kort»20, mens andre rosende syntes han person – ikke lett å fange. Utadvendt og leverte et «oppgjør med unnfallenhet, blyg på samme tid. Han misliker sterkt å vankelmodighet og taktisk dobbeltspill».21 snakke om private forhold, og de ellers Selv kunne han gått hardere til verks i så åpenhjertige bøkene hans inneholder bøkene sine, men kona som renskrev ma- ingen detaljer om hjemmelivet. Hvordan nuskriptene, gav som råd at noe burde gikk det med ungene på skolen? Var de strykes. Råd han fulgte. Hans gamle venn aldri syke? Hvem var hans gode venner? Einar Gerhardsen syntes ikke at påstan- Familie og slekt for øvrig? Hvor drog de der og synspunkter han fant urimelige og på ferie? Hvordan reagerte ektefellen på feilaktige kunne stå uimotsagt, og i 1978 hans intense politiske liv? kom han med et boklig tilsvar, Mennes- Det vi vet om hans mer private for- ker og politikk: Erindringer 1965-78. hold er han ble skilt fra sin første hustru I 1988 og 1991 gav Lie ut en ruvende som begge var aktive i ungdomsbevegel- og innsiktsfull biografi i to bind om sin sen. Seinere ble han gift med en ameri- politiske læremester Martin Tranmæl, Et kansk kvinne. Han har tre døtre, to med bål av vilje og Veiviseren. Mange vil nok den første og en med den siste. Siden si at titlene er en svært dekkende karakte- slutten av 1950-årene har han bodd i va- ristikk av hans egen politiske innsats. kre naturomgivelser i en arkitekttegnet De memoarene og biografiene han enebolig på Ulvøya utenfor Oslo. Histo- skrev fra han var sytti til han ble nitti år rikere har etterlyst et større innslag av røper sjeldne historiske kunnskaper og en slikt stoff fordi det vil gi et bedre og mer gnistrende fortellerevne. Hans siste store utfyllende bilde av personlighet og miljø. verk var beretningen om norskamerika- I likhet med andre arbeiderledere fra neren og fattiggutten fra Hedmark, An- samme generasjon var privatlivet noe drew Furuseth, som i en årrekke var le- som hørte hjemmet til, og det hersket så å dende i den amerikanske sjømannsorga- si vanntette skott mellom livet på hjem- nisasjonen og ble en pioner i amerikansk mebane og det som hørte offentligheten fagbevegelse. til. Sykdom i ungdommen ødela drøm- I årenes løp har det tegnet seg et bilde men om et skogsarbeiderliv. Men utdan- av en person som er sine venners venn og nelsen som forstmann kom han likevel til sine fienders arge fiende. De han var på gode. I 1950 kjøpte han 1600 mål skog i bølgelengde med, kjente varmen. De han Nøtberget ved Elverum. Det var ikke mistrodde, merket kulden. Varme omfav- skog av første bonitet. Men ved årelang nelser og brutal avvisning er trekk ved en iherdig innsats ble det en mønsterskog. og samme person. I spørsmål han oppfat- Skogsdriften er i høy grad en del av livs- tet som prinsipielle og skillende fantes verket han er stolt over. I skogriket sitt det ingen myke mellomløsninger. En så fikk han en sjelefred og sinnsro det poli- skarp holdning kan skape problemer i det tiske hverdagslivet ikke kunne gi. politiske liv fordi politikk er blitt definert som det muliges kunst, det dreier seg i Mennesket siste instans om kompromisser. I ideolo- giske spørsmål kunne mellomløsninger Haakon Lie er på mange vis en gåtefull innebære en glideflukt mot et diktatorisk 198 Arbeiderhistorie 2005

Haakon Lie ved siden av bysten som billedhoggeren Nils Aas laget av ham i 1993. Bysten er plassert i Oslo Arbeidersamfunn. favntak. Klare linjer! Olav Larssen har og Aase Bjerkholt som har stått han nær. sagt at for Haakon Lie var politikk det Haakon Lie misliker sterkt viktige si- umuliges kunst. Det siste har også sam- der ved det såkalte moderniseringspro- menheng med hans praktiske sans og sjektet. Sammen med sine veteranvenner rastløse resultatorienterte utålmodighet.22 Jens Chr. Hauge, Tor Aspengren og Finn Han er ingen representant for et akade- Lied organiserte han før landsmøtet i no- misk, handlingslammet tvisyn. vember 2000 en «firerbande» som hadde Han er beskjeden på egne vegne. Om- som mål å bevare den nasjonale eierret- taler seg ofte i tredje person som `n Haa- ten og stoppe privatiseringen av Statoil. kon, og han trives opplagt bedre i tøm- Det endte med totalt nederlag, og det fikk merhoggerskjorta enn i jakke og slips. meg til å gråte innvendig uttalte han et- Det sier seg selv at i den omfattende terpå. 23 Partiveteranene ble svært skuffet politiske bekjentskapskretsen han har over at duoen og Thor- opparbeidet seg gjennom mange tiår, så bjørn Jagland gjennomførte det som de har han hatt atskillige venner både i og oppfattet som det største privatiserings- utenfor arbeiderbevegelsen. Flere har na- framstøtet noensinne. At landsmøtet i turlig nok forlatt livsveien, blant dem 2005 bremset opp privatiseringspolitik- Aase Lionæs og Tor Aspengren. Fra ar- ken, takket være press fra LO, ser han på beiderbevegelsens rekker er det i de siste som en halv seier.24 Hans siste politiske årene særlig Jens Chr. Hauge, Finn Lied innsats vil være å kjempe mot salg av Arbeiderhistorie 2005 199

selve arvesølvet: naturressurser som Noter vannkraft og olje er folkets eiendom og bør ikke gjøres til gjenstand for salg og 1 Opplysninger om ungdomsår og tiden i AOF er hentet fra a) Norgesdokumenta- børsspekulasjon. sjon. Intervju med Haakon Lie. Opptak I sitt politiske liv har han ikke vært av 15/5 2000. Video. b) Samtale med Haakon de største pådriverne for de typiske kvin- Lie 19/4 2005. I tillegg til forfatteren var nepolitiske reformene. Men han har alltid også Knut Einar Eriksen til stede. vært en viktig støttespiller for og venn av 2 Samtale 19/4 2005. 3 Harald Berntsen, Sørmarka. Fagorganisa- mange kvinnepolitikere i partiet, som sjonens høyskole 1939-89. Tiden 1989. s. Aase Lionæs, Aase Bjerkholt og Rakel 31. Seweriin. Den feministiske likestillings- 4 Arne Kokkvoll, Av og for det arbeidende politikken var han noe fremmed, men folk. Tiden 1981. s. 217. han har alltid vært opptatt av husmødre- 5 Samtale 19/4 2005. 6 Samtale 19/4 2005. nes situasjon. I store deler av det forrige 7 Intervju Skolefokus 29/10 1993. århundret var det kvinnene som for han 8 Arbeiderpartiets landsmøteprotokoll 1953 var de egentlige sliterne. Derfor var det s. 219. viktig å gjennomføre tiltak som kunne 9 Arbeiderbevegelsens historie i Norge 5. bedre deres livssituasjon som f. eks. inn- Trond Bergh, Storhetstid 1945-65. s. 190. lagt vann og vaskemaskin. 10 John Stanghelle, Nini Haslund Gleditsch. Opprør. Ein biografi. Samlaget 1993. s. Innenrikspolitisk har Haakon Lie vært 233. pragmatisk og lite kontroversiell. Med si- 11 op. cit. s. 233. ne holdninger framstår han som en klas- 12 op. cit. s. 234. sisk blandingsøkonom. Idealet hans er en 13 Haakon Lie sin forklaring til Lund-kom- sterk, regulerende og utjevnende stat som misjonen 7/6 1994. 14 Finn Gustavsen, Rett på sak. Pax forlag på viktige samfunnsområder som skole, 1968. s. 126. helsevesen, strømforsyning og samferd- 15 Dagbladet 10/1 1976. sel sikrer gode fellesskapsløsninger. Han 16 a) Reiulf Steen, Maktkamp. Tiden 1989. s. har ingen tro på de markedsliberale idea- 62. b) Haakon Lie sier på sin side i samtale lene som virker forlokkende på en del 19/4 2005 at motsetningene var mer av personlig art enn politiske. yngre i partiet. 17 Samtale 19/4 2005. Høsten 2001 ble han feiret etter 80 års 18 Inserat i Arbeiderbladet 19/11 1975. medlemskap i Oslo Arbeidersamfunn. I 19 Rana Blad 5/11 1975. en blanding av historieforelesning og po- 20 Glåmdalen 3/11 1975. litisk tale advarte han sine yngre partifel- 21 Hamar Arbeiderblad 3/11 1975. 22 Olav Larssen, Den langsomme revolusjo- ler mot å tukle med arvesølvet. Minne- nen. Aschehoug 1973. s. 134-39. verdig for de fleste frammøtte var også 23 Samtale 19/4 2005. den gamle høvdingens formaning om at 24 Samtale 19/4 2005. en aldri måtte glemme «de som sitter ne- derst ved bordet». Det var nettopp dette som var utgangspunktet for hans egen lange politiske innsats.