DOCSLIB.ORG

LO Og ”De Nye Gruppene”

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
LO Og ”De Nye Gruppene” View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives LO og ”de nye gruppene”. Konseptualisering av arbeidstakerne 1975–1989 Jan Messel Avhandling for ph.d.-graden Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo 2009 i ii Forord Denne avhandling er i hovedsak blitt til mens jeg har vært stipendiat ved det som nå heter Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH). Stipendet har vært finansiert gjennom Forum for samtidshistorie (FoSam), og avhandlingsprosjektet har vært en del av et prosjekt om kollektive bevegelser som er ledet av professor Knut Kjeldstadli. Kjeldstadli har også vært min veileder og den som i størst grad skal takkes for at avhandlingen er ferdig. Vi har ikke alltid vært enige, men diskusjonene har vært konstruktive og nyttige. Veiledningsoppgaven har nok krevd en god porsjon tålmodighet, på flere måter. I første del av avhandlingsarbeidet var også seminarene om kollektive bevegelser et viktig forum for diskusjon og tilbakespill. Stipendiatmiljøet ved instituttet har spilt en viktig rolle både faglig og sosialt. De mange seminarene organisert av fakultetets ph.d.-program har gitt vesentlige innspill. De mer uformelle diskusjonene og samtalene blant stipendiater og kolleger ved instituttet har også gitt god inspirasjon. Enkelte har betydd mye. Hege Roll-Hansen har delt lidelser og gleder gjennom stor deler av avhandlingsarbeidet. I den siste perioden har et samarbeid med henne og Kerstin Bornholdt om kjønn og arbeidsbegrepet betydd mye for å klarlegge mine egne konklusjoner. Mine to nærmeste ”kontornaboer”, Marlen Ferrer og Mona Ringvej, har også vært gode å ha som samtalepartnere. Arkivarbeidet har i stor grad foregått på Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek i Oslo. Som vanlig har de ansatte der vært svært imøtekommende og behjelpelige. Også Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund skal ha takk for at de stilte sitt arkiv til disposisjon. En siste takk går til Kari, Erik, Mari og Stine som har måttet leve med meg under arbeidet med avhandlingen. Det har nok ikke alltid vært lett. Uten oppmuntring, støtte og hjelp fra Kari hadde jeg neppe klart å gjennomføre avhandlingsarbeidet. Forskning er både en individuell og en kollektiv prosess. Jeg står i gjeld til mange, både kjente og ukjente. Ansvaret for den foreliggende avhandling, med dens feil og mangler, er likevel bare mitt. Jan Messel Oslo, oktober 2009. iii iv Innhold Forord .................................................................................................................................... iii Innhold ................................................................................................................................... v Organisasjoner – forkortelser ......................................................................................... ix Kapittel 1 Utgangspunkt, spørsmål og framgangsmåte ..................................................... 1 Fra sosialhistorie til historien om det ’sosiale’ ................................................................ 2 ”Postsocial History” .................................................................................................... 8 ”Arbeiderklassens vekst og fall” – en norsk debatt ................................................... 11 Hva så? .......................................................................................................................... 18 Hva nå? .......................................................................................................................... 25 Tidligere forskning: Dialog og inspirasjon................................................................ 28 Kilder og struktur ...................................................................................................... 33 Kapittel 2 Et organisasjonsmønster etableres .................................................................. 35 Industriforbundsformen og funksjonærorganisering ..................................................... 36 Kommunefunksjonærenes vei inn i LO ..................................................................... 40 Statsansatte og etatsforbund ...................................................................................... 42 Handel og kontor inn i LO......................................................................................... 43 Ny strategi og nye framstøt ........................................................................................... 46 LO og arbeidslederne ................................................................................................ 46 LO og statens tjenestemenn ....................................................................................... 49 Organisasjonsformene igjen på dagsorden ................................................................ 50 Organisasjonskamp etter krigen .................................................................................... 55 Funksjonærenes Sentralorganisasjon og Funksjonærsambandet .............................. 55 Mønsteret rundt 1970 ................................................................................................ 58 Oppsummering .............................................................................................................. 59 Kapittel 3 Byggverket ......................................................................................................... 61 Konrad Nordahls tale ..................................................................................................... 61 Historiekulturen i LO .................................................................................................... 66 Historiekulturbegrepet ............................................................................................... 67 Hvor finnes historiekulturen? .................................................................................... 70 Oppblomstring på 1970-tallet .................................................................................... 73 Grunnfortellingen ...................................................................................................... 74 Drivkreftene ............................................................................................................... 78 v Bevegelsen som helt, samhold og solidaritet som ideal ............................................ 79 ”Vi skal videre, vi skal framover, men vi skal aldri glemme” .................................. 87 Historiens tvetydighet ................................................................................................ 88 Minnets makt ............................................................................................................. 90 Skikkelig arbeid, ordentlige arbeider ............................................................................ 93 Arbeid, hva er nå det? ................................................................................................ 96 Arbeidere og funksjonærer i samfunnsforskningen ................................................ 100 Industriens primat .................................................................................................... 103 Forskjell på folk ........................................................................................................... 107 ”Hva skjer i fagbevegelsen?” .................................................................................. 109 LOs dilemma ........................................................................................................... 112 Samfunnsansvar og lønnspolitikk ............................................................................... 115 Realøkonomiske rammer ......................................................................................... 117 Rimelig og rettferdig ............................................................................................... 121 Oppsummering ............................................................................................................ 128 Kapittel 4 Utfordringene ................................................................................................... 133 Utdanning som skillelinje – etableringen av AF i 1975 .............................................. 133 ”Det akademiske interessefellesskap” ..................................................................... 135 Allianser, anerkjennelse og vekst ............................................................................ 144 Oppsummering ........................................................................................................ 148 Politisk uavhengighet som organisasjonsmarkør – etableringen og utviklingen av Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) .............................................................. 149 Vekst og anerkjennelse ............................................................................................ 158 Allianser og konkurrenter ........................................................................................ 166 Inntektspolitikk ........................................................................................................ 173 Oppsummering ........................................................................................................ 177 Utfordringen i tallenes tale .......................................................................................... 178 Nye tall i 1985 ........................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • Martin Tranmæl, Sentral Person I Jorunn Bjørgums Tanker Rundt Oppgaven Å Skrive Arbeider- Bevegelsens Historie
    Martin Tranmæl, sentral person i Jorunn Bjørgums tanker rundt oppgaven å skrive arbeider- bevegelsens historie. 146 JORUNN BJØRGUM Forskning i arbeiderbevegelsens historie Et tilbakeblikk og et framtidsperspektiv Hvordan tenker jeg arbeiderbevegelsens historie bør skrives framover. Hva er gjort, hva må gjøres? Slik lød den første formuleringen av oppgaven. Lenin salig ihukommelse. Avgrensningen til hva jeg mener bør gjøres, er nok fornuftig. For noen ordentlig redegjørelse for hva som er gjort, ville selvsagt sprengt rammen fullstendig. Men uansett må jeg jo ta utgangspunkt i hvor vi kommer fra for å kunne tenke omkring hvor vi skal videre. Derfor starter jeg likevel med historien, eller rettere med historiografien – det vil si med min egen del av den, med min egen utvik- ling som forsker. Jeg fortolker altså oppgaven jeg har fått til «hva har jeg gjort og hva synes jeg bør gjøres» i forlengelsen av det. Som stikkord for det jeg skal si, vil jeg bruke Martin Kolbergs plagiat av Martin Tranmæl: fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen. Først og fremst er det på fagbevegelsens historie jeg vil mene kreftene bør settes inn i tiden framover. En grunn til dette er min egen faglige, det vil si historiefaglige, inter- esse. Det var jo med fagbevegelsen jeg i sin tid startet som forsker, ble tent og bevarte interessen videre. Etter historie hovedfagseksamen høsten 1968, begynte jeg som oppdragsforsker, engasjert av et av LO-forbundene, Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund, til å skrive en historisk framstilling i anledning forbundets forestående 50-årsjubileum i 1973. Kjemisk var stiftet i 1923 som resultat av at LO-kongressen samme år hadde vedtatt omlegging av organisasjonsformen fra fagforbund til industriforbund.
    [Show full text]
  • ECSP Report 6
    Features Environmental Change & Security Project REPORT ISSUE NO. 6 • THE WOODROW WILSON CENTER • SUMMER 2000 TABLE OF CONTENTS FEATURES X5 Human Population and Environmental Stresses in the Twenty-first Century Richard E. Benedick 19 Oiling the Friction: Environmental Conflict Management in the Niger Delta, Nigeria Okechukwu Ibeanu SPECIAL REPORTS 33 The Global Infectious Disease Threat and Its Implications for the United States National Intelligence Council 66 Exploring Capacity for Integration: University of Michigan Population-Environment Fellows Programs Impact Assessment Project Denise Caudill COMMENTARY 77 Environment, Population, and Conflict Geoffrey D. Dabelko Ted Gaulin Richard A. Matthew Tom Deligiannis Thomas F. Homer-Dixon Daniel M. Schwartz 107 Trade and the Environment Martin Albrow Andrea Durbin Kent Hughes Stephen Clarkson Mikhail Gorbachev Anju Sharma William M. Daley Tamar Gutner Stacy D. VanDeveer OFFICIAL STATEMENTS AND DOCUMENTS 119 William J. Clinton; Albert Gore, Jr.; Madeleine K. Albright; David B. Sandalow; Benjamin A. Gilman; George W. Bush; Kofi Annan; Mark Malloch Brown; Klaus Töpfer; Nafis Sadik; Gro Harlem Brundtland ENVIRONMENTAL CHANGE & SECURITY PROJECT REPORT, ISSUE 6 (SUMMER 2000) 1 Features 132 NEW PUBLICATIONS Environmental Change, Adaptation, and Security 132 Ecology, Politics, and Violent Conflict 135 Hydropolitics in the Third World: Conflict and Cooperation in International River Basins 136 Violence Through Environmental Discrimination: Causes, Rwanda Arena, and Conflict Model 139 The Sustainability
    [Show full text]
  • Gro Harlem Brundtland (Nacida Gro Harlem)
    Gro Harlem Brundtland (Nacida Gro Harlem) Noruega, Directora general de la OMS; ex primera ministra de Noruega Duración del mandato: 21 de Julio de 1998 - de de Nacimiento: Oslo, Noruega, 20 de Abril de 1939 Partido político: DNA Profesión : Funcionaria de sanidad ResumenNació en el seno de una familia burguesa de tradición laborista. Su padre, Gudmund Harlem, ministro de Asuntos Sociales en 1955-1961 y de Defensa en 1961-1963 y 1963-1965, cuando la ocupación nazi militó en la resistencia y la envió, con dos años de edad, a la neutral Suecia, hasta el final de la guerra. En su adolescencia militó en las juventudes social demócratas conocidas como los Jóvenes Águilas antes de convertirse en militante del Partido Laborista (DNA). Posteriormente cursó la carrera de Medicina en las universidades de Oslo y Harvard, por las que obtuvo respectivamente una licenciatura (1963) y un máster en Salud Pública (1965). http://www.cidob.org 1 of 4 Biografía Entre 1966 y 1968 trabajó de asesora médica en la sección de higiene y epidemiología de la Dirección General Noruega de Salud y de 1968 a 1974 sirvió en el Consejo de Sanidad de Oslo en calidad de directora médica adjunta. Por estas fechas contrajo matrimonio con Arne Olav Brundtland, que militaba en el Partido Conservador. En septiembre de 1974 le fue ofrecido el Ministerio de Medio Ambiente en el Gobierno del laborista Trygve Bratteli. Vicepresidenta del DNA desde 1975 y diputada en el Storting (Parlamento) por Oslo desde 1977, el 8 de octubre de 1979 abandonó el ejecutivo, entonces presidido por Odvar Nordli, para asumir la vicepresidencia del grupo parlamentario del partido y encabezar el Comité de Asuntos Exteriores del Storting.
    [Show full text]
  • Gro Harlem Brundtland
    Gro Harlem Brundtland First woman Prime Minister of Norway and Deputy Chair of The Elders; a medical doctor who champions health as a human right; put sustainable development on the international agenda. Deputy Chair of The Elders Norway's first woman Prime Minister Director-General of the World Health Organization 1998-2003 UN Special Envoy on Climate Change "We are individuals who are speaking without any outside pressures. In that context we can create the potential for change." Work with The Elders Dr Gro Harlem Brundtland has been a member of The Elders its founding in 2007, bringing to the group her decades of experience as a global leader in public health and sustainable development. She has served as Deputy Chair since May 2013. As part of The Elders’ peace-building agenda, Dr Brundtland joined The Elders’ first delegation to Israel and the West Bank in August 2009 to support efforts to advance Middle East peace – paying particular attention to the impact of the conflict on ordinary Israelis and Palestinians. She has travelled to Greece, Turkey and Cyprus to encourage reconciliation between Greek Cypriot and Turkish Cypriot communities. In April 2011 she joined an Elders delegation to the Korean Peninsula and China in an effort to improve relations between North and South Korea. A staunch advocate of gender equality as a prerequisite for development, Dr Brundtland travelled to Ethiopia in June 2011 to meet communities affected by child marriage and bring together experts and activists working to end this harmful practice. In February 2012 she travelled to India, where the Elders lent their support to youth activists tackling early marriage at the local level.
    [Show full text]
  • Annual Report 2018 Contents
    ANNUAL REPORT 2018 CONTENTS 3 WELCOME FROM THE HOSTING INSTITUTION 4 OVERVIEW 6 HIGHLIGHTS 2018 7 OUR RESEARCH 8 THEME 1: MATERNAL AND PATERNAL AGE 10 THEME 2: FERTILITY PROBLEMS 12 THEME 3: FERTILITY AND FAMILY STRUCTURE 14 THEME 4: STATISTICAL METHODS 16 THEME 5: INTERGENERATIONAL TRANSMISSION OF HEALTH 17 KEY PROJECTS 20 ORGANISATION 21 CORE GROUP 22 PEOPLE 24 NEW TEAM MEMBERS 2018 25 THE GRO HARLEM BRUNDTLAND VISITING SCHOLARSHIP 26 SCIENTIFIC ADVISORY COMMITTEE 28 KEY INDICATORS 2018 29 FINANCING 2018 29 FULL-TIME EQUIVALENTS 2018 30 PUBLICATIONS 2017-2018 34 SEMINARS 2017-2018 36 TEACHING Annual report 2018 3 WELCOME FROM THE HOSTING INSTITUTION CAMILLA STOLTENBERG DIRECTOR-GENERAL OF THE NORWEGIAN INSTITUTE OF PUBLIC HEALTH As Director-General of the Norwegian these fertility changes, using Norway’s expansion, and is active in applying Institute of Public Health, I am proud rich data from registers, health surveys for further funding from H2020, the to welcome the Centre for Fertility and and biobanks. The Centre will provide Research Council of Norway and other Health to our institute. The Centre is new knowledge in the scientific fore- sources. Such funding will provide new one out of ten Centres of Excellence front and be useful for decision makers opportunities, and I am certain that the awarded nationally by the Research and other stakeholders in policymaking. Centre will be a great inspiration for our Council of Norway in 2017 and the only The institute provides infrastructure research and make important scientific one hosted by an institution outside the and facilities for the Centre.
    [Show full text]
  • Beretning 1977-1978 L\
    Det norske Arbeiderparti BERETNING 1977-1978 L\ Utarbeidet av partikontoret Trykt i Aktietrykkeriet- Oslo Oslo 1979 Innhold INNLEDNING . .. .. .. .. .. .. 5 STATSSTØTTEN TIL DE POLITISKE PARTIENE .. ..... 49 LANDSMØTET 1977 . .. .. .. .. .. 7 Støtte til l.okalt politisk arbeid .. 50 SENTRALSTYRET . .. .. .. .. 9 FAGLIG/POLITISK UTVALG. 51 Sentralstyrets faste utvalg . .. 9 Utvalgets virksomhet . .51 . Sentralstyrets administrasjons- Valgkampen 1977 . .52 . utvalg . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 13 Valgkampen 1979 . .52 . Fellesutvalg med LO . .. .. 14 Konferanser . .. .. .. .. .. 53 Sluttord . .. .. .. .. .. .. .. 53 LANDSSTYRET ....." " " " ". 15 STORTINGSVALGET 1977 . 54 LANDSSTYRETS MØTER ...... 17 Valgkampen ... ....... ........ .. 54 Valgresultatet (tabeH) . .. .. .. .. 56 Uttalelser . .. .. .. .. .. .. .. .. .. 18 1. MAI . ............ .. .... ..... 58 FELLESMØTER . .. """"" " 24 NORDISK SAMARBEID . .. .. 60 SAMARBEIDSKOMITEEN MELLOM LO OG DNA .. .. .. 30 A-LOTTERIET - LOTTERISERVICE A/S . .. .. 67 PARTIETS REPRENSENTASJON I STYRER OG KOMITEER . .. 32 ARBEIDERBEVEGELSENS INTERNASJONALE STØTTE- KOMITE . ......... .. ......... 69 PARTIKONTORET ..... ... ..... 34 ARBEIDERPARTIETS ARSMØTER I FYLKES­ STORTINGSGRUPPE . .. .. .. 71 ...""" .. "." 36 PARTIENE .".. Gruppa og gruppestyret . .71 Sekretariatet . .72 . PARTIETS DISTRIKTS­ Tillitsmenn i Stortinget og SEKRETÆRER . .. .. .. .. .. .. .. 37 avdelingene . .. .. .. .. .. .. 72 Stortingsgruppas faglig/politiske ORGANISASJONSSAKER . .. 38 utvalg . .. .. .. .. .. .. .. .. .. 72 Statsbudsjettet
    [Show full text]
  • Gro Harlem Brundtland
    Gro Harlem Brundtland First woman Prime Minister of Norway; former Director-General of WHO; a medical doctor who champions health as a human right; and put sustainable development on the international agenda. • Norway's first woman Prime Minister • Director-General of the World Health Organization, 1998-2003 • Founding member of The Elders, 2007 • Special Envoy of the UN Secretary-General on Climate Change, 2007-2010 • Deputy Chair of The Elders, 2013-2018 • Co-chair of the Global Preparedness Monitoring Board (GPMB), 2018 – “It is imperative that we do everything in our power to defend and uphold the importance of global multilateral cooperation for the sake of our common future and our security.” – Gro Harlem Brundtland Work with The Elders Gro Harlem Brundtland is a founding member of The Elders. With decades of experience as a global leader in public health and sustainable development, she served as Deputy Chair from May 2013 to August 2018 and assumed the role of Acting Chair following the death of Kofi Annan in August 2018, until Mary Robinson’s appointment as Chair in October 2018. During her many years as an Elder, Gro Harlem Brundtland has met with numerous world leaders including President Ramaphosa of South Africa in 2019; President Macron of France and President Jokowi of Indonesia in 2017; President Vladimir Putin and former President Mikhail Gorbachev in 2015; and several visits to the UN to meet with Secretary-General António Guterres and other senior UN officials. Dr Brundtland frequently speaks out on the need to invest in health systems to ensure resilience to epidemics.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
    [Show full text]
  • Beretning 1989-1990 Beretning for Perioden 01.01.1989
    eretnin 01.01.1989 - 30.06.1990 Arbeiderpartiet Det norskeArbeiderparti ' Det norske Arbeiderparti BERETNING 01.01. 1989 - 30.06. 1990 utarbeidet av partikontoret Grafiskproduksjon: Gjerholm Grafiska.s, Oslo ' Innhold. INNLEDNING ................... 1 ARBEIDERBEVEGELSENS INTERNASJONALE STØTTEKOMITE 37 LANDSMØTET 1989 .............. 2 DNA.S STORTINGSGRUPPE ...... 38 SENTRALSTYRET ................ 4 REGJERINGENS VIRKSOMHET ..... 44 LANDSSTYRET .................. 6 AKTUELT PERSPEKTIV .......... 45 Revisjonsnemda . .... ......... 7 Landsstyrets møter ........... 7 KVINNEBEVEGELSEN ........... 46 SAMARBEIDSKOMITEEN ARBEIDERNES UNGDOMSFYLKNING . 61 MELLOM LO OG DNA .... ...... 13 ARBEIDERBLADET A/S ....... .. 65 PARTIETS REPRESENTASJON I STYRER OG KOMITEER . ....... 14 A-PRESSEN I 1989 OG 1990 ... 67 ARBEI DERBEVEGELSENS PARTIKONTORET .... ............ 16 ARKIV OG BIBLIOTEK . ....... 70 PARTIETS FYLKESSEKRETÆRER 16 ÅRSMØTER I FYLKESPARTIENE 17 ORGANISASJONSARBEIDET ........ 18 Medlemsutviklingen ........... 18 Fra prat til praksis ...... ... 21 Planleggingsheftet . .... .... 21 Sekretærkonferansene ... ...... 21 Studiearbeidet ............... 23 Valgkampen 1989 .............. 24 INFORMASJONSVI RKSOMHETEN ..... 26 LANDSKOMMUNALUTVALGET ........ 27 Lokalpo litisk manifest ..... .. 27 Kommunenes Sentralforbund .... 28 Kommunalt samarbeid i Norden . 30 Kommunalkontoret . .......... .. 30 SAMETI NGSGRUPPA .............. 31 FAGLIG/POLITISK UTVALG ....... 32 1. MAI 1989 OG 1990 .......... 33 NORDISK SAMARBEID ............ 34 EUROPEISK SAMARBEID .........
    [Show full text]
  • Finn Moe - En Utenrikspolitisk Biografi
    1 Finn Moe - en utenrikspolitisk biografi Vebjørn Kristen Elvebakk Hovedfagsoppgave i historie Universitetet i Oslo, Historisk institutt Høsten 2004 2 Forord Først og fremst vil jeg takke Knut Einar Eriksen for konstruktiv og hyggelig veiledning gjennom hele dette arbeidet. Takk fortjener også alle ved NUPI, herunder spesielt Erik Nord, Andreas Selliaas, John Kristen Skogan og personalet ved biblioteket. Sven Holtsmark ved IFS har sjenerøst stilt sitt private arkiv til disposisjon og vært en god rådgiver og samtalepartner. Min medstudent Nils August Andresen har kyndig foretatt nødvendige oversettelser fra russisk til norsk. Takk også til Guri Hjeltnes, Finn Olstad og Even Lange som har kommet med gode faglige råd og interessant informasjon. Halvard Fossheim ved Filosofisk institutt, UiO har bistått meg med oversettelse fra fransk og fortolkning av Finn Moes gullmedaljeoppgave. Beate Elvebakk har foreslått språklige forbedringer og ellers gitt mange nyttige tips og vink. Takk også til alle som i sin travle hverdag har latt seg intervjue. Endelig må jeg fremheve imøtekommenheten fra personalet ved Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek, Nasjonalbiblioteket, Riksarkivet, Stortingsarkivet og Utenriksdepartementets arkiv. Aller mest takk til Elen. Oslo, 16.10.2004. Vebjørn Elvebakk 3 Innholdsfortegnelse Innledning 4 Oppgavens bakgrunn og problemstilling 4 Kapittel 5: Avgrensning og struktur 6 Tøvær og tro på forandring (1955-1964) 90 Betraktninger rundt metode og sjanger 8 Nye premisser 91 Litteratur 10 Konvergens og atomtrusselens perspektiver
    [Show full text]
  • Switching Relations: the Rise and Fall of the Norwegian Telecom Industry
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Switching Relations The rise and fall of the Norwegian telecom industry by Sverre A. Christensen A dissertation submitted to BI Norwegian School of Management for the Degree of Dr.Oecon Series of Dissertations 2/2006 BI Norwegian School of Management Department of Innovation and Economic Organization Sverre A. Christensen: Switching Relations: The rise and fall of the Norwegian telecom industry © Sverre A. Christensen 2006 Series of Dissertations 2/2006 ISBN: 82 7042 746 2 ISSN: 1502-2099 BI Norwegian School of Management N-0442 Oslo Phone: +47 4641 0000 www.bi.no Printing: Nordberg The dissertation may be ordered from our website www.bi.no (Research - Research Publications) ii Acknowledgements I would like to thank my supervisor Knut Sogner, who has played a crucial role throughout the entire process. Thanks for having confidence and patience with me. A special thanks also to Mats Fridlund, who has been so gracious as to let me use one of his titles for this dissertation, Switching relations. My thanks go also to the staff at the Centre of Business History at the Norwegian School of Management, most particularly Gunhild Ecklund and Dag Ove Skjold who have been of great support during turbulent years. Also in need of mentioning are Harald Rinde, Harald Espeli and Lars Thue for inspiring discussion and com- ments on earlier drafts. The rest at the centre: no one mentioned, no one forgotten. My thanks also go to the Department of Innovation and Economic Organization at the Norwegian School of Management, and Per Ingvar Olsen.
    [Show full text]
  • "Fordelingen Av Ministerposter I Norske Koalisjonsregjeringer"
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives "Fordelingen av ministerposter i norske koalisjonsregjeringer" Sølvi Engebretsen Hovedoppgave i statsvitenskap Universitetet i Oslo 1 2 1.0. INNLEDNING 1.1. Tema og problemstilling Tema for oppgaven er fordelingen av ministerposter i koalisjonsregjeringer, og motivene som ligger bak disse fordelingene. Problemstillingen knytter seg til hvorvidt regjeringsmakt søkes for maktens egen skyld eller ut fra ønsket om å påvirke politikk i bestemte retninger - m.a.o. om partiene er maktsøkende eller policysøkende. Hvilke motiver som ligger til grunn for partiers atferd har nettopp vært det sentrale spørsmål innen koalisjonsteori. Spørsmålet er variasjoner over et gammelt tema innen statsvitenskap. For Aristoteles var politikk dels et mål i seg selv, men også en form for handling som, i likhet med etikk, bygget på kunnskap om hva som er til gode for fellesskapet. Mot dette synet står den realpolitiske retningen, blant klassikerne først og fremst representert ved Machiavelli. Her er politikk ensbetydende med kamp om posisjoner. Målet er å oppnå og beholde politisk makt - ikke “det gode liv” som hos Aristoteles. I nyere tids statsvitenskap har nok det realpolitiske synet på politikk hatt stor inn- flytelse. Rune Slagstad (1987) skriver om “realismens triumf i moderne retts- og stats- vitenskap”. Studiet av koalisjonsdannelser er intet unntak i så måte. Lenge forutsatte man at partienes motiver var ønsket om regjeringsmakt. Selv de som etterhvert har lagt vekt på forfølgelse av politiske mål som sentralt for partiers atferd, har typisk under- ordnet dette motivet i forhold til maktsøking (Budge og Laver 1986).
    [Show full text]