Innst. 224 S (2009–2010) Innstilling Til Stortinget Fra Næringskomiteen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Innst. 224 S (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:61 S (2009–2010) Innstilling fra næringskomiteen om representant- sendte ut en pressemelding hvor det ble lovet at det forslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei skulle settes ned et utvalg som skulle se nærmere på Grande og Borghild Tenden om etablering av et hvordan forenklinger i det norske lovverket kan gjen- eget regelråd nomføres. Ifølge pressemeldingen ville Næringsde- partementet komme tilbake til mandat og sammen- setning for et slikt utvalg. Etter 237 dager har det Til Stortinget skjedd absolutt ingenting med lovnaden fra davæ- rende næringsminister Sylvia Brustad. Etter forslags- stillernes syn er det nå avgjørende at det blir fortgang Sammendrag i arbeidet med forenkling overfor næringslivet. Føl- gende forslag fremmes i dokumentet: Forslagsstillerne vil at det skal være enkelt å starte, drive og eie næringsvirksomhet i Norge. Målet «Stortinget ber regjeringen snarest etablere et må være å minske de administrative kostnadene, som eget 'regelråd' etter modell av tilsvarende organ i har oppstått på grunn av regler og skjemavelde, med Sverige.» minst 25 pst. innen 2012. Målet må også være å skape en merkbar og målbar forandring til det bedre i bedriftenes hverdag. Sverige etablerte i 2009 «Regelrådet» for å bistå Komiteens merknader forvaltningen i arbeidet med regelforenkling for Komiteen, medlemmene fra Arbei- næringslivet. Regelrådets oppgave er å etterprøve derpartiet, Else-May Botten, Lillian konsekvenser av nye regler og endringer i eksiste- Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø rende regler. Regelrådet skal jobbe fram til og lederen Terje Aasland, fra Frem- 31. desember 2010, og målet er å kutte bedriftenes skrittspartiet, Per Roar Bredvold, administrative kostnader med 25 pst. innen utgangen Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, av 2010. Allerede ett år etter opprettelsen av Regel- fra Høyre, Svein Flåtten, Frank Bakke rådet kan svenskene se en betydelig bedring. Jensen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Det svenske regelrådet er et uavhengig rådgi- Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Hol- vende organ, underlagt det svenske næringsdeparte- melid, fra Senterpartiet, Irene Lange mentet. Regelrådet har et eget sekretariat og består av Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, representanter/styre med grunnleggende kunnskap R i g m o r A n d e r s e n E i d e , viser til representant- om reglers effekter og belastning på næringsliv og forslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei bedrifter. Forslagsstillerne mener at Norge bør etab- Grande og Borghild Tenden om etablering av et eget lere et tilsvarende råd. Vi har behov for en uavhengig regelråd. I forslaget vises det til at norsk næringsliv instans som kan kontrollere effekten av nye regler og bruker 54 mrd. kroner på rapportering som følge av endringer i eksisterende regler før de trer i kraft. norske regler og skjemabelastning, og at regelforenk- Forslagsstillerne viser videre til at daværende ling i vid forstand er å finne enkle, kostnadseffektive næringsminister Sylvia Brustad den 16. juni 2009 og enhetlige regler som skaper gode rammevilkår for 2 Innst. 224 S – 2009–2010 næringslivet. Det vises til at Sverige etablerte det fremmet flere forslag om forenklingstiltak for såkalte «Regelrådet» i 2009 for å bistå forvaltningen næringsdrift, herunder Dokument nr. 8:83 (2005– i arbeidet med regelforenkling for næringslivet. 2006) om å opprette et samarbeidsprogram for å Regelrådets oppgave er å etterprøve konsekvenser av redusere skjemabelastningen for næringslivet og nye regler og endringer i eksisterende regler. Regel- offentlig sektor samt Dokument 8:15 S (2009–2010) rådet skal jobbe frem til 31. desember 2010, og målet om forenklinger i rapportering, skjemaer og regel- er å kutte bedriftenes administrative kostnader med verk for næringslivet. 25 pst. innen utgangen av 2010. Allerede ett år etter opprettelsen av Regelrådet kan svenskene se en bety- Komiteens medlemmer fra Høyre viser delig bedring. K o m i t e e n viser til vedlagte brev av til at Høyre 24. oktober 2008 fremmet forslag i Stor- 12. mars 2010 fra nærings- og handelsminister Trond tinget om reduksjon av bedriftenes administrative Giske, hvor det fremgår at statsråden ikke ser det kostnader, jf. Dokument nr. 8:7 (2008–2009). Høyre hensiktsmessig å etablere et «regelråd» etter modell tok her opp erfaringene fra Sverige, og Høyre mente fra Sverige. at Norge raskt burde innføre det vi har omtalt som et forenklingsråd. Komiteens flertall, medlemmene fra Disse medlemmer er svært forundret over at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- regjeringspartiene ikke har nye grep å komme med i p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til handlingspla- det sårt tiltrengte forenklingsarbeidet, men bare viser nen «Tid til nyskaping og produksjon», som regje- til handlingsplanen «Tid til nyskaping og produk- ringa la fram i august 2008. Planen inneholder over sjon», som regjeringa la fram i august 2008. Allerede 120 tiltak for å redusere bedriftenes administrative da denne planen ble offentliggjort i 2008, ble den av kostnader. For å ta bedre hensyn til de minste bedrif- næringslivet selv omtalt som lite ambisiøs. Regjerin- tene ble det i handlingsplanen bl.a. lagt vekt på at ved gens pressemelding fra 2010 viser at næringslivet alle utredninger av nytt regelverk skal det vurderes dessverre fikk rett. om regelverket kan differensieres mellom SMB og store bedrifter. Komiteens medlemmer fra Frem- Flertallet har merket seg at etter at den rød- skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- grønne regjeringen tok over i 2005 og fram til i dag k e p a r t i er dypt skuffet, men ikke overrasket, over har belastningen ved skjemainnrapportering blitt at regjeringen Stoltenberg ikke ønsker innført et slikt redusert med over 1 100 årsverk, og at nye målinger organ som kunne bidratt til forenkling for norsk fra 2009 viser at ressursbruken er redusert med netto næringsliv. Regjeringen, med sine fire næringsminis- 288 mill. kroner målt i 2006-kroner i perioden. tre i rekken, har de siste fire år i store ordelag skrytt Flertallet viser til at regjeringa jobber videre over eget forenklingsarbeid. Fasiten kom i en presse- med å redusere bedriftenes administrative ressurs- melding fra Nærings- og handelsdepartementet bruk, og viser til de prosesser som nå er på gang i 5. februar 2010, hvor det fremgikk at kostnadsnivået Nærings- og handelsdepartementet med å sikre at vi var «stabilt». D i sse medlemmer registrerer at har et godt og enkelt regelverk som ivaretar viktige departementet med en snedig formulering søker å samfunnshensyn samtidig som det ikke gir unødven- dekke over at denne regjeringen ikke har lyktes i å dige belastinger for næringslivet. På denne bakgrunn redusere skjemaveldet. Dette er alvorlig, all den tid støtter f l e r t a l l e t statsråden som ikke ser det som norsk næringsliv bruker 54 mrd. kroner årlig på det hensiktsmessig å etablere et eget «regelråd» etter såkalte skjemaveldet. Disse medlemmer er modell fra Sverige. sterkt kritiske til at regjeringen, med nærings- og handelsminister Trond Giske i spissen, ikke vil høste F l e r t a l l e t tilrår at forslaget ikke vedtas. av de gode erfaringene fra Sverige. I det svenske regelrådets årsrapport heter det at: Komiteens medlemmer fra Frem- skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- «Regelrådet har sett altfor mange eksempler på k e p a r t i viser til at rapporteringskrav og et omfat- dunkle og ufullstendige lovforslag og at regelgiverne tende næringsregelverk er tyngende for næringslivet har undervurdert den belastning som nye oppgave- og er spesielt en utfordring for små og mellomstore krav forårsaker næringslivet. … Vår magefølelse er imidlertid at de forslagene vi fikk til uttalelse mot bedrifter. Disse medlemmer mener at det straks slutten av 2009, holder høyere kvalitet enn de vi fikk må gjennomføres regelverksforenklinger og reduk- mot begynnelsen av året.» sjon i skjemamengden for næringsdrift da omfat- tende offentlige pålegg rammer verdiskapningen. Disse medlemmer mener dette viser at det nytter, og at det ikke er grunn til å tro at det ikke også Komiteens medlemmer fra Frem- ville gi gode resultater i Norge. s k r i t t s p a r t i e t viser til at Fremskrittspartiet har På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: Innst. 224 S – 2009–2010 3 «Stortinget ber regjeringen snarest etablere et Komiteens tilråding eget 'regelråd' etter modell av tilsvarende organ i Komiteens tilråding fremmes av komiteens med- Sverige.» lemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslag fra mindretall K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre Kristelig Folkeparti: slikt «Stortinget ber regjeringen snarest etablere et eget 'regelråd' etter modell av tilsvarende organ i vedtak: Sverige.» Dokument 8:61 S (2009–2010) – representant- forslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om etablering av et eget regelråd – vedtas ikke. Oslo, i næringskomiteen, den 29. april 2010 Terje Aasland Elisabeth Røbekk Nørve leder ordfører 4 Innst. 224 S – 2009–2010 Vedlegg Brev fra Nærings- og handelsdepartementet v/statsråden til næringskomiteen, datert 12. mars 2010 Representantforslag 8:61 S (2009-2010) om etab- bedrifter. Dette er et arbeid regjeringen er godt i gang lering av et regelråd med. Vi er i ferd med å konkretisere hvilke problem- Representantene Trine Skei Grande og Borghild stillinger som allerede er utredet så godt at de kan Tenden fremmer i representantforslag nr. 8:61 S håndteres raskt i departementene. Andre problemstil- (2009-2010) forslag om etablering av et regelråd. linger er mer komplekse og vil måtte være gjenstand Forslagsstillerne vil at det skal være enkelt å for behandling i et offentlig utvalg. starte, drive og eie næringsvirksomhet i Norge, ved å Forslagsstillerne peker på at Sverige har etablert skape et mer effektivt regelverk som minsker bedrif- et uavhengig organ, Regelrådet, som bistår forvalt- tenes administrative byrder. Forslagsstillerne viser i ningen i arbeidet med regelforenkling for næringsli- denne sammenheng til kartleggingen av administra- vet.