Innst. S. nr. 220 (2004-2005) Innstilling til Stortinget frå energi- og miljøkomiteen

Dokument nr. 8:61 (2004-2005)

Innstilling frå energi- og miljøkomiteen om forslag tingen har vært å prøve ut om formålet med motorferd- frå stortingsrepresentantane , selloven kan oppfylles bedre ved en kopling til plan- og , Thore A. Nistad, Per Roar bygningsloven. Forsøkskommunene har i kommune- planens arealdel hatt mulighet til å fastsette egne regler, Bredvold, , Øyvind Vaksdal og bl.a. å tillate rekreasjonskjøring med snøscooter i fast- Øyvind Korsberg - om at tillatelse til bruk av snø- satte løyper. De utvalgte kommunene er Kautokeino, scooter i særskilte løyper gjøres generell, og at myn- Fauske, Hattfjelldal, Røros, Stor-Elvdal, Lom, Vinje og digheten gitt med hjemmel i lov flyttes fra fylkes- Sirdal. Prosjektet ble avsluttet 30. april i år. Resultatene fra forsøksprosjektet skal nå evalueres. mann til den enkelte kommune Som et ledd i sin evaluering skal Norsk institutt for naturforskning foreta en rekke dybdeintervju med kommunene for å skaffe kunnskap om hvorledes plan- Til Stortinget prosessen har vært og om målsettingene for forsøket har blitt oppfylt."

SAMANDRAG K o m i t e e n viser til at forsøksprosjektet som vart avslutta 30. april i år, no skal evaluerast. K o m i t e e n Fylgjande forslag vert framsatt i dokumentet: viser vidare til at denne evalueringa skal avklara om gjeldande lov og forskrifter verkar slik lovgjevar har "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om end- føresett eller om det er behov for å endra regelverket ringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag slik for snøscooterkjøring. at tillatelse til bruk av snøscooter i særskilte løyper gjø- res generell, og at myndigheten gitt med hjemmel i lov Komiteens flertall, medlemmene fra flyttes fra fylkesmannen til den enkelte kommune." Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- k e p a r t i , mener derfor det er ønskelig at det også fore- KOMITEEN SINE MERKNADER tas en vurdering av hvordan gjeldende regelverk har Komiteen, medlemene frå Arbeidarpar- fungert i forhold til nasjonale målsettinger, også i tiet, Grethe G. Fossum, Rolf Terje utmarkkommuner som ikke har vært omfattet av for- Klung land og Synnøve Konglevoll, frå søksordningene. Høgre, Øyvind Halleraker, Siri A. Meling og , frå Komiteen er einig i at forsøkskommunane får Framstegspartiet, Øyvind Korsberg og høve til å bruka regelverket frå forsøksordninga for Øyvind Vaksdal, frå Sosialistisk Ven- kjøring med snøscooter fram til evalueringa er avslutta streparti, Hallgeir H. Langeland og og eventuell prosess med endring av regelverket er Jørund Leknes, frå Kristeleg Folkeparti, avslutta. Ingmar Ljones og leiar , og frå Senterpartiet, Inger S. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- E n g e r , viser til brev frå miljøvernministeren motteke t i e t viser til at de gjennom oppslag i Kommunal rap- her 6. mai 2005, og som følgjer vedlagt. port er blitt gjort kjent med at Regjeringen vil utvide I brevet heiter det m.a.: prøveordningen for snøscootere til å gjelde i ytterligere 2år. "Som kjent har motorferdselregelverket vært gjen- D i s s e m e d l e m m e r mener det er merkelig, med stand for et forsøksprosjekt i åtte kommuner. Målset- tanke på at evalueringen av prosjektet nå kan startes 2 Innst. S. nr. 220 – 2004-2005 opp, og det bør være mulig med en langt raskere avkla- der i Distrikts-Norge vil en åpning for en slik form for ring enn det Regjeringen legger opp til. Jo lenger et for- vinterturisme kunne gi positive resultater for både søksprosjekt varer, jo vanskeligere blir det å endre, der- næringsliv og befolkning, noe også prøveprosjektet har som det er dette evalueringen konkluderer med. En vist. forutsetning for at prøveprosjektet kan fortsette til D i s s e m e d l e m m e r mener det ikke dermed er eventuelt nye regler er på plass, må være at dette skjer sagt at man ikke skal ha regler som begrenser bruken raskt. av slike kjøretøyer, men at man i langt større grad enn i dag erkjenner at geografiske og lokale forhold umu- Ut frå det som er nemnt ovanfor, rår k o m i t e e n til liggjør en generell lov og forskrifter som favner alle at forslaget blir lagt ved protokollen. berettigede behov som kan tenkes å oppstå. D i s s e m e d l e m m e r viser til at den tidligere Komiteens medlemmer fra Fremskritts- loven, før innføring av nasjonal forskrift av 1988, i p a r t i e t viser til at fri ferdsel i utmark er en gammel langt større grad ivaretok muligheten til å fange opp lovfestet rett i Norge. En slik ferdselsrett gjelder imid- lokale variasjoner og behov. Nasjonal forskrift av 1988 lertid ikke for motorferdsel. Bestemmelser som fratok kommunene mye myndighet, og overførte den avgrenser motorferdsel i utmark er bl.a. inntatt i fri- til fylkesmannens miljøvernavdeling. Dermed fikk luftsloven av 1957, altså lenge før moderne terreng- man en mer konsekvent, og i mange tilfeller "firkantet" kjøretøyer dukket opp i utmarkssammenheng. håndhevelse av lovverket, som foruten å fjerne mulig- D i s s e m e d l e m m e r mener behovet for lovregule- heten for lokale variasjoner og tilpasninger også syntes ring av motorferdsel i utmark og vassdrag utvilsomt er å være ensidig tuftet på naturverninteressenes premis- til stede. En stadig økende utbredelse av terrenggående ser. motorkjøretøyer i privat eie fordrer et lovverk som D i s s e m e d l e m m e r mener dette har bidratt til å avgrenser og begrenser bruken av disse i utmarksområ- skjerpe konflikten mellom de ulike interesser betrakte- der. Spesielt gjelder dette for bruk av snøscootere, som lig. Umyndiggjøringen av lokale myndigheter, kombi- har hatt en særlig sterk økning i antall registrerte enhe- nert med kompromissløs håndhevelse av regelverket ter de senere år. fra fylkesmannens miljøavdeling, bidrar til å bryte ned D i s s e m e d l e m m e r viser til at utbredelsen av respekten for loven. På sikt vil dette skape større pro- snøscootere er særlig sterk i landets nordligste fylker, blemer enn hva man får ved tilbakeføring av myndig- og det er naturlig at den klassiske konflikten mellom het til den enkelte kommune. bruksinteresser og naturverninteresser også er sterkest D i s s e m e d l e m m e r viser til avisa Nordlys i denne landsdelen. Den styrke og intensitet som eksis- 20. april 2005, som refererer en undersøkelse gjort terer i denne konflikten, stiller store krav til "edruelig- blant landes ordførere om bruk av snøscooter og opp- het" i saksbehandlingen hos det forvaltningsorgan som rettelse av snøscooterløyper. 329 av landets ordførere er tillagt avgjørelsesmyndighet i medhold av lov- og har svart på spørsmålet om hvem som bør ha oppgaven forskriftsverk på området. Det er imidlertid berettiget med å tillate snøscooterløyper, og hele 82,1 pst. mener grunn til å spørre om en slik forvaltningsmessig at primærkommunen bør ha dette ansvaret. Kun 3,6 "edruelighet" i dag er et spesielt fremtredende trekk pst. mener at dette var statens oppgave. Dette viser med ved fylkesmannens miljøavdelingers håndhevelse av all tydelighet at stortingsflertallet er på kraftig kolli- regelverket. sjonskurs med lokaldemokratiet og sine egne lokalpo- D i s s e m e d l e m m e r viser til at det er et faktum at litikere. store avstander, spredt bosetting og et næringsgrunnlag D i s s e m e d l e m m e r mener med dette ikke at man sterkt knyttet til primærnæringene, turisme, jakt og skal legge seg flat for brukerinteressene, men bare å fiske, nødvendiggjør en helt annen holdning til snø- påpeke at lovverket kun får den tilsiktede effekt der- scooterbruk i enkelte deler av landet. som det oppleves som rimelig hos majoriteten av dem D i s s e m e d l e m m e r understreker at snøscootertu- det angår. Størstedelen av snøscooterbrukerne er risme er blitt stadig mer utbredt i Sverige og Finland, ansvarlige mennesker som ser nødvendigheten av og etter hvert blitt en betydelig inntektskilde for restriksjoner på motorferdsel i utmark. Nettopp dette næringslivet, spesielt for næringslivet ute i distriktene. letter håndhevelsen av et regelverk som oppleves å I Norge har vi pga. hindringer i lovverket dessverre være rimelig. Det mindretall som tøyer grensene uri- ikke de samme mulighetene for å utvikle en slik form melig, vil foruten trusselen om å bli oppdaget av opp- for vinterturisme. I enkelte kommuner er det innført en synsmyndighetene også oppleve et betydelig press og prøveordning med merkede scooterløyper. Dette har risiko for å bli anmeldt av ansvarlige snøscooterbru- ført til økt turisme, og utviklingen av det lokale kere. næringsliv har skutt fart. Etter de erfaringer forslags- D i s s e m e d l e m m e r fremmer forslaget i Doku- stillerne sitter inne med, har prosjektet ikke ført til mil- ment nr. 8:61 (2004-2005). jømessige belastninger. D i s s e m e d l e m m e r minner om at Norge, som et Komiteens medlem fra Senterpartiet støt- langstrakt land med store områder som ikke er befol- ter forslaget om å overføre myndigheten til å regulere ket, har gode forutsetninger for å utvikle en slik form bruk av snøscootere fra fylkesmannen og til kommu- for turisme uten at det kommer i konflikt med annen nene. D e t t e m e d l e m mener at lokale myndigheter turisme eller friluftsliv. For mange næringssvake områ- er de beste til å håndheve lovverket om motorferdsel i Innst. S. nr. 220 – 2004-2005 3 utmark. Det er lokalt man har den beste oversikten over res generell, og at myndigheten gitt med hjemmel i lov behovet for å nytte motoriserte kjøretøy. Det er også flyttes fra fylkesmannen til den enkelte kommune. lokalt man merker om trafikken blir sjenerende for andre typer interesser, om det blir for mye støy, om fri- Forslag frå Senterpartiet: luftsliv, turisme eller lokal tjenesteyting blir skadeli- Forslag 2 dende og om det går ut over naturverdier. Det er likevel Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om end- viktig å påpeke at interkommunalt samarbeid ofte vil ringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, slik være en svært god løsning. Kommunene er ulike både at myndigheten gitt med hjemmel i lov flyttes fra fyl- i areal og bosettingsmønster, det kan være utslagsgi- kesmannen og til den enkelte kommune. vende for om hver enkelt kommune skal ha ansvaret eller om det skal oppfordres til interkommunalt samar- KOMITEEN SI TILRÅDING beid i regulering av snøscooterbruk. D e t t e m e d l e m fremmer følgende forslag: K o m i t e e n har elles ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjere slikt "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om end- ringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, slik vedtak: at myndigheten gitt med hjemmel i lov flyttes fra fyl- kesmannen og til den enkelte kommune." Dokument nr. 8:61 (2004-2005) - forslag fra stor- tingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Jan Arild FORSLAG FRÅ MINDRETAL Ellingsen, Thore A. Nistad, Per Roar Bredvold, Ulf Erik Knudsen, Øyvind Vaksdal og Øyvind Korsberg Forslag frå Framstegspartiet: om at tillatelse til bruk av snøscooter i særskilte løyper Forslag 1 gjøres generell, og at myndigheten gitt med hjemmel i Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om end- lov flyttes fra fylkesmann til den enkelte kommune - ringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag slik vert å leggje ved protokollen. at tillatelse til bruk av snøscooter i særskilte løyper gjø-

Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 1. juni 2005

Bror Yngve Rahm Ingmar Ljones leiar ordførar 4 Innst. S. nr. 220 – 2004-2005

Vedlegg

Brev fra Miljøverndepartementet v/statsråden til energi- og miljøkomiteen, datert 6. mai 2005

Om Dokument nr 8:61 (2004-2005) Av de kommunene som har godkjente planer, har fem Jeg viser til brev av 12. april 2005 med spørsmål kommuner åpnet for rekreasjonskjøring i fastsatte løy- knyttet til behandling av Dokument nr. 8:61 (2004- per, mens to kommuner har valgt ikke å la planen 2005) med forslag om at tillatelse til bruk av snøscoo- omfatte løyper for rekreasjonskjøring. ter gjøres generell, og at myndigheten gitt med hjem- Målsettingen om redusert ulovlig kjøring er etter en mel i lov flyttes fra fylkesmannen til den enkelte kom- foreløpig vurdering delvis oppnådd - men da ved at mune. kjøring som tidligere var ulovlig, er gjort lovlig. Eta- Som kjent har motorferdselregelverket vært gjen- blering av løyper fjerner ikke nødvendigvis ulovlig stand for et forsøksprosjekt i åtte kommuner. Målset- kjøring, men flytter den til nye område utenom løy- tingen har vært å prøve ut om formålet med motorferd- pene. I tillegg etableres det ulovlige tilførselløyper til selloven kan oppfylles bedre ved en kopling til plan- og rekreasjonsløypene. Erfaring fra Troms og Finnmark, bygningsloven. Forsøkskommunene har i kommune- som har mer liberale regler, tyder også på at det å opp- planens arealdel hatt mulighet til å fastsette egne regler, rette løyper ikke løser problemet med ulovlig kjøring. bl. a. å tillate rekreasjonskjøring med snøscooter i fast- Målsettingen om redusert støy- og trafikkbelastning er satte løyper. De utvalgte kommunene er Kautokeino, ikke oppnådd, i og med at det er åpnet for at kommu- Fauske, Hattfjelldal, Røros, Stor-Elvdal, Lom, Vinje og neplanens arealdel kan omfatte rekreasjonsløyper. Sirdal. Prosjektet ble avsluttet 30. april i år. Det er vanskelig å si noe nå om motorferdselen i de Resultatene fra forsøksprosjektet skal nå evalueres. mest sårbare naturområdene har blitt redusert. Jeg ven- Som et ledd i sin evaluering skal Norsk institutt for ter at Direktoratet for naturforvaltning vil ha mer infor- naturforskning foreta en rekke dybdeintervju med masjon om dette etter at Norsk institutt for naturfors- kommunene for å skaffe kunnskap om hvorledes plan- kning har avsluttet evalueringen. Per i dag har vi prosessen har vært og om målsettingene for forsøket dokumentasjon for at det har vært ulovlig kjøring i har blitt oppfylt. slike områder, bl.a. i beiteområde for villrein og i Foreløpige observasjoner som Direktoratet for nasjonalpark. naturforvaltning har gjort, viser at selv om det var for- Vi vil nå gå videre med evalueringsprosessen for å se mulert relativt klare mål for forsøket, så har det vært om det er nødvendig med regelverksendringer. For å stor variasjon i ambisjoner, målsettinger og arbeids- unngå unødig merarbeid for forsøkskommunene i tiden innsats mellom de enkelte kommunene. Endelig god- fram til en eventuell regelverksendring, har jeg støttet kjente kommuneplaner var - med unntak av Kauto- deres søknad til Kommunal- og regionaldepartementet keino kommune - først på plass i alle om at de kan fortsette med regelverket fra forsøksord- forsøkskommunene i desember 2004. Manglende ningen ennå en tid mens evalueringen og regelverks- plankompetanse og avklaring av innsigelser synes å prosessen blir sluttført. være de viktigste årsakene til at det har tatt lang tid for Når vi nå er kommet til avslutningen av forsøkspro- kommunene å få godkjente planer på plass. Samtidig sjektet, mener jeg at evalueringen må sluttføres før det har det vist seg at mulighetene for å komme med inn- evt. blir foretatt endringer i regelverket. Ut i frå dette sigelser er et viktig virkemiddel for å sikre at kommu- vil jeg ikke tilrå at en vedtar forslaget i Dokument nr nene følgjer nasjonale føringer. 8:61 (2004-2005). www.stortinget.no Lobowww.stortinget.no Media AS