Strukturert 220.Fm
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Innst. S. nr. 220 (2004-2005) Innstilling til Stortinget frå energi- og miljøkomiteen Dokument nr. 8:61 (2004-2005) Innstilling frå energi- og miljøkomiteen om forslag tingen har vært å prøve ut om formålet med motorferd- frå stortingsrepresentantane Kenneth Svendsen, selloven kan oppfylles bedre ved en kopling til plan- og Jan Arild Ellingsen, Thore A. Nistad, Per Roar bygningsloven. Forsøkskommunene har i kommune- planens arealdel hatt mulighet til å fastsette egne regler, Bredvold, Ulf Erik Knudsen, Øyvind Vaksdal og bl.a. å tillate rekreasjonskjøring med snøscooter i fast- Øyvind Korsberg - om at tillatelse til bruk av snø- satte løyper. De utvalgte kommunene er Kautokeino, scooter i særskilte løyper gjøres generell, og at myn- Fauske, Hattfjelldal, Røros, Stor-Elvdal, Lom, Vinje og digheten gitt med hjemmel i lov flyttes fra fylkes- Sirdal. Prosjektet ble avsluttet 30. april i år. Resultatene fra forsøksprosjektet skal nå evalueres. mann til den enkelte kommune Som et ledd i sin evaluering skal Norsk institutt for naturforskning foreta en rekke dybdeintervju med kommunene for å skaffe kunnskap om hvorledes plan- Til Stortinget prosessen har vært og om målsettingene for forsøket har blitt oppfylt." SAMANDRAG K o m i t e e n viser til at forsøksprosjektet som vart avslutta 30. april i år, no skal evaluerast. K o m i t e e n Fylgjande forslag vert framsatt i dokumentet: viser vidare til at denne evalueringa skal avklara om gjeldande lov og forskrifter verkar slik lovgjevar har "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om end- føresett eller om det er behov for å endra regelverket ringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag slik for snøscooterkjøring. at tillatelse til bruk av snøscooter i særskilte løyper gjø- res generell, og at myndigheten gitt med hjemmel i lov Komiteens flertall, medlemmene fra flyttes fra fylkesmannen til den enkelte kommune." Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- k e p a r t i , mener derfor det er ønskelig at det også fore- KOMITEEN SINE MERKNADER tas en vurdering av hvordan gjeldende regelverk har Komiteen, medlemene frå Arbeidarpar- fungert i forhold til nasjonale målsettinger, også i tiet, Grethe G. Fossum, Rolf Terje utmarkkommuner som ikke har vært omfattet av for- Klung land og Synnøve Konglevoll, frå søksordningene. Høgre, Øyvind Halleraker, Siri A. Meling og Leif Frode Onarheim, frå Komiteen er einig i at forsøkskommunane får Framstegspartiet, Øyvind Korsberg og høve til å bruka regelverket frå forsøksordninga for Øyvind Vaksdal, frå Sosialistisk Ven- kjøring med snøscooter fram til evalueringa er avslutta streparti, Hallgeir H. Langeland og og eventuell prosess med endring av regelverket er Jørund Leknes, frå Kristeleg Folkeparti, avslutta. Ingmar Ljones og leiar Bror Yngve Rahm, og frå Senterpartiet, Inger S. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- E n g e r , viser til brev frå miljøvernministeren motteke t i e t viser til at de gjennom oppslag i Kommunal rap- her 6. mai 2005, og som følgjer vedlagt. port er blitt gjort kjent med at Regjeringen vil utvide I brevet heiter det m.a.: prøveordningen for snøscootere til å gjelde i ytterligere 2år. "Som kjent har motorferdselregelverket vært gjen- D i s s e m e d l e m m e r mener det er merkelig, med stand for et forsøksprosjekt i åtte kommuner. Målset- tanke på at evalueringen av prosjektet nå kan startes 2 Innst. S. nr. 220 – 2004-2005 opp, og det bør være mulig med en langt raskere avkla- der i Distrikts-Norge vil en åpning for en slik form for ring enn det Regjeringen legger opp til. Jo lenger et for- vinterturisme kunne gi positive resultater for både søksprosjekt varer, jo vanskeligere blir det å endre, der- næringsliv og befolkning, noe også prøveprosjektet har som det er dette evalueringen konkluderer med. En vist. forutsetning for at prøveprosjektet kan fortsette til D i s s e m e d l e m m e r mener det ikke dermed er eventuelt nye regler er på plass, må være at dette skjer sagt at man ikke skal ha regler som begrenser bruken raskt. av slike kjøretøyer, men at man i langt større grad enn i dag erkjenner at geografiske og lokale forhold umu- Ut frå det som er nemnt ovanfor, rår k o m i t e e n til liggjør en generell lov og forskrifter som favner alle at forslaget blir lagt ved protokollen. berettigede behov som kan tenkes å oppstå. D i s s e m e d l e m m e r viser til at den tidligere Komiteens medlemmer fra Fremskritts- loven, før innføring av nasjonal forskrift av 1988, i p a r t i e t viser til at fri ferdsel i utmark er en gammel langt større grad ivaretok muligheten til å fange opp lovfestet rett i Norge. En slik ferdselsrett gjelder imid- lokale variasjoner og behov. Nasjonal forskrift av 1988 lertid ikke for motorferdsel. Bestemmelser som fratok kommunene mye myndighet, og overførte den avgrenser motorferdsel i utmark er bl.a. inntatt i fri- til fylkesmannens miljøvernavdeling. Dermed fikk luftsloven av 1957, altså lenge før moderne terreng- man en mer konsekvent, og i mange tilfeller "firkantet" kjøretøyer dukket opp i utmarkssammenheng. håndhevelse av lovverket, som foruten å fjerne mulig- D i s s e m e d l e m m e r mener behovet for lovregule- heten for lokale variasjoner og tilpasninger også syntes ring av motorferdsel i utmark og vassdrag utvilsomt er å være ensidig tuftet på naturverninteressenes premis- til stede. En stadig økende utbredelse av terrenggående ser. motorkjøretøyer i privat eie fordrer et lovverk som D i s s e m e d l e m m e r mener dette har bidratt til å avgrenser og begrenser bruken av disse i utmarksområ- skjerpe konflikten mellom de ulike interesser betrakte- der. Spesielt gjelder dette for bruk av snøscootere, som lig. Umyndiggjøringen av lokale myndigheter, kombi- har hatt en særlig sterk økning i antall registrerte enhe- nert med kompromissløs håndhevelse av regelverket ter de senere år. fra fylkesmannens miljøavdeling, bidrar til å bryte ned D i s s e m e d l e m m e r viser til at utbredelsen av respekten for loven. På sikt vil dette skape større pro- snøscootere er særlig sterk i landets nordligste fylker, blemer enn hva man får ved tilbakeføring av myndig- og det er naturlig at den klassiske konflikten mellom het til den enkelte kommune. bruksinteresser og naturverninteresser også er sterkest D i s s e m e d l e m m e r viser til avisa Nordlys i denne landsdelen. Den styrke og intensitet som eksis- 20. april 2005, som refererer en undersøkelse gjort terer i denne konflikten, stiller store krav til "edruelig- blant landes ordførere om bruk av snøscooter og opp- het" i saksbehandlingen hos det forvaltningsorgan som rettelse av snøscooterløyper. 329 av landets ordførere er tillagt avgjørelsesmyndighet i medhold av lov- og har svart på spørsmålet om hvem som bør ha oppgaven forskriftsverk på området. Det er imidlertid berettiget med å tillate snøscooterløyper, og hele 82,1 pst. mener grunn til å spørre om en slik forvaltningsmessig at primærkommunen bør ha dette ansvaret. Kun 3,6 "edruelighet" i dag er et spesielt fremtredende trekk pst. mener at dette var statens oppgave. Dette viser med ved fylkesmannens miljøavdelingers håndhevelse av all tydelighet at stortingsflertallet er på kraftig kolli- regelverket. sjonskurs med lokaldemokratiet og sine egne lokalpo- D i s s e m e d l e m m e r viser til at det er et faktum at litikere. store avstander, spredt bosetting og et næringsgrunnlag D i s s e m e d l e m m e r mener med dette ikke at man sterkt knyttet til primærnæringene, turisme, jakt og skal legge seg flat for brukerinteressene, men bare å fiske, nødvendiggjør en helt annen holdning til snø- påpeke at lovverket kun får den tilsiktede effekt der- scooterbruk i enkelte deler av landet. som det oppleves som rimelig hos majoriteten av dem D i s s e m e d l e m m e r understreker at snøscootertu- det angår. Størstedelen av snøscooterbrukerne er risme er blitt stadig mer utbredt i Sverige og Finland, ansvarlige mennesker som ser nødvendigheten av og etter hvert blitt en betydelig inntektskilde for restriksjoner på motorferdsel i utmark. Nettopp dette næringslivet, spesielt for næringslivet ute i distriktene. letter håndhevelsen av et regelverk som oppleves å I Norge har vi pga. hindringer i lovverket dessverre være rimelig. Det mindretall som tøyer grensene uri- ikke de samme mulighetene for å utvikle en slik form melig, vil foruten trusselen om å bli oppdaget av opp- for vinterturisme. I enkelte kommuner er det innført en synsmyndighetene også oppleve et betydelig press og prøveordning med merkede scooterløyper. Dette har risiko for å bli anmeldt av ansvarlige snøscooterbru- ført til økt turisme, og utviklingen av det lokale kere. næringsliv har skutt fart. Etter de erfaringer forslags- D i s s e m e d l e m m e r fremmer forslaget i Doku- stillerne sitter inne med, har prosjektet ikke ført til mil- ment nr. 8:61 (2004-2005). jømessige belastninger. D i s s e m e d l e m m e r minner om at Norge, som et Komiteens medlem fra Senterpartiet støt- langstrakt land med store områder som ikke er befol- ter forslaget om å overføre myndigheten til å regulere ket, har gode forutsetninger for å utvikle en slik form bruk av snøscootere fra fylkesmannen og til kommu- for turisme uten at det kommer i konflikt med annen nene. D e t t e m e d l e m mener at lokale myndigheter turisme eller friluftsliv. For mange næringssvake områ- er de beste til å håndheve lovverket om motorferdsel i Innst.