n frt frbrndrøln Sfnnplt 26 Kff, Sr l r

I 1889 var Norges bruttonasjonalpro- Steen 38, mens Højre fikk 51 repre- dukt 770 millioner kroner, det hadde sentanter. dannet sitt for- steget med 60 millioner kroner fra ste ministerium den 13. juli 1889. 1888, og med hele 111 millioner kro- ner fra 1887.l Veksten i bruttonasjo- I 1882 hadde bøndene fått tvunget nalproduktet var like sterk som under gjennom kommunal inntektsskatt. 7 høykonjunkturen fra 1871 611874. I Men skatten til staten var fremdeles slutten av 1880-åra var det gode tider indirekte, og ble blant annet betalt over hele Europa med stor etterspør- gjennom toll på forbruksvarer. De sel etter arbeidskraft og lav utvand- gode tidene førte til overskudd i ring sammenliknet med åra for og statskassa fra finansåret 1888-89, et- t hr vært n vnl etter. Antallet som emigrerte hadde ter at det hadde vært underskudd ba- ntl t dn frt gått ned under høykonjunkturen i de i 1886-87 og 1887-88. 8 Tollinn- 1870-åra også. 2 Mens over 20 000 tektene utgjorde om lag halvparten frbrndrøln personer utvandret til oversjøiske av statens inntekter. I 1888-89 utgjor- bl jnnfrt områder i 1887 og 1888, var det bare de de 20,5 av 44,8 millioner kroner 06. r l dt r vel 12 000 i 1889 og 10 000 i 1890. 3 og i 1889-90 23,4 av 50,3 millioner kroner. 9 Toll på varer som ikke ble ntr fr t dn Med høykonjunkturen fulgte strei- produsert i Norge, ble kalt fiskaltoll frt ndrøln kene og 1889 ble "(d)et store kon- og skulle bare sikre inntekter til stats-- v frbr bl jn fliktåret". 4 I Kristiania streiket typo- kassa. Varer som kaffe, sukker og pe- grafene i 20 og formerne i 8 uker. I troleum ble kalt kassevarer fordi for- nfrt lnt tdl Moss streiket cellulosearbeiderne, i bruket av dem skaffet staten inntek- r frbndl d Fredrikstad skomakersvennene og i ter. I 1889 innbrakte tollen på kaffe frl vrn Fredrikshald tomtearbeiderne på 2,6 millioner kroner, på sukker 3,3 og Saugbruksforeningen. 5 Den mest på petroleum 1,5 millioner kroner fr ndrt tl drt kjente konflikten fra 1889 er de kvin- eller til sammen 7,4 millioner kroner tttt. Artln nelige arbeidernes streik på fyrstikk- til statskassa, det vil si om lag 1/3 av rdjør fr hvrdn fabrikkene på Grønvold og Bryn. De tollinntektene. 1° nær 400 pakkerskene streiket i en Sttt ntrlbrå drøy måned fra slutten av oktober til Det aller første "cirkulære" som Det frt ndrøl begynnelsen av desember. forende norske Arbeiderparti sendte 888 bl jnnfrt Bjørnstjerne Bjornson talte den ut høsten 1887 inneholdt fire pro- 31. oktober på et mote i Arbeider- grampunkter. Punkt 3 lod: "Al Told hvrdn rltt samfundets store sal til støtte for de paa Nødvendighedsartikler ophæves, n bl brt. t streikende og uttalte sine berømmeli- og direkte Skat indføres efter stigen- nr v Sfnn ge ord: "Jeg tror dette med Streiker de Skala."' Bakgrunnen for kravet er en ren Velsignelse." 6 var at det ble antatt at tollen på plt vl drøft pp kassevarene gjorde at folk med lave følnndrøln En bvt t tvvl inntekter betalte en forholdsmessig fr 06. ær større andel av sin inntekt i skatt til Også politisk var 1889 et urolig år. staten enn folk med høye inntekter 75-årsdagen for grunnloven ble feiret (omvendt progresjon) • 12 med tre demonstrasjoner, avholdsto- Espen Sobye get, det ordinære tog og arbeidernes Spørsmålet om innføring av direkte tog. Johan Sverdrups ministerium skatt til staten ble behandlet i Stortin- gikk av i juli. Det var et resultat av at get alt i 1878. Da skrev direktøren i Venstre i 1888 var blitt splittet i de Det statistiske Centralbureau, Anders rene og moderate. Ved valgene i Nicolai Kiær, en artikkelserie i Aften- 1888 fikk de moderate som støttet bladet. 13 Utbyggingen av jernbanen , 25 representanter forårsaket store underskudd i stats- og de rene under rektor Johannes kassa. Det aktualiserte spørsmålet om Sfnnplt 26 Den frt frbrndrøln

å bringe statens finanser "paa en fas- tvivlsom Lære". Arbeidslønnens stør- 1874 foretok tollinspektør L. J. Vogt tere Fod" gjennom direkte skatt på relse ble påvirket av en rekke "for- nye beregninger til Toldkomiteen for inntekt. A. N. Kiær advarte mot "en skjellige Faktorer". "Overhodet, der- arbeiderfamilien i Kristiania, en større udnytning af de indirekte Skat- som denne Theori holdt Stik ved den tømmermannsfamilie i Tvedestrand ter, specielt Toldafgifterne". Varer indirekte Beskatning, saa det samme og en fiskerfamilie i Finnmark. 20 I som "Kaffe, Sukker, Tobak og Bræn- være Tilfældet ved den direkte, og vi Toldkomiteens innstilling fra 1887 devin" var "allerede saa sterkt udnyt- henstille til Overvejelse, om man en- ble det gitt forbrukstall for kaffe, suk- tede, at et yderligere Paalæg af rent dog et Øieblik vilde forsvare en saa- ker og lysoljer basert på oppgaver fiskale Hensyn" matte betraktes som dan Fordeling af en direkte Skat som over forbruk fra 30 familier. 2 ' "betænkeligt". A. N. Kiær viste også til den, der finder Sted ved vor Told- at den "indtraadte Tilbagegang i beskatning? Det kunde jo her ikke vnt prtntrbd Konjunkturerne" fra 1874 med stor falde nogen ind at sige, at det vistnok Toldkomiteen i Stortinget la den 27. sannsynlighet ville fore til at for- var saa, at Folk med mindre Indtæg- mai 1889 fram sin innstilling om bruket av kasseartikler ville gå ned ter tilsynelatende betalte for hoi Skat, tollavgifter for finansåret 1889-90. 22 ved en ny økning av tollsatsene. Det men at dette ikke medførte nogen Her ble det pekt på at selv om det i var to grunner til at skattesystemet virkelig Ubillighed, da Arbeidsløn- 1880 var vedtatt en lov som åpnet for burde legges om: "Toldintrader og nens Størrelse paavirkedes af de innføring av skatt til staten på inntekt andre indirekte Afgifter" gjorde sta- Skatter, som Arbeideren havde at be- og formue, ble den ikke praktisert. 23 tens "finantsielle stilling (...) altfor tale. Urimeligheden af en saadan Ind- Toldkomiteen var like splittet som utryg" og "Hensynet til en saavidt mu- vending vilde her av sig selv springe i Stortinget når det gjaldt spørsmålet lig retfærdig Fordeling af Skattebyr- Oinene". 16 om å innføre skatt til staten pa for- den" måtte tillegges "stor Betydning". mue og inntekt, men et mindretall A. N. Kiær mente at en rettferdig for- Alt i innstilling fra Toldkomiteen i samlet seg bak "ønsket om enkelte deling, med et par forbehold, 14 måtte 1869, 17 ble det gitt regnskap for en statistiske Udredninger" og foreslo innebære at skattene "saavidt mulig Kristianiafamilie med tre barn. Fami- utarbeidet en "Oversigt" bygget på fordeles i forhold til Skatteevnen". liens inntekt var 150 spd. pr. år, og "faktiske Data" om "hvorledes de nu- Videre hevdet han at indirekte skatt tollen på det "spesifiserte forbruket" 18 værende tyngste Toldskatter paa det til staten var "alt andet end stemmen- var 4 prosent av årsinntekten. Disse almindelige Forbrug - specielt Kaffe-, de med det her nævnte Fordelings- tallene var ifølge tollinspektør L. J. Sukker- og Petroleumstolden - falder princip", og påstod at "(d)et Bidrag til Vogt framskaffet av bestyreren ved paa Familierne inden de forskjellige Statsindtægterne, som f.Ex. en Arbei- "Bentse Brug", Kristiania. Bestyreren Samfundslag og i de forskjellige der yder gjenem sit Forbrug af de hevdet at "en af de tungeste Byrder Landsdele - Byer og Bygder, Kyst og med indirekte Afgifter belagte Arti- for Industrien var Tolden paa Føde- Indland." 24 kler, udgjør ikke alene en forholdsvis midler, eftersom i Concurrencen med større Del av hans samlede Indtægt, Sverige, Belgien, Danmark, Tyskland Den 5. juni 1889 ble Toldkomiteens men er maaske endog i og for sig og Frankrige disse Lande havde For- forslag drøftet i Stortinget. Sophus næsten ligesaa stort som det, der delen af billigere Livsophold for Ar- Arctander25 var saksordfører. Chris- ydes af Personer, der have middel- beiderne, hvilket virkede ikke alene tian Schweigaard fra Hoire var redd store eller høiere Indtægter." paa Arbeidslønnen, men ogsaa gjen- for at et mindretall i Toldkomiteen nem stærkere Kost paa det Kvantum gjennom forslaget om den statistiske A. N. Kiær var klar over "den theore- Arbeide, hvert Individ kunde præste- undersøkelsen allerede for neste år tiske Indvending" til dette resonne- re." 19 Bestyreren foreslo derfor over- ville innføre "en direkte Skat til Sta- mentet, 15 nemlig "at Arbeidslønnens for Toldkomiteen å oppheve tollen på ten". Han minnet om at spørsmålet Størrelse, som affiengig af, hvad Ar- "nødvendige fødemidler" og for å be- om en slik undersøkelse hadde vært beideren trænger for at leve, just paa grunne sitt synspunkt leverte han ei oppe i 1883. Da ble den karakterisert Grund af Toldpaalægget er bleven liste "over 9 Arbeiderfamiliers For- som "meget vanskelig" av Det statis- Were, end den ellers vilde have væ- brug til Føde og Belysning. Af denne tiske Centralbureau, og kreve minst ret, og at derfor den tilsyneladende liste (...) har Comiteen indtaget i sin to-tre års arbeid. 26 Komitémedlem saa tunge Beskatning i Virkeligheden Indstilling en Opgave over, hvad der Danielsen fra Holmestrand, tok også bæres av Arbeidsgiverne". En slik ugentlig bruges af en Familie, ordet for Sophus Arctander slapp til. "Udjevningstheori" holdt Kiær for å bestaaende af Mand, Kone og 3 Børn Danielsen var motstander av direkte være en både "ubevisst og megen med en Indtægt af 60 Skill. daglig". I skatt til staten, men gikk likevel inn n frt frbrndrøln Samfunnsspeilet 26

for at undersøkelsen ble gjennomført Kr. 600,00? Ja, man skulde tro, at til den 6 000,00 Kroners Familie betaler ved å henvise til vanlig praksis i ko- Lys gik der det samme. Men Sagen Kr. 140,00 - 150,00 om Aaret." Kon- miteene, ønsket en eller flere repre- er, at En, som bruker Kr. 600,00, er, klusjonen kunne ikke bli noen annen sentanter innhentet opplysninger, hvad alle beklager, henvist til at bru- enn at skattebyrden for familien med skulle ikke de andre komitémedlem- ge en enkelt Lampe og at brænde for 6 000 kroner i årsinntekt var lavere mene stille seg hindrende i veien for en Par Ore om Aftenen. Den, som enn for "den fattige Mand". Regne- det. bruger Kr. 6000,00, brænder en 4 - 5 eksemplet medførte enda en replikk- - 6 Lamper i sit Hus i forskjellige Væ- veksling mellom Emil Stang og Sop- Sophus Arctander forsøkte å berolige relser, og der gaar der naturligvis me- hus Arctander, men forslaget om un- dem som var redde for at forslaget get mere til. Hvad kommer der ud av dersøkelsen ble enstemmig vedtatt av om en undersøkelse var en fordekt disse Beregninger?" Emil Stang argu- Stortinget. mate å innføre direkte statsskatt på: menterte for at tollen på i alle fall "Der er (...) ingen foregribende Ten- petroleum ikke var så urettferdig. For Ministeren i Finants- og Told- dens i denne Indstillingspost". Likevel kaffens del mente han at en undersø- Departementet, Baard Haugland, valgte han å reformulere forslaget. kelse kanskje kunne komme til et re- hadde imidlertid alt bedt Det statistis- Det var ikke lenger "de nuværende sultat. Men han hevdet likevel at sys- ke Centralbureau om å skaffe til veie tyngste Toldskatter paa det alminde- temet med tollskatt ikke var så galt opplysninger om hvordan tollen på lige Forbrug..." som skulle undersø- når alt kom til alt. F.eks. ble det tatt kaffe, sukker og petroleum virket for kes, men "En Oversigt over, hvorledes hensyn til at "Ungkarle har en Fordel de forskjellige distrikter og klasser. de nuværende Stats - og Kommune- fremfor Familiefædre" ved at tollen Det er ikke så helt enkelt å bringe på skatter og derunder specielt de tyngs- på "to Artikler, som bare er for det rene akkurat når Det statistiske te Toldskatter" virket "på det almin- Mænd, og ikke bruges i det Store og Centralbureau gjennomførte under- delige Forbrug ..." Han fortsatte med Hele af Kvinder og Børn, og beskattet søkelsen, men det må ha skjedd før å tilkjennegi at han var klar over at dem saa stærkt som muligt, nemlig forhandlingene i Stortinget i juni det var umulig å frambringe "aldeles Tobak og Brændevin." Emil Stang 1889. Selve undersøkelsen ble gjen- sikre Opgaver" og stille dem sammen mente også at tollen rammet bybe- nomført i november-desember, det slik at "Feiltagelse" ikke kunne skje, folkningen sterkere enn de som bod- framgår av resultatene som ble publi- men han mente likevel at "vi er naaet de på landet, men fastholdt at en sert i Meddelelser fra Det statistiske en hel Del længere frem i saa hense- nøyaktig beregning av dette ikke ville Centralbureau, No. 4, 1889. Om For- ende nu" enn da en slik undersøkelse være mulig, og i alle fall ikke på den bruget af Kaffe, Sukker og Lysolier. ble foreslått i 1883. Sophus Arctan- måten som Toldkomiteen anbefalte, der presiserte likevel at komiteen ved "at tage en Departementsmand til Meddelelser kom med 12 nummer i ikke hadde tenkt seg "noget stort hjælp". Alle sine betenkeligheter til året, et nummer pr. måned. No. 4 Arbeidsapparat sat i Gang" og slett tross, ville ikke Emil Stang sette seg i skulle ha foreligget i april 1889, det ikke "nogen kongelig Kommisjon" el- mot at det ble gjennomført en under- vil si for Stortinget diskuterte om det ler "departemental Komite". Den had- søkelse som kanskje kunne påvise at skulle bestille undersøkelsen som de tenkt seg at undersøkelsen skulle "der gjøres Uret mod nogen Klasse og Finansdepartementet for lengst had- skje ved 'jevnt Departementsarbeide, især de daarligst stillede Klasser". de bedt Det statistiske Centralbureau som kanske vilde optage en eller to gjennomføre. Det kan derfor med Mand." Sophus Arctander svarte Emil Stang ganske stor sikkerhet fastslås at No. og hevdet at han faktisk kjente en 4, 1889, ikke forelå i april, det forelå På tross av det modererte forslaget mann som tjente 6 000 kroner året antakelig heller ikke i juni da Stortin- og Sophus Arctanders presiseringer, og som førte "det nøiaktigste Regn- get diskuterte Toldkomiteens innstil- hadde Emil Stang liten tro på en slik skap over alle sine Indtægter og ling. No. 4, 1889, inneholder bl.a. undersøkelse: "Aldeles nøiaktig at Udgifter" og derfor kunne gi "fuldt oppgaver for "Toldintrader i April finde ud hvad enhver betaler, er alde- Bevis for" hva han betalte i toll. Sop- 1889" og "Indførsel og Udførsel af en- les umuligt, og derfor vil en saadan hus Arctander hadde også sett "rmiak- kelte Hovedartikler i April 1889". Undersøgelse give meget usikre tige Opgaver" for hva en arbeiderfa- Hvis det antas at bearbeidingen av Resultater. Hvem kan fortælle, hvor milie med 600 kroner i årsinntekt be- disse oppgavene tok to måneder og meget der bruges af de forskjellige talte i tollskatt. "Den 600,00 Kroners publiseringen en måned, kan No. 4, Ting i en Familie, som aarlig bruger Arbeiderfamilie betaler omkring Kr. 1889, tidligst ha foreligget i august Kr. 6 000,00 og i en, som bruger 60 i Skat til Staten gjenom Told, og 1889.27 Under enhver omstendighet

Sfnnplt 26 n frt frbrndrøln

er det gåtefullt at det ikke ble gjort Forbrugsopgave kjent i Stortinget at en slik undersø- kelse alt var gjennomført, og at publi- •it,fflit•f5•1/10.35141e:dietri•ktets •N•av.n., op: :11111..veriv seringen av resultatene var nær fore- (onavilt hgt fuRiatwudig 1:)•otegr.H,t, stående. .•••••:• . (.11:itefeAeren

Ašti Itto•rn.:••(. 4.„. e, I det følgende gås det ut fra at Det _;š,a statistiske Centralbureau fikk oppga- •A inire ven fra Departementet høsten 1888 ltalt og gjennomførte undersøkelsen i no- erm e vt gt aadig Indat &mir• Blimetaird ;Mare? Kilogram. Sukker P vember-desember 1888. Det var sek- Petrpleum retær Boye Strøm som tidligere blant k.digt, det ber InedidOee, ngermore 1'0/Ida:ring otq, 1., vorraa &et, med ,stelt, e annet hadde utarbeidet statistikk om eig ef.tierh beregnet. utvandring og selvmord og som var otn, irrorridt opgiviie .14014.der it en eller3oenCiroltd -tag .,m • •at vA,•re.. ••••antrivArflipr ••Fotbru .g. • • •blornit iigmc?r,ito medlem i Arbeiderkomissionen av Stedet, • 19de August 1885, 28 som skulle gjen- nomføre undersøkelsen. DS,, fl itefa•el'.! oll:..11. 1tentottet, bvp.atH toet,o.e.reritte Sch,elaa tihtinet„ .ont. At ft t medd.f.de de begjx.rto ve0.' . .PAategtritt':g p a atg fehiet.,.eudig :‹).rtt og WY 1 4 PISAtiktet6: Iret.l.anto4d indon• vrt frbr rl 8 .1)a.ge efter IVIodtageNen. kan. 1...)pgaveP 004a. .1.1.1.rekte til Det statistiske Centralbureau utarbei- Ventralbittexe., • •::•. :KriAttinia, det skjema kalt "Forbrugsopgave". Det skulle registrere "Lensmandsdist- riktets Navn", "Husfaderens (Husmo- derens) Stilling og Erhverv", "Antal voxne Familielemmer (Husfaderen de tre varene var viktige forbruksar- millioner innbyggere i Norge, av disse medregnet)", "Antal born" (personer tikler som ble kjøpt. Det skapte noen bodde 475 000 i byene og drøyt 1,5 under 15 år), "Antal Tjenere" og problemer i tolkningen av resultatene millioner på landet. 32 Grunnen til at "Andre". "Personer uden egen Hus- at det ikke var presisert på skjemaet det ble sendt ut like mange skjemaer stand" skulle ikke fylle ut skjema, at det var forbruket i husholdninge- til husholdninger i byene som på lan- med kategorien ble det i alle fall sik- ne, og ikke i næringsvirksomhet, som det, var at det i byene skulle gis opp- tet til personer som levde i felleshus- skulle registreres, men det var altså gayer for fem klasser, mens det på holdninger som pensjonater, kuran.- det som var intensjonen. Tidligere 30 landet bare skulle gis oppgaver for to. stalter, asyl og sykehus. 29 Hushold- har det ikke vært vanlig å regne den Samtidig skulle det gis tall for by og ningene ble deretter spurt: "Hvorme- som en forbruksundersøkelse. En land for tre regioner, det gav seks get forbruges aarlig inden denne Hus- grunn til at undersøkelsen fra 1888 grupper for landsbygda og femten for stand" av kaffe, sukker og petroleum. og en oppfølging av den fra 1906 byene. Det dreide seg om en utvalgs- Det var mengdetall (kilo og liter) ikke er blitt regnet som forbruksun- undersøkelse, men den ble gjennom- som skulle oppgis. Videre het det at dersøkelser, kan henge sammen med ført før A. N. Kiær hadde utviklet sin "(d)et vilde være ønskeligt, at der her at etter 1910 ble forbruksundersøkel- utvalgsplan etter den representative meddeles nærmere Forklaring om, sene knyttet til utarbeidelse av indeks metode i 1894. 33 hvorpaa den meddelte Opgave støtter for levekostnader fra 1918/19 til sig eller hvorledes den er beregnet". midt på 1950-tallet og fra 1958 til Utsendingen av skjemaene foregikk Skjemaet skulle returneres til "Distrik- utarbeidelse av konsumprisindek- på en rekke måter. Det forelå ikke tets Lensmand" eller direkte til Det sen. 31 lister over personer eller adresser statistiske Centralburau "8 Dage efter som skulle delta i undersøkelsen. Modtagelsen". Det ble sendt ut 18 000 skjemaer, Skjemaene ble sendt ut av lensmen- 9 500 til husholdninger i byene og nene på bygdene og av "Magistra- Selv om undersøkelsen bare omfattet 8 500 til husholdninger på landet. terne" i byene. I de fem største byene kaffe, sukker og petroleum, må den Undersøkelsen skulle vise forbruket (Kristiania, Bergen Trondhjem, Sta- regnes som en husholdnings- eller av kaffe, sukker og petroleum for by vanger og Drammen) ble skjemaene forbruksundersøkelse. Husholdnin- og land, geografisk område og sam- sendt direkte fra Det statistiske Cent- gen ble innført som en telleenhet, og funnsklasser. I 1890 var det om lag 2 ralbureau, men for å distribuere skje- n frt frbrndrøln Sfnnplt 26

maene som skulle fylles ut av arbei- derne, "henvendte man sig i disse By- er dels til Arbeidsgivere, dels til de Soe- og øsees esees forskjellige Arbeidersamfund." Det oees har sannsynligvis eksistert en plan for eo- eo- eo- hvilke herreder og byer som skulle Kae Sukke eum Kae Sukke eum Kae Sukke eum være med. Lensmennene og magist- Kg Kg ie Kg Kg ie Kg Kg ie ratene fikk beskjed om at skjemaene skulle distribueres så husholdninger Gåukee 55 571 791 5 57 35 3 713 usme 5 3 511 115 55 95 1 559 fra alle klasser kom med. Emesme 7 139 5 75 11 115 3 æigsiee 593 19 955 5 1551 95 3 11 7 I dt Str l t rrt åekee 535 7 1935 7 9 11 15 1 173 lld iae eee 9 1 9 3 17 195 75 935 195 Om lag 8 000 av de 18 000 utsendte Aeiee 3 1157 51 71 11 3 393 995 skjemaene ble returnert, men ett av ti Kie Meeese o 19 måtte forkastes på grunn av mangel- full utfylling. Resultatene skrev seg fra 7 165 skjemaer, 4 456 fra landet ger som deltok i undersøkelsen), to Aaret (fra 1/2 Aar ned til 1 Maaned) og 2 709 fra byene. 34 Om lag halvpar- på landet: "Gaardbrugerklassen" (15 til Grund." For å kontrollere tallene ten som hadde mottatt skjema på prosent av denne klassen var "Em- ble forbruket av kaffe, sukker og landet returnerte det, mens bare 30 bedsmænd, forskjellige Bestillings- petroleum for hele landet regnet ut prosent i byene gav oppgaver. Frafal- mænd, Landhandlere, Brugseiere og sammenliknet med tall fra "Ind- let var altså stort i byene. Det skulle o.s.v.") (3 912) og "Husmænd" ("foru- og Udførselsopgaverne (...). En gis tall for sju samfunnsklasser (talle- den Husmænd og Arbeidere (...) saadan Kontrol er dog af flere ne i parentes angir antall husholdnin- ogsaa Strandsiddere, Fiskere og lig- Grunde temmelig vanskelig, navnlig nende" (544), og fem i byene: "Em- fordi de paa Forbrugsopgaverne og bets- og Bestillingsmænd" (636), "Pri- de paa Handelsopgaverne byggede

11• cieukAi-• ••••• • 1k vate Næringsdrivende (undt. Haancl- resultater i Virkeligheden ikke er ptrl b lnd, værkere)" (524), "Haandværksmes- kommensurable, idet de første kun . r. vn prn. tere" (483), "Private Betjente" (282) omfatter Forbruget i Husholdninger- og "Arbeidere" (787).) Landet var ne, de sidste derimod ogsaa Kon- Kae Sukke eoeum delt i tre regioner "Sønden- og sumptionen i industriell en Kg Kg ie øjemed, - østenfjelds, Vestenfjelds og Uoverensstemmelse, der selvfølgelig I a 395 5 9( Norde4elds". 34 er af væsentlig betydning for For- bruget af Sukker og petroleum". For- å ae 355 3 55 Det var 49 skjemaer fra husholdnin- bruket av kaffe var etter forbruks- Gåukee 35 713 ger hvor "Husfaderen" var "Private oppgavene 6 450 000 kilo, mens usme 35 7 53 I yee 53 99 19 Betjente" "Nordenfjelds", men det var handelsoppgavene viste 7 000 000 Emesme 7 1333 79 også den minste gruppa. Det var flest kilo. Differansen ble ansett for liten æigsiee 53 15 913 husholdninger, 1 562 stykker, fra og forklart gjennom forbruket til per- åekee 9 195 "Gaardbrugerklassen" "Sønden- og soner "uden egen Hustand". For suk- iae eee 1 33 Østenfjelds". ker var forskjellen stor, 8 150 000 Aeiee 57 9 11 kilo i forbruksundersøkelsen mot

1 Omegige a a i okse skee å oge- Påliteligheten til oppgavene som kom 11 000 000 kilo i handelsstatistikken. e måe "Som e sees a ma o ussaes inn, ble, etter at 10 prosent av skje- Det ble uten videre antatt at hushold- ekommee sæski Ogae oe Aae a oe og a o (e ue 15 Aa e samee maene var forkastet, ansett for god. ningene hadde oppgitt for lavt for- Aa e eaa eucee i oe e a ege "(E)t uventet stort Antal af oppgave- bruk av sukker og for høyt forbruk av e a =1/ oe Seøgeig eo ee æseig aa e e Skø e ka imiei e- ne var basert på "rwiagtigt Hushold- petroleum (15 000 000 liter i for- mækes a Geemsisaee a o ue 15 ningsregnskap", den "sædvanlige For- bruksundersøkelsen mot 14 000 000 Aa ee sise okeæig eie sig om 7 Aa og e ekee Saisike Ege a eege a e klaring" var imidlertid "Skjøn, hvor- liter etter handelsstatistikken). Begge 7 Aa gamme as oug geemsiig aa- under man hyppig har lagt Indkjøbet deler ble forklart ved at oppgavene ge i ome aae a e oe Iiis" Kie Meeese o 19 eller Forbruget i en kortere Periode af ble innhentet i november/desember, Sfnnplt 26 Den frt frbrndrøln

da forbruket av sukker var lavere, og i det Vestenfjeldske gjennemgaaende fem voksne personer for hver sam- forbruket av petroleum høyere enn er meget lavere end Sønden- og funnsklasse betalte i toll. Så ble toll- normalt. Det ble også antatt at hånd- østenfjelds. En Undtagelse gjør kun avgiften relatert til inntekten, det vil verkere med verksted hjemme hadde Petroleumsforbruget inden Husstan- si gjennomsnittsinntekt for hver klas- tatt med petroleum som både de selv dene, idet dette i det Søndenfjeldske se hentet fra kommunelikningen. og svennene brukte i arbeidet. er lidt mindre end i de andre Husholdningens inntekt ble altså satt Landsdele." lik gjennomsnittsinntekten til det yr- "Efter Anmodning af Finantsdeparte- ke forsørgeren hadde oppgitt. Bereg- mentets Chef har man i Bureauet i Departementet la merke til at forbru- ningen viste for landet "gjennem- den sidste Tid indhentet en Række ket av kaffe i byene var "temmelig gaaende meget høiere Procentsatser Opgaver over Forbruget af Kaffe, jevnlvit inden de forskjellige Stæn- for Husmands- end for Gaardbruger- Sukker og Petroleum i de forskjellige der; størst synes Forbruget i det hele klassen, for alle Artikler under& en- Landsdele og inden de forskjellige at være inden Arbeiderstanden". For- dog en mere end dobbelt saa høi Samfundsklasser", begynte redegjø- bruket av sukker og petroleum var Procentsats, og det i alle Landsdele." relsen for undersøkelsen i Meddelelser derimot klart størst "inden de private For byene var resultatet det samme; fra Det statistiske Centralbureau, No. Næringsdrivendes Klasse, dernæst "for alle Artikler og i alle Landsdele" 4, 1889. Tallene ble imidlertid ikke kommer Embeds- og Bestillings- var det "en ganske betydelig omvendt beskrevet, kommentert eller forklart mænd, saa private Betjente, Haand- Progression i Procentsatserne. utover redegjørelsen for innsamlin- værksmestere og endelig Arbeidere. Stærkest er den ogsaa her overalt for gen, før det ble slått fast at det ikke Af de forskjellige Landsdele staar det Kaffens vedkommende", men også for var noen grunn til "at betvivle, at Nordenfjeldske gjennemgaaende med sukker og petroleum var den om- Resultaterne i det Store og Hele giver et lavere, tildels adskilligt lavere For- vendte progresjon "betydelig, men et korrekt Billede af de virkelige For- brug af alle tre Artikler end de øvrige dog meget svakere", enn for kaffen. holde, og spesielt antages de at være Landsdele; mellem disse indbyrdes er fuldt brugbare til at vise Forbrugets Forskjellen ikke stor, idet dog det Disse utregningene var baserte på at Fordeling paa de forskjellige Lands- Sønden- og Østenfjeldske viser et no- husstandene i alle samfunnsklasser dele og inden de forskjellige Klasser get større Kaffe-, det Vestenfjeldske bestod av fem voksne personer. De- af Samfundet." et noget større Sukkerforbrug." partementet viste imidlertid til at "Husstandens Gjennemsnitsstørrelse I Kff Sr, n n Som en generell innledning til de (...) ingenlunde" var "den samme i Sl skattemessige konsekvensene av un- alle Klasser." For å vise "Toldbeskat- Undersøkelsen ble imidlertid tolket dersøkelsen, hevdet departementet: ningens virkelige fordeling paa de av Finants- og Told-Departementet "Naar man paa Grundlag af de saale- forskjellige Klasser" måtte det tas hvor Hoires Evald Rygh hadde tatt des foreliggende Forbrugsopgaver vil hensyn til "dette Moment". over for Baard Haugland. 36 I proposi- danne sig en Mening om den dertil sjonen ble også hele redegjørelsen fra svarende Skattebyrde, maa man først Departementet sammenliknet derfor Meddelelser No. 4, 1889, trykket. have for Oie, at det, (...), ingenlunde befolkningsstatistikken38 med oppga- kan ansees paa det rene, at Skatte- vene fra forbruksundersøkelsen og Departementet slo fast at på landet trykket endelig vil paahvile Forbruge- fant at tallene for den gjennomsnittli- var det "et større Forbrug pr. Individ ren. Og navnlig maa Departementet, ge størrelsen på husholdningene for inden Gaardbrugerklassen end inden (...), anse det overveiende sandsyn- hver samfunnsklasse stemte "i det he- Husmandsklassen. Forsaavidt angaar ligt, at den hos os bestaaende For- le særdeles vel" med hverandre. An- Kaffe, er Forskjellen dog overalt kun brugsbeskatning, ialfald for en væ- tall barn var det samme for "hver ganske ubetydelig, og det samme sentlig Del maa antages at være op- Hussstand (...) i alle Samfundsklas- gjælder om Forbruget af Petroleum i veiet for Arbeiderklassen ved tilsva- ser". "Den meget store Forskjel, som det Vestenfjeldske. Forøvrigt er For-- rende højere reelle Arbeidslønnin- der derimod er paa de Voxnes Antal, skjellen i Sukker- og Petroleumsfor- ger". 37 hidrører aabenbart for den væsent- bruget inden de to Samfundsklasser ligste Del fra Tjenerholdets forskjelli- temmelig stor. Ogsaa mellem de for- Departementet gjorde ikke rede for ge Størrelse." Så ble skattebyrden be- skjellige Landsdele er der en betyde- om det brukte samme pris på kaffe, regnet for hver samfunnsklasse ut fra lig Forskjel, idet Forbruget af alle Ar- sukker og petroleum for hele landet, husholdningenes gjennomsnittsstør- tikler i det Nordenfjeldske og navnlig før det regnet ut hva en husstand på reise for hver klasse. Også denne be-

n frt frbrndrøln Sfnnplt 26

som ogsaa indrømmet iforveien." 44 bll : ll p ff, r .ptrl prnt v nnttn, ttr Rinde argumenterte for at kaffe var l fr én htnd 4: rnQInttl . tør.rl. 888 et skadelig produkt, derfor burde I a Kae Sukke eoeum Ieki esoe ose ose ose ose Koe usoig ikke tollen på den varen settes ned. Han støttet seg blant annet til Fridtjof Gåukee 39 1 173 73 71 7 Nansen som under ekspedisjonen usme 57 3 171 93 5 3 over Grønland i 1888, hadde kastet Emesme 7 13 3 7 53 kaffen han hadde hatt med seg, fordi æigsiee 7 19 97 5 gjorde deltakerne syke. Rinde åekee 39 15 1 15 11 1 den iae eee 33 79 1 3 11 5 mente at sukkertollen burde settes Aeiee 395 15 19 7 1 ned med 20 øre, og han argumenter- te for at en prisnedgang på sukker I S (19 s ee e " oge oeig aa Iægskasse e eimo ( ikke oeage i isse Ogae Ogsaa osaai i og o e aee og miee Iæges ekommee oge eieig ville føre til at sukkerforbruket gikk kue ees a Ogaee aa isse ( sammeoes me e oeo emkome Geemsisiæge opp slik at statens ikke ville tape pen- o ekommee Samuskasse " Ieke e e aså geomsisiek o e esekie samuskasse a kommueikige ger på tollnedsettelsen. Som støtte Kie Meeese o 19 s SI (19 S (19 for argumentet viste han til at sukker- forbruket i Norge var mye lavere enn i Danmark og Sverige. En tilsvarende regningen baserte seg på gjennom- det, at begynde paa en Nedsættelse effekt av å sette ned kaffetollen avvis- snittsinntektene "for de forskjellige af disse altfor høit opdrevne Toldsat- te Rinde ved å vise til at kaffeforbru- Samfundsklasser og Landsdele (...) ser."42 Men komiteen var uenig i hvil- ket allerede var like stort i Norge som efter Skatteligningen for de kommu- ken av kassevarene man skulle be- i Danmark og Sverige. Sophus Arc- nale Skatter." De nye tallene viste, gynne med og hvor mye tollen burde tander imøtegikk Rindes argumenter. både for land og by, en omvendt nedsettes. Flertallet i komiteen med Den kaffen Nansen hadde hatt med progresjon, men den "har dog her i Sophus Arctander i spissen, mente at seg til Grønland var et slags ekstrakt, det hele ikke nogen særdeles Styrke", på bakgrunn av de gode tider kunne mange ganger sterkere enn vanlig selv om det ble innrømmet at kaffen tollinntektene reduseres med inntil 2 kaffe, det var derfor ikke det spor rart både på landet og i byene i alle lands- millioner kroner. Men dette flertallet at ekspedisjonens medlemmer hadde deler hadde en "meget stærk om- var uenig i om det var kaffe- eller blitt søvnløse. For sukkerforbruket vendt Progression". 39 På bakgrunn av sukkertollen som skulle settes ned. hevdet Sophus Arctander at sammen- undersøkelsen foreslo derfor Depar- likningen med Sverige og Danmark tementet at kaffetollen ble satt ned Fastsettelse av tolltariffene for 1890- var irrelevant, begge landene produ- med ti øre pr. kilo og beregnet at det 91 ble behandlet i Stortinget i juni serte sukker selv. Men sukkerforbru- ville gi et inntektstap for staten på 1890. Komitéformann Sophus ket måtte også ses i sammenheng 710 000 kroner for finansåret 1890- Arctander mente at om tallene ikke med sirupsforbruket. I Norge mente 91. var "absolut sikre og riktige allesam- Sophus Arctander at det var mange men", gav de "uomstødeligt Bevis" for som faktisk foretrakk sirup framfor Proposisjonen gikk fra Departementet at "Kaffetolden er den, der forfølger sukker, derfor var også forbruket av til Stortinget hvor den skulle behand- Fattigmand mest".43 sirup mye høyere enn i Danmark og les i Toldkomiteen. Den mottok også Sverige. "private Forslag og Andragender". 4° Det var imidlertid ikke alle som var Drammen Arbeiderforening mente at like overbeviste av statistikken. Peder Finansminister Rygh forsvarte ned- "Tolden paa de saakaldte Kasseartik- Eilertsen Rinde hevdet: "Jeg vil ikke i settelsen av kaffetollen med 10 ore, ler" var en "Fattigmandsskat" og for- Almindelighet føre Klage over denne men mente at det var uforsvarlig langte den opphevet. I stedet burde Statistik, som man jo nok kan vite å gå til ytterligere nedsettelser, det innføres "h0i Skat paa Luxusva- ikke kan blive paalidelig. Det er kun selv om "Regjeringens Budgetforslag" rer, særlig Vin og Silke."'" Komiteen et Slumpetræf, hvem der kommer til var "gjort med et Overskud af refererte også til forbruksundersøkel- at besvare og udfylde disse Schemaer Kr. 650 000,00". Finansministeren sen og samtlige medlemmer mente rundt omkring i Bygderne, og naar viste til at tollinntektene hadde vært "at det er en Nødvendighet og en man saa skal trække ud Resultaterne 2 millioner kroner større enn vanlig i Pligt for Statsmyndighederne nu, da af dette for det hele Land, bliver det 1989, og fortsatte: "Jeg tror ikke, de statsfinantsielle Forhold tilsteder en fuldstændig Skjønsmessig Sag, man skal gjøre Regning paa, at denne

Sfnnplt 26 n frt frbrndrøln

M

aiooa

•

Stigning vil holde sig. Den skyldes skulde skaffe Penge fra; nu er Stats- på to måter. Det var både "(k)ravet visselig for en væsentlig Del en gans- kassen saa fuld, at man spekulerer om en retfærdigere Fordeling af Skat- ke usædvanlig Opgang i Konjunkture- paa, hvorledes man skal blive af med tebyrden end den nu stedfindene" og ne i 1889, som ikke lettelig kommer Pengerne."47 Forhandlingene i juni "Nødvendigheden af en mere betryg- igjen; den er allerede langt paa Re- 1890 endte med at regjeringens for- gende Ordning af vor Statshushold- tur, Skipsfarten er gaaet ned, Trælas- slag til nedsettelse av kaffetollen med ning." Siden forbruksundersøkelsen i ten er rent elendig, og Handelsom- ti øre pr. kilo ble vedtatt. november-desember 1888 var tollsat- sætningen i det hele taget er for Ti- sene på kaffe, sukker og petroleum den saaledes, efter hvad man hører af 0th. rp. r. 4. (82 satt ned. Departementet regnet med Folk, som staar Tingene nær, at det 6. mars 1891 ble Emil Stangs ministe- at nedsettelsen hadde fort til en øk- ikke paa flere Aar har været saa rium erstattet av Johannes Steens ning av forbruket "(m)en da man sav- daarligt."46 Representanten Michelet nisterium, 48 og i 1892 la det fram ner Materialer til at oplyse, hvorledes likte heller ikke situasjonen, og min- forslag om innføring av inntektsskatt Stigningen fordeler sig paa Sam- net om: "I 1888 var Statskassen tom, til staten. 49 Proposisjonen begrunnet fundsklasser og Landsdele, er man og man spekulerede paa, hvor man innføringen av inntektsskatt til staten desuagtet henvist til forsaavidt at hol- n frt frbrndrøln Sfnnplt 26

de sig til de foreliggende Opgaver." økonomiske Udvikling i Norge og Danmark i 7. De første forarbeidene til revisjon av Og de foreliggende oppgaver var alt- den sidste Menneskealder, Kobenhavn/ skatteloven ble gjort i 1869, loven om fra undersøkelsen i Kristiania 1904, på at den lave utvandringen kommunal indirekte skatt på inntekt ble så mengdetallene (f.eks. fra Norge i begynnelsen av 1890- åra) fremmet i 1879, men ble først vedtatt i 1882. 1888. På nytt ble det regnet ut hvor- ikke skyldes høykonjunktur i Norge, men Ifølge Jens Arup Seip, Utsikt over Norges dan tollen på kasseartiklene virket og lavkonjunktur og stor arbeidsledighet i USA. historie, Annen del, 1981, s. 180 ble tallene viste også med de nedsatte Einarsen karakteriserte den økonomiske loven "gjennomført etter underhåndsforhand- tollsatser omvendt progresjon. Innfø- situasjonen først på 1880-tallet: "Fra linger mellom regjeringen og Johan Sverd- skatt på inntekt til ring av staten var iføl- minimumsaaret 1879 begynder der igjen en - rup". Loven om direkte direkte skatt til riktignok svagere og mere afdæmpet - kommunene, utvidet det lokale selvstyre, ge departementet det eneste som vil- opgangsperiode; men allerede i 1882 men "berørete nerven i bøndenes politikk, le kunne fore til "en stærkere Belast- indtræder omslaget, og maximumskrisen det økonomiske" ved at "(s)kattereformen ga ning af de velstillede til Fordel for de indtræder for efter et "ryk" i 1884 at gaa over frihet til å skifte skattebyrden fra jord og over mindre velstillede Klasser". Omleg- i minimumskrise. Det kritiske minimums- på formue og inntekt; samtidig trakk den noe punkt naaes først i 1887, da en ny opgangs- av skatteunderlaget ut av bygdene og over til gingen ble ansett nødvendig hvis ikke periode begynder" s. 116. Høykonjunkturen byene". "de mindre velstillede Klasser" skulle sist i 1880-åra beskrev han slik: "I den sidste "Overbebyrdes". 5° Proposisjonen ble halvdel af 1887 indtræder en ny opadgaaen- 8. NOS, Tredie Række No. 134. Statistik over behandlet av "den kombinerende de bevægelse, der fortsættes til 1890, da Den norske Statskasses Finantser, Kristiania Budget- og Toldkomite ang. Ind- maximum naaes; den endelige nedgang kan 1891, s.III., overskuddet skyldes ikke minst dog først siges at begynde i 1891". s. 167. at tollinntekten ("Toldintrader") økte fra vel 51 Flertallet i ko- komstskat til Staten". Noen endelig teori om vekslingen mellom 19 millioner i 1886-87 til 20,5 millioner i miteen52 gikk inn for innføring av gode og dårlige tider kom ikke Einarsen fram 1987-88 og 23,4 millioner i 1989-90. I 1887 statsskatt, slik det var foreslått av de- til, men han skilte ikke, slik det seinere er ble det på nytt foreslått innført direkte skatt partementet, det ble også vedtatt i blitt vanlig, mellom en konjunkturteori og en på inntekt og formue til staten. Forslaget ble Stortinget, og for finansaret 1892-93 kriseteori. Forklaringen av den økonomiske nedstemt og i steden ble tollen på en del ble det innbetalt nær 3 millioner kro- krise mente han var å finne i "verdifænome- kassevarer satt opp for å dekke underskuddet net" og hevdet at "særlig langt paa vei til den i budsjettet. ner i direkte skatt til staten. rette løsning af kriseproblemet" hadde Karl Marx kommet. "Men istedetfor nærmere at 9. Ibid., s. III. Fra finansåret 1890-91 og fram til analysere sin bekjendte trylleformel: W - G - 1893-94 var statens utgifter igjen W., hvorved en virkelig løsning af problemet 10. Indst. S. XXI. (1890) s. 24. større enn inntektene. Da disse vilde kunne opnaaes, fortaber han sig i hegeliansk filosofering over den ugudlige 11. Sitert etter Aksel Zachariassen, Fra underskuddene skulle forklares av formuesfordeling og den anarkistiske Marcus Thrane til Martin Tranmæl, Arbeider- Finants- og Told-Departementet i produksjonsordning." s. 263. nes opplysningsforbund 1962, s. 85. Over- Statistik over Den norske Statskasses gang fra indirekte til direkte skatter ble alt i finantser i 1896, het det: "For Told- 3. NOS VII 25, Utvandringsstatistikk, Det kommunistiske Manifest, offentliggjort i intradernes Vedkommende bemær- Kristiania 1921, Tabell I, s. 100ff. februar 1848, gjort til et sentralt krav. Men også i den økonomiske vitenskap som vokste kes, at Grunden til disses nedgang i 4. Se f.eks. Gunnar Ousland, Fagorganisasjo- fram fra 1776 (Adam Smith publiserte Finantsperioden [1890-95] sammen- nen i Norge 1, Fra avmakt til stormakt 1870- Inquiry into the Nature and Causes of the hold med det sidste Aar i forrige 1920, Oslo 1947, s. 157-189. Wealth of Nations) til 1821 (David Ricardo Periode [1889-90], da de utgjorde publiserte tredje utgaven av On the Principles Kr. 23 353 538, væsentlig maa søges i 5. Edvard Bull, Arbeiderklassen blir til, 1850- of Political Economy and Taxation), ble 1900, Arbeiderbevegelsens historie i Norge 1, skattespørsmålet drøftet inngående. den i Aarene 1990-1893 stedfundne Oslo 1985 s. 438. Nædsættelse af Indførselstolden paa 12. Selv om kravet om innføring av inn- Sukker og Kaffe samt den fuldstæn- 6. Sitert etter Edvard Bull, ibid., s. 438. tektsskatt mot slutten av det forrige århundre dige Ophævelse af Indførsestold paa Bjornson fortsatte: "De er istedet for det som ble møtt med "hårdnakket motstand fra de Lysolier, Salt og Sirup og af Udfør- er haardt, istedetfor Revolution - de er en ren besiddende ldasser" ifølge Arbeidernes Velsignelse, tror jeg ... Nu banker det ganske leksikon, 6. Bind, Oslo 1936, s. 302, gjorde selstold paa Trælast." 53 forsigtig - med en Fyrstikpigefinger; men utvidelsen av kommunenes og statens næste gang blir det med en Mands Knytnæve, oppgaver det umulig "å dekke samtlige 1. NOS XII 163, Nasjonalregnskap, 1865- og næste Gang igjen med en Slægge. Vi blir offentlige utgifter ved toll og forbruksbeskat- 1960, Oslo 1965. Tabell 49, s. 340f. Tallene ikke kvit dette." Fyrstikkarbeidernes streik ning." Progressiv inntektsskatt til staten ble er gitt i løpende kroner. gjorde et sterkt inntrykk da det ble kjent at innført i Preussen i 1891, i Frankrike først i mange av pakkerskene led av fosfornekrose 1914. I England ble det innført inntektsskatt 2. Utvandringstall alene er imidlertid fordi fabrikkene produserte fosforstikker selv til staten på 10 prosent i 1799, men etter at ubrukelige som konjunkturindikator, allerede om sikkerhetsstikken uten fosfor var opp- Napoleon var slått i 1814 ble den avskaffet. I Einar Einarsen pekte i Gode og daarlige Tider, funnet og ble laget ved andre fabrikker i Norge ble det altså innført inntektsskatt til En Undersøgelse Med Særligt Hensyn til den Norge. kommunene i 1882. Hovedprinsippet var at Sfnnplt 26 Den frt frbrndrøln

all inntekt over en viss størrelse skulle benytte seg av dette ble (s. 2) "Budgettet (...) Arbeiderkommission nedsatt 13. juli 1893 (se beskattes, hovedskatten i landdistriktene balanceret ved de samme Midler som også note 33). Av Boye Strøms viktigste tidligere var matrikkelskatten, det vil si skatt tidligere." arbeider kan nevnes: Den oversøiske på grunneiendom. Udvandring, Meddelelser fra Det statistiske 24. Indst. S. XVI, (1889), Ang. Toldafgifter fra Centralbureau, No. 6. 1882, s. 89-98. I 13. Artiklene ble seinere samlet og utgitt som iste Julie 1889, s. 22. samme nummer av Meddelelser hadde Strøm pamflett med tittel Direkte Skat til Statskas- en oversikt kalt "De store Skreifiskerier i sen, Kristiania 1878. De følgende sitatene fra 25. Sophus Arctander (1845-1924) utdannet 1882". Dette var første årgang av Meddelelser pamfletten er fra side 7-11. jurist, valgt til Stortinget første gang i 1879. fra Det statistiske Centralbureau. I Meddelelser Han hadde sittet i Johan Sverdrups ministe- No. 9. 1883 skrev Boye Strøm om "Valg- 14. Disse forbeholdene var at det kunne tas rium fra 1884 som sjef for Indredeparte- mandsvalg i Kristiania 1829-1882" og i hensyn til "den større eller mindre Fordel, mentet, men gikk ut av regjeringen i februar Meddelelser No. 10. (s. 153-165) og 11. (s. som ved Statens Virksomhed tilflyder de 1888 sammen med Birger Kildal og H. R. 169-182) 1883 "Statistiske Oplysninger om enkelte Klasser af Skatteydere" og "ønske- Astrup. Sophus Arctander gikk tilbake til Selvmord i Norge fra 1826-1880". De to ligheden af at hemme Brugen af spirituøse Stortinget og ble formann i Toldkomiteen og artiklene om selvmord ble også utgitt som Drikke". en toneangivende representant for rene brosjyre. Det største enkeltarbeidet til Boye Venstre. Strom var Topografisk-statistisk Beskrivelse 15. Sikter antakelig til David Ricardo, se note over Stavanger Amt, Norges Land og Folk, 37. 26. Forhandlinger S. (1889) Dette og følgen- topografisk-statistiske beskrevet, XI, Kristiania de sitater s. 1277-1283. Schweigaard sa: "Det 1888. 16. A.N. Kiær forklarte imidlertid ikke ble sagt i den Erklæring fra Det statistiske økonomisk ulikhet som et utelukkende Centralbureau, som findes i Propositionen for 29. Flere passuser i Sth. Prp. Nr. 48 (1890) samfunnsmessig fenomen: "Seet i kristen- 1883, at dette er en meget vanskelig under- Ang. Indførsel af Skat til Staten paa Indtægt og dommens lys finder disse uligheder og søkelse". Schweigaard henviser sannsynligvis Formue m.v. kan imidlertid tyde på at også modsætninger sin forsonende forklaring: Alle til Toldtariffpropositionen fra 1883, men der enpersonhusholdninger ble holdt utenfor, har syndet; ingen har noget at fordre; men fins det ingen erklæring fra Byrået. Det er f.eks.: "Det bemærkes forøvrigt, at Forbrugs- Gud lader sin sol opgaa over onde og gode imidlertid helt klart at det var en forbruks- opgaverne i det hele kun omfatter Familie- og lader det regne over retfærdige og undersøkelse Byrået hadde vurdert mulighe- husholdninger, ikke enslige Personer." uretfærdige, alt eftersom han, med mennes- ten av. Schweigaard refererte videre: "Folk kets evige bestemmelse for øie, finder det maatte læres op til selv at beregne sit Budget, 30. Både NOS XI.23. Husholdningregnskaper tjenligt for enhver." A. N. Kiær, Indtægts og og saa maatte man sammenligne det ene Aar mai 1947-april 1948, Oslo 1950 s. 13 og NOS formuesforhold i Norge, Tillæg til "Statsøko- med det andet." A7, Forbrukerundersøkelsen 1958, Første nomisk tidssksrift" 1892 og 1893, s. 143. Hefte, Oslo 1960, s. 10 regner NOS V.104. 27. Et overfladisk søk i Statistisk sentralbyrås Socialstatistik VIII, Skattenes fordeling efter 17. Indst. S. No.77 (1869). arkiv deponert i Riksarkivet: Kopibok, Kopi- indtægt og forsørgelsesbyrde, Kristiania 1909, bokregister, Journalregister og Journalsaker Bilag 1, Tolv arbeiderbudgetter, som den 18. Sitert etter Samfunnsøkonomiske Studier for 1888 og 1889 forte ikke til funn av noen første forbruksundersøkelsen. I NOS A7, Nr. 1, Det norske skattesystems virkninger på henvendelse fra Finants- og Told-Departe- Forbrukerundersøkelsen 1958, Første Hefte, s. den personlige inntektsfordelingen, Oslo 1954, mentet til Det statistiske Centralbureau om 9 blir det hevdet at hensikten med de første s. 14. iverksettelse av undersøkelsen. Grundigere forbruksundersøkelsene var å "kaste lys over arkivstudier i andre deler av Byråets arkiv og levemåten til de fattige i samfunnet" for å "gi 19. L. J. Vogt, Den Norske Arbeiders Beskat- eventuelt i arkivet til Finansdepartementet holdepunkter for utformingen av den tids ning og Forbrug, Christiania 1877, s. 13. har det ikke vært mulig å foreta med den sosialpolitikk og spesielt fattigforsorg." Men tidsfrist redaksjonen har gitt undertegnede. regnes undersøkelsen fra 1888 som den 20. Ibid., s. 15-21. Den videre framstillingen bygger derfor på forste forbruksundersøkelsen, er dette ikke det som ble publisert fra undersøkelsen i riktig. Ordene forbruksundersøkelse, hus- 21. Forbruket i arbeiderklassen av kaffe var Meddelelser fra Det statistiske Centralbureau, holdningsundersøkelse, evt. husholdnings- 3,80 kilo, sukker 3,50 kilo, sirup 5 kilo og No. 4. 1889, Sth. Prp. No. 5. (1890). Ang. regnskaper, undersøkelser over befolknin- lysolje 3,50 kilo. Se Samfunnsøkonomiske Toldafgifter fra 1 ste Julie (1890), Sth. Prp. Nr. gens levesett evt. levevilkårene ble i alle fall Studier Nr. 1, Det norske skattesystems 48. (1890). Ang. Indførelse af Skat til Staten inntil 1947 anvendt om hverandre, fra 1958 virkninger på den personlige inntektsforde- paa Indtægt og Formue m.v., 0th. Prp. Nr. 14. har forbruksundersøkelse vært brukt. lingen, s. 17. (1892). Ang. Indkomstskat til Staten m.v. Det har heller ikke vært mulig å finne forarbeide- 31. Arbeidernes faglige Landsorganisasjon 22. Indst. S. XVI, (1889), Ang. Toldafgifter fra ne til og selve undersøkelsen i Statistisk henvendte seg til Stortinget i 1910 (Doku- Iste Julie 1889. sentralbyrås arkiv. Sannsynligheten for at det ment nr. 19 (1910). Fra socialkomiteen er gått tapt er stor, da den verken fins blant Forestilling fra arbeidernes faglige landsorga- 23. Se også Indst S. XXIII. (1892) Indstilling journalsakene eller i stikkordregisteret til nisasjon angaaende en mere omfattende fra den kombinerede Budget- og Toldkomite Diverseserien (RA j.nr. 1702-1961. Katalog socialstatistik m.m.) da den av St. prp. nr. 1 ang. Indkomstskat til Staten. "Lov av 19de 1253.2/11). (1910) så at "der heller ikke for iaar fore- Juni 1880 om Udskrivning af Statsskat paa slaaes noget beløp til undersøkelse av, hvad Formue og Indtægt" gav rom for inndrivelse 28. Arbeiderkommissionen av 1885 må ikke det koster at leve". Marius Ormestad skrev av vel 2 millioner kroner, men i steden for å forveksles med Den iste parlamentariske henvendelsen. Det var M. Ormestad som i n frt frbrndrøln Samfunnsspeilet 26

1907 etter 22 forhandlingsmøter fikk etablert 32. NOS X. 178. Statistiske Oversikter 1948, s. den første landsoverenskomsten i Norge som 31, tabell 7. fastsatte at arbeidernes valgte representanter kunne opptre på deres vegne. I henvendelsen 33. Anders Nicolai Kiær, Den repræsentative til Stortinget pekte M. Ormestad på at lønns- Undersogelsesmethode, Videnskabsselskabets og arbeidsforholdene i håndverk og industri Skrifter. II. Historisk-filosofisk Klasse. 1897. så å si overalt var ordnet ved "kollektiv- StittiMit e L, No. 4. Også trykt som Samfunnsøkonomiske overenskomster" og at mellom 40 000 og studier, Nr. 27, Oslo 1976. Kiær viser til Sth. 50 000 organiserte arbeidere var omfattet av Prp. No. 48, (1890) i sin metodelære og kan slike. Dette "tariffællesskap" medførte ha siktet til forbruksundersøkelsen fra 1888 i forhandlinger mellom representanter for det følgende (s. 5): "Da disse Herreder og partene hver eneste måned fordi det alltid Byer findes spredt over det hele land (...) var en eller annen avtale som skulle fornyes. skulde de antages at udgjøre en ialfald Ved forhandlingene var det mange ting som tilnærmelsesvis korrekt Repræsentation af spilte inn, men det viktigste spørsmålet var det hele Riget. Imidlertid maa bemerkes, at alltid "hvad det koster at leve paa vedkom- Udvalget, (...) kunde have været bedre i mende sted, baade absolut set og i forhold til repræsentativ Henseende.." Henvisningen andre steder i landet". For å avgjøre dette kan tyde på at forbruksundersøkelsen har ble det etterlyst en "tilstrækkelig omfattende virket som en spore for utarbeidelse av den socialstatistik fort frem til dato". Vanskelighe- representative metoden. Metoden bestod i at ten ved forhandlingene var at ingen av det var plukket ut byer og herreder på "partene i arbeidsforholdet ved tal" kunne forskjellige steder i landet. I noen skulle "konstatere pengeværdiens stigen eller inntil halvparten av befolkningen gi oppga- synken. Man kan derfor vanskelig paavise, ver, i andre inntil en fjerdedel osv. Se hvorvitt en lønsforhøielse eller lønsnedsætt- "Oversigtskart udvisende de repræsentative else eller en ændring i toldsatser i virkelighe- Herreders og Byers Fordeling inden Riget, ten betyr en tilsvarende forandring i Udarbeidet ved den parlamentariske arbeidernes Standard of life eller ikke." Arbeiderkommissions Sekretariat" (Vedlagt i Landsorganisasjonen viste også til at de Samfunnsøkonomiske studier, Nr. 27). "økonomiske interessekampe" grep inn og påvirket hele samfunnslivet slik at "sam- 34. Undersøkelsen fra 1906/07 ble også fundet selv maa ha den aller største interesse ningsundersøkelser. Husholdningsregnskaper gjennomført etter forespørsel fra Finansde- av at irettelægge det materiale, hvorpaa en for handelsfunksjonærer m.v., NOS VI 44, partementet. Departementet ønsket under- retfærdig bedømmelse av arbeidsforholdene Kristiania 1914. 18 husholdninger førte søkt "toldbeskatningen" (se Bilag 22, 23, 24, maa bygges." Axel Amundsen i Norsk regnskap i ett år. Publikasjonen inneholder 25 og 26 i Socialstatistik VIII, NOS V. No. Arbeidsgiverforenings Centralstyre støttet også "Regnskap ført for en aarrække av en 104.) (s. 39-49) for "kjøt, urat, ellers, flesk, Landsorganisasjonens ønske om en ekstra- offentlig funktionær" (Det dreier seg om åra do. do., smør, smult og ister, byggryn, bevilgning til sosialstatistikken. Arbeidsgiver- 1898-1914). "Husholdningsregnskap for havregryn, rugmel, kaffe, sukker, andre foreningen stilte imidlertid strenge krav til gaardbrugere" (16 stykker) er trykt som uldvarer ellers, andre bomuldsvarer, trykket, utarbeidelsen av en slik statistikk. Tallene "Anhang 2" i Jordbruk og Fædrift, 1911-1915, flerfarvet, ensfarvet eller bleket ellers og måtte "fremskaffes og utarbeides av mænd, NOS VI.104. Kristiania 1917. Den første store ubleket ellers, skind, barket, samt poteter" (s. der staar ganske utenfor arbeidernes og undersøkelsen som omfattet om lag 175 39). Bureauet anmodet Departementet om å arbeidsgivernes organisationer, og bygger husholdninger, ble imidlertid gjennomført av "begrænse spørgeskemaet noget" (s. 39). Et paa et saadant grundlag, at den kommer til Kristiania kommunale statistiske kontor, så omfattende skjema ville avholde mange at gi et helt igjennom objektivt billede av de Husholdningsregnskaper fort av endel mindre fra å gi oppgaver, omfanget ville også svekke faktiske forhold". Henvendelsen førte til at da bemidlede familier i Kristiania, Bergen, påliteligheten til oppgavene som ble gitt. Sosialkomiteen (se Indst. S. nr. 180 - 1910 s. Trondhjem, Drammen, Kristiansand og Hamar Bureauet reduserte etter "forhandlinger" (s. 288ff) behandlet Det statistiske Centralby- i aaret 1912/13, Kristiania 1915. I NOS VI. 39) med Departementet utvalget av varer til raas budsjett for 1911 foreslo den en No. 105 og 124, Dyrtidens virkning paa kaffe, sukker, kjøtt (alle slag) og flesk (alle ekstrabevilgning på 1 000 kroner til levevilkaarene, I, II, Kristiania 1917, ble det slag). Forbruket av disse varene skulle oppgis "belysning av arbeidernes livskaar, hvad gitt regnskaper ført av 651 arbeiderhushold- i antall kilo pr. år. I tillegg skulle det oppgis deres levemaate koster og hvordan dette ninger. Og endelig ble det i 1918-1919 hvor stor husholdningens årlige utgifter til stiller sig i de forskjellige dele av landet". I innhentet regnskaper fra 48 arbeiderhushold- klær og skotøy var. Som i 1888 baserte ikke framlegget til vedtak i Stortinget ble de 1 000 ninger og 34 funksjonærhusholdninger i Oslo undersøkelsen seg på registrering av kronene ført opp under "Til byraaets og Bergen. På bakgrunn av disse siste forbruket gjennom året, men i 1906 skulle raadighet for igangsættelse af statistiske undersøkelsene ble det utarbeidet en indeks husstandenes samlede inntekt også oppgis. undersøkelser angaaende arbeidernes for leveomkostninger med basis i en Skjemaene ble i 1906 distribuert på samme livsvilkaar, deres opholdsmidlers kostende arbeiderfamilie med årlig utgift på 1 528 måte som i 1888 (på landet gjennom lens- m.v." Posten ble enstemmig vedtatt i kroner, se Meddelelser Nr. 2, 3 og 4, 1920. En mennene og i byene gjennom magistraten). ettermiddagsmøte i Stortinget den 15. juli levekostnads- eller prisindeks for regioner, 11 645 skjemaer ble distribuert på landet, 1910. Dette førte til at det i de følgende år som det ble bevilget penger til i 1910, er mens 12 100 ble distribuert i byene, og som i ble utarbeidet og publisert en rekke hushold- aldri blitt publisert. 1888 ble de som distribuerte skjemaene bedt Sfnnplt 26 Den ført frbrndrøln

om å spre dem til "familier inden forskjellige mues- og inntektsskatten sammen med told- Venstres mest framtredende representanter i samfundsldasser" (s. 40). Fra landet kom det skatten på kaffe, sukker og petroleum for å gi 1880- og 1890-åra. Stortingsmann fra 1886 inn 2 140 skjemaer som omfattet 15 680 et samlet bilde av skattetrykket. Tabellen ble til 1900, stortingspresident fra 1898-1900. personer, fra byene kom det inn skjema fra av flere representanter avvist som irrelevant. bare 243 husholdninger som omfattet 1 483 Kommuneskatten var ikke innført for A 53. NOS, Tredie Række No. 249. Statistik personer selv etter at ekstraskjemaer var oppheve tollskattens omvendte progresjon. over den norske Statskasses Finantser i sendt ut gjennom "Hjemmenes Vel". Under- Budgettaarene 1 juli 1890 til 30 juni 1895, søkelsen i 1906 hadde altså en betydelig 40. Indst.S. . (1890), s. 1. Kristiania 1896. lavere svarprosent enn undersøkelsen fra 1888, det ble forklart ved at skjemaet i 1906 41. Dokument No. 31 (1890) s. 5. var mer omfattende enn i 1888, særlig voldte Epn øsekosue i det store vanskeligheter A få innhentet 42. Indst.SXXL (1890), s. 25. Sb e "indtægtsopgaven" (s. 41). Saisisk seayå, Sekso o 43. Forhandlinger S. (1890) s. 1615. eekåssaisikk. 35. For irmdelingen i samfunnsklasser var folketellingen fra 1875 standard. "Norden- 44. !brd., s. 1620f. Innrømmelsen Rinde fjeldske" omfattet amtene fra Romsdal og siktet til var nok Byråets betenkning fra nordover, "Vestenfjeldske" amtene fra "Lister 1883. I forbindelse med undersøkelsen fra og Mandal" til og med "Nordre Bergenhus", 1888 var det ingen som mente at den var mens "Sonden- og Østenfleldske" omfattet basert på skjønn. I et seinere innlegg sa resten av landet. Dette og følgende sitater fra Rinde (s. 1640): "min mening er den, at undersøkelsen: Meddelelser, No. 4, 1889, s. denne Statistik er som enhver anden Statistik 73-78. at betragte som en Oponionsytring".

36. Sch. Prp. Nr. 48. Ang. Indførelse of Skat til 45. Ibid., s. 1622. Videre hevdet han blant Staten paa Indtægt og Formue m.v. (1890). De annet "Det kan synes at være usædvanligt hos følgende sitater s. 42-54. os at gjøre op Budgettet med et Overskud af kr. 650 000,000, især naar man har en efter 37. Ibid., s. 45. Departementet medgav vore Forhold ganske betydelig Beholdning at imidlertid at "Forbrugeren ialfald som Regel falde tilbage paa; men der er et Moment, maa betale den Varen paalagte Told sammen som man nødvendigvis maa tage i Betragt- med dennes øvrige Kostende, og at det altid i ning, nemlig at man ikke gjør op Budgettet det enkelte Tilfælde kan stille sig usikkert, alene for det enkelte Aar - man maa tænke om og i hvilket Omfang han kan faa væltet paa Fremtiden, naar man gjør op Budgettet." den deri liggende Skattebyrde over paa andre". Om lag 60 år tidligere hevdet David 46. Ibid., s. 1623. Ricardo i 3. utgaven (1821) av On the Principles of Political Economy and Taxation: 47. Ibid., s. 1645. "(S)kat på fornødenheder vil forøge deres priser, og vil blive fulgt af en lønstigning. 48. (1827-06), ble valgt til Den eneste forskel på en skat på fornøden- Stortinget første gang i 1859, og satt med heder og en skat på lønnen er, at den første noen opphold til 1900. Etter splittelsen av nødvendigvis vil være ledsaget af en Venstre i 1888 var han fører for de radikale. prisstigning på fornødenheder, det vil den Ved valget i 1891 fikk de rene 65 represen- sidste ikke; hverken kapitalisten, jordeieren tanter, de moderate 14 og Hofte 35 eller nogen anden klasse, undtagen dem, der representanter. beskæftiger arbejde, vil bidrage til en skat på lønnen. En skat på lønnen er fuldt ud en skat 49. 0th. Prp. Nr. 14. Ang. Indkomstskat til på profiten; en skat på fornødenheder er Staten m.v. (1892), De følgende sitater s. 6- delvis en skat på profitten, og delvis en skat 14. på rige konsumenter." Sitert etter Principper for den politiske økonomi og beskatningen, 50. Ibid., s. 12. Men et rettferdig eller godt København 1978, s. 179. skattesystem mente departementet: "Skatteprocenten stiger for Indtægter op til 38. Sth. Prp. Nr. 48. Ang. Indførelse af Skat til en midlere Størrelse og derefter holder sig Staten paa Indtægt og Formue m.v., (1890), s. proportional." (s. 14). 49 som viser til NOS C. Nr. 1, 1882, Bidrag til en Norsk befolkningsstatistikk, s. 100. 51. Indst. S. XXIII. (1892).

39. Ibid., s. 52. Departementet foretok enda 52. (1848-1910) cand. en beregning. Det la den kommunale for- philol., var komitéformann. Han var en av