DOCSLIB.ORG

Samfunnsspeilet 1996-02

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Samfunnsspeilet 1996-02 n frt frbrndrøln Sfnnplt 26 Kff, Sr l r I 1889 var Norges bruttonasjonalpro- Steen 38, mens Højre fikk 51 repre- dukt 770 millioner kroner, det hadde sentanter. Emil Stang dannet sitt for- steget med 60 millioner kroner fra ste ministerium den 13. juli 1889. 1888, og med hele 111 millioner kro- ner fra 1887.l Veksten i bruttonasjo- I 1882 hadde bøndene fått tvunget nalproduktet var like sterk som under gjennom kommunal inntektsskatt. 7 høykonjunkturen fra 1871 611874. I Men skatten til staten var fremdeles slutten av 1880-åra var det gode tider indirekte, og ble blant annet betalt over hele Europa med stor etterspør- gjennom toll på forbruksvarer. De sel etter arbeidskraft og lav utvand- gode tidene førte til overskudd i ring sammenliknet med åra for og statskassa fra finansåret 1888-89, et- t hr vært n vnl etter. Antallet som emigrerte hadde ter at det hadde vært underskudd ba- ntl t dn frt gått ned under høykonjunkturen i de i 1886-87 og 1887-88. 8 Tollinn- 1870-åra også. 2 Mens over 20 000 tektene utgjorde om lag halvparten frbrndrøln personer utvandret til oversjøiske av statens inntekter. I 1888-89 utgjor- bl jnnfrt områder i 1887 og 1888, var det bare de de 20,5 av 44,8 millioner kroner 06. r l dt r vel 12 000 i 1889 og 10 000 i 1890. 3 og i 1889-90 23,4 av 50,3 millioner kroner. 9 Toll på varer som ikke ble ntr fr t dn Med høykonjunkturen fulgte strei- produsert i Norge, ble kalt fiskaltoll frt ndrøln kene og 1889 ble "(d)et store kon- og skulle bare sikre inntekter til stats-- v frbr bl jn fliktåret". 4 I Kristiania streiket typo- kassa. Varer som kaffe, sukker og pe- grafene i 20 og formerne i 8 uker. I troleum ble kalt kassevarer fordi for- nfrt lnt tdl Moss streiket cellulosearbeiderne, i bruket av dem skaffet staten inntek- r frbndl d Fredrikstad skomakersvennene og i ter. I 1889 innbrakte tollen på kaffe frl vrn Fredrikshald tomtearbeiderne på 2,6 millioner kroner, på sukker 3,3 og Saugbruksforeningen. 5 Den mest på petroleum 1,5 millioner kroner fr ndrt tl drt kjente konflikten fra 1889 er de kvin- eller til sammen 7,4 millioner kroner tttt. Artln nelige arbeidernes streik på fyrstikk- til statskassa, det vil si om lag 1/3 av rdjør fr hvrdn fabrikkene på Grønvold og Bryn. De tollinntektene. 1° nær 400 pakkerskene streiket i en Sttt ntrlbrå drøy måned fra slutten av oktober til Det aller første "cirkulære" som Det frt ndrøl begynnelsen av desember. forende norske Arbeiderparti sendte 888 bl jnnfrt Bjørnstjerne Bjornson talte den ut høsten 1887 inneholdt fire pro- 31. oktober på et mote i Arbeider- grampunkter. Punkt 3 lod: "Al Told hvrdn rltt samfundets store sal til støtte for de paa Nødvendighedsartikler ophæves, n bl brt. t streikende og uttalte sine berømmeli- og direkte Skat indføres efter stigen- nr v Sfnn ge ord: "Jeg tror dette med Streiker de Skala."' Bakgrunnen for kravet er en ren Velsignelse." 6 var at det ble antatt at tollen på plt vl drøft pp kassevarene gjorde at folk med lave følnndrøln En bvt t tvvl inntekter betalte en forholdsmessig fr 06. ær større andel av sin inntekt i skatt til Også politisk var 1889 et urolig år. staten enn folk med høye inntekter 75-årsdagen for grunnloven ble feiret (omvendt progresjon) • 12 med tre demonstrasjoner, avholdsto- Espen Sobye get, det ordinære tog og arbeidernes Spørsmålet om innføring av direkte tog. Johan Sverdrups ministerium skatt til staten ble behandlet i Stortin- gikk av i juli. Det var et resultat av at get alt i 1878. Da skrev direktøren i Venstre i 1888 var blitt splittet i de Det statistiske Centralbureau, Anders rene og moderate. Ved valgene i Nicolai Kiær, en artikkelserie i Aften- 1888 fikk de moderate som støttet bladet. 13 Utbyggingen av jernbanen Johan Sverdrup, 25 representanter forårsaket store underskudd i stats- og de rene under rektor Johannes kassa. Det aktualiserte spørsmålet om Sfnnplt 26 Den frt frbrndrøln å bringe statens finanser "paa en fas- tvivlsom Lære". Arbeidslønnens stør- 1874 foretok tollinspektør L. J. Vogt tere Fod" gjennom direkte skatt på relse ble påvirket av en rekke "for- nye beregninger til Toldkomiteen for inntekt. A. N. Kiær advarte mot "en skjellige Faktorer". "Overhodet, der- arbeiderfamilien i Kristiania, en større udnytning af de indirekte Skat- som denne Theori holdt Stik ved den tømmermannsfamilie i Tvedestrand ter, specielt Toldafgifterne". Varer indirekte Beskatning, saa det samme og en fiskerfamilie i Finnmark. 20 I som "Kaffe, Sukker, Tobak og Bræn- være Tilfældet ved den direkte, og vi Toldkomiteens innstilling fra 1887 devin" var "allerede saa sterkt udnyt- henstille til Overvejelse, om man en- ble det gitt forbrukstall for kaffe, suk- tede, at et yderligere Paalæg af rent dog et Øieblik vilde forsvare en saa- ker og lysoljer basert på oppgaver fiskale Hensyn" matte betraktes som dan Fordeling af en direkte Skat som over forbruk fra 30 familier. 2 ' "betænkeligt". A. N. Kiær viste også til den, der finder Sted ved vor Told- at den "indtraadte Tilbagegang i beskatning? Det kunde jo her ikke vnt prtntrbd Konjunkturerne" fra 1874 med stor falde nogen ind at sige, at det vistnok Toldkomiteen i Stortinget la den 27. sannsynlighet ville fore til at for- var saa, at Folk med mindre Indtæg- mai 1889 fram sin innstilling om bruket av kasseartikler ville gå ned ter tilsynelatende betalte for hoi Skat, tollavgifter for finansåret 1889-90. 22 ved en ny økning av tollsatsene. Det men at dette ikke medførte nogen Her ble det pekt på at selv om det i var to grunner til at skattesystemet virkelig Ubillighed, da Arbeidsløn- 1880 var vedtatt en lov som åpnet for burde legges om: "Toldintrader og nens Størrelse paavirkedes af de innføring av skatt til staten på inntekt andre indirekte Afgifter" gjorde sta- Skatter, som Arbeideren havde at be- og formue, ble den ikke praktisert. 23 tens "finantsielle stilling (...) altfor tale. Urimeligheden af en saadan Ind- Toldkomiteen var like splittet som utryg" og "Hensynet til en saavidt mu- vending vilde her av sig selv springe i Stortinget når det gjaldt spørsmålet lig retfærdig Fordeling af Skattebyr- Oinene". 16 om å innføre skatt til staten pa for- den" måtte tillegges "stor Betydning". mue og inntekt, men et mindretall A. N. Kiær mente at en rettferdig for- Alt i innstilling fra Toldkomiteen i samlet seg bak "ønsket om enkelte deling, med et par forbehold, 14 måtte 1869, 17 ble det gitt regnskap for en statistiske Udredninger" og foreslo innebære at skattene "saavidt mulig Kristianiafamilie med tre barn. Fami- utarbeidet en "Oversigt" bygget på fordeles i forhold til Skatteevnen". liens inntekt var 150 spd. pr. år, og "faktiske Data" om "hvorledes de nu- Videre hevdet han at indirekte skatt tollen på det "spesifiserte forbruket" 18 værende tyngste Toldskatter paa det til staten var "alt andet end stemmen- var 4 prosent av årsinntekten. Disse almindelige Forbrug - specielt Kaffe-, de med det her nævnte Fordelings- tallene var ifølge tollinspektør L. J. Sukker- og Petroleumstolden - falder princip", og påstod at "(d)et Bidrag til Vogt framskaffet av bestyreren ved paa Familierne inden de forskjellige Statsindtægterne, som f.Ex. en Arbei- "Bentse Brug", Kristiania. Bestyreren Samfundslag og i de forskjellige der yder gjenem sit Forbrug af de hevdet at "en af de tungeste Byrder Landsdele - Byer og Bygder, Kyst og med indirekte Afgifter belagte Arti- for Industrien var Tolden paa Føde- Indland." 24 kler, udgjør ikke alene en forholdsvis midler, eftersom i Concurrencen med større Del av hans samlede Indtægt, Sverige, Belgien, Danmark, Tyskland Den 5. juni 1889 ble Toldkomiteens men er maaske endog i og for sig og Frankrige disse Lande havde For- forslag drøftet i Stortinget. Sophus næsten ligesaa stort som det, der delen af billigere Livsophold for Ar- Arctander25 var saksordfører. Chris- ydes af Personer, der have middel- beiderne, hvilket virkede ikke alene tian Schweigaard fra Hoire var redd store eller høiere Indtægter." paa Arbeidslønnen, men ogsaa gjen- for at et mindretall i Toldkomiteen nem stærkere Kost paa det Kvantum gjennom forslaget om den statistiske A. N. Kiær var klar over "den theore- Arbeide, hvert Individ kunde præste- undersøkelsen allerede for neste år tiske Indvending" til dette resonne- re." 19 Bestyreren foreslo derfor over- ville innføre "en direkte Skat til Sta- mentet, 15 nemlig "at Arbeidslønnens for Toldkomiteen å oppheve tollen på ten". Han minnet om at spørsmålet Størrelse, som affiengig af, hvad Ar- "nødvendige fødemidler" og for å be- om en slik undersøkelse hadde vært beideren trænger for at leve, just paa grunne sitt synspunkt leverte han ei oppe i 1883. Da ble den karakterisert Grund af Toldpaalægget er bleven liste "over 9 Arbeiderfamiliers For- som "meget vanskelig" av Det statis- Were, end den ellers vilde have væ- brug til Føde og Belysning. Af denne tiske Centralbureau, og kreve minst ret, og at derfor den tilsyneladende liste (...) har Comiteen indtaget i sin to-tre års arbeid. 26 Komitémedlem saa tunge Beskatning i Virkeligheden Indstilling en Opgave over, hvad der Danielsen fra Holmestrand, tok også bæres av Arbeidsgiverne". En slik ugentlig bruges af en Familie, ordet for Sophus Arctander slapp til. "Udjevningstheori" holdt Kiær for å bestaaende af Mand, Kone og 3 Børn Danielsen var motstander av direkte være en både "ubevisst og megen med en Indtægt af 60 Skill. daglig". I skatt til staten, men gikk likevel inn n frt frbrndrøln Samfunnsspeilet 26 for at undersøkelsen ble gjennomført Kr. 600,00? Ja, man skulde tro, at til den 6 000,00 Kroners Familie betaler ved å henvise til vanlig praksis i ko- Lys gik der det samme.
Load more

Recommended publications
  • Samvirkebeskatningen I Norge På 1900-Tallet
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen av Harald Espeli Forskningsrapport 2/2003 Handelshøyskolen BI Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Senter for samvirkeforskning Harald Espeli: Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet. En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen. Harald Espeli 2003 Forskningsrapport 2/2003 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI P.b. 580 1302 Sandvika Tlf: 67 55 70 00 www.bi.no Rapporten kan bestilles fra: Norli, avd. Sandvika Telefon: +47 67 55 74 51 Fax: +47 67 55 74 50 Mail: [email protected] 2 Sammendrag og forord Utfra en historiefaglig synsvinkel beskriver og analyserer rapporten utvik- lingen av norsk samvirkebeskatning fra slutten av 1800-tallet og frem til en høyesterettsdom i 2001. Skattelovene av 1911 innebar at samvirkeforetak innen jordbrukssektoren og forbruksforeninger (kooperasjonen) ble under- lagt et særskilt skatteregime frem til skattereformen i 1992. Skatteregimet ble utvidet til fiskerisamvirke i 1931 og salgssamvirke i skogbruket i 1949. Skatteregimet innebar at samvirkeforetak innenfor disse sektorer ble prosent- lignet, ikke regnskapslignet som andre foretak. Prosentligningen innebar at skattbar inntekt ble fastsatt til en viss andel av samvirkeforetakets skattbare formue. Den særskilte skattleggingen av samvirke var motivert utfra et politisk ønske om å fremme organisasjonsformen innenfor utvalgte deler av økonomien på begynnelsen av 1900-tallet. Samtidig erkjente politikerne at ordinær regn- skapsligning ikke uten videre kunne benytte i skattleggingen av samvirke- foretak på grunn av organisasjonsformens særpreg.
    [Show full text]
  • De Nordiske Juristmøder 1872-1972
    DE NORDISKE JURISTMØDER 1872-1972 HENRIK TAMM DE NORDISKE JURISTMØDER 1872 -1972 Nordisk Retssamvirke gennem 100 År Udgivet af De nordiske juristmøders danske styrelse Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck København 1972 © Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S 1972 Billedredaktion: Barbara Marcus-Møller Printed in Denmark by Krohns Bogtrykkeri ISBN 87 1701516 2 INDHOLD Forord 7 I Ældre nordiske Forbindelser og Baggrunden for Møderne 11 II Forberedelserne til Mødet 1872 21 III Det første Møde i København 1872 40 IV Møderne i Stockholm 1875 og i Christiania 1878 50 v De syv Møder i Årene 1881-1902 59 VI De syv Møder i Mellemkrigsårene 1919—37 67 VII De otte seneste Møder 1948-69 92 VIII Hvilke Emner er behandlet 113 IX Emner fra Obligationsretten 115 A Veksler, Checks og Gældsbreve 115 B Søret 121 C Forældelse 123 D Forsikringslovgivning 126 E Aktieselskabslovgivning 128 F Købelov og Aftalelov 128 G Erstatningsret 134 1 Arbejderforsikring 134 2 Statens Ansvar for Tjenestemænd 136 3 Objektivt Ansvar 139 4 Ansvar for Børn 144 5 Erstatning for ideel Skade 146 6 Erstatningens Udmåling 147 7 Almindelig Erstatningsret 148 x Emner fra Ejendomsretten 154 A Tinglysning (Inskrivning) 154 B Begrænsninger i Ejendomsretten 156 C Vindikation 158 xi Emner fra Immaterielretten 160 XII Emner fra Person-, Familie- og Arveretten 164 A Personret 164 B Familieret 164 C Arveret 168 XIII Emner fra Kriminalretten 170 XIV Emner fra Retsplejen 175 A Civilproces 180 B Straffeproces 183 C Konkursret 184 D Almindelige Retsplejespørgsmål 185 E Voldgift 189 XV Emner fra Statsforfatnings- og Forvaltningsretten 191 XVI Nordisk Lovfællesskab og Kodifikation 194 XVII Fortid, Nutid og Fremtid 205 FORORD De nordiske folks historie har gennem tiderne været præget af to indbyrdes modgående strømninger.
    [Show full text]
  • The Fear of the Crowd – a Matter of the Obscure Other?
    NTNU Norwegian University of Science and Technology Master’s thesis Faculty of Humanities Department of Historical Studies in Norway1897/1898 suffrage aboutuniversal The debate Other? ofthe Obscure – AMatter oftheCrowd The Fear Tirza Meyer Trondheim, November 2014 November Trondheim, thesisinHistory Master’s Acknowledgements Jeg takker min veileder Håkon With Andersen for troen han hadde på mitt prosjekt. Uten din tillit, dine gode råd og ikke minst oppmuntringer ville jeg aldri kommet så langt! Tusen takk til mine venner og min familie for en fantastisk støtte gjennom den tiden. En spesiell takk til korrekturleserne Louis Hunninck, Masa Smole og Tale Reiersen Stensdal for en fantastisk innsats fra deres side. Table of content 1. Introduction – The fear of the obscure other.............................................................................. 1 1.1. The conservatives attitude towards the introduction of universal suffrage and the 'new voters' – How can we examine this?...................................................................................................................2 1.2. Newspaper articles as the main source..........................................................................................5 1.3. Literature........................................................................................................................................7 1.4. Structure.........................................................................................................................................9 2. Theoretical
    [Show full text]
  • Download (13MB)
    31. A jogtudomány ábrázolása a képzőművészetben TAKÁCS PÉTER A képzőművészet történetében se szeri, se szá- a középtömbön hat allegorikus szobor áll, me- ma azon alkotásoknak, amelyek az igazságosság lyek a tudományokat jelképezik. A terrakotta eszményét megszemélyesítő Justitiát és annak szobrokat a német Emil Wolf mintázta, s azokat közvetítésével a jogot ábrázolják, egy-egy híres egy charlottenburgi műhelyben készítették el ítéletet mutatnak be, vagy általában véve a tör- 1863-ban, az egykor a Königsbergi Egyetemen vényeket jelenítik meg. Az ugyanakkor ritkán is működő alkotók, több esetben az ottani min- fordul elő, hogy egy műalkotás közvetlen tárgya ták egyes elemeit is felhasználva. Ezek egyikét a jogtudomány legyen. (6. kép) közkeletűen Jurisprudentiának neve- Egy tudományt – gondolhatnánk – nem le- zik,1 bár egy karddal és törvénytáblával ábrázolt het megfesteni vagy térbeli formában megjele- nőalak akár Justitiának is tekinthető. De hát egy níteni, hiszen elvont és fogalmi jellegű, a művé- allegorikus szobor egy tudományos akadémián szi alkotásnak pedig valamilyen konkrétban és mi mást jeleníthetne meg, mint a jog tudomá- egyediben kell megmutatnia mondandóját. Ez nyát? Valamilyen hasonló okból nevezik Ju- azonban távolról sincs így, s néhányan nemcsak rispridence-nek, kb. elméleti jogtudománynak megpróbálkoztak ábrázolásával, de meggyőző az igen termékeny amerikai művész, Daniel erővel is tették ezt. Chester French 1911-es neoklasszicista stílusú Alább három jelentős alkotást mutatok be épületdíszítő szobrát (7. kép) az Ohio állambeli és elemzek, melyek tárgya kifejezetten a jog tu- Cleveland szövetségi bíróságának ún. „ameri- dománya: Raffaello Santi Giurisprudenza című kai Beaux-Art” stílusban emelt épülete előtt. freskóját, Edvard Munch Rettsvitenskap című A címadás-probléma az Országház belső te- olajfestményét és Gustav Klimt Jurisprudenz reit díszítő szobrok esetén is felvetődik.
    [Show full text]
  • Fra Stortingets Konge Til Kongens Mann Johan Sverdrup Som Regjeringssjef (1884-1889)
    Fra Stortingets konge til Kongens mann Johan Sverdrup som regjeringssjef (1884-1889) Masteroppgave ved institutt for arkeologi, konservering og historie Gabrielle Legrand Gjerdset Høst 2016 II Fra Stortingets konge til Kongens mann Johan Sverdrup som regjeringssjef (1884-1889). III IV Copyright: Gabrielle Legrand Gjerdset 2016 Fra Stortingets konge til Kongens mann Johan Sverdrup som statsminister (1884-1889) Gabrielle Legrand Gjerdset Forsidebilde: Statsministerens kontor http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo V VI Johan Sverdrup brugte fem Aar til sit eget Ministeriums Fald. Med store Forventninger var dets Dannelse hilset. Stille og rolig blev det stedet til Hvile, og Ingen tænkte bagefter paa igjen at kalde det til Livet. Yngvar Nielsen, Fra Johan Sverdrups Dage. Oplevelser og Optegnelser 1884- 1889, (Kristiania: Gyldendal 1913), 175. VII VIII Forord Etter to år, og tre hakk sterkere kontaktlinser enn ved utgangspunktet, er det på tide å avrunde et spennende og givende dypdykk i Johan Sverdrups liv og i 1880-tallets politiske miljø. Å bli kjent med arkivene, sette seg inn i litteraturen og forsøke å danne seg et bilde av en svært turbulent periode i norsk politisk historie har vært veldig gøy, til tider frustrerende, men mest av alt gitt lyst til å vite enda mer. Når punktum settes for denne gang, går først og fremst en stor takk min til kunnskapsrike veileder Odd Arvid Storsveen, som har inspirert, motivert og bidratt med svært grundige tilbakemeldinger og gode samtaler. Takknemlighet rettes også til Anniken Hareide og Silje Jeanette Mølmen som har lest store mengder tekst og bidratt med verdifulle kommentarer i en viktig fase av arbeidet.
    [Show full text]
  • Vi Er Jo Et Militært Parti Blanding Av Militarisme, Antikommunisme, Rasistisk Nordisme Og Høyreradikal Anti-Parlamentarisme
    Lars Borgersrud lars borgersrud et var en sentral krets av norske offiserer som startet D NS og partiets forløper, Nordiske Folkereisning. Målet var å knuse arbeiderbevegelsen og «politikerveldet» og reise en stat for «den nordiske rase». Sammen med «herskerrasene» i Nord-Europa skulle de gjenerobre gammelt nordisk land i Nord-Russland. De var noen av landets fremste offiserer og fikk med en gang oppslutning fra kretser i næringslivet og ytre høyre i politik- ken. Ideologien deres var en særegen norsk militærfascisme, en Vi er jo et blanding av militarisme, antikommunisme, rasistisk nordisme og høyreradikal anti-parlamentarisme. Framfor alt var de en statskuppbevegelse. NS-tillitsmenn og politiske kadre var verken uforberedt eller overrasket da føreren proklamerte sitt statskupp om ettermiddagen 9. april. Denne boken bringer fram i lyset en mengde ny kunnskap fra de militære arkivene og fra NS-arkivene. Her blir Quislings parti militært kupprosjekt fra 1932 for første gang dokumentert i detalj og inngående analysert. revidert utgave Lars Borgersrud (f. 1949) er cand. philol. ved Universitetet i Bergen 1975, dr. philos. i moderne historie ved Universitetet i Oslo 1995, ansatt ved Universitetet i Oslo Vi er jo et 2001–2004, statsstipendiat til 2016. militært parti ISBN 978-82-304-0226-9 www.scandinavianacademicpress.no Den norske militærfascismens historie I Lars Borgersrud – Vi er jo et militært parti Den norske militærfascismens historie 1930–1945 bind 1 – Vi er jo et militært parti! © Scandinavian Academic Press / Spartacus forlag AS 2010. 2. reviderte utgave, 2018. Omslag: Lukas Lehner / Punktum forlagstjenester Omslagsbilde: Vidkun Quisling sammen med NS-partifeller. Bildet er trolig fra mai 1934, antakelig i forbindelse med stiftelsen av Nasjonal Ungdomsfyl- king.
    [Show full text]
  • 84848262.Pdf (513.3Kb)
    ”How the hell can you tell?” Norske statsministres ettermæle fra Stang til Stoltenberg. Masteroppgave Christopher Nicolai Tønnessen Institutt for sammenliknende politikk Universitetet i Bergen Vår 2011 i Fe døyr, frendar døyr, ein sjølv med. Men godt, fortent ettermæle varer ved. - Håvamål. ii Abstract This thesis tries to uncover which factors predict the reputation of Norwegian prime ministers. This is done by applying an ordinary least square regression method with robust standard errors to data from the Prime Minister Inquiry 2010 ( Statsministerundersøkelsen 2010). In the inquiry, 54 historians, journalists and political scientists were asked to assess the performance of the Norwegian prime ministers from 1873 to the present on a scale from 1 to 6, with 6 being the highest score. Furthermore, the respondents answered some questions about themselves regarding their background. My thesis is divided into two parts. The first part focuses on identifying the factors that predict the reputation of the prime ministers, dividing the explanatory variables into groups of biographical, economic and institutional factors. The second part is a study of the respondents. Here, the background questions of the inquiry are used in order to find out whether the respondents’ backgrounds affect how their rating of the prime ministers. In the first part, several significant findings are presented. I find many significant variables. Four explanatory variables are found to have significant positive effect on the reputation of the prime minister: education on the master level , older prime ministers score better than younger prime ministers and months as prime minister . Moreover, four explanatory variables have negative effects on the way in which prime ministers are remembered: high unemployment rate , support in Parliament, political scandal and if the prime minister had a bad predecessor .
    [Show full text]
  • «Det Glade Vanvids Følger»
    «Det glade vanvids følger» Norsk høyreaktivisme 1923-1930 Eivind Foldøy Grutle Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Våren 2018 «Det glade vanvids følger» Norsk høyreaktivisme 1923-1930 I © Eivind Foldøy Grutle 2018 «Det glade vanvids følger» Norsk høyreaktivisme 1923-1930 Eivind Foldøy Grutle http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo II Forord Mellomkrigstiden var en dramatisk, uoversiktlig og polarisert periode i norsk historie. Å skrive om høyreradikalisme i mellomkrigstiden er derfor en spennende, men til tider frustrerende oppgave. Jeg ønsker med denne masteroppgaven å bidra til å oppklare og rydde opp. Samtidig håper jeg at oppgaven også kan legge et grunnlag for økt interesse og videre utforskning av norsk høyreradikalisme på 1920-tallet, et felt i norsk historie som fortjener mer oppmerksomhet. Når oppgaven nå står ferdig vil jeg takke min veileder Odd Arvid Storsveen for motivasjon, konstruktive tilbakemeldinger og gode samtaler. Jeg vil også takke min historieinteresserte far for å ha lest gjennom oppgaven og gitt tilbakemelding i sluttfasen. Sist men ikke minst vil jeg takke min kjære Karen for gjennomlesning, motivasjon og tålmodighet. Blindern, 3. mai 2018. III IV Sammendrag Denne oppgaven tar for seg høyreaktivismen som en høyreradikal strømning mellom 1923 og 1930. Høyreaktivismen blir definert etter fem kjennetegn. 1. At den var antimarxistisk og nasjonalistisk. 2. At den bygget på et ønske om økonomisk innstramming og begrensning av statens rolle i økonomien. 3. At den hadde ønsker om å dempe klassemotsetninger 4. At den var antiparlamentarisk og en hadde en autoritær tilbøyelighet 5. At den hadde en viss nærhet til etablert borgerlig politikk.
    [Show full text]
  • Fortsatt Partiideologi? En Idéanalyse Av Arbeiderpartiet Og Høyres Argumentasjon Ved Innføringen Av Pensjonsreformen
    Fortsatt partiideologi? En idéanalyse av Arbeiderpartiet og Høyres argumentasjon ved innføringen av pensjonsreformen Jarle Gjeteskjær Masteroppgave ved institutt for Statsvitenskap UNIVERSITETET I OSLO 2014 II Fortsatt partiideologi? En idéanalyse av Arbeiderpartiet og Høyres argumentasjon ved innføringen av pensjonsreformen Jarle Gjeteskjær III © Jarle Gjeteskjær År: 2014 Tittel: Fortsatt partiideologi? En idéanalyse av Arbeiderpartiert og Høyres argumentasjon ved innføringen av pensjonsreformen Forfatter: Jarle Gjeteskjær http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV Sammendrag Denne oppgaven er en idéanalyse av den ideologiske argumentasjonen til Arbeiderpartiet og Høyre ved innføringen av pensjonsreformen på 2000-tallet. Bakgrunnen for prosjektet var et ønske om å finne ut mer om ideologi, konsensus og velferdspolitkk i nyere tid. Oppgaven tok sikte på å besvare to problemstillinger: Hvilken ideologisk forankring dominerte i argumentasjonen hos Arbeiderpartiet og Høyre knyttet til pensjonsreformen på 2000-tallet? og Gir disse debattene støtte for Tingstens tese om ideologienes død i moderne vestlige samfunn? Og på hvilken måte? Den første ønsket å beskrive, og la opp til en samtidshistorisk undersøkelse av et fenomen, mens den andre ønsket å forklare med bruk av et konkret teoretisk rammeverk. I tillegg la den opp til en tredje, underordnet problemstilling, som ønsket å plassere Arbeiderpartiet og Høyre opp mot deres ideologiske fundament. Bakgrunnsstoffet inkluderte et generelt perspektiv på pensjonssystemet før reformen, en gjennomgang av arbeidslinjen i norsk politikk, en liten utredning om pensjonsreformen og prinsippene bak, samt partihistorien til Arbeiderpartiet og Høyre. Selve analysen ble gjennomført ved bruk av idealtyper, som ble konstruert i et firefeltsskjema, med to idealtyper til venstre og to til høyre. Disse ble benyttet til å gjennomgå fire stortingsdebatter knyttet til pensjonsreformen.
    [Show full text]
  • Finansdepartementet 200 År
    Finansdepartementet «Finansdepartementet 200 år – Norsk økonomi fra bankerott til overskudd» forteller gjennom 15 artikler om den økonomiske utviklin- gen i Norge gjennom 200 år, og hvordan Finansdepartementet har preget denne. Det er også fortellinger om sterke personligheter og dramatiske enkeltepisoder. Flere artikler omhandler tiden rundt 1814 og landets første finansminister, Grev JohanCaspar Herman Wedel Jarlsberg. I tråd med bokens tittel er det også historien om hvordan en fattig ung nasjon med store underskudd i løpet av 200 år er blitt et av verdens rikeste land. • • • • 1814 BIDRAGSYTERE: Camilla Brautaset, Carl Emil Vogt, Karsten Alnæs, Francis Sejersted, Einar Lie, Øyvind Eitrheim, 200 år Lars Jonung, Johs. G. Torstveit, Thorbjørn Gjølstad, Asbjørn Rødseth, Bjørn Skogstad Aamo, Astri Tverstøl og Tore Eriksen. 2014 fra bankerott til overskudd fra bankerott økonomi Norsk Finansdepartementet 1814 2014 200 år Norsk økonomi fra bankerott til overskudd Finansdepartementet 1814 2014 200 år Norsk økonomi fra bankerott til overskudd Utgiver: Finansdepartementet 2014 Redaksjonen: Runar Malkenes (redaktør), Roar Snedkerud (redaksjonssekretær), Morten Brøten (billedredaktør), Dorte Drange, Espen Erlandsen, Øystein Løining, Knut Erik Omholt, Arent Skjæveland og Astri Tverstøl. Design og trykk: 07 Media Opplag: 1000 eks Publikasjonskode: R-0641 B ISBN 978-82-91092-95-9 Forside: Regjeringsbygningen. Akvarell av Henrik Bull, ca 1906. Bildet tilhører Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design og er avfotografert der. Finansdepartementet 1814 2014 200 år Norsk økonomi fra bankerott til overskudd Innholdsfortegnelse Forord av finansminister Siv Jensen ............................... 6 Kapittel 1: Camilla Brautaset: Da gode råd var dyre ........................... 9 Kapittel 2: Carl Emil Vogt: Greve og opprører ................................ 21 Kapittel 3: Karsten Alnæs: En slåsskjempe i Finansdepartementet ..............
    [Show full text]
  • European Small States and the Role of Consuls in the Age of Empire
    Appendix Swedish Foreign Ministers (of the United Kingdoms), 1814– 1905 Lars von Engeström, 1809– 1824 Gustaf af Wetterstedt, 1824– 1837 Adolf Göran Mörner, 1837– 1838 Gustaf Algernon Stierneld, 1838– 1840 Albrecht Elof Ihre, 1840– 1848 Gustaf Algernon Stierneld, 1848– 1856 Elias Lagerheim, 1856– 1858 Ludvig Manderström, 1858– 1868 Carl Wachtmeister, 1868– 1871 Baltzar von Platen, 1871– 1872 Oscar Björnstjerna, 1872– 1880 Carl Fredrik Hochschild, 1880– 1885 Albert Ehrensvärd the Elder, 1885– 1889 Gustaf Åkerhielm, 1889 Carl Lewenhaupt, 1889– 1895 Ludvig Douglas, 1895– 1899 Alfred Lagerheim, 1899– 1904 August Gyldenstolpe, 1904– 1905 Fredrik Wachtmeister, 1905 Eric Trolle, 1905– 1909 Arvid Taube, 1909– 1911 Albert Ehrensvärd the Younger, 1911– 1914 Knut Wallenberg, 1914– 1917 Norway’s Prime Ministers, 1814– 1905 Peder Anker, 1814– 1822 Mathias Sommerhielm, 1822– 1827 Poul Christian Holst, 1827 Jørgen Herman Vogt, 1827– 1828 Severin Løvenskiold, 1828– 1841 Frederik Due, 1841– 1858 © Koninklijke Brill NV, Leiden, 2020 | DOI:10.1163/9789004414389_008 Aryo Makko - 9789004414389 Downloaded from Brill.com10/01/2021 05:49:48AM via free access 226 Appendix Georg Sibbern, 1858– 1871 Christian Bretteville (acting), 1858– 1859 and 1861 Otto Richard Kierulf, 1871– 1873 Frederik Stang, 1873– 1880 Christian Selmer, 1880– 1884 Ole Bachke (acting), 1884 Niels Raye (acting), 1884 Christian Schweigaard, 1884 Johan Sverdrup, 1884– 1889 Emil Stang, 1889– 1891 Johannes Steen, 1891– 1893 Emil Stang, 1893– 1895 Francis Hagerup, 1895– 1898 Johannes Steen, 1898–
    [Show full text]
  • Embetsmannsstatens Fall Og Den Første Venstreregjering
    Henrik Ibsens Skrifter Brev: innledning EMBETSMANNSSTATENS FALL OG DEN FØRSTE VENSTREREGJERING Den norske politiske utvikling fikk altså stor betydning for 1880-årenes litteratur, og den blir stadig referert til i Ibsens brev. Fra 1870-årene pågikk det i Norge en stillingskrig mellom det venstredominerte Stortinget og den uavhengige, selvsupplerende embetsmannsregjering. I utgangspunktet gjaldt striden en grunnlovsendring som skulle gi statsrådene adgang til Stortingets forhandlinger. Reformen var i sin tid lansert av dem som nå satt med regjeringsmakten for å styrke regjeringens lederskap. Siden var den blitt overtatt av stortingsopposisjonen som et ledd i å binde regjeringen sterkere til Stortinget og bane veien for parlamentarisme. Reformen reiste i neste omgang spørsmålet om kongelig grunnlovsveto, noe som ikke var uttrykkelig regulert i Grunnloven selv. Regjeringen insisterte på at det kongelige grunnlovsvetoet var absolutt, opposisjonen på at det i høyden var suspensivt. I 1880 hadde Stortinget fulgt lovlinjen til ende ved at tre påfølgende storting hadde vedtatt grunnlovsendringen i likelydende form. Regjeringen nektet fremdeles sanksjon. Stortingsflertallet besluttet 9. juni 1880 at vedtaket i statsrådssaken skulle gjelde som grunnlov uten kongelig sanksjon. Da regjeringen fremdeles ikke gav seg, hadde Stortinget bare riksrett igjen. Frederik Stang ble tvunget til å gå av som statsminister, og kong Oscar 2. erstattet ham med den uforsonlige, men mindre betydelige Christian A. Selmer. Venstre ventet med riksrett til etter stortingsvalget i håp om å mobilisere velgerne bak aksjonen og sikre seg full kontroll over riksrettens sammensetning. Stortingsvalget 1882 fikk dermed karakter av en landsomfattende folkeavstemning, og det var det første klare partivalg i norsk historie. Høyresidens forkjempere måtte tilpasse seg agitasjonsformer de tidligere hadde sett ned på, og for eksempel delta på folkemøter.
    [Show full text]