n frt frbrndrøln Sfnnplt 26 Kff, Sr l r I 1889 var Norges bruttonasjonalpro- Steen 38, mens Højre fikk 51 repre- dukt 770 millioner kroner, det hadde sentanter. Emil Stang dannet sitt for- steget med 60 millioner kroner fra ste ministerium den 13. juli 1889. 1888, og med hele 111 millioner kro- ner fra 1887.l Veksten i bruttonasjo- I 1882 hadde bøndene fått tvunget nalproduktet var like sterk som under gjennom kommunal inntektsskatt. 7 høykonjunkturen fra 1871 611874. I Men skatten til staten var fremdeles slutten av 1880-åra var det gode tider indirekte, og ble blant annet betalt over hele Europa med stor etterspør- gjennom toll på forbruksvarer. De sel etter arbeidskraft og lav utvand- gode tidene førte til overskudd i ring sammenliknet med åra for og statskassa fra finansåret 1888-89, et- t hr vært n vnl etter. Antallet som emigrerte hadde ter at det hadde vært underskudd ba- ntl t dn frt gått ned under høykonjunkturen i de i 1886-87 og 1887-88. 8 Tollinn- 1870-åra også. 2 Mens over 20 000 tektene utgjorde om lag halvparten frbrndrøln personer utvandret til oversjøiske av statens inntekter. I 1888-89 utgjor- bl jnnfrt områder i 1887 og 1888, var det bare de de 20,5 av 44,8 millioner kroner 06. r l dt r vel 12 000 i 1889 og 10 000 i 1890. 3 og i 1889-90 23,4 av 50,3 millioner kroner. 9 Toll på varer som ikke ble ntr fr t dn Med høykonjunkturen fulgte strei- produsert i Norge, ble kalt fiskaltoll frt ndrøln kene og 1889 ble "(d)et store kon- og skulle bare sikre inntekter til stats-- v frbr bl jn fliktåret". 4 I Kristiania streiket typo- kassa. Varer som kaffe, sukker og pe- grafene i 20 og formerne i 8 uker. I troleum ble kalt kassevarer fordi for- nfrt lnt tdl Moss streiket cellulosearbeiderne, i bruket av dem skaffet staten inntek- r frbndl d Fredrikstad skomakersvennene og i ter. I 1889 innbrakte tollen på kaffe frl vrn Fredrikshald tomtearbeiderne på 2,6 millioner kroner, på sukker 3,3 og Saugbruksforeningen. 5 Den mest på petroleum 1,5 millioner kroner fr ndrt tl drt kjente konflikten fra 1889 er de kvin- eller til sammen 7,4 millioner kroner tttt. Artln nelige arbeidernes streik på fyrstikk- til statskassa, det vil si om lag 1/3 av rdjør fr hvrdn fabrikkene på Grønvold og Bryn. De tollinntektene. 1° nær 400 pakkerskene streiket i en Sttt ntrlbrå drøy måned fra slutten av oktober til Det aller første "cirkulære" som Det frt ndrøl begynnelsen av desember. forende norske Arbeiderparti sendte 888 bl jnnfrt Bjørnstjerne Bjornson talte den ut høsten 1887 inneholdt fire pro- 31. oktober på et mote i Arbeider- grampunkter. Punkt 3 lod: "Al Told hvrdn rltt samfundets store sal til støtte for de paa Nødvendighedsartikler ophæves, n bl brt. t streikende og uttalte sine berømmeli- og direkte Skat indføres efter stigen- nr v Sfnn ge ord: "Jeg tror dette med Streiker de Skala."' Bakgrunnen for kravet er en ren Velsignelse." 6 var at det ble antatt at tollen på plt vl drøft pp kassevarene gjorde at folk med lave følnndrøln En bvt t tvvl inntekter betalte en forholdsmessig fr 06. ær større andel av sin inntekt i skatt til Også politisk var 1889 et urolig år. staten enn folk med høye inntekter 75-årsdagen for grunnloven ble feiret (omvendt progresjon) • 12 med tre demonstrasjoner, avholdsto- Espen Sobye get, det ordinære tog og arbeidernes Spørsmålet om innføring av direkte tog. Johan Sverdrups ministerium skatt til staten ble behandlet i Stortin- gikk av i juli. Det var et resultat av at get alt i 1878. Da skrev direktøren i Venstre i 1888 var blitt splittet i de Det statistiske Centralbureau, Anders rene og moderate. Ved valgene i Nicolai Kiær, en artikkelserie i Aften- 1888 fikk de moderate som støttet bladet. 13 Utbyggingen av jernbanen Johan Sverdrup, 25 representanter forårsaket store underskudd i stats- og de rene under rektor Johannes kassa. Det aktualiserte spørsmålet om Sfnnplt 26 Den frt frbrndrøln å bringe statens finanser "paa en fas- tvivlsom Lære". Arbeidslønnens stør- 1874 foretok tollinspektør L. J. Vogt tere Fod" gjennom direkte skatt på relse ble påvirket av en rekke "for- nye beregninger til Toldkomiteen for inntekt. A. N. Kiær advarte mot "en skjellige Faktorer". "Overhodet, der- arbeiderfamilien i Kristiania, en større udnytning af de indirekte Skat- som denne Theori holdt Stik ved den tømmermannsfamilie i Tvedestrand ter, specielt Toldafgifterne". Varer indirekte Beskatning, saa det samme og en fiskerfamilie i Finnmark. 20 I som "Kaffe, Sukker, Tobak og Bræn- være Tilfældet ved den direkte, og vi Toldkomiteens innstilling fra 1887 devin" var "allerede saa sterkt udnyt- henstille til Overvejelse, om man en- ble det gitt forbrukstall for kaffe, suk- tede, at et yderligere Paalæg af rent dog et Øieblik vilde forsvare en saa- ker og lysoljer basert på oppgaver fiskale Hensyn" matte betraktes som dan Fordeling af en direkte Skat som over forbruk fra 30 familier. 2 ' "betænkeligt". A. N. Kiær viste også til den, der finder Sted ved vor Told- at den "indtraadte Tilbagegang i beskatning? Det kunde jo her ikke vnt prtntrbd Konjunkturerne" fra 1874 med stor falde nogen ind at sige, at det vistnok Toldkomiteen i Stortinget la den 27. sannsynlighet ville fore til at for- var saa, at Folk med mindre Indtæg- mai 1889 fram sin innstilling om bruket av kasseartikler ville gå ned ter tilsynelatende betalte for hoi Skat, tollavgifter for finansåret 1889-90. 22 ved en ny økning av tollsatsene. Det men at dette ikke medførte nogen Her ble det pekt på at selv om det i var to grunner til at skattesystemet virkelig Ubillighed, da Arbeidsløn- 1880 var vedtatt en lov som åpnet for burde legges om: "Toldintrader og nens Størrelse paavirkedes af de innføring av skatt til staten på inntekt andre indirekte Afgifter" gjorde sta- Skatter, som Arbeideren havde at be- og formue, ble den ikke praktisert. 23 tens "finantsielle stilling (...) altfor tale. Urimeligheden af en saadan Ind- Toldkomiteen var like splittet som utryg" og "Hensynet til en saavidt mu- vending vilde her av sig selv springe i Stortinget når det gjaldt spørsmålet lig retfærdig Fordeling af Skattebyr- Oinene". 16 om å innføre skatt til staten pa for- den" måtte tillegges "stor Betydning". mue og inntekt, men et mindretall A. N. Kiær mente at en rettferdig for- Alt i innstilling fra Toldkomiteen i samlet seg bak "ønsket om enkelte deling, med et par forbehold, 14 måtte 1869, 17 ble det gitt regnskap for en statistiske Udredninger" og foreslo innebære at skattene "saavidt mulig Kristianiafamilie med tre barn. Fami- utarbeidet en "Oversigt" bygget på fordeles i forhold til Skatteevnen". liens inntekt var 150 spd. pr. år, og "faktiske Data" om "hvorledes de nu- Videre hevdet han at indirekte skatt tollen på det "spesifiserte forbruket" 18 værende tyngste Toldskatter paa det til staten var "alt andet end stemmen- var 4 prosent av årsinntekten. Disse almindelige Forbrug - specielt Kaffe-, de med det her nævnte Fordelings- tallene var ifølge tollinspektør L. J. Sukker- og Petroleumstolden - falder princip", og påstod at "(d)et Bidrag til Vogt framskaffet av bestyreren ved paa Familierne inden de forskjellige Statsindtægterne, som f.Ex. en Arbei- "Bentse Brug", Kristiania. Bestyreren Samfundslag og i de forskjellige der yder gjenem sit Forbrug af de hevdet at "en af de tungeste Byrder Landsdele - Byer og Bygder, Kyst og med indirekte Afgifter belagte Arti- for Industrien var Tolden paa Føde- Indland." 24 kler, udgjør ikke alene en forholdsvis midler, eftersom i Concurrencen med større Del av hans samlede Indtægt, Sverige, Belgien, Danmark, Tyskland Den 5. juni 1889 ble Toldkomiteens men er maaske endog i og for sig og Frankrige disse Lande havde For- forslag drøftet i Stortinget. Sophus næsten ligesaa stort som det, der delen af billigere Livsophold for Ar- Arctander25 var saksordfører. Chris- ydes af Personer, der have middel- beiderne, hvilket virkede ikke alene tian Schweigaard fra Hoire var redd store eller høiere Indtægter." paa Arbeidslønnen, men ogsaa gjen- for at et mindretall i Toldkomiteen nem stærkere Kost paa det Kvantum gjennom forslaget om den statistiske A. N. Kiær var klar over "den theore- Arbeide, hvert Individ kunde præste- undersøkelsen allerede for neste år tiske Indvending" til dette resonne- re." 19 Bestyreren foreslo derfor over- ville innføre "en direkte Skat til Sta- mentet, 15 nemlig "at Arbeidslønnens for Toldkomiteen å oppheve tollen på ten". Han minnet om at spørsmålet Størrelse, som affiengig af, hvad Ar- "nødvendige fødemidler" og for å be- om en slik undersøkelse hadde vært beideren trænger for at leve, just paa grunne sitt synspunkt leverte han ei oppe i 1883. Da ble den karakterisert Grund af Toldpaalægget er bleven liste "over 9 Arbeiderfamiliers For- som "meget vanskelig" av Det statis- Were, end den ellers vilde have væ- brug til Føde og Belysning. Af denne tiske Centralbureau, og kreve minst ret, og at derfor den tilsyneladende liste (...) har Comiteen indtaget i sin to-tre års arbeid. 26 Komitémedlem saa tunge Beskatning i Virkeligheden Indstilling en Opgave over, hvad der Danielsen fra Holmestrand, tok også bæres av Arbeidsgiverne". En slik ugentlig bruges af en Familie, ordet for Sophus Arctander slapp til. "Udjevningstheori" holdt Kiær for å bestaaende af Mand, Kone og 3 Børn Danielsen var motstander av direkte være en både "ubevisst og megen med en Indtægt af 60 Skill. daglig". I skatt til staten, men gikk likevel inn n frt frbrndrøln Samfunnsspeilet 26 for at undersøkelsen ble gjennomført Kr. 600,00? Ja, man skulde tro, at til den 6 000,00 Kroners Familie betaler ved å henvise til vanlig praksis i ko- Lys gik der det samme.