Arbeiderhistorie 2002 159
HARALD HALS
Høyres arbeiderbevegelse cirka 1884 - 19121
I oppgaver som berører partiets forhold Konservative krefters fremstøt i annen til arbeiderne og den konservative ar- halvdel av 1800-tallet for å vinne arbei- beiderbevegelsen; Odd Inderhaug, Øre- derne er ikke noe ukjent fenomen ute i bladet 1891 - 1894, og Odd Inge Helle- Europa. Det kan blant annet pekes på ren, «Yngre Konservative Forening for «torydemokratiet» i Storbritannia, Bis- Kristiania og Omegn (Y.K.V.) og dens marcks sosialreformer og dannelsen av forhold til Høyre 1892 – 1898». katolske fagforeninger i Frankrike og Italia. Også i Norge forsøkte Høyre å II vinne innpass blant arbeidsfolk og lyk- Det var først og fremst stemmerettsutvi- tes til en viss grad i dette, men emnet er delsen i 1884 som fikk Høyre til å virke lite behandlet av norske historikere. blant arbeidsfolk til tross for at partiet Den som mest utførlig har drøftet det, paradoksalt nok tidligere hadde be- er Edvard Bull d. y. I sin doktoravhand- kjempet reformen. I tillegg til embets- ling «Arbeidermiliø under det industrielle menn, de som eide eller bygslet jord på gjennombrudd» skriver han en del om landet, hadde borgerskap eller var hus- Høyres virksomhet blant arbeiderne i eiere, fikk nå menn over 25 år bosatt på Smålenene. Mer kortfattet er Alf Kaart- landet, stemmerett dersom de hadde en vedt i første bind av Høyres historie årlig skattbar inntekt på kr 500 og avla «Drømmen om borgerlig samling 1884 - ed på å overholde Grunnloven. I byene 1918», og likeså Rolf Danielsen i annet var inntektsgrensen kr 800. I flere in- bind av samme verk, «Borgerlig opp- dustristrøk i Akershus, Smålenene og demmingspolitikk 1918- 1940». Jostein Buskerud var arbeidslønningene såpass Nerbøvik gir en summarisk fremstilling høye at mer enn halvparten mannlige i første utgave av sin bok «Norsk Histo- industriarbeidere kunne få stemmerett rie 1814 - 1940», vesentlig for å illustre- om de bare tok på seg bryderiet med å re indre motsetninger og ulikheter i avlegge grunnlovseden. På grunn av de Høyre. Litt om partiets virke blant ar- nye reglene ble i Smålenene alt i 1885 beidere nevnes også av Carl Joachim antallet stemmeberettigede i Borge for- Hambro i «Oslo Høire gjennem 50 år». doblet, i Onsøy tredoblet og i Glemmen Dessuten er det skrevet et par hoved- firedoblet. Også i Lillestrøm steg antal- Arbeiderhistorie 2002 160
let stemmeberettigede kraftig. I 1879 sosialpolitiske ideer. Avisen hevdet at hadde bare ni personer stemmerett, i arbeiderne og arbeidsgiverne hadde fel- 1885 kunne 208 bli stemme- les interesser. Arbeiderne måtte bare få berettigede.2 Først og fremst var det ar- den rette forståelsen for tingenes sam- beidsgivere og bruksfullmektiger som menheng.5 var oppsatt på å utnytte de mulighetene I flere industristrøk på Østlandet ar- stemmerettsreformen ga. I hvert fall no- beidet også prester og fremtredende en av disse var påvirket av utenlandske kristne legmenn for Høyres sak og for- impulser. En var bestyreren av Christia- søkte å påvirke arbeidsfolk. Blant dem nia Seildugsfabrik, kaptein Henry Hey- var paternalistiske forestillinger all- erdahl, som tidlig tok til å agitere blant menn godtatt; man skulle ha respekt for arbeiderbefolkningen på Sagene. Han Gud, øvrighet og overordnede. I Chris- hadde bodd mange år i England og der tiania virket flere konservative prester sett toryenes arbeid blant arbeiderne.3 gjennom Christiania kristelige Arbei- Sterkere enn påvirkning fra utlandet var derforening som ble stiftet i 1886 som nok likevel eldre hjemlige tradisjoner. en motvekt til Christiania Arbeidersam- Paternalistisk og filantropisk tankegang fund etter at det var blitt overtatt av preget mange konservative arbeidsgive- Venstre og radikalisert. Sognepresten i re. De var innstilt på å hjelpe sine folk, Nedre Eiker, Chr. Knudsen, agiterte iv- men ønsket samtidig en sterk kontroll rig blant arbeidsfolk der for å få dem til over dem og var lite villig til å tolerere å stemme Høyre. Det ble påstått at han opposisjon. Derfor mente de også at de- gjorde prestegjeldet til en av de sikreste res egne folk burde stemme med Høyre. høyrebygdene i Buskerud.6 Med seg hadde arbeidsgiverne gjerne de Trolig skyldtes det i stor grad påvirk- lokale høyreavisene. I disse hadde de ning fra konservative prester som gjer- ofte et avgjørende ord. Et eksempel var ne hadde nær kontakt med religiøse Fredrikstad Blad som i 1889 ble grunn- legmannsorganisasjoner, at Høyre også lagt av brukseierne Anthon B. Nielsen fikk aktive tilhengere og tillitsmenn in- og Johan Jørgen Schwartz og presentert nen arbeidernes egne rekker. Mange av som et arbeiderblad. I Lillestrøm gikk disse ble rekruttert gjennom kristelige omkring 1890 lokalavisen Akershus foreninger og avholdsbevegelsen. Blant over til Høyre og erklærte samtidig at annet gjaldt dette tre av de fem repre- den først og fremst ville henvende seg sentantene med arbeiderbakgrunn som til arbeiderne. Brukseierne tok til å støt- Høyre i årene 1891 - 1912 satte inn på te den, ga rikelig med annonser og opp- Stortinget. Ofte hadde også Høyres til- fordret sine folk til å lese den.4 I Christi- litsvalgte blant arbeidere erfaring fra lo- ania var det Ørebladet, grunnlagt i 1890, kale arbeider- og håndverkerforeninger, som mest direkte henvendte seg til ar- sykekasser, musikkorps og andre orga- beidsfolk. Bak den sto konservative ar- nisasjoner. Arbeidskameratene kjente beidsgivere og forretningsfolk i hoved- dem godt. De hadde oftest sine arbeids- staden foruten en krets akademikere givere i ryggen og var enig med dem i at som i hvert fall delvis kjente godt til bedriftsherrene og de ansatte hadde fel- britisk «torydemokrati» og Bismarcks les interesser. Til andre krefter i Høyre Arbeiderhistorie 2002 161
sett hvilket parti de tilhørte, truet deres egne posisjoner. I Selboes egen hjem- bygd, Skedsmo, var motsetningene ster- ke i herredsstyret mellom gårdbrukerne fra «landdistriktet» og arbeiderne fra Lillestrøm og Strømmen.8 Også mange embetsmenn og akade- mikere så med skepsis på forsøkene på å vinne arbeidsfolk for Høyre; for dem sto arbeiderne som et fremmedelement i partiet, og denne holdningen satte sine spor. Det ble hevdet at på partilandsmø- tet i 1899 hadde ingen tenkt på «hvor- ledes man skulde rive med sig Ungdom- men og Arbeiderne».9 Skepsisen nådde helt opp i partiledelsen der akademiker- innslaget var sterkt. Om Høyres for- mann fram til 1900, Emil Stang, ble det sagt at han hadde dypt inngrodde for- dommer mot å oppta noen politisk virksomhet blant arbeiderne, «han lod Juristen Emil Stang (1834-1912) ble 1884 sig ikke bevæge til at tro paa noget varig den første formann i Høyres sentralstyre, et Resultat».10 Dette utsagnet ble imidler- verv han hadde i tre perioder fram til 1899. Han var statsminister 1889–91 og 1893- tid satt fram av en av Stangs mest inn- 95. Stang ble av sine motstandere beskyldt bitte kritikere innen Høyre og det er ik- for ha fordommer mot å vinne arbeidsfolk ke helt rettferdig. Stangs og senere par- for Høyre. tilederes skepsis mot konservative ar- beidere skyldtes ikke bare kulturelle hadde de ikke så nære bånd. Nedvurde- forskjeller og sosiale fordommer. Den ring fra partifellers side reagerte de gjer- hang sammen med indre motsetninger ne på.7 og stridigheter som etter hvert utkrys- talliserte seg. Ennå i begynnelsen av III 1890-årene hadde ledelsen neppe store Bakgrunnen for slik nedvurdering innsigelser mot at stemmeberettigede skyldtes sosiale fordommer. Ikke minst arbeidere ble trukket med i partiarbei- var bøndene skeptiske. Storbonden Jens det. Morgenbladet som ofte var Stangs Selboe, en av de fremste høyremennene talerør, stilte seg positiv. Dette ble an- i Akershus, hevdet ved stortingsvalget i nerledes da kritikken mot partiledelsen 1885 at det var bøndene og de som eide vokste. Aktivistiske krefter anklaget fast eiendom, ikke arbeiderne, som Stang og hans meningsfeller for unnfal- skulle styre landet. Han sto slett ikke lenhet i forholdet til Venstre og ville ha alene i dette synet. Mange steder følte klarere linjer. Mange arbeidsherrer til- konservative bønder at arbeiderne uan- hørte denne retningen. Sterkest ble kri- Arbeiderhistorie 2002 162
tikken mot Stang og meningsfeller satt se og Brødløshed» om de ikke stemte fram av personene bak Ørebladet. De til- Høyre.13 At truslene virkelig kunne bli hørte Yngre Konservative Forening i realisert, har man også eksempler på fra Kristiania som mellom 1881 og 1898 Smålenene. På et av teglverkene i Glem- var et samlingssted for den indre parti- men måtte i 1888 smeden Markussen opposisjonen. Den trolig mest kjente gå fordi han hadde debattert med en innen denne opposisjonen var histori- høyremann på et folkemøte. Før stor- keren professor Yngvar Nielsen. Niel- tingsvalget i 1894 ble 96 arbeidere ved sen var paternalistisk innstilt. Etter Lisleby Brug avskjediget. For en stor del hans oppfatning var det intet som kun- skyldtes dette brukseieren, konsul Wie- ne «tilføre den konservative Sag større ses, uvilje mot at en del venstrefolk Kraft end nettop Tilslutning af konser- hadde stiftet fagforening. Ikke få ar- vative Arbeidere».11 Dette var syns- beidsfolk ble på grunn av dette skremt punkter som fikk tilslutning. Motstan- til å stemme Høyre. Oppsigelsene ble derne av Stang og hans krets tok til å ar- senere skarpt kritisert både i kommune- beide for å få de konservative stemme- styret og på Stortinget.14 berettigede arbeiderne med som allierte Senere ble arbeidsgiverne mer forsik- i den indre maktkampen. Naturlig nok tige,15 og oppsigelser av politiske grun- ble på grunn av dette ledelsens entusi- ner hørte nok tross alt til unntakene. asme for verving av arbeidere stadig Den beskyttende holdningen paterna- mindre. ‘’12 listiske arbeidsgivere hadde overfor sine folk, førte til at de foretrakk den myke IV linjen. Konservative arbeidere og arbei- Hvilke metoder brukte de som gikk inn derforeninger ble støttet økonomisk. for å få arbeiderne til å slutte opp om Argumenter for å fremme Høyres sak, Høyre? Størst oppsikt i samtiden vakte ble lagt fram på bedriftstilstelninger tvangsmetodene. Eieren av Lillestrøm med god bevertning og på folkemøter Dampsag & Høvleri, Anders Olai Hane- som også arbeidsgiverne delvis stilte seg borg, bygslet i 1891 bort noen ørsmå bak. parseller til 88 av sine arbeidere så de Hva ble sagt på disse tilstelningene skulle få stemmerett, og han kontroller- og hva ble skrevet i avisene for å få te at de stemte som han ønsket. Det stemmeberettigede arbeidere til å stem- kom senere fram at disse folkene hadde me på konservative kandidater? Valg- brukt blå sedler med navnene til de programmene i 1890-årene slo rent ge- konservative kandidatene. Før valgene nerelt fast at Høyre ville arbeide for en tre år senere var Haneborg like aktiv. «tidsmæssig Arbeiderlovgivning med Han samlet sine folk og holdt en lengre Regler om erstatning i Ulykkestilfæl- formaningstale med advarsler om hva de», partiet ville virke for «en tidsmæs- som ville skje om Venstre vant. Rene sig Løsning af Spørgsmaalet om Forsør- trusler forekom også. Ennå i slutten av gelse af Gamle og Erhvervsudyktige» og 1890-årene fortalte venstreavisen i Lil- bekjempe «Drikkeondet».16 lestrøm hvordan mange arbeidere ble Interessefellesskapet mellom arbei- presset. De var blitt truet med «Opsigel- dere og arbeidsgivere ble trukket fram. Arbeiderhistorie 2002 163
Høyreavisen i Lillestrøm skrev at «Ka- væltninger som de Smaa i Samfundet i pitalisterne ere og blive dog tilsidst Ar- Længden allermindst vil være tjent beidernes bedste Venner og sande Vel- med».21 Arbeidere som alt hadde fått gjørere, de <...> som præke Had mot stemmerett, forsøkte Høyre å vinne ved Kapitalisterne <...> ere i Grunden Ar- å hevde at de på grunn av egen flid og beidernes Fiender, de tilintetgjør den dyktighet hadde oppnådd et privilegi- Ro og Orden og den Tillid til Forholde- um det slett ikke var noen grunn til å ne, som er nødvendig for at Alt skal gaa dele med mer uverdige. Under valg- godt».17 Ørebladet advarte mot radikale kampen i 1897 skrev Morgenbladet at oppviglere og levebrødspolitikere, der- den arbeider som bar sitt navn med som de skremte bort kapitalen ville ar- ære, hadde «ingen Grund til at kræve beidsløshet bli følgen.18 Nesten helt ligestillet med sig dem, der ikke vil ar- fram til 1905 ble også arbeiderne advart beide. Enten det er «Ladevinsslusker» mot Venstres unionsfiendtlighet. I et eller «Pjolterslusker» af de høiere Sam- valgopprop fra 1894 het det at «vi Ar- fundslag - den der ligger Samfundet og beidere <...> vil ha Ro i Norge og Fred sig selv til Byrde, har intet krav paa med Sverige, vi vil ikke lade oss narre Stemmerett.»22 Høyre hevdet at alle med i Strid og Ufred, ud i Nød og Elen- «skikkelige arbeidere» etter innføring- dighed».19 en av stemmerettsreformen av 1884, Stemmerettsspørsmålet hadde Høyre kunne få stemmerett om de gikk inn for fram til cirka 1900 vanskeligheter med i det. Med en viss rett påsto partiet at de agitasjonen rettet mot arbeidsfolk. I fleste likevel ikke var interessert. I Lille- partiet var det uenighet om hvordan strøm avla i 1885 bare 45.7% av alle ar- dette spørsmålet burde takles. Alt på beidere som tjente over kr 500 grunn- partilandsmøtet i 1884 ble det drøftet lovseden, i 1897 50%.23 Høyre under- om ikke allmenn stemmerett for menn streket at det tok de som hadde fått burde innføres, men dette førte ikke til stemmerett på alvor, og hevdet at det noe.20 Partiledelsen var avgjort imot, og var mer rede enn Venstre og sosialde- både da og senere ble den støttet av mokratene til å gi kvalifiserte arbeidere høyrefolk flest. Også Yngvar Nielsen og tillitsverv, blant annet ved å nominere de øvrige aktivistene rundt Ørebladet enkelte av dem som stortingskandida- var til tross for sitt virke blant arbeider- ter. Før valget i 1897 skrev flere høyre- ne enige med Emil Stang når det gjaldt aviser at i motsetning til de radikale vil- stemmerettsspørsmålet. En ting var å få le partiet at «Arbeidernes Stemmeret konservative stemmeberettigede arbei-
Utdrag fra brosjyren «Hvilken Politik bør seire?», utgitt 1894. Her ble gjengitt et foredrag av redaktøren av «Buskerud Blad», L. Raknerud, samt Høyres program fra samme år. Arbeiderhistorie 2002 165
kalte for «kjøbte Slaver og Befolkning- her virket de fleste i bedrifter, ofte ens Berme.»25 Selvsagt var ikke årsaken grunnlagt før 1870, med paternalistiske så enkel. En analyse av valgresultater og og filantropiske tradisjoner. I Lier var velgere 1891 - 1894 i Akershus, Buske- over 90% av arbeiderne sysselsatt ved rud og Smaalenene, de tre Østlands-am- dampsagene der. Omtrent 80% av ar- tene som satte konservative arbeidere beiderne i Nedre Eiker hadde sitt virke inn på Stortinget, forklarer mer. på sagbrukene, teglverkene og spinneri- I Akershus fikk Høyre ved stortings- ene i området rundt Mjøndalen. I Øvre valget i 1891 53% av stemmene, 3189 Eiker arbeidet omkring 80% av arbei- velgere sluttet opp om partiet. Ved val- derne på sagbrukene og i tremassein- get i 1894 fikk Høyre 57%, 4737 stem- dustrien i strøket rundt Hokksund. mer. Omtrent 45% av høyrestemmene Over halvparten av alle arbeidsfolk i ved hvert av disse to stortingsvalgene Modum var også knyttet til sagbruks- kom fra fire av amtets kommuner: virksomheten eller tremasseindustrien. Aker, Bærum, Skedsmo, Eidsvoll. Her Blåfarveverket, en annen tradisjonsrik hadde så mange arbeidere fått stemme- bedrift, sysselsatte også mange. I Nord- rett etter 1884 at de kan ha vært i fler- erhov var omtrent 75% av arbeiderne tall blant de stemmeberettigede. Langt ansatt på sagbrukene og tresliperiene.28 over halvparten av dem virket i bedrif- For samtiden sto det som opplagt at det ter med paternalistiske og filantropiske gode valgutfallet for Høyre i alle de tradisjoner. I Aker var over 60% av ovennevnte kommunene skyldtes arbei- arbeiderne sysselsatt i tekstil- eller derstemmer.29 maskinindustrien langs Akerselva eller i I Smålenene fikk Høyre i 1891 2356 Nydalen. 80% av arbeiderne i Bærum stemmer og i 1894 4221 stemmer. Mel- var ansatt i tradisjonsrike bedrifter som lom 43% og 44% av partiets totale stem- Høvik Glassverk, Bærums Verk, Snarø- metall kom fra kommunene Borge, en Høvleri og Lysaker Sulfit og Papirfa- Glemmen, Onsøy og Tune. brik. I Skedsmo sysselsatte sagbrukene i Arbeiderne var her trolig i flertall Lillestrøm omtrent 80% av arbeiderne. blant de stemmeberettigede. Sagbruk- På Eidsvold Verk, Berger Brug og Bøhns og høvlerivirksomhet var dominerende Fabriker arbeidet omkring 80% av ar- i alle kommunene, enkelte steder var beiderne i Eidsvoll.26 Samtiden var ikke det også et visst innslag av teglverk og i tvil om at det gode resultatet for Høyre steinhoggerier. På slike bedrifter virket i alle disse kommunene skyldtes stem- i Borge cirka 98% av arbeiderne, i megivningen til arbeiderne.27 Glemmen 96%, i Onsøy 95% og i Tune I Buskerud fikk Høyre ved stortings- 90%. Høyre betraktet lenge området valget i 1891 2437 stemmer og i 1894 som sin faste bastion, da særlig Glem- 4025 stemmer. Omtrent 40% av det to- men og Onsøy. Partiet sto også sterkt tale stemmetallet til partiet kom fra blant arbeiderne i Fredrikshald og kommunene Lier, Nedre Eiker, Øvre Fredrikstad, begge byer der de fleste ar- Eiker, Modum og Norderhov. Arbeider- beidsfolk var sysselsatt i sagbruks- og ne var trolig i flertall blant de stemme- treforedlingsbedrifter som var preget av berettigede i alle disse herredene. Også paternalistiske og filantropiske tradisjo- Arbeiderhistorie 2002 166
Sagbruksarbeidere ved Sellebakk Brug, Borge i Østfold, 1898. ner.30 Tallene og stemmefordelingen som arbeidet i mindre verksteder og be- nevnt ovenfor, styrker Edvard Bulls tese drifter. De hadde ofte en selvstendig om at flertallet av de arbeidere som stilling og kunne stundom til og med stemte på Høyre, var sysselsatt i sag- vente å overta det hele. I alle kommu- bruks- og treforedlingsindustrien eller nene nevnt ovenfor, fantes en rekke andre tradisjonelle og paternalistiske småbedrifter. De sysselsatte fra omkring bedrifter, der båndene mellom arbeids- 15 til 20% av den totale arbeidsstokken givere og ansatte var sterke. Arbeidsfolk i de beste høyrebygdene i Akershus og ansatt i slik industri, solidariserte seg Buskerud og omkring 8% av arbeids- ofte med sine arbeidsherrer. De var det stokken i de beste høyrebygdene i Små- Bull kaller «aksepterende Arbeidere» lenene.33 som «oppfattet det bestående samfunn VI enten i og for seg som godt eller snarere Naturlig nok rekrutterte Høyre først og som noe selvfølgelig og unngåelig»31 fremst sine tillitsmenn blant arbeiderne Arbeidere som på en eller annen måte fra paternalistiske bedrifter i de distrik- hadde avansert eller håpet på avanse- tene der arbeideroppslutningen om par- ment hadde også en tendens til å stem- tiet var størst. Den første arbeider på me Høyre. Arbeidsformenn var gjerne Stortinget, Johan Thoresen, var konservative.32 Det samme gjaldt fagut- kløvsagmester på Lillestrøm Dampsag dannete arbeidere og håndverksvenner & Høvleri. Til tross for en del motstand Arbeiderhistorie 2002 167
fra bøndene, kåret de konservative valg- akademikere, embetsmenn og borgere. mennene ham til stortingsmann etter at Enkelte var bitre over at de ikke lenger Høyre hadde vunnet stortingsvalget i ble satt opp på valgmannslista. Morgen- Akershus i 1891.34 Arbeidsgiverne og en bladet fastslo at man på den ville savne del lokalaviser sto bak. Begrunnelsen mange «kjendte og fremskudte Mænd var at nå gjaldt det å sikre at arbeiderne med god Klang». De hadde trådt tilbake sluttet opp om partiet, derfor måtte de for «at give Plads for de nye Forholds få en stortingsrepresentant.35 Tre år nye Mænd». Høyre tapte likevel for før- senere valgte også Høyre i Smålenene ste gang hovedstadsvalget. Først seks år inn en arbeider på Stortinget, Ole senere sendte partiet en arbeider fra Christian Haagensen, bordsorterer ved Christiania inn på Stortinget.38 Gresvig Bruk i Onsøy. Også bak valget Johan Thoresen var stortingsmann i av ham sto brukseierne, men en del 15 år. I Buskerud tapte Høyre valget i bønder og byborgere var imot.36 I 1897 og Anton Engen måtte ut av Stor- Buskerud satte også Høyre mye inn på å tinget, men i 1900 kom han inn igjen. vinne arbeiderstemmene etter at Ven- Haagensen satt til 1900 da Høyre tapte stre hadde vunnet forrige stortingsvalg. valget i Smålenene. Partiet gjenvant am- Valgkampen ble hard og bitter, og valg- tet i 1903. Som ny representant for ar- resultatet ble så omtvistet at det førte til beiderne ble valgt filer ved Bjørneby omvalg. Høyre seiret da knepent. Arbei- Brug i Kråkerøy, Peder Pedersen. Sam- derstemmene i sagbruks- og indu- menliknet med Venstre og senere Ar- stristrøkene rundt Drammens-vass- beiderpartiet hadde Høyre på slutten av draget gjorde utslaget. Etter påvirkning 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tal- fra arbeidsgivere og kristent leg- let en ganske stor arbeiderrepresenta- mannshold fulgte Høyres valgmenn i sjon på Stortinget. Mellom 1895 og Buskerud eksemplet fra Akershus og 1897 var halvparten av arbeiderrepre- Smålenene og satte inn en arbeider på sentantene høyremenn. Høyre hadde Stortinget. Valgt ble avholdsmannen og tre av de fem arbeiderne på Stortinget i legpredikanten Anton Engen som arbei- perioden 1898 - 1900, tre av sju i 1901 - det på Backes Dampsag i Mjøndalen.37 1903 og tre av seks i 1904 - 1906.39
Også i Christiania håpet Høyre i VII 1894 å få nok arbeiderstemmer til å vin- Høyres arbeiderrepresentanter på Stor- ne stortingsvalget. Etter press fra kret- tinget var ikke blant dem som oftest sen rundt Ørebladet og med støtte av de grep ordet. De ble satt i sosialkomiteen, andre konservative avisene i byen, ble gasje- og pensjonskomiteen og tollko- det for første gang satt opp arbeidere på miteen. I stor grad omhandlet også de- valgmannslista. Avisene forutsatte at battinnleggene de holdt, arbeider- og valgmennene skulle kåre en arbeider sosialspørsmål eller tollproblemer.40 Sin som en av stortingsrepresentantene der- sosiale bakgrunn la de ikke skjul på, som Høyre vant valget. De kunne like- men trakk den tvert om gjerne fram. vel ikke skjule at denne arbeidervenn- Som Anton Engen uttalte det, var de ligheten vakte en viss motstand blant «almindelige Arbeidsmænd og satte og- Arbeiderhistorie 2002 168
Sagbruksarbeidere ved dampsag på Kløfta, ca. 1915. saa en Ære i at faa repræsentere den beider».43 I det hele tatt var de konser- Stand.»41 Hvordan satte denne hold- vative arbeiderrepresentantene mer in- ningen spor etter seg? teressert i tiltak som de mente kunne Høyres arbeiderrepresentanter var bedre arbeidsfolks materielle kår enn i ikke enige seg imellom i alle spørsmål, politiske reformer. Når det gjaldt å få og de protesterte mot påstander om at gjennom slike tiltak hendte det at de de dannet en egen gruppe med Johan delte oppfatning med Emil Stang og Thoresen som leder.42 Stort sett holdt de hans krets og kom i motsetning til ar- likevel sammen og ble av politiske mot- beidsgiverinteressene i partiet. I noen standere ofte skjelt ut som lakeier og grad gjaldt dette innsatsen for å skaffe klasseforrædere. Ikke minst gjaldt dette gode og rimelige boliger til arbeidsfolk. i stemmerettssaken der de opptrådte Til tross for enkelte større bruks- og helt som partiet ønsket: kravet om alm- grunneieres skepsis på grunn av de innelig stemmerett var reist av «Politis- økonomiske kostnadene, ble dette litt ke Lykkejægere» som dro omkring for å av et paradenummer for Høyre. Bak lå «opvigle og stifte Had og Misundelse og ønsket om å få tilfredse og rolige arbei- Utilfredshed». Ifølge Johan Thoresen dere som avfant seg med samfunnsfor- hadde stemmerett «ingen Evne <...> til holdene, og samtidig kunne partiet de- at afhjælpe Nøden, thi det er ikke Stem- monstrere sin arbeidervennlighet. De meretsnød der trykker den fattige «Ar- konservative arbeiderrepresentantene Arbeiderhistorie 2002 169
fikk et visst spillerom og klarte å gjen- og Efterladte falder Fattigvæsenet til nomførte enkelte boligtiltak. I 1894 sat- Byrde».47 Vanligvis gikk likevel ikke de te Johan Thoresen fram forslag om billi- konservative arbeiderrepresentantene ge offentlige boliglån. Vanlige banklån inn for å legge økonomiske byrder på var etter hans mening altfor dyre for arbeidsgiverne. Normalt ble de oppfat- folk flest. Framlegget ble også støttet av tet som forbundsfeller for de kreftene venstrefolk og førte til opprettelse av som hadde stått bak valget av dem, det såkalte huslånfondet som vesentlig konservative prester, brukseiere og ar- skulle administreres av kommunene.44 beidsgivere på Østlandet og kretsen Også senere kom Thoresen og andre rundt Ørebladet og Kristiania Yngre konservative arbeiderrepresentanter konservative Forening. Serviliteten inn på hvor oppdragende og moralsk overfor arbeidsgiverne kunne være dyp. heldig det ville være for arbeidsfolk å ha Aller tydeligst kom dette for dagen i sy- egen bolig. I 1905 hevdet Peder Peder- net på retten til å danne fagforeninger. sen at det å være imot billige boliglån Under debatten om Lisleby-affæren i for arbeidsfolk, var det samme som å ar- 1897 uttalte Johan Thoresen at oppret- beide for sosialismen. Slike lån kunne telsen av slike foreninger ville føre til at dessuten «stanse udvandrerstrømmen «Arbeidsherren simpelthen vil være noget, og bidrage til at faa opdyrket no- nødt til at tage Hensyn til politiske Me- get af de millioner af maal jord der lig- ningsfæller <...> for ikke at udsættes for ger udyrket rundt i Norges land».45 altfor hyppig at blive chikaneret».48 En- Også når det gjaldt tiltak for å få en da mer ekstrem og dypt preget av gam- bedre alderdoms- og ulykkes- og invali- mel paternalistisk tankegang, var den ditetsomsorg kunne de konservative ar- første arbeiderrepresentanten fra Små- beiderrepresentantene stå sammen med lenene, Ole Haagensen. Som et tenkt Stang og storparten av partiledelsen. De eksempel satte han opp at han var blitt mente man måtte komme bort fra al- nektet av sin arbeidsgiver å gå på fagfor- missesystemet. Det var av «den første eningsmøte: «Hvis jeg allligevel gikk, og største Betydning for Samfundet at og han sagde: Pak dig væk! Saa skulde faa gjort noget for, at den ubemidlede, jeg da gaa til en Øvrighedsperson <.. .> udslidte Arbeider kan se sin Alderdom og saa skulde jeg resikere at man tog lidt lysere end saaledes som det nu er min Principal, som jeg har agtet som en Tilfældet».46 I 1894 da Emil Stang var Far i Aarrækker, og satte ham i Arrest. regjeringssjef, støttet de et forslag fra Med hvilken Ret kunde jeg efter dette hans regjering om ulykkesforsikring staa paa min Plads og arbeide der?»49 selv om mange arbeidsgivere var skep- Skepsisen til fagforeninger og ettergi- tisk innstilt fordi de ville måtte betale venheten overfor arbeidsgivere hang forsikringen. Ifølge Johan Thoresen trolig sammen rned redselen for ar- hørte «hva Industrien forlanger af men- beidsløshet. Denne frykten førte til at neskelig Sundhed, Liv og Lemmer <»,> de konservative arbeiderrepresentante- til dens Produktionsomkostninger», ne sto sammen med arbeidsgiverne i disse burde «ikke legges over paa Al- motstanden mot mange kontrolltiltak menheden derved at de Tilskadekomne som vedrørte arbeidsforholdene. Når Arbeiderhistorie 2002 170
det gjaldt barnearbeid, mente de at å med et visst unntak for gasje til preste- sette forbud «vilde være det samme ne,54 skeptisk innstilt til høye embets- som at tage Brødet af Munden paa lønninger. I en debatt om Telegrafver- mange fattige Familier.»50 De advarte ket trakk Johan Thoresen fram de un- også mot forbud mot nattarbeid for derordnede funksjonærenes dårlige ungdom mellom 14 til 18 år. Johan lønninger og hevdet at det ikke «ville Thoresen trakk fram forholdene i Lille- tage sig synderlig smukt og godt ud» å strøm der ungdommen kunne utgjøre gi telegrafdirektøren enda et lønnstil- over 20% av arbeidsstokken på sagbru- legg.55 Pensjonene embetsmenn og of- kene om natta. Fratok man dem retten fentlige funksjonærer fikk, var altfor til nattarbeid, ville det bli «vanskelig’ høye i forhold til det arbeiderne kunne for ikke at sige umuligt for disse unge håpe på. Det var ikke i Stortinget «den Mennesker at faa nogen Beskjæftigelse samme tilbøilighed til at tale til fordel paa sit Hjemsted».51 I tolldebattene på for de smaa i samfundet, som naar der slutten av l890-årene og omkring år- er spørsmaal om at forhøie en stor pen- hundreskiftet var de konservative arbei- sjon».56 Søknader fra arbeidsfolk ble be- derrepresentantene stort sett frihan- handlet på en «mindre velvillig Måde». delsvennlige. Ønsket om å holde leve- I 1897 fikk sagbruksarbeiderne i Lille- kostnadene lave for arbeidsfolk, fikk strøm avslag på en søknad om erstat- dem til å gå inn for lave tolltariffer, sær- ning på grunn av flomkatastofer. Dette lig på forbruksvarer. Kaffetollen ville de fikk Johan Thoresen til å hevde at man i ha satt ned og tobakkstollen burde fjer- arbeiderdistriktene ville «have vanske- nes. Johan Thoresen mente at for ar- lig for at forstaa, at naar det gjælder et beidsfolk var det «en opfriskning <...> Andragende fra Arbeidsfolk, saa er man at kunne have anledning til at faa en saa karig og da har man saadan Frygt skraa.»52 Videre var de konservative ar- for Konsekvenserne, at man ikke tør beiderrepresentantene mot å heve pri- gaa med paa det».57 sene på landbruksprodukter. Under de- I spørsmål om kultur, religion og batten om den såkalte flesketollen kom moral var de konservative arbeiderre- motsetninger mellom bønder og arbei- presentantene påvirket av synspunkte- dere fram. ne til prester og kristne legmannslede- Johan Thoresen hevdet at det var ar- re. De protesterte mot forslag som brøt beiderne og ikke bøndene som måtte med kirkelig sedvane, talte mot lov om vernes, å «fordyre de vigtigste og største likbrenning, gikk inn for støtte til kris- og første Næringsmidler», kunne han telige foreninger og hevdet at arbeider- ikke være med på.53 I synet på arbeider- ne måtte få fri minst en søndag i måne- nes status og ære i forhold til andre den for å kunne komme til gudstjenes- samfunnsgrupper, kom avstanden til te. Avgifter måtte ikke legges på salget embetsmannssjiktet og akademikerne i av bibler og andre religiøse skrifter. Høyre meget klart til syne. Ikke minst Penge- og lotterispill var en forbannelse ga dette seg uttrykk i debattene om og burde ikke oppmuntres.58 Når det 1ønns- og pensjonsspørsmål. De kon- gjaldt alkoholspørsmål, var de konser- servative arbeiderrepresentantene var, vative arbeiderrepresentantene blant de Arbeiderhistorie 2002 171
mest restriktive i Stortinget. Anton Eng- spissene, Johan Thorne, da han gikk en hånte utsagn fra høyrefolk i hoved- inn for nye våpenøvelser i sommermå- staden om at ungdommen ble fratatt al- nedene. Engen hevdet at «de militære le gleder om «skjenketrafikken» ble holdt paa at vokse vort folk over hove- innskrenket. For ham sto storbyen som det», man kunne ikke på grunn av for- et uhyggelig sted for alle de «som med svaret «paalægge større skattebyrder skræk i sit sind har været nødt til at end vi har». Johan Thoresen talte se- sende sine børn derhen <...> thi det er songarbeidernes sak. Han kunne ikke ikke ukjendt <...> at det er et noksaa være med på å si til «de folk som til farlig sted herinde i Kristiania by hva sommeren kanske har faaet arbeide, at drikketrafikken angaar».59 Johan Thore- nu skal de ud og eksersere og saaledes sen overvant sin skepsis i stemmeretts- tages bort fra det arbeide som de kanske saken og talte for at kvinner skulle ha i hele vinteren har gaaet og stundet ef- stemmerett i de lokale samlagsavstem- ter».63 I 1906 målbar Peder Pedersen ningene. Han mente de var mer edrueli- motstanden. Han tok utgangspunkt i ge og avholdsvennlige enn mennene.60 hendingene under unionsoppløsningen Aller mest selvstendig og uavhengig året før. Oppmarsjen og grensevakten av alle fløyer opptrådte de konservative hadde rammet arbeidsfolk hardt, hev- arbeiderrepresentantene i forsvars- det han. Våpenøvelsene burde derfor spørsmål. De distanserte seg avgjort fra sløyfes eller innskrenkes så folk kom i Høyres forsvarsvennlige innstilling og arbeid og fikk rettet opp økonomien. delte arbeidsfolks alminnelige uvilje Pedersen opplyste at han hadde fore- mot militærvesenet. Uviljen kom tyde- slått dette for Høyres fremste talsmenn i ligst fram under debattene om bevilg- militærsaker, forsvarsministeren, gene- ninger til de årlige våpenøvelsene. I ral Christian Olssøn, og formannen i 1899 hevdet Johan Thoresen at disse militærkomiteen, generalkrigskommis- øvelsene førte til at arbeidsfolk mistet sær Jens Bratlie, men hadde fått avvi- fortjenesten og de pårørende måtte lide. sende svar, «og der var nu vel ikke an- Det var godt å ha en hær dersom det ble det at vente, for de er nogle krigens her- krig, men man burde «ikke tabe af syne rer. De saa vel gjerne at de havde hele den anden side af sagen, at man <...> i det norske folk under sin komman- sin militære iver gaar saavidt, at man do.»64 kanske bringer en stor del af vort folk i nød».61 Innlegget opphisset ingen ringe- VIII re enn partilederen, Emil Stang, som Høyres arbeiderrepresentanter hadde mente at Stortinget ikke kunne «forsva- en viss støtte i de lokale konservative re at have del i skylden for ydmygelse arbeiderforeningene. Den første av for landet og ødelæggelse for landets disse foreningene ble sannsynligvis sønner paa grund af manglende øvel- opprettet i Lillestrømdistriktet der se».62 Slik tale hjalp lite. De konservati- Skedsmo Arbeidergrundlovsforening ve arbeiderrepresentantene fortsatte å ble dannet våren 1891, men etter stor- være like skeptiske.: 1903 kom de i et tingsvalget samme år hørte man ikke hardt ordskifte med en annen av parti- noe mer til den.65 Før stortingsvalget i Arbeiderhistorie 2002 172
1894 ble det forsøkt opprettet konser- se for å hindre den»68 og dette viste seg vative arbeiderforeninger i Drammen å være riktig. Arbeiderforeningen av og i Kristiansand, men i første omgang 1894 høstet snart storm fordi den opp- lyktes ikke dette. Bedre gikk det i rettet et arbeidsanvisningskontor for Christiania der Arbeiderforeningen av medlemmene. 1894 ble stiftet. Bakgrunnen var Høyres Venstrefolk og sosialdemokrater valgnederlag i hovedstaden dette året. hevdet at hensikten var å sikre konser- Det overbeviste kretsen rundt Ørebladet vative arbeidsgivere lojale og politisk og Yngre Konservative Forening om at ufarlige arbeidere, mens folk som hadde virksombeten blant stemmeberettigede en mer radikal oppfatning kunne sies arbeidere måtte styrkes om makten opp. Foreningen ble kraftig angrepet i skulle gjenerobres. Initiativtaker til Stortinget. Venstre fikk der drevet dannelsen av foreningen skal ha vært igjennom at alle som ville opprette ar- advokat Karl Henrik Lous og han fikk beidsanvisningskontor, måtte ha kom- med seg en rekke andre kjente menn munal bevilling. Dette vedtaket ble satt med nær tilknytning til Yngre Konserv- ut i livet i juni 1896 og førte til at Ven- ative Forening, blant disse professor stre-flertallet i Christiania formannskap Yngvar Nielsen, tidligere statsråd Jacob nektet Arbeiderforeningen av 1894 fort- Aall Bonnevie, grosserer Einar Westye satt bevilling til å drive arbeidsanvis- Egeberg og eieren av Hjula Væveri, ningskontor i hovedstaden. Kontoret Knut Graah. På stiftelsesmøtet, den måtte flyttes til Vestre Frøen i 19.desember 1894, ble det vedtatt at Høyre-kommunen Aker og ble besøkt foreningens formål var «paa Christen- av langt færre. Venstreavisene og dommens Grund og under Tilslutning Social-Demokraten fortsatte å overøse til konservative Anskuelser i alle of- virksomheten med skjellsord, og folk fentlige Anliggender, at fremme som hadde fått arbeid gjennom konto- Medlemmernes aandelige og timelige ret ble truet med boikott. I 1897 var Vel». Som formann ble valgt prest ved søkningen blitt så liten at det måtte Trefoldighetskirken, Birger Hall. Med nedlegges.69 seg i styret fikk han to arbeidere, en for- Andre tiltak som Arbeiderforeningen mann og en funksjonær.66 av 1894 satte i gang, var mer levedykti- Arbeiderforeningen av 1894 ble den ge. Den opprettet en sykekasse og en ar- største og mest dominerende av alle de beidsledighetskasse som begge fikk en konservative arbeiderforeningene. Med- viss tilslutning. Særlig de første årene la lemstallet økte raskt. I januar 1895 ut- også foreningen vekt på opplysnings- gjorde det 1090 personer, i 1900 cirka og skoleringsvirksomhet. Yngvar Niel- 4000 personer.67 Tilgangen skyldtes tro- sen og andre kjente høyrefolk ble inn- lig at foreningen satte i gang visse tiltak budt som foredragsholdere og et biblio- som skulle «fremme Medlemmernes tek ble opprettet. Alt i 1895 utgjorde Vel <...> til gjensidig Understøttelse og det cirka 2000 bind. De mest aktive Selvhjælp». Alt fra starten av spådde medlemmene dannet samtalelag der ak- den konservative pressen at det ville bli tuelle spørsmål ble debattert. Sosiale og satt «store og sterke Kræfter i Bevægel- selskapelige tilstelninger spilte en stor Arbeiderhistorie 2002 173
Kiærs Brugs musikkorps, ca. 1900. Arbeidere ansatt i bedrifter med paternalistiske tradisjo- ner utgjorde en stor del av Høyres velgergrunnlag blant arbeidsfolk. rolle. Særlig etter århundreskiftet tok bidrag fra konservative arbeidsgivere.70 disse aktivitetene til å trenge det mer I stor grad var det også konservative politisk pregede arbeidet tilbake. Som brukseiere, bruksbestyrere og arbeids- underavdelinger av foreningen ble det givere som støttet og sto bak opprettel- stiftet to musikkorps, to sangforening- sen av andre konservative arbeiderfore- er, et ungdomslag og mest populært av ninger. I 1896 fantes minst 13 slike for- alt, Den selskabelige Klubb, som ble eninger, i 1899 19 og i 1901 25. De fles- opprettet i 1901. Omtrent samtidig ble te foreningene oppsto på Østlandet, i Kvinnelaget dannet. Kvinnenes rolle strøk preget av sagbruk og annen in- var den tradisjonelle. Kvinnelaget skul- dustri med paternalistiske og filantro- le «lindre de fattiges nød, hjælpe treng- piske tradisjoner og der Høyre sto for- ende gamle, beklæ fattige barn i Kristia- holdsvis sterkt blant arbeiderne. De nia og efter beste evne <...> hjælpe så konservative arbeiderforeningene i langt man makter». Laget holdt en rek- Fredrikstad, Fredrikshald og Lillestrøm ke selskapelige arrangementer og ikke var blant de største, men det ble også lite penger kom inn. Arbeiderforening- dannet betydelige foreninger i Dram- en av 1894 var også ellers økonomisk men og på Ringerike. I Christiania opp- sett godt stilt. Aller mest skyldtes dette sto et par nye foreninger, den mest leve- Arbeiderhistorie 2002 174
dyktige av disse var Nordre Arbeider- lemsgruppene lederskapet i forenings- forening på Sagene.71 Virksomheten i de styrene. Styreformennene tilhørte ofte enkelte foreningene ble i det store og funksjonær- eller formannssjiktet. I Ar- hele lagt opp etter mønster av Arbeider- beiderforeningen av 1894 var de til dels foreningen av 1894. Samtalelag og spa- akademikere, i Lillestrøm, Fredrikstad re- og sykekasser ble satt i gang, biblio- og på Ringerike brukseiere eller dispo- tek ble opprettet. Men som i Arbeider- nenter. Det forekom heller ikke ofte at foreningen av 1894, fortrengte det sel- styreflertallet i de konservative arbei- skapelige og sosiale den politiske aktivi- derforeningene var arbeidere.74 teten. De konservative arbeiderfore- Innslaget av kroppsarbeidere ble hel- ningene i Fredrikshald og Tistedal ble ler ikke stort i ledelsen for landssam- støttet av bryggeriene. Foreningene fikk menslutningen av de konservative ar- ølrett og forbruket var til tider stort. beiderforeningene, Norges konservative Også den konservative arbeiderfore- og moderatkonservative Arbeiderorga- ningen i Fredrikstad drev restaurant nisation. Den ble dannet i juni 1897 med utskjenking alle ukedagene. Poli- som et ledd i valgkampen før stortings- tiske motstandere påsto at det først og valget dette året. Initiativtagerne var Ar- fremst var ølretten og gratisfester som beiderforeningen av 1894 i samarbeid trakk folk til foreningen.72 med Yngre Konservative Forening i Det er bevart få medlemsprotokoller Christiania, mens kretsen rundt Emil fra de konservative arbeiderforeninge- Stang og Høyres partiledelse utvilsomt ne, men det er neppe stor grunn til å var mindre begeistret. Ifølge formålspa- tvile på at medlemsmassen gjenspeilte ragrafen skulle organisasjonen bestå av Høyres velgergrunnlag blant arbeids- foreninger som bygget på den beståen- folk, arbeidere ansatt i bedrifter med de samfunnsorden og virket for en fre- paternalistiske tradisjoner eller hånd- delig ordning av tvistemål mellom ar- verkere og fagarbeidere, gjerne med en beidere og arbeidsgivere. Yngvar Niel- viss sosial oppdrift. Fredrikshald kon- sen ble valgt til formann Han mente servative Arbeiderforening hadde mel- selv at dette skyldtes hans foredrags- lom 1898 og 1905 cirka 900 medlem- virksomhet i forskjellige arbeiderfore- mer. Om lag 28% av disse var sagbruks- ninger. Valget kan vel også ha hatt en arbeidere, 28% var håndverkssvenner annen årsak. Deltagerne på stiftelses- eller fagarbeidere og 28% ufaglærte in- møtet kjente godt til hans vennskap dustriarbeidere, anleggsarbeidere, stein- med kong Oscar II og var trolig beæret hoggere eller landbruksarbeidere.73 Til over å ha en representant fra landets tross for den sosiale rekrutteringen vis- høyeste sosiale elite i sin midte. I denne te de konservative arbeiderforeningene forsamlingen av utsendinger fra fore- slett ikke samme vilje som Høyres valg- ninger preget av stor respekt for over- menn ved stortingsvalgene til å sette ar- klasse og øvrighet, pekte en slik mann beidere i ansvarsfulle politiske verv. I seg naturlig ut som formannsemne. Ni- Fredrikshald konservative Arbeiderfor- elsen skjulte heller ikke at han likte ver- ening som i de fleste andre foreningene, vet som konservativ arbeiderleder; han overtok ikke de tallmessig største med- var «glad ved at høre at jeg er afholdt Arbeiderhistorie 2002 175
mellem den saakaldte simple Mand.»75 landsmøtet å spørre Arbeidsgiverfore- Aktiviteten i Norges konservative og ningen om også konservative arbeidere moderatkonservative Arbeiderorganisa- som ikke var fagorganisert, ville bli be- tion kunne ikke sammenliknes med rørt under en eventuell lockout.76 Kon- den i mange av de tilsluttede foreninge- getroskapen var stor. Landsmøtene ble ne. En sekretær ble ansatt i 1901 og alltid innledet med hilsningstelegram- med uregelmessige mellomrom ble et li- mer til kongen og majestetens svar ble te medlemsblad sendt ut. På grunn av hilst med begeistring. Det var Yngvar dårlig økonomi ble likevel storparten av Nielsen som utformet disse telegram- virksomheten konsentrert omkring mene. I 1903 kunne han stolt notere i landsmøtene. Fram til 1900 ble det dagboka at han i samband med lands- holdt årlige landsmøter, senere bare møtet også hadde hatt en telefonsamta- hvert annet eller tredje år. Oppslutning- le med kongen som roste hans innsats en om disse møtene var forholdsvis lav. som formann og ba om råd.77 Det nære Bare omkring halvparten av de tilslutte- forholdet til kongen var politisk sett li- de foreningene sendte representanter kevel ingen fordel, men bidro ytterlige- og det var sjelden mer enn 40 - 50 per- re til å øke motsetningene mellom Niel- soner til stede. Av disse var mellom sen og Høyres partiledelse med Emil 1900 og 1904 cirka 14% håndverks- Stang i spissen. I den åpne striden som svenner eller fagarbeidere, 12% var sag- brøt ut, ble også de konservative arbei- bruksarbeidere og 2% tilhørte andre ar- derforeningene trukket sterkt inn. beidergrupper. I landsstyret var arbei- derinnslaget enda mindre: 5% av styre- IX medlemmene var håndverkssvenner el- Stridighetene tok for alvor til i 1898. ler fagarbeidere, 10% var sagbruksar- Yngvar Nielsen trakk seg full av bitter- beidere og 2% tilhørte andre arbeider- het mot Stangs lederstil ut av Høyres grupper. Sakene som ble tatt opp på sentralstyre. Etter bruddet ble flere av landsmøtene var for en stor del de sam- Stangs tilhengere redd for at Norges me som de konservative arbeiderstor- konservative Arbeiderorganisation un- tingsmennene var opptatt av. Gjentatte der Nielsens ledelse kunne «blive en ganger ble det debattert hva som kunne Stat i Staten.» Redaktør Berntsen i gjøres for å sikre arbeidsfolk rimelige Fredrikshald spurte om noe skulle boliger. Videre ble det på møtene drøf- gjøres for å hindre at planer om oppret- tet om det var hensiktsmessig å oppret- telse av en konservativ amtsarbeider- te offentlige hjelpe- og understøttelses- forening i Smålenene ble satt ut i livet, kasser. Det var stor uenighet om med- men Stang svarte at «intet bør fore- lemskapet i slike kasser burde være fri- tages’’.78 Partiledelsen var da oppe i en villig eller tvunget. Redselen for ar- helt annen tvist med Nielsen og Norges beidsløshet og skepsis til fagforeninger konservative Arbeiderorganisation, og streik gjorde seg sterkt gjeldende. spørsmålet om «Arbeidets Frihed». I Krav om «Arbeidets Frihed», retten til å 1899 foreslo et utvalg nedsatt på kunne arbeide selv under arbeidskon- Norges konservative Arbeiderorganisa- flikter, gikk stadig igjen. I 1904 vedtok tions landsmøte året før, at alle som ved Arbeiderhistorie 2002 176
«Trudsler eller annen uberettiget Ad- misfornøyde og Stangs avgang endret ferd» hindret folk i å arbeide, skulle ikke dette. Disse kretsene hadde fortsatt idømmes bøter, fengsel eller straffar- Ørebladet som sitt talerør og ble også beid. I grunngivingen het det at arbei- støttet av Aftenposten, der Yngvar Niel- dere som ikke ville delta i arbeidskon- sen hadde fått innpass som partiopposi- flikter, ble trakassert på alle måter. sjonens fremste talsmann. Motsetninge- Høyres partiledelse var likevel lite ne ble ikke mindre mellom Høyres par- lysten på å gå med på et så drastisk tiledelse og de konservative arbeiderfor- forslag. Et av partiets skarpeste ju- eningene. Særlig tilspisset det seg i for- ridiske hoder, Bernhard Getz, kom med holdet til to av Hagerups nærmeste en bitende kritikk i Morgenbladet. menn, redaktøren av Morgenbladet, Nils Forslaget var etter hans mening uhold- Vogt, og broren, Benjamin Vogt. Begge bart fordi all gjeldende lov hindret at kjempet iherdig på partilandsmøtet i streikende kunne gripe til vold mot ar- 1900 mot at noen programpost om «Ar- beidskamerater og andre former for beidets Frihed» skulle vedtas. Det var press kunne ikke uten videre forbys. også disse to som mest kritiserte Yngvar Tuftet på hans argumenter vedtok også Nielsens nære forhold til Oscar II.80 Arbeidernes faglige landsorganisasjon Valget høsten samme år var det før- en skarp uttalelse underskrevet av 53 ste som skulle avholdes etter at fagforeningsledere. Reaksjonene førte Venstre-flertallet på Stortinget i 1898 til at partiledelsen ikke fikk lyst til å si vedtok å innføre allmenn stemmerett noe som helst om arbeidskonflikter i for menn. Frykten i Høyre for hva som valgprogrammet for stortingsvalget i ville bli resultatet, førte til at det ytre fi- 1900. Bare med hjelp fra de konserva- endebildet endret seg noe. Venstre sto tive arbeiderstortingsmennene fikk ikke lenger som hovedmotstanderen, Nielsen igjennom at spørsmålet ble men ble erstattet av Arbeiderpartiet og nevnt, men det kom bare til å stå i pro- sosialdemokratene. Alt før den allmen- grammet at Høyre ville arbeide for en ne stemmeretten var blitt innført, ble «tidsmæssig Arbeiderlovgivning og det i Nordre Arbeiderforening på Sage- Haandhævelse af Arbeidets Frihed». ne hevdet at reformen ville «føre Ho- Selv i en så forsiktig form ble ikke pro- vedstaden ud i det rene og domineren- gramposten enstemmig vedtatt på parti- de Socialistvælde».81 Også Yngvar Niel- landsmøtet.79 sen oppga håpet om å gjenerobre Chris- På dette møtet gikk Emil Stang av tiania. Det var «vanskelig at tænke sig, som Høyres formann og Francis Hage- at der ved det første politiske Valg i Ho- rup overtok. Yngre Konservative Fore- vedstaden med almindelig Stemmeret ning i Christiania var nå ikke lenger skulde fremgaa en konservativ Majori- noe samlingssted for opposisjonelle, tet.»82 Han tok feil. Høyre fikk utvil- men sto splittet etter at den våren 1898 somt en god del arbeiderstemmer og hadde gått inn i et nært samarbeid med vant valgmannsvalget i Christiania. På Christiania konservative Forening der valgmannslista sto flere arbeidere enn i partiledelsen alltid hadde stått sterkt. 1894 og 1897. Yngvar Nielsen og kret- Mange medlemmer fortsatte å være sen av opposisjonelle rundt ham, støttet Arbeiderhistorie 2002 177
av Ørebladet og Aftenposten, mente at fra Yngvar Nielsen og andre opposisjo- tidligere løfter om at en av Høyres stor- nelle erstattet valgmennene Hermansen tingsmenn fra Christiania skulle være som fast stortingsrepresentant med den arbeider, nå måtte innfries. Partiledel- tidligere Venstre-statsråden Birger Kil- sen derimot var lite lysten på å gå med dal. Han måtte nøye seg med l.supple- på at noen særskilt arbeiderrepresen- antplassen. Drepende ble det sagt om tant ble valgt; han ville bare være et ta- han at man neppe hadde «andet at ud- lerør for kretsen omkring Yngvar Niel- sætte paa denne Mands Thingfærd, end sen. Morgenbladet oppfordret valgmen- at han ikke holder Maal sammenlignet nene til å la «Stands- og Særinteresser- med andre Mænd som var paa Tale, ne træde i Baghaanden og vælge Mænd, men dette er nok».86 hvis Røst kan byde med Myndighed og Yngvar Nielsen var nå gått politisk slagfærdig Kraft i Thinget». Man bare trett og året etter trakk han seg som for- fornærmet arbeiderne «ved at afspise mann for Norges konservative Arbei- dem med en Straamand, som <...> ikke i derorganisation.87 Som ny leder ble Virkeligheten repræsenterer nogensom- valgt Johs. Martens, tidligere formann i helst Forstandens eller Hjertets Krav fra Arbeiderforeningen av 1894 og siden de brede Lag.»83 I stedet gikk partiledel- 1899 sekretær i Høyres sentralstyre. Fra sen varmt inn for Benjamin Vogt. Dette ham hadde partiledelsen intet å frykte. var en strategisk feil. Vogt hadde mange Striden mellom konservative arbeidere fiender. Yngvar Nielsen fastholdt at ar- og andre grupper i Høyre ble i stedet beiderne måtte få en representant. Etter forskjøvet fra kamp på topp-planet til atskillige manøvrer og mot Emil Stangs kamp på lokalplanet. Hovedårsaken til og Francis Hagerups protester fikk han dette var valgordningen av 1906. Av- de konservative valgmennene til å vrake skaffelsen av valgmannsordningen til Vogt. I stedet ble mannen Nielsen pekte fordel for direkte valg i enmannskretser ut som representant for arbeiderne, ma- aktualiserte de lokale motsetningene terialforvalter Herman Hermansen, mellom konservative bønder og arbei- valgt til stortingsmann. Han hadde sin dere. Spørsmålet ble, hvilken av disse to politiske erfaring fra aktiv virksomhet i gruppene Høyre skulle satse på. Man Arbeiderforeningen av 1894.84 kunne ikke lenger som under den gam- Partiledelsen tok nederlaget hardt,85 le valgmannsordningen med valgmenn men seieren for opposisjonen varte ikke som kåret flere stortingsmenn, ta hen- lenge. Forhåpningene til Herman Her- syn til mindretallsgrupper. Nå skulle mansen slo ikke til. Han ble ingen ivrig det bare sendes en representant fra hver talsmann på Stortinget for dem som valgkrets til Stortinget, eventuelt etter hadde støttet han. Da Høyre i 1903 på to valgomganger dersom intet parti fikk nytt vant valget i Christiania og valg- rent flertall i første omgang. Følgelig mennene skulle kåre stortingsrepresen- måtte partiene først og fremst sikre seg tanter, ble han et offer for samlingsbes- oppslutning fra den største velgergrup- trebelsene mellom høyrefolk og tidlige- pen i kretsen. Norges konservative Ar- re venstremenn for å oppnå felles front beiderorganisation var klar over bønde- mot sosialdemokratene. Tross protester nes tallmessige styrke som velgere, og Arbeiderhistorie 2002 178
fryktet det verste. På landsmøtet i 1906 bøndene. Amtets arbeiderstortings- henstilte den til «konservative og libe- mann, Anton Engen hørte etter nyord- rale Organisationer i By og Bygd ved det ningen i 1906 inn under en valgkrets forestaaende Storthingsvalg at tage mest som besto av Øvre og Nedre Eiker, Lier, mulig Hensyn til de Arbeidere, som Røyken og Hurum, og også her var fler- staar udenfor de socialistiske Fagfore- tallet av velgerne gårdbrukere. Etter ninger».88 mye strid på grunn av forskjellige dis- Henstillingen hjalp lite. I Skedsmo- triktsinteresser nominerte Høyre en og Lillestrøm-området ble virkningene bonde som ny stortingskandidat. Han av den nye valgordningen dramatisk. gjorde det dårlig og kom etter første Her var kanskje kampen mellom kon- valgomgangen på tredjeplassen etter servative bønder og arbeidere ekstra Venstre og Arbeiderpartiet. Det ble bitter. Flere ganger reagerte sagbruksar- nødvendig med en ny runde. Engen sto beiderne i Lillestrøm mot bondedomi- sterkt blant avholdsfolk og kristne leg- nansen i herredsstyret. Ved kommune- menn og de gikk nå inn for at han skul- valget i 1904 gikk til og med Lillestrøm le bli nominert: «det vilde være retfær- konservative Arbeiderforening med på digt og klogt at sætte en Arbeider paa å stille fellesliste med Venstre og Arbei- Repræsentantpladsen». Forsøket førte derpartiet fordi bondeflertallet i her- ikke fram; Høyre vedtok å støtte Ven- redsstyret ønsket å skille ut Lillestrøm stres kandidat for å hindre valget av Ar- som egen kommune, men satte meget beiderpartiets mann, og Engen trakk dårlige delingsvilkår.89 Stillingen til ste- seg.91 Den eneste av Høyres arbeider- dets lokale arbeiderstortingsmann, Jo- stortingsmenn som etter stortingsvalget han Thoresen, ble truet da ordningen i 1906 beholdt plassen, var Peder Pe- med enmannskretser ble innført. Lille- dersen i Smålenene. Han ble stilt opp strøm ble en del av Mellem Romerike som kandidat for Glemmen krets som krets som også besto av Lørenskog, Nit- også omfattet Kråkerøy, Borge og Tors- tedal, Gjerdrum og Nannestad, og i nes. Kretsen ble regnet som et utpreget kretsen som helhet var bøndene i fler- arbeiderdistrikt og akkurat her var det tall. De så med skepsis på ham, men utvilsomt en fordel for Høyre å ha en Thoresen hadde også fått andre mot- arbeiderkandidat. Pedersen hadde ing- standere fordi han var skeptisk innstilt en vanskeligheter med å komme inn på til forsøkene på å samle høyrefolk og Stortinget i 1906, men ved valget i 1909 moderate venstremenn. Dette førte til at var motstanden større. Arbeiderpartiet det selv i Lillestrøm oppsto en viss op- var på frammarsj og Pedersen fikk bare posisjon mot ham. Thoresen ble vraket 220 flere stemmer.92 som fortsatt stortingskandidat. Selv tok Selv om Høyre beholdt Glemmen han dette bittert og advarte mot bare å krets, var seieren både i 1906 og 1909 nominere bønder: «Følgen af denne noe betinget sett med partiledelsens øy- Klassekamp vil være at man driver Ar- ne. Alt da Pedersen kom på Stortinget i beiderne over til Socialismen».90 1903 erklærte han at han ikke ville I Buskerud klarte heller ikke de kon- «være nogen nikkedukke, som i dag si- servative arbeiderne å konkurrere med er ja og som saa om nogle dage gaar fra Arbeiderhistorie 2002 179
det hele».93 Sterkere enn noen av de an- man dessuten forbitret på ham fordi dre arbeiderrepresentantene hevdet han han gikk inn for å sløyfe bededag som arbeidsfolks rett til egne politiske helligdag. Det hele endte med at Peder- standpunkter: «enhver arbeider faar føl- sen meldte seg ut av både Høyres stor- ge sin lyst, enten han vil være medlem tingsgruppe og Fredrikstad og Omegns af det ene eller det andet parti, det er konservative Arbeiderforening. Høyrea- mig lige kjært».94 I tråd med denne inn- visene i Fredrikstad og den lokale høy- stillingen både talte og stemte han etter reledelsen ville tross dette ikke gi slipp 1906 i mange saker sammen med Ar- på ham av frykt for at en konservativ beiderpartiet. Sosialdemokratene selv splittelse «vilde spille Socialisterne seie- var i villrede hvor de hadde ham. An- ren i Hænderne»; for valgkretsen var ders Buen mente i 1909 at han var en det «heldigst at have en Arbeider som bra mann. Mer usikker var Smaalenenes Repræsentant». Forsøkene på forsoning Social-Demokrat. I 1912 hevdet avisen i endte med at Pedersen erklærte at han en kommentar at Pedersen ikke var en på nytt ville melde seg inn i stortings- mann arbeiderne kunne stole på fordi gruppen og at han støttet partiprogram- han støttet Høyre, «men selv som høire- met. Han møtte også opp på Høyres mand maatte han tit og ofte indrømme, landsmøte.97 Likevel hjalp ikke dette. at de krav, som reises fra den under- Før stortingsvalget i 1912 gikk det trykte klasse, de krav som er vokset na- kristne legfolket i kretsen inn for valg turlig frem av arbeiderklassens trang til av sognepresten og på nominasjonsmø- lysere og lykkeligere kaar, var riktige og tet seiret han over Pedersen med to tre- retfærdige».95 I en annen kommentar djedeler av stemmene. Følgen ble som noe tidligere samme år var omtalen mer den konservative lokalpressen og de positiv, sett med sosialdemokratiske øy- stedlige høyretoppene hadde fryktet, ne: «Hr Pedersen har <...> drevet den Arbeiderpartiet erobret stortingsmanda- kosteligste komedie med høire, saa tet i Glemmen valgkrets.98 længe han har sittet paa stortinget. I Etter Pedersens fall opphørte den kraft av sin stilling som deres eneste konservative arbeiderbevegelsen å ha «redningsmand» i Glemminge kreds noen betydning. Valget 1912 i Glem- har han kunnet tillade sig snart sagt hva men krets viste tydelig at selv der de pa- det skulde være uten at «hans» parti ternalistiske båndene mellom arbeids- har kunnet mukke».96 folk og arbeidsgivere hadde vært sterke, Trolig er det riktig at Pedersen kun- sviktet tidligere konservative arbeidere ne opptre forholdsvis uavhengig på Høyre og gikk over til Arbeiderpartiet. Stortinget fordi Høyre var redd for å Alf Kaartvedt hevder i sitt bind om miste velgeroppslutningen i Glemmen Høyres historie at partiet resignerte i krets. I 1912 kom det likevel til brudd. kampen om arbeiderstemmene.99 Trolig Årsaken var først og fremst at Pedersen har han rett. Men det var neppe noe var mer velvillig innstilt til målsaken tungt offer for Høyre å gi avkall på å enn flertallet av Høyres stortingsgrup- virke blant arbeiderne: den konservati- pe. Ikke minst på lokalt hold vakte det- ve arbeiderbevegelsen var av mange i te misnøye. I lavkirkelige kretser var partiet blitt sett på som et fremmedele- Arbeiderhistorie 2002 180
ment inspirert og ledet av personer som samling nr. 215, Berntsen til Stang til tider sto i sterk opposisjon til partile- 09.04.1899. Nielsen 1915, s. 138 - 139. delsen. Også Høyres arbeiderstortings- Jostein Nerbøvik, Norsk historie 1870 - 1905, Oslo 1973, s. 182. Odd Inge Helle- menn hadde stundom opptrådt mer ren, Yngre Konservatives Forening for uavhengig enn partitoppene må ha likt. Kristiania og Omegn (Y.K.F.) og dens for- hold til Høyre 1892 – 1898, Hovedoppga- ve i historie, Universitetet i Bergen 1969, Noter s. 38 - 41. 1 For flere detaljer og en mer utførlig frem- 13 Lillestrøm, bd. I, s.228 - 229, 234, 249. stilling viser jeg til min artikkel Høyres ar- Påstandene i venstreavisen ble aldri be- beiderbevegelse - vekst og fall i Norsk Ar- nektet fra konservativt hold og dette ty- kivforum nr. 15, Kristiansand 2001, s. 7 - der på at de var sanne. Forholdene i Lil- 71. Disposisjonen og enkelte synspunkter lestrøm var små og kontrollerbare og og konklusjoner er senere endret. høyrefolk sørget ofte for å få redaktøren 2 Edvard Bull, Arbeidermiljø under det indu- dømt for injurierende og falske opplys- strielle gjennombrudd, Oslo 1958, s. 291. ninger. Harald Hals, Lillestrøms historie. bd.I, Ski- 14 Bull 1958, s. 221 - 224, 229, 232 - 238 en 1978, s.221, 223. 15 Ifølge Bull brukte ikke arbeidsgiverne i 3 Yngvar Nielsen, Under Oscar II’s regjering, Smålenene etter «Lisleby-affæren» trus- Kristiania 1912, s.l37, 225. ler og oppsigelser som direkte virkemid- 4 Edvard Bull, Arbeidermiljø under det indu- ler under valgkampene. Det samme ser strielle gjennombrudd, Oslo 1958, s.12, 225 ut til å ha vært tilfellet i Akershus og Bus- - 226. Lillestrøm, bd.I. s.234, 238, 260. kerud. Bull setter dette i samband med 5 Odd Inderhaug, Ørebladet 1891 - 1904. En bedre økonomiske konjunkturer. Det innholdsanalyse, hovedoppgave i historie spørs likevel om ikke alle de negative re- Universitetet i Oslo 1970, s. 96 - 97, 104 - aksjonene som «Lisleby-affæren» og an- 105, 115 - 116. dre politiske avskjedigelser vakte, var en 6 Morgenbladet 05.09.1897. Ole Wilhelm Jo- like god grunn for konservative arbeids- hannesen, Den borgerlige arbeiderforening herrer til å slå inn på en mildere kurs. av 1894. Foreningens historie 1894 - 1934, 16 Morgenbladet 07.10. 1894, nr. 543 (første Oslo 1934, s. 2. Nils Johnssen, Nedre Ei- sitat), 10.08. 1897, nr. 475 (andre sitat). ker, Kristiania 1902, s. 68 - 71. 17 Lillestrøm, bd, .I, s.241, sitatet er fra 7 Om rekrutteringen av arbeidere som til- 1888. litsmenn se Den Borgerlige Arbeider 18 Inderhaug, s. 82- 83. 15.01.1919, nr. 3. Nasjonalbiblioteket i 19 Morgenbladet 09.10. 1894, nr. 546. Oslos utklippsamling, U 189/69 - 70. Bull 20 Jf Yngvar Nielsen 1912, s. 303. 1958, s. 214 - 217, 225, 238, 255 21 Inderhaug, s. 61 - 67, direkte sitat s. 62. 8 Jf Lillestrøm, bd. l, s.191 - 192, 272, 282, 22 Morgenbladet 15.10. 1897, nr. 626. 292, 410 - 411 23 Lillestrøm, bd. I, s.240. Jf Bull 1958, 9 (Nasjonalbiblioteket i Oslo, håndskrift- s. 239. samlingen, heretter NBO) Yngvar Nielsen, 24 Lillestrøm, bd. I, s.247. Optegnelser, bd, XI, 09.07. 1899. 25 Sitert i Morgenbladet 07.11.1894, nr. 632. 10 Yngvar Nielsen, Da unionen skulde briste. 26 Valgene i Akershus 1891 og 1894, forde- Oplevelser og optegnelser, Kristiania 1915, lingen av høyrestemmer, paternalistiske s. 38. bedrifter med mer: Morgenbladet 08.12. 11 (NBO) Nielsen, Optegnelser, bd, X, 1894, nr. 675 - artikkel av T.W. om for- 11.11. 1898 holdstallsvalg. Johan Vibe, Norges Land 12 Partiopposisjonens forhold til arbeider- og Folk, Akershus Amt, Kristiania 1897, s. ne: (NBO) Nielsen, Optegnelser, bd. X, 106 - 113, 135 - 149, 170 - 173, 199 - 31.01. 1898, 23.10.1898, (NBO) brev- 201, 239 - 243, 252 - 257. Edvard Bull, Arbeiderhistorie 2002 181
Eidsvoll bygds historie, bd. 2, Bygdehisto- menn. rien 1800-1914, 0slo 1961, s. 561. 35 Valget av Johan Thoresen, se Lillestrøm, 27 Jf Morgenbladet 10.07.1894, nr. 365, bd, I, s. 245 - 247. 08.12.1894, nr. 675. Alt i 1884 mente lo- 36 Valget av Haagensen, se Morgenbladet kalkjente høyrefolk at takket være stem- 07.10.1894, nr. 542, 11.10. 1894, nr. mene fra arbeiderne i Bønsdalen og på 549. Bull 1958, s. 238. Tallak Lindstøl, Eidsvold Verk «vilde vort Parti aldeles Stortinget og statsraadet 1814 -1914, Kris- sikkert faa Overtaget i Eidsvold»; Yngvar tiania 1914, s. 316. Nielsen 1912, s. 297. 37 Valget i Buskerud 1894, se Morgenbladet 28 Valg og paternalistiske bedrifter med mer 07.10. 1894, nr. 541, 25.11. 1894, nr. i Buskerud: Morgenbladet 13.12.1894, nr. 648, 13.12. 1894, nr. 688. 688 - artikkel om forholdstallsvalg. Jo- 38 Christiania-valget 1894, se Morgenbladet han Vibe, Norges Land og Folk, Buskeruds 02.10. 1894, nr. 530 - direkte sitat, Amt, Kristiania 1894, s. 130 - 132, 138, 13.10. 1894, nr. 555. 150 - 151, 178 - 180, 218 - 220, 231 - 39 Jf Rolf Danielsen, Det norske Storting 233, 250 - 253, 270- 272, 276 - 278, 294 gjennom 150 år, Oslo 1984, s. 83. - 296. 40 I Norsk Arkivforum, nr. 15, s. 31 er satt 29 Jf Morgenbladet 07.10. 1894, nr. 541, opp en liste over antall innlegg fra Høy- 25.11.1894, nr. 648, 13.12. 1894, nr. res arbeiderstortingsmenn 1891 - 1912 688. Yngvar Nielsen som kom til Nedre 41 Stortingstidende 1897, s. 1962. Eiker for første gang i 1894, regnet bygda 42 I et ordskifte med venstremannen Viggo for Høyres sikreste bastion i Buskerud på Ullmann uttalte Thoresen at han aldri grunn av arbeiderbefolkningen i Mjønda- hadde «gjort Krav paa at være nogen spe- len. 28 år senere skrev han: «for mig var ciel Arbeiderrepresentant i den Forstand det altid kjært at komme til dette sted og at skulde være Leder for noget Arbeider- jeg fikk der mange Venner»; Yngvar Ni- parti»; Stortingstidende 19.05. 1894, elsen 1912, s. 221. s. 1136. 30 Valg og paternalistiske bedrifter med mer 43 Ibid. 28.06.1893, s. 1622. Thoresens inn- i Smålenene: Morgenbladet 13.10. 1894, legg i stemmerettssaken vakte meget nr. 628. N. A. Kiær. Norges Land og Folk. sterke reaksjoner. Venstremannen Hæg- Smaalenene, Kristiania 1885, s. 108 - 113, stad uttalte at «Høire vidste hva de gjor- 151 - 173, 283. Bull 1958, s. 104 - 129. de den Gang de valgte denne Arbeider 31 Bull 1958, s. 72. ind i Stortinget, de har ikke lidt nogen 32 Jf ibid., s. 87 Skuffelse»; ibid. s. 1623. En annen ven- 33 I Aker utgjorde ansatte på småbedrifter i stremann, Aars, hadde bodd på Thore- 1890-årene cirka 18% av de yrkesaktive i sens eget hjemsted, Lillestrøm og Strøm- kommunen, i Bærum 14%, i Skedsmo og men, i fem år. Han ba Thoresen «gaa hen Eidsvoll 15%, i Lier 18%, i Nedre Eiker til Kollegerne paa disse Steder <...> og 17%, i Øvre Eiker 20%, i Modum 18%, i spørge dem om de ønsket Stemmeret. Norderhov 19%, i Borge 8%, i Glemmen Spørg dem om de mener det er heldig for og Onsøy 7%, i Tune 8%; Vibe, Akershus dem og Samfundet at de staar og fremde- Amt, s. 106 - 113, 135 - 149, 170 - 173, les bliver staaende i Klasse med Forbry- 199 - 201. 239 - 243, 252 - 257, Buske- dere som ikke kan faa Stemmeret»; ibid. ruds Amt, s. 130 -132, 138, 150- 151, 178 s. 1653. - 180, 218 - 220, 231 – 233, 250 - 253. 44 Jf Odelstingstidende 17.06.1895, s. 184. 270 - 272, 276 - 278, 294 - 296. Kiær, Thoresen foreslo at land- og byarbeidere Smaalenene, s. 108 - 113, 151 - 173, 283 burde få like gode lånevilkår. Det var 34 Fram til 1906 valgte velgerne valgmenn særlig dette punktet som enkelte bruks- som så igjen kåret stortingsmenn. Hvert og grunneiere gikk imot. Carl Løven- amt utgjorde en valgkrets for landdistrik- skiold hevdet at det var for risikabelt for tene, kjøpstedene sendte egne stortings- industriarbeidere «at sætte sig til med Arbeiderhistorie 2002 182
Jord». Landbruket ville heller ikke ha 29.12. 1894, nr. 725, 31.12.1894, nr. noen fordel av arbeidsfolks nydyrking; 728. Helleren, s. 36. - 37. Johannesen ibid.06.05. 1896, s. 623 - 624. 1934, s. 1. 45 Ibid. 26.04. 1905/06. s. 2035. 67 Johannesen 1934, s. 2 - 3. Morgenbladet 46 Ibid. 15.07. 1894, s. 1200, innlegg av 29.12. 1894, nr. 725. Thoresen. 68 Johannesen 1934, s. 3. - sitat fra Aften- 47 Ibid. 13.06. 1894, s. 807. posten 28.12.1894. 48 Stortingstidende 20.02. 1897, s. 48. 69 Morgenbladet 29.12. 1894, nr. 725, 49 Ibid. 19.02. 1897, s. 36. Haagensen var 07.10. 1897, nr. 606, 20.12. 1897, nr. selv klar over kritikken han ville få for 788. Johannesen 1934, s. 6 - 7. Carl Joa- dette innlegget fra mer radikale arbeidere chim Hambro, Oslo Høire gjennem 50 år, på hjemstedet, de ville si: «Du er en dei- Oslo 1934, s. 279 - 285. Alf Kaartvedt, lig Arbeiderrepræsentant, du skulde vær- Drømmen om borgerlig samling 1884 ne om vor Frihed, men du gjør os til -1818, Høyres historie, bd. 1, Oslo 1984, Trælle og ikke fri». s. 170 - 171. Edvard Bull, Arbeiderklassen 50 Odelstingstidende 04.06. 1892, s. 525, blir til (1850-1900), bd. I i Edvard Bull, innlegg av Thoresen. Se også Lillestrøm, Arne Kokkvoll, Jakob Sverdrup (red.), bd. I, s. 125. Arbeiderbevegelsens historie i Norge, Oslo 51 Odelstingstidende 07. 06. 1892, s. 1552. 1985, s. 474 - 475 52 Stortingstidende 1902/02, s. 1062. 70 Direkte sitat Johannesen 1934, s. 11. Se 53 Ibid. 28.06.1895, s. 1380, 1386- 1387, ellers ibid. s. 3 - 4, 7. - 8, 10 - 12. Mor- 1412- 1413, 29.06.1896, s. 1546. genbladet 02.07. 1897, nr. 401. (NBO) 54 Ifølge Thoresen måtte prestene 1ønnes Nielsen, Optegnelser, bd. XV, 05. 11. skikkelig fordi de burde «have en skil- 1902 ling at ofre til en eller anden fattig som 71 Morgenbladet 02.07. 1888, nr. 474. besøger dem». Gode lønninger ville også O.E.W. Johannesen Formann i Norges gi prestene «Mod og Lyst til at optage sin borgerlige Arbeiderorganisasjon, Noen Gjerning i Ungdommen med en ganske ord om N.B.A., Oslo 1931, s. 11 - 13. Ar- anden Iver, end de vilde gjøre i en øko- beidernes leksikon, bd. I, Oslo 1932, nomisk trykket Stilling», Odelstingstiden- s. 854. de 09.05. 1897. 72 Morgenbladet 11.10. 1897, nr. 582. Bull 55 Stortingstidende 10.05.1898/99, s. 1486. 1958, s. 99, 248. 56 Ibid. 01.12. 1899/1900, s. 314, innlegg 73 (Halden Historiske Samlinger) Fredriks- av Haagensen. hald konservative Arbeiderforenings ar- 57 Ibid. 29.03. 1897, s. 307. kiv, medlemsprotokoll nr. l 1898 - 1904, 58 Arbeiderrepresentantenes syn på kultu- nr. 2 1902 - 1906, nr. 3 1902 - 1909. Av relle og moralske spørsmål, se-ibid. de øvrige medlemmene var 1% formenn, 16.04. 1898, s. 647, 07.05. 1898, s. 717, 9% sjøfolk, 5% bestillingsmenn eller of- 29.01. 1901/02, s. 723, 15.03.1900/01, s. fentlige funksjonærer, 1% funksjonærer i 1281 - 1282. Odelstingstidende 10.07. det private næringsliv, 2% håndverks- 1896, s.1258. mestrer, 1% vognmenn, 4.5% bedriftseie- 59 Stortingstidende 20.04. 1904, s. 158 re eller forretningsmenn og arbeidsgive- 60 Odelstingstidende 24.05. 1904/05, s. 482. re. 61 Stortingstidende 16.02. 1899/1900, s. 959 74 Morgenbladet 18.08. 1897, nr. 490, 62 Ibid. s. 960. 05.02. 1909, nr. 682, 11.03. 1910, nr. 63 Ibid. 12.03.1903, s. 1896 - Engens inn- 139. Den borgerlige Arbeider 01.08. 1916, legg, s. 1870 - Thoresens innlegg. nr. 15, 01.10. 1916, nr. 19, 10.02. 1917, 64 Ibid. 20.04.1905/06, s. 1841 - 1842. nr. 2, 21.03. 1917, nr. 12. Johannesen 65 Lillestrøm, bd. I, s. 244 - 245 1934, s. 5. 66 Dannelsen av Arbeiderforeningen av 75 (NBO) Nielsen, Optegnelser, bd. X, 1894: Morgenbladet 30.11.1894, nr. 653, 11.11. 1898. Arbeiderhistorie 2002 183
76 Aktiviteten i Norges konservative og 11.10. 1900, 15.10.1900, 31.10. 1900. moderatkonservative Arbeiderorganisa- Morgenbladet 07.09. 1900, nr.572, 08. tion: (NBO) Nielsen, Optegnelser bd. XI, 09. 1900, nr.563, 11.09. 1900, nr. 569, 03.07. 1899, W. XII, 03. 01. 1900, 26. 10.09. 1900, nr. 658, 12.09. 1900, nr. 01. 1900, 10.02. 1900, bd.XIII, 12.07. 573, 13.09. 1900, nr. 575. 1900, 18.09. 1900. bd. XIV, 01.07. 1901, 85 (NBO) Nielsen, Optegnelser, bd. XIII, bd. XV, 29.06. 1903. Morgenbladet 11.10. 11.10. 1900, referat av samtale med bok- 1897, nr. 407, 07.02. 1899, nr. 474. trykker Grøndahl: «Da Valget var afgjort 02.07. 1900, nr. 425, 29.06. 1901, nr. og det viste sig at Benjamin