Arbeiderhistorie 2002 159 HARALD HALS Høyres arbeiderbevegelse cirka 1884 - 19121 I oppgaver som berører partiets forhold Konservative krefters fremstøt i annen til arbeiderne og den konservative ar- halvdel av 1800-tallet for å vinne arbei- beiderbevegelsen; Odd Inderhaug, Øre- derne er ikke noe ukjent fenomen ute i bladet 1891 - 1894, og Odd Inge Helle- Europa. Det kan blant annet pekes på ren, «Yngre Konservative Forening for «torydemokratiet» i Storbritannia, Bis- Kristiania og Omegn (Y.K.V.) og dens marcks sosialreformer og dannelsen av forhold til Høyre 1892 – 1898». katolske fagforeninger i Frankrike og Italia. Også i Norge forsøkte Høyre å II vinne innpass blant arbeidsfolk og lyk- Det var først og fremst stemmerettsutvi- tes til en viss grad i dette, men emnet er delsen i 1884 som fikk Høyre til å virke lite behandlet av norske historikere. blant arbeidsfolk til tross for at partiet Den som mest utførlig har drøftet det, paradoksalt nok tidligere hadde be- er Edvard Bull d. y. I sin doktoravhand- kjempet reformen. I tillegg til embets- ling «Arbeidermiliø under det industrielle menn, de som eide eller bygslet jord på gjennombrudd» skriver han en del om landet, hadde borgerskap eller var hus- Høyres virksomhet blant arbeiderne i eiere, fikk nå menn over 25 år bosatt på Smålenene. Mer kortfattet er Alf Kaart- landet, stemmerett dersom de hadde en vedt i første bind av Høyres historie årlig skattbar inntekt på kr 500 og avla «Drømmen om borgerlig samling 1884 - ed på å overholde Grunnloven. I byene 1918», og likeså Rolf Danielsen i annet var inntektsgrensen kr 800. I flere in- bind av samme verk, «Borgerlig opp- dustristrøk i Akershus, Smålenene og demmingspolitikk 1918- 1940». Jostein Buskerud var arbeidslønningene såpass Nerbøvik gir en summarisk fremstilling høye at mer enn halvparten mannlige i første utgave av sin bok «Norsk Histo- industriarbeidere kunne få stemmerett rie 1814 - 1940», vesentlig for å illustre- om de bare tok på seg bryderiet med å re indre motsetninger og ulikheter i avlegge grunnlovseden. På grunn av de Høyre. Litt om partiets virke blant ar- nye reglene ble i Smålenene alt i 1885 beidere nevnes også av Carl Joachim antallet stemmeberettigede i Borge for- Hambro i «Oslo Høire gjennem 50 år». doblet, i Onsøy tredoblet og i Glemmen Dessuten er det skrevet et par hoved- firedoblet. Også i Lillestrøm steg antal- Arbeiderhistorie 2002 160 let stemmeberettigede kraftig. I 1879 sosialpolitiske ideer. Avisen hevdet at hadde bare ni personer stemmerett, i arbeiderne og arbeidsgiverne hadde fel- 1885 kunne 208 bli stemme- les interesser. Arbeiderne måtte bare få berettigede.2 Først og fremst var det ar- den rette forståelsen for tingenes sam- beidsgivere og bruksfullmektiger som menheng.5 var oppsatt på å utnytte de mulighetene I flere industristrøk på Østlandet ar- stemmerettsreformen ga. I hvert fall no- beidet også prester og fremtredende en av disse var påvirket av utenlandske kristne legmenn for Høyres sak og for- impulser. En var bestyreren av Christia- søkte å påvirke arbeidsfolk. Blant dem nia Seildugsfabrik, kaptein Henry Hey- var paternalistiske forestillinger all- erdahl, som tidlig tok til å agitere blant menn godtatt; man skulle ha respekt for arbeiderbefolkningen på Sagene. Han Gud, øvrighet og overordnede. I Chris- hadde bodd mange år i England og der tiania virket flere konservative prester sett toryenes arbeid blant arbeiderne.3 gjennom Christiania kristelige Arbei- Sterkere enn påvirkning fra utlandet var derforening som ble stiftet i 1886 som nok likevel eldre hjemlige tradisjoner. en motvekt til Christiania Arbeidersam- Paternalistisk og filantropisk tankegang fund etter at det var blitt overtatt av preget mange konservative arbeidsgive- Venstre og radikalisert. Sognepresten i re. De var innstilt på å hjelpe sine folk, Nedre Eiker, Chr. Knudsen, agiterte iv- men ønsket samtidig en sterk kontroll rig blant arbeidsfolk der for å få dem til over dem og var lite villig til å tolerere å stemme Høyre. Det ble påstått at han opposisjon. Derfor mente de også at de- gjorde prestegjeldet til en av de sikreste res egne folk burde stemme med Høyre. høyrebygdene i Buskerud.6 Med seg hadde arbeidsgiverne gjerne de Trolig skyldtes det i stor grad påvirk- lokale høyreavisene. I disse hadde de ning fra konservative prester som gjer- ofte et avgjørende ord. Et eksempel var ne hadde nær kontakt med religiøse Fredrikstad Blad som i 1889 ble grunn- legmannsorganisasjoner, at Høyre også lagt av brukseierne Anthon B. Nielsen fikk aktive tilhengere og tillitsmenn in- og Johan Jørgen Schwartz og presentert nen arbeidernes egne rekker. Mange av som et arbeiderblad. I Lillestrøm gikk disse ble rekruttert gjennom kristelige omkring 1890 lokalavisen Akershus foreninger og avholdsbevegelsen. Blant over til Høyre og erklærte samtidig at annet gjaldt dette tre av de fem repre- den først og fremst ville henvende seg sentantene med arbeiderbakgrunn som til arbeiderne. Brukseierne tok til å støt- Høyre i årene 1891 - 1912 satte inn på te den, ga rikelig med annonser og opp- Stortinget. Ofte hadde også Høyres til- fordret sine folk til å lese den.4 I Christi- litsvalgte blant arbeidere erfaring fra lo- ania var det Ørebladet, grunnlagt i 1890, kale arbeider- og håndverkerforeninger, som mest direkte henvendte seg til ar- sykekasser, musikkorps og andre orga- beidsfolk. Bak den sto konservative ar- nisasjoner. Arbeidskameratene kjente beidsgivere og forretningsfolk i hoved- dem godt. De hadde oftest sine arbeids- staden foruten en krets akademikere givere i ryggen og var enig med dem i at som i hvert fall delvis kjente godt til bedriftsherrene og de ansatte hadde fel- britisk «torydemokrati» og Bismarcks les interesser. Til andre krefter i Høyre Arbeiderhistorie 2002 161 sett hvilket parti de tilhørte, truet deres egne posisjoner. I Selboes egen hjem- bygd, Skedsmo, var motsetningene ster- ke i herredsstyret mellom gårdbrukerne fra «landdistriktet» og arbeiderne fra Lillestrøm og Strømmen.8 Også mange embetsmenn og akade- mikere så med skepsis på forsøkene på å vinne arbeidsfolk for Høyre; for dem sto arbeiderne som et fremmedelement i partiet, og denne holdningen satte sine spor. Det ble hevdet at på partilandsmø- tet i 1899 hadde ingen tenkt på «hvor- ledes man skulde rive med sig Ungdom- men og Arbeiderne».9 Skepsisen nådde helt opp i partiledelsen der akademiker- innslaget var sterkt. Om Høyres for- mann fram til 1900, Emil Stang, ble det sagt at han hadde dypt inngrodde for- dommer mot å oppta noen politisk virksomhet blant arbeiderne, «han lod Juristen Emil Stang (1834-1912) ble 1884 sig ikke bevæge til at tro paa noget varig den første formann i Høyres sentralstyre, et Resultat».10 Dette utsagnet ble imidler- verv han hadde i tre perioder fram til 1899. Han var statsminister 1889–91 og 1893- tid satt fram av en av Stangs mest inn- 95. Stang ble av sine motstandere beskyldt bitte kritikere innen Høyre og det er ik- for ha fordommer mot å vinne arbeidsfolk ke helt rettferdig. Stangs og senere par- for Høyre. tilederes skepsis mot konservative ar- beidere skyldtes ikke bare kulturelle hadde de ikke så nære bånd. Nedvurde- forskjeller og sosiale fordommer. Den ring fra partifellers side reagerte de gjer- hang sammen med indre motsetninger ne på.7 og stridigheter som etter hvert utkrys- talliserte seg. Ennå i begynnelsen av III 1890-årene hadde ledelsen neppe store Bakgrunnen for slik nedvurdering innsigelser mot at stemmeberettigede skyldtes sosiale fordommer. Ikke minst arbeidere ble trukket med i partiarbei- var bøndene skeptiske. Storbonden Jens det. Morgenbladet som ofte var Stangs Selboe, en av de fremste høyremennene talerør, stilte seg positiv. Dette ble an- i Akershus, hevdet ved stortingsvalget i nerledes da kritikken mot partiledelsen 1885 at det var bøndene og de som eide vokste. Aktivistiske krefter anklaget fast eiendom, ikke arbeiderne, som Stang og hans meningsfeller for unnfal- skulle styre landet. Han sto slett ikke lenhet i forholdet til Venstre og ville ha alene i dette synet. Mange steder følte klarere linjer. Mange arbeidsherrer til- konservative bønder at arbeiderne uan- hørte denne retningen. Sterkest ble kri- Arbeiderhistorie 2002 162 tikken mot Stang og meningsfeller satt se og Brødløshed» om de ikke stemte fram av personene bak Ørebladet. De til- Høyre.13 At truslene virkelig kunne bli hørte Yngre Konservative Forening i realisert, har man også eksempler på fra Kristiania som mellom 1881 og 1898 Smålenene. På et av teglverkene i Glem- var et samlingssted for den indre parti- men måtte i 1888 smeden Markussen opposisjonen. Den trolig mest kjente gå fordi han hadde debattert med en innen denne opposisjonen var histori- høyremann på et folkemøte. Før stor- keren professor Yngvar Nielsen. Niel- tingsvalget i 1894 ble 96 arbeidere ved sen var paternalistisk innstilt. Etter Lisleby Brug avskjediget. For en stor del hans oppfatning var det intet som kun- skyldtes dette brukseieren, konsul Wie- ne «tilføre den konservative Sag større ses, uvilje mot at en del venstrefolk Kraft end nettop Tilslutning af konser- hadde stiftet fagforening. Ikke få ar- vative Arbeidere».11 Dette var syns- beidsfolk ble på grunn av dette skremt punkter som fikk tilslutning. Motstan- til å stemme Høyre. Oppsigelsene ble derne av Stang og hans krets tok til å ar- senere skarpt kritisert både i kommune- beide for å få de konservative stemme- styret og på Stortinget.14 berettigede arbeiderne med som allierte Senere ble arbeidsgiverne mer forsik- i den indre maktkampen. Naturlig nok tige,15 og oppsigelser av politiske grun- ble på grunn av dette ledelsens entusi- ner hørte nok tross alt til unntakene. asme for verving av arbeidere stadig Den beskyttende holdningen paterna- mindre. ‘’12 listiske arbeidsgivere hadde overfor sine folk, førte til at de foretrakk den myke IV linjen. Konservative arbeidere og arbei- Hvilke metoder brukte de som gikk inn derforeninger ble støttet økonomisk. for å få arbeiderne til å slutte opp om Argumenter for å fremme Høyres sak, Høyre? Størst oppsikt i samtiden vakte ble lagt fram på bedriftstilstelninger tvangsmetodene.