Forhandlinger I Stortinget Nr. 135 S 1999-2000 2000 2005 Møte Tirsdag Den 15. Februar Kl. 10 President: Kirsti Kolle Gr Ø Ndah
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Forhandlinger i Stortinget nr. 135 2000 15. feb. – Interp. fra repr. Blattmann om tiltak for å redusere ulykker på sjø, jernbane og vei mv. 2005 Møte tirsdag den 15. februar kl. 10 Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. Søknaden behandles straks og innvilges. President: Kirsti Kolle Grø ndahl 2. Vararepresentanten, Erling Brandsnes, innkalles for å møte i permisjonstiden. Dagsorden (nr. 48): 1. Interpellasjon fra representanten Aud Blattmann til Presidenten: Erling Brandsnes er til stede og vil ta sete. samferdselsministeren: «Vi har i den senere tid hatt store og alvorlige ulyk- Valg av settepresident ker på sjøen og på jernbanen, og ulykkesstatistikken viser at 299 personer er drept på vårt vegnett i 1999. I Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en tillegg til de menneskelige tragedier som oppstår i for- settepresident for Stortingets møte i dag – og anser det bindelse med ulykker, fører ulykkene og tap av men- som vedtatt. neskeliv også til store tap for samfunnet. Presidenten ber om forslag på settepresident. Hva vil statsråden foreta seg for å redusere ulykke- ne, tap av menneskeliv og samfunnets tap i forbindelse Tom Thoresen (A): Jeg foreslår Kjell Engebretsen. med ulykkene?» 2. Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stortings- Presidenten: Kjell Engebretsen er foreslått som sette- representantene Kristin Halvorsen og Ågot Valle om president. – Andre forslag foreligger ikke, og Kjell Enge- opprettelse av tilbud om mediebistand for ofre og på- bretsen anses enstemmig valgt som settepresident for rørende i alvorlige kriminalsaker dagens møte. (Innst. S. nr. 103 (1999-2000), jf. Dokument nr. 8:63 (1998-1999)) Statsrå d Dag Jostein Fjæ rvoll 3. Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stortings- overbrakte 2 kgl. proposisjoner (se under Referat). representant Jan Simonsen om automatiske økninger av straffeutmålingen for vanekriminelle Sak nr. 1 (Innst. S. nr. 101 (1999-2000), jf. Dokument nr. 8:2 (1999-2000)) Interpellasjon fra representanten Aud Blattmann til 4. Forslag fra justiskomiteen oversendt fra Odelstingets samferdselsministeren: møte 1. februar 2000: «Vi har i den senere tid hatt store og alvorlige ulykker (Jf. Innst. O. nr. 39) på sjøen og på jernbanen, og ulykkesstatistikken viser at «Stortinget ber Regjeringen nedsette et eget lovut- 299 personer er drept på vårt vegnett i 1999. I tillegg til valg med formål å komme frem til en lovregel om for- de menneskelige tragedier som oppstår i forbindelse med holdet mellom reguleringsplan og ekspropriasjonser- ulykker, fører ulykkene og tap av menneskeliv også til sto- statning som på en klarest mulig måte foretar de nød- re tap for samfunnet. vendige rettslige grensedragningene» Hva vil statsråden foreta seg for å redusere ulykkene, 5. Forslag fra stortingsrepresentant Rolf Reikvam på tap av menneskeliv og samfunnets tap i forbindelse med vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odels- ulykkene?» tingets møte 1. februar 2000: (Jf. Innst. O. nr. 40) Aud Blattmann (A): For nesten tre år siden la regje- «Stortinget ber Regjeringa komme tilbake med nytt ringen Jagland fram samferdselsplanene på det grunnla- forslag om endringer som både ivaretar behovet for en get som var lagt i St.meld. nr. 32 for 1995-96, Om grunn- bedre ledelse og samtidig sikrer en demokratisk kontroll laget for samferdselspolitikken, planene for veg, luft, av politiet. Nye element i en bedre ledelse av politiet kan havn og jernbane for tiårsperioden 1998-2007. være delegering av styringsfunksjoner til lokale politi- Vi visste at vi ikke fikk flertall for de framlagte plane- nemnder som også består av folkevalgte, og oppretting ne, og vi mistenkte sterkt at representantene for partiene av et politiinspektorat som har som oppgave å kontrol- fra Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ikke ville lere at sentrale og lokale retningslinjer blir fulgt opp.» være i stand til å bli enige om finansieringen av sine 6. Referat enorme påplussingsforslag. Virkeligheten kjenner vi nå. Resultatet så langt er bortimot 1 milliard mindre enn re- Presidenten: Representantene Sylvia Brustad, Einar gjeringen Jaglands framlegg. Olav Skogholt og Anne Helen Rui, som har vært permit- Grunnlaget for trafikksikkerheten den gang var: tert, har igjen tatt sete. «Regjeringen legger i sin politikk stor vekt på tiltak Følgende innkalte vararepresentanter har tatt sete: som kan bidra til å redusere risikoen for ulykker i tra- For Nordland fylke: Hanne Dyveke Søttar Hagen fikken til lands, til vanns og i luften. Både tiltak knyt- For Oslo: Shahbaz Tariq tet til det enkelte transportmiddel (krav til sikkerhets- For Vestfold fylke: Harald Solberg utstyr, tekniske krav), utforming av infrastruktur og Fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe foreligger søk- tiltak rettet mot den enkelte trafikant (opplæring av fø- nad om velferdspermisjon for representanten Eirin Faldet rer/mannskap, regelutforming, informasjon, kontroll- i tiden fra og med 15. februar til og med 17. februar. systemer osv.) vil være viktige i denne sammenheng.» S 135 1999-2000 2006 15. feb. – Interp. fra repr. Blattmann om tiltak for å redusere ulykker på sjø, jernbane og vei mv. 2000 Det var hva man uttalte i St.meld. nr. 32 for 1995-96, vegnett. Jeg understreker at det er et meget lavt estimert og det var vel også det man bygde langtidsmeldingene tall jeg har oppgitt. på, de som ble behandlet i Stortinget året etterpå. Dette kan umulig være akseptabelt – eller er det det? Med alle de ulykkene som vi har opplevd i den senere Er vi i ferd med å akseptere ulykkene på vegene som et tid, må det være tillatt å spørre: Har vi lagt nok vekt på uunngåelig onde, eller ser vi på ulykker på vegene med sikkerheten når det gjelder de investeringene som er helt andre øyne enn vi gjør når det gjelder andre ulykker foretatt inntil nå, og bør vi foreta andre valg dersom vi som rammer samfunnet? Vi vet hvilke tiltak som ville ha ønsker å endre ulykkesmønsteret? Det gjelder våre prio- hjulpet betraktelig. Vi vet at økt politiovervåking reduse- riteringer både til lands, til vanns og i luften. rer farene for ulykker. Vi så at utvidet kontroll i Vestfold I jernbanesektoren vet vi at igangsettingen av trafik- i sommer reduserte ulykkene. Vi vet også at det er en ken med de nye krengetogene vil kreve og har krevd in- sammenheng mellom vegstandarden og antall trafikk- vesteringer i linjene, ikke minst gjelder dette sikring av ulykker. Risikoen for å bli drept eller alvorlig skadet er planoverganger. Jeg har registrert at Jernbaneverket nå f.eks. nesten 30 ganger høyere på E18 i Aust-Agder enn selv ønsker å prioritere arbeidet med sikring av planover- på E18 mellom Oslo og Drammen, som har vesentlig ganger før nye investeringer blir foretatt. Det er en riktig bedre vegstandard. Flere av investeringene i vegsektoren prioritering dersom sikkerheten skal forbedres. Likeledes kan betales tilbake til samfunnet i form av redusert skade- bør arbeidet med signalanlegg og automatiske togstopp omfang i løpet av investeringens første år. gjennomføres på de resterende linjene. Jeg forutsetter at Statens årlige inntekter fra de bilrelaterte avgiftene er statsråden er enig i dette. på ca. 37,5 milliarder kr. I 1999 brukte vi ca. 15,5 milli- I forslag til Nasjonal transportplan blir det slått fast at arder kr til vegformål på våre riksveger, fylkesveger og for jernbanen er det et mål at det etablerte sikkerhets- kommunale veger. Finansdepartementet opplyser at brut- nivået skal opprettholdes og videreutvikles i positiv ret- tonasjonalprodukt for 1999 blir ca. 1 100 milliarder kr og ning. Endringer som medfører redusert sikkerhet, aksep- at veksten i BNP antas å bli 0,9 pst. Transportøkonomisk teres ikke. Så langt jeg kan forstå, går man i planperioden institutt anslår at trafikkulykkene koster Norge ca. for Nasjonal transportplan inn for å redusere basisram- 25 milliarder kr årlig, og det utgjør ca. 2,3 pst. av BNP. men for jernbanen, og jeg kan ikke forstå det annerledes Bare i år koster trafikkulykkene oss mer enn to og en enn at dette også vil gå ut over de prioriterte oppgavene halv ganger veksten i Norge. La meg tillate meg å si: Det for bedring av sikkerhet og de utfordringer man ellers må være dårlig butikk å ta inn 37,5 milliarder kr i bilrela- står overfor. terte avgifter, og så tape 25 milliarder kr på trafikkulyk- Når det gjelder sikkerheten til vanns, er forholdene ker. her som i den sistnevnte sektor, på tross av at her er det et TØI har laget en stor studie som viser hvilke tiltak forslag om økte rammer. Med et foreløpig anslått behov som kan redusere ulykkene. Det går an å redusere tap av for bl.a. farledstiltak på 1-1,5 milliarder kr vil bare menneskeliv, det går an å redusere samfunnets tap i for- 30-50 pst. av prosjektene kunne realiseres i løpet av plan- bindelse med ulykker, hvis vi vil. Det går faktisk an å vi- perioden, og da snakker vi om en planperiode fram til dereføre de tiltakene vi har i dag og få nedgang i ulyk- 2011. Jeg spør meg: Er dette å prioritere sikkerhet? kestallene innenfor dagens økonomiske ramme, men det «Sleipner»-ulykken viser oss hvor viktig det er med skikke- blir umulig med reduksjoner i milliardklassen, slik det er lig oppmerking av hurtigbåtleder og nymerking av farleder. foreslått i Nasjonal transportplan. Så noen få tall når det gjelder investeringer i vegsek- Politikk er å prioritere. Jeg vet det, og det er vanske- toren: I forslag til Nasjonal transportplan reduseres in- lig, men vi kan ikke fortsette å skyve problemene i trans- vesteringene til vegsektoren med 6 milliarder kr i forhold portsektoren foran oss lenger. Vi kan ikke fraskrive oss til perioden 1998-2007 og reduseres med 16 milliarder kr vårt ansvar, for det er politikerne som bestemmer. Det er i forhold til perioden 1990-93. vi som til syvende og sist må ta ansvar for å redusere I forslaget til Nasjonal transportplan er det en målset- ulykkene.