1192 14. des. – Valg av medlemmer og varamedlemmer til Norges Banks representantskap 2009

Møte mandag den 14. desember 2009 kl. 10 nødvendig, avbrytes kl. 13.45 for Stortingets julelunsj og settes igjen kl. 16.00 for kveldens møte. – Ingen innven- President: A k h t a r C h a u d h r y dinger er kommet mot presidentens forslag, og det anses vedtatt. D a g s o r d e n (nr. 30): 1. Innstilling fra valgkomiteen om valg av Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Innst. 108 S (2009–2010)) S a k n r . 1 [10:02:36] 2. Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer og varamedlemmer til Kringkastingsrådet Innstilling fra valgkomiteen om valg av Stortingets (Innst. 109 S (2009–2010)) ombudsmann for forvaltningen (Innst. 108 S (2009–2010)) 3. Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer og varamedlemmer til Ombudsmannsnemnda for Forsva- Presidenten: Ingen har bedt om ordet. ret og Ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktige (Votering, se side 1248) (Innst. 110 S (2009–2010)) 4. Innstilling fra valgkomiteen om valg av riksrevisorer med varamedlemmer (Innst. 111 S (2009–2010)) S a k n r . 2 [10:02:56] 5. Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer og varamedlemmer til Norges Banks representant- Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer skap og varamedlemmer til Kringkastingsrådet (Innst. 109 S (Innst. 112 S (2009–2010)) (2009–2010)) 6. Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Nærings- og Presidenten: Ingen har bedt om ordet. handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, (Votering, se side 1248) Landbruks- og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedeparte- mentet (rammeområdene 9, 10 og 11) (Innst. 8 S (2009–2010), jf. Prop. 1 S (2009–2010)) S a k n r . 3 [10:03:15] 7. Innstilling fra næringskomiteen om endringar i stats- budsjettet for 2009 under Nærings- og handelsdepar- Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer og tementet varamedlemmer til Ombudsmannsnemnda for Forsvaret (Innst. 98 S (2009–2010), jf. Prop. 48 S (2009–2010)) og Ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktige (Innst. 8. Innstilling fra næringskomiteen om endringer i stats- 110 S (2009–2010)) budsjettet for 2009 under Landbruks- og matdeparte- mentet Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Innst. 99 S (2009–2010), jf. Prop. 51 S (2009–2010)) (Votering, se side 1248) 9. Innstilling fra næringskomiteen om representantfor- slag fra stortingsrepresentantene og Abid Q. Raja om omorganisering og fristilling av Innovasjon Norge S a k n r . 4 [10:03:38] (Innst. 97 S (2009–2010), jf. Dokument 8:3 S (2009– 2010)) Innstilling fra valgkomiteen om valg av riksrevisorer 10. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om med varamedlemmer (Innst. 111 S (2009–2010)) Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2008 Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Innst. 104 S (2009–2010), jf. Dokument 1 (2009– (Votering, se side 1248) 2010)) 11. Referat

Presidenten: De innkalte vararepresentantene, for S a k n r . 5 [10:03:57] Sogn og Fjordane fylke Knut Magnus Olsen og for Østfold fylke John Thune, har tatt sete. Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer og varamedlemmer til Norges Banks representantskap (Innst. S t a t s r å d T r o n d G i s k e overbrakte 1kgl. propo- 112 S (2009–2010)) sisjon (se under Referat). Presidenten: Ingen har bedt om ordet. Presidenten: Før sakene på dagens kart tas opp til be- (Votering, se side 1249) handling, vil presidenten foreslå at formiddagsmøtet, om Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten fore- 14. des. – 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Nærings- og handelsdept., Fiskeri- og kystdept., 2009 Landbruks- og matdept. og enkelte kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedept. 2) Endringar i 1193 statsbudsjettet for 2009 under Nærings- og handelsdept. 3) Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Landbruks- og matdept. slå at sakene nr. 6, 7 og 8 behandles under ett, og anser produserer og sender miljøvennlig elektrisitet rundt om til det for vedtatt. tusenvis av hjem og bedrifter. Hver dag sørger noen for at vi utnytter energien og har verdens mest effektive pro- duksjonslinje til å produsere varer verden etterspør, enten S a k n r . 6 [10:04:26] det er metaller, gjødsel eller sement. Kompetansemiljøene løser stadig nye utfordringer for Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på oss og skaper muligheter, ikke minst innenfor offshoresek- statsbudsjettet for 2010, kapitler under Nærings- og han- toren. Jeg klarer ikke å fatte hvordan borekroner kan snirk- delsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Land- le seg som en ål, men jeg registrerer at norsk kunnskap og bruks- og matdepartementet og enkelte kapitler under teknologi har fått det til. Takket være denne fantastiske tek- Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (ram- nologien kan oljeselskapene i dag beherske dybder, trykk meområdene 9, 10 og 11) (Innst. 8 S (2009–2010), jf. og temperaturer vi for få år siden ikke trodde var mulig. Prop. 1 S (2009–2010)) Norge som romfartsnasjon er ikke så kjent, men mil- jøene er over hele landet. Det er kunnskapsmiljøer som hver eneste dag utvikler teknologi og kommunikasjon, slik S a k n r . 7 [10:05:01] at vi snart kan gjøre hva vi vil i atmosfæren, en teknologi som bl.a. overvåker havområdene våre og oppdager selv Innstilling fra næringskomiteen om endringar i stats- den tynneste oljefilm. budsjettet for 2009 under Nærings- og handelsdeparte- Den medisinske utviklingen går fort. I Norge vokser mentet (Innst. 98 S (2009–2010), jf. Prop. 48 S (2009– medisinske næringsklynger fram, næringsklynger der nitid 2010)) forskning brukes til industrialisering og produksjon av nye medisiner. Medisinen blir mer tilgjengelig og gjør at vi behandler nye former for sykdom og lidelser. Det er vår S a k n r . 8 [10:05:20] styrke, og det er vår mulighet. I september 2009 var over 97 pst. av arbeidsstyrken Innstilling fra næringskomiteen om endringer i stats- i Norge sysselsatt. Det står som symbolet på samspillet budsjettet for 2009 under Landbruks- og matdepartemen- mellom privat sektor og offentlig sektor, og ikke minst ar- tet (Innst. 99 S (2009–2010), jf. Prop. 51 S (2009–2010)) beidstakere som ser nytten av trygge arbeidsplasser. Mang- foldet er vår styrke, men det er også en utfordring. Utford- Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre- ringen er at næringspolitikken må gjenspeile mangfoldet. sidenten foreslå at debatten blir begrenset til 2 timer og Mangfoldighetsperspektivet er sterkt i det budsjettet vi nå 5 minutter, og at taletiden fordeles slik på gruppene: skal behandle – virkemidlene, føringer og understreknin- Arbeiderpartiet 45 minutter, Fremskrittspartiet 30 mi- ger av det norsk næringsliv trenger. Det handler om over- nutter, Høyre 20 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 mi- føringer til landbruket. Det handler om støtteordninger til nutter, Senterpartiet 10 minutter, Kristelig Folkeparti 5 mi- og innretninger for industri og næringsliv. Det handler om nutter og Venstre 5 minutter. bærekraftig forvaltning av fiskeressursene. Vi har ulike Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning støtteordninger, ikke bare for å motivere, men også for å til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter avhjelpe. Vi har forskning for framtiden. Vi har regule- innlegg fra partienes hovedtalere, og inntil fem replik- ringer for bærekraft. Vi har avgifter for inntekter. Dette er ker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen rammen for et mangfoldig næringsliv og et mangfoldig og innenfor den fordelte taletid. trygt inntektsgrunnlag for folk landet rundt. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta- Det aller viktigste er den økonomiske politikken. Vi lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil har ført, og vi kommer til å føre, en ansvarlig politikk. 3 minutter. Budsjettpolitikken for 2010 kan omtales som ekspansiv, – Det anses vedtatt. men det er et budsjett for høy sysselsetting og lav ledig- het. Kraftige tiltak er iverksatt, og kraftige tiltak ligger i (A) [10:07:13] (komiteens leder): Aris- budsjettet for 2010 nettopp for å sikre høy sysselsetting toteles har sagt: «Målet med arbeid er å vinne fritid.» Det og lavest mulig ledighet. er nok ironisk sagt, men det blir feil. Målet med arbeid er Statsbudsjettet for 2010 er det største noensinne når det å skape verdier for oss selv, for bedriften, for nasjonen og gjelder forskning, 1,7 milliarder kr mer enn i 2009. Over for verden. 22 milliarder kr over statsbudsjettet går til forskning, over Mangfoldighetsperspektivet, som næringslivet i Norge 2 milliarder kr til næringsrelatert forskning. Dette er med representerer, kan illustreres med fiskeren og de mange på å legge til rette for framtidige investeringer og styrker tusen som har sitt levebrød fra fiskeindustrien langs kys- innovasjonskraften, noe som er helt avgjørende for å sikre ten vår, eller fra de mange titusener av bønder som henter den framtidige konkurranseevnen i norsk næringsliv.Det er inntektene sine ved å bruke jorden, fra melkebonden på også styrking av Innovasjon Norges ulike ordninger. Ord- Jæren til dem som produserer Norsk Chevre til et globalt ningen styrkes med 26 pst., og den samlede bevilgningen marked fra et lite ysteri i Haukeligrend. er nå på 1,5 milliarder kr. Rammene for nye innovasjons- Hver dag sørger flittige hender og kloke hoder for at vi og lavrisikolån blir styrket, noe som er spesielt viktig i en 14. des. – 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Nærings- og handelsdept., Fiskeri- og kystdept., 1194 Landbruks- og matdept. og enkelte kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedept. 2) Endringar i 2009 statsbudsjettet for 2009 under Nærings- og handelsdept. 3) Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Landbruks- og matdept. tid med stor etterspørsel etter gode finansieringsordninger. også bli utfordret. Slik det nå ser ut, vil maritim sektor og Dette er ordninger som smører tannhjulene i næringslivet. deler av den kraftforedlende industrien bli akkurat det. Langsiktige og stabile rammevilkår for den kraftfored- Jeg er beroliget av at Regjeringen har vist handlekraft lende industrien har vært ett av våre løfter. Grunnlaget er når det gjelder målet om arbeid til alle. Den handlekraften jo at de står for en viktig verdiskaping nasjonalt og viktige er på ingen måte svekket; den står ved lag. arbeidsplasser i svært mange lokalsamfunn. Jeg gleder meg også over et godt og konstruktivt samar- Vi har nå etablert et nytt industrikraftregime som be- beid i komiteen. Selv om meningene naturlig nok vil være står av flere elementer. I statsbudsjettet innføres det en ny ulike, er det en styrke å ha et godt grunnlag for arbeidet. garantiordning for langsiktige avtaler for kraftkrevende in- Jeg tror faktisk at vi alle har en felles interesse av å nå dustri, med en ramme på 20 milliarder kr. Garantiordnin- målet om høy sysselsetting, lav ledighet og god verdiska- gen skal avlaste risiko og sikre langsiktigheten. ping i et godt arbeidsliv, fordi dette målet er selve nøkkelen Sammenlignet med mange andre land som norsk eks- til det gode liv. portrettet industri konkurrerer med, er Norge et høykost- Jeg vil helt til slutt få lov til å sitere Bjørnstjerne Bjørn- land. Derfor er lønnsoppgjørene svært viktige når margi- son, som sier: Har du vært i et selskap hvor du har måt- nene utfordres. Men norsk konkurranseevne må først og tet skamme deg over et par arbeidsslitte hender, da har du fremst ivaretas gjennom en teknologiutvikling som redu- vært i dårlig selskap. serer kostnader gjennom energi- og miljøeffektivitet, sam- Det budsjettet vi nå behandler, vil også gi arbeidsslitte tidig som produksjonslinjene må være effektivitetsleden- hender, og det gleder meg. de. Siden høsten 2008 har Regjeringen iverksatt en rekke Presidenten: Det blir replikkordskifte. viktige og målrettede tiltak for å avdempe virkningene av den internasjonale finanskrisen på norsk økonomi. Harald T. Nesvik (FrP) [10:16:27]: Komitélederen Akkurat i disse dager er det imidlertid grunn til å være holdt et veldig godt og nyansert innlegg. Jeg har imidler- særdeles oppmerksom på den situasjonen vi nå ser kan tid lyst til å utfordre komitélederen på følgende: Nærmest komme innen maritim sektor, med svært lav ordreinngang. et samlet har stilt seg bak de aller fleste av de Dersom prognoser som næringen selv opererer med, slår krisepakkene som har kommet, særlig knyttet til den kon- til, vil norske skipsverft, offshoreverksteder og utstyrsle- kurranseutsatte industrien og de større industribedriftene. verandører gå inn i en krevende markedssituasjon allerede Men noe av det som har kommet litt i bakleksa, er det som fra 2010. Jeg er derfor særdeles godt fornøyd med at næ- er selve fundamentet i norsk næringsliv: små og mellom- ringsministeren har brukt mye tid på og prioritert kontakt store bedrifter. Naturlig nok får man ikke den samme de- med denne viktige næringskjeden, nettopp for å få kunn- batten og den samme oppmerksomheten i den forbindel- skapsbildet om situasjonen. Det er nå riktig å få en nøye se. Det som mange små og mellomstore bedrifter er veldig gjennomgang og en grundig vurdering av situasjonen, slik opptatt av, er det som har med skjemavelde og tidsforbruk at dersom det eventuelt skulle bli behov for avhjelpende knyttet til innrapporteringer å gjøre. tiltak, er vi klare med rett medisin til rett tid. Regjeringen legger opp til 173,5 mill. kr til Altinn II- Ordningene rundt GIEK og eksportkreditt er viktig for løsninger. Men utover det er det svært lite. Kan represen- den eksportrettede industrien. I Arbeiderpartiet er vi opp- tanten fortelle meg hvor i budsjettet jeg finner andre løs- tatt av at Regjeringen nå vurderer ordningene knyttet til ninger knyttet til forenklinger og reduksjon i skjemaveldet GIEK og Eksportfinans, bl.a. med tanke på fleksibilitet og enn det som ligger i Altinn II? det handlingsrommet som er for ordningene, ikke minst slik at de tilpasses den tid vi lever i, og utnyttes til enhver Terje Aasland (A) [10:17:36]: Takk for spørsmå- tid i størst mulig grad. let. En viktig del av verdiskapingen og sysselsettingen i Også i Arbeiderpartiet er vi særdeles opptatt av små og Norge skjer innenfor reiselivet. Den styrkede satsingen mellomstore bedrifter. De er en særdeles viktig sysselset- følger opp reiselivsstrategien som ble lansert i 2007. Vi tingsfaktor. har et stort potensial som reiselivsdestinasjon. Markeds- Det er faktisk sånn at noe er blitt enklere og bedre føringen av Norge som reisemål er helt avgjørende for å for denne type bedrifter. Altinn II – som replikken retter utløse dette potensialet. seg mot – er en særdeles viktig nøkkel for å forenkle for- En annen viktig sak for Norge er at staten er en stor eier hold knyttet til arbeidslivet. Det er det som er hovedinn- i norsk næringsliv. Hovedmålet med det statlige eierskapet retningen. Men det gjøres jo også mye arbeid rundt om- er å sikre at viktige bedrifter og kompetanse beholdes og kring i de ulike sektorene for å forenkle innrapporterings- videreutvikles i Norge. Det statlige eierskapet må utøves og skjemaveldesystemet – som Fremskrittspartiet velger aktivt. Globalt kan vi nå merke og se at eierrollen er i ferd å kalle det – for små og mellomstore bedrifter. Da er det med å endres ved at eierskapet mer enn tidligere er direk- viktig at vi har fokus på det, at vi har mennesker som er te overfor selskapene. Dette mener jeg er en utvikling vi opptatt av det, og at vi har mennesker i systemene inn- også må håndtere sett fra statens side. Aktivt eierskap, så under departementene og i de underliggende etater som framt det er langsiktig, er industrielt viktig. faktisk kan gjøre jobben med forenkling. Sånn sett er det Jeg ser fram til 2010. Det er grunn til optimisme, men budsjettet vi nå behandler, et godt stykke på vei i riktig samtidig til å være på vakt. Mye vil gå bra, men noe vil retning. 14. des. – 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Nærings- og handelsdept., Fiskeri- og kystdept., 2009 Landbruks- og matdept. og enkelte kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedept. 2) Endringar i 1195 statsbudsjettet for 2009 under Nærings- og handelsdept. 3) Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Landbruks- og matdept. Svein Flåtten (H) [10:18:52]: Vi er jo i sesongen for det å drive egen næringsvirksomhet, som replikanten på- høystemt lovsang, og innlegget fra komiteens leder føyer peker. Det er klart det er ting vi vurderer å ta med oss i seg inn i det. Men det var ikke noen lovsang til julen, der- det videre. Vi har gjort noe for å bedre situasjonen, også imot til Regjeringens politikk, og det er det spørsmålet for de private næringsdrivende – spesielt for dem med små mitt går på: For når det gjelder maritim sektor, skrives det bedrifter. i innstillingen at flertallet ber om at Regjeringen vurde- rer situasjonen nøye, og «iverksetter tiltak dersom det blir Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over. nødvendig». Av den formuleringen forstår jeg at flertallet mener at det ikke er nødvendig i øyeblikket. Spørsmålet Harald T. Nesvik (FrP) [10:23:45]: Jeg vil i mitt inn- mitt er da: Hva skal til for at flertallet mener at ytterligere legg fokusere på og konsentrere meg i første rekke om tiltak blir nødvendig? næringspolitikken generelt og fiskeripolitikken spesielt. Mine kolleger fra Fremskrittspartiet i komiteen, Bredvoll Terje Aasland (A) [10:19:46]: Aller først synes jeg det og Trældal, vil ta for seg landbruksbudsjettet. er et godt tegn i tiden at det er høystemt lovsang. Det betyr Det er ikke til å komme bort fra at årets budsjettfor- at det går mot roligere tider, og at vi går inn i julehøytiden slag bærer betydelig preg av den globale finanskrisen – ganske snart. det skulle bare mangle. For Norges del kommer det signa- Det at over 97 pst. av den norske arbeidskraften er sys- ler om at man fra næringslivets side nå begynner å se en selsatt, synes jeg er veldig bra. Når det gjelder virkningen lysning i horisonten. Dette gjelder dessverre ikke for alle. for maritim sektor, ser vi, sånn som det ser ut nå, ut til å Det er grunn til å frykte at i det kommende året vil ar- gå inn i en lavkonjunktur som blir dramatisk. Det har vi beidsplasser i en rekke bransjer kunne bli nedlagt, og da understreket i budsjettinnstillingen, det har kommet fram vil en se at som en konsekvens av dette vil arbeidsledighe- gjennom Regjeringens arbeid, og ikke minst har nærings- ten øke. Hvor mange og hvilke bransjer som blir hardest ministeren understreket det gjennom sin gode og mang- rammet, vil nok bare historien vise oss. Men enkelte fare- foldige reisevirksomhet og kontakt mot nettopp den næ- signaler ser vi allerede. For å få en viss pekepinn om hva ringen. Hvis den konjunkturnedgangen faktisk slår til og som kan møte oss, må en ta de signaler som er kommet fra blir en realitet, vil det være nødvendig å iverksette tiltak, næringslivet, på alvor. I NHOs kvartalsrapport har en spurt kanskje gjøre ordninger mer fleksible osv. Men det er rett 2 200 medlemsbedrifter om troen på året som kommer. medisin til rett tid som er viktig. Svaret er nedslående lesning: I industrien regner 37 pst. av de spurte med å måtte permittere arbeidstakere det neste (KrF) [10:21:04]: Først: kvartalet, innen bygg og anlegg svarer 44 pst. det samme, Takk for et godt innlegg fra lederen av komiteen. og i reiselivsbransjen svarer 31 pst. det samme. Man skal Jeg er enig med Aasland i at næringsdrivende skal ha nok ikke lese disse tallene bokstavelig, men det gir oss en gode rammevilkår. Det skal være med på å trygge arbeids- viss pekepinn om hvordan næringslivet selv ser på tiden plasser, som igjen gir overskudd til viktige fellesskaps- som kommer. Når vi så i tillegg kan lese i Oljeindustriens goder. Der er vi enige. Landsforenings kvartalsrapport om stor usikkerhet knyt- Vi har et offentlig næringsliv, og vi har et privat næ- tet til neste års investeringer innen olje- og gassektoren, ringsliv. Vi kan vel si det slik at de privateide bedriftene, gir dette grunn til å påpeke at de som hevder at finans- de selvstendig næringsdrivende, har måttet kjempe for de krisen er over for norsk industri, bør revurdere sine utta- godene som de har på en annen måte enn de offentlig eide. lelser. Vi ser videre at det er bortimot kontraheringstørke For Kristelig Folkeparti er det viktig at sosiale rettig- innen verftsnæringen. Selv om denne næringen foreløpig heter sikres også for de private, spesielt i en startfase, går for full maskin, er det dessverre bare et tidsspørsmål der syketrygd og gode løsninger for omsorg for egne før en vil kunne oppleve en bråstopp hvis en ikke får nye barn er for dårlig ivaretatt for selvstendig næringsdrivende båter og skip i bestilling. sammenlignet med vanlige lønnsmottakere. Bakgrunnen for at jeg drar inn alle disse negative sig- Ser representanten Aasland disse åpenbare forskjelle- nalene fra industrien i min innledning, er at man kan stil- ne: at også selvstendig næringsdrivende og gründere bør le spørsmål om hvorvidt vi i det budsjettet som ligger til ha rett til sykepenger fra første sykedag på lik linje med behandling her i dag, har fremmet forslag om rett medi- andre arbeidstakere? sin og, ikke minst, tilstrekkelig medisin for å kunne møte problemene kommende år. Terje Aasland (A) [10:22:13]: Jeg ser helt klart at En av bransjene som nå virkelig sliter og har relativt selvstendig næringsdrivende skal ha gode rammevilkår og stort behov for å omstille seg i et vanskelig globalt mar- trygghet for det de holder på med. Det som er viktig, er ked, er den norske møbelindustrien. Dette er en bransje å utnytte den kreativiteten de innehar, ved å legge til rette som stadig må tilpasse seg nye trender og endrede forut- for at det skal være enkelt, greit og motiverende å etable- setninger. Når bransjen så i tillegg må takle en fallende et- re egen virksomhet i Norge. Over 200 000 nye jobber er terspørsel, sier det seg selv at noen får til dels betydelige skapt i Norge fra 2005 og fram til 2009. Det betyr, etter problemer med å gjennomføre de omstillingsprosessene mitt skjønn, at det er ganske attraktivt å etablere nærings- som er nødvendig for å møte framtidige utfordringer, da virksomhet her, og at det er muligheter for fortjeneste og det nå er vanskelig å skaffe tilgjengelig kapital i det åpne gode vilkår også for dem. Det vil være utfordringer ved marked. Mange av disse bedriftene er hjørnesteinsbedrif- 14. des. – 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Nærings- og handelsdept., Fiskeri- og kystdept., 1196 Landbruks- og matdept. og enkelte kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedept. 2) Endringar i 2009 statsbudsjettet for 2009 under Nærings- og handelsdept. 3) Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Landbruks- og matdept. ter i mindre lokalsamfunn som vil få store utfordringer få inntrykk av at det er en manglende forståelse for at det hvis bedriften går over ende. Når vi politikere snakker om for en liten bedrift går med relativt mye tid til dette arbei- møbelbransjen, er det ofte Ekornes man tenker på. De ser det – tid som isteden skulle vært brukt til å skaffe bedrif- ut til å greie seg svært godt også i disse tider. Jeg vil imid- ten inntekter. Dette skjer til tross for at stadige regjerin- lertid få påpeke at møbelbransjen er så uendelig mye mer ger proklamerer at de vil gjøre noe med skjemaveldet, og enn Ekornes. Fremskrittspartiet mener derfor at det pro- sørge for betydelige forenklinger. grammet som allerede er igangsatt knyttet til Innovasjon Det eneste som ser ut til å være sikkert, er at det offent- Møbel, må videreføres også i tiden som kommer. lige byråkratiet vokser nærmest uhemmet på kommunalt, Norsk Industri har på vegne av sine medlemmer søkt statlig og fylkeskommunalt nivå. Dette kan ikke fortset- om 50 mill. kr fordelt over to år til dette prosjektet for å te, og det må kunne forventes at det gjøres mer på dette komme i mål. Fremskrittspartiet vil be om at statsråden i feltet. En har heldigvis kunnet se enkelte positive effekter sitt styringsbrev til Innovasjon Norge sørger for at dette blir knyttet til Altinn-programmet, men det går jo så uendelig oppfylt, all den tid det er en samlet komité som påpeker sent framover. Regjeringen har satt av en del millioner til viktigheten av at Innovasjon Møbel blir videreført. trinn 2 av dette programmet, men med det tempoet som Norge har en unik mulighet til å bruke av sine enorme føres knyttet til reduksjon av skjemavelde og byråkrati, vil ressurser for å bøte på de verste scenarioene uten at dette det ta mange tiår før en er kommet ned på et akseptabelt setter økonomien flere år tilbake. Dette har gjort det mulig nivå. å vedta flere krisepakker for næringslivet. Det har vært stor Fremskrittspartiet har gjennom sitt Representantfor- enighet om dette i Stortinget. Det er imidlertid et faktum slag 15 S, Dokument 8:15 for 2009–2010, fremmet forslag at vi ikke kan fortsette med stadig nye krisepakker for å om forenklinger i rapportering, skjemaer og regelverk for løse akutte situasjoner. Man må komme tilbake til et sy- næringslivet. Det fremmes her 21 konkrete forslag til for- stem og en næringspolitikk der landets bedrifter igjen kan enklinger som vil kunne gi et mer oversiktlig næringsreg- selge sine varer i et velfungerende verdensmarked preget elverk og færre rapporteringsbyrder, og som vil medføre av sunn konkurranse, uten for mye innblanding fra de en- at næringslivet heller kan fokusere på sine primæroppga- kelte lands myndigheter – ikke minst uten innblanding fra ver. Dette forslaget ligger nå til behandling i finanskomi- de landene som mer og mer går i retning av en proteksjo- teen, og det skal bli interessant å se om de mange lov- nistisk næringspolitikk. Skal vi få dette til, må vi føre en nader knyttet til forenklinger er praktisk politikk og ikke mer aktiv og målrettet næringspolitikk for å møte utford- bare festtaler uten reelt innhold. ringene i en global økonomi der både etablerte bedrifter Fremskrittspartiet er også svært opptatt av å ha nors- og virksomheter i oppstartfasen opplever kapitaltørke. ke sjøfolk i virksomhet. Derfor ønsker Fremskrittspartiet Norge er en kapitalrik stat, og det er nå viktig at det at vi skal få på plass en fullverdig nettolønnsordning, en stilles kapital til disposisjon i form av flere fondskonstruk- lovfestet ordning som sådan, slik at man har rammevilkår sjoner som på en profesjonell måte kan stimulere til fort- knyttet til sjøfolkene i flere år framover, og ikke risikerer satt risikotilgang. Fremskrittspartiet foreslår en utvidelse stadig nye forslag om endringer. Det er ikke tilstrekkelig at av Argentum-modellen med fond-i-fond-investeringer til man har satt et tak når det gjelder nettolønn til sjøfolkene, tre nye fond. Dette er en modell som har vist seg å fun- fordi det ikke blir regulert i takt med lønns- og prisutviklin- gere på en god måte og med profesjonell ledelse, i mot- gen. Dette gjør at norske sjøfolk blir litt mindre attraktive setning til hva vi ble vitne til fra statens side i forbindelse for hvert år som går, og slik kan det ikke fortsette. med håndteringen av bl.a. Aker Solutions-saken, som vi I statsbudsjettet ligger det inne et forslag om å utvi- nå har liggende bak oss. de maksimal tillatt biomasse innenfor oppdrettsnæringen Fremskrittspartiets alternative budsjett tar selvfølgelig med 5 pst., noe som ifølge finansinnstillingen vil inn- utgangspunkt i Fremskrittspartiets næringspolitikk, som bringe 360 mill. kr. Så sent som for under en uke siden bygger på at alle bransjer skal drive næringspolitikk basert avga denne komiteen sitt budsjett, der man også lovpriser, på prinsippet om fri konkurranse, der en betydelig reduk- og ser fram til, den økningen i biomasse. Samme dag som sjon av skatte- og avgiftstrykket samt reduksjon i det of- komiteen avgir sin innstilling – der man nettopp er posi- fentlige byråkratiet vil ha en positiv effekt på økonomien. tiv til dette – kan man i media se at fiskeri- og kystminis- Det er bekymringsfullt at vi i en tid preget av virkninge- teren har utsatt denne utvidelsen. Da stiller jeg spørsmål ne av en global finanskrise har en tendens til å glemme ved følgende, knyttet til respekten for Stortinget: Jeg har at hoveddelen av det norske næringslivet og det som er ikke sett ett dokument fra Regjeringens side om at dette selve bærebjelken for å kunne skape nok arbeidsplasser i er utsatt. Jeg har ikke sett et eneste dokument knyttet til framtiden, er små og mellomstore bedrifter. Dette er gjerne hva man nå skal gjøre med den underdekningen som stats- bedrifter som er underleverandører til industrien, og som budsjettet har fått – for pengene er jo brukt. Det mangler først vil bli rammet dersom f.eks. et verft eller en større altså nå, pr. i dag, 360 mill. kr i henhold til det framlagte industribedrift legges ned. Dette er ofte bedrifter som ikke budsjettet, og jeg ser fram til å høre om hvordan dette har har hatt anledning til å bygge seg opp en kapitalreserve for blitt håndtert. Man kan jo ikke straffe en hel næring fordi å kunne møte framtidige vanskelige tider, og det er ikke en del av næringen har hatt problemer knyttet til lus. For minst disse bedriftene som sliter tyngst med det å måtte det er jo det som har blitt argumentet. Hvis vi ser på bl.a. bruke tid på å fylle ut stadig nye skjemaer på grunn av at Nord-Troms og Finnmark, er det ikke lusproblemer der i offentlige etater skal ha stadig mer informasjon. En kan det hele tatt. Vi har en masse andre områder i dette landet 14. des. – 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Nærings- og handelsdept., Fiskeri- og kystdept., 2009 Landbruks- og matdept. og enkelte kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedept. 2) Endringar i 1197 statsbudsjettet for 2009 under Nærings- og handelsdept. 3) Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Landbruks- og matdept. som ikke har lusproblemer, men man tør altså ikke ta den over 100 mill. kr, er en måte å forenkle på, eller om det diskusjonen. Isteden utsetter man hele økningen av mak- blir for enkelt – uten å anvise tiltak, uten å anvise antall simal tillatt biomasse. Jeg stiller meg undrende til det som ansatte som eventuelt skal bort, eller noen som helst form er gjort. for føring. Videre har vi fått en problemstilling knyttet til makrell- Mitt spørsmål til Nesvik er derfor: Har han tro på fisket, og ikke minst til rammevilkårene til fiskerinærin- sitt eget budsjett? Og hvis han har det, vil han anbefa- gen som følge av utestengelsen fra EU. Der vil jeg gi hon- le norsk næringsliv å budsjettere tilsvarende måten som nør til Regjeringen for at man står på, man har prøvd å Fremskrittspartiet gjør det på i det budsjettforslaget som gjøre sitt beste i de forhandlingene vi har med EU. Men ligger her i dag? det som vi ennå ikke har fått et svar på, og som jeg nå vil be fiskeriministeren om å gi et klokkeklart svar på, Harald T. Nesvik (FrP) [10:40:23]: Jeg vil absolutt er: Hvordan skal vi nå kunne løse problemet med overfø- stille meg bak dette forslaget. ring av det fisket til neste år? For det har blitt gitt lovna- Problemet har med Regjeringens budsjett å gjøre, det der om at de litt over 50 000 tonnene som ikke har blitt at offentlig sektor øker og øker. Det ser ut som om man fisket i inneværende år, skal overføres til neste år. Og da rett og slett ikke har magemål. Fremskrittspartiet har sett er spørsmålet: Er mottaksapparatet på plass? Får vi da lov og vurdert de forslagene om økninger som er fremmet år til å fiske i EU-sonen, eller får vi ikke? Hvordan har man for år i disse budsjettene. Det er betydelig rom for effekti- tenkt å løse disse problemene? Det håper jeg at statsråden visering og innsparing i de budsjettene som ligger her, og tar opp i sitt innlegg. Fremskrittspartiet har grepet fatt i det. Vi viser gjennom Stortingets komiteer får dessverre mindre og mindre å vårt budsjett at offentlig sektor ikke kan fortsette på denne si, fordi vi har en flertallsregjering. Dette året må det vel måten, for dette blir en stadig større byrde for privat sek- ha vært satt rekord i så henseende. Jeg kan ikke finne et tor, som må dekke inn disse utgiftene. Så svaret mitt er et eneste sted der næringskomiteens medlemmer fra regje- klokkeklart ja. Her er rom for den effektiviseringen som ringspartiene har fått flytte på en eneste krone i budsjet- det legges opp til, og ja, det ville vært norsk næringsliv til tet. Dette er underlig. Jeg har lett med lys og lykte for å se gagn. hva Stortingets innspill har vært her, og som man har fått Når det gjelder budsjettet: At det er så fantastisk, og at gjennomslag for, men det er altså borte vekk. Så nå har det er derfor man ikke har flyttet på en krone i det, kan man – jeg holdt på å si – kommet skikkelig under hælen også være en måte å se det på når man står uten innflytelse til Regjeringen, og dessverre ser det ut som om Stortin- i egen regjering. get mer og mer blir et sandpåstrøingsorgan når det gjel- der forslag fra representantene for regjeringspartiene. Slik (SV) [10:41:34]: Representanten kan det ikke fortsette. Nesvik var svært bekymra for at det er så mange som er Noe annet som ikke kan fortsette, er de økningene vi ute av arbeidslivet og komne på trygd. Er det då rett me- nå ser innenfor folketrygden fordi stadig flere faller uten- disin å kutte 58 mill. kr i Arbeidstilsynet og Oljetilsynet, for arbeidslivet. Det er personer som ville ha kunnet være som nettopp skal passe på at det er eit godt arbeidsmiljø med og bidra i norsk økonomi hvis man hadde hatt gode for våre tilsette i arbeidslivet, slik at dei slepp å kome på løsninger på plass. Vi har store utfordringer. Særlig vil trygd? folketrygdens utgifter komme til å bli den virkelig store utfordringen i året som kommer, også knyttet til budsjettet. Harald T. Nesvik (FrP) [10:41:56]: Også her er det Til slutt en liten stemmeforklaring. Fremskrittspartiet betydelig rom for effektivisering og det å jobbe anner- ønsker å stemme for Høyres forslag, nr. 38, dersom vårt ledes. Man trenger ikke å utføre alle oppgaver selv. Man forslag nr. 26 faller. kan også bruke annen kompetanse ute i næringslivet og Jeg vil så ta opp de forslagene Fremskrittspartiet har i hos aktørene. innstillingen, enten alene eller sammen med andre. Det er utrolig hva man klarer å absorbere når det gjel- der nye stillinger innenfor offentlig sektor. Hvis represen- Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik har tatt tanten hadde gått inn og sett de økningene som er kom- opp de forslagene han refererte til. met år for år i disse budsjettene, er det grunn for ham til Det blir replikkordskifte. å spørre seg: Innenfor disse regjeringspartienes budsjett, hvor mange er det behov for, og hvor mange skal man an- Terje Aasland (A) [10:39:30]: At det ikke er flyttet sette? Man får nesten inntrykk av at Regjeringen ønsker å på en eneste krone fra statsbudsjettet ble lagt fram og til ta unna arbeidsledigheten ved å putte enda flere inn i of- denne behandlingen, tyder vel på at det er et gjennom- fentlig sektor, få enda flere på kontrolltiltak istedenfor å tenkt budsjett som er lagt fram. Sånn sett kan man sette vurdere den jobben som gjøres i de forskjellige organene. spørsmålstegn ved om det Fremskrittspartiet foreslår, er Så svaret mitt er ja. Her er det betydelig rom, og jeg gjennomtenkt. ser fram til at disse sektorene blir mer effektive. Aller først: De 360 mill. kr for vederlag for økt bio- masse ligger jo der. Hvis biomassen blir økt inneværen- (Sp) [10:43:05]: Fremskritts- de år, er de 360 mill. kr der. Men en kan spørre seg om partiet ønsker at det skal være fri etablering i alle pro- de kuttene som Fremskrittspartiet gjør, og som er på langt duksjoner. De vil avvikle omsetningsloven og avvik- 14. des. – 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Nærings- og handelsdept., Fiskeri- og kystdept., 1198 Landbruks- og matdept. og enkelte kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedept. 2) Endringar i 2009 statsbudsjettet for 2009 under Nærings- og handelsdept. 3) Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Landbruks- og matdept. le markedsregulering til fordel for et rent markedsbasert burde vart lenger. Flere tiltak som ble satt i verk i februar- omsetningssystem i landbruket. mars, ble varslet redusert igjen i oktober. Det er for kort Mitt spørsmål til Nesvik og Fremskrittspartiet er: Hvor- tid for bedriftene til å områ seg på. Det er nå, utover høs- dan vil Fremskrittspartiet sikre stabile priser til forbruker ten, meldingene stadig kommer om avmagrede ordrebøker og produsent ved å fjerne disse reguleringene? og fallende inntjening. Det private næringsliv er fleksibelt, men det er grenser. Harald T. Nesvik (FrP) [10:43:29]: Fremskrittspartiet Grunnen til at man trakk ordningene inn, var selvsagt ønsker å ta både forbrukeren og den enkelte aktør innen- hensynet til bruken av oljepenger over statsbudsjettet. Man for landbrukssektoren på alvor. Med den politikken som måtte redusere bruken for å komme litt raskere tilbake på denne regjeringen har ført, er det fra 31. juli 2005 og fram handlingsregelsporet, og valget falt dessverre på de tiltak til i dag nedlagt 4 419 gårdsbruk, dvs. at den politikken som skulle øke verdiskaping og skaffe landet eksport- og man fører, går i motsatt retning av det man sier man skal skatteinntekter framfor å se på utgiftssiden. Farsen om bio- gjøre. dieselavgiften med politisk proveny på 200 mill. kr, og Problemet med det man gjør, er at man innenfor dagens antakelig et betydelig politisk proveny på nedsiden, viser landbruksforhandlinger er med på å øke prisen til forbru- dette med all tydelighet. keren. Det som er poenget for forbrukeren, er å få en vare Så skal ikke statsbudsjettet redde enkeltbedrifter. Men til konkurransedyktig pris og av høy kvalitet. Det styrer vi det skal legge best mulig til rette, via generelle rammevil- nå med å bygge ned en del av alle de begrensningene som kår, konkurransedyktige skatter, rente, kronekurs og låne- ligger i denne næringen. Fremskrittspartiet har fremmet ti og finansieringsvilkår, slik at vi er i stand til å produsere konkrete forslag i sitt budsjett for å synliggjøre den mulig- og selge produktene våre på verdensmarkedet. heten som ligger der. Det går ikke bare på omsetningslo- Derfor ønsker Høyre en annen innretning på budsjettet. ven. Det går også på en rekke andre områder som nettopp Med tre ukers mulighet til å lage et alternativ er det min synliggjør hvordan vi vil gjøre endringer i landbrukssek- oppfatning at vi faktisk kan tilby noe som er mer tidstil- toren. Hvis representanten skjeler lite grann til New Zea- passet den utvikling store deler av næringslivet står oppe land, kan hun også få gode råd om hvordan det kan gjøres i. Konjunkturer og internasjonal konkurranse skifter fort. i framtiden. Langvarige budsjettprosesser, med indre tautrekkinger og endelige avklaringer lang tid før vedtakene i Stortinget Presidenten: Replikkordskiftet er over. kommer, er lite fleksible prosedyrer i slike situasjoner. Jeg synes dette illustreres godt ved næringsministerens mange Svein Flåtten (H) [10:30:00]: Det er et alvorlig bak- og empatiske – for all del – besøk ved en rekke eksportbe- teppe for denne næringsdebatten. Det er ikke nå slik som drifter, som viser en viss avmektighet i hva man kan gjøre komiteens leder sa i en replikkveksling i dag: hvis ned- og ikke gjøre siden budsjettet ligger fast. gangskonjunkturene blir en realitet – for svært mange Vårt budsjettalternativ har en mindre sterk ekspansivi- bransjer og næringer er de en realitet. Det vises hver tet, som gir mindre press på rente og på kronekurs. Det dag ute på de konkurranseutsatte arbeidsplasser i verfts- understreker også våre øvrige prioriteringer, hvor vi leg- industrien, leverandørindustrien og i annen eksportindust- ger vekt på tiltak som kan gjøre jobbene tryggere for folk ri. Det er det høye kostnadsnivået, et høyt skattenivå og og dermed sementere verdiskapingen som ligger til grunn manglende prioritering av riktige investeringer i de gode for velferden. Samtidig bruker vi penger på å stimulere til tider som kan vise seg å være svært tydelige for mange strukturendringer i det offentliges bruk av penger, som på bedrifter, før vi forhåpentligvis får en ny oppgang. Inntil sikt kan skape mer effektivitet og mer bærekraft i velferds- da er det spørsmål om en best mulig overvintring, faktisk, ordningene. Det betyr at vi styrker arbeidsplasser og be- for mange næringer. drifter gjennom skattesystemet ved å fjerne arveavgiften Er det da slik at det budsjettet som vedtas i dag av helt. Vi reduserer formuesskatten på eierskap ved gjeninn- flertallet, er godt tilpasset den situasjonen som vi står føring av 15 pst. aksjerabatt og ved å forlenge ordningen oppe i? Jeg tror ikke det. Mange problemer ligger fortsatt med økt avskrivningssats på maskiner. Vi vil at det ikke foran mye av næringslivet i Norge, mens mange beskyt- bare skal lønne seg å investere i og drive bedrifter, men tede virksomheter merker lite. Vi er altså i den mye om- også å jobbe. Derfor økes minstefradrag. Innslagspunkt for talte tosporsøkonomien. Det var enighet om bankpakken i toppskatten økes, og det gis direkte skattefradrag for dem fjor – det var enighet om tiltakspakken tidligere i år, selv som er mellom 62 og 67 år, og som jobber. om opposisjonen mente at for mye kom i offentlig sektor. Vi halverer arbeidsgiveravgiften på lærlinger. I tillegg Jeg tror det er en risiko her, slik at man burde forlenget en ønsker vi å stimulere folk til å kjøpe aksjer i egen bedrift del av disse tiltakene. Det budsjettet som ble utarbeidet i og fremmer forslag om å øke fribeløpet ved slikt kjøp. vår og i sommer, mener vi bærer for sterk tro i seg om at Etter Soria Moria II-erklæringen håper jeg at et slikt for- bare bankene og finansinstitusjonene var reddet, var kri- slag snart kan få Stortingets velsignelse. Vi ønsker også sen over. Innleggene i denne sal, både i dag og tidligere, å få folk raskere tilbake i jobb ved å reetablere skattefri- bærer også preg av en for sterk tro på at man den gangen tak for arbeidsgiverbetalte behandlingsutgifter, og vi vil gjorde alt riktig, og at dette vil vare. En viss ydmykhet i beholde ordningen med hjemme-pc, med skattefritak for den tilnærmingen tror jeg ville vært fornuftig. folk med lav inntekt. En rekke av tiltakene som ble satt inn i tiltakspakken, God motkonjunkturpolitikk er å styrke utvikling og 14. des. – 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Nærings- og handelsdept., Fiskeri- og kystdept., 2009 Landbruks- og matdept. og enkelte kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedept. 2) Endringar i 1199 statsbudsjettet for 2009 under Nærings- og handelsdept. 3) Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Landbruks- og matdept. forskning. Derfor mener vi at det var meningsløst i den produksjonstilskudd og statistikk. Det er komplisert, og vi situasjonen vi er i, ikke å videreføre de 50 mill. kr til Bru- må ikke forenkle den debatten. kerstyrt innovasjonsarena som Regjeringen har kuttet, slik Ingen kan se i glasskulen hva som kommer. Men denne at prosjekter som var mer eller mindre kommersielt klare, vinteren blir problematisk. Hvis ikke en endring skjer måtte legges vekk. Vi har også funnet rom for å forbedre raskt, vil revidert budsjett være et kjærkomment tidspunkt svekkelsene som er innført i SkatteFUNN-ordningen, en for Regjeringen for å gjøre endringer. Da håper jeg man ordning som brukes mye av næringslivet, og som fungerer tar frem vår vaskeseddel og vårt forslag til dette budsjet- godt. tet og ser på om ikke det kan ha noe for seg. Dette er for- På finansieringssiden mener vi at det vil vise seg å slag som antagelig ikke vil bli vedtatt av stortingsflertallet være for tidlig å redusere økningene i låneordningene som denne gang – et stortingsflertall som bare har fått tildelt Innovasjon Norge fikk i forbindelse med krisepakken. Jeg noen millimeter av handlingsrom for hva man kan være er klar over at det er en økning i forhold til 2009, men det fleksibel på. Som presidenten da forstår, tar jeg likevel er en reduksjon i forhold til krisepakken. optimistisk opp forslaget til Høyre. Virkelighetsbeskrivelsen av tilstanden i verftsindustri og leverandørindustri var unison i den interpellasjonsde- Presidenten: Representanten Svein Flåtten har tatt batten vi hadde her for en ukes tid siden. Finansiering, opp det forslaget han refererte til. lånemuligheter, er ett av de store hindrene. Der har staten Det blir replikkordskifte. verktøy og muskler som bør brukes, i en tid da ordinæ- re finansinstitusjoner krever en for så vidt nødvendig høy Else-May Botten (A) [10:55:23]: I motsetning til Bon- rente og et risikopåslag, og også har høye krav til egenka- devik II-regjeringen har den rød-grønne regjeringen stått pital. Vi mener videre at kredittene – de skyldige kredit- for kontinuitet og stabilitet i bevilgningene til nettolønns- tene – som rederiene skylder i forhold til overgangen fra ordningen. Både i forrige og i inneværende stortingsperio- den gamle rederiskatteordningen, kunne vært suspendert de representerer Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i en periode. Der ligger det 12–14 milliarder kr i mulig usikkerhet og foreslår formidable kutt i denne ordningen. finansiering. Når representanten Flåtten viser til Høyres alternative bud- Videre mener vi at fiskeflåten bør vurderes innlemmet sjett, er det fristende å spørre etter argumentasjonen for at i GIEK/eksportsystemene for å se om det kan utløse ny- Høyre foreslår å redusere nettolønnsordningen med hele investeringer. Fiskeflåten selv mener at det kan det. Man 610 mill. kr. Hvilke konsekvenser ser Høyre at deres for- bør også se på disse garantiordningene, slik at ny teknologi slag vil få knyttet til rekruttering av norske sjøfolk og ma- og markedsmessig utvikling av nye produkter kan komme ritim kompetanse, og hvorfor har dette kommet øverst på inn i systemet. Høyres kuttliste? Høyre har også bevilgninger til miljøutvikling og mari- time miljøprosjekter som kan utløse nyetableringer basert Svein Flåtten (H) [10:56:05]: Hva som er øverst og på ny miljøteknologi. nederst på kuttlisten, fremgår neppe av vårt budsjett, men Når det gjelder landbruksnæringen, ønsker Høyre en jeg skal gjerne si hva som vil være konsekvensene. fremtidsrettet og lønnsom næring – en næring som gis ut- Konsekvensene vil være at fiskeflåten får mulighet til viklingsmuligheter, større frihet og mindre avhengighet av å rekruttere folk på en helt annen måte. Nå har de ingen offentlig støtte. Det foregår en betydelig strukturendring i nettolønnsordning. De konkurrerer med offshore – med norsk landbruk som ikke bare kan leses av statistikkene. andre som har det. Det er faktisk slik at fiskeflåten ikke De siste ukers debatt har vist nettopp dette. Det må an- tør å gå inn i havner hvor mannskapet kanskje kan bli flyt- gripes konstruktivt – ikke ved å fremstille bøndene som tet over, kanskje kan bli kontaktet. Så vil det også få som kjeltringer, men ved å få kartet til å stemme med terrenget konsekvens at folk som driver serveringsbedrifter, f.eks. for å se hvordan næringen utvikler seg bak tallene. Da må på kaia i Sandefjord, der jeg er fra – hvor fergene, fly- vi få en debatt som antagelig vil føre til betydelige end- tende kiosker mellom Norge og Sverige, har en nettolønns- ringer i tilskuddssystemet. Det vil gi konsekvenser for til- ordning – vil slippe å måtte øke sine lønninger for i det skudd som nå er basert på strukturer som er i ferd med å hele tatt å kunne få hotell- og serveringspersonale til sine forsvinne, uten at vi egentlig får det med oss. Det må også landbaserte virksomheter. Det vil være konsekvensen. gi konsekvenser for eiendomspolitikken i landbruket, for bo- og driveplikt, odel, delings- og omdisponeringsforbud Irene Lange Nordahl (Sp) [10:57:21]: Høyre skal ha som i fremtidens landbruk også må være i takt med de nye ros for at de ønsker en landbruksnæring over hele landet, strukturene. Det vil kort og godt bety færre reguleringer og for at de mener at landbruket er viktig for bosetting og og færre inngrep i eiendomsretten, ikke minst i forhold til kulturlandskap i Norge, og at landbruket bidrar til annen råderett over egen eiendom, både fra statens side og fra næringsvirksomhet. Mitt spørsmål til Flåtten er derfor: kommunenes side gjennom arealregulerende bestemmel- Hvordan vil Høyre i praksis målrette tiltakene for å ivare- ser. Slik det nå er, skjer eiendomsendringer mer i det skjul- ta dette – etter å ha fjernet 36 000 kr pr. årsverk før man te gjennom andre driftsformer, fordi et stivbeint regelverk setter tiltakene i verk? og byråkrati hindrer at eiendomsforholdene bidrar posi- tivt til de strukturendringene som må komme i landbru- Svein Flåtten (H) [10:57:48]: Hvis man ser våre kutt ket. Det er det som er de reelle problemer i debatten om på landbruket i sammenheng med alle de forslag som vi 14. des. – 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Nærings- og handelsdept., Fiskeri- og kystdept., 1200 Landbruks- og matdept. og enkelte kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedept. 2) Endringar i 2009 statsbudsjettet for 2009 under Nærings- og handelsdept. 3) Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Landbruks- og matdept. kommer med om å endre strukturene, vil man se at dette ke politikk. Spekulasjonsøkonomien og bonusordninga- regnestykket på noe sikt vil gå opp. ne eksploderte, og finansøkonomien mista kontakten med Jeg synes det er ganske interessant at akkurat i denne realøkonomien. Det førte til ei dramatisk finanskrise, som budsjettdebatt-tiden kommer diskusjonen om antall bøn- etter kvart også ramma realøkonomien, og som vanleg er der og statistikk opp, som jeg nettopp snakket om. Det er det vanlege folk som må bere dei største byrdene av feil- en mye mer grunnleggende statstikk enn det at noen ut- slått høgrepolitikk. Finanskrisa er prisen vi må betale for nytter ordninger eller tilpasser seg ordninger. Det er en ukontrollert liberalisering, som føregåande talar var ein så grunnleggende statistikk om i hvilken retning norsk land- sterk advokat for. Konservative statsleiarar som tidlega- bruk er i ferd med å gå – uten at vi vet hva som skjer. re har hatt aversjon mot statleg styring, har det siste året Derfor – igjen: Hvis man følger våre forslag, som vi har snudd heilt om og satsa på statlege tiltak. Men den borgar- fremmet i flere budsjett, om endringer i bo- og driveplikt lege regjeringa i Sverige valde å satse på skattelette fram- og forskjellige strukturer, vil man se at dette vil gå opp. for offentleg forbruk. Ser ein på den store arbeidsløysa i Sverige, kan ein trygt seie at det var feilslått. Målretta auke Ingrid Heggø (A) [10:59:09]: Eg har lyst til å utford- av det offentlege forbruket, slik vi har satsa på i Noreg, ra litt meir på det som går på landbruk. I deira alternative er eit langt meir effektivt og treffsikkert verkemiddel i budsjett for 2010 kjem begge høgrepartia – både Høgre næringspolitikken. og Framstegspartiet – nok ein gong med sine nyslipte og Den raud-grøne regjeringa har hatt suksess med si kri- kvasse ljåar for å ta knekken på landbruket. I kjent stil sehandtering. Vi har komme igjennom første fase med tenkjer dei «nytt». Og Høgre kuttar til beinet, mens Fram- mindre arbeidsløyse enn andre land i Europa. Regjeringa stegspartiet tek vel heile beinet, må ein seia, med omsyn var raskt ute med treffsikre stimuleringstiltak. Eg vil spe- til jordbruksoverføringane – når ein stryper med høvesvis sielt nemne Garanti-instituttet for eksportkreditt, GIEK. I 2 milliardar kr og 7,5 milliardar kr. Er det landbruket og løpet av nokre få dagar fekk Regjeringa på plass auka ram- bygdene som skal blø, slik at det friske blodet skal gå til mer for GIEK. Det redda bedrifter og arbeidsplassar bl.a. skattelette til dei som har meir enn nok frå før? Det er i mitt fylke. Bedrifter i Vest-Agder har no ei eksponering i midlar som ein faktisk trekkjer frå inngåtte avtalar. GIEK for over 10 milliardar kr. Utan denne ordninga ville Korleis stiller representanten Flåtten seg til inngåt- vi ha mista mange arbeidsplassar og mange bedrifter i mitt te avtalar? Og ser representanten Flåtten verdien av le- heimfylke. Men faren er ikkje over. Leverandørindustrien vande bygder, kulturlandskapspleie og konsekvensane for og verftsindustrien er nok den bransjen som i dag mer- reiselivsnæringa når ein får såpass store reduksjonar i kar finanskrisa sterkast. Derfor er det gledeleg at Regje- jordbruksoverføringane? ringa foreslår å vidareføre garantiramma på 110 milliar- dar kr også i 2010. Regjeringa vil følgje utviklinga nøye Svein Flåtten (H) [11:00:15]: Nå bar spørsmålet kan- og bruke denne og andre støtteordningar på ein fleksibel skje mer preg av malende demagogi om hvordan det måte i samarbeid med næringa. vil gå med det norske landbruket hvis våre forslag blir Den andre utfordringa vi står overfor, er klimakrisa. gjennomført, men jeg skal likevel svare. FNs klimapanel har dokumentert at vi må gjere drastis- Vi ønsker et landbruk over hele landet, men vi ønsker ke endringar om vi skal klare å avgrense temperaturauken et landbruk som fungerer mer på markedsmessige vilkår. til 2 grader. Mange er redde for at nye miljøkrav vil vere Det tror vi faktisk er mulig, og jeg kommer tilbake til ein trussel mot næringslivet. Men det motsette er tilfelle disse grunnleggende debattene om den utviklingen vi har dersom vi handlar riktig og i god tid. i landet basert på statistikken og hvor man ser det skjer Klima- og miljøkrav skaper ein stor og veksande mark- endringer som ikke politikken holder følge med. nad for miljøteknologi og meir effektive prosessar. Vi har Når det gjelder spørsmålet om hva man gjør med de mange eksempel på det i mitt fylke. Vi kan nemne Elkem inngåtte avtalene, er det klart at Høyre vil respektere inn- Solar, Metallkraft, Vestas, Saint Gobain og Agder Energi. gåtte avtaler, men jeg er helt overbevist om at hvis man – Ja, til og med leverandørindustrien, som National Oilwell som svar på et tidligere spørsmål her – gjennomfører de og Aker Solutions, er med på utvikling av miljøteknolo- forslagene som vi har oppe om strukturendringer i norsk gi, f.eks. havvindmøller. Det internasjonale energibyrået, landbruk, er jeg helt sikker på at dette vil fungere helt IEA, har nyleg lagt fram ein rapport som viser ein sterk utmerket – og landbruket vil fortsatt være der over hele vekst i marknaden for miljøteknologi. landet. Noreg har høg industriell kompetanse med kompeten- te medarbeidarar på alle nivå. Dette er ein ypparleg føre- Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over. setnad for å satse på energieffektivisering og miljøtekno- logi, i tråd med energibyrået si anbefaling. SV er glad for Alf Egil Holmelid (SV) [11:01:50]: Nasjonalt og glo- at Regjeringa satsar på miljøteknologi gjennom eit nytt balt står vi overfor tre store utfordringar: miljøkrise, mat- fond på 140 mill. kr. Men det er berre ein del av innsat- krise og finanskrise. Alle desse utfordringane er sentrale sen på dette området. Gjennom Enova, Innovasjon Norge element i næringspolitikken og i arbeidet til næringskomi- og Nord-Invest blir det også satsa på miljøteknologi. teen. I Soria Moria II har vi sagt at Regjeringa vil gjennom- Lat oss ta finanskrisa: Rundt tusenårsskiftet hadde gå heile verkemiddelapparatet for å sjå korleis vi kan sti- høgresida vind i segla med sin liberalistiske økonomis- mulere til sterkare satsing på miljøteknologi. SV vil opp- 14. des. – 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Nærings- og handelsdept., Fiskeri- og kystdept., 2009 Landbruks- og matdept. og enkelte kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedept. 2) Endringar i 1201 statsbudsjettet for 2009 under Nærings- og handelsdept. 3) Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Landbruks- og matdept. fordre næringslivet til å delta aktivt i denne prosessen og tørrfiskindustrien i Lofoten, Vesterålen og delar av Troms ta sin del av ansvaret for å få til ei omstilling før det er for er hardt ramma. Situasjonen er bekymringsfull fordi han seint. Vi vil snu utfordringane til suksess for næringslivet trugar strukturen i fiskeriindustrien. Det kan føre til uønskt ved å satse på fornybar energi og miljøteknologi. Men vi sentralisering og avfolking av kystsamfunn. SV er oppte- har eit problem: På grunn av ei einsidig satsing på olje- ke av å sikre sysselsetjing og busetjing langs kysten og ta relatert næringsutvikling kan vi risikere å bli forbigått av vare på lokalt basert fiskeindustri. Derfor er vi glade for andre nasjonar i kampen om miljømarknaden. Vi skal også at Regjeringa har lagt fram ei pakke på 250 mill. kr for å vere klare over at dei store omstillingane vi står overfor, hjelpe denne delen av næringa. Regjeringa vil følgje nøye er krevjande. Det er viktig å få til eit omfattande samar- med på utviklinga og eventuelt komme tilbake til henne. beid mellom staten og næringslivet. Vi snakkar om store Vi har nyleg hatt ei sak her i salen der vi har diskutert investeringar, og vi snakkar om marknader som i stor grad internasjonale avtalar for å sikre berekraftig forvaltning er regulerte av det offentlege. av fiskeressursane. Vi er glade for at Regjeringa gjer ein Landbrukspolitikken er også sterkt kopla til klima- stor innsats for å få til rettferdige og berekraftige avtalar politikken. Vi har no til behandling ei melding om landbruk med land som vi deler ressursgrunnlag med. SV ser med og klima. Her får vi dokumentert at landbrukspolitikk er uro på at EU bryt forhandlingane og på denne måten set klimapolitikk og miljøpolitikk i vid forstand. Vi ser at god ressursgrunnlaget i fare. skogsdrift er god klimapolitikk, og at effektiv utnytting av SV er også bekymra for lakselusproblematikken som biobrensel og andregenerasjons biodrivstoff både er god kan føre til økonomiske og økologiske problem for opp- næringspolitikk og god klimapolitikk. Bevaring av matjord drettsnæringa. Noreg har eit stort ansvar for å ta vare på og utnytting av beiteressursar er viktig for klimaet og for dei ville laksestammene, samtidig som vi må ta vare på ei mattryggleiken. Bruk av beite og innanlands fôrproduk- viktig distriktsnæring. Vi er glade for at fiskeriministeren sjon reduserer behovet for import av fôr som kan brukast har utsett den planlagde auken i tillaten biomasse. Vi for- til mat. Redusert bruk av mat til fôr vil betre matvaresitu- ventar at næringa tek kraftfulle grep for å få kontroll med asjonen i verda. Det er positivt at Regjeringa no arbeider lakselusa og skape ei miljømessig berekraftig næring. Vi for å kople mattryggleik til klimaforhandlingane. vil følgje utviklinga nøye, og vi er glade for at det er sett Landbruket er limet i mange lokalsamfunn kring om av 15 mill. kr til forsking og overvaking av situasjonen. i Noreg. Utan eit levande jordbruk vil livsgrunnlaget og Framtida vil dømme oss om vi ikkje klarer å føre ein lange tradisjonar gå tapt i mange lokalsamfunn. Dermed berekraftig næringspolitikk – ein næringspolitikk som bid- vil vi også rive grunnlaget vekk under andre distrikts- reg til å løyse klimautfordringane og matvaresituasjonen, næringar. Svekking av landbruket i distrikta vil ikkje minst samtidig som vi skaper framtidsretta og trygge arbeids- gå ut over reiselivsnæringa. plassar. Vi er på full fart inn i ein situasjon der næringspoli- Framstegspartiet og Høgre har fremma eit budsjett som tikk er klimapolitikk, og klimapolitikk er næringspolitikk. vil svekkje inntektsgrunnlaget for bøndene, ikkje minst i Soria Mora II peikar på at vi skal bli ein leiande nasjon distrikta. Det fører ikkje berre til at vi kan miste arbeids- innan miljøteknologi. Vi kan ikkje lenger satse berre på plassar i jordbruket i ei tid då vi kan frykte arbeidsløyse, olje. Vi må gripe også den nye marknaden før det er for men det riv også grunnlaget vekk under andre distrikts- seint. næringar som desse partia ønskjer å støtte. Noreg har klart å bevare eit differensiert landbruk og har teke vare på Presidenten: Det blir replikkordskifte. distriktslandbruket i langt større grad enn f.eks. Sverige. Ein av grunnane til dette er samarbeidet mellom staten og (FrP) [11:11:24]: Det er alltid landbruksorganisasjonane, forankra i landbruksforhand- interessant å høre på SVs lovprising av egen politikk, det lingane. Forslaga frå Framstegspartiet og Høgre utfordrar motsatte av høyresidens politikk. En var litt inne på land- dette samarbeidet og vil vere til stor skade for Distrikts- brukspolitikk. Jeg vil bare minne representanten på at i Noreg. Stortinget vil få god anledning til å diskutere dei 1989 var det 99 000 gardsbedrifter i Norge. I dag, altså langsiktige linjene i landbrukspolitikken når vi får land- 20 år etterpå, er det 46 000, og kanskje ikke det engang. bruksmeldinga til behandling i løpet av eitt års tid, eller Man kan jo da spørre om den politikk som har blitt ført, kanskje noko meir. er riktig. Fiskerinæringa er ei viktig næring for kysten og for Men det viktigste jeg ville spørre representanten fra Distrikts-Noreg. Dei viltlevande marine ressursane og det SV om, gjelder rovdyrpolitikk. SV priser landbrukspoli- tilhøyrande genetiske materialet er felleskapet sin eige- tikken sin, men samtidig har de hatt en rovdyrpolitikk som dom. Regjeringa vil leggje vekt på å sikre berekraftig res- sier at man skal bevare alle de fire store rovdyra våre. For sursforvaltning, slik at vi kan hauste av havet og skape eksempel kan man i Nationen 25. november i år lese: trygge arbeidsplassar og levedyktige kystsamfunn. Med «2 324 bønder har søkt om rovdyrerstatning.» god fiskeforvaltning tek vi også ansvaret for den globale Om f.eks. Hedmark står det: matsituasjonen. «I Hedmark har antallet dyr innmeldt som tapt til Situasjonen i norsk fiskerinæring varierer. Store delar ulv økt med over 300 prosent siden i fjor.» av norsk fiskerinæring går godt, men delar av den tradisjo- Er ikke dette noe som uroer representanten? Hvordan nelle fiskerinæringa slit. Dette gjeld hovudsakleg dei som klarer en å få rovdyrpolitikk og landbrukspolitikk på dette driv med tørrfisk og saltfisk i Nord-Noreg. Saltfisk- og området til å gå sammen? 14. des. – 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Nærings- og handelsdept., Fiskeri- og kystdept., 1202 Landbruks- og matdept. og enkelte kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedept. 2) Endringar i 2009 statsbudsjettet for 2009 under Nærings- og handelsdept. 3) Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Landbruks- og matdept. Alf Egil Holmelid (SV) [11:12:27]: Eg vil først svare gene som ble gjort i det klimafiendtlige oljesandprosjektet på det første spørsmålet. Til det er det berre det å seie at i Canada? Noreg har klart å ta vare på landbruket og ikkje minst di- striktslandbruket langt betre enn dei landa det er naturleg Alf Egil Holmelid (SV) [11:15:52]: Når ein skal ha å samanlikne med. Ein kan samanlikne med Sverige. Viss ein eigarskapspolitikk, er det viktig å ha ein eigarskaps- ein har køyrt gjennom Midt-Sverige og Nord-Sverige, vil politikk som er prinsipiell, og som ikkje går inn på en- ein sjå at den politikken som der er ført, har skapt ein keltsaker. Det er vanskeleg å tenkje seg at ein skal ha ein mykje større sentralisering og mykje meir utstøyting frå eigarskapspolitikk, anten det er ei offentleg ått eller pri- landbruket enn det den norske landbrukspolitikken har. vat ått bedrift, der eigarane går inn på enkeltsaker i de- Ein kan seie at mykje av det som skjer av utstøyting talj. Men det eg ser som ei absolutt utfordring for eigar- frå landbruket i dag, skjer ut frå dei marknadsmekanis- skap i offentleg sektor, er å vere så tydeleg i sine generelle mane som Framstegspartiet hyllar, og ikkje ut frå den formuleringar at dei uheldige prosjekta ikkje kjem opp. landbrukspolitikken som vi fører, som prøver å stoppe Framstegspartiet sin politikk. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Når det gjeld rovdyrpolitikken, står det om den i Soria Moria. Representanten skal få vere med og diskutere den, Irene Lange Nordahl (Sp) [11:16:51]: Senterpartiet så eg reknar med han gler seg til det. er opptatt av å føre en næringspolitikk som legger til rette for et nyskapende, kunnskapsbasert og miljøvennlig Frank Bakke Jensen (H) [11:13:25]: Når det gjelder næringsliv. Strategiske nasjonale satsinger skal bidra til SVs politikk, har jeg bestandig fått det inntrykket at man å gjøre Norge til et miljøpolitisk foregangsland og skape har ett overordnet mål – det er at alle nordmenn skal bo arbeidsplasser og sikre bosetting i hele landet. i blokk, jobbe i det offentlige og ta trikken på jobb. Da Statsbudsjettet for 2010 er det største noensinne når det trenger man verken fiskeri- eller landbrukspolitikk. gjelder forskning, noe som er spesielt viktig i en tid som Litt av problemet nasjonen står overfor nå, er at vi dri- fremdeles er preget av finanskrise og usikkerhet i mange ver og todeler økonomien vår. Vi får en kraftig vekst i of- bedrifter. Investering i forskning og innovasjon er helt av- fentlige utgifter, noe som fører til press på kronen og økt gjørende for å sikre den framtidige konkurranseevnen i rente. Det gjør at den konkurranseutsatte næringen, som norsk næringsliv. det er veldig mye av i distriktene, vil slite med å få levelige Regjeringen har også en historisk satsing på samferd- vilkår. sel, som er et svært viktig område for næringslivet. Til Spørsmålet mitt til representanten Holmelid blir: Kan samferdsel er det i 2010 foreslått 27 milliarder kr, en vekst han forklare meg hvordan de økte offentlige utgiftene som på hele 21 pst. sammenliknet med 2009. Regjeringen leg- SV gjerne vil ha – med økte renter og en mye, mye ster- ger også vekt på å følge opp nordområdestrategien «Nye kere krone – kan kombineres med den fantastiske veks- byggesteiner i nord», og vil vektlegge næringsutvikling på ten i konkurranseutsatt næring som representanten her land i den videre oppfølgingen. prediker? Senterpartiet er tilfreds med at det gjennom statsbud- sjettet innføres en ny garantiordning for langsiktige ord- Alf Egil Holmelid (SV) [11:14:20]: No har eg jobba ninger for kraftkrevende industri med en ramme på 20 mil- i det private næringsliv i mesteparten av mitt liv, også ute liarder kr. Dette er viktig for den videre satsingen innenfor i distrikta. Der har eg sett at i dagens harde konkurranse- industrien. situasjon – og spesielt når ein skal omstille frå den tradi- Senterpartiet er også tilfreds med styrkingen av Enova, sjonelle bulkproduksjonen, som mykje av distriktsnærin- som i 2010 får 1,8 milliarder kr. Tildelingene fra Enova gane har drive med, og over på meir avansert produksjon har stor betydning, og jeg vil trekke fram tildelingen på og på ein mykje meir krevjande miljømarknad – er ein 175 mill. kr til Finnfjord AS og deres store miljøprosjekt veldig avhengig av eit tett samarbeid med offentleg sektor som et slikt eksempel. Visjonen er at dette skal bli ver- som kan satse på forsking innanfor fornybar energi, som dens første CO2-frie smelteverk. Næringskomiteen skal på satsar på forskingssenter for miljøvennleg energi, og som besøk til denne bedriften nå i januar. også brukar stimuleringstiltak nettopp for å få tryggleik i Jeg vil også vise til at landbruket spiller en viktig rolle langsiktige marknader og ikkje i dei marknadene som ein for bosetting og sysselsetting i store deler av landet. Norsk uansett vil falle ut av. landbruks viktigste rolle er å produsere trygg og ren mat for egen befolkning, og fare for matkrise og klimakrise i Rigmor Andersen Eide (KrF) [11:15:10]: Jeg har lyst verden understreker viktigheten av norsk matproduksjon. til å få en kommentar fra Holmelid om statlig eierskap, for Jeg vil også vise til at for Regjeringen er målet å opp- vi mener at det er skapt et mønster med lite forutsigbare rettholde et levende og mangfoldig landbruk over hele og tilfeldige handlinger som svekker staten som eier, og vi landet, som gir attraktive arbeidsplasser og sikrer rekrut- har eksempler på det. I eierskapsmeldingen blir dette syn- tering. For å oppnå dette ser Senterpartiet det som svært liggjort ved at staten som eier skal ha både et etisk ansvar, viktig å videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i et samfunnsansvar og ikke minst et miljøansvar. landbruket. Mener representanten Holmelid at dette, gjennom Re- Jeg vil også vise til en rekke satsinger innenfor lokal gjeringens eierskap i Statoil, blir ivaretatt i de investerin- mat som vi har fått den siste tiden. I den sammenheng vil 14. des. – 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Nærings- og handelsdept., Fiskeri- og kystdept., 2009 Landbruks- og matdept. og enkelte kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedept. 2) Endringar i 1203 statsbudsjettet for 2009 under Nærings- og handelsdept. 3) Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Landbruks- og matdept. jeg trekke fram bedriften Tromspotet, som i forrige uke dyktig og robust norsk landbruksproduksjon, må det skje lanserte sin satsing på Gulløye og Midnattsolpotet over med en omlegging der deregulering, avbyråkratisering og hele det norske markedet. Dette viser at satsing på land- konkurranse settes i høysetet. bruket i høyeste grad kan bidra til næringsutvikling og Mitt spørsmål til representanten blir da: Når skal Sen- innovasjon. terpartiet begynne å ta bøndene på alvor ved å innføre full Norge har unike reiselivstilbud, og Senterpartiet er produksjonsfrihet med styrket eiendomsrett? opptatt av at reiselivet må gis mulighet til å utløse sitt po- tensial. Senterpartiet er tilfreds med at Regjeringen fort- Irene Lange Nordahl (Sp) [11:22:48]: La meg først setter satsingen på reiseliv, og denne næringen må ses i slå fast at Senterpartiet er opptatt av landbruket som vik- sammenheng med landbruk, kultur, fiskeri og samferdsel. tig for både bosetting og sysselsetting. Det samme er også Vi er også fornøyd med at 15 mill. kr av denne sat- Regjeringen. Vi er opptatt av en landbruksnæring som gir singen skal gå til markedsføring av nordnorsk reiseliv. Et attraktive arbeidsplasser og sikrer rekruttering, i motset- nytt reiselivsselskap er nå etablert, og vi i Senterpartiet ning til Fremskrittspartiet som vil redusere jordbruksavta- har store forventninger til en felles profilering av Nord- len med 7,5 milliarder kr i 2010. Det tilsvarer 129 000 kr Norge i utlandet gjennom dette selskapet. pr. årsverk i 2010. Det vil bli en katastrofe for landbruket, Senterpartiet er tilfreds med at Regjeringen har som en konkursbølge for landbruket. mål å være verdens fremste sjømatnasjon. Dette innebærer Senterpartiet tar landbruket på alvor. Vi er opptatt av å videre satsing på havbruk og satsing på fiskerinæringen. få gode ordninger og av å beholde de ordningene som er Senterpartiet er særlig opptatt av å følge situasjonen i velfungerende, og vi er opptatt av å videreutvikle disse. Vi torskefiskeriene nøye og å vurdere behov for ytterligere skal komme tilbake til en framtidig satsing på landbruket tiltak for denne næringen. Dette er viktige næringer som i den nye landbruksmeldingen som Stortinget skal få seg bidrar til aktivitet, sysselsetting og bosetting langs hele forelagt i 2011. kysten. Senterpartiet er også bekymret for utviklingen i verfts- Svein Flåtten (H) [11:23:39]: Et av løftene fra den næringen, og vi vil følge situasjonen nøye i tiden fram- rød-grønne regjeringen som aldri ble innfridd, var løftet over og vurdere behovet for tiltak overfor denne næringen om rimeligere kraft for industrien. Nå fremhever repre- utover i 2010. Det er viktig å følge nøye med på hva som sentanten en garantiordning for kraftkjøp for industrien, skjer her, både i forhold til svikt i ordretilgangen og hvil- en garantiordning som, så vidt jeg kan forstå, ikke er noe ke konsekvenser dette får for næringslivet for øvrig rundt annet enn en mulighet til å kjøpe kraft på markedsmessige disse næringene. vilkår for de bedrifter som ikke har en soliditet som gjør Senterpartiet er også tilfreds med satsingen på rom- at de er i stand til å skaffe seg disse avtalene. Er det Lange virksomhet. Jeg hadde gleden av å delta på et møte med Nordahls oppfatning at det forslaget som ligger i budsjet- Norsk Romsenter i forrige uke, der dette ble presentert. I tet, og som er den omtalte garantiavtalen, er noe som gir samarbeid med andre land er det foretatt store investerin- industribedriftene rimeligere kraft? ger i infrastruktur på Andøya, i Tromsø og på Svalbard. Irene Lange Nordahl (Sp) [11:24:40]: Jeg vil takke Satsing på romvirksomhet gir betydelige industrielle ring- for spørsmålet. virkninger og bidrar til sysselsetting og verdiskaping over Jeg vil minne om at Flåtten skal få nærmere kjenn- hele landet. Jeg kan også nevne at satsing på romvirksom- skap til hvordan denne konsortiemodellen, altså avtalen het er viktig for overvåkning av miljøet. Det er ikke minst om kraft for industrien, vil fungere, når vi skal besøke be- viktig med hensyn til de store omveltningene som vi ser driften Finnfjord i januar. Der tar man tak i de mulighe- i nord, og for å følge nøye med på hva som skjer med tene som finnes. Det samme gjør en rekke andre industri- isforandringen. bedrifter, som ser veldig positivt på det forslaget som nå Senterpartiet er tilfreds med at Regjeringen i stats- ligger i statsbudsjett. Det ble feiret som en seier blant be- budsjettet for 2010 satser offensivt og legger til rette for driftene i industrien da denne avtalen ble kjent tidligere i næringsutvikling i hele landet. høst, og dette gir muligheter for bedriftene til virkelig å satse framover. Jeg må få lov til å si at Flåtten har grunn til Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte. å glede seg til det besøket vi skal ha i januar, og til virke- lig å få sett hvordan industrien tar i bruk de mulighetene Torgeir Trældal (FrP) [11:21:50]: Resultatet av mer som Regjeringen nå gir. enn 70 år med en gjennomregulert landbruksnæring bevi- ser at politikken har vært mislykket fordi den ikke har nådd Rigmor Andersen Eide (KrF) [11:25:49]: Vi er målene knyttet til bosetting, sysselsetting og inntektsnivå. enige om veldig mye i landbrukspolitikken og den land- Videre har også jordbrukspolitikken medført en betydelig brukspolitikken som Senterpartiet fører i den rød-grønne kostnad i form av offentlige utgifter, høye priser på mat- regjeringen. Her har vi veldig mye felles. varer og innskrenkning av næringsfrihet for bøndene. Alle Ifølge Bondelaget er det slik at driftsbygningene i land- begrensninger og hindringer som er satt gjennom konse- bruket har større verdifall enn andre produksjonsbygg. De sjonsberegninger, administrative priser, produksjonskvo- sier sågar at levetiden ifølge et driftsøkonomisk synspunkt ter og selektive støtteordninger, har vært ødeleggende for er 100 år lengre enn for en vanlig bygning og 100 år leng- primærprodusentene. Skal man utvikle en konkurranse- re enn for tilsvarende bygg i Sverige. Er representanten 14. des. – 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Nærings- og handelsdept., Fiskeri- og kystdept., 1204 Landbruks- og matdept. og enkelte kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedept. 2) Endringar i 2009 statsbudsjettet for 2009 under Nærings- og handelsdept. 3) Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Landbruks- og matdept. enig med Kristelig Folkeparti i at dette verdifallet er stort, Kristelig Folkeparti foreslår også en betydelig økt be- og at vi bør øke avskrivningssatsen fra 4 til 6 pst. – at den vilgning til etableringsordningene under Innovasjon Norge bør heves? for å stimulere til gründervirksomhet, økt bevilgning til Innovasjon Møbel og til forsknings- og utviklingskontrak- Irene Lange Nordahl (Sp) [11:26:46]: Jeg vil også ter. takke for spørsmålet fra Kristelig Folkeparti. Jeg er tilfreds Kristelig Folkeparti prioriterer utvikling av ny miljø- med at Kristelig Folkeparti langt på vei deler oppfatningen teknologi, særlig rettet mot maritim industri. Vi mener det om landbrukspolitikken med den rød-grønne regjeringen. er viktig å stimulere verfts- og offshoreleverandørindustri- Det er mange områder som det er viktig å legge vekt en, som nå er inne i en krevende tid. Vi foreslår derfor en på for landbruket. Dette med avskrivningssatser er et vik- samlet satsing på miljøteknologiprosjekter under Innova- tig område. Det er en rekke andre områder som også er sjon Norge på 380 mill. kr utover Regjeringens forslag. viktige, og jeg forventer at vi får en god gjennomgang av Dette omfatter 200 mill. kr til å etablere et nytt program alle sider av landbrukspolitikken i den nye landbruksmel- for forskning og utvikling av nye løsninger for fornybar dingen. Vi får rikelig anledning til å diskutere både dette energi, bl.a. havvindmøller, rettet mot verfts- og offshore- temaet og mange andre temaer tilknyttet landbruket der. leverandørindustrien. Et slikt program vil både kunne bidra til å sikre verftene oppdrag i en tid med svak ordre- Presidenten: Replikkordskiftet er omme. inngang og utnytte norsk spisskompetanse innenfor forsk- ning og utvikling av offshore vindkraft og andre fornybare Rigmor Andersen Eide (KrF) [11:27:34]: Verdiska- energiløsninger. pingen er grunnlaget for velferden vår. Kristelig Folkeparti Vi foreslår også 100 mill. kr til utvikling av mer mo- mener at næringslivet må bygges nedenfra, og at politiker- derne og bærekraftig nærskipsfartsflåte samt investeringer nes viktigste rolle er å legge til rette for gode og forut- i klimavennlige gassferger, også dette med sikte på å sikre sigbare rammevilkår for verdiskapingen. På denne måten ordrer til verkstedindustrien i en svært vanskelig tid. kan næringslivet gi trygge arbeidsplasser og overskudd til Vi er litt skuffet over at regjeringspartiene ikke vil støt- fordeling til viktige fellesskapsgoder. te disse forslagene. Regjeringspartiene ber Regjeringen Kristelig Folkeparti ønsker derfor et skattesystem som i næringskomiteens budsjettinnstilling, som behandles i ikke ødelegger for entreprenørskap, for innovasjon og dag, om å iverksette tiltak dersom det er «nødvendig». Det vekst i næringslivet. Vi trenger et velfungerende arbeids- synes jeg er litt passivt, for regjeringspartiene må jo også marked som balanserer hensynet til fleksibilitet i nærings- se at vi er i en akutt krise når det gjelder akkurat den in- livet og sentrale rettigheter for arbeidstakerne. dustrien som jeg nå har brukt litt tid på på slutten av mitt Det er nødvendig med konkurranse i næringslivet for innlegg. Derfor håper jeg at det vil komme tiltak ganske å få en god utnyttelse av ressursene i samfunnet og for å snart. Det er veldig synd at regjeringspartiene og andre unngå at monopolmakt blir samlet på få hender. Ikke minst partier ikke vil være med og støtte Kristelig Folkepartis er vi avhengige av å ha en kunnskapsbasert skole og best forslag, som jeg nå fremmer. mulig høyere utdanning og forskning for å ta vare på vår viktigste ressurs, nemlig mennesket. Presidenten: Representanten Rigmor Andersen Eide Kristelig Folkeparti mener at Regjeringens forslag til har tatt opp de forslagene hun refererte til. statsbudsjett ikke tar nok høyde for at deler av næringslivet Det åpnes for replikkordskifte. fortsatt sliter i kjølvannet av finanskrisen. Kristelig Folke- parti øker derfor avskrivningssatsene for maskiner fra 20 Arne L. Haugen (A) [11:32:48]: Et kort spørsmål: til 25 pst. og halverer arbeidsgiveravgiften for lærlinger. Er Kristelig Folkeparti, som ligger så nær Regjeringen i Kristelig Folkeparti er også av den oppfatning at Re- landbrukspolitikken, komfortabel med å være i opposi- gjeringens forslag ikke gir den nødvendige styrkingen av sjon sammen med Fremskrittspartiet og Høyre, som til de den langsiktige vekstevnen i norsk økonomi som vi tren- grader distanserer seg fra dagens landbrukspolitikk? ger for å finansiere framtidig velferd. Kristelig Folkeparti foreslår derfor å fjerne arveavgiften ved generasjonsskifte Rigmor Andersen Eide (KrF) [11:33:09]: Kriste- i familiebedriftene fordi vi vet at gode eierskifter trygger lig Folkeparti kjører sitt eget opplegg. Vi har vår egen arbeidsplasser og verdiskaping. politikk, og vi ligger i sentrum av norsk politikk. Vi styrker SkatteFUNN-ordningen for å stimulere be- Når det gjelder vår politikkutforming, spiller det i grun- driftenes forskning, og vi øker bevilgningene til riksvei og nen ingen rolle hva verken Fremskrittspartiet eller Høyre jernbane med til sammen 300 mill. kr. mener. Vi har vår politikk. At den er mer sammenfallende Vi styrker oppfølgingsarbeidet av sykefraværet. Vi øker med den rød-grønne regjeringens, er jo positivt. frikortgrensen av skattefradraget for personer i alderen 62–67 år som er i full jobb, og gir selvstendig næringsdri- Alf Egil Holmelid (SV) [11:33:45]: Eg vil følgje opp vende rett til sykepenger og til omsorgspenger og pleie- det førre spørsmålet. penger ved graviditet og fødsel. Vi har også en tiltakspakke No ser vi at Kristeleg Folkeparti har ein landbrukspo- mot svart økonomi. Vi øker bevilgningene utover Regje- litikk – og for så vidt også på mange andre måtar ein næ- ringens forslag til Ungt Entreprenørskap, Konkurransetil- ringspolitikk – som er forbausande lik Regjeringas, og vi synet og Klagenemnda for offentlige anskaffelser. ser at vi har to høgreparti som vil rasere landbrukspoli- 14. des. – 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Nærings- og handelsdept., Fiskeri- og kystdept., 2009 Landbruks- og matdept. og enkelte kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedept. 2) Endringar i 1205 statsbudsjettet for 2009 under Nærings- og handelsdept. 3) Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Landbruks- og matdept. tikken på litt ulike måtar. Så har vi då eit parti, Kriste- Venstre vil slippe kreativiteten og skaperkraften løs. leg Folkeparti, som i valkampen lovte at dei skulle skaffe Derfor satser vi målbevisst og målrettet på dem Regje- ei borgarleg regjering dersom det blei borgarleg fleirtal. ringen og regjeringspartiene helt har glemt: på gründere Kan representanten vere så snill å fortelje meg kva for og entreprenører. Derfor foreslår vi mindre regelverk og landbrukspolitikk den regjeringa skulle føre? regulering. Derfor foreslår vi økt satsing på entreprenør- skap i videregående skole og å styrke samarbeidet mellom Rigmor Andersen Eide (KrF) [11:34:23]: For det næringsliv og skole. første er jeg ikke enig med representanten fra SV i at Høyre Forskning viser at 20 pst. av dem som har vært med og Fremskrittspartiet raserer norsk landbrukspolitikk. Den i en ungdomsbedrift, senere starter sin egen virksomhet. eventuelle raseringen må de svare på selv. Det er derfor viktig å sikre risikovillig kapital gjennom det Når det gjelder borgerlig samarbeid eller ikke, øns- offentlige virkemiddelapparatet og gjennom skattestimu- ker i hvert fall Kristelig Folkeparti i et sentrum–høyre- lans for private investorer. Nettopp derfor er en kraftig sat- alternativ å kjempe for vår landbrukspolitikk. Det har vi sing på forbedring av rammevilkårene for norsk nærings- fått igjennom i Bondevik I-regjeringen, det fikk vi igjen- liv generelt og småbedriftene spesielt hovedprioriteringen nom i Bondevik II, og den politikken følger faktisk den i Venstres alternative statsbudsjett for 2010. Venstre satser rød-grønne regjeringen også nå opp, i Soria Moria og i sin spesielt på å forenkle ulike innrapporteringskrav. politikk. Venstre satser spesielt på det nyskapende miljø- og kli- mavennlige næringslivet. Et viktig virkemiddel for vårt (A) [11:35:14]: Man kan vel trygt si forslag er oppretting av et nytt statlig organ/investerings- at i den siste tiden har det vært fokusert på bevaring av selskap, Klimatek, som har som formål å investere i kli- villaksen og på problemer knyttet til rømming av fisk og mateknologi, klimagründere og miljøvennlig omstilling av lakselus. eksisterende næringsliv. Kristelig Folkeparti er i en merknad svært opptatt av Venstre er fornøyd med at Regjeringen har adoptert et luseproblematikken, men da er det merkelig og helt ufor- av de mange gode forslag fra Venstre, om å innføre en egen ståelig at partiet ikke ble med på merknaden der det ble tilskuddsordning for å investere i pilotanlegg for utvikling påpekt at man ser «gode eksempler på at næringa tar dette av klima-, miljø- og energiløsninger. Dette ble bl.a. fore- på alvor», og at både «spesialfôr, leppefisk, nye vaksiner slått fra vår side i forbindelse med behandlingen av krise- og avl» er metoder som man ser på, og som «gir grunn til pakken tidligere i år. Regjeringspartiene foreslår å bevilge optimisme». Hvorfor er ikke Kristelig Folkeparti med på 140 mill. kr og øremerke det meste til utvikling av 2. ge- denne merknaden? Tror man ikke på næringen og på disse nerasjons biodrivstoff. Det er i og for seg prisverdig nok, metodene? men da blir det lite eller intet igjen til andre viktige pilot- prosjekt. Venstre har derfor foreslått å bevilge 200 mill. kr Rigmor Andersen Eide (KrF) [11:35:59]: Siden til dette i 2010 slik at vi kan støtte utviklingen av mer Kristelig Folkeparti ikke var med på den merknaden, enn biodrivstoff. Sammen med et investeringsselskap for hadde vi nok sikkert en annen merknad, der vi selv ga ut- klimateknologi vil en slik satsing være en meget målrettet trykk for at vi tar næringen på alvor. Det var vel noen po- og fornuftig bruk av offentlige stimuli i norsk næringsliv. sitive vendinger fra regjeringspartienes side som gjorde at Venstre mener det offentlige bør konsentrere seg mer vi ikke kunne være med på den merknaden, for vi tar de om innsatsen på generelle tiltak på områder der Norge problemstillingene på alvor. ligger særlig dårlig an, som f.eks. reiseliv, næringsrettet Jeg synes det er veldig positivt både det som skjer forskning og kompetanseutvikling. med leppefisk og de nye metodene som en nå har funnet Venstre mener at en av hovedutfordringene i tiden frem- kan være med og rense fisken. Ikke minst et prosjekt på over blir å ta vare på og gi små og mellomstore bedrifter Nordmøre der man bruker saltvann og sluser fisken igjen- mulighet til å utvikle seg og skape arbeidsplasser. Nå er nom, er veldig spennende. Så dette vil Kristelig Folkeparti tiden inne for å satse på de gode ideene som skal skape selvfølgelig støtte opp om. fremtidens arbeidsplasser, og ta vare på de bedriftene som gir lokalsamfunnene rundt om i landet gode vilkår. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Venstre foreslår derfor en rekke målrettede forslag i vårt alternative statsbudsjett for 2010 for å stimulere til (V) [11:37:02]: For å skape og sikre flere nye bedrifter, flere arbeidsplasser, mer nyskaping arbeidsplasser er det avgjørende med generelt gode ram- og innovasjon. Dette skjer på nær sagt alle budsjettom- mevilkår for alle deler av næringslivet, kombinert med råder, og det handler f.eks. om bedre sosiale rettigheter en målrettet innsats for å sikre underveksten av ufød- for selvstendig næringsdrivende over arbeids- og sosial- te bedrifter generelt og utvikling av flere og bedre kunn- budsjettet, det handler om en rekke skatte- og avgifts- skapsbedrifter spesielt. Det offentlige virkemiddelappara- forslag, og det handler om forskning og utdanning over tet må i sterkere grad stimulere til omstilling og nyskaping kunnskapsbudsjettet. fremfor tradisjonell næringsvirksomhet og bevaring. Næ- Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt stats- ringslivet er avhengig av fornying og nyskaping for å budsjett for 2010 en satsing på fremtidens næringsliv på være konkurransedyktig og for å kunne møte fremtidens over 3,5 milliarder kr i forhold til de rammene som Re- utfordringer. gjeringen har lagt. Det ville være en riktig og målrettet 14. des. – 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Nærings- og handelsdept., Fiskeri- og kystdept., 1206 Landbruks- og matdept. og enkelte kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedept. 2) Endringar i 2009 statsbudsjettet for 2009 under Nærings- og handelsdept. 3) Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Landbruks- og matdept. innsats for å styrke norsk næringsliv, for å legge opp til på den posten. Vi mener at man innenfor det private næ- et mer miljøvennlig næringsliv og for å trygge velferden ringsliv skal ha de samme sosiale rettighetene som man i fremtiden. har innenfor offentlige sektor. Avslutningsvis: Venstre varsler støtte til forslagene nr. 2–10, nr. 11 og 12, nr. 15–18 og nr. 38–40 i innstillin- Terje Aasland (A) [11:45:13]: Det var ikke mange lys- gen. punkter i den etablerte politikken som ligger i statsbud- sjettet, som representanten fra Venstre her så. Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte. Jeg er litt forundret over Venstres holdning. Siden Venstre satt i regjering, fra Venstre gikk ut av regjering og Arne L. Haugen (A) [11:41:25]: Skogpolitikk: Jeg vil fram til nå, er det skapt over 200 000 flere jobber i Norge gjerne høre om Venstre har oppdatert sin skogpolitikk, slik – 200 000 flere jobber! Det må være et tegn på at i hvert at Venstre er enig med resten av partiene på Stortinget nå fall den rød-grønne regjeringen leverer mer både når det om å innlemme skogens CO2-opptak i klimaregnskapet. gjelder forhold for og stimulering opp under gründere, Jeg ser det litt i sammenheng med at Venstre kutter i bud- men også det å kunne bevare og videreutvikle de etabler- sjettet når det gjelder stimuleringstiltak både med tanke te næringskjedene vi har til å møte framtiden på en langt på skogplanting og bygging av skogsveier. mer aktiv måte enn da Venstre satt i regjering. Så mitt spørsmål er: Er det faktisk slik at Venstre mener Borghild Tenden (V) [11:42:05]: Nå er ikke jeg så hel- at hele næringspolitikken omtrent skal legges om? dig å sitte næringskomiteen, som er en meget spennende komité, men jeg er veldig opptatt av skogpolitikk og næ- Borghild Tenden (V) [11:46:10]: Nei, på ingen måte ringspolitikk generelt. Nå er det sånn at forslaget om gran- – ikke hele næringspolitikken skal legges om. Men det vi planting er veldig omstridt. Vi har kuttet i skogsbilveier i vil, er at de ufødte bedriftene skal være liv laga. distriktene, og vi har kuttet når det gjelder granplanting. Jeg har god kontakt med potensielle gründere som øns- Jeg vet også at et parti som sitter i regjering nå, synes ker å starte sin egen bedrift. De synes det er veldig skum- det med granplanting er problematisk. Selv kommer jeg melt å gjøre det akkurat i denne perioden, nettopp fordi fra Vestlandet, og jeg og mange med meg synes på ingen man ikke har incentiver i Regjeringens politikk, slik som måte at det har vært en stor suksess med all granplantin- Venstre ser det. gen, som har gått ut over det biologiske mangfoldet, bl.a. Vi har f.eks. KapitalFUNN, «Business Angels», som på Vestlandet. kan være med i startfasen, og SkatteFUNN, som var Bon- devik II-regjeringens glimrende ordning. Heldigvis har (Sp) [11:42:59]: Det hadde vært ikke denne regjeringen trappet den ned. Den er også veldig en fordel om partiet Venstre hadde gått inn i de faglige viktig for nye bedrifter. Økte avskrivningssatser, økt aksje- forhold når det gjelder granplanting. Jeg skal ikke si så rabatt og fjerning av arbeidsgiveravgiften – det er mange mye om det, men det er nok slik at der hvor det er god ting jeg kunne ramse opp, og som kunne gjort det enkle- mark, eller god bonitet, som det heter på fagspråket, bør re for de ufødte bedriftene og de bedriftene som Venstre det med fordel plantes for å få den beste voksteren, og ønsker å støtte. dermed den beste innsamlingen av karbondioksid og det beste miljøregnskapet. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over. Men det var ikke det jeg ba om ordet for, det var Ven- stres generelle synspunkter på bedre rammebetingelser for Statsråd [11:47:35]: Verdiskapingen er næringslivet og vilkårene for de sjølstendig næringsdri- grunnlaget for vår velferd og vår levestandard, og målet vende. De sjølstendig næringsdrivende har i dag i forbin- for Regjeringens næringspolitikk er at vi skal ha en effek- delse med sykdom ingen syketrygd de første 16 dagene og tiv, konkurransedyktig, langvarig og bærekraftig verdiska- deretter bare 65 pst. Dette kan gjøres bedre på to måter, ping. hvis man skal endre de 65 pst. opp til 90 pst.: enten ved Det er nå vi må legge til rette for framtidens næringsliv å øke trygdeavgiften eller ved å øke bevilgningene over og framtidens arbeidsplasser. Det å sørge for full syssel- statsbudsjettet. Hva er Venstres valg i den saken? setting, arbeid til alle, er denne regjeringens aller viktigste mål i den økonomiske politikken. Borghild Tenden (V) [11:44:08]: Først vil jeg si at jeg 2009 har vært preget av finanskrisen, slik mange av de er helt sikker på at Lundteigen kan mye mer om skogplan- foregående talerne har vært inne på. Samtidig er det gans- ting og landbrukspolitikk enn det jeg kan – enn så lenge, ke klart at Norge har greid seg bedre enn de fleste andre jeg leser meg opp! Så får vi ta den debatten om granskog- land. Vi ser ut til å komme ut av finanskrisen med den la- planting i forhold til SVs meninger og Senterpartiet og veste ledigheten i Europa, og sågar lavere enn det vi selv Arbeiderpartiet når den tid kommer. regnet med bare for noen få måneder siden. Når det gjelder vårt alternative budsjett innenfor næ- En av grunnene til dette er den økonomiske politik- ring, ønsker vi å stimulere til omstilling og nyskaping. Vi ken og de tiltakene som Regjeringen har stått ansvarlig er veldig opptatt av akkurat det som Lundteigen nevnte, for. Vi har bestått prøvene som finanskrisen har utsatt oss sosiale rettigheter for næringslivet. Derfor har vi faktisk for, så langt. Samtidig er det viktig å skjønne at vi har bevilget en del penger i vårt alternative budsjett nettopp store utfordringer også foran oss. Vi har derfor lagt fram 14. des. – 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Nærings- og handelsdept., Fiskeri- og kystdept., 2009 Landbruks- og matdept. og enkelte kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedept. 2) Endringar i 1207 statsbudsjettet for 2009 under Nærings- og handelsdept. 3) Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Landbruks- og matdept. et offensivt budsjett for 2010 for å sikre vilkårene for stillingen, er det bred politisk enighet om at Norge skal norsk næringsliv og for å legge til rette for nyskaping og satse på miljøteknologi. I budsjettet som vedtas i dag, vil forskning. det settes av 140 mill. kr til miljøteknologi under Innova- Budsjettet for 2010 under Nærings- og handelsdepar- sjon Norge. Av disse er 100 mill. kr øremerket utviklin- tementets område er på om lag 7,6 milliarder kr – en øk- gen av annengenerasjons biodrivstoff. I tillegg til satsing ning på 13,6 pst. fra saldert budsjett i 2009. Sentrale prio- på utvikling av biodrivstoff vil midler til miljøteknologi riteringer er innovasjon, entreprenørskap, næringsrettet fremme forretningsutvikling, som vil styrke norsk indust- forskning, miljøteknologi og kapitaltilgang. ris konkurranseevne på sikt. Over tid vil denne satsingen Jeg vil trekke fram Innovasjon Norge som kanskje Næ- kunne bidra til at Norges miljømålsettinger realiseres. ringsdepartementets viktigste aktør for å skape framtids- Maritim sektor er et av Regjeringens hovedsatsingsom- rettede arbeidsplasser og for å styrke verdiskapingen i råder. På dette området har Norge en meget sterk global norsk næringsliv. I budsjettet er det avsatt over 1,5 milli- posisjon og lange tradisjoner. I 2008 og 2009 er det bevil- arder kr, noe som representerer en økning på 28 pst. fra get i alt 390 mill. kr til maritim forskning og innovasjon saldert budsjett i 2009. I tillegg er lånerammene til selska- i tilknytning til Regjeringens maritime strategi, og i 2010 pet på et fortsatt høyt nivå, slik at Innovasjon Norge kan fortsetter denne satsingen med 188 mill. kr. innvilge nye lån og dermed bidra til økt kapitaltilgang til Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk gir bedrifter og entreprenører. gode rammer for den maritime næringen. Jeg registrerer at For å bedre rammevilkårene for entreprenørskap i flere av opposisjonspartiene i sine alternativ strammer inn Norge har Regjeringen etablert en landsdekkende etable- eller avvikler ordningen. Jeg er fornøyd med at ordningen rerstipendordning. Det har vært stor pågang til denne ord- videreføres etter dagens innretning i neste års budsjett. ningen, og Regjeringen foreslår derfor 50 mill. kr til dette Reiselivsnæringen er blant de næringer som vokser ras- formålet i 2010. Vi vil fortsette å satse på at de unge skal få kest globalt. Regjeringen vil legge til rette for at Norge kunnskap og gode holdninger til entreprenørskap, for det skal ta sin del av veksten og utnytte våre spesielle for- er gjennom de kommende generasjonene at vi kan sikre trinn innenfor denne næringen. Samlet sett settes det av framtidens evne og vilje til nyskaping. Derfor støtter Re- 260 mill. kr til reiselivsformål i budsjettet for 2010. gjeringen også opp om organisasjoner som samarbeider Som nevnt er deler av næringslivet fortsatt i en kre- med utdanningsinstitusjoner om entreprenørskapsunder- vende situasjon. Det gjelder først og fremst eksportnæ- visning, og som styrker samarbeidet mellom utdannings- ringene, som møter tøffe markeder verden over. GIEKs sektoren og næringslivet. Ungt Entreprenørskap gjør nett- garantiordninger er et viktig verktøy for å sikre stabile opp dette. Derfor foreslås et tilskudd til organisasjonen på rammevilkår for norsk eksportrettet næringsliv. Regjerin- 11 mill. kr. gen er derfor opptatt av at GIEKs ordninger skal være til- Jeg vil også trekke fram Regjeringens satsing på SIVA, passet næringens behov. I budsjettet for 2010 er rammene en viktig pådriver for innovasjonsevne og verdiskaping. for de eksisterende ordningene i tråd med dette, og i til- Gjennom nettverksarbeidet bidrar SIVA til å skape arenaer legg vil det nå innføres en ny garantiordning under GIEK der penger og gode ideer kan møtes. Gjennom eiendoms- for å ivareta kraftkrevende industri. Ordningen vil bidra virksomheten bidrar selskapet til etablering av industrimil- til at industrien kan skaffe seg nødvendig finansiering og jøer og kunnskapsbedrifter over hele landet. I budsjettet for sikkerhet ved inngåelse av langsiktige kraftavtaler. 2010 er egenkapitalen til SIVA styrket med 200 mill. kr. Verftsnæringen er spesielt utsatt. Det er en tøff konkur- Styrkingen vil gi framdrift i viktige byggeprosjekter i en ranse innenfor et marked som har blitt rammet hardt av tid med knappere tilgang på kapital fra private investorer finanskrisen. På verdensbasis har ordretilgangen på skip og banker. falt med over 90 pst. Fra høsten 2010 står to tredjedeler I dag skjer noe av den viktigste kunnskapsutviklingen av norske skipsverft uten ordrer. Dette er en situasjon som i landet i bedriftene våre. Næringslivet er den største ut- jeg følger tett, og som Regjeringen er svært oppmerksom førende sektoren i norsk forskning, og dette er en utvik- på. Vi skjønner – og det er viktig at andre også forstår – at ling som Regjeringen ønsker å underbygge og videreutvik- selv om finanskrisen for enkelte bransjer kanskje er over, le. De samlede bevilgningene til forskning og utvikling i i hvert fall med det verste, er dette en sektor som nå be- statsbudsjettet for 2010 er på om lag 22,5 milliarder kr. Det veger seg inn i virkningene av finanskrisen. Jeg har selv er nær Regjeringens mål om en offentlig forskningsinnsats besøkt en rekke verft for å få innsikt i situasjonen. Jeg har på 1 pst. av BNP. også bedt om innspill om aktuelle tiltak fra GIEK, Eks- Over Nærings- og handelsdepartementets budsjett er portfinans, Innovasjon Norge og en rekke andre aktører, det satt av om lag 2,18 milliarder kr til næringsrettet forsk- og Regjeringen vil jobbe videre med de innspillene vi har ning. Det er en vekst på 13 pst. sammenliknet med saldert fått. budsjett for 2009. I dette inngår bl.a. en styrking av forsk- Staten er eier i norske selskaper for å sikre langsiktig ning innenfor strategisk viktige områder, som fornybar verdiskaping og for å ivareta fellesskapets interesser. Jeg energi, marin bioprospektering og romvirksomhet. har merket meg at opposisjonen i næringskomiteens inn- Vi må tenke nytt dersom vi skal kunne møte de øko- stilling har kritisert Regjeringens utøvelse av eierskapet, nomiske og miljømessige utfordringene vi kommer til å og jeg er uenig i opposisjonens merknader på flere punk- møte framover. Hensynet til klima og miljø krever nye ter. Etter mitt syn forvaltes det statlige eierskapet på en løsninger og ny teknologi, og som det går fram av inn- ryddig og profesjonell måte og i tråd med de prinsippene 14. des. – 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Nærings- og handelsdept., Fiskeri- og kystdept., 1208 Landbruks- og matdept. og enkelte kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedept. 2) Endringar i 2009 statsbudsjettet for 2009 under Nærings- og handelsdept. 3) Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Landbruks- og matdept. som ble trukket opp i eierskapsmeldingen. Vi legger stor Per Roar Bredvold (FrP) [12:00:07]: Statsråden var vekt på at selskaper med statlig eierandel forvaltes i sam- inne på – så vidt det var – dette med reiselivet, i to eller svar med allment aksepterte prinsipper for god eiersty- tre setninger. Reiselivet er den fjerde største næringen i ring og selskapsledelse. Regjeringen har klare forventnin- landet, så jeg hadde kanskje forventet at statsråden skulle ger til at selskapene leverer på områder som miljø, etiske si litt mer om det. Reiselivet er en bransje som sliter om standarder, lederlønn, incentivordninger og samfunns- dagen, både på grunn av finanskrisen og den uroen den ansvar. Dette følges opp gjennom en løpende dialog med skaper. Det selges mindre hotellsenger, det selges mindre selskapene. turer, det serveres mindre mat – og det serveres billige- Vi har lagt bak oss et vanskelig år, og vi er fortsatt re mat, for å si det slik. Det er flere hoteller som nå har i turbulente tider. Den internasjonale finanskrisen og det varslet permitteringer, bl.a. i forbindelse med julen, fordi kraftige tilbakeslaget i verdensøkonomien har stilt norsk de ikke har solgt nok senger. næringsliv og norsk økonomisk politikk på prøve. Både Statsråden har vært flink og vært mye rundt omkring i under krisen og tidligere har Norge og norske myndighe- Norge, men jeg savner kanskje litt om dette med reiseliv. ter gjort valg som har hjulpet oss til å takle den vanskeli- Jeg vil derfor spørre: Hvilke tanker har statsråden om rei- ge situasjonen. Vi har langt på vei lykkes, og jeg er over- selivet, og hva vil han konkret gjøre for at denne næringen bevist om at budsjettet i 2010 legger et godt grunnlag for også skal få hjelp? å lykkes også i tiden som kommer. Statsråd Trond Giske [12:01:01]: Det er helt riktig at Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte. reiselivet også er en av de bransjene som merker finans- krisen godt, særlig fordi en del av de landene som har folk Harald T. Nesvik (FrP) [11:57:56]: Først av alt vil som kommer til Norge, er hardt rammet av finanskrisen jeg takke statsråden for en god gjennomgang av sitt eget – det er dårlige økonomiske tider, og en god del hushold- budsjett. ninger i disse landene setter kanskje ned til sparebluss og Jeg vil være relativt konkret i min spørsmålsstilling. reduserer dermed sin reisevirksomhet. Likevel får vi tro Jeg har også tidligere tatt opp med statsråden problem- at den langsiktige trenden innenfor reiselivet er en kraftig stillinger knyttet til Innovasjon Norge, og ikke minst bru- vekst i årene som kommer, rett og slett fordi folk får bedre ken av midler til Innovasjon Møbel, et prosjekt som er råd, og vi får mer tid og ønsker oss flere opplevelser. svært viktig nettopp for en industri som er veldig avhengig Innsatsen som vi skal gjøre innenfor reiseliv, er særlig av eksportmarkedet, og også svært avhengig av en stabil knyttet til det å markedsføre Norge som reiselivsdestina- kronekurs. sjon, heve kompetansen i næringen, sørge for at man får Så til mitt spørsmål til statsråden. Statsråden har en nettverk og samarbeidsordninger og utvikle nye reiselivs- rekke ganger vist til – og en enstemmig komité nå – viktig- produkter. Den rammen som vi har på 260 mill. kr, vil gå heten av at Innovasjon Møbel fortsetter. Det har også vært til å styrke disse områdene, i tett dialog med både NHO, sagt fra denne talerstolen i en spørsmålsrunde med meg HSH og andre som organiserer norsk reiseliv. tidligere. Det som imidlertid mangler, er å få konkretisert dette, altså hvilken størrelsesorden statsråden snakker om. Svein Flåtten (H) [12:02:23]: «Bestått» – så langt Norsk Industri har søkt om en pakke på 50 mill. kr for- – er statsrådens egen attest. Jeg skal ikke være uenig i delt over to år, men i avslutningen av Innovasjon Møbel- det. Spørsmålet er om budsjettet for 2010 fortsatt vil vise biten, som vi har bak oss, var den siste bevilgningen bare «bestått». 5 mill. kr det året. Kan statsråden være mer konkret når I en replikkveksling med lederen av komiteen tidlige- det gjelder beløpets størrelse? re i dag stilte jeg et spørsmål om flertallsmerknaden hvor en ber om at Regjeringen «iverksetter tiltak dersom det Statsråd Trond Giske [11:59:06]: For det første må blir nødvendig». På spørsmål om når det er nødvendig, jeg si at jeg liker godt Fremskrittspartiets engasjement var svaret fra komitélederen at det er hvis nedgangskon- for Innovasjon Norge, for det er jo ikke alltid man har junkturen «blir en realitet.» Ut fra alle de prisverdige rei- vært like glad i de statlige ordningene for å legge til sene som statsråden har gjort rundt omkring, og ut fra den rette for næringslivet. Tvert imot hørte jeg tidligere i beskrivelsen som han også i dag gir av enkelte områder dag et ganske prinsipielt forsvar for den frie markeds- i norsk næringsliv, vil han si at nedgangskonjunkturen nå økonomien, som skulle være mest mulig uten statlige er en realitet? Og i så fall: Når kan vi forvente at tiltakene inngrep og støtteordninger. Men det engasjementet deler kommer? jeg. Jeg synes også Innovasjon Møbel er et godt prosjekt. I M a r i t N y b a k k hadde her overtatt presidentplas- tildelingsbrevet til Innovasjon Norge kommer vi til å vi- sen. dereføre det prosjektet. Den nøyaktige beløpssummen må vi imidlertid komme tilbake til når tildelingsbrevet går. Statsråd Trond Giske [12:03:26]: Jeg tror vi deler Men jeg skal forsikre om at det blir gode rammer også oppfatningen om at for verftsnæringen og leverandørindu- for Innovasjon Møbel, slik at denne delen av næringsli- strien har 2009 vært et ekstraordinært godt år. Det som er vet også får den støtten som Innovasjon Norge kan bidra så paradoksalt for denne sektoren, er at 2009 blir «all time med. high» for veldig mange bedrifter. 2010 blir også et bruk- 14. des. – 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Nærings- og handelsdept., Fiskeri- og kystdept., 2009 Landbruks- og matdept. og enkelte kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedept. 2) Endringar i 1209 statsbudsjettet for 2009 under Nærings- og handelsdept. 3) Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Landbruks- og matdept. bart år for mange. Det blir kanskje det nest beste året for dig næringsdrivende og gründere er nevnt få ganger. Det svært mange av disse bedriftene, men utover høsten 2010 viser hvilket fokus denne regjeringen har på dette. går ordrebøkene tomme. Jeg har to spørsmål til statsråden: Ønsker statsråden Det er to avgjørende faktorer her. Den ene er offshore- flere selvstendig næringsdrivende og flere gründere? Og sektoren, gass- og oljesektoren – i hvor stor grad kommer dersom svaret er ja: Hva konkret mener statsråden må til de ulike utbyggingsklare feltene til bestilling, og gir opp- for at vi skal få flere til å bli selvstendig næringsdrivende drag for verft og leverandørbedrifter? Den andre er hvor- og gründere? dan ordretilgangen når det gjelder skip, blir utover våren 2010, og i hvor stor grad norske bedrifter klarer å kon- Statsråd Trond Giske [12:07:43]: Svaret på spørsmå- kurrere om dette. Når vi har svaret på det, vet vi hva vi let er et soleklart ja. Vi ønsker flere gründere, vi ønsker må sette inn av tiltak i forhold til omstilling, bedriftsintern dyktige gründere, og vi ønsker gründere som lykkes. Å opplæring, permitteringstiltak og kanskje også offentlige legge til rette for entreprenørskap og skapende virksomhet bestillinger. Det vil vi komme tilbake til Stortinget med i er viktig for Regjeringen. den grad det er nødvendig, og på det tidspunktet vi ser er Så vet vi at noen, særlig folk som kanskje starter opp hensiktsmessig. en enmannsbedrift eller en liten virksomhet, får det mer utfordrende når det gjelder en del slike sosiale ordninger. Rigmor Andersen Eide (KrF) [12:04:42]: Det er mye Alt fra pensjon til fødselspermisjon og sykelønnsordning en kunne spurt statsråden om, men jeg vil konsentrere meg blir annerledes. Dette bygger på det enkle prinsipp at hvis om de 40 000 familieeide bedriftene som de nærmeste du ikke betaler inn til folketrygden, får du heller ikke noe årene står framfor et generasjonsskifte. Vi vet at dette gir ut. Helgens oppslag om utenrikstjenesten – hadde jeg nær store utfordringer til dem som skal ta over disse bedrif- sagt – eller om folk i utenrikstjeneste forteller vel ganske tene, på grunn av at det ligger store verdier i bedriftene, godt hvordan dette er, fordi man da ikke deltar i fellesska- som gir høy verdi. Kristelig Folkeparti har tatt dette på pet. Det finnes jo kollektive ordninger, forsikringsordnin- alvor, og vi vil fjerne denne arveavgiften etter en bestemt ger, som man kan betale inn til og dermed ordne seg. Men modell. om vi fra statens side i enda sterkere grad, sammen med Så er spørsmålet til statsråden: Ser statsråden disse ut- private aktører, kan legge til rette for slike kollektive ord- fordringene ved generasjonsskifte, og hva er Regjeringens ninger, særlig for de små, er det en interessant tanke. Jeg svar på disse utfordringene til familieeide bedrifter? opplevde dette også fra kultursiden, hvor mange har små enkeltmannsforetak og slett ikke samme lønn som kanskje Statsråd Trond Giske [12:05:25]: Alle eierskifter i advokater, leger eller hvem det nå er som har ganske bra bedrifter kan være krevende og utfordrende, men det er lønn, så dette er en interessant tanke å videreutvikle. Her selvsagt spesielt krevende i familieeide eller små bedrif- er vi mottakelige for gode innspill fra opposisjonen – som ter som har en eier som også er aktiv i driften av sel- alltid. skapet eller virksomheten. 30 pst. av bedriftene opplev- de eierskifte i løpet av de siste ti årene. Sannsynligvis vil Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. 40 pst. oppleve det de neste ti årene. Så dette omfatter svært mange arbeidstakere. Jeg tror det er rundt en halv Per Roar Bredvold (FrP) [12:09:27]: God næringspo- million arbeidstakere som har vært ansatt i en bedrift som litikk er god distriktspolitikk. Derfor ønsker Fremskritts- har hatt eierskifte de siste ti årene. Dette er derfor svært partiet i sitt alternative statsbudsjett bl.a. å satse på rei- viktig i næringsskapingen. seliv – ja, Fremskrittspartiet ønsker å satse så mye at det Én ting er de økonomiske rammene rundt det, og dem virkelig monner. kan vi diskutere kontinuerlig. Men jeg tror det også hand- Det å markedsføre Norge som et interessant og given- ler om kompetanse – om å ha et nettverk rundt seg når de land å besøke, tross finansuro og krise, er kjempevik- en ny generasjon skal overta, og ha mulighet for at Inno- tig. Til tross for denne uroen er det fortsatt mange som vasjon Norge eller andre kan være rådgivere som er støt- har mye penger til denne type gjøremål. Det er da viktig tende, og som kan bidra med sine ordninger. Dette skal vi at reklamen når fram, og at den er riktig, for det er viktig jobbe med i nær dialog med bedriftene selv. Jeg besøkte at de som først besøker Norge, kommer igjen fordi de er senest i forrige uke NHOs organ for familieeide bedrifter, fornøyde, samt at de forteller sine hvor bra det var. og jeg vil fortsette den dialogen med bedriftene selv. Store deler av reiselivet – alt inkludert – sliter i dag. Antallet overnattinger øker ikke lenger, og mange merker Borghild Tenden (V) [12:06:41]: Mitt spørsmål går en nedgang. Det samme gjelder for bespisning og andre på velferdsordninger innenfor det private næringsliv. Etter kjøp. Mange firmaer, selv om det heldigvis er noen unn- hvert har vi fått mange gode ordninger for dem som er an- tak, har f.eks. en rimeligere julebordsfeiring i år enn tid- satt i det offentlige – det gjelder sosiale ordninger som ligere. En del hoteller varsler at de har stengt i julen. For sykelønn, det gjelder dekning av lønn ved barns sykdom, å bedre mulighetene for reiselivet er det en rekke ting vi det gjelder pensjonssystemet og det gjelder innenfor skat- kan gjøre, og Fremskrittspartiet har i hvert fall en del av tesystemet. Så er det en gruppe som vi i Venstre mener disse hjelpemidlene. Fremskrittspartiet ønsker å redusere blir nedprioritert, og det er de private næringsdrivende. skatter og avgifter. Vi vil se på arbeidsmiljøloven, bruke Når vi leser Soria Moria-erklæringen, ser vi at selvsten- mer penger på samferdsel, se på alkoholloven, m.m. 14. des. – 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Nærings- og handelsdept., Fiskeri- og kystdept., 1210 Landbruks- og matdept. og enkelte kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedept. 2) Endringar i 2009 statsbudsjettet for 2009 under Nærings- og handelsdept. 3) Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Landbruks- og matdept. I år vil den såkalte harryhandelen være på ca. 7,6 mil- en eller flere tomter til boligformål eller næringsformål, liarder kr og tilsvare et tap på ca. 9 000 arbeidsplasser. kanskje vil de legge ut et lite hyttefelt eller kanskje lage Noen av disse arbeidsplassene er også innenfor denne næ- en golfbane. Svaret er ofte nei eller en redusert tillatelse. ringen. Vi må få nordmenn til også å bruke sitt eget land Denne reduserte tillatelsen, f.eks. en søknad på sju hyt- til å feriere i, i stedet for å reise til utlandet. tetomter redusert til fem, gjør at det ikke blir økonomi i Fremskrittspartiet vil i sitt budsjett øke støtten betrak- dette. Alle taper: bonden, den som ønsker å kjøpe tomta, telig til Svalbard Reiseliv AS, som kan tilby opplevelser snekkeren, de som selger materialer, nærbutikken, bensin- i Norge som er helt unike. Det samme gjelder andre opp- stasjonen som hadde fått nye kunder, osv., og ikke minst levelser rundt om i Norge. Vi har så mye å tilby, men det dreper man tiltakslysten. må legges til rette for dette. Alt kan ikke vedtas, men vi Mange unge bønder, eller de som har lyst til å være politikere må gi den enkelte frihet til å utvikle seg og sin det, har en annen livsstil enn tidligere. De ønsker frihet og bedrift. en mer vanlig arbeidsbelastning. Derfor går noen sammen Så ønsker jeg å si en del om Fremskrittspartiets land- og ønsker samdrift. Dette er heller ikke lett med dagens brukspolitikk og budsjett. Det er vel på dette området system. Jeg tror at bl.a. dette er veien å gå for å opprett- Fremskrittspartiets politikk skiller seg mye fra de andre holde landbruket. Med samdrift får de en mer regulert, etablerte partienes politikk. Mens de andre tror på lover, vanlig arbeidstid, er en del av et fagmiljø og kan fordele reguleringer, overføringer etc., har Fremskrittspartiet mer utgiftene og investeringene bedre, og dermed får de bedre tro på frihet. lønnsomhet. Gjennom de siste 50 årene har Norge som samfunn for- Fremskrittspartiet vil også redusere skatter og avgifter andret seg mye, fra et typisk Landbruks-Norge til det sam- betraktelig, noe som vil bidra til å bedre økonomien i næ- funnet vi har i dag, med et rikt utvalg av muligheter. Måten ringen. Som tidligere nevnt harryhandler vi for nærme- vi regulerer denne næringen på, er tilnærmet slik det var re 8 milliarder kr i år, vesentlig i Sverige. Mye av disse tidligere, på tross av skiftende regjeringer – både borger- pengene går til matvarer – matvarer som er like bra, like lige og sosialistiske. Antallet gårdsbruk har blitt redusert sunne og like gode i Norge, men bl.a. på grunn av skat- hvert år, og stadig flere slukker lyset og reiser. Jorda sel- ter og avgifter vesentlig dyrere i Norge. Det sier seg selv ges eller forpaktes til naboen – hvis det da er noen nabo. at relativt mange av de 9 000 tapte arbeidsplassene kunne Det strides om hvorvidt tallene er riktige, men uansett: Så vært beholdt i landbruket. få både heltids- og deltidsbønder som det er i dag, har det Rundt om i Distrikts-Norge står mange gårdsbruk, dvs. aldri vært. Det dyrkede arealet er tilnærmet det samme, hus, tomme. Jorden er bortforpaktet, men ellers ingen akti- kanskje noe mindre, men det produseres like mye. Dette vitet. Dette skyldes mange ting, men jeg tror at den største skyldes større og bedre redskaper, bedre sprøyte- og gjød- årsaken er makspris. Det vil si at kjøper og selger som er selprogram og bedre såvarer bl.a. En våronn som tidligere blitt enige om en pris ikke får denne godkjent av politi- kanskje tok tre uker, blir i dag gjort på maks en uke, hvis kerne, fordi de mener at den er for høy og ikke tilsvarer været holder. Det samme gjelder for innhøstingen. den avkastningen gården kan gi med vanlig, ordinær land- Jeg tror at alle partier har et oppriktig ønske om å bevare bruksproduksjon. Fremskrittspartiet har den største forstå- det norske landbruket – dette av flere årsaker, f.eks. mat- else for at eierne av en gård som de, deres foreldre og kan- vareberedskap, sysselsetting, det å opprettholde en natur- skje flere generasjoner har bygd opp, ikke ønsker å gi bort lig fordeling mellom by og land, bevare kulturlandskapet, gården til en lav pris. Da velger mange heller å beholde en naturlig befolkningsfordeling, m.m. den, og et forfall starter, dessverre. Denne maksprisen re- Men – og det er et stort men – veien dit er forskjellig; sulterer også i en svært forsiktig bruk av midler til vedli- Fremskrittspartiets landbrukspolitikk er forskjellig fra de kehold mens de driver gården. Når man vet at man får en andres. Mens det i 1989 var 99 000 landbruksbedrifter, er maks godkjent pris for gården, sier det seg selv at da in- det i dag ca. 46 000. Det har altså vært en halvering på 20 vesterer man ikke mer enn det som er nødvendig. Dette er år. Det sies at nedgangen har blitt mindre – ja, det skulle svært synd, da det er med på å forringe kvaliteten på går- bare mangle, når det stadig blir færre som kan slutte! den, og man får et distrikt preget av motløshet. Dette gir Fremskrittspartiet ønsker i sitt alternative statsbudsjett også ringvirkninger til det andre temaet jeg snakket om å redusere overføringene til landbruket ganske så betrak- tidligere, nemlig reiseliv. Våre fine, stolte bygder med sine telig, og blir kritisert for dette. Men vi ønsker å gi så mye gårdsbruk er ikke noe å vise fram for våre turister hvis mer tilbake. Vi gir f.eks. mye tilbake i form av såkalte forfallet får fortsette. omstillingsmidler, slik at de som ønsker å drive med noe Fremskrittspartiet er også bondens beste venn når det annet enn vanlig matvareproduksjon i enten hel eller delt gjelder rovdyr. Ikke noe annet parti har en så klar rovdyr- stilling, skal få mulighet til det. Dette er én ting, men det politikk. I mitt distrikt, Hedmark, har vi de siste 30 årene er også en rekke andre ting. Det viktigste er kanskje ordet hatt en sterkt økende rovdyrstamme, spesielt ulv. Dette har «frihet» – frihet til å disponere over sin egen eiendom, fri- gjort at de som har drevet med bufe, enten som hel- eller het til å velge hvordan man ønsker å drive denne, og fri- deltidsstilling, har sluttet eller redusert driften. Skiftende het til å bestemme hvem som skal bo der, og hvor man regjeringer har trodd at rovdyr og bufe kan leve sammen, skal bo. Rundt om i Norge er det en masse dyktige bønder, og har betalt seg ut av situasjonen, men dette kan ikke les: selvstendig næringsdrivende, som ser muligheten til å gå lenger. De få som fortsatt driver, blir bare færre og drive gården på en litt annen måte. De vil kanskje fradele færre. Kulturlandskapet gror igjen, og det blir enda mindre 14. des. – 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Nærings- og handelsdept., Fiskeri- og kystdept., 2009 Landbruks- og matdept. og enkelte kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedept. 2) Endringar i 1211 statsbudsjettet for 2009 under Nærings- og handelsdept. 3) Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Landbruks- og matdept. igjen av våre fine distrikter, og enda mindre spennende og en offentlig kostnadsvekst uten hensyn til konkurranseut- interessant for våre turister. satt næring vil skape, og skaper, større og mer uhåndter- Ja, Fremskrittspartiet vil gi mindre økonomisk støtte lige problemer for næringen. Vi er avhengige av å føre en til landbruket, da vi har tro på en helt annen måte å drive finans- og næringspolitikk som stimulerer til lønnsomhet landbruk på. Fremskrittspartiet vil stanse reduksjonen av og gir grunn til optimisme. Derfor er Høyre kritisk til at både antall gårdsbruk og antall gårdbrukere. Vi vil foreslå norsk fiskerinæring siden valget i 2005 er påført en rekke å oppheve personlig bo- og driveplikt, oppheve prisregu- tiltak og reguleringer som har svekket lønnsomheten. De leringer, ikke minst gi friheten tilbake til bonden og mye siste årene med strukturpauser, økt nettolønnsordning for annet. Hvis noen ønsker å gjøre om sin eiendom til et AS, skipsfartsnæringen, skjerpede og endrede leveringsfor- vil Fremskrittspartiet se positivt på dette. pliktelser, uttallige eksperimenter med distriktskvoter og Skal distriktene overleve, må man se på andre ordnin- bifangstmodeller bidrar til svekket lønnsomhet. ger enn dem som brukes i dag. Disse har vist seg å ha gått Alle reguleringsprosesser bør ha med en liten varsler ut på dato. Landbruket og distriktene trenger yngre folk. som tenker langsiktighet for dem som blir berørt av nye Det får man ikke med de lover og reguleringer som finnes regler. i dag. I forrige uke opplevde vi på nytt at havbruksnæringen fikk utsatt en lenge varslet økning i maksimal tillatt bio- Frank Bakke Jensen (H) [12:19:29]: Fordi Norge masse. Lakselusproblematikken er blitt stor, og begrun- lenge har hatt fokus på bærekraft, har norsk sjømat store nelsen er viktig nok. Det store problemet her er at man muligheter i dagens internasjonale marked. Dette er mu- ser kysten under ett, og ikke kan nyansere slik at man ligheter næringen må få lov til å utnytte for å vokse in- kan gjennomføre økningen der det ligger til rette for det. ternasjonalt. Norsk sjømatpolitikk og norsk sjømatforvalt- Eksemplet er godt for å vise noen av belastningene en ning må ikke problemorienteres, men heller fokusere på gjennomregulert og byråkratisert næring sliter med. næringens muligheter. Sjømatpolitikken skal være fram- Høyre vil vise til at FNs matvareprogram har pekt på tidsrettet, legge til rette for generasjonsskifter og god ka- at havbruksnæringen får et betydelig ansvar for verdens pitalforvaltning og sørge for at næringen blir attraktiv for framtidige matforsyning, og at Norge må ta sin del av an- kommende generasjoner. I disse næringene finner vi fram- svaret i så henseende. Høyre mener man får en bedre kon- tidens næringsmiddelarbeidere, fiskere og fangstfolk. Men troll om økningen skjer på lokalitetene, og vil derfor se på her finner vi også framtidige kunnskaps- og forskningsar- en avvikling av konsesjonsordningen. Vi mener det er vik- beidsplasser. Sjømat er en næring der Norge har stor inter- tig at veksten i havbruksnæringen skjer på en bærekraftig nasjonal gjennomslagskraft. Dette må vi utnytte, bl.a. ved og miljøvennlig måte. Vi tror dette kan være veien å gå. å komme tidlig inn og arbeide aktivt i prosesser i EU og Høyres sjømatpolitikk vil legge til rette for lønnsom- i andre internasjonale fora. Vi må altså være dyktige på å het i alle ledd. Høyre er glad for at Regjeringen, etter at tenke bilaterale avtaler med fokus på bærekraft. Høyre fremmet forslag om det, besluttet å gjøre endrin- Nordområdepolitikken vår skal revitaliseres, og her ger i den såkalte slumpfiskeordningen. Dette gir også en må sjømatpolitikken inngå som en viktig bærebjelke. Det miljøgevinst ved at trålerflåten kan fiske opp de forskjel- betyr at næringen fortsatt har en viktig oppgave i å bygge lige artene på en enklere og mer fleksibel måte. For den Nord-Norge. Dette kan ikke skje ved at vi gir næringen minste flåten gir også lavere pris på levert fangst nye ut- ansvaret for bosetting på en slik måte at næringen blir fordringer. Tiden er derfor moden for å vurdere samfiske ulønnsom. Lønnsomhet i nord oppnår vi ved å satse på en for den minste flåtegruppen også. Dette vil gi en sikrere ar- mangfoldig og tilpasningsdyktig næring som har et bredt beidsplass, samtidig som man opprettholder lønnsomheten spekter av produkter og øynene rettet mot markedet. Bare i flåten. på denne måten kan den på lang sikt bidra til bosetting og Høyre mener også det er behov for å se nærmere på om aktivitet. Høyre tror at sjømatnæringen i nord har spesielle det kan gjøres endringer i kvoteåret. For å sikre aktivitet muligheter gjennom tradisjonelt fiske og fangst, men også langs kysten og effektivt pleie markedet hele året bør man gjennom innovasjon og høsting av nye arter. kanskje starte kvoteåret i september. Dette vil føre til at Sjømat er helsebringende mat, og den har et godt «kli- produsentene også har tilgang på fisk i et godt betalende maregnskap». Høyre mener derfor at man må ha store am- høstmarked. Et annet alternativ vil være en ordning med bisjoner for å få økt konsum både ute og hjemme. Den periodisering av fiskekvotene. Forskning og utvikling er moderne konsument vil i framtiden legge mer og mer vekt viktig for alle næringer, ikke minst for primærnæringene. på at produktene kommer fra bærekraftige bestander og er Høyre vil påpeke at vi tror både mengden forskning og produsert etter økologisk bærekraftig regelverk. kvaliteten på forskningen vil øke om mer av denne blir Den norske fiskerinæringen har vært i stor endring, initiert av og foregår ute i næringslivet. bl.a. ved at flåteleddet gjennom ulike strukturordninger har kunnet øke kvotegrunnlaget pr. båt og fått økt lønnsomhet. Statsråd [12:24:58]: En god inn- Dette er en politikk som det har vært bred politisk støtte tektsutvikling for næringsutøverne er bærebjelken i denne til de siste 25 årene. regjeringens landbrukspolitikk. Det er nødvendig av hen- Landsiden har også opplevd en stor omstrukturering syn til næringen selv og det enkle faktum at inntekt og vel- etter hvert som bl.a. ny teknologi og globaliseringen har ferd er avgjørende for at vi skal sikre fortsatt rekruttering gjort det nødvendig. Det er likevel grunn til å minne om at til næringen. Uten et levedyktig og variert landbruk over 14. des. – 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Nærings- og handelsdept., Fiskeri- og kystdept., 1212 Landbruks- og matdept. og enkelte kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedept. 2) Endringar i 2009 statsbudsjettet for 2009 under Nærings- og handelsdept. 3) Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Landbruks- og matdept. hele landet vil ikke samfunnet over tid nå målene om trygg kan sluttføres på en betryggende og god måte, samtidig mat, levende bygder og åpne og velpleide kulturlandskap. som Mattilsynet kan prioritere viktige arbeidsoppgaver Gjennom jordbruksavtalen har vi lagt til rette for en innen mattrygghet, dyrevelferd og dyre- og plantehelse. beregnet inntektsvekst på vel 70 000 kr pr. årsverk i pe- Utvikling av nye næringer i landbruket er nødvendig. rioden 2006–2010 med utgangspunkt i de prognoser som Vi har vært gjennom et krevende år med finanskrise og lå til grunn på forhandlingstidspunktet, senest i vår. Med stor økonomisk uro internasjonalt. I dette perspektivet er disse forutsetningene skal man beregningsmessig greie det viktig å legge til rette for en fortsatt utvikling av nye å sikre en tilnærmet lik inntektsutvikling målt i kroner arbeidsplasser, og etter min mening har landbruket et godt for landbruket som for andre grupper i samfunnet, noe potensial for økt næringsutvikling gjennom utvikling av som understreker at Regjeringen prioriterer landbruket. nye og spennende produkter og tjenester. Gjennom Stortingets bevilgningsvedtak øker vi budsjett- Jeg vil i denne sammenheng si meg enig med fler- rammen med 560 mill. kr over jordbruksavtalen i 2010, tallet i komiteen, at økt satsing på innovasjon i land- og prioriteringen er klar: Det aller meste er fordelt til bruket er en nødvendig forutsetning for videre utvikling det grasbaserte husdyrholdet, med en tydelig struktur og og matvareproduksjon. I budsjettframlegget har vi lagt distriktsprofil. til grunn å styrke landbrukets innovasjonsevne ytterlige- En svært stor andel av departementets budsjett for- re med et langsiktig og målrettet arbeid, med mål om økt deles over næringsavtalene. Jeg legger stor vekt på at konkurranseevne i alle næringer i landbruket. midlene forvaltes i tråd med regelverket for ordningene, Vi må gjøre forbrukerne stolte av den norske matkul- og Statens landbruksforvaltning jobber kontinuerlig med turen, og vi må skape interesse for det hele matkjeden le- målrettet kontroll av de økonomiske virkemidlene knyttet verer. Forbrukernes ønsker og preferanser, ikke minst når til ordningene. det gjelder mat med lokal forankring, identitet og historie, I vårsesjonen la Regjeringen fram St.meld. nr. 39 for må møtes på en offensiv måte. 2008–2009, Klimautfordringene – landbruket en del av Til slutt vil jeg takke komiteen for å ha gjort et godt løsningen. Dette er en viktig melding som beskriver de og grundig arbeid med innstillingen. Innstillingen viser store utfordringene vi står overfor internasjonalt – klima- klare skillelinjer i synet på retningen i landbrukspolitik- endringer og matkrise. Nå skal Stortinget etter planen be- ken. Jeg konstaterer likevel at et klart flertall på Stortinget handle denne i morgen. Jeg har særlig vært opptatt av at gir sin tilslutning til Regjeringens politikk på landbruks- vi ikke kan løse klimautfordringene uten at vi også kan og matområdet. skaffe mat til en stadig økende befolkning. Dette gjelder både globalt og nasjonalt. Presidenten: Det blir replikkordskifte. I statsbudsjettet for 2010 har Regjeringen prioritert å styrke landbrukspolitiske virkemidler som gir positive kli- Torgeir Trældal (FrP) [12:30:19]: I Bondebladet den magevinster. I tillegg til midler over jordbruksavtalen, som 10. desember sto det en reportasje om den suksessen New ble framforhandlet tidligere i år, styrker vi i budsjettet for Zealand har med sin måte å drive landbruk på. I 1984 inn- 2010 skog-, klima- og energitiltakene med 25 mill. kr. førte New Zealand store økonomiske reformer med full Jeg er tilfreds med at komitéflertallet i budsjettinnstil- fristilling av landbruket – ved å innføre full produksjons- lingen stiller seg bak Regjeringens forslag til tiltak for å re- frihet med styrket eiendomsrett, noe som førte til at 60 pst. dusere utslippene fra jordbruket med minst 1,1 mill. tonn av landets eksportinntekter kommer fra landbruket. Bøn- CO2 innen 2020. I likhet med flertallet legger også jeg dene som ble intervjuet, sier at de har lyktes fordi fored- til grunn den forutsetning at økt aktivitet i skogbruket vil lingsleddet i stor grad er basert på konkurranse i marke- legge til rette for et framtidig høyt opptak av CO2 i nors- det. Det samme gjelder driftsmiddelomsetningen, hvor det ke skoger. Det er flott at også Høyre og Kristelig Fol- også er konkurranse mellom lokale aktører. keparti slutter seg til denne analysen. Satsing på grønn Spørsmålet mitt til statsråden blir: Er statsråden enig i energi gjennom bl.a. en målrettet innsats på bioenergi står at Norge bør føre en politikk med full fristilling av land- også sentralt for å nå de målene Regjeringen setter seg i bruket, ved å innføre full produksjonsfrihet med styrket stortingsmeldingen. eiendomsrett? Mattrygghet og god dyrehelse er viktige satsingsom- råder som Regjeringen setter høyt. Vi må ta på alvor de Statsråd Lars Peder Brekk [12:31:12]: Jeg vil inn- utfordringer som klimaendringene nå ser ut til å gi oss ledningsvis si at jeg er fullstendig uenig i at det er riktig å på dyrehelseområdet. God beredskap, overvåking og fore- føre en politikk som innebærer full fristilling i norsk land- byggende tiltak er viktig for å møte økt smittepress i hus- bruk, slik det har skjedd i New Zealand. Bakgrunnen for dyrholdet. Det har således vært behov for å styrke arbei- det er selvsagt at en slik politikk vil innebære en fullsten- det innen dyrehelse med 10 mill. kr. Pengene fordeles med dig omlegging av norsk landbruk, i disfavør av hele land- 7 mill. kr til Mattilsynet og 3 mill. kr til Veterinærinstitut- bruket i Distrikts-Norge. Det vil innebære enorme struk- tet, som begge er viktige aktører i arbeidet for å sikre en turendringer, det vil innebære en samling av landbruket fortsatt god dyrehelse i landet vårt. på noen få områder, og ikke minst vil det innebære at vi Jeg viser også til at budsjettforslaget innebærer at Mat- eksporterer ut norsk næringsmiddelindustri – den største tilsynet får forlenget sin omstillingsperiode til 2010, slik delen av norsk industri i dag. at det omfattende arbeidet med nytt tilsynssystem, MATS, Det som er grunnlaget for dette forslaget, er selvsagt at 14. des. – 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Nærings- og handelsdept., Fiskeri- og kystdept., 2009 Landbruks- og matdept. og enkelte kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedept. 2) Endringar i 1213 statsbudsjettet for 2009 under Nærings- og handelsdept. 3) Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Landbruks- og matdept. Fremskrittspartiet er helt enig i den samme politikken. Det at politikken kommer à jour med den reelle utviklingen i som vil skje ved at Fremskrittspartiets politikk blir gjen- næringen? nomført i Norge, er at vi sitter igjen med en marginalisert matproduksjonsnæring i Norge – en næring som ikke har Statsråd Lars Peder Brekk [12:35:29]: For det første den betydning i distriktene som den har i dag. Det tar jeg toucher representanten Gundersen en sak som nå skal opp i sterk avstand fra. kontroll- og konstitusjonskomiteen. Jeg skal da etter beste evne prøve å levere et så godt svar som mulig, og jeg tror Per Roar Bredvold (FrP) [12:32:23]: En del gårder det vil være en fordel å komme tilbake til alle aspektene kommer for salg, det er en kjøper og en selger, og de blir i denne saken i den forbindelse. Men jeg har lyst til å un- enige om en pris. Så sier landbruksmyndighetene: Nei, derstreke at her snakker vi antakelig både om tilpasning i denne prisen er for høy, den avkastningen som gården kan forhold til et regelverk og i enkelte tilfeller om omgåelse gi, tilsier ikke denne prisen. Dermed blir det ingen han- av regelverket, noe jeg selvsagt tar sterk avstand fra. del – altså prisreguleringen er maksprisen. Dette har også Jeg er også enig med representanten Gundersen i at dis- litt å si for vedlikeholdet. En del bønder ser seg ikke tjent kusjonen mellom Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser med å vedlikeholde gården sin så mye som egentlig kunne to helt ulike ideologiske ståsteder, og jeg er veldig glad vært nødvendig, og som de ville vært tjent med. Grunnen for at Høyre i alle fall er nærmere Senterpartiet enn Frem- til det er at de vet at gården maksimalt er verdt så og så skrittspartiet er i sin liberalistiske inngang til landbrukspo- mange kroner på det åpne markedet, fordi myndighetene litikken. Når det gjelder diskusjonen om hvordan vi skal har satt den prisen. videreutvikle denne næringen, ser jeg fram til å få lov til å Kjenner statsråden til at det ikke har blitt noe av et jobbe med en landbruksmelding i det kommende året. Det eller flere gårdssalg på grunn av den politikken som føres vil bli mange gode anledninger til å diskutere dette med i dag? Høyre, Fremskrittspartiet og de andre partiene i Stortinget.

Statsråd Lars Peder Brekk [12:33:13]: Statsråden Rigmor Andersen Eide (KrF) [12:36:40]: På samme kjenner selvsagt til at det er diskusjoner rundt prisregule- måte som statsråden – og som Senterpartiet – er Kristelig ringsmekanismen i landbruket, og det har ikke minst bak- Folkeparti opptatt av et levende landbruk. Det er god dis- grunn i at både Fremskrittspartiet og Høyre er sterkt uenig i triktspolitikk, og vi ønsker å være med på å videreutvikle at vi skal ha en prisregulering av landbrukseiendommene. inntekts- og velferdspolitikken for bøndene. Jeg har lyst til å understreke at når vi har en slik pris- Kristelig Folkeparti ser på landbruket som en viktig næ- regulering, er det med bakgrunn i at vi ønsker en sam- ring – en viktig næring for hele landet. Og spørsmålet mitt funnsmessig forsvarlig pris på landbrukseiendommer, noe til ministeren blir: Hvorfor kan ikke bøndene, på lik linje som kan bidra til å realisere målene i landbrukspolitikken. med all annen næringsvirksomhet, søke om midler i kom- Målet med denne landbrukspolitikken, og også priskon- munale næringsfond? I dag er ikke dette mulig, på tross trollen, er å sikre rekrutteringen til landbruket og legge til av at næringsfondene ifølge Kommunal- og regionaldepar- rette for et eierskap som gir grunnlag for god og langsik- tementet skal «styrke kommunenes mulighet til lokalt næ- tig ressursforvaltning. I motsetning til Fremskrittspartiet ringsutviklingsarbeid med utgangspunkt i lokalmiljøenes er vi fra Senterpartiets, og Regjeringens, side mer opptatt forutsetninger og muligheter». av dem som skal inn i næringen, enn av dem som skal ut av næringen. Vi er ikke minst opptatt av at de som skal inn, Statsråd Lars Peder Brekk [12:37:39]: For det første skal ha mulighet til å leve med en pris som gjør at de kan har jeg lyst til å understreke at jeg er enig i den beskri- overleve i framtiden. velsen som representanten Andersen Eide påpeker her, at det er en stor grad av enighet mellom den landsbrukspo- Gunnar Gundersen (H) [12:34:24]: Den første re- litikken Regjeringen fører, den landbrukspolitikken Sen- plikkrunden viste at norsk landbrukspolitikk og -debatt terpartiet fører, og det Kristelig Folkeparti har gitt uttrykk blir ganske polarisert mellom Fremskrittspartiet og Senter- for de siste årene – og tidligere. Vi har jo et utgangspunkt partiet og den rød-grønne regjeringen. Jeg tror nok Frem- i dag i St.meld. nr. 19, som ble utarbeidet i tidligere land- skrittspartiets kutt vil være nokså dramatisk, men jeg synes bruksminister Kåre Gjønnes’ funksjonstid, og som er et også det er ganske dramatisk at landbruksministeren ikke godt utgangspunkt for å drive landbrukspolitikk. tar den reelle utviklingen i næringen inn over seg. Når det gjelder spørsmålet om kommunale nærings- Vi har nå en næring hvor bonden lever av 40 pst. leie- fond, er det i utgangspunktet en ordning som er innrettet areal, og vi har hatt en lengre artikkelrunde i Nationen på andre næringer enn landbruket, som har sine ordnin- om «postkassebønder», og om at statistikken kanskje er ger gjennom landbruksavtalen. I den grad det skal endres for dårlig til å gjenspeile den reelle utviklingen. Jeg vet at på det, må det tas opp i jordbruksavtaleforhandlingene, og landbruksministeren og Riksrevisjonen vil komme tilba- så må det også avklares i forhold til annen virkemiddel- ke til det med statistikken, men jeg synes det er underlig bruk. Det er en sak som jeg ser for meg at vi skal se på at ikke landbruksministeren tar inn over seg at politikken framover. slås litt mot vindmøller her. Alle ønsker en god inntekts- utvikling, men da må man også ta virkeligheten inn over Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:38:45]: Det var inter- seg. Ser ikke landbruksministeren at det her er behov for essant å høre Fremskrittspartiet, som nå har skiftet over 14. des. – 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Nærings- og handelsdept., Fiskeri- og kystdept., 1214 Landbruks- og matdept. og enkelte kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedept. 2) Endringar i 2009 statsbudsjettet for 2009 under Nærings- og handelsdept. 3) Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Landbruks- og matdept. fra Storbritannia som forbilde til New Zealand, og jeg har til maritim forskning og innovasjon, samtidig som styrkin- lyst til å spørre statsråden i forhold til det. gen fra foregående år videreføres. Samspillet mellom stat- New Zealand er et av de viktigste eksportlandene i ver- lige virkemidler og næringens egen innsats for å utvikle den. Det er grasdekt over hele landet. Det beites hele året. sine produkter og for å bedre miljøteknologien har bidratt Det er et prisnivå som er slik at verdensmarkedsprisen på til å styrke konkurranseplasseringen til denne næringen. skummet tørrmelkspulver har sin referanse i New Zealand, Det maritime clusteret er et eksempel på en næring som for det er den laveste prisen i verden. jobber sammen, og som deler kompetansen med hverand- Spørsmålet mitt til statsråden er: Er det noen land i ver- re, samtidig som de konkurrerer. Dette samspillet bidrar den som ligger lenger vekk fra norsk jordbruks forhold hele tiden til at en spiller hverandre gode. enn New Zealand? Arbeiderpartiet og Regjeringen har også i dette budsjet- tet vært opptatt av å opprettholde nettolønnsordningen for Statsråd Lars Peder Brekk [12:39:31]: Jeg er jo enig norske sjøfolk. Denne potten er den største rammen i Næ- med representanten Lundteigen i at det er interessant å ringsdepartementets budsjettpost her, på hele 1,75 milliar- se på forskjellene mellom Storbritannia og New Zealand. der kr. I alt er 11 300 sjøfolk omfattet av denne ordningen Begge landene har i utgangspunktet en liberalistisk jord- i dag, som gir stabile rammer for næringen slik at rede- brukspolitikk. Samtidig er det ikke til å underslå at det i riene tør å satse på flere norske sjøfolk, lærlingordninger Storbritannia foretas endringer med dagens regjering, og og praksisplasser. det er faktisk slik at Storbritannia i dag har en høyere selv- Vi merker oss imidlertid at Høyre kutter hele forsyningsgrad enn Norge, ca. 60–70 pst. Det ble opplyst 610 mill. kr på denne posten. Her kommer Høyres sanne av statsråden i et møte med undertegnede for et par uker ansikt fram og viser at viljen til å ha statlige ordninger som siden. bidrar til å trygge sysselsetting av norske sjøfolk, står høyt Når det gjelder forholdene sammenlignet med New oppe på kuttlisten. Dette er bare ett av mange eksemp- Zealand, kan det hende at det er land som har en poli- ler som viser forskjellen på Arbeiderpartiets og Høyres tikk som i sin grunnleggende karakter er mer forskjellig arbeidslivspolitikk. fra Norge, men jeg greier ikke å identifisere det. Jeg tror Vi kan nå legge et krevende år bak oss med en inter- vi kan si det slik at i New Zealand har man utnyttet sine nasjonal finanskrise. Regjeringen har levert en offensiv naturmessige utgangspunkt for å drive jordbruk, men de politikk for å demme opp mot økende arbeidsledighet. har organisert det slik at markedet får råde grunnen fritt. Regjeringen har det siste året levert tiltakspakke på til- Det betyr selvsagt at man har en sentralisert politikk, man takspakke. Tiltakene har vært midlertidig innrettet, fordi har ikke en politikk som omfatter hele New Zealand – en vi skal tilbake til normalsituasjonen så snart krisen er over. politikk som er det motsatte av hva vi ønsker i Norge. Selv om mange opplever at situasjonen snur til det posi- tive nå, er den maritime næringen på tur inn i vanskeli- Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. gere tider. Derfor videreføres flere tiltak, som bl.a. mer fleksible permitteringsregler, også i 2010. Else-May Botten (A) [12:41:00]: Regjeringen har Regjeringen har satset offensivt på virkemiddelappa- siden overtakelsen i 2005 vært svært opptatt av de ma- rat som GIEK. Eksportfinans og Innovasjon Norge. Dette ritime næringene. Høsten 2007 ble den maritime strate- har vært viktig for å sikre finansiering, satsing på innova- gien «Stø kurs» lagt fram, for å støtte opp under videre sjon og kompetansehevende tiltak for flere i den eksport- utvikling og vekst i en viktig næring for Norge. rettede næringen. Det er derfor viktig at denne satsingen Vi har en av verdens mest komplette maritime sekto- videreføres. rer. Vi har en unik grobunn for maritim kompetanse og et Det er knyttet stor usikkerhet til hvordan og når mar- stort potensial for innovasjon. kedet tar seg opp igjen. Mange frykter for sine jobber og Regjeringens mål er at de norske maritime næringene inntekter, og situasjonen vil nok være krevende en god skal være verdens mest miljøvennlige og gå foran i utvik- stund framover. lingen av nye løsninger. Norge har arbeidet for internasjo- Men det finnes lyspunkter som sier at internasjonal nale vedtak for miljøvennlig skipsfart i FNs sjøfartsorga- økonomi igjen er på tur opp. Oljeprisen har steget til 70–80 nisasjon, IMO, om reduksjon i bruk av tungolje, nedgang dollar fatet, og innenfor oljenæringen forventes det et høyt iNOx-utslipp og nye regler for opphugging av skip. investeringsnivå i 2010. Dette er positive signaler, som Tiltakene i strategien har bidratt til å styrke hele har ringvirkninger for den maritime næringens aktivitet på den maritime klyngen, fra verft og utstyrsleverandører til fastlandet. skipsfart og maritime tjenester. Vi ser at antall skip i Norge Budsjettet for Nærings- og handelsdepartementet for har økt siden «Stø kurs» kom i gang, og Norge rangeres 2010 er offensivt og tilpasset behovet for et godt virke- nå som verdens femte største skipsfartsnasjon. middelapparat som skal være i stand til å demme opp for Maritim næring er den største kompetansenæringen vi økt ledighet også i 2010. har i dag. Det er en næring som er kjent for å være hes- Til slutt vil jeg si at jeg er glad for at vi ikke bare tehodet foran, framfor vogna bak. Hver eneste dag jobbes har en aktiv næringspolitikk i Arbeiderpartiet, men at vi det med å strekke seg lenger når det gjelder kompetanse, også har en aktiv næringsminister. Det lover godt for at teknologi, omstilling og utvikling. Jeg er glad for at vi nå det også i 2010 vil bli levert riktig medisin til rett tid for legger fram et budsjett som samlet setter av 187,6 mill. kr næringen. 14. des. – 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Nærings- og handelsdept., Fiskeri- og kystdept., 2009 Landbruks- og matdept. og enkelte kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedept. 2) Endringar i 1215 statsbudsjettet for 2009 under Nærings- og handelsdept. 3) Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Landbruks- og matdept. Torgeir Trældal (FrP) [12:46:12]: Fremskrittspartiet løyvd til landbruket, og det er oss reelle bønder som vil ha en ny landbrukspolitikk, som kan legge grunnlag for tapar.» en robust norsk matproduksjon over hele landet, som of- På papiret kan fire personer drive et samdriftsfjøs for fensivt kan møte en internasjonal konkurranse, og som kan melkekyr, men hvor kanskje bare én eller to er drivere, utnytte eksportmuligheter ved en friere matvarehandel. mens de andre er bønder som søker om produksjonstil- Fremskrittspartiet mener også at det sosialistiske land- skudd selv om de har et annet yrke, som f.eks. lastebilsjå- brukspolitiske styringssystemet er et hinder for å utvikle før. matproduksjon i retning av forbrukerhensyn og bort fra Som melkebonde Andreas Lund sier til Nationen: byråkratiske begrensninger. «Eigaren av jorda kan bu på Kanariøyane om han Fremskrittspartiet er skuffet over at de øvrige partier vil». på Stortinget ikke tar et oppgjør med en landbrukspolitikk En bonde sier til samme avis at det landbruksministe- som har sviktet i forhold til målsettingene om bosetting, ren gjør, er å telle hvor mange tilskuddsskjemaer han får sysselsetting og inntektsnivå. Jordbruksnæringen har vært inn. Det sier fint lite om tallet på bønder, og en annen gjennom store omveltninger, og de siste 20 årene er antal- bonde uttaler: let produksjonsenheter blitt halvert. Til tross for en nega- «(…) det er feil at passive «bønder» på denne måten tiv utvikling med lave inntekter og nedleggelser har man har eit sugerøyr inn i systemet.» fortsatt politikken med produksjonsreguleringer og en be- Vi leste også om bonden som på grunn av lån fra en grenset eiendomsrett. Fremskrittspartiet mener det haster privat aktør nå faktisk har gått fra en 50 pst. stilling til med å innføre en ny landbrukspolitikk gjennom en en- en 100 pst. stilling, noe som gjør at han i dag henter ho- treprenørskapsmodell der den private eiendomsretten og vedinntekten fra gården, noe som skjer sjeldnere og sjeld- næringsfriheten skal stå sentralt. nere. Det er et paradoks at bare 20 pst. av bøndene hen- Fremskrittspartiet fremmer også i dette budsjettet et ter hovedinntektene fra gården, resten henter de fra annen forslag om å skille nærings- og distriktspolitikk og sørge type arbeid. for å gi bonden næringsfriheten tilbake gjennom en full- Landbruksnæringen er på grunn av sine rammebetin- verdig eiendomsrett og rett til å styre egen produksjon. gelser preget av tilbakegang og pessimisme. Bøndene er Konkurranse er den viktigste forutsetningen for et godt misfornøyde med lave inntektsmuligheter og liten næ- entreprenørmiljø, og derfor må de etablerte ordningene ringsfrihet, og forbrukerne er misfornøyde med Europas som hindrer dette, avvikles, slik som jordbruksavtalen og høyeste matvarepriser. Da er det bare å gå til New Zealand de forvaltningsoppgaver som den finansierer. og se, der Fremskrittsparti-politikken i praksis har lyktes. Fremskrittspartiet fremmer en rekke forslag for å styr- Man har ført et land som hadde store problemer i 1984, ke bondens næringsfrihet, som å myke opp rigide pro- tilbake til å bli et av verdens ledende på eksport. duksjons- og markedsreguleringer, som begrenser konkur- Dette er bevis på at den landbrukspolitikken som re- ransen og hindrer produsenter fra å utvikle produksjonen. gjeringen Stoltenberg fører, er totalt feilslått. Landbruket Fremskrittspartiet mener at fri etablering i alle produk- trenger en nytenkning som det bare er Fremskrittspartiet sjonsledd må gjenopprettes, og vil kun beholde produk- som kan levere. sjonsbegrensninger som sikrer miljøet og et godt dyrevern. Fremskrittspartiet foreslår en nedtrapping av nærings- Gunnar Gundersen (H) [12:51:41]: Veien til helvete subsidiene og viser til at større næringsfrihet vil gi bedre er, som kjent, brolagt med gode intensjoner. Det er nokså inntektsmuligheter for matprodusentene enn passive støt- treffende for landbruket. Vi har fått et landbruk som er teordninger gir grunnlag for. Som eneste parti fremmer vi en haltende klient av politikk og stat. Men politikk og stat også forslag om en ordning med et milliardbeløp i omstil- viser ikke nok interesse for utviklingen i næringen til å lingsstøtte for landbruket som skal bidra til omstilling og analysere effektene, resultatene og strukturen i næringen i innovasjon. lys av de mål man hadde, de ønskene man har for nærin- Fremskrittspartiet mener at jordbruksnæringen må gen, og ikke minst, de utfordringene næringen møter. Næ- finne sin plass blant vanlige produksjoner som søker et ringen er fanget i politisk retorikk uten rot i resultater og marked i friest mulig konkurranse. Vårt budsjettforslag virkelighet, dessverre. Jeg synes dagens debatt på mange legger til rette for moderne rammebetingelser som vil måter gjenspeiler det. skape nye muligheter for matproduksjon over hele landet. Derfor blir også debatten polarisert. Ytterpunktene går De som fulgt med i utviklingen i landbruket i den siste mellom Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Det første ser tid, har kunnet se at flere og flere bønder nå går offentlig bare økte overføringer og ytterligere reguleringer som løs- ut og kritiserer Regjeringens feilslåtte landbrukspolitikk. ning – motreaksjonen er Fremskrittspartiets hestekur med Det er ganske alvorlig det som framkommer i et intervju brå omstilling til nesten ingen overføringer. Høyre vil fri- med en bonde i Nationen 14. november: gjøre næringen, men vil gjøre det på en måte som gir bon- «(…) då han ikkje ville vere med på å skri- den tid til å tilpasse seg. Bonden har investert i tillit til at ve falske kontraktar og fiktive fakturaer blei han reguleringene er der, og må da også få rimelig tid og mu- kasta som «leigetakar». Jorda blir i dag driven av ein lighet til å frigjøre seg. Høyre vil ha en lønnsom og le- annan bonde i nærområde, og fakturatriksinga gjer at vedyktig næring basert på en rehabilitert, avmedisinert og den passive utleigaren framstår som bonde i statis- selvstendig næringsdrivende bonde. Eiendomsretten for- tikken. – Dette er rein svindel med pengane som er valtes best av bonden selv, ikke av byråkratiet. Høyre er 14. des. – 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Nærings- og handelsdept., Fiskeri- og kystdept., 1216 Landbruks- og matdept. og enkelte kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedept. 2) Endringar i 2009 statsbudsjettet for 2009 under Nærings- og handelsdept. 3) Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Landbruks- og matdept. fornøyd med at det viktigste skillet i landbrukspolitikken litikken skal være grunnlaget for næringer og opplevelser går på at Høyre vil ha eiendomsretten tilbake til bonden, innen utmark, reiseliv, næringsmiddelindustri, åpne kul- mens Senterpartiet og de rød-grønne overlater mer av den turlandskap og biologisk mangfold. Da kan vi nå målset- til byråkratiet. tingen om et levende, mangfoldig og bærekraftig jord- og Landbruket er en dynamisk næring. Man skulle ikke skogbruk over hele landet. tro det når man følger debatten, men både jordbruk og Jeg tror vi må erkjenne at skogbruket har vært stemo- skogbruk har hatt en produktivitetsvekst som få andre næ- derlig behandlet som politikkområde tidligere – kanskje ringer kan oppvise maken til over lang tid. Næringene er som en følge av manglende innsikt og forståelse. Det var både tilpasningsdyktige, endringsvillige og framtidsrette- oppløftende at vi kom i gang med en oppgradering og de – bare så synd de ikke tror det er slik selv. For det meste modernisering av skogpolitikken allerede i budsjettet for av virkemidlene i norsk landbruk går i motsatt retning. 2006. Dette er videreført senere år og får nå bred oppslut- De konserverer, og de beskytter, men utviklingen går sin ning, bl.a. også gjennom behandlingen av St.meld. nr. 39 gang. Det er også årsaken til at politikken er så mislykket for 2008–2009, Klimautfordringene – landbruket en del av som vi ser at den er. løsningen. Her slås det uomtvistelig fast at et aktivt skog- Landbruket er noe håndfast. Man har et stykke land, bruk med fornying, planteforedling og skogplanting, frisk og man dyrker det. Man ser hva man driver med hver dag. og produktiv skog er forutsetningen for at skogen tar opp Det er ikke alle – ikke minst gjelder det oss i denne sal – maksimalt med CO2, og i tillegg får vi arbeidsplasser og som gjør det. Men et gitt landareal er også noe fast. En ei- inntekt som bonus. Det er sjelden man får både i pose og endoms størrelse er en gitt størrelse og er en begrensning sekk. På dette området gjør vi det. Dette er aktiviteter og på hvor mye avkastning en eiendom kan gi. Høy produk- inntekter som det er stort behov for i mange distrikter. tivitetsvekst, som jeg tidligere har omtalt, gir seg utslag Går vi ett år tilbake og leser i næringskomiteens bud- i at hver enkelt bonde bruker mindre tid enn året før for sjettinnstilling, ser vi at f.eks. Venstre var sterkt kritisk til å oppnå samme resultat. Gården blir «mindre og mindre» dette synet på skogen som redskap i klimakampen. Jeg i forhold til arbeidsinnsats. Hva skjer da? Jo, bonden må viser til den replikkrunden vi nettopp har hatt om akkurat enten utvide arealet eller finne andre ting å bruke tiden på. den problemstillingen. Dette er prosesser som foregår kontinuerlig, men politik- Flertallet i komiteen er opptatt av å få til et taktskifte ken anerkjenner det ikke og snakker om helt andre ting. når det gjelder etablering av nye alternative, supplerende Resultat: Landbrukspolitikken er på etterskudd i forhold arbeidsplasser i randsonen til tradisjonelt landbruk. Poten- til næringens utvikling, og om den ikke kommer seg på sialet i fjellområdene kan helt sikkert utnyttes bedre, gjer- sporet, risikerer man en næring uten motivasjon. ne i samspill med andre næringer. Innovasjon er et nøkkel- Landbruk er viktig. Den enkelte bonde må få frihet til ord i denne sammenhengen. Satsing på lokal og regional å møte utfordringene på sin måte. Dette er viktig også for mat og matkultur, gardsturisme og næringsutvikling knyt- næringsmiddelindustrien. Uten et offensivt og framtidsret- tet til reiseliv og opplevelser, jakt- og fisketurisme bør stå tet landbruk kan heller ikke næringsmiddelindustrien tri- sentralt i denne sammenhengen. ves og utvikles. Norge er et lite, åpent land. Vår velferd Men selve fundamentet, grunnlaget, for dette ligger i en er bygd på handel. Norge må fokusere på mulighetene og effektiv produksjon av melk, kjøtt og korn. Det skal fort- ikke på frykten. Handel er til vår fordel. Jeg tror norsk satt være lønnsomt å drive produksjon av disse basale rå- landbruk vil klare også framtidige omstillinger godt, men varene. Det er grunnlaget for foredlingsindustrien vår, og de må være forberedt. denne lykkelige gjensidige avhengigheten skaper aktivitet Bonden har vist sin tilpasningsdyktighet. Han har klart og en økonomi som gjør det mulig å få til også de andre å tilpasse seg politikken. Det er ingen grunn til å tro at utviklingsprosessene som jeg har vært innom. han ikke vil klare det også i framtiden, men da må enkelt- Det er en sjokkmelding som høyrepartiene, først og utøveren få tilbake råderetten over egen eiendom og styre fremst Fremskrittspartiet, sender aktørene i landbruket. egne strategier. Bare på den måten vil vi kunne få en fram- Det er for det første at de stemte imot avtalen, dernest de tidsrettet næring som tar de utfordringer som kommer, og enorme kuttene, som for Fremskrittspartiet utgjør 7,5 mil- som har selvtillit nok til å tro at de vil klare det. liarder kr. Det er en rasering. Et inntektstap i størrelses- orden 129 000 kr pr. årsverk er slik at en må ha tilnær- Arne L. Haugen (A) [12:56:37]: I motsetning til re- met optimale driftsforhold for å overleve som bonde. Da presentanten Gundersen mener jeg det er mye positivt å si vil de marginale områdene vestpå og nordover bli faset om årets budsjett for landbruksområdet. For det første be- ut, og fraflyttingen fra bygdene vil bli dramatisk forster- krefter det den framforhandlede jordbruksavtalen, en næ- ket. Reiselivsnæringen ville miste et av sine viktigste ele- ringsavtale som har lagt til rette for en inntektsvekst på menter i markedsføringen av Norge, nemlig levende kul- 73 000 kr fra 2006 til 2010, og som gir muligheter for en turlandskap som er i bruk, med folk i husene. Det er det tilnærmet lik utvikling i landbruket som i andre grupper i reiselivsnæringen har behov for. samfunnet de fire årene de rød-grønne har styrt – avtaler Vi skal nå i gang med en stortingsmelding om land- som Fremskrittspartiet og Høyre har stemt imot. Regje- bruk. Jeg forstår at det er en melding et samlet storting ser ringspartiene understreker i sine merknader at norsk land- fram til å få på bordet. Jeg ser fram til at det blir lagt opp bruks viktigste oppgave er å produsere trygg og ren mat til en bred prosess i arbeidet med meldingen, slik at alle for egen befolkning. I tillegg til det vil vi at landbrukspo- forhold som påvirker landbruket i hele landet, blir belyst. 14. des. – 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Nærings- og handelsdept., Fiskeri- og kystdept., 2009 Landbruks- og matdept. og enkelte kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedept. 2) Endringar i 1217 statsbudsjettet for 2009 under Nærings- og handelsdept. 3) Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Landbruks- og matdept. Da får vi mulighet til å drøfte alle sider av landbrukspoli- skjebnar. Det er snakk om mange familiar, og det er snakk tikken. Det blir et svært viktig arbeid. Det blir spennende. om mange samfunn. Det ser jeg fram til. Arbeidarpartiet er svært nøgd med at det vert etablert ei ny ordning for investeringsstøtte til miljøteknologi, og at Ingrid Heggø (A) [13:01:46]: Denne regjeringa har denne ordninga vert styrkt med ytterlegare 40 mill. kr ut- lagt fram eit veldig godt budsjett for å skapa og å dela. Med over det som var det opphavlege framlegget frå Regjeringa. Arbeidarpartiet ved roret har den raud-grøne regjeringa Ordninga skal fremja og stimulera til fleire prosjekt innan vår styrt trygt og godt gjennom finanskrisa. Vi har komme miljøteknologi og vil styrkja norsk industri si konkurran- med tiltak som har verka, og Noreg har derfor greidd seg seevne på lengre sikt. Eg vil òg nemna at 100 mill. kr er svært bra gjennom finanskrisa. Statsminister Stoltenberg øyremerkte satsinga på 2. generasjons biodrivstoff, slik at sitt klare mål var at vi skulle ha den lægste arbeidsløysa i dette vert meir miljøvenleg. Europa også etter at finanskrisa var over. Det målet vil vi Eit anna spørsmål vi må stilla oss, er om lovverket vårt nå. er godt nok tilpassa behova for dei minste bedriftene våre. Når det er sagt, vil eg åtvara mot å tru at finanskri- Eg er svært nøgd med at Arbeidarpartiet i Regjeringa har sa er over for alle sektorar, for det er ho ikkje. Den eks- teke initiativ til og sett i gang eit arbeid for å vurdera det portretta industrien står framleis framfor store utfordrin- norske regelverket, medrekna aksjelov, rekneskapslov og gar. Eit eksempel her er aluminiumsindustrien. Han slit. også det bekymringsfulle inntoget av NUF-etableringar. Hjørnearbeidsplassar står i fare fleire stader i landet. Regjeringa har òg varsla at ho vil utvikla ein nærings- Budsjettet er ekspansivt, men innanfor ei forsvarleg politisk strategi for små og mellomstore bedrifter, som skal ramme. Regjeringa beviser nok ein gong at det å ta vare ha eit breitt perspektiv på korleis vi skal leggja til rette for på arbeidsplassane og ha verktøy til å skapa nye arbeids- vekst og utvikling i desse bedriftene. Det er viktig med plassar er – og vert – det viktigaste. Skriket frå oppo- dialog mellom myndigheitene, næringslivet og også fag- sisjonen om for lite og for seint har vist seg fullstendig foreiningane for å vidareutvikla gode vilkår for dei små feil. Medisinen mot finanskrisa har bevisleg vore både og mellomstore bedriftene våre, medrekna også å sjå meir treffsikker og til rett tid. Eit eksempel er auken til Inno- grundig på forenklingsarbeidet. vasjon Norge, med 26 pst. frå 2009 til 2010. Det er Arbeidarpartiet er også oppteke av fortløpande vurde- dette enkelte i opposisjonen har kalla betydeleg reduk- ringar og å styrkja den næringsrelaterte forskinga. Det er sjon. slik vi skapar morgondagens næringar. Gløymt er òg det faktumet at den framstegspartistøtta Til slutt vil eg understreka at verdiskaping og produk- regjeringa frå Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti ikkje sjon er ein føresetnad for å skapa for så å kunna dela til eingong sette av midlar til å fylla opp dei kommunale gode velferdstenester. næringsfonda. Verkemiddelapparatet vårt, bl.a. Innovasjon Norge og Lillian Hansen (A) [13:06:54]: Regjeringen har som SIVA, er under evaluering. Her skal det gjevast ei vurde- mål at Norge skal bli en av de ledende, kunnskapsbaserte ring av samansetjinga av selskapa sine tenester, tilgjenge økonomiene innenfor de områdene der vi har fortrinn. for brukarane og samfunnsøkonomiske effektar av selska- Marin sektor er ett av disse områdene. Våre naturgitte pa sine verksemder. Vi i Arbeidarpartiet er spesielt opp- forutsetninger og lange tradisjoner innen fiskeri og hav- tekne av sysselsetjingseffekten og at Innovasjon Norge har bruk gir et unikt utgangspunkt for internasjonal konkur- eit fleksibelt verkemiddelapparat som fangar opp nærings- ransekraft. Norge har en særegen mulighet knyttet til vår livet sine behov. Eg vil understreka at Innovasjon Norge plass i nord og på kysten. De viltlevende marine ressur- si verksemd m.a. skal korrigera for svikt i dei private sene og det tilhørende genetiske materialet er fellesska- finansmarknadene. pets eiendom. Dette skal sikres for framtidige generasjoner Det er viktig at staten har eit breitt engasjement i næ- gjennom bærekraftig forvaltning. ringspolitikken for å medverka til nyskaping og konkur- Den felles norsk-russiske miljøstatusrapporten for Ba- ransedyktig næringsliv over heile landet vårt. Har så Inno- rentshavet er nettopp lagt fram for første gang. Den viser at vasjon Norge det rette verktøyet? Har Innovasjon Norge i store trekk er miljøtilstanden i Barentshavet god. Mye av verka etter intensjonen? Er det rom for forbetringar? Det det urapporterte og illegale fiskeriet som foregikk tidlige- er viktig at vi tek diskusjonen og evaluerer både SIVA og re, er nå sterkt redusert, og de store fiskebestandene er på Innovasjon Norge, slik Regjeringa har lagt opp til. Samla et høyt nivå. Men samtidig sies det i rapporten at det knyt- vil desse evalueringane gje eit godt grunnlag for ei vur- tes bekymring til effekten av klimaendringer, spredning av dering av det offentlege verkemiddelapparatet sine fram- fremmede arter, skader på grunn av tråling og fremdeles tidige oppgåver og organisering og eventuelle endringar lavt nivå på noen kommersielle fiskebestander på grunn i prioriteringar og mål. Vi får også auka innsikt knytt til av tidligere intensivt fiske. Rapporten framhever også at verksemdene. Barentshavet står på terskelen til olje- og gassalderen, og Det finst tallause eksempel på bedrifter som aldri konkluderer med at for å møte disse endringene og holde hadde sett dagens lys dersom vi ikkje hadde hatt Inno- dagens relativt gode miljøstand kreves det skjerpet over- vasjon Norge. Eg kan nemna to eksempel frå eige fylke, våking av miljøet og en koordinert norsk-russisk innsats Saga Fjordbase i Florø og Traxa i Høyanger. Det er snakk innen miljøovervåking og forvaltning. om mange arbeidsplassar. Det er snakk om mange enkelt- Den politiske plattformen til denne regjeringen tar 14. des. – 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Nærings- og handelsdept., Fiskeri- og kystdept., 1218 Landbruks- og matdept. og enkelte kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedept. 2) Endringar i 2009 statsbudsjettet for 2009 under Nærings- og handelsdept. 3) Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Landbruks- og matdept. høyde for en god forvaltning og miljøhensyn i fiskeri- og våre viktigste fiskebestander i dag er bedre enn på svært havbrukspolitikken. Regjeringen vil ha stort fokus på å lenge. I Barentshavet har forskerne ikke målt slike fiske- styrke kunnskapen om hvilke effekter klimaendringer vil mengder siden like etter krigen, og i Norskehavet er det ha på havets økosystemer og kystbasert næringsliv, i tillegg så mye sild, makrell og kolmule at de begynner å stil- til å styrke den marine forskningen. le spørsmål ved om matproduksjonen til disse artene er I budsjettet for 2010 følges dette opp med forslag til stor nok. Med bakgrunn i at råstofftilgangen er helt avgjø- økte bevilgninger for å styrke kunnskapsgrunnlaget knyt- rende for industriens muligheter for å lykkes i markedet, tet til bærekraftig forvaltning av fiskeri- og havbruksnæ- ser framtiden relativt lys ut. ringen, klima og fornybar energi, i tillegg til å styrke De mørke skyene vi ser, er i hovedsak de som hen- forskningen om klimaendringenes virkning på livet i havet. ger igjen etter finanskrisens harde treff i hvitfisknærin- Regjeringen har bevilget 5 mill. kr til kompetansesen- gen. Men finanskrisen til tross: 2009 vil gi nok en rekord ter for sjøsikkerhet, oljevernberedskap og overvåking i til- i eksportverdien for norsk sjømat. Økningen fra 2008 vil knytning til trafikksentralen i Vardø. Slepebåtkapasiteten bli på rundt 10 pst. i Nord-Norge og på Sørlandet er styrket med 127 mill. kr En annen utfordring er kysttorsken, både i nord og sør, for å sikre tre helårs slepefartøy i Nord-Norge og ett døgn- som vil bli vår største forvaltningsmessige utfordring de bemannet fartøy på Sørlandet. Når det gjelder oljevernbe- nærmeste årene. Det er behov for både økt kunnskap og redskap, er det lagt opp til å videreføre det ekstraordinære strengere reguleringstiltak, men vi har ingen ansvarlige bevilgningsnivået fra 2009 til utskifting av oljevernutstyr alternativ. Vi må fiske mindre kysttorsk. mv., som ligger 122 mill. kr over bevilgningsnivået i Det viktigste målet for fiskeri- og havbruksforvalt- 2005. Dette oppfyller Kystverkets rapport fra 2006. ningen er å bidra til å sikre en miljømessig bærekraf- Skal Norge være verdens beste sjømatnasjon, må vi tig fiskeri- og havbruksnæring. Det stiller stadig økende ligge i front kunnskapsmessig på områder som bære- krav til forvaltningsrettet kunnskap og forskning. I bud- kraftig ressursbruk, havmiljø, klima, produktutvikling og sjettet for 2010 styrkes forvaltningsrettet marin forsk- marked. Derfor vil denne regjeringen styrke den marine ning med 39 mill. kr, med hovedfokus på klimaendringer, forskningen og stimulere til omstilling og nyskaping. økosystembasert forvaltning og miljømessig bærekraft i Fiskeri- og havbruksnæringen skal bygge på våre for- havbruksnæringen. trinn med tilgang på ferskt råstoff med høy kvalitet, og i Vår tids største utfordring er klimaendringene. Tem- tillegg legge til rette for videreforedling i Norge, bl.a. ved peraturen i havet stiger, og havet tar opp stadig mer å sikre industrien en stabil helårig tilgang på råstoff. Det CO2 som gjør vannet surere. Vi trenger mer kunnskap skal legges til rette for en videre vekst i havbruksnæringen om hvordan og hvor raskt endringene vil påvirke plank- innenfor bærekraftige rammer, og arbeidet med rømning ton, egg, larver, koraller, fisk og skalldyr. Vi styrker også og lakselus er, og vil bli, høyt prioritert. forskningen på fjordøkologi og miljømessig bærekraft i Regjeringen vil, i motsetning til Fremskrittspartiet, ha havbruksnæringen. en variert flåte og rettferdig fordeling av fiskeressursene I løpet av om lag 40 år har havbruksnæringen utvik- som skal være med på å sikre sysselsetting og bosetting let seg fra omtrent ingenting til å bli en viktig eksportnæ- langs kysten. Det er ikke godt å forstå hvor Fremskritts- ring, og representerer mer enn 50 pst. av eksportverdien partiet vil med norsk fiskeripolitikk. Under behandlingen av sjømat. av likviditetsordningen var det ikke måte på hvor opp- Vi har en lang kyst som har naturgitte fortrinn for tatt Fremskrittspartiet var av alle de små lokalsamfunne- oppdrett og en variert næringsstruktur med både små og ne langs kysten vår, mens Fremskrittspartiet og Høyre i en store oppdrettere. Regjeringens politikk legger til rette merknad i budsjettinnstillingen nå sier: for å opprettholde denne strukturen. Det er viktig for «(…) det er viktig at den marine næringen får ram- verdiskaping og sysselsetting i distriktene. mebetingelser tilpasset en internasjonal konkurransesi- Med oppdrett følger imidlertid flere miljøutfordringer, tuasjon. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn som det gjør med all annen menneskelig aktivitet. Vi må at midlene må benyttes til innovasjonstiltak og ikke akseptere at det ikke er mulig å ta i bruk naturen til pro- distriktspolitikk.» duksjonsformål uten at det setter spor. Spørsmålet vi må Denne regjeringen mener at verdiskapingen av våre ta stilling til, er hvor kraftige spor vi er villig til å aksep- felles fiskeriressurser i størst mulig grad skal komme de tere. De viktigste utfordringene for å komme nærmere et fiskeriavhengige kystsamfunnene til gode. svar er drøftet i Regjeringens bærekraftsstrategi, som vil være en viktig premiss for Regjeringens videre arbeid. Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [13:12:14]: Fiskeri- Det er forbedringspotensial knyttet til arealbruk og og kystdepartementets viktigste oppgave er å forvalte ha- drift. For å løse disse utfordringene og samtidig kunne opp- vets levende organismer i evighetens perspektiv. Uten en rettholde en levedyktig næring med variert struktur må vi god ressurs- og havmiljøforvaltning svekkes grunnlaget gjøre kloke valg i tiden som kommer. for de næringene som baserer sin virksomhet på høsting På bakgrunn av den alvorlige lusesituasjonen langs av naturens overskudd eller utnyttelse av det produksjons- deler av kysten har Regjeringen besluttet å utsette avgjørel- potensialet som havet og kysten gir, f.eks. havbruksvirk- sen om kapasitetsøkning i 2010. Både næringen og myn- somhet. dighetene har grepet fatt i situasjonen. Men vi ønsker å Det er gledelig å kunne konstatere at tilstanden for alle forsikre oss om at innsatsen for å bekjempe lakselus gir 14. des. – 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Nærings- og handelsdept., Fiskeri- og kystdept., 2009 Landbruks- og matdept. og enkelte kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedept. 2) Endringar i 1219 statsbudsjettet for 2009 under Nærings- og handelsdept. 3) Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Landbruks- og matdept. de nødvendige resultatene, før vi tar endelig stilling til med inntekts- og utgiftssiden, som så igjen fordeles til de kapasitetsøkning i 2010. enkelte komiteene. hadde kampen mot ulovlig, urapportert Er det også andre poster i dette budsjettet, eller innenfor og uregulert fiske som en av sine viktigste saker, og hun andre områder, som man ikke helt vet hva man skal gjøre oppnådde svært gode resultater. Jeg kan forsikre om at jeg med, og som man kan risikere at man utsetter fordi man følger opp dette arbeidet, og innsatsen mot UUU-fisket er da kanskje ikke vil få et større underskudd i statsbudsjet- derfor videreført på samme høye nivå som i fjor. tet enn man faktisk gjør? Og hvis Regjeringen ikke bevil- Slik det store bildet er, er det all grunn til å tro at fis- ger disse pengene, eller foretar disse utvidelsene, har man keri- og havbruksnæringen også i årene som kommer, vil svekket budsjettbalansen med 360 mill. kr. Spørsmålet sikre gode og lønnsomme arbeidsplasser og økende ver- mitt til statsråden er følgende: Er statsråden bekvem med diskaping langs kysten. Fortsatt satsing på forskning og den situasjonen, eller vil hun komme tilbake til Stortinget kunnskapsutvikling skal sørge for at vi gjør kloke og ba- og sørge for at vi får en grundig redegjørelse for hva som lanserte valg, som sikrer grunnlaget for en på alle måter er bakgrunnen? Når det gjelder lakselusproblematikken, bærekraftig fiskeri- og havbruksforvaltning. er jo den ikke-eksisterende i Nord-Troms og Finnmark, så hvorfor gjøres dette generelt? Presidenten: Det blir replikkordskifte. Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [13:20:37]: Til det Harald T. Nesvik (FrP) [13:17:29]: Luseproblema- siste først: Vedrørende situasjonen i Nord-Troms og Finn- tikken og utvidelse av maksimal tillatt biomasse innenfor mark har representanten helt klart rett. Der er ikke luse- oppdrettsnæringen er et av de største problemene som har problemene store. Der er situasjonen den at det er stor til- vært påpekt i media i den senere tid. gang på MTB. Den er langt fra utnyttet i dag, så jeg har Tirsdag i forrige uke avga komiteen sin innstilling, hvor ikke hørt noe samlet rop fra nord om å få gjennomført regjeringspartiene bl.a. uttaler følgende: MTB-utvidelsen nå. Så er det jo sånn at i praksis kan den «(…) vil peke på at det er positivt at Regjeringen uansett ikke tas i bruk før det skal ny smolt i havet. legger opp til en kontrollert vekst i havbruksnæringen, Jeg har ingen saker innenfor mitt budsjett tilsvarende og at det legges opp til at veksten skal tas ut i form av MTB-saken. Det er beslutningen som er utsatt, og hvis økt produksjonskapasitet for eksisterende tillatelser.» det skulle vise seg at vi må endre på den, vil jeg selv- Samme dag som komiteen avga sin innstilling, utsatte sagt komme tilbake til Stortinget på egnet måte. I til- fiskeriministeren ikrafttredelsen av dette. I den forbindel- legg hører jeg vel at det er et spørsmål om prosess. Dette se vil jeg minne om Grunnloven § 75 d, som viser til at er børssensitive saker, som gjør at jeg vil behandle det i det er Stortinget som bevilger penger, og det har Stortinget henhold til Børsens regelverk knyttet til MTB-utvidelsen. gjort gjennom finansinnstillingen. Men jeg skal komme tilbake til Stortinget på egnet måte Mitt spørsmål til statsråden er følgende: Hvor ligger be- hvis det skulle vise seg at vi ikke gjennomfører den som myndigelsen til statsråden om å trekke dette tilbake, all den planlagt. tid man har bevilget 360 mill. kr som man også har brukt i statsbudsjettet, og når vil det foreligge en proposisjon Svein Flåtten (H) [13:22:04]: Utsettelsen av kapasi- hvor man trekker det tilbake? tetsøkningen, som vi nettopp har diskutert, var nødvendig – helt opplagt – for alle, fordi statsråden på mange vis var Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [13:18:38]: På bak- i en tvangssituasjon. Det som er problemet med dette, er grunn av den informasjonen som vi satt med når det gjel- at vi har en næring som har forberedt seg på en forutsig- der lakselussituasjonen på kysten, besluttet jeg at vi skulle barhet. De har visst om hva som skulle komme, og vært i utsette avgjørelsen om kapasitetsøkningen i 2010. ferd med å innrette seg på det. Inntektsbevilgningen på 360 mill. kr knyttet til veder- Det som også er viktig at statsråden snart kommer til- lag for økt MTB er ikke foreslått redusert eller tatt ut. Det bake til Stortinget med, eller for den saks skyld i hvert skyldes at det i første omgang var snakk om å utsette be- fall til næringen med, er en avgjørelse. Altså: En utsettel- slutningen til våren 2010 for å forsikre oss om at innsat- se var nødvendig, men det er også viktig at en avgjørelse sen for å bekjempe lakselus gir de nødvendige resultater, kommer, og kanskje også at man vet når den kommer. At før vi tar stilling til kapasitetsøkningen i 2010. det hele bare svever, uten at man riktig vet hva som blir Dersom situasjonen ikke skulle komme under kontroll gjort, er noe av det verste som kan være for en næring. og det ikke er grunnlag for hele eller eventuelt deler av Hva slags tanker har statsråden om dette? kapasitetsøkningen, vil Regjeringen måtte komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [13:23:06]: Jeg er også veldig tilhenger av stabile rammevilkår for alle, Harald T. Nesvik (FrP) [13:19:28]: Jeg vil gjerne inklusiv havbruksnæringen. følge opp den biten. Det er klart at når Stortinget treffer Når det gjelder tidspunktet for når det er fornuftig å sine beslutninger, treffer man dem ut fra det som forelig- vurdere spørsmålet på nytt igjen, tror jeg nok næringen er ger fra regjeringens side, og ut fra det foreliggende do- veldig klar over det. Det har sammenheng med når de har kument. Når Stortinget da har gjort sine vedtak gjennom oversikt over om de tiltak som er iverksatt, har hatt effekt. finansinnstillingen, har man tatt med det som har å gjøre Det viktigste for meg er å sikre meg at når de ville lakse- 14. des. – 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Nærings- og handelsdept., Fiskeri- og kystdept., 1220 Landbruks- og matdept. og enkelte kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedept. 2) Endringar i 2009 statsbudsjettet for 2009 under Nærings- og handelsdept. 3) Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Landbruks- og matdept. ungene skal ut fra elvene og ut i havet, kan de passere en den muligheten som vi har hatt tidligere, med å fiske sør kyst uten å bli lusebefengt. for 62. breddegrad og øst for 4 grader? Så er det jo også slik, som jeg sa i mitt forrige svar, at havbruksnæringen har sykluser. Det er knyttet til når smol- Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [13:27:34]: Det at vi ten går i havet. Jeg antar at det er det som er tidspunktet ikke lyktes i å få på plass en avtale med EU, innebærer at for når oppdrettsnæringen er mest opptatt av å få avklart norske fiskere må fiske i norsk sone, og EUs fiskere må den eventuelle MTB-utvidelsen. fiske i EUs sone. Det tror jeg faktisk ikke det er norske fiskere som har mest å tape på. Rigmor Andersen Eide (KrF) [13:24:20]: Det har Men når det er sagt, vil jeg si at Fiskeri- og kystdeparte- vært turbulens rundt oppdrettsnæringen i høst, og Regje- mentet vil fastsette makrellkvoter for 2010 i tråd med til- ringen har hatt en stor utfordring med en fiskeriminister svarende opplegg for 2009, selvfølgelig justert etter kvo- som er medeier i Sinkaberg-Hansen. Regjeringen har om- terådgivningen fra ICES. Vi vil også ta med det som ikke sider utnevnt næringsminister Trond Giske som settemi- ble fisket i fjor, og overføre det til neste år. Vi har hatt nister i saker hvor ministeren er inhabil. Men spørsmålet med fiskeindustriens organisasjoner hele veien i diskusjo- er om Norge er tjent med å ha en fiskeriminister som ikke nene, og det som vi legger til grunn nå, støttes fullt ut kan ta tak i en av de viktigste utfordringene på sitt områ- av næringsorganisasjonene. I tillegg sier industrien at de de. Dette aktualiseres ytterligere ved at fiskeridirektøren mener at mottakskapasiteten ikke vil være begrenset selv har betydelige eierinteresser i oppdrettsnæringen. Fiskeri- om kvotene økes i 2010. direktørens selskap fikk nylig bot for å ha hatt for mye fisk i merdene. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Det virker i dag som om det er for mange i den De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil øverste fiskeriforvaltningen i landet her som har eierinter- 3 minutter. esser i oppdrettsnæringen. Dessverre kan dette også van- skeliggjøre håndteringen av den akutte krisen knyttet til Steinar Gullvåg (A) [13:28:42]: Av Fiskeridirekto- lakselus. ratets høringsnotat om forvaltningen av kysttorsk i Sør- Er statsråden enig i at det er prinsipielt uheldig at of- Norge går det fram at situasjonen for torskebestanden på fentlige regulatorer har så store eierinteresser i næringer Skagerrakkysten er kritisk. Bestanden er ikke bærekraftig de er satt til å regulere? forvaltet. Gytebestanden er under kritisk nivå. Her heter det: Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [13:25:24]: Når det «Tallrikheten av 1 år gammel og eldre torsk, målt gjelder spørsmålet om habilitet knyttet til fiskeri- og kyst- ved hjelp av strandnottrekk, har blitt meget sterkt ministeren, viser jeg til svaret fra Lovavdelingen i Jus- redusert i siste tiårsperiode, og har aldri vært lavere.» tisdepartementet, som sier at fiskeri- og kystministeren De tre siste årene har næringskomiteen i Stortinget ut- i all hovedsak er habil til å vurdere generelle politiske trykt bekymring for torskebestanden på kysten av Skager- spørsmål knyttet til fiskeri- og havbruksnæringen. Unn- rak. Vi har vist til forskernes klare advarsler og behovet for taket er selvsagt saker som er direkte knyttet til det sel- tiltak som kan bidra til at torskebestanden gjenopprettes skapet som her er nevnt. Da vil jeg erklære meg inha- før det er for sent. bil, og settestatsråd Trond Giske vil overta. Det kan også Det er snart ikke mulig å henge ut et håndsnøre i fjord- skje i noen enkeltsaker, på enkeltområder, innenfor den armene på Østfold-, Vestfold- og Telemark-kysten med ri- tradisjonelle fiskerinæringen, med bakgrunn i tidligere melig håp om fangst. Lokale fiskere forteller at torsken styreverv. simpelthen er borte, og det er ikke særlig tvil om årsaken: Jeg må bare si at jeg for egen del i hvert fall er veldig et betydelig overfiske gjennom flere år pluss en sterk vekst glad for at jeg har den bakgrunnen jeg har. Det oppleves i bestanden av skarv og sel. som vesentlig enklere å sette seg inn i de utfordringene Det er ikke så mange som lever av fiske på denne kyst- som er på kysten, og jeg skal da skjøtte mitt verv på beste strekningen lenger. I norsk sammenheng har det naturlig- måte ut fra det. vis ikke særlig stor betydning, men verdien av dette fisket er kanskje større enn den rent næringsmessige betydnin- Harald T. Nesvik (FrP) [13:26:27]: Jeg har tenkt å gen av det. Det er nemlig to millioner mennesker som bru- skifte litt fokus i mitt neste spørsmål og fokusere mer på ker denne kyststrekningen som rekreasjonsområde, og jeg den situasjonen som er oppstått i forbindelse med ma- tror ikke framtidige generasjoner vil se i nåde til oss om krellfisket – på en del av de problemene som kan oppstå vi nå steller oss slik at torsken blir borte fra våre områder til neste år i forbindelse med at man fra myndighetenes for evig og alltid. side har sagt at gjenstående kvote for inneværende år på Forskerne er klare i sine anvisninger. Her trengs restrik- ca. 50 000 tonn makrell skal overføres til neste år. sjoner på både yrkes- og fritidsfiske – alt fra redskapsbe- Spørsmålet mitt til statsråden er følgende: Har man i grensninger til innføring av verneområder og verneperio- den forbindelse også sett på hvor denne fisken kan fis- der. Dessuten må vi bli kvitt det ødeleggende lysfisket kes? Har man inngått avtale med EU-systemet om at den etter brisling langt inn i fjordarmene, der lysfiskerne fjer- kan fiskes i EU-sonen, eller kan vi risikere, i og med at ner matfatet for andre fiskeslag. Forskerne vil nå ha for- vi pr. i dag står uten fiskeriavtale med EU, at vi ikke får bud mot lysfiske på dybder under 100 meter, og det er et 14. des. – 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Nærings- og handelsdept., Fiskeri- og kystdept., 2009 Landbruks- og matdept. og enkelte kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedept. 2) Endringar i 1221 statsbudsjettet for 2009 under Nærings- og handelsdept. 3) Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Landbruks- og matdept. godt forslag. Men framfor alt må vi nå skaffe oss et oppsyn felles. Begge næringene er fortsatt avgjørende viktige for som er i stand til å kontrollere fisket i våre fjorder, enten den samlede matproduksjonen og for bosettingen her til det nå gjelder torsk, hummer eller ål. Det har vi hatt før, lands. Dette er noe av det viktigste å sikre for framtiden. og jeg skjønner egentlig ikke at dette trenger å ta så lang Når høyrepartiene i dag synes å være mer opptatt av tid. mindre styring og mer næringsnøytralitet også for disse La meg også få minne om at næringskomiteen ved be- næringene enn for matsikkerhet og bosetting i distriktene, handlingen av strukturmeldingen åpnet for samfiske – ikke sier dette mye om hva denne politikken egentlig står for. fordi vi ønsket en gjeninnføring av driftsordningen, men For Norge må det være viktig å balansere politikken slik fordi vi av hensyn til sikkerheten ønsket å la fiskerne fiske at Norge kan være verdens fremste sjømatnasjon, samti- sammen i de minste fartøygruppene. Norges Fiskarlag dig som vi bl.a. har en variert flåtestruktur, en bærekraftig fremmet i sin tid et utmerket forslag til samfiskeordning oppdrettsnæring og levende kystsamfunn. som i det minste fortjener å bli forsøkt. Samtidig skal vi opprettholde et levende landbruk over hele landet, med variert bruksstruktur og med et kultur- Per Roar Bredvold (FrP) [13:32:15]: I Prop. 48 S landskap som er i hevd. Uten denne kombinasjonen hvor legger Nærings- og handelsdepartementet fram noen end- de stedbundne næringene står helt sentralt, vil ikke mål- ringsforslag i statsbudsjettet for 2009. De fleste endringe- settingen om å beholde hovedtrekkene i bosettingsmøns- ne er av teknisk art og helt greie. teret kunne holdes, og det vil heller ikke være liv laga for Komiteen er samlet bl.a. i sine merknader om Altinn, andre næringer i distriktene. som har blitt 22 mill. kr dyrere enn overslaget ved av- Vi kan jo f.eks. tenke oss reiselivsnæringen – en tur taleinngåelsen. Et nytt kraftverk i Ny-Ålesund er utsatt, langs norskekysten med Hurtigruten, hvor turistene bare da en gjennomgang av kostnadene viser at både drifts- får se gjengrodde kulturlandskap og døde fiskerisamfunn. kostnadene og vedlikeholdskostnadene ville bli vesentlig Hva slags framtid ville reiselivsnæringen da ha i landet høyere enn opprinnelig vurdert. Komiteen har også mer- vårt? ket seg at EFTAs overvåkingsorgan, ESA, har merknader Derfor er det så viktig at fiskeri- og landbruksnærin- angående Mesta AS. Ellers er det noen særmerknader fra gen også er med i en næringspolitikk som er nyskapende, regjeringspartiene og opposisjonspartiene. kunnskapsbasert og miljøvennlig. For Fremskrittspartiets del vil vi peke på den stadig øk- Jeg er glad for at vi har en regjering og et - ende bruk av konsulenter. Vi har forståelse for at det må flertall som har slike målsettinger. Dette budsjettet bærer brukes noen, men ber om en mer nøysom bruk. også bud om det. Fremskrittspartiet og Høyre har en fellesmerknad om Entra Eiendom A/S. Man er bl.a. forbauset over at selska- Anne Tingelstad Wøien (Sp) [13:37:11]: En av de pet med støtte fra eier nå selger bygg av en type som var største skillelinjene mellom opposisjon og posisjon i Stor- grunnlaget for at selskapet ble dannet. tinget finner vi når det kommer til landbrukspolitikken. Fremskrittspartiet og Høyre har også et mindretallsfor- Fremskrittspartiet kutter over 6 milliarder kr i en alle- slag, som lyder: rede framforhandlet avtale, mens Høyre kutter 2 milliar- «Stortinget gir Regjeringen fullmakt til nedsalg av der. I hele valgkampen sa Fremskrittspartiets lokale repre- statens eierinteresser i Entra Eiendom A/S til 0 pst.» sentant i Oppland at det ikke var snakk om et så voldsomt Jeg tror dette ble registrert som forslag tidligere i dag. kutt på ett år – det skulle tas etter at overgangsordninger Hvis ikke, fremmer jeg det herved. var på plass. Ellers støttes tilrådingen av en samlet komité. På Bondelagets hjemmesider kan vi den 26. juni lese: «Det vart sagt av fleire at Frps program for land- Presidenten: Representanten Per Roar Bredvold har bruket «ikkje må takast for bokstaveleg!»» tatt opp det forslaget han refererte. Dette sa man da bøndene møtte Fremskrittspartiets representanter på sommerleir i Telemark. Bendiks H. Arnesen (A) [13:33:50]: I Soria Moria- Videre står det: erklæringen sier Regjeringen at det skal legges til rette for «Enkelte medga også at dei var med i FrP trass i, og et nyskapende, kunnskapsbasert og miljøvennlig nærings- slettest ikkje på grunn av, den landbrukspolitikken som liv. I så måte er ikke de typiske distriktsnæringene fiskeri er programfesta. Stortingsgruppas forslag om å halve- og landbruk noe unntak. Det er heller ikke noe gammel- re den økonomiske støtta til landbruket over natta vert dags og uvesentlig i den næringspolitiske debatten. Dette oppfatta som uspiseleg blant dei som skal fronte Frp er næringer som det er svært viktig å ta vare på og forvalte utover i landet.» på en god og forsvarlig måte. I lys av de siste års globale På samme nettsted kan vi se at representanten Eriksson matkriser tror jeg flere og flere innser at yrkesutøverne i i valgkampen sa at han verken ville styrke eller svekke disse næringene har noen av verdens viktigste jobber. importvernet. Jeg synes det er bekymringsfullt dersom det blir kon- «Det går ikke an å fjerne hele importvernet. Da får struert motsetninger mellom disse to næringene her til vi ikke markedet til å fungere. Først må vi liberalisere lands. Selv om fiskerinæringen eksporterer store deler av det innenlandske markedet, ellers bryter alt i hop,» sin produksjon og landbruksnæringen produserer mest for sa Eriksson på et besøk i Trøndelag. det nasjonale marked, har disse næringene svært mye til Etter å ha sett Fremskrittspartiets budsjettforslag for 14. des. – 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Nærings- og handelsdept., Fiskeri- og kystdept., 1222 Landbruks- og matdept. og enkelte kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedept. 2) Endringar i 2009 statsbudsjettet for 2009 under Nærings- og handelsdept. 3) Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Landbruks- og matdept. 2010 kan jeg ikke skjønne annet enn at Fremskrittspartiets høyrast kjedeleg ut, men eg må starte med orda: orden landbrukspolitikk er akkurat det som flere av delegatene i økonomien. Det er nemleg ikkje alle som skjøner inn- i Telemark mente den var: uspiselig. Dette er ikke annet haldet av desse orda. Ein stabil kronekurs, låg inflasjon, enn en total og radikal endring av landbrukspolitikken – låge renter og forsvarleg budsjettpolitikk er avgjerande for ikke over lang tid, men rett over natta. Ikke bare kutter lønsemda i norske bedrifter. Fremskrittspartiet glatt 6 milliarder kr, men de kutter også I tillegg må me styrkje både privat og offentleg forsking erstatning til rovviltskader. og innovasjon, slik at me har bein å stå på også etter oljen. Er det slik at representanten Bredvold fra Fremskritts- Innovasjonsmeldinga, som Stortinget behandla i vår, legg partiet for alvor mener at det han beskrev som de vakre dis- eit godt grunnlag for dette. Derfor er det viktig at tiltaka triktene i Hedmark, vil bli vakrere og ha mer å tilby turister i meldinga blir følgde opp. med Fremskrittspartiets politikk ved at man går inn for å Kompetanse må vere ein drivande faktor i arbeidet for kutte over 129 000 kr pr. årsverk i landbruket for 2010? omstilling, fornying og nyetablering. Våre naturressursar Har representanten Bredvold regnet på konsekvensene for er, og skal framleis vere, drivkrafta i verdiskaping over sitt eget fylke? heile landet. For meg, med mitt kjennskap til f.eks. Hedmark fylke, Innovasjon Norge er eit viktig instrument som må ha vil det være en helt naturlig konsekvens at dersom man både pengar og rett kompetanse til å hjelpe næringslivet kutter så drastisk i landbruksstøtten som det her legges når behovet er til stades i ein sårbar oppstartingsfase. Inno- opp til, vil til og med de største brukene langs Mjøsa gå vasjon Norge er no under evaluering, og det blir spennande dukken. å sjå resultatet av dette arbeidet. Men det er iallfall ett lyspunkt: Dersom det ikke blir Staten må ta ansvaret for å sikre ein effektiv infrastruk- gårdsbruk igjen i Østerdalen, i Trysil, i Glåmdalen eller tur. Det må vere ein heilskapleg og effektiv samferdsels- på Hedmarken, skjønner jeg at det er fristende å kutte på politikk med investeringar og midlar nok til drift, og ved- utbetalingene for rovvilterstatning. Det er jo ikke så farlig likehald av vegar og breiband må sikrast til alle delar av om det er rovdyr hvis det ikke bor folk der, eller hvis det landet. ikke er annet å spise enn elg. Norsk industri må vidare vere sikra nok energi til ein Fremskrittspartiet gjentar sine budsjettkutt for landbru- konkurransedyktig pris. Og me må vere villige til å ta ket, sjøl om grasrota sjøl tydeligvis mener landbrukspo- gassen meir i bruk i Noreg. litikken ikke må tas alvorlig, og betegner budsjettet som Me skal vidare vere best på miljø i verda. Det er det «uspiselig». viktig å formidle no når heile verda er samla i København Jeg hadde satt pris på om Fremskrittspartiet kunne for å diskutere klimautfordringane. Best på miljø er det svare på om budsjettforslaget for landbruket er å anse mogleg å vere samtidig som me utnyttar oljen og gassen som et lekebudsjett som ikke må tas for bokstavelig, slik til industrielle formål. grasrota i Fremskrittspartiet tydeligvis mener. Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:43:48]: Jeg vil ta opp to Sigvald Oppebøen Hansen (A) [13:40:25]: Nærings- punkter: eierskap i næringslivet og grønne næringer. Næ- politikk er dessverre ikkje blant dei politiske sakene som ringspolitikken kan prinsipielt utøves gjennom to ulike ei- fengjer mest i befolkninga. Og slik bør det absolutt ikkje erskap – ved begrenset ansvar, f.eks. aksjeselskaper, eller vere. ved ubegrenset ansvar, f.eks. sjølstendig næringsdrivende. Aktiv næringspolitikk skal og bør vere noko av det vik- Det er svært mange sjølstendig næringsdrivende, ja, tigaste me jobbar med. Det krev at politikarane tør å vere den største gruppen av næringsdrivende er sjølstendig næ- aktive. Det var lettare før, fordi dagens regelverk betyr ei ringsdrivende. Ett punkt som er svært avgjørende for om anna politisk rolle enn før, med mindre politisk styring og man tør å gå inn som sjølstendig næringsdrivende, er mindre statsstøtte. trygghet under sjukdom. Sjølstendig næringsdrivende har Men me har framleis verktøy. Det må utviklast og bru- i dag 16 karensdager, og sjukepengene tilsvarer 65 pst. kast. Jo sterkare og meir open den internasjonale konkur- av inntekten etter 16 dager. For Senterpartiet er det svært ransen er, dess viktigare er det at me bruker dei verkemid- sentralt å forbedre sjukepengene etter 16 dager, fra 65 pst. la me har. Derfor må me få til eit godt samspel mellom til om lag 90 pst., som et naturlig nivå. Dette kan finan- marknaden og det offentlege, mellom bedriftene og sta- sieres som bevilgning over statsbudsjettet, jf. slik det er ten. Me må sjå på moglegheiter og vere kreative. Regje- for lønnsmottakerne, eller, subsidiært, gjennom økt tryg- ringspartia vil at styresmaktene skal delta aktivt i nærings- deavgift på næringsinntekten. Det er et viktig spørsmål å og distriktsutviklinga saman med bransjen og bransjens ta fatt i. organisasjonar. De grønne næringene må avløse olje- og gassepoken, Næringspolitikk handlar om svært mykje. Ser me stort og foredlingen av fornybare ressurser blir da sentralt. Jeg på det, kan me seie at barnehagepolitikk, skule- og utda- er glad for at næringskomiteen vil reise til Husøy på Senja ningspolitikk, likestillingspolitikk osv. – ja, all velferds- og se på fiskerinæringas utfordringer. Det er en epoke som politikk – det er næringspolitikk. jeg er glad for at komiteen nå går inn i. Det er ein samanheng mellom det å skape og det å dele. Vi har diskutert mye omkring skogbruk og fornybart Land som er flinke til å skape, blir òg flinke til å dele. Og karbon. Det er svært gledelig at Regjeringa har bevilget trygge menneske er skapande menneske. Det kan kanskje 100 mill. kr øremerket til 2. generasjons biodrivstoff og 14. des. – 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Nærings- og handelsdept., Fiskeri- og kystdept., 2009 Landbruks- og matdept. og enkelte kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedept. 2) Endringar i 1223 statsbudsjettet for 2009 under Nærings- og handelsdept. 3) Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Landbruks- og matdept. til fornybart karbon, som også kan danne grunnlag for store deler av landet. Derfor er det nå viktig å sette fokus plastråstoff i biler til erstatning for olje- og gassbasert på det som er det mest sentrale i klimaspørsmålet, nem- plastråstoff. lig bruk av areal. Arealer brukt til landbruk i Norge må Det som imidlertid er den store utfordringa, er utvik- økes, både innmarksareal og utmarksareal. Fruktbarheten linga i landbruket. Forholdene i landbruket er i dag svært i jorda må forbedres gjennom grøfting og kalking slik at lik forholdene i 1970. Det er de mest standhaftige næ- det blir bedre vekstvilkår og dermed bedre utnyttelse av ringene som holder seg oppe og utvikler seg videre i et den gjødsling som foretas. Her ligger den store utfordrin- framtidshåp, lenge etter at foretaksøkonomien skulle tilsi ga. Arealene må økes, og fruktbarheten må forbedres. Der- at driften skulle vært avviklet. Høyre og Senterpartiet står med kan vi ta vårt ansvar ved at vi utvikler våre mulighe- i jordbrukspolitikken for diametralt forskjellige syn. Høy- ter, gitt den topografi og de klimatiske forhold vi har, sett res politikk kan en se ved bare å se til Danmark, med et i en internasjonal sammenheng. gjeldstynget industrilandbruk som nå er i en fundamental krise. Presidenten: Stortinget avbryter nå sine forhandlinger For jordbrukets utvikling er det viktig å tørre å si hva for julelunsj, og møte settes igjen kl. 16.00. som er virkeligheten – og virkeligheten er svært kritisk i Første taler på ettermiddagens møte er Ingrid Heggø.

Møtet avbrutt kl. 13.47. Em. 14. des. – 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Nærings- og handelsdept., Fiskeri- og kystdept., 1224 Landbruks- og matdept. og enkelte kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedept. 2) Endringar i 2009 statsbudsjettet for 2009 under Nærings- og handelsdept. 3) Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Landbruks- og matdept. Møte mandag den 14. desember 2009 kl. 16 innanfor distribusjonsnettet for reiseliv, og det vil vera ut- fordrande å samla alle desse til å gå i same retning – å få President: D a g Te r j e A n d e r s e n sams marknadsføring, å greia å samarbeida til felles nytte og ikkje sitja åleine på si eiga tue. Eg vil gje ros til våre Dagsorden: tre nordlegaste fylke, som har greidd å samla seg og fått på plass eit felles nordnorsk reiselivsselskap, Nordnorsk Sakene på dagens kart (nr. 30) reiseliv As. Dette bør òg andre fylke sjå på. Berre i mitt Man fortsatte behandlingen av fylke er det heile elleve destinasjonsselskap med smått og stort. Vi er ikkje i mål når det gjeld å få på plass ei nasjo- sak nr 6 nal bookingløysing, som bør lenkjast til visitnorway.no. Det er viktig at dette arbeidet får fortsetja, og at det vert Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på vidareutvikla. statsbudsjettet for 2010, kapitler under Nærings- og han- Regjeringa har også sagt at ein ynskjer å innføra ei delsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Land- frivillig sertifiseringsordning for bedrifter som ynskjer å bruks- og matdepartementet og enkelte kapitler under marknadsføra seg som ein del av den norske merkevara. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (ram- Eg vil poengtera at det er viktig at dette er godt forankra meområdene 9, 10 og 11) (Innst. 8 S (2009–2010), jf. Prop. i næringa. 1 S (2009–2010)) Avgjerande for opplevinga av Noreg som reisemål er dei tilsette sin kompetanse. Eg er derfor glad for at Innovasjon Norge skal utvikla og iverksetja bedriftsretta kompetanseutviklingsprogram. Av midlane er det sett av sak nr. 7 10 mill. kr som er øyremerkte til dette formålet. Dei offent- lege midlane vi bidreg med, vert faktisk dobla, i og med at Innstilling fra næringskomiteen om endringar i stats- næringa sjølv må delta med det same som det Innovasjon budsjettet for 2009 under Nærings- og handelsdeparte- Norge gjer. Dette er vel anvende pengar. mentet (Innst. 98 S (2009–2010), jf. Prop. 48 S (2009– 2010)) Svein Flåtten (H) [16:03:39]: Jeg har bare et par kom- mentarer til tidligere talere – for så vidt ikke så mye til arbeiderpartirepresentanten som før pausen sa at nærings- sak nr. 8 politikken ikke fenger i befolkningen. Det må bero på hvilke kontakter man har. Jeg hører noe helt annet fra de Innstilling fra næringskomiteen om endringer i stats- kontaktene vi har, ikke minst fra verftsindustrien og le- budsjettet for 2009 under Landbruks- og matdeparte- verandørindustrien. Derfor er det litt interessant, det som mentet (Innst. 99 S (2009–2010), jf. Prop. 51 S (2009– næringsministeren sa i dag med hensyn til merknaden fra 2010)) flertallspartiene om at man må iverksette tiltak innenfor maritim sektor dersom det blir nødvendig. Ingrid Heggø (A) [16:00:16]: Reiselivssatsinga har Etter å ha gitt en beskrivelse av hvor vanskelig det er, vore ein raud tråd i den næringspolitiske satsinga til denne sa næringsministeren i en replikkrunde at dette vil skje regjeringa. I 2005 var satsinga på reiseliv via Innovasjon når tiden er inne. Jeg tror at tiden – uansett utvikling – Norge på 100 mill. kr. I 2010-budsjettet er satsinga på 250 må være inne senest i revidert nasjonalbudsjett til å gi en mill. kr. Det er faktisk ein auke på 150 pst. beskrivelse av hvor vi er, og hvor vi eventuelt kommer Noreg har særeigne moglegheiter knytte til vår plass i hen. nord og ved kysten. Vi har både fjell og fjord. Vi har øyar, Så en kommentar til dette med nettolønnsordningen, og vi har innland. Fjord Norway er på nytt kåra til verdas som flere talere har vært inne på, spesielt representanten beste reisemål. Eg er glad for at vi har ei regjering som Botten fra Arbeiderpartiet. Det er slik at dette er en kon- evnar å sjå samanhengen mellom kulturlandskapspleie, le- kurransevridende ordning. Høyre støtter den langt på vei, vande bygder og landbruk. Verdifulle opplevingar står i men ikke fullt ut. Fiskeriflåten og andre føler dette som høgsetet for turistane, og det er det vi skal gje dei. Skal vi et svært vridende tiltak. Jeg synes det er litt underlig når satsa på reiseliv, kan vi ikkje overlata styringa til dei som f.eks. representanten Botten, som er svært opptatt av ma- vil rasera kulturlandskapet vårt, dei som ikkje ser konse- ritim sektor, beskriver hvordan tilstanden er der, og hva kvensane av eigen politikk fullt ut. Eller er det verdien av som kanskje etter hvert trengs. Høyre bruker noe av kuttet små og levande bygder ein ikkje evnar å sjå? til nettopp å forbedre ordninger for maritim sektor, skips- Nokre av utfordringane vedrørande reiselivssatsinga i byggingsindustri og for leverandørindustrien. Det må man distrikta er mangel på heilårsarbeidsplassar. Derfor er ar- ikke glemme midt oppe i alt dette. beidet med å utvida sesongen så viktig. Dette er viktige Jeg har også lyst til å peke på ett forhold til når det arbeidsplassar i heile landet, men spesielt ute i distrikta gjelder nettolønnsordningen, og som jeg aldri helt har for- der reiseliv for mange er ei viktig attåtnæring. Det gjeld stått – kanskje kan noen en dag forklare meg det. Netto- både for bønder og for fiskarar. Det er eit vell av aktørar lønnsordning betyr at en skipsreder på sin bunnlinje får Em. 14. des. – 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Nærings- og handelsdept., Fiskeri- og kystdept., 2009 Landbruks- og matdept. og enkelte kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedept. 2) Endringar i 1225 statsbudsjettet for 2009 under Nærings- og handelsdept. 3) Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Landbruks- og matdept. et større beløp enn man ellers ville hatt, fordi utgiftene siste årene enn det som er EU-gjennomsnittet, og har i til- blir mindre. De pengene kan man bruke til å investere i legg vist at norske bedrifter også er konkurransedyktige i andre typer driftsmidler. Men i skattedebatten vil formues- et globalt marked. Jeg synes også det er viktig å minne om skatt bli betraktet av de samme partiene på en helt annen at i forrige periode ble det skapt flere nye arbeidsplasser måte. Da bidrar ikke dette i det hele tatt til nye investe- enn i noen annen fireårsperiode siden 1950-tallet. I tillegg ringer. Pengene ender akkurat på samme sted. Det ene er legger vi til rette for nyskaping og forskning for å utvik- nyttig for investeringer, det andre er skattelettelser til de le både nye arbeidsplasser og de arbeidsplassene vi har i rikeste. dag. Alle sammen er klar over at vi er inne i en urolig tid. Arne L. Haugen (A) [16:07:03]: Jeg ber om ordet Vi er inne i en finanskrise som jeg synes Regjeringen har for å kommentere en viktig distriktsnæring som ikke har taklet på en utmerket måte. Tenk at vi har en arbeidsle- fått så veldig stor oppmerksomhet. Jeg tenker på mine- dighet som ikke ligger fullt opp mot 4 pst. Hvis vi sam- ralnæringen. Det ble i 2008 solgt mineralske råstoffer for menlikner oss med andre land, har vi det rimelig bra her i over 11 milliarder kr, og næringen gir eksportinntekter Norge. Men vi har for mange ledige hender, og det er ikke i størrelsesorden 7,2 milliarder kr og sysselsetter 4 800 for ingenting at Trond Giske har valfartet landet rundt for årsverk. å sette seg inn i situasjonen og se på mulighetene for å Ikke minst i nord er denne næringen viktig, men også begrense situasjonen på en best mulig måte. ellers i landet representerer denne næringen svært viktige Jeg ønsker også å henlede oppmerksomheten mot Re- arbeids- og inntektsmuligheter i mange lokalsamfunn. Det gjeringens nordområdestrategi, Nye byggesteiner i nord, har skjedd mye positivt under denne regjeringen i forhold og at nordområdesatsingen også skal legge vekt på næ- til næringen. Senest i vår vedtok Stortinget en ny mineral- ringsutvikling på land. lov som innebærer en forenkling når det gjelder selve lov- Helt til slutt: Det som også har vært diskutert her i verket, men stiller krav til bedriftene om kompetanse og dag, er den nye garantiordningen for langsiktige avtaler for miljøinnsats. Loven stimulerer til økt leting og utvinning kraftkrevende industri, med en ramme på 20 milliarder kr. av ressurser. Jeg kan love én ting: Hvis det ikke hadde vært for denne Fra 1. januar 2010 blir Bergvesenet direktorat og skal regjeringen, hadde vi ikke hatt noen ting. Jeg synes oppo- være det sentrale statlige saksbehandlings- og forvalt- sisjonen nå bør ta inn over seg den måten dette er håndtert ningsorganet, men det forutsettes også at det skal være et på, for det Bondevik II-regjeringen sa, var at man skulle kompetansesenter som næringen kan bruke. Etter mitt syn legge det i en skuff og ikke gjøre noe med det. Jeg var med burde næringen nå sammen med de aktuelle kompetanse- den gangen i 2004, da vi sa vi skulle se på mulighetene organene og myndighetene samle seg om å utvikle en na- for å få et kraftregime på plass. Vi har bygd stein for stein, sjonal bergverks- og mineralstrategi. Slik jeg ser det, er det det har tatt veldig lang tid, men det har kommet på plass viktig at direktoratet blir oppgradert både kompetanse- og – med noe som både bedriftene har vært fornøyd med, og kapasitetsmessig. Dette er også særlig viktig i forhold til ikke minst som fagbevegelsen har vært fornøyd med. Så de mange gruvene som er nedlagt, og som staten ved Næ- får vi justere kursen ut fra det. Men som sagt: Vi hadde ringsdepartementet i henhold til loven om hjemfall er eier ikke hatt noen ting hvis det hadde vært opp til Bondevik av. Det er påfallende at de lokalsamfunnene som har statlig II-regjeringen. Hvis man vil være ærlig med seg selv, vet eide gruver, nærmest føler seg forlatt av staten. Jeg vet at man det, de som sitter i denne salen. de fleste lokalsamfunnene som er i denne situasjonen, opp- lever staten som en fjern, likegyldig og uinteressert gruve- Øyvind Håbrekke (KrF) [16:13:27]: I Dagens Næ- eier – altså det stikk motsatte av hva hjemfallsinstituttet ringsliv i dag kan vi lese om situasjonen for villaksbestan- burde representere. dene, der det sies bl.a. Etter mitt syn – og dette kommer fra hjertet, etter å «Konklusjonen fra landets fylkesmenn er krystall- ha tumlet med disse problemstillingene i alvorlig mange klar: Villaksbestandene er i brorparten av elvene i en år – håper jeg nå at den nye, dyktige næringsministeren så kritisk forfatning at nye og langt strengere begrens- setter fokus på dette området. Det er nødvendig at sta- ninger i fisket er helt nødvendig.» ten signaliserer vilje til å ta ansvar. Også statlig eide for- Det er viktig å understreke at det er sammensatte år- urensningsutfordringer må tas seriøst. Det er nødvendig å saker til at villaksen nå har problemer. Det er ikke opp- gjenopprette tilliten til staten som eier. drettsnæringen alene som er årsaken til de problemene vi står overfor. En faglig og økosystembasert tilnærming til Tor-Arne Strøm (A) [16:10:19]: Vi har hørt det i dag, denne utfordringen må være å se den samlede belastnin- vi har hørt det tidligere, og vi kommer fortsatt til å høre gen i sammenheng og redusere belastningen på økosyste- det: Uansett hvilken komités budsjett vi diskuterer – om mene og på villaksen – i dette tilfellet – slik at den kommer det er finansdebatt eller en annen debatt – hører vi hele under naturens tålegrense. tiden at man er misfornøyd, og man fortsetter å kjøre på Oppdrettsnæringen er historisk sett en ganske ny næ- den misnøyestrategien. Vi må bare være åpen i forhold til ring, som har vært i rask vekst. Hvis vi ser på f.eks. pro- det. sessindustrien, hvordan den har utviklet seg i Norge, har Næringslivet har hatt og vil fortsatt ha gode rammebe- den utviklet seg i en dynamikk mellom initiativ og utvik- tingelser i dette landet. Vi har altså hatt sterkere vekst de ling fra næringen selv og myndighetsbestemte krav. Det Em. 14. des. – 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Nærings- og handelsdept., Fiskeri- og kystdept., 1226 Landbruks- og matdept. og enkelte kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedept. 2) Endringar i 2009 statsbudsjettet for 2009 under Nærings- og handelsdept. 3) Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Landbruks- og matdept. har gjort at vi i dag har verdens reneste prosessindustri, ser, og dermed inntekter, vil påvirke risikovurderinger og som vi er stolt av. investeringslyst i landbruket, som naturlig er. Det er sammensatte årsaker til at villaksen er under Det er viktig å se på hva det enkelte parti står for i prak- press, men desto viktigere er det at vi er resolutte og tar tisk politikk, og forslagene til Fremskrittspartiet i statsbud- klare grep på de faktorene som vi faktisk har kontroll over. sjettet viser helt klart hva partiet står for i landbrukspoli- Vi kan ikke sette oss i en situasjon der barnebarna våre får tikken. Senterpartiet er ikke villig til å rasere landbruket, oppleve villaksen kun på film eller eventuelt basert på de slik som Fremskrittspartiet foreslår i sine forslag. historiene som vi forteller. Oppdrettsnæringen må også utvikles i en balanse der Knut Magnus Olsen (Sp) [16:19:50]: I disse dager er myndighetsbestemte krav er med på å drive fram en utvik- verden opptatt av de globale utfordringene. Det er klima- ling, slik at næringen drives bærekraftig. Nå er det tydelig toppmøte i København, og det var fredsprisutdeling i for- at det kreves langt sterkere grep og strengere krav i årene rige uke. I det bildet har vi også en situasjon der to hund- framover for å sikre at næringen drives bærekraftig. Der- re ganger Norges befolkning sulter. Hver kveld legger det for er jeg bekymret og urolig over at fiskeriministeren og seg barn og voksne sultne i et antall på to hundre gan- Regjeringen så ofte viser til at man har tillit til at nærin- ger det samlede antallet mennesker som bor i landet vårt. gen selv skal løse disse problemene. Når vi samtidig har Senterpartiets bidrag til dette er å sikre en norsk matpro- sett at man reagerer sent på faglige råd, og vi har erfaring duksjon, slik at vi i minst mulig grad kjøper mat ut av de med at Regjeringen også i andre miljøspørsmål ligger på munner som sulter ute i verden. etterskudd, er jeg urolig over utviklingen, for alle tegnene Senterpartiet tror ikke at vi gjør det gjennom å tilby alle viser oss at en sunn utvikling krever enda sterkere grep. som vil produsere mat, en lønnsnedgang på 129 000 kr. I tillegg vil det være de som har satset på nyinvesterin- Irene Lange Nordahl (Sp) [16:17:00]: Landbruket ger og en framtid i landbruket, som taper mest. Omstil- spiller en viktig rolle for bosetting og sysselsetting i store lingsstøtte til dem som går ut av næringen, gir ikke større deler av landet. La meg referere noen tall for verdikjeden matproduksjon, men det motsatte. i jord- og skogbruk, som er fra 2007: De viser at samlet FN har sagt at alle steder det kan dyrkes mat, må det produksjonsverdi var 132 milliarder kr og antall sysselsat- dyrkes mat på i framtiden for å brødfø verdens befolkning. te årsverk var 125 000. Det er store tall. Norsk landbruks Det betyr at det er viktig med en politikk som gjør at all viktigste rolle er å produsere trygg og ren mat for egen den innmark som tidligere generasjoner har dyrket opp, og befolkning. Det er også viktig å se norsk matproduksjon alle utmarksressurser, blir utnyttet. Da må vi huske på at i et internasjonalt perspektiv. en annen jordbrukspolitikk ikke gjør de oppdyrkede liene Én milliard av verdens befolkning sulter i dag, og vi har flatere, de små jordflekkene større, avstanden kortere eller en kommende matkrise på gang. Vi vet at verdens befolk- beitemarkene nærmere. Skal vi ta vår del av vårt ansvar ning vil øke de nærmeste årene, og at vi i 2050 vil være for den globale matproduksjonen, må vi ha en landbruks- om lag ni milliarder mennesker på jorden. Dette innebærer politikk som tar hele landet i bruk, også disse typer areal i at vi må doble matproduksjonen i denne perioden for å framtiden. Vi må ha en landbrukspolitikk for de fruktba- kunne brødfø verdens befolkning. re jordbruksområdene, men også for de små arealene med Med dette bakteppet er det god grunn til å spørre seg klima bare for grasproduksjon. hva slags ansvar Fremskrittspartiet tar når de vil rase- Senterpartiet vil ha en landbrukspolitikk med livskraf- re landbruket med sine forslag i statsbudsjettet. La meg tige bygder i hele landet, med beitende sau i utmark og på nevne at Fremskrittspartiet vil redusere jordbruksavtalen fjellbeite, og ikke langveisimport fra andre deler av kloden med 7,5 milliarder kr i 2010. Det tilsvarer et kutt i veder- i en verden som sulter. laget til arbeid og egenkapital i jordbruket med om lag 70 pst., eller 129 000 kr pr. årsverk i 2010. (A) [16:22:09]: Då oljeeventyret starta Det er umulig å legge om støtten i 2010, slik at en tidleg på 1970-talet, vart dei fyrste offshore-/supplybåtane unngår at unge brukere og de som har satset på nærin- som vart bygde ved norske skipsverft, bygde med ame- gen med nyinvesteringer de siste årene, ikke blir rammet rikansk og hollandsk design og teknologi. Norske skips- hardt. Kuttforslagene i støtte, kombinert med de andre for- byggjarar såg fort at teknologien på ein moderne norsk fis- slagene, vil etter en konkursbølge sentralisere landbruket kebåt på mange område låg langt framom det ein såg på i Norge rundt de største byene, mens det neppe er mulig desse offshore-/supplybåtane, og det tok ikkje lange tida å opprettholde noe landbruk i resten av landet. før denne teknologien vart overført til offshore-/supplyflå- Det hjelper ikke med omstillingsstøtte, som Frem- ten med stor suksess. Det tok heller ikkje lang tid før fis- skrittspartiet foreslår, dersom grunnlaget for landbruket i karar såg moglegheitene og tok med seg kunnskapen frå Norge er borte. fiskerinæringa og starta eigen karriere i offshoresektoren. Fremskrittspartiet vil også avvikle omsetningsloven og Noreg er i dag i verdstoppen på dette feltet, og det er markedsregulering til fordel for et rent markedsbasert om- norsk design, norsk utstyr og norsk kompetanse over heile setningssystem. Dagens markedsordninger bidrar til å gi fjøla. Moderne offshore-/supplybåtar består av 80 pst. tek- stabile, forutsigbare priser for både bonde og forbruker. nologi og 20 pst. stål. Det er grøne skip som få, om nokon Uten regulering vil prisene variere betydelig, og det er i det heile, gjer etter oss, ser vi i dag. Dette er eg stolt av. verken produsent eller forbruker tjent med. Ustabile pri- Utfordringa no er korleis vi skal greie å ta vare på og Em. 14. des. – 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Nærings- og handelsdept., Fiskeri- og kystdept., 2009 Landbruks- og matdept. og enkelte kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedept. 2) Endringar i 1227 statsbudsjettet for 2009 under Nærings- og handelsdept. 3) Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Landbruks- og matdept. vidareutvikle denne teknologien og kompetansen når off- seie at eg er litt overraska over at Flåtten, som er godt inne shore-/supplymarknaden flatar ut. Éi moglegheit, slik eg i skattesystema, ikkje ser forskjell på formuesskatt og net- ser det, kan vere å ta i bruk denne teknologien som no er tolønn. Riktignok går dei rett på botnlinja, begge delane, utvikla, og leggje tilhøva til rette, slik at norske skipsverft men nettolønna er direkte proporsjonal med talet på norske og utstyrsleverandørar kan stå for fornying av fiskeflåten arbeidarar i bransjen, og det er ikkje formuesskatten. og nærskipsfarten, ikkje berre i Noreg, men i heile verda. Tenk på miljøgevinsten vi ville oppnå dersom fiskeflå- (H) [16:27:57]: Serien med hyllings- ten og nærskipsflåten på verdsbasis kunne verte like grøne taler fra de rød-grønne partiers representanter står nok i og like miljøvenlege som den nyaste delen av offshoreser- noe grell kontrast til det som er situasjonen og virkelighe- viceflåten er i dag. Denne moglegheita må vi ta vare på. ten i de samfunn som er utsatt for internasjonal konkurran- Eg er rimeleg sikker på at greier vi det, vil dette gje eit se. Derfor tror jeg at noen av disse representantene må ha stort pluss i miljørekneskapen vår. glimret med sitt fravær på hjemmebanen over nokså lang tid. Når bl.a. representanten Strøm viste til at aldri har det Torgeir Trældal (FrP) [16:24:16]: I 1984 var land- vært større vekst i Norge enn i løpet av de siste år, kan bruket på New Zealand i en dyp krise. De skjønte fort at han neppe ha fått med seg hva som er hverdagen i hans de måtte innføre store politiske reformer etter at den øko- egen hjemkommune, med oppsigelser, permitteringer osv. nomiske utviklingen i jordbruket og i landet var blitt kri- Stagnasjon er på mange måter blitt hverdagen. tisk. Innenfor jordbruket ble det innført full deregulering. Jeg laster ikke dagens regjering for dette virkelighets- Dette har ført til at effektiviteten i jordbruket har økt be- bildet, men det harmoniseres veldig godt når represen- traktelig. Økonomien blant gårdbrukerne i forhold til den tanten Lundteigen i sitt sedvanlige angrep på Høyre og øvrige befolkningen er bedre på New Zealand enn tilsva- landbrukspolitikken snakker om denne store, store vek- rende i Norge i dag. Dette viser at Regjeringens politikk sten. Hvor har vi den store veksten i Norge? Hvor øker ikke fungerer. Norge er nødt til å fornye seg og legge til befolkningsmengden? Jo, under Senterpartiets dynamiske rette for at bonden selv får bestemme over sin egen jord ledelse har aldri befolkningsveksten vært større enn den og næring. Norge bør gjøre slik som på New Zealand, er i dag i denne regionen. nemlig skille nærings- og distriktspolitikk og sørge for å Jeg tror at alle disse som deltar i dagens hyllingstaler, gi bonden næringsfriheten tilbake gjennom en fullverdig og som representerer Distrikts-Norge, i det minste må ta eiendomsrett og rett til å styre egen produksjon. seg bryderiet med å se hvordan befolkningsutviklingen er Det er kun Fremskrittspartiets politikk som kan stoppe i dette landet. Før man også velger å gå til angrep på det Regjeringens nedbygging av landbruket. danske landbruket, som representanten Lundteigen valgte å gjøre, hadde man etter min oppfatning stått seg bedre på Alf Egil Holmelid (SV) [16:25:42]: Det er éin ting å se på hvordan det står til i Norge, på hvordan utviklingen det har vore brei einigheit om her i dag. Det er mykje det er i Bygde-Norge, og om holdningen fortsatt skal være at har vore ueinigheit om, men eg synest det er éin ting det vi skal styre bygdeutviklingen med lov – med konsesjons- har vore brei einigheit om, og det er at Noreg må satse lov, med boplikt og annen medisin som har vist seg ikke offensivt på miljøteknologi. å fungere i det hele tatt. Det er satt et billigsalgsstempel Det som er poenget, er at det er viktig at vi klarer å få på Bygde-Norge som gjør at antall våningshus og drifts- ein god prosess, der vi saman får i gang ein brei offentleg bygninger som står tomme, øker med nokså mange tusen debatt om korleis vi skal komme frå ord til handling in- hvert år. nanfor miljøteknologi. No er det jo slik at vi i Soria Moria La dem som ønsker å satse i Bygde-Norge, få lov, og II har lagt ned ein lovnad om at vi skal ha ein gjennom- la dem bli gitt anledning til å gjøre det før det er for sent! gang av heile verkemiddelapparatet. SV har vore veldig oppteke av at den gjennomgangen må vere i nær dialog Lillian Hansen (A) [16:30:37]: Tidligere i dag gikk med både næringa sjølv og for så vidt også miljørørsla, jeg på talerstolen med «Deilig er jorden» i ørene, fra dem som på mange måtar kjenner den nye marknaden. som øvde utenfor her, og nå gikk jeg etter Ivar Kristiansen! Éin ting som eg er veldig oppteken av i den samanhen- For det første, til representanten Trældal: Jeg er glad gen, er at miljøteknologinæringa ikkje berre må bli ei næ- for at jeg tilhører et parti som ser sammenhengen mellom ring som skal løyse miljøproblem i Noreg. Det må vere ei jordbruks- og fiskeripolitikk og distriktspolitikk. næring som skal ta den verkeleg offensive internasjonale For det andre vil jeg si angående innlegget til represen- marknaden. Dei som er inne i miljøteknologimarknaden i tanten Gullvåg at jeg støtter bekymringen når det gjelder dag, seier at viss dei ikkje har minst 60 pst. av marknaden torskebestanden langs Skagerrakkysten. Men jeg er helt utanlands, så klarer dei ikkje å lyfte ei moderne, effektiv, sikker på at vår utmerkede fiskeri- og kystminister vil produktiv næring. fortsette arbeidet med denne viktige saken. Så bodskapen min er: Lat oss no verkeleg jobbe saman Representanten Gullvåg var i sitt innlegg også inne om å finne dei gode grepa, slik at vi gjer den næringa til på bruken av kysten. Rundt 2 millioner mennesker bru- den næringa som kan overta når vi skal trappe ned olje- ker Skagerrakkysten til rekreasjon, og her er det både yr- næringa, når vi ikkje får lov til å bore utanfor Lofoten og kesfiskere og fritidsfiskere som fisker på bestanden. Jeg Vesterålen. er glad for de restriksjonene som vi har på turistfisket, Så vil eg berre gi ein liten kommentar til Flåtten: Eg må spesielt med hensyn til kysttorskebestanden. Utlendinger Em. 14. des. – 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Nærings- og handelsdept., Fiskeri- og kystdept., 1228 Landbruks- og matdept. og enkelte kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedept. 2) Endringar i 2009 statsbudsjettet for 2009 under Nærings- og handelsdept. 3) Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Landbruks- og matdept. som er turistfiskere lang kysten i Norge, har med tiden ring. Jeg sier ikke at det løser alle problemer, men det er utviklet seg til å bli et viktig grunnlag for arbeidsplas- en vesentlig forskjell på det som nå foreligger av tiltak, og ser og næringsaktivitet langs kysten. Men over tid er vi det jeg noen gang har sett opposisjonen fremme av forslag også avhengig av at turistfiske skjer innenfor bærekraftige når det gjelder kraftforedlende industri. rammer. Fremskrittspartiet og Høyre framfører en rekke merk- Statsråd Lars Peder Brekk [16:36:00]: Represen- nader og forslag i næringskomiteens innstilling. Frem- tanten Andersen Eide spurte i en replikk om landbruket skrittspartiet foreslår å oppheve forskrift om utførsels- kunne benytte seg av kommunale næringsfond. Jeg var da kvote av fisk og fiskevarer fra sportsfiske, mens Høyre litt uklar om sakens fakta og har derfor sjekket den saken foreslår å heve den såkalte turistkvoten for fisk fra 15 i etterkant. til 25 kg. Det er helt nødvendig, etter mitt syn, med en Det er slik at fylkeskommunene har ansvaret for til- begrensning av turistfisket. deling av midler fra kapittel 551 post 60 til kommunale næringsfond. Det er også fylkeskommunene som i tilde- Terje Aasland (A) [16:32:37]: Denne debatten har vist lingsbrev til kommunene skal legge regionale føringer for oss noen av de kontrastene som foreligger i denne salen, bruken av midler. Fra Kommunal- og regionaldepartemen- men debatten har samtidig vært rimelig forutsigbar. tets side er det ingen spesielle regler for bruken av kom- Høyre trekker fram sin skattelette som svar på ethvert munale næringsfond, utover det regelverk som gjelder for spørsmål og enhver utfordring når det gjelder næringsli- alle utviklingsmidler. Midlene skal gå til formål som er vet. Det er gjort enkelte skatteendringer. Det kommer helt i tråd med de regionale og distriktspolitiske målene. Det sikkert også til å bli gjort enkelte skatteendringer, også for er selvsagt begrensninger i støtten til enkeltbedrifter for å tilpasse seg utfordringene i norsk næringsliv. Vi har sagt å sikre at næringsstøtten er i tråd med konkurransereg- vi skal gå igjennom skattesystemet når det gjelder skatt elverket. Det statlige regelverket er næringsnøytralt, men på arbeidende kapital, bl.a. Men det som er forskjellen på det kan selvsagt tenkes at fylkeskommuner og kommuner Høyre og regjeringspartiene, er at Høyre har så uendelig ut fra sine egne utviklingsstrategier har vektlagt bestem- mange flere penger å gi bort i skattelette, uten å måtte ta te næringer. Så svaret på spørsmålet er at det er den en- dem inn i velferdsbegrepet eller inn i velferdsfordelingen kelte fylkeskommune som avgjør om landbruket kan be- av produksjonen. Det er den store forskjellen, men den er nytte seg av kommunale næringsfond. Det er ikke slik at ganske – skal vi si – vanlig i den debatten. landbruket er utelukket entydig gjennom statlig regelverk. Så er det noe nytt med Fremskrittspartiet, som nå vel- Så har jeg lyst til å kommentere representanten Træl- ger å bruke New Zealand som glansbilde eller Soria Moria dals treminuttersinnlegg nettopp. Han sa at det kun er når det gjelder landbruket. Det er egentlig veldig over- Fremskrittspartiets politikk som kan stoppe Regjeringens raskende, for New Zealand og Norge er vel egentlig som nedbygging av landbruket. Fremskrittspartiet har foreslått forskjellen på svart og hvitt. Det går ikke an å sammen- å fremme bondens næringsfrihet, de har foreslått fri etab- ligne landbruket i Norge og i New Zealand, det blir for lering i alle produksjoner, friest mulig konkurranse, og galt. Men det er jo måten Fremskrittspartiet vil ha samfun- de har foreslått å avvikle de fleste statlige reguleringer av net på: det avregulerte, det deregulerte, samfunnet. De har næringen bl.a. begrunnet med at næringen har vært gjen- også sagt på denne talerstol og skriver det i sin innstilling nom store omveltninger de siste 20 årene med halvering at den avreguleringen vil de egentlig ha også innenfor fis- av antall produksjonsenheter. De fremmer en rekke forslag kerinæringen. Det er Fremskrittspartiets ideologi, så slik som etter min mening fortoner seg som en ren selvmotsi- sett skal en egentlig ikke bli overrasket over akkurat det. gelse, bl.a. om å kutte jordbruksavtalen med 7,5 milliar- Så har det vært et spørsmål om maritim sektor og når der kr, avvikle omsetningsloven og markedsregulering, av- tiltakene skal inn. Det synes jeg statsråden har svart glim- vikle husdyrkonsesjonsregelverket, fremme fri omsetning rende på. Høyre er jo akkurat i den samme fasen nå som av melkekvoter, fjerne kvotetak, avstandsbegrensning, det de var for et år siden, sammen med Fremskrittspartiet, antallsbegrensning og fri etablering av alle produksjoner. da en – skal vi si – maste om tiltak og egentlig ikke trod- Det som er poenget, er at landbruk er en langsiktig de at Regjeringen ville gjøre noe. Jeg tror det er fornuf- næring som er helt avhengig av stabile rammebetingel- tig å avvente situasjonen nå. Flåtten er for så vidt inne på ser. Landbruk skiller seg helt fra mye annen næringsvirk- det. Han sier RNB vil være en fornuftig tankeperiode, og somhet ved at det ikke er mulig å endre produksjonen det er jeg for så vidt enig i. Da må ikke utålmodigheten eller prioriteringene når man først har investert i en pro- bli for stor. duksjonslinje. Fremskrittspartiets forslag kan umulig være Så til det siste, om kraftforedlende industri og industri- seriøst ment, dersom de har noe som helst mål om å kraftregimet. Jeg registrerer at noen mener at det ikke er opprettholde jordbruket i Norge. gjort noe når det gjelder det, og det får stå sin prøve. Men Kuttforslagene i støtte, kombinert med de andre for- det er igangsatt en rekke tiltak. Garantiordningene er ett slagene, vil etter en konkursbølge sentralisere landbruket av virkemidlene. Symbolsk støtte er et annet virkemiddel. i Norge rundt de største byene, mens det neppe er mulig Omgjøringsadgangen og utleiemulighetene, som ble tatt å opprettholde noe landbruk i resten av landet. Da rinner i forbindelse med omgjøringen av hjemfallsordningen, er det meg i hu – helt avslutningsvis – et vers av Jon Leirfall andre muligheter. At Enova nå gir større bidrag til energi- i forbindelse med EF-kampen i 1972, jeg har skrevet det effektivisering i kraftforedlende industri, er også en juste- litt om: Em. 14. des. – 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Nærings- og handelsdept., Fiskeri- og kystdept., 2009 Landbruks- og matdept. og enkelte kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedept. 2) Endringar i 1229 statsbudsjettet for 2009 under Nærings- og handelsdept. 3) Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Landbruks- og matdept. Tenkt burde «Torgeir» telser som ble gitt i forrige regjeringsperiode, og de kom gjort før han tala, ganske kjapt tilbake inn i statskassen, det aller meste av Trugsmål om tvang det. Det må jo være noe av målet med politikken – å ha vil tvilen auke, en målrettet politikk, sånn at man lager kaka litt større for trygt eg stoler på neste generasjon. Det er faktisk ikke bare å fordele den, tenksame trælar. man må også tenke litt på hvordan kaka skal bli større. Så synes jeg også det har vært noen bemerkelsesverdi- Tor-Arne Strøm (A) [16:39:16]: Jeg synes kanskje ge innlegg på landbruk. Jeg hører ikke én rød-grønn repre- man kunne komme med en erkjennelse fra Fremskrittspar- sentant som tar fatt i norsk landbruks utfordring. Jeg har tiet: Hvis man ønsker å gjennomføre det man har tenkt når hørt noen snakke om New Zealand, og jeg har hørt Lund- det gjelder landbrukspolitikken i Fremskrittspartiet, hadde teigen snakke om Danmark, og jeg hørte nå landbruksmi- Distrikts-Norge og distriktslandbruket blitt rasert. Det er nisteren ha et så defensivt og så pessimistisk uttrykk for faktisk ikke mulig å håndtere det på en sånn måte. Både norsk landbruk at man skulle tro man egentlig bare kunne bondeorganisasjonene og alle andre som jeg var sammen legge ned alt sammen med en gang. Jeg skulle ønske at med på noen debattmøter i valgkampen også når det gjaldt man hadde litt offensivitet i tankene. Fremskrittspartiets landbrukspolitikk, mente at det faktisk Når Lundteigen snakker om Danmark: Jeg har ikke betyr det. At man ønsker å prioritere andre ting, kan man greie på dansk landbruk, men jeg vet at Danmark har et like godt si, så er man ferdig med den diskusjonen. ganske aktivt landbruk, de har et eksportrettet landbruk, Det andre jeg vil si, er til min – jeg holdt på å si – og de har en meget stor næringsmiddelindustri basert på kollega fra Nordland, Ivar Kristiansen, når det gjelder in- landbruk, og de har heller ikke oljepenger å støtte seg på. dustrien. Jo, jeg er hjemme, jeg er ofte hjemme og har god Da måtte det gå an i hvert fall å innse at de kanskje gjør kontakt med industrien, så han skal ikke være bekymret noe riktig der nede, før man bringer det inn i norsk de- for at man ikke er oppdatert på hva som skjer. Problemet batt. For øvrig synes jeg det mest interessante er å dis- når det gjelder prosessindustrien og annen industri, er at kutere norsk landbruk ut fra norske premisser og norske det ikke er mottaker i andre enden. Da kan man bruke alle forutsetninger, og da er det ingen tvil om at vi har noen de pakkene som er. Men vi har nær og god dialog med in- utfordringer å ta tak i. Statistikken er begredelig. dustrien, som ser at vi tar vare på arbeidstakerne med de Når det gjelder New Zealand, har jeg heller ikke mye rammene som ligger. Det tror jeg er viktig å ha med seg. erfaring med newzealandsk landbruk, men jeg driver og Verktøykassen vår er ikke tom, den er fylt opp. Og så vet jakter litt. Jeg jaktet i en uke sammen med en newzealen- alle sammen at det er minimalt hva man eventuelt kan gå der, som drev med landbruk. Jeg spurte hva som skjedde inn med, men man kan gå inn med støtte både på kurs og i New Zealand når de la om landbrukspolitikken, og da andre ting, opplæring og hele den pakken som alle kjen- svarte han, etter å ha tenkt seg litt om, «all the wannabe ner til. Nettopp på fredagskvelden – eller jeg brukte fre- farmers disappeared». Det var det første som skjedde. dag ettermiddag, for å være helt presis – var jeg i møte Kanskje noe av det landbruksministeren også har bruk med de tillitsvalgte i Alcoa Mosjøen for å bli oppdatert på for, er å rydde opp litt i statistikken. situasjonen der også. Det er klart at vi har en nær dialog med fagbevegelsen og ledelsen i disse bedriftene. Vi har Presidenten: Representanten Irene Lange Nordahl har også fått presentert de utfordringene Mo Industripark har hatt ordet to ganger tidligere, og får ordet til en kort når det gjelder leverandørindustrien. Så jeg tror jeg har det merknad, begrenset til 1 minutt. i hvert fall sånn høvelig bra med meg selv med tanke på at man har gått noen runder for å få sett på de mulighe- Irene Lange Nordahl (Sp) [16:44:55]: Grunnen til at tene som ligger i industrien, ikke bare i Mo i Rana, men jeg tar ordet nå helt til slutt, er påstandene representanten også i Mosjøen og andre steder, for at vi skal ivareta den Ivar Kristiansen kom med i sitt innlegg. Det gjaldt be- så godt som mulig. folkningsutvikling. Det er viktig å være korrekt når man Verktøykassen vår er ikke tom, den fylles på, og vi skal kommer med slike uttalelser. løse tingene etter hvert. Jeg kan nevne et eksempel fra mitt eget hjemfylke, Troms. I 2005, under Bondevik-regjeringen som Høyre var Gunnar Gundersen (H) [16:41:56]: Vi er alle spente med i, var det kun fem kommuner med befolkningsvekst. på om den verktøykassen kommer til å innholde noe annet I 2009 har 12 av 25 kommuner befolkningsvekst, etter en enn ord, men det får vi jo se. periode med rød-grønn regjering. Dette er et taktskifte. Vi Når jeg tok ordet, var det fordi jeg, når jeg hører næ- er ikke i mål, men dette angir retningen denne regjeringen ringskomiteens leder, Aasland, snakke om skatt, blir gans- ønsker seg. ke skremt. Han må ha lest Høyres program særdeles dår- Siste poenget fra min side i denne debatten gjelder lig hvis han mener at det bare er skatt vi snakker om. Men kraftavtalene, som var nevnt. Det har denne regjeringen skatt er definitivt en viktig del av det å skape en målret- klart å gjøre noe med. Jeg vil også minne Høyre om at tet og sterk vekst i Norge. Hvis han leser statsbudsjettet de ga opp å få gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift. – sin egen regjerings statsbudsjett – står det der at det er Det har denne regjeringen fått på plass. masse dynamiske effekter i skattesystemet som modelle- ne ikke tar hensyn til. SSB har gjennomgått de skattelet- Presidenten: Representanten Ingrid Heggø har hatt Em. 14. des. – 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Nærings- og handelsdept., Fiskeri- og kystdept., 1230 Landbruks- og matdept. og enkelte kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedept. 2) Endringar i 2009 statsbudsjettet for 2009 under Nærings- og handelsdept. 3) Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Landbruks- og matdept. ordet i saken to ganger og får ordet til en kort merknad, der klimautfordringene, nemlig å bruke arealene og større begrenset til 1 minutt. arealer bedre. Her ligger den store utfordringa, lønnsom- heten ved å bruke arealene. Da må lønnsomheten i gras- Ingrid Heggø (A) [16:46:02]: Eg konstaterte med produksjonen opp. Hvis en ikke får det, vil ikke de enor- glede at representanten Gundersen også tykte at Fram- me grasarealene vi har i innmark eller utmark i Norge, bli stegspartiets rasering av jordbruket med 7,5 milliardar kr lønnsomme å bruke. Det er det som skjer i dag. Derfor var i største laget, og vil gjerne også leggja til at Fram- får vi en rekke tilskuddstilpasninger, som mange kaller stegspartiets eigen stortingsrepresentant frå Sogn og Fjor- for juks, som er et fullstendig feilaktig uttrykk. Årsaken dane òg gjekk ut i valkampen og sa at når det gjeld til tilskuddstilpasningene er at prisene på melka og kjøttet helse og landbruk, kan vi ikkje bruka vår politikk, altså ikke holder følge med hva som er kostnadsutviklinga el- Framstegspartiets politikk, i fylket eg kjem frå. lers. Vi får helt abnorme foretaksøkonomiske tilpasninger. Argumentasjonen frå fleire frå Framstegspartiet om at Det er interessant å gå inn i denne debatten. Den må bygge reduksjon i overføringane med 129 000 kr pr. årsverk vil på familiejordbruket, jordglede og respekt for fruktbarhe- gi fleire bønder, betre rekruttering og meir fridom kan eg ten i jorda. Forbildene ligger verken i USA eller i New berre ikkje forstå. Då burde vi innført lønskutt over heile Zealand. lina. Komitémerknaden frå opposisjonen som gjeld industri- Presidenten: Representanten Svein Flåtten har hatt kraft og bagatellmessig støtte, viser til fulle at ein blandar ordet to ganger, og får ordet til en kort merknad begrenset dei 40 mill. kr via Innovasjon Noreg med garantiordninga til 1 minutt. på 20 milliardar kr. Det synleggjer berre misnøye med at ein sjølv ikkje klarte å lyfta ein finger for å gjera noko Svein Flåtten (H) [16:50:43]: Jeg må ha tråkket på en for den kraftkrevjande industrien, medan vi raud-grøne har øm tå tidligere i dag i replikken om industrikraftregimet. levert det som industrien sjølv bad om. Jeg har ingenting imot garantiordningen. Den er vi for. Jeg prøvde å spørre om det ble billigere kraft, slik det rød- Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:47:21]: Fremskrittspar- grønne valgløftet gikk ut på. Det har jeg så langt ikke fått tiets forbilde er New Zealand. Forholdet er slik at ver- noe svar på. Jeg tror de rød-grønne vinner konkurransen dien av skummet melk-pulver produsert i New Zealand om hva som har ligget lengst i en skuff i så henseende. er nullnivået. All pris som er høyere enn det, er en stats- Så til Holmelid, som mener at jeg ikke vet forskjell på støtte. Alle forstår at det er et ekstremt eksempel. Det er formuesskatt og nettolønn. I nettolønnsordningen er det lite interessant, ja det er unyttig å diskutere New Zealand slik at de som eier skipene, rederne, vil få et større over- i Norge. skudd når de har en subsidiert lønn. Det overskuddet in- Høyres forbilde er Danmark. Hva særpreger Danmark? vesterer de i nye skip. Det er jo det alle ønsker. Det de Jo, i tidligere diskusjoner var det grunnvannsforurensning. også investerer i nye skip, er tidligere overskudd, også kalt Nå er det et gjeldsnivå som er så høyt at kreditorene kom- formue. Når skatten der øker, blir man mindre i stand til mer inn på eiersida i landbruksenhetene. Det er bare å å investere. snakke med en alminnelig traktorselger i Norge, så kan han fortelle representanten Gundersen hvordan det står til. Ivar Kristiansen (H) [16:52:09]: Danmark er, natur- Det er ikke noe forbilde. lig nok, Høyres forbilde på veldig mange områder – det I Norge har vi hatt noen som tror på samdrifter, over- er det ikke noen tvil om. Jeg har ikke hørt så mange som gang fra familiejordbruk til samdriftsjordbruk. Hva kre- har snakket så veldig mye om akkurat dansk landbruk, for ver en samdrift? Jo, den krever full kapitaldekning på all det er ikke noen i Høyre som har tatt til orde for at vi skal innsatt kapital, full dekning av arbeidskraft – all arbeids- kopiere dansk landbruk. Du klarer ikke å legge bygda flat kraft som er satt inn i bedriften – fordi du går inn i en sånn over natta, meg bekjent. Men Danmark har bevist at bedrift, i motsetning til det som var tidligere, nemlig et landbruket kan være en nyttig bidragsyter til å holde sys- familiejordbruk. selsetting, økonomi, vekst og utvikling gående. Og at også Hvis denne salen hadde vært interessert i og gått inn i dansk landbruk, i tråd med alt internasjonalt landbruk, har regnskapene til samdriftene, ville en sett at økonomien i problemer for tiden, er ikke til å undres over. De har ikke, det store norske jordbruket ved stordrift – sjølve stordrift som andre talere har vært inne på, en oljesmurt økonomi – ikke er god nok til full kapitaldekning og å betale en som kan sukre denne pillen, slik vi har i Norge, gjerne lønn for det arbeid som er nedlagt. Derfor er samdriften i gigantiske oljeinntekter som ofte kommer fra felt man har krise. stemt imot skulle bli bygd ut, men man sjenerer seg ikke Det som trengs, er en politikk som bygger på det som for å skryte av hvor mye man har prioritert når det gjelder er den norske tradisjonen, nemlig familiejordbruket. Fa- anvendelse av denne inntekten. miliejordbruket har en robusthet i forhold til både det Det er heller ikke til å legge skjul på at også asyl- og amerikanske og sovjetiske systemet som er helt overlegen. flyktningpolitikken har bidratt til at enkelte kommuner i Dermed får du også inn en jordglede, du får inn en kjær- Distrikts-Norge har klart å stanse opp nedgangen i befolk- lighet til jorda og forvalter den på en slik måte at den be- ningsutviklingen. Men tallenes tale, uansett hvordan man varer sin fruktbarhet, og at den kan utvikle seg som en velger å forklare eller bortforklare disse, er meget, meget sunn produksjonsfaktor. Det er også svaret når det gjel- tydelig. Prispresset på boligmarkedet som vi ser i de mest Em. 14. des. – 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Nærings- og handelsdept., Fiskeri- og kystdept., 2009 Landbruks- og matdept. og enkelte kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedept. 2) Endringar i 1231 statsbudsjettet for 2009 under Nærings- og handelsdept. 3) Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Landbruks- og matdept. sentrale deler av Norge, er veldig anskueliggjort i disse et spørsmål om stordriftsfordeler synes jeg er underlig. All tider. Og jeg gjentar på nytt: Med Senterpartiets ledelse forskning tyder på at det norske familiebruket er en sosi- i Kommunaldepartementet har dette – overraskende for alt isolerende arbeidsplass, og de fleste som er ute etter å noen, men ikke for alle – fått lov til å utvikle seg. drive samdrifter, er ute etter ordnede arbeidsforhold, sosi- Så presterer man å si at industrikraftregimet er på plass. alt miljø og kanskje et kompetanseutviklende miljø å jobbe Jeg har ikke hørt én representant fra norsk industri som har i. Det er de viktigste drivkreftene bak samdrift, og effek- oppdaget dette, og da bør man ta seg det bryderiet å reise tene er ganske gode. Det å jobbe mot det synes jeg er å ha rundt til industrisamfunn og se hvorvidt dette har kommet framtiden bak seg, for å si det sånn. på plass, i tråd med valgløftet fra 2005 om at norsk indust- Så var det litt til dette med kaka. Hvis man leser Re- ri skulle tilbys billigere kraft. Det har man til dags dato gjeringens eget statsbudsjett, er det åpenbart at kaka blir ennå ikke oppnådd. Tvert imot har man gjort situasjonen større gjennom målrettede og riktige skattelettelser. Det er verre for norsk industri. Man blir fratatt den kraft indust- en del av Høyres løsning, men det er langt mye mer den rien selv hadde disposisjonsretten over, gjennom bortfall løsningen også inneholder. av hjemfallsordningen, som har vært suksessfull gjennom hundre år. Bagatellmessig støtte, garantier: Orkla, Hydro, Presidenten: Representanten Per Olaf Lundteigen har Norske Skog og Elkem har ikke behov for garantier fra den hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort norske regjering. Det er tilgangen på kraft, det er tilgan- merknad, begrenset til 1 minutt. gen på energi, som gjør om de skal kunne ha et lagsiktig bilde og være konkurransedyktig. Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:57:46]: Ivar Kristian- La meg også si til representanten Tor-Arne Strøm: Tror sen sa det som det var: Høyres forbilde er Danmark – det er han virkelig at det å sørge for at Vefsna, som kunne ha til- noe som alle vet. En skal ikke kopiere Danmark, for Dan- ført 1,5–2 TWh ny fornybar energi til norsk industri og til mark er jo flatt – sjølsagt er det flatt, og Norge er haugete. alminnelige husholdninger, ikke blir utbygd, er noe verdi- Dansk politikk er fornuftig, Danmark holder sysselsettin- fullt bidrag til å styrke norsk industri? Høyre tror på det gen oppe, veksten oppe, økonomien oppe – ja, det er rik- stikk, stikk motsatte. tig – og de har stor eksport. Men problemet for den dan- ske landmannen er et jordbruk i krise som ikke fungerer Presidenten: Representanten Terje Aasland har hatt økonomisk. Og det som nå skjer, er at den danske land- ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, mannen må gi fra seg deler av eiendomsretten til jord, det begrenset til 1 minutt. er det siste han har igjen etter å ha gitt fra seg alt annet. Vi står overfor en situasjon hvor vi må bygge på vårt Terje Aasland (A) [16:55:11]: Jeg tok ordet fordi re- grunnlag, nemlig bygge jordbruket på plogkjøl, ikke på presentanten Gundersen sa at jeg ikke kunne ha lest Høy- skipskjøl. Det var det statsledere sa i Roma under FAO- res program. Jeg henviste heller ikke til Høyres program. toppmøtet, den ene etter den andre: Vi må utnytte fotosyn- Jeg henviste til det Høyre brukte som argumenter og svar tesens muligheter over hele verden, og da må vi bygge en på utfordringene gjennom denne debatten. politikk som er tilpasset våre forhold. Bare for å gjøre det helt klart er vårt styringsmål når det gjelder skatte- og avgiftsnivået, på 2004-nivå. Vi har Presidenten: Representanten Alf Egil Holmelid har ikke så mange penger og mener det er galt å prioritere hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort skattelette i den tiden vi er inne i. Vi tror heller ikke på at merknad, begrenset til 1 minutt kaka blir større, men at det er noen som kanskje får større kakestykker, mens andre ikke får. Alf Egil Holmelid (SV) [16:59:05]: Flåtten gir seg Så til det siste, om billigere kraft til industrien. Det ikkje. Eg vil berre konstatere at pengar som er på botn- har aldri vært sagt det. Det har vært sagt langsiktige og linja blir brukte på same måten. Men poenget med netto- rimelige vilkår for kraft til industrien. Det er det som har lønsordninga er at ho gir eit incentiv til å tilsette norske vært lovnaden og Soria Moria-erklæringene. Jeg tror det sjøfolk, som anna skattelette ikkje har. er lagt et godt grunnlag for å få det til sånn som det ligger Så har eg lyst til å seie litt om industrikraftregimet. nå. Og det er ingen tvil om at den usikkerheten som ga- Det ein ikkje skal gløyme, er at ein har eit internasjonalt rantiordningen kan fjerne, er av stor betydning for norsk EØS-regelverk å halde seg til. Eg kan berre nemne – for industri. dei som ikkje kjenner bransjen godt – at i Italia stoppa EU-kommisjonen to kontraktar som var for gunstige, som Presidenten: Representanten Gunnar Gundersen har gjorde at ein måtte leggje ned to smelteverk. hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Presidenten: Representanten Tor-Arne Strøm har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, Gunnar Gundersen (H) [16:56:34]: Nå tok jo repre- begrenset til 1 minutt. sentanten Kristiansen opp det med Danmark, men det må være i Senterpartiets program det står at vi har Danmark Tor-Arne Strøm (A) [17:00:04]: For å avslutte se- som forbilde. kvensen om kraftregimet: Jeg regner med at representan- Lundteigen snakket om samdrifter. Å gjøre det til kun ten Ivar Kristiansen vet at når det gjelder billig kraft til Em. 14. des. – 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Nærings- og handelsdept., Fiskeri- og kystdept., 1232 Landbruks- og matdept. og enkelte kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedept. 2) Endringar i 2009 statsbudsjettet for 2009 under Nærings- og handelsdept. 3) Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Landbruks- og matdept. industrien, er den tiden forbi. De myndighetsbestemte kon- de så er fra Sogn og Fjordane eller andre steder – har gått traktene begynte å utløpe allerede i 2005, og det fortsetter inn og tolket andres program. Det blir sjelden fruktbart. Ja, inntil 2011. Det betyr at vi har vært opptatt med langsik- vi har til og med hørt representanten Lundteigens hyllest tige rammebetingelser. Etter det jeg kjenner til, er indust- av det russiske landbruket. Jeg er litt usikker på om det er rien, ledelse og ansatte fornøyde så langt vi er kommet i det inntrykket som den enkelte av oss har av den russiske dag. Vi har et godt utgangspunkt. Hadde Ivar Kristiansen måten å drive landbruk på. og Bondevik II-regjeringen fått fortsette, hadde vi ikke hatt Jeg skal bruke den lille taletiden som er igjen, til å opp- noen ting. Det er det som er forskjellen. summere noen av de utfordringene som jeg ser, og som Når det gjelder det med Vefsna, vet i hvert fall en god jeg håper at vi kan få gjort noe med. del om min holdning til det. Representanten Ivar Kris- Norges næringsliv skal i framtiden bygges på små og tiansen hadde hatt den samme situasjonen med Venstre i mellomstore bedrifter. Det er det næringslivet som i all regjering! hovedsak skal bære nasjonen Norge framover. Det er der det store mangfoldet er, og det er der vi virkelig må sørge Frank Bakke Jensen (H) [17:01:08]: Jeg registrerer for gode rammevilkår. Jeg tviler ikke på at når det gjelder at posisjonen av og til tar på seg en litt fornærmet mine de store og tunge bedriftene, vil det alltid være stor tilslut- når opposisjonen tillater seg å komme med andre forslag. ning, det vil komme pakker, man vil sørge for å hjelpe til, Siden det er jul, og da skal man være snill, må jeg i kol- men vi må ikke glemme de små og mellomstore bedrif- legastøttens navn få si at dette fort kan bli fire år i aktiv tene, som ikke har disse store, tunge talsmennene i hver depresjon. For vi har egne meninger om hvordan ting skal enkelt bedrift. Derfor må vi snakke om den bransjen. være og vil nok fortsette med å fremme forslag. Jeg ser mørke skyer for skipsindustrien, både på le- Beskatning og næringslivsbeskatning handler på et vis verandørsiden og på verftssiden. Problemet er at de som om å dempe lysten eller gi folk lyst til å holde på. Det var merker dette først, er de små bedriftene som skal levere til en gammel fiskekjøper hjemmefra som etter at han hadde industrien. Det er de som får merke det først. Det er ikke vært bedriftseier noen år, sa at vi må nok bare innse at det verftene. Verftene kommer i neste omgang. Men den lille er ikke alle som er født med arbeidslyst. Han hadde hatt bedriften får svi med en gang. et par unge gutter nede på brygga som han ikke fikk til Vi har store utfordringer. Jeg respekter at regjerings- å trimme. Det er faktisk slik at vi må innse at det ikke er partiene hyller sine egne – det skulle bare mangle. Noe alle næringslivsutøvere heller som har søkkandes lyst til annet ville virkelig ha bekymret meg. Men det er bedre å å holde på med dette hver dag. Men vi er alle enige om la de enkelte partiene tolke sine egne programmer enn å at de gjør en viktig innsats. De gjør en viktig innsats – de tro at man vet så mye bedre selv. skaper nye arbeidsplasser hver dag. Det har vært sagt fra denne talerstolen en skokk med ganger. (H) [17:06:25]: Arbeiderpartiets repre- Da er det slik at vi må lage et skatteregime som gjør sentant Else-May Botten har kommet med ganske frekke at disse karene får arbeidslyst. Det er nå en gang slik at anklager, etter Høyres syn, om skipsfartspolitikken. jo mer man har igjen i bedriften etter at året har rullet, og Høyres mål er en levekraftig skipsfartsnæring, som man har jobbet og slitt, jo større lyst får man til å utvikle ikke bare handler om nettolønnsordningen, men den er en bedriften – skape flere arbeidsplasser, gjøre nye ting. Det svært viktig del av det. Derfor er Høyre positiv til net- bildet som har vært forsøkt laget av norske næringslivsle- tolønnsordningen. For å få en god maritim næring – på dere, som velfødde menn med sigar, svart dress og svart hele Vestlandet, på hele Sørlandet, i hele Norge – er det Volvo XE90, stemmer ikke. Norske næringslivsledere og altså slik at de fleste rederiene i Norge i dag, enten det norske næringslivsfolk er folk som hver dag aktivt gjør et er store giganter eller mindre, vil ha fordeler av at man, godt håndverk for å drive Norge videre. De ansetter unge som Høyre foreslår, fra 1. januar fjerner arveavgiften for mennesker, de ansetter eldre mennesker, de tar seg av lo- de fleste familieeide rederier. kalsamfunn, og de blir viktigere og viktigere for at vi skal Dessuten: Det som er et enda større problem for re- få dette landet dit vi vil ha det. deriene, og dermed også indirekte for sjøfolkene, er den Jeg må få lov til å sitere Lundteigen – det er synd at store formuesskatten som Regjeringen tvinger rederiene han har gått – for han snakket om «kjærlighet til å for- til å betale. Med Høyres alternative formuesskatt ville re- valte» gården. Det næringslivsledere gjør, er at de bruker deriene hatt det bedre. Flere rederier ville ha kommet til- sin kjærlighet til å forvalte den bedriften de har fått. Der bake til Norge, og dermed ha fått et bedre grunnlag for å skaper de gode og trygge arbeidsplasser. ansette flere nordmenn på norske skip. Regjeringen har stilt seg slik at man er blitt saksøkt av Harald T. Nesvik (FrP) [17:03:43]: Dagen i dag star- ulike representanter for næringen for det som ble kalt for tet med at man snakket om sine egne alternative budsjet- et bakholdsangrep, et nattangrep, på 14 milliarder kr. Re- ter, og posisjonen kom med sin hyllest til Regjeringens presentanten for Arbeiderpartiet påstår at de er et skips- budsjett. Ja, det var en fruktbar debatt. Det var interessant fartsparti, men det er klart at det å ta 14 milliarder kr i å høre hvorfor man hadde gjort akkurat de og de grepene løpet av en nattetime er ganske grovt, og derfor har man for å møte utfordringene som kommer i tiden framover. også blitt saksøkt. Så snudde altså debatten helt om. Avslutningsvis har Arbeiderpartiet kutter altså ca. 3,5 pst. i nettolønnsord- debatten vært mer preget av at f.eks. senterpartister – om ningen for i år. I og med at man ikke inntektsfører det, er 2009 Em. 14. des. – Representantforslag fra repr. Skei Grande og Raja om omorganisering 1233 og fristilling av Innovasjon Norge det en større utfordring, som jeg håper at representanten gang, at man skal se litt lenger, at det ikke bare skal dreie Else-May Botten tar med seg om ett år i denne salen. Re- seg om den daglige business. Så ønsker man at det skal gjeringen har – Arbeiderpartiet nevner ikke det på denne deles i to – i en nyskapingsdel, også kalt innovasjon på talerstolen i dag – bedt Econ Pöyry om å utrede og evaluere nytt norsk, og i en distriktsdel. nettolønnsordningen. Og vi kjenner alle til at når Arbeider- Det har i denne saken vært stor enighet i komiteen. partiet ber om å få utarbeidet en evaluering av nettolønns- Som saksordfører oppfatter jeg at komiteen er enige med ordningen, er det ikke for å øke den; det er sannsynligvis hensyn til tilstanden. Komiteen viser til – jeg tillater meg for å skape et faglig grunnlag for i neste omgang å redu- å kalle det – den betydelige kritikken som er fremkommet sere den. Jeg synes derfor at representanten Botten burde fra Riksrevisjonen om lav innovasjonsgrad, om samord- hatt en helt annen innfallsvinkel til dette. ning og styring, og som man ville ønsket atskillig bedre. Høyres totale politikk er betydelig bedre for skipsfar- Komiteen mener også at det er det først og fremst Næ- ten, betydelig bedre for sjøfolkene. Hvis man i tillegg ser ringsdepartementets ansvar å se til at man får en endring på Høyres alternative statsbudsjett på dette området, vil av, hvilket også departementet selv sier i sitt svarbrev til man se at vi kommer med en helt annen modell for avskriv- komiteen. ningssatsene – som betyr noe for skipsverftene våre, som Komiteen er litt delt i merknadene. Posisjonen får gjøre betyr noe for rederiene våre. Så vi reagerer ganske sterkt rede for sine merknadsstandpunkter. Høyre deler mange på Bottens «fagre» ordbruk for å sette Høyre i et dårlig av synspunktene i Venstres forslag – kanskje ikke alle, lys i denne saken, for vi har faktisk den beste politikken men ganske mange av dem – og mener at også disse bør – i forhold til Arbeiderpartiet. inngå i den evalueringen som departementet nå er i gang med. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene Det er ingen avvikende forslag i saken. Det mener jeg nr. 6, 7 og 8. som saksordfører er en styrke. Innovasjon Norge er et vik- (Votering, se sidene 1249, 1264 og 1265) tig instrument, uansett fra hvilken vinkel man vurderer det. Det mener også forslagsstillerne. Noe annet fremgår over- hodet ikke. Det er en av grunnene til at saksordføreren – som for så vidt, som tidligere sagt, sympatiserer sterkt S a k n r . 9 [17:09:24] med forslagene fra Venstre – ikke har villet gjenta dem som forslag, nettopp fordi de er for gode til å bli nedvo- Innstilling fra næringskomiteen om representantforslag tert i salen. Det at en enstemmig komité ønsker saken ved- fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Abid lagt protokollen, og merknadene i stor grad er sammenfal- Q. Raja om omorganisering og fristilling av Innovasjon lende, anser jeg som en vesentlig styrke for sakens videre Norge (Innst. 97 S (2009–2010), jf. Dokument 8:3 S behandling hos Næringsdepartementet. (2009–2010)) Jeg ser absolutt frem til at denne helhetlige evaluerin- gen kommer så raskt som mulig. Men heller ikke vi har Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre- sagt at den skal komme raskere enn det departementet selv sidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 40 minutter sier. Vi forstår at det trengs tid. I løpet av høsten 2010 og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil imøteser vi den. 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning Ingrid Heggø (A) [17:15:12]: Framlegget frå Venstre til replikkordskifte på inntil tre replikker etter innlegget er i all hovudsak alt teke hand om fordi det alt er sett i fra statsråden innenfor den fordelte taletid. gang ei evaluering av Innovasjon Norge. I utarbeidinga av Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta- evalueringsoppdraget vart både Riksrevisjonen sine funn lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil og komiteen sine merknader tekne omsyn til. 3 minutter. Eit hovudformål med evalueringa er å vurdera om og – Det anses vedtatt. korleis Innovasjon Norge oppfyller dei måla og dei fø- ringane som er lagde for selskapet. Dette betyr at det Svein Flåtten (H) [17:10:26] (ordfører for saken): Næ- m.a. skal bli gjeve ei vurdering av samansetninga og te- ringskomiteen har behandlet Dokument 8:3 S fra repre- nestene til selskapet, tilgjengelegheit for brukarane og sentantene Trine Skei Grande og Abid Q. Raja om omor- samfunnsøkonomiske effektar av selskapet si verksemd. ganisering og fristilling av Innovasjon Norge. I tillegg skal organiseringa av selskapet, medrekna ef- Innovasjon Norge ble, som noen vil huske, etablert av fekten av samanslåinga av dei tidlegare organisasjona- Bondevik II-regjeringen i 2004. Den har hatt en innretning ne og dagens organisering av selskapet, verta vurdert. I på tiltakene sine som har vært rettet veldig mye mot pri- evalueringsmandatet inngår òg ein analyse av framtidige mærnæringene, og lite mot innovasjon. Det betyr at man utfordringar for utviklinga av selskapet. har opprettholdt struktur fremfor å skape ny. Det er òg sett i gang ei evaluering av SIVA. Samla vil Forslaget fra Venstre er i tre deler. Man ønsker å gi desse evalueringane gje eit godt grunnlag for ei vurde- Innovasjon Norge en friere rolle i forhold til politikken. ring av framtidige oppgåver og organisering i det offentle- Man ønsker at Innovasjon Norge skal være en premiss- ge verkemiddelapparatet. Evalueringane vil bidra til auka leverandør med hensyn til hvilke tiltak som skal settes i innsikt knytt til verksemdene, og danna grunnlaget for ein 1234 Em. 14. des. – Representantforslag fra repr. Skei Grande og Raja om omorganisering 2009 og fristilling av Innovasjon Norge diskusjon om eventuelle endringar i mål, prioriteringar og Rigmor Andersen Eide (KrF) [17:20:28]: Jeg vil organisering av selskapa. først takke Venstre for at de har fremmet et representant- Vi raud-grøne er opptekne av å ha eit verkemiddelappa- forslag om en viktig sak for norsk verdiskaping. Inno- rat som verkar, vi har verktøy i verktøykassa, og vi brukar vasjon Norges rolle som næringsutviklingsaktør ble, som desse verktøya. tidligere nevnt her i salen, gjennomgått av Stortingets kon- troll- og konstitusjonskomité i forrige periode. Innstillin- Per Roar Bredvold (FrP) [17:17:03]: Innst. 97 S for gen bygger på Riksrevisjonens undersøkelse der det ble 2009–2010 er en viktig sak, men Fremskrittspartiet hadde reist kritikk bl.a. mot en lavere innovasjonsgrad for selska- sett at den med fordel kunne vært utsatt til 2010 når Inno- pet enn de målene som var satt. Dette er et sentralt element vasjon Norge skal evalueres. Dette fikk vi ikke flertall for, i representantforslaget fra Venstre. dessverre. Innovasjon Norge har også flere ganger tidli- Kontroll- og konstitusjonskomiteen påpekte også at in- gere vært oppe til diskusjon, bl.a. i Innst. S. nr. 152 for tegrasjonen mellom utenlandsvirksomheten og den norske 2008–2009. Der ble det reist kritikk og påvist betydelige virksomheten er for svak, og komiteen mente at det kunne svakheter, bl.a. en lavere innovasjonsgrad for selskapet enn stilles spørsmål ved om man ikke i sterkere grad burde støt- de mål som var satt. Integrasjonen mellom utenlandske og te mer risikoutsatte prosjekter. En enstemmig komité pekte norske virksomheter var også for svak. den gangen på at Innovasjon Norge i for stor grad kun Fremskrittspartiet deler på mange områder de syns- fungerer som en bank, og at utadrettet virksomhet knyttet punktene som representantforslaget innebærer samt de til rådgivning, kompetanseoverføring og nettverksbygging merknadene som er framført tidligere. Slik sett må alle for bedrifter og etablerere, er for svak. tidligere og nåværende merknader tas med i den varslede Komiteen slo fast at det var betydelige svakheter i sam- evalueringen og vurderingen av Innovasjon Norge. Her er ordningen av den faglige styringen i Innovasjon Norge, og bl.a. SIVA ett av flere temaer som må belyses. SIVA har man understrekte at dette måtte forbedres for å oppnå de en viktig rolle med sitt innovasjonsprogram. målene som Stortinget har lagt som premisser ved etab- Fremskrittspartiet mener det er viktig å sikre risikoka- lering av selskapet. Det var videre enighet om at det var pital til bedrifter i oppstartsfase og tidlig vekstfase. Det Nærings- og handelsdepartementets ansvar å forbedre de høye skatte- og avgiftsnivået gjør at det er begrenset med områdene kritikken fra Riksrevisjonen var rettet mot. En tilgjengelig risikokapital i Norge, og at det derfor er viktig enstemmig kontroll- og konstitusjonskomité uttrykte til- å bidra til et Offentlig Privat Samarbeid gjennom fonds- fredshet med at departementet på dette tidspunktet vinte- konstruksjoner og innovasjonsordninger for å gjøre tilgan- ren 2009 varslet at de ville starte arbeidet med å evaluere gen på risikokapital bedre. Innovasjon Norges virkemidler virksomheten til Innovasjon Norge. Dette skal være ferdig er i dag preget av for mange politiske særsyn og begrens- høsten 2010. ninger som gjør dem lite tilgjengelige. Fremskrittspartiet Kristelig Folkeparti deler mange av de synspunktene er motstander av en todeling av Innovasjon Norge, der den som framkom i representantforslaget fra Venstre. Vi mener ene delen kun skal ta distriktshensyn. at alle forslagene i Venstres representantforslag må inngå i Gjennom årene er det blitt gitt mye penger eller ga- den varslede helhetlige vurderingen av Innovasjon Norge. rantier til mange forskjellige prosjekter. Noen har vært På lik linje med Fremskrittspartiets representant er vi enig vellykket, mens mange andre har vært mindre vellykket. i at siden det også er kommet kritikk mot SIVAs innova- Støtte, garanti etc., bør gjelde for alle uansett kjønn, sjonsprogram, må det også få en gjennomgang. Vi mener prosjekt eller hvor man bor i landet. Arbeidsplasser – både at det vil være naturlig at dette gjøres sammen med den små og store, er uansett viktig for alle. evalueringen av Innovasjon Norge som legges fram våren 2010. Alf Egil Holmelid (SV) [17:19:15]: I ei så samrøystes sak var det kanskje ikkje nødvendig å ta ordet og trekkje Borghild Tenden (V) [17:23:18]: Et av Venstres er- ut dagen, men eg synest det er eit poeng å markere at Inno- klærte mål for de neste fire årene er å utvikle Norge til et vasjon Norge – og det ser det ut til å vere brei einigheit liberalt kunnskapssamfunn. Kunnskapssamfunnet krever om i denne salen – er kanskje som ministeren sa tidlegare omlegging til et nytt nærings- og arbeidsliv i Norge. For i dag, det viktigaste verkemidlet vi har tilgjengeleg for å Venstre er det et selvstendig mål at flere starter egne be- føre ein aktiv næringspolitikk i Noreg. drifter, og at flere tar makten over egen arbeidsdag. Derfor Då er det, som det også går fram av både fleirtals- og vil Venstre legge bedre til rette for dem som vil skape en mindretalsmerknadene, brei einigheit om at det er grunn arbeidsplass for seg selv og andre. Skal vi få til dette, er til å gå inn og sjå nærare på korleis den organiseringa fun- det selvfølgelig en rekke forhold som må på plass. Skatte- gerer. Og så ligg det litt ulike premissar for kva den eva- og avgiftssystemet må bli enklere og mer målrettet. Regel- lueringa skal innehalde. Men bortsett frå det er det brei verket og rapporteringsbyrden må gjøres mindre og enkle- einigheit om, og stor interesse for, at vi får eit mest mogleg re. De sosiale rettighetene må bli bedre, og ikke minst må operativt og effektivt Innovasjon Norge. Eg er glad for at det offentlige virkemiddelapparatet bli bedre og mer mål- det er så brei einigheit om det, og at innspelet som kom rettet. Målet om økt innovasjon og flere nye bedrifter må frå Venstre, ikkje blir vedteke, men det har den intensjo- være viktigere enn strukturkonservatisme og bevaring. nen at vi får synleggjort kor viktig Innovasjon Norge er. Det er på denne bakgrunn Venstre har fremmet forslag Det er vi glade for at Venstre har fått fram. om å omorganisere og fristille Innovasjon Norge. Venstre 2009 Em. 14. des. – Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2008 1235 er opptatt av å få mest mulig nyskaping ut av de offentlige bekrefte at alle forslagene i Representantforslag 3 S for bevilgningene som skal gå til nettopp slike formål. Under- 2009–2010 fra Venstre vil inngå i den varslede helhetlige søkelser viser at bare halvparten av de prosjektene som får vurderingen av Innovasjon Norge, i tråd med merknaden støtte av Innovasjon Norge, er nyskapende. Mange av disse fra mindretallet. har attpåtil en svært liten grad av nyskaping, siden det ofte skal lite til for at et prosjekt kan bli registrert som nyska- Statsråd Trond Giske [17:28:34]: Det er ingen grunn pende. Det er dermed en begrenset del av Innovasjon Nor- til å forlenge denne debatten her vesentlig, i og med at vi ges støtte som faktisk går til nyskaping, til tross for at dette kommer tilbake til dette i sin fulle bredde når vi har gjen- er sentralt for å nå selskapets mål om målrettet bedrifts- nomgått den evalueringen som er satt i gang. Den skal ta og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling. for seg perioden fra Innovasjon Norge ble opprettet i 2004, Det er derfor etter Venstres syn helt avgjørende at Inno- helt fram til i dag. I utarbeidelsen av evalueringsoppdraget vasjon Norge får et klarere mandat for å sette inn økt inn- ble Riksrevisjonens funn og komiteens merknader fra den sats for økt innovasjon, uavhengig av hvor i landet denne debatten som man hadde i mars i år, bygd inn. måtte forekomme. Det kan ikke være slik at vi lager oss Et hovedformål med evalueringen er å vurdere om og et komplisert regelverk som gjør at fornuftig, fremtidsret- hvordan Innovasjon Norge oppfyller de mål og føringer tet innovasjon ikke kan få støtte fordi den f.eks. er loka- som er lagt for selskapet. Blant annet skal det gis en vurde- lisert i Nydalen her i Oslo. Derfor foreslår Venstre å dele ring av sammensetningen av selskapets tjenester, tilgjen- Innovasjon Norge i to, slik at vi kan få en mye mer målret- gelighet for brukerne og samfunnsøkonomiske effekter av tet og dedikert del som utelukkende konsentrerer seg om selskapets virksomhet. I tillegg skal selve organiseringen å stimulere til økt innovasjon og ikke en rekke andre i og av selskapet vurderes, herunder både effekten av sammen- for seg prisverdige nok hensyn. slåingen av de fire tidligere organisasjonene og dagens or- Dessuten er det etter mitt og Venstres syn ingen tvil ganisering av selskapet. Innovasjon Norges samarbeid med om at utviklingen, spesielt de siste fire årene, har gått i andre sentrale aktører skal også gis en bred omtale. Til slutt retning av å gjøre Innovasjon Norge til et mer og mer inngår det i evalueringsmandatet også en analyse av framti- politisk verktøy for den sittende regjering. Det gjenspei- dige utfordringer for utvikling av selskapet. Evalueringen les både i de etter hvert svært så omfattende og detaljerte skal etter planen være ferdigstilt høsten 2010. Det viser at tildelingsbrevene som Innovasjon Norge får fra finansie- vi er opptatt av de langsiktige perspektivene for selskapet. ringskildene i ulike departement, og det faktum at fylkes- Men la meg si at vi også har satt i gang en evaluering av kommunene har fått større politisk innflytelse over Inno- SIVA, som skal foreligge våren 2010. Samlet sett vil dette vasjon Norge og i en rekke enkeltsaker. Innovasjon Norge gi et godt grunnlag for den helheten som det offentlige bidrar i dag dessverre mer til å opprettholde eksisterende virkemiddelapparatet skal inneha, og hvordan framtidige næringsstruktur fremfor å stimulere til omstilling i norsk oppgaver og organisering skal løses. næringsliv. Distriktspolitiske hensyn har forrang fremfor Med denne redegjørelsen tror jeg de fleste av synspunk- hensynet til å fremme innovasjon. Også dette er basert på tene og innspillene fra de ulike partiene nå i denne debat- en politisk villet styring og politikk. ten er dekket. I tillegg kan det sies at denne evalueringen På den annen side kan en større grad av fristilling helt sikkert vil bli gjenstand for bred offentlig debatt, mu- av Innovasjon Norge også medføre at vi får en sterkere ligens ulike høringer osv., før vi legger fram en egnet sak innovasjonssatsing, litt uavhengig av politiske myndighe- for Stortinget med innholdet av evalueringen og de ulike ters forgodtbefinnende. Når det gjelder Innovasjon Nor- tiltakene som vi foreslår i etterkant. Dette får vi god og ges egen rolle, er det viktig at selskapet selv inntar en mer rikelig anledning til å komme bredt tilbake til. proaktiv rolle når det gjelder å profilere innovasjon som et sentralt mål for forvaltning av virkemidlene. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9. Generelt bør Innovasjon Norge få mye mer av en om- (Votering, se side 1267) budsrolle overfor gründere og bedrifter etter modell fra EUs SME Envoy og etter hovedprinsippene i det svenske Tilväxtverket, basert på gamle NUTEK, hvor NUTEK var og Tilväxtverket skal være en viktig premissleverandør S a k n r . 1 0 [17:30:58] til svenske myndigheter for å gjøre hverdagen enklere og bedre for svenske bedrifter. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Det er i og for seg bra at det nå foregår flere evalue- Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kon- ringer av Innovasjon Norges arbeid. Det viktige er imid- troll for budsjettåret 2008 (Innst. 104 S (2009–2010), jf. lertid at disse evalueringene faktisk ender opp med end- Dokument 1 (2009–2010)) ringer som ivaretar det jeg opplever at det er bred enighet om, f.eks. at den utadrettede virksomheten knyttet til råd- (FrP) [17:31:32] (komiteens givning, kompetanseoverføring og nettverksbygging for leder): Dokument 1 for 2009–2010 er Riksrevisjonens bedrifter og etablerere er for svak. regnskapsrapportering til Stortinget for regnskapsåret Venstre har på bakgrunn av komiteens innstilling og i 2008. Selve dokumentet gir et solid inntrykk av Riksre- dialog med saksordfører valgt ikke å opprettholde forsla- visjonens arbeid og deres arbeidsmetoder, og dokumentet gene i vårt representantforslag. Vi ber imidlertid statsråden gir Stortinget et godt grunnlag for å følge opp kontrol- 1236 Em. 14. des. – Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2008 2009 len med den utøvende makts bruk av de midler Stortinget Det er noen temaer som går igjen i mange departemen- stiller til disposisjon. ter. Det er utfordringer med hensyn til å oppfylle anskaf- Jeg vil også peke på at Riksrevisjonen denne gang har felsesreglementets krav, det er relativt ofte mangler ved skilt ut selskapskontrollen. Det ser ut til å fungere bra og internkontrollen, og det er mangler ved IKT-systemene. gir et naturlig skille mellom ordinær regnskapskontroll i Det er gjennomgående viktig at alle statsråder tar sitt an- forvaltningen og selskapskontroll. svar på alvor for å følge opp disse utfordringene, og jeg Riksrevisjonen har avgitt 229 avsluttende revisjons- legger også til grunn at Riksrevisjonen vil følge dette nøye brev, hvorav 22 er avgitt med merknader. Det er også utar- videre. beidet to tillegg til Dokument nr. 1 – ett hva gjelder revi- Saksordførerskapet for de ulike departementer er for- sjon av Statens pensjonsfond, og ett hva gjelder Arbeids- delt på komiteens medlemmer. Jeg vil i det følgende særlig og velferdsetaten. Disse behandles særskilt på et senere forholde meg til de tre områdene jeg har saksordføreran- tidspunkt og vil i liten grad bli omtalt i denne debatten. svaret for i denne sammenheng. Det gjelder Statsminis- Jeg tillater meg likevel kort å peke på at de avsløringer terens kontor, Kunnskapsdepartementet og Nærings- og Riksrevisjonen har rapportert om hva gjelder Arbeids- og handelsdepartementet. velferdsetaten, er meget alvorlige og vil bli utsatt for en Det er ingen særlige merknader verken fra Riksrevisjo- egen kontrollhøring på nyåret. nen eller Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité hva Under komiteens behandling av Dokument 1 er det gjelder Statsministerens kontor. sendt en rekke oppfølgingsspørsmål til de fleste depar- Av de 22 avsluttende revisjonsbrev med merknader tementer. Svarenes kvalitet er noe varierende, og noen fra Riksrevisjonen har Kunnskapsdepartementet fått fem. av dem vil sikkert bli gjenstand for ytterligere drøftelser Riksrevisjonen har over tid pekt på svakheter i regnskaps- i andre sammenhenger enn denne. Symptomatisk er det kvaliteten i de underliggende virksomhetene til Kunn- imidlertid at svarene kommer ganske sent til Stortinget. skapsdepartementet. I 2008 er det Utdanningsdirektora- Det er avgjørende for Stortingets kontroll av den utøvende tet, Norges Veterinærhøgskole, Kunsthøgskolen i Bergen, makt at svarene på spørsmålene fra Stortingets kontroll- Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen Stord/Haugesund og konstitusjonskomité kommer raskt, slik at fremdrift og som ikke har bestått Riksrevisjonens test. forsvarlig behandling i Stortinget ikke settes i fare. Jeg Mest bemerkelsesverdig er det at Utdanningsdirektora- legger til grunn at de statsrådene som føler seg truffet av tet, som selv har som oppgave å påse at andre følger lov- denne kritikken, følger dette opp. Dokument 1 er et av ho- og regelverk, ikke består på viktige områder som økono- veddokumentene som ligger til grunn for Stortingets kon- mistyring, internkontroll og oppfølging av norske skoler troll med forvaltningen, og det er således et meget viktig i utlandet. Særlig svikten i økonomistyring og internkon- dokument Stortinget behandler i kveld. troll er alvorlig, sett i lys av direktoratets behov for trover- Norge har over tid vært vant til å ha et svært mektig dighet i vurderingen av ressursbruk eksempelvis i priva- storting, som ganske ofte har instruert ulike mindretalls- te skoler med rett til statstilskudd. Det er en utfordring at regjeringer – ofte mot mindretallsregjeringens vilje – også det organ som skal kontrollere at private skoler følger re- på områder som tradisjonelt sett har vært ansett for å være gelverket, og som også har fratatt skoler rett til drift med prerogativer. Dagens storting har en betydelig svakere stil- statstilskudd bl.a. på grunnlag av svak internkontroll og ling i forhold til Regjeringen, fordi Regjeringen utgår av økonomistyring, selv ikke håndterer dette bedre. Det er en partier som samlet sett har flertall i Stortinget. alvorlig utfordring for Kunnskapsdepartementet. Formelt står Stortingets maktposisjon seg – reelt gjør En samlet komité understreker departementets ansvar den det nok ikke. Derfor er det viktig at alle partier, uav- for å ha mål- og resultatstyring samt internkontrollrutiner hengig av politisk farge og tilknytning til den utøvende ved underliggende virksomheter som avdekker svakheter makt, arbeider grundig og seriøst med ivaretakelsen av det så tidlig som mulig i regnskapsåret, for å sikre muligheten som er igjen av Stortingets reelle makt, ofte utløst gjennom til å korrigere kurs underveis. Stortingets kontroll med Regjeringen og forvaltningen. Jeg vil også kort nevne en spesiell situasjon ved Uni- Etter min mening viser behandlingen av Dokument 1 versitetet i Bergen og dets relasjon til en stiftelse med det i kontroll- og konstitusjonskomiteen nettopp en opprik- som formål å støtte opp om forskningen ved UiB. Dette er tighet fra alle partier i ønsket om å sikre Stortingets en sak som ikke egner seg godt til videre forfølgelse i for- kontrolloppgave best mulig. bindelse med behandlingen av Dokument 1, men saken i Hovedinntrykket fra dokumentet er at vi i Norge har seg selv kan se alvorlig ut, og komiteen har derfor varslet en relativt god forvaltning, med relativt god kontroll og en at den vil vurdere å følge denne saken videre særskilt. ganske tett oppfølging av Stortingets vedtak. Det vil under Nærings- og handelsdepartementet har mottatt ti av- behandlingen av slike saker imidlertid være naturlig at det sluttende revisjonsbrev fra Riksrevisjonen, hvorav ingen er de feil og mangler som faktisk blir påvist, som også blir har hatt merknader. viet den største oppmerksomheten. Derfor finner vi igjen Kontroll- og konstitusjonskomiteen har imidlertid tatt dels kraftig kritikk av deler av forvaltningen i komiteens opp spørsmålet om saksbehandlingstid for saker i Patent- innstilling, og kritikken er i all hovedsak enstemmig. Jeg styret. Den var ifølge statsråden på 4,2 år for saker som er glad for at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomi- ble avgjort i 2008. Saker for Patentstyret henger i stort té på denne måten viser seg godt verdig sin uavhengige sammen med muligheten norske næringsdrivende og opp- kontrolloppgave på Stortingets vegne. finnere har for å beskytte sine interesser mot utnyttelse. 2009 Em. 14. des. – Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2008 1237

Derfor er det viktig at saksbehandlingstiden i seg selv ikke som både siterer den aktuelle lovbestemmelsen fullt ut, og hindrer næringsutvikling i Norge. Komiteen mener derfor konkluderer helt entydig på følgende vis: at saksbehandlingstiden for saker ferdigbehandlet i 2008 «Komiteen vil presisera at det ikkje er opp til depar- er uforsvarlig lang, og har bedt statsråden om å intensivere tementet å vurdera kva for dokument det ynskjer å stil- arbeidet med å få denne redusert. le til rådvelde for kontrollorganet. Det er vurderinga til Det er i tillegg et par områder jeg mener fortjener sær- Riksrevisjonen av kva for dokument det har behov for lig omtale fra talerstolen. Det ene gjelder en pågående for å kunna utføra si oppgåve på vegner av Stortinget, konflikt mellom Miljøverndepartementet og Riksrevisjo- som er avgjerande for kva dokument det skal gjevast nen, som i korte trekk går ut på at Miljøverndepartementet innsyn i.» nekter Riksrevisjonen innsyn i dokumenter Riksrevisjonen Med det er jeg fristet til å si at man kan avlyse den på- mener er av betydning for deres revisjonsarbeid. gående dialogen mellom Riksrevisjonen og Statsministe- Komiteen har i et brev til statsråd Erik Solheim tatt rens kontor om dette. Stortinget har sagt sitt, og man kan saken opp, og statsrådens svar er så vidt bemerkelsesver- forvente at det vil legges til grunn av samtlige statsråder dig at jeg mener at det bør sies noe om det. I komiteens for fremtiden. brev går det frem at komiteen ber statsråden gjøre rede for Jeg er sikker på at Forsvaret og Riksrevisjonens rap- hvilken hjemmel han mener departementet kan bruke for port på dette området vil bli behørig omtalt av saksordfø- å nekte Riksrevisjonen innsyn. Statsrådens henvisning til rer Borten Moe senere, men jeg føler et visst behov for å lov om Riksrevisjonen § 12, som sammenfattet gir Riks- konstatere at situasjonen i Forsvaret har vært kritisk over revisjonen ubegrenset innsynsrett, skal ifølge departemen- tid, og at den fortsatt er det. Jeg mener det er nødvendig at tet kunne innsnevres på grunn av uttalelser Riksrevisjo- Riksrevisjonen følger Forsvarsdepartementet nøye, for så nen tidligere har kommet med om hvilke dokumenter det langt er situasjonen under Forsvarsdepartements ansvars- normalt ikke er nødvendig å ha innsyn i for å utføre kon- område for lite tillitvekkende. Det er en situasjon verken trollarbeidet. Det vises også til en pågående prosess med regjering eller storting kan leve med på sikt. Riksrevisjonen på den ene side og Statsministerens kontor Hovedinntrykket er at norsk forvaltning driver relativt på den andre. godt, men det avdekkes noen alvorlige feil og mangler. Det La meg gjøre det klinkende klart at det under ingen viser viktigheten av en aktiv riksrevisjon, og siden Stortin- omstendigheter er Statsministerens kontor, som represen- get i dag også velger nytt styre for Riksrevisjonen, synes tant for den utøvende makt, som bestemmer hvilke do- jeg det er på sin plass at Stortinget gir uttrykk for den kumenter Riksrevisjonen skal ha tilgang til. Ei heller er avgjørende viktige posisjon som Riksrevisjonen har for å Riksrevisjonens tidligere uttalelser egnet som rettskilde gjøre Stortinget i stand til å utføre sin grunnlovspliktige hva gjelder generelle innsynsbetraktninger. Dersom be- kontroll med forvaltningen. stemmelser om Riksrevisjonens innsyn skal tolkes, bør Stortinget setter pris på en riksrevisjon som går inn i det være Stortinget som selv foretar en slik fortolk- de vanskelige sakene, ikke bøyer av, og som gir Stortin- ning, og denne bør legges til grunn i det videre arbei- get et grundig og godt verktøy for å gi sine bidrag til en det. ytterligere forbedring av forvaltningen. Stortinget har tidligere i merknads form klart uttrykt Riksrevisjonens arbeid er viktig for å sikre borgerne hvilke begrensninger som kan ligge i Riksrevisjonens inn- mot ineffektiv bruk av skattebetalernes penger. synsrett. Lov om Riksrevisjonen § 12 fremstår i seg selv som en generalinnsynsfullmakt. Stortinget har ikke lagt (A) [17:43:47]: Jeg begynner med å inn noen egne unntaksbestemmelser i loven fra hovedrege- si at jeg slutter meg helhjertet til det som komitélederen nå len om innsyn. I merknads form er det imidlertid hen- nettopp sa om kontroll- og konstitusjonskomiteens rolle i vist til en enighet mellom Riksrevisjonen og Regjeringen Det norske storting. Han hadde en bemerkning om at kan- hva gjelder innsyn i regjeringsnotater, dagsordener, proto- skje Stortingets rolle som sådan ble noe svekket fordi det koller, referater, utkast til regjeringsnotater og håndnota- var en flertallsregjering vi hadde for tiden. Om det vil jeg ter utarbeidet til statsrådene til saker som står på dags- bare si at det skal iallfall ikke smitte over på kontroll- og ordenen. Et flertall la betydelig vekt på denne enigheten i konstitusjonskomiteens arbeid. Jeg tror vi er veldig sam- Innst. O. nr. 54 for 2003–2004. stemte om den rollen som den komiteen skal ha, slik som Uavhengig av om en måtte mene at denne merkna- komitélederen nå på en god måte har sagt i sitt innlegg. den går foran lovens formulering eller ikke, vil unntakene Jeg begynner med å redegjøre for det som jeg har som er påpekt i merknaden, ikke omfatte departementets saksansvar for, og det handler om Finansdepartementet og risikoanalyser, som er denne konkrete sakens kjerne. Kommunal- og regionaldepartementet og komiteens merk- Jeg merker meg også med interesse at en enstemmig nader til virksomheten i disse to departementene. Først til kontroll- og konstitusjonskomité i Innst. S. nr. 120 for Finansdepartementet: 2008–2009 understreker Riksrevisjonen har avgitt seks avsluttende revisjons- «at Riksrevisjonen som Stortingets kontrollorgan må brev uten merknader. Skatteetaten, Toll- og avgiftsetaten ha tilgang på all relevant informasjon og forutset- og Statens pensjonsfond – Utland er derimot gjenstand for ter at Regjeringen sørger for at Riksrevisjonen får de kritisk oppmerksomhet. Når det gjelder Statens pensjons- opplysningene den skal ha.» fond – Utland, er merknadene så omfattende at Riksre- Det er også en enstemmig komité i denne innstillingen visjonen har funnet grunn til å rapportere forholdene i et 1238 Em. 14. des. – Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2008 2009 eget vedlegg. Den saken vil først komme til Stortingets be- to avsluttende revisjonsbrev uten merknader, mens det er handling over jul, og jeg går derfor ikke nærmere inn på stilt spørsmål ved forhold rundt Husbankens virksomhet spørsmålet rundt Statens pensjonsfond – Utland i denne og ved departementets oppfølging av bruken av tilskudd til sammenhengen. fylkeskommunene til regional utvikling. For å ta det siste Når det gjelder de øvrige områder under Finansdepar- først: Med en bevilgning på 1,3 milliarder kr til nevnte tementet, er det flere saker som også var omtalt i fjor. formål er det grunn til å forvente at departementet viser Av 14 forhold som skulle følges opp fra behandlingen av interesse for resultatene av prosjektene. Komiteen anmo- fjorårets Dokument 1, er det bare fem som lar seg endelig der derfor Riksrevisjonen om å følge oppfølgingen på dette avslutte. Åtte følges opp i den løpende revisjonen, og ett området nøye. forhold – Skatteetatens kontroll av næringsdrivende – vil Ordningen med grunnlån er et virkemiddel som skal bli rapportert særlig ved neste års behandling. Jeg vil un- bidra til å fremme viktige boligkvaliteter som livsløps- derstreke viktigheten av at Regjeringen gir oppfølgingen standard og energisparing i ny og eksisterende bebyggel- av kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader høy og se. Riksrevisjonens gjennomgang av grunnlånsfinansierte nødvendig prioritet. byggeprosjekter viser at kontrollen er utilstrekkelig, og at Samhandling på tvers av sektorer og forvaltningsområ- midlene i begrenset grad benyttes til formålet. Komiteen der stiller særlige krav til gode IKT-løsninger. Riksrevisjo- legger til grunn at det tas tak i denne saken. nen uttrykker bekymring for mangler ved informasjons- Komiteen har også valgt å kommentere spørsmål om ar- flyten mellom Skatteetaten og Arbeids- og velferdsetaten. beidstidsavtalen og brudd på anskaffelsesreglementet ved Skal vi nå de ambisiøse målene vi har satt oss ved etable- kjøp av konsulenttjenester, og forutsetter at departemen- ringen av Nav, er dataløsninger som sikrer registrerings- tet treffer de nødvendige tiltak for å ordne opp i disse kvalitet og mulighet for informasjonsutveksling en viktig forholdene. forutsetning. Så vil jeg si noe om komiteens merknader til spørsmå- Skattesystemets legitimitet er bygd på prinsippet om let om Riksrevisjonens rett til innsyn i dokumenter slik de likebehandling. Det er derfor grunn til bekymring når det framkommer under kapittelet om Miljøverndepartemen- avdekkes ulik praksis for registrering av beløp for lig- tet, som også var grundig kommentert fra komitélederens ning av næringsdrivende og merverdiavgiftssystemet. En side. enstemmig komité forutsetter at Finansdepartementet vil Spørsmålet om kontrollorganenes rett til innsyn duk- følge opp Riksrevisjonens anførsler på dette punktet på en ker opp med jevne mellomrom. Det var sentralt under nøye og grundig måte. Stortingets behandling av det såkalte Frøiland-utvalget, Komiteen kommenterer videre svakheter ved Skatte- om Stortingets kontroll med regjering og forvaltning, etatens internkontroll. På tross av at Riksrevisjonen også og da Stortinget behandlet ny lov om Riksrevisjonen i tidligere har tatt opp forholdet, er rutiner for sperring av 2004. Spørsmålet har dessuten vært berørt i en rekke ansattes tilgang til egne, kollegaers og nærståendes lig- sammenhenger de siste årene. ningsdata fortsatt ikke på plass og i orden. Jeg håper ko- Håndhevelsen av prinsippet om at parlamentets kon- miteen ikke har grunnlag for en tilsvarende merknad når trollorganer skal ha innsyn i de dokumenter de har behov neste års revisjonsrapport skal behandles. for, for å kunne utøve sin virksomhet, er grunnleggende i Innkreving av skatt fra utenlandske arbeidstakere og et åpent, demokratisk samfunn. selskaper har vært en utfordring i mange år, slik som Stor- Sist gang Stortinget hadde spørsmålet om innsyn til tinget har fått seg det forelagt. Skatteoppkrever utland opp- behandling, var i den såkalte Terra-saken høsten 2008. Da lyser at restanser for 2008 er på mellom 1 170 mill. kr og var et av temaene at Riksrevisjonen ikke fikk selvstendig 1 400 mill. kr. Jeg har merket meg at Finansdepartementet tilgang til departementets saksarkiv. I den anledning uttalte ikke er tilfreds med utviklingen og status for Skatteopp- en samlet kontroll- og konstitusjonskomité bl.a.: krever utland, og forutsetter at departementet nå virkelig «Riksrevisjonen mener riksrevisjonsloven gir Riks- følger opp denne saken. revisjonen rett til selv å granske saksarkivene i de- Komiteen har en rekke bemerkninger til Toll- og av- partementene dersom dette er nødvendig for å utføre giftsetatens forvaltning. Det er viktig at det etableres ru- Riksrevisjonens oppgaver og viser til Innst. O. nr. 54 tiner ved utsendelsen av tolldeklarasjoner i etterhånd som (2003–2004). Riksrevisjonen peker på at hvis den som sikrer at de faktiske forhold kan dokumenteres. Det er blir gransket, selv skal få bestemme hva revisjonen også grunn til å vurdere om omfanget av kontroller ved skal få tilgang til, kan Riksrevisjonen ikke gjøre en utførselsdeklarasjoner, som i 2008 utgjorde 0,1 pst., er uavhengig gransking. tilstrekkelig. Komiteen har også reagert på at det fortsatt Komiteen er enig i Riksrevisjonens forståelse av avdekkes mangelfulle rutiner for internkontroll i Toll- og bestemmelsene …» avgiftsetaten, og forutsetter at Finansdepartementet griper Videre viste komitéflertallet den gangen til sin merk- fatt i saken. nad under behandlingen av ny lov om Riksrevisjonen, jf. Selv om det fortsatt er forhold å bemerke, vil jeg imid- Innst. O. nr. 54 for 2003–2004, hvor det bl.a. ble slått fast at lertid understreke at forvaltningen på dette området er «en klar forutsetning for at Riksrevisjonen skal kunne både kompetent og seriøs og har stor integritet. utføre sine oppgaver, er at den får tilgang på den infor- Riksrevisjonen har også noen merknader til Kommu- masjon som er nødvendig, innenfor rammen av lov og nal- og regionaldepartementets forvaltning. Det er avgitt instruks.» 2009 Em. 14. des. – Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2008 1239

Videre står det: nå et problem som i og for seg ikke påvirker kontroll- og «Komiteen forutsetter at Riksrevisjonens innsyns- konstitusjonskomiteens arbeid. Det kan jeg illustrere ved rett praktiseres i tråd med Stortingets forutsetninger.» å si at i denne saken som nå omtales, kan jeg helt og hol- Så langt sitat fra den forrige kontrollkomiteen. dent slutte meg til forrige talers innlegg, altså innlegget fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen har i sin innstilling representanten Kolberg, som representerer Arbeiderparti- til dagens behandling igjen tatt opp spørsmålet om Riks- et – jeg representerer Høyre – og jeg tror omtrent resten revisjonens rett til innsyn i forvaltningens saksdokumen- av komiteen også slutter seg til det. Så jeg er enig med ter. Komiteen vil presisere at det ikke er opp til departe- Kolberg i at dette påvirker ikke kontrollarbeidet, og det er mentet å vurdere hvilket dokument det er ønskelig å stille i grunnen ganske viktig. til rådighet for kontrollorganet. Det vises videre til at det På et tidspunkt tror jeg det var et flertall i Regjerin- er vurderingen til Riksrevisjonen av hvilket dokument det gens såkalte underutvalg til stede her. Nå er det bare to er behov for, for å kunne utføre sin oppgave på vegne av av fire medlemmer, men de er til gjengjeld desto vikti- Stortinget, som er avgjørende for hvilket dokument det gere. Jeg vil gjerne henstille til de tilstedeværende med- skal gis innsyn i. lemmene av dette viktige organ å ta dette opp, for det er Jeg vil minne om at et flertall i kontroll- og konstitu- så mange forhold som går igjen i Riksrevisjonens kritikk sjonskomiteen ved vedtakelsen av ny lov om Riksrevisjo- mot Regjeringen. Nå er dette det femte Dokument 1 jeg nen la til grunn at den nye bestemmelsen om Riksrevisjo- er med på å behandle, og hvis man studerer de innlegge- nens innsynsrett verken innebar en innskrenkning eller en ne som er holdt tidligere, er det veldig mange gjentakel- utvidelse av innsynsretten i forhold til det som var gjel- ser. For det er de samme forhold som påpekes gang etter dende praksis, og at flertallet i lovens forarbeider gjorde en gang, og det er et uttrykk for at samordningsarbeidet og nærmere grensedragning i forhold til hvilke dokumenter oppfølgingsarbeidet i Regjeringen ikke er godt nok. Det er Riksrevisjonen kan få innsyn i. Disse presiseringene må jo et statsministeransvar, så lenge vi ikke har en samord- være førende for både Riksrevisjonen og forvaltningens ningsminister. Jeg har forstått at det glapp litt akkurat på praktisering av lovbestemmelsen som regulerer Riksrevi- det punktet, men statsministerens sekretariat er i alle fall sjonens innsynsrett for Riksrevisjonens vurdering av sine styrket, så samordningsmulighetene burde være store. behov. Jeg vil nevne to eksempler på det som går igjen i om- Flertallet i kontroll- og konstitusjonskomiteen la da til trent alle Riksrevisjonens rapporter, også i dette dokumen- grunn at Riksrevisjonen som hovedregel fortsatt skulle ha tet. Punkt 1, man synder stadig mot reglene om å legge inn- innsyn i forvaltningens interne dokumenter. Flertallet mer- kjøp av varer og tjenester ut på offentlig anbud, og, punkt ket seg imidlertid at det var en uttalt oppfatning både hos 2, som også påpekes i nesten alle departementer, spesi- Riksrevisjonen og regjeringen at innsynsretten ikke om- fikasjonsnivået i oppdragsdokumentene til underliggende fatter regjeringsnotater, dagsordener, protokoller, refera- etater, altså f.eks. direktorater, er så lavt at det er vanske- ter, utkast til regjeringsnotater og håndnotater utarbeidet i lig å kontrollere om direktoratene egentlig har fulgt opp saker som står på dagsordenen. Flertallet la betydelig vekt oppdraget fra departementet. Det er det verdt å merke seg, på denne enigheten og felles forståelse mellom Riksrevi- for det er det egentlig ikke så vanskelig å gjøre noe med. sjonen og regjeringen om hvor grensen for innsynsretten Jeg tror på en måte enhver regjering vil være tjent med at skal gå, og sluttet seg til en slik forståelse. Stortinget har oppdragsbrevene er så spesifikke som mulig. følgelig gjennom behandlingen av lov om Riksrevisjonen Jeg skal ikke bruke mye tid på den spesielle saken som lagt føringer for hvilke dokumenter Stortinget anser at det de to foregående innlegg hadde merknader om, nemlig er nødvendig at Riksrevisjonen får adgang til, for å kunne det faktum at Miljøverndepartementet ikke har fulgt det utføre sine kontrolloppgaver på vegne av Stortinget. Stortinget tidligere har slått fast i vedtak og merknader, at Jeg legger selvsagt til grunn at dette står fast, og at det det ikke er den undersøkende part – altså departementet – er det samme som uttrykkes i denne innstillingen. I den som skal bestemme hva Riksrevisjonen skal ha innsyn i. forbindelse er det viktig å merke seg at Stortinget har vur- Enkelt sagt: Det som er sagt av de foregående talere. dert det slik at innsyn i de politiske prosesser som skjer Fortsatt registrerer vi, både i denne sak og i andre saker, i departementene, i liten grad vil være av revisjonsfaglig at departementene holder tilbake dokumenter. Henvisnin- interesse. gen til at underlagsdokumentene for såkalte risikoanalyser i departementene kan inneholde vurderinger som knyttes Per Kristian Foss (H) [17:56:46]: Jeg viser til ko- opp mot saker som behandles i Regjeringen, er ikke til- mitélederens innlegg og kan i grunnen slutte meg til det strekkelig til å være et unntak, for unntak er ganske spesi- meste. Jeg har bare følgende lille randbemerkning om par- fikt knyttet opp til, som forrige taler også omtalte, r-nota- lamentarismen: Det er selvfølgelig også parlamentarisme ter, referater direkte fra regjeringskonferanser og dertil når flertallet bestemmer. Det som kanskje er nytt nå, er at hørende håndnotater o.l. Så denne opptredenen av miljø- det nå er mindre dialog mellom flertallet og mindretallet vernministeren, som ansvarlig i denne konkrete saken, har enn på lenge, men parlamentarisme er det. I veldig gamle altså Stortinget påpekt ikke er holdbar i forhold til vedtak dager gikk det vel under betegnelsen den hønsvaldske par- og i forhold til gjeldende lov. lamentarisme. Da var det noe færre deltakere i flertallet, Man kan få inntrykk av at deler av forvaltningen opp- dvs. bare én deltaker. Nå er det flere, men dialogen er ikke fatter det slik at det å gi f.eks. Riksrevisjonen – jeg sier blitt noe særlig bedre med Stortinget som sådan. Det er for eksempel, for vi har også hatt tilfeller som gjelder Si- 1240 Em. 14. des. – Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2008 2009 vilombudsmannen – innsyn i dokumenter er det samme I dag er dette problemfeltet aktualisert på nytt. En en- som å offentliggjøre dem. Det er det ikke, slik at Riksre- stemmig komité støtter Riksrevisjonens kritikk av mang- visjonen kan ha innsyn i dokumenter som de trenger å ha lende innsyn i dokumenter som gjelder risikoanalyser i innsyn i. Miljøverndepartementet. Komiteen understreker at Riks- revisjonen må – og skal – ha tilgang til de opplysningene (Sp) [18:02:17]: I dag, helt på tam- og innsyn i de dokumentene som trengs for å kunne utføre pen av 2009, er temaet Riksrevisjonens rapport om den de oppgavene de er pålagt på Stortingets vegne. årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2008. Stortin- Isolert sett er denne saken kanskje liten, akkurat som get ser bakover i tid og utfører dermed en av sine viktigste anekdoten fra 1845. Men de er like og ikke minst grunn- oppgaver: kritisk tilsyn med bruk av bevilgede midler. leggende, rent prinsipielt og konstitusjonelt: Disse enkelt- På sett og vis begynte denne kontrollvirksomheten for sakene lyser opp motsetninger mellom statsmaktene og alvor i juli 1824. Da behandlet Stortinget statsregnskape- ender med at Stortinget slår fast sin ledende stilling, for å ne for perioden 1815–1818, og kom bl.a. med kritikk over si det med Riksrevisjonens historiker Tim Greve. forsinkelsene i revisjonsarbeidet. I august 1827 var turen Jeg vil dvele litt ved det faktum at revisjonen nektes kommet til statsregnskapene for 1819 og 1820. innsyn i dokumenter hos Miljøverndepartementet. Denne I dag går kontrollarbeidet fortere og lettere. For Riks- saken er heller ikke enestående. I morgen skal komiteen revisjonens del skjer det i samsvar med moderne lovgiv- avgi en sak om innsyn for Sivilombudsmannen. I begge ning og ikke minst i tråd med internasjonalt anerkjente sakene hevder departementene og Regjeringen at det er de standarder. Men det historiske perspektivet fortjener litt tid som definerer hvilke dokumenter som skal være tilgjen- og rom innledningsvis og gjennom innlegget, nettopp for gelige for Stortingets oppnevnte kontrollører. Men hvor å sette denne delen av Stortingets virke på kartet og makt effektiv og hvor reell kan en kontroll være om det er for- og funksjon inn i en større sammenheng. valtningen som skal definere tilgangen til dokumenter og Norsk historie siden 1814 er en historie om offentlig underlagsmateriale? Jeg er derfor veldig glad for at det sektors ekspansjon. De offentlige utgiftenes andel av brut- ser ut til å være full konsensus i denne salen om at det er to nasjonalprodukt har økt. Det samme har inntektene. Jo kontrolløren som må bestemme hvilke dokumenter som er større statsbudsjettet blir, både absolutt og relativt til ver- relevante eller ikke. diskapingen, jo viktigere blir det å føre kritisk tilsyn med Den kritikken som kommer Miljøverndepartementet til at de demokratisk bevilgede midlene faktisk blir brukt og del i denne innstillingen, er til dels skarp på dette punktet. investert i samsvar med Stortingets føringer og forutset- Da må jeg få tilføye at det er tilfredsstillende å merke seg ninger, vilje og vedtak. Jeg vil også få tilføye at i tider med at man på alle andre felt går fri fra vesentlig kritikk. For flertallsregjering blir kontrolloppgaven ytterligere viktige- Miljøverndepartementets del er det altså sånn at spørsmå- re og aktualisert. Det påhviler etter mitt skjønn kontroll- let om manglende innsyn gjelder ulike risikovurderinger komiteen et spesielt ansvar for å kontrollere at Stortingets knyttet til internstyring. Det kan være fristende å spør- vedtak blir fulgt opp etter gjeldende lover og regler. re hvilke politiske risikovurderinger departementet gjorde Stortingets rett og plikt til å utøve slik kontroll har det seg da de bestemte seg for å nekte Riksrevisjonen innsyn derimot ofte og lenge stått strid om. Dette har delvis hand- her. Hva er det som gjør at erfarne statsråder både i Miljø- let om balansen mellom statsmaktene, mellom den utøven- verndepartementet og i Olje- og energidepartementet, som de makt og regjeringen og den bevilgende og kontrolle- attpåtil er fornuftige og skikkelige folk, plutselig finner rende makt, Stortinget. I sin historie om Riksrevisjonens det formålstjenlig å nekte våre kontrollorgan innsyn? Jeg første 150 år skriver Tim Greve at loven om statens revi- tror det er greit å fastslå at sviende kritikk fra et samstemt sjonsvesen i 1918 betydde avslutningen på den lengste be- storting i hvert fall er premien, og at moralen er at dette handlingen noen enkeltsak har hatt i forfatningens histo- temaet aldri kommer til å bli uaktuelt. I skjæringspunktet rie, nemlig forholdet mellom storting og regjering, i stort mellom de to statsmaktene må derfor Stortinget verne om gjennom nesten 100 år. Da hadde striden mellom de to innsyn og demokratisk kontroll. statsmaktene endelig stilnet av, og ingen var lenger i tvil Det går flere debatter knyttet til kontrollørenes rett til om at Stortinget hadde den ledende stillingen. innsyn. Og det er sånn at det finnes unntak i lovverket. Det Men like fullt: 90 år etterpå er det noen historier som største problemet med unntak for innsyn er de gråsonene gjentar seg, f.eks. når det gjelder Regjeringens skepsis til disse unntakene skaper, noe disse konkrete sakene viser i Riksrevisjonens kompetanse og innsynsrett. I 1845 nektet praksis. Dette er et argument for fullt og uinnskrenket inn- f.eks. Kirkedepartementet å svare på revisjonens spørsmål syn fra kontrollørenes side – en praksis som også er godt om bruken av et stipend som var gitt til tre vitenskaps- kjent i mange andre land. menn, til utenlandsreiser i 1839. Helt konkret var det lek- Apropos Stortingets ledende stilling: Johan Sverdrup tor Jonas Collett som hadde fått et stipend på 800 spesi- arbeidet lenge og trofast med å styrke de daværende stats- daler, på det vilkår at han skulle oppholde seg i utlandet revisorene i tiden og striden som førte fram til parlamen- i 18 måneder. Men hadde han det? Det ville revisorene tarismens gjennombrudd. En tid var han også formann i vite. Departementet mente at det ikke hadde noen plikt militærkomiteen. Det vervet hadde gjort ham overbevist til å opplyse nærmere om det. Dette synet var uantakelig om at Forsvaret var en sektor der det var sannsynlig at for Odelstinget, skriver Greve, og etter en ganske skarp man kunne finne eksempler på uheldige administrative uttalelse måtte Kirkedepartementet bøye unna. avgjørelser og overdreven pengebruk. Derfor var Sverd- 2009 Em. 14. des. – Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2008 1241 rup gjennomgående opptatt av å forsterke Statsrevisjonen For, som sagt, med stadig større statsbudsjett øker også fa- – som det het helt fram til 1938 – med militært sakkyn- rene for feil og fusk og brudd med lover og forskrifter og dige. En av hans seiere var å bidra til å få oberstløytnant budsjettvedtak. Hjorth valgt til revisor. Blant embetsmennene var det også Det kanskje alvorligste forholdet knyttet til gjennom- militærfaglig kompetanse tidlig på 1800-tallet, blant dem gangen av statsbudsjettet for 2008 kommer i forbindelse løytnant Boyesen og kaptein Prydz. Og de leverte varene: med Nav. Dette blir behandlet som en egen sak, med egen Halvparten av Statsrevisjonens antegnelser i 1880 gjaldt høring på nyåret. Jeg vil likevel knytte noen få generelle militærvesenets regnskap. I 1881 var 60 pst. av merkna- merknader til dette. Vi snakker her om at ca. en tredjedel dene knyttet til Forsvarets budsjetter. Dette økte på fram av regnskapet for det norske statsbudsjettet for 2008 er i til 1888. Da gikk revisor og oberstløytnant Hjorth ut av så dårlig forfatning at det ikke blir godkjent. Det stilles yt- Statsrevisjonen. terligere store spørsmål ved om folk får den hjelpen de har Igjen ser vi paralleller – dessverre. Riksrevisjonens behov for og krav på, og om offentlige midler blir brukt merknader til Forsvarsdepartementet er til dels alvorli- på en forsvarlig og etterprøvbar måte. Hadde dette vært en ge, dels preget av å være såkalte gjengangere. En samlet organisasjon som hadde søkt om statsstøtte, eller et u-land komité slutter seg i stort til Riksrevisjonens kritikk. som vi yter bistand til, tør jeg våge påstanden at man ville I 2008 ble det brukt 32,6 milliarder kr på forsvar – et fått betydelige problemer med neste års utbetalinger. stort pengebeløp i alle henseender. Formålet går til kjer- Alt i alt: Mye er bra, og mye fungerer, men det er også nen av statens ansvar: forsvar av land og folk, demokrati store og alvorlige mangler som Norge anno 2008 burde og rettigheter – vår frihet. Det er derfor frustrerende å se ha vært foruten. Det er derfor dagens sak er uhyre viktig. at både antall merknader og grad av alvor er tilnærmelses- Det er derfor denne debatten er uhyre viktig. Og det er vis like stort nå som det var på 1880-tallet. Omfattende rot derfor Riksrevisjonen er et stadig viktigere organ i norsk med fakturaer, alvorlige brudd på bevilgningsreglement, samfunnsliv. bevisst igangsetting av uferdige systemer, dårligere over- Sist, men ikke minst, bidrar dette ordskiftet til å be- sikt over egen materiellbeholdning, dyre flygere i ikke fly- krefte og befeste Stortingets rolle og funksjon: I konstitu- gende stillinger, manglende betaling – jeg tror jeg vil bruke sjonell likevekt skal Stortinget se framover, legge sentrale begrepet «umusikalsk» når ordene «staten», «forsinkel- premisser for samfunnsutviklingen og beskjeftige seg med sesrenter» og «inkasso» dukker opp i samme setning, der de lange linjer. Men nær sagt samtidig må Stortinget ha staten er den som er skyldneren – og i tillegg betydeli- øyne i nakken og se bakover, se til at det man hadde ved- ge ikke innrapporterte midler, bare for å nevne noe. Dette tatt, skjedde. I dette skjæringspunktet mellom framtid og tegner et bilde av en etat som ikke har nødvendig kontroll fortid er det at Stortinget befester sin ledende stilling i dag. og styring – forhold som er helt uholdbare, spesielt når vi snakker om landets forsvar. (KrF) [18:15:46]: Det kan først Særlig vekt blir lagt på de merknadene som sår tvil være greit å nevne at da Riksrevisjonen la fram dette do- om Forsvarets operative evne. Vi legger selvsagt merke kumentet, presiserte også riksrevisoren at mye i norsk for- til statsrådens svar om at dette ikke går ut over Forsvarets valtning er bra. Det er jo av og til slik at det kan bli to operative evne, og tar det til etterretning. Jeg tror at jeg for grøfter hvor man fortegner virkeligheten. egen del vil tilføye to ting: For det første kan dette umulig Jeg har ikke mye å føye til når det gjelder de generelle styrke den. Og i utvidet betydning er Forsvaret avhengig av merknadene som komiteens leder redegjorde for, og som både tillit og oppslutning for nødvendig styrking av bud- det er stor grad av enighet om. Jeg har bare lyst til å knytte sjettene. Denne typen revisjonsrapporter bidrar ikke posi- et par bemerkninger til det som er en gjenganger når det tivt i så måte. Jeg vil derfor innstendig oppfordre depar- gjelder flere direktorater og underliggende etater, nemlig tementet til å gi arbeidet med å rydde opp i dette høyeste anskaffelsesreglementet og etterlevelsen av det. Det er en prioritet. gjenganger, som er nevnt av flere, at det er problemer i En samstemt komité ber videre Riksrevisjonen følge forhold til reglementet. Det er også slik at Riksrevisjonen opp kritikken av denne kjernevirksomheten i staten – for- skal gå nærmere inn på denne delen i 2010. Spørsmålet det svar av land og folk – og melde tilbake i neste utgave av er grunn til å stille i tillegg, er hvorfor det er slik at man Dokument 1. ikke klarer å etterleve reglementet. Det er et spørsmål om Alle stortingsrepresentanter står – for å si det med Isaac reglementet er godt nok. Er det praktiserbart, eller er det Newton – på skuldrene til kjemper. Kanskje gjelder dette blitt så innviklet etter hvert at det krever utrolig mye for spesielt dem av oss som er medlemmer i kontroll- og kon- mange å gjøre dette på en fullt ut riktig måte? Det er jo et stitusjonskomiteen. For historien om det norske konstitu- spenn mellom det perfekte og det som er godt nok. Kanskje sjonelle folkestyret og Stortinget som statsmakt er drevet har vi en utfordring akkurat her når det gjelder anskaffel- fram av menn med prinsipielt klarsyn – og av sparepolitis- ser som skjer i regi av det offentlige. Jeg tror riksrevisoren ke hensyn. Det siste var ikke minst viktig da Stortinget i selv var inne på akkurat spørsmålet knyttet til regelverket 1821 vedtok den første instruksen for statsrevisorene. Of- for anskaffelser i sin presentasjon tidligere i år. fentlige midler skal ikke sløses med, skal ikke sløses bort; Undertegnede har ansvar for Justis- og politideparte- offentlige utgifter skal kun og nøyaktig brukes i samsvar mentet i denne sammenheng, og det er en relativt enstem- med Stortingets vedtak og vilje. Dette tankemønsteret er mig komité som kommer med kommentarer til dette de- tidløst, men bør være enda mer i tiden nå enn tidligere. partementets ansvarsområde. Det som det kanskje er grunn 1242 Em. 14. des. – Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2008 2009 til å stoppe opp ved, er at merknadene fra Riksrevisjo- Men, som sagt, det er ikke den som blir kontrollert, som nen synes å være noe sterkere når det gjelder en del av fastsetter rammene. Da kommer vi ut å kjøre. I så måte de underliggende etater, enn tidligere. Jeg nevner spesielt hadde også representanten Borten Moe noen interessante svakheter med IKT-forvaltningen i Politidirektoratet, po- prinsipielle og ikke minst historiske betraktninger. litidistriktenes kontroll av vaktselskaper og svakheter på anskaffelsesområdet i Kriminalomsorgen. En samlet ko- Bendiks H. Arnesen (A) [18:23:49]: For oss som har mité har understreket at når det er slik at Riksrevisjonen sittet på Stortinget i mange år, og mest har vært opptatt av har den oppfatning at departementets oppfølging av disse budsjettene for året som kommer, har det vært interessant underliggende virksomhetene ikke har vært god nok, spe- å se mer inngående på regnskapene for året som gikk. Det sielt med bakgrunn i at man har tatt opp forholdene gjen- er kanskje ikke så dumt også å se på det arbeidet som er tatte ganger, regner en med at dette nå settes under arbeid tilbakelagt, i arbeidet med den framtidige politikken. med et litt annet fokus enn tidligere. Jeg skal konsentrere mitt innlegg om de to områdene Jeg vil benytte anledningen til å komme med noen sær- som jeg har vært saksordfører for: Fiskeri- og kystdepar- skilte merknader når det gjelder nødnett, fordi det er en tementet og Helse- og omsorgsdepartementet. viktig sak, og fordi det berører store pengesummer. Det Når det gjelder Fiskeri- og kystdepartementet, har en er jo slik at det nå er opprettet et eget direktorat for nød- samlet komité merket seg at Riksrevisjonen ikke har ve- kommunikasjon. Det har forhandlinger med leverandører sentlige merknader til departementets forvaltning og gjen- om avtaler til gitte tidsfrister slik at dette skal bli operativt nomføring av budsjettet for 2008, og at det er avgitt fem så raskt som mulig. Jeg registrerer at det fortsatt stilles en avsluttende revisjoner uten merknader. del spørsmål fra Riksrevisjonen knyttet til første bygge- Når det så gjelder Helse- og omsorgsdepartementet, trinn av nødnettet og oppfølgingen fra departementet når er jo dette et meget stort område. Departementet hadde i det gjelder en så stor investering som dette. Vi i komiteen 2008 et utgiftsbudsjett på 120 milliarder kr. Departemen- ønsker fortsatt å holde sterkt fokus på dette og håper også tet hadde ansvar for elleve virksomheter, fire regionale Riksrevisjonen gjør det, for det er av avgjørende viktighet helseforetak, ett deleid selskap og ett særlovsselskap. at dette går rett for seg. Jeg minner om at den 4. desember En samlet komité har merket seg at Riksrevisjonen har i år måtte Regjeringen benytte den fullmakten man hadde avgitt ti revisjonsbrev uten merknader og ett revisjonsbrev til å øke kostnadsrammen for nødnettet med 110 mill. kr, med merknader til Helsedirektoratet. slik at samlet kostnadsramme nå er på over 1,1 milliar- Komiteen har også merket seg Riksrevisjonens reak- der kr. Det sier seg selv at dette er store summer, og det er sjon på at Helse- og omsorgsdepartementet i St.prp. nr. 1 avgjørende viktig at det går rett for seg, og at vi kan stole og videre i tildelingsbrev til Helsedirektoratet har feilbud- på at det gjør det. Så vi imøteser at Riksrevisjonen følger sjettert mellom tilskudds- og driftsmidler. Dette er for- opp nødnettet videre framover. hold som departementet i ettertid har sett alvorlig på, og Jeg vil så knytte noen betraktninger til noe flere har som det er tatt tak i. Blant annet er det etablert et prosjekt tatt opp, nemlig komiteens merknader om innsyn i risi- som skal gjennomgå budsjettering og regnskapsføring. Jeg koanalyser i Miljøverndepartementet. La meg for ordens håper derfor at dette nå er brakt i orden. skyld si at Riksrevisjonen har ikke kommet med noen be- Riksrevisjonen har i sin rapport uttrykt seg kritisk til merkning om denne saken, for det foregår en dialog mel- at Helsedirektoratet har en mangelfull helhetlig styring av lom Riksrevisjonen og Statsministerens kontor for om tilskuddsforvaltningen, og at rapporteringen av målopp- mulig å få en omforent veiledning for departementets og nåelse på de enkelte tilskuddsordningene er fragmentert. Riksrevisjonens praktisering av dokumentinnsyn. En samlet komité mener i den forbindelse at det er vik- En enstemmig komité har like fullt kommet med merk- tig at Stortinget får en god rapportering om måloppnåel- nader i sakens anledning. Jeg synes representanten Kol- se, slik at det dermed ikke kan skapes tvil om midlene blir berg hadde en god beskrivelse både av Riksrevisjonens anvendt til de formål som Stortinget har forutsatt. rettigheter på vegne av Stortinget og også de begrensnin- Komiteen har også merket seg at saksbehandlingstiden ger som gjelder i henhold til den lov som Riksrevisjonen hos Norsk pasientskadeerstatning i gjennomsnitt er to og et arbeider etter. Så jeg kan gi min tilslutning til det Kolberg halvt år for saker der det innvilges erstatning, og at pasien- sa. ter som klager avgjørelser inn for Pasientskadenemnda, Samtidig er jeg helt enig i at det er jo ikke slik at det må vente ytterligere ca. ett år på endelig avgjørelse. er de som blir kontrollert, som fastsetter rammene for hva En samlet komité mener at tre til fire års behandlings- man finner det akseptabelt at Riksrevisjonen skal gå inn i. tid for slike saker er for lang tid, og at arbeidet må innret- Og samtidig er det heller ikke slik at det er noe carte blan- tes slik at den totale ventetiden kan bli betydelig redusert. che for Riksrevisjonen til å be om innsyn i hva det måtte Her er det også viktig å prioritere informasjonsarbeid og være. Her er det Stortingets ord som gjelder, gjennom den brukerundersøkelser. lov vi har vedtatt, og med de merknader som følger den Komiteen ser dette som nødvendig for at pasiente- loven. Det er her jeg i tilfelle vil være avventende. Hvis ne skal kunne få benytte sine rettigheter, og for å kunne det ikke blir noen enighet i den dialog som nå pågår mel- registrere brukertilfredshet og mulig forbedringspotensial. lom SMK og Riksrevisjonen, må det bli opp til Stortin- Jeg vil også nevne at en samlet komité har merket seg get å fastsette de nærmere retningslinjer for akkurat dette at Norsk pasientregister ikke er fullstendig, og at svak- spørsmålet. heter i datakvaliteten bl.a. skyldes bruk av ulike systemer 2009 Em. 14. des. – Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2008 1243 i spesialisthelsetjenesten, samt at det ikke foreligger enty- man skal få en klar bedring på dette feltet. Man har altså dige registreringer og praksis i sektoren. En samlet komi- verktøyet. Det er bare å ta det i bruk. té forutsetter at dette er forhold som blir ytterligere belyst Så til Barne- og likestillingsdepartementet. Ordningen og rettet opp. med tilskudd til tiltak mot fattigdom blant barn og unge i Jeg går ikke nærmere inn på dette, men la meg til slutt 23 bykommuner skal bidra til å bedre barn og unges opp- nevne at det nå foreligger en omfattende sak om Riksre- vekst- og levevilkår ved å tilby ferie- og fritidsaktiviteter. visjonens undersøkelse av økonomistyringen i helsefore- Komiteen merker seg at Riksrevisjonen finner at regel- takene som skal behandles av Stortinget etter årsskiftet. verket for tilskuddsordningen er upresist og mangelfullt. Blant annet mangler det kriterier for måloppnåelse. Dette (FrP) [18:29:07]: Det sies at det er uheldig. verste som kan skje en politiker, er å miste stemmen, og jeg Vi merker oss også at departementet varsler en endring er svært nær der i dag, så vi får se hvor mye av innlegget av regelverket. Det er bra. jeg kommer igjennom. Det kan bli en utfordring. Det er kritikkverdig at 89 pst. av barnevernssakene i Vi behandler i dag Dokument 1 for 2009–2010 og inn- 2008 hadde en saksbehandlingstid som var lengre enn det stillingen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riks- som er satt som mål i barnevernsloven. Det er åpenbart revisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for at den lange saksbehandlingstiden kan få alvorlige konse- budsjettåret 2008. kvenser for de barna det gjelder. En samlet komité mener at Alle som har sittet på Stortinget en tid, har forholdt seg det er for defensivt når departementet viser til at den gjen- til Riksrevisjonens rapporter, men etter at jeg ble medlem nomsnittlige saksbehandlingstiden ikke viser en økende av kontroll- og konstitusjonskomiteen i høst, har jeg fore- tendens. tatt mine første dypdykk i disse rapportene. Og jeg må si Komiteen vil her vise til at selv om departementet fra meg imponert over det som kommer fra Riksrevisjonen. 2007 har tilført fylkesnemndene nye stillinger, er saks- Jeg er dog ikke spesielt imponert over det arbeidet som behandlingstiden fortsatt for lang. Reduksjonen i gjen- gjøres i Regjeringen. nomsnittlig saksbehandlingstid fra 2007 til 2008 skyldes Det er et generelt inntrykk av manglende styring som i hovedsak redusert saksbehandlingstid for klagesakene. fremkommer i dette dokumentet, som behovet for samord- Det er også store forskjeller i saksbehandlingstid mel- ning av IKT-systemer, omfattende brudd på anskaffelses- lom fylkesnemndene. Det er åpenbart behov for at de- regelverket og en rekke større og mindre forhold som, om partementet iverksetter nødvendige tiltak for å redusere de hadde vært til stede i en privat virksomhet, ville avsted- saksbehandlingstiden. kommet at noen fikk sparken, i alle fall betydelige om- Som tidligere representant for Fremskrittspartiet i fa- organiseringer og oppvask. Med dette som hovedinntrykk milie- og kulturkomiteen har jeg merket meg de stadige vil jeg si litt om noen spesifikke felt. utfordringene vedrørende saksbehandlingstiden i fylkes- Jeg skal i mitt innlegg først fokusere på de to departe- nemndene. Vi i Fremskrittspartiet stiller spørsmål ved om menter jeg har saksordførerskap for, Fornyings- og admi- man faktisk forsøker å lappe på et system som heller burde nistrasjonsdepartementet og Barne- og likestillingsdepar- vært skiftet ut i sin helhet. Jeg vil her vise til at Frem- tementet, og hvis stemmen holder videre, skal jeg også skrittspartiet gjentatte ganger har tatt opp forslag om at kommentere litt rundt Arbeids- og inkluderingsdepar- disse sakene burde tillegges det ordinære rettssystemet. tementet, Kommunaldepartementet, Kulturdepartementet Et annet forhold som har opptatt meg fra den tid jeg og Helsedepartementet. satt i familiekomiteen i Stortinget, var de lange saksbe- Først til Fornyings- og administrasjonsdepartementet. handlingstidene for adopsjon. På dette feltet følte i sin tid Svakheter ved finansierings- og styringssystemet for fyl- en samlet opposisjon at regjeringen var handlingslammet. kesmannsembetene har vært et stadig tilbakevendende Det er derfor med glede jeg nå konstaterer at en samlet problem. Systemet har gjort det vanskelig å koordinere og kontroll- og konstitusjonskomité uttrykker bekymring over prioritere mellom embetsoppdragene. Dette har ført til at de lange saksbehandlingstidene og imøteser konkrete for- sentrale føringer fra noen departementer i liten grad har bedringer på dette feltet etter at det offentlige utvalget i vært innarbeidet i embetenes interne styringsdokumenter. oktober leverte en utredning med gjennomgang av adop- Komiteen er bekymret, men vi har også merket oss at sjonsfeltet. Her er det et betydelig forbedringspotensial. departementet har iverksatt tiltak på dette feltet. Det må Et annet stadig tilbakevendende tema i norsk familie- forutsettes at tiltakene får den ønskede virkning, slik at politikk er Bufetat og barnevernsplasser. Komiteens fler- problemene ikke vedvarer. tall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Jeg nevnte innledningsvis problemer med hensyn til of- Folkeparti og Venstre, viser til komiteens brev av 18. no- fentlige innkjøp. Komiteen har, som det fremgår av inn- vember 2009 og svar fra statsråden av 25. november stillingen, spurt statsråden om hva som gjøres på dette vedrørende Bufetats kjøp av private barnevernsplasser. feltet, og statsrådens svar ligger som vedlegg til innstil- Flertallet viser også til de stadige økninger og over- lingen. I brevet fra statsråden redegjøres det for en rekke skridelser man har hatt på dette feltet under regjeringen tiltak som er igangsatt for å motvirke de avdekkede brudd Stoltenberg. på regelverket for offentlige innkjøp. Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Det synes for komiteen som om man nå har tilgjengelig Venstre mener mye tyder på at den sittende regjering har de hjelpemidler og de kurstilbud som er nødvendig for at større fokus på at mest mulig av barnevernet skal være i 1244 Em. 14. des. – Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2008 2009 statlig regi og minst mulig i privat regi, enn den har på bar- følgelig merket meg at Riksrevisjonen har vesentlige be- nas beste, kvalitet og styring. Denne tilnærmingen til de merkninger til særlig Norsk Tipping. Her blir det jo en store utfordringene man har i barnevernet, vanskeliggjør høring på nyåret i forbindelse med Riksrevisjonens Doku- selvfølgelig situasjonen for både de ideelle og de kommer- ment nr. 3:14 for 2008–2009. Men jeg vil allerede nå på- sielle private tilbyderne, samtidig som det blir vanskeligere peke at Fremskrittspartiet ser svært alvorlig på de forhold å nå målet om et godt barnevern. som er fremkommet. Min oppfordring til Regjeringen er å legge ideologien til side og tenke på hva som er best for barna. (A) [18:39:31]: Jeg vil først få lov til Så noen ord om Arbeids- og inkluderingsdepartemen- å si meg enig med representanten Hans Olav Syversen i tet. Den viktigste faktoren for at innvandrere som er kom- at alle forhold tatt i betraktning, er vel norsk forvaltning met til landet vårt, skal få seg jobb og bli en integrert del relativt bra. Den fungerer ganske bra. Når man hørte det av samfunnet, er språket. I den sammenheng er det av be- siste innlegget, virket det som om norsk forvaltning bare tydning hvilken iver og innsats den enkelte selv legger for er elendighet. Men det er det ikke. Det sier jeg til tross for dagen, men det er også svært viktig at den språkopplærin- at jeg er saksordfører for det tidligere Arbeids- og inklu- gen som det offentlige tilbyr, er av høy kvalitet. deringsdepartementet, inkludert Arbeids- og velferdseta- Jeg blir skremt over at det fremgår av Dokument 1 at ten eller Nav. Jeg skal ikke gå i dybden av det som står i det bevilges betydelige midler til språkopplæring for inn- Riksrevisjonens rapport om Nav på dette tidspunktet, for, vandrere uten at det kan dokumenteres resultater som sam- som vi har hørt før her i kveld, komiteen skal ha en åpen svarer med målet for opplæringen. Jeg merker meg at det høring 15. januar basert på Tillegg 2 til Dokument 1, altså er en rekke forbedringstiltak i gang på dette feltet, og jeg om Nav. håper at de vil føre frem. Jeg har bare et par korte kommentarer. For det er jo Så var det Nav, som flere har vært inne på i debatten alvorlig at Riksrevisjonen ikke kan bekrefte Navs regn- så langt. Her er man oppe i det man folkelig sett vil kalle skap for 2008 – vi snakker om 300 milliarder kr. På godt en skikkelig suppe – det er kanskje ikke et parlamentarisk norsk betyr det at regnskapet ikke er godkjent. Det påpe- uttrykk. Komiteen skal over nyttår ha en høring på dette kes i Riksrevisjonens rapport svakheter ved Navs intern- feltet. Jeg vil allerede nå signalisere at Fremskrittspartiet kontroll som medfører stor sannsynlighet for at regnska- ser svært alvorlig på at Riksrevisjonen ikke har kunnet be- pet inneholder vesentlige feil og mangler, og det reises tvil krefte Navs regnskap for 2008, og at det er påpekt svak- om hvorvidt Navs disposisjoner er i tråd med Stortingets heter i internkontrollen som medfører stor sannsynlighet vedtak og forutsetninger, gjeldende regelverk og standar- for at regnskapet inneholder vesentlige feil og mangler. der for statlig økonomiforvaltning. Men dette kommer vil Dette er revisorspråk for at noe er veldig galt. altså tilbake til. Vi vil få god tid til å gå skikkelig igjen- Så til Helse- og omsorgsdepartementet. Her vil jeg spe- nom hele denne rapporten, også det departementet og Nav sielt trekke frem at saksbehandlingstiden hos Norsk pasi- måtte mene, når vi skal ha høring 15. januar. entskadeerstatning er på i gjennomsnitt 2,5 år for saker der Jeg vil legge til når det gjelder Nav, at jeg personlig det innvilges erstatning, og at pasienter som klager avgjø- kanskje synes at det likevel er det som påpekes om mang- relser inn for Pasientskadenemnda, må vente i ytterligere lende kompetanse i førstelinjetjenesten som er det mest ca. ett år på avgjørelsen. bekymringsfulle, fordi det tyder på at de som skal betje- Jeg mener tre til fire års behandlingstid før søknader ne den vanlige mann og kvinne, ikke har den nødvendi- er endelig avgjort, er skandaløst lenge. Det er åpenbart at ge kompetanse på området, og det går naturligvis ut over det må gjøres noe for å redusere denne tidsbruken. nettopp den vanlige mann og kvinne. Jeg tror det var Bor- Jeg må si meg skuffet over statsrådens svar i brev av ten Moe som sa at hvis Nav hadde vært et u-land, og vi 25. november 2009, hvor det fremgår at statsråden har en hadde gitt bistand, ville i hvert fall ikke det u-landet fått defensiv holdning på dette feltet. Det virker som man ikke bistand for det kommende år. er så veldig opptatt av enkeltmennesket – og det de har Når det så gjelder bistand – norsk utviklingspolitikk – blitt påført av lidelse. Jeg stiller spørsmål om dette har er det ganske gledelig at det ikke er store merknader denne noe med den sittende regjerings syn på enkeltmennesket gangen. Norsk bistand utgjør flere og tyve milliarder kr, i Helse-Norge. Det er jo en regjering som også synes å og det er ikke alltid så mye diskusjon om innholdet, men mene at 280 000 mennesker i helsekø er helt ok, og at det kanskje mest om hvor stor andel av brutto nasjonal inn- viktigste er at man ikke benytter private tilbydere. Men tekt norsk bistand bør være. Riksrevisjonen har ved flere dette er jo også temaer som skal komme innom på nyåret anledninger tatt opp manglende kontroll ved både langsik- når komiteen skal behandle en sak om Riksrevisjonens tig bistand og humanitær bistand. Dette har både Norad undersøkelse av økonomistyringen i helseforetakene. og Utenriksdepartementet tatt på alvor og lagt mye arbeid Så til Kommunal- og regionaldepartementet. Riksrevi- i videre. sjonen har kritiske merknader til departementets oppføl- Denne gangen er det to saker som er anmerket, nem- ging av bruken av tilskudd til fylkeskommunene til regio- lig bistand til Serbia og bistand til frivillige organisasjoner nal utvikling. I 2008 ble det bevilget 1,3 milliarder kr til i Angola. Jeg skal ikke si noe om Serbia, det regner jeg dette formålet. Man har liten oversikt over resultatene av med at Vaksdal gjør etter meg. Men Riksrevisjonen mer- prosjektene, og det er betydelig forbedringspotensial. ker seg at det arbeides med ytterligere tiltak for å styrke Til slutt Kultur- og kirkedepartementet. Jeg har selv- forvaltningen av disse midlene. Det understrekes også at 2009 Em. 14. des. – Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2008 1245

Utenriksdepartementet har nulltoleranse for korrupsjon i stemmig komité slutter seg til Riksrevisjonens kritikk av alle norskstøttede prosjekter. dette, og understreker at dette kan «føre til flere ulykker Jeg vil få legge til at Riksrevisjonens undersøkelse av og dårligere trafikksikkerhet». bistand ofte bidrar til en mer konstruktiv debatt, også om Og sist, men ikke minst, vil jeg rette fokus mot NSBs bistandens effekt på utvikling og langsiktig økonomisk mangelfulle rapportering av innstilte tog, noe som skal ha vekst. Jeg tror det er nødvendig at vi kontinuerlig har, eller sin bakgrunn i at Jernbaneverket ikke kan angi hvor stor tar, den debatten. del av en strekning som er delinnstilt. Komiteens flertall Norge har de siste årene forsøkt å gjøre bistand mer peker også på den svært negative statistikk over tog i rute, strategisk og understreker at bistanden bare er en del av og viser til at ifølge Riksrevisjonen er det kun Flytoget utviklingspolitikken. Det betyr en tettere kobling mel- og Gjøvikbanen som tilfredsstiller kravene til punktlighet. lom utenrikspolitikk, sikkerhetspolitikk, handelspolitikk Dette er fullstendig uholdbart. og klimapolitikk for å bidra til et lands utvikling i bred- Så over til Utenriksdepartementet. Departementet har den. Det innebærer også å ta strategiske grep i hele etablert en tilskuddsordning overfor Serbia der målet har utviklingspolitikken. vært å bidra til fred, forsoning og demokratiutvikling, og Når det gjelder et land som Angola, som for øvrig er der man i særlig grad har vektlagt støtte til økonomis- et veldig rikt utviklingsland, mottar ikke Angola så vel- ke, politiske og sosiale reformprosesser, institusjonsbyg- dig mye bistand fra Norge. Ser vi bort fra den inngåtte av- ging, forsvars-, sikkerhets- og justisreformer, i tillegg til talen om «Oil for Development» – altså for å bistå Angola næringsutvikling. Ordningen, som for 2008 beløp seg til for å få et rettferdig forvaltningsregime av oljeinntekte- 135 mill. kr, administreres av departementet, med hjelp ne – kanaliseres bistanden i all hovedsak gjennom norske fra ambassaden i Beograd når det gjelder søknadsprosess og lokale private organisasjoner. Norsk Folkehjelp driver og prosjektforvaltning. Riksrevisjonen stiller spørsmål om fortsatt med minerydding og har i tillegg et mikrokreditt- organiseringen er tilfredsstillende og dekkende for styring prosjekt. Kirkens Nødhjelp og Angolan Catholic Church og oppfølging av de ulike tilskuddene. Departementet har er andre organisasjoner som får norske bistandspenger til på sin side hevdet at det ikke har vært mulig å styrke opp- prosjekter i Angola. følgingen innenfor de økonomiske rammer som har vært Det går fram av Riksrevisjonens rapport at Utenriks- til rådighet. En enstemmig komité departementet de siste årene har jobbet aktivt for å bedre «stiller seg undrende til at det bevilges midler til ulike rapporterings- og kontrollrutinene, ikke minst gjelder det prosjekter uten at man har mekanismer for tilfredsstil- fra lokale angolanske søsterorganisasjoner til f.eks. Norsk lende oppfølging og kontroll.» Folkehjelp og Kirkens Nødhjelp. Komiteen ber derfor departementet utarbeide fungeren- de ordninger for oppfølging av disse prosjektene. P e r - K r i s t i a n F o s s hadde her overtatt president- Korrupsjon skal ikke tolereres i forvaltning av norske plassen. bistandsmidler. Manglende åpenhet i det serbiske forvalt- ningssystemet, mangelfullt statsregnskap og en ikke-fun- Øyvind Vaksdal (FrP) [18:45:15]: Riksrevisjonen har gerende riksrevisjon er imidlertid en stor utfordring når en ved kontroll av Samferdselsdepartementet og dets virk- skal operere i landet. Det er derfor betryggende at departe- somheter avgitt fire avsluttende revisjonsbrev uten merk- mentet umiddelbart følger opp alle begrunnede mistanker nader og to revisjonsbrev med merknader til Statens og misligheter og stanser alle overføringer inntil sakene er vegvesen og Jernbaneverket. utredet. Under revisjonen er det avdekket at både departement og underliggende virksomheter ikke har tilfredsstillende D a g Te r j e A n d e r s e n hadde her gjeninntatt pre- systemer for vurdering av risiko som en del av mål- og sidentplassen. resultatstyringen. Selv om dette varierer noe mellom de enkelte virksomheter, er dette en uakseptabel situasjon. Hallgeir H. Langeland (SV) [18:49:55]: Som ein av Revisjonen har også avdekket til dels betydelige kostnads- fire i komiteen som har to komitear å sitja i, synest eg økninger på anleggskontrakter, og at dette dreier seg om med den leiinga ein har av komiteen, og med den eine er- ca. halvparten av de kontrollerte kontrakter. For to av kon- farne me har i komiteen, at me har funne ei arbeidsform traktene hadde kostnadene økt med hele 100 pst. i forhold for regjeringspartia og opposisjonen som eg trur kan vera til opprinnelig kontraktssum. Det ble også avdekket bety- konstruktiv i forhold til konsekvensane av det Riksrevi- delig tilleggsarbeid som ikke var omfattet av kontrakte- sjonen påpeiker. Det er eg veldig fornøgd med. I sosia- ne, noe som utgjorde mellom 10 og 80 pst. av kontrakts- lismen kallar me dette for ein «enhetsfront». Om ein har summen. Dette skulle selvfølgelig vært utlyst i samsvar ein samla front, er det lettare å få rydda opp i det som er med regelverket for offentlige anskaffelser, og denne fram- vondt og vanskeleg – det er vel farleg å seia det her, med gangsmåte er derfor klart i strid med dette regelverket. alle dei som sit i denne komiteen. Riksrevisjonen påpekte også lignende forhold for 2007, Det som er teke opp, og som me er med på i forhold dessverre uten at dette ser ut til å ha hjulpet. til innsyn, er kjempeviktig. Det gjeld ikkje berre Sivilom- Det er også grunn til å påpeke de store negative avvik bodsmannen, men det gjeld sjølvsagt òg i Miljøvernde- mellom planlagt og gjennomført kontrollaktivitet knyttet partementet – det skal vera innsyn. Det er kontrolløren til trafikksikkerhetsarbeidet i Statens vegvesen. En en- som skal bestemma kva for innsyn han eller ho vil ha. 1246 Em. 14. des. – Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2008 2009

Dette har SVs fulle støtte, og me står samla bak komiteen i gang et arbeid, som vi håper kommer i mål. Det virker her. som om departementet har tatt tak i problemene. Eg sit i tillegg i transportkomiteen, og ein del pro- Det andre går på Norsk Tipping. Der kommer vi til å av- blemstillingar som Riksrevisjonen tek opp derfrå, er vel- holde en egen høring i januar, så det blir det en egen sak om. dig interessante – og det må det ryddast opp i. Ei sak som Innenfor det kulturpolitiske er kanskje det å revidere me skal problematisera seinare i komiteen – som Vaks- en spesiell utfordring, fordi vi må forutsette at vi har noen dal er saksordførar for – går på fusjonskontraktar, anbod kulturpolitiske mål for det vi gjør når vi bevilger penger og vegvedlikehald. Det som skjedde i 2003, var nettopp at til kulturfeltet her i denne sal – og det må være mål som ein omorganiserte, og det skulle føra til at ein skulle spara skal kunne måles av en revisjon. Det er imidlertid viktig å 15 pst. av utgifter til vegvedlikehald. Det var det som blei huske på at i det perspektivet ligger det en kunstnerisk fri- gjort då. Men så viser det seg, som Riksrevisjonen påpei- het – og en frivillig sektor som brukes – som gjør at det å ker, at nokre kontraktar har blitt 100 pst. dyrare, faktisk. ha en tradisjonell holdning til revisjon er vanskeligere på Ser me elles på det som departementet sjølv seier, har det kulturfeltet enn på andre felt. Men det betyr ikke at man i snitt blitt 40 pst. dyrare enn i 2003. ikke skal tilstrebe å finne de målbare enhetene i forhold Då synest eg det er spennande å gå inn i dette for å sjå til Stortingets målsetting når det gjelder pengebruk. Det om me kan få gjort noko med det. Kanskje er medisinen som ligger i bunnen her, er vel det som Ola Borten Moe som ein har teke i bruk, ikkje den rette, i og med at pasi- begynte med å si i dag – at dette er fellesskapets ressurser, enten ikkje ser ut til å bli betre, berre dårlegare. Kanskje og at fellesskapets ressurser skal brukes med respekt for er diagnosen feil, og kanskje er det sånn at den metodik- fellesskapet. Dette er en annen type pengebruk enn den du ken me bruker – og som Riksrevisjonen bruker – ikkje er finner andre steder i samfunnet. heilt rett med omsyn til å få rydda opp i problemet. No Jeg har også lyst til å bemerke de ganske stramme får me ei eiga sak om dette, og me skal ha ei høyring om merknadene om Miljøverndepartementets håndtering når dette – og då får me belyst om ulike sider her kan rettast det gjelder Riksrevisjonens innsyn. Regjeringa bør merke opp. Det er iallfall utgangspunktet for dei raud-grøne og seg disse merknadene, som det er bred enighet om i denne for komiteen at me må gå igjennom dette, slik at me ikkje salen. Dette er også noe man absolutt bør ta ad notam innad fortset med noko som ikkje verkar 100 pst. i departementet. Til slutt vil eg seie at mitt inntrykk – etter å ha vore i møte med riksrevisoren og hans stab – er at dei gjer ein Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [18:57:11]: veldig god jobb. Me skal jo følgja med dei framover, sånn Helse- og omsorgssektoren utgjør en svært stor andel av at dei skjerpar seg og blir endå betre, men mitt inntrykk samlet verdiskaping i Norge, og det er viktig at ressursene så langt er at dette ser veldig bra ut. brukes effektivt. Vi er enige i kritikken fra Riksrevisjonen og fra kontroll- og konstitusjonskomiteen når det gjelder Trine Skei Grande (V) [18:53:41]: Jeg må innrømme områdene som er omtalt i Dokument 1. at jeg ikke føler at jeg er en del av en sånn enhetsfront, Av Riksrevisjonens merknader for 2008 og innstillin- men jeg kan slutte meg til dem i komiteen som har sagt gen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil jeg bare at det er en veldig spennende oppgave å sitte i kontroll- kommentere et par områder, som også ble kommentert av og konstitusjonskomiteen. Jeg syns også det er en veldig representanten Bendiks H. Arnesen. Helsedirektoratet har spennende gruppe å sitte i – den komitésammensettingen et bredt ansvarsområde og forvalter et stort antall ulike til- vi har både med hensyn til ledelse og representasjon fra op- skudd for flere departementer. For å sikre bedre etterlevel- posisjon og posisjon. Så jeg tror dette skal bli en spennende se av regelverket for anskaffelser og forvaltninger av til- jobb. skudd i Helsedirektoratet vil ledelsen i departementet og En av grunnene til at jeg syns det er spennende, har direktoratet følge opp dette særskilt. Vi vil spesielt legge sammenheng med de første innleggene her i dag, som vekt på rapporteringen som er knyttet til hvordan direk- handlet om at vi har en ganske bred enighet om utford- toratet følger opp egne prosjekter og tiltaksplaner for å ringene vi har som medlemmer av kontroll- og konstitu- lukke avvikene. Rapporteringskravene ble også fulgt opp sjonskomiteen, men også om det at vi kontrollerer en fler- i etatsstyringsmøtene, noe vi selvsagt skal fortsette med. tallsregjering. For det er jo ikke antiparlamentarisk å ha Så til et annet punkt som ble tatt opp, og det dreier seg en flertallsregjering – snarere tvert imot – men det er vik- om saksbehandlingstiden i Norsk pasientskadeerstatning, tig å ivareta mindretallsrettigheter, og det er også viktig til som jeg er helt enig i er for lang. Den lange saksbehand- enhver tid å huske at makten utgår fra denne sal. Det er lingstiden skyldes først og fremst – selvfølgelig – veksten denne salen som er basisen for makten til enhver regje- i antall nye saker fram til 2007 og at mange jurister har ring. Det er et viktig prinsipp å huske på, også når man sluttet i etaten i 2007 og 2008. Og selv om det tar tid å har en flertallsregjering, sjøl om det er mye lettere å bli erstatte høyt kompetente medarbeidere, synes det nå som minnet på det under en mindretallsregjering. om etaten har maktet å øke effektiviteten. Norsk pasient- Jeg er saksordfører for det som har med Kulturdepar- skadeerstatning vil behandle vesentlig flere saker i 2009 tementet å gjøre, og det er noen få merknader jeg har lyst enn i 2008, og i statsbudsjettet for 2010 er bevilgningen til til å løfte fram. Det ene går på Opplysningsvesenets fond, Norsk pasientskadeerstatning økt med 10,75 mill. kr i for- som har flere merknader knyttet til internkontroll og feil hold til saldert budsjett for 2008. De økte bevilgningene og ved bokføringen. Her har departementet nå i november satt fortsatt effektivisering av saksbehandlingstiden vil vente- 2009 Em. 14. des. – Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2008 1247 lig føre til at gjennomsnittlig saksbehandlingstid går ned i FIF 2.0. Bortfall av øvelsene «Cold Response» og «Gemi- 2010. Det er nødvendig å understreke at det er utviklingen ni» i 2008 ble delvis kompensert gjennom to mindre fler- i antall nye saker i 2010 som vil avgjøre hvor raskt etaten nasjonale øvelser. Dette ga de deltakende enheter et godt klarer å korte ned saksbehandlingstiden, men vi gjør opp- øvingsutbytte. Den planlagte reduserte øvingen i 2008 merksom på at antall årsverk i Norsk pasientskadeerstat- påvirket ikke øving og trening av styrkebidrag til uten- ning er fordoblet fra 2003 til 2009, fra 57 til 116,5 årsverk. landsoperasjoner. Slik øving og trening skal gjennomfø- Og antall ansatte vil stige ytterligere, altså i 2010. Saks- res og sikrer at avdelingene ute er i stand til å løse pålagte behandlingstiden i Pasientskadenemnda har gått ned de oppgaver, selvstendig og i en flernasjonal ramme. siste årene, Utviklingen her henger nøye sammen med an- Gjennomgående anser forsvarsministeren at Norge iva- tall saker som Norsk pasientskadeerstatning behandler. I retar forpliktelsene vi har påtatt oss i NATO-sammenheng, 2003 var det vel 8 årsverk i Pasientskadenemnda. I 2009 på en god måte. Norske militære bidrag ute og hjemme er antallet økt til drøyt 30 årsverk. holder et meget høyt nivå, hvilket også bemerkes av våre Så noen kommentarer til Forsvarsdepartementets bud- allierte. sjett på vegne av forsvarsministeren. Da vil jeg bemerke følgende: Forsvarsdepartementet legger stor vekt på god Statsråd Sigbjørn Johnsen [19:04:30]: Riksrevisjo- økonomistyring og god forvaltning og tar derfor Riks- nens posisjon som kontroll- og revisjonsorgan for forvalt- revisjonens merknader på største alvor. All forvaltning i ningen er sterk og skal være sterk. Det blir ytterligere un- forsvarssektoren skal være forsvarlig. Ressursbruken skal derstreket av den store grad av enstemmighet som er i være effektiv, og kravene til regnskap og dokumentasjon komiteen om Dokument nr. 1 for 2009–2010. Det er egent- skal være oppfylt. Forsvarets og Forsvarsbyggs virksom- lig slik at vi i fellesskap skal gjøre en så god jobb som het følges opp løpende. Etatene rapporterer hver måned på mulig, i henhold til de oppdrag vi er satt til å utføre i ulike særskilte tiltakslister for økonomistyring, forsvarlig for- posisjoner og i ulike sammenhenger. Vi har i utgangspunk- valtning og virksomhetsstyring. Såkalte gjengangere er tet en felles interesse, som vi sier. Så er det selvsagt en nød- gitt spesiell oppmerksomhet i dialogen med etatene, og de vendig politisk uenighet fra tid til annen. Men denne felles har bl.a. gjentatte ganger vært tema i etatsstyringsmøtene. interessen er at bl.a. penger skal brukes på en mest mulig Forsvarsdepartementet har iverksatt flere tiltak som har riktig og fornuftig måte – at en oppnår de resultatene som resultert i kvalitetsheving innenfor en rekke områder. Tid- en ønsker, og at kvaliteten på de tjenester som skal komme ligere utfordringer, som kvalitet på prognoser, mindre for- ut, er så god som mulig. Det dreier seg om en årlig bruk bruk av investeringsmidler og feilutbetaling av lønn er av om lag 900 milliarder kr, som er totalstørrelsen på det også kraftig forbedret, og det er positivt at Riksrevisjo- budsjettet som Stortinget nettopp har vedtatt for 2010. I nen har merket seg dette. I 2009 har Forsvarsdepartemen- den sammenheng var det interessant, som representanten tet, i samarbeid med Forsvaret og Forsvarsbygg, iverksatt Borten Moe påpekte, at en allerede i 1821 hadde en slags tiltak for ytterligere å styrke etatens internkontroll og vi- handlingsregel. Den gikk kort og godt ut på at penger dereutvikle virksomhets- og økonomistyringen. La meg skulle brukes fornuftig. Det er noe som står seg over tid. understreke at forsvarsministeren ikke er tilfreds med at Jeg har sett dette fra ulike vinklinger. Jeg har vært både det fortsatt er enkelte gjengangere blant Riksrevisjonens lovgiver, gjennomfører, kontrollør og formidler – og bor- merknader. Statsråd Grete Faremo vil ha månedlig rapport ger. En av rollene har vært rollen som fylkesmann, som over Forsvarets fakturaflyt på sitt bord, og hun stiller også har som en av sine hovedoppgaver å føre kontroll og tilsyn krav til Forsvaret om en markant forbedring innen utgan- og samtidig gi råd og veilede kommunesektoren. Samtidig gen av 2009 og videre forbedring i 2010. Jeg vil også un- er fylkesmannen òg et rettssikkerhetsorgan. Det er på en derstreke at forbedring av forvaltningen er blant forsvars- måte en veldig tydelig linje fra vedtak i Stortinget, gjen- sjefens høyest prioriterte områder i inneværende år. nom kontroll med forvaltningen, til at en skal sørge for at Innføringen av økonomiprosjektet har gitt en del følge- Stortingets vedtak på best mulig måte tjener land og folk. problemer i Forsvaret. Det er lagt ned et omfattende ar- Jeg synes òg det er godt å høre at flere talere i debatten beid for å stabilisere driften av løsningen innen utgangen har sagt at forvaltningens kvalitet er gjennomgående god, av 2010. Her har jeg lyst til å legge til at når det gjelder at vi har en forvaltning som har høy integritet, høy kvali- antallet ubetalte fakturaer, går det – selv om det fremde- tet og et høyt kunnskapsnivå. Det er viktig for et land som les er altfor høyt – i hvert fall i rett retning, og at antallet Norge. blir mindre, selv om det selvfølgelig ikke er godt nok så Så noen overordnede ting som har vært berørt i disku- lenge ikke alle fakturaer blir betalt i tide. sjonen: Til et siste punkt: Forsvarsdepartementet er ikke enig Selvsagt er det et viktig prinsipp at en skal sørge for i merknad om at det generelt har vært nedgang i Forsva- at det er likhet for loven. En skal sørge for at anbudsreg- rets øvingsaktivitet i flere år. I 2008 var det en nedgang i ler følges, og en skal sørge for at det er gode kontroll- øvingsaktiviteten innenfor enkelte deler av virksomheten. og rapporteringsrutiner mellom forvaltningen sentralt og Deler av denne nedgangen var en planlagt utvikling knyt- ytre etat. Det er viktig at de påpekninger som Riksrevi- tet til utskifting av viktige våpensystemer, eksempelvis sjonen gjør, og som følges opp av kontrollkomiteen, blir fregatter og innføring av nye transportfly. I tillegg valgte gjennomført, og at det blir påsett at det blir gjort slik som departementet, som skissert i forsvarsbudsjettet for 2008, det etter hensikten skal gjøres. å prioritere ressurser til innfasing av økonomisprosjektet Jeg har merket meg det som representanten Martin Kol- 1248 Em. 14. des. – Voteringer 2009 berg sa om spørsmålet om innsyn og utlevering av doku- II menter, slik at Riksrevisjonen kan gjøre den jobben som I tillegg til medlemmene og varamedlemmene under I, Riksrevisjonen forutsettes å gjøre. I debatten har flere slut- velges som medlem den som til enhver tid er leder for Sa- tet seg til det syn som representanten Kolberg har, både misk Programråd, med nestlederen i Samisk Programråd representanten Foss og representanten Syversen. Jeg har som personlig varamedlem. ingen problemer med å forholde meg til det syn som det her er gitt uttrykk for, i forhold til den jobben som Riksrevisjonen skal gjøre. Vo ter i ng :

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10. Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. (Votering, se side 1267)

Etter at det var ringt til votering, uttalte presidenten: Stortinget går til votering i sakene Votering i sak nr. 3 nr. 1–10. Komiteen hadde innstilt:

Votering i sak nr. 1 Til medlemmer og varamedlemmer av Ombudsmanns- nemnda for Forsvaret og Ombudsmannsnemnda for sivi- Komiteen hadde innstilt: le vernepliktige velges for tidsrommet 1. januar 2010– 31. desember 2013: Til Stortingets ombudsmann for forvaltningen for tids- rommet 1. januar 2010–31. desember 2013 velges: Medlemmer: 1. Kjell Arne Bratli, ombudsmann, Horten Høyesterettsadvokat Arne Fliflet. 2. Vidar Bjørnstad, nestleder, Bærum 3. Signe Øye, Hobøl 4. , Frogn Vo ter i ng : 5. Per Egil Evensen, Halden 6. Bjørn Hernæs, Sør-Odal Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. 7. Ivar Johansen, Oslo

Varamedlemmer: 1. Anne Helen Rui, Larvik Votering i sak nr. 2 2. , Nøtterøy 3. , Skien Komiteen hadde innstilt: 4. Bjørn Robstad, Vennesla I 5. Jonni Solsvik, Andøy Som medlemmer og varamedlemmer av Kringkastings- 6. Hallgeir Grøntvedt, Ørland rådet med funksjonstid 1. januar 2010–31. desember 2013 7. Åse Wisløff Nilssen, Kongsvinger velges:

Medlemmer: Vo ter i ng : 1. Grethe G. Fossum, Kirkenær 2. Mette Gundersen, Kristiansand Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. 3. Jon Olav Alstad, Skatval 4. Knut Haavik, Sandefjord 5. Kristoffer Kanestrøm, Tromsø Votering i sak nr. 4 6. , Oslo 7. May Hansen, Moss Komiteen hadde innstilt:

Varamedlemmer: Til riksrevisorer med personlige varamedlemmer for 1. For Fossum: Saera Khan, Oslo tidsrommet 1. januar 2010–31. desember 2013 velges: 2. For Gundersen: Jan Otto Fredagsvik, Sistranda 3. For Alstad: May-Helen Molvær Grimstad, Riksrevisorer: Ålesund 1. Jørgen Kosmo, leder 4. For Haavik: Pål Morten Borgli, Sandnes 2. Arve Lønnum, nestleder 5. For Kanestrøm: Kent Gudmundsen, Tromsø 3. Annelise Høegh 6. For Rafiq: Elisabeth Skogrand, Røyken 4. Per Jordal 7. For Hansen: Per Kristian Skulberg, Spydeberg 5. Synnøve Brenden 2009 Em. 14. des. – Voteringer 1249

Varamedlemmer: For Lie: Lars Gjeldebo, Trondheim For Kosmo: For Salthella: Frode Klemp, Rygge. For Lønnum: Liv Zazzera For Høegh: II For Jordal: Heidi Grande Røys Som leder og nestleder til Norges Banks representant- For Brenden: skap velges for tidsrommet 1. januar 2010–31. desember 2011:

Vo ter i ng : , leder Frank Sve, nestleder. Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. III Som varamedlem til Norges Banks representantskap med funksjonstid til 31. desember 2011 velges:

Votering i sak nr. 5 André Støylen, istedenfor varamedlem Bjørn Lødemel.

Komiteen hadde innstilt: Vo ter i ng : I Som medlemmer og varamedlemmer til Norges Banks Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. representantskap velges for tidsrommet 1. januar 2010– 31. desember 2013:

Medlemmer: Votering i sak nr. 6 1. Reidar Sandal, Flora 2. Synnøve Søndergård, Harstad Presidenten: Under debatten er det satt fram 41 for- 3. Reidar Åsgård, Engerdal slag. Det er 4. Frank Sve, Stranda – forslagene nr. 2–10, fra Harald T. Nesvik på vegne av 5. Erland Vestli, Nittedal Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti 6. Marianne Lie, Bærum – forslagene nr. 11–19, fra Harald T. Nesvik på vegne 7. Monica Salthella, Bergen av Fremskrittspartiet og Høyre – forslagene nr. 20–37, fra Harald T. Nesvik på vegne Varamedlemmer: av Fremskrittspartiet For Sandal: Ola Røtvei, Oppdal – forslag nr. 38, fra Svein Flåtten på vegne av Høyre For Søndergård: , Oslo – forslagene nr. 1 og 39–41, fra Rigmor Andersen Eide For Åsgård: Kari-Anne Opsal, Harstad på vegne av Kristelig Folkeparti For Sve: Tone T. Johansen, Nittedal Det voteres først over forslagene nr. 1 og 41, fra For Vestli: Jan Blomseth, Tromsø Kristelig Folkeparti. Forslag nr. 1 lyder:

«Rammeområde 9 (Næring) I På statsbudsjettet for 2010 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner 900 Nærings- og handelsdepartementet 1 Driftsutgifter ...... 170 927 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ...... 36 000 000 23 Forenklingstiltak, kan overføres ...... 8 000 000 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner ...... 20 400 000 72 Tilskudd til beredskapsordninger ...... 3 000 000 73 Tilskudd til Ungt Entreprenørskap, kan overføres ...... 26 000 000

901 Styret for det industrielle rettsvern 1 Driftsutgifter ...... 201 600 000

902 Justervesenet 1 Driftsutgifter ...... 85 800 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 2 000 000 1250 Em. 14. des. – Voteringer 2009

Kap. Post Formål Kroner Kroner 903 Norsk Akkreditering 1 Driftsutgifter ...... 31 600 000

904 Brønnøysundregistrene 1 Driftsutgifter ...... 285 950 000 22 Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres ...... 213 500 000 23 Offentlige informasjonstjenester, kan overføres ...... 14 550 000

905 Norges geologiske undersøkelse 1 Driftsutgifter ...... 122 100 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 67 300 000

906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard 1 Driftsutgifter ...... 12 900 000 30 Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres ...... 10 300 000

907 Sjøfartsdirektoratet 1 Driftsutgifter ...... 302 600 000

908 Skipsregistrene 1 Driftsutgifter ...... 18 200 000

909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning ...... 1 234 000 000

913 Standardisering 70 Tilskudd ...... 30 500 000

922 Romvirksomhet 50 Norsk Romsenter ...... 43 100 000 70 Kontingent i European Space Agency (ESA) ...... 145 400 000 71 Internasjonal romvirksomhet ...... 404 200 000 72 Nasjonale følgemidler, kan overføres ...... 58 400 000 73 Galileo ...... 124 200 000

924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer 70 Tilskudd, kan overføres ...... 56 000 000

929 Norsk Designråd 70 Tilskudd ...... 36 000 000

934 Internasjonaliseringstiltak 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ...... 13 000 000 73 Støtte ved kapitalvareeksport ...... 366 000 000 74 Norsk deltakelse i EXPO 2010, kan overføres ...... 12 500 000

937 Svalbard Reiseliv AS 71 Tilskudd ...... 2 100 000

950 Forvaltning av statlig eierskap 21 Spesielle driftsutgifter ...... 10 700 000 2009 Em. 14. des. – Voteringer 1251

Kap. Post Formål Kroner Kroner 953 Kings Bay AS 70 Tilskudd ...... 15 000 000

1550 Konkurransetilsynet 1 Driftsutgifter ...... 92 934 000 23 Klagenemnda for offentlige anskaffelser ...... 8 387 000

2421 Innovasjon Norge 50 Innovasjon – prosjekter, fond ...... 803 000 000 51 Tapsfond, såkornkapitalfond ...... 10 000 000 70 Bedriftsutvikling og administrasjon ...... 435 300 000 71 Nettverk, profilering og reiseliv – programmer, kan overføres ...... 405 000 000 72 Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres ..... 331 000 000 73 Tilskudd til innkjøpskonsortium for kjøp av kraft, kan overføres ...... 40 000 000 78 Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond .. 3 700 000 79 Maritim utvikling, kan overføres ...... 15 500 000 Totale utgifter ...... 6 328 648 000 Inntekter 3900 Nærings- og handelsdepartementet 2 Ymse inntekter ...... 101 000

3901 Styret for det industrielle rettsvern 1 Patentavgifter ...... 118 000 000 2 Varemerkeavgifter ...... 55 000 000 3 Designavgifter ...... 3 700 000 5 Inntekt av informasjonstjenester ...... 8 700 000 6 Diverse inntekter ...... 100 000 7 Avgifter knyttet til NPI ...... 2 200 000

3902 Justervesenet 1 Gebyrinntekter ...... 42 600 000 3 Inntekter fra salg av tjenester ...... 13 940 000 4 Oppdragsinntekter ...... 2 000 000

3903 Norsk Akkreditering 1 Gebyrinntekter og andre inntekter ...... 25 900 000

3904 Brønnøysundregistrene 1 Gebyrinntekter ...... 385 800 000 2 Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter ...... 30 000 000 3 Refusjoner og inntekter knyttet til forvaltning av Altinn-løsningen ...... 100 000

3905 Norges geologiske undersøkelse 1 Oppdragsinntekter ...... 30 150 000 2 Tilskudd til samfinansieringsprosjekter ...... 37 200 000

3906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard 1 Leie av bergrettigheter og eiendommer ...... 200 000 2 Behandlingsgebyr, bergrettigheter og konsesjoner ...... 2 150 000

3907 Sjøfartsdirektoratet 1 Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner i NOR ...... 127 300 000 1252 Em. 14. des. – Voteringer 2009

Kap. Post Formål Kroner Kroner 2 Maritime personellsertifikater ...... 9 000 000 3 Diverse inntekter ...... 5 000 000 4 Gebyrer for skip i NIS ...... 37 000 000 6 Overtredelsesgebyr ...... 22 500 000

3908 Skipsregistrene 1 Gebyrer NOR ...... Gebyrer NIS ...... 11 850 000 2 5 300 000

3961 Selskaper under NHDs forvaltning 70 Garantiprovisjon, Statkraft SF ...... 14 800 000 71 Garantiprovisjon, Eksportfinans ASA ...... 9 000 000

4550 Konkurransetilsynet 2 Ymse inntekter ...... 217 000

5325 Innovasjon Norge 50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning .. 5 000 000 70 Låne- og garantiprovisjoner ...... 40 000 000 Totale inntekter ...... 1 044 808 000

II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2010 kan: overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 900 postene 1 og 21 kap. 3900 post 2 kap. 901 post 1 kap. 3901 postene 5, 6 og 7 kap. 902 post 1 kap. 3902 postene 1 og 3 kap. 902 post 21 kap. 3902 post 4 kap. 903 post 1 kap. 3903 post 1 kap. 904 post 1 kap. 3904 post 2 kap. 904 post 22 kap. 3904 post 3 kap. 905 post 21 kap. 3905 postene 1 og 2 kap. 907 post 1 kap. 3907 postene 1 og 3

III V Fullmakt til å overskride Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepar- Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdeparte- tementet i 2010 kan overskride bevilgningen under kap. mentet i 2010 kan: 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorarer og utgifter 1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter, samt slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i ikke overstiger følgende beløp: selskapene. Kap. Post Betegnelse Samlet ramme IV 2421 Innovasjon Norge Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning 72 Forsknings- og Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdeparte- utviklingskontrakter 100 mill. kroner mentet i 2010 kan utgiftsføre utbetalinger knyttet til utfør- te pålagte miljøtiltak etter virksomheten i Raufoss ASA innenfor gitt garantiramme på 90 mill. kroner uten bevilg- 2. gi tilsagn om tilskudd på 115,96 mill. euro utover ning under kap. 960 Raufoss ASA, post 71 Refusjon for gitt bevilgning for å delta i de frivillige programme- miljøtiltak. ne til Den europeiske romorganisasjonen ESA. Samlet 2009 Em. 14. des. – Voteringer 1253

ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar skal likevel 1. nye landsdekkende innovasjonslån innenfor en ramme ikke overstige 159,26 mill. euro. på inntil 500 mill. kroner. 3. gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig dekning av 2. nye lån under lavrisikolåneordningen innenfor en framtidig underskudd på avregningskontoen for eksis- ramme på inntil 2 500 mill. kroner. terende eksportkredittordning, den såkalte 108-ordnin- gen. Fullmakten gjelder for samlede framtidige under- X skudd som oppstår som følge av tilsagn om lån fram til Fullmakter vedrørende Norsk Romsenter 31. desember 2010. Fullmakten har som forutsetning Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdeparte- at: mentet i 2010 kan gi Norsk Romsenter fullmakt til å: a) Eksportfinans ASA fram til 31. desember 2010 kan gi tilsagn om lån ved eksport av kapitalvarer 1. selge andeler i selskaper hvor institusjonen forvalter og skip til de gunstigste rentevilkår og kredittider eierandeler, og kjøpe andeler i nye selskaper. som OECD (Arrangement on Officially Supported 2. benytte utbytte fra selskaper hvor institusjonen forval- Export Credits) tillater. ter eierandeler og inntekter fra salg av andeler i slike b) Eksportfinans ASAs innlånspraksis for ordningen selskaper til romrelatert virksomhet, herunder kjøp av må godkjennes av Nærings- og handelsdeparte- andeler i nye selskaper. mentet. Nærings- og handelsdepartementet kan for øvrig utarbeide nærmere retningslinjer for ordnin- XI gen. Fullmakter til å avhende og bortfeste Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdeparte- VI mentet i 2010 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt be- til museale formål vederlagsfritt.» vilgning i forbindelse med kjøp av utredninger og Forslag nr. 41 lyder: lignende «Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdeparte- at landbruksnæringen skal få mulighet til å søke om mentet i 2010 kan inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. midler til nyinvesteringer fra de kommunale nærings- kroner til utredninger o.l. utover gitt bevilgning under kap. fondene på lik linje med næringslivet ellers.» 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter. VII Garantifullmakt Vo ter i ng : Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdeparte- mentet i 2010 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi til- Forslagene fra Kristelig Folkeparti ble med 98 mot sagn om nye garantier for inntil 40 mill. kroner for lån til 9 stemmer ikke bifalt. realinvesteringer og driftskapital, men slik at total ramme (Voteringsutskrift kl. 19.17.50) for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 340 mill. kroner. Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 39 og 40, fra Kristelig Folkeparti. VIII Forslag nr. 39 lyder: Dekning av forsikringstilfeller «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor- Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdeparte tinget på egnet måte vedrørende regler og systematikk mentet i 2010 kan: med hensyn til klagebehandling på konkurranseområ- det.» 1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg Forslag nr. 40 lyder: om dekning av forsikringsansvar for inntil 80 000 000 «Stortinget ber Regjeringen etablere et program for euro overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs forskning og utvikling av nye løsninger for fornybar ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomener- energi, herunder havvindmøller, rettet mot verfts- og givirksomhet, kapittel III. offshoreleverandørindustrien.» 2. inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskaps- Venstre har varslet at de ønsker å støtte forslagene. ordning for statlig varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner. IX Vo ter i ng : Utlånsfullmakter Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdeparte- Forslagene fra Kristelig Folkeparti ble med 99 mot mentet i 2010 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi 8 stemmer ikke bifalt. tilsagn om: (Voteringsutskrift kl. 19.18.15) 1254 Em. 14. des. – Voteringer 2009

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 20–37, fra Forslag nr. 34 lyder: Fremskrittspartiet. «Stortinget ber Regjeringen avvikle begrensninge- Forslag nr. 20 lyder: ne når det gjelder antall deltakere, avstandsbegrensning «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en og kvotetak for samdrifter i melkeproduksjon.» lovfestet fullverdig nettolønnsordning for sjøfolk.» Forslag nr. 35 lyder: Forslag nr. 21 lyder: «Stortinget ber Regjeringen utrede de konkurranse- «Stortinget ber Regjeringen fremme en sak om øko- messige sidene ved dagens ordning med opplysnings- nomiske rammer for videreutvikling av Statkraft med kontorer for landbruket.» utgangspunkt i selskapets investeringsstrategi.» Forslag nr. 36 lyder: Forslag nr. 22 lyder: «Stortinget ber Regjeringen utarbeide en eksport- «Stortinget ber Regjeringen endre innretningen på strategi for norske landbruksprodukter.» Innovasjon Norges virkemidler, slik at de i større grad Forslag nr. 37 lyder: gjøres landsdekkende og tilgjengelige for alle søkere.» «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om Forslag nr. 23 lyder: å oppheve den gjeldende forskriften om utenlandsk «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om bearbeidede jordbruksprodukter.» en utvidelse av Argentum-modellen med fond-i-fond- investeringer til tre nye fond.» Forslag nr. 24 lyder: Vo ter i ng : «Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av råfiskloven og deltakerloven med sikte på moderni- Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 24 sering og forenkling.» stemmer ikke bifalt. Forslag nr. 25 lyder: (Voteringsutskrift kl. 19.18.37) «Stortinget ber Regjeringen fremlegge en strategi for avbyråkratisering av fiskeri- og havbruksnæringens Presidenten: Det voteres over forslag nr. 38, fra Høyre. rammevilkår. Strategien fremlegges i løpet av 1. halvår Forslaget lyder: 2010.» «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å Forslag nr. 26 lyder: heve den såkalte turistkvoten for fisk fra 15 til 25 kg.» «Stortinget ber Regjeringen oppheve forskrift om Fremskrittspartiet har varslet at de ønsker å støtte for- utførselskvote av fisk og fiskevarer fra sportsfiske.» slaget subsidiært, og Venstre har varslet støtte til forsla- Forslag nr. 27 lyder: get. «Stortinget ber Regjeringen legge til rette for vekst i havbruksnæringen gjennom etablering av nye veder- lagsfrie konsesjoner.» Vo ter i ng : Forslag nr. 28 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om Forslaget fra Høyre ble med 62 mot 45 stemmer ikke oppheving av lov til å fremja umsetnaden av jordbruks- bifalt. varer (omsetningsloven).» (Voteringsutskrift kl. 19.19.06) Forslag nr. 29 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en Presidenten: Det skal nå voteres over forslagene ordning med fritt omsettelige produksjonskvoter for nr. 11–19, unntatt nr. 13, 14 og 19, fra Fremskrittspartiet kumelk.» og Høyre. Forslag nr. 30 lyder: Forslag nr. 11 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om av- «Stortinget ber Regjeringen tilpasse gebyrinntekte- vikling av konsesjonsgrenser gitt i medhold av husdyr- ne til driften av Brønnøysundregistrene ved å innarbei- konsesjonsloven.» de nivået på gebyrene i tråd med selvfinansieringsprin- Forslag nr. 31 lyder: sippet senest i statsbudsjettet for 2011.» «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å Forslag nr. 12 lyder: oppheve lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom «Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennom- (konsesjonsloven).» gang av særavgiftsbelastningen pålagt fiskeri- og hav- Forslag nr. 32 lyder: bruksnæringen med sikte på opprydning og reduksjo- «Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang ner.» av jordloven med sikte på modernisering og forenklin- Forslag nr. 15 lyder: ger.» «Stortinget ber Regjeringen utarbeide en strategi for Forslag nr. 33 lyder: bedre samordning av marin forskning med fiskerinæ- «Stortinget ber Regjeringen utarbeide en strategi for ringen slik at næringens behov i større grad vektlegges avbyråkratisering av landbruksnæringens rammevilkår enn hva tilfellet er i dag. Strategien fremlegges i løpet som fremlegges 1. halvår 2010.» av 1. halvår 2010.» 2009 Em. 14. des. – Voteringer 1255

Forslag nr. 16 lyder: komme tilbake til Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett «Stortinget ber Regjeringen justere periodiseringen for 2010 med forslag til praktiske løsninger.» av jordbruksoppgjøret til å følge kalenderåret, slik at Forslag nr. 3 lyder: fremtidige forhandlinger kommer inn som en del av «Stortinget ber Regjeringen nedsette et utvalg med budsjettprosessen.» bred deltagelse for å gjennomføre en evaluering av om Forslag nr. 17 lyder: saksbehandlingsreglene i konkurranseloven av 2004 «Stortinget ber Regjeringen sørge for at den bebu- virker etter intensjonen.» dede landbruksmeldingen blir en melding som tar for Forslag nr. 4 lyder: seg hele verdikjeden.» «Stortinget ber Regjeringen etablere en tilsynsord- Forslag nr. 18 lyder: ning for offentlige anskaffelser og nedsette et utvalg «Stortinget ber Regjeringen sørge for at maktutred- for å utforme forslag til en mer effektiv håndhevelse ningen om norske matvarepriser og kjedenes innfly- av regelverket for offentlige anskaffelser.» telse blir en partssammensatt utredning hvor søkelyset Forslag nr. 5 lyder: settes på hele produksjonskjeden frem til forbruker.» «Stortinget ber Regjeringen innføre plikt til for- Venstre har varslet at de ønsker å støtte forslagene. enklet kunngjøring ved innkjøp under den nasjonale terskelverdien for anbudsplikt og legge til rette for en effektiv, ubyråkratisk nasjonal web-basert struktur for Vo ter i ng : dette.» Forslag nr. 6 lyder: Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 61 «Stortinget ber Regjeringen utrede bedre mulighe- mot 46 stemmer ikke bifalt. ter for garanti- og låneordninger for fornyelse av fis- (Voteringsutskrift kl. 19.19.37) keflåten og komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett for 2010 med en vurdering av dette.» Presidenten: Det skal nå voteres over forslagene Forslag nr. 7 lyder: nr. 13, 14 og 19, fra Fremskrittspartiet og Høyre. «Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang Forslag nr. 13 lyder: av regelverk og målsettinger for lånegarantiordningene «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å i GIEK og Eksportkreditt med det formål at ordninge- avvikle eierskapsbegrensningene for havbruksnærin- ne blir tilpasset og mer fleksible i forhold til den tek- gen.» nologiske og markedsmessige utviklingen i norsk næ- Forslag nr. 14 lyder: ringsliv og at det fremmes en sak for Stortinget om «Stortinget ber Regjeringen utrede en avvikling av endringer så snart som mulig.» konsesjonssystemet innen havbruksnæringa.» Forslag nr. 8 lyder: Forslag nr. 19 lyder: «Stortinget ber Regjeringen øke innsatsen for å «Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortin- bekjempe ulovlig, urapportert og uregistrert fiske.» get om endring av forskrift om utenlandsk bearbeiding Forslag nr. 9 lyder: av kjøtt- og meierivarer, blant annet slik at rettighetene «Stortinget ber Regjeringen intensivere arbeidet som selges på auksjon blir omsettelige.» med utvikling av nisje- og spesialprodukter i landbru- ket.» Forslag nr. 10 lyder: Vo ter i ng : «Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortings- melding om reindrift.» Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 62 Venstre har varslet at de ønsker å støtte forslagene. mot 45 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.19.58)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2–10, fra Vo ter i ng : Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslag nr. 2 lyder: Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig «Stortinget ber Regjeringen vurdere en foreløpig Folkeparti ble med 54 mot 53 stemmer ikke bifalt. suspensjon av de årlige innbetalinger av skattekreditter (Voteringsutskrift kl. 19.20.25) i henhold til overgangsreglene til ny rederibeskatning slik at innbetalingen kan forskyves i tid for å avhjelpe Presidenten: Det skal nå voteres over innstillingens finansieringssituasjonen i skipsbyggingsindustrien, og forslag til vedtak under rammeområdene 9, 10 og 11. 1256 Em. 14. des. – Voteringer 2009

Komiteen hadde innstilt: Rammeområde 9 (Næring)

I På statsbudsjettet for 2010 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner

Utgifter 900 Nærings- og handelsdepartementet 1 Driftsutgifter ...... 170 927 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ...... 36 000 000 23 Forenklingstiltak, kan overføres ...... 8 000 000 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner ...... 20 400 000 72 Tilskudd til beredskapsordninger ...... 3 000 000 73 Tilskudd til Ungt Entreprenørskap, kan overføres ...... 11 000 000

901 Styret for det industrielle rettsvern 1 Driftsutgifter ...... 201 600 000

902 Justervesenet 1 Driftsutgifter ...... 85 800 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 2 000 000

903 Norsk Akkreditering 1 Driftsutgifter ...... 31 600 000

904 Brønnøysundregistrene 1 Driftsutgifter ...... 285 950 000 22 Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres ...... 213 500 000 23 Offentlige informasjonstjenester, kan overføres ...... 14 550 000

905 Norges geologiske undersøkelse 1 Driftsutgifter ...... 122 100 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 67 300 000

906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard 1 Driftsutgifter ...... 12 900 000 30 Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres ...... 10 300 000 907 Sjøfartsdirektoratet 1 Driftsutgifter ...... 302 600 000

908 Skipsregistrene 1 Driftsutgifter ...... 18 200 000

909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning .... 1 750 000 000

913 Standardisering 70 Tilskudd ...... 30 500 000

922 Romvirksomhet 50 Norsk Romsenter ...... 43 100 000 70 Kontingent i European Space Agency (ESA) ...... 145 400 000 71 Internasjonal romvirksomhet ...... 404 200 000 72 Nasjonale følgemidler, kan overføres ...... 58 400 000 73 Galileo ...... 124 200 000 2009 Em. 14. des. – Voteringer 1257

Kap. Post Formål Kroner Kroner 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer 70 Tilskudd, kan overføres ...... 56 000 000

929 Norsk Designråd 70 Tilskudd ...... 36 000 000

934 Internasjonaliseringstiltak 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ...... 13 000 000 73 Støtte ved kapitalvareeksport ...... 366 000 000 74 Norsk deltakelse i EXPO 2010, kan overføres ...... 12 500 000

937 Svalbard Reiseliv AS 71 Tilskudd ...... 2 100 000

950 Forvaltning av statlig eierskap 21 Spesielle driftsutgifter ...... 10 700 000

953 Kings Bay AS 70 Tilskudd ...... 15 000 000

1550 Konkurransetilsynet 1 Driftsutgifter ...... 80 934 000 23 Klagenemnda for offentlige anskaffelser ...... 5 387 000 2421 Innovasjon Norge 50 Innovasjon - prosjekter, fond ...... 383 000 000 51 Tapsfond, såkornkapitalfond ...... 10 000 000 70 Bedriftsutvikling og administrasjon ...... 435 300 000 71 Nettverk, profilering og reiseliv - programmer, kan overføres ...... 405 000 000 72 Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres ...... 265 000 000 73 Tilskudd til innkjøpskonsortium for kjøp av kraft, kan overføres ...... 40 000 000 78 Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond ...... 3 700 000 79 Maritim utvikling, kan overføres ...... 15 500 000 Totale utgifter ...... 6 328 648 000

Inntekter 3900 Nærings- og handelsdepartementet 2 Ymse inntekter ...... 101 000

3901 Styret for det industrielle rettsvern 1 Patentavgifter ...... 118 000 000 2 Varemerkeavgifter ...... 55 000 000 3 Designavgifter ...... 3 700 000 5 Inntekt av informasjonstjenester ...... 8 700 000 6 Diverse inntekter ...... 100 000 7 Avgifter knyttet til NPI ...... 2 200 000

3902 Justervesenet 1 Gebyrinntekter ...... 42 600 000 3 Inntekter fra salg av tjenester ...... 13 940 000 4 Oppdragsinntekter ...... 2 000 000

3903 Norsk Akkreditering 1 Gebyrinntekter og andre inntekter ...... 25 900 000 1258 Em. 14. des. – Voteringer 2009

Kap. Post Formål Kroner Kroner 3904 Brønnøysundregistrene 1 Gebyrinntekter ...... 385 800 000 2 Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter ...... 30 000 000 3 Refusjoner og inntekter knyttet til forvaltning av Altinn- løsningen ...... 100 000

3905 Norges geologiske undersøkelse 1 Oppdragsinntekter ...... 30 150 000 2 Tilskudd til samfinansieringsprosjekter ...... 37 200 000

3906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard 1 Leie av bergrettigheter og eiendommer ...... 200 000 2 Behandlingsgebyr, bergrettigheter og konsesjoner ...... 2 150 000

3907 Sjøfartsdirektoratet 1 Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner i NOR ...... 127 300 000 2 Maritime personellsertifikater ...... 9 000 000 3 Diverse inntekter ...... 5 000 000 4 Gebyrer for skip i NIS ...... 37 000 000 6 Overtredelsesgebyr ...... 22 500 000

3908 Skipsregistrene 1 Gebyrer NOR ...... 11 850 000 2 Gebyrer NIS ...... 5 300 000

3961 Selskaper under NHDs forvaltning 70 Garantiprovisjon, Statkraft SF ...... 14 800 000 71 Garantiprovisjon, Eksportfinans ASA ...... 9 000 000

4550 Konkurransetilsynet 2 Ymse inntekter ...... 217 000

5325 Innovasjon Norge 50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning ...... 5 000 000 70 Låne- og garantiprovisjoner ...... 40 000 000 Totale inntekter ...... 1 044 808 000 II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2010 kan: overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 900 postene 1 og 21 kap. 3900 post 2 kap. 901 post 1 kap. 3901 postene 5, 6 og 7 kap. 902 post 1 kap. 3902 postene 1 og 3 kap. 902 post 21 kap. 3902 post 4 kap. 903 post 1 kap. 3903 post 1 kap. 904 post 1 kap. 3904 post 2 kap. 904 post 22 kap. 3904 post 3 kap. 905 post 21 kap. 3905 postene 1 og 2 kap. 907 post 1 kap. 3907 postene 1 og 3

III Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsut- Fullmakt til å overskride gifter, til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdeparte- bistand ved salg av statlige aksjeposter, samt andre endrin- mentet i 2010 kan overskride bevilgningen under kap. 950 ger som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene. 2009 Em. 14. des. – Voteringer 1259

IV kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 21 Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning Spesielle driftsutgifter. Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdeparte- mentet i 2010 kan utgiftsføre utbetalinger knyttet til utfør- VII te pålagte miljøtiltak etter virksomheten i Raufoss ASA Garantifullmakt innenfor gitt garantiramme på 90 mill. kroner uten bevilg- Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdeparte- ning under kap. 960 Raufoss ASA, post 71 Refusjon for mentet i 2010 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi til- miljøtiltak. sagn om nye garantier for inntil 40 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total ramme V for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 340 mill. Tilsagnsfullmakter kroner. Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdeparte- VIII mentet i 2010 kan: Dekning av forsikringstilfeller Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdeparte- gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men mentet i 2010 kan: slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: 1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 80 000 000 Kap. Post Betegnelse Samlet ramme euro overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs 2421 Innovasjon Norge ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomener- 72 Forsknings- og givirksomhet, kapittel III. utviklingskontrakter 100 mill. kroner 2. inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskaps- ordning for statlig varekrigsforsikring innenfor en to- talramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 000 1. gi tilsagn om tilskudd på 115,96 mill. euro utover gitt mill. kroner. bevilgning for å delta i de frivillige programmene til Den europeiske romorganisasjonen ESA. Sam- IX let ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar skal Utlånsfullmakter likevel ikke overstige 159,26 mill. euro. Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdeparte- 2. gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig dekning av mentet i 2010 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi framtidig underskudd på avregningskontoen for eksis- tilsagn om: terende eksportkredittordning, den såkalte 108-ordnin- gen. Fullmakten gjelder for samlede framtidige under- 1. nye landsdekkende innovasjonslån innenfor en ramme skudd som oppstår som følge av tilsagn om lån fram til på inntil 500 mill. kroner. 31. desember 2010. Fullmakten har som forutsetning 2. nye lån under lavrisikolåneordningen innenfor en at: ramme på inntil 2 500 mill. kroner. a) Eksportfinans ASA fram til 31. desember 2010 kan gi tilsagn om lån ved eksport av kapitalvarer og skip til X de gunstigste rentevilkår og kredittider som OECD Fullmakter vedrørende Norsk Romsenter (Arrangement on Officially Supported Export Cre- Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdeparte- dits) tillater. mentet i 2010 kan gi Norsk Romsenter fullmakt til å: b) Eksportfinans ASAs innlånspraksis for ordningen må godkjennes av Nærings- og handelsdepartementet. 1. selge andeler i selskaper hvor institusjonen forvalter Nærings- og handelsdepartementet kan for øvrig eierandeler, og kjøpe andeler i nye selskaper. utarbeide nærmere retningslinjer for ordningen. 2. benytte utbytte fra selskaper hvor institusjonen forval- ter eierandeler og inntekter fra salg av andeler i slike selskaper til romrelatert virksomhet, herunder kjøp av VI andeler i nye selskaper. Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilg- ning i forbindelse med kjøp av utredninger og XI lignende Fullmakt til å avhende og bortfeste Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdeparte- Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdeparte- mentet i 2010 kan inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. mentet i 2010 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer kroner til utredninger o.l. utover gitt bevilgning under til museale formål vederlagsfritt. 1260 Em. 14. des. – Voteringer 2009

Rammeområde 10 (Fiskeri)

I På statsbudsjettet for 2010 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner

Utgifter 1000 Fiskeri- og kystdepartementet 1 Driftsutgifter ...... 102 296 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ...... 11 400 000 70 Tilskudd diverse formål, kan overføres ...... 500 000 71 Tilskudd til kystkultur, kan overføres ...... 8 250 000

1001 Deltakelse i internasjonale organisasjoner 70 Tilskudd, kan overføres ...... 9 260 000

1030 Fiskeridirektoratet 1 Driftsutgifter ...... 331 900 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 4 650 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 1 600 000

1050 Diverse fiskeriformål 71 Sosiale tiltak, kan overføres ...... 2 000 000 72 Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere ...... 13 000 000 74 Erstatninger, kan overføres ...... 2 140 000 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres ..... 54 000 000 79 Informasjon ressursforvaltning, kan overføres ...... 1 400 000

2415 Innovasjon Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak 75 Marint verdiskapingsprogram, kan overføres ...... 75 000 000 Totale utgifter ...... 617 396 000

Inntekter 4000 Fiskeri- og kystdepartementet 1 Refusjoner ...... 10 000 4 Refusjoner eksterne prosjekter ...... 6 442 000

4030 Fiskeridirektoratet 1 Oppdragsinntekter ...... 10 000 2 Salg av registre, diverse tjenester ...... 98 000 4 Fangstinntekter Overvåkingsprogrammet ...... 10 000 5 Gebyr kjøperregistrering ...... 526 000 6 Forvaltningssanksjoner havbruk ...... 810 000 8 Gebyr havbruk ...... 12 322 000 9 Innmeldingsgebyr Merkeregisteret ...... 2 374 000 12 Gebyr fiskeflåten ...... 3 447 000 13 Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner ...... 360 000 000 14 Refusjoner ...... 10 000 20 Forvaltningssanksjoner fiskeflåten ...... 10 000 22 Inntekter ordningen fiskeforsøk og veiledning ...... 4 650 000 Totale inntekter ...... 390 719 000

II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet i 2010 kan: overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekt under kap. 1000 post 21 kap. 4000 post 4 kap. 1030 post 21 kap. 4030 post 22 2009 Em. 14. des. – Voteringer 1261

Rammeområde 11 (Landbruk) På statsbudsjettet for 2010 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner

Utgifter 1100 Landbruks- og matdepartementet 1 Driftsutgifter ...... 128 320 000 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold - ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50 ...... 2 835 000 50 Store utstyrskjøp og vedlikehold - forvaltningsorganer med særskilte fullmakter ...... 255 000

1112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet 50 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet ...... 85 651 000 51 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Bioforsk ...... 65 440 000 52 Støtte til fagsentrene, Bioforsk ...... 19 017 000

1115 Mattilsynet 1 Driftsutgifter ...... 1 156 717 000 22 Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser ...... 7 224 000 23 Særskilte prosjekt, kan overføres ...... 9 001 000 71 Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning ...... 1 131 000

1138 Støtte til organisasjoner m.m. 70 Støtte til organisasjoner, kan overføres ...... 20 447 000 71 Internasjonalt skogpolitisk samarbeid - organisasjoner og prosesser, kan overføres ...... 7 873 000

1139 Genressurser, miljø- og ressursregistreringer 70 Tilskudd til miljø- og ressurstiltak, kan overføres ...... 15 655 000 71 Tilskudd til genressursforvaltning, kan overføres ...... 19 929 000

1141 Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø- og næringstiltak i landbruket 50 Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse ...... 23 142 000 52 Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressurser, skog og landskap ...... 94 970 000

1143 Statens landbruksforvaltning 1 Driftsutgifter ...... 171 122 000 60 Tilskudd til veterinærdekning ...... 118 879 000 70 Tilskudd til beredskap i kornsektoren, kan overføres ...... 361 000 72 Erstatninger, overslagsbevilgning ...... 302 000 73 Tilskudd til erstatninger m.m. ved tiltak mot dyre- og plantesykdommer, overslagsbevilgning ...... 45 610 000 74 Tilskudd til prosjekt innen planteforedling og oppformering, kan overføres ...... 15 096 000 75 Kompensasjon til dyreeiere som blir pålagt beitenekt ...... 1 000 000

1144 Regionale og lokale tiltak i landbruket 77 Regionale og lokale tiltak i landbruket, kan overføres ...... 4 292 000 1262 Em. 14. des. – Voteringer 2009

Kap. Post Formål Kroner Kroner 1147 Reindriftsforvaltningen 1 Driftsutgifter ...... 39 519 000 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold, kan overføres ...... 6 958 000 70 Tilskudd til fjellstuer ...... 702 000 71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overføres ...... 10 304 000 82 Radioaktivitetstiltak, kan overføres ...... 2 500 000

1148 Naturskade - erstatninger og sikring 71 Naturskade, erstatninger, overslagsbevilgning ...... 87 000 000

1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket 51 Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket ...... 3 271 000 71 Tilskudd til verdiskapings- og klimatiltak i skogbruket m.m., kan overføres ...... 66 485 000

1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. 50 Fondsavsetninger ...... 1 012 753 000 70 Markedsregulering, kan overføres ...... 269 600 000 73 Pristilskudd, overslagsbevilgning ...... 2 195 600 000 74 Direkte tilskudd, kan overføres ...... 7 537 619 000 77 Utviklingstiltak, kan overføres ...... 207 930 000 78 Velferdsordninger, kan overføres ...... 1 704 704 000

1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen 51 Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet ...... 29 900 000 72 Tilskudd til organisasjonsarbeid ...... 6 200 000 75 Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres ...... 63 100 000 79 Velferdsordninger ...... 1 800 000

1161 Statskog SF – forvaltningsdrift 70 Tilskudd til forvaltningsdrift ...... 15 173 000 75 Oppsyn i statsallmenninger ...... 8 796 000 Totale utgifter ...... 15 284 183 000

Inntekter 4100 Landbruks- og matdepartementet 1 Refusjoner m.m...... 517 000

4112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet 30 Husleie, Bioforsk ...... 17 870 000

4115 Mattilsynet 1 Gebyr m.m...... 137 642 000 2 Driftsinntekter og refusjoner mv...... 4 921 000

4138 Støtte til organisasjoner m.m. 1 Refusjoner m.m...... 2 478 000

4143 Statens landbruksforvaltning 1 Driftsinntekter m.m...... 34 551 000

4147 Reindriftsforvaltningen 1 Refusjoner m.m...... 35 000

4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. 85 Markedsordningen for korn ...... 53 150 000 2009 Em. 14. des. – Voteringer 1263

Kap. Post Formål Kroner Kroner 5576 Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet 70 Avgifter i matforvaltningen ...... 606 143 000 71 Totalisatoravgift ...... 125 000 000 Totale inntekter ...... 982 307 000

II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2010 kan: 1. overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 1100 post 1 kap. 4100 post 1 kap. 1115 post 1 kap. 4115 post 2 kap. 1143 post 1 kap. 4143 post 1 kap. 1147 post 1 kap. 4147 post 1

2. overskride bevilgningen under kap. 1100 Landbruks- 1147 Reindriftsforvaltningen, post 1 Driftsutgifter, med og matdepartementet, post 45 Store utstyrskjøp og ved- inntil 0,5 mill. kroner i sammenheng med forskuttering av likehold, med et beløp som tilsvarer merinntektene fra utgifter til tvangsflytting av rein. salg av eiendom. Ubrukte merinntekter fra salg av ei- endom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen. IV Tilsagnsfullmakt III Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdeparte- Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein mentet i 2010 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte be- Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdeparte- vilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og mentet i 2010 kan overskride bevilgningen under kap. gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1148 Naturskade – erstatninger og sikring 71 Naturskade, erstatninger ...... 34,7 mill. kroner

V 7. Avgift på fisk tatt om bord på norsk fabrikkfartøy Salg av fast eiendom eller omlastet til utenlandsk fartøy med en sats på Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdeparte- kr 14,60 per mottatt tonn. mentet i 2010 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseien- 8. Avgift på produksjon av oppdrettsfisk med en sats dom for inntil 8 mill. kroner. på kr 14,60 per mottatt tonn fisk til slakting. 9. Avgift på importert fisk og fiskevarer med en sats VI på kr 14,60 per tonn. Avgifter i matforvaltningen (kap. 5576 post 70) 10. Avgift på importerte råvarer, unntatt fisk og fiske- § 1 Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepar- varer, med en sats på 1,14 pst. tementet i 2010 kan: 11. Avgift på importerte ferdigvarer og halvfabrikata, unntatt fisk og fiskevarer, med en sats på 0,71 pst. a) oppkreve matproduksjonsavgifter begrenset oppad til b) oppkreve avgifter for tilsyn og kontroll med drikke- følgende satser: vann (vannverk), kosmetikk, fôr til dyr utenom mat- 1. Avgift på norsk produsert kjøtt med en sats på kr produksjon og planter som ikke er mat. 0,49 per kg. § 2 Avgiftene skal dekke kostnader ved tilsyn og kon- 2. Avgift på norsk produsert melk med en sats på kr troll. Avgiftene oppkreves i henhold til lov 19. desem- 0,0634 per liter. ber 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. 3. Avgift på andre norsk produserte animalia med en (matloven) § 21, lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyre- sats på 1,92 pst. vern § 30a, lov 4. desember 1992 nr. 130 om husdyravl 4. Avgift på norsk produserte vegetabilier med en sats § 6a, lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dy- på 0,80 pst. rehelsepersonell § 37 a og lov 21. desember 2005 nr. 26 5. Avgift på fisk landet fra EØS-fartøy med en sats om kosmetikk og kroppspleieprodukter (kosmetikklova) på kr 14,60 per mottatt tonn råstoff. § 18. 6. Avgift på fisk landet fra tredjelandsfartøy med en Fremskrittspartiet har varslet at de ønsker å stemme sats på kr 14,60 per mottatt tonn. imot. 1264 Em. 14. des. – Voteringer 2009

Vo ter i ng : Forslaget lyder: «Stortinget gir Regjeringen fullmakt til et nedsalg Komiteens innstilling ble bifalt med 80 mot 27 stem- av statens eierinteresser i Entra Eiendom A/S til 0 pst.» mer. (Voteringsutskrift kl. 19.21.14) Vo ter i ng :

Votering i sak nr. 7 Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 61 mot 46 stemmer ikke bifalt. Presidenten: Under debatten har Per Roar Bredvold (Voteringsutskrift kl. 19.21.59) satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre. Komiteen hadde innstilt:

I I statsbudsjettet for 2009 blir det gjort følgjande end- ringar: Kap. Post Formål Kroner Utgifter 903 Norsk Akkreditering 1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ...... 5 000 000 frå kr 25 320 000 til kr 30 320 000 904 Brønnøysundregistra 1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ...... 17 200 000 frå kr 243 300 000 til kr 260 500 000 22 Forvalting av Altinn-løysinga, kan overførast, b l i r a u k a med ...... 62 000 000 frå kr 247 200 000 til kr 309 200 000 907 Sjøfartsdirektoratet 1 Driftsutgifter, b l i r r e d u s e r t med ...... 3 500 000 frå kr 302 700 000 til kr 299 200 000 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk 73 Tilskot til sysselsetting av sjøfolk, overslagsløyving, b l i r r e d u s e r t med . 80 000 000 frå kr 1 810 000 000 til kr 1 730 000 000 922 Romverksemd 70 Kontingent i European Space Agency (ESA), b l i r a u k a med ...... 1 100 000 frå kr 137 500 000 til kr 138 600 000 71 Internasjonal romverksemd, b l i r a u k a med ...... 4 900 000 frå kr 278 300 000 til kr 283 200 000 73 Galileo, b l i r a u k a med ...... 400 000 frå kr 19 000 000 til kr 19 400 000 950 Forvalting av statleg eigarskap 21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast, b l i r a u k a med ...... 24 800 000 frå kr 10 700 000 til kr 35 500 000 90 Ansvarleg lån, b l i r r e d u s e r t med ...... 1 000 000 000 frå kr 1 000 000 000 til kr 0 953 Kings Bay AS 70 Tilskot b l i r r e d u s e r t med ...... 24 300 000 frå 40 000 000 til 15 700 000 960 Raufoss ASA 71(ny) Refusjon for miljøtiltak, b l i r l ø y v d med ...... 11 600 000 2421 Innovasjon Norge 90 Lån frå statskassa til utlånsverksemd, overslagsløyving, b l i r a u k a med .... 6 400 000 000 frå kr 35 600 000 000 til kr 42 000 000 000 2428 Eksportfinans ASA 90 Statlege lån til Eksportfinans ASA, overslagsløyving, b l i r r e d u s e r t med 30 000 000 000 frå kr 30 000 000 000 til kr 0 2460 Garanti-instituttet for eksportkreditt 91(ny) Utbetaling iflg. trekkfullmakt – garantiordninga for byggelån til skipsbyggingsindustrien, b l i r l ø y v d med ...... 104 000 000 2009 Em. 14. des. – Voteringer 1265

Kap. Post Formål Kroner Inntekter 3903 Norsk Akkreditering 1 Gebyrinntekter og andre inntekter, b l i r a u k a med ...... 5 000 000 frå kr 19 300 000 til kr 24 300 000 3904 Brønnøysundregistra 1 Gebyrinntekter, b l i r a u k a med ...... 35 000 000 frå kr 326 300 000 til kr 361 300 000 2 Refusjonar, oppdragsinntekter og andre inntekter, b l i r a u k a med ...... 17 200 000 frå kr 17 800 000 til kr 35 000 000 3 Refusjonar og inntekter knytt til forvaltinga av Altinn-løysinga, b l i r a u k a med ...... 40 000 000 frå kr 100 000 til kr 40 100 000 3907 Sjøfartsdirektoratet 1 Gebyr for skip og offshoreinnstallasjoner i NOR, b l i r r e d u s e r t med ...... 3 500 000 frå kr 134 300 000 til kr 130 800 000 6 (ny) Gebyr for brot på skipssikkerheitslova (overtredingsgebyr), b l i r l ø y v d med ...... 3 000 000 3950 Forvalting av statleg eigarskap 70 Tilbakeføring av tilskot til pensjonar for tidligare Raufoss-tilsette, b l i r a u k a med ...... 7 750 000 frå kr 7 750 000 til kr 15 500 000 5325 Innovasjon Norge 90 Avdrag på uteståande fordringar, b l i r a u k a med ...... 4 200 000 000 frå kr 35 100 000 000 til kr 39 300 000 000 5614 (nytt) Renter frå Garanti-instituttet for eksportkreditt 80 Renter, b l i r l ø y v d med ...... 1 255 000 5625 Renter og utbyte frå Innovasjon Norge 80 Renter på lån frå statskassa, b l i r r e d u s e r t med ...... 45 000 000 frå kr 360 000 000 til kr 315 000 000 5656 Aksjar i selskap under NHD si forvalting 85 Utbyte, b l i r r e d u s e r t med ...... 3 000 000 frå kr 10 983 700 000 til kr 10 980 700 000

II IV Overførbar løyving Lånefullmakt Stortinget samtykkjer i at løyvinga under kap. 2421 Stortinget samtykkjer i at Nærings- og handelsdepar- Innovasjon Norge, post 73 Tilskot til innkjøpskonsortium tementet i 2009 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi for kjøp av kraft, blir gjort overførbar ved tilføying av tilsegn om nye landsdekkande innovasjonslån innafor ei stikkordet «kan overførast». ramme på 1 470 mill. kroner.

III Garantifullmakt Vo ter i ng : Stortinget samtykkjer i at Nærings- og handelsdeparte- mentet i 2009 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi til- Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. segn om nye garantiar for inntil 100 mill. kroner, men slik at totalramma for nytt og gammalt ansvar ikkje overstig 240 mill. kroner. Votering i sak nr. 8

Komiteen hadde innstilt:

I I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål Kroner Utgifter 1100 Landbruks- og matdepartementet 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold, kan overføres, kan benyttes under post 50, f o r h ø y e s med ...... 11 962 000 fra kr 2 760 000 til kr 14 722 000 1266 Em. 14. des. – Voteringer 2009

Kap. Post Formål Kroner 1115 Mattilsynet 71 Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ...... 1 400 000 fra kr 1 131 000 til kr 2 531 000 1143 Statens landbruksforvaltning 73 Tilskudd til erstatninger m.m., ved tiltak mot dyre- og plantesykdommer, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ...... 5 610 000 fra kr 45 610 000 til kr 40 000 000 1147 Reindriftsforvaltningen 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ...... 1 400 000 fra kr 40 287 000 til kr 41 687 000 71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overføres, n e d s e t t e s med ...... 1 400 000 fra kr 9 554 000 til kr 8 154 000 1148 Naturskade - erstatninger og sikring 71 Naturskade, erstatninger, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ...... 16 000 000 fra kr 97 000 000 til kr 81 000 000 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. 73 Pristilskudd, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ...... 74 126 000 fra kr 2 188 400 000 til kr 2 114 274 000

Inntekter 4100 Landbruks- og matdepartementet 1 Refusjoner m.m., n e d s e t t e s med ...... 401 000 fra kr 501 000 til kr 100 000 40 (ny) Salg av eiendom, b e v i l g e s med ...... 11 962 000 4115 Mattilsynet 1 Gebyr m.m., n e d s e t t e s med ...... 30 900 000 fra kr 134 943 000 til kr 104 043 000 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. 85 Markedsordningen for korn, n e d s e t t e s med ...... 70 900 000 fra kr 79 200 000 til kr 8 300 000 5576 Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet 70 Avgifter i matforvaltningen, f o r h ø y e s med ...... 15 800 000 fra kr 594 552 000 til kr 610 352 000 71 Totalisatoravgift, f o r h ø y e s med ...... 25 000 000 fra kr 105 000 000 til kr 130 000 000 5651 Aksjer i selskap under Landbruks- og matdepartementet 85 Utbytte, f o r h ø y e s med ...... 3 293 000 fra kr 950 000 til kr 4 243 000

II Tilsagnsfullmakt Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdeparte- vilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og mentet i 2009 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte be- gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap. Post Benevnelse Samlet ramme 1148 Naturskade - erstatninger og sikring 71 Naturskade, erstatninger ...... 35 mill. kroner

Vo ter i ng :

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. 2009 Em. 14. des. – Voteringer 1267

Votering i sak nr. 9 10. lov om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) (Lovvedtak 11 Komiteen hadde innstilt: (2009–2010)) 11. lov om endring i lov 15. januar 1999 nr. 2 om re- Dokument 8:3 S (2009–2010) – representantforslag fra visjon og revisorer (revisorloven) (Lovvedtak 12 stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Abid Q. (2009–2010)) Raja om omorganisering og fristilling av Innovasjon Norge 12. lov om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om – vedlegges protokollen. skatt av formue og inntekt (skatteloven) (Lovved- tak 13 (2009–2010)) 13. lov om endringer i lov 17. juni 2005 nr. 67 Vo ter i ng : om betaling og innkreving av skatte- og avgifts- krav (skattebetalingsloven) (Lovvedtak 14 (2009– Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. 2010)) 14. lov om endring i lov 14. desember 2007 nr. 107 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt Votering i sak nr. 10 av formue og inntekt (skatteloven) (Lovvedtak 15 (2009–2010)) Komiteen hadde innstilt: 15. lov om endringer i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) (Lovvedtak 16 Dokument 1 (2009–2010) – om Riksrevisjonens rap- (2009–2010)) port om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 16. lov om endring i lov 6. mars 2009 nr. 11 om 2008 – vedlegges protokollen. tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. (hvitvaskingsloven) (Lovvedtak 17 (2009–2010)) Vo ter i ng : 17. lov om endring i lov 19. juni 2009 nr. 49 om endrin- ger i ligningsloven mv. (tilleggsskatt) (Lovvedtak Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. 18 (2009–2010)) 18. lov om endringer i lov 19. juni 2009 nr. 58 om mer- verdiavgift (merverdiavgiftsloven) (Lovvedtak 19 S a k n r . 1 1 [19:24:06] (2009–2010)) 19. lov om endringer i lov 19. november 1982 nr. 66 om Referat helsetjenesten i kommunene (retting av inkurie) (Lovvedtak 20 (2009–2010)) 1. (167) Statsministerens kontor melder at – er sanksjonert under 11. desember 2009. 1. lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasnin- Enst.: Vedlegges protokollen. ger i folketrygdens regelverk som følge av pen- 2. (168) Endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygd- sjonsreformen) (Lovvedtak 2 (2009–2010)) loven (bedre muligheter for å kombinere arbeid 2. lov om endring i lov 19. mai 1933 nr. 11 om med pleie- og omsorgsoppgaver) (Prop. 64 L (2009– særavgifter 2010)) (Lovvedtak 3 (2009–2010)) Enst.: Sendes arbeids- og sosialkomiteen. 3. lov om endring i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens 3. (169) Representantforslag fra stortingsrepresentante- Pensjonskasse (Lovvedtak 4 (2009–2010)) ne Laila Dåvøy, Hans Olav Syversen og Geir Jør- 4. lov om endring i lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter gen Bekkevold om utvidelse av momsrefusjonsordnin- vedrørende motorkjøretøyer og båter (Lovvedtak 5 gen for ideelle aktører i helse- og omsorgssektoren (2009–2010)) (Dokument 8:35 S (2009–2010)) 5. lov om endringer i lov 19. juni 1964 nr. 14 om Enst.: Sendes finanskomiteen. avgift på arv og visse gaver (Lovvedtak 6 (2009– 4. (170) Gjennomgang av særlovshjemler for statlig til- 2010)) syn med kommunene (Meld. St. 7 (2009–2010)) 6. lov om endringer i lov 6. juni 1975 nr. 29 om ei- Enst.: Sendes kommunal- og forvaltningskomiteen. gedomsskatt til kommunane (Lovvedtak 7 (2009– 5. (171) Representantforslag frå stortingsrepresentanta- 2010)) ne Bjørn Lødemel, Nikolai Astrup, Øyvind Halleraker, 7. lov om endring i lov 13. juni 1975 nr. 35 om Ivar Kristiansen og Siri A. Meling om å greie ut eit skattlegging av undersjøiske petroleumsforekoms- supernett for framføring av elektrisk kraft langs kysten ter m.v. (Lovvedtak 8 (2009–2010)) og til Europa (Dokument 8:33 S (2009–2010)) 8. lov om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om Enst.: Tas ikke under behandling, under henvisning ligningsforvaltning (ligningsloven) (Lovvedtak 9 til forretningsordenens § 47. (2009–2010)) 9. lov om endringer i lov 12. juni 1981 nr. 52 om Presidenten: Forlanger noen ordet før møtet heves? verdipapirfond (Lovvedtak 10 (2009–2010)) – Så er ikke skjedd. Møtet er hevet.

Møtet hevet kl. 19.25.