Sannsynligvis NYHET: Norges beste Elektronisk binders CRM-system Prøv gratis: 815 48 333 – www.vegasmb.no correlate.com Bedre å være kunde – enklere å være deg 330 66 66 0 ☎ A-AVIS

30. JUNI 2006 NR. 25 – 19. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 LAV TIMELØNN FOR LEDERE I BEDRIFTER TOPPSJEFEN De fl este av landets bedrifter er små og mellomstore. En undersøkelse som Bedriftsforbundet har gjennomført TOVE STRAND viser at lederne tjener i gjennomsnitt 422 000 kroner PÅ ULLEVÅL for en arbeidsuke på 47 timer. SIDE 14 SIDE 9–13

FOTO: BJØRN R. JENSEN FOTO: ERLEND AAS/SCANPIX ERLEND FOTO:

Geir Berdahl, forlagssjef, Oktober Gal mann på rett plass SIDE 18 RUNE BJERKE: Til topps Liten interesse for realfag i DnB SIDE 8 truer velferdsstaten SAS-ledelse i Ungdommen er ikke interessert i realfag. Snart kommer det til å bli en prekær mangel på mattelærere. – På sikt vil vi mangle entreprenører og innovatører LEDERVERKTØY: permanent som kan videreutvikle den kompetansen som har bygget dette samfunnet, sier SIDE 28 professor Ivar Frønes. Han mener velferdsstaten er i fare. Side 28 SLIK MØTER DU krise SIDE 18 LØNNSKRAVENE

PROGRAMVARE OG LØSNINGER INNEN: LØNN REISE ENKELT TRYGT TIBE REPUBLIC

Tiden er en knapp ressurs. Derfor har vi lagt like stor vekt på Mer enn 40.000 bedrifter nyter godt av vår betydelige kompetanse brukervennlighet og en svært god brukerstøtte, som på gode gjennom snart 25 år. Kundene er svært fornøyd med oss, når vi løsninger. Vårt fokus er på brukerens hverdag og hjelpen er aldri mer spør sier mer enn 95% at de er meget fornøyd. Med Huldt & Lillevik enn en telefonsamtale unna. Huldt & Lillevik gjør det enkelt, sparer tid programvareløsninger er du trygg, fordi jobben blir utført, korrekt og og er kostnadseffektiv for bedriften. til rett tid, hver gang.

Tlf 09102, www.huldt-lillevik.no Huldt & Lillevik er trygghet. 2 NR. 25 – FREDAG 30. JUNI 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

LES MER OM UKENS NYHETER: SISTE UKE Som Hagen, så Montgomery Les mer: Leder side 4 Telenor-opsjoner Les mer: Leder side 4 Visjonshysteriet Les mer: Leder side 5 Ringen er sluttet Les mer: 12 spørsmål side 6 Rune Bjerke JUNGE/SCANPIX HEIKO FOTO: til topps i DnB Les mer: Navn i uken side 8 Terrorkampen i Midt-Østen Mannlige sjefer får mer, kvinnelige sjefer får mindre Les mer: Politisk analyse side 8 u MENS MANNLIGE LEDERE Også i mindre selskaper er I selskaper med mellom 100 i selskaper over 250 ansatte hadde lønnsveksten dårligere for kvinner og 250 ansatte har den mannlige selskaper til å ivareta viktige samfunnsinteresser. 83 pro- en lønnsvekst på over ti prosent i enn for menn. topplederen drøyt en drøy million, sent mener staten i sterkere grad bør bruke sitt eierskap fjor – falt lønnen med 1,2 prosent I selskaper med mellom 25 og mens hans kvinnelige kollega må til å ivareta norske arbeidsplasser. Dette melder Tv 2 for sjefskvinnene. 50 ansatte er gjennomsnittsløn- nøye seg med litt over 600 000 Nettavisen. Mens gjennomsnittslønnen til nen 595 050 kroner for menn og kroner. Dette er helt klare og tydelige signaler om at folk en mannlig toppleder i slike sel- 425 414 kroner for kvinner, og Kvinnelige ledere utgjør såvidt ønsker en mer offensiv og statlig eierskapspolitikk. Dette skap lå på 1,57 millioner kroner i lønnsveksten henholdsvis 5,5 over ti prosent her. I selskaper er helt i tråd med de krav LO har kjørt fram, sier LO-leder 2005 – opp 12,2 prosent fra året før og 4,6 prosent, ifølge statistisk med over 250 ansatte er ande- Gerd-Liv Valla til Dagsavisen. Og i SV er begeistringen – var gjennomsnittslønnen til en sentralbyrå. len kvinnelige ledere under like stor, melder nettavisen. kvinnelig toppleder 1,27 millioner I disse selskapene er 13 prosent 10 prosent. kroner, skriver Dagens Næringsliv. av lederne kvinner. Du maa ikke sove … u ARNULF ØVERLANDS DIKT «Du maa ikke sove» var det mest siterte dikt fra Stortingets talerstol i vår. –Visjonshysteri Tøft å være homo på jobbjakt Odd Einar Dørum(V) var mest taletrengt og Marianne

u FORSKER LARS KLEMSDAL tror næringslivets u – HOLD KJEFT OM AT DU ER HOMOFIL i jobb- Marthinsen (Ap) minst. FOTO: IVAR AASERUD/SCANPIX søkelys på visjoner og felles verdier er overdrevet og kan intervjuer, råder hodejeger Per Erik Henriksen. Men Det viser en oppsumme- ødelegge bedriftskulturen. hodejeger Elin Ørjasæter derimot, ansetter ikke skap- ring Dagbladet har gjort av Visjons- og verdihysteriet brer om seg som en farsott i homoer som sjefer. vårsesjonen i Stortinget. norsk næringsliv, mener forskeren ved Arbeidsforsknings- Dette melder dn.no. Ifølge en NOVA-rapport om les- Blant resultatene er også instituttet. Klemsdal sier imidlertid til Dagens Næringsliv biske og homofi le i arbeids- at Bibelen er den mest siterte at det kan føre galt av sted når reklamebransjen rykker inn livet, lever sosial utfrysning, boken og «Gymnaslærer og overtar området for organisasjonsutvikling med sine forbigåelse ved forfrem- Pedersen» den mest siterte enkle og fengende løsninger. Følelsene kan ta overhånd. melse og stille trakassering fi lmen, skriver Dagbladet. Arnulf Forskeren mener det er feil å lage verdiene og visjo- av homofi le i beste velgå- Dørum topper statistik- Øverland nene først, og mener det gjerne blir tomme ritualer av ende i norsk arbeidsliv. ken for taletrengte med 77 sånt. Hans anbefalning er å gå rett på sak, og ta tak i de – Men hvordan skal turer på talerstolen. På de neste plassene følger Inge konkrete problemstillingene bedriftene står overfor. homofi le oppføre seg på et Lønning (H) 68 ganger, Kjetil Solvik-Olsen (H) og Lars Klemsdal mener forskning viser at et meningsfylt jobbintervju og på arbeids- Sponheim (V), begge 67. arbeidsliv først og fremst handler om å få anledning til plassen for å unngå å bli Første kvinne kommer på femte plass – Line Henri- å gjøre en god jobb, og at ledelsen derfor bør prioritere diskriminert? Per Erik ette Holten Hjelmdal (KrF) med 59 turer på talerstolen. dette. Han avviser ikke at bedrifter trenger visjoner og ver- – Hold kjeft om at du Henriksen Minst taletrengte er derimot en stripe Ap-kvinner: Mari- dier, men mener at disse må springe ut av at ansatte løser er homofi l i jobbintervjuer, anne Marthinsen, to ganger, Eirin Faldet, tre og Eva Kristin oppgavene på en forsvarlig måte. Ledelsen må også sørge ellers får du ikke jobben. De fl este sjefer er menn rundt Hansen, Saera Khan, Anna Ljunggren, Marianne Agdestein for at medarbeiderne har visjoner for eget arbeid. 45 år som er redde og ikke synes det er noe stas med og Inger Løite – alle med fi re ganger på talerstolen. homoer. Står du frem som homo tidlig, gjør du sjefen – At det er kvinner i Arbeiderpartiet som snakker minst, din usikker. Hvis du ikke er innenfor «rammeverket» har nok å si med kulturen. De har nok vært mye staffasje NØKKELTALL kommer du ikke videre og får gjort karriere. Det er veldig for partiet, kommenterer statsviter Trond Nordby. dXo

Vi vet du krever stabile tjenester og ekstremt raske systemer. Dette får du hos oss. Et helt nytt ordrerutesystem samt oppgradering til ekstremt hurtige servere bidrar til trading i ekstremklasse. Aksjehandel via Netfonds gir deg markedets råeste tradingmulighet. Våre priser er selvfølgelig markedets beste.

Munch design. Foto: Stone/David Madison Stone/David Foto: Munch design. Netfonds Bank ASA | tlf. 23 15 86 00 | [email protected] | www.netfonds.no 4 NR. 25 – FREDAG 30. JUNI 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Telenor-opsjonene opplederne i Telenor har tidligere tjent 170 millioner på opsjoner. 30 millioner har gått LEDERPLASS Ttil konsernsjef Jon Fredrik Baksaas og vise- konsernsjef Arve Johansen. Sist uke informerte Telenor om at nye 2,5 millioner opsjoner skal for- deles på 125 ledere og nøkkelpersoner i selskapet. VED REDAKTØR MAGNE LERØ De rødgrønne er overrasket over at styret i Telenor ikke har «tatt signalene fra regjeringen». [email protected] Næringsminister Odd Eriksen og statsminister

FOTO: TORE BERNTSEN/SCANPIX

Igjen har Stein Erik Hagen solgt virksomhet ut av landet, fordi det var mest lønnsomt. Som Hagen, så Montogmery tein Erik Hagen har forsøkt å skape Noen undrer seg over at Stein Erik Visst var det norske alternativ. Men de til å overleve med at utlendinger kommer et inntrykk av at han helst ville drive Hagen kan få seg til å selge til Mecom, ville ikke betale like mye som Mecom. Så inn på eiersiden i norske aviser. SOrkla Media videre. Han antydet til han som er så opptatt av å framstå som en enkelt er det. Man selger til den som byr Det er ikke det at de er utlendinger og med at det kunne bli aktuelt å kjøpe samfunnsbygger og langsiktig industri- mest. Slik har Hagen alltid tenkt. Orkla som er problemet. Det kan være at David Dagbladet. Det var ikke måte på hvor eier. Det er ord. I praksis gjør han det er som selskaper fl est. De styres av eiere Montgomery lager problemer. Det får viktig det var for ham å fi nne en norsk stikk motsatte. Han har solgt sine egne som forventer størst mulig avkastning. tiden vise. eierløsning, sa Hagen. Onsdag vedtok sty- Rimi-butikker til svensker og nederlen- Kåre Willoch er imot salget, fordi For et par uker siden skrev Kåre Wil- ret i Orkla å selge Orkla Media til Mecom. dere. For to år siden støttet han salget det kan gi utenlandsk innfl ytelse over loch en kronikk i Aftenposten der han Store deler av de ansatte i Orkla Media av Orklas bryggeri- meningsdannelsen i hevdet at det vil være uetisk å selge Orkla mener det er en katastrofe. Flere hevder virksomhet til danske Norge. Det er omtrent Media ut av landet til høystbydende. Slik at de er blitt holdt for narr og lurt trill Carlsberg, og nå går som å høre Russlands kan ikke et børsnotert selskap se på det. rundt av Stein Erik Hagen. Til Dagbladet også Orkla Media ut av «Kåre Willoch Vladimir Putin, som Jens P. Heyerdahl ville sannsynligvis ikke i dag hevder de at Hagen på et lukket landet. Hagen velger har tatt nakketak på solgt Orkla Media ut av landet slik det nå møte ga et løfte om at han i alle fall ikke det som gir mest pen- er imot salget russiske medier. skjer. Han var opptatt av langsiktighet. skulle selge til Mecom. For de ansatte var ger i kassen. Han er fordi det kan Da svenske Bonnier Schibsteds største eier, Tinius Nagell det avgjørende for at de støttet ham som som kapitalister fl est. overtok Cappelen, var Erichsen, ville heller ikke solgt til høyst- styreleder i Orkla. Helt siden han var gi utenlandsk det ikke måte på hvor bydende. Schibsted kan imidlertid fi nne Det politiske Norge beklager også rundt tyve år har han innfl ytelse over bekymret enkelte var på å selge eierandelen sin i TV 2. De vil salget til Mecom. Nesten alle som kan innrettet seg etter at det for den utarming dette selge til den som byr mest. krype eller gå innen medie-Norge er er makten og pengene meningsdannelsen kunne føre til i forhold Mye kan skje med Orkla Media fram- bekymret for hva dette kan føre til. Eieren som teller, ikke fagre i Norge. Det er til norske kulturtra- over. Det kan bli skikkelig ille sett fra et av Mecom, David Montgomery, har et ord og prinsipper. Så disjoner. Cappelen er norsk, demokratisk publisistisk ståsted særdeles dårlig rykte på seg som aviseier. lenge det er økonomisk omtrent som å høre blitt et av vår ledende hvis de som advarer mot David Montgo- De ansatte frykter det blir oppsigelser mest lønnsomt, er man Vladimir Putin.» skjønnlitterære forlag. mery har rett. Det kan også være at Orkla- over en lav sko og at han vil omgjøre en langsiktig eier. Hvis Og det kommer neppe avisen ikke vil merkes nevneverdig av at solide, trauste norske lokalaviser til potensialet for inntje- til å bli vanskeligere de har fått en ny eier. tabloide lettvektere fulle av lokalt Se og ning ikke er godt nok tider for norske kul- Lederen for Orkla Media, Bjørn Wig- Hør-aktig tull og fjas. Så ille kan det bli, på sikt, selger man. Og man selger til den turtradisjoner fordi om danske Egmont gen, skal forsette som toppsjef. Vi får at det kommer til å stå om norske aviser som betaler mest, uavhengig av nasjona- via Damm ekspandere sterkt både innen da inderlig håpe at David Montgomery sjel, mener enkelte. litet. forlag og bokhandlerdrift. omskaper ham til en hensynsløs kost- Det var da voldsomt hvor mye ugang – Det var ikke noe norsk alternativ, sier Når Schibsted, Orkla og A-pressen nadskutter som skalter og valter med man får seg til å tro at en utlending av Hagen. Det ville han så gjerne sett at det etter hvert driver en omfattende virksom- redaktører og ansatte i jakten på super- Montgomerys type kan stelle i stand. hadde vært. Ord. het utenfor landets grenser, kommer vi profi tt. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 25 – FREDAG 30. JUNI 2006 5

Jens Stoltenberg overgår hverandre i å si Han sier det er mulig å forholde seg til det prosent av Telenor. Det er bare å gi beskjed er en sentral eier. hvor sterkt de er imot dette. politikerne vil eller ikke vil vedta. om å avlyse opsjonsprogrammet så raskt Opsjoner for sjefer er kommet i vanry Regjeringen vil i høst få vedtatt en lov Regjeringen trenger ikke en ny lov for det lar seg gjøre. Om det må innkalles til etter skandaler og eksempler på at sjefer der det gjøres klart at det er generalforsam- å få gjort noe med opsjonene i Telenor. generalsforsamling eller om det holder at har tjent seg søkkrike på opsjoner mens det lingen som skal vedta opsjonsprogrammer. I «Norsk anbefaling om eierstyring og Odd Eriksen skriker det inn i øret til Thorleif har gått nedenom og hjem med bedriften Eriksen regner med at det da blir satt en selskapsledelse», som kom i fjor, står det: Enger, vet vi ikke. Poenget er at Eriksen i de har hatt ansvar for. Derfor er det stadig stopper for de verste utslagene av gylne «Rammer for opsjonsordninger og ordnin- denne saken ikke trenger å nøye seg med fl ere som velger bonuser framfor opsjoner. opsjonsfester. Det tviler vi på. Styreleder i ger om tildeling av aksjer til ansatte, bør å prate. Han kan handle. Han har fl ertall. Opsjoner er ikke et presist uttrykk for den Telenor, Thorleif Enger, sier nærmest rett ut forhåndsgodkjennelse av generalforsamlin- Det har han ikke i Norsk Hydro. Der vil han verdiskapning som skjer. De kan svinge opp at han ikke bryr seg om politiske signaler. gen». ikke vinne fram. I praksis tror vi den loven og ned i takt med den generelle børsutvik- Vi tror det er fornuftig med opsjoner Telenor er selvsagt forpliktet på denne regjeringen vil vedta får liten betydning for lingen. Telenor bør vege bonuser framfor som langsiktig virkemiddel i et selskap som anbefalingen, som alle aktører innen fi nans utviklingen når det gjelder topplederlønnin- opsjoner. Og bonuser bør ikke være forbe- Telenor, sier Enger til Dagens Næringsliv. og næringsliv står bak. Staten eier 54 gene, bortsett fra i de selskaper der staten holdt sjefen.

reklamebransjen rykker inn og overtar ner og skoler har gjennomført en strategi- av god ledelse som blir utøvd i alle ledd i området for organisasjonsutvikling, med prosess etter denne eller liknende model- organisasjonen som gir resultater. sine enkle og fengende løsninger, fører ler. Vi har møtt fl ere som har sagt at dette Det er heller ikke slik at det er summen galt av sted. Følelsene tar overhånd. Det er har vært nyttig. Andre mener det ikke har av alle meninger som kan være avgjørende på tide å få fornuft tilbake i organisasjons- kommet mye ut av det. på det strategiske plan. Løsningene på de Visjons- utvikling, sier Klemsdal. De som ikke har vært med på proses- strategiske utfordringene man står overfor, Istedenfor å snakke om visjoner, vil sen, har vanskelig for å forstå implika- fi nner man sjelden ved kollektiv lytting. han gå rett på de problemer bedriften står sjonene av det man har formulert som Det må foretas strategisk valg som topp- overfor. visjoner, mål og verdier. Når SAS Braa- ledelse, i samarbeid med sine nærmeste, – Bedriftsledere bør bruke tid på hva thens formulerer visjonen «Sammen skal må foreta. Strategiske valg må baseres på hysteriet det vil si å gjøre en god jobb, og hva som vi skape fl yglede» eller DnB Nor har valgt kompetanse som går ut over det som fram- skal til for å klare det. Dette er spørsmål «Til å være stolte av», blir vi ikke imponert. kommer av kollektive prosesser. i tutes ørene fulle av konsulenter og som appellerer til fornuften snarere enn Det blir vi heller ikke av verdiene til DnB Hvis man ønsker en prosess med «fynd rådgivere som mener de har funnet følelsene, og som kan skape en god kultur Nor: «lagånd, enkelthet og verdiskaping». og klem», med fokus på muligheter og en Voppskriften på hvordan bedrifter og preget av bærekraftige verdier, sier han. Prosesser der alle ansatte involveres har markedmessig tilnærming, kan man få god organisasjoner skal lykkes. Trendene kom- Ingebrigt Steen Jensen sier han ikke sin verdi – med jevne mellomrom. De har til hjelp fra folk som kommer fra reklamebran- mer og går. Mye av det som var god latin forstår kritikken. I boken «Ona fyr», som hensikt å løfte stemningen internt, utvikle sjen. Dersom man vil ha prosessen sterkere på 90-tallet, er temmelig passé i dag. Det har solgt godt over 100 000 eksemplarer, en felles kultur og gi alle en opplevelse av å forankret i samfunnsmessige forhold og er derfor befriende når noen fl esker til mot lanserer Steen-Jensen sitt program for være på hugget i forhold til utfordringene. organisasjonskunnskap, må man selvsagt de som mener de har svaret og advarer mot organisasjonsutvikling. Det innebærer å I det lange løp tror vi imidlertid forsker velge fagfolk med en slik bakgrunn. Oslo trendenes tyranni. Det gjorde forsker Lars fastlegge en visjon, formulere noen kjer- Lars Klemsdal har rett. Det avgjørende for kommune valgte i 2004 fi losofer framfor Klemsdal ved Arbeidsforskningsinstituttet i neverdier som virksomheten skal leses ut om man skal lykkes i en bedrift eller orga- reklamefolk som rådgivere. Mens Univer- Dagens Næringsliv mandag. Han hevdet at fra og defi nere et eller fl ere «hårete mål». nisasjon er at de enkelte medarbeiderne sitetet i Oslo har brukt folk med bakgrunn «visjonshysteriet ikke har noen langtidsef- Han anbefaler en prosess der alle ansatte opplever at deres hverdag blir tatt tak i, at i reklamebyråer. De har nok rikelig med fekt og krenker medarbeidernes integritet». involveres, og der alle sider ved bedriften de får de avklaringer som trengs og at det fi losofer, og ville heller la seg utfordre av – Visjons- og verdihysteriet brer om seg drøftes. Vel og bra. ikke er sprik mellom ord og handlinger. «markedsfolk» i en tid der det er blitt kon- som en farsott i det norske næringsliv. At Både bedrifter, kommuner, organisasjo- Dette handler om ledelse. Det er summen kurranse om gode studenter. Høstens konferanser

Helsefremmende arbeidsplasser Executive Coaching Temakonferanse med seminarer og aktuelle cases. Hvordan utvikle en coachende kultur i din organisasjon 19. og 20. september, Oslo Arbeidsseminar med amanuensis Morten E. Berg og siv. øk. Jan Georg Kristiansen 31. oktober og 1. november, Oslo Langtidsfrisk Slik skapes helse, effektivitet og lønnsomhet i bedriften Innovation 06 Arbeidsseminar med den svenske bedriftslegen Kompetanseforums 3. konferanse om innovasjon og entreprenørskap - I samarbeid med Ernst & Johnny Johnsson Young Entrepreneur Of The Year Oslo 21. sept – Stavanger 31. okt – Trondheim 1. nov 29. november, Oslo

Husk å reservere plass på Selvledelse og prestasjonsutvikling Kompetanseforums 10. årskonferanse Arbeidsseminar med professor Bård Kuvaas og Kompetanseutvikling, ledelse, HR og trender i siv. øk. Bastian Lie-Nielsen arbeidslivet 10. og 11. oktober, Oslo 30. og 31. januar 2007, Oslo

Mer informasjon, program og påmelding: E-post: [email protected] eller tlf. 464 10 888 www.kompetanseforum.com

Kompetanseforum er en del av Handelshøyskolen BI. 6 NR. 25 – FREDAG 30. JUNI 2006 – UKEAVISEN LEDELSE UKENS beklagelse den, og deretter dementiet, var Hvis det er noe redaktører ikke redaktør Stein Ove Haugen i Hegnar skal ha skylda for, så er det at leserne Ryktene om Idar Dødsfallet ble annonsert på Hegnar Online. For å være sikker på at saken deres er forvirrete og dumme. Det er Online sist helg. Vollvik fi kk nyheten skulle bli så uforståelig som praktisk ille nok at journalistene deres er det, Vollviks død viste raskt dementert. Nettstedet N24, mulig, gikk derfor Trygve Hegnar ut mener Hegnar, med et klart spark seg å være betydelig som hadde viderebefordret elendig- på lederplass i sin egen Finansavis og mot stakkaren som hadde «inter- heten, gikk så langt som til å bringe presiserte at han aldri hadde beklaget vjuet» ham i NA24. Idar Vollvik på overdrevne. Det samme et sitat fra Trygve Hegnar han bekla- at Vollvik ikke var død. Intervjuet i sin side har all grunn til å glede seg gjaldt ryktene om at get å ha skrevet at Vollvik hadde NA24 var fi ktivt, skriver Hegnar, som over at han fortsatt er i live, slik at Trygve Hegnar hadde vandret vinterveien. gir skylda for den opprinnelige fade- han kunne få gleden av å oppleve alt Men det hadde ikke Hegnar bekla- sen til «en forvirret eller dum person oppstusset hans fi ktive dødsfall klarte beklaget at Idar get, for han hadde jo aldri hevdet at som hadde skrevet et innlegg på å føre med seg. Trygve Hegnar Vollvik ikke var død. noen var død. Ansvarlig for påstan- Hegnar Onlines debattforum». dhh

FOTO: ERLEND AAS/SCANPIX Ringen FOTO: HØGSKULEN I VOLDA er sluttet Han tok i sin tid doktorgraden 12 spørsmål på Orkla Media. Nå skal selskapet selges. Ringen Johann Roppen ble på sett og vis sluttet da ■ Medieforskeren som bygget styret i Orkla ASA på onsdag sin karrière på Orkla Media. valgte å godta et bud som skal være i overkant av 7 størrelse med Orkla Media. Det er kanskje et slikt mønster Orklas milliarder kroner på sin engelske eier nå ser for seg. Orkla Media-spesialist Johann Roppen er ikke redd ingen vil ha ekspertkommentarer fra ham lenger, selv om medie- mediedivisjon, fra det britiske konsernet nå går over i historien. investeringsselskapet Mecom. Du har også sagt at om 2 de skulle selge Orkla – Amerikanske lokalaviser i temet. Kan man si at Jens eieren ikke vil få noen ubehage- Orkla Media er Nordens femte Media, så har de allerede monopolmarkeder har nådd opp i P. Heyerdahl bygget Orkla lige overraskelser. største mediekonsern med 7 500 plukket seg ut et mer lønn- driftsresultat på 40 prosent, mens Media og Stein Erik Hagen ansatte i Norge, Sverige, Danmark, somt investerings objekt de beste Orkla Media avisene i stakk av med fortjenesten? Orkla-avisene får Tyskland og Polen - men interes- enn mediedriften var? Norge har nådd opp i det halve. – Jeg vil heller framheve Jan 11 nye eiere, men avis- sen omkring salget har først og –Når Orkla aksepterer Montgome- Jeg regner med at det er slike argu- Lindh som stein på stein og med strukturen her i landet er fremst knyttet seg til de 31 norske rys pris for Orkla Media, så må menter Mecom har framført for å en meget fast hånd bygget Orkla ganske fastlåst gjennom dagsavisene som nå kommer på det bety at Orkla vurderer det slik overbevise långivere om at det er Media. Han slutta i fjor og det eierskapslovgivningen. Vil utenlandske hender. Det vet før- at de kan forvalte kjøpesummen mer å hente i det norske avismar- jo hans etterfølger Wiggen som den bli endret i kjølvan- steamanuensis Johann Roppen på en måte som gir større framti- kedet. Men det krever helt klart starta det som etter hvert ble en net av Orkla-salget? ved Høgskulen i Volda mye om. dig avkastning enn det driften av kostnadsreduksjoner og jeg er salgsprosess. Jeg tviler sterkt på – Eierskapslovgivningen er først Han er en av få medieforskere Orkla Media vil gi. redd for at det betyr færre ansatte om Jan Lindh hadde funnet på å og fremst et forsøk på fryse dagens som har studert Orkla Media. journalister. gjøre dette. situasjon og å hindre at vi får to Orkla vil beholde en dominerende eiere. Jeg tror ikke Du har tidligere sagt 3 liten aksjepost i det nye Det henvises i disse Hvorfor valgte du Orkla at nåværende eierskapslovgivning 1 i vår avis at det er medieselskapet som Mecom 6 dager til ytringsfriheten 9 til din doktorgrad? kunne hindret salg til Mecom. pengene som teller i vil stå som største eier og mulig meningspåvirkning – Fordi jeg så at ingen andre Det har vært argumentert mot Orkla. Der er de øko- av. Hvorfor det, tror du? fra utlandet — men Orkla- medieforskerer hadde tatt fatt på eierskapsregulering ved å si at nomer alle sammen? – Orkla kjenner naturligvis Orkla avisene har vel ikke spørsmålet om eierkonsentrasjon norske medieeiere må få størst – I Orkla og Orkla Medias ledelse Media atskillig bedre enn noen vært foregangsaviser for og forholdet til journalistikk. Jeg mulig spillerom i Norge og bli har det vært tett mellom siviløko- annen aktuell medieaksje og det meningsjournalistikken? syntes det var en mangel ved tid- størst mulig for å hindre utenland- nomene, ja, og deres jobb er jo å er derfor trygt å ha en posisjon – Det blir i alle fall ikke bedre ligere forskning på området at ske oppkjøp. Dette argumentet er passe på pengene. I et ledelses- her. om de får færre journalister til man ikke hadde sett på hvordan i alle fall stein dødt. Mecom med perspektiv er det interessant at å gjøre jobben. Og den daglige, enkeltkonsern arbeider, og vi vet 10 ansatte kjøper jo Orkla Media Montgomery kommer inn som Alle føler seg lurt i brede nyhetsdekningen vil også jo at konsern er ulike hverandre. med 7 000 ansatte! ny sjef fordi han har redaksjonell 4 dag, og synes frem- bli skadelidende. Dessuten ville jeg skrive om noe erfaring som journalist og redak- tiden har blitt mer uviss som ville bli mer og mer aktuelt Hva skal du forske tør. Hvilken måte han vil benytte enn den var før — men har Orklas korpsånd har over tid, og der traff jeg i alle fall 12 på nå, som Orkla seg av denne mediekompetansen de egentlig noen grunn til 7 holdt avisenes redak- godt med Orkla Media. Media blir historie og på skal bli interessant å se. det? Utenlandsk eierskap tører tause gjennom kanskje ingen lenger vil – For eksempel må han sette er vanlig over alt, ellers? nesten hele salgsproses- Da du begynte å ringe og be om ekspert- seg inn i Orkla Medias redak- – Profi tten må fortsatt skapes sen. Forsvinner den med 10 studere Orkla Media, kommentarer fra deg? sjonelle prinsipper, og de er helt i Norge, og i motsetning til all salget? Kan vi få mer var konsernet ennå ikke – Jeg skal de neste fi re årene lede annerledes enn det han er vant annen industriell produksjon er frimodige redaktører? konsolidert. Når så du et Forskningsråds-prosjekt ved med fra London. For eksempel det vanskelig å tenke seg at aktivi- – Frimodige i forhold til konser- at det var en konstruk- Høgskulen i Volda, hvor vi skal er det ikke greit at eierne griper teten i mediebedrifter skal fl yttes net? Det er vanskelig å vite. Så sjon bygget for salg? studere journalistrollen og hvor- inn i det redaksjonelle arbeidet i til lavkostland. Men jeg tror det lenge avisene er lokale er det litt – Det er jo en spekulasjon at det dan den blir påvirka blant anna norske aviser, men i Storbritannia blir enda færre ansatte i avisene fjernt og abstrakt dette med hvem var bygget for salg, og jeg vil ikke av økonomiske faktorer – og jeg og USA er det ikke noe formelle i framtida enn i dag. som eier avisene. For eksempel underskrive på den. Men Orkla er viss på at dette prosjektet ikke problemer knyttet til det. registrerte jeg så godt som ingen Media har vært bevisste på å kutte blir mindre aktuelt som følge av – Men det var også pengene Dagspressen er sam- lokale reaksjoner i form av leser- kostnader og å øke produktivitet endringene som Mecom oppkjø- som gjorde utslaget da Orkla 5 tidig pengemaskinen brev da Orkla kjøpte de mange og ellers å bygge overgripende pet vil medføre. Media i sin tid solgte TV Norge til i konsernet - er det mer lokalavisene sine. konsernstrukturer og fellesfunk- SBS. TVNorge ble satsbrettet for å hente ut av de 31 nor- sjoner. Jeg oppfatter Orkla Medias en ekspansiv europeisk utvikling ske dagsavisene enn det Hvor viktige er enkelt- avisdel som et moderne og strøm- AV BJØRN R. JENSEN for SBS, og i dag er de omtrent på som allerede tas ut? 8 personer i Orkla-sys- linjeformet selskap der den nye [email protected] 600 MILLIARDER KRONER LIGGER OG SOVER I NORSKE BANKER. BESTILL VEKKING PÅ 02100.

Tallet blir enda verre om vi tar med næringsvirksomheter: Tusen milliarder står på bok og roper på bedre forvaltning. Sammenlignet med konkurrentene har Acta en gigantisk verktøykasse til disposisjon. Blant annet flere hundre investeringsløsninger fra et trettitalls ledende produktleverandører. Vi står fritt i forhold til disse, og kan tilby det som er best for deg. Acta utvikler stadig nye investeringsløsninger som kommer kundene til gode. Enda viktigere er likevel den kompetansen og den oppfølgingen du får. Velkommen til Acta.

JOBBER HARDT FOR PENGENE DINE. WWW.ACTA.NO 8 NR. 25 – FREDAG 30. JUNI 2006 – UKEAVISEN LEDELSE FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX HEIKO FOTO: Til topps i Navn i uken Rune Bjerke (46) ■ Konsernsjefen i Hafslund slutter for å bli konsernsjef DnB i DnB NOR. enne uken ble det klart: Det 1996, før han overtok konsern- blir Rune Bjerke tar over sjefjobben i DnB etter Finn A. Dsom konsernsjef i DnB NOR Hvistendahl i 1998. Rune Bjerke når Svein Aaser går av med pen- overtok for sin del som sjef i Haf- sjon ved årsskiftet. Mannen som slund i 2000, fi re år etter Aaser skal lede et av Nordens største gikk av. Før Hafslund, på 90-tal- fi nanskonsern, er tidligere arbei- let, var Bjerke fi nansdirektør og derpartipolitiker, betegnes som senere administrerende direktør en av «direktørvenna» til Jens og i det Aker RGI-eide sementselska- leder for tiden energi- og sikker- pet Scancem International. hetsselskapet Hafslund, hvor han har vært konsernsjef siden august «Venna til jens» 2000. Sosialøkonomen Rune Bjerke har sin partibok fra Arbeiderpartiet. Rune Bjerke ble onsdag presentert som ny konsernsjef i DnB NOR. Var ikke favoritt Han har vært leder for AUF i Oslo, Det var ikke Rune Bjerke som politisk rådgiver for oljeminister organisasjonsliv var blitt med- av statsminister Jens Stoltenberg politikk. Og at han derfor hadde var favoritten til jobben. Flere Arne Øyen, sekretær i Oslo Arbei- lemmer av lokallaget «Kristiania fra mange år tilbake, og da Bjerke håpet å unngå snakk om en poli- hodejegere har tidligere i år uttalt derparti og fi nansbyråd i Oslo. Da Forum», og slo fast at Arbeider- giftet seg i 1990, var det Stolten- tisk utnevnelse. til Dagens Næringsliv at Gunn Rune Bjerke ble annonsert som ny partiet vil tape valget i 2009 hvis berg som var forlover. Om Bjerkes politiske bånd blir Wærsted, konsernsjef i SparBank DnB NOR-sjef avviste imidlertid disse personene gis innfl ytelse. Kvinnen han er gift med, er for problematiske, vil man imidler- 1 Gruppen, var en soleklar favo- styreleder Olav Hytta at ansettel- øvrig Libe Rieber-Mohn, som har tid først se den dagen dukker opp ritt til stillingen. Hun har tung sen hadde vært drøftet med regje- Jens som forlover hatt verv i Arbeiderpartiet i Oslo, vanskelige, politisk betente saker erfaring fra bank, og har vist at ringen, som med sine 34 prosent En annen gruppering som er blitt for stortingsgruppen og for stats- i DnB NOR. hun kan «levere varene». Enkelte er statlig hovedeier i banken. sett på skeptiske øyne, er Arbeider- minister Jens Stoltenberg. Nå job- Rune Bjerke får som konsern- mente også at det var mulig å Rune Bjerke er imidlertid blant partiets «oljegruppe», hvor Jens ber hun som Bjarne Håkon Hans- sjef i DnB NOR 6,7 millioner kro- rekruttere den nye konsernsjefen dem som har gått for å represen- Stoltenberg og andre Ap-topper i sens statssekretær i Arbeids- og ner årlig i lønn og pensjonsavset- internt i DnB NOR. Slik ble det tere høyresiden i Arbeiderpartiet. en årrekke har diskutert energi- inkluderingsdepartementet. ninger. Pensjonsavtalen gir ham imidlertid ikke. De går under navnet «venna til og næringsspørsmål med repre- 70 prosent av lønnen i pensjon fra Styret valgte en kandidat med Jens», hevdet Kleiv Fiskvik, leder i sentanter fra næringslivet. Også Ute for 11 år siden fylte 60 år. samme industrielle bakgrunn LO Oslo i fjor. Han var skeptisk til her har Rune Bjerke deltatt. Selv sier Bjerke at han ikke han som Svein Aaser. Svein Aaser var at Bjerke og andre samfunnstop- Ifølge Dagens Næringsliv er lyve seg fra fortiden, men at det AV ANITA MYKLEMYR sjef i Hafslund Nycomed frem til per fra næringsliv, akademia og Rune Bjerke en personlig venn er 11 år siden han gikk ut av aktiv [email protected]

Av Aslak Bonde POLITISK ANALYSE [email protected] Aslak Bonde er frittstående analytiker. Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år. Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som all-round reporter og vaktsjef. Terrorkampen i Midt-Østen Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no orges kamp mot terrorisme skjer palestinerne den moderne terroris- Norge har ingen annen rolle å spille første tegnet på at presset mot Hamas på USAs premisser. Det blir men har sitt opphav, og så lenge kon- enn meglerens – og i en viss grad har virket, ved at dens ledere går inn Nekstra tydelig hver gang det top- fl ikten varer, rekrutteres det stadig fi nansiørens. Vi er for små til å drive for et dokument som kan tolkes som per seg i Israel/Palestina-konfl ikten. nye terrorister. Kanskje lykkes de maktspill. en anerkjennelse av Israels rett til å Når Jonas Gahr Støre forklarer vestlige land med å fjerne treningslei- Eller er vi det? Da det gikk opp eksistere. velgerne hvorfor vi har soldater i rene i de afghanske fjellene, men det for en del europeere hvilket feilgrep Et tilsvarende press på Israel Afghanistan, er han veldig konkret. er neppe mangelen på opplæringsste- USAs Vietnam-krig var, var det sven- ville ikke ha noen betydning i Han legger vekt på to forhold som der som vil stanse terrorismen. skenes Olof Palme som fremsto blant første omgang. Så lenge de har betydning for På 1990-tal- de fremste kritikerne. Sverige fi kk i israelske lederne har støtte deg og meg. Det ene let var alle norske en periode et ekstremt dårlig forhold av USA, gir de blaffen i den er narkotika – der- «Vi er for små til politikere opptatt til USA, men mest på det diploma- øvrige del av verden. Men det som vi får stabilisert å drive maktspill. av å understreke tiske plan. Samtidig bidro Olof Palme ville ha vakt oppsikt interna- Afghanistan, blir viktigheten av å løse til å reise en opinion som ganske sik- sjonalt. Det ville ha skapt krise i tilførselen mindre, Eller er vi det?» Israel/Palestina-kon- kert også påvirket den amerikanske forholdet mellom Norge og USA, og «våre» ungdom- fl ikten først. Det var opinionen. noe vi selvfølgelig ville ha forsøkt mer må over en litt da Oslo-prosessen Kanskje er det tid for noen nye å motvirke på andre måter (for høyere terskel før de eventuelt blir fortsatt levde, og da Norge hadde et Olof Palmer i Europa, og om det er eksempel ved å kjøpe amerikan- narkomane. Det andre er terrorisme: håp om at fredsmegling kunne føre det, burde det vel være Europas mest ske jagerfl y). De som utløste bombene i London i til noe varig. radikale regjering som frembragte I Utenriksdepartementet er fjor sommer var trent i de afghanske Ettersom fredsmeglingen er blitt ham eller henne. det ingen som søker en slik fjellene. Mange nordmenn drar på erstattet av maktspill er Norges rolle Det er ikke vanskelig å innta en krise frivillig, men det er Regje- ferie til London, derfor er det i vår blitt stadig mindre viktig, og nor- slik rolle. Norge kunne i dagens situa- ringen som bestemmer. Og interesse å få fred og orden i Afgha- ske regjerings-politikere har måttet sjon gjøre noe aktivt for å vise Israel dersom velgerne fi kk bestemme nistan, slik at det ikke lenger blir noe tone ned sammenhengene mellom og Palestinerne at vi ikke godtar kid- hvordan terrorkampen skulle sted å trene seg. Israel/Palestina-konfl ikten og terro- napping av lovlig utpekte statsråder. føres, er det liten tvil om hva de Når Jonas Gahr Støre snakker risme. Likevel fortsetter de å snakke Vi kunne boikotte Israel, fordi landet ville ha valgt. De ville mye heller om Norges holdning til Israel/Pales- om behovet for dialog. Det er ikke har reist en mur som åpenbart er fol- valgt en krise i vårt forhold til tina-konfl ikten, er han langt mindre måte på hvor viktig det er å holde alle kerettsstridig. Vi kunne rett og slett USA, enn å sende enda fl ere nor- konkret – på tross av at de aller fl este kanaler åpne, og å stille krav til alle latt handling følge ord. Slik vi har ske soldater til Afghanistan. er enige om at dette er nøkkelkonfl ik- parter i konfl ikten. gjort det i forhold til Hamas-regjerin- ten. Det er i spennet mellom Israel og Det er forståelig at det blir slik. gen. Denne uken fi kk vi muligens det UKEAVISEN LEDELSE – NR. 25 – FREDAG 30. JUNI 2006 9

Geir Berdahl, sjefen for alle En del sjefer Det er ikke spesielt fett å forleggere, er gal mann på i SAS får være sjef for en liten bedrift. rett plass. Han driver ikke god trening Gjennomsnittslønnen for med stillingsbetegnelser. Men i å lede i ledere i små og mellomstore å vaske vinduer er uten tvil permanent bedrifter er 422 000 kroner en oppgave for en forlegger. krise. for 47 timers arbeidsuke. Side 18 Side 20 Side 14 FOTO: ERLEND AAS/SCANPIX ERLEND FOTO:

Med godvilje i sykehuskrigen Direktørjobben på Ullevål er en av landets tre tøffeste lederjobber, mener en hodejeger. Mange direktører har måttet gi tapt. Tove TOPPSJEFEN Strand, av enkelte betegnet som sosialdemokratiets Mor Theresa, har tung politisk erfaring og sterk vilje, men en børste til å omstille Tove Strand er hun ikke. Vil hun med sin jordnære lederstil og solide erfaring Side 10–13 klare å snu landets største sykehus fra underskudd til overskudd? FOTO: TOM-EGIL JENSEN/SCANPIX 10 LIV & LEDELSE NR. 25 – FREDAG 30. JUNI 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

TOPPSJEFEN: Tove Strand Skikkelig, grundig, engasjert, og lyttende. Slik beskrives eks-statsråd Tove Strand som leder. Spørsmålet er om hun har kreativitet og omstillings- evne nok til å friskmelde Norges største sykehus.

Stykkevis og delt Anita Myklemyr – Sett utenfra, ser Ullevål ut til å være mange små [email protected] sykehus. Det er veldig stort, og det er små subkul- turer overalt, sier en redaktør. 2005 ble Tove Strand, tidligere Strand går løs på denne oppgaven med økonomi- 1. juni statsråd i to Brundtland-regjeringer, utdanning og lang erfaring innen ledelse og politikk toppleder for Ullevål universitetssykehus. Ledere, i ryggsekken. Hun har politisk erfaring nok til å hodejegere, ansatte og eksperter på sykehusledelse forstå de tunge politiske dragkampene rundt syke- som Ukeavisen Ledelse har snakket med mener huspolitikk og budsjetter, og på åttitallet var hun i jobben blir svært krevende. fl ere år assisterende direktør ved Rikshospitalet. Dette er et sykehus som har forbrukt direktører Flere sykehuseksperter mener at Strands største i høyt tempo. Da danske Helge Johan Kjersem ble utfordring blir å få enhetene og menneskene på direktør ved sykehuset i 2001, var han den femte Ullevål til å trekke sammen som et lag og et syke- direktøren på seks år. Han holdt imidlertid helt til «For min hus. I tillegg må hun posisjonere sykehuset slik at 2005, da han forlot Ullevål til fordel for en direktør- det fungerer optimalt i forhold til regionene Helse stilling ved Herlev sykehus i København. egen del ville Øst og Helse Sør samt de andre sykehusene i hoved- En toppleder mener at paradokset er at det forven- jeg verken staden, herunder Rikshospitalet. I tillegg har hun tes at bedre helsetjenester skal koste mindre: også arvet en brokete bygningsmasse som består av – Ullevål møter stadig større behov, trenger økt ha jobbet der gamle og nye bygg om hverandre. kvalitet i helsetilbudet og en bedre organisasjon, eller vært Det er i dette perspektivet hun skal bygge én men samtidig er det lagt stramme rammevilkår fra enhetlig organisasjon. politikernes side. lagt inn der.» En hodejeger er særdeles klar i sin tale: – Hvis hun overlever som leder der i fem år, er – Jeg vurderer dette som en av de tre vanskeligste det en prestasjon i seg selv. For min egen del ville lederjobbene i dette landet. jeg verken ha jobbet der eller vært lagt inn der, sier en erfaren leder. Ryddig og skikkelig Gro Harlem Brundland (foran) hadde en «kvinneregjering» – Vi har ingen grunn til å si at hun er noen dår- Hvordan oppfattes hun som leder? Panelet som har lig leder, men å være toppleder på denne skuta med vurdert Tove Strand i Ukeavisen Ledelses toppsje- Norad-tiden, beskriver henne som en lyttende, faglig nesten 9000 ansatte og den historien, det er nesten fen-barometer (se side 13) fremhever integritet, etisk grundig og helhetstenkende leder med et langsiktig leder-«suicide», sier en ansatt. bevissthet og verdiorientering som hennes klart perspektiv. Hans erfaring er at hun er opptatt av å ha sterkeste side som leder. et verdigrunnlag i bunnen av det hun gjør samtidig 8600 ansatte – Hun er skikkelig og redelig, og det er utrolig som hun er opptatt av å oppnå resultater. Vi husker henne som Arbeiderpartiets Tove Strand viktig. Jeg tror ikke vi har hatt noen direktør som vi – Hun greide å sette et personlig preg på direk- Gerhardsen. En politiker fra sosialdemokratiets så raskt har opplevd at vi kan stole på. Det vi er enige torat, og skapte nærhet til det å oppnå resultater. kjernefamilie. Hun var helse- og sosialministeren om, blir gjort, sier en tillitsvalgt, som i likhet med Direktorater er ofte noe fremmedgjort, byråkratisk i Gros symboltunge kvinneregjering fra 1986, kona andre ansatte, forteller om en sjef som er fl ink til å og stivt, som kommuniserer dårlig. Tove var imid- til Rune Gerhardsen og svigerdatteren til landsfader kommunisere med og til medarbeiderne. lertid til stede, og var veldig lyttende. Einar Gerhardsen. Hun var arbeids- og administra- – Ryddig og fl ink, sier en tidligere statsråd. Overfor VG har ansatte i Norad beskrevet Strand sjonsminister i Gros andre regjering fra 1990 til «Det er Mens enkelte mener at hun til tider oppleves som som en mild og streng, krevende og omsorgsfull 1992, men forsvant deretter ut av topp-politikken. så moralsk og korrekt at hun kan virke litt streng sjef. Fagforeningene var imidlertid sterkt kritiske Etter skilsmissen fra Rune Gerhardsen i 1996 nesten og fi rkantet. til det store moderniseringsprosjektet som ble gjen- strøk hun det myteomspunne etternavnet Gerhard- leder- Et par stykker i panelet vurderer henne noe lavere nomført i Norad i 2004. De mente løsningen var sen, og ble igjen hetende Tove Strand. Hun er gift enn fl ertallet på «verdispørsmålet». Ikke fordi de et dårlig kompromiss mellom utviklingsminister på nytt, og i disse dager er det datteren Mina Ger- ’suicide’.» tror hun vil gjøre noe ulovlig eller berike seg selv på Hilde Frafjord Johnson og utenriksminister Jan hardsen, politisk rådgiver for Jens Stoltenberg, som bekostning av andre, men fordi de hevder at hun har Petersen. Tove Strand var imidlertid profesjonell trafi kkerer regjeringens kontorer. en tendens til å ha antipatier eller sympatier for folk overfor mediene, og avsto fra å kommentere saken Tove Strand var direktør i Norges forskningsråd rundt seg. De mener hun fungerer best sammen da hun ble konfrontert med påstandene i Norads noen år, og gikk i 1997 inn som sjef i Direktoratet med folk hun liker. Én mener dessuten at hun som eget magasin «Bistandsaktuelt». for utviklingssamarbeid (Norad). Her var hun frem sjef i Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) til hun sa ja til jobben på Ullevål i 2005. På sykehuset hadde en for sterk politisk slagside, og at det hadde «Vingeklippet» har hun ifølge fjorårets årsrapport ansvaret for en vært riktigst av henne som byråkratisk leder å legge Frem til 2004 var forvaltningen av norsk bistand virksomhet på 8600 ansatte, fl ere hundre tusen pasi- seg på regjeringens kurs da Norad skulle omorga- delt mellom Utenriksdepartementet (UD) og Norad. enter og en omsetning på 5,6 milliarder kroner. niseres. Direktoratet hadde ansvaret for den langsiktige I fjor utførte sykehuset 350 000 pasientkonsul- bilaterale bistanden, mens UD hadde ansvaret tasjoner innen kroppslige sykdommer og 51 000 Uro i Norad for forvaltningen av bistand via de internasjonale konsultasjoner innen psykiatri. Underskuddet endte Tove Strand ledet Norad fra 1997 til 2005. En topp- organisasjonene som FN, Verdensbanken og Det på 273 millioner kroner. leder som har fulgt henne i mange år, herunder i internasjonale pengefondet - den multilaterale

■ Ukeavisen Ledelses serie ■ Vurderingene er gjort av mennesker kolleger eller sjefer, personlige venner, ■ Alle blir spurt om å gi topplederen ■ Alle uttalelser gjengitt i artikkelen ■ Ukeavisen Ledelse har ikke TOPPSJEF EN viser et spekter som kjenner topplederne personlig, profesjonelle hode jegere, forretnings- en karak ter på ti utvalgte punkter. er sitater fra slike kilder, og det er lagt samarbeidet med den aktuelle lederen av vurderinger av fremtredende ledere gjennom samarbeid på ulike nivåer forbindelser, fagfolk på området ledelse, Sluttkarakteren er et gjennomsnitt av vekt på å spre kildene mest mulig på i arbeidet med artikkelen. i norsk samfunnsliv. eller gjennom mediene. Vi snakker med eller andre som har en forut setning for å de karakterene vårt panel gir. de nevnte grupper. Normalt er det gjort nåværende eller tidligere underordnede, kunne uttale seg om vedkommende. intervjuer med om lag 15 personer. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 25 – FREDAG 30. JUNI 2006 LIV & LEDELSE 11 FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX

i 1991. Bak fra venstre: Oddrun Pettersen, Eldrid Nordbø, Tove Strand Gerhardsen, Grete Faremo, Åse Kleveland, Tove Veierød og Kari Gjesteby. Foran statsminister Gro Harlem Brundtland. bistanden - samt nødhjelp og humanitær bistand. Ledelse at planen hadde vært å følge omorganiserin- viste hun da også i vage formuleringer til pressens I 2004 ble imidlertid ansvaret for alle ambassader gen i Norad en stund til, men at hun kjente at hun skriverier om ekteparet Gerhardsens mulige habi- med bistandsoppgaver fl yttet fra Norad til UD. Etter hadde ordentlig lyst på jobben på Ullevål. litetsproblemer. Og dét gjorde ikke spekulasjonene april 2004 overtok UD også forvaltningen av stat- Dermed var det ikke aktuelt å si nei til jobb- mindre. til-stat samarbeidet, mens Norad ble en fagetat. I tilbudet som kom tikkende inn til henne på sms Ifølge Aftenposten var Strand Gerhardsen uenig tillegg har de ansvar for å dele ut store pengebeløp under en reise til Eritrea. Dette var drømmejobben. med statsministeren i at ansvaret for arbeidsmar- i støtte til frivillige organisasjoner. Hun har ønsket å jobbe med helse helt siden hun kedstiltakene skulle fl yttes til kommunaldepar- En redaktør sier at organisasjonen i realiteten hadde sommerjobb på sykehus i ungdommen, og tementet. Gro ønsket imidlertid å ha henne med ble vingeklippet som institusjon da så mye makt jobbet nær dette fagfeltet i nesten hele sin karriere. videre, og ga henne tilbud om andre statsrådsposter, ble overført til UD, og at Strands avgang antagelig På Rikshospitalet, som sosialminister og i Norad. men hun takket nei. Hun var profesjonell da hun hadde med det å gjøre. Flere andre er av samme gikk. Kom ikke med kritikk av statsministeren. Sa oppfatning: De tror at Tove Strands ideer for Norads Kvinneregjeringen hun ikke ble presset ut. utvikling gikk utover det som til slutt ble organisa- Det er 20 år siden, men i mai i år var de samlet Det som såret henne, var imidlertid mistenkelig- sjonens endelige plassering. igjen. Kvinnene i Gros regjering fra 1986. Det var gjøring av at hun og mannen skulle ha en egen, – Hun så at bærekraft som tema var ekstremt «Dette er første gang Norge hadde en regjering bestående av skjult agenda, blant annet i EF-saken. Og i Dags- viktig faglig, men at det er samspillet mellom fag og en av de tre hele 40 prosent kvinner, og dét vakte oppsikt både revyen kom hun til slutt med følgende utblåsing politikk som avgjør kvaliteten og evnen til å oppnå her hjemme og internasjonalt. overfor pressen: «Dere skaper så mye mystikk rundt resultater i arbeidet, sier en som jobbet i en frivillig vanskeligste I mai laget Dagbladet en jubileumsreportasje om dette. Jeg er ikke sånn i huet, og det er ikke han jeg organisasjon. lederjobbene disse kvinnene som «forandret alt». I reportasjen bor sammen med heller.» En leder fra en annen organisasjon konstaterer at skriver journalisten at Gro Harlem Brundtland ber det gradvis ble mer stille rundt Strand i Norad. i dette Tove Strand sette seg sammen med henne. Fordi det Annen kurs enn Gro – Det var ikke hennes skyld. Det skyldtes nok i landet.» er Strand som har gjort hjemmeleksene, fordi det er – Hun hadde noen klare politiske mål, var sterkt stor grad at statsråd Hilde Frafjord Johnsen hadde et hun som «husker alle tingene som nå er glemt». engasjert i det hun holdt på med og tilhørte sen- ekstremt ønske om å profi lere disse sakene selv. Og Strand forteller til pressen. Om pensjons- trum-venstre siden av Arbeiderpartiet. Sosialpolitik- poeng for omsorgsarbeid, sykepenger for foreldre, ken var en viktig sak for kvinneregjeringens ansikt Gledet seg til Ullevål barnehagesatsing, utvidelse av fødselspermisjonen utad, og som sosialminister var hun sammen med Én av dem Ukeavisen Ledelse har snakket med til 52 uker og HVPU-reformen. statsministeren ofte det ansiktet. Hun var en viktig mener at de to kvinnene Tove Strand og Hilde Fra- Da Tove Strand Gerhardsen forlot Brundtlands profi l. Hun fungerte dårligere da hun senere ble fjord Johnsen var på kollisjonskurs på fl ere nivåer i regjering nummer to i 1992 etter to år som Arbeids- arbeids- og administrasjonsminister. Hun fi kk LO Norad. De var for ulike, både hva partifarge, person- og administrasjonsminister var situasjonen imidler- mot seg, og kom veldig i tottene på Yngve Hågen- lig stil og synspunkter angikk. tid ikke fullt så idyllisk. sen. Etter hvert kom hun også litt på kollisjonskurs Tove Strand sa på sin side ingenting negativt, ver- med statsministeren. Dét var nok en av årsakene til ken om Norad eller Hilde Frafjord Johnsen, da hun for- –Jeg er ikke sånn i huet at hun måtte gå, mener en politisk kom- lot dem. I avskjedshilsenen som ligger ute på Norads Hun gikk av to dager etter at hennes daværende mentator. nettside argumenterer hun til og med for viktigheten ektemann og byrådsleder Rune Gerhardsen hadde En arbeiderpartipolitiker deler langt på av de faglige oppgavene ble liggende igjen i Norad. kommet med et omstridt samarbeidsutspill som vei dette synet. Like før hun gikk inn som direktør på Ullevål gjaldt SV. Da Gro innkalte til pressekonferanse om – Jeg tror nok at kjemien mellom Gro universitetssykehus, sa hun i et intervju i Ukeavisen ommøbleringen hun hadde gjort i regjeringen hen- og henne ikke var god. Jeg tror hun følte 12 LIV & LEDELSE NR. 25 – FREDAG 30. JUNI 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

(%ale`)'', (0/-Æ/0 ;`i\bkµim\[ Jfj`Xcd`e`jk\i Lcc\m‚cjpb\_lj (0/)Æ/- (00. =FKF1FC8M?8JJ\i_Xi[j\e (0.0Æ/( G\ijfec`^j\bi\k´if^jkXkjj\bi\k´i`=`eXej[\g% (0..Æ./ (00.Æ)'', JkiXe[ 9pi‚ja\]`=fiYilb\i$f^X[d`e`jkiXjafej[\g% ;`i\bkµi`EfiX[ (0.,Æ.. (00*Æ0. G\ijfec`^j\bi\k´i`?Xe[\cj[\gXik\d\ek\k ;`i\bkµi`Efi^\j]fijbe`e^ji‚[ Fggmfbjk`9iXe[mXclk\e]fiBfe^jm`e^\i#[Xkk\ik`cfi[]µi\i\e (0.(Æ., (00)Æ0* D\c[k\j\^`ee`8L=jfd(+$‚i`e^%Lk[Xee\kjfj`Xcµbfefd% Bfejlc\ek`]`eXej[\gXik\d\ek\k% I‚[^`m\if^gifja\bkc\[\ig‚9@ (0+- (0-/ (00'Æ0) =µ[k >`]k\kj\^d\[Ile\>\i_Xi[j\e#]`bbj`[\eYXieXDXik\f^D`eX% 8iY\`[j$f^X[d`e`jkiXjafejd`e`jk\i (0/0Æ0' I‚[^`m\if^gifja\bkc\[\ig‚9@ (0.( (0-( (0,( (00( (0/( (0.+ (0.- (0.* (0., (0.. (0.) (0-. (0.0 (0.' (0./ (0,. (00. (0+. (0,* (0/. (00* (0,0 (0-0 (0,, (0-* (0+0 (0,) (00) (0-) (0-, (00, (0,- (00- (0-- (000 (0/0 (0/* (0/) (00+ (0+- (0,/ (0,' (0-' (0/, (0,+ (0-+ (00' (0/- (00/ (0-/ (0+/ )''( (0/' (0/+ (0// )''* )''- )'') )'', )''' )''+

FOTO: ALEKSANDER NORDAHL/SCANPIX

at hun og Gro hadde litt forskjellig kurs. ten ble brukt til å jobbe med dette. Hovedformålet Hun har blant annet alltid vært skeptisk med omorganiseringen er ifølge Strand å sikre gode til EU. Jeg tror hun hadde lyst på en annen pasientforløp. karrière. Det punktet Tove Strand scorer lavest på i topp- sjefen-barometeret, er imidlertid evnen til å være –Mor Teresa nytenkende, kreativ og en pådriver for innova- Flere mener at hun var på sitt beste som sjon. Hun får heller ingen toppscore for evnen til å statsråd da hun var sosialminister. oppnå resultater over tid og evnen til å gjennomføre – Hun var en slags sosialdemokratisk Mor Teresa. omstillinger. Her havner hun litt over midten på Ingen kunne lide så mye med sine pasienter og inter- skalaen. essegrupper som Tove. Hun er fl ink til å vise både – De store endringene som til slutt kom i Norad omsorg og følelser, og vi så henne på TV sammen ble gjort etter utredninger som var kjøpt av regjerin- med den ene sykere enn den andre. Hun var fabel- gen og de ble gjort av folk utenfor Norad. Til å være et aktig til å bære deres plager på sine skuldre. politisk menneske gjorde Tove Strand lite ut av seg i Også som leder er det mange som fremhever den den prosessen. Hun sloss ikke for det hun trodde på, omsorgsfulle og menneskelige siden: men tok regjeringens beslutning om å gjøre Norad – Hun er en omsorgsfull dame som liker å ha om til en fagetat til etterretning. I realiteten mistet med mennesker å gjøre. Hun er opptatt av den rela- de all interessant myndighet, og ikke lenge etterpå sjonelle delen av ledelse. Det er forferdelig viktig, sluttet da også Strand, sier en som jobber i en frivil- og jeg tror dette er hennes sterke side, sier en ledel- lig organisasjon. sesekspert. Når det gjelder evnen til å oppnå resultater over – Hva er hennes svake side? tid, er meningene om henne delte. Noen mener det – Det blir spennende å se om hun har autoritet er umulig å vurdere, ettersom hun har vært så kort nok overfor de litt arrogante medisinerne. tid på Ullevål. Enkelte mener hun ikke oppnådde de store resultatene i Norad, mens andre mener hun Stort arbeidspress gjorde en kjempejobb. For statsrådjobben får hun En som følger helsevesenet i Norge fra nært hold, jevnt over gode skussmål. mener at det som preger Ullevål for tiden er noe som grenser til utbrenthet av det totale personalet. Administratoren – Det har vært mye skifte av ledelse. Det har vært – Jeg husker henne som en sterk politiker som har vekt på byråkrati fremfor behandling. Folk jeg er i turt å ta noen støyter, og som har vært klar i for- kontakt med forteller blant annet at lekkasjen av folk hold til det hun har stått for. Hun jobbet blant annet ut i privat virksomhet er stor. En sykehusdirektør intenst mot røyking, og det i en helt annen tid enn må ikke bare snakke om å holde budsjettene, men denne. Jeg husker at noen av motstanderne hennes la god pasientbehandling bli noe mer enn festtaler. Tove Strand Gerhardsen, hang et forheng foran et portrett av henne i protest, Man kan si mye om sterke sykepleiere og leger og Flere medarbeidere forteller at hun har nærmet her sammen med Rune sier en politisk journalist Gerhardsen. profesjoner, men det de ønsker, er å gi god behand- seg virksomheten ved å gå rundt på ulike avdelinger – Gro gikk for å være administratoren, mens Tove ling. Nå har det vært mange år hvor fokuset har vært på sykehuset. Hun har snakket med folk for å lære Strand Gerhardsen ble holdt for å være en anfører et annet. Ta fødeavdelingen, man kan jo tenke seg sykehuset å kjenne, og hun har sett på praktiske for å politisere mer av styringen. Tove Strand er hvordan de har det der, sier eksperten, og viser til forhold, som bygningsmassen og problematiske imidlertid selv en administrasjonstype, og det er en situasjon der fødende har blitt avvist på Ullevål kontorforhold. nettopp dét hun praktiserer i sitt etter-politiske liv. fordi det har vært fullt. – Hun har et ganske godt omriss av det som Tove Strand driver politikk nå også, men på en litt Tove Strands løsning på problemet har vært en skjer her. annen måte. forsikring om at de fødende som ikke får plass skal En av de ansatte sier at det spesielle med et syke- Også en av hodejegerne i panelet mener at hun få beskjed tidlig i svangerskapet. Hvis alle som vil hus er kombinasjonen av helse og kompetanse. Det er mer administrator enn strateg. til Ullevål skal få ja, må kapasiteten økes. Det spørs- synes han at ikke bare Strand, men også mange – For å lykkes med Ullevål må hun imidlertid målet er det imidlertid opp til Helse Øst å vurdere, andre ledere bør erkjenne enda sterkere. være ekstremt god til å bygge team. De enkelte divi- mener Strand. – Alt står og faller med den erkjennelsen. Kjer- «En slags sjonene ser nærmest på seg selv som egne sykehus, neverdiene er det som skjer rundt pasienten, og sosial- og de har ofte et litt negativt bilde av administrasjo- – God oversikt ofte kan det handle om logistikk. Det kan være litt nen. Skal hun lykkes, må hun få alle med på laget. Tove Strand har vært direktør ved Ullevål i ett år nå, fjernt for ledere på høyere nivåer, som gjerne snak- demokratisk Hun kjenner det politiske systemet, og vil lett kunne og det har vært rolig rundt henne. ker om prosesser. Det er i møtet med pasienten de Mor Teresa.» forholde seg lojalt til politiske beslutninger. Hun vil – Foreløpig har jeg lite inntrykk av det hun har magiske øyeblikkene – og uhell – skjer. Pasienten antagelig ikke gjøre de feil en person fra nærings- gjort på Ullevål. Hun er lite synlig eksternt, sier en kunne vært enda mer i fokus, alt annet er et omriss, livet ville risikert å gjøre, men kan risikere å bli for redaktør. et rekkverk. forsiktig. Hun har ikke vært ute i media og frontet De medarbeiderne Ukeavisen Ledelse har snak- Ullevål i særlig grad. ket med, har imidlertid et relativt positivt syn på Omorganiserer toppsjefen: Da Tove Strand kom til Ullevål, lå det en Sintef-rap- Ujålete – Det som slår meg mest, er hvor god oversikt port på skrivebordet hennes som inneholdt en lang Ansatte har fortalt om en sjef det er interessant og hun har. Hun er en leder som leser organisasjonen rekke kommentarer i forhold til ting som kunne hyggelig å jobbe sammen med, og de fl este som raskt og godt, er tilstedeværende og tør å være syn- gjøres bedre. I sykehusets årsrapport skriver hun forteller om møter med henne, forteller om en dame lig, sier én ansatt. at det var behov for omfattende inngrep, og at høs- som er seg selv. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 25 – FREDAG 30. JUNI 2006 LIV & LEDELSE 13 TOVE STRAND TOPPSJEFEN – Hun har en annerledes, sympatisk og mer ujå- lete stil enn mange andre ledere. Hun har en pris- Oppnår GODE RESULTATER over tid 6,5 Tidligere toppsjef-vurderinger verdig måte å uttrykke seg på og utøve autoritet på, og virket mindre fasade- og prestisjeopphengt enn Er i stand til å gjennomføre OMSTILLINGER 6,0 Næringslivsledere Politiske ledere mange andre, sier en som var i kontakt med henne Er nytenkende, kreativ og en PÅDRIVER FOR INNOVASJON 5,0 Olav Thon 79,0 Kristin Clemet 76,0 mens hun var i forskningsrådet. Einar Enger 77,0 Jens Stoltenberg 73,0 – Du kan snakke til henne i vanlig menneske- KOMMUNISERER tydelig internt slik at strategiene forstås 7,0 Petter Stordalen 76,0 Erna Solberg 70,5 språk, du trenger ikke bruke stortingsspråk. Celina Midelfart 75,5 Kjell Magne Bondevik 68,5 Man kan imidlertid bli lurt av hennes milde ytre. Er BESLUTTSOM, kan bruke makt om nødvendig 7,5 Barbara Thoralfsson 75,0 Gerd-Liv Valla 65,0 Hun beskrives som uredd, og tøff nok til å bruke Kåre Valebrokk 75,0 Carl Ivar Hagen 64,5 makt om nødvendig. LØSER KONFLIKTER på en konstruktiv måte 6,0 Eivind Reiten 74,0 Andre ledere – Hun er veldig ærlig og redelig. Hun er seg selv, Atle Eide 73,5 Åge Hareide 77,0 og kan kanskje bli oppfattet som litt naiv av de som SKAPER MOTIVASJON, innsatsvilje og lagånd blant medarbeidere 7,0 Gunn Wærsted 73,0 Kjell Inge Røkke 71,5 Gro Harlem Brundtland 74,5 ikke kjenner henne. Men det er hun ikke. Hun er Gir virksomheten et POSITIVT OMDØMME i offentligheten 7,0 Stein Erik Hagen 71,5 Åge Danielsen 72,0 for dyktig og har for god oversikt til det. Arne A. Jensen 71,0 John G. Bernander 72,0 Har høy INTEGRITET, er etisk bevisst og verdiorientert 8,5 Helge Lund 70,5 Svein Gjedrem 72,0 Må ha en visjon Jens Ulltveit-Moe 70,5 Gunnar Stålsett 72,0 I et lederportrett her i Ukeavisen Ledelse fortalte SOSIAL TEFT, inviterer til nærhet, kommer godt ut av det med folk 7,0 Herman Friele 68,0 Ingelin Killengren 68,0 Tove Strand om hvordan hun selv ser på ledelse. For fullstending oversikt over alle toppsjefene Ukeavisen Ledelse Hun fortalte at hun jobber mye med lederteamene Antall poeng totalt (av 100 mulige) 67,5 har skrevet om, se www.ukeavisenledelse.no/toppsjefen sine, og at hun er avhengig av frie diskusjoner før det tas beslutninger. Hun har en grunnholdning om at ledelse handler om tillit og en tro på at alle har noe positivt å bidra med. Strand sier i intervjuet at hun bryr seg om folk, og forteller at hun tror hun er ganske fl ink til å lytte. Hun er imidlertid også beslutningskraftig og opptatt av å delegere fullmakter. Hun bekrefter i intervjuet også det mange andre har sagt om henne: Hun må ha en slags lederstjerne, en visjon, uansett hvilken posisjon hun har. Linjen i det hun har drevet med opp gjennom årene, er å bidra til at noe blir bedre for noen. Det har vært motivasjonen, og det som har utløst Balanselederen energien. un er ikke like fast i klypa som Gro Harlem 15 intervjuobjekter er mest uenige om. Men få er –Må forstå virksomheten Brundtland, er langt fra så utspillskåt som i tvil om at hun har integritet og er etisk bevisst – Vil Tove Strand klare å lede Ullevål universitetssyke- HKarita Bekkemellem og ligger langt etter (8,5). Dette er hennes sterkeste side. hus på en god måte? Gerd-Liv Valla når det gjelder taktikkeri og makt- De fl este toppsjefer har tydeligere sterke og – Det krever en enorm dybdeinnsikt og respekt spill. Tove Strand er dog noe av det beste i kvinne- svake sider enn Tove Strand. Hun er jevnt god for veldig mange typer problemstillinger, mener en lig lederskap som arbeiderbevegelsen har fostret. over hele linjen. Dette blir også hennes svakhet. sykehusekspert. I en alder av 58, når folk anbefales å gire ned, tar Hun framstår ikke som en leder med en tydelig – Det foregår omorganisering i sykehussektoren hun fatt på det som en hodejeger betegner som en profi l. og sammenslåinger over hele verden, og det er vel- av de tre tøffeste lederjobbene i landet. Hun ble Noen ledere er slik at man ikke kan ta dem dig mange eksempler på prosjekter som ikke lykkes. toppsjef på Ullevål sykehus, knapt noe sted har på å gjøre noe galt, men det er også vanskelig å Det er ikke nok å snakke med ledere på sykehuset, politikere og sterke faggrupper malt i stykker så trekke fram det de gjør riktig. Slik er det med topplederen må skjønne virksomheten – hun må mange toppsjefer de Tove Strand. Hun mestrer det meste godt nok, forstå hvor avhengig en operasjonsavdeling er av KOMMENTAR siste ti årene. men blir ingen ener på noe område. Derfor ender anestesi, røngten- og dialyseavdelingen. For at syke- Magne Lerø Tove Strand hun ikke opp med mer enn 67,5 poeng. huset ikke skal gå opp i limingen, er det også viktig [email protected] hadde ikke noe Det er nemlig delte meninger om henne. Det at hun klarer å beholde det personalet hun har. De er spesielt behov for å virker som om en god del forventer noe spesielt ganske entusiastiske, til tross for at de er blitt skvist vise hva hun duger av henne, men at hun ikke lever opp til det. Hun ganske mye økonomisk. «Noen ledere er slik at man til. Det var ikke det blir for konvensjonell og ukontroversiell. Det En ekspert innen helseledelse understreker at det at hun hadde en idé synes også som om hun er avhengig av å være er viktig at hun ikke fortaper seg i detaljene. Han ikke kan ta dem på å gjøre hun gjerne ville ha på nett med de hun skal samarbeide nært med. sier at det viktigste er kvalitet i alle ledd, deretter noe galt, men det er også banket igjennom Hun bygger sterke relasjoner til enkelte, men mener han at lederens viktigste oppgave er kom- på Ullevål. Strand blir fjern og distansert i forhold til andre. Det er munikasjon og motivasjon. vanskelig å trekke fram det styres ikke av pre- fl ere av de vi har snakket med som trekker fram – Ett menneske kan ikke lede et så stort sykehus de gjør riktig. Slik er det stasjonsbehov, men at hun ikke makter å skape en bærekraftig sosial alene. Det har vi sett mange dårlige eksempler på. av ansvar, nesten av relasjon til alle hun skal omgås. Ikke det at hun Hun må velge en delegerende lederstil. med Tove Strand.» plikt. Hele hennes skaper problemer, kjører sitt eget løp, eller legger liv har vært preget hindringer i veien. Det bare blir avstand. Det kan –Kan lykkes av å bidra med det være at hun er avhengig av at de hun skal jobbe En annen ledelsesekspert sier han håper at Tove hun er og kan. Fra tett med har det samme verdisyn i bred forstand. Strand vil lykkes i denne jobben. hun var 14 år har det handlet om å engasjere seg Vi vet det ikke, men det kan jo være at denne – Hun har omsorgsevne, og kan mye politikk. for å bygge et samfunn i tråd med arbeiderbeve- «sosialisten» ikke har særlig sans for glattslik- Det er positivt. Den store utfordringen er om hun gelsens idealer. kede markedsliberalister, for eksempel, og at det har autoritet nok overfor legene, og om hun klarer Tove Strand er ikke spesielt god til å oppnå merkes på henne. å få dem med seg. resultater (6,5), gjennomføre omstillinger (6) eller Tove Strand framtrer som en tydelig leder. En hodejeger sier han registrerer at det har vært å være nyskapende (5). Hun er mer en samfunns- Hun kan være både streng og krevende. Hun har overraskende stille og rolig rundt Strand så langt. orientert forvalter enn en dynamisk entreprenør også et ordvalg og en måte å snakke på som virker Det vanlige er at direktøren etter et år er i kamp med med sans for markedet. Strand er ingen bedrifts- myk og omsorgsfull. Når sosialministeren Tove både eiere og de «hvite frakkene». ledertype. Hun lar seg neppe motivere av å vinne Strand uttalte seg, fi kk de som hadde det vanske- Er det noen som kan klare dette, så er det Tove markedsandeler. Perspektivet er større enn det. lig inntrykk av at hun i alle fall gjerne ville hjelpe. Strand, sier en toppleder som mener at Strand har vist Tove Strand opptrer balansert i det meste hun Det er noe sosialdemokratisk moderlig over Tove gode lederegenskaper også i sine tidligere jobber: fortar seg. Hun kan bruke makt om nødvendig Strand. – Hun har en faglighet i bunnen bestående av øko- (7,5) men det preger henne mindre enn det preger Hun er fl asket opp med arbeidsbevegelsens nomi, forvaltning, politikk og administrasjon, samtidig andre i tilsvarende stillinger. Hun har ordet i sin idealer. De har hun holdt fast ved, men hun har som hun evner å lytte til mennesker og inkludere dem. makt, og folk forstår hva hun vil (7,5). Ordene er aldri fått innpass i den indre kjerne i bevegelsen. Hun er i tillegg en krevende leder som er opptatt av balansert og troverdige, ikke billige og reklame- Her led hun samme skjebne som eksen, Rune resultater. Jeg håper politikerne nå gir henne ramme- aktige. Gerhardsen. Tove Strand har hele tiden hatt en vilkår som er slik at det er realistisk å bygge opp den Hun er god til å bygge team (7). Folk vet hvor faglig forankring for sitt politiske virke. Hun kvaliteten og det tilbudet Ullevål må ha for å lykkes. de har henne og hun skaper trygge rammer rundt ble aldri et «politisk dyr». Den slags ensidig- Han får støtte fra en av de andre lederne i seg for de fl este. Hun utmerker seg ikke med het ligger ikke for den balanserte allrounderen panelet: sosial teft (7). Toppledere scorer ofte høyere her. Tove Strand. – Jeg tror hun kan lykkes. Med sin bakgrunn som Om Strand har god sosial teft, er faktisk det våre sosialpolitiker tror jeg hun forstår kjerneoppgaven, som er å behandle pasienter. Hun tenker ikke bare økonomi. 14 LIV & LEDELSE NR. 25 – FREDAG 30. JUNI 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Moderat leder lønn

i små bedrifter FOTO: SCANPIX Gjennomsnittslønnen for ledere i små og mellom store bedrifter er 422 000 kroner for en arbeidsuke på 47 timer, viser en undersøkelse som Bedriftsforbundet har gjennomført.

AV DAG HÅKON HELLEVIK [email protected] Tom Bolstad er administrerende direktør i Bedriftsforbundet. Korrigert for normalarbeidstid er grunnlønnen 339 000 kroner. Det er i sin tur 11 000 kroner mindre sysselsatte er 345 000 kroner for enn gjennomsnittlig regulativ- en arbeidsuke på 44 timer. I små- lønn for statsansatte. bedrifter med under 20 sysselsatte – Myten om de godt betalte tjener lederne 407 000 kroner, og næringslivslederne gjelder ikke arbeider i snitt 46 timer. I mel- for lederne i de små og mellom- lomstore bedrifter med fra 20 til store bedriftene sier Tom Bol- 100 sysselsatte oppgir lederne at stad, administrerende direktør i de arbeider et gjennomsnitt på 49 Bedriftsforbundet. timer i uken, og da øker årsinntek- – Undersøkelsen viser at de ten til 541 000 kroner. aller fl este jobber mye for en Korrigert for normalarbeidstid moderat lønn. De er opptatt av å har lederne i mikrobedriftene en sikre at bedriften går med over- gjennomsnittlig grunnlønn på skudd, av å skape verdier og av å 291 000 kroner, lederne i småbe- Mange bedriftsledere opplever at de tjener mindre enn sine egne ansatte. trygge arbeidsplasser for seg selv driftene har 330 000 kroner og og ansatte. De fl este bedriftene lederne i de mellomstore bedrif- plastprodukter i kjelleren på sitt – Det er ikke mulig å ta ut høye som gjelder for det overveiende har ikke rom for høy lederlønn. tene 417 000 kroner. Til sammen- eget bolighus, sier til Dagbladet lønninger i bedrifter med lokal fl ertallet av næringslivsledere i Gjennomsnittslønnen for ligning lå gjennomsnittlig regula- at hard konkurranse har tvunget forankring, sier Tom Bolstad til Norge. ledere i små og mellomstore tivlønn for statsansatte på 350 000 ham til å sette sin egen lønn ned Dagbladet. Små og mellomstore bedrifter bedrifter økte i gjennomsnitt med kroner ved utgangen av 2005. fra 400 000 til 300 000 kroner. – Lederne står selv i produk- utgjør 99,5 prosent av bedrif- fi re prosent fra 2005 til 2006, Hans to ansatte tjener mer enn ham sjonen og det er ikke akseptabelt tene i Norge. 85 prosent av alle samtidig som den gjennomsnittlig Hard konkurranse selv, men likevel mener Hogganvik i nærmiljøet og på arbeidsplassen virksomhetene er mikrobe- arbeidsuken økte fra 46 til 47 timer. Mange bedriftsledere opplever at de egentlig er underbetalte. med store lønnsforskjeller, påpe- drifter med under fem syssel- Lønnen og arbeidsuken øker at de i tillegg tjener mindre enn Eksemplet er typisk for små ker han. Han legger til at politi- satte. Undersøkelsen ble fore- imidlertid med bedriftsstørrelsen, sine egne ansatte. Bertil Hog- bedrifter med en forankring i kere som fokuserer på høye leder- tatt i mai 2006 blant 765 av viser undersøkelsen. Lederlønnen ganvik i Hokksund, som driver et lokalmiljø, mener Bedrifts- lønninger i de store bedriftene tar Bedriftsforbundets medlemsbe- i mikrobedrifter med under fem hjemmeindustri med verktøy og forbundet. fokus vekk fra den virkeligheten drifter.

PATENT VAREMERKE DESIGN

Stol på dine idéer og oss Bryn Aarflot AS Kongens gate 15, 0153 Oslo Vi tilbyr teknisk og juridisk bistand på alle nivåer i saker som angår patent, varemerke, Tlf: 22 00 31 00 Faks: 22 00 31 31 [email protected] design, opphavsrett, domenenavn, markedsføringsrett og illojal konkurranse. Vår stab omfatter patentingeniører innenfor alle tekniske fagområder samt www.baa.no advokater med immaterialrett som spesialfelt. gjensidige.no

VELG TJENESTEPENSJON I GJENSIDIGE

Vi er opptatt av at du og dine ansatte skal være fornøyde med tjenestepensjonen i dag og i årene som kommer.

Vårt fokus er å gi dine ansatte en trygg og god avkastning på pensjonskapitalen.

Snakk med oss - vi er der også når pensjonen skal utbetales.

Gjensidige - livsforsikring siden 1847 TIDEN GÅR GJENSIDIGE BESTÅR

Du kan kontakte oss på 03100, på gjensidige.no eller ved ditt lokale Gjensidigekontor. 16 LIV & LEDELSE NR. 25 – FREDAG 30. JUNI 2006 – UKEAVISEN LEDELSE FOTO: SCANPIX FOTO: SIGNE DONS/SCANPIX Folket får avgjøre LEDERUTFORDRINGEN Mars begynte med en lederutfordring av Frankrikes president JACQUES CHIRAC. Tidligere hadde det vært opptøyer i Paris, Ukeavisen Ledelse oppsummerer hvor hans «kronprins» de Villepin ikke fi kk orden før etter mange uker. Svertekampanjen mot innenriksministeren var en del av dette. lederutfordringene vi har omtalt Dessuten fi askoen med den nye arbeidslo- ven. Frankrike hadde også sagt nei til forsla- det første halvåret i 2006. get om grunnlovstraktat for EU – like mye et nei til ham selv – som pådriveren for den. Hvordan skal hans parti UMP overleve med så mange uoppnådde mål? Han sa denne Jacques Peter FOTO: LISE ÅSERUD / SCANPIX uken at det blir opp til folket i valget i 2007 Satsingen som uteble Chirac å avgjøre fremtiden for hans parti. Butenschøn Kravene fra nord om vekst gjennom petro- leumssektoren ble formulert på Årskonfe- ransen til NHO i januar. Hvilke grep nord- norske ledere i privat og offentlig sektor måtte ta for å kunne delta i den kommende petroleumsaktiviteten i nord var Ukeavisens leder utfordring. Men Regjeringens forvalt- ningsplan for Barentshavet, som ble lagt frem ved påsketider, begrenset mulighetene for Nordland, mens Finnmark og Snøhvit får fortsette. Fyrbøter Partiseminaristene KRISTIN HALVORSENS lederutford- ring i januar var å føre SV inn på et spor som sikrer både politiske kompromiss i forhold til en samlet regjering, og nød- FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPIX vendig markering av partiets politikk – uten at det fortsetter å utarte. I løpet av på ferie den lange våren har opposisjonen i SV markert seg fl ere ganger, også sammen – Kritikken av min ledelse har – et uttrykk teatersjefen på Natio- med venstrefl øyen i Ap, og er fortsatt nalteateret hadde bruke om sin mest et seminar – slik politisk redaktør gått ut over alle proporsjoner. omstillingsoppgave der. Arne Strand i Dagsavisen karakteriserte Det har egentlig bare vært – La meg si det slik, at kritikk det. En endring har likevel skjedd: SV en håndfull kritikere som er viktig og nødvendig, men det er har skjermet partileder Kristin Halvor- Kristin også et spørsmål om proporsjoner. sen for all kritikk i slike saker. Halvorsen har villet diskutere detaljer. Omstillingene her har vært svært

FOTO: TOM-EGIL JENSEN/SCANPIX Men omstillingen av Nasjonal- store og tatt lengre tid enn bereg- museet var ingen bagatell, net – blant annet ved at Riksutstil- Mediemogul på vent lingene kom til oss i fjor – men i Styreformann og storeier JENS P. HEYER- sier direktør Sune Nordgren mars var vi i mål, sier Nordgren. DAHL D.Y. (62) i AS Avishuset Dagbladet ved Nasjonalmuseet for kunst, ville sikre seg rubbel og bit av Orkla Media Debatt om debatten i mars. Medieprofessor Rolf Høyer Heyer- arkitektur og design i Oslo. – Den oppgaven har du kanskje ikke dahl mente han hadde et ønske om å bli kommunisert godt nok, mot offent- en norsk mediemogul. Orkla Medias 31 AV BJØRN R. JENSEN ligheten? nasjonale nummer 1 aviser ville være en [email protected] – På den ene siden er det van- god begynnelse. Hvordan lede et opplagsfal- skelig å kommunisere et stort og lende Dagblad og samtidig bli mediemogul? Nordgren (58) hadde kommet fra krevende prosjekt som den omstil- I øyeblikket er tre ting klart: Hvem som kan Baltic Centre og vært direktør ved ling denne institusjonen har vært bli nye eiere av Orkla Media er fortsatt uvisst, Nasjonalmuseet i to år, da vi i i gjennom, samtidig som det bare opplaget til Dagbladet faller fortsatt – men januar lederutfordret ham på hva vil diskuteres kunsthistoriske avisen har fått ny sjefredaktør: Tidligere han som internasjonal leder hadde detaljer. På den annen side har jeg Jens P. Heyer dahl d.y. nyhetsdirektør i NRK, Anne Aasheim. fått utrettet, og om han var på rett inntrykk av at utenfor de miljøene vei med den nye institusjonen. som har deltatt i debatten, er reak- sjonene helt annerledes. Eller for å Ved profetens skjegg Kritikk er positivt si det slik: Det har blitt en debatt Midt i januar trykket den kristne ukeavisen I media hadde han gjennom disse om debatten. Her er endringene Magazinet karikaturtegninger av profeten to årene blitt sterkt kritisert. Spesi- mottatt med stor positivitet, og jo Muhammed. Tidligere hadde en gruppe elt endringene i den faste Munch- lenger ut i landet jeg kommer, jo danske muslimske ledere reist rundt i mus- utstillingen ble kritisert, men mer positive blir folk, sier han. limske land og oppfordret til fordømmelse FOTO: JARL FR. ERICHSEN/SCANPIX også den turbulens omstillingene – Midt i dette lager Ukeavisen av tegningene. Nå ble det fl aggbrenning, førte til innad i en organisasjon Ledelse en «Lederutfordring» på deg. ødeleggelser av en norsk ambassade og av fem institusjoner med hver sin Hvordan oppfattet du det? i næringslivs- og management- drapstrusler. Leder for Islamsk Råd i Norge, formidlingsvisjon og tradisjon. tidsskift i utlandet, og det er alltid MOHAMMED HAMDAN, ble lederutfordret i BI-professor Jan Grund karakte- Sommeren i Skåne verdifullt å få profesjonelle vurde- februar på hvordan han skulle kunne hindre riserte omstillingsjobben med å – Bare positivt. Jeg har blitt vur- ringer utenfra, sier Nordgren, som økte fremmedfrykt. Men etter at Magazinet- være «fyrbøter i helvete» dert fl ere ganger tidligere, i sommer er litt over midten av sin redaktøren beklaget trykkingen, har utfor- Mohammed dringen falt mer eller mindre sammen. Hamdan

FOTO: ERIK JOHANSEN/SCANPIX Øystein Djupedal Kunnskapsministeren Skyhøye forventninger I mars lederutfordret vi kunnskapsminister Alle lovpriste SVERRE QUALE (49) som ny ØYSTEIN DJUPEDAL (SV). I tråd med Soria sjef for et Avinor, da vi vurderte ham i en leder- Moria-plattformen lovet han lengre skoledager, utfordring i april. Hvordan innfri forventningene åpne svømmebasseng, gratis skolebøker, fl ere HOLM/SCANPIX MORTEN FOTO: til de ansatte og likevel beholde integriteten som lærerstillinger, styrket opplæring i norsk, engelsk selskapets toppsjef? Resultatet så langt er heller og matematikk og bedre prestasjoner i realfa- Sverre ikke å kimse ad: Quale lyttet til sine ansatte og gene. Og makspris i barnehagene. Det siste har Quale fl ygelederne fi kk rekordstor lønnsøkning – opp Regjeringen måtte gå fra inntil videre, men ellers til 200 000 mer i året – og det er i dag ro i står løftene der fortsatt. Men regjeringen har rekkene, både på Røyken og andre steder. Flyge- ennå tre og et halvt år på seg å få til en endring. ledernes mangeårige leder, Rolf Skrede, traff Også i forhold til gratis skolemat, som SV ivrer blink da han i vårt panel kunne fortelle at fl yge- for, men som det så langt ikke er budsjett til. lederne og Quale «snakker samme språk». UKEAVISEN LEDELSE – NR. 25 – FREDAG 30. JUNI 2006 LIV & LEDELSE 17 FOTO: DAG W. GRUNDSETH/SCANPIX FOTO: OLIVER LANG/SCANPIX Alive — and kicking Fusjonskameratene Kamp på hjemmebane I februar kunne vi konstatere at uroen Gildes svin og Priors kyllinger er mar- Midt i april kunne vi konstatere at forbunds- ved Kunsthøgskolen i Oslo fortsetter på kedsledende. Denne posisjonen hadde kansler ANGELA MERKEL er Europas mest tiende året. Kunstnerisk frihet står mot styreleder i det fusjonerte selskapet Nor- populære politiker, til tross for at hun leder markedsløsningene generelt – og rektor tura BA, HARALD MORK (52), tenkt å en svak koalisjon i forhold til de innenrikspo- og styreleder PETER BUTENSCHØN (61) forsvare – og hente mer overskudd fra – i litiske utfordringene Tyskland står overfor. Vi spesielt. Butenschøn ble kritisert for sin januar. Men krisene stod i kø for Gilde lederutfordret henne på samholdet i koalisjo- lederstil, samtidig med hans arbeid med å før fusjonen med Prior: E.coli-utbrudd, nen, økonomien og EU. Men hun greier seg omstille fem små utdanninger med sterke barnedød, stadig feil og mangler ved bra. Koalisjonen mellom hennes eget Kriste- fagmiljøer til en fremtid med nesten bare slakteriene og produksjonen, salmonella- ligdemokratene (CDU), Den Kristelig-Sosiale markedsløsninger. Det har han holdt på mistanke, konkurransetilsynets nei til Union (CSU) og Sosialdemokratene (SPD), med i tre år. Fortsatt er han i posisjon fusjonen og oppkjøp av konkurrenten holder stand. Økonomien er i svak bedring. – og sparker gjerne fra seg, som her om Nordgården. Fasit så langt: Gilde – og EU ligger på været. Og i noen uker nå har hun dagen, som støtte for Nasjonalmuseets Harald bøndene – har så langt bare tapt, og det Angela også hatt Tysklands gode resultater i fotball- Merkel Sune Nordgrens endringsledelse. Mork titalls millioner kroner. VM på hjemmebane å glede seg over.

FOTO: JARL FR. ERICHSEN/SCANPIX

FOTO: ERLEND AAS/SCANPIX Makt og ære i Orkla Stein Erik Hagen og Folke- trygdfondet og deres venner står for makten i Orkla. Mel- lom venner og fi ender stod leder av valgkomiteen for nytt konsernstyre, HARALD ARNKVÆRN (67), og skulle fordele æren. Hans lederut- fordring første uken i april var å manøvrere til selska- pets beste har mellom alle de aktive eierne og deres ulike ønsker for seg selv og selska- pet. Resultat ble da også at han høfl ig men bestemt ble satt på sidelinjen, slik at makt og ære fulgte hverandre tett: Stein E. Hagen ble valgt til styrefor- mann, som han selv hadde signaliserte – og siden stått frem som en langsiktig eier med bekymring om konser- nets mediedivisjon havner på Harald engelske hender. Arnkværn Kompromisskamerat I FNs generalsekretær KOFI ANNAN har en nærmest umulig oppgave når han ønsker å få FNs 191 medlemsland til å bli enige om en omfattende reform. Han hadde midt i mai en FOTO: MARTIAL TREZZINI/SCANPIX MARTIAL FOTO: lederutfordring i å få gjennomført nødven- dige reformer som kan bringe FNs budsjett i balanse, samtidig som organisasjonen var strekt kritisert for driften av «olje-for-mat» programmet i Irak. Mange i FN-systemet har omfattende privilegier de ikke vil kvitte seg med. At reformen er for å tilfredsstille store betalernasjoner – først og fremst USA – gjør Kofi ikke saken enklere. Men reformplanen fra i Annan fjor er i det minste iverksatt.

FOTO: JARL FR. ERICHSEN/SCANPIX Kompromisskamerat II Johan Fr. Odfjell var statsministerens kandi- Direktør for Nasjonalmuseet dat som ny styreleder i Statoil. Da var olje- og Sune Nordgren er snart på vei tilbake til Sverige og Skåne energiminister ODD ROGER ENOKSEN (Sp) — på sommerferie. enig i – selv om Sp hadde sin egen i Marit Arn- stad. Denne sterke kompromissviljen utløste en lederutfordring på ham første uken i juni, fem års åremålskontrakt – og som andres møbler. Noe hjem er ikke – Det blir hjem, til Sverige om han kunne markere Sp bedre. Men Marit ennå ikke har gjort nordmann etablert her, sier han. og Skåne, til venner og familie, Arnstad i Statoil-styret – og for så vidt Grete av seg. – Og sommerferien blir ikke litt senere i sommer, sier Sune Faremo (Ap) i Hydro-styret – er satt på «sty- – Vi bor i en leid leilighet, i benyttet i den norske skjærgården, i Nordgren ved Nasjonalmuseet for relederskolen» og kan om et år eller to innta fjorder eller på fjell? kunst. ledertaburettene. Og Enoksen har full støtte i eget parti – så lenge det ikke går ut over kom- Odd Roger muneøkonomi og landbruksoppgjør. Enoksen

Siv Fremst blant likemenn Jensen Snur seg rundt med Siv JENS STOLTENBERG (Ap) tok på seg å få sosialdemo- Skal SIV JENSEN (37) bli statsminister i 2009 må kratiet tilbake i regjeringsposisjon og peke ut en ny vei Fremskrittspartiet vise frem et koalisjonspotensiale som for Norge. Men prisen for LOs og partiets venstrefl øys betyr å holde på noen få kjernesaker, kompromisse om støtte har vært høy. Hans autoritet som leder hadde alt annet – og samtidig holde på de godt vante velgere, vært så utfordret fra første dag, at han fi kk en lederut- som aldri har behøvd å kompromisse på noe. Det var fordring i juni på å gjenreise autoriteten. Å farte rundt vårt utgangspunkt for lederutfordringen på henne i mai. i en Mini Cooper S ville ikke ha hjulpet. Ikke å levere Men Frp vokste seg så stort på meningsmålingene, at den tilbake, heller. Gå til venstre, som Soria Moria partnerne ble ennå mindre. Så de falt ut: KrF ved afgha- legger opp til, var en gjennomgangstone – men nernes sultestreik, Venstre ved Frps bruk av Stortingets hans egen oppsummering av halvåret var rensket driftsmidler til fi rmabil og Høyre på UDI-høringen. Jens for venstresvinger. Så ligger det kanskje heller an til Dette førte til et stort oppstyr omkring partiformann Stoltenberg å bli rensket noe opp i regjeringen til høsten. Siv Jensen – men det er fortsatt lenge til valget. SOLUM/SCANPIX FOTO: STIAN LYSBERG 18 LIV & LEDELSE NR. 25 – FREDAG 30. JUNI 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Bjerke får 4,2 millioner u RUNE BJERKE blir ny konsernsjef i DnB Nor, Den tidligere Ap-toppen får en solid lønn som kon- Bildetekst med en årslønn på 4,2 millioner kroner. Han sernsjef i DnB Nor – en årslønn på 4,2 millioner kroner kommer fra hafslund og tiltrer 1. januar neste år. og en bonusavtale på maksimalt 30 prosent av lønnen. – Jeg er glad for at Rune Bjerke har sagt ja til å Bjerke vil tiltre som konsernsjef 1. januar 2007. påta seg oppgaven med å lede DnB Nor videre. Ved DnB Nor-aksjen falt onsdag morgen med nesten en ansettelsen av Bjerke har styret lagt spesiell vekt på prosent på Oslo Børs. at han har bred erfaring og har lykkes med å lede et Men det er mindre enn markedet generelt faller. I stort børsnotert selskap, sier styreleder Olav Hytta åpningsminuttene er hovedindeksen på Oslo Børs ned Rune i meldingen, skriver Næringsliv 24. med rundt 1,3 prosent. Bjerke Hafslund ble samme morgen ikke omsatt på Oslo Erik LEDERE I FARTEN Børs. Solheim FOTO: HEIKO JUNGE / SCANPIX FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN / SCANPIX Gal mann på rett plass

Hun: Kommer Oktobers forlegger hjem til Oktobers «Geir Berdahl er en av de minst sjefete sjefene jeg forfattere og pusser vinduene deres? Geir Berdahl (61) har møtt», har Finn Jor sagt om ham. Han: Ja. Men ikke uten å bli bedt om det da. Regnskap, som det meste, går etter Ole Brum- Hun: Er det mange som ber om det? Stilling: Forlagssjef i Oktober logikk. Det enkle poenget er at det må komme mer Han: Det går jeg ut ifra [teller på fi ngrene] Hoem, Bosted: Lommedalen inn enn det kommer ut. Og alle budsjettene har han Michelet, Mari Osmundsen, Tove Nilsen… i hodet. Hun [avbryter]: Men det er jo høyt her. Familie: Kone og fi re barn Det er ingen tidsfrister. Boken er ferdig når den er Han: Ja, det er femte etasje. Utdannelse: Magister i litteratur ferdig. Og det er når den er god nok, om det er om 5 Hun: Men det kan jo være farlig. Karrière: Butikksjef i Tronsmo eller 15 år. Skal den bli god må man gi den tid. Han: Ja, men han har – God ledelse er for meg å gjøre andre selvsten- tau om magen. Og det bokhandel, deretter forlagssjef i dige, og å sørge for at alle er operative. Enten lager de er godt bundet fast i Oktober. Styreleder i Den Norske bøker, eller så selger de bøker, sier han enkelt. LEDERSPEILET et dørhåndtak inne i Forleggerforening og Klassekampen. – Jeg har ingen lederfi losofi , utenom å være ope- leiligheten. rativ og unngå byråkrati. Alle stillinger er veldig Hun: Henger han utafor Styremedlem i Tronsmo bokhandel og allsidige. Jeg har ingen stillingsbeskrivelse. Det får og, i fritt fall? varamedlem i De Norske Bokklubbene. folk fi nne ut av selv. Alle skal bidra til helheten. Stil- «Jeg har ingen stillings- Han: Nei, det vil jeg Engasjerer: Elsker bøker fordi lingsbeskrivelser frasier ansvar og reduserer ansvars- beskrivelse. Det får folk ikke si. Han støtter seg følelsen, mener han. til veggen, med føttene, de gir livsfølelse — en erkjennelse – Min daglige aktivitet er å skape nerve i forlaget fi nne ut av selv. Men la jeg merke til. Og så av livet og samfunnet. og drive det framover. Skjønt «nerva» er der fra før lente han seg bakover, og allerede – som følge av bestå av en haug med nervøse å vaske vinduet er en tok langkosten som han forfattere, sier han. hadde en våt fi lle på, og forleggers oppgave.» vasket vinduet. konsulentbetalt lederfi losofi og fi ne verdier, grafi ske Familiefølelse Hun: Alle sammen? statistikker på veggene, stresskofferter, skjemaer og – Men å vaske vinduet er en forleggers oppgave. En Wanda Han: Alle sammen. fi ne dokumentmapper. Bare en tass med kaffekopp forlegger må stille opp til små eller store ting. Hva Kristiansen Mens han sang. og en fl okk nervøse forfattere. det nå måtte være som gjør at forfatteren kan få ut [email protected] Hun: (…) Men hang – Du får hilse redaktøren din fra meg. Han er gal boken. Jeg kan ta meg av resten. Jeg legger til rette. han virkelig bakoverlent mann på rett pass. Sånn som jeg, he, he. Jeg rydder plass til boken. i seksti graders vinkel ut fra den loddrette veggen her i Geir Berdahl forsvinner rundt hjørnet og skjen- Organiseringen i Oktober er lite hierarkisk. femte etasje i denne gården på Frogner og sang så det ker seg litt kaffe mens han mumler om da han og – Vi ansatte en gang en sekretær, men det funket ljomet mens han pusset vinduene ett for ett? redaktøren var «underdogs» i forlagsforeningen, om ikke å liksom ha en «under oss.» Nå er hun markeds- Han: Ja, ett for ett. å være gammel AKP-er og opposisjonell mot de store, sjef i stedet. Det er «åtte–ni» ansatte – selv det er ikke Hun: Han er sannelig ikke skvetten. rike og mektige. fastsatt. Og de henger mye sammen. Han: Nei, han har aldri vært redd for å provosere Tirsdager kommer forfatterne til felleslunsj. borgerskapet. Bob, Ali og revolusjonen – Det er rart å være forfatter, de har liksom ikke Forfatter Dag Solstad, utdrag fra «festskrift 1960-årene var nemlig grunnleggende i denne man- en arbeidsplass å gå til, sier Berdahl. til Geir Berdahl på 50-årsdagen». nens liv. Han meldte seg inn i AKP (ml), digget Bob Dette skaper han for dem. Dylan og beundret Muhammed Ali. Ifølge Dag Sol- – Det beste med de 25 årene i Oktober har vært *** stad var det slik det foregikk: Geir var på den tiden det sosiale. Vi har drukket og opplevd det utroligste, «revolusjonær bokhandelmedarbeider» i Tronsmo forteller Berdahl hemmelighetsfullt. eir Berdahl er en sjef som støvsuger, skifter Bokhandel under et dekknavn ingen husker. Men Hva de har opplevd vil han ikke fortelle ennå, men lyspærer og vasker vinduer for sine ansatte. Raddis-kamerat Knut Johansen kalte seg Erling Vik, han skal røpe det en gang. G Han har ingen formelle stillingsbeskrivel- Espen Haavardsholm het Kurt, Jon het Tom, eller – Å være forlegger er å ha et kontaktnett, det ser, medarbeidersamtaler, byråkrati eller tidsfrister, Tøffe Tom, før Erling Vik ble Knut igjen… handler om bygge relasjoner og å nettverke, å skape og budsjettene har han i hodet. Å være leder handler Sammen gjorde de sitt til opprøret mot autoriteter kontaktnett. Forlaget er en forlengelse av meg selv, om å få jobben gjort, om så veien til målet betyr å og det etablerte. Oktober forlag ble grunnlagt og eid sier Berdahl. klippe en plen, betale strømregningen, sitte barne- av AKP (ml). Metoden hans er ofte å ringe folk for å be om råd vakt eller lufte vovsen. Politikk ble som følge det verste Berdahl vet. – om hva som helst. «Medarbeidersamtalene» foregår over en øl eller ti, – Man bindes og manipuleres av ideologien. Det eller over en kaffekopp på kjøkkenet hjemme. Og da stengte for fri tenking, sier han. Underbukser snakkes det ikke om effektivitetsprosenter og moti- Berdahl forlot partiet, men ble værende i forla- – Forfatter og forlegger er knyttet sammen på en rar vasjonsfaktorer, men om alt annet. Om livet. get. måte, grubler Berdahl. Det er som hva Hegel gjorde Barbeinte føtter tasser tilbake. – Jentene på huset for Ibsen, vasket underbuksene og den greia der. Barbeint sjef pleier å si at når Geir går barbeint, da er det sommer, Det er nesten 70 forfattere på «bruket». 70 men- En liten mann med hvite, sprikende dun på hodet sier forlagssjefen, og slurper i seg koffein. nesker med regninger, samlivskrangler og gode som tar inn signaler fra verdensrommet tasser bar- dager. beint rundt i sitt lille univers. Oktober Forlag, der Usjefete sjef – Vi diskuterer problemer de måtte ha med bøker tanker og følelser blir omsatt til ord for 35 millioner i – Det er ikke sånn at jeg alltid har følt meg som en eller med livet. Det er sterk familiefølelse i forlaget. året, er muligens verdens eneste utelukkende skjønn- sjefstype. Det er vel bare det at jeg alltid har prata så – Jeg er ekstremt nær forfatterne mine. Nærmere litterære forlag. Oktober er hans andre hjem, og hans mye. Jeg har ikke styrekader. Jeg liker den frie og går det ikke an å ha det. Samtidig er det viktig å være «ansatte» – forfatterne – er hans nærmeste venner. uavhengige rolle i opposisjon mot autoriteter, og er bevisste på forholdet vi har. Det er mange spenninger Her er det ingen dress eller callingsystem, ingen nok litt gründeraktig. i et forlag, og ofte interessekonfl ikter mellom rollene UKEAVISEN LEDELSE – NR. 25 – FREDAG 30. JUNI 2006 LIV & LEDELSE 19 Solheim får Amnesty-refs Devold i Røkke-styre u ERIK SOLHEIM undergraver den internasjonale forståelse for avtalen regjeringen i Sør-Sudan har inngått u Tid ligere forsvarsminister KRISTIN KROHN straffedomstolen ved å godta Sør-Sudans hestehandel med den krigsforbrytertiltalte militslederen Joseph Kony. DEVOLD sier hun er stolt over å ha blitt valgt inn i med en krigsforbryter, mener Amnesty International Selvstyreregjeringen i Sør-Sudan ga mat og 20 000 dollar styret for Røkkes Aker Floating. Norge. til Kony og hans fryktede Herrens motstandshær (LRA) – Bakgrunnen min har gitt meg innsikt og forståelse – Joseph Kony er ettersøkt av den internasjonale for at de skulle slutte å angripe folk i Sør-Sudan. Kony er av blant annet det maritime miljø. For å ikke snakke om straffedomstolen, og det Solheim gjør er å under- etterlyst for utallige drap, voldtekter og kidnappinger i min sunnmørske ballast, sier hun til NA24. grave straffedomstolen. Dette er helt horribelt, mener Nord-Uganda, skriver Aftenposten. – Jeg har maks 4-5 tillitsverv. Jeg vil heller gjøre fungerende generalsekretær i Amnesty International Machar og hans regjering, som er blitt til etter bor- en best mulig jobb der jeg sitter, enn å gjøre som så Norge John Peder Egenæs. gerkrigen i Sudan og som kanaliserte betalingen til Kony, mange andre og ta for mange verv, sier Devold til Han kritiserer utviklingsminister Erik Solheim mottar brorparten av de 600 millioner kronene Norge i år NA24. (sv) etter at han i Aftenposten denne uken uttrykte gir i bistand til Sudan. Devold satt 12 år på Stortinget. FOTO: ERLEND AAS/SCANPIX ERLEND FOTO:

— Noen ganger sier vi faktisk «nei, den her vil selge så mye at den får noen andre ta», sier støvsugende forlagssjef i Oktober forlag Geir Berdahl. vi har. Forfatterne kan anklage meg for ikke å ha gjort om den selger, men om den er god. Mange ganger – Vi har fått penger men vi har beholdt friheten og nok for dem, vi kunne markedsført mer og så videre. har de gått med åpne øyne mot tap. Poenget er at de selvstendigheten. Dermed var oppkjøpet et lykketreff, Men noen ganger er resten opp til boken. Og for den tjener allikevel indirekte på det fordi den kan profi lere understreker han. forfatter det går dårlig for kan dette være hardt. For- Oktober som et forlag som ivaretar nisjene og det – Men ja, vi har gått fra å være mot de store, til fattere er veldig sårbare. De tar seg mye mer nær av «Forfatter samfunnsviktige. De har en slags regel om at de må å være del av dem. Og dermed er absolutt alt anner- omtalene og dårlig salg enn det man tror. og forlegger tjene på én av tre bøker. ledes. Jeg har mistet utfordrerposisjonen i forlegger- Da må onkel Berdahl stille opp med kaffekopper – Noen ganger sier vi faktisk «nei, den her vil selge foreningen og dermed endrer identiteten seg. I rol- og halvlitere. er knyttet så mye at den får noen andre ta». len som styreleder fokuserer jeg nå på samarbeid sammen heller enn opposisjon, avslutter en mer medgjørlig Konkurs Ikke mette Geir Berdahl, den engang «revolusjonære bokhandel- Det verste med 25 årene som forlagssjef var penge- på en rar Men forbi er tiden med tynne, opprørske raddiser medarbeideren». problemene i starten. Teknisk sett var de konkurs. De måte. Det som kvalmet seg over de rike og fete. hadde bare gjeld og ingen penger. Det var en hard tid, Fra å være eid av AKP er de nå eid av storefeiten *** og Berdahl gjorde alt for å dempe realiteten overfor er som hva Aschehoug, og etter oppkjøpet kom pengene. Nå er forfatterne. lille Oktober blitt del av de fi re forlagskjempene som Han: Jeg var redd for at tauet skulle ryke, selv om jeg Berdahl startet som sjef med å gi rundt 10 ansatte Hegel gjorde kontrollerer det meste av bok-Norge, og har selv blitt holdt øye med det. fyken. I løpet av 25 år har forlaget gått fra rundt 10 for Ibsen, ganske stor, rik og mektig. Han: Ja, det ville vært forferdelig. ansatte, til to, og tilbake til rundt 10 igjen. – Du har representert de opprørske, de radikale Akkurat. Det ville vært en katastrofe for meg å miste – Den største utfordringen var at andre også skulle vasket under- 68’er-kommunistene. Nå har forlaget blitt del av det rike Geir Berdahl. (…) Ja, jeg ville vært helt hjelpeløs. være ledere, og å overføre ledelse og fordele ansvar, buksene borgerskapet du profi lerte deg på å kritisere. Har dere Hvem skulle nå få åpnet telefonen min når jeg hadde sier han. dermed mistet brodden og troverdigheten? glemt å betale telefonregningen, eller få strømmen til Det tar tid å bygge opp et forfatterskap. Ofte ser de og den – Vi har gått fra å være tynne til fete. Men vi er ikke å virke igjen etter at elektrisitetsverket hadde stengt ikke resultater før om 25 år, og har hatt et langsiktig greia der.» mette for det, understreker Berdahl. Noe annet ville den av, hvem skulle ordne opp med skattevesenet, perspektiv. Det handler om å ta vare på forfatterne være å undervurdere bakgrunnen vår, hva vi bygget åpne ubehagelige brev for meg, sørge for at uheldige både i opp- og nedgang. opp i 25 år. Vi var et småforlag som tittet ned i stupet episoder ble glemt (…) – Og så er jeg er en j.. god selger, slår han fast. hver dag. Vi ble ikke mett og fete av det – vi ble tynne Forfatter Dag Solstad, utdrag fra «Festskrift Men når Oktober vurderer en bok, vurderer de ikke og nervøse, og dette er ånden vår. til Geir Berdahl på 50-årsdagen». 20 LIV & LEDELSE NR. 25 – FREDAG 30. JUNI 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Skal lede i perma Streikende fl ygere, syke Fakta fl ygeledere og fraværende sikkerhetsvakter har skapt ■ SAS Ground Services hånd- terer bagasje og passasjerer så mange problemer i norsk for blant andre SAS Braathens luftfart at de akutte situa- ved en rekke norske fl yplasser. sjonene er blitt dagligdagse. ■ Selskapets ansatte er «frontsoldater» som får Det har fått SAS Ground merke trykket når fl ytrafi kken Services (SGS) til å innse at stopper opp, og de reisende deres ansatte må læres opp frykter at de skal bli sittende fast i køen. til leve med en arbeidsdag ■ De mange krisesituasjo- hvor krisene ikke lenger er nene kommer nå så tett at SGS lærer opp sine ledere noe ekstraordinært, men til å leve med krisen som en representerer det normale. normalsituasjon.

AV DAG HÅKON HELLEVIK [email protected] største kunde, og dermed står SGS´ «Det gjør noe med personale lagelig til for hogg hver Toppledere og mellomledere i sel- gang internt bråk hos fl yselskapet folk når de må skapet blir kurset i hvordan de skal får konsekvenser for rutetabellene. tilkalle politivakt håndtere en hverdag hvor de må I tillegg kommer situasjoner som forvente at alt som kan gå galt før Avinors problemer med fl ygele- ved billettluka, eller eller siden går galt, og hvor noe går derne, og Oslo Lufthavns proble- ikke tør forlate galt alltid. mer med å skaffe sikkerhetsvakter – Det gjør noe med folk når de eller med å få tekniske anlegg som skranken uten å ha føler behov for å tilkalle politivakt bagasjebånd og datasystemer til å med seg en kollega ved billettluka, eller når de ikke tør fungere slik de skal. forlate skrankeområdet uten å ha – Det er ledernes oppgave å gi som livvakt.» med seg en velvoksen kollega som sine ansatte en ballast som gjør dem livvakt, sier administrerende direk- i stand til å håndtere denne perma- tør i SGS Ola Strand. nente krisen, sier Ola Strand. – Det siste drøye året har våre – En fare med stress er at folk ansatte jevnlig blitt kraftig kon- tar med stresset hjem i stedet for frontert med situasjoner de tidli- å legge det bak seg på arbeidsplas- gere knapt har kunnet forestille sen. Da klarer ikke den enkelte å seg, hvor desperate passasjerer har samle energi slik at han eller hun gått svært langt i å vise sin aggre- kan komme uthvilte tilbake på jobb. sjon. Det er svært slitsomt mentalt, Kanskje lager de til og med nye kri- ikke minst fordi det som regel er ser hjemme, slik at deres personlige situasjoner som våre ansatte ver- situasjon blir enda verre. Det folk ken har ansvar for eller muligheter må ha for å håndtere en krevende for å påvirke. Men som «førstelin- jobb, er den gode følelsen du får jetjeneste» mot de reisende, er det etter å ha taklet stresset positivt. vi som aller først får merke tryk- Det er følelsen av at «i dag var det ket, sier Strand. mange sinte passasjerer her, men vi – Krisen i luftfarten er blitt en normalsituasjon, og SGS må lære sine ledere å leve med problemene, sier administrerende direktør hjalp mange av dem, og jeg synes Håndtere stresset vi taklet situasjonen fi nt». Det er en først, og i slutten av juni var turen – Det er en krevende funksjon, fører til dårlige beslutninger, og våre SGS håndterer bakkeoppgaver lederoppgave å hjelpe medarbeidere kommet til de operative mellomle- for lederen skal ikke bare takle det ledere skal ha kompetanse til å lede som innsjekking, billettsalg, gate- med å få den følelsen. derne. Dette er ledere som er mye som skjer på egne vegne. Han eller både seg selv og andre slik at beslut- kontroll og bagasjehåndtering for ute i områdene hvor de reisende hun skal dessuten gi energi til sine ningene kan bli gode. Ikke minst en rekke fl yselskaper, ikke bare Starter øverst oppholder seg, og selv tar aktiv del underordnede, sier Egil Eide, direk- skal lederne ha kompetanse til å se på Gardermoen, men rundt om i Ledergruppen ved SGS Garder- i håndteringen av de situasjonene tør ved SGS Mestringssenter. atferdsendringene hos sine medar- hele landet. SAS Braathens er deres moen gikk igjennom programmet som oppstår. – Stress tapper energi, lite energi beidere, slik at det er mulig å reagere

FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK Frontsoldat i kronisk krise Ikke alle passer til å være veldig klar over at jeg ikke bør ha denne jobben ha for lenge. frontsoldat «i kamp» med – Har jobben din blitt hardere det travle fl ypassasjerer, og siste året? de som passer til det, skal – Jeg synes vel egentlig ikke det, for jeg har alltid opplevd dette yrket ikke nødvendigvis være som en ekstremsport for spesielt det i hele sin yrkeskarriere, interesserte. Jeg merker imidlertid sier Hjørdis Nedregård. på medarbeiderne at fl ere er mer slitne nå enn de har pleid å være. Hun er avdelingsleder og vaktleder Derfor ser jeg på det å gå rundt for å for SGS innsjekkingspersonale, følge med, oppmuntre og motivere med direkte ansvar for nærmere som den viktigste delen av den job- – Dette er en jobb man ikke bør ha for lenge, 50 mennesker. ben jeg gjør. Samtidig opplever jeg sier vaktleder for innsjekkingspersonalet på – Jeg har hatt denne funksjonen det samme presset som skrankeper- Gardermoen, Hjørdis Nedregård. i fi re år. Jeg trives godt, men jeg er sonalet. Når du beveger deg blant UKEAVISEN LEDELSE – NR. 25 – FREDAG 30. JUNI 2006 LIV & LEDELSE 21

FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK

– Det viktigste med kurset er at lederne kan lære gode grep av hverandre, sier organisasjonspsykolog psykolog Jan Thore Mellem.

nent kriseFOTO: DAG HÅKON HELLEVIK

Viktig å dele erfaringer Det viktigste med opplæringen være noe så tilsynelatende enkelt som å lære pusteteknikk for å roe er å gi deltakerne anledning seg ned. til å dele sine erfaringer med – Det låter litt banalt? hverandre, sier organisasjons- – Min erfaring er at slike teknik- ker fungerer hvis du bruker tid på psykolog Jan Thore Mellem, å lære dem. En annen teknikk er ansvarlig for «krisekursene» å lære å konsentrere seg om den som SGS gir sine ledere. ene passasjeren du snakker med, og få oppmerksomheten bort fra de – Jeg er ikke ekspert på deres jobb, mange som står i kø bak. Da skal derfor kan jeg ikke fortelle dem alt tanken være at «nå skal jeg gjøre de skal gjøre. Men jeg vet at mange det jeg kan for å hjelpe han som står selv har funnet teknikker som hjel- her, og da vil både han og jeg få det per dem til å klare hverdagen. Svært bedre. De andre kan jeg ikke gjøre mye er vunnet hvis alle kan få del i noe med før det blir deres tur». de beste av disse grepene. Er passasjeren aggressiv, må Et annet viktig element er å ha den ansatte undertrykke sine egne bedriftsledelsen med på kursene. følelser der og da. Men samtidig må – Når vi kurser mellomledere, ledelsen skape rom hvor de ansatte kurser vi folk som er i den tradisjo- kan snakke om sine frustrasjoner i nelle skvisen mellom kravene oven- etterkant, slik at følelsene ikke blir fra og presset nedenfra. Ved at leder- stengt inne, påpeker Mellem. gruppen er med på mellomledernes – Det var tydelig i forsamlingen samlinger, kan vi umiddelbart få en av mellomledere at ikke alle var like diskusjon rundt hva ledelsen mener imponerte over sine egne sjefers evne er gode og dårlige måter å møte en til å se deres problemer? utfordring på. Da kan de operative – Hensikten med opplegget lederne få et ja eller et nei til et grep fra toppledelsens side er nettopp som kanskje kan være omstridt, og å skape en slik forståelse blant vi sparer en tidkrevende runde med lederne på alle nivåer i selskapet. saksbehandling i etterkant. Ser vi realistisk på det, blir det vel Det er to typer grep som kan aldri slik at alle mennesker i en gjøres når en medarbeider skal bedrift er like fornøyd med sine Ola Strand. lære seg å mestre stress, forklarer overordnede. Mellem. Det er de individuelle og Det er ikke bare lederne som tren- tidlig på det som kan utvikle seg til bilitering. God ledelse er å hindre trivdes godt med høy aktivitet og de kollektive. ger opplæring i å mestre stress og å bli noe mer alvorlig over tid. problemer i å oppstå, ikke primært stort tempo, begynte å melde at – De kollektive grepene er gjerne permanente kriser. Behovet er like – Er det opplæringsprogrammet å reparere skadene i etterkant, sier også de var i ferd med å bli slitne. organisatoriske, og går på hva vi kan stort blant «fotfolket», sier Mellem. dere har satt i gang nå et slags inn- Eide. Det var en atferdsendring som gjøre som gruppe for at en situa- – Det er opp til ledelsen i SGS føringskurs i krisepsykiatri? – Det som virkelig fi kk varsel- toppledelsen måtte reagere på, og sjon kan bli lettere for alle. De indi- hva de vil gjøre, og det første de – Jeg liker ikke uttrykket, for klokkene hos oss til å ringe, var det for søker vi nå å gjøre, sier Ola viduelle grepene går i stor grad ut kommer til å gjøre er å evaluere dette er forebygging, og ikke reha- at medarbeidere som til daglig Strand. på å utøve selvkontroll. Den enkelte de kursene vi nå har hatt. Men jeg må lære å beherske sine egne tan- er ikke i tvil om at dette er en opp- ker og sin egen kropp, slik at egne læring som også frontpersonalet i reaksjoner ikke forsterker stresset skrankene har et stort behov for, som situasjonen skaper. Et grep kan sier Jan Thore Mellem.

«Jeg har alltid passasjerene iført opplevd dette men min egen erfa- – Denne uken har Oslo Lufthavn Ledelse må læres uniform, da kom- ring er samtidig at hatt mye problemer med både baga- mer folk bort til deg yrket som en du et langt stykke sjebåndene og med dataanlegget, Skaff deg verktøyene for bedre kommuniksjon, og drar deg i alle ret- ekstremsport på veg kan styre og det gjør arbeidsdagene våre mye motivasjon, konflikthåndtering og personlig ninger hele tiden. en samtale med en vanskeligere enn ellers. Særlig Stresset arter seg for spesielt sint passasjer slik at datastans er alvorlig. Du sitter der effektivitet. Vitaliprogrammet 3x2 dager. forskjellig, påpeker interesserte.» belastningen på deg og lurer på om anlegget fungerer hun. De som står selv bli mindre. Jeg resten av dagen, den neste timen, Ta kontakt på ved gaten har et ser en tendens til akkurat nå, eller om det snart fal- tlf. 95 04 59 96 direkte ansvar for å klargjøre et fl y at de aller sinteste reisende har en ler det ned igjen. En slik usikkerhet [email protected] til riktig avgangstid, og har et sterkt tendens til å gå løs på de samme tærer mer på den enkelte enn det www.vitali.no fokus på minutter og sekunder. Ved medarbeiderne, og det er vel et tegn aller meste av det som ellers foregår, Kursansvarlig innsjekking kan trykket være høy- på at våre egne reaksjoner har mye å mener Hjørdis Nedregård. Eva Løkeland Lerøy ere og jevnere over lengre tid. si for hvordan vår arbeidsdag blir. MBA Strategisk ledelse, – Noen medarbeidere blir per- – Hvilke situasjoner er de vanske- NLP Master Practitioner og Coach sonlig nedbrutt av å få mye kjeft, ligste? 22 LIV & LEDELSE NR. 25 – FREDAG 30. JUNI 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Den rutete ra – The golfer is a fascinating animal, ville David Attenborough begynt. Den kler seg i ruter for å varsle fare til omgivel- sene. Den kommuniserer i golfkoder med tynne l’er og nasale fi stellyder. Den ler som Trond Kirkevaag i «Hei, hei, Montebello.» Den angriper med slu beregning, dets bytter er gresshull.

WANDA KRISTIANSEN [email protected]

Golfmennesket er en egen rase. De opererer på velfri- serte gressfl ekker iført rutete kampuniform, armert med nummererte, stålblanke våpen og treffsikre kuler. De er gjerne ledere i blodet, forkledd med pyntelige titler som administrerende direktør, visepresident, generalsekretær eller konsernsjef. De liker å slå et slag for «charity» og kalle hverandre for Tutta eller Nilsegutten. De har gensere over skuldrene som de forbereder med nuppefjerner. De er fi ffen, og de liker det. Deres angrep på golf hullet er nøye kalkulert, deres seier og ære utkjempes på golfbanen – slagmarken med de 18 hull.

Et slag golf Det er lummert i luften. Måkene seiler lavt, og gress- hoppene nynner. Mange slag er utkjempet her, mange sagn hvisker om «hole in one», tapre slag under him- melens åpne sluser og susere på 250 meter. Varmen skjelver i vindstille luft. Slagmarken er fi n- klippet, og en vannspreder drysser avkjølende dråper. Golferne tripper over gresset i sine rutete kortbukser og legger seg på lur. En fl ørtende vimplet røper målet. Med rovdyrblikk lister golferen seg med golfbagen, Det Rullende Artil- leri. Stridsvognen smugles over gresset i rutete kamu- fl asje, mens pipelyder fra hjulene hisser opp kamp- humøret. Den rutete soldat sniker seg mot det forførende gresshullet og trer på sine golfhansker med en bøddels ro, fi ngrer i sitt artilleri, og heiser sitt utvalgte våpen andektig ut av samlingen. Pent knytte golfsko tråkker seg i posisjon. Rituelle nakkestrekk foretas innenfor den skuddsikre kragen. I knappenåls stillhet og konsentrasjon må fl ere luftslag forberede Slaget.

FOTO: WANDA KRISTIANSEN

Klare til kamp. Golfentusiastene trekker i sin rutete rust- ning og ruller sin ammunisjon. Fra venstre pensjonert gründer og adm. dir. i B. Fashion Berit Nilsson, Hilde Berg- strøm og høyesterettsadvokat og medeier i Advokatene Ræder Odd Wisløff med kona Anne. Nedover i Europa er skjortekrage påbudt. Der herjer motepolitiet for å luke unna rutedimmitanter, krageforrædere og knebukseopprørere. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 25 – FREDAG 30. JUNI 2006 LIV & LEDELSE 23

Ledertoppgolfere Golfer seg ■ Et utvalg profi lerte, golfende toppledere er skipsrederne Per Heidenreich, Wilhelm Wil- helmsen, Westye Høegh og Ole Jacob Figen- baum, Administrerende direktør i VG, og Terje til business Bogen, selv om sistnevnte er nå er mer i retts- – Det er ikke tvil om at golf er bra for business, samtyk- salen enn på golfbanen. sen ker både Generalsekretær i Norges Golfforbund og markedsføringseksperter. 4 Big Bertha med 10.5 graders vinkelhode snuser Det blir debatt om hvor kort knebuksene får frekke – Golf er forretningssporten, sier Tom Martinsen, dag- på ballen fl ere ganger. Så slår hun til. seg oppenfor knærne. – De skal være anstendig ned- lig leder for Kommunikasjonshuset Renommé, som enfor knærne, avgjør Nils. markedsfører bedrifter. – Det som gjør golf til et effek- Nils i slaget Trioen har stolt disiplin i golfetiketten. Det handler tivt nettverksmiddel er at det kombinerer på en ideell Svosssssj! En kule skjærer gjennom luften. «Ahh om å være høfl ig og anstendig antrukket. Ikke jukse måte felles interesser, sosial omgang og forretninger. sååånn jaa. Jada jada ikke dum.» eller være stygge i munnen. – Golf er en gentlemans- – Kjernen er at man går sammen og spiller en runde – Vi golfere er veldig humoristiske. Vi ler oss i sport, korer de fornøyd. i fem – seks timer, har man en ypperlig måte å lære hjel hver gang vi slår, forsikrer Nils, og knegger knir- – Å, du var i harnisk i går Nilsegutten, påminner hverandre å kjenne og opprette kontakt. kete til sin egen spøk. Han står og «slår» på driving Berit. Når patronen går i en sandbunker blir det vrient – Gjennom golfi ngen bygger man relasjoner og for- range’en. Det er 20 kroner for en bøtte med baller. for den golfende soldat. retningskontakter. Det er ikke tvil om at golf er bra for De smeller av gårde med varierende suksess. business, konkluderer Martinsen. – Jeg øver meg på å vri mer på hoftene så jeg får Bor i Golfsvingen – Golf er en veldig sosialt akseptert sport som alle mer smell på’n, sier han, og smeller en ball så den Nils og Berit har sommerhus på Onsøy Golfbane i kan spille, man er ikke avhengig av å være i fysisk topp- griner av gårde mot tretoppene på Onsøy Golfbane. Fredrikstad som rundt 30 andre golfparasitter. I sin form. Den var tidligere ansett som en elitesport, men Det blir litt debatt om det er riktig å si «slå golf» golfende pensjonisttilværelse bor de bokstavelig talt nå blir den stadig mer folkelig, legger han til. eller «spille golf.» – Nåja, sier Berit etter et opphold på golfbanen, og er innkvartert i adresse Golfsvingen. Kommunikasjonshuset har satt i gang en sosial i refl eksjon, jeg spiller nå golf. – Onsøy er best, sverger Nils, som ellers har rullet sin møteplass for ledere kalt «Relasjonsklubben,» en sosial Berit og Nils Nilsson, adm.dir. og ass.adm.dir. i rutete ammunisjon og forretningsorientert nettverksarena hvor ledere kan grossistfi rmaet B-Fashion, har vært mye ute og spilt på kampmarker i utvide sine kontakter. Relasjonsklubben arrangerer golf i regnværet. både Hong Kong, sosiale treff og seminarer for ledere, og et av disse – Vi golfer om det plasker ned. Litt vannpolo er «Stridsvognen smugles Thailand, Tunis, sosiale aktivitetene er selvsagt golf. ikke dumt, ikke sant Nils? Frankrike, Taiwan, – Nettverksbygging handler om hvordan du kan få Hilde Bergstrøm betrakter en «fl ight.» «Å fi iin, over gresset i rutete Spania, Sverige og kontakt med mennesker du kan ha nytte av og hvordan Berit, ja se der ja.» kamufl asje, mens pipelyder Danmark. Det er bruke og vedlikeholde disse kontaktene. Nettverk er her vip’ene opere- personlig, og det er bare du som kan bygge ditt eget Golfenker fra hjulene hisser opp rer. nettverk. Nettverk er noe av det mest verdifulle du har. – Mannfolka bedro oss med golfen, og da vi hørte kamphumøret.» Mot en engangs- Vi du opp og frem her i verden er dette det første du order «golfenker» løp jeg til golfbanen, og ropte «la avgift på 10 000 bør begynne å bygge, sier Martinsen. meg starte med en gang!» sier Hilde opphisset. kroner for spillerett Nå er damene med i Dameklubben. har de livslang til- Løser opp skuldrene – Hver onsdag er det damegolf, forteller Berit gang på Onsøyba- Generalsekretær i Norges Golfforbund Geir Ove Berg, fornøyd. Da spiller damene «tre i ballen» og godter nen, deretter koster det 5000 kroner i årsavgift å spille påpeker at golfen hjelper på business på hovedsakelig seg. De arrangerer også «Onsøy Ladies», som er den fritt i et helt år. Det koster å krige. to måter: – Golfen skaper og pleier nettverk, i tillegg største dameturneringen i Norge. Berit er leder for Prisen for å ruste opp med et kampklart golfsett til å gi en uformell, avslappende atmosfære som gjør dameklubben på fjerde året, og klekker ut planer om varierer fra 1500 til 30 000 kroner, forteller Hilde. Hun at man kan diskutere business på en løsere og friere blant annet hemmelige golftutfl ukter. I fjor gikk den trekker gjerne i rustingen klokken åtte på morgenen måte, sier han. til Halden. for å golfe seg fresh på morgenen. Golf har altså en psykologisk effekt på business. – Det begynte å styrtregne, men ingen ga seg! sier – Etter en «bøtte» på driving range’en går jeg til Den skaper en løsere setting enn å sitte stivt inne på Berit blodtørstig. puttinggreen’en og «putter» et kvarters tid, røper hun. et kontor, noe som løser opp skuldrene når man dis- – Det fi nnes ikke dårlig vær. Bare dårlig klær, kores Rundt fi re timer og 18 hull senere inntar golfstyr- kuterer business. det vakkert fra medgolferne mellom svingende køller kene klubbhuset Driver’n. Her går sagnene om sla- Når man dessuten går sammen i 5-6 timer oppar- og susende baller. gene, og her er det tid for selvrefl eksjon eller furting beider man en tillit og trygghet fordi man blir kjent på grunn av en dårlig sving. med forretningspartneren, samtidig som man har en Golfasyl Etter turneringer blir det premier og fest på kubbhu- positiv opplevelse, påpeker generalsekretæren. Selv i høljregn kan man øyne denne sorten golfende set. Hilde har sikret seg seks paraplyer så langt i år. Som Martinsen trekker også Berg frem kombina- stabukker gresse på golfbanen med sine pipende sjonsverdien av golf. – Man kan kombinere fritid og golfbagger og rutete rustninger. Det er bare hvis Navnet på heltetavlen jobb, pleier nettverk og samtidig komme i form. Golfen det er lyn på lur at golferne ser slaget tapt. Da er det Inne på Driver’n er det golfturnering på tv. Annika kombinerer mentale utfordringer med fysisk aktivitet. våpenhvile, og krigerne trekker innendørs til klubb- Särenstam har en fi n sving, samtykker de. – Ja det er Et aspekt er dessuten at toppledere trenger å holde seg i huset, Driver’n, for en runde vaffel med rømme og jente som kan, registrerer Nils inspirert mellom vaffel- form, og her har de en helsefremmende og urisikabel strategiutklekking. etappene. aktivitet, sier Berg. Men når snøen okkuperer golfbanen, søker golf- Alle er enige om hvor viktig golf er. Sosialt og utfor- fl yktningene asyl på golfsimulatoren på Kråkerøy. Og drende. Det er typisk ledere å like konkurranser, og her på kunstgresset lunt i heimen kan man øve seg på konkurrere man både med seg selv og med andre. Ikke litt frekk «putting» på puttematten mens man venter minst er det en ypperlig måte å «networke» med sine Med golfhjørne på varmere tider. forretningsforbindelser. Nils plasserer ballen pyntelig ned på peggen og – Golf er veldig sosialt. Når man går i fem timer strekker på skuldrene. sammen og tar « en ball» eller «fl ight», blir man jo på hjemmesiden ■ – Nå! Den var ikke dum, betrakter Nils og myser effektivt kjent med hverandre, sier Berit. Skipsreder Per Heidenreich (62) er styrele- etter en forslått ball. – Fin i svevet. – Mange bedrifter oppfordrer sine ansatte til å spille der og eier av Heidmar Group, og nå aktuell golf. I Japan sies det at ansatte i visse forretningsbran- med å selge shippingselskapet i USA til Mor- Påbudt skjortekrage sjer må spille golf, sier Berit oppglødd. gan Stanley. Han er hektet på to ting som Men hva er det med denne uniformerte golfrasen Mange fi rmaer sender sine ansatte på Grønt Kort- dessuten lar seg ypperlig kombinere – ship- som trekker i ruter, i pressede knebukser og oppbret- kurs. Dette må man ha for å slippe løs på golfbanen, ping og golf. ■ tede skjortekrager? og er en innføring i hvordan man spiller, og ikke minst På hans forretningsreiser er golfkøllene en – Hå! Vi golfere er da ingen snobber, prøver trioen i etikken. viktig følgesvenn, skriver Aftenposten. Hei- seg. Slett ikke alle lar seg hypnotisere av de forførende Det har jo vært diskutert at golf bør være på blå denreich var toppspiller i Oslo Golfklubb på rutene, forteller Hilde, selv antrukket i smårutete resept, sier hun. Bogstad. Det er heller ikke mange shippingsel- pressede bukser, rutete genser og en krage som hol- – Du vet du er et golfmenneske når golf er det siste skaper som har eget golfhjørne på hjemmesi- der giv akt i halsgropen. du tenker på før du legger deg og det første du tenker på den, skriver avisen. ■ Men svaret fi nner vi i tradisjon og etikette fra gol- når du står opp, erklærer Hilde, som nesten har opplevd Så interessert i sporten er Heidenreich at fens opprinnelse blant den skotskrutete rute-rasen. «hole in one» ved hull nummer 16. han sammen med skipsrederne Wilhelm Wil- – Her i Onsøy er det heller ledig, men nedover i Med «hole in one» vanker det navn på heltetavla helmsen, Westye Høegh og Ole Jacob Figen- Europa er skjortekrage påbudt, forsikrer Hilde. Der inne på Driver’n, i godt selskap med tidligere rute- baum nylig satset fl ere millioner kroner for å få herjer motepolitiet for å luke unna rutedimmitanter, trukne mirakelmakere, knebukse-fi ff, direktører med til et norsk proffl ag i golf. krageforrædere og knebukseopprørere. nuppefjerner og våpenføre golfl egender. 24 LIV & LEDELSE NR. 25 – FREDAG 30. JUNI 2006 – UKEAVISEN LEDELSE – Må ha sosial intelligens –Store virksom ET IRRITERT BLIKK fra sjefen Daniel Goleman er forfatteren Til Ingeniøren sier han at virk- SKAL STORE virksomheter få til kan være nok til å svekke ansattes som for 11 år siden forfattet bestsel- somhetene bør ta innover seg innovasjon, må de lære seg å tenke humør og prestasjonsevne. geren «Emosjonell intelligens». Nå at hjernen fungerer i et sosialt smått. De må også ha det riktige Hjernen er nemlig en sosial radar er han tilbake med bok og forskning samspill med andre og at humør lederteamet. Det mener Daniel F. som ubevisst reagerer på andre om hva som skjer i hjernen når smitter. Ifølge Goleman er det den Muzyka, dekan ved Sauder School menneskers signaler. Dermed mennesker samhandler, og ifølge personen i rommet som har mest of Business i Canada og professor i krever god ledelse da også en vel- Berlingske Tidende erkjenner han at makt, som skaper stemningen. ledelse og entreprenørskap. utviklet sosial intelligens. Det sier resultatene høres nærmest banale Dermed blir lederens måte å agere Professoren sier det er en stor den amerikanske forfatteren Daniel ut. Forskningen viser det svært på av avgjørende betydning for utfordring for veletablerte organi- Goleman til det danske magasinet mange har visst i lang tid: Vi funge- virksomhetens og medarbeidernes sasjoner å tenke innovativt, men Ingeniøren. rer best når vi har det godt. trivsel og prestasjoner. at Microsoft er et eksempel på at Slik møter du lønnskravene I lønnsforhandlinger gjelder krete situasjonen fordi arbeidsgiver argumenter. Dette er ikke nødven- ofte ikke setter seg inn i motpartens digvis det samme som at man er det å komme frem til et nivå rammer for forhandlingene, sier enig. Det glemmer man ofte. begge parter kan leve med. Knudtzon. I en forhandlingssituasjon kan Her er ekspertrådene som det være forskjell i partenes styrke- Vanlige argumenter forhold. Arbeidsgiver er som oftest gjør at du som arbeidsgiver Den neste fasen av forhandlingene er den sterke part. slipper billigst mulig unna. å analysere partenes respektive inter- – For å skape legitimitet er det esser. Stort sett derfor viktig at BJØRN-EGIL MIKALSEN er arbeidsgivers arbeidstakeren [email protected] interesse minst «Gode forhandlere føler at han eller mulig lønn, og hun blir forstått. – I en forhand- arbeidstakerens lytter 80 prosent, Det er ofte vel så lingssituasjon gjør mest mulig lønn. og taler selv viktig som selve de fl este den feil at Det behøver man det materielle man er klar over sitt derfor ikke bruke 20 prosent.» spørsmålet. Gode eget utgangspunkt, mye oppmerk- forhandlere lytter men gir stort sett somhet på. 80 prosent, og Sigurd lite akt på hva som Knudtzon – Man skal heller se på de bak- taler selv 20 prosent, sier Knudt- er motpartens ram- enforliggende interessene. Det zon. mer for en forhandlingssituasjon, kan være viktig for arbeidsgiver å sier advokat Sigurd Knudtzon, i gi arbeidstaker andre fordeler enn Innrømmelser Simonsen Advokatfi rma. bare kompensasjon, slik at vedkom- Gjelder lønnsforhandlingene en Han har arbeidet med forhand- mende får ivaretatt sine interesser. nyansettelse, er arbeidsgivers lingsspørsmål i mange år, og har Forsking viser at de fl este arbeids- utgangspunkt om vedkommende arrangert seminarer i forhandlings- takere er mer interessert i å ha god er viktig for virksomheten. metodikk med utgangspunkt i Har- lønn enn mange insentivsystemer, Forhandlingssituasjonen har tre vard-metoden. Til høsten kommer sier Knudtzon. stadier som vurderes på forhånd: han med boken «Å forhandle». Tre argumenter går igjen når ■ Hva er det beste resultatet jeg – Det første arbeidsgiveren må arbeidstakere vil tjene bedre: kan oppnå? gjøre i en forhandlingssituasjon, ■ At de ikke har en lønn som står ■ Hva er en grei løsning? er å analysere og vurdere hva som til innsats, ■ Hvor langt er jeg villig tl å er arbeidstakerens alternativ til en ■ at de ikke har en lønn som står strekke meg? fremforhandlet løsning, sier for- til ansvaret, handlingseksperten. ■ eller at de ikke lønnes etter det Det siste kalles reservasjonspunkt. som er markedets standard. – Utgangspunktet er at du alltid Vurder alternativene må tilby noe. Du må starte et sted Arbeidsgiveren må se på hvilke – At «Per» tjener mer, er et vanlig som ligger opp mot noe som er et muligheter arbeidstaker har ellers argument. Jeg er partner i et advo- ønskelig resultat for deg. Dette gjø- i arbeidsmarkedet. katfi rma, og enkelte fullmektiger res på bakgrunn av markedsnivået. – Hvis mulighetene er store, mener seg urettferdig behandlet, Hvis arbeidstakeren mener at det er må dette tilbudet som gis vurderes men glemmer å se hvem som bidrar for dårlig, må det forventes at arbeids- grundig. Hvis mulighetene er små til verdiskaping. Jo mer man bidrar takeren redegjør for hvorfor vedkom- eller ikke interessante, er arbeidsgi- til verdiskapingen, jo mer kompen- mende er berettiget til mer. Eventuelt veren i en god forhandlingsposisjon, sasjon vil man ha, sier den erfarne pør hvorfor arbeidstaker mener hun og kan i realiteten diktere grensene forhandleren. eller han er berettiget til mer. Da er for hva arbeidstakeren skal ha, sier det opp til arbeidsgiveren hvor langt Knudtzon, men tilføyer at man ikke 80 prosent lytting han eller hun skal strekke seg, hvilke kun kan se på generell markedspris, Knudtzon peker på at forhandlinger innrømmelser som skal gis, hvordan men må også vurdere på individuelt har to sider. Det ene er det materi- og når de skal gis, sier Knudtzon . Alternativer til lønn kan være: ■ Fleksible hjemmearbeids- plan. elle, det man forhandler om. Det ■ Mulighet til å påta seg lønnede muligheter, eller annen arbeids- – Har du en dyktig arbeidstaker, andre er formen. Ikke fokuser på lønn verv, som styreverv, der arbeidsta- fl eksibilitet . er risikoen for at vedkommende har – For en arbeidsgiver er det vel- Når det er begrenset hva du kan gi av keren ikke kommer i en konfl iktsi- ■ Kurs eller videreutdanning. alternativer ditto. Dette er elemen- dig viktig å lytte til arbeidstakeren, lønn, kan det være andre muligheter tuasjon med virksomheten. tært, men blir ofte glemt i den kon- og forstå arbeidstakerens relevante for kompensasjon. ■ Gode ferieordninger. – Man kan også tilby et spor for UKEAVISEN LEDELSE – NR. 25 – FREDAG 30. JUNI 2006 LIV & LEDELSE 25 heter må tenke smått det kan la seg gjøre. Ifølge Muzykas meninger om entre- samtidig som man lar folk forandring, sier at i den sam- Muzyka må store organisa- prenørskap og ledelse, møter utforske nye løsninger. menhengen blir team et sjoner fremme eksperimenter de innovative bedriftene fl ere Muzyka er bekymret over at nøkkelbegrep. Man fi nner ikke av samme type som man ser paradokser: For å oppnå fokuset på kortsiktige resul- lenger alle styrker og svakheter i små entreprenørvirksomhe- positive resultater, må man tater kan tvinge ledelsen til å i ett individ, lederen. Der- ter, men en samtidig skal ikke på den ene siden tillate at det bevare eksisterende produkter med handler det om å sette eksperimenteringen overstige gjøres feil, men på den andre i stedet for å tenke nytt. Han sammen riktige lederteam og evnen til å generere ressurser. siden må man ta innover seg mener at ledelsens oppgave om å være i stand til å dele Det er en balansegang. at store virksomhet lever av er å bevare sammenhengene lederskapet med alle i organi- Ifølge Berlingske Tidende, konsistens og troverdighet. i virksomheten parallelt med sasjonen. som har skrevet om noen av Dermed må man ha regler at det foregår en konstant Daniel F. Muzyka

videre karriere, om man ikke kan vedkommende i stilingen kan være Riktig ytelse – Man må vektlegge å ha nøk- else i bedriften for at de som bidrar til love videre karriere: «Dette skal vi positivt fremtidsorientert, skal man Også i arbeidslivet gjelder den all- kelmedarbeidere. For bedriften kan verdiskaping er viktigere enn andre. bygge deg opp mot». Undersøkelser i en konkret ansettelsesposisjon menngyldige regelen om at man kan dette være viktigere enn likhetstan- Dette må ikke sies eksplisitt, det kan viser at lønn kommer langt etter ikke bare fokusere på lønn, men spare seg til fant. Er du for kostnads- kegangen, men det krever mye å over- svekke kulturen. Verdiskaping går videreutviklingsmuligheter, kul- vel så mye på andre elementer, råder orientert, kan du miste verdifulle føre denne tanken til arbeidstakerne. ikke nødvendigvis på mengde, men tur, faglig nivå og så videre. For at Sigurd Knudtzon. medarbeidere. Like fullt er det viktig å skape forstå- riktig ytelse, sier Knudtzon. 26 LIV & LEDELSE NR. 25 – FREDAG 30. JUNI 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Spør juristeneSPØR om råd JURISTENE Advokatene Kari Bergeius Andersen og Thor-Arne Wullum i Advokatfirmaet Schjødt svarer på spørsmål om arbeidsrett. ADVOKATGUIDEN Tjenesten er gratis. Kari Thor-Arne Postadresse: Ukeavisen Ledelse, Andersen Wullum Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo kari.andersen thor-arne.wullum E-post: [email protected] @schjodt.no @schjodt.no OM ARBEIDSRETT

ARBEIDSRETT med rettigheter og plikter kan abso- Oslo: Eva I. E. Jarbekk og lutt være etablert selv om arbeidsgiver Henning M. Heitmann ikke har laget en kontrakt. Når det Telefon 23 23 90 90 gjelder spørsmålet om din rett til lønn HJELPER DEG FREMOVER Sandvika: Espen Rønningen for mai måned, forutsetter vi at du www.bd.no Telefon 67 80 90 60 faktisk utførte arbeid i mai måned og således fratrådte nå i juni. I følge arbeidsmiljøloven § 14-15 (2)bokstav e) har arbeidsgiver adgang til trekk i lønn eller tilbakeholdelse av lønn blant annet «når det gjelder erstatning Spør oss om lov for skade eller tap som arbeidstaker i forbindelse med arbeidet forsett- lig eller ved grov uaktsomhet har påført virksomheten, og arbeidstaker advokatfirmaet skriftlig erkjenner erstatningsansvar, eller dette er fastslått ved dom, eller arbeidstaker rettsstridig fratrer sin Bygdøy allé 2, 0257 Oslo. Pb 359 Sentrum, 0101 Oslo. Tel (+47) 22 43 30 00 Faks (+47) 22 43 30 01 stilling». www.haavind.no Dette innebærer at det kan være Rett til pause? adgang til trekk i lønn dersom arbeids- SPØRSMÅL: Hvor mange pauser taker rettsstridig har fratrådt sin sier loven at man har rett på i løpet av stilling (fantegått) og at arbeidstakers dagen? Jeg jobber fra 07.00 til 15.00 fantegåing har påført arbeidsgiver et med lunsjpause fra 09.30 til 10.00. økonomisk tap. Schjødt - din partner når Når det gjelder spørsmålet om SVAR: Reglene om rett til pauser fantegåing, er hovedregelen at alle det gjelder arbeidsrett følger av arbeidsmiljøloven § 10-9. arbeidstakere er forpliktet til å oppfylle Mer utfyllende regler kan følge av sin arbeidsplikt også i oppsigelses- tariffavtale. Lovens hovedregel er at tiden. Unntak fra dette gjelder imidler- arbeidstaker skal ha minst én pause tid dersom arbeidsgiver aksepterer at dersom den daglige arbeidstiden over- arbeidstaker fratrer før oppsigelses- OSLO STAVANGER BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM stiger fem og en halv time. Pausene tiden utløper eller dersom det forelig- Advokatfirmaet Schjødt AS, Dronning Mauds gate 11, Postboks 2444 Solli, 0201 Oslo, tel 22 01 88 00 skal til sammen være minst en halv ger vesentlig mislighold av arbeids- www.schjodt.no time hvis den daglige arbeidstiden er kontrakten fra arbeidsgivers side. minst åtte timer. Dersom arbeidstaker I sistnevnte tilfelle vil arbeidstaker ha

Arntzen de Besche Advokatfirma AS er et av Norges ledende advokatfirmaer med ikke fritt kan forlate arbeidsplassen rett til å heve arbeidskontrakten med ca. 100 medarbeidere. Vi dekker hele det forretningsjuridiske området. Vi sam- arbeider internasjonalt med Baker & McKenzie, som har 64 kontorer i 35 land. under pausen eller der det ikke fi n- umiddelbar virkning. Et eksempel på nes tilfredsstillende pauserom, skal vesentlig mislighold fra arbeidsgivers Arbeidsrett pausen regnes som en del av arbeids- side vil være at arbeidsgiver ikke tiden. Når forholdene gjør det nød- utbetaler lønn for tidligere måneder. • Rådgivning ved ansettelser, omstillinger, virksomhetsoverdragelser, vendig, kan pausen forskyves. Dersom arbeidstaker imidlertid fratrer nedbemanning, pensjonsforhold m.v. I tilfeller hvor du må jobbe overtid, sitt arbeid uten at det foreligger slikt • Bistand i forhandlinger, ved arbeidskonflikter, oppsigelser og sier arbeidsmiljøloven at en arbeids- grunnlag, «fantegår» arbeidstaker. avskjed taker som arbeider mer enn to timer Slik «fantegåing» er i seg selv et kon- • Prosessoppdrag etter at den alminnelige arbeidstiden traktsbrudd som kan gi grunnlag for er avviklet, skal gis en pause på minst erstatningskrav fra arbeidsgiver.

www.arntzendebesche.no Tlf: +47 23 89 40 00 Telefaks: +47 23 89 40 01 en halv time. Pausen regnes som en Din rett til å fratre på dagen avhen- Oslo - Stavanger Postboks 2734 Solli, 0204 Oslo - Postboks 711 Sentrum, 4003 Stavanger del av arbeidstiden. Når forholdene ger derfor av om arbeidsgiveren din gjør det nødvendig, kan pausen kortes vesentlig misligholdte arbeidskontrak- ned eller forskyves. ten din før du valgte å gå på dagen. Du arbeider normalt 8 timer per Har arbeidsgiver begått slikt vesentlig dag og har en halv times spisepause. mislighold og du hadde rett til å gå på Dette er i samsvar med det mini- dagen, har arbeidsgiver ingen rett til mumskrav arbeidsmiljøloven har å holde tilbake din lønn. Da vil vi råde fastsatt. deg til å ta kontakt med advokat for “Et av landets fremste og største fagmiljøer eventuelt å forhandle frem en løs- for arbeidsrett og pensjon.” ning eller foreta de korrekte rettslige Trekk i lønn ved skritt. Det fremgår imidlertid ingen opplysninger om dette i spørsmålet «fantegåing»? ditt. Hvis vi da kan forstå det slik SPØRSMÅL: Jeg jobbet i et trans- at arbeidsgiver ikke har begått slikt ¸ Kontorer i Oslo og Trondheim ¸ 95 advokater og rådgivere ¸ www.selmer.no ¸ portfi rma i fem måneder uten kon- vesentlig mislighold og at du kun gikk trakt av noe slag, så til slutt gikk jeg på dagen fordi du hadde fått et annet på dagen da jeg ble tilbudt en annen tilbud, har du «fantegått». Dersom /SLOåså"ERGENåså,ONDONåså3INGAPOREåså+OBEåså3HANGHAI jobb. Nå nekter de meg lønn for hele den konkrete situasjonen tilsier at mai. Har de noe grunnlag for dette? dette er gjort forsettlig eller med Jeg hadde jo ikke noen bindende såkalt grov uaktsomhet, har arbeids- 3PISSKOMPETANSEåINNENå!RBEIDSRETT avtale med dem. Hva må jeg gjøre for giver i tilfelle rett til å holde tilbake ,ANGåERFARINGåMEDåËåTILRETTELEGGEåOGåGJENNOMF’REåOMFATTENDEå å få lønnen min? lønn tilsvarende det beløp virksom- ARBEIDSRETTSLIGEåPROSESSER heten eventuelt har tapt som følge SVAR: Det er riktig at det er arbeids- av fantegåingen. Du skal imidlertid +ONTAKT givers ansvar å sørge for at det likevel ha utbetalt det beløpet du med *ANå,å"ACKER 4OREå,ERHEIM eksisterer en skriftlig kontrakt i alle rimelighet trenger til underhold av deg arbeidsforhold, men et arbeidsforhold og din husstand, jamfør § 14-15 (3). JLB WRNO TLE WRNO TLFåååå TLFåååå Flere spørsmål om arbeidsrett: www.ukeavisenledelse.no/arbeidsrett UKEAVISEN LEDELSE – NR. 25 – FREDAG 30. JUNI 2006 LIV & LEDELSE 27 Pass på konkurranseklausulene

åde arbeidsgivere og arbeidstakere bør passe på Bkonkurranseklausulene i arbeidsavtalene, også kalt karensklausuler. Disse inngås for at arbeidsgiver skal hindre ansatte fra å bli fremtidige konkurrenter. Det kan være svært viktig for bedriften å ha slike bestemmelser i sine anset- telsesavtaler. Egne ansatte, som kjenner bedriftens indre liv, kan bli de sterkeste konkurrentene i fremtiden. Dette opplevde slanke- konsernet Grete Roede i 1982, da 11 slankeinstruktører meldte overgang til konkurrenten Libra slankeklubb. I fjor opplevde personalrekrutteringsfi rmaet Medpro at to sentrale ansatte startet konkurrerende virksom- het, som truet med å overta viktige kunder. I sistnevnte sak skal Høyesterett i august ta stil- ling til konkurranseklausulenes gyldighet. For ansatte kan inngåelse av en konkurranseklausul hindre fremtidsmulighetene. De kan hindre nyetableringer, og derved stå i veien for nødvendig konkur- ranse. Det står med andre ord ganske tungtveiende hensyn mot hverandre; på den ene siden arbeidsgivers saklige behov for ikke å lære opp ansatte til å bli bedriftens fremtidige banemenn og -kvinner. På den andre side står den ansattes behov for å gå videre i karrieren med det han Konkurranseklausuler skal hindre at en bedrifts ansatte blir fremtidige konkurrenter. Bra for bedriften, begrensende for den ansatte. eller hun har lært. Domstolene avgjør nekte de tidligere ansatte å kon- Avtaleloven av 1918 Det er domstolene som i siste JUS OG LEDELSE kurrere. Borgarting bestemte, Til tross for at første verdenskrig instans avgjør spørsmålet om en i samsvar med det Oslo byfogd for lengst er over, bensinmotoren konkurranseklausul er gyldig ■ Jurister skriver om aktuelle temaer for ledere. var kommet til, at konkurran- har tatt over for dampmaskinen eller ikke. Det er en rekke doms- DENNE UKEN: Nicolay Skarning om å bytte jobb seklausulen var gyldig men at og bredbånd tatt over for telegraf- avgjørelser som viser at klau- til et konkurrerende fi rma. den skulle settes ned til ett år. linjene, er de sentrale avveininger suler som binder den ansatte i De ansatte ble deretter forbydd å rundt konkurranseklausuler fra 6 måneder til to år etter at konkurrere med Medpro frem til overlatt til en gammel paragraf de sluttet, er gyldige. Men det «Det er domstolene som i 30. September 2006. fra 1918, nemlig avtaleloven § 38. avhenger av hvor inngripende siste instans avgjør spørs- Her kan man lese at en konkur- klausulen er: Nedlegger den Vær kritisk ranseklausul ikke binder den forbud mot alle former for målet om en konkurranse- For både arbeidsgiver og ansatte dersom «den urime- erverv, vil den regulært være arbeidstaker er det viktig å ikke lig indskrænker hans adgang ugyldig. Men dersom den forbyr klausul er gyldig eller ikke.» inngå en konkurranse klausul til erverv …» Konkurranse- den ansatte bare å ta stilling ukritisk. Arbeidsgiver bør ■ klausulene kan med andre ord hos visse andre konkurrenter, Nicolay Skarning er advokat analysere nøyaktig hvilke behov underlegges en viss rimelig- eller bare å holde seg unna visse i Bull & Co Advokatfi rma. for konkurransebegrensninger hetssensur. Her står videre at kunder, leverandører eller pro- E-post: [email protected] han eller hun har. Deretter bør underordnede ikke er bundet av dukter, vil den ofte være gyldig. klausulen begrenses i forhold konkurranseklausuler såfremt de Spørsmålet er om den ansatte til dette. Da har den større ikke har kjennskap til kundekrets har rimelig anledning til å fi nne strides om bakgrunnen for kurrerer. Borgarting lagmanns- mulighet for å bli opprettholdt og forretningshemmeligheter annet meningsfylt arbeid til oppsigelsene, men Borgarting rett har imidlertid fastslått at de av domstolene. Arbeidsgiver bør som kan benyttes på en betyde- tross for klausulen. lagmannsrett har fastslått at de er konkurrenter. Spørsmålet i dessuten gjøre en ny vurdering lig skadelig måte. Videre sier to ville blitt sagt opp dersom de saken er om konkurranseklau- når den ansatte slutter: Er klau- bestemmelsen at en konkurranse- Medpro-saken ikke sa opp selv. Begge hadde sulen kan gjøres gjeldende mot sulen fortsatt tilstrekkelig, eller klausul ikke binder den som Medpro AS er et selskap som et konkurranseforbud i sine de ansatte, eller om avtalelo- skal den begrenses ytterligere i er sagt opp av arbeidsgiver, der rekrutterer helsepersonell til avtaler, som var bindende i to ven § 38 siste ledd medfører at tid eller omfang for øvrig? For oppsigelsen skyldes arbeidsgivers blant annet norske sykehus. år fra fratredelsen. De to startet klausulen settes til side fordi ansatte vil det være lurt å råd- forhold. Hva som ligger i dette I fjor sommer sa to ansatte opp eget rekrutteringsfi rma, Med- arbeidsgiver har sagt opp de føre seg med fagforening eller siste, er tema for Høyesteretts sine stillinger etter om struktu- partner, og partene strides om i ansatte ut fra egne behov. I så advokat før konkurranseklausul behandling i august. reringer i selskapet. Partene hvilken grad disse fi rmaene kon- fall er det kanskje ikke rimelig å inngås.

Vi søker franchisetagere i Norge www.nanocover.com \ www.c2karriere.no 28 NR. 25 – FREDAG 30. JUNI 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Kaller Norske Skog for «katastrofe» ØYSTEIN SPETALEN, Petter Stordalen dalen, Øystein Stray Spetalen, og Ove SAMFUNN og Ove Gusevik gir styret i Norske Skog Gusevik i et innlegg i Dagens Næringsliv kraftig kritikk. i dag. Beslutningene i Norske Skog bærer Videe mener de at styret, gjennom preg av særinteresser og kommer foran styrelederens egeninteresser, har utvist & ARBEIDSLIV verdiskapning til aksjonærenes beste. klare brudd på god corporate gover- Det avgjørende argumentet for ned- nance. leggelse av Union var ikke basert på De mener også at det er patetisk at VIKTIG – NYTTIG – AKTUELT bedriftsøkonomiske vurderinger, men på styrelederen velter all skyld på konsern- maktpolitikk og egeninteresser internt i sjef Jan Oksum etter at styret i vår valgte E-post til redaksjonen: [email protected] Skogeierforbundet, skriver Petter Stor- å sparke den tidligere konsernsjefen.

Fakta Annerledes- landet Velferds- ■ Olje- og gassressursene på norsk sokkel har gjort Norge til et søkkrikt land, Europas nest rikeste, etter Luxembourg, målt etter brutto nasjonal- produkt, og vi ligger over 35 prosent over gjennomsnittet staten i EU. Overskuddet fra salg av gass og olje har gitt landet et pensjonsfond på snart 1,5 billioner kroner. Fastlandsøko- nomien går så det suser. Men hva med fremtiden? Antallet eldre stiger kraftig, antallet i er i fare arbeidsfør alder reduseres, antallet arbeidsuføre er allerede Mens det store fl ertallet av på folk med ulik kompetanse, er rekordhøyt. Pensjonsalderen er befolkningen i Europa mener at man ikke ser «bestanden» av en i praksis snart nede på 60 år. slik gruppe i forhold til deres alder. Og norsk ungdom svikter en utdanning er svært viktig, Svært mange av norske mattelærere viktig plattform for den norske mener under halvparten i er i ferd med å gå av nå, så situa- velstanden: Realfagene. sjonen blir ikke bedre i skolen hel- Norge det samme. Mest alvorlig ler med det første, sier Frønes. Det En privilegert ungdom er det at ungdommen velger gode liv i Norge er å sette karriere ■ At de i stedet satser på bort realfagene. — Men arbeids- i sentrum og spesielt ungdommen «selvrealiseringsfag», er et vil heller bli skuespillere enn inge- plasser skapes ikke uten at uttrykk for landets privilegerte niører, eller velger media og mote, situasjon, og ikke noe problem det er noen til å skape dem, fremfor realfag, mener Frønes. i seg selv, mener professor og slike innovasjonsmiljøer i sosiologi, Fritid og underholdning og forfatter kan det bli få av her i landet, – Jeg ser klare tegn på at landet har av boken advarer professor Ivar Frønes. utviklet en kultur som vil kunne «Annerle- skade velferdsordningene ved at deslandet det ikke vil være nok innovatører – om fram- AV BJØRN R. JENSEN og entreprenører til å kunne opp- tid og utvi- [email protected] rettholde den kompetansen som klingstrekk har bygget dette samfunnet. For i Norge», 21 500 bedrifter planlegger å rikdommen kan ha en stor del av Ivar Frønes. Men det skaper ansette personer med realfagskom- skylden for at nordmenn tar lettere problemer på sikt, mener petanse i løpet av dette året. Norge på skole, utdanning og karriere. Frønes, som i boken mener trenger i årene Vi arbeider noe potensialet for innovasjon og fremover 50 000 mindre i timer i utvikling kan bli så lavt at det med realfag. Men år 2000 enn vi er nødvendig med langsiktige, universitetene og «Noen av oss gjorde i 1990. Det nasjonale strategier for å sikre høyskolene hadde er kanskje bra for velferdsstaten. i fjor bare 8 500 varslet om familielivet, men søkere til rene real- realfagskrisen utviklingen av de fag – mens 25 000 såkalte «kreative i politikken, begynner ofte med at mer inn. Kunnskapssamfunnet vi Blindern, sier i en doktoravhandling søkte til medie- og allerede ut på klasser» krever at det er en skam at vi som er verdens for lengst er inni i, trenger den eldre at jentene trenger undringen som et kunstrelaterte fag, 1980-tallet, men arbeidet står i sen- rikeste ikke har velferden vi har generasjons kompetanse. Men incita- element i læringen, og at det er lite å het det i Aften- trum for manges krav på eller for høye bensinpriser. menter til å holde dem i arbeid – som undere seg over, men desto fl ere harde posten og Teknisk få hørte etter.» tilværelse, foruten Men vi skal ikke arbeide så mye økonomiske incentiver og fl eksible «facts», i naturfagene? Ukeblad i forrige talent, teknologi mindre per uke før fondet er brukt løsninger – mangler i stor grad. Det – Pedagogikk er ikke mitt felt her, uke. Doktorgrad, og toleranse, for å opp, fortsetter Frønes. må endres. Det er en nasjonal opp- men skal man formidle naturviten- sivilingeniør og referere de tre T’er gave, mener han. skapenes fascinasjon må lærerne høyskoleingeniør er de kvalifi ka- Florida postulerer i sitt arbeid om Kunnskapssamfunnet selv har et forhold til dette, mener sjonene næringslivet rapporterer de «kreative klasser», sier han. – Produktiviteten sitter i hodet Tid for undring, også Frønes. dårligst tilgjengelighet på, viser på aktørene, og det er i samspil- – Det mangler også incitamenter til å en undersøkelse utført for Norges Norsk «Kuwaitkultur» let mellom kunnskap, samfunn få ungdommen – spesielt unge jenter Ikke noe nytt problem Forskningsråd blant 2 000 bedrifts- – Vi skal også huske at oljetårnene og kultur at nyskapingen skjer. – til å velge realfag. Jentene fra Oslo Undring eller ikke, den teknologiske ledere. er Norges Nokia. Hvis kompetan- Utdannelsesnivået her i landet er Vest, med høyt utdannede foreldre, er kompetansen i privat sektor – som semangelen inntreffer her ender vi høyt, og økende. Men dagens menn gjennomgående de fl inkeste i landet i petroleumsklyngene – kan ikke Varselklokkene ringer lett som enkelte arabiske land: Vi i 60 årene, som snart er på vei ut på videregående – men de velger bort opprettholdes om rekrutteringen til – Det er høykonjunktur og vekst får oljeinntekter, men utvikler ikke av yrkeslivet, har nesten like stor realfag. Det er ungdomskulturens ingeniørfagene svikter. Bak dem må som har medført at realfagsman- landet. Det kan se ut som denne andel med høyeste utdannelse som verdier og forestillinger som langt på det stå lærere og lektorer i realfag. gelen allerede har vist seg så tydelig «Kuwaitkulturen» sniker seg inn de på 30 år, – og de første er fl ere. vei styrer de unges valg. Velger man Etter befolkningsstatistikken er alt- – og tidligere enn jeg trodde da jeg på oss. Oljefondet kan være vikti- På mange områder er det sannsyn- tall, er man «nerd» eller «geek». for mange av dem snart pensjonister, skrev boken. Årsaken til at man ikke gere i kulturen enn i økonomien. ligvis atskillig mer toppkompetanse – Camilla Schreiner ved det Utdan- og det tar tid å skape ny toppkompe- så lett kan se fremtidige mangler Norske samtaler, ved kaffebord eller som forlate yrkeslivet enn det kom- ningsvitenskaplige fakultet på campus tanse. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 25 – FREDAG 30. JUNI 2006 29 Unge får utbetalt stressforsikring PENSJONSSELSKAPER i Danmark TopDanmark, har i løpet av tre år ■ Hodepine i forbindelse med opplever at stadig fl ere unge i 30- og utbetalt 50 prosent fl ere erstatninger arbeidet. 40-årene får utbetalt erstatning som på bakgrunn av diagnosen «stress og følge av stress. depresjon». Psykiske symptomer: Flere og fl ere danske arbeidsta- Center for Stress har laget en liste ■ Blir lett irritert gere blir så knekt av stress at de over symptomer på stress: ■ Tendens til å reagere aggressivt, ikke er i stand til å vende tilbake til Fysiske symptomer: blir oppfarende arbeidsmarkedet, skriver Berling- ■ Søvnproblemer ■ Trekker seg tilbake ske Tidende. Et av landets største ■ Hjertebank ■ Tviler på egne evner og kunn- kommersielle pensjonsselskaper, ■ Mageproblemer skaper

FOTO: SCANPIX

Fjortiskulturen bestemmer — Ungdommen oppfatter naturfaget som noe som er koblet fra livet, fremtiden og dem selv. Skolen må bli fl inkere til å relatere naturfag til verdiene som er viktige for dagens unge, sier Camilla Schreiner ved det utdanningsvitenskaplige fakultet ved Universitetet i Oslo til forskning.no Hun disputerte i mars med en avhandling om norske ungdom- mers orientering mot natur fagene på bakgrunn av sen- Camilla moderne identitet. Schreiner Undringens tid Vi bør kanskje legge av oss den opp- gitte minen og forsøke å nærme oss tenåringene ved å la stoffet få andre innfallsvinkler og mer variert ram- meverk, spør forskning.no – Naturfaget virker fjernt fra liv og virkelighet og har lite rom for undring, spørsmål og selvuttrykk. Spesielt jentene har en interesse for å fi losofere og undres, og det fi nnes i grunnen mye ubrukt rom for dette i naturfaget, sier hun til forskning.no.

Fjortiskulturen – Det kunne faktisk være en idé å kutte ned på faktastoffet og åpne for mer tid til undring, fi losofe- ring og lange blikk inn i framtida, mener Schreiner, for elever er ikke som før. Utenfor matematikkens høyborg, – Vi må begynne å forholde oss Niels Henrik Abels hus, kan professor Ivar Frønes bare konstatere at real- til en fjortiskultur hvor det er mye fagene i urovekkende grad velges viktigere å være sosialt akseptert bort til fordel for humaniora og ulike enn å være smart på skolen, sier «selvrealiseringsfag». hun, med bakgrunn i svarene til 26 000 15-åringer i en internasjonal spørreundersøkelse om holdninger – Kunnskapsløft tar tid, de unge nesker i arbeidsfør alder som lever ner har utdanning, men arbeider som eldre. Vi må også se på tredje til naturfag. som løftes skal vokse opp. Noen av av trygd her i landet, og for mange deltid og har færre i ledende posi- sektor og muligheter for frivillig – Læreren kan godt reagere på oss varslet derfor om realfagskri- er arbeidsfrihet mer fristende enn sjoner enn i USA. Vi har fl ere eldre innsats, sier han. elevenes mangel på interesse for sen allerede ut på 1980-tallet, men det arbeidet tilbyr. Valget mellom i arbeid enn i Europa generelt, vi naturfag. Men kanskje de kan få hørte etter. Det som har vært trygd og arbeid handler ikke bare får fl ere barn enn de fl este euro- Ungdommen kommer gjøre det på en måte som stimu- gjort har vist seg å være for lite, og om penger, men og hva som totalt peiske land, men vi har den samme – Andelen som velger realfag vil øke lerer elevene til å konfrontere seg utviklingen har akselerert. Nå har tilbys i tilværelsen i og utenfor aldersutfordringen, sier han. når alle ser at det vil lønne seg. Det selv, spør hun. vi havnet i en situasjon hvor man- arbeidslivet. Vi må tenke to-kar- er også sannsynlig at vi bør bygge glene vi vil oppleve i nær fremtid rierer, fl eksibilitet, og økonomiske Fjern pensjonsalderen inn ytterligere incentiver for å velge Kommet for å bli har blitt helt åpenbare, sier han. incentiver. Vi lever også i en global – Hva kan gjøres for å lette presset på realfag. Lærerne er også en viktig – Kanskje lærerne kan si: «Du er verden, en norsk trygd er verd mye velferdsstaten mens det blir utviklet en del av det hele. Mens det her i landet bekymret for miljøet og vil at det skal De eldre må være med under fjerne palmer, sier han. nasjonal strategi for å få ungdommen diskuteres om man kan være lærer vernes, men du ønsker ikke å lære En mulig tilnærming til løsning inn på et mer realistisk spor, så å si? med Ng i norsk og matte. I Finland noe om miljøet. Hvordan henger kan kanskje ligge i den samord- Lær av amerikanerne – Vi kan lære av amerikanerne, må de ha en master, og det er bare et det sammen?» Dagens ungdom er ning av etater som NAV-etat skal i – Vi skimter et Kuwait-syndrom i og fjerne pensjonsalderen. Alder mindretall av søkerne som kommer et resultat av utviklinga og moderni- gang med til høsten, hvor trygde- Norge. Nordmenn sier mye sjeld- er nå den eneste legitime grunn til inn på lærerutdanningen. Vi lever seringa av samfunnet. De følger en kontor, aetat og sosialkontor sam- nere enn andre i Europa at karri- diskriminering i arbeidslivet. Opp- i et kunnskapssamfunn, og den generell trend i hele befolkningen, ordner sine virksomheter. ere er viktig, de legger mindre vekt løsning av pensjonsalder vil være innovasjonskarusellen vi er avhen- og vi må slutte å prøve å riste ten- – En trygdet koster samfunnet på utdanning, er mer skeptiske til et viktig kulturelt signal: pensjon gig av må ikke stoppe opp. Framtida åringene tilbake til slik de var før i vel 130 prosent av personens inn- næringsliv. Nordmenn sier at krea- er en rett, men ikke en plikt. Gi kan stå på spill, også for de som for tiden. Den nye ungdommen er nem- tekt. I tillegg kommer tapet av kom- tivitet er viktig, men ligger lavt på mulighet til at folk kan ha to kar- tiden fl yter på olje, sier professor og lig kommet for å bli, sier Camilla petanse. Det er over 750 000 men- evne til innovasjon. Norske kvin- rierer, en i ung alder, en annen forfatter Ivar Frønes. Schreiner til forskning.no. 30 SAMFUNN & ARBEIDSLIV NR. 25 – FREDAG 30. JUNI 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Privat nettsurfi ng – en sikkerhetstrussel for bedrifter 35 000 tok sluttpakke ANSATTE SOM NETT SURFER at e-post er den største sikkerhets- 35 000 ANSATTE har takket ja til tilbudet om førtids- privat på jobben er den største trusselen fra nettet. Opp mot 30 pensjonering og sluttpakker fra verdens største bilprodu- it-sikkerhetsrisikoen for danske prosent av virksomheter med fl ere sent, amerikanske General Motors (GM). bedrifter. enn 500 medarbeidere har blitt Dette tilsvarer nesten hver tredje ansatte i GM, og er Risikoen for å bli rammet av et it- infi sert med pc-virus som følge av langt fl ere enn det ledelsen hadde håpet på, melder nrk.no. virus er tre ganger større for bedrif- internett-surfi ng, mens bare 20–25 Bilprodusenten ligger dermed to år foran i sin omfat- ter som tillater privat bruk av nettet prosent av virksomhetene er ram- tende nedbemanningsplan og regner med å spare drøyt enn for bedrifter som forbyr det. met av virus og ormer fra e-post, 31 milliarder kroner bare i år. Det viser en ny undersøkelse fra sier administrerende direktør Per Risikoen for å bli rammet av it- Amerikanske investorene har åpenbart tillit til at GM- IDC, ifølge Dagens IT. Andersen i IDC Danmark i ifølge virus er tre ganger større for ledelsen skal lykkes med hestekuren, og verdien på GM- – Det er en utbredt misforståelse Dagens IT. bedrifter som tillater privat bruk. aksjene har steget med over 40 prosent de siste månedene.

REKRUTTERINGSGUIDEN Har du behov for spisskompetanse innen rekruttering og utvelgelse?

Vår lange erfaring og brede kompetanse kombinert med riktig verktøy og metodikk sikrer våre samarbeidspartnere tilgang til markedets beste ressurser innen ovennevnte områder. Selskapet består av 30 ansatte med hovedkontor i Oslo samt avdelingskontorer i Kristiansand, Stavanger, Bergen 6)2%+2544%2%2,%$%2% og Trondheim. OG’VRIGEN’KKELPERSONER Vi gjør rekruttering bedre! WWWTRANSEARCHNOnTELEFON

www.raadhuset.no - Tevlingveien 15, 1081 Oslo - Telefon 23 17 85 50 2ÍDGIVINGnINKLUDERTIVÍRREKRUTTERING

Fra personalkonsulent til partner? I Dagens Næringsliv blir

Jobzones visjon - ”den beste arbeidsgiver” – betyr at stillingsannonsen din lest vi har spesiell omtanke for våre vikarer, men også at av de mest attraktive vi skal tilby bransjens mest attraktive karrieremulighet. Vår partner modell krever ansvarlighet og engasje- arbeidstakerne i Norge. ment, og gir inspirasjon og høy inntekt tilbake. JOB Vi søker stadig nye partnere med bran- For info, kontakt sjeerfaring og lokalt nettverk. Stian Svenningsen: Tlf. 22 00 12 38 ZONE E-mail: Les mer på våre hjemmesider: www.jobzone.no stian.svenningsen.dn.no Litt av helheten. Hver dag.

HVIS DU KUNNE STOLE Arbeidskraft fra EØS? PÅ FØRSTEINNTRYKKET VILLE REKRUTTERING > Kontakt EURES VÆRE ENKELT (European Employment Services) Performia avdekker kandidatens virkelige jeg www.eures.no / www.aetat.no Performia Norge AS, Stortorvet 3, 0155 Oslo Tel 2331 0550 [email protected]

A cappella !NNONSERTREKRUTTERINGOGLEDERUTVELGELSE er et selskap i Vikarhjelpen as, +VALITETSSIKRINGAVFINALEKANDIDATER som bistår næringslivet med 2ING  rekruttering, nSÍFÍRDUMERINFORMASJONFRADITTLOKALEKONTOR bedrifts- rådgivning og administrative www.acappella.no [email protected] on.mieh.www løsninger. Tlf.: 32 17 10 25

La oss hjelpe deg!

- Administrativt personell - Økonomi/regnskap - Fagarbeidere - Salg - It-konsulenter - Kundeservice Vil du annonsere her? - Helpdesk - Sekretær/resepsjon Ring Hilde på telefon 22 31 02 12 mann Q BEMANNING www.qmann.no | [email protected] | 55 38 95 80Q UKEAVISEN LEDELSE – NR. 25 – FREDAG 30. JUNI 2006 SAMFUNN & ARBEIDSLIV 31 UKEFORUM

TOM BOLSTAD leder i Bedriftsforbundet – ARVID HALLÉN Norsk Forskningsråd – STEIN LIER-HANSEN Norsk Industri – LARS HAUKAAS Navo-leder – PER MORTEN HOFF IKT Norge – VIBEKE H. MADSEN HSH-leder – GUNN OVESEN adm.dir. i Innovasjon Norge – TERJE SVABØ Civita – GERD-LIV VALLA LO-leder – SIGRUN VÅGENG NHO-direktør

DENNE UKEN: Forskning er risikosport på prosjektnivå, men for Norge som samfunn fi nnes ingen risiko i en forskningssatsing, sier Arvid Hallén. Arvid Hallén er adm. dir. i Norges Forskningsråd. E-post: [email protected]

FOTO: SCANPIX Jubel for økt satsing Det er ikke hver dag at fors- sentre for fremragende forskning kningsnyheter kommer høyt (SFF). Her har vi hittil bidratt til opp, men sist uke førte en slik etablering av 13 sentre som driver nyhet til stor jubel i Tromsø og grunnforskning innenfor sine fel- toppoppslag på lokal-TV. Jubelen ter – fl ere av dem i verdensklasse. var ikke til å undres over: To Et fellestrekk så langt er stor av Forskningsrådets nye sentra vitenskapelig produksjon, mange for forskningsdrevet innova- doktorgradsstipendiater og høy sjon (SFI) var Tromsø-miljøer. rekruttering fra gode internasjo- Det ene skal arbeide med nale miljøer. Fra 2007 vil mellom bioprospektering, det vil si å lete fem og ti ny sentra kunne komme etter interessante virkestoffer i gang. gjennom kartlegging av orga- Også for SFI-ordningen har nismer fra havmiljøet i Arktis. vi lagt lista meget høyt når det Det andre skal videreutvikle det gjelder kvalitetskrav. Her får de allerede veletablerte telemedisin- bedriftene som deltar som sam- Forskningsrådet satser nye millioner på forskning. Ytterligerere to forskningsmiljøer får årlig ti millioner i offentlig ske miljøet. Forskningsmiljøene arbeidspartnere virkelig sjansen støtte i inntil åtte år. tilknyttet universitet og sykehus til å være med på nybrottsarbeid hadde gjennom meget hard innenfor egen bransje, forhåpen- ■ Utvikling av konkurransedyk- oss at IKT er et gjennomgående ikke settes inn mot noen nærin- konkurranse klart å få fram tlig slik at det skal kaste av seg tige tjenester og produkter innen forskningselement ved fl ere av ger, men hvor de beste prosjek- to vinnere. Gevinstene er ikke både patenter og arbeidsplasser. ulike næringer; fi nans, biotekno- sentrene. tene – uavhengig av bransje mindre enn rundt 10 millioner logi og petroleum. Senter for forskningsdrevet – vinner fram. offentlige forskningskroner årlig 14 sentre ■ Nye diagnostiske og terapøy- innovasjon vil være Forsknings- Forskning er risikosport på i inntil åtte år. I tillegg kommer Det vil trekke for langt å presen- tiske metoder for kreftbehand- rådets fl aggskip i det virkemid- prosjektnivå, men for Norge som bedriftspartnernes fi nansier- tere alle de 14 sentrene i bred- ling. delknippet som vi retter mot samfunn fi nnes ingen risiko ing og vertinstitusjonenes egen den, men her er noen eksempler ■ Måleteknikk og sensortekno- FoU i næringslivet. Det ville i en forskningssatsing. Tvert i fi nansiering. på hva vi vil kunne få se: logi innen petroleumsvirksom- imidlertid ikke vært nok med mot, ingenting er sikrere enn Mens det ■ Avanserte het, miljøovervåking og fi skerier. virkemidler som retter seg å satse på kunnskap for et rikt, meste av den materialer, ■ Nye løsninger for tele-medisin utelukkende mot de aller beste velutrustet land med en høyt offentlige «Ingenting er effektive kon- og e-helse. forskningsmiljøene og de mest utdannet befolkning. Det å støtten til FoU sikrere enn å satse struksjonstek- ■ Utvikling av sikre og kostef- kunnskapsintensive bedriftene. utfordre grensene for vår viten i næringslivet nikker og nye fektive konstruksjoner som tåler Vi trenger en bredere satsing, ligger i menneskets natur, og det er knyttet på kunnskap for et designkonsep- støtbelastninger og kollisjoner. også som mobiliseringstiltak slik er riktig i forhold til samfunns- til konkrete ter. ■ Flerfasestrømning innen vår virkemiddelportefølje også utfordringene våre. Vi vet at det forskningspro- rikt, velutrustet ■ Miljøvenn- petroleumsvirksomheten. bærer bud om. meste av kunnskapen vi trenger sjekter med land med en lige proses- ■ Miljøvennlige prosesser for samfunn og næringsliv må nye prosesser ser basert på basert på naturgass Skattefunn vi hente utenfra. Men for å ha og produkter høyt utdannet naturgass. Alle 14 sentre har altså kvali- Det virkemiddel som mobili- evne til å hente kunnskap, må for øyet, står befolkning. Det å ■ Teknologi fi sert seg gjennom høy kvalitet, serer bredest i forhold til små vi selv ha bidrag i toppklasse. SFI-ordningen for oppdretts- stort næringspotensial og et bedrifter er fradragsordningen Bare gjennom slike bidrag gis vi nærmere den utfordre grensene anlegg ut mot meget lovende partnerskap mel- Skattefunn. Her kan bedrifter adgang til den beste kunnskap. nysgjerrighets- for vår viten ligger havet. lom forskningsinstitusjoner og oppnå lettelser i skattleggingen Og om vi likevel skulle ha fått drevne grunn- ■ Neste gene- bedrifter som vi neppe ville sett eller direkte tilskudd om man adgang, ville vi uten egen satsing forskningen. i menneskets rasjons søke- et tilsvarende omfang av uten ikke er i skatteposisjon. Andre ha begrenset evne til å utnytte Målet er å natur, og det er verktøy som ordningen. For ett av sentrene virkemidler bidrar til å etablere kunnskapene. Vi har i tillegg drive lang- kan trekke har det fra strenge sensorpaneler bredere kontakt mellom fors- store forpliktelser overfor andre. siktig fors- riktig i forhold brukervennlig vært snakket om et nobelprispo- knings- og utdanningsinstitusjo- Vi har et medansvar for den kning i tett til samfunnsut- informasjon tensial. ner på den ene siden og bedrifter globale kunnskapsutviklingen samspill med ut av store Alle sentrene er også knyt- på den andre. og med våre muligheter må vi ha nyskapende fordringene våre.» komplekse tet opp mot de tematiske Det offentlige bruker også høye ambisjoner. næringsliv. datamengder. (Energi/miljø, hav, mat, helse), mye penger på å bygge opp Jubelen i Tromsø over to sen- I tillegg skal ■ Utvikling og teknologiske (IKT, nanotek- kompetanse innenfor fag- og tre for forskningsdrevet innova- sentrene ha et betydelig poten- av bioaktive produkter med høy nologi/materialer, bioteknologi) næringsområder som vi vet sjon er uttrykk for kvalitet, selv- sial for næringsmessig innova- verdi gjennom å screene orga- prioriteringene som Stortinget allerede er svært viktige, slik tillit og satsingsvilje. Gleden over sjon. nismer fra det marine arktiske fastsatte gjennom behandlingen som petroleumsnæringen eller å ha vunnet fram har nok vært miljø. av forskningsmeldingen i fjor havbruk, eller kan bli viktige like stor i de 12 andre sentrene. Nøkkelord ■ Medisinsk billedbehandling sommer. I utvelgelsesprosessen for Norge. Samtidig har vi sett Det er satt høye mål for norsk Kvalitet er også et nøkkelord. SFI- og brukervennlig ultralydutstyr. har det ikke vært mulig å prio- at det er viktig å unngå at gode forskningsinnsats og jeg tror at ordningen ligner på en annen ■ Neste generasjons produk- ritere alle disse områdene like prosjekter faller mellom stoler. disse sentrene vil bidra både til ordning som Forskningsrådet har sjonsteknikker for norsk varepro- sterkt, men det er samlet blitt en Derfor har vi også en stor pott kvalitet og optimisme i norsk iverksatt de siste årene – de såkalte duserende industri. fi n bredde. Vi kan også merke penger som i utgangspunktet forskning. ANNONSE BEDRIFTSFORBUNDET MED HØYT TEMPO Næringslivet er på høygir og sjonskonto, og mot opphevelse av skatte- verk brukte bedriftene bare på å fylle det er også Bedriftsforbun- fradrag ved individuelle pensjonsavtaler. ut skjemaer for staten i fjor. Mindre det. Vi har bak oss et aktivt bedrifter har størst belastning. Sikkerhetsnett ved behov Vi angriper problemet fra flere halvår med arbeid for bedre Bedre sosiale rettigheter for nærings- kanter. En forenklet aksjelov for min- vilkår for små og mellom- drivende, spesielt kvinner, er viktig for dre bedrifter, uten revisjonskrav og store bedrifter. De utgjør Bedriftsforbundet. De har langt dårli- reduserte krav til egenkapital og rap- gere ordninger enn ansatte ved svanger- portering, er noe vi lenge har stått for. selve kjernen i næringslivet skap, fødsel og omsorg for syke barn. Sentralt står også fjerning av import- og er helt avgjørende for ver- Selvstendig næringsdrivende faller på moms på varer, samordnet innkreving diskaping, sysselsetting og sentrale områder utenom det sikkerhets- av ansattes lønnstrekk for utestående bosetting rundt om i landet. nettet som er etablert for andre yrkesutø- regninger, og videreutvikling av elektro- vere. De har ingen sosiale rettigheter ved nisk kommunikasjon mellom nærings- Bedriftsforbundet jobber med en rekke arbeidsledighet, permittering eller avvik- livet og det offentlige. I dette ligger små og store næringspolitiske saker. ling av bedriften. De har rett på syke- betydelige forenklingsmuligheter. Vi jobber med de sakene som medlems- penger først etter 16 fraværsdager, og da Bedriftsforbundets unike posisjon er bedriftene prioriterer høyest. Vi vil kun 65 prosent av sykepengegrunnlaget. at vi jobber kun for små og mellomstore spesielt trekke frem tre av dem. Aksjonærer som arbeider i eget selskap bedrifter. Vårt arbeid viser tydelig at kan også komme dårlig ut. Bedriftsfor- det er behov for vår organisasjon, og at Pensjonsreform bundet krever endringer og har kommet langsiktig innsats lønner seg. Etter regje- Stortinget vedtok rammene til pensjons- med gjentatte innspill til myndighetene. ringsskiftet er det blitt stadig tydeligere reformen for ett år siden. Bedrifts- Vi gleder oss over at Høyre i Stor- at mindre bedrifter må stå sammen for å forbundet er på banen for å påvirke det tinget nylig gikk inn for å bevilge midler få gjennomslag på den politiske arenaen. konkrete innholdet i bedriftsvennlig til fulle trygderettigheter for nærings- Vi er her for deg som driver liten eller retning. Vi har fått gjennomslag for at drivende kvinner ved svangerskap, fødsel mellomstor bedrift. selvstendig næringsdrivende får fradrag og omsorg for små barn, og Venstre til Ønsker alle en riktig god sommer! for en pensjonspremie på inntil fire sosiale ordninger for selvstendig nærings- prosent av næringsinntekten, mot opp- drivende generelt. Synd at de ikke ordnet Med vennlig hilsen rinnelig to prosent. Målet vårt er åtte opp i dette mens de var i regjeringsposi- Bedriftsforbundet prosent, slik som for ansatte. sjon. Argumenter fikk de av oss. Bedriftsforbundet var eneste organisa- sjon som protesterte mot obligatorisk Forenkling Adm.dir. Tom Bolstad, Bedriftsforbundet: tjenestepensjon, og har siden bl.a. tatt til Forenkling av regel- og skjemavelde – Vi er her for deg som driver liten eller motmæle mot forslag om at arbeidsgiver har hele tiden vært en hovedsak for Tom Bolstad mellom stor bedrift. skal dekke forvaltningen av ansattes pen- Bedriftsforbundet. Hele 6 000 års- Adm.dir.

Slå til på Bedriftsforbundets forsikringstilbud! Se opp for Gjør som så mange andre: Tegn forsikringer gjennom Bedriftsforbundet! Vi har utviklet faktura- mange gode tilbud til våre medlemsbedrifter og deres ansatte og tar sikte på å bli total- svindlere! leverandør av forsikringer. Har du forsikringer – Fakturafabrikkene er en fra før, kan disse flyttes når som helst. pest og en plage. Bedrifts- Spesielt vil vi fremheve to forsikringsordninger som stadig forbundet mottar daglig flere gjør seg nytte av. flere henvendelser fra Yrkesskadeforsikring bedrifter som blir forsøkt En tredjedel av medlemsbedriftene har tegnet yrkesskade- lurt til å betale for tjenester forsikring gjennom Bedriftsforbundet. Vi har meget kon- som de ikke har bestilt, sier kurransedyktige tilbud. Tone Ramstad i Bedrifts- Bedriftsforbundets tjenestepensjon forbundet. Mange bedrifter har tegnet obligatorisk tjenestepensjon gjennom Bedriftsforbundet, og stadig flere ber om tilbud. Kontakt Bedriftsforbundet dersom du mottar mistenkelige fakturaer eller Det er ingen grunn til å vente. Innbetalingene løper fra 1. sjekk om selskapet står oppført på juli, selv om fristen til å tegne forsikring er utgangen av www.varslingslisten.no. Varslingslisten året. Vi anbefaler å være ute i god tid. Les om Bedriftsforbundets forsikringer i ny brosjyre. er et selvhjelpsverktøy som bl.a. gir over- sikt over firmaer som Bedriftsforbundet Bedriftsforbundet har det beste og billigste tilbudet, noe og øvrige næringslivsorganisasjoner mot- uavhengige sammenligninger bekrefter. Fordelene ligger i: Kontakt Bedriftsforbundets forsikringskontor for tar flest klager på. Her finner du i også ■ Lave og forutsigbare administrasjonskostnader. Fast spørsmål og uforpliktende tilbud på tlf. 23 35 70 20 tips om hvordan du skal unngå å bli lurt. pris i tre år. eller e-post [email protected]. Undersøkelser til Bedriftsforbun- ■ Personlig rådgivning og service uten pristillegg. det viser at useriøse katalogselskaper ■ Unike investeringsløsninger med SKAGEN fondene og For mer informasjon, se forsøker å svindle norske bedrifter for Handelsbankens fond. mellom en og to milliarder kroner årlig. ■ Muligheter for gunstige tilleggs dekninger som uføre- www.bedriftsforbundet.no – Eneste måten å få bukt med proble- pensjon og gruppelivsforsikring. eller be om forsikringsbrosjyre. met er å la være å betale denne type regninger, sier Ramstad.

C. J. Hambros plass 5, 0164 Oslo – telefon: 23 35 70 10 – faks: 23 35 70 11 – e-post: [email protected] – www.bedriftsforbundet.no UKEAVISEN LEDELSE – NR. 25 – FREDAG 30. JUNI 2006 SAMFUNN & ARBEIDSLIV 33 Stormfull børssommer FOTO: THOMAS BJØRNFLATEN/SCANPIX Børsturbulensen BØRS som startet i mai fortsatte i juni. Oslo Børs falt 22 Steinar V. prosent fra toppen 11. mai til en foreløpig bunn den 14. juni. Børs- fallet var ikke spesielt for Norge, NORDNES børser verden over falt i samme periode. Størrelsen på fallene til Steinar V. Nordnes de enkelte børsene gjenspeiler risikoen. «Trygge» børser som skriver om rente, New York og Sveits falt henholds- vis bare 9 og 12 prosent, mens olje, børs og valuta Oslo Børs havner i kategorien — hver måned i høyrisikomarked sammen med Russland og India, som falt hen- Ukeavisen Ledelse. holdsvis 30 og 29 prosent. Det er verd å merke seg at de daglige svingningene – kalt nedover. For Oslo Børs er det volatilitet på fagspråket – i mai imidlertid ikke bare resultatene og juni har vært på det høyeste for de norske selskapene som siden børskrakket i 1987. Høy teller, vel så viktig er resultatene volatilitet er et sykdomstegn, som legges frem av selskapene det indikerer sterk usikkerhet i USA. rundt hva som er riktig prising Når børsen i USA nyser, får av aksjemarkedet og markedet Oslo Børs lungebetennelse. er da ekstra sårbart for dårlige Utviklingen i inntjeningen til varige goder utvikler seg svakt. regner vi med at Bush vil stor produsent av olje har de nyheter. de amerikanske Disse statistikkene samt en del forsøke en diplomatisk linje for liten raffi neri kapasitet til å I fellesferien aksjeselskapene andre indikerer at bedriftenes siden en konfrontasjonslinje dekke innenlandsk etterspørsel vil aksjemar- « Når børsen i får vi en indika- salg og inntjening er under press skaper høy olje- og bensinpris etter bensin. Irans etterspørsel kedets fokus sjon på ved å hvilket igjen innebærer at frem- og dermed sure amerikanske etter bensin er kunstig høy som rettes mot USA nyser, får studere makroø- leggelsen av kvartalstall i juli velgere ved valgurnene. Iranerne følge av at Iran subsidierer ben- aksjeselskapenes Oslo Børs lunge- konomiske nøk- kan bli en skuffende affære sett skjønner dette og vil benytte sinen til befolkningen. Loven fremleggelse av keltall fra USA relativt til forventningene. Hvis seg av uthalingsteknikker vel om utilsiktede konsekvenser regnskapstall betennelse.» i siste kvartal. det stemmer så er det grunn til vitende at det for tiden passer medfører i dette tilfellet at det for annet kvartal Vi ser at tall for å anta at Oslo Børs er lavere ved Bush også. I skrivende stund er lukrativt for Iranere å kjøpe dette året. Den bedriftenes inn- inngangen til august enn den er hører vi imidlertid at Israel er billig subsidiert bensin i Iran høye oljeprisen vil nok gi en kjøpspriser stiger hvilket indike- ved starten av juli. i ferd med å sende militære som de så smugler over til nabo- ny runde med gode tall fra rer at produsentenes marginer er styrker inn i Gaza, en større landene for å selge til normal oljeselskapene men nøkkelen under press. Vi ser at indeksen Bråket rundt invasjon eller okkupasjon kan markedspris der. til aksjemarkedets reaksjon er for oppsigelser stiger hvilket OLJE Iran ser ut til å skape mye trusler fra Iran om hvilke forventninger som er lagt indikerer at bedriftene begynner dempe seg og den diplomatiske stans i oljeproduksjonen. til grunn. Med høye forventnin- å redusere produksjon samt å linjen som vi tidligere har Iran har for øvrig varslet at ger skal det lite til før markedet kutte kostnader. Videre ser vi at skissert ser ut til å vinne frem. de vil importere mindre bensin Steinar V. Nordnes er siviløkonom skuffer og sender aksjekursene statistikken for nye ordre etter Fram til høstens valg i USA til høsten. Selv om Iran er en og analytiker. www.nordnes.no Kjøp elektroniske utgaver og artikler! Ukeavisen Ledelse gjør nå PDF-arkivet over KURS OG papirutgaver av avisen, fra 2002 og til i dag, tilgjengelig for våre lesere. Ukens utgave av avisen blir gjort tilgjengelig natt til utgivelses- KONFERANSER datoen. 20% rabatt i august Du kan velge mellom å kjøpe hele utgaver av avisen (kr 25), eller I hele august gir vi 20% rabatt på våre kun én artikkel (kr 5). Har du nettabonnement har du tilgang til alle kurspriser. August en av de fineste utgavene i den perioden abonnementet ditt gjelder for. månedene for uteaktiviteter. Lag en som- For informasjon om dette, se «bli medlem». merfest i vår store lavvo eller fryd deg over Du kan søke i arkivet som den flotte eiendommen med badestrand og du vil, det er først når du vil turterreng. Samle troppene til en grillfest og laste ned en artikkel at du ta gjerne en kursdag ute i det fri. Du finner må betale. Søk i PDF-arkivet mer informasjon på våre nettsider: Se selv på våre nettsider www.ukeavisenledelse.no. www.hurdalsj.no Lenken til pdf-arkivet De små grå ... trives bedre i det grønne ... fi nner du her: HURDALSJØEN HOTELL OG KONFERANSESENTER 2090 HURDAL - Tlf 63959600 - Faks 63987869 - [email protected] - www.hurdalsj.no LuksusSPENNENDE og GUPPETURER opplevelser

SE VÅRE SPENNENDE GRUPPETURER: StillehavetSingapore, Australia, New Caledonia og Fiji

Vi starter med noen dager i Singapore, byen hvor øst Thailand fra 14.550,- møter vest. Vi blir kjent med Australias eksotiske dyre- 15 dager: 8.jul, 16.sep, 4.nov, 22.des liv og urgamle regnskog i Brisbane, seiler på verdens største havn i kanskje verdens vakreste storby, Sydney, Singapore, Lombok og Bali fra 15.950,- og vi opplever eldgammel melanesisk og polynesisk 18 dager: 6.jul, 6.okt, 9.nov, 21.des kultur i Stillehavet. På vårt ukeslange cruise med Captain Cook Cruises blir vi med til noen av de mest Laos & Kambodsja fra 26.700,- fantastiske øyene i verden. Vi svømmer i det klareste 19 dager: 7.jul, 3.nov vann, soler oss på de hviteste strendene og nyter lunsj i de flotteste bukter man kan tenke seg. Dette er turen man alltid har drømt om, og som man aldri glemmer... Kambodsja fra 19.200,- Stillehavet: 25 dager, avreise 26.okt. og 22.feb. Pris fra 49.900,- 13 dager: 13.jul, 9.nov

Vietnam fra 21.800,- 18 dager: 6.jul, 5.okt, 16.nov Sør-AmerikaHøydepunktene i Brasil, Boliva og Peru

En nesten fire uker lang opplevelsesrik tur som tar deg Malaysia & Singapore fra 16.950,- med til Sør Amerikas høydepunkter; Bolivia, Peru og 18 dager: 8.jul, 4.nov Brasil! En flott reise i historie og kultur i en fargerik del av verden. Vi byr på spennende opplevelser og flott Brasil fra 19.900,- natur i de dype skoger i Amazonas. Vi får med oss en 17 dager: 9.nov vakker tur gjennom de fantastiske Andesfjellene og gjør en stopp i inkabyen Machu Picchu. Vi skal på Sør-Amerika fra 42.900,- båttur på en av verdens høyest beliggende innsjøer; 27 dager: 09.nov Titicacasjøen. Vi opplever folkelivet, den fargerike kulturen, de spennende storbyene Lima og Rio. Avsluttes i det idylliske badeparadiset Cabo de Santo Agostinho i Brasil. Peru fra 33.800,- Sør-Amerika: 27 dager, avreise 09.nov. Pris fra 42.900,- 17 dager: 09.nov

Stillehavet fra 49.900,- 25 dager: 26.okt, 22.feb AfrikasSør-Afrika, Botswana høydepunkter, Namibia, Zimbabwe , Zambia

Australia fra 34.250,- Turen starter med en rekke severdigheter i og rundt Cape Town, bl. a. Kapp Det Gode Håp, Table Mountain 17 dager: 20.okt og de enorme vindistriktene rundt byen. Videre kjører vi langs berømte Garden Route, gjennom frodige Jordan fra 15.700,- vindistrikter, halvørken og fjellpassasjer. Oudtshoorn 12 dager: 7.jul, 6.okt er kjent for sine dryppestensgrotter og strutsefarmer. Fra Knysna og Tsitsikamma nasjonalpark, drar vi via Burma fra 23.900,- Port Elisabeth mot historiske Irene. Vi blir kjent med 15 dager: 28.okt kulturen i Pretoria og dagliglivet i Soweto. Avslutningsvis får vi med oss det fantastiske dyrelivet i Botswana og Namibia, de kjente Victoria Falls i Zimbabwe, samt en dagstur til Zambia. Kenya & Tanzania fra 28.400,- Afrikas høydepunkter: 19 dager, avreise 1.jul, 7.okt, 11.nov, 22.des. Pris fra 32.800,- 21 dager: 13.jul, 17.nov, 20.feb

Afrikas høydepunkter fra 32.800,- 19 dager: 1.jul, 7.okt, 11.nov, 22.des AustraliaDarwin, Kakadu, Ayers Rock, Sydney, Kuranda, Cairns

Velkommen til verdens minste kontinent, verdens Sør-Afrika: vin/golf/safari fra 29.900,- største øy og et av verdens tørreste land! Langs kysten 15 dager: 25.jun, 1.okt, 3.nov, 20.des finner vi en stripe frodig og dyrkbar jord, som gjør det mulig å dyrke grønnsaker, korn og frukt. Australias Sør-Afrika: by/vin/ville dyr fra 23.400,- indre kalles ofte “the outback”, og består hovedsaklig 15 dager: 1.jul, 7.okt, 11.nov, 22.des av sand, ørken og klipper. Den undersjøiske verden og korallrevene utenfor kysten er helt spesiell, og til- Turene inkl flybilletter, norske flyskatter, trekker seg eventyrlystne dykkere fra hele verden. transport, overnatting, flere måltider, Gjennom årtusener har det utviklet seg helt spesielle dyr og planter som ikke finnes andre steder i utflukter, underhodning, verden. Australia lokker med unikt dyreliv, fasinerende klippeformasjoner, regnskog og ørkener. samt reiseleder ved minst 15 reisende Australia: 17 dager, avreise 20.okt. Pris fra 34.250,-

Nyhet! På våre nye OnlineBestill Booking sider selv på wwwhotell.wreiser og.no fly kan dupå selv internett bestille din reise; fly, hotell eller begge deler. Systemet plukker fly og hoteller i alle klasser - fra hele verden. Ditt søk vil sammenligne de billigste prisene. Enkel løsning som du får bekreftet direkte, trygt og sikkert.

Sentralbord 35 90 04 10 • Gruppeavd 35 90 04 15 • www.wreiser.no UKEAVISEN LEDELSE – NR. 25 – FREDAG 30. JUNI 2006 SAMFUNN & ARBEIDSLIV 35

Ukeavisen Ledelse retter: Gir LO æren for velstanden I forrige nummer skrev vi at Tom Nysted er påtroppende kon- Stoltenberg gir LO æren for at statsråd, skriver nettstedet. Stoltenberg til NA24. sernsjef i Aker Energi. Rett navn er Agder Energi. vi er blant de rikeste og mest Og kritikken fra høyresiden Og Stoltenberg har langt på konkurransedyktige i verden. har ikke latt vente på seg. Selv vei rett i at Norge og de nordiske – Vi har et veldig godt samar- i regjeringspartiene SV og Sp naboene er rike, konkurranse- beid med LO. Det er jeg glad for og internt i LO murres det over dyktige og godt utdannede, skri- og jeg er sikker på at det er en LO-leder Gerd Liv Vallas inn- ver nettstedet. Norge er verdens Lei av fagre løfter viktig grunn til at Norge, Sve- fl ytelse over regjeringen, ifølge nest rikeste land, med Island, Når også Høyre skal profi lere seg politikken? rige, Danmark og Finland alltid nettstedet. Danmark, Finland og Sverige på «velferd og verdier», er det – Jeg vet egentlig ikke om havner på toppen av lister når Men kritikken preller av på alle inne på listen over verdens ingen igjen som er opptatt av å noen, sier han. det gjelder land det er best å bo statsministeren. Han mener 12 rikeste land. skape verdiene før de deles, frykter – Og der svikter selv gamle ven- i, land som er mest konkurran- tvert i mot at Arbeiderpartiets De nordiske landene er gjen- admin. dir. Finn Bergesen i NHO. ner i Høyre? sekraftig og omstillingsdyktige, nære forhold til LO er en av gangere på lister over verdens Han føler seg mer og mer – Vi ser en sammenklumping sier statsminister Jens Stolten- grunnene til at Norge er et av mest velstående, best utdan- alene. Han er frustrert over i sentrum, der partiene overbyr berg til NA24. verdens beste land å leve i. nede, mest innovative eller mest politikere som sier én ting, og hverandre for å gi velgerne vel- Den siste tiden har vært fulle – Vi er gode på fordeling og konkurransedyktige. En rapport så gjør noe helt annet, skriver ferdsgoder. Vi er ikke imot vel- av historier om LO-leder Gerd på å skape og grunnen til det er fra Nordisk Råd viser at konkur- Aftenposten. ferdsordninger, men vi er opptatt Liv Valla som ringer Jens Stol- at det som preger disse landene ransekraften er på topp. Fem av – I partiprogrammene står av at vi må skape verdiene som tenberg på ferie på Malta for å er at vi har hatt sterke sosial- verdens ti mest konkurransedyk- det ting alle er enige om. Men i betaler for dem, sier han. få gjennom viljen sin i tariffopp- demokratiske partier som har tige nasjoner er nordiske. Også programmene prioriteres ikke de Tidligere kunne han stole på gjøret, eller fagforeningsledere samarbeidet tett med ansvarlige når det gjelder teknologi og gode sakene. Det skjer i budsjett- hjelp fra LO. som ringer Aps partisekretær fagbevegelser. Det har vi gjort kreativitet er Norden på topp på behandlingen, og da prioriteres – Men de har etter hvert fl est Martin Kolberg, hvis de ikke får i alle år. Det har vært kritisert internasjonale rankinger. disse sakene ned, sier Bergesen. medlemmer i offentlig sektor og det møtet de ønsker med en Ap- av høyresiden for i alle år, sier – I statsbudsjettene er det hele blir mer opptatt av fordeling enn tiden fordeling som vinner over verdiskaping, sier NHO-sjef Finn verdiskaping. Ser du ingen unntak i Bergesen jr. Færre skal bli minstepensjonister - Vi skal fjerne minstepensjons- – Alle år skal telle med, sier nen som alle uansett er sikret. Sløseri å redde bedrifter fellen, lover statsminister Jens Stoltenberg – og sikter til at Minstepensjonsfellen, som – Folk fi nner seg nye jobber, og – I stedet for å prøve å redde Stoltenberg. De som tjener lite, dagens grense på 40 år skal statsminister Jens Stoltenberg ofte bedre jobber enn de gamle. bedrifter, burde politikerne prøve men jobber lenge, vil få mer i oppheves, skriver avisen. vil ha slutt på, inntreffer når Men lavt utdannede og eldre å hjelpe dem som ikke klarer seg pensjon ifølge et nytt pensjons- Stoltenberg legger stor vekt lavtlønte, ofte deltidsansatte, arbeidstagere har det ikke så lett så bra etter at en bedrift er lagt system fra Regjeringen. på at de som har jobbet i svært opplever at deres opptjente som andre, sier professor Kjell G. ned. Når det går bra med de aller – De eneste som i fremtiden mange år – men tjent lite – like- tilleggspensjoner i folketrygden Salvanes ved NHH. fl este arbeiderne etterpå, er det blir minstepensjonister, er de vel skal få igjen for dette når de ikke kommer til utbetaling. De Han har sett på hva som feil å bruke offentlige millioner på som ikke har født et barn, som skal pensjoneres. I dagens sys- ender som minstepensjonis- har skjedd med 40 000 indus- dem, sier han. ikke har vært i militæret og som tem er et ikke slik. Mange med ter fordi tilleggspensjonen er triarbeidere som var igjennom aldri har jobbet en arbeidsdag, lav lønn kan ha jobbet jevnt og mindre enn særtillegget, som nedleggelser eller store omstil- Salvanes har sett på hvordan sier Aps stortingsrepresentant trutt i mange år uten å få høyere Stortinget har hevet en rekke linger i årene 1988-1998, skriver det har gått med de 40 000 indus- Sverre Myrli til Aftenposten. pensjon enn den minstepensjo- ganger, skriver Aftenposten. Aftenposten. triarbeiderne syv år etter nedleg- Et inkluderende arbeidsliv: - Ofte lite som skal til - Vi er mange som må spille på lag skal vi få et arbeidsliv som tar bedre vare på hver enkelts ressurser. Arbeidslivsentrene kan bidra med personlig kon- takt, kompetanse og ulike virkemidler til alle virksomheter som ønsker å bli mer inkluderende. Tone Mørk

”Vi ser at de virksomhetene som

lykkes, har klart å skape mer

åpenhet rundt temaer som var vanskelig å snakke om tidligere”

36 NR. 25 – FREDAG 30. JUNI 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Røkke årets Peer Gynt DET PROTESTERES mot at Kjell det samfunnsnyttige plan, og som ETIKK & Inge Røkke får årets Peer Gynt-pris. har gjort Norge kjent i utlandet. Prisen går årlig til en som har Røkke ble kåret til prisvinner markert seg positivt på det sam- av et ukjent antall stortingsrepre- funnsnyttige plan. sentanter, og det er ikke offentlig SAMFUNNSANSVAR 4. august kommer Kjell Inge hvem som har stemt. Røkke til Peer Gynt-stevnet på Vin- I forrige uke sendte jurist og stra for å motta årets Peer Gynt- fredsaktivist Fredrik S. Heffermehl NYHETER – OVERSIKT – NYTTE pris, skriver Dagbladet. et brev til alle stortingsrepresen- Prisen går årlig til en som har tantene, hvor han krever at de E-post til redaksjonen: [email protected] markert seg på en positiv måte på trekker sine stemmer.

FOTO: DAG W. GRUNDSETH/SCANPIX Etikk er god politikk

Finansdepartementet har ned- Hittil er det ingen grunn til å sette spørsmålstegn ved noen lagt forbud om at Oljefondet av rådets avgjørelser. De er alle investeres i hele 18 selskaper begrunnet i alvorlige lovbrudd. på bare et og et halvt år. Det Lockheed Martin, verdens stør- ste våpenprodusent, ble svartelistet viser at det er stor bevissthet i august 2005. Selskapet produserer rundt handel og etikk, men for eksempel atomraketten Trident det kan bli vanskelig å opptre II D5. Amerikanske Wal-mart, ver- dens største selskap innen detalj- 100 prosent etisk i fremtiden. handel, ble kastet ut av Oljefondets portefølje bare for et par uker siden. AV CAMILLA ALGARHEIM På det groveste skal Wal-mart, ifølge [email protected] Dagbladets Magasinet, ha kjøpt klær fra en konfeksjonsfabrikk på den Finansminister Kristin Halvorsen lille øya Samoa. 250 vietnamesiske Bedrifter som er involvert i barnearbeid blir svartelistet vil optre 100 prosent etisk. Det er kvinner ble lurt til øya, der de levde av Statens petroleumsfond. ikke enkelt i praksis under slavelignende forhold. De ble – Selskaper samarbeider på kryss slått, sultet og seksuelt trakassert, og tvers av landegrenser. Så om et og uten pass sto de hjelpeløse. selskap ikke driver uetisk eller umo- Men på tross av at mange sel- bruddene til de verste selskapene på tens pensjonsfond – Utland har to ulovlige aktiviteten, og får andre ralsk selv, kan det skaper har blitt verdensbasis. De som er skyldige i grunnlag: investorer til å trekke seg også. være at de har en kastet ut, kan menneskerettighetsbrudd, produ- – Taper man på å investere etisk? Dette kan får store konsekvenser samarbeidspartner «Wal-mart det fortsatt settes serer våpen og ødelegger miljøet. – Det er klart at man kan få selv for de største selskapene. som gjør det, sier spørsmålstegn Til en viss grad kan man si at medi- større avkastning ved å investere i I Norge ser man en utvikling der professor Thosten utgjør bare en ved fl ere andre edekningen har fått politikere og et selskap, men i fond så investe- det er store fond som Statens pen- Hens ved Swiss liten gruppe selskaper. Det andre aktører til å reagere, og at de res det relativt mindre summer i sjonsfond – Utland, som setter en Banking Institute. investeres fortsatt har sørget for at det eksisterer en mange forskjellige selskaper, sier standard for hva som er og ikke er Etter innføring verstinger. Det i selskapet Total, bevissthet rundt problemstillingen Gaarder. uakseptabel drift. Kristin Halvor- av etiske retnings- er rimlig å tro at som angivelig har blant Norges befolkning. Professor Thosten Hens mener sen hevdet overfor Dagbladet at de linjer for Petrole- vært involvert i – Men det er ikke bare medi- det fi nnes nok selskaper å inves- også setter internasjonale standar- umsfondet høsten det er uttallige tvangsarbeid ene som kan ta æren for at etiske tere i som ikke driver uetisk. Han der ved å svarteliste de selskapene 2004, ble Folke- selskaper rundt under byggingen investeringer nå er godt plassert på mener at det realistisk sett er mulig som begår grove lovbrudd. rettsrådet erstattet av Yadanagass- den politiske agendaen. Det er også å sikre seg at mellom 80-90 prosent av Petroleums- om i verden som rørledningen i takket være de utallige organisasjo- av investeringene er 100 prosent Mer problematisk i fremtiden fondets etiske råd ikke har rent mel perioden 1995- nen som har jobbet for å avdekke etiske. Siden det etiske rådet ble etablert samme år. Finans- 98. I Total-saken lovbruddene som blir begått. Det Da Gro Nystuen nylig uttalte til i 2004, er det nå ifølge fi nansmi- departementet kan i posen» kom rådet frem er nettopp deres samarbeid med Dagens Næringsliv «at man ikke nisteren og Dagbladet blitt et skifte i teorien overprøve til følgende: mediene og institusjoner som har er 100 prosent konsistent, bør ikke i fokus ved at det fra nå av skal slås det etiske råds «Rådet anser gitt gode resultater. De har klart å være et hinder for at man i hvert hardere ned på selskaper som begår anbefalinger, men dette har aldri det som sannsynlig at Total har gjøre både politikere og andre sen- fall gjør noe», kan hun ha hatt et menneskerettighetsbrudd og driver skjedd. Rådet har stor makt når det kjent til at det foregikk mennes- trale aktører oppmerksom på at det viktig poeng. virksomheter som skader miljøet, gjelder å bestemme hvilke selska- kerettighetsbrudd i direkte til- begås lovbrudd innenfor en rekke – Det vil hele tiden komme opp mens det tidligere ble fokusert på per som skal inngå i DnBs inves- knytning til bygging av rørgaten i selskaper, sier ansvarlig redaktør i nye avsløringer om selskaper, og våpenprodusenter. Dette kan by på teringsportefølje. De sitter dermed perioden 1995-98, uten at selska- Norwatch, Pia A. Gaarder. det er urealistisk å tro at man aldri nye utfordringer fordi at det kan med et stort ansvar i forhold til det å pet forsøkte å forhindre slike hen- Så hittil har det ikke oppstått vil komme i kontakt med uetiske være vanskelig å identifi sere lov- forsikre at norske penger blir inves- delser. Dette kan ikke i seg selv gi noen alvorlig uenighet om hva som selskaper. Målet er å endre selska- brudd jo lenger ned man kommer tert i uetiske virksomheter. grunnlag for utelukkelse fra fondet, er forsvarlig forvaltning av Oljefon- penes etiske praksis over tid. Ved i produksjonskjeden. da det er risikoen for nåtidige eller det, men hvor går veien videre? Det at man gjennom eierskap stiller Da den amerikanske ambassa- Alvorlige lovbrudd fremtidige normbrudd som, i hen- som ligger innefor nasjonens inter- moralske krav, ser man også at sel- døren tidligere denne uken utalte – Det at rådene våre offentliggjøres hold til retningslinjene, kan føre til esse dreier seg om mer enn etikk. skapene tvinges til å tenke etikk og at svartelistingen av Wal-mart ville uansett, gjør det nok vanskeligere å uttrekk». Forventningene ikke bare til samfunnsansvar på en stadig mer få konsekvenser for fremtiden, var ikke følge dem, sa Gro Nystuen til moralsk og etisk oppførsel, men omfattende måte, sier Gaarder. dette også en tankevekker. Gaarder DN Magasinet bare for noen dager Stor fokus på etikk også til høy avkastning er store. Dessuten kan svartelisting føre sier at selv om det ikke er blitt tatt siden. Norske medier rapporterer om lov- De etiske retningslinjene til Sta- til at noen selskaper stopper den politiske hensyn frem til nå så kan UKEAVISEN LEDELSE – NR. 25 – FREDAG 30. JUNI 2006 37 Vannverksskandalen vokser Varsler tiltak mot korrupsjon SIDEN 1970-TALLET skal tidligere vannverkssjef Ivar T. Henrik- KARL EIRIK Schjøtt-Pedersen (Ap), at en av tre ledere innen bygg- og sen ha brukt millioner fra vannverkskassen på Nedre Romerike på leder i fi nanskomiteen vil skjerpe anleggsbransjen ser dette som en del seg selv og sine nærstående. kontrollen av korrupsjon blant norske av bransjen, sier Schjøtt-Pedersen til Granskerne retter knallhard kritikken både mot den tidligere bedrifter. Dagens Næringsliv. vannverkssjefen, styrene og revisoren i selskapene som er blitt tap- Schjøtt-Pedersen er bekymret Han vil trappe opp samarbeidet pet, skriver Aftenposten. over at to av ti bedriftsledere ser på med Økokrim, skatteetaten, toll- og av- I rapporten står det at «Styrene har vært passive og har ikke oppfylt korrupsjon og bestikkelser som en giftsmyndighetene og Arbeidstilsynet. sine lovpålagte plikter. Det er sannsynlig at det ikke er utført annen reell del av hverdagen. Gunvor Eldegard (Ap), nestleder i økonomisk kontroll enn den Ivar T. Henriksen selv har hatt.» – Det er en tendens i Norge til å næringskomiteen på Stortinget, varsler Granskerne kobler Ivar T. Henriksen også til forsikringssvindel og tro at vi ikke har korrupsjon og bestik- at det vil bli en gjennomgåelse av etiske triksing med lønns- og pensjonsordninger, skriver Aftenposten. En av tre ledere inne ser på kor- kelser. Samtidig kommer det frem retningslinjene i løpet av høsten. rupsjon som en del av bransjen. FOTO: SCANPIX

Fakta Statens pensjonsfond Styrelederskolen 2006 på Refsnes Gods ■ Det tidligere Statens petroleumsfond, eller Oljefondet, som det kal- Se www.styrelederskolen.no for mer informasjon! les på folkemunne er et av Europas største fond, med 250 milliarder kroner investert i aksjeselskaper over hele verden. Fondet som skal sikre Ola Nordmanns alderdom gir solid avkastning, men i senere tid har avsløringer vist at fortjenesten koster i miljøskader og til og med menneskeliv. Etter at Stortinget i 1990 bestemte seg for å pløye våre oljepenger inn i aksjer, har fondet begynt å gi en solid avkastning. Den operative forvaltningen av fondet er delegert til Norges Bank. Selskaper svartelistet av Statens Pensjonsfond: ■ WAL-MART STORES INC., WAL-MART DE MEXICO: Etikk- rådet mener blant annet at det fi nnes bevis for at Wal-Mart bruker mindreårig arbeidskraft, noe som er i strid med gjeldende internasjo- nalt regelverk. ■ FREEPORT: Selskapets håndtering av gruveavfall påfører miljøet omfattende og alvorlige skader. ■ BAE SYSTEMS PLC, BOEING CO., FINMECCANICA SP.A., HONEYWELL INTERNATIONAL INC., NORTHROP GRUMMAN CORP., SAFRAN SA OG UNITED TECHNOLOGIES CORP: Utvi- kler og/eller produserer sentrale komponenter til kjernevåpen. ■ ALLIANT TECHSYSTEMS INC, EADS CO (EUROPEAN AERONAUTIC DEFENCE AND SPACE COMPANY), GENERAL DYNAMICS CORPORATION, L3 COMMUNICATIONS HOL- DINGS INC, LOCKHEED MARTIN CORP, RAYTHEON CO OG THALES SA. Finansdepartementet har også utelukket obligasjoner utstedt av selskapet EADS Finance BV fordi dette selskapet kan identi- fi seres med morselskapet, EADS Co: Produserer sentrale komponen- ter til inhumane våpen, slik som klasevåpen. ■ KERR-MCGEE: Har gjennom sitt datterselskap Kerr-McGee du REFSNES GODS Maroc Ltd. en kontrakt med det statlige marokkanske oljeselskapet ONAREP om lete- og kartleggingsvirksomhet av olje- og gassforekom- – en Å ott ramme rundt sommerarrangementer! ster på kontinentalsokkelen utenfor Vest-Sahara. Marokko okkuperer Vest-Sahara på tross av sterk fordømmelse fra FN. Inviter til sommerfest for kunder/ansatte/venner på Refsnes Gods! Stor paviljong i hagen hvor vi serverer deilige menyer eller velsmakende grillbuffé. det komme til å skje. Den mulighe- lovbrudd, og det peker mot at dette ten ligger i de etiske retningslinjene er veien å gå. Vi har egen brygge 150 m fra hotellet, så kom gjerne med båt! for Oljefondet. Norge har lagt listen høyt når det – Hva slags konsekvenser dette gjelder det å forholde seg til etiske Se www.refsnesgods.no eller kontakt oss for informasjon og tilbud. vil ha for Norge, er et komplisert standarder. Norske politikere er spørsmål. Derfor forsøker vi å for- kjent for sin innsats innenfor feltet Se også våre tilbud for golfpakker, kunstopplevelser og romantiske stå prosessene gjennom en rekke fredsmekling, og vi har til og med opphold! møter med de sentrale beslutnings- vår egen menneskerettighetsminis- takerne, DnB, det etiske råd og ter. Derfor kan svartelistingen også Finansdepartementet. Vi kommer ses i sammenheng med det å bevare til å være i dialog med disse i ukene Norges omdømme. og månedene fremover. Basert på Norge har også sluttet seg til en våre diskusjoner med etikkrådet, rekke avtaler og konvensjoner som er vår forståelse at det bare er noen regjeringen må forholde seg til. De få selskaper som blir etterforsket, har blant annet skrevet under på sier pressetalsmann ved den ameri- den internasjonale konvensjonen kanske ambassaden Jim Ellickson- mot landminer, og i 1997 gikk Brown. Nobels fredspris til kampanjen Men Wal-mart utgjør bare en mot landminer og dens kampanje- liten gruppe av verstinger. Det er leder Jody Williams. Derfor har det rimlig å tro at det er utallige sel- etiske rådet også et internasjonalt skaper rundt om i verden som ikke ansvar. har rent mel i posen. Dette er de Det er i hvert fall ingen bevis store handelsorganisasjonene EØS for at kravet om etiske hensyn blir og WTO allerede klar over og de mindre, det ser bare ut til å øke, og har derfor ikke innført like strenge kan komme til å bli en overlevelses- etiske retningslinjer, fordi de er faktor både for næringslivsledere og redd det vil føre til konkurranse- politikere i hele verden. vridning. – Det går i retning av at man tar HOTELL REFSNES GODS mer og mer hensyn til etiske stan- Godset 5, N-1518 Moss Slå ned på de verste darder. Hvorvidt man klarer å opp- telefon: + 47 69 27 83 00 Finansminister Kristin Halvorsen fylle de krav som settes, kommer an [email protected] utalte til Dagbladet at for at fondet på hvor rikt et land er og hvor mye www.refsnesgods.no skal trekke tilbake sine investerin- man er villig til å ofre, sier Hens. ger så skal det være begått alvorlige Gjør det mulig Ring 09990. Hva meddeg? i Nordea. tjenestepensjon har valgtobligatorisk Mange bedriftsledere

Aqvilo UKEAVISEN LEDELSE – NR. 25 – FREDAG 30. JUNI 2006 39

■ Det er nok veldig mye som skjer her på Høgskolen tilbyr høyskolen som næringslivet ikke vet om men som de kunne vært interessert i. digitale historier ■ Digitale historier er i ferd med å bli en trend, og høgskolen i Oslo har hentet inspirasjon blant til næringslivet annet fra NRK og BBC. Side 42 FOTO: KJETIL BJØRKE

Spice Boys Per Ole Pedersen og Trond Gabrielsen fi kk smaken på det fi nesteneste krydder fra Østen. De sa opp gode jobber i bank og butikk for å slå seg fram som kryddergründere. Bla om! FOTO: MAREN ANNE TERJESEN MAREN FOTO: 40 NYSKAPING NR. 25 – FREDAG 30. JUNI 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Hot’n’spicy gründing GRÜNDERNE Fakta

Livet har blitt atskillig mer smakfullt etter at Søgne-gründerne valgte krydder fremfor faste, gode jobber innen bank og butikk. Både for gründerne og kunder i hele Skandinavia.

AV MAREN ANNE TERJESEN sen i dagens lokaler, sier Pedersen. [email protected] – Men vi mente jo det kunne være greit å ha et sted å sette båten. Østens aroma og duften av nykver- Nybygget får også et kjøkken net pepper fyller luften i produk- hvor den nyansatte kokken Reino sjonslokalene til importfi rmaet Kristiansen skal svinge sleivene. Cemo i Søgne utenfor Kristian- Å få en kokk på laget er del av for- sand. Produksjonsarbeiderne fyl- retningsstrategien med fokus på ler forseggjorte esker og kverner innhold og kvalitet. av børstet stål med fargerikt og – Vi kunne ansatt en supersel- velduftende innhold. Stemningen ger, men ved å ansette en matkunst- er lett og latteren sitter løst bak ner utvider vi forretningsområdet munnbindene. Sporadisk runger betraktelig, sier de. – Reino er en et «atsjoo!» kjemperessurs som viser kundene Gesuntheit! Krydderne har blitt hvordan krydderne kan brukes. rene helsekosten for gründerne Et gavesett kan for eksempel Per Ole Pedersen og Trond Gabri- inneholde langt mer enn kryddere. ■ CEMO AS importerer elsen. Frem til de valgte å satse på Det kan også være vedlagt spe- krydder og kjøkkenrelaterte Cemo for fullt for et år siden, job- sialkomponerte oppskrifter hvor produkter av høy kvalitet. bet Pedersen med krydderne i set- ■ Stab på åtte dagsverk. salg, Gabrielsen tet inngår. Der- ■ Produktspekter innen seg- var banksjef. Etter «Vi blir så gira med kan ulike mentene fi rmagaver, butikk og å ha drevet med avdelinger hos en storhusholdning. krydderimport på av å jobbe med bedriftskunde få ■ Distribuerer til hele Skandi- fritiden i et par dette, at når hver sin rett. Med navia. år, var responsen Kristiansens kom- ■ Forventet 2006-omsetning blitt såpass god, kundene også petanse blir også 10 millioner kroner. og ønsket om å blir begeistret er fotfestet innen- F.v.: Kokk Reino Kristiansen og gründerne Dag Ole starte for seg selv for segmentet Pedersen og Trond Gabrielsen krydrer hverdagen til så sterkt, at de for- det nesten så vi storhusholdning, Gabrielsen forteller litt om for- stadig fl ere fra kontorene i Søgne ved Kristiansand. lot både bank og med leveranser til skjellen på å jobbe i storbank, kontra butikk. begynner å grine catering, hotell og det å drive egen liten virksomhet; – Enkelte mente av glede!» restaurant styrket. – Fleksibiliteten og det å se vi var gærne som Med mangeårig umiddelbare resultater og vite at forlot trygge, lokale bakgrunn som en også skaper arbeidsplasser for Cemos smakfulle gründerråd jobber for å importere krydder , sier kjøkkensjef kjenner han bransjens andre er enormt tilfredsstillende. Pedersen. behov. Avgjørelsene er våre egne, og vi må – Jeg sa for spøk til en person at – Reino tilfører konseptet opp- selv gjennomføre dem. ■ Kjenn dine sterke jeg i hvert fall ville ha salt i grøten, level ser. Det er et helt sentralt – Samtidig er det gøy å få til noe og svake sider. humrer Gabrielsen. Han svarte tørt aspekt, som også tenner de store med et produkt som vi rett og slett at jeg i alle fall hadde salt … kundene, sier Pedersen. selv synes er kjempebra! skyter ■ Skeptikeren har i ettertid måttet Pedersen inn. – Vi blir så gira av Sett deg klare mål. ete i seg de ordene, og Cemogrün- Familieprosjekt å jobbe med dette, at når kundene ■ derne kan tilby 120 kryddere for å Gründerne var ganske blanke på også blir begeistret er det nesten så Med det som gjøre oppgaven mer appetittlig. For- kryddere i starten, kompetansen vi begynner å grine av glede! utgangspunkt er det ventet omsetning for inneværende har økt gradvis. Selskapet ble opp- år er åtte-ti millioner. rinnelig drevet av Pedersens sviger- Fant tieren før de skjøt enklere å fi nne ut av Vi har en veldig god følelse, sier foreldre på hobbybasis. Pedersens Den kraftige omsetningsveksten de. Det ser veldig bra ut i år, og vi kone hadde dermed fått krydderet vitner om at gründerne har truffet hvordan du skal nå målet — det er også mer begynner å se at Cemo har fått en inn med morsmelken og satt på vik- kundene på hjemmebane. Kundea- sannsynlig at du klarer det. posisjon i markedet. tige bransje- og produktkunnskaper. nalyse var også noe av det første de Gabrielsens kone, som er grafi sk gikk i gang med: ■ Driv nøkternt — selv med detaljplanlegging vil Det indre teller mest designer, bidro til design på pro- – Vi startet med å defi nere kun- Gründerne investerer nå i tomt dukt og kommunikasjonsmateriell. degruppene våre. Hvem var de, hvor det påløpe mer kostnader enn du beregner. og nybygg få meter unna dagens Firspannet jobbet gratis for å bygge handlet de og hvor jobbet de? Deret- lokaler. 800 nybygde kvadratme- opp forretningen i startfasen. ter henvendte vi oss til utvalgte for- ■ Defi ner nisjen din – og vær tro mot den. tere skal stå ferdig ved årsskiftet, – Vi drev, og driver fremdeles retninger og bedrifter og deltok på og kompanjongene regner med å veldig nøkternt. Det er verken ny norske gave- og interiørmesser. kunne øke produksjonen betrakte- fi rmabil eller det å kunne demon- Gründerne har også skandina- lig. Dagens 250 kvadratmetere er strere høyt forbruk som er drivkraf- via-agentur for sortimentets kver- – I august har vi stand på den Flere ganger i året besøker for trange. ten, sier de. – Vi gjør ikke dette for ner og bokser, og har også oppar- store gave- og interiørmessen i gründerne leverandørene i Kina – Det er ikke lenge siden vi lurte å bli rike, men det er klart at økono- beidet marked i alle tre land i tillegg Herning i Danmark for aller første og Taiwan for innkjøp og pleie av på hva vi skulle gjøre med all plas- mien i butikken må være sunn. til Finland. gang. Det blir enormt spennende! kontakter. Erfaringene med import UKEAVISEN LEDELSE – NR. 25 – FREDAG 30. JUNI 2006 NYSKAPING 41

ALLE FOTO: MAREN ANNE TERJESEN COACHING GUIDEN

Hvordan bli bedre i din jobb – ledere som coacher ledere

AS3 Executive fokuserer på Executive Coaching og Outplacement. Våre erfarne rådgivere er håndplukket for å gi deg som leder en forretnings orientert og likeverdig dialog om din situasjon som leder. Vi har de beste analyseverktøy på markedet, og kan sikre deg maksimal støtte i forhold til problemstillinger i din virksomhet.

www.nordicexecutive.no

Din partner for coaching og profesjonell kommunikasjon Godkjent av Den Norske Coachforening, European Coaching Association, Ålfjordsenteret American Board of NLP Individuell og teamcoaching Sertifi sert utdanningsprogram – Business coaching – NLP-Practitioner – Life coaching – Business NLP – Helsecoaching™ – NLP-MasterPractitioner

5568 Vikebygd – Tlf: 53 76 71 30 – Faks: 53 76 71 42 E-post: [email protected] – www.alreit.no

Kommunikasjon er nøkkelen til suksess! Seminarer - Coaching Selvcoaching - Trening Ring Vikarhjelpen! 32 17 10 20

fra Østen er stort sett svært gode. fi nne ut hvor produktet kan fungere blir også hver store ordre feiret av – Det er stort prispress i marke- – og hvordan man når dit. samtlige. Hvis vi har en god bunn- det, og leverandørene er generelt linje men et dårlig arbeidsmiljø, så www.vikarhjelpen.no veldig prisorientert. Vi er derimot En glad laks yter maks har vi mislyktes! mer kvalitetsorientert, derfor er det Også staben på Cemo har et inter- en veldig fordel å ha leverandører nasjonalt tilsnitt, noe som blir Kollegaer og konkurrenter som kjenner oss og vet hvordan vi utnyttet til beste for arbeidsmiljøet. Selv om de to kompanjongene tenker, sier de. – Og det tar tid å Gründerne, som tenker utradisjo- har felles plattform med hensyn bygge opp gjensidig tillit i asiatisk nelt når det gjelder krydder og valg til drift og mål, «konkurrerer» de Utviklende forretningsliv. av nøkkelpersoner, gjør det samme også internt mot hverandre. De har i personalpolitikken. etter hvert fordelt arbeidsoppgavene Vær godt forberedt – Vi setter av et sosialt kvarter etter interesser og erfaring, og kjø- lederskap Gründerne har også erfart at det med en kaffe før arbeidsstart hver rer klare budsjetter for de ulike Skap resultatorienterte medarbeidere lønner seg å være godt forberedt før morgen, hvor alle samles og slår områdene. med økte ferdigheter, større selvtillit, man importerer fra Asia for videre- av en prat. Lunsjen er som regel et – I begynnelsen jobbet vi med de forandringsdyktighet, trivsel og økt nærvær! salg. Man må ha en plan og vite hva varmt måltid som inngår i arbeids- samme oppgavene, men etter hvert Med PPC-programmet® kan du og dine ledere praktisere et man skal. avtalen. Iblant har vi spørrekonkur- skjedde en naturlig deling. Per Ole utviklende lederskap. I programmet inngår leder- og medarbeider- – Noen av messene vi besøker ranser med temaer fra de forskjel- er daglig leder og har ansvar for trening, veiledning og evaluering. har alt! sier de. – Alt du hadde liges hjemland, eller vi kan ta en blant annet detaljmarkedet. Med Hvis du vil høre mer om praktisk trening for et utviklende planer om å kjøpe, i mange ulike runde hvor vi bare forteller litt om min bakgrunn ble det naturlig at jeg lederskap, ta kontakt med oss: varianter, og masse du får lyst til oss selv. En og annen ettermiddag tok meg av bedriftene. Siden begge PPC Consult å kjøpe, blant annet fordi prisene fyrer vi opp i peisen, eller kanskje er konkurransemennesker kan vi Telefon: 92 83 81 62 – Internett: www.ppc.no er så lave. Men man kommer ikke Reino fyrer opp grillen. Det skal ikke unngå å spøkefullt kommentere langt med forretningen om man være sosialt og gøy å jobbe her, hverandres resultater. Men det blir vi ikke har et etablert salgsapparat sier de. bare trigget av, sier Gabrielsen. klart når man kommer hjem. Det Igjen er kvaliteten en motiva- – Vi har det moro på jobb, det var er ikke få som kommer hjem etter sjonsfaktor: – Det er jo slik at vi yter derfor vi begynte med dette. Og det en Asia-reise med en kjempeidé, og mer når vi trives, og det er viktig er viktig å ha noen klare ambisjoner Vil du annonsere her? fi nner ut for sent at idéen ikke var at samtlige i staben er service- og og mål, men om du ikke kan nyte Ring Per på telefon 22 31 02 21 noe god før varene er solgt. Man må salgsbevisste. Hver eske skal pak- veien og de små stegene, så er det gjøre noen markedsanalyser først, kes med en slik innstilling. Derfor ikke verd det, konkluderer de. 42 NYSKAPING NR. 25 – FREDAG 30. JUNI 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Lærer å presentere forskning på fi lm

– Mye kreativitet og gode ideer er kan revolusjonere hele solenergi- ingen forutsetning for å lage digi- diskusjonen. KREATIVITET tale fortellinger. Det leter vi fram på – Det hele begynte med at Kje- kurset. Selv dem som har skrevet til Bjørke og jeg skulle hjelpe ham Høyskolen i Oslo er lei av at viktige forskningsrapporter blir upersonlige rapporter i tyve år fi n- med å presentere sine ideer for å ner formen, og leverer overraskende få midler til å utvikle hans elek- liggende i en skuff. Nå lærer de forskerne å lage små digitale bra fi lmer, hevder Pahle. trolyse-metoder kommersielt, men fi lmer der de presenterer forskningen til næringslivet. For å legge ut historien på nettet, kunsten var å få dette ut. Det var en trenger du en PC med programvare stor utfordring. Det er jo forskjell for opplasting på en server. Så er på om du skal selge inn en idé, AV THEA ELISABETH HAAVET og høyskoler for å finne frem til forskere det bare å publisere videoen i form undervise om den eller stille spørs- [email protected] med ideer som kan bli til salgbare pro- av en lenke – i e-post eller på en mål ved den, slik forskere vanligvis dukter. Ved hjelp av de digitale historiene nettside. gjør. Men vi fi kk til slutt laget en På fagseminaret om formidling på ønsker Høyskolen i Oslo nå selv å selge – Hvordan fremmer disse histori- fi lm og en reklamerende presenta- Høyskolen i Oslo sist uke fi kk del- forskningsideer inn til næringslivet. ene nyskaping? sjon, forteller Pahle. Filmen blir tagerne se et knippe av de høysko- – Tanken er å ta i bruk nye typer – Vanligvis formidles viktig nå brukt til presentasjoner. Etter leansattes egenproduserte digitale formidling nå som digitale metoder forskning hovedsakelig innad i å ha laget denne satt Kristoffer fi lmer. Temaet var nye steder og nye er blitt mye mer tilgjengelig for all- fagmiljøer. Det er nok veldig mye igjen med en rekke bilder, form- måter å formidle forskningsresul- mennheten. Filmene skal fungere som skjer her på høyskolen som ler, spørsmål og en fascinasjon tater på. som inngangsport til forsknings- næringslivet ikke vet om, men som for forskningsprosessen. Dette – Hvis vi skal bidra til næringsut- rapporter, slik at de vekker interesse de kunne vært interessert i. Hvis ble brukt til en mer kunstnerisk vikling i regionen, som vi er pålagt, for stoffet og hindrer at verdifullt du som høyskoleansatt har en idé fortelling som kan sees på NRKs så må vi nå ut med resultatene av materiale blir liggende i skuffer som du ønsker å selge eller trenger hjemmesider. forskningen på en forståelig måte. rundt om. De fungerende også bra investorer til, så kan du sende en En av de første digitale historiene Derfor valgte vi digitale historier som reklame, forteller Kristoffer enkel liten link til en triggerfi lm som ble laget på Høyskolen i Oslo, som medium. Det er moderne, Pahle, en av de tre entusiastene – en liten reklame. En rapport på 50 ble produsert av seniorrådgiver aktuelt og inspirerer forskerne til som har utviklet tredagerskurset sider kan du sende senere når inter- Thor Skott Hansen. Den handler å lage gode visuelle historier som i digital historiefortelling. Selv er essen allerede er der, sier Pahle. om hvordan hans musikerutdan- fanger interesse, forklarer Inger han utdannet musiker og multime- Digitale historier er i ferd med å nelse og erfaring som organist og Marie Søyland, lederen av Enhet diadesigner, og bli en trend, og Høy- dirigent har gitt ham viktig lede- for nyutvikling (ENNY) ved Høy- er ansatt i femti skolen i Oslo har rerfaring, som han har tatt i bruk skolen i Oslo. prosent stilling «Everyone has hentet inspirasjon som leder for fl ere avdelinger ved Digital historiefortelling er et ved Høyskolen i blant annet fra NRK Høyskolen i Oslo. fenomen som brer om seg. Det Oslo blant annet a story to tell. og BBC. I England – Jeg synes det var veldig artig å handler om å lage korte digitale for å utvikle kur- Technology now legger BBC stor vekt lage denne historien, hvor jeg blant historier, gjerne med en personlig sene. Det har han på digitale fortellin- annet brukte orgelmusikk, bilder av vinkling, ved bruk av stillbilder, gjort sammen allows anyone ger. Kanalen reiser ulike orgler og bilder av meg som video og lydeffekter. Det har lenge med de to kao- to tell it in their rundt i landet med barn og som dirigent. Vi ser på vært mulig å lage slike historier for spilotene Hogne et mobilt verksted denne metoden som en nyutvikling en rimelig penge. Det nye nå er at Hareide og Kjetil own way. Digital og holder digitale som har mye for seg. man via bredbånd kan distribuere Bjørke. stories are short workshops. Resulta- Skott Hansen peker blant annet de små fi lmsnuttene til et stort – Vi startet tene blir presentert på at studenter kan lage historier publikum. med første kurs fi lms made by dels på nettet og om internasjonale studieturer, – ENNY skal ta seg av en annen i desember i fjor, people like you dels i egne program at medarbeidere som slutter kan oppgave høyskolen er pålagt, som og etter påske i på TV. bruke historiene til å videreføre består i å gjøre forskning tilgjen- år har vi hatt to using computers – Vi har prøvd spesialkompetanse - og at de kan gelig for næringslivet. Dilemmaet kurs til. På kur- and personal oss fram og satt brukes til å lage kortversjoner med vårt er at departementet forventer set får deltagerne sammen et kurs vi informasjon om forskningsarbeid. Leder for Enhet for nyutvikling ved Høysko at forskningen ender opp i artikler en innføring i photographs.» synes fungerer bra. hjelpe forskere som ønsker kontakt med næ som blir publisert i internasjonale skriveteknikker, Dette er nivå 1. Etter Vil tette gapet akademiske fagtidsskrifter, men formidling og (Fra BBCs nettsider) hvert kan vi ta fram – Historiene kan brukes til mye, i samarbeid med ulike aktører i denne informasjonen når ikke fram produksjonsme- mer avanserte pro- men vi spisser de mer og mer inn regionen. til bedriftene, sier Søyland på tele- toder for disse grammer som kan mot forskningsfeltet. I samarbeid – Opplever du at det har vært et fon fra Bodø, der hun deltar på et digitale historiene. Så langt er gjøre presentasjonen mer interaktiv, med Høyskolen er vi også i ferd kommunikasjonsgap mellom høysko- seminar i regi av Forskningsrådets kursene blitt en suksess, forteller forklarer multimediadesigneren. med å etablere et eget nettsted, en len og det private næringsliv? program for næringsrettet høysko- Pahle. formidlingsportal der disse his- – Ja, vi har absolutt hatt et kom- lesatsing (nHS). Målet for dette De digitale fi lmsnuttene produ- De første historiene toriene kan presenteres. Vi kaller munikasjonsproblem. Høyskolene programmet er nettopp å skape et seres med enkle virkemidler. For å Selv har Pahle blant annet laget den dem serumhistorier, forteller Inger blir fort lest som livsfjerne, knyttet tettere samspill og en gjensidig kom- lage en digital fortelling trenger du digitale historien «Livsverk», som Marie Søyland, lederen av Enhet for til offentlig sektor og lite innovative. petanseutvikling mellom næringsli- bare en PC med Windows og pro- forteller om forskningen til Jan Stu- nyutvikling (ENNY) ved høyskolen Bedriftene vegrer seg for å ta kon- vet og de statlige høyskolene. grammet Moviemaker, som følger bergh. I 20 år har han jobbet med i Oslo. takt, fordi de tror at vi ikke dekker med. Du trenger også et digitalt en ny måte å framstille silisium Nettstedet serumserum.no som deres behov. Vil selge forskningen kamera hvis du ønsker å ta nye bil- på ved hjelp av elektrolyse. Denne ferdigstilles til høsten blir oppret- Hun peker på at ENNY, som Daværende næringsminister Børge der, en skanner og gjerne et headset prosessen vil i følge Stubergh bli tet spesielt for å gi plass til formid- snart har eksistert i ett år, er oppret- Brende uttalte i januar i fjor at han vil ha med mikrofon og hodetelefon til å mye billigere enn den nåværende ling av forskningsprosjekter og tet nettopp for å formidle resultater «talentspeidere» på norske universiteter spille inn lyd. måten å produsere silisium på, og utviklingsoppgaver som utføres av forskning og bidra til innovasjon UKEAVISEN LEDELSE – NR. 25 – FREDAG 30. JUNI 2006 NYSKAPING 43

FOTO: KJETIL BJØRKE NYTT & NYSKAPT

som bidrar til nettverk og interna- Svensk-norsk sjonal konkurranse blir prioritert. Et eksempel på et pro- Næringslivs- sjekt som har fått tilskudd er Biomedical Wireless Sensor Network, som skal utvikle pro- samarbeid dukter innenfor trådløst Life Det er stor interesse for program- Science. Produktene skal utvikles met Svensk-norsk Nærings- av norske og svenske bedrifter livssamarbeid, som forvaltes og forskningsmiljøer i nært sam- av Innovasjon Norge og den arbeid med Intervensjonssen- svenske søsterorganisasjonen teret ved Rikshospitalet i Oslo. Verket för Näringslivsutveckling Hensikten er å øke livskvaliteten (NUTEK). Programmet skal for- for mennesker og minske kostna- dele 50 millioner kroner over en dene i helsesektoren. Prosjektet femårs periode, og har mottatt har fått tildelt to millioner kroner over 90 søknader siden i fjor. i tilskudd og har et totalbudsjett Det skriver Innovasjon Norge på nærmere syv millioner kroner. på sine nettsider. Pengene som Blant de siste åtte utvalgte pro- tildeles skal først og fremst sjektene fi nnes blant annet et kon- anvendes til prosjekter som sept for tømmerhusproduksjon og fremmer innovasjon og kom- en bookingapplikasjon for syke- mersialisering av produkter og hus. Programmet Svensk-norsk tjenester, samt til utvikling av nye Næringslivssamarbeid startet opp produkter og tjenester. Prosjekter i 2005 og vil pågå i minst 5 år. Misfornøyde vokser mest Virksomheter som er misfor- nøyde med sine forretnings- muligheter har større vekst enn de som er tilfredse. Det viser en fersk studie som er gjengitt i det svenske tidsskrif- tet Affärsvärlden. Studien er utført av inno- vasjonskonsulentene Googol, og viser at ledere som er mis- fornøyde med de forretnings- ambisjonsnivå og stiller høy- mulighetene de selv mener de ere krav til seg selv. De som er har, har oppnådd en vekst på fornøyde har på sin side ikke 9,7 prosent over de seneste tre like mange ideer som de misfor- årene. De «fornøyde» på den nøyde. Det er viktig for ledelsen annen side, har ikke vokst med i en bedrift å ha en strategi der mer enn 2,9 prosent. de legger fokus på innovasjon i – Forklaringen kan være at bedriften, sier partner i Googol, de misfornøyde har et høyere Daniel Andersson.

spennende FoU-nasjon, og viser Skal selge blant annet til rapporten «Going for growth» fra 2006. Her blir Norge norsk forskning rangert på fjerdeplass blant OECD- landene når det gjelder forskning, internasjonalt utvikling og økonomisk vekst. En ny publikasjon skal profi lere Tolv artikler i den første utgi- norsk forskning og utvikling over- velsen viser ulike sider av norsk for internasjonalt publikum. forskning og utvikling. Det beskri- «Research & Development. ves hvordan synergier mellom Inventing in Norway» skal rette medisinsk industri, sykehus, søkelyset mot noen av Norges akademia og offentlig sektor gir et viktigste FoU-resultater og utfor- unikt utgangspunkt for biotekno- dringer. logisk forskning. En annen artikkel Det skriver Forskningsrådets forteller hvordan IKT-miljøet i nettsider. Forskningsrådets admi- Trondheim har tiltrukket seg tre nistrerende direktør Arvid Hallén av verdens fremste søkemotor- beskriver i bladet Norge som en selskaper. olen i Oslo Inger Marie Søyland og multimediadesigner og kursutvikler Kristoffer Pahle mener at digital historiefortelling kan æringslivet. Eksklusiv norsk eksportvare KRÅKEBOLLEROGN er mottatt en japansk hederspris i regionen. De har blant annet kurs et ettertraktet og sjeldent for salg av velsmakende og i entrepenørskap, forretningsutvik- Fakta sjømatprodukt. I 2005 rene kråkeboller. De viktigste ling og i å starte eget fi rma. eksporterte norske markedene er Japan, – De tre stikkordene er sam- ■ DIGITAL HISTORIEFORTELLING er et sam- bedrifter to tonn Frankrike, Belgia og handling, innovasjon og formid- lebegrep på historier laget og fortalt av fortelleren fersk rogn, melder England. ling. Vi skal styrke høyskolens inno- selv ved hjelp av nye digitale metoder. Her kan du Eksportutvalget for Historisk har det vasjonsevne spesielt når det gjelder lære mer om prosessen og se eksempler på fi lmer: fi sk. meste av verdens å utvikle nye bedrifter, lisenser og ■ UR – RUM FÖR BERÄTTANDE Når kvaliteten er fangst av kråkeboller patenter. I tillegg skal de jobbe for www.ur.se/rfb/ god nok, er det et av foregått ved Japan, ■ å nå fram til nye målgrupper og CENTER FOR DIGITAL STORYTELLING verdens best pri- FOTO: ARNE NÆVRA/SCANPIX men i de seneste samhandle med offentlige og pri- www.storycenter.org/ sede produkter, fastslår kyst. årene har Chile og USA tatt vate organer i samfunnet på en ■ BBC CAPTURE WALES no. I 2005 var den gjennom- større volum. Nå er imidler- vinn-vinn måte. Vår aller viktigste www.bbc.co.uk/wales/capturewales/ snittlige kiloprisen på drøye tid de samlede volumene på oppgave er å motivere til innsats på ■ NRK ULYD 390 norske kroner. verdensbasis på vei ned, på disse områdene, ivrer Inger Marie www.nrk.no/ulyd/ I Finnmark har Polarfoods grunn av overfi ske. Søyland. BOKGUIDEN

Lars Groth Otto Risanger Lederen, organisasjonen og Arveboka informasjonsteknologien Økonomi og jus mellom generasjonene Overføring mellom generasjonene kan skje gjennom arv, gaver, Bruk av IT dreier seg i hovedsak om tre ting: organisasjon, gavesalg, ordinært salg, generasjonsskifte mv. Økonomiske ledelse og menneskekunnskap. Er du god på disse tre klassis- og juridiske forhold mellom besteforeldre, foreldre, barn og ke områdene, har du allerede de kunnskapene som er viktigst barnebarn, og også andre slektninger, blir behandlet. Arveboka for å styre IT-bruken i virksomheten din. Så må du lære noe behandler også forskudd på arv, hvem som arver hvem, hvor- nytt også, det er riktig. Om teknologien. Både om mulighe- dan arveoppgjøret kan planlegges før død, hvordan arven kan tene, truslene og hvordan du griper det hele an. Og det finner fordeles osv. Et standardverk om testament, du i denne boken. arv, gave mv. Grundig, men lettlest. Kr 389,- Kr 169,-

Marit Skivenes og Sissel Trygstad Børre Pettersen Varslere Lov om arbeidsmiljø, – En bok om arbeidstakere som sier ifra! arbeidstid, stillingsvern mv. Hvorfor blir noen varslere? Hva er det de reagerer på, og hva Kommentarutgave skjer når arbeidstakere varsler? Rådene i boken er rettet til arbeidsgivere, arbeidstakere, verne- Boka gjengir den nye arbeidsmiljøloven i sin helhet. Hver ombud, tillitsvalgte og politiske myndigheter. Forfatterne frem- paragraf etterfølges av forklaringer og kommentarer. hever viktigheten av at noen sier ifra – og ikke gir seg! Det er Boka er uunnværlig for alle som kommer i kontakt med mange varslersaker som får positive konsekvenser, og boken arbeidsmiljølovens bestemmelser, og er oppdatert etter den skal bidra til at det å varsle avdramatiseres og nye arbeidsmiljøloven. verdsettes. Kr 108,- Kr 298,-

Lars G Wessel Johnsen Jan S. Amundsen Balansert risikostyring Verdiskapende endring Risikostyring dreier seg om å ha kontroll med risikoforhold Perspektiver på beste praksis i egen virksomhet. Bokens budskap er at man ved hjelp av Hensikten med denne boken er å formidle praktisk anvend- enkle organisasjonsmessige grep kombinert med effektive bar kunnskap rundt teamet endringsledelse slik at denne verktøy kan styre risikobildet i egen organisasjon. kunnskapen kan komme både private bedrifter og offentlige Risikostyring er et ledelsesverktøy som omhandler de proses- organisasjoner til nytte i arbeidet med endring. Boken setter sene og metodene som er nødvendige for å omsette risiko- og spesielt fokus på hvor avgjørende aksepten for endringen er sikkerhetsrelaterte mål til praktisk virkelighet gjennom kultur for det resultatet som endringen gir. Denne boken er ikke en og adferd på arbeidsplassen. uttømmende «manual» for hvordan alle sider Kr 269,- ved forbedringsprosesser eller forbedrings- prosjekter skal håndteres. Kr 320,-

Øyvind Kvalnes Tor Wallin Andreassen Se gorillaen! Kunderelasjoner Etikk for arbeidslivet – Markedsføringens økonomiske ansvar Moralske kriser i arbeidslivet de siste årene illustrerer behovet Bedriftens kundebase må betraktes som et reservoar for for etisk beredskap. I denne boken presenterer filosofen Øyvind fremtidige kontantstrømmer som skal forvaltes. Ved å lese Kvalnes etiske verktøy som setter leseren i stand til å tenke denne boken vil du ikke bare øke din forståelse for hvordan gjennom konsekvensene av egne handlinger. I 2005 mottok du skal forvalte kundebasen, du vil også bli introdusert for han Universitetsforlagets faglitterære pris for dette prosjektet. metoder som vil hjelpe deg å måle avkastningen på bedriftens Sjekk ut www.segorillaen.no markedsføringsarbeid. På den måten vil markedsførings- avdelingen kunne innta en ny rolle som ansvarlig for Kr 279,- bedriftens inntekter. Kr 279,-

Jeg bestiller følgende bøker: Morten Emil Berg Coaching: Å hjelpe ledere og ___ stk. Lederen, organisasjonen og … à kr 389,- Porto ___ stk. Arveboka … à kr 169,- medarbeidere til å lykkes 2.utgave ___ stk. Varslere à kr 298,- Individet har store ressurser i form av «skjulte» talenter, men ___ stk. Lov om arbeidsmiljø … à kr 108,- greier ikke å utvikle sitt potensial alene. Coaching handler om å hjelpe individet med å utvikle tenke-, være- og læremåte, samt ___ stk. Balansert risikostyring à kr 269,- følelser, for å realisere viktige personlige og organisatoriske mål. ___ stk. Verdiskapende endring à kr 320,- Den mest komplette og grundige boken om emnet på norsk. 2. utgave har vært gjenstand for en fullstendig ___ stk. Se gorillaen! à kr 279,- revisjon. ___ stk. Kunderelasjoner à kr 279,- Kr 399,- ___ stk. Coaching à kr 399,- Portoutgifter kommer i tillegg Tidsskrift for forretningsjus

Navn: Tidsskrift for Forretningsjus er et praktisk vinklet juridisk tids- skrift. Fagredaktørene er blant Norges fremste forretningsju- Adresse: ridiske advokater. Tidsskriftet utkommer fire ganger i året og Universitetsgaten prisen er 1100 kr per år. Postboks 1990 Vika 0125 Oslo For mer informasjon: www.gyldendal.no/akademisk Postnr/sted: For abonnement: telefon 23 32 76 61 Telefon:

Send oss kupongen pr. post, eller på faks 22 42 26 51. Du kan også bestille på telefon 22 00 43 00, eller e-post: [email protected] La «hele Norge» få vite at du søker bolig. LYS OG LUFTIG ETTROMS SØKES.

TRENGER ET KRYPINN?

PLASS TIL OVERS?

KAMPANJEPRIS:

Enten du skal leie ut eller søker etter et sted å bo: Vårt Land er stedet for formidling av utleieboliger! Vårt Land er en seriøs, riksdekkende avis som nyter stor tillit og troverdighet. Det er viktig både når du skal finne et sted å bo, eller du jakter på stabile leieboere. Når Vårt Land i tillegg kan tilby annonsering på nettet via zett.no, øker sannsynligheten for en vellykket og trygg boligformidling. 299,- kr. Og nå skaper Vårt Land prisras på boligannonser: Vi gir over 70% rabatt for både deg som skal leie ut og for deg som vil leie!

www.vl.no/eiendom 50 DAGER PÅ ZETT.NO + 4 ANNONSER I VÅRT LAND Fyll ut kupongen! ... eller gå til: www.vl.no/eiendom = ORDINÆR PRIS: kr. 1060,– ... e-post: [email protected] ... eller ring 22 310 310

TIL ØNSKES Mitt navn: LEIE LEID Adresse: (KRYSS AV) Postnr.: Sted: UKEEIE06 INNRYKKSDATOER I AVISEN: Tlf: E-post: Skriv din egen annonsetekst HER: (OBS! 5 linjer á 27 tegn inkl.mellomrom)

SVARSENDING 1203

0090 Oslo 46 NR. 25 – FREDAG 30. JUNI 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Forandring — Endringsprosesser kan føde følelses- MER ENN JOBBEN messige reaksjoner i fem faser. Den danske Celerant-konsulenten Hans Lindeman sier i et intervju med Berlingske Tidende at første stadium er begeistring. Deretter oppstår det en viss utmattelse, som avløses av en ny, kanskje mer sammenbitt energi for å drive prosessen videre.

Berit Truls Ellen Morten Jan Lisa Cappelen Frogner Kjos-Kendall Müller-Nilssen Spurkeland Wade

Oss selv nærmest en amerikanske forfatteren Adam Hochs- hos meg. Han sa: «Jeg tror folk aksepterer som drister seg til å heve røsten, men det blir aldri noe hild har vært i Norge for å lansere sin siste normalt hva de ser rundt seg i det daglige.» Det mer enn som musa som sier bø til elefanten. Når Dbok «Begrav lenkene. Kampen mot slave- ytterst ubehagelige med denne uttalelsen er at amerikanerne i tillegg tillater seg den frekkhet å riet», en bok som handler om modige menns den peker på et svært vanskelig spørsmål: Hva er forklare tre selvmord blant fangene som en krigs- kamp mot slaveriet for godt over 200 år siden. det jeg, du og vi som samfunn i dag godtar som handling mot USA – uten at det kommer massiv Etter noe som må ha vært et slags felles klarsyn, normalt, som vår ettertid vil undre seg over at vi motstand fra andre land, viser det bare at USA var de 12 mennene skjønt enige om at det å drive tillot? Hva er det de vil peke på og si: «At det går i praksis kan gjøre hva de vil og at verden dilter slavehandel med mennesker fra det afrikanske an! Disse barbarene som levde i begynnelsen av etter som lydige bikkjer. Vi i Vesten må regne kontinentet – fange dem, lure dem, sende dem 2000-tallet, at de kunne!» med mye og berettiget kjeft i over til det amerikanske og europeiske Heldigvis for oss alle er det ettertiden for måten vi lot USA Av MORTEN kontinentet under fryktelige forhold, kun ettertiden og Vår Herre «Hva er det jeg, du styre verden på etter andre MÜLLER-NILSSEN for så å utnytte deres arbeidskraft på (for dem av oss som tror på verdenskrig. det groveste til de døde – det var en Ham) som kan gi svar på og vi som samfunn Jeg er også ganske over- Morten Müller-Nilssen er leder- rådgiver og organisasjonspsykolog handel som var barbarisk og ikke det det spørsmålet. Det eneste vi i dag godtar som bevist om at måten det rike i The Performance Group. opplyste mennesket verdig. kan gjøre for å kaste lys over Nord møter immigranter fra Han er gift og har tre barn. I dag er det selvsagt at slavehandel problem stillingen er å forsøke normalt, som vår det fattige Sør, vil bli møtt E-post: [email protected] er umenneskelig, uverdig og ulovlig. å spole tiden frem og se på vår ettertid vil undre seg med samstemt fordømmelse Slavehandel med kvinner i prostitu- egen tid i ettertidens klare lys når historien skal skrives. Med sjons miljøer er et viktig satsingsområde for – bedrive litt spekulasjon, med over at vi tillot?» dødsforakt og sterk livslengsel politisamarbeid på tvers av landegrensene. Like andre ord. setter de seg i vasstrukne trau selv følge lig er det at vi bruker store summer på Og det er klart at det er for å seile over farlige hav- avsløre misbruk og mishandling av barn – adferd mange ting som kun vil bli husket som ren dum- strekk, kryper inn i oksygenfattige containere som vi ser som perverse utskudd, men som for ikke skap. Som for eksempel visse turbokapitalisters lastes om bord i svære skip, kravler opp i buken på så lenge siden faktisk ble vurdert å være grei gjøren og laden. Skjønt det er vel tvilsomt om de i iskalde transkontinentale fl y, og klamrer seg fast skuring. det hele tatt vil bli husket. Det fl ytter ikke verden under trailere på langsom ferd mot en annen ver- Hva vi som samfunn fordømmer i dag, er at noen selvopptatte individer synes det er viktig å den – alt mens de risikerer livet for å få en del av resultat av vår kulturelle utvikling og enkelt- la verden få vite hva slags biler de kjører og hva de den rikdommen de har hørt og lest om eller sett personer som har stått opp og kjempet mot det spiser til middag. på tv. Ikke så rart, kanskje, hvis vi orker å ta inn de har sett som grov urett – lik vennegjengen Da er jeg betraktelig mer bekymret for hvordan over oss fakta i statistikken som viser vår overfl od Hochschild beskriver i boken sin. ettertiden vil vurdere det faktum at den vestlige og deres fattigdom. Men hva er vårt svar på deres I forbindelse med boklanseringen kom verden godtar den menneskerettsstridige interne- ønsker om å sikre seg og sine en bedre fremtid? Hochchild med en uttalelse til Aftenposten sist ringen av hundrevis av mennesker i Guantanamo- Vi stenger grensene, høyner murene og lager søndag som grov seg dypt ned i hjernebarken leiren. Noen av de tøffeste og mest frittalende oss vårt Festung Europa med et forsøk på en UKEAVISEN LEDELSE – NR. 25 – FREDAG 30. JUNI 2006 47

Fase fi re: En nedtur som følelser i fem faser er dypere enn den første. Det går sjelden helt etter Professor ved Insead reaksjoner og engasjement planen når det er endringer utenfor Paris, Quy Ngyyen i selve prosjektet. Huy er på gang, og i fase fi re kom- Huy, forsker på følelses- overbevist om at virksom- mer det gjerne en nedtur messig ledelse. Han sier til heter som tar følelser og som er dypere enn den den danske avisen at nøk- opp- og nedturer alvorlig første. Herfra jobber man kelen til en vellykket foran- har en langt større sjanse seg langsomt oppover og dringsprosess er ekthet fra for å lykkes enn andre virk- fremover til man kommer ut ledelsens side. Dette gjel- somheter. på den andre siden, til den der både engasjementet i Kilde: Berlingske Tidende siste, mer stabile fasen. medarbeidernes forskjellige

FOTO: JUAN MEDINA/SCANPIX DET SKJEDDE — neste uke

Søndag 2. Torsdag 6. Kjartan og Kjellfrid har navnedag. Torgrim og Torgunn har navnedag. www.ukeavisenledelse.no ■ i 1903 ble Kong Olav født ■ i 1885 ble den første rabiesvak- ■ i 1964 ble det vedtatt en ny bor- sinen tatt i bruk. Den var utviklet Ukeavisen Ledelse er en avis for ledere og gerrettighetslov i USA av den franske kjemikeren Louis ressurspersoner som er opptatt av verdi- ■ i 2000 vant Frankrike fotball-EM Pasteur skaping, samfunns ansvar og faglig utvikling. ■ i 1946 ble George W. Bush født Vi fokuserer på det viktigste som skjer innen Mandag 3. ■ i 1998 ble den tidligere italienske ledelse, politikk, økonomi og næringsliv. Andrea og André har navnedag, det er statsministeren Silvio Berlusconi Ukeavisen Ledelse er fri og uavhengig og ikke nasjonaldag i Hviterussland. idømt 2 år og 9 måneders fengsel et talerør for noen organisasjoner. ■ i 1938 ble turisthytta Glitterheim i for bestikkelse Jotunheimen innviet BESØKSADRESSE: Kongens g. 22, Oslo ■ i 1960 innledet USA full boikott Fredag 7. UTGIVER: Næringslivets Forlag AS av Cuba Hulda og Håvard har navnedag, det PRIS: kr 1245 per år (45 utg.) ■ i 1992 ble Arne Treholt, som ble er Salomonøyenes og Nepals nasjonal- TRYKKERI: Nr1Trykk as dømt for spionasjon i 1985, benådet dag, og det er den offi sielle stedagen av kongen i statsråd – for feiring av steforeldre. REDAKSJON: Telefon: 22 31 02 10 ■ i 1456 ble Jeanne d’Arc frikjent Tirsdag 4. Telefaks: 22 31 02 15 (hun var allerede henrettet) E-post: [email protected] Ulla og Ulrik har navnedag, det ■ i 1637 ble grunnsteinen til Runde- nasjonaldag i USA, det er HKH dron- tårn lagt i København ABONNEMENT KL. 9-15: ■ Telefon: 23 33 91 80 ning Sonjas fødselsdag og offentlig i 2004 utgikk det siste patentet Telefaks: 23 33 91 51 fl aggdag. på LZW-komprimering (Canada) E-post: [email protected] ■ i 1776 erklærte USA sin uavhen- gighet. Dette er USAs nasjonaldag Lørdag 8. ANNONSE: ■ i 1937 ble dronning Sonja født Synne og Synnøve har navnedag, og Telefon: 22 31 02 10 ■ Telefaks: 22 31 02 15 i 1976 befridde israelske kom- det er Seljumannsmesse. E-post: [email protected] mandosoldater et kapret Air France- ■ i 1709 sto slaget ved Poltava, hvor fl y på lufthavnen i Entebbe, Uganda Peter I av Russland seiret over Carl POSTADRESSE: XII av Sverige. Slaget markerte slut- Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo Onsdag 5. ten på Sveriges tid som Europeisk ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER: «Med dødsforakt og sterk livslengsel setter de seg Mina og Mirjam har navnedag. stormakt Magne Lerø 22 31 03 22 i vasstrukne trau for å seile over farlige havstrekk», ■ i 1813 åpnet Universitetet i Oslo ■ i 1859 ble Kong Carl XV svensk- [email protected] skriver Morten Müller-Nilssen om immigranter fra det ■ i 1937 ble Norges høyest registrerte norsk konge DESK: fattige sør, som prøver å ta seg inn i det rike nord. ■ Her en båt med afrikanere som prøver å ta seg i land minimumstemperatur på et døgn i 1999 ble Vaira Vike-Freiberga Jørn Støylen 22 31 02 06 koordinator [email protected] på Tenerife, men blir plukket opp av kystvakten. registrert på Alstadhaug, 25,8 grader innsatt som president i Latvia Trond Larsen 22 31 02 11, ■ i 1980 vant Bjørn Borg Wimble- [email protected] don for femte gang på rad JOURNALIST/REDAKSJONSASSISTENT: Wanda Kristiansen 22 31 02 13 moralsk begrunnelse: Så lenge du hverken blir [email protected] forfulgt i ditt hjemland eller på annen måte står JOURNALISTER: Dag Håkon Hellevik 22 31 02 14 i umiddelbar livsfare, kan du ikke bare komme [email protected] her fordi du vil ha et bedre liv. Det holder ikke å Anita Myklemyr 22 31 02 19 være sulten for å få mat. Du må være sultedøden ei%+- [email protected] JL;FBL Marit Rasten 22 31 02 44 nær. Da skal vi hjelpe deg. I mellomtiden reiser vi [email protected] til Sverige og kjøper billig kjøtt, og klager over at Bjørn R. Jensen 22 31 02 22 vinen er så dyr på Polet. [email protected] Lb\Xm`j\eC\[\cj\jJl[fbl Bjørn-Egil Mikalsen 22 31 02 16 Noe annet vi med rette vil bli fordømt av våre [email protected] etterkommere for, er vår morbide forbrukskultur. \i_‚e[cX^\[\]iXAXgXe#f^ REDAKSJONSSJEF WEB: Vi har omtrent doblet søppelmengden per for- jgfej\jXmM\^XJD98JÆ Marianne Reinskou Granerud bruker de siste 15 årene, og antall tonn utslipp av [`ec\m\iXe[µiXmble[\$ 22 31 02 17 CO2 per individ er mangedoblet i samme periode. f^]XbkliXcµje`e^\i% [email protected] Den enkleste måten å sikre seg en førsteside på i ANNONSER: Arnt-Ove Drageset 22 31 02 18 dag, er å peke på en forbrukersituasjon som viser salgs-/markedssjef [email protected] at «mine forbrukerettigheter blir ikke tatt hensyn Jl[fbljg`cc\jjc`b1 Hilde Leitring 22 31 02 12 til». Vi har statsråder som går i bresjen for bil- =pccilk\e\d\[kXcc\e\ [email protected] Per Myhre 22 31 02 21 ligere varer for forbruk, og et utall offentlige tilsyn ]iX(k`c0jc`bXk_m\i [email protected] som passer på at du og jeg kan fl y billigst mulig til 782945iX[#bfcfee\f^Yfbj OPPLAG: Svalbard og Nice, og dermed betale minst mulig *o*ilk\i _Xible„e Lise «Blondie» Tangen 22 31 02 81 kroner for å slippe ut enda mer av det som ødeleg- 9651]fi\bfdjkXm_m\ikkXcc% salgs-/markedssjef [email protected] ger jorden. Samtidig agiterer Støre og Stoltenberg MXejb\^iX[1D`[[\cj og alle vi andre for Svalbard og nordområdene og 85214 Cµje`e^g‚ei%+,1 PFU er et klageorgan de vare økosystemene der som trenger klodens 48 oppnevnt av Norsk beskyttelse. 853467921 Presse forbund. Organet, Jeg er glad jeg ikke kjenner mine tipp oldebarn. som har medlemmer fra 31896427319685 presseorganisasjonene og fra allmennheten, De har mye å bebreide meg. Og jeg kan ikke 196852743 behandler klager mot pressen i presseetiske engang skylde på at jeg ikke visste hvor ille det 1482685723419 spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og var. Jeg kan bare skylde på at jeg var for travelt 974186532 nettpublikasjoner). 231594867 Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 opptatt med svippturer til Italia, innkjøp av 235768 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 318945276 E-post: [email protected] hvitevarer, shopping i Amsterdam, og skatte- 542671398 reduserende tiltak. 769238154 ■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg retten til å lagre og utgi alt innsendt og innkjøpt materiale i elektronisk form. God helg! ŸGlqqc\iD\[`XCk[#nnn%glqqc\i%Zf%lb Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 265 Økern, 0510 Oslo

REDAKSJON OG ANNONSE: ABONNEMENT: SIDEN SIST Telefaks: 22 31 02 15 Telefon: 23 33 91 80 Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 23 33 91 51 E-post: [email protected] E-post: [email protected] UKENS SPÅMANN: «JEG ER INGEN SPÅMANN, ingen sjarlatan.» Det kan umulig Trygve Hegnar ha sagt – han ga jo ut boka «Hva var det jeg sa», og mener han har profetiens nådegave. Slike selvbilder har ikke alle redaktører. I alle fall ikke tidligere Dagblad-redaktør Arve Solstad, som sitatet stammer fra. FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX KNUT FOTO: FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX LISE FOTO:

– Jeg beklager at jeg ikke er i stand til å beklage at Idar Vollvik ikke er død, for jeg var ikke klar UKENS FORBILDE: over at han ikke var død før etter at jeg fi kk vite at han ikke var det. KJELL INGE RØKKE fi k k d e n n e fornærmet av å få. For Peer var jo uken Peer Gynt-prisen, og tildelin- nettopp en etisk lurvete kapitalist gen har vært omstridt lenge. Det som slo seg opp fra fattiglus til rik- Modige er stortingspolitikerne som velger mann uten å ta samfunnets verdier Bruk vinneren, som i følge statuttene for så veldig nøye. Tvert i mot var det prisen skal være et forbilde for oss slik, mente forskeren, at juryen ville Moody andre i kongeriket. fått problemer med å fi nne en vinner FOTO: DAG W. GRUNDSETH/SCANPIX W. DAG FOTO: beina REDAKTØR I MEMO Protestantene har hevdet at Kjell som sto bedre til hovedpersonen Kristine Moody Inge Røkke ikke er noe slikt forbilde. enn hva Røkke faktisk gjør. I BERGEN er en forteller til Dag bladet Han skjeller ut folk så det høres fra Så når formannen for arrangemen- gruppe prester fryktelig at hun tok igjen en Aker Brygge og helt hjem til Molde, tet i samme radioinnslag slår fast at opptatt av å få statsfi - politibil en gang hun han er ikke kjent for å la diffuse «Røkke ikke har fått prisen fordi han nansiert bruk av beina, kjørte fra Oslo til etiske hensyn komme i veien for er korrupsjonsdømt», så er det egent- nærmere bestemt til Kristiansand. Den en god handel, og han er dessuten lig der feilen ligger. Plutselig ble det å sykle med. De får holdt fartsgrensen korrupsjonsdømt. Hadde Henrik åpenbart for oss alle at det nettopp er nå beholde ordningen på nitti, men Moody Ibsen vært i live og opplevd dette, dommen for hans befatning med de med fi re kroner for hver kjørte forbi i hundre. hevder enkelte, ville han snudd seg i svenske båtsertifi katene som er det kilometer i sykkelgodt- – Jeg må jo stå sin grav. beste eksemplet på hvorfor Røkke er gjørelse. Prestene argu- ved det faktum at Det mener imidlertid ikke Ibsen- så godt kvalifi sert til Peer Gynt-prisen menterer med at det er jeg kjører i hundre forskeren som nylig sa til NRK at som han faktisk er. god trim og miljøvenn- km/t. Jeg legger ikke Kjell Inge og Peer egentlig er to alen dhh lig å sykle framfor å om kjørestilen fordi av samme stykket, og at Peer Gynt- forurense med bil. Og Eksempel på syklende prest, om enn ikke fra Ber- det er en politibil der, prisen er en pris hun selv ville blitt det er jo bare hyggelig gen: Prost i Telemark Olav Rune Ertzeid. forklarer hun. Hun at presten kommer litt gir gass når hun ser UKENS PREMENSTRUELLE: rød i kinnene og svett i pannen på sier til Vårt Land at han heller vi fartskameraer. sørgebesøk. ha er et opplegg med betaling for En slik form for – DU ER EN PREMENSTRUELL gammel kjerring, sa Fordelen med å være prest på jogging. kvinnelig prinsippfast- Kurt Oddekalv i Dagsnytt 18. Nå var det heldigvis ikke sykkel mellom de syv fjell er at det – Det er jeg sikker på at ville fun- het er særdeles lite en kvinne han diskuterte med. Det var Bellonas Fredric ikke er så store avstander. Verre er gert i hele landet, sier Jørgensen. utbredt. Den slags Hauge. Oddekalv brukte fi nlandshette for å komme det om man er prest i grissgrendte Men prestene kan ikke jogge kommer godt med seg i posisjon i en aksjon mot giftutslipp i Oslofjorden. strøk. Prestene på landsbyga må rundt på husbesøk. Skal det bli en når hun skal slåss for – Dette er uhørt i miljøbevegelsen, tordnet Hauge, stå grytidlig opp om de skal rekke rettferdig, miljøvennlig ordning at Memo overlever i mens Oddekalv gjorde det klart at han var lei av at rundt på sykkel. Prosten i Vest- for alle landets prester må det bli et tøft marked. Hauge bare lå og dro seg på sofaen og løp rundt som

Telemark, Svenning Jørgensen, hest. konsulent for oljeindustrien. FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX