® Få med deg det som BELBIN er interessant for DEG. Veiledning av mennesker Utvikling av team Prosessbistand Lisensiering Meld deg på: www.inmente.no [email protected] Tlf.:45 41 45 00 www.dataforeningen.no/software A-AVIS

16. JANUAR 2009 www.ukeavisenledelse.no NR. 2 – 22. ÅRGANG – LØSSALG KR 25

FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK Leira fengsel: Steve Jobs, Apple: VEILEDERE, / IKKE VOKTERE PSYKOPATISK LEDERSTIL SIDE 28 SIDE 16–18 FOTO: ROBERT GALBRAITH/SCANPIX

FOTO: ØYVIND RISVIK FOTO: JON HAUGE/SCANPIX Fra toppen

Asker kommune: Høyt forbruk av til det rådmenn SIDE 12 dypeste FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX mørke

Svein Richard Tidligere statssekretær og toppsjef i næringslivet, Trygve Tamburstuen, hevder han er uskyldig. Brandtzæg: Etter åtte måneder i fengsel for grovt økonomisk utroskap er han ute av mørket. Altmuligmann – Jeg klamret meg til håpet og overlevde. Nå er jeg klar til å jobbe igjen, sier han. SIDE 32 til topps LEDERVERKTØY: GODE RÅD FOR SMÅBEDRIFTER I KRISETID SIDE 30 SIDE 4

CTI Coachutdanning og Leadership

Vår praktiske modell for Co- Active Coaching Nye kurs starter 6. brukes meget effektivt i næringslivet og ellers. februar og 17. april i Oslo , og 8. mai i Vi tilbyr: Bergen. ● Coachutdanning som fører frem til sertifi sering CPCC, ACC godkjent av ICF ● Internasjonal lederutvikling ● Bedriftsinterne kurs ● Kursholdere av høy internasjonal klasse

Frigjør kraften i «Dette kurset burde alle ledere ha.» (Deltaker 2008) www.ctinorway.no deg selv og andre! Telefon 22 22 46 15 2 NR. 2 – FREDAG 16. JANUAR 2009 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERPLASS BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX

Prisen Eivind Reiten måtte betale for å utfordre politikere, var å bli herjet med i offentligheten. Mangemillionær Reiten Denne gangen hadde ikke Eivind Reiten noe å vinne på å si fra seg millioner han hadde rett på. Den nye sjefen får en lønn som viser at styret har endret kurs bort fra Reitens lukrative ordninger.

en nye konsernsjefen i Hydro, Svein om ham. Han er og blir grådig. Avlønningen av Svein Richard Brandtzæg ligger Richard Brandtzæg, får en årslønn med Han er en rød klut blant mange rødgrønne. på et fornuftig nivå. Sjefer som slutter frivillig Dbonus på inntil 7,5 millioner kroner og en Han ville ikke oppnådd noen gunst i dette bør ikke få sluttpakker. Om man gir en halv fallskjerm på en årslønn dersom han får spar- miljøet heller, om han hadde sagt fra seg noen årslønn i tillegg, får så være. ken. Eivind Reiten går millioner. Eivind Reiten har vært i Hydro siden 1986. De frivillig av etter åtte år Og blant de private aksjonærene er det få siste åtte årene som konsernsjef. Det er ennå 12 år «Om Reiten hadde sagt som sjef og får med eller ingen som reagerer på Reitens lønn og til han er pensjonist. Han sier han ikke er interes- fra seg halvparten av de seg 17,7 millioner kro- opsjoner. De legger vekt på at Reiten har skaffet sert i en ny toppjobb. Han vil neppe få problemer ner som tilsvarer tre dem atskillige milliarder de årene han har stått med å få tiden til å gå. Og de neste tre årene vil millionene han har rett på, årslønner. Det forteller ved roret. For dem er 17 millioner er grei «takk han sannsynligvis tjene mer enn han ville gjort ville ikke Reitens kritikere med all tydelighet at for fl ott innsats». Det er småpenger i den store i Hydro. Det viser hvor urimelig slike ordninger det har skjedd en liten mangemilliarder-sammenhengen. er. Skal man ha så lange etterlønnsavtaler, må det endret mening om ham. Han revolusjon i Hydro når VG skrev at Eivind Reiten i løpet av åtte år være som en lønnsgaranti. Det betyr at inntekter er og blir grådig.» det gjelder avlønning har klart å hente 186 millioner ut av selskapet, fra alle andre oppdrag går til fradrag. Dette kan av øverste leder. Det er Aftenposten mener det er 175 millioner og være aktuelt når man har stått lenge i en krevende nok et resultat av regje- Dagens Næringsliv skriver 96 millioner. Kan de sjefsstilling, men er fl ere år til en kan gå av med ringens press for å regne i pressen? pensjon. Men i tilfelle Reiten passer det ikke. Han Ved redaktør Magne Lerø holde lederlønningene Hvor mange millioner Kjell Inge Røkke, er ikke mer enn 55 år. [email protected] i selskaper der staten John Fredriksen, Petter Stordalen, Stein Erik Eivind Reiten kommer neppe til å forvinne er en betydelig eier, i Hagen, Olav Thon, Jens Ulltveit-Moe eller Celina fra norsk næringsliv. Han vil snart bli å fi nne i sjakk og at kritikken mot Midelfart har tjent i denne perioden, er ikke styrer for større bedrifter. De styrer Eivind Reiten høye lederlønninger etter fi nanskrisen er blitt få. Men disse kan ikke Reiten sammenlikne bør velges inn i, er der staten har en eierandel et internasjonalt fenomen. Brandtzæg hadde seg med. Disse er eiere og ikke ansatte. Den eller det kreves et utstrakt samarbeid med staten. startet i motbakke om han hadde fått Reitens eneste av disse som regjeringen har inngått Dette er Reiten ekspert på. De siste årene ble han lukrative betingelser. partnerskap med, er Kjell Inge Røkke. Staten er riktignok stående som et symbol på næringslivets Ansatte i selskapet har bedt Eivind Reiten si fra medeier i AkerKværner. Og her har Røkke gjort motstand mot å la seg diktere av politiske utspill. seg sluttpakken på 17,5 millioner. Han sa fra seg det klart at det er den tenkningen han står for Det er de rødgrønne som ser rødt når Reiten åtte millioner i opsjoner som han hadde rett på i når det gjelder lederavlønning som skal gjelde, uttalte seg, ikke politikere fra borgerlig side. forbindelse med opsjonsbråket i 2007. Da hadde ikke regjeringens. Røkke er særdeles raus med Reiten provoserte, og han visste hva han situasjonen helt låst seg i forhold til regjeringen, avlønning av ledere som gjør det bra. Røkke ville gjorde. Han mente det var nødvendig å realitets- opinionen og store grupper av de ansatte. Han neppe stusset på å gi Reiten en skikkelig «avslut- orientere politikere om hva det betyr å befi nne måtte vise vilje til kompromiss for å komme ningsbonus». Det fi kk Rolf-Arne Langøy da han seg i en børsvirkelighet. Eivind Reiten har hatt videre. Det var på sett og vis til hans egen fordel. sluttet. I 2006 tjente han 93 millioner med lønn, rett i det meste han har sagt. Prisen han måtte Hvilken fordel ville Reiten nå ha av å avstå fra bonuser og opsjoner. I 2007 tjente han over 20 betale for å utfordre politikere er å bli herjet tre årslønner som han vitterlig har en avtale om? millioner. med i offentligheten. Nå fant han ut at nok fi kk Knapt noen. Reiten har mange kritikere som for Reiten har nå en gang en avtale om å få tre være nok. Han forlater Hydro som en av landets lengst har gjort ham til et kremeksempel på en årslønner ekstra når han slutter. Det er få som dyktigste næringslivsledere, som riktignok har grådig næringslivsleder. Om Reiten hadde sagt hadde sagt nei til å motta den lønnen de har i sin vært heldig og fått med seg fl ere millioner enn fra seg halvparten av de millionene han har rett arbeidsavtale. han burde fått. Det er primært styrets ansvar, på, ville ikke Reitens kritikere endret mening Nå er styret i Hydro kommet på bedre tanker. ikke Reitens. NR. 2 – FREDAG 16. JANUAR 2009 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERPLASS 3

Drillofeber FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX Fotballforbundet har demonstrert at et sjefsvalg også er et strategivalg. Nå må landets beste fotballspillere omprogrammere seg og få Begynner landslaget å vinne «drillofi losofi en» inn i hodet og beina. kamper igjen, kan Egil Olsen fortsette så lenge han vil. ange nevnt, ingen glemt i mediene når det gjelder spekulasjoner om hvem som Mkunne tenkes å bli ny landslagssjef i fot- å få noen av Europas beste trenere til å trene det til en kjempesuksess, sluttet, det gikk dårlig, kom ball. Ingen foreslo den som regnes som landets norske landslaget. Men hvorfor skulle noen av tilbake for ti år siden og suksessen fortsatte. Det er beste idrettstrener, Marit Breivik. Men hun er jo de beste ønske seg til et land som ikke vinner og noe slikt Fotballforbundet håper på. Men å ansette kvinne og driver med håndball? De som sverger stadig synker lavere på rankingen over verdens en 66 år gammel mann i fast stilling, er det ikke til legendariske Georg Kenning som lederguru, beste og dårligste landslag? Steen- Jensen var i mange som gjør. Men la han få prøve seg. Vi har og hans påvirkning på norsk ledelsestenkning dømmeland. Det er de gode lagene som får de ikke så mye å tape. La oss få litt «Drillo-sirkus» på 70 og 80-tallet, mener sannsynligvis at det beste trenerne. Dette handler ikke bare om kro- igjen og hissige diskusjoner om fotballfi losofi . Slik ville gått bra. For Kennings tese er at en god ner og øre, men i hvilken divisjon en vil være i. må de ha tenkt i Fotballforbundet. leder kan lede nær sagt hva som At det har vært vanskelig å fi nne en ny trener, Det er ikke så dumt å prøve en gammel helst. Det er kommunikasjon, har mediene rapportert utallige ganger siden sirkushest. «‘Drillofeberen’ er løs. motivasjon, mål, beslutninger Hareide takket for seg. Vi har også kunne lese Det er modig av Fotballforbundet å satse på læring, ansvar og tydelighet om hvem som ikke er spurt, ikke om råd en «Drillo» fordi det betyr et strategivalg. Han er Landslagets frelser er ledelse handler om. Fagkunnskap gang. En av dem som alltid er med i diskusjonen klar på at det første han må ta fatt på, er å få spil- stått opp igjen.» og bransjekunnskap er ikke så når et topplag skal ha ny trener, er Trond Sollied, lerne til å være med på den spillestilen og kamp- viktig, mente Kenning. En leder som nå trenger Heerenveen. I går sa han til strategien han står for. Han tenker annerledes kan ha andre rundt seg som kan Dagbladet at han synes det er rart at ikke han enn Åge Hareide. kompensere for manglede fag- og bransjekunn- er spurt, ikke om råd en gang. Her mangler det «Drillo» må starte med å «avlære» spillerne skap. En av landets mest berømte trenere, Stein tydeligvis ikke på selvtillit og ønske om å «være en del som var god latin under Hareide og som Johnson, var landslagstrener både innen skøyter, blant de aktuelle». er det i klubben de til vanlig spiller for. Nå er det roing og sykkel. Det ble «Drillo»- som vikar inntil videre. Men «drillometoden» som gjelder, ellers er det ut. Kenningtenkningen er på retur. I dag legges begynner landslaget å vinne kamper igjen, kan Egil Olsen har ikke hatt spesiell stor suksess det betydelig mer vekt på at en sjef må ha solid «Drillo» fortsette så lenge han vil. som trener der han har prøvd seg etter landsla- bransjekunnskap. Det holder ikke å bare være En av landets mest profi lerte trenere, Kjetil get. Men nå spennes forventningene til mira- god til å trene og lede. Åge Hareide har usedvan- Rekdal, sier til NRK at valget av «Drillo» er et kelmannen i norsk fotball. I dag kan de juble lige gode evner til å lede og motivere. Så en kan tilbakesteg for norsk fotball. Han tror ikke på i Norsk Fotballforbund. «Drillo» preger hele med god grunn stille spørsmålet om det er Åge den fotballfi losofi en «Drillo» står for og som førstesiden med en uttalelse fra avisens egen Hareide som har skylden for at Norge har tapt bragte Norge til VM både i 1994 og 1998. Egil sportsredaktør: Drømmen er at Drillo skal bli de siste åtte kampene. Men noen må ta ansvar. Olsen var sjef for landslaget fra 1990 til 1998. I for landslaget det Snåsamannen er for syke og Presset mot Hareide ble til slutt så stort at han den perioden vant vi 46 av 88 kamper. troende: Mirakelmannen. mistet gnisten. Da nytter det ikke å være sjef. Norges Fotballforbund har tydeligvis vært «Drillofeberen» er løs. Landslagets frelser Ingebrigt Steen-Jensen, reklamemann og i villrede. Det skjer svært sjelden at gamle sjefer er stått opp igjen. Vi møtes på Ullevål for å se fotballelsker, mente Norges Fotballforbund hentes tilbake i samme stilling. Det mest berømte underet skje: Det norske landslaget vinner en burde tilby en årslønn på 30 millioner kroner for eksemplet er vel Seve Jobs. Han bygde opp Apple fotballkamp. ÅRSKONFERANSEN 2009 Fortsatt ledige plasser! Sett av disse dagene - og få med deg viktige verktøy til din bedrift.

NOEN TEMAER: • Hvordan skape en sterk læringskultur i din bedrift? • Hvilken type ledelse trengs for en mest mulig vellykket nedbemannings-/ endringsprosess?

Velkommen til Handelshøyskolen BI i Oslo 27. og 28. Januar.

BI Kompetanseforum www.bi.no/arskonferansen

Les Magne Lerøs ledere på ukeavisenLedelse.no Ny leder på nettet hver dag mandag-fredag 4 SISTE UKE NR. 2 – FREDAG 16. JANUAR 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

SISTE UKE FOTO: SCANPIX

Svein Richard Brandtzæg overtar roret etter Eivind Reiten som toppsjef i Hydro.

Navn i uken Svein Richard Brandtzæg (51) Altmuligmann til topps ■ Overtar etter Eivind Reiten som toppsjef i Hydro. om tidligere brannmann i Trondheim, Salgsprisen på råmetallet, 700 dollar per ducts, med ansvar for blant annet den nå kassert et sted mellom 75 og 185 millioner kunne Svein Richard Brandtzæg gjort tonn, er ifølge analytikerne under en tredel så hardt rammede bildelsproduksjonen. kroner for hele åtteårsperioden, alle poster Skarrière på NRK Nitimes hederskronte av det produsentene trenger for å gå i null. Betegnelsen altmuligmann passer godt på medregnet. Tallet avhenger av hvilken avis «Nyrketoppen». I stedet må han i noen år Det rammer vareprodusentene, som lille denne delen av yrkeskarrieren hans også. man velger å tro på, noe som i parentes fremover ta til takke med en plass i sjefs- Fundo i Høyanger i Norge, og det rammer bemerke har fått en del øyenbryn til å løfte stolen til Hydro. de store som amerikanske Alcoa og altså Samme kalkulator seg i undring over norsk økonomipresses Debuten i næringslivet fi kk han som norske Hydro. Derfor forbauset det ingen at den tidligere åpenbart variable faktaforståelse. altmuligmann og ekspeditør i familiens Dette er et problem som Brandtzæg ingeniøren ved Karmøy ble spurt nettopp kolonialforretning hjemme i Haugesund, hadde vært pent nødt til å slite med uansett, om fremtiden for de norske verkene da han Til salt i maten før han i 1985 tok doktorgraden i kjemi i ettersom han kommer fra stillingen som ble introdusert som påtroppende konsern- Reiten angrer ikke på de millionene har Trondheim. Det var her han drev brann- sjef for nettopp konsernets aluminiumspro- sjef sist mandag. Like lite forbausende var fått, og Brandtzæg har så langt ikke klaget slukking, som frivillig reservemannskap duksjon. Før det har han bedrevet den rene svaret, som gikk ut på at lønnsomheten over den ene han ikke fi kk. Uansett vil vi tro ved Trondheim brannvesen. turnévirksomheten i denne delen av selska- måtte bli avgjørende. det er nok til å holde seg med kone, tre barn pet. Han jobbet en stund ved verket i Årdal, – Jeg kan ikke love at jeg vil bruke andre og hus på Karmøy. Det er så mye som vi har I motbakke før han i 1988 fi kk jobb som opplæringssjef kalkulatorer enn sjefen min bare fordi jeg fått vite om den nye hydrosjefen ved å søke Nå overtar han et konsern som slett ikke er ved en produksjonsavdeling på Karmøy. har Karmøy-dialekt var svaret – slik det ble på nettet. På de fl este treffene på søkeord i fyr og fl amme. Det er snarere snakk om Etter halvannet års «utroskap» som salgs- gjengitt i Dagens Næringsliv. «Brandtzæg» fi nner vi fortsatt sekstiåre- at ilden er i ferd med å slukne en god del og markedssjef ved Norzink i Odda, vendte En annen som har brukt kalkulator nes store skihopper, Torgeir fra Ogndal. På steder. Aluminiumsindustrien, det ene av han igjen tilbake til Karmøy som teknisk er styreleder Terje Vareberg. Han brukte tide kanskje, at familien utstyres med en de to gjenværende beina selskapet står på sjef. Etter den tid har han passert gjennom hovedsakelig minusfunksjonen, og trakk ny A-kjendis. etter at Eivind Reiten har solgt ut gjødsel, en rekke lederposisjoner i inn- og utland, fra nesten en million i året da han regnet seg olje og gass, har skrekkelige tider. Lagrene før han i februar 2006 ble konserndirektør fram til den nye sjefens lønn. Brandtzæg får AV DAG HÅKON HELLEVIK av usolgte barrer er på sitt høyeste på 15 år. for forretningsområdet Aluminium Pro- 5,0 der Reiten fi kk 5,8. Sistnevnte har inn- [email protected]

UKENS treneransettelse

X Norges Fotballforbund har ansatt i futsal. Det er innendørsfotball på hånd- Man har god tid i fotball, med andre ord. ny trener for det norske landslaget. Pressen ballbane, fem på hvert lag med rotasjon i en Det vil si, kanskje ikke i utefotballen, som har mottatt utnevnelsen med tilfredshet, og tropp på 12, og en effektiv spilletid på 2 gan- er i motsatt situasjon med masse kamper regner med at den sikrer media en god tilgang ger 20 minutter. Søramerikanerne oppfant og ingen sjef. Der har de midlertidig ansatt til stjernene på landslaget. Treneren har dess- moroa på 30-tallet, og Brasil vant det første en fyr som heter Egil Roger Olsen. Han har uten en bred bekjentskapskrets blant norske VM 50 år senere. vært ansatt før, egentlig som midlertidig journalister, og vet fra lang erfaring hva offent- Sæther vil tiltre i stillingen umiddelbart, løsning også da, men det begynner å bli en ligheten krever av ham i en så utsatt jobb. men den første samlingen fi nner ikke sted stund siden. Det er ikke så viktig, egentlig, Vi snakker selvfølgelig Esten O Sæther, før til høsten, forteller han til Vårt Land. mer en sak det kan tenkes at vi kommer sportskommentator i Dagbladet, som er Norge skal ikke spille de første landskam- tilbake til senere. ansatt som trener for det norske landslaget pene før neste vinter. DHH Vi finner løsninger

Ledelsesutvikling Strategi Teamutvikling OmsƟlling Kompetanseutvikling Organisasjonsanalyse Arbeidsmiljøutvikling Evaluering Samarbeidsutvikling Styring LØFT Prosjektledelse

AGENDA Utredning & Utvikling er et høyt kvalifisert, tverrfaglig rådgivningsmiljø. Våre kjerne- områder er utvikling av menneskelige ressurser, organisasjonsutvikling og samfunnsanalyse. Les mer om oss på www.agenda.no

Fjordveien 1, 1363 Høvik - Telefon 67 57 57 00 - fi[email protected] 6 SISTE UKE – ØKONOMI OG NÆRING NR. 2 – FREDAG 16. JANUAR 2009 – UKEAVISEN LEDELSE Analytikere og apekatter Økonomer, analytikere og – Hvis man gjør feil, er det lettere å gjøre det sammen med andre enn alene. Alene- andre eksperter pøser ut gang kan være risikabelt, sier han. Det fi kk den amerikanske analytikeren spådommer om hva som vil Meredith Whitney erfare da hun i 2007 skje med økonomien i 2009. skrev at bankgiganten Citigroup var i van- skeligheter. Det utløste et kraftig fall på Samtidig prøver de å analy- Wall Street og Whitney ble truet på livet. Den negative analysen var innlysende sere hvorfor de ikke forutså ettersom Citigroup allerede hadde meldt den største krisen siden at fortjenesten i siste kvartal hadde falt 57 prosent. Likevel var alle andre analytikere depresjonen på 30-tallet. positive til Citigroup. Ingen hadde mot nok til å skrive det jeg Men også her bommer de. skrev, sier Whitney.

Analytikeranalyse Øystein Dørum forklarer fl okkmentaliteten Økonomer, analytikere og andre Kommentar ved blant økonomene med at de stort sett har eksperter pøser ut spådommer Frode Haukenes om hva som vil skje med samme utdannelse, har gått på de samme økonomien i 2009. [email protected] skolene og sitter med det samme data- grunnlaget. Den legendariske forvalteren Marc Faber Økonom Herleif Håvik forklarer ana- Ifølge økonomiprofessoren Robert Shil- gang vi lager en matematisk modell som besøkte Skagen Fondenes nyttårskonfe- lytikernes skivebom på fi nanskrisen med ler har økonomer en tendens til å tenke vel- involverer mennesker, tvinger vi foten til ranse denne uken og anbefalte den norske altfor høy selvtillit og overmot blant mar- dig rasjonelt og matematisk, og vanskelig Askepotts stygge stesøster ned i den fi ne fi nanseliten å lære seg å kjøre traktor, kjøpe kedsaktørene. for å forestille seg at folk kan handle irrasjo- skoen av glass. Den passer ikke uten at vi en bondegård og kanskje investere i litt gull. Han viser til en lang rekke undersøkelser nelt og oppføre seg på en måte som skaper kutter bort noen deler. Tilpasset for å se Han har ingen tro på at verdensøkonomien som bekrefter den tradisjonelle bobleteorien økonomiske bobler. enklere eller penere ut, vil disse modellene bedrer seg med det første. om «irrationell excuberance» (irrasjonell Det må ha noe å gjøre med de arbeids- skjule risiko i stedet for å avsløre den. På samme konferanse sa den respekterte begeistring) som tidligere sentralbanksjef redskapene økonomene har fått tildelt, eller Men det ble ikke de fl este økonomer og oljeanalytikeren Ole Storer i Merrill Lynch Alan Greenspan lanserte i 1996, og som kanskje valgt selv. Økonomer har vanligvis analytikere klar over før det var for sent. at han aldri har vært mer optimistisk enn professor Robert Shiller defi nerer i sin bok ingen utdannelse i psykologi, og ønsker å nå, spesielt i forhold til oljeservicebransjen fra 2000. holde diskusjonen til det de forstår. Det er Analytikere og apekatter som han tror vil oppleve en formidabel vekst Vi overvurderer vårt kunnskapsnivå, stolt av sine evne til å tenke rasjonelt og Etterpåklokskap er en eksakt vitenskap – de neste 10 årene etter hvert som letingen undervurderer risiko, samt overvurderer forestillingen om at noen gjør enorme feil- økonomi og fi nans er det ikke. etter nye oljefelt intensiveres. vår evne til å se inn i fremtiden, skriver vurderinger appellerer ikke til dem, skriver Det fi nnes ingen grunnleggende øko- Siden nyttår har vi blitt overøst med gode Håvik i en kommentarartikkel. Shiller i avisen New York Times. nomiske lover slik det gjør i matematikk råd, advarsler, og et spekter av spådommer Det er absolutt prisverdig at de økono- og fysikk. og prognoser som spenner fra dommedag miske spåmennene tar selvkritikk og prø- Den menneskelige faktor Markedet bestående av mennesker som til gjenfødelse og oppstandelse når det gjel- ver å fi nne ut hva som gikk galt. Utviklingen av de fi nansielle beregnings- styres av følelser og tilfeldige hendelser. der den økonomiske utviklingen. Men det Dessverre er det ting som tyder på at de modellene startet på 70-tallet da markedet Men økonomisk teori bygger på matema- viser det seg at en rekke økonomer treffer så fremdeles ikke helt har forstått hva som for aksjeopsjoner åpnet på børsen i Chi- tiske prinsipper og kan gi en falsk fornem- dårlig med sine spådommer at en ape med skjedde, og prøve å rasjonalisere fi nanskri- cago. melse av presisjon. penn og papir kunne gjort det like bra. sen så godt de kan. Det voksende derivatmarkedet skapte et Erfarne fi nansfolk vet det. behov i fi nansnæringen for matematikere, Dagens økonomiske analysemodeller er Primitiv kultur Overrasjonalisering fysikere og dataingeniører som kunne lage kompliserte, og brukes ofte på feil måte. Noen tar konsekvent feil, hevder førsteama- Det å kritisere analytikerne for at de ikke matematiske beregningsmodeller, samt Men de er viktige; mangelfull risikobe- nuensis Øyvind Eikrem ved NTNU. varslet fi nanskrisen tidligere, er i dette til- computerprogrammer for å bruke dem. regning koster norske bedrifter et tosifret Eikrem har forsket på fi nansmiljøene fellet som å kritisere en lege for ikke å ha Modellene ble etter hvert mer kompli- milliardbeløp hvert år. og mener de konstruerer sin egen virkelig- oppdaget en kreftsvulst i tide på grunn av serte som følge av bestrebelsene på å lage Skal fremtidige kriser unngås må model- hetsoppfatning, preges av fl okkmentalitet, feil i røntgenapparatet. den beste og mest elegante formelen. lene gjøres enklere, mer forståelige, slik at kortsiktig tenkning, og kan sammenlignes Ingen fagfolk kan gjøre en skikkelig jobb Men de fi nansielle ingeniørene glemte de kan brukes for det de er verdt. Men heller med primitive kulturer, ifølge E24. uten arbeidsredskaper som fungerer. en vesentlig faktor i regnestykkene sine; ikke mer. Økonomiprofessor Kalle Moene hevder En vesentlig årsak til at så få så den store den menneskelige. En god økonom er ikke det samme som at ekspertene som uttaler seg til mediene risikoen som bygget seg opp i det økono- To av pionerene innenfor moderne en modig økonom. Her ligger forskjellen er så redd for å dumme seg ut at de sier det miske systemet skyldes at analytikernes fi nans, professor Emanuel Derman og Dr. mellom analytikere og «apekatter». som alle andre sier, selv om de kanskje har arbeidsredskap – de fi nansielle beregnings- Paul Wilmott, skriver i en artikkel i Busi- Ettersom det tydeligvis er mange «ape- en annen oppfatning. På dette punktet har modellene – ikke var gode nok. nessWeek: katter» blant våre fremste økonomer, er det forskerne rett i sin analyse. De var for kompliserte til at de kunne forstå Som modellmakere anser vi fantasien viktig for oss ikke-eksperter å huske at egen Det innrømmer sjeføkonom Øystein dem, og skjulte den reelle risikoen forbundet om perfeksjon som den fatale feilen som magefølelse, innsikt og erfaring som regel Dørum i DnB NOR Markets: med kjøp og salg av fi nansielle produkter. forførte både utviklere og brukere. Hver gir den beste analysen.

Ingen oljeprodusenter kan leve lenge med en så lav oljepris. Heller ikke StatoilHydro som er en bærebjelke i NØKKELTALL Den store usikkerheten dXo

John-Erik Stenberg Jon-Arild Johannessen og Bjørn Olsen Resultatledelse Positivt lederskap – i teori og praksis! Jakten på de positive kreftene Mange dyktige ledere har lært seg å bruke resultatledelse Positivt lederskap er ledelse i kunnskapsøkonomien. Med til å sikre bedre resultater og verdi forankre ledelsesarbeidet. basis i moderne ledelsesteori, positiv psykologi og systemten- Resultatledelse har bidratt til utvikling av bedre og enklere king viser boken hvordan ledelse av moderne organisasjoner ledelse, og denne boken viser hvordan det gjøres i praksis. kan møte kravene om stadig sterkere individualisering, om Sammen med ledere i privat og offentlig virksomhet har vi raske tilbakemeldinger og forventninger om økt kreativitet og siden starten av Considium Consulting Group i 1985 vært innovasjon i privat og offentlig sektor. med på å utvikle resultatledelse. Boken reflekterer erfaringen og kompetansen vi har når det gjelder å drive ledelse i praksis. Kr 419,- Kr 250,-

Peggy Brønn og Øyvind Ihlen Børre Pettersen og Atle Sønsteli Johansen Åpen eller innadvendt Lov om arbeidsmiljø Omdømmebygging for organisasjoner Arbeidstid og stillingsvern m.v – 3.utg Godt omdømme kan være en styrke som kan redde Boka gjengir arbeidsmiljøloven i sin helhet. Hver paragraf virksomheter som opplever kriser, eller gi mulighet for etterfølges av kommentarer som er utarbeidet av Børre å forlange en god pris på produkter og tjenester. Her er Pettersen og Atle Sønsteli Johansen. Boka inneholder også verktøyet din virksomhet trenger for god omdømmebygging. et nyttig stikkordregister og er uunnværlig for arbeidstakere, tillitsvalgte verneombud og bedriftsledere. Kr 349,- Kr 129,-

Tommy Wahlström \a Stein O. Levorsen Lønnssamtalen og lønnsfastsettelse Styrearbeid i praksis – 6. utg. Lønnssamtalen er som regel en av de vanskeligste samtalene Innføring i styrets hovedoppgaver og arbeidsform for lederen. På den ene siden er den saklige delen som gjerne Dette er sjette utgave av bestselgeren Styrearbeid i praksis. handler om mål, resultater og penger. På den andre siden er Boken henvender seg til både nye og mer erfarne styremed- den emosjonelle delen som omhandler bedømming, følelser lemmer som trenger en praktisk introduksjon og en oversikt og verdsettelse. Samtidig er lønnssamtalen den viktigste over styrets hovedoppgaver, sammensetning, arbeidsform og mulig heten lederen har til å styre og motivere medarbeideren. ansvar. Nytt i denne utgaven er blant annet et eget kapittel Boken gir en kortfattet og praktisk innføring i lønnssamtalens om Corporate governance. mange sider, slik at du kan forberede og gjennomføre samtalen godt. Kr 229,- Kr 179,-

Ole Chr. Gulli Styrehåndboken Denne boken inneholder alt et styremedlem, en virksomhets- leder eller en eier trenger å vite for at vedkommende selv og virksomheten skal få maksimalt utbytte av styrearbeidet. Boken er like egnet for det erfarne som Vil du annonsere her? det ferske styremedlem. Selv om aksjeloven står sentralt som næringslivslov, er boken like anvendelig i alle typer virksomheter, privat og offentlig. Ring Hilde på telefon 22 31 02 12 Kr 598,-

Jeg bestiller følgende bøker: Porto ___ stk. Resultatledelse à kr 250,-

___ stk. Positivt lederskap à kr 419,- ISBN 978-82-450-0701-5

___ stk. Åpen eller innadvendt à kr 349,- ISBN 978-82-05-35294-0

___ stk. Lov om arbeidsmiljø à kr 129,- ISBN 9788205381377

___ stk. Lønnssamtalen og lønnsfastsettelse à kr 179,- ISBN 9788215013114

___ stk. Styrearbeid i praksis (6. utgave) à kr 229,- ISBN 9788215014517

___ stk. Styrehåndboken à kr 598,- ISBN 9788202274399

Portoutgifter kommer i tillegg. Vi tar forbehold om trykkfeil.

Navn: Universitetsgaten Adresse: Postboks 1990 Vika 0125 Oslo

Postnr/sted: Telefon:

Send oss kupongen pr. post, eller på faks 22 42 26 51. Du kan også bestille på telefon 22 00 43 00, eller e-post: [email protected] 8 SISTE UKE NR. 2 – FREDAG 16. JANUAR 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

FOTO: PER ERVLAND Krisens navn Saken: Om to uker kan Usikre regnskap Denne uken advarer også sjefstrateg i First regjeringens krisepakke Securities, Peter Hermanrud, mot mulig åpnes. Pessimismen i manglende kriseforståelse i våre største selskaper, nå som de skal legge fram regn- næringslivet øker. Øker gjør skapene for fjerde kvartal 2008. De tal- også kravet til hvor mange lene bør man ikke bør stole på, sier han til Dagens Næringsliv. Han tror de innebærer milliarder den bør inneholde. en undervurdering av konsekvensene av fi nanskrisen. Direktør Erik Mamelund i Aktørene: Næringslivets Ernst & Young frykter for regnskapsbomber menn har fått dominere i selskap med høy goodwill og immaterielle eiendeler: «Det andre usikkerhetspunktet debatten om krisens omfang er bruken av markedsverdi, ikke minst ved fastsettelse av fi nansielle eiendeler og eien- Ga lønnshopp uten å og pris denne uken. Men de dommer», sier han. friskeste pengene blir det kjenne frynsegodene Usikker handel X En vanlig stortingsrepresentant politikerne som leverer. Lederne av disse bedriftene vil kanskje ha har nå en fast årslønn på 694.500 kroner. I utbytte av å lese «Lederverktøyet» i denne utga- tillegg kommer fl ere ordninger som folk fl est Perspektivene: Med fortsatt ven av Ukeavisen Ledelse – om hva bedriftsle- NHO-sjef Finn Bergesen jr. har kan se langt etter. dere bør gjøre for ikke å komme skjevt ut med bedt om tiltak som næringslivet lav ledighet og få som vet fungerer, når krisepakken Blant annet får alle som bor utenfor Oslo, sine virksomheter i disse tider. På den annen åpnes 26. januar. en fast diettgodtgjørelse på 60.000 kroner føler noen krise direkte på side, bokstavelig talt, er næringslivet vurdert i året. De som bor fast i Oslo, får 25.000 i kroppen, fortsetter den fra Løvebakken: Stortingsrepresentant Lena matpenger i året. I tillegg kan de trekke fra Jensen fra Troms SV vil at staten skal bruke de allerede bedt om å få de mange milliar- inntil 169 kroner per dag for matutgifter på norske krisen som en light- 800 millioner skattekroner til å kjøpe seg til dene de ser for seg fi nansministeren stille skatten, melder NRK. versjon av den globale. majoritetseier, 60 prosent, i den lenge krise- med, som frie midler. Det får de neppe. Disse, og en rekke andre særordninger rammede Hurtigruten. som stortingsrepresentantene nyter godt av æringslivets forventninger til 2009 Usikre virkemidler - og som de selv har bevilget seg - har vært blir stadig dårligere. På Dagens Usikre satsinger Denne uken mottok fi nansministeren ukjent for lederen av Stortingets lønnskom- NNæringslivs konjunkturbarometer Det kan sikkert være en trøst for noen at en delegasjon fra Norges Bank, skriver misjon Reidar Webster. for fjerde kvartal i fjor faller bedriftsle- det ikke er hun som nå snekrer sammen Finansavisen. Blant konklusjonene var at På spørsmål fra NRK om hvilke forhold dernes optimisme for det nye året som en den nye krisepakken – den fi nanspolitiske tiltakene i krisepakken må være lette å slå som lå til grunn da kommisjonen gikk inn stein. Men mangelen på optimisme er ikke tillitspakken, som den omtales som – selv på og av, samtidig som de ikke påvirker for lønnsløftet før jul, viser han til den gjen- ny. Den har falt seks kvartaler på rad. Tal- om det er SVs leder Kristin Halvorsen som fordelingsvirkningen i skattesystemet. Det nomsnittlige lønnsveksten i samfunnet, lene innebærer en veldig kraftig nedgang i skal legge siste hånd på verket: Friske olje- ble ikke ropt om skattelette, heter det fra med vekt på ledende stillinger i staten. økonomien – slik bedriftsledelsen ser det penger rettet mot bygg- og anleggsbransjen, regjeringskvartalet, for den siden er langt på Skattemessige forhold er ikke en del av – kommenterer sjeføkonom i First Securi- hovedsakelig kanalisert gjennom offentlig vei ivaretatt gjennom Norges Banks penge- vurderingen, sier Webster. Så legger han til ties, Harald Magnus Andreassen, resultatet sektor og – mest sannsynlig – øremerket politikk. Og renten skal fortsatt ned. Det er at hans oppdrag er å fastsette lønnen, ikke overfor avisen. For ett år siden var bedrifter oppgraderinger og nybygg innen den delen for å hindre kredittrasjonering det fortsatt forsvare den. (©NTB) med mer enn 100 ansatte de mest optimis- av helse- og undervisningssektoren kom- må gjøres noe. Nå forventer fi nanssekto- tiske. Nå er de store, eksportorienterte – i munene har ansvaret for. Ikke for å fortsette ren, ifølge NRK, at en bankpakke allerede stor grad beliggende på Vestlandet – som byggeboomen fram til i fjor høst, men for å er klar, kanskje allerede fra neste uke, med regner med de største smellene. holde næringen i gang. I kommunene har nye, friske milliarder. FOTO: KYRRE LIEN/SCANPIXFOTO: – Men vi er i samarbeid med etisk handel. Mener stortings- Tråkket på av Vi vurderer å dra ut for å sjekke lønn, arbeids- forhold og miljø. Vi innser at medlemskap i pensjonister skobransjen et etisk samarbeid bare er et stykke papir, og X Skobransjen ligger langt bak at oppfølging er nødvendig, sier Elin Andreas- bør i fengsel på etikk og miljø, hevder Fremtiden i våre sen, etikkansvarlig i Eurosko. X Politikerne hender. som har mottatt for – Tidligere har det vært stor fokus på mye i pensjon, bør klesbransjen, men nå er det skobransjens straffes med fengsel, tur til å bli saumfart. De ligger langt bak når

mener trygderetts- det gjelder etikk og miljø, sier leder for Rene LOCKHEED-MARTIN FOTO: advokat Hans Erik Klær-kampanjen i Fremtiden i våre hender, Thorsberg. FOTO: TORE KRISTIANSEN/SCANPIX Carin Leffl er til Dagsavisen. – Dersom disse Ifølge en svensk rapport tråkker indisike Presserefs fra Frp stortingsrepresen- og pakistanske barn rundt barbeint i kjemi- X I en kronikk i Aftenposten advarer tantene har opptrådt kaliefylte tønner mens de lager billige sko. Frps generalsekretær Geir A. Mo mot det uaktsomt, altså Andre steder holdes arbeidere i slavelig- han mener er en innsnevring av rikspolitiker- overtrådt uaktsom- nende forhold. nes private sfære. hetskravet i straf- Rapporten slår fast at kjeder som Eurosko, – Jeg fi nner grunn til å rope varsku siden feloven, bør de få Din Sko og Ecco i liten grad sjekker opp egne det ikke lenger er tvil om at grensene for hva fengselsstraff. Hadde dette dreid seg om regler om tilfredsstillende lønns- og arbeids- Norsk bidrag til som er politikernes privatliv fl yttes gradvis vanlige pensjonister, er det helt åpenbart at forhold for arbeiderne. Eurosko innrømmer at år for år. Det blir stadig mer kjendiseri og de ville fått straff alle sammen, sier advoka- de ikke har kontrollert sine leverandører. israelske kampfl y sladder. Da blir dessverre fokuset på politik- ten til VG. X I framtiden kan israelske bomber falle ken borte, skriver Mo. Han har vært engasjert i en rekke trygde- fra kampfl y laget med norske deler. Israel Han hevder at en riksavis planla å trykke svindelssaker. har ikke gitt opp planene om å kjøpe Joint et oversiktsbilde av Jensens nye bolig, og Thorsberg har ingen tro på at stortings- Strike Fighter. først stoppet planene da Frp truet med pensjonistene som har fått for mye utbetalt, Norge skal egentlig ikke selge våpen til søksmål siden en slik illustrering ville utsette kan ha handlet «i god tro». områder hvor det er krig. Men hvis Israel Jensen for en «utilbørlig sikkerhetsrisiko». – Stortingets regelverk er riktignok klø- kjøper de nye amerikanske F-35-fl yene, kan – Har et medium først bestemt seg for nete, men alle og enhver bør skjønne at du det skje likevel. Flere norske bedrifter håper et oppslag og en agenda, er det nærmest ikke kan ha full lønn og mer til, og samtidig nemlig å kunne levere deler til kampfl yene. umulig å stoppe dem. En syndebukk får aldri motta pensjon! Du er ikke pensjonist når – Vi er nå med i utviklingsfasen, og rett, uansett. I alle fall ikke før tabloidene ser du er i arbeid. Dette er sunn fornuft og helt foreløpig har leveransen et begrenset verdien av å lage et «bredt intervju der han rimelig for de aller, alle fl este, sier Thors- omfang. Men det er klart at det ligger store får snakket ut om hvordan han har følt det.» berg. (©NTB) muligheter i dette prosjektet når det går inn NR. 2 – FREDAG 16. JANUAR 2009 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE 9 FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX LARSEN/SCANPIX MOSVOLD HÅKON FOTO:

Usikre forslag et problem, får også samfunnet og den Reiten forgår - Statoil består På NHOs årskonferanse 2009 ville hverken enkelte et problem», sa han til deltakerne statsminister Jens Stoltenberg (Ap) eller på årskonferansen. Han ba politikerne Saken: Statoil- navnet beholdes. fi nansministeren utelukke skattelette. Det satse på tiltak næringslivet vet fungerer. skjer neppe i januar, og neppe heller slik I den uken som har gått, har også kravet til Aktørene: Olje-og energiminister Terje Riis- NHO vil: Redusert skattesats fra 28 til 26 størrelse på pakken økt, fra NHOs 17 mil- prosent – til et gjennomsnittlig nordisk nivå liarder kroner til First Securities-økonom Johansen og konsernsjef Helge Lund. – tilsvarende et skattekutt på 10-12 milliarder Andreassens minst 25 milliarder. Etter kroner. Selv om statsministeren i nyttårsta- som permitteringer og oppsigelser øker, Perspektivet: En eier som har fl ertall bestemmer tross alt. len inviterte til samarbeid med næringslivet, kan dette kravet komme til å vokse. Men i vil eventuelle skattejusteringer – for utvalgte Dagsavisen advarer en av landets fremste åde VG og Dagens Næringsliv skriver Den viktigste personen Helge Lund og grupper – ligge lenger fram i tid, nærmere økonomer, Karen Helene Ulltveit-Moe ved at det går i retning av at Statoil blir det Svein Rennemo har snakket med, er olje- og valget til høsten. Norges Banks eksperter Universitetet i Oslo, mot å svartmale situa- Bnye navnet på StatoilHydro. Det er for- energiminister Terje Riis-Johansen. hadde for eksempel ingen tro på for eksem- sjonen. Norge er ikke USA, sier hun. Det nuften som nå er i ferd med å seire. Det var – Det er helt naturlig at Statoil-navnet blir pel reduksjon av avskrivningssatsene ville er ennå for tidlig å navngi gi den globale Eivind Reiten, med full støtte av Jan Reinås seriøst vurdert. Jeg begynner å se for meg en ha noen særlig effekt. fi nanskrisens norske versjon. som da var styreleder i Hydro, som insisterte klar landing av dette spørsmålet, sier Riis- på at Statoil ikke skulle være navnet på det nye Johansen til VG. Krisens navn selskapet. Så kom motstanden både internt Det kan ikke forstås på annen måte enn at På den annen side står NHO-sjef Finn AV BJØRN R. JENSEN og ikke minst fra politisk hold. Det endte med navnet blir Statoil. Det kan være at det nav- Bergesen jr.: «Hvis næringslivet har [email protected] Statoil Hydro som navn på selskapet det før- net får et tillegg, for eksempel Energy, for å ste året. Det var god grunn til å riste på hodet. markere at det ikke bare er olje det skal satses To av landets desidert største selskaper hadde på. På denne måten kan en ivaretar noe av greid å bli enige om alt, bortsette fra hva ”bar- det som var anliggendet i fusjonsvedtaket om net skal hete”. Det koster noen milliarder å navneendring. i produksjonsfasen, sier en optimistisk Odd skifte navn, og det koster noen millioner å Tore Kurverud, administrerende direktør ved lansere et midlertidig navn. Men et selskap Ikke alle blir fornøyde Volvo Aero Norge. som er tjukk av penger, kan tillate seg slik I praksis blir selskapet hetende Statoil. Det er Kongsberg-fi rmaet har allerede levert som mindre bedrifter ikke har råd til. nok ikke de ansatte som kommer fra Hydro, viktige deler til testfl yene, blant annet aks- Jens Stoltenberg er påpasselig med å ikke særlig fornøyd med. Men det vil være mindre linger. I november undertegnet Kurverud en blande seg inn i saksbehandlingen i et børs- følelser knyttet til dette nå enn før fusjonen. intensjonsavtale for ytterligere produksjon, notert selskap selv om staten er majoritets- Eivind Reiten er ute. Det er stort sett bare som kan få en verdi på opp mot 5 milliarder eier. I fjor da navnesaken dukket opp igjen, Statoilfolk igjen i toppledelsen. Det er Stat- kroner. Et annet fi rma i kommunen, Kongs- var han nær ved å gjøre det. Han sa riktignok oils kontorer man i hovedsak har fl yttet til berg Defence & Aerospace, åpnet nylig sin ikke mer enn at staten som eier på generalfor- og det er Statoils interne infrastruktur man nye fabrikk med snorklipping og hornmu- samlingen vil ta stilling til det styret foreslår forholder seg til. I realiteten var det Statoil sikk. Selskapet skal blant annet produsere og at det ikke er noe automatikk i at styrets som kjøpte Hydros olje -og gassdivisjon. Det haleror til de nye kampfl yene. forslag blir vedtatt. Og så sa han noen gene- er i alle fall blitt praksis. relle ord om at Statoil er et bra navn, men at Statoil har imidlertid anstrengt seg for å få Miljøkritisk få det er opp til styret å legge fram forslag for ta i mot de nye ansatte som kom fra Hydro. Fnyser av generalforsamlingen. Han sa egentlig bare Utfordringen for Statoil har vært å ta i mot den nye bussjåfører selvfølgeligheter. Det var mer enn nok. Det fornyelsen de Hydro-ansatte representerte slik rasismepåstander X Målene om mindre bilbruk og kutt i var nok til at styret forsto at de måtte fi nne et at StatoilHydro fi kk et kompetanseløft. X Skuespiller og forfatter Mona klimagassutslipp blir vanskeligere å nå fordi navn som staten kunne godta. Det ville vært Hadde Reiten fortsatt som styreleder, ville Levins påstander om at Kåre Willoch er det utdannes langt færre bussjåfører enn det drepen for et styre å bli nedstemt i en slik sak han sannsynligvis satt seg på bakbeina i navn- rasist har gjort den tidligere Høyre-stats- er behov for. på generalforsamlingen. saken i møte med olje- og energiminister Terje ministeren opprørt. På en debatt på TV2 Det hevder Transportbedriftenes Lands- Riis-Johansen. Han hadde hatt gode kort på onsdags kveld uttalte Levin at Willoch ga forening og Grønn Hverdag. Signaler hånda. Et vedtak i forbindelse med en fusjon uttrykk for «rasisme og hat mot jøder». I fjor fi kk 1.313 personer førerkort for buss. I starten på denne saken måtte konsernsjef av børsnoterte selskaper er ikke noe som man Levin reagerer blant annet på Willochs Det er 30 prosent færre enn i 2000. Helge Lund uttale seg i tråd med det som var enkelt knipser vekk etter en del hyl og skrik fra påstander om at USAs politikk blir enda mer Behovet for nye bussjåfører er hvert år bestemt: Selskapet skulle få et nytt navn, og politisk hold. Eivind Reiten kunne kommet til Israelvennlig siden påtroppende president mellom 1.500 og 2.000, opplyser Transport- det skulle ikke være Statoil. I fjor kom den og sagt det så pass provoserende. Og de som i Barack Obama har valgt en jødisk stabssjef. bedriftenes Landsforening. nye styrelederen, Svein Rennemo, på banen. lang tid har ønsket Reiten dit pepperen gror, – Dette var en ren politisk vurdering om – Skal Norge nå klimamålene er vi totalt Han tok signalene. Han skrev en lang kro- ville fått enda mer vann på mølla. Nå har Rei- denne stabssjefen gir grunn til større eller avhengig av et løft i kollektivtrafi kken. Dette nikk der han la vekt på prosessen med å fi nne ten gått selv, men før vi vet ordet at av det kan mindre endring i forhold til Midtøsten, og løftet vil vi neppe få dersom folk slutter å et nytt navn og der man skulle lytte både i øst han være tilbake igjen, ikke som skyteskive, jeg ser for meg at det vil føre til en mer pro utdanne seg til yrker som bidrar til lavere og vest og til slutt landet på noe som det var men som en som øver innfl ytele i kulissene Israel-politikk fra USAs side. Jeg håper på utslipp. I store deler av landet er bussen bred enighet om. I realiteten innledet han da gjennom viktige styreverv. endring, men det ser ikke lyst ut, sier Wil- eneste miljøvennlige alternativ til privatbilen, en prosess som vil endre om med at styrets loch til VG Nett. sier miljørådgiver Håkon Lindahl i Grønn beslutning og fusjonsavtalen om navnend- AV MAGNE LERØ Hverdag til Dagsavisen. (©NTB) ring blir omgjort. [email protected] 10 SISTE UKE NR. 2 – FREDAG 16. JANUAR 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

FOTO: FORSVARETS MEDIESENTER Den ene hånden gir, den andre tar Saken: EU vil stramme også blitt brukt med stor iver av den nor- Nordmann sjef for ske nei-siden i 1994 – et bedre eksempel FN-operasjon inn reklamasjonsretten på Brussel-byråkrater som ikke gjorde til forbrukere. annet enn å dytte tilsynelatende menings- X FNs generalsekretær Ban Ki-moon løse regler over på medlemslandene var det har avgjort at generalmajor Robert Mood, vanskeligere for nei-siden å fi nne. Men nå generalinspektør for hæren i Norge, skal Aktørene: Forbrukerombud har vinden fra Brussel snudd, og europeiske overta som stasjonssjef og stabssjef for Bjørn Erik Thon varsler fruktboder kan selge deformerte agurker, UNTSO (United Nations Truce Supervision snodige auberginer og ikke-sfæriske vann- Organization). kamp for nordmenns fem- meloner fra 1. juli 2009. Utnevnelsen ble meddelt på FNs daglige årige reklamasjonsrett pressebriefi ng i New York i går. UNTSOs Strammer inn nåværende sjef, australske Ian Gordon, vil på dyre hvitevarer. Men Adam var ikke lenge i Paradis. Sam- fratre 15. januar. tidig som EU løsner på standardiseringen – Det er vanskelig å tolke dette som noe Perspektivene: Hvor skal man av frukt og grønt strammer de inn på for- annet enn en tillitserklæring for Norge og lagre de krumme agurkene brukernes rettigheter ved innkjøp av varer Forsvaret, sier Mood til Dagbladet.no. som koster langt mer enn løk og selleri. Før UNTSO ble opprettet i 1948 for å overvåke sine dersom kjøleskapet juni skal EU-kommisjonen nemlig ha sta- våpenhvilen i Palestina. Senere har organisa- må på dynga etter to år? blet på beina et forslag som tilsynelatende sjonen blant annet vært ansvarlig for overvå- vil medføre en drastisk reduksjon av rekla- king av våpenhvilen i Suez-området og Golan- he return of the curvy cucumber» masjonsretten til forbrukere i alle EU-land. høydene etter seks-dagers krigen i 1967. «T var tittelen på en pressemelding fra Dette inkluderer, som en konsekvens av UNTSO har hovedkvarter i Jerusalem EU før jul, eller som det het på EU-språket EØS-avtalen, også Norge. Ingen land skal og omfatter 151 militære observatører, en svensk: Krokiga gurkor kommer tillbaka. kunne gi sine forbrukere bedre rettigheter internasjonal sivil kontigent på 99 perso- Det stemmer: Snart er det fritt fram for å enn hva det åpnes for i direktivet, skriver sier han til Aftenposten. ner, samt 130 lokalt ansatt sivile. I dag er tilby agurker, som tidligere var for skeive, Aftenposten. I praksis betyr det at den nor- Også Forbrukerrådets direktør Randi UNTSO-personell utplassert på Golanhøy- på EU-markedet. ske reklamasjonsretten kuttes fra fem til Flesland er kritisk til planene. den og i Libanon. Enkelte observatører er «Dette er en ny dag for den bøyde agur- to år på kostbare produkter som kjøleskap, – Norske forbrukere vil miste viktige ret- også tilstede på den egyptiske Sinai-halvøya. ken og den knudrete gulroten», sa Mariann vaskemaskiner og fjernsynsapparater. tigheter hvis forslaget gjennomføres, sier Fortsatt gjenstår noen formaliteter før Fischer Boel, kommissær for agrikultur og Hensikten er at en bedrift som etable- hun. Men næringslivet jubler. Mood kan overta kommandoen over ope- landbruksutvikling, da EU snudde i saken rer seg i fl ere land kun skal forholde seg til – Harmonisering av rettigheter er posi- rasjonen. som i årevis har blitt latterliggjort av tabloid- ett sentralt direktiv i stedet for forskjellige tivt. Det vil gjøre det langt enklere å handle – Men i og med at Generalsekretæren pressen og nei-siden, ikke bare i Norge, men nasjonal lovgivning. Forbrukerombud Bjørn over landegrensene. Felles regelverk styrker offentliggjør det, betrakter i alle fall han at også i land som allerede var med i EF, senere Erik Thon – som forrige uke kunne markere tilliten ved kjøp, og norsk næringsliv kan let- jobben er min, så jeg får gå ut i fra at dette EU. Frislippet av ikke-perfekte landbruks- sin største seier da Apples musikkbutikk tere selge varer i utlandet, sier advokat Anna går i orden, sier han. varer ble sett på som en seier for fornuften, iTunes fjernet all kopibeskyttelse på sin E. Nordbø i NHO til Aftenposten. Også Han- både av EU-tilhengere og EU-skeptikere. musikk etter fl ere års press, blant annet fra dels- og servicenæringens hovedorganisa- Agurkstandardiseringen (som for øvrig Norge – vil kjempe mot forslaget. sjon slutter seg til forslaget om én standard var lik allerede eksisterende regler i med- – Meningsløst at et kjøleskap til 20 000 for reklamasjon i EU/EØS-landene. lemslandene og OECD-landene) hadde da kroner bare skal ha to års reklamasjonsrett, – Vi er for en utvikling mot likhet i regel- FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPIX FOTO: JAN GREVE/SCANPIX – Ingen taler næringslivets sak X Politikerne som lager krisepakken rekrutteres fra offentlig sektor eller fra organi- sasjonslivet. Få har forståelse for næringslivets behov, blir det hevdet fra regjeringens innside. – Vi er svært bekymret over manglende støtte i regjeringen til at krisepakken faktisk dreier seg om å hjelpe norsk næringsliv og privat sektor. Det kan se ut som om det er offentlig sektor som vinner frem, sier en Flere sier nei til EU sentral regjeringskilde til VG. X Nei-siden går fram over 2 prosentpo- Her er to sentrale stridspunkter i regjerin- eng fra desember, viser en fersk EU-måling. gens krisepakke-gjennomgang denne uken: For femtende måned på rad sier mer enn 50 prosent av velgerne nei til norsk medlem- ■ Kamp om at næringslivet skal få lettel- skap i EU. I januarmålingen som Sentio har Faber til Dagens Næringsliv. ser i avskrivingssatsene. Lavere arbeidsgiver- utført for Nationen og Klassekampen, sier Spår USAs Hans oppskrift er at USA må ta en stor avgift og mulig utsettelse av innbetaling av 52,8 prosent nei til EU. I desember var nei- og smertefull tilpasning over en tre- til rederiskatten. andelen nede i 50,7 prosent. undergang femårsperiode, hvor den private sparingen ■ Kamp om hvor fritt kommunene skal Ja-siden går ned 2,3 prosentpoeng til X Den amerikanske staten vil gå må opp, mens landet må investeres mer disponere milliardene de får. 35,2 prosent i januar. Andelen som sier «vet konkurs om landet ikke gjennomfører en og konsumeres mindre. På den måten vil En regjeringskilde sier til VG at kampen ikke», er stabil på 11,9 prosent (opp 0,2 hestekur med mer sparing og mindre kon- underskuddet i handelen med andre land gå blant annet dreier seg om å hindre at den prosentpoeng). sum de neste tre til fem årene, mener den ned og gi en mer stabil verdensøkonomi. kommende krisepakken vil gjøre at det blir Tidligere Sp-leder Åslaug Haga er nå amerikanske økonomen Marc Faber. Faber anslår den offentlige gjelden i USA ansatt fl ere offentlig ansatte. utenrikspolitisk talsperson for Senterpartiet. – Det som skapte dagens problemer var vokste med 1 400 milliarder dollar i fjor, og – Hovedmmålet med at vi nå ruster opp og Hun gleder seg over målingen. eksessiv vekst i gjeld og forbruk. For å løse at den vil vokse med 2 000 milliarder i år, bygger offentlige bygg, er å gi bedrifter innen – Denne typen tall kan umulig oppmun- krisen ønsker regjeringen å stimulere til den noe som kan gi stor infl asjon på sikt, svekket bygg og anlegg arbeid. Målet er ikke at det skal tre ja-siden til å fyre av en ny debatt, sier hun samme politikken, ved å få opp kredittvek- dollar og vanskelig å få lån i utlandet, skriver bli fl ere kommunalt ansatte, heter det. til Nationen. (©NTB) sten og forbruket, sier den sveitsiskfødte Dagens Næringsliv. NR. 2 – FREDAG 16. JANUAR 2009 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE 11

Av Aslak Bonde aslakbonde@ POLITISK ANALYSE politiskanalyse.no Forbrukerombud Bjørn Erik Thon sier det er meningsløst at et kjøle- skap til 20 000 kroner bare skal ha to års reklamasjonsrett. FOTO: HEIKO JUNGE/ SCANPIX Stortingsrotet tortingets pensjonssystem er skan- praksisen – hverken når det gjelder pen- daløst, likevel er presseomtalen mode- sjoner eller anbudsreglement. Men de har Srat. Mediene har ikke fått de medspil- i grunnen ikke sagt mer enn det leserne lerne i politikken som de pleier å ha. allerede har skjønt ved å lese sakens fakta. Denne uken oppløste Stortingets Dessuten kan de ikke si noe fornuftig om pensjonsstyre seg selv. Det ba pent om at konsekvenser annet enn at det bør ryddes jobben med å gi stortingsrepresentantene opp og at det er skadelig at Stortinget pensjon fortest mulig overføres til Statens fremstår som et dårlig forbilde. Pensjonskasse. Stortinget må endre loven Politikerne har i disse sakene opptrådt for å effektuere endringen, men det kom- som et kollektiv. De har tatt avstand fra alt mer til å bli gjort – fortere enn svint. Etter som har vært galt, de har forlangt umid- at ekspertgrupppen med Asbjørn Kjønstad delbar opprydding, men de har ikke sagt et i spissen leverte sin slakt av Stortingets ord om hvem som bør ta ansvar, og hvilke pensjonssystem, ser alle konsekvenser en ansvarlig- i Stortinget at det er om å gjøring bør få. gjøre å handle raskt. «Den siste Dermed sitter journalis- Offentligheten har ikke tene igjen med saker uten fått se rapporten fra Kjøn- fasen dreier store konsekvenser, og da stad, men presidentska- seg om den har de et stort problem når pets gjengivelse av rappor- de skal skrive sak num- tens konklusjoner levner forfulgtes mer to og tre og fi re om liten tvil om at det har vært stortingsskandalene. I mye rot og i praksis ingen mulighet til å redaksjonen vil man da si at kontroll av de folkevalgtes overleve, og da selve skandalen er kjent for pensjonsordninger. Høyst leserne, og at det er nødven- sannsynlig har dette ført blir de politiske dig å «dra saken videre», til at fl ere representan- motstanderne dersom man skal få enda ter, hvorav to tidligere fl ere oppslag. Dersom den statsministere, har fått brakt inn både eneste konsekvensen er at verket. At vi får samme regler over alt, gjør EØS-avtalen faller bort mener 47 prosent at en bedre pensjon enn de som dommere Stortingets pensjonsstyre, det enklere for forbrukerne å handle trygt Norge må melde seg inn i EU, mens 41 pro- skulle ha fått. Det har også som består av politikkens over landegrensene, sier HSH-direktør sent fortsatt er imot. Til tross for den norske ført til en ulikebehandling og som B- og C-kjendiser, trekker Thomas Angell. likegyldigheten til hva islendingene foretar som Stortinget ikke ville analytikere» seg, blir det for slapt for de seg har Senterpartiet denne uken vært på ha godtatt, dersom det ble fl este desker. Intet nytt fra Norge besøk på sagaøya for å forhindre at det går gjort gjeldende for andre Det paradoksale blir da at EU kan uansett fi nne på tilsynelatende hva en søknad fra Reykjavik til Brussel. grupper. Stortinget enda en gang kan som helst uten at det påvirker den norske – Med alt vi hører om hvor viktig suve- I seg selv er det sterkt kritikkverdig være litt likere enn alle andre. De bevilget EU-skepsisen. Denne ukens meningsmå- renitet er for islendingene, og hvor store at Stortinget har hatt et så mangelfullt seg pensjonsordninger som var litt for gode, ling fra TNS Gallup viser at kun 33 prosent unntak de må få for å godta EUs tilbud, så pensjonssystem. Skandalen ligger i at de og mediestraffen blir også litt for liten. av velgerne mener at Norge må søke om har jeg vondt for å se hvordan de kan bli folkevalgte gjennom det siste tiåret gang Dette skrives ikke for å underbygge et medlemskap dersom Island gjør det først. medlem. Det er min personlige vurdering, på gang har sagt at de skal rydde opp. Det krav om at pressen må blir tøffere, ogg at Nesten dobbelt så mange mener at Norge sier Sp-leder Åslaug Haga til Nationen. har med jevne mellomrom vært skrevet noen må gå i Stortinget.Stortinget. fortsatt må holde seg utenfor selv om om de gullkantede stortingspensjonene, Medierapportenertene haharr Island skulle bli med. For nordmenn er AV MATTHIAS ROGNVED og det har med like jevne mellomrom tross alt værtt såpass EØS-avtalen viktigere enn Island: Dersom [email protected] vært sagt fra Stortingets side at man skal omfattende atat detdet er rydde opp, og at systemet i fremtiden grunn til å troro at dede skulle bli bedre. folkevalgte harar lærtlært Dersom man legger til at Stortinget noe. Nei, poengetenget herher i det siste også har fått sterk kritikk for er at stortingsskan-sskan- Pyntet til salg – Gi Djupedal å bryte anbudsreglementet i forbindelse dalene illustrererrerer X Med avtalen med fagforeningene om med vedlikehold og kjøp av både stortings- politikernes fastlåste lønninger og lengre arbeidstid, til en sjanse! bygninger og leiligher for de folkevalgte, eget ansvar for en verdi på halvannen milliard kroner, er X Ap-politiker Freddy de Ruiter ønsker skulle man tro at pressen hadde luktet mediekjøret SAS pyntet for salg til Lufthansa, KLM-Air påtroppende fylkesmann Øystein Djupedal blod - at det hadde kommet krav om at mot dem. France eller hvem det måtte bli. velkommen til Arendal. Han oppfordrer alle noen må ta ansvar. Ingen burde oppføre Hver – Disse besparelsene er ekstremt viktige kritiske røster til å gi SV- seg mer eksemplarisk enn den institusjo- gang det det er også en meget viktig del for at SAS politikeren en sjanse som nen som vedtar lovene for oss alle. kommer en skal gjøre seg mer attraktiv for eventuelle fylkesmann i Aust-Agder. Skandaleoppslagene har vært få, og skikkelig politi-liti- kjøpere, sier analytiker Jacob Pedersen i Selv var de Ruiter, som relativt små. Noe skyldes timingen. Når kerskandale, eerr Sydbank til Dagens Næringsliv. kommer fra Aust-Agder, det er krig i Gaza og den verste økonomi- det noen politi-iti- Liksom Lufthansa og KLM-Air France kan så opprørt over utnev- FOTO: BERIT ROALD/SCANPIX krisen siden 20-tallet, skal vi være glad kere, og sværtrt også British Airways være en mulig beiler til nelsen av Djupedal rett for at mediene konsentrerer seg om de to mange andre,e, det etter hvert mindre skinnende, nordiske før jul at han klaget til sakene, og ikke om anbudsreglementet som klager arvesølvet. Statsministerens kontor for Stortinget. Men det er noe annet som over pressenss – SAS står høyt på ønskelisten til Luft- (SMK). Nå er han imidler- spiller inne også. Pressen har ikke fått fremferd. hansa, sier analytiker hans-Erik Jacobsen i tid mer forsonlig innstilt. hjelp av noen til å gjøre Stortingsskanda- Det fortelles First Securities, som også mener at dette – Jeg ringte SMK og klaget over det jeg lene store, og når de ikke får hjelp, mister gruvekkendee vil være den mest sannsynlige løsningen, oppfattet som en totalt uakseptabel fram- de mye av sin makt. historier om skriver Dagens Næringsliv. gangsmåte. Men det var ingen protest mot En klassisk politikerskandale er nemlig pressens maktkt Djupedal personlig. Det er viktig å skille sak bygget opp etter et fast mønster. Først til å avsette og person. Nå får vi legge den dårlige proses- avdekker pressen eller noen andre et kri- selv de aller sen bak oss, og heller ta oppvasken internt, tikkverdig forhold, deretter får den hjelp av mektigste. MMak-ak-k sier de Ruiter til NTB. eksperter og politikere til å beskrive alvor- ten er stor, menmen Han ønsker Djupedal lykke til i jobben og ligheten. Den siste fasen dreier seg om den stortingsskan-n-

FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX advarer dem som fortsetter personangrep forfulgtes mulighet til å overleve, og da blir dalene viser at mot SV-politikeren, som ikke tar gjenvalg de politiske motstanderne brakt inn både politikerne fi ntnt på Stortinget, og som trolig starter i sin nye som dommere og som analytikere. kan begrensee jobb ved neste årsskifte. I Stortingssakene har det ikke vært den, om de Mandag var Djupedal på dagsbesøk hos fyl- mangel på eksperter som har fordømt ønsker det. kesmannens kontor i Aust-Agder. På det tett- pakkede programmet sto møter med embets- ledelsen og fagavdelinger, samt fylkesordfører Aslakk BondeBonde er frifrittståendettstående analytiker.analytiker Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år. Laila Øygarden (Ap) og opposisjonsleder på Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som all-round reporter og vaktsjef. fylkesnivå, Høyres Svein Harberg. (©NTB) Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no 12 NR. 2 – FREDAG 16. JANUAR 2009 – UKEAVISEN LEDELSE Forbruker rådmenn

■ Einar Gaustad slutter som rådmann i Asker kommune. Han er den tredje rådmannen som går på fem år. ■ Norske kommuner og fylkeskommuner har de siste årene forbrukt rådmenn i høyt tempo. Hvert år skiftes det ut mellom 40 og 50 rådmenn, opplyser Kommunenes Sentralforbund.

AV ANITA MYKLEMYR relativt lite tilgjengelig rådmann. [email protected] – Hva slags evenement er denne torskemiddagen Budstikka har skrevet For tre og et halvt år siden tiltrådte om på kommentarplass? Einar Gaustad som rådmann i – Det er en middag som er en Asker kommune. Han kom inn på viktig institusjon og ærverdig tra- et tidspunkt hvor det skulle spares disjon i Asker, hvor Gaustad de to store beløp. Et av Gaustads mål var siste årene har uteblitt. Den ene å få organisasjonen til å jobbe på gangen dro han på ferie, noe som nye måter. Etter et drøyt år i råd- ikke ble tatt godt imot. I år var han mannsstolen fi kk han gjennomslag sykemeldt, sier Vigander. for en fl atere organisasjonsstruktur i kommunen, den såkalte tonivåmo- Omdiskutert dellen. I grove trekk innebærer den Før Gaustad kom til Asker var han at ett ledernivå fjernes, og at kom- rådmann i Larvik i seks år. Han munen organiseres i cirka 50 resul- måtte imidlertid gå fra stillingen tatenheter. sin. Ifølge den lokale pressen Einar Gaustad har imidlertid hadde det blant annet vært uenig- vært en omdiskutert leder, og denne heter rundt innkjøp av et økono- uken informerte Asker kommune misystem og rådmannens forslag informert sine ansatte om at råd- om eiendomsskatt. Selv sa Gaustad mannen slutter. i etterkant til Ukeavisen Ledelse at han skilte mellom uenighetene og Feilbestilling måten uenighetene ble håndtert Asker kommune på. Han sa han aldri fi kk noen har sagt lite om begrunnelse for hvorfor han ikke FOTO: GROVEN EVA hvorfor dette skjer. lenger hadde Larvikpolitikernes Nyhetsredaktør i tillit. Budstikka, Erik I 2006 var Einar Gaustad en av Vigander, mener Erik 12 ledere som ble nominert til pri- imidlertid at Asker Vigander sen «Godt lederskap» her i Ukeavi- kommune har gjort sen Ledelse. Han ble vurdert som seg skyldig i det han omtaler som en sterk leder som evnet å komme «en ren feilbestilling», og mener tilbake etter å ha måttet gå fra sin dette på mange måter er beretnin- forrige jobb. Han fi kk høy score på gen om en varslet avgang. lederevalueringer i Larvik. Høy- – De ansatte Einar Gaustad med est score hadde han på kreativitet, åpne øyne. De visste hvilken his- nytenkning og oppmuntring til ikke helt vet hva slags rådmann de i høyt tempo. Landets kommuner og engasjerte politikere, er ingen enkel torie han hadde fra samarbeid mellom vil ha. fylkeskommuner har de siste årene lederjobb. Tovsen sier det er en av Larvik, hvor han enheter. All den Asker hadde i ni år en sterk råd- byttet ut mellom 40 og 50 rådmenn de mest utfordrende topplederjob- innførte tonivåmo- «Politikerne tid han også kunne mann i Trond Berg-Andreassen, hvert år, viser tall fra Kommunenes bene man kan ha her i landet: dellen og etter hvert fremme anbefalin- som hadde ord på seg for å være Sentralforbund (KS). Rådmannen skal sikre at politi- kom på kant med vet ikke hva ger på tvers av poli- nesten like mye politiker som En undersøkelse Econ har gjort kerne fungerer godt i styringsrol- politikerne. Han er slags rådmann tikernes ønsker, var rådmann. Han ble nærmest ofret for KS viser at av rådmennene som len sin, og dette kan være spesielt blitt beskrevet som han imidlertid også av Høyre før valget i 2003, blant ble ansatt i 2002, var det etter fi re krevende i kommuner som har en egenrådig og de vil ha.» den gangen en kon- annet på grunn av Risenga-saken. år bare 12 prosent av kvinnene og en fl at struktur. I denne model- omstridt leder, og troversiell leder. Deretter kom det en rådmann som 36 prosent av men- len delegerer rådmannen ut mye den historien brakte I Asker er menin- var anonym, men da svingte pen- nene som fremde- av ansvaret for oppgaveløsningen, vi da han ble innstilt som nummer gene om den avtroppende rådman- delen tilbake: Det kommunen da les var i stillingen. og det forventes at politikerne én til rådmannsstillingen i Asker. nen delte. Leserkommentarene på ville ha, var en sterk, egenrådig og – Vi har ikke ikke skal blande seg for mye inn

Vi ble den gangen beskyldt for å Budstikka.no spriker fra folk som handlekraftig rådmann. Og dét sammenlignbare FOTO: TERJE ABUSDAL i hva administrasjonen gjør. Skal grave i gammelt grums, men det ikke kan bli kvitt ham fort nok, til fi kk de i Einar Gaustad. tall med årene før politikerne styre på en god måte, vi nå ser, er at historien gjentar ansatte som ber politikerne om Før neste rådmannsansettelse 2002, men det vi er de imidlertid avhengige av å ha seg: Gaustad er kjent for å være en arbeidsro og helst vil at Gaustad mener Vigander at kommunen må ser er at utskiftings- Marit et godt innblikk i hva kommunen dyktig rådmann, med tonivåmodel- skal fortsette. ha en klar for mening om hva de vil takten har gått noe Tovsen leverer av tjenester. Rådmannens len som varemerke, men han er en Han er omstridt, men mange og hvilken type leder de vil ha. Han ned de siste par utfordring blir dermed å beherske leder som kan komme på kant med mener også at han har gjort veldig er imidlertid bekymret over Askers årene. Den er imidlertid fortsatt er både god kommunikasjon og ulike folk, sier Vigander. mye bra, sier Vigander. omdømme som arbeidsgiver. veldig høy, sier Marit Tovsen, senior- styringsverktøy, eksempelvis balan- Budstikka har vært kritisk til Hvem i all verden vil våge å søke rådgiver i arbeidsgiver utvik lings- sert målstyring. fl ere sider ved Gaustads lederskap, Pendeleffekt jobben som rådmann i Asker nå? enheten i KS. Kommunenes Sentralforbund og har blant annet påpekt at konsu- Asker har hatt tre rådmenn på vil i løpet av 2009 gjennomføre en lentutgiftene har økt kraftig i hans fem år. Budstikkas nyhetsredak- Stort rådmannsforbruk Flate, men utfordrende undersøkelse for å fi nne ut mer om periode, samt at politikere – og tør mener at årsaken til den høye Det er imidlertid ikke bare Asker Å lede en organisasjon, samtidig hvorfor så mange rådmenn slutter i media – har opplevd ham som en utskiftningstakten er at politikerne kommune som forbruker rådmenn som man styres av folkevalgte, jobben etter kun kort tid. NR. 2 – FREDAG 16. JANUAR 2009 – UKEAVISEN LEDELSE 13 i høyt tempo

FOTO: JON HAUGE/SCANPIX

Nytt år og nye muligheter!

Velkommen til vakre Refsnes Gods, kun en knapp time fra Oslo. Atmosfæren, roen, kunsten, maten og personlig service er her allerede, vi hjelper gjerne med å tilrettelegge aktiviteter i tillegg – fra fartsfylt RIB

Einar Gaustad slutter som rådmann i Asker etter tre og et halvt år i stillingen. på fjorden til uformell vinsmaking. Kontakt oss på I 2005 måtte han gå fra rådmannsjobben i Larvik kommune. [email protected] for mer informasjon og tilbud. Glad i vin? 17. januar Den nye vinverden med Geir Salvesen – bli kjent med Refser politikerne mange spennende viner! FOTO: TORE BERNTSEN/SCANPIX Tidligere rådmann i Bærum, 21. februar Det «nye» Spania med Frithjof Nicolaysen – for deg Matz Sandman, mener den politiske ledelsen i Asker har ansvaret for at som liker nytenkning og unike lokale druetyper! kommunen nok en gang må seg om etter en ny rådmann. Sandman sier 21. mars Bordeaux med Rolf Aas – viner du sjelden møter, fra en til Budstikka at dette er en trasig av Norges beste Bordeaux-kjellere! situasjon som vitner om slett hånd- verk. Han oppfordrer politikerne til Vinkurs inkludert stor vinsmaking, aperitiff, 4-retters middag med å gå i seg selv for å se om det er noe i kulturen og måten de samarbei- viner, overnatting og frokost – fra kr. 2 595 pr. person. der med rådmannen på som kan være årsaken. Hvis konklusjonen Se www . refsnesgods.no for mer informasjon. er at de ikke kan samarbeide med rådmenn, mener Sandman de bør vurdere parlamentarisme. Når det gjelder ansettelse av ny rådmann, heten med innføring av tonivåmo- HOTELL REFSNES GODS mener han at Asker-politikerne bør dellen i Asker kommune, er den Godset 5, N-1518 Moss vurdere å velge en fra kommunens sterke posisjonen rådmannen får. telefon: + 47 69 27 83 00 egne rekker. Da vet alle parter hva Gaustad konstruerte en rådmanns- [email protected] dette handler om og hva de får. rolle som var så krevende at man www.refsnesgods.no Konsulent Jørn Bue-Olsen uttaler måtte være et overmenneske for å til samme avis at den største svak- håndtere den, mener Bue-Olsen. 14 SISTE UKE NR. 2 – FREDAG 16. JANUAR 2009 – UKEAVISEN LEDELSE UKEFORUM TOM BOLSTAD leder i Bedriftsforbundet – KRISTIN CLEMET Civita – ARVID HALLÉN Norsk Forskningsråd – STEIN LIER-HANSEN Norsk Industri – LARS HAUKAAS Spekter-direktør PER MORTEN HOFF IKT Norge – VIBEKE H. MADSEN HSH-leder – GUNN OVESEN adm.dir. i Innovasjon Norge – SIGRUN VÅGENG NHO-direktør

DENNE UKEN: Gunn Ovesen skriver at Innovasjon Norge, hvert år har bidratt til å sikre mer enn 5000 arbeidsplasser i små og mellomstore bedrifter. Gunn Ovesen er administrerende direktør i Innovasjon Norge. E-post: [email protected] Fem år som pådriver for innovasjon i norsk næringsliv FOTO: INNOVASJON NORGE a Arne Grip i MediStim på overlevelse, lønnsomhetsut- mottok Internasjonalise- vikling og konkurranseevne. Dringspris fra Innovasjon Da Innovasjon Norge ble Norge før jul, var det som leder opprettet for fem år siden, var for et internasjonalt, børsnotert oppdraget fra Stortinget klart: Vi selskap med 70 ansatte. Hele skal bidra til å skape lønnsomme 1000 operasjonsstuer i 60 land bedrifter av regionale og lokale har fått levert avansert medi- ressurser og fortrinn. Det skal vi sinsk utstyr fra prisvinneren. oppnå ved hjelp av innovasjon, I dag tilbyr MediStim et system internasjonalisering og profi le- for ultralyd på operasjonsstuen ring. Daværende Næringsminis- som kvalitetssikrer avansert ter Ansgar Gabrielsen var også hjerte- og karkirurgi, og er den tydelig i sine forventninger til største leverandøren i verden på Innovasjon Norge: Kunden skal området. Juryen var full av lov- få mer. Gjennom å slå sammen ord: et innovativt produkt med Norges Turistråd, Norges et stort verdensmarked, og som Eksportråd, Statens Nærings- er godt posisjonert for å ta store og distriktsutviklingsfond og markedsandeler. Selskapet har Statens veiledningskontor for oppnådd høy lønnsomhet selv oppfi nnere ble ulike virkemidler i vekst, og har samordnet for å levert strålende gi større effekt resultater over «Hver dag henter for kundene. tid, helt opp vi impulser og Som eksempel mot 25 prosent. var tidligere Suksessen er kunnskap fra Norges Turist- tuftet på et solid hele verden som råd en ren gründerteam markedsførings- med etterspurt vi bringer hjem organisasjon. spisskompe- Innovasjon Nor- tanse. til næringsliv i by ges satsing på MediStim og distrikter.» reiseliv omfatter var uten tvil en nå alt fra pro- verdig vinner duktinnovasjon av Internasjonaliseringspri- og utvikling av selve reisemålet sen. Samtidig er bedriften en til markedsføring lokalt og inter- representant for selve kjernen i nasjonalt. I tillegg har vi tilgang Innovasjon Norges satsingsom- til lokal og oppdatert markeds- råder: Entreprenørskap, innova- kunnskap. sjon og vekst. Bedriftslederen Fra 1. januar 2004 fi kk altså selv sier at vår kompetanse, norske bedrifter én inngangs- økonomisk støtte og tette oppføl- portal til fl ere virkemidler. Men ging gjennom fl ere år har vært vi har også erfart andre klare avgjørende for den strategiske fordeler med etableringen av utviklingen av MediStim. Da Innovasjon Norge. Vi er repre- bedriften begynte å utvikle sine sentert i alle fylker, har kontor egne produkter i 1992, åtte år i over tretti land og har tilgang etter starten, bidro Innovasjon til større internasjonale nettverk Daglig leder Arne Grip og utviklingssjef Erik Swensen i MediStim mottok Innovasjon Norges Internasjonaliseringspris. Norge blant annet gjennom gjennom Norges ambassader. tre offentlige forsknings- og Hver dag henter vi impulser og ping gjennom bedre samspill gjør sine bevilgninger og priori- distriktene, øke innovasjonen og utviklingskontrakter. I dag er vi kunnskap fra hele verden som vi mellom næringsaktører, kunn- teringer, deretter tar Innovasjon konkurransekraften i bedriftene, først og fremst en garantist for å bringer hjem til næringsliv i by skapsaktører og det offentlige. Norge over stafettpinnen. Med og profi lere norsk næringsliv og øke sikkerheten og kvaliteten på og distrikter. Samtidig bidrar vi Gjennom samarbeidet med et tydelig mål om at vår aktivitet reisemålet Norge. Vi skal også arbeidet. til at små og mellomstore bedrif- Norwegian Centres of Expertice, skal bidra til innovasjon, vet vi at bidra til mer aktiv bruk av kvin- En undersøkelse gjort hos ter styrker sin konkurransekraft bidrar Innovasjon Norge til å vår medvirkning også innen mer ners og unges ressurser. Innovasjon Norges kunder som og at lokale ideer får globale utvikle sterke klynger gjennom tradisjonelle områder gjør at gra- I tøffe tider med fi nansuro mottok prosjektstøtte for fi re år muligheter gjennom tilførsel fi nansiell og faglig støtte til den av innovasjon øker. Samtidig er vårt oppdrag viktigere enn siden, viser at det årlig er skapt av kunnskap, fi nansiering og langsiktige, målrettede proses- er vi klar over at den kan og skal noen gang; små og mellomstore og sikret rundt 5000 arbeids- kontakter over hele verden. ser. Dette er bare to eksempler bli enda høyere. bedrifter har større behov for en plasser, 60 prosent av dem er i Vi vet også at hele 85 prosent på en lang rekke partnerskap der Utvikling av ultralydutstyr rådgiver i sine utviklingsproses- distriktene. Uten denne prosjekt- av prosjektene hos våre kunder vi har en aktiv rolle. har vært MediStims hjertesak. ser i tillegg til fi nansiell støtte. støtten ville over 70 prosent av fører til økt samarbeid. Det Innovasjon Norges virksom- Innovasjon Norges hjertesak er Regjeringen har nettopp styrket prosjektene blitt utsatt, redusert er gode nyheter når vi vet at het blir løpende evaluert av først og fremst et mer innovativt våre fi nansieringsordninger i omfang eller ikke satt i gang. nettopp samarbeid og nettverk eksterne. Meningene rundt vår og internasjonalt konkurranse- ytterligere, og i november kom Det viser at Innovasjon Norge er viktige faktorer for å skape virksomhet er mange, og det dyktig næringsliv. At mer enn den første innovasjonsmeldin- har en viktig rolle som katalysa- innovasjon i bedrifter. Arena- setter vi pris på. Det viser at vi 5000 arbeidsplasser er skapt eller gen som viser at Regjeringen tor og muliggjører. Halvparten programmet er en felles satsing har en posisjon og rolle folk er sikret hvert år, er en god start. I har innovasjon og nyskaping på av bedriftene i undersøkelsen mellom Innovasjon Norge, opptatt av. Oppdraget vårt favner årene fremover skal vi fortsette å en langsiktig agenda. Det skal mener at prosjektstøtten i svært Norges forskningsråd og SIVA. vidt, men er samtidig underlagt tilby gode tjenester og program- vi bidra til at også det norske stor grad har hatt positiv effekt Målet er økt regional verdiska- klare rammer. Departementene mer som bidrar til å utvikle næringsliv har. NR. 2 – FREDAG 16. JANUAR 2009 – UKEAVISEN LEDELSE 15

LEDERSPEILET: LIV & Blikk for rettferdighet Side 26 Anne Kristin Sydnes, utenlandssjef i LEDELSE Kirkens Nødhjelp FOTO: ANNE MARIT JORDAHL

I Apple-sjefens vold Steve Jobs tiltrekker seg de dyktigste medarbeidere selv om han er kjent for en brutal behandling av de han omgir seg med. Jobs er ikke alene om å være hensynløs i jakten på det perfekte. Perfeksjonisme og egenfokus kan slå ut i en psykopatlignende lederstil. Bla om! FOTO: JOHN G. MABANGLO/SCANPIX JOHN G. FOTO: 16 LIV & LEDELSE NR. 2 – FREDAG 16. JANUAR 2009 – UKEAVISEN LEDELSE En høyt elsket

Tenk deg en toppsjef som trekker deg opp på scenen foran 180 kolleger for å fortelle deg at du har gjort en elendig jobb. En sjef som selv folk i ledergruppa går i bue rundt, og som gjør frykten for å få sparken til en integrert del av bedriftens kultur. Kan en slik sjef klare å skape et nyskapende selskap som er så fremtidsrettet at det legger premissene for en hel industri?

AV DAG HÅKON HELLEVIK bransje til å jobbe for seg – dag og Familiens patriark Han er som familiens mektige helst. Han var direktør i Pepsi. [email protected] natt, år etter år. Leander Kahney var i fjor høst på patriark. Du kan være redd ham, – Hva vil du gjøre resten av livet – Folk gikk rundt med T-skjorter InnoTown-konferansen i Stavanger men du blir så inderlig glad de gan- ditt – vil du selge sukkervann eller – Selvsagt kan han det, det viser jo hvor det sto «90 timer i uka – og for å fortelle om hjernen til Steve gene han ser deg og roser deg. Steve vil du forandre verden? sa 28-årin- Steve Jobs, sier Leander Kahney. jeg elsker det». Samtidig så de seg Jobs. Jobs kan overtale folk til hva som gen til den erfarne næringslivslede- Den 43 år gamle briten, bosatt i San konstant over skulderen i redsel for – Jeg har vel ikke sagt selv at helst ved hjelp av en meget overbe- ren. Det var akkurat så nedlatende Francisco, utga i fjor Inside Steve’s å få sparken. Mange har fått spar- mannen er psykopat, men snarere visende sjarm når han ønsker det. og så utfordrende at Sculley sa ja. Brain, en bok om lederstilen til den ken også, gjennom årene. Men alle at han har rykte på seg for ikke å En klassiker i så måte er spørsmå- Kanskje angret Steve Jobs senere, legendariske frontfi guren i Apple. som ble sparket har det til felles at være så langt unna, sier Leander let Jobs i sin tid presenterte for John for det var en konfl ikt med John Her beskriver Kahney en leder som de faktisk ikke sa opp selv, for de Kahney i et forsøk på å moderere Sculley, som han kurtiserte i lang Sculley som presset gründeren ut mange mener ligger på grensen til elsket virkelig å jobbe for tyrannen seg en smule. tid for å få ham til å ta sjefsjobben av Apple bare at par år etterpå. å få diagnose som psykopat, men Steve Jobs, forklarer Kahney. – Han kan stå og skrike til folk, i Apple. Dette var i 1982-83, selska- En programmerer forteller som samtidig klarer å få noen av de han kan skremme dem, men han pet var fortsatt et hippiepreget start- til Fortune Magazine at han ble mest talentfulle menneskene i sin kan også vise sin store karisma. up og Sculley var ingen hvem som rekruttert med bemerkningen «jeg hører folk si at du er fl ink. Alt du har gjort hittil er bare dritt, men jeg FOTO: SCANPIX vil du skal komme for å jobbe for meg likevel».

Hva er Apple uten Jobs? Frykt som strategi Det er ikke alle ledere sjefen, men for hele konsernet. De Men sjarmen til tross, noe av det ferskeste fotografi ene av mannen Jobs er kjent for, er likevel bruken av forunt å skape overskrifter viste en Jobs som var i ferd med frykt som strategi når han vil teste verden rundt ved at de å bli like syltynn som musikk- mennesker. uteblir fra en konferanse. maskinene selskapet hans hadde – Da kan han fremstå som regu- utviklet. lært ondskapsfull. Han kan ignorere Da det ble kjent at Steve Jobs selv har forsøkt å berolige deg eller demonstrativt legge beina Jobs i år ikke kunne delta massene gjennom en redegjørelse på bordet når han snakker med deg. på Apples årlige Macworld hvor han forklarer at han har vært Han gjør det for å se reaksjonen, for rammet av en hormonell ubalanse å teste folk. Testen kan være brutal, Expo i januar, begynte gjennom hele 2008, og at han ikke men det er en taktikk han ikke er ryktene å svirre om hele ville være fullt restituert før utpå alene om. Også Bill Gates har ord våren en gang. Og onsdag denne på seg for å kunne være en bølle, konsernets fremtid. uken kom en ny melding fra Jobs som har skapt en intern konkur- Steve Jobs er en enmanns merke- om at tilstanden er «mer kompli- Før og nå. Investorer, ansatte og Apple-entusiaster grøsser over Steve Jobs’ ransekultur i Microsoft som for vare, en innovatør, agitator og sert» enn tidligere antatt, og at han fysiske forfall. Hvordan han behandler sine ansatte, bryr de seg mindre om. utenforstående kan fremstå som superhelt i samme skikkelse. Jobs er sykmeldt ut juni. To kilder melder galskap. Dette er i det hele tatt ikke er Apple, så hva kan Apple være til New York Times at det ikke dreier udramatisk følge av kreftopera- terte han på alternativ behandling så uvanlig i Silicon Valley, mener uten Jobs, spurte journalistene. seg om tilbakevendt kreft, men om sjonen hans – eller noe betydelig i mange måneder før han til slutt Kahney. Helten hadde blitt operert for redusert evne til å ta opp næring. verre? For Jobs, en entusiastisk gikk med på å la seg operere. De som ikke består testen, har kreft i bukspyttkjertelen i 2004. Men Jobs’ helsetilstand er like- buddhist og vegetarianer, har en Det er ingen grunn til å tro at dis- sjelden noen stor fremtid i Apple. Nå lurte alle på om styggedom- vel gjenstand for debatt på nettet historie for å ha et eksentrisk for- kusjonen om mannens helse vil avta Eller kanskje de ikke kommer men var kommet tilbake, og at det blant utlærte og selvoppnevnte hold til sin egen helse. Etter at han før Jobs igjen kan vise seg offentlig innenfor i det hele tatt. I boka kunne bety slutten ikke bare for medisinske eksperter. Er det en hadde fått kreftdiagnosen, insis- iført sin gamle matchvekt. beskriver Kahney et jobbintervju, NR. 2 – FREDAG 16. JANUAR 2009 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 17

FOTO: JUSTIN SULLIVAN/SCANPIX Til Apple, fra Apple, og tilbake igjen Steven Paul Jobs ble født mersielt. Blant annet forsøkte han å utkonkurrere sin tidligere 24. februar 1955. Foreldrene baby med Next-kuben, en data- var to unge studenter som maskin som ble lansert i 1988. adopterte sønnen bort, Mye av teknologien skulle og han vokste opp i Santa imidlertid bli videreført av Clara, California. I 1976 Apple, som kjøpte Next i 1996. startet Jobs og Steve Dermed kom Jobs som nissen på lasset tilbake til Apple, et sel- Wozniak Apple Computers. skap som hadde begynt å halte Jobs hadde møtt den fem år stygt. Jobs ble toppsjef allerede eldre Wozniak da han som i 1997. Deretter kom sukses- 17-åring hadde sommerjobb sene på rekke og rad, iMac i hos Hewlett-Packard. 1998, iPod og iTunes i 2001 og iPhone i 2007. Sammen sto Steve og Steve I mange år drev han to store psykopat bak fremveksten av Apple, som selskaper parallelt. 1986 overtok i januar 1984 presenterte den han grafi kkdivisjonen til Lucas- første Macintosh, en datamaskin fi lm, og etablerte den som et ulikt alt annet som hadde vært eget selskap, Pixar Animation. i handelen til da. Den hadde Han var aktiv her helt til Disney integrert skjerm, den var liten kjøpte Pixar i 2006, noe som nok til å stå på et A-4-ark og var gjorde ham til Disney-konser- første maskinen som ble styrt av nets største enkeltaksjonær og en mus og ved hjelp av grafi ske styremedlem. Pixar har stått

FOTOMONTASJE: INNOTOWN bilder på skjermen. Tidligere var bak en serie svært kjente anima- det bare mulig å gi kommandoer sjonsfi lmer, som eksempelvis med tastaturet. Finding Nemo i 2003. Allerede året etter at den før- Og apropos animasjonsfi lm: ste Mac-en kom, trakk Jobs seg Steve Jobs har en biologisk fra Apple, etter å ha blitt presset søster, Mona Simpson, en kjent ut igjennom en intern maktkamp. forfatter med store salgstall og Jobs hadde da vært styreleder kjente fi lmer på samvittigheten. og sjef for Macintosh-prosjektet, Hun er i tillegg navnemodell for men ikke administrerende direk- Homer Simpsons mor! Monas tør. Han grunnla da Next, et ektemann Richard Appel (!) selskap som spesialiserte seg på har vært i forfatterteamet i The Leander Kahney beskriver Steve Jobs nærmest som en tyrann, men beundrer ham likevel. utdannings- og forretningsmar- Simpsons, og da Homers mor – Jeg skulle gjerne vært slik selv, sier forfatteren av Inside Steve’s Brain. kedet. Han lyktes teknisk med ble introdusert i 1995 kalte han selskapet, men mislyktes kom- opp fi guren etter sin kone.

hvor en kvinnelig kandidat til en hennes reaksjon. Hun er fremde- kommer, at folk gjør sitt beste for å Blant amerikanske presidenter ser – Kall ham hva du vil, stilen hans ledende HR-stilling etter en lang les ansatt med salg i Apple. Sam- bli der, sier Kahney. man for eksempel på Richard Nixon fungerer jo! Jeg skulle gjerne kopi- prosess med den øvrige ledelsen tidig satte seansen en støkk i de I boka siterer han kritikere som som den fremste eksponenten for ert de sidene ved hans personlig- slapp inn til en avgjørende prat med øvrige tilstedeværende, som neppe sammenligner Jobs forhold til sine den harde lederstilen, mens kom- het som åpenbart gjør ham effektiv Jobs. Her ble hun ikke intervjuet, ble mindre redde for sjefen enn de ansatte med det de svenske bank- mende president Obama represen- som leder. Da jeg begynte på denne hun ble skjelt ut. allerede var. ranerne Jan Erik Olson og Clark terer den myke. På samme måte boka var det med tanke på å skrive – Hun fi kk vite at bakgrunnen Olofson fi kk til sine gisler. Under som Apple representerer den harde en slags ledermanual. Imidlertid hennes ikke var relevant i det hele Helt-drittsett-karusellen et bankran i 1973 utviklet gislene en stilen i Silikon Valley representerer innså jeg raskt at det ikke gikk. tatt, at den arbeidsgiveren hun kom Mange i Apple har opplevd å bli sympati med sine fangevoktere som Google den myke, med et mer idyl- Steve Jobs leder Apple med bak- fra nærmeste diskvalifi serte henne opphøyet til stjerner internt den resulterte i et mangeårig vennskap, lisk arbeidsmiljø preget av små grunn i sin personlighet, og de for jobb i Apple og at HR-folk i sin ene dagen, for så å bli utskjelt som et fenomen som senere er blitt kjent kafeer og gratis gym folk kan gå på trekkene ved ham som fungerer er alminnelighet var en samling uin- udugelige den neste. Jobs oppførsel som Stockholm-syndromet. i arbeidstiden. ikke noe andre kan lære. Balansen teressante middelmådigheter. Hun har en tendens til å forplante seg i Noe av det som viser ekte genia- mellom brutalitet og godt lederskap prøvde å vise interesse for Apple slik systemet, og mange ledere under Ikke bare i USA litet er evnen til å gjenta en suksess, må ligge i deg, og jeg er selv blant vi har lært vi skal i jobbintervjuer, ham oppfører seg på samme måte. Steve Jobs ambisjon har aldri vært mener Kahney. dem som absolutt ikke er i stand til ved å spørre om HR-avdelingen og I boka kaller Kah- hverken å selge – Det har Apple klart. De laget å kopiere noe slikt. Derfor ble det om strategien til selskapet. Jobs ney dette feno- datamaskiner eller iPod, og de har klart å gjøre det i stedet en bok om hans lederstil, svarte at han ikke diskuterte annet menet «helt-dritt- «Mange har å bli rik. Som han samme med iPhone. Det gjør selv- et tema andre bøker om ham ikke med folk enn hva hver enkelt hadde sekk-karusellen». sa til John Sculley sagt selskapet attraktivt, uansett behandler inngående. behov for å vite. Så tok han en tele- Det er en rund- fått sparken. har hans fremste ledelse. Dessuten skal du ikke lete lenge fon uten engang å avslutte sam- dans som fore- Men alle som mål alltid vært å i internasjonalt næringsliv for å talen, mens hun forlot kontoret i kommer i mange lage produkter Kan ikke kopieres fi nne verre folk å jobbe for enn Jobs, tårer. Hun besto ikke prøven. bedrifter, mener ble sparket har som skulle for- For stilen til tross, mange av indus- påpeker Kahney. han, men Apple det til felles andre verden. triens mest talentfulle mennesker – Ta Jack Welch som styrte Gene- Skrek til hverandre er blant dem som Jobs personlighet ikke bare fi nner veien til Apple – de ral Electric, og som ble berømt for å En annen episode i boka handler har utviklet feno- at de ikke sa dominerer selv- blir der, og de produserer resultater. rangere alle ansatte en gang i året. om en medarbeider som tok igjen. menet lengst. opp selv, for de sagt arbeidsdagen Jobs klarer å unngå å støte fra seg De ti øverste prosentene på lista Det var under en samling for salgs- Dette gjelder til nøkkelmed- de han trenger mest. belønnet han, de ti nederste sparket ledere i 2000, da selskapets tall for øvrig ikke bare elsket å jobbe for arbeiderne, men – Han kan bokstavelig talt han. Det amerikanske samfunnet begynte å peke gal vei. Først skjelte for personer. Jobs tyrannen Steve han oppfører seg kaste prosjekter folk har jobbet er fullt av ledere, entreprenørtyper, Steve Jobs ut forsamlingen kollek- er også kjent for å ikke nødvendigvis på i månedsvis tilbake i fjeset på som ikke er redde for å bruke andre tivt for å være udugelig, og så tok ombestemme seg Jobs.» likt overfor alle. dem, men han kan også vise en mennesker til sin egen fordel. Du han for seg en kvinnelig ansatt som brått i forhold til Det fi nnes nære overveldende glede over det hans fi nner dem i Silicon Valley, du fi n- hadde tapt en kontrakt Jobs selv for eksempel en medarbeidere han medarbeidere får til. Han er kort ner dem i Hollywood, du fi nner hadde forhandlet på vegne av sitt produktidé, og det har hendt at han aldri har sagt et stygt ord til, og det sagt full av inderlig sterke følelser dem i politikken. Sånn er ameri- andre selskap, Pixar. Der hadde han har lansert noe som sitt eget etter fi nnes andre i kjernen av selskapet for det selskapet hans gjør. Jeg er en kansk samfunnsliv, konkluderer nylig inngått en avtale verd et par tidligere å ha skjelt ut den opprin- som tar igjen og som har hatt ver- stor fan av ham, jeg skulle gjerne Leander Kahney. millioner dollar med Apples rival nelige forslagsstilleren for å være bale slagsmål med ham i årevis. klart å oppføre meg slik selv, men Hewlett-Packard. en idiot. Han innrømmer ikke å ha – Er denne brutaliteten typisk jeg får det ikke til, sukker Kahney, – Denne kvinnen tok imidlertid tatt feil, han bare «glemmer» at han amerikansk? som i parentes bemerket har skapt Saken fortsetter: igjen. Hun og Jobs sto i salen og tidligere har ment noe annet. – Nei, jeg skal kunne vise det en journalistisk karrière av å skrive skrek til hverandre. Han var ikke – Samtidig er Apple en så spen- enda hardere og tøffere sjefer om Apple og selskapets produkter. Ikke pensum interessert i å høre på hva hun nende arbeidsplass, og belønnin- eksempelvis i Storbritannia. Men – Du skulle gjerne vært en dritt- hadde å si, men han aksepterte gen oppleves som så intens når den det fi nnes også ulikheter i USA. sekk selv – på ordentlig? på skolen 18 LIV & LEDELSE NR. 2 – FREDAG 16. JANUAR 2009 – UKEAVISEN LEDELSE Fortsettelse fra forrige side: Steve Jobs – en høyt elsket psykopat

FOTO: ROBERT GALBRAITH/SCANPIX

Steve Jobs’ evner som kommunikator, hans evne til å snakke med kunder og offentlighet og ansatte er selvsagt viktig for Apples suksess, sier Georg von Krogh. Her fra Apples presentasjon 9. september i fjor, hvor Jobs så seg nødt til å komme ryktene om hans helsetilstand i møte. Ikke pensum på skolen

Steve Jobs’ lederstil ikke med så mye heller. Steve Like sprø som sjefen bedrift og hans bransje. Mange av i organisasjonen. Jobs derimot, har gang på gang på Professorkollega Paul Gooderham dem er ekstreme personligheter Uten deres visjo- strider mot alt du noen gang bevist evnen til å ta riktige ved NHH i Bergen tror litt mer på selv, ekstremt kreative, ekstremt ner og kompe- gang vil få som pensum beslutninger. Han har skapt mer historiene om hvordan Steve Jobs robuste, ekstremt engasjerte og tanse kan ikke en på skolen, men den enn en bedrift, han har skapt en innimellom går av skaftet. Når ekstremt entusiastiske. Mange bedrift klare seg kult. Samtidig er USA et mye mer de ansatte fi nner seg i det, er det av disse individene er komplett særlig lenge. fungerer åpenbart i Apple. konkurranserettet samfunn enn antakelig fordi uinteressert i stabile rammer, og Steve Jobs Georg Norske eksperter er vårt, og stilen er mye mer konfron- de er like lite A4 ville opplevd en åtte-til-fi re-jobb viktigste rolle er von Krogh imidlertid uenige hvorfor. terende enn nordmenn setter pris som Jobs selv. som selve døden. De du fi nner i antakelig evnen på. Vi er dessuten ikke motpolen – Jeg tror Jobs Apple er ikke gjennomsnittet av til å rekruttere gode ledere under Er det fordi amerikanske en gang. Hvis du sier til en ame- gjennom sin opp- amerikanske arbeidstakere. De seg, som i sin tur kan få folk til IT-innovatører er like gale rikaner at han gjør en dårlig jobb, førsel er et unn- lar seg lede av Steve Jobs fordi å fungere for egen maskin, tror som sjefen, eller er sjefens forventes det at han tåler såpass. tak også i USA. han tilbyr dem å få være med på von Krogh. Kle av en japaner på samme måte, Det henger i sin Paul noe ekstremt spennende. Det er – Men disse mellomlederne må eventuelle galskap rett og og sjansen er til stede for at han tur sammen med Gooderham for dem like eksklusivt som å få virkelig leve tett på sjefens eventuelle slett overdrevet? går bort og tar livet av seg. bransjen han job- spille i et rockeband. avvikende personlighet? Norske sjefer i USA blir sett på ber i. Han er en eksentrisk og Vi har ikke ledere som Jobs i – Det må de, og er den per- Professor Andreas Falkenberg ved som lite beslutningsdyktige. Sam- nyskapende sjef i en eksentrisk og Europa i det hele tatt, tror Goo- sonligheten forstyrrende så må Universitetet i Agder heller til den tidig vet vi at den norske helten er nyskapende næring. Blant entre- derham. mellomlederne fungere som et siste forklaringen. brobyggeren. prenørene i – Det nærmeste måtte være buffer lag. Det som generelt er – Steve Jobs er kanskje en van- Den ameri- Silicon Valley Richard Branson i Virgin. Men farlig, men som selvfølgelig ikke skelig sjef. Vanskelige mennesker kanske helten «Jobs lykkes blant er det fl ere selv ham, alle hans påfunn til gjelder i Apple, er dersom nega- får det ofte som de vil fordi de er er John Wayne som bryter tross, blir bare en mild og hyg- tive trekk ved toppledelsen dan- vanskelige å stå imot. Det er hel- og hans tilhen- annet fordi han med normene gelig utgave av den amerikanske ner kultur. Da får bedriften lett ler ingen tvil om at han stiller gere forventer klarer å kombinere for god ledelse originalen. kjempetrøbbel. Det så vi eksem- svært strenge krav til sine ansatte. besluttsom- på en måte pelvis i Enron, hvor uetiske for- Men samtidig har journalister en het, fremhever det kreative bohem- som ikke ville Jobs rolle overdrevet retningsmetoder dannet skole og tendens til å overdrive graden av Falkenberg. aktige med det fungert i en En annen forklaring på at Apple bedriften gikk under. vanskelighet. Jeg er slett ikke så – Jobs lyk- etablert bedrift fungerer så godt dersom sjefen Heller ikke Georg von Krogh sikker på at Steve Jobs er så unikt kes blant strukturerte.» med etablerte er så ille som det blir påstått, kan vil la en debatt om Steve Jobs ubehøvlet og brutal som han annet fordi fagforeninger. jo være at sjefens rolle er overdre- lederstil passere uten å fremheve fremstilles som. Jeg har lest en del han klarer å Blandingen vet. Det antyder Georg von Krogh, mannens unike positive egen- om ham, og funnet mange sym- kombinere det kreative bohemak- av tøffhet og følelser kommer også norsk professor i strategi ved ETH skaper. patiske sider. Dessuten renner det tige med det strukturerte. Han er frem i hvordan Jobs har fortalt i Zürich. – Hans evner som kommuni- meg i hu at vi hadde en Gerd-Liv kreativ uten å være vinglete og uty- offentlig om sin bakgrunn som – Jeg er generelt skeptisk til teo- kator, hans evne til å snakke med Valla-sak i vårt eget land for ikke delig, og han er strukturert uten adoptert barn, om hvordan han riene om Den Store Mannen, den kunder og offentlighet og ansatte så lenge siden. Hun ble beskyldt å bli en grå, kjedelig og ordentlig levde som fattig student og hvorfor ubestridte lederen som er avgjø- er selvsagt viktig for Apples suk- for mye av det samme. norsk Hydro-direktør. Og akku- han hoppet av skolen. rende for hvordan hele bedriften sess. Men jeg mener likevel at – Er det noen god sammenlig- rat som en streng skolelærer, så – Både mannen og bedriften fungerer. Det som er aller mest også betydningen av Steve Jobs, ning? Valla gikk det da ikke så bra blir han satt pris på når han får hans er blåkopier av Den Ameri- avgjørende i enhver bedrift, er hvor viktig han enn har vært og er med til slutt? «barna» til å føle seg ekstra fl inke, kanske Drømmen. Den drømmen det arbeidet som blir gjort av de for Apple, faktisk kan overvurde- – Men så bidro hun kanskje sier Andreas Falkenberg. deles av dem som jobber i hans mange hundre eller tusen rundt res, sier Georg von Krogh. i salg nÅ

www. kr. 69 VERDEN

HENRY KISSINGERR En nyny verdensordenverdensorden JULIA TIMOSJENKOKO Europa og RusslanRusslandd QUEEN RANIA

1 Kunnskapskløften 0 JOSEF ACKERMANN 1 Kur for fi nans 0 0 2642 4 - 6 LULA DA SILVA

2 Bygg med BRIC 0 1890 9 KRISTIN HALVORSEN 8 Sikre stabilitet 1 7 ISSN 7 PAUL ALLEN

9 Hjerneatlas

«VERDEN I 2009» Årets utgave av The Economists berømte årsmagasin gir en unik bakgrunn, oversikt og fremtidsperspektiv på sakene som vil prege nyhetsbildet i 2009. 20 LIV & LEDELSE NR. 2 – FREDAG 16. JANUAR 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

UTVALGTE KURS, KONFERANSER, Strategisk jobbsøking SEMINARER OG EVENTS HVA SKJER? Risikoen for å miste jobben gjelder også ledere. Tenk strategisk Hold deg oppdatert - følg med på hvis du må søke ny jobb. våre kurs, seminarer og konferanser: CIO Magazine gir fl ere tips om hvordan du kan utmerke deg i www.kskonsulent.no- konferanser mengden av jobbsøkere. Dette er noen av dem: KS-Konsulent AS - best på kommunal sektor Ha en plan Tips til hvordan du kan utmerke Mister du jobben, er første tanke 3–4 Forhandlingsteknikk deg når du søker jobb. at man vil ha en ny jobb så fort JANUAR For deg som ønsker å lære mer om som mulig. Kortsiktig redsel er 16 argumentasjon og kommunikasjon Aktuelle skattespørsmål CoachTeam as på Sjømannsskolen imidlertid en dårligere drivkraft holdstjenester) og utdanningstje- Bergen www.coachteam.no info@coachteam. enn en langsiktig plan. Hvis du nester (stillinger i undervisnings- www.bi.no/kompetanseforum no tlf 4000 4500 har en idé om hvilken type jobb bransjen). 20–21 Presentasjonsteknikk – for deg som 4 som passer deg, øker også sjan- 100 % Lederen i Bergen Tenk bredt ønsker bedre gjennomslagskraft 100 % Lederen™ – den nye type sene dine. Som leder skal du vise CoachTeam as på Sjømannsskolen lederen med spisskompetanse på at du har de rette egenskapene for Ikke se deg blind på store foretak www.coachteam.no info@coachteam. mennesker. å lede en virksomhet eller avdelin- eller offentlig sektor. Også nystar- no tlf 4000 4500 Informasjon om påmelding: www. gen. Allerede i søknaden må du tede bedrifter som vokser fort er 21 100 % Lederen˙ ringom.no, T 40 60 21 00 tydeliggjøre at søknaden er gjen- potensielle arbeidsgivere. Som nomtenkt og godt motivert. leder hos et nystartet selskap får Den nye type lederen, dagskurs 4–6 Kurslederkurs i selvutvikling «Bli god på Hotel Alexandra Molde å være deg» du dessuten erfaring med å bygge www.ringom.no T 40 60 21 00 i Sandnes Konsentrer deg om opp en virksomhet fra grunnen 20–22 Praktisk prosjektledelse www.berik.no 22606001 vekstbransjer av. Du får også større mulighet til Prosjektforum AS gjennomfører 5 Velg bransje strategisk. Hvis du å bidra til foretakets utvikling. Halvdagskurs 09.00-12.00: har mulighet; sats på en sektor kurs i Oslo. Regler i f.m. innleie av utenlandsk som fortsatt vokser. Det øker sjan- Husk inntektssiden www. prosjektforum.no eller 975 43 235 arbeidskraft - skatt, pensjon, netto- sene for å få beholde jobben over Når markedene er nedadgående, 22–23 Operativ salgsledelse lønn, diett, reisekostnader etc. Seminar, del 2 www.chamber.no tid. For ledere er offentlig sektor er bedriftene opptatt av salg og www.bi.no/kompetanseforum 6–8 som regel et sikkert kort. I Sverige inntekter. Selv om du ikke har Kurslederkurs i selvutvikling «Bli god på skriver chef.se at forum for små- jobbet direkte med salg, kan du 21–23 Kurslederkurs i Motivasjon og Latter å være deg» foretaksforskning mener at også vinne mye på å vise hvordan du i Oslo i Bergen disse bransjene er blant fremtids- har bidratt til forretningsutvik- www.berik.no www.berik.no 22606001 bransjene: foretaksnære tjenester ling, kundeoppfølging, forhand- 23–25 Kurslederkurs i Motivasjon og Latter 9–10 Inspirerende Coaching˙, Coaching - Skole (herunder konsulentvirksomhet, linger med leverandører og andre i Oslo Starter Oslo fi nans- og forsikring, forskning og prosjekter som har gjort kundene www.berik.no www.ringom.no, T: 40 60 21 00 utvikling), stedbundne tjenester tilfredse. 29 Prosjektledelse 9–10 Lederutviklingsprogrammet «Varde- (eksempelvis restauranter og ren- Kilde: chef.se Høgskolen i Østfold (Sarpsborg) og veien» Prosjektforum AS gjennomfører kurs i I Bergen. prosjektledelse, 15 studiepoeng. www.berik.no 22606001 www. prosjektforum.no eller 957 35 315 10 Medarbeidersamtalen 27–28 Lederutviklingsprogrammet «Varde- Hvordan møte kravet til medarbei- KURS OG veien» dersamtaler med autoritet og kompe- På Trantjern Gård. tanse. www.berik.no 22606001 Dagskurs i Bergen www.berik.no 22606001 27–28 Årskonferansen 2009 Oslo 9–12 NLP Practitioner Selveldelse, Kommuni- KONFERANSER www.bi.no/kompetanseforum kasjon og Coaching Modul 1. Kommunikasjon og plattform 27–29 Langtidsfrisk prosesslederutdanning CoachTeam as på Sjømannsskolen www.bi.no/kompetanseforum www.coachteam.no info@coachteam. Vintereventyret 28 Heldagskurs «Hvordan optimalisere din no tlf 4000 4500 messedeltakelse» 10 Frokostmøte www.chamber.no Informasjonsmøte om den norske 28–29 Mental Trening i Bergen paviljongen på EXPO Shanghai 2010 – Mental Trening, grunnkurs «Norway - powered by Nature» Profesjonell utdannelse, som fører www.chamber.no frem til sertifi sering 11–12 Endringsledelse Informasjon og påmelding: www. Oslo Du trenger ikke dra så langt for å oppleve ringom.no, T: 40 60 21 00 www.bi.no/kompetanseforum vintereventyret. I Hurdal er det et stort løypenett 30–1 Kurslederkurs i selvutvikling «Bli god på 26 Heldagskurs i presentasjonsteknikk og preparerte alpinbakker. På Hurdalsjøen Hotell å være deg» Kommunikasjons- og arrangerer vi kurs og konferanser hele året. i Bergen. presentasjonsteknikk Ønsker du vinteraktiviteter i tillegg - har vi mye www.berik.no 22606001 www.chamber.no å by på! Du finner oss rett nord for Gardermoen, kun en time fra Oslo. Les mer om oss på: FEBRUAR MARS www.hurdalsj.no 3 Flerprosjektledelse 3 Ettermiddagsmøte 17.00-19.30 Høgskolen i Østfold (Sarpsborg) og International Forum: Prosjektforum AS gjennomfører kurs Her får medlemmer av OHK og andre HURDALSJØEN i fl erprosjektledelse, 15 studiepoeng. inviterte anledning til å møte repre- HOTELL OG KONFERANSESENTER www. prosjektforum.no eller 957 35 315 sentanter for utenlandske ambassader 2090 HURDAL - Tlf 63959600 - Faks 63987869 - [email protected] - www.hurdalsj.no 3 Internasjonal nettverksdag i Norge til et interessant foredrag med BNI, Latter Aker Brygge etterfulgt av fi ngermat og networking. www.chamber.no Foredraget ved Aker Yards www.chamber.no Vil du annonsere her? Ring Per Myhre på telefon 22 31 02 21 E-post: [email protected] NR. 2 – FREDAG 16. JANUAR 2009 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 21

Hvordan lede etter kutt? Har du kvittet deg med slår John Mariotti, ledelsesekspert ■ Prioriter og forfatter av «The Complexity Med færre folk får du ikke gjort halve staben, men har like Crisis» til nettstedet. alt. Snakk med medarbeiderne mye arbeid som skulle I denne samme artikkelen om og fi nn ut hvilke oppgaver som vært gjort? Her er noen lederutfordringer etter nedbeman- er minst kritiske. Lag en priorite- ninger gir Forbes.com dessuten ringsliste og sørg for at de viktig- konkrete tips om hvordan følgende konkrete ledertips: ste tingene blir gjort først. du som leder kan gripe saken an. ■ Kommuniser ■ Demp egen bekymring ■ Sørg for at staben får vite så Ledere er mennesker, og du føler Etter en nedbemanningsrunde mye som mulig om hvor organi- antakelig på mange av de samme sitter de ansatte som ikke ble ram- sasjonen står i dag. Det er ikke bekymringene og redslene som met igjen med blandede følelser. sikkert du kan garantere at det medarbeiderne dine. Prøv imid- Forhåpentligvis er de glade for ikke blir fl ere nedbemannings- lertid å ikke vise for mye av det. at de fi kk beholde jobben, men runder, men du kan antakelig Du risikerer å gjøre medarbei- samtidig sørger de over kolleger si noe om hvilke faktorer som derne mer nervøse enn de er og venner som har forsvunnet ut. vil spille inn på denne beslut- fra før. De forstår også at de høyst sann- ningen. Forklar at du ikke vet synlig vil få mer å gjøre nå når det hva fremtiden vil bringe, men ■ Vær et godt eksempel er færre folk på jobb. si gjerne noe om hva du ser av Ingenting vil irritere de ansatte Det de ansatte trenger i en situa- muligheter. mer enn om du spanderer på deg sjon som denne, er en god leder. dyre lunsjer og bortkastede for- For lederens del gjelder det i ■ Sorgprosessen retningsreiser like etter at du har første omgang å ta hensyn til med- Medarbeiderne har behov for sagt opp folk. Når det er tid for arbeidernes følelsesmessige reak- å sørge litt over at de har mistet kostnadskutt må lederne vise at sjoner, sier Manny Avramidis, sjef venner og medarbeidere. La dem de bidrar med sitt. for menneskelige ressurser hos få lov til det, men forsøk å få fokus The American Management Asso- tilbake til jobben som skal gjøres ■ Håndter egne oppgaver ciation, til Forbes.com. Rådet er å etter, en dag eller to. Forklar alle Med færre ansatte faller mer på gi folk tid til å sørge over kollegene hvor de står i dagens organisasjon lederne. De må imidlertid være som er vekk, men ikke for mye tid. og hva slags arbeidsoppgaver de realistiske i forhold til hvor mye Neste steg er å gjøre sitt for å vil få fremover. de faktisk kan få gjort. Er du dempe medarbeidernes bekym- mellomleder, ta en ærlig prat ringer gjennom å fortelle dem hvor ■ Vis takknemlighet med sjefen din om du faktisk de står i den nye organisasjonen. Husk å takke folk for at de jobber kan klare å få jobben gjort. Men Usikkerhet er det verste av alt, fast- hardt i en tøff tid. ikke klag. 22 LIV & LEDELSE NR. 2 – FREDAG 16. JANUAR 2009 – UKEAVISEN LEDELSE Spør SPØR juristene om råd JURISTENE AdvokateneAdvokatene KaKarir Bergeius Andersen og Terje Gerhard Andersen i AdvokatfirmaetAdvokatfirmae Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett.arbeids Tjenesten er gratis. ADVOKAT GUIDEN Postadresse:Postadre Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo E-post:E-pos [email protected] [email protected] ADVOKATFIRMAET [email protected] OM ARBEIDSRETT DUE LUND Foreldrepenger

MNA ANS Spørsmål: Jeg er selvstendig Nils H. Storeng - Tom H.Beck - Arve Due Lund - Kari B.Andersen næringsdrivende og har vært det i fem år. Selskapsformen er enkeltpersons- Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler foretak. Nå skal jeg og min samboer Tlf 22 01 70 50 www.sbdl.no ha barn, etter mange års prøving. Jeg kan se av NAV sine sider at foreldre- pengene for selvstendig næringsdri- vende blir regnet ut fra lønnsgjen- nomsnittet av de 3 siste årene. De 2 Den mest effektive måten å løse rettslige siste årene har dessverre ikke vært så innbringende for min del. Av NAV sine problemer på, er å unngå dem. sider ser jeg også at «vanlig ansatte» får beregnet sine foreldrepenger av lønnen man har når man går ut i per-

Bull & Co tlf. 23010101 – www.bullco.no misjon. Jeg lurer nå derfor på å gjøre Kontaktpersoner: om mitt enmannsforetak til et NUF, Bjørn Blix - Corporate, Andreas Wahl - M&A, og bli ansatt i mitt eget fi rma, men er Kåre Bjørlo, Nicolay Skarning - Arbeidsrett, litt usikker på om det er OK å gjøre Kristine M. Madsen - IPR/IT det slik. Kan dere svare på om jeg da vil gå under reglene for arbeidstagere? skal tas i betraktning: om virksomhe- Er det i så fall nok å være ansatt fra ten har et visst omfang, om vedkom- januar og frem til fødsel i september? mende har ansvaret for resultatet av haavind virksomheten, om vedkommende Svar: En forutsetning for å få forel- har arbeidstakere i sin tjeneste eller vs Advokatfi rmaet Haavind Vislie fi nnes ikke drepenger er at en har hatt pensjons- nytter frilansere, om vedkommende lenger. Uten et snev av dramatikk har navnet givende inntekt i seks av de siste 10 driver virksomheten fra et fast forret- vislie blitt kortere, men virksomheten er den samme månedene før permisjonen tas ut. ningssted (kontor, verksted e.l.), om som før. Les mer på haavind.no Størrelsen på ytelsen beregnes ut fra vedkommende har den økonomiske inntekten forut for permisjonen. risikoen for virksomheten, om ved- Løsninger fi nnes. Som selvstendig næringsdrivende kommende bruker egne driftsmidler. vil den pensjonsgivende inntekten for Andre forhold som om personen er de tre siste år legges til grunn. Der- registrert i arbeidstakerregisteret, hva som næringsinntekten på tidspunktet som fremkommer av arbeidsavtalen, for uttak av permisjon er varig endret, om arbeidsvederlaget er fast og tids- og den årlige pensjonsgivende inntek- punkt for utbetaling skjer rutinemes- ten avviker med mer enn 25 prosent sig, om det innbetales trygdeavgift er fra gjennomsnittet av inntekten de viktige momenter. Som oftest legges siste 3 årene, så fastsettes beregnings- skattemyndighetenes vurdering til grunnlaget etter skjønn ut fra den grunn. Dersom selskapet er registrert aktuelle pensjonsgivende inntekten som et aksjeselskap vil en i praksis som kan godtgjøres. Dersom den være arbeidstaker. næringsdrivende kan vise til innbetalt forskuddsskatt over en periode, vil kravet til dokumentasjon være oppfylt. Yrkesskade Dersom inntekten har økt kort tid før Spørsmål: Spørsmålet gjelder mine permisjonen tas ut, kan denne økte rettigheter til erstatning fra tidligere inntekten legges til grunn for bereg- arbeidsgiver etter yrkessykdom. Ble ningen av foreldrepengene. i januar 07 diagnostisert med miljø- En ordinær arbeidstaker, vil få forel- påvirket lungekreft (asbest). Yrkes- drepenger beregnet etter den aktuelle sykdommen er godkjent av NAV og ukeinntekten ved tidspunktet for uttak jeg har mottatt erstatning derfra. Mitt av permisjon. Også denne kan endres, spørsmål er om jeg kan forvente og få dersom inntekten avviker med mer gjennomslag for erstatning fra davæ- Vil du annonsere her? enn 25 prosent fra gjennomsnittet rende arbeidsgiver i den sannsynlige av de tre siste års pensjonsgivende eksponeringsperioden mellom 1978 inntekt. Dersom dette beløpet ikke er og 1985. Ring Per Myhre på telefon 22 31 02 21 representativt for den aktuelle pen- sjonsgivende inntekten, vil NAV foreta Svar: Yrkesskadesaker er komplekse E-post: [email protected] en skjønnsmessig beregning baser på og det er vanskelig for oss å gi deg den godtgjorte inntekten på tidspunk- noe svar kun basert på det du skriver. tet for permisjonen. Da yrkesskaden er godkjent av NAV Forskjellen på mellom beregnings- vil vi dog anbefale deg å fremme en måten for arbeidstakere og selvsten- henvendelse til arbeidsgiver og melde dig næringsdrivende er derfor ikke kravet. I denne henvendelsen må lenger så stor som den var tidligere. du også be om å få oppgitt i hvilket Ved at en oppretter et aksjeselskap forsikringsselskap arbeidsgiver har sin og organiserer seg selv som arbeidsta- yrkesskadeforsikring, da du må også ker i selskapet, vil en som et utgangs- melde kravet dit. Det er viktig at du punkt være å betrakte som arbeids- gjør dette så snart som mulig. For å taker i henhold til folketrygdloven. vurdere selve saken bør du nok opp- Det må foretas en helhetsvurdering søke advokat. Det kan da være fornuf- der det legges vekt på ulike forhold. tig å forhåndsavtale en pris for første Loven nevner fl ere momenter som konsultasjon og vurdering.

Flere spørsmål om arbeidsrett: www.ukeavisenledelse.no/arbeidsrett NR. 2 – FREDAG 16. JANUAR 2009 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 23 Lederlæring på dugnad FOTO: WIKIMEDIA COMMONS nedgangstider blir vi minnet på at vi må jobbe smartere. I Før fi nanskrisen slo over oss erindrer vi beskrivelsen av alle store, gjerne statlige, IKT- prosjekter ute av styring. «Vi har ingen oversikt» ble hengende igjen som en gjenklang blant myndighetenes mange organer som svar på spørsmålet om hvor mange offentlige IKT-kroner det brukes i året. Verken Finans- departementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Statistisk sentralbyrå, Kom- munenes Sentralforbund eller Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi ) har kunnet gi en oversikt. IKT-bransjen omsetter for omrent 215 milliarder kroner i 2008, og bransjeorganisasjonen IKT Norge anslår at om lag 75 milliarder av disse er offentlige prosjekter. Ser vi over tid er det lett å fi nne omtale av enkeltprosjek- ter som summerer seg opp til mange hundre millioner kroner INNLEGG Holder man en tiger i halen hjelper det lite å rope på bedre styring og kontroll. hver. Sist ute før fi nanskrisen ■ Av Ingar Brauti tok over nyhetsbildet var det E-post: Ingar.Brauti@ oppnå ønskede mål? Bankenes før man går til en anskaffelse kunne lære, og skape et funda- elektroniske billettsystemet for fornebuconsulting.com innføring av selvbetjente løsnin- eller iverksetter et slikt prosjekt. ment for forbedringer. Dermed Oslo området som var under ger er et godt eksempel på dette. Har man først gått i fellen ved å vil ropene om bedre styring og kryssild. Virksomhetsledelsen så tidlig la IKT-prosjektet bli den eneste kontroll også kunne besvares Det er ikke lett å se hva vi har «Vårt økonomiske lønnsomheten i en dramatisk driveren av endringene er det med mening. Styring og kontroll lært og hvilke forbedringstiltak fundament er i transformasjon, og tilrettela for ikke lett å komme seg ut av den representerer ferdigheter som vi har gjennomført. Dette på effektive endrings- og teknologi- med skinnet, æren og trover- kan læres, men er ikke målet tross av at vi kan lære mye både ubalanse og vi har prosjekter. Vi får en påminnelse digheten i behold. Det er som å i seg selv. Slike ferdigheter er av enkeltprosjekter og i erkjen- om hastigheten og kraften i holde en tiger i halen. Befi nner kun et nødvendig middel for å nelsen av det omfanget som ikke oversikt over denne transformasjonen i våre man seg i en slik situasjon nå målet. Disse må brukes for å IKT berører offentlige og private prosjekter. Dette nærområder når vi ser hvor hjelper det lite å be om styring sikre at målene som er satt blir virksomheter. langt etter oss andre kontinenter og kontroll. innfridd innen gitte toleranse- For at vi skal kunne forbedre gir det beste funda- ligger (inklusive USA) innen Prosjekter er ofte ballistiske i grenser for tid, kost og kvalitet. oss må det erkjennes at IKT-pro- mentet for læring og selvbetjening i banknæringen. sin natur. De fortsetter den ferden Kunsten er å se konsekvensene sjekter ofte brukes som en brekk- Vi kan altså når vi vil, og i de starter på og blir vanskelige å av de prosjektene som settes stang for endringer. Prosjekter forbedring.» disse tider er det også mange stanse, selv om vi på et tidspunkt i gang slik at de kan startes settes i gang under en grunnleg- som blir tvunget til å gjennom- ser at de bærer oss feil av sted. med bedre rammebetingelser gende visjon om forbedringsmu- føre forbedringer i sine virksom- Når hele det offentlige Norge eller riktigere mål. Vi må se ligheter, men er sjelden vurdert krever en dyptgående kunnskap heter. Appellen går derfor til de ikke vet hvor store IKT-kostnader endringsforutsetningene, inves- ut ifra hvilke endringer som må om virksomhetens prosesser, som fastsetter en viktig del av staten har så bør vi dekomponere teringene og driften i en sam- gjøres i virksomheten. Prosjek- og i hvilken grad de realistisk rammebetingelsene for prosjek- spørsmålet i tre deler: menheng før prosjektet starter ter som settes i gang med god kan forandres. Her er det ikke ter: Politikere, styrer og topple- slik at styringen og kontrollen innsikt i hvilke prosesser som bare å sette seg på skolebenken delse må skaffe seg oversikt over 1) Hvor store er endrings- gir mening. berøres har langt bedre forutset- å lære seg noen metoder, man de endringene som et initiativ kostnadene? Det er i nedgangstider vi ninger for å lykkes enn de som må kjenne samspillet internt medfører og de muligheter som 2) Hvor store er IKT- blir minnet på at vi må jobbe starter med et rent IKT-fokus. i virksomheten og samspillet innføringen av en ny teknologi investeringene? smartere. Hvem vil bidra til at Vi trenger altså en debatt som med dens omgivelser. En god bringer. Det er ikke nødvendig 3) Hva koster løpende drift debatten tas, slik at vi kan skape skaper læring innen styring og start er å stille seg spørsmålet: å gjennomføre et IKT-prosjekt og vedlikehold? en dugnad for ledelsesutvikling, kontroll på den ene siden, og I hvilken grad, og på hvilken for å forstå de endringene som virksomhetsinnsikt og endrings- virksomhetsledelse på den andre måte, vil et prosjekt kreve prosjektet vil kreve. Tvert imot, Først når vi har en bevissthet forståelse som virkelig hjelper siden. Styring og kontroll kan organisatorisk utvikling, for å denne oversikten bør etableres rundt disse spørsmålene vil vi oss videre? læres. Tilgjengelige metoder er i liten grad tatt i bruk i Norge. Det fi nnes gode (åpne) standar- der som i detalj gir oppskrift på styring og kontroll av prosjek- ter. Løsningen på denne delen Coaching-Skolen er bare å bruke det som det internasjonale samfunnet byr på av omfattende læring. Benyttes Bjørn Ringom, de med klokskap og nødvendige Daglig leder tilpasninger så fungerer de Coaching-Skolen er en praktisk og profesjonell utmerket. utdanning i Inspirerende CoachingTM. Dessverre er dette bare en del av løsningen. Den offentlige Vår kommunikasjonsmodell er basert på følelser og holdninger. STARTER I OSLO debatten hittil har etterspurt Vi gir deg et unikt verktøy til å forstå og inspirere mennesker. 9.–10. FEBRUAR 2009 bedre styring og kontroll, men Målgruppen er ledere, rådgivere, lærere og andre nå må søkelyset også rettes mot som er interessert i å inspirere og utvikle mennesker. de rammebetingelsene som pro- sjekter arbeider under. Da må vi vite hva vi forventer at et prosjekt skal levere, og hvilken innvirk- Påmelding og informasjon: www.ringom.no [email protected] RINGOM ning disse vil få på virksomhe- Bjørn Ringom: 40 60 21 00 ten. En god virksomhetsledelse 24 LIV & LEDELSE NR. 2 – FREDAG 16. JANUAR 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

Etterspørselen etter kompetanse har falt dramatisk som følge av fi nanskrisen. I disse dårlige tidene står de nyutdannede og kompetanserike uten jobbtilbud. Kompetanse – ikke lenger etterspurt? Er kompetanse noe vi Tre parter må bidra i en slik en investeringstid for nasjonens Et tiltak som ville kunne gi INNLEGG satsing; næringslivet, staten og kompetansebase. På den måten stor og umiddelbar effekt for trenger kun i gode tider? universitets- og høyskolesektoren. kunne vi komme ut av krisen bedrifter så vel som utdannings- ■ Av Kristian Bogen, divi- Jokeren i en slik satsing vil være bedre rustet kompetansemessig og forskningsinstitusjonene, er or få måneder siden sto sjonsdirektør for bedrifts- staten, ganske enkelt fordi staten enn vi var da den startet. å etablere en støtteordning som bedrifter i kø ved landets markedet ved Handels- sitter på virkemidler den kan Det vil føre for langt her å gå i stimulerte bedrifter til å investere Funiversiteter og høyskoler høyskolen BI velge å bruke og som ikke de to detalj på hva disse tiltakene kan i de ansattes kompetanseutvik- for å sikre seg hardt tiltrengt E-post: [email protected] andre aktørene besitter. Nærings- være, la meg bare nevne noen ling til beste for bedriften. Når et kompetanse. Konkurransen om livet skjønner veldig godt at eksempler. Innovasjonsevne slikt tiltak nådde et visst omfang, de beste hodene var oppsiktsvek- «Hvor der det kompetanse fortsatt vil være helt og –takt i norske bedrifter bør burde det utløse forsknings- kende. Bedriftene overbød hver- nødvendig for å lykkes i et kon- styrkes. Norges konkurranse- midler til institusjonen som var andre i sin jakt på både nyutdan- blitt av bedriftene kurranseutsatt marked. Likevel er evne internasjonalt er helt avhen- bedriftens samarbeidspartner. nede kandidater og de beste hos som før sto i kø det vanskelig for mange bedrifter gig av at norske bedrifter evner å konkurrentene i samme bransje. på den ene siden å skulle opp- utvikle og endre seg i takt med, Gyllen mulighet Sign-on fees i 100 000-kroners- og kjempet om de rettholde fokus på riktig og god og helst raskere enn, dem de Disse eksemplene er ikke klassen var ikke et sjeldent virke- nyutdannede kloke kunnskapsutvikling, mens man konkurrerer med. Hvorfor ikke fyldestgjørende, ei heller nød- middel. Så kommer fi nans krisen, parallelt skal nedbemanne og gi norske bedrifter insitamenter vendigvis de beste, men denne og en fl ere år lang opptur får en hodene?» slåss for å overleve. Utfordringen til å ta kontakt med FoU-miljøer type initiativ ville kunne bety en brå og ubehagelig stopp. Selv nå er å skape gode vilkår slik at slik at disse sammen kan utvikle nasjonal kunnskapsinvestering om norsk økonomi isolert sett er kunnskapsarbeideren kan utvikle og gjennomføre kompetanse- som ville komme de ansatte og bunnsolid, vil Norge neste år stå Når så rammebetingelser, seg der han eller hun er og på utviklings program med fokus på bedriften til gode både i en tid overfor tøffe utfordringer. Ten- tilbud og etterspørsel endrer seg, den måten styrke bedriftens innovasjon? som denne, gjennom å videre- densene denne høsten er mange justerer den enkelte bedrift seg i konkurransekraft når det igjen utvikle og beholde de ansatte, og be hørig omtalt i mediene. henhold til det. Norsk næringsliv blir oppgang. Støtteordning men like viktig på lang sikt for er mangfoldig, og utfordringene Små og mellomstore bedrifter bedriften å stå optimalt rustet til Salderingspost? er derfor dramatisk forskjellige Må samarbeide omtales som norsk næringslivs å være konkurransedyktig når Hva skjer med vår nasjonale for de norske gigantene som Handelshøyskoler har en viktig ryggrad. Hvordan kan disse forholdene igjen normaliserer kompetansebank når etterspør- Telenor, StatoilHydro og Aker samfunnsoppgave i å gi unge bedriftene settes bedre i stand til seg. Slike tiltak ville bety et løft selen tilsynelatende dramatisk enn i de tusener av mindre og mennesker en utdanning som å møte en enda tøffere konkur- for kunnskapsnasjonen Norge. reduseres? Vil, som vi har sett mellomstore bedrifter som utgjør setter dem i stand til å bidra ranse i fremtiden? Min erfaring Staten er som sagt instrumen- tidligere, investering i ny kompe- grunnstammen i norsk nærings- aktivt i samfunns- og nærings- er at denne delen av norsk tell i dette. Flere stortingsmel- tanse og forskning bli bedrif- liv. Fokus blir, i alle fall for gan- liv. En annen oppgave er å tilby næringsliv for eksempel kan dinger kommer fra Kunnskaps- tenes første salderingspost? ske mange av disse, endret fra en bedriftenes ansatte forsknings- bli bedre på aspekter knyttet til departementet i 2009, og disse Og dersom det skulle vise seg langsiktig strategi bygget på vekst basert, relevant og fremtidsret- globalisering, salg og markeds- bør aktivt adressere de utfordrin- å være riktig, hva kan eventuelt til en mer kortsiktig plan hvor det tet kunnskap. Målet er å øke føring. En ualminnelig hektisk ger næringsliv og samfunn for gjøres for å demme opp for en viktigste blir å overleve. bedriftenes konkurransekraft og hverdag preger disse bedriftene øvrig står overfor den nærmeste slik utvikling? Dette er viktige muligheter for å lykkes i en tøff, til vanlig, men kanskje kan det tiden. Regjeringens forsknings- spørsmål å adressere, både i den Må ruste seg ofte internasjonal, konkurranse. nå settes større fokus på målret- melding er rett om hjørnet, og enkelte bedrift og for Norge som Denne nedgangsperioden vil Intet ville glede disse mer enn tet opplæring, gitt at det legges målet om at 3 prosent av BNP nasjon. være av midlertidig karakter. om vi nå så en kraftig vekst i til rette for det. skal gå til forskning innen 2010, Det som har karakterisert Den kan bli kort eller lang, men samarbeidet mellom næringsliv En observasjon jeg stadig står der fast. Regjeringen har næringslivet de siste årene, er at nye oppgangstider vil følge. Få og norske høyere utdanningsin- gjør, er fravær av forskning gjennom disse meldingene en riktig kompetanse har blitt en av vil bestride at ny vekst i nærings- stitusjoner, i en tid som krever knyttet til store opplæringspro- gyllen mulighet til å intensivere de aller viktigste konkurranse- livet vil bygge på nyvinninger at det tas i bruk ekstraordinære sjekter i bedrifter. Kun i altfor og øke en målrettet ressursbruk parametrene en bedrift eller innenfor forskning og utvikling, virkemidler. Tradisjonelt er liten grad måles for eksempel inn i forskning og annen kompe- bransje har. Det betyr kort og og at behovet for en høyt kompe- denne koblingen for svak i effektene av de kunnskapsinves- tanseutvikling i tiden fremover. godt en løpende investering i tent arbeidsstokk vil være større Norge. Ved å investere i økt teringene som gjøres i organi- Imidlertid bør det, som nevnt forskning og utviklingsarbeid enn noensinne. Utfordringen for kompetanseutvikling og stille sasjonen. Bedriften har ikke over, iverksettes ekstratiltak som og nødvendig etter- og videre- Norge blir derfor hvordan vi kan midler til rådighet som ville midler til å betale for denne er mer «lettbeinte» og kan gi en utdanning av alle ansatte. Kun snu denne nedturen til å bli en muliggjøre defi nerte FoU- pro- tilleggstjenesten, ei heller sam- raskere effekt enn det meldinger gjennom å være bedre enn kon- defi nert opptur gjennom å legge sjekter og satsing på for enkelt- arbeidspartneren. Det er veldig kan gjøre. Kanskje kan vi da kurrentene vil en bedrift lykkes, til rette for tidenes største inves- bedrifter og bransjer, ville staten synd, fordi mer systematisk gjøre 2009 til et mulighetenes utvikle seg og skape grunnlag tering i FoU og kompetanse- kunne gi et viktig bidrag til å kunnskap om dette ville være år og en investering i norsk for sunn vekst på lang sikt. oppbygging generelt. snu situasjonen vi er inne i, til nyttig for begge parter. næringslivs fremtidige suksess. NR. 2 – FREDAG 16. JANUAR 2009 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 25

Kan opplevelsen av press mot grup- pen føre til at medlemmene av gruppen utvikler en særegen form for blindhet?

Kollektive sannheter: Alle vet jo det De fl este godtar dem. Noen stiller spørsmål ved dem, og et bittelite mer med gruppens verdier. Tette enighet, er dynamiske grupper. bånd kan dermed stå i veien for Det er et poeng at jo sterkere egen- fåtall nekter å godta dem, med de konsekvensene det får. De kollektive individuell vekst og kreativitet. dynamikken er i en gruppe, jo sannhetene oppstår når mennesker møtes og samhandler. De er Hva betyr så dette, sett fra et sterkere er gruppen. Og jo løsere lederperspektiv? – For en leder, dynamikken i en gruppe er, desto limet som gjør gruppen til en gruppe, ikke bare en samling løse svarer Sørum, er det viktig å være lettere er den å styre. individer. Men kollektive sannheter kan også gjøre at de brillene vi oppmerksom på, at når en gruppe Mange legger ned mye penger utvikler sterk enighet om «hvor- og tid i teambygging og verdiar- ser verden gjennom, blir så tilsmusset at vi ikke ser klart lenger. dan og hvorfor», kan dette lede beid. Arve Sørum er ikke i tvil om til at organisasjonen forsteines at teambygging er riktig. AV BERIT BERTLING kollektive sannhetene visker ut gruppen og omverdenen, ser vi at og ikke greier å ta nye utfordrin- – Dynamiske, sterke grupper [email protected] interne ulikheter mellom indivi- gruppen samler seg enda sterkere ger. Det blir kort sagt vanskelig å må være et mål for ledelse. Et sterkt dene som utgjør en gruppe eller rundt sine sannheter og verdier. komme med tanker som bryter team fordrer at teamet har en visjon – Grupper dannes typisk rundt fel- en organisasjon. Felles verdier ska- Man skal aldri undervurdere med det som er opplest og vedtatt å samles om. Verdiarbeide skaper les oppgaver eller en felles interesse, per samhold. Vi kan jo bare se hvil- effekten av en ytre fi ende. sant. Kollektive sannheter er sosi- enhet. Og verdiarbeide og team- sier professor i Sosialantropologi, ken betydning religion som felles Kan opplevelsen av press mot ale sannheter. Det betyr at de ikke bygging fordrer en tydelig ledelse. Arve Sørum. -Gjennom samhand- verdigrunnlag har hatt, og har. Et gruppen føre til at medlemmene er evigvarende, men er av moralsk Dersom verdiene sementeres blir ling, dannes felles verdier. Kollek- samfunn eller en gruppe dannes av gruppen utvikler en særegen og sosial karakter. Ritualer bru- de nemlig vanskelige å utfordre. tive sannheter er en del av disse av mennesker som har, eller fi nner form for blindhet? De fl este av oss kes ofte for å sementere kollektive Historien har vist oss at de grup- felles verdiene. Uten kollektive noe de kan ha, felles. Dersom men- har opplevd at en gruppe som opp- sannheter og verdier. Satt på spis- pene og samfunnene som bukker sannheter vil det ikke fi nnes noen nesker ikke fi nner felles grunn, og lever ytre press, og derfor samles sen kan vi si at julebordet, fredag- under, er de spesialiserte. Spesia- kollektiv bevissthet. Og selvsagt er ikke har felles verdier å enes om, er rundt sin egen kjerne av verdier spilsen og vinlotteriet er ritualer i lisering gjør sårbar. Det skal ofte det også noen sannheter som arves, det heller ingen grunn til å holde og sannheter, blir låst i forhold en organisasjonskultur, og at disse svært lite til før grunnlaget rives slike som de kulturelt betingede, sammen og danne en enhet. til omverdenen. Kjerneverdiene ritene bidrar til å styrke følelsen av vekk. Ikke-spesialiserte grupper, for eksempel. Kollektive sannheter Ofte kan det se ut som ytre og opplevelsen av å stå alene mot å være en del av gruppen. Ritualer samfunn eller organisasjoner har er foranderlige, men hvor lett de lar motstand også kan være med på omverdenen, blir et fi lter all ny er dessuten effektive når man vil større overlevelsesevne fordi ikke- seg endre avhenger av dynamikken å viske ut ulikhetene innad i en informasjon må passere. I realite- markere forskjell og gjøre det tyde- spesialiserte grupper er langt mer i gruppen som har skapt dem, og av gruppe. Jo mer negativ omverde- ten er det til slutt lite informasjon lig hvem som er, og ikke er, en del tilpasningsdyktige, og har større forholdet mellom denne gruppen nen er til det enheten står for, jo som trenger inn, om noen. av gruppen. På denne måten kan endringspotensiale. En dyktig leder og verden rundt. sterkere er båndene mellom de Professor Sørum kan bekrefte ritualer bidra til å skape lydighet. vet å styre hva som er kollektive ver- Det kan av og til virke som om som utgjør en enhet? at dette skjer, og forklarer hvorfor. Det er skremmende å bli satt på dier. Er du i en posisjon hvor du kollektive sannheter er noe man – Absolutt, sier Sørum. -Kon- -Samhold, i form av tette bindin- utsiden. Frykten for å bli satt uten- har reel makt til å fordele midler og skal være i opposisjon til, og helst trast til omverdenen spiller en klar ger, gjør gruppen sterk. Men jo for, er knyttet til overlevelsesevne. slå an tonen, kan du påvirke hvilke ikke godta. Hvorfor er kollektive rolle for samholdet i en gruppe. tettere individene i en gruppe med I virkelighetens verden er det ikke kollektive sannheter gruppen enes sannheter så viktige for et sam- Dersom gruppen opplever seg å felles verdier og sannheter er knyt- slik at den som står alene, er sterk. om, og gi rom for nytekning selv funn? stå for noe som er veldig annerle- tet sammen, desto vanskeligere er Styrke oppnås gjennom tilhørig- når nye ideer bryter med gamle Professor Sørum forklarer. -De des, slik at det blir en front mellom det å godta et syn som ikke stem- het, og grupper med sterk intern sannheter. 26 LIV & LEDELSE NR. 2 – FREDAG 16. JANUAR 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

lertid at det var forskjell på privat Fikk sparken på Facebook Sjefen viktig og offentlig sektor: God ledelse Canadiske Crystal Bell Crystal Bell trodde var viktigere for trivselen til folk i mistet jobben på samme måte sjefen spøkte, og gikk på for trivselen privat sektor enn for medarbeidere i som hun fi kk den; via Facebook. jobb den dagen, men det En god leder er viktigere for offentlig sektor. Kosmetologen hadde hatt var ingen spøk, skriver trivselen enn lønn, arbeidstid og Birgitte Meisner, fagsjef for HR sin nye jobb i to uker , og trodde working.canada.com. til stede, og forsvarer Facebook- karriere muligheter. & Ledelse i Dansk Erhverv, sier til til ikke hva hun så da hun logget Bells sjef har uttalt at hun oppsigelsen med at hun ikke Det viser en undersøkelse Capacent Erhvervsbladet at god ledelse ikke er seg inn på nettsamfunnet Face- gjorde det på denne måten fordi fi kk tak i Bell på annen måte. Epinion har gjort for Dansk Erhverv. noe som bare hører høykonjunktur- book en morgen før hun skulle hun ville ha saken ut av verden Bell hadde kvelden før vært 86 prosent av de spurte mente at tider til. Hun mener at ledelse mer på jobb: Sjefen hadde lagt igjen den kvelden. Hun ville ikke ta på sykehuset og besøkt sin et godt forhold til sjefen var viktig enn noen gang er et paramenter for en beskjed til henne om at hun seg av oppsigelsen i butikken mor, og var ikke tilgjengelig på eller meget viktig for trivselen på den generelle trivselen på arbeids- mistet jobben. mens det var andre mennesker telefon. jobben. Undersøkelsen viste imid- plasen. Blikk for rettferdighet

et var for rettferdighet og de viktige sakene deltok på som ung jente. En hvithåret mann snudde hun valgte utdanning, forkastet Høyre og fant Anne Kristin Sydnes (52) seg plutselig mot tilhørerne: «Det må dere huske på, DArbeiderpartiet. Det er i kampen for disse hun at et menneskes sterke side som regel også er den søker innfl ytelse som leder og endte i Kirkens Nød- Stilling: Utenlandssjef i Kirkens Nødhjelp svakeste.» Det er det eneste Sydnes husker fra det hjelp. kurset. Men hun lar det først bli med det. Engasjementet for andre mennesker og for rett- Familie: Gift med Jan Egeland. – Mine svake sider får andre uttale seg om, men ferdighet er hennes motor. Det som gir livet mening Har to døtre. jeg prøver å være litt obs på dette hos meg selv, og jeg er å kjempe for at mennesker skal bli behandlet tenker på det overfor kolleger, for man ser jo gjerne ordentlig, også på det personlige plan. Om dette Utdanning: Cand. Polit. med andres svakheter, og er opptatt av å hjelpe dem med snakker hun mye og med ettertrykk. – Jeg er vel- hovedfag i statsvitenskap å rette på dem. Jeg prøver å tenke på at kanskje er dig opptatt av at mennesker skal føle seg inkludert. dette også del av deres store styrke. Hvordan kan Når samtalen dreier inn Karriereglimt: Forsker og senere man bevare den samtidig? på hennes egen person ass. direktør ved Fridtjof Nansens Hun medgir etter hvert forsiktig at baksiden ved nøler hun mer. Ler litt institutt. Direktør i Statoil, med hennes engasjement er at hun kan være ustruktu- LEDERSPEILET forsiktig. Det er de vik- rert. Engasjementet fører lett til at hun tar avstik- tige oppgavene som skal spesialansvar for samfunnsansvar kere, og det er lett å ta på seg for mye. Prioritering ha fokus, og dem er det og landanalyser. Utviklingsminister i blir viktig. Afrikas sultne barn. mange av. Hun forteller – Jeg har etter hvert forstått at ikke alt lar seg løse gjerne og varmt og lenge Stoltenberg-regjeringen 2000–2001. på én dag. Etter hvert blir en jo mer opptatt av å sette Krigsofre og voldstruede om kvinnene i Kongo, Spesialrådgiver i Statoil. FN, spesial- seg noen langsiktige mål, og delmål. Det er viktig å som hun gjerne skulle jobbe strategisk for å ha noen hovedfokus. kvinner. Det er for dem sett tog i gatene for. Selv rådgiver i FNs utviklingsprogram UNDP. – Her i KN har min læringskurve vært utrolig fi kk hun nylig i stand Fritid: Være ute i frisk luft, med bratt. Det tar tid før en har organisasjonskulturen Anne Kristin Sydnes en fakkelmarkering under huden og blir kjent med både de formelle og sammen med andre familie, venner, hester, hund og kanin. uformelle sidene ved en organisasjon. Sånn sett er stiller til intervju. Seg selv organisasjoner foran man kanskje litt tilbakeholden i utøvelsen av ledelse vil hun helst ikke snakke Stortinget. Hun går når en kommer inn i en ny organisasjon. gjerne i tog for den gode – Jeg syntes det internasjonale solidaritetsar- – Du har vært tilbakeholden som leder? noe særlig om. saken, under internasjo- beidet sto alt for svakt i Høyre. Jeg hadde håpet at – Jeg vet ikke, man burde kanskje være det, og nale solidaritetsfaner. Høyre skulle utviklet seg til et mye grønnere parti, dels så er man det og dels så er man ikke det. Anne Kristin Sydnes men det syntes jeg heller ikke, så det var på tide å Den røde aidssløyfen på jakkeslaget konkurrerer Anne Marit forteller om reiser, om takke for seg. med det feminine halssmykket om oppmerksom- Jordahl alle menneskene som heten – og viser sammen med korset på kontorveg- [email protected] har gjort inntrykk. Inn- Leder som viser vei gen hennes engasjement også på utsiden. Men hvor trykk som preger henne Anne Kristin Sydnes startet sin karriere som for- startet egentlig engasjementet for de svake? Hva og som det er umulig å sker ved Fridtjof Nansens Institutt. Siden har hun tente gnisten? Sydnes kan ikke fortelle om spesielle glemme. vært assisterende direktør samme sted, direktør i opplevelser. Men hun hadde foreldre som var opptatt – Jeg kom nettopp hjem fra Sør-Sudan, det er Statoil – med spesialansvar for samfunnsansvar av å ta vare på hverandre. Som typisk storesøster tok kanskje den reisen jeg har hatt som har gjort meg og landanalyser, utviklingsminister i Stoltenberg- hun naturlig ansvar for sin yngre bror. mest deprimert, og jeg sliter ennå med det, at det var regjeringen 2000–2001 og spesialrådgiver i Statoil. – Barn har en utrolig sterk rettferdighetssans. så nedslående. Svært nedslående. Fattige Sør-Sudan, Energi, miljø og utvikling er hennes arenaer. Hun Jeg tror det er naturlig for barn og unge å engasjere hvor fl yktningene vender tilbake i hundretusenvis. har lang erfaring på de områdene som er de viktig- seg når de observerer utrettferdig fordeling av goder Det er hjerteskjærende. Alle disse menneskene som ste for den organisasjonen hun er leder i. eller at noen blir utsatt for urett. Jeg fi kk muligheten vender hjem med stort pågangsmot, tar fatt helt fra – Jeg tror det er viktig at en leder har faglig for- til å engasjere meg, og så er det kanskje litt fl aks at ingenting – og så vet vi ikke om freden holder. Det ankring på det området som er organisasjonens jeg har fått utviklet det videre. er veldig sørgelig. kjerneområde. Jeg har hatt glede av å jobbe med – Var det spesielle personer som betydde noe for deg – Kampen for en rettferdig verden, det er jo dét ledere som viser vei, som har gode ideer, setter dags- som ung, som barn? som er Kirkens Nødhjelp, sier hun. Sydnes er van- orden. Det er inspirerende når en leder har slike – Jeg hadde noen veldig gode og politisk aktive skelig å stoppe når hun forteller om hvor fi nt det er egenskaper, og det er noe jeg streber etter. Det er lærere i norsk og historie. Jeg tror det er viktig at å arbeide i KN, hvor hun nå har vært utenlandssjef viktig å kunne ha en god faglig dialog med medar- barn og unge får utfolde seg i disse kjempeviktige i ett år. Her får hun jobbe med det hun brenner for, beiderne sine. Og så er det selvsagt viktig når du er fagene. Hvis du blir glad i å lese kan du jo skaffe deg menneskene som er utsatt for vold, krig og fattig- leder å innse at mange av medarbeiderne har høyere kunnskap på egen hånd, om hva som helst. Blir du dom. Også miljøpolitikken er viktig, klimaendrin- faglig kompetanse enn deg. glad i å skrive, så har du et utrolig viktig verktøy til gene rammer de fattigste hardest. – Hva sier kollegene dine om deg? å kunne delta i samfunnet og i livet. – Det er nok sakene som alltid har kommet først – Jeg har fått en del feedback på at jeg kan inspi- for meg. Fordi jeg har vært engasjert i saker, så har rere og initiere. Jeg har jo jobbet mye på tvers av Sterk indre motivasjon jeg forsøkt å ta noen verv for å skaffe meg innfl y- fag og fagmiljøer og føler at jeg har gode forslag til Anne Kristin Sydnes er leder for noen og femti men- telse. hvordan ting kan løses. nesker ved hovedkontoret i Oslo, og dessuten for 22 Det var også de viktige sakene som gjorde at hun At engasjement også kan ha sin bakside ble hun kontorer i andre land. Hun kjenner ofte på tidsklem- skiftet parti, midt på åttitallet. minnet om under et foredrag i FN-sambandet hun men, og mangelen på tid til å være leder. NR. 2 – FREDAG 16. JANUAR 2009 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 27

For ingeniørers del handler det – Ingeniørensg spesielle kvalifi - Nerdenes nedtur? om å bli fl inkere til å snakkekke og kasjonerkasjone må ikke gå tapt, advarer Hvis ingeniører i fremtiden bare kan lytte, og at de må ha nesee forfor BjerreBjerre hos ing.dk. sine former og regnestykker, men lite annet, hva som gagner både sam-m- – MenMen vil du ha suksess som blir de dypest sett likegyldige, hevder dansk tiden og fremtiden. Teknikkikk ingeniør,ingen må du være fl ink til å fremtidsforsker. alene kan ikke redde verden.den. snakkesnakk med folk og kunne utvikle Kommunikasjon og evne til å få til sam- Eller som Bjerre sier det: Det nyenye løsninger.l arbeid på tvers av faggrupper som tradisjo- gir ikke mening for en inge-ge- Får Bjerre rett, vil initia- nelt har hatt vanskelig for å jobbe sammen, niør å bygge et hus hvis tivtagernetiv og de visjonære blir viktig i fremtidens arbeidsmarked. Det ingen ønsker å bo i det nårår ingeniørenein vinne terreng på God leder fører sier Anders Bjerre, seniorforsker ved Insti- det er ferdig. Både byplan-n- bekostningbe av leiesoldatene til god trivsel. tuttet for Fremtidsforskning i Danmark til leggeren og sosiologen måmå ogog arbeidsmaurene. fagbladet Ingeniørens nettside ing.dk. ha et ord med i laget. FOTO: ANNE MARIT JORDAHL ANNE MARIT FOTO:

– Det er inspirerende når en leder viser vei, har gode ideer, setter dagsorden. Dette er noe jeg streber etter, sier Anne Kristin Sydnes.

– Hvordan får du folk til å yte maksimalt på lav nok bli enda fl inkere til å la folk få sette ord på de Det å bli mor endret Sydnes grunnleggende, del- lønn? opplevelsene de har hatt. vis også som leder. Det ble lettere å la dagen få sin –Våre folk drives av høy indre motivasjon, et Anne Kristin viser en kjole sydd av en av de vold- naturlige avslutning. sterkt ønske om å bidra til å skape en mer rettfer- tatte kvinnene i Kongo, som på grunn av voldtekten – Tidligere var jeg gjerne mer sliten, fordi jeg dig verden. Det er en svært sterk drivkraft. De gjør ikke får komme tilbake til sitt lokalsamfunn. På KNs jobbet lange kvelder. Derfor er det også viktig i en en imponerende jobb. Utfordringen er å organisere rehabiliteringssenter får de et nytt liv. Nestekjær- organisasjon som KN, å passe på at mennesker uten arbeidet på en slik måte at folk faktisk kan få brukt lighet og medlidenhet får ikke lett utløp i tårevått omsorgsansvar ikke brenner seg ut. Det å ha barn sin kompetanse. Det er svært viktig for motivasjo- «Det er føleri hos Sydnes. Omsorgen for andre viser seg i setter noen viktige grenser for deg som leder. Du nen at vi får brukt oss selv. praktiske løsninger, enten det er å måke møkk ut viser medarbeiderne at jobben ikke er alt, at det er KNs leder Atle Sommerfelt har fått hard kritikk viktig at av stall eller kaninbur, passe på at barna har votter viktig å ta vare på seg selv og de man har ansvaret for sin personalpolitikk, blant annet for at medarbei- en leder på når det er kaldt eller sørge for at sikkerheten er for. Da blir man også en bedre leder. derne ikke får brukt sin kompetanse. Anne Kristin så god som den kan være for KNs ansatte når de er Sydnes ønsker ikke å kommentere kritikken i rap- har faglig ute i felten. Å være pragmatisk er viktig enten en er Hestesport gir bedre ledere porten som kom sist høst, men fremholder at en forankring leder eller mor, mener Sydnes. Bedre leder blir en også av å drive med hestesport, mener av de viktigste grunnene til at hun valgte KN som – Jeg blir litt ertet for det der med at jeg er så Sydnes. Hester er hennes dille fra barndommen. arbeidsplass er hans inspirerende lederstil. på organisa- opptatt å passe på andre, av sikkerhet, men jeg har – Det gir en veldig mestringsfølelse å håndtere et så – Er du fl ink til å legge til rette for at medarbeiderne sjonens ikke tenkt å gi meg på det. Sikkerhet er viktig i vår stort og krevende dyr. Hesten gir blaffen i hvordan du skal få brukt sine evner? bransje, og det er en leders oppgave å passe på. ser ut, hvem du er, hvor du kommer fra, om du er rik – Jeg vet ikke om jeg er fl ink til det, men jeg vet kjerne- – Hva er meningen med livet? eller fattig. Den skal bare behandles ordentlig – hver at det er viktig, så det er også noe som vi ser på nå område.» – Å være engasjert, være en del av noe større enn dag. Gjør du det, får den respekt for deg. Det er et utro- når vi nå skal lage en ny global strategi. seg selv. Jeg har jo vært medlem av statskirken alltid, lig langsiktig prosjekt å få et godt forhold til en hest. Sydnes er også opptatt av motivasjonen til orga- det har vært en folkekirketilhørighet, ikke mer enn – Kontakten med hester lærer meg tålmodighet, nisasjonens utearbeidere. det. Men jeg synes det er fi nt at KN er forankret i de å jobbe over tid. Den lærer meg å ta vare på, å sam- – Det er jo ikke sånn at en venner seg til all denne kristne verdiene, det gir meg som kristen en mulig- arbeide. Det er deilig å være med et individ som vur- nøden. Man blir jo ofte svært fortvilet. Vi bruker het også til å dvele mer ved religiøse spørsmål. derer deg på en helt annen måte enn det et menneske mye tid til å hjelpe våre egne hjelpearbeidere til både Men det viktigste i livet, det er jo mine nærmeste, gjør. Hest vil jeg holde på med helt til jeg rir inn i å forberede seg og bearbeide opplevelser. Men vi må familien, det er jo der alt starter og slutter. solnedgangen, sier Anne Kristin Sydnes. 28 Liv & Ledelse Nr. 2 – fredag 16. januar 2009 – Ukeavisen Ledelse Veiledere, ikke voktere Ved Leira fengsel er og de ansattes uniformer henger i av en ekstra positiv innsats bli en skapene hjemme. For en besøkende positiv sosial tilbakemelding. Kon- porter og piggtråd er det umulig å se hvem som kan gå sekvenspedagogikk er en oppdra- erstattet av pedagogiske hjem etter endt skift og hvem som gelsespedagogikk hvor vi på den er pålagt å overnatte. ene siden vektlegger den friheten metoder som skaper en hver enkelt av oss har til å gjøre våre Konsekvens egne valg, samtidig som vi setter helt spesiell hverdag for Alt som skjer på Leira fengsel byg- disse valgene i sammenheng med ansatte og innsatte. ger på tankene om konsekvenspe- de konsekvensene hver enkel hand- dagogikk, utarbeidet og utviklet ling vil kunne medføre. Av Dag Hå ko n Hellevik gjennom 40 år av den danske [email protected] psykologen og filosofen Jens Bay. Sosial kompetanse Den grunnleggende tankegangen Hensikten med dette i et fengsel Et lite kvarters biltur nord for er at alle menneskelige handlinger er å gi mennesker med begrenset Trondheim sentrum ligger et feng- medfører en konsekvens. I en feng- sosial kompetanse en mulighet sel kamuflert som et gartneri. Du selssammenheng til å styrke disse kan kjøre forbi uten å se murene, høres dette ut som ferdighetene slik av den enkle grunn at murene ikke en naturlig tanke, «På samme måte at de lettere kan finnes. vi er vant til å foreta riktige val- forestille oss at et som enkelte inn­ gene i fremtiden, Blanke ark regelbrudd fra en satte får proble­ understreker Nil- – Filosofien er enkel, den bygger på innsatt i en straf- sen. De innsatte en tro på at mennesker kan endre feanstalt nødven- mer når reglene på Leira er for seg. Vi er alle i stand til å gjøre noe digvis medfører forsvinner, så en stor del tungt annet i morgen enn hva vi gjorde i en negativ reak- belastede krimi- går, sier fengselsinspektør Torbjørn sjon fra anstal- foretrekker også nelle med relativt Nilsen. Han er leder på Leira, som tens ledelse. På lange dommer bak er en avdeling av Trondheim krets- Leira derimot, en del fengsels­ seg. 70 prosent av fengsel. hører handlinger ansatte den dem har i tillegg – Et opphold her skal endre og konsekvenser tryggheten som en rushistorie. Gartneriet er en av flere arbeidsplasser de innsatte holdninger hos mennesker som sammen på en Til Leira kan de har på Leira. Førstebetjent Jomar Berre og gartner mangler den sosiale dannelsen helt annen måte. avstanden til de komme mot slut- Ole Tom Ugland viser frem noe av vareutvalget. som styrer atferden til de fleste av – Skulker du ten av fengsels- oss. Det gjør de ansatte til veiledere eller jeg jobben, innsatte og mer oppholdet, når i stedet for voktere. Det er en helt kan konsekvensen rigide rutiner tiden for å gjøre et rolle er å bygge holdninger heller enn ulike grunner ikke føler for å invol- annen rolle enn hva fengselsansatte i siste omgang bli nytt forsøk i «det å kontrollere og tvangskorrigere. vere seg personlig i de innsattes er vant til fra ordinære lukkede at vi blir oppsagt. fører med seg.» sivile» begynner å – Det betyr at de som arbeider dagligliv. anstalter, påpeker han. Men konsekven- nærme seg. her må involvere seg personlig. Det sterke fokuset på holdninger For murer og låser i et fengsel sene av våre hand- Også oppholdet De må løse konflikter som måtte og sosialt samspill stiller også egne skaper ikke bare avstand mellom linger dreier seg om mye mer enn på Leira styres av noen absolutte oppstå, de må kunne foreta veiled- krav til ledelsen ved Leira fengsel. de innsatte og samfunnet, de ska- en eventuell straff, forklarer Tor- regler og noen interne straffereak- ningssamtaler, de må kunne ana- Torbjørn Nilsen har lang fartstid, per også avstand mellom ansatte bjørn Nilsen. sjoner. Det er forbudt å bruke rus- lysere situasjoner og de må kunne men er relativt fersk i sjefsstolen. og innsatte i samme hus. Ved Leira – Hvis du skulker kan en konse- midler, og det er forbudt å forlate forklare sammenhenger mellom Hans forgjenger, Roar Moholt, har er mange av disse skillene borte, i kvens av dette lett bli at kollegene anstaltens område. Brudd på disse handlinger og konsekvenser. De gjennom 20 år bygget opp Leira helt bokstavelig forstand. Dørene dine må arbeide mer, og en konse- bestemmelsene, eller annen direkte må delta i livet til den innsatte på som et alternativ til det tradisjonelle til rommene står ulåste døgnet kvens av dette igjen kan bli at kol- usosial oppførsel, kan medføre en en måte som ansatte i en lukket fengselet. rundt, de innsatte går fritt mellom legene reagerer sosialt negativt på retur til lukket anstalt. Men som anstalt ikke behøver. Dette er ikke – I store fengsler gjør mange matsal, soverom og arbeidsplass, deg. På samme måte kan resultatet hovedregel er de fengselsansattes noe alle ansatte i fengselsetaten innsatte det til en egen vitenskap å Foto: Dag Håkon Hellevik hverken ønsker eller mestrer. På finne måte å smugle inn narkotika samme måte som enkelte innsatte på. Hos oss skaper vi en kultur hvor får problemer når reglene forsvin- de ansatte selv ikke tolererer stoff. ner og de får muligheten til å styre Vi kontrollerer, vi tar mange hundre sitt eget liv, så foretrekker også en urinprøver i året, men regelbrud- del ansatte den tryggheten som dene er få, sier Moholt avstanden til de innsatte og mer rigide rutiner fører med seg, sier Et særlig ansvar Torbjørn Nilsen. Også de ansatte ved anstalten må styres av de samme holdningene Ikke andrerangs som det staben innarbeider hos de – Du beskriver tradisjonelle anstalter innsatte. nærmest nokså andrerangs? – Profesjonskamper og konflik- – Det er ikke meningen. Det gjø- ter kan oppstå på alle arbeidsplas- res mye godt arbeid mange steder, ser, men hos oss har ledelsen et som på Tunga, som er hovedan- særlig ansvar for å gripe tidlig inn. stalten til Trondheim kretsfengsel. Vi klarer ikke å lære de innsatte Men det ligger begrensninger i holdninger dersom motsetninger både størrelse og fysisk utforming og intriger preger forholdet mellom av mange tradisjonelle institusjo- de som jobber her. ner, og dessuten har Leira motiverte Til gjengjeld er det en del av opp- innsatte som har søkt seg nettopp legget at alle ansatte, enten de driver til oss. Innsatte som ikke ønsker å med renhold, har fengselsfaglig bak- Ansatte eller innsatte? Du ser det ikke på klesdrakten, men både inspektør Torbjørn Nilsen (til venstre) og førstebetjent gjøre noe med eksempelvis et rus- grunn eller er ansatt som fagfolk på Jomar Berre kan gå hjem etter endt skift. Roar Moholt (til høyre) behøver strengt tatt ikke være til stede i det hele tatt, problem, kommer ikke hit. Det gjør de innsattes arbeidsplasser, får en han gikk av for ikke lenge siden etter å ha ledet Leira fengsel siden starten for 20 år siden. heller ikke fengselsansatte som av faglig innføring i Leiras pedagogiske Nr. 2 – fredag 16. januar 2009 – Ukeavisen Ledelse Liv & Ledelse 29

Foto: Dag Håkon Hellevik

prinsipper i form av et høyskolekurs i konse- giske arbeidet i en konsekvens- ikke forme av stramme regler, fengselets gartneri om morge- kvenspedagogikk ved Høgskolen i Østfold. pedagogisk virksomhet. men de utvikler seg sosialt nen, så skal konsekvensene når Et absolutt krav er at de innsatte skal omtales Laget for gjennom samspillet med andre de lar være stå i forhold til deres med respekt, også når de snakkes om uten selv 30 studiepoeng mennesker og gjennom proses- forutsetninger. Hvis den ene å være til stede. – Det er viktig at prinsippene ser og aktiviteter med sosiale trenger mer tid og mer veiled- – Andre mennesker skal omtales som om bygger på det postmoderne normer som er felles for alle. ning for å forstå følgene av å de satt og hørte på, enten de er innsatte eller vanskelig informasjonssamfunnet vi lever Konsekvenspedagogikken forsove seg stadig vekk, så skal kolleger. Vi skal også skille mellom sak og per- i, og ikke det industrisamfun- ble utviklet for å bistå de som han få det. Når han forstår kon- son, et eventuelt negativt syn på en handling net vi har forlatt, understreker trenger hjelp med å forstå disse sekvensene kan han få gjøre skal eksempelvis ikke gli over i nedsettende Morten Skaug. normene, sier Skaug. et valg. Han kan eksempelvis karakteristikker av personen. Vi skal diskutere ungdom Han er leder velge å møte i gartneriet til rett løsninger, vi skal ikke strø om oss med fargerike for kompetanse­ Pakke om bagasjen tid, eller han kan velge å jobbe adjektiver, presiserer Torbjørn Nilsen. Konsekvenspedagogikken utvikling ved Jens Bay er selv aktivt med i på vaskeriet i stedet for å se om er en teori om sosial lærerutdannin- Halden, som foreleser. Høg- kollegene der tåler forsovelsene Integrert i lokalmiljøet læring. Utgangspunktet gen ved Høg- skolen har hatt dette tilbudet i hans bedre. Nærheten til samfunnet gjør Leira til en svært skolen i Østfold. seks år. Lærere og fengselsansatte spesiell institusjon, også sammenlignet med var arbeid med Her, nærmere – Grunnen til at vi er de som har tatt utdannelse i kon- andre åpne fengsler i Norge. Det mest kjente er bestemt i Hal- Morten eneste, er at Bay selv ønsker å sekvenspedagogikk opplever i ungdom som hadde falt Skaug kanskje Bastøy, hvor de innsatte også nyter en utenfor det ordinære den, finner vi begrense tilbudet for på den stor grad at systemet gjør dem stor grad av praktisk frihet. Men mens Bastøy Nordens eneste måten å kunne ha kontroll med i stand til å gjøre en bedre jobb ligger isolert på en øy, ligger Leira bare et par skolesystemet, og høyere utdanningstilbud i kon- hvordan hans teorier formid- enn før, sier Skaug. minutters gange fra nærmeste bolighus og definert av samfunnet sekvenspedagogikk. Det er et les til andre, forklarer Morten Leira har i mange år hatt et kloss ved holdeplassen for bussen til Trond- studium som gir 30 studiepo- Skaug. mye lavere sykefravær enn det heim sentrum. som «ungdom med eng, noe som normalt tilsvarer Et fundamentalt prinsipp for som er vanlig i fengselsetaten, og – Fengslet er nært integrert i lokalsamfun- tilpasningsvansker». et halvt år. Hit kommer de Jens Bay er at mennesker hver- anstalten har også fått ros for sitt net, og skepsisen noen av naboene viste før opp- ansatte fra Leira fengsel for å ta ken er onde eller gode fra fødse- arbeidsmiljø. Senest i november start er for lengst vekk. Vi har et gartneri hvor Danske Jens Bay, er konse- etterutdanningen de trenger for len av, men at den bagasjen vi har i fjor fikk Leira LO Stats arbeids- lokale folk handler, og hvor det å forholde seg kvenspedagogikken far. Han å kunne arbeide innenfor dette fått med oss inn i livet er det som miljøpris for 2008. til kundene er en del av den sosiale læringen arbeidet med sine teorier og sitt spesielle systemet. Hit kommer former hvem vi er. Derfor kan – Konsekvenspedagogikken for de innsatte. Vi har også et bilverksted med system siden midt på 1970-tal- også pedagogisk personale fra alle forandre seg ved å «pakke gjør virksomhetens målsettin- status som videregående skole, og en bilgruppe let. Pedagogikken er en teori rundt et dusin norske videregå- om bagasjen». Mulighetene for å ger tydeligere både for brukere som konkurrerer i det lokale motocrossmiljøet. om sosial læring, og har en klar ende skoler som også baserer seg gjøre dette er imidlertid ikke den og ansatte, og begge gruppene Men til tross for all denne tilgangen til «livet forankring i eksistensialismen på Bays prinsipper. samme fra person til person. opplever den virksomheten de utenfor», så har vi svært få tillitsbrudd når det og i humanistisk pedagogikk. – Påvirkningen fra media, arbeider i som mer systematisk, gjelder rus. At folk har stukket til byen, tror jeg Det legges vekt på å utvikle en som for eksempel internett, Like regler, et overgrep mer helhetlig og mer forutsig- har skjedd en gang på åtte år. Tilliten bygger en sosial handlingskompetanse kan ikke styres av regler, men – Det å lage regler som skal bar. Med mer forutsigbarhet kultur i veggene, og nyankomne forstår fort at som en forutsetning for indivi- må møtes med holdninger. være like for alle er nærmest kommer bedre arbeidsmiljø og «kollegene» ikke ønsker regelbrudd som kan dets selvdannelse. Den sosiale Unge i dag krever argumenter et overgrep i seg selv. Hvis blant annet lavere sykefravær forsure hverdagen for resten av fellesskapet, sier handlingskompetansen blir og helhetlige sammenhenger Jensen og Hansen begge har hos de ansatte, understreker Torbjørn Nilsen. derfor kjernen i det pedago- for å innordne seg. De lar seg problemer med å gå på jobb i Morten Skaug. 30 LIV & LEDELSE NR. 2 – FREDAG 16. JANUAR 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

seniorkonsulent ved stiftelsen sen hans er at lederne gjerne har Arne Selvik stiller i innlegget For mange AFF ved Norges Handelshøy- et mer kortsiktig, kontrollpreget sitt spørsmål ved om man burde skole, at bindingen mellom og handlingsorientert perspektiv prøve ut en kvotering av ledere sjefer i styrene styret og ledelsen er et uavklart enn det som kreves når et styre til styrene. Retorisk spør han Norske styrer har en tendens og lite omdiskutert forhold. skal jobbe med utvikling og stra- hva man kunne oppnå hvis man til å knytte seg nærmere til ledel- Han påpeker blant annet at det tegi. Han mener videre at ledere satte en øvre grense på 40 pro- sen enn til aksjonærene. Det kan er representanter for ledelsen er tilbøyelige til å sympatisere og sent direktører i styret: Kanskje føre til for sterke bindinger mel- som møter eiere og analytikere støtte andre ledere, hvilket kan mer rom for eierperspektiver? lom styret og administrerende ved resultatpresentasjoner og føre til at det kan være vanske- Bedre fokus på strategi? Mer tid direktør, mener Arne Selvik fra på kapitalmarkedsdager – ikke lig for andre styremedlemmer å brukt på drøfting av etiske og AFF ved Norges Handelshøyskole. styret. utfordre de mektige sjefene som miljømessige dilemma? Det er for mange ledere i norske I et debattinnlegg i Aften- Selvik mener det er for mange sitter ved styrebordene rundt – Det kunne være forsøket styrer, mener Arne Selvik. posten skriver Arne Selvik, ledere i norske styrer. Begrunnel- omkring. verd, skriver Arne Selvik.

FOTO: ANITA MYKLEMYR

Nå nytter det ikke å ‘leke butikk’ lenger: KOM I GANG Småbedriftslederne kunder og det kan være lett for dem ha et så kompetent styre som mulig. å avslå, for å kutte køen, om de ser Det gjelder å ha rekruttert eksternt, må komme i gang og få at bedriftslederen foran dem ikke gjerne folk som har god kjennskap orden på strategiene har gjort hjemmeleksen som skal til økonomi og strategiarbeid. Også overbevise dem om at de er seriøse omstillingskompetanse er viktig å og budsjettene for og verd å satse på, påpeker Torp. ha tilgang på nå. Dessuten folk som har nettverk som både kan skaffe 2009 nå, om de skal Vis du har kontroll fram mer kompetanse på områder ha en mulighet til å Skylder du banken 100 millioner kro- som er viktig for virksomheten, og ner, har banken et problem. Skylder som kanskje kan brukes som dør- overleve krisen. du 1 million, har du et problem. åpner i markedsarbeidet og annen – Det er i den siste kategorien nyttig relasjonsbygging. AV BJØRN R. JENSEN småbedriftene gjerne befi nner – Kompetanse innad og kontak- [email protected] seg. Da må bedriftslederne være ter utad er alltid viktig å ha for et sel- bevisste på at de stiller bedre for- skap. Nå kan det bli helt avgjørende, – I gode tider legges grunnlaget for beredt enn før for å kunne gi det poengterer Torp. konkursene, pleier jeg å si. Mange tillitsfulle inntrykket de må gi, om bedriftsledere får de vil ha bankens Skaff deg god oversikt en slappere hold- velvilje, sier han – Hva er det viktigste bedriftsledere og ning til mange «I gode tider og understreker at eiere skal bruke tiden sin på nå? forhold i selska- et godt gjennom- – Det vil variere litt ut fra hvor pet i gode tider. legges grunnlaget arbeidet budsjett rammet de er av krisen, og hva de Nå må de skjerpe for konkursene.» for i år, dessuten driver med, sier Torp men trekker seg. Det sier øko- gir bedriftsledel- fram økonomistyring som et nøk- nomisk rådgiver sen en god indi- kelord. Bedriftsledelsen må kjenne i Småbedriftsforbundet Arild Olav kasjon hvilket fi nansieringsbehov til sitt fi nansieringsbehov for 2009. Torp. virksomheten vil ha, og viser at de Har de et årsbudsjett som ble laget i har kontroll med sin virksomhet fjor høst, så bør de vurdere å rebud- Budsjett og strategi sjettere – eller i hvert fall se nøye Torp har tidligere blant annet vært Konsolidér selskapet over det, og justere enkeltposter om økonomidirektør i Skeidar DnM – Er det på dette området de fl este nødvendig. Det samme gjelder om Engros og adm.dir. i Farveglede. bedriftslederne som ringer deg, også det er nyere, men basert på fjorår- Nå er han bedriftsrådgiver i torp- ser sine mangler? stall, sier han. consulting.no – Det går mye på budsjettarbeidet. – Hva er de største syndene små- Jeg har en viss følelse av at mange Skaff deg kompetanse bedriftsledere har gjort seg skyldig i virksomheter har vokst mye og fort i Bedriften må videre sikre seg at fram til i dag, som de kan komme til de mange, gode årene de har hatt bak de har et kompetent styre på plass, å angre på nå? seg. Bedriftslederne har ikke fått tid ifølge Torp. Med det mener han – Mange småbedriftsledere har til å konsolidere selskapene skikkelig et styre med kompetanse som er nok lagt mindre vekt på budsjette- og fått på plass nødvendige rutiner viktig for bransjen virksomheten ringsarbeidet så lenge pengene har og tilstrekkelig styring. Nå må dette tilhører. Et minimum må være at rullet inn og det har vært billig kapi- på plass, jo før jo heller, sier Torp. styret har god økonomisk forståelse, tal å få tak i. Mange av lederne har Det er svært mye å passe på. kjenner bransjen og markedet og hatt lite fokus på strategiarbeidet. – Det er ikke merkelig at de må gjerne kan stille med omstillings- De er jo kremmere, for det meste, bruke konsulenter for å få orden på erfaring. Dette er ikke bare nød- og har tenkt mest salg og vekst dette. Men mye kunne vært lettere vendig for virksomheten selv, men i mange, gode år nå, sier Torp til for dem nå, om de hadde brukt tid også i møte med fi nansnæringen Ukeavisen Ledelse. og penger på den jobben i de gode og eventuelle investorer, som vil tidene. Det er likevel ikke for sent, kvalitetssikre investeringene sine Vær en seriøs aktør men altså ingen tid å miste. Det så langt det lar seg gjøre. – I møte med bankene må bedrifts- gjelder for så vidt også for bedrifts- Glem heller ikke de ansatte: Sørg lederne kunne legge fram en opp- styrene, fortsetter han. for åpen og korrekt kommunikasjo- datert strategi, kunne vise til at de nen med alle berørte parter – her- vil drive effektive og lønnsomme Kompetanse og nettverk under kunder og leverandører – er markedstiltak og at de er på høy- Mange virksomheter har mer eller rådene fra Arild Olav Torp i torp- den med et budsjett for i år. Det må mindre tilfeldig valgte styrer, som consulting. refl ektere at bedriftens styre i det kanskje heller ikke har hatt så vel- minste har vurdert og budsjettert dig mye å gjøre, så lenge alt har gått Sørg for åpen og korrekt kommunika sjonen med alle både likviditet, resultat, investerin- godt. Mange familiebedrifter kan i berørte parter – herunder kunder ger og balanse. Bankene har sitt å tillegg ha rekruttert fra egne rekker og leverandører – er rådene fra stri med. De har mange bedrifts- til styret. Men det er nå det er viktig å Arild Olav Torp i torp-consulting. NR. 2 – FREDAG 16. JANUAR 2009 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 31

dermed noe det kan være nyttig for ledere holder på med. Lange korridorer med små Kreativ møblering å interessere seg for. enkeltrom er imidlertid understimule- Å sitte med ryggen mot kollegene En studie Moore gjorde hos TeliaSonera rende. kan gjøre ansatte negativt innstilte til viste at møbleringen påvirket følelsen av – Man kobler ut og får nesten ikke gjort arbeidsplassen, mens en rød signalvegg delaktighet, skriver e24.se. Medarbeidere noen ting. Vi mennesker er avhengige av kan få dem til å bli åpne og kreative. som hadde overblikk, satt ved et vindu og sosialt samspill, sier Moore til e24.se. Omgivelsene på jobben påvirker vår så entréen, følte seg delaktige i bedriften. Følgende forhold fungerer for øvrig som trivsel og væremåte mer enn vi tror, skal vi Folk som satt med ryggen til arbeidskame- rene kreativitetsdreperne: Dårlig belys- tro Alexandra Moore, siviløkonom, inn- ratene eller mot et gangområde var imid- ning, dårlig luft, dårlig akustikk, få vinduer, redningsarkitekt og designforsker. Riktig lertid negativt innstilte til arbeidsplassen. å sitte for tett, ingen avskjerming mellom innemiljø kan øke både kreativiteten og I trange, åpne kontorlandskap kan man skrivebordene og mangel på stillerom. Rot effektiviteten, så sant det følges av en god bli overstimulert og stresset, og må til gjør oss urolige og gjør at vi har vanskelig organisasjonsfi losofi . Interiørdesign er stadighet begynne på nytt med det man for å fokusere.

LEDERVERKTØY FOTO: BJØRN R. JENSEN Råd til de små Småbedriftsforbundets bedrifter, hvor eieren er svært økonomiske rådgiver, aktiv, er det viktig å ikke holde kortene for tett til brystet, Arild Olav Torp, har men at det holdes en åpen utarbeidet ti råd for linje mot de ansatte. bedriftsledere som har 6. Salg og marked kommet på etterskudd i Tenk markedsaktiviteter i forhold til fi nanskrisen forhold til effekt og inntekter. Bruk markedsmidler fornuftig. og dens følger: Mye av det som nå havner i postkassen ble sikkert plan- 1. Handlefrihet lagt for et halvt år siden. Oppretthold i størst mulig Selgere kan i større grad satse grad dagens handlefrihet i for- på sine nettverk og kontakter hold til selskapets rammebe- istedenfor å henvende seg via tingelser. Sørg for god likvidi- kostbare kanaler. tet. Sørg for å betale løpende forpliktelser. Motsett deg at 7. Budsjett 2009 banken kutter i trekkrammen. Sett opp et nøkternt bud- Kommer du i likviditetsskvis, sjett med et likviditetsbud- kan veien til å begjære opp- sjett, resultatbudsjett, inves- bud bli svært kort. teringsbudsjett og et enkelt balansebudsjett. Øvelsen vil 2. Styringsdata gi deg god oversikt over mulig Sørg for å skaffe deg solid fi n a n s i e r i n g s b e h o v . K a p i t a l e n beslutningsgrunnlag, dag- er dyr nå. Kanskje blir det nød- lig, ukentlig, månedlig og vendig å presse bankene for å halvårlig. Oppdater salgs- hjelpe til. statistikken, ordrereserven, kundeoppfølgingsdata – hvor 8. Bemanning fl inke kundene er til å betale/ Vurder bemanningsbehovet deres kredittverdighet – og på kort og lang sikt. Vurder ved avvik, reager med en gang behovet for permitteringer og og tett avviket omgående. oppsigelser. I så fall må rådgi- vere kontaktes i forkant. Ikke 3. Kostnadskontroll lek jurist selv, men pass på at Gjennomgå avtaler og alle rettigheter for arbeidsta- løpende kontrakter, innkjøps- kere ivaretas. Det kan koste rutiner og annet, for å se om dyrt å forsøke seg på å ivareta noe kan forenkles og om man jusen selv. kan skaffe seg bedre måter å kjøpe varer og tjenester 9. Kompetanse på. Gå fra faste kostnader til Selskapsstyret representerer variable kostnader om det er viktig kompetanse. Eksterne, mulig. Kjøp tjenester bare når kompetente styremedlemmer du har bruk for dem. som kan se virksomheten fra en viss distanse, er viktig å ha. 4. Du og banken Bruk konsulenter og ekstra- Din dialog med banken hjelp i tide. Skaff ressurser ekstremt viktig nå. Banken må gjennom styret, gjerne folk holdes oppdatert om status, som har vært gjennom omstil- med så ferske rapporter som lingsprosesser før. mulig. Ta kontakt så tidlig som mulig dersom det opp- 10 Strategi står likviditetsbehov. Du må Strategiarbeidet i små virksom- kunne vise til markedsutsikter heter har ofte blitt fortrengt for og være åpen på når du tren- drift og ekspansjon i gode tider. ger ekstra likviditet. Nå må strategi bli en hovedsak på alle styremøter og leder- 5. Informasjon møter. Bruk minst 20 prosent Informer i tide om forhold av tiden til å drøfte strategi, som vil berøre ansatte, kunder eventuelt justering eller endring og leverandører. Informer de av den strategien som er lagt. ansatte så alle har god over- Kilde: Småbedriftsforbundet – sikt over situasjonen. I mindre «10 gode råd til bedriftsledere» 32 LIV & LEDELSE NR. 2 – FREDAG 16. JANUAR 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

LIVET ETTERPÅ Trygve Tamburstuen (62) Født: Lillehammer, men oppvokst på Otta Bosted: Oslo Kampen for Stilling: Forretningsutvikler i InterOil ASA Karriere: Leder i Norges Friidrettsforbund, informasjonssjef i Kirke- og Undervisningsdepartementet, statssekretær i Olje- og energidepartementet og Industridepartementet, adm. dir. for Atlantic Richfi eld, NetCom, TV Norge, Sense Communication, BaneTele, Nordic Management, VP Huawei Technologies Int. 6. desember 2005 å overleve tok Økokrim ut tiltale, på bakgrunn av påstander – En leder bør ha opplevd en nedtur. Slik får man den ydmykheten som om økonomisk utroskap vedrørende aksjesalg i et er så viktig for ledere å ha. Etter åtte måneder i fengsel for økonomisk ghanesisk mobiltelefonselskap. 25. august 2006 dømte utroskap, er NetCom-gründeren og tidligere statssekretær Trygve Oslo tingrett ham til to års fengsel og inndragning av Tamburstuen klar til å fortsette sitt allsidige yrkesliv. – Jeg har vært i 3,73 millioner kroner. Dommen ble anket og Borgarting det dypeste mørket og følt på det. Håpet var enkelt, klarte jeg å klamre lagmannsrett reduserte straffen til ett år. 5. juni i år meg fast til troen på at jeg ville oppleve bedre tider, ville jeg overleve. var han fri mann, etter åtte måneder bak lås og slå.

AV ØYVIND RISVIK Økokrim har dess- Sivilstatus: Gift med Margareth, risvikmedia.no uten fått en rolle som i sønnene Øystein og Bjørn. seg selv er et problem for Trygve Tamburstuen har alltid likt utfordringer. rettssikkerheten. Van- På fritiden: Fysisk aktivitet. Leser mye, de siste – Jeg er fysisk og mentalt sterk, og ikke minst uthol- ligvis er etterforskning bøkene på nattbordet er Knut Faldbakkens krim og dende. Mange av prosjektene jeg har satt i gang er og påtalemyndighet blitt dømt nord og ned. Noen prosjekter har gått atskilt, men i økokrim- biografi en om Jens Chr. Hauge. Dessuten er gleden dårlig, men de fl este har jeg lyktes med. Jeg er god saker ivaretar Økokrim stor over fi re barnebarn, som krever mye av tiden. til å se muligheter, god når det gjelder strategi og både etterforskning og oversikt, men er dårlig på taktikk og detaljer. Det behandling. Min erfa- er en svakhet som har innhentet meg. ring er at dommere uten Tamburstuen ble dømt til to års fengsel for grovt kritisk vurdering lytter til Økokrim fordi sakene er utroskap mot selskapet WorldCom, som ble etablert komplekse, og dommere har for dårlig kompetanse. for å bygge opp et GSM mobiltelefonnett i Ghana. Premissene ligger derfor hos påtalemyndigheten. Uenigheten mellom ham og påtalemyndigheten dreide seg om et påstått aksjesalg i 2001. Et aksje- Hjelp til oppturen salg Tamburstuen benekter, han forklarer det med Både straffesak og fengselsopphold er tilbakelagt. at pengene inngikk som sikkerhet i en avtale som Trygve Tamburstuen har spurt seg selv: Hvordan skulle belønne hans innsats som styreleder og overlever man en slik periode som jeg har vært gründer i Ghana. gjennom, med personifi serte media-beskyldninger, – Jeg var ikke tilstrekkelig obs i forhold til to rettsaker og dom, inndragning av store pengebeløp, registreringer i Brønnøysundregisteret, sier han. lang fengselsstraff og så videre? Man drepes jo av – Jeg ble dømt for utroskap vedrørende en toårs- det. Og mange ødelegges i levende live. beretning for selskapet. Det ble begått en formell – Jeg var ikke uforberedt på at jeg skulle bli dømt. sammen med. – På mange måter har Margareth feil ved at aksjene ble tatt ut av meg og partneren Etter domsavsigelsen reiste min kone Margareth og hatt det verre enn meg. Det er et tankekors at fami- min i 1999, men de sto fremdeles i regnskapet for jeg rett til fjells. I bilen ringte jeg mine nærmeste, lien utsettes for en verre straff enn de innsatte. Det 2000 og 2001. slik at de skulle være forberedt når de slo på TV eller har ikke bare med tanker og følelser å gjøre, det er de Etter åtte måneder i Krogsrud fengsel på Kløfta leste avisene. Resten av familien møtte jeg søndag praktiske problemene som blir store. Min kone ble var han igjen en fri mann. Det første han gjorde var kveld, da fi kk jeg ringen sluttet rundt meg: Dette må sittende igjen med alt ansvaret. Vi opplevde at kri- å trå til med en kraftsalve mot norsk fengselsvesen. «Angst vi komme gjennom sammen! Den første helgen var minalomsorgen var inhuman i forhold til ting som «En løpende fi asko», kalte han det, «inhumaniteten svært viktig. Da kunne vi bearbeide og snakke ut om skal ordnes vedrørende salg av hus, avtale med ban- i norske fengsler er satt i et velregissert system». og sinne det som hadde skjedd. Å forberede seg på det verste ken osv. Jeg fi kk krav fra Statens innkrevingssentral Da kom selveste justisminister Knut Storberget på er to sider er alltid lurt. Jeg har vært til bunns i min egen sjel. om å betale inndragningsbeløpet på 3,7 millioner, banen. Det ble med gode ord i en stortingsmelding. Jeg har vært i det dypeste mørket og følt på det. Da med 14 dagers betalingsfrist. Brevet ble sendt hjem. Det er ikke Trygve Tamburstuen fornøyd med. av samme var det viktig å få hjelp til å starte oppturen. Margareth torde ikke fortelle meg om kravet før etter – Min tro på, og tillit til, norsk rettssikkerhet er sak.» – Opplevelsen av en omsorgsfull ring rundt meg, en stund, fordi hun fryktet jeg ville bryte sammen. blitt svært redusert. Jeg opplevde selv under rettssa- med kone, barn og venner, var forskjellen mellom Jeg satt der isolert, uten mulighet til å kunne ringe ken og fengselsoppholdet at alt for mange tilfeldighe- liv og død. En slik situasjon krevde mye av meg selv. ut før etter kl 15 om dagen. Hun kom på besøk to ter er satt i system. Min forsvarer, Bjørn Stordrange, Det krevde åpenhet, og i mitt tilfelle har jeg vært ganger i uken. Men hjemme måtte hun gjøre abso- sa blant annet da dommen ble lest opp i min sak, åpen hele veien. Jeg har vært brutalt åpen i forhold lutt alt, inkludert å selge og rydde ut av huset som at dommerne ikke kunne ha vært i samme rettssal til mine nærmeste og de som er interessert. Jeg hadde vært vårt hjem i tyve år. Det var kul umulig som oss. Han var svært forundret. Jeg har også lest måtte våge å blottlegge meg selv. Jeg har grått, jeg å få permisjon for å løse de nære, nødvendige og granskingsrapporten etter Fritz Moen-saken, og jeg har sparket i vegger. Jeg har fortalt om søvnløshet, tunge oppgavene sammen med henne. har fordypet meg i dokumentene til folk jeg har sonet depresjon og angst. sammen med. Det er alt for mange strukturelle feil i – Det verste var ukene før soning. Da ringte jeg Inhumant fengselssystem det norske rettsystemet, spesielt ved siling av anker. min psykiater Leif Roar Falkum. Vi snakket om ang- – Hvordan kom jeg helskinnet ut av dette? Jeg var Her er det noe som er grunnleggende feil. Som sten. Det var skremmende å tenke på at jeg skulle i desillusjonert. Hele fengselskulturen er indoktri- eneste land i Europa tillater man ikke automatisk fengsel. Jeg visste så lite om det å være innsatt. Noe nert til å være menneskefi endtlig og inhumant. ankeinstans. Før denne paragrafen ble fjernet, ble av det han fortalte meg, var at jeg måtte bli fl inkere Du idømmes frihetsberøvelse, i tillegg får du en femti prosent av alle fellende dommer i tingretten til å la angsten få utløp i sinne. Angst og sinne er rekke tilleggstraffer. Man får ikke et normalt hel- omgjort av lagmannsretten. Den automatiske retten to sider av samme sak. I noen sammenhenger har setilbud, de færreste får skolegang og opplæring, til å få sin sak prøvet i to instanser ble endret fordi jeg vært for sivilisert, ved ikke å la angsten komme arbeidstilbudet er bortkastet, det er bare en måte det kostet mye å behandle ankesaker. Dette går ut ut i naturlige reaksjoner. Jeg må ikke være redd for å aktivisere på. Det gjøres ingen ting for rehabili- over rettsikkerheten i Norge. Domsstolen i Strasbo- å bli forbannet på folk jeg føler gjør meg urett, og tering. Dette er en kultur som gjennomsyrer kri- urg mener også dette, det samme gjelder FNs men- å si det til dem. minalomsorgen fra topp til bunn. Det blir ingen neskerettighetskommisjon: Praksisen med siling av Tamburstuen hadde frykt for det ukjente, ble ned- forandring før man får spylt ut ledelsen med anking må endres, er kravet. Derfor har jeg anket min trykt, fi kk vondt i magen. Han forvekslet muskelre- høytrykksslange. Kulturen sitter i veggene, her sak inn for menneskerettsdomstolen i Strasbourg. aksjoner med hjerteproblemer og var ikke lett å leve hjelper det ikke med fl otte stortingsmeldinger. NR. 2 – FREDAG 16. JANUAR 2009 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 33 FOTO: ØYVIND RISVIK

– En leder bør ha opplevd en nedtur. Slik får man den ydmykheten som er så viktig for ledere å ha, sier Trygve Tamburstuen.

Tamburstuen føler at han er blitt forandret som jeg ikke har merket noen fordømmelse fra mine nalomsorgen. Jeg er også opptatt av den offentlige menneske. – Jeg er blitt enda mer ydmyk enn tidli- omgivelser. forvaltningen, som er i ferd med å råtne på rot. gere. Jeg har sett mange skjebner hvor tilfeldighe- – Det er sagt av mennesker som overlevde tysker- Offentlige organer som ligningskontor og sosi- tene har ført folk i uføret. Jeg er blitt mindre døm- nes dødsleire at den eneste friheten de hadde tilbake alkontor treffer i økende grad dumme og dårlig mende. På den andre siden er jeg fl inkere til å få ut var friheten til å velge holdninger. Vi kan velge å begrunnede beslutninger, i den grad de treffer sinnet. Som menn fl est har jeg hatt litt for lett for å tro at alt går til helvete, men vi kan også velge å tro beslutninger i det hele tatt. Det er en ansvars- legge lokk på reaksjoner. Margareth sier jeg har fått at det ordner seg. Og valget i seg selv vil i mange fraskrivelse som er skremmende. Ingen ledere i kortere lunte. Jeg merker også at i møte med dumme sammenhenger utgjøre forskjellen mellom liv og «Erfaringene offentlig forvaltning tar ansvar lenger når det blir offentlige organer er jeg fl inkere til å si fra. død. Klarer du å klamre deg fast til troen på at du har lært begått feil. Og samtidig blir politikk og politikere – Jeg har alltid vært opptatt av å ha gode anker- vil oppleve bedre tider, vil du overleve. mer og mer puslete. De har ikke en egen dagsor- fester i livet. Mange er altfor opptatt av karrieren, meg at den, det er media som setter dagsorden, og i den og at jobben er det eneste saliggjørende. Når noe Flukt eller kamp menneske- grad politikerne har meninger, så blir det befri- dramatisk skjer i jobben, rives livsgrunnlaget vekk. Trygve Tamburstuen opplever at det svirrer noen ende. Det er befriende med en Georg Apenes som Men jobben er bare ett av mange elementer i et full- religiøse tanker gjennom hodet. naturen sier at noen på Stortinget er udugelig. Det skjer verdig liv. Familien og venner er blitt det viktigste – Hver dag gleder og undrer jeg meg mer og er utrolig ikke noe før man får hengt bjella på katten. for meg. Jeg har aldri opplevd at jeg ikke orker mer, mer over skaperverket. Erfaringene har lært meg at – Jeg vil nesten si det slik at en ikke burde bli jeg har så mye å leve for at dette kunne ikke knekke menneskenaturen er utrolig sammensatt, at men- sammen- leder hvis en ikke har vært gjennom nedturer. For meg. Det jeg lever for er mine nærmeste, i tillegg til neskesjelen er utrolig slitesterk. Jeg sier i noen sam- satt, at det er i motgang du lærer deg selv best å kjenne. Da at jeg engasjerer meg i arbeid for mennesker som menhenger at jeg har fått brent sjelen min gjennom får du utviklet den ydmykheten som du er avhen- blir utsatt for ulike typer overgrep. denne opplevelsen, men en brent sjel kan også heles. menneske- gig av for å bli en god leder. I dag blir ledelse i Da jeg ble statssekretær kom far med et godt råd: Margareth og jeg går mye på fjellet. Når jeg ser de sjelen er stor grad et spørsmål om kostnadsstyring, men «Husk å ta vare på dem du møter på vei oppover, majestetiske toppene, som har stått der i millioner ledelse er å få kanalisert alle menneskelige res- for det er de samme du møter på vei ned.» Jeg har av år, får jeg et perspektiv på livet, at vår levetid er utrolig surser, mot et felles mål. Da må du være genuint beholdt en håndfull gode venner, og er ikke opptatt så altfor kort i forhold til disse dimensjonene. Vi må slitesterk.» interessert i mennesker, da må du se dem og være av bekjente som tenker mest på å henge seg på en gjøre noe positivt ut av den korte tiden vi har her. mer opptatt av dem enn av ledelsesteknikker, sier suksess. Om jeg er bitter og hevnlysten? Når man står Tamburstuen. Tamburstuen snakker mye om følelsen av skam, i en krisesituasjon velger man fl ukt eller kamp, – Altfor mange ledere har et tøffhetssyndrom. det verste en kan oppleve i slike situasjoner. – Når svarer han. – Jeg har aldri fl yktet. Jeg har valgt å Tøffhet blir synonymt med handlingskraft, men du blir klistret ut i media, vil du lett føle skam. ta opp kampen. Jeg har skrevet om det, snakket denne tøffheten går ut over menneskelige kvali- Det har ikke gått en dag uten at jeg har tenkt: har om det, tatt fi ghter. Hver dag i fengselet hadde jeg teter og det positive menneskesynet. De har en jeg gjort noe galt som berettiger fengselsstraff? en sak på vegne av mine medinnsatte. Jeg måtte overdreven tro på at det er økonomiske insentiver Men jeg har kunnet se folk rett i øynene, for jeg få aggresjonen ut på noe positivt. Jeg føler ikke som får frem yteevnen. Det er forhold som ligger har ikke lurt noen, og jeg har betalt mer skatt enn bitterhet og vil ikke hevne meg. Men jeg kommer langt utenfor de økonomiske som får mennesker jeg skulle i mange år. Jeg har god samvittighet i fortsatt til å påpeke trusselen mot rettssikkerhe- til å utvikle seg, det er anerkjennelse – og det å forhold til meg selv. Jeg har også vært heldig, fordi ten i Norge. Og dette med den inhumane krimi- bli sett. 34 LIV & LEDELSE NR. 2 – FREDAG 16. JANUAR 2009 – UKEAVISEN LEDELSE En moderne leder i isødet

u må være Boss og du må være Buddy. Det er konklusjonen i min nye bok om Dledelse; «Boss eller Buddy. Balansegang for FOTO: SCANPIX dagens ledere», skrevet sammen med Katherine Johnston – og som kommer ut på Cappelen- Damm i slutten av måneden. Jeg skal ikke si noe om hvor lenge vi har holdt på med dette prosjektet eller hvor mange helger som er tilbrakt på kontoret. Og jeg våger absolutt MER ENN ikke å spørre meg selv om det var verdt det. La meg bare nøye meg med å si at for å skrive en bok om ledelse må man lese en JOBBEN del andre bøker om ledelse – og det er langt mellom høyde- Av LISA punktene. WADE Men de fi nnes. Vi ble over- Lisa Wade er trebarnsmor, forfatter rasket over at historien om en og rådgiver i The Performance Group.p. E-post: [email protected] polfarer som levde for 100 år siden var noe av det mest inspi- rerende vi kom over i vår søken etter å beskrive moderne ledelse. Men tenkende, resultatorienterte mennesker som skjønner seg på folk, er ikke noe som er oppfunnet på BI. De har eksistert til alle tider – og Sir Ernest Shackle- ton var en av dem. Ernest Shackleton levde fra 1874 til 1922 og har fått et ettermæle som en usedvanlig leder. Ellen Historien om den britiske polfareren er historien Kjos-Kendall om en mann som kombinerte Boss- og Buddy rollen på en måte som ga resultater og et hen- givent mannskap livet ut. Først og fremst var han en barsk og seig entu- siast. Shackletons båt «Endurance» ble knust av isen i Antarktis. Kapteinen og mannskapet på 27 strandet i isødet uten håp om redning. Shackle- Morten ton selv dro av gårde til South Georgia i en liten Müller-Nilssen livbåt, sammen med en utvalgt del av mannska- pet. Samtidig lot han sin beste mann være igjen for å opprettholde moralen hos de andre. Etter fl ere måneders strabasiøs ferd kom Shackleton fram til Gryteviken, fi kk hjelp og dro så umid- delbart den lange turen tilbake for å redde resten av mannskapet. Samtlige overlevde. Historien om den ukonvensjonelle polfareren Ernest Shackleton var et høydepunkt i arbeidet med Lisa Wade og Katherine Johnstons nye bok om ledelse. Berit Men lenge før denne kraftprestasjonen hadde Cappelen mannskapet skjønt at «The boss», som han ble kalt, var en usedvanlig leder. Følgende viser Han satset på å skape meet!». Han var god på å Shackletons lederegenskaper: en ånd av kameratskap «Historien om balansere egen rolle i feiringer, Shackleton var overbevist om at absolutt til stede og i sentrum, Han var nøye med hvem han fellesskap var et nøkkelord for en polfarer som men ikke en av gutta. tok med seg ut på tur å nå mål. Han sørget derfor for levde for 100 år Sammensetningen og rekrutteringen av mann- jobbrotasjon om bord og lot ikke Han satte seg mål – og skapet ble ikke overlatt til tilfeldighetene. Shack- bare vitenskapsmennene holde siden var noe av endret dem om nødvendig Jan leton intervjuet selv hver eneste mann og stilte på med sitt. Han lyttet også til det mest inspi- Shackleton var tydelig på at han Spurkeland utradisjonelle spørsmål, som: Liker du å synge? mannskapets meninger og holdt var ansvarlig og overbevist om at Han visste at faglige kvalifi kasjoner ikke var dem informert om hva som rerende vi kom målet ville nås. Han inspirerte nok, teamet måtte også fungere sosialt sammen. skjedde. Arbeidsteam ble satt over i vår søken optimisme i alle og endret kurs sammen på basis av personlig- om det var nødvendig. Men Han hadde skjønt hva som ikke fungerte het og vennskap. etter å beskrive målet overskygget aldri hans vik- Shackleton hadde hatt tøffe år under blant annet moderne tigste prioritering: menneskeliv. Robert F. Scott og lært hva som ikke virket: rigid, Han så verdien av å ha Gry fraværende, udemokratisk og usikker lederstil. det morsomt på jobb ledelse.» Denne balansen mellom nærhet Espedal Selv la han vekt på det motsatte. I isødet var det ekstra viktig og avstand, mellom delegering å ta vare på humør og energi. og å selv ta i et tak, mellom Han satset på orden og struktur Shackleton tok initiativ til sangkvelder, burs- fokus på resultater og på ha det gøy underveis, Shackleton var tilhenger av gode rutiner og klare dagsfeiringer, felles hårklipp og barbering, var ikke vanlig blant ledere rundt 1900. I dag vet instrukser, som han mente fremmet produktivi- ulike former for sportsturneringer samt vi litt mer om dette. Men den avdøde polfareren tet og forutsigbarhet. Hver mann skulle vite hva den obligatoriske lørdagsskålen til de kjære: har likevel mye å lære dagens ledere. Ta turen han forventet av ham. «To our sweethearts and wives, may they never innom Fram-museet og lær mer. NR. 2 – FREDAG 16. JANUAR 2009 – UKEAVISEN LEDELSE 35 ETIKK & Person = profi tt SAMFUNN Side 38 FOTO: LARS WITTROCK/SCANPIX

Kritikk mot den fjerde statsmakt ■ Hva gjør mediene med saker og mennesker og vår forståelse av verden? ■ Når går pressen over streken i sin jakt på avsløringer? ■ Når misbruker mediene sin makt og lar seg styre av pengejag og ikke det som er vesentlig? Ny Tid og Ukeavisen Ledelse lanserer nå nettstedet mediekritikk.no ■ et møtested mellom mediene og de mediene skriver om ■ et møtested for å diskutere og forstå medienes rolle Bla om! FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX MOSVOLD HÅKON FOTO: 36 ETIKK & SAMFUNN NR. 2 – FREDAG 16. JANUAR 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

Medieoppgjøret

FOTO: MATHIAS RONGVED – I stedet for fokus på etikk, tatte eksempler på at man angriper – Fordummende Er pressen fl okkdyr føler jeg at vi har fått en avpoliti- kvinner i maktposisjoner på delvis Statsviter og tidligere som angriper kvinner sering av mediene. I nettmediene helt usaklig grunnlag, sier Trons- soussjef på slottet, ser det ut til å være en massesug- moen og trekker fram sakene Carl-Erik Grimstad, i maktposisjon, og vil gesjon. Det er viktig å være først, som omhandlet Manuela Ramin- har denne uken fått papiravisene forsvinne? og det er viktig å være det stedet Osmundsen, Åslaug Haga og Saera føle Ari Behns entu- man må sjekke. Jeg synes måten Khan. Et slikt pressekjør kan gjøre siasme og raseri på Ny Tids mediepanel Saera Khan-saken ble tatt på viser at folk velger å ikke påta seg offent- kroppen, presentert gjør opp status. dette. Jeg syns det er en skandaløs lige roller, mener Tronsmoen. på VGs forsider. I VG sak, sier Tronsmoen om saken der – Jeg synes man legger opp til en sist lørdag anklaget stortingsrepresentant Saera Khan offentlighet hvor kun de som har Behn, Grimstad for AV MATHIAS RONGVED ble tatt i å bruke tykk hud har lyst å ha «brukt tiden på [email protected] Stortingets tele- til å delta. Som å spre tabloid svada, fon til å ringe «Jeg synes man ung kvinne var sladder og unøyaktig- Ny Tid inviterte medlemmer av sitt spåkoner. jeg veldig betenkt heter om monarkiet mediekritikk-panel (se faktaboks) – En glitrende legger opp til en i forhold til å takke og familien min», og til en samtale om tilstanden i norsk sak. Glitrende offentlighet hvor ja til å gå ut i en hevdet at Grimstad i media i året som gikk, og til å spå journalistikk, medierolle, fordi 1993 ikke fi kk fornyet om utviklingen i 2009. skyter Aabø inn. kun de som har jeg ikke vet om kontrakten som sous- Tronsmoen er tykk hud har lyst jeg er perfekt nok sjef fordi han skal ha – Massesuggesjon ikke enig. og har gjort få nok vært storforlangende. – 2008 var preget av to ting. Det ene – Jeg synes til å delta.» feil og alltid vil Grimstad mener den var at nettjournalistikken har over- det er tragisk å se svare riktig i pres- slags journalistikk er tatt den løpende nyhetsdekningen. hvordan noe som Mali Steiro Tronsmoen, sen. Om dette vil fordummende. Det så vi særlig i Ramin-Osmund- er så lite viktig for leder av Sosialistisk gå bra. Jeg synes – Jeg er tvunget sen-saken. Hvis man da ikke fulgte det politiske Norge pressen skal tenke inn i dette rommet med på nettavisene fra halvtime til blir dekket på en Ungdom litt på hva slags hans. Og jeg hater det. halvtime, så kom man veldig fort sånn måte. Jeg mennesker de vil Jeg hater det fordi det bakpå, sier kommunikasjonsrådgi- synes også det er skal ta skrittet ut oppstår i en situasjon Journalist Gwladys Fouché tror nedgangen i trykt ver Jarle Aabø, og legger til: interessant å se medienes dekning i offentligheten, sier hun. Aabø er hvor vi burde bruke presse vil fortsette, og at mediene vil bli tvunget til å endre sine arbeidsmåter. – Det andre er at fjoråret var vel- av det som har skjedd på Karl Johan igjen uenig: tid på helt andre og dig preget av å være etikkens år, det med uro og bråk etter demonstra- – Jeg synes nå du gjør dette til et mer vesentlige pro- handlet om etikk og moral. Jeg tror sjonene. Mediene er med på å skape spørsmål om kjønn. Det handler jo blemer, sier Grimstad. Han mener fordi jeg sto i stillingen et halvt år det kommer til å fortsette i år også: et bilde av bråk fordi det er spen- ikke om det. Det handler om hvil- saken ikke ville blitt trykket dersom lengre enn jeg hadde i kontrakten. sammenhengen mellom liv og lære, nende journalistikk, sier hun. ken posisjon man har og hva man kilden hadde vært en mindre kjent Hvis jeg hadde valgt å ikke kom- sier han. da gjør. De sakene du her nevner person. mentere dette, ville VG da lagt bort Leder av Sosialistisk Ungdom, Mali – Angriper kvinner er jo eksempler på glitrende jour- – VG fi kk en sak basert på en saken, som de hadde gjort dersom Steiro Tronsmoen, mener at media Tronsmoen mener også at presseja- nalistikk. Det handler om grove kilde som igjen baserer sine opplys- kilden hadde vært en totalt ukjent ofte jakter i fl okk og koker suppe på get mot personer i utsatte stillinger overtramp og tillit i samfunnet. ninger på en udokumenterbar, ano- person?, spør Grimstad retorisk. en spiker, og at det er en tendens som kan medføre at folk kvier seg for å Denne Khan-saken handler jo om nym kilde, og har ikke vært i stand – Nei, de ville trykket det, og jeg blir forsterket av nettavisenes kamp tre inn i offentligheten. økonomisk utroskap mot Stortin- til å verifi sere opplysningene. Jeg ville blitt stående igjen som svarte- om å være først med det siste. – Jeg synes at man har sett gjen- get, sier Aabø. kan dokumentere at de er usanne, per. Det er helt absurd at i den situa- NR. 2 – FREDAG 16. JANUAR 2009 – UKEAVISEN LEDELSE ETIKK & SAMFUNN 37

FOTO: MATHIAS RONGVED Mediepanelet

NyNTidUki Tid og Ukeavisen LdlLedelse hhar llansert t nettstedet tttdt mediekritikk.no. dikitikk Samtidig trapper en opp dekningen av medier på trykk i de nevnte medier og i månedsavisen Le Monde Diplomatique. Basis for mediekritikk.no er et panel bestående av representanter fra mediene og offentligheten. Medlemmene av panelet: ■ Torbjørn Røe Isaksen – politisk redaktør i Minerva, sitter i Høyres sentralstyre ■ Terje Angelshaug – leserombud, Bergens Tidende ■ Valgerd Svarstad Haugland – tidligere kulturminister for KrF, nå kirkeverge i Oslo ■ Carl-Erik Grimstad –statsviter, tidligere soussjef på slottet ■ Jarle Aabø – kommunikasjonsrådgiver, Aabø & Co AS, tidl. journalist og Skup-vinner ■ Gwladys Fouché – nordenkorrespondent for The Guardian, the Observer, Agence France Presse ■ Sigurd Allern – professor i journalistikk ved Universitetet i Oslo ■ Beate Barth-Nossum – rådgiver for Geelmuyden-Kiese, kampanjerådgiver for SVs valgkamp ■ Dag Herbjørnsrud – redaktør i Ny Tid ■ Heidi Nordby Lunde – blogger, programleder og lokallagsleder i Høyre ■ Iffit Qureshi – skribent ■ Ingjald Ørbeck Sørheim – advokat ■ Mali Steiro Tronsmoen – leder av Sosialistisk Ungdom

En del av Mediekritikk.nos panel av mediekritikere var samlet til debatt tidligere denne uken. Fra venstre rundt bordet: Mali Steiro Tronsmoen, Magne Lerø, Jarle Aabø, Carl-Erik Grimstad, Ingjald Ørbeck Sørheim, Dag Herbjørnsrud og Gwladys Fouché.

JOHAN FASTINGS sjonen vi er i nå, hvor vi burde bruke ser i framtiden, sier Fouché. Hun KURSOPPLEGG! kreftene på å skrive om vesentlige mener norsk presse ofte er for snevre 9@CC@>DFIFDFJAFE ting, så bruker VG plass på dette, i møtet med internasjonale saker. sier Grimstad. Han understreker at – Når jeg går på internasjonale VG har gjort det beste ut av saken pressekonferanser i Oslo, og viktige slik de fi kk den forelagt, men er folk som Clinton eller Blair kom- ;Xej\blij]fi[`eY\[i`]k6 kritisk til at NRK valgte å bruke mer, og temaet er Midtøsten eller sendetid i RedaksjonEN på saken, HIV/AIDS, så kan du være fullsten- JbXgd`caµf^_\cj\]fi[`eY\[i`]k i stedet for å intervjue Gaza-legene dig sikker på at det første spørsmå- Mads Gilbert og Erik Fosse. let fra pressen er «Mr. Clinton, hva – Her er vi inne på noe som er synes du om Norge?» Det er et så M`bXebfdd\k`c[\i\d\[[Xej\blij# underdebattert i Norge. Nemlig at tomt spørsmål. Hva skal de svare? kongehuset lever i et merkelig gren- At de hater Norge og aldri kommer \cc\i[\i\bXebfdd\k`cm‚i\]Xjk\blij% seland mellom statsliv og under- tilbake? Fouché ser et lyspunkt i M`Éjbi\[[\ijpiÉ[Xej\gXbb\iÆY‚[\`ee_fc[f^gi`j holdningsbusiness. Og Ari Behn dekningen av den pågående Gaza- M‚ikdfkkf1wc´i\‚[Xej\\i\e]\jk og Märtha Louise konkretiserer krigen. dette, sier advokat Ingjald Ørbeck – Jeg tror folk er interessert i Sørheim. kompliserte internasjonale saker. Se MXi`\i\e[\`]fi_fc[k`c`ejkilbkµi$i\jjlij\e\bXem`k`cYp1 på Gaza, jeg synes situasjonen der - JXcjX$KXe^f$Jn`e^Æ9l^^$IfZb Muligheter i krisen dekkes godt. Man får alle forskjel- - 9il[\mXcjÆC`e\[XeZ\ÆGfcj Panelet er enige om at nettavisene lige vinkler, man møter palestinere - Blij]fijbfc\bcXjj\i&YXcc]fiY\i\[\cj\ blir stadig viktigere, på godt og og israelere, vi får politisk analyse vondt. og dekning fra bakkenivå. Hvorfor – Tidligere var du ikke en ordent- dekkes ikke alle utenrikssaker slik, BFDF>;8EJJKwI=FIBM8C@KileecX^jdXk\i`Xc\]iX`eejXdc`e^jXiY\`[` forsvunnet, sier Gwladys Fouché, det er grunn til å kritisere media jXdXiY\`[d\[kfle`m\ij`k\kj`ejk`klkk\if^I== som skriver for The Guardian, AFP både for de sakene som dekkes uten I‚[\k]fi]fcb\dlj`bbf^]fcb\[Xej og Le Croix. Hun ser muligheter i at de er spesielt viktige, og for de - Jg\j`Xc`eejg`ckg\[X^f^`jbdlj`bb krisen, fordi media blir tvunget til viktige sakene som ikke dekkes i - M‚ikcp[cXYfiXkfi`ld1j\nnn%e`[Xifjjkl[`f%ef å endre sine arbeidsmåter. tilstrekkelig grad. Her trekker han – Jeg tror vi vil få mer samspill spesielt fram konfl ikten i Kongo, med leserne, større bruk av blog- som i årevis har fått marginal dek- gere, mer video, fl ere lysbildeshow, ning, til tross for at fl ere millioner BFDF>;8EJ og en fortsettelse av nedgangen i har mistet livet. den trykte pressen. I USA ser vi at – Vesentlighetskriteriet er et @e]f%1kc]%))+'(0'' Christian Science Monitor, som er hovedpoeng, unnlatelsessyndene en respektert riksavis, ikke lenger er et annet hovedpoeng. Jeg tror på nnn%bfdf^[Xej%ef kommer ut på ukedagene. De har det rumenske ordtaket: 2009 blir et en helgeutgave og kommer ellers gjennomsnittsår: verre enn 2008, C´i‚kµii\ef\epkk kun ut på nett. Det kan også bli men bedre enn 2010, sier Ørbeck situa sjonen for enkelte norske avi- Sørheim. 38 ETIKK & SAMFUNN NR. 2 – FREDAG 16. JANUAR 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

HR skal motivere og mobilisere – og kapitalisere: Person = profi tt

Ansatte eksproprieres litikk som en del av sin personalpo- virksomheten. Sett utenfra, ligner – Der er de i full gang, sier Nord- litikk, sier Nordhaug. bedriftene institusjoner med meget haug trekker fram Honda som i stadig sterkere grad Det etiske dilemmaet etter hans streng, sosial kontroll som fengsler eksempel. med kropp og sjel, for å mening er at en slik politikk forut- og psykiatriske sykehus, sier han. – Da Honda for en del år siden setter en langvarig og intim over- etablerte en bilfabrikk i USA og øke bedriftens profi tt. våking av de ansatte – til og med Hjernevask søkte etter ansatte, måtte de som – Etisk forkastelig, at kolleger spionerer på hverandre, Farene her er mange, ifølge Nord- søkte skrive et essay med tittelen om hvem som kan være i faresonen. haug. Det mest nærliggende er at «Gjør rede for hvorfor og hvordan mener professor Odd Nordhaug viser til F. Cusset, som i en slik inkludering i bedriften vil dine livsverdier sammenfaller med Nordhaug ved NHH. en artikkel i Le Monde diplomati- gå ut over de ansattes familieliv og Hondas verdier». que i januar i fjor sier at: «Det er fritid. Mange virksomheter ber – Det er fl ere eksempler. Erfa- summa summarum den enkeltes for å si det slik – sine ansatte om ringsmessig tar norske virksom- AV BJØRN R. JENSEN feil dersom vi i 2008 skulle oppleve ta bedriftens verdier som sine. Bak heter etter, og det stadig hurtigere. [email protected] noe så tidstypisk som sykdom eller dette lurer selvsagt muligheten for – Det fi nnes opplagt norske virk- kropper som forfaller». at de ansatte skal kunne fi nne seg i somheter som allerede har kommet – Dette er et forholdsvis nytt ele- arbeidsforhold – spesielt i forhold til langt med å få et grep om de ansat- mentet innen personalpolitikk og Kalkulasjon fritid, pauser og effektivitetspress – tes sjeler. Biopolitikken – i ulike kalles biopolitikk, sier Nordhaug Odd Nordhaug har utgitt en rekke Å forsøke å ekspropriere ansatte er de ellers ikke ville godtatt. grader – er godt utbredt. Begrepet som i sin bok «Retorikk, etikk og bøker om internasjonal ledelse, etisk forkastelig og representerer – Det blir en slags hjernevas- High-Commitment HRM er ikke en tingliggjøring av mennesker, sier arbeidsliv» nettopp retter søkelyset generell ledelse og personalle- NHH-professor Odd Nordhaug i sin king bedriften regner med å tjene noe fremmedord innen norsk per- mot ekspropriasjon av medarbei- delse. nye bok om etikk i arbeidslivet. på. Retorisk omtales dette gjerne sonalledelse, forklarer Nordhaug. dernes sjel og kropp som personal- – Jeg skrev litt om denne pro- som sterke organisasjonskulturer. I politisk grep. Han mener de etiske blemstillingen i boken «Målrettet funnsøkonomisk lønnsom. Også praksis er det et ledelsesverktøy for Sløve ansatte problemene knyttet til dette, har fått personalledelse», som utkom for bedriften kan profi ttere på dette. økt profi tt, påpeker Nordhaug. Nordhaug synes norske ansatte i altfor liten oppmerksomhet. femten år siden. Der omtalte jeg Kan en bedrift la være å øke sin både privat og offentlig sektor – og ulike typer personalpolitikk etter i lønnsomhet – spesielt nå i disse Ekspropriasjon ikke minst fagforeningene deres – Profi tt hvilken grad de siktet mot å inn- krisetider – ved å la være å sette – Dette betyr igjen at ansatte bør være er sløve med å sette spørsmålstegn I Dagens Næringsliv kunne man kapsle eller «helhetssosialisere» inn biopolitiske virkemidler som på vakt mot arbeidsgiveres forsøk på ved virksomheters invadering av nylig lese at lan- medarbeiderne i kan bidra til økt overskudd, spør å ekspropriere dem for sin egen sak – deres kropper og sjeler gjennom dets største «mel- virksomheten, i Nordhaug. som i kulturer der kvinners kropper velvalgt managementretorikk. kefettpusher», «Ekspropriasjon hvilken grad de tilhører mannen? – Kjøper de honnørordene og Tine, får de ansatte hadde som formål Blasfemi – Det kan utvilsomt høres ut begrepene fra den industrielle tids- til å gå ned i vekt. av ansatte er å «kolonisere» – Det blir med andre ord et nytt og som om dette har lite å gjøre med alder – som ærlighet, rettferdighet Det gjør de etter og blir etisk arbeidstakerne. tungt bidrag til tesen om at målet hel- arbeidslivet, men rent fysisk er det og ansvar – iblandet såkalt ny tale at deres nyansatte Siden den gang liger middelet? de samme mekanismene: Det er – som kreativitet, frihet og person- bedriftssykepleier forkastelig.» har temaet blitt – Det er jo temmelig nytteløst å en fundamentalistisk tilnærming lig utvikling –ispedd metaforer og fant at fl ere ansatte mer aktuelt, dels tale biopolitikken midt imot ut fra til det som i utgangspunktet skulle vendinger fra politikken som like- på Tine Meierier fordi personal- etiske betraktninger. Lønnsom- være fri og uavhengige individer. verd og samhandling? I hvert fall Øst levde farlig. De var overvektige, kostnadene er blitt stadig viktigere hetsretorikken har tiltatt hegemo- Under et retorisk dekke av at dette bør de formulere muligheten for satt hele dagen og spiste usunt. Med og dels fordi bedriftsøkonomiske nisk karakter i det offentlige ord- er til deres eget beste. Skal deler av ekspropriasjon for sine medlem- trim hadde de gått ned i vekt så Tine beregninger i økende utstrekning skiftet. Den retoriske koblingen de ansattes kropper og sjeler kunne mer, mener han. mente de hadde spart samfunnet også anvendes på mennesker, sier mellom økt trygghet for ansatte og eksproprieres for den gode sak, for for store utgifter ved å sette i verk Nordhaug. økt lønnsomhet for virksomheten sannheten, for helsen, for deres Invasjon dette tiltaket og få friskere ansatte. – Kan bedriftsledere si opp folk som er svært sterk. Å si noe annet har barn og familier – og bedriftens Han trekker fram fl ere eksempler. – Retorisk har Tine gjort en god ikke vil trene jevnlig i treningsstudio nærmest fått noe blasfemisk over profi tt, spør han retorisk. Den automatiske dørlåsen med nøk- jobb for Norge og for de ansatte. bedriften leier tjenester av? Eller inn- seg. På samme måte er det med kelkort er koblet til et dataprogram Mange andre selskaper vil føle seg føre matpakkesjekk? ekspropriasjonen av sjelen. Det High-commitment som gjør at ledelsen kan følge sine fristet til å gjøre det samme. Men i – Det er lett å fi nne argumenter vil si at bedriftsleder går lenger – Arbeidslivsmessig sett høres dette ansatte gjennom bygninger, gjen- praksis har Tine utviklet en biopo- for at slik praksis kan være sam- enn langt i å integrere de ansatte i svært amerikansk ut? nom dagen. Kortet kan også brukes NR. 2 – FREDAG 16. JANUAR 2009 – UKEAVISEN LEDELSE ETIKK & SAMFUNN 39 FOTO: SCANPIX TIBE T REKLAMEBYRÅ

9pkk
\e\i^`b`c[\
e‚

Tine Meierier Øst får ansatte til å leve sunnere, men skaper et etisk dilemma ved at en slik personalpolitikk forutsetter langvarig og intim overvåking av ansatte, sier NHH- professor Odd Nordhaug. (Illustrasjonsfoto)

til printer og kopimaskin. Hvem grådige og fordekte i forhold til som er mest ivrig til å påføre bedrif- sine medarbeidere, styrer de unna ten papirkostnader kan lett leses av begreper og vendinger som viser på maskinens styringsprogram. at de nettopp er det – og forkaster Bruk av bedriftens mobiler kan gi belønningssystemer, sanksjonsre- bedriften lavere telefonkostnadene, gimer og strategier som underbyg- men også sanksjonsmuligheter – ger grådighet. Det vil si at de må som inndragning ved arbeidskon- være seg bevisst den retorikken de fl ikter. Det samme vil kun gjelde benytter. All personalpolitikk har et en pc. retorisk grunnlag, – Dette er bare et sett begreper og noen få eksempler «De etiske vendinger som er på en ekspropria- satt sammen slik sjon av de ansatte, problemene har at de skaper en som bedriften fått altfor liten form for mening neppe opplyser eller retning når dem om, men oppmerksomhet.» det gjelder forhol- som på ett eller det mellom ledelse annet tidspunkt og medarbeidere. kan få negative konsekvenser for Det er tekster som skal overbevise, dem, påpeker Nordhaug. motivere og mobilisere, og samtidig vise hvilket menneskesyn bedriften Troverdighet legger til grunn, forklarer Nord- – Når noen blir oppsagt, kan de haug. ansatte være sikre på at det er på grunn av årsaker bedriftsledelsen Etikk oppgir? Eller er det slik, at de har – På vei inn i en krisetid kan det motsatt seg ekspropriasjon på et kanskje være fristende å ta HR-grep ;\e
^Xdc\
fca\ba\c\e
m`ib\i
j`bb\ik
]fikjXkk#

d\e
[\e
afYY\i
eller fl ere områder? At de har sabo- som øker kontrollen med de ansatte i m\ib\e
]fi
d`caµ\k
\cc\i
]fi
]iXdk`[\e%
E‚
\i
[\k
\eb\ck
‚
jµb\
fd
tert ledelsens overvåking av dem, forhold til muligheten for økt profi tt så å si? Et minstekrav må være at gjennom å legge opp til en ekspropri- jkµkk\
]fi
‚
jb`]k\
lk
fca\ba\c\e
d\[
\e
df[\ie\
\e\i^`j\ekiXc
ansatte og fagforeninger er bevis- asjon – mer eller mindre – av deres YXj\ik
g‚
]fiepYXi\
\e\i^`b`c[\i% ste på problemstillingen og stiller kropper? slike spørsmål – gjerne høyt, sier – Eller å utforme verdistand- Norhaug. Han mener det må stilles punkt og -plattformer for virk- >‚
`ee
g‚
eXi`e^%\efmX%ef
e]
Xhka
_dl[ij[h_d]iaWbakbWjeh[d$

C[Z
Z[d
krav til ledelsen i forhold til klar- somheten som invaderer de het og konsistens i deres språk og ansattes sjeler. Å ta slike grep aWd
Zk
X[h[]d[
b´ddiec^[j
e]
ij´jj[
#
e]
l_b
hWiaj
\
[d
_dZ_aWi`ed
f
kommunikasjon omkring dens per- blir i hvert fall stadig vanligere. ec
Z[h[i
fhei`[aj
aWd
]_i
ij´jj[$ sonalpolitikk. Den må ikke brukes Arbeidskraft utgjør en betydelig I`e^
Karin Andersen(SV) er Reiten og det i ei tid der gårdig- leder i arbeids- og sosialko- hetskulturen har rammet hele miteen m på Stortinget verdensøkonomien og mange mis- E-post: karin.andersen@ ter jobben fordi andre aldri fi kk Stortinget.no nok. Men det teller ikke for ham, han mener at Reiten er utsatt for misunnelse fra tidligere kollegaer «De rike blir bedre i politikken og beviser om igjen at av å få mer og må han ikke har noen annen agenda med sitt engasjement enn å berike belønnes og lokkes seg selv og sine. med mye penger, Ikke alle er gode støtt, men det er neppe om de tjener 2 eller 20 de fattige blir millioner i året som avgjør det. fl inkere av pisk og Er de avhengig av slike gulrøtter for å gidde å gjøre sitt beste og utrygghet.» legge pinner i kors, er de rett og slett ikke egnet og nok interes- sert. Dette er reinspikka gam- pakker til lederne som betyr noe mel høyrepolitikk. De rike blir for å bli god, slår han beina unna bedre av å få mer og må belønnes alt som kan sikre kvalitet, kunn- og lokkes med mye penger, de skap, lojalitet og ståpåvilje hos fattige blir fl inkere av pisk og alle de tusener av arbeidstakere utrygghet. Ja de skal til og med og mellomledere som samfunnet lokkes til å tro at arbeidsplassene trenger så inderlig. deres blir tryggere hvis forskjel- Vi andre som har arbeid til lene øker og sjefene blir mange alle, fjerning av fattigdom og ganger rikere. Hvis det er slik rettferdig fordeling og klima i at folk ikke kan gjøre sitt beste balanse som mål, må ha mot til eller at de beste bare går etter å gi ledere som Ulltveit-Moe og store penger, hvordan skal vi da andre som aldri kan få nok og kunne bemanne sykehjem, skoler, ser seg grønne av misunnelse på barnehager, mekaniske verksteder andre ledere som får en million og alle andre arbeidsoppgaver som mer enn meg, fyken. Vi har rett må gjøres? og slett verken råd til eller bruk Vi er faktisk avhengig av at for dere. Dere er ikke bærekraftige hundretusener av dyktige, kloke verken i bedrifts- eller samfunns- og kunnskaprike mennesker regnskapet. bemanner privat og offentlig næringliv og gjør en 100prosent innsats og så godt de kan hver dag for at samfunnet skal fungere. Det forstår alle. Og alle unntatt Ulltveit-Moe forstår at skal en få alle disse fl otte menneskene til å gjøre jobben for en vanlig anstendig lønn som det er mulig for samfunn og bedrifter å betale, kan en ikke ha ledere som lever i en økonomisk verden for seg og som mener seg mye mere verd enn andre. Mange av disse arbeidsta- kerne er minst like skolerte, kloke og intelligente som lede- rene. Og det er faktisk lederene avhengig av, skal de lykkes. De må være på samme lag. Ved I SALG NÅ å fortelle at alle disse menneskene er så mye mindre verd og egentlig Abonnement: lmd.kundesenter.com ikke betyr noe for økonomien – kun kr 440,- for ett år vår og at det er kjempelønninger og slutt- NR. 2 – FREDAG 16. JANUAR 2009 – UKEAVISEN LEDELSE ETIKK & SAMFUNN 41 Industrien åpner

for Israel-nekt FOTO: ERLEND AAS/SCANPIX Kan man unngå at norskproduserte deler havner i israelske kampfl y? Nei, mener ledende forsvarspolitikere. Jo da, sier industrien selv.

AV HAAKON FLEMMEN Fakta Regjeringen jobber nå aktivt for ■ Norske bedrifter har avtaler at norske bedrifter skal få levere om å levere deler til kampfl yet deler til de nye kampfl yene F-35 F-35. USAs planer om å selge Joint Strike Fighter. Problemet fl yet til Israel skaper nå pro- er at USA vil eksportere fl yene til blemer, fordi Norges regelverk Israel. Dermed kan norskprodu- forbyr eksport av norskprodu- serte deler havne i israelske kamp- sert forsvarsmateriell til land fl y, noe som er i strid med norske i krig. retningslinjer. Det vurderes nå ■ Dette er et av temaene om Norge bør nekte USA å selge som diskuteres i en juridisk fl y med norske deler til Israel. arbeidsgruppe, der også Men ledende forsvarspolitikere Norge deltar. Ifølge Forsvars- tror ikke en slik indirekte eksport departementet kan det bli kan avverges. aktuelt å nekte USA å selge fl y – Jeg tror ikke vi kan unngå det. med norske deler til Israel. Regjeringen legger jo selv stor vekt ■ Israel er ikke fullverdig på at norsk industri skal ha utbytte medlem av Joint Strike Fighter- av dette. Når det samtidig diskute- programmet, men har status res å legge begrensninger på hvor som såkalt Security Coope- fl yene ender opp – ja, da vikler ration Participant. Landene regjeringen seg inn i problemer, – Dette er veldig enkelt for oss, sier Konsernsjef i Kongsberg Gruppen, Walter Qvam, om et eventuelt norsk nei til som deltar fullt ut er USA, sier leder i Stortingets forsvarsko- videreeksport av fl ydeler til Israel. Her holder Qvam tale under åpningen av Kongsbergs nye komposittfabrikk, som Storbritannia, Italia, Neder- skal levere produkter til F-35-prosjektet. mité, Jan Petersen (H). land, Canada, Tyrkia, Australia, Heller ikke Arbeiderpartiets Danmark og Norge. forsvarspolitiske talskvinne Signe krav til eksporten kan ødelegge for arbeidet er jo at man skjønner at set denne nye situasjonen, mener ■ F-35 Lightning II, også kalt Øye tror Norge kan unngå at nor- industrien. israelsk deltakelse skaper slike Jan Petersen. Joint Strike Fighter, produse- ske fl ydeler havner i Israel. – Dette dreier seg om hvorvidt problemer, sier forsvarspolitisk – Eksportreglene ble utformet res av amerikanske Lockheed – Jeg tror vi må erkjenne at det vi ønsker å være konkurransedyk- talsmann Bjørn Jacobsen. før vi fi kk en så omfattende pro- Martin. Bedriftene Volvo Aero kommer til å bli vanskelig. Vi er tige på markedet. Vi må erkjenne Ifølge norske eksportregler er duksjon av komponenter. Med Norge og Kongsberg Defence opptatt av å få så mange innkjøps- at slike produkter skrus sammen det i utgangspunktet ikke tillatt dagens produksjon er det ikke & Aerospace har allerede avtaler som overhodet mulig. Da av deler fra hele verden, og Norge å selge våpen og ammunisjon til lett å holde oversikt over hvor avtaler om å levere deler. Flere spørs det om vi har noen mulighet kan ikke styre hvor de ender opp områder hvor det er krig. Senter- sluttproduktet havner. Jeg tror andre norske selskaper har til å begrense hvor delene leveres, til slutt. Dette blir et spørsmål om partiet mener dette prinsippet bør også regjeringen vil innse dette, håp om å få kontrakter. sier Øye. vi i det hele tatt skal ha en forsvar- ligge til grunn for industrisamar- sier Petersen. sindustri, eller om vi skal avstå beidet rundt de nye kampfl yene. Norge er i dag med i en juridisk – Veldig enkelt til det israelske luftvåpenet. disse arbeidsplassene til andre, Men forsvarspolitisk talsperson, arbeidsgruppe som diskuterer Industrien selv hevder derimot at – Vi er ikke eneste leverandør sier Petersen. Alf Ivar Samuelsen, tror det kan regler for videreeksporten av F-35- det ikke er noe problem å hindre at av disse produktene, så dette lar Men direktør Kurverud mener bli krevende å omsette prinsipp fl yene. Her har Norge spesielt tatt fl ydelene selges videre til Israel. seg gjøre. Hvis det kommer slike det ikke er vanskelig å stille krav til praksis. opp problemene knyttet til Israels – Jeg tror dette er overkomme- begrensninger, må fl yene sorteres til hvor delene – Her trengs planlagte fl ykjøp. Israel er dess- lig, og jeg har ikke store bekym- i to grupper: De som har deler fra ender opp til det juridiske uten ikke fullverdig medlem av ringer. Slike begrensninger er et oss, og de som kun har deler fra slutt. «Vi er opptatt avklaringer med Joint Strike Fighter-programmet. premiss som gjelder for vår virk- andre, trolig amerikanske, leve- – Delene er tanke på dagens Hos Kongsberg-gruppen er det somhet. Og det er ikke første gang randører, sier Kurverud. merket med av å få så mange avanserte våpen- forståelse for at dette kan bli utfal- det skjer, sier konsernsjef i Kongs- serienumre, innkjøpsavtaler produksjon. Det let av gruppens drøftinger. berg Gruppen, Walter Qvam. Frykter for industrien som gjør at de kan for eksempel – Arbeidsgruppen må nå få Konsernet har allerede fått kon- Fremskrittspartiet mener derimot kan spores hele som overhodet tenkes at Norge gjøre sitt arbeid. Det er en helt trakter om å levere fl ere av delene at et forbud mot Israel-eksport vil veien. Og de er mulig. Da spørs eksporterer en legitim og viktig prosess, sier til F-35. Qvam tror ikke det vil gå true norske arbeidsplasser. knyttet til en bitte liten del, konsernsjef Qvam. ut over forretningsvirksomheten – Dette spørsmålet dukker bestemt lisens, det om vi har som ikke har vital Både Senter par tiet og SV mener dersom Norge hindrer videresalg alltid opp: Hvis du eksporterer forklarer han. mulighet til å betydning for Norge bør innføre krav om slutt- til Israel. til et land, hvor blir produktene Israel skaper våpensystemet. brukererklæringer, som viser hvor – Dette er veldig enkelt for oss. av til slutt? Disse fl yene skal jo trøbbel begrense hvor Da blir det van- produktet ender til slutt. Bjørn Vi forholder oss til de premissene brukes over hele verden, og det SV er det delene leveres.» skelig å avgjøre Jacobsen ser ikke bort fra at dette norske myndigheter legger for kan alltids reises tvil om hvor de eneste av regje- juridisk om kan gjøre det mindre lønnsomt salget av forsvarsmateriell. Dette egentlig ender opp. Skulle vi legge ringspartiene Signe Øye (Ap) eksporten faktisk å produsere våpendeler i Norge. er en helt normal prosess, poeng- begrensninger på norsk eksport, som entydig er i strid med Men dette er en pris vi må være terer Qvam. betyr det fort at våre bedrifter krever at Norge norsk politikk, villige til å betale, mener han. Også Kongsberg-fi rmaet Volvo ikke kan levere til Lockheed Mar- nekter videreek- sier Samuelsen. – Det er ingen tvil om at dette Aero Norge har inngått avtaler tin overhodet. Alternativet blir å sport av fl ydeler til Israel. kan svekke norsk våpenindustri. om produksjon av deler til F-35- nedlegge totalforbud mot eksport – Selv Lockheed Martin tar Gamle retningslinjer Og i noen tilfeller kan det true fl yene. Administrerende direktør av norsk forsvarsmateriell. Da ville høyde for dette. Det er nettopp Dagens våpenindustri er preget norske arbeidsplasser. Men vi må Odd Tore Kurverud tror ikke det mange arbeidsplasser stå på spill, derfor Israel ikke er blant de av at deler og materialer kjøpes spørre oss om våpenindustrien i skaper vansker for bedriften om sier forsvarspolitisk talsmann Per fullverdige medlemmene i Joint inn fra et stort antall underleve- Norge skal tjene på Israels okku- politikerne nekter produsenten Ove Width. Strike Fighter-prosjektet. Årsaken randører verden over. Det norske pasjon. Skal vi lukke øynene for Lockheed Martin å selge fl yene Også Jan Petersen mener slike til Israels spesielle status i sam- eksportregelverket er ikke tilpas- det som skjer der nede? STILLINGSANNONSER NR. 2 – FREDAG 16. JANUAR 2009 – UKEAVISEN LEDELSE 43 Tilbake- og fremoverblikk NESTE UKE www.ukeavisenledelse.no Ukeavisen Ledelse er en avis for DETTE SKJEDDE DETTE SKJER ledere og ressurs personer som er opptatt av verdi skaping, samfunns- 16. januar fredag ansvar og faglig utvikling. ■ i 1919 startet den amerikanske forbudstiden Hilmar og Hjalmar har navnedag. Vi fokuserer på det viktigste som ■ i 1956 lovet den egyptiske presidenten Gamal Abdal Nasser å ■ Stavanger: Stavanger latinkvartett spiller egenkomponert skjer innen ledelse, politikk, øko- gjenerobre Palestina spansk og latinamerikansk musikk. Med Asgeir Aarøen, fl amen- nomi og næringsliv. ■ i 1969 satt den tsjekkoslovakiske presidenten Jan Palach fyr cogitar, Saska Cvijanovic, fl øyte, Gaute Schrøder, gitar og bass, på seg selv i Praha sentrum for å protestere mot Warsawapakt- og Gabriel Chicaiza, perkusjon. Tou Scene kl. 21.00. Ukeavisen Ledelse er uavhengig landenes okkupasjon av landet. Han døde to dager senere ■ Oslo: Frøken Julie av August Strindberg på Teater Manu, og ikke et talerør for noen ■ i 1991 begynte Operation Desert Storm (Gulfkrigen) kl. 20.00. organisasjoner. ■ Oslo: Landsstyremøte i SV REDAKSJON: 17. januar lørdag Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15 E-post: [email protected] ■ i 1647 ble det norske Anton, Antonia, Tony og Tønnes har navnedag. ABONNEMENT KL. 8-16: Postverket opprettet ■ Oslo: Barack Obama - hva vil ha foreta seg etter innsettel- ■ Telefon/faks: 22 31 03 40 / 22 31 03 05 i 1912 nådde Robert Falcon Scott sen? Bokkafé med Per Egil Hegge. Frogner kirkestue kl. 12.30. E-post: [email protected] Sydpolen, en måned etter Roald ■ Tromsø: Lørdagsuniversitetet: Sensitive ord – fi nnes de? ANNONSE: Amundsen Åse Mette Johansen (Institutt for språk) snakker om «kjerring», ■ Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15 i 1946 holdt FNs sikkerhetsråd «fjellfi nn» og «krøpling». Kl. 13.00 på Driv. E-post: [email protected] sitt første møte ■ Oslo: Miljøtorg på Sagene samfunnshus. Bruktmarked, POSTADRESSE: ■ i 1973 ble Ferdinand Marcos pre- kunst- og håndtverk, økovarer med mer. Kl. 11.00. Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo sident over Filipinene på livstid ■ BESØKSADRESSE: i 1983 sendte BBC, som første Kongens gate 22, Oslo kringkaster i Europa, frokost-tv UTGIVER: Mentor Medier AS PRIS: kr 1330 per år (45 utg.) 18. januar søndag TRYKKERI: Nr1Trykk AS ■ i 1628 ble vårt første heimevern (Den norske legdshær) oppret- Hild og Hildur har navnedag. tet av den dansk–norske kongen Christian IV ■ Gabon: Valg av ny nasjonal- ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER: ■ i 1778 opp- forsamling Magne Lerø — 22 31 03 22 — [email protected] daget James Cook ■ El Salvador: Valg av ny Hawaii (som han nasjonalforsamling REDAKTØR: kalte «Sandwich- ■ Tromsø: Tromsø internasjo- Terje Aurdal – 22 31 02 40 — [email protected] øyene») nale fi lmfestival avsluttes. Avslut- DESKSJEF: ■ i 1936 ble ningsfi lm er The Wrestler av Per Chr. Dæhlin – 22 31 02 45 – [email protected] universitetet på Darren Aronofsky, som vises på Blindern i Oslo Fokus kl. 17.30. REDAKSJONSSEKRETÆR: offi sielt innviet Siv Kristiansen — 22 31 02 07 — [email protected] ■ i 1990 åpnet JOURNALISTER: Festningstunnelen Anita Myklemyr — 22 31 02 19 — [email protected] under Oslo sen- trum Bjørn R. Jensen — 22 31 02 22 — [email protected] ■ i 1997 ble Børge Ousland den første som krysset Antarktis Bård Andersson — 22 31 02 16 — [email protected] alene, uten hjelp utenfra Dag Håkon Hellevik — 22 31 02 14 — [email protected]

Elisabeth Lund — 22 31 02 37 – [email protected] 19. januar mandag Kjersti Moxness — 22 31 02 38 – [email protected] ■ i 1806 erobret Storbritannia Margunn og Marius har navnedag. Maren Næss Olsen — 22 31 02 13 Kapp det gode håp ■ Tromsø: Arktis-konferansen Arctic Frontiers 2009. [email protected] ■ i 1966 ble Indira Gandhi ■ Oslo: Utstillingsåpning: Den magiske kappen: en reise i DESIGNSJEF / WEBMASTER: indisk statsminister islamsk kunst. Deichmanske bibiotek, Holmlia fi lial. Jørn Støylen — 22 31 02 06 — 92 43 80 51 ■ i 1977 snødde det i Miami, [email protected] Florida – den eneste gangen det WEB: har skjedd i byens historie ■ Marianne Reinskou Granerud (permisjon) i 2004 forliste lasteskipet Redaksjonssjef — 22 31 02 44 — [email protected] Rocknes i Vatlestraumen, 18 av besetningen på 30 omkom ANNONSER: Arnt-Ove Drageset — Salgs- og markedssjef annonse 22 31 02 18 — 92 44 58 46 20. januar tirsdag [email protected] ■ Hilde Leitring — Produktsjef Ukeavisen Ledelse i 1513 ble Christian II konge av Danmark–Norge Lina og Line har navnedag. 22 31 02 12 — 98 61 71 61 — [email protected] ■ i 1868 ble Den Norske Turist forening – verdens eldste turist- ■ USA: Barack Obama tas i ed som USAs nye president Per Myhre — Salgskonsulent — 22 31 02 21 — 47 85 09 61 forening – opprettet ■ Oslo: «Detta är hela historien». Vandringer i Per Olov [email protected] ■ i 1885 tok L. A. Thompson patent på berg og dalbanen Enquists forfatterskap. Litteraturhuset kl. 1900 Arne Bergsli — Prosjektleder nett — 22 31 02 17 ■ i 1984 ble Arne Treholt arrestert på Fornebu, mistenkt for ■ Skien: Kampen fortsetter - åpent møte om EUs tjenestedi- [email protected] spionasje til fordel for Sovjetunionen rektiv. Ibsen konferansesenter kl. 19.00. Arrangør: Nei til Eu. Geir Johansen — Salgs- og markedskoordinator ■ i 1989 tiltro George Bush som den 41. presidenten i USA 22 31 02 34 — 91 81 42 64 — [email protected]

OPPLAG: 21. januar onsdag Stian Almli — Salgssjef — 22 31 02 70 [email protected] ■ i 1793 ble kong Ludvig 16. henrettet i giljotinen sammen med Agnes og Agnete har navnedag. sin hustru Marie Antoinette ■ Burma: Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim besøker Mona Røkke — Salgssjef — 22 31 02 72 [email protected] ■ i 1954 ble verdens første atomdrevne ubåt, USS Nautilus, Burma. Hensikten med besøket er å se nærmere på den huma- sjøsatt i Groton, Connecticut, USA nitære situasjonen og arbeidet med gjenoppbyggingen etter ■ i 1991 avla kong Harald 5. ed til forfatningen i Stortinget. Som syklonen i Irrawaddy-deltaet. sin far tok han valgspråket «Alt for Norge» PFU er et klage organ opp nevnt av Norsk Presse forbund. 22. januar torsdag Organet, som har medlemmer ■ i 1879 massakrerte zulustyrker britiske styrker ved Isandhlwana Ivan og Vanja har navnedag. fra presseorganisa sjonene ■ ■ og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i 1924 ble Ramsay MacDonald den første britiske Labour- Oslo: Forfatteraften med Erlend Loe. Bokcafeen, Chateau ipresseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn statsministeren Neuf kl. 20.00 og nettpublikasjoner). ■ i 1973 eksploderte en Boeing 707 under landing på Kano Luft- ■ Oslo: Billedlig talt. Åpning av utstillingen «Norske illustrerte Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: havn, Nigeria, 176 mennesker omkom bøker». Litteraturhuset kl. 17.00. 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 E-post: [email protected] ■ i 2003 holdt Nederland omvalg til parlamentet, det forrige ■ Finse: Finsejazz 2009. Høyfjellsfestival med blant andre ■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg retten til parlamentet hadde bare sittet i 86 dager Beady Belle, Little Red Suitcase, Motif og Mari Kvien Brunvoll. å lagre og utgi alt innsendt og innkjøpt materiale i elektronisk form. Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo

REDAKSJON OG ANNONSE: ABONNEMENT: SIDEN SIST Telefaks: 22 31 02 15 Telefon: 22 31 03 40 Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 03 05 E-post: [email protected] E-post: [email protected] SCANPIX SERUD/ FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX LISE FOTO: LISE Å FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX

Blodstenkte barn vandret denne uken apatiske gjennom gatene etter at de uforvarende hadde blitt blandet inn i et slagsmål mellom rikssynser Carl Erik Grimstad og hele Norges svigersønn, Ari Behn. UKENS LØNNSMOTTAKER Eivind Reiten har fått godt betalt noen skriver om hans lønn. Med som toppsjef i Hydro. Nærmere så mye penger har han lite å være bestemt har han fått 75 millioner fortvilet over. Samtidig garderer vi Pakke ifølge Dagbladet, 96 ifølge Dagens for at rettferdigheten skjer fyldest Næringsliv, 150 ifølge Aftenposten, hvis han mot formodning likevel Sliten snåsamann også til 165 ifølge Bergens Tidende og 186 har tjent mindre. Blir han skattet for Det er trist. Nå når helse- hadde planer om å ta med seg ifølge Verdens Gang. 186 millioner, mens han eksempel- minister Bjarne Håkon Hanssen Snåsamannen til Gaza for å se om Her i Ukeavisen Ledelse kunne vi vis bare har tjent ynkelige 165, får virkelig hadde begynt å tro at Snå- han kunne få banket litt sunn for- porno valgt å ta et tall ingen andre hadde vi også satt ham grundig på plass. samannen (bildet) kunne spare nuft inn i skolten på disse Hamas- Pornoindustrien brukt, 108 millioner for eksempel, Da kommer futen for å kreve tilbake norsk helsevesen for hundrevis lederne. Det orker han heller ikke. i USA har bedt om eller kanskje 137, men vi har i stedet ekstra mange av de millionene av millioner i tiden framover, kan De som virkelig har gjort økonomisk støtte. Vår holdt en avstemning på nett over vi alle mener at han uansett aldri Dagbladet melde at han begyn- tabben er NRK. De tok kontakt norske pornomodell og hva våre lesere mener er riktig. Og burde ha hatt. ner å bli sliten. Ikke noe å si på for å få laget et program der pornogründer Caroline svaret er overveldende: VG har rett, Sett i en slik sammenheng er det. Mannen er 82 år og det tok Snåsamannen ble vitenskapelig Andersen sier til Kjendis. mannen har tjent 186 millioner. det synd ingen skriver at han har på å få Petter Nortug så pass på testet for sine evner. Da svarte no, at de norske støtte- Det forklarer blant annet Rei- tjent 250 millioner. Kanskje vi burde beina at han i det minste klarte en han at han ikke å noen grunn til ordningene nærmeste tens utsagn om at han ikke kan vurdere å skrive det selv, i neste annen plass i Tour de Ski. å bli testet etter å ha hjulpet folk er til å le av. Det har hun gå i fortvilelsesmodus hver gang ukes utgave. HelseHanssen tanke var å få til å bli friske i tredve år. Dessuten sikkert rett i. Det er nok legene til å plukke ut alle pasienter har folk forsøkt før å fi nne viten- ikke så lett å få Innova- med helt presis lik diagnose. Iste- skapelige forklaringer på det han sjon Norge med på å denfor at de alle skulle bli behand- holder på med. Det NRK støtte nyetableringer UKENS STRAFF let individuelt av ulike leger,eger, skullesku ha gjort var å der forretningsideen er – Dersom disse stortingsrepresentantene har skulle Snåsamannen fi kksese dem lagela en avtale om at «alle skal like det og opptrådt uaktsomt, altså overtrådt uaktsomhets- som gruppe. Og han tarar jo ata NRK-ansatte det skal være frivillig». kravet i straffeloven, bør de få fengselsstraff, sier ikke fem øre for slikt. NNåå vet kunnek ringe ham. Det er heller ikke enkelt trygderettsadvokat Hans Erik Thorsberg til Dags- ikke Hanssen hva han sskalkal EEtterpå kunne de å fi nne ut av hvordan avisen. De har blitt hengt ut ganske kraftig i medi- fi nne på. ha sammenlignet støtten skal fordeles. ene, men det er ikke nok. De sier de vil betale Siv Jensen er sykefraværetsy i 2009 Det blir for komplisert å tilbake, men det er visst heller ikke nok. Ville det også skuffet. Hun med 2008. basere seg på støtte per ikke vært like effektivt å la de stå i gapestokk på nummer. Eidsvolls plass ei helg. Billigere ville de også blitt. FOTO: ERLEND AAS/SCANPIX

FOTO: TORE KRISTIANSEN/SCANPIX

Vi bidrar til VELLYKKEDE OMSTILLINGSPROSESSER Din Utvikling AS er en av Norges ledende leverandører av tjenester knyttet til omstillings- og nedbemannings- prosesser innen norsk industri og serviceytende næring. Vi leverer topp resultater, og har de siste 9 årene ORGANISASJON OG INDIVID I SAMSPILL håndtert i overkant av 3000 ansatte og hjulpet disse over i nye faste løsninger. En profesjonell gjennomført omstillingsprosess påvirker bedriftens omdømme positivt - eksternt og internt Din Utvikling AS har et resultatorientert og proaktivt team med dyktige omstillingsrådgivere/coacher som har allsidig erfaring fra denne type prosesser. Sammen med våre oppdragsgivere planlegger og gjennomfører vi aktiviteter som hjelper den ansatte i en vanskelig situasjon. Vi utfører oppdrag over hele landet, og jobber både med enkeltpersoner og grupper.

Innen omstillinger tilbyr vi følgende:

● Omstillingsrådgivning ● Privatøkonomisk rådgivning ● Jobbsøkerkurs ● Karriererådgivning ● Drift av jobb - karrieresenter ● Prosjektledelse ● AFP-rådgivning/Seniorkurs ● Kurs for ledere/tillitsvalgte ● Outplacement

Ta kontakt med oss for et uforpliktende møte, tilsendelse av firmapresentasjon og referanseoversikt. Partner/leder avd. Omstilling: Bjørn-Eirik Buschmann 909 70 113 eller Partner/daglig leder Geir Nordal 911 94 028. Se vår hjemmeside: www.dinutvikling.no