135 O 2006–2007 2006 Møte Torsdag Den 30. November
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Forhandlinger i Odelstinget nr. 10 2006 30. nov. – Endring i burettslagslova 135 Møte torsdag den 30. november 2006 kl. 15.05 grunn av hensyn til rikets sikkerhet kan holdes i lukket forvaring frem til utvisning kan effektueres. President: Rune J. Skjælaaen Presidenten: Lovforslagene vil bli behandlet på regle- Dagsorden (nr. 7): mentsmessig måte. 1. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om lov om endring i lov 6. juni 2003 nr. 39 om bu- Sak nr. 1 rettslag (burettslagslova) (Innst. O. nr. 20 (2006-2007), jf. Ot.prp. nr. 82 (2005- Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen 2006)) om lov om endring i lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag 2. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen (burettslagslova) (Innst. O. nr. 20 (2006-2007), jf. om lov om endringar i lov 25. september 1992 nr. 107 Ot.prp. nr. 82 (2005-2006)) om kommuner og fylkeskommuner (interkommunalt samarbeid) Saera Khan (A) [15:08:55] (ordfører for saken): Ko- (Innst. O. nr. 21 (2006-2007), jf. Ot.prp. nr. 95 (2005- miteen legger fram en enstemmig innstilling med hensyn 2006)) til Regjeringens forslag om endring i borettslagsloven. 3. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen Borettslagsloven fastslår at borettslagets penger skal plas- om lov om endringar i lov 25. september 1992 nr. 107 seres i norsk bank eller i en annen finansinstitusjon som om kommuner og fylkeskommuner m.m. (statleg til- har rett til å tilby slik tjeneste i Norge, «og som har tilsva- syn med kommunesektoren) rende sikringsordning som norsk bank». Dette har i prak- (Innst. O. nr. 19 (2006-2007), jf. Ot.prp. nr. 97 (2005- sis betydd at utenlandske finansinstitusjoner med filial i 2006)) Norge er ekskludert fra å motta innskudd fra borettslag, 4. Innstilling frå kommunal- og forvaltningskomiteen med mindre den utenlandske filialen stiller samme sikker- om lov om endringar i lov 26. juni 1953 nr. 11 om het som norske banker. pensjonsordning for apoteketaten mv. For norske banker er sikringskravet 2 mill. kr, og for (Innst. O. nr. 22 (2006-2007), jf. Ot.prp. nr. 94 (2005- utenlandsk bank med hovedsete i EØS-området er min- 2006)) stekravet til innskuddsgaranti 20 000 euro. 5. Referat Komiteen er enig med Regjeringen i at det ikke er nød- vendig å stille strengere sikringskrav til finansinstitusjo- ner ved mottak av innskudd fra borettslag enn ved mottak Valg av settepresident av innskudd fra boligsameier. En enstemmig komite me- ner derfor at det er hensiktsmessig å fjerne kravet om at Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en utenlandske finansinstitusjoner bare kan motta innskudd settepresident for Odelstingets møte i dag – og anser det fra borettslag dersom den utenlandske finansinstitusjonen som vedtatt. har like gode sikringsordninger som norske banker. Presidenten vil foreslå Åsa Elvik. – Andre forslag fore- Komiteen mener at borettslagene selv er i stand til å ligger ikke, og Åsa Elvik anses enstemmig valgt som set- vurdere eventuelt økt risiko som følge av adgangen til å tepresident for Odelstingets møte i dag. bruke finansinstitusjoner med noe svakere sikringskrav. Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre har fremmet et S t a t s r å d Å s l a u g H a g a overbrakte 4 kgl. forslag om «avgiftsmessig likebehandling av forvalt- proposisjoner (se under Referat). ningstjenester som boligbyggelagene yter til tilknyttede borettslag og til frittstående borettslag og sameier». Unn- Presidenten: Representanten Carl I. Hagen vil fram- tak fra merverdiavgift for slike tjenester for boligsamvir- sette et representantforslag. ket ble gitt i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 2 for 2000–2001. I vurderingen som den gang ble Carl I. Hagen (FrP) [15:07:05]: På vegne av repre- gjort, ble det lagt vekt på at eventuell avgiftsplikt på om- sentantene Berit Brørby, Ågot Valle og meg selv vil jeg setning av forvaltningstjenester som boligbyggelagene fremme forslag om lov om endringer i lov 5. februar 1932 yter til tilknyttede borettslag, ville kunne få uheldige kon- nr. 1 om straff for handlinger som påtales ved riksrett, og sekvenser for forvaltningsstrukturen i boligsamvirket, lov 5. februar 1932 nr. 2 om rettergangsmåten i riksretts- noe som ikke er ønskelig. Flertallet i komiteen går derfor saker. imot forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre. Presidenten: Representanten Per-Willy Amundsen vil Ib Thomsen (FrP) [15:11:29]: Fremskrittspartiet, framsette et representantforslag. Høyre og Venstre fremmet i forrige periode forslag om at Regjeringen skulle «utrede og fremme forslag til full av- Per-Willy Amundsen (FrP) [15:07:48]: På vegne av giftsmessig likebehandling av forvaltningstjenester som representantene Siv Jensen, Jan Arild Ellingsen og meg boligbyggelagene yter til tilknyttede borettslag og selv vil jeg fremsette forslag om endring av utlendingslo- mellom frittstående borettslag og sameier». Dette forsla- ven, slik at utlendinger med utvisningsvedtak på bak- get ble vedtatt 16. juni 2005 med 58 mot 40 stemmer. O 10 2006–2007 136 30. nov. – Endringar i kommuneloven 2006 Jeg viser til at Finansdepartementet uttalte at endrings- beidet i så måte organiseres, og ikke minst om bevissthe- forslag på bakgrunn av forslaget skulle sendes på høring ten rundt betydningen av god politisk forankring i hver innen utgangen av 2005, og at det skulle fremmes et lov- kommune. forslag så snart som mulig etter avsluttet høring. Et stort flertall i komiteen, alle unntatt Fremskrittspar- Siden den gang har det ikke skjedd noe i denne saken. tiet, mener at de mange fordelene ved interkommunalt Fremskrittspartiet finner det uheldig at eiere av to like samarbeid langt overgår eventuelle svake sider. boliger skal forskjellsbehandles ved at noen må betale Lovforslaget innebærer at kommuner kan inngå et 25 pst. mer enn andre for samme tjeneste, og at et bolig- vertskommunesamarbeid ved at en eller flere kommuner byggelags forvaltningstjenester til tilknyttede borettslag kan gjøre avtale med en annen kommune om å overta det ifølge merverdiavgiftsloven er fritatt for merverdiavgift daglige arbeidet på et ansvarsområde. To typer vertskom- for forretningsførsel, mens eiere av frittstående borettslag muneordninger blir gjort gjeldende, én med folkevalgt or- og sameier må betale 25 pst. merverdiavgift for samme gan og én uten. Uten nemnd er ordningen begrenset til sa- tjeneste. ker uten prinsipiell betydning. Fremskrittspartiet vil peke på at dette i praksis under- Gjennom den såkalte «generalføresegna» i lovforsla- graver borettslagslovens intensjoner om at borettslag etter get åpnes det for at all myndighetsutøvelse kan delegeres ti år fritt skal kunne velge forretningsfører. Fremskritts- til en vertskommune, med mindre kommuneloven eller partiet går derfor primært inn for fritak også for frittstå- andre lover forbyr det. Det gir langt større muligheter til å ende borettslag og eierseksjonssameier. Subsidiært må etablere gode samarbeidsordninger enn hva tilfellet er diskrimeringen opphøre ved at også boligbyggelagenes med dagens lovverk. tjenester avgiftslegges på samme linje. Det er gjennomgående positiv tilslutning til lovforsla- Så vil jeg på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og get fra høringsinstansene og også i stor grad enighet om Venstre fremme det forslaget som står i innstillingen. forslaget i komiteen. Men Venstre fremmer et mindre- tallsforslag med utgangspunkt i ønsket om å få lovfestet Presidenten: Representanten Ib Thomsen har tatt opp samkommunemodellen. Det er komiteens øvrige med- det forslaget han refererte til. lemmer uenig i. Flertallet mener at det er nødvendig med Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. mer erfaring med samkommunemodellen, og går mot at (Votering, se side 138) det lovfestes nå. Men vi er positive til forlengelse av nå- værende forsøk, og at noen flere kommuner får anledning til å prøve ut denne samarbeidsformen. Sak nr. 2 Interkommunalt samarbeid handler om godt samar- Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen beid over kommunegrensene. Med denne innstillingen vi- om lov om endringar i lov 25. september 1992 nr. 107 om ser vi at det er mulig å enes om mye også over partigren- kommuner og fylkeskommuner (interkommunalt samar- sene. beid) (Innst. O. nr. 21 (2006-2007), jf. Ot.prp. nr. 95 (2005-2006)) Bjørg-Irene Østrem (V) [15:18:32]: Venstre har stor tillit til lokale folkevalgte. Derfor har vi ikke noe imot å gi Tore Hagebakken (A) [15:14:22] (ordfører for sa- lokale folkevalgte lovregulerte alternativer til samarbeids- ken): Det interkommunale samarbeidet er omfattende og modellen å velge mellom. mangfoldig, og alt tyder på at det vil øke i omfang. Jeg vil For noen kommuner passer det å delegere en oppgave legge til at det ut fra flere hensyn også er ønskelig. til en vertskommune uten at det trenger å følge folkevalgt Lovendringene som vi vedtar i dag om interkommu- tilsyn med. I andre tilfeller kan det være et lokaldemokra- nalt samarbeid, gjør at det blir mer forsvarlig og samtidig tisk ønske om å opprettholde en liten kommune, men å enklere for kommunene – og også for fylkeskommunene, samarbeide med nabokommuner om et visst antall oppga- for å understreke det – å samarbeide på nye og lovpålagte ver. Da kan det være behov for både tilsyn og prioritering områder. Jeg vil hevde at lovforslaget også kan bidra til å fra folkevalgte. Å organisere dette som en samkommune styrke rettssikkerheten knyttet til tjenestetilbud og offent- kan da være en aktuell modell. lig myndighetsutøvelse. Venstre erkjenner de prinsipielle utfordringene knyttet Lovforslaget er viktig for at kommunene gjennom til å lovregulere samkommunemodellen. Spesielt fylkes- samarbeid kan sikre mest mulig kompetente fagmiljøer, mennene har i sine høringer pekt på at det ikke skal være for at vi skal få mest mulig ut av pengene, og, ikke minst, opp til kommunene å opprette et nytt forvaltningsnivå. I for å ivareta god politisk og administrativ styring med praksis ser vi imidlertid at det opprettes et stadig økende oppgavene som løses i fellesskap mellom kommuner. interkommunalt samarbeid, og de fleste kommuner er i Undersøkelser viser klart at interkommunalt samar- dag med i en form for regionråd, mange med sekretariat beid gir langt bedre resultater enn om kommunene dette og administrativt ansatte.