A POSTABONNEMENT Nr. 13 fredag 5. april 2013 » 26. årgang » Kr 50 » www.ukeavisenledelse.no
EnklereEnklere å finne, å vinnefinne, vinne og beholdeEnklere kunder. å finne, vinne og beholde Enklere kunder. åog finne, beholde vinne kunder. Vi kan Visma! CRM og beholde – alt på ett kunder. sted
CRM –815 alt på 48 ett 333 sted –CRM www.vegasmb.no – alt på ett sted CRM – alt på 815 ett sted 48 333 – www.vegasmb.no 815 48 815 333 48 – www.vegasmb.no 333 – www.vegasmb.no www.proplan.no/visma
Agenda Lederverktøy: Slik tolker du Nærings- – En god kandidaters politikk: sosiale Vi bør lære profiler av naboene våre toppsjef 20 har aks Flaks er like viktig som dyktighet, mener eksperter om lederes Tor evne til å skape resultater. Arnesen: Tryllende 8 Shell-sjef 16 TIBE T:eori Foto: Geir Mogen Førsteklasses videreutdanning Deltidsstudier i organisasjon og ledelse NTNU tilbyr fleksible kurs og deltidsstudier. Du kan ta enkeltkurs eller mastergrad ved siden av jobb. Kursene er basert på ny forskning, og er praktisk rettet. De gir kunnskap du kan bruke i din arbeidshverdag. Søknadsfrist 10. juni 2013 ntnu.no/mm
NTNU VIDERE Telefon: 73 59 66 43. E-post: [email protected] ntnu.no/videre 2 Nr. 13 fredag 5. april 2013 Ukeavisen Ledelse Leder
Ved redaktør Magne Lerø
Nå må politiet ta opp igjen etterfors- kningen. Da bør de benytte anledningen til å droppe stra esaken mot Klomsæt. Alt tyder på at det har gått prestisje fra påtale- maktens side i denne llesaken. Det kan Klomsæt mot utvikle seg til en enda større skandale. Realiteten i saken er også hinsides rimelighetens grenser. Å bli fratatt retten til å praktisere som advokat fordi han gjør det samme som både politiet og andre advokater gjør, er en overreaksjon av dimensjoner. I et rettssamfunn skal ingen system-skrå- miste levebrødet sitt på grunn av en så liten sak. Det hadde holdt med en bot av en viss størrelse. Det er et tankekors at Norsk Redaktør- forening og Norsk Journalistlag mener vi bør ha en lov som gjør det forbudt å etter- sikkerheten forske de som gir pressen taushetsbelagte opplysninger. På denne bakgrunnen blir Tvilen er verd sin vekt i gull i møte med påtalemaktens stra ereaksjonene mot Klomsæt enda mer uforståelige. En slik lov som pressen skråsikkerhet. Justismordene er nærmere enn vi liker ønsker seg, vil riktignok aldri bli en rea- litet. Det vil uthule bestemmelsene om å vite av. Det vet advokat Sigurd Klomsæt alt om. taushetsplikt. Justismord Av Magne Lerø men ble avsagt av Høyesterett. Han har Justismord skjer med jevne mellomrom. [email protected] fått beholde sin advokatbevilling, men Ulf Hammern måtte til Den internasjonale Klomsæt skal tas. Klomsæt har tidligere menneskerettighetsdomstolen for å bli fri- utfordret systemet med å gå sine egne kjent for anklager om seksuelle overgrep i veier. Påtalemakten oppfatter han nok Bjugn. Legenes sikre bevis for at overgrep stra esaker som har stor o entlig som ei urokråke i «Bjung-saken», «Birgitte- hadde funnet sted, holdt ikke. I 1994, 11 interesse, lekker det jevnt og trutt saken» og «Baneheiasaken». De handler år etter at han slapp ut av fengselet, ble Ibåde fra politiet og advokatene. Ifølge alle om bevis som ikke holder. Per Liland frikjent for øksedrapet i 1969 loven skal det meste være hemmelig fram Klomsæt ble også idømt en bot på som han ble buret inne for. Fritz Moen ble til rettsforhandlingene starter. Det er her 20.000 kroner for å ha utvist grov ufor- i 2004 og 2006 frikjent for drap han var blitt bevisførselen skal skje, og ikke i form av stand i tjenesten. Det var på sett og vis dømt for. forhåndprosedyrer i mediene. en lykke, for det gav ham anledning til å Fredrik Fasting Torgersen ble i 1958 I sakene mot Anders Behring Breivik nekte å betale. Dermed måtte han møte dømt for voldtekt, drap og ildspåsettelse. lakk det som en sil. Da fant påtalemakten i retten. For rundt en måned siden vant I 54 år har han kjempet for å bli erklært ut at de skulle statuere et eksempel. En del han en knusende seier over politiet. Bevi- uskyldig. I 2006 skrev åtte professorer og av bildene som forsvarsadvokatene kk til- sene mot ham holder ikke i det hele tatt, to forskere et brev til Kommisjonen for gang til, ble merket slik at de kunne avsløre konstaterer Oslo Tingrett. Før påske kom gjenopptagelse stra esaker at de tekniske hvem som lekket. Politiet mente de kunne meldingen om at politiet vil anke saken. bevisene som Torgersen er dømt på grunn- bevise at det var advokat Sigurd Klomsæt At staten og påtalemakten ikke gir seg, er lag av, ikke holder mål. «Det er smertefullt som hadde gitt bildene videre til pressen. for så vidt ikke noe nytt. I denne saken er å måtte erkjenne at det i vitenskapens navn Han blånektet. det overraskende, for tingrettsdommen ble begått elementære og alvorlige feil i Tor- Det første som skjedde var at han mistet er så klar. Tingretten mener politiet er på gersen-saken i 1958», skriver de. Det er på retten til å være advokat for en av de over- bevismessig villspor. Det er vanskelig å se tide det stikkes hull på denne verkebyllen. levende fra Utøya. Å bryte taushetsplikten, for seg at Lagmannsretten skal komme til Arne Treholt har gjentatte ganger for- som gjøres til stadighet i stra esaker, ble at det ikke er tvil om at Klomsæt har lekket søkt å få gjenopptatt sin sak. Han har støtte nå en kjempealvorlig sak. Det endte med de aktuelle bildene til pressen. fra uavhengige eksperter som hevder at et at Tilsynsrådet for advokater og Advokat- Denne uken kk saken en ny vending. av de avgjørende bevisene mot ham, det bevillingsnemda fratok Klomsæt retten Google kan nå fortelle at de ble kontaktet såkalte «pengebeviset», ikke holder. Ut fra til å praktisere som advokat. Da var Nav at NRK som ville ha slettet noen bilder de en helhetsvurdering fastholder Kommi- neste. Han blånektet fortsatt og hevdet han hadde lagt ut av Anders Behring Breivik. sjonen at det ikke er grunn for å gjenoppta var blitt utsatt for et justismord av verste NRK var blitt kontaktet av politiet som stra esaken mot ham. sort. Alle trodde på politiets bevis. opplyste at de hadde gjort en tabbe ved å For to år siden, i januar 2011, ble en frigi bildene. Klomsæts forsvarer har hev- Uten tvil advokat dømt til 6 måneders betinget det at det er må være politiet, i alle fall ikke Det som er felles for disse sakene er at fengsel for medvirkning til heleri. Dom- ham, som har lekket bildene. påtalemakten framstår som skråsikre på
«Vi baserer oss på at det er verre at en uskyldig blir dømt for noen han ikke har gjort enn at en skyldig går fri for Advokat Sigurd Klomsæt vant over politiet i Tingretten. Nå kommer Google med nye opplysninger som er til Klomsæts fordel, men fortsatt må noe han har gjort» han virke uten advokatbevilling. FOTO: SCANPIX Ukeavisen Ledelse fredag 5. april 2013 Nr. 13 3
at de har bevis som holder. Tvil ryddes av frivillige ordninger blir dermed løsningen. så lenge som Olav on (snart 90 år), så i veien i jakten på å få en klar og tydelig dom Da må ansatte lokkes til å slutte. De tilbys alle fall til de er 67. Det skjer imidlertid til – og de har gjerne opinionen med seg. nå sluttpakker som ledelsen håper mange stadighet at store bedrifter og organisa- I jakten på lovbrytere oppstår det et nok synes er så gode at de ikke lar sjansen sjoner må nedbemanne. Da er det gjerne ønske, som fort går over i et krav, om å gå i fra seg. de som er over 55 år som blir lokket til å nne den skyldige og få vedkommende Ansatte mellom 62 og 63 år som slutter slutte. Målet er at vi skal jobbe lenger, men dømt. Vårt rettssystem bygger på at ingen frivillig kan få sluttpakker på inntil tre års- i praksis vil nok antallet «ufrivillige» eller skal dømmes ut fra sannsynlighetsover- lønner, skriver Dagens Næringsliv. De er «utpressede» pensjonister øke. vekt. Det skal foreligge bevis for at noen videre blitt enige om at en trappeløsning, Er det noe de kan i DNB, så er det å skal dømmes til stra . Er det tvil, skal ved- der ansatte mellom 62 og 63 år får tilbud beregne hva som er lønnsomt. Excel- kommende frikjennes. om 36 månedslønner. Ansatte mellom arkene deres viser at det er mer lønnsomt Kravet om bevis uten tvil er et verdivalg. 63-64 år, 64-65 år og 65-66 år henholdsvis å være raus med sluttpakker enn å ha Det betyr at vi baserer oss på at det er verre inntil 33, 30 og 24 månedslønner, mens folk i jobb som en strengt tatt kan klare at en uskyldig blir dømt for noen han ikke ansatte mellom 66 og 67 år får tilbud om seg uten. Sett utenfra må det være lov å har gjort enn at en skyldig går fri for noe 12 månedslønner. DNB-medarbeidere undre seg. Hva er det ansatte holder på han har gjort. under 62 år kan maksimalt få med seg to med i dag som de i løpet av to år skal slutte årslønner. Hvor mange månedslønner de med? Skal en e ektivisere bort 23 prosent får med seg, vil avhenge av ansiennitet. av arbeidsstyrken på to år? Er det så mye slakk i organisasjonen? Hurtigtillegg Da Statoil overtok Hydros olje- og gass- Ut med Det gjelder å raske på, hvis en vil ha en divisjon i 2006, kk også sekstiåringene og sluttpakke. Den som bestemmer seg innen andre sluttpakker i denne størrelsesorde- 62-årin- to uker, får tre månedslønner i tillegg. nen. Statoil kk den gangen kritikk for å DNB har 6500 ansatte. En del av disse opptre seniorpolitiske ukorrekt. Konsern- har kort ansiennitet. Det spørs om det ikke sjef Helge Lund visste imidlertid hva han gene hadde vært arbeidsrettslig grunnlag for å si måtte gjøre – og gjorde. Her var det snakk opp noen av disse. Istedenfor satser en på om en fusjon med hundrevis av overtallige NB, statens egen bank, er en seni- å betale folk ut av jobbene sine. Da er det på ulike nivåer i den nye organisasjonen. orpolitisk katastrofe, men når opp- vanlig å betale mest for å bli kvitt de over 60 I denne situasjonen var utvilsomt lønn- «Butikken er tyde- Ddraget er størst mulige overskudd, år, de regjeringen er mest opptatt av skal somt for Statoil å være rundhåndet med kan ikke regjeringen kritisere banken får fortsette i arbeid. DNBs seniorpolitikk går sluttpakkene. ligvis viktigst selv å kutte de personalkostnadene som svir ut på at man ønsker at de over 60 slutter så DNB nå framstår med en seniorpolitikk minst. raskt som mulig. De este i denne alderen som «Butikk er butikk og seniorpolitikk om man har en I løpet av to år skal DNB kvitte seg med som tar i mot en sluttpakke, vil ende opp er seniorpolitikk». Det henger ikke alltid 1500 årsverk. Gode jobber for bankfolk som pensjonister. Noen få vil få vil lykkes like godt sammen i praksis. Butikken er seniorvelvillig stat vokser ikke på trær, så DNB kan ikke regne med å få seg en ny jobb som de kan trives i. tydeligvis viktigst selv om man har en med et skred av folk som frivillig søker seg Den o sielle seniorpolitikken går ut seniorvelvillig stat tungt inne på eiersiden. tungt inne på eier- bort. Fagforeningene har resolutt motsatt på at arbeidsgiver skal legge til rette for at Finansminister Sigbjørn Johnsen kan ikke seg oppsigelser. Nedbemanning gjennom folk over 55 år fortsetter å arbeide, om ikke annet enn å gråte sine modige tårer over. siden»
EXECUTIVE BOARD PROGRAMME
Vil du styrke dine kompetanser i styrearbeidet?
Få en utdannelse i styrearbeid som vi arrangerer i samarbeid med den anerkjente franske Business School, INSEAD. Utdannelsen fokuserer på styrets rolle som strategisk sparrings- partner og utvikler av virksomheten, med et særlig fokus på verdiskaping. Utdannelsen tar også for seg den juridiske delen av styrearbeid.
Helt konkret får du • Undervisning i verdensklasse designet for toppledere og styremedlemmer • En styreutdannelse med både et nordisk og et internasjonalt perspektiv • De nyeste verktøy innenfor moderne verdiskapende styrearbeid • Nettverk med andre ambisiøse og faglig sterke toppledere i Skandinavia • Karriereløft med sertifikat fra INSEAD
Utdannelsen henvender seg til nåværende og kommende styremedlemmer, samt til ledere som til daglig arbeider med profesjonelle styrer.
Utdannelsen går over to intensive moduler, hvor den første holdes i Danmark og den andre i Frankrike. Undervisningsformen er dynamisk, og veksler mellom case-orienterte foredrag og gruppearbeid. Det kreves et minimum av forberedelser til undervisningen. “OPPDATERING AV MIN STRATEGISKE VERKTØYKASSE” Ønsker du å høre mer om Executive Board Programme, er du velkommen til å kontakte Carsten Haerup Christensen Business Kolding på tlf. +47 9684 7403. CEO at Carlsberg Croatia and Hungary 4 Nr. 13 fredag 5. april 2013 Ukeavisen Ledelse Panelet
Ukeavisen Ledelses faste panel om uken som har vært
Nina Jensen Simen Bjørgen Dag O. Hessen Jon-Frede Engdahl Generalsekretær i Direktør i Sti elsen Professor i biologi Samfunnsengasjert WWF Norge. Utdannet Norsk Kulturarv. ved Universitet i Oslo. gründer, medeier marinbiolog, aktiv Erfaren politiker fra Engasjert formidler i spisestedet samfunns debattant. Senterpartiet. og debattant. Maaemo.
● Kommende valgkampsaker ● Manglende miljøengasjement? ● Irrasjonell avhengighet ● Det norske felleskapets verdi
Av Einar Stamnes brukspolitikk, som er i samsvar med det [email protected] eit klårt eirtal av veljarane ynskjer seg.
Helse foran miljø? Skredvinter I en ny undersøkelse sier 17 prosent at – Etter ein vinter prega av mange skred, helse blir det viktigste temaet i valgkam- etterlysast det no eit nasjonalt fond som pen. Det viser en meningsmåling som skal dekkje opp kostnadane kommunane Ipsos MMI har gjort for Dagbladet, sier og fylka har i samband med skred og andre Hessen. ulykker. I slike situasjonar må storsamfun- – Blant Arbeiderpartiets velgere synes net hjelpa til, og ikkje berre i den akutte hele 25 prosent at helse er viktigst, mens fasen. Denne gongen er det politikarar i Høyres velgere programmatisk setter skatter Troms som ber om støtte. Ingen veit kvar og avgifter øverst på lista, FrP’erne er med neste skred eller aum kjem i eit land med på dette, men her kommer allikevel inn- geogra ske utfordringar. Difor er det all vandringsspørsmål høyest. Miljø kommer mogleg grunn for alle til å støtte dette ini- langt ned for alle, selv hos SVs velgere setter tiativet, avslutter Bjørgen. bare 37 prosent miljøspørsmål høyest, mens De Grønne er unntaket – det skulle da også Engdahl bare mangle – hvor 75 prosent setter miljø Noen norske storinvestorer risikerer å tape øverst. Miljø er ikke en vinnersak nå hel- penger i Kypros. Så bra, kommenterer Jon- ler, derfor kan man trygt ytte øremerkede Frede Engdahl. miljøkroner i samferdselsbudsjettet til veier – Så bra at vi får bevis for at tryggheten og asfalt uten å risikere stra fra velgerne, og i Norge har en verdi. Det har i lengre tid derfor kan også Senterpartiet tilsynelatende vært ere personer med mye penger som ytterligere nedtone sin miljøpro l ytterli- enten har yttet formuen ut av landet, gere uten at det er der velgerne ryker. En eller truet med å agge ut, for å spare noen kald vinter er nok, kommenterer han. kroner til felleskapet. Man kan selvfølgelig Nina Jensen mener det er nødvendig å ikke nekte personer å foreta lovlig ytting fremheve hvilken betydning miljøspørs- av penger eller selskaper, men vi kan syn- mål har, også knyttet til helse. liggjøre at felleskapet har en verdi. Enda – Miljøsakene er allerede løftet godt mer fascinerende er det at selskaper og opp på agendaen, med saker som Lofoten, personer som allerede har mye penger er Arktis, Norge som verdens fremste sjømat- vite at viljen ofte er – om ikke styrt, så sterkt i heile landet. Dette vil kosta, men eg trur de ivrigste til å slippe unna felleskapet. At nasjon, og klimatiltak som noen av sakene. påvirket – av hjernens signalsubstanser. at den norske befolkninga er viljuge til å sunne bedrifter som tjener penger velger Earth Hour kampanjen til WWF har også «Vi kan ikke ville før vi føler», som nevro- vere med og ta del i ei framtidsretta inves- å agge ut er vanskelig å forstå- og ikke vist at klima- og miljøengasjementet er logen Antonia Damasio så presist uttrykte tering. Difor er det grunn til å møta vårens minst like. langt fra dødt og lever i beste velgående! det, avslutter han. jordbruksoppgjer med optimisme og for- Jeg har tidligere etterlyst at ere nor- Vår helse - og verdens helse - henger også ventningar. Aktivt jordbruk med beitedyr ske selskaper bidrar og at ere setter etikk tett sammen med klima- og miljøspørs- Det viktige landbruket har sikra skjøtsel og stell. Difor må hus- foran det å tjene den siste kronen. Det er mål, og miljøengasjerte politikere bør – Landbrukspolitikk er viktig for ein av tre dyrhaldet oppretthaldast og helst aukast derfor med stor glede jeg nå leser at Sto- derfor vise hvorfor det å satse på klima og veljarar syner tal avisa Nationen publiserte monaleg dersom det biologiske mang- rebrand boikotter Ryanair. Ikke bare vil de miljø gir oss alle bedre helse og en bedre på tysdag. Matskandaler, toll, kulturland- faldet skal bevarast og kulturlandskapet få ere lojale kunder på sikt ved å ta slike hverdag, kommenterer Jensen. skap og vareutval i lågpriskjedene er vik- oppretthaldast. Ei vidare nedtrapping av valg, jeg tror også de vil vinne nye kun- tige område for folk est når det kjem til val jordbruket vil føre til tap av artsmangfald. der som setter pris på samfunnsbevisste Irrasjonell avhengighet av parti, kommenterer Bjørgen. Nokre trur at turistar kjem til Noreg for bedrifter. Vi får håpe at dette kun er et lite – Vi er irrasjonelle - hvilket også bekreftes – Ei anna undersøkjing syner at 8 av 10 å oppsøke vår urørte natur. Det er i beste eksempel på noe vi kommer til å se mye igjen i en nylig utkommet bok; e x av nordmenn ynskjer auka matproduksjon i fall berre delvis rett. Reiselivsjournalist mer av i fremtiden, avslutter han. Damian ompson, kommenterer Hes- Noreg i takt med aukande folketal. Jord- Jens A. Risnes vurderer Noreg som ver- sen videre. kloden står òg overfor store utfordringar. das vakraste land fordi vi har eit kultur- – Vi er i stand til å bli avhengige av det Vi ventar ein befolkningsvekst som fram til landskap som skil seg ut. Det er altså vår meste, sex, sjokolade, spill, sprit, skryt, 2050 vil gje oss eit folketal på 9 milliardar berørte natur som skapar det attraktive shopping, kick av alle slag … og det fordi menneske, mot dagens 6,9. Berre i Noreg reiselivsproduktet som mange kjem til «Det er derfor med hjernen skriker etter mer dopamin. Beløn- vert vi ein million eire i løpet av dei neste Noreg for å oppleva. ningshormoner som serotonin og dopa- 20 åra. Ein større del av befolkninga endrar Rovdyrpolitikken er ein viktig faktor for stor glede jeg nå min styrer våre lyster og laster i stor grad, forbruksvanane sine, noko som fører til landbruket. Alle politikarane må her vise og vi har mindre fri vilje enn vi liker å tro. I auka etterspørsel etter mat. praktisk vilje til å einast om tiltak som kan leser at Storebrand et samfunn der vi liker å tro at vi styrer etter Lønsemd og forbetra inntektsmogleg- dempa kon iktane. I praksis er det ikkje rasjonalitet og vilje, kan det være greit å heiter er grunnlaget for eit aktivt landbruk noko alternativ til ein ny rovdyr- og jord- boikotter Ryanair» Vi gratulerer Elisabet Søyland ved Clarion Hotel, Stavanger som Årets Unge Leder i 2012!
Vi starter nå prosessen for å finne Årets Unge Leder i 2013. Kanskje jobber vedkommende i din virksomhet?
www.assessit.no 6 Nr. 13 fredag 5. april 2013 Ukeavisen Ledelse Ukens aktører
Observert av Magne Lerø
Pløyboyen i Millionlønner i Posten Det er ikke mange år siden toppsjefen i Posten passerte to millioner i årslønn. Nå får Dag Mejdell over 6 millioner kro- Senterpartiet ner i lønn, frynsegoder og pensjon. Dag og Tid kan fortelle Når en leser VG-redaktør Elisabeth Skarsbø Moens bok om Ola at Mejdell har seks ledere rundt seg som alle tjener mer Borten Moe, sitter man igjen med et inntrykk av at han er et pro- enn to millioner. Det er særlig kommunikasjonsdirektør blem for Senterpartiet. I følge forfatteren er Borten Moe en solospiller Elisabeth Hegg Gjølme mediene har trukket fram. Hun av største format. Han er opptatt av seg selv og sin posisjon. Det som hadde i 2011 en grunnlønn på 1,7 millioner kroner og i følge forfatteren driver ham, er personlige ambisjoner. med bonus, pensjon og litt her og der, endte lønnen på Derfor er han også rede til å skifte standpunkter som 2 240 943 kroner. Sentralbanksjef Øystein Olsen må nøye det passer seg for å komme seg opp og fram. seg med 1 768 349 kroner, og statsminister Jens Stolten- Så feil kan man ta. Ola Borten Moe er et politisk berg må klare seg med vel 1,3 millioner kroner. dyr. Det er ikke noe mystisk med hans politiske enga- sjement. Han er leder for en øy i Senterpartiet og CANPIX en sentral person når det gjelder å ivareta trøndernes S interesser. Ola Borten Moe kan sin Machiavelli. Da han ble spurt i NRKs Politisk kvarter om han var opp- UM / NTB Milliarder i tap OL tatt av makt, svarte han at han i alle fall «har et stort Yngve Slyngstad, som bestyrer Oljefon- BERG S politisk engasjement». Han kunne sagt det han nok S det, har møtt Stortingets nanskomité mener, at om man skal få utrettet noe i politikken, må og sagt det som det er. Enten må vi
en være opptatt av bruke den makten en faktisk har. : STIAN LY belage oss på en avkastning på fondet under re prosent, eller så må vi være FOTO rede til å ta større risiko i håp om å klare Johnsen i beredskap en avkastning på re prosent. Han vars- ler et større tap for fondet framover. I Sigbjørn Johnsen får være sjeleglad han ikke er ansatt dag er fondet på rundt 4000 milliarder
i Dnb. Da hadde han fått tilbud om en sluttpakke på et TEN kroner. Slik nansmarkedene er for OS
par årslønner for å pakke seg ut av kontoret. Men han : P tiden, kan fondet i verste fall tape 1000 blir på post så lenge velgerne vil. Johnsen styrer økono- milliarder. mien med fast hånd og alle kalkulatormenneskene han FOTO omgir seg med leverer til stadighet tall han trenger for å skyte ned diverse ideer. Fram mot Aps landsmøte må de holde seg i beredskap. Da dukker det alltid opp Fylla splitter Sp noen ideer som koster alt for mye penger. Eller det er noen som vil tukle med skattesystemet uten å I dag kan utestedene servere alkohol til klokken tre på forstå at det vil få utilsiktede konsekvenser. Ap natten. Ap hadde bestemt seg for å forby alkoholserve- i Trøndelag går inn for at folk skal betale 65 ring etter klokken 2. Så utsatte de det med den begrun- prosent skatt for det de tjener over to milli- nelse at de ville ha forskere beregne virkningene av det. oner kroner. Kalkulatorene er allerede Forskerne konkluderte med at dette vil være et e ektivt i gang. Sigbjørn Johnsen trenger noen virkemiddel for å få redusert alkoholforbruket, nattefylla tall om han skal være imot. Han vil og skadene som følger med. Politiet har anbefalt det samme. nok innstendig be Ap-folket høre De viser til erfaringene som er gjort i kommuner der de har på ham og ikke kollega Francois stoppet alkoholserveringen klokken 2. FOTO: ESBEN JOHANSEN/REGJERINGEN Hollande i Paris. Han vil som kjent Dette er en særdeles upopulær sak hos en del gruppe velgere. skattlegge de rikeste 75 prosent, Det er den eneste grunnen til at Ap valgte å legge bort saken. SV’s men høyesterett har sagt nei. landsmøte har vedtatt at skjenketiden skal reduseres med en Nå har han lansert ideen om time. Det samme kan komme til å skje på Sps landsmøte. ekstra høy arbeidsgiveravgift Liv Signe Navarsete og nestleder Trygve Slagsvold for høye lønninger i håp om at Vedum vil avslutte alkoholserveringen klokken de skal moderer seg. 2, mens den andre nestlederen, Ola Borten Moe, og lederen i Senterungdommen, Sandra Borch, vil la kommunene avgjøre når alkoholkranene skal stenges. En deli- Gode tider kat sak, med andre ord. Problemet for det hardt prøvede parti rundt sperre- for Eriksen grensen, er at de har en rekke tilsva- Sammen med årlig lønn, bonuser og utbytte fra selskapet rende delikate saker som de i disse han leder, har Øyvind Eriksen raket inn 159 milli- dager forsøker å nne samlende oner kroner i perioden 2009–2012 som sjef løsninger på. FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM / NTB SCANPIX for Aker og Aker Solutions. Her er det estimerte utbyttet for regnskapsåret 2012, som blir utbetalt i 2013 inklu- Røkke rasende etter dert, skriver Dagens Nærings- liv. Dermed er han landets best Kværner-vraking betalte toppsjef. Det har nok sty- Kjell Inge Røkke er storeier både i Kværner og i Det norske, releder Kjell Inge Røkke ikke noe med hånda på henholdsvis 41 prosent og snaut 50 prosent i mot. Han er raus i forhold til de av aksjene. Etter at Kværner ble vraket som produsent av som leverer varene år etter år. plattformdekk til Ivar Aasen-feltet, til fordel for bygging i Singapore, langer han nå ut mot styret i Ivar Aasen-lisen- Sku et Talleraas sen, som består av Statoil, Bayerngas og Røkkes eget sel-
FOTO: AKER SOLUTIONS AKER FOTO: skap, Det norske. Tidligere stortingsrepresentant Ifølge Dagens Næringsliv skal Røkke ha levert Anders Talleraas er oppgitt og et tilbud som var en milliard kroner dyrere enn fortvilet over at Høyesterett ikke Singapore-verftet SMOE. vil behandle Lagmannsrettens Avisen skriver at Røkke har sendt et aksjo- dom på seks måneders betinget nærbrev før påske, der han i kraftige ordelag fengsel for å ha mottatt urettmes- påpeker at prisdi eransen ikke stemmer. sig pensjon fra Stortinget. Det er Han fyrte også løs mot lisensstyret, men nok de som er fornøyd med at i også mot administrasjonen og styret i Det det minste én ble dømt av de åtte norske. Derfor spekuleres det nå i om stortingsrepresentantene som misnøyen hans kan bidra til at det skjer ble o entlig anklaget for å motta forandringer i styret når generalforsam-
pensjon de ikke hadde rett på. lingen holdes i Det norske om to uker. FOTO: AKER SOLUTIONS AKER FOTO: Arbeidsrettskonferansen 2013
Arbeidsrettskonferansen kobler de viktigste oppdateringene innen arbeidsretten med god utøvelse av HR, ledelse og personalansvar. Nok en gang har vi fått noen av de aller fremste ekspertene innen arbeidsretten til å drøfte viktige endringer og oppdateringer innen disse temaene:
Oppdateringer Terskelen for Personvern i arbeidsretten oppsigelse i nettskyen
Kari Bergeius Andersen Jan Fougner Eva Jarbekk advokat og partner advokat og partner assosiert partner Advokatfirmaet Storeng, Wiersholm Advokatfirmaet Kluge Beck & Due Lund AS
Lover, mål, virkelighet Omorganisering
Hanne Bjurstrøm Jens Kristian Johansen advokat og partner advokat og partner Arntzen de Besche Grette
Felix Konferansesenter • Aker Brygge • Oslo Tirsdag 7. mai • kl 0900 – 1545 Påmeldingsfrist: 29. april
Meld deg på: www.hrnorge.no
Jernbanetorget 2 • 0154 OSLO • Tlf. 22 11 11 22 8 Nr. 13 fredag 5. april 2013 Ukeavisen Ledelse Ledelse Resultatoppnåelse – mer aks enn evne? Ukeavisen Ledelse fredag 5. april 2013 Nr. 13 9
Om ledere, leder verktøy og leder- Resultatoppnåelse utford ringer – mer aks enn evne?
● – Mange av de ledere som er blitt rost opp i skyene på grunn av fantastiske resultater, har rett og slett hatt en ualminnelig aks, sier hodejeger og seniorrådgiver Steinar Hopland. ● Ukeavisen Ledelse har gjennom 11 år fått vurdert 54 av Norges fremste ledere etter ti faste kriterier i artik- kelserien Toppsjefen. I løpet av 2013 ser vi nærmere på de ti lederkriteriene. Denne første artikkelen handler om lederes evner til å skape resultater.
Av Dag håkon Hellevik [email protected] 10 Ledelse Nr. 13 fredag 5. april 2013 Ukeavisen Ledelse Resultatoppnåelse
Artikkelserien Topp sjefen De 10 beste resultatskaperne:
●● I artikkelserien Toppsjefen har Ukeavisen nhver leders oppgave er å skape best mulige Ledelse siden 2002 fått vurdert 54 norske Disse ti toppsjefene har – på en skala resultater for den organisasjonen han eller ledere hun er satt til å være sjef for. Du kan være fra 1 til 10 – oppnådd høyest score E ●● Hver leder er blitt vurdert av et bredt så kreativ, så hyggelig, så besluttsom eller så sammensatt panel (underordnede, ledere, på resultatoppnåelse i Ukeavisen motiverende du bare vil – ikke noe av dette har hodejegere, forretningsforbindelser, fagfolk verdi dersom bedriften din ikke tjener penger, Ledelses Toppsjefen-serie: på ledelse, bransjefolk etc.) på 12- 15 personer hvis fotballaget ditt ikke vinner kamper eller hvis den politiske bevegelsen du fronter ikke klarer å ●● Kildene er blitt bedt om å gi lederen en score påvirke samfunnet. på en skala fra 1 til 10 på ti faste kriterier. Enkelte mener at det nærmer seg dumskap å i Gjennomsnittsscoren blir lederens endelige det hele tatt prøve og vurdere en leders «resultat- score skapende evner». De som prøver likevel, tar gjerne Dette er de ti kriteriene: Rolv Erik Ryssdal solide forbehold. Konsernsjef i Schibsted, I norsk sammenheng mener vi at de gode 01. Oppnår resultater over tid 8,5 vurdert i februar 2011. lederne som regel er de som er inke til å omgås 02. Er i stand til å gjennomføre omstillinger Ryssdal beskrives som flink med andre mennesker, de som klarer å velge dyktige 03. Er nytenkende, kreativ og en pådriver for både mennesker og tall. Han medarbeidere og de som evner å motivere disse innovasjon hadde en lang karriere i kon- medarbeiderne til å gjøre sitt beste. Gode ledere 04. Kommuniserer tydelig internt slik at sernet bak seg da han nådde til er ofte generatorer som gir sine medarbeidere strategiene forstås topps, noe han gjorde etter å ha energi, og de klarer å fjerne forstyrrende elemen- 05. Er besluttsom og kan bruke makt om håndtert flere lederjobber til både ter som stjeler fra «resultatskapingen» som er nødvendig medarbeidernes og eiernes tilfreds- hovedformålet med all drift. 06. Løser konflikter på en konstruktiv måte het. Ryssdal sitter fortsatt i den samme Problemet er at en vag beskrivelse av egenska- 07. Skaper motivasjon, innsatsvilje og lagånd funksjnen. per i liten grad beskriver det vedkommende leder 08. Gir virksomheten et positivt omdømme i faktisk gjør. Dessuten skapes resultatene vel så offentligheten mye av forhold ingen ledere kan påvirke. Selv den 09. Har høy integritet, er etisk bevisst og hyggeligste og mest energiske får problemer hvis verdiorientert han har arvet en stab som ikke fungerer, hvis kon- 10. Har sosial teft, kommer godt ut av det Tor Saglie med folk junkturene i samfunnet svikter, hvis politikerne i Leder for NAV, det viktigste markedslandet setter opp tollen, eller 8,5 vurdert oktober 2009. hvis konkurrenten skulle slumpe til å gjøre det Saglie får som person betydelig store, teknologiske gjennombruddet først. bedre karakter enn organisasjo- nen han var satt til å lede, og som Flaks Mange av disse er imidlertid så kryptiske at ledere han hadde vært sjef for i fire år da – Flaks er et tabuord både i business generelt og normalt ikke kjenner seg igjen i dem. Men det er vår vurdering ble gjort. Han sluttet i ledelse spesielt, sier Steinar Hopland. Han har unødvendig å legge et mystisk slør over fenomenet som Nav-direktør sommeren 2011 mange år bak seg som selvstendig rekrutterer og ledelse, for ofte er det enkleste det beste: Fra ditt og er i dag departementsråd i Justis- var i sin tid Ukeavisens Ledelses rådgiver da vi eget praktiske ståsted må du de nere hvor du vil, og beredskapsdepartementet. de nerte de ti lederkriteriene. I dag er han rådgi- forklare dette til omgivelsene, få folk til å ville gå i ver - seniorrådgiver må vite - hos Arbeidsdeparte- denne retningen og få dem til å gå raskt nok. Du mentets nasjonale kompetansesenter for de eldste må være i stand til å utarbeide en strategi, og du i arbeidslivet, Senter for seniorpolitikk. må være i stand til å ta de beslutningene denne – Men sannheten er at mange av de ledere som strategien krever. er blitt rost opp i skyene på grunn av fantastiske Men som i all annen idrett er det noen som Rune Bjerke resultater, har rett og slett hatt en ualminnelig får dette til bedre enn andre. Det er disse hode- 9,0 Konsernsjef i DNB, aks. Det ville seg slik at de mer eller mindre til- jegerne helst vil ansette, og det er disse journalis- vurdert i september 2008. feldigvis var på det rette sted til rett tid. Og slikt tene gjerne vil vurdere. Alle slike ledervurderin- Med en samlet poengsum på 85 er vanskelig å kopiere, for det er ikke mange høy- ger er imidlertid fulle av usikkerhetsmomenter. av 100 er Bjerke den som har skoler som har aks på pensumlisten, påpeker Den mest grunnleggende ligger i at ingen orga- fått høyest score av alle toppe- Hopland. nisasjoner eller situasjoner er like. Forutsetnin- sjefene gjennom hele serien. gene for den jobben en person gjør, vil som regel Vurderingen ble gjort omtrent Arbeidsmoral være så komplekse at de ikke kan gjenskapes slik samtidig som DNB ble rammet av Som hodejeger var det imidlertid Hoplands leve- at en annen kan få prøvd seg under akkurat de skandalen rundt de lånefinansierte brød å forsøke å forutsi hvem som kunne ten- samme betingelsene. Og da gir resultatene målt spareproduktene, men Bjerke ble ikke kes å levere best mulige resultater hos en mulig i salgsvolum, overskudd eller børsutvikling, ikke tillagt noe personlig ansvar for dette. fremtidig arbeidsgiver. Da måtte han basere seg noe entydig svar på hva som er god eller dårlig på mer enn kandidatens mulige aks. Han trekker ledelse. fram det han kaller «den genuine, protestantiske arbeidsmoralen», viljen til å holde en retning og Heltedyrkelse til å gjøre en innsats over tid, til tross for tilbake- – Ikke engang et styre går så tett inn i bedriftens «Det er ikke vitenskap, en vitenskap media ikke er spesielt god slag og motstand. Også dette er et fellestrekk hos daglige liv at de klarer å gjøre fullgode vurderinger. til mener han. mange som har oppnådd gode resultater. Dess- Verden er full av ledere som har fått sparken på mange høy- – Et stort problem er at pressen i sin alminne- verre er det også et fellestrekk hos mange som har grunn av «middelmådige» resultater som egent- skoler som lighet, og nanspressen i særdeleshet, er full av oppnådd svært dårlige resultater, for det hjelper lig var meget gode fordi de var oppnådd under uholdbare og heroiske forenklinger som bidrar lite med «stå-på-vilje» dersom målet man strek- svært vanskelige betingelser. Det sier førsteama- har aks på til en fordummelse av den o entlige debatten om ker seg mot ikke er det riktige. Kanskje er målet nuensis Jan Ketil Arnulf ved Handelshøyskolen pensum- ledelse. Omtalen av ledere er beryktet for å inne- urealistisk og uoppnåelig, eller kanskje er det satt BI. Han er derfor ingen tilhenger av rangeringer holde oskler i form av ukritiske heltebilder i det så feil at man ikke nner noe å leve av den dagen og poengskalaer basert på hvor gode resultater listen» ene øyeblikket og rå slakt i det neste. man mot alle odds klarer å komme dit. God døm- noen måtte mene at en leder skal ha oppnådd. Steinar Hopland Fordummende er også hans karakteristikk av mekraft er med andre ord også en forutsetning, – Dette er en form for heltedyrkelse som jeg de mange bøkene og «geniale» prinsippene som men heller ikke dette kan de neres eller læres bort ikke har sans for i det hele tatt. Noe av det sikreste etter tur har beslaglagt posisjonen som den ene på noen enkel måte. som er kommet ut av mange tiår med forskning på som har funnet oppskriften på hvordan alt kan ledelse, er at en leder som blir vurdert som veldig gå så meget bedre. Sette mål god på ett punkt i sin karriere, vil kunne bli vurdert – Noen beskriver storartede bedrifter som blir Likevel mener Steinar Hopland at god ledelse ikke som dårlig på et annet, slår han fast. drevet etter disse prinsippene, og som er blitt ver- bør fremstilles som unødvendig komplisert. densledende nettopp av den grunn. Men jeg kan – Det nnes en drøss med de nisjoner på Kompleks vitenskap gi deg eksempler på slike bedrifter som var hva ledelse er, satt av de akademiske miljøene. Å vurdere lederegenskaper er en svært kompleks «storartede» for ti år siden, og som i dag ikke Ukeavisen Ledelse fredag 5. april 2013 Nr. 13 Ledelse 11
De 10 beste resultatskaperne:
Åse Aulie Michelet Åge Hareide 9,0 Konsernsjef i Marine Harvest, Landslagstrener i fotball, vurdert i mars 2008. 8,5 vurdert i april 2004. Artikkelen sto på trykk bare Få genier risikerer å falle dypere enn fot- uker etter at hun overtok balltrenerne. Da vi skrev om Åge Hareide sjefsjobben i John Fredrik- hadde han ført Molde, Helsingborg, sens oppdrettsselskap, og Brøndby og Rosenborg til en hel bunke hun ble vurdert ut fra en serie- og cupmesterskap, og han var fersk lang lederkarriere i Nycomed. landslaggsjef. Her sluttet han imidlertid Fredriksen ble imidlertid ikke som fiasko i 2008. Heller ikke fansen i like imponert som Ukeavisen Viking, hvor Hareide tilbrakte to skuffende år intervjuobjekter, og hun måtte slutte fra 2010 til 2012, vil i dag gi særlig mange sure i stillingen i 2010. sild for hans evne til å skape resultater.
Bjørn Kjos Olav Thon 8,5 Eier og konsernsjef i 9,5 Hovedaksjonær i Thon eiendom, vurdert Norwegian, vurdert i november 2004. Thon er en av Norges rikeste og mest november 2007. spesielle forretningsmenn og er nok Få norske forretningsmenn lite representativ for norske ledere i sin kan skryte på seg bedre resul- alminnelighet. Han er fortsatt aktiv til tater enn Bjørn Kjos, som tross for at han fyller 90 år om et par har bygget opp det som i dag måneder. er et betydelig internasjonalt flyselskap. Som kombinert eier og leder har han imidlertid hatt helt andre arbeidsbetingelser enn de fleste andre lederne vi har skrevet om. Kjos sitter fortsatt i den samme funksjonen. Stein Erik Hagen Hovedaksjonært i Rimi, 8,5 vurdert i desember 2003. Hagen, i likhet med Thon, Fredriksen og Kjos, har bygget sitt eget imperium fra John Fredriksen bunnen av og opptrer i utgangspunktet 9,5 Eier og gründer i som investor og ikke som leder. Men i tankrederiet Frontline, motsetning til de andre har han senere vurdert i september 2006. solgt livsverket, og livnærer seg i dag av å Fredriksen beskrives som eie andre ting enn matvarebutikker. skrupelløs og brutal, men han er også flink til å ta vare på medarbeidere han opp- lever som lojale og verdifulle. Han er et klassisk eksempel Gro Harlem Brundtland på oppkomlingen som bygget en 8,5 Generalsekretær i WHO, multi-milliardbedrift gjennom hardt vurdert i mai 2003. arbeid, ekstrem besluttsomhet og Bruntland er en av Norges mest respek- stor vilje til risiko. terte politiske ledere gjennom tidene. Fredriksen sitter fortsatt i den Vurderingen ble gjort samtidig som samme funksjonen. den tidligere statsministeren sluttet i FN-organisasjonen i Geneve for å bli pensjonist.
Les mer om sjefenes score på neste side
DÅRLIG DEKNING PÅ KONTORET? Med Full Dekning fra Network Norway er det enkelt å unngå irriterende telefonsamtaler på jobben som hakker eller blir brutt. Vi monterer en liten boks som gir deg og dine kolleger topp dekning inne på kontoret. Bestill Full Dekning i dag på networknorway.no 12 Ledelse Nr. 13 fredag 5. april 2013 Ukeavisen Ledelse Resultatoppnåelse
Resultatskapernes pro l Første kolonne viser gjennomsnittscoren (på en skala fra 1 til 10) for alle de 54 toppsjefene som er vurdert. Andre kolonne viser gjennomsnittet for de ti beste resultatskaperne (se forrige side). Gjennomsnitt alle Gjennomsnitt topp 10 1 Oppnår gode resultater over tid 7,5 8,8 2 Er i stand til å gjennomføre omstillinger 7,3 7,7 eksisterer en gang! Det sier mye om hvor strålende 3 Er nytenkende, kreativ og en pådriver for innovasjon 6,6 7,0 disse ledelsesteoriene faktisk var. Det meste av 4 Kommuniserer tydelig internt slik at strategiene forstås 7,1 7,4 dette er røyk uten verken ild eller innhold. 5 Er besluttsom og kan bruke makt om nødvendig 8,0 8,4 6 Løser kon ikter på en konstruktiv måte 6,0 5,9 Nummer 99 i verden 7 Skaper motivasjon, innsatsvilje og lagånd 6,9 7,4 En lederkåring som kk en del oppmerksomhet i 8 Gir virksomheten et positivt omdømme i o entligheten 7,1 7,4 Norge var da Harvard Business Review i januar i år 9 Har høy integritet, er etisk bevisst og verdiorientert 7,6 7,6 brakte en artikkel der telenorsjef Jon Fredrik Baks- 10 Har sosial te , kommer godt ut av det med folk 6,9 7,0 aas ble kåret til nummer 99 i verden. Baksaas, som i parentes bemerkes kk et direkte dårlig karakter- SUM: 71,0 74,6 kort da han ble analysert i Ukeavisens Toppsjefen- serie sommeren 2010, var en av 3100 ledere som Resultatskaperne utmerker seg først og fremst som inkere til å motivere enn de øvrige lederne. ble vurdert på bakgrunn av resultatene bedriften Videre er de mer besluttsomme og inkere til å endre og omstille – to områder mange vil hevde er hadde oppnådd gjennom hele deres tid som sjef. nær beslektet. De får også karakter for å være mer kreative enn ertallet av sine toppsje olleger. En av forskerne bak artikkelen var den norske Berkley- og Insead-professoren Morten T. Hansen, og en uttalt hensikt fra forskerne var å komme vekk fra det kortsiktige fokuset på neste kvartal, og over tatskapende evner», går det kaldt nedover ryggen på inntjening og verdiutvikling gjennom lengre på meg. Det eneste vi vet med full sikkerhet om Jon «Verden er perioder. Fredrik Baksaas og hans 10-11 år i Telenor, er at full av ledere – Dette er i utgangspunktet en artikkel som han har vært tilstede i lokalene mens resultatene fremstår som veldig «ordentlig», fremhever Arnulf. er blitt skapt. Hva han spesi kt har gjort som har som har fått – Den går grundig igjennom en stor mengde bidratt til resultatene, vet vi ikke, for dette er skjult sparken på data og argumenterer godt for hvordan «resul- for både forskere og journalister. grunn av tatene» bedriften har oppnådd skal forstås. Men Som et motstykke trekker Arnulf fram en kåring artikkelen forklarer ikke hva lederne de rangerer hvor Norge ble utropt til verdens beste land basert ‹middelmå- har gjort for at disse resultatene ble oppnådd. Der- på indikatorer som entreprenørskap, økonomisk dige› resul- med blir den uhyre tvilsom i sine konklusjoner. utvikling, utdanning, helse og politisk frihet. Artikkelen plasserer Steve Jobs som nummer 1 og Denne kåringen sto i Forbes Magazine omtrent tater som Jon Fredrik Baksaas som nummer 99, men pussig samtidig som konkurrenten Harvard Business Steinar Hopland, Senior- Jan Ketil Arnulf, egentlig var rådgiver ved Senter for førsteamanuensis ved nok har de ingen asiater så høyt oppe på lista. Review utropte Baksaas til verdens 99.ende beste meget gode seniorpolitikk, mener Handelshøyskolen BI, leder. at gode resultater o e mener resultater o e Ulike mennesker og bransjer – Jens Stoltenberg har styrt Norge nesten like fordi de var kommer av aks mer sier lite om en leders Et grunnprinsipp innen forskning er at hvis man lenge som Baksaas har styrt Telenor, så ut fra den enn evner. egenskaper. skal få kunnskap om det ene elementet man logikken burde Forbes utpekt Stoltenberg til ver- oppnådd ønsker å undersøke, så må alle andre elementer dens beste statsleder. Det er det imidlertid ingen under svært holdes konstante. Rangering av ledere handler som gjør. Årsaken er at alle vet at politikk er svært Tillit, ikke visshet imidlertid om å sammenlikne mennesker som i komplekst og at det som skjer i styringen av et land vanskelige Et bedriftsstyre er paradoksalt blant dem som regelen har svært lite til felles, mener Arnulf. De skyldes en lang rekke forhold hvor ingen enkelt- betingelser» har minst tid og anledning til å vurdere ledelsens leder ulike bedrifter satt sammen av ulike men- person er av avgjørende betydning. Det samme Jan Ketil Arnulf handlinger, fremhever Arnulf. Det til tross for at nesker, ofte i ulike bransjer og på ulike markeder. er faktisk tilfelle i en kommersiell bedrift, men her ved Handelshøy- lederen er helt avhengig av styrets tillit. Så hvis man vil gjøre en vitenskapelig holdbar kjenner ikke vi utenforstående kompleksiteten i skolen BI – Denne «tilliten» er som regel en rent psykolo- sammenlikning mellom eksempelvis Baksaas og samme grad, og derfor tillater vi oss å late som om gisk vurdering av hva et styre tror vil gavne bedrif- andre ledere som Bjørn Kjos, Rune Bjerke eller den ikke er der. Men det er selvfølgelig helt feil, for ten i fremtiden, den er ikke nødvendigvis basert på Tor Saglie, så må man sette alle re til å lede den akkurat som Jens Stoltenberg i Norge AS, så går noen form for objektiv kunnskap. Når Stein Erik samme bedriften med den samme staben i den heller ikke Jon Fredrik Baksaas i Telenor ASA rundt Hagen kaster Bjørn Wiggen fra toppen i Orkla så samme tidsperioden. Og det er som de este vil med noen tryllestav som gir ham full kontroll på er det fordi Hagen som styreleder har et behov for forstå, en umulighet. alt som foregår. Likevel fremstiller media, og blant å vise handling. Det er ikke nødvendigvis en kon- – Vi vet at veldig mye av det lederne foretar dem også Ukeavisen, ofte bedriftsledere som om sekvens av at man med sikkerhet vet at Wiggens seg, er iscenesatt av andre. Vi vet også at krite- «resultatene» er noe de personlig har levert. person er årsaken til de sidene ved selskapets drift riene bak de ulike kåringene varierer veldig. Og som Hagen har vært misfornøyd med. Det holder uten at jeg hentyder til noen av de navnene du Hedejegernes mareritt lenge at Hagen tror - og jeg gjentar «tror» - at han nevner her, så vet vi at det er en betydelig over- – Betyr det at enkeltmennesker ikke har betydning? vil kunne ha større tillit til daglig leder dersom dag- vekt av hvitsnippforbrytere blant de personene – Selvsagt ikke. Det er like vanskelig å tenke lig leder ikke het Bjørn Wiggen, men i stedet het som på et eller annet tidspunkt blir omtalt som seg Apple uten Steve Jobs som det er å tenke seg Åge Korsvold. «gode ledere», mens de sitter i den aktuelle job- den andre verdenskrigen uten Adolf Hitler, men ben, påpeker Arnulf. mellom disse ytterpunktene er det enda vanske- Lodd i lotteriet ligere å de nere den graden av påvirkning som – Men det er jo forskjeller på folk, og det nnes for En meningsløs forenkling enkeltlederne i de ulike organisasjonene har hatt. eksempel ledere som virker så destruktive på omgi- – I artikkelen i Harvard Business Review vurderes – Vanskelig, men ikke umulig? velsene at de har fått noen av oss til å bytte jobb? lederne ut fra deres «evne til å levere resultater». – Det er mulig, men det er en omfattende fors- – Utvilsomt, men problemet oppstår når man Hva innebærer egentlig dette? kningsoppgave som verken en journalist eller en mener å vite hvordan disse «forskjellene på folk» – Det innebærer en meningsløs forenkling. styreleder kan løse i en fei. Sitter du i et styre og har påvirket resultatet for den bedriften vedkom- Ledelse er et begrep som per de nisjon alltid fører ønsker deg en fullverdig analyse av om du bør mende har jobbet i. Det stemmer at vi vet at ledere til resultater. Selve begrepet ble til i det tyvende sparke daglig leder eller ikke, så har du kanskje som er inke til å «se» andre mennesker og til å århundre som følge av opp nnelsen av aksjesel- en doktorgrad innen du er ferdig. I mellomtiden behandle dem godt, er de som lettest får en orga- skapet. Aksjonærene har to krav til en daglig leder kan det imidlertid godt hende at du har tapt aksje- nisasjon til å gjøre som lederen vil. Men vi vet også - at han ikke skal forlise den innskutte kapitalen og kapitalen. at det nnes unntak. Det nnes ledere som ser at han skal gi dem en bedre avkastning enn de ville Dette til tross så krever verden, og blant dem muligheten til å gi eierne god avkastning ved cashe fått hvis de hadde satt pengene i banken. Alle grep altså journalistene og styrelederne, ofte raske svar. inn på rett tidspunkt til tross for at de i det daglige en leder gjør, enten vi snakker om omstillinger, Og det er de ikke alene om, påpeker Arnulf. oppfører seg som brutale drittsekker. Slikt plager innovasjoner, eller kommunikasjon med omver- – For en hel bransje, hodejegerne, er marerittet oss forskere, og det er så vanskelig å forklare at det denen, springer ut av behovet for å oppfylle eier- at du kan ta en leder ut av èn organisasjon og putte ikke interesserer den jevne avisleser. Litt enkelt nes krav om at bedriften må oppnå «resultater». ham inn i en annen - med et helt annet resultat. sagt: En leder som er « ink med mennesker» har Slikt skjer stadig vekk, og det vil alltid kunne skje ere lodd i det lotteriet hvor han kan vinne det Tilstede i gjerningsøyeblikket igjen, for han du ytter på vil aldri kunne ta alle store overskuddet, men gevinsten kan likevel gå til Neste spørsmål blir da: Hvilken rolle spiller direk- forutsetningene for sin suksess med seg. Resul- en helt annen, avslutter Jan Ketil Arnulf. tørenes evne til å oppnå disse resultatene? Svaret, tatene er funksjoner av teknologier, produkter og sier Jan Ketil Arnulf, er at det vet vi nt lite om. markeder, og de vil endre seg fra sted til sted og Les tidligere artikler i serien Toppsjefen: – Når jeg hører folk snakke om ledernes «resul- fra år til år. Ukeavisenledelse.no/toppsjefen Foto: Terjeaamodt.com
DÅRLIG DEKNING ER IKKE LENGER ET PROBLEM DER DET ER FÅ FOLK MEN DER DET ER MANGE
DÅRLIG DEKNING PÅ KONTORET? Med Full Dekning fra Network Norway er det enkelt å unngå irriterende telefonsamtaler på jobben som hakker eller blir brutt. Vi monterer en liten boks som gir deg og dine kolleger topp dekning inne på kontoret. Bestill Full Dekning i dag på networknorway.no 14 Ledelse Nr. 13 fredag 5. april 2013 Ukeavisen Ledelse Observert
Anita Myklemyr følger utenlandske og norske nettsider, blogger og papirmedier som skriver om ledelse. Les mer Ledelsesnyheter, småsto og karrieretips på: Jobbstress øker www.ukeavisen.no risikoen for inaktiv fritid En person som opplever høyt stressnivå på jobb har ifølge forskere 26 prosent høyere risiko for å bli fysisk inaktiv sammenlignet med en per- son som har kontroll over arbeidssituasjonen sin. – Forklaringen skulle jeg tro er enkel, sier Anders Knutsson, profes- sor i folkehelsevitenskap ved Mittuniversitetet i Sverige, til Personal och Ledarskap. – Er man veldig utpumpet etter arbeidet, blir man kraftløs og mister energi. Å skulle trene om kvelden føles for tungt. Knutsson er en av forskerne bak det europeiske forskningsprosjektet IPD-Work Consortium. I prosjektet sammenstilles data fra ere euro- peiske databaser som til sammen inneholder data fra 170 000 individer. Hva som må til for å få stressede, inaktive mennesker til å røre mer på seg, har ikke forskerteamet funnet svar på. Den svenske forskeren tror imidlertid at arbeidsgivere på ere måter kan motivere til mosjon, sam- tidig som de jobber for å redusere stressnivået på jobben.
– Finn en mann Negative tilbake- før dere er ferdig med studiene meldinger veier tyngst Susan Patton, en amerikansk forretningskvinne og tidligere student ved eliteuniversitetet Princeton i USA, har provosert og skapt Ansatte reagerer seks ganger så sterkt på debatt med et innlegg i studentavisen Daily Princetonian. I innlegget oppmuntrer hun de negative tilbakemeldinger som på positive. kvinnelige studentene til å nne en mann å gi e seg med før studietiden er over. Patton mener at kvinnelige elitestudenter vil kjede seg om de Vi mennesker kan være følsomme for kritikk, og i gi er seg med en mann som er mindre smart, en amerikansk studie fant de at medarbeidere skriver A enposten. Ifølge CNN angrer Patton på reagerte seks ganger så sterkt på negative at hun prioriterte karrieren før hun gi et seg. Hun hendelser med sjefen enn på positiv påpeker at sjansene for å nne en likesinnet mann hendelser. er størst i studietiden. Studien ble gjort av professor Andrew Miner (University of Minnesota) i 2005, forteller Robert C. Pozen i et blogginnlegg hos Harvard Business Review. Med bakgrunn i disse funnene mener Pozen, som selv underviser ved Harvard, at det er grunn til å tro at negative tilbakemeldinger kan ha stor e ekt på medarbeidernes trivsel. Hvilket i neste omgang påvirker produktiviteten. Det ledere kan lære av dette, er at de bør tenke seg om før de kritiserer, mener Pozen, som minner om at når kritikk først gis, bør det skje i enerom. Et annet råd fra samme hold er å holde kritikken og kommunikasjonen i en samarbeidende tone: Ikke la det være tvil om at medarbeideren fremdeles har din støtte og respekt. At negative opplevelser vektes tyngre enn de positive kjenner man også til fra annen forskning. Det ergrer oss eksempelvis langt mer å tape hundre kroner enn det gleder oss å vinne samme sum.
Dette var nivået på Reduserte arbeidsløsheten her i landet i januar 2013, lønnsforskjeller % melder Statistisk Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn ble redusert sentralbyrå. Tallet er fra 2011 og 2012. Det viser tall fra Det tekniske beregningsut- justert for sesongva- valget som er gjengitt av e24.no. I fjor tjente norske kvinner riasjoner. i snitt 86,5 prosent av gjennomsnittsinntekten til norske 3,6 menn. Det er oppgang fra 85,3 prosent i 2011. Ukeavisen Ledelse fredag 5. april 2013 Nr. 13 Ledelse 15
Tre toppsjefer bedre enn en?
I Samsung Electronics tar to sjefer steget opp for like høyt nivå. Andre motforestillinger mot å ha å være toppsjefer sammen med toppsjef Kwon ere toppledere er at koordinering og retning Oh-hyun (bildet). Flerledermodeller kan fungere, kan være en utfordring. Pluss at det er dyrt å mener amerikansk forsker. skulle betale topplønn til ere. Samsung Electronic, verdens største produsent av smarttelefoner og minnebrikker, går for en – Kan fungere noe uvanlig toppledermodell, melder the Wall Stephen Ferris, nansprofessor ved University Street Journal. Yoon Boo-keun, president for of Missouri, har studert e ekten av modeller divisjonen for forbrukerelektronikk, og J.K. med ere toppsjefer (CEOs). Han hevder at to Shin, president for telekomdivisjonen, får utvi- toppsjefer kan være bra for forretningene i en det ansvar som toppsjefer (CEOs) sammen med del situasjoner. Dette gjelder særlig når sjefene nåværende toppsjef Kwon Oh-hyun, som skal har oversikt over hverandres handlinger og lede komponentenheten. når de har kompetanse som gjør at de utfyller hverandre. Dele rampelyset? Ferris har ifølge MU Nees Bureau studert 111 Analytikere har poengtert at endringen gir selskaper som har hatt to toppsjefer i perioden Samsung mulighet til å fokusere på tre divi- 1998 - 2008. Ifølge forskeren kan to toppsjefer sjoner: elektroniske komponenter, telekom og være en god modell når man skal forsøke å sam- forbrukerprodukter. Ekspertene er imidlertid kjøre kulturer rett etter en fusjon. Det kan også uenige om hvorvidt ere toppsjefhoder er bedre være en god modell hvis man i utgangspunktet enn ett. har få naturlige sjekkpunkter på om toppsjefen e Wall Street journal viser til at et annet opererer e ektivt. Det være seg om man har et stort teknologiselskap, BlackBerry, har avviklet svakt styre eller få eksterne aktører som fungerer toledermodellen de hadde på toppen. Tim som «kontrollører». Sackett, president hos HRU Tecnical Resources, Det typiske ved delt lederskap, er at de to – et bemanningsselskap i teknologibransjen – toppsjefene har ansvar for hver sine områder. Én sier til avisen at dynamiske selskaper ikke kan kan eksempelvis ha ansvar for utland, mens den ledes gjennom kompromisser. Han har ikke tro andre har ansvaret for virksomheten innen- på at en toppsjef ønsker å dele rampelys, press, lands. Ifølge funnene til Ferris har de to sjefene
ansvar og beslutninger med andre sjefer på et som regel utdanninger som utfyller hverandre. SCANPIXFOTO: Nyansatte på jobbjakt Over halvparten av de nyan- satte fortsetter å holde øye med andre jobbmuligheter.
Det viser en undersøkelse jobbportalen StepStone har gjort blant sine brukere i Danmark. I underkant av 55 prosent av deltagerne i undersøkelsen forteller at de holder øye med nye jobbmuligheter til tross for at de akkurat har fått ny jobb, melder epn.dk. 10 prosent av de spurte nøyer seg ikke med å orientere seg i markedet. De søker aktivt nye jobber, selv om de har fått seg ny jobb. Resten, rundt 35 prosent, slutter helt å se etter andre jobber når de er blitt ansatt et sted. Bettina Ravn, administrerende direktør hos StepStone Danmark, sier til epn.dk at hun tror at såpass mange nyansatte holder øye med andre jobbmuligheter fordi det er usikkerhet knyttet til en nyansettelse. De har en prøvetid de skal igjen- nom, og de kan også være usikre på om de vil trives i jobben. En annen årsak til at folk fortsetter å se etter jobbmulighe- ter, kan være at jobbportaler gjør det lett å holde seg oppda- tert. En del fortsetter å abonnere på e-poster med jobbtilbud som matcher kvalifikasjonene deres. Selv etter de har fått jobb.
«Det er ikke okay at virksomheter som har meget store overskudd går ut og sparker ere hundre mennesker. Der synes jeg at man som ledelse skal tenke seg riktig godt om» Stine Bosse, dansk forretningskvinne som sitter styrer i ere store selskaper, til Berlingske Business. 16 Ledelse Nr. 13 fredag 5. april 2013 Ukeavisen Ledelse Lederspeilet
Magisk sjef Shell-sjef Tor Arnesen har alltid med seg en kortstokk. Med rappe ngre understreker den tidligere norges- mesteren i trylling sine poenger, enten det kommer til leting etter mer olje og gass eller hvordan man skal få organisasjonen til å jobbe bedre sammen.
Av Sjur Frimand-Anda – Etter hvert krevde både jobb og familie mer, så [email protected] i dag er tryllingen bare en n hobby som jeg også har nytte av i jobben, forteller Arnesen. lete etter olje er på mange måter å En av Arnesens første oppdrag da han tiltrådte begynne med et blankt papir. Men det som toppsjef i fjor høst var å lede markeringen av Mini-CV –Å er ikke bare det å nne som er viktig, Shells 100-årsjubileum. sier Tor Arnesen, direktør i AS Norske Shell, mens – Jeg har stått på scenen siden jeg var ung. han gang på gang bretter et hvitt papir til han bare Dette er en stor fordel når jeg skal lede allman- holder en liten rkant mellom ngrene. En gruppe namøter og lignende. Under jubileet i fjor var det ansatte følger sjefens hender med interesse. 1100 ansatte i Oslo Spektrum og 1000 personer i Tor Arnesen – Det gjelder også å få omsetning så fort som Stavanger Forum. Det krever trening å engasjere (56) mulig. Jo kortere vi klarer å gjøre perioden fra til- en hel sal, sier han. deling til vi tjener penger, jo bedre er det for Shell, Bosted: Bosatt i sier Arnesen, mens han bretter opp papiret igjen, HR Stavanger, men er født som på magisk vis har blitt til en hundrelapp. Arnesen er en HR-mann. Å nå toppen med en slik og oppvokst i Ski i Follo. bakgrunn er ikke vanlig, i alle fall ikke i oljebran- Familie: Gi Jobbtrylling sjen. De este oljesjefer har en teknologisk eller Utdanning: Utdannet I Shell er de vant med at Tor Arnesen bruker økonomisk bakgrunn. i samfunnsfag og tryllekunster for å understreke sine poeng. Under – Det er ikke så mange av oss hr-folk i tilsva- personalledelse 100-årsjubileet i fjor høst tryllet han frem cham- rende stillinger. Men å være toppsjef handler om ved Universitetet pagne asker, knuter på tråden trylles bort og gjør ledelse og å få folk til å prestere. Min bakgrunn i Stavanger, samt organisasjonen strømlinjeformet. For Arnesen er handler i stor rad om å skape en god arbeidsplass. etterutdanning i strategi en organisasjonsmann, med personalutdannelse I tillegg har jeg vært med i ulike lederteam gjen- og ledelse fra BI. fra Distriktshøyskolen i Rogaland, det som nå er nom mange år. Der har jeg fått en god forståelse for Karriere: Er nå Universitetet i Stavanger. de forretningsmessige, kommersielle og tekniske administrerende – Jeg bruker tryllingen i jobbsammenheng. dimensjonene, sier Arnesen, som fremhever en direktør i norske Shell Det er en n måte å forenkle en del budskap. Jeg annen fordel med hr-bakgrunnen. AS. Har jobbet og gått bruker historier og eksempler, enten vi snakker gradene i selskapet Shell-sjef Tor Arnesen er en habil tryllekunstner og bruker gjerne noen korttriks for å understreke sine poeng. om teamarbeid eller økonomi. Det nnes tryl- Bred forståelse siden 1984, men lee ekter som passer på en rekke områder. Det – Man får jobbe i mange ulike prosjektmiljøer og hans første jobb var i kan eksempelvis være en takketale til en person. får ser de forskjellige delene av selskapet. Dette Oljedirektoratet. mennesker og ledelse. Shell pekte seg markant Tryllingen gjør det lettere å gi et personlig bud- gjør at man får en bred forståelse for hvordan ting ut med sin bevisste personalpolitikk. Det var det skap, sier Arnesen. henger sammen, sier Arnesen, som har komplet- mest interessante selskapet når det kom til men- Interessen for triks og trylling ble vekket tidlig. tert sin grunnutdannelse med en mastergrad i nesker og ledelse. Nå har jeg vært her siden 1984, strategi og ledelse fra BI. og har gått gradene fra å være nyansatt til å bli sjef, Slått verdensmesteren De manglene han måtte ha i forhold til tekno- forteller han. – Jeg møtte en fyr som het Bjørn David som spilte i logisk og kommersiell forståelse får han dekket av Og det er en tung merittliste Shell-sjefen kan samme korps som meg. Vi hadde samme interesse dyktige medarbeidere. vise ti. Han var blant annet med på å bygge opp og begynt å utveksle trylleideer på gutterommet. – Med en annen bakgrunn hadde jeg kanskje Shells europeiske oppstrømsorganisasjon for ti år Til slutt deltok vi i en talentkonkurranse i Rådhus- hatt en dypere forståelse for en del av de kommer- siden. Og de siste sju årene har Arnesen pendlet teateret i Ski, jeg kom på tredjeplass og slo Bjørn sielle og tekniske utfordringene vi har. Men jeg er til Haag, der han har vært medlem i den globale David, forteller Shell-sjefen og tar en liten pause ikke en leder som tror jeg kan alt. Man må se hvor ledergruppen for HR. Han har også vært styreleder før han kommer til ekstrapoenget. man har begrensinger og styrker og bruke det man i Norske Shell de siste tre årene. – Så jeg kan jeg skryte av at jeg har slått verdens- er ink til. Og her i Shell får jeg gode råd av gode – Shell har vært en god arbeidsgiver. Her har mesteren i trylling. Bjørn David er jo mer kjent folk. I stor grad handler det om å sette sammen jeg fått gode muligheter for personlig utvikling. som Davido. et lag av inke folk som jobber godt sammen og Og gjennom ulike lederstillinger har jeg også fått Men de magiske merittene går lengre enn som kompletterer hverandre, sier Arnesen, som faglige utfordringer. Selskapet har et godt interna- en tredjeplass i en lokal talentkonkurranse. Tor har vært i Shell siden 1984. sjonalt miljø og baserer virksomheten på verdier Arnesen har vært nordisk ungdomsmester, nor- som tre er godt med mine norske, i forhold til disk mester og norgesmester. Han har også vært Gått gradene teamarbeid, mangfold, ærlighet og respekt for aktiv i foreningen Magisk Cirkel, både som leder – Jeg ville jobbe i oljebransjen. Men jeg ville ha mennesker, sier Arnesen. og utøver. et selskap som hadde rett loso i forhold til Ukeavisen Ledelse fredag 5. april 2013 Nr. 13 Ledelse 17
FOTO: CHRISTIAN CLAUSEN
Shell-sjef Tor Arnesen er en habil tryllekunstner og bruker gjerne noen korttriks for å understreke sine poeng.
Lokale tilpasninger «Jeg har stått nne mer olje. Vi har vært med i norskehavet og vil ting og legge ned ting. Under Draugen-utbyg- Shell er et stort globalt konsern med en klar og gjerne være med lengre nordover. Det kommer til gingen hadde vi en prosjektorganisasjon som tydelig bedriftskultur. Internasjonalt er nok sel- på scenen å skje mye i Nord-Norge og Barentshavet fremover. fungerte godt og som leverte gode resultater. skapet mer hierarkisk enn i Norge. Men dette er siden jeg var Og vi har teknologien og ekspertisen som trengs. Jeg var også del av lederteamet som gjorde at vi forskjeller Arnesen kan leve med. For dette må gjøres på en miljømessig riktig måte, kk Ormen Lange-operatørskapet på slutten av – Shell skal utvikle ledere som er troverdige og ung. Dette er sier Arnesen. 90-tallet. Men som leder er omstrukturering også som samarbeider i forhold til vekst- og resultat- en stor fordel en del av oppgavene. Det er klart at nedbeman- mål. Det internasjonale rammeverket er ikke nød- Mer inkluderende ninger ikke er kjekt. Men jeg synes vi gjorde en vendigvis i kon ikt med hvordan vi gjør det her i når jeg skal Arnesen begynte sin lederkarriere tidlig. Han del- god jobb da ra neriet her i Tananger ble lagt ned. landet. I Shell har vi gode muligheter til å tilpasse lede allman- tok da på Solstrandprogrammet, som ga ham mye. Vi etablerte en del verdibaserte prinsipper og til- rammeverket til det landet man jobber i. Norge er – Jeg var veldig ambisiøs i den alderen. Kanskje bakemeldingen fra de som ble gitt sluttpakker var gode på at strukturer, og det skal vi selvfølgelig namøter og litt for ambisiøs. Dette gjorde at jeg ikke var like at de følte seg godt ivaretatt, sier Arnesen, som fortsette med. Shell er et europeisk selskap og mye lignende» inkluderende og forståelsesfull for andre. Gjen- synes nedlegginger er større utfordringer enn å av rammeverket har basis i en konsensusorientert nom Solstrandprogrammet lærte jeg å forstå at bygge opp. lederstil, ikke så ulikt det vi har i Norge, forteller ikke alle tikket på samme måte som meg selv og – Det er større entusiasme rundt å bygge. Når Shell-sjefen. at folk har veldig forskjellig bakgrunn. Jeg var også man nedbemanner er det mange gode folk som veldig resultatfokusert og endte opp med å gjøre får et dårlig budskap. Det er aldri kjekt, særlig ikke Lete veldig mye selv. Kurset gjorde at jeg ble bedre til å når man har en så tett kultur som i Shell. Men man De største utfordringene for AS Norske Shell er å oppnå resultater gjennom andre. Å få dette kurset vet hva som er riktig forretningsmessig. Samti- få til videre vekst gjennom å nne mer olje og gass i veldig tidlig alder var veldig nyttig, sier Arnesen. dig har også nye prosjekter sine utfordringer. Det – Det viktigste for meg er å få til vekst i opp- – Har du gjort noe du ser særlig stolt over? er mange ting som skal stemme for å lykkes, sier strøm. Vi må ha nye lisenser og lete og bore og – Jeg har både vært med å bygge opp en del Arnesen. 18 Ledelse Nr. 13 fredag 5. april 2013 Ukeavisen Ledelse Tips
Prioriterer interesser Still gode fremfor jobbmuligheter innovasjonsspørsmål Norske studenter følger interessene sine når de velger studium. Svenskene er mer opptatt av jobb. En leder som stiller gode spørsmålene kan gi kra og energi til innovasjon. Hvis arbeidsmarkedet hadde sett lysere ut, ville 64 prosent av nordmennene i undersøkelsen de ha jobbet istedenfor å studere. Det forteller sier at den viktigste grunnen for studievalg var at Let etter de rette spørsmålene 3. Spørsmålet er gjennom- 48 prosent av svenskene og 43 prosent av n- utdanningen interesserte dem. Bare 44 prosent fremfor å bruke tid på detaljerte arbeidet. Det vil si at man har for- nene som har deltatt i en undersøkelse selska- av svenskene sier det samme. 40 prosent av beskrivelser av det dere vil oppnå, mulert og omformulert spørsmålet pet Studentum har gjort blant 8000 av 150 000 svenskene oppgir gode muligheter for jobb etter skriver Henrik Bendix og Annemette mange ganger. Det første spørsmålet medlemmer. Kun 24 prosent av danskene og endt utdanning som viktigste grunn for studie- Digman fra Midtlab i et innlegg hos leder gjerne til flere spørsmål, og til 27 prosent av nordmennene svarte det samme, valg. Bare 23 prosent av de norske studentene lederweb.dk. De to mener at et godt slutt står du igjen med det endelige skriver Aftenposten. sier det samme. innovasjonsspørsmål kjennetegnes spørsmålet. av følgende. For å vise hva de mener, bruker de følgende eksempel: Tenk deg at to 1. Spørsmålet inneholder en spørsmål stilles av en ordfører. visjon, men ikke en løsning som Det ene er: Hvordan blir eldre bor- ligger i spørsmålet. Hvis spørsmå- gere mer selvhjulpne? Det andre er: let blir for ledende, legges det ikke til Hvordan ser livet til fremtidens eldre rette for at de som skal jobbe med borgere ut? oppgaven blir åpne for og nysgjerrige Spørsmål nummer to er ifølge på andre, kanskje bedre, veier å gå. skribentene et innovasjonsspørsmål som kan gi økt innovasjonskraft. 2. Spørsmålet har ikke et svar som Det første spørsmål er etter sigende man kjenner på forhånd. Lederen ikke et innovasjonsspørsmål. Det og medarbeiderne skal få lyst til å mangler en visjon og det legger ikke prøve ut ideer, nettopp fordi de ikke opp til at noen skal ha lyst til å jobbe kjenner svaret. fram løsninger. Slik leder de i kriser Tålmodighet med kriser, tydelighet og pålitelighet. Dette er sjefsbildet som tegnes i Chefs svenske undersøkelse om ledere og kriser.
Ingen sjef er uberørt av krisen. Lavkonjunkturen de siste årene har fått svenske sjefer til å utvikle et leder- skap som er tydeligere og strever framover, konstate- rer bladet Chef i en artikkel på sine hjemmesider. Det svenske magasinet har fått Novus til å gjøre 501 intervjuer med et representativt utvalgt svenske sjefer om lederskap i tøffe tider. Resultatene viser ifølge Chef at lederne fortsatt har tillit hos sine overordnede. Krisen har heller ikke gitt dem mindre innflytelse eller Karrieretips: innskrenkede mandater. Det virker tvert imot som om svenske sjefer kommer styrket ut av krisen. Ut fra Novus-undersøkelsen peker bladet på fem tydelige trender for svensk lederskap i tøffe tider: Meld deg Klart og tydelig i motvind 1Bortimot halvparten av sjefene, 48 prosent, mener at lavkonjunkturen har gjort dem tydeligere. Organisasjonen stoler på sjefen frivillig 280 prosent av lederne føler at mandatet deres har vært uforandret gjennom krisen. vis du vil sjekke om du trives med mer og utbredelse i USA enn i Norge, men også her En forsiktig fot på gasspedalen ansvar eller et karriereskifte, kan det være kan frivillig arbeid gi større nettverk, ny kunn- 339 prosent av lederne jobber i organisasjoner som H lurt å melde seg som frivillig hos en orga- skap og nye ferdigheter. I sum kan det gjøre har økt satsningen for å styrke sin posisjon i lavkon- nisasjon som jobber innenfor det området du har deg til en mer attraktiv kandidat i jobbsøkings- junkturen. 44 prosent melder om uforandret satsings- lyst til å jobbe med, tipser Harvard Business Review prosesser. nivå. 17 prosent oppgir at satsningen har gått ned. i boken HBR Guide to Getting the Right Job. Tålmodighet med kriser Døråpner 4Bare en av fem sjefer forteller at arbeidslysten er Helgejobbing Å melde seg frivillig kan for øvrig også være redusert på grunn av lavkonjunkturen. De aller fleste Man må da riktignok bruke kvelder eller helger på en døråpner til mer ansvar og nye oppgaver har like mye arbeidslyst som før. frivillig arbeid, eventuelt gå uten lønn i en periode. i din nåværende jobb. Den som melder seg Krisen forandrer lederskapet Fordelen er at arbeidet kan være givende og at frivillig til komitéarbeid og prosjekter som går 5Litt flere enn hver tredje sjef mener at de har erfaringen kan gjøre at man senere kanskje unngår på tvers av organisasjonsgrensene, får verdi- forandret sitt lederskap som en følge av lavkonjunktu- å kaste bort tid og energi på feilslåtte karrierevalg. full erfaring. Pluss nye, verdifulle kontakter i ren. Når krisen er over, har de imidlertid ingen planer ulike deler av bedriften. Å ta ansvar på denne om å gå tilbake til sitt gamle lederskap. Ifølge Chef Utvide nettverket måten kan være et første, verdifullt steg videre skaper kriser nye forvetninger til sjefer. Det tvinger Frivillig arbeid har riktignok en litt annen status – for eksempel til en lederjobb. fram et tydeligere lederskap. Rekruttere fra Europa? NAV EURES kan hjelpe deg!
// Raskt bistå med informasjon om regelverk og mulige samarbeidspartnere i EU/EØS-landene. // Utlyse og følge opp stillinger i hele EU/EØS-området via ulike kanaler. // Jobbmesser // Rekrutteringsveiledning. // Søk også på http://eures.europa.eu, der arbeidssøkere fra hele Europa har lagt ut sine CV-er. Finn din nærmeste EURES-rådgiver på www.nav.no/eures www.nav.no/englisheures
Telefon 75 42 64 04 Mail: [email protected] 20 Ledelse Nr. 13 fredag 5. april 2013 Ukeavisen Ledelse Teamarbeid Psyko- logiske kontrakter avgjør Psykologiske kontrakter mellom medarbei- dere er vel så viktige som forholdet mellom leder og ansatt for å få et godt teamarbeid.
Av Marte Løken Derfor er det så viktig å klargjøre disse forvent- Therese E. Sverdrup er PhD ved NHH og har skrevet [email protected] ningene på forhånd legger hun til. doktorgrad om psykologiske kontrakter mellom medarbeidere. sykologiske kontrakter er forpliktelser og Samhandling forventninger man har til andre. Det er et I følge Sverdrup må man ikke bare lage en hand- klargjør hva slags forventninger man har til hver- Pgjensidighetsprinsipp i slike relasjoner, lingsplan, men også en god samhandlingsplan. andre, sier Sverdrup. og det kan være svært avgjørende for hvordan – Man må spørre hva skal denne gruppen arbeidet i et team fungerer, sier erese Engeland oppnå, men også kartlegge hvordan man skal Svake team Sverdrup. Sverdrup er utdannet PhD fra NHH og gjøre det. De psykologiske kontraktene vil oppstå Sverdrup deler de psykologiske kontraktene inn jobber nå ved institutt for strategi og ledelse ved avhengig av om man snakker om det eller ikke, i det svake og sterke kontrakter. I en gruppe med NHH og har forsket på psykologiske kontrakter men ved å bevisstgjøre og klargjøre forventninger sterke kontrakter kan en medarbeider for eksem- mellom medarbeidere. til hverandre på forhånd, kan man unngå opple- pel være borte en dag og likevel kan den ansatte De siste ti årene er det gjort mye forskning på velsen av brudd underveis, forteller hun. stole på at de andre i gruppen vil hjelpe til med ta hvordan den psykologiske kontrakten mellom hans eller hennes ansvar for jobben, uten at det leder og ansatt påvirker arbeidsinnsatsen, men Lik virkelighetsoppfatning blir til irritasjon for resten av gruppen, forklarer lite om hvordan psykologiske kontrakter mellom Sverdrup trekker frem et eksempel. I mange tilfel- Sverdrup. Derimot kan det være omvendt i et team ansatte i et team fungere og har innvirkning på ler har man lett for bli sku et av medarbeidere hvis «Hvis en kol- med svake psykologiske kontrakter. Da vil kanskje arbeidet. Hun mener de følelsesmessige relasjo- man føler at forventningene du har til personen lega ikke gir ikke medarbeiderne ta den jobben for deg, de vil nene mellom ansatte er vel så viktig. ikke blir innfridd. Men kanskje den personen ikke kanskje heller tenke nå sniker den personen seg har vært klar over hva slags forventninger du har noe tilbake, unna arbeidet, legger hun til. Fordeling av roller hatt. Det handler om bevisstgjøringen og forstå- oppleves det – I team som har svake psykologiske kontrakter – Det handler om å stole på de andre i teamet elsen av at din virkelighetsoppfatning ikke nød- eller opplever hyppige brudd på de psykologiske ditt. Når man jobber i et team fordeler man rol- vendigvis er rett. Kanskje en kollega har forstått som et brudd kontraktene kan det resultere i et dårligere samar- ler og oppgaver, og man går inn med en forvent- en oppgave helt annerledes enn deg? på den psy- beid i teamet. Brudd på psykologiske kontrakter er ning om at alle i teamet fyller disse rollene og I et godt team med gode psykologiske kontrak- i mange tilfeller umulig å unngå, det er helt men- utfører oppgavene de er tildelt. Hvis en kollega ter klarer man ofte å avklare slike relasjonsbrudd kologiske neskelig, derfor er det viktig å kommunisere og ikke gir noe tilbake, oppleves det som et brudd på et tidlig stadium, forteller hun. kontrakten snakke med den andre parten om opplevelsen av på den psykologiske kontrakten eller uuttalte – Veldig ofte agerer vi som om andre skjønner bruddet siden det ikke alltid er tilfelle at partene avtalen, og kan i mange tilfeller føre til en nega- hva vi tenker, men det er slettes ikke sikker at den eller uuttalte har den samme forståelse av at det har skjedd et tiv påvirkning på gruppen, forklarer Sverdrup. andre forstår hva du mener. Så legg det frem og avtalen.» brudd, sier Sverdrup.
Ukeavisen Ledelses nyhetsbrev holder deg oppdatert på ledelse, arbeidsliv og nyhetsbildet generelt. Gratis nyhetsbrev på e-post mandag – lørdag Meld deg på her: UkeavisenLedelse.no/nyhetsbrev Ukeavisen Ledelse fredag 5. april 2013 Nr. 13 Ledelse 21
FOTO: HELGE SKODVIN/NHH attention.oslo.no // Foto: Espen Gees
“ LEDERNE UTVIKLER MEG I TAKT MED Päivi Tervonen er salgsansvarlig for Stavanger konserthus og har vært aktivt medlem av MARKEDET” Lederne siden 1993. Hennes bakgrunn fra hotell- og restaurantbransjen kommer godt med når hun Päivi Tervonen Salgsansvarlig skal orkestrere alle aktivitetene på Stavanger konserthus. Stavanger konserthus, ”Målet vårt er å være et konserthus for alle i hele nestleder for Ledernes - avd. Stavanger. Rogaland. Det betyr at vi må ha et mangfoldig pro gram, noe som er utfordrende for markedsføring og salg. Med et så bredt publikum må vi være tilstede på
mange kommunikasjonsflater for å nå frem på riktig måte. - Vi utfordrer oss selv kontinuerlig, og tar i bruk nye markedsføring skanaler, ikke minst i sosiale medier. Markedet er i stadig utvikling, og vi må tilpasse oss i takt med markedet. Jeg har aktivt brukt Ledernes kurstilbud for å utvikle meg selv. Dette, i tillegg til at jeg får tilgang til et stort nettverk av andre ledere, gjør meg trygg på at Lederne fortsatt vil hjelpe til med å utvikle meg som leder”. Lederne er organisasjonen for Norges ledere og teknisk og merkantilt ansatte. Over 16.000 ansatte i vel 1.200 bedrifter har valgt Lederne som sin partner for individuell service, rådivning, utvikling, forhandlings- service og juridisk støtte. Se mer på lederne.no
Ett steg videre 22 Ledelse Nr. 13 fredag 5. april 2013 Ukeavisen Ledelse Lederverktøy
Flere av våre lederverktøy nner du på ukeavisenledelse.no/ nyttig/lederverktoy/
Finn personen bak pro len
fem overordnete beskrivende trekk. Mange ledere googler potensielle kandi- – Det vanskeligste personlighetstrekket å lese dater og studerer deres pro ler i sosiale ut fra sosiale medier er nevrotisisme, ettersom svært få ønsker å være åpne om trekk som angst, medier. Medieviter og interaksjonsde- endtlighet, depresjoner og sårbarhet på sosiale medier, eksempli serer hun. Dette er også et signer, Ida Aalen, forteller hvordan de personlighetstrekk som er vanskelig å lese ut av bør bruke informasjonen de nner. ansikt-til-ansikt-møter, legger hun til Seg selv? Spørsmålet om kandidatene ikke vil presentere Facebook viser derfor et tydeligere bilde av om glansbilder av seg selv i de sosiale mediene vir- Av Bård Andersson personen for eksempel er utadvendt eller ikke, ker betimelig. Aalen viser til sin bok, En kort [email protected] forklarer hun. bok om sosiale medier (Fagbokforlaget), samt forskning på området, der det fremkommer at følge Aalen, som jobber i Netlife Research, er En type referanse « Kandidate- det faktisk er en klar sammenheng mellom fak- det fra kandidatens venner på Facebook du Ida Aalen understreker at du skal ta all informa- nes venner tisk atferd og hvordan man presenterer seg selv Ikan få dannet deg det beste førsteinntrykket sjon og inntrykkene du får av kandidater på sosiale på Facebook. av personen du vurderer å kontakte. medier med en klype salt. Likevel er det nyttige bidrar, spe- – I et eksperiment sammenlignet de hvordan – Jo mer informasjon du har, jo mer får du selv- ting som kan plukkes opp. sielt på Face- personer ønsket å fremstå, og personlighetstester følgelig vite. Derfor er det også viktig å få bekref- – Kandidatenes venner bidrar, spesielt på Face- av de samme personene med hvilket inntrykk tet informasjon fra kandidatenes venner. Det kan book, til at du kan se personen i samhandling med book, til at du fremmede kk av Facebook-pro len deres.. Det være spor som er lagt igjen, kommentarer på veg- andre. Ikke minst hvordan de behandler kandi- kan se per- var en klar sammenheng mellom personlighets- gen eller bildetagginger, forklarer hun. daten. Du kan danne deg et bilde av kandidatens testen og pro len, men ikke i forhold til hvordan Facebook skiller seg ut fra andre sosiale medier, utadvendthet, åpenhet og såkalt agreeableness, sonen i sam- kandidatene ønsket å fremstå, presiserer hun. siden kandidatene der ikke har mulighet til å styre hvor omgjengelig eller trivelig kandidaten er. De handling Hun fremholder at folk er seg selv nok i sosiale hvilket inntrykk de gir, slik de kan på tjenester som blir på noen områder en type referansekarakter medier. I hvert fall nok til at de som vurderer deg Twitter og LinkedIn. for kandidaten, sier hun. med andre.» som arbeidstaker får et verdifullt førsteinntrykk – At personer har mange tweets, mye interak- Disse egenskapene er en del av den psykolo- Ida Aalen, medi- av deg. sjon og mange følgere på Twitter trenger ikke å giske teorien femfaktormodellen, der personlig- eviter og interak- – Det er sjelden man får et motsatt inntrykk, bety at dette er betegnende for deres personlighet. hetstrekk kan forstås og beskrives ved hjelp av sjonsdesigner. men slik er det jo som oftest før man blir kjent Ukeavisen Ledelse fredag 5. april 2013 Nr. 13 Ledelse 23 Juss
Lederverktøy ØRKUM Spør juristene om Slik går du frem for å nne informasjon om forretningsjuss
FOTO: ØYVIND BJ ØYVIND FOTO: Spør noen av landets toppjurister innen forretningsjuss. potensielle kandidater Advokatene til FØYEN Advokat rma DA svarer. på sosiale medier. Send spørsmål om næringsliv til: [email protected].
●● Finn mest mulig informasjon om perso- Av advokatfullmektig Tina Storsletten nen, slik at du kan danne deg det beste bildet Nordstrøm og advokat Preben H. Mo
●● Du må aldri forkaste en kandidat med grunnlag i informasjonen du nner
●● Vær bevisst på at du kan få informasjon du ikke vil ha. Hva om du nner ut at personen Permittering av for eksempel er gravid, og du senere ikke gir henne jobben - hvordan kan du da forsvare deg mot anklager om diskriminering?
●● Se etter personens personlighetstrekk, arbeidstagere engasjement og faglige aktivitet I en permitteringssituasjon står arbeids- ●● Vær oppmerksom på at du kun får bekreftet hypoteser, ikke hvordan personen faktisk er givers behov for innskrenkninger mot
●● Se etter felles venner og bekjente. Kanskje arbeidstagers behov for sikring av inntekt. det er noen du kjenner som du kan spørre ut om kandidaten? rbeidstakeren krever å stå i stilling ved arbeidsgiveren i neste omgang forsøke å omgå ●● Vær oppmerksom på at sosiale medier som permittering – hva nå? dette ved å permittere arbeidstakeren. I senere Twitter og LinkedIn er designet slik at kandi- AFlere arbeidsgivere som må permit- underrettspraksis er dette tolket dithen at per- datene lettere kan male et rosenrødt bilde tere ansatte i en nedgangsperiode, opplever at mittering ikke er lov under en oppsigelsessak. av seg selv arbeidstakerne krever å stå i stillingen. Dette kan bli en strevsom a ære som motkjemper grunn- Spørsmål: Kan arbeidstakeren kreve en rask ●● De sosiale sporene er sterkere på Facebook behovet i permitteringsinstituttet – og kutte kost- avklaring av retten? nader kjapt. ●● Facebook er spesielt egnet til å lese perso- Svar: For å få en rask avklaring av domstolen, ners utadvendthet og sosiale egenskaper Spørsmål: Har arbeidstakeren som blir permit- før saken blir fullstendig behandlet, må arbeids- tert, rett til å stå i stilling? takeren benytte seg av muligheten for midlerti- ●● Vær bevisst på at informasjonen som er lagt dig forføyning. Arbeidsmiljøloven har spesielle ut er myntet på andre Svar: Arbeidstaker har etter arbeidsmiljølovens prosessregler som suppleres av det generelle KILDE: IDA AALEN, NETLIFE RESEARCH § 15-11 rett til å fortsette i stillingen ved tvist om prosessrettslige regelverket i tvisteloven og dom- arbeidsforholdet er lovlig avsluttet. Dette inne- stolsloven. bærer at arbeidstakeren kan fortsette å arbeide Bestridelsen av permitteringen som sådan i stillingen «som normalt» til tvisten er endelig eller en påstand om at permitteringen egentlig avgjort gjennom forlik eller ved dom. er en skjult oppsigelse, vil følge arbeidsmiljølo- Søker du en ny medarbeider, Det er to hensyn som ligger bak retten til å vens prosessregler ettersom det gjelder arbeids- kan en potensiell kandidats stå i stillingen: forhold. Facebook-venner være vik- tige for at du skal få dannet 1. Kontinuitet i arbeidsforholdet – å stå i stillingen Spørsmålet er om en eventuell rett til å stå i deg det rette førsteinntryk- gjør det lettere for arbeidstaker å fastholde stilling ved permittering er omfattet av de spesi- ket, hevder medieviter Ida stillingen elle prosessreglene i arbeidsmiljøloven. Aalen. 2. Sikre arbeidstakeren inntekt i tvisteperioden Permittering er ikke ramset opp i arbeids- miljølovens § 15-11, og permitteringstilfellene Begge disse hensynene gjør seg i mindre grad faller således utenfor en språklig forståelse av med personen uansett, sier hun. gjeldene ved permittering enn ved opphør av en lovteksten. Permittering er heller ikke nevnt i for- stilling. Arbeidstakeren vil opprettholde kontinu- handlingsbestemmelsen i arbeidsmiljølovens § Negativitetse ekten iteten i arbeidsforholdet ved at vedkommende 17-3, arbeidstaker har således i utgangspunktet Ifølge Ida Aalen må man som rekrutterer være har plikt og rett til å gjeninntre i arbeidet etter at heller ikke en forhandlingsrett. spesielt bevisst på to e ekter når man jobber med permitteringstiden er over. Lønnen er også sikret Lagmannsretten har behandlet dette ved ere å nne informasjon på sosiale medier: gjennom permitteringslønnsloven. anledninger, og har uttalt at spørsmålet om mid- – Det kalles negativitetse ekten, hvordan vi tol- Formålet med permittering er å midlertidig lertidig forføyning skal behandles etter de gene- ker informasjon som setter kandidaten i et dårlig løse arbeidsgiveren fra lønnsplikten, og et tiltak relle prosessreglene. lys. Man tenker at det som regel ikke er noen røyk for å unngå en oppsigelse ved driftsinnskrenk- Arbeidstakeren har således rett til å forsøke å uten ild. Dersom noen skriver noe negativt på ning. En eventuell rett til å stå i stillingen vil hin- få en midlertidig forføyning for muligheten til å Facebook-veggen, så er dette sjelden helt umoti- dre arbeidsgiveren nødvendige besparelser. stå i stilling etter tvistelovens kapittel 34. vert. Vær bevisst på at vi legger uforholdsmessig En dom fra 2011 taler for denne tankegangen. mye vekt på negativ informasjon, som slett ikke Arbeidstakeren bestred en bedriftsintern alders- trenger å stemme, legger hun til. grense. Domstolen kom til at arbeidstakeren ikke «Dersom arbeids- En annen e ekt av slik informasjonsinnsam- hadde rett til å stå i stilling da den ville redusere ling er at vi som ledere tenderer å være strengere betydningen av aldersgrensen. takeren allerede er mot folk vi ikke kjenner. Arbeidsgivere med et dokumentert behov – Det gjelder spesielt hvordan andre presente- som oppfyller vilkårene til permittering, vil oppsagt og står i stil- rer seg i sosiale medier. Det er lett å tenke at folk kunne nekte arbeidstakerne å stå i stillingen skryter eller maler et glansbilde, sier Aalen. inntil en eventuell tvist er avgjort. lingen inntil tvist Dersom permitteringen egentlig er en skjult er avgjort, kan ikke Skille mellom ulik type informasjon «Det er lett oppsigelse, vil situasjonen kunne stille seg På Facebook får du tilgang til svært mye informa- annerledes. arbeidsgiveren i neste sjon, også hos mange personer du selv ikke er å tenke at venner med. folk skryter Spørsmål: Kan vi benytte permittering i opp- omgang forsøke å – Vi vet lite om kontekstene ting skjer i, og vi må eller maler et sigelsestiden? være bevisste på å skille mellom ulik type informa- omgå dette ved å sjon. En person kan for eksempel ha dårlig døm- glansbilde» Svar: Det er avklart i rettspraksis at det ikke er lov mekraft i sin internettkommunikasjon, men det Ida Aalen, medi- til å benytte permittering under en oppsigelses- permittere arbeids- betyr ikke at han eller hun er slik som person eller eviter og interak- sak. Dersom arbeidstakeren allerede er oppsagt på jobb, presiserer hun. sjonsdesigner. og står i stillingen inntil tvist er avgjort, kan ikke takeren» 24 Ledelse Nr. 13 fredag 5. april 2013 Ukeavisen Ledelse Arbeidsrett
Spør juristene Advokatfullmektig Kaja Goplen, advokat og partner Advokatguiden Arvid R. Ødegård og advokatfullmektig Iuliana Pedersen i Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett. Tjenesten er gratis. Adresse: Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo. E-post: [email protected], arvid.odegard@sbdl. no, [email protected], [email protected] Ferieplanlegging Når ferien skal planlegges skal både arbeidsgiver og arbeidstaker involveres. Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler Tlf 22 01 70 50 www.sbdl.no
Spørsmål: Vi er i gang med å planlegge årets ferieloven § 6. Hvis dere ikke blir enige, kan du sommerferie. Jeg er butikksjef og daglig leder i en som arbeidsgiver bestemme når ferien skal være. stor sportsforretning, med om lag 15 ansatte. En Arbeidstakere kan kreve å få avvikle tre uker sam- av mine ansatte sier at han ikke skal ha noe ferie i menhengende i det som kalles «hovedferieperi- OSLO TRONDHEIM juni, juli eller august, men fem uker i strekk i okto- ode», jf. ferieloven § 7. Dette er perioden mellom STAVANGER ber og november. For butikken passer dette veldig 1. juni og 30. september. dårlig. Oktober og november er hektiske måne- Din ansatt mener han skal ha ferie i oktober og der på grunn av markedsmesser, forberedelser november. Dette kan han som det fremgår ikke til julehandel og sesongsalg. I disse ukene må vi forlange. Han kan imidlertid kreve å få de reste- ha alt mannskap tilgjengelig, og vi vurderer også rende feriedagene på syv virkedager sammen- Løsningsorienterte og verdiskapende råd å ansette ekstravakter. Er det slik at arbeidstaker hengende. Norges ledende advokater innen arbeidsliv bare kan kreve å ta ferie når som helst i løpet av Mitt råd til deg som arbeidsgiver er å forklare året? situasjonen, og forsøke å nne en ordning som tar www.adeb.no Butikksjef, Leni hensyn til både bedriftens og den ansattes behov. Det er også viktig å huske på at arbeidstakeren Svar: Det er bra dere starter tidlig med planleg- som utgangspunkt har krav på å få vite når ferien ging av ferie. Som arbeidsgiver skal man ta med skal avvikles, to måneder før ferien starter. sine ansatte på dette, og forsøke å nne mest SBDL v/Kaja Goplen mulig smidige løsninger. Dette følger direkte av
Permisjon Arbeidsgivers rettigheter og plikter når ansatte søker om studiepermisjon.
Spørsmål: Jeg leder en mellomstor bedrift innen og videregående opplæring, er det likevel krav til Den beste måten å løse rettslige IT-løsninger og vi har de siste årene opplevd en at utdanningen er yrkesrelevant. positiv utvikling, og økt vår omsetning betraktelig. Loven setter en vid grense for hva som er å problemer på, er å unngå dem. En av våre avdelingsledere besitter nøkkelkompe- anse som yrkesrelatert, når det står;»… alle typer tanse på en stor del av satsningsfeltet, og har opp- arbeidsmarkedsrelevant etter- og videreutdan- arbeidet seg både portefølje og ansvar for dette. ning». Vedkommende ønsker nå studiepermisjon, for å Du som arbeidsgiver har likevel mulighet for T 23 01 01 01 ta et år med spansk i Argentina. Det skal legges til å avslå permisjonssøknaden. Hvis hennes fravær E [email protected] at hennes ektemann skal arbeide der et år, og de medfører at dere ikke får en forsvarlig driftsplan- www.bullco.no ønsker derfor å ta med hele familien. legging og/eller personaldisponering, så kan man Å miste hennes kompetanse for et år vil få store nekte permisjon. Det er viktig at du gir den ansatte konsekvenser for bedriften. Hun ble gitt denne en skriftlig tilbakemelding. Og avslaget må være stillingen, fordi hun besitter den kompetanse som godt begrunnet. Vis til så mange konkrete forhold er nødvendig for å utvikle produktene. Prosjektet som mulig. Dette skal gjøres for å dokumentere - Din- Din advokat advokat for Oslofor Oslo og Akershus! og Akershus! er på langt nær avsluttet, og i tillegg til å fullføre at det er foretatt en reell vurdering av bedriftens allerede påbegynt produktutvikling er det stort behov. behov for å følge opp allerede leverte produkter. SBDL v/Kaja Goplen Det er svært få i bransjen som har tilsvarende kunnskap, og det vil bli vanskelig å erstatte hen- Olavsgaard Kontorsenter - Skedsmo Bekkestua - Bærum Jessheim - Ullensaker Olavsgaard Kontorsenter - Skedsmo Bekkestua - Bærum Jessheim - Ullensaker nes posisjon. Uten hennes bidrag, må arbeidet OlavsgaardHvamstubben Kontorsenter 17 - 2013 -Skjetten Skedsmo BekkestuaBærumsveien - Bærum 205-207 JessheimGotaasgården, - Ullensaker Gotaasalléen 9 Hvamstubben 17 - 2013 Skjetten BekkestuaBærumsveien - Bærum 205-207 Gotaasgården, Gotaasalléen 9 OlavsgaardHvamstubben Kontorsenter 17 - 2013 - SkjettenSkedsmo Bærumsveien 205-207 Gotaasgarden, Jessheim Gotaasallèen - Ullensaker 9 innstilles, noe som vil forårsake betydelige tap for «Uten hennes bidrag, AdvokatfirmaetHvamstubben Nicolaisen17 - 2013 Skjetten & Co ANS er med sine 20 medarbeidereBærumsveien Romerike 205-207 og Akershus største advokatfirma. FraGotaasgarden, våre kontorer Gotaasallèen på Olavsgaard, 9 AdvokatfirmaetJessheim og Nicolaisen Bekkestua &yter Co vi ANS juridisk er med bistand sine primært 20 medarbeidere til næringsliv Romerike og privatpersoner og Akershus fra Øvre- største og Nedre advokatfirma. Romerike, Asker Fra våre og Bærum kontorer og Oslo.på Olavsgaard, bedriften. Har jeg som arbeidsgiver anledning til AdvokatfirmaetJessheimAkershus og Bekkestua Nicolaisen yter&største CO vi ANSjuridisk ble etablertbistand advokatfirma. 1988.primært Vi er til i dag næringsliv 19 medarbeidere og privatpersoner hvorav 14Vi advokater. frakan Øvre- Fra og våre Nedrearbeidsrett! kontorer Romerike, i Skedsmo, Asker og Bærum og Oslo. må arbeidet innstil- AdvokatfirmaetBærumAdvokatfirmaet og Ullensaker Nicolaisen Nicolaisen yter & vi CO forr ANSetningsjuridisk& Co ble etablertANS bistand 1988.VI til SØKERVi kliente er i dagr fra1–2 19 Oslo,medarbeidere ADVOKATER/ADVOKATFULLMEKTIGER Romerike, hvorav Lillestrøm, 14 advokater. Asker og FraBærum. våre kontorer i Skedsmo, BærumAdvokatfirmaet og Ullensaker Nicolaisen yter vi forr etningsjuridisk& Co ANS bistand til klienter fra Oslo, Romerike, Lillestrøm, Asker og Bærum. å nekte studiepermisjon? ble stiftet i 1988. Vi erAdvokatfirmaet det største Nicolaisen Vi VI& legger Co SØKER ANS vekt sin påarbeids 1–2 fagligerettsgruppe ADVOKATER/ADVOKATFULLMEKTIGER kvalifikasjoner, har god storkompetanse arbeidskapasitet på arbeids samtrett ogevne bistå tilr å i arbeidestor utstrekning selv stendig, ble advokatfirmaetwww.advonico.nostiftet i 1988. i Akershus Vi erAdvokatfirmaet med meddet følgende: 20største med- Nicolaisen 67praktiskVi & legger 15Co ogANS resultatorientert.vekt00 sin påarbeids 00fagligerettsgruppe kvalifikasjoner,Den vi sø[email protected] har mågod være storkompetanse arbeids fleksibel,kapasitet på ha arbeids godt humør samtrett og evneog bistå positiv tilr å i arbeidestorinnstilling. utstrekning selv stendig, Daglig leder, Christina advokatfirmaetarbeidere, herav i Akershus 15 advokater. medmed følgende:Våre 20 hoved- med- Vipraktisk tilbyr utfordrende og resultatorientert. og varierte arbeidsoppgaverDen vi søker må i etvære aktivt, fleksibel, godt og ha engasjert godt humør miljø. og positiv innstilling. les, noe som vil for- • Rådgivning Våre kontorer på Bekkestua og Olavsgaard er bare en arbeidere,områder herav er forretningsjus,15 advokater.• Våre arbeidsrett,Ansettelsesavtaler hoved- NærmereVi tilbyr opplysninger utfordrende vedog variertehenvendelse kort arbeidsoppgaver kjøreturtil advokat fra Oslo Terje sentrumi et Skålandaktivt, og vi godt kaneller tilby ogadvokat engasjertgode Lars miljø. Baklund • Rådgivning på telefon 67 15 00 00. Våre kontorer på Bekkestua og Olavsgaard er bare en gjeldsforhandlinger og konkurs,• Oppsigelse bygg- ogog avskjed Nærmere opplysninger ved henvendelseparkeringsforhold. til advokat Terje Skåland eller advokat Lars Baklund områder er forretningsjus,• • arbeidsrett,AnsettelsesavtalerPensjonsspørsmål kort kjøretur fra Oslo sentrum og vi kan tilby gode Svar: Arbeidsmiljøloven kapittel 12 har regler om gjeldsforhandlinger entrepriserett, fast ogeiendom, konkurs,• • arv,OppsigelseKonkurranseklausuler bygg- dødsbo, ogog avskjed på telefon 67 15 00 00. Vårt kontorparkeringsforhold.Skriftlig på Jessheim søknad er i kort avstandmed fraCV Oslo sendes lufthavn, til: årsake betydelige skifte samt erstatningsrett.• Hovedkontoret• PensjonsspørsmålVirksomhetsoverdragelse Gardermoen. entrepriserett, fast eiendom, arv, dødsbo, Advokatfirmaet Nicolaisen & Co ANS ulike permisjoner. En arbeidstakers rett til utdan- er på Olavsgaard kontorsenter• • KonkurranseklausulervedOmstilling E6 nær og nedbemanning Vårt kontorSkriftlig på Jessheim søknad er i kort avstandmed fraCV Oslo sendes lufthavn, til: skifte samt erstatningsrett. Hovedkontoret• • VirksomhetsoverdragelsePermittering AdvokatfirmaetGardermoen.Hvamstubben Nicolaisen & Co, 17,din samarbeidspartner 2013 Skjetten i Oslo, Lillestrøm, og vi har avdelingskontor• • OmstillingGranskning påog nedbemanning Romerike,Advokatfirmaet Lillestrøm, Asker og Bærum Nicolaisen & Co ANS nelsespermisjon er regulert i § 12-11. Jeg forut- er på Olavsgaard kontorsenter• vedVarsling E6 nær eller på e-post: fi[email protected] tap for bedri en. Har TaJessheim kontakt med og advokat/partner Bekkestua i Bærum.• Permittering Advokatfirmaet Nicolaisen & Co, din samarbeidspartner i Oslo, • Forhandlinger og prosedyre Vi yter også generellHvamstubben forretningsjuridisk bistand. 17, 2013 Skjetten Lillestrøm,Terje Skåland ogdersom vi Dere har har behov avdelingskontor • Granskning på Romerike, Lillestrøm,www.advonico.no Asker og Bærum setter at vedkommende avdelingsleder hos dere for bistand på det arbeidsrettslige felt. • Varsling eller på e-post: fi[email protected] TaJessheim kontakt med og advokat/partner Bekkestua i Bærum. • Forhandlinger og prosedyre Vi yter også generell forretningsjuridisk bistand. har vært i arbeid de siste tre årene og hos dere de Terje Skåland dersom Dere har behov www.advonico.no jeg som arbeidsgiver for bistand på www.advonico.nodet arbeidsrettslige felt. 67 15 00 00 fi[email protected] siste to. Dette er grunnvilkår for overhodet å kunne Annonserewww.advonico.no 67 her?15 00 00 fi[email protected] www.advonico.no 67 15 00 00 fi[email protected] kreve permisjon. I utgangspunktet har arbeidsta- anledning til å nekte Ringwww.advonico.no Bård S. Eriksen på telefon 67 15 00 00 22 310 233fi[email protected] ker da en rett til å få innvilget fri for å gå på skole. E-post: [email protected] Hvis det er snakk om studier utover grunnskole studie permisjon?» JEG OVERLEVDE! Rask igangsetting av livreddende førstehjelp og umiddelbar bruk av hjertestarter reddet livet mitt!
Ingen bedrift er for stor eller for liten til å anska e seg hjertestarter. Så mange som 3000 - 5000 personer faller om med uventet hjertestans utenfor sykehus i Norge hvert år. Per i dag er det så mange som 9 av 10 som dør. Liv kan reddes og ere vil overleve hjertestans om det utplasseres ere hjertestartere i samfunnet. Vi oppfordrer alle bedrifter til å trygge sin arbeidsplass og nærmiljø ved å gå til anska else av hjertestarter. Uhellet kan oppstå plutselig og før du aner det.
Norges beste tilbud på hjertestarter! HeartSine Samaritan® PAD 300 er en intuitiv og vedlikeholdsfri hjertestarter som benytter den fremste teknologi innen de brillering.
Vår solide hjertestarter er satt opp med norsk tale og norske retningslinjer fra Norsk Resuscitasjonsråd. Programvare- oppdateringer er gratis og maskinen har hele 7 års garanti! Hjertestarteren er en drifts sikker livredder som passer for alle typer bedrifter. Med dette kampanjetilbudet vil Røde Kors Førstehjelp antageligvis levere den absolutt rimeligste hjerte starteren som er på det norske markedet per i dag! Enheten er fullt ut CE og FDA godkjent for internasjonalt bruk. Sett i forhold til kvaliteten den representerer, vil dette være et meget godt kjøp for alle.
Det medfølger en solid bæreveske, 2 stk. elektroder / batteri, utstyrssett som består av munn-til-munn maske, barberhøvel, saks, soft-nitril hansker og tørkeklut, samt et enkelt og instruerende førstehjelpshefte som gir gode råd når uhellet er ute. Heftet er utgitt av Røde Kors Førstehjelp, og Gjelder følger retningslinjer utarbeidet av Norsk Førstehjelpsråd. KUN de 100 første! Enestående tilbud! Din bedrift får nå en enestående anledning til å kjøpe KAMPANJEPRIS! HeartSine hjertestarter til en unik kampanjepris. Ord. pris kr 14.990,- eks mva Hjertestarteren har en ordinær pris på 14.990,- eks mva. Røde Kors Førstehjelp selger nå de 100 første NÅ11.990,- hjertestarterne til KUN kr 11.990,- eks mva! Hjertestarter med kurs KUN kr 19.990,- eks mva. (Ord.pris kr 24.490,- eks mva)
Telefon: 05003 | Internett: www.rødekorsførstehjelp.no | E- post: [email protected] 26 Nr. 13 fredag 5. april 2013 Ukeavisen Ledelse Agenda Analyser, trender og perspektiver Klager ikke på selskaps- Næringsliv i endring skatten: Toppsjefen i fra Mandag Morgens svenske Hennes & Mau- redaksjon ritz, Karl-Johan Persson. Norsk nærings- politikk kan lære av naboene De enorme overskuddene fra oljeproduksjonen brukes til å kjøpe opp den beste arbeidskra en og konkurrere ut fastlandsindustrien i kampen om investerings- kapitalen. Nye virkemidler bør tas i bruk for å styrke fastlandsindustrien, ifølge en fersk analyse. Skatteregler på linje med Sverige eller et statlig investeringssel- skap etter nsk modell, er mulige virkemidler.
Av Joakim Birkeli Jacobsen favoriserer noen til fordel for andre. astlandsindustrien blir teknologisinker. Men nå har Bjørnstad skiftet syn. Han tar nå til Norsk økonomi har lenge vært diagnostisert orde for en mer strategisk næringspolitikk hvor Fmed såkalt hollandsk syke – et økonomisk myndighetene legger en langsiktig strategi for problem et land står overfor når landet som følge ressurs- og energibruk i fremtiden, og etablerer av eksport av en dominerende naturressurs avin- kriterier for prioritert satsing innen ny teknologi dustrialiserer resten av økonomien. og nye løsninger. – Tidligere har vi fokusert på generelle virke- Forutsetningen om fri konkurranse i marke- midler mot sykdommen. Nå er vi i en mer akutt dene er en viktig betingelse for at prinsippet om fase, da er det på tide å diskutere mer spesi kk næringsnøytralitet skal fungere. Problemet er at behandling, sier sjeføkonom i Pöyry Roger Bjørn- konkurransen om den mest lukrative ressursen, stad. nemlig teknisk arbeidskraft, er skjev. Mangel på kvali sert arbeidskraft gjør at indus- – Oljenæringen ansetter det meste av den tribedriftene ikke har nødvendig kompetanse til å høyt kompetente arbeidskraften, og presser opp gjennomføre investeringer i ny teknologi. Det er kostnadene for de andre. Dette kan de gjøre fordi «Oljenærin- særlig et problem for miljøteknologien som kon- grunnrenten nansierer det, sier Bjørnstad. gen ansetter kurrerer direkte med oljenæringen om ingeniører. Han sier at det særlig går utover næringer som I rapporten “Norsk Økonomi”, utgitt av Pöyry trenger ny teknologi. det meste sist uke, pekes det på at norsk næringspolitikk er – Utvikling av miljøteknologi, for eksempel, kre- av den høyt splittet mellom prinsippet om nærings- teknolo- ver i stor grad mye av den samme kompetansen kompetente ginøytralitet på den ene siden, og politiske mål om som oljeindustrien jakter på, sier han. styrket konkurranseevne i noen utvalgte sektorer Nå ønsker han at vi starter arbeidet med å utvi- arbeids- på den andre. Samtidig forsterkes problemet gjen- kle en mer selektiv næringspolitikk. kra en, og nom oljenæringens overskudd fra tapping av en Etter en tidligere runde i media om oljeindus- ikke-fornybar naturressurs. triens betingelser og regulering, erkjenner han presser opp Roger Bjørnstad i konsulentselskapet Pöyry var at det ikke er politisk vilje til å skape grobunn for kostnadene tidligere samfunnsøkonom i Statistisk Sentralbyrå. andre ved å dempe aktiviteten i oljenæringen. Der fremholdt han prinsippet om næringsnøytra- Da gjenstår muligheten ved å gå omveien gjen- for de andre» litet. Det er prinsippet som sier at det skal være like nom å se nærmere på virkemidlene til støtte Roger Bjørnstad, vilkår for alle norske næringer, og at staten ikke for eksportrettet industri på fastlandet. Pöyry Ukeavisen Ledelse fredag 5. april 2013 Nr. 13 Agenda 27
FOTO: NTB/SCANPIX 28 Agenda Nr. 13 fredag 5. april 2013 Ukeavisen Ledelse Næringsliv i endring
Født fri, skattet i hjel? Figur 2 Regionene sliter Figur 3 Skatt første år etter 100 millioner kr investert i Grad av innovasjonsevne i ulike regioner. nye maskiner i Norge og Sverige. I mill. kroner. Innovasjons- ledere 8 Innovasjons- 7,1 følgere Innovasjons- 7 Eiendoms- nølere skatt: 0,7 Innovasjons- Formues- slitere 6 skatt: 0,825
5
4
3 Selskaps- skatt: 5,6 2,2 2
Selskaps- 1 skatt: 2,2
0 Norge, norsk eier Sverige (2013) Ulikhet i innovasjonsstyrke nnes også 7,1 mill. kroner må den norske investoren ut mellom regioner. I Norge har vi hele tre ulike med første året, mens svensken slipper unna grader – og Nord-Norge er klart dårligst. med kun 2,2 mill. Ulike avskrivningsregler gir KILDE: INNOVATION SCOREBOARD 2013 størst utslag. KILDE: NORSK INDUSTRI
Kan vi slå svenskene? Figur 1 Endring i score på ulike innovasjonsmål fra 2011 til 2013 for Norge og Sverige. I prosent.
Gjennomsnittvekst Norge Lisenser og patenter fra utlandet 15 Nye doktorgrader Sverige Salg til nye markeder Andel 30–34-åringer som tok høyskoleeksamen 10 Kunnskapsintensiv Andel 20–24-åringer tjenesteeksport som tok vgs-eksamen 5 Handel med høy og Vitenskaplige publiseringer middels høy teknologi 0 i internasjonale tidsskri
Ansatte i kunnskaps- -5 Vitenskaplige publiseringer intensive virksomheter i de 10 prosent mest siterte internasjonale tidsskri -10 SMB-bedri ers intro- duksjon av markeds- og Doktorgradsstudenter organisasjonsinnovasjon fra land utenfor Norge -15 (utenfor EU mht Sverige)
SMB-bedri ers intro- duksjon av vare- og FoU-midler fra prosessinnovasjon det o entlige
Ny design / nye produkter Private investeringer fra venture-kapital
Merkevarer FoU-investeringer i næringslivet
Patentsøknader innen helse og miljø Investeringer i innovasjon utenom FoU Patentsøknader SMB-bedri ers interne innovasjonssatsing O entlig-privat SMB-bedri ers samarbeid om innovasjonsatsing innovasjon i samarbeid med eksterne
Norge tar innpå svenskene når det gjelder lisenser og patenter, samt nye doktorgrader. Svenskene drar ytterligere i fra når det gjelder nye design og SMB-bedri ers innovasjonsinnsats. KILDE: INNOVATION SCOREBOARD 2013
Selv er ikke Bjørnstad sikker på hvordan forutsetninger for å være gode. Vi må ha grunn- Modellen han har i tankene er hentet fra Fin- virkemiddelapparatet bør endres. leggende virkemidler i bunn, og noen strategiske land. Der har de et eget statlig selskap som inves- – Vi må begynne arbeidet med å nne ut av det satsinger, sier han og viser til regjeringens Soria terer i selskaper som anses som strategisk viktige nå, før problemet blir større, sier han. Moria-erklæring fra 2005 (se tekstboks). for landet. Solidium Oy ble opprettet i 2008 og Roger Bjørnstad mener at det norske samfun- tok over statens eierandeler i blant andre Sampo, net fortsatt ikke har kommet til en forståelse av Kamp om kapital TeliaSonera og Tieto. I dag forvalter Solidium ver- hvordan oljenæringen påvirker fastlandsøkono- Siden 2005 har oljerettet leverandørindustri dier tilsvarende 6,6 milliarder euro. mien. doblet seg, mens den eksportrettede treforedlings- Investeringselskapet skal være minoritetsak- – Oljen vil ikke alltid være der. Vi bygger infra- industrien er halvert. Gabrielsen ønsker å utvide sjonær, men samtidig søke å utøve et aktivt eier- struktur rundt en dødende næring på bekostning antallet strategiske satsinger til også å inkludere skap. I tillegg forventes det at eierne får avkastning av en voksende næring. Jeg ønsker meg en mer den skogbaserte verdikjeden. på investeringen, Solidium skal ikke støtte opp om fremoverlent politikk på dette området, men vi – Dette er en fremtidsrettet næring som kan selskaper som dør av naturlige årsaker. Rett før har ikke problemstillingen dypt nok under huden. være med på å løse klimaproblemer, men som påske ble teknologiselskapet Outotec, som leverer Siden petroleumsnæringen gir så mye til landet i samtidig sliter med med overkapasitet og mangel teknologiske løsninger til gruveindustrien, tatt inn form av godt betalte arbeidsplasser og høy avkast- på langsiktig eierskap. i porteføljen. Kjøpet kan vanskelig anses som en ning, når ikke problemstillingen frem, det ligger Gabrielsen peker på et annet problem som redningspakke – Outtec økte omsetningen med 50 for langt frem i tid for både politikere og folk est, har oppstått i oljeskyggen: Annen eksportrettet prosent det siste året, resultatforbedringen kom sier Bjørnstad. næring sliter med å få tilgang på langsiktig kapital. på 60 prosent. Næringspolitisk talsmann i Fellesforbundet, – Den investeringsvillige kapitalen går i dag til På kort sikt kan det likevel stilles spørsmål til Hans-Christian Gabrielsen peker på at man ikke oljenæringen og eiendom. Vi trenger et virkemid- modellens suksess. Siden 2008 har Solidiums por- trenger å se lenger tilbake enn til 2010 for å nne del som ivaretar kapitaltilgangen til eksportrettet tefølje falt med 33 prosent. et eksempel på en tid da situasjonen var omvendt. industri, men det skal ikke være en “rednings- Den gang stupte investeringene på sokkelen i takt pakke”, sier Gabrielsen. Se til Sverige med leteaktiviteten, og mange tok til orde for økt Han ønsker ikke at dårlige selskaper skal holdes Kanskje er det svenskene som sitter på løsningen. støtte til leverandørindustrien. kunstig i live, snarere er det snakk om at næringer Sverige er blant annet bedre på innovasjon enn oss Han har ingen tro på at myndighetene kan som anses som strategisk viktige opprettholdes. – nok en gang dokumentert i EUs ferske Innovation velge vinnere. Kanskje Investinors mandat kan utvides til å Scoreboard 2013 (se gur 1). – Norge kan ikke være best på alt, men vi kan også investere i moden eksportrettet industri? En annen viktig forskjell mellom Norge og Sve- være best på noen utvalgte områder. der vi har spør Gabrielsen. rige er regelen om saldoavskrivning av maskiner. Ukeavisen Ledelse fredag 5. april 2013 Nr. 13 Agenda 29
Fra Soria Moria til Canada
I Soria Moria-erklæringen i 2005 skisserte regjerin- kompetansemiljø i Norge. gen sitt langsiktige mål for næringspolitikken. Det Teknolgien måtte kunne demonstrere fremdrift skulle fokuseres på enkelte strategiske områder både i en teknisk og kommersiell sammenheng. hvor Norge ble ansett å ha spesiell kompetanse eller Norge måtte kunne delta i utviklingen komparative fortrinn sammenlignet med andre og kommersialiseringen. land. Disse var marin sektor, maritim sektor, energi, miljø og reiseliv. De norske aktørene måtte utvise Siden 2005 har regjeringen lansert flere nasjo- interesse for videre utvikling. nale satsinger innenfor hvert område. Andre land har utviklet en helt ny metodikk for å Marin sektor: Stortingsmelding prioritere mellom ulike nye teknologiområder. Støt- om marin bioprospektering. ten fordeles i innovasjonsprossens ulike faser. Maritim sektor: En strategi for Storbritannia: Har et eget rammeverk for å priori- maritime næringer. tere mellom miljøteknologiområder. Hver teknologi Energi: Energi 21 - Nasjonal vurderes etter et knippe kriterier. Hvilken konse- FuU-strategi for energisektoren. kvens kan teknologien få for Storbritannia? Hvor moden er teknologien? Er det et marked for dette? Reiseliv: Destinasjon Norge – Nasjonal Hvordan er Storbritannias forskningskompetanse strategi for reiselivsnæringen. på området i forhold til andre lands kompetanse? Miljø: Næringsutvikling og grønn vekst – Regjeringens strategi for miljøteknologi. Nederland: Nederland har satt seg et politisk mål om å ha en bærekraftig energiforsyning innen 50 år. Ulike virkemidler Metoden søker å identifiserer hva myndighetene Norsk miljøteknologi sliter med å skaffe både gode kan gjøre for å nå dette målet. Ved å undersøke folk og nok penger. I strategien for miljøteknologi tekniske, økonomiske, kulturelle og institusjonelle ble det lagt opp til at satsingene skulle spisses ved endringer samfunnet ikke makter å gjøre av seg å identifisere miljøteknologiske innsatsområder selv, bidrar metoden til å nå den politiske målsetnin- hvor Norge har kompetanse og gode forutsetninger gen. Fagpersoner inviteres til å vurdere de forskjel- for å lykkes både nasjonalt og internasjonalt. Men lige teknologienes kvalitet og potensial. prioriteringen og utvelgelsen skulle baseres på Canada: Her har man gjennomført omfattende teknologinøytrale og transparente kriterier som studier som søker å identifisere hvilke teknologier reflekterer målsetningene. som er nødvendige for at Canadas næringsliv skal Bevilgningene skal vurderes i forhold til føl- bli mer miljøvennlig. Utredningene er blitt til ved gende kriterier: hjelp av samarbeid mellom industri, myndigheter Teknologien måtte være nasjonalt relevant. og akademia. Det prioriteres mellom de forskjellige Det måtte eksistere tilstrekkelig tunge teknologiene.
To rapporter som etterlyser mer action
Norsk økonomi – Pöyry vanlig i resten av Europa (se figur 3). Rapporten tar for seg norsk økonomi slik den ser Selv om Norges resultater er bedre i år enn i ut etter første kvartal. Kort fortalt er norsk økonomi fjor, ligger norsk innovasjon langt bak de beste. stabil, men fortsatt svært utsatt for videre negativ Danmark, Finland, Tyskland og Sverige ligger langt utvikling i Europa. over gjennomsnittet av de 27 EU-landene, og blir Rapporten peker på at Norge mangler en kraft- omtalt som innovasjonsledere. Østerrike, Estland, Dette er en regnskapsteknisk regel som særlig fører full og troverdig politikk for å forhindre de uheldige Kypros og Storbritannia omtales som innovasjons- til forskjeller mellom landene ved vurdering av en konsekvensene som den sterke etterspørselen fra følgere. Norge befinner seg i gruppen som omtales investerings lønnsomhet. petroleumsnæringen skaper. som innovasjonsnølere, sammen med blant andre Når en norsk investor ser på resultatet av investe- En bedre løsning er en mer strategisk nærings- Tsjekkia, Hellas, Italia og Spania, mens Bulgaria, ringen sin, må han trekke fra 20 prosent avskrivning politikk. Polen, Latvia og Romania ligger langt under snittet det første året. I Sverige trekkes det fra 30 prosent. Rapporten anbefaler at politikken løsrives fra og omtales som innovasjonsslitere. Rapporten Resultatet før skatt blir dermed høyere første år i sine sterke interesser, og at næringspolitikken gir innsikt i hvordan innovasjonsevnen i Europa Norge enn i Sverige. Selv med lik skattesats betales stimulerer til vekst der potensialet er størst. Man vil har utviklet seg etter finanskrisen. For tredje år på det mer i skatt de første leveårene av en investering med andre ord unngå en næringspolitikk styrt av rad er det Sverige som er best i EU. Sveits er best i i Norge enn i Sverige. Avskrivningsreglene fungerer sterke interesser som har mye å forsvare, på bekost- Europa. Internasjonalt er det Sør-Korea og USA som på en slik måte at forskjellen mellom landene jev- ning av nye løsninger som har mye å bevise. Noen er best (se også egen sak på side 28). nes ut over investeringens levetid. Likevel påvirker stikkord: Finanskrisen har gjort seg gjeldende for innva- avskrivningssatsen investeringsviljen. Økt investering i kunnskap: Markedsaktørene sjonsutviklingen. Et funn i rapporten er at gapet – Når lønnsomheten av en investering skal vur- investerer for lite i kunnskap og innovasjon. mellom de beste og de andre bare blir større og deres, vektes de første årene ofte tyngst, sier direktør Langsiktighet: Klima og miljø er eksempler på større. Mangel på investeringer i den europeiske i Norsk industri, Knut E. Sunde. kostnader som ikke blir riktig prissatt i markedet. randsonen har skadet innovasjonstakten. I Hellas Når Sverige i tillegg har 22 prosent selskapsskatt Konkurranse: Like konkurransevilkår på tvers falt innovasjonsytelsen med 1,7 prosent i fjor. mot Norges 28 prosent, ingen formuesskatt eller av næringer og teknologiområder. Teknologinøy- De viktigste drivkreftene bak innovasjonsytel- eiendomsskatt på maskiner, blir forskjellen betyde- tralitet er et viktig prinsipp for næringspolitikken sen var små og mellomstore bedrifter. I snitt økte de lig (se gur 2). i Norge. Myndighetene kan ikke velge vinnere. innovasjonsytelsen med 7,9 prosent i fjor. Lisenser, I et brev som nylig ble sendt til Finansdepar- Problemet med dette fornuftige prinsippet ifølge patenter og merkevarer er også viktige kilder til tementet om neste års statsbudsjett, tar Norsk Pöyry er at utgangspunktet ikke er nøytralt. omsetning som er knyttet til innovasjon. Disse økte industri til orde for å endre avskrivningssatsen for med rundt 5 prosent sist år. En siste viktig indikator maskiner. Innovation Scoreboard – er forskning. Antallet doktorgrader fra ikke-EU-bor- Agenda er kjent med at regjeringen skal se på EU-kommisjonen gere, og artikler i internasjonale publikasjoner økte de norske reglene for bedriftsbeskatning i lys av I rapporten Innovation Scoreboard 2013 som blir med rundt 4 prosent, noe som styrker europeisk de svenske regelendringene – og også endringer i utgitt av EU-kommisjonen, fremgår det at norsk innovasjonsevne ifølge rapporten. britiske og danske skatteregler, som kan få innvirk- innovasjon er mer regionalt spredd enn det som er ning på norsk konkurranseevne. 30 Agenda Nr. 13 fredag 5. april 2013 Ukeavisen Ledelse Vår globale verden Den virkelige eurokrisen Står Europa på randen av stupet? Arbeidsløshet, eldrebølge og fattigdomsmigrasjon dominerer nyhetsbildet på det gamle kontinent. Men EUs nye innovasjonsrapport viser et langt mer sammensatt bilde av den økonomiske situasjonen i Europa.
Av Dag Yngland Østerrike (4,8 %) Tyskland (5,4 %) og Nederland [email protected] (6,2 %) er ledigheten sågar lavere enn i skandina- viske EU-land som Danmark og Sverige (se gur 2). et økonomiske skillet går ikke bare mellom Men heller ikke det rike nord slipper unna. Tys- sør og nord – og øst og vest. Noen regioner kernes viktigste allierte i kampen om europeisk Dskriker på arbeidskraft i krisen, mens andre budsjettdisiplin, Nederland, er selv på vei dypere opplever fra ytting. Det økonomiske spriket er også inn i krisen. Nederlenderne sliter med økende stort mellom regioner, alders- og befolkningsgrup- arbeidsledighet, skyhøy gjeld, en boligboble som per. Norge er intet unntak og ligger dårligst an i Nor- er i ferd med å sprekke. den på EUs innovasjonsindeks (se gur 1). Eurokrisen ruller videre og denne uken kom fer- Innovasjon som drivkra ske tall for arbeidsledigheten i Europa: I februar Så hva er årsaken til de store ulikhetene? Er det steg ledigheten for første gang til 12 prosent i euro- bare den strenge sparekuren som de gjeldtyngede sonen og 10,9 prosent for de 27 EU-landene. De landene i sør må gjennom for å gjenopprette sin dystre tallene Sør-Europa viser nok en kraftig stig- nansielle troverdighet? I EUs ferske innovasjons- ning og rammer særlig Hellas (26,4 %), Spania (26,3 indeks som ble lagt frem rett før påske, er gjelds- %) og Portugal (17,5 %). kriselandene også på innovasjonsbunnen. Er det Men samtidig faller arbeidsledigheten i reform- tilfeldig? For et tiår siden feiret Hellas og Portugal landene Latvia, Estland og i Irland som er på vei OL- og EM-fest i fotball. Spania og Irland hadde ut av nanskrisen. I det rike Mellom-Europa med tidenes bygge- og boligboom. Men når festen var over hadde boom-landene mindre mangfold i Ledigheten stiger Figur 2 næringslivet å falle tilbake på. En lærdom for det boomende oljelandet Norge (se egen sak på side Andel arbeidsledige i EU-landene. I prosent. 28). Innovasjonsindeksen “Innovation Scoreboard Hellas 2012” måler 24 enkeltkriterier som blant annet Spania Portugal nye patenter, lønnsomme lisenser, lansering av Latvia nye produkter, nye doktorgrader, kvaliteten på uni- Irland versitetene og o entlige og private investeringer halvparten av forspranget til USA og Japan. Europa Kypros i forskning og utvikling. Sverige ligger på topp på henger også etter Sør-Korea, som snart har en inno- Litauen EU-listen før Tyskland, Danmark og Nederland, vasjonstyrke på USA-nivå. EU har Kina pustende i Bulgaria mens utenforlandet Sveits slår dem alle. Norge lig- nakken, men scorer likevel bedre enn andre BRIC- Eurosonen Italia ger under midten – sammen med EUs søkerland stater som Brasil, Russland og India – samt vestlige Ungarn Kroatia og Serbia. Men Norge har rykket et par plas- land som Canada og Australia. EU27 ser frem siden siste måling i 2011. Den viktigste innovasjonsendringen i EU/EØS Frankrike Mye har skjedd i Europa 24 år etter Berlin- i 2012 var opprettelsen av en felles patentrett, Polen Murens fall. De beste av de østeuropeiske reformø- som etter planen skal tre i kraft i begynnelsen av Estland konomiene er på vei opp og forbi de stagnerende 2014. Men det er også satt i gang arbeid for felles Slovenia «For ti år kriselandene i sør. Ungarn og Slovakia er oppe i standarder for nansiering via risikokapital, fors- Sverige siden ble vi Finland ryggen på Hellas. Tsjekkia på høyde med Portugal kningsstøtte til universiteter i fattige regioner og Belgia og Spania. Estland og Slovenia nærmer seg Frank- i Tyskland samkjøring av forskning på bærekraftige og inno- Storbritannia rike. Lille Estland er det landet som har gjort det beskrevet vative løsninger for nøkkelområder som landbruk, Danmark største spranget fremover. Landet har utnyttet sin vann, råsto er og moderne byliv. Tsjekkia posisjon mellom råvare-rike Russland og de tek- som Europas Romania nologisk avanserte Sverige og Finland til å nne Skype, Spotify og Angry Birds Malta syke mann. Nederland sin egen teknologinisje. Estland er forøvrig også det EU-kommisjonen lanserte i mars sitt nye grün- Luxemburg eurolandet som best oppfyller kravene til deltakelse Nå har vi derinitiativ og EU-kommisjonens visepresident Tyskland i euroen – de såkalte Maastricht-kriteriene. ere lærlin- Neelie Kroes, som også er ansvarlig for EUs “digi- Østerike “Innovation Union Scoreboard” er blitt gradvis tale agenda”, sa at europeerne må bli mer kreative 0 10 20 30 utvidet med nye indikatorer siden starten på liste- geplasser og fryktløse. Hun viste til at ere av dagens mest føringen i 2004. Finanskrisen fra 2008 har satt sine enn egentlig kjente it-selskap er grunnlagt i Europa, og hun vil For første gang er 12 prosent av befolkningen spor i investeringer i forskning og utvikling - særlig i gjerne at de skal bli forbilder. Derfor er gründerne arbeidsledige i eurolandene totalt. Og i Sør- etter sparekuren i gjeldslandene i sør. Hellas har for nødvendig» bak selskapet som Skype, Spotify og Angry Birds Europa fortsetter ledigheten å stige. Tallene eksempel mistet 1,7 prosent av sin innovasjonskraft Ursula von der med som forbilder for kampanjen. stammer fra febraur 2013 og ble presentert under krisen. Leyen, tysk – Disse gründerne har ikke bare snakket om denne uken. KILDE: EUROSTAT Men på samme tid har EU som enhet tatt inn arbeidsminister planene sine. De har virkeliggjort dem. Derfor bør Ukeavisen Ledelse fredag 5. april 2013 Nr. 13 Agenda 31
FOTO: SCANPIX Innovasjons-indeksens re grupper Europeen Innovation Scoreboard deler landene inn Disse landene sliter med innovasjon og lider under i følgende fire ulike grupper, avhengig av hvor høyt arbeidskraftflukten av de unge og klokeste hodene. de scorer på sin innovasjonsstyrke: Latvia er det landet som har gjort mest fremskritt Innovasjonsledere: Sverige, Tyskland, Danmark og i Polen har hjemvendte migrasjonsarbeidere og Finland er de ledende innovatørene i EU, men fra Irland og Storbritannia bidratt til økonomisk de blir alle slått av utenforlandet Sveits. Sveitserne nyskapning og vekst. får ros for sine attraktive forskningsnettverk og patenter, men får minus for manglende gründer- Dette er måleenhetene i ånd, og småbedriftenes evne til å få nye produkter Innovation Scoreboard 2012: til markedet. Menneskelige ressurser – antall nye doktorander Innovasjonsfølgere: Nederland, Luxembourg, og andel av befolkningen med høyere utdanning. Belgia, Storbritannia, Østerrike, Irland, Frankrike, Forskning – nye publikasjoner i vitenskapelige tids- Slovenia, Kypros og Estland. EØS-landet Island, som skrift, samt publisering i de 10 prosent verdens mest har søkt om EU-medlemskap, er i denne gruppen. siterte publikasjoner. Landet for ros for mange nye doktorander Finansiering – midler til forskning og utvikling Innovasjonsnølere: Italia, Spania, Portugal, Tsjek- målt mot økonomiens størrelse (BNP). kia, Slovakia, Ungarn, Hellas, Malta and Litauen, Entreprenørskap – små og mellomstore bedrifters samt søkerlandene Kroatia og Serbia. Norge egeninvestering og samarbeid med andre. befinner seg i denne gruppen og beskrives med en Patenter – total andel patentsøknadermålt mot prestasjon under middels. Norges styrke er men- økonomisk størrelse (BNP) og patenter innen sam- neskelige ressurser og forskning, men vi får minus funnskritiske bransjer (helse, miljø). for investeringer i bedriftene og økonomisk effekt Nyskapning – andel små og mellomstore bedrifter av innovasjonen. som lanserer innovative produkter eller prosesser. Innovasjonslitere: Polen, Latvia, Romania og Økonomisk effekt – andel av befolkningen ansatt i Bulgaria. kunnskap og teknologisektoren.
EM i innovasjon Figur 1 Rangering og score på Europeen Innovation Scoreboard 2013.
0,9
0,8
0,7
0,6
0,5
0,4
0,3
0,2 Innovasjons- Innovasjons- Innovasjons- Innovasjons- 0,1 slitere nølere følgere ledere
0 BG TR RO LVMKPL LT MTHRHU SK EL RS CZ PT ES IT NO EE CY SI EU FR IE AT IS UK BE LU NL FI DK DE SE CH
SVeits er best i Europa. Sverige best i EU. Norge litt under midten. Det er resultatet av den ferske innovasjonsanalysen fra EU – Innovation Scoreboard 2013. De ulike landene måles på 24 ulike kriterier, som til sammen danner utgangspunkt for total score og plassering på listen. KILDE: INNOVATION SCOREBOARD 2013 unge mennesker og ledere høre på hva de sier, sa ten er global, er den største utfordringen i EU og europeiske arbeidsmarkedet virkelig er i ferd med å Kroes. Hun viste til at en av to EU-borger gjerne Europa lokal. bli et marked. Det er et lyspunkt i krisen. skulle vært sin egen herre, men at byråkrati og EUs største problem akkurat nå – den høye ung- Den tyske arbeidsministeren Ursula von der nansiering ofte stopper slike drømmer i dag. domsledigheten i sør – faller sammen med en annen Leyen og EUs kommisær for arbeid og integrasjon, Men ITK-bransjen er da heller ikke det største trend i nord – eldrebølgen. Unge arbeidssøkende fra Laszlo Andor, lanserte før påske en europeisk ung- problemet når det gjelder europeisk næringslivs- Polen, Baltikum, Romania og Bulgaria har det siste domsgaranti som skal garantere alle EU-borgere samarbeidet i dag. Skype ble for eksempel startet tiåret prøvd lykken i Vesten. Millioner av dem var i de under 25 år en studieplass, en lærlingeplass eller av en danske og en svenske, og senere utviklet tidligere boom-landene Irland og Spania – på bygg et tilbud om arbeidsmarkedstiltak. Tiltakene rettes av estere. Mange teknologibedrifter utvikler seg og i landbruket. Nå nner de jobber i Tyskland, der mot de åtte hardest rammede landene og omfatter i vesteuropeiske teknologisentra og produserer i arbeidslivet står foran et generasjonsskifte i bedrif- EU-midler på over 22 milliarder euro (165 milliar- østeuropeiske industrisentre. EU vil også søke mer tene med lave ungdomskull. Mange bedrifter har der kroner). akademisk arbeidskraft utenfor EU. Selv om det mangel på lærlinger og overskudd av lærlingeplasser. – For ti år siden ble vi i Tyskland beskrevet som allerede kommer 200 000 ikke-europeiske akade- Unge er ettertraktet. I Tyskland og Italia er det snart Europas syke mann. Nå har vi ere lærlingeplas- mikere for å jobbe i EU hvert år, er det ikke nok på bare tre arbeidstagere per pensjonist. I hele EU-27 er ser enn egentlig nødvendig. Samarbeidet mellom grunn av den akademiske eldrebølgen. En bølge av det re. Frankrike er unntaket av de store landene på partene i arbeidslivet for å innføre nye reformer og forskere fra den store etterkrigsgenerasjonen går grunn av relativt store barnekull, men Irland er det bedre eksibilitet i arbeidslivet har båret frukter, i de neste årene av med pensjon. EU ønsker seg eneste landet der faktisk blir ere unge. og det viser at det er mulig å komme ut av kriser, mer mangfold når de nye stillingene skal besettes. Jobbmigrasjonen har ikke bare overført inntek- sa von der Leyen. – Dagens innreisebestemmelser for forsknings- ter fra det rike til det fattige Europa – den overfører Andor, mener det kan være nødvendig å bruke og studieformål er altfor komplisert. Vi må fjerne også kunnskap fra utviklede til mindre kvali serte 1-2 prosent av EUs BNP på å bekjempe ungdoms- begrensninger og hindringer for begavede folk fra regioner på kontinentet. De baltiske statene og ledigheten som nå herjer Europa (se egen sak på andre land. En slik mobilitet bidrar til å spre kunn- Polen har vist at slik kunnskap kan gi ny vekst i side 30). Det er store summer, men det nnes ingen skap og nye ideer, og det fremmer både EU og vår hjemlandet. alternativer, mener han. Europa må lære av hver- økonomi, mener Cecilia Malmstrøm, EUs kom- Den nye migrasjonsbølgen går nå fra landene i andres feil og suksesser. misær med ansvar for migrasjon og sikkerhet. sør – som Spania, Portugal og Hellas – til Skandina- – Det største økonomiske tapet er å ikke gjøre via, Tyskland, Østerrike og Sveits. Det gjenstår å se noe. Da risikerer vi å få en hel generasjon av ung- Eldrebølge om denne bølgen får samme omfang som vandrin- dommer som vokser opp og inn i ledighet, frykter Men selv om kampen om den beste arbeidskraf- gen øst-vest. Men en konsekvens av krisen er at det Andor. 32 Agenda Nr. 13 fredag 5. april 2013 Ukeavisen Ledelse Det nye kunnskapssamfunnet Nordens unge faller utenfor I Norge faller 30 prosent av de unge ut av videregående skole. På Island er andelen mer enn 40 prosent. Ungdomsledigheten i Danmark er nå nærmere 15 prosent, i Finland 20, mens den i Sverige er på nesten 25 prosent. En stor andel av Nordens håpe- fulle unge sliter med fremtidsutsiktene.
Av Caroline Marie Svendsen rer videregående. Lavest frafall er det i Finland og [email protected] Sverige (se gur 2). – I Norge handler frafallet om gutter som drop- v de fem landene i Norden ble Norge per ut fra yrkesopplæringen, sier Halvorsen. minst rammet av nanskrisen. Men også Sju av ti ungdom i Norge gjennomfører videre- Ai Norge er det de unge som sliter mest med gående, men de tre av ti som ikke gjør det bekym- å komme inn på arbeidsmarkedet, mye grunnet rer forskerne – og politikerne. et relativt stort frafall på videregående skole. I til- – Videregående skole er en svært viktig platt- legg har Norge utfordringer med at den gruppen form for videre deltagelse i yrkeslivet, sier pro- som faller utenfor ofte har psykiske helseplager. sjektleder Terje Olsen i Nordens Välferdscenter. For unge som blir syke er veien kort til å falle ut av arbeidsmarkedet permanent. Endrer krav Norden som helhet sliter med at en andel unge For at ere elever skal fullføre fag– og yrkesopp- be nner seg utenfor utdanning og arbeidsmar- læring, foreslår regjeringen nå å utvide retten til kedet. I rapporten «Unge på kanten» fra Nordisk videregående opplæring: Elevene får rett til påbyg- Välferdscenter tas det til orde for tettere nordisk gingsår for studiekompetanse også etter bestått samarbeid for å nne løsninger. Per i dag ligger ung- fagopplæring. Kravet til generell studiekompe- domsledigheten i Norge på cirka 10 prosent, mens tanse for å ta høyere utdanning skal beholdes, den er på drøyt 22 prosent i Sverige (se gur 1). men det opprettes samtidig ere formaliserte veier – Selv om det relativt sett er høy ungdomsledig- fra yrkesfag til høyere utdanninger: akkurat har utvidet for muligheten til å kombinere het i Norge, ser vi et mer positivt bilde i forhold til – Vi ønsker å bidra til at ere unge skal fullføre yrkesfaglig og teoretisk utdanning. de andre nordiske landene, påpeker Bjørn Halv- fag- eller svennebrev. Ved å utvide deres mulig- Samtidig peker Halvorsen på at den generelle, orsen, spesialrådgiver for Arbeidsdepartementet heter til videre utdanning, viser vi ungdom at de økonomiske politikken i Norge også er viktig når og Nordens Välfärdscenter. trygt kan velge fagopplæring, sa Kunnskapsmi- det gjelder å begrense arbeidsledigheten. En god del unge i alderen 20-24 år i Norden nister Kristin Halvorsen da de nye tiltakene ble – Den økonomiske politikken er en viktig årsak har heller ikke fullført videregående skole. Høyest presentert før påske gjennom stortingsmeldingen til at det er lav arbeidsledighet i Norge generelt. I frafall nner vi på Island, men Island var samtidig «På rett vei – Kvalitet og mangfold i fellesskolen.» samtlige nordiske land er det satt inn omfattende det landet i Norden som ble hardest rammet av Regjeringen lanserer ere tiltak som skal gjøre arbeidsmarkedspolitiske tiltak, men det kan se ut nanskrisen. Norge har nest høyest frafall i Nor- opplæringen mer relevant og praktisk: til at arbeidslivsorienteringen i den økonomiske den med rundt 30 prosent unge som ikke fullfø- Fleksibilitet: Skolene skal få større frihet til å politikken er viktigst i Norge, forklarer han. ytte på fag mellom årstrinnene og til å veksle mel- Som ventet har høyre og venstresiden forskjel- lom opplæring i skole og i lærebedrift. I dagens lige syn på årsaken til ungdomsledigheten. Nordiske hovedmodell må elevene først gå to år på skole, Sentralstyremedlem i AUF Hilde Firman deretter to år ved lærebedrift. Fjellså er enig med Halvorsen i at de strukturelle, ungdomskull i trøbbel Målretting: Dagens yrkesfaglige utdannings- politiske grepene har vært viktig i Norge. I de nordiske landene er nå mellom cirka 5 10 programmer og lærefag skal gjennomgås sammen – Den økonomiske politikken og solidariske prosent av årskullene i alderen 20 24 år regis- med partene i arbeidslivet. Formålet er å gi fag – og lønnsoppgjør har vært spesielt viktig i arbeidsmar- trert som arbeidsløse. svennebrevet en kompetanse som gir økt uttelling kedspolitikken. Det er også viktig at fagbevegelsen mellom cirka 5 10 prosent av ungdom i alde- i arbeidsmarkedet. «Et stigende har vært en sterk og likeverdig partner, sier hun. ren 15 24 år er verken i utdanning, arbeid eller Økt valgfrihet: Det åpnes for mer faglig fordyp- Sentralstyremedlem Maria Göthner i Unge opptrening. Mellom cirka 10 25 prosent de av ning gjennom valgfrie programfag andre året på antall unge Høyre er mer kritisk unge i alderen 20 24 år har ikke fullført videregå- videregående, slik at elevene selv kan rette seg mer starter vok- – Arbeidsliv og skole må møtes oftere og NAV inn mot sitt kommende yrke. bør også komme tidligere inn i skolen, sier hun. ende skole, og mellom 6 12 prosent av alle unge i senlivet som alderen 18– 24 år mottar økonomisk sosialhjelp i I tillegg har det landsdekkende prosjektet «Ny I motsetning til AUF kritiserer Göthner fagbe- de nordiske landene. GIV» som ble satt i gang i 2011 i regi av Kunnskaps- uførepensjo- vegelsens rolle: Cirka 2 3 prosent av de unge er allerede departementet som mål å forebygge og redusere nister. Det – Vi må åpne opp for mer midlertidige jobber. «parkert» utenfor arbeidslivet, på varig uførepen- frafall i den videregående skolen. Det er viktig for unge som skal inn på arbeidsmar- sjon og lignende. Dette betyr store utgifter på de er et alvorlig kedet, sier Maria Göthner. Hun kommer samtidig respektive landenes velferdsbudsjetter, og vil Økonomisk politikk mot ledighet problem» med et lite spark til regjeringen «nye giv»: neppe være bærekraftig på sikt. Det haster derfor – Ny GIV- programmet og det nye Kvali serings- – Jeg syns godt vi kan pushe oss til å bli mer Bjørn Halvorsen, med å finne løsninger for å hjelpe disse unge programmet som skisseres i stortingsmeldin- ambisiøse. Det nasjonale målet er nå at 75 prosent Nordisk Väl- som har falt ut av arbeidsmarkedet inn igjen. gen er også lovende satsinger i Norge, fortsetter av ungdom skal fullføre videregående skole, mens Bjørn Halvorsen. Han trekker frem at regjeringen ferdscenter for Oslo-skolen er dette målet 90 prosent. Ukeavisen Ledelse fredag 5. april 2013 Nr. 13 Agenda 33
Nordisk ungdom uten jobb Figur1 Arbeidsløshet blant unge 15 24 år i Norden og EU27. I prosent. Arbeidsløsheten blant unge i Norden er høy – også sammenlignet med resten av Nord-
30
25
Sverige EU 27 20 Finland
15 Island Danmark
10 Norge
5
0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Europa. Særlig svenskene sliter med høy ungdomsledighet. Den er doblet i løpet av 10 år. KILDE: EUROSTAT, NORDENS VÄLFERDSCENTER.
Skoletrøtte Norden Figur2 Unge som fullførte videregående skole i Norden i 2011. I prosent. Island og Norge sliter med høyest frafall fra videregående skole i Norden. I Norge
100 %
90 %
80 %
70 %
60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
0 % Danmark Finland Island Norge Sverige 20 OECD-land
fullfører 70 prosent i løpet av fem år (normert 3 år + 2 år). Under 60 prosent fullfører i løpet av normaltiden på tre år. KILDE: OECD EDUCATION AT A GLANCE.
Ifølge en fersk rapport fra OECD, har Norge en utfordring når det gjelder samordning av tje- nester for de som blir psykisk syke. Spesielt peker Nordiske løsninger OECD-rapporten på at det må bli et bedre samar- beid mellom NAV og helsesektoren og at arbeids- Ifølge rapporten Unge på Kanten har de nordiske o.l. Yrkesrettede kurs og andre utdanningstiltak plassen må involveres på et tidligere stadium når landene prøvd å takle ungdomsledigheten på litt har økt mye i omfang. Flere unge går lengre på det er snakk om psykososiale problemer. Dess- ulike måter. tiltak nå enn tidligere. uten bør unge som dropper ut av videregående skole grunnet psykiske helseplager følges opp Danmark har en helhetlig og intensiv ungdoms- I Sverigekan det virke som om den store ung- bedre, heter det. politikk og ungdomssatsing, med blant annet tiltak domsledigheten ganske lenge var et forholdsvis lite – Et stigende antall unge starter voksenlivet rettet mot unge utenfor skole og arbeid, produk- fokusert tema politisk, på tross av høy ungdomsle- som uførepensjonister. Det er et alvorlig problem, sjonsskoler og i såkalt erhvervsgrunnutdanning. dighet i mange år. Ungdomsinnsatsene er imid- påpeker Bjørn Halvorsen. Innsatsene er blitt trappet kraftig opp gjennom lertid blitt trappet kraftig opp under krisen, men krisen, og inkludering av ungdom har vært høyt flere går lengre på tiltak og færre kommer i arbeid Fellesnordisk kunnskapsbank prioritert. Det har gitt resultater, men noe færre etter gjennomførte tiltak. Mye av innsatsene under Siden de nordiske landene har noe ulik tilnær- ungdommer har kommet i arbeid etter gjennom- «Jobbgaranti för ungdomar» gir likevel ganske gode ming til å takle arbeidsledighet blant de unge, førte tiltak i 2009/2010 enn tidligere. resultater. Det er blitt satset mye på skattefradrag og ønsker nå Nordisk råd at det skal etableres en I Finland er det relativt høy gjennomføringsgrad andre former for lønnssubsidiering. nordisk kunnskapsbank som skal samle, syste- og gode resultater i skolen, men mange unge I Norgeser det ut til at det er den generelle, økono- matisere og formidle kunnskap om frafallet i den “utdannes” likevel til arbeidsledighet. Arbeidsløs- miske politikken og den generelle, aktive arbeids- videregående skolen. heten blant unge er høy både i yrkesfag og blant markedspolitikken som er de viktigste faktorene Målet er å lage en dynamisk nettside der de unge akademikere. Arbeidsmarkedsinnsatsen bak den relativt lave arbeidsledigheten. Ungdom, nordiske landene deler vellykkete tiltak på fel- overfor unge består mest av generelle veilednings- langtidsledige og innvandrere er prioriterte grup- tet. Nettsiden åpnes etter planen i månedsskiftet og formidlingstjenester og arbeidstrening. For mer per innen den generelle satsingen. Individuell april/mai og skal driftes av Nordisk Velfärdscenter. vanskeligstilte unge skjer mye av arbeidsmar- «arbeidsevnevurdering» og tett oppfølging for – Tanken er at man skal slippe å starte fra scratch kedsinnsatsene i skjermede arbeidsmarkedstiltak dem som trenger det, er den sentrale metodik- med tiltak hver gang, forklarer prosjektleder Terje og rehabiliteringstjeneste. ken. «Ungdomsgarantiene» viser imidlertid ikke Olsen. Håpet er at både politiske og administrativte Island har tradisjonelt hatt meget høy arbeids- spesielt gode resultater, isolert sett. beslutningstagere i de nordiske landene skal bruke deltakelse og lav ledighet, men det ble nødven- – Ungdomsgarantiene i Norge er viktige, men de kunnskapsbanken aktivt. dig med kraftig og rask omstilling som følge av kan nok bli mer effektive ved å målrette dem mer 16. mai avholdes det et «jobbtoppmøte» i effektene av finanskrisen fra 2008. Det kan se ut til mot særlig utsatte grupper av unge, sier Bjørn Stockholm i regi av Nordisk råd. Der skal alle de at man har sett mye til Danmark og vært raske til å Halvorsen ved Nordens Välfärdscenter. nordiske statsministrene delta. Ungdomsledighe- trappe opp nye tiltak som bl.a. produksjonsskoler KILDE: “UNGE PÅ KANTEN FRA NORDEN” ten er det sentrale temaet. 34 Agenda Nr. 13 fredag 5. april 2013 Ukeavisen Ledelse Etterretninger
Slik ble Samsung verdens største elektronikk- produsent I fjor omsatte Samsung for 179 milliarder dollar, eller 17 prosent av Sør- Koreas bruttonasjonalprodukt. Det gjorde selskapet til verdens største produsent av elektronisk utstyr. Siden Lee Kun Hee tok over som styreformann i Samsung i 1987, har selskapet gått fra å selge dårlige vaskemaskiner til verdens mest avanserte smarttelefoner. Den store strategiendringen fant sted tidlig på nittitallet, på et litt slitent hotell i Frankfurt. Her holdt Lee en tale over flere dager til selskapets ledere som fortsatt blir delt ut i bokform til nye Samsung-arbeidere. Kortver- sjonen, som blir omtalt med andakt i korridorene den dag i dag, er: «Forandre alt, unntatt kona og barna dine.» For å vektlegge hendel- sene i Frankfurt har Lee fått kopiert hotellinteriøret, med den samme nøyaktighet Samsung senere har blitt saksøkt for, og «flyttet» det inn i Samsungs hovedkontor i Seoul. Ifølge analytikere er det selskapets kontroll på verdikjeden som er nøkkelen til suksessen. Mens såkalt «vertikal integrasjon» ble sett på som lite hensiktsmessig utover på nittitallet, og stadig flere selskaper valgte å sette ut oppgaver til andre, var det to selskaper som gikk mot strømmen og samlet alle ledd i produksjonen under seg: Apple og Samsung. REFERANSE: THE VERGE
Greed is good? Ingen Er overklassen mer uetisk? En artikkel publisert i Proceedings of the National Academy of Science (PNAS. org) har påvist en økende tendens blant medlemmer av dommedag – ennå den amerikanske overklassen til å jukse og være uetisk. Det er foretatt i alt sju undersøkelser om etiske holdninger basert på forskjellige metoder. De to første En gruppe internasjonale forskere avviser ideen om og mer gradvis mønster. studiene viste at personer fra overklas- en plutselig irreversibel forandring i jordens økologi De avviser derfor ideen om å definere et vippepunkt sen var mer tilbøyelige til å bryte kjent som «tipping point» – vippepunktet. for planeten – altså et punkt der tap av biologisk trafikkreglene sammenlignet med Forskerne fra USA, Australia og England argumen- mangfold eller landområder vil ha en total virkning medlemmer av lavere klasser. En terer med at et globalt økologisk vippepunkt er lite som ingen kan snu. Det vil i så fall gi både vitenskaps- oppfølgingsstudie viste at per- sannsynlig og at økologiske endringer over folk og politikere større handlingsrom. Bekymring soner fra overklassen var mer store områder ser ut til å for at vi når et punkt der det ikke er noen vei tilbake uetisk når de tok beslutninger. At følge et jevnere både distraherer og står i veien for å finne frem til man tilhører overklassen øker løsninger også sannsynligheten for – Dette er gode nyheter fordi vi kan unngå å unndra verdisa- dommedagsscenarioene, sier miljøforsker ker og for å lyve Barry Brook ved Universitetet i Ade- i forhandlinger, laide, Australia, og en av hovedmen- ifølge forskerne. nene bak studien. Studiene viste Brook argumenterer med at øko- også at dersom systemene i stor grad er lokale og avkastningen at store endringer på et kontinent er god nok vil vanskelig kan overføres til andre. medlemmer Økosystemene er også forskjel- av overklassen lige, slik at de ikke nødvendigvis jukse dersom det reagerer likt selv om de blir utsatt øker sjansene for for samme ytre påvirking. Så mye å vinne. Andre som fire femdeler av biosfæren i tilsvarende dag er påvirket av økosystem som studier har vist lokalt, og over lang tid, har vært at overklassen utsatt for og er endret av menneskelig har en mer påvirkning. Å forstå hvordan økosys- positiv holdning temene fungerer lokalt og regionalt samt til grådighet. å sette i gang lokale tiltak, kan derfor være REFERANSE: PNAS.ORGRG en mer fruktbar vei for bekjempe menneske- skapte klimaendringer. REFERANSE: SALON Banken får ansvaret Bank of England får mer makt til å regulere finansbransjen.Makten overføres fra Financial Services Authority, som tilsvarer det norske Finanstilsynet. Det forrige systemet ble innført av Labour i 1997 og baserte seg i en viss grad på selvregulering. Makrotilsynet blir nå delt i tre grupper underlagt sentralbanken. Den nye enheten Prudential Regulation Authority får ansvaret for regulering av bankindustrien. Sentralbankens gruppe, Financial Policy Committee,skal lete etter potensielle finansielle bomber, og eventuelt uskadeliggjøre disse. Financial Conduct Authority vil fortsette å granske misligheter, som Libor-skandalen, der flere aktører i bransjen manipulerte rentesettingen. REFERANSE: GUARDIANAN Ukeavisen Ledelse fredag 5. april 2013 Nr. 13 Agenda 35 På agendaen
Knut Petter Rønne er redaktør i Ukeavisen Ledelse / Mandag Morgen Hva Kina bør gjøre med korrupsjons- Fryktkul- problemene? turens pris «Spis i stillhet, ta med varsomhet og lek i hemmelighet.» Det er visstnok rådet ledende kinesiske byråkrater gir hverandre når de diskuterer korrupsjon seg i Dersom kulturen i o entlig forvaltning mellom, ifølge Stanley Lubman, ekspert på kinesisk juss og foreleser ved Uni- versitetet i California Berkeley. Etter flere offentlige korrupsjonsskandaler den er så fryktinngytende og tø at den siste tiden, er troen på myndighetenes antikorrupsjonsarbeid i fritt skaper usikkerhet og gale beslutninger, fall. Lubman tror ikke at Kina vil overvinne korrupsjonen uten omfattende juridiske reformer. Han foreslår at Kina innfører er det kanskje på tide med en nytenk- en ny rettsinstans med mulighet for å føre korrupsjons- ning av ledelse i det o entlige? saker uten politisk innblanding. I dag er alle juridiske Av Knut Petter Kristin Clemet i Civita mente at avgjørelser under- Rønne god politisk ledelse ikke ble tillagt lagt politisk styrte knut.petter.ronne@ nok vekt. For politikere er synlighet komiteer. Skal kor- mandagmorgen.no utad viktigere enn resultater innad. rupsjonsproblemet Clemet mener det har blitt et stadig stoppes, må retts- 22. juli kommisjonen startet større press mot toppen av sentral- systemet kun svare debatten om ledelseskulturen i forvaltningen og politisk ledelse de til en folkevalgt o entlig sektor. Senere har ten- siste 30-årene, og etterlyser en egen høyesterett, skriver ketanker, mediene, politikere av forvaltningskommisjon som kan se Lubman. Korrup- ymse slag og ansatte i forvaltnin- nærmere på de utfordringene for- sjon er en av de gen selv hengt seg på – alle snakker valtningen møter i dag. største økonomiske om at ledelse i o entlig sektor er Det forslaget støtter vi henne utfordringene for det preget av en fryktkultur som ska- i. Det blir for mye prat og mange som snart er verdens stør- per ine ektivitet og rigide rutiner meninger om o entlig forvaltning. ste økonomi, men det er i redsel for å begå feil. Vi trenger å vite mer. lite trolig at Kina vil innføre 22. juli var en ekstremsituasjon de nødvendige reformene. der mye sviktet. Men dersom svik- Den såkalte fryktkulturen inne- Kommunistpartiets Kommi- ten handler om kultur, så betyr det bærer at ledere i det o entlige har sjon for disiplininspeksjon, at denne beslutningsvegringen og spøkelser under sengen. Disse som i dag tar seg av overvåk- frykten for å gjøre feil også gjelder spøkelsene viser seg som skikkel- ningen av egne medlemmers i den daglige dont. sene til Jørgen Kosmo i Riksrevi- potensielt korrupte adferd, vil Under arbeidsgiverforeningen sjonen, eller som journalister i VG. motsette seg alle endringer, Spekters årlige konferanse rett før Innkjøpssjefer er mer redde for spår Lubman. påske stilte man spørsmålet «Må KOFA – klagenemnda for o ent- det en krise til?» Spissformulerin- lige anska elser – enn for fanden REFERANRANSE: CHINNAA REALTIME REPORT gen peker på at det muligens er selv, mens politisk og administra- nødvendig med kriser for å endre tiv toppledelse har mareritt om en tingenes tilstand til det bedre. Vi mulig Canossa-gang til Per Kris- snakker om en type forvaltnings- tian Foss i Stortingets kontroll og Vannvittig schumpeterianisme – etter øko- konstitusjonskomité. Antall liter vann som trengs til produksjon av ulike produkter. nomen Schumpeters tese om Det er mange kontrollorganer i «creative destruction» – at kriser o entlige forvaltning. Men det må og ødeleggelser skaper ny kreati- det være. For å hindre feil bruk av vitet og vekst. o entlige midler, eller korrupsjon, 1 PC så er det nødvendig med kontroll. 1500 La oss håpe det ikke står fullt så Noe av problemet er at man ikke 1 t-skjorte galt til. Innlederne under konfe- makter å skille klinten fra hveten – 3700 1 kg bomull ransen understreket alle at norsk alle feil som gjøres i o entlig for- 1000 forvaltning er blant de beste i valtning er en potensiell skandale. 1 liter verden. Det er kanskje derfor det VGs gjennomgang av tilsynene for bensin er mulig å gjøre den enda bedre. norske barnehager er illustrerende 10 Departementsråd Ingelin Killen- for hvordan den såkalte fryktkultu- 1 kg ris gren i Fornyingsdepartementet ren kan skapes. Tilsynene avdek- 2500 stilt spørsmål om prosess har blitt ket en rekke feil – men det var jo viktigere enn beslutning i o entlig også hensikten. Feilene var ikke så 1 kg biff 1 liter øl forvaltning. veldig graverende, og jevnt over er 15400 1000 norske barnehager trygge og vel- fungerende. Likevel var «skandalen 1 bil «Men o ent- et faktum» – i alle fall i VG. 70000 Men o entlig forvaltning kan lig forvaltning ikke bare skylde på media og stort arbeidspress. Dårlig ledelse må Uten ferskvann i stort volum og god kvalitet er det praktisk umulig å produsere noe som helst. Tabellen kan ikke bare adresseres og få konsekvenser. – Det er minst like vanskelig over hvor mye vann som går med for noen produkter gir et visst inntrykk. KILDE: WATERFOOTPRINT.ORG skylde på å lede et departement som for eksempel Hydro, ble det påpekt media og stort under Spekterkonferansen. Vi tvi- ler faktisk ikke på det. En konse- av økonomien i Europa er nansiert av banker. arbeidspress. kvens av en slik erkjennelse kunne Det tilsvarende tallet i USA er 25 prosent. Det tyder jo startet med å gi sentrale ledere på at den europeiske økonomien er mye mer sårbar Dårlig ledelse i o entlig sektor lønn på «Hydro- for bankkriser enn den faktisk er i USA. Forskjellene nivå». Samtidig som man sørger kommer av at det er ulike krav til egenkapital for må adresseres for at udugelige ledere faktisk får % banker i USA og Europa – kravet er høyere i USA. sparken – og ikke en seniorspesi- og få konse- En konsekvens er at det i USA er mye mer vanlig at alrådgiverstilling i «oppsamlings- bedri ene selv låner penger utenfor bankene. kvenser» avdelingen.» 75 VECKANS AFFÄRER 36 Nr. 13 fredag 5. april 2013 Ukeavisen Ledelse Synspunkt Skriv til Synspunkt Ukeforum Send en e-post til Skribenter: Tom Bolstad Econa, Anne-Kari Bratten Spekter, Arvid Hallén Norges Forskningsråd, [email protected] Stein Lier-Hansen Norsk Industri, Per Morten Ho IKT Norge, Vibeke H. Madsen Virke, Sigrun Vågeng KS
«Korrupsjon er ikke mer utbredt i kommunene enn andre steder der det tre es avgjørelser som har betydning for enkelt- mennesker eller selskaper»
av utilbørlig press og antall tiltak Men tillit er ikke noe man ved- som blir iverksatt for å forebygge tar eller blir tildelt gjennom lover og håndtere slikt press. Jo oftere og regelverk. Tillit må man gjøre tilbud om utilbørlig fordel, jo ere seg fortjent til. Og det er sant det Farlig terreng tiltak har kommunen. som sies: «Tillit bygges i milli- Alt dette er godt nytt. Men det meter, men rives i metervis». Til- gir absolutt ingen grunn til å redu- lat meg en illustrerende digresjon: sere på innsatsen og beredskapen Vi ser det stadig når en (negativ) mot korrupsjon og utilbørlige for- sak fra en kommune får oppmerk- krever gode kart deler. Derfor samarbeider KS tett somhet fra norske riksmedier: med Transparency International Enkelttilfeller, for eksempel at en Norge for å forebygge korrupsjon eller ere personer i en kommune Ren korrupsjon er lite utbredt i norske kommuner, men og korrupsjonslignende forhold. ikke mottar de tjenestene de har lenger ut i grenselandet er terrenget mer uoversiktlig. I løpet av våre starter vi sammen et behov for og krav på, blir veldig nytt antikorrupsjonsnettverk. Alle raskt til et generelt problem. Det landets kommuner inviteres til å er ikke den aktuelle kommunen, Sigrun Vågeng å få frem nye tall og fakta omkring gjør det, og at de dermed begår en bli med i nettverkene, som skal men «kommunene» som ikke [email protected] problemstillingen. alvorlig stra bar handling. utvikle systematisk og faglig basert strekker til. Og dessverre følges På vegne av KS har TNS Gal- Men når vi beveger oss ut fra kunnskap på området. Gjennom dette altfor ofte opp av politikere lup spurt mange hundre ledere den rene korrupsjonen blir terren- praktisk læring og erfarings- som truer med «sterkere statlig i 18 ulike funksjoner i norske get mer uoversiktlig. Mulighetene utveksling skal det utarbeides styring». Selv om det ikke er hen- ette året startet med at kommuner og fylkeskommu- for å trå feil blir mange ere, og råd og anbefalinger til kommuner sikten, bidrar de faktisk slik til å NRK Dagsrevyen kunne ner; ordførere, rådmenn, plan- behovet for gode veivisere og pre- om hvordan de kan arbeide mot undergrave tilliten til hele sekto- Dfortelle at «Økokrim slår og utviklingssjefer, helsesjefer, sise kart blir desto større. Og her, i korrupsjon. ren. Og «sterkere statlig styring» alarm om korrupsjon i kommune- økonomisjefer, skolesjefer m.v., i grenselandet, ser vi også at presset betyr nesten alltid mer kontroll i Norge». Det var det i og for seg hvilken grad de har vært utsatt for på kommunale og fylkeskommu- Tillit må bygges stedet for mer tillit, mer byråkrati ingen saklig grunn til, og sant å korrupsjonsforsøk eller press for å nale ledere blir langt større. I Kommunelovens formålspara- i stedet for bedre tjenester. si var det vel ikke helt det Øko- yte «utilbørlige fordeler». Fire av ti ledere i kommunene graf heter det at «loven skal også En digresjon, som nevnt, men krim gjorde heller. Korrupsjon er oppgir at de er kjent med at forsøk legge til rette for en tillitsskapende det illustrerer mitt poeng: Feil ikke mer utbredt i kommunene Lite problem på å favorisere, omgå regelverk forvaltning som bygger på en høy som begås av én eller to, kan og enn andre steder der det tre es Resultatet viser at ren korrup- og rutiner, gi vennetjenester og etisk standard.» Det store bildet vil raskt ramme alle. For å si det avgjørelser som har betydning for sjon, i form av misbruk av makt lignende har forekommet i egen er at folk har tillit til kommunen. på en annen måte: tre tvilsomme enkeltmennesker eller selskaper, i betrodd stilling for personlig kommune det siste året. Dette er også et grunnleggende enkelttilfeller over en periode på og våre undersøkelser tilsier heller gevinst, er svært lite utbredt. Min- premiss for at første delen av mange år blir raskt til «korrup- ikke at korrupsjon er et tiltakende dre enn én av hundre har mottatt Godt nytt paragrafen skal kunne oppfylles: sjonsalarm i kommune-Norge». problem i kommunesektoren. tilbud om pengeytelser eller gaver. Heldigvis ser vi at kommuner og «å legge forholdene til rette for et For sektorens omdømme er det Det som likevel gjorde Dags- Mer enn tre redeler svarer at kor- fylkeskommuner er oppmerk- funksjonsdyktig kommunalt og viktig å imøtegå slike påstander revyens reportasjer viktig var at rupsjon er et svært lite problem, som på dette: Ifølge TNS Gallups fylkeskommunalt folkestyre, og for med fakta. Men mye viktigere er de skapte ekstra oppmerksomhet ingen svarer at dette er et stort undersøkelse har over halvpar- en rasjonell og e ektiv forvaltning det å bruke dette som en påmin- om problemstillingen, og dermed problem. ten av kommunene det siste året av de kommunale og fylkeskom- nelse om at vi har en kontinuerlig ganske sikkert sørget for ekstra Et korrupsjonsforsøk vil dess- forbedret internkontrollen for munale fellesinteresser innenfor jobb å gjøre. årvåkenhet blant dem som kan uten i sin natur være lett gjen- å forebygge og håndtere tilbud rammen av det nasjonale felles- tenkes å utsettes for korrupsjon. kjennelig. Ingen tar del i et kor- om utilbørlig fordel. Det er god skap og med sikte på en bærekraf- Sigrun Vågeng er administrerende Og de gjorde det nødvendig for KS rupsjonsforhold uten å vite at de sammenheng mellom forekomst tig utvikling». direktør i KS. Ukeavisen Ledelse fredag 5. april 2013 Nr. 13 37
Politisk analyse Sentrum Teknas Prosjektskole som drøm – program og påmelding på I politikken er sentrum nesten alltid et annet www.teknakurs.no sted. På 1980 og 1990-tallet var sentrumspoliti- kerne venstreradikale, nå er de liberale. Tekna tilbyr nå et komplett kursopplegg innenfor prosjektfaget. Kursene kan tas regjering etter nesten tre års Dette andre er i første Aslak Bonde virke ble felt i Stortinget, mistet omgang meget enkelt. Et tet- uavhengige av hverandre, og i hvilken aslakbonde@ det politiske lederskapet troen tere samarbeid med Kristelig rekkefølge du vil. Mer informasjon på politiskanalyse.no på sentrum som et selvstendig Folkeparti er en foretrukket regjeringsalternativ og det poli- løsning for nesten alle i Senter- www.teknakurs.no. tiske landskapet ble igjen ordnet partiet. Også i Krf er det mange forkant av helgens Sen- inn i to blokker eller maktkon- som ønsker seg en gjenforening terpartilandsmøte har det stellasjoner. Den manglende med Sp. Spørsmålet er hvordan Dato Sted Kurs Iblitt snakket om mye mer selvtilliten på vegne av sentrum de to partiene sammen skal få enn boka om Ola Borten Moe. har holdt seg til denne dag. makt og inn ytelse. Foreløpig 6.-7. mars Oslo Praktisk prosjektledelse (modul 1) Det har løpt en frisk debatt om Hva Ola Borten Moe tenker er de så små at det ikke er rea- politisk veivalg – ikke bare for om sentrum som et selvsten- listisk å snakke om dem som et 22.-23. april Oslo Prosjektstyring med Excel (modul 5) og i mot oljevirksomhet uten- dig alternativ i norsk politikk er tredje tyngdepunkt i politikken, 24.-25. april Oslo Prosjektlederen (modul 4) for Lofoten, men mer generelt det ikke lett å vite noe om. Han og da kommer spørsmålet opp om Senterpartiets plassering i blir så sjelden utfordret på de om man skal samarbeide med 13.-14. mai Fornebu Praktisk prosjektledelse (modul 1) det politiske landskapet. Kon- langsiktige konsekvensene av å Høyre, og om det er et mode- ikten mellom vekst og vern er argumentere for sentrumspoli- rat Høyre eller et Frp-påvirket 27.-28. mai Haugesund Praktisk prosjektledelse (modul 1) blitt gjort til en prøvesten for en tikk. Inntil videre må man anta Høyre vi ser i fremtiden. 28.-29. mai Oslo MS Project (modul 5) mer generell kon iktlinje mel- at han ser på sentrum som så lom den rødgrønne linjen og svakt at han ikke tenker å bryte Venstre 4.-5. juni Trondheim Praktisk prosjektledelse (modul 1) sentrumslinjen. med blokkpolitikken, og da er Det tredje tradisjonelle sen- Senterungdommen, Ola det bare de politiske standpunk- trumspartiet, Venstre, ser ut til å 2.-3. sept Kristiansund Praktisk prosjektledelse (modul 1) Borten Moe og stortingsrepre- tene som står igjen som kjenne- ha bestemt seg for sin linje. Par- 24.-25. sept Oslo Prosjektplanlegging (modul 2) sentant Irene Lange Nordahl tegn på hans form for sentrums- tiets liberalisme er ikke lenger fra Troms står frem som anfø- politikk. bare på det sosiale og kulturelle 16.-17. okt Oslo Prosjektgjennomføring og -oppfølging rere for den øyen i partiet som området. Venstre er også i ferd (modul 3) synes at det rødgrønne samar- Kjennetegnene med å bli mer næringsliberalt og 29.-30. okt Bergen Praktisk prosjektledelse (modul 1) beidet har resultert i for mye De kjennetegnene er nærings- dermed mer likt deler av Høyre. vern og for lite næringsvennlig vennlighet og pragmatisme. Dette igjen gjør at det antagelig politikk. Formelt står de tre på Næringsvennligheten er selv- vil være utelukket for Venstre å partilinjen som går ut på at man forklarende og den er illustrert delta i en sentrumsblokk som PÅMELDING 22 94 75 60 / 61 i valgkampen skal kjempe for i synet på oljevirksomhet. Prag- samarbeider med Ap/SV, mens [email protected] www.teknakurs.no re nye år med rødgrønn regje- matismen innebærer at man det vil være relativt uproblema- ring, men de legger så stor vekt i størst mulig grad forsøker å tisk å samarbeide med Høyre. på sentrumsdimensjonen i det spille på lag med de sterkeste Mye kan tyde på at Ven- Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening rødgrønne at de kan mistenkes drivkreftene i samfunnet - i ste- stres utvikling er ganske lik den for å ville reorientere partiet – det for å si nei til oljeindustrien, dagens sentrumstilhengere i vekk fra Ap/SV og tilbake til et moderne e ektivitetstenkning Senterpartiet ser for seg. De Krf/Venstre som søker makt og elitedominert tenkning om utvikler et politisk ståsted som sammen med et moderat Høyre. globalisering, forsøker man gjør det ulogisk å forlenge det å samarbeide for å korrigere rødgrønne samarbeidet. Samti- Historisk kursen og å vinne små seire. dig er de så pragmatiske og opp- Prøv Ukeavisen I et historisk perspektiv er dette Dette er i direkte motsetning tatt av å ha reell makt at de vil innholdet i sentrumspolitik- til 1990-tallets Senterparti som søke posisjoner sammen med Ledelse gratis ken nytt. Da Ola Borten Moes kjempet mot den utviklingen partier på den såkalt borgerlige bestefar var statsminister og Sp- «alle» mente måtte komme, og siden. høvding, vokste det også frem for annerledeslandet. Det igjen kan føre til at histo- i 4 uker! en øy i partiet som kjempet Det er viktig å konkretisere rien gjentar seg - om enn speil- for en mer ren sentrumspolitikk det politiske innholdet i den vendt: Sentrumstilhengerne i Sp Har du ikke eget abonnement på enn partiet da sto for. De poli- sentrumspolitikken Ola Bor- vil vinne frem i partiet fordi de er Ukeavisen Ledelse? tiske særtegnene var blant annet ten Moe og andre nå forfekter. opposisjonelle og argumenterer Prøv avisen gratis i 4 uker da vel! miljøvern og en aktiv utjev- Historien viser at det er stand- med at kostnadene ved dagens ningspolitikk (både sosialt og punktene som kommer først samarbeid er for store. Dermed Send SMS med ordene geogra sk), men det strategiske og at den strategiske tenknin- vil de krysse den politiske skil- LEDELSE UL til 2425 kjennetegnet var opposisjon til gen kommer etterpå. Dersom lelinjen enda en gang – denne blokkpolitikken. Sentrumstil- Sp korrigerer sin egen politikk gangen fra rød-grønt til borger- hengerne i Sp vant frem på og blir mer næringsvennlig og lig. 1990-tallet da partiet først nektet pragmatisk, vil motsetningene å være støtteparti for en regje- til SV og Arbeiderpartiets ven- Aslak Bonde er frittstående ring med Høyre-dominans, og streside bli enda tydeligere enn analytiker. Han er utdannet deretter ble ledende i den første i dag. Det vil bli logisk at Sp cand.philol. og har arbeidet LEDELSE UL til 2425 Bondevik-regjeringen. melder seg ut av den rødgrønne som politisk journalist i Da Bondeviks sentrums- blokken og nner på noe annet. Aftenposten i 11 år. 38 Synspunkt Nr. 13 fredag 5. april 2013 Ukeavisen Ledelse
Innlegg IKT eller bare sysselsetting?
FOTO: NTB SCANPIX Liv Kristin Kubberød [email protected]
om eier av en bedrift er det vesentlig å sørge for at Sbedriften til enhver tid er konkurransedyktig, markedsret- tet og e ektiv. Det som er under- lig, er at eierne av statlige bedrif- ter og etater (les politikerne), ikke har samme fokus på e ektivitet og markedstilpasning. Tvert imot virker det som om eierne er mer opptatt av sysselsettingspolitiske tiltak fremfor best mulig produkt ut til brukerne av etatene. Som seksjonsleder for en administrativ enhet i politiet, hvor hovedoppgaven er å sørge for per- sonalforvaltning og lønnsutbeta- ling for cirka 2600 ansatte, ser jeg at vi er avhengige av en beman- ning som er cirka 20 prosent større enn strengt tatt nødvendig i egen avdeling. Dette på grunn av dår- lige datasystemer på den admi- nistrative siden. Dersom dette bil- det også gjenspeiler situasjonen innenfor andre administrative enheter i politiet, går dette selv- sagt på bekostning av den politi- operative bemanningen, og deres synlighet i bybildet.
IKT-systemer Det er skrevet mye om politi- operative IKT-systemer som tidstyver, og det er gjort en Mer politi i gatene – mindre på kontoret. Liv Kristin Kubberød, seksjonsleder for HR-avdelingen ved Oslo politidistrikt mener et sviktende IKT-system doktoravhandling i Sverige om stjeler alt for mye av politiets tid. samme tema. Denne avhand- lingen konkluderer med at på også i form av frustrasjon – spe- planlegging, budsjettoppfølging fått mulighet til å ansette rundt 70 grunn av manglende eller dårlige sielt for de arbeidsoppgaver som og styring av virksomheten. Dette «Er politikerne nye medarbeidere for å utvikle de data løsninger, benyttet svensk baseres på internettløsninger. burde våre eiere være mer opp- nye leveransene. En slik satsning i politi 40 prosent av sin operative tatt av. Hvordan kan en stole på interessert i å politiet, hvor vi kan se hele organi- arbeidstid inne på et kontor, for Ikke tilpasset informasjonen som kommer fra sette vår organi- sasjonen under ett og ikke hver for blant annet å skrive rapporter og Hva er det ved systemene som en så stor organisasjon som Oslo seg, vil kunne frigjøre arbeidskraft annet forefallende arbeid som bidrar til denne konklusjonen? politidistrikt, når dette er avhengig sasjon i stand til til politioperative oppgaver i langt kunne vært unngått ved å ta i Min erfaring er at vi på grunn av manuelle registreringer og tel- større grad enn politidistriktene bruk nye og mer moderne IKT- av for mange delsystemer har linger, og muligheten for feil som å møte morgen- er stand til i dag. Sett i sammen- løsninger. I tillegg til at de poli- problemer med kommunika- ligger i dette? heng med sammenslåing av poli- tioperative løsningene er dårlige, sjonen mellom systemene, noe Topplederne ved Oslo politi- dagens utfor- tidistrikter på den administrative stiller jeg spørsmål ved om også som medfører feilrettinger og distrikt har ikke tillatelse fra over- siden, vil dette kunne bidra til en den administrative siden i poli- manuelle registreringer. I tillegg ordnet myndighet til selv å løse dringer, eller er e ektivitetsgevinst som våre eiere tiet har ansatt medarbeidere for er ikke systemene tilpasset vårt denne problemstillingen. Tidli- bør være interessert i. å løse oppgaver som en følge av behov, slik at vi på grunn av van- gere var dette mulig, men det er de mer opptatt til dårlige IKT- løsninger? Dette lige overføringer må sørge for at besluttet at politiet skal ha felles Riktig styringsinformasjon har jeg bare over atisk under- regnskapene blir riktig kontert. løsninger – konserntanken – og av å sysselsette Er politikerne interessert i å sette søkt, gjennom å snakke med for- Vi har i tillegg dobbeltregistre- det er bra. Det som imidlertid er vår organisasjon i stand til å møte skjellige fagpersoner og ledere i ring av samme opplysninger inn synd, er at det ikke følger midler est mulig med morgendagens utfordringer, eller egen organisasjon. Min oppfat- i ere systemer da ikke alt lar seg med moderniseringen av etaten, er de mer opptatt av å sysselsette ning er at en modernisering av overføre mellom systemene, samt slik at løsningene som vi i dag lite stimule- est mulig med lite stimulerende data løsningene, samt en gjen- at vi på grunn av manglende syste- synes er smarte, går ut på dato arbeidsoppgaver som registrering nomgang av organiseringen av mer må foreta manuelle tell inger før vi klarer å spare oss til løsnin- rende arbeids- av samme opplysninger i ere sys- arbeidet i politiet, kan bidra til til statistikker og rapporter for gen. Dette er for meg å spare seg temer? For meg er det forunderlig å frigjøre store ressurser. Er det eksternt og internt bruk. til fant. oppgaver som at de ikke er mer opptatt av gode noen som tør regne på ressurs- registrering av informasjonssystemer som gir kostnaden dersom alle ansatte i Mulighet for feil Missunnelig ledelsen og eierne bedre tilgang vårt distrikt bruker 15 minutter Manglende eller feilaktige opplys- Det er med misunnelse jeg hører samme opp- til god og riktig styringsinforma- hver dag til pålogging av sine ninger i IKT-systemene gjør at vi om det store IKT-løftet som nå sjon fra etaten. datasystemer? Slik situasjonen er som organisasjon ikke har gode gjøres i NAV. Ikke bare er det satt lysninger i ere Liv Kristin Kubberød er Seksjons- for politiet i dag, er dette et bety- nok systemer for å hente ut nød- av store summer til modernise- sjef for HR-avdelingen, Oslo delig ressurstap i tapt arbeid, men vendig styringsinformasjon for ring, men ifølge NAV har de også systemer?» politidistrikt Ukeavisen Ledelse fredag 5. april 2013 Nr. 13 Synspunkt 39
Er vi i «vedlikeholdsfella»?
Knut Rellsmo tilstanden avdekkes raskere og skal låne Tyskland penger til vei Da blir «å spare på skillingen og [email protected] sikrere. Behandlingen kan starte «Når Jens kver- med en rente på 1,8 % når norske la krona går!» raskere. hullete veier ikke lenger trenger Vi kan ikke bruke hele oljefor- Når vi i tillegg investerer i topp ner om ‹orden fartsdumper. muen for omgående utbedringer moderne behandlingsutstyr får Foruten sykehusutstyr er vi innenfor alle områder. Men det vi mer «tre sikker» behandling, og styring i øko- også helt «på hæla» på nesten er trolig altfor dårlig fremdrift når å kommer sjokket: Syke- tidsbesparing og mindre tilba- hele Fedrelandets infrastruktur. vei har en tidshorisont på 50–60 år husene har nå en så ned- kefall. nomien› hører Bare yplassene holder mål. og en pasientkøen er på bortimot Sslitt instrument- og utstyr- Om en for et middels sykdoms- vi aldri om hva Ellers er det enorme etterslep i 300.000 det vil si hver 16. innbyg- spark at det vil koste rundt 70 kasus kan spare 3 døgn i diagnose- IKT, vann & kloakknett, nedslitte ger på vent for å bli frisk. milliarder å komme ajour! fasen og 7 døgn etter behandling vi faktisk kan o entlige bygg, vei og kollektiv. Det er hyggelig at oljefondet Mye av utstyret er gammelt og til kr. 4.000.- pr. liggedøgn snakker Vannforsyning alene med et vokser. Det er mindre hyggelig å «gått ut på dato» og bare ved Oslo vi om enorme innsparinger i mil- spare inn ved å opprustingsbehov på 500 mil- notere et omfattende forfall med legevakt måtte ere operasjons- liardklassen, mindre trygdeutgif- liarder alene da nettet lekker et vedlikeholds og modernise- senger brått stenges på grunn av ter og ferdigbehandlede raskere modernisere» som en sil og bare 50 % av van- ringskrav som akselerer langt for- farlige elektriske installasjoner. tilbake i jobb. net når mottaker. Avhengig av tere og følgelig vil legge et økende ambisjonsnivå kan bortimot hele beslag på oljeformuen. Moderne utstyr Orden og styring oljeformuen brukes. Helsekøene er endeløse og Medisinsk teknologi har gjort Når Jens kverner om «orden og siden vi har svært mange leger i store kvantesprang hva gjelder styring i økonomien» hører vi aldri Farlig utsettelse forhold til innbyggertallet må en tidsmessig og moderne utstyr, om hva vi faktisk kan spare inn ved Det er risikofylt å utsette for lenge: begynne å lure. men uten at dette er godt nok og å modernisere? De rød-grønne En skole som kan utbedres i dag, løpende implementert i norske sliter stadig med å skille mellom må kanskje rives helt om få år Knut Rellsmo er kunstner og har sykehus. Får sykehusene topp lønnsomme investeringer og rene fordi råte og slitasje er kommet bakgrunn innenfor bedriftsråd- diagnostisk utstyr kan sykdoms- utgifter. Det blir litt parodisk når vi for langt. giving/konsulentvirksomhet.
NKI og Virke tilbyr nettstudier som gir deg fagutdannelsen du trenger!
Bygg din kompetanse - Når og hvor du ønsker!
www.virkepluss.no 40 Synspunkt Nr. 13 fredag 5. april 2013 Ukeavisen Ledelse
Innlegg
(nærhet), «similarity» (likhet) nasjonalitet, profesjon, religion og «safe place» (et sikkert sted). osv. – det handler om at det er Slik blir du en «clicker» Utover akseleratorene har Braf- viktig å nne noe som forener man og Brafman listet opp en oss hvis vi skal «clicke»: en felles egenskap i arbeidslivet både for ofte så jeg er sjelden alene. rekke kjerneforhold som bidrar opplevelse, en felles interesse, en Nina Hanssen ledere og medarbeidere. I boka til «Clicking» de neres av Braf- til å legge til rette for «clicking». felles smak, en felles hobby osv. En Nina.Hanssen@ lomedia.no Brafman-brødrene settes forskjel- man og Brafman slik: «En øye- Disse faktorene beskriver de slik: slik øvelse kan legge til rette for at lige psykologiske og sosiologiske blikkelig, dyp og meningsfull for- 1. «Magic matters.» Magi har «clicking» kan nne sted mellom forskningsresultater sammen i bindelse med et eller ere andre betydning. Vi skal være åpne svært forskjellige mennesker. eg er en «clicker» som elsker begrepet click. Click blir dermed mennesker eller med verden for den magien som kan «ligge i 6. « e environment can foster å mingle og blir raskt kjent en slags hybrid som handler om omkring oss» «Clicking» er i lik- luften» når vi møter andre men- intimacy.» De fysiske omgivel- Jmed nye mennesker. Enten hvorfor vi mennesker kan komme het med ow i positiv psykologi et nesker vi føler et sterkt fellesskap sene har også betydning for «clic- det er på bussen, på en yplass i «the zone», et slags kollektivt universelt menneskelig fenomen med. king». eller på et møte gjennom jobben. ow, med noen mennesker, men som i prinsippet kan skje mel- 2. « ere’s power in vulnera- 7. «Certain people are mag- Nå viser nyere forskning at denne ikke med andre. Det høres kanskje lom alle mennesker, uavhengig bility.» Det er en styrke å vise sin nets.» Visse mennesker er mag- egenskapen er viktig når man skal ut som det er beslektet med det av alder, sted, kultur og kontekst. sårbarhet. Ved å gjøre det åpner neter. Dette betyr ifølge Brafman bygge et profesjonelt nettverk. gamle begrepet «noen har snakket man seg for andre, og muligheten og Brafman at noen mennesker sammen». Og gutta som snakket Clicksonen for «clicking» blir større. er bedre til å «clicke» enn andre. Er du en god clicker? sammen i partikorridorer og på Det omfatter også forelskelse, 3. «Even a few feet make a big Disse kan vi lære av – det er sær- Begrepet «clicking» dukket opp gutteturer har nok opplevd mye kjærlighet og erotikk, men er en di erence.» Bokstavelig talt er lig deres innlevelsesevne som gjør i 2010 i boka «Click. e forces clicking men brukte aldri begre- meget bred betegnelse på noe fysisk nærhet viktig for at man kan dem til magneter. Empati og aktiv behind how we fully engage with pet. Det som forskningen viser som kan skje for oss alle. I boka «clicke» med andre mennesker. I lytting er en del av «magnetenes» people, work and everything we er at vi alle mennesker kan clicke som jeg nevnte identi serer forfat- en tid hvor mer og mer kontakt hemmelighet. do» skrevet av Brafman og Braf- mer om vi er åpen for dette. Jeg terne fem såkalte «akseleratorer» skjer digitalt og via medier, er det 8. «Quick-set intimacy can man. Jeg har sammen med en oppsøker bevisst mennesker som som er medvirkende til å bringe viktig å huske den styrken som lig- bring out the best in us.» Når dansk psykolog utforsket dette ser interessant ut hvis jeg likevel mennesker inn i «clicksonen». ger i nær kontakt ansikt til ansikt. vi er sammen med mennesker og skrevet litt mer om begrepet i sitter på en yplass alene. Det En av disse akseleratorene kal- 4. « e quality of being in the som vi «clicker» med, kommer vår bok «Flow i hverdagen-navi- skjer ofte noe magisk men ikke ler Brafman og Brafman «reso- zone draws other people to us.» alle våre ressurser og potensialer gasjon mellom stress, kaos og alle er klar for å clicke. Det siste nans», som de hevder inkluderer Det å være i ow er med på å skape frem i lyset. kjedsomhet» da jeg gjerne vil spre året har jeg reist land og strand owtilstanden. De øvrige akse- forutsetningene for «clicking». kunnskapen om clicking. Særlig med mine foredrag om ow i leratorene for clicking er «vulne- 5. «Similarity counts.» Vi behø- Nina Hanssen er forfatter og tror jeg dette kan være en nyttig arbeidslivet. Heldigvis clicker jeg rability» (sårbarhet), «proximity» ver ikke være enige eller av samme redaktør og driver sitt eget fore-
Virke tilbyr egne lederutviklingsprogram, eller skreddersyr program tilpasset deg og din bedrift.
Selv ledere må lære! Det kreves mer enn noensinne av morgendagens ledere. Er du klar?
www.virkepluss.no/kurs Ta kontakt med [email protected] • Tlf: 413 336 68 Tlf: 22 54 17 00 • [email protected] Henrik Ibsens gate 90, Solli Plass, Oslo Prøv Ukeavisen Ledelse gratis i 4 uker! Har du ikke eget abonnement på Ukeavisen Ledelse? Prøv avisen gratis i 4 uker da vel! Send SMS
Nr. 10 med ordene fredag 8. mars 2013 » 26. årgang » Kr 50 » LEDELSE UL www.ukeavisenledelse.no E En nklereklere å finne, til 2425 og og beholdeå vinnefinne, kunder. beholde Enklere kunder.En vinne å finne,nklere CRM og beholde – alt påog ett kunder. sted å finne, beholdevinne kunder.vinne CRM – 815 alt på 48 ett 333 sted – www.vegasmb.no vinne CRM – alt på CRMett sted – alt på ett sted 815 48 815 333 48– www.vegasmb.no 333 – www.vegasmb.no 815 48 333 – www.vegasmb.no A-post Abonnement
Agenda Lederverktøy: Trøbbel Slik skriver i norsk gode stillingsdu industri: Flere - Den norske annonser modellen unge utfordres kvinner
34 blir Fra 2002 til 2011sjefer økte kvinneandelen blant Datatilsyn-Datatilsyn- norske ledere fra 21,5 til direktørdirektør 31,4 prosent. kvinner under 40 blir BjørnErikBjørn stadig flere Erik ledere. Thon: – Dette er en generasjon vaktbikkje Data- vil ha åpen- het 14
F 18
Sparer du der pengene dine vokser raskest?
Aksjefonds- NM Danske Bank sin forvalter er kåret til norgesmester i 2012. Les mer på danskebank.no/norgesmester 42 Stillingsannonser Nr. 13 fredag 5. april 2013 Ukeavisen Ledelse
54 Kalender
Nr. 10 fred ag 8. mars 2 Pause 013 Serit Fjordane IT skal vere den føretrekte samarbeidspartnaren innan Ukea Prosjekt Forum visen Ledelse Når kvalitet rådgiving og prosjgjelder i opplæri ekt ng, www.prosjektforum.noledelse Quiz IKT i Sogn og Fjordane og kringliggande regionar. Bedrifta har kontor i om ledere, sport, natur o Hva skjer? politikk, Utvalgte kurs, konferanser, 1. Hvo g seminarer og events r mange Norge gullme totalt daljer f 2. Når i ski-VM ikk Førde, Stryn, Sogndal og Gaupne i Luster. Serit Fjordane IT er leiande i døde ? 3. Jose f Stalin? Hvem Mars blir d i NHO irektø Reise r høs liv til 9– 10 ten? Hjemm 20–21 4. fo eseier Rekru Hv reldrerollen i tterin em e v Sted: gsdagene r general ed coach/pastor/trener Bjørvika konferanse sekretær - Oslo Atrium, 2013 i IX Bernt T Pres Norsk orgussen. Erickson på Eufemiasgate.Dronning Ko senter, sefo Sogn og Fjordane i sitt segment, og er ein solid leverandør av produkt Lilleaker rbund CANP se frem til S . www. deg som er oppta ptember B Tel: 40041204 erickson.no. nferansen for 5. ? T utv : N iklingen og dett mest av den s siste O Hve T 11–12 m stå O Coaching trendene r bak mye av F innen rekrutteringentrale o musikken ti ved salgsleder/coacfor Employer Brand salgsledere amerik l den nye, Petter Bakken. Erickson www.hrnorge.noing. g anske storserien h /trener «Vikings», lag Lilleaker. www.erickson.no Tel: 400 på Chann et for History 41204 6. el?
. April
og tenester innan IKT infrastruktur, rådgjeving og utvikling. 11 Hvilket moon
Gratis nummer var Hugo n Ki- n
Minik Ba
«Hva er coac urs 3–4 Chávez i rekke
NÅR . presidente 8
og balanse» medhing Jan som Georg energi ORDET n over Venezuela
PresentasjonsteER 7. r? Caracas
K DI Hva 7. ristiansen MCC i v TT heter Venezuelas ho s -
retorik rekken i denten
mes k. Kurslederknik erk Ragnh og 8. Hvem er FNs gen
ar den 53. presi 53. den ar
t utbredte coachutdanning.erde Ni presi 53. den ar Han v v Han Han lsen partner i CoachTeam v Han ICF godkjent Os ns 9. Hvor gammel var John L vedstad?
as – House ild eralsekretær? interesserte. w 10. 6.
lo kl. 17:00 for forfatter av ofbok Leadership, Hvilket
land ligger lengst Wardruna
Tel: 40041204 ww.erickson.no. ennon da han ble drept? 5.
12 hemmeligheter. Kurset Kokkvold Edgar en Talekunstens er P
sør i Sentral-Amerika 4.
11–14 avholdes i CoachTeam sine Devold rohn
Leder K Kristin 3 3
ogcoachut lokale Sudoku ? 3.
Trinn 1 modul 3 : r i Josefinesgt 12 O 195 mars 5.
danning www.coachtea 2.
Practitioner, CoachTe 8 NLP coachakademiet.nom.no www.slo. Lett 1. www.coac coachak hteam.no, www.am as, 10 Pensjonskonferansen coachteam.no,ademiet.no, tlf 4 info@ t Sted ed: Samfunnss : Josefinesgt 12 000Oslo 4500 Arbeidersamfunnetsalen, plass 1, 12–14 ved siden av S Kuns ten Påmelding innen:entrum 2 Scene grupper åcoache ww Motivere grupperogteam w.hrnorge.no 6. mars Bruke 8–10 potensial og te Rett Forbed am? ogplikt re kommunikasjonet i hel og Sted: HR i relasjoner? Skape e teamet? arbeidslivet JernbanetorgetNorges 2. lokaler, Kurse innenfor og utenfor t synergier be ww regnet på HR-ans w.norskcoachakademieamet? ledere me t er varlige, 13–14 HR-medarbeidd personalansvar og Styreledersk .no en bred og praktiskere som ønsker Trinn 1. Sted: Refolen arbei dsrett. innføring i Moss. Styrelederssnes Gods, www.hr formidle det akademiskkolen skal norge.no og prakt 8–10 Coaching sammenheng.iske i en helhetlig fagl ige NevrosemanGenius www.styrelederskolen.no Kursleder er Lenetikk. Fjell Løsning 15 CoachTe Trender i våre am as. Kurset avholdesheim, icoaching loka Sted: HR No 12, ler i Josefinesgt rges lokale, Oslo. www.coachte Jernbanetorg no, www.c www.hrnorge.noet 2 no, in oachakakademiet.am. [email protected] tlf 14–15 40004500 Ikke fullt så lett Styrelederskolen Trinn 2 16–18 . Sted: Refsnes Gods, Praktisk Moss. Sty prosje relederskolen skal Grunnk ktledelse formidle det akade prosjektforuurs, se www. og praktiske i en helhetmisk faglige Arnstein Moem.no – 975 eller 43 ring sa mmenheng. Kurssted: Bjørvika www.s lig 235 tyrelederskolen.no konfera 18 Påmeldingsfrisnsesenter, Oslo Gratis Miniku 16–19 t: 2. april «Hva er coachingrs Leder kommunikasjonsverk og som Tinn 1 modulcoachut 4 N med Ja danning n Georg Kristiansentøy» Practitioner LP MCC i verd CoachTeam as coachutdanning.ens mest ICF utbredte coachteam.no, www., www. Oslo kl. 17:00 for inte godkjent coachakademiet.no, in www.erick coachteam.no son.no. Tel:re s4004120serte. Sted: Josefin , tlf 4000 4500.fo@ esgt 4 12 Oslo
Løsning Hva skjer? På side 54 nner du utvalgte kurs, konferanser, seminarer og events. Salssjef Oversikten er kun for våre Vår salssjef går over i anna stilling, og vi søkjer hans etterfølgjar i Førde. Vi annonsører. er ute etter ein strukturert, sjølvgåande og framoverlent salssjef, som trivst i rolla som kremmar og leiar. Du vil få motiverande utfordringar knytt til Vil du annonsere og avertere kurset vekst både i marknaden og eigen organisasjon. ditt i vår kalender, ta kontakt med Konsulentar Bård S. Eriksen på telefon 22 310 233 Ved kontora våre i Førde, Stryn og Sogndal har vi fleire ledige stillingar E-post: innan IKT, installasjon, drift og vedlikehald av server-, infrastruktur- og [email protected] tryggleiksløysingar – rådgjeving, gruppevare, innovasjon og utvikling og kunde- og driftssenter. Spennande jobbar i eit marknadsretta og innovativt miljø. Høgskolen i Lillehammer
“Lillehammer - læring og opplevelser for livet” For fullstendige utlysingar, Høgskolen i Lillehammer er en fremgangsrik høgskole, med en spennende fagportefølje og et dynamisk arbeidsmiljø. Høgskolen har en medie- og samfunnsfaglig profil og tilbyr en rekke studier innen film- og sjå fjordane-it.no/karriere fjernsynsfag, pedagogikk og sosialfag, økonomi- og administrasjonsfag og samfunns- og kulturfag. Høgskolen ligger i et vakkert parkmiljø ca. 4 km. nord for Lillehammer sentrum, og har ca. 4800 studenter (ca 700 deltids- og fjernundervisningsstudenter) og 350 medarbeidere.
Vil du være med å lede en høgskole med fag i vekst og Mal for oppsigelse? utvikling? Vi søker ny På Ukeavisen Ledelse nner du maler for Direktør Direktøren utgjør sammen med valgt rektorat høgskolens topp- blant annet oppsigelse, cv og jobbsøknad. ledelse, og er øverste leder for høgskolens administrative virksomhet. Besøk vårt nettsted for å laste ned maler Spørsmål om stillingen - kontakt: - Rektor Bente Ohnstad, tlf. 61 28 83 90 / 900 50 313 som er aktuelle for deg. - Prorektor Jens Uwe Korten, tlf 61 28 80 74 / 917 87 229 - Pers. og org.direktør Lars P. Mathisrud, tlf. 61 28 82 61 / www.ukeavisenledelse.no/nyttig/maler 911 75 720 Mer informasjon om stillingen; www.hil.no - ledige stillinger
I løpet av året lanserer Sparebanken Hedmark sitt nye toppkundetilbud. Vi vil tilby dedikerte rådgivere, ° finansielle tjenester og det viktige ”lille ekstra” til kunder med høy inntekt og stor/voksende formue.
Banksjef Rådgivere Private banking Private banking Vi søker deg som vil være den sentrale lederen i arbeidet med Dette er stillingen for deg som vil yte det beste av tilstedeværelse å øke vår markedsandel og implementere vår forretningsfilosofi og verdiskaping for kundene dine, og som vil ta skrittet opp til innenfor dette området. toppnivået for finansiell rådgivning i et helhetlig konsept.
Søknadsfrist: 16. april 2013 • Les mer på sparebanken-hedmark.no
Sparebanken Hedmark er den ledende leverandøren av finansielle tjenester til personer, bedrifter og offentlig sektor i Hedmark. Banken har sin forankring i Hedmark med bankkontorer i fylket. I tillegg har vi kontorer i Gjøvik og Lillehammer samt i Årnes i Nes kommune, Akershus. Banken har ca ansatte og et forretningsvolum på milliarder kroner. Konsernadministrasjonen ligger i Hamar. I tillegg til bank-, plasserings- og forsikringstjenester tilbyr vi tjenester innen eiendomsmegling, regnskap, leasing og annen finansiering gjennom datterselskapene EiendomsMegler , Consis AS og Sparebank Finans Østlandet AS. Sparebanken Hedmark er medeier i SpareBank Gruppen AS. Ukeavisen Ledelse fredag 5. april 2013 Nr. 13 Stillingsannonser 43
Den Norske Israelsmisjon er en misjons- og kompetanse- organisasjon som vil spre kunnskap om det jødiske folk, dele evangeliet med dem, vise kristen nestekjærlighet og bidra til forsoning. Vi ønsker å styrke vår pro l og utvide vårt kontakt- nett. Derfor søker vi: MARKEDS OG KOMMUNIKASJONSLEDER Vi søker en engasjert og kreativ medarbeider med kompetanse og erfaring innen ledelse, kommunika- sjon og fundraising. Søkere må identi sere seg med Den Norske Israelsmisjons (DNIs) visjon, formål og verdier. Lønn etter avtale og i henhold til DNIs tari avtale. Søknadsfrist: 15. april. Ta gjerne kontakt med generalsekretær Rolf G. Heitmann for spørsmål om stillingen. E-post: [email protected] Tlf: 22 98 85 00 Full utlysningstekst på www.israelsmisjonen.no
Trenger du ny leder? Prøv en stillingsannonse i Ukeavisen Ledelse og på leder- jobb.no! Her nner du bare annonser for leders tillinger og du tre er de søkerene du trenger. Ring 970 07 168 eller send en e-post til [email protected]
ADMINISTRERENDE DIREKTØR Anspent SOPPs dyktige administrerende direktør nærmer seg pensjonsalder og vi søker hans etterfølger. Til å overta stafettpinnen søker vi en serviceorientert person med relevant høyere utdanning og ledererfaring. Søknadsfrist 12. april, se sopp.no. www.sopp.no før jobb-
Master i Kunnskapsledelse – MKL (90 studiepoeng) intervjuet? I januar 2014 tar vi opp et nytt kull til vårt populære studium – et deltids, samlingsbasert studium for både privat og offentlig 5 tips for å fremstå som mer avslappet. sektor som ikke bare lar seg kombinere med jobb, men som også har som målsetting å gjøre deg bedre i jobben! obbintervjuer kan være nervepirrende Pust MKL er et erfaringsbasert studium for den som ønsker å saker, men du kan ta noen grep man kan På det fysiske planet kan pusten være utvikle seg som reflektert praktiker i dagens kunnskaps- Jta for å fremstå som mindre nervøs, skriver et hjelpemiddel. Pust dypt med magen samfunn. Studiet passer særlig godt til den som arbeider Amy Levin-Epstein i et innlegg hos CBS Money før du går inn i rommet. Det kan med lederoppgaver, utviklingsarbeid, prosjekter eller annet Watch. Hun mener følgende konkrete tips kan hjelpe kroppen til å bli roligere. kunnskapsbasert arbeid. Over 180 norske ledere har til nå være til nytte for nervøse jobbsøkere: gjennomført studiet som strekker seg over 2 år og 9 mnd. Fysisk trening kan hjelpe MKL tilbys i samarbeid mellom Copenhagen Business School, Forbered deg grundig på mulige spørsmål En treningsøkt på morgenen, før intervjuet, kan Aarhus Universitet, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Høgskolen i Det er temmelig opplagt, men ikke mindre viktig bidra til å få noe av nervøsiteten ut av systemet. Nord-Trøndelag. Vitnemål utstedes av CBS. av den grunn: Finn ut mest mulig om selskapet, For mer informasjon: www.hint.no/mkl og gjerne også den personen som skal intervjue Stopp negative tanker deg. Se på kvali kasjonene som etterspørres i Også tankene kan ha godt av litt stram dressur. Søknadsfrist 15.10.2013 annonsen og tenk ut noen eksempler på situasjo- Hvis du ønsker å fremstå som avslappet og ner hvor du har brukt slike kvali kasjoner. samlet, kan du ikke gå rundt å tenke på at du ikke ser bra nok ut eller at du kan komme til Husk at et intervju er toveiskommunika- å gi dårlige svar. Forsøk å tenke positivt. Si sjon Det er ikke bare du som skal intervjues. Du til deg selv at du er her for å dele dine beste kan, og bør, også intervjue organisasjonen. Tenk sider, og mer enn det kan du ikke gjøre. ut noen spørsmål på forhånd. Kreative næringer i søkelyset
KULTmag gir deg kunnskapen og påfyllet du trenger for å gjøre kultur til næring. Vi tilbyr den mest komplette verktøykassen og dekker feltet med nyheter, analyser og kommentarer fra kjente skribenter. Hold deg oppdatert gjennom Kultmag når kultur er med og former fremtiden.
Næringsdrevet nyskaping i Salzburg EU vil redde opphavs- retten med reform Leieøkning skaper rift om musikkbinger Novellesalongen lever i Hamar Kultur og kreative næringer Nr 9 2012 ÅRGANG 34 Kultur og kreative næringer Nr 10 2012 ÅRGANG 34 Festivalstøtte gir Kultur og kreative næringer Nr 1 2013 ÅRGANG 35 Risør satser på gata vår revisorrefs Operabygging i Putins rike Gründeren i Stiftelser gir mangfold og kvalitet Det nye Mariinskij-teatret vil ha Taper ansikt på esboka Kalkmølla Kulturledelse som trehodet troll hele sju scener og ett konserthus Norske kunstmuseer og kulturinstitusjoner vil Musikeren Merete Markussen Tidligmusikk til Trondheim og plasserer St. Petersburg i så gjerne men får det ikke helt til. Deres selvbilde verdenseliten når det gjelder står alltid i døra når hun utfordres av sosiale mediers krav til brukerdialog arrangerer konserter i Kalkmølla kulturell infrastruktur. Da hjelper og -involvering. det å være venn med Putin. Kulturstasjon i Sandvika. Nærhet til publikum er for henne alfa og omega. Entreprenørlivet er fullt av gleder, lite penger Avskalling og mange søknader. Hun er første person i vår nye serie om for fremtiden kulturentreprenører. 40 småfag står nå i fare for å bli utryddet i Norge og Norden. Et felles, nordisk prosjekt for å redde fagene er en fi asko. Og i mens smuldrer deler av vår felles kulturarv sakte, men sikkert bort. Vinner på Frem fra glattisen helvete Ingen annen nordisk storby Black-metal bandet Dimmu Borgir er en av har satset så bevisst og syste- Norges største musikalske eksportsuksesser, matisk på kultur, kreative men til tross for noen triumfer er tilliten TERJE HALVORSEN: «Et kraft- næringer og opplevelser som til eksport-kompetansen på et lavmål. Nå JAN GRUND: STEINAR SØRLI: senter for Göteborg. Og vunnet både i forventer en samlet musikkbransje handling «Kulturens «Kunsten fra nyskapningen Music Norway. Nytilsatt sjef, hele Inn- lange arm» inntekter og arbeidsplasser. å senke Katrine Synnes Finnskog, er klar til å møte landet» Nå kommer hver erde turist terskelen» utfordringene. for å oppleve Julstaden.
nr. 10 2012 KULTmag 1 nr. 1 2013 KULTmag 1 Prøv 2 utgaver gratis: Send SMS: Kultmag UL til 2425 Ukeavisen Ledelse fredag 5. april 2013 Nr. 13 45 Egenmeldingen
21 spørsmål som gjør deg bedre kjent med Grethe Holtan norske ledere Alder: 48 år Bosted: Bærum Sivilstand: Gi Antall barn: 3 barn Stilling: Administrerende direktør i Sinius AS Utdannelse: Master of Business and Marketing fra Handelshøyskolen BI Dager trim i uka: 2 3 6 om deg som 5 om 4 om med- 3 om aktuelle 2 om tiden 1 om Jens menneske ledelse arbeidere saker vi lever i Stoltenberg Er det noe du Når kk du din første Tre stikkord som Bør vi åpne for Er det noe Hva synes du om drømmer om å lederoppgave? kjennetegner en oljeboring i Lofoten utviklingstrekk som Jens Stoltenberg gjøre en gang? Jeg har ledet 3 søsken og god medarbeider? og Vesterålen? bekymrer deg? som statsminister? Gå i fjellene i Wales. vært trener for turngrupper Integritet, lidenskap til Nei. Jeg liker ikke at vi forsøpler Bra, skulle ønske han var fra jeg var liten. jobben de skal gjøre og klar så mye, og så bør vi kanskje mer synlig og engasjert. Er det en bok du sosial rolle i fellesskapet i Bør vi bruke bruke litt tid på bevisstgjø- har lest eller lm Hva er mest viktig bedriften. mindre penger på ring av verdier, både våre du har sett som for deg som leder? landbrukssubsidier? egne og samfunnets. har gjort et sterkt Relasjonskompetanse og Er det en fordel at Nei inntrykk på deg? klare mål. est mulig av de Bør det være et Nå leser jeg boken «Jeg ansatte er med i Bør det kuttes i mål å øke den nekter» av Per Petterson Er makt et begrep en fagforening? pressestøtten? gjennomsnittlige og den beveger meg. Jeg du bruker for å Tror ikke det har så stor Nei materielle er imponert over språket i beskrive ledelse? betydning. levestandarden boken. Nei, ikke for å beskrive i Norge? ledelse, men uten makt Bør ansatte få bonus Vi bør kanskje bruke mer Hva gjør du i fritiden? kommer du ingen vei. Evne hvis sjefene får det? tid på å øke mental og Trener, leser og er sammen og vilje til å forvalte makt Det kommer an på hva slags helsemessig leve - med venner og familie. er viktig i ledelse. Makt i lønnsmodell de har, men jeg standard. ledelse er formalisert som synes i utgangspunktet at Hvor mange timer ansvar og myndighet etter svaret er ja. jobber du i uken? min mening. Cirka 50 timer. Er det opp til de Bør en leder snakke ansatte selv å passe Er det noe du åpent om sine på at de jobber det skulle ønske du svake sider? antallet timer de skal? var inkere til? Absolutt, det viser styrke og Ja, for de som klarer det selv Å ja, det er masse det. Jeg selvinnsikt, og gjør plass til – og nei for de som ikke er elsker å lære nye ting og å andre menneskers sterke i stand til det selv. skaffe meg ny kunnskap. sier. Det er viktig at medar- beiderne virkelig opplever Har du vært aktivt at de er viktige, ikke bare for med i noen frivillige den jobben de skal gjøre, organisasjoner? men også for de mennes- Ja, Kvinne- og familielag kene de er. som organiserer aktiviteter for barn og Frelsesarmeen. Bør en ha den samme lederjobben mer enn 10 år? Kanskje ikke, det kommer helt an på situasjonen.
Hvis du først må velge ✔ Vann Vin ✔ Helsestudio Solseng Golf Svømme ✔ ✔ Rolling Stones The Beatles Dagbladet VG ✔ ✔ NRK TV2 På ellet Ved sjøen ✔ Slalåm Langrenn ✔ ✔ Bok Avis ✔ Katt Hund Bonde Journalist ✔ ✔ MP3 Motorsag 46 Nr. 13 fredag 5. april 2013 Ukeavisen Ledelse Kalender Pause
Når kvalitet gjelder i opplæring, Quiz om ledere, politikk, Prosjekt Forum rådgiving og prosjektledelse sport, natur og samfunn www.prosjektforum.no
1. Hvem er administrerende direktør i AS Norske Shell? 2. Hvilke dukker er dukkemakeren Jane Henson mest kjent for å ha laget? TIET R
3. Hvem har skrevet den uauto- PA R Hva skjer? riserte biografien om Borten SENTE Utvalgte kurs, konferanser, Moe, «Portrett av en pløyboy»? : OTO
4. Hva heter den norske regissø- F seminarer og events ren Harald Zwarts nye film? 5. Hvem var Courtney Love gift med? EmployerBranding 24–25 6. Ola Borten Moe har denne uken April Sted: Oslo Kongressenter, bokstavelig talt blitt avkledd. Hvilken Youngs gate 11. Kurset passer for 10 Pensjonskonferansen ledere og HR medarbeidere som tittel har han?
ted: Samfunnssalen, 7. Hvilket selskap står bak duplo-klossene? 10. ønsker å utvikle sin kompetanse Curling
Arbeidersamfunnets plass 1, 8. Hvordan endte mandagens avgjørende sjakk- 9. innen Employer Branding. Vedum Slagsvold Trygve
ved siden av Sentrum Scene kampen i kandidatturneringen i London?
www.hrnorge.no 8.
Påmelding innen: 26. mars 9. Hvem er nåværende Landbruks- og vant Svidler Peter 7.
www.hrnorge.no Lego
matminister? 6.
10. Svenske Anette Norberg har lenge vært en ener energiminister og Olje- 5.
Rettogpliktiarbeidslivet Cobain Kurt
8–10 Mai innen sin idrett, men nå legger hun opp. 4. 4. Sted: HR Norges lokaler, Bones» of City Instruments: Mortal «The
Hvilken idrett snakker vi om? 3.
Jernbanetorget 2. Kurset er 7 Arbeidsrettskonferansen Moen Skarsbø Elisabeth
2.
beregnet på HR-ansvarlige, 2013 Muppets» «The
1. ledere med personalansvar og Sted: Felix konferansesenter Arnesen Tor HR-medarbeidere som ønsker Arbeidsrett er en grunnbjelke en bred og praktisk innføring i i HR-faget. Fra år til år ser arbeidsrett. vi at regler blir endret, ny www.hrnorge.no rettspraksis endrer reglene vi har og at lovgiver, domstoler Sudoku 8–10 CoachingGenius og partene i arbeidslivet setter Nevrosemantikk. fokus på nye temaer som får mer Lett Kursleder er Lene Fjellheim, oppmerksomhet. Meld deg på CoachTeam as. Kurset avholdes nå for å sikre deg plass til årets i våre lokaler i Josefinesgt konferanse! 12, Oslo. www.coachteam. no, www.coachakakademiet. 13–15 Praktiskprosjektledelse no, [email protected] tlf Grunnkurs, se www. 40004500 prosjektforum.no eller ring Oddbjørn Rønning – 469 44 113 16–18 Praktiskprosjektledelse Kurssted: Konferansesenteret i Grunnkurs, se www. SpareBank 1 SMN, Trondheim prosjektforum.no eller ring Påmeldingsfrist: 26. april Arnstein Moe – 975 43 235 Kurssted: Bjørvika 23 Lunsjseminaruke konferansesenter, Oslo Gratis lunsjmøte om vår Påmeldingsfrist: 2. april leder- og coachutdanning mot Executive Coach Løsning 16–19 Lederogcoachutdanning CoachTeam as – House of Tinn 1 modul 4 NLP Leadership i Josefinesgate 12 Practitioner Oslo www.coachakademiet. CoachTeam as , www. no www.coachteam.noinfo@ coachteam.no, www. coachteam.no tlf 4000 4500 coachakademiet.no, info@ coachteam.no, tlf 4000 4500. 27–28 StrategicHRWorkshop 2013 Sted: Josefinesgt 12 Oslo Sted: Thon Hotell Opera, Dronning Eufemias gate 4 18–19 Kompetanseledelse Påmelding innen: 13. mai Sted: HR Norges lokaler, www.hrnorge.no Ikke fullt så lett Jernbanetorget 2, Oslo. Kurset passer for deg som jobber med strategisk kompetanseutvikling i egen virksomhet, og som Juni ønsker å systematisere og videreutvikle dette arbeidet. 3–5 4MAT MasteringTraining www.hrnorge.no Design,sertifiseringskurs Kurset avholdes i CoachTeam 24–1 CoachingMastery as – House of Leadership sine ACMC Meta-Coaching lokaler i Josefinesgt 12 Oslo. Bootcamp med Dr Michael www.coachteam.nowww. Hall. Undervisning på coachakademiet.no info@ engelsk.Alle dager 0900 coachteam.no tlf 40004500 – 2100. Sted: Renskaug Vertsgård, Lier. CoachTeam 11–13 Praktiskprosjektledelse as, wwwcoachteam.no, www. Grunnkurs Løsning coachakademiet.no, info@ Se www.prosjektforum.no eller coachteam.no, tlf 4000 4500 ring Arnstein Moe – 975 43 235 Kurssted: Bjørvika konferansesenter, Oslo Påmeldingsfrist: 27. mai Ukeavisen Ledelse fredag 5. april 2013 Nr. 13 47 Bevegelser
Ny jobb og nye utfordringer Tips Redaksjon: oss 22 31 02 10 Byttet jobb? Andre [email protected] tips? Send en e-post til Abonnement: [email protected] 22 31 03 40 (kl. 8 16) Adresse: i Teknisk Ukeblad Media Gikk på dagen Utgiver: Medier og Ledelse AS Styret i gruveselskapet IGE Resources besluttet og overtar som styreleder Postadresse: Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo denne uken å gi konsernsjef Thomas Carls- etter Marit Aschehoug. Besøksadresse: Grubbegata 6, Oslo son sparken på dagen. Meldingen kom fra Trykkeri: Nr1Trykk AS
SE selskapet i en børsmelding onsdag. Ansvarlig redaktør
: IGE. Styret forventer å finne en ny konsernsjef MagSeis og administrerende direktør:
OTO innen kort tid, og har i mellomtiden konstitu-
F Magne Lerø ert Terje Engstrøm Lien som midlertidig sjef. forbreder dri 22 31 03 22 — 905 37 613 — [email protected] Lien er styremedlem i selskapet. Susan Penty er ansatt som VP QHSE i Magseis. Penty kommer fra stillingen som VP HSE i CGG. Redaktør: Knut Petter Rønne — redaktør Agenda Hun er også nestleder i International Associa- AGSEIS 97012837 — [email protected] Blir tekno-direktør tion of Geophysical Contractors. : M OTO Andreas Bengtsson er ansatt i den nyoppret- – Magseis er et spennende nytt norsk F Desk: — desksjef tede stillingen som teknologidirektør i Finn. seismikkselskap. Det blir veldig annerledes å Per Chr. Dæhlin 22 31 02 45 — 98 88 17 88 — [email protected] Bengtsson kommer fra stillingen som komme til en bedrift i oppstartsfasen etter å ha Siv Kristiansen teknologidirektør i Ongame, som leverer jobbet mange år i store internasjonaleselskap 22 31 02 07 — [email protected] pokerplattform til selskaper som Unibet, Bets- som Schlumberger, Fugro and CGG, sier Penty. Jørn Støylen son, Betsafe og Bwin. 22 31 02 06 — 924 38 051 — [email protected] Han tiltrer stillingen 10. juni og inngår i Finns Mariann Freij ledergruppe. Eneste søker 959 15 048 — [email protected] Styret i Norsk Redaktørforening ansatte tirsdag Karl-Rikard Nygaard ettermiddag 50 år gamle Arne Jensen som 22 31 02 13 — [email protected] Tim Harding ny generalsekretær. Han tiltrer når nåværende Slutter for å bli [email protected] generalsekretær, Nils E. Øy, fratrer med pen- aktivist sjon 31. august, etter 17 år i stillingen. Jensen var Journalister: — seksjonsansvarlig ledelse En av USAs fremste klimaeksperter, James eneste søker til stillingen. Anita Myklemyr 22 31 02 19 — [email protected] , slutter i jobben hos NASA for å være Hansen Elisabeth Lund (permisjon) fri til å kritisere mangelen på tiltak mot klima- 22 31 02 37 — [email protected] endringene. Inntar kommen- Bård Andersson Hansen, som er 72 år gammel, var en av 22 31 02 16 — [email protected] de første forskerne som advarte mot global tatorboksen Dag Håkon Hellevik X oppvarming og klimaendringer. I 46 år har Tidligere landslagstrener Åge Hareide blir [email protected]
han svært sjef for NASAs Goddard Institute for radiokommentator i radiokanalen 1FM i Molde. CANPI Faste bidragsytere: Space Studies. Åge Hareide var på plass i boksen allerede Esben Hoff — Spaltist kultur og kreative næringer : NTB S under kampen mot Lillestrøm mandag kveld. 22 31 04 72 — [email protected] OTO
F Aslak Bonde — Politisk analyse Funkenhauser [email protected] Pressefoto- Opplag: Siv Kristiansen utvider 22 31 02 07 — 930 30 361 X Mia Hundvin, tidligere håndballstjerne og grafenes leder [email protected]
CANPI utdannet tv-fotograf, er ansatt i selskapet til Sveinung U. Ystad er valgt til ny leder i Pres- Bård Tufte Johansen og Harald Eia. Der skal sefotografenes klubb. Ystad er selvstendig Annonser: : NTB S hun inngå i et kreativt team i en nyopprettet næringsdrivende innen foto/video. Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15
OTO [email protected] F utviklingsavdeling for å være med på å utvikle Dag Landfald – Markedssjef nye tv-formater. 22 310 231 — 908 63 222 — [email protected] Overtar Paal Tidemand Jimmy Fallon overtar når den populære 22 310 232 — 408 43 408 Vanskelig jobb veteranen Jay Leno neste år trekker seg som [email protected] Kypros’ nye finansminister, Haris Georgiades, programleder for den amerikanske TV-kana- X Bård S. Eriksen 22 310 233 — 924 06 104 — [email protected]
kommer fra stillingen som arbeidsminister, len NBCs «The Tonight Show». CANPI
X Frode Vatland — Salgskonsulent stillingsannonser men ble raskt forfremmet da finansminister 970 07 168 — [email protected] : NTB S CANPI Michalis Sarris valgte å trekke seg tirsdag. OTO Georgiades kan vente seg en tøff tid på jobb F Ukeavisen Ledelse er redigert i tråd med reglene i
: NTB S Ferdig fremover. I slutten av juni ble Terje Nysether Wibe Vær Varsom-plakaten, Redaktørplakaten og Tekstre- OTO klameplakaten. F presentert som ny administrerende direktør Utgivelse av stoff i Ukeavisen Ledelse skjer bare i i inkassoselskapet Kredinor, med tiltredelse 1. henhold til våre generelle vilkår for rettigheter til Ny styreleder september. stoff. Dette gjelder både for stoff som honoreres Jan M. Moberg er valg til ny styreleder i Fredag før påske hadde han sin siste dag i og som ikke honoreres. Innkjøp av stoff gjøres av Fagpressen. Moberg er til daglig er publisher stillingen. utgiverselskapet Medier og Ledelse AS, slik at de saker vi kjøper inn skal kunne publiseres i alle våre titler uten nærmere avtale. Vilkårene innebærer at Medier og Ledelses publikasjoner betinger seg rett til å arkivere og utgi stoff i elektronisk form fra selskapets elektroniske stoffarkiv og andre databaser selskapet Ukeavisen Ledelses nyhetsbrev har avtaler med, herunder å utgi stoffet via internett. Innsendere av stoff kan, etter spesiell avtale med den holder deg oppdatert på ledelse, aktuelle publikasjonen, i hvert enkelt tilfelle, reservere seg mot at deres stoff distribueres til bladets kunder arbeidsliv og nyhetsbildet generelt. fra det elektroniske arkivet. For tiden gir Medier og Ledelse ut Ukeavisen Ledelse og Kultmag, pluss nettutgaver med utspring fra disse Gratis publikasjonene. Red. nyhetsbrev Støttet av: PFU er et klage organ oppnevnt av Norsk Presse forbund. Organet, på e-post mandag – lørdag som har medlemmer fra press e - organisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt Meld deg på her: presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo UkeavisenLedelse.no/nyhetsbrev Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 E-post: [email protected] Returadresse: Mediaconnect AS, postboks 265 Økern, 0510 Oslo
Neste uke: Hva motiverer norske ledere? NHH-professor William Brochs-Haukedal har sett www.ukeavisenledelse.no nærmere på hva de norske sjefene forteller om dette i AFFs lederundersøkelse.
Siden sist
Nei til slangene Ukens Vi lever i en global verden. Men det «Vi sto fast på det synet sitater finnes grenser. Det kan for eksem- vi mente var riktig, pel ikke være slik at folk dropper å ha en katt i huset fremfor en slange. til tross for vold- Mattilsynet har faktisk vært inne på
somt press fra NO den tanken at folk kan få lov til å ha opinionen for et HJORT. krypdyr som kjæledyr. De har listet :
X motsatt resultat. opp hele 20 reptiler og amfibier FOTO som kan egne seg, altså tillates. ANPI
SC Den beslutningen Men nå skjærer landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum igjennom. NTB vi tok vil jeg kunne RG/
– Vi sier nei til at folk skal kunne SBE stå for til vi dør» ha slanger og krypdyr i norske hjem. LY Avtroppende statsadvokat og aktor i saken TIAN
Det er ikke naturlig med slanger i , S
Norge, sier Slagsvold Vedum til VG. UM mot Anders Behring Breivik, Svein Holden, til OL Hvis man ikke er fornøyd med å : S Dagens Næringsliv om Breiviks utilregnelighet OTO ha en katt i huset, kan en skaffe seg F en hund. Videre kan kanin, hamster Trygve Slagsvold Vedum har gjort seg opp en mening om hva slags kjæle- «I Norge er det vanskelig å ta stand- og endatil mus fungere. Til nød en dyr folk kan ha. skilpadde. Men slanger og den slags om Senterpartiets store sønn. Hun forholdet mellom Borten Moe og punkt for de rike. Man har veldig lite kan vi ikke ha. Det går bare ikke at var ute på byen med Borten Moe og Navarsete ikke bare kjølig, det er sympati med de som har fått til noe» noen rusler rundt i parken med en hans aldri hvilende rådgiver, Ivar preget av hat. I så fall lar neppe slange rundt halsen eller drar en Vigdenes. Etterpå dro de henne Navarsete sjansen går fra seg til å NHO-leder Kristin Skogen Lund til Dagsavisen øgle i bånd. Det er Norge vi snakker med på nachspiel i pendlerleilig- presisere at bygningsloven ikke om. heten til Vigdenes. Der endte de i tillater at almin- «Det har vært mange rare paver gjen- Nå har det riktignok kommet badstua. Det vil si, i mangel på ekte nelige bad nom tidene, flere av dem har vært rene noen hundre tusen innvandrere til vare satt de på dusj og tørketrom- benyttes landet. De får rett og slett lære seg å mel. Ikke lenge etter sto ministeren som bad- kjeltringer. Hvis man leter etter et like norske kjæledyr. De må slutte foran henne uten Borten-familiens stue. gudsbevis, er kanskje det at kirken har å mase om at de vil ta med seg alle adelsmerke: trusa. mulige slags merkelige skapninger Politikere foretar seg mye mer- klart å vokse og virke - til tross for så som ikke hører hjemme her. Det er kelig i noe bedugget tilstand. Når mange dårlige paver - et av de beste» ikke naturlig med slanger i Norge. landets journalister har begynt å Katolikk og professor Janne Haaland Mat- Det er ikke det, sier minister Slags- interessere seg såpass for slikt at de vold Vedum. skriver om det, kan det bli mange lary til Dagsavisen spektakulære reportasjer framover. X «Jeg er stolt av at Dagbladet sluttet med Det som gir større grunn til ANPI En naken SC terningkast på kjolene våre etter at vi
bekymring er at folk som ikke NTB
K/ var ere statsråder som stilte i bunad til Borten Moe har badstue, nå har fått en RI VGs debattredaktør, Elisabeth oppskrift på hvordan det kan ED slottsmiddag» Skarsbø Moen, har sett olje- og ener- gjøres. Men er det tillatt? Det , FR ELL giminister Ola Borten Moe naken. hører inn under Liv Signe Arbeidsminister Anniken Huitfeldt ARFJ
Hun ble såpass satt ut at hun måtte Navarsetes ansvarsområde. : V til Velferd OTO ta det med i boka hun har skrevet I følge Skarsbø Moen er F
Det handler om spilleregler
Spilleregler gjelder også på jobben. Gjennom kurs og nettbaserte oppslagsverk, håndbøker og systemer hjelper vi tusenvis av bedrifter hver dag med å tolke og følge regler rundt personal, ledelse, HMS, lønn og regnskap. Når alle kjenner sine rettigheter og plikter i arbeidsforholdet kan man i stedet fokusere på å skape resultater sammen. Det er jo det som er moro.
Se hva vi kan hjelpe med på www.infotjenester.no.
infotjenester.no • tlf 07505