Innst. O. nr. 15 (2003-2004) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen

Ot.prp. nr. 96 (2002-2003)

Innstiling fra justiskomiteen om lov om endringer André Kvakkestad, fra Kristelig Folke- i straffeprosessloven (ny organisering av et eget parti, og Finn Kristian etterforskingsorgan for politiet og påtalemyndig- Marthinsen, og fra Sosialistisk Ven- heten) streparti, , mener det er nødvendig med en ny organisering av kontrol- len med politiets og påtalemyndighetens tjenesteut- Til Odelstinget øvelse. Politiet i Norge har gjennomgående hatt sær- deles høy tillit ute i befolkningen. Slik må det fortsatt være. 1. PROPOSISJONENS HOVEDINNHOLD K o m i t e e n viser til at politiet er gitt stadig flere Sammendrag metoder for å oppklare kriminalitet. Politiet er gitt I proposisjonen foreslår departementet at det større mulighet for å anvende tvangs- og maktmidler. opprettes et nytt sentralt organ som skal ha ansvaret K o m i t e e n innser at fremtidens kriminalitetsutvik- for etterforskingen av anmeldelser mot ansatte i poli- ling vil kreve ytterligere metoder og maktmidler for tiet og påtalemyndigheten. Departementet foreslår å kunne demme opp for kriminalitet. Dette fordrer at videre at organet gis påtalekompetanse for alle sake- kontrollapparatet overfor politiets virksomhet er ef- ne der statsadvokaten etter straffeprosessloven § 67 fektivt, uavhengig og at det har tillit i befolkningen. sjette ledd har påtalekompetanse i dag. Departemen- Slik vil et effektivt kontrollapparat i seg selv være en tet mener at det nye organet bør organiseres i regio- viktig faktor for å styrke politiets rolle. nale avdelinger som vil forestå etterforskingen i sine Videre viser k o m i t e e n til at det de senere åre- regioner. ne har vært reist betydelige innvendinger mot kvali- Departementet ser videre behov for å gå nærmere teten av og tilliten til etterforskningsarbeidet som inn på hvordan klager på politiets tjenesteutøvelse gjøres av SEFO. Det kan ikke etter k o m i t e e n s me- mv. blir behandlet i politietaten. Man tenker her i før- ning hefte en slik usikkerhet rundt denne viktige et- ste rekke på saker hvor det ikke er mistanke om noe terforskningen. K o m i t e e n går av denne grunn inn straffbart, men hvor det for eksempel rettes kritikk for en betydelig omlegging av etterforskningen av mot tjenestemenns opptreden eller politiets håndte- politisakene. ring av en sak ("systemkritikk"). Departementet re- K o m i t e e n vil dessuten understreke at økt pu- degjør i proposisjonen for det arbeid som er iverksatt blikumstilgjengelighet og bedre informasjonsfor- for å vurdere disse spørsmålene nærmere. midling er sentrale virkemidler for å gi publikum en god innsikt i og kontroll med behandlingen og resul- Komiteens merknader tatet av etterforskningen. Komiteen, medlemmene fra Arbei- På denne bakgrunn støtter k o m i t e e n opprettel- derpartiet, Anne Helen Rui, Ola Røtvei sen av et nytt sentralt landsdekkende organ som skal og , fra Høyre, Carsten ha ansvaret for etterforskningen av anmeldelser mot Dybevig, lederen og ansatte i politiet og påtalemyndigheten. Linda Cathrine Hofstad, fra Frem- K o m i t e e n mener det er av avgjørende betyd- skrittspartiet, og ning at etterforskningen også kan utføres raskt, da sli- 2 Innst. O. nr. 15 – 2003-2004 ke saker er en stor belastning også for dem som er satt niseringen av ordningen med særskilte etterfor- under etterforskning. Denne nyordningen vil kunne skingsorgan, jf. også St.prp. nr. 1 (2002-2003). De- fungere raskere enn dagens ordning. partementet utarbeidet et høringsnotat på bakgrunn K o m i t e e n mener at ordningen må gjøres mest av ovennevnte høringsrunde, og gjennomførte hø- mulig rasjonell og effektiv slik at man nå sikrer en ringsmøte 7. mars 2003 med påfølgende skriftlig hø- smidig organisasjon med et minimum av nytt byrå- ring. krati. K o m i t e e n har således merket seg Regjerin- I kapittel 3 i proposisjonen foretar departementet gens anslag over økonomiske og administrative kon- et tilbakeblikk på ordningen med særskilte etterfor- sekvenser. skingsorganer, og det vises til proposisjonen på dette punkt. Komiteens flertall, alle unntatt medlem- mene fra Fremskrittspartiet, er av den oppfatning at Komiteens merknader Regjeringen må gis mulighet til å etablere regionale K o m i t e e n tar til etterretning Rønnebergutval- kontorer. gets vurdering av at SEFO-organenes etterforskning F l e r t a l l e t vil påpeke at eventuelle regionale er tilfredsstillende. K o m i t e e n merker seg imidler- enheter også må gjøres helt uavhengige av arbeidet i tid at det ble avdekket til dels påfallende ulikheter politietaten og påtalemyndigheten. F l e r t a l l e t ser mellom de forskjellige organene, både i forhold til behovet for at eventuelle regionale enheter ledes av iverksetting av etterforskning, saksbehandlingstid og en jurist. Sett ut fra at arbeidsmengden kan bli for be- etterforskningens kvalitet. Dette underbygger at det grenset til å ha en lederstilling på heltid, bør slike le- er nødvendig med en ny organisering av etterforsk- dere også kunne bli ansatt på deltid. F l e r t a l l e t vil ningen av saker som gjelder spørsmålet om en ansatt presisere at Regjeringen har frihet til å organisere den i politiet eller påtalemyndigheten har begått straffba- regionale virksomheten slik den finner mest hen- re handlinger i tjenesten. Videre merker k o m i t e e n siktsmessig for å oppnå målet om en effektiv, uav- seg at ca. 30 pst. av anmeldelsene som ble inngitt til hengig og tillitsvekkende kontroll med politiets og SEFO i realiteten var klager over kritikkverdige men påtalemyndighetens tjenesteutøvelse. ikke straffbare forhold. K o m i t e e n vil av denne grunn be Regjeringen intensivere arbeidet med å få en klar prosess rundt klagebehandlingen. 2. BAKGRUNN FOR LOVFORSLAGET Sammendrag 3. PÅTALEKOMPETANSEN I samarbeid med Justisdepartementet ble det ved riksadvokatens brev 6. september 2000 nedsatt en ar- Sammendrag beidsgruppe (Rønnebergutvalget) som skulle under- Spørsmålet om tiltale avgjøres i dag som hoved- søke bl.a. kvaliteten og saksbehandlingen i De sær- regel av statsadvokaten etter innstilling fra det enkel- skilte etterforskingsorganers (SEFOs) behandling og te SEFO-organ. etterforsking av anmeldelser mot ansatte i politiet og Rønnebergutvalget foreslår i sin rapport å over- påtalemyndigheten. Rapporten ble avlevert departe- føre påtalekompetansen for SEFO-sakene fra statsad- mentet i desember 2001, og senere sendt på høring. vokatene til SEFOs organer. Aktoreringen av sakene Rønnebergutvalget konkluderer med at kvaliteten på foreslo Rønnebergutvalget å overlate til SEFO-orga- SEFO-organenes etterforsking er tilfredsstillende. nets advokatmedlem. Samtidig avdekker utvalget også "til dels påfallende Høringsinstansene er delt i synet på forslaget om ulikheter mellom de forskjellige organene". Dette overføring av påtalekompetanse til etterforskingsor- gjelder både i forhold til iverksetting av etterfor- ganet. Et knapt flertall av høringsinstansene som har sking, saksbehandlingstid og etterforskingens kvali- uttalt seg om forslaget er negative til en slik ordning. tet. Departementet foreslår at det sentrale organets Flere av høringsinstansene tok til orde for vesent- leder gis påtalekompetanse for alle SEFO-sakene der lige endringer i organiseringen av etterforskingen i statsadvokaten etter straffeprosessloven § 67 sjette saker som gjelder spørsmålet om en ansatt i politiet ledd har påtalekompetanse i dag, dvs. i alle saker der eller påtalemyndigheten har begått straffbar handling ikke påtalespørsmålet etter straffeprosessloven §§ 64 i tjenesten. En diskusjon av den generelle organise- og 65 hører under Kongen i statsråd eller riksadvoka- ringen av SEFO-ordningen mv. var imidlertid ikke ten. En slik løsning vil samsvare best med reglene for en del av arbeidsgruppens mandat, og ble følgelig påtalemyndigheten for øvrig, og er i tråd med riksad- ikke behandlet i rapporten. vokatens syn. På bakgrunn av ovennevnte og den kritikk som Når det gjelder det sentrale organs avgjørelser av har vært fremført mot SEFO, bl.a. i media, fant de- påtalespørsmålet, er det et spørsmål om disse bør partementet behov for å foreta en vurdering av orga- kunne påklages til riksadvokaten på lik linje med det Innst. O. nr. 15 – 2003-2004 3 som gjelder for statsadvokatenes avgjørelser i disse Departementet drøftet i høringsnotatet tre alter- sakene i dag. Mot en slik løsning taler at det vil kunne native organisasjonsmodeller: svekke organets uavhengige stilling. Departementet vil likevel foreslå en løsning der det sentrale organs – Utvidelse av dagens ordning med etablering av avgjørelser av påtalespørsmålet kan påklages til riks- Sentralenhet for SEFO advokaten. Løsningen innebærer en rettssikkerhets- – Sentralt landsdekkende organ garanti, som er særlig viktig i en situasjon som her – Sentralt organ organisert i avdelinger etter geo- der man løfter påtalekompetansen ut av den ordinære grafisk prinsipp påtalemyndigheten. Dette innebærer også at det blir god sammenheng og klare linjer i påtalesystemet, Ingen høringsinstanser går inn for å beholde hvilket departementet legger avgjørende vekt på. De- SEFO-ordningen slik den er i dag. Høringsinstansene partementet går videre inn for at organet skal være er delt i synet på hvilken av de foreslåtte modellene undergitt riksadvokatens alminnelige instruksjons- som er best egnet for etterforskingen i disse sakene. myndighet ved etterforsking og påtale. Samlet sett finner departementet, på bakgrunn av I tillegg til de foreslåtte endringer i straffepro- høringsrunden, at det bør opprettes en sentralisert sessloven §§ 59 a og 67, nødvendiggjør forslaget om overføring av påtalekompetansen en rekke endringer ordning for etterforsking av anmeldelser mot ansatte i påtaleinstruksen kapittel 34. Her vil departementet i politiet og påtalemyndigheten som bør organiseres i blant annet komme tilbake til enkelte sider ved det in- avdelinger etter geografisk prinsipp. Det foreslås at terne forholdet mellom sentralorganet og de regiona- det nye organet gis navnet Spesialenheten for politi- le enhetene. Forslag til endringer i påtaleinstruksen saker. Organet bør ha politimyndighet. Politimyndig- vil bli sendt på høring på et senere tidspunkt. heten bør tildeles etter nærmere bestemmelse av Jus- tisdepartementet. Komiteens merknader Komiteens merknader K o m i t e e n støtter at Spesialenheten for politi- saker gis påtalekompetanse for alle saker der statsad- K o m i t e e n mener det er viktig at den nye orga- vokaten har påtalekompetanse i dag. K o m i t e e n niseringen sikrer en rettssikker og ensartet behand- finner det naturlig at påtalekompetansen tillegges le- ling av dem som vil anmelde ansatte i politiet eller deren av det sentraliserte organet, og at det kreves at påtalemyndigheten. Ordningen må videre ivareta vedkommende skal ha juridisk embetseksamen og rettssikkerheten til dem som blir beskyldt for ulovli- bred juridisk erfaring. ge handlinger. K o m i t e e n støtter at lederen skal kunne delege- K o m i t e e n ønsker å påpeke at det nye organet re påtalekompetansen til andre med juridisk embets- må sikre høy faglig kompetanse hos dem som skal ut- eksamen. K o m i t e e n støtter videre at lederen og føre etterforskningen. Det er videre grunnleggende eventuelle andre som får delegert påtalekompetanse, for å gi allmennheten tillit til etterforskningen i disse er underordnet riksadvokaten. K o m i t e e n ser dette sakene at ordningen sikrer uavhengighet for organet som en viktig rettssikkerhetsgaranti, og organiserin- som skal lede etterforskningen og avgjøre påtale- gen vil medføre god sammenheng og klare linjer i på- spørsmålet. Dette innebærer at det må være nødven- talesystemet. dig organisatorisk avstand mellom etterforsker og K o m i t e e n understreker at organiseringen av anmeldt embets- eller tjenestemann. enheten sikrer at vedkommende som tillegges påtale- K o m i t e e n støtter langt på vei Regjeringens or- kompetansen ikke tar del i etterforskningen i de kon- ganisasjonsmodell, men mener det skal lovfestes at krete saker, men vurderer påtalespørsmålet når inn- etterforskningen av ansatte i politiet og påtalemyn- stilling foreligger. digheten ledes av et sentralt organ, og vil foreslå dette nedenfor. Enheten skal bestå av et visst antall fast an- satte som vil forestå etterforskningen. K o m i t e e n 4. ORGANISASJONSMODELL vil derfor foreslå følgende: Sammendrag De særskilte etterforskingsorganenes organise- "Straffeprosessloven § 67 sjette ledd første punk- ring er nærmere regulert i påtaleinstruksen. Særskilte tum skal lyde: etterforskingsorganer (SEFO) er opprettet i hvert I saker som gjelder anmeldelse av embets- eller statsadvokatdistrikt med unntak av Oslo statsadvo- tjenestemenn i politiet eller påtalemyndigheten for å katdistrikt hvor det er opprettet tre organer. Hvert or- ha begått en straffbar handling i tjenesten, skal etter- gan har i utgangspunktet et varaorgan bestående av forskningen foretas og ledes av et eget sentralt organ tre varamedlemmer. etter nærmere fastsatte regler." 4 Innst. O. nr. 15 – 2003-2004

Komiteens flertall, alle unntatt medlem- politiet og påtalemyndigheten har et habilitetspro- mene fra Fremskrittspartiet, går videre inn for at det blem. forskriftsfestes at det ved behov kan opprettes regio- Høringsinstansene er overveiende positive til at nale enheter som kan bistå med etterforskning, og at den sammensetning av kompetanse man har under de ansatte i disse enhetene er sikret uavhengighet til dagens ordning, med personer med bakgrunn som politi og påtalevirksomhet. Den foreslåtte karantene- dommere, forsvarsadvokater og politietterforskere, tid tiltres, dog slik at dette gjelder for dem som re- videreføres. Betydningen av etterforskingskompe- krutteres fra annen type virksomhet enn politiet. tanse understrekes av langt de fleste høringsinstanse- Flertallet foreslår etter dette følgende: ne. Departementet ser det slik at Spesialenheten bør "Straffeprosessloven § 67 nytt syvende ledd skal kunne anmode om bistand og bestille tjenester fra lyde: ulike kompetansemiljø på de fagfelt hvor denne selv Kongen kan bestemme at det etableres regionale ikke kan forventes å knytte til seg egen kompetanse. kontorer underlagt den sentrale enheten hvor de som For eksempel besitter politiets særorganer særlig god utøver etterforsking er ansatt i etterforskingsenheten kompetanse innen sine fagområder, noe som kan og uavhengig fra politi- og påtalemyndigheten.” være en ressurs også i Spesialenhetens saker. Departementet har merket seg de prinsipielle og K o m i t e e n tar til etterretning at det nye organet praktiske argumentene mot forslaget om karantene- gis navnet Spesialenheten for politisaker. tid. Samtidig taler en rekke argumenter for en slik Komiteens medlemmer fra Frem- regel fremfor en regel om at en viss andel skal være s k r i t t s p a r t i e t viser til at SEFOs organisering uten erfaring fra politi- og påtalemyndighet. Det sen- også tidligere har vært diskutert, blant annet som føl- trale bør, slik departementet ser det, være å fremskaf- ge av et privat forslag fra representanten fra Frem- fe de best kvalifiserte personene, samtidig som man skrittspartiet. D i s s e m e d l e m m e r vil, nå som da, gjennom karantenetid kan ivareta hensynet til tilliten. hevde at et landsdekkende sentralt organ vil være den Departementet finner det således hensiktsmessig å beste måten å organisere den nye enheten på. D i s s e foreslå karantenetid på 2 år for de av avdelingenes m e d l e m m e r vil vise til at dette også er i tråd med medlemmer som rekrutteres fra stillinger som dom- Politiets Fellesforbunds ønske om organisering. mere eller advokater. D i s s e m e d l e m m e r fremmer derfor følgende Departementet vurderer det samlet sett dit hen at forslag: de regionale avdelingene i hovedsak bør få politifag- lig etterforskingskompetanse fra tidligere polititje- ”Det opprettes et sentralt landsdekkende organ nestemenn. Slik vil man muligens kunne unngå noe som skal ha ansvaret for etterforskning av anmeldel- kritikk i form av at polititjenestemenn etterforsker ser mot ansatte i politiet og påtalemyndigheten.” kolleger. De tidligere polititjenestemennene som re- krutteres til verv, bør derfor ha en tilsvarende karan- tenetid som de øvrige medlemmene. 5. NÆRMERE OM SAMMENSETNINGEN Da det for bemanning av ledelsen og avdelingen AV ET FREMTIDIG ORGAN som omfatter Østlands- og Oslofjordområdet vil Sammendrag være tale om stillinger på heltid, fremstår det ikke Når det gjelder dagens krav til hvem som bør som naturlig å operere med verken karantenetid eller oppnevnes som medlemmer, vises det til påtalein- lignende for ansatte med bakgrunn i politiet eller på- struksen § 34-1 annet ledd, jf. Ot.prp. nr. 4 (1994-95) talemyndigheten, da dette ikke forekommer i andre om lov om endringer i straffeloven m.m. hvor depar- deler av straffesakssystemet. Det samme gjelder i tementet uttaler at til organet vil det bli oppnevnt for- den grad en ansetter etterforskere på heltid til de øv- trinnsvis to, men i alle fall ett medlem, som ikke tid- rige avdelingene. ligere har arbeidet i politi eller påtalemyndighet. Departementet antar at det vil være behov for om Departementet ga i høringsnotatet uttrykk for at lag 10 personer i full stilling ved avdelingen som om- det kan synes uheldig dersom man i en ordning for et- fatter Østlands- og Oslofjordområdet. Dette bør være terforsking av denne type saker kun har medlemmer både personer med erfaring som politietterforsker og med politi- og påtalebakgrunn. Det har ut fra hensy- med erfaring som dommere eller forsvarsadvokater. net til publikums tillit til ordningen og for å sikre en Av hensyn til saksmengden anses det ikke å være be- uhildet behandling, også vært et mål å rekruttere per- hov for ansatte i full stilling i de øvrige regionale av- soner uten politi- og påtalebakgrunn til etterfor- delinger. Personer med erfaring som dommere, advo- skingsorganene. Bakgrunnen har vært antakelsen om kater og politietterforskere vil fortsatt være de mest at ikke bare ansatte, men også tidligere ansatte innen aktuelle gruppene for å inneha denne type verv. Innst. O. nr. 15 – 2003-2004 5

Departementet ser det som helt nødvendig at le- – Østlands- og Oslofjordområdet (Østfold, Hed- deren av Spesialenheten har juridisk embetseksamen mark, Oppland, Akershus, Oslo, Buskerud, Vest- og bred juridisk erfaring for å kunne utøve påtalean- fold og Telemark) - Avdeling Øst svaret. I utøvelsen av påtaleansvaret vil lederen og – Sør- og Sør-Vestlandet (Aust-Agder, Vest-Agder eventuelt de andre som tildeles påtalemyndighet og Rogaland) - Avdeling Sør være underordnet riksadvokaten. Lederen av enheten – Vestlandet (Hordaland og Sogn og Fjordane) - bør etter departementets oppfatning ikke ta del i etter- Avdeling Vest forskingsledelsen i de konkrete saker, men vurdere – Midt-Norge (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag påtalespørsmålet når innstilling foreligger fra en av og Nord-Trøndelag) - Avdeling Midt-Norge de regionale avdelinger. – Nord-Norge (Nordland, Troms og Finnmark) - Avdeling Nord Komiteens merknader K o m i t e e n ser det som avgjørende at rekrutte- Organets sentrale ledelse bør av faglige og prak- ringen til organet ivaretar at det er godt kvalifiserte tiske hensyn samlokaliseres med avdeling Øst. personer som ansettes, samtidig som det er nødven- Høringsrunden har vist betydningen av en sentra- dig organisatorisk avstand til dem som etterforskes. lisering av ordningen med etterforsking av anmeldel- K o m i t e e n finner det nødvendig å understreke ser mot ansatte i politiet og påtalemyndigheten, sam- at målet med omorganiseringen er å sikre en rettsik- tidig som det også synes å være et klart behov for en ker og ensartet behandling av dem som vil anmelde regional tilstedeværelse av etterforskingsenheter. ansatte i politiet eller påtalemyndigheten. For å opp- Departementet finner det således hensiktsmessig at nå dette er det avgjørende at de ansatte er uavhengige det opprettes et visst antall regionale avdelinger for å og at det er nødvendig organisatorisk avstand mellom sikre dette. etterforsker og anmeldt embets- eller tjenestemann. Å sikre at allmennheten har tillitt til etterforskningen De fleste høringsinstansene har stilt seg positive av disse sakene er et viktig mål for omorganiserin- til den geografiske inndeling av avdelingene som er gen. foreslått. Departementet finner derfor i lys av oven- K o m i t e e n støtter forslaget om at Spesialenhe- nevnte ikke grunn til å endre den foreslåtte geografis- ten skal kunne anmode om bistand og bestille tjenes- ke inndeling av organets avdelinger. ter fra ulike kompetansemiljø på de fagfelt hvor den- Departementet finner det imidlertid hensiktsmes- ne selv ikke kan forventes å knytte til seg egen kom- sig at denne inndelingen bør kunne justeres ettersom petanse. man vinner erfaring med den nye ordningen for etter- forskingen i denne type saker. Departementet vurde- rer det på bakgrunn av høringsrunden som fordelak- tig at organets ledelse samlokaliseres med avdeling 6. NÆRMERE OM ANTALL ETTER- Øst. FORSKINGSENHETER I EN FREMTIDIG ORDNING Komiteens merknader Sammendrag K o m i t e e n finner det hensiktsmessig at det Den nåværende inndeling i og antallet SEFO-dis- sentrale organet lokaliseres utenfor Oslo i nærhet til trikter har medført visse problemer i forbindelse med hovedflyplassen på Gardermoen; bl.a. for å sikre mu- Politireform 2000, hvor antallet politidistrikter ble lighet for rask uttrykning. senket til 27. Dette har medført at enkelte SEFO-or- K o m i t e e n viser videre til at inn under Regje- gan kun dekker ett politidistrikt. For å ivareta habili- ringens myndighet til å organisere enheten, ligger tet bør polititjenestemannsmedlemmet komme fra et også adgangen til å plassere de ansatte i den nasjona- annet politidistrikt og således ikke etterforske tjenes- le enheten ulike steder i landet. temenn fra eget distrikt. Departementet mener det er hensiktsmessig å K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- operere med færre regionale avdelinger enn det er mene fra Fremskrittspartiet, finner at det ligger statsadvokatdistrikter. Dette vil medføre at ingen av- innenfor Regjeringens egen myndighet å organisere delinger vil tilsvare politidistrikter. Videre vil dette de regionale enhetene, men understreker at organise- også gi personellmessig "robuste" og mindre sårbare ringen må ivareta omorganiseringens hovedformål avdelinger enn tilfellet er med dagens SEFO-organer. om å sikre allmennhetens tillit til at etterforskning og Nedenstående forslag til inndeling i avdelinger er ba- påtalevedtak mot embets- og tjenestemenn i politiet sert på antallet saker i de ulike SEFO-organene og og påtalemyndigheten skjer på en mest mulig uhildet geografi: og uavhengig måte. 6 Innst. O. nr. 15 – 2003-2004

7. KLAGEORGAN FOR BEHANDLING AV klager behandles av et eget klage- og tilsynsorgan. KLAGER MOT POLITIET K o m i t e e n vil understreke at også andre modeller Sammendrag bør utredes av departementet. K o m i t e e n foreslår følgende: I Rønnebergutvalgets rapport om SEFOs etter- forsking, er det foreslått at det etableres et eget Kla- ”Stortinget ber Regjeringen gi regler om behand- ge- og tilsynsorgan til behandling av klager på politi- lingen av klagesaker på embets- og tjenestemenn i et. politi og påtalemyndighet." En opprettelse av et eget klageorgan for behand- K o m i t e e n vil fremheve at en alternativ modell ling av klager mot politiet vil trolig nødvendiggjøre er at det nye etterforskningsorganet for politiet og på- endringer i regelverket. Det er en rekke spørsmål som talemyndigheten også behandler klagesakene fullt ut. må utredes og vurderes før departementet kan frem- K o m i t e e n antar at dette vil styrke det nye etter- me forslag om opprettelse av et slikt klageorgan for forskningsorganets legitimitet i befolkningen i større politisaker. Et slikt forslag krever også en grundig grad enn dagens SEFO. I tillegg vil publikum kunne høringsprosess. Departementet vil komme tilbake til henvende seg til ett sted uavhengig av om klageren saken så raskt som mulig. vet om forholdet det klages på var en ulovlig handling eller ikke. K o m i t e e n er av den oppfatning at kla- Komiteens merknader gesaksbehandlingen uansett må være mer omfattende K o m i t e e n er enig med Regjeringen i at det er enn at det kun er den innklagedes overordnede som behov for en ny ordning for behandling av klager mot behandler klagen, selv om overordnede synspunkter politiet og påtalemyndigheten, og ber Regjeringen også må vektlegges ved behandlingen av klagen. snarest mulig komme tilbake til Stortinget med for- slag til endret modell for behandlingen av slike kla- 8. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE ger. Etter k o m i t e e n s oppfatning er det viktig at KONSEKVENSER klager på urettmessig opptreden mot ansatte i politi- og påtalemyndighet får en mer grundig behandling Det antas samlet sett at en ny ordning som fore- enn tilfellet er i dag. Dette er ikke minst viktig for å slått vil innebære driftskostnader på om lag 21 mill. bevare tilliten til etaten hos befolkningen. kroner. K o m i t e e n ønsker derfor å gjøre det lettere å behandle klager på politiets og påtalemyndighetens 9. FORSLAG FRA MINDRETALL tjenesteutøvelse. Det er i bakgrunnen for proposisjo- Forslag fra Fremskrittspartiet nen kommet fram at nærmere 30 pst. av de anmeldel- Det opprettes et sentralt landsdekkende organ sene som inngis til SEFO, i realiteten er klager over som skal ha ansvaret for etterforskning av anmeldel- kritikkverdige, men ikke straffbare forhold begått av ser mot ansatte i politiet og påtalemyndigheten. politiet. Sakene blir av den grunn ofte henlagt uten nærmere etterforskning. K o m i t e e n anser dette 10. KOMITEENS TILRÅDING som svært uheldig i forhold til allmennhetens tillit til K o m i t e e n har ellers ingen merknader, viser til politi og påtalemyndighet. proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slike K o m i t e e n understreker at det er ønskelig med en størst mulig forvaltningsmessig sluttbehandling vedtak: av klager, og at politimestrenes arbeidsgiveransvar må fremheves i denne sammenheng. Man har størst A. mulighet for å følge opp og endre kritikkverdige for- Vedtak til lov hold ved en slik ordning. K o m i t e e n mener at det bør åpnes for en saksbehandling hvor reelle klager om endringer i straffeprosessloven "sluses" ut av etterforskningsenheten og til adminis- (ny organisering av et eget etterforskingsorgan for trativ sluttbehandling i politiet med ankeadgang til politiet og påtalemyndigheten) Politidirektoratet etter nærmere retningslinjer gitt av I regjeringen. Spesialenheten for politisaker pålegges å oversende saker til forvaltningsmessig klagebe- I straffeprosessloven 22. mai 1981 nr. 25 gjøres handling dersom etterforskningen i enheten avklarer følgende endringer: kritikkverdige forhold. K o m i t e e n vil påpeke at dette klargjør det linjeledelseansvar som gjelder i po- § 59 a første ledd skal lyde: litiet og at ansvaret derav ligger på flere nivå. Følgende vedtak av påtalemyndigheten kan med K o m i t e e n viser til at i Rønnebergutvalgets de begrensninger som følger av annet ledd, påklages rapport om SEFOs etterforskning, er det foreslått at til nærmeste overordnet påtalemyndighet: Innst. O. nr. 15 – 2003-2004 7

1. henleggelse, målet ikke hører under Kongen i statsråd eller riksad- 2. påtaleunnlatelse, vokaten. I saker der organet avgjør spørsmålet om 3. utferdigelse av forelegg, tiltale, utføres aktoratet av lederen av organet eller 4. utferdigelse av tiltalebeslutning, av en annen i organet som lederen gir fullmakt. Riks- 5. vedtak etter § 459 (soningsutsettelse). advokaten kan instruere organet. Riksadvokatens vedtak kan ikke påklages. Vedtak Kongen kan bestemme at det etableres regionale som nevnt i § 67 sjette ledd, kan påklages til riksad- kontorer underlagt den sentrale enheten hvor de som vokaten. utøver etterforsking er ansatte i etterforskingsetaten og uavhengig fra politi- og påtalemyndigheten. § 67 sjette og nytt syvende ledd skal lyde: I saker som gjelder anmeldelse av embets- eller Nåværende syvende og åttende ledd blir åttende og tjenestemenn i politiet eller påtalemyndigheten for å nytt niende ledd. ha begått en straffbar handling i tjenesten, skal etter- forskingen foretas og ledes av et eget sentralt organ II etter nærmere fastsatte regler. Det samme gjelder Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser når påtalemyndigheten finner at det foreligger mis- 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. tanke om straffbar handling i tjenesten som tilsier at etterforsking igangsettes mot noen person som nevnt 2. Kongen gir nærmere overgangsregler. i første punktum eller når en mistenkt selv begjærer etterforsking. Lederen eller en annen i organet med B. juridisk embetseksamen som lederen gir fullmakt i Stortinget ber Regjeringen gi regler om behand- henhold til generelle retningslinjer gitt av riksadvo- lingen av klagesaker på embets- og tjenestemenn i katen, avgjør spørsmålet om tiltale når påtalespørs- politi og påtalemyndighet.

Oslo, i justiskomiteen, den 13. november 2003

Trond Helleland Knut Storberget leder ordfører