Innst. O. Nr. 15 (2003-2004) Innstilling Til Odelstinget Fra Justiskomiteen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Innst. O. nr. 15 (2003-2004) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Ot.prp. nr. 96 (2002-2003) Innstiling fra justiskomiteen om lov om endringer André Kvakkestad, fra Kristelig Folke- i straffeprosessloven (ny organisering av et eget parti, Einar Holstad og Finn Kristian etterforskingsorgan for politiet og påtalemyndig- Marthinsen, og fra Sosialistisk Ven- heten) streparti, Inga Marte Thorkildsen, mener det er nødvendig med en ny organisering av kontrol- len med politiets og påtalemyndighetens tjenesteut- Til Odelstinget øvelse. Politiet i Norge har gjennomgående hatt sær- deles høy tillit ute i befolkningen. Slik må det fortsatt være. 1. PROPOSISJONENS HOVEDINNHOLD K o m i t e e n viser til at politiet er gitt stadig flere Sammendrag metoder for å oppklare kriminalitet. Politiet er gitt I proposisjonen foreslår departementet at det større mulighet for å anvende tvangs- og maktmidler. opprettes et nytt sentralt organ som skal ha ansvaret K o m i t e e n innser at fremtidens kriminalitetsutvik- for etterforskingen av anmeldelser mot ansatte i poli- ling vil kreve ytterligere metoder og maktmidler for tiet og påtalemyndigheten. Departementet foreslår å kunne demme opp for kriminalitet. Dette fordrer at videre at organet gis påtalekompetanse for alle sake- kontrollapparatet overfor politiets virksomhet er ef- ne der statsadvokaten etter straffeprosessloven § 67 fektivt, uavhengig og at det har tillit i befolkningen. sjette ledd har påtalekompetanse i dag. Departemen- Slik vil et effektivt kontrollapparat i seg selv være en tet mener at det nye organet bør organiseres i regio- viktig faktor for å styrke politiets rolle. nale avdelinger som vil forestå etterforskingen i sine Videre viser k o m i t e e n til at det de senere åre- regioner. ne har vært reist betydelige innvendinger mot kvali- Departementet ser videre behov for å gå nærmere teten av og tilliten til etterforskningsarbeidet som inn på hvordan klager på politiets tjenesteutøvelse gjøres av SEFO. Det kan ikke etter k o m i t e e n s me- mv. blir behandlet i politietaten. Man tenker her i før- ning hefte en slik usikkerhet rundt denne viktige et- ste rekke på saker hvor det ikke er mistanke om noe terforskningen. K o m i t e e n går av denne grunn inn straffbart, men hvor det for eksempel rettes kritikk for en betydelig omlegging av etterforskningen av mot tjenestemenns opptreden eller politiets håndte- politisakene. ring av en sak ("systemkritikk"). Departementet re- K o m i t e e n vil dessuten understreke at økt pu- degjør i proposisjonen for det arbeid som er iverksatt blikumstilgjengelighet og bedre informasjonsfor- for å vurdere disse spørsmålene nærmere. midling er sentrale virkemidler for å gi publikum en god innsikt i og kontroll med behandlingen og resul- Komiteens merknader tatet av etterforskningen. Komiteen, medlemmene fra Arbei- På denne bakgrunn støtter k o m i t e e n opprettel- derpartiet, Anne Helen Rui, Ola Røtvei sen av et nytt sentralt landsdekkende organ som skal og Knut Storberget, fra Høyre, Carsten ha ansvaret for etterforskningen av anmeldelser mot Dybevig, lederen Trond Helleland og ansatte i politiet og påtalemyndigheten. Linda Cathrine Hofstad, fra Frem- K o m i t e e n mener det er av avgjørende betyd- skrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og ning at etterforskningen også kan utføres raskt, da sli- 2 Innst. O. nr. 15 – 2003-2004 ke saker er en stor belastning også for dem som er satt niseringen av ordningen med særskilte etterfor- under etterforskning. Denne nyordningen vil kunne skingsorgan, jf. også St.prp. nr. 1 (2002-2003). De- fungere raskere enn dagens ordning. partementet utarbeidet et høringsnotat på bakgrunn K o m i t e e n mener at ordningen må gjøres mest av ovennevnte høringsrunde, og gjennomførte hø- mulig rasjonell og effektiv slik at man nå sikrer en ringsmøte 7. mars 2003 med påfølgende skriftlig hø- smidig organisasjon med et minimum av nytt byrå- ring. krati. K o m i t e e n har således merket seg Regjerin- I kapittel 3 i proposisjonen foretar departementet gens anslag over økonomiske og administrative kon- et tilbakeblikk på ordningen med særskilte etterfor- sekvenser. skingsorganer, og det vises til proposisjonen på dette punkt. Komiteens flertall, alle unntatt medlem- mene fra Fremskrittspartiet, er av den oppfatning at Komiteens merknader Regjeringen må gis mulighet til å etablere regionale K o m i t e e n tar til etterretning Rønnebergutval- kontorer. gets vurdering av at SEFO-organenes etterforskning F l e r t a l l e t vil påpeke at eventuelle regionale er tilfredsstillende. K o m i t e e n merker seg imidler- enheter også må gjøres helt uavhengige av arbeidet i tid at det ble avdekket til dels påfallende ulikheter politietaten og påtalemyndigheten. F l e r t a l l e t ser mellom de forskjellige organene, både i forhold til behovet for at eventuelle regionale enheter ledes av iverksetting av etterforskning, saksbehandlingstid og en jurist. Sett ut fra at arbeidsmengden kan bli for be- etterforskningens kvalitet. Dette underbygger at det grenset til å ha en lederstilling på heltid, bør slike le- er nødvendig med en ny organisering av etterforsk- dere også kunne bli ansatt på deltid. F l e r t a l l e t vil ningen av saker som gjelder spørsmålet om en ansatt presisere at Regjeringen har frihet til å organisere den i politiet eller påtalemyndigheten har begått straffba- regionale virksomheten slik den finner mest hen- re handlinger i tjenesten. Videre merker k o m i t e e n siktsmessig for å oppnå målet om en effektiv, uav- seg at ca. 30 pst. av anmeldelsene som ble inngitt til hengig og tillitsvekkende kontroll med politiets og SEFO i realiteten var klager over kritikkverdige men påtalemyndighetens tjenesteutøvelse. ikke straffbare forhold. K o m i t e e n vil av denne grunn be Regjeringen intensivere arbeidet med å få en klar prosess rundt klagebehandlingen. 2. BAKGRUNN FOR LOVFORSLAGET Sammendrag 3. PÅTALEKOMPETANSEN I samarbeid med Justisdepartementet ble det ved riksadvokatens brev 6. september 2000 nedsatt en ar- Sammendrag beidsgruppe (Rønnebergutvalget) som skulle under- Spørsmålet om tiltale avgjøres i dag som hoved- søke bl.a. kvaliteten og saksbehandlingen i De sær- regel av statsadvokaten etter innstilling fra det enkel- skilte etterforskingsorganers (SEFOs) behandling og te SEFO-organ. etterforsking av anmeldelser mot ansatte i politiet og Rønnebergutvalget foreslår i sin rapport å over- påtalemyndigheten. Rapporten ble avlevert departe- føre påtalekompetansen for SEFO-sakene fra statsad- mentet i desember 2001, og senere sendt på høring. vokatene til SEFOs organer. Aktoreringen av sakene Rønnebergutvalget konkluderer med at kvaliteten på foreslo Rønnebergutvalget å overlate til SEFO-orga- SEFO-organenes etterforsking er tilfredsstillende. nets advokatmedlem. Samtidig avdekker utvalget også "til dels påfallende Høringsinstansene er delt i synet på forslaget om ulikheter mellom de forskjellige organene". Dette overføring av påtalekompetanse til etterforskingsor- gjelder både i forhold til iverksetting av etterfor- ganet. Et knapt flertall av høringsinstansene som har sking, saksbehandlingstid og etterforskingens kvali- uttalt seg om forslaget er negative til en slik ordning. tet. Departementet foreslår at det sentrale organets Flere av høringsinstansene tok til orde for vesent- leder gis påtalekompetanse for alle SEFO-sakene der lige endringer i organiseringen av etterforskingen i statsadvokaten etter straffeprosessloven § 67 sjette saker som gjelder spørsmålet om en ansatt i politiet ledd har påtalekompetanse i dag, dvs. i alle saker der eller påtalemyndigheten har begått straffbar handling ikke påtalespørsmålet etter straffeprosessloven §§ 64 i tjenesten. En diskusjon av den generelle organise- og 65 hører under Kongen i statsråd eller riksadvoka- ringen av SEFO-ordningen mv. var imidlertid ikke ten. En slik løsning vil samsvare best med reglene for en del av arbeidsgruppens mandat, og ble følgelig påtalemyndigheten for øvrig, og er i tråd med riksad- ikke behandlet i rapporten. vokatens syn. På bakgrunn av ovennevnte og den kritikk som Når det gjelder det sentrale organs avgjørelser av har vært fremført mot SEFO, bl.a. i media, fant de- påtalespørsmålet, er det et spørsmål om disse bør partementet behov for å foreta en vurdering av orga- kunne påklages til riksadvokaten på lik linje med det Innst. O. nr. 15 – 2003-2004 3 som gjelder for statsadvokatenes avgjørelser i disse Departementet drøftet i høringsnotatet tre alter- sakene i dag. Mot en slik løsning taler at det vil kunne native organisasjonsmodeller: svekke organets uavhengige stilling. Departementet vil likevel foreslå en løsning der det sentrale organs – Utvidelse av dagens ordning med etablering av avgjørelser av påtalespørsmålet kan påklages til riks- Sentralenhet for SEFO advokaten. Løsningen innebærer en rettssikkerhets- – Sentralt landsdekkende organ garanti, som er særlig viktig i en situasjon som her – Sentralt organ organisert i avdelinger etter geo- der man løfter påtalekompetansen ut av den ordinære grafisk prinsipp påtalemyndigheten. Dette innebærer også at det blir god sammenheng og klare linjer i påtalesystemet, Ingen høringsinstanser går inn for å beholde hvilket departementet legger avgjørende vekt på. De- SEFO-ordningen slik den er i dag. Høringsinstansene partementet går videre inn for at organet skal være er delt i synet på hvilken av de foreslåtte modellene undergitt riksadvokatens alminnelige instruksjons- som er best egnet for etterforskingen i disse sakene. myndighet ved etterforsking og påtale. Samlet sett finner departementet, på bakgrunn av I tillegg til de foreslåtte endringer i straffepro- høringsrunden, at det bør opprettes en sentralisert sessloven §§ 59 a og 67, nødvendiggjør forslaget om overføring av påtalekompetansen en rekke endringer ordning for etterforsking av anmeldelser mot ansatte i påtaleinstruksen kapittel 34. Her vil departementet i politiet og påtalemyndigheten som bør organiseres i blant annet komme tilbake til enkelte sider ved det in- avdelinger etter geografisk prinsipp. Det foreslås at terne forholdet mellom sentralorganet og de regiona- det nye organet gis navnet Spesialenheten for politi- le enhetene. Forslag til endringer i påtaleinstruksen saker. Organet bør ha politimyndighet.