JENTA INGEN KAN HJELPE

Metoderapport til Skup 2020

Av: Siri Gulliksen Tømmerbakke, Alexander Kjønsø Karlsen, Anders Bergundhaugen og Tom Melby INNHOLD

1. Innledning ...... 3 2. Metode ...... 4 Innsendere 2.1: Opphevelse av referatforbud og taushetsplikt ...... 4 Siri Gulliksen Tømmerbakke, 2.2: Hypotese...... 5 Alexander Kjønsø Karlsen, 2.3 Tillit som metode ...... 6 Anders Bergundhaugen og 2.4: Innsynsarbeidet ...... 7 Tom Melby 2.5: Tidslinje ...... 8

2.6 Konkretisering/fengslenes logger ...... 8 Redaksjon: 2.7: Hypoteseutvikling 2 ...... 9 Avisa Nordland 2.8: Stipend og samarbeid med SUJO ...... 9 Dronningens gate 18 2.9: Uavhengig eksperthjelp ...... 10 8003 Bodø 2.10: Hypoteseutvikling 3 ...... 10 2.11: Arbeidsplan ...... 10 Kontakt: 2.12: Utvidet teamet ...... 10 Siri Gulliksen Tømmerbakke: [email protected] 2.13: Undersøkelsen ...... 10 tlf. 916 48 786 2.14: Historiefortelling ...... 11 Alexander Kjønsø Karlsen, 2.15: Bilder og illustrasjoner ...... 13 [email protected] 2.16: Engasjere politikere ...... 13 tlf. 416 56 124

2.17: Presentasjon ...... 14 Anders Bergundhaugen, 3. Etikk ...... 14 [email protected] tlf. 959 19 193 3.1: Å håndtere en alvorlig psykisk syk...... 14

3.2: Anonymisering ...... 15 3.3: Selvmordsbeskrivelser ...... 16 Takk til: Kristine Holmelid, Per Christian Magnus, Fredrik 3.4: Ekstern etikkekspert ...... 16 Bjerknes, Vibeke Madsen, Jonny 3.5: Vitne i retten ...... 16 Pedersen og Thor Woje som alle har hatt viktige bidrag 4. Konsekvenser ...... 16 underveis. Takk også til våre 5. Avslutning: ...... 18 kolleger i redaksjonen som sprang ekstra fort for at vi skulle Vedlegg ...... 20 få jobbe med saken.

Metoderapport – Jenta ingen kan hjelpe Side | 2

Faksimiler fra Avisa Nordland 23. februar 2019

1. INNLEDNING

Vårt første møte med Mia var 13. november 2017. Den 22 år gamle kvinnen ble ført inn i rettssalen av tre politibetjenter. Hun hadde på seg rosa blinkesko og bar på kosekaninen Josefine og en smokk. Hun var siktet for grove voldsforbrytelser fordi hun hadde truet og gått til angrep på ansatte på en bemannet bolig med kniv. Hun hadde allerede sittet varetektsfengslet i fire uker og påtalemyndigheten ba om åtte nye. Det skulle bli mange flere. Dette ble starten på en periode der Mia ble kasteball mellom psykiatrien og kriminalomsorgen. I løpet av 16 måneder gikk hun i skytteltrafikk mellom fengsel, institusjon og sykehus: Hun var innom tre ulike fengsler, én privat psykiatrisk behandlingsinstitusjon, to sikkerhetsavdelinger og flere sykehus. I løpet av 200 dager i fengsel forsøkte hun å ta sitt eget liv eller skade seg selv alvorlig 41 ganger. Antall straffbare forhold økte fra to til 14 i samme periode. Mia er for syk for fengsel, for frisk for psykiatrien og for dyr for hjemkommunen. Hvordan kunne ei jente, som bare få år tidligere var klassens revystjerne og skarp nok til å vinne en nasjonal quiz-konkurranse, ende opp som kriminell i løpet av så kort tid? For å finne svarene måtte vi kartlegge livet hennes fra begynnelsen av.

Metoderapport – Jenta ingen kan hjelpe Side | 3

Mia ble adoptert til Norge fra Romania som toåring og vokste opp med adoptivforeldre og - bror i ei lita bygd på Helgeland i Nordland. Historien hennes ble presentert over et 44 siders bilag til Avisa Nordland 23. februar 2019. I ettertid har vi publisert rundt 35 nyhetssaker om Mia. Mia-saken har i tillegg nådd ut til lesere i en lang rekke Amedia-aviser, og det ble registrert høye tall for lesetid: Til sammen er det registrert 116.954 Amedia-abonnenter på de ti kapitlene som har vært tilgjengelig hos flere av konsernets aviser, men vi vil anta at mange har startet med første kapittel og så falt av etter hvert. 41.503 abonnenter har lest første kapittel. Snittlesetiden er 5:54 minutter. Kapittel to har den lengste registrerte lesetiden med 9:57 minutter. Til sammen er det også registrert i underkant av 120.000 nettlesere hos Nettavisen, hvor reportasjen ble publisert i åpen versjon høsten 2019. 73.824 nettlesere har vært innom første kapittel, hvor snittlesetiden er 6:28 minutter. Snittlesetiden for nettlesere som har vært innom andre kapittel, er 12:13 minutter. Først 10. januar 2020, to år og tre måneder etter at Mia første gang ble varetektsfengslet, er rettssaken mot henne berammet. Tiltalebeslutningen som er tatt ut av Nordland statsadvokatembeter rommer åtte punkter og 17 forhold. Dette arbeidet hadde vært umulig uten ledelsen i Avisa Nordlands vilje til å legge til rette og frigjøre tid. Avisa Nordland er en liten redaksjon. Et så stort undersøkende prosjekt er krevende både for de involverte og for kolleger som må stå på ekstra hardt i den daglige nyhetsjobbingen. Tre journalister har nesten utelukkende arbeidet med én sak i tre måneder, som var helt nødvendig, men ikke selvsagt. Med dette har AN vist vilje til å prioritere gravende og undersøkende journalistikk i en liten redaksjon i en hektisk hverdag og med knappe ressurser.

2. METODE

2.1: OPPHEVELSE AV REFERATFORBUD OG TAUSHETSPLIKT En mandag morgen i 2017 fikk redaksjonen inn et tips. Tipset gikk ut på at det skulle være et fengslingsmøte i Salten tingrett om en halvtime hvor vi burde være til stede. Alexander Kjønsø Karlsen kontaktet forsvarer for å finne ut hva dette egentlig var snakk om. Han forsto umiddelbart at dette var noe vi burde se nærmere på, og ut fra samtalen med forsvareren konkluderte han med at referatforbudet burde bli opphevet. Han visste at det automatisk er referatforbud fra fengslingsmøter, så fremt ikke retten beslutter noe annet. Dermed skrev han en kort begjæring om opphevelse av forbudet, en begjæring som ble overlevert rettens administrator et minutt før forhandlingene skulle starte. Det var ikke tid til å skrive en

Metoderapport – Jenta ingen kan hjelpe Side | 4 omfattende begrunnelse, og planen var at det eventuelt skulle tas muntlig i retten, noe det skulle vise seg at ikke ble nødvending. Verken forsvarer eller påtalemyndigheten hadde innsigelser mot begjæringen, og retten konkluderte med at referatforbudet skulle oppheves.

Det at man ikke hadde begrensninger i selve refereringen fra fengslingsmøtet, gjorde at vi fikk mulighet til å lage de første nyhetssakene. Saken var såpass spesiell, at det meste som ble sagt i fengslingsmøtet ble skrevet ned. I ettertid skulle det vise seg å være viktig. Det gjorde at vi ett år etterpå kunne gå tilbake å se nesten ordrett hva som var sagt i fengslingsmøtet, og ikke bare forholde oss til hukommelse og gamle arkivsaker.

Etter at forhandlingene i retten var over, fikk Alexander mulighet til å snakke nærmere med Mia og vergen i rettssalen. Her fikk han høre mer om historien, og fikk forklart begge at det ville være viktig å få opphevet taushetsplikten, i første omgang til hjemkommunen, som hadde fått sterk kritikk i retten. Samme kveld møttes Mia, vergen og Alexander i inngangspartiet til akuttposten på Nordlandssykehuset avdeling psykiatri for at samtykkeerklæringen skulle underskrives. Det ble nok en gang forklart hva samtykket skulle brukes til, og Mia ønsket at vi skulle kunne følge opp saken videre. Kort tid etter ble hun flyttet fra byen.

2.2: HYPOTESE

I fengslingsmøtet ble det tegnet et bilde av ei ung kvinne som var for syk for fengsel, men for frisk for psykiatrien. En sykepleier fra Bodø fengsel vitnet. Hun fortalte om en kvinne som var desperat etter kontakt og trygghet, og at fengselet ikke kunne gi henne nok oppfølging. – Dette er ikke en person som burde være i fengsel. De fleste førstebetjentene som jeg har snakka med er rystet over at hun er i fengsel i det hele tatt, sa hun, og fortsatte med at det var dårlig behandling å ha henne i fengsel. Psykologspesialisten ved akuttposten på Nordlandssykehuset psykiatri var helt bestemt på at hun ikke hadde noe der å gjøre. Hun mente at det optimale var at kvinnen kom til en institusjon med døgnbemanning, og som klarte å stå i atferden hennes. Hun var også klar på at hvis hun fikk samme tilbud som tidligere, var det ikke usannsynlig at lignende ting kunne skje igjen. Forsvareren ønsket sterkt at man skulle finne et såkalt varetektssurrogat, i en slik institusjon som psykologspesialisten beskrev, men at hun hadde vært i kontakt med jentas hjemkommune. Ifølge forsvareren hadde hjemkommunen undersøkt hva et slikt opphold ville koste, og det var snakk om mellom 5000 og 8000 kroner per døgn. Det hadde vært uaktuelt for hjemkommunen å betale. Hvor mange kunne være i samme situasjon som Mia? Vi begynte å lete etter flere caser som kunne illustrere problemet. På dette tidspunktet var tre lovendringer iverksatt som påvirker mennesker som Mia, som faller mellom alle stoler i møte med kriminalomsorgen og psykiatrien.

Metoderapport – Jenta ingen kan hjelpe Side | 5

Helseminister Bent Høie fikk gjennom lovendringer i Lov om psykisk helsevern som blant annet gir alvorlig psykisk syke pasienter rett til å avslutte eller nekte å ta imot behandling. I ettertid har det blitt svært vanskelig for helsevesenet å gi behandling mot pasientenes vilje. Kort forklart: Pasientenes rett til selvbestemmelse har forrang foran pasientenes helse. Det er blitt en menneskerett å få gå til grunne. Samtidig ble det gjort lovendringer i Straffeprosessloven, som har gjort at retten kan treffe avgjørelse om innleggelse i institusjon av en siktet som er psykotisk og antas å være strafferettslig utilregnelig, uten at institusjonen samtykker - uavhengig om det finnes plass og uten å ta hensyn til kapasiteten. Straffeloven ble utvidet til også å gjelde personer som er strafferettslige utilregnelige og som begår gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art. Utvidelsen gjelder både dom til tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg. Formålet med utvidelsen er å beskytte samfunnet mot lovbrudd som har omfattende konsekvenser for andre borgere, dersom de begås gjentatte ganger. Til sammen gjør disse tre lovendringene at helsevesenet står overfor et kjempeproblem, både når det gjelder bygningsmasse og ansatte. Sikkerhetspostene har innlagte som gjerne er dømt til lange dommer og kapasiteten er sprengt. Noen har måttet flytte pasienter fra sikkerhetsposten til andre avdelinger for å frigjøre plass. Når vi samtidig vet at den sittende regjeringen har overført stadig flere helseoppgaver til kommunene, og at svært mange kommuner, særlig de små, sliter med dårlig økonomi, er det nærliggende å tro at personer som Mia lett kan falle mellom alle samfunnets stoler: For syk for kriminalomsorgen, for frisk for psykiatrien og for dyr for kommunen. Vi hentet inn tall og statistikk, snakket med kilder innenfor både helsevesenet og kriminalomsorg og rettsvesen og identifiserte sju ulike caser hvor alle var personer som på hver sin måte havnet mellom alle stoler.

2.3 TILLIT SOM METODE

Mia kom tilbake til Sikkerhetsposten i Bodø høsten 2018 og først da fikk vi mulighet til å besøke henne. Da var det gått ni måneder siden fengslingsmøtet. Siri Gulliksen Tømmerbakke traff Mia for første gang i august 2018. Det ble et av veldig mange besøk i løpet av høsten. Siri hadde lest artiklene Alexander hadde skrevet i forbindelse med fengslingsmøtet året før, og snakket med både verge og advokat, men var likevel ikke forberedt på det som møtte henne. Mia framsto som et lite barn, med smokk og bamse og snakket babyspråk. Det tok flere timer før hun begynte å snakke. I første møte var det viktigst å bygge tillit og få en ide om hvem Mia var og hvilken oppfatning hun hadde av sin egen situasjon. Ikke minst om hun ville tåle å bli eksponert i media og hva hennes forventninger var.

Metoderapport – Jenta ingen kan hjelpe Side | 6

Ved neste besøk ville hun helst sitte på fanget og bli vugget. Men i løpet av de kommende ukene, etter flere besøk og gjennom mange timer med samtaler, ble vi også kjent med ei jente som er både intelligent og reflektert og som har mange tanker om sin egen situasjon. Stykkevis og delt, og hoppende i tid og sted, fikk Mia i løpet av disse høst- og vintermånedene formidlet sin historie. En historie om overgrep i barndommen. Om å ikke bli trodd. Om å føle seg forlatt av sin rumenske mamma. Og måtte ringe sextelefoner for å få trøst. Og om Maja og Charlie, de to stemmene i hodet som ber henne skade seg selv og de hun er glad i. Hun ville at noen skulle høre henne og tro på henne. Men mest av alt: Hun ville ha hjelp. Noen uker etter første møte, signerte Mia på en erklæring som fritok flere instanser fra taushetsplikten enn den erklæringen vi allerede hadde. Vi brukte lang tid på å forklare henne hva hun signerte på og hvorfor dette var nødvendig. Verge og forsvarer støttet at Mia fortalte sin historie til Avisa Nordland. Vi snakket også om Vær varsom-plakaten og hvordan journalister går fram når vi jobber med en sak. Om at det ville være nødvendig å hente inn samtidig imøtegåelse og tilsvar dersom vi skulle kunne fortelle historien hennes. Mia knyttet seg etter hvert sterkt til Siri, og det var krevende å skulle holde den nødvendige avstanden til henne. Hun var så alene, og hadde ingen å støtte seg til, bortsett fra en verge som bodde langt unna. Hun var utsultet på nærhet og kjærlighet. Dette var noe vi snakket veldig mye med henne om, og hun formidlet at hun var svært redd for at vi skulle «forsvinne» etter at saken var kommet på trykk. Siri sluttet i Avisa Nordland 1. mars 2019, men har holdt kontakten med Mia også i etterkant. Det var også vanskelig å holde kontakten med Mia ettersom hun stadig ble flyttet mellom fengsel og sykehus - også i andre deler av landet.

2.4: INNSYNSARBEIDET Parallelt med besøkene til Mia, begynte vi å skrive innsynsbegjæringer til kommunene hun hadde oppholdt seg i, sykehusene hun hadde vært i kontakt med, poliklinikker, legevakt fengsler, krisesenter, overgrepsmottak og skoler. Vi ville ha så mye informasjon som mulig for å få et så helhetlig bilde av Mias liv som mulig. Fordi hun hadde vært innom så mange ulike instanser, var det nødvendig å gå bredt ut. Det ble en krevende øvelse. Noen av instansene var imøtekommende, mens andre gjorde det de kunne for å hindre oss i å gjøre jobben vår. Bodø kommune krevde for eksempel at vi skulle ha med Mia sitt pass for å utlevere journaler fra helsetjenesten i fengselet. Mia hadde ikke pass. Vi fikk til slutt hjelp fra forsvarsadvokaten til Mia til å få dem utlevert. Institusjonen Ribo i Saltdal hevdet at de måtte ha bevis på at Mia var samtykkekompetent fra Fylkesmannen i Nordland før de ville utlevere journaler fra oppholdet hennes der til oss. Vi prøvde å argumentere for vår sak, og klagde på vedtaket. I mellomtiden sendte Ribo journalene direkte til Mia slik at hun selv kunne gi oss dokumentene. Da befant hun seg i

Metoderapport – Jenta ingen kan hjelpe Side | 7

Bredtveit fengsel. Der «forsvant» dokumentene og igjen måtte forsvarsadvokaten involveres for å få lokalisert og utlevert dem til oss. Vi tok også turen til Saltdal for å snakke med dem personlig, men de ønsket overhodet ikke å bidra. De ansatte fikk munnkurv av ledelsen. Hjemkommunen til Mia nektet også, av personvernhensyn og med mye av den samme argumentasjonen som Ribo. Dette klaget vi inn til Fylkesmannen og fikk medhold, men de sendte oss ikke dokumentene før fire måneder etter at saken hadde stått på trykk.

Vefsn kommune brukte fire uker på å konkludere med at de ikke ville gi oss dokumentene de satt på. Kommuneoverlegen overprøvde ønsket til Mia med begrunnelsen om at medieomtale ikke var bra for henne. Her fikk vi hjelp fra Kristine Foss i Norsk Presseforbund til å formulere en klage.

2.5: TIDSLINJE Først på senhøsten i 2018, et år etter første møte med Mia og to måneder etter at arbeidet kom ordentlig i gang, begynte vi å få inn såpass med materiale at vi kunne begynne arbeidet med å lese, systematisere og analysere funnene. Vi systematiserte epikrisene i en tidslinje i Excel - med korte utdrag som vi anså som viktige. Det viste seg i ettertid å være et riktig og svært viktig grep. På den måten kunne vi enkelt gå tilbake i journalene for å dobbeltsjekke hendelser fremfor å måtte lete oss fram gjennom tusenvis av sider. Tidslinjen hjalp oss også med å se hvordan ulike episoder med utagering, selvmordsforsøk og tvangstiltak ble beskrevet av de ulike instansene. Med en slik tidslinje ble også omfanget av opphold på ulike institusjoner svært tydelig, og også den hyppige flyttingen mellom institusjonene. Fengslingskjennelser ble også hentet inn fra domstolene og ført kronologisk i et regneark med lenker til hvert enkelt dokument, så vi alle enkelt kunne gå inn og sjekke faktaopplysninger opp mot andre kilder.

2.6 KONKRETISERING/FENGSLENES LOGGER Vi satt etter hvert på et omfattende materiale, som dokumenterte en rekke dramatiske hendelser for Mia. For å kunne illustrere omfang og alvorlighetsgrad effektivt, ønsket vi å kvantifisere. Men ulike instanser dokumenterer på forskjellig vis. De mest konkrete viste seg å være hendelsesloggene fra fengslene, der vedtak om utelukkelse fra fellesskap og bruk av tvangsmidler som sikkerhetscelle baserer seg på loggførte avviksmeldinger fra betjentene. Vi valgte av den grunn å avgrense en del av våre tellinger til fengslenes logger. I kombinasjon med fengslingskjennelsene ga gjennomgangen av fengselsloggene oversikt over omfanget av flyttinger, antall dager i varetekt, bruk av tvangsmidler samt selvmordsforsøk og tilfeller av selvskading. Opplysningene ble organisert i et regneark.

Metoderapport – Jenta ingen kan hjelpe Side | 8

2.7: HYPOTESEUTVIKLING 2 Mias historie var så flersidig og sterk at vi fant ut at den fortjente å bli fortalt i sin helhet – fra start til slutt. Mia historie handlet på dette tidspunktet om ei jente som var blitt utsatt for overgrep gjennom oppveksten, hadde varslet om disse overgrepene, med aldri ble trodd. Vi gikk dermed bort fra den opprinnelige planen med sju caser og valgte å konsentrere oss om Mias historie. Men den kunnskapen vi hadde fått gjennom research-arbeidet, kom godt med i det videre arbeidet.

2.8: STIPEND OG SAMARBEID MED SUJO Per Christian Magnus, initiativtaker til det da helt nyopprettede Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) kom på besøk til Avisa Nordland 1. november for å presentere senteret. Siri benyttet sjansen for å pitche Mia-saken til ham, og han tente umiddelbart på ideen og oppfordret oss til å søke om stipend. Vi sendte inn søknad et par uker senere. En søknad som ble innvilget med et månedsstipend på om lag 45.000 kroner, og - enda viktigere - tilbud om hospiteringsopphold ved senteret og coaching underveis. Stipendet gjorde det mulig for Avisa Nordland å frikjøpe Siri og Alexander fra andre oppgaver i januar og februar 2019. Samarbeidet med SUJO kan deles inn i tre faser: oppstart, midtveis og til slutt i prosjektet. Vi hadde en oppstarts-workshop med SUJO i Bergen, der vi blant annet diskuterte hypoteser, etiske og metodiske utfordringer, hvordan fortelle, mulig konsekvens av sakene og tidsplan. Vi hadde også et midtveismøte på Skype der vi tok hypotesene opp til ny vurdering: Holdt disse, eller måtte de justeres? Også arbeidet med kilder, metode, etikk og historiefortellingen ble diskutert og kursen justert. I et avsluttende verksted i Bodø hadde vi en såkalt «line by line»-gjennomgang av de første sakene. Der ble manus gjennomgått, setning for setning, med vekt på faktakontroll, anonymisering/identifisering, tilsvar og samtidig imøtegåelse og kildegrunnlag. En publiseringsplan for oppfølgere ble også lagt. I tillegg hadde vi kontakt med SUJO på telefon og Messenger underveis i arbeidet. Vårt mål med saken var at flest mulig skulle få innblikk i situasjonen til Mia og andre som blir lignende kasteballer i systemet. Vi er klar over våre begrensninger som lokalavis med betalingsløsning som forretningsmodell. For å nå opp i nyhetskampen og sikre størst mulig spredning av en sak vi hadde lagt betydelige ressurser i, var det nødvendig å samarbeide med større redaksjoner. Vi tok derfor kontakt med TV2 og fikk fortelle om Mia-saken på Nyhetskanalen dagen etter publisering på nett og samme dag som papirutgaven var ute. Vi fikk også omtale av NTB, Nettavisen, Medier24 og Journalisten, i tillegg til at saken ble hentet av mange Amedia-aviser.

Metoderapport – Jenta ingen kan hjelpe Side | 9

2.9: UAVHENGIG EKSPERTHJELP I forbindelse med workshopen i Bergen hadde vi et møte med den anerkjente psykologspesialisten Dag Øystein Nordanger, som er ekspert på traumer. Målet med møtet var å få så mye kunnskap som mulig om mennesker med traumer. Han pekte på at det kan være flere årsaker til Mias vansker enn overgrep, særlig med tanke på at hun hadde sine første to leveår på et barnehjem i Romania på midten av 90-tallet. Dag Øystein Nordanger fungerte, i tillegg til eksperthjelp i en tidlig fase, som ekspertkilde i saken om Mia. Og møtet med ham endret hypotesen vår.

2.10: HYPOTESEUTVIKLING 3 Med oss i bagasjen til workshop i Bergen hadde vi nemlig en enorm dokumentbunke og en klar hypotese om at Mia var et overgrepsoffer som helsevesenet ikke trodde på. Etter to dager hadde vi kastet den opprinnelige hypotesen på båten og saken hadde tatt en helt ny vending. Mia hadde anmeldt adoptivfar for overgrep, men saken var henlagt. Og uten verken dom eller vitner, ville det bli umulig å sette slike anklager på trykk. Adoptivfar hadde også nektet for disse anklagene. Men nettopp dette med overgrep i oppveksten var jo så utrolig viktig for Mia selv og helt sentralt i hennes historie, så vi kunne jo heller ikke utelukke det. Vi var derfor nødt til å snakke med foreldrene, som Mia altså anklager for seksuelle overgrep. Da vi kom hjem fra Bergen tok vi kontakt med adoptivforeldrene til Mia. Vi hadde ikke noe håp om at de ville bidra, men der tok vi feil. Siri og fotograf Tom Melby og kjørte til bygda der Mia vokste opp. Vi ble tatt imot av adoptivforeldre som støttet vårt arbeid med å belyse Mias historie, selv om de kategorisk nektet for å ha utsatt henne for overgrep. Vi forklarte dem også at vi ikke kunne unngå å nevne beskyldningene mot dem i saken, noe de ikke likte, men til slutt aksepterte. Takket være fotograf Tom Melby fikk vi også tatt anonyme bilder av dem. Mia var allerede tidlig i prosessen gjort oppmerksom på at vi var nødt til å snakke med adoptivforeldrene for å kunne fortelle historien hennes. Hun likte det ikke, men aksepterte og forsto at det var nødvendig. Hun fikk også lese alt vi siterte dem på.

2.11: ARBEIDSPLAN Vi laget en framdriftsplan for det videre arbeidet der vi listet opp konkrete oppgaver og frist for når disse skulle være gjort. Dette gjorde det enklere å fordele oppgaver og holde oversikt over fremdriften i arbeidet.

2.12: UTVIDET TEAMET I midten av januar 2019 koblet vi journalist Anders Bergundhaugen på teamet. Hans oppgave skulle primært være å ha falkeblikk på «tilfellet Mia» og finne ut om problemet var større enn vi til nå hadde sett. Han skulle også begynne å tenke på mulige oppfølgere til hovedsaken.

2.13: UNDERSØKELSEN Vi visste nå mye om en enkeltperson, men vurderte det som viktig at vi samtidig kunne si noe om omfanget av de problemstillingene Mia-saken illustrerer. Dersom historien om en

Metoderapport – Jenta ingen kan hjelpe Side | 10 enkeltskjebne kunne være med på å belyse uløste utfordringer og systematiske feil i samfunnet, ville det det gjøre historien enda viktigere å fortelle. Vår hypotese var at det var mange flere som Mia, som var for syke for fengselsopphold men som likevel var fengslet. Vi valgte å gjøre en egen undersøkelse, i form av en ringerunde til samtlige av landets 28 høysikkerhetsfengsler. Før vi begynte vurderte vi hvordan spørsmålet skulle stilles for å få mest mulig dekkende svar, og kom fram til følgende: «Hvis du/dere skal anslå, hvor mange hadde dere i fengsel på en «normal dag» i fjor, som dere anser å være for syk for fengsel, men som blir regnet som for frisk for psykiatrien?» Vi kontaktet fengselslederne. Gjennom samtalene ble vi tidlig kjent med at kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) nylig hadde tallfestet omfanget av mennesker med psykiske lidelser i fengslene. Innsynsbegjæring ble sendt, og resulterte blant annet i tilgang til et brev fra KDI til Justis- og beredskapsdepartementet, datert september 2018, hvor det ble redegjort for situasjonen i fengslene. Noe av det som fremgikk var at 848 innsatte vurderes å ha behov for oppfølging i forbindelse med psykiske lidelser ut over hva kriminalomsorgen selv makter å håndtere. Det tilsvarer omtrent en av fire innsatte. Etter en prosess som gikk over flere uker, endte vår egen undersøkelse opp med tall fra 25 av 28 fengsler. Noen ledere ønsket ikke å svare, da de mente at det er helsepersonell, ikke fengselsansatte, som skal stille diagnoser. De fleste ga likevel et intervall, som «én til to», «to til fire» – og så videre. Til slutt summerte vi høyeste og laveste anslag, og kom til at det på en normal dag i fjor kunne sitte mellom 64 og 103 innsatte i norske fengsler, som oppleves for syke for fengsel. Underveis i samtalene ble et utvalg av fengselslederene bedt om kommentarer til bruk i forbindelse med nyhetsoppslaget hvor undersøkelsen ble presentert. Vi fikk også tips og synspunkter som dannet grunnlag for andre nyhetsoppfølgere. Vi gjorde også et mer omfattende intervju med fengselsleder på Bredtveit, hvor Mia hadde sittet lengst.

2.14: HISTORIEFORTELLING Vi ble tidlig klar over at Mias historie ville bli en omfattende reportasje. Det viste seg å bli tidenes lengste i Avisa Nordlands historie, på 44 avissider, publisert som et eget bilag lørdag 23. februar 2019. Digitalt ble historien presentert over ti kapitler, alle publisert samtidig.

Langt er ikke nødvendigvis godt, men det var svært viktig for oss å vise hvordan Mia hadde blitt en kasteball i et system der ingen ønsket å ta ansvar for henne. Vi bestemte oss derfor for å vise alle møtepunktene med fengsel og psykiatri, der hun fikk eller kunne fått hjelp, istedenfor å beskrive dette som «en rekke møter» eller «tallrike møter». Vi var klar over at omfanget på teksten ville stille store krav til historiefortellingen.

Vi valgte å begynne teksten i nær nåtid, i fengslingsmøtet. Dette var også første gangen vi møtte henne. Der fortalte vi at hun da hadde sittet fengslet i 200 dager og hadde hatt en rekke selvmordsforsøk og flyttinger bak seg. Teksten skulle gi svar på spørsmålet: Hvordan havnet hun her?

Metoderapport – Jenta ingen kan hjelpe Side | 11

Vi ble underveis i arbeidet vårt mer og mer klar over at fødested og tidlig oppvekst i Romania var viktig i Mias historie. Opplevelser fra barnehjemmet hun bodde på hadde preget henne, og også letingen etter biologisk familie og følelsen av å være avvist av dem.

Vi valgte derfor kronologi som fortellerform, og begynte historien på barnehjemmet i Romania. På grunn av omfanget på reportasjen var det særdeles viktig at historien ble skrevet slik at leserne ikke falt av. Inndeling i kapitler ble her en løsning. Kapitlene ble bygget opp med titler, innledninger og avsluttet med såkalte «cliffhangers» for å peke leserne videre i teksten. Vi lot oss inspirere av blant annet Stavanger Aftenblads «Glassjenta» og Bergens Tidenes «Jannes historie»

Mias historie, slik den er fortalt i reportasjen, er i all hovedsak basert på de mange besøkene vi hadde på Sikkerhetsposten i Bodø høsten 2018. Alle besøkene ble tatt opp på lydopptak, og senere transkribert. Dette ble viktig for historiefortellingen, da det ga oss mulighet til å formidle de mange svært gode og sterke sitatene og formuleringene hennes ordrett.

Mia er en kasteball i et system og på mange måter et offer. Men hun er også en reflektert, veltalende ung kvinne med mange tanker om egen situasjon og håp for fremtiden. Det var viktig å få frem kontrastene i hennes historie, og at Mia var mer enn denne kasteballen i systemet. Derfor var også lyspunktene i livet hennes viktig å få inn i historien.

Vi ville vise at Mia også var en begavet jente som spilte teater og vant en quizkonkurranse som tok henne til Los Angeles. Hun hadde venninner og et tett forhold til vergen og advokaten sin.

Det var en utfordring at hun i lange perioder i arbeidets mest intensive periode, var utilgjengelig for oss fordi hun satt i varetekt og hadde begrenset med telefontid. Det var derfor nødvendig å reise både til Oslo og til Tromsø for å besøke henne.

Mia er en kunstnerisk person og hun lot oss få lese og kopiere både dikt og tegninger hun laget mens hun var i varetekt. Mange av tekstene var for eksplisitte, blant annet i detaljer om selvmord.

Det var viktig for oss å være varsomme og ikke risikere en smitte-effekt ved bruk av mye informasjon og detaljer, slik beskrevet i Vær Varsom-plakatens 4.9: «Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger».

Flere av tegningene var også for groteske til at vi kunne sette dem på trykk, for eksempel viste de både overgrep og selvmordsmetoder, men en del av dem fortalte - mer enn vi klarte med ord og bilder - hvordan hun hadde det inni seg og hvordan hun opplevde sin egen situasjon. «Maja» og «Charlie» var to av stemmene i hodet til Mia, og vi valgte å bruke tegningene i reportasjen.

Mia brukte mobiltelefonen sin hyppig. Hun var aktiv i sosiale medier og hadde også tatt lyd- og video-opptak av sentrale begivenheter i livet sitt. Her hentet vi situasjons- steds- og miljøbeskrivelser. Vi besøkte også fysisk flere av de ulike instansene hun hadde oppholdt seg, for å kunne beskrive dem korrekt og best mulig.

Metoderapport – Jenta ingen kan hjelpe Side | 12

Vi hadde, som nevnt i avsnittet om innsyn, samlet inn tusenvis av dokumenter, fra skolehelsetjenesten, sykehus, barnevern, BUP, fengsler og institusjoner. I første versjon av saken var utdrag fra epikriser brukt hyppig gjennom teksten. Vi hadde bestemt oss for å holde språket nøkternt. Vår vurdering var at sakens fakta var sterke nok i seg selv. Mange av utdragene fra epikrisene handlet om forsøk på selvskading og selvmordsforsøk. Etter et redaksjonsmøte med SUJO bare få dager før deadline, forkastet vi utkastet og begynte på nytt. Vi kuttet ut svært mye av den medisinske terminologien. Tanken var at disse utdragene fra fagpersoner skulle gjøre teksten nøktern, men vi så at de både ble for oppramsende og for brutale. Mange beskrev selvmordsforsøk og andre detaljerte beskrivelser av en person i en svært sårbar situasjon. Vi fjernet de aller fleste som beskrev selvskading og selvmordsforsøk, og valgte heller å ha flere stopp-punkter gjennom teksten der vi oppsummerte viktige hendelser så langt i historien. Vi brukte en scenisk inngang til hver del av historien, basert på det materialet vi satt på fra Mia selv, samt besøkene vi hadde gjort til de ulike stedene. Vi brukte også meteorologiske historiske data for å finne ut vær- og føreforhold på datoer for ulike viktige hendelser.

2.15: BILDER OG ILLUSTRASJONER En 44-siders reportasje setter store krav til bilder og illustrasjoner. Det var først få dager før publisering vi tok den endelige avgjørelsen om hvorvidt Mia skulle identifiseres med fornavn og bilde (se mer om dette under avsnittet om etikk). Vi diskuterte tidlig at dette kunne bli en utfordring, og helgarderte fra dag én ved å sørge for å ta både anonyme bilder og bilder med ansikt. Fotograf Tom Melby var med på flere av turene, deriblant til adoptivforeldrene, til institusjonen Mia hadde vært på og til sikkerhetsposten i Tromsø. Hans gode bilder fra disse turene ble bærende gjennom reportasjen. Vi brukte også en del av Mias egne tegninger og bilder fra barnehjemmet i Romania, samt et par av diktene hennes som illustrasjoner. De er sterke og vonde og gir et godt bilde av hvordan hun selv føler hun har hatt det gjennom oppveksten og gir et unikt innblikk i hodet og sjela til et ungt menneske som er alvorlig psykisk syk.

2.16: ENGASJERE POLITIKERE Uka før publisering ringte vi til flere av politikerne i Helse- og omsorgskomiteen og Justiskomiteen på Stortinget og inviterte oss selv på besøk. Så snart teksten var ferdig og et par dager før publisering, reiste Siri og Anders til Oslo med utskrift av Mia-saken for å la Kjersti toppe (Sp), Ingvild Kjerkol (Ap), Petter Eide (SV) og Maria Åsen Svendsrud (Ap) lese og få anledning til å reagere og kommentere, allerede før saken var publisert. Slik var vi sikret gode oppfølgere og kunne stille spørsmål til de ansvarlige. Vi ønsket at Mias historie skulle bli gjenstand for debatt blant politikerne som jo er ansvarlige for å formulere og vedta lovverk som sørger for at vi alle blir ivaretatt når vi blir syke, uansett om det gjelder et brukket ben eller brudd i sjela. Det benyttet alle fire seg av, og takket være det, hadde vi reaksjoner klare allerede før hovedsaken kom på trykk. Dette, i tillegg til de mange oppfølgerne som Anders hadde jobbet

Metoderapport – Jenta ingen kan hjelpe Side | 13 med, hjalp oss å holde trøkket oppe i dagene etter første publisering. I etterkant fikk vi også et intervju med helseminister Bent Høie (H). Se mer om konkrete utfall under kapittel 4. «Konsekvenser».

2.17: PRESENTASJON Med tekst og bilder, var det et massivt materiale som skulle presenteres. Både på nett og papir. Digitalt benyttet vi oss av Amedias egen utgaveløsning. Denne var primært tenkt å samle mange forskjellige saker i en digital utgave som man kunne bla i. Løsningen hadde også en annen layout og vi sto friere til å tilpasse både titler og bilder, enn hva vi gjorde i Avisa Nordlands vanlige nyhetsmal. Vi fant ut at den beste måten å presentere stoffet på, var å dele det inn i kapitler. I samarbeid med Amedia Utvikling og Bjørn Tore Øren, satte vi opp et skjema hvor alle samarbeidsaviser i Amedia kunne melde sin interesse. Da saken var publisert hos oss, sørget Øren for at samtlige av avisene som hadde meldt interesse fikk saken inn i sitt system uten at de behøvde å gjøre noe. Amedia laget også en løsning med en såkalt «forsideteaser» som oppdaterte seg automatisk etterhvert som vi la inn nye kapitler i utgaven. Oppdelingen av teksten i kapitler ble også konvertert til papirarbeidet. Både papirutgaven og nettutgaven ble laget parallelt av Jonny Pedersen, som er grafiker i Avisa Nordland, og Alexander. Vi hentet inspirasjon til presentasjon fra tilsvarende saker som er gjort tidligere.

3. ETIKK

Hele Mia-saken er et etisk minefelt. Her redegjør vi for noen av de etiske utfordringene vi har møtt på:

3.1: Å HÅNDTERE EN ALVORLIG PSYKISK SYK At Mia er syk, trengte vi ingen diagnoser for å forstå. Hun var 22 år da vi traff henne, men snakket som, oppførte seg som og kledde seg som et barn. Men å være syk er ikke det samme som å ikke ha ytringsfrihet. Å gi stemme til de aller svakeste i samfunnet er en viktig del av samfunnsoppdraget. Samtidig var vi klar over at det ville stille store krav til oss om å sørge for at hun visste hva hun gikk til, så detaljert som mulig, forsto hvordan eksponeringen ville bli og mulige konsekvenser i etterkant. Det var også viktig å være ærlig med henne om at det at å stille til intervju ikke automatisk ville løse problemene hennes. Vi har hele tiden hatt full støtte til arbeidet fra både vergen til Mia og advokatene hun har hatt, samt adoptivforeldrene. Adoptivforeldrene støttet at Mias historie skulle bli kjent, men ønsket ikke at hun skulle bli identifisert. De godtok likevel at det var vår og Mias avgjørelse å ta, ikke deres. Det har vært viktig, selv om Mia - etter loven - er både myndig og samtykkekompetent og i sin fulle rett til å ta avgjørelser selv. Når det gjelder Mia, ble Siri etterhvert godt kjent med henne, og tilliten dem imellom har vært avgjørende.

Metoderapport – Jenta ingen kan hjelpe Side | 14

Det var likevel nødvendig med en rolleavklaring tidlig i prosessen. Mia ville gjerne sitte på fanget og så på Siri som en morsfigur. Hun ringte mye og hadde en enorm trang til nærhet. Vi måtte bruke en del tid på å forklare henne hvorfor det var nødvendig å komme tett på, men fremdeles holde nødvendig avstand. Dette forsto Mia, og aksepterte. I perioden fra Siri møtte henne første gang og fram til publisering, var det et par ganger at Mia begynte å tvile på om hun ønsket å stille opp. Vi var veldig tydelige overfor henne at det var hennes valg, og hennes valg alene, men hun landet alltid på at fordelene var større enn eventuelle ulemper. Det er ikke utenkelig at tvilen har kommet som følge av samtaler med ansatte der hun oppholdt seg. I journalene vi har fått ut, omtales det flere ganger at personalet har snakket med henne og «advart» henne mot å stille opp i media. Søndag 17. februar, fem dager før saken skulle publiseres, fikk Siri plutselig en melding på Messenger om at hun hadde ombestemt seg. Siri hadde planlagt å reise på besøk til henne dagen etter, hun var da på en institusjon i en annen by. Siri fikk da overtalt Mia til å ta imot besøk og lese gjennom saken, som da var helt ferdigskrevet, før hun tok den endelige avgjørelsen. Det aksepterte hun. Siri forsikret henne på nytt da de møttes dagen etter at det var lov å trekke seg, men at hun var nødt til å bestemme seg. Hun fikk lese hele saken, rettet et par faktafeil hun fant, og sa seg veldig fornøyd med resultatet. Hadde vi ikke kjent henne såpass godt som vi da gjorde, hadde det antakelig aldri blitt noen sak - i alle fall ikke til den deadlinen vi hadde satt oss. Men på grunn av den gode relasjonen vi hadde bygget opp over flere måneder, løste det seg til det beste for alle: En historie om ei jente som har ropt om hjelp i mange år, men som ingen riktig vet hvordan kan hjelpes. Ei jente med flere ulike diagnoser og der fagfolk er uenige om hva som er årsak til plagene og hvordan hun best bør håndteres. Og, ikke minst, at det er flere der ute i samme situasjon.

3.2: ANONYMISERING Vi jobbet ut fra at vi skulle vise bilde og skrive Mias egentlige fornavn. Vi fryktet at å «gjemme henne bort» bak anonyme bilder og bruk av alias ville gi et feilaktig bilde av Mia der hun framsto som farlig og kriminell, ikke syk og hjelpetrengende. Da Mia fikk kalde føtter bare få dager før publisering, ble avgjørelsen om å likevel anonymisere mye enklere. Det har vi også i ettertid tenkt at var den riktige beslutningen, både for å beskytte henne mot seg selv, men også med tanke på framtiden. Vi håper jo at hun får den hjelpen hun trenger slik at hun en dag kan leve et tilnærmet normalt liv. Et annet argument for anonymisering var for å ikke kaste mistanke på foreldrene. Men Mia kommer fra et lite sted, hvor alle kjenner alle. Mange i bygda hun er oppvokst i kom til å skjønne hvem vi skrev om, uansett hvor mye vi anonymiserte. Vi er klar over at man vil klare å finne ut hvem Mia er hvis man går inn for det. Særlig er det en setning i saken som kan bidra til å identifisere Mia. Vi mener imidlertid at denne setningen er viktig å ha med, fordi den er med på å vise at Mia er mer enn sykdommen og

Metoderapport – Jenta ingen kan hjelpe Side | 15 handlingene sine. Hun var ei jente med drømmer og ambisjoner. Som hadde store planer for sin egen fremtid.

3.3: SELVMORDSBESKRIVELSER Journalnotatene og fengselsloggene er fulle av svært detaljerte selvmords- og selvskadingsbeskrivelser. Både selvmordsforsøkene og hennes selvskading var en viktig del av historien, og hyppigheten kunne også være med på å si noe om henne som person, behandlingen hun fikk - og behandlingen hun ikke fikk - samt hvordan dette påvirket psyken hennes. Men vi måtte være varsomme og «unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger», som det står i VVP 4.9. Vi gikk flere runder med oss selv, SUJO og en ekstern etikkekspert for å finne ut hva som var nødvendig å ta med for å få historien fortalt og hva som måtte og/eller kunne tas bort. Vi landet på å omtale et utvalg av forsøkene på en måte som ikke gikk detaljert inn på metoder. Hyppigheten var i så måte viktigere enn beskrivelsene. En god del ble fjernet.

3.4: EKSTERN ETIKKEKSPERT Thor Woje, som har lang erfaring både som redaktør og PFU-leder, ble leid inn for å gå gjennom all tekst for å unngå etiske fallgruver. Dette førte til at vi kunne føle oss sikre på at det publiserte innholdet sto seg presseetisk.

3.5: VITNE I RETTEN Reportasjen om Mia blir lagt fram som bevis av forsvaret under straffesaken mot henne. Siri er også innkalt som vitne. Dette gjør jo at Mia selv, gjennom sin forsvarer, i praksis setter likhetstegn mellom «Mia» i saken og jenta som sitter på tiltalebenken, i alle fall overfor dommerne i tingretten og dem som overværer rettsbehandlingen. Siri har søkt råd hos både sjefredaktør Jan-Eirik Hanssen i Avisa Nordland, etikkekspert Thor Woje og Arne Jensen i Norsk Redaktørforening om hvordan hun skal ivareta vitneplikten uten å komme i konflikt med kildevernet og når det gjelder identifiseringen.

4. KONSEKVENSER Vi har i forbindelse med Mia-saken avdekket at det i 2018 var 848 innsatte i norske fengsler som fengselsansatte mener de ikke kan hjelpe (se kap 2.13). Avisa Nordlands egen undersøkelse blant fengselslederene viser at opp mot hundre av disse framstår for syke for fengsel. Mia har fått en stemme, og blitt hørt. Kort tid etter at vi hadde publisert saken ble den lange rekken av fengslingskjennelser brutt. Mia slapp ut av varetekt, og ble overført til psykiatrien. Straffesaken mot henne starter 10. januar 2020, og skal vare i seks dager.

Metoderapport – Jenta ingen kan hjelpe Side | 16

I tiltalebeslutningen heter det at hun i psykotisk tilstand skal ha gjort en rekke ellers straffbare handlinger. Statsadvokaten vil be om overføring til tvungent psykisk helsevern. Bør det være en menneskerett å gå til grunne? Det var et av spørsmålene som ble reist på Stortinget i kjølvannet av Mia-saken. Flere stortingspolitikere kommenterte Mia-saken overfor AN: – Det virker jo klart at Mia trenger et spesialopplegg, ikke et kaldt rom på en høysikkerhetsavdeling, sa Ingvild Kjerkol, helsepolitisk talsperson for Ap. – Alvorlig syke mennesker skal ikke sitte innelåst, fastslo partikollega Maria Aasen-Svensrud i justiskomiteen. – Hun har ingenting i et fengsel å gjøre. Hun skal ha helsehjelp, og er sannsynligvis ikke soningsdyktig. Hun blir bare dårligere av å sitte i fengsel, mente Petter Eide (SV). – Dette er oppskriften på å ødelegge et menneske, sa nestleder i helse- og omsorgskomiteen, Kjersti Toppe (Sp). – Det er viktig at disse historiene kommer fram. Og det virker klart at Mia ikke har fått god nok koordinert hjelp og oppfølging, uttalte helseminister Bent Høie (H). – Innsatte i norske fengsler har samme rett til helsehjelp som andre borgere, fastslo justisminister Tor Mikkel Wara (Frp). – Det er også nedfelt i Granavolden-plattformen at regjeringen vil styrke behandlingstilbudet innen psykisk helsevern i kriminalomsorgen, la statsråden til. Reportasjen vår ble publisert 23. februar. 5. april ble det gjennomført en lenge planlagt stortingsdebatt om psykisk syke i fengslene, på initiativ fra blant annet Petter Eide. Den endte med at det ble stemt over åtte forslag, uten at man greide å enes om noen av dem. https://www.an.no/mia-saken/kriminalitet-og-omsorg/nyheter/stortinget-stemte-over-atte- forslag-men-ingen-fikk-flertall-vi-taper-voteringen-men-vinner-saken/s/5-4-970001 Ingvild Kjerkol sendte også et skriftlig spørsmål til Stortinget, basert på ANs reportasje, rettet til helseministeren. – Saken om Mia viser dessverre behov for å arbeide videre med å styrke kvaliteten og kapasiteten innen psykisk helsevern, innledet Bent Høie i sitt svar. https://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og- svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=75203 Kjersti Toppe leverte en interpellasjon, som førte til ny debatt i Stortinget. Denne var basert på ANs reportasje om Mia, og Stavanger Aftenblads dokumentar om Siw. Spørsmålet til helseminister Bent Høie var hva statsråden vil gjøre for å sikre at de mest sårbare menneskene får hjelp og koordinerte tjenester fra både sykehus og kommune, og for å hindre at menneskeliv går til grunne. https://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2018- 2019/refs-201819-04-09?m=9

Metoderapport – Jenta ingen kan hjelpe Side | 17

Fra talerstolen sa Toppe blant annet dette: «Mia er alvorleg psykisk skada, så kvifor skal ho behandlast i fengsel, der isolasjon gjer ho enda sjukare? Kvifor vert ho send som pakkepost rundt omkring? Og korleis går det an å ha 24 akuttinnleggingar i løpet av eitt år i psykisk helsevern utan at nokon reagerer, set seg ned og ser kva som må til for at denne kvinna skal få eit verdig liv og eit behandlingsopplegg som ho ikkje vert sjuk av? Korleis er det mogleg å sitja i fengsel i 200 dagar og forsøkja å ta livet sitt over 40 gonger utan at nokon seier stopp og gir ho eit anna tilbod? Ho er ei ung kvinne i starten av 20-åra. I artikkelen står det at ho ser ut som eit barn. Er det slik at vi i rike Noreg ikkje har eit tilbod til slike som ho?» – Enkelthistorier om pasienter som faller mellom ulike stoler, og som ikke får god nok hjelp, gjør dypt inntrykk. Det er viktig at vi bruker disse hendelsene til å lære hvordan vi kan lage enda bedre tjenester, slik at vi unngår at flere opplever det samme som Siw og Mia, fastslo Høie i sitt svar. Helseministeren uttalte at spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten må samarbeide bedre, og at flere tiltak for å legge til rette for dette allerede er satt i gang. Høie nevnte seks pakkeforløp innen psykisk helse og rus, gjort tilgjengelig fra første januar 2019, og lovte ytterligere tre i løpet av 2019. – Med pakkeforløpene får pasienten vite hva som skal skje, når det skal skje, og hvem som har ansvaret. Hver pasient får sin egen koordinator, som skal være pasientens og de pårørendes kontaktperson. Alle disse elementene er helt avgjørende for at vi skal unngå den typen opplevelser som Siw og Mia har hatt, sa Høie. Helseminister Bent Høie lovte langt på vei å stimulere til flere såkalte ACT- og FACT-team, der spesialisthelsetjenesten og kommunen gir koordinert hjelp og behandling på pasientens hjemmebane, tilpasset pasientens behov. Rettssaken mot Mia er berammet til 10. januar 2020. Det er satt at seks dager. Tiltalebeslutningen er åtte punkter lang, og omfatter 17 forhold. Statsadvokaten har varslet påstand om overføring til tvungent psykisk helsevern. Det betyr at Mia kan bli dømt til ivaretakelse hos psykiatrien, samtidig som helsevesenet tvinges til å ta imot henne.

5. AVSLUTNING: Først og fremst handler dette prosjektet om at Mias historie skal bli hørt. Samfunnet fortjener å bli kjent med livet, tankene og hverdagene til Mia og de andre som er i en lignende situasjon: For frisk for psykiatrien, for syk for fengsel, for dyr for kommunen. Vi har avdekket at så mange som en av fire innsatte i norske fengsler har psykiske utfordringer som kriminalomsorgen ikke opplever at de klarer å håndtere - ifølge deres egen tilbakemelding til justisdepartementet høsten 2018. Opp mot hundre framsto på en normal dag i 2018 for syke for fengsel, ifølge vår undersøkelse blant fengselslederne.

Metoderapport – Jenta ingen kan hjelpe Side | 18

Det er altså mange som befinner seg i en beslektet situasjon som Mia, og dette er en gruppe som våre saker viser at samfunnet ikke klarer å ta hånd om. Denne historien handler ikke om tjenesteforsømmelse fra en eller flere instanser. Tvert imot har alle gjort det de må. Problemet for Mia er at få har gjort mer enn akkurat det. Det gjør at personer som Mia blir fanget i systemet, fordi de ulike instansene ikke snakker godt sammen eller har noe system for samhandling. Mediene har et særskilt ansvar for å informere om hva som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Vær Varsom-plakaten slår også fast at det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner. Sannheten er at det er alt for få av oss som på grundig måte går dypt inn i et område hvor taushetsplikt, motvilje, mangel på åpne kilder og hensynet til enkeltmennesker i ubalanse gjør det komplisert å formidle virkeligheten. Dermed blir situasjonen for de mange det angår underkommunisert. De får ikke den politiske oppmerksomheten som fortjenes. De er ikke i stand til selv å gå i fakkeltog. Ingen andre gjør det for dem.

Mia-saken har fått tre priser:

Amedias pris for beste journalistikk i 2019 Journalistprisen i Helgeland og Salten journalistlag 2019 Svarte Natta-prisen 2018-2019

Bodø, 12.01.2020 Siri Gulliksen Tømmerbakke, Alexander Kjønsø Karlsen, Anders Bergundhaugen og Tom Melby

Metoderapport – Jenta ingen kan hjelpe Side | 19 VEDLEGG

Nr. 1: Publiseringsoversikt – nett ...... ͘͘. 21 Nr. 2: Kilder ...... ͘͘ 28 Nr. 3: Begjæring om opphevelse av referatforbud i fengslingsmøte ...... ͘͘ 29 Nr. 4: Begjæring om identifisering ...... 30 Nr. 5: Eksempel på tidslinjen ...... 33 Nr. 6: Vefsn kommunes behandling av innsynsbegjæring ...... 34 Nr. 7: PDF av Saker i papiravisen ...... 37

Metoderapport – Jenta ingen kan hjelpe Side | 20 VEDLEGG NR 1: PUBLISERINGSOVERSIKT – NETT

Hovedsaken er uthevet.

Dato Tittel Ingress Journalist URL

14.11.2017 For frisk for - Denne historien er Alexander Kjønsø https://www.an.no/5

psykiatrien - for syk så makaber. Det er Karlsen -4-635674 for fengsel så sykt. Jeg trodde ikke det var mulig å oppføre seg på denne måten mot ei jente

27.11.2017 Situasjonen er kraftig Kvinnen i 20-åra Alexander Kjønsø https://www.an.no/5

forverret: Har gjort sitter i varetekt, og Karlsen -4-644152 flere selvmords- har forsøkt å ta sitt forsøk liv en rekke ganger. Hun er overført til sikkerhetscelle, og advokaten frykter hun skal lykkes neste gang.

04.12.2017 Hun er tvangsinnlagt Avisa Nordland har Alexander Kjønsø https://www.an.no/5

12 ganger på et år - gjentatte ganger Karlsen -4-648652 først nå får hun den skrevet om jenta i hjelpen hun trenger begynnelsen av 20- årene som har vært en kasteball mellom spesialist- helsetjenesten og fengslet.

21.02.2019 Tortursjekket Bodø Europarådets Anders https://www.an.no/5

for første gang: - Vi komite for Bergundhaugen, Siri -4-963646 setter pris på den torturforebygging Gulliksen, Alexander typen kontroll var innom en Kjønsø Karlsen håndfull norske fengsler i 2018. Nå er rapporten klar

21.02.2019 Tidenes lengste AN- «Mia» har sittet https://www.an.no/5

reportasje publiseres snart 500 dager i -4-963653 fredag varetekt, mer enn 200 av dem i fengsel.

s>''ϭʹMetoderapport – Jenta ingen kan hjelpe Side | 21 22.02.2019 Jenta ingen kan Mia var klassens Siri Gulliksen, https://www.an.no/u hjelpe revystjerne og Alexander Kjønsø tgave/jenta-ingen-

(HOVEDSAKEN) skarp nok til å Karlsen, Anders kan-hjelpe/ vinne en nasjonal Bergundhaugen, Tom quiz-konkurranse. Melby (foto) Få år senere har 23-åringen sittet 16 måneder i varetekt og prøv å ta livet sitt en rekke ganger. Hva skjedde?

24.02.2019 - Dette er oppskriften Kjersti Toppe (Sp) Siri Gulliksen, Anders https://www.an.no/5

på å ødelegge et mener det mangler Bergundhaugen, -4-964126 menneske et overgangstilbud Alexander Kjønsø mellom sykehus og Karlsen kommune.

25.02.2019 Merkes i Bodø Oppfatningen av https://www.an.no/5 hva som er alvorlig -4-965797 sykdom, varierer med hvem man spør. Helsevesenet avgjør.

25.02.2019 Identifiserte 16 tiltak i Innen første mars Anders https://www.an.no/5 2016 skal departementet Bergundhaugen, -4-964712 ha de ferskeste Alexander Kjønsø innspillene på sitt Karlsen, Siri Gulliksen bord.

25.02.2019 Sivilombudsmannen: Innsatte som er Anders https://www.an.no/5 - Bør møtes med tid selvmordsnære Bergundhaugen, -4-964708 og kompetanse eller skader seg Alexander Kjønsø selv bør møtes av Karlsen, Siri Gulliksen folk som har tid og kompetanse.

25.02.2019 «Mer uro og Endringer i Anders https://www.an.no/5 utfordringer» innsattpopulasjone Bergundhaugen, -4-964690 n i fengslene har Alexander Kjønsø bidratt til økt bruk Karlsen, Siri Gulliksen av isolasjon, ifølge kriminalomsorgen.

25.02.2019 Helsedirektoratet: - Det er viktig at Anders https://www.an.no/5 Må være tilpasset helsehjelpen som Bergundhaugen, -4-964718 arenaen gis til innsatte er Alexander Kjønsø tilpasset fengsel. Karlsen, Siri Gulliksen

s>''ϭʹDĞƚŽĚĞƌĂƉƉŽƌƚʹ:ĞŶƚĂŝŶŐĞŶŬĂŶŚũĞůƉĞ Side | 22 25.02.2019 Kjerkol leste saken - Det virker jo klart Siri Gulliksen, Anders https://www.an.no/5 om Mia. Nå stiller hun at Mia trenger et Bergundhaugen, -4-964396 spørsmål til spesialopplegg, Alexander Kjønsø helseministeren ikke et kaldt rom på Karlsen en høysikkerhetsavdeli ng.

25.02.2019 Foreslår endringer for Om en uke skal Anders https://www.an.no/5 Stortinget: - Det Stortinget ta stilling Bergundhaugen, Siri -4-965641 kommer til å bli verre til et konkret forslag Gulliksen, Alexander om psykisk syke Kjønsø Karlsen straffedømte.

26.02.2019 Opp mot 103 innsatte AN har bedt ledere Anders https://www.an.no/5 vurderes for syke for ved samtlige av Bergundhaugen, -4-966211 fengsel: - Dette er landets Alexander Kjønsø noe vi sliter med høysikkerhetsfengs Karlsen, Siri Gulliksen ler anslå, og fått til svar at et sted mellom 64 og 103 innsatte framstår for syke for fengsel.

26.02.2019 Ila får bygge Det er blitt satt i Anders https://www.an.no/5 forsterket avdeling verk tiltak for noen Bergundhaugen, -4-966214 av de sykeste og Alexander Kjønsø farligste Karlsen, Siri Gulliksen straffedømte i landet.

26.02.2019 Vil utfordre Wara om - Alvorlig syke Anders https://www.an.no/5 Mia mennesker skal Bergundhaugen, Siri -4-966208 ikke sitte innelåst. Gulliksen, Alexander De skal ha Kjønsø Karlsen helsehjelp

27.02.2019 «Alle» er enige om at Mias hjelpere Siri Gulliksen, https://www.an.no/5 Mia er syk og trenger savner en Alexander Kjønsø -4-965710 hjelp. Men «ingen» langsiktig plan for Karlsen, Anders vet hvem som har hvordan hun skal Bergundhaugen ansvaret ivaretas videre.

27.02.2019 Helse Nord: Mener - Lovverket er Siri Gulliksen, https://www.an.no/5 man er bundet av tilpasset det store Alexander Kjønsø -4-966991 loven volumet, mens Mia Karlsen, Anders og andre som Bergundhaugen henne faller mellom alle stolene

s>''ϭʹDĞƚŽĚĞƌĂƉƉŽƌƚʹ:ĞŶƚĂŝŶŐĞŶŬĂŶŚũĞůƉĞ Side | 23 28.02.2019 Helseministeren om Men helseminister Siri Gulliksen, https://www.an.no/5 Mia-saken: Virker Bent Høie (H) Alexander Kjønsø -4-966958 klart at Mia ikke har mener det er et Karlsen, Anders fått god nok hjelp bomskudd å Bergundhaugen kritisere lovverket.

28.02.2019 Nå har Ingvild Kjerkol – Hvordan vil Siri Gulliksen, https://www.an.no/5 stilt spørsmål til statsråden sørge Alexander Kjønsø -4-967558 helseministeren for at mennesker Karlsen, Anders med alvorlige Bergundhaugen psykiske lidelser og stor selvmordsfare får et tilstrekkelig tilbud i helsetjenesten?

28.02.2019 Kan ha blitt psykotisk Det er en reell Anders https://www.an.no/5 av tiden i varetekt mulighet for at Bergundhaugen, Siri -4-967219 «Mia» har blitt mye Gulliksen, Alexander sykere av å være Kjønsø Karlsen bak fengselsmurene.

01.03.2019 I verste fall kan Mia Mia er tiltalt for flere Alexander Kjønsø https://www.an.no/5 allerede ha sonet for alvorlige forhold. Karlsen, Anders -4-968563 lenge: - Kan føre til Men skulle hun bli Bergundhaugen, Siri grunnlovsbrudd dømt til vanlig Gulliksen fengselsstraff, vil hun slippe ut igjen nærmest umiddelbart. I verste fall har hun sonet for lenge.

02.03.2019 Vi spurte Wara om Her er svaret Anders https://www.an.no/5 Mia-saken justisministeren ga Bergundhaugen, Siri -4-968412 Gulliksen, Alexander Kjønsø Karlsen

04.03.2019 Fagforeningsleder: Vil – Det er både Anders https://www.an.no/5 ha eget fengsel for fortvilende og Bergundhaugen, -4-967615 «gråsoneinnsatte» frustrerende å Alexander Kjønsø måtte låse inne Karlsen, Siri Gulliksen personer som ikke burde vært der, sier kollega Asle Aase.

s>''ϭʹDĞƚŽĚĞƌĂƉƉŽƌƚʹ:ĞŶƚĂŝŶŐĞŶŬĂŶŚũĞůƉĞ Side | 24 04.03.2019 – Den store tabben Adoptivforeldrene Siri Gulliksen, https://www.an.no/5 var at ingen så til «Mia» mener de Alexander Kjønsø -4-965815 alvoret i utfordringene mange avbrutte Karlsen, Anders hennes tidlig nok behandlingsløpene Bergundhaugen skadet mer enn de hjalp.

05.03.2019 Stortinget stemte over -Vi taper Anders https://www.an.no/5 åtte forslag, men voteringen, men Bergundhaugen -4-970001 ingen fikk flertall vinner saken

14.03.2019 Sørger for ny -Dette er Anders https://www.an.no/5 stortingsdebatt etter oppskriften på å Bergundhaugen -4-974049 Mia-saken ødelegge et menneske, sa Kjersti Toppe etter å ha lest Mia- saken. Nå tar hun den inn på Stortingets dagsorden.

15.03.2019 Opplever alle Datteren deres var Anders https://www.an.no/5 foreldres mareritt: – syk nok til at Bergundhaugen og -4-975051 Hadde det vært en fremmede reagerte, Tom Melby (foto) film, ville jeg ikke men legevakten trodd at historien var slapp henne rett ut sann på gata. Nå frykter familien at hun skal dø.

07.04.2019 Mia-saken på Interpellasjonen Anders https://www.an.no/5 Stortingets dagsorden som Kjersti Toppe Bergundhaugen -4-985401 (Sp) har rettet til helseminister Bent Høie (H) basert på Mia-saken, skal debatteres i Stortinget tirsdag 9. april.

08.04.2019 Fortviler over avlyst Mia ble løslatt fra Anders https://www.an.no/5 rettssak: – Det verste politiets varetekt, Bergundhaugen -4-988108 som kunne skje for men innlagt på «Mia» nå tvang. Den planlagte rettssaken i mai, blir det ikke noe av. Når ny beramming er klar, er uvisst.

s>''ϭʹDĞƚŽĚĞƌĂƉƉŽƌƚʹ:ĞŶƚĂŝŶŐĞŶŬĂŶŚũĞůƉĞ Side | 25 09.04.2019 Se hele Mia-debatten Høie om «Mia» og Anders https://www.an.no/5 fra Stortinget her Siw: – De er ikke Bergundhaugen -4-988735 håpløse. Det er hjelpetilbudet som har skapt håpløsheten

12.04.2019 Ble hørt av Etter mange Anders https://www.an.no/5 kontrollkommisjonen - måneder i politiets Bergundhaugen -4-991044 nå oppheves varetekt og en tvangsinnleggelsen periode som av «Mia» tvangsinnlagt – er «Mia» sin tilknytning til psykiatrien nå frivillig.

27.05.2019 Tre mulige veier Politiadvokaten Anders https://www.an.no/5 videre for Mia opplyser at saken Bergundhaugen -4-1016450 mot den 24 år gamle kvinnen, som i 2017 ble siktet for angrep med kniv på to sykepleiere, nå er oversendt Nordland statsadvokatembet er.

28.09.2020 Nå er Mias nye tiltale På listen over Anders https://www.an.no/ klar. Den er fornærmede står Bergundhaugen mia- oppsiktsvekkende kvinnens forsvarer. saken/overgrep/lov- Det betyr trolig at og-rett/na-er-mias- psykisk syke nye-tiltale-klar-den- «Mia», som i de er- senere år har vært oppsiktsvekkende/s/ kasteball mellom 5-4-1091586 kriminalomsorg og hjelpeapparat, må ha ny forsvarer til rettssaken.

08.01.2020 Ba om lukkede dører i - Det er stor risiko Anders https://www.an.no/ Mia-saken. Fikk nei. for at hun ikke Bergundhaugen mia- klarer å forklare saken/nyheter/lov- seg hvis det er og-rett/ber-om- media og lukkede-dorer-i-mia- offentlighet tilstede, saken/s/5-4-1145386 mener forsvarer. Nå er det klart at saken likevel vil gå for åpne dører.

s>''ϭʹDĞƚŽĚĞƌĂƉƉŽƌƚʹ:ĞŶƚĂŝŶŐĞŶŬĂŶŚũĞůƉĞ Side | 26 09.01.2020 Har innkalt 36 vitner Det er satt av seks Anders til Mias rettssak. dager til Bergundhaugen hovedforhandlingen , som starter fredag.

Meningsstoff:

Konsekvensene av å ikke ta hennes rop Siri https://www.an.no/5-4- 29.11.2017 om hjelp på alvor kan bli katastrofale Gulliksen 645319

Mia er blitt en ping pong-ball i et system Jan-Eirik https://www.an.no/5-4- 22.02.2019 der alle spiller henne fra seg Hanssen 964651

Mas historie er dypt tragisk i seg selv. Verre for samfunnet er det at norske Stein https://www.an.no/5-4- 24.02.2019 fengsler har mange innsatte som henne Sneve 964259

https://www.an.no/5-4- 26.02.2019 Statsråden må på banen Leder 966637

s>''ϭʹDĞƚŽĚĞƌĂƉƉŽƌƚʹ:ĞŶƚĂŝŶŐĞŶŬĂŶŚũĞůƉĞ Side | 27 VEDLEGG 2: KILDER

Åpne kilder: Kjersti Kvalvik; økonomisk verge, Gunhild Vehusheia; forsvars- og bistandsadvokat, Sara Pavall; behandler ved NLSH i Bodø, Wanja Sæther; leder Krisesenteret i Salten, Ragnhild Forså; leder Krisesenteret på Helgeland, Knut Kjerpeseth; avdelingsoverlege for spesialpsykiatrisk avdeling ved Nordlandssykehuset, Lill-Inger Reinfjell; enhetsleder helse, Vefsn kommune, Tove Nilsen; sykepleier i Bodø fengsel, Hege Sivertsen Andreassen; lege i Bodø fengsel, Marte Helness; fengselsleder i Bodø fengsel, Doris Bakken; fengselsleder Bredtveit fengsels- og forvaringsanstalt, Dag Øystein Nordanger; psykologspesialist, Kjersti Togstad; psykolog på Ribo, Jon Petter Rui; jusprofessor ved Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet, Thor Erik Høiskar; statsadvokat i Nordland, Ingrid Johanne Lillevik; sorenskriver i Salten og Lofoten, Randi Rosenqvist; psykiater Ila fengsel og forvaringsanstalt, Knut Are Svenkerud; leder Kriminalomsorgens Yrkesforbund, Asle Aase; leder Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund, Helga Fastrup Ervik; kontorsjef hos Sivilombudsmannen, Torunn Janbu; avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Petter Eide; stortingsrepresentant (SV), Ingvild Kjerkol; stortingsrepresentant (Ap), Kjersti Toppe; stortingsrepresentant (Sp), Maria Aasen-Svensrud; stortingsrepresentant (Ap), Tor Mikkel Wara; justisminister (Frp), Bent Høie; helseminister (H), fengselsledere i 25 andre norske fengsler med høysikkerhetsavdeling, Lise Finsås Einrem; politiadvokat, Stian Pedersen Mojlanen; konstituert statsadvokat i Nordland, Anja Støback Bjørsvik; forsvarsadvokat.

Anonyme kilder: Mia, adoptivfamilien, Mias barndomsvenninne, helsesøster i hjemkommunen. I tillegg til muntlig informasjon som vi har fått under forutsetning av at det brukes uten å kunne spores tilbake til vedkommende.

Skriftlige kilder: Journaler og epikriser, uttalelser, kjennelser fra Alstahaug tingrett, Salten tingrett, Hålogaland lagmannsrett, Bup Helgeland, Nordland politidistrikt, Mias hjemkommune, Nordlandssykehuset psykiatri, Bredtveit fengsels- og forvaringsanstalt, Trondheim fengsel, Bodø fengsel, Barneverntjenesten på Helgeland, blogginnlegg, tegninger og dikt skrevet av Mia, Tillegg til tildelingsbrev for KDI - oppfølging av kritikk vedrørende psykisk syke og isolasjon i fengsel, SIFER-rapporten Områdefunksjon for spesialisthelsetjenester til innsatte med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer, Report to the Norwegian Government on the visit to Norway carried out by the European Committee for the Prevention of Torture, and Inhuman or Degrading Treatment or Punishment (CPT), Tiltalebeslutning fra Statsadvokaten i Nordland, berammingsliste fra domstol.no. Andre kilder: Videoer, bilder og lydopptak som Mia har tatt.

s>''ϮʹDĞƚŽĚĞƌĂƉƉŽƌƚʹ:ĞŶƚĂŝŶŐĞŶŬĂŶŚũĞůƉĞ Side | 28 VEDLEGG 3: BEGJÆRING OM OPPHEVELSE AV REFERATFORBUD I FENGSLINGSMØTE

s>''ϯʹDĞƚŽĚĞƌĂƉƉŽƌƚʹ:ĞŶƚĂŝŶŐĞŶŬĂŶŚũĞůƉĞ Side | 29 VEDLEGG 4: BEGJÆRING OM IDENTIFISERING

s>''ϰʹDĞƚŽĚĞƌĂƉƉŽƌƚʹ:ĞŶƚĂŝŶŐĞŶŬĂŶŚũĞůƉĞ Side | 30 s>''ϰʹDĞƚŽĚĞƌĂƉƉŽƌƚʹ:ĞŶƚĂŝŶŐĞŶŬĂŶŚũĞůƉĞ Side | 31 s>''ϰʹDĞƚŽĚĞƌĂƉƉŽƌƚʹ:ĞŶƚĂŝŶŐĞŶŬĂŶŚũĞůƉĞ Side | 32 VEDLEGG 5: EKSEMPEL PÅ TIDSLINJEN

s>''ϱʹDĞƚŽĚĞƌĂƉƉŽƌƚʹ:ĞŶƚĂŝŶŐĞŶŬĂŶŚũĞůƉĞ Side | 33 VEDLEGG 6: VEFSN KOMMUNES BEHANDLING AV INNSYNSBEGJÆRING

s>''ϲʹDĞƚŽĚĞƌĂƉƉŽƌƚʹ:ĞŶƚĂŝŶŐĞŶŬĂŶŚũĞůƉĞ Side | 34 Vår klage på avslaget:

s>''ϲʹDĞƚŽĚĞƌĂƉƉŽƌƚʹ:ĞŶƚĂŝŶŐĞŶŬĂŶŚũĞůƉĞ Side | 35 s>''ϲʹDĞƚŽĚĞƌĂƉƉŽƌƚʹ:ĞŶƚĂŝŶŐĞŶŬĂŶŚũĞůƉĞ Side | 36 VEDLEGG 7: PDF AV SAKER I PAPIRAVISEN

På de neste sidene følger PDF av sakene i papiravisen. De første 44 sidene er bilaget med hele Mias historie. Etter dette følger PDF av sakene som har vært i papiravisen både i forkant og i etterkant av Mias historie. Disse sakene kommer i kronologisk rekkefølge.

s>''ϳʹDĞƚŽĚĞƌĂƉƉŽƌƚʹ:ĞŶƚĂŝŶŐĞŶŬĂŶŚũĞůƉĞ Side | 37 AVISA NORDLAND Lørdag 23. februar 2019 HELG 1

LØRDAG 23. FEBRUAR 2019

Mia er for «frisk» for psykiatrien, men for syk for fengsel. Dette er hennes historie. 2 HELG Lørdag 23. februar 2019 AVISA NORDLAND

Jenta ingen kan hjelpe

Mia var klassens revystjerne og skarp nok til å vinne en nasjonal quiz-konkurranse. Få år senere har 23-åringen sittet 16 måneder i varetekt og har prøvd å ta livet sitt en rekke ganger. Hva skjedde?

Mia føres inn i rettssalen, eskortert av tre «Dama på den store skjermen» er legekontor. store polititjenestemenn. Hun måler 146 politiadvokaten, som ble koblet opp på Mia har allerede sittet varetektsfengslet i centimeter på strømpelesten og har på seg videolink fra Mosjøen i rettssalen. fire uker i Bodø fengsel, men påtalemyn- lyserosa blinkesko i størrelse 36. I den ene I Salten tingrett i Bodø skal dommeren digheten ber om åtte nye. hånda knuger hun en kosebamse, i den denne novemberdagen i 2017 ta stilling til Det skal bli mange, mange flere. andre en knall rosa smokk. forlenget fengsling for 22 år gamle Mia. Mia er ikke kvinnens egentlige navn. Av – Det var så skummelt. Så skummelt å se Hun er siktet for «grov kroppsskade» og hensyn til hennes situasjon har vi valgt å dama på den store skjermen og vite at hun «kroppskrenkelse» etter at hun gikk til anonymisere henne. var imot meg. Jeg var kjemperedd, sier angrep på sykepleiere i sin egen bolig. Og 16 måneder senere sitter Mia fortsatt i Mia. forsøkte å ta med seg en kniv inn på et varetekt.

KAPITTEL Tom Siri Alexander Anders Melby Gulliksen Kjønsø Karlsen Bergundhaugen Fotograf Journalist Journalist Journalist [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] 1 Saken er laget i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) AVISA NORDLAND Lørdag 23. februar 2019 HELG 3

BARNEHJEM: Mia er adoptert fra et barnehjem i Romania. FOTO: PRIVAT

Antall straffbare forhold er oppe i 14. Antall vare- framstår som et barn. veldig sterkt er stillheten. Jeg husker barnehjemmet tektskjennelser i 15. Mia ønsker å fortelle historien sin, noe som blir som et veldig stille sted, merkelig nok, siden det var Hun har vært innom tre ulike fengsler, én privat støttet av både advokaten hennes, Gunhild Vehus- massevis av unger der, forteller Mia. institusjon, to sikkerhetsavdelinger og flere syke- heia og verge, Kjersti Kvalvik. I ei lita bygd på Helgeland pakker et ektepar hus. Avisa Nordland ber Mia om å oppheve taushets- kofferten full av barneklær og setter kursen sørover. I løpet av drøye 200 dager i fengsel har hun forsøkt plikten overfor alle instanser som kan være med på å De har vært gjennom en lang prosess for å bli å skade seg selv alvorlig eller ta sitt eget liv 41 ganger. kaste lys over den situasjonen hun nå befinner seg i. godkjent som adoptivforeldre, og de skal endelig få I tillegg kommer hendelser på helseinstitusjon og i – Jeg er litt redd for at du vil synes jeg er et monster møte sin nye datter – som de har blitt fortalt at psykiatrien. når du leser i papirene. Men jeg skjønner at du ikke adopteres bort fordi moren er alene og for ung til å Avisa Nordland har fulgt Mia i perioden etter at det kan skrive historien ut ifra bruddstykker. Jeg er jo kunne ta vare på henne. ble besluttet forlenget varetektsfengsling den 13. som et puslespill; hvis du skal pusle et puslespill, må – Vi var tre dager på besøk på barnehjemmet før vi november 2017. Intervjuene er gjort på Sikkerhetspos- du jo ha alle brikkene. Det syns jeg er veldig viktig, at fikk henne med oss. Det var rundt tjue unger på ten ved Nordlandssykehuset psykiatri i Bodø og i du har alle versjonene og ikke bare min, sier hun, og avdelinga og to-tre pleiere. For oss så det ut som om Bredtveit kvinnefengsel i Oslo. Vi har også gjennom- setter navnet sitt på dokumentet. ungene hadde det bra. De hadde i alle fall mange gått et omfattende kildemateriale og snakket med dem Mia risikerer forvaring på ubestemt tid for grov leker. Men jeg husker at vi reagerte på at det var to som har vært tettest på jenta som en gang var klassens vold med kniv og drapstrusler. For under to år siden bevegelseshemmede barn som lå alene på gulvet og revystjerne, lett å bli kjent med og skarp nok til å vinne var hun ustraffet. slet med å ake seg fram, sier adoptivmor. en nasjonal quiz-konkurranse. Hvordan blir ei ung jente kriminell på så kort tid? Mia overleveres adoptivforeldrene uten klær. Litt voksen og litt barn Stillheten De tre små fiskene Mia sitter med beina godt trukket opp under seg i I en by nordvest i Romania står to år gamle Mia og Tre år gammel kommer Mia til sitt nye hjem i Norge, den svarte sofaen på Sikkerhetsposten ved Nord- holder seg fast i en sprinkelseng med den ene hånda. et gårdsbruk med masse dyr og en ny storebror. landssykehuset i Bodø. Døra inn til besøksrommet I den andre har hun en gul bamse. På bildet hun har – Det første året gikk egentlig veldig bra. Mia var står på gløtt. Utenfor sitter det en ansatt som passer fått med seg fra barnehjemmet, vises sprinkelsenga ikke redd for noe og ble raskt «en av gutta». Hun på. Mias blikk flakker rundt i rommet og hun har et som en av mange på barnehjemmet. Barnehjemmet hadde spisse albuer og var raskest å springe, minnes godt grep om øret på kosebamsen Josefine. Den er et av tre hun har bodd på siden moren ga henne adoptivfar. mørke panneluggen holdes tilbake av ei Hello fra seg rett etter fødselen, to måneder før termin. Selv husker hun svært lite fra det første året i Kitty-hårspenne. Hun er en voksen kvinne, men – Jeg husker ikke så mye, men et minne som er Norge. 4 HELG Lørdag 23. februar 2019 AVISA NORDLAND

FØRSTE MØTE: Avisa Nordland møter Mia første gang i Salten tingrett i 2017. Her avgjør retten at varetektsperioden skal forlenges. FOTO: ALEXANDER KJØNSØ KARLSEN

Et av de første minnene hun har er at hun får kjeft forstyrrelse i barndommen». Diagnosen forklares hvite striper i huden. Mia begynte å kutte seg opp fordi hun ikke kan navnet på alle fargene. med omsorgssvikt i tidlig barndom, og symptomene allerede på barneskolen. Og det blir slått alarm da hun ikke klarer å tegne kan vise seg gjennom ønske om å være alene, – Det tok lang tid før vi skjønte det, for hun var tre små fisker i barnehagen. vanskeligheter med å føle seg trygg og unnvikende flink til å holde det skjult, sier adoptivfar. – Det var barnehagen som rådet oss til å søke hjelp oppførsel overfor omsorgspersonene sine. – Jeg husker en gang jeg ble så redd og sint på da de hadde observert at Mia hadde dårlig begreps- Lidelsen kan få alvorlige konsekvenser for barn henne og sa: «Hvis du først skal gjøre det, hvorfor forståelse og sosiale ferdigheter. Dette ble tydelig da hvis den ikke behandles. gjør du det ikke ordentlig?» «Er du gæren, mamma, hun skulle tegne tre små fisker og hadde problemer Adoptivforeldrene til Mia deltar i denne perioden det gjør jo så fryktelig vondt», sa hun da, ifølge adop- med å forstå hva dette betydde, forteller adoptivfo- på et kurs med psykologspesialist Joachim Harklou. tivmor. reldrene. Harklou har spesialisert seg på tilknytningsforstyr- Ifølge henne, forklarte Mia aldri hvorfor hun I den første samtalen med behandler i barne- og relser og fokuserer sine kurstilbud mot adoptiv- og skadet seg selv. ungdomspsykiatrien (Bup) får hun i oppgave å tegne fosterfamilier. – Hun har ikke sagt noe om hvorfor hun gjorde det. familien sin. Hun tegner adoptivforeldrene og – Han fortalte for eksempel at barn med tilknyt- Men hun var jo veldig opptatt av hvorfor den -broren og mange av dyrene på småbruket. Og helt ningsforstyrrelser ofte tester ut sine nye foreldre for biologiske moren hadde forlatt henne rett etter nederst i ene hjørnet – en liten skikkelse. å se hvor mye de tåler. At de reagerer på kjærlighet fødselen Etter hvert ble hun også klar over at hun – Da vi spurte hvem det der var for slags kar, svarte med avvisning. Flere ganger satt vi i salen og tenkte slet med ting som andre ikke gjorde. hun at det var «Utsi», som hadde vært med henne ei «Det er jo Mia han snakker om», forteller de. Da Mia er 12 år gammel, mottar barnevernstjenes- god stund, forteller adoptivforeldrene om fantasis- Mia selv husker skolestarten som vanskelig. Hun ten en bekymringsmelding som går på mistanke om kikkelsen. forteller at hun hadde problemer med å konsentrere at hun kan være utsatt for seksuelle overgrep. Det er Da Mia begynner på skolen, tar det ikke lang tid før seg. helsesøster på skolen som slår alarm. skolen melder bekymring for hennes sosiale – Jeg sprang og hyla rundt om i gangene og ble – Jeg har visse kriterier å forholde meg til og er fungering. De mistenker også at Mia lider av angst og oppfatta som «helt gæren». Jeg klenget også mye, pliktig til å melde fra om jeg blir bekymret for et depresjoner og henviser henne på nytt til Bup. Ett år særlig på voksne damer. Så mye at det ble for mye for barn. Når det gjaldt Mia, var jeg såpass bekymra at senere avsluttes oppfølgingen. dem og de skjøv meg unna. De trodde jeg hadde jeg fulgte denne plikten og meldte fra til barnever- Så blir hun henvist på nytt. ADHD og jeg gikk på Ritalin ei stund. net, sier helsesøsteren i dag, men ønsker ikke å gå i Bup gjennomfører samtaler med adoptivforel- detalj om innholdet i bekymringsmeldingen hun drene og har interne behandlingsmøter, men Selvskader sendte. innkaller ikke Mia selv til behandling eller utredning Armene til nå 23 år gamle Mia er fulle av arr. Mia forteller, ifølge en uttalelse fra barnevernet, at før de vurderer at hun ikke har behov for mer Arr etter kutt, noen ferske og ennå blodige. Noen så dette har skjedd flere ganger og at hun har vært utredning. Henvisningen blir dermed avvist. vidt grodd. Noen på tvers, andre på langs. Et av dem utsatt for dette i 1., 4. og 6. klasse. Videre gikk er sydd igjen med 12 sting – rett over tatoveringen på bekymringen på hvilken omsorg hun fikk i hjemmet. Diagnose håndleddet med ordene «Stay strong». Adoptivforeldrene husker godt bekymringsmel- Mia får etter hvert diagnosen «reaktiv tilknytnings- Men mange av dem er gamle og skimtes kun som dingen, men sier overgrepsanklagen ikke var rettet AVISA NORDLAND Lørdag 23. februar 2019 HELG 5

PASSER PÅ: Tre politibetjenter er på plass da Mia møter i Salten tingrett. FOTO: ALEXANDER KJØNSØ KARLSEN

mot dem, men en person i nærmiljøet og utenfor stemplet som ei urokråke: hånda, ser henne inn i øynene og hvisker «hjelp». På familien. De kjenner seg ikke igjen i at det var – Men det er hun ikke. Ikke egentlig. Jeg skjønte spørsmål om hva hun vil ha hjelp til, svarer hun bekymring for omsorg i hjemmet. vel lenge at det var et eller annet som skurra, at hun ikke. Viser bare tegninger med triste jenteansikter, Barnevernet underretter politiet og starter i tillegg slet med noe, selv om det skulle ta litt tid før jeg fikk med skarp gjenstand og bloddråper. sin egen undersøkelse. Mia blir plassert i et bered- vite hva det var, sier hun videre. Hun blir skrevet ut dagen etter. skapshjem noen få dager mens saken er under 15 år gammel ringer Mia Barnevaktens nødtelefon etterforskning. og forteller at hun har planer om å ta livet sitt. – Vi ble innkalt til barnevernet. Lensmannen var – De ba meg gi telefonen til noen andre, men jeg Revystjerna også der, og det ble bestemt at hun ikke fikk komme hadde jo ingen andre, forteller Mia. På ungdomsskolen er Mia klassens revystjerne. Og hjem, men skulle i et beredskapshjem i nabokom- Adoptivforeldrene er på vei til sommerhuset sitt hun får hun strålende kritikker i rollen som heksas munen. Vi støttet dette for å få henne bort fra denne da de blir oppringt fra Barnevaktens nødtelefon. Mia datter i Reisen til julestjernen. personen som kunne ha utsatt henne for noe, sier er igjen hjemme. – Jeg hadde bare én replikk: «Det er jeg som er adoptivforeldrene. – De lurte på om vi visste at datteren vår drev på og prinsesse Sonja!», men jeg husker at det kom ei jente «I barnevernstjenestens undersøkelse kom det fram skadet seg selv. Vi snudde og kjørte tilbake, men bort til meg etterpå som sa at moren hennes hadde at Mia har vært henvist til Bup ved flere anledninger hjemme var alt normalt. Etter kort tid ringte de på sagt at jeg stjal hele showet, minnes Mia. på grunn av tristhet, depresjon og atferdsvansker. nytt. Og plutselig sto både politi og ambulanse på Lokalavisa vier henne stor plass da de omtaler Henvisningene sammenfaller med skoleårene hun døra hjemme hos oss og vi ble kjørt med politieskor- teatergruppas seier i en nordnorsk teaterkonkurran- påsto at hun hadde vært utsatt for overgrep», skriver te til Nordlandssykehuset i Bodø, forteller adoptiv- se. En seier som premieres med en tur til Oslo for å barnevernet videre. far. spille på Det norske teateret. «Drømmen er å bli Mia er i dommeravhør, men der kommer det lite «Foreldrene er ikke bekymret for at datteren skal skuespiller», sier Mia til journalisten. Men først skal fram. Saken blir henlagt. Og Mia henvises tilbake til skade seg. Reell selvmordsfare vurderes som liten», hun avslutte utdanningen som barne- og ungdoms- Bup. I løpet av en tiårsperiode blir hun henvist til skriver legen som tar imot henne på Akuttenhet for arbeider. Bup fem ganger. ungdom. Mia smiler av minnet: – Vi var så klart bekymra men ble litt beroliget – Det har vært gode perioder også, ikke bare Rop om hjelp etter samtalen med behandleren på Nordlandssyke- vonde. Utad er likevel Mia ei jente med flere gode venner. huset. Hun sa til oss at Mia ikke var en typisk En del av pensum på barne- og ungdomsarbeider- Sosial og omgjengelig. Og omsorgsfull overfor andre. selvmordskandidat, men at selvskadingen var et rop linja på videregående skole er utviklingsteorier. En av Mias nærmeste venninner forteller: om hjelp. Så vi lærte oss å leve med bekymringa, sier Ifølge adoptivforeldrene er det nå Mia for alvor – Jeg kom helt ny, til en liten plass der alle kjente adoptivforeldrene. begynner å forstå hvorfor hun skiller seg ut. alle og jeg ikke kjente noen. Jeg gikk i 9. klasse og På Nordlandssykehuset blir Mia spurt om det er – Men fortvilelsen var nok større enn vi forsto, Mia i 8. Men Mia var det lett å bli kjent med. Hun noe vanskelig hun behøver å formidle på tomanns- erkjenner adoptivfar. prata konstant og var alltid i bevegelse, høyt og lavt. hånd. Adoptivfar er med. Mia bare gjentar «jeg skal – Samtidig strakk hun jo til på mange andre Venninna opplever at Mia blir misoppfattet og dø i kveld». Ifølge journalen tar hun legen hardt i områder, supplerer adoptivmor. 6 HELG Lørdag 23. februar 2019 AVISA NORDLAND

KASTEBALL: Mia faller mellom alle stoler i møtet med kriminalomsorgen og helsevesenet.

Som 17-åring vinner Mia en nasjonal quizkonkurran- «Det siste halve året har hun blitt mer aggressiv og Adoptivforeldrene kjenner seg ikke igjen i det som se. Premien er en tur til Los Angeles. kommet med utsagn om overgrep i familien og står i epikrisen. – Jeg hadde bestemte meg for at «denne skal jeg selvmordstanker», skriver Bup i et journalnotat da vinne», sier hun. Mia er 17 år gammel. Uønsket Det er om å gjøre å svare rett. Men også raskest. Disse overgrepsanklagene er etterforsket og Noe av det første Mia gjør når hun blir myndig, er å – Først vant jeg den som alle kunne delta på, den henlagt. spore opp sine biologiske foreldre. innledende runden. Så vant jeg den som de seks I henvisningsgrunnlaget skriver kommunelegen Det viser seg at den historien som adoptivforeldrene beste ble plukket ut til. at hun mistenker depresjon og psykose, samt har blitt fortalt, ikke er sann. Gjennom adopsjonsby- Mia og adoptivmoren drar til LA. Med lysgrå kåpe beskriver at Mia har snakket med rådgiver på skolen rået finner nemlig Mia ut at de biologiske foreldrene og spenne i håret, blir Mia avbildet på stjerna til om selvmord. hennes bor sammen. De har også flyttet fra Romania Sandra Bullock på Walk of fame. «Foreldrene har en teori om hvorfor Mia har til Frankrike, sammen med Mias tre søsken. To – Hun var i sitt ess. Hadde pakket finkjolen, var på kommet med utsagn om selvmordstanker og de ser yngre. En eldre. filmpremiere og fikk gå på rød løper med kjente ikke behov for tilbud fra Bup», står det i epikrisen – Det tok hun veldig hardt. Mia funderte mye på skuespillere, minnes adoptivmoren. som avsluttes: hvorfor hennes biologiske mor hadde gitt bort – Det var en bra tur. Jeg fikk se Demi Lovato, sier «Bup har ikke foretatt noen kartlegging i forhold til nettopp henne. Og hadde nok et håp om å få en slags Mia. depresjon og/eller psykose, da familien ikke ser behov forklaring. Men det ble ikke sånn, forteller adoptiv- Samme år forsøker hun å ta en overdose med for en slik vurdering». foreldrene. Ritalin. Mia tar kontakt med sine biologiske foreldre på AVISA NORDLAND Lørdag 23. februar 2019 HELG 7

FOTO: TOM MELBY

Facebook, men fordi de bare snakker rumensk og litt Sara Pavall sin første samtale med Mia. Det skal bli uhensiktsmessig. fransk, blir det vanskelig å kommunisere. mange flere. – Det aller sterkeste kjennetegnet er imidlertid de – Jeg husker godt den første bursdagen hennes Pavall husker godt det første møtet. At hun ikke emosjonelle svingningene, at man er impulsiv og etter det. Hun gikk og ventet på en hilsen som aldri vet helt hva Mia sliter med. At bildet er komplekst og reagerer uten å tenke på konsekvensene. Ofte har kom, sier adoptivfar videre. at hun forsøker å nøste i hva problemene hennes man også store problemer i relasjoner med å være Ifølge Mia selv, var hovedmålet hennes med å skyldes. Hun konkluderer med at Mia har en nær noen. spore opp foreldrene å forsikre seg om at de hadde personlighetsforstyrrelse og etter andre innleggelse Før Mia fyller 20, har altså diagnosene reaktiv det bra. at hun har en emosjonelt ustabil personlighetsfor- tilknytningsforstyrrelse i barndommen og ADHD – Så var jeg jo veldig nysgjerrig på hvordan de så ut styrrelse. Men hun utelukker ikke at det ligger enda blitt supplert med en emosjonelt ustabil personlig- og hvem jeg ligner på. Men ut over det, hadde jeg flere diagnoser bak. hetsforstyrrelse. I journalene stilles det også ikke så store forventninger. Men jeg lurer så klart på – Det er vanskelig å forklare nøyaktig hvordan en spørsmål om hvorvidt hun har en lettere psykisk hvorfor det var akkurat meg de ga bort, sier hun. personlighetsforstyrrelse som er emosjonell utarter utviklingshemming. 19 år gammel blir hun lagt inn på Nordlandssykehu- seg. Møter du en med denne diagnosen, har du bare – Jeg opplevde – og opplever ennå – at diagnosene set i Bodø – for første gang som voksen. Hun ber om møtt én, for symptomene varierer voldsomt, sier blir brukt mot meg. Men man trenger vel ikke være hjelp og forteller om depresjoner, lite matlyst, Pavall. dum i hodet bare fordi man har opplevd mye vondt? søvnproblemer og at hun hører stemmer. Hun har Hun sier det helt kort kan forklares med mange Det er det jeg føler, at folk tror jeg er dum fordi jeg er kuttet seg og har selvmordstanker. personlighetstrekk som til sammen danner et syk, sier Mia selv. Bare et par dager etterpå har psykologspesialist mønster eller en personlighetsstruktur som er 8 HELG Lørdag 23. februar 2019 AVISA NORDLAND

IKKE HØRT: Mia føler at psykiatrien ikke tar henne på alvor. Inn og ut av psykiatrien

Fra hun var 19 til i dag, altså over knappe fire år, har Mia vært lagt inn på ulike akuttpsykiatriske avdelinger 24 ganger.

Det første Mia sier til sin behandler er at videre, og man skal slippe å begynne å om å få bli på avdelingen, og ikke som et hun er redd, men at hun ikke kan fortelle åpne seg for noen man kanskje ikke suicidalforsøk. Det vurderes at hennes alt, og at hun føler seg utrygg på menn. kommer til å se igjen. Slike ting må tas tak i suicidalatferd i hovedsak er kommunika- Hun kommer også med kommentarer om på en plass hvor man har trygge folk rundt tiv, og ikke et reelt ønske om å gjennom- seksuelle overgrep, ifølge journalen. seg. føre et suicid. Foreldrene skal hente henne Mia forteller om detaljerte planer for å ta Dagen før utskrivelse, som også er på flyplassen, framkommer det videre i livet sitt. Dato og metode er klar. Hun tar datoen hun har planlagt et selvmord, blir journalen. spør også om hva som kan gjøres dersom hun funnet i et fullt badekar med ansiktet Mia skrives ut til hjemkommunen, hvor hun har vært utsatt for noe i barndommen. ned. Hun blir tatt med inn til et annet rom, hun forteller at det skjer overgrep. «Undertegnede understreker at dette best der hun tar fram en kniv og truer med å – I starten knyttet hun ikke det til ivaretas av hjelpeapparatet lokalt», skriver skade seg selv og personalet. hjemmet. Hun snakket om ting som hadde Pavall. – Jeg sikta ikke kniven mot dem, men skjedd som var vondt, uten å knytte det til Overfor AN forklarer psykologspesialist mot med selv, korrigerer Mia. en person eller et sted. Dette var en av KAPITTEL Sara Pavall at det ofte er et bevisst valg å «Situasjonen ble oppfattet som drama- veldig mange ting hun fortalte, og man kan ikke gå inn i noe traumerelatert når pasien- tisk, men også som iscenesatt av pasienten», man ikke gå inn i alt, sier Pavall. ter blir innlagt på akuttposten. skriver Nordlandssykehuset i journalen. Men hun tar forbehold om at hun – Det å gå inn i traumer er forferdelig Deretter går hun til angrep på inventar. kanskje tok feil. tungt og spesielt for dem som sliter med Så blir hun beltelagt. – Avgjørelsene blir tatt ut fra det man ser strukturene allerede. Opphold på akutt- Mia skrives ut som planlagt dagen etter. der og da og etterpåklokskap hjelper lite. 2 posten er korte opphold hvor man skal Behandlerne oppfattet det som et forsøk Ved utskrivelse hadde jeg vært i kontakt AVISA NORDLAND Lørdag 23. februar 2019 HELG 9

FOTO: ALEXANDER KJØNSØ KARLSEN

med det lokale apparatet, hvor hun var fulgt opp Men jeg har ingen grunn til å ikke tro på henne. hotellet, banker på døra til hotellrommet og blir over tid. Det ble ikke formidlet til meg at det var Mia oppsøker Krisesenteret i Mosjøen. Der møter sluppet inn. Mia rygger bakover i rommet med frykt bekymring om hjemmesituasjonen og de hadde ikke hun Ragnhild Forså, som er leder, og åpner seg om i blikket. mistanke om mishandling i hjemmet. opplevelsene sine. For første gang er hun blant folk Politibetjentene presenterer seg og spør om det En måned senere gjentar historien seg. Mia blir som tror på henne. går bra med henne. De oppfatter henne som redd og henvist på grunn av akutt psykose. Men skrives ut – Ut i fra mine erfaringer med overgrepsutsatte, usikker. igjen etter et par dager. Samme prosedyre gjentar hadde jeg ikke noen grunn til å ikke tro på henne. Mia forteller om Krisesenteret og politiet begyn- seg et par måneder senere. Hennes oppførsel og væremåte bar også preg av at ner å spørre litt om hvorfor hun trenger å bo der. Mia hun har vært utsatt for overgrep, sier Forså. forteller om en tøff oppvekst etter å ha blitt adoptert Mia var usikker på om det var riktig å anmelde. fra Romania. Hun forteller om barnehjemmet. Om Bryter med alt – Jeg var mest opptatt av hennes psykiske tilstand, adoptivforeldrene. Om at hun stakk av til Oslo. Mia ringer hjelpetelefoner i nærmere ett år, før hun som jeg vurderte at burde bli bedre før hun utsatte Ved søk i politiets register, finner de en logg fra klarer å ta steget bort fra hjemkommunen. seg for den påkjenningen det er å anmelde et Oslo datert et par måneder tidligere merket med – Ingen trodde på meg, og jeg føler at hvis først én overgrep og stå i det også. «psykiatri – redd jente». psykolog mener det, så tør ikke andre å si imot. Det Mia blir på krisesenteret i tre måneder. Helt til hun «Ifølge denne loggen skal Mia da ha oppsøkt et er i alle fall sånn jeg opplever det, sier Mia. overhører en samtale mellom to andre beboere, der jernbanespor og opplyst for vektere der at hun var Hun reiser til Oslo og blir der i 14 dager. en av dem uttaler at hun syns det er ekkelt at Mia redd for menn. Da politibetjenten spør om noen f.eks. – Jeg var hos ei venninne i en eller to netter. Så dro «både er en voksen og et barn». For Mia er lav av har forgrepet seg på henne seksuelt, svarer hun med jeg for å treffe dem jeg hadde snakka så mye med i vekst og bruker ennå barneklær, selv om hun har fylt «hvordan vet dere det?»» hjelpetelefonene. Men det viste seg at de trodde at 20 år. Bamsen og smokken er heller aldri langt unna. Mia forteller ikke politibetjentene nøyaktig hva jeg var yngre enn jeg var. Hun ene sa: «Hvis du er 20, – Jeg hoppa på første tog. Det gikk til Mo i Rana, som har skjedd, men sier at den som har gjort det så er jeg dronninga av Saga», sier Mia, som føler seg forteller Mia. med henne, har gjort det «i alle år». Når de spør avvist fordi hun ikke lenger er et barn. hvem denne personen er, svarer hun ikke. Når de Mia drar hjem igjen, men bare for å pakke om. spør om det er far, virker Mia mest opptatt av å finne – Det var en av de siste gangene jeg så henne, Redd jente ut om politiet kommer til å gjøre noe. forteller adoptivmoren. Det er romjul i 2016 og to av politibetjentene som er Hun sier at hun er glad i sine foreldre og ikke vet Mia oppsøker ei venninne, som åpner hjemmet på vakt ved operativ avdeling i Mo i Rana får en om hun er klar for å blande dem inn. sitt for henne da hun skjønner at hun er i ei krise. melding fra operasjonssentralen. «Undertegnede oppfattet opplysningene som reelle – Hun sa at hun følte at ting ikke gikk så bra. Hun Meyergården hotell er bekymret fordi ei ung jente og alvorlige», skriver politiet. fortalte mange ting – ting som ikke hører hjemme har kommet inn og bedt om rom. Jenta vil ikke si hva I løpet av natta blir rapporten registrert der noe sted, forteller venninna og fortsetter: hun heter, men de anslår henne til å være 13–14 år. adoptivfar anmeldes for overgrep mot Mia. – Jeg hadde skjønt at noe var galt, men ikke at det Patruljen kjører rundt i byen på leting etter den unge Overgrepsanklagene er etterforsket og henlagt. var så alvorlig, hun var jo blid hele tida. Så da hun jenta og får til slutt kontakt med en drosjesjåfør som Adoptivfar avviser på det sterkeste anklagene fortalte hvor ille det var, var det et sjokk for meg. har kjørt henne til et annet hotell. De oppsøker rettet mot ham. 10 HELG Lørdag 23. februar 2019 AVISA NORDLAND

BEHANDLER: Psykologspesialist Sara Pavall har fulgt Mia gjennom flere opphold på akuttposten ved Nordlandssykehuset i Bodø. FOTO: ALEXANDER KJØNSØ KARLSEN

På nyttårsaften 2016 oppsummerer Mia selv året etternavn, fordi hun forbinder det gamle med vold. henne for å levere noen julegaver. Mia kommer og slik: På Krisesenteret i Mosjøen er hun for første gang adoptivforeldrene beskriver møtet som helt nor- Et av mine tøffeste år på lang tid blant folk som tror på henne og gir henne malt. Et år med mye glede og sorg omsorg. Deriblant Kjersti Kvalvik. Men da Mia kommer «hjem» til Krisesenteret, Mest sorg – Jeg ville henge meg i nærheten av Kjersti. I løper hun rundt omkring og er helt desperat – fortel- Har prøvd å ta mitt eget liv flere ganger nærheten av en person som bryr seg, forklarer Mia. ler at foreldrene har fått vite hvor hun bor. Hun Vært så redd at jeg har tisset meg ut Kjersti Kvalvik tar med seg Mia til legevakta for en framstår ute av kontroll. Men jeg har også fått hjelp til å ikke tisse på meg vurdering etter episoden. Der begynner Mia å lete Ragnhild Forså, leder for Krisesenteret, beslutter Jeg har fått trøst «live» - ikke bare på telefon etter ting hun kan skade seg med. Legen på vakt etter hvert at Mia ikke lenger kan være der. Jeg har lært at ingen skal få ta på kroppen min henviser henne til akuttinnleggelse i Bodø og – Det var mange episoder og mye utfordringer med Jeg har hatt mange fine damer rundt meg hver dag rekvirerer ambulanse. henne. Og jeg forsøkte lenge å få det kommunale Jeg har følt meg trygg og elsket – Da tenkte jeg at det var bra, for jeg hadde ikke hjelpeapparatet til å ta ansvar, fordi hun rett og slett Jeg skal gi slipp på alt som var vært borti noe sånn før, sier Kvalvik. var for syk til å kunne ivaretas av oss, sier Forså. og holde fast på det som er. Men dette blir tvert imot starten på en reise som Etter flere selvmordsforsøk, der Mia blant annet går inn og ut av akuttpsykiatrisk avdeling i Bodø har lagt seg på jernbanesporet, må Forså ta grep: nærmere 20 ganger. – Vi kunne ikke lenger ta ansvar for henne, men Endelig trodd Behandler i Bodø, Sara Pavall, får vedlagt flere ingen ville ta imot henne og vi fikk ingen hjelp. Kjersti Kvalvik jobber som tilkallingsvikar på notater fra legevakten i Vefsn som beskriver Mias Hun ringer Voksenpsykiatrisk poliklinikk og sier Krisesenteret i Mosjøen, men er på sin vanlige jobb fortellinger: hun har pakket bagen til Mia og satt den på trappa: da hun får telefon fra skjult nummer. I andre enden «Under oppholdet valgte man ikke å gå inn på de – De fikk frist til klokka 12 med å finne en løsning, er Mia. påståtte overgrepene fra oppveksten, da man var usik- sier hun. – Jeg forsto med en gang at noe var galt. Jeg spurte ker på sannhetsgehalten i disse», heter det i journalen hvor hun var, hun sa at hun holdt på å skulle henge fra Nordlandssykehuset. Lagt inn på hotell seg. Jeg sa: «Sånn tuller du ikke med. Fortell hvor du Mia blir skrevet ut dagen etter og drar tilbake til Et akutteam rykker ut for å vurdere Mia for innleg- er», erindrer Kvalvik, som i dag også fungerer som Mosjøen. Så får hun en telefon fra Kjersti Kvalvik, gelse. De vurderer at hun ikke er til fare for seg selv verge for Mia. som vil høre hvordan det går i Bodø: eller andre og innlosjerer henne på et hotell. Hun styrter ut av kontoret, men mister telefonfor- – Hun ble sint da hun hørte at jeg var blitt sendt ut – Det var jo ikke akkurat det jeg hadde sett for bindelsen fordi det er dårlig dekning i betongbygget. igjen og ville bli med meg tilbake til legevakta. Jeg meg, sier Forså. Hun oppnår til slutt kontakt, og får overtalt Mia til å husker at jeg synes det var så rart at hun trodde på Hun vurderer at Mia bør legges inn og ikke er i komme henne i møte. Mia tar henne med til stedet meg, sier Mia. stand til å ta vare på seg selv på et hotellrom. hun har vært. Der henger det et rep og under er det – Men jeg fikk ikke støtte for det. Kommunen plassert en stol. Kastet ut av Krisesenteret mente at det ville hun klare helt fint. Det skulle jo Mia føler hun ikke blir ikke trodd av noen i Hun bor fortsatt på Krisesenteret da hun får SMS fra vise seg å ikke stemme, sier hun. hjelpeapparatet. Hun bytter både fornavn og sin adoptivmor. Adoptivforeldrene ønsker å treffe Mia tar en taxi inn til byen fra krisesenteret og AVISA NORDLAND Lørdag 23. februar 2019 HELG 11

BLE ANMELDT: – Vi mener anmeldelsen var en del av hennes sykdomsbilde, at hun reagerer på kjærlighet med avvisning, sier adoptivforeldrene. FOTO: TOM MELBY

finner en butikk som selger en spesiell type kniver. Mia. Jeg kunne ikke drømt om hva det gjaldt, fordi det var så detaljert. De har spurt henne ut to – Jeg elsker de knivene, for de er så skarpe. forteller adoptivfar. ganger og konkludert med at det ikke går an å inne Hun sjekker inn på hotellet, tar med seg bagen sin Da de møter på politistasjonen, får de vite at de er på dette, sier Kvalvik. og de nye knivene og går opp. anmeldt for vold og overgrep og at politiet er i gang – Politietterforskeren sa til meg i etterkant av det – Så begynte jeg å skjære og kutte. med etterforskning av disse anklagene. første avhøret at hun hadde tillit til det Mia forklarte, Samtidig sitter Kjersti Kvalvik ved krisesenteret – Min første tanke var «jaja, er det det her som og var opptatt av at Mia skulle få fortalt sin historie, med en ekkel følelse i magen. skjer nå», sier adoptivfar, men understreker: legger Vehusheia til. – Det var noe som sa meg at jeg burde ta en telefon – Jeg ble selvfølgelig både sjokka og fortvila, for Etterforskeren som avhørte Mia kan ikke kom- til henne. det er så langt unna sannheten som det går an å mentere straffesaker. I telefonen hører hun med en gang at noe er galt. komme, sier han. – Jeg spurte hvor hun var, men hun svarte ikke. De forteller politiet hele historien om Mia, helt fra Etterforskningen Jeg sa jeg ville treffe henne, hun sa hun var på et de startet adopsjonsprosessen og fram til i dag. Det er ennå ni måneder til Mia skal bli fengslet for hotell fordi hun ikke lenger fikk være på krisesente- – Vi har alltid gjort det vi har ment var best for Mia grov vold. ret. Jeg sa jeg ville komme innom, hun mente det ut fra de forutsetningene hun hadde. Det har også Mia er fremdeles i Mosjøen, men har fått egen ikke var nødvendig. ført til at det av og til har vært tøft å stå i alt det kommunal bolig og en ansvarsgruppe rundt seg. I et Kvalvik drar likevel og finner ut hvilket rom Mia er krevende som dette har medført, forteller adoptiv- av referatene fra ansvarsgruppen informerer på. mor. fastlegen om at Mia ønsker å avslutte behandlingen i Når hun åpnet var både hun og rommet tilgriset av Mia får oppnevnt bistandsadvokat. Gunhild voksenpsykiatrien fordi hun ikke får prate om blod. Vehusheia skryter av hvordan politiet har bistått Mia overgrepene. Fastlegen beskriver henne som dårlig. – Jeg begynte bare å gråte. Men Kjersti var rolig, i den innledende fasen: I samme møte blir det understreket at Mia har forteller Mia. – De har lagt til rette for at hun har klart å fortelle ressurssterke foreldre og at ingen i behandlingsap- Inne på badet er det skrevet med blod på veggene. sin historie i langt større grad enn noen i det offent- paratet vet noe om de påståtte overgrepene. «Sliten» lige har gjort tidligere, sier hun. Mia har opphevet Vefsn kommune fra taushets- «Klarer ikke mer» Mia får avgi forklaring om de anmeldte overgre- plikten overfor Avisa Nordland, men Vefsn kom- «Æ e så redd» pene som et tilrettelagt avhør på barnehuset. Der mune har ikke besvart ANs anmodninger om «Hvorfor ikke hjelpe meg» sitter hun fra halv ni til halv fire. dokumentinnsyn, tross gjentatte purringer over to Kvalvik tar med seg knivene da hun går. Mia blir – Det gikk greit, men det var veldig slitsomt. Jeg måneder. Via omveier har vi likevel fått innsyn i på nytt sendt til akuttposten i Bodø. måtte gjenta ting hele tiden. Hvem som satt hvor for hvilke vurderinger og tiltak kommunen iverksatte i eksempel. De sa til meg at de ikke var i tvil om at jeg den følgende perioden. snakka sant, men at det ikke var sikkert at det var Mia får innvilget fem timer med helsetilbud i uka. Anmeldelsen nok bevis, forteller Mia. Men selvskadingen fortsetter og det samme gjør Adoptivforeldrene sitter på en kafé og spiser middag Verge Kjersti Kvalvik er med Mia til barnehuset og stadige akuttinnleggelser i Bodø. da telefonen ringer. Det er politiet. begge opplever at hun blir trodd. – De fortalte oss at vi hadde besøksforbud mot – De sa til meg at det ikke er mulig å finne på alt, 12 HELG Lørdag 23. februar 2019 AVISA NORDLAND

NÆRHET: Noe av det Mia ønsker seg aller mest er at noen tror på henne og bryr seg.

«Ble funnet på togsporet og ble hentet av politi og Og videre: døgnberedskap. Da er det ikke så rart at man blir kjørt til verge. Forteller om stemmen Charlie som sier «Det bør være unødvendig å si at Mia er syk og usikker og engstelig, utdyper hun. hun skal ta sitt liv», framkommer det av journalen. presset, og at kommunen skal bidra for å sikre hennes Hun blir i tillegg innlagt på sykehus etter en liv og helse. Ansvaret kan ikke plasseres på min klient Jenta på dissa overdose. alene. Hun vil ha hjelp.» «Krisesenteret får telefon fra en ansatt i en butikk i Fem måneder etter at overgrepene blir anmeldt, Vefsn kommune innser at en kommunal bolig ikke Bodø sentrum som har møtt en kvinne i et kjøpesenter går besøksforbudet mot adoptivforeldrene ut. er nok og starter arbeidet med å skaffe Mia en i byen. Kvinnen spurte den ansatte om hjelp til å Politiet rykker ut og finner Mia oppkuttet på senga i bemannet omsorgsbolig. kontakte krisesenteret», heter det i et notat fra leiligheten sin. Men selvmordsforsøkene fortsetter. Krisesenteret i Salten. «Besøksforbudet blir besluttet videreført og Mia roer Etter to forsøk på samme dag, ber legevaktlegen – En av våre ansatte kjørte ned og plukket henne seg», ifølge journalen. politiet ta henne med til glattcella over natta, men opp og tok henne med hit, forteller Wanja Sæther, Antall timer helsetilbud økes fra fem til ti og Mia politiet vil ikke det. De sender Mia til hennes 10. som er krisesenterleder i Salten. får i tillegg støttekontakt. Men det tar ikke lang tid akuttinnleggelse i Bodø. – Det første hun gjorde var å sette seg på huskesta- før hun er tilbake på akuttposten i Bodø. Lill Inger Reinfjell, som er helsesjef i Vefsn tivet i hagen, minnes hun videre. kommune, mener de har gjort det de kan, innenfor Mia har nettopp blitt utskrevet fra Nordlandssyke- Skarp kritikk av kommunen de rammene de har, for å ivareta Mia. Du kan lese huset og ber om å få være på krisesenteret i noen Bistandsadvokat Gunhild Vehusheia er rystet over hele kommunens tilsvar i egen sak. dager, inntil hun skal få hybel i Mosjøen. Det får hun. det Vefsn kommune har å tilby Mia, som er under Selv om psykologspesialist Sara Pavall med stadig – Hun sa at hun trengte en pause fra livet. Hun stort press i perioden overgrepssaken er under større skrift og med stadig flere understrekninger fortalte også om hva hun hadde opplevd hjemme og etterforskning. fraråder legevakten å henvise Mia til akuttposten, om anmeldelsene som var under etterforskning, «Mia har hatt mange selvmordsforsøk bak seg, sist har hun forståelse for at de ikke føler de har noe valg. forteller Sæther og beskriver henne som urolig og forrige uke. Slik saken framstår for undertegnede har – Det er jo derfor vi tar imot pasientene, selv om vi redd. Som et barn. kommunen ikke tilbudt henne verken egnet bosted tenker at det ikke er hensiktsmessig. Og jeg forstår – Jeg tenkte ikke et sekund at hun spilte, selv om eller egnet behandlingsopplegg», skriver Gunhild godt at det kan føles utrygt når noen har en veldig jeg har forstått at det er mange som ikke tror henne. Vehusheia i en bekymringsmelding til Vefsn kom- traumatisk måte å uttrykke seg på – og da særlig ute i Åtte måneder etter at politiet fant Mia på hotell- mune. små kommuner eller i kommuner der man ikke har rommet i Mo i Rana, henlegger Nordland politidis- AVISA NORDLAND Lørdag 23. februar 2019 HELG 13 FAKTA Varetektssurrogat

I stedet for fengsling kan retten treffe beslutning om plassering i institusjon eller kommunal boenhet. Slik plassering kan bare skje dersom institusjonen eller kommunen samtykker. Kilde: Straffeprosesslovens paragraf 188

FOTO: TOM MELBY

trikt straffesaken mot adoptivfar på bevisets stilling. sykehistorie og diagnoser», skriver statsadvokat Thor sorgsbolig i Mosjøen en oktoberdag i 2017. Uten Gunhild Vehusheia påklager henleggelsen Erik Høiskar et par måneder senere. foranledning kommer Mia løpende mot den ene umiddelbart, fordi hun mener politiet ikke har gjort Vehusheia reagerer på begrunnelsen. Hun mener med hevet kniv. Den andre klarer å få kontroll på Mia nok i etterforskningen, fordi de ikke har avhørt det verste er at det ikke framkommer noe om verken ved å holde henne fast, men da hun løsner grepet går vitner som kan bekrefte historien til Mia. sykehistorie og diagnoser i sakens dokumenter som Mia til angrep på nytt og stikker mot underarmen til AN har snakket med en av dem som var oppført hun fikk tilsendt. sykepleieren. Begge tror Mia skal ta livet av sykeplei- som vitne for Mia: – Det statsadvokaten skriver er ikke korrekt. Min eren, ifølge siktelsen som får Mia varetektsfengslet – Jeg var innstilt på å fortelle det jeg vet. Det er jeg klient hadde ikke anmeldt noe tidligere, og hvorfor for aller første gang. fortsatt. Men jeg har aldri blitt kontakta. Jeg synes jo skulle det være relevant å legge vekt på Mias – Jeg hadde nettopp fått høre at adoptivforeldrene det er litt rart, sier hun. sykehistorie og diagnoser? ikke ville bli tatt og var sengeliggende i flere uker. Så Vehusheia understreker at hun ikke er overrasket Statsadvokat Høiskar ønsker ikke å kommentere er alt svart, sier Mia og fortsetter: over henleggelsen i seg selv. tidligere straffesaker på grunn av taushetsplikt. – Jeg vet at mange tror at jeg gjør det med vilje. – Jeg advarte Mia hele tiden om at det var sterke – Saken er henlagt av politiet, og henleggelsen ble Men hvis det er sånn at jeg gjør det med vilje, grunner til å tro at saken ble henlagt på bevisets påklaget og forble henlagt etter behandling hos hvorfor husker jeg ikke noe? Ingenting? Det er helt stilling. Det er vanlig i saker som har blitt så gamle statsadvokaten. Dette innebærer at de tidligere svart! som dette. Derfor er det ikke henleggelsen i seg selv mistenkte har krav på og skal behandles som Fire uker senere inntar Sara Pavall vitneboksen i som nødvendigvis er feil. Men det som er feil er at uskyldige, sier han. forbindelse med fengslingsforlengelsen og sier: politiet ikke avhørte de vitnene som kunne opplyst Adoptivfar er ikke overrasket over utfallet. – Det er ikke grunnlag for akuttpsykiatri. Hun saken bedre. – Vi mener anmeldelsen var en del av hennes trenger klare og tydelige rammer, og det er et Statsadvokaten i Nordland opprettholder henleg- sykdomsbilde, at hun reagerer på kjærlighet med kommunalt ansvarsområde. gelsen fordi han mener beviskravet ikke er oppfylt: avvisning. Utfordrer dem som er glad i henne Men i retten blir det klart at Vefsn kommune ikke «Jeg har vurdert om videre etterforskning vil kunne gjennom å teste ut hvor hun langt hun kan gå før vi ønsker å betale for et såkalt varetektssurrogat, hvor lede til en eventuell tiltale, og har kommet til at dette ikke vil ha noe mer med henne å gjøre, sier han. hun ville ha fått et opphold på institusjon og dermed ikke er tilfelle. Jeg har blant annet lagt vekt på fått oppfølging døgnet rundt. fornærmedes tidligere anmeldelser, at det ikke er noen Kriminell vitner som bekrefter hennes historie og fornærmedes To sykepleiere kommer innom Mia i hennes om- 14 HELG Lørdag 23. februar 2019 AVISA NORDLAND

STEMMER: Mia forteller at hun hører stemmer: Maja og Charlie. Her har hun tegnet dem.

– For kommunen er det uaktuelt å betale 5000– ber henne skade seg selv. til institusjonen Ribo i Saltdal. Fra Ribo via Nord- 8000 kroner per døgn for en institusjonsplass for – Charlie er en mann, men kan av og til komme landssykehuset psykiatri og tilbake til Ribo. Via henne, sier Mias daværende forsvarer Hilde Guld- som gutt. Jeg møtte ham i en drøm, der jeg og mange Kristiansand sykehus og Nordlandssykehuset bakke i retten. jeg var glad i også var. Han torturerte oss. Men han er psykiatri og videre til Trondheim fengsel. Fra Aktor bekrefter at kommunen tydelig har signali- ikke bare slem han heller. Når han er snill, så får han Trondheim fengsel, via Østmarka psykiatriske sert at de ikke har noen intensjon om å betale for et føtter, men når han er slem så har han ikke føtter, sykehus og tilbake til Trondheim fengsel. Til Nord- behandlingsopplegg for Mia. Skulle hun bli løslatt, forklarer Mia og fortsetter: landssykehuset, denne gangen til Sikkerhetsposten, ville hun bli plassert i leiligheten sin – uten noe mer – Han har bedt meg om å drukne meg og sier jeg og deretter tilbake til Bredtveit. oppfølging enn tidligere. ikke tilhører her. At jeg tilhører han. Jeg syns det er Runddansen starter rett etter at hun har gått til Mia blir satt i varetekt. Og der sitter hun ennå, 16 veldig kjipt å leve med Charlie og Maja. angrep på sykepleieren. Hun blir fraktet til akuttpos- måneder senere. ten ved Nordlandssykehuset psykiatri, som vurderer Kasteball i 16 måneder henne som ikke behandlingstrengende og skriver Maja og Charlie I tingretten vitner også sykepleier i Bodø fengsel, henne ut. I retten forklarer Mia at det kjentes ut som om det Tove Nilsen, og advarer på det sterkeste mot å Sykehuset erkjenner at selvmordsatferden trolig kom en person halvveis inn i henne, som hadde fengsle Mia, som hun vurderer som feilplassert og for vil øke i fengsel, men vurderer ikke Mia som akutt delvis kontroll over henne. At hun hadde stemmer i syk til å være bak murene. suicidal og henviser henne til Bodø fengsel. hodet før alt ble svart. Også tilsynslege i fengselet advarer mot konse- Der er de overhodet ikke forberedt på hva som skal I intervju med Avisa Nordland på Sikkerhetsposten kvensene hvis Mia tilbakeføres dit. komme. Mia kommer uanmeldt til fengselet og blir i Bodø et år senere utdyper hun: Salten tingrett gir likevel påtalemyndigheten satt på ventecelle. Etter bare en halv time har hun – Jeg har ei som heter Maja ... medhold i ytterligere fengslingsforlengelse, men gjort det første selvmordsforsøket. Hun blir overført «Maja» er stemmen Mia har i hodet. En av dem i dommeren synes åtte uker er for lenge og setter til celle der hun gjør det neste. hvert fall. grensa ved fire. «Fengselet ringer akuttposten, men får opplyst at – Maja er både slem og snill, hun er tynn og har I løpet av de neste 16 månedene, skal Mia gå i hun gjør det for å få oppmerksomhet. Hun trenger langt brunt hår. Jeg hadde langt hår før, men klippet skytteltrafikk mellom fengsel, institusjon og syke- åpenbart mer hjelp enn hva kriminalomsorgen kan det for å ikke ligne på henne, forteller Mia og viser hus: gi», skriver fengselet i sine notater. fram tegninger av ei jente med et stort, men nifst Fra Nordlandssykehuset psykiatri til Bodø fengsel. smil som strekker seg til langt opp over kinnene. Fra Bodø fengsel, via Nordlandssykehuset psykiatri, – Men det er «Charlie» som er verst. Charlie er til Bredtveit fengsel. Fra Bredtveit fengsel, via Ahus navnet på den andre stemmen. Den stemmen som psykiatri, tilbake til Bredtveit. Fra Bredtveit fengsel AVISA NORDLAND Lørdag 23. februar 2019 HELG 15 16 HELG Lørdag 23. februar 2019 AVISA NORDLAND

Måtte stenge ned fengselet

Dagen etter første innsettelse i Bodø fengsel blir Mia utelukket fra felles- skapet. Det innebærer at hun ikke får ha kontakt med andre innsatte - og i praksis stort sett sitter innelåst på egen celle. 14 dager senere viser fengselet til 14 episoder som til sammen gjør at hun fortsatt vil bli utelukket. KAPITTEL 3 AVISA NORDLAND Lørdag 23. februar 2019 HELG 17

FOTO: ALEXANDER KJØNSØ KARLSEN 18 HELG Lørdag 23. februar 2019 AVISA NORDLAND

RIBO: Under varetektsperioden samtykket Mia til et frivillig opphold på institusjonen RIBO på Røkland. Her hadde hun en friere tilværelse enn i fengsel. Men lagmannsretten kom fram

Uka etter blir hele fengselet stengt ned etter at Mia Hun kaller det en total ansvarsfraskrivelse: for henne å sone her, kommenterer fengselsleder på kort tid har gjort enda tre selvmordsforsøk pluss – «Jeg er syk, jeg er innlagt, noen må hjelpe meg.» Marte Helness. knust et tv-bord. De innsatte låses inne på cellene Så gir man opp seg selv litt. Jeg mener det er kjempe- sine slik at de ansatte kan dedikeres Mia. viktig at også disse pasientene tar litt ansvar for seg Tre forsøk på tre dager Etter ti episoder med selvskading på tre uker, blir selv. Men denne gruppa vil gjerne være innlagt og En novemberdag i 2017, etter fire uker i Bodø Mia lagt inn på akuttposten ved Nordlandssykehu- føler at det er bra for dem, derfor oppleves det som fengsel, blir Mia overført til Bredtveit fengsles- og set. Dette blir hennes 14. akuttinnleggelse over en en avvisning når den faglige vurderingen er motsatt. forvaringsanstalt i Oslo. Etter tre dager har hun periode på tre år. Men hun sendes tilbake igjen til Tilbake i Bodø fengsel, tross sterk verbal mot- forsøkt å ta livet sitt tre ganger. For å hindre flere fengselet dagen etter. stand, denne gangen fra fengselsleder Marte forsøk, blir hun fratatt egne klær. Hun påføres Psykologspesialist Sara Pavall skriver i epikrisen at Helness, fortsetter problemene: Mia kutter seg i rivesikker kjortel og blir holdt fast av fengselsbetjen- man må akseptere at enkelte personer lever med en magen og skriver på veggen med sitt eget blod: ter i nærmere en time. Først da hun får bamsen, roer større grad av risiko for suicidal atferd, og ikke igang- «Dø, Maja og Mia. Hjelp meg å dø». hun seg. sette akutte tiltak som man vet ikke har noen – Men likevel ga Mia uttrykk for et framtidshåp. Før ti dager har gått, har kriminalomsorgen ved forebyggende effekt. Hun mener langsiktig polikli- Hun snakket ofte om «når jeg blir voksen», «når jeg Bredtveit fengsel måttet ta i bruk det absolutt nisk behandling er det beste tiltaket. får meg en jobb» eller «om jeg får barn selv», erindrer strengeste virkemiddelet et fengsel kan bruke. Fem «Det er ikke ønskelig at pasienten blir sendt fram Tove Nilsen, som er sykepleier i fengselet og hadde betjenter deltok da Mia skulle overføres til sikker- og tilbake mellom sykehus og fengsel. Det er ikke daglig kontakt med henne. hetsseng. (Belteseng, red.anm.) grunnlag for opphold på akuttpsykiatrisk avdeling Et år etterpå svarer Mia slik til AN på hvor hun ser «For å avverge alvorlig skade på person, besluttes med mindre pasientens tilstand endrer seg betyde- for seg å være om fem år. Eller kanskje ti? det at du legges i sikkerhetsseng. Det er absolutt lig», skriver hun. – Død! påkrevet for å hindre deg i å skade deg selv alvorlig», – I utgangspunktet tenker jeg at pasientgruppen Situasjonen i Bodø fengsel er fastlåst. De har gått heter det i vedtaket. Mia tilhører, bruker det å bli tvangsinnlagt her som tom for alternativer for å ivareta Mias liv og helse. I løpet av hele 2018 ble det bare fattet to vedtak en slags mestringsstrategi for egne følelser. For – Hun er kvinne – og vi skal egentlig ikke ha om sikkerhetsseng ved Bredtveit fengsels- og mange er det å skade seg eller være destruktiv og det kvinner. Og hun hadde sterkt behov for noe annet forvaringsanstalt. Begge vedtak gjaldt Mia. å være innlagt i samme gata, sier hun. enn fengsel. Hennes omfattende behov gjorde at vi Og det er mye for oss. Den terskelen ligger veldig forsøkte flere løsninger. Det var åpenbart ikke riktig høyt. Det må virkelig være fare for liv og helse, sier AVISA NORDLAND Lørdag 23. februar 2019 HELG 19

FRIHET: Mia elsker vuggingen som hun får på dissen hun oppdager på en av sine ekspedisjoner i området rundt RIBO. FOTO: TOM MELBY

til at det skal regnes som varetekt. FOTO: TOM MELBY

fengselsleder Doris Bakken. godt. Jeg bare sprang og sprang og bare kjente lufta, bilde, ler Mia. Ved kvinnefengselet sitter det til enhver tid uten at noen fulgte meg. Så snek jeg meg inn igjen, – Jeg har brukt smokk fra jeg var fem kanskje. Jeg mellom to og fire mennesker med en atferd så forteller Mia. fant den i kjelleren hjemme og den ble en trøst når krevende at de i utstrakt grad soner isolert fra alle Ribo er en stiftelse som tilbyr tjenester innenfor ting var vanskelig. andre innsatte. habilitering, rehabilitering, behandling og botilbud Ikke først og fremst fordi de utagerer mot andre, til personer med sammensatte utfordringer. Skader seg selv hver tredje dag men fordi man frykter at de skal skade seg selv. Vi er Mia blir innlosjert i et lite grått hus ved siden av en Også forsøk på selvskading avtar. Selv om Ribo i sin veldig redde for å miste slike personer. For at de dør, barneskole. Bak skolen, bare noen meter fra huset, oppsummering av oppholdet skriver at det blir fortsetter hun. står et huskestativ. registrert utageringer og episoder med selvskading i Mia blir samme kveld kjørt til Akershus universi- – Jeg elsker å disse, den vugginga liksom – den ga snitt hver tredje dag. tetssykehus (Ahus) i ambulanse, men hun skrives meg en følelse av trygghet. Så jeg dro og dissa – både Tross alt: Mia finner seg til rette i Saltdal og blir der raskt ut igjen og tilbakeføres til Bredtveit. I perioden på natta og dagen. i fem måneder, med et par korte opphold på akutt- som kommer, loggføres det enda to forsøk på Gjennom oppholdet på Ribo viser Mia framgang, posten innimellom. Men så deltar hun i et ansvars- selvskading, to angrep på betjenter, utagering og ifølge journalen. Et eksempel er bruk av bamse og gruppemøte der hun forstår at Vefsn kommune ikke flere vedtak om sikkerhetscelle. smokk. ser for seg å forlenge avtalen med Ribo. Mia forteller at de har vært med på en reise – Jeg ble kjemperedd. Alt jeg hadde sto i fare. Jeg Ett skritt fram og to tilbake sammen med henne gjennom en vanskelig tid. At de fikk liksom aldri fred. Det var mange på Ribo som var Etter to måneder i fengsel lykkes man å finne et får henne til å føle seg trygg. glad i meg, og det å kjenne på at noen bryr seg, var så alternativ til Mia. Institusjonen Ribo i Saltdal Fire måneder senere oppsummeres det: godt. Det å miste det, det nekta jeg, sier Mia. kommune ligger et steinkast fra veien over som går «Josefine» og smokken er fremdeles i Mias liv, Kjersti Togstad, som er Mias psykolog, skriver over Saltfjellet. Det er desember og det har for lengst men hun trenger ikke å ha de med seg overalt. Hun etter møtet at Mia nå er innforstått med og forberedt blitt vinter her oppe. Snøen henger tungt fra trærne. har flere hun kan snakke med og bruker gjerne på at hun må tilbake til hjemkommunen. – Jeg husker første natta jeg kom på Ribo. Jeg denne arena mer enn hun gjorde før. Dette må «I denne forbindelse forteller hun undertegnede hadde vært i fangenskap så lenge. Jeg husker jeg tok likevel fortsatt jobbes med.» at hun ikke ønsker å leve lenger – sier hun har mistet på meg skoa og snek meg ut vinduet. Så sprang jeg – Da jeg bodde på Ribo fikk jeg holde en babygeit håp om at hun noen gang kan få det bedre og at hun alt jeg kunne. Og den følelsen av å være fri, det var så og stakk smokken min i munnen til geita og tok noen gang kan få oppleve ro og stabilitet». 20 HELG Lørdag 23. februar 2019 AVISA NORDLAND

SIKKERHETSCELLE: Under oppholdene på Bredtveit BREDTVEIT: Mia har vært varetektsfengslet tre perioder på Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt i Oslo. har Mia vært på sikkerhetscelle en rekke ganger.

Mia forteller psykologen at hun tenker på å ta som er halvveis revet av og tilgriset med blod. På menneske overtok kroppen til Mia. Hun skiftet toget til Oslo for å ta livet sitt. Hun har hentet ut gulvet ligger brukte sprøytespisser. På det proviso- uttrykk i ansiktet og fikk en annen utstråling. sparepengene sine og sett på togbilletter. Alternativt riske nattbordet en åpnet halvliter Tuborg. Samtidig var det for meg helt tydelig at det ikke var vil hun gjøre det i nærheten. Mannen forsikrer Mia om at hun skal få det hun Mia. Når hun så «våkner til», holdt fast av vaktene og «Dette er første gang M formidler et konkret ber om, men han vil ha sex med henne først. Mia forstår hva som har skjedd, så begynner hun å gråte. dødsønske til undertegnede og hvor hun formidler godtar avtalen. Etter at det er overstått, ringer en av Da er hun den lille jenta igjen og så lei seg og redd for en konkret plan som skal utføres i løpet av dagen. På Mias få støttespillere, Kjersti Kvalvik. at nå, Gunhild, nå vil du ikke ha noe mer med meg å bakgrunn av en reell krise; frykt for relasjonsbrudd, Kvalvik fungerer i dag som verge for Mia. I dag er gjøre. samt konkrete selvmordstanker og planer, vurderes hun også rådmann i Namsskogan kommune i Etter en kort tur innom Ahus, hvor Mia tvangsinn- det å foreligge en akutt suicidfare» skriver Togstad i Trøndelag. legges, slippes hun ut på gata igjen. journalen. Det Mia ikke tenker på når hun svarer, er at Daglig leder Kurt Johansen ved Ribo vil ikke uttale telefonen hennes er koblet til Oslo-mannens Treet i Kristiansand seg om Mias opphold, tross at hun har opphevet høyttaler fordi de har spilt musikk fra den. Da han Mia kommer inn i besøksrommet på Sikkerhetspos- taushetsplikten overfor Avisa Nordland. hører henne fortelle vergen sin hva som har skjedd, ten på Nordlandssykehuset psykiatri i Bodø med ene Johansen har pålagt sine ansatte de samme blir han forbanna. hånda bak på ryggen. Litt sjenert setter hun seg ned i restriksjonene. – Han ble kjempesint. Så sa han at han ville pule sofaen og trekker fram ei tjukk tegneblokk. Blar forbi mer, men jeg var kjempesliten og sa at jeg ikke greide skisser av Maja og Charlie og stopper opp ved et Til Oslo for å dø mer. Men han hørte ikke på meg og heiv meg på bilde av et tre. Et stort tre med svart tjukk stamme og Det er blitt vår i Saltdal og Mia setter seg på toget til senga og bare gjorde det likevel, forteller Mia. lange røtter. Oslo, som hun har varslet at hun vil gjøre. Planen er Telefonforbindelsen er ikke brutt og Kvalvik er – Treet i Kristiansand, forteller hun. klar: En overdose med heroin. ennå på linja. Jeg fikk bilde av treet i hodet mitt etter det som I hovedstaden møter Mia raskt en fyr som spør om – Jeg hørte lyder og skjønte at noe var galt. Så ble skjedde i Oslo. Det er helt nydelig, du skulle sett det! hun vil ha noe å røyke på. det brutt, og jeg prøvde å ringe opp igjen. Da hun tok Det var der jeg skulle ta livet mitt. – Jeg sa at jeg var mer opptatt av heroin fordi jeg telefonen, var hun på vei ut døra. Det er sommer i hovedstaden, men Mia er på vei hadde lest at hvis man tar for mye så slutter man å Advokat Gunhild Vehusheia finner Mia, som har videre. Hun vil til Kristiansand for å finne treet hun puste. klart å rømme fra leiligheten, og tar henne med seg har bilde av i hodet sitt. Kalenderen viser juni måned Mia blir med mannen hjem. På soverommet ligger til overgrepsmottaket på legevakta i Oslo. og i Kristiansand står ei 16 år gammel jente tiltalt for en møkkete madrass i den ene enden av rommet. I Plutselig går Mia til angrep på henne: å ha tatt livet av ei to år eldre jente på et kjøpesenter. den andre, to utslitte sofaputer med et laken over – Det skjedde så fort – det var som om et annet I Saltdal sitter psykolog Kjersti Togstad og er svært AVISA NORDLAND Lørdag 23. februar 2019 HELG 21

Jeg er helt håpløs Jeg er redd ... trist ... jeg er helt håpløs alt i hode ble kaos, svart i hode og jeg begynte å klikke hvorfor det ble sånn at jeg skadet andre er meg selv jeg må klandre ønsker ingen vondt inni magen er det en stor klump av skam og skyld at det ble som det ble trodde ikke det var sånn livet mitt skulle bli te hva er det som skjer med me kan du hjelpe meg ut av dette? få lettet mitt tunge hjerte ... er det håp her eller må vi prøve å springe der gresset er grønt der folk lever godt med kjærlighet. grenser, en hånd å holde i der folk har dager som er dritt men livet er likevel skjønt der blomstene blomstrer som aldri før vi må fort oss for inni meg dør jeg for hver dag som går min sjel og armer er fulle av sår la oss være realistiske vi vet at det ikke går så lenge jeg ikke blir trodd, sett, respektert eller hørt er lyset i tunnelen helt mørkt har aldri fått hjelp i helsevesenet ingen forstår hvordan jeg egentlig er de lager bare sin egne meninger at jeg er vanskelig og sær jeg blir en svingdørspasient uansett hvor jeg kommer er nok dø innen neste sommer jeg ønsker meg tilbake til da jeg var et frø livet har så mye å gi lukker mine øyne igjen MIA

FOTO: ALEXANDER KJØNSØ KARLSEN

bekymret. Hun får ikke kontakt med Mia på telefon, Truslene det sånn og jeg skjønner ikke hvorfor det er sånn, noe som er uvanlig. Og hun våkner opp til et Sørlandet sykehus Kristiansand legger henne inn til forklarer Mia. Instagram-innlegg som Mia har lagt ut klokken fem tvungen observasjon og beholder henne innlagt i Mia blir anmeldt for drapstrusler mens hun ennå om natta der det står: «Herregud jeg og jenta fra flere dager. Under oppholdet får hun snakke med er innlagt i Kristiansand. Kristiansand har samme diagnose. Jeg lagde et dikt psykolog Kjersti Togstad på telefon. – Jeg stolte nok på henne til å fortelle henne om de om henne og meg da jeg satt inne. Ga det til psykolo- Mia forteller Togstad om treet. At det henger ei filmene jeg hadde i hodet. Men de handlet jo om gen min men dette var hun ikke interessert i». løkke der hvor hun skal henge seg. At både Maja og henne. Jeg mente det ikke som en trussel, bedyrer «Det er bekymringsverdig at Mia framviser stor Charlie er enige om at det må skje. For hvis ikke, Mia og fortsetter: fascinasjon – og dels sammenligner seg med jenta i kommer andre til å dø. – Jeg hadde ingen anelse om at jeg skulle bli Kristiansand som har begått et knivdrap» skriver Togstad spør hva hun legger i det. fengsla for det. Jeg sa også til henne – det er ikke noe Togstad i en bekymringsmelding hun sender til «Mia svarer at «da kommer du til å dø, din datter, jeg kommer til å gjøre. Det er ikke meg. Det er ikke politiet. din sønn kommer til å dø».» mine følelser. – Jeg vet at noen mener at eneste grunn til at jeg Togstad spør om hun virkelig mener det hun sier Psykolog Kjersti Togstad vil ikke uttale seg dro til Kristiansand var at jeg hadde fulgt med på og om hun tenker at det er sannsynlig at dette vil nærmere om Mias behandlingsopphold på grunn av saken om hun jenta. Men det var ikke i mine tanker skje dersom hun kommer tilbake til Ribo. Ribos retningslinjer og den forestående rettssaken engang, sier Mia. «M svarer kontant «Ja! «.» hvor hun mest sannsynlig må vitne, både som Men hun erkjenner at hun reagerte på saken: Psykologen spør på nytt om Mia tenker det er fare behandler og fornærmet. – Jeg mener at vi må ta ansvar for det vi gjør, men for at hun vil skade henne og familien hennes. samtidig er det samfunnet som har gjort at det blei «M svarer ja og sier at hun kommer til å skyte oss». Fengslet på nytt som det blei. Det er samfunnet som ikke har sett oss For tredje gang spør Togstad om Mia står for det Nærmere ett år etter hun ble fengslet første gang, eller tatt oss på alvor. Og det er det jeg føler skjedde hun sier, ber henne tenke gjennom det en siste gang blir Mia eskortert til sin 19. innleggelse på Nord- med hun jenta. At hun ikke har fått hjelp. og informerer om at det vil bli tatt svært alvorlig: landssykehuset psykiatri i følge med tre personer fra Hun kommer fram til Kristiansand og drar innom «M bekrefter dette – sier hun vil knekke nakken på Sørlandet sykehus. Bymisjonen for å få seg litt mat før hun skal ut på datteren min og at hun vil stikke undertegnede med Med seg har hun en klar bestilling om videre leting etter treet. kniv i ryggen bakfra», skriver Togstad i sin forklaring utredning, ført i pennen av en psykiater med mange – Jeg tror det tok ti minutter før politiet var der og til politiet. års erfaring. I bestillingen står det svart på hvitt at ville ta meg med til barnevernsvakta. Jeg bare: – Jeg så i filmen i hodet mitt at hun ble drept og Mia trenger hjelp og at Nordlandssykehuset skal gi «Barnevernsvakta? Jeg er over 20 altså». Så ble jeg det var litt skummelt. Og jeg sa det til henne fordi at det til henne. innlagt. jeg ville at hun skulle hjelpe meg. For jeg vil ikke ha Men tvangsvedtaket oppheves og Mia skrives ut 22 HELG Lørdag 23. februar 2019 AVISA NORDLAND

REISE: Bamsen Josefine har vært med Mia på en lang reise. AVISA NORDLAND Lørdag 23. februar 2019 HELG 23

umiddelbart etter ankomst. – Det er ikke uvanlig at ulike spesialister er faglig uenige om en pasient. Jeg har vurdert disse stadige episodene med selvskading og selvmordsatferd som en uttrykks- form, ja, som en mestringsstrategi når følelsene blir for vanskelige, forklarer psykologspesialist Sara Pavall om utskrivelsen. Hun sier at det som både er viktig og vanskelig i Mias sak, er å skille mellom kronisk suicidalitet og akutt suicidali- tet. Hun sier at Mia har en kronisk forhøyet suicidfare, men understreker at det alltid er en fare for at forsøkene kan utvikle seg og bli så alvorlige at hun faktisk dør, selv om det ikke er det hun egentlig ønsker. – Enten fordi utfallet av selvskadin- gen blir fatalt, eller at man kommer over i en akuttfase. Det er en kjempe- vanskelig vurdering å gjøre. Mia blir pågrepet og varetektsfengs- let på nytt dagen etter at hun kommer tilbake fra Kristiansand. – Jeg hadde vært på glattcella hele natta – helt naken. Politiet ville ha meg på legevakta, men jeg sa «det er ikke vits, jeg blir ikke trodd og sendt ut igjen». Men de lokket med ei ordentlig seng så jeg gikk med på det. Mia blir igjen henvist fra legevakt til akuttpost, før turen går sørover igjen, denne gangen til Trondheim fengsel. For liten for beltesenga Allerede første dag i Trondheim fengsel beskrives det første selv- mordsforsøket. Mia overføres til Østmarka psykiatriske sykehus. Dagen etter er hun tilbake i fengselet. «Innsatte er ifølge Østmarka ikke psykotisk og/eller suicidal. De sier hun spiller for å få oppmerksomhet og at hun skal behandles som et voksent menneske selv om hun går med smokk og bamse, dette er info som ble meddelt per telefon fra doktor Pavall», heter det i hendelsesrapporten der det samtidig gjøres vedtak om overføring til sikkerhetscelle. På sikkerhetscella fortsetter Mia å banke hodet i veggen. «Innsatte virket apatisk og tok ikke til seg det som ble sagt. Innsatte ble løftet opp og lagt på reimseng. Det viser seg at reimsengen ikke er laget for små mennesker, ingen av reimene på overkroppen passet» skriver fengselet i vedtaket om bruk av tvangsmidler. I journalen beskrives det som kan tyde på en uenighet mellom førstebet- jenten og legen, hvor førstebetjenten mener det tross alt må være bedre for Mia å være på Østmarka psykiatriske sykehus i stedet for å bli spent fast i ei seng i kjelleren på fengselet. Etter en del press får han legen til ta kontakt med Østmarka på nytt, men de vil ikke ha henne tilbake. Mia blir påført «bodycufs» og stripses fast. «Det skal sies at innsatte hadde voldsomme utbrudd mot menn. Så snart de viste seg i døråpningen ble det satt i gang et voldsomt hyl som ikke ga seg før mannspersonen var ute av syne», står det i fengselsbetjentens hendelsesrapport. Etter bare ei lita uke overføres hun på nytt – tilbake til Bredtveit fengsel. Tolv dager senere flyttes Mia igjen til Bodø, denne gangen til Sikkerhets- posten ved Nordlandssykehuset, etter at påtalemyndigheten ønsker å forlenge varetektsfengslingen med FOTO: TOM MELBY enda fire uker. 24 HELG Lørdag 23. februar 2019 AVISA NORDLAND

Ringer sex- telefoner for trøst

Det har nå gått ni måneder siden hun ble varetektsfengslet første gang. Mia har vært i tre fengsler og innom fire ulike sykehus pluss en institusjon i denne perioden. Hun har forsøkt å ta livet sitt en rekke ganger og forteller i tillegg at hun har blitt utsatt for en voldtekt.

En stor forskjell fra fengsel er at Mia kan bruker å si at for andre så betyr det ikke så meg, bare for de små øyeblikkene med en bruke pc med internett og sin egen telefon mye å ikke få en klem. Men for meg så kan god følelse i hjertet mitt. på Sikkerhetsposten i Bodø. det være verdens undergang. I Bodø fengsel hadde Mia god støtte av Avisa Nordland er på besøk hos Mia én Men Mia har blandede følelser om å både sykepleier Tove Nilsen og tilsynslege til to ganger i uka i denne perioden. Under være på Sikkerhetsposten i Bodø. Hun Hege Sivertsen Andreassen. besøkene beskriver hun og utviser et lengter innimellom tilbake til fengselet. – Men de sier at Bodø er et mannsfengsel voldsomt savn etter nærhet. – Denne avdelingen er egentlig et sted nå. På Bredtveit har jeg ingen å snakke – Ei natt tok jeg på meg ei dongerisele- for alvorlig sinnslidende. Mia er ikke det, med, utenom de som jobber der, sier hun, bukse og tvinnet selene rundt meg selv. men ønsket selv å komme hit, og jeg tror men avslører med et lurt lite smil: Det kjennes litt ut som å få en klem, sier ikke hun led noen nød. Vi forstår ikke helt – Selv om de egentlig ikke hadde lov, var hun. at hun ønsket seg bort igjen, sier Knut det av og til at de strøk på meg hvis jeg Men mobiltelefonen blir tatt fra henne Kjerpeseth, som er avdelingsoverlege for stakk hånda ut gjennom luka i døra. Veldig etter at det kom regning på 13.000 kroner spesialpsykiatrisk avdeling ved Nord- fort, og uten at noen så det, men åhh, det for å ha ringt sextelefoner. Ikke for sexens landssykehuset, inkludert Sikkerhetspos- var så godt. skyld. For trøstens. ten. Tre måneder senere blir hun hentet av to – Jeg har ringt Kirkens SOS og bedt den Det er flere årsaker til at Mia foretrekker kvinnelige politibetjenter på Sikkerhets- «shhhe» på meg, men siden jeg har fengsel: posten i Bodø. På flyplassen er alle Mias opplevd så mye, tror de at jeg er sånn – Der har jeg verken mine egne klær eller eiendeler samlet i en svartsekk fra Frelses- tretti-førti år. Derfor vil de ikke «shhhe» på min egen lukt. Og det spiller ingen rolle armeen og ei lilla veske dekorert med en KAPITTEL meg eller si «kos kos» lengre. I stedet ringte hvordan jeg ser ut, sier hun. tegneseriefigur. Mia er redd, men samtidig jeg en annen telefon der de skjønte med en Men det aller viktigste: forventningsfull: – Vil noen stryke på gang at jeg trengte å bli «shhha» på. Det var – Det at noen tar seg fem minutter og henne denne gangen også? så godt og det føles godt inni hjertet. setter seg på sengekanten, det betyr så Mia har forståelse for at telefonen ble fryktelig mye. Da kan jeg godt sitte i 23 Risikerer forvaring tatt fra henne. timer i døgnet, med en time lufting, uten De neste fire månedene sitter Mia helt eller 4 – Jeg vet det er litt teit. Venninna mi mine egne klær, men med folk som tror på delvis isolert i Bredtveit fengsel. AVISA NORDLAND Lørdag 23. februar 2019 HELG 25

KOS: Mia har et stort behov for omsorg og kjærlighet. Det får hun lite av i fengsel. FOTO: TOM MELBY 26 HELG Lørdag 23. februar 2019 AVISA NORDLAND

FORLATER: Mia ba selv om å bli flyttet fra sikkerhetsposten ved Nordlandssykehuset til Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt i Oslo. 3. oktober 2018 forlater hun Bodø i følge med to politibetjenter i sivil. ALLE FOTO: TOM MELBY AVISA NORDLAND Lørdag 23. februar 2019 HELG 27

Bamsen er også tatt fra henne. I hendelsesjourna- har frist til i midten av januar 2019. De to sakkyndige å ta farvel med advokaten, etter en allerede tøff dag. len fra fengselet beskrives flere forsøk på selvska- psykiaterne besøker henne første gang to dager etter Som konsekvens blir det forbudt med kroppskon- ding og selvmordsforsøk, som har endt med både at fristen er gått ut. takt under besøket. bruk av sikkerhetscelle og sikkerhetsseng, før På Bredtveit er ventetiden lang. Og Mia er sliten. Ingen har heller strøket henne over hånda i legevaktlege beslutter at Mia skal legges inn på Da AN er på besøk, har hun nettopp kommet ut fra hemmelighet. akuttpsykiatrisk avdeling på Ahus. isolat, etter å ha utagert på avdelingen. – Mitt største ønske er å kunne leve normalt. Men En rettspsykiatrisk sakkyndig-vurdering av Mia Foranledningen var at det var vanskelig for henne jeg sliter med filmer i hodet og drømmer om alt som 28 HELG Lørdag 23. februar 2019 AVISA NORDLAND

Jeg er her Hjertet mitt blør jeg er knust mine følelser dør jeg ringer en telefon der de gir meg omsorg og kos hjertet begynner å banke føler at noen er glad i meg og passer på når man legger på blir følelsene igjen. grå jeg er redd hele tiden og det gjør meg sliten når jeg fikk en klem sist? kan jeg ikke husk det brenner inni meg jeg ringer deg igjen det er så godt å føle seg sett du sier hysj og kos kos andre folk tar kjærlighet for gitt men de som oss som har opplevd vold og mishandling av de nærmeste. vi tar alt imot vi kan få der på badegulvet jeg lå mine tårer renner sakte ned hva er galt med meg? 13.000 kr er brukt opp når tar dette slutt men hvis jeg slutter å ringe slutter jeg å føle gode følelser trygge følelser kjærlige følelser mamma følelsen kanskje du synes jeg teit og dum verden i telefonen er som et hvit slør men sannheten er at jeg sakte, men sikkert for hver dag dør jeg føler mange ganger ingenting skyver alt bort fort det er for vondt men når jeg ringer deg er jeg i den gode, trygge kjærlige verden der du vil alt meg god og livet er ganske flott MIA

SIKKERHETSPOSTEN: Mia fikk et opphold ved sikkerhetsposten ved Nordlandssykehuset i Bodø.

har skjedd, sier hun. Hun sitter med beina godt trukket oppunder seg, «Viser til side 23 og 24 i Bredtveit fengsels interne Framtidshåpet hun beskrev til sykepleieren i Bodø iført en tights med sjiraffer og sebraer på, i pinnesto- regler («Informasjon til innsatte»): fengsel har svunnet hen. len i besøksrommet på Bredtveit fengsel. Både «Følgende gjenstander er ikke under noen omsten- – Hvem vet, kanskje dette er min skjebne. Jeg er bamsen Josefine og smokken mangler. digheter tillatt på cellen: redd ryggsekken er blitt veldig tung, men jeg vet at Rett før jul ba forsvareren hennes fengselet (…) Kosedyr. (...) Vi har videreført den vurderingen jeg vil knuse hjertet til Kjersti (vergen, red.anm.) om vurdere å tillate bruk av smokk og bamse, i alle fall som ble gjort av Nordlandssykehuset om at hun ikke jeg lykkes med å ta livet mitt. på julaften. Anmodningen ble avslått. får ha smokk og bamse, dette for å gjøre det mest AVISA NORDLAND Lørdag 23. februar 2019 HELG 29

FOTO: TOM MELBY

mulig forutsigbart for henne», skriver Bredtveit fort som mulig. Av og til må vi også ta noen sjanser, Forsvarer Gunhild Vehusheia synes Bredtveit tross fengsel i sitt svar. når de innsatte selv uttrykker at de vil prøve å få det alt har forholdt seg ryddig og realt overfor Mia. Også ved Bredtveit er de enige om at folk med til. Noen ganger går det bra over tid, men så kommer Så er det veldig forskjell på fengselsbetjentene og psykiske lidelser ikke blir bedre av å være avskåret det gjerne et tilbakefall. I praksis kan enkelte sitte på hvorvidt de har nok kompetanse til å håndtere fra kontakt med andre innsatte. isolasjon i ukevis av gangen, fordi fengselet ikke henne. De har meldt fra flere ganger at de føler at de – De blir veldig dårlige og det er det som er klarer å håndtere selvmordsfaren i fellesskapsavde- ikke har noen kompetanse. Og de har skrevet sine dilemmaet: Vi prøver å få dem ut i fellesskapet så ling, forklarer fengselsleder Doris Bakken. bekymringsmeldinger. 30 HELG Lørdag 23. februar 2019 AVISA NORDLAND

– Samfunnet burde være på tiltalebenken

Ett år og tre måneder etter at hun ble fengslet første gang, er Mia tiltalt for seks brudd på straffeloven og risikerer forvaring. Flere av dem har hun begått mens hun har vært i varetekt.

Tiltalen beskriver for eksempel tre dommen hun risikerer å få. episoder der Mia har gått til angrep på Påtalemyndigheten anker og får fengselsbetjenter på Bredtveit og motsatt medhold i lagmannsretten. seg visitering av politiet i Nordland. Mia må forbli i fengsel. Også tre episoder under oppholdet på – Det er egentlig greit at jeg ikke slipper Ribo er inkludert i tiltalen, etter at Mia har ut. Jeg har jo ingen steder å dra, sier Mia på gått til angrep og forsøkt å bite og slå ansat- telefon fra Bredtveit, like etter løslatelsen te. Først den 4. desember 2018, 14 måne- blir omgjort 29. januar 2019. der etter at Mia ble varetektsfengslet første Advokaten hennes, Gunhild Vehusheia, gang, blir tiltalen klar. Mia risikerer en er positiv til at Mias historie blir kjent for forvaringsdom, det vil si en tidsubestemt offentligheten: dom i fengsel. FORSVARER: Advokat Gunhild Vehusheia. – I denne saken er det samfunnet som Mias forsvarer advokat Gunhild Vehus- FOTO: ALEXANDER KJØNSØ KARLSEN burde sittet på tiltalebenken, ikke Mia. heia mener samfunnet bærer deler av Tiltalen må ses i sammenheng med skylda for at Mia nå kan få en grov volds- psykisk syk og at hun lenge har ropt om livshistorien hennes. En historie som aldri dom mot seg: hjelp, uten at helsevesenet har maktet å vil komme fram i en rettssak. Slik jeg ser – Mange av hendelsene har skjedd mens hjelpe henne. det, har ikke Mia noe som helst å tape på å hun har vært under omsorg av det offent- Men påtalemyndigheten vil beholde Mia stå fram. lige. Så spørsmålet her er i hvilken grad i varetekt, i alle fall inntil den rettspsykia- Mia selv sitter igjen med en følelse av psykiatrien har klart å avverge disse triske vurderingen er ferdig. Den er ventet avmakt. hendelsene, sier hun. i løpet av mars. – Jeg har egentlig forsona meg med at jeg I slutten av januar i år velger Mia ikke å Tingretten konkluderer med at hun nå aldri vil få hjelp. Jeg vet ikke, føler meg samtykke til videre varetektsfengsling. må løslates, hovedsakelig fordi det som et monster. Den personen jeg leser Forsvareren legger i sin begjæring om begynner å bli en alvorlig fare for overso- om i papirene er i alle fall et monster. løslatelse vekt på at det er risiko for ning. Det vil si at tiden hun har sittet Når denne saken publiseres er Mia flyttet oversoning, at Mia er tidligere ustraffet, varetektsfengslet overgår lengden av til enda et nytt sted. Saken er basert på

Intervjuer med: Kjersti Togstad, psykolog på Ribo, Mia, Thor Erik Høiskar, statsadvokat i Nordland. Kjersti Kvalvik, verge, Gunhild Vehusheia, forsvars- og bistandsadvokat, adoptivfamilien, Skriftlige kilder: Sara Pavall, behandler ved NLSH i Bodø, Journaler og epikriser, uttalelser, Wanja Sæther, leder Krisesenteret i Salten, kjennelser fra Alstahaug tingrett, Ragnhild Forså, leder Krisesenteret på Helgeland, Salten tingrett, Knut Kjerpeseth, avdelingsoverlege Hålogaland lagmannsrett, for spesialpsykiatrisk avdeling ved Nordlandssykehuset, Bup Helgeland, Mias barndomsvenninne, Nordland politidistrikt, helsesøster i hjemkommunen, Mias hjemkommune, Lill Inger Reinfjell, enhetsleder helse, Vefsn kommune, Nordlandssykehuset psykiatri, KAPITTEL Tove Nilsen, sykepleier i Bodø fengsel, Bredtveit fengsels- og forvaringsanstalt, Hege Sivertsen Andreassen, lege i Bodø fengsel, Trondheim fengsel, Marte Helness, fengselsleder i Bodø fengsel, Bodø fengsel, Doris Bakken, fengselsleder Barnevernstjenesten på Helgeland, Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt, tegninger og dikt skrevet av Mia, 5 Dag Øystein Nordanger, psykologspesialist, samt videoer, bilder og lydopptak som Mia har tatt. AVISA NORDLAND Lørdag 23. februar 2019 HELG 31

HISTORIE: Mia var klassens revystjerne og ei omsorgsfull venninne. Nå risikerer hun en alvorlig voldsdom. FOTO: TOM MELBY 32 HELG Lørdag 23. februar 2019 AVISA NORDLAND

Skarp kritikk mot kommunen

– Vi som samfunn kan ikke ha det sånn.

FORSVARER: Advokat Gunhild Vehusheia er Mias forsvarer. FOTO: ALEXANDER KJØNSØ KARLSEN

Både advokaten og vergen til Mia er sterkt sak med en mulig forvaringsdom. Vi som hun kaller «sektor-tankegangen»: kritisk til hvordan kommunen har ivare- samfunn kan ikke ha det sånn, sier – Det er ingen som har tatt seg tida eller tatt henne. Vehusheia. brydd seg om å se hele mennesket Mia. – Det er ingen som har tatt seg tida eller Men hun gikk enda lenger et halvt år Alle har passet på at de har gjort det de skal brydd seg om å se hele mennesket Mia. senere – da overgrepssaken ble henlagt. gjøre etter boka, og ikke noe mer. Og så Advokaten til Mia anmeldte Vefsn «Undertegnede gjør politiet oppmerk- handler det om at man ikke vil se. kommune for mulig brudd på avvergings- som på at jeg varslet kommuneoverlegen i plikten og tjenestefeil. Anmeldelsen ble juni per telefon om at Mia muligens kunne Ikke ute etter hevn aldri etterforsket. Vergen har mistet alle komme til å ta livet sitt i løpet av somme- Vehusheia påpeker at Mia aldri har vært illusjoner om hjelpeapparatet. ren 2017. Vefsn kommune gjorde ingenting ute etter å ta noen hevn. Tvert imot, i etter at de mottok mine advarsler. Vefsn møtet med politiet i Mo i Rana, fortalte Kritisk kommune foretok seg ingenting før etter hun at hun var glad i foreldrene og redd for Advokat Gunhild Vehusheia er sterkt kri- at Mia hadde gjennomført to suicidforsøk» at politiet skulle gjøre noe med dem. tisk til hvordan Vefsn kommune har ivare- skrev Vehusheia da hun politianmeldte – I forkant av dette møte med politiet, tatt Mia. Hun skrev en bekymringsmelding kommunen i oktober 2017. har Mia verken klart å fortelle eller til kommunen allerede mens overgrepsan- Hun bad også om at politiet skulle formidle det hun har opplevd. Så gjør hun klagene mot adoptivfar var under etter- undersøke hvorvidt Nordlandssykehuset det endelig, også fordi de rundt henne forskning – i juni 2017. hadde brutt straffeloven. forventer det av henne. Så tror hun at ting – Det som er jævlig er at man sitter med Over et halvt år etter at anmeldelsen ble vil bli bra. ei jente som åpenbart har hatt med seg sendt inn, ba politiet om råd fra Fylkes- Men det er det motsatte som skjer. noen traumer gjennom hele barndom- mannen i Nordland. – Og det er da ting begynner å gå KAPITTEL men. Ei jente som har oppsøkt hjelpeap- Anmeldelsen ble ikke etterforsket, etter skikkelig dårlig, etter at hun åpner seg og paratet for hjelp, har ringt alle mulige råd fra Fylkesmannen i Nordland, som begynner å fortelle. Så blir hun ikke trodd hjelpetelefoner siden hun var 15, har skriver at de «ut fra mottatte opplysninger og ingen vil behandle henne for traumer, oppsøkt politi, legevakt, lege og alt mulig ikke finner holdepunkter for at det i fordi de ikke tror på dem. av kommunale sykepleiere. Så er det ingen helsetjenesten er skjedd svikt svarende til som vil gi henne hjelp og man ender opp «grov uaktsomhet eller forsvarlighet»». – Forsøkte å få meg fjernet 6 med at hun blir tiltalt i en alvorlig straffe- Hun tror det blant annet handler om det Kjersti Kvalvik, som ble kjent med Mia på AVISA NORDLAND Lørdag 23. februar 2019 HELG 33

VERGE: Kjersti Kvalvik er verge for Mia. FOTO: BENEDICTE WÆRSTAD

Krisesenteret og som i dag er hennes verge, skjønte sendte bekymring til Fylkesmannen i Nordland. ditt. Hva tenker du om det? tidlig at Mia ikke ble trodd. – Vefsn kommune forsøkte å fjerne meg som – Det er det som har vært min strategi, at hun – Jeg er ikke spesialutdannet i dette, men jeg verge. De mente jeg ga henne for mye nærhet og skulle knytte seg sånn til livet. At hun skulle se at det skjønte med en gang jeg traff henne at dette var ei omsorg og ikke hadde nødvendig avstand. Jeg ble finnes mennesker som er snille og står på for andre. jente som rømte fra et eller annet. Og da jeg etter en satt ut og tenkte «er det mulig?» Mennesker som ikke gir seg. Som selv om hun tid fulgte henne til Nav for å skaffe henne penger å Hun erkjenner at hun har strukket seg langt, mye detter, løfter henne opp igjen – gang på gang. Derfor leve for, og de svarte med å foreslå at hun skulle dra lenger enn noen andre: skimter hun nå en annen utvei enn selvmord, selv tilbake til hjemkommunen, forsto jeg for alvor at – Men min plan var at jeg skulle bistå henne inntil om hun ennå ikke har kommet dit at hun tror hardt hun ikke ble trodd. Det var akkurat som «bang»; jeg så at det offentlige tok ansvar, så trekke meg stille nok på det. mange biter som falt på plass etter det møtet. Mia og rolig tilbake. Men det skjedde jo aldri. har rett. Hun blir ikke trodd. Heldigvis fikk jeg Samfunnsproblem oppleve det selv, sier hun og fortsetter: Må distansere seg Kvalvik mener Mias situasjon illustrerer et stort – Jeg forsto da at hun ikke har en sjanse i dette Hun beskriver perioden siden hun ble verge som samfunnsproblem. systemet om hun ikke har noen sammen med seg. «ekstrem». – Kommunene skal ikke drive med tung psykiatri, Det var jeg som måtte følge henne til Nav, hjelpe Jeg har måttet distansere meg litt, jeg hadde ikke det er ikke deres oppgave. Kommunene er prisgitt henne å finne bolig slik at hun hadde tak over hodet klart mer. Jeg er glad for at Gunhild Vehusheia har utredningene som er gjort fra spesialisthelsetjenes- og skaffe kopper og kar. Jeg er ikke imponert over overtatt litt. ten, og etter min mening er disse tuftet på feil grunn- kommunen i denne saken. Det var jeg som hjalp – Hvordan vil du beskrive tiden hvor Mia har vært lag og gale premisser. Jeg har mistet alle illusjoner henne. Ingen andre. fengslet? om et system som fungerer, sier hun og avslutter: Blant annet sa Kvalvik ja til å bli Mias verge, en – Du må ikke spørre meg. Jeg blir så overgitt over – Jeg ser at jeg har strukket meg langt ut over det formell person som kan hjelpe henne å manøvrere i hvordan systemet fungerer. Jeg har måttet distan- en verge normalt gjør. Men jeg nekter å ha et det offentlige. sere meg fra det hele. Når jeg, som oppegående sterk samfunn uten omtanke. Og det skulle vært interes- – Hun hadde ingen andre enn meg og hun kom dame må distansere meg, tør jeg ikke tenke på sant å vite hvor mange andre «bomber» som ligger ingen vei. Legen i kommunen som hadde fulgt hvordan det er for Mia, som står midt oppi det Jeg skjult, på akuttposter i Bodø og ved andre sykehus. henne opp, gikk lei hun også. Jeg sa hun burde søke kan ikke si at jeg forstår hvordan hun har det, for jeg fylkesmannen om å få en verge og hun fikk det er ikke i nærheten. innvilget. Det endte opp med at jeg tok det. – Mia sier at det eneste som hindrer henne i å ta Men kommunen støttet ikke vergemålet. Og livet sitt i dag, er at hun vet at det vil knuse hjertet 34 HELG Lørdag 23. februar 2019 AVISA NORDLAND

– Har gjort det vi kan

Lill Inger Reinfjell, som er helsesjef i Vefsn kommune, mener de har gjort det de kan, innenfor de rammene de har, for å ivareta Mia.

– Til å begynne med fikk hun en vanlig ne for å ikke ha gitt Mia den helsehjelpa skiftene i personligheter, sier Lill Inger leilighet med oppfølging, men vi så raskt hun har krav på. Anmeldelsen ble ikke Reinfjell. at det ikke var tilstrekkelig. Deretter ble etterforsket etter råd fra Fylkesmannen i Oppholdet kostet 400.000 kroner i hun flyttet i en bemannet bolig, der hun så Nordland. måneden. «Prosjekt Mia» fikk i første gikk til angrep på to sykepleiere, sier hun. omgang finansiering i fem måneder. Mia har opphevet Vefsn kommune for Prosjekt Mia – Dette er penger vi ikke har, derfor var taushetsplikten overfor Avisa Nordland, Etter at Mia angrep to sykepleiere som vi nødt til å ha et politisk vedtak på bruk av men Vefsn kommune har ikke behandlet kom innom henne i omsorgsboligen, ble dem, sier helsesjefen videre. ANs anmodninger om dokumentinnsyn, hun varetektsfengslet. I forbindelse med I mai 2018 var regninga oppe i to tross gjentatte purringer over to måneder. fengslingsforlengelsen ga Vefsn kommune millioner kroner og kommunen så for seg å Først to dager før publisering får AN svar: klart uttrykk for at det var uaktuelt å avslutte oppholdet til Mia. Dette ble Vefsn kommune har sendt dokumentene betale for et varetektssurrogat for Mia. formidlet til Mia på et ansvarsgruppemøte fra seg – til Mias advokat i Oslo. Selv om hennes atferd etter de første fire og Mia fikk panikk. Hun stakk av, dro til ukene i varetekt hadde vært så ekstrem at Oslo, opplevde å bli voldtatt og reiste Bodø fengsel var alvorlig bekymret. videre til Kristiansand for å ta sitt eget liv. Utfordring – Dette er en komplisert sak. Kommunen – På ansvarsgruppemøtet i mai, infor- Mias eneste tilknytning til Mosjøen, som skal først og fremst gi helsehjelp, og det merte vi Ribo at kommunen i første ligger i Vefsn kommune, er begrenset til et har vært mange flere instanser involvert omgang så for seg å kun forlenge ut tre måneders opphold på krisesenteret. for å skape et adekvat tilbud. Kommunen september. Men Ribo var tydelige på at vi Likevel er det oppholdskommunen som er har ikke tidligere vært involvert i saker der var nødt til å inngå en avtale av lengre ansvarlig for tilbud om helsetjenester. det har framkommet spørsmål om varighet. Dette var ikke en beslutning jeg Reinfjell understreker at de er vant til varetektssurrogat. Vi valgte i samarbeid hadde myndighet til å ta og jeg måtte «ressurskrevende brukere». med flere aktører å avvise denne henven- derfor konferere med rådmann og ordfø- – Men når de begynner å bli en fare for delsen, sier Reinfjell. rer, sier Reinfjell. våre ansatte, blir det vanskelig. Vår Noen måneder senere hadde Mia vært Det endte med at avtalen ble forlenget, utfordring er at vi ikke har anledning til å innom to fengsler og blitt akuttinnlagt en til ut desember. gjøre noe som er imot hennes ønske. Så rekke ganger. Hun hadde også gjort flere – Til gjengjeld stilte kommunen krav til om en person er utagerende, stor og sterk, forsøk på å ta sitt eget liv. Vefsn kommune Ribo om månedlige rapporter og ei kartleg- har vrangforestillinger og blir vurdert som gikk til slutt med på å betale for et opphold ging av hvilke behov som var nødvendig farlig, så er det vanskelig for oss. Vi har jo på institusjonen Ribo i Saltdal, som retten ved utskriving. Overfor Mia forlangte vi at ikke mulighet til å begrense tilgang på satte som en forutsetning for at hun skulle hun tok imot behandlingstilbudet og ikke KAPITTEL kniver og tau og den risikoen er vanskelig komme ut av varetekt. stakk av. Vil ønsket ikke å betale 400.000 for personell å stå i, sier hun. – Det var et voldsomt press fra både kroner i måneden for et tilbud hun ikke fengsel og advokat om at hun var for syk til ville benytte seg av. Politianmeldt å være i fengsel. Og det forstår jeg, for når Men Mia rakk aldri å få med seg forlen- Gunhild Vehusheia, som var Mias bi- du står på utsida, så ser du den fem år gelsen. For innen klarsignal fra ordfører og standsadvokat og i dag er hennes forsvars- gamle jenta med smokk og bamse. Man rådmann var gitt, var hun allerede langt av 7 advokat, har politianmeldt Vefsn kommu- må kjenne Mia en stund for å forstå disse gårde. AVISA NORDLAND Lørdag 23. februar 2019 HELG 35

INGEN PLAN: Helsesjef i Vefsn kommune, Lill Inger Reinfjell, har ingen plan for hva de skal gjøre hvis Mia returnerer til kommunen. FOTO: ASBJØRG SANDE

Har fulgt anbefalinger krisesenter. Det endte med et selvmordsforsøk. Hva Reinfjell at det må gjennomføres en skikkelig Flere støttespillere rundt Mia kritiserer kommunen tenker dere om det i dag? risikoanalyse før Mia kommer tilbake. for å ikke ha tatt inn over seg alvoret i tide. Mias Pasienten valgte selv å bosette seg på hotell. – Vi greier alltids å rigge oss til, om det så er to til behandler på Nordlandssykehuset, Sara Pavall, Kommunen ordnet det slik at pasienten fikk dekket én-bemanning som behøves. Men jeg tror at uansett kaller et bemannet botilbud, som skreddersys Mias sine utgifter på hotellet. Kommunen hadde dess- hvilken kommune hun kommer til, så vil hun være behov, for helt nødvendig. Og sier at Nordlandssyke- verre ikke tilgjengelig leilighet på gitte tidspunkt og en utfordring. Problemet er lovverket; vi har ikke et huset har gitt klare anbefalinger til kommunen hva vi trodde at pasienten ville dra tilbake til sin bopel i lovverk som klarer å hjelpe dem når de ikke vil bli gjelder oppfølging av Mia. hjemkommunen. hjulpet. Hvis vi skal kunne hjelpe, må de ønske det. Helsesjefen i Vefsn kommune mener bestemt at Kjersti Kvalvik, som er Mias verge og støtteper- Hvis de ikke vil, kommer det ikke til å gå bra. de har fulgt anbefalingene fra spesialisthelsetjenes- son, retter skarp kritikk mot kommunen. – Hva mener du med det? ten. Hun sier kommunen har forsøkt å få henne fjernet – Man må bli såpass syk at man legges inn på – Kommunen har avholdt flere møter med som verge, noe Fylkesmannen i Nordland avviste. tvang. Men et tvangsvedtak i spesialisthelsetjenes- spesialisthelsetjenesten og vi har fulgt råd vi har fått – I forhold til spørsmål om verge kom det fram ten er som oftest av kortvarig karakter. Mia er såpass derfra. Det har blant annet resultert i at vi kjøpte opplysninger som gjorde oss bekymret og vi meldte syk at hun trenger et langvarig tilbud, sier hun og plass til pasienten på Ribo, svarer Reinfjell. da bekymring til fylkesmannen. Konklusjonen til spør seg: – Leder Ragnhild Forså ved Krisesenteret i Fylkesmannen har vi selvfølgelig tatt til etterret- – Skal man virkelig måtte vente på at det begås en Mosjøen uttaler at hun ved en rekke anledninger har ning, sier Reinfjell, men understreker: alvorlig forbrytelse før man får ordentlig hjelp? bedt Vefsn kommune ta ansvar for Mia, men at hun – Vi i kommunen vil fortsatt ha et sterkt fokus på ikke fikk gehør før hun pakket bagen til Mia og satte pasientens beste. Dette har som sagt vært en vanske- Ingen plan for Mia-retur den utafor døra. Hvorfor tok det så lang tid for lig sak og vi tar imot kritikk for på denne måten i Mia sitter fortsatt i varetekt, men skal tilbake til kommunen å ta ansvar? framtiden å kunne gi en bedre pasientbehandling. samfunnet på et tidspunkt. Flere fagfolk uttaler at – I utgangspunktet var pasienten innbygger i en det Mia vil trenge, er et langvarig botilbud, med annen kommune og oppholdt seg på et felles Varsler risikoanalyse døgnbemanning av kompetente fagpersoner, for å krisesenter for åtte kommuner. Oppholdskommu- Vefsn kommune har altså bidratt med bolig og kunne fungere. nen har selvfølgelig ansvar for helsetjenester til dem helsehjelp, og etter hvert også bemannet bolig til – Men Vefsn kommune har ikke gjort noen som oppholder seg i kommunen, og avdeling for Mia. Men ingen av disse tilbudene har vist seg å være forberedelser for å ta imot Mia igjen når hun kom- psykisk helse hadde startet arbeidet med relasjons- tilstrekkelig. Mia har også besøksforbud mot de to mer ut. Er Vefsn kommune villig til å ta regninga for bygging og hadde samtaler med pasienten, forklarer sykepleierne hun gikk til angrep på. en privat omsorgsaktør til behandling av Mia? Reinfjell. – Hva kan dere tilby Mia når eller hvis hun en dag – Kommunen har ikke hatt kontakt med pasienten Helsesjefen hevder at det på dette tidspunktet kommer tilbake? på over ett år, da hun forlot behandlingstilbudet på ikke var gitt at Mia skulle bli værende i Mosjøen. – Dette var og er fortsatt en komplisert sak som vi i Ribo. Vi har ikke fått noen henvendelse fra pasienten – På dette tidspunktet hadde vi heller ingen kommunen har prøvd å løse på best mulig vis ut fra om å komme tilbake til kommunen og vi har ikke fått helseopplysninger om vedkommende. Dette fikk vi tilgjengelige opplysninger og behov som har vært noen henvendelse angående annet behandlingstil- heller ikke senere da pasienten ikke tillot at hennes meldt. Kommunen har hele tiden hatt fokus på bud. Dermed har vi verken henvendelse fra pasient, helseopplysninger ble delt til helsetjenesten i vår pasientens beste. Eventuelle tilbud pasienten vil få pasientopplysninger eller annen informasjon som kommune. om hun kommer til vår kommune må vi da vurdere gjør oss i stand til å vurdere videre oppfølging og – Kommunen valgte å innlosjere Mia på et hotell- sammen med blant andre spesialisthelsetjenesten. behandling av pasienten. rom, tross sterk verbal motstand fra leder på Når det gjelder sikkerheten til de ansatte, varsler 36 HELG Lørdag 23. februar 2019 AVISA NORDLAND

ALDRI FØR: Tove Nilsen og Hege Sivertsen har aldri vært borti et lignende tilfelle tidligere. Glemmer aldri Mia

– Det er for meg uforståelig at bruk av belter har vært nødvendig. KAPITTEL Mia har satt dype spor i Bodø fengsel: henne å gjøre i denne perioden. hun til tider som et barn i femårsalderen, – Vi blir aldri å glemme henne, sier Tove – Hele fengselet ble berørt av Mia og vi noe som peker seg veldig ut, sier Nilsen. Nilsen, sykepleier, og Hege Sivertsen har nok ikke vært borti noe lignende Andreassen, lege. tilfelle verken før eller senere. En ting er jo Mia var i Bodø fengsel i en periode i 2017. at hun er kvinne, mens de fleste andre som Feilplassert 8 Og sykepleier Nilsen hadde mye med sitter her er menn, men samtidig framstår Både betjenter, ledelsen og alle på helseav- AVISA NORDLAND Lørdag 23. februar 2019 HELG 37

FOTO: TOM MELBY

delingen var av den oppfatning at Mia var feilplas- med relasjonsbrudd, for eksempel etter episoden på – Det er for meg uforståelig at hun har hatt en sert, noe de ga klart uttrykk for, både i retten og Ribo. atferd hvor bruk av belter har vært nødvendig. Da overfor Nordlandssykehuset. – Det er trasig at det er kommunene som må dekke hun var her fungerte det godt å sitte ned, snakke – Særlig med tanke på hennes bakgrunn fra utgifter til behandling. Men det blir ikke noe mer rolig og holde henne i hånden når hun var sint eller barnehjem i Romania og de traumene hun har lønnsomt av at hun blir sendt fram og tilbake dunket sitt eget hode i veggen eller bordet, sier hun. opplevd etterpå, sier Nilsen, som understreker at mellom akuttpsykiatrien og fengsel slik at tilstanden Andreassen rister på hodet når hun hører hva Mia Mia ikke er alene om å være for syk til å være i forverrer seg, sier hun. har vært gjennom siden hun forlot fengselet for over fengsel. ett år siden. – Det skjer jo ofte at vi møter pasienter som vi er Uforståelig – Det Mia trenger er omsorg og klare rammer, noe enige at ikke skulle vært i fengsel. Men det finnes Tilsynslege i Bodø fengsel, Hege Sivertsen Andreas- hun åpenbart ikke har fått i barndommen. Så svarer ikke svært få tilbud i spesialisthelsetjenesten og sen, tror opphold i fengsel, med stadig bruk av samfunnet altså med å isolere henne og ta fra henne kommunene har ikke ressurser til å hjelpe, sier hun. sikkerhetscelle og belteseng, bare vil eskalere muligheten for å få omsorg som straffemetode, sier Tove Nilsen setter Mias utageringer i sammenheng hennes sykdom, heller enn å forbedre den. hun. 38 HELG Lørdag 23. februar 2019 AVISA NORDLAND

PSYKOLOGSPESIALIST: Dag Øystein Nordanger. Diagnoser kan gjøre blind

Traumeekspert Dag Øystein Nordanger tror vanskene som barn og unge som Mia har, kan bunne i frykt, ikke nødvendigvis psykiatriske lidelser.

Dag Øystein Nordanger er psykologspesia- kroppslige tilstander og følelser. stoffskifte, sult- og metthetsfølelse og list ved Ressurssenter om vald, traumatisk – Vi er skrudd sammen slik at de ferdig- evnen til å etablere en døgnrytme, stress og sjølvmordsførebygging (RVTS) hetene og egenskapene vi skal lære oss og forteller han. vest og professor ved OsloMet. utvikle senere i livet, som tilknytning og Han har selv vært mye i Romania og sosiale relasjoner, bygger på de ferdighe- Diagnoseblind kjenner godt til barnehjemmene der. tene som er etablert først. Det er et slags I 2017 var Nordanger nestleder i regjerin- – Jeg kan ikke uttale meg om Mias grunnmursprinsipp, og når deler av gens barnevoldsutvalg, som forfattet den tilfelle, men det er godt dokumentert grunnmuren mangler, kan det gi en offentlige utredningen «Svikt og svik». I hvordan forholdene tidligere var på skjevutvikling som kan føre til mange utredningen gransket de saker hvor barn barnehjemmene i Romania. Disse hjem- ulike vansker senere, forklarer han. har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep mene var ofte kun oppbevaringsplasser Nordanger er særlig opptatt av konse- og omsorgssvikt. Saker som har endt hvor barn ikke engang fikk sine mest kvensene av å bli nektet helt grunnleg- skikkelig ille. grunnleggende behov for stimulering og gende kontakt så tidlig i livet. – Veldig ofte så vi et villedet tjenesteap- voksenkontakt dekket. En vanlig reaksjon – Vi vet gjennom forskning at selv om vi parat, uten en klar oppfatning av hvilket KAPITTEL for barn under slike forhold er at man mennesker får alle våre fysiske behov symptom uttrykkene skyldes, og diagno- resignerer og slutter å gråte eller appellere tilfredsstilt, men ikke får mellommennes- sen ADHD gikk mye igjen, forteller han. til kontakt, sier han. kelig kontakt, så vil vi i ytterste konse- Mia fikk en rekke diagnoser opp gjen- Nordanger har spesialisert seg på kvens dø. Så grunnleggende er våre sosiale nom barndoms- og ungdomsårene. traumer og grov omsorgssvikt og sier at behov. I motsatt fall, ved alvorlige mangler Nordanger advarer mot at diagnoser kan man som liten er helt avhengig av om- i omsorgen, kan det gå ut over grunnleg- gjøre en blind for det egentlige problemet. 9 sorgspersonene rundt for å få regulert sine gende basale funksjoner, som vekst, – Mange barn med denne typen historie AVISA NORDLAND Lørdag 23. februar 2019 HELG 39

IKKE OVERRASKENDE: For Nordanger er det ikke overraskende at unge med en historie som den Mia har, tyr til selvskading. FOTO: TOM MELBY

oppfyller kriteriene for en ADHD-diagnose. Hvis om at de veksler mellom disse ytterlighetene av menneske av kjøtt og blod. Det er viktig å forstå at man er låst i en oppfatning av at symptomene fryktreaksjoner. selvskading ikke er problemet i seg selv, men disse skyldes medfødte forhold, så kan man overse at barn Han forteller at man innen den tradisjonelle menneskenes fortvilte forsøk på å løse et problem, faktisk lever i en hverdag som skaper den type psykiatrien, gjerne behandler symptomer og sier Nordanger. symptomer, sier han. diagnoser, og at utfordringen da kan bli at man ikke Psykologspesialisten sier at det for mange med Han lanserer en alternativ forklaring på de godt adresserer det underliggende problemet som slike erfaringer som Mia har, er viktig å få anerkjen- vanskene som barn og unge som Mia har. At de produserer symptomene. nelse for det man har opplevd, for å klare å komme bunner i frykt, ikke nødvendigvis diagnoser. At et – Kunnskap om dette begynner å komme, men det seg videre. barn som er utsatt for store belastninger i ung alder, er fremdeles ikke godt nok integrert. – Men det kanskje aller viktigste er å gi pasienten uten å ha fått hjelp til å takle dem, vil være følsom- nok alternative erfaringer – erfaringer som motsier me for å oppleve andre mennesker som truende. En «overlever» tidligere negative erfaringer med andre mennesker, – De kan da reagere med å enten «fly opp» i en Ifølge Nordanger er det ikke overraskende at unge sier han. såkalt «fight-flight-reaksjon», eller «falle ned» og med en historie som Mia tyr til selvskading. Fordi Nordanger understreker at han ikke kjenner Mia, resignere, sier Nordanger. ingen mennesker orker å stå i intense vonde følelser og at han derfor ikke kan slutte seg til om hun har «Oppe» kan dette se ut som ADHD, atferdsforstyr- over tid: vært utsatt for overgrep eller ikke. relser eller angst. «Nede» som depresjon, autistiske – Det utløser et desperat behov for få dem bort, og – Uavhengig av det, med den starten på livet som trekk eller symptomer på schizofreni. når man ikke har fått utviklet gode strategier for det, hun har hatt, er det samtidig tydelig at hun har – Når man veksler, blir det ofte tolket som en kan mange ty til selvskading som en umiddelbar mange ressurser og må forstås som en «overlever», bipolar lidelse eller en personlighetsforstyrrelse. løsning. Ved å kutte seg opp, kan de erstatte det sier han. Ikke alle i hjelpeapparatet er bevisste nok på at de kaoset de har inni seg med noe fysisk og håndfast. mange diagnosene disse personene har, kan handle De som kun føler tomhet kan igjen kjenne seg som et 40 HELG Lørdag 23. februar 2019 AVISA NORDLAND

KREVENDE: Bredtveit fengsel har flere krevende innsatte. I praksis kan enkelte sitte på isolasjon i ukevis av gangen, fordi fengselet ikke klarer å håndtere – Ikke samfunnet verdig

Ved Bredtveit sitter det til enhver tid mellom to og fire mennesker med en atferd så krevende at de i utstrakt grad soner isolert fra alle andre innsatte.

Ikke først og fremst fordi de utagerer mot Men hun kan si noe om hvordan let, innenfor tilgjengelige ressurser, må andre, men fordi man frykter at de skal Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt veie sikkerhetshensyn opp mot tiltak for å skade seg selv. jobber med psykisk syke. avhjelpe isolasjonsskader. KAPITTEL – Vi er veldig redde for å miste slike – Vi har folk som blir isolert over veldig personer. For at de dør, sier fengselsleder lange perioder. Fordi vi har veldig få tiltak – Blir veldig dårlige Doris Bakken. for den gruppen. Tiltakene våre er knyttet Folk med psykiske lidelser blir ikke bedre En av dem hun sikter til, er «Mia», som til rommet de bor i og fellesskapsrom, av å være avskåret kontakt med andre har valgt å la Avisa Nordland fortelle sin samt det å begrense tilgang på ting de kan innsatte. Tvert imot. historie. Fengselslederen vil ikke uttale skade seg på, sier Bakken. – De blir veldig dårlige. Det er det som er 10 seg konkret om Mias opphold. Hun beskriver en situasjon hvor fengse- dilemmaet. Vi prøver å få dem ut i felles- AVISA NORDLAND Lørdag 23. februar 2019 HELG 41 FAKTA Tvangsmidler i fengsel Kriminalomsorgen kan ta i bruk sikkerhetscelle, sikkerhetsseng eller annet godkjent tvangsmiddel for å avverge alvorlig angrep eller skade på person, hindre iverksettelse av alvorlige trusler eller betydelig skade på eiendom, samt i noen andre tilfeller som for å hindre opptøyer eller rømning. Kilde: Straffegjennomføringslovens paragraf 38

Isolasjon i fengsel Kriminalomsorgen kan beslutte at en innsatt helt eller delvis skal utelukkes fra fellesskapet med andre innsatte hvis det er nødvendig for å hindre særlig negativ påvirkning av miljøet i fengselet, hindre innsatte i å skade seg selv, samt true eller øve vold mot andre. Også for å hindre betydelig materiell skade, straffbare handlinger, eller for å opprettholde ro, orden og sikkerhet kan utelukkelse benyttes. Innsatte vil fortsatt kunne ha kontakt med betjenter og andre profesjonelle aktører. Kilde: KDI/Straffegjennomføringslovens paragraf 37

selvmordsfaren. FOTO: ALEXANDER KJØNSØ KARLSEN

skapet så fort som mulig. Av og til må vi også ta noen ikke klarer å håndtere innsatte på det rommet de selvskading. sjanser, når de innsatte selv uttrykker at de vil prøve har. For eksempel når noen ikke vil slutte med å – Det er veldig tungt for disse jentene, som har noe å få det til. Noen ganger går det bra over tid, men så dunke hodet sitt mot veggen. som er så fælt i livet sitt at de ikke makter å håndtere kommer det gjerne et tilbakefall. I ekstreme tilfeller blir belteseng (sikkerhetsseng) det uten å bruke smerte, sier Bakken. I praksis kan enkelte sitte på isolasjon i ukevis av tatt i bruk. – Dette er en gruppe som lever dårlig i fengsel. Det gangen, fordi fengselet ikke klarer å håndtere – Vi hadde to tilfeller med bruk av sikkerhetsseng i er egentlig ikke samfunnet vårt verdig, at noen skal selvmordsfaren i fellesskapsavdeling. 2018. Det er mye for oss. Den terskelen ligger veldig ha det så dårlig. Inne på cella, kan tilbudet bli svært begrenset. høyt. Det må virkelig være fare for liv og helse, sier Fengselslederen understreker at dette er hennes – Når disse er veldig aktive, mister de muligheten Bakken. personlige mening. Hun anslår at det ved Bredtveit til å ha private ting. Fordi de knuser tv eller forsøker Noen ganger sitter den innsatte en time på til enhver tid soner mellom to og fire som passer å henge seg i klær, eller på annen måte skade seg sikkerhetscella. Noen ganger én dag. I 2018 hadde beskrivelsen over. med det som fins tilgjengelig. Vi må hele tiden passe Bredtveit fem tilfeller av bruk av sikkerhetscelle ut – Som er for syke for fengsel, men for friske for på hva de får tak i, sier Bakken. over én dag. psykiatrien? – Det er sagt at de er soningsdyktige. Da må vi Sikkerhetscelle og belteseng Soningsdyktige forholde oss til det, sier Bakken. Noen ganger er heller ikke dette tilstrekkelig. Da tas Det er en liten andel av Bredtveits inntil 64 innsatte tvangsmidler i bruk. som utsettes for slike tvangsmidler. Sikkerhetsseng Vil gjøre noe med cellene – Av og til må vi ta i bruk sikkerhetscelle, fordi vi brukes ifølge straffegjennomføringsloven kun mot Politikerne har bevilget 18,3 millioner kroner til 42 HELG Lørdag 23. februar 2019 AVISA NORDLAND

INNESTENGT: Mia tilbrakte mye av tiden hun var på Bredtveit utelukket fra fellesskapet. FOTO: GABRIEL SKÅLEVIK AVISA NORDLAND Lørdag 23. februar 2019 HELG 43

LEDER: Doris Bakken er fengselsleder ved Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt.

tilsvarende institusjon for menn. Også på Bredtveit Helsetilbud sorgen og helsevesenet. ser man behov for bygningsmessig utbedring og Arbeidstidsordningen ved fengselet gjør også at man – Vi ser behov for noe tilsvarende også for kvinne- styrking av helsefaglig bemanning. i helgene har for lite folk i forhold til hva som er lige innsatte. Vi har en søknad inne til vurdering, der I løpet av de siste fire månedene av fjoråret har behovet for denne gruppen. det også inngår noen forsterkede celler, sier Bakken Bredtveit fengsel hatt 15 personer innenfor gruppen – De blir mer isolert av den grunn, erkjenner – og utdyper: innsatte som er utagerende eller suicidale i den grad Bakken. – Innsatte med risiko for selvskading og selvmord at de har vært isolert i kortere eller lengre tid. – Hvilket helsetilbud finnes for de innsatte på blir fratatt ting, de knuser kanskje tv, og til slutt så To av de innsatte har hver hatt nesten 50 dager i Bredtveit? har de ingenting. Vi ønsker å gjøre noe med cellene, isolasjon på egen celle i 2018. – Vi har lege som er her to dager i uka, psykiater og som kan bidra til at de får lyst til å leve. At ikke alt – Det er svært mye, og ikke ønskelig fra vår side, psykologspesialist to til tre ganger i uka. Dette beror skal være så grått og trist. For å prøve å hjelpe denne sier Bakken. på hvor mange klienter de har, og at tjenesten gjelder gruppa når de først er i fengsel. – Det er viktig for oss å forsøke alle mulige former både for Bredtveit og Oslo fengsel. Vi har også 2,6 for lempelige midler før vi isolerer. Det er først når sykepleierstillinger tilknyttet fengselet. Og så bruker – Frustrerende det er fare for vold mot andre eller seg selv vi isolerer vi legevakta veldig mye. Fengsel kan ikke kompensere for sykehus eller innsatte. Det er når vi ikke kan håndtere dem i et – Hva skal til for å gjøre dere bedre i stand til å psykiatrisk avdeling. Det er ikke meningen heller, fellesskap. ivareta innsatte med psykiske lidelser? poengterer Bakken. Hun legger til at innsatte i isolasjon som regel har – Vi har et ønske om å bygge om til en forsterket Det er fagfolk i spesialisthelsetjenesten som tilsyn hver time eller halvtime, og noen ganger hvert fellesskapsavdeling. Som sikkerhetstiltak for vurderer eventuell sykehusinnleggelse. Når dette 15. minutt. innsatte og ansatte, men ikke minst for å kunne gi de skjer, tar det som regel kort tid før den innsatte er – Hva gjør dere for å begrense isolasjonsbruken for mest sårbare innsatte noe innhold i hverdagen. tilbake i fengsel igjen. mennesker med psykiske lidelser? I årets statsbudsjett har regjeringen bevilget et – Jeg synes det er frustrerende å se når enkelte blir – Vi prøver hele tiden å få dem ut og være sosiale. tosifret antall millioner kroner til etablering av en slik lagt inn av én lege og skrevet ut av en annen. Altså Danner ressursteam med helseavdelingen og forsterket fellesskapsavdeling ved Ila fengsel og tilfeller hvor det åpenbart også er uenighet i fag- pedagog, fritidsleder eller andre – for å få til noe forvaringsanstalt – for å forebygge og hindre langva- miljøet. Og så blir vi sittende med dem. De blir sysselsetting enkelte dager. Tilbyr lufting med rig isolasjon for innsatte med alvorlige psykiske svingdørspasienter, sier Bakken. betjentene. Men det er ikke alle som ønsker det, lidelser. Avdelingen vil ha plass til seks innsatte og forklarer Bakken. være høyt bemannet med personell fra kriminalom- 44 HELG Lørdag 23. februar 2019 AVISA NORDLAND

FOTO: TOM MELBY

Jeg er ingen sin skatt jeg er ingen sin skatt føler meg skitten, sliten og liten ingen hjalp meg da selv når jeg sa ifra jeg hyler og gråter mitt ønske er en kjærlig mor som kunne tatt meg på fanget og si att det er trygg hysje meg i ro og høre hennes hjerteslag og pust MIA MOTOR OG NATUR: Runars hobby blir lagt merke til av bilgigant på Instagram NYHETER SIDE 4 OG 5

ONSDAG 15. november 2017 Nr. 266 Løssalg kr. 35 www.an.no CRUISER INN FLERE SKIP LOVER FINNERLØNN Cruisesatsingen er under lupen. Reisereg- Hamarøy-bedrift tar grep og utlover ninger skal sjekkes. SIDE 12 OG 13 finnerlønn for sykepleiere. SIDE 8 – Uforståelig at ● SPORT hun er i fengsel BHK jakter på ny cupfinale Simon Sejr Jensen, Erlend Sund og Alexander Lein Martinsen vil til cupfinalen. SIDE 28 OG 29

● KULTUR

Ikke plass til politikk i musikk Presidentene deres krangler. Det gjør ikke Mary Auner og Oganes Girunyan i NOSO. SIDE 30 OG 31

● NYHETER

FOTO: ALEXANDER KJØNSØ KARLSEN Skolen for ny linje KASTEBALL: I fengslet forsøkte jenta å ta sitt eget liv. Psykiatrien mente hun Rektor og lærere jubler for det nye tilbudet i Saltdal. ikke hadde behov for akutthjelp og sendte henne tilbake. – Det er uforståelig at denne SIDE 9 jenta i det hele tatt er i fengsel, sier fengselslegen. NYHETER SIDE 6 OG 7 6 NYHETER Onsdag 15. november 2017 AVISA NORDLAND Legger ut 17 tomter Rådmannen i Bodø kommune gjennomgående to-etasjes bygg. Så tid- anbefaler at 17 tomter legges ut lig som 6. mars 2015 ble det holdt opp- på Straumøya ved Saltstraumen. startsmøte. Rambøll står bak detalregulerings- BODØ: 22. november skal saken opp i planen og grunneieren er Herleif Løkås. komiteen for plan, næring og miljø Han ønsker å få regulert området, samt (PNM) og 7. desember skal planene opp å få gjennomført utbyggingen. i bystyret. I dokumentene til politiker- Siden Saltstraumen er en turistat- ne går det fram at det legges opp til traksjon ble det også stilt krav til este- småhusbebyggelse og altså 17 tomter. tikk hvor boenhetene skulle tilpasses Noen tomter kan også bebygges slik at arkitektonisk i terrenget og ha en hel- NYE BOLIGER: Nå kommer det 17 nye tomter på tallet trolig kan bli 22 boenheter med hetlighet i fargevalget. Straumøya. ILLUSTRASJON: RAMBØL

Jenta dømt til ny runde i varetekt For frisk for psykiat – Denne historien er helt makaber. Det er så sykt, jeg trodde ikke at det var mulig å oppføre seg på denne måten mot ei jente. ALEXANDER KJØNSØ KARLSEN NYHETER [email protected] 416 56 124 TIPS OSS! BODØ: Det er mandag. I vitne- 75 50 50 50 boksen i Salten tingrett sitter [email protected] vergen til ei kvinne i 20-årene. Hun er oppgitt og fortvilet. Jen- ta hun er verge for har blitt kas- FORSVARER: Advokat Hilde Tips Avisa Nordland om teball mellom psykiatrien og Guldbakke små og store saker som fengslet. Mens hjemkommu- du mener vi bør skrive nen ikke ønsker å betale for et andre innsatte som driver mil- om. Månedens beste tips institusjonsopphold. jøterapi. Hun er en person som honoreres med 2.000 Ved siden av advokaten sin tar til seg alt fra omgivelsene. kroner. Alle tips som sitter jenta og hører vergen for- Og skal hun lære korrekt atferd benyttes honoreres med klare seg. Om hvordan hun ble fra de andre innsatte, blir det flaxlodd. Du kan også verge, og hva hun har opplevd helt feil. sende tips på sms med underveis. Om flere selvmords- Det sier en ansatt i Bodø feng- kode ANtips til 2005. forsøk, og at hun av enkelte blir sel, hun jobber som sykepleier ansett som farlig for omgivelse- og har hatt nesten daglige sam- ne. Det er grunnen til at hun nå taler med kvinnen. 20 ÅR SIDEN sitter i retten. Jenta er blant an- Sykepleieren tegner et bilde net siktet for å ha gått til angrep av ei livredd jente med stor ET FLERTALL AV Bodøs på en pleier. I hånden hadde angstproblematikk, som er de- befolkning ønsker mer hun en kniv som pleieren fikk sperat etter kontakt og trygg- glasshus i Bodø-gatene. Det et risp i armen av. het. Av sikkerhetsgrunner har viser en undersøkelse fra Påtalemyndigheten ber nå fengslet bestemt at hun skal Opinion AS. Martin Tjærand- om åtte uker ekstra varetekt. isoleres fra omverdenen. sen og Odd Emil Ingebrigtsen har begge planer om mer Farlig glass i sentrum og stråler over Når man ser jenta er det lite Det er uforståelig resultatene. 58 prosent vil ha som tyder på at hun er farlig. I at denne jenta i mer glass, mens 34 er klart hånda har hun en bamse og en det hele tatt er i negativ. Kvinnene er mest smukk, og hun er tydelig "fengsel. imot, mens gruppen unge ukomfortabel med situasjonen. HEGE SIVERTSEN ANDREASSEN menn er mest positive. Tre politibetjenter er på plass Lege NORDLANDS FRAMTID for å passe på. Siktede har vært involvert i – Det er gjort ut fra risikoen for 50 ÅR SIDEN flere situasjoner med elemen- at hun kan skade seg selv, eller ter av vold før hun nå sist ble være til fare for andre innsatte. SALTVERN BARNE- og pågrepet. Også fengslets tilsynslege, ungdomsskole fullført. – Politiet har vært helt ene- Hege Sivertsen Andreassen, har Gymnastikksal og svømme- stående med jenta. De har i en uttalelse som ble lagt fram i basseng tas i bruk med det håndtert alle møter med henne retten reagert på at jenta er første. Den nye barneskolen veldig bra, sier vergen. fengslet. Der skriver legen at ble ferdig ved påsketider, og i Det er i varetekt ting har blitt hun har opplevd massive trau- disse dager fullføres de avslut- vanskelig. mer i barndommen i form av digheter gjorde at hun ble opp- – Jeg ble oppringt av henne, tende arbeider på ungdoms- Normalt er det referatforbud overgrep. daget i tide og at hun ikke lyk- hun gråt og hun spurte hvorfor skolen. Dermed er Saltvern fra fengslingsmøter, men etter – Det er uforståelig at denne tes. hun måtte sitte der uten klær, fullt utbygget til en fire-paral- en begjæring fra Avisa Nord- jenta i det hele tatt er i fengsel Dermed ble hun sendt til sier vergen. lellers barne- og ungdoms- land valgte retten å oppheve og da spesielt i et mannefengsel Nordlandssykehuset psykiatri, Dette skal ha vært for å unngå skole. Rundt skoleanlegget er forbudet i denne saken. som i seg selv har mange trig- men de konkluderte med at at hun skulle gjøre nye forsøk det et betydelig friareal. – Det er riktig dårlig behand- gere med tanke på tidligere hun kunne sendes tilbake til på å ta livet av seg. Etter at hun NORDLANDSPOSTEN ling å ha henne i fengsel, det er overgrep. fengslet. hadde sittet på cella i noen da- ikke et egnet sted. Så lenge hun Når hun kom inn i cella si var ger, ble hun igjen overført psy- har samvær med andre innsatte Psykiatri den totalt strippet. Det eneste kiatrien. er det uheldig for henne. Skal 7. november forsøkte hun å ta som var igjen var en madrass og Ifølge epikrisen har psyko- hun være i fengsel blir det de livet sitt i fengslet. Kun tilfel- et sikkerhetsteppe. logspesialist Sara Pavall vur- AVISA NORDLAND Onsdag 15. november 2017 NYHETER 7 Helsetun må testes for legionella Fauske Helsetun må avvik: «Dusjvann har ikke bemerker imidlertid at det i til- testes for legionella. vært testet mikrobiologisk de legg bør tas kvartalsvis rensing siste åra. Effekt av rutiner er av slange og dusjhoder. CHRISTIAN ANDRE UNOSEN dermed ikke verifisert. Årlig – Det er ikke tatt vannprøver [email protected] må det verifiseres med prøve- fra dusjene i år eller i fjor. For å 755 00 000 taking at tiltakene fungerer», sjekke at alt fungerer er det FAUSKE: Det var i oktober i år heter det i tilsynsrapporten. nødvendig å ta stikkprøver år- at tilsynet fant sted. Tema for To ganger årlig gjennomfø- lig. Jevnfør tilsynsprosjektet besøket var gjennomgang av res behandling og gjennom- 2013 som avslørte betydelig rutiner som skal hindre legio- spyling med hetvann ved bakterievekst og forekomst av nellasmitte fra dusjer. Fauske Helsetun. noe legionella. LEGIONELLA: Fauske Helsetun er av Helse- og miljøtilsyn Salten Det ble i oktober funnet ett Helse- og miljøtilsyn Salten pålagt å teste vannet for legionella. FOTO: OLAV INGVALDSEN trien - for syk for fengsel

VITKIG: Smokken og bamsen er to veldig viktige eiendeler for jenta. Her fotograferti Salten tingrett. FOTO: ALEXANDER KJØNSØ KARLSEN

dert at jenta har en kronisk høy akuttpsykiatri. Hun trenger kla- – For kommunen var det uak- uten noe mer oppfølging enn – Det er helt sykt, det er ikke fare for å ta livet av seg som føl- re og tydelige rammer, og det er tuelt å betale 5-8.000 kroner tidligere. fengsel hun trenger. Hun tren- ge av at hun begår såkalte selv- et kommunalt ansvarsområde, per døgn for en institusjons- Tirsdag avgjorde Salten ting- ger god oppfølging, og det kan skadende handlinger. sier Pavall i retten. plass for henne, sier kvinnens rett at jenta må sitte varetekts- ikke et fengsel gi henne, sier – Handlingene er imidlertid forsvarer Hilde Guldbakke. fengslet i fire uker til. vergen til Avisa Nordland. ikke vurdert å være utført med Betale Ifølge aktor, Line Finsås Ein- – Det er ved vurderingen sett Det har ikke lyktes Avisa den hensikt at hun vil ta sitt liv, Der blir det også klart at kom- rem, har kommunen tydelig hen til at siktede ved fortsatt Nordland å få en kommentar heter det. munen ikke ønsker å betale for signalisert at de ikke har noen fengsling vil overføres til kvin- fra den aktuelle kommunen Jenta har fått diagnosen et såkalt varetektsurrogati, intensjon om å betale for et be- neavdelingen på Bredtveit, noe jenta er bosatt i. Avisa Nordland emosjonell ustabil personlig- hvor hun ville ha fått et opp- handlingsopplegg for jenta. som kan avbøte noe av belast- har valgt å anonymisere vergen hetsforstyrrelse. hold på institusjon og dermed Skulle hun bli løslatt, ville hun ningen fengslingen medfører av hensyn til jenta. – Det er ikke grunnlag for fått oppfølging døgnet rundt. bli plassert i leiligheten sin – for henne. LAGET ADVENTSKAFÉ Ville gjøre noe annet enn å selge dopapir NYHETER SIDE 14 OG 15

MANDAG 27. november 2017 Nr. 276 Løssalg kr. 35 www.an.no HELSEFREMMENDE SUKESS-FESTIVAL Bodø kommune satser på helsefremmen- Tidenes første tegneseriefestival i Bodø de barnehager. SIDE 4 OG 5 ble godt mottatt. SIDE 31 Flere selvmords- ● SPORT forsøk i varetekt

Jubelhelg for de aller minste Med rundt 2000 ivrige, unge fotballspillere i aksjon ble helgens turnering en suksess. SIDE 24 OG 25

● KULTUR

Deler sine erfaringer Lars Bremnes og Tonje Unstad får selv inspirasjon ved å holde låtskriverkurs for de unge. SIDE 28 OG 29

● NYHETER

VAREKTEKT: Kvinnen i 20-åra sitter i varetekt, og har forsøkt å ta sitt eget liv en Krever tiltak rekke ganger. Hun er overført til sikkerhetscelle, og advokaten frykter at hun skal etter stormen Fauske kommune krever at lykkes neste gang. SIDE 6 OG 7 eieren sikrer bygget som nesten kollapset under Ylva. SIDE 9 6 NYHETER Mandag 27. november 2017 AVISA NORDLAND Bare sju vil bli sykehusdirektør Det er bare sju søkere til hael Duplessie, øyelege fra Ku- sen. stillinga som administre- wait, Naeem Sabir Khan (40) fra – Dette er en av de mest kre- rende direktør i Helge- Oslo, Lauritz Møllersen, mel- vende lederstillingene vi har i landssykehuset Mo i Rana. lomleder fra Trondheim. regionen. Jeg er svært opptatt Ansettelsesutvalget består av av at vi skal få den absolutt bes- RANA: En av dem er unntatt of- styreleder i Helgelandssykehu- te kandidaten til denne jobben, fentlighet. De øvrige er: Gunn- set, Frode Mellemvik, direktør i og styret vil arbeide med pro- leiv Birkeland (54), avdelingso- Helse Nord, Lars Vorland, nest- sessen helt fram til avgjørelse verlege fra Mosjøen, Rachel Eli- leder i styret i Helgelandssyke- treffes. Det vil kunne være aktu- se Berg (45), enhetsdirektør i huset, Tone Hauge og fore- elt å ta imot søknader også etter ANSETTER: Styreleder Mosjøen, Elisabeth Neergaard takstillitsvalg May Edel Lund. søknadsfristens utløp, sier sty- Frode Mellemvik leder Blix (48), optiker i Herøy, Mic- Amrop Delphi bistår i proses- releder Frode Mellemvik. prosessen. NYHETER

TIPS OSS! 75 50 50 50 [email protected]

Tips Avisa Nordland om små og store saker som du mener vi bør skrive om. Månedens beste tips honoreres med 2.000 kroner. Alle tips som benyttes honoreres med flaxlodd. Du kan også sende tips på sms med kode ANtips til 2005.

20 ÅR SIDEN

HARDT UT MOT Heggmo- vatnet. Bodø Energi AS fraråder de foreslåtte tekniske og økonomiske løsningene for I VARETEKT: Jenta er varetektsfengslet. Hun skal blant annet ha gått til angrep på en kommunalt ansatt med kniv. å føre drikkevannet fra FOTO: ALEXANDER KJØNSØ KARLSEN Heggmovatnet. Selskapet skriver i en høringsuttalelse at de er forundret over at de ikke Situasjonen er kraftig forverret er kontaktet under arbeidet med kommunens vannplan. Skal kommunen hente ut drikkevann skjer det på bekostning av produksjon. Har gjort flere selv 50 ÅR SIDEN Kvinnen i 20-årene er nen som Bodø fengsel mente roper etter omsorg. Det sier Avisa Nordland var fredag i STORE OVERSKRIDEL- varetektsfengslet. var for syk til å sitte i fengsel, kvinnens advokat Hilde Guld- kontakt med den aktuelle kom- SER. Hittil i år er budsjettet i mens psykiatrien mente hun bakke. munen. De har ikke mulighet til Meløy overskredet med Men med gjentatte var for frisk til å være hos dem. å kommentere saken før man- 737.882 kroner, og rådman- selvmordsforsøk er Etter at varetektsfengslingen dag. nen venter at det vil bli hun forvist til sikker- ble forlenget, ble hun overført Jeg frykter at hun – Jeg frykter at hun skal lyk- ytterligere overskridelser. I en til Bredtveit fengsel og forva- skal lykkes å ta kes i å ta sitt eget liv hvis ikke oppstilling til formannskapet hetscelle – totalt ringsanstalt i Oslo. Nå viser det sitt eget liv noe gjøres snart, sier Guldbak- har han funnet fram til et isolert. Nå frykter seg at kvinnens varetektsopp- "HILDE GULDBAKKE ke. beløp på 840.000 kroner både forsvarer og hold har blitt mye verre. Advokat som kan overføres. Kommu- Hun har ved gjentatte anled- – Trenger behandling nestyret har overført 102.118 verge at hun skal ninger forsøkt å ta livet sitt, og Hun har gjentatte ganger Verken Guldbakke eller jen- kroner til reserveposten. Skat- lykkes. har vært innlagt på akuttpsyki- henvendt seg til jentas hjem- tas verge kan forstå hvorfor det tesvikten så langt i år er meget ALEXANDER KJØNSØ KARLSEN atrisk avdeling på A-hus hele kommune og påtalemyndighe- ikke er mulig å få på plass et be- stor. NORDLANDSPOSTEN [email protected] tre ganger etter at hun kom til ten i et forsøk på å få på plass et handlingsopplegg for jenta. 416 56 124 Bredtveit. såkalt fengslingsurrogat. Slik at – Hun kan ikke ligge strippet Samtlige ganger kom hun til- hun kan få døgnoppfølging på eller påført sikkerhetsklær for å NORDLAND: Avisa Nordland bake til fengslet etter kort tid. en institusjon, i stedet for å avverge selvskading eller hær- har tidligere skrevet om kvin- – Jenta er dønn fortvilet og være i fengsel. verk på cellen. Det er regelrett AVISA NORDLAND Mandag 27. november 2017 NYHETER 7 Vurderer å søke permisjon Carl I. Hagen vurderer å Spørsmålet er dernest om sen. søke permisjon fra Stor- han kan få premisjon eller Etter det NTB forstår, kan tinget etter at det ble klart søke fritak. Dette er ikke be- Hagen ikke søke ennå. En va- at han ikke har mulighet til handlet siden Hagen foreløpig rarepresentant kan ikke søke ikke har søkt Stortinget om permisjon fordi det ikke er noe å trekke seg som vara. dette. å søke permisjon fra. Først når OSLO: Det bekrefter han over- – Det med permisjon er selv- man blir innkalt, kan man søke for Nettavisen. Presidentska- sagt til vurdering. Jeg har in- fritak. pet påpekte torsdag, med hen- gen flere kommentarer. Snakk Det skal aldri tidligere ha visning til Grunnloven, at Ha- med Hans Andreas Limi (Frps skjedd at en vararepresentant gen ikke har mulighet til å parlamentariske leder red. har fått fritak for en hel stor- ØNSKER NOBEL-PLASS: Carl I. Hagen ønsker seg plass i trekke seg. anm.), sier Hagen til Nettavi- tingssesjon. Nobelkomiteen, men det er ikke mulig så lenge han er vara på Stortinget.

MISHANDLET: Hundene sliter med diaré, og får minimalt med mosjon, heter det i rapporten fra Mattilsynet. FOTO: MATTILSYNET Fratatt hundene etter mishandling Nok en gang er en hunde- hadde i sitt husvære. Hun oppretter stanset av drev salg av valper. Dette gikk Mattilsynet på grunn av over styr, og vi var inne flere alvorlig mishandling av ganger for å få ned antallet, sier Arnt Inge Berget i Mattil- dyrene sine. synet til NRK Nordland. SILJE FURULUND Berget var med å hente [email protected] hundene til eieren på tirsdag 755 05 050 forrige uke. Han sier at Mattil- synet skal anmelde kvinnen, BODØ: Mattilsynet har gitt som allerede har aktivitet- hundeeier i Bodø aktivitets- snekt. Det betyr at kvinnen forbud grunnet mishandling. ikke får eie, avle, eller på noen Likevel avler hun nye, og sel- som helst måte ha ansvar for ger de. Dyrevernalliansen me- hund, heter det i rapporten fra ner slike saker ikke tas alvorlig Mattilsynet. nok av myndighetene. Det – Mer enn det kan ikke Mat- skriver NRK Nordland. tilsynet gjøre, sier Berget til NRK Nordland. vmordsforsøk Alvorlig Så ble det altfor mange hunder Live Kleveland i Dyrevernalli- et barn i en voksen kropp vi står ge se på muligheten for nettopp sykehuset avdeling psykiatri ga som hun hadde i ansen støtter Mattilsynet. overfor. Hennes livssituasjon varetektssurrogat. Det har ikke på sin side uttrykk for at jenta "sitt husvære – Det som blir en politisk forverres. Jo dårligere hun blir lyktes Avisa Nordland å få kon- var for frisk for akuttpsykia- ARNT INGE BERGET vurdering er om denne typen jo mer koster hun samfunnet. takt med den aktuelle politiad- trisk innleggelse, men at hun Mattilsynet dyremishandling er så alvorlig Og ikke minst jo lenger vare- vokaten. hadde behov for døgnkontinu- at man skal lovfeste andre tektsoppholdet blir jo verre blir erlig oppfølging og klare ram- Kvinnen driver med hunde- mulige virkemidler. I så fall vil sjansene for jenta for å få et Ikke første gang mer og rutiner. oppdrett og har på det meste det være psykiatrisk tvungen framtidig godt liv. Hennes trau- Da Avisa Nordland traff jenta – Jeg vet ikke hva jeg skal gjø- hatt over 50 hunder og valper i behandling, eller forvaring, matiske historie blir enda mer sist, hadde hun gjort flere for- re. Det er helt utrolig at man boligen sin. Hun har blitt fra- sier Kleveland til NRK Nord- traumatisert, skriver Guldbak- søk på å ta sitt eget liv, da i Bodø kan behandle ei jente på denne tatt hunder både i 2010, 2014 land og legger til; ke i et brev til jentas hjemkom- fengsel. Også der ble hun en måten i 2017, sier jentas verge. og i 2015 grunnet dårlige leve- – Jeg tror ikke politikerne vil mune. kasteball mellom fengslet og Jenta er blant annet siktet for kår. vurdere denne type sak som Bredtvet fengsel har også psykiatrien. I fengslingsmøtet i å ha gått til angrep på en kom- så alvorlig, selv om den er det. sendt et bekymringsbrev til på- Salten tingrett ga fengslet klart munalt ansatt med kniv. To Fratatt valper NRK har ikke lyktes i å kom- talemyndigheten hvor de kom- uttrykk for at jenta ikke hadde rettsoppnevnte psykiatere skal Tirsdag forrige uke ble kvin- me i kontakt med dyreeieren. mer med en «sterk bekymrings- noe å gjøre i et fengsel. Hun vurdere om hun er tilregnelig nen igjen fratatt fire valper. melding for helsetilstanden» til hadde behov for en oppfølging eller ikke. – Bakgrunnen var at hun den varetektsinnsatte jenta. de ikke kunne gi henne. Psyko- drev med oppdrett. Så ble det Hvor de ber den påtaleansvarli- logspesialisten ved Nordlands- altfor mange hunder som hun 2 MENINGER Onsdag 29. november 2017 AVISA NORDLAND MENINGER

Sjefredaktør: Jan-Eirik Hanssen Avisa Nordland er en fri og uavhengig Pressens Faglige Utvalg er Redaktør: Børje Klæboe Eidissen dagsavis. Heri opptatt Nordlands Framtid og et klageorgan oppnevnt av Nyhetsredaktør: Vibeke Madsen Nordlandsposten. Norsk Presseforbund. Avisa Nordland arbeider etter Vær Varsom- PFU har medlemmer fra presseorganisasjonene og Redaktør: Tore John Andreassen plakatens regler for god presseskikk. Den som fra allmenheten, og behandler klager mot pressen Redaktør: Hans Trygve Holm mener seg rammet av urettmessig omtale, i presseetiske spørsmål. PFU kan kontaktes på Adm. direktør: Bjarne Holgersen oppfordres til å kontakte redaksjonen. 22 40 50 55 eller [email protected]

Sursøte GALLERI NORDLAND avgifter Neste år blir det innført en ekstra avgift på brus og godterier. Dette avgiftshoppet kommer som en følge av de borgerlige partienes forlik om statsbudsjettet for 2018. Nå synes det klart at de nye avgiftene har flere uheldige bieffekter. I tillegg merker vi oss at flere matvareprodukter med mye sukker ikke blir pålagt avgift. På den annen side blir sukkerfri tyggegummi og sukker- fri brus omfattet av den nye avgiften! Det er fullstendig kaos, sier konserndirektør Håkon Mageli i Orkla. Han er sterkt kritisk til så kraftige avgiftsøkninger uten at konsekvensene er utredet. Svenske kjøpmenn ved grensen og utenlandske godteriprodusenter har god grunn til å juble. I 2001 ble det innført halv moms på matvarer. NÅR HAVET FRYSER: Sjøisen har lagt seg som et tynt, kvast skall på fjordene i Sørfold, og mange Dermed ble det lav moms også på brus og steder er småbåten satt inn i naustet for vinteren. FOTO: BJØRN ERIK OLSEN godterier. På denne bakgrunn gikk KrF inn i årets budsjettforhandlin- ger med et krav om å innføre full moms på brus VI MENER Ubehagelige assosiasjoner og godterier. Dette viste Denne saken seg teknisk komplisert å få for syk til å være. Fra hun ble første anledning forsøke å ta til i en fei. Løsningen i bud- viser hvor kom- dømt har hun ifølge advokaten sitt eget liv. Som hun har for- sjettforliket ble i stedet å plisert det er å kun vært i fengselet i tre måne- søkt så mange ganger før. øke avgiftene på sukker og Apropos der, skriver Aftenposten. Politiet er redd hun skal ska- sjokolade pluss å innføre bruke avgiftssys- I desember ble hun de andre hvis hun slippes løs. avgift på alkoholfrie temet som tiltak tvangsinnlagt ved psykiatrisk Fengselet frykter hun skal ska- drikkevarer. Denne saken SOM 15-ÅRING ble hun draps- avdeling i Bergen. Der har hun de seg selv hvis hun blir sitten- viser hvor komplisert det for å bedre folke- kvinne. Som 16-åring historisk vært siden. Dermed gikk det de. Kommunehelsetjenesten er er å bruke avgiftssystemet – da hun som første lovbryter som forsvareren hennes fryk- prisgitt en anbefaling fra spesi- som tiltak for å bedre helsen. under 18 år er dømt til forva- tet; hun har blitt en kasteball alisthelsetjenesten før de får folkehelsen. ringsstraff i Norge. Jenta hadde mellom sykehuset og fengselet. gjort noe. Men psykologspesia- nettopp fylt 15 år da hun høsten listen ved Nordlandssykehuset Det er et faktum at nordmenn flest med fordel 2014 lurte sosionomen Anna mener jenta er for frisk for bør spise mindre sukkerholdige varer. Slik sett Kristin Gillebo Backlund (30) Konsekvensene akuttpsykiatrisk innleggelse. ligger det gode intensjoner bak det aktuelle inn på rommet sitt i barnevern- kan bli katastro- Dermed blir fortsatt fengsel avgiftssjokket som nå blir vedtatt som en del av sinstitusjonen Små Enheter i fale. eneste løsningen. statsbudsjettet for 2018. Men politikerne må Vollen i Asker. Etter å ha kvalt " slutte å gjøre slike forhastede budsjettforlik en Backlund med et belte, hentet Å FALLE mellom to stoler er et sen nattetime. Nå får vi uheldige bieffekter siden jenta en kniv og drepte henne begrep som ikke på langt nær er saken ikke er grundig utredet. De nye avgiftene med en rekke knivstikk. MEN HVA er det som gjør at en dekkende for den fortvilte situ- treffer vilkårlig. På toppen av dette kommer økt 15-åring blir drapsmann? Den asjonen denne jenta befinner handelslekkasje. Arbeidsplasser i næringsmid- I RETTEN slo tre sakkyndige drapsdømte jenta hadde en tur- seg i. Hun er blant annet siktet delindustrien står dermed i fare, uten at folke- fast at hun ikke var psykotisk bulent oppvekst, preget av for å ha gått til angrep på en helsen hos Ola og Kari blir bedre. Folkehel- på gjerningstidspunktet. både fysisk og psykisk vold. kommunalt ansatt med kniv. sesamarbeidet har gitt resultater. Bransjen kan Som betyr at hun kunne Noe som ifølge en psykiater har Og konsekvensene av å ikke slå i bordet med tall som viser at sukkerforbru- idømmes fengselsstraff og ikke gitt henne en kompleks trau- ta hennes rop om hjelp på alvor ket per nordmann har gått ned fra 43 kilo til 27 tvunget psykisk helsevern. Noe mediagnose. kan bli katastrofale. kilo i perioden 2000 til 2015. I så måte ødela som også skjedde. I februar for- Vollen-saken gir meg ubeha- Vi trenger ikke skrive mer dessverre matvarekjedene for seg selv ved å kastet Høyesterett anken og slo gelige assosiasjoner til jenta fra rettshistorie nå. kjøre en uklok priskrig med smågodt som fast at hun må sone dommen på Nordland som akkurat nå sitter ni års forvaring. Men hva er po- på isolat på Bredtveit kvinne- lokkemat i forkant av Halloween. Dermed fikk enget med å absolutt skulle fengsel – stikk i strid med fagli- KrF en kjærkommen lissepasning. Da måtte det dømme en tenåring til en lang ge anbefalinger. Hun har ved bli en scoring med bitter bismak. fengselsstraff? I alle fall hvis gjentatte anledninger forsøkt å deler av poenget med soningen ta livet sitt, og har vært innlagt Siri skal være at hun en dag er i på akuttpsykiatrisk avdeling på Gulliksen stand til å fungere normalt? A-hus hele tre ganger etter at Journalist Vasking hun kom til Bredtveit. Samtlige [email protected] I ETTERTID har det også vist ganger kom hun tilbake til Ifølge det amerikanske nettstedet Daily Beast seg at hun har vært altfor syk til fengslet etter kort tid. bruker russisk mafia utleietjenesten Airbnb til å sone i fengsel. Ved Bjørgvin hvitvasking av store summer. fengsel i Bergen ble det etablert JENTA HAR vært utsatt for Ellers bør det vel være bra at den som har leid en hel avdeling for 15-åringen, overgrep i hele sitt liv. Ser ikke en leilighet vasker etter seg før de drar? men her har hun stort sett vært meningen med livet. Og vil ved 8 NYHETER Fredag 22. februar 2019 AVISA NORDLAND Tidenes lengste AN-reportasje

«Mia» har sittet snart 500 Den opprinnelige siktelsen selvmord. dager i varetekt, mer enn på to forhold, er i løpet av den- Hva gikk galt for Mia? Og 200 av dem i fengsel. ne tiden blitt til en seks punk- hvem har egentlig ansvar for ter lang tiltale, for den tidligere slike som henne, som for man- BODØ: Avisa Nordland har ustraffede kvinnen. ge framstår som for syke for fulgt den nå 23 år gamle kvin- 23-åringen er psykisk syk, og fengsel? nen siden første varetektsfor- har av den grunn i stor grad Det er spørsmål vi har stilt lengelse høsten 2017. vært isolert fra andre innsatte. oss, og gjennom innsyn i jour- Siden har hun tilbrakt dage- I løpet av 200 dager i feng- naler og intervjuer med en MIA-SAKEN: AN har fulgt «Mia» over en lengre periode, og fått innsyn ne i fengsel eller ulike former sel, er det registrert en lang rekke fagpersoner og instanser i journaler fra helsevesen og kriminalomsorg. FOTO: TOM MELBY for varetektssurrogat. rekke forsøk på selvskading og i det offentlige – i tillegg til

Setter Tortursjekket Bodø for første gang pris på besøket Fant én særlig grunn Det er veldig bra og veldig viktig at fengsle- Europarådets komité ne blir kikket i kortene. for torturforebygging BODØ: Det sier fengselsleder (CPT) var innom en Marte Helness i Bodø. håndfull norske – Fengsel er et av samfun- fengsler i 2018. nets maktmidler, og den sterkeste reaksjonen man Nå er rapporten klar. har mot borgere. Da er det ANDERS BERGUNDHAUGEN særlig viktig at det føres til- [email protected] syn, enten det er av Sivilom- 959 19 193 budsmannen eller denne ty- pen internasjonale kommi- BODØ: Bodø fengsel var sjoner. Viktig og nødvendig, sammen med Ullersmo gjen- utdyper Helness. stand for fullstendige besøk, mens det ble gjort målrettede Anbefaler psykiater besøk til Bergen, Oslo og Ila Det er også viktig ved denne fengsel. Politistasjonen i Bodø typen tilsyn, at man tar an- var et av tre politibesøk i denne befalingene på alvor, poeng- omgang. terer hun. – En del av dette handler Det mest alvorlige ikke om den enkelte enhet, Det mest alvorlige funnet som men om kriminalomsorg el- ble gjort i Bodø fengsel, knyttes ler helsetilbud generelt, sier til varetektsfanger som fra ret- fengselslederen – som blant tens side er ilagt fullstendig iso- annet har merket seg komi- lasjon – grunnet bevisforspillel- teens anbefaling om jevnlig sesfare. CPT-rapporten hevder besøk av en psykiater. at disse vanligvis ble innelåst i Bodø fengsel har fra før av cellene sine 22 timer i døgnet, tilgang på to psykologer som og hadde veldig begrenset kon- besøker fengselet, hver i cir- takt med fengselets ansatte. De ka 20 prosent, altså to dager i ble tilbudt én time utendørs uka, gjennom avtalen feng- mosjon (alene) og tilgang til et selet har med Nordlandssy- treningsrom i en time (alene). kehuset. Samme funn ble gjort i Ul- – Vi er ikke tvil om at beho- lersmo fengsel, og beskrives vet er større enn det tilbudet som «en sak av særlig bekym- vi har i dag. Men dette er ikke ring». Gitt de potensielt skade- en utfordring Bodø fengsel lige effektene av et slikt regime, eller kriminalomsorgen kan anbefaler CPT at norske myn- løse alene. Også helsemyn- digheter tar de nødvendige steg dighetene må på banen. for å sikre at fanger under full rettsbeordret isolasjon kan dra Prøver å kompensere nytte av et strukturert program Når det gjelder komiteens av meningsfulle aktiviteter – vurdering av soningsforhol- helst utenfor cellen – og på dag- dene for varetektsfanger lig basis tilbys meningsfull ilagt full isolasjon fra rettens menneskelig kontakt. side, svarer Helness: 2018: Kontrollen av soningsforholdene i Bodø fengsel ble gjennomført våren 2018. FOTO: TOM MELBY – Vi prøver å kompensere Gode materielle forhold med fellesskap med ansatte, For Bodøs del beskrives de ma- Komiteen bemerker at sik- skrevet medisin i regelen utle- En annen sak av særlig be- så langt det lar seg gjøre. Vi terielle forholdene, blant annet kerhetscellene i Bodø kun må- veres av en sykepleier også i kymring – som ikke knyttes til prioriterer de som er isolert på cellene, som gode. Men det ler fem kvadratmeter, og ikke helger og på tidlige kvelder. noe bestemt fengsel, er at CPT enten av retten eller av andre etterspørres mer skjerming gir noen form for tilgang til na- Komiteen anbefaler videre at også denne gang observerte hensyn, for at de skal ha mot vær og vind i luftegården. turlig lys. Etter CPTs syn skal norske myndigheter tar de nød- store problemer i de fengslene menneskelig kontakt. Men CPT finner det prisverdig at celler av en slik størrelse ikke vendige skritt for å sikre at som ble besøkt, når det gjelder det kan hende dette skjer 80–90 prosent av de innsatte i brukes i mer enn noen få timer Bodø fengsel på jevnlig basis overføring av alvorlig mentalt inne på cella. Bodø og Ullersmo tok del i et – noe fengselet kunne doku- besøkes av en psykiater. syke fanger til psykiatriske sy- – Vi er også blant de fengs- daglig program med trening, mentere at de svært sjelden Både Bodø og Ullersmo får kehus. lene som i minst grad bruker jobb eller utdannelse, basert på blir. skryt for sine stoffrehabilite- isolasjon etter eget vedtak, en individuell plan. Totalt til- ringsprogram, men delegasjo- Register-refs og har hatt en kraftig ned- brakte den store majoriteten Anbefaler psykiater nen ble informert om at nylige Hos Bodø politikammer reager- gang i bruk av utelukkelse fanger rundt tolv timer utenfor Det er CPTs vurdering at skifte- budsjettkutt hadde påvirket te CPT på et informasjonsark i fra fellesskapet de siste åre- cellene sine på ukedager, og sju ne til sykepleierne ved Bodø tverrfaglige rusbehandlings- bruk for fanger i politiets vare- ne, fortsetter hun. til ni timer i helgene. fengsel kan endres for at fore- team. tekt: «Hvis politiet avgjør at det AVISA NORDLAND Fredag 22. februar 2019 NYHETER 9 kommer i Endelig Helg og på an.no AVISA NORDLAND Lørdag 23. februar 2019 HELG 1 LØRDAG 23. FEBRUAR 2019

noen av de menneskene som har søke å ansvarliggjøre politiske be- fyller også lørdagsutgaven av Ende- vært tettest på Mia siden barndom- slutningstakere. lig Helg. men – har vi forsøkt å finne svar. Avisa Nordland har lagt store res- Det er journalistene Alexander Først og fremst handler dette pro- surser i graveprosjektet, som er la- Kjønsø Karlsen, Anders Bergund- sjektet om at Mias historie skal bli get i samarbeid med og støtte fra haugen og Siri Gulliksen, og fotograf hørt. Senter for undersøkende journalis- Tom Melby som har arbeidet med I dagene som kommer vil vi også tikk ved Universitetet i Bergen. saken. rette et bredere søkelys på temaet Resultatet er blitt tidenes lengste Vi håper du setter av tid til å lese fengsel og psykiatri, og en del av de reportasjeprodukt i AN. Mias i historie i løpet av helga. spørsmål og problemstillinger his- Fredag ettermiddag vil historien FAKSIMILE: Endelig Mia er for «frisk» for psykiatrien, men for syk for fengsel. torien om Mia reiser. Vi vil også for- om Mia bli publisert på an.no. Den Dette er hennes historie. helg 23. februar 2019. n til bekymring

714: I løpet av 2018 var 714 personer innom arresten i Bodø. Stig Morten Løkkebakken er påtaleleder i Nordland. FOTO: TOM MELBY Politiet ble «tatt på senga»

Torturforebyggings- fører arrestloggen. Det er også komiteen dukket opp på etablert eget arresttilsyn i politistasjonen sent på Nordland hvor dette er et sær- kvelden, uten forvarsel. skilt fokusområde, sier Løk- kebakken. ANDERS BERGUNDHAUGEN Man har altså gått inn i de [email protected] enkelte logger og sett på hvor- 959 19 193 dan de fylles ut. – Det viser seg at mye av det BODØ: Det forteller påtalele- som etterspørres har vært der Stig Morten Løkkebakken gjort, uten at det er blitt regis- ved Nordland politidistrikt. trert. For eksempel dersom Men også han er glad for besø- den innsatte avslår kontakt ket. med familie eller advokat. Det – Vi setter pris på den typen er gjerne slike oppføringer kontroll. Å settes i arrest er et som mangler, fortsetter Løk- ekstremt inngripende tiltak. kebakken. De innsatte skal behandles Nå kjøres det også en opp- humant, og med de rettighe- læringsrunde for alle som har ter de har krav på, sier Løkke- befatning med emnet i de el- bakken. leve politiarrestene i Nord- land politidistrikt. Har gjort endringer I løpet av fjoråret var 714 per- Nødvendig middel soner inne i arresten i Bodø. I Påtalelederen forteller at va- all hovedsak over natta. retektsfengslede som regel Løkkebakken forteller at overføres fengselet i løpet av det iverksatt flere tiltak etter 24 timer, og understreker at komiteens besøk. varetekt med isolasjon kun et- – Når det gjelder informa- terspørres fra påtalemyndig- sjonsarkene som er nevnt, har hetens side i saker av en viss vi gjort endringer på vår in- alvorlighetsgrad, og da bare er nødvendig, så vil politiet sør- naturlig lys eller egen utendørs FAKTA terne arbeidsinstruks. Nå går som et nødvendig middel for ge for at du får medisinsk assis- luftegård. det klart fram at dersom inn- å unngå at bevis i den konkre- tanse» refererer CPT, som me- I rapporten bemerkes også at Straffeprosessloven § 186 a: satte ønsker kontakt med hel- te straffesaken skal bli for- ner en slik måte å ordlegge seg arrestloggen ved Bodø politi- Retten kan ved kjennelse se, så får de det, enten ved at spilt. på kan forstås som at folk i poli- stasjon i et betydelig antall sa- beslutte at den fengslede politiet videreformidler eller – Typisk saker som involve- tiets varetekt ikke har rett på ker manglet relevant informa- skal utelukkes fra fellesskap at vedkommende selv får ta rer flere, og saker som inne- med de andre innsatte tilgang til lege. Det skal sies at sjon som for eksempel dato og (fullstendig isolasjon) når kontakten. Poenget er at dette bærer at andre kan påvirkes til spørsmål om lege normalt ble tid for ankomst, om familie var varetektsfengsling er besluttet er en rettighet, sier Løkkebak- å trekke eller endre forklaring, fulgt opp straks, og at komiteen varslet eller hvorvidt advokat etter § 184 annet ledd, jf § ken. eller til å skaffe alibi. ikke mottok noen klager i så var etterspurt – og at dette er en 171 første ledd nr. 2, og det er Dersom retten samtykker, henseende. mangel som bør rettes opp. nærliggende fare for at den Opplæring og tilsyn vil da innsatte kun ha kontakt fengslede vil forspille bevis i De materielle forholdene i Besøket, som fant sted våren saken dersom han ikke holdes Også kritikken omkring logg- med de profesjonelle partene, Bodø-arresten blir beskrevet 2018, er det første Europarå- isolert. føring følges opp. som betjentene i fengsel, poli- som generelt akseptable, selv dets torturforebyggingskomité – Gjennom 2018 har vi hatt titjenestemenn eller arrestfor- om cellene ikke har adgang til har avlagt Bodø. tett oppfølging på hvordan vi varer. 23. FEBRUAR 2019 FOTO: TOM MELBY Nr.46 Løssalg kr. 35 www.an.no

Jenta ingen kan hjelpe Mia (23) føler at hun ikke blir sett, hørt eller trodd av hjelpeapparatet. Her er hennes historie. ENDELIG HELG 2 MENINGER Lørdag 23. februar 2019 AVISA NORDLAND MENINGER

Sjefredaktør: Jan-Eirik Hanssen Avisa Nordland er en fri og uavhengig Pressens Faglige Utvalg er Redaktør: Børje Klæboe Eidissen dagsavis. Heri opptatt Nordlands Framtid og et klageorgan oppnevnt av Nyhetsredaktør: Vibeke Madsen Nordlandsposten. Norsk Presseforbund. Avisa Nordland arbeider etter Vær Varsom- PFU har medlemmer fra presseorganisasjonene og Redaktør: Hans Trygve Holm plakatens regler for god presseskikk. Den som fra allmenheten, og behandler klager mot pressen mener seg rammet av urettmessig omtale, i presseetiske spørsmål. PFU kan kontaktes på Adm. direktør: Bjarne Holgersen oppfordres til å kontakte redaksjonen. 22 40 50 55 eller [email protected]

ET LIV I TRANSIT: Mia er på kontinuerlig rundreise mellom ulike offentlige instanser som skyver henne mellom seg. FOTO: TOM MELBY Kasteball på evig reise

mennesket Mia. Alle har passet FØRST OG fremst handler dette å beskytte enkeltmennesker og denes lengste reportasje fra på at de har gjort det de skal prosjektet om at Mias historie grupper mot overgrep eller for- AN. I tillegg til digital publise- gjøre etter boka, og ikke noe skal bli hørt. Samfunnet fortje- sømmelser fra offentlige myn- ring fyller første reportasje hele Apropos mer. Og så handler det om at ner å bli kjent med livet, tanke- digheter og institusjoner. 44 sider i lørdagsutgaven av man ikke vil se, sier Gunhild ne og hverdagene til Mia og den Endelig Helg. Vi har delt repor- KJÆRE LESER. Hun var ei sosi- Vedhusheia. behandlingen hun får. Også på SANNHETEN ER at det er alt for tasjene inn i flere artikler for å al og omgjengelig jente med vegne av alle andre i samme si- få av oss som på grundig måte gjøre lesningen mer tilgjenge- gode venner. På ungdomssko- AVISA NORDLAND har fulgt 23 tuasjon. går dypt inn i et område hvor lig. len var hun klassens revystjer- år gamle Mia siden første vare- taushetsplikt, motvilje, mangel ne. Som 17-åring vant hun en tekstforlengelse høsten 2017 og på åpne kilder og hensynet til JEG ER stolt over det grundige nasjonal quizkonkurranse. Pre- på hennes reise gjennom ulike Mia er blitt en enkeltmennesker i ubalanse arbeidet våre journalister har mien var en drømmereise til fengsler, behandlingsinstitu- ping pong-ball i gjør det komplisert å formidle utført i en travel lokalavis-hver- Los Angeles. Hun var i sitt ess. sjoner og varetektssurrogater. et system der alle virkeligheten. Dermed blir situ- dag. Jeg håper du setter av tid Den opprinnelige siktelsen på "spiller henne fra seg. asjonen for de mange det angår til å lese sakene. Ikke for vår SIDEN HAR livet vært alt annet to forhold er i løpet av denne underkommunisert. De får ikke del, men fordi Mia og alle i hen- enn en drømmereise for den nå tida blitt til en seks punkter den politiske oppmerksomhe- nes situasjon fortjener det. 23 år gamle jenta. Mia, som vi lang tiltale for den unge jenta ten som fortjenes. De er ikke i har valgt å kalle henne, har som tidligere var ustraffet. MIA ER også selv opptatt av at stand til selv å gå i fakkeltog. In- snart sittet 500 dager i varetekt, hele hennes historie skal bli gen andre gjør det for dem. mer enn 200 av dem i fengsel. HVA GIKK galt for Mia? Hvem kjent. Derfor har hun opphevet Hun er psykisk syk. Men hun er har egentlig ansvar for slike taushetsplikten overfor alle in- I DAGENE som kommer vil vi for frisk for psykiatrien. Og hun som henne? Dette er spørsmå- stanser som kan kaste lys over rette søkelyset på temaet feng- Jan-Eirik er for syk til å være i fengsel. lene journalistene Siri Gullik- hennes situasjon. – Jeg er jo sel og psykiatri, i forlengelsen Hanssen sen, Alexander Kjønsø Karlsen, som et puslespill. Hvis du skal av historien om Mia. Vi vil også Sjefredaktør MIA ER blitt en kasteball i et Anders Bergundhaugen og fo- pusle et puslespill må du jo ha forsøke å ansvarliggjøre politis- [email protected] system som ikke fanger opp til- tograf Tom Melby har søkt svar alle brikkene, sier hun selv. ke beslutningstakere. Avisa feller som henne og mange på gjennom omfattende innsyn Nordland har lagt store ressur- hundre andre. En ping-pong- i journaler og intervjuer med en MEDIENE HAR et særskilt an- ser i dette graveprosjektet. Re- ball i et sektorsystem der alle rekke fagpersoner og offentlige svar for å informere om hva portasjeserien er laget med spiller jenta fra seg. Hennes ad- instanser. I tillegg har de besøkt som skjer i samfunnet og av- økonomisk og faglig støtte fra vokat beskriver systemet slik: og snakket med noen av de dekke kritikkverdige forhold. Senter for undersøkende jour- – Det er ingen som har tatt seg menneskene som har stått Mia Vær Varsom-plakaten slår også nalistikk ved Universitetet i tida eller brydd seg om å se hele nærmest siden barndommen. fast at det er pressens oppgave Bergen. Resultatet er blitt til ti- Bodø brøt helseloven SIDE 14 og 15

BLÅFROSTFESTIVALEN Brødrene Henry og Arnt er festivalens muskler KULTUR SIDE 32 OG 33

MANDAG 25. februar 2019 Nr. 47 Løssalg kr. 35 www.an.no Sjokktall om ● NYHETER psykisk syke Havfarm for milliardbeløp Nordlaks med eier Inge Berg i spissen vil bruke milliardbeløp på havfarm i Hamarøy. SIDE 12 OG 13

● NYHETER

– Kjører med hjertet i halsen Rødt og Synne Bjørbæk ønsker å gjøre veiene i Nordland tryggere, ved å innføre nye regler. SIDE 11

● SPORT

– Framtiden står : FOTO: TOM MELBY ikke i fare 2019 var et skjebneår for 848: Nær 25 prosent av alle innsatte i norske fengsler har psykiske lidelser som BIB-cupen, men arrangø- fengslene selv ikke klarer å håndtere. Likevel mangler halvparten avtaler med rene er sikker på at det arrangeres i 2020. spesialisthelsetjenesten. NYHETER SIDE 6,7,8 OG 9 SIDE 28 OG 29 2 MENINGER Mandag 25. februar 2019 AVISA NORDLAND MENINGER

Sjefredaktør: Jan-Eirik Hanssen Avisa Nordland er en fri og uavhengig Pressens Faglige Utvalg er Redaktør: Børje Klæboe Eidissen dagsavis. Heri opptatt Nordlands Framtid og et klageorgan oppnevnt av Nyhetsredaktør: Vibeke Madsen Nordlandsposten. Norsk Presseforbund. Avisa Nordland arbeider etter Vær Varsom- PFU har medlemmer fra presseorganisasjonene og Redaktør: Hans Trygve Holm plakatens regler for god presseskikk. Den som fra allmenheten, og behandler klager mot pressen mener seg rammet av urettmessig omtale, i presseetiske spørsmål. PFU kan kontaktes på Adm. direktør: Bjarne Holgersen oppfordres til å kontakte redaksjonen. 22 40 50 55 eller [email protected]

Mangel på GALLERI NORDLAND medisiner Mangelen på medisiner er et stort og økende problem. Stadig flere apotek går tomme for viktige medisiner. Situasjonen har tilspisset seg dramatisk, og vi ser ikke noen lysning med det første. I verste fall kan dette føre til at pasienter med alvorlige eller dødelige sykdommer ikke får den behandlingen de skal ha og dermed får et kortere liv, sier fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk til NRK. Årsaken til at det skorter på medisiner er produksjonssvikt, feilberegning av behovet og kompliserte struk- turer for omsetning i det globale legemiddel- markedet. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har laget en analyse hvor det konkluderes med at svikt i forsyningen av legemidler kan få fatale konsekvenser. Her anslås det at 2.500 personer vil dø eller 8.000 kan bli alvorlig skadet dersom Norge skulle STOR FORSKJELL I VINGESPENN: Kråka må bare innse at den blir for en liten pusling å regne i mangle antibiotika og insulin i tre uker. Det forhold til havørna. FOTO: BJØRN ERIK OLSEN regnes som «middels sannsynlig» at en slik VI MENER situasjon vil oppstå her til lands de neste 50 årene. Legemiddel- Vi må likevel ikke tegne et bransjen svikter Et knust puslespill helsvart bilde. Det er ingen når markedet er lidelse der forsøk på nærhet behandlingsapparatet synes da alvorlig mangel på lege- gjerne møtes med aggresjon. også at det er det hun gjør. Men midler som er helt kritiske. som friest. Nå det er ikke noen motsetning Det hører også med til må politikerne Apropos MIA HAR en langvarig tilknyt- mellom det å være manipulativ, historien at grossister som ning til det psykiatriske hjelpe- og skadet. Det ene er faktisk en leverer legemidler til snarest skrive ut apparatet. Da hun for noen år vanlig selvforsvarsmekanisme apotek er forpliktet til å HUN HETER ikke Mia. Ellers er siden ble voksen, kom hun også mot det andre. Og når «mani- beredskapssikre et ekstra rett medisin. det meste korrekt i ANs repor- i kontakt med rettsvesenet. De pulasjonen» består i å kutte seg lager for primærhelsetje- tasje om jenta som er blitt en to danner grunnplanker i et so- selv så ofte at underarmene lig- nesten. Det er også etablert et nasjonalt senter kasteball mellom rettsvesen og sialt system hvis fremste opp- ner kart over en krigssone, går for legemiddelberedskap ved Oslo universitets- psykiatri. Selvskading, selv- gave er å beskytte oss mot vold også disse bitene inn i det som sykehus. Men det går for tregt med å utarbeide mordsforsøk, trusler og kniv- og overgrep. Men hva skjer når er puslespillet Mia. tiltak for å bøte mer på den anstrengte situasjo- angrep er ingredienser i en tra- den som har vært utsatt for nen. I fjor sommer lovet Helsedirektoratet å gedie fra det moderne Norge. vold, selv svarer med vold? Da MIAS HISTORIE er dypt tragisk legge fram en rapport med forslag til konkrete glir plankene fra hverandre, og i seg selv. Verre for samfunnet MENNESKEBARN FØDES tiltak innen jula 2018, men nå varsles det at alt- individet faller ned i et mørke. er det at hun ikke er alene. Nor- for tidlig. Det gjør oss avhengi- ske fengsler har en rekke inn- rapporten ikke vil være klar før sommeren 2019. ge av hjelp lengre enn andre satte som er i tilvarende situa- Senterpartiets Kjersti Toppe har etterlyst en dyr. Belønningen er at vi utvi- Mias historie er sjon; for friske for psykiatrien, tiltaksplan fra helseminister Bent Høie. Også kler kompliserte kognitive ev- dypt tragisk i seg for syke for fengselet. Det fin- Høyres Sveinung Stensland har engasjert seg i ner over tid, noe som i det lange selv. Verre for nes ingen lett løsning her, men løp er gunstig. Det kan skje for- "samfunnet er det at norske vi må begynne med å innrøm- dette spørsmålet. Utfordringen er at Norge er fullstendig avhengig av legemiddelimport fra di hjernen vår fortsetter å utvi- fengsler har mange inn- me at problemet er reelt. Og utlandet. Løsningen er derfor i første rekke et kle seg etter at vi er født. Særlig satte som henne. gjelder flere enn vi liker å tro. bedre internasjonalt samarbeid. Et forpliktende avgjørende er utviklingen de Mennesker som lider og blør. samarbeid i Europa bør være første skritt. to-tre første leveår. Det er her vi Mennesker som Mia. Mennes- Regjeringen bør også vurdere økt lagerhold av bygger grunnmuren i vårt selv- ker som alle oss andre. DET ER kritiske legemidler og et system for prioritering bilde. Kroppskontakt, omsorg der Mia befinner seg nå. og nærhet er avgjørende for at I mørket mellom plankene. ved knapphet. Diagnosen er stilt. Legemiddel- den skal bli solid. Uten det, slår Ikke fordi noen vil henne bransjen svikter når markedet er som friest. Nå muren sprekker og vi får selv- vondt, men fordi systemet ikke må politikerne snarest skrive ut rett medisin. bilde som et knust speil. evner å se mennesket som en Stein helhet. Mia sammenligner seg Sneve MIAS TRE første år tilbrakte selv med et puslespill: Først når Journalist hun på barnehjem i Romania. alle brikkene er på plass, ser du [email protected] Snø Vi vet intet om hva hun ble ut- hvem individet er. Og Mias pus- satt for der, men kroppskon- lespill har noen biter som ikke Det har snødd helt sør i California, og det er så takt, omsorg og nærhet var passer inn. Hun er åpenbart in- uvanlig at innbyggerne måtte forklares hva det neppe sentrale stikkord. Om- telligent, og har gode evner var slags hvitt stoff som falt fra himmelen. sorgssvikt er et ord vi bruker som skuespiller. Sammen pe- Ja, i California er man nok mer vant til den om en slik barndom. Tilknyt- ker det på en person som lett type hvitt stoff man putter opp i nesen. ningsforstyrrelse et annet. En kan manipulere andre. Flere i 6 NYHETER Mandag 25. februar 2019 AVISA NORDLAND «Mer uro og utfordringer» Endringer i innsatt- en økning i antallet utenland- store og sammensatte utfor- populasjonen i fengslene ske innsatte med betydelige dringer, herunder psykisk syk- har bidratt til økt bruk av psykiske skader som følge av dom, er noe av det som fram- isolasjon, ifølge kriminal- krig og krigslignende tilstan- går i brevet som er sendt til der i hjemlandet. justisdepartementet. omsorgen. At det ikke lenger er noen KDI er også av den oppfat- BODØ: Deler av forklaringen soningskø, innebærer dessu- ning at knappe ressurser i på økningen i isolasjonsbruk ten at mange som tidligere fikk noen tilfeller gjør det nødven- rapporteres å være mer uro og innvilget soningsutsettelse og dig å låse innsatte inne på cel- mer utfordrende innsatte. straffavbrudd nå skal gjen- lene sine, for å opprettholde Kriminalomsorgsdirektora- nomføre straff i fengsel. Det sikkerheten til innsatte og an- IKKE KØ: Soningskøen er borte for tet (KDI) viser blant annet til gir økt tilfang av domfelte med satte. norske fengsel. FOTO: TOM MELBY

MIA-SAKEN Kriminalomsorgen ba fengslene kartlegge psykisk syke med sæ 1 av 4 for krevend 848 innsatte i norske hetsbelagte opplysninger som fengsler har psykiske kriminalomsorgen ikke kjen- ner. Det kriminalomsorgen kan lidelser som enhetene si noe om, er at disse 848 inn- selv ikke klarer å satte har en utagerende atferd håndtere. som kan være utløst av helsesi- tuasjonen, forklarer hun. ANDERS BERGUNDHAUGEN,

NYHETER SIRI GULLIKSEN OG Har ikke avtaler ALEXANDER KJØNSØ KARLSEN [email protected] | [email protected] | [email protected] Kartleggingen avdekket også at TIPS OSS! 959 19 193 | 916 48 786 | 416 56 124 om lag halvparten av norske fengsler ikke hadde etablert av- 75 50 50 50 BODØ: – Vi har til enhver tid et tale med spesialisthelsetjenes- [email protected] varierende antall innsatte som ten om psykisk helsehjelp. trenger mer hjelp i form av opp- følging og tilrettelegging enn Tips Avisa Nordland om det er mulig å få til i fengsel. Vi Hovedtendensen små og store saker som har også innsatte som vi define- er dessverre at du mener vi bør skrive rer som alvorlig sinnslidende, tilbudet ikke er sier fengselsleder Marte Hel- "godt nok. om. Månedens beste tips honoreres med 2.000 ness i Bodø fengsel. TORUNN JANBU Virkelighetsbeskrivelsen Avdelingsdirektør i kroner. Alle tips som Helsedirektoratet benyttes honoreres med hennes, er langt fra unik. flaxlodd. Du kan også sende tips på sms med Ba om kartlegging Slike avtaler hører inn under kode ANtips til 2005. Kriminalomsorgsdirektoratet ansvarsområdet til kommunen (KDI) ba høsten 2018 fengslene hvor det enkelte fengsel ligger, kartlegge hvor mange innsatte ifølge KDI. 20 ÅR SIDEN som ut fra sin psykiske tilstand – Det er stor variasjon i hvor oppleves å ha særlige behov – godt utbygget tilbudet fra spe- UTSPILT OG YDMYKET ut over hva som med rimelig- sialisthelsetjenesten er i fengs- Glimt gikk på sitt største tap het kan forventes håndtert av lene. Hovedtendensen er dess- mot Tromsø i går, og ble enhetene, og som ikke kan verre at tilbudet ikke er godt utspilt og avkledd i 90 imøtekommes med ordinære nok. Noen steder er tjenesten minutter. 18 målsjanser imot. tiltak. Fengslene ble ikke bedt basert på at innsatte må fram- 0–5 i protokollen. Maken til om å innhente medisinske di- stilles til behandling (utenfor ydmykelse skal man lete lenge agnoser eller vurderinger, men fengselet, vår anm.), og på etter. Det verste var at Glimt om å gi sin vurdering av situa- grunn av ressursknapphet i kri- var heldige som slapp unna sjonen. Resultatet er oppsikts- minalomsorgen, kan det føre til med 0–5. Vertene fra Tromsø vekkende: at timer blir avlyst, kommente- kunne puttet både to og tre «Totalt 848 innsatte ble av rer avdelingsdirektør Torunn mål mer. Fire sjanser, hvis vi er fengslene vurdert å ha behov Janbu i Helsedirektoratet. snille, er Glimts beholdning. for oppfølging og behandling Hun beskriver manglende til- NORDLANDSPOSTEN av psykiske lidelser som ikke gjengelighet på spesialisthelse- blir ivaretatt av spesialisthelse- tjenester i fengslene som en 50 ÅR SIDEN tjenesten, og som ikke fengsel- stor utfordring, blant annet for- sansatte har kompetanse til å di det er risiko for at pasienter TESSEM INN I NFF-STYRE håndtere», het det i brevet som som er under behandling kan få Nord-Norge fikk sin represen- ble sendt til Justis- og bered- avbrudd i oppfølgingen når de tant inn i Norges Fotballfor- skapsdepartementet i etter- kommer inn til soning. bunds styre under tinget som kant. – Vi gjør alt vi kan for å sikre ble avviklet før helgen. Tallet utgjør om lag en fjerde- et godt samarbeid med helse- Mannen er Glimts formann del av alle innsatte i norske myndighetene, og ønsker et Trygve Tessem, og dermed fengsler. tettere samarbeid velkommen skulle vi kunne gjøre regning både på individuelt nivå og sys- med at Nord-Norge, og Høyt antall temnivå, sier Bottolfs. nordnorske meninger om Etter at brevet var sendt, har avtale mellom et fengsel og speiler det også mange av fun- norsk fotball, kommer til å KDI gitt utfyllende informasjon Har krav på helsehjelp spesialisthelsetjenesten, fast- nene vi har hatt under besøk til være godt ivaretatt i Norges til departementet, opplyser av- – Alle mennesker har krav på slår kontorsjef Helga Fastrup 21 fengsler med høyt sikker- Fotballforbund. delingsdirektør Heidi Bottolfs. spesialisthelsetjenester som er Ervik hos Sivilombudsmannen hetsnivå siden 2014. I flere NORDLANDS FRAMTID – Det er helsemyndighetene nødvendige. Dette gjelder også – på generelt grunnlag. fengsler har vi observert svært som har ansvaret for behand- innsatte. Mennesker som opp- Hun var ikke kjent med KDIs bekymringsfulle forhold for en- ling og utredning av innsatte. fyller vilkårene for spesialist- kartlegging før ANs henvendel- kelte innsatte, sier Ervik. Hvorvidt den enkelte får be- helsetjeneste skal ikke være av- se. Også kriminalomsorgen gir handling eller utredes er taus- hengig av at det er inngått noen – Hvis dette stemmer, gjen- uttrykk for bekymring. Direkto- AVISA NORDLAND Mandag 25. februar 2019 NYHETER 7 Har ingen maksgrense Både FN og Sivilombuds- innføre en slik regel, fordi har adgang til menneskelig mannen er bekymret for «utelukkelse av innsatte over kontakt med ansatte i krimi- isolasjon i norske fengsel. en lengre periode i enkelte til- nalomsorgen, men ikke andre feller vil være nødvendig for å innsatte. BODØ: FNs torturkomité ut- forhindre den alvorlige risiko Likevel: trykker bekymring over at innsatte representerer overfor – Vi har i mange besøksrap- Norge ikke har en regel som sine omgivelser». porter pekt på at isolasjon ut- fastsetter et maksimalt antall Det framgår av brevet til Justis- gjør en høy risiko for umen- dager en innsatt kan være ute- og beredskapsdepartementet. neskelig og nedverdigende be- lukket fra fellesskapet. Det vises også til at Norge handling, sier kontorsjef Helga ADVARER: Kontorsjef hos Sivilombudsmannen, Helga Fastrup Ervik. Kriminalomsorgsdirektora- opererer med relativ uteluk- Fastrup Ervik hos Sivilom- FOTO: MONA ØDEGÅRD tet er på sin side sterkt imot å kelse, der den innsatte fortsatt budsmannen.

ærlige behov: Merkes i Bodø Oppfatningen av hva som er alvorlig sykdom, de for betjentene varierer med hvem man spør. Helsevesenet avgjør.

BODØ: – Vi har folk med sto- re atferdsforstyrrelser som likevel ikke blir ansett som alvorlig sinnslidende. Det er utfordrende for oss å gi dem adekvat oppfølging, sier fengselsleder Marte Helness i Bodø. Fengselets helseavdeling kan be om at innsatte vurde- res innlagt i psykiatrien hos Nordlandssykehuset. Men: – Vi erfarer at det er utfor- drende, fordi de ofte blir ut- skrevet relativt raskt, men li- kevel har store helsemessige utfordringer. Og så kommer de tilbake til fengselet, sier Helness. Tung medisinering Psykiske lidelser er vanlig blant innsatte, og inntreffer ofte i kombinasjon med rus- misbruk. En rapport fra 2014 viser at så mange som 92 prosent av innsatte ved nor- ske fengsler hadde sympto- mer på en eller annen psy- kisk lidelse. – Vi har en relativt stor an- del som til enhver tid sliter med angst, depresjon, suici- dalproblematikk og så vide- re, sier Helness. Inntrykket er at det er blitt mer medisinering, enn det var noen år tilbake i tid. – Vi opplever at relativt mange har tung medisine- ring foreskrevet når de kom- mer inn, sier Helness. Gir opphopning Bodø fengsel består av både høysikkerhetsavdeling og overgangsbolig, samt en lav- sikkerhetsavdeling i nabo- kommunen Fauske. – Vårt inntrykk at en større TIL ENHVER TID: Bodø fengsel har til enhver tid innsatte som trenger mer hjelp i form av oppfølging og tilrettelegging enn det er mulig å få andel av de innsatte på luk- til i fengsel, fastslår fengselsleder Marte Helness. FOTO: TOM MELBY ket avdeling nå trenger mer hjelp, oppfølging og medisi- ratet har notert økt bruk av iso- lert på grunn av sin atferd, på myndighetene med en tiltaks- ring eller andre tiltak – samt i nering, mens de mer friske lasjon i norske fengsler, og me- grunn av bygnings- og beman- plan for psykisk syke generelt, fritiden. Flere fengsler viser og velfungerende overføres ner det er grunn til å tro at det ningsmessige forhold, eller på og isolerte spesielt, fortsetter imidlertid til at forhold ved inn- lavsikkerhet og fotlenkeso- høye antallet innsatte i denne ordre fra domstol, sier Bottolfs. hun. satte selv, herunder sammen- ning, sier Helness. gruppen er en vesentlig faktor. – Men vi vet at blant dem som Utgangspunktet etter norsk satte utfordringer og psykisk Det gir en opphopning av er isolerte, er det en høy andel rett, er at innsatte så langt det sykdom, gjør at de ikke funge- folk med lange dommer, va- Isolert fra andre innsatte som er psykisk syke. KDI ser er praktisk mulig skal ha ad- rer i en ordinær fellesskapsav- retekt og de dårligst funge- – Innsatte blir ikke isolert fordi svært alvorlig på situasjonen, gang til fellesskap med andre deling. rende innsatte på høysikker- de er psykisk syke. De blir iso- og jobber sammen med helse- innsatte under arbeid, opplæ- hetsavdelingen i Bodø. 8 NYHETER Mandag 25. februar 2019 AVISA NORDLAND – Bør møtes med tid og kompetanse Innsatte som er selvmords- – Å redusere omfanget av iso- – Det vil også være et viktig utendørs hver dag. Dette er nære eller skader seg selv lasjon og tid på cella, og sikre alle tiltak at helsetjenesten hver spesielt viktig for alle som er bør møtes av folk som har innsatte meningsfull og tilstrek- dag oppsøker innsatte som er isolert, også de som er plassert tid og kompetanse. kelig menneskelig kontakt vil isolerte, slik helsetjenesten er på en sikkerhetscelle, fortsetter være et veldig viktig tiltak. Som forpliktet til etter internasjona- kontorsjefen. BODØ: Det svarer kontorsjef Den europeiske torturforebyg- le standarder. Innsatte som er Sivilombudsmannen er un- hos Sivilombudsmannen, Hel- gingskomiteen (CPT) har lagt til selvmordsnære eller skader seg derlagt Stortinget og rapporte- ga Fastrup Ervik, på spørsmål grunn, understreker vi at alle selv bør møtes av ansatte som rer årlig dit. I arbeidet med å om hva som kunne vært gjort innsatte i utgangspunktet bør ha har tid og kompetanse til å ska- forebygge umenneskelig be- for slike som den 23 år gamle mulighet til å være minst åtte ti- pe en god relasjon og opplevel- handling ved alle steder der «MIA»: 23 år gamle «Mia» har kvinnen i helgens store AN- mer utenfor cella, i meningsfull se av trygghet. Alle innsatte bør mennesker er fratatt friheten sittet snart 500 dager i varetekt. reportasje. aktivitet, sier Fastrup Ervik. ha mulighet til å være i aktivitet rapporterer de i tillegg til FN. MIA-SAKEN – Oppskriften på

HELSE: Torunn Janbu er avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. FOTO: REBECCA RAVNEBERG SVIKTET: - Hvis du brekker en fot, møter du et tipp topp helsevesen. Identifiserte Men når du får et brudd i sjela, er det ikke så enkelt, sier Kjersti Toppe. 16 tiltak i 2016 Kjersti Toppe (Sp) har blitt sendt ut og inn av mener det manger et akuttpsykiatrien 24 ganger på Innen første mars skal ■ Kompetanseutvikling i både tre år, sier hun og mener det er departementet ha de kommunal og statlig helsetje- overgangstilbud veldig galt at man behandler ferskeste innspillene på neste, samt kriminalomsorg. mellom sykehus og syke folk på denne måten: ■ sitt bord. Styrke behandlingstilbudet kommune. – Med så mange inn- og ut- for volds- og sedelighetsdøm- skrivninger som Mia har hatt, er BODØ: Forekomsten av psy- te. OSLO: Kjersti Toppe er første det åpenbart at noen burde satt kisk lidelse blant domfelte i ■ Utrede behov for økt kapasi- nestleder i helse- og omsorgs- foten ned for lenge siden og norske fengsler er langt høye- tet i psykiatriens sikkerhets- komiteen på Stortinget (Sp). funnet et helhetlig opplegg for re enn blant befolkningen for avdelinger. Hun har fått lese saken om henne. Noen burde sagt «dette øvrig. ■ Psykisk helsevern og rusbe- Mia, og sier den gjorde sterkt går ikke lenger», noen burde Den anerkjente Cramer- handling til innsatte som eget inntrykk. tatt ansvar. Innen helsevesenet rapporten fra 2014 slår fast at område i helseregionene. – Det er veldig bra at pressen burde det i alle fall ha ringt ei 92 prosent av de innsatte den tar seg tid til å skrive disse sa- bjelle. gang hadde symptomer på en Prislapp kene. For selv om vi som sitter eller flere former for psykisk Flere av tiltakene er allerede her på Stortinget fornemmer at Ingen tar ansvar lidelse, med ulike diagnoser. realisert, eller i ferd med å bli slike ting skjer, gjør denne sa- Toppe trekker paralleller mel- På bakgrunn av de alvorlige det. De øvrige som faller inn ken at forholdene blir doku- lom Mia-saken og saken som funnene i forskningen utar- under kriminalomsorgens an- mentert, både gjennom Mias Thomas Ergo i Stavanger Aften- beidet kriminalomsorgen og svarsområde, vil kreve finan- egne ord, men også med fakta blad presenterte for et par uker helsemyndighetene en felles siering på opp til hundre mil- og tall. Det gjør at vi ikke kan siden: Historien om Siw, som rapport om oppfølging av inn- lioner kroner, ifølge KDI. gjemme oss fra det, sier hun. ble funnet død i en kommunal satte med psykiske lidelser Helsedirektoratet har særlig bolig i Stavanger i 2015. En his- og/eller rusmiddelproblemer tatt tak i at tilbudet som gis til Brudd i sjela torie om et liv som begynte - som forelå våren 2016. innsatte - fra psykisk helse- Toppe er selv lege og mener be- nokså vanlig, men etter hvert vern og tverrfaglig spesialisert stemt at det hun leser tyder på ble preget av rus og psykiatri, Lang liste rusbehandling - ikke er like- at Mia er alvorlig syk og derfor kriminalitet og prostitusjon, og 16 tiltak ble identifisert. Deri- verdig. Fordi det ulike steder i ikke hører til i fengsel. en rekke ulike aktører som for- blant: landet er svært ulikt organi- søkte å hjelpe. ■ Lage tiltaksplan for forebyg- sert. – I begge disse sakene virker ging av selvmord i fengsel. Det anbefales derfor å opp- Noen burde sagt det som at alle instanser vet hva ■ Øke andelen innsatte i dag- rette områdefunksjoner for «dette går ikke som skjer, men ingen tar ansvar lig arbeid, opplæring eller ak- disse feltene knyttet til hver lenger», noen for å hindre at det går galt. Alle tivitet fra 78 mot 90 prosent. helseregion, som sikrer faste "burde tatt ansvar. gjør bare akkurat det de må, in- brutt noen lover. Så hva er det ■ Gi kriminalomsorgen mel- tjenester tilgjengelig i alle KJERSTI TOPPE genting mer. Når det gjelder da som svikter? Likevel: Alle deplikt til helsetjenesten om fengsler. Dette tiltaket anslås 1. nestleder i helse- og denne jenta, vil det jo gå galt til kan forstå at dette er oppskrif- dato for faktisk løslatelse. å koste 45-50 millioner kroner omsorgskomiteen (Sp) slutt. Det er i alle fall stor risiko ten på å ødelegge et menneske, ■ Øke bemanning i lavsikker- per år. for det. sier hun. hetsfengsler for bedre oppføl- - Helsedirektoratet skal le- – Hvis du brekker en fot, mø- Sp-politikeren understreker ging av sårbare innsatte. vere innspill til departemen- ter du et tipp topp helsevesen. at flertallet ikke er som Mia, at Vil tenke nytt ■ Egen fengselsavdeling for tet sammen med de regionale Men når du får et brudd i sjela, hun representerer en margina- Kjersti Toppe mener Stortinget aggressive innsatte med al- helseforetakene og KDI innen er det ikke så enkelt. Hva som lisert gruppe. må komme på banen og tørre å vorlige psykiske symptomer. første mars i år, opplyser av- er de utløsende faktorene for li- – Men hvem som har ansvar tenke nytt. ■ Forpliktende samarbeidsav- delingsdirektør Torunn Jan- delsen hennes er egentlig un- for henne, kan jeg ikke svare – Vi har prøvd politisk å få til taler om spesialisthelsetje- bu. derordnet. Men det gjør veldig på. Alle sier de har gitt henne bedre kommunikasjon mellom nester i alle fengsler. inntrykk å lese hvordan hun forsvarlige tjenester. Ingen har instanser i helsevesenet, blant AVISA NORDLAND Mandag 25. februar 2019 NYHETER 9 – Må være tilpasset arenaen Det er viktig at helsehjel- kring fengslene. Janbu trekker kan være en bra arena for opp- pen som gis til innsatte er også fram nasjonale standardi- start eller gjenoppstart av pak- tilpasset fengsel. serte pasientforløp: keforløp, fordi pasienten i stør- – Pakkeforløp for psykisk re grad kan være tilgjengelig og BODØ: Det sier avdelingsdi- helse og rus gjelder også for motivert til å motta hjelp. For rektør Torunn Janbu i Helsedi- straffedømte, og kan bidra til et mange av de innsatte vil opp- rektoratet, om hva som skal til bedre helsetilbud for målgrup- søkende team og samarbeids- for å bedre forholdene for psy- pen før, under og etter soning. møter mellom psykisk helse- kisk syke innsatte. Spesielle utfordringer knyttet vern/tverrfaglig spesialisert Direktoratet anbefaler også til avbrudd og diskontinuitet rusbehandling (TSB) og kom- å styrke kompetanse-, fagut- vil kunne løses bedre ved hjelp munale aktører være viktige PAKKEFORLØP: – Pakkeforløp for psykisk helse og rus gjelder også for vikling og faglige nettverk om- av pakkeforløpene. Fengselet virkemidler, sier Janbu. straffedømte, sier Torunn Janbu i Helsedirektoratet. FOTO: TOM MELBY å å ødelegge et menneske

VIL FREMME DEBATT: Kjersti Toppe (Sp) ser for seg et samarbeidsprosjekt, et hjem, finansiert 50/50 av kommune og stat. Der pasienter som Mia får omsorg og hjelp til å bo og leve med sine utfordringer. FOTO: ANDERS BERGUNDHAUGEN

annet gjennom å innføre rett til som blir kasteballer i systemet fra spesialisthelsetjenesten og fengselsopphold, tror Toppe. hun ber om hjelp, men hun får individuell plan og koordina- – ofte de med alvorlig psykisk skal ivaretas videre av kommu- Hun mener dette er viktig, ikke helsehjelp på lik linje med tor. Men det viser seg at det er sykdom eller rusproblemer – de nene, sier hun. også fordi kommunene er for- andre. Ja, det er åpenbart et veldig få som faktisk får det. som faller mellom alle stoler, Toppe ser for seg et samar- skjellige, både når det gjelder krevende tilfelle og vi har et Det er også lovpålagt at syke- sier hun og fortsetter: beidsprosjekt, et hjem, finansi- størrelse og økonomi. helsesystem, inkludert Nav og hus og kommune skal samar- – Vi behøver også en debatt ert 50/50 av kommune og stat. – Så vet vi at det av og til glip- kriminalomsorgen, som ikke beide, uten at det er lagt godt om hvordan vi sikrer overgan- Der pasienter som Mia får om- per, også i store kommuner, snakker godt nok sammen. Og nok til rette for det. gene mellom for eksempel sy- sorg og hjelp til å bo og leve men alt i alt er det nok enda mer der er vår utfordring: Hvordan Hun ønsker å bruke saken om kehus og kommune. Jeg har med sine utfordringer, men krevende i de små kommune- skal vi få dem til å snakke? Og Mia og saken om Siw i Aftenbla- lenge tenkt at en del pasienter også med spesialisthelsetjenes- ne. hva mener statsråden vi kan det som utgangspunkt for en har behov for et slags «mellom- ten til stede. Kjersti Toppe mener at sam- gjøre med disse kasteballene? interpellasjon til Stortinget. tilbud» som sikrer god oppføl- – Dermed kan man unngå sli- funnet har sviktet Mia: – Jeg vil vise til denne gruppa ging etter at de blir skrevet ut ke stadige reinnleggelser eller – Hun har behov for hjelp, 6 NYHETER Tirsdag 26. februar 2019 AVISA NORDLAND Nordviks nye planer Toyota Nordvik har nye skisser Nordvik Gruppen AS, til Bodø Nu. klare for bilsenteret på Stormyra. De har søkt om rammetillatelse til et utsalgssted og bilverksted for selska- FREDRIK STENBRO pet. Ifølge avisen er de nye skissene ut- [email protected] arbeidet av Norconsult antyder at pla- 900 77 148 nene er noe endret fra tidligere. BODØ: Nordvik Gruppen har planene AN har tidligere skrevet at planen på klare for hvordan de vil at det nye byg- sikt var å bygge ut totalt 29.000 kva- get skal se ut. dratmeter. – Vi ønsker ikke å gå inn på detaljene i Norvik Gruppen er Nord-Norges prosjektet før en entreprenør er på lengste forhandlerkjede av Toyota, og NY SKISSE: Her er de nye planene til Nordvik plass, sier Paal Skalsvik, eiendomssjef i leverer både Toyota og Lexus Gruppen. ILLUSTRASJON: NORCONSULT

MIA-SAKEN – Mia har ingen t

Om en uke skal Stor- tinget ta stilling til et konkret forslag om psykisk syke straffe- NYHETER dømte. TIPS OSS! ANDERS BERGUNDHAUGEN, SIRI GULLIKSEN OG 75 50 50 50 ALEXANDER KJØNSØ KARLSEN [email protected] [email protected] OSLO: I forslaget, som er frem- met av SV-representantene Pet- Tips Avisa Nordland om ter Eide, Freddy André Øvste- små og store saker som gård og Karin Andersen, heter du mener vi bør skrive det blant annet: «Stortinget ber om. Månedens beste tips regjeringen sikre at alvorlig honoreres med 2.000 psykisk syke ikke blir plassert kroner. Alle tips som på enerom eller sikkerhetscelle benyttes honoreres med på grunn av uro, voldelig utage- flaxlodd. Du kan også ring, selvskading, selvmordsfa- sende tips på sms med re eller selvmordsforsøk mens BEKYMRET: Petter Eide (SV) sitter i justiskomiteen på Stortinget og er bekymret for behandlingen av kode ANtips til 2005. de er i kriminalomsorgens va- psykisk syke i norske fengsler. FOTO: ANDERS BERGUNDHAUGEN retekt». – Vårt forslag vil klargjøre an- 20 ÅR SIDEN svar mellom kriminalomsorg og psykiatri. Vi hadde håpet på INKASSOREKORD et hurtig vedtak i Stortinget 5. Inkasso på misligholdte lån i mars. Men forslaget kommer til Lånekassen innbragte over å falle, konstaterer Petter Eide 376 millioner kroner i 1998. selv. Det er det høyeste beløpet noen gang, og 33 millioner – Mur av velvilje mer enn året før. Antall Han har blant annet bakgrunn inkassosaker gikk opp fra som generalsekretær i Amnes- 33.000 i 1997 til 38.200 i ty Norge, og sitter nå i justisko- 1998. Herunder kommer miteen på Stortinget. En komi- 25.000 tvangsinnfordringer té, som til tross for at opposi- som Statens Innkrevnings- sjonspartiene Ap, Sp og SV har sentral har fått ansvaret for. flertall, ikke har kommet fram til noe felles løsningsforslag. Selv om innstillingen komi- 50 ÅR SIDEN teen har gitt, synes preget av at alle er enige om at «noe bør gjø- FOLKSOMT res» for psykisk syke i fengsel. På Polarsirkelen Høyfjellsho- – Jeg møter en mur av velvilje tell er det temmelig folksomt i denne saken. Alle er enige om for tiden, og vil bli det utover at det er forferdelig at disse MIA: Mia (23) har tilbrakt 200 dager i varetektsfengsel, stort sett isolert fra fellesskapet. hele vinteren. Forskjellige menneskene stues bort og iso- FOTO: TOM MELBY kurser, møter og arrangemen- leres, men er ikke villige til å ta ter går slag i slag. Det er tett de grepene som vil føre til noe modig enn mine kolleger. Jeg bit av vingen til ett av de nye ja- Han anslår at gruppen med de belagt utover til langt over konkret, sier Eide. vil at dette skal løses nå. Å sen- gerflyene våre. Småpenger i det aller sykeste utgjør omkring 20 påske, så det er ingen tvil om de saken tilbake og be om en norske statsbudsjettet, konsta- personer. at stedet er blitt et meget Utålmodig handlingsplan er noe av det terer Eide. – Mange av disse blir dårlige- populært møtested. For øvrig Eide kritiserer sine opposi- mest uforpliktende Stortinget re av å være i fengsel. De blir de- meldes det om fint føre på sjonskolleger for å være for de- kan gjøre. Et signal om at man Anslår omkring 20 finitivt dårligere av å bli isolert fjellet for tiden, litt skarpt, fensive, og nekter selv å slutte er bekymret, men ikke har det SVs forslag ble fremmet våren på en celle på seks-sju kvadrat- men bra med snø. seg til alternative forslag hvor travelt med å få gjort noe. 2018, kort tid etter Brenn- meter. SVs opptrappingsplan er erstat- – Vil ikke dine konkrete tiltak punkt-dokumentaren «Fengs- – Det er ingenting som er så tet med en såkalt handlings- bli veldig krevende? Hva vil let og forlatt». Om langtidsiso- ødeleggende for et menneske plan. dette koste? lerte på Ila fengsel og forva- som total isolasjon. Derfor bru- – Jeg er nok hakket mer utål- – 50 meter motorvei. Eller en ringsanstalt. kes det aktivt som tortur i land AVISA NORDLAND Tirsdag 26. februar 2019 NYHETER 7 Siste innspurt før stenging Butikken i Bodø stenger funnet nye eiere til 38 av bu- klart å selge 19 av butikkene, dørene om kun kort tid. tikkene i Top Toy-kjedene BR ifølge Nettavisen. Leker og Toys R Us. Top Toy Norge gikk formelt CHRISTIAN ANDRE UNOSEN Siden begynnelsen av februar konkurs 24. januar i år. [email protected] har det således vært opphørs- Tidligere salgssjef Polsrød sva- 755 05 050 salg i butikker landet over – rer følgende på spørsmål om BODØ: Tidligere salgssjef i Top også i Bodø, som nå går inn i butikkens eksistens i Bodø: Toy, Magne Polsrød, forteller sin siste fase. – Så lenge det er varer i bu- at det ikke er lenge til Toys R I slutten av januar tok Bjarøy tikken holder vi åpne. Det fyl- Us i Bodø stenger dørene. AS over Top-Toy-kjeden, med les imidlertid ikke på ytterlig STENGER DØRENE: Toys R Us i Bodø kommer til å stenge dørene I starten av februar i år skrev 48 butikker og nesten 700 an- med varer. Vi selger fra det innen en ukes tid, det anslår Magne Polsrød tidligere salgssjef i Top Toy. Avisa Nordland at det ikke var satte tirsdag. I ettertid har de gjenværende lageret nå. ting i fengsel å gjøre

MUR AV VELVILJE: – Jeg møter en mur av velvilje, sier Petter Eide (SV) og sikter da til det forslaget han i neste uke skal legge fram for Stortinget. FOTO: ANDERS BERGUNDHAUGEN

som vi ikke sammenligner oss behandle psykisk syke. De skal gjort veldig alvorlige forbrytel- Han tror ikke situasjonen for med, sier Eide. Jeg er nok hakket drive rehabilitering, poengterer ser. Folk som samfunnet har psykisk syke i norske fengsler Han blir opprørt av ANs re- mer utålmodig han. behov for å beskytte seg mot. kommer til å bli bedre i nær portasje om 23 år gamle «Mia», enn mine kolle- – Når disse innsatte er ferdig Dette er også mennesker som framtid. som har tilbrakt mye tid isolert "ger. med soningen skal de leve et mangler talspersoner, poengte- – Det kommer til å bli verre. fra andre innsatte i løpet av sine PETTER EIDE nytt liv uten å falle tilbake til rer Eide. Det kuttes på budsjettet til kri- drøyt 200 dager som varetekts- justiskomiteen (SV) kriminalitet. – Det er ingen som vinner vel- minalomsorgen. Resultatet blir fengslet. gere på å beskytte denne grup- færre ansatte i forhold til totalt – Hun har ingenting i et feng- – Opportunt å glemme pen med «gærninger». Og ingen antall innsatte. Vi må forvente sel å gjøre. Hun skal ha helse- dårligere av å sitte i fengsel, me- Men ikke alle kan delta i grad- som straffes politisk med tap av at bruken av isolasjon vil øke. hjelp, og er sannsynligvis ikke ner Eide. vis tilbakeføring. Noen er tunge velgere. Derfor er det oppor- soningsdyktig. Hun blir bare Kriminalomsorgen kan ikke psykiatriske pasienter, som har tunt å glemme dem, sier Eide. 8 NYHETER Tirsdag 26. februar 2019 AVISA NORDLAND Elsykler for kommuneansatte Ansatte i Bodø kommune huset og fem til teknisk avde- ansatte i arbeidstida., skriver skal komme seg rundt på ling drift og produksjon for at kommunen, som mener at de en mer miljøvennlig måte i de kan komme seg rundt på en fleste vil ta kollektivtransport arbeidstida. miljøvennlig måte i arbeidsti- til og fra det nye rådhuset. da. Kommunen søker miljøfor- TRUDE LANDSTAD I forbindelse med det nye valtningen om 550 000 kroner [email protected] rådhuset får administrasjonen i støtte til å etablere elsykkel- 480 47 773 utfordring siden det ikke skal ordningen. Totalt vil innkjøp etableres parkering for ansat- av elsykler og etablering av BODØ: Kommunen planlegger tes biler eller tjenestebiler. En parkeringsanlegg med lade- MILJØ: Det blir ikke parkeringsplasser for biler ved rådhuset. Nå ønsker en elsykkelordning med ti el- sykkelordning vil kunne løse punkter beløpe seg til 1,1 milli- kommunen å kjøpe elsykler. FOTO: DRAMMENS TIDENDE/ANB sykler for ansatte i det nye råd- det nære transportbehovet for oner kroner.

MIA-SAKEN Ingvild Kjerkol (Ap) vil stille spørsmål til helseministeren Krever svar om Mia – Det virker jo klart at Mia trenger et spesial- opplegg, ikke et kaldt rom på en høysikker- hetsavdeling, sier Ingvild Kjerkol (Ap).

OSLO: Helsepolitisk talsperson for Ap, vil ha svar på hvem som har ansvaret for Mia. – Hun er jo veldig syk, det kan det ikke være noen tvil om, inn- leder Kjerkol, som også sitter i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Kjerkol har lest saken om Mia og mener ut fra det hun leser at hun ikke hører hjemme i feng- sel. – Kriminalomsorgen bruker åpenbart de virkemidlene de har tilgjengelig. De har jo ikke den nødvendige kompetansen til å håndtere et så sykt men- neske. De skal jo også drive med kriminalomsorg, ikke be- handling, sier hun.

Hvem har ansva- ret for henne? INGVILD KJERKOL "helsepolitisk talsperson (Ap)

Hun mener hjelpeapparatet slik det er rigget i dag, er for grovmasket for å kunne ivareta STILLER SPØRSMÅL: Ingvild Kjerkol er helsepolitisk talsperson for Ap og vil ha svar fra Bent Høie om hvem som har ansvaret for Mia. Mia på en god nok måte: BEGGE FOTO: ANDERS BERGUNDHAUGEN – Her er det ei jente som in- gen tar ansvar for og som blir quiz-konkurranse som nå sitter tidspunkt også vil ramme Mia. satt i en situasjon hvor hun be- i varetekt på 16. måneden, uten – Namsos-kvinnens behov går nye lovbrudd før hun har dom. for oppfølging og omsorg er så- fått en dom. Hvem har ansvaret – Dette er et liv som aldri pass ekstraordinær at jeg me- for henne i en sånn periode og kommer i gang. Og på meg vir- ner det er på grensa til uforsvar- hva skal hun dømmes til? spør ker det som det gikk skikkelig lig at et mindre sykehus eller en hun seg. ille først etter at hun tok mot til liten kommune skal ha alt an- seg og fortalte politiet om over- svaret for å tilrettelegge og fi- Frykter oversoning grep. nansiere et slikt tilbud, sier Kjerkol er også bekymret for at Kjerkol. tida Mia blir sittende i varetekt Kommunene må få hjelp Hun har allerede stilt et skriftlig vil gå over den dommen hun til Kjerkol har engasjert seg i en spørsmål til helseminister Bent slutt får. sak i Namsos kommune det ei Høie (H) om Namsos-saken. Nå – Eller i motsatt fall, at hun til dame er dømt til tvungent psy- vil hun også stille ham til an- slutt vil begå en handling som kisk helsevern utenfor institu- svar i Mia-saken. gjør at dommen vil bli veldig sjon etter å ha begått drap – – Mia har verken familie hun OPPGITT: Ingvild Kjerkol sitter i helsekomiteen på Stortinget. mye lengre, sier hun. mens hun var i behandling. har kontakt med eller et nett- Kjerkol synes det er særlig Og selv om ikke saken er lik verk. Hun har en advokat og en side av ringen. Det virker jo hvem vil ta imot henne? Og tøft å ta inn over seg at det er Mia sitt tilfelle, ser hun for seg verge, som begge har formelle klart at Mia trenger et spesial- hvem har budsjetter og fagfolk klassens revystjerne og ei jente at problemstillingen Namsos- oppgaver for henne, men ellers opplegg, ikke et kaldt rom på en til deg. Og – ikke minst – hvem som er skarp nok til å vinne en damen står oppi i dag, på et har hun ingen som står i hennes høysikkerhetsavdeling. Men sitt oppdrag er det? FLERE ANMELDELSER Advarer mot å bli lurt til å kjøpe falske billetter KULTUR SIDE 27

ONSDAG 27. februar 2019 Nr. 49 Løssalg kr. 35 www.an.no Widerøe-jet kan få ny lillebror NYHETER SIDE 6 og 7

● NYHETER OPP MOT 103 REGNES SOM FOR SYKE FOR FENGSEL – Dette er noe

vi sliter med Satset stort på egen båt Martin Fagertun (19) investerte en halv million i egen båt da han var 17. SIDE 4 OG 5

● NYHETER

Nye hurtigbåt er klar i mars Den første av de nye hurtigbåtene settes i drift i mars. Det gleder fylkesråd Svein Eggesvik. SIDE 12 OG 13

● NYHETER

Målet er at færre ANNET STED: Ledere ved landets høysikkerhetsfengseler er klar i sin tale. unge skal bli ufør Mellom 64 og 103 innsatte framstår som for syke for fengsel, viser ANs ringerunde. Saltdal kommune, Siv Mossleth og Per Olaf NYHETER SIDE 8 TIL 11 Lundteigen jobber for en endring i dagens praksis. SIDE 16 2 MENINGER Onsdag 27. februar 2019 AVISA NORDLAND MENINGER

Sjefredaktør: Jan-Eirik Hanssen Avisa Nordland er en fri og uavhengig Pressens Faglige Utvalg er Redaktør: Børje Klæboe Eidissen dagsavis. Heri opptatt Nordlands Framtid og et klageorgan oppnevnt av Nyhetsredaktør: Vibeke Madsen Nordlandsposten. Norsk Presseforbund. Avisa Nordland arbeider etter Vær Varsom- PFU har medlemmer fra presseorganisasjonene og Redaktør: Hans Trygve Holm plakatens regler for god presseskikk. Den som fra allmenheten, og behandler klager mot pressen mener seg rammet av urettmessig omtale, i presseetiske spørsmål. PFU kan kontaktes på Adm. direktør: Bjarne Holgersen oppfordres til å kontakte redaksjonen. 22 40 50 55 eller [email protected]

Statsråden GALLERI NORDLAND må på banen Avisa Nordland har gjennom historien om 23 år gamle «Mia» – som har vært kasteball i det offentlige gjennom år, og som også havnet i fengsel – satt søkelys på psykiatrien og det tilbudet mennesker som «Mia» får. Hennes historie er dessverre ikke enestående. Den kan kort oppsummeres slik: Altfor mange med psykiske problemer blir kasteball mellom ulike institusjoner som fraskriver seg ansvaret, og kastes også i fengsel. Der hører de ikke hjemme. I kjølvannet av historien om «Mia» presenterer AN onsdag også tall som viser at det nå er opp mot 100 innsatte som vurderes å være for psykisk syke til å sitte i fengsel. Alle disse blir ikke ivaretatt av spesialisthelsetjenesten. Det skyldes blant annet at det ikke foreligger avtale mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen NÅDELØSE DAGER I VINTERFJELLET: Mens østavinden har feid Åselitindene snøbare ligger der fengselet ligger. Lurfjelltinden fortsatt hvit og vakker. FOTO: BJØRN ERIK OLSEN Det er fullstendig uholdbart at det er varia- sjon mellom kommunene, VI MENER og at det er opp til den enkelte kommune å sørge Det er uholdbart for avtale med spesialist- at det er opp til Naturreservat i Nord-Norge? helsetjenesten. Alle har den enkelte dumping av titusener av tonn ning. Andel voksne i arbeidsfør krav på de helsetjenestene med gift. Mengdene er så enor- alder som er utenfor arbeids- de trenger. Også innsatte. vertskommune me at de ville være egnet til å markedet, er på hele 22,5 pro- Det er betegnende at å få til en avtale Apropos drepe det meste som kommer i sent i Troms og Finnmark. For stortingspolitikere Avisa nærheten av sjødeponiet i Rep- Kvalsund kommune er tallet HVA SKAL vi leve av her i lan- parfjorden, vel og merke der- 30,6 prosent. Nordland har vært i med spesialist- det når olja fases ut? Det er et som påstandene hadde vært Fortsetter denne utviklingen kontakt med, slår fast at helsetjenesten. velkjent og noe slitent spørs- sanne. medfører det store utfordringer sånn kan vi ikke ha det. En mål, men stadig like aktuelt. for velferdsstaten i årene fram- av dem er Kjersti Toppe (Sp), som er 1. nestleder Og det blir ikke mindre nærvæ- over. Det høres kanskje rart ut i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. rende når vi ser at terskelen for All menneskelig for et folk som de siste femti «Noen burde sagt at dette går ikke lenger, noen verdiskaping innen næringsliv aktivitet setter årene har levd godt på det svar- burde tatt ansvar». Det har Toppe helt rett i. og industri blir stadig høyere. spor i naturen. te gullet fra Nordsjøen, men Men det nytter lite at opposisjonen kritiserer. Kravene som stilles til ivareta- " velferdsstaten slik vi kjenner Nå må helseminister Bent Høie (H) på banen. 1. kelse av natur og miljø er blitt den, kan faktisk knele. mars får departementet de ferskeste innspillene kraftig skjerpet, og det er bra. på bordet. Det hjelper bare så lite med nye Vi kan ikke rasere kloden. Men NUSSIR SKAL utvinne kobber i VI TRENGER å få langt flere i ar- innspill, all den tid det ikke bevilges penger til å vi bør være realistiske nok til å Repparfjorden. Kobber er et beid og dermed også flere ar- gjennomføre de tiltakene som ble identifisert innse at vi må leve av den. stoff som er helt nødvendig for beidsplasser. Vi som bor i nord allerede i 2016. De vil koste om lag 100 millioner Denne realismen ser ut til å å gjennomføre det grønne skif- har lange tradisjoner for å hen- kroner bare for kriminalomsorgens tiltak. være totalt fraværende i deler tet. Miljøvernorganisasjonene te inntekter fra det naturen har av miljøbevegelsen og venstre- møter seg selv i døra. Utslippet å by på. Eksportinntektene har 5. mars skal Stortinget ta stilling til et konkret sida i norsk politikk. av kobber som følger med gru- hold oss i live i århundrer. Gru- forslag om psykisk syke straffedømte. Forslaget, veslagget i Repparfjorden vil vedrift har, direkte eller indi- som fremmes av SVs representanter, ber regje- NÅ HAR miljørørsla endelig fått utgjøre om lag 40 kilo i året. Det rekte (Narvik), vært en bære- ringen sørge for at alvorlig psykisk syke ikke blir en ny sak med stor S: det høyst er halvparten av hva en eneste bjelke i mange lokalsamfunn i plassert på enerom eller sikkerhetscelle mens de konkrete tilfellet Nussir og gru- el-bil trenger av dette metallet. nord. Nord-Norge er ikke et na- er i kriminalomsorgens varetekt. Altså slik «Mia» vedrift i Kvalsund kommune i Sjødeponi har sine klare turreservat. All menneskelig ble. Forslaget kommer ikke til å få flertall. Finnmark. Det rasles allerede ulemper, men slett ikke på det aktivitet setter spor i naturen, Dessverre møtes psykisk syke fanger med en med de gamle lenkene fra Alta- dommedagsnivået som gruve- enten det er utvinning av me- mur av velvilje, men lite annet. Nok en gang. aksjonen. Sammenligningen motstanderne beskriver. Den- taller eller reindrift. med det som skjedde på sytti- ne løsningen er det først og og begynnelsen av åtti-tallet i fremst valgt av hensyn til rein- Altaelva er imidlertid lite rele- driftsnæringa. Et deponi på vant, dersom man tar bryet land ville skapt vansker for Tone Strømsjokk med å sjekke en del fakta. I ste- reindriftsutøverne. Angell Jensen Strømprisen har aldri vært høyre enn nå, viser det velger Naturvernforbundet Kommentator ferske tall fra SSB. Vi må tilbake til 2010 og 2011 og Natur og Ungdom, sammen HELE FINNMARK kan ikke leve i Nordlys for å finne priser i nærheten av dagens nivå. med ledende samepolitikere, å av reindrift. Vi trenger flere ar- Er det rart at mange forbrukere blir så sinte at gå i katastrofemodus. Det med- beidsplasser, ikke minst i Nord- fører svære medieoppslag hvor Norge. De siste tallene fra NAV de slår gnister? det går inflasjon i påstander om (januar 2019) er bedrøvelig les- 8 NYHETER Onsdag 27. februar 2019 AVISA NORDLAND Fauske-firma lander gigantavtale En av de største kontrak- gått med Siso Energi AS og om at avtalen får påvirkning tene i selskapets historie. NGK Utbygging AS innebærer lokalt. bygging av rundt 5,5 kilometer – Det er viktig for lokal verdi- CARL HENNING BIØRNSTAD hovedlinje, og er den største skapning at vi får slike kon- [email protected] avtalen ISE har landet noen- trakter lokalt. Et stort prosjekt 755 05 050 sinne. rett utenfor dørterskelen som FAUSKE: ISE Enterprise har – Det er et betydelig prosjekt dette, er spesielt bra for oss, fått en kontrakt på 12–15 milli- som vil utgjøre 20–25 prosent sier Sivertsen. oner kroner for å bygge ny av en årsomsetning for ISE En- – Det er veldig mye som skal kraftlinje fra Veiski til Straum- treprise, sier Per Sivertsen, skje i Salten-regionen både på KONTRAKT: Per Sivertsen, Odd Emil Ingebrigtsen og Kjell Sæterhaug vassbotn. daglig leder i ISE Entreprise. sentralnettet og distribusjon, er ledelsen i indre Salten Energi. Nå har de landet en historisk avtale. Avtalen som selskapet har inn- Sivertsen er heller ikke i tvil forteller han.

MIA-SAKEN Over 100 innsatte vurde Ledere ved landets høysikkerhetsfengs- ler anslår at et sted mellom 64 og 103 innsatte framstår for syke for fengsel. ANDERS BERGUNDHAUGEN, SIRI GULLIKSEN OG ALEXANDER KJØNSØ KARLSEN [email protected] BODØ: Det nøyaktige spørsmå- let vi stilte var: Hvis du/dere skal anslå. Hvor mange hadde dere i fengsel på en «normaldag» i fjor, som dere anser for syk til å være fengslet, men som blir regnet for frisk for psykiatrien? – Nå har vi sju stykker av to- talt 200 innsatte. Som hadde vært i psykiatrien om de ikke var i fengsel, sier Ole Jonny Rydland, som leder Romerike fengsel (Ullersmo). Høy andel – Jeg vil anslå 10–15 stykker til enhver tid. Altså sju til ti pro- sent av de innsatte, som vi me- ner burde vært plassert et an- net sted, sier fengselsleder Egil Gabrielsen i Trondheim. – På en vanlig dag, har vi mel- lom tre og fem som vi godt kun- ne sett for oss burde vært et an- net sted, sier assisterende feng- selsleder Leif Guttormsen i Kristiansand. – Det er en høy andel for et fengsel med kapasitet på 44 FOR SYKE: Fengselslederne Ole Jonny Rydland (Romerike), Harald Åsaune (Bergen) og Øyvind Alnæs (Oslo) sier alle at de har personer i plasser? fengslene som de vurderer som for syke til å sitte fengslet. FOTO: HEIKO JUNGE, EIRIK HAGESÆTER OG LISE ÅSERUD

Det er mye. Dette Helsefaglig oppgave ver fengselsleder Kari-Anne Aa- blir utelukket fra fellesskapet Definisjonsspørsmål er noe vi sliter 25 av de 28 norske fengslene sen Aasterud ved Ringerike og som en følge av det reduse- – Vi vurderer at mange innsatte med. som har høysikkerhetsavde- fengsel i en e-post til AN. res omfanget av aktivitet og sti- har en problematikk og proble- "LEIF GUTTORMSEN ling, har oppgitt tall i ANs un- Likevel opplever man ved muli for den innsatte, forklarer matferd som gjør at vi mener ass. fengselsleder i Kristiansand dersøkelse. Ringerike fengsel å ha en grup- hun. de har stort behov for oppføl- Mange har påpekt at diagnos- pe av fem til sju innsatte til en- Atferden kan være så proble- ging. Det er vanskelig å fastslå – Det er mye. Dette er noe vi tisering er en helsefaglig opp- hver tid, som har behov for sær- matisk og avvikende, at det for at disse er for syk til å være i sliter med, sier Guttormsen. gave, og at det som oppgis, er lig oppfølging med tanke på tjenestemenn uten medisinsk fengsel, men det er på det rene For Stavanger fengsel, som subjektive anslag. Noen svært psykisk helse og atferdsproble- kompetanse framstår som at de ikke greier å forholde seg har drøyt 70 plasser, lyder an- få har av denne årsak ikke vært matikk. «sykt». Noen av disse innsatte til en vanlig fengselshverdag, slaget på ti personer. villige til å oppgi tall. har personlighetsforstyrrelser, skriver leder Harald Åsaune i – Vi har veldig mange innsat- – Kriminalomsorgen må stole Framstår som «sykt» noen har fått diagnoser innen- Bergen fengsel til AN. te med sammensatte problem- på at helsetjenesten gjør vurde- – Denne gruppen er ikke nød- for kategorien psykiske lidel- Her hadde man henholdsvis stillinger, forklarer fengselsle- ringer av innsattes helsesitua- vendigvis for syk til å være i ser, men de er ikke av en slik 27 og 26 sykehusinnleggelser der Tanja Rosså Ødegård. sjon. Vi må legge til grunn at fengsel, men fordi de represen- karakter at de kvalifiserer for på grunn av psykisk helse de to – Vi har noen til enhver tid. dersom helsepersonell vurde- terer særlige utfordringer har innleggelse eller at den innsatte foregående årene. De fleste Om det er én, to tre eller fem, rer at en innsatt er så syk at han fengselet ikke tilstrekkelig res- vil profittere på behandling i kortvarige. På en konkret dag varierer gjennom året, sier Mar- eller hun kvalifiserer for innleg- surser og i noen tilfeller kom- psykiatrisk sykehus, ifølge Aas- høsten 2018, gjorde fengselet te Helness i Bodø fengsel. gelse i psykiatrisk sykehus, så petanse til å ivareta dem på en terud. en undersøkelse hvor de fastslo I Tromsø er anslaget én til to. blir innleggelse besluttet, skri- god måte. Det betyr ofte at de at 71 innsatte, etter deres vur- AVISA NORDLAND Onsdag 27. februar 2019 NYHETER 9 Nå blir det enklere å ta buss Nordland fylkestrafikk og har ønsket, og slik er det i alle for å unngå å bli tatt for juks. Vi Nordlandsbuss gjør store byer. Det vil gjøre det ras- kommer til å slå hardt ned på endringer på linje én til fire. kere med påstigning, slik at det dette, sier Stensen. blir enklere å holde rutetidene, Hos sjåfør kan man fortsatt få ESPEN BLESS STENBERG sier driftsdirektør Roger Sten- kjøpt enkeltbillett med bank- [email protected] sen i Nordlandsbuss. kort, eller fylle på reisekortet. 406 48 661 Men samtidig som dette infø- BODØ: Fra mandag kunne du res, intensiveres kontrollene benytte bakre dør på bussene om bord i bybussen. til påstigning, i tillegg til avstig- - Passasjerene er selv ansvar- ning. lige for å ha gyldig billett, og - Dette er ei tilpasning fylket man må alltid sørge for dette eres for syke for fengsel Får bygge forsterket avdeling Det er blitt satt i verk tiltak for noen av de sykeste og farligste straffedømte i landet. BODØ: Fengselsleder Gøran Nilsson anslår et gjennom- snitt på sju-åtte innsatte ved Ila fengsel og forvaringsan- stalt, som oppleves for syke for fengsel, men som det ikke fins noe tilbud til i psy- kiatrien. En gruppe som inntil for få år siden har sittet isolert på sine celler, 23 timer i døgnet, i kjelleren på avdeling G. Noen av de sykeste og farlig- ste i norsk kriminalomsorg. Som var tema for den rysten- de dokumentaren «Fengslet og forlatt» fra 2018. – I 2014 fikk vi fra politisk hold hjelp til å få på plass et ressursteam for å få aktivi- sert disse, i den grad det lar seg gjøre. Målet er å bedre hverdagen for denne grup- pa, og unngå at de bare blir låst inn, sier Nilsson. Nå har justis- og helse- myndighetene lovet ytterli- gere tiltak for de dårligst fun- gerende på Ila. 18,3 millioner kroner er satt av til byggear- TIL ENHVER TID: Antallet varierer gjennom året, men i Bodø beidet i årets statsbudsjett, fengsel er det til enhver tid noen fengselsleder Marte Helness vurderer og fra den står ferdig i 2020 som for syke til å sitte fengslet. FOTO: TOM MELBY er det er gitt tilsagn om 20 millioner kroner årlig i drifts- dering, hadde psykiske proble- utsetninger for å håndtere for eksempel tre uker, sier feng- tatt hånd om av helsevesenet, midler. mer og behov for oppfølging. dem. selsleder Øyvind Alnæs. under sikre forhold i psykiatri- – Resultatet skal bli en for- – Jeg vil anslå at 5 til 15 av dis- For eksempel Oslo fengsel, en. Det er en grunn til at de sit- sterket fellesskapsavdeling se har så alvorlige helseproble- som har psykiatrisk fagteam i – Tærer på folk ter i fengsel. Samfunnet må med inntil seks nasjonale mer at de bør gis behandling i fengselet, som del av Oslo uni- Psykiatri-utfordringene er vel- vernes. Men da må helsevese- plasser som gjør oss i stand sykehus. Ved målrettede tiltak i versitetssykehus. En form for dig ressurskrevende, sier Egil net tilføres ressurser for å ta til å gi bedre omsorg til den fengselet av kompetente ansat- poliklinikk, som er finansiert Gabrielsen i Trondheim. hånd om dem. I fengsel har vi gruppa det her er snakk om. te vil mange av disse kunne føl- utenfra. – Vi opererer innenfor trange lite behandling å tilby disse, Som ikke kommer inn i psy- ges opp inne i fengselet, skriver – Vi har mellom 50 og 70 inn- rammer for tida, men må kom- sier han. kiatrisk sykehus, men som vi Åsaune. satte til enhver tid som har di- pensere med ekstra folk og til- – Utfordringen er at de er un- oppfatter som ganske syke, agnoser og psykiske lidelser syn for dem som er syk. Det er derlagt straffelovgivningen når sier Nilsson. Fagteam i fengselet som følges opp av helseperso- det rent praktiske. I tillegg tæ- de burde vært underlagt helse- Han understreker at Ila har Tolkningen varierer noe, men nell. Av disse har vi fire-fem rer det på folk som er på jobb i lovgivningen. Syke mennesker et godt samarbeid med psy- nær samtlige ledere AN har stykker som etter min mening avdeling, og som ikke er utdan- skal ikke være i fengsel. De skal kiatrien. Og at det hender at vært i kontakt med, bekrefter at ikke burde vært her overhodet. net helsepersonell. Dette er ei helse ta seg av, sier Ole Jonny innsatte overføres til Dike- problemstillingen er aktuell. Denne gruppen flyttes gjerne utfordring på mange områder. Rydland ved Romerike fengsel. mark sykehus. Også på varig Noen av de minste fengslene fram og tilbake mellom fengsel – Dette er vel folk som har basis. opplyser at innsatte i denne ka- og psykiatri, og kan være inn- gjort noe galt? Hvor skulle de tegorien gjerne overføres til lagt i de dårligste periodene. Så ellers ha vært? større enheter, med bedre for- kommer de tilbake igjen etter – Jeg mener de burde vært 10 NYHETER Onsdag 27. februar 2019 AVISA NORDLAND Legger fram rapporten fra høringen I dag legges kontrollutval- februar i fjor vedtok å gjennom- annet at saksbehandlingen ringen bekrefter at arbeidet gets rapport fra den åpne føre ei åpen høring i saken om «ikke har vært forsvarlig». med samferdselskartet burde høringen om samferdsels- nytt hurtigbåt- og fergekart. Høringen ble filmet, og fin- vært håndtert av samferdsels- kartet fram i fylkestinget. Høringen ble gjennomført 4. nes på fylkets hjemmesider. avdelingen, og ikke av en ek- oktober i fjor for å få innspill Rapporten fylkestinget får stern prosjektleder. I sammen- JOHAN VOTVIK knyttet til fylkesrådets håndte- presentert i dag 27. februar er et draget heter det at høringen av- [email protected] ring av budsjettet og prosessen sammendrag av det som kom dekker svakheter både i forhold 900 74 056 med utformingen av samferd- fram under høringen, samt til prosess, måloppnåelse og NORDLAND: Massive protester selskartet – fordi kontrollutval- analyser og vurderinger og ei saksbehandlingen. Det var fra kystbefolkningen og kritikk get mente dette ikke var til- oppsummering av det som kom blant annet ulike oppfatninger FIKK LISTER: Protestene fra opposisjonen førte til at fyl- strekkelig belyst i fylkesrevisjo- fram. av hvordan statens refusjons- toppet seg for ett år siden. kestingets kontrollutvalg 26. nens rapport. Her het det blant Kontrollutvalget mener hø- ordninger fungerte.

MIA-SAKEN

KASTEBALL: Mia har blitt en kasteball mellom psykiatrien og kriminalomsorgen. 16 måneder etter hun ble varetektsfengslet, er det fremdeles ingen plan for hav som skjer når hun slipper ut igjen. Dette til tross for at «alle» mener hun behover langvarig behandling. BEGGE FOTO: TOM MELBY «Alle» er enig om at Mia er syk og trenger langvarig behandling «Ingen» vet hvem som ha Mias hjelpere savner vært innlagt på institusjon der ling. Ikke fengsel. Men det er ingen som har tatt seg bryet flere personlighetsforstyrrelser en langsiktig plan for det er døgnbemanning og folk alfa og omega at hun får den med å sette ned foten og si at også, sier hun. som har kunnskap om hennes hjelpa hun ber om og under man nå må starte på nytt og Og selv om Pavall mener Mia hvordan hun skal sykdomsbilde. Men det kan vir- oppholdet her ga hun klare ut- faktisk finne ut hva dette er. bør stå til ansvar for sine hand- ivaretas videre. ke som om hun er gitt opp av trykk for at hun ønsket hjelp. linger, tror likevel at fengsel er samfunnet, sier Ragnhild Forså et lite egnet alternativ. BODØ: I løpet av en treårsperi- på Krisesenteret i Mosjøen, der Vil ha ny vurdering Det er ingen som ode har Mia vært akuttinnlagt i Mia bodde i tre måneder. Advokat Gunhild Vehusheia er har tatt seg bryet Savner en plan psykiatrien 24 ganger. Og etter Tilsynslege i Bodø fengsel, klar på at det man nå må gjøre med å sette ned Knut Kjerpeseth, som er avde- 200 dager i fengsel er det notert Hege Sivertsen Andreassen, er- er å finne ut hvilket sykdoms- "foten. lingsoverlege for spesialpsykia- at hun har gjort 41 forsøk på å kjenner at tilfellet Mia er van- bilde Mia egentlig har. GUNHILD VEHUSHEIA trisk avdeling ved Nordlands- skade seg selv alvorlig eller ta skelig. – Det er det ingen som vet. Mias forsvarsadvokat sykehuset, inkludert Sikker- sitt eget liv. – Mia krever mye av de rundt Hun har hatt diagnoser, noen er hetsposten, mener man allere- Selv om det finnes like man- seg. Sannsynligvis en beman- fjernet mens nye har kommet de begynner å få dårlig tid: ge meninger om Mia og hennes net bolig og hvor hun har forut- til. Men vi har ikke et godt bilde Dette er noe Mias behandler i – Det beste hadde jo vært at historie, som det finnes perso- sigbarhet og trygghet, sier hun. av om hun er syk og hvilken Bodø, Sara Pavall, også bifaller: det var noe av dommen igjen å ner rundt henne, er det en ting Det er kollega, sykepleier sykdom hun eventuelt har. Og – Jeg har anbefalt at det skul- sone når den tid kommer, sånn de alle er enige om: Tove Nilsen, enig i. det syns jeg er helt jævlig med le gås gjennom diagnosen og se at man kan planlegge hvordan Mia er syk. Og hun trenger – Sånn som jeg kjenner hen- tanke på hvor mange år hun har om det er flere lidelser i tillegg hun skal ivaretas videre. At hun hjelp. Et langvarig tilbud. ne, har hun et atferdsmønster hatt tett kontakt med psykiatri- til den personlighetsforstyrrel- ikke bare slippes ut til ingenting – Hun skulle jo hatt hjelp, som trenger langvarig behand- en og hjelpeapparatet. Det er sen hun har. Det går an å ha eller til kommunal omsorg. Det AVISA NORDLAND Onsdag 27. februar 2019 NYHETER 11 Flere fullfører videregående Andelen som fullfører prosent. I tilstandsrapporten Fylkesrådet sier seg svært videregående skole i fra videregående i fjor skriver tilfreds med skolebidragsindi- Nordland har steget fem fylkeskommunen at elevtallet katorene, som sammen med år på rad. i skolene falt med 250 på ett år mer tilfredshet i elevundersø- – til 8485 pr. 1. oktober i fjor. kelsen, mindre fravær, høyere BODØ: I 2012-kullet har 66,8 Etter et toppår i 2012–2013 har karakternivå og flere som full- prosent fullført og bestått vi- tallet gått ned med 875. Det fører og består, viser en god ut- deregående opplæring. På stu- skylder mindre tallrike ung- vikling. Men fylkesrådet er be- dieforberedende fullførte og domskull. Neste skoleår ven- kymret for at det er ei relativt besto 83,6 prosent av kullet, tes det fortsatt noe nedgang på stor gruppe som faller fra alle- mens andelen på yrkesfag er Vg3, deretter vil situasjonen rede på Vg1. GÅR BEDRE: Fylkesrådet konstaterer at karakterene og tilfredsheten langt lavere og endte på 53,7 stabilisere seg. øker, og at flere fullfører videregående. ILLUSTRASJONSFOTO

TRYGGHET OG OMSORG: Sykepleier Tove Nilsen og lege Hege Sivertsen Andreassen i Bodø fengsel mener Mia trenger omsorg. VIL HA SVAR: Maria Aasen-Svendsrud (Ap) sitter i justiskomiteen på Stortinget og vil kreve svar fra justisminister Tor Mikkel Waraom Mia-saken. FOTO: ANDERS BERGUNDHAUGEN Vil utfordre Wara om Mia – Alvorlig syke men- net, og spesialisthelsetjenes- forståelse. Vi ønsker en opp- nesker skal ikke sitte ten, fastslår Aasen-Svensrud. trappingsplan og flere midler Hun sier hun vil oppfordre på plass, sier Aps talsperson innelåst. De skal ha justisminister Wara til å ta le- for kriminalomsorg. helsehjelp. derposisjon og vise vei i spørs- – Likevel støtter dere ikke KRITISK: Advokat Gunhild Vehusheia synes det er utrolig at ingen målet om hvor ansvarsdelin- SVs representantforslag om al- har ordentlig oversikt over Mias sykdomsbilde. FOTO: A K. KARLSEN OSLO: Maria Aasen-Svensrud gen bør gå mellom hans depar- vorlig psykisk syke i fengsler (Ap) reagerer sterkt på histori- tement og helseminister Bent fullt ut? en om «Mia», og varsler at hun Høie (H) sitt, når det gjelder – Vi kan ikke akseptere at vil utfordre justisminister Tor utfordringer knyttet til psy- folk ikke får den hjelpen de har Mikkel Wara (Frp) om saken. kisk syke i fengsel. krav på. Selv om vi støtter in- – Det er tydelig at hun faller tensjonen i SVs forslag, er det mellom to stoler. Hverken kri- ikke godt nok. Derfor har vi minalomsorg eller helse vil ta Det er tydelig at gjort noen endringer, sier Aa- ansvar, kommenterer Aasen- hun faller mel- sen-Svensrud. ar ansvaret Svensrud, som sitter i justisko- lom to stoler. Ap-representanten sier hun miteen på Stortinget. "MARIA AASEN-SVENSRUD ønsker seg større innslag av er ikke tilstrekkelig med en be- – Hun blir å klare å ta livet sitt justiskomiteen (Ap) spesialisthelsetjenesten i mannet bolig og poliklinisk be- til slutt. Det er mer et spørsmål Blant verdens beste fengsel. Og gir uttrykk for be- handling, sier han. om når enn hvis. Og hver gang I kjølvannet av Mia-reporta- kymring fordi regjeringen leg- Sara Pavall frykter at Mia er telefonen ringer, slår det meg at sjen, skriver Avisa Nordland at – Vi kan ikke ha det sånn at ger ned åpne soningsplasser, for «ekstrem» for de tilbudene det kan være beskjed om at hun fengslene selv opplever at om syke folk blir kasteballer mel- og fordi programvirksomhet som allerede finnes: er død. Vergen til Mia, Kjersti lag én av fire innsatte behøver lom systemer, sier Aasen- kuttes på grunn av avbyråkra- – De tilbudene som finnes, er Kvalvik, beskriver en følelse av oppfølging ut over det som Svensrud. tiserings- og effektiviserings- laget for at de skal passe for en oppgitthet: med rimelighet kan forventes Og understreker: reformen. generell pasientgruppe, så har – Jeg vet ikke hvordan det håndtert av enhetene, og som – Alvorlig syke mennesker I Arbeiderpartiets forslag til man noen som er så ekstreme kommer til å gå videre. Hvor- ikke kan imøtekommes med skal ikke sitte innelåst. De skal saken som skal opp for Stortin- varianter rett og slett. Som Mia, dan skal hun hjelpes? Jeg forsø- ordinære tiltak. ha helsehjelp. get 5. mars, heter det blant an- som har kjempestore proble- ker å holde avstand, og jeg vil at Sjokktall om psykisk syke i net at en handlingsplan må mer. Mye større enn de aller det profesjonelle apparatet skal norske fengsler: Én av fire er Bra, men ikke nok inneholde «tiltak for å sikre fleste som mottar tilbud. De til- gjøre sin jobb, sier Kvalvik, og for krevende Regjeringen varslet i høst at straffedømte som tas ut av fel- budene som passer for de fleste avslutter: – Den norske treårige feng- det var satt av penger til eta- lesskap på grunn av alvorlig andre passer ikke for henne. – Hun balanserer på en knivs- selsbetjentutdanningen er en blering av en forsterket felles- psykisk sykdom, medisinsk Mia har et behov for å bli ivare- egg, og plutselig går det dårlig. av verdens beste på rehabilite- skapsavdeling for Ila fengsel utredning av lege innen et tatt og få omsorg. Men det blir At hun en dag lykkes med å ta ring i fengsel. Men de som job- og forvaringsanstalt, rettet døgn for raskt å begjæres inn- liksom aldri nok, sier hun. livet sitt er jeg sikker på, hvis ber i norsk kriminalomsorg mot de sykeste innsatte. lagt i det psykiske helsevern Barndomsvenninna til Mia hun ikke får den hjelpen hun skal ikke drive psykiatrisk be- – Det er bra, men å tro at det dersom nødvendig». ikke optimistisk for framtiden: trenger. handling. Det skal helsevese- er nok, må være en stor mis- 6 NYHETER Torsdag 28. februar 2019 AVISA NORDLAND Konkurs rammer 13 ansatte Avfalls-innsamler konkurs, melder Iris Salten onsdag mor- deskål og Meløy fra i dag og ut Iris tar selv over i distriktet. gen. neste uke, opplyser selskapet. – Når vår samarbeidspartner – Vi skal imøtekomme kun- FREDRIK STENBRO ikke klarer å levere i henhold til denes behov og vil jobbe døg- [email protected] kontrakt og kaster kortene, tar net rundt framover for å få til 75 55 50 50 vi selv over kjøringen, sier ad- en så god løsning som mulig. Vi ministrerende direktør Leif har et klart mål om at alle BODØ: Moss-selskapet som for Magne Hjelseng i Iris. 12.500 husholdningskunder i to år siden vant anbudet om – Det blir derfor ingen tøm- de åtte kommunene dette gjel- innsamling av husholdningsav- ming for kundene i Beiarn, Salt- der får tømt avfallet til oppsatt fall fra 12.500 distrikt-kunder, dal, deler av Fauske, Sørfold, plan fra mandag 11. mars. IRIS: Adm. direktør Leif Magne har i dag gått til skifteretten, Hamarøy, Steigen, deler av Gil- Hjelseng i Iris Salten. FOTO: IRIS

MIA-SAKEN NYHETER

TIPS OSS! 75 50 50 50 [email protected]

Tips Avisa Nordland om små og store saker som du mener vi bør skrive om. Månedens beste tips honoreres med 2.000 kroner. Alle tips som benyttes honoreres med flaxlodd. Du kan også sende tips på sms med kode ANtips til 2005.

20 ÅR SIDEN

BLE KRENKET på møte. Det VIL HA DEBATT: Jon Tomas Finnsson i Helse Nord mener Mias historie viser behov man ikke tenkte på da lovverket ble laget, men håper er til dels amper stemning i saker som denne vil bidra til fart og kraft i debatten om hvorvidt vi må tenke nytt og bedre i tjenesten. FOTO: TOM MELBY Hellemo lokalutvalg for tiden. Et av de faste medlemmene, Solbjørg Amundsen, har bedt Helse Nord : Mias historie illustrerer en systemsvikt som det er l om at møtet 10. februar blir erkjent ugyldig da hun føler seg krenket av et av de andre medlemmene i utvalget. Mens hun hadde ordet, skal det andre medlemmet ha gjort grimaser som Amund- Mener man er bun sen oppfattet som geiping. NORDLANDSPOSTEN – Lovverket er tilpas- det store volumet, mens Mia og beste praksis. Mange mener bruke tvang så lite som mulig, set det store volumet, andre som henne faller mellom stadige innleggelser er mer ska- helt til det kommer historier 50 ÅR SIDEN alle stolene. Da blir spørsmålet; delige for denne pasientgrup- som denne. mens Mia og andre har vi en god plan B? spør han pen. FORUROLIGENDE som henne faller seg. Han understreker at man skal TENDENSER på arbeids- mellom alle stolene. Og svarer langt på vei «nei» være forsiktig med å «rive ned Vi er alle enige markedet. – Nord-Norge er i på sitt eget spørsmål. og dømme» hele helsetjenesten om at vi skal ferd med å bli en arbeidsre- SIRI GULLIKSEN, ANDERS BERGUNDHAUGEN OG Helse Nord har et sørge for- basert på én enkeltsak man ikke bruke så lite serve for svensk industri. Selv ansvar for at befolkningen i de har lyktes med. "tvang som mulig. Helt til ALEXANDER KJØNSØ KARLSEN om vi stiller oss aldri så redaksjonen @an.no tre nordligste fylkene får den – En ekstremt spesiell enkelt- det kommer historier som positive til nordisk samarbeid, helsehjelpen de har krav på. sak som er forferdelig å lese om denne. er den arbeiderflukt over BODØ: Jon Tomas Finnsson er Mia har i løpet av en treårsperi- vel å merke. Men en sak om ei JON TOMAS FINNSSON landegrensen som vi nå ser seksjonsleder psykisk helse og ode vært ut og inn av akuttpsy- jente som er både samtykke- sjef Psykisk hele og rus, Helse Nord utvikle seg, et nedslående rus i Helse Nord. Han har lest kiatrien 24 ganger. Hvordan er kompetent og intelligent, og tidens tegn: Næringslivet i saken om Mia og synes den il- det mulig? som vi i dagens lovverk ikke har Finnsson registrerer at Mia Nord-Norge stagnerer, sier lustrerer godt de dilemmaene – Jeg kan ikke uttale meg om grunnlag for å bruke tvang på. har fått tilbud om behandling Margith Munkebye (Ap). helsevesenet står i. hva som er rett og galt for en en- I 2017 ble det innstrammin- på Ribo i Saltdal, som virket å NORDLANDS FRAMTID – Systemet er ikke laget for å keltpasient. Men generelt, og ger i Lov om psykisk helsevern fungere godt for henne, men at håndtere personer i Mias situa- basert på det jeg har lest i avisa, som gjør det svært vanskelig å hun skrev seg ut. sjon. Lovverket er sydd er spørsmålet her hvordan man holde personer tilbake mot – Mia veksler veldig og ser ut sammen rundt en annen logikk håndterer en kronisk suicidal dere vilje. til å ha problemer med å ta imot og etter en annen mal, tilpasset pasient og hva som er faglig – Vi er alle enige om at vi skal hjelp. Hvis eneste mulighet for AVISA NORDLAND Torsdag 28. februar 2019 NYHETER 7 Noe færre arbeidsledige I desember utgjorde de snitt august-oktober). Ned- registeret og statistikken til arbeidsløse 3,7 prosent av gangen er isolert sett innenfor Nav. SSB sesongjusterer talle- arbeidsstyrken. Dette er feilmarginen i AKU. ne fra Nav etter samme meto- en nedgang på 0,2 pro- Utviklingen viser at det har de som før. vært en jevn nedgang i ar- I desember var tallet på sys- sentpoeng fra september. beidsledigheten fra senvinte- selsatte personer om lag som i NORGE: Arbeidskraftundersø- ren 2017 og fram til slutten av september. Fra september til kelsen (AKU) viser at det i de- 2018. desember viser altså sesong- sember (gjennomsnitt novem- I november 2018 tok Nav i justert AKU at tallet på ar- ber-januar) var 105.000 ar- bruk en ny løsning for registre- beidsledige gikk ned samtidig beidsløse. Det er 7.000 færre ring av arbeidssøkere, som som tallet på sysselsatte var UTVIKLINGEN: Viser at det har vært en jevn nedgang i arbeidsledig- enn i september (gjennom- gjør at de kommer raskere inn i omtrent uendret. (NTB) heten fra vinteren 2017 til slutten av 2018. FOTO: GORM KALLESTAD

I GANG: Helseminister Bent Høie (H) mener han allerede har igangsatt arbeid for å bedre samarbeidet mellom helsetjenestene. Mia har ikke fått god nok hjelp Men helseminister Bent seg som sørger for at tilbude- Høie (H) mener det er et ne henger sammen. bomskudd å kritisere Bent Høie sier at pasient- lovverket. gruppen som Mia tilhører, ofte har blitt betegnet som «de OSLO: Helseminister Bent umulige» eller «de håpløse», Høie (H) sier til Avisa Nord- nettopp fordi de ikke passer land at saken om Mia dessver- inn i de etablerte tilbudene og re nok et eksempel på at folk dermed blir skrevet ut og inn som har behov for sammen- av akuttpsykiatrien. hengende hjelp faller mellom – Men jeg mener det er orga- ulike stoler. niseringen som har vært håp- – Det er viktig at disse histo- løs, ikke pasientene. riene kommer fram. Og det virker klart at Mia ikke har fått Bomskudd god nok koordinert hjelp og Helse Nord peker på lovverket oppfølging, sier han. som akilleshælen til proble- mene Mia og andre som hen- lovgiverne som enklest kan løse: Vil ha bedre samarbeid ne står i. Det mener helsemi- På spørsmål om hvem som nister Bent Høie er et bom- har ansvar for å gi henne den- skudd: ne oppfølgingen, peker han – Er du samtykkekompetent mot sykehus og kommune: og ikke ønsker behandling, – Spesialisthelsetjenesten skal du ikke tvinges til det. og kommunehelsetjenesten Hvis du derimot er i en situa- ndet av loven må samarbeide bedre. For å sjon hvor du enten er til fare legge til rette for dette, har re- for deg selv eller andre, eller å gi henne hjelp er å bruke Nordland. Slik vi har innrettet rede har skrevet seg ut fra en gjeringen iverksatt flere ulike ikke er samtykkekompetent, tvang, er det en mulighet vi oss, ville utgiftene til å ivareta institusjonsplass på Ribo, der tiltak, for eksempel ble pakke- har vi ennå muligheten til å ikke har. Helsevesenet kan ikke henne utgjøre en stor del av det det ble gjort framskritt, og der- forløp for psykisk helse og rus bruke tvang. og skal ikke gjøre en jobb vi ju- samlede helse- og sosialbud- med takket nei til hjelp. innført fra 1. januar, som skal Bent Høie sier dette er et ridisk sett ikke har lov til, sier sjettet på Røst. Samtidig er det – Er det riktig å bruke millio- sørge for at tilbudene henger grunnleggende menneskeret- han. Han mener man bør vur- er spørsmål om tilgjengelig ner av kroner på noen som ikke sammen, sier helseministe- tighetsspørsmål: dere endringer av lovverket. kompetanse i kommunen. I vil ha den hjelpen hun blir til- ren. – Hvis du er samtykkekom- – Mias historie illustrerer en Mias tilfelle vil det være behov budt? Han trekker også fram at petent er du kompetent til å systemsvikt og det er lovgiver- for de riktige folka, staute sta- – Ja, det skal vi, og det er hele man nå organiserer hjelpetil- vurdere om du ønsker hjelp ne som enklest kan endre på si- bile folk som tåler en trøkk og prinsippet rundt den norske budene til pasienter med sær- eller ikke. Det nytter ikke å tuasjonen. har erfaring med å håndtere velferdsmodellen. Da kunne vi lige utfordringer i såkalte ACT- skyve lovverket foran seg i en personer med hennes utfor- like gjerne spurt oss om det er team og FAC-team. sånn sak. Kommunenes dilemma dringer. Ville en liten kommu- rett å bruke millioner av kroner – Det betyr i praksis at helse- Kjersti Toppe (Sp) og Ing- Det er den kommunen Mia ne, helt realistisk, vært i stand på kreftmedisin til folk som li- tjenestene organiserer seg i vild Kjerkol (Ap) har begge ut- oppholder seg i som har det til det? kevel skal dø. Dette er ei ung team rundt den enkelte pasi- talt seg om Mia-saken. Høie overordnede ansvaret for at jente som har hele livet foran ent. Vi ser gode resultater av mener svaret på deres spørs- hun får den helsehjelpen hun Skal ha hjelp seg. Vi har ikke lykkes med å dette, både i form av bedre mål er å fortsette arbeidet har krav på. – Et stort paradoks, Mia er ei jente som vil være hjelpe henne, eller gjort henne i livskvalitet for den enkelte pa- med å etablere team rundt pa- beskriver Finnsson: svært ressurskrevende, både stand til å hjelpe seg selv. Vi sient, men også gjennom at sientene, innføring av pakke- – Si at Mia tilfeldigvis hadde økonomisk og personellmes- som samfunn har bidratt til det reduserer bruken av forløp og sikre enda bedre vært hjemmehørende på Røst, sig, når hun en gang kommer ustabilitet i stedet for motvirke tvangs- og akuttinnleggelser overganger mellom kriminal- en bitte liten øykommune i ut. Men også ei jente som alle- det. fordi at man får et team rundt omsorgen og kommunene. 8 NYHETER Fredag 1. mars 2019 AVISA NORDLAND Bekymret for utviklingen på Skutvik Politikerne i Hamarøy er Der påpekte hun behovet for avtalt et møte med Cermaq ten i den nye kommunen, men bekymret for den negative å ha tilstrekkelige arealer ferdig Norway AS om bygningsmas- samtidig vet vi at Skutvik-sam- utviklingen på Skutvik. regulert den dagen det måtte sen selskapet eier på Skutvik. funnet er ganske på knærne et- dukke opp en større aktør. – Vi bør uansett ha en dialog ter at Cermaq flyttet lakseslak- ØYVIND A. OLSEN En aktuell aktør, Safe Track med Cermaq om hvilke tanker teriet derfra, framholdt Britt [email protected] Food AS, har nylig bestemt seg de har for bygget. Det kan være Kristoffersen. 970 73 611 for å droppe planene om å legge greit å vite i tilfelle det skulle – Det er betimelig å få fram- HAMARØY: – Vi må trykke på et pilotanlegg for tørrfiskpro- dukke opp nye prosjekter. Det lagt en sak som viser status på for å få til næringsutvikling der, duksjon til Skutvik. er uansett viktig å ha tilgjenge- situasjonen på Skutvik. Vi må ikke vente på at det skal skje Ordfører Jan-Folke Sandnes lige næringsarealer rundt om i ta utgangspunkt i det for å kun- noe, sa Britt Kristoffersen, Sp, i fortalte i møtet at det i forbin- kommunen, mente Sandnes. ne se framover, konkluderte SLITER: Skutvik sliter etter formannskapet i Hamarøy. delse med tørrfiskplanene var – Vi skal selvsagt se på helhe- Fred Eddy Dahlberg, Venstre. nedleggingen av lakseslakteriet.

MIA-SAKEN Randi Rosenqvist er blant landets fremste rettspsykiatere – Kan ha blitt psykotis Det er en reell mulig- het for at «Mia» har blitt mye sykere av å være bak fengsels- murene. ANDERS BERGUNDHAUGEN ALEXANDER KJØNSØ KARLSEN OG SIRI GULLIKSEN [email protected] 75 50 50 50

BÆRUM: I hendelsesloggene fra tre ulike fengsler er det re- gistrert 41 selvmords- eller selvskadingsforsøk på Mia, i lø- EKSPERT: Randi Rosenqvist spesialist i psykiatri, regnes blant pet av en periode som samlet landets fremste rettspsykiatere, og har sitt daglige virke ved Ila utgjør drøyt 200 dager. fengsel og forvaringsanstalt. FOTO: LISE ÅSERUD / NTB SCANPIX – En utagerende suicidal kan bli oppfattet som alvorlig sinns- det i tiltalebeslutningen mot menneskelig kontakt hele tiden lidende. I slike tilfeller pleier kvinnen tatt forbehold om for- for å definere verden. Ikke å bli jeg å minne om Helsedirektora- varing, samt at det kan bli aktu- overlatt til egen angst og psyko- tets veileder som sier at også elt med påstand om tvungent tisk utvikling. pasienter uten psykose kan psykisk helsevern. Kan hun ha være alvorlig sinnslidende – blitt sykere av tiden i varetekt? For dårlige hvis funksjonssvikten er stor I 2014 ble det gjennomført en nok, sier Randi Rosenqvist. omfattende undersøkelse av Etter å ha blitt fortalt om Jo mer utsatt psykisk helse hos innsatte i kvinnen AN har fulgt siden høs- man er i utgangs- norske fengsler, som viste at ten 2017 – gjennom fengsel og punktet, dess fire prosent av de innsatte had- ulike varetektssurrogat. "større er sjansen for at de en pågående psykoselidelse. tilstanden forverres. – Jeg tror det er et for lavt tall, Is i magen RANDI ROSENQVIST og at flere ikke var mulig å kart- En kvinne som ifølge sin be- Psykiater legge, fordi de var for dårlige, handlende psykologspesialist le- sier Randi Rosenqvist. ver med større grad av risiko for – På generelt grunnlag kan – Jeg tror mellom fem og ti suicidal atferd, men som ikke vil man ikke se bort fra at en per- prosent av alle innsatte er al- ha god effekt av innleggelse. son som er sårbar i utgangs- vorlig psykisk syke. Det er et – Jeg skal ikke uttale meg om punktet kan vippe over i psy- mer riktig tall, etter min oppfat- denne damen, men dette ser kose. Strafferettslig er man ning. Mellom fem og ti prosent jeg at er et problem. Psykiatrien gjerne opptatt av hvilken til- har en så alvorlig psykisk lidel- vil gjerne ha mer is i magen enn stand vedkommende var i da se at de skulle hatt intensiv, kriminalomsorgen. Vi hadde et handlingene ble begått, ikke sammenhengende behandling suicid på Ila for en tid siden, ved pådømmelse. Det er veldig i psykiatrien. hvor vedkommende ikke var problematisk, sier Rosenqvist. definert som alvorlig sinnsli- IQ på 75 dende, sier Rosenqvist. Nelson Mandela Enkelte innsatte har alvorlig Hun er spesialist i psykiatri, Faren for isolasjonsskader ved funksjonsnedsettelse, selv om regnes blant landets fremste fengsling, avhenger av hvem de defineres soningsdyktige. rettspsykiatere, og har sitt dag- det dreier seg om. – En av de vi har på forvaring – Det er noe jeg har tenkt mye ken ute i samfunnet eller i feng- lige virke ved Ila fengsel og for- – Nelson Mandela gjennom- har IQ på 75. Grensen for å bli på de siste årene; hva vil det si å sel, ifølge psykiatrispesialisten. varingsanstalt. gikk mye med forstanden i be- regnet som psykisk utviklings- være alvorlig sinnslidende? Fengsel er den eneste offentlige Og av den oppfatning at man hold. Jo mer utsatt man er i ut- hemmet er 70. I tillegg er det Ifølge psykiatrien skal man instans som har legitimt låste skal gi mer omsorg til Mias gangspunktet, dess større er snakk om ADHD, rusmisbruk, stort sett ha en psykoselidelse. dører for de med en slik funk- gruppe pasienter, enn hva hun sjansen for at tilstanden forver- dyssosial personlighetsforstyr- Men da kan man kalle det et sjonshemning. I enkelte tilfel- oppfatter at mange av dem som res, utdyper hun. relse og kanskje hjerneskade handikap hvis man ikke vil kal- ler er det umulig å hjelpe hvis jobber i psykiatrien mener. Det heter i fengselsforskrif- etter en overdose. le det for sykdom. Det kan i alle man ikke kan benytte dette vir- Men hun ser at helsevesenets ten at isolerte skal tilses flere I tillegg ligger det gjerne dårlig fall være veldig funksjonshem- kemiddelet, poengterer hun: behandlingskapasitet og juri- ganger daglig. en dårlig oppvekst i bunn i slike mende, sier Rosenqvist. – Jeg tror vi undervurderer diske rammer legger begrens- – Det er latterlig, mener Ro- tilfeller. Samfunnets håndtering Den gruppen mennesker hun funksjonssvikten for en del ninger, og gjør dette vanskelig. senqvist. av disse er noe som bekymrer sikter til, har ikke forutsetninger som ikke har de alvorligste psy- – Ifølge påtalemyndigheten er – Disse menneskene trenger Rosenqvist voldsomt. for å leve et autonomt liv, ver- kiske lidelsene, men hvor sum- AVISA NORDLAND Fredag 1. mars 2019 NYHETER 9

NYTT FORSKNINGSUTSTYR ANTIBIOTIKARESISTENS Nye muligheter Fortsatt en alvorlig trussel BODØ: Nordlandssykehuset tar i bruk konfokalt OSLO: En ny EU-rapport om antibiotika- bakterier i mat, og viser at resistens mikroskop med superoppløsning i forskning på resistens bør få alarmklokkene til å ringe - overfor antibiotika blir stadig mer utbredt i antibiotikaresistens, immunforsvar og kreft. Det igjen. Det advares om at helt ordinære Europa, skriver Dagens Næringsliv som skriver NLSH på sine nettsider. Mikroskopet kan infeksjoner kan bli helt umulige å behand- siterer danske Ingeniøren. Det antas at ta bilder av celler i mange lag ved hjelp av lasere le. Den europeiske myndighet for resistente bakterier er årsak til 25.000 med forskjellige bølgelengder, for så å sette næringsmiddeltrygghet (Efsa) har utarbei- dødsfall årlig i EU i form av blant annet sammen til et 3D-bilde av cellen. Sykehuset er det rapporten som viser at antibiotika blir sykdommer som salmonellainfeksjon og den første institusjon i Nordland som disponerer stadig mer ubrukelig overfor bakterier i diaré forårsaket av Campylobacter. For få utstyr av denne typen. Ekstern finansiering mat- særlig i søreuropeiske land. dager siden ble det slått salmonella-alarm gjorde det mulig å kjøpe utstyret. Rapporten tar først og fremst for seg i Norge. sk av tiden i varetekt

«MIA»: I loggene fra tre fengsler er det registrert 41 selvmords- eller selvskadingsforsøk på «Mia», som AN har fulgt siden høsten 2017. FOTO: ALEXANDER KJØNSØ KARLSEN

men av sammensatte lidelser selv skjønner at det er det han seg selv får den omsorgen de settende tiltak for de med dår- linger. Problemet er at oppbyg- gjør funksjonen veldig lav. For trenger. trenger. ligst fungering. Nå kan man gingen av disse plassene aldri disse er det ikke snakk om å ta – Hva burde vært gjort for – Hvilken løsning ser du for bare komme med tilbud, som kom helt på plass. Man var på seg selv i nakken. De har ikke denne gruppen? deg rent konkret? en pasient kan si ja eller nei til. topp rundt 2005, og så har det forutsetning for å klare seg, sier – Jeg tenker at det er noen – Jeg har foreslått at man for vært stadig nedbygging av an- Rosenqvist. som trenger permanent omsorg de sykeste skal få etablert en Reitgjerdet? tallet plasser, sier Rosenqvist, med grensesettende tiltak i helt ny type «sikkerhetshjem». Enkelte har tatt til orde for at ned- og legger til: «Sikkerhetshjem» kommunene. De som har kom- Permanente boliger for dem leggelsen av Reitgjerdet sykehus – Det er nok ikke noen egent- – Jeg er kritisk til helseministe- munal omsorgsbolig har veldig som utgjør en alvorlig sikker- for særlig vanskelige sinnsliden- lig, som vil tilbake til Reitgjer- rens ønske om fullstendig auto- stor grad av frihet. Helseminis- hetstrussel for omverden. Og så de menn på slutten av 80-tallet, det med seksmanns sovesaler nomi for alle, fordi enkelte ikke teren vil ikke ha tvang. Det må vi kanskje se på helse- og etterlot et udekket behov. der folk ble festet til sengen for mestrer. Det bør være mulig å skjønner jeg. Men jeg ønsker at omsorgstjenesteloven, så kom- – Reitgjerdet ble erstattet at de ikke skulle gå løs på sine hjelpe også når personen ikke folk som ikke kan ta ansvar for munen får anledning til grense- med regionale sikkerhetsavde- medpasienter. 10 NYHETER Lørdag 2. mars 2019 AVISA NORDLAND Ny teknologi på plass i Bodø Dingsen i lyskrysset i like flinke til å oppdage syklis- kommunaldirektør Knut Her- Bodø har en spesiell tene, men nå kan syklistene i nes. Kommunaldirektøren funksjon. Bodø komme seg raskere gjen- opplyser at alle nye lyskryss i nom lyskrysset. I alle fall i Bodø vil få dette utstyret. LARS ROBERTSEN krysset Bankgata/Håloga- – Det er nye krav i dag og vi [email protected] landsgata. Her er det kommet ønsker å prioritere sykelistene. 755 05 050 på plass ny teknologi på top- Sensorsløyfene som brukes pen av trafikklysene. mange steder, registrerer stå- BODØ: Sensorsløyfer i veiba- – Dette lyskrysset er et nytt let i bilen og melder til trafikk- nen gjør at bilistene slipper å og vi har fått montert detekto- lysene om å skifte til grønt. Sy- vente i all evighet på grønt lys. rer som registrer trafikken og klene har for lite stål til å få GLADNYHET: Nå er det kommet på plass ny teknologi i lyskrysset i Disse sensorene er langt fra gir grønt lys for syklistene, sier sensorene til å reagere. Bankgata/Hålogalandsgata, som kommer syklistenes sikkerhet til gode.

MIA-SAKEN Jusprofessor om oversoning Kan føre til grunnlov

Mia er tiltalt for flere alvorlige forhold. Men skulle hun bli dømt til vanlig fengselsstraff, vil hun slippe ut igjen nærmest umiddel- bart. I verste fall har hun sonet for lenge. ALEXANDER KJØNSØ KARLSEN, ANDERS BERGUNDHAUGEN OG SIRI GULLIKSEN [email protected] 75 50 50 50

BODØ: – Man vil kunne si at oversoning lett medfører at vi får med et grunnlovsbrudd å gjøre. Det sier Jon Petter Rui, jus- professor ved Universitetet i Tromsø. Oversoning vil si at man sitter lengre i fengsel enn hva man skal.

Oversoning skal ikke finne sted i Norge. "JON PETTER RUI Jusprofessor

Det kan bli tilfelle for Mia som Avisa Nordland har fulgt tett det siste året.

PROFESSOR: Jon Petter Rui er professor ved Universitetet i Tromsø. Han er klar på at oversoning vil være et brudd på både grunnloven og Den europeiske menneskerettighets- konvensjonen. FOTO: HALLGEIR VÅGENES/ VG/NTB SCANPIX AVISA NORDLAND Lørdag 2. mars 2019 NYHETER 11 Aasjord Juul på topp i Steigen Venstre Wibeke Aasjord Juul fra kommunestyret for Arne B. – Vi har mange flotte dis- 5. Tanja Lademann, Nordfold Leines er listetopp for Vaag, som tidligere har meldt at triktsoptimister fra hele Stei- 6. Roger Holmvaag, Bogøy Steigens Venstre ved han ønsker å trekke seg fra poli- gen med oss på laget, og ser 7. Thor Holand, Engeløy høstens kommunevalg. tikken. fram til valgkamp, skriver Stei- 8. Hilde Husøy, Leines Han er likevel å finne nederst gen Venstre på sin hjemmeside. 9. Tarjei Svalbjørg, Leines ØYVIND A. OLSEN på listen etter nominasjonsmø- Dette er listen partiet går til 10. Marte Rita Kristiansen, [email protected] tet i Steigen Venstre torsdag valg på: Bogøy 970 73 611 kveld. 1. Wibeke Aasjord Juul, Leines 11. Unni Gylseth, Leines Listen består av sju kvinner 2. Jan Erik Disen, Engeløy 12. Søren Simonsen, Nordfold STEIGEN: Ordførerkandidat og like mange menn. Hele sju 3. Kristin Dahlen, Leines 13. Åshild Iversen, Leines Juul er inneværende valgperio- av kandidatene er hjemmehø- 4. Jon Vegard Strømsnes, 14. Arne Bjørn Vaag, Engeløy LISTETOPP: Wibeke Aasjord de første vararepresentant i rende på Leines. Leines Juul fra Venstre-bygda Leines.

Dette sier loven om varetektsfengsling Hvem er det egentlig som bar handling. Dette er en – Når det gjelder faren for be- kan varetektsfengsles? fengslingsgrunn som er brukt visforspillelse er vi i kjernen en del. Men det kan hevdes at av det legitime formålet for vsbrudd BODØ: For det første må det man skal utvise tilbakehol- bruk av varetekt. Nemlig det å være skjellig grunn til å mis- denhet ved bruk av en slik hindre at en siktet kan ødeleg- tenke at personen har gjort en grunn. Det å fengsle noen før ge bevis og påvirke vitner. Til nå har hun rundt 500 da- byrdefull – sett hen til for ek- straffbar handling som vil føre det foreligger en dom ut fra en Også unndragelsesfare, at en ger i varetekt. Skulle hun bli sempel alvorligheten av det til en lengre straff enn seks risiko at man begår ny krimi- siktet kan stikke av og på den dømt, har lagmannsretten i en straffbare forhold, faren for måneder. Så er det tre praktisk nalitet, er utenfor det egentli- måten unndra seg straff er le- fengslingskjennelse slått fast at oversoning og siktedes situa- viktige fengslingsgrunner: ge kjerneformålet til vare- gitimt. hun kan se for seg en straff på sjon, forklarer sorenskriveren. Unndragelsesfare, bevisfor- tektsfengsling. Men her har Så hva skjer hvis man blir mellom ett år og seks månder Når domstolen tar stilling til spillelsefare og gjentakelsesfa- Stortinget gikk muligheten sittende for lenge i varetekt, til to år. spørsmålet om oversoning skal re. gjennom lovverket til en såkalt eller frikjent etter en hoved- det legges til grunn det faktum – Når det gjelder gjentakel- preventiv frihetsberøvelse. I forhandling? Mulig sak i mai domstolen anser som mest sesfare sier loven at man kan vurderingen av dette stilles – Har man sittet for lenge i Hvis straffesaken gjennomfø- sannsynlig. varetektsfengsle hvis det an- det særlig krav til å vurdere fengsel har man etter omsten- res i mai i år som planlagt. Vil – Det medfører at man ikke sees nødvendig for å hindre en forholdsmessigheten, sier Jon dighetene krav på erstatning, hun allerede ha sonet over ett skal legge til grunn påtalemyn- ny gjennomføring av en straff- Petter Rui. sier han. år og seks månder. dighetens påstand uten at I tillegg er lovverket klar på at domstolen selv vurderer faren det skal gis ytterligere fradrag for oversoning. Da må domsto- for frihetsberøvelse i fullsten- len ta stilling til om det er sann- dig isolasjon. synlighetsovervekt for at over- Dermed kan man fort komme soning kan skje, sier Rui. i en situasjon hvor hun har so- net lengre enn hva hun døm- Psykisk helsevern mes til. I denne aktuelle saken kan det være to andre alternative utfall. Brudd på EMK Enten at Mia dømmes til forva- – Oversoning skal ikke finne ring, eller at hun dømmes til sted i Norge. Såpass klar må vi tvunget psykisk helsevern. kunne være. Det er uforholds- Rui på sin side gir uttrykk for messig og representerer både et at det er vanskelig for domsto- brudd på straffeprosessloven len å vurdere spørsmålet om og Grunnloven. I tillegg vil det utilregneligjet eller faren for at være et problem i relasjon til vedkommende skal dømmes til Den europeiske menneskeret- forvaring i avgjørelser om vare- tighetskonvensjonen (EMK), tektsfengsling. sier han. – Dette er komplekse og kon- Både Grunnloven og EMK er krete vurderinger som må gjø- klar på at en hver frihetsberø- res. Reglene for domstolbe- velse må være forholdsmessig. handling og varetektsfengsling – Hvis man sitter i varetekt er konstruert slik at det på dette lenger en straffen man ville ha stadiet er vanskelig å gjøre dis- fått varer, så er ikke det et legi- se vurderingene. timt formål for fengsling. Der- for skal domstolen passe godt Utilregnelig på, sier Rui videre. Han får støt- Det er straffeprosesslovens be- te av sorenskriver Ingrid Johan- stemmelser som regulerer va- ne Lillevik ved Salten tingrett. retekt. I tillegg kommer Grunn- Begge kommenterer saken på loven og EMK som angir ytter- generelt grunnlag. grensene. – For å varetektsfengsles kre- Vurdering ves det at vedkommende er Når politiet framstiller en per- straffskyldig. Det vil si at man son for varetektsfengsling hos ikke kan varetektsfengsle util- tingretten, skal dommeren all- regnelige personer. Det åpner
           tid vurdere om fengslingen re- ikke loven for. I slike tilfeller vil presenterer et uforholdsmessig det da være spesielt hvis påta-      
  inngrep overfor siktede, og om lemyndigheten argumenterer   
     andre tiltak enn fengsling kan med at vedkommende sann-
 
           brukes. synligvis er utilregnelig. Spesi- – Uforholdsmessig inngrep elt knyttet opp mot en for-             betyr at dommeren ved hel- holdsmessighetsvurdering vil hetsvurderingen skal vurdere en slik argumentasjon være hvorvidt fengslingen er unødig vanskelig. 16 NYHETER Mandag 4. mars 2019 AVISA NORDLAND Spør Erna om Metoo i skoler Mona Fagerås (SV) synes berg (H). kvinnedag finner jeg det beti- det er betimelig å spørre «Metoo-kampanjen avslørte melig å spørre regjeringen om regjeringen i forbindelse hvilke konsekvenser seksuell hva som er gjort fra dens side med årets kvinnedag. trakassering kan få for enkelt- for å sørge for at metoo-kam- mennesker, særlig unge kvin- panjen er et tema på landets ANDERS BERGUNDHAUGEN ner. Det å bli utsatt for andres skoler?» [email protected] ubehagelige atferd er en alvor- Spørsmålet ble stilt 25.02, og 959 19 193 lig hendelse for den det gjel- har status som til behandling. OSLO: Nå har SV-representan- der, og gir usikkerhet og Statsministeren har seks dager ten fra Vestvågøy sendt skrift- utrygghet for flere som frykter på seg til å svare. lig spørsmål til Stortinget, ret- å bli utsatt for det samme. Spørsmålet skal besvares PÅ NORDLANDSBENKEN: Mona Fagerås (SV). Her på talerstolen tet mot statsminister Erna Sol- I forbindelse med årets skriftlig. under spørretimen. FOTO: ANDERS BERGUNDHAUGEN

MIA-SAKEN Fagforeningsleder: Vil ha eget fengs – Det er både fortvi- lende og frustrerende å måtte låse inne personer som ikke burde vært der, sier SVARER: Justis- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara (Frp). FOTO: LISE ÅSERUD / NTB SCANPIX kollega Asle Aase. ANDERS BERGUNDHAUGEN, SIRI GULLIKSEN OG Vi spurte Wara ALEXANDER KJØNSØ KARLSEN 75 50 00 00 om Mia-saken OSLO: Problemstillingen for Her er svaret justis- og forvaringsanstalt, for inn- syk for fengsel men for frisk for ministeren ga. satte med psykiske lidelser. psykiatri, er ikke ukjent blant Fengsels- og helsepersonell medlemmene til Knut Are OSLO: «Jeg kan ikke kommen- skal her samarbeide om å gi Svenkerud og Asle Aase. tere enkeltsaker, men på ge- bedre soningsforhold for noen – Vi ser også dette på volds- nerelt grunnlag vil jeg under- av de innsatte som det er størst og trusselstatistikken fra fengs- streke at innsatte i norske utfordringer knyttet til», fort- lene, sier Aase. fengsler har samme rett til setter Wara, som også ble bedt Han leder Norsk Fengsels- og helsehjelp som andre borgere. om å si hva han tenker om at Friomsorgsforbund, som orga- Innsatte skal få helsehjelp – og opp mot 103 innsatte av feng- niserer cirka 3500 medlemmer. andre velferdstjenester – fra selsledere landet rundt vurde- Svenkerud representerer cirka samme aktører som den øvri- res som for syke for fengsel. 1700 medlemmer i Kriminal- ge befolkningen. Kriminalom- omsorgens Yrkesforbund. sorgen skal legge til rette for at Granavolden den enkelte innsatte kan mot- «Det er også nedfelt i Grana- ta tjenestene. Det følger av volden-plattformen at regje- Varslet i lang tid dette at det er helse- og om- ringen vil styrke behandlings- – Vårt ønske er ikke å stigmati- sorgstjenesten i kommunene tilbudet innen psykisk helse- sere, men det er en gruppe inn- og spesialisthelsetjenesten, vern i kriminalomsorgen», satte som kan kalles «gråsone- ikke kriminalomsorgen, som legger statsråden til. innsatte». Innsatte som etter skal yte helsetjenester og ha Wara ble blant annet spurt psykiatriens definisjon ikke er kompetanse på behandling av hva han som justisminister syke nok til å være i behand- psykisk syke. Helsetjenestene tenker om at avtaler med spe- lingsinstitusjon, men etter kri- hører inn under helseministe- sialisthelsetjenesten ikke er minalomsorgens definisjon er rens ansvarsområde. Det er på plass i alle fengsler. for syke til å være i fengsel. De også helse- og omsorgstjenes- «Når det gjelder samarbeidet faller mellom to stoler, sier ten som må foreta en helsefag- mellom kriminalomsorgen, Svenkerud. lig vurdering om den enkeltes kommunene og spesialisthel- Fengslene har ikke ressurser behov for helsetjenester og setjenesten er dette noe helse- til å gi disse menneskene ade- eventuelle behov for overfø- ministeren og jeg har et vedva- kvat behandling. Derfor kan ring til døgnbehandling i psy- rende fokus på. I oppdragsdo- konflikter oppstå, og den «be- kiatrisk institusjon», skriver kumentet til de regionale helse- handlingen» kriminalomsor- justisminister Tor Mikkel Wara foretakene for 2018 står det gen kan tilby er gjerne sikker- (Frp) til AN etter å ha blitt bedt blant annet at de skal iverksette hetscelle og isolat. – Fortvilende om å kommentere Mia-saken. tiltak for å øke tilgjengeligheten – Fengsel er ikke en behand- – Vi ser på de hendelsene vi har, Jeg tror ikke til psykisk helsevern for innsat- lingsinstitusjon. Det er en insti- at det er en del innsatte som det hadde blitt Godt kjent med te. Helsedepartementet vil få tusjon for gjennomføring av utagerer og er ustabile på grunn vanskelig å finne «Jeg er imidlertid godt kjent en tilbakemelding på dette fra straff. Dette er ikke noe forsøk av psykiske lidelser. Det er "innsatte til hundre plasser. med problemstillingen knyttet helseforetakene våren 2019. På på ansvarsfraskrivelse fra vår både fortvilende og frustreren- KNUT ARE SVENKERUD til innsatte som er for «friske» bakgrunn av denne rapporte- side, men vi har i lang tid vars- de å måtte låse inne personer Kriminalomsorgens Yrkesforbund til innleggelse i døgnbehand- ringen vil vi vurdere eventuelle let om at vi sliter med en grup- som ikke burde vært der, sier ling i psykiatrisk institusjon, nye tiltak», lyder svaret. pe innsatte som i noen tilfeller Aase. men for «syke» til å sone i en Når det gjelder saken om bare blir dårligere og dårligere, De som jobber ute i fengslene Noen tiltak er underveis, ordinær fengselsavdeling. håndtering av alvorlig syke i som kriminalomsorgen ikke vil gjerne gjøre mer for denne men Aase lar seg ikke blende av Gjennom statsbudsjettet for fengsler, som skal opp for Stor- har et godt nok tilbud til – og gruppen, men er ikke behand- at statsrådene Tor Mikkel Wara 2019 er det vedtatt å etablere tinget førstkommende tirsdag, som etter vår oppfatning i stør- lere, poengterer forbundslede- (Frp) og Bent Høie (H) har kom- en nasjonal forsterket felles- viser Wara til debatten i Stor- re grad burde vært ivaretatt av ren. Og sikkerhetshensyn må met opp med noen titalls milli- skapsavdeling ved Ila fengsel- tinget. helse, sier Svenkerud. tas. oner for å etablere en ressurs- AVISA NORDLAND Mandag 4. mars 2019 NYHETER 17 Nordea har fullført kjøpet Nordea fullførte fredag dige Forsikring om gjensidig Gjensidige Bank vil inntil vi- det varslede oppkjøpet av distribusjon av forsikrings- og dere fortsette å drive som en Gjensidige Bank ASA. finansprodukter i Norge. selvstendig bank under nåvæ- Kjøpesummen er rundt – Dette oppkjøpet støtter rende merkenavn. opp om strategien vår om å Oppkjøpet er godkjent av 5,5 milliarder kroner. vokse i det viktige norske mar- Konkurransetilsynet og Fi- kedet. Målet er å tilby kundene nanstilsynet. OSLO: Transaksjonen ble våre et bredere utvalg tjenes- kunngjort i juli i 2018. Den om- ter og innovative bankløsnin- fatter kjøp av alle aksjer i Gjen- ger, sier John Sætre, leder av sidige Bank samt en strategisk Nordeas personmarked i Nor- ILLUSTRASJONSFOTO: HEIKO JUNGE / NTB SCANPIX samarbeidsavtale med Gjensi- ge. sel for «gråsoneinnsatte»

LEDER: Knut Are Svenkerud leder Kriminalomsorgens Yrkesforbund.

LEDER: Asle Aase er leder i Norsk Fengsels og FENGSEL: Luftegården i Ullersmo fengsel, hvor det ifølge fengselsleder nå sitter sju personer som hadde vært i psykiatriens varetekt om de Friomsorgsforbund. ikke var i fengsel. FOTO: HEIKO JUNGE / NTB SCANPIX FOTO: DAN P. NEEGAARD

avdeling ved Ila fengsel for de plasser med økt bemanning og gråsonefengsel var på begyn- nen i norske fengsler, fastslår godt anvendte penger, mener aller sykeste. Han viser til at re- spesialisthelsetjenesten til ste- nelsen av 90-tallet, ifølge Sven- Svenkerud: forbundslederen. gjeringen samtidig har kuttet i de. Med helsefaglig og krimi- kerud. Da i tilknytning til det – Jeg tror ikke det hadde blitt – Vi skal sørge for straff, men kriminalomsorgens budsjetter nalomsorgsfaglig kompetanse psykiatriske sykehuset på Brø- noe problem å finne innsatte samtidig at enkeltindivid blir med nær 100 millioner kroner. kraftsamlet på ett sted, sier set i Trondheim. Man var kom- som hadde kvalifisert til et eget ivaretatt ut fra et humanistisk – Dessuten er det behov for han. met så langt at det var avsatt fengsel med hundre sonings- menneskesyn og menneske- enda flere sånne avdelinger, – Vi tror også en slik organise- tomt, men en kartlegging blant plasser. I hvert fall ikke en egen verd. Kriminalomsorgens mål- poengterer forbundslederen. ring kunne ha avhjulpet noe av innsatte viste at det den gang avdeling med halvparten så setting er at innsatte skal kom- trykket på psykiatrien. Og iva- var kun et fåtall som ville kvali- mange plasser. Det ville vært et me ut en gang, uten å utgjøre Vil gå enda lenger retatt menneskeverdet til den fisere for overføring til et slikt godt bidrag. En ressursavdeling noen risiko for samfunnet. Kollega Svenkerud tar til orde enkelte. Men det aller viktigste, fengsel. med kompetent personell og for å gå enda lenger: fra vårt ståsted; hindret skader kort vei til fagmiljø innen helse – Vi ønsker et helt eget feng- på personell samt vold og trus- Godt anvendte penger og psykiatri. sel for gråsoneinnsatte. Eller selhendelser. Snart 30 år senere har mye I et samfunnsperspektiv vil minimum én avdeling på 50 Første gang det var snakk om skjedd med innsattpopulasjo- finansiering av slike tiltak være 6 NYHETER Onsdag 6. mars 2019 AVISA NORDLAND Innfører betaling på Fauske Mandag 11. mars innfører del av parkeringsplassene ved toget. Bane NOR pendlerparke- stasjonen blir reservert for Kundene inngår parkerings- ring ved Fauske stasjon. togpendlere innenfor vanlig avtale og betaler i appen Bane pendlertid, det vil si mellom NOR Parkering. CATHRINE SKOGHEIM klokka 05 og 17 på hverdager, Plassene kan benyttes gratis [email protected] sier Knut Johansen, direktør av alle på kveldstid og i helge- 930 88 130 for stasjoner, i pressemeldin- ne. 40 plasser settes av til dag- FAUSKE: Det skriver Bane gen. parkering, der man kjøper par- NOR i en pressemelding, gjen- 60 av de totalt 117 parke- keringsbillett i betalingsauto- gitt av Saltenposten. ringsplassene ved stasjonen mat. – Ved å innføre pendlerpar- blir reservert for togreisende Det er Fauske Parkering som BETALING: Det innføres betaling kering sørger vi for at en stor med gyldig periodebillett på skal drifte tilbudet. på Fauske stasjon.

MIA-SAKEN – Tabben var at ingen Adoptivforeldrene til «Mia» mener de man- ge avbrutte behand- lingsløpene skadet mer enn de hjalp. SIRI GULLIKSEN, ANDERS BERGUNDHAUGEN OG ALEXANDER KJØNSØ KARLSEN NYHETER 75 50 50 00

TIPS OSS! HELGELAND: Mia ble henvist til Barne- og ungdomspsykia- 75 50 50 50 trisk poliklinikk (Bup) fem gan- [email protected] ger i perioden 2001–2012. En av henvisningene ble avvist. MIA-SAKEN: AN publiserte Tips Avisa Nordland om Ingen så alvoret historien om Mia i Endelig Helg små og store saker som Adoptivforeldrene skulle i et- 23. februar. du mener vi bør skrive terpåklokskapens navn ønske om. Månedens beste tips at noen forsto alvoret tidsnok. Adoptivmor har hatt spora- honoreres med 2.000 – Den store tabben var at in- disk kontakt, via telefonsamta- kroner. Alle tips som gen så alvoret i utfordringene ler og SMS. benyttes honoreres med hennes tidlig nok. Vi har selv Adoptivforeldrene fasthol- flaxlodd. Du kan også måttet lese oss til den kunnska- der at de aldri har gjort Mia noe sende tips på sms med pen vi har nå. Og vi har selv vondt og sier at de ønsker å få kode ANtips til 2005. måttet melde oss på kurs for å kontakt med henne igjen. Del din video med Avisa forstå, sier de. Nordlands lesere på Mia har anklaget adoptivfor- an.no/video eldrene for vold og overgrep. Jeg har ikke visst Anklagene ble anmeldt av poli- hvor hun var, eller tiet, etterforsket og henlagt. hva som skjedde Adoptivforeldrene forteller "med henne. at de ved flere anledninger har ADOPTIVFAR opplevd at Mia har gått til na- boen og andre og fortalt histo- rier om dem. – Vi har omsorg vi ønsker å gi, – De første gangene ble vi helt men har ikke muligheten til å satt ut. Men etter hvert skjønte bidra. Det er en stor sorg for oss, vi hva som lå bak handlingene sier de og understreker: hennes. At de er en del av syk- domsbildet. At barn med reak- Sjokk og vantro AN beklager feil tiv tilknytningsforstyrrelse rea- – Vi er ikke bitre på henne, men gerer motsatt enn hva man for- er svært kritisk til hjelperne om miljøtjeneste venter. Ikke på grunn av ond- som har vært rundt henne de to BODØ: I saken om protester skap, men på grunn av sykdom. siste årene. Vi er forundret over mot sammenslåing i miljøtje- I verste fall er det et tegn på at ikke vi som foreldre og andre nesten tirsdag skrev vi at det kjærlighet; de vil vite hvor langt fagpersoner i ansvarsgruppen er snakk om ni boliger for de kan gå før de støter de som hun hadde før hun dro til Mo- psykisk utviklingshemmede. er gladest i dem fra seg. Jeg sy- sjøen ble kontaktet da den nye Dette er ikke riktig. Boligene nes vi klarte oss bra, sier adop- ansvarsgruppen skulle etable- er ikke bare for psykisk tivfar. res. utviklingshemmede, påpeker Adoptivforeldrene avslutter områdeleder Randi Huus. To år uten livstegn med si at de reagerte med sjokk Målgruppa for miljøtjenesten Adoptivfar har ikke hatt kon- og vantro på at Mia har hatt et er personer med medfødt eller takt med Mia på to år. langt opphold i varetekt uten tidlig ervervet funksjonsned- – Denne perioden har vært dom: settelse. helt grusom. Jeg har ikke visst – Dette er trist å registrere i og AN beklager feilen! hvor hun var, hva som skjedde med det Mia først og fremst med henne, eller hvordan jeg trenger er forutsigbare voksen- kunne komme i kontakt med personer rundt seg, som kan henne. Sist jeg sendte henne en sette forutsigbare rammer og gi SMS med gode ønsker, fikk jeg nærhet og omsorg. et brev fra en advokat som ba meg ikke ta kontakt med hen- ne, forteller adoptivfar. AVISA NORDLAND Onsdag 6. mars 2019 NYHETER 7 Hver fjerde student får forsinket sensur Nord universitet vil sette i 20 prosent i 2016. Fakultet for lingen har vært negativ de siste fakultetsledelsen om viktighe- verk tiltak mot forsinket biovitenskap og fakultet for tre årene. På den andre siden er ten av rettidig sensur og be- sensur. – Dette må tas på samfunnsvitenskap skiller seg fakultetene stort sett flinke til å grunnelse og oppfølging av for- alvor, heter det i styrepapi- ut med over 30 prosent forsin- sørge for å gi rask begrunnelse sinket sensur som et fast punkt ket sensur i 2018, mens fakultet til studentene når de ber om i årshjulet til Utdanningsutval- rene til Nord universitet. for sykepleievitenskap har un- det. get. Det foreslås at rektor årlig TRUDE LANDSTAD der 20 prosent forsinket sensur. I innstillingen til styret fore- skal rapportere til styret om ut- [email protected] I styrepapirene heter det at slås flere tiltak som for eksem- viklingen i forsinket sensur og 480 47 773 når nesten hver fjerde kandidat pel semestervis rapportering karakterbegrunnelse, samt om opplever forsinkelser, er dette fra fakultetene, årlig rapporte- tiltakene som settes i verk for å BODØ: I fjor var nesten 25 pro- et problem som det er viktig å ring fra fakultetene om iverk- bedre situasjonen. Styret be- MÅ VENTE: Mange studenter sent av sensuren forsinket, mot ta på alvor, særlig fordi utvik- satte tiltak, bevisstgjøring av handler saken 6. mars. må vente lenge på sensur.

BUP så alvoret tidlig nok svarer AN har bedt Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (Bup) Helge- landssykehuset redegjøre for behandlingen Mia fikk. HELGELAND: Gunnar Holm- vik, avdelingsleder, skriver i en e-post at det noen ganger vil ta tid å finne svar på hvordan bar- nets vansker skal forstås i kom- plekse saker som denne, samt finne diagnose(r) som forklarer atferdsuttrykk eller sympto- mer på best mulig måte. «Tidvis ber vi om hjelp fra mer spesialiserte instanser innen psykisk helse og rus, som tilfelle også i denne saken, for å avklare dette», skriver Holmvik. En annen faktor i saken kan være barnets alder, og at van- skene ikke er de samme ved før- ste henvisning som ved tredje henvisning, poengterer han, da utviklingen går fort i barneårene og symptomer og atferdsut- trykk kan endre seg over tid. «Ved inngangen til tenårene/ puberteten kan vanskene akse- lerere, og således bli tydeligere. Første utredning ble gjort da barnet var seks år, andre ved 10 års alder, og tredje utredning ble gjort da barnet var 12 år; den sis- te en mer omfattende utredning enn tidligere, med påfølgende behandling», skriver Holmvik. Forløpet strakte seg ifølge epikrisen fra 17. januar 2008 til saken ble avsluttet 07. juni 2011. Under tiden framgår det av journalen at Bup har bedt om hjelp til utredning og be- handling fra andre instanser, noe som ofte forlenger arbeidet med diagnostikk og det å finne beste behandlingstiltak, viser avdelingslederen til. En tredje faktor kan være hva henvisningen beskriver som problemet, og hvordan dette forstås og utredes. «Detaljene rundt hva som er gjennomført av behandling/ til- tak kan leses i tidligere tilsend- te dokumenter/ epikriser. De vurderinger som er gjort er fag- lige vurderinger etter samtaler med pasient, foreldre og andre involverte instanser som over tid har observert barnet, og hvor det er tatt hensyn til bar- nets alder, funksjonsnivå og symptomtrykk/ atferdsuttrykk ØNSKER KONTAKT: Adoptivforeldrene fastholder at de aldri har gjort Mia noe vondt og sier at de ønsker å få kontakt med henne igjen. på det aktuelle tidspunktet», FOTO: TOM MELBY avslutter Holmvik. 10 NYHETER Torsdag 7. mars 2019 AVISA NORDLAND Jubel på Knut Hamsun vgs.: – Gode tall Knut Hamsun vide re gå en- ters uklarhet rundt vide re fø- tilbu det i frilufts livs fag, 13 vil og Ha mar øy. de sko le er svært for nøyd ring av tilbu det er dette svært gå vg1 studie spe sia li se ring, 12 – Nå vil lære be drif te ne gjen- med søker tal le ne for neste glede lig, sier rektor Elin Eids- helse- og oppvekst fag, mens ni nom fø re in ter vju er med kan di- skole år. vik til Avisa Nordland etter at har søkt seg inn på bygg- og an- da te ne. Der et ter blir det en de- de fore lø pi ge sø ker tal le ne nå leggs tek nikk. Ved av de lin gen i lig klart hvor mange som starter ØY VIND A. OLSEN fore lig ger. Steigen er det ti søke re på vg1 på det utdan ningslø pet, sier [email protected] Rek to ren gle der seg også studie spe sia li se ring. rekto ren. 970 73 611 over at tilbu det i studie spe sia li- Rek tor Elin Eids vik sier seg Det ligger for øv rig også an til HAMAR ØY/STEI GEN : – Spesi- sering vg1 både i Steigen og i også svært tilfreds med at Stei- at Knut Hamsun vide re gå en de elt gle de lig er det at søk nin gen Ha mar øy, hel se og opp vekst, genmodellen, sko lens al ter na- skole vil få en li ten øk ning i til frilufts livs fag fyller klassen samt bygg fag, har god søk ning. ti ve fag opp læ rings mo dell, har elev tal let nes te sko le år, sam- FRILUFT: Friluftslivsaktivitet og vel så det. Etter forri ge vin- Hele 17 elever har søkt på vg1- bra med sø kere både i Stei gen men lig net med i år. ved Knut Hamsun vgs. i Hamarøy.

MIA-SAKEN Tiltak ble nedstemt p

Stortinget stemte sammensatte lidelser, har rett over åtte forslag for på de samme helsetjenestene som alle andre, sa Solveig Hor- håndtering av alvorlig ne (Frp). psykisk syke i fengsel, Men slo samtidig fast at det men ingen ble vedtatt. ville være for enkelt å si at det bare er å flytte disse menneske- ANDERS BERGUNDHAUGEN ne over i psykiatrien. [email protected] – Det er viktig å ha de ram- 959 19 193 mene som ansatte i kriminal- OSLO: «Stortinget ber regjerin- omsorgen kan gi, sa Horne. gen sikre at alvorlig psykisk syke ikke blir plassert på ene- rom eller sikkerhetscelle på Vi taper voterin- grunn av uro, voldelig utage- gen, men vinner ring, selvskading, selvmordsfa- saken. re eller selvmordsforsøk mens "PETTER EIDE de er i kriminalomsorgens va- SV retekt». Det var ett av forslagene Pet- – Det er viktig for samfunns- ter Eide og hans SV-kolleger sikkerheten at de som har sonet forsøkte å få Stortinget med på sin straff, settes i stand til å leve tirsdag, da saken om alvorlig lovlydige liv. Da er ikke innhol- psykisk syke innsatte i norske det i soningen uvesentlig. Isola- fengsler skulle behandles. sjonsbruk har fått sterk kritikk fra Sivilombudsmannen og FN, – Ikke godt nok sa Geir Inge Lien (Sp). – De har nok mye rett i at det Han la til at Senterpartiet opp gjennom årene gjennom langt på vei deler problembe- skiftende regjeringer har vært skrivelsen, og i stor grad støtter for lite fokus på kvalitet i inn- intensjonen til SV. Men at man holdet i soningen, sa saksordfø- også har framsatt egne forslag. rer Frida Melvær (H) da hun innledet. – Utstøtt og sårbar Hun viste blant annet til umo- – Jeg er glad for at vi har fått an- derne bygninger som en årsak til ledning til å ha denne diskusjo- at tilbudet ikke er godt nok. nen. Dette er en av samfunnets – Derfor er jeg glad for at Hel- mest utstøtte og sårbare grup- sedepartementet og Justisde- per. Det kan sies så enkelt at partementet har etablert et fengslene skal slippe å ta an- samarbeid om å styrke behand- svar for dem som er psykisk lingstilbudet, og sikre bedre syke. Vi kommer til å tape den- overganger mellom kriminal- ne voteringen, men jeg mener omsorg og helse, sa Melvær, og fortsatt at vi vinner saken, fordi la til at både Jeløya- og Grana- vi gir denne gruppen den opp- volden-erklæringen legger vekt merksomheten de trenger, sa på redusere isolasjon. Petter Eide fra talerstolen. – Tiden er overmoden. Tema- – Denne saken omhandler et et har vært satt på dagsorden av de aller mest følsomme og flere ganger det siste året, sa komplekse tema vi har i sam- FREMMET SAKEN: Petter Eide (SV) fremmet saken om alvorlig psykisk syke i fengsel for Stortinget. Maria Aasen-Svendsrud (Ap). funnet. Oppfølging av straffe- Hun gjorde det samtidig klart dømte med alvorlig psykiske li- vern og beskyttelse på en opti- noen ganger krever at isolasjon omsorg gjennom styringsdia- at Arbeiderpartiet mener at al- delser krever det ytterste av mal måte. Rapporter tyder på at som virkemiddel tas i bruk. log og oppdragsbrev. Før han vorlig psykisk syke skal sikres vårt menneskesyn. Alvorlig situasjonen krever ekstra inn- Men at det arbeides for å unngå ble utfordret på hva han vil gjø- forsvarlig helsehjelp gjennom psykisk syke har rett til en ade- sats, samt politisk årvåkenhet unødig isolasjon, øke aktivi- re konkret for de psykisk sykes- spesialisthelsetjenesten, og at kvat behandling selv om en har og ansvar, fortsatte han. tetstilbudet til isolerte, og hol- te i fengslene på kort sikt: situasjonen nå er uholdbar. begått kriminelle, ja grufulle de isolasjonsnivået på et mini- – De bør etter mitt syn ut i handlinger, sa Geir Sigbjørn – Skal hjelpes i fengsel mum. morra, slo Petter Eide fast. – Følsomt tema Toskedal (KrF). Så redegjorde justisminister Og han gjorde det klart at re- Det ville ikke statsråden være – Dette er et tema vi har vært – Vi må greie å balansere Tor Mikkel Wara (Frp). Han gjeringen tar problemstillingen med på. kjent med. De som er i fengsel straffedømtes helse og tilstand gjorde det klart at plikten til å på alvor, og kommuniserer det- – Psykisk syke i fengslene vil og har psykiske lidelser eller opp mot samfunnets behov for beskytte ansatte og innsatte te til helsevesen og kriminal- for noen bli behandlet i fengs- AVISA NORDLAND Torsdag 7. mars 2019 NYHETER 11 – Flest voldtekter på fest Sju år og 1,4 millioner noen nedgang i festrelatert festrelaterte voldtekter fortsatt kroner er gått siden voldtekt. den største kategorien anmeldte Kripos lanserte hold- – Vi så en umiddelbar nedgang voldtekter i Norge. Antall saker ningskampanjen «En i antall overfallsvoldtekter. I var høyere enn i tidligere sammenheng med fest og voldtektsrapporter fra politior- kjernekar». Fremdeles lignende, har vi foreløpig ikke ganet. Målgruppen for hold- skjer nesten 40 prosent sett noen nedgang, sier Gros- ningskampanjen var unge menn av alle voldtekter på fest. berghaugen, som leder Oslo og deres omgangskrets i alderen OSLO: Sju år etter at Kripos politidistrikts seksjon for 18 til 35 år. Justisdepartementet iverksatte holdningskampanjen etterforskning av alvorlige ga Kripos 500.000 kroner i bekrefter Ann Kristin Grosberg- seksuallovbrudd. 2013, 400.000 kroner i 2014 og HVER FJERDE: Student oppgir å ha blitt utsatt for seksuell haugen det ikke har resultert i I Kripos 2017-rapport var 500.000 kroner i 2015. (NTB) trakassering i en undersøkelse. ILLUSTRASJONSFOTO: HEIKO JUNGE på Stortinget

FLYTTEBISTAND: Bodø kommune ber staten om milliardforskudd til flyplass-flyttingen. ILLUSTRASJON: AVINOR Bodø kommune ber om forskudd Bodø kommune skal nom at et kommunalt eien- stille med ca. en domsselskap overfører over- skudd til staten, eller at kom- milliard i finansierin- munen får trekk i rammene gen av flyttingen av over en del år og finansierer flyplassen. dette med utbytte eller over- skudd fra eiendomsselskap. CATHRINE SKOGHEIM Rådmannen anbefaler at [email protected] formannskapet slutter seg til 755 05 050 løsningen. BODØ: Men kommunen har Formannskapet bes også møtt på utfordringer. Den så- vedta at rådmannen kan fort- kalte Bodø-modellen har lig- sette arbeidet med å forbere- get til grunn hele veien. I den de realisering av verdier som ligger det at bidrag fra tomte- kan skytes inn i eiendomssel- salg skal gå til Avinor som del- skapet. Det tas ikke stilling til i finansiering. saken som skal behandles om Staten stiller med 2,4 milli- noen verdier skal realiseres. arder kroner til flyttingen. Av- – Dette må vi komme tilba- inor står for 1,6 milliarder. ke til når staten har vurdert en Bodø kommune har planlagt å mulig løsning, skriver råd- kjøpe store deler av arealene mannen. som frigis når Forsvaret flytter ut i 2021, og bruke disse area- lene til byutvikling. Salg av disse arealene kan imidlertid først skje når dagens rulleba- ne stenges. Forskudd I formannskapsmøtet 14. mars skal saken diskuteres.    
  Rådmann Rolf Kåre Jensen     
  !& foreslår å be om forskudd fra staten og betale tilbake milli-     $ 
  #$  arden over tid.  (
  #$ #!% – Som følge av manglende 
   ,, $ 
  (%'!$
  kommunalt handlingsrom i gjeldende lovverk, foretrek- !$'"''   )$$ FOTO: ANDERS BERGUNDHAUGEN kes primært at bidrag til finan-  "''    siering av ny lufthavn på an-  "*'    %% lene. For noen vil det være nød- konkret er nødvendig. Men det har et koordineringsproblem slagsvis 1 mrd. kroner løses   "''  $#$!)'$ vendig å ta dem ut og gi be- skal ikke være noen generelle her om hvem som har ansvaret gjennom at staten først over-  "$'"''  )%%!%' (( handling i helsevesenet. Det fullmakter til det. for en gruppe som både skal ha fører beløpet til Avinor gjen- 
!  )' $ * $$  "' %*    '!%$ * $$ normale er å motta helsehjelp i hjelp fra fengselet, og fra helse- nom styrking av egenkapital Koordineringsproblem   )!$* 
$)% fengselet. Til grunn ligger en vesenet, la Wara til. eller tilskudd, og at overskudd  +   !%* $$ prosess med en domstol som – Så skal jeg være med på en be- Stortinget voterte over åtte fra utvikling av eiendommen  '% $*  %!$'  ' har avsagt en dom, og den kymring, som jeg tror er viktig. ulike forslag om alvorlig psy- tilbakeføres til staten fra Bodø dommen er fengsel. Så er det Nettopp fordi vi har et helseve- kisk syke i norske fengsler, fra over tid, skriver rådmannen i 2%6 .XQ NRQWDQW EHWDOLQJ selvfølgelig sånn at man kan ta sen og en kriminalomsorg, så flere ulike partier og partikon- saksframlegget. 7HO     'HQQLV     (OOLQRU mennesker ut og legge dem inn utelukker jeg ikke at noen av de stellasjoner. Ingen fikk flertall, Tilbakebetalingen kan gjø- PDLO HOOLQRUELVVPDUN#KRWPDLOFRP i helsevesenet, dersom det faller mellom to stoler, og at vi og intet vedtak ble gjort. res på to måter – enten gjen- AVISA NORDLAND Fredag 15. mars 2019 NYHETER 9 Flypassasjeravgiften endres Det blir billigere å reise i å gjøre noe med flypassasjer- vil bli økt til 200 kroner, opply- Europa, men en god del avgiften. Da statsbudsjettet ser Finansdepartementet. dyrere å fly lenger vekk for 2019 ble lagt fram i fjor, ble Den omdiskuterte avgiften, fra første april. det også varslet at avgiften som ble innført på alle flygin- skulle endres fra å ha én sats ger fra norske flyplasser i 2016, OSLO: Det blir billigere å reise i på 84 kroner for alle flyginger, ble blant annet oppgitt som Europa, men en god del dyrere til to satser. grunn da Ryanair la ned all sin å fly lenger vekk når regjerin- Fra 1. april vil de nye satsene trafikk fra Moss lufthavn Ryg- gen fra 1. april endrer satsene i for avgiften derfor bli endret til ge. flypassasjeravgiften. 75 kroner for alle reiser med Dette skulle bli kroken på Regjeringspartiene har len- sluttdestinasjon i Europa, døra for den sivile trafikken fra FLY: Sas og Norwegian-fly på Trondheim lufthavn Værnes. ge signalisert at de har ønsket mens den for alle andre reiser flyplassen i 2017. (NTB) FOTO: GORM KALLESTAD / NTB SCANPIX os politikerne

DEBATT: Kjersti Toppe (Sp) er føste nestleder i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. FOTO: ANDERS BERGUNDHAUGEN Sørger for ny stortingsdebatt

- Dette er oppskriften på på ei ung kvinne som fell mel- å ødelegge et menneske, lom alle stolar i hjelpeappara- sa Kjersti Toppe etter å ha tet. Mia har vore akuttinnlagt lest Mia-saken. Nå tar hun 24 gonger i løpet av tre år, i lø- pet av 200 dagar i fengsel har den inn på Stortingets ho gjort 41 forsøk på å ta sitt dagsorden. eige liv. Mia treng langvarig ANDERS BERGUNDHAUGEN behandling, ikkje fengsel. [email protected] Helseminister har uttalt at ein 75 50 50 50 må bruke dokumentaren om Siw til å lære, og at det verkar BODØ: Kjersti Toppe (Sp) rea- klart at Mia ikkje har fått god gerte sterkt etter å ha lest om nok koordinert hjelp og opp- «Mia», som er blitt en kaste- følging. Kva vil statsråden gje- ball mellom psykiatri og kri- re for å sikre at dei mest sår- minalomsorg. bare menneska får hjelp og Torsdag leverer hun en in- koordinerte tenester både frå terpellasjon til helseminister sjukehus og kommune, og Bent Høie - basert på virkelig- hindre at menneskeliv går til hetsskildringer fra media den grunne?» siste tiden. Hun skriver: En interpellasjon er et mer «Dokumentaren om Siw i omfattende spørsmål til regje- Stavanger Aftenblad gir oss ringen enn skriftlige spørsmål historia til ei av dei rundt og spørretimespørsmål, og 6000 menneska i Norge som gjenstand for debatt i Stortin- er ekstra hardt ramma av rus- get. Spørsmålet skal besvares problem og psykiske lidingar så raskt som mulig, senest én (ROP-liding), og som skårar al- måned etter at det er stilt - og ler dårlegast på levekårsun- vil bli satt opp på Stortingets dersøkingar og som hjelpeap- dagsorden. Svaret legges frem paratet ikkje når inn til. Siw for Stortinget under en såkalt gjekk til grunne. Avisa Nord- interpellasjonsdebatt. En slik land har fortalt historia om debatt skal maksimum ta en Mia, eit anna alvorleg døme time og tretti minutter. 16. MARS 2019 UNGDOM MED EGEN FESTIVAL: Sterke Vindkast

i Stormen LØRDAG 16. MARS 2019

Vinter på vikende front SATSER: Vindkast-festivalen får besøk av Trolske trær stiger opp av tjernet; kjente band og Sophie Elise. sier snart farvel til vinteren for denne gang... SE SIDE 10TIL 13 KULTUR SIDE 30 FOTO: TOM MELBY

Nr. 64 Løssalg kr. 40 www.an.no Lever i frykt

DROPPET UT AV SKOLEN: Mathias vant debutantpris NYHETER SIDE 4 OG 5

KRISE UANSETT UTFALL Svaice-planene må legges på is NYHETER SIDE 9

FOTO: TOM MELBY FORTVILET: Datteren deres var syk nok til at frem-
 BOLIGMARERITT FOR LENE: mede reagerte. Men lege- Ble sykemeldt og vakten grep ikke inn. Nå er    innlagt på sykehus familien redd hun skal dø.   - Vi går i kriseberedskap hele VVVSĚGGPKNIDGCTěXNO NYHETER SIDE 6 OG 7 veien. ENDELIG HELG SIDENE 4-9 (4#-6 18'  4 HELG Lørdag 16. mars 2019 AVISA NORDLAND

Lever i alle foreldres mareritt Datteren deres var syk nok til at fremmede reagerte, men legevakten slapp henne rett ut på gata. Nå frykter familien at hun skal dø.

ne lever normale liv med jobb og studi- den kaféansatte. Hun glemmer ikke den første meldin- er. Det er i det hele tatt lite som skiller Det er først og fremst det kvinnen sier, gen. denne Salten-familien fra andre famili- som får henne og kollegene til å tenke at «Hei. Et lite spørsmål ... Er du i familie REPORTASJE er. Men eldstedatteren, som nå er i be- kvinnen må være psykisk syk. med *****?» gynnelsen av 30-årene, har vært psykisk – Min første tanke var at nå har det syk siden tenårene. MOR VISER fram en melding fra noen år skjedd noe veldig ille. Noe som jeg ikke LØRDAG 23. februar ringer telefonen til Det har vært mange kamper. tilbake, hvor datteren gjør det klart at klarer å si høyt en gang, forteller hun far. En ansatt ved en kafé i hovedstaden Men det toppet seg i fjor vår. hun ikke er i familie med dem, samtidig som er lillesøster til kvinnen i Oslo. har observert datteren på gata i Oslo, og – Da fikk vi telefon fra Gardermoen som hun hevder at hun er politietterfor- Elleve år skiller dem. Men de har alltid sett at hun trenger hjelp. om at hun hadde søkt nødpass, fordi sker og britisk statsborger. vært tett knyttet til hverandre. Kvinnen går i de samme klærne hver hun ville reise til Amsterdam. Hun hev- Far forteller at datteren opererer med – Hun var mitt store forbilde. Jeg så dag, og virker trøtt og sliten. Men fortel- det at hun var ulovlig adoptert, og at flere ulike historier om seg selv. Hun kan veldig opp til henne. Og jeg tror også ler at det er hun som eier kafeen, og at hennes egentlige familie befant seg i være musikkprodusent fra Nederland. hun syntes det var stas med meg som lil- hun er gravid med trillinger. Hun ser ut Nederland, forklarer far. Etterforsker hos Scotland Yard. Eller ba- lesøster. Hun har alltid vært blant mine til å ha blåmerker på halsen og rundt det Det ble ikke utstedt noe nødpass. Si- reier i USA. beste venninner. ene øyet. den har datteren, så vidt familien vet, Hun er ikke lenger å finne på sosiale – Vi ble så bekymret at vi reiste ned befunnet seg i Oslo. medier, og har ikke telefon, så vidt de BUDSKAPET DEN lørdagen i februar var med første fly dagen etter, forteller far. vet. Hun skal ha gitt bort eller kastet alle ikke så brutalt som først fryktet. Og lille- Foreldrene har valgt å fortelle sin histo- – DET begynte med at hun kom veldig eiendeler, inkludert arvegods og nord- søsteren, som selv er student og i begyn- rie i håp om å få hjelp til å redde datteren. ofte inn til oss på kafeen. Vi reagerte på landsbunad. nelsen av 20-årene, satte den kaféansat- Publiseringen skjer uten at AN har vært i oppførselen hennes og det hun sa, sier – Hun har bare det hun står og går i, og te i kontakt med foreldrene. Som avta- kontakt med henne. Derfor er de fleste ak- en av de kaféansatte – som grunnet sin det er ikke klær som holder vinterkulda len dem imellom er. tører i denne historien anonymisert. bekymring oppsøkte familien for å si fra. ute. – For at de skal være oppdatert, og for at ingen av oss barna skal være nødt til å DE SETTER bagasjen fra seg på hotellet, FORELDRENE HAR vært flere turer til sitte alene med ting, forklarer hun. og begynner å gå. Først til kafeen, som Hadde det vært en film, Oslo for å lete etter kvinnen i løpet av – Vi forsøker å skjerme de andre barna er det siste sporet de har. Så rundt om i ville jeg ikke trodd det siste halvåret. Men hun vil ikke bli våre litt. De har sine liv, med jobb og stu- nabolaget. Til en brun pub hvor de tror historien var sann. funnet. Som regel har de vært nødt til å dier, som de skal få leve, supplerer far. hun kan ha sovet, og den døgnåpne ki- "MOR returnere uten å ha sett eller snakket Men hele familien preges. Det er ikke osken hvor hun har pleid å pante flasker. med henne. til å unngå. Det er to grader, svak vind og oversky- – Utbetalingene fra Nav er stoppet, det – Selv om vi forsøkte å være bevisst på et i Oslo denne dagen. De får hjelp av an- Hun forteller at det hender at betje- har vi fått brakt på det rene. Hun har gått ikke å snakke for mye om det da vi var satte på kafeen, snakker med flere som ningen tar kontakt med politiet om de i de samme klærne siden i sommer, bor samlet i jula, så var det en stol ved bor- jobber i området, og de har med seg et får truende eller utagerende personer på gata og har ikke noen adresse. Vi har det som for første gang sto tom, sier bilde av datteren som de viser fram. innom. Men at det har ikke vært aktuelt ikke grunn til å tro at det er rus involvert. mor. Flere vet av henne. Men ingen kan si overfor Salten-kvinnen. Hun er syk, men vil ikke ha hjelp, sier hvor hun er nå. foreldrene. TO GANGER de siste månedene, har for- – Vi gikk sikkert 50.000 skritt i løpet av – HUN lager ikke trøbbel, og framstår Nå frykter de det verste. eldrene forsøkt å etterlyse datteren hos de to dagene vi var der nede. Men vi så ikke ruset. Virker som regel bare sliten – Vi har gått og ventet på at den neste politiet. ikke snurten av henne. Først da vi satt og vil sove. Vi har latt henne få lov til det telefonen vi skulle få var at noen hadde – 10. januar ringte de oss og sa at hun på flytoget tilbake, fikk vi en melding fordi vi synes synd på henne, sier den funnet henne ihjelfrosset. var sporet opp i Oslo, og framstilt for om at hun var observert ved ett av ste- kaféansatte. – Man må stålsette seg. Jeg har dager lege. På legevakten skal hun ha vært ro- dene der vi hadde vært, forteller forel- Hun sier kvinnen først begynte å duk- hvor jeg ikke orker å ha på telefonen, lig og avslappet, og sagt at hun ikke øn- drene. ke opp jevnlig i desember, og at de etter sier mor. sket hjelp. Hun ble vurdert samtykke- hvert har skjønt at hun ikke har noe sted kompetent, og sluppet ut på gata igjen, DE SITTER sammen i sofaen hjemme i å bo. DA DET ringte hjemme hos foreldrene sier far. stua. Over dem henger bilder av smilen- – Hun har på seg det samme hver dag, lørdag 23. februar i år, var det fra famili- Hos helsevesenet opplever de at skot- de barn i treårsalderen. Med hvert sitt men hun har alltid rent og fint hår – og ens yngste datter. Som fortalte at hun tene er så tette mellom de ulike instan- dåpsfat under. virker ikke ustelt. Hun har sett normal hadde blitt oppsøkt på Facebook av en sene og avdelingene som datteren har Barna er voksne nå. De andre søskne- ut, bortsett fra den blåveisen, forklarer ukjent. vært innom, at informasjon som kunne AVISA NORDLAND Lørdag 16. mars 2019 HELG 5

DESPERAT ROP: Foreldrene sier at de har gått noen runder med seg selv, før de etter å ha lest «Mia-saken» bestemte seg for å ta kontakt med Avisa Nordland for å få formidlet sin historie. Selv omtaler de det som et desperat rop om hjelp. – Når folk ikke kan ta vare på seg selv, må det vel være sånn at samfunnet kan gripe inn? 6 HELG Lørdag 16. mars 2019 AVISA NORDLAND

LILLESØSTER: Yngstedatteren i familien forteller om en storesøster som har hatt flere runder med psykoser. Men som også i perioder har levd et normalt liv, med jobb, leilighet og venner. Hun nekter å gi opp håpet. – Jeg kjenner søsteren min, og hun er et av de mest ordentlige mennesker jeg vet om. At hun skulle bli uteligger, hadde jeg aldri trodd.

kastet lys over hennes det foreldrenes skyld. nevernet der det står at hun unndro seg om flere institusjoner og botilbud i regi tilstand, for eksempel Det begynte i tenårene, forteller de, omsorg. Der og da ble det en slags lettel- av det offentlige. ved vurdering av samtykkekompetanse, med at faren til ei venninne hun hadde se for oss; det var ikke vi som hadde – Den første diagnosen hun fikk var bi- ikke er tilgjengelig for den som skal ta avtalt å overnatte hos, ringte og fortalte gjort noe galt, sier mor. polar lidelse. Den siste var paranoid avgjørelsen. at datteren deres ikke var der – og at det schizofreni. Det er vel ti år siden nå, sier Foreldrene er fortvilte. ikke var første gang dette hadde skjedd. mor. – Når folk ikke kan ta vare på seg selv Foreldrene mistenkte at noe var galt, og Når folk ikke kan ta vare Før hun ble syk, fikk de stadige kom- må det vel være sånn at samfunnet kan fryktet rus. på seg selv, må det vel mentarer på at datteren var blid og grei å gripe inn? – Da vi konfronterte henne, ble hun være sånn at samfunnet ha med å gjøre. sint, og sa vi var ute etter å kontrollere "kan gripe inn? – Hun var flink på skolen og hadde SELV KJENNER de historien så altfor henne, sier far. FORELDRENE mange venner. Lærerne skrøt av henne, godt, etter å ha levd mange år med hen- Så vanskelig opplevdes situasjonen, sier far. nes sykdom. Og de har følt at de har blitt at foreldrene selv valgte å ta kontakt Han legger til at hun tidlig i voksenli- stigmatisert av omgivelsene. Kjent på med barnevernet. vet også har hatt jobb, som hun har pre- antakelsen om at når noe går galt, så er – Jeg har fortsatt brevet vi fikk fra bar- SIDEN DEN gang har datteren vært inn- stert godt i. AVISA NORDLAND Lørdag 16. mars 2019 HELG 7 Kan ikke lese hverandres notater Det er nærliggende å tro at legevakten ikke kjente kvin- nens historikk da hun ble framstilt for vurdering.

– Siden det ikke er felles journalsystemer mellom kommunehelsetjeneste og helse- foretak, har man foreløpig ikke tilgang til å lese hverandres notater, med unntak av in- formasjon som er i henvisninger, epikriser og lignende som går til kommunelege eller fastlege. Det forklarer klinikksjef Hedda Soløy- Nilsen ved Psykisk helse og rusklinikken hos Nordlandssykehuset i en e-post. Journalopplysninger kan innhentes fra andre behandlere eller foretak «ved be- hov», ifølge klinikksjefen. I praksis vil, så vidt AN forstår, en lege- vaktlege som regel ta avgjørelsen om hvor- vidt tvungen behandling er aktuelt, basert på måten pasienten framstår på der og da, uten å kjenne historikk. Samtykkekompetansevurdering skal i hovedsak basere seg på den aktuelle vur- dering og undersøkelse, presiserer Soløy- Nilsen. – I en legevaktsituasjon vil det nok ikke være tid til å få innhentet opplysninger fra for eksempel andre helseforetak, ut over det som allerede ligger i legevaktjournalen. Uten at jeg har kjennskap til hvordan Oslo legevakt jobber, eller hvilke journalsyste- mer de har, skriver hun. Hvordan kan så en person med sykdoms- bildet som kvinnen AN skriver om bli vur- dert samtykkekompetent? Hva skal til for at noen som henne skal kunne hjelpes mot sin vilje? – Vi kan ikke uttale oss om hvorfor Oslo legevakt har vurdert pasienten til å være samtykkekompetent, understreker Soløy- Nilsen. På generelt grunnlag legger hun til: Det er veldig sårt å – Dette er hensikten med og resultatet av ny psykisk helsevernlov. Alvorlig psykisk lese de meldingene. syke personer skal ha rett til å avslutte eller motsette seg å ta imot behandling så lenge LILLESØSTER de er vurdert samtykkekompetente og ikke er til nærliggende alvorlig fare for eget liv eller andres liv og helse. Endringene i lov- verket har svekket muligheten til å gi de sykeste pasientene en sjanse til å få virk- som behandling.

– Når hun er medisinert kan hun – Da jeg var liten, forsto jeg ikke så storesøsteren når hun har vært syk. fungere godt, og hun er hyggelig og mye av det som skjedde. Men jeg hus- De kan være vonde å lese. grei mot alle. Hun er empatisk, og har ker en gang jeg satt i trappa og gråt, – Det er veldig sårt. Men jeg har lært evner. Problemet er at hun ikke vil ta fordi storesøster hadde stukket av meg å distansere meg følelsesmessig. medisin, sier far. hjemmefra. Hvis vi skal la hennes sykdom gå ut Opp gjennom årene har hun skjønt over livet og hverdagen, så vil vi bli YNGSTEDATTEREN FORTELLER om mer. syke selv. Jeg prøver å minne meg på en storesøster som har hatt flere run- – Når man som 14-åring får melding at det ikke er noe jeg kan gjøre. Det er der med psykoser. For eksempel at om at man ødelegger livet til sin søs- fælt, men sånn er det, sier lillesøster – hun en tid etter en ferietur til England, ter, og at hun ikke vil komme i konfir- og forsøker å holde tårene tilbake. nektet å snakke annet enn engelsk. masjonen, så begynner man å forstå at Sist gang hun ble kontaktet av søs- Men også at hun i perioder har hatt noe er galt. teren, var fra en facebookprofil opp- jobber som hun har fungert godt i, rettet i et annet navn, sier hun. Tilba- KLINIKKSJEF: Klinikksjef Hedda Soløy- hvor hun har bodd i egen leilighet, hatt PÅ GRUNN av deres nære forhold, har ke i 2017. Nilsen ved Psykisk helse og rusklinikken hos mange venner og levd et normalt liv. hun ofte opplevd å få meldinger fra Nordlandssykehuset. FOTO: INGER ANNE LILLEBØ 8 HELG Lørdag 16. mars 2019 AVISA NORDLAND

– Nå har hun ikke mobil eller tilgang til pc len- ger. Jeg lurer på, hvis hun fortsatt hadde hatt det, om hun hadde sendt meg flere meldinger, sier lil- lesøster.

FORELDRENE FORTELLER om gjentatte forsøk på å få helsevesenet til å ta affære. For eksempel ved å få noen til å sende ned en epikrise som be- skriver datterens sykdomsbakgrunn til legevakta i Oslo. – Beskjeden vi får, er at vi må kontakte politiet. Men det er grenser for hvor mange ganger vi kan melde henne savnet. Vi er redde for «å rope ulv» for mange ganger, når utfallet blir som nå sist. Altså at datteren vurderes samtykkekompe- tent, og selv kan takke nei til hjelp. – Hun har ikke innsikt i sin egen sykdom. Men tvangsparagrafene er blitt så strenge under helse- minister Bent Høie. Folk skal kunne bestemme selv om de vil ha behandling eller ikke, sier far. – Satt på spissen, så mener jeg det er aktiv døds- hjelp, det man nå driver med, legger mor til.

DE OPPLEVER alle foreldres mareritt, og at de kjemper mot et system som etter deres mening tar mer hensyn til datterens personvern enn hen- nes liv og helse. – Hadde jeg sett det på film, hadde jeg ikke trodd historien var sann, sier mor. Selv har hun vært sykmeldt den siste tiden.

Satt på spissen, så mener jeg det er aktiv dødshjelp, det man nå driver med. "MOR

– Jeg har noen dager hvor jeg er helt i kjelleren. Når det kommer meldinger på nyhetene om men- nesker som har dødd i Oslo i forbindelse med ulykker eller kriminalitet, kan jeg puste ut når jeg får høre at pårørende er varslet. – Vi går i kriseberedskap hele veien, samstem- mer far. Situasjonen preger hele familien.

OGSÅ KAMPEN for å nå fram hos hjelpeappara- tet, tar på. – Vi skulle ønsket at pårørende til noen med en så alvorlig diagnose fikk en kontaktperson å for- holde seg til hos helsevesenet. Som kunne koor- dinere henvendelser, og lose en i riktig retning. De ønsker ikke å kritisere enkeltpersoner, men et lovverk som de mener gjør det vanskelig å hjel- pe noen av dem som trenger det mest. Opplevel- sen er at mange fagfolk i helsevesenet lytter og forstår, men likevel ikke kan hjelpe. – Det er helt sykt at det er mulig at det kan gå så langt, og at det ikke er noe man kan gjøre. Jeg sy- nes det er helt vanvittig at reglene kan være sånn, sier lillesøster. Situasjonen er vanskelig å avfinne seg med. – Vi kan jo ikke ignorere bekymringsmeldinge- ne. Det er jo ungen vår, tross alt, sier foreldrene.

– JEG gir ikke opp håpet selv om det per dags dato BEHANDLING: Salten-kvinnen har vært i behandling hos Nordlandssykehuset flere ganger tidligere, ifølge foreldrene. virker veldig håpløst. Hvis jeg kan bidra til at søs- teren min får hjelp ved å fortelle, vil jeg absolutt det, sier lillesøster. – Hva tenker du om at hun selv ønsker å få være i fred? Beslektet med Mia-saken – Jeg tenker at det er sykdommen som snakker. Jeg kjenner søsteren min, og hun er et av de mest Historien om «Mia», som AN har for- Det mente helseminister Bent ordentlige mennesker jeg vet om. At hun skulle talt tidligere i vinter, handler om en Høie (H) var et bomskudd. bli uteligger, hadde jeg aldri trodd. Det er et resul- 23 år gammel kvinne som har falt – Er du samtykkekompetent og tat av hvor syk hun er. mellom flere stoler, og blitt en kaste- ikke ønsker behandling, skal du ikke Foreldrene sier at de har gått noen runder med ball mellom kriminalomsorg og psy- tvinges til det. Hvis du derimot er i seg selv, før de etter å ha lest «Mia-saken», be- kiatri. en situasjon hvor du enten er til fare stemte seg for å ta kontakt med AN for å få for- Ett av spørsmålene den reiser, er for deg selv eller andre, eller ikke er midlet sin historie. knyttet til retten til å bestemme samtykkekompetent, har vi ennå Selv omtaler de det som et desperat rop om over eget liv ved psykisk sykdom. muligheten til å bruke tvang, uttalte hjelp. Jon Tomas Finnsson, sjef for psy- Høie hos AN 28. februar. – Hva skal vi gjøre? Vi holder på å miste datteren kisk helse og rus i Helse Nord, pekte vår. på lovverket som akilleshælen til BOMSKUDD: Helseminister Bent problemene Mia og andre som hen- Høie mente det var et bomskudd å TEKST: ANDERS BERGUNDHAUGEN ne står i – da han kommenterte Mia- peke på lovverket. FOTO: TOM MELBY saken 27. februar. FOTO: OLE BERGRUSTEN / NTB SCANPIX AVISA NORDLAND Lørdag 16. mars 2019 HELG 9 Ute- seksjonen: – Kjent problem- stilling Det er en god del psykisk syke mennesker i Oslo som er mer eller mindre ivaretatt, og flere pårøren- de som er bekymret.

Pål Grav er stedfortredende leder for Uteseksjonen, som er Oslo kommunes oppsøkende tjeneste i sentrum for inn- byggere og tilreisende i utsatte miljøer. Av hensyn til taushetsplikt, kan han verken bekrefte eller avkrefte at Utesek- sjonen kjenner til Salten-kvinnen og hennes situasjon. – Bildet du beskriver er en kjent pro- blematikk her i byen. Det er en god del psykisk syke mennesker som er mer el- ler mindre ivaretatt, og opplagt en del vanskelige situasjoner knyttet til dette, sier Grav – på generelt grunnlag. Kvinnens pårørende forteller at de har vært i kontakt med Uteseksjonen. Slike henvendelser er ikke uvanlige, ifølge Grav. – I slike tilfeller forsøker vi å bistå. Vi tar imot signalement av dem de savner eller har bekymring for, ser etter ved- kommende i det miljøet de kan operer i, og prøver å ta kontakt, forklarer han. Det hender Uteseksjonen får etterlys- ning fra institusjoner, og hvert år finner de ungdommer som er på rømmen og bidrar til å få de tilbake. Når det gjelder voksne mennesker som pårørende er bekymret for, er det ikke alle som ønsker kontakt. – Og folk har lov til å være syk og velge ikke å ta imot hjelp, poengterer Grav. Ved tilfeller hvor det kan være en al- vorlig sinnslidelse eller fare for liv og helse, er det vanlig at psykiatrisk lege- vakt kobles inn for å gjøre en vurdering. En slik undersøkelse kan gjøres frivillig eller mot personens vilje, men hvis per- sonen motsetter seg behandlingsinnleg- gelse, og blir vurdert kompetent til å ta en slik avgjørelse, vil det ikke bli brukt tvang. – Der noen blir vurdert å ha samtykke- kompetanse, det vil si de kan resonnere over egen situasjon og forstå konse- kvenser av sine valg, vil det derfor heller ikke bli anvendt tvang, sier Grav.

Oslo legevakt: – Vanskelig situasjon – Det høres ut som de Bydelsoverlegen vil ifølge Ørstavik dersøke om det er behov for akutt hjelp, kunne undersøke saken nærmere, tilby og tilby det. Vi anser at vi har god kom- pårørende er i en helsehjelp og eventuelt iverksette un- petanse og et bredt tilbud som kan iva- dersøkelse eller behandling med tvang reta de fleste akuttsituasjoner, kom- vanskelig situasjon. hvis det er grunnlag for det. menterer Ørstavik. Det skriver avdelingsdirektør for all- – Når det haster, eller personen ikke Når det gjelder tvang, så er dette nøye mennlegevakten og kommuneoverlege har tilknytning til en bydel, vil pasien- regulert i psykisk helsevernloven, for- i Oslo, Jon Ørstavik, i en e-post til AN. ten ofte bli brakt til legevakten. Her fins klarer kommuneoverlegen. Han kan ikke gi opplysninger om en- det døgnåpen allmenn- og skadelege- – De senere årene har reglene i økende keltpersoner, men redegjør på generelt vakt og en døgnåpen sosialtjeneste som grad vektlagt individets rett til å be- grunnlag: kan bidra med krisehjelp og akutt over- stemme over eget liv. Sammenlignet – Dersom man er bekymret for den psy- nattingsplass, fortsetter han. med noen år tilbake skal man være tilba- kiske helsen til personer i Oslo kan man På kveldstid og i helger er spesialist i keholden med tvang så lenge personen kontakte bydelsoverlegen i den bydelen psykiatri også til stede på legevakten. ikke er til fare for seg selv eller andre, hvor vedkommende oppholder seg. – Legevakten vil først og fremst un- skriver Ørstavik. FOTO: GORM KALLESTAD / NTB SCANPIX AVISA NORDLAND Fredag 5. april 2019 NYHETER 7 Vil ha mer kollektivtrafikk Områdereguleringsplan for – Jernbanedirektoratet har Hun skriver videre at Jern- ny lufthavn i Bodø har vært ansvar for at kollektivtrafik- banedirektoratet mener det er ute på høring. kens samlede konkurranseev- for lite fokus på kollektivtra- CATHRINE SKOGHEIM ne styrkes gjennom bedre fikk i planforslaget. [email protected] samordning av togtilbud med – Kun areal til holdeplasser 755 05 050 øvrig kollektivtilbud. Vi er der- for rutebuss omtales. Vi støt- for opptatt av at transport til ter alternativet om at det skal BODØ: Jernbanedirektoratet og fra den nye flyplassen ses i foreligge en detaljregulerings- skriver i sin høringsuttalelse at sammenheng med byen for plan før tillatelse gis, for blant flyttingen av flyplassen gir øvrig, skriver Anne Skolmli, annet å sikre god tilknytning muligheter for en spennende sjef for regional samhandling til den nye bydelen. byutvikling i Bodø. Nord og Midt-Norge.

TIL STORTINGET: Mia- saken kommer opp i Stortinget tirsdag. FOTO: TOM MELBY Tar opp

HJEMMELAGET: – Dette kommer høyt på lista, fastslo Solberg Mia-saken over hjemmelagde fiskekaker og lefser. Tirsdag kommer Mia-sa- ken opp i Stortinget. ANDERS BERGUNDHAUGEN [email protected] 755 05 050 BODØ: Interpellasjonen som Kjersti Toppe (Sp) har rettet til helseminister Bent Høie (H) basert på Mia-saken, skal debatteres i Stortinget tirs- dag 9. april. Saken er nummer ni på dagsorden i stortingsmøtet som starter klokken 10. – Hva vil statsråden gjøre for å sikre at de mest sårbare menneskene får hjelp og ko- STOR TRO: Solverg våknet til nedgang for Høyre. Men har stor tro ordinerte tjenester både fra på at Høyres i Bodø vil sikre Lars Vestnes ordførerstolen. sykehus og kommune, og for å hindre at menneskeliv går til grunne? spør Toppe, som er nestleder i helsekomiteen på Stortinget. Bakgrunnen hun viser til er denne: «Dokumentaren om Siw i Stavanger Aftenblad gir oss historia til ei av dei rundt 6 ar god tro på Lars 000 menneska i Noreg som er ekstra hardt ramma av sa Vestnes. store endringer og må ha evne før lokalvalget, sa Solberg. pen vil han fokusere på hva rusproblem og psykiske li- – Men venstresida bygger til å realisere ny by-ny flyplass. – Vil du komme med noen som skal skje etter den nye fly- dingar. Avisa Nordland har skoler og har en del å vise til fra Det mener Vestnes høyresiden millioner i forkant for å lokke plassen når den nye bydelen fortalt historia om Mia, eit de siste årene? vil være best til. tvilerne? skal utvikles. anna alvorleg døme på ei – Vi har stått sammen om det- – Fordi vi er mest opptatt av å – Nei, jeg har ikke tro på å – Og på den rollen Bodø må ta ung kvinne som fell mellom te, sa Vestnes og la til at nå må ha et økonomisk fundament til drysse en million her og fem innen fisk og logistikk. Vi må alle stolar i hjelpeapparatet. Bodø få opp takten i syke- å klare disse endringene. millioner der rett før valget hvis beholde luftfartsmiljøet. Der Mia har vore akuttinnlagd 24 hjemsbygging, gjøre seg mer at- det ikke er veldig tett på byens trenger vi ikke å vente på ny fly- gonger i løpet av tre år, i lø- traktiv for næringslivet og få Lokale saker utvikling. Det som betyr noe er plass, sa Vestnes. pet av 200 dagar i fengsel har ned eiendomsskatten. I kommunebarometeret som å være konsistent. Vi har bygget Den siste målingen viser at ho gjord 41 forsøk på å ta sitt – Og bystyret må framstå mer Norstad har utført for NRK og studentboliger, jobbet med 30,7 prosent ønsker Vestnes eige liv. Mia treng langvarig som et styre og ikke så polari- Aftenposten nå i april faller kunnskapsbyen og sørget for at som ordfører i Bodø, mens Pin- behandling, ikkje fengsel. sert som vi har vært til nå. Vi Høyre neste fire prosentpoeng nordområdene ikke er bare er nerød foretrekkes av 35 pro- Helseministeren har uttalt at kan krangle så fillene fyker i fra mars og har en oppslutning fra Tromsø og nordover. sent. ein må bruke dokumentaren valgkampen, men så må vi kun- på 22,1 prosent på landsbasis. om Siw til å lære, og at det ne samarbeide, sa Vestnes. – Meningsmålingene gir en Skatt og sykehjem verkar klart at Mia ikkje har Statsminister Erna Solberg tendens, men hvilke parti folk Vestnes mener regjeringen har fått god nok koordinert hjelp påpeker at Bodø skal gjennom virkelig faller ned på, ser vi ikke gitt Bodø mye hjelp. I valgkam- og oppfølging.» SUKSESS FOR KAFÉ Kathrine får to nye utsolgte konserter KULTUR SIDE 30

TIRSDAG 9. april 2019 Nr. 84 Løssalg kr. 40 www.an.no SPILLERNE GIRET NED BODØ KOMMER MED Etter fyrverkeriet mot Mjøndalen roet spil- Prosjektnavnet «Ny E6 – Ny By» er lerne seg dagen etter. SIDE 28 historie. Nå er Bodø med. SIDE 24

● NYHETER

Registrerte nytt selskap Selskapet Storyline Nor Drama er nå stiftet. Vil holde orden i sysakene. SIDE 8

● NYHETER

Regnskap til 400 barnehager PBL Regnskap og Powerof- fice skal nå samarbeide om å levere regnskap til barnehager. SIDE 10

● NYHETER

Tok veisaken i egne hender : FOTO: ALEXANDER KJØNSØ KARLSEN Veien til Mjelle så ille ut. Da tok Magnar saken i egne hender. SIDE 4 0G 5 Fortviler over ● NYHETER

utsatt rettssak Banksjef vil ha mer sparing MIA-SAKEN: Nå regnes «Mia» som syk nok til å være underlagt tvungent psy- Wenche Henningsen i Nordea frykter at mange kisk helsevern. Straffesaken mot henne er utsatt på ubestemt tid. – Det var det verste ikke klarer renteoppgang. som kunne skje for Mia nå, sier advokat Gunhild Vehusheia. NYHETER SIDE 6 OG 7 SIDE 12 OG 13 6 NYHETER Tirsdag 9. april 2019 AVISA NORDLAND Mat på døren mer populært Dagligvarer levert på 2015 til 2016 økte salget med tror likevel flere av deres nett- døren er et marked i 40 prosent, og veksten fortset- butikker kan bli lønnsomme, vekst, men verken Meny ter, skriver Adresseavisen. kanskje allerede i år. eller spesialisten Kolonial. Meny tredoblet nettsalget i Kolonial.no, som er fjor og endte på 210 millioner størst på nett, nærmer seg mil- no tjener penger på kroner, men det er ikke nok til liarden i omsetning. I 2017 hjemleveransene – ennå. å gå med overskudd. økte omsetningen til 801 milli- OSLO: Veksten i dagligvarebu- – Denne tjenesten er ikke oner kroner, men underskud- tikkene ligger på 1–3 prosent, lønnsom per dags dato. Det det endte på 256 millioner. men netthandelen har hovedsakelig med volum å Tallet for 2018 er ikke klart. med mat og drikke vokser gjøre, sier netthandelansvarlig MATKASSE: Mange vil ha maten

mange ganger raskere. Fra Knut Nyløkken i Meny. Han (NTB) levert på døren. Foto: NTB scanpix

Reagerer kraftig på avlysning av forhåndsberammet rettssak: – Det verste som k «Mia» ble løslatt fra satt på ubestemt tid. varetekt, men innlagt – Flyttingen gjort av hensyn til tiltalte, og den ivaretakelsen på tvang. Den plan- hun får av helsevesenet, sier lagte rettssaken i mai, politiadvokat Finsås Einrem. blir det ikke noe av. – Dette har skjedd uten at min klient, hennes verge eller jeg ANDERS BERGUNDHAUGEN selv har blitt forespurt. Mia har [email protected] aldri sagt at hun ønsket flytting

NYHETER 959 19 193 av domstol, sier Vehusheia. BODØ: Den nå 24 år gamle kvin- TIPS OSS! nen ble varetektsfengslet første gang i oktober 2017. Siden har Min oppfatning 75 50 50 50 hun tilbrakt mer enn 200 dager i er at en lener seg [email protected] fengsel, og drøyt 100 dager på tilbake på at Mia psykiatriens sikkerhetsposter. I "ikke lenger er i varetekt. politiets varetekt. Men etter å GUNHILD VEHUSHEIA Tips Avisa Nordland om ha vært i Tromsø for rettspsyki- Advokat små og store saker som atrisk vurdering i store deler av du mener vi bør skrive februar, ble hun innlagt på Forklaringen hun har fått fra om. Månedens beste tips tvungent psykisk helsevern i politiadvokaten, er at initiativet honoreres med 2.000 Bodø tidlig i mars. Samtidig ble til å flytte saken er basert på til- kroner. Alle tips som hun løslatt fra politiets side. bakemeldinger som politiet har benyttes honoreres med – Basert på opplysninger om fått fra Mias ansvarlige overle- flaxlodd. Du kan også at hun ivaretas av helse, bekref- ge. Vedkommende skal ha gitt sende tips på sms med ter politiadvokat Line Finsås uttrykk for at det ville være kode ANtips til 2005. Einrem. uheldig å gjennomføre en retts- sak i Mosjøen. Del din video med Avisa Mangler tillit Nordlands lesere på Hos Nordlandssykehuset av- an.no/video Av historien til Mia, som Avisa viser man imidlertid å ha frarå- Nordland fortalte i en omfatten- det rettssak på Helgeland. de reportasje i slutten av febru- Advokaten er klinkende klar ar, går det fram at kvinnen tidli- på at avlysning av den for- gere har hatt en rekke akuttinn- håndsberammede saken ikke leggelser i psykiatrien, uten at er til beste for hennes klient. fagfolk har sett det formålstjen- – En utsettelse var det verste lig med innleggelse over tid. som kunne skje for Mia nå. Etter observasjoner gjort un- der oppholdet hennes i Trom- Høyesterett sø, er denne oppfatningen en- I de siste fengslingskjennelsene dret. Nå er Mia innlagt etter lov vedrørende Mia, har fare for over- om tvunget psykisk helsevern. soning vært tema. Altså hvorvidt Stabilt folketall Tidligere opphold ved sikker- tiden i varetekt kan overskride hetsenheten i Bodø, har vært normalt straffenivå for hva siktel- på Svalbard rene varetektssurrogat, hvor se eller tiltale går på. SVALBARD: Innbyggertallet i hun ikke har fått behandling. Vurdert i forhold til rettssak Longyearbyen og Ny-Ålesund Det får hun heller ikke nå, ifølge tidlig i mai, kom Hålogaland på Svalbard sank noe i andre advokat Gunhild Vehusheia og lagmannsrett sist til at slik fare halvår i fjor, men er fortsatt det verge Kjersti Kvalvik. ikke forelå. Vehusheia var ue- nest høyeste noensinne. Én av De forteller at Mia opplever nig, og forsøkte å få kjennelsen tre er utlendinger. nødvendige tillit mellom pasient prøvd for ytterligere en rettsin- Totalt var det per 1. januar og behandlere som fraværende. stans. Men Høyesteretts anke- 2.258 personer bosatt i de to – Det er ingen god situasjon utvalg forkastet anken. seg tilbake på at Mia ikke lenger er i vedsak ferdig. Og så vil det bli bosetningene på Svalbard, ned for henne å være på sikkerhets- Nå som Mia er tvangsinnlagt i varetekt, sier Vehusheia. statsadvokatembetet som tar fra 2.310 første halvår, melder posten i Bodø, sier Vehusheia. stedet for å sitte varetekts- ut endelig tiltale. Vi håper sa- Statistisk sentralbyrå (SSB). fengslet, gjør ikke lenger faren – Svært tungt ken blir berammet så fort som Blant de 799 utenlandske Ikke forespurt for oversoning hennes sak ak- Hvor lang tid det vil ta før saken mulig, sier politiadvokaten. registrerte statsborgere er det Advokaten reagerer også kraf- tuell for forhåndsberamming kommer for retten, er vanskelig Det håper også forsvareren, 131 statsborgere fra Thailand, tig på at den forhåndsberam- sett fra politiets ståsted. å si eksakt. som mener det har tatt for lang 128 fra Sverige, 88 fra mede saken i Alstahaug er av- – Ny forhåndsberamming er – Forhåpentlig ikke så lenge. tid å komme hit man er nå. Filippinene, 54 fra Danmark og lyst. Det har skjedd et skifte av ikke vurdert på dette tidspunkt. Vi venter på en rapport fra en – Mia vil bli ferdig med saken. 52 fra Tyskland. (NTB) domstol, fra Alstahaug tingrett Vi venter på at etterforskningen ekstern aktør (den sakkyndige Det er svært tungt å ha den hen- til Salten tingrett. Med den kan ferdigstilles. Så vil saken bli vurderingen, vår anm.), som vi gende over seg. konsekvens at straffesaken mot oversendt Salten tingrett, sier er helt avhengig av for å gjøre Tvangsinnleggelsen har ikke Mia, som var forhåndsberam- politiadvokat Finsås Einrem. en vurdering av tiltalespørsmå- gjort dagene lettere, selv om met til starten av mai, nå er ut- – Min oppfatning er at man lener let. Etterforskningen er i ho- det er nå er helse, og ikke krimi- AVISA NORDLAND Tirsdag 9. april 2019 NYHETER 7 Mange jobber gratis overtid En analyse av YS Arbeids- får registrert det som i realite- gangspunktet ikke overstige livsbarometer viser at en ten er overtid. Dermed får de 10 timer i løpet av sju dager, 25 av tre arbeidstakere ikke betalt for dette, sier Mo- timer i løpet av fire sammen- jobber overtid uten å få nica A. Paulsen, leder i YS-for- hengende uker og 200 timer i bundet Negotia. løpet av en periode på 52 uker. betalt. Analysen viser også at hver Videre kan overtidsarbeid kun OSLO: Det er YS-forbundet tiende arbeidstaker i løpet av pålegges når det er et særlig og Negotia som har gjort en dyb- måneden jobber mer enn 10 ti- tidsavgrenset behov. deanalyse av YS Arbeidslivs- mer i løpet av en arbeidsdag barometer. «ofte» eller «alltid». (NTB) – Det analysen vår viser, er at Pålagt overtidsarbeid kan EN AV TRE: En analyse av YS arbeidslivsbarometer viser at en av tre hver tredje arbeidstaker ikke etter arbeidsmiljøloven i ut- svarer at de jobber gratis overtid. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB SCANPIX kunne skje nå

SITTER HER: «Mia» har tilbrakt den siste måneden på sikkerhetsposten ved Nordlandssykehuset i Bodø. – Har ikke bedt om flytting av saken

Også ved Sikkerhetsen- – Vi forholder oss til hva ret- heten ønsker man en ten avgjør. snarlig avklaring. Når det gjelder tillitsforhol- det som «Mia» opplever som BODØ: – Vi har ikke hatt noen manglende, understreker han innvirkning eller synspunkt på at man ønsker å hjelpe, men at flyttingen av rettssaken. Det får kommunikasjon har vært stå for advokatens regning. Jeg vanskelig. har ikke hørt om dette før, sier Kjerpeseth poengterer vi- psykiatrispesialist Knut Kjerpe- dere at man ikke kan gå inn i et seth ved Sikkerhetsenheten langvarig behandlingsopp- hos Nordlandssykehuset. legg så lenge man ikke vet Han avviser at det av be- hvor lenge en pasient blir væ- handlingshensyn vil være van- rende. Og at en avklaring er skelig for pasienten å gjennom- ønskelig – også fra sykehusets føre en rettssak på Helgeland. side. Politiets anbefaling Politiadvokat Line Finsås kning av den på samme måte Einrem sier det er politiet som om siktede hadde vært som har anbefalt flytting varetektsfengslet, her har det av rettssaken. ikke skjedd noen endringer. BODØ: Basert på en konkret MIA-SAKEN vurdering av alle opplysnin- ■ ger i saken. Den nå 24 år gamle kvinnen ble varetektsfengslet første – Det er politiet, basert på en gang i oktober 2017, siktet VIL IKKE: Onsdag skal kontrollkommisjonen ta stilling til klagen på at «Mia» tvinges til å være ved helhetsvurdering av all infor- for angrep med kniv på to Sikkerhetsenheten hos Nordlandssykehuset. FOTO: TOM MELBY masjon som er mottatt samt sykepleiere. egen vurdering av Mias behov ■ Foruten mer enn 200 nalomsorg som har ansvaret for ikke ønsker å hjelpe, og at de ifølge advokaten innstilt på å og det tilbud som kunne gis i dager i fengsel, har hun henne, ifølge Vehusheia. ikke tror hun ønsker å få hjelp, søke frivillig behandling i Trom- Mosjøen, som har anbefalt tilbrakt 182 dager i privat helseinstitusjon, og drøyt forklarer Vehusheia. sø dersom kontrollkommisjo- tingretten at saken blir flyttet. Kontrollkommisjonen 100 dager på psykiatriens Hun har nå klaget vedtaket nen opphever tvangsvedtaket, Tingretten har så gjort sine sikkerhetsposter. Advokaten forteller at hennes om tvangsinnleggelse inn for når klagen behandles onsdag. vurderinger basert på den til- ■ En siktelse på to forhold er klient tilbringer nå mesteparten sykehusets kontrollkommi- – Frykter dere ikke ny vare- bakemelding som ble gitt. på denne tiden blitt til en av døgnet for seg selv, og poeng- sjon, som har som oppgave å tektsfengsling? Politiadvokaten uttaler vi- seks punkter lang tiltale. terer at man ved sikkerhetspos- sikre den enkelte pasients – Jo. Derfor vil jeg søke å av- dere at hun er ikke sikker på ■ Fengslene har registrert 41 ten i Bodø per nå ikke er i posi- rettssikkerhet i møtet med psy- klare dette med påtalemyndig- hva som menes med påstan- forsøk på selvskading og selvmord. Sikkerhetscelle sjon til å gi Mia behandling. kisk helsevern. heten innen kontrollkommisjo- den om at man «lener seg til- og belteseng er gjentatte – Mia opplever at Nordlands- – I Tromsø hadde man en helt nens møte. Men Mia vil heller bake» på at siktede ikke lenger ganger blitt brukt. sykehuset har en oppfatning av annen tilnærming til henne tilbake til Bredtveit fengsel enn er i varetekt. ■ AN publiserte historien om henne som vanskelig, og ikke som menneske og pasient. å være på sikkerhetsposten i – Politiet fortsetter oppføl- «Mia» 23. februar. som syk. Hun opplever at de Mia ønsker seg tilbake, og er Bodø. ging av saken og etterfors- 10 NYHETER Torsdag 11. april 2019 AVISA NORDLAND Kjørte for fort og i hasjrus Nå er Salten-mannen kilometer i timen på riksvei har vært styrende for straffut- dømt til betinget fengsel 80, til tross for at høyeste til- målingen, som ble 18 dagers be- og bot på 40.000 kroner. latte hastighet på stedet var 60 tinget fengsel. Mannen er ellers kilometer i timen. Av dommen dømt til en bot på 40.000 kro- ANDERS BERGUNDHAUGEN fra Salten tingrett framgår det at ner, og tap av førerrett for en pe- [email protected] politiet brukte gjennomsnitts- riode på ett år. Ved utmålingen 959 19 193 fartsmåler. En blodprøve tatt av den betingede fengselsstraf- BODØ: En Salten-mann i av mannen viste dessuten at fen er kjøring i for høy hastighet 30-årene er dømt for brudd på siktede kjørte i hasjpåvirket og bruk av hasj vektlagt i skjer- legemiddelloven og fleretilstand tilsvarende en alko- pende retning. I formildende SNITTMÅLING: Av dommen framgår det at politiet benyttet seg av brudd på veitrafikkloven etter holpromille på drøye 0,5. retning trekker at siktede har gjennomsnittsmåling da mannen ble stoppet. FOTO: ERNST FURUHATT at han i fjor høst ble målt til 75 Kjøring i ruspåvirket tilstand avgitt uforbeholden tilståelse.

DEBATT: Jeg er glad for at Stavanger Aftenblad og Avisa Nordland forteller disse historiene, og for at representanten tar opp dette som en debatt i Stortinget, sa helseminister Bent Høie (H) under tirsdagens stortingsdebatt basert på historien om Siw og Mia-saken. FOTO: FRA STORTINGETS DIREKTESENDING Avisreportasjer førte til stortingsdebatt Diskuterte Mia-saken

Kjersti Toppe (Sp) leiligheten sin første arbeids- er glad for at Stavanger Aften- omsorgen, og redusere omfan- og kommunehelsetjeneste. spurte helseministe- dag etter påske i 2015. Saken er blad og Avisa Nordland forteller get av isolasjon. en skildring av samlet hjelpe- disse historiene, og for at repre- – Skal ikke gi opp ren om det er en apparat som ikke evnet å hjelpe sentanten tar opp dette som en – I flere tiår har vi jobbet for å li- menneskerett å en person i nød, ifølge. Det var debatt i Stortinget, åpnet Høie. Det skjærer i hjer- kestille psykisk helse og fysisk gå til grunne. til slutt brannvesenet, etter til- – Her er det snakk om to unge terota å høre om helse. Derfor skjærer det i hjer- syn, som sendte bekymrings- mennesker med store hjelpebe- «Mia» og Siw. terota når en hører historiene ANDERS BERGUNDHAUGEN melding til kommunen. hov som ikke har fått god nok "BÅRD HOKSRUD om Mia og Siw. To unge som [email protected] – Avisa Nordland har fortalt hjelp. Dette kan som vi har sett Stortingsrepresentant (Frp) ikke fikk den hjelpa de trengte 959 19 193 om henne de har kalt «Mia». Et få tragiske konsekvenser. når de trengte den. Det er dess- OSLO: – Dette er en interpella- alvorlig eksempel på ung kvin- – Mennesker med sammen- – For isolasjon i seg selv kan verre flere langs vårt langstrak- sjon jeg ikke ønsker å stille. Vi ne som faller mellom alle stoler satte hjelpebehov skal ha til- føre til en forverret psykisk hel- te land, sa Bård Hoksrud (Frp). har et godt helsevesen, og en i hjelpeapparatet. Historien er gang til gode og sammenheng- se, slo Høie fast. Men det fins også mange som velutviklet omsorgstjeneste, sterk og virker helt utrolig. Hun ende tjenester. Det fins flere får hjelp, fortsatte han. som hjelper mange. Denne sa- omtales som «Jenta ingen kan gode hjelpetiltak, men svikten Når tidlig innsats svikter – Jeg mener at mye av det for- ken handler om de andre. En hjelpe». Kan det virkelig stem- skjer dessverre ofte i overgan- – Rus og tunge psykiske lidelser melle koordinerte samarbeidet sårbar gruppe. Mennesker som me? spurte Toppe. gen og i sammenhengen mel- møter man når tidlig innsats er planlagt og ligger til rette for sliter med rus og psykiatri. Psy- – Hvordan er det mulig å ha 24 lom disse, sa statsråden. svikter. Da ser man konsekven- bruk. Disse tjenestene skal utvi- kisk syke i fengsel, innledet akuttinnleggelser uten at noen Før han forsikret at regjerin- sene av at samfunnet ikke har kles og utføres av fagpersoner Toppe i stortingssalen tirsdag. reagerer, og setter seg ned og la- gen han er en del av prioriterer lyktes i å hjelpe på veien, sa Tel- som er trygge nok til å legge egne Før hun fulgte opp med å ger et behandlingsopplegg? psykisk helse- og rusfeltet høyt, lef Inge Mørland (Ap). mål til side i møte med brukeren spørre om helseminister Bent Hvordan er det mulig at hun i lø- og vil fortsette med det. Blant Pakkeforløp viktig, men det – hva er viktigst for deg? Jeg har Høie (H) mener det er en men- pet av 200 dager i fengsel har annet gjennom pakkeforløp og er avgjørende at ressursene føl- tenkt og tenkt. Kan noen hindre neskerett å gå til grunne. over 40 selvmordsforsøk? tilrettelagte team. ger med, poengterte han, og ad- at et menneskeliv går tapt? Jeg Han trakk også fram regjerin- varte mot økonomisk, og ikke tror noen ganger, men ikke alltid. – Hvordan er det mulig? Glad for debatten gens nye plattform, Granavol- faglig begrunnet nedbygging av Det betyr ikke at vi skal gi opp. Vi Toppe refererte til Stavanger Etter interpellanten, overtok den-erklæringen, hvor det sengeplasser i psykiatrien. skal fortsette å søke etter svar, sa Aftenblads reportasje om Siw. helseministeren talerstolen. framgår at regjeringen vil styr- Mørland tok også til orde for Frp-politikeren. Som var 45 år da hun døde av – Det gjør sterkt inntrykk å ke behandlingstilbudet innen fleksibilitet i systemet, ikke ri- Se hele debatten fra Stortin- en overdose. Hun ble funnet i lese historiene til Siw og Mia. Jeg psykisk helsevern i kriminal- gide grenser mellom spesialist- get på www.an.no/mia-saken 10 NYHETER Mandag 15. april 2019 AVISA NORDLAND Bodøværingen likte ikke at politiet sa nei En ung bodømann gikk til kjøre ham hjem. Han fikk et Men det ønsket hadde pa- Det ble et ordentlig basketak Dermed er mannen, som er i angrep på en politibil. Det høflig nei til svar.» truljen ingen planer med å et- hvor han motsatte seg. 20-årene og fra Bodø, nå ikke var ikke et spesielt lurt Slik startet twittermeldin- terkomme, ifølge operasjons- Mannen ble brakt inn til ar- bare innbrakt, men også pågre- trekk. gen sendt ut fra Nordland poli- lederen. resten, men problemene stop- pet. tidistrikt klokken 03.29 natt til – Da de svarte at det kunne per ikke med dette. – Han får forklare seg når han ANDERS BERGUNDHAUGEN lørdag, merket Bodø. de dessverre ikke, begynte han – Under rekvireringa, altså blir edru. [email protected] – Han tok kontakt med de to å slå i bilen, sier Nilsson videre når lommene gjennomgås før – Kan episodene få rettslige 755 05 050 som satt i politibilen og spurte, til Avisa Nordland. innsettelse, prøvde han å skalle følger for ham? BODØ: «En person er innbrakt eller forlangte vel mer at de Betjentene bestemte seg så en av politibetjentene. Det hø- – Det vil jeg ikke spekulere i. og satt i drukkenskapsarrest. skulle kjøre ham hjem, forkla- får å gå ut av patruljebilen. rer med til historien at politi- Det får påtalesiden hos politiet Mannen tok kontakt med en rer operasjonsleder Ivar Bo – De gikk ut for å roe ham mannen var obs og unngikk å avgjøre. patrulje i sentrum og ba dem Nilsson ned, men det gjorde han ikke. bli truffet, sier Nilsson.

«Mia» ble hørt av kontrollkommisjonen – Møtt uten fordommer Etter mange måneder i politiets varetekt og en periode som tvangsinnlagt – er «Mia» sin tilknytning til psykiatrien nå frivillig. ANDERS BERGUNDHAUGEN [email protected] 755 05 050

BODØ: Onsdag møtte hun kon- trollkommisjonen ved Nord- landssykehuset sammen med sin advokat, og argumenterte for at tvangsvedtaket fra tidlig i mars skulle bli opphevet. Sammen med de fagfolk fra Sikkerhetsenheten. Fredag var kommisjonens vurdering klar: Tvangsinnleggelsen opphe- ves. – Uten fordommer – Kontrollkommisjonen møtte Mia åpent og uten fordommer, og lyttet til det hun hadde å for- telle. Vedtaket som nå forelig- ger er tydelig. Det gir henne en følelse av at systemet kan fun- gere. Jeg tenker at det gir tilba- ke tro på at det nytter å si fra og stole på mennesker, sier advo- kat Gunhild Vehusheia. Nå må man jobbe sammen for å få på plass et riktig be- handlingsopplegg, poengterer hun.

Kontrollkommi- sjonen møtte Mia åpent og uten "fordommer GUNHILD VEHUSHEIA TVANG: Den nå 24 år gamle kvinnen har den siste tiden vært tvangsinnlagt på sikkerhetsposten ved Advokaten til «Mia» Nordlandssykehuset i Bodø. FOTO: TOM MELBY/ALEXANDER KJØNSØ KARLSEN ■ Den nå 24 år gamle kvinnen ble varetektsfengslet første – Behovet har både Mia selv, gang i oktober 2017, siktet vergen hennes og jeg som ad- for angrep med kniv på to vokat og tidligere bistandsad- Sikkerhetsenheten ved Nord- initiativ til ny varetektsfengs- lege og to andre medlemmer. sykepleiere. ■ vokat vært klar på helt siden før landssykehuset, men da gjen- ling av Mia på bakgrunn av kon- En av disse to skal selv ha vært Foruten mer enn 200 dager i fengsel, har hun alle de straffbare handlingene nom frivillig innleggelse. trollkomiteens oppheving av pasient eller pårørende, eller ha tilbrakt 182 dager i privat skjedde. Nå er vi tilbake dit Tirsdag ble Mia-saken disku- tvangsvedtaket. Politiet var representert pasientinteresser i helseinstitusjon, og drøyt hvor vi er avhengig av god og tert på Stortinget. Hør og se gjort kjent med at kontrollkom- stilling eller verv. 100 dager på psykiatriens riktig hjelp. Det er en sårbar si- hele debatten her. misjon skulle vurdere Mias sak. Kommisjonen er klagein- sikkerhetsposter. tuasjon. Da er det viktig at psy- – Hun er bevisst på at hun stans for vedtak om tvunget ■ En siktelse på to forhold er kiatrien spiller på lag med oss trenger hjelp. Det har også vært Kommisjonen psykisk helsevern (tvangsinn- på denne tiden blitt til en seks punkter lang tiltale. for å skaffe henne den hjelpen en del av vår argumentasjon Kontrollkommisjonen er en til- leggelse) og andre vedtak om ■ Fengslene har registrert 41 hun åpenbart har trengt i flere overfor kontrollkommisjonen. synsgruppe som består av fire bruk av tvang, for eksempel forsøk på selvskading og år. Så blir det spennende å se hva personer som har som hoved- tvangsmedisinering eller bruk selvmord. Sikkerhetscelle og man klarer å få til i løpet av de oppgave å ivareta rettssikker- av tvangsmidler. belteseng er gjentatte ganger Påtalemyndigheten neste ukene, sier Vehusheia. heten til personer som behand- blitt brukt.AN publiserte Til et annet tilbud er på plass, Fredag ettermiddag hadde les innenfor psykisk helsevern. historien om «Mia» 23. februar. vil Mia fortsatt være tilknyttet ikke påtalemyndigheten tatt Består av en jurist (leder), en AVISA NORDLAND Tirsdag 28. mai 2019 NYHETER 5 Tre mulige veier videre for «Mia» Nå skal statsadvokaten i AbeW_TaW fgTgfTWib^TgX`UX- %;haU_\e\^^X^]Xagg\_eXZ- Nordland se på «Mia»-sa- gXe! aX_\Z  bZ fT^Xa `bg [XaaX ken. ;biXWYbe[TaW_\aZ \ fgeTƄX- [Xa_XZZXf! fT^Xa `bg [XaaX iTe Ybe- &;haU_\e\^^X^]Xagg\_eXZ- ANDERS BERGUNDHAUGEN [~aWfUXeT``Xg g\_ UXZlaaX_- aX_\Z `XaWXgU_\egTgghgg\_gT- [email protected] fXaTi`T\ `XafT^XaU_X c~ _X Ybe gihaZXg cfl^\f^ [X_fX- 755 05 050 ZehaaTif^\YgXTiWb`fgb_ hg- iXea  YbeW\ [ha iheWXeXf fb` BODØ:Cb_\g\TWib^TgXabcc_l- fTggc~hUXfgX`gg\W! YTe_\Z! fXe Tg fT^Xa `bg WXa %' ~e 8ggXe[iT4AYbefg~e ƌafWXg >i\aaXa[Te\^^Xi¨egiTeX- ZT`_X^i\aaXa fb`\%#$*U_X a~geX`h_\ZXiX\Xei\WXeX! gX^gfYXaZf_Xg f\WXa \ `Tef  VARETEKT: «Mia» har sittet mange måneder i varetekt. Dersom det f\^gXgYbeTaZeXc`XW^a\ic~ $ >i\aaXa U_\e ^]Xag g\_eXZ- `Xa[ha[Tei¨eg\aa_TZg[bf blir rettssak, blir den trolig ikke berammet før i løpet av høsten. gbfl^Xc_X\XeX a~XebiXefXaWg aX_\Z bZWXgU_\egTgghgg\_gT_X! [X_fXiXfXaXg!

ode ideer å å få flere innbyggere

TIL SALGS: De gamle lokalene til Sparebanken er igjen til salgs. FOTO: LARS ROBERTSEN Vil selge banken LARS ROBERTSEN [email protected] 755 05 050

BODØ: 9be iX_ gb ~e f\WXa ^]©cgX fX_f^TcXg FT`UbZ~e- WXa 4F WX g\W_\ZXeX fcTeX- UTa^_b^T_XaX \ 5bW©! A~ iheWXeXe WX ~ fX_ZX X\Xa- Wb``Xa! ·I\[Te`TaZXcebf]X^gXei\ ]bUUXe`XW!7XeYbeiheWXeXe i\~fX_ZXX\XaWb``Xai~e\ FgbeZTgT '#  f\Xe ETZaiT_W 4aWXefba! ;Taf fX_f^Tc 4AF 4aWXe- fbaX\XeXageXW]XWX_TifcT- eXUTa^_b^T_XaX! BƇVX ?\a^ 4FbZ4aWXefba5eX^^XX\Xe WXgbTaWeXgeXW]XWX_XaX! >bagbe  bZ TW`\a\fgeT- f]bafUlZZXgXec~'&*#^iT- WeTg`XgXe bZ gb`gT Xe c~ %%)%^iTWeTg`XgXe! <WTZXeBƇVX?\a^_X\XgT- ^Xe \ X\XaWb``Xa! BZ WX _XZZXe UXf_TZ c~ +## ^iT- WeTg`XgXe! FcTeUTa^ UlZZXg U_X _TZg hg`XWXace\fTaglWa\aZc~ '&`\__\baXe^ebaXe\WXfX`- UXe %#$(! 8ggXe WXg 4i\fT AbeW_TaW XeYTeXe UXgT_gX FT`UbZ~eWXa4F&$ (`\__\b- aXe^ebaXeYbeX\XaWb``Xa\ GODE IDEER: Ti arkitekter har klekket ut gode ideer, under ledelse av arkitektprofessor Sami Rintala (foran t.v.). Bak t.v prosjektleder Petter %#$*! Kjærnes. FOTO: HANNA-LISA SKAU ·=XZi\_\^^X^b``XagXeX [iT i\ ZT! @Xa i\ Z]beWX Xa ZbW[TaWX_WTi\^]©cgXWXg  Prosjektet koster totalt to millioner kroner f\Xe4aWXefba! ;Ta bcc_lfXe Tg WX \ hg- Gildeskålprosjektet startet —Jbe^f[bcbZW\T_bZ\UTeaX[T- eX^eXTg\iXcebfXffXe f]baT_XTe^\gX^gfghWXagXe! ZTaZfcha^gXg ©af^Xe ~ UX- i 2018 og sluttføres høsten ZXe\eXZ\Ti>eXTg\igZ]XaUeh^f- —®hafgYbeXa\aZXa i\_ _X\X — 7\T_bZ`©gXe \ eXZ\ Ti fXagXe —;\fgbe\XabZYeT`g\Wfi\f]baXe — F^TcX \agXeXffX Ybe \aiXfgX- Xa\aZbZ_TZ! (## ^iTWeTg`XgXe \aa \ WXa Ybe©^b_bZ\f^©^bab`\bZXg\^^  ^bU_\aZTiUTeaXf^b_XX_XiXebZ e\aZ! — Jbe^f[bc `XW ^b`c_X`Xa- iXeaXWX WX_Xa  f\Xe [Ta bZ fT`g\W€^TffXe!

I september i fjor bestemte slag på faste medlemmer og va- sen og Eirik Rånes. Harald Marthinussen er vara- bystyret at det skulle rarepresentanter. Birgit E. Amundsen er valgt medlemmer. opprettes et nytt kommu- Nils Peder Thommesen er som fast medlem for Landego- Olaug Olsen er valgt som fast nedelsutvalg i Bodø - Vær- valgt som fast medlem for de velforening. Anette H. R. Ås- medlem for Givær velforening. Bliksvær velforening. Eva land, Aleksander Sivertsen og Johnny Olsen og Vidar Sivert- an kommunedelsutvalg. Haugsnes og Leif Kristiansen er Stig Atle Sivertsen er varamed- sen er varamedlemmer. BODØ: 3. oktober skal bystyret varamedlemmer. lemmer. Utvalget skal selv velge leder behandle valget av represen- Tor-Inge Olaussen skal repre- Marit Skogsholm skal inn i og nestleder. tanter til utvalget. Velforenin- sentere Helligvær velforening, kommunedelsutvalget for RÅD: Marit Skogsholm stiller for gene i Væran har gjennomført mens valgte varamedlemmer Vokkøy og Vetterøy velforen- Vokkøy og Vetterøy velforening i valgmøter og fremmet sine for- er Ørjan Pedersen, Nina Peder- ing. Tommy Ingebrigtsen og kommunedelsutvalg.

Nå er Mias nye tiltale klar. Advokat mener tiltalen

På listen over fornær- me fra leiligheten, og tar henne mede står kvinnens med seg til overgrepsmottaket på legevakta i Oslo. forsvarer. Det betyr - Det skjedde så fort – det var trolig at psykisk syke som om et annet menneske «Mia», som i de se- overtok kroppen til Mia. Hun skiftet uttrykk i ansiktet og fikk nere år har vært kas- en annen utstråling. Samtidig teball mellom krimi- var det for meg helt tydelig at nalomsorg og hjelpe- det ikke var Mia. Når hun så «våkner til», holdt fast av vak- apparat, må ha ny tene og forstår hva som har forsvarer til rettssa- skjedd, så begynner hun å grå- ken. te. Da er hun den lille jenta igjen og så lei seg og redd for at nå, ANDERS BERGUNDHAUGEN Gunhild, nå vil du ikke ha noe [email protected] mer med meg å gjøre.» 959 19 193 BODØ: -Jeg har aldri anmeldt henne for noe som helst, sier en Påtalemyndig- sterkt kritisk advokat Gunhild heten har gravd Vehusheia. fram et gammelt "forhold etter at tiltalebe- På legevakta slutningen var klar. «Tirsdag 19. september 2017 ca. GUNHILD VEHUSHEIA kl. 02.30 i Storgata 40 i Oslo for- Advokat søkte hun å gripe med hendene mot halsen til Gunhild Vehus- Det ville Vehusheia, som har heia, hun lyktes ikke i få tak vært en av Mias svært få nære rundt halsen da andre tilstede- støttespillere over tid. Tidligere værende kom til og holdt hen- som hennes bistandsadvokat. ne borte». Siden desember 2018 som for- Slik lyder det femte punktet i svarer. tiltalebeslutningen fra Statsad- vokaten i Nordland. Forholdet På eget initiativ vurderes som forsøk på brudd Nå viser det seg likevel at hen- på straffelovens paragraf 271 «å delsen har fått konsekvenser ha øvet vold mot en annen per- for hennes mulighet til å for- son eller på annen måte kren- svare den unge kvinnen når sa- ket ham fysisk». ken hennes skal for retten, og Storgata 40 er adressen til le- Mia står tiltalt for i psykotisk gevakta i Oslo. Hendelsen er tilstand å ha foretatt en rekke omtalt i Avisa Nordlands om- ellers straffbare handlinger. fattende reportasje om «Jenta - Jeg ble eitrende forbannet ingen kan hjelpe» - hvor kvin- da jeg i posten mottok kopi av nen har fått det fiktive navnet bekreftelse på anmeldt forhold. «Mia». Jeg har aldri anmeldt henne for En reportasje som startet noe som helst. Oslo legevakt med et fengslingsmøte i Salten har ikke anmeldt henne. Det VENTETID: Mia venter fortsatt på at saken skal komme for retten. I mellomtiden har tiltalen blitt tingrett, hvor den da 21 år gam- har påtalemyndigheten gjort på utvidet. FOTO: TOM MELBY le kvinnen møtte med bamse eget initiativ, sier Vehusheia. og smokk – og så ut og oppførte - Jeg tenkte aldri at dette var etter at tiltalebeslutningen var opptre som forsvarer. uten at dette har blitt del av til- seg som et barn. Allerede da et forhold som verken kunne klar, og etter at den sakkyndige - Derfor har jeg sendt brev til talen. Advokaten er sterkt kri- med mange akuttinnleggelser eller skulle anmeldes. Det drei- rapporten var klar. På dette retten hvor jeg redegjorde for tisk til at man har funnet det bak seg. de seg om en desperat ung tidspunkt burde de bare sendt konflikten, og ba om at dette nødvendig å gjøre henne til for- Da historien kom på trykk, kvinne som var utsatt for sek- saken til retten, som jeg har ene tiltalepunktet ble skilt ut i nærmet i saken. hadde hun sittet 200 dager i va- suelt overgrep og som var vel- bedt om. Men i stedet etterfor- en egen sak. Det vil ikke stats- - Jeg opplever dette som helt retekt, og gjort en rekke forsøk dig redd, fortsetter hun. sker de «nye» forhold, og klarer advokaten, og jeg har ikke fun- unødvendig fra påtalemyndig- å ta sitt liv. da å lete fram et gammelt et net noen hjemmel for å kunne hetens side, sier Vehusheia. – Gravd fram gamle ting som de selv anmelder, hevder kreve det – ut over fritt forsva- Påtalemyndigheten er av en Få støttespillere Vehusheia poengterer at det Vehusheia. rervalg. Dermed må hun sann- annen oppfatning. Følgende avsnitt fra reporta- forelå en tiltalebeslutning alle- synligvis finne seg en ny for- - Det er tatt ut tiltale for over- sjen beskriver hendelsen som rede i desember 2018. - Helt unødvendig svarer, sier Vehusheia. føring til tvungent psykisk hel- nå er blitt del av tiltalen: - Da var ikke dette punktet For advokatens del, medfører Etter hva AN forstår skal Mia severn. Et sentralt spørsmål i «Advokat Gunhild Vehusheia med. Påtalemyndigheten har status som fornærmet i saken ha blitt etterforsket også for en slike saker, er om det er gjenta- finner Mia, som har klart å røm- gravd fram et gammelt forhold at hun sannsynligvis ikke kan handling overfor sin verge, kelsesfare. Da er man nødt til å AVISA NORDLAND Tirsdag 1. oktober 2019 NYHETER 19 Samme innhold, ekstrem forskjell Innholdet i disse to som er i flasken i pulverform ning i lovverket. betaler man avgift på, sier han. glassene er helt lik, men slipper du sukkeravgiften. Mangelen på avgift gjelder Harald Andersen, direktør i avgiftsforskjellen fra Det sier Jan Yttereng, daglig til og med om pulveret inne- Virke handel mener sukkerav- staten er likevel enorm: leder i selskapet Sorze4 AS, holder sukker, forteller Ytter- giften, som den framstår i dag, forklarer hvordan sukkeravgif- eng, og lister opp flere eksem- er absurd. - Et grelt eksempel, sier ten fungerer i leskedrikkbran- pler på produkter som inne- – Det henger ikke på greip. direktør i Virke. sjen i Norge. holder sukker, men som unn- Likt innhold bør behandles TRONDHEIM: – Selger du en Yttereng selger både leske- går sukkeravgiften. likt, sier han til Nettavisen. leskedrikk i flaske, så betaler drikk og kaffe til produsenter – Det er for eksempel sukker Andersen mener reglene må du sukkeravgift på denne, selv og forbrukere i Norge, uten å i mange iste-varianter som sel- endres, slik at vi får en nøytra- IKKE SÅ LETT: Du betaler kun om den er sukkerfri. Om du betale en krone i sukkeravgift. ges i pulverform, og i en rekke litet i avgiftssystemet, noe vi sukkeravgift på en av disse. selger den samme drikken Han har nemlig funnet en åp- sportsdrikker, ingen av disse ifølge han ikke har i dag. n er oppsiktsvekkende

KRITISK: Advokat Gunhild Vehusheia stiller flere spørsmål rundt den nye titltalen. FOTO: ALEXANDER KJØNSØ KARLSEN

STATSADVOKAT THOR ERIK HØISKAR. (FOTO: Espen Bless Stenberg)

gå inn på tidligere forhold, og underlagt kriminalomsorg eller · Forsøk på voldsutøvelse ge personer på flyet. ger og at det er fare for gjenta- da er det temmelig åpenbart at psykiatri, er tiltalebeslutningen mot en annen person. Hun skal også ha satt fyr på kelse. Da må man se på det som samtlige forhold må være med, datert 26. august 2019 på åtte · Voldsutøvelse mot annen sengetøy og en skjermvegg til- er gjort før. Derfor må vi ta med kommenterer statsadvokat hovedpunkter: person. hørende et sykehus, slik at det også voldshendelser som ram- Thor Erik Høiskar. · Forsøk på grov kroppsska- · Flere tilfeller av skadeverk. oppsto røykutvikling. mer en person som av en eller de. · Flere tilfeller av trusler. Ifølge statsadvokaten legges annen grunn ikke ønsker å an- Åtte punkter · Flere tilfeller av vold og påstand om tvungent psykisk melde forholdet, sier Høiskar. Mia ble første gang varetekts- trusler mot offentlig tjeneste- Ambulansefly helsevern ned i saker hvor til- Saken er, så vidt AN er kjent fengslet i oktober 2017, siktet mann. Av hendelser som er tidfestet talte ikke er strafferettslig til- med, ikke berammet for ting- for angrep på to sykepleiere i · Flere tilfeller av vold mot etter at Avisa Nordlands repor- regnelig, men hvor påtalemyn- retten. hennes egen bolig, og for å ha helsepersonell. tasje ble publisert i februar, er digheten mener samfunnet har forsøkt å ta med seg kniv inn på · For ved skremmende/plag- at Mia skal ha forsøkt å åpne behov for vern. et legekontor. som opptreden/hensynsløs at- døra i et ambulansefly under - Visse vilkår må være tilste- Etter nærmere to år, hvor ferd å ha krenket en annens transport, og dermed skapt en de, for eksempel at tiltalte har kvinnen i all hovedsak har vært fred. skremmende situasjon for øvri- begått alvorlige voldshandlin- 8 NYHETER Fredag 10. januar 2020 AVISA NORDLAND Visit Narvik tilført 1,5 millioner kroner – Vi har gått inn med Narvik og Narvikgården, med Det betyr at Forte Narvik har egenkapitalen for å dekke un- midler for å styrke henholdsvis 75 prosent og 25 gått inn med 1,125 millioner derskudd. prosent. kroner, mens Narvikgården har – Vi overtok eierskapet i 2015. egenkapitalen. – Eierne har gått inn med 1,5 bidratt med 375.000 kroner. Siden da er selskapet gradvis ANN-KRISTIN HANSSEN millioner kroner for å styrke Visit Narvik er det Norum bygd opp og styrket. Det har [email protected] egenkapitalen, forteller No- kaller et «fellesgodeselskap». vært en bevisst strategi at eier- 755 05 050 rum. Da Narvikgården og Forte Nar- ne skulle bidra i vekstperioden. – Hvor mye har hver eier gått vik valgte å overta som eiere, Nå ser vi at strategien begynner NARVIK: Det sier styreleder i inn med? var de klar over at det er van- å virke, sier styrelederen. Visit Narvik, Ragnar Norum til – De har gått inn i henhold til skelig å skape lønnsomhet i Siden 2015 anslår han at eier- TILFØRT KAPITAL: Fremover. eierprosenten, forklarer No- denne typen selskap. Til nå har ne har gått inn med cirka fire Styreleder i Visit Narvik, Ragnar Visit Narvik er eid av Forte rum. det vært overført midler fra millioner kroner i egenkapital. Norum.

I dag skal Mia møte i retten Har innkalt 36 vitner til Det er satt av seks dager til hovedfor- handlingen, som starter fredag. ANDERS BERGUNDHAUGEN [email protected] 959 19 193

BODØ: - Påtalemyndigheten mener det både er en alvorlig og omfattende tiltale, der flere av postene har et høyt skade- potensiale. Særlig punkt én, som omhandler forsøk på grov kroppsskade, sier konstituert statsadvokat Stian Pedersen Mojlanen. Han er aktor i rettssaken mot «Mia», som skal behandles i tingretten i dag – og hele den kommende uken. Fortalte sin historie Kvinnen er nå i midten av 20-årene. Mia er ikke hennes egentlige navn. Avisa Nordland har fulgt hen- ne siden andre fengslingsmøte høsten 2017, og publiserte i fe- bruar 2019 en større reportasje hvor det blant annet framkom at hun i løpet av drøye 200 da- ger som varetektsfengslet had- de forsøkt å skade seg selv al- vorlig eller ta sitt eget liv 41 gan- ger. Kort tid etter at reportasjen var publisert, opphørte vare- tektsfengslingen og kvinnen ble overført til helsevesenet. Tiltalt for 17 forhold I løpet av en treårsperiode har den opprinnelige siktelsen for angrep med kniv på helseper- sonell blitt til en åtte punkter lang tiltale, som omfatter i alt 17 OMFATTENDE TILTALE: Stian Pedersen Mojlanen er konstituert statsadvokat, og aktor i saken mot «MIa». FOTO: POLITIET forhold. Fem fra 2017, ti fra 2018, og to som foreligger skal tiltalte i psy- mål blir i så fall om tiltalte var i Noe påtalemyndigheten me- retten kommer til at hun har fra 2019. kotisk tilstand ha foretatt de psykotisk tilstand på gjernings- ner at det gjør i Mias tilfelle, begått de handlingene hun er Pedersen Mojlanen tror man handlingene som er omfattet tidspunktet. Hvis så er tilfelle, ifølge tiltalebeslutningen. tiltalt for. Med fengsel. vil få bruk for samtlige av dage- av tiltalen, sier Pedersen Mojla- vil det endelige spørsmålet bli - Tiltalte må bli vurdert util- ne som er satt av til rettssaken. nen – og forklarer: om vilkår for dom for overfø- regnelig, og det må være gjen- Sykehuset blir ansvarlig - Det vil bli ført til sammen 30 ring til tvungent psykisk helse- takelsesfare, forklarer Pedersen En dom på overføring til tvun- vitner fra påtalemyndighetens vern er tilstede. Mojlanen, om vilkårene som gent psykisk helsevern, slik på- side. Og så er det varslet ytterli- Påtalemyndig- To sakkyndige vitner vil for- må til for at noen skal kunne talemyndigheten legger opp til, gere vitneførsel fra forsvarer på heten mener det klare seg om tilregnelighets- dømmes til tvungent psykisk vil medføre at sykehuset gjøres til sammen seks vitner, opply- både er en alvor- spørsmålet, før retten tar stil- helsevern. ansvarlig for behandling og å ser han. "lig og omfattende tiltale. ling til deres konklusjon. Der- Et mulig utfall av rettssaken, forhindre ny alvorlig kriminali- STIAN PEDERSEN MOJLANEN som tiltalte anses som ikke er altså frifinnelse. Et annet tet. Psykotisk tilstand? Konstituert statsadvokat strafferettslig tilregnelig for teoretisk alternativ, er at de En faglig ansvarlig psykiater Saken vil bli gjennomført på sine handlinger, er utgangs- sakkyndige endrer oppfatning, eller psykologspesialist vil da samme måte som en ordinær - Vurderingstema vil være om punktet frifinnelse. Såfremt det og anser Mia for å være tilreg- bestemme hvordan. Det kan straffesak, men er spesiell. tiltalte har gjort handlingene ikke foreligger fare for andres nelig. I så fall vil hun kunne skje ved opphold i døgninstitu- - Ifølge tiltalebeslutningen som er beskrevet. Neste spørs- liv, helse eller frihet. straffes på vanlig måte dersom sjon eller ved dagbehandling. AVISA NORDLAND Fredag 10. januar 2020 NYHETER 9 Her er fyrverkeriet som ble avfyrt Onsdag formiddag kom det eldre som AN var i kontakt med, gikk sprittusj. meldinger om at det var avfyrt fyrverkeriet veggimellom. Nå sier rek- - Jeg står med den i hånda. Det er en fyrverkeri på Bankgata skole. tor Even Ågnes at det ikke dreier seg relativt liten sak, men flere elever i om et stort batteri med raketter, men kantina fikk det med seg. Den gav fra ESPEN BLESS STENBERG derimot noe som utarter seg som en seg et ganske høyt smell, sier Ågnes. [email protected] fontene når den blir avfyrt. - Den er ikke beregnet på innendørs 406 48 661 - Hendelsen skjedde i korridoren bruk, legger han til. BODØ: Meldingene som kom inn til utenfor vaktmesterens kontor. Vakt- En kvinne som var i kontakt med AN Avisa Nordland var til dels sprikende, mester tok hånd om gjenstanden og fortalte at dette ikke er første gang at FYRVERKERI: Ifølge rektor Even Ågnes, var da politiet meldte om knallskudd, fikk den ut av skolen, sier Ågnes til AN. det er blitt avfyrt noe inne på skolen. dette dingsen som ble avfyrt på Bankgata skole, mens foreldre beskrev situasjonen Rektoren forklarer at det er snakk Det skal ha skjedd flere ganger denne onsdag formiddag. FOTO: EVEN ÅGNES som langt mer dramatisk. Ifølge to for- om et lite rør, på størrelse med en uka. l rettssak

«MIA»: AN møtte kvinnen første gang under et fengslingsmøte høsten 2017. FOTO: ALEXANDER KJØNSØ KARLSEN Sa nei til å lukke Det er stor risiko for bindelse med at AN fortalte at Mia ikke klarer å hennes historie i en omfatten- de reportasje vinteren 2019. forklare seg hvis det er media og offentlig- - Uheldig lang tid het tilstede, mener Rettssaken starter i dag, fredag. Det er satt av seks dager til ting- forsvarer. Nå er det rettens behandling. Tiltalen er klart at saken likevel åtte punkter lang, og omfatter vil gå for åpne dører. 17 forhold. Statsadvokaten har varslet påstand om dom til ANDERS BERGUNDHAUGEN tvungent psykisk helsevern. [email protected] - Det er en omfattende tiltale 959 19 193 med mange forhold. Mange av BODØ: - Vi har begjært lukkede dem ligger langt tilbake i tid. dører slik at situasjonen rundt Kun to av dem er fra 2019. Det hennes forklaring skal bli så er uheldig for tiltalte at det har god at hun kan forklare seg. gått så lang tid fra forholdene Hun har ikke vært avhørt, og skjedde til saken skal behand- det er av stor betydning at sa- les, sier Støback Bjørsvik ken opplyses ved at hun forkla- Og legger til at de mest alvor- VILLE LUKKE: Advokat Anja Støback Bjørsvik fikk ikke innfridd TILTALEN rer seg, sa forsvarer Anja Stø- lige forholdene skal ha skjedd i back Bjørsvik onsdag morgen. 2017. ønsket om å lukke retten. Advokaten poengterte at det Kvinnen i midten av 20-årene er tiltalt for – i psykotisk er stor risiko for at hennes kli- Overtok i oktober På listen over fornærmede tilstand - å ha utført en rekke ellers straffbare handlinger: ent ikke vil få til å forklare seg Forsvareren forventer at tiden i står Mias tidligere forsvarer. hvis det er media og offentlig- retten vil oppleves krevende - Bytte av forsvarer er noe ■ Hun skal ha løpt mot helsepersonell med kniv, men blitt het tilstede. Det er også begrun- for tiltalte. verken tiltalte eller tidligere hindret i å nå fram, for så å rive seg løs og påføre risp på nelsen retten har fått. - Ikke på grunn av forholdene forsvarer har ønsket. Det ble helsepersonellets arm. Kroppsskaden anses som grov fordi det i seg selv, men fordi saken går lenge forsøkt å finne en måte er brukt kniv. Domstolens beslutning ■ Hun er også tiltalt for flere tilfeller av vold og trusler, særlig over så mange dager og på der tidligere forsvarer kunne overfor utsatte yrkesgrupper. Onsdag ettermiddag fikk AN grunn av hennes situasjon. Jeg bistå, men det lot seg ikke gjøre ■ Hun skal ha forsøkt å åpne døra i et ambulansefly mens det bekreftet fra tingretten at dom- er opptatt av at hun skal ivare- ettersom hun er blitt del av til- befant seg i lufta, samt gjort skadeverk på helseinstitusjoner stolen har besluttet at saken går tas, og av at prosessen skal talen, med et forhold som ikke - blant annet ved å forsøke å sette fyr på en skjermvegg på som normalt, altså uten at pres- være forsvarlig. Det er også er anmeldt fra tidligere forsva- sykehus. sen stenges ute. grunnen til at jeg har bedt om rers side, sier Støback Bjørsvik, «Mia» er ikke kvinnens egent- lukkede dører, sier Støback som overtok som forsvarer i ok- lige navn, men ble brukt i for- Bjørsvik. tober.