Innst. 408 S (2020–2021) Innstilling Til Stortinget Fra Kontroll- Og Konstitusjonskomiteen
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Innst. 408 S (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 21 (2020–2021) kapittel 8 Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen – Vararepresentant til Stortinget Carl I. Hagen (Frem- om Rapport fra utvalget til å utrede Stortingets skrittspartiet) kontrollfunksjon – kapittel 8 om Nav-ombud – Professor Eirik Holmøyvik – Professor Benedikte Moltumyr Høgberg – Professor Jostein Askim Til Stortinget – Tidl. ekspedisjonssjef i Riksrevisjonen Therese Johnsen Sammendrag På bakgrunn av Stortingets vedtak 14. mai 2020 har Stortingets presidentskap fastsatt at utvalget som del av Nav-ombud sitt mandat skal vurdere og komme med forslag til eta- Innledning bleringen av et Nav-ombud, i tråd med merknadene fra Stortinget vedtok 25. mai 2019 å nedsette et utvalg stortingsflertallet i Innst. 254 S (2019–2020). til å utrede Stortingets kontrollfunksjon. Utvalget avga Sivilombudsmannen har i brev 5. juni 2020 kom- sin rapport 1. februar 2021. met med innspill til utvalget om hvordan et Nav-om- På tidspunktet for utvalgets avgivelse av rapporten bud kan etableres hos Sivilombudsmannen. hadde utvalget følgende medlemmer: Slik utvalget forstår mandattilføyelsen, skal utvalget – Stortingsrepresentant Svein Harberg (Høyre) (leder) vurdere to spørsmål. Det første er om en særskilt funk- – Stortingsrepresentant Ruth Grung (Arbeiderpar- sjon som Nav-ombud bør tillegges Sivilombudet. Uav- tiet) (nestleder) hengig av svaret på det første spørsmålet skal utvalget – Stortingsrepresentant Dag Terje Andersen (Arbei- også ta stilling til hvordan funksjonen som Nav-ombud derpartiet) kan innrettes som en del av Sivilombudets virksomhet. – Stortingsrepresentant Norunn Tveiten Benestad Sivilombudets virksomhet og Stortingets føringer for (Høyre) innretningen av et Nav-ombud – Stortingsrepresentant Marit Arnstad (Senterpar- tiet) Sivilombudets kontroll med forvaltningen omfatter – Stortingsrepresentant Petter Eide (Sosialistisk Ven- i dag kontroll med Nav. Kontrollen skjer primært på streparti) grunnlag av klagesaksbehandling, men ombudet kan – Stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold (Kris- også ta opp saker av eget tiltak. Ombudets kontroll med telig Folkeparti) Nav skjer i tråd med de generelle prinsippene som ligger – Stortingsrepresentant Carl-Erik Grimstad (Venstre) til grunn for ombudets kontroll med forvaltningen. Det – Stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes (Rødt) innebærer at ombudet som hovedregel fører en etterføl- – Stortingsrepresentant Une Bastholm (Miljøpartiet gende og rettslig kontroll med Nav for å hindre at den De Grønne) enkelte blir urettmessig behandlet. I dette ligger det vi- 2 Innst. 408 S – 2020–2021 dere at ombudet ikke skal opptre som en partsrepresen- nen i saker på arbeids- og velferdsforvaltningens områ- tant for klageren eller intervenere i pågående saker. de». Dette betyr at opprettelsen av et Nav-ombud ikke Utvalget har fått opplyst at Sivilombudsmannens skal endre på organiseringen av ombudsordningen. kontor i 2019 avsluttet 652 saker som gjaldt Nav. Samme Som ombudets øvrige oppgaver er det derfor også na- år avsluttet ombudet like under 4 000 saker totalt. Nav- turlig at oppgaven som Nav-ombud, og de funksjoner sakene utgjør dermed allerede i dag en betydelig del av som tilligger dette, tilkommer ombudet personlig. Om- virksomheten, og er ombudets største saksområde. budets oppgave som nasjonal forebyggende mekanis- Stortingsflertallet har i Innst. 254 S (2019–2020) gitt me er implementert på tilsvarende måte. en rekke føringer for innretningen av et Nav-ombud. For det tredje viser stortingsflertallet til at det bør Målsettingen med å opprette et Nav-ombud er å reelt gjøres enkelte tilpasninger i måten ombudet arbeider styrke rettssikkerheten for Navs brukere, uten at det på på dette området, jf. innstillingen side 3. innebærer en ytterligere byråkratisering som oppleves Her ligger det tre konkrete føringer. Den første er at som en flaskehals. det opprettes et «kontaktpunkt» for Nav-saker. Hensyn- I innstillingen har stortingsflertallet lagt vekt på føl- tatt formålet med å opprette et Nav-ombud må dette gende momenter for hvordan ordningen bør innrettes: antas å innebære en ordning som gir folk enklere ad- – Ombudet skal være ubyråkratisk og brukervennlig. gang til å klage til ombudet, og muligens også for å gi ge- – Ombudet skal være faglig uavhengig og upartisk. nerelle tips til ombudet om opplevde feil og mangler i – Ombudet skal være en rettssikkerhetsgaranti og Nav. Den andre er at informasjon om rettigheter, klage- kontrollere at brukerne mottar riktig tjeneste til rik- ordninger, mv. blir mer tilgjengelig. Den tredje er å styr- tig tid. ke ombudets kapasitet, kvalitativt og kvantitativt, hvil- – Ombudet må kunne behandle saker fra både Nav og ket forutsetter økte bevilgninger. Trygderetten og uttale seg om avgjørelser fra disse forvaltningsorganene. Bør sivilombudet tillegges en særskilt funksjon som – Ombudet skal ikke overta saks- eller klagebehand- Nav-ombud? lingen på vegne av Nav eller Trygderetten. Utvalget mener at en særskilt funksjon som Nav- – Ombudet skal ikke overta veiledningsplikten eller ombud, i tråd med stortingsflertallets merknader i andre plikter etter forvaltningsloven som påhviler Innst. 254 S (2019–2020), ikke bør implementeres hos Nav og Trygderetten. Sivilombudet. – Ombudet må ha tilstrekkelig kompetanse og kapa- Utvalget viser særlig til at implementeringen av et sitet til å kunne føre en reell kontroll med arbeids- Nav-ombud vanskelig kan oppfylle stortingsflertallets og velferdsforvaltningen. målsettinger på en god måte, uten å fravike sentrale ho- – Ombudet bør i stor grad basere seg på eksisterende vedprinsipper for ombudets virksomhet. Slik utvalget systemer og funksjoner for forvaltningskontroll for ser det, er hovedprinsippene for ombudskontrollen vik- å komme raskt på plass av hensyn til brukerne. tige for den autoritet og tillit ombudsordningen har i – Ombudet bør samle ombudsfunksjonene for både dag, som igjen er avgjørende for at ombudsordningen den kommunale og statlige delen av Nav, slik at fungerer effektivt etter formålet. Utvalget mener at im- disse ikke spres. plementering av funksjonen som Nav-ombud kan bidra – Ombudet må være egnet til å avgi rapporter til Stor- til å uthule utgangspunktet om at ombudet skal føre en tinget om systematiske utfordringer i arbeids- og etterfølgende og objektiv rettslig kontroll med forvalt- velferdsforvaltningen. ningen. Utvalget mener også at det er en sentral side ved ombudets uavhengighet at ombudet må kunne foreta Med utgangspunkt i dette konkretiserer stortingsfler- interne ressursallokeringer på bakgrunn av hvordan tallet i komiteen enkelte sentrale sider ved innretningen ombudet til enhver tid kan ivareta sitt generelle mandat av et Nav-ombud som en del av Sivilombudsmannens mest mulig effektivt. I tillegg kommer det at Nav allere- virksomhet. de i dag er ombudets største saksområde. For det første vises det til at virksomheten som Nav- På den annen side er utvalget enig i at det kan være ombud skal foregå i tråd med eksisterende prinsipper behov for at Navs brukere får tilgang på god informa- for ombudets virksomhet. Den skal basere seg på uav- sjon og veiledning i pågående saker, og at brukernes er- hengig rettslig kontroll med forvaltningen, på grunnlag faringer tilflyter Nav på en måte som gjør at de kan føre av klagesaker eller saker ombudet tar opp av eget tiltak. til positiv endring. Slik utvalget ser det, vil dette være en Funksjonen skal i utgangspunktet ivaretas med ombu- form for veiledning og interessearbeid som best kan iva- dets eksisterende virkemidler. retas av andre enn sivilombudet. Det ligger utenfor ut- For det andre vises det til at Sivilombudsmannen valgets mandat å mene noe om hvem som bør ha en slik skal være administrativt og juridisk ansvarlig for Nav- oppgave. Det vises likevel til at det er ombud i forvalt- ombudet. Det inkluderer «styringsrett for ombudsman- ningen med interessebaserte mandat på sine områder, Innst. 408 S – 2020–2021 3 herunder pasient- og brukerombudene, Eldreombudet, mulighet til å behandle flere klager og foreta flere un- Barneombudet og Likestillings- og diskrimineringsom- dersøkelser av eget tiltak. I alle tilfeller mener utvalget budet. Alternativt kan disse målsettingene også delvis det vil være uheldig hvis funksjonen som Nav-ombud oppnås gjennom å styrke informasjons- og veilednings- implementeres på en måte som fraviker prinsippene arbeidet i Nav. om at ombudet skal drive en etterfølgende og rettslig kontroll med Nav. Selv om noe kan være vunnet ved at Hvordan funksjonen som Nav-ombud eventuelt kan ombudet tar imot tips gjennom en kontaktpunktord- innrettes hos ombudet ning og gir informasjon til enkeltpersoner, vil slike ord- Utvalget mener at en særskilt funksjon som Nav- ninger samtidig kunne svekke tilliten til ombudets ob- ombud ikke bør tillegges Sivilombudet. For tilfellet at jektivitet og dermed gjennomslaget overfor forvaltnin- funksjonen som Nav-ombud likevel implementeres hos gen. Likeledes vil det kunne oppstå uklarhet rundt for- Sivilombudet, har utvalget vurdert hvordan funksjonen men for ombudets kontroll, herunder at den skal være bør innrettes. etterfølgende og ikke innebære en innblanding i for- Dersom Nav-ombudet skal plasseres hos Sivilom- valtningens pågående saker. budet, vil sivilombudet ha styringsrett overfor Nav-om- budet. Dette tilsier at ordningen med Nav-ombud im- plementeres slik at det blir en funksjon Sivilombudet Komiteens merknader har, og ikke slik at en ansatt ved ombudets kontor har Komiteen,