Sannsynligvis .YEKURSOGNETTVERKSM’TERFOR Norges beste /RGANISASJONSUTVIKLINGs,EDERTRENING CRM-system 0SYKOLOGISKETESTERs3ERVICEREKRUTTERING 815 48 333 – www.vegasmb.no 3EWWWASSESSIOCOM Bedre å være kunde – enklere å være deg n7EIMPROVE(UMAN2ESOURCES A-AVIS

21. APRIL 2006 NR. 15 – 19. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 FOTO: SAMUEL HAUKENES SAMUEL FOTO: LØNNSOMT MED MER TULL AKAN-direktør OG TØYS OG BEGEISTRING Halvor Kjølstad: 8o prosent av norske bedrifter kan gjøre det bedre dersom de satser mer på tull og ALKOHOLKULTURSJEF tøys og skaper begeistring. SIDE 10 SIDE 20

FOTO: ALBERTO PIZZOLI/SCANPIX Tema: OFFENTLIG TJENESTE- PENSJON Europas mest populære Dette bør du vite om OTP klar for det upopulære SIDE 28 Europas mest populære leder for tiden, Tysklands Angela Merkel, må nå gå i gang med å lansere Vær kritisk Europas mest upopulære tiltak. Utfordringen er ved kjøp av pensjon å få folk til å forstå at det må kuttes i velferds- SIDE 30 ordninger og svekke stillingsvernet for at tysk økonomi ikke fullstendig skal havne i grøfta. Uforståelig Side 14 ulikhet mellom privat og offentlig pensjon SIDE 34 FUTURA-PROGRAMMET:

SAMSPILL LEDERVERKTØY: OM LEDELSE TI BESTERÅD SIDE 24 SIDE 12 IKEA-SKAPERENS

Reinertsen Gruppen

Med AGRESSO har Reinertsen Gruppen et effektivt verktøy for å styre 3-400 samtidige prosjekter over hele Norge og i utlandet. ’’ Frode Johansen, økonomisjef Reinertsen Gruppen Reinertsen Gruppen er en betydelig aktør innen områdene bygg, anlegg, infrastruktur, olje og gass.

www.agresso.no

ERP-LØSNINGEN FOR HANDLEKRAFTIGE VIRKSOMHETER You need an advantage You need AGRESSO 2 NR. 15 – FREDAG 21. APRIL 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

«Jeg besøker lokallagene og jeg skriver landsmøtetale.» Carl I. Hagen nekter for at han er på ekstra lang SISTE UKE påskeferie i Spania. FOTO: SCANPIX FOTO:

LES MER OM UKENS NYHETER: Hagen og Orkla Les mer: Leder side 4 Støre og Hamas Les mer: Leder side 5 Kildal slipper roret Les mer: Navn i uken side 8 De beste selskapene er drevet av gründere Alt om pensjon u DE BESTE SELSKAPENE Fortune mener derfor at styres av grunnleggerne har let- er drevet av gründere, ifølge en gründere er de beste sjefene, fordi tere for å prioritere langsiktige Les mer: side 28 og 34 undersøkelse utført av bladet de som toppledere slo den sam- mål fremfor kortsiktige gevinster. Fortune. menlagte aksjekursutviklingen Videre mener han at disse selska- DnB NOR satser på Selskaper der gründerne med 8 prosentpoeng over en 10- pene satser mer på forskning og fortsatt styrer hadde en årlig årsperiode. utvikling. bærekraft snittavkastning på aksjene på 18,5 Professoren Radiger Fahlen- Gründer Angelo Mozilo i prosent i perioden 1995-2005, brach, som har ansvaret for den Countrywide Financial utalte til Les mer: side 35 ifølge undersøkelsen. De gjorde seneste Fortune undersøkelsen Fortune: - Det vil alltid være slik at det dermed 7 prosentpoeng bedre hevder at han har funnet en mulig foreldre føler sterkere for sitt barn enn snittet av de 500 selskapene forklaring: enn en barnevakt vil gjøre. som var med i undersøkelsen. Han mener at selskaper som

Frisørregning til Går rettens vei for Svekket tillit til politikerne u TILLITEN til fl ertallet av regjeringsmedlemmer er skattebetalerne å få jobbe til 70 betydelig svekket i årets tre første måneder, sammenlik- u ARNE INDREEIDE fra Hafrsfjord i Rogaland saksø- net med siste kvartal i fjor. Størst økning har utenriksmi- DET DUKKER stadig opp nye eksempler på ker Statoil for å får fortsette å jobbe selv om han er fylt nister Jonas Gahr Støre. kreativ bruk av stortingsgruppenes penger: 70 år. Tilliten til tre fjerdedeler av våre toppolitikere er svek- Venstres Trine Skei Grande fi kk dekket – Et så stort og viktig selskap som Statoil burde ket, viser en tillitsmåling fra Norske Samfunnsbarometer, frisørregningen på skattebetalernes regning. respektere loven om 70 års aldersgrense, sier advokat skriver Dagbladet. Frisørregningen ble anslått til rundt 1000 kroner. Håkon Helle som representerer Arne Indreeide. – Da Carl I. Hagen (Frp) klatret til nummer to bak satsmi- Dette avslører VG. jeg fylte 67 fi kk jeg et brev fra Statoil om at jeg nå hadde nister Jens Stoltenberg. Høyres Inge Lønning mener praksisen med å gi pen- passert pensjonsalderen og måtte slutte, men jeg var på Høyre-leder Erna Solberg har falt fra andreplass til ger fra stortingsgruppene til personlig trener og fi rmabil ingen måte klar for å bli pensjonist, forteller Indreeide til fjerdeplass, og er for første gang passert av Åslaug Haga. er uklok og vitner om dårlig gangsyn. Stavanger Aftenblad .Etter at han fylte 70 år, ble han i fjor – Målingene viser vesentlige endringer i folks tillit til – Indirekte ytelser skaper mistanke om at man ønsker sommer utestengt fra jobben. Da han kom hjem fra ferie politikerne. regjerin- FOTO: SCANPIX å tildekke hvor stor den reelle økonomiske godtgjørelsen i fjor sommer var adgangskortet hans koblet av og han gen seiler ikke lenger er, sier Lønning til VG. var dermed fysisk utestengt. Indreeide bestemte seg da på vinnereffekten fra – Det kan ikke være slik at en med en så romslig øko- for å gå rettens vei og han fi kk en midlertidig kjennelse valget, sier seniorråd- nomi skal få dette dekket av andre, legger han til. i Stavanger tingrett på at han ikke kunne stenges ute fra giver Øyvind Johnsen i jobben sin. Geelmuyden Kiese. – Dette er en spesiell sak fordi Statoil er tilknyttet Han tror regjerin- avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA) og er i sine gens hovedproblem er offi sielle uttalelser opptatt av å legge til rette for seniorer at den er utydelig. NØKKELTALL i selskapet. Men det gjelder altså bare til fylte 67, kom- – Regjeringen dXo Trond Giske faller mest. C[ZEJF^ei?\"aWdZkaWij[ fWf_hWhX[_Z[jkjWll_dZk[j0

EJF

;jj[hfXªhZk]_ddfmmm$_\$de%_Æe]_d"\ehi_ah[ Z[]e]Z_d[c[ZWhX[_Z[h[[d]eZf[di`ediehZd_d]$

L_^Whkjl_ab[jcWha[Z[jic[ijXhka[hl[ddb_][j`[d[ij[\ehWZc_d_ijh[h[Z[deXb_]Wjeh_ia[ j`[d[ij[f[di`ed[dEJF $C[Zlhd[jjXWi[hj[bªid_d]?\Be]_d"\hZkhWiaje][da[bj\kbbel[hi_aj el[hf[di`ediehZd_d][de]aeijdWZ[d[\ehX[Zh_\j[d$J`[d[ij[d]`ªhZ[j[da[bjWZc_d_ijh[h[ _dd#e]kjc[bZ_d][hWlc[ZWhX[_Z[h["`kij[h[bªddeil$;hZkWbb[h[Z[?\#akdZ["\hZkiWcb[j \ehi_ah_d][d[Z_d[f[jjij[Ze]ckb_]^[j[dj_bi[Wbjf?\Be]_d$  :[deXb_]Wjeh_ia[j`[d[ij[f[di`ed[d^WdZb[hecZ_d[c[ZWhX[_Z[h[i\h[cj_Z" iZ[j[hl_aj_][h[WjZkl[b][hh_aj_][ddhWiaj$ 4 NR. 15 – FREDAG 21. APRIL 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Frp tatt med buksa nede ngen slår Frp når det gjelder å moralisere over LEDERPLASS bruk av skattebetalernes penger og politikere Isom ”ordner seg” slik folk fl est ikke har anled- ning til. Denne uka er de selv tatt med skattebeta- VED REDAKTØR MAGNE LERØ lerbuksa nede. [email protected] Carl I. Hagen har for tredje gang måttet tåle

FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX Suget etter styreleder- posisjonen tein Erik Hagen har nå bestemt til rette og ikke bryr seg om de organiserte seg for å ta makten i Orkla. Tirsdag som skal behandle slike spørsmål. Lars Sutpekte han seg selv som styreleder, Tronsgaard, konstituert administrerende og det fl ere måneder før valgkomiteen skal direktør i Folketrygdfondet, sier rett ut til legge fram sin innstilling. DN at han har prinsipielle innvendinger – Aksjonærene som har fl ertall på mot at Hagen overtar. generalforsamlingen har oppfordret meg – Ut fra en ren corporate governance- til å ta styrledervervet i Orkla, sier Hagen tankegang kan det argumenteres for at til Finansavisen. Valgkomiteen er bare et en stor minoritetsaksjonær ikke bør ha plunder og heft når han har bestemt seg. styrelederposisjonen, sier Tronsgard. Han Styreleder Johan Fr. Odfjell skal settes på mener det kan forrykke balansen i styret. Stein Erik Hagen vil ofre seilbåtlivet med Mille-Marie til fordel for omsorgen for sin kjære, lang- oppsigelse nå, og det skal bli tydelig for Han spiller ballen over til valgkomiteen, og siktige, nærmest evige investering i Orkla. alle og enhver hvem som er Orklas sterke forventer i dette tilfellet en begrunnelse for mann. å velge Hagen. – For Orkla, som var administrasjons- Kjetil Haanes, tillitsvalgt i Orkla Medier og Hagen eier 17 prosent av Orkla, og han Hagen bryr seg ikke med den slags styrt under Jens P. Heyerdahl d.y., er over- styremedlem i Orkla, støtter Hagen som har støtte fra den tredje største aksjonæ- prinsipper. Han vil styre, eller rettere sagt: gangen ganske stor. Nå er det aksjonærene styreleder. ren, Franklin Mutual, Han vil ha posisjonen. som bestemmer, og det pleier å være best – Det er fl ott at Hagen tar ansvar. Det og Ferd Invest. Det Den er sannsynligvis slik, skriver Hegnar. Det får tiden vise. Det viser at han er i Orkla for å bli. Hittil har vi betyr at i alle fall over viktigere enn hva er da nok av eksempler på at aksjonærer sett en Hagen som ter seg som en langsik- 30 prosent av aksjonæ- « Ut fra en ren han vil utrette som ikke har samlet seg om det som er i et tig industribygger både i ord og gjerning, rene vil ha Hagen som corporate governance- styreleder. selskaps interesser. Eiere kan framstå som sier Haanes til Finansavisen. Han sikter styreleder. Får Svein Det er i strid med et mangehodet troll. Stein Erik Hagen har da til prosessen rundt Orkla Media. Dette Aaser det som han tankegang kan god eierstyring at rykket ut og sagt at han ikke er sikker på er lifl ig musikk i Hagens ører. Det er nok vil, stiller også DnB det argumenteres administrerende at Orkla Media skal selges, at man kanskje det han ønsker å framstå som. Og når Nor seg bak Hagen. direktør overtar som istedenfor skulle ha satset på Orkla Media. Orkla Media blir solgt, kan Hagen si at I Orkla er det 34 000 for at en stor styreleder. Dette Og det skjer lenge etter at styret har satt han egentlig var imot, men valgte å lytte til aksjonærer, men bare minoritetsaksjonær valgte også Hagen i gang en salgsprosess. Hvis Orklas eiere administrasjonens anbefalinger, fl ertallet rundt halvparten er å se bort fra da han skal virre fram og tilbake slik Hagen har i styret og de andre aksjonærene. Egentlig representert på gene- ikke bør ha styreleder- for noen uker siden gjort i denne saken, er det neppe grunnlag ville han ha satset. Tro det den som vil. ralforsamlingen. Det posisjonen.» aksjonerte for at Svein for å si at det er «best at eierne styrer». Det Stein Erik Hagen har i alle fall sine gir Hagen fl ertall. Aaser skulle overta er bare best når eierne styrer ut fra den følelser intakt. Han sier han kjenner en Det betyr ikke at som styreleder i DnB eierandel de har, og respekterer prinsipper plikt til å stille seg til disposisjon for Orkla. det er strake lande- Nor. og kjøreregler for god eierstyring. Eiere Plikten kaller så sterkt at han er villig til veien for Hagen fram til styrelederposisjo- – For meg er kompetanse viktigst, sa som tar seg til rette, er ikke gode eiere. å droppe den planlagte jordomseilingen nen. Lederen i Orklas bedriftsforsamling, Hagen da. Han vil vel ikke si at det er Hagen eier bare 17 prosent av Orkla, men med sin kjære Mille. Marie Treschow i Harald Arnkværn, liker ikke det som skjer. struttende kompetanse som gjør at nettopp later som om han er majoritetsaksjonær. S/Y Canica, og målet har vært Stille-havet Han sier til Dagens Næringsliv at valgko- han bør overta som styreleder i Orkla. Her Hvis det er nødvendig at Hagen blir sty- 2006/2007. Tusenvis av ansatte og Orkla miteen skal ta hensyn til alle aksjonærene, handler det nok om at eiere har rett til å releder for å skape ro rundt Orkla at Hagen må da bryte ut i ellevill jubel. Hagen vil ikke bare de som møter på generalforsam- tilta seg den makt og de posisjoner som er blir styreleder, bør valgkomiteen sørge for ofre seilbåtlivet med Mille-Marie til fordel lingen. mulige. at andre tunge eier blir representert. for omsorgen for sin kjære, langsiktige, Folketrygdfondet, som eier 11 prosent På lederplass i Finansavisen sluker Vi kan bare spekulere i om Hagens valg nærmest evige investering i Orkla. Litt av Orkla og tidligere har vært kritisk til Trygve Hegnar argumenter om at det her av seg selv som styreleder har sammen- seiling i Oslofjorden blir det vel tid til. Hagen, er provosert over at Hagen tar seg dreier seg om eiermakt. heng med prosessen rundt Orkla Media. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 15 – FREDAG 21. APRIL 2006 5 kritikk for å tøye Stortingets regler for å fl est innebærer at en representant fra Ap unnlater å Hagen på telefonen fra Spania», står det jevn- I saker som handler om politikeres betin- mulige feriedager i Spania. VG kunne også stemme. Stortingets president, Thorbjørn Jag- lig å lese i norske aviser – vi hadde nært sagt gelser og ordninger, er Frp alltid opptatt av fortelle at Frp har brukt en del av de mid- land, er tydelig i sin kritikk av sin visepresident til alle årets tider signaleffekter. De bedyrer at de er imot at lene de har fått til drift av partigruppen på og Frps partileder. Carl I. Hagen er særdeles ivrig – og dyktig, politikere skal kunne ta seg til rette og gi seg Stortinget til å dekke utgifter til en personlig – Når det er møter, bør vi møte på jobb, når det gjelder å anvende Stortingets og det selv fordeler som andre folk ikke har. Ser ikke trener for Siv Jensen. Det dreier deg om sier Jagland til VG. offentliges regelverk mot andre politikere som Frp inkonsekvensen? Hvilke «folk fl est» er de 7-8000 kroner. Hun skal også få Hagen forsvarer seg med at han hatt havner i gråsoner. Vi har Hagens oppgjør med Siv Jensen og Carl I. Hagen sammenlikner 350, 000 av skattebetalernes penger, som møter med Frps lokallag i Torrevieja og Alfas Victor Normans representasjonskontoer friskt seg med? Frp ynder å kalle det, til å kjøpe fi rmabil for. del Pi, og har dessuten brukt tiden i Spania til i minne. Valgerd Svarstad Haugland fi kk også Vi unner Hagen gode dager i Spania, men Hagen dro til Spania 1. april og droppet tre å skrive talen han skal holde på landsmøtet. gjennomgå da hun etter et halvt liv i politikken et langt liv i politikken gir ikke grunnlag for møter i Stortingssalen og et møte i kontroll- og Og det er liten tvil om at han er oppdatert mottok lønn fra det offentlige fi re måneder spesialordninger. Det er som om Hagen konstitusjonskomiteen. Han søkte ikke om og i stand til å gi en treffende kommentar til etter at hun sluttet som statsråd. Det skulle skulle sagt det selv. Vi unner Siv Jensen permisjon, men om såkalt «utbytting», som det meste når journalister ringer. «Sier Carl I. bare mangle. timer med en personlig trener, men når Støre under ild t Ap og SV er uenige om norsk Midt- til Ap. Ørnhøi er ikke en som slenger med en representant for en elitistisk kultur som regjeringen fattet vedtak. Det er utenriks- Østen politikk er ikke mye å lage leppa og forsnakker seg. Han har villet gi lettvint opptrer i kompaniskap med USA. ministeren som har uttalt seg. Aoppstuss over. Det er imidlertid verd Støre en skikkelig skrape. Det er oppsikts- Dermed havner elitisten Støre på siden av Gahr Støre hadde vunnet på å være litt å legge merke til at SV nå bevisst prøver å vekkende at en som står det som skal være regje- rundere i formuleringene den første gan- svekke den sterke stilling som Jonas Gahr regjeringen såpass nær ringens utenrikspolitikk. gen han uttalte seg om støtten til Hamas. Støre har fått både internasjonalt og i den anklager utenriksministe- «Støtte Ørnhøi forsøker å gjøre Han gikk så langt i å love stans i støtten, at norske befolkning for å få større rom for ren for å ha for lite greie på Jonas Gahr Støre omstridt, det ble mulig for Erik Solheim å korrigere sin egen politikk. Vi kan ikke tolke SV- det han uttaler seg om. til Hamas sær og elitistisk, slik at han og presisere at dette ikke var avklart i regje- veteranen Stein Ørnhøis utspill i Aftenpos- Det er lenge siden vi ikke med sin sterke posi- ringen. Siden den tid har Solheim og Gahr ten torsdag på noen annen måte. har hatt en utenriksmi- rører ved sjon skal stå i veien for at Støre passet på å ikke eksponere for mye – Han er god i fransk og pen i tøyet. nister som så til de grader hjerterøttene SV kan få gjennomslag for av den uenigheten som er mellom dem. Man trenger ikke kunne fransk for å vite har vært på høyden med sin Midt-Østen-politikk. Slik denne saken nå utvikler seg, er det forskjellen mellom okkupant og okkupert. de sakene han jobber med. i SV. Det kan SV har nå etablert tvilsomt om det er mulig å fi nne en felles Det blir ikke ro før utenriksministeren Støre vil neppe kalle seg en bli ttungtå en stor fallhøyde for seg linje. Verken Jonas Gahr Støre eller Jens lærer seg litt mer om Midt-Østen, sier Midt-Østen-ekspert, men å selv. De vil ikke ha stans i Stoltenberg ønsker at Norge skal framstå Ørnhøi. påstå at han ikke kan nok svelge et bevilgningene til Hamas. som kanskje det eneste vestlige land som Ørnhøi ikke en hvemsomhelst i denne om Midt-Østen til å kunne kompromiss.» I denne saken er SV ikke ikke fryser støtten til Hamas. Denne saken sammenhengen. Han står både Kristin fronte norsk utenrikspo- alene. De har støttespillere rører ved hjerterøttene i SV. Det kan bli Halvorsen og Erik Solheim nær, og var litikk på dette området, både i Ap og i Sp. Når SV, tyngre å svelge et kompromiss i denne en av de som jobbet i kulissene for at faller på sin egen urime- med nestleder Audun Lys- saken – hvis det er mulig å fi nne noe kom- SV skulle gå med i regjering. Han fi kk lighet. Dette provoserer Ap. Ved å trekke bakken i spissen, kjører tøft i denne saken, promiss – enn det regjeringen landet på riktignok kalde føtter etter at han så hvor fram Jonas Gahr Støres språkkunnskaper kan de ikke kritiseres for å være illojale da det gjaldt oljeboring i Nord-områdene. mange velgere SV har tapt på å klistre seg og klesstil, forsøker Ørnhøi å gjøre Støre til mot regjeringen. I denne saken har ikke ©

)KKENOEDILL DALL!$3,"EDRIFT,IGHTERENKOMPLETTINTERNETTL’SNING 3ODA FORSMÌBEDRIFTERSOMVILHAENRASKOGENKELINTERNETTFORBINDELSETIL ENFASTLAVPRIS,’SNINGENGIRDEGOPPTILDYNAMISKE)0 ADRESSER SUPPORTHVERDAGMELLOM  ETTDOMENENAVNOGE POST (VORMYE ADRESSER!LTDUTRENGERFORÌVREPÌNETT 0RISER !$3,"EDRIFT,IGHT-B+BITS KR !$3,"EDRIFT,IGHT-B+BITS KR )NSTALLASJON GJ’RDETSELV KR )NSTALLASJONMMONT’RFRA4ELE KR )NTERNETT 4OTALPRISMNDFRA EKSMVA "ESTILLPÌWWWTELENOBEDRIFTELLERRINGSALGS SUPPORTPÌHVERDAGERMELLOMn

TRENGERDU !$3,"%$2)&4 EGENTLIG ,)'(4

4JENESTENKREVERMNDBINDINGSTID&ORADSLUTENFASTTELEFONTILKOMMERNOKPRMND!LLEPRISEREREKSMVA 6 NR. 15 – FREDAG 21. APRIL 2006 – UKEAVISEN LEDELSE UKENS Mosjonist parti for nedsettelse av skatter og under norske journalisters mikroskoper. offentlige utgifter, en politisk bevegelse Hva sponsingen av hennes trim-timer Sjefen for Frem- HUN har også fått betalt mellom 6000 som antakelig ville ment at stortingsre- angår, blir den begrunnet fra partiets side og 8000 kroner i utgifter til personlig presentanter burde dekke utgifter til både med at hun har ryggplager, og må trene for skrittspartiets trener med midler fra en pott som i bil og gymnastiske øvelser med penger å holde smertene i sjakk. Dette er utvilsomt stortingsgruppe, følge Stortingets regelverk skal gå til fra sine egne private lønningsposer. Et en god grunn til å holde seg i form, men «stortingsrelevant arbeid». alternativ ville vært å gå oftere i Stortin- vi står foran en serie interessante lønnsfor- Siv Jensen, Dette har VG fortalt oss. Avisen site- gets eget treningsstudio, et etablissement handlinger utover våren dersom skattebe- har ikke bare rer blant andre Høyres Jan Tore Sanner, Jensen har adgang til aldeles gratis. talerne skal gi andre offentlige ansatte, fått firmabil for som beskjedent karakteriserer penge- Siv Jensen er i ferd med å overta for- som eksempelvis lærere og sykepleiere, bruken som «spesiell». Både Sanner og mannsjobben i partiet etter Carl I Hagen, tilsvarende gratis ytelser når deres helse skattebetaler- andre avislesere har kanskje i bakhodet og avisoppslagene tyder på at hun også er måtte kreve det. Siv Jensen nes regning. at Frp springer ut fra Anders Langes i ferd med å overta Hagens sentrale plass dhh

FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX

FOTO: TROND SOLBERG/SCANPIX Oljekroner til deg og meg?

Oljefondet vokser og vokser. 12 spørsmål Dermed øker presset for å bruke mer av pengene. Espen Rasmus Kan penger overføres fra Moen fondet til deg og meg? ■ Sammen med sin kollega Det vi kaller oljefondet er nå på Christian Riis startet BI-profes- omkring 1500 milliarder kroner, sor Moen det som skulle bli og det anslås å vokse til 9000 mil- Kydlandgruppen. Målet er å se liarder i 2030. Fra nyttår skiftet på alternative måter å anvende dette fondet navn til Statens Pen- våre oljepenger. sjonsfond – Utland. Sammen med Statens Pensjonsfond – Innland (tidligere Folketrygdfondet) skal ger det blir, og da må vi se nøye på det sikre vår fremtid. Men hva er hva vi skal bruke pengene til. En beste måten å sikre denne frem- viktig bakgrunn for utredningen, tiden på? er vanskeligheten med å få poli- Flere ganger har det blitt fore- tisk aksept for at staten ikke uten slått å dele ut penger til private videre kan bruke av oljeformuen til husholdninger. Til deg og meg. ethvert godt formål. Problemet blir Forslagene har stort sett blitt større jo større fondet vokser seg. sablet ned. Tirsdag sa Nobelpris- vinner Finn Kydland til VG at folk Oljefondet er jo selv muligens kunne styre disse 3 omdøpt til Statens pengene bedre enn hva staten Pensjonsfond – Utland, er kan. Denne gangen har reaksjo- det for å gjøre hensikten nene vært mye mer positive. med fondet tydeligere? Kydland leder en gruppe økono- – Ja, det kan være en grunn. Vi får mer som skal se på mulighetene se om det har noen effekt. for en overføring av oljeformuen. Foruten Kydland består gruppen Hvorfor legger så – Selv om vi skal vurdere en overføring av oljepenger til private, tror jeg ikke du skal vente på en sjekk i postkassa, av professorene Espen R. Moen og 4 mange land om sine sier professor Espen R. Moen. Christian Riis, fra BI og Kjetil Sto- pensjonssystemer? resletten fra Universitetet i Oslo. – I vestlige land fungerte det bra blem. Det er svært uheldig om det Hva med den delen av stabilitetsmessige hensyn, tror Espen Rasmus Holm er profes- så lenge en stor del av befolknin- blir skjeve fordelingseffekter. Man 9 oljepengene som i dag jeg det fokuseres vel mye på dette. sor ved BI. Sammen med Chris- gen var unge og i arbeid. Nå blir kan også tenke seg mer direkte brukes til offentlige formål? Effekten avhenger av spareatfer- tian Riis diskuterte han alterna- en stadig større andel av befolk- overføringsordninger enn gjen- – Overfører staten penger til pri- den, sparer man alt, blir det ingen tiv bruk av oljepengene. Siden ningen eldre pensjonister, og da nom skatt. I Alaska blir deler av vate husholdninger, må også sta- opphetingseffekt. Når det gjelder fi kk de med Kjetil Storsletten og er det ikke like lett for de som er i oljepengene delt direkte ut til den tens forpliktelser reduseres. Det investeringene, er det en del som Finn Kydland og dannet det som arbeid å betale inn nok til å dekke enkelte. I Sverige kan man velge gjelder særlig pensjonsforpliktel- mener at økt privat sparing vil gi i media kalles Kydlandgruppen. pensjonene. I Norge har vi jo ikke hvilke fond man ønsker å investere ser. Staten har ikke råd til begge økte investeringer i næringslivet. I 2008 skal gruppen levere en det problemet, nettopp på grunn deler av sine pensjonspenger i. deler. Hvorvidt det er riktig i dette tilfel- utredning om alternativ bruk av av oljefondet. let gjenstår å se. oljepengene. Hvem skal i tilfelle Vil man overføre alt Det kan vel lyde 7 motta penger? 10ansvar for pensjon Hva er prosjektets Hvorfor ser dere på 5 både besnærende Norske statsborgere? til den enkelte? 12mål? 1 muligheten av å overføre og litt hasardiøst å få – Ja. Man vil ikke nødvendigvis – Svaret er trolig at vi må beholde – Vi ønsker å se om det fi nnes oljeformuen til private? tilsendt pengene på føle at man har mer penger, man en viss grunnpensjon, og at det gunstige muligheter til å fordele – Oljepenger og oljefondet er en en sjekk til hver? må jo i tilfelle øke egen sparing er pengene til tilleggspensjon vi deler av fondet til private. Det kan så stor del av norsk økonomi, at – Ja, men det er trolig ikke den løs- til pensjon. snakker om. hende at vi fi nner ut at det ikke er en riktig bruk av oljepengene er ningen vi vil foreslå. En mulighet er noen god ide, vi har ikke og føler det viktigste spørsmålet vi har. å overføre pengene gjennom skat- Hva med dem som Hvordan vil en ikke noen bindinger til noen kon- Selvfølgelig fascinerer det en telette på arbeid og økt minstefra- 8 blir født etter at 11slik overføring klusjon. økonom. drag over tid. Det kan trolig gi visse pengene er delt ut? påvirke infl asjon og effektivitetsgevinster i tillegg. – Det er også et problem. Vi tenker investeringsnivået Hvorfor skjer dette oss uansett at pengene må forde- i næringslivet? 2 akkurat nå? Hva med dem står les over en viss tid, men problemet – Det er nettopp av de ting vi – Det er litt tilfeldig. Presset om å 6 utenfor arbeidslivet? med de som kommer for sent til ønsker å se på. Når det gjelder AV HARALD AASTORP bruke av pengene øker jo mer pen- – Det er et godt poeng og et pro- bordet gjenstår. infl asjon og lignende kortsiktige [email protected] Foto: Ole Musken

Kravene til en leder utvikler seg i raskt tempo. Utvikler du deg like Master of Management på BI: Høyere lederutdanning basert på raskt? internasjonalt anerkjent forskning.

Med nærmere tretti programmer å velge mellom, kan du skreddersy studiene til egne behov, og gjennomføre dem ved siden av full jobb. Nettverksbygging og impulser fra medstudenter fra andre bransjer enn din egen gir en ekstra dimensjon til masterprogrammene. Du kan ta programmer enkeltvis, og sette sammen tre eller fi re av dem til en mastergrad.

Les mer på www.bi.no/mm

Financial Times har nylig kåret BI til en av Europas fremste handelshøyskoler, med særlig vekt på den brede forskningsvirksomheten vår, og på utviklingen av bedriftsinterne programmer. Nettopp denne kombinasjonen av forskning og tett samarbeid med nærings- livet gjør at BIs studietilbud alltid er tilpasset reelle behov i arbeidsmarkedet. Som privat stiftelse kan Handelshøyskolen BI dessuten drive kontinuerlig innovasjon, ved at alt overskudd investeres i mer forskning og i bedre studier.

GJØR NOE MED AMBISJONENE DINE 8 NR. 15 – FREDAG 21. APRIL 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Slipper roret JOHANNESSEN/SCANPIX SARA FOTO:

or andre gang på halvannet år forlater Jan Kildal en leder- Navn i uken Fstilling med umiddelbar virk- ning. I august 2004 måtte han gå Jan Kildal (55) fra fi nansdirektørjobben i Norske ■ Skog, på grunn av det daværende Konsernsjefen i Hurtig- nytilsatt konsernsjef Jan Oksum ruten Group ASA gikk på omtalte som «personlig stil og dagen. sånne ting». Nå mønstrer Kildal av fra Hurtig- ruten Group etter syv uker som sjef for det nyfusjonerte konsernet. tid vil fl ytte fra Tromsø til Narvik.

Sprikende forklaringer Flytteforvirring Kildal ble ansatt som konsernsjef Geografi sk og selskapsmessig i Ofotens og Vesteraalens Damp- balanse var viktig under fusjonen. skibsselskab (OVDS) kort tid etter Selskapene hadde også tidligere han sluttet i Norske Skog høsten snakket om en fusjon, med det var 2004. I mars i år fusjonerte OVDS da stridigheter mellom aksjonærer med Troms Fylkes Dampskibssel- i Tromsø og Narvik. skap (TFDS). Ole Lund, tidligere styreleder i Etter det Dagens Næringsliv TFDS, ble styreleder i det nyfusjo- erfarer sparker styret Kildal på nerte Hurtigruten Group. Jan Kil- grunn av samarbeidsproblemer og dal, som var konsernsjef i OVDS, utålmodighet i forhold til igangset- ble konsernsjef. På spørsmål fra ting av tiltak som skulle bedre sel- Aftenposten unnlater Ole Lund å skapets økonomi. Ifølge Nordlys var svare på spørsmålet om hvorvidt Jan den utløsende faktoren at styret og Kildal har gjort jobben sin. Det over- 1. mars ble nyfusjonerte Hurtigruten Group notert på Oslo Børs. Syv uker senere forlater konsernsjef Jan Kildal. eierne forlangt kostnadskutt som later han til andre å spekulere på. Kildal skal ha vegret seg mot. Den Lund sier imidlertid i samme inter- offi sielle pressemeldingen fra Hur- vju at «det vesentlige er at Andenæs hans nåværende Asker-adresse har så var det brått slutt, og heller ikke har han også fått en etterlønn til- tigruten Group forvirrer imidlertid fl ytter til Narvik». Han presiserer vært, vites ikke. Sett utenfra, er det Kildal har villet oppklare overfor svarende halvannen årslønn, som mer enn den informerer. Her heter videre at det var en forutsetning at et større problem at de to hurtigru- pressen hvorfor han nå fratrer. i dette tilfellet utgjør tre millioner det at Jan Kildal fratrer av «person- Kildal skulle fl ytte til Narvik da han teselskapene i fjor hadde et samlet kroner. lige grunner». ble sjef i OVDS, men at han ennå underskudd på rundt en halv mil- Etterlønn Etter at Jan Oksum ble kastet Aftenposten skriver på sin side ikke har fl yttet. liard kroner. Det var denne utviklin- Siviløkonomen Jan Kildal hadde som konsernsjef i Norske Skog, at mye tyder på at Kildal måtte gå I samme intervju sier imidler- gen Kildal skulle snu. jobbet ti år i Norsk Hydro og ti år i nevnte hodejegere Jan Kildal som fordi han ikke fl yttet til Narvik, der tid Lund at driften av det fusjonerte Det første han måtte gjøre da han Orkla da han tiltrådte i Norske Skog. en mulig kandidat til toppjobben. Hurtigruten har hovedkontor. Hur- hurtigruteselskapet har «gått etter kom til OVDS var å rydde opp etter Han har foreløpig ingen ny stilling Overfor Aftenposten avviser imid- tigruten Group har ikke bekreftet planen». selskapets triksing med offentlige å gå til, men burde ikke lide noen lertid Kildal en retrett til papirkon- dette. I pressemeldingen presiseres midler. Etter dom og forlik endte økonomisk nød. Da han måtte gå sernet som konsernsjef. det imidlertid at den nye konsern- Har ryddet den regningen på over 120 milli- fra Norske Skog i 2004 fi kk han sjefen Henrik Andenæs, tidligere Jan Kildal er født og oppvokst i Meløy oner kroner. Deretter kom fusjons- med seg en etterlønn tilsvarende AV ANITA MYKLEMYR konsernsjef i TFDS, i løpet av kort i Nordland. Hvor stort problem forhandlinger og børsnotering. Men 1,5 årslønn. Også denne gangen [email protected]

Av Aslak Bonde POLITISK ANALYSE [email protected]

Aslak Bonde er frittstående analytiker. Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år. Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som all-round reporter og vaktsjef. Bensin, strøm og politikk Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no rfaring viser at regjeringspoliti- sen som fi nansminister, men akkurat hold til velgerne da strømprisene økte samme logikken gjør seg gjeldende der kere nesten alltid undervurderer nå virker det som om hun lider under – regjeringspartiene falt på menings- som når det gjelder bruken av oljepen- Eden politiske sprengkraften i akkurat den samme systemtvangen målingene, og partistrategene forklarte ger: Det er i grunnen bare de som sitter økende strøm- og bensinpriser. Både som alle hennes forgjengere. Dersom fallet med en defensiv holdning til de i, eller meget tett på regjeringskonto- Kristin Halvorsen og Jens Stoltenberg SV-lederen har tid til å se seg over økende strømprisene. Det var ikke rene, som forstår hvorfor man må være har mye å lære av egen historie. skulderen, må det være deprimerende. nødvendigvis det at prisene økte, men så rigide. Bensinprisen øker og opposisjonen Tenk på alle de gangen Halvorsen det provoserte svært mange at Regje- I den forbindelse er det på sin kommer som vanlig i opposisjon har stilt ringen tilsynelatende ikke brydde seg plass å minne Jens Stoltenberg om med krav om nedsatt krav om for eksempel om det. Både når det gjelder strøm og hans historie. Da han tiltrådte bensinavgift. Det nye «Nå er det ikke toprisordning for strøm. bensin er det tydeligvis et enormt gap som statsminister første gang, denne uken var at også lenger noen nyhet Hun har snakket seg i prisbevissthet mellom velgerne og var presset for å bruke mer Høyre hang seg på Frps varm om behovet for politikereliten i Oslo. oljepenger formidabelt. Han krav om redusert avgift. at SV-lederen ikke billig strøm til minste- De siste dagenes reaksjoner fra sa nei, nei, nei, mens han i Fra Regjeringen kom får gjennomført så pensjonistene og dyr regjeringshold tyder på at alvoret det stille brukte trekvart år på å det imidlertid ingenting strøm til hyttebaronene heller ikke denne gangen har seget utforme handlingsregelen. Han nytt. Finansdepartemen- mye av det hun sto på Hafjell. Hver gang inn over dem. Det er ganske under- skjønte at han måtte gi etter, men tets svar på kravene om har Finansdepartemen- lig, tatt i betraktning at de påstår at de i den lange tiden han brukte på å en redusert bensinavgift for i opposisjon.» tet svart at det ikke er denne vinteren er blitt ekstra opptatt utforme en «forsvarlig» ettergi- var akkurat som det alltid teknisk og/eller praktisk av å bekjempe Fremskrittspartiet. Når velse, ga han seg selv et image av har vært: Statssekretær Axelsen, med mulig å gjennomføre et toprissystem Frp lanserer en ide om en fl eksibel en knipen og teoretisk orientert nær fortid som byråkrat i det samme – akkurat slik de nå ganske sikkert bensinavgift som i en viss grad kom- samfunnsøkonom – i kontrast departementet, snakket om proveny- argumenterer internt mot et fl eksibelt penserer for variasjonene i oljeprisen, til de andre på Stortinget som virkningen. Kristin Halvorsen sa at avgiftssystem for bensin eller en omfat- er det et elendig svar å snakke om tapte var opptatt av folks ve og vel. hun ikke trodde en lavere avgift ville tende fraktutjevningsordning. avgiftskroner for staten eller at oljesel- Han tapte valget den gangen, komme forbrukerne til gode. Formu- Nå er det ikke lenger noen nyhet skapene putter lettelsene i egen lomme. og det er all grunn til å spørre leringene i Soria Moria- erklæringen at SV-lederen ikke får gjennomført så Det er faktisk galt. Det som skjer når om han denne gangen ikke om en fraktutjevningsordning brukes mye av det hun sto for i opposisjon. Det oljeprisen går opp, er at avgiftsinntek- burde lære av erfaringen og av Sp-politikere, men foreløpig ikke av skulle bare mangle med åtte prosents tene til staten blir større enn det poli- straks sette i gang et offentlig Halvorsen. Hun er vel fortalt av sine oppslutning i valget. Det er imidlertid tikerne kalkulerer med når de vedtar kjent arbeid for å gjøre bensinut- byråkrater at en slik ordning har en hel et problem for hele Regjeringen når statsbudsjettet. Man skattlegger folket giftene litt mindre tyngende for rekke uheldige sider ved seg. strøm- og bensinprisene øker. Både mer enn man egentlig hadde tenkt. alle dem her i landet som trenger Vi bør alle vente til fremleggelsen av Stoltenbergs første regjering og Bonde- Resonnementet overfor deles av drivstoff hver eneste dag. statsbudsjettet før vi dømmer Halvor- viks andre hadde store problemer i for- svært mange i regjeringspartiene. Den UKEAVISEN LEDELSE – NR. 15 – FREDAG 21. APRIL 2006 9 FOTO: JEAN-BERNARD SIEBER/SCANPIX IKEA-Kamprad Det er mer likestilling i hjemmene råder ledere til kvinnelige ledere i fi nans- til å erkjenne næringen enn hos de mannlige. sine fi askoer, Side 12 ikke forsøke å Halvor Kjølstads jobb er å hjelpe bortforklare dem. de som ikke lenger klarer å drikke Lederverktøy side 25 med måte. Side 20 LIV & LEDELSE

Bedre lønnsomhet med tøyseledelse Ved å skru opp tøysefaktoren kan hele åtte av ti bedrifter fl ire seg til lønnsomhet, avslører humorkonsulentene Trond Haugen og Jon Bla Morten Melhus. om! FOTO: TROND HAUGEN/JON MORTEN MELHUS MORTEN HAUGEN/JON TROND FOTO: 10 LIV & LEDELSE NR. 15 – FREDAG 21. APRIL 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

Trener kvinner som kulturledere Jens Stoltenberg Jens skal slanke FN I SVERIGE er det innført et ser. Dermed har vi for alltid slått SOM LEDER av et FN-panel skal Stoltenberg effek- ettårig lederprogram spesielt hull på myten om at kvinnene tivisere mammutorganisasjonen. rettet mot kvinner som vil ha ikke selv vil, sier informasjonssjef i – For mange organisasjoner jobber med det tunge sjefsjobber innenfor svensk svensk scenkonst, Erica Norman. samme. Små organisasjoner med små budsjetter scenekunst. Ved hjelp av penger fra en gir ingen handlekraft, sier Stoltenberg til Dagbladet. Kulturminister Trond Giske stiftelse kunne lederutdanningen Stoltenberg skal lede panelet sammen med (Ap) har tidligere uttalt at han vil settes i gang i april i fjor. statsministrene Louisa Doga fra Mosambik og ha kvinnelige sjefer i norsk kul- Prosjektleder Inger Rosell Shaukat Aziz fra Pakistan. Blant medlemmene fi n- turliv. I Sverige har man gjort noe understreker at det ikke er tatt ner vi Storbritanias fi nansminister Gordon Brown, med dette, skriver Dagbladet. hensyn til kjønn i utformingen av og tidligere presidenter fra Chile og Tanzania. – Vi fi kk 183 søkere til 12 plas- utdanningen. FOTO:CORNELIUS POPPE/SCANPIX

8 av 10 bedrifter kan øke lønnsomheten dramatisk med fliring og fjolling: Tull og tøys er ikke til å spøke med ■ Moro er lønnsomt: ikke lenger ■ 80 prosent av bedrifter trenger opp- bare påstand, men fakta piffi ng — som er et ubrukt potensial ■ Bare én av fem ledere begeistrer for rask og kraftig fremgang medarbeiderne – En katastrofe, ■ Nå kommer «moro-måleren» som sier gledeseksperter tar temperaturen på arbeidsmoroa

Nå er det bevist: Glede og Dette bør fremtvinge drastiske nes viktigste oppgave er å prestere Med utgangspunkt i begeistrings- lattertiltak ved virksomhetene, gjennom andre, sier Haugen. målingene og tilhørende indeks humor på arbeidsplassen er helt oppfordrer morokonsulentene. kom boken «Begeistring! : om enga- tullete lønnsomt. Og hele åtte av Ved å lire av seg vitser, utstyre seg Begeistringsbarometer sjerte medarbeidere og inspirerende ti norske bedrifter kan forbedre med prompeputer og druekasting Sammen med TNS Gallup har lat- ledere» ut 19. april. Konsulentene er sine medarbeidere. Vekker bedrif- skal lønnsomheten tas på ramme terekspertene laget et måleverktøy, proppfulle av råd om hva bedrifter ten medarbeidernes følelser, blir den lønnsomheten dramatisk bare alvor. slik at den enkelte virksomhet kan kan gjøre for å få opp motivasjonen vinneren i arbeidslivet. ved å vitse, fl ire og fjolle. få et klart svar på hvordan det står til hos de ansatte – alt fra de enkle ting Ledelse etter begeistringsmodel- Katastrofe med arbeidsglede og entusiasme i som vaffellukt i gangene en almin- len gir trygghet og mer kreativitet, WANDA KRISTIANSEN Til tross for at forhold til landsgjen- nelig tirsdag til de mer heftlige som sier humorduoen. [email protected] moro er lønn- nomsnittet. Nå kan mekanisk rodeookse til allmenn – Dette skaper bedre prestasjoner somt, svarte bedrifter rett og slett anvendelse i resepsjonen. og øker samtidig den enkeltes livskva- Sprad rundt i trusa, snakk med heli- gjennomsnit- «Jobb-piff kan kjøpe en begeist- litet. Det er en vinn–vinn-–situasjon. umstemme i telefonen, ha en hem- tet i under- innebære alt ringsmåling for sin Snurre Sprett melig venn, ta med oldemor eller søkelsen at bedrift. Det er nemlig ikke tilfeldig at Tid for tøys hamsteret på styremøte – det er et begeistrings- fra de små ting – Vi fant klare to enkelte amerikanske politifolk ifører Men det er lett å prate til folk om lederansvar å sørge for knis og fl ir nivået blant som vaffellukt tydelige sammenhen- seg Snurre Sprett-drakt når de skal begeistring men ofte vanskelig å få på jobben slik at bedriften kan tøyse lederne deres ger mellom begeist- rydde opp i husbråk. En latter på job- dem til å gjennomføre det. Særlig seg til suksess. er «svært dår- i gangene en ringsbedriftene og ben løser opp konfl ikter og reduse- når ting drar seg til, sier lederne Nå har humorkonsulentene Trond lig.» – Dette alminnelig tirsdag faktorer som pro- rer stress. nei, det her har vi ikke tid til. Nå Haugen og Jon Morten Melhus tatt er forferdelig. duktivitet, lønnsom- Glede og humor er et sentralt mid- kan vi ikke leke, nå må vi tjene pen- pulsen på fjoll og moro i bedrifts- Ses resulta- til en mekanisk het og kundelojalitet, del til bedre kommunikasjon, sam- ger. – Det triste er at det er nettopp Norge gjennom en landsdekkende tene i kombi- rodeo okse for all- sier psykolog Harald arbeid og resultater. Dessuten kan når ting tetner til at man mer enn undersøkelse. Den dokumenterer nasjon med Sørgaard Djupvik fra dagens høyre sykefravær bekjempes noen gang trenger å løse opp med at humor, trivsel og glede på jobben en undersø- menn anvendelse TNS Gallup til orga- ved å få oss til å trives på jobben. Og litt glede og få i gang motivasjonen, er avgjørende konkurranseelemen- kelse fra Man- i resepsjonen.» nisasjonens fagblad. humor reduserer turnover – en glad sier Haugen. ter som slår direkte ut i regnskapet, dag Morgen i – Jeg vil si at vi medarbeider sier ikke opp. – Ledere må erkjenne at proses- både i form av redusert sykefravær, fjor, som fast- sjelden fi nner så Begeistring er viktig for den sen med å skape begeistring på høyere produktivitet og bedre kun- slo at evnen klare sammenhenger enkelte medarbeider og for organi- arbeidsplassen er noe som tar tid. delojalitet. til å skape entusiasme er den frem- i våre målinger, og dette har gitt oss sasjonen som helhet. Humorkonsu- Dessuten må det gjennomføres, som Men undersøkelsen avdekket at ste egenskap hos en leder, er dette mulighet til å utarbeide et begeist- lentene har funnet fem forhold som nyttårsforsettene. Man bestemmer hele 80 prosent av norske bedrif- en katastrofe for næringslivet, sier ringsindeks, der en virksomhet kan skaper begeistring hos en medarbei- seg for at i det nye året skal man ter trenger betydelig forbedring på Trond Haugen. få et klart uttrykk for hvordan det der – uansett hvor man jobber og hva virkelig begynne å trene. Så gjøre begeistringsfronten. At humor er Problemet er at ledere er altfor står til internt i forhold til andre man jobber med. Faktorene er: aner- man det i et par uker, og blir bare lønnsomt har de ikke fått med seg. opptatt av «paperwork» heller enn bedrifter, sier han. kjennelse, inspirerende mål, humor stiv og støl. Det er nettopp da det er Dette betyr at et overdådig fl ertall av «peoplework». Ofte blir folk ledere Og arbeidsmiljøpifferne tror ikke og glede, mestring og vi-følelse. avgjørende å fortsette. Etter noen bedrifter gjemmer på et ubenyttet fordi de er dyktige fagfolk heller enn det fi nnes noen arbeidsplass som er En leder skal skape retning, måneder har man aldri følt seg i potensial for drastisk fremgang. at de er glade i mennesker. Leder- så fæl at den ikke kan forbedres. entusiasme og arbeidsglede hos bedre form, sier Haugen. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 15 – FREDAG 21. APRIL 2006 LIV & LEDELSE 11 Frykter Pan Fish-monopol Grande Røys mot Bill Gates JOHN FREDRIKSEN-KONTROLLERTE fersk fi sk i Russland, sier Børge Prydtz Larsen, FORNYINGSMINISTEREN vil presse ting imot Microsoft, så lenge de gjør Pan Fish og Marine Harvest er de eneste sel- som er partner i det russiske selskapet Sever- selskapene til såkalt åpne standarder. Man programmene sine lesbare for andre, sier skapene som kan selge norsk laks i Russland, naya og blant de største importørene av norsk laks. skal ikke trenge spesiell programvare for å Grande Røys til VG. og konkurrenter frykter monopoltilstander. Pan Fish-sjef Atle Eide avviser at det blir bruke offentlige tjenester. – Ingen ville ha akseptert å bli avvist fra Ifølge Dagens Næringsliv er en russisk laks- en monopolsituasjon i Russland. – Det er Hvis de store programvareselskapene det offentlige fordi du hadde «feil» telefon, importør bekymret for Fredriksens kontroll i ikke riktig at Pan Fish er monopolist. Det er ikke innfører såkalte åpne IT-standarder, eller abonnement i «feil» selskap. Du skal Russland. De Fredriksen-kontrollerte selska- to selskaper som kan selge laks til Russland kan de bli forbigått av myndighetene ved heller ikke tvinges til å kjøpe en spesiell pene Pan Fish og Marine Harvest er de eneste (Pan Fish og Marine Harvest red. anm.), og store offentlige innkjøp. programvare for å bruke offentlige tjenes- som nå kan selge norsk laks i Russland. vi har ingen mulighet til å operere sammen i – Jeg har ingen- ter på internett, sier Grande Røys til VG. – Det er betenkelig at Pan Fish dag. Vi er per defi nisjon konkurrenter, sier nå blir monopolist på salg av Eide til DN. FOTO: TROND HAUGEN/JON MORTEN MELHUS

BEGEISTRINGSGENERALENE: Trond Haugen og Jon Morten Melhus er begge siviløkonomer, med bakgrunn fra markedsføring, bedrifts lledelse,edelse, reklame bbransjenransjen og headhunting. Begge har bred styre erfaring og jobber også som foredragsholdere og entertainere. De siste årene har de gjennom selskapet Humor & Lønnsomhet arbeidet som bedriftsrådgivere innenfor ledelse og organisasjonsutvikling.

temarginer og annuitetslån, slår de – Du behøver ikke å lære folk å Prompeputer, ansatte til med en frisk vannkrig. ha det gøy på jobben. Du behøver Og klokken seks en morgen på bare å gi dem tillatelse. Eksempler på jobb-moro NSB-selskapet Assistor står herodes ■ Ta et drag av en heliumbal- ■ Julenisseparty på somme- Elvis-kostyme Falsk og steker vafl er sammen med Snoopy-pyjamas long før man svarer i telefonen ren og beachparty i desember sjefen, yndig antrukket i samelue, At humor lønner seg vet det ameri- ■ Kaste skumgummi-mur- ■ Husdyr på jobben-dag gummistøvler og truse. Hele byg- kanske fl yselskapet Southwest Air- stein på sent ankommende ■ Sjefen skal løpe rundt i tru- og vaffellukt get ble så yndig dekorert med klisne lines, som ler på jobben – og hele møtedeltagere (for å skjerpe sen når sykefraværet er lavere vafl er på lampeskjermer, kontorsto- veien til banken. De dundrer løs på internmøtedisiplinen enn x prosent – At en prompepute får litt ler og kopimaskiner. markedet med slagordet «medarbei- ■ Ha kontor-idrettsuke. Hvem ■ Pilkast om hvem man skal Men sjef Roger Keiseraas var ikke deren først – så kunden!» Og dette er best i å snurre på stolen eller sitte sammen med i lunsjen fres på styremøtet skal man vond å be om mer. I advent var det gir økonomiske resultater. Selska- balansere med permer? i dag ikke se bort fra, sier humor- på sin plass at han som Lucia ledet pets styreformann Herb Kelleher, ■ Gjennomføre internmøte ■ Internmøte i badstu eller på general Trond Haugen. an sine medarbeider-terner i Lucia- som tidvis observeres spradende med bind for øynene for å trikken tog. Og på sommeren syklet i Elvis-kostyme, har som motto at skjerpe tilstedeværelse ■ Ta med barn, barnebarn, – Eller tenk så moro med han rundt på kontorene i «arbeid er viktig – ikke ødelegg det ■ Kjøp leker til kontoret, ha en oldebarn, foreldre, besteforel- en ballbinge i resepsjonen, en syklende is – bil og med alvor!» lekekasse ved kaffemaskinen dre og oldemor på jobben-dag altså et sånt rom fylt av administrerte iskrem. Kaste skumgummimurstein på ■ Sende e–postmeldinger i ■ Alle får tildelt en hemmelig små plastballer. Rett etter Til slutt bestemte hverandre, ha en lekekasse på konto- form av papirfl y-dag venn som de skal overraske i møtet kan sjefen strekke han seg like godt for ret – når blir det bare tøys? ■ «Drit i rutiner»-dagen noen uker med små oppmerk- seg og si «nei, nå tar vi å opprette ikke noe Når det blir ufokusert, ikke plan- ■ Sminke hverandre-dagen somheter. oss et bad.» mindre enn en egen legges skikkelig og ikke gjennom- ■ Personalfest i lavvo på per- ■ Arranger stygt slips eller «Begeistringskommisjon» føres. I en rotete organisasjon med sonalrommet om natten stygge sko-dager Snurrebasser på jobben. utbredt laissez faireholdning vil sann- Opp-pifferkonsulentene har turnert Men hva gjør ledere med min- synligvis masse humor og fl eip bare rundt i dusinvis av norske bedrifter dre sprudlende personlig heter? rotete til mer, sier Haugen. Men han Mindre heldige tiltak og misjonert om moro. – Poenget er da at lederne gir de har aldri hørt om en bedrift som gikk Haugen og Melhus har samlet ■ Barbere kroppen-uke Et av de konverterte, skattedi- andre godkjenning til å ha det gøy, konkurs av at det var for mye moro. inn over 5000 ideer fra folk ■ Spyl alltid toalettet tre gan- rektør Bjarne Hope, fi ffer nå opp sier Haugen. Og det handler ikke – Vi nordmenn er litt puritanske, i løpet av sin fartstid som ger og tell høyt knusktørre selvangivelsesmøter om at sjefen må gå med klovne- tungsindige, tause og innadvendte. Du begeistringskonsulenter. Her ■ Melde inn alle i Rosenborg med vibrerende snurrebasser. I nese og det er ikke nødvendig med skal liksom først prestere, og så ha det tar de også med noen mindre ■ Sjefen leker idol-dommer i Grong sparebank stiller banksjefen gapskratt. Det er tilstrekkelig med moro i det skjulte, sier Haugen. Smell heldige tiltak: medarbeidersamtalen opp i bar overkropp i kundeavisen. de små ting, og det handler om en heller av en prompepute-fjert og le hele Og når det røyner på mellom ren- raus, vennlig og åpen tone. veien til banken. 12 LIV & LEDELSE NR. 15 – FREDAG 21. APRIL 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Fem tips om «den vanskelige samtalen» IBLANT trenger man å rense luften. Gjør ■ HOLD DEG TIL FAKTA ■ VÆR ROLIG ■ SNAKK FOR DIN SAK, OG LYTT du det på den smarte måten, kan du gå ut Tenk igjennom hva du vil si før du sier noe. Hvis mange følelser er innblandet, kan det Gjennom å lytte får du lettere tak i hva som som en vinner. Det er alltid bedre enn å stupe inn i en være vanskelig å holde stemmevolumet på har gått galt. Handler det om en misforstå- Nettstedet www.bizwoman.nu gir blant samtale med boblende blodtrykk. Ta kun et rimelig nivå. Forsøk likevel. Vis respekt. else? Lytt og forsøk å forstå motparten. Se annet på følgende tips: opp fakta, ikke bland dine personlige følel- Ikke anklag den du snakker med. Det blir saken fra hans/hennes side. ■ HOLD DET PRIVAT ser inn i samtalen. Ta deg tid til å tenke deg bare et munnhuggeri, som ikke leder deg ■ VINN-VINN Når du må snakke ut med noen, gjør det om, men ikke vent med samtalen. Snakk noe steds hen. Hvis den andre personen Vis respekt. Kom fram til en avslutning på under fi re øyne. Uavhengig av om du har om problemet mens det er ferskt. Da er begynne å skrike, ta det rolig. Vær stille en samtalen som begge er fornøyde med. rett eller feil, er det ubehagelig for andre å det lettere å konsentrere seg om dette stund, slik at følelsene legger seg. Deret- Hvis det er du som har tatt feil, be om høre at du tretter med kolleger. Det vil også bestemte problemet fremfor å grave frem ter kan du igjen ta opp det som faktisk har unnskyldning. senke statusen din på arbeidsplassen. gammelt gruff som har ligget latent lenge. hendt.

FOTO: BJØRN R. JENSEN Fakta

■ FUTURA-PROGRAMMET er et relasjons- og nettverks- program for ledere i medlems- bedriftene til Sparebank- foreningen, Finansnæringens Hovedorgansasjon (FNH) og Finansnæringens Arbeidsgiverorganisasjon (FA), samt medlemmer i Finansforbundet. ■ Programmet retter seg mot kvinner med noe leder- erfaring som ønsker videre karriere, gjerne helt til topps i næringen. ■ Formålet er å øke kvinne- representasjonen i toppledel- ser og styrer i fi nansnæringen, bidra til kulturendring for bedre å dra nytte av samspil- let mellom kvinner og menn, samt øke effektiviteten gjen- nom strategisk samspill mel- lom kjønnene. ■ Målet er også økt verdi- – Futura er ett av de bidragene skaping i næringen. Første for en fortsatt økt verdiskaping kull med kvinner som vil ta i fi nansnæringen, sier talent på seg større lederoppgaver RRagnhildagnhild Skjold og agent Sissel Vien i DnB Nor. har begynt nå, og avslutter i mars 2007. Samspill om ledelse Futura-programmet hen- er de etablerte og erfarne ledere Menn hindrer kvinner den andre om kvinner og ledelse hold til det jeg bringer inn i min – av begge kjønn – som vil utvikle Arbeidsgruppen for økt kvinne- slått ettertrykkelig hull på. lederrolle og det jeg trenger av en vender seg til kvinner som seg videre og utvikle seg i sin egen representasjon i fi nansnæringen, – For eksempel myten om at agent i forhold til min utvikling, vil ha toppstillinger i fi nans- lederrolle, fortalte de. AKR, gjennomførte en spørreun- kvinner ikke tenker forretning: sier Ragnhild Skjold, som har som næringen — og til etablerte dersøkelse som viste at over 300 Kvinner har faktisk fokus på salg, mål å komme ett nivå høyere opp Relasjonssamarbeid kvinner i ledende stillinger ønsket kunder og forretning. De vil lære etter at Futura-året er omme og ledere av begge kjønn, som Hver deltaker – et såkalt talent – å ta på seg større lederoppgaver. mer – mer enn menn. Neste myte talentene etter hvert skal opp i nye vil utvikle sin lederrolle. skal ha en erfaren utviklingspart- Futura-prosjektet er en forlengelse som falt var at kvinner ikke vil ta stillinger. ner med lang ansiennitet innen- av denne undersøkelsen. AKR ledelse. For det vil de. Mange av AV BJØRN R. JENSEN for ledelse – en såkalt agent. I det ledes av HR-direktør Sissel Vien dem er i tillegg svært motiverte, For økt verdiskaping [email protected] første Futura- i DnB Nor. og de vil prege den med sine sær- – Som leder av AKR var det midt kullet er det 32 – Myten om egenheter. Og så myten om at i blinken å kunne være agent. Dette sa bedriftsrådgiverne Tom talenter og 32 «Det er mer like- at kvinner hin- familie og barn hemmer kvinner Det skal bli et spennende år for O. Kleppestø og Anne Grethe agenter. I det dres av menns i å ta ledelse: Nei, det er stor grad oss begge, for hensikten er jo at Solberg uner åpningen av Futura året som ligger stilling i hjemmene nettverk stem- av likestilling i hjemmene – og begge skal kunne utvikle seg og onsdag. Begge presenterte Futu- foran dem, skal til kvinnelige mer i fi nansnæ- mer hos kvinnelige ledere enn delta i den nettverksbyggingen ras struktur, opplegg og deltakere de møte hver- ringen: Menn hos mannlige, sa Sissel Vien i sin som ved neste rekrutteringsrunde på onsdagens «kick-off». andre en gang ledere enn hos de rekrutterer presentasjon skal gi uttelling, sier Sissel Vien, i måneden. menn. Kvinner som selv har ambisjoner på sin To ulike siktemål – Når sam- mannlige.» tar ledelse på Et talent og en agent divisjons vegne. – Siktemålet er todelt. For det før- spillet dem i oppfordring, Futura 2006 har altså 32 talenter – Admin. dir. Arne Skauge i FNH ste henvender programmet seg til mellom fun- men foretrek- og 32 agenter. Sissel Vien er selv sammenliknet åpningen av Futura i kvinnelige ledere som har ambi- gerer som de skal, oppnås begge ker formelle prosesser. Tiltaket her en av agentene. Med seg gjennom fi nansnæringen som da Gro Harlem sjoner om høyere lederstillinger målsettingene: Talentet vil få en blir å formalisere utlysningene og året som talent har hun Ragnhild Brundtland ble statsminister – som i fi nansnæringen. De som deltar ny forståelse for topplederrollen, velge nøytrale seleksjonsproses- Skjold, direktør i Fellestjenester i en vegg ble slått ut? i programmet nå, er utvalgt på og agenten kan han få tilgang til ser. Det kan også være aktuelt å samme konsern. De kjente ikke – Det er nok å ta litt sterkt i, grunnlag av blant annet det initia- andre vurderinger enn det ved- måle ledere på i hvilken grad de hverandre på forhånd, men visste men næringen trenger å ta vare tiv de har tatt til å ville delta, ved å kommende vanligvis får fra sin bidrar til å øke kvinnenandelen, om hverandre. på de kvinnene som vil opp og vise at de er interessert i å lære og posisjon på toppen, sa Tom O. sa Sisselvien. – Da jeg skulle ønske meg frem. Futura er ett av bidragene til å endre seg for å kvalifi sere seg Kleppestø og Anne Grethe Sol- agent, valgte jeg Sissel, da jeg for en fortsatt økt verdiskaping i for større ansvar. Den andre grup- berg i sin presentasjon. Kvinnene vil og kan hadde det inntrykket at hun ville fi nansnæringen, sier de to. pen programmet retter seg mot, Men derfra ble den ene myten etter være den som best ville passe i for- EXb_]Wjeh_ia
j`[d[ij[f[di`ed

ÈIf[i_Wb_ij[d aedi[djh[h[h
i[] ec
ƒd
j_d]È

>lWhZ
8edZ["
ZW]b_]
b[Z[h

7][dZkc
I[[
:[i_]d

L_jWb
[h
F[di`ediif[i_Wb_ij[d
L_jWb
[h
b[Z[dZ[
_
Deh][
f
j`[d[ij[f[di`ed$
I_Z[d
l_
[h
ij´hij
f
f[di`ed
_
Deh][
aWd
l_
L_b
Zk
l_j[
c[h
ec
f[di`ed5 :[jj[
[h
lhj
if[i_Wb\[bj"
e]
iec
[d
Z[b e]i
j_bXo
bWl[
e]
\ehkji_]XWh[
fh_i[h
el[h
j_Z$ JW
]`[hd[
aedjWaj
c[Z
[d
Wl
lh[
cWd][
Wl
:d8
DEH#aedi[hd[j
h[fh[i[dj[h[h
l_
hZ]_l[h[
_
L_jWb
[bb[h
:d8
DEH
el[hWbj
_
iWcj_Z_]
[d
\_dWdi_[bb
jod]Z[
e]
jho]]^[j
L[b][h
Zk
EJF
_
L_jWb"
Xb_h
Zk
akdZ[
^[b[
bWdZ[j0 iec
aecc[h
Z[]
j_b
]eZ[$ _
Deh][i
ij´hij[
\_dWdiaedi[hd š
f
ICI0
Iah_l
2EJF4
e]
i[dZ
j_b
(&)& ?
L_jWb
[h
Zk
i_ah[j
^´o
aecf[jWdi[
f
f[di`ed
š
f
j[b[\ed
.'+
)+&&&
EJF
akdZ[i[dj[h ;da[b^[j"
alWb_j[j
e]
bWl
fh_i e]
aWf_jWb\ehlWbjd_d]$
Lh
EJF
[h
[da[b

š
f
_dj[hd[jj
l_jWb$de%ejf Lh[
if[i_Wb_ij[h
]`´h
Z[j
[da[bj
\eh
Z[]
WZc_d_ijh[h[
e]
]_h
Z[]
\kbb
el[hi_aj
j_b
[d^l[h
Å
e]
h_c[b_]$
?
<_dWdiWl_i[di
fh_i[ai[cf[b
j_Z$
C[Z
bWdZ[ji
ij´hij[
\ehlWbjd_d]ic_b`´
f
Z[d
&.$'($(&&+"
aec
L_jWb
kj
c[Z
Z[d
bW][j
`eXX[h
l_
\eh

i_ah[
Z[]
[d
X[ij
ckb_]
bWl[ij[
]`[ddecid_jjb_][
aeijdWZ[d$
f[di`ed
_
\h[cj_Z[d$ L_jWb
[h
f[di`ediif[i_Wb_ij[d 14 LIV & LEDELSE NR. 15 – FREDAG 21. APRIL 2006 – UKEAVISEN LEDELSE AMBASSADØREN: PROFESSOREN: LEDERUTFORDRINGEN — Koalisjonen er et fornuftsek- — De som har minst teskap som kan vare et par år. må bære byrden. ngela Merkel er Europas mest populære poli- Bjørn Tore Godal Kate H. Bundt tiker for øyeblikket, til tross for at hun leder en Norsk Ambassadør ved Tidligere forsknings- Ambassaden i Berlin leder ved Europa- Asvak koalisjonsregjering i et land med knekt programmet. økonomi. Hittil har hun lyktes med å samle sine tropper, men eksperter mener hun har et for dårlig fundament til å kunne takle store innenrikspolitiske utfordringene.

AV CAMILLA ALGARHEIM [email protected]

– Merkel leder en stor koalisjon som består av to politiske hovedmotstandere, Kristelig demokratene (CDU) og Sosialdemokratene (SPD), i et land som ikke har noen tradisjon med mindretallsregjeringer. Men slik det forrige valget endte, var det ikke noe alternativ. Dette er et fornuftsekteskap som kan vare et par år. Det mest sannsynlige er at det holder et år før neste valg. Det er sannsynlig at koalisjonen knekker når de begynner å drive valgkamp mot hverandre, sier Bjørn Tore Godal, Norges ambas- sadør i Berlin. På tross av at Merkel meglet frem en løsning på budsjettkrisen i EU, og uten å vekke vrede kritisere forholdene på Guantanamo-basen, mener ambas- sadør Godal at det er først nå Merkel står ovenfor sine største utfordringer. Hun må reformere den tyske økonomien. – Reformarbeidet kan være med på å holde koa- lisjonen i live. Men alt vil bero på partenes vilje til å bevege seg i hverandres retning. Øker man skattene, irriterer man CDU (Merkels parti), og reduserer man utgifter irriterer man SPD og fagforeningene. Blir de ikke enige om veien videre, vil koalisjonen Angela Merkel, rakst gå i oppløsning. Da kan det bli nyvalg. For øyeblikket er det i hvert fall en god stemning blant Merkels statsråder. Hun har vært opptatt av å få kje- tysk forbundskansler: mien til å stemme. For eksempel sier man nå «du» til hverandre i Bundestag, og det er ingen selvfølge i tysk politikk, sier Godal. Tyskland har et stort underskuddsbudsjett, stor arbeidsledighet og et altfor kostbart sosialapparat. Men på tross av dette går tysk eksportindustri bra ifølge Godal. Han peker på at en del arbeidsledighet skyldes lovverket som regulerer arbeidsmarkedet. – Selv om Tyskland har eksportert bort en del arbeidsplasser, har de også beholdt mye av sin pro- duksjon. Det er også klart et potensial for å ekspor- tere teknologi og innovasjon. Tyskerne har en kunn- skapsbase som andre land bare kan drømme om. I ilden på hjem Men arbeidsmarkedet er regulert av stive lover, sær- lig når det gjelder ansettelsesforhold. Ansetter man i Tyskland, ansetter man for livet, sier Godal. for å hindre at produksjonen blir satt ut til land med kan hun kollidere med den mannsdominerte katol- Det må en holdningsendring til billigere arbeidskraft. De må også holde på jobbene ske konservative kjernen i CDU. Tar hun et feil- Kate Hansen Bunt, tidligere forskningsleder ved sine, kanskje jobbe mer for mindre. Ellers står de i steg, kan hun fort bli motarbeidet. Hittil har hun Europa-programmet og tysklandekspert, mener at fare for å miste jobbene sine til øst–europeere som utmerket seg internasjonalt på grunn av sin evne den nåværende arbeidslovgivningen i Tyskland er er villig til å jobbe for mindre lønn. Det er dette til å forhandle frem kompromisser. Merkel vil bli hemmende for økonomien. som er en av Merkels store utfordringer, å få tyske nødt til å følge samme taktikk og møte SPD på halv- – Arbeidsgivere er redd for å ansette. Derfor arbeidere til å svare på globaliseringen av arbeids- «Forbruket veien både i utarbeidingen og implementeringen av ansetter de folk bare midlertidig eller så ansetter markedet. har stop- reformer. Før hun inntok rollen som kansler, hadde de ikke i det hele tatt. Til og med de som er i jobb er – Merkel vil nok ikke kunne unngå å ty til upopu- hun et stempel som ufarlig «underdog». Det er lett redd for å bruke penger. Det innenlandske forbruket lære tiltak for å kunne løse Tysklands økonomiske pet opp og å overaske når dette er utgangspunktet ditt. Hun har rett og slett stoppet opp. Tyskerne sparer seg til problemer. Derfor vil store deler av befolkningen, Tyskerne manøvrert seg gjennom konfl ikter i sitt eget parti, fant, sier Bundt. uansett hva hun gjør og på tross av sin nåværende og mellom partiene med sitt stilfarne vesen. Merkel Hun mener at for øyeblikket, er det altfor dyrt for popularitet, bli misfornøyd. Eksempelvis sluker sparer seg i motsetning til Schroeder roper ikke høyt. Siden tyske bedrifter å skaffe seg den arbeidskraften de det tyske pensjonssystemet 80 billioner euro i året. til fant » hun ble kansler har hun også vist seg å være en trenger. I Tyskland betaler arbeidsgiver en stor andel Et inngrep i pensjonssystemet vil kunne føre til at handlekraftig leder, som har skapt optimisme rundt av helseutgifter for ansatte. Det blir rett og slett for hun får over halvparten av stemmebasen mot seg, seg. Jeg tror det er hennes internasjonale bragder dyrt for mange selskaper og bedrifter. Her må CDU, fordi store deler av den tyske stemmebasen nærmer som har gjort henne populær blant tyskerne, men som vil redusere arbeidsgivers kostnader, og SPD, seg pensjonsalder. Men med få politiske motstan- kan være lettere å løse internasjonale problemer, som vil ha et skattefi nansiert system komme, frem dere som potensielt kan erstatte Merkel, er det mer i hvert fall i Merkels tilfelle. Det viskes allerede i til et kompromiss sier Bundt. sannsynlig at det er Merkels partifeller som kan bli gangene hos SPD at Merkel liker seg på røde løpere – Men skal man virkelig få fart på økonomien, hennes største fi ender. rundt om i verdens land, mens hun overlater det er det dessverre de som har minst som må ta i et – Merkel er kvinne fra det tidligere Øst-Tyskland harde reformarbeidet til sosialdemokratene i SPD, skikkelig tak. Arbeidstakere må jobbe lengre dager og protestant. Til og med innenfor hennes eget parti sier Bundt. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 15 – FREDAG 21. APRIL 2006 LIV & LEDELSE 15 JOURNALISTEN: BEDRIFTSLEDEREN: —Den demografi ske —Alle vet at det må ANALYSE: Angela Merkel bomben er en utford- gjøres forandringer, ring på kort sikt. men ingen vil ha STERKE SIDER MULIGHETER endringer i sine liv. Jahn Otto + ■ Handlingsdyktig ? ■ Utnytte sin popularitet og få folk med Johansen Kay Radtke ■ Flink til å forhandle på forandring Forfatter og journalist Avdelingsdirektør i Aker- kværner Tyskland, GmbH frem kompromiss ■ Finne samlende kompromisser som gir ■ Tenker langsiktig stabile rammebetingelser ■ Utnytte Tysklands enorme kunnskapsbase FOTO: ROBERTO PFEIL/SCANPIX SVAKHETER TRUSLER ■ Ingen naturlig leder ! ■ Koalisjonen blir handlingslammet og sprekker ■ Mangler visjon ■ Folk nekter å stramme inn på velferds- ■ Kan fremstå som ordninger og blir sittende fast i en altfor saklig økonomisk hengemyr ■ Stadig færre tyskere skal fi nansiere omsorg og velferd fro stadig fl ere eldre ■ De økonomiske problemene svekker Tysklands stilling i Europa

MERKELS UTFORDRINGER ■ Sørge for at koalisjonen ikke sprekker ■ Få tysk økonomi på bena igjen ■ Myke opp regler som gjør at bedriftene våger å ansette fl ere ■ Få folk til å innse at det må strammes inn på velferdsordninger ■ Ivareta Tysklands interesser i forhold til EU ■ Finne en bedre balanse mellom Tyskland og USA

FOTO: MICHAEL HANSCHKE/SCANPIX Den tyske koalisjons regjeringen KRISTELIGDEMOKRATENE (CDU), søster- med en sammenslåing av det norske arbeider- partiet DEN KRISTELIG-SOSIALE UNION I partiet og Høyre. BAYERN (CSU) og SOSIALDEMOKRATENE Det tyske parlamentet består av to kammer: (SPD) utgjør den tyske koalisjonsregjeringen. Bundestag (656 seter), som velges av folket, og CDU og SPD er tradisjonelt hovedmotstan- Bundesrat (69 seter), som representerer delstats- dere i tysk politikk og har ulikt standpunkt fra alt regjeringene. Ved årsskiftet ble lovverket endret til skatte, helse – og energipolitikk. Den nåvæ- slik at delstatsregjeringen fi kk mindre handlings- rende koaliosjonsregjeringen kan sammenlignes rom. Dette vil Merkel kunne dra fordel av.

Derfor er det hun som bestemmer. Hun må priori- markedsorientert økonomi stemmer ikke med parti- tere å få fl ere i arbeid fordi mye av produksjonen er ets profi l, sier Krumrey. blitt fl yttet til lavkostnadsland. Derfor bør det satses innenfor andre områder som eksport av teknolog. Et barnløst samfunn Hennes største utfordring er å forandre verdisys- Det kan nettopp være Merkels noe utradisjonelle temet i det tyske samfunnet. Tyskere er altfor selv- bakgrunn og uforutsigbarhet som har gjort henne tilfreds og passive. Alle vet at det må populær. Jan Otto Johansen, tidligere gjøres forandringer, men ingen vil at NRK korrespondent, påpeker at Mer- det skal gjøres inngrep i deres liv, sier kel er Tysklands første kvinnelige Kay Ratke, avdelingsdirektør i Aker « Globalise- regjeringssjef. mebane Kværner Germany GmbH. ringen har – Dette utgangspunkt er både en fordel og et problem. Tyske kvinner Tysk lovverk er en hindring klart satt ser at en av dem kan komme helt til Globaliseringen har klart satt sine sine spor på topps og overleve i det harde maktspill Optimisme i Angela Merkel spor i tysk økonomi. Det må derfor som hittil har vært dominert av menn i næringslivet skje en endring i skattelovverket, slik tysk økon- lukkede rom og med lukkede nettverk. Ifølge meningsmå- ■ STILLING: Tysk forbundskansler at utenlandske selskaper ikke lenger nomi » Merkel har faktisk hatt større problem lingene er det en ny ■ UTDANNING: doktorgrad i fysikk blir favorisert. Store og små selskaper med menn blant sine egne partifeller optimisme i Tyskland. fra universitetet i leipzig må behandles likt, mener Henning enn hos koalisjonspartneren, SPD. Bladet Fortune skriver ■ KARRIÈRE: Hun har vært medlem av det Krumrey, journalist og leder for par- Tyske kvinner håper at hun vil forstå at Merkel har støtte fra kristelig demokratiske partiet (CDU) siden lamentarisk avdeling i det tyske nyhetsbladet Focus. bedre enn forgjengerne hva samfunnet må gjøre for 80 prosent av de spurte 1990. Bare noen få måneder senere var hun Han er også enig i at det trengs en liberalisering til at de både kan bruke sin høye utdannelse, få barn og i den seneste menings- minister barne og likestillingsminister i kabi- av lovverket som regulerer arbeidsmarkedet. oppdra dem. Den demografi ske bombe er en utfor- målingen. En annen nettet til Helmut Kohl. Hun ble valgt inn som – I første omgang må Merkel ta fatt på helsere- dring på kortere sikt for Merkel og for den–mann oppsiktsvekkende nyhet partileder for CDU i Aril 2000, etter en par- former, og mye kommer til å bero på hennes forhold eller kvinne–som er «forbundskanslert» i 2050. På er at tyske bedrifter og tiskandale. Merkels CDU vant en knapp seier til den nye SPD lederen Kurt Beck. Hittil har hun grunn av den lave fødselsraten (1,23 barn per kvinne) selskaper ikke har vært over Schroeders SPD og hun krevde å få overta tatt en del beslutninger til fordel for SPD på bekost- går Tysklands befolkning stadig tilbake og vil om 45 så optimistiske om frem- som kansler. ning av sitt eget parti. Allikevel må hun ikke la seg år være nede på knappe 70 millioner, noen mener tiden siden sammenslå- styre av koalisjonen, men lede med en sterk hånd bare 50 millioner, mot over 80 millioner i dag, sier ingen av Tyskland. og fokusere på å få organisert radikale reformer. Johansen. En annen utfordring for Merkel er hvordan – Sett fra et lederper- Merkel er utdannet fysiker og dette gjennomsyrer Tyskland skal kunne reformere velferdsstaten uten spektiv har hun gjort det veldig bra. Hittil har hun hennes væremåte som politiker. Hun analyserer at «barnet kastes ut med badevannet». Tyskland har klart å skape enighet og har nå støtte fra de to største situasjonen, eksaminerer alle mulig løsninger og hatt og har fremdeles Europas mest sjenerøse vel- politiske partiene. Merkel har derfor en unik sjanse tenker alltid på sluttresultatet. Allikevel mangler ferdsstat. Tyskland har ikke lenger råd til dette fordi til å få gjennomslag for sin politikk. Nå må hun utvi- det en ideologisk overbevisning i det hun gjør. CDU den høye ledigheten gir mindre skatteinntekter og kle planer og få de gjennomført. Opposisjonen er står for en blanding av nasjonalistisk visjon med høyere trygdeutbetalinger. Det er en ond sirkel som rett og slett for svak til å utfordre hennes koalisjon. katolske religiøse verdier. Men Merkels sans for en må brytes, sier Jahn Otto Johansen. 16 LIV & LEDELSE NR. 15 – FREDAG 21. APRIL 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Den optimale lederen FOTO: ISTOCKPHOTO.COM n optimal leder kjenneteg- nes ved å kunne lede seg Eselv, oppfordre og lære sine medarbeidere å lede seg selv, ta ansvar og dele på ansvar. En optimal leder tenker helhetlig, er åpen for nye innspill og gir seg selv og sine medarbeidere større frihet.

Nytenkning og personlig utvikling Kravene til morgendagens leder er mange, ett av disse er at lede- ren i tillegg til å være bedriftens eller avdelingens trygge bauta, også skal være venn og medmen- neske, samt balansere mellom rollen som overhode på jobb og kone/ektemann, venn og kjæreste i privatlivet. Slike krav krever mennesker som er villige til å utvikle seg selv og være nyten- kende. En elementær forutset- ning for å kunne være innovativ er evnen til kreativ tenkning. Kreativiteten er ett av våre vik- tigste verktøy på veien mot det man kan kalle medmenneskelig kapital; evne til å se og forstå andre menneskers reaksjoner og tenkemåter. En hurtig utbredt trend blant ledere er en coac- hende tilnærming til rollen som leder. Lederstilen har i de siste ti årene gått fra å være kontrolle- rende og autoritær til å bli stadig mer coachende. Lederstilen er det man i teorien kaller superledelse og selvledelse. Den optimale lede- ren er en superleder, dvs. en leder som til forskjell fra den tradisjo- nelle lederrollen ikke er alene om Lederen skal foruten å være bedriftens trygge bauta, også være venn og medmenneske. å sette mål, velge fremgangsmåte for å nå målene, evaluere proses- følelser, reaksjons- og tankemøn- i stand til å være raus overfor egen og ansattes helse viktig. Den sen, gi ris/ros og ta ansvaret for Innlegg ster. Enten vi vil vedkjenne oss sine medmennesker. Den opti- optimale lederen sørger for at de resultatene. Den optimale lederen male lederen er raus, ikke fordi ansatte har et helsefremmende ■ Av Lin Olderøien, fi losof og det eller ikke, så er våre følel- oppfordrer sine medarbeidere hun/han føler seg tvunget til tilbud som ivaretar hele men- helse-/livstilcoach i Personal sesmessige reaksjoner viktige til å selv sette mål, bestemme det, men fordi hun/han klarer nesket; både den fysiske og den og Lederhuset. grunnprinsipper i våre måter å fremgangsmåte, evaluere handle, tale og tenke på. Det er å være raus ovenfor seg selv. mentale helsen. Det handler om underveis i prosessen, gi ros/ris derfor viktig å tilstrebe selvinn- Ingen kan være raus overfor å ta bedriftens humankapital på og ta ansvar for resultatene. sikt; lære seg selv og kjenne, sine medmennesker dersom alvor og å ta vare på den på en Den optimale lederen – frem- «Lederstilen har i de kjenne og forstå sine egne følel- en ikke ser at en selv fortjener hensiktsmessig måte. Prosessen tidens leder – delegerer ansvar siste 10 årene gått fra å sesreaksjoner og ta fatt i disse. raushet. Det handler ikke om frem mot morgendagens bedrifts- og gir den enkelte medarbeider I tillegg er det å vedkjenne seg å være egoistisk – det er stor struktur kan deles inn i fi re trinn: eierskapsfølelse i bedriften, dens være kontrollerende og sine tankemønster sentralt; å ta forskjell på å være egoistisk Der det første fokuserer på ulike prosesser og resultater. Fremti- autoritær til å bli stadig fatt i destruktive tanker og snu og det å utøve egenkjærlighet. bevisstgjøringsprosesser hos den dens leder spiller på bedriftens mer coachende.» disse om til å bli positive. Videre Raushet overfor seg selv er ofte enkelte og i bedriften som helhet. humankapital og er på lag med er evnen til empati verdifull, et nøkkelen til å overkomme bar- Neste steg er endringsprosesser: sine medarbeidere. vil si evne til kunne sette seg rieren som ligger mellom det å Nye måter å tenke på etableres For å kunne utvikle de egen- inn i andres situasjon, men også tenke ut måter å handle på og og dialogen oppfordrer til et mer skapene som kreves for å være leder sine medarbeidere under erkjenne at dette ikke er ens det å faktisk gjøre det. En god helhetlig blikk på den enkelte og en fremtidens leder, forutsetter et positivt lys. En leder som egne følelser og reaksjoner. Det leder oppfordrer til initiativ, til dennes posisjon i bedriften. Etter at den enkelte leder er villig til å kjenner seg selv og sitt iboende er forskjell på å forstå og vise handling samtidig som refl ek- en integrering av denne type pro- gå i seg selv, gå inn i en selvutvi- potensial inspirerer sine med- omtanke ovenfor andre og det å sjon er en viktig del av proses- sesser ligger det til rette for en klingsprosess og ved å bli kjent arbeidere til kreativ, positiv og ta på seg andres byrder. En god sen. Det dreier seg følgelig om utviklingsprosess der bedriften med seg selv og være i stand til å refl ekterende tenkning. Frem- leder går veien sammen sine en balansegang mellom tanke og dens ansatte, sammen med forstå og kjenne sine medmen- tidens leder er en inspirasjons- ansatte, ikke for dem. og handling. lederen, går i møte en dypere nesker, - sine medarbeidere. kilde for sine medarbeidere, en Fremtidens leder anerkjen- integreringsprosess. En slik En optimal leder benytter den trygg plattform og en lagkamerat Ansvar og anerkjennelse ner sine medarbeideres ideer og type prosess kan i mange tilfel- naturlige makten; hun eller han som bidrar til å skape naturlige Fremtidens leder deler sitt kreativitet og lar disse bli en del ler ta tid å gjennomføre og beror er villig til å fl ytte fokus vekk fra rammer. Slike egenskaper forut- ansvar og involverer sine med- av bedriftens utviklingsprosess. på lederens mot til å gjøre et lite maktkamp i den ytre sfæren til setter en selvutviklingsprosess i mennesker i prosessene, men Forslag tas til etterretning, men paradigmeskifte når det gjelder den indre. Målet er å erkjenne den enkelte leder. Konsekvensen hun/han fokuserer også på den balansen mellom fornuftige for- både den enkelte og fellesskapets sitt eget potensial, sin indre er blant annet kommunikasjons- enkeltes ansvar for seg selv og slag og lite gjennomtenkte inn- måte å tenke, handle og tale på. styrke og ta makten over seg selv evner preget av menneskekunn- sine handlinger, tanker og utta- spill, opprettholdes ved at den Forutsetningen for denne type – bli sin egen leder. Hvert enkelt skap, hvilket legger det beste lelser. Hvert individ har ansvar enkelte medarbeider får aner- prosess er en leder som er vil- menneske er i sitt innerste en grunnlaget for godt samarbeid. for seg selv, ingen andre kan kjennelse for sin kompetanse og lig til å begynne med seg selv, mester, men en selv er også den Det handler derfor om å utvikle verken påtvinges eller påberope oppfordres til å utvikle nye sider bli bedre kjent med seg selv, for eneste som kan sette opp reelle sin emosjonelle intelligens seg dette ansvaret. I det hvert av seg selv. En naturlig linje så å lære sine medmennesker hinder for seg selv og sitt utvi- (EQ), og bruke denne som et individ er i stand til å se sine synliggjør seg ved at dialogen i bedre å kjenne og herav være i klingspotensial. En leder som nyttig verktøy i sin stilling som egne evner og begrensninger bedriften er åpen og konstruk- stand til å lede sine medarbeidere har funnet og tatt i bruk sine leder. EQ dreier seg om å kunne og kan ta ansvar for seg selv tiv. med kunnskap, inspirasjon og indre, naturlige lederegenskaper, kjenne og erkjenne sine egne og sitt, så er mennesket også For fremtidens leder er også overbevisning. Foto: Chris Harrison/gerrard.no Foto: B_T_S UNITED

Lest...

...er lest

Leser du en e-post i Outlook™ på mobilen, oppdateres denne automatisk på PC-en din samtidig. Alltid oppdatert.

For bestilling og mer informasjon kontakt Telehuset (815 44 400), Nordialog (815 00 115) eller Mobildata (815 48 200). Se også windowsmobile.no 18 LIV & LEDELSE NR. 15 – FREDAG 21. APRIL 2006 – UKEAVISEN LEDELSE FOTO: SYKEHUSET BUSKERUD

FORNØYDE: Fag utviklings- sykepleier Irene Louise Olsen, t.v. og kollega- støtte Ulrika Kirudd er enige om at det er viktig å ha noen å snakke med i arbeidshverdagen.

Alt er nødvendigvis ikke rosenrødt, men det blomstrer i byggenæringen - derfor gjelder det å følge med! Det gjør du best ved å lese Byggeindustrien!

Tegn abonnement på Byggeindustrien!

Kun kr. 995,- for 18 utgaver.

Send en SMS med meldingen BD BYGG995 + ditt navn og din adresse. Send meldingen til 1985. Hver melding koster kr.1,-. Abonnementet løper til det sies opp. Eller kontakt Anna Karin Karlsson på tlf. 23 08 75 49, e-post: [email protected] eller fax 23 08 75 55 UKEAVISEN LEDELSE – NR. 15 – FREDAG 21. APRIL 2006 LIV & LEDELSE 19 Systematisert omsorg Når man opplever problemer, snakk om å være hobbypsykolog, noe er i veien, og de får opplæring i understreker Olsen. Vi fokuserer hvordan samtalene skal foregå. er det ganske enkelt godt å på jobbrelaterte problemer, men – Poenget er å få den andre til å snakke med noen. Derfor har også hendelser fra privatlivet som snakke, å åpne seg opp slik at sam- noen avdelinger på Sykehuset får en innvirkning på arbeidet, som talen kan fungere som et utløp. Det for eksempel samlivsbrudd eller blir vektlagt at den ansatte skal sette Buskerud hatt en kollegastøtte- at nære dør. Men gjelder det mer konkrete ord på følelser og opple- ordning i mange år. Ordningen omfattende ting som psykologiske velsen de sliter med, og hvordan de Lest har vist seg så nyttig at den nå problemer, blir folk henvist til pro- skal takle problemet fremover. Men fesjonell hjelp. vi skal ikke være der for å gi råd. videreføres i hele sykehuset. – Det er vanskelig å måle effek- Ellers kan det slå tilbake på kollega- ten kollegaordningen har på syke- støttene senere hvis rådet slo feil, og WANDA KRISTIANSEN fravær, men at en ansatt forteller kollegastøttene blir sittende igjen [email protected] at ordningen direkte motvirket en med svarteper, sier Olsen. sykemelding gir en sterk indika- I blant skjer det noe på jobb. I blant sjon, sier Olsen. Støtte til støtten er lest utsettes vi for belastninger privat. Men å være kollegastøtte kan være Svært mange av oss tenker at vi skal Systematisert omsorg belastende for kollegastøtten selv. «greie oss selv,» men undersøkelser – Da en kollega mistet et familie- Man kan bli innvidd i mye vondt, viser at mye emosjonelt stress kan medlem, dro og fordi den har Med Outlook™ på mobilen unngås bare vi får satt ord på de kollegastøtten taushetsplikt, vanskelige hendelsene. hjem til henne. «Det er vanskelig kan kollegastøt- Derfor opprettet Sykehuset Bus- I ettertid følte ten føle at den blir e-post og kalender kerud en kollegastøtteordning. Kol- kollegaen at det å måle effekten brenner inne legastøtten er en person ansatte kan betydde mye for kollegaordningen med alt den vet. ta kontakt med når det oppstår situ- henne. Derfor har de automatisk oppdatert på asjoner man trenger å bearbeide. Kollegastøt- har på sykefravær, kurs og samlin- At det har vist seg å hjelpe er ten kan også selv men at en ansatt ger for å takle PC-en og mobilen samtidig. fagsykepleier Irene Olsen ikke i ta kontakt, der- den spesielle rol- tvil om. Hun medvirker i viderfø- som den vet at du forteller at tilbudet len. I tillegg har ringen av programmet. – Det har har vært utsatt direkte motvirket de en ressurs- Du kan også bruke mobilen en helsemessig effekt at folk bryr for en belastende gruppe i ryggen seg, sier hun. hendelse, eller at hun sykemeldte bestående av en merker at noe er psykiater, en til å lese og sende Andre bør ta etter galt. seg gir en sterk anestesilege og Nå anbefaler Olsen andre arbeids- – Ingen har indikasjon.» en prest – når plasser å opprette samme ordning. noen gang rea- de selv trenger dokumenter som Word, – Når arbeidsplassen er et sykehus gert med å si støtte. opplever man ekstra mye alvorlige «dette har du ikke noe med». Men- – Igjen er poenget at kollegastøt- ting. Dessuten er man utsatt for å nesker synes det er godt å oppleve tene vet de har et sted å ty til, på Excel og PowerPoint. bli sliten og utbrent. Men vanskelige at de blir tatt vare på. Det har heller samme måte som de ansatte kan opplevelser oppstår overalt, og av og vært at man er redd for å komme ty til kollegastøttene. Kollegastøt- til kommer de fra privatlivet. Derfor med innspill, man føler at man er til tene har dessuten hverandre, der- er en slik ordning verdifull på alle bry og at arbeidsplassen ikke er tid for er det viktig at det er fl ere på arbeidsplasser, oppfordrer hun. og sted. Med kollegastøtteordnin- hver klinikk, sier Olsen.De som har Hvis bedriften din har – Ordningen har blitt så godt gen får man bekreftelse på at man vært kollegastøtter synes de har hatt mottatt at ved å utvide viser syke- blir tatt vare på, påpeker Olsen. en positiv opplevelse av oppgaven, husledelsen at dette er noe vi synes Hun understreker også viktig- sier hun. Microsoft Exchange 2003 er viktig og vil satse på. heten av at støttefunksjonen er Nå er det til sammen 28 kollega- – De ansatte sier selv at de er vel- satt i system. Det får en helt annen støtter på sykehuset, etter at 14 nye dig glade for at ordningen er der. Og psykologisk tyngde og effekt at ord- har blitt opplært i rollen. og bedriftsabonnement fra selv om ikke alle har benyttet seg ningen er systematisert heller enn – Etter det vi har hørt, er Sykehuset av tilbudet, er litt av poenget at de at det bare er en tilfeldig samtale i Buskerud det sykehuset som er kom- er trygge i vissheten om at tilbudet gangen, sier hun. met lengst i arbeidet med å etablere Telenor er det enkelt å få er tilstede. Kollegastøtten bli valgt av kolle- en aktiv Kollegastøtteordning. Det – Det handler om å være et gene på avdelingen. De blir trent opp er viktig at vi nå får fl ere avdelinger medmenneske. Men det er ikke til å se etter tegn hos kollegaene på at med, sier Irene Louise Olsen. Outlook™ på mobilen.

Verdien på individuelle sjonskasse. Hun har en elle kontrakter. I 2000 var lønnstillegg til statlige basislønn på 715 000 kro- andelen 73 prosent. Større ledere utgjorde 12,9 pro- ner, pluss et personlig til- LO reagerer på utvik- sent av basislønnen i legg på 435 000 kroner. lingen. Andre nestleder Alltid oppdatert. bonuser fjor. Til sammenligning Størrelsen på de indivi- i LO, Tor Arne Solbak- var andelen 6,8 prosent i duelle tilleggene øker. Det ken, sier til Nationen at 2000. Det skriver Natio- samme gjør andelen stat- også ledere må ta del i For bestilling og mer i staten nen, som viser til tall fra lige ledere med person- den kollektive fornuften. Bonusut utgjør en stadig Fornyings- og administra- lige tillegg. I fjor fi kk 93 Han sier at ledere generelt informasjon kontakt sjonsdepartementet. prosent av lederne utbetalt sett ikke skal ha en høy- større andel av statlige Størst tillegg har Gisèle lønn utover basislønn med ere lønnsutvikling enn Telehuset (815 44 400) topp lederes lønn. Marchand i Statens pen- utgangspunkt i individu- øvrige ansatte. Nordialog (815 00 115) eller FOTO: TROND SOLBERG/SCANPIX Mobildata (815 48 200). Rimi-Hagen til valgkampen i fjor. at hun og ledelsen har PROTESTERER: Nå melder han seg ut tatt strategiske valg Se også windowsmobile.no Stein Erik i protest mot den poli- som har ført partiet dit Hagen melder ut av Høyre tikken partiet fører, det er i dag, sier Hagen seg ut av Stein Erik Hagen mel- skriver VG. til VG. Høyre. der seg ut av Høyre i – Jeg kommer ikke Høyres behand- protest. Hagen har til å gi mer penger ling av skattepolitikk vært medlem av Høyre til partiet før ledelse og rammebetingelser siden han var femten. og politikk er endret. for private er blant det Gjennom sine sel- Dette er ingen kritikk Hagen reagerer ster- skaper ga han partiet rettet mot Erna Sol- kest på. over en million kroner berg alene, men mot 20 LIV & LEDELSE NR. 15 – FREDAG 21. APRIL 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Carl I. Hagen Får påske-refs Rigger til seg milliarder 4CARL I. HAGEN, Frp-leder, 4JOHN FREDRIKSEN, investor, bestilte i påsken i får refs av Thorbjørn Jagland for fjor sin første nye borerigg. Han sitter nå med Sea- å ha bevilget seg tre ukers påske- Drill-aksjer for 13,3 milliarder kroner. Nær ti milliarder ferie i Spania. Hagen har droppet er gevinst. (Dagens Næringsliv) møter i Stortinget og kontroll- og konstitusjonskomiteen for å få seg en ekstra lang påskeferie. Spøkelsekrig (VG) 4TRYGVE NORDBY, ny Røde Kors sjef – men nå mest avgått UDI-sjef – kan skade Røde Kors ved å krige mot gamle spøkelser, mener en krisekommuni- John Fredriksen LEDERE I FARTEN kasjonsrådgiver i Gambit H&K. (NA24.no) FOTO: ROLF STØEN/SCANPIX ROLF FOTO: FOTO: SVEIN ERIK FURULUND/SCANPIX Sjef for en sunn alkoholkultur alvor Kjølstad jobber ikke som direktør for å sjonen og her jobbet faren som lege. skaffe eierne penger. Hans mandat er å skape Halvor Kjølstad (58) Bopel fulgte med jobben og lille Halvors første Hen sunn alkoholkultur rundt om på landets møte med de voksnes verden bestod daglig av folk bedrifter. Og den nytilsatte sjefen vet hvor han vil Stilling: Direktør i AKAN (Arbeidslivets som var utstøtt fra samfunnet. begynne og har oppskriften noenlunde klar. komité mot alkoholisme og narkomani). – Jeg har vokst opp i behandlingsinstitusjoner. – Vi må ta på alvor Så det er nok ikke tilfeldig at jeg har valgt samme at alkohol er en del av Familie: Gift, med tre barn. bransje og lignende yrke som faren min, sier han. dagliglivet i Norge. Først Bor: I Oslo Og kanskje bør man med egne ører ha hørt, i LEDERSPEILET når vi gjør det, kan vi Utdannelse: Cand. psychol. og samtaler på tomannshånd og som behandler, hva det jobbe relevant, sier psy- kan føre til når folk mister kontrollen etter ukontrol- kolog Halvor Kjølstad spesialist i klinisk psykologi. lert rusbruk eller pengespill. For å hindre at de gjør i Arbeidslivets komité Karriereglimt: Sjefpsykolog ved A-sente- nettopp det. I alle fall skader det neppe å forstå, og –Jeg er realist, og AKAN mot alkoholisme og nar- kjenne årsakene til at noen «velger» å ruse seg fra komani. (AKAN) ret i Oslo og Statens Senter for Barne- og gård og grunn, jobb og familie og seg selv hvis man er ingen avholdsbevegelse. «Sunn alkoholkultur» Ungdomspsykiatri, senere direktør ved skal drive med forebyggende rusarbeid og også spil- – det høres unektelig litt Blå Kors Senter for rusrelaterte livsproble- leavhengighet slik Kjølstad gjør. De fl este nordmenn drikker. paradoksalt ut, men han er meget konkret på hva mer. Leder Norsk Psykologforening, leder Realist det dreier seg om. i Faglig Rådgivende Utvalg for Alkoho- – Hvordan vil du arbeide for å hindre rusmisbruk på Av Samuel Haukenes – Det handler for listomsorgen i Oslo og generalsekretær i norske arbeidsplasser? eksempel om å ikke – Jeg er realist og AKAN er ingen avholdsbeve- [email protected] drikke seg full på julebor- The European Federation of Professional gelse. De fl este nordmenn drikker. Fra AKANs side det eller om utagerende Psychologists Associatons. «Professor er vi særlig opptatt av å sette søkelyset på atferden seksuell trakassering i fylla. Han er ansatt som direk- og skadene som følger i kjølvannet av skadelig rus- tør av de to hovedaktørene i norsk arbeidsliv, NHO Bjørn Christiansens minnepris» i 2001 for bruk, som nedsatt arbeidsevne, skoft og sykefravær, og LO pluss Sosial- og helsedirektoratet, for å hindre to artikler i Tisskrift for Norsk Psykolog- og de uakseptable handlinger på julebord og i andre at ansatte, som oftest menn, drikker seg til «mot» og forening for å «utvikle faget og gjøre psy- festlige lag. Vi ønsker å være med på å bygge en begynner å klå sine på sine kvinnelige kollegaer når bedriftskultur som er sunn og vettug, og samtidig det slett ikke passer. For så å bagatellisere sin egen kologprofesjonen synlig på en god måte». vil vi tone ned jakten på alkoholikeren. Skal vi drive oppførsel dagen derpå og «skylde på fylla». Bokutgivelse i 2004: «Gruppeterapi». rusforebyggende arbeid på arbeidsplassene, må vi ta – Slike episoder er ofte tabubelagte og en skam å Engasjerer mest akkurat nå: utviklingen inn over oss og opplyse arbeidstakere på snakke om. Derfor et er det som regel heller ingen en relevant og tidsriktig måte uten å bruke pekefi n- som gjør det, sier Kjølstad. Hjemme: Det første barnebarnet. geren. Det må skje i et arbeidslivsrelatert helse- og På jobben: Spilleavhengighet. risikospråk, og ikke i form av avholds-propaganda Fra Blå Kors… Favorittfi lm: «Mitt liv som hund». eller i en alkoholikerterminologi. Men edruelighet på Han er spesialist i klinisk psykologi, men det er ikke jobben er viktigere enn noensinne, særlig med alle nok for å være kvalifi sert til å jobbe med rusproble- omstillingene vi ser i dag, understreker Kjølstad, som matikk og spillegalskap. Foruten å ha grundig kjenn- har nulltoleranse overfor illegale rusmidler. skap til likheter og forskjeller mellom fagområdene på rus og spill, bør en som skal lede et slik arbeid ha der» opp gjennom årene, både som leder, nestleder, Jobb-drikking nettopp det også; lederegenskaper og ledererfaring. visepresident og generalsekretær for den norske og –Så du vil lære folk å drikke slik som din kollega Fanny Alt sammen fi kk han erfaring med som direktør i også europeiske psykologstanden. Mannen har også Duckert? åtte år ved Blå Kors Senter, som behandler rusmid- ledet fl ere offentlige utvalg og vært styremedlem i – Det er hvert fall veldig viktig å holde tunga rett delmisbrukere og spilleavhengige. ulike nemnder og råd. I dag er han med i Statens i munnen, for i dag har halvparten av alkoholkonsu- Helsepersonellnemnd og Tilsynsutvalget for Dom- met til titusener av arbeidstakere noe med jobben å …til AKAN mere. gjøre. Drikkerelaterte jobbsituasjoner i forbindelse – Men arbeidet i AKAN er veldig forskjellig fra den med kurs og seminarer, represenatasjon, kick-offs, jobben jeg hadde. Nå driver jeg med forebygging og Som far så sønn utenlandsreiser osv er sterk økende, og dessuten har ikke behandling, slik jeg gjorde i Blå Kors, forteller Men lenge før Kjølstads startet sin vitenskapelige vi fenomener som fredagspils, lønningspils, debrie- han. psykologkarriere blant m-l´ere på Blindern som ung fi ngspils. Alt dette kommer i tillegg til det folk fl est Nå i disse Ibsen-tider vil kanskje noen beskrive mann i 60-åra, hadde han fått en «gratis» start på drikker på fritida. Det krever en sterk ryggrad. Kjølstad som noe i retning av en intellektuell sam- det som senere skulle bli yrket hans. Sine første barn- – Men i Norge drikker man ikke på jobben? funnstøtte. Han har helt siden han ble spesialist i domsminner har han nemlig fra Ila Sikringsanstalt. – Det er dette vi kan kalle rusparadokset i arbeids- 1978 hatt en rekke tillitsverv som «fagforeningsle- Den gang satt langtidsdømte landssvikere på institu- livet. På den ene siden er det en grunnfestet norsk UKEAVISEN LEDELSE – NR. 15 – FREDAG 21. APRIL 2006 LIV & LEDELSE 21 Fra tynn til tom Flere nyheter om ledere: www.ukeavisenledelse.no/nyttomledere Stein Erik 4PETTER JANSEN, SAS-sjef i Norge, har fått Hagen mistillit fra de streikende kabinansatte. Dette er første Stoler ikke Krangler om gangen direkte mistillit er uttrykt – tidligere har det bare vært tynnslitt tillit. (Dagens Næringsliv) på Støre strandlinje 4JONAS GAHR STØRE, uten- 4STEIN ERIK HAGEN, Orkla- riksminister, får kritikk av aksjo- aksjonær, kjemper om retten til en Djupedal-fri sone nister i Ap, SV og SP for det de tre meter lang strandlinje i Bamble. 4TORGER ØDEGAARD, skolebyråd i Oslo, offentlig- mener er hans «sololøp» i Midtøs- Nylig vant Hagen første runde i gjør enkeltskolenes resultater fra de nasjonale prø- ten-konfl ikten. Støre fastholder at Nedre Telemark jordskifterett. Snart vene, stikk i strid med Regjeringens føringer. «Vi er en norske myndigheter må stille krav kommer Agder lagmannsrett med Djupedal-fri sone, erklærer han».(Aftenposten) Jonas Gahr til Hamas. (Dagsavisen) sin avgjørelse i saken. (Dagbladet) Støre

FOTO: SARA JOHANNESSEN/SCANPIX FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX

Fakta ■ AKAN er forkortelse for FOTO: SAMUEL HAUKENES SAMUEL FOTO: Arbeidslivets komité mot alkoholisme og narkomani. I styret for komiteen sitter representanter for LO, NHO og Staten ved Sosial- og helse- direktoratet. ■ AKAN-sekretariatet i Oslo har 13-14 ansatte. De jobber opp mot Norges arbeidsliv, har et tett nett av kontakter i både private og offentlige virk- somheter. Aktivitetene deres består av kurs- og konferanse- virksomhet rundt om i landet. Bedrifter kan også få bistand i utformingen av en bevisst rusmiddelpolitikk, etablering av AKAN-kontakter og et avta- leverk på arbeidsplassen. ■ Hensikten med arbeidet de gjør, er å forebygge rusmiddel- misbruk på jobben, men også å tre støttende til når ansatte eller sjefer får problemer med alkohol, narkotika, piller og det siste året, også spil- leavhengighet. I begynnelsen av neste måned arrangerer eksempelvis AKAN sin første konferanse om ansatte som får pengespillproblemer.

— Alle de ansatte i AKAN skal være med å bestemme kursen framover så det er så absolutt ikke jeg alene som råder grunnen, sier den nye direktøren, Halvor Kjølstad, her på Youngstorget hvor sekretaria- tet holder til. enighet om nulltoleranse for rusbruk i arbeidstiden. som kommer til å skje med de kvinnene om 15-20 år de vitenskapelig ansatte ved norske universiteter? En slik holdning er det også en økende internasjo- som nå drikker dobbelt så mye som sine mødre? – Ja, jeg var vitne til bevegelsens inntog og fram- nal oppslutning om. Men på den annen side øker – Tunge avgjørelser? marsj, men ble selv aldri grepet av den. Jeg husker utbredelsen og legitimeringen av de arbeidsrelaterte – Det er ikke vi i AKAN som tar de tunge avgjø- det hang bilder av Mao på lesesalen på Blindern og drikkesituasjonene vi nettopp snakket om, i de såkalte relsene, men arbeidsgiverne rundt om. Daglig får vi da jeg hengte opp fotografi av katten min, ble det et gråsonene mellom arbeid og fritid, sier Kjølstad. «I dag har telefoner, ofte fra sjefer, som trenger råd når noen av forferdelig rabalder. – Hvilken rolle har en bedriftsleder når det gjelder deres ansatte har rusproblemer. Vi hjelper dem til å Kjølstad ser studenter som ei ny og stor målgruppe drikking i forbindelse med jobben? halvparten møte problemene på en ryddig måte, og slik at folk for forebyggende arbeid, og AKAN har nettopp star- – Holdningen til alkoholbruk på arbeidsplassen ikke mister jobben. tet et samarbeid blant annet med Høgskolen på og i jobbsammenheng er i stor grad et lederansvar. av alkohol- – Er det ikke noen positive sider ved alkohol? Stord/Haugesund. En bedriftsleder bør gå foran som et godt eksempel, konsumet – I dag snakker vi om skadelig alkoholbruk og – Mange får sitt første møte med stormfylla i stu- ta opp spørsmålet og diskutere det med de ansatte. akseptabel versus ikke-akseptabel alkoholbruk. Vi dietiden, og på universiteter og høyskoler møter vi Lederen har et hovedansvar for den ruskulturen som til titusener må godta alkoholen som en del av dagliglivet, og ta både framtidas arbeidstakere og ledere, sier han. råder i en bedrift. Samtidig må vi være så frimodige at av arbeids- på alvor at folk opplever positive virkninger av å være Spilleavhengige er en annen gruppe som sliter med vi forteller lederne hva bruken av alkohol og rusmid- mer eller mindre påvirket. Og at alkohol har en posi- mange av de samme problemene som rusavhengige og ler faktisk koster det norske næringsliv. Jeg tror det er takere noe tiv, symbolsk funksjon for mange. som organisasjonen så smått har begynt å hjelpe. mange som sitter i lederposisjoner som ikke vet dette. med jobben – Det handler blant annet om høyt fravær, om De er ikke klar over tallene som ligger på bordet. Studier og fyll sikkerhet og underslag, og det må vi gripe fatt i. Vi – Dagens kvinner drikker mer og mer? å gjøre.» – Du fi kk pris for å ha tilført psykologien ånd og åndelig- er kommet stykke på vei når det gjelder behandling, het. Er du idealist? men ikke på forebyggingssiden, sier han. Og av alle En lederoppgave – Ja i den forstand at jeg synes det er spennende og ting spiller direktøren faktisk poker selv. – Ja, de haler inn på mennene og det er baksiden av et privilegium å se et mennesket vokse og ta ansvar. – Er par ganger i året møter jeg gamle venner for likestillingsmedaljen. Kvinner tåler som kjent alkohol – Men da du studerte dominerte marxist-leninistene å spille. Men poenget er fellesskapet, ikke pengene, enda dårligere enn menn, så vi kan undres på hva både politisk og ofte også faglig, i studentmiljøet og blant bedyrer Kjølstad. 22 LIV & LEDELSE NR. 15 – FREDAG 21. APRIL 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

FOTO: ERLEND AAS/SCANPIX Nedleggelser får små konsekvenser Eiere kan legge ned ulønn- arbeidslivet etter syv år. Dette er fem ser i perioden 1988–1998 er med i prosentpoeng høyere enn tilsvarende undersøkelsen, som er utført av Kjell somme bedrifter med god tall for ikke-oppsagte arbeidere, skri- G. Salvanes (NHH), Kristiina Hutu- samvittighet, mener en ekspert ver N24. nen (Uppsala University) og Jarle som har forsket på følgene Professoren tilbakeviser dessuten Møen (NHH). I undersøkelsen går at undersøkelsen er et argument for at det blant annet frem at: av industrinedleggelser. arbeidsgivere ikke skal gi sluttpakker Lavt utdannede, eldre og ansatte Kjell G. Salvanes ved Norges Handels- og omstillingshjelp ved oppsigelser. i små foretak er mest sårbare ved høyskole (NHH) har analysert samtlige Tvert i mot. en oppsigelse. Store konserner har industrinedleggelser fra 1988 til 1998. – Det er nettopp slike tiltak som som regel bedre mekanismer for å Totalt er 40 000 nedlagte arbeidsplas- i stor grad forklarer hvorfor overgan- hjelpe ansatte inn i nye jobber – også ser med i undersøkelsen, og professo- gen går bra. Det gjør at mange raskt internt. rens konklusjon er soleklar. får seg nye jobber, og at inntektsfallet På kort sikt er det mindre sannsyn- – Konsekvensene synes små, sier ikke blir så dramatisk for hver enkelt, lig at du ender opp arbeidsledig hvis økonomiprofessoren til N24. Han påpeker han til N24. du blir oppsagt enn hvis du kommer mener bedriftseiere som sliter med I den ferske rapporten går det blant fra en industribedrift som sliter uten ulønnsomme foretak ikke trenger å annet frem at: å bli lagt ned (permitteringer). Én ha dårlig samvittighet hvis de legger ■ Ett år etter oppsigelse er 27 pro- forklaring kan være at mange per- ned. sent av industriarbeiderne uten jobb, mitterte ikke søker nye jobber, i håp – Norsk økonomi er svært dyna- mot 4 prosent i kontrollgruppen om å komme tilbake til «gamlefabrik- misk. Omstillingsevnen er betydelig (industribedrifter som ikke har ned- ken». større enn det vi kanskje tror selv eller bemannet eller lagt ned). Syv år etter Undersøkelsen viser stor yrkesfl ek- får inntrykk av, sier han. oppsigelse er forskjellen marginal. sibilitet syv år etter oppsigelse: 31 pro- Salvanes understreker samtidig ■ Inntektene til oppsagte arbeidere sent jobber i nytt selskap, men i samme at noen betaler en svært høy pris går ned med 4 prosent det første året, type industri. 26 prosent havner over når bedriftene kutter arbeidsplas- men er tilbake på gjennomsnittlig i privat servicenæring (omskolering), ser. Rundt 13 prosent av de oppsagte industrinivå etter syv år. mens rundt 8 prosent havner i annen industriarbeiderne – som under nor- type industri. Mobiliteten er vesentlig Det er ikke nødvendig å ha dårlig male omstendigheter burde ha til- Undersøkelsen større enn for arbeidstagere som ikke samvittighet for å legge ned hørt arbeidsstyrken – har falt utenfor Totalt 40 000 nedlagte arbeidsplas- blir oppsagt. (Kilde N24.no) ulønnsom industri, viser forskning.

Vi KURS OG ;jWdd[hb[Z[iakhi bygger Å/))c[j[hel[h^Wl[j ut!

Blij#bfe]\iXej\\cc\iÔidX$ Fra jXdc`e^6M`bXek`cYpcfbXc\i]iX har vi )k`c))'g\ijfe\i%BfdY`e\ik og 2007 503rom KONFERANSER d\[\klkXccXbk`m`k\k\if^\e ]XekXjk`jbeXkli#^aµi\kfgg_fc[ ny plenumssal til 360 personer g‚NX[X_cef\d\[[\i\%  Send oss en SMS >iµeegi`j`d`[klb\`_\c\)''-%

Gi`j\e\ig\ig\ijfe`\eb\ckifd Sender du ordet “kurs” til nr 2007, d\[]lccg\ejafe#dµk\ifd# Enkelt å bestille. Enkelt å bruke. Enkelt å finne. tar vi kontakt med deg og gir deg 8&M$lkjkpi#bX]]\gXlj\if^ gardermoen.radissonsas.com ki‚[cµjke\kkm\ib%BfekXbkfjj eller booking på 02525 et godt tilbud. Så enkelt har vi gjort ]fi\kl]figc`bk\e[\k`cYl[g‚ k\c\]fe-()0.,''\cc\ic\jd\i det. Fri transport innenfor 8 mil g‚nnn%nX[X_c%ef% - hvis dere er flere enn 20 (se betin- ).... ) STORBYFERIE gelser på våre nettsider). God, D`[klb\gi`jbi./,#$ Krakow Tallinn f[hZ´]diecX[iah[l[jel[h$ Budapest Berlin hjemmelaget mat - flotte Istanbul Vilnius ADVENTURE Riga St.Petersburg Warszawa Praha kurslokaler og en unik SKI Gdansk Ljubljana JAKT beliggenhet rett nord for Bratislava Zagreb SYKKEL Kiev m/flere... Gardermoen, er noen av de KAJAKK RIDNING SPA fordeler vi gjerne snakker mer ICEFLYING POLEN om. Så send oss en SMS i dag! RUNDREISER LATVIA LITAUEN KARELIA UNGARN KROATIA KROATIA UKRAINA ESTLAND TRANSIBIR TSJEKKIA HURDALSJØEN UZBEKISTAN SLOVENIA HOTELL OG KONFERANSESENTER TRANSYLVANIA NX[X_c#G\\i>pekM\^\e# SLOVAKIA… 2090 HURDAL - Tlf 63959600 - Faks 63987869 - [email protected] - www.hurdalsj.no EF$)-+->wCw#Efi^\ www.eavi.no Tlf. 23390770 Fax. 23390771 [email protected] Vil du Konferanser der annonsere alt går som planlagt. her? Ring Per tlf: 23 08 02 00 på telefon Det skulle bare mangle. www.thonhotels.no 22 31 02 21 Vidar Askelien, daglig leder for 50 medarbeidere i Avant Renholdstjeneste AS.

Vi stoler på at NHO har forhandlet frem den beste tjenestepensjonen for oss. Med NHO Tjenestepensjon i Storebrand får vi like gode betingelser som de store bedriftene.

NHO og Storebrand tilbyr nå tjenestepensjon sikt – ingen overraskelser rundt neste sving! som bedriftsleder spørsmål, kan du ringe NHO- for NHOs medlemsbedrifter. Ved å gå sammen NHO Tjenestepensjon er enkel å opprette og bedriftenes eget kundesenter i Storebrand. får medlemsbedriftene og deres ansatte svært administrere. Gode internettløsninger sørger Sparingen skal gjelde fra 1. juli, så nå er det gode betingelser. Ordningen sikrer bedriften for at inn- og utmeldinger, lønnsendringer og ingen grunn til å sitte på gjerdet lenger. konkurransedyktige priser også på lang andre oppgaver blir lite tidkrevende. Har du

Ring 22 31 11 11 eller gå inn på www.nho.no/pensjon 24 LIV & LEDELSE NR. 15 – FREDAG 21. APRIL 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Arthur Buchardt Hotellplaner Ser rødt 4ARTHUR BUCHARDT, hotellinvestor, vurderer å bygge storho- 4EILERT HANOA, Mamut-gründer, har fortsatt røde tall i tell midt i sentrum av alpinbygda Oppdal. Hotellet vil ha rundt 200 utenlandssatsingen. «Med det potensialet som ligger i mar- rom og ligge på den såkalte curlingtomta i sentrum. (DN) kedene utenfor Norge, mener vi det er riktig å satse penger på dem», sier han. (Finansavisen) Shopaholic 4JENS ULLTVEIT-MOE, investor, har kjøpt seg videre opp Hisser opp i Kverneland. Umoe Gruppen eier nå i overkant av 4,8 millioner 4ROLF REIKVAM, Stortingsrepresentant for SV, går til aksjer i selskapet, og har en eierandel på 31,7 prosent. (Finansavi- frontalangrep på utnevnelsen av Jens Petter Johnsen som sen) direktør av Kirkerådet. Under mandagens debatt i Stortinget LEDERE I FARTEN Rolf Reikvam hisset han på seg Høyre og Frp til et langvaring munnhug- FOTO: KURT ANDRE HØYESSEN/SCANPIX geri. (Vårt Land) FOTO: FRODE HANSEN/VG Ikea-gründerens ti be Se opp for tidligere erfarin- Etter hvert gikk han over til å selge fi sk, juledekorasjoner og ger. Vær alltid underveis. penner, og som 17 åring grunnla Arbeid nær virkeligheten. han Ikea. Her solgte han penner, Dette er tre av Ikea-gründer rammer, blokker, duker, klokker, smykker, nylonstrømper og andre Ingvar Kamprads (80) produkter han kunne klare å selge ti beste ledertips. til lav pris. Fem år etter oppstarten – i 1947 AV ANITA MYKLEMYR – startet Ikea med møbler. I 1955 [email protected] begynte de å designe egne møbler, som en følge av en boikott fra kon- Ikea-gründer Ingvar Kamprad fylte kurrentene. På slutten av femtital- 80 år den 30. mars i år, og jobber let kom en medarbeider på at man fremdeles aktivt for selskapet han kunne fjerne bena fra et bord under grunnla i 1943. Han er fremdeles transport slik at det fi kk plass i en opptatt av å bygge Ikea-kultur, og bil. Det la grunnlaget for fl atpak- er blant annet kjent for sine annon- ker og en ny, mer kostnadseffektiv serte og uannonserte inspeksjoner måte å designe og transportere rundt om i butikkene. Verken den møbler på. som har ansvaret for oppvasken på Hele veien har det vært et mål kjøkkenet eller varehussjefen må for Kamprad å selge billig, og Ikea bli forbauset om Ikea-gründeren i har opp gjennom tiårene vokst til et løpet av besøket verdensomspen- ser om tallerke- nende konsern nene er rene, stil- «Vår beste skole er med over 230 ler spørsmål, byr varehus i 34 land. på et oppmun- gulvet. Det er der De har nå over trende klapp på vi får inspirasjon til 90 000 ansatte skulderen og en og omsatte i klem. I et inter- nye beslutninger.» virksomhetsåret vju med den 2005 for 135 mil- svenske avisen liarder svenske Dagens Industri, forteller Kamprad kroner. om disse besøkene: – Alle skal føle seg viktige. Men- Beskjeden livsstil neskene som jobber på lageret skal I tv-programmet «Kamerat Kamp- også vite at hvis de ikke gjør job- rad» som ble sendt på svensk TV4 ben sin ordentlig, så faller hele Ikea gir Ingvar Kamprad, som er en rik sammen. Det dumme er at man ofte mann, uttrykk for at en beskjeden glemmer å fortelle dem det. Min livsstil er veien til sikker markeds- lederstil går ut på å være ute blant informasjon. menneskene som jobber. Vår beste – Man kan ikke komme som en skole er gulvet. Det er der vi får turist med trenchcoat og et kamera inspirasjon til nye beslutninger. på magen og kikke på slummen. Man må oppleve virkeligheten for å Selger billig forstå hva man har med å gjøre. Det Ingvar Kamprad ble født i Småland, innebærer å ta en fl ybuss i stedet for sør i Sverige, og vokste opp på går- en taxi. Det gjør alminnelige men- den Elmtaryd nær byen Agunna- nesker, sier Kamprad. ryd. Navnet IKEA er satt sammen Medarbeidere fra den tidlige av han egne initialer pluss forbok- Ikea-fasen har for øvrig fortalt om staven i navnene på henholdsvis en sjef som kommanderte folk ut 80-årige Ingvar Kamprad jobber fremdeles aktivt for sitt Ikea. gården og byen. fra kontorene når det var krise på Når Ikea forteller sin historie, lageret, med beskjed om at nå måtte vanskelig for å lære språk. Han sier handlers testamente». Dette står ut med tanke på dem som skal heter det at Kamprads kremmerin- alle hjelpe til. det i grunnen er forunderlig at det fremdeles helt sentralt i driften av grunnlegge en bedrift, og i forbin- stinkt ble vekket da han som helt ung I forbindelse med 80-årsdagen er har gått så bra, med alle de man- konsernet, og her fi nnes slagord delse med Kamprads 80-årsdag oppdaget han at han kunne kjøpe mange av historiene om Kamprads glene han har. som «Sortiment er vår identitet», hentet Svenska Dagbladet frem store partier fyrstikker billig fra sparsommelighet og vellykkethet «Overskudd gir ressurser», «Nå igjen Kamprads «Råd til fremti- Stockholm og siden selge dem videre trukket frem i lyset. Kamprad selv Entreprenørens råd gode resultater med små midler» dens entreprenører fra den gamle i esker til svært lav pris, med likevel har fortalt at han er full av lyter. I 1976 ga Ikea-gründeren ut et og «Enkelhet er en dyd». Møbelhandleren». sitte igjen med en god gevinst. Blant annet er han ordblind, og har lite hefte med tittelen «En møbel- I 2001 ble testamentet bygd Blant rådene er at man skal UKEAVISEN LEDELSE – NR. 15 – FREDAG 21. APRIL 2006 LIV & LEDELSE 25 Stolt Erik Solheim Flere nyheter om ledere: www.ukeavisenledelse.no/nyttomledere 4ERIK SOLHEIM, utviklingsminister, lover at Norge skal øke bistanden med én prosent. Han er stolt over at Norge Topp øreholder troner høyest på OECDs statistikker over bistand i forhold 4MARIT ARNSTAD,tidligere til nasjonalinntekt i 2005. (Vårt Land) statsråd for Senterpartiet, er sterkt ønsket i fremtredende styreverv i statsdominerte stor- Bytter beite selskaper, som Statoil og Hydro. 4OLE ENGER, Orkla-direktør, blir konsernsjef i Norske Den tidligere olje- og energimi- Skog. Hans erfaring fra snuoperasjoner i industrien skulle nisteren kan bli satt til å holde gjøre Enger til en perfekt kandidat for Norske Skog, håper Hydros toppsjef Eivind Reiten i selskapet. (Finansavisen) ørene. (Dagens Næringsliv) Marit Arnstad

FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX FOTO: GORM KALLESTAD/SCANPIX

LEDERVERKTØY Kamprads råd til fremtidens entreprenører Vær alltid underveis. Erkjenn dine fi askoer. 1 Tilfredshet er en sovepute. 6 Ikke forsøk å bortforklare dem. Kompenser for dine svakheter. Diskuter, motiver og selg inn. Men este tips 2 Mistro dem som sier de vet 7 når beslutningen er truffet, er det og kan alt. kun gjennomføringen som teller. Se opp for tidligere erfaringer, de vil Se dine problemer 3 ofte hindre deg i å tenke annerledes. 8 som muligheter. «Hvorfor» er et godt ord. Bry deg om din viktigste ressurs, Sørg for å ha arbeidsplassen din 9 dine medarbeidere, og se til at alle FOTO: JEAN-BERNARDFOTO: SIEBER/SCANPIX 4 nær virkeligheten. har det morsomt på jobben. Arbeid positivt, det negative Til slutt: Tenk på at 5 gir deg bare magesår. 10 fremtiden har bruk for deg. GRIP forum 2006 NASJONAL MILJØKONFERANSE, Oslo Kongressenter

11. Mai

Offentlig sektor som miljøpådriver? Den nye Operaen – et eksempel på en offentlig innkjøper

En rekke valg skal tas når den nye Operaen skal realiseres. Vi får innblikk i innkjøpsprosesser i operaprosjektet.

FAGSEMINARER Her presenteres praktiske og konkrete eksempler som viser hvordan miljøvalg kan gi kvalitet, reduserte kostnader og konkurransefortrinn i markedet:

1. Innkjøpsfunksjon og miljø 4. Grønne transporter – finnes det? 2. Kreative innkjøpere skaper innovasjon 5. Blir nye byggeprosjekter miljøeffektive? 3. Kommunene kommer 6. Reiseliv – natur og miljø

erkjenne sine fi askoer, ikke bort- ut og be om unnskyldning for sin forklare dem. En av Kamprads ungdoms store dumhet. Dermed Utdeling av Glassbjørnen Program og påmelding: www.grip.no store personlige fi askoer var hans stilnet også debatten. samrøre med den svenske nazi- Møbelhandlerens ti beste råd til bevegelsen i sin tidlige ungdom. fremtidens entreprenører og ledere Da den svenske avisen Expressen leser du i ruten til høyre. avslørte dette i 1994, håndterte Ing- Kilder: Svenska Dagbladet / Berlingske var Kamprad krisen ved å gå åpent Tidende / Ikea / www.N24.se/ 26 LIV & LEDELSE NR. 13 – FREDAG 31. MARS 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Spør juristeneSPØR om råd JURISTENE Advokatene Kari Bergeius Andersen og Thor-Arne Wullum i Advokatfirmaet Schjødt svarer på spørsmål om arbeidsrett. Tjenesten er gratis.

8;MFB8K>L@;

FOTO: ILLUSTRASJONSBULDE/ISTOCKPHOTO.COM ARBEIDSRETT er det også muligheter for lokale Kontakt Oslo: Jan Tormod Dege forhandlinger mellom den enkelte tlf. 23 23 90 90, faks 22 83 60 60 ansatte og arbeidsgiver. [email protected] KVALITET OG ENGASJEMENT Sandvika: Espen Rønningen tlf. 67 80 90 60, faks 67 80 90 61 www.bd.no [email protected] Krav til sluttattest SPØRSMÅL: Jeg har fått en fullsten- dig ubrukelig attest fra min tidligere Spør oss om lov arbeidsgiver etter at jeg sa opp jobben Krav på «lik lønn i midten av mars. Jeg begynte å jobbe for ham i august og fi kk tilbakemel- for likt arbeid»? ding på at han var fornøyd med meg advokatfirmaet SPØRSMÅL: Jeg jobber som nest- som ansatt i oktober/november. Jeg leder, og stillingen jeg har krever jobbet hardt og sa aldri nei til å jobbe videreutdanning i rus. Jeg jobber som ekstra, men på grunn av stor fysisk Bygdøy allé 2, 0257 Oslo. Pb 359 Sentrum, 0101 Oslo. Tel (+47) 22 43 30 00 Faks (+47) 22 43 30 01 sosialfaglig leder, samtidig som jeg belasting på jobben ble jeg sykemeldt www.haavind.no er stedfortreder for daglig leder. Mitt på grunn av senebetennelse i hånd- spørsmål er: Har jeg ikke krav på lønn leddet i desember. Etter det snudde som om jeg har hatt videreutdanning? arbeidsgiver helt og ble sint og Arbeidsoppgavene mine er rettet som behandlet meg som luft. I januar fi kk om jeg har videreutdanning. Altså jeg sparken muntlig fordi det ikke pas- lik lønn for likt arbeid. Jeg får heller set ham å ha en ansatt som var syke- Schjødt - din partner når ikke ekstra lønn for de dagene jeg er meldt. Denne oppsigelsen ble trukket stedfortreder for daglig leder. Jeg har tilbake, og jeg begynte på aktiv syke- det gjelder arbeidsrett hatt denne jobben i 1 år, og har i halv- melding. I slutten av mars fi kk jeg et parten av tiden jobbet som stedfortre- annet jobbtilbud, med forbehold om der for daglig leder. Jeg har samtidig at jeg kunne starte raskt. Jeg leverte ivaretatt min jobb som sosialfaglig derfor en oppsigelse med spørsmål leder. Kan jeg kreve høyre lønn? Hva om å kunne slutte i løpet av to uker, OSLO STAVANGER BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM om arbeidsgiver nekter? Jeg må nevne og det var greit. På attesten jeg mot- Advokatfirmaet Schjødt AS, Dronning Mauds gate 11, Postboks 2444 Solli, 0201 Oslo, tel 22 01 88 00 at dette er en bedrift som går med tok denne uken sto det et avsnitt om www.schjodt.no kjempeoverskudd! Hva med eventuell bedriften, et avsnitt om arbeidsopp- etterbetalig? gavene mine og navn, hvor lenge jeg

Arntzen de Besche Advokatfirma AS er et av Norges ledende advokatfirmaer med har vært ansatt også videre, og til slutt ca. 100 medarbeidere. Vi dekker hele det forretningsjuridiske området. Vi sam- arbeider internasjonalt med Baker & McKenzie, som har 64 kontorer i 35 land. SVAR: Det er i privat sektor full frihet et avsnitt hvor det står at jeg har vært mellom partene til å avtale hvilken sykemeldt og aktivt sykemeldt fra Arbeidsrett lønn en ansatt skal ha. Lønn fastsettes dato til dato. En fullstendig ubrukelig første gang ved inngåelse av arbeids- attest. Er det noe jeg kan gjøre med • Rådgivning ved ansettelser, omstillinger, virksomhetsoverdragelser, avtalen, og vil senere som oftest være dette? Har arbeidsgiver lov til å skrive nedbemanning, pensjonsforhold m.v. gjenstand for årlige forhandlinger mel- i attesten at jeg har vært sykemeldt? • Bistand i forhandlinger, ved arbeidskonflikter, oppsigelser og lom partene. Ofte er det slik at formell avskjed kompetanse i form av utdannelse er SVAR: Av arbeidsmiljøloven § 9-3 • Prosessoppdrag noe arbeidsgivere verdsetter, slik at fremgår at nye arbeidsgivere ikke har lønnsnivået til en viss grad påvirkes rett til å be om eller på egenhånd inn-

www.arntzendebesche.no Tlf: +47 23 89 40 00 Telefaks: +47 23 89 40 01 av den utdannelse arbeidstakeren hente helseopplysninger fra arbeids- Oslo - Stavanger Postboks 2734 Solli, 0204 Oslo - Postboks 711 Sentrum, 4003 Stavanger har. Utdannelse er likevel bare ett av søkere med mindre opplysningene er fl ere relevante vurderingsmomenter nødvendige for å utføre de arbeids- når partene fastsetter lønnen. Det er oppgavene som knytter seg til stil- viktig å presisere at formelle kvalifi ka- lingen. Generelle opplysninger om en sjoner ikke gir den ansatte rett på en potensiell arbeidstakers helsetilstand, bestemt lønn. Det er heller ikke slik herunder opplysninger om sykefravær, at etterutdanning nødvendigvis gir skal ikke innhentes verken fra søkeren høyere lønn, selv om arbeidsgivere selv eller fra tidligere arbeidsgivere. “Et av landets fremste og største fagmiljøer gjennomgående velger å honorere Forarbeidene til lovbestemmelsen er for arbeidsrett og pensjon.” etterutdanning med lønnsøkning. Du også veldig klar på at arbeidssøkerens nevner også at du har fungert i stil- samtykke ikke er tilstrekkelig til å gi ling som stedfortredende daglig leder gyldig grunn for å be om opplysnin- med det personal- og økonomiansvar gene. dette medfører. Fungering i denne stil- Hele hensikten med en attest er å ◊ Kontorer i Oslo og Trondheim ◊ 95 advokater og rådgivere ◊ www.selmer.no ◊ lingen er noe du kan ta med deg inn i kunne benytte den overfor fremtidige forhandlingene neste gang lønnen din arbeidsgivere eller lignende. Dersom skal vurderes. Svaret på ditt spørsmål en attest inneholder generelle opplys- /SLOåså"ERGENåså,ONDONåså3INGAPOREåså+OBEåså3HANGHAI må derfor bli at du ikke har noen lov- ninger om sykmeldinger, tvinges du bestemt rett på lønn i tråd med utdan- til å gi opplysninger den potensielle ningsnivået og at du heller ikke har arbeidsgiveren ikke har rett til å be 3PISSKOMPETANSEåINNENå!RBEIDSRETT rett på høyere lønn i de periodene du om, selv om du eventuelt skulle gi ,ANGåERFARINGåMEDåËåTILRETTELEGGEåOGåGJENNOMF’REåOMFATTENDEå fungerer som daglig leder. Imidlertid dem frivillig. Etter vår vurdering tilsier ARBEIDSRETTSLIGEåPROSESSER er dette noe arbeidsgiver kan og bør dette at du har rett til å kreve at din honorere ved neste lønnsforhandling. tidligere arbeidsgiver ikke gir fra seg +ONTAKT Vær også oppmerksom på at lønn opplysninger om dine sykmeldinger, *ANå,å"ACKER 4OREå,ERHEIM ofte blir forhandlet sentralt fra fagfore- samt at opplysningene om dette ningshold med arbeidsgivere. I tillegg fjernes fra din sluttattest. JLB WRNO TLE WRNO TLFåååå TLFåååå Flere spørsmål om arbeidsrett: www.ukeavisenledelse.no/arbeidsrett

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 15 – FREDAG 21. APRIL 2006 LIV & LEDELSE 27 FFOTO: ILLUSTRASJONSBILDE/ISTOCKPHOTO.COM FFOTO:

Om tiden for tiden En refl eksjon om begrepet tid: bent, foredragsholder, under- INNLEGG er tid, som ressurs, ikke et luk- nyttig og meningsfylt arbeid. Som en knapphetsfaktor eller visende professor, teolog og tera- susproblem og som man har for Det er ufattelig mange, svært peut og har i boken «På moped ■ Av hodejeger Knut Femris, lite av til bruk for meningsfylt fri- oppegående, faglige dyktige, rikt kjedelig overfl od, avhengig gjennom Louvre» skrevet lignel- SAM Headhunting AS tid. Tiden er en pest og en plage. begavede og meget arbeidsvillige om man er i arbeid, eller er sen om hvordan vi haster gjen- E-post: [email protected] Tid er det eneste de har nok av. mennesker der ute. Mennesker nom hverdagen og livet og lar De sleper seg av sted gjennom som har en livs- og arbeidserfa- a r b e i d s l ø s , e r u n g e l l e r s e n i o r. skjønnheten rase forbi i øyeblikks virkeløse dager, eller dager med ring, kulturforståelse og en «teft» forglemmelige glimt. Den gir et «Det handler om meningsløse, delvis unyttige ingen kan lære i noe auditorium, Det er skrevet mange spalte metere godt bilde på hvordan vi haster å senke tempoet i aktiviteter. Eller i beste fall: i opp- men denne ressursen blir jo ikke over emnet, og det arrangeres forbi de lydløse opplevelsene, de søkende virksomhet for å få noe brukt… seminarer om det å ta kontroll som bare er der, som ikke har et hverdagen. Få tid fornuftig å gjøre. For dem er det Tid er uansett en knapphets- over tiden, egen tid. Det handler ringesignal for å påkalle vår opp- viktigste i livet å føle seg til nytte, faktor som vi alle er underlagt, om å senke tempoet i hverdagen. merksomhet. Betingelsen for å til å ta inn over seg og kunne stå på egne ben, opp- uten at noen av oss vet hvor mye Få tid til å ta inn over seg de inn- dele en opplevelse og en følelse i de inntrykk man rettholde selvfølelsen og kunne tid vi har fått tildelt fra vår ska- trykk man bombarderes med hver slike sammenhenger er nettopp at forsørge seg selv og sin familie per. Jeg skal ikke forsøke meg på eneste dag i en nærmest uendelig vi skrur ned tempoet, og bokstave- bombarderes med - ikke hvordan man skal «leve en oppsummerende konklusjon, kaskade av lys, lyd og andre sanse- lig talt «skrur av» vår tilgjengelig- hver eneste dag.» langsommere». I mitt virke som bare gjenta kontrasten, forskjel- inntrykk. Det er alltid noe og noen het for andre. bedriftsrådgiver og «hodejeger» len i synet på tid, tilgjengelig tid som påkaller vår oppmerksomhet, De som leser dette er nok i møter jeg mange mennesker, og bruk av tid, avhengig av om du som voldtar oss med sine budskap, arbeid. De fl este sikkert med ganske mange her i landet som også arbeidsløse skjebner, og er i arbeid, eller er arbeidsløs. som krever at vi responderer. Ikke meningsfylt og motiverende, befi nner seg i en helt annen livs- føler av og til en sterk avmakt HUSK! Tiden hverken kom- når vi har tid, ønsker eller orker, selvrealiserende arbeid. Betalt situasjon, som ikke har arbeid, over å ikke kunne gjøre nok for mer eller går – tiden er, og vi er nei… kravet er: HER OG NÅ! arbeid… og beklagelig lite fri- eller inntekt, eller selvrespekt, alle de «kloke hoder og gode hen- i tiden! Bruk den som best du Svenske Owe Wikström er skri- tid, synes vi. Men vi har faktisk eller motivasjon, eller… For dem der» som gjerne vil bruke seg i kan!

Hvordan være en god leder når krisen er et faktum? Suksesskriterier for krisehåndtering Det er svært sannsynlig at noe usannsynlig Regionale konferanser: vil komme til å skje Stavanger Trondheim Aristoteles 27. – 28. April 11. – 12. Mai

Tromsø Gardermoen 3. – 4. Mai 31. Mai – 1.Juni

Påmelding via: www.kskonsulent.no eller mail til Randi Hamre, [email protected] 28 NR. 15 – FREDAG 21. APRIL 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

Det kan være vanskelig å holde orden på Arbeider med opparbeidede pensjonsrettigheter, særlig hvis man skifter jobb mange ganger og har SAMFUNN fripoliseregisteret opparbeidet rettigheter hos fl ere arbeids- NÅR EN MEDARBEIDER slutter hos en givere. I forbindelse med pensjonsavtalen arbeidsgiver som har en ytelses basert pen- uttalte politikerne våren 2005 at det «sna- sjonsforsikring for sine ansatte, oppstår det rest mulig» skulle opprettes et fripolise- & ARBEIDSLIV som kalles en fripolise. Når innbetalingene register. Registeret er ikke opprettet, men til ordningen stopper, er det vanlig at det fi nansdepartementet opplyser at det jobbes beregnes et pensjonsbeløp basert på innbe- med saken. Ifølge Tor Martin Bærum, seni- talingene som er gjort, fratrukket kostnader orrådgiver i Finansdepartementet, er status VIKTIG – NYTTIG – AKTUELT og tillagt oppnådd avkastning og en garan- i saken som følger: E-post til redaksjonen: [email protected] tert minsteavkastning fremover. «Fripoliser er en betegnelse på individu-

To pensjonstyper Dette bør du vite om 1. Innskuddsbasert Arbeidsgiver betaler inn et avtalt beløp på den ansat- tes pensjonskonto hvert år. Pengene forvaltes etter én av tre investeringsordninger (se nedenfor). De ansatte vet ikke hvor mye de til slutt vil få i pensjon ettersom arbeidsgiver kun garanterer for innbetaling OFFENTLIG av innskuddene. Pensjonens størrelse avhenger av avkastningen på investeringene. Arbeidsgivers kost- nader er relativt forutsigbare, ettersom innskuddene er en prosentsats av lønn. Premiene gir skattefradrag for arbeidsgiver. Pensjonstilbyder gir ingen årlig ren- tegaranti når det er bedriften eller den ansatte som foretar investeringsvalgene, så sant det ikke betales TJENESTE- ekstra for dette. Fagfolk mener det er sannsynlig at mange av bedriftene som i dag står uten pensjons- ordning vil gå for en innskuddspensjonsordning.

De ulike forvaltningsvalgene i innskuddsbasert pensjon:

A. Kollektiv ordning med felles forvaltning PENSJON Bedriften betaler inn premie. Pensjonsleverandøren bestemmer hvordan pengene skal forvaltes. Ordnin- I løpet av 2006 skal arbeidsgiverne hah etablert en gen har en nullgaranti som sikrer at de ansatte vil få pensjonsutbetalinger som minst tilsvarer de innskud- ordning forr sine ansatte. Her er en oversiktov over h dene som er skutt inn i ordningen. Det er vanlig at pensjonstilbydere tilbyr en årlig avkastningsgaranti gjelder for, når den gjelder fra og hva den handler utover nullgarantien mot en tilleggspremie. AV ANITA MYKLEMYR B. Kollektiv ordning der bedriften [email protected] gjør investeringsvalget Bedriften betaler inn premie og bestemmer hvilken risikoprofi l pensjonsleverandøren skal investere etter. Størrelsen på de ansattes pensjon avhenger av Hvem må ha Når må ordningen være etablert? avkastningen på investeringene. Pensjonstilbyderne obligatorisk 1. januar 2006 trådte loven om obligatorisk tjenestepensjon i kraft. er ikke pålagt å tilby noen nullgaranti ved denne ord- Loven innebærer at arbeidsgivere som ikke allerede har en pensjons- ningen. En avkastningsgaranti vil ofte kunne kjøpes tjenestepensjon? ordning i bedriften, må etablere en pensjonsordning på vegne av sine mot en tilleggspremie. ansatte som minst oppfyller kravene i loven. Selv om loven trådte Loven om obligatorisk tjeneste- i kraft 1. januar 2006, innebar ikke det at en pensjonsavtale måtte C. Individuell ordning der hver pensjon gjelder for foretak: være undertegnet og på plass fra 1. januar. arbeidstager foretar investeringsvalg ■ som har minst to personer i Kravet er at arbeidsgiverne skal ha etablert Bedriften betaler inn premie. Den ansatte velger en ordning I LØPET AV 2006. risikoprofi l. Den ansatte nyter godt av eventuell god foretaket med en arbeidstid og avkastning (= større pensjon), men må som hoved- lønn som utgjør mer enn 75 pro- Ordningen skal virke fra SENEST FRA regel selv bære eventuell dårlig avkastning (=lavere sent av full stilling. 1. JULI 2006. Det vil si at foretakenes pensjon) og eventuelle tap. Pensjonstilbyderne er ■ som har minst en arbeids taker pensjonskostnader samt sikring av pen- ikke pålagt å tilby noen nullgaranti ved denne ordnin- som ikke har eierinteresser i sjonsrettigheter for de ansatte skal inntre gen. En avkastningsgaranti vil ofte kunne kjøpes mot foretaket, som har en arbeidstid med virkning fra 1.juli 2006. en tilleggspremie. og lønn som utgjør mer enn 75 prosent eller mer av full stilling. 2. Ytelsesbasert ■ hvor personer i foretaket har en arbeidstid og lønn som utgjør Minstekravet Ansatte er garantert en viss prosentsats av sluttløn- 20 prosent eller mer av full stil- nen (for eksempel 60 prosent) i pensjonsutbeta- ling, forutsatt at disse til sammen Arbeidsgiverne kan etablere pensjonsordninger som er bedre enn det linger. Arbeidsgiver betaler mellomlegget mellom utfører arbeid som tilsvarer minst loven krever, men er forpliktet til å oppfylle minimumskravene i loven. Folketrygden og den ansattes prosentgaranti (for to årsverk. Kravet er en innskuddsordning (se nedenfor) der arbeidsgiver betaler eksempel de nevnte 60 prosent). Arbeidsgiver gjør inn et beløp tilsvarende 2 prosent av den ansattes lønn til ordningen dette ved å løpende betale inn premier til et forsi- Loven gjelder ikke for foretak som eller en ytelsesordning (se nedenfor) der nivået på alderspensjonen kringsselskap eller en pensjonskasse. Det er van- har pensjonsordning i henhold til minst skal være det en innskuddsordning antas å gi. skelig å forutse hvor mye ordningen vil koste i det lov eller tariffavtale for statlig eller enkelte år, ettersom prisen avhenger av folketrygdens kommunalt ansatte. Her gjelder Dette gjelder for lønn mellom 1 og 12 G (grunnbeløpet). Regnet med utvikling, lønnsutvikling og avkastningen på pen- egne regler. grunnbeløpssatsene per 1mai 2005, innebærer dette at innbetalingene sjonsforvalterens investeringer. Premiene gir skatte- vil bli 2 prosent av lønn på mellom 60 699 og 728 388 kroner. Kilde: www.pensjonsreform.no fradrag for arbeidsgiver. I de tradisjonelle produktene I tillegg kommer administrasjonskostnader og kostnader i forbindelse tilbyr pensjonstilbydere årlig rentegaranti. med «innskudds- eller premiefritak ved uførhet» (se til høyre). UKEAVISEN LEDELSE – NR. 15 – FREDAG 21. APRIL 2006 29 elle pensjonsbevis utstedt fra ytelses- både under høringen og i departe- Departementet arbeider i lys av baserte pensjonsordninger i private mentets og stortingsbehandlingen av Stortingets uttalelser med å fi nne Nei til regelendring bedrifter. På oppdrag fra Finansdepar- spørsmålet blitt klart at det er ønskelig løsninger for hvordan et fripolise- FRA ARBEIDSGIVERHOLD har det vært jobbet for å tementet har en arbeidsgruppe tidli- å opprette et mer omfattende pen- register som er egnet til å registrere en få til endringer i regelverket når det gjelder tjenestepen- gere utredet hvordan slike fripoliser sjonsregister. I innstilingen fra fi nans- bredere klasse av pensjonsrettigheter sjon for korttidsansatte. En arbeidstaker opparbeider – og pensjonskapitalbevis fra inn- komiteen våren 2005 om pensjonsre- både fra privat og offentlig sektor bør eksempelvis ikke pensjonsrettigheter før han har vært skuddsbaserte tjenestepensjonsord- formen (Innst. S. nr. 195 (2004–2005)) utformes.» ansatt i 12 måneder, men loven forutsetter at de ansatte ninger i privat sektor – kan registreres ble det i den sammenheng uttalt: I det private markedet har Norsk meldes inn i pensjonsordningen fra første dag og at i et fripoliseregister. Arbeidsgruppens «Det opprettes snarest mulig et fripo- pensjonsrettighetsregister og premie betales. Arbeidsgiverne har blant annet påpekt forslag til regler om dette har vært på liseregister, og Regjeringen vurderer Finansnæringens hovedorganisasjon at det er høy turnover på mange arbeidsplasser, og har høring, og Stortinget har blitt orientert hvordan pensjons rettigheter fra ulike opprettet registre som skal gi oversikt argumentert med at premien bør kunne betales etter- om resultatene fra høringen blant ordninger kan samles.» over den enkeltes pensjonsrettigheter. skuddsvis. Arbeidsgiverne har ikke fått gjennomslag for annet i Pensjonsmeldingen. Det har sine synspunkter.

Garantier Hva så hvis man tenker at det aller verste skjer? Børsene stuper. Pengene arbeidsgiverne har skutt inn i de ansattes pensjons- ordninger går tapt.

– Innebærer reglene at arbeids- tagerne med innskuddspensjon i verste fall risikerer ikke å få utbe- talt noen pensjon over hodet? Ukeavisen Ledelse har stilt dette spørsmålet til Hanne Myre, seksjonssjef i Kredittilsynet. Hun svarer at det avhenger av hvilket investeringsvalg (se helt til ven- stre) arbeidsplassen har valgt. – Hvis man har valgt en ord- ning med indi- viduelle inves- teringsvalg, der arbeidstagerne selv bestemmer Det gjelder investerings- Hanne Myre å følge med profi len, er det i pensjons- ingen garantier. Ved en kollektiv timen. Hvis de ordning med fellesforvaltning ansatte ikke minst får en (alt. A), er det en nullgaranti, det pensjonsord- vil si at du minimum får utbetalt ning slik de har det som er innbetalt til ordnin- krav på etter lov gen, forklarer Myre. om obligatorisk tjeneste pensjon, har Det er dessuten mulig å de et rettslig krav kjøpe en avkastningsgaranti fra overfor arbeidsgiver. pensjonstilbyder som sikrer en minimumsavkastning på en viss prosent ved innskuddspensjon. Dette er det imidlertid ikke noe Rettslig krav Hvem skal betale Noteopplysning krav om i regelverket om obliga- Hvis ansatte i foretak administrasjonen? Regnskapspliktige foretak skal i en note til torisk tjenestepensjon. som er forpliktet til å ha årsregnskapet opplyse om bedriften har Myre presiserer at det i den en obligatorisk tjenes- Det har vært en stor debatt om hvem som skal plikt til å ha obligatorisk tjenestepensjon virkelige verden er liten grunn til tepensjon, ikke får minst betale administrasjonskostnadene i tilknytning eller ikke. De skal også opplyse om ord- å frykte at pensjonsmidlene går den tjenestepensjonen til forvaltningen av pensjonsordningene. I for- ningen de har er i samsvar med kravene tapt. Det er fullt mulig å velge en de har krav på, har de et skriftene som er ute til høring foreslås det regler i loven. Hvis selskapet har revisjonsplikt, investeringsprofi l med middels krav overfor arbeidsgiver. som presiserer bestemmelsene i lov om obli- skal revisor kontrollere opplysningene. eller lav risiko. For dem som ikke Dette kan tas til rettsapparatet, gatorisk tjenestepensjon om at det er foretaket De som ikke er regnskapspliktige, skal gi vil ta noen risiko, kan det være et som igjen vil kunne tvangsfullbyrde (det vil si arbeidsgiver) skal dekke kostnadene tilsvarende opplysninger i næringsoppga- alternativ å velge investeringspro- et slikt krav ved sivil dom. ved administrasjon av pensjonsordningen. ven som sendes ligningsmyndighetene. fi ler med en risiko som er så lav at den tilsvarer bankinnskudd. Kredittilsynet kan pålegge foretak som ikke har en pensjonsordning som er i samsvar med loven, å rette opp forholdet. Hvis foretaket ikke retter opp forholdet innen en Forskrifter på høring Innskudds- eller gitt frist, kan Kredittilsynet ilegge selskapet mulkt. Finansdepartementet sendte den 3. april ut et utkast til premiefritak ved uførhet forskrifter til ny forsikringslovgivning på høring. Obligatorisk tjenestepensjon må inneholde det som kalles Det foreslås i denne forbindelse også en forskrift med «innskudds- eller premiefritak ved uførhet». enkelte fellesregler for alle som tilbyr innskuddspen- sjonsordninger som skal oppfylle minstekravene i lov om Ved en minimumsordning innebærer innskuddsfritaket at en Tilleggsdekninger obligatorisk tjenestepensjon. arbeidsgiver som har innskuddspensjon skal fortsette å betale inn to prosent av den ansattes lønn til alderspensjonsordningen, Hvis man ønsker det, kan ulike Høringsfristen er 15.mai, og det er foreslått at de nye selv om den ansatte er blitt ufør. Dette må ikke forveksles med tilleggsdekninger, som uførepen- bestemmelsene skal gjelde fra 1. juli 2006. uførepensjon. Bestemmelsen gjelder uavhengig av om bedrif- sjon og etterlattepensjon, tilknyttes Forskriftsutkastet kan leses her: http://www.dep.no/fi n/ ten har en uførepensjonsordning eller ikke. Innskuddsfritak ved innskudds- og ytelsespensjon. norsk/dok/hoeringer/paa_hoering/bn.html uførhet må være en del av pensjonsordningen fra 1. januar 2007. 30 SAMFUNN & ARBEIDSLIV NR. 15 – FREDAG 21. APRIL 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Eldre nyansatte Medlem i en interesse- SELSKAPER som allerede har en ytelses- rett på en OTP-ordning. ordning for sine ansatte, blir også påvirket – Har man lov til å ha to forskjellige ord- organisasjon? av den nye OTP-loven, forteller pensjon- ninger for de ansatte? En ytelsesordning for NHO, HSH seksperten Alexandra Plahte. Til nå har ansatte fl est og én minimumsordning etter og Bedrifts- det vært slik at hvis du ansetter en person OTP-loven for nyansatte med mindre enn ti forbundet som har ti år igjen til pensjonering, så må år igjen til pensjonering? har forhandlet frem OTP-avtaler på vegne av ikke vedkommende tas inn i bedriftens – Ja, så vidt jeg kan se sier man i medlemmene sine. Det samme har andre pensjonsordning. Med OTP-loven får alle forarbeidene til loven at også disse skal interesseorganisasjoner gjort. Det kan være ansatte i en stilling på over 20 prosent rett omfattes og at bedriften i så fall må lage lurt å sammenligne tilbudet du får via foren- til OTP-pensjon. Dermed har også nyan- en minimumsløsning for de eller ta de inn ingen din med andre tilbud før du bestemmer satte med kort tid igjen til pensjonering i ordinær ordning, sier Plahte. deg for hvilken ordning du skal ha. Vær kritisk ved kjøp av tjenestepensjon Det er ikke lett å vurdere de uførhet gjelder imidlertid først fra kan følge verdiutviklingen på sin 1. januar 2007. egen pensjon, og foreta personlige Fakta ulike OTP-tilbudene opp mot – Når du skal kjøpe en ordning, investeringsvalg hvis en slik ord- hverandre. — Still tilbyderne bør du fi nne ut om ordningen har ning er valgt. mange spørsmål, hvis ikke innskuddsfritak fra virkningstids- – Får de ansatte gjennom en slik Obligatorisk punktet eller fra 1. januar 2007, råder portal vite hva de faktisk får utbetalt kan du få deg en overraskelse Plahte. Deretter må du se på pris. i pensjon den dagen de blir pensjonis- tjeneste- i etterkant, sier pensjons- Pensjonsrådgiverens erfaring er ter? pensjon (OTP) rådgiver Alexandra Plahte. at noen pensjonstilbydere oppgir – De ansatte får en prognose sin en OTP-pris som inkluderer inn- viser hva de kan forvente å få utbetalt ■ I henhold til lov om obli- skuddsfritak, andre ikke. Derfor: i pensjon. Ved innskuddspensjon vet gatorisk tjenestepensjon har AV ANITA MYKLEMYR Finn ut om prisen du får oppgitt man ikke eksakt hva man får utbe- arbeidsgivere plikt til å opp- [email protected] inkluderer innskuddsfritak eller talt på pensjoneringstidspunktet, rette en pensjonsordning for ikke. Hvis fritaket ikke er med fra men selskapene opererer gjerne de ansatte som oppfyller visse – Problemet er at selskapene pri- starten, er det viktig at du spør hvor med prognoser for avkastning som minstekrav. Vil du vite mer om ser obligatorisk tjenestepensjon på mye dette vil koste når det kommer sier noe om hvor stor pensjonen hvem loven gjelder for, når forskjellige måter og bruker ulike med fra 1. januar 2007. kan bli. Her gjelder det imidlertid den gjelder fra, hva som skiller defi nisjoner i tilbudene sine, sier å vurdere om man har tro på de innskuddspensjon og ytel- Alexandra Plahte, jurist og uavhen- Ajourhold avkastningsprognosene selskapene sespensjon samt andre krav i gig rådgiver innen avgangsordnin- En pensjonsordning krever admi- legger frem. Er de for høye? Er det loven? Se side 28. ger i Steenberg & Plahte. nistrasjon. Alle som jobber i 20 pro- realistisk å regne med en avkastning Hun jobber daglig med pen- sents stilling eller mer skal inn i ord- på 6,5 til 7 prosent eller burde man sjonsspørsmål i og fra bedrifter, og ningen, og medarbeidere begynner ha mulighet til å simulere fremtidig For eldre ansatte er det viktigste har erfaring med å sammenligne og slutter i bedriften, må løpende pensjon også med lavere avkastning, å sikre den snart forestående pen- ordninger fra ulike tilbydere. meldes inn og ut av ordningen. For eksempelvis 3–4 prosent? sjonen. De bør dermed ikke velge I løpet av 2006 må arbeidsgivere å kunne dra nytte av ordningen, må høy aksjeandel, men gå for noe som som ikke har pensjonsordning fra en medarbeider ha vært ansatt i 12 Varierende risiko er tryggere. Når det er ti år igjen før opprette en pensjonsordning for måneder, men alle ansatte som Pensjonskapitalen kan forvaltes til pensjonering, trapper tilbyderen de ansatte som minst tilfredsstil- jobber mer enn 20 prosent må like på tre måter der det enten er forsi- som regel ned aksjeandelen til for- ler kravene i loven om obligatorisk fullt meldes inn i ordningen fra kringsselskapet, arbeidsgiver eller del for en større obligasjonsandel. tjenestepensjon (OTP).(Om minste- dag én. I bedrifter og bransjer med den ansatte selv som velger hvor- Jo nærmere pensjoneringstids- kravene, se side 28.) stor gjennomtrekk blant personalet, dan pensjonskapitalen skal forval- punktet, jo lavere aksjeandel ligger betyr det stadige tes. Mange velger det inne i alternativene. Når kommer inn- og utmeldin- ordningen som Når du skal handle ordning, bør innskuddsfritaket? ger i ordningen. «Når du skal gjør at de ansatte du spørre pensjonsleverandøren Den nye loven har åpnet et enormt Det er med selv avgjør hvor- om hvilke investeringsalternativer marked for pensjonstilbyderne, andre ord viktig kjøpe en ordning, dan innskuddene som fi nnes, vurdere hvor realis- men på fl ere områder følger de ulik å spørre tilbyder bør du fi nne ut skal plasseres. tiske prognosene de oppgir er og praksis. Det skjer blant innen det hva slags system Innskuddene vurdere om de ansatte får god nok som kalles innskudds- eller premie- han kan tilby for om ordningen har i en pensjonsord- veiledning om hvor stor risiko de fritak, forteller Alexandra Plahte. daglig ajourhold. ning kan inves- kan og bør ta i de ulike fasene av innskuddsfritak —Be tilbyder gjøre rede for alle kostnader I loven stilles det krav til at en – Du bør ha et teres med ulik arbeidslivet. å være det rimeligste alternativet trenger OTP-ordning må ha såkalt «inn- pensjonssystem fra virknings- risiko, og som skudds- eller premiefritak ved ufør- som det går an regel vil pensjons- Ulike nullgarantier het». Det betyr at arbeidsgiver må å samkjøre med tidspunktet eller tilbyderen ha satt Det går an å kjøpe en såkalt null- om 20 år, hvor stor sjanse er det for betale inn premien som sikrer den lønnssystemet, fra 1. januar sammen ulike garanti fra pensjonstilbyderen for å at innskuddene dine er gått tapt? En ansatte alderspensjonsopptjening fastslår Plahte. investeringsvalg sikre at ikke innskuddene arbeids- garanti på pensjoneringstidspunk- selv om den ansatte skulle bli ufør. Spør og grav 2007.» med kombinasjo- giveren har skutt inn ikke går tapt tet har en psykologisk verdi, men Dette gjelder alderspensjon, og må med utgangs- ner av aksjer og ved et eventuelt børsfall. Har man en ganske liten reell verdi. Sjansen ikke forveksles med uførepensjon. punkt i din egen obligasjoner som en slik garanti risikerer man kun for at innskuddsinvesteringene har Denne bestemmelsen trer imid- hverdag. Spør for eksempel hvordan man kan velge blant. avkastningen på pengene, ikke inn- gått med tap er svært liten i et så lertid i kraft på et senere tidspunkt systemet håndterer inn- og utmel- Høy aksjeandel gir generelt høy- skuddene. langt tidsperspektiv. Er det kort tid enn det kravet om å opprette en dinger. Hva må legges inn manu- ere risiko enn høy obligasjonsandel. Her gjelder det å fi nne ut om til- igjen til pensjoneringstidspunktet pensjonsordning gjør. elt? Hva går automatisk? Ulike aksjer gir ulik risiko. Jo yngre byderen har en slik garanti, hva den stiller imidlertid saken seg annerle- Ifølge loven om obligatorisk tje- Folk fl est vet lite om pensjoner. den ansatte er, jo lenger er det til koster og hva slags verdi den har. des, men da er jo ordningene slik at nestepensjon må selve pensjonsord- Spør derfor også om hva slags til- pensjonisttilværelsen, jo mindre Plahte forteller at de fl este sel- pensjonskapitalen automatisk grad- ningen være på plass innen utgan- bud tilbyderen har for kommunika- «farlig» er det å velge høy risiko. skapene som tilbyr nullgaranti, vis overføres til et investeringsvalg gen av 2006, og arbeidsgiver må sjon med de ansatte. Kommer det Med et langt spareperspektiv har tilbyr den som en nullgaranti ved med lav eller ingen aksjeandel. betale inn innskudd for de ansatte informasjon i møter? I brosjyrer? man tid til «å justere inn» eventu- pensjoneringstidspunktet. Denne for minst seks måneder i 2006 Gjennom nettportaler? elle dårlige investeringer ettersom garantien er imidlertid lite verdt, Forvaltningskostnader (med virkning fra 1. juli 2006) . De fl este tilbydere tilbyr intra- avkastningen gjerne svinger, men forklarer pensjonsrådgiveren: Gebyrer og forvaltningskostnader Innskuddsfritaket som gjelder ved nettsider der hver enkelt ansatt havner på et bra nivå over tid. – Hvis du skal gå av med pensjon er også et kapittel for seg. Noen UKEAVISEN LEDELSE – NR. 15 – FREDAG 21. APRIL 2006 SAMFUNN & ARBEIDSLIV 31 Aksjefond Obligasjon Aksjeordliste I henhold til Verdipapirfondenes Ved å kjøpe en obligasjon, låner du ut penger. En obligasjon er et Forenings standard for aksje- og rentebærende verdipapir, et lånebevis, som har en rentebindings- Aksje kombinasjonsfond skal et aksjefond tid på mer enn ett år. Obligasjonsutsteder (låntaker) kan for En aksje er en eierandel i et bedrift, normalt investere minst 80 prosent eksempel være offentlige myndigheter, banker eller store private og utgjør en del av selskapets egen- av fondets forvaltningskapital i foretak. Obligasjonen innfris av utsteder ved forfall, og i perioden kapital. For deg som aksjeeier, enten aksjer (eller andre egenkapitalin- fra utstedelse til forfall påløper en rente, ofte kalt kupongrente, til du eier aksjer direkte eller indirekte strumenter). Ifølge Kredittilsynets eier av obligasjonen. Det er et omvendt forhold mellom kursen på via aksjefond, utgjør avkastningen regler skal et aksjefond til enhver en obligasjon og endringer i markedsrenten. Dersom for eksempel summen av eventuelt utbetalt utbytte tid eie aksjer i minst 16 forskjellige markedsrenten stiger, vil kursen på en obligasjon, og dermed kur- og endringen i aksjekursen, fratrukket selskaper, og det enkelte selskap kan sen på et obligasjonsfond, umiddelbart falle. Hvor mye den faller, omkostninger forbundet med kjøp/ ikke overstige ti prosent av fondets avhenger av hvor mye renten stiger og hvor lenge det er til forfall. salg og eie av aksjer/aksjefond. samlede investeringer. Kilde: www.odinfond.no

FOTO: ANITA MYKLEMYR Spør og grav om obligatorisk tjenestepensjon Pris Fondsvalg For å kunne sammenligne Hvor mange alternativer priser fra ulike tilbydere, må har tilbyderen? Hvordan er du vite hva prisene inkluderer. fondsvalgene sammensatt? Sjekk for eksempel om inn- Hvordan informerer tilbyder skuddsfritak som kreves fra om risiko? Er prognosene for 1. januar 2007 (premie som avkastning realistiske? sikrer den ansatte alderspen- sjonsopptjening også ved Garantier uførhet) er inkludert. Noen Enkelte selskap tilbyr garanti pensjonstilbydere oppgir for at innskutt kapital ikke skal OTP-pris som inkluderer inn- gå tapt, det er kun knyttet skuddsfritak, andre ikke. Hvis risiko til avkastning. Finn ut det ikke er med, spør hvor om tilbyder har en slik garanti mye det vil utgjøre. og om de i så fall har garanti på pensjoneringstidspunk- Daglig ajourhold tet eller om de har en årlig Spør hva slags systemer tilby- garanti. En garanti ved pen- derne har for daglig drift og sjoneringstidspunktet kan ha inn- og utmelding i ordningen. en psykologisk verdi men eller Hvordan fungerer systemet trolig ingen reell verdi. sammen med eksisterende lønnssystem? Har de noen Forvaltningskostnader problemer med systemet? Hvor mye skal selskapet ha for å forvalte pensjonspengene? Nettportal Hvis en stor andel plasseres i Hvordan legger tilbyder til aksjer vil forvaltningsomkost- kommunikasjon med de ningene antagelig bli høyere ansatte? Har de en nettportal? enn ved andre alternativer. Spør om selskapet tar seg ekstra betalt for dette. Andre omkostninger Ulike tilbydere bruker ulike Omkostninger ved begreper og administrasjons- senere utvidelse kostnader. Dette gjør det Be selskapet gjøre rede for vanskelig å sammenligne pris. hvordan de håndterer en even- Be tilbyder gjøre rede for hva tuell utvidelse av ordningen på de har av gebyrer og omkost- et senere tidspunkt. Enkelte ninger og hva som ligger i selskaper øker omkostningene dem. Selskapene opererer vesentlig hvis man senere blant annet med adminis- vil knytte en uføredekning til trasjonskostnader i form av ordningen. Andre selskaper kjøpsgebyr (grunnkostnad per tar ikke ekstra betalt for å kontrakt), stykkpris per ansatt opprette en utvidet ordning. og innskuddsomkostninger (en Be om bekreftelse på kroner prosentsats av innskutt beløp). 0,- i økte omkostninger ved eventuell utvidelse. Kilde: Alexandra Plahte, Steenberg & Plahte AS. i tilknytning til ordningen samt hvordan disse utvikler seg over tid. Finn ut hva du betaler for. Det som umiddelbart ser ut til ikke å være det på sikt, sier pensjonsrådgiver Alexandra Plahte. selskaper opererer med adminis- ulike priser, er det lurt å lage seg du velger minimum det du må ha trasjonskostnader i form av såkalte en liste med spørsmål. Her bør ifølge loven. Ta rede på hva de ulike kjøpsgebyr, enkelte har noe de kaller du ha med et spørsmål der du ber alternativene koster før du bestem- % TTERmEREÌRSOMBEDRIFTSRÌDGIVER LOBBYISTOGLEDER stykkpris per ansatt og andre bereg- tilbyder gjøre rede for alle kostna- mer deg. Et valg som kan bli verdsatt I ULIKE.(/OR G ANISAS J ONERO G P Ì 3TORTIN G ETFORTSET ner et gebyr i prosent av innskutt der i tilnytning til ordningen samt av de ansatte, er en utvidet ordning T ER J E G SOM !$6/+!4 I SAMAR B E ID ME D !D VONOR beløp. I samtlige ordninger kom- hvordan disse utvikler seg over tid. som inkluderer uførepensjon. BES T ÌENDEAVADVOKA T ER mer i tillegg forvaltningskostnader Finn ut hva du betaler for. Det som Det generelle rådet er imidlertid: som utgjør en prosent av innskudd umiddelbart ser ut til å være det Still spørsmål. *E G HARENMASTER G RADI’KONOMIO G HARBREDKOMPETANSEINNENKONmIKT avhengig av om pengene plasseres rimeligste alternativet trenger ikke – En del av dem som skal handle H Ì NDTERING FORHANDLINGER ARBEIDSRETT EIENDOMSRETTSFORHOLD FOR SIKRINGS i aksjer eller sikre papirer. å være det på sikt, sier Alexandra pensjonsordninger kvier seg for å Finn ut hva tilbyderen skal ha i Plahte. stille mange spørsmål. De ten- OG ERSTATNIN G SRETT KONTRAKTERO G G ENERASJONSSKIFTE(ARTIDLI G EREPRAKTISERT administrasjons- og forvaltnings- ker at spørsmålene oppfattes som SOMADVOKATIOVERÌRO G HARPROSEDERTOVERSAKERFORDOMSTOLENE  kostnader over tid. Be spesielt om – Still spørsmål dumme, men de er ikke det. Det at tilbyder gjør rede for hvordan for- – Hva bør bedriftene tenke på er vanskelig å sammenligne tilby- valtningsgebyr for den løpende for- når de skal velge hvilken type og hvor dere, så mitt råd er: Still tilbyderne !DVOKAT 3 ).$2%+ / 00!. ' valtningen av pengene beregnes. «stor» pensjonsordning de skal ha? mange spørsmål, hvis ikke kan du 4 L F s-OB – Fordi det er så mange aktører – Tenk over om du vil ta hensyn få deg en overraskelse i etterkant. % POSTSINDREKOPPANG ADVONORNOsWWWADVONORN O som bruker ulik terminologi og til ønsker fra de ansatte eller om 32 SAMFUNN & ARBEIDSLIV NR. 15 – FREDAG 21. APRIL 2006 – UKEAVISEN LEDELSE UKEFORUM

TOM BOLSTAD leder i Bedriftsforbundet – ARVID HALLÉN Norsk Forskningsråd – STEIN LIER-HANSEN Norsk Industri – LARS HAUKAAS Navo-leder – PER MORTEN HOFF IKT Norge – VIBEKE H. MADSEN HSH-leder – GUNN OVESEN adm.dir. i Innovasjon Norge – TERJE SVABØ Civita – GERD-LIV VALLA LO-leder – SIGRUN VÅGENG NHO-direktør

DENNE UKEN: Arvid Hallén skriver her om betydningen av norske forskningsinstitutter, og hvilke utfordringer disse har.

Arvid Hallén er administrerende direktør i Norges forskningsråd. E-post: [email protected] Store utfordringer for forskningsinstitutter

M nstituttsektoren er et ver- Hva gjør instituttene difullt element i det norske så viktige?

CKPHOTO.CO Iforskningssystemet, og har en Instituttene største betydning nøkkelrolle i anvendt forskning. ligger i deres hovedrolle innenfor Sektoren består av en rekke selv- anvendt forskning. De ivaretar en

SJONSBILDE/ISTO

stendige forskningsinstitutter konsentrert og langsiktig kompe- TRA som står for circa fjerdeparten av tansebygging på ulike samfunns- LUS den samlede forskningsinnsat- sektorer. På denne måten supple- IL O:

FOT sen. Spørsmålet er i dag hvordan rer de den mer fagområde- og man bør innrette en offentlig disiplinbaserte organisering av politikk slik at samfunnet samlet forskningen ved de høyere under- får mest mulig igjen for innsat- visningsinstitusjonene. En stor sen. I løpet av året skal det legges del av instituttenes virksomhet fram forslag til et nytt system for skjer som oppdragsvirksomhet den offentlige basisfi nansiering for offentlige myndigheter og for av instituttene. næringslivet De fl este og mange av land har en instituttene instituttsektor «Instituttene har gjennom som en tredje største betydning dette utviklet forskningssek- en betydelig tor ved siden ligger i deres organisatorisk av forskningen hovedrolle innenfor og ledelses- som skjer i messig kom- nærings livet anvendt forskning. petanse. og i universi- De aller tets- og høg- De ivaretar en fl este institut- skolesektoren. konsentrert ter er etablert Men størrelsen av offentlige og institutte- og langsiktig myndigheter nes funksjon kompetansebygging (forsknings- og ramme- råd, regionale betingelser på ulike og sentrale kan variere. samfunnssektorer.» myndigheter), I Norge har og har fra Det forventes at fl ere institutterslås sammen, skriver artikkelforfatteren disse institut- starten hatt en tene vært svært basisbevilg- viktige og på begynnelsen av ning. Det offentlige har derfor midling fra nasjonale institutter er en dominerende aktør. Disse opptrapping av norsk forsknings- 1980-tallet var dette den største en helt sentral rolle. Et hovedper- til den enkelte bonde. I vår tid instituttene står for godt over 40 innsats, ikke minst som partnere forskningssektoren. I dag er den spektiv for et nytt fi nansierings- har forskningsinstituttene spilt prosent av sektorens samlede for norsk næringsliv. Utfordrin- noe mindre enn UoH-sektoren. system er å bevare rollen som en betydelig rolle i oppbyggingen virksomhet og har en viktig gene for norsk instituttpolitikk er Noen har vært bekymret for at anvendte oppdragsinstitutter, av havbruksnæringen. funksjon som innovasjonsaktør derfor å videreutvikle instituttene vi har for mange slike institutter. samtidig som man sikrer evnen En annen gruppe – miljø- og partner i forhold til norsk som hovedaktører for anvendt Dels skyldes dette en statistisk til å arbeide langsiktig og med instituttene – har også viktige næringsliv. Instituttene har en forskning i samspill med et bredt «illusjon», fordi instituttsekto- høy faglig kvalitet. roller i forvaltning og sektorpo- betydelig offentlig fi nansiering sett av oppdragsgivere, og med ren i statistikken omfatter all litikk. Noen av disse instituttene gjennom oppdrag og bevilg- høy faglig kvalitet. forskning som ikke skjer i de to Anvendt kunnskap til har opparbeidet en betydelig ninger fra Forskningsrådet, To problemstillinger er sær- andre sektorene. Dermed vil alle forvaltning og næringsliv internasjonal aktivitet, ikke minst og dekker et bredt spekter av lig sentrale. Instituttene må andre institusjoner bli innlem- De første instituttene – Veteri- Norsk institutt for luftforskning. fag innenfor naturvitenskap, håndtere et stadig mer interna- met i instituttsektoren, slik nærinstituttet og Havforsknings- Den mest tallrike gruppen er de teknologi og teknologiledelse. Et sjonalt forskningsmarked. Noen som et stort antall museer og instituttet ble etablert allerede på samfunnsvitenskapelige institut- interessant trekk er at institut- er kommet meget langt, men de institusjoner som Norsk språk- slutten av 1800-tallet. Havfors- tene. Mange av disse arbeider tene ikke bare har store aktører fl este er nok ennå bare i startgro- råd. De fl este av disse vil ikke bli kningsinstituttet er i dag vårt nest med handlingsrettet forskning som oppdragsgivere. De har pen. Blant annet kan vi her vente oppfattet som forskningsinstitut- største institutt med om lag 600 knyttet til hele politikkfeltet, blant også et høyt innslag av mindre oss enda fl ere sammenslåinger ter. Det er rundt 60 institusjoner ansatte, og er underlagt Fiskeri- annet velferds- og sosialpolitikk, konsulent- og test oppdrag for for å skape sterkere enheter. som har forskning som hoved- departementet. Begge instituttene arbeidsliv, utenrikspolitikk, regio- FoU-svake små og mellom store Instituttenes må også plassere oppgave, og disse står for 85pro- får inn mye av inntektene direkte nalpolitikk og samferdsel. Denne bedrifter. Den faglige høyden er seg godt i forhold til universi- sent av forskningen i sektoren. fra eget departement knyttet til gruppen har – sammen med her mindre, men det er grunn til tets- og høgskolesektoren. Det er Størrelsen på disse 60 insti- langsiktige forvaltningsoppga- de såkalte regionale instituttene å tro at instituttene nettopp gjen- ikke alltid skarpe skiller mellom tuttene varierer også svært mye, ver. Sammen med de øvrige pri- – i fl ere tiår spilt en betydelig nom denne brede kontakten med grunn- og anvendt forskning og de fem største instituttene mærnæringsrelaterte instituttene rolle i kunnskapsgrunnlaget for næringslivet gjør en viktig jobb. selv om arbeidsdelingen kan står for nesten halvparten av den er de i dag en meget viktig del av politikkutviklingen. De bidrar på være klar. Det utvikles for tiden samlede innsatsen. Det største det apparat som det offentlige mange arenaer – på TV ser vi for Utfordringer en rekke modeller for samspill instituttet – SINTEF – hadde har bygget opp for å dekke for- eksempel ukentlig fagpersoner Vi vet at kunnskapsutviklingens og samarbeid, og et fi nansie- mer enn 1800 ansatte i konser- valtningen og næringens behov fra de utenrikspolitiske institut- betydning for politikk, forvaltning ringssystem må bidra til gode net i 2005 og sto dette året for en for forskningsbasert kunnskap. tene. og næringsliv bare blir viktigere. relasjoner mellom disse hoved- femtedel av all innsats. SINTEF Landbruksnæringen har alltid Den største instituttgruppen Instituttene kan derfor spille en aktørene i forskningssystemet. er det fjerde største forsknings- vært kunnskapsorientert med et er likevel de teknisk-industrielle nøkkelrolle, og vil kunne bidra konsern i Europa. intrikat system for kunnskapsfor- institutter hvor nettopp SINTEF til realiseringen av en betydelig Instruksjonsboken til livet Lars G Wessel Johnsen Mange av de avgjørelsene som påvirker Balansert risikostyring din helse kan ingen andre en du selv fore- Uheldige og ikke-planlagte hendelser koster hvert år sam- ta.Boken handler om dine muligheter til å funnet og virksomhetene tosifrede milliardbeløp. ta ansvar for egen helse og dine handlinger Bokens budskap er at man ved hjelp av enkle organisasjons- og ikke alltid overlate dem til andre. Boken messige grep kombinert med effektive verktøy kan styre kommer til å inspirere og motivere deg! risikobildet i egen organisasjon. • ISBN 82-05-34740-9 • Kr 269,– • ISBN 82-05-33845-0 • Kr 269,– Børre Pettersen Frode Dale og Frode Haaland Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid, På randen av ledelse stillingsvern mv. En veiviser i førstegangsledelse Kommentarutgave De fleste som går inn i en lederstilling for første gang er fylt Boka gjengir den nye arbeidsmiljøloven i sin helhet. Hver para- av usikkerhet og får minimalt med støtte og veiledning fra graf etterfølges av forklaringer og kommentarer. Oppdatert sin egen leder og andre leder kollegaer. Denne boken er en etter den nye arbeidsmiljøloven. støtte til alle som befinner seg i sin første lederjobb eller • ISBN 82-05-34652-6 • Kr 108,– som har ambisjoner om en lederjobb. • ISBN 82-05-33917-1 • Kr 329,– Arbeidsmiljøloven – Særtrykk Dette er et særtrykk av arbeidsmiljøloven og vil være til nytte for alle som vil orientere seg i den nye loven, men som ikke Michel Esnault har behov for kommentarer. • Kr 62,– + mva. Prosjektoppstart Den viktigste fasen i et prosjekts liv er oppstarten. Grunnopplæring i arbeidsmiljø Mange av problemene som oppstår senere i prosjektet, kan tilbakeføres til en lite gjennomtenkt igangsetting. Grunnopplæring i arbeidsmiljø gir deg og din bedrift et godt Prosjektoppstart er en veiledning i hvordan prosjekter bør utgangspunkt for å oppnå best mulig arbeidsmiljø. Med vår startes. I tillegg går boken gjennom alle fasene i et prosjekts opplæring vil din bedrift være godt rustet til å takle de viktig- liv og er dermed skreddersydd for alle som generelt vil lære ste arbeidsmiljøutfordringene, og derved ha de beste forutset- seg mer om prosjektarbeid. ninger for å utvikle gode og sikre arbeidsforhold. Grunn- opplæring i arbeidsmiljø er utgitt i samarbeid med AOF Norge • ISBN 82-05-33922-8 • Kr 299,- og er støttet opp med en nettside: www.hms-portalen.no • Kr 649,– + mva pr. sett. Gro Johnsrud Langslet For bestilling: [email protected] LØFT for ledere Marit Skivenes og Sissel Trygstad Løsningsfokusert tilnærming til typiske ledelsesutfordringer Løsningsfokusert tilnærming til typiske ledelsesutfordringer Varslere Ledere blir stilt på mange følelsesmessige prøver. Ved å ta En bok om arbeidstakere som sier ifra! utgangspunkt i sentrale problemstillinger for alle ledere, Angivere, sladrehanker, muldvarper, kverulanter eller out- viser denne boka hvordan en løsningsfokusert tilnærming sidere? I løpet av de siste årene har vi stiftet bekjentskap med gir en konstruktiv dialog om løsninger fremfor et energi- varslere – et begrep som har fått et nytt innhold. Hvorfor blir tappende fokus på problemer. noen varslere? Hva er det de reagerer på, og hva skjer når • ISBN 82-05-30261-8 • Kr 299,– arbeidstakere varsler? Når noen varsler om noe alvorlig som har foregått i en virksomhet, så betyr det også at andre har valgt taushet. Hva kan forklare taushet og en tilsynelatende Ben Furman, Tapani Ahola aksept av eksempelvis seksuelle overgrep og korrupsjon? Skap deg en bedre arbeidsplass! • ISBN 82-05-35330-1 • Kr. 298,– En løsningsfokusert tilnærming Gjennom eksempler, øvelser og illustrasjoner viser boka Nanna Eriksen hvordan utbrenthet kan forebygges og stress håndteres, Arbeidsplassutvikling team og ledere utvikles og kommunikasjonen bedres. Boka presenterer sentrale psykologiske faktorer for å sikre – med fokus på det psykososiale arbeidsmiljøet et suksessfylt og entusiastisk arbeidsmiljø slik at de ansattes Arbeidsplassutvikling (APU) er en dansk metode som kan viser trivsel øker.• ISBN 82-05-30522-6 • Kr 249,– hvordan man med en positiv tilnærming kan arbeide systema- tisk med å forbedre det psykososiale arbeidsmiljøet. Formålet med boka er å gi de ulike aktørene på arbeidsplassene et verk- Torild Hammer og Einar Øverbye tøy til å komme i gang. • ISBN 82-05-35627-0 • Kr 169,– Inkluderende arbeidsliv Erfaringer og strategier Jan Sverre Amundsen • Hvorfor stenges enkelte grupper ute fra arbeidslivet? • Hvorfor forlater andre grupper arbeidsmarkedet Verdiskapende endring tidlig og går over på offentlige stønader? Veien mot beste praksis • Hvorfor havner noen permanent i jobber med Hensikten med denne boken er å formidle praktisk anvendbar dårlige arbeidsforhold og lave lønninger som ofte kunnskap rundt temaet endringsledelse slik at denne kunn- fører til periodevis ledighet og tidlig avgang? skapen kan komme både private bedrifter og offentlige • Hvordan kan vi skape et mer inkluderende organisasjoner til nytte i arbeidet med endring. Boken setter arbeidsliv? • ISBN 82-05-33740-3 • Kr 275,– spesielt fokus på hvor avgjørende aksepten for endringen er for det resultatet som endringen gir. À jour HMS programvare- • ISBN 82-05-34527-9 • Kr 320,– internkontroll og kvalitetssikring – trenger du hjelp – se: Anne Line Teigen http://www.ajour-hms.no Sykefraværsamtalen L A G F O R Det hører med til god personalomsorg at lederen ivaretar O K G B sine medarbeidere også når de er sykmeldt. Oppfølging F A av sykmeldte er ett av flere verktøy i bedriftenes syke- E S T fraværsarbeid. Boken gir tips både om hvordan man kan gå Ø R frem og hva man kan ta opp i en slik samtale. Det er også S T lagt inn spørsmål og svar på problemstillinger som mange E S erfaringsmessig lurer på eller synes er vanskelig. R G O • ISBN 82-10-04919-4 • Kr 198,– N Vil du ha vår katalog, send en e-post til: [email protected] www.gyldendal.no/akademisk 34 SAMFUNN & ARBEIDSLIV NR. 15 – FREDAG 21. APRIL 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

AV BJØRN R. JENSEN lengst mulig i arbeid – ikke gå av arbeidstakers yrkesaktivitet de uførepensjon, pluss et AFP-tillegg. AFP med [email protected] ved 62. En ny type tidligpensjons- siste årene før pensjonering. Ny, Fleksibel pensjonsordning bereg- avtale – en fl eksibel pensjonsord- fl eksibel pensjonsjonsordning vil i nes langt på vei forsikringsmessig. Regjeringen Stoltenberg forlenget ning – er ment å skulle iverksettes henhold til den moderniserte Fol- AFP godskriver pensjonsopptje- forviklinger AFP-ordningen for å få frontfagfor- i 2010. Ser man på de signalene ketrygd baseres på den samlede ning i Folketrygden til 67 år, eller Tidligpensjonsordningen AFP handlingene mellom LO og NHO som er gitt hva gjelder den nye yrkesaktiviteten. 65 år i offentlig sektor. I fl eksibel i havn før påske – noe som lyktes. fl eksible tidligpensjonsordningen, Dagens AFP er vesentlig sub- pensjonsordning får man ikke – avtalefestet pensjon – fort- Men fra 2010 er det trolig slutt. har den bare den nedre alders- sidiert sammenliknet med ny godskrevet pensjonsopptjening i setter til 2010. Men den bryter grense – 62 år – til felles med tidligpensjonsordning. perioden med mindre man arbei- med intensjonen i pensjons- Ny, fl eksibel ordning dagens forlengede AFP. Her er der i perioden. AFP baserer seg forliket som skal motivere alle For målsettingen i pensjonsforli- de viktigste forskjellene: Kravet Med lov, ikke tariff på betydelig statsstøtte, særlig til å jobbe så lenge som mulig. ket er at det skal lønne seg å stå til AFP er langt på vei rettet mot Dessuten: AFP beregnes som for i privat sektor. Fleksibel pen-

Forskjellige pensjonsordninger i privat og offentlig sektor: –En uforståelig ulikhet FOTO: SCANPIX Ulikheten mellom krav til stil- at man har 14 timers uke (37,33 prosents stilling). For lærere er lingsstørrelse for medlemskap grensen 35 prosent. i pensjonsordningene i privat og offentlig sektor rammer Tusenvis faller utenfor – Det sies at det er en god pen- kvinnene mest, mener landets sjonsordning i offentlig sektor ledende pensjonsekspert, – og det er riktig – men fortsatt juristen Alexandra Plahte. bare for dem som blir omfattet av ordningen. De med mindre Hun har ikke registrert at enn 14 timer i uken faller helt forbundene har fokusert utenfor. Da Posten ble fristilt og valgte å gå ut av det offentlige pen- på dette i det hele tatt, sjonssystemet, ble samtidig 1500 fl ere ansatte omfattet av den nye AV BJØRN R. JENSEN pensjons avtalen. Innenfor staten [email protected] hadde de ikke hatt slike rettigheter på grunn av sin stillingsprosent. Innen 2006 må alle virksomheter Nå kom de med. Hvor mange ha en ordning med Obligatorisk kan det være i det offentlige totalt Tjenestepensjon, OTP, for sine som fortsatt ikke får pensjon fra ansatte. Arbeidstagere i private arbeidsgiver selv om de har en sektor som er medlem av folke- stillingsstørrelse på over 20 pro- Det ventes at mange kvinner i helse- og trygden og er fylt 20 år, har rett sent, undrer juristen Alexandra omsorgsyrkene, i undervisnings yyrkerrker og på OTP så lenge de har minst 20 Plahte. annet, vil r rammesammes av forskjells behandlinger prosent stilling. i privat og offentlig sektor. Har gode ordninger Ulike innslagspunkt Obligatorisk tjenestepensjon er Lov om obligatorisk tjenestepen- en del av det pensjonsforliket man generelt har den oppfatning av obligatorisk tjenestepensjon yrker og annet, som rammes, sjon gjelder imidlertid ikke fore- Stortinget vedtok i fjor sommer. at offentlige pensjonsordninger er har stadfestet at man mener 20 sier Plathe. tak som har pensjonsordning i Den skal sikre alle ansatte en veldig gode. prosents stilling er tilstrekkelig For personer med deltidsstil- henhold til lov eller tariffavtale for pensjon på toppen av de offent- tilknytning til arbeidslivet til at linger i offentlig sektor ville det statlig eller kommunalt ansatte. lige ytelsene, enten gjennom en Knapt vært diskutert arbeidsgiver plikter å sikre vedkom- ikke blitt store pensjoner ut av et Begrunnelsen er at de allerede har ytelsesbasert eller innskuddsba- – Det er riktig forutsatt at man er mende en minstepensjon i tillegg minimum på to prosent av inn- en god pensjonsordning. Proble- sert ordning, med en minimums- omfattet av dem, sier pensjonsek- til folketrygden. tekter mellom en og tolv ganger met er imidlertid at kravet til stil- sats/minimumsverdi. Plahte tror sperten, som samtidig synes det – Jeg vil tro det i hovedsak vil Folketrygdens grunnbeløp, men lingsstørrelse for å bli medlem er grunnen til at det ikke har vært er underlig at ikke forskjellene har være mange kvinner i deltidsstil- det er prinsippet Plahte synes er langt strengere i offentlig sektor. fokus rundt denne forskjellen i vært mer fremme i diskusjonen linger i for eksempel i helse- og viktig, og har savnet en diskusjon I offentlig sektor kreves nemlig offentlig og privat sektor skyldes at så lenge man gjennom innføring omsorgsyrkene, i undervisnings- rundt.

FOTO: ALF ØYSTEIN STØTVIG/SCANPIX privat sektor, men også i offentlig endringer inne i sitt krav til den – Vi har ikke dette inne i noe sektor er det mange kvinner som offentlige tjenestepensjon, TPO: krav nå, men dette er en viktig sak Endringer ikke har hele stillinger. Har de «Fast ansatte arbeidstakere som er for våre medlemmer. Samtidig er under 37,33 prosents stilling – 14 ansatt i minst 20 prosent stilling det en kompleks materie det må timer i uken – faller de utenfor de innmeldes i pensjonsordningen arbeides mer med for blant annet offentlige pensjonsordningene. Er med det samme. Flere arbeids- å fi nne det rette skjæringspunktet på gang de lærere, må de ha 15 timer for forhold hos samme arbeidsgiver for hvor det lønner seg å delta i en å komme inn under den offent- sees under ett. Ved arbeidsforhold slik ordning. Dette sakskomplek- De store fagforbundene i lige pensjonen. Men hadde de hos fl ere arbeidsgivere med offent- set kommer vi garantert tilbake offentlig sektor har endrin- vært privat ansatt, hadde mange lig tjenestepensjonsordning som til, sier leder for Unio, Anders av dem nå kunnet opparbeide seg samlet gir minst 20 prosent stil- Folkestad. ger avstillingsprosenten for pensjon, fordi den obligatoriske ling skal arbeidstaker meldes inn i Det samme sier leder av Kom- pensjon i offentlig sektor på tjenestepensjonen bare krever 20 pensjonsordning hos den arbeids- – Dette er en sak vi garantert kom- muneansattes Fellesorganisa- programmet – enten som krav prosents stilling for deltakelse. giver der vedkommende har størst mer tilbake til, sier leder av Unio, sjon, KFO, Gunn Olander. KFO Anders Folkestad. nå i mai, eller som regnestyk- stillingsprosent», heter det blant er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Vil ha ny prosentsats annet i kravet fra LO kommune til Sentralforbund, YS, og har 57 000 ker på juristenes bord. Fagforbundet er LOs største for- den kommende tariffrevisjonen i massen av sine medlemmer medlemmer – også deltidsarbei- bund med om lag 280 000 med- sektoren i mai i år. fra Undervisningsforbundet og dende. Det er i hovedsak kvinnelige lemmer. Det ble etablert gjennom Norsk Sykepleierforbund – om – Vi vet dette spørsmålet ligger ansatte det er snakk om. Det er sammenslåing av Norsk Kommu- Ser videre på saken lag 220 000 av de totalt 260 000 der og dette vil være en område vi over 450 000 deltidsarbeidende neforbund og Norsk Helse- og Unio, som er landets nest største medlemmer. Blant disse er det garantert kommer tilbake til, sier kvinner her i landet. De fl este er i Sosialforbund, og har prosentsats- hovedorganisasjon, har hoved- mange deltidsarbeidende. Olander. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 15 – FREDAG 21. APRIL 2006 SAMFUNN & ARBEIDSLIV 35 sjon vil inneholde minimalt med gjør det mulig å gå av med pen- Lønnsom uførepensjon seg selv at man står over for en Hvis man imidlertid ikke gjør det, statssubsidier. Og mens AFP er sjon ved fylte 62 år uten at det – Det er fl ere forstyrrende fakto- stor utfordring: Hvem skal sette vil vi få økt press på uførepensjon fremforhandlet mellom partene i får noen konsekvenser for den rer, som for eksempel uførepen- seg på sin høye hest og bestemme som følge av at det vil lønne seg arbeidslivet, tilkommer den fl eksi- enkeltes pensjon fra folketrygden sjonen. I dag er reglene slik, at hvor lenge jeg ville jobbet dersom økonomisk å bli ufør ved 62 år, i ble pensjonen trolig gjennom lov ved 67 år. Dette er ikke i tråd med man ved varig uførhet godskrives jeg ikke hadde blitt ufør, sier hun stedet for å gå av med den fl ek- som en del av Folketrygden. pensjonsforliket og arbeidslinjen pensjonsopptjening som om man sible pensjonsordningen. Dette som skal sette alt inn på at folk hadde stått i stilling frem til fylte En stor utfordring er en stor utfordring som jeg er Bryter arbeidslinjen skal stå i arbeid – og premieres 67 år. I pensjonsreformen fjernes – Hvis det offentlige forutsetter at spent på hvordan de skal løse – Det sier seg selv at dagens AFP for det. AFP er imidlertid ikke den den øvre grense for pensjonsopp- alle ville gått av med pensjon ved på en god måte, sier Alexandra ordning ikke kan opprettholdes eneste utfordringen pensjonsre- tjening. Jo lengre man jobber, jo 62 år, er det et signal stikk i strid Plahte. slik den er i dag, når pensjonsre- formen står over for, sier pensjon- mer pensjon får man. Skal dagens med det de ønsker – nemlig at formen iverksettes i 2010. AFP sekspert Alexandra Plahte. tankegang videreføres, sier det man skal få folk til å jobbe lenger.

7lSU
-BOE
FS
MBOEFUT
MFEFOEF
LSJTUOF
EBHTBWJT
NFE
FU
PQQMBH
Ql

7J
IBS

MFTFSF
BW
QBQJSVUHBWFO
"WJTFO
FJFT

BW
.FEJFIVTFU
7lSU
-BOE
TPN
IBS
FJFSJOUFSFTTFS
J
57
HVJEFO
DnB NOR satser på 6LFBWJTFO
-FEFMTF
6OJWFSTVN
PH
%JTUSJCVTKPOTTFOUSBMFO
"4
7J
IPMEFS
UJM
J
,POHFOT
HBUF

J
0TMP
TFOUSVN

bærekraftig image Til avisens markedsavdeling søkes

FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPIX DnB NOR lanserte for første Key Account Manager gang en egen årsrapport om konsernets samfunnsansvar Ansvar: før påsken. En samfunns- Vi tilbyr en utfordrende salgsstilling i en ansvarlig profi l og tillit fra nisjeavis med stort potensial for annonsevekst. kunder er muligens den mest Du vil jobbe med annonsesalg hovedsakelig for kritiske kapitalen i dagens Vårt Lands papiravis og nettavisen vl.no. Du marked, mener konsernet. får ansvaret for å skape nye og videreutvikle eksisterende kunder blant annonsører og WANDA KRISTIANSEN [email protected] mediebyråer.

– Etisk forvaltning får en stadig Kvalifikasjoner: økende oppmerksomhet over hele Vi søker etter en ambisiøs og utadvendt verden, og alle bedrifter ønsker å bli identifi sert med samfunnsan- person. Erfaring med salg, fortrinnsvis fra svarlighet, og vise at de tar dette media, og høyere markedsføringsutdannelse alvorlig, sier direktør for sam- er en fordel men ingen betingelse. Din motiva- funnskontakt i DnB NOR, Dag Arne Kristensen. sjon for stillingen og personlige egenskaper Han sier DnB Nor har hatt en vil bli tillagt vesentlig vekt. lang tradisjon med å utøve sam- funnsansvar, men at de først i den Vi tilbyr et pulserende, utviklende og godt siste tiden vi har jobbet for å sys- miljø i trivelige lokaler sentralt i Oslo sentrum. tematisere det. Det var naturlig å videreføre dette arbeidet med en — Utfordringen med etiske investeringer er å få lagt ned klare retningslinjer og Konkurransedyktige betingelser med gode rapport og derfor lanseres dette gode rutiner, sier DnB NORs direktør for samfunnskontakt, Dag Arne Kristensen. forsikrings- og pensjonsavtaler. Dersom nå, sier Kristiansen. ytterligere opplysninger ønskes, ta kontakt Bærekraftrapporten tar for seg tjenester eller utføre handlinger – Utfordringen med etiske DnB NORs ambisjoner, resultater som bryter med etisk atferd, men- investeringer er å få lagt ned klare med salgssjef Anders Briså, tlf 22 310 363, og utfordringer innenfor miljø- og neske- og arbeidstagerrettigheter, retningslinjer og gode rutiner. Vi mob 473 00 621, e-post [email protected] samfunnsområdet. og medfører korrupsjon eller mil- vektlegger å føre løpende dialog med jøødeleggelser. selskaper, og ber dem redegjøre for Kvinner oppfordres til å søke. Tillit er kapital eventuelle etiske brudd og kan legge «Som landets største fi nanskon- 100 prosent betingelser om forbedringstiltak. sern møter DnB NOR stadig nye DnB NOR hadde en forvaltnings- Ved tilfeller av brudd hvor selska- Søknad med CV sendes snarest pr epost forventninger til næringslivets kapital på over 1 081 milliarder i per i etterkant kan demonstrere å til [email protected]. rolle i samfunnsutviklingen, og 2005. Alle 100 prosent av investe- ha satt i gang forbedringstiltak, kan arbeidet med samfunnsansvar ringene i 2005 hadde SRI kriterier vi fortsette forholdet. Men foretar Søknadsfrist: 28.04.06. i DnB NOR skjøt fart i 20052», – altså sosiale, etiske og miljømes- våre forbindelser seg noe etisk uak- heter det i rapporten. sige kriterier for investeringer septabelt er reglen ellers at vi bryter Innføringen av en etisk mins- – mot 41 prosent i 2004. Slett forretningsforholdet. Vi bruker testandard for alle investeringer ikke alle i den norske bank- og meldinger fra FN-systemet og og retningslinjer for samfunnsan- fi nansbransjen har en 100 pro- frivillige organisasjoner som vars- svar i utlånsvirksomheten er vik- sent andel etiske investeringer, lere om eventuelle brudd i tillegg tige milepæler, ifølge rapporten. sier Kristensen. til interne og eksterne eksperter, – Tillit fra kunder, eiere, medar- – Vi skiller mellom investerin- og slik kan vi overvåke at de etiske beidere og samfunnet er avhengig ger og utlånsvirksomheten. Kre- retningslinjene blir etterfulgt, sier av måten vi utøver vårt samfunns- dittområdet er mer komplisert, Kristensen. ansvar på. Og nettopp tillit er kan- og innebærer den enkelte med- Men noen ganger er dialog skje den mest kritiske kapitalen i arbeiders handlinger. Dette er en poengløst, hvis det gjelder for dagens marked, sier konsernsjef annen prosess, og kan ikke like lett eksempel en tobakksprodusent, Svein Aaser i rapporten. systematiseres og overvåkes slik masseødeleggelsesvåpen eller Derfor henger samfunnsansvar som investeringsdelen. Vi startet landmineprodusenter. Disse er uløselig sammen med ansvar- etiske tiltak og systematisering på uaktuelle i seg selv, mener han. lig forretningsdrift, og kan ikke kredittfeltet rett før jul, og har ikke Kriterier som brukes for etiske eksistere løsrevet fra driften som kommet like langt her enda, der- investeringer er internasjonalt et moteriktig svar på en tidsbe- for er det vanskelig å gi en konkret anerkjente kriterier som FNs Glo- stemt utfordring, sier han. brøk, men i utgangspunktet skal bal Compact 10 prinsipper samt Rapporten fastslår at DnB vi være «100 prosent etiske» også OECDs retningslinjer og Ottawa- NOR ikke skal tilby produkter og her, sier Kristensen. konvensjonen. 36 SAMFUNN & ARBEIDSLIV NR. 15 – FREDAG 21. APRIL 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Kunstkonsulent Pia Pedersen: Fakta ■ Stadig fl ere bedrifter her i landet er opptatt av at omgi- velsene på jobben både skal være funksjonelle og estetiske. Det har ført til mer fokus på de fysiske omgivelsene og en mer bevisst bruk av farger, lysforhold, kontormøbler – og ikke minst kunst. Det blir ofte Hjelper bedrifter fremhevet at kunst på arbeids- plassen øker trivselen og krea- tiviteten, i tillegg til at det kan være med å bygge opp under eget image. Store bedrifter er ofte bevandret i utsmyk- ningsverdenen, investerer fl ere millioner i kunst, og har egne inn i kunstverdenen ansatte som er ansvarlige for Pia Pedersen hjelper små og en del sterke inntrykk. Noen reagerte biografi er og arbeider av kjente nor- en mellomstor bedrift med grafi kk? å pynte opp bedriften. Små og mellomstore bedrifter å fi nne positivt med en gang, mens andre var ske kunstnere som Lars Elling, Inger – Et budsjett på en 50 000 er en mellomstore bedriftene er ofte litt mer nølende, sier Pedersen. Sitter, Kjell Nupen, Håkon Bleken, bra begynnelse. For denne summen mye mer usikre på hvordan kunst som passer lokalene Kunstkonsulenten rådet dem til Håkon Gullvåg, Magne Furuholmen får du 8–12 bilder ferdig montert. de skal gå fram. Ukeavisen deres til en overkommelig pris. å ikke basere seg på førsteinntrykket og Nico Widerberg. Et grafi sk blad, et trykk koster i snitt Ledelse gir råd om hvordan og velge noe typisk pent, men heller – Vi samarbeider med en rekke 4000–5000 kroner, og en ramme kos- man kan ta de første skrittene — Min erfaring er at mindre satse på noe litt mer utradisjonelt av landets fremste kunstnere, og ter 800–2000 kroner. Unge, ukjente inn i kunstverdenen. bedrifter ofte er engstelige for med mer dybde: kan derfor tilby et bredt og oppdatert kunstnere er rimeligere enn etablerte, å nærme seg kunstverdenen, – Jeg anbefaler bilder som rører spekter kunst, sier Pedersen. Hun så det kan lønne seg å satse på talent- deg i dypet, som du blir beveget av, kan blant annet tilby å opprette egne fulle nykommere. Hun har sympati med de kunst- sier gründeren av Artgate. og som griper deg. lukkede sider for – Men hva hvis bedriften ikke uerfarne, siden hun selv var en nybe- De har noe å gi i bedrifter der hun har råd til å sette av ekstra penger til gynner i kunstverdenen og var nødt AV THEA ELISABETH HAAVET lengden, og man «Et budsjett på en legger ut forslag til kunst? til å stille de «dumme spørsmålene» [email protected] blir ikke lei av dem bilder hun tror vil – Man kan begynne med et bilde i for å lære seg faget. så lett. 50 000 er en bra få frem «sjela» til resepsjonen eller på et fellesrom. Selv – Kunst er blitt så opphøyet. Det – Mange er sannsynligvis usikre på Pedersen anbe- begynnelse. For bedriften. det har betydning. Det trenger ikke å tilhører en elite. Det synes jeg er helt hvordan de skal gå frem, de vet ikke faler også sterkt at være så utrolig omfattende. feil. Jeg brenner for å gjøre kunst like hva som er forskjellen på et maleri og de ansatte får være denne summen får Grafi kk billigst tilgjengelig for folk fl est som musikk et grafi sk blad, og er av den oppfat- med på å velge ut du 8 – 12 bilder Artgate har spe- Snublet Inn I Kunstverdenen og litteratur, sier Pedersen. ning at «kunst er altfor dyrt for oss». kunsten til konto- sialisert seg på Pedersen har bakgrunn som journa- Hun er blitt inspirert av å se hvor Dette er galt, mener Pia Pedersen. ret. ferdig montert.» grafi kk, original list, og det var nærmest en tilfeldighet positivt kunst kan virke på en arbeids- Hun har startet selskapet Artgate, – De fortjener kunst i opplag. at hun havnet i kunstbransjen. Det plass: som selger norsk grafi kk på nettet, og å få være involvert Et kunstverk blir begynte med at en kunstnervenn – Det gir folk noe å snakke om. var blant annet konsulent da analyse- og å få bruke litt tid på prosessen. Det skapt på en stein, en metallplate spurte henne om hun kunne hjelpe Du kan bli kjent med kollegaer på en og kommunikasjonsbyrået Perduco gir en merverdi. Det er jo ikke bare eller treplate og trykkes så opp i et ham å selge kunsten hans. De fi kk i ny måte, som sier noe om hvem du bestemte seg for å investere i kunst. dekorasjoner vi snakker om. bestemt opplag som nummereres gang en avtale med Diners Club om er som menneske, ikke bare om hvor Pedersen har fulgt bedriften siden og signeres. Norge har svært lange å selge kunst som var spesielt laget til fl ink du er til å levere og prestere. de kjøpte sine første bilder for ett år Start på nettet tradisjoner innen grafi ske teknik- deres medlemmer. Salget gikk over- Kunst på et møterom kan også gi siden, og forteller at også de var litt – Hvilke råd vil du gi til en bedrifts- ker, noe som har ført til en svært høy raskende godt: møtet en annen start. Når kunder engstelige til å begynne med. leder som vil utsmykke kontoret, men kvalitet på norsk grafi kk i verdens- – Jeg hadde nær kontakt med kun- kommer inn blir de beveget av bil- – Men nå tror jeg alle der har lært ikke har noe kunnskaper på kunstver- sammenheng. der over hele landet, og så at mange dene, og man kommer raskt i kon- noe nytt, og fl ere av medarbeiderne denen? – Det er ikke alle som har råd til var veldig interesserte, men samtidig takt på en annen måte enn man er har fått tilgang til en verden de ikke – Det er mange fordeler med å å anskaffe seg et maleri av en kjent var usikre og ikke visste hvordan de vant til, avslutter Artgate-gründer visste så mye om fra før. begynne med å se på kunsten på norsk kunstner, men et signert gra- skulle få tak i lett tilgjengelig kunst. Pia Pedersen. Da Perduco bestemte seg for å Internett for å fi nne ut hva man liker. fi sk blad av den samme kunstneren De var redd for å ikke forstå bildet, kjøpe bilder av Håkon Gullvåg, pluk- Terskelen for å gå inn i et galleri kan er overkommelig prismessig for de redd for å si noe galt, velge et bilde ket Pedersen ut bilder hun trodde være høy hvis man føler man har aller fl este. som ikke var «riktig» eller på andre ville passe til hver enkelt ansatt og begrenset kunnskap om kunst, og Der er derfor et godt sted å begynne måter vise at de ikke var kunstkjen- Se bildene her: presenterte utvalget for dem. det kan være vanskelig å fi nne tid til for en bedrift som er interessert i nere, forteller Pedersen. ■ http://www.artgate.no/ – Det var litt motstand i begynnel- galleribesøk i en travel hverdag. kunst, sier Pedersen. Ut fra denne erfaringen oppsto sen siden bildene til Gullvåg kan gi På nettsidene til Artgate ligger – Hvor mye koster det å utsmykke ideen om å selge kunst på Internett.

gjøre det mer til vårt eget, forteller disjonelle portretter av det norske Kontaktskapende ikke er direkte relatert til det vi job- byråleder Gyrd Steen. Firmaet kjøpte kongeparet. Etter hvert som kunstsamlingen ber med. Kunsten skaper mange inn nye møbler og planter, men var – Vi har vært ganske tøffe, og har vokst har Perduco holdt seg til fl ere debatter og mer engasjement Jobben ble ikke fornøyd med det: satset på en kunstner som vekker samme kunstner, men satset på enn andre pyntegjenstander som – Veggene på dagens kontorer er oppsikt og debatt. en større bredde kontorer gjerne fylles opp med. ofte store, og kan lett fylles opp med Det passer sånn når det gjelder Byrålederen peker også på at post-it lapper og gratis kalendere, sett stilen vår. «La kunsten få teknikk og tids- kunsten blir en kontaktskaper når kunstgalleri men vi ville tenke kunst, forklarer Vi vil gjerne bli epoke. Firmaet kunder kommer på besøk. byrålederen. sett, og vil ikke lov til å være har til og med De oppdager fort de spesielle Analyse- og kommunikasjons- gjemme oss bort, kunst — ikke tenk vært hjemme hos bildene, og de ansatte får spørsmål byrået Perduco har brukt Friske debatter sier byrålederen. Gullvåg for å høre og kommentarer. Bedriften har I begynnelsen av prosessen var det Bedriften enkel dekorasjon mer om hvordan nå gått i gang med å lage et eget nærmere en kvart million unge fi rmaet litt engstelige for hva valgte å legge kunsten blir til og informasjonsark om hvert bilde for kroner på å investere i 25 bilder slags uttrykksform og hvilke kunst- vekt på rådene til og at det er plukke ut bilder: å tilfredsstille kundenes nysgjerrig- ner som ville passe hos dem: kunstkonsulent førsteinntrykket – Jo mer vi sat- het. av kunstneren Håkon Gullvåg. – Vi hadde friske og freidige Pia Pedersen om ser på kunst, jo – Det gir en stolthetsfølelse når — Det er nesten som vi debatter om hva slags kunst vi skulle å ikke velge ut fra som teller.» mer opptatt blir vi folk synes vi har fi ne lokaler. I til- har fått en kollektiv hobby ha, nesten som en EU-debatt. Men førsteinntrykket: av det og ønsker å legg føler jeg at kunsten er en måte etter hvert ble vi stadig mer enige, – Et godt råd satse mer. Jeg tror å verdsette de ansatte på, på samme ved siden av jobben, sier forteller Steen. som vi fi kk og som alle andre bør vel at dette har skapt en økende måte som gode lysforhold og bra byråleder Gyrd Steen. I motsetning til mange andre få, er å la kunsten få lov til å være interesse for kunst generelt blant PC, sier kommunikasjonsrådgiver bedrifter, valgte Perduco å holde kunst. Med andre ord ikke tenk de ansatte. Jeg har i hvert fall kjøpt Ragnhild Rygg. Nå er det er tredje eller fjerde gang seg til bare en kunstner med et gan- enkel dekorasjon, og at det er før- enda mer kunst til hjemmet mitt, – Kunst på arbeidsplassen er en Perduco kjøper fl ere bilder til konto- ske spesielt uttrykk. Håkon Gullvåg steinntrykket som teller. Du kan og det samme gjelder fl ere andre investering i både trivsel og profi l. ret, som snart begynner å ligne på et lager ofte bilder med fremmedgjorte fort gå lei av enkle bilder, mens kollegaer. Det er mye bedre enn å sette over- kunstgalleri. mennesker i dystre landskaper og mer krevende kunst viser stadig nye Steen mener kunsten beriker skuddet i banken og få en avkast- – Det begynte med at vi ønsket å bilder med fantasifulle scenarier, og sider og du kan for alltid ha glede arbeidsmiljøet: ning som du bare ser som tall på gjøre noe mer ut av lokalet vårt og han har skapt debatt med sine utra- av dem. – Vi har noe å diskutere som papiret, mener Steen. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 15 – FREDAG 21. APRIL 2006 SAMFUNN & ARBEIDSLIV 37

FOTO: BJØRN-EGIL MIKALSEN

– Vi har vært ganske tøffe, og satset på en kunstner som vekker oppsikt og debatt, sier byråleder Gyrd Steen om bildene av Håkon Gullvåg, som bedriften hans, Perduco, har kjøpt gjennom Pia Pedersens «Artgate».

Pensjonsseminaret 2006

Tid: 25. april kl. 08.00 - 15.00 Sted: Oslo Konserthus Påmelding: [email protected] Deltakeravgift*: 1.500 kroner, inkl. frokost og lunsj

Hvordan du blir en vinner i pensjonsmarkedet

De største utfordrerne i pensjonsmarkedet har gleden av å invitere til Pensjonsseminaret 2006. Vi står samlet for et annet syn enn livselskapene med hensyn på hva som er viktig for kundene i pensjonsmarkedet fremover. I løpet av seminaret håper vi å gi svaret på hvordan du blir en vinner i pensjonsmarkedet.

Program Møteleder Knut Francke, partner Econ Management

08:30 Innskudd- eller ytelsesordning – hva gir høyest 11:30 Lunsj pensjon og hva betyr kostnader for vurderingen? Øistein Medlien, investeringsdirektør AON Grieg Investor 12:30 Hva kan vi lære fra utlandet? – Hva kan vi i så fall forvente i fremtiden? 09:15 Implementering av ny pensjonsløsning Caspar Holter, partner i Pensjon og Finans - fra ytelse til innskudd - Presentasjon av kundecaset Posten Norge – 13:15 Hvordan kan IT nå gjøre nye aktører kostnads- utfordringer tilknyttet konverteringsprosessen effektive? Elisabeth Slinde, senior forretningsrådgiver ErgoGroup Svein R. Borgersen, markedssjef Investor og Fond i VPS

10:00 Forvaltning av fripoliser – hvilken betydning har 14:00 Fortsatt behov for å modernisere og konkurranse- bufferkapital for forventet avkastning? utsette pensjonsmarkedene, for å styrke kunde- Helge Nordahl, doktorstipendiat Norges Handelshøyskole interessene både for arbeidsgivere og arbeidstakere Mikkel Berg, adm. dir. Silver Pensjonsforsikring 10:45 Hvordan bør pensjonskapital forvaltes? Tørres Trosvik, spesialrådgiver Norges Bank *Deltakeravgiften innbetales til konto 9046 05 12955. 38 NR. 15 – FREDAG 21. APRIL 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Jurist var både aktor og jobbsøker JUSPROFESSOR hevder at Kon- vedkommende dersom man har ETIKK & kurransetilsynets jurist var inhabil. behov for å gå hardt ut mot Tine. Toppjurist Sigrid Steine-Eriksen Så dette kan være med på å så søkte jobb hos Tine mens hun tvil om habiliteten til en offentlig representerte Konkurransetilsynet i tjenestemann, sier jussprofessor SAMFUNNSANSVAR en sak mot meierikonsernet. Carl August Fleischer. – Når vedkommende har en Men Juridisk direktør i Konkur- jobbsøknad inne hos Tine, og ransetilsynet, Mads Magnussen, dermed naturlig nok har et visst sier til NA24: – Jeg anser det ikke NYHETER – OVERSIKT – NYTTE ønske om goodwill fra selska- som en habilitetskonfl ikt, og dess- E-post til redaksjonen: [email protected] pet, kan det være en hemsko for uten vant hun jo saken soleklart. Etterlyser internasjonalt etisk lovverk for næringslivet Aker Kværners engasjement selskaper fra land hvor de samme et annet. Vi innser at veien frem til internasjonal utbredelse som for- lovene ikke gjelder. Det er helt klart slike juridiske regler er lang, men byr bedrifter å medvirke til at men- Fakta på Guantanamo-basen på at norsk næringsliv vil bli påført en det aller første skrittet i den retnin- nesker blir mishandlet og torturert. ■ Aker Kværner har i en Cuba illustrerer behovet for et uforholdsmessig stor ulempe hvis gen er en offentlig debatt omkring Dessuten har vi lenge hatt lignende årrekke hatt oppdrag på Guan- slike lover skulle gjelde bare for spørsmålet. lover på miljøområdet. I Norge sier internasjonalt lovverk som regu- tanamo-basen på Cuba, og norske bedrifter og ikke for andre, lovverket for eksempel at dersom beskyldes av Amnesty Inter- lerer internasjonale selskapers sier han. Lover mot forurensning en bedrift forurenser, har den national for å tjene penger på Barnearbeid kan være et område selv ansvaret for å rydde opp. Den etiske opptreden, mener menneskerettighetsbrudd. Etikkbrudd, ikke lovbrudd hvor en slik lov kan ha gyldighet. samme bestemmelsen fi nner du i Amnesty Internationals general- ■ Dette illustrerer behovet for Eide understreker at Amnesty Det fi nnens fl ere internasjonale lovs form i en rekke land. Bestem- lovregulering av næringslivets sekretær i Norge, Petter Eide. aldri har påstått at Aker Kværner konvensjoner som tar opp temaet, melsene er resultatet av en sam- etiske standarder både i Norge opptrer lovstridig på Guantanamo. men det betyr ikke at barnear- funnsdebatt som startet for alvor på og i andre land, sier general- AV DAG HÅKON HELLEVIK Det er et forhold beid er defi nert 1980-tallet, en prosess som er svært sekretær Petter Eide. konsernet med som forbudt i alle lik den vi håper å dra i gang innen- [email protected] ■ Aker Kværner på sin side rette kan peke på sammenhenger. for etikk og samfunnsansvar. «Vi etterlyser mener kritikken er urettferdig, Aker Kværners kontrakter om drift til sitt eget forsvar. På samme måte og påpeker at de aldri har gjort og vedlikehold av fl ere viktige funk- Samtidig er det en muligheten for kan det innføres Praktisk anvendelig oppgaver som spesifi kt har sjoner ved den amerikanske Guan- del av problemet at forbud mot ulike Utfordringene, mener Petter Eide, vært knyttet til fengselsdelen tanamo-basen på Cuba har vært svært mye uetisk at en bedrift former for diskri- består i å utforme regler som er av Guantanamo-anlegget. kjent i Norge i fl ere år, og er blitt fremferd forsvares kan stilles til minering, mot praktisk anvendelige. Lovene skal aktualisert gjennom Erling Borgens nettopp ved å peke å betale ansatte ikke bare defi nere hva som er for- omstridte fjernsynsdokumentar. på at handlingene ansvar i ett land slik at de kommer budt, de må også defi nere hva som heter om å «beskytte sine interes- Amnesty International har lenge ikke strider mot dersom de selv, under en defi nert er og ikke er medvirkning til ulov- ser», med det resultatet at myn- vært en av konsernets sterkeste kri- noe lovverk. fattigdomsgrense, lige forhold. Hvor går grensene for dighetene begår grove forbrytelser tikere i Norge, og organisasjonen – Bedrifter som eller noen de har eller mot andre bedriftenes konkrete ansvar, og når mot fredelige demonstranter eller mener at Aker Kværner gjennom har skjønt verdien nær tilknytning konkrete brudd på er forbindelsen mellom det aktuelle andre legale politiske aktivister. sine oppdrag på Guantanamo har av å ha et godt menneskerettighe- selskapet og de aktuelle forbrytelsene Hva skal til for at det aktuelle sel- vært med på å legitimere overgre- omdømme har i til, opptrer etisk tene. så svak at det er urimelig å hevde at skapet skal kunne kjennes skyldig pene mot de internerte på stedet. stor grad utstyrt uakseptabelt – Jeg vil ikke noen medvirkning har funnet sted? i overgrepene, på linje med de «utø- Likevel er dette bare ett av mange seg selv med etiske si noe konkret Hva skal loven si om å «legitimere» vende myndigheter»? Hydro var i eksempler på nødvendigheten av regler som frem- i et annet.» om hvilket inn- overgrep, noe Amnesty mener Aker en slik situasjon i forbindelse med et juridisk bindende regelverk for står som svært hold bestemmel- Kværner har gjort på Guantanamo? sitt deleierskap i en fabrikk i India næringslivet, sier Petter Eide. respektable utad. sene bør ha, for Og hva skal lovverket mene når grovt for en del år tilbake. Nordmennene – Vi ser for oss et sett med lover Likevel er situasjonen den at de ikke vi ønsker ikke å legge føringer for undertrykkende regimer overlever løste sitt problem ved å trekke seg ut som har det samme innholdet på risikerer noen ting juridisk hvis de debatten. Men ja, denne type for- på penger som eksempelvis interna- av prosjektet. Lokalbefolkningens tvers av landegrensene. Det vil gi bryter disse reglene. Vi etterlyser hold kan utmerket godt omfattes av sjonale selskaper pumper inn i den problem ble derimot ikke løst, all bestemmelsene tyngde, og det vil muligheten for at en bedrift kan et internasjonalt juridisk bindende lokale økonomien? den stund et selskap fra et annet dessuten forhindre at selskaper stilles til ansvar i ett land dersom de lovverk, sier Petter Eide. – Innenfor oljeindustrien har land kunne fortsette der Hydro i land med strenge regler får en selv, eller noen de har nær tilknyt- – Er dette overhodet mulig å få til? vi mange stygge eksempler på at slapp, påpeker Petter Eide. konkurranseulempe i forhold til ning til, opptrer etisk uakseptabelt i – Det fi nnes også lover med et selskap har bedt lokale myndig-

FOTO: BRENNAN LINSLEY/SCANPIX Dermed kan selskapet heller ikke Vi kan ha malt en vinduskarm her beskyldes for å være delaktig i noen eller klippet en plen der, forklarer –Har aldri form for uetisk virksomhet på mili- Andersen. tærbasen, mener han. Men, understreker han, Aker Datterselskapet Kvaerner Pro- Kværner har aldri malt disse vin- driftet fengslet cess Systems Inc, basert i Hous- duskarmene eller klippet disse ple- ton, Texas, har hatt en lang rekke nene inne i selve fengslet. oppdrag på den amerikanske – Vi har heller ikke installert militærbasen på Cuba siden 1993. toalettene på cellene, slik det for i Guantanamo Engasjementet fases ut omtrent i eksempel har vært hevdet. disse dager, etter at selskapet tapte – Betyr det at dere overhodet ikke Aker Kværner har aldri vært anbudskampen om å få kontrakten har utført oppdrag inne i fengslet eller med på å drifte fengselet på forlenget. inne i cellene? Guantanamo, og har heller – Vi har gjort jobber i fengslet, En plen her og der men det har vært jobber tilknyttet aldri utført oppgaver som har – Vi har gjort jobber tilknyttet drift systemer som fengslet og basen har vært spesifi kke for fengselet, og vedlikehold av eksempelvis vann til felles. Vi har åpnet tette kloakk- Toalettene i disse cellene i fengselet på Guantanamo er ikke installert av Aker Kværner, slik noen hevder. — Vi kan ha hatt oppgaver som rent fysisk måtte hevder informasjonsdirektør og avløp og strømtilførsel. Dess- ledninger i fengslet, og da kan vi ha utføres i fengselet, men den ordinære driften er utført av det amerikanske uten har vi utført en rekke former vært inne i cellene for å stake opp militære, sier selskapets informasjonsdirektør Torbjørn Andersen. Torbjørn Andersen. for standard vedlikeholdsoppgaver. et rør derfra. På samme måte kan UKEAVISEN LEDELSE – NR. 15 – FREDAG 21. APRIL 2006 39 Osmundsen i tillitskrise Opprør mot politisk ukultur OVER 60 PROSENT av de InFact, som utførte undersøkel- 20 SAMFUNNSAKTØRER har org. De setter spørsmålstegn ved Hvor kommer pengene fra? Hvor- som ble spurt i en av VGs sen for VG. lagt frem en rekke tillitsspørsmål hvorvidt en statsminister skal for har pengene kommet? Ikke tro meningsmålinger mener at den Syv av ti sier også at deres i et samlet opprop etter at Kjell kunne ta imot private gaver rett at næringslivet i Norge er så naive nye UDI-sjefen Manuela Ramin tillit til UDI er svekket etter Magne Bondeviks fredssenter ble etter sin avgang, og hva denne at de gir penger fordi de er så Osmundsen mener hun har at UDI-skandalen skapte stor sponset av en rekke næringstop- type praksis vil bety for tilliten til greie, sier Five til Klassekampen. håndtert den siste skandalen oppsikt. Bare et mindretall av per. regjeringen i fremtiden. Kjell Magne Bondevik hevder dårlig. de spurte, 14,7 prosent, svarte Fredsveteranen Fredrik Heffer- – Hadde dette vært i Sør-Afrika på sin side at påstandene er – Hun har gjort et dårlig at de ikke kjente til saken. Det mehl, tidligere Dine Penger-redak- ville vi ikke stilt spørsmål en gang, grunnløse. – Det er full åpenhet førsteinntrykk. Det er det ingen fremgår også av undersøkelsen tør Carsten O. Five og forfatter og ansett det som en form for om vår økonomi og vi skal selv- tvil om, sier fagsjef Knut Weberg at Fremskrittsparti-velgerne er Ebba Haslund står bak oppropet., korrupsjon, sier Heffermehl. sagt tåle det samme kritiske blikk i markedsanalyseinstituttet mest kritiske, sammen med nettstedet ukultur. – Pengene ligger på bordet. som andre., sier han.

FOTO: SVERRE DALLAND/SCANPIX

— Bedrifter utstyrer seg selv med etiske regler som virker respektable utad. Men de risikerer ingenting hvis reglene brytes, sier Amnesty Internationals norske generalsekretær Petter Eide. vi ha hatt oppgaver på vann- eller ønsker jeg ikke å kommentere. Vi aktivt oppfordrer norske selskaper menneskerettighetsbruddene som Dette førte til at Røkke personlig strømnettet som rent fysisk måtte gjorde aldri slike jobber, og vi la til å handle med et land som Iran, foregår der. Men når det er sagt, henvendte seg til Eide. Røkke var da utføres i fengslet. Den ordinære heller ikke inn bud på slike jobber påpeker Torbjørn Andersen. har vi aldri hevdet at Aker Kværner «i harnisk» ifølge NTB, og mente fengselsdriften derimot, er utført da vi søkte om å få kontrakten for- har gjort, eller medvirket til å gjøre, blant annet at Amnesty gjennom av det amerikanske militære. lenget. Vanskelig å forstå noe ulovlig. Det vi sier er at de gjen- å koble ham selv til virksomheten Andersen legger vekt på Kvær- Petter Eide i Amnesty er kjent med nom å være til stede har vært med på Guantanamo hadde bidratt til Triste beskyldninger ner vurderer oppdrag ut fra et Aker Kværners grensedragning på å legitimere noe ulovlig, og at det å sette hans egen og hans families Dette gjør at det er urimelig å kri- etisk perspektiv, og at selskapet i mellom militærbasen og fengselet etter vår mening ikke er forenelig sikkerhet i fare. tisere Aker Kværner for deltakelse den sammenhengen også vurde- på Guantanamo. Eide mener ikke at med å ha holde en akseptabel etisk – Det stemmer at Røkke har ringt i eventuelle menneskerettighets- rer den etiske standarden til sine et slikt skille er nok til å frikjenne standard. meg, faktisk fl ere ganger, bekrefter brudd i fengslet på Guantanamo, samarbeidspartnere. det norskeide selskapet fra ankla- Petter Eide, som imidlertid ikke vil mener Torbjørn Andersen, som – Hva med den etiske standarden gene om uetisk opptreden. Røkke «i harnisk» referere detaljer fra samtalene. mener det er «trist å bli gjenstand til de amerikanske væpnede styr- – Det er et skille som er vanske- For to uker siden skrev Petter Eide – Røkke er selvfølgelig kjent for en nasjonal debatt som bygger ker, som er samarbeidspartneren på lig å forstå for oss. Vi forholder oss og Amnesty et brev hvor han pro- med at vi har hatt mye kontakt med på feil fakta». Guantanamo? til at den norske regjeringen, både testerte mot at et utvalg stortings- administrasjonen i Aker Kværner – Betyr det at du mener det ville – I så fall var det den etiske den nåværende og den forrige, har representanter hadde utnevnt Aker om denne saken. Det er en prosess vært uetisk av dere hvis dere faktisk standarden til amerikanske myn- fordømt den praksisen amerika- Kværners hovedaksjonær Kjell Inge som fortsatt pågår, og som vi heller hadde utført oppdrag som var direkte digheter generelt vi skulle ha vur- nerne har innført ved fengslet. Da Røkke til «årets Peer Gynt», en pris ikke ønsker å si noe mer om på det tilknyttet driften av fengslet? dert. I den sammenhengen kan vi er det et paradoks at et norsk sel- som ble gitt blant annet fordi Røkke nåværende tidspunktet. – Det blir hypotetisk, så det jo vise til at norske myndigheter skap ønsker å tjene penger på de hadde «gjort Norge kjent i utlandet». Slik inspirerer og motiverer du som Mellomleder

Mellomledere møter stadig økende Over 100 ledere har gitt tilbakemeldinger på hva de ønsker å videreutvikle i mellomlederrollen. krav fra ledelse og medarbeidere. Dette er sammenfattet i et program som er mest mulig utbytterikt, oppdatert og interessant for mellomledere. Det holder ikke å bare være leder; Få eksklusive råd fra blant andre: mellomlederen er også forventet å Coachen Erik Thorstvedt – av mange regnet for å være Norges beste fotballkeeper fungere som sparringspartner, gjennom tidene. Han er tidligere keepertrener på det norske landslaget og engasjert kommunikator og sportsdirektør i Viking, nå trener for Tufte IL. Lær å skape god team og motivere utømmelig motivasjonskilde. enkeltpersoner!

Mange trenger faglig og personlig Topplederen Eivind Karlsen – HR-direktør Norden i Telenor ASA. Han har jobbet med påfyll for å møte økte krav og endringsprosesser, vært linjeleder innen marked, salg og leveranse og effektivitetsjag. organisasjonssjef. Få verdifulle tips til hvordan visjonen og verdiene kan gjøres levende i din virksomhet!

Mellomlederen Eli Hansen – ble tildelt Arbeidsmiljøprisen 2005. Hun er kjent for sine mange trivselstiltak, og har blitt et forbilde for både medarbeidere og andre ledere. Lær å skape god kultur, motiverende arbeidsklima og fantastiske resultater!

Konferanseinformasjon Tid og sted: 11. og 12. mai 2006 på Felix Konferansesenter, Aker Brygge, Oslo Konferanseavgift: kr.7.990,- (+mva) Påmelding: Faks 24 14 98 11, e-post [email protected] eller via web www.confex.no Husk påmeldingskode: UL Ny som leder – og allerede på randen av å bukke under for presset?

Ny ledere står i fare for å bukke raskt På konferansen får du en praktisk verktøykasse for å lykkes i overgangen fra fagperson til leder : under, dersom tidspress og behovet for • Hvordan takler du overgangen – fra kompis til leder • Få mot til å håndtere vanskelige samtaler og konflikter opplæring ikke tas mer alvorlig. Mange • Delegering – lær deg å slippe faget og detaljene er rekruttert på bakgrunn av faglig • Bli bedre i din kommunikasjon – oppnå økt personlig gjennomslagskraft dyktighet, uten tanke på en fremtidig rolle som leder. Ved avansement følger Få en startpakke med praktiske råd fra: det med mange nye problemstillinger Topplederen Mellomlederen Psykologen Coachen Inspiratoren som verken lederen selv eller toppledelsen er bevisst på.

Knut Sandvold Tone Seljenes Holme Karen M. K. Nygaard Eva Løkeland Lerøy Morten Brandt HR-direktør styrer barnehage psykolog og daglig leder inspirator Pfizer Nittedal kommune bedriftsrådgiver Vitali AS Euro Business School Konferanseinformasjon Tid og sted: 30. og 31. mai 2006 på Vika Atrium Konferansesenter, Oslo Konferanseavgift: kr.7.990,- (+mva) Påmelding: Faks 24 14 98 11, e-post [email protected] eller via web www.confex.no Husk påmeldingskode: UL Les mer om alle foredragsholderne og se hele programmene på våre hjemmesider Har du spørsmål til konferansene; kontakt prosjektleder Kathrine W. Johanson på telefon 67 11 44 24 eller via e-post [email protected] www.confex.no UKEAVISEN LEDELSE – NR. 15 – FREDAG 21. APRIL 2006 41

Fyll på litt alkohol på tanken for miljøets skyld. Det satses stort på biodrivstoff internasjonalt, og i Sverige er den reneste «etanolvekkelsen» på gang. Oljelandet Norge er en biosinke. Det vil miljøvernminister Helen Bjørnøy ha slutt på. Side 44

FOTO: GREENERGY.COM

Rydder opp Petter Planke har hatt stor suksess med å rydde opp, først tomfl asker, Bla så muskelknuter. om! FOTO: MAREN ANNE TERJESEN MAREN FOTO: 42 NYSKAPING NR. 15 – FREDAG 21. APRIL 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

Seriegründer i opprydding

Petter Planke får energi av å formidle, og foreleser rundt ti ganger i året. Her fra Sørlandskonferansen på HIA i Kristiansand.

Petter Planke har hatt suksess virkeligheten snubler de fl este over meldingene fortalte ham at apparatet gründere med langsiktige og sam- Fakta store muligheter, men for å slippe å var en liten genistrek. funnsnyttige prosjekter får tilgang med å rydde opp. Først tok ta stilling til dem, velger de fl este å Ifølge Nasjonalt Ryggnettverk til langsiktig risikokapital, sier han han for seg tomfl askene, så ■ Etablerte Tomra med la være å ta sjansen på å utvikle dem. koster norske rygg-, muskel- og på vei til pizza i kantina etter fore- gjøv han løs på muskelknuter broren Tore og kona Grete Visjonære og utholdende entrepre- skjelettplager 45 milliarder kroner draget, og sender et spark til Inno- i 1972. nører og investorer griper derimot i året, og er det mest kostbare hel- vasjon Norge. verden over. I blant blåser ■ Startet Grepet ANS, fatt i slike muligheter og skaper nye seproblemet vi har. Planke, som – De er mer opptatt av prosjek- han støvet av motivasjonen konsulentselskap innenfor markeder. Og hvis det blir suksess har trent hele livet, mente det måtte tets risiko enn potensial. Men det hos gründere også. etablering og gründing, av det, får de gjerne høre at de snu- være mulig å forebygge, og videre- kan jo skyldes rammebetingelsene med Grete i 1987. blet over et åpenbart «hull i marke- utviklet treningsapparatet Terapi- fra Finansdepartementet, tilføyer ■ Etablerte Kilsundsenteret det» eller hadde fl aks! Master gjennom selskapet Nordisk han. AV MAREN ANNE TERJESEN for Næring og Nyskaping Terapi. Markedet har tatt godt imot Nordisk Terapi omsatte for 33 [email protected] med Tore og Grete i 1990. Vekst = forandring = nyvinningen. Bare i 2005 ble 1500 millioner i 2005, opp 12 millioner ■ Etablerte Nordisk Terapi i meningen med livet nye, norske fysioterapeuter kurset i fra året før. – Klart det er moro, sier Tomra- 1991. Er i dag styremedlem I 1986 fi kk Tomra problemer i å vekke til live «sovende muskler» – Vi skal bli en milliardbedrift, gründeren begeistret. Å bidra til at og prosjektleder. USA, og måtte tåle et betydelig tap. ved hjelp av apparatets snorer og konstaterer han. Fremdeles er det mennesker blir blide og fornøyde, ■ Mottok NTNFs (Nor- Planke valgte å gå fra stillingen som slynger. Konseptet er også tatt i folk som sier «rolig nå, Petter». Det er fryktelig meningsfullt, og det får ges teknisk-vitenskapelige daglig leder og fortsatte som passiv bruk i 20 andre land. blir jeg provosert av noen ganger. jeg masse energi av. forskningsråd) ærespris for aksjonær. Han var 50 år, og kunne – Men det har vært et langt lerret En gründer skal ha hodet i himme- Fornøyde kunder er avgjørende industriell nyskaping i 1992. valgt å slikke sine sår i en tilbake- å bleke. Det tar tid å vise til resulta- len og bena på jorden, uten å ryke på for de fl este, og hos Planke våknet trukket tilværelse. Men, allerede ter innenfor forebyggende helse, og midten. Det er en krevende øvelse, kremmerinstinktet tidlig. Sju år året etter startet han og kona Grete investorene kommer ikke akkurat sier han, og modererer: Samtidig gammel var han i gang med sin et konsulentselskap med nyskaping løpende før du har positiv cash-fl ow. er det jo også krevende for investo- første geskjeft og støpte smågriser at vi hadde blitt presentert for noe som fagfelt. Ikke de statlige heller. Det må en rer å vurdere forutsetningene for i gips, som han solgte fra sykkelse- som åpenbart var «et hull i marke- – Det hadde ikke vært meg likt om holdningsendring til her,slik at suksess. tet for ti øre stykket. 30 år senere det». Hva for slags jeg ikke hadde gått i jobbet han fremdeles med salg, nå hull? Petter Planke gang med å bygge innenfor dagligvare. Broren Tore slår ut med armene «Å bidra til opp noe nytt. Nei, Råd til gründere: var teknolog hos SINTEF, og jobbet fra podiet i audito- at mennesker vitsen er å leve i takt med mekanisk design og avansert riet og himler med med den man er. Det ■ mikroelektronikk. Begge ønsket seg øynene mot forsam- blir blide og er bare å innse at vi Vær beredt. Gründing koster ligheter og konkurransesitua- mer frihet, og drømte om å starte lingen. er veldig forskjellige mer tid og penger enn man sjon i Norge og aktuelle marke- noe eget. – Vi skapte et fornøyde, er som mennesker. tror. Hvis du ikke gløder til- der utenlands? nytt marked av et fryktelig Få år senere ble strekkelig til at du selv vil ta den Våg å gripe muligheten tomgodsproblem gründerinstinktet tyngste børen, så fi nn på noe ■ Balansen: Likviditet er vikti- En kjøpmann som druknet i tom- som hadde vært meningsfullt, vekket til live igjen, annet. gere enn lønnsomhet i oppbyg- gingsfasen. Har du nok tillit til fl asker tilbød seg å betale materia- der i lang tid med og det får jeg av en oppfi nner ■ lene hvis brødrene kunne klekke eksisterende tekno- fra Grimstad som Utform prototypen eller at investorer vil satse sammen ut en maskin som mottok, telte og logi. Og det er slik masse energi hadde utarbeidet tjenestetilbudet så pass godt at med deg? skrev kvittering. Tore og Petters der er: markedene av.» et treningsapparat du kan testselge. Det er alltid kombinasjon av teknologi og krem- forandrer seg hele spesielt for vonde mange som vil rose ideen din, ■ Lønnsomhet: Er deknings- merånd resulterte i en vellykket tiden, det dukker rygger. Planke, som men sannhetens øyeblikk opp- graden høy nok til å dekke prototyp, som altså ble til europas stadig opp nye slike hadde slitt med sin står i møte med kunden. driftskost og avskrivning av utviklingskost når bedriften er største panteeventyr. «hull». Men det handler om å våge å egen i 20 år, tente på ideen og tok ■ – Tomra ble en suksess, og der- se dem, sier han med ettertrykk. apparatet med til fl ere fysioterapeu- Har du undersøkt patentmu- ordentlig etablert? med fi kk vi høre at det var «fl aks», – Risikoaspektet er viktig her. I ter for en faglig vurdering. Tilbake- UKEAVISEN LEDELSE – NR. 15 – FREDAG 21. APRIL 2006 NYSKAPING 43 NYTT & NYSKAPT

FOTO: ILLUSTRASJONSBILD/ISTOCKPHOTO.COM Flere etableringer, mindre vern DET ER for mye vern i bygde- Norge til at gründerkulturen kan få blomstre som den bør. Det mener tre unge etablerere i Lom, som har gitt kommunaldeparte- mentet beskjed om hva de mener skal til for å skape næringsutvik- ling i distriktene. Hjertebarn: Plankes hovedprosjekt, TerapiMasteren, brukes i 20 land. Nina Fol- Det skriver Nationen, som har mar Nilsen trener under veiledning fra ergoterapeut og daglig leder ved Trivsel trenings- og helsesenter i Kristiansand. fulgt statssekretær Inge Bartnes avisen. heter til å drive næringsutvikling (Sp) på et høringsmøte om kultur – Vi vil ikke at bygda vår skal med utgangspunkt i naturen, og næring i Lom. Svarene pas- vernes. Vi har allerede Jotunhei- og bruke den til aktiviteter, sier ser Bartnes utmerket, ettersom men, og det er nok. Vi er ikke gründer Unni Kvålshaugen i følge også Senterpartiet ønsker en direkte mot vern, for naturen vår avisen. Gründing vernepause på bygdene, fastslår er helt unik. Men vi må ha mulig- SINTEF under jorda i Hong Kong NORSK tunnelteknologi ligger langt fremme annet bidra ved planleggingen av forundersøkel- er ikke plankekjøring på verdensbasis, og Sintefs eksperter på under- sene, gi råd i prosjekteringsfasen, være med på sjøiske tunneller har oppdrag i en rekke hjørner å lage anbudsdokumentene og delta i oppfølgin- — Det fi nnes ingen garanti slike miljøer selv, og har knyttet til av kloden, fastslår forskningsinstituttets egen gen av tunnelarbeidene. Den nye tunnelen skal meg mennesker og miljøer som jeg nettside. lede kloakken bort fra Hong Kong-øya og over til for suksess. Men man kan trives med. Det er viktig å trives med Som spesialrådgiver for et multinasjonalt kon- et gigantisk renseanlegg på Stonecutter’s Island. absolutt øke sannsynligheten. teambuilding i det hele tatt. Det er sulentselskap, skal Sintef Byggforsk delta i byg- Dette innebærer en undersjøisk tunnelstrekning viktig å ønske å involvere – og dele, gingen av en over 20 kilometer lang kloakktunnel på snaut fem kilometer. Seriegründeren Petter Planke fortsetter han og hever en pekefi n- under Hong Kong. Det fysiske arbeidet under Sintef Byggforsk er engasjert i en rekke uten- mener det er enkelte egenskaper ger: jorda starter opp i 2008/09. Tunnelen skal stå landske tunnelprosjekter. Instituttet deltar for som gjør noen gründere mer suk- – Litt for mange oppfi nnere ferdig i 2013, og de norske forskerne skal være tiden i prosjekter i Færøyene, Island, Singapore sessfulle enn andre. Basisegenska- klamrer seg til oppfi nnelsen, og vil med fra start til mål i prosjektet. Sintef skal blant og i New York. pene er evnene til å se mulighetene, ikke dele for de er redde noen skal og også gløde for å realisere dem: stjele den. Men resultatet er – og det FOTO: ILLUSTRASJONSBILD/ISTOCKPHOTO.COM – Jeg har møtt fl ere gründere som har jeg sagt til mange oppfi nnere kommer trekkende med gode ideer, – at de løper høy risiko for at ideen Tre tusen bedrifter men gjerne vil at andre skal realisere aldri blir realisert i det hele tatt, dem. Glem det! sier jeg da. nettopp fordi de ikke får med fl ere driver bygdeturisme – Igjen snakker positive krefter NATURBASERT reiseliv er ver- – fra jakt og fi ske i fjellheimen til vi om risikoaspek- på laget. dens raskest voksende næring, kajakkturer i havgapet. Samtidig tet. En gründer må Han minner og disse aktivitetene vokser med er virksomheten gjerne vevd inn evne å leve med også om ttt-rege- rekordfart også i Norge. Tre tusen i andre aktiviteter i de ulike lokal- utrygghet og mot- «Å være i team len – «ting tar norske bedrifter omsetter for en samfunnene. gang. Det er ingen med kunden tid»: og en halv milliard kroner i året. Dette er et segment som på vits i å drømme – Man skal jo Det fastslår Nationen, som i verdensbasis vokser tre ganger om å gründe noe er vel så viktig: brenne for idéen påsken konstaterte at villmarkstu- raskere enn annen og mer «van- hvis man er redd – Man må ikke sin, men realise- rismen i høyeste grad er liv laga i lig» turisme, sier forsker Stian for utrygghet. Man ring og oppbyg- Norge. De tre tusen virksomhe- Stensland ved studiet for reiseliv, kan heller ikke be bli så opptatt ging tar gjerne tene er spredt over hele landet. næringsutvikling og naturressurs- andre være med av egne, smarte lenger tid enn Det er småskalabedrifter som forvaltning ved Universitetet i Ås. i prosjektet med man trodde. Skal driver med en rekke typer utfl uk- tid og penger hvis løsninger at du tåle all mot- ter basert på naturopplevelser man ikke er villig man glemmer gangen, og at det til å bære risiko tar fem år lengre selv. Det mener jeg kundene.» enn du trodde, så Lyd gir mer olje er uanstendig. må du være i et – Gründeren miljø som gløder FORSKERE ved Fysisk Institutt rene ved hjelp av CO2. Men dråpene slippe taket i steinla- må se for seg hva med deg. Man er ved Universitet i Oslo stude- når brønnen til slutt er «tom» gene de er bundet til, forklarer han ønsker å oppnå, men også være jo også avhengig av den nærmeste rer en ny måte å utvinne olje ligger fortsatt 30-40 prosent av nettstedet. villig til å ta tapet dersom det skulle familien. Selv var jeg så heldig å ha på. De vil sende lavfrekvente oljen ofte igjen i reservoaret. komme. Man skal være ansvarlig, både bror og kone som nærmeste lydbølger ned i oljebrønnene i De norske forskerne vil nå men det fi nnes ikke noe sikkert løp lagspillere. Dessuten kan nedturer tillegg til sjøvann, og dermed få forsøke å få opp noe av denne mot suksess. bli mindre smertefulle i team. opp mer olje. oljen ved å sende lavfrekvente Graden av risiko gjenspeiler seg De gjorde en arbeidsmiljøun- Det skriver forskning.no. I lydbølger ned i brønnene. også i målene man setter for seg dersøkelse i bedriften da Tomra dag utvinnes olje ved å pumpe Lydbølgene fungerer omtrent selv: møtte veggen i 86, og en tredel av sjøvann ned i oljebrønnene som et tramp i bakken med – Jo mer krevende mål man setter de ansatte måtte slutte. Det viste for å erstatte oljen, som blir foten. Det skapes et drønn med for seg selv, jo færre er konkurren- seg at miljøet hadde tålt knekken presset opp til overfl aten i en etterdønninger. Slike seismiske tene. Det er det viktig å huske på. veldig godt fordi vi hadde satset på annen brønn. Etter det samme bølger produserer krefter som involvering og engasjement blant prinsippet skal man i Norge vil få oljen til å svinge frem og Teamer seg opp de ansatte. også presse olje ut av reservoa- tilbake, og dermed kan olje- En urokkelig overbevisning er imid- Å være i team med kunden er vel FOTO: ILLUSTRASJONSBILD/ISTOCKPHOTO.COM lertid avgjørende. så viktig: – Skal du tørre må du tro. Du må – Man må ikke bli så opptatt av ville! Og det å få næring til troen egne, smarte løsninger at man glem- Lego-barn blir produktutviklere underveis er veldig viktig. Oppsøk mer kundene. De vet riktignok ikke DANSKE Lego har kastet seg på bølgen med å la duktene de selv skal bruke. miljøer som er med på å styrke alltid sitt eget beste, men man må kundene være med på å utvikle selskapets produk- - Det nye er at noen fi rmaer har utviklet syste- troen og entusiasmen din. Det vil du alltid lytte, og tilpasse og tilpasse, til ter. matiske metoder til å integrere brukerne i produkt- trenge underveis. Hold deg unna de man har funnet en optimal løsning. Leketøysprodusenten har hatt fi re ivrige barn utviklingsprosessen. Trenden er, at virksomheten som vil trykke deg ned!, sier han. God kremmerånd er langt mer enn med i utviklingen av den nye generasjonen av har åpnet øynene og sett potensialet i kundenes Samtidig understreker han betyd- å være god til å regne. «Mindstorms»-roboter, skriver nettstedet n24.no. idéer, sier Lars Bo Jeppesen, adjunkt og forsker i ningen av å bygge egne, motiverende Ideen er i seg selv ikke ny. Den går ut på at innovasjon ved Copenhagen Business School til miljøer: kunden er den som kjenner behovene best, og at Berlingske Tidende. –Jeg har alltid jobbet med å skape kunden derfor bør være med på å utvikle de pro- 44 NYSKAPING NR. 15 – FREDAG 21. APRIL 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

landbruksproduksjon fortrenges, og inn- Det man selger i Sverige er E85. Det er 14 prosent av bilene på ren bioetanol. De grepene i naturen blir fort store. I den grad en blanding av 85 prosent bioetanol og 15 fl este biler som selges i Brasil kan kjøres på Miljødrivstoff man kan benytte overproduksjon, avfall og prosent bensin. Man kan bruke E85 på biler bensin og bioetanol i et hvilket som helst ■ BIODRIVSTOFF kloakk blir gevinstene store. som ikke er bygget for det, men risikoen blandingsforhold. I Brasil får ikke bioetano- Lages av biomasse, det vil si fornybare for skader øker med høyere andel E85 på len avgiftsfordeler eller annen støtte. Likevel ■ råvarer som inngår i naturens naturlige BIOETANOL tanken. Etanolbilene kjører best på ren E85. selger man bioetanol billigere enn bensin karbonkretsløp. Biodrivstoff bidrar derfor Etanol er det vi kaller alkohol, og kan lages I USA bruker man ofte mais i produksjo- fordi den er såpass billig å produsere. ikke til drivhuseffekten på samme måte av olje og gassMiljøgevinsten kommer ved nen. Der blander man gjerne inn 10 pro- ■ som olje og kull. Biodiesel, bioetanol og at man også kan lage bioetanol av sukker, sent i bensinen, såkalt Gasohol. BIODIESEL biogass er noen typer. Biomassen kan cellulose eller stivelse fra planter. Lettest er Brasil produserer fra sukkerrør, og i så Biodiesel lages av planteoljer eller dyrefett, være produsert spesielt for formålet, men det å bruke sukkerrør. Etanolbiler kan kjø- stor skala at man blander inn 25 prosent og har fritak for autodiesel- og CO2-avgift. i stor skala gir dette fort problemer. Annen res på bensin om man ikke får tak i etanol. inn i all bensin som selges. Dessuten går Biodiesel kan blandes inn i vanlig diesel, «Etanolvekkelse» i Sverige FOTO: MARIA GOSSE/SCANPIX Sverige har satset hardt på biodrivstoff er et meget styringsef- fektivt og gjennomførbart tiltak, sier biodrivstoff, og salget av Figenbaum til Ukeavisen Ledelse. bioetanol øker voldsomt. Silje Schei Tveidal sier til Vårt Norge er en biosinke, men Land at vi kan få bioetanol i Norge allereede til sommeren, dersom miljøvernministeren vil nå få myndighetene vil. Tveidal er dag- fl ere over på biodrivstoff. Det er lig leder i Norsk Bioenergiforening likevel grenser for hvor mange (NoBio). problemer bioetanolen kan løse. Viktig med avgiftsfritak – Det er et veldig raskt og effektivt AV HARALD AASTORP tiltak for å redusere bilenes CO2- haraldaastorp@hotmail utslipp, sier Tveidal. – Det er problemer, men det er – Klima er en av de aller største viktig å få avgiftsfritak på bioetanol. miljøsakene, og veitrafi kken er en Norsk produksjon basert på norsk av de store forurensningskildene. Å trevirke hilser vi velkommen, sier få en større andel av bilistene over Lars Haltbrekken i Norges Natur- på biodrivstoff er et viktig tiltak, sier vernforbund. miljøvernminister Helen Bjørnøy – Skulle alle biler i Europa gått til Ukeavisen Ledelse. Statens For- på biobrensel, krever det et dyr- urensningstilsyn (SFT) foreslår et kningssareal som er dobbelt så stort påbud om at to prosent av alt driv- som hele Europa. Å få store deler stoff til veitrafi kk skal være biodriv- av bilparken over på biobrensel er stoff i 2007, og fi re prosent i 2010, — Vi ligger langt etter svenskene, men tiltakene SFT foreslår kan bli et langt skritt i riktig retning, sier miljøvernminister derfor umulig, sier Steinar Lem i Helen Bjørnøy. sier Bjørnøy. Fremtiden i våre hender. I 2003 påla EU medlemslandene – Det er uaktuelt at biler skal at to prosent av drivstoffsalget skulle allerede fi nnes for biodiesel, sier Vårt Land skriver at svenskene belt så mye CO2 som etanolbilene. legge beslag på all dyrket mark, sier være biodrivstoff i løpet av 2005. Figenbaum til Ukeavisen Ledelse. betaler tre kroner og 60 øre min- Rasmus Hansson i WWF. Innen utgangen av 2010 skal ande- – I store deler av landet blander dre for E85 enn for den billigste Norge henger etter len være 5,75 prosent. Hensikten er å allerede Hydro Texaco inn to til fem bensinen. Da blir det lønnsomt å Norge har kun fi re pumper med Ikke endelig løsning minske utslippene av drivhusgassen prosent biodiesel inn i dieselen de være snill mot miljøet. Alle større biodiesel. Ingen med E85. Hvorfor At bioetanol bruker dyrkningsa- karbondioksyd (CO2). selger. Vi har også noen små pro- bensinstasjoner i Sverige er pålagt er ikke tilbudet bedre? real som kunne ha vært brukt til – Norge ligger langt etter for dusenter av biodiesel med utgangs- å tilby biodrivstoff, og foreløpig har – Da EU-direktivet kom, slo Sve- andre formål, er en av grunnene til eksempel Sverige, men tiltakene punkt i resirkulering av matolje, sier man 320 pumper med E85. Til og rige til umiddelbart. Her hjemme at «etanolunderet» ikke kan vokse SFT foreslår kan bli et langt skritt i Figenbaum. med vanlig 95 oktan er blandet inn begynte vi å forske på om EU hadde inn i himmelen. Så lenge man er riktig retning, Det er viktig at dette med fem prosent bioetanol. rett, sier Terje Johansen til Vårt i stand til å utnytte overskuddska- blir satt ut i livet, sier Bjørnøy. Lønnsomt gjennom avgifter Svensk miljøbevegelse er stolte. Land. pasitet eller rene avfallsprodukter i Bioetanolen E85 blir delvis unntatt I fjor solgte man 14 000 miljø biler Johansen leder selskapet Habiol produksjonen er alt vel og bra. Men Alternativ til bensin energiskatt og karbondioksydskatt av forskjellige typer, og det var en på Gran på Hadeland Borregaard det er grenser for hvor mye man Erik Figenbaum i SFT var med å lage i Sverige. Etanolbiler gis toll- og økning på 188 prosent. og fl ere andre selskaper utreder nå kan produsere på den måten, før rapporten om biodrivstoff, og sier at skattefordeler, og parkerer gratis i Bransjeorganisasjonen Bilsweden mulighetene for å starte biodiesel- man går over til å fortrenge mat- per i dag er bioetanol alternativet til storbyene. tror man vil selge 30 000 miljøbiler produksjon sammen med Habiol. produksjonen eller skaper andre bensin også i Norge. – Firmabilbeskatningen for eta- i Sverige i 2006. – I stedet for å tømme lageret i miljøkonsekvenser. – Mest sannsynlig vil man i til- nolbiler er også gunstig i Sverige, I 2005 ble det totalt solgt nesten Nordsjøen, må vi ta i bruk det som – Verken elbiler, hydrogen eller felle blande inn fem prosent bioeta- sier Figenbaum i SFT. 275 000 personbiler i Sverige. fornyer seg selv. biobrensel er den store løsningen, nol i bensinen. Å innføre E85, med – Vi må skape oppmerksomhet sier Lem til Vårt Land. nesten ren bioetanol, er en langt rundt miljøsakene, og skape betin- Svensker vil ha etanolbiler Gjennomførbart – Bioetanol er ikke den endelige større utfordring og vil ta lang tid. gelser som gjør at markedet våkner Statoil i Sverige økte salget av bioeta- SFT kom i 2005 med sin klimatil- løsningen, men et effektivt stykke ViFOTO: har TOYOTA foreslått avgiftsfritak for bio- og ny teknologi blir utviklet, sier mil- nol med 420 prosent i 2005. Med taksanalyse. Når det gjaldt reduk- på vei. Norge bør tenke på hva som etanol på linje med det fritaket som jøvernminister Helen Bjørnøy. enkle grep kan man endre lovverket sjon i CO2-utslipp, var enkelte kommer etter oljen. Dere bør bruke slik at biodrivstoff kan bli like lønn- tiltak direkte lønnsomme. Andre av oljefondet til å være med på fors- somt her i Norge. tiltak hadde lave kostnader, og noen kningen på dette området, sier – Den svenske miljøbevegelsen er hadde høyere kostnader. Goldman i Gröna Bilistar. entydig positiv til etanolbilene, sier Erik Figenbaum i SFT sier at bio- – Bioetanol på norske pumper Matias Goldman i Gröna Bilistar til drivstoff er et mer kostbart tiltak. vil nok i første omgang komme fra Vårt Land. – Biodrivstoff er et kostbart til- Brasil, sier Figenbaum til Ukeavi- Gröna Bilistar lager hvert år en tak, i alle fall om vi ser det på kort sen Ledelse. liste over de mest miljøvennlige sikt. Men det er begrenset hvor Ifølge det svenske Naturvårds- bilene. Kun de som kan dokumentere mye vi kan oppnå med de billigste verket vil en begrenset vekst i pro- lave utslipp kommer inn på listen. Bil- tiltakene. Skal vi redusere Norges duksjonen ikke føre til noen trussel produsentene selv hevder at bioetanol- utslipp i den grad FN mener er nød- mot regnskogen. biler kan kutte CO2-utslipp med 75 vendig, må vi også benytte oss av de Blir markedet for rørsukker prosent i forhold til vanlige biler. mer kostbare tiltakene. normalisert, og øker etterspørse- Listen toppes av biogassbiler, – Det er dessuten ikke bare len etter brasiliansk bioetanol, ser Miljølbiler, som den velkjente hybridbilen Toyota Prius, er bedre for miljøet og foran etanolbilene. De aller beste snakk om kostnader, men også om derimot Naturvårdverket verken rimeligere i drift. bensinbilene slipper ut omtrent dob- gjennomførbarhet. En overgang til bort fra at dette kan true regnsko- UKEAVISEN LEDELSE – NR. 15 – FREDAG 21. APRIL 2006 NYSKAPING 45

og VW og Audi kan kjøres på ren biodiesel. ■ ELEKTRISITET gjerne i den andre enden. Dessuten krever komme fra vannkraft, som ikke forurenser luf- Vi har fi re pumper i Norge. Biodiesel lages Elektriske biler slipper årsavgift, bompen- teknologien plass, og sikkerheten krever kraf- ten, men kan ødelegge andre deler av miljøet. stort sett i EU. Her hjemme har vi Estra ger og moms. Energien kan lagres i et tige tanker. I tillegg kan man lagre mindre Gasskraftverk er en annen kilde, og da går vi som produserer av fi skeavfall. batteri eller hentes fra en brenselscelle. enn med andre typer drivstoff. Utviklingen tilbake til forbrenning av fossile brennstoff. Teknologien er i utvikling, og går mot mer har derfor kommet lengst til bruk i busser. ■ BIOGASS effektiv ladning og bedre batterier. I 2008 skal seks fyllestasjoner mellom ■ HYBRID Biogass er metan som er utvunnet av Oslo og Stavanger gjøre det mulig å kjøre Hybridene kombinerer elmotor og vanlig organisk materiale. Gjødsel, kloakk og ■ HYDROGEN hele strekningen på hydrogen. forbrenningsmotor. I rush- og bytrafi kk kjø- søppel fra fyllinger kan brukes i fremstillin- Hydrogenmotorer forurenser ikke ved bruk. Det største problemet med elektrisitet rer man på eldrift. Klimagevinsten varierer, gen. Bananer er spesielt effektivt. Bruk av Avfallet blir rent vann. Problemet er hvordan og hydrogen er at de vanligvis fungerer som men man gjør belastningen mindre i de biogass øker ikke CO2-innholdet i atmo- man har laget hydrogenet. Det krever mye energibærere og ikke som energikilder. Til områder hvor det til vanlig er verst. sfæren, og metan brenner relativt rent. energi, og teknologien forurenser derfor produksjonen brukes kraft. Den kraften kan

FOTO: GREENERGY.COM

Denne Subaru-bilen kjører på bioetanol, og er mye mer miljøvennlig enn en bensindrevet bil. Men det er langt fra nok. For å redde miljøet er en overgang til bioetanol bare et av mange tiltak. gen eller at det kan få andre miljø- konsekvenser. – Nå ønsker vi ikke å måtte Datamilliardær satser på bioetanol basere oss på brasiliansk bioetanol på sikt, men å stimulere til norsk Vinod Khosla satser på å lage kunne ta inn hundrevis av milli- nere, billigere og sikrere enn bensin Noen skumler at OPEC kanskje egenproduksjon. Norske skoger oner dollar per år som skal inves- – og et skifte til bioetanol vil ikke lager noen prisfall innimellom for preges nå av gjengroing, og mye bioetanol av landbruksavfall. teres i ren energi. koste forbrukeren, bilindustrien å ruinere investeringer i alternativ av det som felles nyttes ikke fullt Først vil han kutte Californias Oljeindustrien har svart med eller regjeringen noen ting, sier energi. ut. Når teknologien er klar, bør det oljeforbruk med en fjerdedel. å fi nansiere en Khosla. Da Khosla var i Davos i år, fi kk kunne være mulig å utnytte kvis- motkampanje Etanol har han en påminnelse fra en høyere ter, avkapp, rivningsavfall, halm og Khosla har vært involvert i Sun som de kaller «Et skifte til mange forlok- saudiarabisk tjenestemann. Først strå. Dessuten går det jo ikke så bra Microsystems, AOL, Amazon, «Californians kende sider. Å ble Khosla minnet om at det kostet for papirproduksjonen her i landet. Compaq og Google. Against Higher bio etanol vil ikke gå over til etanol mindre enn én dollar å ta oljen opp sier Figenbaum i SFT. – Min bakgrunn fra India har Taxes». koste forbrukeren, vil likevel ikke av ørkenen. – Biobrensel vil kunne hjelpe lært meg å tenke stort. Med mindre Khosla har verken så lett – Hvis biobrensel tar av, kom- på CO2-utslippene. Det vil være du påvirker livet til minst en million selv mektige for- bilindustrien eller eller så billig som mer vi til å senke oljeprisen, sluttet forskjellig fra sted til sted hvor mennesker, spiller det ingen rolle. bindelser. Han regjeringen noen Khosla hevder, saudiaraberen. mye biobrensel som kan lages før Og jeg har en religiøs tro på ideer har reist til for- kommenterer Khosla gir seg ikke av den grunn. de negative effektene blir større drevet av entreprenørers energi, skjellige konfe- ting.» The Economist. For å komme et slikt problem i for- enn de positive. Bioetanol er en sier Khosla til The Economist. ranser, Verdens Distribusjon kjøpet, forsøker han å beskytte bio- av mange løsninger for å gi bedre Khosla tror det nytter å forsøke. økonomiske er et åpenbart drivstoffi nvesteringer ved å drive tilførsel av energi. Man satser mye Sammen med Hollywoodprodu- Forum i Davos, til Kongressen og problem. Å bygge opp infrastruktur lobby for en skatt på råolje dersom på vekst i energitilførselen, men senten Steven Bing fi nansierer han Det Hvite Hus i USA. vil ta tid og koste penger. Oljeindus- prisen faller under 40 dollar fatet. atskillig mindre på å forvalte ener- «Californians for Clean Energy». En annen datamann, Larry Page trien er ikke entusiastisk. Cellulose- Selv om han skulle mislykkes gien effektivt. Det er hovedproble- Først vil han skaffe 500 000 under- fra Google, var skeptisk til etanol før teknologien, som Khosla setter sin i akkurat det, sier Khosla til The met, sier Terje Larsen til Ukeavisen skrifter for å få en folkeavstemning han hørte Khosla på en konferanse. lit til, kan ta lenger tid å utvikle enn Economist at han overbevist om at Ledelse. Larsen er sivilingeniør og i California om skatt på statens Etter å ha hørt Khosla bestemte han man tror. Eller så klarer man ikke alternativ energi kommer til å lyk- tidligere energikonsulent for Natur- oljeproduksjon. Hvis de så vinner seg for å støtte ham økonomisk. å utvikle en god nok teknologi i det kes. Khosla er vant til å lykkes. vernforbundet. denne folkeavstemningen, vil de – Dette brennstoffet er grøn- hele tatt, skriver The Economist. 46 NR. 15 – FREDAG 21. APRIL 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Penger ikke nok FYLDIGE LOMMEBØKER og en plass i ledelsen er manges drøm. Men enda fl ere ønsker en balanse mellom privatliv og karriere. – Menn er nok fra naturens MER ENN JOBBEN side litt mer jaget av penger. Vi ser at allerede som studenter ligger det i kvinnens natur å gå for litt «mykere» verdier, sier Carlo Dura- turo i Universum Communications til Næringsliv24.

Berit Truls Ellen Morten Jan Lisa Cappelen Frogner Kjos-Kendall Müller-Nilssen Spurkeland Wade Stilling ledig: arbeidsgiv et er circa 20 år siden, og jeg jobbet i en liten avis på Vestlandet. Avisen holdt til midt i Dbyen og hadde grafi sk avdeling og trykkeri i bakgården. Da jeg gikk fra vakt om Av LISA WADE kvelden, kunne jeg ta med meg hjem Lisa Wade er trebarnsmor, forfatter et fersktrykket eksemplar av morgen- og rådgiver i The Performance Group. E-post: [email protected] dagens avis. Lykken var å bla igjennom den litt varme avisen, sjekke at bilder og titler stemte sånn noenlunde, og at produktet generelt var til å være bekjent av. Blant annet var det alltid knyttet en viss spenning til typografe- nes innsats. Grafi sk avdeling bestod av en 15-20 typografer. Det var fl inke karer, som også utførte sette- og trykkerijobber for andre oppdragsgivere. Dette tjente den lille avisen på, og hjulene gikk rundt. Men Grafi sk Forbund var ikke fornøyd med typografenes lønn og presset på. Avisen hadde ikke noe stort medieforetak i ryggen og liten erfaring i forhandlinger. Styret vedtok etter hvert å nedlegge hele grafi sk avdeling og heller kjøpe «Jeg tror de tjenestene ute. De yngste og fl inkeste av typogra- fl este av oss er fene så nye muligheter, startet opp for seg selv og lykkeligst når klarte seg utmerket. Jeg er mer i tvil om hvordan vi utretter noe, det gikk med de andre. Hva skjedde for eksempel gjerne i samar- beid med andre, med ham som opplagt hadde et alkoholproblem, og ser resultater men som ble skjermet av sine kollleger og derfor av vår innsats.» hadde beholdt jobben i alle år? Fikk han noen ny jobb? Neppe. Det er ingen unik historie. Men den gjorde inntrykk på meg fordi det var første gangen jeg skjønte at kampen for arbeidstakeres rettighe- ter ikke alltid ender med en bedre situasjon for arbeidstakerne selv. Det ender iblant også med at arbeidsgiver bestemmer seg for at mengden mas; fra myndighetene i form av skjemaer, avgifter og påbud, og fra arbeidstakere i form av krav, er så stor at den ikke oppveier fordelene ved å ha ansatte. Jeg ble minnet om typografene da jeg rett før påske satt i Oslo og gremmet meg over SAS-strei- ken mens mannen min satt landfast i Bergen og gremmet seg over det samme. Og jeg var vel ikke den eneste som så på tv-innslagene og undret meg: Vet de hva de gjør, i et selskap som sliter? Et annet tv-innslag viste protester i Paris. skruppelløse arbeidsgivere kan misbruke. Men Men da må noen skape disse jobbene for oss. Unge mennesker demonstrerte mot statsminister trolig også et system som senker den barrieren Noen må gidde å være arbeidsgivere. Noen må Dominique de Villepins forslag til en ny arbeids- skikkelige (men engstelige) arbeidsgivere har for ha et fryktløst forhold til moms og arbeidsgi- miljølov. Arbeidsgiver skulle få ansette unge men- å ansette mennesker. Og dermed et system som veravgift, de ha stayerevne når det handler om nesker og si dem opp innen to år, uten grunn. skaper fl ere jobber, noe Frankrike trenger. arbeidsmiljølovens mange paragrafer, ikke få Protestene ble så store at det endte med full retrett Hvorfor skriver jeg om dette? Jeg har en migrene av ordet HMS eller den årlige med- for statsministeren, og forslaget ble trukket. grunnleggende tro på arbeid og dets betydning arbeidersamtalen, de må ha en konstruktiv Det er ikke vanskelig å forstå reaksjonene for enkeltmennesket. Og jeg tror at unge men- holdning til tjenestepensjon og være rause nok på lovforslaget. Det innebar en klar svekkelse nesker med 1 – 2 års arbeidserfaring har større til å si «gratulerer» fremfor «skitt» når nok en av arbeidstakeres rettigheter, sett i forhold til sjanse for å få en annen jobb, eller til å skape sin medarbeider blir gravid. Dessuten må de være dagens lov. Men kanskje det er denne sam- egen jobb, enn unge mennesker som aldri har forretningsmessige dyktige, så de faktisk klarer menligningen som halter. For unge mennesker vært en del av arbeidslivet. Så noe positivt tror å tjene penger på tross av at nesten alt, inkludert i Frankrike, hvor arbeidsledigheten er skyhøy, jeg det var med statsministerens forslag, selv om arbeidskraft, er dyrere i Norge enn i andre land står ikke valget mellom en fast jobb med fullle han kom skjevt ut. hvor de kunne ha investert pengene sine. Og alt rettigheter og en midlertidig jobb etter stats- Jeg tror de fl este av oss er lykkeligst når vi dette må de gjøre med et smil for det skal være ministerens oppskrift. Valget synes heller å utretter noe, gjerne i samarbeid med andre, og gøy å komme på jobben for oss arbeidstakere, må være mellom ingen jobb og en midlertidig jobb ser resultater av vår innsats. Fritid smaker best vite. med færre rettigheter. Et valg mellom pest eller når den står i en kontrast til noe annet. Vi tren- Noen må skape disse jobbene for oss, i Norge kolera? Ja, muligens, og «koleraen» i dette ger en jobb å gå til, en ramme rundt våre liv, et som i Frankrike. For det er faktisk en del andre tilfellet er helt sikkert et system som enkelte sted å tjene til livets opphold. muligheter for utålmodige arbeidsgivere med UKEAVISEN LEDELSE – NR. 15 – FREDAG 21. APRIL 2006 47

Forskjellene er riktignok ikke 25 prosent av guttene har satt er viktig. 53 prosent av guttene mykere verdier som å tilegne seg Etter å ha entret arbeidslivet veldig store. Universum har hentet seg som mål å bli ledere, mot 17 er enige. nye ting, å lære, mye fritid og øker tallene drastisk. Hele 71 frem tall fra den årlige undersøkel- prosent av jentene. Forskjellene Når det gjelder bonus og etisk standard, sier Duraturo til prosent av kvinnene er da opptatt sen «Young Professionals Sur- mellom kjønnene er tydelige, men opsjoner er forskjellene større. For Næringsliv24. av likestilling når de skal velge vey», der det kommer frem hva ikke veldig store. Det er litt fl ere 28 prosent av mennene er bonus Likestilling er et annet tema arbeidsgiver. Til sammenligning menn og kvinner setter i høysetet som ønsker å balansere privatlivet essensielt, blant jentene mener som viser et klart skille mellom er det bare 27 prosent av men- når det gjelder arbeidslivet. opp mot karrieren, enn det er som kun 15 prosent det samme. Når kvinner og menn. 24 prosent av nene som er opptatt av dette, På spørsmål om hva målet ønsker å bli ledere. det gjelder opsjoner svarer 22 de kvinnelige studentene Univer- men også blant menn har tallene med en karriere er, svarer 30 pro- På spørsmål om hva som er prosent av mennene at dette er sum har snakket med, sier like- økt til mer enn det dobbelte fra sent av kvinnene at det viktigste avgjørende for at de velger en noe de er opptatt av. Åtte prosent stilling er viktig når de skal velge studietiden. for dem er å balansere privatlivet arbeidsgiver fremfor en annen, av kvinnene mener det samme. arbeidsgiver. Omtrent 13 prosent opp mot karrieren. 21 prosent av svarer nærmere 70 prosent av – Det kan virke som jentene av mannlige studenter lar likestil- guttene vil si seg enig i dette. kvinnene at en høy etisk standard er mer opptatt av andre verdier, ling være en avgjørende faktor.

Det skjedde — neste uke

Søndag 23. April førte til verdens verste kjernekraft- ulykke Georg, Jørn og Jørgen har navnedag. www.ukeavisenledelse.no ■ i 1994 holdt Sør-Afrika sitt første ■ i 1925 bestemte regjeringen at demokratiske valg er øygruppen Spitsbergen og Bjørnøya Ukeavisen Ledelse er en avis for ledere og skulle hete Svalbard ressurspersoner som er opptatt av verdi- ■ i 1952 sprengte USA sin hittil stør- Torsdag 27. April skaping, samfunns ansvar og faglig utvikling. ste atombombe i Nevadaørkenen Charles, Charlotte og Lotte har Vi fokuserer på det viktigste som skjer innen ■ i 1975 meddelte president Gerald navnedag og det feires nasjonaldag ledelse, politikk, økonomi og næringsliv. Ford Vietnamkrigen var over for i Serbia og Montenegro, Sør-Afrika, Ukeavisen Ledelse er fri og uavhengig og ikke USAs del Sierra Leone og Togo et talerør for noen organisasjoner. ■ i 469 f.Kr. ble den greske fi losofen Mandag 24. April Sokrates født BESØKSADRESSE: Kongens g. 22, Oslo Albert og Olaug har navnedag ■ i 1937 ble verdens lengste henge- UTGIVER: Næringslivets Forlag AS ■ i 1184 f. Kr. inntok Grekerne Troja bro, Golden Gate i San Francisco, PRIS: kr 1245 per år (45 utg.) ved å ta i bruk den trojanske hest åpnet for trafi kk TRYKKERI: Nr1Trykk as ■ i 1930 ble Amy Johnson den ■ i 2000 ble Europas lengste første kvinnen som fl øy solo fra undersjøiske veitunnel, Bømlafjord- REDAKSJON: Telefon: 22 31 02 10 Storbritannia til Australia tunnelen, åpnet for trafi kk Telefaks: 22 31 02 15 ■ i 1970 ble Gambia selvstendig E-post: [email protected] republikk Fredag 28. April Vivi og Vivian har navnedag. ABONNEMENT KL. 9-15: Tirsdag 25. April ■ Telefon: 23 33 91 80 i 1789 fant mytteriet på Bounty Telefaks: 23 33 91 51 Mark og Markus har navnedag, og sted E-post: [email protected] det er Markusmesse (Markusdagen). ■ i 1947 startet Thor Heyerdahl sin ■ i 1918 ble den amerikanske jazz- Kon-Tiki ekspedisjon fra Peru ANNONSE: sangerinnen Ella Fitzgerald født ■ i 1962 vedtok Stortinget, etter en Telefon: 22 31 02 10 ■ Telefaks: 22 31 02 15 i 1945 ble San Fransisco-konferan- heftig debatt, å søke om medlem- E-post: [email protected] sen åpnet, der De forente nasjoner skap i EEC med 113 mot 37 stemmer (FN) ble opprettet POSTADRESSE: ■ i 1974 var det militærkupp i Lørdag 29. April Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo Portugal, den såkalte «Nellik-revo- Toralf og Torolf har navnedag. lusjonen» ■ i 1945 giftet Adolf Hitler seg med ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER: Magne Lerø 22 31 03 22 Eva Braun i en bunker i Berlin. De [email protected] Onsdag 26. April begikk begge selvmord dagen etter DESK: Tea, Thea, Teresa og Terese har navne- ■ i 1995 ble verdens lengste pølse Jørn Støylen 22 31 02 06 dag, og det er Tanzanias nasjonaldag laget i Ontario I Canada. Den var koordinator [email protected] Trond Larsen 22 31 02 11, ■ i 1937 ble den spanske byen Guer- 46,3 kilometer lang [email protected] nica jevnet til jorden av tyske bombefl y ■ i 2003 ble Maud Angelica Behn JOURNALIST/REDAKSJONSASSISTENT: ■ i 1986 kom reaktoren i kjernekraf- født Wanda Kristiansen 22 31 02 13 tverket i Tsjernobyl ut av kontroll og [email protected] JOURNALISTER: Dag Håkon Hellevik 22 31 02 14 [email protected] Anita Myklemyr 22 31 02 19 ei%*- [email protected] JL;FBL Marit Rasten 22 31 02 44 [email protected] Bjørn R. Jensen 22 31 02 22 [email protected] Lb\Xm`j\eC\[\cj\jJl[fbl Bjørn-Egil Mikalsen 22 31 02 16 [email protected] \i_‚e[cX^\[\]iXAXgXe#f^ REDAKSJONSSJEF WEB: jgfej\jXmM\^XJD98JÆ Marianne Reinskou Granerud [`ec\m\iXe[µiXmble[\$ 22 31 02 17 f^]XbkliXcµje`e^\i% [email protected] sans for rimelige løsninger. Det begynte med ANNONSER: Arnt-Ove Drageset 22 31 02 18 sjømennene og teko-industrien, nå ansetter nor- salgs-/markedssjef [email protected] diske selskap programmere og regnskapsmedar- Jl[fbljg`cc\jjc`b1 Hilde Leitring 22 31 02 12 beidere i India og andre lavkost-land. 8 =pccilk\e\d\[kXcc\e\ [email protected] Per Myhre 22 31 02 21 Og hvem er disse «noen» som skal sørge for ]iX(k`c0jc`bXk_m\i [email protected] at det er jobber til nye kull av arbeidstakere? Vel, 824 1 iX[#bfcfee\f^Yfbj OPPLAG: det er iallefall ikke meg. De periodene jeg har *o*ilk\i _Xible„e Lise Tangen 22 31 02 81 hatt som min egen arbeidsgiver har lært meg 574]fi\bfdjkXm_m\ikkXcc% salgs-/markedssjef [email protected] hvor mye slit det er å tjene penger på egenhånd, MXejb\^iX[1MXejb\c`^ og hvor mye du må tjene for å komme i nærheten 821 7 Cµje`e^g‚ei%*,1 PFU er et klageorgan av det trygghetsnivå du har som ansatt. I tillegg oppnevnt av Norsk må du bruke sene kveldstimer på en type papir- 246531987 Presse forbund. Organet, arbeid som interesserer de færreste av oss (se som har medlemmer fra 143 9 571489632 presseorganisasjonene og fra allmennheten, listen), over – iallefall hvis du ansetter noen. 839726415 behandler klager mot pressen i presseetiske Kort sagt er det utrolig behagelig å være 427425617893 spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og arbeidstaker i Norge og Frankrike. Våre rettighe- 967853241 nettpublikasjoner). 183294576 Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 ter er vel ivaretatt, og det er mye godt å si om det. 382 4 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 352978164 E-post: [email protected] Men det må ikke hindre oss i å stille det opplagte 794165328 spørsmålet: Har vi etterhvert fått så mange ret- 5 618342759 ■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg retten til å lagre og utgi alt innsendt og innkjøpt materiale i elektronisk form. tigheter at ingen vil ansette oss? ŸGlqqc\iD\[`XCk[#nnn%glqqc\i%Zf%lb Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 265 Økern, 0510 Oslo

REDAKSJON OG ANNONSE: SIDEN SIST UKENS KOST: Telefaks: 22 31 02 15 – Partiet trenger nye koster som evner å løfte Telefon: 22 31 02 10 partiet, sier Stein Erik Hagen. Og det er Høyre E-post: [email protected] som bør kostes og løftes. Hagen lanserer ikke seg selv til denne stillingen. Hans kall og plikt ABONNEMENT: er å bli den nye styrelederkosten i Orkla, som Telefon: 23 33 91 80 han og hans hus skal eie minst 17 prosent også Telefaks: 23 33 91 51 etter at han selv har inntatt de evige jaktmarker. E-post: [email protected] FOTO: FOTO:

Magne Lerøs ansatte må ta av egne midler for at sjefen skal få råd til å klippe skjegget.

Statsrådene Bjarne Håkon Hanssen og Karita Bekkemellem har vært i København for å lære mer om dansk innvandringspolitikk. Da ble de blant annet vist bilder fra de nye kontrollpostene som er satt opp rundt den delen av Kastrup Lufthavn hvor utenlandsfl yene lander. UKENS SPONSORPROSJEKT: iv Jensen har bedrevet gym- er blitt brutalt avvist. nastikk og Trine Schei Grande Her i Ukeavisen Ledelse har vi Shar gått til frisøren – begge for en egen interesse av hvordan denne Orkla eller Mille-Marie skattebetalernes penger. Tar skan- saken utvikler seg. Vår redaktør, dalene aldri slutt? Magne Lerø, har ved fl ere anlednin- eg har jo bare dette bli styreleder i Orkla. Men i FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX Det gjør de neppe, for det ligger ger opptrådt som sterk kritiker av ene livet, og ønsker det eneste lille livet han har, fl ere søknader om midler til person- våre folkevalgtes skjønnhetsopera- –J å få mest mulig ut har han også fryktelig lyst å lig pleie i kø hos Stortingets admi- sjoner. Det offentligheten ikke vet, av det. Mille-Marie og jeg reise med Mille-Marie. Det er nistrasjon. Carl I. Hagen for eksem- er at Lerø i vinter igangsatte krone- har lenge planlagt en jord- en fryktelig situasjon han har pel, har søkt om neseopeasjon. Han rulling blant avisens egne ansatte omseiling med S/Y Canica, kommet i. Hva skal han velge? mener det er i nasjonalforsamlin- for å få råd til de skjortene og de og målet har vært stillehavet Orkla eller Mille Marie? Flere gens interesse at nesen blir mindre, slipsene som gjør at han overhode 2006/2007. På den anen side av de andre store eierne ser slik at visepresidenten kan ta seg tør vise seg frem på Tabloid. I mai må alltid plikten gå først. Men nok gjerne at Hagen reiser Mille-Marie bedre ut i medienes karikaturspal- har avisen tvungen lønnstrekk slik vår betydelige investering i – og at det ikke er dekning på Treschow og ter. Han vil holde seg på ferie i at redaktøren kanskje kan få råd til å Orkla, og med målsetting mobilen der han beveger seg. Stein Erik Hagen Spania helt til dette er innvilget. stusse skjegget før sommerferien. om en langsiktig industriell Så slipper de å lese i mediene SVs Olav Gunnar Ballo og Lerø oppfordrer nå alle på tinget satsing, er det opplagt at man hva Hagen tenker om sakene mer til byer i Asia som har Høyres Jan Tore Sanner har begge til å gjøre som ham. Det er en ærlig må ta ansvar. som skal behandles i styret. grei fl yforbindelse. Eier man bedt om penger til å få operert inn sak å konstatere at eget utseende Det er Stein Erik Hagen Løsningen blir nok at 17 prosent av Orkla, må man i pannelugg, for å bli kvitt sine høye ikke holder mål, men det er tross som igjen snakker om at han Hagen reiser, og at det innkal- det minst kunne få bestemme hårfester. Legene vurderer om de alt bedre å kreve inn pengene blant verker i sjel og sinn etter å få les til styremøte når han kom- når styremøtene skal holdes. kan bruke donorhår fra SVs Hallgeir ansatte i eget hus enn å forlange at Langeland. Dette er grunnen til norske skattebetalere skal punge ut at Langelands egne søknader om for å rette på elendigheten. Frynsegoder i Frp støtte til hårklipp gjennom fl ere år dhh rp spanderer ny bil på Siv den i Spania. De han har er utslitte. UKENS UTESTENGTE: Kristin Clemet Jensen. I tillegg har hun fått Og det er ikke bra for ryggen å ligge – Selv har jeg ikke vært der. Jeg har ikke blitt Fdekket utgifter til en person- i timesvis og dagevis på gamle invitert, sier Michael Tetzchner til Dagens lig trener. Trimrommet og fysiote- solsenger. Det ender med vond Næringsliv. Dette høres fryktelig trist ut. Det rapeutene på Stortinget var ikke rygg og legebesøk, som må dekkes blir ikke bedre av å at det er på Jeppes kro bra nok. Frp mener det er i sin av skattebetalerne via Folketrygden. han ikke får komme inn. Der samles nemlig skjønneste orden å bruke skattebe- Carl Ivar må også få dekket innkjøp en utvalgt krets borgerlige politikere for å bli talernes penger på den slags. Det av en skikkelig strandstol, som han enige om hva de skal gjøre for å bli kvitt Jens kommer ikke til å stoppe her. Det kan sette seg i når journalistene rin- Stoltenberg. Det som må være enda verre for neste blir at Carl I. Hagen ber om å ger og vil ha kommentarer til bruk Siv den gamle høyreringreven Tetzchner, er at det Jensen få penger til innkjøp av to nye sol- av skattebetalernes penger. er hans samboer, Kristin Clemet som er vert

senger og parasol til bruk på stran- FOTO: OLA A. THORSET SCANPIX FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX og dørvakt.

Vi leser 10 aviser, sjekker nettsteder og følger nyhetsbildet hver dag

Gratis nyhetsbrev hver dag Gratis nyhetsbrev hver fredag Gratis nyhetsbrev hver fredag