Prop. 1 S (2020–2021) Inntektssystemet for Kommunar Og Fylkeskommunar 2021 Grønt Hefte

Bestilling av publikasjoner Prop. 1 S (2020

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon www.publikasjoner.dep.no Telefon: 22 24 00 00

Publikasjonene er også tilgjengelige på

www.regjeringen.no –2021)

Trykk: 07 Media AS – 10/2020

KET T ER RY M K Ø K J E L R I I M

0 7 9 7 M 3 ED 0 Prop. 1 S IA – 2041 (2020 – 2021) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Det kongelige kommunal- og moderniseringsdepartement

FOR BUDSJETTÅRET 2021

Utgiftskapitler: 1–2, 500–595, 2412, 2445 Inntektskapitler: 3500–3595, 5312, 5447, 5570, 5615–5616

Særskilt vedlegg: H-2468 N Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2020 – 2021) Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2021 Grønt hefte

Prop. 1 S (2020 – 2021) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

FOR BUDSJETTÅRET 2021

Utgiftskapitler: 1–2, 500–595, 2412, 2445

Inntektskapitler: 3500–3595, 5312, 5447, 5570, 5615–5616

Særskilt vedlegg: H-2468 N Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2020–2021) Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2021 Grønt hefte

Innhold

Del I Innledende del ...... 9 Programområde 13 Statsforvaltning og kommunesektoren mv...... 58 1Innledning ...... 11 1.1 Ansvarsområder og organisering.. 11 Programkategori 13.00 Administrasjon ...... 58 Kap. 500 Kommunal- og moderniserings- 2 Hovedmål og prioriteringer ...... 12 departementet ...... 65 2.1 Prioriteringer i budsjettet Kap. 502 Tariffavtalte avsetninger ...... 72 for 2021 ...... 12 Kap. 510 Departementenes sikkerhets- 2.2 Levende lokaldemokrati ...... 13 og serviceorganisasjon ...... 73 2.3 Sterke distrikter ...... 15 Kap. 3510 Departementenes sikkerhets- 2.4 Modernisering av Norge ...... 16 og serviceorganisasjon ...... 74 2.5 Trygge og gode boforhold ...... 24 2.6 Bærekraftsmålene ...... 25 Programkategori 13.25 Fylkesmannsembetene ...... 76 3 Det økonomiske opplegget Kap. 525 Fylkesmannsembetene ...... 88 for kommunesektoren ...... 27 Kap. 3525 Fylkesmannsembetene ...... 90 3.1 Kommunesektorens inntekter i 2020 ...... 27 Programkategori 13.30 Statlige byggeprosjekter 3.2 Kommunesektorens inntekter og eiendomsforvaltning ...... 91 i 2021 ...... 27 Kap. 530 Byggeprosjekter utenfor 3.3 Aktuelle saker av betydning husleieordningen ...... 97 for kommunesektoren ...... 32 Kap. 531 Eiendommer til kongelige formål ...... 99 4 Oppfølging av anmodnings- Kap. 532 Utvikling av Fornebuområdet ...... 100 og utredningsvedtak ...... 34 Kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen ...... 101 5Oversikt over Kap. 3533 Eiendommer utenfor budsjettforslaget ...... 47 husleieordningen ...... 102 5.1 Utgifter fordelt på Kap. 2445 Statsbygg ...... 102 programkategori og kapitler ...... 47 Kap. 5445 Statsbygg ...... 107 5.2 Inntekter fordelt på Kap. 5446 Salg av eiendom, Fornebu ...... 108 programkategori og kapitler ...... 49 Kap. 5447 Salg av eiendom utenfor statens forretningsdrift ...... 108 Del II Budsjettforslag ...... 53 Programkategori 13.40 6Nærmere om Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk ..... 109 budsjettforslaget mv...... 55 Kap. 540 Digitaliseringsdirektoratet ...... 127 Kap. 3540 Digitaliseringsdirektoratet ...... 132 Programområde 00 Kap. 541 IT- og ekompolitikk ...... 133 Konstitusjonelle institusjoner ...... 55 Kap. 542 Internasjonalt samarbeid ...... 137 Kap. 3542 Internasjonalt samarbeid ...... 139 Programkategori 00.10 Det kongelige hus ...... 55 Kap. 543 Nasjonal kommunikasjons- Kap. 1 H.M. Kongen og myndighet ...... 140 H.M. Dronningen ...... 56 Kap. 3543 Nasjonal kommunikasjons- Kap. 2 H.K.H. Kronprinsen og myndighet ...... 141 H.K.H. Kronprinsessen ...... 57 Kap. 5570 Sektoravgifter under Kommunal- og moderniseringsdepartementet ...... 142 Programkategori 13.45 Personvern ...... 144 Kap. 5615 Husbanken ...... 233 Kap. 545 Datatilsynet ...... 147 Kap. 3545 Datatilsynet ...... 147 Programkategori 13.90 Kap. 546 Personvernnemnda ...... 148 Planlegging, byutvikling og geodata ...... 234 Kap. 590 Planlegging og byutvikling ...... 245 Programkategori 13.50 Kap. 595 Statens kartverk ...... 248 Distrikts- og regionalpolitikk ...... 149 Kap. 3595 Statens kartverk ...... 251 Kap. 550 Omstillingsdyktig næringsliv og lokalsamfunn i distriktene ...... 154 Del III Omtale av særlege tema ...... 253 Kap. 553 Regional- og distriktsutvikling ...... 157 Kap. 554 Kompetansesenter for 7 Omtale av særlege tema ...... 255 distriktsutvikling ...... 170 7.1 Samfunnssikkerheit og beredskap ...... 255 Programkategori 13.60 Samiske formål ...... 172 7.2 Tilstandsvurdering av Kap. 560 Samiske formål ...... 175 satellittbasert kommunikasjon Kap. 563 Internasjonalt reindriftssenter ...... 176 og navigasjon ...... 259 Kap. 3563 Internasjonalt reindriftssenter ...... 177 7.3 Omtale av klima- og miljørelevante saker ...... 271 Programkategori 13.67 7.4 Oppfølging av berekraftsmåla i Nasjonale minoriteter ...... 178 Kommunal- og moderniserings- Kap. 567 Nasjonale minoriteter ...... 180 departementet ...... 272 7.4.1 Hovudmål 11: Inkluderande, Programkategori 13.70 trygge, motstandsdyktige Kommunesektoren mv...... 183 og berekraftige byar og Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner ...... 191 lokalsamfunn ...... 273 Kap. 3571 Tilbakeføring av forskudd ...... 198 7.4.2 Rapportering på andre delmål ...... 274 Kap. 572 Rammetilskudd til 7.5 Lønnsvilkår o.a. til leiarar i fylkeskommuner ...... 198 heileigde statlege verksemder ..... 276 Kap. 573 Kommunestruktur ...... 205 7.6 Likestilling i staten ...... 277 Kap. 575 Ressurskrevende tjenester ...... 206 7.7 Likestilling i verksemdene ...... 280 Kap. 577 Tilskudd til de politiske partier ..... 208 7.8 Likestillingskonsekvensar av Kap. 578 Valgdirektoratet ...... 210 covid-19 og iverksette tiltak ...... 282 Kap. 579 Valgutgifter ...... 211 Kap. 5616 Kommunalbanken AS ...... 211 Forslag ...... 285

Programkategori 13.80 Vedlegg

Bolig, bomiljø og bygg ...... 213 1 Bakgrunnsmateriale for

Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak ...... 220 budsjettforslaget på program-

Kap. 585 Husleietvistutvalget ...... 226 kategori 13.50 Distrikts- og Kap. 3585 Husleietvistutvalget ...... 227 regionalpolitikk ...... 299

Kap. 587 Direktoratet for byggkvalitet ...... 227 2 Gjeldende romertallsvedtak

Kap. 3587 Direktoratet for byggkvalitet ...... 228 fra tidligere år ...... 306 Kap. 2412 Husbanken ...... 229 Kap. 5312 Husbanken ...... 232

Digitalt vedlegg: Prográmmakategoriija 13.60 Sámi ulbmilat Tabelloversikt Tabell 2.1 Nye digitaliseringstiltak i Tabell 6.18 Satser for distriktstilskudd statsbudsjettet for 2021 ...... 22 Nord-Norge 2021 ...... 196 Tabell 3.1 Økning i kommunesektorens Tabell 6.19 Satser for Nord-Norge-tilskudd handlingsrom i 2021 ...... 28 2021 ...... 199 Tabell 3.2 Realvekst i kommunesektorens Tabell 6.20 Tilskudd gjennom inntekts- samlede inntekter i 2021 ...... 29 systemet i 2020 og 2021 ...... 200 Tabell 3.3 Kommunenes og fylkes- Tabell 6.21 Endringer i rammetilskuddet til kommunenes frie inntekter ...... 30 kommuner og fylkeskommuner Tabell 3.4 Kommunesektorens som følge av endringer i inntekter i 2021 ...... 31 oppgavefordelingen, regel- Tabell 4.1 Oversikt over anmodnings- endringer, innlemming av vedtak, ordnet etter sesjon og øremerkede tilskudd mv...... 201 nummer ...... 34 Tabell 6.22 Engangstilskudd ved kommune- Tabell 6.1 Mål for programkategori 13.00 sammenslåing ...... 206 Administrasjon ...... 59 Tabell 6.23 Mål for programkategori 13.80 Tabell 6.2 Fordeling av bevilgningen på Bolig, bomiljø og bygg ...... 215 programmer ...... 71 Tabell 6.24 Mål for programkategori 13.90 Tabell 6.3 Mål for programkategori 13.25 Planlegging, byutvikling og Fylkesmannsembetene ...... 78 geodata ...... 236 Tabell 6.4 Mål for programkategori 13.30 Tabell 6.25 Områdesatsinger – forslag Statlige byggeprosjekter og eien- til bevilgninger i 2021 ...... 241 domsforvaltning ...... 93 Tabell 7.1 Kritiske samfunnsfunksjonar Tabell 6.5 Byggeprosjekter utenfor husleie- som er avhengige av PNT ...... 269 ordningen – under oppføring ..... 98 Tabell 7.2 Prosentdelen kvinner og Tabell 6.6 Ordinære byggeprosjekter – menn i alle leiarstillingar og videreføring ...... 105 toppleiarstillingar i statleg sektor Tabell 6.7 Statsbyggs balanse ...... 107 2015–2019 ...... 278 Tabell 6.8 Mål for programkategori 13.40 Tabell 7.3 Antal menn og kvinner og Forvaltningsutvikling, IT- og gjennomsnittleg lønn for ekompolitikk ...... 115 menn og kvinner i utvalde Tabell 6.9 Samlet dekningsgrad etter type yrkeskategoriar ...... 279 nett per første halvår 2020 ...... 124 Tabell 7.4 Antal årsverk og gjennom- Tabell 6.10 Mål for programkategori 13.45 snittleg månadsforteneste per Personvern ...... 145 årsverk 2013–2019 ...... 280 Tabell 6.11 Mål for programkategori 13.50 Tabell 7.5 Tilstandsrapportering Distrikts- og regionalpolitikk ..... 151 Kommunal- og moderniserings- Tabell 6.12 Mål for programkategori 13.60 departementet og underliggande Samiske formål ...... 173 verksemder ...... 281 Tabell 6.13 Mål for programkategori 13.67 Nasjonale minoriteter ...... 178 Vedlegg 1 Tabell 6.14 Mål for programkategori 13.70 Tabell 1.1 Økonomisk politikk ...... 300 Kommunesektoren mv...... 185 Tabell 1.2 Næringspolitikk ...... 300 Tabell 6.15 Delkostnadsnøklenes vekt i Tabell 1.3 Infrastruktur ...... 302 samlet kostnadsnøkkel 2021 ...... 193 Tabell 1.4 Velferd, oppvekst og miljø ...... 303 Tabell 6.16 Kostnadsnøkkel for Tabell 1.5 Særskilde tiltak for Finnmark kommunene 2021 ...... 194 og Nord-Troms ...... 304 Tabell 6.17 Satser for distriktstilskudd Tabell 1.6 Tiltak som prioriterer Sør-Norge 2021 ...... 195 Nord-Noreg og rammetilskot til kommunane ...... 305 Figuroversikt Figur 1.1 Organisasjonskart for Figur 6.3 Digital Economy and Society Kommunal- og moderniserings- Index (DESI 2020 ranking) ...... 113 departementet med Figur 6.4 Antall virksomheter som bruker underliggende etater og de ulike fellesløsningene ...... 117 tilknyttede virksomheter ...... 11 Figur 6.5 Investeringer i ekomtjenester Figur 3.1 Vekst i frie inntekter ut over og -nett: 2014–2019 beregnede demografi- og (mill. kroner) ...... 123 pensjonskostnader og satsinger Figur 6.6 Kart over omstillingsområder innenfor veksten i frie inntekter ... 29 2020 ...... 163 Figur 3.2 Årlig demografibehov i den Figur 7.1 Eit generisk oppsett for eit kommunale helse- og satellittkommunikasjonssystem .. 260 omsorgstjenesten under ulike forutsetninger om ekstra Vedlegg 1 leveår (mrd. kroner) ...... 33 Figur 1.1 Utvikling i den breie distrikts- Figur 6.1 Ressursfordeling per politikken 2003–2021 ...... 299 departementsområde for 2019 ..... 88 Figur 6.2 Tilfredshet med og tilliten til offentlig sektor i Norge og OECD ...... 111

Oversikt over bokser Boks 3.1 Kommunesektorens Boks 7.1 Grunnleggande nasjonale inntekter i 2021 ...... 31 funksjonar i Kommunal- og Boks 6.1 Virkemidler ...... 158 moderniseringsdepartementets Boks 6.2 Merkur-programmets sektorar ...... 258 tilskuddsordninger ...... 171 Boks 7.2 Sentrale element for eit satellittsystem ...... 260 Prop. 1 S (2020 – 2021) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

FOR BUDSJETTÅRET 2021

Utgiftskapitler: 1–2, 500–595, 2412, 2445

Inntektskapitler: 3500–3595, 5312, 5447, 5570, 5615–5616

Tilråding fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet 21. september 2020, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg)

Del I Innledende del

2020–2021 Prop. 1 S 11 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

1 Innledning

1.1 Ansvarsområder og organisering ging og kart- og geodata, samer og nasjonale minoriteter, oppfølging av bærekraftsmålene, per- Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sonvern, statlig arbeidsgiverpolitikk, sikkerhet og ansvaret for fornying av offentlig sektor, IT-poli- fellestjenester for departementene, overordnet tikk, elektronisk kommunikasjon, bolig- og byg- ansvar for statlige bygg og fylkesmannsembetene ningspolitikk, regional- og distriktspolitikk, øko- samt budsjettet for Kongehuset. nomiske og juridiske rammebetingelser for kom- Kommunal- og moderniseringsdepartemen- munesektoren, gjennomføring av valg, planleg- tets organisering i 2021:

Politisk Kommunal- og Distrikts- og Politisk moderniserings- digitaliserings- rådgiver rådgiver minister minister

Statssekretærer Statssekretærer

Departementsråd Kommunikasjons- Administrasjons- enheten avdelingen

Avdeling Same- og Arbeids- Bolig- og Regional- Stats- for IT- og Kommunal- Plan- minoritets- giverpolitisk bygnings- politisk forvaltnings- forvaltnings- avdelingen avdelingen politisk avdeling avdelingen avdeling avdelingen politikk avdeling

Statsbygg Digitali- Valg- Distrikts- Husbanken Kartverket Sametinget seringsdirektoratet senteret direktoratet Fylkes- manns- Nasjonal embetene Direktoratet Selskapet Internasjonalt kommuni- Kommunal- for bygg- for industri- reindrifts- kasjons- banken Fylkes- kvalitet vekst senter myndighet mennenes fellesadministrasjon Husleie- Innovasjon Datatilsynet tvistutvalget Norge Departe- mentenes sikkerhets- Direktoratet og service- for forvalt- Norges organisasjon ning og øko- forsknings- Underliggende etater råd nomistyring Kongehuset Tilknyttede virksomheter1

Figur 1.1 Organisasjonskart for Kommunal- og moderniseringsdepartementet med underliggende etater og tilknyttede virksomheter 1 Selskap eid av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (Kommunalbanken), uavhengige institusjoner som mottar budsjettmidler over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett (Sametinget og Kongehuset) og etater under andre departementer som mottar budsjettmidler og oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, Selskapet for industrivekst, Innovasjon Norge og Norges forskningsråd). 12 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

2 Hovedmål og prioriteringer

2.1 Prioriteringer i budsjettet for 2021 Regjeringen vil legge til rette for sterkere distrikter. Samlet foreslår regjeringen å bevilge om Regjeringen vil ta Norge ut av krisen og møte lag 46 mrd. kroner til virkemidler som er begrun- fremtidens utfordringer ved å skape mer og inklu- net i distriktspolitiske mål eller som er særlig vik- dere flere. Hovedprioriteringene i budsjettforsla- tig for distriktsområder. Dette er en vekst på om get for Kommunal- og moderniseringsdeparte- lag 3 pst. fra saldert budsjett 2020. mentet er: Regjeringen vil sikre flere bein å stå på ved å – Levende lokaldemokrati skape flere jobber, i flere bransjer, over hele lan- – Sterke distrikter det. Veksten må komme i privat næringsliv. Der- – Modernisering av Norge for vil regjeringen fortsette innsatsen for nyetable- – Trygge og gode boforhold ringer og etablerte bedrifter, blant annet gjennom distriktsrettede risikolån, etablerertilskudd, inves- Regjeringen vil bevare tryggheten og tilliten i det terings- og bedriftsutviklingstilskudd og ulike norske samfunnet, og legge til rette for velfunge- bedrifts- og næringsrettede programsatsinger. rende, levende lokaldemokratier og en god og for- Som et ledd i lokaliseringspolitikken vil regje- utsigbar kommuneøkonomi slik at kommunesek- ringen prøve ut en ny modell (Statens Hus) der toren kan levere gode tjenester til innbyggerne. mindre avdelinger i statlige etater samarbeider, og Regjeringen foreslår en realvekst i kommune- eventuelt samlokaliseres, i samme bo- og arbeids- sektorens samlede inntekter i 2021 på 1,7 mrd. kro- markedsregion. Regjeringen foreslår også å ner. Realvekst i de frie inntektene anslås til 2 mrd. bevilge midler til ekstraordinært omstillingsar- kroner, tilsvarende om lag 0,5 pst. Dette er i sam- beid i Andøy kommune som følge av nedleggelse svar med signalene som regjeringen ga i kommu- av Andøya flystasjon. neproposisjonen for 2021. Veksten vil gi kommune- Regjeringen fortsetter arbeidet med å moder- sektoren handlingsrom, selv når det tas hensyn til nisere Norge ved å satse på innovasjon og digitali- økte utgifter knyttet til den demografiske utviklin- sering i offentlig sektor. Regjeringen foreslår om gen. Av veksten går 1,6 mrd. kroner til kommu- lag 1,5 mrd. kroner til nye digitaliseringstiltak i nene og 0,4 mrd. kroner til fylkeskommunene. 2021. Regjeringen vil bygge kompetanse for fremti- På Kommunal- og moderniseringsdeparte- den ved å sørge for at flere fullfører videregående mentets budsjett foreslås det 56,2 mill. kroner til skole og ved å videreutvikle Utdanningsløftet norsk deltagelse i EUs nye investerings- og kapa- 2020. 100 mill. kroner av veksten i de frie inntek- sitetsbyggingsprogram for digital omstilling og tene begrunnes med en særskilt satsing på barn bruk av innovative digitale teknologier i samfunn og unges psykiske helse. og næringsliv (Digital Europe Programme 2021– Regjeringen vil skape en grønnere fremtid ved 2027). Det vil gi norske bedrifter og forsknings- å legge til rette for at næringslivet kan skape flere miljøer tilgang til samarbeidspartnere og ressur- grønne jobber. 100 mill. kroner av veksten i de frie ser innenfor kunstig intelligens, superdatamaski- inntektene begrunnes med en satsing på ferjer og ner (tungregning), IKT-sikkerhet og avansert nullutslippsbåter. digital kompetanse. Regjeringen skal sikre godt smittevern. Kom- Altinn er en viktig fellesløsning for næringsliv, munesektoren skal kompenseres for merutgifter innbyggere og offentlig sektor, som bidrar til økt og mindreinntekter som følger av virusutbruddet. verdiskaping og tillit til forvaltningen. Regjerin- Regjeringen vil legge frem et tilleggsnummer til gen foreslår å øke bevilgningen til Digitaliserings- Prop. 1 S (2020–2021) i løpet av november med direktoratet for å utvikle og opprettholde en sik- foreløpige anslag for merutgifter og mindreinn- ker og robust drift og forvaltning av Altinn. tekter for kommunesektoren i 2021, med tilhø- Videre vil regjeringen legge til rette for etable- rende bevilgningsforslag. ring av Datafabrikken. Datafabrikken skal gi små 2020–2021 Prop. 1 S 13 Kommunal- og moderniseringsdepartementet og mellomstore bedrifter, akademia og mindre til å prosjektere nytt fengsel i Oslo og til Campus offentlige virksomheter rask og enkel tilgang på NTNU. data, verktøy (som kunstig intelligens) og kompetanse for å kunne utvikle nye tjenester og nye næringer. Regjeringen foreslår også å etablere et 2.2 Levende lokaldemokrati program for innovasjonskjøp fra oppstartsselskaper, slik at det offentlige enklere kan utnytte inno- Kommuneøkonomi vasjonsevnen i oppstartsmiljøene. Regjeringen vil legge til rette for et levende lokal- I tillegg foreslår regjeringen at data knyttet til demokrati i hele landet. Et sterkt lokalt folkestyre eiendomsforhold, som oppstår gjennom tingly- gir innbyggere og lokalsamfunn frihet og mulig- sing og eiendomsregistrering, gjøres fritt tilgjen- het til å styre sin egen hverdag og samfunnsutvik- gelig. Det vil gi lavere kostnader for kjøpere av ling. Lokalt handlingsrom er en forutsetning for at data og vil kunne utløse økt bruk og utvikling av kommunen kan jobbe med innovasjon og lokalt til- nye digitale tjenester. passede løsninger. Regjeringen vil inkludere flere. Trygge og Kommunene leverer noen av de viktigste tje- gode boforhold er viktig for å bekjempe fattigdom, nestene i innbyggernes hverdag. Kommunesekto- og for at flere skal få muligheten til å delta i ren er ansvarlig for barnehager, skole, helsetje- arbeidsliv og i samfunnsliv. I 2021 foreslår regje- neste, omsorgstjenester, barnevern, kollektivtra- ringen derfor å øke bostøtten til enslige og barne- fikk, veier, rent vann, avløp og renovasjon. Alle familier som har høyere boutgifter enn det som i disse områdene er av vesentlig betydning for dag blir lagt til grunn i beregningen av bostøtte. I arbeidet med å nå bærekraftsmål 3 om god helse tillegg foreslås det å likestille foreldrene i tilfeller og livskvalitet, mål 4 om god utdanning, mål 6 om der barnet har delt bosted, slik at begge forel- rent vann og gode sanitærforhold og mål 11 om drene kan få bostøtte. bærekraftige byer og lokalsamfunn. Regjeringen foreslår også å øke lånerammen Kommunene har gjort og gjør fortsatt en stor til Husbanken fra 16 mrd. kroner i saldert budsjett innsats for å bekjempe de helsemessige konse- for 2020 til 20 mrd. kroner i 2021. Målet er at flere kvensene av virusutbruddet, og skal samtidig med langvarige finansieringsproblemer skal få sørge for at innbyggerne kan motta tjenestene de startlån og dermed mulighet til å eie egen bolig. I er avhengige av hver dag. tillegg skal økningen bidra til at det bygges flere Regjeringen er opptatt av at kommunene skal utleieboliger og boliger med kvaliteter innenfor ha en god og forutsigbar kommuneøkonomi. Det miljø eller tilgjengelighet. er avgjørende for et godt tjenestetilbud til innbyg- For å øke kunnskapen blant leietagere og gerne, både under dagens unntakssituasjon og utleiere om deres rettigheter og plikter etter hus- når situasjonen etter hvert normaliseres. leieloven, foreslår regjeringen å utvide Husleie- Kommunesektoren skal kompenseres for mer- tvistutvalgets virkeområde til hele landet. utgifter og mindreinntekter i forbindelse med Regjeringen vil at alle skal få mulighet til å virusutbruddet. Regjeringen vil i løpet av novem- delta, både i arbeidsliv og i samfunnsliv. For at ber legge fram et tilleggsnummer til Prop. 1 S ingen skal falle utenfor, samarbeider staten med (2020–2021) med foreløpige anslag for merutgif- enkelte kommuner om særskilt innsats i områder ter og mindreinntekter for kommunesektoren i med store levekårsutfordringer. I 2021 foreslår 2021, med tilhørende bevilgningsforslag. regjeringen over syv departementers budsjetter, I løpet av våren 2020 vedtok Stortinget kompen- om lag 208 mill. kroner til områdesatsinger i Oslo, serende og aktivitetsfremmende bevilgninger og Drammen, Bergen, Trondheim og Stavanger. tiltak for kommunesektoren på i alt 19,6 mrd. kro- Regjeringen vil bidra til at næringslivet kom- ner. I Prop. 142 S (2019–2020) har regjeringen fore- mer i gang igjen over hele landet, og at flest mulig slått ytterligere 2,5 mrd. kroner til kommunesekto- kommer i arbeid. Regjeringen foreslår å øke akti- ren. I tillegg kommer virkningen av lavere anslått viteten i statlige byggeprosjekter i 2021 sammen- lønns- og prisvekst i 2020, som vil gi kommunesek- lignet med 2020. Nytt sikringsmagasin for Nasjo- toren et økt handlingsrom på 8,2 mrd. kroner. Sum- nalbiblioteket og arkivmagasin for Arkivverket i men av økte bevilgninger og nytt anslag for økt kjø- Rana, og nytt museum for Saemien Sijte på Snåsa, pekraft om følge av lavere kommunal deflator ferdigstilles i 2021. Regjeringen foreslår også å utgjør dermed 30,3 mrd. kroner i 2020. starte opp byggingen av nytt regjeringskvartal i Regjeringen vil i nysalderingen av statsbud- Oslo og fagskole for brann og redningstjenesten i sjettet for 2020 komme med en ny vurdering av Tjeldsund i 2021. Regjeringen foreslår også midler merutgifter, inntektsbortfall og eventuelle behov 14 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet for justeringer i bevilgningene til kommunesekto- som ikke er framtidsrettet, og som ikke legger til ren. I revidert nasjonalbudsjett for 2021 vil det bli rette for generalistkommuner med utviklings- gitt en analyse av de samlede økonomiske konse- kraft. kvensene av virusutbruddet for kommunesekto- Regjeringen mener derfor at arbeidet med en ren i 2020. Eventuelle behov for justeringer av mer hensiktsmessig kommunestruktur må fort- bevilgningene til kommunesektoren vil bli vur- sette. Staten har et overordnet ansvar for å sørge dert i den sammenheng. for å organisere forvaltningen på en slik måte at Kommunesektorens frie inntekter har blitt alle innbyggere i landet, uansett bosted, har til- styrket med anslagsvis 35 mrd. kroner i perioden gang på gode og likeverdige offentlige tjenester. 2013–2019. Det har satt kommunene i stand til å Dersom kommunene også i framtiden skal være i satse på de grunnleggende velferdstjenestene til stand til å ivareta den viktige rollen i velferdssta- innbyggerne. Framover vil handlingsrommet for ten som de har hatt gjennom hele etterkrigstiden, videre vekst i kommuneøkonomien bli mindre. må arbeidet med å legge til rette for flere kommu- Regjeringen vil likevel prioritere vekst i kommu- nesammenslåinger fortsette. I tråd med Stortin- nesektorens inntektsrammer i budsjettforslaget gets vedtak av 7. desember 2017, er det opp til for 2021. Regjeringen legger opp til realvekst i de kommunene selv å bestemme om de ønsker å slå frie inntektene på 2 mrd. kroner. Det vil gi kom- seg sammen med nabokommuner. munesektoren handlingsrom, selv når det tas hen- Også i det videre arbeidet med kommune- syn til økte utgifter knyttet til den demografiske struktur legges det til rette for gode og langsik- utviklingen. tige økonomiske virkemidler for kommuner som ønsker å slå seg sammen, jf. Stortingets tilslutning til dette i Innst. 393 (2017–2018). Kommu- Kommunereform ner som slår seg sammen, får dekket engangs- Kommunereformen medførte den største end- kostnader etter en standardisert modell. De får ringen i kommunestrukturen i Norge siden 1960- også kompensasjon for reduksjon i rammetil- tallet. Det er nå 356 kommuner i Norge, som er en skuddet som følge av sammenslåingen (innde- reduksjon på 17 pst. fra 428 kommuner før kom- lingstilskudd), og kommuner som slår seg munereformen startet. Hele 32 pst. av innbyg- sammen og utgjør et sterkere tyngdepunkt i sin gerne i Norge bor i en ny kommune. Til tross for region, vil få utbetalt et regionsentertilskudd. mange sammenslåinger, endret ikke kommunere- Departementet vil også gi støtte til kommuner formen på hovedtrekkene i kommunestrukturen. som vurderer sammenslåing samt støtte til infor- Forskjellene mellom de største og de minste kom- masjon og folkehøring. munene har økt gjennom de siste 40 årene. De minste kommunene har en mye større utfordring med en aldrende befolkning enn sentrumskom- Regionreform muner med vekst i befolkningen. Urbaniseringen Fra 1. januar 2020 er det 11 fylker i Norge. Målet og aldringen har foregått samtidig med at opp- for regionreformen er større fylkeskommuner gavene og kravene til kommunene har økt betyde- med økt kapasitet og kompetanse til å ivareta lig. Utviklingen har medført store ulikheter mel- dagens oppgaver på en bedre måte og til å påta lom kommuner i forutsetningene for å løse lovpå- seg nye oppgaver. Fra 2020 har ingen fylkeskom- lagte og øvrige oppgaver. mune under 240 000 innbyggere. Når fylkeskom- Målet er at norske kommuner fortsatt skal munene nå har blitt større, har de også fått flere være bærekraftige kommuner med lokalt hand- oppgaver og virkemidler til å utvikle fylkene i tråd lingsrom, som både skal levere gode og likever- med regionale behov og muligheter. Det er over- dige tjenester, sikre rettsikkerhet og likebehand- ført oppgaver og virkemidler innenfor områder ling for innbyggerne, legge til rette for næringsut- der fylkeskommunene allerede har hatt ansvar og vikling og samfunnsutvikling, og være en lokalde- kompetanse, for eksempel innen samferdsel, mokratisk arena med reell beslutningsmyndighet. næringsutvikling, klima og miljø, integrering og I lys av dagens og framtidens utfordringer må landbruk. Fylkeskommunene har en vesentlig kommunene også ha tilstrekkelig evne til å hånd- rolle i å bidra til å nå flere av bærekraftsmålene, tere klimaforandringer og kriser. Forvaltnings- herunder å bidra regionalt til mål 17 om å stimu- strukturen må legge til rette for dette. Flere ste- lere til velfungerende partnerskap. der i landet er det fortsatt en kommunestruktur 2020–2021 Prop. 1 S 15 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

samfunn, og vurdere muligheter og hindringer for 2.3 Sterke distrikter å utvikle lønnsom næringsvirksomhet i distriktene. Begge utvalgene skal levere sitt arbeid høs- Levende lokalsamfunn for framtiden ten 2020. Regjeringen ønsker levende lokalsamfunn og Framtidig bosetting i samiske lokalsamfunn vekst i hele landet. Folk bor der verdiene er og forutsetter en aktiv nærings- og sysselsettingspoli- skapes. Det gjør sterke bedrifter og levende lokal- tikk. Kombinasjoner av tradisjonelle samiske samfunn til konkurransefortrinn for Norge. Gra- næringer som jordbruk, duodji (samisk husflid), navolden-plattformen hviler på en grunnleggende fiske, reindrift og utmarksnæringer utvikler forståelse av at Norge er et samfunn med små for- samisk kultur. I tillegg er det viktig å skape nye skjeller, tillit mellom folk og høy grad av trygghet. næringer og arbeidsplasser i samiske samfunn, Regjeringen la høsten 2019 fram Meld. St. 5 for å opprettholde sterke samiske lokalsamfunn. Levende lokalsamfunn for fremtiden – Distriktsmel- Gjennom sine ordninger bidrar Sametinget til dingen. Gjennom å prioritere en god nærings- og vekst og utvikling, også utenom det som tradisjo- skattepolitikk, som gjør at bedriftene kan vokse nelt oppfattes som samiske områder. og skape framtidens jobber, legger regjeringen til Høsten 2020 legger regjeringen fram en stor- rette for at folk har en jobb å gå til. Regjeringen tingsmelding om nordområdepolitikken. Meldin- prioriterer innsats for å få flere i jobb, og at befolk- gen vil omhandle samfunnsutviklingen i nord, ningen har relevant utdanning og kompetanse. næringsliv og kompetanse, infrastruktur, klima og Dette er viktig for å nå bærekraftsmål 4 om god miljø, samt sikkerhet og beredskap. Urfolk og utdanning, mål 8 om anstendig arbeid og økono- samiske spørsmål har en selvfølgelig plass i mel- misk vekst og mål 9 om industri, innovasjon og dingen. infrastruktur. Samferdsel, kultur, frivillighet og velferdstjenester er også viktige områder som bidrar til livskraftige lokalsamfunn og distrikts- Distriktspolitikk i kjølvannet av virusutbruddet sentre. En god regional utvikling vil styrke arbei- De samfunnsøkonomiske konsekvensene av det med å nå bærekraftsmål 10 om mindre ulikhet virusutbruddet stiller store omstillingskrav til og mål 11 om bærekraftige byer og lokalsamfunn. samfunns- og næringsliv. Samtidig har de langsik- Digitalisering bidrar til å øke konkurransekraf- tige utfordringene som ligger til grunn for Dis- ten i næringslivet, og gir bedre tjenester til befolk- triktsmeldingen ikke endret seg. Det blir fortsatt ningen. Regjeringen er opptatt av at kommunene flere eldre per arbeidstaker, særlig i distriktene. satser på innovasjon og digitalisering, også i små Omstillingsbehovet i næringslivet vil med stor distriktskommuner der kapasitet og kompetanse sannsynlighet øke i tiden framover. Det vil fortsatt kan begrense muligheter for utviklingsarbeid. være behov for relevante kompetansetilbud og Regjeringen fører en politikk der nødvendige fleksible utdanningstilbud i ulike arbeidsmarke- strukturendringer i statlige etater gir en mer der. Offentlig sektor vil fortsatt ha behov for å framtidsrettet organisering av oppgaver, og der- digitalisere, fornye og effektivisere sine tjenester. med bedre tjenester for folk og bedrifter. Regjerin- Summen av sektorpolitikken vil legge rammene gen vil samtidig fortsatt arbeide for at statlige for distriktenes utvikling. arbeidsplasser skal lokaliseres over hele landet, De samfunnsøkonomiske effektene av virusut- og at det skal være en god regional fordeling av bruddet har truffet hele landet. Mange av de statlige arbeidsplasser. akutte tiltakene har derfor vært generelle. Forut- Det har lenge vært kjent at andelen eldre i setningene for gjenoppbygging av økonomien vil befolkningen vil øke betydelig i årene fram mot imidlertid variere i ulike deler av landet. Regjerin- 2030 og 2040. Det finnes derimot begrenset kunn- gen prioriterer derfor også politikk som bygger skap om hvordan dette vil påvirke Distrikts-Norge opp under regionale fortrinn og lokal omstillings- i praksis. Regjeringen har derfor satt ned et evne, og som styrker tillit og samarbeid i alle deler offentlig utvalg som skal utrede hvilke konsekven- av landet. Regjeringen har blant annet prioritert ser befolkningsendringene får for de mindre sen- midler til lokal næringsutvikling i de økonomiske trale områdene av landet. Det private næringslivet tiltakene for å få Norge ut av krisen. Som ett av kan være en del av løsningen på mange utfordrin- flere tiltak for å motvirke arbeidsledigheten i ger i Distrikts-Norge. Regjeringen har også satt bygg- og anleggsnæringen, har regjeringen fore- ned et utvalg som skal utrede betydningen privat slått et tilskudd på 2,5 mrd. kroner til vedlikehold næringsliv har for levende og bærekraftige lokal- av kommunale bygg og anlegg. 16 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

sektor – Kultur, ledelse og kompetanse. Meldingen 2.4 Modernisering av Norge presenterer regjeringens mål og politikk på områ- det. Noen av hovedbudskapene i meldingen er at En brukerorientert, moderne og effektiv forvaltning offentlig sektor må gis handlingsrom og insenti- Offentlig sektor har høy tillit i Norge, og de fleste ver til å innovere, at ledere må bygge kultur for innbyggerne er fornøyde med tjenestene stat og innovasjon, og at offentlig sektor må samarbeide kommune leverer. Det er et godt utgangspunkt. om innovasjon på tvers av forvaltningsnivåer og Samtidig må velferdssamfunnet være bærekraftig. sektorer, og med næringsliv, forskningsmiljøer og Offentlig sektor må være forberedt på lavere olje- sivilsamfunn. Regjeringen vil også legge til rette inntekter og en økende andel eldre i befolknin- for at offentlig sektor skal bruke teknologi, forsøk gen. Offentlig sektor må være omstillingsdyktig, og utprøving mer systematisk for å utvikle og ta i og bruke ressursene effektivt og i samsvar med bruk innovative løsninger, og omsette flere av de innbyggernes behov. vellykkede forsøkene til varige løsninger. Dagens regjering har hele tiden hatt stor opp- StimuLab er en stimuleringsordning for inno- merksomhet på å modernisere og forbedre offent- vasjon og tjenestedesign i offentlig sektor. Formå- lig sektor. En rekke forenklingstiltak er gjennom- let med ordningen er å øke innovasjonskapasite- ført innenfor de ulike sektorene. Mange av tilta- ten, og å bidra til kunnskapsutvikling og brukero- kene handler om å forenkle lov- og regelverk, for- rientert nyskaping i statlige virksomheter og kom- enkle og forbedre rutiner, lage digitale selvbetje- muner gjennom tilskudd og faglig veiledning til ningsløsninger og øke valgfriheten for inn- prosjekter. Se nærmere omtale av ordningen byggerne. For at innbyggerne og næringslivet under kap. 540, post 26. skal få en enklere hverdag, er det viktig at det bru- Ordningen med innovasjonspartnerskap frem- kes mindre tid og penger på unødvendig eller mer samarbeid med privat sektor om innovative tungvint administrasjon, og mer på å levere gode offentlige innkjøp. Ordningen er administrert av tjenester. Innovasjon Norge. Innovasjonspartnerskap legger Omstillingsarbeidet skal skje kontinuerlig. til rette for at innovative gründere og vekstbedrif- Det må bygges en kultur for innovasjon og om- ter kan utvikle og levere nye løsninger til offent- stilling i offentlig sektor, med mindre detaljstyring lige markeder. Innovasjonspartnerskap skal også og mer tillit. Regjeringen vil sørge for at både bidra til reduserte kostnader og økt kvalitet i til- næringsliv og kommuner kan bruke mer tid på å bud og tjenester i offentlig sektor. Se nærmere skape verdier, og mindre tid på papirarbeid. omtale av ordningen under kap. 553, post 74. Enklere regler, mindre byråkrati og brukervennlige digitale tjenester vil skape større frihet i hverdagen, og et bedre møte mellom offentlig Klarspråk sektor og innbyggerne. Utviklingen av offentlig Klart språk er et virkemiddel for brukerretting forvaltning skal sikre gode tjenester, bedre sam- og tillit, innovasjon og effektivisering. Regjerin- ordning og god bruk av samfunnets ressurser. gen satser derfor på forskjellige tiltak for å gjøre Utviklingen skal forankres i sentrale forvalt- offentlig sektors kommunikasjon med innbyg- ningsverdier som demokrati, faglig integritet, gerne klarere, blant annet ved å gi støtte til Uni- effektivitet og rettssikkerhet. Løsningene må iva- versitetet i Oslo til deres satsing på å integrere reta innbyggernes personvern, herunder gi god klart språk i jusutdanningen. Regjeringen arbei- sikkerhet, og bygges på prinsippene om inne- der med å stille mer tydelige krav til forvaltnin- bygd personvern. gen og med å sette arbeidet med klart lovspråk i Nedenfor gjøres det rede for noen av departe- system. Departementet arbeider også med tiltak mentets konkrete tiltak for å fremme den ønskede for et klart og digitaliseringsvennlig regelverk. utviklingen. I tillegg vil det være satsinger og til- Se nærmere omtale under programkategori tak på andre departementers områder. 13.40.

Innovasjon i offentlig sektor Kjønnsnøytralt navn på fylkesmannen Forventninger fra brukerne og krav til en bære- Regjeringen har besluttet at kjønnsspesifikke stil- kraftig offentlig sektor fordrer nye løsninger, og lingstitler over tid skal endres til kjønnsnøytrale innovasjon gjør det mulig å løse samfunnsoppdra- stillingstitler i alle statens virksomheter. Fylkes- get på helt nye måter. Regjeringen la i 2020 fram mannen som statens øverste representant i fyl- Meld. St. 30 (2019–2020) En innovativ offentlig kene, skal derfor ha et kjønnsnøytralt navn. Når 2020–2021 Prop. 1 S 17 Kommunal- og moderniseringsdepartementet stillingstittelen «fylkesmann» endres, må også utgiftene med 15 pst. innen 2029. For å nå målet navnet på virksomheten endres. Dette gjelder må departementene stille krav om leie av mer også Fylkesmennenes fellesadministrasjon kostnadseffektive lokaler for sine virksomheter (FMFA). Det samiske navnet for de embetene der når det skal inngås nye leieforhold, eller ved bruk dette er aktuelt, må også endres. av reforhandlingsklausuler i gjeldende leiekon- Departementet iverksatte en navnekonkur- trakt. Det er viktig at staten aktivt bruker sin for- ranse på sosiale medier i juni 2020 og arbeider ut handlingsposisjon, for eksempel ved bruk av fra at nye navn besluttes høsten 2020 og at navne- Statsbygg som rådgiver. endring gjøres med virkning fra 1. januar 2021. Navneendringen medfører behov for endring av en rekke lover og forskrifter som omhandler fyl- Nytt regjeringskvartal og et mer effektivt og velfunge- kesmannen. rende departementsfellesskap Målet med det nye regjeringskvartalet er at det legges til rette for et effektivt og godt departe- Offentlige anskaffelser mentsfellesskap med nødvendig sikkerhet. Eta- Gode offentlige anskaffelser er et virkemiddel for bleringen av et nytt regjeringskvartal, med samlo- effektivisering av offentlig sektor. Anskaffelser kalisering av departementene, skal gi bedre bidrar til bedre tjenester til innbyggerne, en mer fysiske rammebetingelser og sikre høy kvalitet og effektiv tjenesteproduksjon og et lønnsomt og effektivitet i oppgaveløsningen i departementsfel- omstillingsdyktig næringsliv. Gjennom anskaffel- lesskapet. ser vil staten kunne stimulere utviklingen av mer Det skal lages en strategi for å utvikle departe- bærekraftige tjenester og produkter, jf. bære- mentsfellesskapet til et sterkere faglig og adminis- kraftsmål 9 om industri, innovasjon og infrastruk- trativt fellesskap som kan utføre samfunnsoppdra- tur og mål 12 om ansvarlig forbruk og produksjon. get enda mer effektivt, samordnet og med høy kva- For å stimulere til nye måter å samarbeide med litet. Det pågående arbeidet med innføring av nye markedet på, vil regjeringen etablere et program fellestjenester og standardiserte arbeidsprosesser i for økt samhandling mellom offentlig sektor og departementsfellesskapet vil støtte opp under dette oppstartsselskaper. målet. Det pågår også et arbeid med å etablere en Utviklingen av veiledning og maler er viktige felles IKT-løsning for alle departementene og Stats- virkemidler for å styrke forvaltningens kompe- ministerens kontor, som skal bidra til bedre sam- tanse om anskaffelser. Statens innkjøpssenter handling og bedre informasjonssikkerhet. skal inngå og forvalte felles avtaler på vegne av statlige virksomheter. Målet er mer profesjonelle, effektive og enkle innkjøpsprosesser, samt En mer offensiv og målrettet arbeidsgiverpolitikk bedre og mer gunstige kjøp for staten. De sju før- For å styrke statlige virksomheters omstillings- ste innkjøpsområdene Statens innkjøpssenter evne, gjennomføringsevne og ressursutnyttelse, har inngått kontrakter på, er beregnet å gi staten må arbeidsgiverpolitikken i staten gi virksomhe- en betydelig årlig besparelse. En evalueringsrap- tene økt handlingsrom og bevisstgjøre ledere på å port fra Oslo Economics og Inventura fra januar utnytte det handlingsrommet de har. Statens 2019 estimerer at staten vil spare ca. 500 mill. arbeidsgiverpolitikk skal bidra til at virksomhe- kroner i løpet av fire år på de sju avtalene som tene rekrutterer, utvikler og beholder kompetente hittil er inngått. Se nærmere omtale under pro- medarbeidere, slik at virksomhetene kan oppfylle gramkategori 13.40. sine samfunnsoppdrag. Arbeidsgiverstrategien i staten er revidert med nye mål for perioden 2020– 2023. Målene for strategiperioden er at statlige Database med nøkkeltall over statlige eiendommer og virksomheter 1) har høy endringskapasitet og leide lokaler gjennomfører gode omstillingsprosesser, 2) møter Statsbygg har utviklet en database med informa- framtidens kompetansebehov og 3) har ledere sjon om leieforhold i statlig sivil sektor. Alle depar- som er kompetente og tydelige i arbeidsgiverrol- tement med underliggende virksomheter har len. Arbeidsgiverrådet, hvor 15 virksomhetsle- registrert nøkkeltall om leieforhold i databasen. dere er medlemmer, fremmer statlige virksom- Formålet med en slik helhetlig oversikt er å bidra heters interesser i utviklingen og gjennomførin- til mer kostnadseffektiv arealbruk. Potensialet for gen av arbeidsgiverpolitikken i staten, blant annet å redusere utgifter til leie av lokaler i markedet er ved å gi råd til Kommunal- og moderniserings- stort. Regjeringen har et mål om å redusere disse departementet. 18 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Regjeringspartiene har i Granavolden-plattformen trukket fram et inkluderende arbeidsliv og Planlegging som verktøy for helhetlig og bærekraftig gjennomføring av et integreringsløft som viktige utvikling innsatsområder. Dette er nødvendig for å nå bære- Regjeringen ønsker at planlegging skal være et kraftsmål 1 om å utrydde fattigdom og mål 10 om effektivt verktøy for gjennomføring av nasjonal, mindre ulikhet. Statlige virksomheter skal gå regional og kommunal politikk. Det er derfor vik- foran i arbeidet med inkluderingsdugnaden og tig at bærekraftsmålene blir en del av grunnlaget delta i integreringsløftet. Minst 5 pst. av alle nyan- for samfunns- og arealplanleggingen. Kommu- satte i statlige virksomheter skal være personer nale og regionale planstrategier skal vedtas i med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. Det løpet av 2020, og vil vise hvordan Nasjonale for- vises til nærmere omtale av departementets opp- ventninger til kommunal og regional planlegging følging av inkluderingsdugnaden under program- 2019–2023 blir fulgt opp i kommuner og fylkes- kategorien 13.00. kommuner. Gjennom kommuneplanlegging etter plan- og bygningsloven er kommunene gitt et handlingsrom til å sette dagsorden og forme den Bedre og mer effektive boligsosiale tjenester lokale utviklingen, både innenfor egne ansvars- Boligpolitikken har vesentlig betydning for bære- områder og for utviklingen av lokalsamfunnet kraftsmål 10 om mindre ulikhet og mål 11 om som helhet. Kommunene er den viktigste plan- bærekraftige byer og samfunn. I dag er det få myndigheten, og skal være en pådriver for sam- gode systemer for å søke, tildele og administrere funns- og næringsutvikling. Oppdatert kunn- kommunale utleieboliger. Regjeringen tok derfor i skapsgrunnlag, tilgjengelige planprosesser og 2020 initiativ til et stat-kommune-samarbeid om å tilretteleggelse for deltakelse i prosessene bidrar utvikle digitale løsninger på dette området. Våren til kvalitet på planene. Økt kompetanse og kapa- 2020 ble konseptfasen for prosjektet gjennomført, sitet vil styrke rollen som utviklingsaktør. Se pro- og prosjektet gikk over i planleggingsfasen. Regje- gramkategori 13.90 og del III for nærmere ringen foreslår 30 mill. kroner til Husbanken også omtale av departementets oppfølging av bære- i 2021 til dette formålet. kraftsmålene. Regjeringen legger til rette for at Husbanken kan videreføre moderniseringen av IKT-systemene i 2021. Husbankens kjernesystemer for lån- Bedre og enklere prosesser for plan- og byggesaker og tilskuddsforvaltning skiftes ut, og det nye Regjeringen er opptatt av å utvikle gode digitale systemet vil være bygget på en plattform som gir tjenester som gjør informasjon lett tilgjengelig for mulighet for mer automatisering, integrasjoner og brukeren. Departementet vil videreføre arbeidet tilpasninger til nye digitale løsninger. med å legge til rette for enklere og mer effektive Husbanken har utviklet flere analyseverktøy plan- og byggesaksprosesser, slik at boliger, infra- og veiledere for kommunene og deres samar- struktur og næringsområder kan bygges ut ras- beidspartnere i det boligsosiale arbeidet. Eksem- kere og rimeligere. Med et mer oversiktlig og for- pler på dette er: utsigbart regelverk og med klarere krav, legger – Boligsosial monitor – Monitoren gir kommu- departementet også til rette for økt produktivitet i nene oversikt over deres boligsosiale situasjon, næringslivet. Reglene blir enklere, næringen spa- og inneholder indikatorer på prioriterte bolig- rer tid på byggesøknader og kommunene kan pri- sosiale innsatsområder; for barn og unge, oritere ressursene sine bedre. Sentrale og lokale bostedsløse, eldre, og for personer med ned- myndigheter og næringen tar denne utfordringen satt funksjonsevne. Monitoren skal bidra til at på alvor, blant annet ved å utvikle og tilby nye digi- kommunene kan ta bedre og mer kunnskaps- tale søknads- og saksbehandlingsløsninger. Ved baserte beslutninger i sitt bolig- og planleg- utgangen av 2019 hadde 184 kommuner anskaffet gingsarbeid. fagsystem for digital byggesaksbehandling. – Behovsmelding – Husbanken har utviklet en Bedre arealutnyttelse og redusert reisetid gir digital behovsmelding, hvor kommunene mel- mer effektiv ressursbruk for samfunnet og bidrar der inn behov for tilskudd og startlån, som gir til reduserte utslipp av klimagasser og dermed til Husbanken oversikt over kommunenes helhet- bærekraftsmål 13 om å stoppe klimaendringene. lige behov. Samordning og god oppfølging av bolig-, areal- og transportplanleggingen er viktig, særlig i de store byområdene. Regjeringen arbeider med å se på hvordan det kan legges til rette for raskere og 2020–2021 Prop. 1 S 19 Kommunal- og moderniseringsdepartementet enklere gjennomføring av utbygging i kompli- Norges geologiske undersøkelser og Havfors- serte fortettings- og transformasjonsområder. kningsinstituttet, som vil kartlegge naturressur- Regjeringen styrker det lokale selvstyret i ser i kystnære områder. Det vil gi kunnskaps- planleggingen. Det betyr at fylkeskommunene og grunnlag som en rekke samfunnsaktører kan dra kommunene får større ansvar for å sikre nasjonale nytte av. Se nærmere omtale under programkate- og viktige regionale interesser. Regjeringen gori 13.90. ønsker at regional og lokal samfunns- og areal- Digitalisering av byggesaksprosessen er et planlegging skal være basert på en åpen dialog viktig innsatsområde for å oppnå økt og effektiv mellom alle parter, der også staten deltar. boligbygging og lavere kostnader. Direktoratet for Regjeringen vil fortsette å forenkle plan- og byggkvalitet (DiBK) har siden lanseringen av bygningsloven og tilhørende forskrifter. Forslag ByggNett strategien i 2014 jobbet med å tilrette- til forenklinger og tydeliggjøring av plan- og byg- legge for framtidens digitale byggesektor. En ningslovens bestemmelser om eksisterende bygg rekke tiltak for å digitalisere byggesaksprosessen har vært på høring. Målet er at det skal bli er gjennomført. Gjennom regelverksplattformen enklere, rimeligere og mer forutsigbart for bolig- Fellestjenester BYGG blir byggesøknader auto- og bygningseiere å gjøre endringer i byggene matisk kontrollert i Altinn før de sendes videre til sine. Departementet har også sendt på høring for- riktig kommune. slag om å unnta flere tiltak fra søknadsplikt i plan- DiBK har tilrettelagt for digitalt bruk av regel- og bygningsloven. Målet er at det skal bli enklere verket, mens næringen har utviklet sluttbruker- å gjøre små tiltak på egen eiendom uten å måtte løsningene. Målet har vært å skape et attraktivt søke. Dette frigjør ressurser i kommunen, i tillegg marked for kommersielle aktører som kan tilby til at folk får større frihet til å gjøre tiltak på egen gode søknadsløsninger til innbyggere og profesjo- eiendom. nelle aktører. Fem leverandører i markedet tilbyr Regjeringen prioriterer å digitalisere og foren- nå digitale søknadsløsninger for innsending av kle plan- og byggesaksprosessene. Arealplaner bør byggesøknader og digital nabovarsling. bli enklere å forstå og bruke, og mer entydige. I samarbeid med KS sikrer DiBK at det finnes Visualisering gir bedre kommunikasjon og med- gode løsninger for byggesaksbehandling i kom- virkning i planprosessene, og er også et viktig munene. eByggesak er etablert som standard for bidrag i arbeidet med digitale byggesaksprosesser. digital byggesaksbehandling, noe som gjør Departementet utreder for tiden lovendringer behandlingen av digitale byggesøknader mer som skal forbedre og effektivisere planlegging effektiv og standardisert. etter plan- og bygningsloven. Departementet tar I 2020 ble det bevilget 20 mill. kroner til tre sikte på å sende forslag på høring i 2021. delprosjekter for ytterligere digitalisering av plan- Gjennom oppfølging av nasjonal geodatastra- og byggesaker, jf. Prop. 127 S (2019–2020) Om tegi arbeider departementet med å sikre et nasjo- økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet og nalt kunnskapsgrunnlag av geografisk informa- Innst. 360 S (2019–2020). Prosjektene støtter opp sjon som møter viktige samfunnsbehov. Arbeidet under målet om raskere og mer digitale plan- og med nasjonal detaljert høydemodell fortsetter, og byggesaksprosesser, som igjen bidrar til en mer er foran skjema. Målet er at hele fastlands-Norge velfungerende tilbudsside i byggemarkedet. skal være dekket med høypresisjons høydedata i Bustadbyggjelagslova, burettslagslova og eier- løpet av 2022. Høydemodellen styrker blant annet seksjonsloven («boliglovene») gjenspeiler ikke grunnlaget for klimatilpasning, ressurskartleg- den teknologiske utviklingen og boligselskapenes ging og flom- og skredvern i planarbeidet. Det leg- behov for effektive, fleksible og digitale møter, ges til rette for bedre og enklere prosesser for elektronisk kommunikasjon mv. Virusutbruddet utveksling av eiendomsinformasjon. Elektronisk våren 2020 medførte et akutt behov for å gjøre tinglysing, videreutvikling av matrikkelen og lovene teknologinøytrale. Dette var også bedre tilrettelegging av det offentlige kartgrunn- etterspurt før virusutbruddet. Departementet vil laget (DOK), er tiltak som vil gi bedre kunnskaps- derfor fremme forslag om lovendringer som vil til- grunnlag. De ulike tiltakene vil komme til nytte passe lovene til dagens digitale virkelighet. både for kommunesektoren, offentlige etater, Regjeringen fastsatte i juni 2020 et videreutvi- næringslivet og innbyggerne. Departementet til- klet nullvekstmål: I byområdene skal klimagassut- rettelegger også for relevant statistikk om areal- slipp, kø, luftforurensning og støy reduseres gjenbruk. nom effektiv arealbruk og ved at veksten i person- Kartverket startet 2020 et pilotprosjekt for transporten tas med kollektivtransport, sykling og marine grunnkart sammen med fylkeskommuner, gange. Byvekstavtalene er et virkemiddel for å nå 20 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet dette målet. Byvekstavtalene skal også bidra til mer vi kan nå bærekraftsmål 8 om anstendig arbeid og effektiv arealbruk og mer attraktive by- og tett- økonomisk vekst, og mål 10 om industri, innova- stedssentre. Dette vil bidra til å nå bærekraftsmå- sjon og infrastruktur. lene, særlig mål 11 om bærekraftige byer og lokal- Regjeringen la i august 2020 fram Meld. St. samfunn. Arealdelen av avtalene skal sikre en 31(2019–2020) Samisk språk, kultur og samfunnsliv, effektiv og forutsigbar oppfølging av regionale og med tema digitalisering. Meldingen belyser mulig- interkommunale areal- og transportplaner. Avta- hetene, men også utfordringene stat og kommune lene skal medføre forpliktende samarbeid om utvik- står ovenfor, når de skal tilby digitale tjenester til ling av kollektivknutepunkter, samtidig som by- og samiske innbyggere, og de utfordringene samiske bokvaliteten ivaretas. Det er viktig at staten følger innbyggere støter på i en digital hverdag. opp sin lokaliseringspolitikk aktivt og tydelig i stor- Arbeidet med digitalisering av offentlige tje- byområdene hvor det inngås byvekstavtaler. Se nester skal fortsette i tråd med føringene i Meld. nærmere omtale under programkategori 13.90. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet. Digitali- seringsstrategien for offentlig sektor prioriterer Digitalisering av Norge utvikling av løsninger for sammenhengende tje- Formålet med IT-politikken er å påvirke utviklin- nester som skal underbygge syv ulike livshendel- gen i bruken av IT for å oppnå forenkling og effek- ser. Samarbeidet med privat sektor skal forster- tivisering i offentlig sektor, understøtte innovasjon kes, blant annet gjennom etablering av et eget og verdiskaping i næringslivet, og en bærekraftig program for oppstartsselskaper og videre arbeid og inkluderende samfunnsutvikling. Økt digitali- med DSOP-prosjekter (Digital Samhandling sering er, og vil være, et viktig og kraftfullt virke- Offentlig Privat). I takt med den økende digitalise- middel for å kunne nå disse målene. Gode og ringen vil også kompetanse være helt sentralt. Det robuste mobil- og bredbåndsnett, felles økosys- er spesielt viktig å sørge for tilstrekkelig IKT-spis- tem for digital samhandling i offentlig sektor, god skompetanse med relevant innhold. Utdanningen tilgang til digital kompetanse og ivaretakelse av og kompetansen må vare hele livet. Digital kom- sikkerhet og personvern er viktige forutsetninger petanse hos arbeidstakere må kunne utvikles i for måloppnåelsen. Tillit til digital infrastruktur, takt med endringene i arbeidets innhold, jf. regje- tillit til fellesløsningene og tillit aktørene imellom ringens kompetansereform.1 Lover og regulerin- er også sentralt i den videre digitaliseringen av ger må tilpasses den digitale utviklingen. Et res- Norge. Digital inkludering har blitt enda viktigere surssenter for juss, forretningsmodeller og deling etter virusutbruddet, når mer av samhandlingen i av data etablert i Digitaliseringsdirektoratet, skal samfunnet foregår digitalt. Derfor må arbeidet kunne fange opp aktuelle behov for dette, og bistå med digital deltakelse og kompetanse i befolknin- offentlige og private virksomheter med å løse gen styrkes i tiden framover. blant annet juridiske utfordringer. Gode rammebetingelser for utvikling og bruk av digitale tjenester og nye forretningsmodeller i alle sektorer, er sentralt for å understøtte verdiska- Regjeringens strategi for digitalisering av offentlig ping i næringslivet. Et tiltak er opprettelse av en sektor regulatorisk sandkasse for kunstig intelligens og Digital agenda for Norge fastsatte prinsippene for personvern. Det har også vært viktig å understøtte digitalisering av offentlig sektor på et overordnet verdiskaping i næringslivet gjennom å legge til nivå. Disse er ytterligere konkretisert i Én digital rette for tidlig utbygging av 5G (neste generasjons offentlig sektor – Digitaliseringsstrategi for offentlig mobilnett), blant annet ved å bidra med frekvens- sektor 2019–2025 (juni 2019). Strategien markerer ressurser og forutsigbare sikkerhetskrav for 5G. også en forsterket innsats og samordning på digi- Bedre tilgang til, og større muligheter for deling av taliseringsområdet, slik det er varslet i Granavol- data, både innad i offentlig sektor, med næringsli- den-plattformen. vet og innad i næringslivet, er en forutsetning for Sentralt i strategien er de syv livshendelsene. videreutvikling av datadrevne forretningsmodeller De ansvarlige departement for hver livshendelse og nytt næringsliv, ikke minst i distriktene. skal ta utgangspunkt i eksisterende prosjekter for å De mulighetene som teknologien gir, må etablere og realisere mer sammenhengende tjenes- utnyttes. Dette forutsetter omstillingsevne, samar- ter. Det er gitt midler via StimuLab for et arbeid ret- beid på tvers av virksomheter og sektorer, mellom staten og kommunene, samt et utstrakt samarbeid 1 Meld. St. 14 (2019–2020) Kompetansereformen – Lære med privat sektor. Økt produktivitet vil bidra til at hele livet 2020–2021 Prop. 1 S 21 Kommunal- og moderniseringsdepartementet tet mot innovasjon og tjenestedesign for å stimu- sjon. I dette ligger økt viderebruk av offentlige lere til en mer brukerorientert eksperimentering data, bruk av stordata i offentlig sektor, utvikling og nyskaping for livshendelsene «alvorlig sykt og bruk av kunstig intelligens og tilrettelegging barn» og «starte og drive en frivillig organisasjon». for utviklingen av smarte byer og samfunn. Livshendelsen «dødsfall og arv» har fått støtte fra Skytjenester kjøpt i markedet kan gi lavere medfinansieringsordningen. Av strategien framgår kostnader enn tradisjonell IT. For de fleste virk- det at regjeringen vil fortsette å utvikle digitale løs- somheter betyr skytjenester også mer profesjonell ninger som tar utgangspunkt i brukernes behov på og sikker drift. I 2018 utredet departementet og tvers av sektorer og forvaltningsnivå. De offentlige Digitaliseringsdirektoratet muligheten for å eta- virksomhetene må forenkle og samordne slik at blere en innkjøpsordning/markedsplass for sky- brukeren i størst mulig grad kan gjøre én henven- tjenester rettet mot offentlig sektor. Markedsplas- delse til offentlig sektor for å løse sammensatte sen skal gjøre det enklere for virksomhetene å behov. Informasjonen må deles internt i forvaltnin- anskaffe sikre, lovlige og kostnadseffektive skytje- gen, og innbyggerne må få tilpassede tjenester ut nester, gi dem oversikt over tilbudet i markedet, fra livssituasjon. Tilsvarende må også tjenester for prosesstøtte i anskaffelsesprosessen, og støtte til næringslivet samordnes bedre. sikkerhets- og risikovurderinger. En første ver- Forvaltningen skal fortsette å styrke arbeidet sjon av markedsplassen blir etablert i Digitalise- med informasjonsforvaltning og deling av offent- ringsdirektoratet ved årsskiftet 2020/21. lige data, innenfor rammen av personvernreglene. Evnen til å utvikle og ta i bruk ny teknologi vil Dette er viktig for å nå det langsiktige målet om at være avgjørende for Norges samlede konkurranse- innbyggere og næringsliv skal gi samme informa- evne. Det forutsetter kompetanse. Det er behov for sjon kun én gang. Arbeidet for å få til effektiv tilstrekkelig spesialisert IKT- kompetanse, anvendt utveksling og gjenbruk av informasjon på tvers i kompetanse og tverrfaglig kompetanse, både i forvaltningen må prioriteres. Gjenbruk av data må næringslivet og offentlig sektor. For å understøtte også økes på tvers av statlig og kommunal sektor. dette, er det viktig at universitets- og høyskolesek- Offentlige data er en viktig ressurs for næringsli- toren evner å dimensjonere sine studier på en best vet og samfunnet ellers. Regjeringen vil arbeide mulig måte, i dialog med næringslivet. I perioden for at offentlige data skal være bedre tilgjengelig fra 2015 til 2019 ble det tildelt midler til nesten for viderebruk. 1 600 nye studieplasser innen IKT-relaterte fag. I Av digitaliseringsstrategien framgår det at sta- Utdanningsløftet 2020 som skulle motvirke skade- ten skal ta ansvar for mer samordnet digitalisering virkningene av det pågående virusutbruddet, ble og IT-utvikling på tvers av statlig og kommunal sek- det tildelt midler til 4 000 nye studieplasser som tor. Dette vil blant annet innebære at statlige virk- skulle opprettes allerede i høstsemesteret 2020. somheter skal samordne seg når det utvikles digi- 1 400 av disse gikk til matematisk-naturvitenskape- tale løsninger som kommunesektoren skal benytte. lige fag med vekt på informatikk, og teknologiske Ivaretakelse av personvern og informasjonssik- fag med vekt på IKT. kerhet er avgjørende for at offentlig sektor skal lyk- Digital kompetanse og deltakelse i hele befolk- kes med digitaliseringsarbeidet. Digitaliseringen ningen gjennom livsløpet er en sentral forutset- krever gjennomgripende endringer i måten offent- ning for å hente ut gevinstene av digitalisering i lig sektor utfører sine oppgaver på, og dermed offentlig og privat sektor. I 2020 ble det over stats- også hvordan man sikrer og forvalter dokumenta- budsjettet bevilget 6,1 mill. kroner til tiltak som sjon. Ambisjonen om økt digitalisering i offentlig skal styrke veiledningstilbudet til innbyggere som sektor betyr at fokuset på personvern og informa- har behov for å styrke sin digitale kompetanse. sjonssikkerhet også må økes. Dette skal være en I 2019 har 13 prosjekter fått tilsagn om medfi- del av ethvert digitaliseringstiltak i forvaltningen nansiering fra medfinansieringsordningen for digi- fra starten, og i hele tiltakets livssyklus. taliseringsprosjekter. Dette vil bidra til at flere lønn- I samarbeid med KS har regjeringen etablert somme og innovative prosjekter blir gjennomført, en finansieringsordning for kommunale digitalise- slik at digitaliseringstempoet i offentlig sektor ringsprosjekter, kalt DigiFin. Prosjektene Digi- økes. I årene 2016–2020 er det gjennom ordningen helse, Digisos og Minside er blant de første felles- gitt tilsagn på til sammen 626,4 mill. kroner til i alt prosjektene som er tatt inn i DigiFin. Ved å utvikle 62 prosjekter. Samlet prosjektkostnad er beregnet løsninger sammen får kommunene bedre kvalitet til om lag 990 mill. kroner. Den potensielle innspa- og lavere pris på det som utvikles. ringen for det offentlige som følge av de 62 prosjek- Departementet tilrettelegger for at forvalt- tene er om lag 9,2 mrd. kroner, beregnet over ti år. ning og næringsliv kan utnytte datadrevet innova- Fra 2020 er ordningen utvidet til også å kunne 22 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet finansiere fellestjenester og tverrgående tiltak som seringstempo. I 2020 ble det bevilget over understøtter målet i regjeringens digitaliserings- 700 mill. kroner til nye digitaliseringstiltak. Regje- strategi om sammenhengende tjenester. Det vises ringens budsjettforslag innebærer 1 542,1 mill. til nærmere omtale av medfinansieringsordningen kroner til nye digitaliseringstiltak i 2021, jf. tabel- under programkategori 13.40. len under. Regjeringens forslag til satsinger og omprioriteringer vil gjøre det mulig å realisere digitaliseringstiltak som vil bidra til forenkling og Om lag 1,5 mrd. kroner til nye digitaliseringstiltak i effektivisering i offentlig sektor, bedre offentlige 2021 tjenester og økt IT-sikkerhet. Regjeringen foreslår en offensiv satsing på digitalisering, og opprettholder et høyt digitali-

Tabell 2.1 Nye digitaliseringstiltak i statsbudsjettet for 2021

Forslag (mill. Departement Kort omtale av tiltaket kroner) ASD Innføring av ny offentlig tjenestepensjon i SPK 30,0 ASD Utfasing Arena og Abetal 60,0 FIN Bruk av A-ordningen for OTP i privat sektor 77,2 JD Digitale domstoler 42,6 HOD Akson 282,0 KMD Datafabrikken 16,0 KMD Drift og forvaltning Altinn 45,0 KMD Innføring av sak- og arkivsystem i departementsfellesskapet 25,0 KMD Medfinansieringsordningen (tilsagnsramme)1 189,5 KMD Bredbåndsutbygging2 264,1 KMD Frikjøp av eiendomsdata 11,0 KMD Digital Europe Programme 56,2 UD Nytt digitalt system for eksportkontroll av forsvarsmateriell og flerbruksvarer (intern omdisponering) 3,0 KD Grunnleggende teknologiforskning med vekt på IKT 62,5 KD Digital undervisning i kommuner 80,0 KD Bedre bruk av digital teknologi i undervisningen i høyere utdanning 7,5 KD Nasjonalt vitenarkiv 10,0 NFD Fiskeridirektoratet – økt ressurskontroll og tilsyn 20,0 NFD Nytt system for akvakultursøknader 8,8 SD Digitalisering Luftfartstilsynet 1,7 SD Digitalisering Statens vegvesen 150,0 SD Entur 20,0 FD Felles IKT-løsning for SMK, departementene og DSS 80,0 Sum 1 542,1 1 Bevilgningen til medfinansieringsordningen i 2021 vil kunne utløse offentlige digitaliseringsinvesteringer med samlet budsjett på mellom 218 og 379 mill. kroner. 2 Beløpet i tabellen reflekterer nivået på støtte i 2021. Nivået på støtte til bredbåndsutbygging ble økt i saldert budsjett for 2020, og dette nivået videreføres i 2021. Bevilgningen i 2020 ble ytterligere økt til 406 mill. kroner av Stortinget ved behandlingen av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. 216 S (2019–2020). 2020–2021 Prop. 1 S 23 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Nedenfor følger omtale av noen av tiltakene som sammen 21,4 mill. kroner i forbindelse med revi- er nevnt i tabellen. For tiltak under Kommunal- og derte nasjonalbudsjett for 2019 og 2020 til å moderniseringsdepartementet vises det til egen utvikle et slikt arkiv. Fra 2022 vil vitenarkivet bli omtale i denne proposisjonen. brukerfinansiert av de som deponerer forsknings- Regjeringen foreslår å bevilge 8,8 mill. kroner resultat. til et nytt system for akvakultursøknader. Tiltaket Regjeringen foreslår å bevilge 7,5 mill. kroner skal finansiere et felles digitalt søknadssystem for til bruk av digital teknologi i undervisningen i akvakultursøknader på tvers av alle involverte høyere utdanning. Av dette skal 5,3 mill. kroner myndigheter, og vil bidra til en mer effektiv saks- benyttes til å fullføre arbeidet med en felles nasjo- behandling og lavere gebyrer på lengre sikt. Den nal løsning for lagring og deling av digitale foreslåtte investeringen vil redusere den enkelte læringsressurser. Løsningen vil gjøre det lettere næringsaktørs tidsbruk i møte med forvaltningen, for undervisere og studenter å finne kvalitets- enten det dreier seg om ulike søknader/meldin- sikrede læringsressurser uavhengig av lærestedet ger eller periodiske rapporteringsplikter som i deres. Kunnskapsdepartementet vil også styrke større grad kan reduseres gjennom en tettere arbeidet som universitetet og høyskoler gjør for at løpende dialog. Gjennom satsingen vil Fiskeridi- de som underviser skal oppnå god utdanningsfag- rektoratet også kunne tilby andre etater, som Mat- lig digital kompetanse. 2,2 mill. kroner går til Unit tilsynet, en felles kommunikasjons- og rapporte- for at Diku, Unit og NOKUT sammen kan inn- ringskanal. Det vil være en forenkling og effektivi- hente mer kunnskap om effektene av digital tek- sering for næringen, og løsningen sikrer at myn- nologi for utdanning, og legge til rette for at insti- dighetene spør om de samme opplysningene kun tusjonene kan dele sine erfaringer og heve den én gang. utdanningsfaglige digitale kompetansen til sine Regjeringen foreslår å styrke Fiskeridirektora- ansatte. tets kapasitet og kompetanse til å drive en fram- Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til tidsrettet, effektiv og troverdig ressurskontroll, Luftfartstilsynet med 1,7 mill. kroner til imple- og til utvikling av ny teknologi som gjennom auto- mentering av nødvendige elektroniske tjenester matisert datafangst gir ikke-manipulerbare data slik at arbeidsprosessene internt i tilsynet effekti- fra fiskeriene. Det anslås at om lag 20 mill. kroner viseres. Dette vil bidra til raskere og mer enhetlig vil bli benyttet til IT-relaterte investeringer. saksbehandling og bedre service. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Sta- Regjeringen foreslår å bevilge 150 mill. kroner tens pensjonskasse med 30 mill. kroner slik at til teknologi og digitalisering i Statens vegvesen. arbeidet med administrative forberedelser til inn- 50 mill. kroner settes av til utvikling av ny tekno- føring av ny offentlig tjenestepensjon kan fort- logi innenfor transportområdet, blant annet sette. Den nye tjenestepensjonen vil få virkning dataplattformen til Nasjonal vegdatabank og eta- for utbetalt pensjon når 1963-kullet fyller 62 år, det blering av infrastruktur for samvirkende intelli- vil si fra 2025. gente transportsystemer (ITS), samt drift og for- Våren 2020 ble det bevilget 80 mill. kroner for valtning av eksisterende systemer. 100 mill. kro- å utjevne forskjeller mellom kommuner når det ner settes av til utvikling av nye digitale løsninger gjelder digital hjemmeundervisning. Regjeringen og fullføring av planlagte selvbetjeningsløsninger foreslår for 2021 å bevilge 80 mill. kroner for å for trafikant- og kjøretøyområdet, samt drift og støtte oppunder mer langsiktige mål og tiltak i forvaltning av eksisterende systemer. digitaliseringsstrategien med tilhørende hand- Regjeringen foreslår en bevilgningsøkning på lingsplan for grunnopplæringen, herunder støtte 20 mill. kroner til Entur. Økningen skal blant til digital undervisning. Tiltaket må også ses i annet legge til rette for en mer effektiv forvaltning sammenheng med implementering av nye lære- og bruk av de stadig økende mengdene data som planer. genereres i kollektivsektoren. Identifikasjon av Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til verdiøkende datasett og kombinasjoner av disse i grunnleggende teknologi med vekt på IKT med kollektivsektoren kan danne grunnlag for inn- 62,5 mill. kroner. Tiltaket er relevant for opptrap- sikts- og prediksjon basert på kunstig intelligens. pingsplanen teknologiløft under Langtidsplan for Innsikt og analyse basert på data/stordata bidrar forskning og høyere utdanning. til forbedrede beslutningsgrunnlag i sektoren og Regjeringen foreslår å bevilge 10 mill. kroner i vil kunne gi gevinster på en rekke områder, blant 2021 til siste fase av utviklingen av et digitalt annet knyttet til planlegging, drift og bedre tjenes- vitenarkiv for deponering av vitenskapelige publi- ter til brukerne. Den økte bevilgningen vil også kasjoner og forskningsdata. Unit har blitt tildelt til bli brukt på utvikling av felles systemer for salg av 24 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet sømløse billetter i norsk kollektivsektor, samt ska- sterke innsatsen overfor vanskeligstilte på bolig- lering av Enturs dataforvaltningssystemer. markedet. Dette er en del av arbeidet med Regjeringen foreslår å bevilge 282 mill. kroner bærekraftsmål 1.3 om sosiale velferdsordninger, til investeringer i Akson og samhandlingsløsning. 10.3 om å redusere forskjeller i levekår og 11.1 om Det foreslås 93 mill. kroner til programaktiviteter i å sikre tilgang til tilfredsstillende og trygge boli- felles kommunal journalløsning for kommunale ger. helse- og omsorgstjenester utenfor helseregion Vanskeligstilte på boligmarkedet er ingen ens- Midt-Norge. I tillegg foreslås det 189 mill. kroner artet gruppe. Noen er vanskeligstilte i en kortere til steg 1 i samhandlingsløsningen. Konseptet periode, og trenger noe økonomisk hjelp for å består av en felles journalløsning for kommunale bedre situasjonen sin. Andre trenger mer omfat- helse- og omsorgstjenester i kommuner utenfor tende og langvarig veiledning og tilbud om offent- helseregion Midt-Norge, og en løsning for sam- lige tjenester for å mestre boforholdet. handling mellom alle kommuner og spesialisthel- Regjeringen vil sørge for at Husbanken har til- setjenesten. Samfunnsmålet er bedre helse for strekkelige rammer til å dekke boligsosiale behov, innbyggerne gjennom en kunnskapsbasert og og fleksible ordninger tilpasset den enkeltes og bærekraftig helse- og omsorgstjeneste som utnyt- kommunenes behov. Bostøtte, startlån, og lån og ter teknologiske muligheter for å tilby helhetlige tilskudd til utleieboliger er de viktigste økono- og sikre tjenester av høy kvalitet. miske virkemidlene. I tillegg til de nye digitaliseringstiltakene Regjeringen vil sørge for en god og målrettet nevnt over, videreføres allerede vedtatte digitalise- bostøtteordning. Bostøtten skal gi husstander ringssatsinger på flere sentrale områder. En rekke med lave inntekter og høye boutgifter bedre prosjekter blir gjennomført innenfor gjeldende mulighet til å skaffe seg og beholde en egnet rammer. bolig. Regjeringen har styrket bostøtten flere gan- Det er høy aktivitet i digitaliseringen av helse- ger. I statsbudsjettet 2019 ble bostøtten til barnefa- sektoren, og erfaringer fra koronautbruddet har milier og andre store husstander styrket med i vist at det er potensial for å framskynde dette alt 126 mill. kroner i form av høyere boutgiftstak. arbeidet. Regjeringen foreslår å bevilge ytterli- Dette tilsvarer en helårsvirkning om lag 225 mill. gere 35 mill. kroner til arbeidet med å realisere en kroner fra 2020. nasjonal helseanalyseplattform. Til sammen fore- Virusutbruddet kan føre til at flere får økono- slås det 235,3 mill. kroner i 2021 til investeringer i miske utfordringer og problemer på boligmarke- teknisk infrastruktur, etablering av en permanent det. For å bidra til å bøte på situasjonen, ble forvaltningsfunksjon og øvrige aktiviteter i regi av bostøtteordningen midlertidig styrket med Helsedataprogrammet for å realisere helseanaly- 500 mill. kroner i 2020 jf. Prop. 67 S (2019–2020) seplattformen som en nasjonal løsning for tilgjen- Om økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet og geliggjøring og analyse av helsedata. Det skal leg- Innst. 216 S (2019–2020). ges til rette for avanserte analyser på tvers av hel- Regjeringen fortsetter å prioritere bostøtten, seregistre og andre kilder til helseopplysninger. og foreslår flere nye tiltak i 2021. Blant annet Samtidig skal personvernet styrkes gjennom foreslår regjeringen å øke støtten både til enslige bedre innsynstjenester, bedre muligheter til å gi og barnefamilier som har høyere boutgifter enn og trekke samtykker og bedre sporing av bruken det som blir lagt til grunn i beregningen av av opplysningene. Målet er å forbedre utnyttelsen bostøtte i dag. I tillegg foreslår regjeringen å av norske helsedata samtidig som personvern og likestille begge foreldrene i tilfeller der barnet sikkerhet styrkes. har delt bosted. Det vises for øvrig til omtale i de enkelte Regjeringen foreslår å øke lånerammen til departementers fagproposisjoner. Husbanken med 4 mrd. kroner i 2021, fra 16 mrd. kroner til 20 mrd. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Lånerammen skal dekke en økt satsing på 2.5 Trygge og gode boforhold startlån, lån til utleieboliger og lån til boligkvalitet. Gjennom startlån får de med langvarige finansier- Egnede boliger for alle ingsproblemer mulighet til å eie egen bolig. Selv om samfunnet har godt utbygde velferdsord- Selv om eierlinjen står sterkt i Norge, skal det ninger, er det fortsatt en del som ikke får den hjel- også være et godt alternativ å leie bolig. Gjennom pen de har behov for. Regjeringen styrker arbei- lån til utleieboliger bygger og kjøper både private det med å tette hullene i sikkerhetsnettet for grup- og kommuner flere egnede utleieboliger. Til- per som i dag faller gjennom, blant annet ved å forskudd til utleieboliger skal også bidra til flere 2020–2021 Prop. 1 S 25 Kommunal- og moderniseringsdepartementet egnede utleieboliger for vanskeligstilte på bolig- utvikle felles overordnet kunnskapsgrunnlag, for markedet. Regjeringen vil vurdere forsøk på flere å støtte opp om arbeidet i de enkelte områdesat- leie-til-eie-modeller og alternative botilbud for per- singene. Det er tatt initiativ til å videreutvikle et soner med rusproblemer og psykiske lidelser. nordisk samarbeid, for å dele kunnskap og erfa- Lån til boligkvalitet bidrar til flere miljøvenn- ringer om arbeidet gjennom Nordisk ministerråd lige boliger og boliger egnet for eldre og personer fra 2021. med funksjonsnedsettelser. Lånet støtter derfor Regjeringen utnevnte i 2018 et ekspertut- opp om viktige samfunnsmål som ikke løses i mar- valg, By- og levekårsutvalget. Det skal blant kedet alene. annet utrede levekårs- og integreringsutfordrin- Regjeringen tar sikte på å legge fram en stra- ger i områder i og rundt de store byene i Norge, tegi om den boligsosiale politikken høsten 2020. I vurdere den sannsynlige virkningen av område- strategien vil regjeringen komme med tiltak som satsingene, foreslå endringer i eksisterende vir- skal øke måloppnåelsen på det boligsosiale områ- kemidler og strategier og foreslå eventuelle nye det framover. tiltak. Arbeidet med områdesatsinger vil bli vur- I Norge leier 940 000 personer boligen de bor dert på nytt etter at rapporten foreligger. Utval- i. Leiemarkedet utgjør derfor en viktig del av get skal levere en NOU i løpet av desember boligmarkedet. Botrygghet for leietakere inne- 2020. bærer først og fremst beskyttelse mot brå og uventede oppsigelser, vilkårlige utkastelser, uri- melig leieøkning og rett til et uforstyrret privatliv 2.6 Bærekraftsmålene i leieboligen. Leiere har i større grad enn boligeiere dårlige boforhold som trangboddhet, fukt og Verdensmålene for bærekraftig utvikling ble ved- råte, vansker med å varme opp leiligheten og et tatt av FNs medlemsland i 2015. Målene gjelder generelt dårligere opplevd bomiljø. For mange for alle land, og alle land har ansvar for å bidra til å leiere er det også krevende å skaffe seg en stabil nå dem. Det overordnede målet er å oppnå vel- bosituasjon fordi kontraktstidene er korte. Hus- stand for alle på en måte som er forenlig med leietvistutvalget (HTU) er et utenomrettslig tvis- miljø- og klimahensyn. teløsningsorgan som løser tvister mellom utleier Bærekraftsmålene består av 17 hovedmål og leier av bolig på en rask, rimelig og kompe- og 169 delmål. Dette er verdens felles dugnad for tent måte. Regjeringen foreslår å utvide HTUs å utrydde fattigdom og sult, sikre god helse og virkeområde til hele landet i løpet av 2021. Se utdanning, redusere ulikheter og oppnå likestil- nærmere omtale under kap. 585, post 01. ling, sikre rent vann og tilgang til energi, sikre et anstendig arbeidsliv, økonomisk vekst og innovasjon, fremme trygge byer og lokalsamfunn, Områdesatsing i byer bekjempe klimaendringer, sikre ansvarlig forbruk Kommunene har hovedansvaret for å bidra til at og bærekraftig ressursforvaltning på land og i alle innbyggerne har gode levekår i alle deler av havet, arbeide for fredelige samfunn og stimulere byen og til å utvikle bærekraftige lokalsamfunn. til samarbeid. I samarbeid med flere kommuner bidrar sta- Norge skal bidra til at de globale målene nås. ten med en særskilt innsats i enkelte områder i Dette skjer gjennom utviklingspolitikken, gjen- storbyene med høy konsentrasjon av særskilte nom handelsavtaler og ved at norske aktører levekårsutfordringer, jf. bærekraftsmål 10 om ulik- handler i tråd med bærekraftsmålene når de sam- het og 11 om bærekraftige byer og lokalsamfunn. arbeider med utenlandske partnere eller driver Områdesatsingene skal forbedre tjenester og nær- økonomisk virksomhet i andre land. Arbeidet med miljøkvaliteter der behovene er størst, slik at flere bærekraftsmålene har også en nasjonal dimen- blir økonomisk selvstendige og aktivt deltakende i sjon. Her handler det om hvordan målene skal lokalsamfunn og storsamfunn. Satsingene bidrar konkretiseres og følges opp i tråd med regjerin- til å utvikle nye arbeidsformer og metoder for opp- gens politikk, og om koordinering av innsatsen til gaveløsning. Dette gir viktig erfaringsoverføring næringsliv, frivillige organisasjoner, utdannings- mellom sektorene og forvaltningsnivåene og forskningsinstitusjoner, kommuner, fylkes- Departementet samarbeider med Husban- kommuner og stat. ken, de øvrige statlige aktørene og de største Ansvaret for samordningen av det nasjonale byene om å utvikle en digital plattform for læring arbeidet er i 2020 overført til kommunal- og og erfaringsutveksling. Det er opprettet et nett- moderniseringsministeren. Regjeringen planverk for områdesatsing, for å dele erfaringer og legger å legge fram en melding til Stortinget om 26 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet arbeidet med bærekraftsmålene våren 2021, og For Kommunal- og moderniseringsdeparte- har invitert alle virksomheter og organisasjoner til mentets oppfølging av bærekraftsmålene vises det å komme med innspill til dette arbeidet. til Del III Omtale av særlege tema pkt. 7.4. 2020–2021 Prop. 1 S 27 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

3 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren

3.1 Kommunesektorens inntekter i Kostnadsveksten i kommunesektoren i 2020 2020 er oppjustert fra 1,4 pst. i revidert nasjonalbudsjett for 2020 til 1,6 pst. Det skyldes en oppjuste- Regjeringen har varslet at kommunesektoren skal ring av både lønns- og prisveksten fra anslagene i kompenseres for merutgifter og mindreinntekter i mai. Det innebærer at virkningen av lavere lønns- forbindelse med virusutbruddet. I løpet av første og prisvekst nå anslås til 8,2 mrd. kroner, mot halvår 2020 er det gitt ekstrabevilgninger og 9,1 mrd. kroner i revidert nasjonalbudsjett for iverksatt økonomiske tiltak til kommunesektoren 2020. som utgjør 19,6 mrd. kroner. Dette inkluderer en Når ekstrabevilgningene til kommunesekto- midlertidig reduksjon i arbeidsgiveravgiften, som ren knyttet til virusutbruddet holdes utenom, kan gir kommunesektoren en innsparing anslått til den reelle veksten i kommunesektorens samlede 2,2 mrd. kroner. I tillegg er det gitt smittevernut- inntekter i 2020 anslås til 4,4 mrd. kroner. De frie styr kostnadsfritt tilsvarende 0,8 mrd. kroner. inntektene anslås reelt redusert med 2,6 mrd. kro- I Prop. 142 S (2019–2020) foreslår regjeringen ner. Reduksjonen i frie inntekter må ses i sam- å øke bevilgningene til kommunesektoren med menheng med at kommunesektorens skatteinn- 2,5 mrd. kroner. Dette inkluderer en ytterligere tekter i 2019 ble oppjustert med til sammen økning i kompensasjonen til fylkeskommunene 6,6 mrd. kroner sammenliknet med anslaget i knyttet til bortfall av billettinntekter i kollektivtra- revidert nasjonalbudsjett for 2020. Denne oppjus- fikken på 1,5 mrd. kroner. Regjeringen har også teringen ble ikke videreført til 2020. varslet at den tar sikte på å dekke alle nødvendige kostnader kommunesektoren har i forbindelse med testing og smittesporing i tråd med TISK- 3.2 Kommunesektorens inntekter i strategien i 2020 og 2021. Det foreslås derfor å 2021 øke skjønnsmidlene med 500 mill. kroner som skal målrettes til kommuner som har hatt særlig I kommuneproposisjonen for 2021 la regjeringen store utgifter til oppfølging av TISK-strategien. opp til en reell vekst i kommunesektorens sam- Regjeringen vil fortløpende vurdere om det er lede inntekter på mellom 1,4 og 1,9 mrd. kroner. I behov for å sette inn nye tiltak overfor kommune- tråd med etablert praksis regnes veksten i inntek- sektoren i forbindelse med virusutbruddet. I tene i utgangspunktet fra anslått nivå på kommu- nysalderingen av statsbudsjettet for 2020 vil regje- nesektorens inntekter i 2020 etter Stortingets ringen komme med en ny vurdering av merutgif- behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2020. ter, inntektsbortfall og eventuelle behov for juste- Ekstraordinære bevilgninger i forbindelse med ringer i bevilgningene til kommunesektoren. virusutbruddet holdes utenom beregningsgrunn- Kommunesektorens skatteinntekter i 2020 ser laget når veksten skal beregnes, slik ekstraordi- nå ut til å bli 2,25 mrd. kroner høyere enn anslått i nære bevilgninger vanligvis behandles. revidert nasjonalbudsjett for 2020. Årsaken er Det som avviker fra vanlig praksis, er at regje- høyere skatteinngang enn ventet hittil i år fra for- ringen foreslår at det i år, som et særskilt tiltak i skuddstrekket, noe som reflekterer en bedre forbindelse med virusutbruddet, skal gis et sær- utvikling i arbeidsmarkedet enn ventet. I tillegg skilt tillegg i frie inntekter som kompensasjon for viser ny informasjon at utbyttene i 2019 ble en del den reelle skattesvikten gjennom 2020 utover det høyere enn anslått, noe som isolert sett bidrar til å som automatisk kompenseres gjennom at kost- trekke kommunale skatteinntekter i 2020 opp nadsveksten også er lavere. Dette tillegget holdes med om lag 1 mrd. kroner. Det understrekes at utenfor den beregnede veksten sammenliknet det fortsatt er stor usikkerhet om utviklingen i med anslått nivå fra revidert nasjonalbudsjett. Til- kommunesektorens skatteinntekter i 2. halvår legget er fastsatt til 1 926 mill. kroner. I praksis 2020. betyr dette at kommunesektoren i 2021 tilføres i 28 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet overkant av 1,9 mrd. kroner ut over regjeringens uttrykk for hva det vil koste å opprettholde tjenes- forslag til vekst i frie inntekter. Dette er midler tetilbudet i blant annet skole, barnehage og som gir en varig økning i sektorens inntekter, og omsorgstjenesten med uendret standard og pro- de bidrar dermed til styrking av det kommunale duktivitet i tjenestene. tjenestetilbudet. I kommuneproposisjonen for 2021 ble det Holdes det særskilte tillegget utenom, legges anslått en nedgang i kommunesektorens samlede det nå opp til en reell vekst i de samlede inntek- pensjonskostnader i 2020 på rundt 1,9 mrd. kro- tene på 1,7 mrd. kroner, jf. tabell 3.2. Dette tilsva- ner sammenliknet med anslaget i statsbudsjettet rer en reell vekst på 0,3 pst. Ved beregning av real- for 2020. Det ble anslått en vekst i kommunesekto- vekst i kommunesektorens inntekter er det lagt til rens pensjonskostnader i 2021 på om lag 300 mill. grunn en pris- og kostnadsvekst i kommunal kroner. Nedgangen i pensjonskostnadene i 2020 tjenesteyting på 2,7 pst. er nå justert til rundt 1,7 mrd. kroner sammenlik- I kommuneproposisjonen for 2021 varslet net med statsbudsjettet for 2020. Veksten i pen- regjeringen en realvekst i kommunesektorens frie sjonskostnadene i 2021 anslås nå til om inntekter i 2021 på mellom 2,0 og 2,4 mrd. kroner. lag 600 mill. kroner. Veksten i pensjonskostna- Det ble varslet at kommunene ville få mellom 1,6 dene for 2020 og 2021 må ses i sammenheng. og 2,0 mrd. kroner av veksten, og at fylkeskom- Kommunesektorens handlingsrom anslås å munene ville få 0,4 mrd. kroner. øke med om lag 700 mill. kroner i 2021, jf. tabell Regjeringen legger nå opp til en realvekst i 3.1. Da er det tatt hensyn til merutgifter som følge kommunesektorens frie inntekter i 2021 på av den demografiske utviklingen på 1,1 mrd. kro- 2,0 mrd. kroner. Dette tilsvarer en realvekst på ner, og satsinger finansiert innenfor veksten i frie 0,5 pst. Siden veksten beregnes fra anslått inn- inntekter på 200 mill. kroner. tektsnivå i revidert nasjonalbudsjett, påvirker ikke Regjeringens budsjettopplegg innebærer at oppjusteringen av skatteanslaget for 2020 med kommunesektoren får økt handlingsrom, men det 2,25 mrd. kroner, jf. punkt 3.1, nivået på sektorens er fortsatt nødvendig å prioritere og sikre god res- inntekter i 2021. sursbruk. Det gjennomføres i dag et betydelig Regjeringen foreslår en vekst i kommunenes omstillings- og effektiviseringsarbeid i kommune- frie inntekter på 1,6 mrd. kroner. Av veksten sektoren, og bedre organisering av tjenestene kan begrunnes 100 mill. kroner med en særskilt sat- frigjøre midler som vil styrke handlingsrommet ut sing på barn og unges psykiske helse. over veksten i frie inntekter. For fylkeskommunene foreslås det en vekst i frie inntekter på 0,4 mrd. kroner. Av dette Tabell 3.1 Økning i kommunesektorens begrunnes 100 mill. kroner med utgifter knyttet handlingsrom i 2021 til ferjer og nullutslippsbåter. Veksten i frie inntekter i 2021 må ses i sam- Mrd. kroner menheng med kommunesektorens anslåtte mer- Vekst i frie inntekter utover særskilt utgifter som følge av befolkningsutviklingen. tillegg 2,0 Beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi - merkostnader til demografi -1,1 (TBU) viser merutgifter for kommunesektoren i - satsinger innenfor veksten i 2021 på 1,4 mrd. kroner som følge av den demo- frie inntekter -0,2 grafiske utviklingen. Av dette er det anslått at om lag 1,1 mrd. kroner må finansieres innenfor vek- Økt handlingsrom 0,7 sten i frie inntekter. De anslåtte merutgiftene er et 2020–2021 Prop. 1 S 29 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

1200

1000

800

600 r e n o r

k 400

. l l i

M 200

-200

-400 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021

Figur 3.1 Vekst i frie inntekter ut over beregnede demografi- og pensjonskostnader og satsinger innenfor veksten i frie inntekter Kilde: Prop. 1 S for respektive år. Anslag for pensjonskostnader for 2011 og 2012 er gitt av TBU i novemberrapporten 2010 og 2011. Veksten i frie inntekter er regnet fra anslått inntektsnivå i revidert nasjonalbudsjett foregående år. For 2021 er veksten regnet fra anslått inntektsnivå i revidert nasjonalbudsjett for 2020, korrigert for virkningene av virusutbruddet.

Figur 3.1 illustrerer veksten i kommunesektorens frie inntekter etter at beregnede utgifter knyttet til Nærmere om realveksten i samlede inntekter befolkningsutvikling og pensjonskostnader, samt I tabell 3.2 er realveksten i kommunesektorens satsinger innenfor veksten i frie inntekter er truk- samlede inntekter i 2021 på rundt 1,7 mrd. kroner ket fra. Figuren viser at veksten i frie inntekter har dekomponert. gitt et handlingsrom, før effektiviseringsgevinst, Tabell 3.2 Realvekst i kommunesektorens samlede hvert år siden 2015. Handlingsrommet i regjerin- inntekter i 2021 gens forslag til budsjett for 2021 er høyere enn i de senere årene. Mrd. kroner Kommunesektoren skal kompenseres for mer- Frie inntekter 2,0 utgifter og mindreinntekter i forbindelse med virusutbruddet. I denne proposisjonen foreslås Særskilt tillegg 1,9 det at fylkeskommunene kompenseres for min- Frie inntekter knyttet til endringer i dreinntekter i kollektivtrafikken med 1 250 mill. oppgaver1 0,1 kroner. Dette kommer i tillegg til den foreslåtte veksten i frie inntekter. Øremerkede tilskudd -0,8 Regjeringen vil fortsatt følge nøye med på Gebyrinntekter 0,5 utviklingen for kommunesektoren. I løpet av november vil regjeringen legge fram et tilleggs- Realvekst samlede inntekter 3,62 nummer til Prop. 1 S (2020–2021) med foreløpige -Særskilt tillegg i frie inntekter 1,9 anslag for merutgifter og mindreinntekter for kommunesektoren i 2021, med tilhørende bevilg- Realvekst samlede inntekter uten ningsforslag. særskilt tillegg 1,7 1 Disse midlene bevilges som frie inntekter, men regnes ikke med i veksten i frie inntekter siden midlene er knyttet til endringer i pålagte oppgaver. Midlene medregnes i veksten i de samlede inntektene. 2 Veksten i kommunesektorens samlede inntekter anslås til om lag 3,6 mrd. kroner inkludert det særskilte tillegget. 30 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for med videre er å gjøre inntektsnivået i 2020 sam- kommunesektoren, avvikling av oppgaver eller menliknbart med inntektsnivået i 2021. I anslag på regelendringer som har økonomiske konsekven- regnskap 2020 er ekstraordinære bevilgninger ser, blir kommunesektoren kompensert eller knyttet til virusutbruddet ikke medregnet, slik trukket i frie inntekter på grunnlag av beregnet ekstraordinære bevilgninger vanligvis behandles. endring i økonomisk belastning. Disse end- Disse bevilgningene videreføres ikke i 2021. ringene holdes utenom den beregnede veksten i Anslaget på kommunesektorens skatteinntek- frie inntekter, men inngår i veksten i samlede inn- ter i 2021 bygger blant annet på en sysselsettings- tekter. For 2021 utgjør disse bevilgningsend- vekst på 0,6 pst. og en årslønnsvekst på 2,2 pst. fra ringene samlet sett en økning på knapt 0,1 mrd. 2020 til 2021. kroner. Endringene knytter seg til moderasjons- Det er langvarig praksis for at skattørene fast- ordninger i SFO, jf. nærmere omtale under pro- settes med sikte på at skatteinntektene skal gramkategori 13.70. utgjøre 40 pst. av kommunenes samlede inntekter. Øremerkede tilskudd reduseres med netto Forslag til kommunale og fylkeskommunale skat- 0,8 mrd. kroner. Dette må ses i sammenheng med tører for 2021 er fremmet i Prop. 1 LS (2020–2021) blant annet bortfall av havbruksinntekter i 2020. Skatter, avgifter og toll 2021. Den kommunale skattøren foreslås økt med 1,05 prosentpoeng til 12,15 pst. Den fylkeskommunale skattøren fore- Nærmere om realveksten i frie inntekter slås økt med 0,25 prosentpoeng til 2,70 pst. Skatte- Tabell 3.3 viser anslag på kommunesektorens frie inntektene anslås etter dette å utgjøre om lag 40 inntekter i 2020 og 2021 i løpende priser. Inntekts- pst. av kommunenes samlede inntekter i 2021. nivået i 2020 er anslag på regnskap i denne propo- Den forholdsvis sterke økningen i skattøren sisjonen. Det innebærer at oppjusteringen av skat- skyldes blant annet at veksten i inntektsskatt til teanslaget på 2,25 mrd. kroner er medregnet. kommunesektoren anslås å bli lav før endring av Videre er inntektsnivået for 2020 korrigert for skattøren. Dette skyldes blant annet relativt lav oppgaveendringer, regelendringer og endringer i lønnsvekst og en betydelig nedjustering av ansla- finansieringen av kommunesektorens oppgaver. get på skatt fra utbytte for 2020, som i stor grad får Hensikten med å korrigere for oppgaveendringer bokført virkning i 2021.

Tabell 3.3 Kommunenes og fylkeskommunenes frie inntekter

Mill. kroner. Nominelle priser1 Kommunene2 Fylkeskommunene2 Kommunesektoren i alt Pst. Pst. Pst. 20203 2021 endr 20203 2021 endr 20203 2021 endr Skatter i alt 184 363 195 496 6,0 34 540 37 500 8,6 218 903 232 996 6,4 Herav skatt på inntekt og formue 169 560 180 700 6,6 34 540 37 500 8,6 204 100 218 200 6,9 Rammetilskudd4 140 957 139 560 -1,0 39 529 39 262 -0,7 180 486 178 822 -0,9 Sum frie inntekter 325 320 335 056 3,0 74 069 76 762 3,6 399 389 411 817 3,1

1 Pris- og lønnsveksten i kommunesektoren i 2021 (deflator) er anslått til 2,7 pst. 2 Oslo er delt i en kommunedel og en fylkeskommunedel. 3 Anslag på regnskap korrigert for oppgaveendringer og virkningene av virusutbruddet, jf. tabell 6.21 under programkategori 13.70. 4 Omfatter ikke kap. 571, post 21 Spesielle driftsutgifter.

For nærmere omtale av endringer i rammetilskuddet vises det til programkategori 13.70, blant Eiendomsskatt annet tabell 6.21 og etterfølgende omtaler av de Regjeringen foreslår at maksimal eiendomsskatte- ulike endringene. sats for bolig og fritidsbolig reduseres fra 5 til 4 promille fra 2021. Det isolerte inntektsbortfallet 2020–2021 Prop. 1 S 31 Kommunal- og moderniseringsdepartementet som følge av satsreduksjonen anslås til 380 mill. beregning av skatteandelen på 40 pst. av kommu- kroner. Justert for andre endringer kommunene nesektorens samlede inntekter. Det legges ikke kan gjennomføre i reglene, anslås faktisk bortfall opp til å kompensere enkeltkommuner for tap av av eiendomsskatteinntekter for de berørte kom- eiendomsskatteinntekter. munene til 300 mill. kroner samlet. Regjeringen Fra 2019 bortfalt adgangen for kommunene til foreslår at kommunene ikke kompenseres sær- å ilegge eiendomsskatt på produksjonsutstyr og skilt som følge av redusert maksimal eiendoms- installasjoner. Stortinget vedtok en kompensa- skattesats, i tråd med hvordan dette ble håndtert sjonsordning begrenset oppad til 500 mill. kroner. ved reduksjonen fra 7 til 5 promille. Som følge av at lovendringen fases inn over en For kommunesektoren som helhet vil redu- syvårsperiode, trappes kompensasjonen gradvis serte eiendomsskatteinntekter, for en gitt vekst i opp over den samme perioden. I 2020 utgjør frie inntekter, motsvares av økt skatt på inntekt og kompensasjonen 143 mill. kroner, som fordeles formue. Det skyldes at eiendomsskatt inngår ved til 116 kommuner.

Boks 3.1 Kommunesektorens inntekter i 2021 Kommunesektorens samlede inntekter anslås til sammensetningen av inntektene i 2021 og nomi- om lag 580,7 mrd. kroner i 2021. Tabell 3.4 viser nell endring fra 2020.

Tabell 3.4 Kommunesektorens inntekter i 2021

Mrd. kroner Andel av samlede inntekter (pst.) Endring fra 20201 (pst.) Frie inntekter 411,8 70,9 3,1 Skatteinntekter 233,0 40,1 6,4 Rammetilskudd 178,8 30,8 -0,9 Øremerkede tilskudd2 37,0 6,4 0,5 Gebyrer 83,6 14,4 3,3 Merverdiavgiftskompensasjon 29,0 5,0 4,6 Andre inntekter 19,2 3,3 2,7 Totalt 580,7 100,0 3,0 1 Nominell endring. Beregningsgrunnlaget er anslag på regnskap for 2020 korrigert for oppgaveendringer, innlemminger og virkningene av virusutbruddet. 2 Ekskl. tilskudd til kommunenes arbeid med flyktninger, personer med opphold på humanitært grunnlag og asylsøkere.

Kommunesektorens skatteinntekter og rammetil- Øremerkede tilskudd skal benyttes i tråd skudd er sektorens frie inntekter. De frie inntek- med formålet som er angitt for bevilgningen. tene utgjør 70,9 pst. av samlede inntekter. Disse Andelen øremerkede tilskudd utgjør 6,4 pst. av inntektene kan disponeres fritt innenfor rammen de samlede inntektene. av lover og forskrifter, og gir kommunesektoren Gebyrinntekter er kommunale avgifter og rom for lokal tilpasning av virksomheten. egenbetaling for tjenester som leveres av kom- Skatteinntekter er kommunesektorens andel munen, eksempelvis tekniske tjenester, helse- av skatt på alminnelig inntekt fra personlige skatt- og omsorgstjenester og barnehager, og utgjør ytere, formuesskatt samt eiendomsskatt i kom- 14,4 pst. av de samlede inntektene. Merverdiav- muner som har innført det. Størrelsen på skatte- giftskompensasjon er refusjon til kommunesek- inntektene avhenger blant annet av utviklingen i toren for anskaffelser som er merverdiavgifts- skattegrunnlagene og av de kommunale og pliktige, og utgjør 5,0 pst. av de samlede inntek- fylkeskommunale skattørene. Rammetilskudd tene. bevilges på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, kap. 571 og kap. 572. 32 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Som et utgangspunkt bør ikke staten kompensere enkeltkommuner for endringer i skattere- Endring i finansieringen av landslinjer glene når skatten er en frivillig, lokal skatt. Etter Landslinjeordningen skal bidra til å sikre at elever en samlet vurdering foreslår regjeringen å redu- fra hele landet har et nasjonalt tilbud i små og/ sere den samlede kompensasjonen til 300 mill. eller kostbare tilbud i videregående opplæring. kroner. For 2021 innebærer det at kompensasjo- Landslinjetilskuddet, som er finansiert via kap. nen trappes opp med 31,4 mill. kroner. Med 225, post 60 på Kunnskapsdepartementets bud- videre årlig opptrapping med samme beløp i perio- sjett, består av et driftstilskudd og et utstyrstil- den 2022–2025, vil samlet kompensasjon i 2025 skudd til særlig utstyrskrevende linjer. utgjøre 300 mill. kroner. Videregående opplæring blir i hovedsak finan- Fordelingen av kompensasjonen i 2021 er vist i siert via fylkeskommunenes frie inntekter. For å tabell c-k i Berekningsteknisk dokumentasjon til unngå dobbeltfinansiering av landslinjene, vil nye Prop. 1 S (2020–2021) Grønt hefte (H-2468 N). landslinjetilbud og utvidelser av eksisterende landslinjetilbud bli finansiert ved et trekk i samlet rammetilskudd til fylkeskommunene, tilsvarende 3.3 Aktuelle saker av betydning for budsjetteffekten av en ny eller utvidet landslinje. kommunesektoren Nivået på trekket blir beregnet det året landslin- jen blir opprettet/utvidet, og deretter videreført Barn og unges psykiske helse som et varig trekk uten justering for eventuelt Det foreslås at 100 mill. kroner av veksten i de frie endret elevtall innenfor godkjent elevtall. inntektene til kommunene begrunnes med en sat- For budsjettåret 2021 er det ikke foreslått sing på barn og unges psykiske helse. Dette må ses trekk i rammetilskuddet for nye eller utvidede i sammenheng med Opptrappingsplan for barn og landslinjer. unges psykiske helse (2019–2024) som ble behandlet i Stortinget 30. januar 2020. Opptrappingsplanen inneholder både helsefremmende, sykdomsfore- Friskere aldring byggende og behandlingsrettede initiativ. Forebyg- Hvorvidt økt levealder gir flere friske eller flere ging av selvskading inngår i planen. Midlene forde- syke år, er av stor betydning for vurderinger av les etter delkostnadsnøkkelen for kommunehelse. framtidig behov for helse- og omsorgstjenester og Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2020–2021) for for langsiktige analyser av offentlige finanser. I Helse- og omsorgsdepartementet. forskningslitteraturen pekes det ofte på tre ulike hypoteser om forholdet mellom økt levealder og behovet for helse- og omsorgstjenester. Antakel- Lav- og nullutslippsferjer og -hurtigbåter sen om utvidet sykelighet innebærer at økningen i Innenfor ferjesektoren har vi hatt fylkeskommu- forventet levealder faller sammen med en like ner som har gått foran og som har tatt i bruk lav- stor, eller større, økning i antall år med sykelig- og nullutslippsferjer. Disse fylkeskommunene het, mens en antakelse om forkortet sykelighet har fått merkostnader som følge av denne over- innebærer at antall år med god helse øker mer gangen. Vi ser at overgangen til lav- og null- enn forventet levealder. Den tredje hypotesen, utslippsløsninger har kommet langt innenfor utsatt sykelighet, ligger mellom disse ytterpunk- ferjene. Hurtigbåtsegmentet har ikke kommet tene, og innebærer at en økning i levealder både like langt, men det er grunn til å anta at vi vil se vil bety flere «friske» år og flere «syke» år. Det er en lignende utvikling for hurtigbåtene som vi har denne antakelsen som synes å ha stått sterkest i hatt for ferjene. For å gi fylkeskommunene litteraturen de senere år. større mulighet til å prioritere lav- og nullutslipp- I kortsiktige utgiftsframskrivninger for kom- sløsninger for ferjer og hurtigbåter, foreslås det munesektoren og spesialisthelsetjenesten legges at 100 mill. kroner av veksten i de frie inntektene det i dag til grunn at bruken av tjenester i ulike til fylkeskommunene gis med en særskilt for- aldersgrupper for kommende budsjettår er lik deling til ferje- og båtfylkene etter delkostnads- bruken i det siste året vi har tilgjengelige for- nøkkelen for båt og ferje. Se nærmere omtale i bruksdata for. Beregningene legger altså til grunn Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdeparte- at en 70-åring i 2021 vil ha behov for like mye mentet. helse- og omsorgstjenester som en 70-åring i 2020. Dette innebærer at vi i dag ikke tar hensyn til effekten det kommende året av eventuelle endringer i befolkningens helsetilstand. 2020–2021 Prop. 1 S 33 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Flere institusjoner som utarbeider langsiktige mellom økt levealder, helsetilstand og behovet for framskrivninger av helse- og omsorgsutgifter, for- tjenester. Finansdepartementet, Kommunal- og utsetter at økt levealder ledsages av en eller annen moderniseringsdepartementet og Helse- og form for friskere aldring. Antakelsen har tidligere omsorgsdepartementet har derfor lyst ut et også ligget til grunn i ulike dokumenter til Stortin- forskningsoppdrag om disse spørsmålene. get, som stortingsmeldinger om framtidens Figur 3.2 illustrerer det årlige demografibeho- omsorgsutfordringer i 2006 og 2013, og inngår vet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten blant annet i basisforløpet i de langsiktige fram- under to ulike forutsetninger om friske leveår når skrivningene av offentlige finanser i Perspektiv- levealderen øker. Figuren viser at dersom ekstra meldingen 2017. leveår ikke gir flere friske leveår, så anslås det Det kan være flere forhold enn endringer i hel- økte demografibehovet i 2030 til 3,2 mrd. kroner. setilstanden som påvirker befolkningens behov Dette alternativet legger til grunn at en 70-åring i for tjenester, og som ikke fullt ut ivaretas i dagens 2030 vil ha behov for like mye helse- og omsorgs- demografiberegninger. Forholdet mellom økning tjenester som en 70-åring i 2020. Figuren viser i levealder og helsetilstand er usikker, og vil påvir- videre at dersom 3/5 av de ekstra leveårene er kes av både helse- og omsorgstjenestens tilbud, friske år (dvs. fem ekstra leveår gir tre friske år), sykdomsutvikling, livsstil eller andre samfunns- så anslås det økte demografibehovet i 2030 til messige forhold. Internasjonalt har OECD bereg- 2,3 mrd. kroner. Dette alternativet legger til net at ressursbruk i helsetjenesten kan forklare grunn en antakelse om friskere aldring der antall over halvparten av veksten i forventet levealder friske leveår øker med økt levealder, men ikke siden 1990. Det vil si at helsetjenesten har hatt like mye som levealderen. Det årlige demografi- større betydning enn endringer i livsstil og sosio- behovet i 2030 er 0,9 mrd. kroner lavere dersom økonomiske faktorer til sammen. Hvordan vi vide- denne antakelsen om friskere aldring legges til reutvikler helse- og omsorgstjenestene vil derfor grunn sammenliknet med antakelsen om at økt påvirke utviklingen i forventede friske leveår. Det levealder ikke gir flere friske leveår. er behov for mer kunnskap om sammenhengen

3,5

3,0

2,5

2,0

1,5

1,0

0,5

0,0 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030

Demografialternativet (0 friske år) Friskere aldring, 3 år

Figur 3.2 Årlig demografibehov i den kommunale helse- og omsorgstjenesten under ulike forutsetninger om ekstra leveår (mrd. kroner) 34 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

4 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av Rapporteringen på vedtak som innebærer at anmodnings- og utredningsvedtak under Kommu- departementet skal legge fram en konkret sak for nal- og moderniseringsdepartementet. Oversikten Stortinget, for eksempel proposisjon, stortings- inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2019– melding, utredning eller lignende, vil normalt 2020 og alle vedtak fra tidligere stortingssesjoner avsluttes først når saken er lagt fram for Stortin- hvor rapporteringen ikke ble varslet avsluttet i get. Prop. 1 S (2019–2020), samt de vedtakene som Selv om det i tabellen angis at rapporteringen kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 373 S avsluttes, vil det i en del tilfeller kunne være slik at (2019–2020) mente ikke var utkvittert. I enkelte oppfølgingen av alle sider av vedtaket ikke er tilfeller kan oppfølgingen av vedtakene være mer endelig avsluttet. Dette kan for eksempel gjelde omfattende beskrevet under det aktuelle program- vedtak med anmodning til regjeringen om å iva- området i proposisjonen. Det vil i disse tilfellene reta særlige hensyn i politikkutformingen på et være en henvisning til hvor denne teksten finnes. område, der oppfølgingen vil kunne gå over I den fjerde kolonnen i tabellen nedenfor angis mange år. Stortinget vil i disse tilfellene holdes det hvorvidt departementet planlegger at rappor- orientert om den videre oppfølgingen på ordinær teringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avslut- måte, gjennom omtale av det relevante politikk- tes, eller om departementet vil rapportere konkret området i budsjettproposisjoner og andre doku- på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon. menter.

Tabell 4.1 Oversikt over anmodningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer

Rapportering Sesjon Vedtak nr. Stikkord avsluttes (Ja/Nei) 2019–2020 414 Kompensasjon til kommunene og fylkeskommunene i Nei forbindelse med smittesituasjonen 2019–2020 421 Midlertidige korona-tiltak og fradrag i bostøtten (I) Ja 2019–2020 425 BIO-midlene Ja 2019–2020 453 Midlertidig økning av Husbankens låneramme Ja 2019–2020 454 Midlertidig økning av inntektsgrensen i bostøtten Ja 2019–2020 455 Midlertidige korona-tiltak og fradrag i bostøtten (II) Ja 2019–2020 462 Tiltakspakke for aktivitetsfremmende tiltak Ja 2019–2020 467 Vedlikeholdsprosjekt på offentlige bygg Ja 2019–2020 718 Kompensasjon til kommunesektoren i forbindelse med Nei virusutbruddet i lys av ny informasjon 2019–2020 719 Samlede økonomiske konsekvenser av koronapandemien Nei for kommunesektoren 2019–2020 720 Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester Ja 2019–2020 721 Fordeling av ekstrabevilgning til fergefylkene Ja 2019–2020 726 Retningslinjene for fergeavløsningsordningen Ja 2020–2021 Prop. 1 S 35 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Tabell 4.1 Oversikt over anmodningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer

Rapportering Sesjon Vedtak nr. Stikkord avsluttes (Ja/Nei) 2019–2020 727 Tilskuddsordning i forbindelse med fergeavløsnings- Nei ordningen 2018–2019 55 Opplysningsplikt for statsråder og statssekretærer Nei 2018–2019 508 Sameloven Nei 2018–2019 609 22. juli-senteret Ja 2017–2018 65 Redusert sårbarhet i elektronisk kommunikasjon Nei 2017–2018 648 Habilitetsregler og bevisstgjøring om dobbeltroller Nei 2017–2018 705 Nytt regjeringskvartal (I) Ja 2017–2018 706 Nytt regjeringskvartal (II) Ja 2017–2018 707 Nytt regjeringskvartal (III) Ja 2017–2018 708 Nytt regjeringskvartal (IV) Ja 2017–2018 709 Nytt regjeringskvartal (V) Ja 2017–2018 857 Kommunesektorens plikt til å gi universelt utformet Ja informasjon 2017–2018 932 Gjennomgang av kommunenes inntektssystem Ja 2016–2017 700 Stryke listekandidater Nei 2016–2017 705 Hyblifisering Nei 2016–2017 716 Ladepunkt i borettslag og sameier Nei 2016–2017 717 Ladeklare bygg Nei 2016–2017 845 Sørsamisk språk Nei 2015–2016 590 Registrering av økonomiske interesser for Nei departementsråder 2015–2016 646 Fravikelse av plan- og bygningsloven og grannelova ved Nei nasjonal flyktningkrise 2015–2016 861 Endringer i valgloven Nei

Stortingssesjon 2019–2020 Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 52 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet Kompensasjon til kommunene og fylkes- 2020 under Kommunal- og moderniseringsdeparte- kommunene i forbindelse med smittesituasjonen mentet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og Vedtak nr. 414, 19. mars 2020 omsorgsdepartementet og Finansdepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) og «Stortinget ber regjeringen om å kompensere Innst. 197 S (2019–2020). kommunene og fylkeskommunene for urimelige I Prop. 117 S (2019–2020) Tilleggsbevilgninger virkninger av skattesvikt, inntektsbortfall og og omprioriteringer i statsbudsjettet 2020 ga regje- merutgifter i forbindelse med håndteringen av ringen en foreløpig vurdering av de samlede øko- smittesituasjonen og endret økonomisk utvikling nomiske konsekvensene for kommunesektoren siden vedtatt statsbudsjett.» av virusutbruddet. Kompenserende tiltak og bevilgninger til kommunesektoren samt nedjus- 36 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet tert anslag på lønns- og prisvekst, utgjorde samlet sett om lag 5,5 mrd. kroner mer enn de forelø- BIO-midlene pig beregnede virkningene av virusutbruddet i Vedtak nr. 425, 19. mars 2020 2020. På grunn av den store usikkerheten om den «Stortinget ber regjeringen legge til rette for at videre utviklingen av virusutbruddet, varslet fylkeskommunene kan nyttiggjøre seg av BIO- regjeringen et videre arbeid med å analysere og midlene og sørge for at de raskest mulig kommer vurdere de økonomiske konsekvensene av virus- arbeidstakerne til gode.» utbruddet for kommunesektoren, og vurdere hvordan kommunesektoren kan kompenseres for Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er eventuelle ytterligere virkninger av virusutbrud- Prop. 52 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet det. Det vises til vedtak nr. 718 og 719 for nær- 2020 under Kommunal- og moderniseringsdeparte- mere redegjørelse for regjeringens kartlegging mentet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og og oppfølging av de økonomiske konsekvensene omsorgsdepartementet og Finansdepartementet for kommunesektoren av virusutbruddet. (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) og Innst. 197 S (2019–2020). Fylkeskommunene har med regionreformen Midlertidige korona-tiltak og fradrag i bostøtten (I) fått en sterkere kompetansepolitisk rolle, og fikk Vedtak nr. 421, 19. mars 2020 fra 1. januar overført midlene knyttet til arbeids- markedstiltaket bedriftsintern opplæring (BIO). I «Stortinget ber regjeringen sikre at forskyvning forbindelse med statsbudsjettet for 2020 ble ram- av inntekt, og dermed midlertidig inntektsøk- metilskuddet økt med 55 mill. kroner knyttet til ning, som følge av de midlertidige korona-tilta- denne oppgaven. Oppgaven lå tidligere under kene ikke går til fradrag i bostøtten, og umiddel- NAV. bart fremme eventuelle forslag som er nødvendig I forbindelse med virusutbruddet har fylkes- for å sikre dette. Bostøtte som er utbetalt i kommunene mottatt ytterligere 300 mill. kroner påvente av senere ytelse, må også avregnes mot til dette formålet. Regjeringen foreslo 50 mill. kro- senere utbetalinger» ner i den første krisepakken, jf. Prop. 52 S (2019– 2020), og Stortinget bevilget ytterligere 250 mill. Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er kroner, jf. Innst. 216 S (2019–2020). I innstillingen Prop. 52 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet fra Stortinget begrunnes økningen med å støtte 2020 under Kommunal- og moderniseringsdeparte- bedriftsintern opplæring, mulighet til å øke kapa- mentet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og sitet innen videregående opplæring og fagskoler omsorgsdepartementet og Finansdepartementet for de som nå er permittert, samt å styrke de regi- (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) og onale karriereveiledningssentrene. Innst. 197 S (2019–2020). Midlene er fordelt med et likt beløp per inn- Første ledd i anmodningsvedtaket er ivaretatt bygger. Departementet anser med dette at ved at relevante ytelser som blir etterbetalt fra anmodningsvedtaket er fulgt opp. NAV, holdes utenfor når bostøtten beregnes. Ord- ningen er omtalt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2020, og ble innført med virkning Midlertidig økning av Husbankens låneramme fra april 2020, jf. Prop. 117 S (2019–2020) Tilleggs- Vedtak nr. 453, 31. mars 2020 bevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2020 og Innst. 360 S (2019–2020). Skjermingen vil «Stortinget ber regjeringen øke Husbankens bli opprettholdt ut 2020 dersom det er behov for låneramme midlertidig med 5 mrd. kroner og det. Se nærmere omtale under kap. 581, post 70 sikre flere tilgang til blant annet startlån, samt Bostøtte. Andre ledd i vedtaket ville innebære vurdere ytterligere utvidelse ved behov og ber vesentlige kostnader til systemutvikling i Arbeids- regjeringen komme tilbake til de budsjettmessige og velferdsetaten og Husbanken, og medføre konsekvensene i forbindelse med revidert nasjo- betydelige forsinkelser i utbetaling av dagpenger i nalbudsjett 2020.» forbindelse med virusutbruddet. Ved behandlingen Prop. S 117 S (2019–2020) fikk regjeringen Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er derfor tilslutning til ikke å følge opp denne delen Prop. 67 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet av vedtaket. Departementet anser med dette at 2020 under Utenriksdepartementet, Kunnskapsde- anmodningsvedtaket er fulgt opp. partementet, Kulturdepartementet, Justis- og bered- 2020–2021 Prop. 1 S 37 Kommunal- og moderniseringsdepartementet skapsdepartementet, Kommunal- og modernise- andelen justert. Se også omtale under kap. 581, ringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartemen- post 70 Bostøtte. Departementet anser med dette tet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og at anmodningsvedtaket er fulgt opp. familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet og Finansdepar- tementet, samt endringer i skatter, avgifter og toll Midlertidige korona-tiltak og fradrag i bostøtten (II) 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbrud- Vedtak nr. 455, 31. mars 2020 det) og Innst. 216 S (2019–2020). Lånerammen ble økt fra 16 mrd. kroner til «Stortinget ber regjeringen sikre at forskyvning 21 mrd. kroner i 2020, og midlene er tildelt Hus- av inntekt, og dermed midlertidig inntektsøk- banken. De budsjettmessige konsekvensene av ning, som følge av de midlertidige korona-tilta- forslaget ble lagt fram i forbindelse med revidert kene ikke går til fradrag i bostøtten, og fremme nasjonalbudsjett for 2020, jf. Prop. 117 S (2019– eventuelle forslag som er nødvendig for å sikre 2020) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i dette. Bostøtte som er utbetalt i påvente av senere statsbudsjettet 2020 og Innst. 360 S (2019–2020). ytelse, må også avregnes mot senere utbetalin- Departementet anser med dette at anmodnings- ger.» vedtaket er fulgt opp. Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 67 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet Midlertidig økning av inntektsgrensen i bostøtten 2020 under Utenriksdepartementet, Kunnskapsde- Vedtak nr. 454, 31. mars 2020 partementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og modernise- «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en ringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartemen- midlertidig økning av inntektsgrensen i bostøtte- tet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og ordningen til 31. oktober 2020, innenfor et sam- familiedepartementet, Nærings- og fiskerideparte- let proveny på 500 mill. kroner.» mentet, Samferdselsdepartementet og Finansdepar- tementet, samt endringer i skatter, avgifter og toll Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbrud- Prop. 67 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet det) og Innst. 216 S (2019–2020). 2020 under Utenriksdepartementet, Kunnskapsde- Anmodningsvedtaket er i sitt innhold likely- partementet, Kulturdepartementet, Justis- og bered- dende med anmodningsvedtak 421 ovenfor, og skapsdepartementet, Kommunal- og modernise- anses dermed fulgt opp, jf. omtale under vedtak ringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartemen- 421. tet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet og Finansdepar- Tiltakspakke for aktivitetsfremmende tiltak tementet, samt endringer i skatter, avgifter og toll Vedtak nr. 462, 31. mars 2020 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) og Innst. 216 S (2019–2020). «Stortinget ber regjeringen i samråd med KS For å følge opp anmodningsvedtaket ble bout- komme tilbake til Stortinget med en endelig giftstakene midlertidig hevet, samtidig som egen- modell for hvordan tiltakspakken for aktivitets- andelsberegningen er gjort noe lempeligere, jf. fremmende tiltak fordeles.» Prop 117 S (2019–2020) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2020 og Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 360 S (2019–2020). Eksisterende motta- Prop. 67 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet kere får derved midlertidig høyere ytelse, og 2020 under Utenriksdepartementet, Kunnskapsde- mange nye mottakere kan komme til. Tiltaket er partementet, Kulturdepartementet, Justis- og bered- satt i verk med virkning for månedene april – okto- skapsdepartementet, Kommunal- og modernise- ber 2020, og har en anslått budsjettvirkning ringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartemen- på 500 mill. kroner. For enslige husstander ble tet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og takene for årlige boutgifter økt med 17 000 kroner, familiedepartementet, Nærings- og fiskerideparte- for husstander med to personer ble boutgiftsta- mentet, Samferdselsdepartementet og Finansdepar- kene økt med 11 000 kroner, mens for husstander tementet, samt endringer i skatter, avgifter og toll med tre og flere ble boutgiftstakene økt med 8 000 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbrud- kroner. I tillegg ble reglene for beregning av egen- det) og Innst. 216 S (2019–2020). 38 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

I Prop. 127 S (2019–2020) fremmet regjeringen flere tiltak for å få fart på norsk økonomi Kompensasjon til kommunesektoren i forbindelse igjen. med virusutbruddet i lys av ny informasjon Veien ut av krisen handler om å skape flere Vedtak nr. 718, 17. juni 2020 jobber og å få flere permitterte tilbake i jobb. Som ett av flere tiltak for å motvirke arbeidsledigheten, «Stortinget ber regjeringen gjøre nye vurderinger foreslo regjeringen et tilskudd på 2,5 mrd. kroner av behovet for kompensasjon til kommunesekto- til vedlikehold av kommunale bygg og anlegg. Til- ren i lys av ny informasjon både om merutgifter skuddet vil bidra til å skape arbeidsplasser i den og inntektsbortfall i kommunesektoren, utvikling lokale bygg- og anleggsnæringen. i skatteinngang og lønns-/prisutvikling, og Tilskuddet skal nyttes til tiltak innen vedlike- komme tilbake til Stortinget i tilknytning til hold, rehabilitering og oppgradering av kommu- nysalderingen av statsbudsjettet for 2020, og om nale bygg og anlegg. Det kan også benyttes til til- mulig gi en løypemelding i forslag til statsbudsjet- svarende tiltak som hører inn under kirkelig feltet for 2021.» lesråd, til mindre investeringer i nybygg/nyan- legg og til tiltak for tilrettelegging for besøk i Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er sykehjem. Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen Midlene skal brukes til prosjekter og tiltak 2021 og Innst. 383 S (2019–2020). som kommer i tillegg til allerede vedtatte prosjek- Virusutbruddet vil i betydelig grad påvirke ter i kommunens opprinnelige, vedtatte årsbud- kommunenes og fylkeskommunenes inntekter og sjetter for 2020. Prosjektene må være satt i gang i utgifter i inneværende år. Det er imidlertid stor løpet av 2020. Det legges opp til en rapportering usikkerhet rundt hvor store de økonomiske kon- om bruken av midlene våren 2021, og regjeringen sekvensene vil være. Regjeringen vil derfor følge vil i kommuneproposisjonen 2022 gi en omtale av nøye med på utviklingen framover, og ha god dia- kommunenes bruk av tilskuddet. log med kommunesektoren. Departementet anser med dette at anmod- Kommunesektoren skal kompenseres for mer- ningsvedtaket er fulgt opp. utgifter og mindreinntekter i forbindelse med virusutbruddet. For å få faglige vurderinger av de økonomiske konsekvensene som virusutbruddet Vedlikeholdsprosjekt på offentlige bygg har hatt for kommunesektoren, har regjeringen Vedtak nr. 467, 31. mars 2020 nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra staten og kommunesektoren. Arbeidsgruppen «Stortinget ber regjeringen vurdere å oppfordre skal systematisk gå gjennom hvilke typer utgifter kommunene til å igangsette planlagte vedlike- og inntekter som blir påvirket av utbruddet, både holdsprosjekt på offentlige bygg.» direkte og indirekte, samt gi et anslag på hvor mye disse utgiftene og inntektene utgjør. Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Arbeidsgruppen skal avgi endelig rapport Prop. 67 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet innen 1. april 2021, men kan også avgi delrappor- 2020 under Utenriksdepartementet, Kunnskaps- ter underveis. Dette blir et viktig innspill når departementet, Kulturdepartementet, Justis- og regjeringen skal vurdere behovet for kompensa- beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderni- sjon til kommunesektoren i lys av ny informasjon seringsdepartementet, Arbeids- og sosialdeparte- både om merutgifter og inntektsbortfall i kommu- mentet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og nesektoren, utvikling i skatteinngang og lønns- og familiedepartementet, Nærings- og fiskerideparte- prisutvikling. Regjeringen vil følge opp dette mentet, Samferdselsdepartementet og Finansdepar- anmodningsvedtaket og gjøre en slik vurdering i tementet, samt endringer i skatter, avgifter og toll tilknytning til nysalderingen av statsbudsjettet for 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbrud- 2020. I den vurderingen vil regjeringen følge opp det) og Innst. 216 S (2019–2020). Stortingets anmodningsvedtak nr. 414 (2019– Det vises til omtale under vedtak nr. 462. 2020) av 19. mars 2020, og legge til grunn at kom- Departementet anser med dette at anmodnings- munene og fylkeskommunene skal kompenseres vedtaket er fulgt opp. for urimelige virkninger av skattesvikt, inntektsbortfall og merutgifter i forbindelse med håndte- ringen av smittesituasjonen og endret økonomisk utvikling siden vedtatt statsbudsjett 2020. 2020–2021 Prop. 1 S 39 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

I denne proposisjonen er skatteanslaget for kommunesektoren i 2020 oppjustert med 2,25 mrd. Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende kroner sammenliknet med anslaget i revidert tjenester nasjonalbudsjett. Videre anslås lønns- og pris- Vedtak nr. 720, 17. juni 2020 veksten (kommunal deflator) til 1,6 pst. i 2020, som er en oppjustering på 0,2 prosentpoeng fra revidert «Stortinget ber regjeringen på egnet måte belyse nasjonalbudsjett. Isolert sett reduseres kommune- og legge til rette for mekanismer i toppfinansier- sektorens kjøpekraft med 0,9 mrd. kroner som ingsordningen for ressurskrevende tjenester i følge av dette. Samlet sett innebærer disse anslags- kommunene, som ivaretar mindre kommuner endringene en styrking av kommuneøkonomien med stort antall brukere av ressurskrevende tje- med 1,35 mrd. kroner i 2020 sammenliknet med nester.» anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Det er ikke laget nye anslag etter revidert Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er nasjonalbudsjett på reduserte brukerbetalinger Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen og merutgifter som følge av virusutbruddet. 2021 og Innst. 383 S (2019–2020). Regjeringen vil legge fram et tilleggsnummer Det er enkelte små kommuner som har spesi- til 2021-budsjettet om bevilgninger til kommuner elt høye utgifter til ressurskrevende tjenester. For og fylkeskommuner i etterkant av at arbeidsgrup- å fange opp kommuner med spesielt høye utgifter pen som skal kartlegge merkostnader for kommu- per innbygger, foreslås det at skjønnsrammen for nesektoren av covid-19-tiltak, har lagt fram sin før- 2021 økes med 30 mill. kroner, jf. kap. 571, post ste rapport i løpet av oktober. 64. Midlene skal rettes mot kommuner med under 3 000 innbyggere som har en særskilt stor økono- misk byrde på grunn av ressurskrevende tjenes- Samlede økonomiske konsekvenser av korona- ter. Departementet anser med dette at anmod- pandemien for kommunesektoren ningsvedtaket er fulgt opp. Vedtak nr. 719, 17. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen legge frem en analyse Fordeling av ekstrabevilgning til fergefylkene av samlede økonomiske konsekvenser av korona- Vedtak nr. 721, 17. juni 2020 pandemien for kommunesektoren i 2020 i RNB 2021/kommuneproposisjonen 2022.» «Stortinget ber regjeringen, med forbehold om vedtak om ekstrabevilgning til fergefylkene på Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er kap. 572 post 60 ved behandlingen av RNB Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen 2020, om å sørge for å fordele denne bevilgnin- 2021 og Innst. 383 S (2019–2020). gen slik at en tredjedel fordeles etter fergekriteri- Det er stor usikkerhet om hvordan virusut- ene i kostnadsnøkkelen og to tredjedeler ut fra fer- bruddet vil påvirke kommunenes og fylkeskom- gesamband som har tatt i bruk el-ferger per munenes inntekter og utgifter, og situasjonen kan 2020.» forandre seg. Regjeringen følger utviklingen nøye. I løpet av våren 2021 vil blant annet skatteinngan- Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er gen i 2020 være kjent, og arbeidsgruppen som Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen skal vurdere de økonomiske konsekvensene som 2021 og Innst. 383 S (2019–2020). koronautbruddet har hatt for kommunesektoren, Ekstrabevilgningen på 150 mill. kroner ble har lagt fram sin endelige rapport, som har frist utbetalt som en del av rammetilskuddet til fylkes- 1. april 2021. Regjeringen vil i revidert nasjonal- kommunene i juli 2020. I tråd med Stortingets budsjett 2021 og kommuneproposisjonen 2022 vedtak ble 50 mill. kroner fordelt etter ferjekriteri- legge fram en analyse av de samlede økonomiske ene i kostnadsnøkkelen, og 100 mill. kroner etter konsekvensene av virusutbruddet for kommune- ferjesamband med el-ferje i drift per 2020. Sist- sektoren. nevnte ble fordelt med et likt beløp per samband som hadde el-ferje per 15. juni 2020, eller som vil innføre det innen utgangen av året. I alt vil 29 ferjesamband ha el-ferje per 31. desember 2020, og hvert samband utgjør dermed om lag 3,45 mill. kroner. Opplysningene om antall ferjesamband med el-ferje ble hentet inn av depar- 40 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet tementet direkte fra fylkeskommunene i juni 2020. Stortingssesjon 2018–2019 Fordelingen mellom fylkeskommunene er vist i vedlegg til rundskriv nr. H-3/20 Kommuneproposi- Opplysningsplikt for statsråder og statssekretærer sjonen 2021, revidert nasjonalbudsjett 2020 og Vedtak nr. 55, 27. november 2018 koronatiltak fase 3. Departementet anser med dette at anmod- «Stortinget ber regjeringen utrede og sende på ningsvedtaket er fulgt opp. høring forslag om endring i lov om registrering av regjeringsmedlemmers verv og økonomiske interesserer. Herunder opplysningsplikt for stats- Retningslinjene for fergeavløsningsordningen råder og statssekretærer til å registrere sine tidli- Vedtak nr. 726, 17. juni 2020 gere oppdragsgivere og oppdragenes innhold der vedkommende, de siste to år før tiltredelse, har «Stortinget ber regjeringen oppdatere retnings- arbeidet med å fremme politiske eller nærings- linjene for fergeavløsningsordningen slik at ferge- messige interesser.» samband som består av flere strekninger der det bare er aktuelt å avløse deler av sambandet, Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er beregnes som om hele fergesambandet avløses, så representantforslag fra stortingsrepresentantene lenge hele sambandet legges ned.» Karin Andersen, Torgeir Knag Fylkesnes, Kari Elisabeth Kaski, Gina Barstad og Marius Meis- Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er fjord Jøsevold om opplysningsplikt for statsråder Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen og statssekretærer, jf. Dokument 8:108 LS (2017– 2021 og Innst. 383 S (2019–2020). 2018) og Innst. 54 L (2018–2019). Retningslinjene for ferjeavløsningsordningen Kommunal- og moderniseringsdepartementet er oppdatert, med følgende tillegg i punkt 5.1: «I oppnevnte høsten 2019 en arbeidsgruppe for å ferjesamband med fleire strekningar, der somme utrede forslaget. Arbeidsgruppen ledes av Regje- strekningar blir avløyst av ei bru eller ein under- ringsadvokaten og har medlemmer fra Justis- og sjøisk tunnel og resten av sambandet blir lagt ned, beredskapsdepartementet og Kommunal- og blir ferjeavløysingsmidlane berekna som om heile moderniseringsdepartementet. Arbeidsgruppen sambandet blir avløyst.» Departementet anser er gitt en frist på inntil ett år. Departementet vil med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp. komme tilbake til Stortinget med saken på egnet måte.

Tilskuddsordning i forbindelse med ferge- avløsningsordningen Sameloven Vedtak nr. 727, 17. juni 2020 Vedtak nr. 508, 9. mai 2019

«Stortinget ber regjeringen om at det legges fram «Stortinget ber regjeringen sende forslaget til en egen tilskuddsordning i forbindelse med ferge- endringer i sameloven, jf. Prop. 116 L (2017– avløsningsordningen som kan avhjelpe rentekost- 2018), ut på alminnelig høring før saken frem- nadene de første årene etter at et fergeavløsnings- mes for Stortinget til ny behandling.» prosjekt er ferdigstilt, og komme tilbake med endringsforslagene i forslaget til statsbudsjett for Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er 2021.» Prop. 116 L (2017–2018) Endringer i sameloven mv. (konsultasjoner) og Innst. 253 L (2018–2019). Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Den 29. november 2019 sendte regjeringen Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen saken på høring sammen med utkast til veileder, i 2021 og Innst. 383 S (2019–2020). tråd med Stortingets anmodning, med hørings- Departementet tar sikte på å komme tilbake til frist 29. februar 2020. saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2022. Departementet har vurdert høringsinnspil- lene, og tar sikte på å legge fram lovforslaget på nytt i løpet av høsten 2020. 2020–2021 Prop. 1 S 41 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

22. juli-senteret Stortingssesjon 2017–2018 Vedtak nr. 609, 18. juni 2019 Redusert sårbarhet i elektronisk kommunikasjon Vedtak nr. 65, 4. desember 2017 «Stortinget ber regjeringen sørge for at så mye som mulig av 22. juli-senteret slik det står i dag, «Stortinget ber regjeringen evaluere arbeidet bør bevares og bli et viktig element i det nye regje- med redusert sårbarhet både i den elektroniske ringskvartalet.» kommunikasjonen mot utlandet og i telenettver- kene i Norge etter at tiltak initiert i 2018 er Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er påbegynt, og deretter vurdere eventuelt videre Meld. St. 21 (2018–2019) Nytt regjeringskvartal og merbehov og komme tilbake til Stortinget på Innst. 382 S (2018–2019). egnet måte.» Det er av stor betydning å ta vare på spor og minner etter terroren i regjeringskvartalet 22. juli Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er 2011, jf. Meld. St. 21 (2018–2019) Nytt regjerings- Meld. St. 1 og Innst. 2 S (2017–2018). kvartal, kap. 5. Regjeringen gjorde i 2019 sikker- I statsbudsjettet for 2018 og 2019 er det bevil- hetsfaglige og funksjonelle vurderinger for å get til sammen 80 mill. kroner til en pilot for alter- avklare om det lar seg forene å ha både 22. juli- nativt kjernenett. I statsbudsjettene for 2018, 2019 senteret og Statsministerens kontor i Høyblok- og 2020 er det også bevilget til sammen 100 mill. ken, jf. Prop. 1 S (2019–2020). Regjeringen har kroner for å legge til rette for fiberkabler til utlan- konkludert med at Statsministerens kontor ikke det. Som omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Sam- flytter tilbake til Høyblokken, men til nytt bygg D. ferdselsdepartementet, skal tiltakene bidra til å Regjeringen ønsker å bevare mest mulig av de redusere identifiserte sårbarheter i den elektro- opprinnelige sporene i den helhetlige løsningen, niske kommunikasjonen i Norge og mot utlandet. og dette gir rom for å bevare og bruke det meste For alternativt kjernenett er det igangsatt flere av 22. juli-senteret slik det er i dag. Den delen av tiltak, blant annet knytting av Svalbardfiberen til østre paviljong som ble revet på grunn av skader to uavhengige transportnett på fastlandet. For etter bomben, bygges opp, og vil utgjøre nytt inn- fiberkabler til utlandet er det inngått en kontrakt gangsparti for ansatte i Høyblokken. om etablering av et nytt sjøfibersamband mellom Det har tatt tid å få avklart hva som er funksjo- Kristiansand og Esbjerg i Danmark. Sjøfiberkabe- nelt og sikkerhetsfaglig mulig. Etter dialog med len skal være operativ fra starten av 2022. Støttegruppen etter 22. juli og AUF, er det nå fun- Departementet og Nasjonal kommunikasjons- net en løsning som fortsatt gir senteret plass i myndighet arbeider med vurdering og igangset- østre og vestre paviljong, og i mellombygget. Min- ting av ytterligere tiltak innenfor rammene av nerommet og deler av Prologrommet, som ligger Stortingets bevilgninger. rett under Høyblokkens bygningskropp, kan på Det er for tidlig å evaluere arbeidet eller vur- grunn av sikkerhetskrav dessverre ikke brukes dere eventuelle merbehov. Departementet vil som del av 22. juli-senterets lokaler. Sporene etter komme tilbake til Stortinget om saken på egnet terroren vil likevel bli bevart, både i den delen av måte. Høyblokken som skal brukes til senteret, og den delen som blir departementsarealer. Senteret vil bli utvidet med nye lokaler under bakken, og ny Habilitetsregler og bevisstgjøring om dobbeltroller inngangspaviljong fra Akersgata. Statsbygg har Vedtak nr. 648, 24. april 2018 startet prosjekteringen av dette. Planleggingen skjer i samarbeid med 22. juli-senteret og Kunn- «Stortinget ber regjeringen styrke kunnskapen skapsdepartementet, og Støttegruppen og AUF er om habilitetsreglene og bevisstgjøre arbeidsgivere involvert i prosessen. Departementet tar sikte på og arbeidstakere i offentlig sektor om dobbeltrol- å legge fram kostnadsramme og oppstartsbevilg- ler.» ning i statsbudsjettet for 2022. Departementet anser med dette at anmod- Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er ningsvedtaket er fulgt opp. representantforslag fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Petter Eide og Karin Andersen om granskning og tiltak for å forhindre dobbeltroller i offentlig barnevern, jf. Dokument 8:111 S og Innst. 209 S (2017–2018). 42 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

For å sikre tilliten til statsforvaltningen, arbeides det med forslag til sentrale retningslin- Nytt regjeringskvartal (II) jer for registrering av ansattes økonomiske Vedtak nr. 706, 14. mai 2018 interesser, som kan gi et rammeverk for opprettelse av eventuelle registre i den enkelte statlige «Stortinget ber regjeringen sørge for at regje- virksomhet. Slike sentrale retningslinjer vil også ringskvartalet blir et ledende eksempel på reduk- styrke kunnskapen om habilitetsreglene, og sjon av skadelig miljøpåvirkning og fremme av bevisstgjøre arbeidsgivere og arbeidstakere i klimavennlige løsninger i offentlig byggevirksom- offentlig sektor om dobbeltroller. Anmodnings- het, med strenge sikkerhetskrav, i tråd med § 5 i vedtaket følges derfor opp sammen med anmod- lov om offentlige anskaffelser, hvor et livsløpsper- ningsvedtak nr. 590, 12. april 2016 om registre- spektiv legges til grunn.» ring av økonomiske interesser for departements- råder. Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Kari Elisabeth Kaski, Jonas Nytt regjeringskvartal (I) Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum om at tre Vedtak nr. 705, 14. mai 2018 skal være et hovedelement i det nye regjeringskvartalet, jf. Dokument 8:103 S og Innst. 274 S «Stortinget ber regjeringen legge til rette for at (2017–2018). bygging av regjeringskvartalet skal bidra til inn- Regjeringen har høye miljøambisjoner i pro- ovasjon og utvikling hos norske leverandører i sjekt nytt regjeringskvartal, jf. Meld. St. 21 (2018– tråd med målene for Nasjonalt program for leve- 2019) Nytt regjeringskvartal kap. 6. Det høye sik- randørutvikling.» kerhetsnivået stiller krav til fasade og bærende konstruksjoner, noe som gjør det utfordrende å nå Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er de aller høyeste miljømålene. Nytt regjeringskvar- representantforslag fra stortingsrepresentantene tal vil likevel bli et godt miljøprosjekt, der det Knut Arild Hareide, Kari Elisabeth Kaski, Jonas blant annet etableres en sjøvannsbasert varme- og Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum om at tre kjøleløsning. skal være et hovedelement i det nye regjerings- Prosjektets hovedgrep for å operasjonalisere kvartalet, jf. Dokument 8:103 S og Innst. 274 S reguleringsplanens miljøprogram er å sertifisere i (2017–2018). henhold til BREEAM-NOR (Building Research Statsbygg har utarbeidet en innovasjonsstra- Establishment's Environmental Assessment Met- tegi for å legge planmessig til rette for innova- hod). Breeam er en metode for å måle et byggs sjonstiltak. Det er også valgt en kontraktstrategi bærekraftige egenskaper. Det viktigste målet for med tidlig involvering av entreprenørene. Se også dette er å redusere negativ miljøpåvirkning fra Meld. St. 21 (2018–2019) Nytt regjeringskvartal, nybygg og forbedre byggets positive påvirkning kap. 6 Gode miljøløsninger i nytt regjerings- på samfunn og økonomi gjennom sin levetid. Klas- kvartal. sifiseringen med BREEAM gjør det mulig å sam- I forprosjektfasen har prosjektet samarbeidet menligne et byggs ytelse med andre bygg som er med Nasjonalt program for leverandørutvikling vurdert i samme prosjektfase. Prosjektet styrer for å bidra til innovasjon og utvikling hos norske mot sertifisering på nivå Excellent. Sertifikat leverandører. Det er blant annet gjennomført dia- utstedes i to etapper – først for prosjektering, der- logkonferanser med leverandørmarkedet, og fire etter for ferdige bygg. Hittil er over 40 pst. av innovasjonstiltak har fått støtte fra Norsk underlag for prosjekteringsfasen godkjent av pro- forskningsråd. Ett tiltak har også mottatt støtte fra sjektets uavhengige BREEAM-revisor. «Prosjekt Fast-track for sirkulærøkonomi», som Departementet anser med dette at anmod- er bevilget fra Klima- og miljødepartementet. Alle ningsvedtaket er fulgt opp. innovasjonstiltakene vil følges opp i gjennomfø- ringsfasen, og basert på løpende vurdering blir tiltak implementert i prosjektet. Samarbeidet med Nytt regjeringskvartal (III) Nasjonalt program for leverandørutvikling vil Vedtak nr. 707, 14. mai 2018 også videreføres i gjennomføringsfasen. Departementet anser med dette at anmod- «Stortinget ber regjeringen sørge for at det legges ningsvedtaket er fulgt opp. særskilt vekt på klima- og miljøfotavtrykket til materialene som benyttes i byggingen av regje- 2020–2021 Prop. 1 S 43 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

ringskvartalet. I beregningene av miljøeffekt skal 45–55 pst. beregnet for materialer, transport av både råvareuttak, produksjon, transport og byg- kvartalets brukere, og energi i driftsfase, over et gefase trekkes inn.» livsløp på 60 år. I dag beregnes klimagassutslipp i henhold til NS 3720:2018 Metode for klimagassbe- Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er regninger for bygninger. I 2018 ble referansever- representantforslag fra stortingsrepresentantene dien for utslipp tilknyttet betong betydelig skjer- Knut Arild Hareide, Kari Elisabeth Kaski, Jonas pet, hvilket i stor grad påvirker prosjektets bereg- Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum om at tre nede reduksjon. Med gjeldende forutsetninger i skal være et hovedelement i det nye regjerings- prosjektet (utslipp fra energi satt lik null) er fore- kvartalet, jf. Dokument 8:103 S og Innst. 274 S løpig prognose en reduksjon på 36 pst. Ytterligere (2017–2018). prosjektoptimalisering pågår i samspill med entre- Departementet legger stor vekt på klima- og prenører, med særlig fokus på materialvalg. Det miljøfotavtrykket til regjeringskvartalet, også fra forventes at reduksjon etter gjennomført detalj- materialene som benyttes, gjennom hele livsløpet. prosjekteringsfase kan bli mellom 36 og 40 pst. Klimafotavtrykket følges opp iht. NS 3720:2018 sammenlignet med et referansebygg med samme Metode for klimagassberegninger for bygninger, sikkerhetsnivå. på metodens mest omfattende nivå. Dette inne- Det viktigste tiltaket for et miljøvennlig regje- bærer at materialer som ikke var vanlig å kart- ringskvartal er å holde totalarealet nede. Med sjø- legge før 2018, også skal dokumentere klimafotav- vann til både kjøling og oppvarming vil regjerings- trykk (varme, ventilasjon, sanitær, elektro, samt kvartalet også i stor grad være selvforsynt med utendørs materialer). Utslippsfaktoren for klimag- energi. Sjøvann er en fornybar energiløsning, og assutslipp fra betong i referansebygg ble skjerpet i bidrar til at regjeringskvartalet i liten grad belas- 2018, så prosjektet vurderer i samspill med entre- ter eksisterende energiinfrastruktur. Blågrønne prenørene i detaljprosjekteringsfasen muligheten tak, som både håndterer overvann og med vegeta- for å ta i bruk nye og mer klimavennlige betong- sjon, er positivt for biologisk mangfold, og et kvaliteter som har kommet på markedet. Bære- bidrag til å oppnå prosjektets miljøambisjon. kraftig materialvalg og ansvarlig innkjøp følges Departementet anser med dette at anmod- opp gjennom spesifikke kriterier i BREEAM- ningsvedtaket er fulgt opp. NOR. Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp. Nytt regjeringskvartal (V) Vedtak nr. 709, 14. mai 2018

Nytt regjeringskvartal (IV) «Stortinget ber regjeringen legge opp til at regje- Vedtak nr. 708, 14. mai 2018 ringskvartalet skal stå som et eksempel på god norsk byggeskikk og arkitektur, og at tre skal være «Stortinget ber regjeringen på egnet måte infor- et viktig element i det nye regjeringskvartalet.» mere Stortinget om hva målet «Klimagassutslip- pet skal være vesentlig lavere enn utslippene i et Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er referanseprosjekt med samme sikkerhetsnivå» representantforslag fra stortingsrepresentantene innebærer for regjeringskvartalet og fremme for- Knut Arild Hareide, Kari Elisabeth Kaski, Jonas slag til tallfesting av mål for klimagassreduksjon Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum om at tre for prosjektet.» skal være et hovedelement i det nye regjeringskvartalet, jf. Dokument 8:103 S og Innst. 274 S Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er (2017–2018). representantforslag fra stortingsrepresentantene Nytt regjeringskvartal vil få en representativ Knut Arild Hareide, Kari Elisabeth Kaski, Jonas arkitektonisk kvalitet, som speiler byggenes sym- Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum om at tre bolfunksjon og norske verdier. Tre vil være et vik- skal være et hovedelement i det nye regjerings- tig element. Bygningskonseptet for regjeringskvartalet, jf. Dokument 8:103 S og Innst. 274 S kvartalet er de tre frontbygningene på Johan (2017–2018). Nygaardsvolds plass fra ulike tidsepoker. Bak I planfasen ble klimagassutslipp for prosjekt frontbygningene ligger lavere bygninger som et nytt regjeringskvartal beregnet etter metoden kli- bakteppe. Ved å utnytte bakkearealet maksimalt, magassregnskap.no. Sammenlignet med referan- begrenses byggenes høyde. sealternativet ga planforslaget en reduksjon på 44 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Det legges opp til å bruke få, utvalgte og er hensiktsmessig å legge fram et lovforslag med holdbare materialer – tre, naturstein og betong. særregulering av kommunesektoren. Kommunal- Hovedinngangene vil få vegger og himlinger i og forvaltningskomiteen hadde ikke merknader tre. Dette vil bli videreført i samhandlingsstrøket til dette ved behandlingen av kommuneproposi- i andre etasje og fellesarealene i første etasje. sjonen for 2021. Departementet anser med dette Tre vil også prege trapper og rekkverk, gulv, at anmodningsvedtaket ikke skal følges opp. himlinger og vegger samt broene mellom blok- kene. Se også Meld. St. 21 (2018–2019) Nytt regjeringskvartal, kap. 6.4 Innovasjon og materi- Gjennomgang av kommunenes inntektssystem albruk. Vedtak nr. 932, 13. juni 2018 Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp. «Stortinget ber regjeringen nedsette et bredt sammensatt offentlig utvalg for å gjennomgå inntektssystemet for kommunene.» Kommunesektorens plikt til å gi universelt utformet informasjon Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Vedtak nr. 857, 7. juni 2018 Prop. 88 S (2017–2018) Kommuneproposisjonen 2019 og Innst. 393 S (2017–2018). «Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram Regjeringen oppnevnte våren 2020 et offentlig forslag om hvordan plikten kommunesektoren utvalg som skal gå gjennom inntektssystemet for har til å gi informasjon som er universelt utfor- kommunene. Utvalget er satt sammen av kommu- met og tilstrekkelig individuelt utformet, skal nerepresentanter med erfaring fra sektoren, for- innfris.» skere med kompetanse på kommunesektoren, kommuneøkonomi og offentlig sektor, og repre- Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er sentanter fra Finansdepartementet og Kommunal- Prop. 46 L (2017–2018) Lov om kommuner og fyl- og moderniseringsdepartementet. Utvalget er keskommuner (kommuneloven) og Innst. 369 L bedt om å gi en helhetlig gjennomgang av inn- (2017–2018). tektssystemet for kommunene, vurdere de ulike Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 105 elementene i dagens inntektssystem og komme S (2019–2020) Kommuneproposisjonen 2021. For- med forslag til utforming av inntektssystemet for skrift 21. juni 2013 nr. 732 om universell utforming kommunene. Utvalget skal levere sin utredning av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske innen 1. juni 2022. Departementet anser med (IKT)-løsninger er hjemlet i likestillings- og diskri- dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp. mineringsloven, og gjelder for kommunesektoren. Ifølge forskriften § 2 gjelder kravene for IKT- Stortingssesjon 2016–2017 løsninger som underbygger offentlige og private virksomheters alminnelige funksjoner, og som er Stryke listekandidater hovedløsninger rettet mot eller stilt til rådighet for Vedtak nr. 700, 23. mai 2017 allmennheten. Forskriften § 4 stiller krav til at nettløsningene er utformet i tråd med internasjo- «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å nale retningslinjer (WCAG 2.0). EUs direktiv om gjeninnføre velgernes mulighet til å stryke liste- universell utforming fra 2016 og Europaparlamen- kandidater ved fylkestings- og kommunestyre- tets og Rådets direktiv (EU) 2016/2102 om tilgjen- valg.» gelighet av offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner (Web Accessibility Directive), Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er blir også nå vurdert om skal innlemmes i EØS- representantforslag fra stortingsrepresentantene avtalen. Disse reglene vil bidra til å sikre univer- Helge André Njåstad, Ingebjørg Amanda Godske- selt utformet informasjon dersom direktivet inn- sen, Harald T. Nesvik, Ingjerd Schou, Michael lemmes i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk Tetzschner og Frank J. Jenssen om å tillate stry- lov. Også forslaget til ny forvaltningslov i NOU king av listekandidater ved fylkestings- og kom- 2019: 5 er relevant, og er nå til behandling i Justis- munestyrevalg, jf. Dokument 8:14 S og Innst. 306 og beredskapsdepartementet. S (2016–2017). I lys av eksisterende regelverk og pågående Departementet har bedt Valglovutvalget vur- lovarbeid med ulike regelverk som omfatter hele dere om det bør være adgang til å stryke listekan- offentlige sektor, mener departementet at det ikke didater ved fylkestings- og kommunestyrevalg 2020–2021 Prop. 1 S 45 Kommunal- og moderniseringsdepartementet som en del av utvalgets arbeid. Valglovutvalget la fram sin utredning 27. mai 2020, og utredningen Ladeklare bygg er nå sendt på høring med høringsfrist 31. desem- Vedtak nr. 717, 30. mai 2017 ber 2020. Flertallet i valglovutvalget går ikke inn for å gjeninnføre strykeadgang ved lokalvalg. «Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan Departementet tar sikte på å fremme forslag til ny man kan innføre krav til at nye bygg og bygg som valglov for Stortinget innen utgangen av 2022. underlegges større ombygginger, skal være ladeklare bygg.»

Hyblifisering Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Vedtak nr. 705, 29. mai 2017 representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Heikki Eidsvoll Holmås og «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Abid Q. Raja om å sikre at alle i borettslag og sam- Stortinget med et helhetlig lovforslag som vurde- eier får mulighet til å lade elbilene sine, samt opp- rer problemstillingen om hyblifisering både i eier- trappingsplan for salg av nullutslippsbiler, jf. seksjonsloven og i plan- og bygningsloven.» Dokument 8:70 S og Innst. 315 S (2016–2017). Direktoratet for byggkvalitet har utredet flere Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er problemstillinger ved å innføre krav om lademu- Prop. 39 L (2016–2017) Lov om eierseksjoner (eier- lighet, som grensedragninger mellom ulike regel- seksjonsloven) og Innst. 308 L (2016–2017). verk, brannsikkerhet og nettkapasitet. Det er Da Prop. 39 L (2016–2017) Lov om eierseksjo- behov for å utrede problemstillinger knyttet til ner ble behandlet i Stortinget, ønsket et flertall i vedtaket ytterligere. Departementet tar sikte på å kommunal- og forvaltningskomiteen å regulere komme tilbake til Stortinget i 2021. hyblifisering. Flertallets forslag ble nedstemt under stortingsbehandlingen, men Stortinget vedtok enstemmig anmodningsvedtaket, der regjerin- Sørsamisk språk gen ble bedt om å utrede problemstillingen nær- Vedtak nr. 845, 8. juni 2017 mere. Departementet sendte et lovforslag på høring i mai 2019, og planlegger å komme tilbake «Stortinget ber regjeringen i oppfølgingen av til Stortinget med en lovproposisjon høsten 2020. NOU 2016: 18 Hjertespråket om å ha en særlig oppmerksomhet rettet mot sørsamisk språk og sammenhengene mellom språk, kultur og Ladepunkt i borettslag og sameier næring, og komme tilbake til Stortinget på en Vedtak nr. 716, 30. mai 2017 egnet måte med konkrete forslag til oppfølging av dette.» «Stortinget ber regjeringen fremme forslag til utforming av nasjonal regulering som sikrer Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er eiere i borettslag og sameier rett til å anlegge Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderni- ladepunkt – med mindre det foreligger saklig seringsdepartementet og Innst. 16 S (2017–2018). grunn for at en slik etablering ikke kan finne Regjeringen følger opp anmodningsvedtaket sted.» som ledd i oppfølgingen av NOU 2016: 18 Hjerte- språket, og vil komme tilbake til Stortinget på Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er egnet måte. representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Heikki Eidsvoll Holmås og Stortingssesjon 2015–2016 Abid Q. Raja om å sikre at alle i borettslag og sameier får mulighet til å lade elbilene sine, samt opp- Registrering av økonomiske interesser for trappingsplan for salg av nullutslippsbiler, jf. departementsråder Dokument 8:70 S og Innst. 315 S (2016–2017). Vedtak nr. 590, 12. april 2016 Departementet sendte et lovforslag på høring i mai 2019, og planlegger å komme tilbake til Stor- «Stortinget ber regjeringen vurdere om tilsva- tinget i løpet av 2020. rende regler som gjelder for registrering av regjeringsmedlemmers økonomiske interesser, bør gjø- res gjeldende for departementsråder.» 46 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er en sektorovergripende fullmaktsbestemmelse og representantforslag fra stortingsrepresentant Tor- hjemmel for suspensjon av enkeltpersoners rettig- geir Knag Fylkesnes om endring av Stortingets heter i beredskapslovgivningen. Utvalget ble bedt forretningsorden for å sikre åpenhet om represen- om å ta særlig hensyn til utfordringen i anmod- tantenes økonomiske interesser, jf. Dokument ningsvedtak nr. 646. NOU 2019: 13 Når krisen inn- 8:22 S og Innst. 221 S (2015–2016). treffer ble overrakt Justis- og beredskapsdeparte- For å sikre tilliten til statsforvaltningen, har mentet 14. juni 2019, og sendt på høring med frist departementet utarbeidet forslag til sentrale ret- 20. desember 2019. Departementet er i dialog ningslinjer for registrering av ansattes økono- med Justis- og beredskapsdepartementet om miske interesser. Forslag til retningslinjer har videre oppfølging. På grunn av virusutbruddet, er vært på høring. I forbindelse med høringen mot- arbeidet blitt forsinket. Departementet tar sikte på tok departementet innspill knyttet blant annet til å komme tilbake til Stortinget i 2021. nødvendig hjemmel for en registreringsordning. Et forslag om hjemmel for ordningen i statsansatteloven er sendt på alminnelig høring. Departe- Endringer i valgloven mentet vil komme tilbake til Stortinget på egnet Vedtak nr. 861, 10. juni 2016 måte. «Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et nytt forslag til endringer i valgloven § 7-2 og Fravikelse av plan- og bygningsloven og grannelova § 11-5 første ledd (personvalg ved stortingsvalg), ved nasjonal flyktningkrise hvor også merknader og forslag i denne innstil- Vedtak nr. 646, 10. mai 2016 ling er vurdert. Lovendringen foreslås iverksatt fra stortingsvalget i 2021.» «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer som ved Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er en nasjonal flyktningkrise gir kommunene myn- Prop. 73 L (2015–2016) Endringar i valgloven (per- dighet til å fravike plan- og bygningsloven og sonval ved stortingsval, frist for godkjenning av føre- grannelova. Det settes frist for kommunens handsstemmer mv.) og Innst. 402 L (2015–2016). beslutning, som treffes etter anmodning fra Vurdering av personvalgregler ved stortings- annen kommunal eller statlig myndighet. Saken valg har inngått i valglovutvalgets mandat. Flertal- overføres departementet hvis fristen ikke holdes, let i utvalget foreslår å gi velgerne mer innflytelse og departementet kan også ved overprøving over personvalget. Utredningen er nå på høring. prøve alle sider av saken. Beslutning om at det Departementet vurderer at det ikke er mulig å foreligger en nasjonal flyktningkrise kan treffes endre personvalgreglene før stortingsvalget i av Kongen i statsråd eller av departementet.» 2021, slik anmodningsvedtaket foreslår. Nomina- sjonsarbeidet i partiene er allerede i gang, og en Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er lovendring våren 2021 vil være krevende for parti- Prop. 43 L (2015–2016) Endringer i plan- og byg- ene. Departementet tar sikte på å fremme et for- ningsloven (unntak ved kriser, katastrofer eller slag til ny valglov for Stortinget i løpet av 2022. andre ekstraordinære situasjoner i fredstid) og Se også omtale under anmodningsvedtak nr. Innst. 229 L (2015–2016). 700, 23. mai 2017. Justis- og beredskapsdepartementet satte i 2018 ned et lovutvalg som fikk i oppgave å utrede 2020–2021 Prop. 1 S 47 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

5 Oversikt over budsjettforslaget

5.1 Utgifter fordelt på programkategori og kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 20/21 Det kongelige hus 1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen 423 832 280 665 324 858 15,7 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen 10 065 10 427 10 792 3,5 Sum kategori 00.10 433 897 291 092 335 650 15,3 Sum programområde 00 433 897 291 092 335 650 15,3 Administrasjon 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet 766 663 637 482 736 420 15,5 502 Tariffavtalte avsetninger 215 784 195 000 195 000 0,0 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon 938 346 866 020 901 558 4,1 Sum kategori 13.00 1 920 793 1 698 502 1 832 978 7,9 Fylkesmannsembetene 525 Fylkesmannsembetene 2 019 751 2 069 260 2 065 953 -0,2 Sum kategori 13.25 2 019 751 2 069 260 2 065 953 -0,2 Statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen 2 812 330 2 545 300 2 169 051 -14,8 531 Eiendommer til kongelige formål 112 720 90 812 75 132 -17,3 532 Utvikling av Fornebuområdet 9 220 297 -100,0 533 Eiendommer utenfor husleieordningen 54 333 56 008 356 347 536,2 2445 Statsbygg 4 195 669 2 385 231 2 600 855 9,0 Sum kategori 13.30 7 184 272 5 077 648 5 201 385 2,4 48 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 20/21 Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk 540 Digitaliseringsdirektoratet 645 715 857 766 924 072 7,7 541 IT- og ekompolitikk 27 092 497 769 485 052 -2,6 542 Internasjonalt samarbeid 43 894 78 670 83 670 6,4 543 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet 728 005 389 087 374 936 -3,6 Sum kategori 13.40 1 444 706 1 823 292 1 867 730 2,4 Personvern 545 Datatilsynet 58 959 66 478 66 487 0,0 546 Personvernnemnda 1 961 2 564 2 564 0,0 Sum kategori 13.45 60 920 69 042 69 051 0,0 Distrikts- og regionalpolitikk 550 Omstillingsdyktig næringsliv og lokalsamfunn i distriktene 653 113 553 Regional- og distriktsutvikling 490 879 1 193 946 1 252 807 4,9 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling 32 478 92 752 94 179 1,5 Sum kategori 13.50 1 176 470 1 286 698 1 346 986 4,7 Samiske formål 560 Samiske formål 522 526 525 652 552 317 5,1 563 Internasjonalt reindriftssenter 9 435 9 297 9 108 -2,0 Sum kategori 13.60 531 961 534 949 561 425 4,9 Nasjonale minoriteter 567 Nasjonale minoriteter 40 363 50 718 52 831 4,2 Sum kategori 13.67 40 363 50 718 52 831 4,2 Kommunesektoren mv. 571 Rammetilskudd til kommuner 137 025 726 142 141 331 139 593 109 -1,8 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner 34 677 331 38 040 410 39 261 773 3,2 573 Kommunestruktur 871 786 53 200 -93,9 575 Ressurskrevende tjenester 10 188 647 10 767 694 11 023 904 2,4 577 Tilskudd til de politiske partier 468 109 468 074 461 957 -1,3 578 Valgdirektoratet 112 339 57 436 116 738 103,2 579 Valgutgifter 10 437 11 662 11 780 1,0 Sum kategori 13.70 182 482 589 192 358 393 190 522 461 -1,0 2020–2021 Prop. 1 S 49 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 20/21 Bolig, bomiljø og bygg 581 Bolig- og bomiljøtiltak 4 110 382 3 348 639 3 350 603 0,1 585 Husleietvistutvalget 30 023 30 821 35 859 16,3 587 Direktoratet for byggkvalitet 155 197 156 107 147 194 -5,7 2412 Husbanken 17 540 653 15 272 694 18 508 155 21,2 Sum kategori 13.80 21 836 255 18 808 261 22 041 811 17,2 Planlegging, byutvikling og geodata 590 Planlegging og byutvikling 118 874 111 454 92 265 -17,2 595 Statens kartverk 1 316 658 1 214 843 1 199 107 -1,3 Sum kategori 13.90 1 435 532 1 326 297 1 291 372 -2,6 Sum programområde 13 220 133 612 225 103 060 226 853 983 0,8 Sum utgifter 220 567 509 225 394 152 227 189 633 0,8

5.2 Inntekter fordelt på programkategori og kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 20/21 Administrasjon 3500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet 3 620 3510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon 116 548 85 056 107 339 26,2 Sum kategori 13.00 120 168 85 056 107 339 26,2 Fylkesmannsembetene 3525 Fylkesmannsembetene 130 223 172 308 176 932 2,7 Sum kategori 13.25 130 223 172 308 176 932 2,7 50 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 20/21 Statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning 3533 Eiendommer utenfor husleieordningen 4 013 2 447 2 513 2,7 5445 Statsbygg 1 242 976 1 132 272 -100,0 5446 Salg av eiendom, Fornebu 200 -100,0 5447 Salg av eiendom utenfor statens forretningsdrift 1 400 000 Sum kategori 13.30 1 246 989 1 134 919 1 402 513 23,6 Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk 3540 Digitaliseringsdirektoratet 101 705 172 877 226 990 31,3 3542 Internasjonalt samarbeid 2 478 2 259 2 640 16,9 3543 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet 290 597 294 -50,8 5570 Sektoravgifter under Kommunal- og moderniseringsdepartementet 236 256 247 880 242 148 -2,3 Sum kategori 13.40 340 729 423 613 472 072 11,4 Personvern 3545 Datatilsynet 4 077 Sum kategori 13.45 4 077 Distrikts- og regionalpolitikk 3554 Kompetansesenter for distriktsutvikling 6 Sum kategori 13.50 6 Samiske formål 3563 Internasjonalt reindriftssenter 3 454 3 068 2 864 -6,6 Sum kategori 13.60 3 454 3 068 2 864 -6,6 Kommunesektoren mv. 3571 Tilbakeføring av forskudd 375 5616 Kommunalbanken AS 481 000 510 000 588 000 15,3 Sum kategori 13.70 481 375 510 000 588 000 15,3 2020–2021 Prop. 1 S 51 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 20/21 Bolig, bomiljø og bygg 3585 Husleietvistutvalget 1 615 1 915 1 822 -4,9 3587 Direktoratet for byggkvalitet 40 969 41 108 39 110 -4,9 5312 Husbanken 13 430 562 12 782 663 12 826 514 0,3 5615 Husbanken 3 035 364 3 386 000 1 820 000 -46,2 Sum kategori 13.80 16 508 510 16 211 686 14 687 446 -9,4 Planlegging, byutvikling og geodata 3595 Statens kartverk 892 886 809 531 820 596 1,4 Sum kategori 13.90 892 886 809 531 820 596 1,4 Sum programområde 13 19 728 417 19 350 181 18 257 762 -5,6 Sum inntekter 19 728 417 19 350 181 18 257 762 -5,6 Våren 2020 ble det besluttet å utsette årets lønnsoppgjør for det statlige tariffområdet til høsten 2020. Som følge av dette er virkninger for 2021-budsjettet av inneværende års lønnsoppgjør for ansatte i det statlige tariffområdet foreløpig ikke innarbeidet i departementenes budsjettrammer. Oppgjøret startet tirsdag 1. september. Regjeringen vil komme tilbake til virkninger for 2021-budsjettet av oppgjøret.

Del II Budsjettforslag

2020–2021 Prop. 1 S 55 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

6 Nærmere om budsjettforslaget mv.

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner Programkategori 00.10 Det kongelige hus

Utgifter under programkategori 00.10 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 20/21 1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen 423 832 280 665 324 858 15,7 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen 10 065 10 427 10 792 3,5 Sum kategori 00.10 433 897 291 092 335 650 15,3

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har følgende midler foreslått til kongelige formål i ansvaret for bevilgningene til Kongehuset. I til- 2021: legg til bevilgningene under kap. 1 og kap. 2 blir

(i 1000 kroner) Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kap. 531 Eiendommer til kongelige formål 75 132 Utenriksdepartementet Kap. 104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet 10 341 Forsvarsdepartementet Diverse kapittel (H.M. Kongens adjutantstab) 4 000 Kap. 1732 Sjøforsvaret (Kongeskipet og K/B Stjernen) 45 000 Justis- og beredskapsdepartementet Kap. 441 Oslo politidistrikt (eskortetjenesten) Oppgis ikke 56 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. 1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Apanasje 12 093 12 528 12 967 50 Det kongelige hoff 201 139 218 137 223 991 51 Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff 210 600 50 000 87 900 Sum kap. 0001 423 832 280 665 324 858

nester, på de private kongelige eiendommene. Om Post 01 Apanasje lag halvparten av nevnte lønnsmidler brukes på Bevilgningen dekker personlige utgifter for H.M. Skaugum. Denne eiendommen har status som Kongen og H.M. Dronningen, samt utgifter til tronfølgerbolig, og brukes også til offisielle for- drift, vedlikehold og utvikling av private eiendom- mål. Det er lagt til grunn at staten skal holde tro- mer. narvingen med bolig. Det kongelige hoff følger prinsippet om at større/verdiøkende tiltak på private kongelige eiendommer ikke skal utføres av Post 50 Det kongelige hoff de ansatte. Slike større tiltak finansieres av private Det kongelige hoff er H.M. Kongens organisa- midler og utføres av eksterne aktører. sjon, som skal understøtte H.M. Kongen og Kongefamilien. Det kongelige hoff forbereder og legger til rette for Kongefamiliens offisielle virk- Post 51 Særskilte prosjekter ved Det somhet, og utfører andre nødvendige støttefunk- kongelige hoff sjoner. Bevilgningen dekker Kongehusets utgifter På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartemen- til offisielle oppgaver og driften av Det kongelige tet har Politidirektoratet utarbeidet en rapport om hoff, herunder lønnsmidler for alle ansatte. sikkerheten ved de statlige og private kongelige Bevilgningen skal også dekke utgifter til indre eiendommer. Prosjektet ble første gang omtalt i vedlikehold, mindre rehabiliteringsprosjekter og forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for utvikling av de statlige kongelige eiendommene 2014. Det kongelige slott, Bygdø kongsgård (hovedhu- Det kongelige hoff utøver byggherreansvaret set med sidebygning og park) og Oscarshall slott. for sikringsprosjektet, med unntak av nytt logis- Det kongelige hoff rapporterer gjennom sin tikkbygg ved Det kongelige slott, der Statsbygg er årsrapport på bruken av de årlige bevilgningene, byggherre, se egen omtale under kap. 531 Eien- der også årsregnskap og revisorberetning frem- dommer til kongelige formål, post 45 Større kommer. Det kongelige hoff beholder disposis- utstyrsanskaffelser og vedlikehold. jonsretten til utbetalte midler dersom årsregnska- Kostnadsramme for sikringsprosjektet ble pet viser et positivt driftsresultat, og har ansvaret vedtatt ved behandlingen av statsbudsjettet for for å dekke et eventuelt negativt årsresultat. 2018. Kostnadsrammen er på 608,1 mill. kroner Det kongelige hoff rapporterer gjennom sin (prisnivå per 1. juli 2021). Det vises til forslag til årsrapport på hvor mye av de ansattes arbeidstid romertallsvedtak. Sikkerhetsprosjektet ferdigstil- som medgår til forvaltningsoppgaver som planleg- les i 2021. Det foreslås en bevilgning på 87,9 mill. ging, innhenting av tilbud og oppfølgning av pro- kroner til prosjektet i 2021. sjekter og vaktmestertjenester, inkl. gartnertje- 2020–2021 Prop. 1 S 57 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Apanasje 10 065 10 427 10 792 Sum kap. 0002 10 065 10 427 10 792

Post 01 Apanasje Bevilgningen skal dekke kronprinsparets personlige utgifter, inkludert utgifter til diverse offisielle oppdrag, og til drift, vedlikehold og utvikling av private eiendommer. 58 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Programområde 13 Statsforvaltning og kommunesektoren mv. Programkategori 13.00 Administrasjon

Utgifter under programkategori 13.00 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 20/21 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet 766 663 637 482 736 420 15,5 502 Tariffavtalte avsetninger 215 784 195 000 195 000 0,0 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon 938 346 866 020 901 558 4,1 Sum kategori 13.00 1 920 793 1 698 502 1 832 978 7,9

Inntekter under programkategori 13.00 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 20/21 3500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet 3 620 3510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon 116 548 85 056 107 339 26,2 Sum kategori 13.00 120 168 85 056 107 339 26,2

Departementet har ansvaret for sikring av depar- Ansvarsområder tementsbygningene. Dette omfatter etablering og Programkategorien omfatter utgifter til drift og vedlikehold av sikkerhetstiltak for å opprettholde administrasjon av Kommunal- og moderniserings- et forsvarlig sikkerhetsnivå i henhold til sikker- departementet og utgifter til felles forsknings- og hetsloven og gjelder felles bygningsmasse, felles- utredningsoppgaver innenfor departementets fag- områder og utendørsområder. Ansvaret omfatter områder. også regjeringens representasjonsanlegg, men Programkategorien omfatter også bevilgnin- ikke Forsvarsdepartementet og de midlertidige ger til enkelte fagområder: lokalene for Statsministerens kontor. – sikring av departementsbygningene Departementet har ansvar for arbeidet med – arbeidet med nytt regjeringskvartal nytt regjeringskvartal. – Departementenes sikkerhets- og service- Departementet er etatsstyrer for Departemen- organisasjon (DSS) tenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) – den sentrale arbeidsgiverfunksjonen i staten som leverer fellestjenester til departementene og Statsministerens kontor. 2020–2021 Prop. 1 S 59 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Departementet har ansvaret for den sentrale Den sentrale overordnede arbeidsgiverpolitikken arbeidsgiverfunksjonen i staten. Departementet angir mål og setter rammer for utøvelsen av forvalter statsansatteloven, tjenestetvistloven og arbeidsgiveransvaret i de statlige virksomhetene. karanteneloven med forskrifter. Videre forvalter Departementets arbeid med øvrige fagområ- departementet fullmakten til å forhandle og inngå der omtales samlet under den tilhørende pro- tariffavtaler med hovedsammenslutningene i sta- gramkategorien. ten (LO Stat, Akademikerne, Unio og YS Stat).

Mål og rapportering, strategier og tiltak Tabell 6.1 Mål for programkategori 13.00 Administrasjon

1. Statlige virksomheter er kompetente arbeidsgivere med attraktive arbeidsplasser 2. Departementene mottar effektive fellestjenester med riktig kvalitet 3. Et nytt, effektivt regjeringskvartal

bruddet, endringer i regelverk som ble besluttet Mål 1 Statlige virksomheter er kompetente arbeids- av sentrale myndigheter og om praktiseringen av givere med attraktive arbeidsplasser regelverket i det statlige tariffområdet. Portalen Den statlige arbeidsgiverpolitikken bygger på fel- formidlet også råd og ga veiledning til virksomhe- les prinsipper og verdier. Virksomhetene er ulike tene etter hvert som samfunnet og arbeidslivet og må utvikle sin egen arbeidsgiverpolitikk tilpas- gradvis ble åpnet opp. I undersøkelsen til virksom- set sine oppgaver, organisering, størrelse og sam- hetene ga de tilbakemelding om viktigheten av funnsoppdrag. Det er derfor nødvendig å gi dem rettidig, relevant og god informasjon og at porta- stort lokalt handlingsrom og sentral støtte. len fylte denne rollen godt. Departementet og DFØ har hatt løpende kontakt underveis for å sikre at informasjonsbehov ble møtt og at pro- Rapport, strategier og tiltak blemstillinger som virksomhetene reiste overfor Virusutbruddet rammer norsk arbeidsliv hardt, arbeidsgiverstøtten ble besvart korrekt. også statlige virksomheter. Mange statlige virk- Sentrale arbeidsgiverpolitiske tiltak og førin- somheter har samfunnskritiske funksjoner og ger må være godt forankret i en felles overordnet opplever en sterk økning i arbeidsmengden. I til- arbeidsgiverstrategi for de statlige virksomhetene legg ble alle statlige virksomheter berørt av at og i virksomhetenes behov, samtidig som det leg- skoler og barnehager ble stengt og bruken av kol- ges til rette for lokale tilpasninger. lektivtrafikk skulle begrenses. Utstrakt bruk av Arbeidsgiverstrategien i staten er revidert hjemmekontor er innført der hvor dette er mulig. med nye mål for perioden 2020–2023. Målgruppen Det er tett kontakt og godt samarbeid mellom for den nye strategien er virksomhetsledere. Stra- departementet og hovedsammenslutningene i for- tegien er imidlertid også viktig for HR-avdelinger i bindelse med virusutbruddet. Den 16. mars inn- staten, fordi de er viktige samarbeidspartnere, gikk de sentrale partene i staten en avtale om å både internt i den enkelte virksomhet og overfor endre rammene for arbeidstid, utvidelse av over- Kommunal- og moderniseringsdepartementet. tid og redusert hviletid samt opphevelse av kjer- Målene for strategiperioden er at statlige virksom- netiden. Avtalen gjaldt i første omgang frem til og heter 1) har høy endringskapasitet og gjennomfø- med 30. april 2020, men ble den 28. april revidert rer gode omstillingsprosesser, 2) møter fremti- og forlenget. Departementet gjennomførte en dens kompetansebehov og 3) har ledere som er spørreundersøkelse til statlige virksomheter i kompetente og tydelige i arbeidsgiverrollen. april, som viste at mange virksomheter vurderte Disse strategiske målene skal understøtte det dette tiltaket som nyttig. overordnede målet med den statlige arbeidsgiver- Arbeidsgiverportalen, som redigeres av Direk- politikken: At statlige virksomheter oppfyller sine toratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), samfunnsoppdrag, gjennom å rekruttere, utvikle fungerte som den viktigste informasjonskanalen og beholde kompetente medarbeidere. Departe- ut til virksomhetene, med informasjon om hvor- mentet vil arbeide videre for å støtte virksomhe- dan de kunne sikre bemanning under virusut- tene i implementeringen av strategien. Målene 60 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal være retningsgivende for departementets arbeide med inkluderingsdugnaden i staten ut arbeid med videreutvikling av den sentrale stortingsperioden. Alle statlige virksomheter, arbeidsgiverpolitikken – herunder å videreutvikle inkludert departementene selv, oppfordres til å arbeidsgiverstøtten for statlige virksomheter. benytte traineeordningen i staten for å styrke Statens arbeidsgiverråd fullførte sin første resultatoppnåelsen. periode våren 2020. Halvparten av rådsmedlem- Forsøket med anonyme søknader i staten er mene er reoppnevnt i 1,5 år for å sikre kontinuitet en del av integreringsløftet. Forsøket skal under- i rådets arbeid. Nye medlemmer er oppnevnt for søke om anonyme søknader fører til at flere innen full rådsperiode på 3 år. Arbeidsgiverrådet har vandrere blir innkalt til intervju og får tilbud om gitt råd og prioriteringer til departementet knyttet ansettelse i staten. Det er nå utviklet en ny funk- til både lønnsoppgjør og sentrale arbeidsgiverpoli- sjonalitet i rekrutteringssystemene, i form av digi- tiske satsinger. Rådets anbefalinger veier tungt i tal anonymisering av søknader. Femten statlige departementets arbeid med videreutviklingen av virksomheter deltar. Forsøksperioden startet 1. den statlige arbeidsgiverpolitikken. august 2019 og varer til og med 31. desember Regjeringens mål for inkluderingsdugnaden i 2020. DFØ skal dokumentere gjennomføring av staten er at minst 5 pst. av de nyansatte skal ha forsøket og evaluere resultatene. En sluttrapport funksjonsnedsettelse eller hull i CV-en. Reglene skal ferdigstilles innen fire måneder etter at forsø- for ansettelser er fra 1. januar 2020 endret for å ket er avsluttet. understøtte arbeidet med dugnaden. Minst én For å legge til rette for en kunnskapsbasert kvalifisert søker med hull i CV-en skal kalles inn utvikling av arbeidsgiverpolitikken gjennomfører til intervju, og søkere med hull i CV-en kan anset- departementet fra våren 2020 en halvårlig undersø- tes dersom de er tilnærmet like godt kvalifisert kelse overfor statlige virksomheter, kalt arbeidsgi- som den best kvalifiserte søkeren. Dermed er verbarometer. Den første undersøkelsen rettet reglene for denne gruppen de samme som for søkelys på organisatoriske og personalforvaltnings- søkere med funksjonsnedsettelse. I traineepro- messige konsekvenser av virusutbruddet. grammet som ble utlyst i 2019 ble det ansatt 27 Statsansatteundersøkelsen er en undersøkelse nye traineer fordelt på 20 virksomheter. Traine- rettet mot ansatte i virksomhetene, som gjennom- eprogrammet omfatter fra starten av 2020 både føres av DFØ (tidligere Difi) hvert tredje år. mennesker med funksjonsnedsettelse og de som Undersøkelsen gir et bilde av hvordan de ansatte har hull i CV-en. Midlertidig ansatte deltakere i opplever ulike sider ved sin arbeidssituasjon. traineeprogrammet kan fra samme tidspunkt Medarbeiderne har stort engasjement og opple- ansettes fast uten ny utlysning. Grunnet virusut- ver i hovedsak et godt arbeidsmiljø. Undersøkel- bruddet er det i 2020 lagt opp til større fleksibilitet sen i 2018 viste at omstillingsevne, bedre utnyt- og virksomhetene vil selv kunne bestemme når de telse av mulighetene for digitalisering, god ledelse vil lyse ut og ansette traineer. i endringsprosesser, god forståelse for ansvar, For å støtte virksomhetene i arbeidet med å plikter og handlingsrom, vil være viktig for å lyk- oppnå 5 prosent-målet i inkluderingsdugnaden i kes med omstilling i årene fremover. staten har DFØ tilrettelagt for et omfattende til- Det har vært gjennomført forsøk med alter- bud av virkemidler som virksomhetene kan gjøre native arbeidstidsordninger, såkalte langvakter, i nytte av i rekrutteringsarbeidet. NAV har bistått Kriminalomsorgen, Forsvaret og Tolletaten. For- ved ansettelser i statlige virksomheter. Virksom- søkene ble avsluttet i 1. kvartal 2019. En rapport hetene har i årsrapportene for 2019 rapportert om fra forskningsstiftelsen Fafo, viser at både resultatene fra arbeidet med inkluderingsdugna- arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i stor grad er den og 5 prosent-målet. Fire departementsområ- fornøyd. Arbeidstakerne er særlig fornøyd med der har oppnådd 5 prosent-målet. Samlet for bedre balanse mellom arbeid og fritid. De sen- departementene og de underliggende virksomhe- trale partene har åpnet for at forsøkene kan fort- tene har 2,2 pst. av alle ansettelsene vært fra mål- sette ut 2020. gruppen (nedsatt funksjonsevne og/eller hull i Meld. St. 30 (2019–2020) En innovativ offentlig CV-en). Resultatet er en fremgang sammenlignet sektor – Kultur, ledelse og kompetanse vil følges opp med den første rapporteringen for andre halvår ved at DFØ i samarbeid med Digitaliseringsdirek- 2018, men innsatsen må trappes opp for å nå toratet videreutvikler lederprogrammer som målet. For å få et mer helhetlig grep om arbeidet understøtter innovasjon, digitalisering og endring. har regjeringen gitt tilslutning til at hvert departe- Mobilitetsprogrammet har blant annet som formål ment lager en handlingsplan for hvordan departe- å stimulere til samarbeid for å løse samfunnsopp- mentet og dets underliggende virksomheter skal dragene i virksomhetene på en innovativ og hel- 2020–2021 Prop. 1 S 61 Kommunal- og moderniseringsdepartementet hetlig måte. Det skal også legges til rette for å Statens sentrale særavtaler regulerer arbeids- utvikle verktøy for å måle innovasjonskultur i den vilkår som ikke er omfattet av hovedtariffavtalene enkelte virksomhet. i staten. Gjennom forhandlinger med hovedsam- Kompetanseutvikling for ansatte og ledere i menslutningene vil departementet arbeide for at statlige virksomheter er et av de sentrale elemen- særavtalene moderniseres i tråd med arbeids- tene i den reviderte statlige arbeidsgiverstrate- giverstrategien i staten, og tilpasses de endrede gien. Nye satsinger innen kompetanseutvikling i kravene som stilles til staten som en omstillings- virksomhetene, i hovedsak basert på digitale platt- dyktig sektor. former i regi av DFØ, vil være en sentral del av Hovedavtalen i staten er inngått mellom staten implementeringen av den nye strategien. Regje- og hovedsammenslutningene i staten. Avtalen har ringens mål om livslang læring vil ligge til grunn som formål å skape et best mulig sam- for kompetanseutviklingstiltakene. arbeidsgrunnlag mellom partene på alle nivåer i Fra oktober 2019 har opplæringskontoret OK sektoren. Det viste seg å ikke være grunnlag for stat styrket bemanningen knyttet til lærlingord- reelle forhandlinger om revisjon av avtalen høsten ningen i Nord-Norge, med nytt kontor i Harstad. 2019. Avtalen varer til og med 31. desember 2020, Målet er å bidra til flere lærlinger i staten og gjøre og det skal gjennomføres forhandlinger om revi- lærlingordningen mer kjent. Dette er et prøvepro- sjon med oppstart i slutten av november i år. Den sjekt over tre år og skal evalueres i første halvdel sentrale arbeidsgiverfunksjonen i staten og de fire av 2021. Departementenes sikkerhets- og service- hovedsammenslutningene er enige om at det skal organisasjon (DSS) fikk i 2019 Lærlingprisen for etableres et felles kunnskapsgrunnlag om samar- størst innsats i staten for tilrettelegging av lære- beidsrelasjonen og praktiseringen av hovedavtalen. plasser. På oppdrag fra partene gjennomfører Forsknings- Departementet har igangsatt et arbeid for å stiftelsen Fafo en undersøkelse hos tillitsvalgte og legge bedre til rette for praksis- og traineeopphold ledere, som skal være avsluttet før partene starter for studenter i departementene, direktoratene og forhandlingene i november. statsetatene. Praksis- og traineeopphold i staten Mange statlig ansatte utøver myndighet over- vil blant annet kunne bidra til rekruttering av dyk- for borgerne som del av sitt arbeid, og kan derfor tige medarbeidere, og at staten oppfattes som en være utsatte for hevnaksjoner. Det er besluttet å attraktiv arbeidsgiver. Kommunal- og modernise- etablere en ordning hvor statlig ansatte kan få ringsdepartementet og Kunnskapsdepartementet refundert tap eller merutgifter som er en følge av vil i fellesskap foreslå tiltak for å legge bedre til hevnaksjoner, som har sammenheng med arbeid rette for praksisopphold i staten. Det planlegges for staten. Ordningen innebærer at statlig ansatte for at tiltak kan inngå i stortingsmeldingen fra kan søke arbeidsgiver om refusjon ved ødeleg- Kunnskapsdepartementet om arbeidsrelevans gelse av eiendom og eiendeler, som ikke dekkes som skal legges frem våren 2021. av forsikring samt eventuelt inntektstap som følge Lønnsoppgjøret i 2019 ble gjennomført innen- av iverksatte sikkerhetstiltak. Dette er tap eller for forsvarlige økonomiske rammer, og i samsvar merutgifter som ikke dekkes av yrkesskadeerstat- med frontfaget. Store deler av rammene er dele- ningen eller voldsoffererstatningsordningen. Ord- gert til fordeling gjennom lokale forhandlinger og ningen forankres i en kongelig resolusjon. i tråd med lokal lønnspolitikk. Lønnsoppgjøret i Departementet vil sette ned et utvalg som skal 2020 ble som følge av virusutbruddet utsatt til foreta en helhetlig gjennomgang av lederlønnssys- høsten 2020. Partene i det statlige tariffområdet temet i staten slik at det møter dagens utfordringer satte 15. september som ny forhandlingsfrist. og krav. En rekke statlige virksomhetsledere er Lønnsoppgjøret for 2020 omtales derfor ikke her. fortsatt utenfor systemet, mens flere stillinger på Staten har siden 2016 hatt to tariffavtaler. I lavere nivå er innenfor. Sammensetning vil derfor tariffavtalen med Akademikerne ble lønns- være en viktig del av arbeidet. Departementet har systemet skrittvis modernisert som ledd i tariff- dialog med hovedsammenslutningene i staten om oppgjørene i 2017 og 2018. Det er et pågående mandatet for og sammensetningen av utvalget. partssammensatt arbeid med LO Stat, Unio og Karantenenemnda er et uavhengig forvalt- YS Stat med intensjon om å modernisere lønns- ningsorgan og er gitt myndighet til å treffe vedtak systemet i deres avtale. De lokale lønnsforhand- om karantene og saksforbud for statsråder, statsse- lingene har blitt en viktig del av lønnsutviklingen kretærer og politiske rådgivere ved overgang til i staten. Disse forhandlingene evalueres gjen- stillinger og verv utenfor statsforvaltningen samt nom en årlig spørreundersøkelse rettet til virk- oppstart av næringsvirksomhet. Karantenenem- somhetene. nda legger hvert år frem årsmelding for departe- 62 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet mentet. Departementet har nedsatt et lovutvalg Det er etablert nye fellestjenester innenfor rekrut- som skal gjennomgå karanteneloven. Dette er en tering, kompetanseutvikling og HR-statistikk i oppfølging av anbefalingene som er gitt av Karante- DSS. Videre er det inngått en rekke nye fellesavta- nenemnda i årsmeldingene for 2017, 2018 og 2019 ler som dekker departementenes behov for og av representantforslaget som ble fremmet i anskaffelser. Implementeringen av de nye tjenes- Innst. 393 S (2018–2019) (Dokument 8:77). Utval- tene har startet opp. Pågående arbeid med innfø- get har startet sitt arbeid og skal legge frem rap- ring av nye fellestjenester og standardiserte port i 2021. Eventuelle lovendringsforslag vil bli arbeidsprosesser i departementsfellesskapet, vil fremmet til Stortinget på ordinær måte. støtte opp under hovedmålet om et mer effektivt Departementet har sendt på høring et forslag og velfungerende departementsfellesskap. til lovhjemmel for en registreringsordning for En ny strategi for departementsfelleskapet for statsansattes verv og økonomiske interesser. perioden 2021–2025 er under utarbeidelse, og skal Regjeringen har bestemt at registreringsordnin- etter planen ferdigstilles i løpet av 2020. gen også skal kunne omfatte statssekretærer og Det pågår et arbeid med å etablere en felles politiske rådgivere, ettersom disse, i motsetning IKT-plattform for alle departementene og Statsmi- til statsråder, ikke er omfattet av lov om registre- nisterens kontor. Arbeidet er et fellesprosjekt med ring av regjeringsmedlemmers verv og økono- Forsvarsdepartementet og skal bidra til bedre miske interesser med tilhørende forskrift. Det samhandling og bedre informasjonssikkerhet. arbeides derfor både med en registreringsord- Finansdepartementet skal over på departemente- ning for statsansattes verv og økonomiske interes- nes felles IKT-plattform som driftes av DSS, og ser, og en registreringsordning for statssekretæ- migreringen er planlagt gjennomført i 2020. Dette rer og politiske rådgivere. er en del av prosessen for å samle alle departe- Departementet følger opp IA-avtalens gjen- mentene på en felles IKT-plattform. Parallelt med nomføring i de statlige virksomhetene. Statlig dette, arbeides det også med innføring av en ny tariffområde reetablerte i 2019 sin partssammen- felles sak- og arkivløsning for Statsministerens satte IA-gruppe med representanter fra departe- kontor, departementene og DSS. Ambisjonen er at mentet og de fire hovedsammenslutningene. IA- alle brukere har tatt i bruk nytt sak- og arkivsys- gruppen har også fått i oppdrag å se nærmere på tem i løpet av 2022. mulighetene i det nasjonale konseptet HelseIAr- Arbeidet med bedret sikkerhetskultur i depar- beid. I tillegg er det rettet søkelys på seniorene. tementsfellesskapet fortsetter. Ansattes kompe- Departementet har bidratt til igangsetting av en tanse, holdninger og adferd skal kartlegges høs- undersøkelse i regi av Arbeidsforskningsinstitut- ten 2020 for å tilpasse nødvendige tiltak. I 2019 ble tet AFI kalt Seniorer i en sentralforvaltning under podkasten «Strengt hemmelig – veien inn» omstilling. utviklet og lansert i samarbeid med Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Podkasten har hittil hatt over 30 000 lyttere. Mål 2 Departementene mottar effektive fellestjenester med riktig kvalitet Gode og effektive felles administrative tjenester er Mål 3 Et nytt, effektivt regjeringskvartal en forutsetning for at departementene skal kunne Regjeringen vil utvikle et åpent, trygt og grønt ivareta rollen som sekretariat for politisk ledelse. regjeringskvartal. Regjeringskvartalet skal være Felles løsninger, samlet kompetanse, standardise- velegnet for regjeringens og departementenes ring og digitalisering gir sterke fagmiljøer, økt arbeid, ha gode bymessige kvaliteter og nødven- effektivitet og bedre kvalitet i oppgaveutførelsen dig sikkerhetsnivå. samt stordriftsfordeler som kostnadseffektiv drift og forvaltning. Det er derfor viktig å fortsette arbeidet med standardisering, etablering av Rapport, strategier og tiltak sterke fagmiljøer og effektiv samhandling i depar- Det har i ni år vært arbeidet med å gjenreise tementsfellesskapet. regjeringskvartalet etter bombeangrepet 22. juli 2011. Erfaringen fra 22. juli 2011 og sikkerhetslo- vens krav til sikring av grunnleggende nasjonale Rapport, strategier og tiltak funksjoner og nasjonale sikkerhetsinteresser har Departementet har i 2019 fortsatt oppfølgingen av vært førende i planleggingen av regjeringskvarta- Strategi for bedre og mer effektive administrative let. Etablering av tilfredsstillende infrastruktur, tjenester i departementsfellesskapet (2016–2020). perimetersikring, innebygd sikkerhet i konstruk- 2020–2021 Prop. 1 S 63 Kommunal- og moderniseringsdepartementet sjoner og kjøp av eiendom gjør prosjektet kost- etablert samarbeid med Oslo kommune og bart, men er nødvendig for å oppfylle sikkerhets- berørte aktører for å finne løsninger som gjør at lovens krav til sikring av grunnleggende nasjonale dagens bruk av Youngstorget kan opprettholdes. funksjoner, samtidig som kvartalet skal være trygt Stortinget er for øvrig orientert om arbeidet både for ansatte, besøkende og de som ferdes i med gjenoppbyggingen av regjeringskvartalet i de området. Politiets sikkerhetstjeneste, Nasjonal årlige budsjettproposisjonene, og er orientert om sikkerhetsmyndighet, Forsvarsbygg, Politidirek- og har behandlet spørsmål om nytt regjerings- toratet og Oslo politidistrikt er involvert i arbeidet kvartal en rekke ganger i form av interpellasjoner, med utvikling av prosjektet. Regjeringskvartalet spørsmål og representantforslag. skal være åpent, trygt og grønt, med gode byrom Byggetrinn 1 er prosjektert i tråd med omtalen og ha flere trygge og gode gang- og sykkelforbin- i Meld. St. 21 (2018–2019), og det foreligger nå et delser enn i dag. Sikkerheten som ligger i det eksternt kvalitetssikret forprosjekt (KS2) for dette valgte konseptet er ikke til hinder for dette. byggetrinnet. I tillegg til rehabilitering av Høy- Regjeringen la i april 2019 frem Meld. St. 21 blokken og Møllergata 19 omfatter byggetrinn 1 (2018–2019) Nytt regjeringskvartal. Meldingen etablering av bygg A og bygg D, inngangsparti G- redegjør for mål og grunnleggende verdier og blokk, store deler av kjeller for det nye kvartalet, hensyn, for detaljer om planleggingen av nytt perimetersikring og deler av utendørsanlegg, regjeringskvartal, skadene etter terrorbomben, eksternt kontrollsenter, eiendomserverv, erstat- sikkerhet, miljø- og klimaspørsmål og bymiljø og ning til grunneiere og brukerutstyr for bygge- byutvikling. Stortinget behandlet meldingen trinn 1. Innflytting i byggetrinn 1 vil etter planen 18. juni 2019, og ba om at så mye som mulig av kunne skje i andre halvdel av 2025 og første halv- 22. juli-senteret forblir slik det har vært siden del av 2026. Regjeringen legger til grunn at pro- opprettelsen i 2015. Det er derfor besluttet at sjektet skal styres etter kostnad fremfor kvalitet Statsministerens kontor ikke skal tilbake til Høy- og tid. blokken, men flytte inn i D-bygget. 22. juli-sente- Kvalitetssikret kostnadsramme for byggetrinn ret vil bli fremlagt for Stortinget som et eget pro- 1 er 20,5 mrd. kroner (prisnivå 1. juli 2021). sjekt, etter planen i statsbudsjettet for 2022, men Ekstern kvalitetssikrer har gjennomført en oppda- byggingen skal skje som en del av regjerings- tering av prosjektets samfunnsøkonomiske lønn- kvartalet. Det er i arbeidet lagt vekt på å ta vare somhet. Analysen viser lavere lønnsomhet enn på flest mulig spor etter terrorangrepet. Se ved kvalitetssikringen av konseptvalgutredningen omtale av anmodningsvedtak 609 (2018–2019). (KS1), fordi kostnadene har økt. I den oppdaterte Beslutningen om å rive Y-blokken ble tatt i analysen har prosjektet fortsatt positive ikke-pris- 2014, jf. Prop. 1 S (2014–2015). Det er av sikkerhet- satte virkninger, men har negativ nåverdi for de smessige årsaker ikke tilrådelig å benytte Y-blok- prissatte virkningene på minus 5,4 mrd. kroner ken til departementsformål. Reguleringsplanen fra sammenliknet med nullalternativet. For regje- 2017 utgjør det juridiske grunnlaget for rivingen, jf. ringskvartalet er imidlertid nullalternativet ikke Meld. St. 21 (2018–2019). Stortinget har votert over valgbart fordi det ikke tilfredsstiller sikker- forslag om riving av Y-blokken og sluttet seg til hetskravene. Kvalitetssikrers vurdering er at riving, da Meld. St. 21 (2018–2019) var oppe til endringene i liten grad ville påvirket konseptene behandling, og ved behandlingen av Dok. 8:106 S ulikt, og at andre konsepter ikke ville blitt vurdert (2019–2020) i juni 2020. Rivingen av S-blokken, som mer gunstig enn valgt konsept. Departemen- Møllergata 17 og R4 er ferdig høsten 2020. De to tet vurderer på denne bakgrunn avveiningen mel- øverste påbygde etasjene av Høyblokken rives også lom prissatte og ikke-prissatte virkninger totalt høsten 2020, slik at Høyblokken tilbakeføres til sitt sett som positive for prosjektet. Ved KS1 var ikke opprinnelige uttrykk og høyde fra byggeåret. sikkerhetskravene fastsatt og forståelsen av hvor- Statsbygg inngikk i oktober 2019 flere sam- dan sikkerheten kunne påvirke prosjektet var spillskontrakter for bygging av nytt regjeringskvar- umodent. Konkretisering av sikkerhetskrav har tal. Dette innebærer at entreprenør kommer tidlig medført en betydelig kostnadsvekst i prosjektet. inn i prosjektet og deltar i detaljplanleggingen. Se Med gjeldende sikkerhetskrav ville alle konsepter omtale av anmodningsvedtak 705 (2017–2018). fått betydelig økte kostnader. Ekstern kvalitets- Som følge av prosjektutviklingen har departe- sikrer konstaterer at prosjektets størrelse, varig- mentet vedtatt noen mindre endringer i regule- het, kompleksitet og spesielle interessentbilde ringsplanen for nytt regjeringskvartal. Dette bidrar til stor usikkerhet. Etter deres vurdering er inkluderer justering av høyden på A-blokken og prosjektet trolig det mest krevende prosjektet endring av planområdet på Youngstorget. Det er Statsbygg har håndtert. Prosjektet vurderes like- 64 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet vel til å være modent for igangsetting. Den sam- terende påbygg fra 1990, vil bli dyrere enn å rive funnsøkonomiske analysen viser at det vil være det eksisterende påbygget slik regjeringen har lønnsomt å bygge trinn 2 og 3 når først byggetrinn besluttet. En vesentlig årsak er at rehabilitering av 1 er ferdigstilt. Dette skyldes at byggetrinn 1 påbygget utløser krav om nye heisløp, som krever omfatter betydelige grunninvesteringer som kom- areal i alle etasjer. Dermed blir det færre arbeids- mer senere byggetrinn til nytte. Ekstern kvalitets- plasser i hele Høyblokken. Å ta ned høyden på sikrer anslår samlet forventet kostnad (P50) for Høyblokken til 1958-høyden vil dessuten ha posi- byggetrinn 1, 2 og 3 til 24,1 mrd. kroner (prisnivå tiv innvirkning på antall arbeidsplasser i D-blok- 1. juli 2021). Regjeringen vil komme tilbake til ken, fordi det bedrer lysforholdene i de nedre eta- kostnadene for byggetrinn 2 og 3 når forprosjekt sjene av D-blokken. Høyblokken vil fortsatt være for disse byggetrinnene er utarbeidet og har gjen- det høyeste bygget i regjeringskvartalet. Regjerin- nomgått ekstern kvalitetssikring. gen kommer tilbake til forslag om byggetrinn 2 Ekstern kvalitetssikrer har i sin tilrådning til (bygg C) og byggetrinn 3 (bygg B, E og rehabili- kostnadsramme kommet med anbefalinger for det tering av bygg G) når disse er prosjektert og kvali- videre arbeidet for å sikre at kostnadene i prosjek- tetssikret. tet ikke går ut over kostnadsrammen. Departe- Det vises til Prop. 1 S (2020–2021) for For- mentet vil i gjennomføringsfasen følge opp anbefa- svarsdepartementet for omtale av fase 2 for Sikker lingene, og legger opp til oppfølging som sikrer teknisk infrastruktur i regjeringskvartalet. For- forankring, forutsigbarhet og kontroll. De viktig- svarsbygg skal gjennomføre prosjektet på opp- ste anbefalingene gjelder helhetlig plan og sty- drag fra Kommunal- og moderniseringsdeparte- ring, koordinering av delprosjekter og tilgrensede mentet. prosjekter, og å sikre en tilstrekkelig hel- Regjeringskvartalet legger til rette for sam- hetstenkning og systematisk erfaringsoverføring handling mellom departementene gjennom sam- mellom delprosjekter. Prosjekt- og prosjekteier- lokalisering og funksjonell arbeidsplassutforming. styring, sammen med markedsusikkerhet og Det etableres et samhandlingsstrøk på plan to, der lokale forhold knyttet til byggeplass, logistikk og bygningene er bundet sammen med gangbroer. grensesnitt, utgjør de største usikkerhetene i Samhandlingsstrøket og områder med represen- ekstern kvalitetssikrers usikkerhetsanalyse. I tråd tative funksjoner er preget av bruk av tre. Se med ordinær praksis for store statlige prosjekter omtale av anmodningsvedtak 709 (2017–2018). De er valutausikkerhet ikke inkludert i usikker- nederste etasjene rommer alle fellesfunksjonene, hetsanalysen. Det innebærer at det ikke er tatt blant annet to hovedinnganger. I nytt regjerings- høyde for økte valutakostnader ved beregning av kvartal er det etter faglige anbefalinger lagt til kostnadsrammen. Prosjektets størrelse, komplek- grunn et aktivitetsbasert arbeidsplasskonsept sitet, gjennomføringsintensitet, markedsusikker- uten fast plass og med færre arbeidsstasjoner enn het og styringsmessige utfordringer tilsier at pro- antall ansatte, men dekningsgraden av arbeidssta- sjektet har vesentlig større usikkerhet enn andre sjoner er høyere enn målinger av faktisk tilstede- store byggeprosjekter, men dette er hensyntatt i værelse viser. Dette gir rom for løsninger tilpasset forslaget til kostnadsramme. ulike oppgaver i departementene, og gode mulig- Prosjektet har i planleggingsfasen hatt fokus heter for konsentrasjonsarbeid. Departementene på kostnadskontroll og kostnadsreduksjoner gjen- vil ha mulighet til å velge fast plass med full dek- nom kostnadsstyrt prosjektutvikling, og er opti- ning for sine ansatte. Kommunal- og modernise- malisert i mange runder. Viktige kostnadsreduk- ringsdepartementet har som følge av virusutbrud- sjoner har vært å tilpasse arealbruk til faktisk det gitt Statsbygg i oppdrag å se på forhold som behov, flytte støttefunksjoner til omkringliggende kan redusere risikoen for spredning av virus på bygg og at fellesfunksjoner som resepsjon og kan- arbeidsplassen i nytt regjeringskvartal. Departe- tine mv. ikke dubleres. Det er også gjort grundige mentet har bedt Statsbygg om å samarbeide med avveininger av forholdet mellom sikkerhet og aktuelle forskningsbaserte fagmiljøer for å vur- kostnader. Arealbruken i nytt regjeringskvartal dere hvordan det nye regjeringskvartalet gjen- blir mer effektiv enn i dag, men gir samtidig rom nom ulike tiltak kan redusere risiko for spredning for gode arbeidsplasser. Som en konsekvens av at av virus. Statsministerens kontor ikke skal tilbake til Høy- Etter anbefalinger fra sikkerhetsfaglige blokken, vil høyden på bygg D bli økt med en eta- myndigheter har departementet satt krav til sik- sje. Det er kostnadsbesparende og reduserer kerhet i nytt regjeringskvartal, for eksempel til usikkerhet i prosjektet å ikke bygge på fire nye materialbruk i bærende konstruksjoner. Innenfor etasjer på Høyblokken. Å rehabilitere eksis- rammen av disse kravene er det satt høye mil- 2020–2021 Prop. 1 S 65 Kommunal- og moderniseringsdepartementet jøkrav til prosjektet, og prosjektet skal oppnå dette blir aktuelt. Det er forutsatt at husleieord- BREEAM-NOR nivå «excellent». For nærmere ningen for nytt regjeringskvartal skal gi insentiver omtale av klima- og miljøpåvirkning, se omtale av til kostnadseffektive løsninger og arealbruk i nytt anmodningsvedtakene 706, 707 og 708 (2017– kvartal. 2018). Det er utarbeidet en overordnet gevinstrealise- Senking og overbygging av Ring 1 vil bli gjen- ringsplan som støtter realisering av effektmålene nomført som et ordinært veiprosjekt i regi av Sta- som er satt for nytt regjeringskvartal, jf. Prop. 1 S tens vegvesen. Regjeringen vil komme tilbake (2016–2017). I det videre arbeidet med å utar- med forslag til kostnadsramme og startbevilgning beide og beslutte en forpliktende gevinstrealise- når forprosjekt er ferdigstilt og kvalitetssikret. ringsplan vil det bli lagt vekt på å bidra til at gevin- Kunst i offentlig rom (KORO) er ansvarlig for stene blir så store som mulig. Prosjektet skal gi kunstnerisk utsmykning i det nye regjeringskvar- følgende gevinster: økt sikkerhet og evne til å opp- talet, på lik linje med øvrige statlige byggeprosjek- rettholde samfunnskritiske funksjoner, mer ter, jf. omtale under kap. 530. attraktivt bymiljø og et mer miljøvennlig regje- Nytt regjeringskvartal er et ordinært prosjekt ringskvartal, økt kvalitet og effektivitet i saksbe- innenfor statens husleieordning. Det innebærer at handlingen, mer fleksibel og effektiv arealbruk og det skal betales husleie som dekker både avskriv- mer effektiv bygningsdrift samt mer funksjonelle ninger, forvaltning, drift og vedlikehold. Økt hus- fellestjenester gjennom samlokalisering. leie vil bli kompensert, og regjeringen vil legge Det vises også til omtale under kap. 2445 Stats- dette til grunn for senere budsjettfremlegg når bygg.

Kap. 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2019 budsjett 2020 2021 01 Driftsutgifter 413 365 417 296 413 942 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70 63 787 76 599 73 215 23 Husleie for fellesarealer m.m. 21 463 25 326 122 327 25 Nytt regjeringskvartal, kan overføres 7 844 4 039 4 119 27 Felles IKT-løsning, kan overføres 12 032 40 596 66 403 50 Forskningsprogrammer 245 965 70 632 53 324 70 Diverse formål, kan overføres, kan nyttes under post 21 2 207 2 994 3 090 Sum kap. 0500 766 663 637 482 736 420 Vedrørende 2020: Ved Stortingets vedtak av 19. juni 2020 ble post 25 økt med 5 mill. kroner til 9 mill. kroner, jf. Prop. 117 S og Innst. 360 S (2019–2020).

foreslås derfor å redusere bevilgningen med Post 01 Driftsutgifter 2,7 mill. kroner mot en tilsvarende økning på post Bevilgningen dekker i hovedsak lønn, husleie og 23 Husleie for fellesarealer m.m. andre faste driftsutgifter i Kommunal- og moder- Som departementets bidrag til å styrke Statens niseringsdepartementet. innkjøpssenter, foreslås det å redusere bevilgnin- Departementets mål, strategier og tiltak for gen med 385 000 kroner mot en tilsvarende 2021 og resultatrapport for 2019 beskrives under økning på kap. 1605, post 01 under Finansdeparte- de aktuelle programkategoriene. mentet. Departementets behov for lokaler er redusert som følge av effektivisering av arealbruken. Det 66 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 3,4 mill. kroner til 413,9 mill. kroner, inklu- Planlegging og bypolitikk dert endringer som følge av avbyråkratiserings- Kunnskapsinnhenting og -deling gjennom utred- og effektiviseringsreformen og prisjustering. Det ninger, analyser og møteplasser er viktige for utvik- foreslås at bevilgningen kan overskrides mot til- ling av politikk og virkemidler. Midlene bidrar til svarende merinntekter på kap. 3500, post 01, jf. utvikling av bedre og mer effektive planprosesser forslag til romertallsvedtak. og til at kommunene kan utnytte utviklingspotensi- alet på en bærekraftig måte. I 2019 og 2020 er det brukt midler til departe- Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan mentets arbeid med digitalisering av planproses- overføres, kan nyttes under post 70 ser gjennom bruk av IKT-verktøy. En mer standar- Bevilgningen skal dekke departementets behov disert planbehandling vil gi store effektiviserings- for kjøp av statistikk, data, utredninger, evaluerin- gevinster. Staten har ansvar for å utarbeide stan- ger og formidling av kunnskap samt gjennomfø- darder og kravspesifikasjoner som brukerne, dvs. ring av midlertidige tiltak og prosjekter. Prosjek- kommunene og aktørene i byggenæringen og tene skal bidra til et godt grunnlag for utvikling og deres systemleverandører, kan nyttiggjøre seg. gjennomføring av regjeringens politikk på depar- Arealstatistikk utvikles og gjøres tilgjengelig på tementets ansvarsområde. en enkel og brukervennlig måte, slik at det i alle planprosesser etableres et felles, omforent og Rapport godt kunnskapsgrunnlag som utgangspunkt for planarbeidet. Digital informasjon og veiledning er Arbeidsgiverpolitikk en flerårig satsing på mer brukervennlig veiled- Det er benyttet midler til en felles satsing på digi- ning. Det er benyttet midler til arbeid med grave- tal opplæring, lederutviklingstilbud og på traine- frie løsninger for fornyelse av avløpsledninger eprogram for personer med nedsatt funksjons- som kan redusere kommunenes investeringsbe- evne og høyere utdanning samt på kunnskapsinn- hov med 1,8 mrd. kroner per år.2 Videre er det henting. Videre er det benyttet midler til innhen- benyttet midler til oppfølging av samordnet bolig-, ting og bearbeiding av lønns- og personaldata, areal- og transportplanlegging, til utredninger som særlig benyttes i forbindelse med gjennomfø- knyttet til områdeutvikling, fortetting og transfor- ring av lønnsoppgjøret i staten. masjon og til en NOU som skal se på levekårs- og integreringsutfordringer. Departementet har også støttet opp om fylkesmennenes arbeid med sam- Effektivisering og fornying ordning av innsigelser, byvekstavtaler og plan- I 2019 er det benyttet midler til arbeidet med å kompetanse i kommunene. utvikle politikk for innovasjon i offentlig sektor, jf. nærmere omtale under programkategori 13.40. Det er også satt av midler til dette formålet i 2020. Regional- og distriktspolitikk Det er også benyttet midler til Stat & Styring – Midlene har gått til analyser, utredninger og dialo- tidsskrift for politikk og forvaltning, og til forvalt- garenaer i forbindelse med politikkutvikling og ningslovutvalget, som departementet har finansi- virkemiddelbruk innenfor regional- og distriktspo- ert sammen med Justis- og beredskapsdeparte- litikken. I 2019 ble det blant annet benyttet midler mentet. I tillegg er det i 2019 og 2020 benyttet til utarbeidelse av en analyse av 15 verdikjeder i midler til evaluering av Statens innkjøpssenter. I Norge, en evaluering av programmet Verdiska- 2020 vil det også benyttes midler til å dekke utgif- ping og næringsutvikling i fjellområdene og en ter til personvernkommisjonen og til departemen- rapport om bruk av statlige innovasjonsvirkemid- tets koordinering av arbeidet med bærekrafts- ler i små distriktskommuner. Det har videre blitt målene. gjennomført en rekke dialogarenaer og oppstart av Ungdommens distriktspanel. Panelet startet sitt arbeid i 2020. Det har også blitt benyttet mid- Fylkesmennenes fellesadministrasjon (FMFA) ler til forvaltning og utvikling av Regionalforvalt- I 2019 ble det benyttet midler for å bedre IKT-sik- ning.no, et fagsystem spesielt tilrettelagt for til- kerheten hos fylkesmannsembetene og hos skuddsforvaltning. Systemet brukes av alle fylkes- FMFA. Det ble blant annet utarbeidet beredskaps- kommuner og av mer enn 275 kommuner og regi- rutiner for håndtering av uønskede IKT-hendelser for alt fra tapt mobiltelefon til cyberangrep. 2 Tall fra No-Dig Solution Group. 2020–2021 Prop. 1 S 67 Kommunal- og moderniseringsdepartementet onråd. I inneværende år finansieres også utvalgs- utredning av planer for å sikre at krav som er satt arbeid i forbindelse med en NOU om til sikkerhet ivaretas. Arbeidet er videreført i demografiutfordringer i distriktene, en NOU om 2020. næringslivets betydning for levende og bærekraf- tige lokalsamfunn, en kartlegging og vurdering av lokale ordninger for å beholde og rekruttere Samer og nasjonale minoriteter arbeidskraft i Nord-Norge samt oppstart av et I 2019 ble det blant annet benyttet midler til opp- læringsnettverk for smart mobilisering. følging av NOU 2007: 13 Den nye sameretten, til anskaffelse av Northern Research Institutes (Norut) rapport Utredning om forholdet mellom Bolig- og bygningspolitikk samisk språk, kultur og næring, og til å dekke Det er benyttet midler til å finansiere en rammeav- departementets utgifter til arbeid med Handlings- tale med Statistisk sentralbyrå (SSB) for statistikk plan mot antisemittisme 2016–2020. I 2020 er det og analyse om bolig, boforhold, boligøkonomi og tildelt midler til Divvun – samisk språkteknologi byggkvalitet. Videre har det fra 2019 pågått et ved Universitetet i Tromsø, for utvikling av tekst- arbeid med å vurdere om det er behov for å klar- til-tale-teknologi for samiske språk. gjøre kommunenes boligsosiale ansvar, og hvordan dette i så fall skal gjøres. Departementet har også finansiert en kartlegging av kommunenes Budsjettforslag boligsosiale oppgaver og en utredning om bedre I 2021 vil regjeringen markere 10-årsdagen for 22. informasjon til boligkjøpere. juli-angrepet. Det foreslås å øke bevilgningen med I 2019 ble et forprosjekt som skal avklare 1 mill. kroner til minnemarkering på det nye behov for digitale løsninger for kommunalt dis- nasjonale minnestedet på Utøyakaia og ved min- ponerte utleieboliger finansiert over posten. I nestedet i regjeringskvartalet. 2020 er det tildelt midler til planlegging og utvik- Som en del av regjeringens satsing på digital ling av de aktuelle digitale løsningene. Et pro- opplæring i staten, har Digitaliseringsdirektoratet sjekt om muligheter for forenkling og effektivise- bygget opp en virksomhetsplattform. I 2019 ble ring av transformasjonsprosesser i byer og tett- ansvaret for virksomhetsplattformen overført til steder ble ferdigstilt i 2019. I februar 2020 DFØ. For å sikre varig finansiering av plattfor- leverte Byggkvalitetutvalget sine anbefalinger men, foreslås det å redusere bevilgningen med om tiltak for å sikre god kvalitet og seriøsitet i 2 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. byggenæringen. Utvalgsarbeidet ble finansiert 1605, post 01 under Finansdepartementet. over denne posten. Departementet har igangsatt Det foreslås å redusere bevilgningen med flere prosjekter som skal vurdere konsekven- 2 mill. kroner for å gi rom for andre prioriteringer sene av noen av forslagene. Regjeringen vil ned- på departementets område. Samlet foreslås det å sette en ekspertgruppe som skal utrede bostøt- redusere bevilgningen med 3,4 mill. kroner til ten. Ekspertgruppen skal gi en grundig vurde- 73,2 mill. kroner, inkludert endringer som følge av ring av bostøttens måloppnåelse, vurdere hvor- avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. dan den statlige bostøtten virker sammen med andre virkemidler, og gi forslag til hvordan en fremtidig bostøtteordning kan innrettes. Post 23 Husleie for fellesarealer m.m. Ekspertgruppen skal levere sin rapport i novem- Bevilgningen skal dekke utgifter til husleie for ber 2021. ledige arealer i R5, utgifter til erstatningslokaler og driftskostnader for ødelagte bygg i regjeringskvartalet. Departementslokaler og nytt regjeringskvartal Det inngås husleiekontrakt for kapitalkostna- Departementslokalene er skjermingsverdige dene for sikker teknisk infrastruktur fase 1, og det objekter og underlagt krav til sikkerhetsstyring. I foreslås at bevilgningen økes med 93,9 mill. kro- 2019 er det benyttet midler til analyser og utred- ner for å dekke husleiekompensasjon. ning av sikringsbehov og tiltak for både midlerti- Som følge av at lokaler har blitt ledige, foreslås dige og øvrige departementslokaler i tråd med lov det å øke bevilgningen med 2,7 mill. kroner mot og forskrift. I forbindelse med utviklingen av nytt en tilsvarende reduksjon på post 01. Det foreslås regjeringskvartal ble det i 2019 benyttet midler til videre å overføre husleiemidler på 0,3 mill. kroner ekstern kvalitetssikring (KS2) av sikker teknisk til Olje- og energidepartementet knyttet til omfor- infrastruktur, og sikkerhetsmessig analyse og deling av lokaler. 68 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Inkludert endringer som følge av avbyråkra- ningsråd er en sentral aktør i det norske tiserings- og effektiviseringsreformen og prisjus- forsknings- og innovasjonssystemet og et viktig tering, foreslås det en bevilgning på 122,3 mill. virkemiddel for å nå regjeringens forskningspoli- kroner. tiske mål. Regjeringen har fastsatt fem mål for Forsk- ningsrådet. Målene er: Post 25 Nytt regjeringskvartal, kan – Økt vitenskapelig kvalitet. overføres – Økt verdiskaping i næringslivet. Bevilgningen skal dekke innkjøp av faglig bistand – Møte store samfunnsutfordringer. og utredninger til departementets arbeid med nytt – Et velfungerende forskningssystem. regjeringskvartal, herunder vurderinger av sik- – God rådgiving. kerhetsspørsmål, gevinstrealisering og kvalitetssikring av prosjektet. Målene er felles for alle departementene. Kunn- I 2019 ble midlene benyttet til innkjøp av fag- skapsdepartementet har i samarbeid med depar- lig bistand og ekstern kvalitetssikring, herunder tementene og Forskningsrådet utarbeidet et sty- KS2, samt til å tilrettelegge for at det kan arbei- ringssystem for departementenes styring av des forsvarlig med behandling av høyt sikker- Forskningsrådet. Samlet måloppnåelse for hetsgradert informasjon. Arbeidet er videreført i Forskningsrådets virksomhet i 2019 er omtalt i 2020. Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon Inkludert endringer som følge av avbyråkra- for 2021. tiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering, foreslås det en bevilgning på 4,1 mill. kro- Rapport ner, til faglig bistand prosjektledelse, prosjekt- støtte og analysearbeid samt anskaffelse av råd- Demokratisk og effektiv styring og forvaltning givningstjenester for sikring av bygg. (DEMOS) DEMOS er et tiårig forskningsprogram som startet i 2015. Programmet skal bidra til å utvikle Post 27 Felles IKT-løsning, kan overføres kunnskapsgrunnlaget for en demokratisk og Bevilgningen skal dekke utgifter for Kommunal- effektiv styring, planlegging og forvaltning. Et og moderniseringsdepartementet, DSS og For- mål for DEMOS er å bygge kompetente forsker- svarsdepartementet til innføring av ny sak- og miljøer som kan hevde seg internasjonalt. Pro- arkivløsning for Statsministerens kontor, departe- grammet har utlyst relativt store forskerprosjek- mentene og Departementenes sikkerhets- og ser- ter for å oppnå dette. viceorganisasjon (DSS). Prosjektene i DEMOS retter seg spesifikt mot Migreringen til Forsvarsdepartementets offentlig sektor, både på statlig, regionalt og kom- tonivå-plattform krever blant annet at det innføres munalt nivå, og mange belyser forholdet mellom ny sak- og arkivløsning som skal være felles for nivåene. Statlig styring og forvaltning, kommune- Statsministerens kontor, departementene og DSS. reformen og styrings- og samarbeidsformer er Det foreslås å øke bevilgningen med 25 mill. noen av temaene. kroner til 66,4 mill. kroner, inkludert endringer I 2019 fortsatte arbeidet med prosjektet som følge av avbyråkratiserings- og effektivise- «NoReg», ved blant andre Transportøkonomisk ringsreformen og prisjustering. institutt og Vista Analyse. Prosjektet utvikler en regional likevektsmodell for norsk økonomi, og i begynnelsen av 2020 leverte prosjektet den første Post 50 Forskningsprogrammer årlige fremskrivningen av norsk økonomi basert Bevilgningen skal dekke departementets behov på NOREG-modellen. Den første rapporten la for langsiktig kunnskapsoppbygging i regi av Nor- blant annet vekt på å illustrere regionaløkono- ges Forskningsråd. Bevilgningen skal under- miske konsekvenser av Statistisk sentralbyrås bygge og gi et godt grunnlag for faglige og poli- befolkningsprognoser, og modellens fleksible tiske beslutninger samt bidra til at det finnes kom- regioninndeling muliggjør å studere relevante petente forskningsmiljøer innenfor departemen- problemstillinger på flere nivåer. Modellen skal tets sektoransvar. Bevilgningen blir også brukt til etter hvert være tilgjengelig for lokale, regionale direkte støtte til forskning ved statlige og nasjonale myndigheter, og for akademiske mil- forskningsinstitusjoner samt satsing for å inklu- jøer for studier av politikkreformer og strukturelle dere klarspråk i jusutdanningen. Norges forsk- endringer i norsk økonomi over tid. 2020–2021 Prop. 1 S 69 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Prosjekt om kommune- og regionreformproses- vasjon i kommunesektoren. Departementets sene ble avsluttet i 2019. Forskningsrådet har i bidrag er 5,1 mill. kroner i 2020. Fra 2019 ses søk- 2020 lyst ut et nytt prosjekt under DEMOS, om nadene til FORKOMMUNE i sammenheng med overordnede effekter av kommune- og regionre- andre forskningsprogrammer, som Gode og effek- formprosessene og om generalistkommune- tive helse-, omsorgs- og velferdstjenester systemet. (HELSEVEL) og Forskning og innovasjon i utdan- Et nytt program innen planforskning ble star- ningssektoren (FINNUT). I mars 2020 delte tet opp i 2019 med en totalramme på om lag Forskningsrådet ut 210 mill. kroner til 33 prosjek- 50 mill. kroner. Dette er av typen «Kompetanse- ter ledet av offentlig sektor der de skal samar- og samarbeidsprosjekter» (KSP). Satsingen er beide med forskere. Over 80 kommuner deltar. ledd i et langsiktig arbeid for å bidra til å utvikle kunnskapsgrunnlaget som må ligge til grunn for planlegging etter plan- og bygningsloven. Målet er Joint Programming Initiative Urban Europe (JPI Urbant at det også skal bygge sterke fagmiljøer, øke Europa) forskningsinnsatsen og å bidra til å koble JPI Urbant Europa er et forsknings- og innova- forskningsmiljøer tettere på utdanninger innenfor sjonssamarbeid om urbane spørsmål som i dag dette feltet. Midlene er besluttet lyst ut i to omgan- involverer opp mot 20 europeiske land og EU- ger. Den første utlysningen resulterte i tre pro- kommisjonen. Aktiviteter under programmet gjø- sjekter med en samlet ramme på 27 mill. kroner res i tillegg til det som skjer under rammepro- for perioden 2020–2023. Den andre ble lyst ut grammet Horisont 2020. Arbeidet i JPI Urbant våren 2020 med en ramme på 25 mill. kroner. Europa videreføres i 2021. Det er ikke endelig Beslutningen om tildeling vil skje i regi av avklart om arbeidet med urbane spørsmål skal Forskningsrådet ved årsskiftet 2020/2021. Samlet inngå i et eget partnerskap i Horisont Europa. vil dette kunne gi rom for inntil seks større pro- Departementet og Norges forskningsråd har sjekter med virketid ut 2024. hovedansvaret for den norske oppfølgingen av JPI Samlet tildeling til DEMOS i 2020 er 40 mill. Urbant Europa. Norske forskningsmiljøer er kroner. aktivt med i relevante prosesser. Byene og deres omland står overfor betydelige dilemmaer i sine bestrebelser på å møte sosiale, næringspolitiske Velferd, arbeid og migrasjon (VAM) og miljømessige utfordringer ved byutvikling. VAM er det største samfunnsvitenskapelige Viktige mål for programmet er å belyse og legge forskningsprogrammet i Norge. Programmets grunnlaget for utviklingen av byer som er bære- hovedmål er å gi kunnskap av høy kvalitet som kraftige og gode å leve i, gjennom en sektorover- bidrar til at samfunnet får bedre evne, virkemidler gripende og tverrfaglig tilnærming til forskning og kapasitet til å håndtere og løse samfunnsutfor- og innovasjon. I arbeidet vektlegges koblingen til dringer innenfor velferd, arbeidsliv og migrasjon. bærekraftsmålene og det å oppnå resultater som Fra 2011 ble programmet utvidet til å omfatte er relevante for pågående politiske prosesser, her- boligspørsmål. Formålet er å få mer kunnskap om under arbeidet med EUs Urban Agenda. Departe- boligens betydning i sammenheng med andre vel- mentets bidrag er 2,8 mill. kroner i 2020. ferdstematiske felt. Departementets bidrag er 7,6 mill. kroner i 2020. Innenfor forskningsprogrammet pågår det nå Samisk forskning (SAMISK) et større prosjekt om vanskeligstilte på boligmar- Programmet samisk forskning III er et løpende kedet og effekter av tiltak. I tillegg er et prosjekt program med en ikke-definert tidsperiode. Det er om uønskede posisjoner på boligmarkedet i sluttet faglig bredt grunnforskningsprogram for fasen. samiske problemstillinger innenfor humaniora og samfunnsvitenskap. Programmet skal fremme forskning av høy kvalitet som er relevant for poli- FORKOMMUNE tikkutvikling, forvaltning og for andre aktører i Det er behov for å øke kapasiteten for innovasjon samfunnet. Målet er å få mer kunnskap om kultu- og forskning i offentlig sektor for å kunne løse vik- ruttrykk, samisk identitet og samfunnsbygging, tige samfunnsutfordringer, øke effektiviteten og oppvekst og utdanning, språk, klima og miljø, gi brukerne bedre tjenester. FORKOMMUNE er levekår og befolkningsutvikling. Departementets Forskningsrådets program for forskning og inno- bidrag er 3,5 mill. kroner i 2020. 70 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

ARENA Senter for europaforskning er tildelt Forskning som gjelder nasjonale minoriteter (SAMKUL) 1 mill. kroner i 2020. Forskningen ved senteret Forskning som gjelder nasjonale minoriteter fokuserer på politisk integrasjon og endring i finansieres gjennom Norges forskningsråds pro- Europa. Formålet med tilskuddet er å sikre gram Samfunnsutviklingens kulturelle forutset- forskning og kompetansebygging på EU og hvor- ninger (SAMKUL). Departementets bidrag er dan norsk forvaltning er integrert i den fremvok- 2,95 mill. kroner i 2020. sende flernivå-forvaltningen i Europa. I Forskningsrådets satsing inngår flere pro- Senter for forskningsbasert innovasjon ved sjekter som følger opp regjeringens handlingsplan Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet mot antisemittisme (2017–2021), blant annet i regi (NTNU) er tildelt 1 mill. kroner i 2020. Bevilgnin- av Senter for studier av Holocaust og livssynsmi- gen til Centre for Advanced Structural Analysis noriteter. I tillegg finansierer Forskningsrådet et (CASA) ved NTNU gjelder forsknings- og pågående prosjekt om kvensk språk og kultur ved utviklingsaktiviteter innen sikkerhet og beskyt- Universitetet i Tromsø – Norges Arktiske Univer- telse av bygninger. Arbeidet gir kunnskap og sitet. metoder for å kunne utføre beregninger, sette funksjonskrav og dimensjonere konstruksjoner som oppfyller kravene. Arbeidet er viktig for Direkte støtte til statlige forskningsinstitutter nåværende departementsbygg og det nye regje- Høsten 2018 ga Kommunal- og moderniseringsde- ringskvartalsprosjektet. partementet og Finansdepartementet OsloMet, Samfunnsøkonomisk analyse og Eiendomsverdi i oppdrag å etablere et nytt senter for boligmar- Budsjettforslag kedsforskning. Det nye senteret, Housing Lab, For å redusere avsetningene som er knyttet til skal forske på hva som er driverne i boligmarke- denne posten, foreslås det en ettårig reduksjon av det, og sammenhenger mellom boligmarkedet, bevilgningen med 15,2 mill. kroner i 2021. Denne makroøkonomien og finansmarkedene. Senteret reduksjonen skal ikke føre til redusert aktivitet, skal legge til rette for at det forskes mer på for- og Forskningsrådet skal fortsette å lyse ut midler hold i boligmarkedet der forskningen er mangel- som om bevilgningen ikke var redusert. full, og da særlig på tilbudssiden. Senteret er eta- Forskningsrådet kan i 2021 legge opp til aktivitet blert med ansatte og lokaler. Det er produsert med utgangspunkt i at disse midlene vil bli ført til- flere forskningsartikler som er publisert i aner- bake til posten i 2022. kjente tidsskrifter, og flere relevante forsknings- Til inndekning av kontingent til norsk delta- prosjekter er under arbeid. Housing Lab er tildelt kelse i Horisont Europa foreslås det å redusere 2,5 mill. kroner i 2020. bevilgningen med 1,8 mill. kroner mot en tilsva- Det er tildelt 1,2 mill. kroner i 2019 og i 2020 til rende økning av Kunnskapsdepartementets en doktorgrad i rettsinformatikk ved UiO med kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak, post 73 varighet på tre år. Midlene bidrar til å øke kompe- EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. tansen om forholdet mellom bygningsrett og digi- Samlet foreslås det en bevilgning på 53,3 mill. talisering av byggesaksprosess. kroner inkludert endringer som følge av avbyrå- Universitetet i Oslo (UiO) er tildelt 3 mill. kro- kratiserings- og effektiviseringsreformen. ner i 2020 til deres satsing på å integrere klart språk i jusutdanningen. 2020–2021 Prop. 1 S 71 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Tabell 6.2 Fordeling av bevilgningen på programmer

(i 1 000 kroner) Program Budsjett 2020 Forslag 2021 Norges Forskningsråd: DEMOS 40 000 28 774 VAM 7 550 3 500 FORKOMMUNE 5 132 3 100 JPI Urbant Europa 2 800 2 800 SAMISK 3 500 3 500 SAMKUL 2 950 2 950 Direkte støtte: ARENA – senter for europaforskning 1 000 1 000 NTNU – senter for forskningsbasert innovasjon 1 000 1 000 UiO – klart språk i juridisk utdanning og forskning 3 000 3 000 UiO – ph.d rettsinformatikk 1 200 1 200 Housing Lab 2 500 2 500 Sum 70 632 53 324

Den ettårige reduksjonen for å redusere avsetningene er fordelt på programmene DEMOS (-9,2 mill. kroner), VAM (-4 mill. kroner) og FORKOMMUNE (-2 mill. kroner), etter en samlet vurdering av størrelse på programmene og avsetninger fra tidligere år. Som det fremgår av omtalen ovenfor skal denne reduksjonen ikke føre til redusert aktivitet.

Bevilgningen skal videre dekke utgifter på Post 70 Diverse formål, kan overføres, kan 1,3 mill. kroner til oppfølging av handlingsplan nyttes under post 21 mot antisemittisme. Midlene skal blant annet Bevilgningen skal dekke kontingenter og enkelt- benyttes til sikkerhetstiltak og informasjonstiltak stående tilskudd med navngitt mottaker, som ikke ved Jødisk Museum i Trondheim. hører naturlig inn under andre budsjettposter. Bevilgningen skal også dekke noen mindre sti- I 2021 skal bevilgningen dekke Norges årlige pendutbetalinger til mastergradsstudenter innen- kontingent for medlemskap i European Institute for økonomi og juss på bolig-, bomiljø- og byggom- of Public Administration (EIPA), i European Cen- rådet. tre of Employers and Enterprises providing Public Samlet foreslås det en bevilgning på 3,1 mill. Services and Services of general interest (CEEP) kroner, inkludert prisjustering. og i International Hydrographic Organization (IHO). 72 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. 502 Tariffavtalte avsetninger

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70 1 660 70 Kompetanseutvikling mv., kan overføres, kan nyttes under post 21 19 124 71 Opplæring og utvikling av tillitsvalgte 195 000 195 000 195 000 Sum kap. 0502 215 784 195 000 195 000

Bevilgningene på postene forhandles mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Post 70 Kompetanseutvikling mv., kan hovedsammenslutningene i staten som parter i overføres, kan nyttes under post 21 hovedtariffoppgjøret i det statlige tariffområdet. Posten er benyttet til å dekke tilskudd til kompe- På grunn av virusutbruddet er årets lønnsoppgjør tanse- og omstillingsarbeid og skal bidra til å utsatt til høsten med 15. september som forhand- legge til rette for en god praktisering av de tillits- lingsfrist. Det foreslås derfor ikke bevilgning på valgtes medbestemmelse. post 21 og 70 for 2021. Bevilgningen på post 71 foreslås beregningsteknisk videreført inntil opp- gjøret er klart. Departementet vil komme tilbake Post 71 Opplæring og utvikling av til Stortinget på egnet måte etter avslutning av for- tillitsvalgte handlingene og påfølgende mekling. Posten dekker organisasjonenes utgifter i forbindelse med opplæring og utvikling av tillitsvalgte. Bevilgningen benyttes i samsvar med særavtale Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan om opplærings- og utviklingsmidler. Bevilgningen overføres, kan nyttes under post 70 foreslås beregningsteknisk videreført. Departe- Posten er i hovedsak benyttet til honorarer i for- mentet vil komme tilbake med eventuell justering bindelse med de sentrale partenes satsing på for- etter lønnsoppgjøret. søk i statens felles regel- og avtaleverk. 2020–2021 Prop. 1 S 73 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Driftsutgifter 668 176 640 329 669 775 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 59 559 61 157 62 798 22 Fellesutgifter 129 664 134 672 138 287 23 22. juli-senteret 10 994 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 59 807 21 083 21 673 46 Sikringsanlegg og sperresystemer, kan overføres 10 146 8 779 9 025 Sum kap. 0510 938 346 866 020 901 558 Vedrørende 2020: Ved Stortingets vedtak av 19. juni 2020 ble post 01 økt med 10,3 mill. kroner til 650,6 mill. kroner, jf. Prop. 117 S og Innst. 360 S (2019–2020).

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisa- Sentralbordet for departementsfellesskapet sjon (DSS) skal levere gode og effektive fellestje- ble overført til Statens servicesenter i Engerdal nester til departementene og Statsministerens (SSiE) fra 1. juli 2019. kontor. DSS leverer tjenester innenfor områdene DSS har de senere år hatt en større satsing på anskaffelser, bedriftshelsetjeneste, post- og vare- læreplasser. Dette gjelder spesielt innenfor sikker- mottak, resepsjon, kantine, renhold, møteromstje- hetsfaget, men også innenfor andre felt. Flere av nester, IKT og digitale innholdstjenester, vakthold de som har tatt fagbrev, har fått fast stilling i DSS og sikring mv. DSS skal styrkes som hovedleve- etter endt læretid. DSS har i løpet av 2019 hatt randør av fellestjenester. Oppgaver innenfor HR totalt 14 læreplasser. Tolv av disse har vært i sik- er etablert og arkiv- og dokumentforvaltning skal kerhetsfaget, én i IKT-faget og én i medieproduk- etableres som nye fellestjenester. sjonsfaget. Det begynner seks nye lærlinger høs- ten 2020. I desember 2019 ble DSS kåret til statens beste lærebedrift for 2019. Post 01 Driftsutgifter Bevilgningen dekker utgifter til lønn og andre Budsjettforslag driftsutgifter for DSS. I tillegg dekker bevilgnin- DSS har gjennom flere år hatt merinntekter på bru- gen utgifter til fellestjenester for departementsfel- kerfinansierte tjenester. Posten foreslås derfor økt lesskapet og Statsministerens kontor. med 20 mill. kroner mot en tilsvarende økning av inntektene på kap. 3510, postene 02 og 03. Det foreslås å øke bevilgningen med 7,8 mill. Rapport kroner i forbindelse med virusutbruddet til digi- DSS har fortsatt arbeidet med å utvikle standardi- tale tjenester som medieproduksjon og presse- serte fellesløsninger som understøtter og effekti- konferanser samt økt bemanning til renholds- viserer departementenes kjerneprosesser. I 2019 tjenester. er det implementert løsninger for utarbeidelse av Inkludert avbyråkratiserings- og effektivise- statsbudsjettet og spørsmål fra Stortinget. Depar- ringsreformen og prisjustering, foreslås det en tementenes samhandlingsverktøy for statsbud- samlet bevilgningsøkning på 29,4 mill. kroner, til sjettet (Budmod) er under videreutvikling. Det er 669,8 mill. kroner. Det foreslås at bevilgningen utarbeidet felles miljøpolicy og miljømål for depar- kan overskrides mot tilsvarende merinntekter tementsfellesskapet. Miljøkartlegging, oppføl- under kap. 3510, postene 02 og 03, jf. forslag til ging av handlingsplaner, rapportering og overvå- romertallsvedtak. king er fellesprosesser som utføres av DSS på vegne av departementsfellesskapet. 74 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Utgiftene for 2019 var i hovedsak lønn og perso- Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nalutgifter, husleie og renhold av senteret. overføres Bevilgningen skal dekke deler av IKT-tjenestene som DSS leverer til departementene på felles IKT- Post 45 Større utstyrsanskaffelser og plattform. Standardiserte løsninger som hvert vedlikehold, kan overføres enkelt departement har behov for, skal være obli- Bevilgningen skal dekke utgifter til investeringer, gatoriske og bevilgningsfinansierte. vedlikehold, utskifting av utstyr og utviklingskost- Inkludert avbyråkratiserings- og effektivise- nader knyttet til DSS' tjenesteleveranser innenfor ringsreformen og prisjustering, foreslås det en tjenesteområdene Vakt- og resepsjonstjenester, bevilgning på 62,8 mill. kroner. Digitale tjenester, Fasilitetstjenester og HR-tjenester. Bevilgningen ble i 2019 benyttet til ombygging Post 22 Fellesutgifter av Akersgata 64 for å klargjøre for riving av Y- Bevilgningen dekker deler av fellesutgiftene for blokken, nye uniformer, oppgradering av stats- departementsfellesskapet. Dette gjelder blant budsjettets samhandlingsverktøy for budsjettdata annet husleie for fellesareal, statsforvaltningens (Budmod), teknisk utstyr for vakt- og resepsjons- avtale med Kopinor og drifts- og vedlikeholdsavta- tjenestene og utstyr til IKT infrastruktur. ler og utviklingskostnader for regjeringen.no. Inkludert prisjustering, foreslås det en bevilg- Om lag 102 mill. kroner av utgiftene gikk i ning på 21,7 mill. kroner. 2019 til å dekke husleie, energi og brukeravhen- gige driftskostnader for fellesarealer i regjeringskvartalet. Til statens avtale med Kopinor, utenom Post 46 Sikringsanlegg og sperresystemer, forsvarssektoren, ble det utgiftsført om lag kan overføres 9,4 mill. kroner. Resterende bevilgning er benyttet Bevilgningen dekker utgifter til elektroniske sik- til kjøp av tjenester for drift og utvikling av regje- ringsanlegg og sperresystemer i regjeringsbyg- ringen.no. gene. Inkludert avbyråkratiserings- og effektivise- Bevilgningen i 2019 ble i all hovedsak benyttet ringsreformen og prisjustering, foreslås det en til investeringer og vedlikehold av elektroniske bevilgning på 138,3 mill. kroner. sikkerhetssystemer og teknisk sikringsutstyr samt vedlikehold av kjøretøysperrer. Inkludert prisjustering, foreslås det en bevilg- Post 23 22. juli-senteret ning på 9 mill. kroner. 22. juli senteret ble overført til kap. 251, post 01 under Kunnskapsdepartementet fra 1. juli 2019.

Kap. 3510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 02 Diverse inntekter 39 202 22 761 40 372 03 Brukerbetaling 77 346 62 295 66 967 Sum kap. 3510 116 548 85 056 107 339 2020–2021 Prop. 1 S 75 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Post 02 Diverse inntekter Post 03 Brukerbetaling På posten føres i hovedsak betaling for standard- På posten føres brukerbetaling for tilleggstje- og tilleggstjenester til Høyesterett, Statsbygg og nester til departementene og Statsministerens driftsinntekter for Statens servicesenter i Enger- kontor. dal. Inntekter fra Statsbygg er i hovedsak betaling DSS har gjennom flere år hatt merinntekter på for støtte fra DSS til prosjektet nytt regjerings- brukerfinansierte tjenester. Posten foreslås der- kvartal. Beløpets størrelse varierer med arbei- for økt med 3 mill. kroner mot tilsvarende økning dene i prosjektene. av utgiftene, jf. kap. 510, post 01. DSS har gjennom flere år hatt merinntekter på Det foreslås en bevilgning på 67 mill. kroner. brukerfinansierte tjenester. Posten foreslås derfor økt med 17 mill. kroner mot tilsvarende økning av utgiftene, jf. kap. 510, post 01. Det foreslås en bevilgning på 40,4 mill. kroner. 76 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Programkategori 13.25 Fylkesmannsembetene

Utgifter under programkategori 13.25 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 20/21 525 Fylkesmannsembetene 2 019 751 2 069 260 2 065 953 -0,2 Sum kategori 13.25 2 019 751 2 069 260 2 065 953 -0,2

Inntekter under programkategori 13.25 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Pst. endr. Kap. Betegnelse 2019 budsjett 2020 Forslag 2021 20/21 3525 Fylkesmannsembetene 130 223 172 308 176 932 2,7 Sum kategori 13.25 130 223 172 308 176 932 2,7

Ansvarsområder Utviklingstrekk og utfordringer Fylkesmannen er Kongens og regjeringens repre- I forbindelse med virusutbruddet har fylkesmann- sentant i fylket og skal arbeide for at Stortingets sembetene en sentral samordningsrolle i regio- og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir nene, særlig innenfor krise- og beredskapsområ- fulgt opp. Fylkesmannens ansvar er fastsatt i det og helse- og sosialområdet. Instruks for Fylkesmenn.3 Fylkesmennenes regionale samordningsrolle Innen samfunnssikkerhet og beredskap er Fyl- er avgjørende for å bidra til felles situasjonsforstå- kesmannen gitt et særskilt ansvar av regjeringen else mellom regionalt og sentralt nivå. for å samordne dette regionalt.4 Kommunene er i stadig større grad involvert i Fra 1. januar 2019 ble Fylkesmennenes felles- oppgaveløsningen av ikke bare nasjonale og regio- administrasjon (FMFA) etablert som eget forvalt- nale, men også globale samfunnsutfordringer ningsorgan underlagt Kommunal- og modernise- knyttet til bærekraftsmålene. Mange kommuner ringsdepartementet. De ansatte har kontorsted som opplever befolkningsnedgang og aldring, har ved embetene, og hovedsetet er i Arendal. FMFA utfordringer med tilstrekkelig kapasitet og kom- har ansvar for styrings-, drifts- og utviklingsoppga- petanse i organisasjonen for å dekke opp alle fag- ver innen det administrative området for fylkes- områder. I mange byområder er det sterk befolk- mannsembetene. Målet med etableringen er gode ningsvekst og uhensiktsmessige kommunegren- administrative tjenester tilpasset framtidens ser, noe som vanskeliggjør en bærekraftig sam- embeter. funnsutvikling der samlet areal og effektive trans- portløsninger mellom bosted, arbeid og fritid sees i sammenheng. Større kommuner og en mer ens- 3 Gitt ved kgl.res. 7. august 1981, endret ved kgl. res. 10. artet og framtidsrettet kommunestruktur er viktig november 1988 og 6. juli 1999. for å sikre sterke og bærekraftige velferdskom- 4 Gitt ved kgl.res 19. juni 2015 muner over hele landet. 2020–2021 Prop. 1 S 77 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Det er et overordnet nasjonalt mål at kommu- velsen bidra til at kommunene ivaretar sitt ansvar nene utvikler en bærekraftig og sunn økonomifor- for de sosiale tjenestene på en god måte, her- valtning. Sterk inntektsvekst og god innsats fra under tilgjengelighet til de sosiale tjenestene, at både kommunene og fylkesmannsembetene har kommunene gjør individuelle vurderinger i den de siste årene ført til en stor nedgang i antall kom- enkelte sak og sørger for at barneperspektivet iva- muner i Register om betinget godkjenning og retas i NAV-kontoret. Fylkesmennene vil være en kontroll (ROBEK). For å holde antall kommuner i viktig bidragsyter for å sikre best mulig sosiale tje- ROBEK på et lavt nivå er det viktig at fylkesman- nester i en slik situasjon. nen fortsetter å jobbe aktivt med kommuneøko- Å løse klima- og miljøutfordringene er blant nomi og prioriterer oppfølging av kommuner i vår tids største utfordringer. Vi står overfor flere ROBEK og andre kommuner i økonomisk uba- svært alvorlige utviklingstrekk knyttet til lanse. endringer i klimaet, tap av naturmangfold, marin Endringene i det helhetlige utfordringsbildet forsøpling og spredning av mikroplast i havet. på samfunnssikkerhetsområdet krever planleg- Press på arealer som følge av arealinngrep og are- ging for å sikre at samfunnet er godt forberedt albruksendringer er en viktig del av disse utfor- lokalt, regionalt og nasjonalt. I kraft av sin samord- dringene. Klima- og miljøutfordringene fører til ningsrolle har fylkesmannen ansvar for å ha over- endringer som påvirker befolkningens helse, livs- sikt over det helhetlige situasjonsbildet i fylket. I grunnlag og verdiskaping. Disse utfordringene tillegg til å gi råd, veiledning og oppfølging av må løses på alle nivå. kommunene skal fylkesmannen også bidra til Reindriften har vinteren 2020 opplevd en alvor- kunnskapsdeling og situasjonsrapporteringer lig beitekrise, da unormalt store snømengder og mellom forvaltningsnivåene og regionale aktører, krevende isforhold som følge av ustabilt vær både offentlige og private. gjorde beitene utilgjengelige. Endringer i beitefor- Håndteringen av virusutbruddet har tydelig- hold som følge av klimaendringer er en utfordring gjort hvor viktig fylkesmennenes samordnings- for reindriften, og værforholdene vil kunne endre rolle er under hendelser, ikke minst for å bidra til forutsigbarheten i beiteforholdene betydelig fram- felles situasjonsforståelse mellom regionalt og over. Fylkesmannen skal som reindriftsmyndighet sentralt nivå samt hensiktsmessig koordinering ha kunnskapsgrunnlag for å vurdere hvordan og oppfølging regionalt og lokalt. utfordringene skal løses, gjennom god dialog med Helseberedskap inngår som en sentral del av reindriftsnæringen. det helhetlige utfordringsbildet. Fylkesmannen Sårbare grupper har behov for at samfunnet skal gjennom tilrettelegging og veiledning med- ivaretar dem og beskytter deres interesser. Til- virke til at kommunene og regionale og lokale eta- synserfaringer og funn fra landsomfattende tilsyn ter etablerer planer som del av samordnet plan- viser at det forekommer svikt i tjenesteytingen. verk, jf. Nasjonal helseberedskapsplan. Fylkesmannens tilsyn skal forebygge svikt og Evaluering og læring av håndteringen av virus- avdekke når tjenestene ikke er gode og sikre nok. utbruddet og videreutvikling av totalforsvaret vil Det er behov for økt harmonisering, kvalitetsut- være viktig arbeid framover. Økt digitalisering av vikling og kompetanseheving i tilsynet. For å få et samfunnet skaper muligheter, men også sårbarhe- virkningsfullt tilsyn, som bidrar til styrket kvalitet ter. Denne tendensen og hendelser som blant og sikkerhet i tjenestene, er det viktig at pasien- annet virusutbruddet, krever at fylkesmannen har ters og brukeres perspektiv og erfaring blir brukt. en tydelig og aktiv rolle innen samfunnssikkerhet Utvidede varselordninger om alvorlige hendelser og beredskap, og at det sikres god samhandling skal bidra til bedre pasient- og brukersikkerhet. på alle nivå Behandlingen av saker om mulig svikt i tjenestene De kommunale sosiale tjenestene er velferds- må gjøres ressurseffektivt og målrettet, og virk- statens siste sikkerhetsnett og retter seg mot van- somhetenes ansvar for å avdekke, rette opp og skeligstilte. Fylkesmannen skal gjennom tiltak forebygge overtredelser av helselovgivningen må som styrker kompetansen og regelverksetterle- tydeliggjøres. 78 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Mål og rapportering, strategier og tiltak Tabell 6.3 Mål for programkategori 13.25 Fylkesmannsembetene

1. Nasjonal politikk skal være kjent og iverksatt i fylket 2. Statlige virksomheter på regionalt nivå skal være godt samordnet og legge til rette for gode helhets- løsninger 3. Rettssikkerhet skal være ivaretatt på en enhetlig måte i fylket og på tvers av embetene 4. Fylkesmannen skal ta de initiativ som finnes påkrevd og holde sentrale myndigheter orientert om tilstanden i fylket og effekten av statlig politikk

KOSTRA-data til styringen i egen kommune, sam- Mål 1 Nasjonal politikk skal være kjent og iverksatt i tidig som fylkesmannen aktivt bruker KOSTRA i fylket dialogen med kommunene. Fylkesmannen utfører sektoroppgaver på sentrale Regjeringen ønsker å bidra til at kommunene samfunnsområder på vegne av flere departement. kan tenke nytt og at det utvikles innovative løsnin- Departementene har direkte instruksjonsmyndig- ger for de utfordringene samfunnet står overfor. het overfor fylkesmannen på sine ansvarsområ- Fylkesmannen har tildelt om lag 152 mill. kroner i der. Som sektormyndighet skal fylkesmannen skjønnsmidler til omstillings- og fornyingsarbei- gjennom veiledning, dialog og tilsyn med kommu- det i kommunene i 2019. Også i 2021 vil kommunene, fylkeskommunene og andre offentlige og ner som ønsker å prøve ut nye løsninger i sin virk- private tjenesteleverandører medvirke til å iverk- somhet, kunne søke fylkesmannen om skjønns- sette nasjonal politikk. Fylkesmannen er en sen- midler til innovasjons- og fornyingsprosjekter. tral bidragsyter på flere fagområder som under- støtter bærekraftsmålene. For å sikre en balansert sosial, økonomisk og miljømessig utvikling skal Helse- og omsorgstjenester embetene bidra til at bærekraftsmålene er godt Fylkesmannen driver veiledning og fører tilsyn kommunisert og at de ligger til grunn for den med helse- og omsorgstjenestene. Et overordnet kommunale og fylkeskommunale planleggingen. mål for denne virksomheten er økt pasientsikker- het og styrket kvalitet i samsvar med nasjonale Rapport, strategier og tiltak målsettinger. Fylkesmannen støtter tverrsektorielle og tverrfaglige tiltak som fagdager for helse- Ny kommunelov personell og tverrfaglige nettverk. Fylkesmannen gjør hvert år viktig arbeid med å Ved akutte kriser vil tilsyn som regel være en veilede og formidle kunnskap om lover og for- lite egnet aktivitet. Virusutbruddet vil strekke seg skrifter på kommunalrettens område. Ny kommu- langt inn i 2021, og relevant tilsyn vil være en vik- nelov ble vedtatt av Stortinget i juni 2018, og er tig aktivitet. Det er viktig å sikre tilstrekkelig trådt i kraft. Fylkesmannen har hatt og vil fortsatt omfang av tilsynsaktiviteter i 2021. ha en sentral rolle i å veilede kommuner, folke- I 2019 la regjeringen fram en ny strategi for valgte og private i ny kommunelov og tilhørende helsekompetanse, og fylkesmannen skal bidra til å forskrifter. gjøre begrepet og strategien kjent. Fylkesmannen har en sentral rolle i gjennom- føringen av tiltak i Meld. St. 15 (2017–2018) Leve Økonomiforvaltning hele livet – En kvalitetsreform for eldre. Fylkesman- Fylkesmannen veileder og formidler kunnskap nen koordinerer de regionale støtteapparatene for om regelverk på økonomi, langsiktig planlegging gjennomføring av Leve hele livet i perioden 2019– og rapportering til kommunene. 2023. Støtteapparatet skal veilede kommunene i Fylkesmannen har en viktig rolle med å vei- deres arbeid med å planlegge og gjennomføre lede kommunene i rapportering og bruken av sty- reformen lokalt. Det legges opp til en prosess ringsdata som Kommune-stat-rapportering hvor kommunestyrene behandler og vedtar hvor- (KOSTRA). Det er viktig at fylkesmannen formid- dan reformens løsninger kan innføres og gjen- ler til kommunene hvordan de kan bruke nomføres lokalt. De kommunene som omstiller 2020–2021 Prop. 1 S 79 Kommunal- og moderniseringsdepartementet seg i tråd med reformen Leve hele livet, vil bli pri- nen har en sentral rolle i oppfølgingen av tilskud- oritert innenfor en rekke relevante tilskuddsord- det i samarbeid med Husbanken. ninger fra og med 2021. Det vises til nærmere Regjeringen la våren 2020 fram Handlingsplan omtale under kap. 761 i Prop. 1 S (2020–2021) for for allmennlegetjenesten (2020–2024). Handlings- Helse- og omsorgsdepartementet. Regjeringen vil planen skal bidra til en attraktiv, teambasert tje- i løpet av 2020 legge fram en nasjonal ernærings- neste av god kvalitet som bygger en god allmenn- strategi for eldre. Strategien skal inngå som en del legetjeneste for framtiden. Fylkesmannen skal av støtteapparatenes arbeid med gjennomføringen bidra til å gjøre tiltakene i planen kjent i fylket og av Leve hele livet. stimulere til at kommunene tilrettelegger for Regjeringen har våren 2020 lagt fram Meld. St. implementering. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg. Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve. Stortingsmeldingen skal bidra til mer åpen- Psykisk helse, rus og vold het om døden, til at mennesker med behov for lin- Fylkesmannen skal være en sentral pådriver for å drende behandling og omsorg ivaretas på en hel- styrke det kommunale arbeidet med psykisk hetlig måte for best mulig livskvalitet og til økt helse, rus og vold. Derfor er det ved embetene grad av valgfrihet ved livets slutt. Fylkesmannen etablert egne stillinger med et særlig ansvar for å skal bidra til å gjøre meldingen kjent i fylket. gi faglig bistand og oppfølging til kommunene Nasjonal helse- og sykehusplan gjelder for innenfor disse områdene. Fylkesmannen skal perioden 2020–2023, jf. Meld St. 7 (2019–2020). følge opp tiltakene i Mestre hele livet – Regjerin- Fylkesmannen skal bidra til å realisere målene i gens strategi for god psykisk helse (2017–2022), planen og i særlig grad legge til rette for tettere Handlingsplan for forebygging av selvmord og samhandling mellom nivåene i helsetjenesten. implementeringen av pakkeforløp psykisk helse Fylkesmannen vil ha en viktig rolle i oppfølgin- og rus. Fylkesmannens innsats på rusfeltet, her- gen av Kompetanseløft 2025, ny handlingsplan for under oppfølging av Nasjonal overdosestrategi rekruttering, fagutvikling og kompetanseheving i 2019–2022, må ses i sammenheng med områdene kommunale helse- og omsorgstjenester. Fylkes- psykisk helse og voldsproblematikk. mannen må prioritere innsatsen slik at kommuner Rapporter fra samtlige fylkesmannsembeter med særlige utfordringer blir fulgt opp. viser at alle har en tilfredsstillende oppfølging av Regjeringen vil legge fram Demensplan 2025, Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020), jf. som vil gjelde fra 1. januar 2021. Fylkesmannen vil Innst. 240 S (2015–2016). Faglig veiledning til å ha en viktig rolle i oppfølgingen av Demensplan utvikle kommunalt rusarbeid og opplysning om 2025 ved å stimulere til at kommunene følger opp statlige virkemidler er av de sentrale oppgavene satsingsområder og tiltak i planen og tilretteleg- som utføres av rådgiverne ved kontorene. Landets ger tjenestene for personer med demens og deres kommuner er ved dette arbeidet blitt gjort godt pårørende. kjent med målsetningen i planen og muligheter Regjeringen tar sikte på å legge fram en samlet for å kunne søke tilskudd. Forvaltningen av til- pårørendestrategi og handlingsplan i løpet av skudd til kommunalt rusarbeid er delegert til 2020. Strategien vil omfatte pårørende i vid for- embetene. Tilskuddene er et sentralt virkemiddel stand og skal bidra til at pårørende i større grad for å oppnå resultater i tråd med formålene i Opp- anerkjennes som en ressurs og kan leve gode liv. trappingsplanen. Fylkesmennene skal bidra til at strategien blir Vold og overgrep i nære relasjoner og mot barn kjent og iverksatt i fylket. og unge er både et alvorlig samfunnsproblem og et Fylkesmannen har en viktig rolle i oppfølgin- folkehelseproblem. Det fører til store lidelser for gen av blant annet Meld. St. 26 (2014–2015) Frem- den enkelte og påfører samfunnet store kostnader. tidens primærhelsetjeneste – Nærhet og helhet. Derfor er det behov for både statlig og kommunal Fra og med 2021 innføres det et plankrav for innsats. Samordning på tvers av sektorer er en for- investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplas- utsetning for å lykkes i det forebyggende arbeidet. ser. Endelig innføringstidspunkt tilpasses tilsagns- Fylkesmannen skal aktivt bidra til at kommunene rammen og situasjonen med virusutbruddet. For- ivaretar sitt ansvar for å avdekke og forebygge vold målet med plankravet er å stimulere til bedre og og overgrep, gir et helhetlig krisesentertilbud og mer helhetlige behovsvurderinger av kommune- bidrar i arbeidet med opptrappingsplanen mot vold nes helhetlige bo- og omsorgstilbud. Fylkesman- og overgrep (2017–2021). 80 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Folkehelse Barnevern Fylkesmannen skal være pådriver for et styrket Fylkesmannen skal ha god oversikt over situasjo- og kunnskapsbasert folkehelsearbeid, blant nen og utfordringer i det kommunale barnever- annet ved formidling av nasjonale normer og net, og har en viktig oppgave i å følge opp regje- standarder for godt folkehelsearbeid, jf. folkehel- ringens mål om økt kvalitet i barnevernstje- selovens § 24. Videre skal fylkesmannen påse at nestene. Fylkesmannen har fått flere oppgaver kommuner og fylkeskommuner ivaretar helse- gjennom kompetansestrategien Mer Kunnskap – hensyn, herunder bidrar til å utjevne sosiale hel- bedre barnevern, som ble lansert høsten 2017. seforskjeller som synliggjøres i planer etter plan- Fylkesmannen har de siste årene gjennomført og bygningsloven. Rapporteringen fra embetene møter med kommunene for å drøfte tilstanden og i 2019 viser at de fleste kommuner nå har eta- utviklingsbehov i barnevernstjenestene, samt blert et systematisk folkehelsearbeid. Det er bidratt til å identifisere og motivere barnevernstje- imidlertid fortsatt variasjon blant kommunene, nester som har behov for kompetanseheving og og ikke alle embetene rapporterer om tilstanden veiledning. Fylkesmannen har videre etablert og i sine regioner. Embetene skal prioritere innsat- fulgt opp læringsnettverk der kommunene samar- sen mot kommuner der det er avdekket særlige beider om kvalitets- og tjenesteutvikling i barne- utfordringer. vernet, blant annet på fosterhjemsområdet. Disse Psykisk helse og livskvalitet som del av det arbeidsområdene vil fortsatt være viktige i 2021, systematiske folkehelsearbeidet er under utvik- blant annet som del av fylkesmannens arbeid med ling både lokalt og nasjonalt. I en nyere kartleg- å forberede kommunene på ansvarsendringene i ging av By- og regionforskningsinstituttet NIBR barnevernsreformen som skal tre i kraft i 2022. rapporterer over 60 pst. av kommunene at psy- Dette omfatter også at fylkesmannen skal bidra til kiske helseplager hos barn og unge er deres frem- en forsvarlig og god organisering av akuttbered- ste utfordring i folkehelse- og forebyggingsarbei- skapen for utsatte barn og unge og aktivt følge det. Fra 2021 skal Fylkesmannen også følge opp opp kommunenes fosterhjemsarbeid. tiltak i Prop. 121 S (2018–2019) Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019–2024). I planen påpekes et behov for å tydeliggjøre forvent- Barn som vokser opp med omsorgspersoner med ninger til fylkesmennene om psykisk folkehelsear- vedvarende lavinntekt beid for barn og unge. For 2021 er 100 mill. kro- Andelen barn som vokser opp med omsorgspersoner av den foreslåtte veksten i de frie inntektene ner med vedvarende lavinntekt øker. Fylkesman- til kommunene begrunnet med regjeringens økte nen spiller en viktig rolle som kunnskapsformid- satsing på barn og unges psykiske helse, det vises ler, og skal bidra til at veileder for tverrsektorielt til omtale under kap. 571, post 60. arbeid mot fattigdom i barnefamilier og indikato- I april 2019 ble ny folkehelsemelding Meld. St. rene på kommunenivå blir kjent. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga– Gode liv i eit trygt samfunn lagt fram. Fylkesmannen skal legge denne og nasjonale forventninger til regional og Sosiale tjenester kommunal planlegging 2019–2023 til grunn ved Fylkesmannen skal gjennom tilsyn, klagesaksbe- formidling av statlig politikk og vurdering av pla- handling og kompetanseheving bidra til gode sosi- ner etter folkehelseloven og plan- og bygningslo- ale tjenester som oppfyller regelverkets krav. Som ven. I Prop. 91 L (2018–2019) Endringer i smitte- en del av embetenes kompetansehevende arbeid vernloven, jf. Innst. 328 L (2018–2019) § 7-4 er det overfor NAV- kontorene, ble det i 2019 gitt tilbud vedtatt at «fylkesmannen skal ha særlig oppmerk- om opplæring i sosialtjenesteloven til alle NAV- somhet rettet mot smittevernet i fylket, herunder kontor. ha oversikt over og kunnskap om lokale planer Fylkesmannen skal i 2021 medvirke til god om smittevern, samt yte bistand ved behov». regelverksetterlevelse og god praktisering av sosi- Ny handlingsplan for fysisk aktivitet for perio- altjenesteloven. Fylkesmannen skal benytte erfa- den 2020–2029 ble lagt fram våren 2020. I tråd ringer fra tilsyn, klagesaksbehandling og øvrig med føringer omtalt i Meld. St. 19 (2018–2019) kontakt med de kommunale tjenestene til å Folkehelsemeldinga– Gode liv i eit trygt samfunn, utforme kompetansehevende tiltak som kan bidra rettes innsatsen mot forhold som påvirker folks til styrket ivaretakelse av innbyggerne i kommu- muligheter til å være fysisk aktive i hverdag og fri- nene. Fylkesmannen skal også i 2021 medvirke til tid. at blant annet tilgjengelighet til tjenestene, indivi- 2020–2021 Prop. 1 S 81 Kommunal- og moderniseringsdepartementet duelle vurderinger og barneperspektivet sikres. rette for at reindriftsinteressene ivaretas i planpro- Ved eventuell høy arbeidsledighet i 2021 som sesser og utbyggingssaker, sørge for at offentlige følge av virusutbruddet, bør fylkesmennene ha et aktører er kjent med aktuelle distriktsplaner og at særskilt fokus på behovet for økonomisk råd- reindriftens arealbrukskart legges til grunn. Å til- giving. rettelegge for dialog mellom reinbeitedistrikt og Fylkesmannen skal bidra med råd og veiled- offentlige myndigheter og bidra til utvikling av en ning overfor kommunene om plikten for kommu- markedsorientert, bærekraftig reindriftsnæring, nen til å stille vilkår om hensiktsmessig aktivitet vil fortsatt ha prioritet. Fylkesmannen vil bistå ved til mottakere av økonomisk sosialhjelp under evaluering av håndteringen av beitekrisen vinte- 30 år. ren 2020, og eventuell oppfølging av denne i 2021. Kvalifiseringsprogrammet er et viktig virkemiddel i regjeringens innsats for å bekjempe fattigdom. Kvalifiseringsprogrammet er et individu- Målrettet klima- og miljøarbeid elt arbeidsrettet program, og er en rettighet for de Fylkesmannsembetene er viktige for iverksettin- som fyller vilkårene. Fylkesmannen skal gjennom gen av nasjonal klima- og miljøpolitikk. De utøver kompetansehevende tiltak medvirke til at retten til myndighet og har en rekke oppgaver innenfor kvalifiseringsprogram blir oppfylt. naturforvaltning, forurensning og klima. Embetene har i 2019 bidratt til at kommunene tar klima- og miljøhensyn i plansaker. De har fort- Landbruksbasert forvaltning og næringsutvikling satt å levere resultater knyttet til marin forsøpling Fylkesmannen er statlig sektormyndighet på land- og opprydding i forurenset grunn og sjøbunn i bruks- og matområdet regionalt, og er et viktig prioriterte områder. Embetene har videre fortsatt kompetansesenter og bindeledd mellom kommu- arbeidet med vern av norsk skog og fremmet for- nene og staten i gjennomføringen av den nasjo- slag til vern av marine områder. nale landbruks- og matpolitikken. Fylkesmannen Reduksjon av klimagassutslipp og tilpasning har utstrakt samarbeid med andre regionale aktø- av samfunnet til klimaendringer er prioritert i rer, og vil i 2021 videreutvikle veiledning, dialog 2021. I oppfølgingen av en 3-årig plan for årene og oppfølging av kommunene. Samtidig vil samar- 2019–2021 vil embetenes arbeid med klima og beidet med fylkeskommunen bli videreført. miljø i arealplanlegging, skogvern og revidering Fylkesmannen har gjennom sin dialog med av avløpstillatelser være høyt prioritert. Embetene kommunene bidratt til en reduksjon i omdispone- skal også prioritere arbeidet med vannforvaltning, ring av dyrket jord de siste årene. Dialogen med inkludert opprydding i forurenset sjøbunn på pri- kommunene vil bli prioritert også i 2021, for å oriterte skipsverft. redusere og holde omdisponeringen på et lavt nivå framover. Fylkesmannen har en viktig rolle når det gjelder å følge med på kunnskapsutviklin- Samfunnssikkerhet og beredskap i kommunene gen om jordbrukets samlede klimagassutslipp og Fylkesmannen skal være pådriver for å styrke bidrag til utslippsreduksjoner, og vil i 2021 videre- arbeidet med samfunnssikkerhet i kommunene føre arbeidet for å bidra til at denne kunnskapen gjennom råd og veiledning for å bidra til å utvikle når ut til forvaltning og næring. trygge og robuste lokalsamfunn. Styrking av kom- Fylkesmannen skal påse at investeringer i munenes samordningsrolle utøves gjennom til- infrastrukturtiltak i skogbruket og investeringer i syn, øvelser og veiledning. oppbygging av ny skog fortsatt har høy prioritet. Rapporteringen fra embetene for 2019 viser at Fylkesmannen vil arbeide for å styrke verdiska- de arbeider målrettet og systematisk for å gjøre pingen i skognæringen, bidra til å videreutvikle nasjonal politikk kjent i fylket. Embetene har vært effektive transportårer fra skog til marked og aktive ut mot kommuner og regionale samar- koordinere innsatsen i skogbruksplanleggingen beidsaktører, til tross for utfordringer embetene med miljøregistreringer. På denne måten legger har hatt med region- og kommunereformen. staten til rette for langsiktig bærekraft og økt ver- Fylkesmannen skal bruke erfaringene fra diskaping med basis i skogressursene, jf. også virusutbruddet til å videreutvikle egenberedskap. strategidokumentet Skog og trenæringen ein dri- Embetene skal i 2021 implementere læringspunk- var for grøn omstilling. ter fra håndtering og evalueringer av virusutbrud- Som førstelinjetjeneste for reindriftsnæringen det, herunder sørge for at Nasjonal beredskaps- har fylkesmannen prioritert rådgivning og veiled- plan mot utbrudd av alvorlige smittsomme sykdom- ning av distriktene. Fylkesmannen skal legge til mer implementeres i kommunene og at deres 82 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet planverk harmoniseres med denne. Det er også mål på tvers av nivåer og sektorer, og samordning viktig at det systematiske arbeidet rettet mot kom- av statens styring av kommunene. munene innen samfunns-, areal- og beredskapsplanlegging videreføres. En viktig oppgave for fyl- Rapport, strategier og tiltak kesmannen er å bidra til at arbeidet med kommunal beredskapsplikt blir tydeligere forankret i pla- Samordning av tilsyn ner og prosesser etter plan- og bygningsloven. Fylkesmannen har etter kommuneloven kapittel 30 i oppgave å samordne det planlagte statlige tilsynet med kommuner og fylkeskommuner. Fyl- Planlegging, byutvikling og geodata kesmannen arbeider for å innrette eget tilsyn på Fylkesmannen skal i kraft av sin samordnings- en måte som bidrar til mer læring og forbedring rolle ivareta helhet og effektivitet i areal- og sam- etter tilsyn, og for at det i tilsynsarbeidet tas hen- funnsplanleggingen. Utviklingen i ulike sektorer syn til forvaltningsrevisjoner i kommunene. må ses i sammenheng. Samfunnsutviklingen må Fra 1. januar 2020 har fylkesmennene, andre bli mer bærekraftig, samtidig som verdiskapin- statlige tilsynsmyndigheter, kommuner og fylkes- gen skal øke. Regjeringen legger stor vekt på kommuner tatt i bruk en ny, felles nasjonal tilsyn- lokaldemokratiet i plan- og byggesaker, samtidig skalender som et verktøy for samordning av tilsyn som nasjonale hensyn skal ivaretas. Bærekrafts- med kommuner og fylkeskommuner etter kom- målene er tatt inn som et grunnlag for den kommuneloven. Gjennom tilsynskalenderen vil stat- munale og fylkeskommunale planleggingen. Se lige tilsynsmyndigheter og kommunesektoren få programkategori 13.90 og del III for nærmere en samlet oversikt over planlagte og gjennomførte omtale av departementets oppfølging av bære- statlige tilsyn med kommuner, og over kommune- kraftsmålene. nes egne forvaltningsrevisjoner. Tilsynska- Fylkesmannen skal også bidra til å identifisere lenderen vil legge til rette for bedre dialog med tiltak for mer effektive planprosesser og bedre kommunene i forbindelse med planlagte tilsyn. plankvalitet. Fylkesmannen skal være pådriver for Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil at kommunen som planmyndighet har oppdaterte legge til rette for en videreutvikling av tilsynska- kommuneplaner. Dette gjøres gjennom tidlig dia- lenderen for å sikre at løsningen er helhetlig og log, veiledning og samordning av statlige interes- brukervennlig. ser. Planene skal ta inn i seg nye føringer og oppdatert kunnskap, herunder innen samfunnssikkerhet. Planene skal benyttes som virkemiddel for Bolig for velferd å redusere klimagassutslipp, og til at samfunnet Bolig for velferd – Nasjonal strategi for boligsosialt forberedes på og tilpasses et klima i endring. arbeid (2014–2020) har gitt retningen for arbei- Fylkesmannen arbeider for å sikre god kvalitet det med boliger og oppfølgingstjenester for van- i det bygde miljø, som ivaretar sikkerhet, miljø og skeligstilte på boligmarkedet. Strategien bidrar universell utforming. Fylkesmannen har siden til at kommunene møter en mer samordnet stat 2018 hatt oppgaver knyttet til ivaretakelse av og til bedre rammebetingelser i arbeidet. Barn arealdimensjonen i arbeidet med byvekstavtaler. og unge er prioritert. Se nærmere omtale av Fylkesmannen har fulgt opp og rapportert om resultater fra strategiperioden i Prop. 1 S (2020– sin rolle på planområdet i 2019 i tråd med oven- 2021) for Kommunal- og moderniseringsdeparte- nevnte føringer. Disse videreføres i 2021, jf. Nasjo- mentet under programkategori 13.80. Fylkes- nale forventninger til regional og kommunal plan- mannen har hatt en viktig samordningsrolle ved legging 2019–2023. å se ulike statlige satsinger i sammenheng med Bolig for velferd. Fylkesmannen har hatt ansvar for å bidra til at boligsosiale hensyn vektlegges Mål 2 Statlige virksomheter på regionalt nivå skal helhetlig i kommunal planlegging. Fylkesman- være godt samordnet og legge til rette for gode nen har i strategiperioden også bidratt til at regi- helhetsløsninger onale aktører møter kommunene samordnet, for Fylkesmannen er det eneste regionale organet å løse boligsosiale problemstillinger. Sammen med fullmakt til å ta samordningsinitiativ overfor med Husbanken har fylkesmannen opprettet andre statlige etater på samme nivå. Oppgaven er regionale samordningsfora. Strategien er i 2020 i hovedsak begrunnet ut fra ønsket om en effektiv under evaluering. Fylkesmannens styrkede sam- statsforvaltning og hensynet til brukerne, og ordningsrolle på det boligsosiale området skal handler om statens evne til å realisere nasjonale fortsette i også 2021. 2020–2021 Prop. 1 S 83 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

sesforankret. Oppdraget vurderes som strategisk Klimahensyn viktig for utvikling av tverrgående strukturer i I samarbeid med andre statlige aktører bidrar fyl- embetene, og samordning på regionalt nivå, for kesmannen til at kommunene og næringslivet eksempel mellom fylkeskommunen, NAV, KS, reduserer sine klimagassutslipp og samfunnets kompetansesentrene og andre statlige virksomhe- samlede sårbarhet for klimaendringer. Klimahen- ter. Samordningsaktivitetene er blant annet knyt- syn skal ivaretas i alle sektorer. De statlige plan- tet til regionale nettverk og felles møtearenaer, retningslinjene om samordnet bolig-, areal- og lederforankrede samarbeidsavtaler og felles opp- transportplanlegging og om klima- og energiplan- læringstiltak. Fylkesmennene har også iverksatt legging og klimatilpasning skal ligge til grunn i mange aktiviteter ut mot kommunene for å sette kommunale og regionale planprosesser. Embe- utsatte barn og unge på dagsordenen. Fylkesman- tene arbeider også for å ivareta miljøhensyn ved nen skal sikre at barnevernkonvensjonen legges konseptvalgutredninger. til grunn for arbeidet. I 2019 har embetene fulgt opp og veiledet kom- Under virusutbruddet har fylkesmannsembe- munene i deres arbeid med klimatilpasning og tene hatt en viktig rolle når det gjelder å fram- klima- og energiplanlegging, blant annet ved å skaffe informasjon om status for tjenestetilbudet gjennomføre kunnskapsfremmende og kompetan- til sårbare barn og unge i kommunene. Embetene sehevende tiltak. Embetene har fulgt opp kommu- har også bidratt med informasjon og veiledning til nenes arbeid med klima- og energiplaner, og kommunene om at tjenester til sårbare barn og embetene i Oslo og Viken, Vestfold og Telemark, unge skal være tilgjengelige og åpne så fremt Trøndelag og Troms og Finnmark har hatt ansvar smittevernhensyn kan ivaretas. for pilotprosjekter knyttet til klimatilpasning. Fyl- kesmannen har videre bidratt i gjennomføring av byvekstavtalene og i ivaretakelsen av klimahen- Bosetting og integrering av flyktninger syn i plansaker. Rundskriv T–2/16 Nasjonale og Fylkesmannen bidrar til raskere bosetting av vesentlige regionale interesser på miljøområdet – flyktninger, i samarbeid med Integrerings- og klargjøring av miljøforvaltningens innsigel- mangfoldsdirektoratet (IMDi). Enkelte fylkes- sespraksis er lagt til grunn for arbeidet med plan- mannsembeter deltar i Nasjonalt utvalg for boset- og energisaker. ting av flyktninger og etablering og nedlegging av Fylkesmannen skal i 2021 fortsette arbeidet mottak samt omsorgssentre. Utvalget ledes av med å ivareta klimahensyn i alle sektorer for å IMDi. Siden 2018 har bosettingsbehovet vært sta- bidra til reduserte klimagassutslipp og tilpasning bilt på om lag 5 000 personer i året. I 2019 bosatte av samfunnet til klimaendringer. kommunene 4 822 flyktninger, hvorav 2 806 over- føringsflyktninger. Det er på samme nivå som i 2018 og lavere enn i 2017, da det ble bosatt 11 078 Utsatte barn og unge flyktninger. I toppåret 2016 ble det bosatt 15 291 Fylkesmannen er pådriver for samarbeid og sam- flyktninger. Ventetiden for å bli bosatt har aldri ordning mellom kommuner, fylkeskommuner, vært kortere enn i 2019. Prognosene tilsier at sektorer, tjenester og institusjoner som arbeider kommunene må bosette om lag 3 730 flyktninger i for og med barn og unge og deres familier. Fyl- 2020, men tallet er usikkert på grunn av virussitu- kesmannen har en viktig rolle i å følge opp kom- asjonen. Bosetting av nyankomne flyktninger har muner med stor risiko for svikt i tjenestene, med blitt forsinket i 2020. Alle bosettingsplassene i råd og veiledning. kommunene vil ikke bli benyttet som planlagt. Kommuner og samarbeidspartnere gir gode Asylankomster og ankomster av overføringsflykt- tilbakemeldinger på embetenes innsats for utsatte ninger er betydelig redusert som følge av virusut- barn og unge, men for at arbeidet skal få en lang- bruddet. varig effekt er det er behov for videre innsats. I Fylkesmannen fører tilsyn med kommunenes 2021 blir det særlig viktig med god dialog med alle oppfyllelse av plikter etter introduksjonsloven. Til- embetene om hvordan arbeidet kan styrkes ytter- synsoppgaven vil bli videreført i Prop. 89 L (2019– ligere. 2020) Lov om integrering gjennom opplæring, Som en del av 0-24-samarbeidet har departe- utdanning og arbeid (integreringsloven) som etter mentene fra og med 2015 gitt fylkesmennene i planen skal tre i kraft i 1. januar 2021. Fylkesman- oppdrag å samordne innsatsen for utsatte barn og nen er også klageinstans for enkeltvedtak truffet unge og deres familier. Årsrapporteringen for etter introduksjonsloven og integreringsloven 2019 viser at oppdraget er høyt prioritert og ledel- med tilhørende forskrifter. 84 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Stortinget har vedtatt at fylkeskommunene effektive planprosesser, et bedre samarbeid mel- skal få et økt ansvar på integreringsfeltet. Flere lom kommunene og statlige myndigheter og integreringsoppgaver ble overført fra IMDis regi- bedre planer. onkontorer til fylkeskommunene fra og med 1. Fylkesmannen skal også i 2021 prioritere å januar 2020, jf. Meld. St. 6 (2018–2019) Oppgaver følge opp Nasjonale forventninger til regional og til nye regioner. Dette gjelder blant annet oppgaver kommunal planlegging 2019–2023 i sin samord- relatert til bosetting, veiledning og oppfølging av ningsrolle. kommunene i arbeidet med kvalifisering av nyankomne innvandrere. Dette ansvaret er foreslått regulert i ny integreringslov. Mål 3 Rettssikkerhet skal være ivaretatt på en enhetlig måte i fylket og på tvers av embetene Fylkesmannen er klagemyndighet for kommunale Samfunnssikkerhet og beredskap – regional enkeltvedtak og tilsynsmyndighet etter særlovgiv- samordning ningen. Fylkesmannen er også klage- og tilsyns- Godt tverrsektorielt samfunnssikkerhetsarbeid myndighet for statlig og privat drevet barnevern, krever at hver enkelt aktør kjenner roller og familievern, krisesentre, helseforetak og private ansvar gitt ansvarsprinsippet, og tar det ansvaret tjenesteytere innen helse- og omsorgstjenester. de til enhver tid har. Fylkesmannen skal legge til Dette utgjør hovedelementene i fylkesmannens rette for felles arenaer og aktiviteter i samarbeid rettssikkerhetsfunksjon. Det gjelder i forholdet med andre regionale samfunnssikkerhetsaktører, mellom kommunene som offentlige utøvende både offentlige og private, og ved håndtering av myndighetsorgan, og innbyggerne og næringsli- uønskede hendelser. vet som mottakere av kommunale tjenester og Gjennom rapporteringen for 2019 framkom- vedtak. Tilsyn skal sikre at innbyggerne får opp- mer det at embetene jobber aktivt i sin samord- fylt sine rettigheter til nødvendige tjenester. Over- ningsrolle og bidrar godt med videreutvikling av ordnet tilsynsmyndighet tilrettelegger for harmo- det sivil-militære samarbeidet i fylket, herunder nisert og enhetlig praksis i embetene. totalforsvaret og egenberedskap i befolkningen. Håndteringen av virusutbruddet viser stor nytte Rapport, strategier og tiltak og effekt av det arbeidet som er gjort gjennom Totalforsvarsprogrammet. Fylkesmannen skal ha Vergemål klare mål og planer for å følge opp utfordringer og Fylkesmannen er lokal vergemålsmyndighet og tiltak i det regionale samfunnssikkerhetsarbeidet førstelinje på vergemålsområdet. Det var en bety- både i forebygging, beredskapsplanlegging og kri- delig økning i antall vergemål etter reformstart i sehåndtering. 2013, men de siste årene har utviklingen flatet ut Et viktig arbeid i 2021 vil være å ta læring av og antallet har stabilisert seg. Det er i dag om lag håndteringen av virusutbruddet. Læringspunk- 42 000 voksne som har verge. tene etter evalueringer må implementeres og føl- Alle personer har en grunnleggende rett til ges opp på tvers av sektorer både på regionalt og selvbestemmelse. På bakgrunn av «Tolga-saken» lokalt nivå. gjennomførte fylkesmennene en kartlegging av vergemål som ble rapportert å være uønsket, og om lag 250 vergemål ble avsluttet i 2019. Planlegging, byutvikling og geodata Vergemålet skal være tilpasset til den enkeltes Fylkesmannen skal bidra til framtidsrettet arealbehov og ønske. Digitalisering og en enklere og samfunnsplanlegging gjennom å gi et helhetlig hverdag for vergene er også en målsetting. Å gi bilde av statens forventninger og krav i planleg- vergene tilgang til de digitale portalene som føl- gingen. Plan- og bygningsloven og geodataloven ger av vergens mandat kan både bidra til individ- med tilhørende forskrifter er verktøy som bidrar tilpasning og forenkling. Statens sivilrettsforvalt- til måloppnåelse innenfor flere sektorer. Innsigel- ning deltar for tiden i to digitaliseringsprosjekter ser skal bare fremmes når det er nødvendig for å som vil forenkle og effektivisere arbeidet for både ivareta nasjonale og viktige regionale interesser, verger og forvaltningen; FUFINN-prosjektet og der tidlig dialog og interesseavveining ikke har automatisert vergeregnskapskontroll. Det arbei- ført fram. Det lokale selvstyret skal vektlegges. des også med å gjøre vergeopplæringen mer digi- Embetenes rapportering for 2019 bekrefter at tal. Opplæring av og tilsyn med verger skal også samordning av statlige innsigelser bidrar til mer prioriteres. 2020–2021 Prop. 1 S 85 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

den 2014 til 2018 var det nedgang i antall tilsyn for Rettshjelp hvert år, men fra 2018 til 2019 er det en liten Fylkesmannen behandler saker i første instans økning i dette antallet. De enkelte tilsynene som etter rettshjelploven med tilhørende forskrifter. ble gjennomført i 2018 var omfangsrike med Statens sivilrettsforvaltning (SRF) er klagein- mange tema, men det ble avdekket få brudd på stans, og skal som etatsstyrer av fylkesmennene regelverket. I 2019 har embetene gjennomført på rettshjelpsområdet bidra til å sikre en mest mindre omfangsrike tilsyn med færre temaer, og mulig ensartet praksis og god kompetanse på det kan se ut til at det har medvirket til at tilsy- rettsfeltet. Det har vært en nedgang i saksinngan- nene også mer treffsikkert avdekker brudd på gen de senere årene. Nedgangen har vært særlig regelverket. Dette er positivt fordi tilsynets hoved- stor i utlendingsrelaterte saker. oppgave er å avdekke brudd og pålegge endring av praksis som er i strid med regelverket. Fylkesmennene og Utdanningsdirektoratet Velferd, helse og personlig tjenesteyting må følge opp all risiko for brudd på regelverket Statens helsetilsyn har ansvar for å føre tilsyn og fortløpende. For både friskoler og kommuner skal kontroll med helse- og omsorgstjenestene og de det være økt bruk av tilsyn som virkemiddel der sosiale tjenestene. Dette arbeidet gjøres i all risikovurderingene tilsier det. I 2021 skal tilsyn på hovedsak av fylkesmannen. barnehage- og opplæringsområdet brukes som et Fylkesmannsembetenes tilsynsaktiviteter i proaktivt virkemiddel. 2019 er nærmere beskrevet under kapittel 748 Kapittel 9 A i opplæringsloven trådte i kraft Statens helsetilsyn i Prop. 1 S (2020–2021) for høsten 2017. I 2019 ble det meldt inn 1 585 saker Helse- og omsorgsdepartementet. til embetene, som er en økning på 81 saker Innenfor kommunale tjenester skal fylkesmen- sammenlignet med 2018. I tillegg hadde nene i 2021 føre tilsyn med helse- og omsorgstje- embetene 338 saker til behandling fra 2018. nester til sårbare barn og unge. På grunn av virus- Årsrapporteringen for 2019 viser en betydelig utbruddet har fylkesmennene fått gjennomført få økning i gjennomsnittlig saksbehandlingstid i tilsyn med tvungen somatisk helsehjelp i 2020. håndhevingssakene. Det er bekymringsfullt med Dette landsomfattende tilsynet videreføres derfor tanke på barnas rettsikkerhet. Embetene viser første halvår 2021. Fylkesmennene skal også selv til sammenslåingsprosesser og høy turnover gjøre en landsomfattende undersøkelse med til- som medvirkende årsaker til økt saksbehand- gjengeligheten til sosiale tjenester i arbeids- og lingstid. velferdsforvaltningen. Fylkesmannen skal prioritere å arbeide fore- Det to-årige landsomfattende tilsynet med byggende og systematisk for å sikre at alle elever somatiske spesialisthelsetjenester til pasienter skal ha et trygt og godt skolemiljø. I håndhevings- som er plassert på en annen sengepost enn den sakene må fylkesmannen sørge for forsvarlig som har spesifikk kompetanse på pasientens aktu- saksbehandlingstid og god kvalitet på vedtakene. elle helseproblem, ble avsluttet i 2020 på grunn av Samtidig må embetene bidra til god regelverkset- virusutbruddet. terlevelse i sektoren også på andre områder, slik I tillegg til de omtalte temaene vil Statens hel- som for eksempel innenfor spesialundervisning setilsyn løpende vurdere hva som er relevante og og opplæring i og på samisk. situasjonstilpassede tilsynsaktiviteter, og fylkesmennene må justere sin prioritering og gjennom- føring av tilsynsaktiviteter i tråd med Helsetilsy- Barnevern, krisesenter og familievern nets veiledere. Fylkesmannen fører tilsyn med disse tjenestene, og følger særlig opp kommuner med store utfordringer på barnevernområdet med råd og veiled- Barnehage og grunnopplæring ning Myndighetsoppgaver knyttet til rettsikkerhet er Fylkesmennene skal justere sin prioritering og fylkesmannens viktigste oppgave på barnehage- gjennomføring av klage- og tilsynsaktiviteter på og grunnopplæringsområdet. Tilsyn, klagebe- barnevernsområdet i tråd med Helsetilsynets ret- handling og veiledning er fylkesmannens virke- ningslinjer i forbindelse med virusutbruddet. midler for å sikre at barn og unge får det tilbudet Fylkesmennene gjennomførte i 2019 tilsyn de har rett og krav på. med barnevernstjenestens tilbud om ettervern og For at tilsyn skal ha slagkraft og effekt i sekto- samhandling med sosiale tjenester i arbeids- og ren må tilsynsaktiviteten ha et visst volum. I perio- velferdsforvaltningen. I 2021 skal fylkesmannen 86 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet videreføre det toårige landsomfattende tilsynet mannsembeter. Dette dreier seg i hovedsak om med undersøkelser i barnevernet som startet i registrering, tilskuddsforvaltning og tilsyn. 2020. Fylkesmannen skal bistå og samarbeide med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Oppfølging av næringslivet på områder der fylkes- om tiltakene i kompetansestrategien for det kom- mannen er forurensningsmyndighet munale barnevernet. Fylkesmannen skal blant Fylkesmannsembetene arbeider med oppfølging annet gjennomføre konkrete tiltak og dialogmøter av bedrifter og virksomheter innenfor områder med kommunene, legge til rette for samarbeid der de er forurensningsmyndighet. Embetene har mellom kommunene gjennom kommunale en viktig rolle i å sikre likebehandling og enhetlig læringsnettverk og forvalte midler til lokale praksis slik at konkurransevilkårene for indus- utviklingsprosjekter. trien blir tilnærmet like i hele landet. Arbeidet Alle embetene har gjennomført tilsyn med med konsesjonsbehandling og tilsyn er gebyrlagt kommuners krisesentertilbud i løpet av de tre etter prinsippet om at forurenser betaler. Miljødi- siste årene. Det er imidlertid store variasjoner rektoratet, som overordnet tilsynsmyndighet, leg- mellom embetene med hensyn til hvor mange ger til rette for landsdekkende aksjoner og harmo- kommuner det er ført tilsyn med. Fylkesmannen nisert og enhetlig praksis i embetene. Deres til- skal i 2021 føre tilsyn med kommunenes ansvar synsaktivitet økte i 2019, og er i større grad basert for krisesentertilbudet, og videreføre arbeidet på risiko. Embetene deltar også i digitaliseringen med å gjøre kjent veileder om innhold og kvalitet i av saksbehandling for tillatelser og tilsyn. I 2021 krisesentertilbudet utgitt av Bufdir. skal arbeidet med risikobasert tilsyn og oppføl- Det er også gjennomført tilsyn med virksom- ging av konsesjonsbehandling videreføres. heten ved familievernkontorene, men med variasjon mellom embetene. Ikke alle embetene har gitt tilstrekkelig prioritet til oppgavene knyttet til Landbruksbasert forvaltning og næringsutvikling tilsyn med familievernkontorene. Fylkesmann- Fylkesmannen har i 2019 ivaretatt forvaltnings- sembetene skal i 2021 videreføre arbeidet med å oppgaver knyttet til juridiske og økonomiske vir- føre tilsyn innenfor gjeldende rammer. kemidler innen landbruk, og tilrettelagt for utvik- Fylkesmannsembetene behandler søknader ling av ulike produksjoner i og i tilknytning til etter ekteskapsloven, anerkjennelsesloven og landbruket. Fylkesmannen vil i 2021 følge opp brudvigjingslova. Søknadsprosessen ved separa- Riksrevisjonens etterlevelseskontroll for å sikre at sjon og skilsmisse er digitalisert, slik at informa- etablerte systemer for kontroll og oppfølging av sjon i saken automatisk kan hentes fra blant annet inntekts- og velferdspolitiske virkemidler blir Folkeregisteret. Dette fører til forenkling for søke- fulgt. ren, men også for saksbehandlingen ettersom et elektronisk søknadsskjema fører til færre feil og færre mangelfulle skjema som må returneres. Lovlighetskontroll av kommunale vedtak Fylkesmannen har ansvar for å gjøre lovlighetskontroller av kommunale vedtak etter kommune- Gravferdsloven loven kapittel 27. I 2019 er 67 lovlighetskontroller Fra 1. januar 2021 flyttes oppgavene bispedømme- gjennomført etter klage, hvorav 13 vedtak er kjent rådene har hatt etter gravferdsloven til fylkesmen- ulovlig. Åtte lovlighetskontroller er gjennomført nene, jf. Prop. 130 L (2018–2019) punkt 22.6.3 og etter fylkesmannsembetenes eget initiativ, hvorav Innst. 208 L (2019–2020). Dette dreier seg i seks er kjent ulovlig. hovedsak om godkjenning av endringer av grav- plasser og klagesaker etter gravferdsloven. Opp- gavene vil bli samlokalisert for hele landet hos Mål 4 Fylkesmannen skal ta de initiativ som finnes Fylkesmannen i Vestfold og Telemark, tjeneste- påkrevd og holde sentrale myndigheter orientert sted Tønsberg. om tilstanden i fylket og effekten av statlig politikk Fylkesmannen skal virke til beste for fylket ved å ta de initiativ som er påkrevd, og fremme forslag Tros- og livssynssamfunn til løsning av oppgaver i den utstrekning fylkes- Den nye trossamfunnsloven trer i kraft 1. januar mannen finner det nødvendig eller formålstjenlig. 2021. Fra samme tid samlokaliseres oppgavene Fylkesmannen skal videre holde regjeringen og etter trossamfunnsloven kapittel 2 hos to fylkes- sentraladministrasjonen orientert om viktige 2020–2021 Prop. 1 S 87 Kommunal- og moderniseringsdepartementet spørsmål i fylket, og rapportere til sentralt nivå Oppfølgingsordningen ble fra 2020 utvidet fra om kommunenes oppfølging av statlige mål og to til tre år. I 2021 skal fylkesmannen sammen prioriteringer. Fylkesmannen skal formidle infor- med eksterne veiledere bistå nye kommuner i masjon til kommunale, fylkeskommunale og stat- ordningen i analyser og valg av tiltak for kompe- lige organ om forhold som antas å berøre deres tanseutvikling. virksomhet.

Kommunale helse- og omsorgstjenester Rapport, strategier og tiltak Mange kommuner har utfordringer med å rekrut- Barnehage og grunnopplæring tere fastleger og sykepleiere. Fylkesmannen skal Fylkesmannen har en viktig oppgave med å infor- følge med på fastlegedekningen i kommunene og mere om sektortilstanden i fylket og virkningen tilby veiledning til kommuner med underdekning av statlig politikk til sentrale myndigheter. I tillegg av fastleger. Tilsvarende må fylkesmannen følge skal fylkesmannen ta nødvendige initiativ slik at med på rekrutteringssituasjonen for sykepleiere i nasjonal politikk blir tilpasset lokale behov. kommunale helse- og omsorgstjenester. Fylkes- Fylkesmannen har en sentral oppgave i å mennene har også oppdrag med å følge opp spesi- støtte, tilrettelegge og stimulere barnehage- og alistutdanningen av allmennleger. Planperioden skoleeiere i deres arbeid med regional og desen- for Opptrappingsplanen for habilitering og rehabi- tralisert kompetanseutvikling. I 2019 har fylkes- litering 2017–2019 gikk ut 2019. Fylkesmannen mennene jobbet videre med å legge til rette for skal følge opp og understøtte en fortsatt utvikling i arbeidet med lokal kompetanseutvikling for bar- tråd med de nasjonale målene om en styrking av nehager og skoler. Kompetansetiltak har vært tjenestene. Utviklingsarbeidet skal ha særlig vekt drøftet og vurdert i samarbeidsfora, og fylkesman- på de nasjonale målene om å styrke tjenestene i nen har jobbet godt med å legge til rette for utvik- kommunene slik at de blir bedre i stand til å yte ling av partnerskap mellom universiteter og høy- gode tjenester uavhengig av bosted. Funn og skoler og barnehage- og skoleeiere. resultater fra evalueringen av opptrappingsplanen Partnerskapene er et viktig utgangspunkt for i 2020 vil være et viktig grunnlag for arbeidet. videre arbeid med regional og desentralisert ordning. Fra 2021 skal fylkesmennene forvalte ordningene for barnehage og skole som en tilskudds- Klima- og miljø ordning. Tilskuddsordningen vil også omfatte til- Fylkesmannen har en viktig rolle i å bidra til at tak knyttet til kompetanseløftet for spesialpedago- klima- og miljødata blir formidlet og benyttet som gikk og inkluderende praksis. grunnlag for beslutninger nasjonalt, regionalt og Oppfølgingsordningen er et statlig tiltak for lokalt. Embetene har gitt råd, veiledet og fulgt opp kommuner som over tid ikke oppnår ønsket utvik- kommunene i klima- og miljøsaker, herunder ling på sentrale områder av opplæringen. I 2019 bidratt til å spre informasjon om støtteordningen har fylkesmannen fulgt opp og støttet kommu- Klimasats og andre tilskuddsordninger på klima- nene i ordningen i deres utviklingsarbeid, og sam- og miljøområdet. I 2021 er klimaarbeidet fortsatt arbeidet med veilederkorps i de kommuner der de prioritert, blant annet gjennom formidling av vei- benyttes. Fylkesmannen disponerer og fordeler ledningsmateriale og klimagasstatistikk for kom- midler etter søknad for nye og/eller pågående muner. kvalitetsutviklingstiltak i kommunene. 88 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. 525 Fylkesmannsembetene

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Driftsutgifter 1 930 038 1 896 952 1 889 021 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 89 713 172 308 176 932 Sum kap. 0525 2 019 751 2 069 260 2 065 953 Vedrørende 2020: Ved Stortingets vedtak av 19. juni 2020 ble post 01 økt med 3,2 mill. kroner til 1 900,1 mill. kroner, jf. Prop. 117 S og Innst. 360 S (2019–2020).

Fylkesmannsembetene utfører fagoppgaver for 13 departementer og 10 direktorater og tilsyn. Finan- Rapport siering av fagoppgavene skjer i hovedsak gjennom I 2019 ble det bevilget 12 mill. kroner for å dekke overføring av midler fra fagkapitler til kap. 525 i kostnader i forbindelse med etablering av FMFA. tråd med gjeldende finansieringsordning for fyl- Midlene ble brukt til etablering av den nye virk- kesmannen. somheten, inkludert samlinger for alle ansatte, diverse investeringer i teknisk infrastruktur og etablering av virksomhetsledelsen i FMFA. 7 mill. Post 01 Driftsutgifter kroner av ekstrabevilgningen er videreført til og Bevilgningen skal dekke ordinære lønns- og med 2020. driftsutgifter for fylkesmannsembetene og for Fyl- Figuren nedenfor viser utgifter på kap. 525 kesmennenes fellesadministrasjon (FMFA). Fylkesmannsembetene, post 01 i 2019 fordelt på Bevilgningen er avgjørende for forsvarlig oppga- departementsområder. vegjennomføring i embetene på vegne av 13 departementer.

Ressursfordeling per departementsområde 2019

300 000 276 390 252 867 250 000 233 265

200 000 170 539 156 817 150 000

100 000 84 289 88 210

50 000 35 284 5 881 - HOD LMD KLD KMD KD JD BFD ASD Andre

Figur 6.1 Ressursfordeling per departementsområde for 2019 Administrative utgifter er fordelt likt på alle departement etter deres relative størrelse. I kategorien «Andre» inngår Forsvarsdepar- tementet, Kulturdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet og Utenriksdepartementet. 2020–2021 Prop. 1 S 89 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

kapittel det første året, under Klima- og miljøde- Rapport, strategier og tiltak for Fylkesmennenes partementet. Siden dette er faste oppgaver, som fellesadministrasjon skal bevilges på kap. 525, post 01, foreslås det at Fylkesmennenes fellesadministrasjon (FMFA) bevilgningen økes med 1 mill. kroner, mot en til- skal levere gode administrative tjenester som svarende reduksjon under Klima- og miljødeparte- understøtter fylkesmannsembetenes samfunns- mentet. oppdrag. FMFA er delegert ansvar for alle tjenes- I 2019 ble det bevilget 12 mill. kroner for å ter for fylkesmannsembetene innen IKT, doku- dekke engangskostnader i forbindelse med eta- mentforvaltning og anskaffelser. FMFA er også blering av Fylkesmennenes fellesadministrasjon. I delegert ansvaret for informasjonssikkerhet, unn- 2020 ble bevilgningen redusert med 5 mill. kro- tatt informasjonssikkerhet i løpende drift. I tillegg ner. For 2021 foreslås bevilgningen redusert med har FMFA ansvar for noen av embetenes opp- ytterligere 7 mill. kroner. gaver innen økonomi og HR. Det skal realiseres gevinster som følge av ny FMFA ble etablert 1. januar 2019. Det ble over- geografisk inndeling av embetene og effektivise- ført rundt 200 årsverk fra embetene og Kommu- ring av det administrative området. I tråd med nal- og moderniseringsdepartementet. I opp- gevinstrealiseringsplan foreslås bevilgningen startsåret var hovedprioriteringene å sørge for redusert med 6 mill. kroner for 2021. god drift av administrative tjenester til embetene, Regjeringen har satt i gang et arbeid med mer etablering av rutiner i FMFA og samhandling med effektive leieavtaler for statlige virksomheter. Som embetene. Nå kan oppmerksomheten rettes mot en konsekvens av nye leiekontrakter for 2021 fore- realiseringen av formålet med endringene; et ster- slås bevilgningen redusert med 3,4 mill. kroner i kere fagmiljø og kostnadseffektive administrative 2021. tjenester som understøtter fylkesmannsembete- Samlet foreslås det å redusere bevilgningen nes samfunnsoppdrag. FMFA har ansvaret for for- med 7,9 mill. kroner til 1 889 mill. kroner, inklu- valtning av IKT-strategien for fylkesmannen. dert endringer som følge av avbyråkratiserings- FMFA viderefører i 2020 arbeidet med nødven- og effektiviseringsreformen og prisjustering. dige tiltak for å øke IKT-sikkerheten, som ble Det foreslås at bevilgningen kan overskrides påbegynt i 2019. mot tilsvarende merinntekter under kap. 3525, post 02, jf. forslag til romertallsvedtak.

Budsjettforslag Det foreslås at bevilgningen økes med 4 mill. kro- Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan ner, mot en tilsvarende reduksjon under Helse- og overføres omsorgsdepartementet. Overføringen gjelder Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter oppfølging og bistand til kommunene i forbin- for tidsbegrensede oppgaver for fylkesmannen delse med Opptrappingsplan for habilitering og som er finansiert av departementer, direktorat, til- rehabilitering (2017–2019). Helse- og omsorgsde- syn og andre virksomheter. Dette gjelder blant partementet ønsker at fylkesmennene fortsatt annet handlingsplaner og prosjekter av ulik karak- skal følge opp kommunene vedrørende habilite- ter. Midlene inntektsføres på kap. 3525, post 01, ring og rehabilitering. og utgiftsføres på post 21 når utgiftene påløper. Fylkesmennene har som følge av feiltolkning For rapportering vises det til de respektive fag- av trygderegelverket i NAV-sakene fått økt sakstil- departementenes fagproposisjoner. fang. Ressursbehovet til behandling av rettshjelp- Som følge av avbyråkratiserings- og effektivi- sakene hos fylkesmennene tilsvarer tre årsverk i seringsreformen og prisjustering foreslås bevilg- 2021, og bevilgningen foreslås økt med 3,2 mill. ningen økt med 4,6 mill. kroner til 176,9 mill. kro- kroner. ner. I statsbudsjettet for 2020 ble det bevilget mid- Det foreslås at bevilgningen kan overskrides ler til en ny verneområdeforvalter i Gutulia nasjo- mot tilsvarende merinntekter under kap. 3525, nalpark. Nye verneområdeforvaltere ble da mid- post 01, jf. forslag til romertallsvedtak. lertidig registrert på Miljødirektoratets budsjett- 90 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. 3525 Fylkesmannsembetene

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Inntekter ved oppdrag 105 770 172 308 176 932 02 Diverse inntekter 24 453 Sum kap. 3525 130 223 172 308 176 932

ningen økt med 4,6 mill. kroner til 176,9 mill. kro- Post 01 Inntekter ved oppdrag ner. På posten føres inntekter fra andre som gir oppdrag eller prosjekter til fylkesmannen og Fylkes- mennenes fellesadministrasjon (FMFA). Midlene Post 02 Diverse inntekter gis fra departementer, direktorater, tilsyn eller På posten føres refusjoner av ordinære driftsutgif- andre virksomheter, for eksempel fylkeskommu- ter på kap. 525, post 01 som kan gjelde andre nene. embeter, andre statlige virksomheter eller andre Som følge av avbyråkratiserings- og effektivi- virksomheter og organisasjoner. seringsreformen og prisjustering foreslås bevilg- 2020–2021 Prop. 1 S 91 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Programkategori 13.30 Statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning

Utgifter under programkategori 13.30 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 20/21 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen 2 812 330 2 545 300 2 169 051 -14,8 531 Eiendommer til kongelige formål 112 720 90 812 75 132 -17,3 532 Utvikling av Fornebuområdet 9 220 297 -100,0 533 Eiendommer utenfor husleieordningen 54 333 56 008 356 347 536,2 2445 Statsbygg 4 195 669 2 385 231 2 600 855 9,0 Sum kategori 13.30 7 184 272 5 077 648 5 201 385 2,4

Inntekter under programkategori 13.30 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 20/21 3533 Eiendommer utenfor husleieordningen 4 013 2 447 2 513 2,7 5445 Statsbygg 1 242 976 1 132 272 -100,0 5446 Salg av eiendom, Fornebu 200 -100,0 5447 Salg av eiendom utenfor statens forretningsdrift 1 400 000 Sum kategori 13.30 1 246 989 1 134 919 1 402 513 23,6

budsjettmessig oppfølging av prosjektene fra opp- Ansvarsområder start til ferdigstillelse. Departementet skal legge Kommunal- og moderniseringsdepartementet har til rette for at Statsbygg kan forvalte og utvikle ansvar for statens bygge- og eiendomspolitikk i eiendommer på en god måte. sivil sektor. Departementet gir retningslinjer for Programkategorien omfatter bevilgninger til hvordan statens byggeprosjekter og leie av loka- alle byggeprosjekter som Statsbygg har ansvaret ler i markedet skal gjennomføres. I byggeprosjek- for. Bevilgningene dekker også forvaltning, drift ter der Statsbygg er byggherre, har departemen- og vedlikehold av eksisterende eiendommer. tet et koordineringsansvar og sørger for en samlet 92 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

bidrar arbeidet med seriøsitet; sikkerhet, helse og Utviklingstrekk og utfordringer arbeidsmiljø; universell utforming og inklude- Samlede investeringer i byggeprosjekter økes noe ringsdugnaden til trygge, sikre og anstendige i 2021 sammenliknet med 2020. Dette skyldes at arbeidsplasser. nytt regjeringskvartal etter planen igangsettes i Statsbygg har mål om å kvantifisere sin 2021. Store prosjekter som nytt nasjonalmuseum klimapåvirkning og oppnå betydelige reduksjo- og nybygg for Norges miljø- og biovitenskapelige ner i klimagassutslipp, jf. mål 13 Stoppe klima- universitet (NMBU) og Veterinærinstituttet på Ås endringene. I tillegg jobber Statsbygg systematisk blir ferdigstilt i 2020. Samtidig vil andre store pro- med å identifisere spesielt utsatte eiendommer, sjekter være i byggefase i 2021, blant annet for å kunne gjennomføre klimatilpasningstiltak. nybygg for livsvitenskap og Vikingtidsmuseet, Tiltak som arealeffektivitet, å unngå å bygge begge ved Universitetet i Oslo. på tidligere ubebygde tomter og å utnytte eksis- Lokaler utgjør en stor utgift og er en vesentlig terende bygninger fremfor å bygge nytt bidrar til innsatsfaktor for at statlige virksomheter skal nå bærekraftig forvaltning og effektiv bruk av sine mål. Det legges derfor vekt på samfunnsøko- naturressurser, jf. mål 12 Ansvarlig forbruk og nomiske analyser, kostnad-nytte-analyser og reali- produksjon. I tillegg er sirkulærøkonomi et sering av samfunns- og effektmål i nye prosjekter. hovedtema i miljøsatsingen. I større grad enn tidligere vil statlig eiendomsut- Statsbygg bidrar videre med lokaliseringsvur- vikling handle om god arealbruk, modernisering deringer, å ivareta kulturhistoriske eiendommer og ressursutnyttelse i eksisterende bygnings- og universell utforming, jf. mål 11 Bærekraftige masse, slik at behovet for nybygg begrenses. byer og samfunn, energieffektivisering og forny- Databasen statenslokaler.no ble lansert høsten bar energi, jf. mål 7 Ren energi til alle, å begrense 2019 og gir oversikt over statens samlede res- nedbygging av natur og bidra til naturmangfold på sursbruk til lokaler. Den viser arealer og kostna- eiendommene, jf. mål 15 Livet på land, miljøkrav i der for eiendommer statlige virksomheter forval- anskaffelser som bidrag til grønn omstilling og ter selv, og eiendommer Statsbygg forvalter innovasjon i næringslivet, jf. mål 9 Industri, inno- innenfor den statlige husleieordningen. I tillegg vasjon og infrastruktur, og lærlingeordningen, jf. viser databasen lokaler som staten leier i marke- mål 4 God utdanning. det. Databasen er et grunnlag for analyser og et Bygge-, anleggs- og eiendomsbransjen har viktig verktøy for bedre porteføljestyring. utfordringer med useriøse aktører. Statsbygg Ved leie av lokaler i markedet, statlig eien- samarbeider med næringen for å etablere rutiner domsforvaltning og i tidligfase av statlige bygge- og verktøy for å forebygge og avdekke brudd på prosjekter, skal grundige behovsanalyser, strate- regelverk og seriøsitetskrav. Det tas i bruk system giske arealplaner og gevinstrealiseringsplaner for leverandørevaluering slik at manglende etter- legges til grunn for videre utvikling. Det er et levelse av regelverk og krav kan få konsekvenser stort potensial for å redusere statens areal- og for fremtidige konkurranser. investeringsbehov gjennom god utrednings- Det pågår flere tiltak for økt kostnadseffektivi- praksis. tet. Staten er den største leietakeren i det norske Utvikling og tilpasning av eksisterende eien- markedet, med årlige leiekostnader på nesten dom, fremfor å bygge nytt, gir store miljøgevin- 8,9 mrd. kroner. Fra 1. mars 2020 har staten profe- ster. Statsbygg arbeider derfor med revitalisering sjonalisert sin innleie av lokaler ved å gjøre det og optimalisering av funksjonalitet og løsninger i obligatorisk å bruke Statsbyggs rådgivningstje- eksisterende bygningsmasse. neste for leiekontrakter med en kontraktsverdi Energi, miljø og klima er viktig innenfor alle over 30 mill. kroner. virksomhetsområder i Statsbygg. Regjeringens En effektiv og verdibevarende forvaltning av mål om reduserte klimagassutslipp krever høy statens eiendommer har stor betydning. Det kre- miljøfaglig kompetanse om lokalisering og kon- ver profesjonell eiendomsdrift, gode vedlikeholds- septvalg samt gjennomføring av betydelige tiltak i planer og forutsigbare budsjetter. I tillegg jobbes byggeprosessen og i eiendomsforvaltningen. det målrettet med porteføljeanalyser og Statsbyggs virksomhet er relevant for mange utviklingsplaner i samarbeid med brukere og opp- av bærekraftsmålene. To viktige virkemidler for dragsgivere. Eksempler er campusutviklingspla- samtlige bærekraftsmål er digitalisering og sam- ner, mulighetsstudier og andre utviklingsplaner arbeid. Statsbygg arbeider kontinuerlig med kost- for enkelteiendommer og eiendomsporteføljer. nadseffektivisering for økt produktivitet, jf. mål 8 I gjennomføringen av statlige byggeprosjekter Anstendig arbeid og økonomisk vekst. I tillegg arbeides det med å hente ut effektiviseringspoten- 2020–2021 Prop. 1 S 93 Kommunal- og moderniseringsdepartementet sial. Statsbygg har i 2020 på oppdrag fra Kommu- utviklings- og byggearbeid innenfor Folkehelsein- nal- og moderniseringsdepartementet levert en stituttets retningslinjer. utredning som identifiserer aktuelle systematise- I starten av nedstengingen falt aktivitetsnivået rings- og standardiseringstiltak. i byggeprosjektene med om lag 50 pst. sammen- Det pågår store strukturendringer i statlig sek- liknet med planlagt aktivitet. Igangsatte tiltak tor. Statsbygg erfarer at omstruktureringer, digi- bidro til at aktiviteten steg raskt, og den er nå på talisering og teknologisk utvikling fører til et tilnærmet normalt nivå. Virusutbruddet har endrede, og i noen tilfeller reduserte, lokal- og påvirket fremdrift og kostnader i byggeprosjek- arealbehov hos brukerne. tene negativt. På kostnadssiden priser leverandø- I statlig sivil sektor er det et potensial for en rene inn høyere risiko, og den svake norske kro- mer samlet tilnærming til bygg og eiendom. Dette nen gir betydelige økte kostnader. Dette gjelder gjelder både for byggeprosjekter, eiendomsfor- blant annet for spesialisert brukerutstyr, som ofte valtning og leie i markedet. Kommunal- og moder- har en stor andel utenlandske leverandører. Frem- niseringsdepartementet har startet et arbeid for å driften påvirkes generelt av innførte tiltak og spe- utvikle en helhetlig strategi for bygg og eiendom i sielt av mangel på utenlandske leveranser, og at statlig sivil sektor. Det tas sikte på å legge frem eksperter på montering av byggeelementer og strategien i 2021. teknologi er forhindret fra å reise til Norge. Statsbyggs virksomhet er, som mange andre Varigheten av restriksjoner i Norge og andre virksomheter, påvirket av virusutbruddet og land vil ha betydning for fremdrift og kostnader i restriksjoner iverksatt av myndighetene. Stats- byggeprosjektene i tiden fremover. Spesielt de to bygg jobber for i størst mulig grad å kunne opp- store prosjektene Campus Ås og Nasjonalmuseet, rettholde et normalt aktivitetsnivå for drifts-, som begge ferdigstilles i 2020, er påvirket av situasjonen.

Mål og rapportering, strategier og tiltak Tabell 6.4 Mål for programkategori 13.30 Statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning

1. Statlige virksomheter har effektive lokaler som støtter virksomhetenes formål 2. Statlig eiendomsforvaltning er verdibevarende, bærekraftig og effektiv

Mål 1 Statlige virksomheter har effektive lokaler som direktorater, andre statlige virksomheter og egen støtter virksomhetenes formål eiendomsforvaltning. I 2019 ble program for arealutvikling avsluttet. Rapport, strategier og tiltak Programmet har etablert et metodeverk og en I 2019 arbeidet Statsbygg med 116 oppdrag kunnskaps- og formidlingsplattform for arbeidet innen utredning, analyse, arealutvikling, planleg- med modernisering og optimalisering av statens ging og rådgivning ved leie i markedet. Av disse lokalbruk. Programmet følges opp av forsknings- ble 53 prosjekter ferdigstilt. 66 av oppdragene i og utviklingsprosjekter. 2019 gjaldt leie i markedet. Det ble inngått ni nye Alle oppdrag og tiltak i Statsbygg blir vurdert leieavtaler. Disse ga en gjennomsnittlig areal- etter utredningsinstruksen og instruks om hånd- effektivisering på 44 pst. og en kostnadseffektivi- tering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor sering på 32 pst. per ansatt, sammenliknet med for å sikre tilstrekkelig behovsforståelse og tidligere leieavtaler. Samlet ga de ni kontraktene modenhet før igangsetting. Statsbygg gjennom- en kostnadsbesparelse på 346 mill. kroner i førte i 2019 elleve konseptutredninger av ulik nåverdi, beregnet for kontraktenes levetid på ti kompleksitet og omfang. Anbefalt konsept har i år. Gjennomsnittlig bruttoareal per ansatt i disse flere tilfeller bidratt til å redusere arealbehovet lokalene er 19,4 kvm. Gjennom kontraktene stil- med opp mot 40 pst. sammenlignet med opprinne- les det tydelige krav til klimafotavtrykk og seriø- lig angitt behov. sitet. Rett lokalisering av statlige virksomheter I tillegg bisto Statsbygg i 2019 ved kjøp og salg bidrar til lav miljøbelastning og styrket stedsutvik- av ti eiendommer utenfor egen portefølje. Rådgiv- ling. Lokalisering vurderes både i Statsbyggs byg- ningsoppdragene kommer fra departementer, geprosjekter og når staten skal leie i markedet. I 94 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

2019 ble det blant annet gjennomført lokalise- kostnadsrammer. Nybygg for Norges miljø- og ringsutredninger for nytt Oslo fengsel og nytt biovitenskapelige universitet (NMBU) og Veteri- politihus i Bergen. nærinstituttet ferdigstilles i 2020 og vil overskride Statens byggeprosjekter gjennomføres ved opprinnelig kostnadsramme. Statsbygg har de utlysing av konkurranser i markedet. Det gjelder siste fem årene (2015–2019) ferdigstilt byggepro- både prosjektering og bygging. Grundige beslut- sjekter til en sluttkostnad tilsvarende 98 pst. av ningsgrunnlag er viktige for å oppnå anskaffelser styringsrammen for porteføljen som helhet. I 2019 av god kvalitet, og for at staten skal ha effektive og pågikk det 39 byggeprosjekter i tidligfase og 55 bærekraftige lokaler. Anskaffelsene skal også prosjekter i gjennomføringsfase. 15 av disse ble bidra til innovasjon og utvikling av næringen. ferdigstilt, hvor de største var sikker teknisk infra- Regjeringen har styrket arbeidet med kost- struktur i regjeringskvartalet, boligene i Long- nadsstyring i prosjektenes tidligfase, jf. omtale i yearbyen, påbygg ved Høgskolen i Sørøst-Norge, Prop. 1 S (2017–2018). Statsbygg benytter meto- campus Ringerike og rehabilitering ved Ullersmo dikk for kostnadsstyrt prosjektutvikling for porte- fengsel. Av prosjektene i gjennomføringsfase var føljen i tråd med gjeldende veileder. Så langt er de største nytt nasjonalmuseum på Vestbanen, erfaringene at arbeidet bidrar til at endringsfor- nybygg for NMBU og Veterinærinstituttet, slag og kostnadskonsekvenser vurderes mer sys- nybygg for livsvitenskap ved Universitetet i Oslo, tematisk tidlig i prosjektutviklingen. Dette gir en ny energiløsning i regjeringskvartalet og Agder større bevissthet hos oppdragsdepartementet og fengsel. brukeren om kostnadsutvikling før forslag til kost- Gjennom målrettet arbeid med sikkerhet, nadsramme og startbevilgning fremmes for Stor- helse og arbeidsmiljø (SHA) og seriøsitet har tinget. Statsbygg bidratt til en tryggere og mer seriøs Miljøstrategien for 2019–2020 skal sammen bygge-, anleggs- og eiendomsnæring. Skadefre- med Statsbyggs miljøstyringssystem bidra til å kvensen i 2019 viser 5,1 fraværsskader per million kunne levere bærekraftige byggeprosjekter. Mil- arbeidede timer, en nedgang fra 2018 hvor skade- jøstrategien har tre satsingsområder: klima, sirku- frekvensen var 8,2. For å sikre effektiv og målret- lærøkonomi og lokalmiljø. Det er opprettet et tet oppfølging av seriøsitet i hele leverandørkje- utviklingsprosjekt for å kunne gjøre gode kostnad- den benytter Statsbygg et system for føring av nytte-vurderinger av miljøtiltakene i et livsløps- elektroniske oversiktslister over tilstedeværelse perspektiv. på byggeplass (HMSREG). Systemet tilretteleg- For porteføljen av byggeprosjekter har Stats- ger for effektiv og målrettet oppfølging av seriøsi- bygg som mål å redusere klimagassutslippene tet i hele leverandørkjeden. I tillegg har Statsbygg med 40 pst., målt mot minstekrav i byggteknisk innført leverandørevaluering som benyttes i nye forskrift og standard materialvalg i norsk byg- anskaffelser, med tilbakemelding til leverandører, genæring. Klimagassutslippene for byggeprosjek- slik at næringen utvikler seg i riktig retning innen- ter som var i byggefase i 2019 ble redusert med 36 for disse områdene. Statsbygg fortsetter samar- pst. når utslipp fra materialer til prosjektene og beidsavtalen med Skatteetaten, som ble inngått i utslipp fra energi i drift over byggenes normerte 2017. I 2019 har avtalen blant annet bidratt til ute- livsløp på 60 år er inkludert i beregningen. stengelse av åtte firmaer fra Statsbyggs bygge- Fra 2017 og 2018 ble passivhusnivå standard, plasser og til innbetaling av 31 mill. kroner i skat- både for byggene Statsbygg prosjekterer, og for terestanser. byggene som ferdigstilles. Denne standarden gir Statsbygg jobber aktivt for økt digitalisering i miljøvennlige bygninger med høy kvalitet, godt bygge- og eiendomsnæringen. Dette skjer i sam- inneklima og lavt energibehov. Tilsvarende er arbeid med næringen og ulike kunnskapsmiljøer. andelen nybyggprosjekter med energimerke A Ved å stille krav til konsulenter, prosjekterende og økende. Andelen utgjør om lag 2/3 av ferdigstilte entreprenører i statens anbudskonkurranser, er nybyggprosjekter de siste årene. Det jobbes syste- Statsbygg en pådriver for digitalisering og innova- matisk med å øke avfallssortering på byggeplass, sjon i bygge- og eiendomsnæringen. Statsbygg tar og i 2019 var gjennomsnittet 88 pst., mot for- selv i bruk nye digitale løsninger for å bidra til skriftskravet på 60 pst. For prosjektene i bygge- rasjonell drift, god arealutnyttelse og energi- fase i 2019 var 30 pst. av areal under oppføring sparing. Digitaliseringen gir også muligheter for under miljøsertifisering etter BREEAM-NOR nivå bedre informasjon til brukere og andre berørte, excellent. samtidig som det gir mer effektive interne De siste årene har statlige byggeprosjekter arbeidsprosesser. blitt fullført godt innenfor Stortingets godkjente 2020–2021 Prop. 1 S 95 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Det pågår flere digitaliseringsprosjekter for å Disse omfatter arealstudier som viser potensial effektivisere arbeidsprosesser, øke kvalitet på for å utnytte eksisterende bygningsmasse samt leveranser, bedre sikkerhet og redusere klimabe- konsepter og plangrep for å møte fremtidens lastning. Arbeidet med å etablere digitale model- behov og lokal stedsutvikling. Statsbygg opplever ler av alle bygg er godt i gang. Både tilretteleg- økt etterspørsel etter slike planer. ging av databaser for lagring, avtaler for skanning, Stadig flere brukere etterspør muligheten til å nye systemer for digital samhandling og et felles reforhandle gjeldende husleieavtale i leieperio- styrings- og energioppfølgingssystem er under den. På bakgrunn av dette har Statsbygg i 2019 innføring. Statsbyggs realisering av gevinster av utarbeidet nye retningsgivende prinsipper for å disse prosjektene kan starte i 2021. I tillegg reforhandle og forlenge løpende leiekontrakter. utvikler Statsbygg nye automatiske og robotiserte Utenriksdepartementet jobber med å profesjo- prosesser både i støttefunksjoner og i kjernevirk- nalisere eiendomsforvaltningen i departementet, somheten. Blant annet arbeides det med å erstatte og samarbeider med Statsbygg om å vurdere utvendig manuell inspeksjon av byggene med fremtidig ansvarsfordeling av enkelte oppgaver og inspeksjon ved hjelp av droner. Statsbygg arbei- tjenester. der også med å innføre verktøy for digital kontroll Fra kap. 2445 Statsbygg ble det i 2019 inntekts- av krav i byggeprosjekter, SIMBA, og forventer at ført 3,3 mrd. kroner til statskassen i form av drifts- dette arbeidet vil bidra til å effektivisere bygge- resultat, avskrivninger, renter og avsetning til prosessene. Statsbygg samarbeider bredt med investeringsformål. næringen på flere arenaer om digitalisering. Statsbygg følger en fastsatt strategi for verdibevarende og forebyggende vedlikehold og Mål 2 Statlig eiendomsforvaltning er verdi- utførte i 2019 vedlikeholdstiltak for 929 mill. kro- bevarende, bærekraftig og effektiv ner. Omfanget i 2020 forventes å være en del høy- ere, grunnet tiltak i møte med virusutbruddet, jf. Rapport, strategier og tiltak Prop. 127 S (2019–2020). Vedlikeholdet i 2019 Statsbyggs eiendomsforvaltning omfatter forvalt- utgjorde 325 kroner per kvm for eiendommer i ning, drift, verdibevarende vedlikehold og utvik- husleieordningen. Vedlikeholdet er tilstands- ling av bygninger og eiendommer som inngår i basert, noe som innebærer at tilstand og konse- den statlige husleieordningen. Statsbygg forvalter kvensgrad (risiko) ligger til grunn for prioritering også eiendommer til kongelige formål under av vedlikeholdstiltakene i porteføljen. Statsbygg kap. 531 Eiendommer til kongelige formål og kul- har i større grad enn tidligere prioritert eien- turhistoriske eiendommer under kap. 533 Eien- domsutvikling, funksjonalitetsforbedringer, god dommer utenfor husleieordningen. arealbruk og ressursutnyttelse i eksisterende byg- Eiendomsforvaltningen i Statsbygg ble fra ningsmasse i prioritering av vedlikeholdstiltak. 1. januar 2019 omorganisert fra én til to Målet med tiltakene er å sørge for at lokalene til- avdelinger, en for eiendomsutvikling og forvalt- fredsstiller brukernes behov samt å opprettholde ning og en for drift og vedlikehold. Avdeling for statens verdier i eiendomsmassen. eiendomsutvikling og forvaltning er organisert Ved utgangen av 2019 hadde Statsbygg en etter sektorer og er brukers og oppdragsgivers godt vedlikeholdt eiendomsportefølje, med unn- hovedkontaktpunkt i Statsbygg. Avdeling for drift tak av fengselsporteføljen og porteføljen for kul- og vedlikehold er organisert i geografiske områ- turhistoriske eiendommer utenfor husleieordnin- der og gjennomfører drifts- og vedlikeholdsoppga- gen. ver. Omorganiseringen skal styrke Statsbyggs For fengselseiendommene, som ble overført evne til strategisk forståelse av oppdragsgivers og til Statsbygg i 2009, er det i perioden 2009–2019 brukers behov samt legge til rette for fremtidsret- gjennomført vedlikeholdstiltak for om lag tet drift og vedlikehold av eiendommene. 1 915 mill. kroner. Vedlikeholdsetterslepet er like- Statsbyggs rådgivning for eiendoms- og areal- vel anslått å være på 3,7–3,8 mrd. kroner. Vedlike- utvikling skal øke funksjonalitet, fleksibilitet og holdet som er utført, har redusert risikoen for attraktivitet i statlige eiendommer, samtidig som uønsket stenging av soningsplasser, og pågående ressursbruk, kostnader og behov for nybygg arbeid med utskifting av gammel og utrangert reduseres. I 2019 arbeidet Statsbygg med porte- bygningsmasse bidrar til bedre sikkerhets- og føljeanalyser for å styrke kunnskapen om soningsforhold og mer effektiv drift. Nedlegging utviklingstrekk innenfor de ulike sektorene, eien- av fengselsenheter med stort vedlikeholdsetter- dommenes potensial og brukernes behov. Det er slep og bygging av nye fengsler bidrar til å redu- også utarbeidet fem campusutviklingsplaner. sere vedlikeholdsetterslepet. I 2020 ble to nye 96 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet avdelinger ved Agder fengsel i Froland og Mandal gibruk og mer lokal fornybar energiproduksjon er ferdigstilt, noe som ga 300 nye fengselsplasser. oppnådd gjennom satsing på ENØK, god energile- Statsbygg forvalter om lag 140 vernede eien- delse og systematisk oppfølging i eiendomsfor- dommer klassifisert som kulturhistoriske eien- valtningen. Det er også oppnådd en reduksjon i dommer. Den største andelen av disse ligger CO2-utslipp fra eiendommene på 4,6 pst. sammen- innenfor husleieordningen på kap. 2445 Stats- liknet med 2018. bygg. De resterende eiendommene, som er uten Statsbygg forberedte i 2019 innløsing av tom- leieinntekter, finansieres over kap. 533 Eiendom- tefeste på Lindøya, Bleikøya og Nakholmen. En mer utenfor husleieordningen. De fleste av eien- tredjedel av de om lag 600 festerne meldte innlø- dommene i Statsbyggs portefølje for kulturhisto- singskrav innen fristens utløp 31. desember 2019. riske eiendommer er av monumental karakter og Ved omorganisering av eiendomsforvaltnin- har høy nasjonal kulturhistorisk verdi. Forvalt- gen til en drifts- og vedlikeholdsavdeling, er det ning, drift og vedlikehold av disse eiendommene igangsatt omfattende effektiviseringsarbeid, både gjøres i nært samarbeid med vernemyndigheter når det gjelder organisering og teknologiutvikling og miljøer med høy kulturminnefaglig kompe- av eiendommene. Det er satset betydelig på å tanse. Fra 2008–2019 er det ferdigstilt totalt 119 oppnå klimamål gjennom ENØK-tiltak og miljø- forvaltningsplaner for kulturhistoriske eiendom- vennlig drift av eiendommene. Statsbygg samlet i mer. I 2019 ble det laget forvaltningsplaner for tre 2019 en rekke pågående tiltak under paraplyen norske utenriksstasjoner av spesielt høy kultur- SmartDrift. Formålet er å oppnå effektiviserings- historisk verdi. Dette arbeidet fortsetter i 2020. gevinster ved bruk av moderne teknologi. En mål- I 2019 ble det etablert en ordning for tilsetting er å ha etablert digitale kopier (digitale standsanalyser som skal sikre et godt empirisk tvillinger) av alle fysiske eiendommer i porteføljen underlag for planlegging av vedlikehold. Ordnin- innen 2025. Dette vil sørge for digital samhandling gen er innført fra og med 2020 og vil omfatte om både internt og eksternt. lag 20 pst. av porteføljen hvert år. Statsbygg planlegger å anskaffe et nytt IKT- Statsbyggs arbeid med universell utforming av verktøy som skal overvåke og fjernstyre de tek- eksisterende bygningsmasse er i rute, og i 2019 niske anleggene i byggene. Dette verktøyet vil gi ble det ferdigstilt tiltak ved 55 bygg med et samlet store effektiviseringsgevinster, og målsettingen er areal på 73 000 kvm. Det gjenstår å gjennomføre at alle relevante bygg har dette systemet innen tiltak på i underkant av 235 bygg, med et samlet 2025. Statsbygg har også anskaffet et nytt energi- areal på 480 000 kvm BTA, innen 2025. oppfølgingssystem (EOS) for hele porteføljen. Et Departementets krav til driftskostnader per moderne EOS vil gi vesentlig bedre styring og kvm ble innfridd i 2019. Driftskostnader per kvm i overvåking av energibruken i porteføljen, og vil 2019 er redusert sammenlignet med 2018, fra 96 bidra til energieffektivisering. til 90 kroner per kvm. Statsbygg har i 2019 hatt totalt 13 lærlinger. Effektiviseringen av arbeidsprosesser har Elleve av disse var lærlinger i byggdrifterfaget og bidratt til å øke forvaltningsarealet per driftsår- har hatt sin læretid på en eller flere av eiendom- sverk, fra 8 627 kvm i 2018 til 9 513 kvm i 2019. mene. Departementets krav til energibruk i 2019 ble innfridd og var på 204 kWh/kvm. Redusert ener- 2020–2021 Prop. 1 S 97 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 30 Prosjektering av bygg, kan overføres 74 689 179 000 173 000 31 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres 30 000 33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres 2 168 703 1 471 200 1 769 500 34 Statens eiendom på Adamstuen, kan overføres 1 323 7 500 36 Kunstnerisk utsmykking, kan overføres 9 488 28 000 33 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 558 127 829 600 193 551 Sum kap. 0530 2 812 330 2 545 300 2 169 051 Vedrørende 2020: Ved Stortingets vedtak av 19. juni 2020 ble post 33 økt med 690 mill. kroner til 2 161,2 mill. kroner, jf. Prop. 117 S og Innst. 360 S (2019–2020).

Bevilgningene på kapitlet gjelder byggeprosjekter henholdsvis 137 mill. kroner og 30 mill. kroner. hvor Statsbygg er byggherre, mens oppdragsgi- Samlet foreslås det en bevilgning på 173 mill. kro- verne har ansvaret for forvaltning, drift og vedli- ner i 2021. kehold av bygningene etter at de er ferdigstilt. Post 31 Igangsetting av byggeprosjekter, Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres kan overføres I 2019 ble bevilgningen benyttet til videreføring av I 2020 startet bygging av nytt vikingtidsmuseum prosjektering av Tromsø Museum ved Universite- ved Universitetet i Oslo. Det foreslås ikke opp- tet i Tromsø – Norges arktiske universitet, pro- start av nye byggeprosjekter på posten i 2021. sjektering av rehabilitering av Nationaltheatret, Utstillingsveksthuset ved Universitetet i Oslo og til skisseprosjekt for Odontologisk fakultet ved Post 33 Videreføring av byggeprosjekter, Universitetet i Oslo. I tillegg ble det benyttet mid- kan overføres ler fra grunnbevilgningen til prosjektering av cam- Posten inneholder midler til videreføring av byg- pussamlingen ved Norges teknisk-naturvitenska- geprosjekter som Stortinget tidligere har vedtatt å pelige universitet. starte opp. Bevilgningen skal sikre optimal fremdrift i prosjekter under oppføring.

Budsjettforslag I 2021 videreføres prosjekteringen av rehabilite- Budsjettforslag ring av Nationaltheatret med 6 mill. kroner. I til- Tabellen nedenfor viser prosjekter på kap. 530 legg foreslås det videreføring av forprosjekt for som er under bygging i 2021: Campus NTNU og Ocean Space Laboratories med 98 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Tabell 6.5 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen – under oppføring

(i mill. kroner) Avtalt Kostnadsramme Forslag Oppstart ferdig per 1.7.2021 2021 Prosjekter under Kunnskapsdepartementet: UiO, nytt livsvitenskapsbygg 2018 2024 6 294,1 1 300,0 UiO, Vikingtidsmuseet 2020 2025 2 172,9 100,0 Prosjekter i reklamasjonsfase 369,5 Samlet forslag post 33 1 769,5

Kostnadsrammene er eksklusive midler til kunstnerisk utsmykking, jf. kap. 530, post 36.

Statsbygg kan fordele midlene på posten mellom nivå per 1. juli 2021. Prosjektet planlegges ferdigs- de ulike prosjektene, avhengig av fremdrift og lik- tilt i 2020. Det er beregnet at om lag 200 mill. kro- viditetsbehov for det enkelte prosjekt i 2021. ner av økningen på 335 mill. kroner skyldes mer- Nytt livsvitenskapsbygg skal gi realfagene og kostnader som følge av virusutbruddet. Regjerin- livsvitenskap bedre rammevilkår. Allerede under gen foreslår at de resterende 135 mill. kronene planlegging av byggeprosjektet var det kjent at dekkes av Statsbyggs reguleringsfond, ved at det var krevende grunnforhold på tomten. Det har resultatkravet på kap. 2445, post 24 økes med vist seg å være mer utfordrende og kostbart enn 135 mill. kroner. tidligere antatt å stabilisere grunnen på tomten, Prosjektet på Bygdøy for nytt vikingtidsmu- og kostnadsrammen er derfor presset. Virusut- seum omfatter nybygg, sikring av vikingskipene bruddet har også påvirket kostnadene i prosjek- og tilhørende gjenstander. I tillegg blir det eksis- tet. Regjeringen vurderer nå kostnadsreduse- terende Vikingskipshuset og anlegget utendørs rende tiltak. Det vises til nærmere omtale under rehabilitert. Kunnskapsdepartementets Prop. 1 S (2020–2021). Bevilgningen foreslås økt med 298,3 mill. kro- Stortinget vedtok nybygg for Norges miljø- og ner til 1 769,5 mill. kroner i 2021. biovitenskapelige universitet (NMBU) og Veteri- nærinstituttet på Ås i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013, jf. Prop. 149 S og Post 34 Statens eiendom på Adamstuen, kan Innst. 470 S (2012–2013). Ved behandlingen av overføres Prop. 20 S (2018–2019) Endringer av statsbudsjet- Som en følge av samlokalisering av virksomheter i tet 2018 for Kommunal- og moderniseringsdeparte- nye bygg ved Norges miljø- og biovitenskapelige mentet, jf. Innst. 118 S (2018–2019), ble indeksjus- universitet (NMBU) på Ås, skal lokalene som tert kostnadsramme vedtatt økt med 150 mill. kro- NMBU, Veterinærinstituttet og Mattilsynet i dag ner til 7 203,8 mill. kroner i prisnivå per 1. juli benytter på Adamstuen i Oslo, fraflyttes. Opprin- 2018. Prosjektet var da planlagt ferdigstilt 1. nelig tidspunkt for flytting var 2. halvår 2020, men halvår 2020. Ved behandling av Prop. 1 S (2019– pga. virusutbruddet er dette foreløpig endret til 2020), jf. Innst. 16 S (2019–2020), ble kostnads- årsskiftet 2020/2021. Statsbygg er gitt i oppdrag å rammen økt med 681,7 mill. kroner til 8 015 mill. planlegge for fremtidig bruk av eiendommen, kroner, i prisnivå per 1. juli 2020. I løpet av høsten inkludert forberedelser til et eventuelt salg, jf. 2019 og starten av 2020 viste det seg at gjenstå- omtale under kap. 5447 Salg av eiendom utenfor ende arbeidsomfang i prosjektet var betydelig statens forretningsdrift. undervurdert. Dette har påvirket både prosjekte- Det foreslås ingen bevilgning på posten i 2021. ring og etterfølgende bygging og forsinket mottak og montering av brukerutstyr. I tillegg kom virusutbruddet, med påfølgende restriksjoner, som Post 36 Kunstnerisk utsmykking, kan påvirket både fremdriften og kostnadene i pro- overføres sjektet. For å sluttføre prosjektet rasjonelt, fore- Posten inneholder midler til kunstnerisk utsmyk- slår regjeringen å øke kostnadsrammen king i statlige bygg, også for byggeprosjekter på med 335 mill. kroner til 8 350 mill. kroner, i pris- kap. 2445 Statsbygg. Bevilgningen disponeres av 2020–2021 Prop. 1 S 99 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kunst i offentlige rom (KORO) som gjennomfører prosjektene. Kostnader til kunstnerisk utsmyk- Budsjettforslag king tas ikke inn i grunnlaget for husleieberegnin- Bevilgningene til brukerutstyr for nytt livsviten- gen. skapsbygg og Vikingtidsmuseet, begge ved UiO, Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner campussamlingen ved NTNU, Ocean Space Labo- til 33 mill. kroner i 2021. Midlene skal benyttes til ratories og prosjektering av Nationaltheatret fore- kunstprosjekter i bygg under oppføring. slås videreført. Anslått behov er 87 mill. kroner til livsvitenskapsbygget og 10 mill. kroner til Viking- tidsmuseet. Videre er det anslått et behov til pro- Post 45 Større utstyrsanskaffelser og sjektering på 22,7 mill. kroner til campussamlin- vedlikehold, kan overføres gen, 10 mill. kroner til Ocean Space Laboratories, Bevilgningen på posten gjelder de tilfeller der 2,2 mill. kroner til Nationaltheatret, 20,8 mill. kro- Statsbygg gis i oppdrag å prosjektere og anskaffe ner til fagskole for brann, redning og samfunns- brukerutstyr til byggeprosjektene. Det inkluderer sikkerhet og 2 mill. kroner til nybygg i Kauto- også brukerutstyr i byggeprosjekter på kap. 2445 keino for Samisk videregående skole og reindrifts- Statsbygg. Et brukerutstyrsprosjekt er et separat skole og Beaivváš samisk nasjonalteater. I tillegg prosjekt, ikke del av byggeprosjektet. Oppdrags- er det anslått et behov på 25,7 mill. kroner og departementet er ansvarlig for gjennomføring av 13,2 mill. kroner til sluttføring av henholdsvis brukerutstyrsprosjektet. Kostnader til brukerut- Nasjonalmuseet og NMBU på Ås. For ytterligere styr tas ikke inn i grunnlaget for husleieberegnin- omtale av prosjektene, se Prop. 1 S (2020–2021) gen. for Kunnskapsdepartementet, Justis- og bered- I 2019 ble midlene benyttet til brukerutstyr til skapsdepartementet, Nærings- og fiskerideparte- det nye Nasjonalmuseet i Oslo, til Norges miljø- mentet og Kulturdepartementet. og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås Det foreslås en kostnadsramme for brukerut- og livsvitenskap ved UiO. Videre ble midlene styrsprosjektet for byggetrinn 1 av nytt regjerings- brukt til prosjektering av brukerutstyr til Natio- kvartal på 322 mill. kroner (prisnivå per 1. juli naltheatret og Veksthuset ved UiO. Brukerutstyr 2021). Brukerutstyrsprosjektet starter opp først i til det nye Nasjonalmuseet i Oslo og for NMBU på 2024. Ås skal ferdigstilles i 2020. Kostnadsrammene for Det foreslås en kostnadsramme for brukerut- Vikingtidsmuseet og livsvitenskap ved UiO er styrsprosjektet for fagskole for brann, redning og henholdsvis 273,5 mill. kroner og 1 284,9 mill. samfunnssikkerhet på 109,4 mill. kroner (prisnivå kroner (prisnivå per 1. juli 2021). per 1. juli 2021). Det foreslås en bevilgning på 193,6 mill. kroner i 2021.

Kap. 531 Eiendommer til kongelige formål

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Driftsutgifter 28 115 27 207 27 512 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 84 605 63 605 47 620 Sum kap. 0531 112 720 90 812 75 132 Vedrørende 2020: Ved Stortingets vedtak av 19. juni 2020 ble post 45 økt med 10 mill. kroner til 73,6 mill. kroner, jf. Prop. 127 S og Innst. 360 S (2019–2020).

H.M. Kongen har disposisjonsrett til Det konge- Stiftsgården og Gamlehaugen har staten ved lige slott, hovedhuset på Bygdø kongsgård med Statsbygg ansvaret for bygninger, interiør og uten- sidebygning og park, Oscarshall slott, Stiftsgår- dørsanlegg. Ved eiendommene i Oslo har Stats- den i Trondheim og Gamlehaugen i Bergen. Ved bygg ansvaret for ytre vedlikehold, tekniske 100 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet installasjoner og større vedlikeholdsarbeider, slott, rehabilitering av vinduer og fasader ved mens Det kongelige hoff har ansvaret for innven- Gamlehaugen i Bergen og rehabilitering av Stall- dig vedlikehold og parkanlegg. Eiendommene bygningen ved Det kongelige slott. representerer store kulturhistoriske verdier. Det kongelige hoff og Statsbygg har et nært samarbeid med Riksantikvaren om forvaltning av eien- Budsjettforslag dommene. For 2021 foreslås det å bruke 17,6 mill. kroner til tiltak av investeringsmessig karakter på de kongelige eiendommene. Det vil bli arbeidet videre med Post 01 Driftsutgifter ulike bygningsmessige rehabiliteringstiltak på Bevilgningen dekker statens kostnader til forvalt- Stiftsgården, Gamlehaugen og Det kongelige ning, drift og vedlikehold av statlige eiendommer slott. I tillegg foreslås 20 mill. kroner til å videre- som H.M. Kongen har disposisjonsrett til. Vedlike- føre rehabiliteringen av Ridehallen i Stallbygnin- holdsarbeidene skjer i nært samarbeid med Det gen ved det kongelige slott. Det tas sikte på å fer- kongelige hoff. digstille rehabiliteringen i 2022. Det foreslås en bevilgning på 27,5 mill. kroner Videre foreslås 10 mill. kroner til nytt logis- i 2021. tikkbygg ved Det kongelige slott. Formålet er å etablere et post- og varemottak, i tråd med Politi- direktoratets anbefalte sikkerhetstiltak. Prosjektet Post 45 Større utstyrsanskaffelser og har en kostnadsramme på 125,1 mill. kroner. Byg- vedlikehold, kan overføres get er planlagt ferdigstilt i 2020 med sluttbevilg- Bevilgningen dekker bygningsmessige arbeider ning i 2021. av investeringsmessig karakter. Samlet foreslås det en bevilgning på 47,6 mill. I 2019 ble midlene hovedsakelig benyttet til kroner i 2021. logistikkbygg i Stallgården ved Det kongelige

Kap. 532 Utvikling av Fornebuområdet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 84 97 30 Investeringer, kan overføres 9 136 200 Sum kap. 0532 9 220 297

Staten har, som stor eiendomsbesitter på den tidligere hovedflyplassen på Fornebu i Bærum kom- Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan mune, deltatt i utviklingen av området til bolig- overføres formål, næringsvirksomhet, offentlige formål og Bevilgningen dekker Statsbyggs driftsutgifter i rekreasjon. Statens oppgaver er i all hovedsak etterbruksprosjektet på Fornebu. Det foreslås gjennomført. Utbyggingen av infrastruktur og ingen bevilgning i 2021. opparbeidelse av grøntområder på Fornebu skjer i samarbeid mellom staten og Oslo kommune som tidligere grunneiere. Kostnadene er fordelt i tråd Post 30 Investeringer, kan overføres med avtale inngått mellom partene. Bevilgningen dekker statens del av investeringer i infrastruktur og grøntområder på Fornebu og kostnader ved fradeling av tomter etter regulering. Prosjektet er forventet avsluttet i 2020. Det foreslås ingen bevilgning i 2021. 2020–2021 Prop. 1 S 101 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Driftsutgifter 23 776 21 008 21 347 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan over- føres 30 557 35 000 335 000 Sum kap. 0533 54 333 56 008 356 347 Vedrørende 2020: Ved Stortingets vedtak av 19. juni 2020 ble post 45 økt med 142,3 mill. kroner til 177,3 mill. kroner, jf. Prop. 127 S og Innst. 360 S (2019–2020).

Kapitlet omfatter Statsbyggs forvaltning av kultur- Det foreslås at bevilgningen kan overskrides historiske eiendommer utenfor den statlige hus- mot tilsvarende merinntekter på kap. 3533, post leieordningen. Samlet bygningsareal er om lag 02, jf. forslag til romertallsvedtak. 32 000 kvm og inkluderer Håkonshallen og Rosen- krantztårnet på Bergenhus festning, Munkhol- men, Austråttborgen, Grotten, Bjørgan preste- Post 45 Større utstyrsanskaffelser og gård, statens eiendommer etter Røros kobber- vedlikehold, kan overføres verk, Villa Stenersen, Klemenskirken, Stavern Bevilgningen dekker ekstraordinært vedlikehold fort på Citadelløya, Sjømennenes minnehall, fjell- på eiendommene. og ødestuer og bygningene på Bygdø kongsgård, I 2019 utførte Statsbygg ekstraordinært vedli- med unntak av hovedhuset og Oscarshall som sor- kehold og oppgradering av bygningsmassen, terer under kap. 531 Eiendommer til kongelige blant annet på Bygdø kongsgård der det ble gjen- formål. nomført tiltak på gartneriområdet, Villa Gjøa, fyr- Statsbygg skal utøve et faglig godt vedlike- huset og oppstart av rehabilitering av Hengsen- hold av eiendommene i nært samarbeid med ver- gen hovedhus. nemyndighetene. Det er gjennomført en grundig Ansvaret for forvaltningen av statens eiendom- analyse av rehabiliterings- og vedlikeholdsbeho- mer på Røros ble overført fra Klima- og miljøde- vet på eiendommene i et tiårsperspektiv fra 2012 partementet til Statsbygg i 2018, jf. Prop. 85 S til 2022. Det er konstatert betydelig vedlikeholds- (2017–2018). Behovet i 2021 finansieres med over- etterslep på flere av bygningene. Ikke minst gjel- førte midler fra 2020. der dette bygningsmassen på Bygdø kongsgård. Det ble derfor fra og med 2015 avsatt midler til ekstraordinært vedlikehold og oppgradering av Budsjettforslag bygningsmassen, jf. Prop. 1 S og Innst. 16 S I 2021 foreslås det 35 mill. kroner til å videreføre (2014–2015). ekstraordinært vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen, hovedsakelig på Bergenhus. Fasaderestaureringen av Rosenkrantztårnet på Post 01 Driftsutgifter Bergenhus og rehabilitering av Villa Stenersen Bevilgningen dekker utgifter til forvaltning, drift videreføres i 2021. og vedlikehold av bygningsmassen. I 2019 ble det Videre foreslås 300 mill. kroner til det nasjo- utført vedlikeholdstiltak blant annet ved Bergen- nale minnestedet etter 22. juli på Utøyakaia i hus, Jotkajavre fjellstue, Sjømennenes minnehall i Hole kommune. Prosjektet har en kostnads- Stavern og Munkholmen. ramme på 512,6 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2021). Om lag 80 pst. av kostnadene gjelder infrastruktur for å innfri reguleringsplanens krav til Budsjettforslag adkomst og parkering. Regjeringen har som mål Det foreslås en bevilgning på 21,3 mill. kroner i å ferdigstille minnestedet til tiårsmarkeringen i 2021. 2021. Dette forutsetter en meget stram fremdrift, og at det ikke oppstår forhold som fører til forsin- 102 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet kelser. Dersom hele prosjektet ikke lar seg fer- Samlet foreslås det en bevilgning på 335 mill. digstille til juli 2021, vil det likevel bli tilrettelagt kroner i 2021. for å kunne avholde en markering på tiårsdagen.

Kap. 3533 Eiendommer utenfor husleieordningen

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 02 Diverse inntekter 4 013 2 447 2 513 Sum kap. 3533 4 013 2 447 2 513

Post 02 Diverse inntekter Bevilgningen gjelder i hovedsak inntekter fra parkering ved Bygdø kongsgård. Det foreslås en bevilgning på 2,5 mill. kroner i 2021.

Kap. 2445 Statsbygg

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 24 Driftsresultat -317 217 -651 141 -1 325 959 30 Prosjektering av bygg, kan overføres 405 123 515 000 78 800 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres 33 960 187 000 1 261 700 32 Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres 276 940 327 000 327 000 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres 2 609 618 799 745 743 376 34 Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres 875 561 800 000 900 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 239 032 303 864 312 372 49 Kjøp av eiendommer, kan overføres 72 652 103 763 303 566 Sum kap. 2445 4 195 669 2 385 231 2 600 855 Vedrørende 2020: Ved Stortingets vedtak av 19. juni 2020 ble post 24 økt med 193,8 mill. kroner til -457,3 mill. kroner, post 30 økt med 6 mill. kroner til 521 mill. kroner, post 31 økt med 10 mill. kroner til 197 mill. kroner, post 33 økt med 160 mill. kroner til 959,7 mill. kroner og post 45 økt med 40 mill. kroner til 343,9 mill. kroner, jf. Prop. 117 S, 127 S og Innst. 360 S (2019–2020).

Statsbygg er organisert som forvaltningsbedrift Kap. 2445 Statsbygg inneholder både drifts- og og forvalter 2,9 mill. kvm bygningsmasse, fordelt investeringsbudsjett. Post 24 Driftsresultat er på 2 163 bygninger. Virksomheten har 843 driftsinntekter fratrukket driftskostnader og kapi- årsverk, fordelt på hovedkontoret i Oslo, fem talkostnader, samt bevegelser til og fra regule- lokalkontor og driftspersonale på eiendommene. ringsfondet. Investeringsbudsjettet, postene 30 til 2020–2021 Prop. 1 S 103 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

49, inneholder bevilgninger til prosjektering, byg- Byggeprosjektene blir finansiert etter to ulike ging og kjøp av eiendom. modeller, ordinære og brukerfinansierte bygge- For å synliggjøre kostnaden ved binding av prosjekter. Ordinære byggeprosjekter fremmes kapital i statens eiendommer bedre, vil all kapital i for Stortinget med forslag til kostnadsramme for Statsbygg være rentebærende fra 1. januar 2021. hvert enkelt prosjekt og mulighet for hel eller del- Dette medfører at avsetningen til post 24.5 Til vis husleiekompensasjon for brukeren. Kostnads- investeringsformål avvikles, og settes til null. rammene for prosjektene blir beregnet med basis Videre vil dette medføre at Statsbyggs rentebe- i gjennomført forprosjekt og fastsatt på et nivå lastning øker fra om lag 100 mill. kroner til om som innebærer at man med 85 pst. sannsynlighet lag 700 mill. kroner. Den økte rentebelastningen skal klare å holde dem. på om lag 600 mill. kroner vil sammen med økt I brukerfinansierte byggeprosjekter finansi- krav på om lag 550 mill. kroner på post 24 Drifts- eres investeringen gjennom økt husleie som dek- resultat, motsvare effekten av at avsetning til kes innenfor brukerens eksisterende økonomiske investeringsformål blir avviklet. Omleggingen er ramme. Disse prosjektene blir behandlet etter for- derfor budsjettnøytral. Ny økonomimodell vil enklede prosedyrer i tråd med egen fullmakt fra innebære risiko for svingninger i inntekter og Stortinget, jf. forslag til romertallsvedtak. kostnader mellom år, blant annet fordi det skal Statsbygg har ansvaret for forvaltning, drift og belastes rente på hele kapitalen. vedlikehold av alle byggeprosjekter under kap. 2445 Statsbygg etter at de er ferdigstilt.

Post 24 Driftsresultat

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Underpost Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 24.1 Driftsinntekter -5 589 613 -5 322 749 -5 593 922 24.2 Driftsutgifter 2 104 084 1 974 228 2 199 763 24.3 Avskrivninger 1 665 438 1 464 300 1 506 000 24.4 Renter av statens kapital 88 400 100 808 697 200 24.5 Til investeringsformål 1 242 976 1 132 272 24.6 Til reguleringsfondet 171 498 -135 000 Sum post 24 -317 217 -651 141 -1 325 959

Driftsbudsjettet til Statsbygg skal dekke alle utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av eiendom- Underpost 24.2 Driftsutgifter mene samt avskrivninger og renter. Driftsutgiftene består i hovedsak av forvaltning, drift og vedlikehold av eiendomsmassen samt administrasjon og lønn. Underpost 24.1 Driftsinntekter Inntektene består i det alt vesentlige av husleie. Husleien dekker forvaltning, drift, verdibeva- Underpost 24.3 Avskrivninger rende vedlikehold av eiendommene, avskrivnin- Alle eiendeler blir avskrevet lineært. Normal ger og avkastning på investert kapital. I tillegg avskrivningstid for nybygg er 60 år. Tekniske regnskapsføres netto inntekter fra salg av eien- anlegg og andre særskilte bygningskomponenter dom, fakturerte rådgivningstjenester og inntekter har kortere avskrivningstid. Avskrivningene føres fra andre oppdrag på denne underposten. som en driftsutgift i Statsbygg og motsvares av en tilsvarende inntekt på kap. 5491 Avskrivninger på statens kapital i statens forretningsdrift, post 30 Avskrivninger. 104 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

tens kapital i forretningsdriften gir en inntekt som Underpost 24.4 Renter av statens kapital blir budsjettert på kap. 5491, post 30 Avskrivnin- Forslaget til bevilgning er i samsvar med retnings- ger. linjer for utregning av renter i statlige forvalt- Det foreslås et driftsresultat på 1 326 mill. kro- ningsbedrifter. Rentene føres som en driftsutgift i ner, en økning på 674,8 mill. kroner. Statsbygg, og motsvares av en tilsvarende inntekt på kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift, post 80 Renter av statens faste kapi- Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres tal. Økningen fra 2020 skyldes at all kapital i Stats- Bevilgningen dekker utgifter til prosjektering av bygg vil være rentebærende fra 1. januar 2021, jf. ordinære byggeprosjekter frem til fullført forpro- omlegging av økonomimodellen. sjekt. I 2019 ble midlene blant annet brukt til prosjektering av nytt regjeringskvartal, forprosjekt Underpost 24.5 Til investeringsformål for ny energiløsning i regjeringskvartalet basert Posten gjelder avsetning til investeringsformål. på sjøvann samt prosjektering av samlokalisert Posten utgår fra 2021 som følge av endring av øko- nybygg i Kautokeino for Samisk videregående nomimodellen. skole og reindriftsskole og Beaivváš samisk nasjonalteater.

Underpost 24.6 Til reguleringsfondet Reguleringsfondet brukes til å dekke eventuelle Budsjettforslag avvik i driftsinntekter og driftsutgifter. Fondet skal Det foreslås å bevilge 43,8 mill. kroner i 2021 til også dekke utgifter ved skadetilfeller på eiendom- videre prosjektering av nytt Oslo fengsel. Videre mene. For at fondet skal virke etter hensikten, er foreslås det en bevilgning på 13 mill. kroner til det viktig å holde det på et tilstrekkelig nivå. I oppstart prosjektering av samlokalisering av Prop. 1 S (2016–2017) var dette nivået anslått til Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet, minimum 300 mill. kroner. Ved utgangen av 2019 11 mill. kroner til prosjektering av Bergen ting- var beholdningen på reguleringsfondet 493 mill. hus og 11 mill. kroner til prosjektering av et kroner. samlokalisert bygg i Kautokeino for Beaivváš Departementet kan overskride årlige bevilg- samisk nasjonalteater og Samisk videregående ninger på investeringspostene ved bruk av midler skole og reindriftsskole. fra fondet. Det gjelder både tilførsel av likviditet Samlet foreslås det en bevilgning på 78,8 mill. for å holde optimal fremdrift i byggeprosjekter kroner i 2021. under arbeid, og kjøp av eiendom på kap. 2445 Statsbygg, jf. forslag til romertallsvedtak. Post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres Budsjettforslag Posten dekker utgifter til oppstart av nye bygge- Det foreslås at all kapital i Statsbygg gjøres rente- prosjekter innenfor husleieordningen. bærende med virkning fra 2021. Omleggingen I 2019 ble det bevilget midler til oppstart av tre gjøres budsjettnøytral. Videre foreslås det prosjekter: nytt museumsbygg for Saemien Sijte i at 135 mill. kroner av kostnadsøkningen på Cam- Snåsa, ny energiløsning i regjeringskvartalet og pus Ås dekkes av Statsbyggs reguleringsfond, ved forsterket fellesskapsavdeling ved Ila fengsel og at post 24.6 Til reguleringsfond reduseres forvaringsanstalt. I 2020 ble det bevilget midler til med 135 mill. kroner, jf. omtale under kap. 530, oppstart av rehabilitering av tekniske anlegg ved post 33. I tillegg foreslås det å tilbakeføre 7,5 mill. Ila fengsel og forberedende arbeider i nytt regje- kroner fra kap. 530, post 34, ved å redusere krav ringskvartal. til driftsresultat tilsvarende. Utbyggingen av nytt regjeringskvartal er plan- Det er gjennomført sikkerhetsprosjekter for lagt gjennomført i tre byggetrinn. Byggetrinn 1 regjeringens representasjonsanlegg (RRA) og omfatter riving og forberedende arbeider, rehabi- regjeringsbygg 6 (R6). I 2021 utgjør investeringe- litering av Høyblokka og Møllergata 19, bygg A og nes avskrivnings- og rentekostnader til sammen D, mesteparten av kjeller, perimetersikring og 10 mill. kroner. Det foreslås at Statsbygg kompen- deler av utendørsanlegg. I tillegg kommer erverv seres for disse kostnadene ved at krav til driftsre- av bygg og tomtegrunn, samt eventuell erstatning sultat reduseres tilsvarende. Avskrivninger på sta- til grunneiere for ulemper ved innføring av peri- 2020–2021 Prop. 1 S 105 Kommunal- og moderniseringsdepartementet metersikring. Deler av fast brukerutstyr samt eksternt kontrollsenter er også inkludert i bygge- Post 32 Prosjektering og igangsetting av trinn 1. Innflytting i byggene i byggetrinn 1 er brukerfinansierte byggeprosjekter, kan foreløpig planlagt i andre halvår 2025 og første overføres halvår 2026. Bevilgningen dekker midler til prosjektering og Det foreslås en kostnadsramme på 20 465 mill. igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjek- kroner for byggetrinn 1 (prisnivå per 1. juli 2021). ter på oppdrag fra departementene. Departemen- tet har i eget rundskriv utarbeidet retningslinjer for gjennomføring av brukerfinansierte byggepro- Budsjettforslag sjekter. Det foreslås bevilget 1 158 mill. kroner i 2021 til Det foreslås en bevilgning til prosjektering og oppstart av byggetrinn 1 av nytt regjeringskvartal. igangsetting av nye prosjekter på 327 mill. kroner. Det vises til programkategori 13.00, mål 3 Et nytt, effektivt regjeringskvartal for en nærmere omtale av prosjektet, samt Meld. St. 21 (2018–2019) Nytt Post 33 Videreføring av ordinære regjeringskvartal. byggeprosjekter, kan overføres Videre foreslås det 103,8 mill. kroner til opp- Posten dekker midler til videreføring av bygge- start av Fagskole for brann- og redningspersonell. prosjekter som Stortinget tidligere har vedtatt å Kostnadsrammen foreslås satt til 511,7 mill. kro- starte opp. Midlene skal sikre optimal fremdrift i ner (prisnivå per 1. juli 2021). Prosjektet forventes de prosjektene som pågår. ferdigstilt høsten 2023. For ytterligere omtale av prosjektet, se Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet. Budsjettforslag Samlet foreslås det en bevilgning på Tabellen nedenfor viser prosjekter på kap. 2445 1 261,7 mill. kroner i 2021. Statsbygg som er under bygging i 2021:

Tabell 6.6 Ordinære byggeprosjekter – videreføring

(i mill. kroner) Avtalt Kostnadsramme Forslag Oppstart ferdigstillelse per 1.7.2021 2021 Bygg under Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Energiløsning for nytt regjeringskvartal 2019 2024 1 471,2 333,0 Bygg under Kulturdepartementet: Nytt sikringsmagasin for Nasjonalbiblioteket og arkivmagasin i fjellet i Rana (NB Fjellanlegget) 2017 2021 855,6 120,0 Nytt museumsbygg for Saemien Sijte på Snåsa 2019 2021 123,4 57,0 Bygg under Justis- og beredskapsdepartementet: Ila fengsel, rehabilitering tekniske anlegg 2020 2023 359,6 149,0 Prosjekter i reklamasjonsfasen 84,4 Samlet forslag post 33 743,4

Kostnadsrammene er eksklusive midler til kunstnerisk utsmykking, jf. kap. 530, post 36. 106 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Statsbygg kan fordele midlene på posten mellom de ulike prosjektene, avhengig av fremdrift og lik- Budsjettforslag viditetsbehov for det enkelte prosjekt i 2021. De største prosjektene i 2021 er bygg for fakultet Ved Stortingets behandling av Prop. 114 S for helse- og sosialvitenskap ved Norges teknisk- (2018–2019) Tilleggsbevilgninger og omprioriterin- naturvitenskapelige universitet, rehabilitering av ger i statsbudsjettet 2019, jf. Innst. 391 S (2018– kanselliet i Washington D.C. i USA, mediebygg 2019), ble det vedtatt kostnadsramme for ny ener- ved Høgskulen i Volda og rehabilitering av bygg giløsning for nytt regjeringskvartal. For 2021 fore- ved Norges Handelshøyskole. slås det en bevilgning på 333 mill. kroner til vide- Det foreslås en bevilgning på 900 mill. kroner i reføring av prosjektet. 2021. Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2016–2017) ble det vedtatt en samlet kostnadsramme for nye lokaler for Arkivverket. Prosjektet Post 45 Større utstyrsanskaffelser og omfatter et nybygg for Norsk helsearkiv på Tyn- vedlikehold, kan overføres set, som ble ferdigstilt i 2019, og et depotmagasin Bevilgningen dekker utstyr på eiendommene for Arkivverket i Nasjonalbibliotekets fjellanlegg i Statsbygg forvalter, inkludert påkostninger, Rana. Det ble også vedtatt en kostnadsramme for utskiftinger og installering av tekniske anlegg. bygging av nye sikringsmagasiner for Nasjonalbi- Bevilgningen for 2019 ble brukt til innkjøp blioteket i fjellanlegget i Rana. Depotmagasinet som skal aktiveres i balansen og avskrives. Dette for Arkivverket gjennomføres samtidig med sik- gjelder investeringer i IKT og større utstyr til ringsmagasinprosjektet for å utnytte synergieffek- Statsbyggs administrasjon og til drift av eiendom- tene med en felles prosjektorganisasjon og for å mene. I tillegg ble det brukt midler til bygnings- redusere kostnadene. For 2021 er det til sammen messige utskiftninger og påkostninger. Videre ble planlagt å bruke 120 mill. kroner til videreføring midlene brukt til perimetersikring i regjerings- av prosjektene. kvartalet. Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2018–2019) ble det vedtatt kostnadsramme for nytt museumsbygg for Saemien Sijte i Snåsa. For Budsjettforslag 2021 foreslås det en bevilgning på 57 mill. kroner I 2021 foreslås det å avsette 112,4 mill. kroner til til avslutning av det nye museumsbygget. innkjøp av utstyr og installering av tekniske Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S anlegg på eiendommer som Statsbygg forvalter. I (2019–2020) ble det vedtatt kostnadsramme for tillegg foreslås det 200 mill. kroner til bygnings- rehabilitering av Ila fengsel. For 2021 foreslås det messige utskiftinger og påkostninger. en bevilgning på 149 mill. kroner til videreførin- Samlet foreslås det en bevilgning på 312,4 mill. gen av rehabiliteringen. kroner i 2021. Samlet foreslås det en bevilgning på 743,4 mill. kroner, hvorav 84,4 mill. kroner gjelder prosjekter i reklamasjonsfasen. Post 49 Kjøp av eiendommer, kan overføres Bevilgningen dekker kjøp av eiendommer og tomter til bruk i aktuelle byggeprosjekter. Post 34 Videreføring av brukerfinansierte I 2019 ble det blant annet kjøpt tomt til regje- byggeprosjekter, kan overføres ringskvartalet (Møllergata 11), tomt til bygging av Bevilgningen dekker utgifter til videreføring av mediebygg ved Høgskolen i Volda, tomt til Univer- brukerfinansierte byggeprosjekter. sitetet i Stavanger og tomt til nytt museumsbygg I 2019 var 40 prosjekter i byggefase. Av disse for Saemien Sijte på Snåsa. Samlet kjøpesum var ble ti prosjekter ferdigstilt i 2019. To av prosjek- 72,7 mill. kroner. tene ble ferdigstilt før avtalt tid og to prosjekter Det foreslås en bevilgning på 303,6 mill. kro- ble ferdigstilt etter avtalt tid. Prosjektene ble fer- ner i 2021, hvorav 137,1 mill. kroner gjelder kjøp digstilt innenfor styringsrammen, med unntak av av eiendom til nytt regjeringskvartal og 137 mill. ett prosjekt. kroner gjelder kjøp av boligene som i dag eies av Universitetssenteret på Svalbard AS. 2020–2021 Prop. 1 S 107 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Tabell 6.7 Statsbyggs balanse

(i 1000 kroner) Regnskap 2018 Regnskap 2019 Overslag 2020 Overslag 2021 Eiendeler: Anleggsmidler Driftsmidler, eiendommer 45 538 662 48 636 511 50 667 905 52 820 320 Aksjer, andeler 30 30 30 30 Utlån og obligasjoner 2 329 2 329 2 329 2 329 Sum anleggsmidler 45 451 021 48 638 870 50 670 264 52 822 678 Omløpsmidler Kortsiktige fordringer 72 352 45 034 58 693 51 864 Sum omløpsmidler 72 352 45 034 58 693 51 864 Sum eiendeler 45 613 373 48 683 904 50 728 957 52 874 542

Egenkapital og gjeld: Egenkapital Egenkapital, ekskl. reguleringsfond 39 099 014 40 556 082 41 592 957 Reguleringsfond 321 290 492 789 734 177 734 177 Sum egenkapital 39 420 304 41 048 871 42 327 134 734 177 Langsiktig gjeld Statens rentebærende gjeld 6 439 784 8 080 566 8 747 948 52 536 194 Annen langsiktig gjeld 2 222 2 222 2 222 2 222 Sum langsiktig gjeld 6 442 006 8 082 788 8 750 170 52 538 415 Kortsiktig gjeld Kortsiktig gjeld 82 216 61 238 71 727 66 482 Mellomværende med statskassa -331 154 -508 993 -420 073 -464 533 Sum kortsiktig gjeld -248 938 -447 755 -348 346 -398 051 Sum egenkapital og gjeld 45 613 373 48 683 904 50 728 957 52 874 542

Kap. 5445 Statsbygg

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 39 Avsetning til investeringsformål 1 242 976 1 132 272 Sum kap. 5445 1 242 976 1 132 272 108 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Post 39 Avsetning til investeringsformål Innføring av ny økonomimodell medfører at posten utgår, jf. omtale under kap. 2445, post 24.

Kap. 5446 Salg av eiendom, Fornebu

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 40 Salgsinntekter 200 Sum kap. 5446 200

kap. 532 Utvikling av Fornebuområdet. Det fore- Post 40 Salgsinntekter slås ingen salgsinntekter i 2021. På posten føres inntekter fra salg av gjenstående statlige arealer på Fornebu, se omtale under

Kap. 5447 Salg av eiendom utenfor statens forretningsdrift

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 40 Salgsinntekter 1 400 000 Sum kap. 5447 1 400 000

foreløpig noe usikkerhet omkring når eiendom- Post 40 (Ny) Salgsinntekter men blir fraflyttet og gjort tilgjengelig for salg. Staten eier to eiendommer på Adamstuen i Oslo Det foreslås en bevilgning på 1 400 mill. kroner, som blir frigjort etter at byggeprosjektet på Cam- som tar utgangspunkt i at salg gjennomføres i sin pus Ås blir ferdigstilt, jf. kap. 530, post 34. Den helhet i 2021. nordlige eiendommen er balanseført hos Stats- Oslo kommune planlegger å benytte deler av bygg og inngår i statens forretningsdrift. Se eiendommene til kommunale formål. Det legges omtale under kap. 2445, post 24. Den sørlige eien- opp til at disse delene kan selges direkte til Oslo dommen forvaltes av NMBU og Veterinærinstitut- kommune til markedstakst, jf. forslag til romer- tet og er utenfor statens forretningsdrift. tallsvedtak. Øvrige deler av eiendommene vil bli På posten føres inntekter fra salg av den sør- lagt ut for åpent salg. lige eiendommen. Grunnet virusutbruddet er det 2020–2021 Prop. 1 S 109 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Programkategori 13.40 Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk

Utgifter under programkategori 13.40 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. 2019 budsjett 2020 2021 20/21 540 Digitaliseringsdirektoratet 645 715 857 766 924 072 7,7 541 IT- og ekompolitikk 27 092 497 769 485 052 -2,6 542 Internasjonalt samarbeid 43 894 78 670 83 670 6,4 543 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet 728 005 389 087 374 936 -3,6 Sum kategori 13.40 1 444 706 1 823 292 1 867 730 2,4

Inntekter under programkategori 13.40 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. 2019 budsjett 2020 2021 20/21 3540 Digitaliseringsdirektoratet 101 705 172 877 226 990 31,3 3542 Internasjonalt samarbeid 2 478 2 259 2 640 16,9 3543 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet 290 597 294 -50,8 5570 Sektoravgifter under Kommunal- og moderniseringsdepartementet 236 256 247 880 242 148 -2,3 Sum kategori 13.40 340 729 423 613 472 072 11,4

ning som har høy tillit i befolkningen. Hver enkelt Ansvarsområder sektor, departement og underliggende virksom- Kommunal- og moderniseringsdepartementet har het har et selvstendig ansvar for å organisere seg koordineringsansvaret for forvaltningspolitikken, og arbeide slik at de politiske målene nås. regjeringens IT-politikk og sektoransvaret for Formålet med IT-politikken er å utvikle ram- elektronisk kommunikasjon. mebetingelser som understøtter digitaliseringen i Forvaltningspolitikken handler om sektor- sektorene, på tvers av sektorer og samfunnet som overgripende spørsmål som innovasjon i offentlig helhet. Kommunal- og moderniseringsdeparte- sektor, styring, organisering, medarbeiderutvik- mentets koordineringsansvar innebærer blant ling og ledelse. Forvaltningspolitikken fastsetter annet å identifisere sektorovergripende utfordrin- felles rammer for hvordan forvaltningen bør ger og å initiere, koordinere og følge opp tverrgå- arbeide og være organisert. Den bygger på vik- ende tiltak, herunder utvikling av strategier og tige verdier som rettssikkerhet, faglig integritet, handlingsplaner. Departementet har også et sær- effektivitet og demokrati. Kommunal- og moderni- skilt ansvar for å arbeide for en styrket og mer hel- seringsdepartementet har en rolle som pådriver hetlig tilnærming til informasjonssikkerheten i og tilrettelegger for en åpen og samordnet forvalt- forvaltningen. Digitaliseringen av samfunnet skal 110 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet skje på en bærekraftig og inkluderende måte. utvikle og utbre egne fellesløsninger på en sam- Digitaliseringen skal bidra til forenkling og effek- ordnet måte. Direktoratet skal ha en premissgi- tivisering i både offentlig og privat sektor, samti- verrolle i digitaliseringen av offentlig sektor. Sta- dig som denne utviklingen skal balanseres opp ten, kommunene, næringsdrivende, frivillig sek- mot eventuelle negative organisatoriske eller sam- tor og innbyggerne er viktige målgrupper og funnsmessige konsekvenser. Digitaliseringen skal samarbeidsparter. Direktoratet har også ansva- også understøtte innovasjon og verdiskaping i ret for klart språk i staten og arbeid med innova- næringslivet. sjon i offentlig sektor sammen med DFØ og Formålet med ekompolitikken er å legge til andre sentrale aktører. rette for en sikker og framtidsrettet digital infra- Digitaliseringsdirektoratet skal føre tilsyn med struktur som kan betraktes som grunnmuren i et at IT-løsninger i offentlig og privat sektor følger digitalisert samfunn. Innbyggere, næringsliv, for- kravene i forskrift om universell utforming av valtning og samfunnskritiske funksjoner blir sta- informasjons- og kommunikasjonsteknologiske dig mer avhengige av effektive, sikre og pålitelige (IKT)-løsninger. Direktoratets tilsyn, veiledning elektroniske kommunikasjonstjenester, som høy- og områdeovervåkning skal understøtte virksom- hastighetsbredbånd og mobil- og internettjenes- hetens eget arbeid for etterlevelse av krav til uni- ter, for å utføre sine oppgaver. Ekompolitikken gri- versell utforming. Tilsynsrollen skal utøves uav- per inn på tvers av samfunnssektorene. Elektro- hengig av direktoratets øvrige oppgaver. niske kommunikasjonstjenester er en grunnleggende forutsetning for verdiskaping, innovasjon og samfunnssikkerhet. Regjeringen vil legge til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet rette for et likeverdig tilbud av sikre elektroniske Nasjonal kommunikasjonsmyndighets hovedopp- kommunikasjonstjenester av god kvalitet og til gaver er å føre tilsyn med markedet for elektro- rimelige priser over hele landet. nisk kommunikasjon, og å føre kontroll med at Kommunal- og moderniseringsdepartementet regelverket på området etterleves. Tilsynsopp- har ansvaret for etatsstyringen av Digitaliserings- gavene omfatter blant annet å kontrollere kvalite- direktoratet og Nasjonal kommunikasjonsmyndig- ten og sikkerheten i nett og tjenester og å legge til het. Departementet har ansvar for den faglige sty- rette for gode og framtidsrettede tjenester gjen- ringen av den sentrale arbeidsgiverfunksjonen i nom regulering av ekomsektoren. staten, organisering og innkjøpspolitikken, blant Nasjonal kommunikasjonsmyndighet bistår annet gjennom Statens innkjøpssenter i Direktora- departementet med å utarbeide lov- og forskrifts- tet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). utkast, treffer enkeltvedtak om markedsregule- Finansdepartementet har ansvaret for etatsstyrin- ring og forvalter radiofrekvens-, navne- og num- gen av DFØ. merressurser. Videre har etaten ansvar for mar- kedskontroll av radio- og terminalutstyr og utfører løpende oppgaver i forbindelse med sikkerhet og Digitaliseringsdirektoratet beredskap i ekomsektoren. I samarbeid med Digitaliseringsdirektoratet ble formelt opprettet 1. departementet representerer etaten også norske januar 2020 gjennom en sammenslåing av Altinn, interesser internasjonalt på ekomområdet. en del av fagmiljøet for informasjonsforvaltning i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet er Brønnøysundregistrene og avdelinger fra Direkto- videre, sammen med departementet, ansvarlig ratet for forvaltning og IKT (Difi). Avdeling for myndighet for Norges frekvensforvaltning. Fre- ledelse og avdeling for utredning og analyse i Difi kvenser utgjør en verdifull og begrenset naturres- ble overført til DFØ fra 1. januar 2020. Fra 1. sep- surs, og det stiller høye krav til forvaltningen. tember 2020 ble også avdeling for offentlige Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har anskaffelser overført fra Digitaliseringsdirektora- hovedkontor i Lillesand, samt regionkontor i tet til DFØ. Digitaliseringsdirektoratet har per 1. Lødingen, Trondheim, Lillehammer, Bergen og september 2020 om lag 310 ansatte fordelt på kon- Oslo, og hadde 171 ansatte per 1. september 2020. torer i Brønnøysund, Leikanger og Oslo. Digitaliseringsdirektoratet skal være regje- Utviklingstrekk og utfordringer ringens fremste verktøy for raskere og mer samordnet digitalisering av samfunnet. Direktoratet Forvaltningsutvikling er som leverandør av fellesløsninger som for Norge har en velfungerende offentlig forvaltning, eksempel ID-porten, Altinn og Kontakt- og reser- noe som blant annet går fram av internasjonale vasjonsregistret, ansvarlig for å forvalte, videre- sammenligninger. Verdensbankens indikatorer 2020–2021 Prop. 1 S 111 Kommunal- og moderniseringsdepartementet for effektiv forvaltning fra 2017 rangerer Sin- effektive, ansvarlige og åpne institusjoner på alle gapore, Sveits og Norge på topp. områder. Mål 16 i bærekraftsmålene gjelder blant annet velfungerende institusjoner, herunder utvikle

National government 100 68 80

60 45 40 87 89 Local police 70 Health care 77 20 OECD

0 Norway Maximum Minimum 56 66

89 87 Judicial system Education system

Figur 6.2 Tilfredshet med og tilliten til offentlig sektor i Norge og OECD Kilde: OECD. Government at a Glance 2019.

OECD har pekt på at tillit er en driver for effektiv Selv om forvaltningen i Norge gjennomgående forvaltning og økonomisk utvikling og et mål på nyter høy tillit i befolkningen, viser målinger at hvordan offentlig sektor lykkes. det er utfordringer. Tilliten til politikerne har før Sammenliknet med andre OECD-land er til- virusutbruddet vist en fallende tendens, og mange fredsheten og tilliten til myndighetene høy. I 2018 innbyggere mener også at det er mye plunder og oppgir hele 68 pst. av den norske befolkningen at heft i det offentlige. For å få til en tillitsbasert mål- de har tillit til og er fornøyde med norske myndig- og resultatstyring er én av utfordringene å ha få, heter. Til sammenlikning oppgir i gjennomsnitt men klare målformuleringer. Dette gir økt hand- kun 45 pst. av befolkningen i andre OECD-land at lingsrom og fleksibilitet lokalt slik at man kan de har tillit til og er tilfredse med sine myndig- trekke på brukernes og de ansattes kompetanse. heter. Forventninger fra brukerne og krav til en De første månedene under virusutbruddet har bærekraftig offentlig sektor fordrer nye løsninger, innbyggernes tillit til regjeringen, helsemyndighe- og innovasjon gjør det mulig for stat og kommune tene, Stortinget, nasjonale og lokale politikere å løse sine samfunnsoppdrag på helt nye måter. samt statsministeren økt signifikant ifølge aktuell Det er derfor et behov for å arbeide med innova- forskning (Christensen, T. og Lægreid P (2020). sjon og spredning av innovasjon for å få til den «Balancing governance capacity and legitimacy – omstillingstakten som det offentlige trenger fram- how the Norwegian government handled the over. COVID-19 crisis as a high performer». Public Siden årtusenskiftet har mange statlige virk- Administration Review). Forskerne framhever somheter endret organisasjons- og tilknytningsfor- flere suksesskriterier for at Norge, sammenlignet mer. Endringene er gjennomført for å fremme en med andre land, håndterte starten av krisen svært formåls- og kostnadseffektiv oppgaveløsning ved å godt. Blant annet nevner forskerne den gjensidige tilpasse styrings- og organisasjonsformene etter tilliten mellom politikerne og embetsverket, kom- oppgavenes karakter. Utviklingen har samtidig petente politikere, høy grad av tillit i samfunnet og medført en mer differensiert og spesialisert stats- et pålitelig og profesjonelt byråkrati. forvaltning. Det er viktig at det skjer et løpende 112 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet utviklingsarbeid for å sikre at organisasjonsformene er tidsmessige og tilpasset endringer i sam- IT-politikk og digitalisering funnet. Virusutbruddet gjorde det nødvendig med Virusutbruddet har vært en kritisk belastning for midlertidige unntaksforskrifter for flere bestem- samfunnet. Samtidig har dette vært en katalysator melser i dagens regelverk for statlig eide selskaper. for det digitale skiftet. Norge har på kort tid fått en Departementet har igangsatt et arbeid for å moder- helt unik mulighet til å forberede seg på å ta i nisere lov om statsforetak for å sørge for at loven er bruk ny teknologi og utvikle nye arbeidsmåter. I i takt med samfunnsutviklingen. sum har virusutbruddet bidratt til et voldsomt Økende kompleksitet i statens organisering skyv for økt samhandling ved bruk av digital tek- reflekterer statens mange roller og formål i et nologi innenfor alle samfunnsområder. moderne samfunn. Samtidig er det avgjørende at Virusutbruddet har også vist hvilket potensial staten makter å samordne sin mangeartede virksom ligger i utstrakt bruk av fjernjobbing. Desen- somhet på en effektiv måte. Det er en voksende tralisert arbeid i den skalaen, og med den kvalite- erkjennelse av at store samfunnsmessige utfor- ten vi har sett under virusutbruddet, ville vært dringer blir stadig mer sammensatte og kom- helt utenkelig for bare fem til ti år siden. Med en plekse. Utfordringene er tverrsektorielle og kan velutviklet IT-infrastruktur og god generell IT- kreve innsats fra mange offentlige organer for å kompetanse i befolkningen vil dette fungere som nå sentrale politiske mål. Forvaltningens evne til å et godt supplement, og i noen tilfeller også som håndtere slike utfordringer er viktig for å opprett- erstatning for mer tradisjonelle arbeidsmåter. holde innbyggernes tillit til offentlig sektor. Virusutbruddet har rammet norsk næringsliv Antall statsansatte som andel av total sysselset- hardt. Både offentlig og privat sektor har vært ting i Norge har ifølge DFØ ligget jevnt på 6 pst. godt rustet til å håndtere denne vanskelige tiden fra 2000 til 2019. Det meste av veksten i antall fordi vi har en gjennomgående høy digital kompe- statsansatte i perioden 2013 til 2019 har kommet tanse i samfunnet og en god digital infrastruktur. på prioriterte områder for regjeringen, blant annet Samtidig er det fortsatt et uutnyttet potensial for i universitets- og høyskolesektoren og politiet. En digitalisering i næringslivet. Dette gjelder særlig kartlegging av sentralforvaltningen gjort av DFØ, for små og mellomstore bedrifter (SMB-er). viser at antall ansatte i departementene har gått Norge har gode forutsetninger for å lykkes ned fra 2013 til 2019. Veksten i direktoratene har med digitalisering. The Digital Economy and bremset opp fra 2013 til 2019 når det sammenlig- Society Index (DESI) måler EU-landene samt nes med perioden 2009 til 2013. Fra 2016 til 2017 Norge og Storbritannia på digital infrastruktur, i var det en nedgang i antall ansatte i direktoratene. hvilken grad næringslivet tar i bruk digital tekno- Fra 2017 til 2019 har antall ansatte i direktoratene logi, bruken av offentlige digitale tjenester, digital økt, i hovedsak på grunn av omorganiseringer kompetanse og bruk av teknologi og tjenester i internt i statsforvaltningen. Veksten er fortsatt samfunnet. Indeksen for 2020 viser at Norge ran- lavere enn i perioden 2009 til 2013. Hvis det juste- geres som nummer tre i Europa etter Finland og res for omorganiseringene, har antall ansatte gått Sverige. Norge var i 2019 rangert som nummer ned i direktoratene fra 2016 til 2019. Det vises til fem. Meld. St. 1 (2020–2021) Nasjonalbudsjettet 2021, kap. 5.3 for en nærmere beskrivelse av effektiv ressursbruk i offentlig sektor. 2020–2021 Prop. 1 S 113 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

DESI 2020 80,00

70,00

60,00

50,00

40,00

30,00

20,00

10,00

0,00 FI SE NO DK NL MT IE EE UK BE LU ES DE AT LT EU FR SI CZ LV PT HR HU SK PL CY IT RO EL BG 1 Connectivity 2 Human capital 3 Use of internet services 4 Integration of digital technology 5 Digital public services

Figur 6.3 Digital Economy and Society Index (DESI 2020 ranking) Kilde: Kilde: European Commission.

DESI 2020 viser klar framgang for Norge på områ- Digital kompetanse og deltakelse i hele befolk- dene digital infrastruktur (utbredelse av bred- ningen gjennom livsløpet er en sentral forutset- bånd og mobilnett), offentlige digitale tjenester og ning for å hente ut gevinstene av digitalisering i digital kompetanse. Innenfor digital infrastruktur offentlig og privat sektor. Norge skal være et gjør Norge det spesielt godt på underkategoriene inkluderende samfunn der alle kan delta på lik som omfatter fiberbredbånd og kabel-TV-nett, og i linje. Dette gjelder også innenfor den digitale hvilken grad aktuelt frekvensspektrum er gjort til- utviklingen i samfunnet. gjengelig for markedsaktørene. På området bruk Et stadig skiftende trusselbilde gjør det også av offentlige digitale tjenester gjør Norge det sær- nødvendig å følge nøye med på informasjonssik- lig bra på underkategoriene andelen brukere av kerheten i offentlig sektor. Informasjonssikkerhet eforvaltningsløsninger og digitale tjenester for skal være en del av ethvert digitaliseringsprosjekt næringslivet, mens Norge på indikatoren for åpne i forvaltningen fra starten av og i hele IT-løsnin- data ligger litt under gjennomsnittet for EU. gens livssyklus, såkalt innebygd informasjonssik- Innenfor området digital kompetanse øker ande- kerhet. len uteksaminerte med IT-utdanning fra 3,2 pst. til Digitalisering er et globalt fenomen. IT-politik- 3,7 pst. og andelen med grunnleggende digitale ken må derfor utformes i et internasjonalt per- ferdigheter øker fra 77 pst. til 83 pst. Norge har spektiv. Norge må være til stede i de fora hvor stabilt høy bruk av internett, men klar framgang denne politikken formes, som for eksempel i på bruk av videosamtaler og økt bruk av sosiale OECD, EU, FN (ITU), og det nordisk-baltiske plattformer. samarbeidet (Digital North). Datadrevet innovasjon vil være en av de viktigste driverne for økonomisk vekst framover. Hver uke blir det produsert mer data enn det Elektronisk kommunikasjon – grunnmuren for som ble produsert i løpet av hele det forrige årtu- digitalisering senet. Vi må forvalte disse dataene riktig, skal Norge har gode ekomnett og -tjenester i interna- Norge kunne gå foran i utvikling og bruk av data sjonal målestokk. DESI-indeksen viser at Norge som ressurs. Det må legges til rette for økt har den høyeste internettbruken i befolkningen deling og bruk av data på en ansvarlig og pålite- blant alle europeiske land og sammen med Dan- lig måte i og mellom offentlig og privat sektor. mark den beste mobil- og bredbåndstilgangen. Tilgang til store mengder kvalitetsdata er også Det ble observert en umiddelbar og stor nødvendig for utviklingen av kunstig intelligens økning i trafikk og endring i bruksmønster i net- (KI). tene for fast og mobilt bredbånd som følge av 114 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet utstrakt bruk av hjemmekontor og hjemmeunder- i en høy skår på «5G readiness» i EUs DESI- visning under virusutbruddet våren 2020. Betyde- indeks omtalt tidligere. lige investeringer i utbygging og drift av nettene 5G-nettene vil utgjøre en av Norges mest kri- over flere år har gitt et godt utgangspunkt for å tiske infrastrukturer, og regjeringen tar 5G-sik- takle denne stresstesten. I tillegg bidro ekstra inn- kerhet på høyeste alvor. Regjeringen har lagt til sats og god dialog mellom selskapene og myndig- rette for 5G-investeringer i Norge ved å sikre tid- hetene til at den økte belastningen ble håndtert på lige og forutsigbare sikkerhetskrav for tilbyder- en god måte. Virusutbruddet understreket ytterli- nes 5G-anskaffelser. Norske myndigheter uteluk- gere at gode nett for fast og mobilt bredbånd er en ker ingen leverandører fra det norske markedet. grunnmur og forutsetning for den digitaliserte Tilbyderne har nå valgt utstyrsleverandører i glo- samfunnsutviklingen. bal konkurranse og innenfor rammene av myndig- Markedet for elektronisk kommunikasjon er hetenes sikkerhetskrav. Sikre og robuste mobil- preget av rask teknologisk utvikling og markeds- nett er i alles interesse, og de er helt avgjørende messige endringer. Noen aktuelle eksempler på for et samfunn som blir stadig mer digitalisert. dette er: Telenors kobbernett var for inntil noen år siden – Innfasingen av neste generasjons mobilnett hovednettet for fasttelefoni og bredbånd. Antall (5G) er i gang samtidig som tidligere genera- abonnenter som bruker dette nettet har gått kraftig sjoner vedlikeholdes (4G, 2G) eller er i ferd ned de senere årene. Som et ledd i moderniserin- med å slukkes (3G). gen av fastnettet har Telenor varslet at kobbernet- – Telenor er i ferd med å avvikle kobbernettet tet skal fases helt ut innen utløpet av 2022. Nasjonal (det opprinnelige fasttelefoninettet). kommunikasjonsmyndighet påla i september 2020 – Selskapene i sektoren prioriterer i hovedsak Telenor å opprettholde grossisttilgangen til kobber- utbygging av mobil- og fibernett og utvikling av nettet i inntil 5 år. Utfasingen av kobbernettet er et tjenester. stort teknologiskifte som får konsekvenser for – Rask utvikling i digitalisering ved bruk av tin- mange telefoni- og bredbåndskunder. Alle husstan- genes internett, sensorteknologi og kunstig der og virksomheter som i dag har telefontjeneste intelligens, der ekomnettene danner en viktig over kobberlinjen, og som mister denne tjenesten digital grunnmur. når kobbersaneringen gjennomføres, vil være sikret en alternativ telefonitjeneste som følge av Sikre og robuste elektroniske kommunikasjons- Telenors plikt til å levere slik tjeneste. Telenor har tjenester av høy kvalitet er nødvendige og forven- ikke leveringsplikt på bredbånd, men har informert tes i dagens samfunn. Dette er grunnleggende om at selskapet vil fortsette å vedlikeholde kobber- innsatsfaktorer i digitaliseringen som preger hele nettverket dersom kunden ikke har alternativt samfunnsutviklingen. Det er fortsatt behov for å bredbåndstilbud over mobilnettverk eller annet legge til rette for bærekraftig konkurranse for å fastnett fra Telenor eller andre tilbydere. fremme sikre, gode, rimelige og framtidsrettede En hovedutfordring er å legge forholdene til tjenester. rette for videre utbygging og et godt tilbud av 5G vil, sammen med utviklingen innenfor tin- bredbåndstjenester over hele landet. Områder genes internett, stordata og kunstig intelligens, med få brukere kan være kommersielt ulønn- legge til rette for betydelig teknologisk endring og somme å bygge ut. innovasjon med muligheter for store samfunns- Utviklingen i teknologi og tjenester innenfor økonomiske gevinster. Tidlig innføring av 5G vil elektronisk kommunikasjon skaper mange mulig- være til nytte for samfunnet som helhet og berøre heter, men også utfordringer for personvern, inte- både myndigheter, mobiloperatører og befolknin- gritet og konfidensialitet. Disse må håndteres på gen generelt. Det er en viktig del av regjeringens en tilfredsstillende måte for brukerne, blant annet mål om økt digitalisering. Norge satser på tidlig i forbindelse med forvaltningen av fritak fra tilby- innføring av 5G, og de første tildelingene av fre- dernes taushetsplikt overfor politi og påtalemyn- kvensressurser som er viktige for 5G er gjennom- dighet. Særlig vil dette bli viktig for nye tjenester ført. Norske tilbydere har startet utbyggingen av innenfor tingenes internett. 5G, som etter hvert skal kunne bidra til blant I forbindelse med EUs nye regler for person- annet kommersialisering av autonom transport vern er det også forventet reviderte regler fra EU (skip, busser mv.), automatisering av industri, om kommunikasjonsvern. Departementet har smart havbruk, e-helsetjenester, neste genera- over tid arbeidet for å fremme norske posisjoner. sjons nød- og beredskapstjenester og høyhastig- Endringer i teknologi, bruksmønstre og inter- hets bredbånd. Denne satsingen gjenspeiles også nasjonalisering av tjenesteproduksjon har skapt et 2020–2021 Prop. 1 S 115 Kommunal- og moderniseringsdepartementet behov for økt sikkerhet og beredskap knyttet til ser, er blant annet regjeringens mål om minst tre nett og tjenester, både nasjonalt og for tilknytning konkurrerende mobilnett førende for forvaltnin- internasjonalt. Bortfall eller kompromittering av gen. Tilgang til og fordeling av ressursene kan ekomtjenester som følge av blant annet ekstrem- styrke konkurransen i mobilmarkedet. Styrket vær, sabotasje og teknisk eller menneskelig svikt, konkurranse vil bidra til mer konkurransedyktige kan få store konsekvenser for samfunnet. priser sammenlignet med våre naboland og inno- Norge ligger langt fremme innenfor digitalise- vative tjenester for sluttbrukerne. ring, noe som gjør at vi som samfunn tidlig møter Forstyrrelser av elektronisk kommunikasjon sårbarhetsutfordringene. Trusselsituasjonen er vil i mange tilfeller være kritisk. Det er derfor vik- skjerpet, og elektronisk kommunikasjon er en kri- tig at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har tisk innsatsfaktor for alle samfunnsfunksjoner. god kompetanse og avansert utstyr for å kunne Nasjonal kommunikasjonsmyndighet er i ferd håndtere krevende hendelser. I tillegg er det vik- med å styrke egen IT-sikkerhet og beredskaps- tig med god kapasitet til å føre tilsyn med ulovlig evne og vil legge til rette for at sektorens IT-sik- radioutstyr som skaper forstyrrelser i nettene. kerhet og –beredskap styrkes. Nasjonal kommu- Stråling er et tema som blir diskutert når ny nikasjonsmyndighets EkomCERT er viktig for trådløs teknologi innføres. Det er viktig å kunne gi koordinering av informasjonsflyt mellom myndig- god veiledning og informasjon om dette. Nasjonal heter, sikkerhetsaktører og ekomtilbyderne kommunikasjonsmyndighet vil i denne forbin- innenfor cyberdomenet. delse sammenstille dokumentasjon og publisere Frekvenser er avgjørende for produksjon av resultater fra målinger av stråling fra radio- mobiltjenester og utgjør en verdifull og begrenset systemer, blant annet fra 5G-nett. naturressurs. Dette stiller høye krav til forvaltnin- Kommunal- og moderniseringsdepartementet gen av ressursene, som skal være teknologinøy- tok over ansvaret for regjeringens datasenterpoli- tral og fleksibel, gi mest mulig samfunnsnytte og tikk våren 2019. Datasenternæringen melder om legge til rette for bærekraftig konkurranse. Når økt aktivitet. I 2019 og 2020 har flere datasentre det er konkurranse om verdifulle frekvensressur- blitt etablert og internasjonale investeringer økt.

Mål og rapportering, strategier og tiltak Tabell 6.8 Mål for programkategori 13.40 Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk

1. Forvaltningen i Norge er effektiv, åpen, samordnet og har høy tillit i befolkningen 2. Digitaliseringen i samfunnet gir gode vilkår for deltakelse, verdiskaping og innovasjon i offentlig og privat sektor 3. Et likeverdig tilbud av sikre elektroniske kommunikasjonstjenester av høy kvalitet og til rimelige priser over hele landet

Mål 1 Forvaltningen i Norge er effektiv, åpen, Rapport, strategier og tiltak samordnet og har høy tillit i befolkningen Forvaltningsutvikling og innovasjon Forvaltningen skal tilby gode og effektive offent- Regjeringen la i 2020 fram en melding til Stortin- lige tjenester, være åpen og ha høy tillit i befolk- get om innovasjon i offentlig sektor, jf. Meld. St. ningen. Enklere regler, mindre byråkrati og bru- 30 (2019–2020) En innovativ offentlig sektor – Kul- kervennlige digitale tjenester vil skape større fri- tur, ledelse og kompetanse. Meldingen presenterer het i hverdagen og et bedre møte mellom offentlig regjeringens mål og politikk på området. Regjerin- sektor og innbyggerne. Videreutviklingen av gen vil gi offentlig sektor handlingsrom og insen- offentlig forvaltning skal forankres i sentrale for- tiver til å innovere. Ledere må bygge kultur for valtningsverdier. Utviklingen av forvaltningen innovasjon, og offentlig sektor må samarbeide om skal sikre gode tjenester, bedre samordning og innovasjon på tvers av forvaltningsnivåer og sek- god bruk av samfunnets ressurser. Dette er også torer og med næringsliv, forskningsmiljøer og omtalt i del I under pkt. 2.4 Modernisering av sivilsamfunn. Regjeringen vil også legge til rette Norge. for at offentlig sektor skal bruke teknologi, forsøk 116 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet og utprøving mer systematisk for å utvikle og ta i bruk innovative løsninger og omsette flere av de Digitalisering gir bedre og mer effektive offentlige vellykkede forsøkene til varige løsninger. Meldin- tjenester gen vil legge grunnlaget for regjeringens videre Regjeringens digitaliseringsstrategi – Én digital arbeid med å øke innovasjonskapasiteten og inno- offentlig sektor – digitaliseringsstrategi for offentlig vasjonstakten i offentlig sektor og utvikle virke- sektor 2019–2025 skal understøtte arbeidet med midlene til støtte for innovasjon. Stimuleringsord- digital transformasjon i offentlig sektor. Det vil si ningen for innovasjon og tjenestedesign i offentlig hvordan virksomhetene skal løse sine grunnleg- sektor, StimuLab, under kap. 540, post 26 gir en gende oppgaver ved hjelp av ny teknologi. Digita- nærmere omtale av hvordan offentlig forvaltning liseringsdirektoratet publiserte våren 2020 første kan jobbe med innovasjon. versjon av en handlingsplan som viser status for Innbyggernes tillit til offentlig sektor må byg- gjennomføring av tiltakene i digitaliseringsstrate- ges over tid. Det er derfor en god investering å gien. satse kontinuerlig på tillitsskapende arbeid og til- Digitaliseringsstrategien fastsetter at staten tak, for eksempel på opplærings- og kompetanse- skal legge til rette for mer samordnet digitalise- tiltak blant annet om god rolleforståelse og for- ring og IT-utvikling på tvers av statlig og kommu- valtningens verdigrunnlag. Å utarbeide faglig nal sektor. Strategien og tiltakene i denne omfat- gode beslutningsgrunnlag er en kjerneoppgave ter derfor både statlig og kommunal sektor. Inn- for forvaltningen og bidrar til å opprettholde tilli- holdet og oppfølging av tiltakene i strategien er ten til at vi har et godt styresett. forankret i en samarbeidsavtale mellom KS og Tillit bygges også ved å legge til rette for at det Kommunal- og moderniseringsdepartementet. sivile samfunn og innbyggerne kan se til at offent- Digitaliseringsrundskrivet stiller krav til statlige ressurser brukes effektivt og at rettssikkerhe- lige virksomheter om at digitaliseringstiltak som ten ivaretas. Tidlig involvering av det sivile sam- berører kommunal sektor skal drøftes med KS på funn i politikkutformingen kan bidra til dette og et tidlig tidspunkt. Digitaliseringsstrategien inne- gjøre beslutningene bedre. Samtidig må det være holder tiltak som vil styrke kommunal påvirkning åpenhet om hvem som er med på å påvirke offent- i statlige digitaliseringstiltak som berører kommu- lige beslutningsprosesser for at befolkningen skal ner og/eller fylkeskommuner. Flere av tiltakene i kunne ha tillit til at beslutningene er til samfun- strategien skal gjennomføres i et samarbeid mel- nets beste. lom staten og KS. Norge deltar i et internasjonalt samarbeid for Kommunal- og moderniseringsdepartementet nasjonalt moderniseringsarbeid, Open Govern- og KS har etablert en finansieringsordning for ment Partnership (OGP). Gjennom samarbeidet kommunale digitaliseringsprosjekter som vil gi skal landene gjøre offentlig sektor mer åpen, innbyggerne bedre tjenester og en enklere hver- ansvarlig og lydhør overfor innbyggerne. Nær- dag, kalt Digifin, jf. nærmere omtale i programka- mere omtale av OGP er gitt under kap. 541, post tegori 13.70. 70. Digitaliseringsrådet ble opprettet i 2016 for å Klart språk er et virkemiddel for brukerret- bidra til at statlige virksomheter lykkes med digi- ting og tillit, innovasjon og effektivisering. Regje- taliseringsprosjekter. Det er frivillig å bruke rådet. ringen ønsker å stille tydeligere krav og sette Fram til august 2020 har Digitaliseringsrådet arbeidet med klart språk og klart lovspråk i sys- behandlet 70 prosjekter og bistått vel 50 virksom- tem. Et språkpolitisk krav om klart språk er fore- heter med råd og veiledning. slått i den nye språkloven, og forvaltningslovut- Medfinansieringsordningen for digitaliserings- valget har foreslått at klart språk reguleres i forprosjekter bidrar til gjennomføring av flere digita- valtningsloven. liseringsprosjekter i offentlig sektor. Det vises til Digitaliseringsdirektoratet og KS har utviklet nærmere omtale under kap. 540, post 25. prinsipper for klart språk i digitale selvbetjenings- løsninger og følger opp arbeidet med disse. KS har mellom 2014/2015 og 2020 fått støtte til sin Felles IT-løsninger i offentlig sektor satsing på klart språk i kommunal sektor av Kom- Felles IT-løsninger for å dekke like behov er et munal- og moderniseringsdepartementet. Over viktig effektiviseringstiltak. Kommuner, fylkes- 200 kommuner har deltatt i aktiviteter av pro- kommuner og statlige virksomheter skal benytte grammet innen 1. september 2020. Departemen- fellesløsninger for å utvikle brukervennlige og tet arbeider også med tiltak for et klart og digitali- sammenhengende digitale tjenester. Kommunal seringsvennlig regelverk. sektor har etablert fellesløsninger og tjenester der 2020–2021 Prop. 1 S 117 Kommunal- og moderniseringsdepartementet plattformen for digital samhandling (FIKS-platt- ger når de kommuniserer med det offentlige. I formen) til KS er sentral. Kommunal- og moderni- 2019 hadde ID-porten over 174 millioner innlog- seringsdepartementet vil samarbeide med ginger, noe som er en økning på over 25 pst. fra berørte departementer og KS for å sikre samord- 2018. Bruken av Digital postkasse har også økt, net styring og utvikling av felles datakilder, felles- fra 2,1 millioner innbyggere ved utgangen av 2019 løsninger, nasjonale arkitekturer mv. gjennom et til over 2,3 millioner innbyggere i april 2020. Som felles økosystem for nasjonal digital samhandling figuren under viser, har det også vært en jevn og tjenesteutvikling. økning i virksomheter som bruker fellesløsnin- Bruken av felles IT-løsninger i forvaltningen gene. Denne økningen har vært spesielt kraftig øker. Mange, både innbyggere og næringsliv, etter virusutbruddet. foretrekker nå å bruke digitale tjenester og løsnin-

1600

1400

1200

1000

800

600

400

200

0 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 (tom juli)

ID-porten DPI KRR eSignering eFormidling eInnsyn Altinn

Figur 6.4 Antall virksomheter som bruker de ulike fellesløsningene Tallene for 2020 gjenspeiler kommunereformen. Tallene for Altinn inkluderer private virksomheter (Digital Samhandling Offentlig Privat – DSOP).

Digitaliseringsstrategien slår fast at det er behov kravene for samhandling på tvers av landegrenser. for å se fellesløsninger i offentlig sektor, tjeneste- Det må også foretas en tilpasning for gjenkjenning utviklingsplattformer og grunndataregistre med av utenlandske borgere i folkeregisteret. Ramme- videre som et felles «økosystem». Dette systemet verk for bruk av eID i offentlig sektor, forskrifter skal sikre at offentlige virksomheter kan sam- til lov om elektroniske tillitstjenester, herunder handle digitalt, og at de har tilgang til nødvendig forskrift om selvdeklarasjon, ble fastsatt 21. fellesfunksjonalitet og felles IT-arkitekturer. Som november 2019. Hovedføringen er fortsatt at eID- en del av dette arbeidet har Digitaliseringsdirekto- løsninger i markedet skal brukes der markedet ratet fått i oppdrag å utarbeide et forslag til sam- kan tilby gode og hensiktsmessige løsninger. ordnet modell for organisering, styring og finansiering av de felleskomponenter og fellesløsninger som direktoratet har ansvaret for. Ny finansier- Informasjonssikkerhet i forvaltningen ingsmodell skal bidra til robust og skalerbar drift Difi, nå Digitaliseringsdirektoratet, evaluerte for- og videreutvikling av Altinn og de andre fellesløs- valtningens arbeid med informasjonssikkerhet i ningene framover. Arbeidet skal også vurdere 2018. Evalueringen viste at det er behov for å nivået på brukerfinansiering og hva brukerfinan- arbeide mer målrettet med informasjonssikkerhe- sieringen skal dekke. ten i forvaltningen. Kommunal- og modernise- Lov om elektroniske tillitstjenester som imple- ringsdepartementet har i 2019, i samråd med Jus- menterer eIDAS-forordningen innebærer at Digi- tis- og beredskapsdepartementet, etablert et taliseringsdirektoratet må tilpasse ID-porten til toårig prosjekt for å følge opp rapportens anbefa- 118 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet linger. Prosjektet gjennomføres som et tverrfaglig tene – ny og mer funksjonell Doffin-løsning og vide- samarbeid mellom Digitaliseringsdirektoratet, reutvikling av eBevis-tjenesten for anskaffelsesom- DFØ, Direktoratet for samfunnssikkerhet og rådet – vil bidra til at det blir mer attraktivt for beredskap, Norsk senter for informasjonssikring næringslivet å delta i konkurranser om offentlige og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Digitaliserings- anskaffelser. Samtidig vil disse prosjektene bidra til direktoratet har, sammen med KS, også igangsatt å forenkle anskaffelsesprosessene for både et arbeid med å innhente et kunnskapsgrunnlag næringslivet og offentlige oppdragsgivere. om arbeidet med informasjonssikkerhet i kommu- Elektronisk handelsformat (EHF) vedlikehol- nene. KS har parallelt også startet et FoU-prosjekt des av DFØ og er basert på europeisk standardi- med formål å hjelpe toppledere i kommuner og seringsarbeid, noe som også gir støtte for grense- fylkeskommuner til å få en helhetlig etterlevelse overskridende fakturering. I 2019 ble det overført av krav til personvern og informasjonssikkerhet i mer enn 58 millioner EHF-fakturaer i Norge. kommunens/fylkeskommunens tjeneste- og ver- Dette er en økning på 29 pst. i forhold til 2018. diperspektiv. Hovedformålet med KS-prosjektet er DFØ rapporterer at for de statlige virksomhetene å utvikle et overordnet styringssystem for kom- de betjener, er ca. 80 pst. av alle inngående fak- munedirektørnivået for å kunne ivareta lederan- turaer i EHF. Kommunal- og moderniseringsde- svaret. partementet har fastsatt forskrift om elektronisk faktura i offentlige anskaffelser som implementerer Direktiv 2014/55/EU. Forskriften er hjemlet i Offentlige anskaffelser lov om offentlige anskaffelser og pålegger offent- I 2019 la regjeringen fram Meld. St. 22 (2018– lige oppdragsgivere å kreve faktura på EHF-for- 2019) Smartere innkjøp – effektive og profesjonelle mat når de anskaffer varer og tjenester. Forskrif- offentlige anskaffelser. Målet med meldingen er å ten trådte i kraft i april 2019. utvikle en mer helhetlig og effektiv anskaffel- sespolitikk for å sette det offentlige i stand til å oppnå regjeringens ambisiøse mål på feltet. Arbei- Markedsplass for skytjenester det med flere av tiltakene i meldingen er igang- I 2020 har Digitaliseringsdirektoratet startet utvik- satt, blant annet arbeidet med å etablere felles kjø- ling av en markedsplass for skytjenester rettet reregler om offentlige anskaffelser, utvikling av mot offentlig sektor. Markedsplassen skal gjøre fagplaner og sertifiseringsordning for anskaffel- det enklere for virksomhetene å anskaffe sikre, ser og utvikling av et bedre kompetansetilbud om lovlige og kostnadseffektive skytjenester. Arbei- anskaffelser til ledere. det omfatter utvikling av en digital markedsplass, Fra 1. september 2020 ble fagområdet offent- inngåelse av rammeavtaler for skytjenester og lige anskaffelser overført fra Digitaliseringsdirek- vurderinger og veiledning knyttet til risiko og sik- toratet til DFØ. DFØs veiledning, kurs, digitale kerhet. Det er planlagt at et såkalt «proof of con- verktøy og maler er viktige virkemidler for å cept» skal være klart innen utgangen av 2020. styrke forvaltningens kompetanse om anskaffel- Markedsplassen skal etter planen ferdigstilles i ser. Hovedkanalen for veiledning er fagsidene 2021 og deretter videreutvikles og utvides ut fra anskaffelser.no, og antallet brukere av portalen offentlig sektors behov. Ansvaret for markedsplas- økte med 8 pst. i 2019. Difi har i 2019 arbeidet sen er i 2020 overført til DFØ. aktivt for å fremme flere innovative anskaffelser. Tilbud om kompetansebygging, utvikling av maler og anskaffelsesfaglig veiledning i prosjekter Statens innkjøpssenter har stått sentralt i arbeidet. Styrking av innkjøper- Statens innkjøpssenter etablerer statlige ramme- nes kompetanse til å stille krav til samfunnsansvar avtaler som utnytter statens stordriftsfordeler og og miljø i anskaffelsesprosessene har også vært et kutter offentlige kostnader. Statens innkjøpssen- prioritert område. ter gir mer effektive innkjøp i form av reduserte I 2019 fortsatte Program for digitale anskaffel- priser og transaksjonskostnader for staten, sikrer ser arbeidet mot en heldigital anskaffelsesprosess. god etterlevelse av regelverket, profesjonelle inn- Programmet er tverrsektorielt og ledes av DFØ og kjøpsprosesser og ivaretar relevante samfunns- vil vare fram til 2024. Programmets hovedfokus er å hensyn. øke den generelle modenheten hos brukerne ved Siden etableringen i 2016 er det signert 19 inn- blant annet å etablere nettverk for digitale anskaf- kjøpsavtaler på syv områder, blant dem forbruks- felser. I regi av programmet er det i 2019 igangsatt materiell, telefoni, PC og reiser. I 2019 har sente- to nye prosjekter. Etableringen av disse prosjek- rets virksomhet vært konsentrert om å forvalte 2020–2021 Prop. 1 S 119 Kommunal- og moderniseringsdepartementet eksisterende rammeavtaler og utarbeide en katego- kommuner, til ordningen og være involvert i for- ristrategi for reiser i staten. Omsetningen på alle de beredelsesfasen av anskaffelsene. syv avtaleområdene viser en klar økning fra 2018 til I 2021 foreslås en bevilgning på 7,9 mill. kro- 2019. Omsetningen har vært særlig sterk på avta- ner til programmet. Ressursene vil bli fordelt mel- lene for mobiltelefoner og PC-klienter, der avtalene lom samarbeidspartnerne, jf. nærmere omtale ble inngått høsten 2018. Kategoristrategien for rei- under kap. 540, post 21, kap. 541, post 70 og seområdet munner ut i en helhetlig handlingsplan Prop. 1 S (2020–2021) for Finansdepartementet for området med anbefalte tiltak og statlige fellesav- kap. 1605, post 01. taler. Implementeringen av strategien er påbegynt, men innkjøpssenteret trenger økt kapasitet for å kunne gjennomføre alle tiltakene. Det vises til nær- Mål 2 Digitaliseringen i samfunnet gir gode vilkår for mere omtale i Prop. 1 S (2020–2021) for Finans- deltakelse, verdiskaping og innovasjon i offentlig og departementet, kap. 1605, post 01. privat sektor Regjeringen legger til rette for at Norge utnytter mulighetene som bruk av teknologi gir for økt Program for innovasjonskjøp fra oppstartsselskaper verdiskaping, innovasjon og bærekraftig utvikling. (StartOff) For å understøtte dette er det viktig å styrke digi- Bruk av innovative anskaffelser kan være et vik- tal deltakelse og å øke befolkningens digitale tig bidrag til å fornye offentlig sektor. Offentlig kompetanse slik at alle kan ta i bruk de mulighe- sektor må åpne opp for nye måter å samarbeide tene som digitaliseringen gir. Det er viktig å ha med markedet på og utnytte mulighetene som gode rammebetingelser som støtter utvikling og ligger i innovative offentlige anskaffelser. For å bruk av digitale tjenester og nye forretningsmo- stimulere til dette vil regjeringen igangsette et deller i hele samfunnet og for alle sektorer. arbeid med etablering av et program for økt samhandling mellom offentlig sektor og oppstarts- Rapport, strategier og tiltak selskaper. StartOff er regjeringens program for innova- Utvikling og samordning av digitaliserings- sjonskjøp fra oppstartsselskaper og ble signalisert politikken i regjeringens digitaliseringsstrategi for offentlig Digitaliseringens sektorovergripende natur gjør sektor. Programmet er også omtalt i Meld. St. 30 det nødvendig å se på hvordan viktige virkemid- (2019–2020) En innovativ offentlig sektor – Kultur, ler, ofte knyttet opp mot ulike sektorer, virker ledelse og kompetanse. Kjernen i programmet vil sammen, også i et internasjonalt perspektiv. Kom- være at offentlige virksomheter formulerer behov munal- og moderniseringsdepartementet har som oppstartsmiljøer kan utarbeide løsninger for. samordningsansvaret for regjeringens IT-politikk For å lykkes med dette er det behov for å utvikle samtidig som alle departementene er ansvarlige ny anskaffelsesmetodikk tilpasset de nye leveran- for digitalisering innenfor sin sektor. dørmarkedene, og gi tydelig veiledning som klar- Digitaliseringsstrategien for offentlig sektor er gjør regelverket. StartOff skal gjøre det enklere et viktig verktøy i samordningen av digitalise- for oppstartsselskaper å bli leverandør til det ringspolitikken. Ett av de viktigste tiltakene i offentlige ved å tilrettelegge for rask og enkel denne strategien handler om å etablere sammen- anskaffelsesprosess, mindre detaljspesifikasjoner hengende tjenester innenfor syv definerte livshen- og korte utviklingsløp. delser. Det er det enkelte departement som har Programmet skal forvaltes av DFØ i samar- ansvaret for å utvikle de sammenhengende tjenes- beid med Digitaliseringsdirektoratet og Nasjonalt tene under livshendelsene de har ansvaret for. program for leverandørutvikling (LUP). DFØ vil Digitaliseringsdirektoratet skal i samarbeid med ha ansvar for å lede og drifte ordningen, for inn- KS utvikle metoder og samle kunnskap om bru- kjøpsfaglig veiledning og for å gjennomføre pro- kerorientering, organisering og koordinering i sessene. Dette inkluderer ansvaret for å koordi- utviklingen og drift av sammenhengende tjenester nere de ulike virkemiddelaktørenes bidrag til på tvers av fagsektorer og forvaltningsnivåer. I StartOff. Digitaliseringsdirektoratet vil ha ansvar dette arbeidet skal det også utvikles felles prinsip- for å identifisere relevante tiltak og prosjekter. per for god brukskvalitet i digitale tjenester. Digi- LUP vil bistå oppdragsgivere med å avgrense og taliseringsdirektoratet skal også på eget initiativ formidle sine behov til oppstartsmarkedet. De og sammen med KS og de andre direktoratene se regionale ressursene i LUP vil koble behov fra på mulighetene for å følge prosessene med offentlige virksomheter fra sin region, særlig forskning og utredninger. 120 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Tjenesteyting som involverer mange selvsten- Understanding) med Sør-Korea som omhandler dige enheter, ofte på ulike forvaltningsnivåer, kre- felles interesser og samarbeid knyttet til utvikling ver nye former for permanent samarbeid, inklu- av smarte byer i begge land. dert klare og bærekraftige finansieringsmodeller og fordeling av ansvar for håndheving av aktuelt regelverk. Et eksempel på et tverrsektorielt koor- Viderebruk og gjenbruk av offentlige data dineringstiltak er Digitale sosialtjenester (Digi- En helhetlig politikk for informasjonsforvaltning sos). Dette tiltaket tilbyr digitale tjenester innen- og deling av offentlige data er et viktig element i å for sosialtjenesteområdet. Tjenestene er utviklet i nå det langsiktige målet om at innbyggernes og et samarbeid mellom kommuner, NAV og KS og næringslivets informasjon til forvaltningen skal er frivillig for kommunene å ta i bruk. Som en leveres kun én gang. For å få dette på plass må følge av virusutbruddet ble det tilrettelagt for at arbeidet med å få til en effektiv utveksling og gjen- alle innbyggere skal kunne benytte den digitale bruk av informasjon på tvers i forvaltningen prio- tjenesten for søknad om økonomisk bistand selv riteres. Digitaliseringsdirektoratets rammeverk om kommunen ikke hadde tatt i bruk Digisos. for informasjonsforvaltning gir føringer, og vil være et verktøy i det videre arbeidet med å etablere «kun én gang» som et førende prinsipp. Næringsrettet IT-politikk Informasjonsforvaltning og deling av data er Regjeringen har i 2018 mottatt en rapport fra Digi- fokusområder i digitaliseringsstrategien. Økt tal21-styringsgruppen med råd om hvordan deling av data er en forutsetning for utvikling av næringslivet i større grad kan utvikle og ta i bruk sammenhengende tjenester på tvers av sektorer kompetanse og teknologi i takt med den økende og forvaltningsnivåer. Mer offentlige data må til- digitaliseringen. De fleste av anbefalingene i Digi- gjengeliggjøres for viderebruk i næringslivet for tal21 blir nå fulgt opp av flere tiltak i ulike sekto- utvikling av nye tjenester og verdiskaping. rer. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Et viktig element i arbeidet med informasjons- er i denne sammenheng ansvarlig for å vurdere forvaltning har vært etableringen av en felles data- den helhetlige oppfølgingen av anbefalingene i katalog. En grunnleggende forutsetning for å dele rapporten. data er kunnskap om hvilke data som finnes hvor, Digital21 framhever deling av data som et vik- hva de betyr og hvordan disse kan deles. Tidli- tig tema. Rapportens forslag ble vurdert av en gere felles datakatalog og data.norge.no er nå slått hurtigarbeidende ekspertgruppe fra næringslivet. sammen til én katalog på adressen data.norge.no. Ekspertgruppens anbefalinger vil danne et grunn- Denne katalogen gir en oversikt over hvilke data lag for stortingsmeldingen om datadrevet øko- og begreper som finnes hvor. Felles datakatalog nomi og innovasjon som regjeringen tar sikte på å legger således til rette både for næringslivets vide- legge fram i begynnelsen av 2021. Dette gjør rebruk av offentlige data for tjenesteutvikling og regjeringen fordi data er en viktig ressurs for å verdiskaping, og for gjenbruk og oppfølging av styrke Norges framtidige konkurranseevne og en kun-én-gang-prinsippet i offentlig sektor. driver for økonomisk vekst. Å sørge for at Norge Felles datakatalog vil løpende fylles med inn- har de beste rammebetingelsene for å dra nytte av hold. Digitaliseringsdirektoratet vil ha et nasjonalt verdien av data blir derfor viktig. samordningsansvar for arbeidet med informa- Departementet tilrettelegger for at forvalt- sjonsforvaltning i offentlig sektor. Det er etablert ning og næringsliv kan utnytte datadrevet innova- et nasjonalt ressurssenter for deling av data i Digi- sjon. I dette ligger økt deling og bruk av offentlige taliseringsdirektoratet. Senteret skal blant annet data i næringslivet, bruk av stordata i offentlig bidra til mer digitaliseringsvennlig regelverk og sektor samt tilrettelegging for utviklingen av tilby rådgivning og veiledning knyttet til deling av smarte byer. Design og arkitektur Norge (DOGA) data. har i samarbeid med Smartbyene, Nordic Edge og Digitaliseringsdirektoratet skal i samarbeid utvalgte offentlige og private aktører fra hele lan- med Digital Norway utvikle en første versjon av det utarbeidet et nasjonalt veikart for smarte og en felles plattform for deling av offentlige og pri- bærekraftige byer og lokalsamfunn. Departemen- vate data til små og mellomstore bedrifter – en tet deltok i referansegruppen for dette arbeidet. «datafabrikk». Se også kap. 540, post 21. Veikartet utgjør et felles verdigrunnlag og et sett I arbeidet med viderebruk av offentlige data er med prinsipper som kommuner og andre aktører det viktig at offentlige virksomheter følger Ret- kan jobbe etter. Departementet følger opp utarbei- ningslinjer ved tilgjengeliggjøring av offentlige delsen av en overenskomst (Memorandum of data. Departementet har våren 2020 fått utredet 2020–2021 Prop. 1 S 121 Kommunal- og moderniseringsdepartementet muligheten for å kunne pålegge offentlige virk- sjonene å utvide disse satsingene ytterligere. I somheter en plikt til å publisere åpne offentlige april 2020 lanserte Norges teknisk-naturvitenska- data. Det videre arbeidet med et mulig pålegg vil pelige universitet – NTNU det nettbaserte kurset koordineres med arbeidet med å implementere «Elements of AI», som skal bidra til at alle kan få direktiv 2019/1024/EU om åpne data og videre- en grunnleggende forståelse av kunstig intelli- bruk av informasjon fra offentlig sektor som er en gens. omarbeidelse av viderebruksdirektiv 2013/37/ I 2021 vil regjeringen jobbe videre med veiled- EU. Departementet vurderer løpende behovet for ning knyttet til utvikling og bruk av kunstig intelli- å styrke satsingen på tilgjengeliggjøring av data i gens. DFØs arbeid med anskaffelser og standard andre sektorer enn dem som er omtalt i Digital kontraktsvilkår skal hjelpe virksomhetene å sikre agenda for Norge. seg rettigheter til relevante data, også språkres- I 2018 vedtok EU en forordning som intro- surser. Datatilsynets regulatoriske sandkasse, jf. duserer prinsippet om fri flyt av andre opplysnin- omtale under programkategori 13.45, skal både ger enn personopplysninger i EU (FFD-forord- bistå i konkrete prosjekter, men også gi generell ningen). Formålet med forordningen er å fjerne veiledning basert på erfaringene fra prosjektene. nasjonale hindringer for fri flyt av data i EU. For- ordningen er EØS-relevant. Regjeringen sendte forordningen på høring våren 2019. Forordnin- Internasjonalt samarbeid gen vil gjennomføres i lovs form. Forordningen Departementet legger stor vekt på det internasjo- er til vurdering hos EFTA-landene. Kommunal- nale samarbeidet når det gjelder digitalisering. og moderniseringsdepartementet arbeider med Det er et mål at norsk næringsliv og norske fagmi- implementering av forordningen. Endringer i ljøer drar nytte av den norske deltakelsen i EU- nasjonalt regelverk som er nødvendig for å etter- programmer og det nordiske samarbeidet om leve forordningen vil gjennomføres særskilt i digitalisering under Nordisk ministerråd med sektorlovgivningen. eget ministerråd for det digitale (MR-DIGITAL). Dette krever at Norge deltar aktivt, koordinert og målrettet. I forbindelse med det strategiske nor- Nasjonal strategi for kunstig intelligens disk-baltiske samarbeidet om digitalisering, er det Regjeringen la i januar 2020 fram Nasjonal strategi et viktig mål å understøtte det europeiske digitali- for kunstig intelligens. Regjeringen vil legge til seringssamarbeidet og realiseringen av Det digi- rette for at Norge skal ha infrastruktur for kunstig tale indre marked. Å enes om viktige posisjoner intelligens (KI) som er i verdensklasse i form av eller innspill til Europakommisjonen på områder digitaliseringsvennlig regelverk, gode språkres- som er strategisk viktig for den nordiske regio- surser, raske og robuste kommunikasjonsnett og nen, er et eksempel på hvordan det nordiske sam- tilstrekkelig regnekraft. KI blir stadig viktigere arbeidet følges opp konkret. innenfor forskning, og det er ønskelig å stimulere EU har fremmet forordning (EU) 2019/1150 virksomheter til å ta i bruk KI for å sikre innova- om rimelig forretningspraksis på digitale plattfor- sjon og næringsutvikling. For å oppnå dette mer. Initiativet er en del av kjernen i Europakom- trengs både spiss og bred kompetanse innenfor misjonens strategi for et digitalt, indre marked KI i Norge. (DSM) som går ut på å sikre tilgang til aktiviteter Strategien slår fast at Norge skal gå foran i på nett for individer og bedrifter under forhold utvikling og bruk av kunstig intelligens med som rettferdig konkurranse, forbruker- og data- respekt for den enkeltes rettigheter og friheter. vern, fjerning av geoblokkeringer og problemer Viktige prinsipper for etisk utvikling og bruk av med opphavsretten. Å sikre felles regler på euro- KI etableres i strategien. Norge, ved Kommunal- peisk nivå skal sikre forutsigbarhet, likebehand- og moderniseringsdepartementet, deltar også i ling og bærekraftig og tillitsvekkende regulering arbeidet med kunstig intelligens, herunder etisk av aktørene. Reguleringen vil gjelde aktører også utvikling og bruk av KI, i flere internasjonale fora, utenfor Europa, gitt visse forutsetninger. Departe- som EU, OECD, Europarådet og Nordisk minis- mentet har overtatt ansvaret for forordningen fra terråd. Universitetene og høgskolene har fra 2018 Nærings- og fiskeridepartementet og vurderer økt antall studieprogrammer og studieplasser EØS-relevansen av forordningen og vil koordinere innen kunstig intelligens betydelig for å møte arbeidet med eventuell implementering, da regu- etterspørselen fra både studenter og arbeidsmar- leringen berører mange departementers ansvars- ked. Regjeringens satsing på flere studieplasser områder. innen IT vil gjøre det mulig for utdanningsinstitu- 122 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

2019. Departementet samarbeider med Kultur- IT-faglig kompetanse departementet om å følge opp høringen og EFTA- Tilgang på relevant IT-faglig kompetanse er en vik- prosessen for å innlemme direktivet i EØS-avta- tig rammebetingelse for både offentlig og privat len. I tillegg har departementet startet arbeidet sektor. Både for realiseringen av målene i digitalise- med å implementere den delen av EUs direktiv ringsstrategien for offentlig sektor og for å møte om tilgjengelighet av varer og tjenester som retter anbefalingene fra Digital21, som også er forsterket seg mot IT-produkter og -tjenester (Tilgjengelig- gjennom rapporten fra ekspertgruppen om deling hetsdirektivet). Direktivet berører mange sektor- av data i næringslivet. Departementet vil behandle departement, og arbeidet ledes av Kulturdeparte- viktige spørsmål hva gjelder tilgangen på IT-faglig mentet. kompetanse i forbindelse med meldingen om dat- Digitaliseringsdirektoratet har i sin rolle som adrevet økonomi og innovasjon. Dette skjer i dialog tilsyn så langt ført risikobasert tilsyn med univer- med Kunnskapsdepartementet. Departementet sell utforming av IT. Tilsynet har prioritert områ- har også delfinansiert en studie sammen med der og tjenester med stort bruksvolum og som er Kunnskapsdepartementet som skal frambringe av stor betydning for innbyggernes samfunnsdel- nærmere kunnskap om forholdet mellom tilbud og takelse. Tilsynet forbereder seg til regelverk- etterspørsel når det gjelder IT-faglig kompetanse. sendringene som vil komme i forbindelse med Studien gjennomføres av Nordisk institutt for stu- gjennomføring av EUs direktiv 2016/2102. I til- dier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) legg følger tilsynet opp Tilgjengelighetsdirektivet og ferdigstilles i 2020. For nærmere omtale av poli- i samarbeid med departementet. I forbindelse tikken for IT-faglig kompetanse i høyere utdanning med starten på virusutbruddet i mars-mai 2020 og etter- og videreutdanning, se Kunnskapsdepar- fokuserte tilsynet særskilt på informasjonsarbeid tementets Prop. 1 S. (2020–2021). og veiledning.

Digital deltakelse og kompetanse i befolkningen og Forordning om Single Digital Gateway universell utforming av IT Single Digital Gateway-forordningen (EU 2018/ Digitale skiller kan lett oppstå dersom vi ikke leg- 1724) omfatter etablering av en felles digital portal ger til rette for at alle har en mulighet til å delta for informasjon, prosedyrer og digitale tjenester i digitalt. Et viktig tiltak er å utvikle kommunale vei- andre land. Forordningen har vært på høring. ledningstilbud slik at alle innbyggerne får en EFTA-landene har brukt tid på å vurdere EØS- mulighet til å tilegne seg grunnleggende digitale relevansen, og forordningen er derfor foreløpig ferdigheter og kompetanse. Departementet har ikke tatt inn i EØS-avtalen. Alle landene har nå over flere år samarbeidet med Kompetanse Norge sendt inn standard sheet, og det forhandles om til- og KS om videreutvikling av gratis opplæringsma- pasningstekst. Lovproposisjon skal etter planen teriell som kurs- og veiledningspersonell i kom- fremmes i løpet av høsten 2020. Digitaliseringsdi- munene kan benytte til dette formålet. KS har i et rektoratet deltar på EU-nivå med den praktiske til- samarbeid med Kompetanse Norge og Kommu- retteleggingen av portal og tilgang til tjenester. nal- og moderniseringsdepartementet også igangsatt et koordineringsprosjekt – Digihjelpen – for å bistå kommuner med utviklingen av et slikt lavter- Forordning om transparens og god forretnings- skeltilbud i hele landet. Departementet har som praksis ved bruk av nettbaserte mellomledd mål å starte systematisk måling av befolkningens (Platform to Business forordningen) digitale deltakelse og kompetansenivå fra 2020. Platform to Business forordningen har som for- Lovverket er også endret slik at for eksempel IT- mål å skape en bedre balanse mellom plattform- løsninger i skole og utdanning også må tilfreds- selskaper og bedrifter som tilbyr varer og tjenes- stille krav til universell utforming. ter via disse plattformene (P2B). Forordningen Departementet arbeider med implementerin- skal bidra til en mer transparent forretningsprak- gen av EUs direktiv 2016/2102 om tilgjengelighet sis mellom tilbydere av plattformer og bedriftene av nettsteder og mobilapplikasjoner. Konkrete for- som bruker dem. Forordningen trådte i kraft i EU slag til gjennomføring av direktivet og tilhørende 1. juli 2019. EØS-prosessen knyttet til forordnin- gjennomføringsrettsakter ble sendt på høring i gen er fortsatt i innledende faser. 2020–2021 Prop. 1 S 123 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

telser som gir grunnlag for utbygging av mobil- Mål 3 Et likeverdig tilbud av sikre elektroniske nett. Det er gitt tillatelser for etablering og drift av kommunikasjonstjenester av høy kvalitet og til flere systemer for offentlig mobilkommunikasjon rimelige priser over hele landet og mobilt bredbånd. De vanligste teknologiene er Rapport, strategier og tiltak GSM (2G) og LTE (4G). Neste generasjons mobil- Legge til rette for konkurranse, utbygging og nett (5G) er under utvikling. Utbyggingen har utvikling av tjenester startet og 5G-nett er åpnet for vanlige brukere på utvalgte steder. I løpet av de neste tre til fire årene Tilbyderne investerte om lag 12,2 mrd. kroner i forventes det at Telenor, Telia og Ice vil ha 5G-nett fastnett og mobilnett i 2019. Investeringer med betydelig nasjonal utbredelse. I 2019 begynte utgjorde om lag 35 pst. av samlet omsetning, noe Telia og Telenor slukkingen av 3G-nett med sikte som er en økning sammenlignet med 2018. Nøk- på utfasing i løpet av 2020. keltall for investeringer går fram av figuren under. Den totale datatrafikken i mobilnettene øker Regjeringens mål om minst tre konkurrerende stadig. Mobilnettene oppgraderes stadig for å mobilnett står fast. Tre konkurrerende mobilnett tilby nye og mer avanserte tjenester, høyere vil styrke konkurransen i mobilmarkedet og bidra dataoverføringshastigheter og bedre dekning. til mer konkurransedyktige priser og innovative Dekningsgraden for de ulike mobilteknologiene tjenester. Telenor Norge AS, Telia Norge AS og går fram av tabellen under. ICE Communication Norge AS har frekvenstilla-

14 000

12 000

10 000

8 000

6 000

4 000

2 000

0 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Invest. i fastnett Invest. i mobilnett Øvrige invest. Totalt

Figur 6.5 Investeringer i ekomtjenester og -nett: 2014–2019 (mill. kroner) Kilde: Nasjonal kommunikasjonsmyndighets årlige ekomstatistikk. 124 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Tabell 6.9 Samlet dekningsgrad etter type nett per første halvår 2020

Dekning der Flatedekning folk bor i pst. i pst. av Nett av husstandene landarealet Mobil 2G 99,9 91,4 3G 94,1 40,6 4G1 99,9 83,6 Bredbånd over 4 Mbit/s / 30 Mbit/s / 100 Mbit/s2 100 / 98 / 89

1 Tallene for mobildekning er oppdaterte per 30. juni 2020. 2 Tallene for bredbåndsdekning er hentet fra rapporten Bredbåndsdekning 2020, laget av Analysys Mason.

Tallene for flatedekning og befolkningsdekning er hentet fra teoretiske beregninger foretatt av Nasjo- Bredbånd nal kommunikasjonsmyndighet. Tallene for 2G- I dag har nesten alle tilbud om mobilt og/eller fast flatedekning har økt noe siden 2019, trolig på bredbånd der de bor. Hastighet for både private grunn av at det noen steder er blitt etablert nye 2G- bredbåndsabonnement og bedriftsabonnement sendere i forbindelse med utbygging av nye 4G- øker stadig. sendere. Dekningsgraden for 3G er ytterligere Utbyggingen av bredbånd med høy kapasitet redusert ettersom tilbyderne er i ferd med å fase ut pågår for fullt, men det er fortsatt betydelige geo- 3G-nettet for å gi plass til satsing på 4G og 5G. Dek- grafiske forskjeller i tilbudet av bredbånd med de ningstallet for 4G er den samlede dekningen for de høyeste kapasitetene. Videre er kapasitetsbehovet tre mobilnettene til Telenor, Telia og Ice. Deknings- hos bredbåndsbrukere stadig økende. tallet for 4G inkluderer 450 MHz-båndet. 450 MHz- Fiber er den mest utbredte og raskest vok- båndet kan brukes av trådløse rutere (brukes sende teknologien for norske bredbåndsabonne- typisk på hytter og båter) og spesialutstyr, men kan ment, mens bredbånd over kobbernettet har en per september 2020 ikke brukes av normalt tilgjen- klart fallende tendens. Dette antas å ha sammen- gelige smarttelefoner. Flatedekningen og befolk- heng med Telenors beslutning om å fase ut kob- ningsdekningen uten bidraget fra 450 MHz-båndet bernettet innen utgangen av 2022 og en økt utbyg- er på henholdsvis 81,6 pst. og 99,9 pst. gingstakt for fiber blant annet til erstatning for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal i kobberkabler. 2021 fortsatt følge opp markedsreguleringen gjen- Regjeringens mål er tilbud om bredbånd med nom analyser og eventuelle vedtak i ulike forhånds- hastighet på minst 100 Mbit/s (nedlasting) til 90 definerte markeder. Etaten utpeker eventuelle til- pst. av husstandene innen utgangen av 2020 bydere som har sterk markedsstilling, og pålegger basert på kommersiell utbygging, og på sikt er deretter virkemidler for å hindre at den sterke mar- målet at alle husstander skal ha tilbud om høyhas- kedsstillingen misbrukes. Arbeidet følges opp gjen- tighetsbredbånd. Ved utgangen av første halvår nom tilsyn og behandling av klagesaker. 2020 hadde 89 pst. tilbud om slik nedlastingshas- EUs nye regelverkspakke (European Electro- tighet. nic Communications Code (EECC)) skal erstatte Ved utbygging av bredbånd utgjør bygge- og EUs ekompakke som er gjennomført i ekomloven anleggskostnader en stor del av totalkostnaden. med forskrifter. Departementet tar sikte på å Stortinget vedtok i 2020 bredbåndsutbyggingslo- sende et forslag til lovendringer på alminnelig ven. Loven skal bidra til kostnadseffektiv etable- høring innen utgangen av 2020. ring av høyhastighets bredbånd i Norge, blant Regjeringen vil videreføre en markedsbasert, annet ved å sikre tilgang til, og informasjon om, teknologinøytral bredbåndspolitikk og arbeide for passiv fysisk infrastruktur som er egnet for fram- mest mulig kostnadseffektive føringsveier slik at føring av bredbånd. Videre har Nasjonal kommu- det blir lønnsomt å bygge ut bredbånd. Departe- nikasjonsmyndighet under utvikling en tjeneste mentet vil i 2021 fortsatt prioritere tiltak som som gir tilbydere som vil legge ny fiber eller leie bidrar til størst mulig grad av markedsbasert fiberkapasitet fra andre tilbydere veiledning slik at utbygging av bredbånd med tilstrekkelig god de kan velge nye, alternative føringsveier som sik- kapasitet. rer økt diversitet, sikkerhet og robusthet. Samlet 2020–2021 Prop. 1 S 125 Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil bredbåndsutbyggingsloven og tjenesten med etter at regjeringen hadde brukt 150 mill. kroner oversikt over føringsveier kunne legge til rette for på å frigjøre båndet. Dermed er det lagt til rette et bedre, sikrere og mer robust bredbåndstilbud. for at mobiloperatører kan introdusere 5G tidlig. Det er også tildelt en rekke tillatelser for testing av 5G. Videre tas det sikte på tildeling av ytterli- Leveringspliktige tjenester gere frekvensressurser for 5G, spesielt 3,6 GHz- Telenor Norge AS og departementet inngikk i båndet, i 2021. Disse vil være avgjørende for full- januar 2020 en forlengelse av avtale om leverings- verdige 5G-tjenester i Norge og viktige for utvik- pliktige tjenester. Avtalen gjelder fram til 1. juni ling av nye tjenester og teknologier. 2021. Den omfatter telefontjeneste, men ikke plikt For å bidra til vellykket innføring av 5G er det til å levere bredbånd. Telenor kan oppfylle plik- viktig at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, i tene ved å tilby faste eller mobile tjenester. Der- samråd med andre myndigheter, fylker og kom- som telefontjenesten baseres på mobilnett, skal muner, legger til rette for at lokasjoner for base- Telenor tilby løsning for innendørs dekning for stasjoner og føringsveier gjøres enkelt tilgjenge- kunder som i dag kun har utendørs mobildekning lige. fra Telenor eller andre. Avtalen omfatter ikke tjenester til personer med nedsatt funksjonsevne og andre sluttbrukere Samfunnssikkerhet med spesielle behov. Departementet har derfor Endringer av ekomregelverkets bestemmelser pålagt Telenor å tilby slike tjenester fram til 1. knyttet til sikkerhet vil sendes på høring sammen januar 2022. med den planlagte høringen i 2020 av endringer i Det er en prioritert oppgave å sikre langsiktige ekomloven. løsninger og et tilstrekkelig tjenestetilbud for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal ha elektronisk kommunikasjon til alle. oversikt over sikkerhetstilstanden i nettene, og Departementet har hatt på høring et forslag foreslå og gjennomføre nødvendige tiltak for å iva- om endring av ekomloven som vil gi hjemmel for reta kravet om sikre og robuste nett. Nasjonal å inkludere bredbånd i leveringsplikten. Departe- kommunikasjonsmyndighet er tilsynsmyndighet mentet tar sikte på å legge fram en proposisjon i både etter ekomloven og sikkerhetsloven for 2021. ekomsektoren. For å ivareta dette ansvaret fører Nasjonal kommunikasjonsmyndighet tilsyn med og følger opp en rekke sikkerhetstiltak og -hen- Frekvensforvaltning og neste generasjons mobilnett delser, som for eksempel klassifisering og sikring (5G) av anlegg, sikkerhet, beredskap og varslingsruti- I 2019 og 2020 har departementet og Nasjonal ner hos tilbyderne, nettkonfidensialitet og -integri- kommunikasjonsmyndighet arbeidet videre med tet, utfallshendelser, tjenesteutsetting, personvern planleggingen av frekvensressurser til 5G og og datalagring. Videre skal Nasjonal kommunika- mobilkommunikasjon for å sikre at tilbyderne tid- sjonsmyndighet fortsette arbeidet med å tydelig- lig skal få tilgang til og ta i bruk tilgjengelige res- gjøre og ved behov skjerpe kravene til motstands- surser til nye tjenester og teknologier. I dette dyktighet i nettene og veilede tilbyderne om arbeidet er det viktig å følge opp regjeringens mål regelverket. Hendelser og øvelser blir også benyt- om minst tre konkurrerende mobilnett. tet som erfaringsgrunnlag for å videreutvikle ruti- Mange basestasjoner og TV- og radiosendere ner og styrke hendelseshåndteringen ved cybe- har ikke tilgang til fiber eller andre faste aksess- rangrep. Systematisk kartlegging av infrastruktur løsninger, men er i stedet avhengig av trådløse og forvaltning av tilskuddsmidler er også viktige kommunikasjonsløsninger som radiolinje for å oppgaver for Nasjonal kommunikasjonsmyndig- kunne sende og motta data. Nasjonal kommunika- het. Formålet med arbeidet på området er å iva- sjonsmyndighet gjennomførte i mai 2020 en auk- reta forsvarlig sikkerhet, herunder motstandsdyk- sjon for å tildele store frekvensressurser (4 739 tighet, i norske ekomnett. MHz med spektrum) nettopp til slik bruk. Dette Befolkningen har behov for mobildekning ved er ressurser som er svært viktige for å kunne tilby hendelser, som for eksempel jordras, flom og mobilnett i Norge, inklusive Nødnett, men også uvær. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet mange andre tjenester. leverte i 2019 en rapport til departementet om eta- Nasjonal kommunikasjonsmyndighet gjen- blering av midlertidig dekning ved utfall. Det vil, i nomførte den første 5G-frekvensauksjonen og til- samråd med fagmiljøer, bli vurdert mulige løsnin- delte frekvenser i 700 MHz-båndet allerede i 2019 126 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet ger for å sikre raskere gjenopprettelse av mobil- skapsdepartementet. Eierskapet til Norid vil bli nett ved utfall. overført til Kommunal- og moderniseringsdepar- I 2019 og 2020 har departementet og Nasjonal tementet i 2021. Norid har hovedkontor i Trond- kommunikasjonsmyndighet jobbet med imple- heim og har 17 ansatte. menteringen av ny sikkerhetslov for norske ekomnett, jf. nærmere omtale i del III pkt. 7.1. Til tross for positiv utvikling i den senere tid er Datasenter fortsatt mange ekomtilbydere avhengige av funk- Regjeringens mål er at Norge skal være en attrak- sjoner i Telenors transportnett for å kunne levere tiv nasjon for datasentre og annet databasert sine tjenester. Større feil i transportnettene vil næringsliv. I 2020 har departementet fått gjen- kunne få store konsekvenser for ekomnett og tje- nomført en kartlegging av datasenteretableringer nester over hele landet og få alvorlige konsekven- i Norge og ringvirkninger av disse. Utredningen ser på tvers av sektorer. Arbeidet med pilottiltak viser at megawattkapasiteten i bransjen har økt for alternativt kjernenett/transportnett vil fort- med 17 pst. årlig siden 2010, at omsetningen i sette i 2021, og har som mål å teste ut løsninger datasenterselskaper som kun driver datasenterak- som styrker robustheten i norske ekomnett. tivitet har økt med i gjennomsnitt 19 pst. årlig siden 2015, at det investeres rundt 2,7 mrd. kroner i norsk datasenternæring i 2019 og 2020 og at Internett industrien i dag bidrar med i overkant av 1 800 For å sikre at Internett forblir en åpen og demo- arbeidsplasser i Norge (direkte og indirekte). I kratisk plattform som stimulerer til økonomisk utredningen ble også framtidige scenarioer for utvikling og innovasjon, vil departementet og etableringer og ringvirkninger av disse analysert, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet i 2021 fort- og det ble pekt på noen elementer som kan være sette det aktive engasjementet og arbeidet i inter- viktige for å lykkes i å nå målet om enda flere eta- nasjonale fora der utviklingen formes. Det er bleringer. Regjeringen tar sikte på å legge fram en behov for nasjonal og internasjonal koordinering oppdatert datasenterstrategi i 2021. for å bidra til god internettforvaltning og internett- sikkerhet og -stabilitet, herunder sikring av dome- nenavnshierarkiet og tildeling av IP-adresser. Det Stortingsmelding om elektronisk kommunikasjon internasjonale arbeidet skjer blant annet på euro- Departementet tar sikte på å legge fram en egen peisk nivå, i den internasjonale domenenavns- stortingsmelding om elektronisk kommunikasjon forvalteren ICANN, i OECD og i Den internasjo- i 2021. I meldingen vil blant annet konkurranse og nale teleunions (ITU) arbeid. investeringer, sikkerhet og robusthet, neste gene- Norid AS, som forvalter de tre norske toppni- rasjons mobilnett (5G) og mål for bredbånds- vådomenene (.no, .sj, .bv), er i dag et heleid dat- dekning behandles. terselskap av Uninett AS, som er eid av Kunn- 2020–2021 Prop. 1 S 127 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. 540 Digitaliseringsdirektoratet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Driftsutgifter 306 088 233 339 158 105 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 28 495 44 108 44 678 22 Bruk av nasjonale fellesløsninger 73 791 80 000 109 300 23 Utvikling og forvaltning av nasjonale fellesløsninger, kan overføres 116 081 111 585 119 360 25 Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter, kan overføres 108 023 146 077 176 298 26 StimuLab, kan overføres 6 113 20 298 20 702 27 Opplæringskontoret OK stat 6 309 28 Altinn, kan overføres 221 548 181 892 29 Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn, kan overføres 112 900 71 IT-standardisering 815 811 837 Sum kap. 0540 645 715 857 766 924 072 Vedrørende 2020: Ved Stortingets vedtak av 19. juni 2020 ble post 01 redusert med 26,1 mill. kroner til 207,3 mill. kroner, post 21 redusert med 8 mill. kroner til 36,1 mill. kroner, post 23 økt med 11,8 mill. kroner til 123,4 mill. kroner og post 28 økt med 25,8 mill. kroner til 247,3 mill. kroner, jf. Prop. 117 S, Prop.127 S og Innst. 360 S (2019–2020).

Som følge av at færre kredittvurderingsselska- Post 01 Driftsutgifter per enn forventet benytter seg av betalingstje- Bevilgningen dekker lønn til ansatte, husleie og nesten til Norsk lysingsblad, foreslås bevilgnin- andre faste driftsutgifter. gen redusert med 341 000 kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 3540, post 03. Bevilgningen foreslås videre økt med 2 mill. Budsjettforslag kroner til oppfølging av EUs WAD-direktiv, jf. nær- I forbindelse med overføring av ansvarsområdene mere omtale under kap. 540, post 21. under avdelingene for ledelse og for utredning og Samlet forslås det å redusere bevilgningen analyse til DFØ fra 1. januar 2020 ble det tatt med 75,2 mill. kroner til 158,1 mill. kroner inklu- høyde for behov for senere justeringer, jf. Prop. 1 dert endringer som følge av avbyråkratiserings- S (2019–2020). Det foreslås på denne bakgrunn å og effektiviseringsreformen og prisjustering. redusere bevilgningen med 1,6 mill. kroner mot Det foreslås at bevilgningen kan overskrides en tilsvarende økning under kap. 1605 Direktora- mot tilsvarende merinntekter under kap. 3540, tet for forvaltning og økonomistyring, post 01 post 03, jf. forslag til romertallsvedtak. Driftsutgifter. Som følge av at ansvarsområdet for offentlige anskaffelser ble overført til DFØ fra 1. september Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan 2020, foreslås bevilgningen redusert med overføres 75,2 mill. kroner mot en tilsvarende økning på Bevilgningen dekker utgifter til Digitaliserings- kap. 1605, post 01. Utgiftsanslagene er usikre, og direktoratets utviklingsoppgaver og IT-prosjek- det kan være behov for senere justeringer. ter. 128 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

offentlige virksomheter har Digitaliseringsdirek- Budsjettforslag toratet inngått avtale med flere kommersielle Som følge av at ansvarsområdet for offentlige aktører. Hver gang en innbygger bruker en elek- anskaffelser ble overført til DFØ fra 1. september tronisk ID utstedt av disse til en offentlig tjeneste, 2020, foreslås bevilgningen redusert med vil det utløse et betalingskrav. Bevilgningsforsla- 24,8 mill. kroner. Overføringen omfatter program get er basert på forventet volum for den enkelte for digitale anskaffelser og drift av markedsplass virksomhet. for skytjenester. Siden tildelingen til markedsplass Posten dekker også utgifter for bruk av Digital for skytjenester foreslås økt med 7 mill. kroner, vil postkasse til innbyggere hvor det er inngått avtale kap. 1605, post 01 økes med 31,8 mill. kroner. med flere kommersielle aktører samt kostnader Økt deling og gjenbruk av data er en viktig for- for innlogging til postkassene via ID-porten og utsetning for utvikling av mer sammenhengende signaturkostnader knyttet til Signeringstjenesten. og brukerrettede tjenester. Bevilgningen foreslås Disse kostnadene vil den enkelte virksomhet bli derfor økt med 16 mill. kroner til etablering av fakturert for, jf. kap. 3540, post 05. Det er usikker- Datafabrikken, et samarbeid med DigitalNorway het knyttet til bevilgningsanslaget. om en tjeneste for dem som ikke har mulighet til å etablere en egen data- og kunstig intelligens (KI)- satsing. Datafabrikken vil gi SMB-er og oppstarts- Budsjettforslag selskaper, akademia og mindre offentlige virk- Integreringskostnader for de virksomhetene som somheter rask og enkel tilgang på data, verktøy tar i bruk Signeringstjenesten, utgiftsføres i dag (som kunstig intelligens) og nødvendig kompe- på post 23 og inntektsføres på kap. 3540, post 06. tanse for å kunne utvikle nye tjenester og ny Digitaliseringsdirektoratet viderefakturerer disse næring. utgiftene til tjenesteeierne det gjelder. Fra 2021 Direktoratet forvalter og fører tilsyn etter for- foreslås det derfor at kostnadene utgiftsføres på skrift om universell utforming av IKT-løsninger. post 22 og inntektsføres på kap. 3540, post 05. Fra 2021 vil det være behov for å utvikle digitale På bakgrunn av forventede kostnader for økt løsninger for å følge opp EUs WAD-direktiv. Dette bruk av løsningene foreslås det å øke bevilgnin- inkluderer løsning for tilgjengelighetserklæring gen med 29,3 mill. kroner til 109,3 mill. kroner. og til digital innrapportering. Bevilgningen fore- Det foreslås at bevilgningen kan overskrides slås derfor økt med 7,5 mill. kroner. mot tilsvarende merinntekter under kap. 3540, Bevilgningen foreslås videre økt med 2 mill. post 05, jf. forslag til romertallsvedtak. kroner til arbeidet med regjeringens program for innovasjonskjøp fra oppstartsselskaper, StartOff, hvor direktoratet vil ha ansvar for å identifisere Post 23 Utvikling og forvaltning av relevante tiltak og prosjekter, jf. nærmere omtale nasjonale fellesløsninger, kan overføres under mål 1 Forvaltningen i Norge er effektiv, Bevilgningen dekker utvikling, forvaltning og åpen, samordnet og har høy tillit i befolkningen. drift av nasjonale fellesløsninger, som inkluderer Bevilgningen foreslås redusert med 1,5 mill. ID-porten, Digital postkasse til innbyggere og kroner for å gi rom for andre prioriteringer på Kontakt- og reservasjonsregisteret. I tillegg dek- departementets område. ker posten utvikling, forvaltning og drift av Sig- Samlet foreslås det å øke bevilgningen med neringstjenesten og nødvendige tilpasninger som 0,6 mill. kroner til 44,7, mill. kroner inkludert følger av CEF Digital og nordisk-baltisk samar- endringer som følge av avbyråkratiserings- og beid. Videre dekker posten deler av arbeidet med effektiviseringsreformen og prisjustering. strategi og samordning av nasjonale fellesløsnin- Det foreslås at bevilgningen kan overskrides ger slik at de forvaltes og videreutvikles på en hel- mot tilsvarende merinntekter under kap. 3540, hetlig måte. post 03, jf. forslag til romertallsvedtak. Som en del av oppgavene med å drifte, forvalte og utvikle løsningene utfører Digitalise- ringsdirektoratet enkelte oppdrag knyttet til Post 22 Bruk av nasjonale fellesløsninger utvikling av særskilt funksjonalitet og tilleggs- Bevilgningen dekker utgifter for bruk av elektro- tjenester som er etterspurt av en offentlig virk- nisk ID på høyt sikkerhetsnivå utstedt av private somhet. Denne typen utgifter vil den virksomhe- leverandører samt elektronisk ID med lavere sik- ten det gjelder bli fakturert for, jf. omtale under kerhetsnivå ved sending av SMS. På vegne av kap. 3540, post 06. 2020–2021 Prop. 1 S 129 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

godtar å realisere 50 pst. av netto gevinstene gjen- Budsjettforslag nom budsjettreduksjon. I 2020 er det bevilget 6 mill. kroner til å etablere Virksomhetene leverer en gevinstrealiserings- en permanent køløsning for ID-porten, jf. plan til Digitaliseringsdirektoratet som blant Prop. 127 S og Innst. 360 S (2019–2020). Løsnin- annet inneholder informasjon om forventede gen etableres til bruk for relevante tjenester hos gevinster. for eksempel Skatteetaten, NAV, Altinn og Hel- Andre statlige virksomheter som blir omfattet senorge, som alle har hatt økt trafikk og behov for av krav om budsjettreduksjon skal godta dette før stabile digitale løsninger etter virusutbruddet. tiltaket kan tildeles midler. Køløsningen vil medføre mer stabil drift av ID-porten. Bevilgningen foreslås økt med 1 mill. kroner for å dekke årlige driftskostnader knyttet til løs- Rapport ningen. Medfinansieringsordningen har siden oppstarten Maskinporten er en fellesløsning som Digitali- i 2016 bidratt til at 61 tiltak med samlede prosjekt- seringsdirektoratet tilbyr. Drift, forvaltning og kostnader på over 1,2 mrd. kroner er igangsatt. utvikling av Maskinporten blir dekket av de virk- Ordningen har bidratt til å dekke vel 675 mill. kro- somhetene som tar denne fellesløsningen i bruk. ner av de samlede prosjektkostnadene. Prosjek- Utgifter med tilhørende inntekter anslås å utgjøre tene som har fått midler oppgir samlede netto 4,5 mill. kroner i 2021. Bevilgningen foreslås der- gevinster i statlig sektor på 370 mill. kroner per år, for økt med 4,5 mill. kroner mot en tilsvarende og 636 mill. kroner i kommunal sektor per år. økning av kap. 3540, post 06. I 2019 fikk 13 prosjekter støtte fra medfinansi- Digitaliseringsdirektoratet forventer et min- eringsordningen innenfor en samlet tilsagns- dre volum på utviklingsoppdrag og tilleggstje- ramme på 124,4 mill. kroner. Med endrede ret- nester som direktoratet gjør på vegne av virksom- ningslinjer for 2020 ble det åpnet for at prosjekter hetene som benytter ID-porten og Digital post- opp til 100 mill. kroner kunne søke midler. Det er kasse til innbyggere. Oppdragene utgiftsføres på også åpnet for å få mer enn 15 mill. kroner i støtte post 23. Bevilgningen foreslås derfor redusert per prosjekt. Selv om potten har økt, har ikke med 0,7 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon antall prosjekter som har fått midler økt tilsva- på kap. 3540, post 06. rende. I 2020 har ni prosjekter fått tilsagn om til Samlet foreslås det å øke bevilgningen med sammen 159,7 mill. kroner i medfinansiering. I til- 7,8 mill. kroner til 119,4 mill. kroner, inkludert legg er ett prosjekt fremdeles under behandling. endringer som følge av avbyråkratiserings- og Anslagene over inkluderer derfor ikke dette pro- effektiviseringsreformen og prisjustering. sjektet. Det foreslås at bevilgningen kan overskrides Nytt av 2020 er at potten er delt i to kategorier: mot tilsvarende merinntekter under kap. 3540, 1) små og mellomstore digitaliseringstiltak og 2) post 06, jf. forslag til romertallsvedtak. tiltak som understøtter regjeringens digitaliseringsstrategi. 85 pst. av midlene tildelt i medfinansieringsordningen i 2020 har gått til prosjekter Post 25 Medfinansieringsordning for som understøtter regjeringens digitaliseringsstra- digitaliseringsprosjekter, kan overføres tegi. Flere av prosjektene er del av de sju livshen- Formålet med bevilgningen er å bidra til økt gjen- delsene i digitaliseringsstrategien, blant annet «til- nomføring av samfunnsøkonomisk lønnsomme rettelegging for oppgjør etter dødsfall» fra Digitali- digitaliseringsprosjekter og realisering av gevin- seringsdirektoratet og «digitalisering av hjelpe- ster. Fra 2020 omfatter ordningen også finansier- middelformidlingen i NAV og kommunene» fra ing av fellestjenester og tverrgående digitali- NAV. seringstiltak som støtter opp under målet om sam- Året 2020 er første tildelingsrunde med det menhengende tjenester i digitaliseringsstrate- nye kravet til budsjettreduksjon der også andre gien. Disse tiltakene kan ha en kostnadsramme på statlige virksomheter er omfattet. Det kan synes opptil 100 mill. kroner, og maksimal del for medfi- som at dette kravet har bidratt til en vridning i nansiering er 15 pst. søknadsmassen fra tiltak med intern effektivise- Ordningen innebærer at virksomheter som ring i offentlig sektor til tiltak der gevinstene først mottar midler skal tilbakebetale 50 pst. av netto og fremst kommer i privat og kommunal sektor, virksomhetsinterne gevinster gjennom budsjettre- som ikke er underlagt et krav om gevinstrealise- duksjon. Fra 2020 kreves det også at andre stat- ring gjennom budsjettreduksjon. lige virksomheter som får vesentlige gevinster 130 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Budsjettforslag Rapport Posten budsjetteres med tilsagnsramme, tilsagns- Siden opprettelsen av StimuLab i 2016 har per mai fullmakt og bevilgning. 2020 i alt 29 prosjekter fått tilskudd fra StimuLab Det foreslås en tilsagnsramme på 189,5 mill. og 11 er ferdigstilt. Den samlede prosjektporteføl- kroner i 2021. Tilsagnsrammen er summen av nye jen dekker nå et bredt spekter av offentlige virk- tilsagn som kan gis i budsjettåret, og er den rele- somheter med en stor bredde i temaer. Interessen vante størrelsen for å vurdere hvor stor ny aktivi- og søkertallet øker. I 2020 ble tilskuddsmidlene tet det kan legges opp til i budsjettåret. Bevilgnin- fordelt på åtte nye prosjekter. Prioriteringene for gen dekker den delen av tilsagn gitt i budsjettåret 2020 var sammenhengende tjenester, jf. Digitalise- som antas å bli utbetalt samme år og tidligere års ringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025. To tilsagn som man antar kommer til utbetaling dette nye StimuLab-prosjekter inngår som en del av livs- budsjettåret. Tilsagnsfullmakten viser statens ute- hendelsene «alvorlig sykt barn» og «starte og stående forpliktelser ved utgangen av året, dvs. drive en frivillig organisasjon». I 2020 har Sti- den delen av tidligere gitte tilsagn som det ennå muLab oppsummert sine erfaringer gjennom fire ikke er gitt bevilgning til. år, og Menon gjennomfører en kunnskapsopp- Det foreslås en bevilgning på 176,3 mill. kro- summering som dokumenterer effekter og resul- ner, inkludert endringer som følge av avbyråkra- tater av tidligere prosjekter. tiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering. I tillegg foreslås det en tilsagnsfullmakt på 163,9 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Budsjettforslag Det foreslås en bevilgning på 20,7 mill. kroner inkludert endringer som følge av avbyråkratise- Post 26 StimuLab, kan overføres rings- og effektiviseringsreformen og prisjuste- StimuLab er en stimuleringsordning for innovasjon ring. og tjenestedesign i offentlig sektor. Formålet er en bedre og mer effektiv offentlig sektor med mer relevante, treffsikre og samordnede tiltak for bru- Post 27 Opplæringskontoret OK stat kerne. StimuLab skal gjennom tilskudd og faglig Bevilgningen ble i 2020 overført til kap. 1605 veiledning til enkeltprosjekter øke innovasjonska- Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, pasiteten og -kompetansen i stat og kommuner post 22 Opplæringskontoret OK stat. samt bidra til å utvikle kunnskap og spre erfaringer om samordnede tjenester til beste for brukerne. Tilskuddsregelverket for StimuLab omfatter Post 28 Altinn, kan overføres blant annet tildelingskriterier om at prosjektene Bevilgningen skal dekke utgiftene til forvaltning skal ha et tydelig brukerfokus og innovasjonspo- av Altinn og Felles datakatalog, herunder lønns- tensial. Gjennomføringsevne ved blant annet klar og driftsutgifter, som Digitaliseringsdirektoratet lederforankring og egen ressursinnsats, et tydelig forvalter på vegne av de deltagende etatene. På gevinstpotensial samt lærings- og overføringsverdi posten føres i tillegg kostnader knyttet til enkelt- til andre virksomheter er også viktige tildelingskri- bestillinger fra tjenesteeierne, dvs. bestillinger terier. StimuLab skal prioritere prosjekter som er som gjelder utvikling av funksjonalitet som kun krevende fordi de ofte må finne sin løsning i samar- gjelder den tjenesteeier som foretar bestillingen. beidet mellom flere aktører og har problemstillin- Disse kostnadene viderefaktureres til tjenesteeier ger som lett «faller mellom flere stoler», pga. sekto- og inntektsføres på kap. 3540, post 03. ransvar, manglende finansiering, samordningsut- Altinn er en viktig fellesløsning som er mye fordringer eller annet. StimuLab kan prioritere sær- brukt av næringslivet og innbyggere. skilte tema eller problemstillinger for det enkelte Brønnøysundregistrene fikk i 2019 en bevilg- år. Inntil 15 pst. av budsjettet kan brukes til erfa- ningsøkning på 30 mill. kroner, jf. Prop. 20 S og ringsspredning og kunnskapsutvikling om bruker- Innst. 102 S (2019–2020). Bevilgningsøkningen orientert innovasjon og samordning i forvaltningen skulle sikre at Altinn var i økonomisk balanse når nasjonalt og internasjonalt. ansvaret ble overført til Kommunal- og moderni- Digitaliseringsdirektoratet forvalter ordnin- seringsdepartementet fra 1. januar 2020. For 2020 gen i et samarbeid med Design og arkitektur fikk direktoratet en bevilgningsøkning på 16 mill. Norge (DOGA). Resultater formidles gjennom kroner for å sørge for absolutt nødvendige tiltak erfaringsspredning samt direktoratets årsrapport. for å opprettholde drift og forvaltning av dagens 2020–2021 Prop. 1 S 131 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Altinn-løsning. Samtidig fortsetter arbeidet med samarbeidsavtalen mellom tjenesteeierne og Digi- Altinn Tjenester 3.0, som er en løsning for effektiv taliseringsdirektoratet. I tillegg dekker posten og selvbetjent tjenesteutvikling. Se for øvrig utgifter til private leverandører for SMS-varsling omtale av arbeid med samordnet modell for orga- som viderefaktureres virksomhetene det gjelder. nisering, styring og finansiering av felleskompo- Posten dekker også driftsmessige endringer nenter og fellesløsninger under mål 1 Forvaltnin- bestilt av den enkelte tjenesteeier. Inntektene fra gen i Norge er effektiv, åpen, samordnet og har tjenesteeierne budsjetteres på kap. 3540, post 07. høy tillit i befolkningen.

Budsjettforslag Budsjettforslag Det foreslås bevilget 94 mill. kroner mot en tilsva- Bevilgningen foreslås økt med 45 mill. kroner for rende reduksjon på kap. 540, post 28. På bak- å ivareta nødvendige behovsendringer og opprett- grunn av forventede kostnader for bruk av løsnin- holde sikker, stabil og robust drift og forvaltning gene foreslås det videre å øke bevilgningen med av Altinn. 18,9 mill. kroner slik at samlet bevilgning utgjør I 2020 er det bevilget 6,8 mill. kroner til 112,9 mill. kroner i 2021. diverse tiltak i Altinn som følge av iverksatte tiltak Det foreslås at bevilgningen kan overskrides i møte med virusutbruddet, jf. Prop. 127 S og mot tilsvarende merinntekt under kap. 3540, post Innst. 360 S (2019–2020). Bevilgningen foreslås 07, jf. forslag til romertallsvedtak. økt med 3,4 mill. kroner for å dekke varige kostnader knyttet til de iverksatte tiltakene. For å forenkle styringen av bevilgningen til Post 71 IT-standardisering Altinn foreslås det å skille ut utgiftene til drifts- og Formålet med bevilgningen er å støtte Standard driftsrelatert applikasjonsforvaltning som videre- Norges arbeid med IT-standardisering generelt faktureres tjenesteeierne. Bevilgningen foreslås og oppfølgingsarbeid innenfor IT-sikkerhetsstan- derfor redusert med 94 mill. kroner mot en tilsva- dardisering samt å bidra til kompetanseoverføring rende økning på ny post 29. på området mellom Standard Norge og forvaltnin- Samlet foreslås det en bevilgning på 181,9 mill. gen. Standard Norge har enerett på å fastsette og kroner inkludert endringer som følge av avbyrå- utgi Norsk Standard. Tilskuddet skal blant annet kratiserings- og effektiviseringsreformen og pri- bidra til fastsettelse og utbredelse av bruk av stan- sjustering. darder samt styrke Norges deltakelse i det inter- Det foreslås at bevilgningen kan overskrides nasjonale standardiseringsarbeidet innen IT. Digi- mot tilsvarende merinntekt under kap. 3540, post taliseringsdirektoratet vil gjennom tilskuddsbrev 03, jf. forslag til romertallsvedtak. stille krav og vilkår for bruken av midler og rap- Altinn-løsningen vedlikeholdes og videreutvi- portering. Standard Norge rapporterer årlig på kles gjennom månedlige oppdateringer. Oppdate- bruk av tildelte midler. ringer av Altinn bestilles flere måneder i forkant av produksjonssetting. Det betyr at bestillinger som foretas etter utløpet av tredje kvartal i et år, Rapport vil binde opp budsjettmidler for etterfølgende år. I 2020 har Standard Norge arbeidet bredt med Det foreslås derfor at Kommunal- og modernise- standarder innen IT-området; spesielt innen IT- ringsdepartementet i 2021 kan foreta bestillinger sikkerhet, ID-forvaltning, IT-anskaffelser, digitale utover gitt bevilgning, men slik at ramme for nye anskaffelsesprosesser og efaktura, kunstig intelli- bestillinger og gammelt ansvar ikke overskrider gens og smarte byer. Standard Norge har deltatt i 50 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Digitaliseringsdirektoratets arkitektur- og stan- dardiseringsråd hvor de særlig har hatt et internasjonalt perspektiv. Post 29 (Ny) Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn, kan overføres Bevilgningen på posten dekker utgifter til drift og Budsjettforslag driftsrelatert applikasjonsforvaltning knyttet til Det foreslås en bevilgning på 837 000 kroner, Altinn. Utgiftene viderefaktureres til tjenesteei- inkludert prisjustering. erne i samsvar med gjeldende fordelingsnøkkel i 132 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. 3540 Digitaliseringsdirektoratet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 02 Opplæringskontoret OK stat 9 899 03 Diverse inntekter 13 556 433 90 04 Internasjonale oppdrag 1 006 05 Bruk av nasjonale fellesløsninger 71 644 80 000 109 300 06 Tilleggstjenester til nasjonale fellesløsninger 5 600 799 4 600 07 Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn 91 545 112 900 86 Tvangsmulkt 100 100 Sum kap. 3540 101 705 172 877 226 990

som tar i bruk Signeringstjenesten, jf. omtale Post 02 Opplæringskontoret OK stat under kap. 540, post 22. Bevilgningen ble overført til DFØ i 2020. På bakgrunn av forventede kostnader for bruk av løsningene foreslås det en bevilgning på 109,3 mill. kroner. Post 03 Diverse inntekter På posten budsjetteres diverse inntekter i Digitali- seringsdirektoratet. Posten inkluderer eventuelle Post 06 Tilleggstjenester til nasjonale inntekter knyttet til videreutvikling av Altinn-platt- fellesløsninger formen for funksjonalitet kun den enkelte tjenes- På posten budsjetteres inntekter knyttet til teeier har behov for. utviklingsoppdrag og tilleggstjenester Digitalise- Som følge av at færre kredittvurderingsselska- ringsdirektoratet gjør på vegne av virksomhetene per enn forventet benytter seg av betalingstje- som benytter ID-porten, Digital postkasse til inn- nesten til Norsk lysingsblad, foreslås bevilgnin- byggere og eSignering. I tillegg budsjetteres inn- gen redusert med 341 000 kroner mot en tilsva- tekter knyttet til finansiering av drift, forvaltning rende reduksjon på kap. 540, post 01. og utvikling av Maskinporten. Bevilgningen på Det foreslås en bevilgning på 90 000 kroner. posten foreslås økt med 4,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 540, post 23. Direktoratet forventer et mindre volum på Post 04 Internasjonale oppdrag utviklingsoppdrag og tilleggstjenester. Bevilgnin- Bevilgningen ble avviklet i 2020. gen foreslås derfor redusert med 0,7 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 540, post 23. Samlet foreslås bevilgningen økt med 3,8 mill. Post 05 Bruk av nasjonale fellesløsninger kroner til 4,6 mill. kroner. På posten budsjetteres inntekter knyttet til betaling fra offentlige virksomheter for bruk av elektronisk ID på høyt sikkerhetsnivå utstedt av pri- Post 07 Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn vate leverandører, samt elektronisk ID med lavere På posten budsjetteres inntekter knyttet til drifts- sikkerhetsnivå og SMS-kostnader. I tillegg til og driftsrelatert applikasjonsforvaltning av Altinn dette budsjetteres inntekter fra virksomheter for som Digitaliseringsdirektoratet viderefakturerer bruk av Digital postkasse til innbyggere, innlog- til tjenesteeierne etter gjeldende fordelingsnøkkel ging til postkassene via ID-porten og signe- basert på retningslinjene for Altinn-samarbeidet, ringskostnader knyttet til Signeringstjenesten. jf. omtale under kap. 540, post 29. Posten dekker også inntekter fra virksomheter På bakgrunn av forventede kostnader for bruk foreslås det en bevilgning på 112,9 mill. kroner. 2020–2021 Prop. 1 S 133 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

lelse av forskriften og treffe vedtak om tvangs- Post 86 Tvangsmulkt mulkt etter lov 21. juni 2013 nr. 61 om forbud mot Digitaliseringsdirektoratet forvalter og fører til- diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne syn etter forskrift om universell utforming av IKT- § 29. løsninger. Direktoratet kan pålegge virksomheter Det foreslås en bevilgning på 100 000 kroner. å iverksette nødvendige tiltak for å sikre oppfyl-

Kap. 541 IT- og ekompolitikk

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 22 Utvikling, gjennomføring og samordning av IT- og ekompolitikken, kan overføres, kan nyttes under post 70 9 273 20 723 19 619 50 Forskningsprogrammer 205 617 167 395 60 Bredbåndsutbygging 256 142 264 082 70 Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk, kan nyttes under post 22 17 819 15 287 33 956 Sum kap. 0541 27 092 497 769 485 052 Vedrørende 2020: Ved Stortingets vedtak av 31. mars 2020 ble post 60 økt med 150 mill. kroner til 406,1 mill. kroner, jf. Innst. 216 S (2019–2020).

Bevilgningen er i 2019 benyttet til tiltak for økt Post 22 Utvikling, gjennomføring og digital deltakelse og kompetanse i befolkningen, samordning av IT- og ekompolitikken, kan jf. omtale under kap. 541, post 70. Bevilgningen er overføres, kan nyttes under post 70 også benyttet til Kompetanse Norges drift og vide- Bevilgningen skal benyttes til gjennomføring og reutvikling av gratis læringsressurser for dem videreutvikling av IT- og ekompolitikken. Midlene som driver opplæring og veiledning i grunnleg- skal benyttes til tiltak som skal bekjempe digitale gende digitale ferdigheter i befolkningen (Digi- skiller i befolkningen, styrking av befolkningens del). digitale kompetanse og koordinering av Norges Videre er bevilgningen benyttet til oppfølging interesser i arbeidet med det digitale indre marke- av tverrgående digitaliseringstiltak og til finansier- det i EU. Midlene skal også benyttes til oppfølging ing av utredninger og rapporter for å styrke kunn- av mål og tiltak i Én digital offentlig sektor: Digita- skapsgrunnlaget og politikkutformingen innenfor liseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025, her- IT- og ekompolitikken. under styrket samordning av digitaliseringen av offentlig sektor. Midlene skal videre benyttes til tiltak som gir økt kunnskap om trygg og robust Budsjettforslag digital infrastruktur og til tiltak som understøtter Bevilgningen foreslås redusert med 1 mill. kroner digitalisering av næringslivet, herunder oppfølgin- for å gi rom for andre prioriteringer på departe- gen av Nasjonal strategi for kunstig intelligens, mentets område. arbeidet med datadrevet økonomi og innovasjon Det foreslås en bevilgning på 19,6 mill. kroner og oppfølgingen av Digital 21-strategien. Bevilg- inkludert endringer som følge av avbyråkratise- ningen skal også dekke medlemskontingent til rings- og effektiviseringsreformen. Toppindustrisenteret. I 2020–2022 vil det benyttes midler til etablering og drift av en regulatorisk sandkasse for per- Post 50 Forskningsprogrammer sonvern og kunstig intelligens i Datatilsynet, jf. Bevilgningen skal dekke samfunnets behov for omtale under kap. 545, post 01. Flere departemen- langsiktig kunnskapsoppbygging innenfor IT- ter bidrar med finansering. forskning og forskning på elektronisk kommuni- 134 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet kasjon i regi av Norges forskningsråd. Bevilgnin- til bedrifter og offentlige virksomheter. Rådet vil gen skal videre dekke Forskningsrådets finansier- fortsette å styrke den grunnleggende IT-forsknin- ing av Simula Research Laboratory og det nye gen. Rådet vil også styrke samarbeidet mellom programmet Effektiv Digitalisering av Offentlig sektorsatsingene og prosjekter finansiert av ret- Sektor (EDOS). For en omtale av regjeringens tede IT-midler. Forskning rettet mot kunstig intel- mål for Norges forskningsråd vises det til omtale ligens, digital sikkerhet, digitalisering som pro- under kap. 500, post 50. sess og digitale nøkkelteknologier vil være viktige innsatsområder.

Muliggjørende teknologier herunder IT Muliggjørende teknologier bidrar sterkt til utvik- Elektronisk kommunikasjon lingen av nye næringer, nye produkter og til nye Innbyggere, næringsliv, forvaltning og samfunn- løsninger og tjenester på de fleste samfunnsområ- skritiske funksjoner blir stadig mer avhengige av der. Norges Forskningsråds tematiske prioriterin- effektive, sikre og pålitelige ekomtjenester for å ger reflekterer dette. Forskningsrådets satsing på utføre sine oppgaver. Ekommarkedet er i stadig IT og digital transformasjon innebærer fokus på endring, og ekomnettene bærer stadig høyere områder som kunstig intelligens, stordata, robo- verdier. tikk, tingenes internett, digital sikkerhet, e-viten- Forskning er viktig for å kunne drive god poli- skap og e-helse. tikkutvikling for sektoren og for å kunne legge til Næringslivet deltar i økende grad i samar- rette for trygge og robuste nett og tjenester og beidsprosjekter med forskningsmiljøene gjen- videre vekst i markedet. Bevilgningen til ekom- nom prosjekter finansiert av IKTPLUSS. forskning skal bidra til forskning på sikkerhets- Det er ønskelig å prioritere prosjekter kjenne- messige, teknologiske, næringsmessige og sam- tegnet av samarbeid med brukermiljøene i arbei- funnsmessige problemstillinger innen elektro- det med IT-forskning i 2020. Departementet vil ta nisk kommunikasjon. I 2020 ble bevilgningen for- opp behovet for revisjon av gjeldende nasjonal delt mellom Norges forskningsråds IKTPLUSS og strategi for IT-forskning og -utvikling i lys av sam- forskningsrådets finansiering av Simula Research funns- og teknologiutviklingen og revidert lang- Laboratory. Departementet vil også i 2021 fordele tidsplan for høyere utdanning og forskning. midlene mellom disse formålene. For å sikre tilgang til superdatamaskiner deltar Simula Research Laboratory driver grunnleg- Norge i EuroHPC-samarbeidet – et samarbeid om å gende langsiktig forskning på utvalgte områder bygge europeiske superdatamaskiner og kompe- innenfor programvare og kommunikasjonstekno- tansemiljøer som skal sikre god utnyttelse av kapa- logi. Via Norges forskningsråd mottar Simula siteten. Uninett Sigma2 er Norges nasjonale kom- Research Laboratory en grunnfinansiering og petansesenter for tungregning, og et konsortium støtte til forskningssentrene CRNA (Robuste nett- med Uninett Sigma2 og syv andre europeiske land senter) og Simula UiB. CRNA produserer blant har blitt tildelt 1 mrd. kroner fra EU til dette. Kon- annet en årlig rapport om norske mobilnett. sortiet følger planen og vil ha en ny superdatamas- Simula UiB utdanner kryptologer. Simula og kin i produksjon i 2021. Uninett Sigma2 vil ha et CRNA blir evaluert jevnlig og resultatene fra eva- sterkt fokus på å hjelpe industrien i Norge til å ta i lueringene har vært gode. Det er en forutsetning bruk superdatamaskiner for større verdiskapning. for departementets støtte at evalueringer gjen- SINTEF og NORCE er viktige partnere i det nasjo- nomføres jevnlig og at resultatene er gode. Depar- nale kompetansesenteret. tementet har årlige dialogmøter med Simula, Se også omtale i Prop. 1 S (2019–2020) for CRNA og Simula UiB. Kunnskapsdepartementet, kap. 285 og Del III, kap. 5. Simula startet i 2020 arbeidet med det nye Budsjettforslag forskningsprogrammet EDOS. Simula vil opprette Bevilgningen foreslås redusert med 7 mill. kroner et forskningssenter med mål om å framskaffe og til inndekning av kontingent til norsk deltagelse i spre kunnskap om hvordan offentlig sektor kan Horisont Europa mot en tilsvarende økning av lykkes bedre med å unngå kostnadsoverskridel- Kunnskapsdepartementets kap. 288, post 73. ser og sikre gevinster av digitaliseringsinvesterin- Bevilgningen foreslås redusert med 6,2 mill. ger. kroner til inndekning av kontingent til norsk delta- Forskningsrådet har i 2019 økt innsatsen for gelse i Digital Europe Programme mot en tilsva- rekruttering av IT-forskere og kople IT-forskere rende økning under kap. 542, post 70. Norsk delta- 2020–2021 Prop. 1 S 135 Kommunal- og moderniseringsdepartementet kelse i Digital Europe Programme er blant annet nale og lokale myndigheter og privat delfinansier- viktig for å ta ut full effekt av norsk deltakelse i ing utløste tilskuddsmidlene fra staten prosjekter Horisont Europa, som blant annet skal sikre tung for over 1 mrd. kroner. Dette bidrar til at om lag europeisk FoU-innsats på IKT-området. 19 000 husstander får et nytt eller forbedret bred- For å redusere avsetningene som er knyttet til båndstilbud. denne posten, foreslås det en ettårig reduksjon av Fra 2014 til 2019 har det blitt tildelt tilskudd bevilgningen med 24 mill. kroner i 2021. Reduk- som har gitt eller vil gi over 80 000 husstander et sjonen skal ikke føre til redusert aktivitet, og nytt eller forbedret tilbud. Forskningsrådet skal fortsette å lyse ut midler på Ettersom stadig større deler av landet har fått posten som om bevilgningen ikke var redusert. et tilbud, skjer utbyggingen basert på statlige til- Forskningsrådet kan i 2021 legge opp til aktivitet skudd i stadig mer spredtbygde områder. Det for- med utgangspunkt i at disse midlene vil bli ført til- ventes derfor at kostnadene per tilknyttet hus- bake til posten i 2022. stand øker. I 2018 var den gjennomsnittlige kost- Samlet foreslås det en bevilgning på 167,4 mill. naden per husstand om lag 49 000 kroner, mens kroner inkludert endringer som følge av avbyrå- den i 2019 var om lag 55 500 kroner. kratiserings- og effektiviseringsreformen.

Budsjettforslag Post 60 Bredbåndsutbygging Det foreslås en bevilgning på 264,1 mill. kroner, Tilskuddet skal bidra til utbygging av bredbånd i inkludert prisjustering. geografiske områder der det ikke er kommersielt grunnlag for investeringer. Ordningen forvaltes av fylkeskommunene. Post 70 Forvaltningsutvikling, IT- og Formålet med ordningen er å bidra til at alle ekompolitikk, kan nyttes under post 22 husstander og virksomheter får et tilbud om bred- På posten bevilges diverse tilskudd og kontingen- bånd med god kvalitet. I tillegg kan midlene bru- ter innenfor forvaltningsutvikling, IT- og ekompo- kes til å øke kapasiteten på bredbåndet i områder litikk. der markedet ikke leverer tilfredsstillende kapasitet. Hovedkriteriet for måloppnåelse er antall nye Tilskudd til økt digital deltakelse og kompetanse i bredbåndsaksesser som realiseres gjennom ord- befolkningen ningen. Det foreslås et tilskudd på 2 mill. kroner som skal Departementet fastsetter i samråd med Nasjo- underbygge målsettinger i Digital agenda for nal kommunikasjonsmyndighet en fordeling av Norge om å sikre et tilbud om veiledning i grunn- midlene blant fylkeskommunene og kriterier for leggende digital kompetanse i alle landets kom- bruk av midlene. Kriteriene kan blant annet gjelde muner (Digihjelpen). Veiledningen skal inkludere eventuelle krav til lokal medfinansiering, krav til bruk av grunnleggende digitale tjenester, her- hastighet på bredbåndet som bygges ut og krav til under tjenester fra offentlig sektor. Tilskuddet teknologinøytralitet. skal også kunne bidra til å motvirke negative Fylkene rapporterer til Nasjonal kommunika- effekter – som økt sosial isolasjon – av virusut- sjonsmyndighet om prosjektene som skal få støtte bruddet. og deretter på bruken av midlene så snart pro- Tilskuddet er i tråd med samarbeidsavtalen sjektene er ferdige. Nasjonal kommunikasjons- som er inngått mellom Kommunal- og modernise- myndighet avgir en samlet rapport årlig til depar- ringsdepartementet og KS i 2020. tementet. Tilskuddet skal medvirke til en tydelig reduk- Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal fort- sjon i antallet svake og ikke-brukere av digitale satt ha en aktiv, faglig veiledningsrolle for bruk av verktøy blant dem over 65 år og andre grupper midlene, blant annet når det gjelder spørsmål om som har lav digital kompetanse i samfunnet. Til- statsstøtteregelverk og regler om tredjepartstil- skuddet skal også bidra til at det utvikles perma- gang. nente kommunale Digihjelpen-tilbud i grunnleggende digital kompetanse. Kommuner som ikke har et tilbud fra tidligere, Rapport vil bli prioritert. Det ble bevilget 249,8 mill. kroner til bredbåndsut- bygging i 2019. Inkludert finansiering fra regio- 136 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kravene til bruk av tilskuddet framkommer i opp om samlingene, ble Norsk Teknisk Museum tilskuddsbrevene. Tilskuddsmottakerne leverer og Telemuseet slått sammen. Tilskuddet vil bidra rapport og regnskap innen 31. mars påfølgende år. til å ta vare på samlingene og kompetansen på I 2019 tildelte departementet 5 mill. kroner i teleområdet. engangsstøtte til 36 kommuner som ønsker å etablere et veiledningstilbud innen digital kompetanse. Per juni 2020 har 117 kommuner oppgitt at Tilskudd til Nasjonalt program for leverandør- de har et slikt veiledningstilbud. Disse kommu- utvikling (NHO) nene dekker 2,79 millioner innbyggere. Det foreslås et tilskudd på 1,5 mill. kroner til NHO for å støtte opp om leverandørutviklingsprogram- met og til arbeidet med regjeringens program for Tilskudd til Seniornett innovasjonskjøp fra oppstartsselskaper, StartOff, Det foreslås et driftstilskudd på 3,55 mill. kroner jf. nærmere omtale under mål 1 Forvaltningen i til Seniornett Norge. Seniornett Norge er en uav- Norge er effektiv, åpen, samordnet og har høy til- hengig, ideell organisasjon som arbeider for å lit i befolkningen. styrke den digitale kompetansen blant eldre gjen- Programmets formål er å gi praktisk bistand til nom opplærings- og informasjonstiltak. Arbeidet å gjennomføre flere lønnsomme innovative anskaf- med å få flere over 55 år på nett gjøres både lokalt felser med bedre tjenester, effektivisering av og nasjonalt og i samarbeid med andre aktører. offentlig sektor og lønnsom næringsutvikling som Målet med driftstilskuddet til Seniornett Norge er resultat. Det er et mål at innovative offentlige å styrke aktiviteter rettet mot målgruppen svake anskaffelsesprosesser, med økt samspill mellom eller ikke-brukere av internett over 65 år over det offentlige og leverandører, blir innarbeidet hele landet. som varig praksis i både kommuner, regioner, I forbindelse med Seniornett Norges målopp- statlige virksomheter og i næringslivet. En evalue- nåelse er det ønskelig at foreningens aktiviteter ring gjennomført av Menon i 2019, konkluderer bidrar til å understøtte departementets og KS’ med at programmet i stor grad oppfyller de mål samarbeidsprosjekt for å utvikle kommunale vei- som er satt, og viser at de virksomhetene som har ledningstilbud, jf. omtale av Digihjelpen ovenfor. fått bistand fra programmet i snitt gjennomfører Viktige kriterier for måloppnåelsen vil være antal- dobbelt så mange innovative anskaffelser som let klubber, geografisk plassering av disse samt til- virksomheter som ikke har fått bistand. Virksom- budet av kurs og veiledning i klubbene. heter som har fått bistand fra programmet, bidrar Departementet har stilt krav og vilkår for bru- også til spredningseffekter. ken av midler og rapportering og følger opp rap- Departementet har stilt krav og vilkår for bru- porteringen fra Seniornett Norge opp mot disse. ken av midler og rapportering og følger opp rap- I 2020 ble 3,55 mill. kroner av bevilgningen til- porteringen fra Nasjonalt program for leverandør- delt Seniornett Norge for å styrke eldres kompe- utvikling. Det vises til nærmere omtale av pro- tanse og deltakelse på nett. Etter søknad fikk Seni- grammet i Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og ornett et ekstra tilskudd på 0,5 mill. kroner for å fiskeridepartementet, kap. 900, post 81. oppbemanne foreningens hjelpetelefon «Datahjel- pen» i forbindelse med virusutbruddet. Seniornett Norge rapporterer på bruk av midlene gjennom Kontingent til Open Government Partnership årsrapport og revisorgodkjent regnskap. Forenin- Målet med det internasjonale samarbeidet Open gen har ca. 9 000 medlemmer og har per februar Government Partnership (OGP) er å bidra til økt 2020 232 lokalklubber. Seniornett Norge har i sin velstand for befolkningen. Dette skjer ved at årsrapport estimert at om lag 20 000 kursplasser offentlig sektor og det sivile samfunn samarbeider for seniorer har blitt brukt i 2019. om å skape en mer åpen, velfungerende og brukervennlig forvaltning som har høy tillit i befolkningen. OGP samarbeider med multilaterale orga- Tilskudd til Norsk Teknisk Museum nisasjoner som OECD og Verdensbanken. Det foreslås et tilskudd på 7,3 mill. kroner til Kommunal- og moderniseringsdepartementet Norsk Teknisk Museum. Telenor avviklet sin er koordinator og pådriver for Norges OGP-hand- støtte til Telemuseet. For å sikre bevaring av Tele- lingsplaner. museets museale samlinger og kulturminner som Norges fjerde OGP-handlingsplan ble satt i dokumenterer norsk telehistorie fra 1855 og fram verk 1. juli 2019. Varigheten er to år. Planen inne- til i dag, og kompetansen Telemuseet hadde bygd holder i alt åtte forpliktelser og er et ledd i regje- 2020–2021 Prop. 1 S 137 Kommunal- og moderniseringsdepartementet ringens moderniseringsarbeid. Planen har forplik- sentrere seg om hvordan hensynet til åpenhet har telser om integritet og åpenhet i forvaltningen, vært ivaretatt under virusutbruddet. åpne data og viderebruk av offentlige data, åpen- Det budsjetteres med et tilskudd til OGP-rådet het om offentlige anskaffelser, reelle rettighetsha- på 350 000 kroner i 2021. Bevilgningen skal forval- vere og antikorrupsjon. tes av Transparency International Norge på vegne Planen er lagd i samarbeid med det sivile sam- av OGP-rådet. Midlene vil blant annet brukes til å funn og i tråd med prinsippene som OGP legger til arrangere webinarer hvor målet er å nå grupper grunn. Regjeringen arbeider med en oppdatering som vanligvis ikke deltar i det offentlige ordskif- av planen som igjen vil kunne danne grunnlag for tet. en ny plan, Handlingsplan 5. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har blant annet etablert et interessentforum med Budsjettforslag deltakere fra forvaltningen og det sivile samfunn I 2020 ble finansieringen av kontingenter knyttet som skal bidra i arbeidet med å implementere til Norges deltakelse i Den internasjonale tele- handlingsplanene. union (ITU), Den europeiske post- og teleorgani- Det budsjetteres med en medlemskontingent sasjon (CEPT) og Det europeiske nettverks- og til OGP på 1,9 mill. kroner i 2021. informasjonssikkerhetsbyrået (ENISA) bevilget på kap. 542, post 70. Det foreslås at kontingentene i 2021 bevilges på kap. 541, post 70. Bevilgningen Tilskudd til OGP-rådet foreslås derfor økt med 15,1 mill. kroner mot en Regjeringen opprettet i 2019 et nytt OGP-råd på tilsvarende reduksjon på kap. 542, post 70. seks personer. Rådet skal bistå både forvaltningen Som følge av endringer i valutakursen forven- og det sivile samfunnet i åpenhetsarbeidet. Rådet ter departementet at kontingentene til internasjo- har også en sentral rolle i å implementere tilta- nale organisasjoner vil øke med om lag 2,1 mill. kene i Norges handlingsplaner. kroner i 2021. Bevilgningen på posten foreslås Rådet har en selvstendig pådriverrolle og kan derfor økt med 2,1 mill. kroner. selv ta initiativ til å foreslå tiltak for økt åpenhet i Bevilgningen foreslås videre økt med 1 mill. samfunnet. Det forventes at rådet dermed vil kroner til arbeidet med regjeringens program for bidra til at åpenhet i både offentlig og privat sek- innovasjonskjøp fra oppstartsselskaper, StartOff. tor settes på dagsordenen. Rådet vil særlig kon- Samlet foreslås en bevilgning på 34 mill. kroner, inkludert prisjustering.

Kap. 542 Internasjonalt samarbeid

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Driftsutgifter 4 868 4 882 4 858 70 Internasjonale program, kan overføres 39 026 73 788 78 812 Sum kap. 0542 43 894 78 670 83 670

Bevilgningen skal bidra til å nå målene om at for- digitalisering er det et viktig mål å understøtte det valtningen i Norge er effektiv, åpen, samordnet og europeiske digitaliseringssamarbeidet og realise- har høy tillit i befolkningen og at digitaliseringen i ringen av Det digitale indre marked. Å enes om samfunnet gir gode vilkår for deltakelse, verdiska- viktige posisjoner eller innspill til EU-kommisjo- ping og innovasjon i offentlig og privat sektor. nen på områder som er strategisk viktig for den Det er et mål at norsk næringsliv og norske nordiske regionen, er et eksempel på hvordan det fagmiljøer drar nytte av den norske deltakelsen i nordiske samarbeidet følges opp konkret. EU-programmer. Dette krever at Norge deltar EU er i ferd med å vedta et nytt stort digitalise- aktivt, koordinert og målrettet. I forbindelse med ringsprogram for årene 2021–2027 – Digital det strategiske nordisk-baltiske samarbeidet om Europe Programme (DEP). Flere tiltak og 138 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet løpende programmer der Norge deltar i dag, fore- elektronisk samhandling på tvers av landegrenser slås inkludert i DEP. og sektorer. Programmet er en videreføring av ISA-programmet 2010–2015 som Norge deltok i. 50 pst. av utgiftene til ISA2 dekkes over Kom- Post 01 Driftsutgifter munal- og moderniseringsdepartementets bud- Bevilgningen dekker utgifter til lønn og drift for sjett, mens ni andre berørte departementer dekker nasjonale eksperter til EU-kommisjonen som del med like deler den resterende halvparten av utgif- av deltakelse i EU-programmene. De norske tene til programmet. Kommunal- og modernise- nasjonale ekspertene innenfor IT-politikken er ringsdepartementet har det overordnede ansvaret knyttet til arbeidet med skytjenester og fri flyt av for å koordinere norsk deltakelse i programmet. data i EU/EØS og arbeidet med utforming og samordning av IT-politikken i EU. Det foreslås en bevilgning på 4,9 mill. kroner, Rapport inkludert endringer som følge av avbyråkratise- Norge har deltatt i programmet CEF Telecom rings- og effektiviseringsreformen. siden juni 2014. Programmet implementerer og sørger for drift av en rekke grensekryssende digitale tjenesteinfrastrukturer som forenkler og Post 70 Internasjonale program, kan effektiviserer trygg utveksling av data mellom overføres myndigheter, næringsliv og privatpersoner i Forslaget til bevilgning gjelder EU-programmer Europa. Programmet har også en komponent som som Norge tar del i etter EØS-avtalen og som er bidrar til bredbåndsutbygging. Digitaliseringsdi- knyttet til utviklingen av informasjonssamfunnet rektoratet er nasjonalt kontaktpunkt for program- og elektronisk forvaltning. Bevilgningsforslaget met. Sammen med aktuelle norske virksomheter dekker programkontingenter og andre utgifter til driver direktoratet profilerings- og mobiliserings- EU-programmer samt etterslep fra avsluttede EU- arbeid samt koordinerer og fremmer norske programmer. Årlig medlemskontingent for norsk interesser i programmet. Siden 2014 har antallet deltakelse i EU-programmer fastsettes i euro av infrastrukturer i CEF Digital vokst fra 11 i 2015 til EU-kommisjonen på grunnlag av ventet framdrift 21 i 2020, pluss WiFi4EU-initiativet som forvaltes under det enkelte program. Kontingent betales av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. De samlet av Utenriksdepartementet mot senere nyeste infrastrukturene gjelder samarbeid om e- refusjon fra de departementene som er ansvarlige arkivering, blokkjedeteknologi, digital kompe- for de enkelte programmene. tanse, feilinformasjon på nett og Once-Only platt- Programmet Connecting Europe Facility form (OOP, datadeling). (CEF) løper fra 2014–2020 og har tre deler. Nor- I perioden 2014–2020 er 23 norske prosjekter ges deltakelse er begrenset til programdelen CEF tildelt 6 mill. euro fra EU-kommisjonen gjennom Telecom som omfatter områdene bredbånd og programmet. Totalt 82 norske kommuner har fått digitale tjenesteinfrastrukturer (CEF Digital). tildelt til sammen 1 230 000 euro i perioden 2018– Programmet gir finansiell støtte til prosjekter som 2019. Det gjenstår en tildeling i 2020. bidrar til utviklingen av en felles grenseoverskri- ISA2-programmet har i 2019 understøttet fel- dende digital infrastruktur for utveksling av data, lesløsninger for samarbeid mellom europeiske informasjon og tjenester. CEF Digital gir støtte til land, herunder et nettverk (Testa-ng) for sikker utvikling og drift av felleskomponenter på euro- utveksling av informasjon mellom administra- peisk nivå og til nasjonale oppkoplinger mot slik sjoner i EØS-området, blant annet i Schengen- infrastruktur. EU har også etablert støtteordnin- samarbeidet. European Interoperability fra- gen WiFi4EU som gir tilskudd til etablering av mework (EIF), utviklet av ISA2-programmet, er gratis WiFi-soner i medlemsland. Ordningen ble viktig for den nasjonale IT-arkitekturen og nasjo- operativ i 2018 og skal vare ut 2020. Ordningen nalt rammeverk for elektronisk samhandling. Fel- finansieres i hovedsak av CEF, og Norge deltar i les prinsipper, rammeverk og referansearkitektur ordningen på linje med medlemsland. er et viktig grunnlag i utviklingen av nye digitale EU-programmet ISA2 (Samvirkeløsninger og tjenester og infrastrukturer i Norge og i Europa. I felles rammer for europeiske offentlige forvaltnin- arbeidet med å etablere et rammeverk for infor- ger, foretak og borgere som et middel til å moder- masjonsforvaltning og felles datakatalog brukes nisere den offentlige sektor) løper fra 2016–2020. elementer og standarder fra ISA2-programmet. Formålet med programmet er å legge til rette for 2020–2021 Prop. 1 S 139 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

råder: Superdatamaskiner (tungregning), kunstig Budsjettforslag intelligens, cybersikkerhet og tillit, digital trans- I 2020 ble finansieringen av kontingenter knyttet formasjon og digitale ferdigheter. Det totale nor- til Norges deltakelse i Den internasjonale tele- ske bidraget til DEP er av EFTA estimert til union (ITU), Den europeiske post- og teleorgani- 1,943 mrd. kroner. Estimatet er usikkert og vil sasjon (CEPT) og Det europeiske nettverks- og avhenge av endelig budsjett for programmet, valu- informasjonssikkerhetsbyrået (ENISA) bevilget takurser og proporsjonalitetsfaktoren. på posten. Det foreslås at kontingentene i 2021 Regjeringen går inn for full norsk deltakelse i bevilges på kap. 541, post 70. Bevilgningen fore- DEP 2021–27, men det tas et generelt forbehold slås derfor redusert med 15,1 mill. kroner mot en om at endelig beslutning om norsk deltakelse i tilsvarende økning på kap. 541, post 70. EUs programmer 2021–2027 blir tatt etter at EUs Digital Europe Programme (DEP) 2021–27 er langtidsbudsjett er vedtatt. Det vises for øvrig EUs program for digital omstilling og bruk av inn- også til omtale av deltakelse i EUs programmer ovative digitale teknologier i samfunn og nærings- 2021–2027 i Prop. 1 S (2020–2021) for Utenriksde- liv. Initiativet forsøker å korrigere Europas tidli- partementet. Det foreslås en bevilgning på gere investeringsmangler i ny digital teknologi og 56,2 mill. kroner i 2021 til Norges deltakelse i den økende forskjellen mellom tilbud og etter- DEP. spørsel på kapasitet og kompetanse på disse tek- Som følge av at programmene CEF Digital og nologiområdene. Programmet har som mål å eta- ISA2 avsluttes, foreslås det å redusere bevilgnin- blere EU som en pådriver i den digitale transfor- gen med 37,3 mill. kroner. Det gjenstår 22,6 mill. masjonen. Det skal også fremme framtidsrettede kroner til å dekke etterslep i 2021. Bevilgningsfor- digitale teknologier som forventes å ha stor betyd- slaget er usikkert. De endelige kontingentkra- ning for vekst og sysselsetting i Europa de neste vene fra EU-kommisjonen vil foreligge høsten årene. Innsatsen i DEP skal bygge videre på inves- 2021. teringene gjort i Horisont Europa og CEF- og Samlet foreslås det å øke bevilgningen med ISA2-programmene som Norge deltok i ut 2020. 5 mill. kroner til 78,8 mill. kroner, inkludert pri- Programmet har en foreslått total ramme på sjustering. 7,17 mrd. euro i 2021–27 fordelt på fem hovedom-

Kap. 3542 Internasjonalt samarbeid

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Refusjon fra Utenriksdepartementet 2 478 2 259 2 640 Sum kap. 3542 2 478 2 259 2 640

ner gjelder 18 pst. av bidraget til Den internasjo- Post 01 Refusjon fra Utenriksdepartementet nale teleunion, jf. kap. 541, post 70. Det vises for Enkelte bidrag til internasjonale organisasjoner øvrig til omtale under Utenriksdepartementets kan i samsvar med statistikkdirektivene til kap. 151, post 74. OECD/DAC (Development Assistance Commit- Det foreslås en bevilgning på 2,6 mill. kroner i tee) godkjennes som offisiell utviklingshjelp 2021. (ODA). Inntektsanslaget for 2021 på 2,6 mill. kro- 140 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. 543 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Driftsutgifter, kan overføres 214 095 231 933 234 741 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 13 314 15 785 14 942 70 Telesikkerhet og -beredskap, kan overføres 100 846 141 369 125 253 71 Bredbåndsutbygging, kan overføres 249 750 72 Tidlig frigjøring av 700 MHz-båndet, kan overføres 150 000 Sum kap. 0543 728 005 389 087 374 936 Vedrørende 2020: Ved Stortingets vedtak av 19. juni 2020 ble post 70 økt med 90 mill. kroner til 231,4 mill. kroner, jf. Prop. 127 S og Innst. 360 S (2019–2020).

Post 01 Driftsutgifter, kan overføres Post 45 Større utstyrsanskaffelser og Bevilgningen dekker lønn til ansatte, husleie og vedlikehold, kan overføres andre faste driftsutgifter. Nasjonal kommunika- Bevilgningen skal blant annet brukes til måleut- sjonsmyndighet har sitt hovedkontor i Lillesand. styr til tilsynsvirksomhet på frekvensområdet, videreutvikling av Nasjonal kommunikasjonsmyndighets IT-løsninger og IT-utstyr og til utvikling av Budsjettforslag analysemodeller som benyttes i etatens arbeid Bevilgningen ble i 2020 økt med 8,6 mill. kroner med reguleringen av ekommarkedet. for å legge til rette for at Norge blir klargjort for neste generasjons mobilnett (5G). Det foreslås å øke bevilgningen med ytterligere 1,3 mill. kroner Budsjettforslag til dekning av helårsvirkningen av driftsutgifter. Det foreslås å redusere bevilgningen med 1,3 mill. I 2019 ble det bevilget 8,8 mill. kroner til økt kroner som følge av bortfall av engangskostnader IKT-sikkerhet og -beredskap i Nasjonal kommuni- til ny og forsterket nødstrømløsning til Nasjonal kasjonsmyndighet. Det foreslås å øke bevilgnin- kommunikasjonsmyndighets hovedkontor og til å gen med 1,1 mill. kroner til dekning av konse- speile dagens serverløsning hos ekstern leveran- kvensene i 2021. dør. Dette ble bevilget i forbindelse med satsingen Samlet foreslås det en bevilgning på 234,7 mill. i 2019 på økt IKT-sikkerhet og -beredskap. kroner, inkludert endringer som følge av avbyrå- Samlet foreslås en bevilgning på 14,9 mill. kro- kratiserings- og effektiviseringsreformen og pri- ner, inkludert prisjustering. sjustering. Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3543, Post 70 Telesikkerhet og –beredskap, kan post 01, jf. forslag til romertallsvedtak. overføres I forbindelse med forslaget om avvikling av Mer ekstremvær, og ikke minst økt avhengighet Nasjonal kommunikasjonsmyndighets regule- av elektronisk kommunikasjon, gjør at det er ringsfond foreslås det at kap. 543, post 01 tilføyes behov for å styrke beredskapsevnen og øke stikkordet kan overføres i 2021, jf. omtale under robustheten i ekomnettene. Bevilgningen skal kap. 3543, post 01. benyttes til avtaler om sikkerhet og beredskap og til programmet Forsterket ekom. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet inngår avtaler om sikkerhets- og beredskapstiltak med tilbydere av ekomnett og -tjenester utover det som de selv er ansvarlige for i henhold til ekomloven. 2020–2021 Prop. 1 S 141 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Avtalene omfatter administrative og organisato- I program for Forsterket ekom ble det igang- riske beredskapstiltak, lagring og vedlikehold av satt utbygging i seks nye kommuner i 2019 og i 21 transportabelt beredskapsutstyr samt investerin- kommuner i Indre Agder og Finnmark i 2020. ger i ekominfrastruktur og beredskapsmateriell. Totalt er det bevilget midler til slik forsterket Avtalen med Telenor inneholder i tillegg fortifika- mobilberedskap i 62 kommuner siden oppstart i toriske sikringstiltak. 2014. En del av bevilgningen vil benyttes til tiltak i For å legge til rette for fiberkabler til utlandet programmet Forsterket ekom. Med forsterket er det satt av totalt 100 mill. kroner, jf. forutsetnin- ekom menes utvidet reservestrømkapasitet (tre gene i Nasjonal transportplan 2018–2029 og Prop. døgn) for basestasjoner og i hovedsamband. Der 1 S (2017–2018) for Samferdselsdepartementet. det er hensiktsmessig etableres alternative sam- Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har etter en bandsløsninger. Tiltakene gjennomføres i de mest konkurranse i 2020 inngått en kontrakt på om lag sårbare kommunene utpekt gjennom et samar- 30 mill. kroner om etablering av et nytt sjøfiber- beid mellom de enkelte fylkesmenn, Nasjonal samband mellom Kristiansand og Esbjerg i Dan- kommunikasjonsmyndighet, Direktoratet for sam- mark. Sjøfiberkabelen skal være operativ fra star- funnssikkerhet og beredskap og de enkelte tilby- ten av 2022. Tiltaket skal bidra til å redusere sår- derne. Tiltaket gjør nettene mer robuste og styr- barheten med ensidig ruting av ekomtrafikk via ker lokal og regional krisehåndteringsevne med Sverige. mobilkommunikasjon i krisesituasjoner. I 2021 vil I pilot for alternativt kjernenett/transportnett utbyggingen fortsette i nye kommuner. Det lang- er det gjennomført et tiltak som knytter Svalbard- siktige målet er å etablere ett område i alle landets fiberen til to uavhengige transportnett på fastlan- kommuner med forsterket mobilkommunikasjon. det. Piloten har som formål å teste ut løsninger Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan vur- som fører til høyere motstandsdyktighet i norske dere støtte til mobilutbygging på utfartssteder, ekomnett. veistrekninger eller lignende, der kommersielle Midler fra posten har delfinansiert bygging av utbyggere ikke finner det lønnsomt å bygge ut, mobildekning langs en 11 kilometer lang vei mel- men som likevel har stor betydning for nærings- lom Trollstigen og Valldal. Tiltaket vil gjøre det drift, varsling av hendelser, turisme eller andre enklere å komme i kontakt med nødetater og vei- samfunnsviktige forhold. hjelp, og sørge for en tryggere reise for nærings- For årene 2018–2020 er det bevilget totalt liv, turister og folk som ferdes langs veien. 100 mill. kroner til å legge til rette for fiberkabler til utlandet. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har tildelt én kontrakt i 2020. Departementet vur- Budsjettforslag derer nå hvordan resterende midler til tiltaket Rammen for tilrettelegging for fiberkabler til skal benyttes. utlandet var 100 mill. kroner. Satsingen er fullfi- nansiert med de siste 20 mill. kronene som er bevilget i 2020. Det foreslås derfor å redusere Rapport bevilgningen i 2021 med 20 mill. kroner. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet hadde Samlet foreslås det en bevilgning på 125,3 mill. beredskapsavtaler med fem tilbydere for 2019, kroner inkludert prisjustering. Bevilgningen inn- samt avtale om fortifikatoriske sikringstiltak med går ikke i Nasjonal kommunikasjonsmyndighets Telenor. ordning for selvfinansiering.

Kap. 3543 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Diverse gebyrer 290 597 294 Sum kap. 3543 290 597 294 142 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Post 01 Diverse gebyrer Avvikling av reguleringsfondet Nasjonal kommunikasjonsmyndighets utgifter på Nasjonal kommunikasjonsmyndighets regule- kap. 543, postene 01 og 45 dekkes i hovedsak av ringsfond er et hjelpemiddel for å kompensere for inntekter fra sektoravgifter og gebyrer. I tillegg tilfeldige inntekts- og utgiftsvariasjoner. Nasjonal skal inntektene også dekke merverdiavgift som kommunikasjonsmyndighet er den eneste statlige belastes sentralt på kap. 1633, post 01. virksomheten med reguleringsfondsordning, som I selvfinansieringsordningen inngår ikke: ikke er en forvaltningsbedrift. Det foreslås at –10 mill. kroner i refusjon til drift av Radiostøy- Nasjonal kommunikasjonsmyndighet får fullmakt kontrollen til å avvikle reguleringsfondet i 2021, jf. forslag til –0,9 mill. kroner til å veilede fylkeskommunene romertallsvedtak. i forbindelse med tilskudd til bredbåndsutbyg- Det er viktig å sikre at nødvendig fleksibilitet ging. ivaretas, og at alle innbetalte sektoravgifter og gebyrer fra reguleringsfondet går til drift av En del av inntektene som tidligere var kategori- Nasjonal kommunikasjonsmyndighet i henhold til sert som gebyrer, kan mer korrekt kategoriseres regelverket i rundskriv R-112/15 Bestemmelser som sektoravgifter. Det foreslås derfor å redusere om statlig gebyr- og avgiftsfinansiering. Det fore- bevilgningen med 300 000 kroner mot en tilsva- slås derfor i romertallsvedtaket at resterende mid- rende økning av kap. 5570, post 70. Dette vil bedre ler kan inntektsføres på kap. 3543, post 01. Mid- reflektere de faktiske, forventede inntektene på lene kan overføres til senere års anvendelse gjen- de to postene. nom merinntektsfullmakt kombinert med stikkor- Inkludert endringer som følge av avbyråkra- det kan overføres på kap. 543, post 01. tiserings- og effektiviseringsreformen foreslås det Det foreslås samtidig at inntektskravet på kap. en bevilgning på 294 000 kroner i gebyrinntekter. 5570, post 70 settes lavere enn behovet i henhold Dette består i hovedsak av gebyrer knyttet til tilla- til selvfinansieringsordningen tilsier, jf. omtale telser for radioamatører og gebyr for radioutstyr i under kap. 5570, post 70, og at midlene fra regule- luftfartøy. ringsfondet dekker det resterende behovet. Dette sikrer at sektoravgiftene som ekom- og posttilby- derne har betalt inn tidligere går til formålet.

Kap. 5570 Sektoravgifter under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 70 Sektoravgifter Nasjonal kommunikasjonsmyndighet 236 256 247 880 242 148 Sum kap. 5570 236 256 247 880 242 148

nistrere ordningen inntektsføres på kap. 5570, Post 70 Sektoravgifter Nasjonal post 70. kommunikasjonsmyndighet Som følge av forslaget om avvikling av Nasjo- Sektoravgiftene og gebyrene skal i hovedsak nal kommunikasjonsmyndighets reguleringsfond dekke Nasjonal kommunikasjonsmyndighets og at resterende midler på reguleringsfondet skal utgifter som er budsjettert på kap. 543, postene inntektsføres på kap. 3543, post 01, jf. omtale 01 og 45, og merverdiavgift på kap. 1633, post 01. under kap. 3543, post 01, vil det være et midlerti- Nasjonal kommunikasjonsmyndighet admi- dig behov for å sette inntektskravet på posten nistrerer og tildeler 5-sifrede nummer direkte til lavere enn behovet i henhold til selvfinansierings- organisasjoner og virksomheter. Inntektene ordningen tilsier. En midlertidig nedjustering av føres på kap. 5583 Særskilte avgifter i bruk av inntektskravet bidrar til å utligne «inntektsover- frekvenser, post 70 Avgift på frekvenser mv. Sek- skuddet» som kunne oppstått dersom det kreves toravgifter for å dekke kostnadene med å admi- sektoravgifter tilsvarende full inntektsdekning i 2020–2021 Prop. 1 S 143 Kommunal- og moderniseringsdepartementet henhold til selvfinansieringsordningen samtidig Det vises til omtale av forslag om bevilgnings- med at midlene på reguleringsfondet inntektsfø- endringer knyttet til satsingen på økt IKT-sikker- res på kap. 3543, post 01. Dette bidrar til at mid- het i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet på kap. lene som er innbetalt av avgiftsobjektene tidligere, 543, postene 01 og 45, blant annet som følge av går til drift av Nasjonal kommunikasjonsmyndig- bortfall av engangskostnader til ny og forsterket het. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen nødstrømløsning. Som følge av at Nasjonal kom- med 8 mill. kroner. munikasjonsmyndighet i all hovedsak er finansi- Det foreslås å øke bevilgningen med 300 000 ert gjennom sektoravgifter, innebærer endringene kroner mot en tilsvarende reduksjon av kap. 3543, at også sektoravgiftene må reduseres. Det fore- post 01 for bedre å reflektere de faktiske, forven- slås derfor å redusere bevilgningen med 500 000 tede inntektene på de to postene, jf. omtale under kroner. kap. 3543, post 01. Samlet foreslås det å redusere bevilgningen Det foreslås å øke bevilgningen med 800 000 med 5,7 mill. kroner, inkludert prisjustering. Sek- kroner i forbindelse med helårsvirkning av klar- toravgiftene anslås til 242,1 mill. kroner i 2021. gjøring for neste generasjons mobilnett (5G), jf. omtale under kap. 543, post 01. 144 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Programkategori 13.45 Personvern

Utgifter under programkategori 13.45 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 20/21 545 Datatilsynet 58 959 66 478 66 487 0,0 546 Personvernnemnda 1 961 2 564 2 564 0,0 Sum kategori 13.45 60 920 69 042 69 051 0,0

Inntekter under programkategori 13.45 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 20/21 3545 Datatilsynet 4 077 Sum kategori 13.45 4 077

oppmuntre til utarbeidelse av atferdsnormer og Ansvarsområder mekanismer for personvernsertifisering, holde Kommunal- og moderniseringsdepartementet har seg orientert om utviklingen på personvernområ- det overordnede ansvaret for personvernpolitik- det og delta i internasjonalt personvernsamarbeid. ken og ansvaret for personopplysningsforskrif- Personvernnemnda er klageorgan for vedtak ten, samt administrativt ansvar for Datatilsynet og fattet av Datatilsynet. Nemndas oppgaver og orga- Personvernnemnda. Formålet med arbeidet er å nisering følger av personopplysningsloven § 22 bidra til at personvernhensyn ivaretas i politikk- med forskrifter. og regelverksutforming. Ansvaret for personopp- Departementet legger årlig fram en melding lysningsloven ligger i Justis- og beredskapsdepar- til Stortinget om Datatilsynets og Personvernnem- tementet. Personvern er sektorovergripende, og ndas virksomhet. det enkelte departement har ansvaret for at per- Programkategorien omfatter bevilgninger til sonvernregelverket følges og at personvernhen- Datatilsynet og Personvernnemnda. syn ivaretas i deres sektor. Kommunal- og moderniseringsdepartementets personvernarbeid er nært knyttet til departementets arbeid med for- Utviklingstrekk og utfordringer valtningspolitikk og IT-politikk. Stadig flere tjenester og teknologiske hjelpemid- Datatilsynet er et faglig uavhengig forvalt- ler er koblet til internett. Innbyggernes bruk av ningsorgan opprettet i medhold av personopplys- disse genererer enorme informasjonsmengder. ningsloven § 20 jf. personvernforordningen artik- Mye av informasjonen er tilsynelatende ikke per- kel 51. Tilsynet skal kontrollere at personvernre- sonidentifiserbar, men kan likevel med enkle hjel- gelverket følges, veilede om behandling av per- pemidler knyttes til identifiserbare enkeltperso- sonopplysninger og behandle klager på behand- ner. Informasjonen er verdifull i produksjon og ling av personopplysninger. De skal også utvikling av en rekke tjenester. Enkel og rimelig 2020–2021 Prop. 1 S 145 Kommunal- og moderniseringsdepartementet tilgang til enorme mengder data kan utfordre per- pst. i 2019. Det er derfor nødvendig å fortsette sonvernet og innbyggernes tillit til at personver- arbeidet for at de som behandler personopplysnin- net ivaretas. Samtidig åpner teknologi muligheter ger skal kjenne regelverket og forstå viktigheten for å ivareta personvernet, og derigjennom hånd- av å iverksette tiltak for å etterleve reglene. tere mange av de utfordringene registrering og Internasjonal informasjonsutveksling øker behandling av personopplysninger kan by på. Per- med økende internasjonal handel. Et stort antall sonvernregelverket forutsetter bruk av innebygd utenlandske aktører er involvert i behandling av personvern og personvern som standardinnstil- personopplysninger som ledd i norske borgeres ling. Løsninger skal designes slik at personvern- bruk av digitale tjenester. Internasjonalt person- hensyn ivaretas og personvernvennlige alternati- vernregelverk har stor betydning også for norske ver er forhåndsprogrammerte førstevalg. borgere og virksomheter. Personopplysningslo- Digitale tjenester er effektivt både for innbyg- ven gjennomfører EUs forordning 2016/679 om gerne og forvaltningen. Bruk av digitale løsninger vern av personopplysninger i norsk rett. Forord- forutsetter at innbyggerne har tillit til systemene ningen forutsetter et betydelig samarbeid mellom og teknologien. Stabile, pålitelige og personvern- europeiske personvernmyndigheter både for å vennlige systemer er grunnleggende for innbyg- løse enkeltsaker og mer overordnede person- gernes vilje til elektronisk samhandling med både vernutfordringer. Datatilsynet er en aktiv bidrags- forvaltningen og næringslivet. Difi-rapport 2019:8, yter i det viktige europeiske personvernsamarbei- Innbyggerundersøkelsen 2019, viser en liten ned- det. Slikt samarbeid er avgjørende for at vi skal gang i innbyggernes tillit til at det offentlige sikrer lykkes med å ivareta norske borgeres personvern. deres personvern, fra 67 pst. i 2015 og 2017 til 63

Mål og rapportering, strategier og tiltak Tabell 6.10 Mål for programkategori 13.45 Personvern

1. Et godt personvern for alle

– All behandling av personopplysninger skal ha Mål 1 Et godt personvern for alle et rettslig grunnlag. Personvern som menneskerett følger av både Den – Den som behandler personopplysninger, skal europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel gi de registrerte innsyn i opplysningene som er 8 og av Grunnloven § 102. Personvernhensyn gjør lagret om dem, og gi forståelig informasjon om seg gjeldende på alle områder der personopplys- behandlingen. ninger samles inn og behandles. Regler både i – Registrerte personopplysninger skal være kor- Grunnloven, personopplysningsloven og i særlov- rekte. Feil skal rettes. givning skal beskytte den enkelte mot at person- – Informasjonssikkerhet skal ivaretas. Systemer vernet blir krenket ved behandling av personopp- og rutiner for ivaretakelse av personvernregel- lysninger, og ivareta enkeltindividets personlige verket skal dokumenteres. integritet. Kjennskap til og forståelse for reglene – Når nye teknologiske løsninger utvikles, skal er viktig. Departementets arbeid skal støtte opp det legges vekt på innebygd personvern og per- om Datatilsynets aktiviteter og tiltak i samsvar sonvern som standardinnstilling. med de oppgaver tilsynet er gitt i personvernregelverket. Personopplysningsvern, som personopplys- Rapport, strategier og tiltak ningsloven og personvernforordningen ivaretar, Det ligger store verdier i god bruk av personopp- og vern av den personlige integritet, privatliv og lysninger, og mulighetene er mange. De kommer- familieliv, er grunnleggende og nødvendige ver- sielle driverne for innsamling og bruk av opplys- dier i et demokratisk samfunn. Noen prinsipper ninger er sterke. Gode rettslige rammer for å står sentralt i lovgivningen: sikre ivaretakelse av personvernet er derfor vik- – Personopplysninger kan bare samles inn og tig. Samtidig kan det synes som at mange opple- brukes til klart definerte formål som er saklig ver regelverket som krevende å forstå og etter- begrunnet i den behandlingsansvarliges virk- leve, noe som kan medføre at det potensialet som somhet. ligger i riktig bruk av data ikke utnyttes til fulle. 146 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Regulatoriske sandkasser gir mulighet for å prøve er en sårbar gruppe, og uriktig behandling av per- ut nye teknologier og/eller nye forretningsmodel- sonopplysninger kan få store negative konsekven- ler innenfor gitte rammer og under kyndig veiled- ser. Tilsynet har ilagt flere kommuner overtredel- ning. En regulatorisk sandkasse for personvern sesgebyr for ikke å ha ivaretatt barn og unges per- og kunstig intelligens kan derfor være et virke- sonopplysningssikkerhet. Det er over flere år dre- middel for å legge til rette for utforsking av mulig- vet omfattende informasjonsarbeid rettet mot heter som ligger i innovativ bruk av personopplys- kommunesektoren, og tilsynet har arrangert en ninger. Slike sandkasser er også trukket fram rundebordskonferanse med mål om gjensidige som et virkemiddel i regjeringens strategi for læring mellom kommunene. Arbeidet for å øke kunstig intelligens. Departementet legger nå til bevisstheten om og forståelsen for ivaretakelse av rette for at det kan opprettes en slik sandkasse personvernhensyn på alle nivåer i kommunal sek- hos Datatilsynet. Tiltaket finansieres ved midler tor vil fortsette. fra kap. 541 post 22 samt bidrag fra flere andre I helsesektoren har den enkelte liten selvbe- departementer. stemmelse, samtidig som helseopplysninger er Et oppdatert regelverk, Datatilsynets virksom- særlig beskyttelsesverdige personopplysninger. het, Personvernnemnda som uavhengig over- Datatilsynet har tett kontakt med sentrale aktører prøvingsinstans, og et robust internasjonalt per- i sektoren, og har særlig fulgt opp arbeidet i helse- sonvernsamarbeid skal bidra til å sikre et forsvar- analyseplattformen og helsedataprogrammet. lig personvern. Både offentlige og private virk- Både tilsynet og departementet vektlegger arbei- somheter har ansvar for å kjenne og handle i sam- det for godt personvern i helsesektoren. svar med personvernlovgivningen. Informasjon Om lag 20 pst. av alle veiledningshenvendelser om behandling av egne personopplysninger er Datatilsynet mottar gjelder personvern i arbeidsli- grunnleggende for å ivareta eget personvern. vet, særlig innsyn i epostkasse, GPS-sporing og Datatilsynet legger derfor stor vekt å gjøre både kameraovervåkning på arbeidsplassen. Tilsyns- rettighetene og pliktene i personvernregelverket myndigheten har deltatt i utviklingen av en veile- kjent. der om kontroll og overvåking i arbeidslivet, og Hensynet til personvern må balanseres med lagt ned et betydelig arbeid i å utvikle datatilsy- hensynet til effektivitet og informasjonsutveks- net.no slik at både arbeidsgivere og arbeidstakere ling. Det er viktig å undersøke hvordan person- kan finne god informasjon. vernregelverket etterleves i praksis. Det er også Både departementet og Datatilsynet arbeider viktig å undersøke i hvilken grad borgerne forstår så vel nasjonalt som internasjonalt for et oppdatert hvordan personopplysninger om dem behandles, regelverk som ivaretar den enkeltes personvern. og om de, basert på informasjonen de får, er i Effektiv håndheving av reglene forutsetter en stand til å ivareta eget personvern. Regjeringen kompetent sektormyndighet med tilstrekkelige har derfor nedsatt en personvernkommisjon som ressurser. Datatilsynets mål er å påvirke og ta skal utrede personvernets stilling på utvalgte lederrollen i noen utvalgte internasjonale proses- områder. Kommisjonen kan også foreslå tiltak for ser for å fremme bedre personvern. Tilsynet har å bedre borgernes personvern dersom det er nød- ledet Det europeiske personvernrådets arbeid vendig og mulig innenfor det internasjonale regel- med to sentrale veiledere, og deltar dessuten verket Norge er forpliktet av på personvernområ- aktivt i viktige ekspertgrupper. De deltar også i det. flere andre internasjonale fora, blant annet det vik- Datatilsynet har avdekket at mange virksom- tige samarbeidet mellom personvern-, konkur- heter i både offentlig og privat sektor har mangel- ranse- og forbrukermyndigheter. Datatilsynet er fulle rutiner for behandling av personopplysnin- videre involvert i behandlingen av flere store, ger. Tilsynsmyndigheten legger derfor vekt på å overnasjonale enkeltsaker, blant annet mot store, informere om verdien av og plikten til å ha gode internasjonale aktører. Departementet deltar i og dokumenterte rutiner for behandling av per- personvernarbeid på EU-/EØS-nivå og i OECD. sonopplysninger. Trygg behandling av personopp- Personvernnemnda er en del av det nasjonale lysninger er sentralt for borgernes tillit til forvalt- virkemiddelapparatet for effektiv håndheving av ning. Dette gjelder ikke minst i kommunene som personvernregelverket. Nemndas oppgave er å behandler store mengder informasjon om innbyg- behandle klager over vedtak fattet av Datatilsynet. gerne sine for å kunne levere gode tjenester. I 2019 ferdigbehandlet nemnda 20 saker. Datatil- I 2019 har Datatilsynet særlig prioritert arbeid synets vedtak ble opprettholdt i 15 av disse. Antall med personvern for barn og unge, personvern i klagesaker og omgjøringer er meget lavt sett i for- helsesektoren og personvern i arbeidslivet. Barn hold til at Datatilsynet fattet 285 vedtak i 2019. 2020–2021 Prop. 1 S 147 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Personvernnemnda legger stor vekt på kvalitet i saken. Departementet legger derfor betydelig vedtakene sine og har som ambisjon å skrive fag- vekt på å sikre at nemnda er sammensatt med lig gode vedtak som kan gi veiledning i senere lik- bred kompetanse slik at den er i stand til å foreta nende saker. Departementet mener dette er en gode avveininger av ulike, og til dels motstri- riktig prioritering, siden nemndas vedtak i de aller dende, hensyn. fleste av sakene innebærer endelig avgjørelse av

Kap. 545 Datatilsynet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Driftsutgifter 58 959 66 478 66 487 Sum kap. 0545 58 959 66 478 66 487

Datatilsynet har både tilsyns- og ombudsoppga- ver. Tilsynsoppgavene følger blant annet av per- Post 01 Driftsutgifter sonopplysningsloven og personvernforordnin- Bevilgningen dekker drift av løpende oppgaver gen, pasientjournalloven, helseregisterloven, hel- samt drift av en regulatorisk sandkasse for per- seforskningsloven, politiregisterloven og lov om sonvern og kunstig intelligens. Schengen informasjonssystem. Tilsyn, saksbe- Inkludert endringer som følge av avbyråkra- handling og andre virkemidler brukes for kontroll tiserings- og effektiviseringsreformen og prisjus- av at regelverket blir fulgt og at mangler rettes. tering, foreslås det en bevilgning på 66,5 mill. kro- Ombudsrollen krever at det tas tydelig stilling i ner. personvernspørsmål, og at virksomheten deltar i den offentlige personverndebatten.

Kap. 3545 Datatilsynet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Inntekter ved oppdrag 4 077 Sum kap. 3545 4 077

Post 01 Inntekter ved oppdrag Inntektene er innbetalte overtredelsesgebyrer og tvangsmulkt i forbindelse med overtredelser og unnlatelse av å etterleve personvernregelverket. 148 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. 546 Personvernnemnda

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Driftsutgifter 1 961 2 564 2 564 Sum kap. 0546 1 961 2 564 2 564

Personvernnemnda har sju medlemmer oppnevnt for fire år. Leder og nestleder er oppnevnt av Stor- Post 01 Driftsutgifter tinget, mens de øvrige medlemmene er oppnevnt Bevilgningen dekker i hovedsak lønns- og driftsut- ved kgl. res. Nåværende medlemmer er oppnevnt gifter til nemndas sekretariat, reiseutgifter og for perioden 2017–2020. Nemnda er sammensatt godtgjørelse til nemndas medlemmer, samt even- med variert kompetanse og er godt rustet til å tuelt dekning av sakskostnader der dette tilkjen- foreta krevende avveininger mellom personvern nes. og andre viktige samfunnshensyn. Inkludert endringer som følge av avbyråkra- tiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering, foreslås det en samlet bevilgning på 2,6 mill. kroner. 2020–2021 Prop. 1 S 149 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

Utgifter under programkategori 13.50 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 20/21 550 Omstillingsdyktig næringsliv og lokalsamfunn i distriktene 653 113 553 Regional- og distriktsutvikling 490 879 1 193 946 1 252 807 4,9 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling 32 478 92 752 94 179 1,5 Sum kategori 13.50 1 176 470 1 286 698 1 346 986 4,7

Målet med regional- og distriktspolitikken er regional balanse gjennom vekstkraft, likeverdige Ansvarsområder levekår og bærekraftige regioner i hele landet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har En bærekraftig region har en balansert befolk- en samordningsrolle i saker som har betydning ningssammensetning og forvalter menneskelige for regional- og distriktspolitiske mål, og skal ressurser og naturressurser for utvikling og ver- bidra til at regjeringens politikk i sum støtter opp diskaping nå og i framtiden. Dette vil legge til under disse målene. Departementet har også et rette for å opprettholde hovedtrekkene i boset- spesielt ansvar for å koordinere regjeringens tingsmønsteret. En vellykket regional- og dis- arbeid med lokalisering av statlige arbeidsplasser, triktspolitikk forutsetter innsats på en rekke poli- arbeide for at EØS-regelverket for regionalpolitisk tikkområder. Blant annet er satsing på samferd- offentlig støtte gir handlingsrom for regional- og sel, vekstfremmende skatte- og avgiftspolitikk, distriktspolitikken, og å samordne regjeringens gode helsetjenester, utdanning, forskning, digita- innsats i Nord-Norge. lisering og innovasjon viktig for å få til en god Fylkeskommunene har ansvar for å legge til regional utvikling og regional balanse. Inntekts- rette for verdiskaping og samfunnsutvikling i sine systemet for kommuner og fylkeskommuner og fylker, også gjennom internasjonalt arbeid. Fyl- den differensierte arbeidsgiveravgiften har stor keskommunene skal, ut fra regionale utfordringer betydning. Regjeringen har iverksatt en rekke til- og strategier, gi oppdrag og fordele delegerte tiltak for å støtte bedrifter og ansatte i en periode skudd som skal mobilisere og utvikle bedrifter og med strenge smitteverntiltak som følge av virus- gründere. Departementet har ansvar for både utbruddet. I tillegg til generelle tiltak som treffer geografisk avgrensede og landsdekkende hele landet, inkluderer dette tiltak som treffer næringsrettede virkemidler som skal bidra til ver- næringslivet i distriktene spesielt, blant annet diskaping i alle deler av landet. Innovasjon Norge, sesongbasert jordbruk og reiseliv. Vedlegg 1.1 Siva og Norges forskningsråd forvalter virkemid- gir en oversikt over virkemidler under andre lene på oppdrag fra fylkeskommunene og departe- politikkområder som enten er begrunnet i dis- mentet. Innovasjon Norge skal utløse bedrifts- og triktspolitiske mål, eller som er særlig viktige for samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling distriktsområder. Samlet foreslår regjeringen å og regionenes næringsmessige muligheter. Siva bevilge om lag 46 mrd. kroner til dette, en vekst skal, gjennom fysisk og organisatorisk infrastruk- på om lag 3 pst. fra 2020. tur, utvikle oppstarts- og innovasjonsmiljøer og bedriftsfellesskap. Forskningsrådet skal arbeide 150 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet for at næringslivet etterspør mer forskning og Kompetent og relevant arbeidskraft er en for- kunnskap, at bedriftene forsker mer og at utsetning for vekst og for å gjennomføre nødven- forskningsresultater i større grad blir tatt i bruk. dige endringer i offentlig sektor og i næringslivet, Kompetanse Norge forvalter ordningen med kom- noe som kan være særlig utfordrende for små petansepiloter, som retter seg mot manglende bedrifter i distriktene. Mange distriktsområder samsvar mellom etterspørsel og tilbud av kompe- har også strukturelle utfordringer på grunn av tanseutviklende tiltak for virksomheter i Distrikts- små og ensidige næringsmiljøer, små markeder Norge. og store avstander til kompetansemiljøer, investo- Kommunene skal være en pådriver for lokal rer og andre samarbeidspartnere. Dette gjelder samfunns- og næringsutvikling. særlig i Nord-Norge, med lange avstander mellom Kompetansesenter for distriktsutvikling (Dis- sentra og mange små lokalsamfunn samt lavere triktssenteret) skal arbeide for at kommunene blir tilgang på kompetent arbeidskraft og kapital. Det gode samfunnsutviklere. Senteret skal bidra til å gjør det krevende å utnytte ressursene for vekst koordinere og målrette lokal utviklingsinnsats og verdiskaping, samt å omstille seg når det skjer gjennom samarbeid, nettverksbygging og erfa- endringer i markeder, teknologier eller ressurs- ringsutveksling samt bidra med faglige innspill til og kompetansetilgang. En omstilling mot det nasjonal politikkutvikling. Distriktssenteret forval- grønne skiftet skaper muligheter for teknologiut- ter også Merkur-programmet, som skal sikre til- vikling og nye arbeidsplasser, men også utfordrin- gang til grunnleggende private tjenester, med ger knyttet til selve omstillingen og utvikling av ny vekt på dagligvarer og drivstofftilbud, i områder kunnskap og kompetanse. med få innbyggere. Tilgangen på privat risikokapital er ofte dårli- gere i distriktsområder. Avstandsulemper gir Utviklingstrekk og utfordringer investorer og banker dårligere tilgang til stedsre- levant informasjon. Lavere annenhåndsverdi på Utfordringer for vekstkraft blant annet eiendom, bygg og maskiner gir også Før virusutbruddet var det høy sysselsetting og høyere risiko. Nyetablerte bedrifter vokser ofte lav arbeidsledighet i Norge, ikke minst i distrik- raskere og har høyere produktivitet enn virksom- tene. Verdiskapingen i norsk økonomi har falt hetene de erstatter. De kan derfor trenge kapital kraftig som følge av virusutbruddet og omfat- for å realisere prosjekter og vekstområder. tende smitteverntiltak. Store deler av næringslivet De regionale forskjellene i FoU-investeringene over hele landet er eller har vært rammet. Sterk i næringslivet er relativt store, noe som blant vekst i antall permitterte ga våren 2020 den høy- annet har sammenheng med næringsstrukturen. este registrerte ledigheten siden andre verdens- Nivået på investeringer i FoU henger også krig. Sammenfallende med virusutbruddet falt sammen med kompetansenivå, finansieringsmu- oljeprisen kraftig, noe som særlig rammet maritim ligheter og kjennskap/nærhet til FoU-institusjo- næring og leverandørindustrien. Oppmykingen av ner. Manglende samhandling mellom bedrifter, smitteverntiltakene, sammen med de kraftfulle forsknings- og utviklingsmiljø og offentlige aktø- økonomiske krisepakkene, har bidratt til at aktivi- rer begrenser innovasjons- og omstillingsevnen. teten i norsk økonomi er på vei opp. Dette har gjort at folk har kommet tilbake i jobb over hele landet. Men fortsatt står mange uten jobb, mange Grenseregionale utfordringer bedrifter sliter med betydelig svikt i omsetningen Landegrenser og kulturforskjeller kan være hin- og usikkerheten om utviklingen framover er uvan- dre for flyt av varer, tjenester, kapital og personer, lig stor. og dermed samlet økonomisk vekst i grenseregio- Ledigheten i Distrikts-Norge i kjølvannet av ner. Virusutbruddet og ulike regler mellom lan- virusutbruddet er sammensatt. Gjennom hele dene som følge av utbruddet, har ytterligere våren var det den absolutt laveste ledigheten i lite begrenset mobiliteten for befolkning og nærings- sentrale distriktsområder. Samtidig var det også i liv mellom Norge og andre land og vanskeliggjort distriktskommuner man hadde den absolutt høy- internasjonalt samarbeid. De fleste grensekom- este ledigheten. Reiseliv, offshore leverandørin- munene ligger i det distriktspolitiske virkeområ- dustri og annen industri var gjerne fellesnevnere det og har naturlige samarbeidspartnere i Norges for disse kommunene. Ledigheten har sunket naboland. Dette er særlig tydelig i Nord-Norge, siden toppen i mars og april. Fortsatt er det de der mange utfordringer best løses gjennom inter- minst sentrale distriktsområdene som har den nasjonalt samarbeid. høyeste og laveste arbeidsledigheten. 2020–2021 Prop. 1 S 151 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

bistand og pleie. Færre personer i arbeidsfør Utfordringer for lokal utviklingskapasitet og velfun- alder og økt konkurranse om arbeidskraften kan gerende tjenestetilbud i distriktene gjøre det utfordrende for distriktskommuner å Distriktsområder er preget av lange avstander til sikre innbyggerne likeverdige velferdstjenester. større sentra og små markeder for private og Kommuner med små administrasjoner og fag- offentlige tjenester. Dette reduserer grunnlaget miljøer kan ha mindre kapasitet til å tilegne seg for tilbudet av offentlige og private tjenester. oppdatert kunnskap og erfaringer med å drive Framover vil endringer i befolkningssammenset- helhetlig samfunnsutvikling. Et eksempel er ningen, særlig i distriktsområder, innebære beredskapsplanlegging, der konsekvenser av kli- færre personer i arbeidsfør alder per pensjonist. maendringene gir behov for tilpasning til og En økende andel eldre kan øke behovet for beredskap for økt nedbør, vind og skred.

Mål og rapportering, strategier og tiltak Tabell 6.11 Mål for programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

1. Vekstkraftig næringsliv, verdiskaping og attraktive arbeidsmarkeder i regioner og distrikter 2. Regional utvikling over landegrensene og i nordområdene 3. Styrket utviklingskapasitet og velfungerende tjenestetilbud i distriktene

rettet mot små bedrifter i Distrikts-Norge. Formå- Mål 1 Vekstkraftig næringsliv, verdiskaping og let er å styrke tilgangen på relevant og kompetent attraktive arbeidsmarkeder i regioner og distrikter arbeidskraft. Se kap. 553, post 62 Kompetanse- Regjeringen vil bidra til vekstkraftig næringsliv, piloter. verdiskaping og attraktive arbeidsmarkeder i hele Departementet gir Innovasjon Norge og landet. Dette krever en koordinert innsats fra Forskningsrådet i oppdrag å forvalte virkemidler flere departementer. Fylkeskommunene har en som bidrar til innovasjon, verdiskaping og omstil- viktig oppgave i å utarbeide og iverksette strate- lingsevne, gjennom samarbeid mellom bedrifter, gier og tiltak tilpasset den enkelte regions sær- forskningsmiljøer, næringsliv og offentlig sektor. egne utfordringer og muligheter. Se kap. 553, post 74 Klynger og innovasjon.

Rapport, strategier og tiltak Kunnskapsutvikling og kunnskapsspredning Regionalt tilpasset næringspolitikk Regjeringen har satt ned et utvalg som skal Fylkeskommunene samarbeider med Innovasjon utrede betydningen privat næringsliv har for Norge og Siva om tilpasning av næringsrettede vir- levende og bærekraftige lokalsamfunn. Utvalget kemidler. Disse er særlig rettet mot små bedrifter i skal beskrive næringslivets utvikling i ulike deler distriktene, og har over tid gitt gode resultater for av landet, hvilke næringer som er viktige for Dis- verdiskaping og sysselsetting. Virkemidlene bidrar trikts-Norge, og på hvilken måte de er viktige. til arbeidsplasser og tilgang på tjenester, gjennom å Betydningen av å være en del av nasjonale og redusere bedriftenes risiko i forbindelse med nyvin- internasjonale verdikjeder skal kartlegges, og ning, vekst og kunnskapsutvikling. Se nærmere utvalget skal vurdere hva som fremmer eller omtale under kap. 553, post 61 Mobiliserende og hemmer lønnsom næringsvirksomhet i distrik- kvalifiserende næringsutvikling, og rapportering tene. Formålet er en bedre forståelse av hvordan under kap. 550, post 62 og 70 og kap. 553, post 74. det best kan legges til rette for lønnsom og bære- Regional omstilling skal bidra til etablering av kraftig næringsutvikling i distriktene, og for nye arbeidsplasser og styrke næringsgrunnlaget hvordan bærekraftig utnytting av naturressur- i kommuner og regioner som opplever stor ned- sene kan gi positive virkninger for lokalsamfun- gang i sysselsettingen. Omstillingsprosjektene nene. Utvalget skal levere sin rapport høsten sikret og/eller skapte 402 arbeidsplasser i 2019. 2020. Se kap. 553, post 65 Omstilling. Gjennom veileder for smart spesialisering, Departementet startet i 2020 en ny treårig ord- regionalt utviklingsverksted, regjeringens kon- ning (2020–2022) med kompetansepiloter særlig taktkonferanse og politisk dialog med KS arbeider 152 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet departementet for å tilrettelegge for fylkeskom- Pilot Statens hus er en ordning for styrket munenes samfunnsutviklerrolle. samarbeid og eventuelt samlokalisering av mindre avdelinger av statlige etater i samme bo- og arbeidsmarkedsregion. Statens hus er et ledd i Distriktsindeksen regjeringens oppfølging av Granavolden-plattfor- Distriktsindeksen er et uttrykk for graden av dis- men om statlig lokaliseringspolitikk, og ble pre- triktsutfordringer i en kommune. Den ble revidert sentert i Meld. St. 5 (2019–2020) Levende lokal- i 2020, og er presentert i kommuneproposisjonen samfunn for fremtiden – Distriktsmeldingen. Regje- for 2021. Distriktsindeksen er satt sammen av to ringen skal etablere pilot Statens hus, med en typer indikatorer som måler kommunenes dis- varighet på inntil fire år. Pilot Statens hus etable- triktsutfordringer. Indikatorene er knyttet til geo- res i Narvik, Orkland, Stad og Lyngdal. Se kap. grafiske ulemper (sentralitet), dvs. kommuner 553, post 65 Omstilling. med lite befolknings- og markedsgrunnlag og lang reiseavstand til andre eller større sentra, og samfunnsutfordringer som følger av geografi- Mål 2 Regional utvikling over landegrensene og i ulempene. Indeksen brukes til å fordele dis- nordområdene triktspolitiske virkemidler, og blir tilpasset formå- Regjeringen vil bidra til regional utvikling gjen- let med de enkelte tilskuddene. Den vil også bli nom samarbeid over landegrensene og i nordom- brukt i forbindelse med revisjonen av virkeområ- rådene. dene for distriktsrettet investeringsstøtte og ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. For Rapport, strategier og tiltak distriktstilskuddene i inntektssystemet benyttes inntil videre den gamle distriktsindeksen fra 2017, Styrking av samarbeid over landegrenser gjennom jf. omtalen av distriktstilskudd for Sør- og Nord- Interreg-program Norge på kap. 571, post 61 og post 62. De fleste grensekommuner er også distriktskommuner. Samarbeid om felles utfordringer over landegrensene som offentlig tjenesteyting, eller en Internasjonale rammebetingelser felles forvaltning av ressurser som krysser en EØS-regelverket for offentlig støtte regulerer grense, kan være viktig for innbyggere eller offentlige myndigheters mulighet til å gi støtte til næringsaktører i disse grenseområdene. enkelte foretak eller næringer for å sikre like kon- Interreg-programmene er en arena for å kurranse- og rammevilkår i hele EØS-området. styrke grenseregionalt samarbeid. Den norske Regelverket er nå oppe til revisjon. Departemen- deltakelsen i flere Interreg-program har gitt økt tet jobber opp mot EU-kommisjonen og ESA for å samarbeid om etablering og utvidelse av økono- sikre tilstrekkelig handlingsrom som kan gi gode miske klynger, høyere utdanning og opplærings- rammebetingelser for ordninger som differensi- sentre, offentlige tjenester, rådgivningstjenester ert arbeidsgiveravgift og distriktsrettet investe- for bedrifter og gründere og samarbeidsnettverk ringsstøtte. mellom forskningsinstitusjoner. I nordisk sammenheng har samarbeid om sivil beredskap, helsetjenester og mobilitet i arbeidsmarkedet Lokalisering av statlige arbeidsplasser vært sentrale tema. Interreg gir i tillegg prosjekt- Regjeringen har fulgt opp de høye ambisjonene i deltagere tilgang på kompetanse, verktøy for sam- Granavolden-plattformen. Det er et mål å sikre en arbeid og tilgang på samarbeidspartnere, og er et god regional fordeling av statlige kompetansear- viktig virkemiddel for å introdusere aktører i beidsplasser, også utenfor de største byene, og å distriktene til internasjonalt arbeid (spørreunder- redusere negative, samlede virkninger av struktu- søkelse til fylkeskommunene i 2019). Deltagelsen rendringer for berørte kommuner og regioner. bidrar også til å ivareta norske interesser i EUs Utflytting fra Oslo eller sentrale kommuner i Oslo- regionalpolitikk. området skal alltid vurderes når statlige etater Samfunnseffektene av programmene er bred- skal reorganiseres. spektret, som nye produkter og tjenester og opp- Regjeringen følger opp plan for lokalisering av graderte utdanningstilbud, sertifisering av grøn- statlige arbeidsplasser (lagt fram i 2017) og arbei- nere reiselivsprodukter, gode kulturtilbud, økt der for ytterligere utflyttinger. Regjeringen har så produktivitet og verdiskaping. I fylkeskommune- langt vedtatt å lokalisere om lag 1 230 arbeids- nes forvaltning av Interreg-programmene ivaretas plasser utenfor Oslo. en rekke miljøkriterier. Se rapportering fra de 2020–2021 Prop. 1 S 153 Kommunal- og moderniseringsdepartementet enkelte programmene under kap. 553, post 63 Interreg og Arktis 2030 og kap. 553, post 76 Nor- Mål 3 Styrket utviklingskapasitet og velfungerende disk og europeisk samarbeid. tjenestetilbud i distriktene Interreg er et viktig instrument for å løse felles Alle kommuner skal ha et velfungerende tjeneste- lokale og regionale utfordringer på tvers av lande- tilbud tilpasset lokale behov og forutsetninger, og grenser i våre nærområder, ikke minst i distrikts- kommunene bør ha utviklingskapasitet til å legge områder. Regjeringen vil videreføre Norges delta- til rette for tilpasning, nytenking og innovasjon i kelse i Interreg i perioden 2021–2027. kommunens tjenester og arbeidsformer. Regjerin- gen vil bidra til styrket utviklingskapasitet og velfungerende tjenestetilbud i distriktene. Nordområdene er et viktig strategisk ansvarsområde Regjeringen vil, i tråd med Granavolden-plattformen og nordområdestrategien (2017), arbeide Rapport, strategier og tiltak for at Nord-Norge blir en av Norges mest ska- Meld. St. 5 (2019–2020) Levende lokalsamfunn for pende og bærekraftige regioner. Regjeringen fremtiden – Distriktsmeldingen viser helheten i samarbeider med andre land for å ivareta norske regjeringens arbeid for å styrke utviklingskapasi- interesser i nord, og sikre at Arktis forblir en fre- teten og bidra til velfungerende tjenestetilbud i delig og stabil region. Regjeringens samlede distriktene. Kommunal og moderniseringsdepar- budsjett omfatter forslag til en rekke tiltak som tementet har et spesielt ansvar for å fremme støtter opp om videre utvikling i nord. I budsjet- utviklingsarbeid lokalt og regionalt som kan bidra tet for 2021 foreslår regjeringen blant annet til erfaringsdeling om nye løsninger for gode tje- 139,1 mill. kroner til etablering av en ny fagskole nester. for brann og redningspersonell i Tjeldsund, 30 mill. kroner til opprydning av Hammerfest havn, 27,8 mill. kroner til værradar på Finn- Kunnskapsutvikling og kunnskapsspredning marksvidda, 25 mill. kroner til etablering av test- Regjeringen satte høsten 2019 ned et offentlig fasiliteter for oljevernteknologi på Fiskebøl, utvalg som skal utrede konsekvensene av demo- 15 mill. kroner til kjøp av flyruter mellom Evenes grafiutfordringer i distriktene. Utvalget skal fram- og Bodø, 15 mill. kroner til økt driftstilskudd til skaffe kunnskap om hvordan utviklingen mot økt Redningsselskapet til drift av redningsskøyte i andel eldre og færre i yrkesaktiv alder vil påvirke Vardø og 10 mill. kroner for å videreutvikle Regi- de mindre sentrale områdene av landet, og gi for- onalt samisk kompetansesenter (RESAK) til et slag til hvordan utfordringene kan bli møtt av nasjonalt samisk kompetansesenter for familie- myndigheter og private. Utvalget vil legge fram vern, barnevern og krisesentertilbud. En stor- sin utredning i desember 2020. tingsmelding om nordområdepolitikken skal leg- Kommunal- og moderniseringsdepartementet ges fram mot slutten av 2020. har opprettet Ungdommens distriktspanel, med ti Kommunal- og moderniseringsdepartementet, deltakere fra hele landet. Panelet skal gi regjerin- Nærings- og fiskeridepartementet og Utenriksde- gen råd om framtidens distriktspolitikk og hva partementet har, sammen med fylkeskommunene ungdom ønsker seg for å investere framtiden sin i i nord, sentrale roller i nordområdepolitikken. Distrikts-Norge. Panelet skal oppsummere arbei- Departementene har dialog med de nordligste fyl- det i ti råd til regjeringen våren 2021. Ungdomspa- keskommunene og Sametinget gjennom Regio- nelet får bistand fra Distriktssenteret. De tar nalt nordområdeforum. Dialogforumet skal bidra utgangspunkt i etablert forskning på feltet og til å styrke samordningen mellom nordområdepo- gjennomfører dialogprosesser for å komme fram litikken og annen nasjonal og regional innsats i til rådene. Nord-Norge. Som en oppfølging av Distriktsmeldingen har Fra 2020 forvalter Nordland og Troms og departementet invitert fylkeskommunene til et Finnmark fylkeskommuner deler av tilskuddsord- tidsavgrenset læringsnettverk om smart mobilitet ningen Arktis 2030, som skal bidra til å ivareta i tynt befolkede områder preget av lange avstan- norske interesser og Norges rolle som en ansvar- der. Målet er erfaringsdeling om god praksis i lig polarnasjon samt støtte opp under regjeringens fylkeskommuner og kommuner. nordområdepolitikk. Prosjektene skal bidra til bærekraftig utvikling og verdiskaping. Se omtale under kap. 553, post 63 Interreg og Arktis 2030. 154 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

vekstkraftige lokalsamfunn ble innlemmet i fyl- Innsats for å understøtte utviklingskapasitet i keskommunenes rammetilskudd fra 2020. Dette mindre distriktskommuner gir fylkeskommunene mulighet til å støtte arbeid i Regjeringen la i juni 2020 fram Meld. St. 30 (2019– kommunene med bl.a. inkludering av tilflyttere, 2020) En innovativ offentlig sektor – Kultur, ledelse næringsutvikling og økt kapasitet for gjennomfø- og kompetanse. Meldingen framhever betydningen ring av utviklingstiltak. av kultur for innovasjon og samarbeid mellom I prosjektet Aldersvennlige boliger og bomiljø offentlige virksomheter og med innbyggere, frivil- i distriktskommuner samarbeider Husbanken og lig sektor, forskningsinstitusjoner og næringsliv. Distriktssenteret om å utvikle og spre kunnskap Telemarksforsking har kartlagt at små distrikts- om arbeidsmåter og virkemidler for å fremme kommuner har begrenset kapasitet til utviklings- aldersvennlige botilbud der boligmarkedet funge- arbeid og deltar mindre i nasjonale ordninger for rer dårlig og boligmassen ikke er i tråd med beho- innovasjon og digitalisering enn andre kommu- vene. Prosjektet skal vare ut 2022. Regjeringen vil ner.5 Kommunal- og moderniseringsdepartemen- også kartlegge i hvilken grad arbeidsgivere i dis- tet vil vurdere tiltak for innovasjon i offentlig sek- triktene opplever manglende tilgang på boliger tor i distriktsområder i lys av stortingsmeldingen som en begrensning for rekruttering av arbeids- og resultatene fra kartleggingen. kraft. Videre vil regjeringen gjennom Husbanken Distriktssenteret arbeider med å utvikle vei- sørge for at adgangen til å ta distriktspolitiske ledning overfor kommunene om innsats for lokal hensyn i långivningen blir bedre kjent, og styrke samfunnsutvikling. Senteret har satt i gang et kunnskapen om hvordan ordningene praktiseres. pilotarbeid om behov for veiledning i utvalgte kommuner kalt Distriktskommune 3.0, og samarbeider med fylkeskommunene om utvikling av Styrke grunnlaget for grunnleggende private tjenester veiledningspakker for å styrke utviklingsarbeid i Tilgang på grunnleggende private tjenester er en små distriktskommuner. utfordring i mange områder med spredt bosetting Fylkeskommunene har med sin nærhet til og lite marked. Merkur-programmet er et virke- lokalsamfunn god kunnskap om hva som skal til middel for å bidra til at dagligvaretilbudet opprett- for å styrke utviklingen i distriktsområdene i fyl- holdes i slike områder. I programmet arbeides det ket. Tilskuddet over Kommunal- og modernise- også med å styrke samarbeidet mellom kommu- ringsdepartementets budsjett til inkluderende og ner og butikker for å gi et bedre tjenestetilbud. Merkur-butikkene har god omsetningsutvikling, 5 Telemarksforsking (2020) Små distriktskommuners delta- se rapportering under kap. 554, post 73 Merkur. kelse i innovasjonsvirkemidler. Rapport 540.

Kap. 550 Omstillingsdyktig næringsliv og lokalsamfunn i distriktene

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 62 Bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger i distriktene, kan nyttes under post 64 453 090 64 Inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn, kan nyttes under post 62 50 000 66 Forenkling av utmarksforvaltning – forsøks- ordning, kan overføres 951 70 Bedriftsrettede programmer i distriktene 119 016 73 Merkur-programmet, kan overføres 30 056 Sum kap. 0550 653 113 2020–2021 Prop. 1 S 155 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Som følge av regionreformen ble det i 2020 gjort fondsavsetninger for lån og garantier var på om flere endringer i programkategorien. Se boks 6.1 i lag 40 mill. kroner. Prop. 1 S (2019–2020). I Innovasjon Norges strategi er bærekraft spesielt vektlagt. Prosjekter vurderes opp mot de tre bærekraftsdimensjonene økonomi, miljø og sam- Post 62 Bedriftsrettede låne- og funnseffekter. Innovasjon Norge har en veileder tilskuddsordninger i distriktene, kan nyttes for helhetlig vurdering av bærekraft i finansier- under post 64 ingssaker. Av oppdragsgiverrapporten fra Innova- Posten ble avviklet fra og med 2020. Posten dek- sjon Norge for 2019 framgår det at 47 pst. av risi- ket en rekke virkemidler forvaltet av Innovasjon kolån, tilskudd og programmer i 2019 over Kom- Norge på oppdrag fra fylkeskommunene. Som munal- og moderniseringsdepartementets bud- følge av regionreformen ble fylkeskommunenes sjett gikk til prosjekter som ble vurdert til å ha oppdragsgiveransvar for disse og andre nærings- positiv effekt på det ytre miljø. rettede virkemidler i 2020 samlet på kap. 553, post I 2019 var 34 pst. av tilsagnsbeløpene og 55 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvik- pst. av Innovasjon Norges tilsagn fra departemen- ling. Rapportering for 2019 på posten følger tet kvinnerettede7. Dette er samlet for kap. 550, under6. post 62 Bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger i distriktene og post 70 Bedriftsrettede programmer i distriktene og kap. 553, post 74 Klyn- Rapport ger og innovasjon. Bedrifter som mottok investeringstilskudd fra Inn- ovasjon Norge i perioden 2003–2018, hadde gjennomsnittlig 9,1 prosentpoeng høyere vekst i verdi- Post 64 Inkluderende og vekstkraftige skaping og 3,8 prosentpoeng høyere vekst i antall lokalsamfunn, kan nyttes under post 62 ansatte, sammenliknet med tilsvarende bedrifter Tilskuddet ble innlemmet i fylkeskommunenes som ikke hadde mottatt støtte. For bedriftene som rammetilskudd fra 2020. Tilskudd til inkluderende fikk bedriftsutviklingstilskudd, var de tilsvarende og vekstkraftige lokalsamfunn var særlig knyttet tallene henholdsvis 6,0 prosentpoeng høyere til inkludering av tilflyttere, styrke sårbare vekst i verdiskaping og 2,8 prosentpoeng for antall næringsmiljøer og styrke kommunenes evne til å ansatte. For bedrifter som fikk distriktsrettede planlegge og gjennomføre utviklingstiltak. risikolån var den gjennomsnittlige merveksten i perioden 16,2 prosentpoeng for verdiskaping og 6,2 prosentpoeng for antall ansatte. Dette er på Rapport nivå med effektene av Innovasjon Norges øvrige I statsbudsjettet for 2019 ble det bevilget 50 mill. oppdrag. kroner på posten, og 87,2 mill. kroner ble overført I statsbudsjettet for 2019 ble det bevilget fra kap. 550, post 62 Bedriftsrettede låne- og til- 453,1 mill. kroner til bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger i distriktene. Det ble gitt tilsagn skuddsordninger i distriktene, inkludert 47,6 mill. for 158,1 mill. kroner fra fylkeskommunene i 2019. kroner i administrasjons- og gjennomføringskost- De høyest prioriterte områdene på tvers av fylkes- nader. Fylkeskommunene overførte samlet kommunene var fysisk infrastruktur (16 pst.), 87,2 mill. kroner til kap. 550, post 64 Inkluderende destinasjon og reiseliv (15 pst.), utviklingstiltak i og vekstkraftige lokalsamfunn, slik at rammen fra avgrensede områder (9 pst.), tiltak for å fremme fylkeskommunene til Innovasjon Norge utgjorde bedriftssamarbeid og klynger (8 pst.) og for- 365,9 mill. kroner. Inkludert overførte midler fra tidligere år, ga Innovasjon Norge over 600 tilsagn for 377 mill. 7 Innovasjon Norge definerer et prosjekt som kvinnerettet kroner i form av investeringstilskudd, bedrifts- hvis det oppfyller minst ett av følgende kriterier: 1) Kvinner er med på å starte eller er medeier i egen virksomhet eller utviklingstilskudd og distriktsrettet etablerertil- eiendom hvor prosjektet gjennomføres. 2) Er spesielt rettet skudd. Det ble gitt 112 distriktsrettede risikolån mot å øke kompetansen til kvinner ansatt i foretaket. 3) og garantier for til sammen 313 mill. kroner. Taps- Kvinner utgjør mer enn 30 pst. av styremedlemmene eller ledelsen i en bedrift. 4) Bidrar til å øke antall kvinnelige eiere, styremedlemmer, ledere eller er spesielt rettet mot å 6 All rapportering på ordninger forvaltet av Innovasjon øke antall sysselsatte kvinner. 5) For flerbedrifts-, nett- Norge er basert på Oppdragsgiverrapport fra Innovasjon verks- og klyngeprosjekter: Kvinner utgjør mer enn 30 pst. Norge for 2019, som er Innovasjon Norges årsrapportering av styringsgruppens medlemmer eller det gjennomføres til deres oppdragsgivere. aktivitet for å øke kvinners deltakelse. 156 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet prosjekter for å fremme gode næringsmiljøer og flyttet til kap. 553, post 74 Klynger og innovasjon. vekstkraftige lokalsamfunn (8 pst.). Nedenfor rapporteres det for Næringshagepro- Det ble gitt 64 mill. kroner i tilsagn fra kom- grammet og Mentortjenesten, mens det rapporte- munale og regionale næringsfond i 2019, fordelt res for Bioøkonomiordningen under kap. 553, mellom kap. 550, post 64 og overførte midler fra post 74. kap. 551, post 60. Midlene går i hovedsak til direkte bedriftsstøtte (53 pst.), destinasjon og rei- Rapport seliv (10 pst.) og tiltak for å fremme bedriftssamarbeid og klynger (6 pst.). Fylkeskommunene kan Næringshageprogrammet disponere bevilgningen uavhengig av budsjettår Fra 2017 til 2018 hadde 60 pst. av bedriftene vekst samt overføre bevilgninger mellom postene 62 og i omsetningen og 8 pst. hadde mer enn doblet sin 64. Det er derfor ikke samsvar mellom bevilg- omsetning. 53 pst. av bedriftene som mottok inno- ningstall og tilsagnstall det enkelte budsjettår. vasjonsstøtte gjennom programmet hadde vekst i I 2013 satte departementet i gang et program verdiskapingen fra 2017 til 2018. Akkumulert ver- for å styrke grunnlaget for verdiskaping og diskaping i perioden 2012–2018 er 91,2 mrd. kro- næringsutvikling i fjellområdene gjennom kompe- ner. tanse- og nettverksbygging, entreprenørskap og Midtveisevalueringen av Næringshagepro- innovasjon i næringslivet. Midlene skulle brukes til grammet8 viste høyere verdiskaping for bedrifter å møte noen av de særegne utfordringene for fjell- i næringshager enn for sammenlignbare bedrif- områdene. Det ble bevilget 10 mill. kroner til pro- ter etter tre år. De samme resultatene framkom- grammet hvert år fra 2013–2017, til totalt 44 pro- mer i en SSB-rapport fra 2018.9 sjekter. Oppland fylkeskommune forvaltet midlene. I alt 1 883 målbedrifter fikk rådgivnings- og Asplan Viak har evaluert programmet. Konklusjo- utviklingstjenester fra 40 næringshager i 2019. nen er at programmet har styrket grunnlaget for Dette er en økning på 77 målbedrifter fra året før. verdiskaping og næringsutvikling, men at en tydeli- Rundt en tredjedel av bedriftene opplevde en gere og mer spisset satsing kunne gitt en høyere økning i antallet ansatte fra 2018 til 2019. Bedrifter måloppnåelse. Dette gjelder særlig en tettere faglig som har deltatt i programmet i løpet av perioden og tematisk kobling mellom prosjektene som er til- 2013–2019 hadde totalt 45 460 ansatte i 2019. I alt delt midler i programmet, en tettere kobling til 37 av 40 næringshager har målbedrifter innenfor andre satsinger og andre regionale midler, og en det distriktspolitiske virkeområdet. Andelen tydeligere prioritering av de større, regionale proaktive målbedrifter med kvinner i ledende stillin- sjektene. Rapporten legges til grunn for videre ger var 35 pst. Det er en økning på 6 prosentpo- arbeid med verdiskaping og næringsutvikling eng fra 2013 til 2019. basert på natur- og kulturressurser. Bevilgningen til Næringshageprogrammet i 2019 var 88 mill. kroner. Det ble gitt tilsagn om totalt 72,4 mill. kroner. Bevilgningen finansierte Post 66 Forenkling av utmarksforvaltning – også Sivas arbeid med tilskudd og nettverk innen- forsøksordning, kan overføres for programmet, regionalt arbeid og Sivas utø- Departementet satte i 2016 i gang en forsøksord- velse av eierskap i innovasjonsselskapene. ning for kommuner som ønsker å forenkle utmarksforvaltningen. Ordningen ble avsluttet fra og med 2018. Tre prosjekter i Lom, Åfjord og Tyn- Mentortjenesten for gründere set/Alvdal kommuner har fått til sammen 1,8 mill. Mentortjenesten ble evaluert av Menon Econo- kroner. De siste utbetalingene ble foretatt i 2019. mics i 2018. De anser at tjenesten tilbyr skreddersydd kompetanse tilpasset gründeres behov, og at det er liten grad av overlapp med andre tjenester. Post 70 Bedriftsrettede programmer i Effektanalysene gir indikasjoner på at mentortje- distriktene nesten har hatt en positiv innvirkning på bedrifte- Posten dekket Næringshageprogrammet i regi av nes verdiskapings- og sysselsettingsvekst. I 2019 Siva og Bioøkonomiordningen og Mentortjenesten for gründere forvaltet av Innovasjon Norge. Som 8 P. Engesæter, S-E. Jakobsen et.al, Midtveisevaluering av følge av regionreformen ble Næringshageprogram- Sivas Inkubatorprogram og Næringshageprogram, SNF- rapport nr. 01/17, Samfunns- og næringslivsforskning AS. met og Mentortjenesten for gründere i 2020 flyttet 9 E. Fjærli, D. Iancu og A. Raknerud (2018), Effekten av til kap. 553, post 61 Mobiliserende og kvalifise- Sivas virkemidler på vekst og verdiskaping, Rapporter rende næringsutvikling. Bioøkonomiordningen ble 2018/17, Statistisk sentralbyrå. 2020–2021 Prop. 1 S 157 Kommunal- og moderniseringsdepartementet startet Innovasjon Norge en studie for å måle triktsrettede midler fra Kommunal- og modernise- effekten av mentorordningen i kombinasjon med ringsdepartementet, og 3,6 mill. kroner var lands- kapitaltjenester. De første analysene vil gjennom- dekkende midler fra Nærings- og fiskerideparte- føres basert på bedriftenes resultater i 2020, og mentets budsjett. disse vil så følges opp tre og fem år etter mottatt tjeneste. Det ble gjennomført totalt 169 koblinger til mentorer i 2019, og 53 av disse var finansiert fra Post 73 Merkur-programmet, kan overføres departementets ramme. Posten er i 2020 flyttet til kap. 554 Kompetanse- I 2019 var rammen for mentortjenesten senter for distriktsutvikling, og ordningen omtales 9,5 mill. kroner, hvorav 5,9 mill. kroner var dis- i sin helhet under dette kapitlet.

Kap. 553 Regional- og distriktsutvikling

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 60 Regionale tiltak for utvikling av næringsmiljøer og tilgang til kompetanse, kan nyttes under post 63 og 65 47 000 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling 763 307 780 770 62 Kompetansepiloter, kan overføres 16 411 16 920 63 Interreg og Arktis 2030 52 736 101 404 104 548 65 Omstilling 79 856 66 000 99 046 74 Klynger og innovasjon 281 089 215 954 219 665 76 Nordisk og europeisk samarbeid, kan overføres 30 198 30 870 31 858 Sum kap. 0553 490 879 1 193 946 1 252 807 1 Vedrørende 2020: Ved Stortingets vedtak av 19. juni 2020 ble post 61 økt med 600 mill. kroner til 1 363,3 mill. kroner, jf. Prop. 127 S og Innst. 360 S (2019–2020).

Post 60 Regionale tiltak for utvikling av Post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsmiljøer og tilgang til kompetanse, næringsutvikling kan nyttes under post 63 og 65 Som en del av regionreformen fikk fylkeskommu- Tilskuddet ble innlemmet i fylkeskommunenes nene i 2020 et større ansvar for mobiliserende og rammetilskudd fra 2020. Ordningen har hatt som kvalifiserende næringspolitiske virkemidler i regi mål å øke samarbeidet mellom bedrifter i av Innovasjon Norge og Siva. Boks 6.1 gir en over- næringsmiljøer og å styrke koblingene mellom sikt over de aktuelle virkemidlene fylkeskommu- bedrifter og utdanningsmiljøer for å møte behovet nene kan benytte. Tilskuddet skal bidra til å mobi- for kunnskap og relevant arbeidskraft. lisere og utvikle et verdiskapende næringsliv. Mål- Det ble gitt tilsagn for om lag 87 mill. kroner gruppen er bedrifter og entreprenører i hele lan- fra fylkeskommunene i 2019. De høyest priori- det. terte områdene var bedriftssamarbeid og klynger (33 pst.), å fremme tilgang på kompetanse (14 pst.), tilrettelegging for utdanning og kompe- Kriterier for måloppnåelse tanse for næringslivet (11 pst.) og forsknings- Kriterier for måloppnåelse er vekst i verdiskaping, basert innovasjon (FORREGION) (9 pst.). Fylkes- omsetning, sysselsetting og nyskaping. Kriteriene kommunene har anledning til å disponere bevilg- varierer mellom virkemidlene. ningen uavhengig av budsjettår. Det er derfor Innovasjon Norge og Siva skal vurdere søkna- ikke samsvar mellom bevilgningstall og tilsagns- der etter kvalitet. Innenfor disse rammene er det tall. for næringsrettede ordninger et mål at minst 40 158 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Boks 6.1 Virkemidler Følgende virkemidler kan kun brukes innenfor med stort vekstpotensial. Tilskuddet kan bru- virkeområdet for distriktsrettet investerings- kes til å utvikle egen kompetanse, kjøpe kom- støtte: petansetjenester av andre, tilpasse produktet – Distriktsrettede risikolån kan gis til toppfinan- eller tjenesten til markedet eller som sikker- siering av antatt lønnsomme investerings- og het for å innhente mer kapital. utviklingsprosjekter som er vanskelige å – Næringshageprogrammet tilbyr utviklingsori- finansiere i det private kredittmarkedet. enterte bedrifter tilgang til felles lokaler, kom- Lånene kan innvilges både til nyetableringer petanse, nettverk og et faglig og sosialt felles- og etablerte bedrifter. skap. Målgruppen er i hovedsak kunnskaps- – Distriktsrettede garantier for driftskreditt og bedrifter. Det er et mål at alle næringshagene unntaksvis for lån gis også til bedrifter som skal ha målbedrifter innenfor virkeområdet mangler pantesikkerhet for lånefinansiering i for distriktsrettet investeringsstøtte. bank. – Inkubasjonsprogrammet skal bidra til at gode – Investeringstilskudd kan gis til fysiske investe- ideer identifiseres, videreutvikles og kom- ringer som produksjonslokaler eller produk- mersialiseres til nye vekstbedrifter, og til å gi sjonsutstyr, og gis primært til små og mellom- vekst i etablerte bedrifter. Siva tildeler midler store bedrifter. til innovasjonsmiljøer og aktører som – Bedriftsutviklingstilskudd kan gis til rådgiv- forsknings- og kunnskapsparker, innova- ningstjenester, kompetansetiltak og forpro- sjonsselskaper og inkubatorer. sjekter, primært til små og mellomstore – Mentortjenesten for gründere skal gi økt kunn- bedrifter. skap om forretningsutvikling og vurdering av – Distriktsrettet etablerertilskudd til markedsav- markedsmuligheter. Bedriftene må være i klaring og kommersialisering kan gis til grün- utviklings- eller markedsintroduksjonsfasen dere og grupper av etablerere, for eksempel og ha ambisjoner om vekst utover sitt lokale etablererveiledning. Viktige tildelingskrite- marked. rier er at forretningsideen representerer noe – Bedriftsnettverk er et tilbud til små og mellom- vesentlig nytt regionalt, og at gründeren har store bedrifter med vekstambisjoner som ambisjoner om å utvikle en vekstbedrift. ønsker å etablere forpliktende samarbeid for å styrke innovasjonsevne og konkurranse- Følgende virkemidler kan brukes over hele lan- kraft. det: – Landsdekkende etablerertilskudd til markeds- avklaring skal støtte gründere som har ideer

pst. av virkemidlene skal nå fram til bedrifter med kvinnelig leder eller eier. Oppfølging og kontroll Fylkeskommunene har ansvar for å utforme og finansiere oppdrag til Innovasjon Norge og Siva, i Tildelingskriterier tråd med regionale behov og prioriteringer, og prio- Tildelingskriterier er omtalt i Prop. 1 S (2019– riterer selv fordelingen mellom virkemidlene 2020). Midlene fordeles til fylkeskommunene beskrevet i boks 6.1. Bruken av tilskuddsmidlene etter to komponenter: en distriktsdel og en regi- skal være forankret i regionale mål og planer, og i onaldel. Den distriktsrettede delen skal utjevne forpliktende partnerskap med næringslivet og regi- geografiske forskjeller ved å kompensere for onale og lokale aktører. Departementet har laget ulemper i distriktsområder. Den regionale delen retningslinjer for posten i samråd med fylkeskom- skal legge til rette for vekst og utvikling i hele lan- munene, Siva, Innovasjon Norge og Nærings- og det ved at hvert fylke realiserer sitt potensial, fiskeridepartementet, der aktørenes oppgaver og basert på muligheter og utfordringer. ansvarsområder er omtalt. Innovasjon Norge og Siva skal forvalte midlene i tråd med gjeldende pro- 2020–2021 Prop. 1 S 159 Kommunal- og moderniseringsdepartementet gramplaner. Fylkeskommunene har ansvar for sty- pen er offentlige og private virksomheter, med ringsdialog med Innovasjon Norge og Siva for de særlig vekt på små bedrifter i Distrikts-Norge. fylkeskommunale oppdragene. Se fyldigere omtale i Prop. 1 S (2019–2020). Kriterier for måloppnåelse Kriterier for måloppnåelse er at fylkeskommu- Rapport nene har utviklet og prøvd ut nye og/eller forster- Posten er ny i 2020. Rapportering for 2019 fram- ket eksisterende måter å identifisere og mobili- går under tidligere poster: sere virksomheters behov for kompetanseutvik- – Kap. 550, post 62 Bedriftsrettede låne- og til- ling i områdene som deltar i prosjektet, og koblet skuddsordninger i distriktene og post 70 og tilrettelagt for etter- og videreutdanningstilbud. Bedriftsrettede programmer i distriktene og kap. 553, post 74 Klynger og innovasjon. – Nærings- og fiskeridepartementets budsjett- Tildelingskriterier proposisjon, kap. 2421 Innovasjon Norge, post Fylkeskommunen kan søke om støtte til etable- 50 Innovasjon – prosjekter, fond, post 71 Inno- ring og gjennomføring av prosjekter som skal vative Næringsmiljøer og post 74 Reiseliv, pro- utvikle modeller for å identifisere, mobilisere og filering og kompetanse og kap. 2426 Siva SF, koordinere målgruppens kompetansebehov i sam- post 70 Tilskudd. svar med målet for ordningen. Det enkelte pro- – Kulturdepartementets budsjettproposisjon, sjekt bør omfatte funksjoner som pådrivere, kap. 325 Allmenne kulturformål, post 71 Kultur meglere eller møteplasser. Midlene er lyst ut én som næring. gang for hele pilotperioden 2020–2022, med forbehold om årlige bevilgninger i statsbudsjettet. Pro- Som et tiltak i møte med virusutbruddet ble det sjektsøknaden skal beskrive hele perioden. våren 2020 bevilget 600 mill. kroner til kommu- Det stilles krav om 1) at prosjektene forankres i nale næringsfond, jf. Prop. 127 S og Innst. 360 S regionale partnerskap og planer, 2) lokal/regional (2019–2020). Dette er en engangsbevilgning til delfinansiering, 3) at prosjektene gjennomføres i kommuner som er hardt rammet av høy arbeidsle- samarbeid med næringslivet, kommunene og rele- dighet som følge av virusutbruddet. Midlene skal vante utdannings-, kompetanse-, og arbeidsmar- sette kommunene i stand til å legge til rette for økt kedsaktører og 4) at fylkeskommunen forplikter aktivitet, sysselsetting og verdiskaping basert på seg til å delta med prosjektet på en felles læringsa- lokale utfordringer. rena mellom fylkeskommunene og nasjonalt nivå.

Budsjettforslag Oppfølging og kontroll Det foreslås en bevilgning på 780,8 mill. kroner i Det er utarbeidet egne retningslinjer for posten. 2021. Dette inkluderer prisjustering og gjennom- Kompetanse Norge forvalter ordningen og bistår føringskostnader til Innovasjon Norge og Siva. fylkeskommunene med gjennomføring. Departe- Departementet tildeler midlene til fylkeskommu- mentet vil evaluere pilotordningen. nene som tilskudd uten krav om tilbakebetaling, jf. forslag til romertallsvedtak. Fylkeskommunene kan dermed disponere midlene uavhengig av Rapport bevilgningsår. Posten var ny i 2020. Midlene er lyst ut, og alle fylkeskommuner vil starte opp pilotprosjekt i løpet av høsten 2020. Det gis i 2020 tilskudd på inntil Post 62 Kompetansepiloter, kan overføres 1,4 mill. kroner per fylke. Målet med ordningen er å identifisere og mobilisere virksomhetenes behov for kompetansehevende tiltak, og koble og tilrettelegge for et tilpas- Budsjettforslag set etter- og videreutdanningstilbud i Distrikts- Inkludert prisjustering foreslås det en bevilgning Norge. Pilotordningen skal utvikle og prøve ut på 16,9 mill. kroner i 2021. Fylkeskommunene ulike modeller for å nå målet. Ordningen støtter kan disponere midlene uavhengig av bevilg- opp under fylkeskommunens strategiske rolle og ningsår, jf. forslag til romertallsvedtak. ansvar for regional kompetansepolitikk. Målgrup- 160 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Post 63 Interreg og Arktis 2030 Øresund-Kattegat-Skagerrak (ØKS) – Norge, Posten omfatter tilskudd til grenseregionale Inter- Sverige og Danmark reg-program, tilskudd til Arktis 2030 og sekreta- Programmet omfatter kystfylkene fra Viken til riat for Regionalt nordområdeforum i Vadsø. Til- Agder, samt svenske og danske regioner i tilgren- skudd til transnasjonale og internasjonale Inter- sende kystområder. Aktivitetsmålene i program- reg-programmer omtales under post 76. met er i all hovedsak nådd. Innenfor aktivitetsmå- let innovasjon bidrar prosjektene til å øke antall forskere som jobber grenseregionalt og styrker Grenseregionale Interreg-program andelen som jobber med anvendt forskning. Interreg skal bidra til balansert utvikling i EUs Innenfor aktivitetsmålet sysselsetting er resultatet territorium gjennom grenseregionalt, transnasjo- både nye bedrifter og økt antall grensependlere, nalt og interregionalt samarbeid. Regionalpoli- men resultatene er fortsatt av begrenset omfang. tikk er et område hvor det internasjonale ele- Innenfor aktivitetsmålene grønn økonomi og mentet er sentralt. Programmene er relevante transport er det for tidlig å oppsummere resulta- virkemidler for å nå norske sektorpolitiske mål ter av innsatsen. En evaluering (Kontigo 2018) og regionalpolitiske mål, både på regionalt og viser at næringslivet deltar for å dra nytte av resul- nasjonalt nivå. Gjennom Norges deltakelse i tater innen forsknings- og utviklingsarbeid, for å Interreg synliggjøres norske prioriteringer og styrke sine nettverk og for å få økt kunnskap om spesielle utfordringer overfor Europakommisjo- konkurrenter og nye markeder. Rammen til Inter- nen og deltakerlandene. I 2021 starter en ny reg ØKS var 9 mill. kroner i 2019. Interreg-periode, som varer ut 2027. Norge skal delta som en aktiv og likeverdig aktør i samarbeidet. Departementet forbereder i samarbeid med Sverige-Norge fylkeskommunene de nye programmene. Tema- Programmet omfatter 108 norske kommuner tisk skal programmene konsentreres om et langs grensen fra Viken til Trøndelag og 61 kom- utvalg av følgende mål: a) et smartere Europa, b) muner på svensk side. Innsatsen er rettet mot å et grønnere Europa, c) et mer sammenknyttet benytte og forsterke grenseregionens samlede Europa, d) et mer sosialt Europa og e) et Europa ressurser, utløse bærekraftig nærings- og sam- nærmere borgerne. Dette er mål som i stor grad funnsutvikling, redusere grensebarrierer og er felles for EU og Norge. utvikle samarbeid mellom små og mellomstore De grenseregionale programmene organise- byer. Rammen til Interreg Sverige-Norge var rer samarbeid mellom naboland. Den norske inn- 23,5 mill. kroner i 2019. Over 80 pst. av midlene er satsen er spesielt konsentrert om et smartere og gitt til prosjekter med hovedvekt på innovative et grønnere Europa. næringsmiljøer og små- og mellomstore bedrifter. Kriterier for måloppnåelse finnes i programdo- Konsulentselskapet Kontigo har evaluert kumentene for hvert Interreg-program. For perio- næringslivets deltakelse i Sverige-Norge-program- den 2021–2027 vil disse bli godkjent av norske met og Botnia-Atlantica-programmet. Evaluerin- myndigheter, samarbeidslandene og Europakom- gen viser at bedriftene som deltar aktivt i samar- misjonen vinteren 2020–21. Hvert program formu- beidsprosjektene har nytte av kunnskapen og lerer arbeidsmål, styringsparametere, evalue- nettverket de får tilgang til. Samtidig er det kre- ringsplaner og vurderer egen måloppnåelse. vende å få bedriftene til å delta som aktive part- Tildelingskriterier og oppfølging og kontroll nere i prosjektene. Evaluator anbefaler derfor å vil bli fastsatt gjennom EUs regelverk samt i pro- følge opp med tiltak som kan bidra til at flere gramdokumentene for hvert program. bedrifter ser nytten av mer aktiv deltakelse i prosjektene, og at bedriftene kommer tidlig inn i prosjektutviklingen. Programstyret vil ta stilling til Rapport disse anbefalingene. Det ble gitt tilsagn om 52,7 mill. kroner i 2019 til grenseregionale Interreg-programmer. Botnia-Atlantica – Norge, Sverige og Finland I Botnia-Atlantica samarbeider aktører i Nord- land med aktører i Nord-Sverige og Nord- Finland for å øke innovasjonsevnen, utvikle næringslivet, legge til rette for grønne og sam- 2020–2021 Prop. 1 S 161 Kommunal- og moderniseringsdepartementet ordnede transportløsninger som bedrer sam- av midlene i tilskuddsordningen Arktis 2030 over- handlingen i regionen, og finne gode løsninger ført fra Utenriksdepartementet i 2020. Innsatsen for natur- og kulturarv på begge sider av gren- ble delt i en nasjonal innsats, som ivaretas av sen. Se omtale av evalueringen av næringslivets Utenriksdepartementet over kap. 118, post 70, og deltakelse i Sverige-Norge og Botnia-Atlantica en regional innsats over denne posten. over. Rammen til Interreg Botnia-Atlantica var Målet med Arktis 2030 er å ivareta norske 2 mill. kroner i 2019. interesser i nord og Norges rolle som en ansvarlig og sentral polarnasjon. Bevilgningen over Kom- munal- og moderniseringsdepartementets bud- Nord – Norge, Sverige og Finland sjett skal bidra til en helhetlig nordområdepolitikk Målet er å styrke programområdets konkurranse- i tråd med regjeringens nordområdestrategi. Den kraft og attraktivitet. Området omfatter Troms og regionale innsatsen skal omfatte hele Nord-Norge Finnmark og Nordland, regioner i Nord-Finland, og bidra til bærekraftig samfunnsutvikling i nord- Nord-Sverige samt Sápmi (det samiske området områdene. Bruken av tilskuddsmidlene skal såle- fra Innlandet til Troms og Finnmark). Rammen til des være forankret i regionale mål, strategier og/ Interreg Nord var 10,2 mill. kroner i 2019. eller planer. Prosjekter av utenrikspolitisk karak- Evaluator (Kontigo 2018) skriver blant annet ter skal søke støtte fra Utenriksdepartementet. at prosjektene har gode forutsetninger for å nå sine mål, er godt forankret blant prosjektpart- nerne og hos sine målgrupper samt legger stor Kriterier for måloppnåelse vekt på den grenseregionale merverdien. Innen- Innsatsen skal måles etter følgende kriterier for for innsatsområdet forskning og innovasjon skri- måloppnåelse innenfor fire innsatsområder: ver evaluator at prosjektene i stor grad bidrar til å – Kunnskap: Økt kunnskap om polare strøk og forsterke bedriftenes evne til å gjennomføre kom- samfunn, kompetansebehov, forvaltning og mersialiserbare innovasjoner. miljø, og naturressurser i nordområdene. – Infrastruktur: Økt kunnskap om og tilrettelegging for infrastrukturbehov som følge av økt Kolarctic – Norge, Sverige, Finland og Russland aktivitet i nordområdene. Programmets kjerneområde er Nordland, Troms – Miljøvern, sikkerhet, beredskap og klima- og Finnmark, Norrbotten, Lappland, Murmansk, endringer: Økt kunnskap om og kapasitet til Arkhangelsk og Nenets. Programmet følger opp forebygging og håndtering av forurensning og erklæringen om Barentssamarbeidet fra 2013, og ulykker i nordområdene. Økt kunnskap om kli- bidrar til samarbeid med Russland i nordområ- maendringer, konsekvenser av dette og grønn dene. Rammen til Kolarctic var 8 mill. kroner i omstilling. 2019. – Næringsliv: Økt økonomisk aktivitet, nærings- Programmet bidrar til Folk-til-folk-samarbeid, utvikling og verdiskaping i nordområdene. bl.a. med vekt på ungdom, kreative næringer og samarbeid mellom kommuner, utdanningsinstitu- sjoner og frivillige organisasjoner. Lærings- og Tildelingskriterier rekrutteringsprosjektet Be Tech har utspring i Troms og Finnmark fylkeskommune forvalter lokalt næringsliv i Barentsregionen som uttrykte midlene i samarbeid med Nordland fylkeskom- bekymring for framtidig rekruttering. Prosjektet mune. Prosjekter som skal bidra til operativ bruk bidrar til økt motivasjon for teknisk utdanning og av nyutviklet kunnskap, teknologi og/eller kom- entreprenørskap hos unge i nord. Prosjekteier petanse om nordområdene kan få tilskudd. Pro- Alta kommune presenterte, sammen med repre- sjekter og tiltak skal legge bærekraftsmålene til sentanter fra UiT Norges arktiske universitet og grunn. Ved vurdering av prosjektene skal forval- Universitetet i Oulu, prosjektet på en av Europas ter legge vekt på situasjonen for urfolk. Midlene største konferanser om realfaglig undervisning. kan gå til forprosjekter og større flerårige strategiske prosjekter. Både næringsliv, interesseorganisasjoner, Arktis 2030 offentlige aktører og kunnskapsmiljøer knyttet til De nordlige fylkeskommunene fikk med regionre- nordområdene kan søke om tilskudd. Søkere tren- formen styrket ansvar for å gi strategisk retning, ger ikke være lokalisert i Nord-Norge, men må mobilisere og koordinere innsats og virkemiddel- kunne tydelig vise at resultatene av aktivitetene bruk i Nord-Norge. Som følge av dette ble deler som finansieres kommer nordområdene til gode. 162 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Fylkeskommunene kan finansiere tiltak og pro- 56,1 mill. kroner til disse programmene i 2021. grammer i egen regi. Den nasjonale bevilgningen utløser minst 50 pst. medfinansiering. Fylkeskommunene har anledning til å bevilge egne midler til programmene Oppfølging og kontroll utover dette, dersom de ønsker å prioritere det. Troms og Finnmark fylkeskommune har ansvaret Det foreslås 46,9 mill. kroner over posten til for organiseringen av arbeidet, i nært samarbeid Arktis 2030. Inntil 5 pst. av bevilgningen kan nyt- med Nordland fylkeskommune. Arktis 2030 skal tes til å forvalte ordningen. Det foreslås 1,5 mill. ha et landsdelsperspektiv. Direkte bedriftsrettede kroner for å dekke sekretariat for Regionalt nord- tilskudd skal forvaltes av Innovasjon Norge, gjen- områdeforum i Vadsø. nom oppdragsbrev fra fylkeskommunen. Departe- Departementet tildeler midlene til fylkeskom- mentet har utarbeidet en forskrift for ordningen: munene som tilskudd uten krav om tilbakebeta- Forskrift om Kommunal- og moderniseringsde- ling, jf. forslag til romertallsvedtak. Det innebærer partementets tilskuddsmidler til Arktis 2030. at fylkeskommunene kan disponere midlene uavhengig av bevilgningsår. Inkludert prisjustering foreslås det en bevilg- Rapport ning på 104,5 mill. kroner i 2021. Posten er ny i 2020. For rapportering for 2019 se Utenriksdepartementets kap. 118, post 70. For 2020 har Troms og Finnmark fylkeskommune i Post 65 Omstilling samarbeid med Nordland fylkeskommune lyst ut Posten omfatter tilskudd til omstilling i kommu- 25,5 mill. kroner. De resterende 20 mill. kroner ner eller regioner som opplever vesentlig reduk- forvaltes av Innovasjon Norge Arktis og skal gå til sjon i sysselsettingen og pilot Statens hus. bedriftsrettede tiltak.

Omstilling og ekstraordinær omstilling Sekretariat for Regionalt nordområdeforum i Ordningen skal styrke næringsgrunnlaget og Vadsø bidra til etablering av nye arbeidsplasser i kom- Regionalt nordområdeforum er en politisk dialo- muner eller regioner som opplever vesentlig garena. Forumets faste medlemmer er den poli- reduksjon i sysselsettingen. Kriterier for målopp- tiske ledelsen i Utenriksdepartementet, Nærings- nåelse er antall arbeidsplasser som er etablert og fiskeridepartementet, Kommunal- og moderni- eller sikret, en mer variert næringsstruktur og seringsdepartementet, de nordnorske fylkene og styrket utviklingsevne. Sametinget. Formålet med forumet er å bedre dia- Tildelingskriterier og oppfølging og kontroll logen og forståelsen mellom nasjonalt og regio- er omtalt i Prop. 1 S (2019–2020) og i forskrift om nalt nivå om problemstillinger som er særlig rele- departementets distrikts- og regionalpolitiske til- vante for utviklingen i nord. Forumet skal bidra til skuddsposter forvaltet av fylkeskommunene. å bedre samordningen mellom nordområdepoli- tikken og annen nasjonal og regional innsats i Nord-Norge. Rapport Det er i 2020 etablert et sekretariat for foru- For 2019 er det hentet inn informasjon fra 17 oms- met i Vadsø, lagt til Troms og Finnmark fylkes- tillingskommuner/-regioner. Hovedresultatene kommune. Sekretariatet skal blant annet forbe- er 236 nye arbeidsplasser, 166 sikrede arbeids- rede og følge opp møtene i Regionalt nordområde- plasser og 44 nye bedrifter. Innovasjon Norge har forum, fremstille fagnotater på oppdrag fra foru- registrert resultater fra prosjekter hvor omstil- met og utarbeide forslag til strategier for arbeidet. lingsorganisasjonen har bidratt finansielt eller på Øvrige oppgaver til sekretariatet bestemmes i fel- annen måte. Omstillingsorganisasjonene trekker leskap av forumets medlemmer. også fram andre resultater som nettverksbygging mellom bedrifter og mellom bedrifter og det offentlige samt kompetanseheving i næringslivet. Budsjettforslag Omstillingsprogrammene evalueres etter endt 2021 er første året i en ny Interreg-programperi- omstillingsperiode. I 2019 ble det gjennomført ode som varer ut 2027. Norge har forpliktet seg til sluttevalueringer av programmene i Lærdal, Rin- å delta i Interreg-programmene ØKS, Sverige- geriksregionen, Gratangen, Nordkapp og Måsøy. Norge, Botnia-Atlantica, og Kolarctic. Det foreslås Evalueringene viser at resultatene i hovedsak 2020–2021 Prop. 1 S 163 Kommunal- og moderniseringsdepartementet kommer i sluttfasen av et omstillingsløp på inntil ser. Om lag halvparten av de nye arbeidsplassene seks år. Det viser at omstillingsarbeidet må ha et har kommet innenfor fiskerinæringen. Evaluator langsiktig perspektiv. mener at resultatene må vurderes opp mot ressur- Hovedmålet for omstillingsprogrammet i sinnsatsen og størrelsen på næringslivet i kom- Måsøy kommune var å bidra til etablering av 60 munen, og at resultatene i Måsøy er svært gode. nye arbeidsplasser og å stabilisere innbyggertal- I 2019 ble det bevilget 79,9 mill. kroner til oms- let. Programmet ble gjennomført i perioden 2013– tillingsarbeid, hvorav 15 mill. kroner i ekstraordi- 2019 med et totalbudsjett på om lag 20 mill. kro- nære statlige omstillingsmidler til Andøy kom- ner. Evaluator registrerte at programmet bidro til mune. 74 nye årsverk og om lag 90 sikrede arbeidsplas-

Figur 6.6 Kart over omstillingsområder 2020

delag, Nordland og Agder øker med totalt Pilot Statens hus 16 mill. kroner i 2021, og midlene skal gå til pilo- Regjeringen vil som en oppfølging av Granavol- ter i kommunene Stad, Orkland, Narvik og Lyng- den-plattformen om statlig lokaliseringspolitikk, dal. sette i gang en pilot for Statens hus med en varig- Pilotene skal teste ut forsterket samarbeid het på inntil fire år. Statens hus skal bidra til å mellom etatene innenfor områder som for styrke samarbeid i kompetanseklynger og even- eksempel rekruttering, IKT, utnyttelse av tverrs- tuelt samlokalisere mindre enheter av statlige ektoriell kompetanse og felles samhandling med etater i samme bo- og arbeidsmarkedsregion. kommuner og fylkeskommune. Målet er å styrke Rammene til fylkeskommunene Vestland, Trøn- det samlede faglige, offentlige kompetansemil- 164 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet jøet i regionen, gjøre det lettere å beholde og I 2019 ble midlene på posten fordelt med rekruttere kompetanse i de statlige etatene og 90,2 mill. kroner til klyngeprogrammet, 24 mill. legge bedre til rette for at flere statsetater enn i kroner til Innovasjonspartnerskap, 18,9 mill. kro- dag kan rekruttere og tilsette folk desentralisert. ner til Bioøkonomiordningen og 80,2 mill. kroner Piloten skal følgeevalueres. Kriterier for til FORREGION. måloppnåelse og tildelingskriterier er under utvikling. Det kan være aktuelt å gi tilskudd til å løse utfordringer som hindrer god samhandling mel- Norwegian Innovation Clusters lom etatene, og til å dekke mindre kostnader i for- Klyngeprogrammet skal bidra til å styrke verdi- bindelse med eventuell samlokalisering. skapingen og innovasjonsevnen til deltakende bedrifter gjennom samarbeid. Klyngeprogrammet driftes av Innovasjon Budsjettforslag Norge i et samarbeid med Norges forskningsråd Bevilgningen til det ordinære omstillingsarbei- og Siva. Programmet finansierer klyngenivåene det foreslås videreført med 68 mill. kroner i Arena, Arena Pro og Norwegian Centres of Exper- 2021. tise (NCE). I tillegg fullfører tre Global Centres of Det foreslås en bevilgningsøkning på 15 mill. Expertise (GCE) sin programperiode. kroner til ekstraordinært omstillingsarbeid i I tillegg til finansiering tilbyr programmet et Andøy kommune. Fra 2017 til 2020 er det bevilget omfattende kompetansetilbud, rådgivning, nett- 60 mill. kroner til omstillingsarbeidet i Andøy. verk og felles profilering av klyngene. Klyngepro- Regjeringen vil bidra med ytterligere 20 mill. kro- grammet er revidert etter en programevaluering i ner til omstilling i Andøy kommune i årene som 2017, jf. omtale i Prop. 1 S (2018–2019). Det nye kommer. Regjeringen legger til grunn at også nivået Arena Pro erstatter det tidligere Norwegian Nordland fylkeskommune bidrar med ressurser Centres of Expertise (NCE). Et eget delprogram til omstillingsarbeidet. for modne klynger skal legge til rette for at disse Innovasjon Norge kan på oppdrag fra fylkes- klyngene kan bidra til omstilling og vekst i kommunene bistå omstillingsprosjekter i hele lan- næringslivet også utenfor klyngen. Programmet det med råd, virkemidler, veiledning og kvalitets- tilbyr læring og utvikling både for eksisterende og sikring. En andel av bevilgningen går derfor til nye klyngeinitiativ. Innovasjon Norge. Kriterier for måloppnåelse er økt samarbeids- I tillegg foreslås det en bevilgningsøkning på basert utvikling hos klyngens aktører og økt til- 16 mill. kroner til en ny fireårig pilot, Statens hus. gang på vekstkapital og relevant kompetanse i Midlene skal dekke utgiftene til piloter i de fire klyngen. I tillegg kommer økt synliggjøring og kommunene Stad, Orkland, Narvik og Lyngdal i anerkjennelse av klyngens ressurser og attrak- inntil fire år. tivitet og økt samarbeid med andre innovasjonsak- Inkludert prisjustering foreslås det å øke bevilg- tører for å forsterke innovasjonsøkosystemet. ningen med 33 mill. kroner til 99 mill. kroner. Norwegian Innovation Clusters tar opp de Departementet tildeler midlene til fylkeskom- beste prosjektene gjennom en årlig nasjonal kon- munene som tilskudd uten krav om tilbakebeta- kurranse. Klyngene vurderes etter følgende krite- ling, jf. forslag til romertallsvedtak. Det innebærer rier 1) ambisjoner og mål, 2) ressursgrunnlag, 3) at fylkeskommunene kan disponere midlene uav- potensial for økt verdiskaping utløst gjennom hengig av bevilgningsår. samarbeid, 4) gjennomføringsplan for samar- beidsaktiviteter og 5) rolle i utviklingen av et inno- vasjonsøkosystem. Post 74 Klynger og innovasjon Posten omfatter det nasjonale klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters, Innovasjonspart- Rapport nerskap og Bioøkonomiordningen i Innovasjon Det er en positiv utvikling i antall samarbeid for Norge og Forskningsbasert innovasjon i regio- både Arenaprosjektene og for NCE-/GCE-pro- nene (FORREGION) i Forskningsrådet. sjektene. Klyngebedriftene bruker SkatteFUNN Til og med 2019 ble Bedriftsnettverk og mer enn det øvrige næringslivet, og deltar i Inkubasjonsprogrammet finansiert på posten. forsknings- og innovasjonsprosjekter med både Oppdragsgiveransvaret for disse ordningene er norske og internasjonale midler. overført til fylkeskommunene fra 2020, se omtale 35 klynger har fått tjenester fra klyngepro- under kap. 553, post 61. grammet i form av finansiering, kompetanse og 2020–2021 Prop. 1 S 165 Kommunal- og moderniseringsdepartementet verktøy, rådgivning, nettverk og profilering i 2019. interessenter, 2) mottakernes gjennomførings- Også nye nettverk og tidligere klynger har mottatt evne, 3) verdiskapingspotensial for næringslivet bistand. og 4) samarbeid mellom flere offentlige virksom- De tre Global Centres of Expertise (GCE) ble heter. midveisevaluert av Oxford Research i 2019. Eva- luator konkluderer med at de tre klyngene har levert i henhold til ambisjonene i klyngeprogram- Rapport met og kan vise til stor grad av måloppnåelse. Det Tilskudd til Innovasjonspartnerskap ble etablert i er utløst betydelige midler til forskning og utvik- 2017. Per utgangen av 2019 hadde 13 offentlig-pri- ling, men det fulle potensialet er ikke realisert på vate innovasjonssamarbeid fått risikoavlastning og dette området. Oxford Research anbefalte at støt- prosessveiledning fra Innovasjon Norge. ten til de tre GCE-klyngene videreføres i den I første halvdel av 2019 lyste Innovasjon Norge neste femårsperioden, men at det ikke gis GCE- og Forskningsrådet ut til sammen 100 mill. kroner status til flere modne klynger. Klyngeprogrammet til offentlig-private samarbeid. Totalt kom det inn valgte å følge evaluators anbefaling, med noen jus- 57 søknader og fem nye innovasjonspartnerskap teringer. ble finansiert. Alle prosjektene finansiert fra 2019 Gjennom programmets utlysning i 2019 kom har inngått samarbeid med eller skal bidra til det inn 31 prosjektsøknader av svært god kvalitet kunnskapsoverføring til mindre kommuner. Ny og med god geografisk spredning. Det ble tatt opp utlysning er gjennomført våren 2020. fire nye Arenaklynger (Construction City Cluster, I 2019 ble ordningen med innovasjonspartner- Nosca Clean Oceans, Marin Recycling Cluster og skap evaluert. Evalueringen så på hvilke resulta- Ocean Autonomy Cluster og fire klynger ble løftet ter en kan se så langt for de offentlige og private opp på det nye Arena Pro-nivået (Norwegian Smart aktørene som har vært involvert i ordningen, og Care Cluster, The WoodWorks Cluster, Norwegian hvilke langsiktige effekter aktørene ser for seg at Tunnel Safety Cluster, Solenergiklyngen). Gjen- de vil kunne oppnå. Evalueringen viser et stort nom klyngeprogrammets lærings- og utviklings- potensial for økt verdiskaping, og at kompetansen plattform ble det gjennomført om lag 60 works- og prosessveiledningen som tilbys fra Innovasjon hops. Norge er av avgjørende betydning. 95 pst. av de Norwegian Innovation Clusters ga tilskudd til offentlige aktørene som har deltatt har svart at de prosjekter for 79,6 mill. kroner fra posten i 2019. var veldig eller ekstremt fornøyde med prosess- Totalt ble det gitt 168 mill. kroner i tilsagn fra veiledningen som de mottar fra Innovasjon Norge, departementene som finansierer ordningen. For- Leverandørutviklingsprogrammet og Difi. De deling mellom modulene i klyngeprogrammet fra offentlige aktørene mener at programdeltagelsen posten var: Arena 26,7 mill. kroner, NCE 45,2 mill. har ført til en forbedret innovasjonskultur og økt kroner og GCE 7,6 mill. kroner. innovasjonskompetanse i organisasjonen. Halv- parten av de offentlige aktørene sier også at de gjennom ordningen har initiert nye typer samar- Innovasjonspartnerskap beid med andre offentlige virksomheter. Bedrif- Innovasjonspartnerskap er en modell for offentlig- tene som har deltatt sier blant annet at de har blitt privat samarbeid der målet er å utvikle og ta i mer innovative og økt sin kompetanse på innova- bruk helt nye løsninger på dagens og framtidens tive anskaffelser. samfunnsutfordringer. Ordningen tar utgangspunkt i offentlige behov innen f.eks. klima og miljø, mobilitet, smartere forvaltning og helse/ Bioøkonomiordningen velferd. Bioøkonomiordningen forvaltes av Innovasjon Kriterier for måloppnåelse er om offentlige Norge. Ordningen skal bidra til økt verdiskaping aktører tar nye innovative løsninger i bruk, om og bærekraftig omstilling av norsk næringsliv ved næringsaktørene gjennomfører salg og om det er å utnytte markedspotensialet som bionæringene vellykket implementering av nye løsninger hos representerer, basert på ressurser fra hav, jord og offentlige virksomhet(er). Både offentlige og pri- skog. Målgruppen er bedrifter eller grupper av vate aktører skal øke sin kompetanse om innova- bedrifter, og kunnskapsmiljøer som bygger opp tive offentlige anskaffelsesprosesser. om målsettingen til ordningen. Innovasjonspartnerskap vurderer prosjekter i Kriterier for måloppnåelse er internasjonalt nasjonal konkurranse ut fra 1) om prosjektet vil innovasjonsnivå, bevisstgjøring om nye markeds- løse en betydelig utfordring som berører flere messige og teknologiske muligheter, utløsning av 166 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet privat kapital, nye produksjonsprosesser med innsats for forskningsbasert innovasjon forsterker utgangspunkt i fornybare bioråvarer og økt verdi- og utfyller hverandre. skaping. Forskningsrådet skal vurdere søknader etter Det kan gis tilskudd til prosjekter som Innova- kvalitet. Innenfor disse rammene er det et mål at sjon Norge vurderer utfra generelle kriterier som minst 40 pst. av virkemidlene skal nå fram til økonomi, gjennomføringsevne, innovasjonsgrad bedrifter med kvinnelig leder eller eier. og effekten av prosjektet. For Bioøkonomiordnin- gen benyttes følgende kriterier for å prioritere hvilke prosjekter som får støtte: 1) skal bidra til Tildelingskriterier økt verdiskaping og sysselsetting i Norge, 2) skal Følgende tildelingskriterier gjelder for ordningen: bidra til økt lønnsomhet for bedriften, 3) skal – Breddevirkemidler for mobilisering til utvikle løsninger i produksjon, foredling og/eller forskningsbasert innovasjon: Målgruppen er full utnyttelse i bruk av bioressurser (eksempelvis bedrifter som innoverer basert på erfaring og produktutvikling, prosessutvikling eller organisa- som kan oppgradere sitt innovasjonsarbeid torisk utvikling), 4) skal bidra til utvikling av mar- gjennom bruk av forskning. Forskningsrådet kedsrettet strategi, nye markeder og/eller merke- tildeler midler til mobiliseringsprosjekter etter varebygging, 5) kan sannsynliggjøre et positivt en kvalitetsvurdering av prosjektene. Kriteri- klimabidrag, 6) skal bidra til økt og bærekraftig ene er: kvalitet, relevans for utlysningen samt matproduksjon. virkninger og effekter og gjennomføring. Departementets bevilgning til Bioøkonomi- – Kapasitetsløft for å styrke samarbeidet mellom ordningen skal kun benyttes til prosjekter i virke- forsknings- og utdanningsmiljøene og nærings- området for distriktsrettet investeringsstøtte som livet, og gi næringslivet tilgang til relevant er i samsvar med regionale utviklingsstrategier. utdanning og forskning i sin region: Hovedmål- Det kan gis tilskudd for å utvikle og ta i bruk løs- gruppen for kapasitetsløftprosjekter er FoU- ninger for produksjon, foredling og distribusjon institusjoner. Forskningsrådet tildeler midler i av bioressurser. Ordningen dekker utviklings- nasjonal konkurranse etter kriteriene: støtte både i og på tvers av eksisterende verdikje- forskningskvalitet, virkninger og effekter, gjen- der samt etablering av nye verdikjeder. nomføring samt relevans for utlysningen. – Kunnskap og dialog om regionalt arbeid med forskningsbasert innovasjon: Programmet skal Rapport fremme kunnskapsutvikling og erfaringsut- Prosjektene har et høyt innovasjonsnivå, og i Inno- veksling for regional næringsutvikling, omstil- vasjon Norges kundeeffektundersøkelse svarte 84 ling og innovasjon. pst. av bedriftene at Innovasjon Norge i stor grad var utløsende for at prosjektet kunne gjennomfø- res. Innovasjon Norge rapporterer at det er høy Rapport etterspørsel etter virkemidler innenfor bioøko- De 15 mobiliseringsprosjektene ble i 2019 tildelt nomi. Alle tilskuddene fra departementets ramme 47,5 mill. kroner og har samlet gitt gode resultater er gitt innenfor virkeområdet for distriktsrettet og mobiliserer næringsliv i hele landet til å ta i investeringsstøtte. bruk FoU.10 Mobiliseringsprosjektene bruker Det ble i 2019 gitt tilsagn for 11,5 mill. kroner kompetansemegling, forprosjekter, nettverksmø- til 17 bioraffineringsprosjekter fra kap. 550 post 70 ter og mobilitetsordninger for å nå sine mål. Over Bedriftsrettede programmer i distriktene. Bioøko- 1 000 bedrifter har mottatt kompetansemegling i nomiordningen hadde en ramme på totalt 77 mill. 2019. Syv kapasitetsløft hadde oppstart i 2018 og kroner fra Nærings- og fiskeridepartementet, hadde sitt første fulle år i 2019. Ved utgangen av Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- 2019 var det 17 stipendiater tilknyttet prosjektene, og moderniseringsdepartementet. og gjennom kapasitetsløftene er det i 2019 utviklet nye studie-, etter- og videreutdanningstilbud for og i samarbeid med næringslivet. Det ble bevilget FORREGION 80,2 mill. kroner til FORREGION fra posten i Målet er å styrke regionenes næringsmiljøer og 2019. omstillingsevne. Kriterier for måloppnåelse er økt antall bedrifter som samarbeider med forsknings- miljøer, styrket regional forskningskapasitet for 10 H. Finne, L. S. Ramstad og L. H. Vik (2019) Mobilisering, næringslivets behov og at regional og nasjonal kapasitetsløft og dialog. Rapport SINTEF Digital. 2020–2021 Prop. 1 S 167 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

I Forskningsrådets program FORREGION hadde 44 pst. av prosjektene en kvinne som pro- Bedriftsnettverk sjektansvarlig eller prosjektleder i 2019. Program- Som følge av regionreformen ble oppdragsgive- mets prosjektportefølje har også to prosjekter ransvaret for Bedriftsnettverk overført til fylkes- som skal bidra til økt deltakelse av kvinner i sat- kommunene i 2020. Se omtale under kap. 553, singen. post 61 Mobiliserende og kvalifiserende nærings- utvikling.

Inkubasjonsprogrammet Som følge av regionreformen ble oppdragsgive- Rapport ransvaret for Inkubasjonsprogrammet overført til Innovasjon Norges undersøkelse for 2019 viser at fylkeskommunene i 2020. Se omtale under kap. bedriftsnettverkstjenesten virker godt og bidrar 553, post 61 Mobiliserende og kvalifiserende effektivt til måloppnåelse. Bedriftene rapporterer næringsutvikling. at bedriftsnettverk bidrar vesentlig til økt samarbeid, innovasjon og økonomisk utvikling. Innova- sjon Norge har i 2019 støttet 18 nye bedriftsnett- Rapport verk, og totalt var det 55 bedriftsnettverk i pro- Antall bedrifter som benytter seg av programmet grammet ved utgangen av året. Det var noe lavere økte fra 827 i 2013 til 2 099 bedrifter i 2019. Øknin- søknadsinngang sammenlignet med 2018, og Inn- gen fra 2018 til 2019 er på 1 pst. (18 bedrifter). ovasjon Norge vurderer at omleggingen til regio- Over halvparten av bedriftene i programmet har nal mobilisering og løpende søknadsmottak, med økt sin omsetning og verdiskaping fra 2017 til vurdering og utvelgelse av prosjekter ved regions- 2018. For perioden 2012–2018 har inkubatorbe- kontorene, var en medvirkende årsak til dette. driftene en akkumulert verdiskaping på 6,6 mrd. Alle fylker har aktive bedriftsnettverk, men forde- kroner og omsetning på 38,3 mrd. kroner. Kunde- lingen er noe ujevn. De tre siste årene sett under tilfredshetsundersøkelsen viser at inkubasjons- ett har det vært flest prosjekter i Trøndelag, Vest- programmet har en positiv effekt på målbedrifte- land og Oslo, mens Troms og Finnmark, Vestfold nes utvikling. og Telemark og Innlandet har hatt en svakere En evaluering av Sivas virkemidler11 viser en utvikling. betydelig mervekst og høyere verdiskaping for I oppfølging av nordområdestrategien var det i foretakene etter at de kommer inn i et inkuba- perioden 2017–2019, innenfor rammen til Bedrifts- sjonsprogram, og at effektene virker relativt per- nettverk, satt av midler til prosjekter til utvikling manente. Midtveisevalueringen12 av programmet av leverandørmiljøer i Nord-Norge. De avsatte viser at verdiskapingen i bedrifter knyttet til midlene er en del av leverandørutviklingssatsin- inkubatorer er høyere enn for sammenlignbare gen «N2 – Fremtidens leverandører innen sjømat, bedrifter etter tre år. Programmet bidrar, gjennom reiseliv og opplevelsesnæringen i Nord-Norge». de lokale programoperatørene, til å bygge og Satsingen kom operativt i gang i 2019, og på høs- utvikle lokal kapasitet for tilrettelegging av entre- ten ble midler lyst ut uten søknadsfrist. I løpet av prenørskap og bedriftsutvikling. 2020 har det kommet inn flere søknader både fra Det ble bevilget 56,8 mill. kroner til Inkuba- Nordland og Troms og Finnmark. sjonsprogrammet fra posten i 2019. Siva ga tilsagn Bedriftsnettverks forbruk i 2019 var på om 49,8 mill. kroner. I tillegg ble det gitt om lag 10,4 mill. kroner fra posten. Det ble gitt totalt 47,5 mill. kroner i tilsagn fra Nærings- og fiskeri- 30,5 mill. kroner i tilsagn fra departementene som departementet. Andelen aktive målbedrifter med finansierer ordningen. kvinner i ledende stillinger var 27 pst. i 2019, en økning på 5,5 prosentpoeng fra 2013. Budsjettforslag Til inndekning av kontingent til norsk deltakelse i Horisont Europa foreslås det å redusere tildelin- 11 E. Fjærli, D. Iancu og A. Raknerud (2018), Effekten av gen til FORREGION i Forskningsrådet med Sivas virkemidler på vekst og verdiskaping, Rapporter 3,2 mill. kroner mot en tilsvarende økning av 2018/17, Statistisk sentralbyrå. Kunnskapsdepartementets kap. 288, post 73. Det 12 P. Engesæter, S-E. Jakobsen et.al, Midtveisevaluering av Sivas Inkubatorprogram og Næringshageprogram, SNF- foreslås 79,2 mill. kroner til FORREGION i rapport nr. 01/17, Samfunns- og næringslivsforskning AS. Forskningsrådet. 168 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Inkludert prisjustering foreslås det en bevilg- Departementet kontrollerer at midlene er brukt i ning på 219,7 mill. kroner i 2021. henhold til forutsetningene gjennom programme- Det foreslås totalt 140,5 mill. kroner til Klynge- nes overvåkningskomitéer. Rapportering og eva- programmet, Bioøkonomiordningen og Innova- luering brukes til å utvikle og justere innsatsen. sjonspartnerskap i Innovasjon Norge. Innovasjon Norge fordeler midlene mellom programmene. Norwegian Innovation Clusters og Bioøkono- Rapport miordningen skal innrettes i tråd med betingel- Bidraget fra posten i 2019 var i underkant av sene i det alminnelige gruppeunntaket (GBER) 23 mill. kroner til de transnasjonale programmene for støtte som er forenlig med EØS-avtalen, jf. og om lag 5 mill. kroner til de all-europeiske pro- GBER artikkel 1–9, samt artikkel 17–20, 25–30, 31 grammene. Det ble gitt tilsagn på om lag 800 000 og 36–49 for klynger og bedriftsnettverk og artik- kroner til de nasjonale kontaktpunktene for Inter- kel 14, 21–22, 25–30, 31 og 36–49 for bioraffine- reg Europe (til Vest-Agder fylkeskommune), ringsprogrammet. Interreg Nordlig Periferi og Arktis (til Nordland Prosjekter innenfor FORREGION i de fleste fylkeskommune), Østersjøprogrammet (til Øst- tilfellene medfinansiert av fylkeskommunene. landssamarbeidet) og ESPON (til Hedmark fyl- Mobiliseringsprosjektene innenfor FORREGION keskommune). Det ble gitt tilsagn for om lag vil fra 2021 følge fylkesstrukturen slik at hver fyl- 1 mill. kroner til OECDs program Local Economic keskommune får en økonomisk ramme til mobili- and Employment Development (LEED) og Nor- seringsprosjekt. Midlene for 2021 lyses ut av disk Atlantsamarbejde (NORA). Det ble totalt gitt Forskningsrådet. tilsagn om 30,9 mill. kroner fra posten i 2019. Departementet tildeler midlene til Innovasjon De transnasjonale Interreg-programmene job- Norge og Forskningsrådet som tilskudd uten krav ber med utfordringer knyttet til miljø- og klima, om tilbakebetaling, jf. forslag til romertallsvedtak. bærekraftig transport og internasjonale verktøy Det innebærer at de kan disponere midler uavhen- for innovasjon, forskning og utvikling i større gig av bevilgningsår. europeiske regioner som for eksempel rundt hav- bassenger. De all-europeiske programmene har vekt på politikkutvikling, analyse og erfaringso- Post 76 Nordisk og europeisk samarbeid, verføring, og dekker hele Europa. kan overføres Posten omfatter Norges deltagelse i transnasjonale og interregionale Interreg-program, som Interreg Nordlig Periferi og Arktis – Norge, Sverige, dekker større europeiske regioner. I tillegg omfat- Finland, Island, Grønland, Færøyene, Irland, Skott- ter posten annet internasjonalt samarbeid, her- land og Nord-Irland under OECDs program Local Economic and Målet er levende, konkurransedyktige og bære- Employment Development (LEED) og Nordisk kraftige lokalsamfunn. Programmet omfatter ark- Atlantsamarbejde (NORA). tiske og kystnære regioner i deltakerlandene. Grenseregionale Interreg-programmer som Regioner i Russland og Canada kan delta i pro- forvaltes av fylkeskommunene, omtales under sjekter. Programmet har en arktisk dimensjon, og post 63 Interreg og Arktis 2030. er knutepunkt for Interreg-programmer og nett- I 2021 starter en ny Interreg-programperiode verk i nordområdene. I 2019 arrangerte program- som varer ut 2027. Den norske innsatsen for pro- met konferansen «Hva kan programsamarbeid grammene på posten er spesielt konsentrert om gjøre for Arktis», med over 100 deltakere fra ark- et smartere Europa, et grønnere Europa og et tiske land, regioner og EU. Prosjektet Building mer sammenknyttet Europa. For nærmere omtale Shared Knowledge Capital to Support Natural av Interreg 2021–2027, omtale av mål for ordnin- Resource Governance in the Northern Periphery gen, kriterier for måloppnåelse og tildelingskrite- mottok Arctic Award prisen. Prosjektet har utvik- rier, se post 63 Interreg og Arktis 2030. let planleggingsverktøy for arealbruk og naturres- sursstyring i perifere og tynt befolkede områder. Prosjektet har skapt stor lokal forankring, kunn- Oppfølging og kontroll skap og deltagelse blant naturbaserte industrier, Forvaltningen av Interreg er lagt til myndighets- og har implementert urfolks- og lokalkunnskaper organer i landene innenfor programområdene. i arealplanlegging. Programmet ble tildelt en øko- Midlene til Interreg disponeres av nasjonale og nomisk ramme fra posten på 1,6 mill. kroner i regionale representanter fra programlandene. 2019. 2020–2021 Prop. 1 S 169 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

praksis-eksempler, en rekke fagartikler og arran- Interreg Nordsjøen – hele Norge og Danmark samt gerer seminarer og workshops. Programmet tildeler av Sverige, Storbritannia, Belgia, Nederland byr ekspertrådgivning og peer review, og setter og Tyskland lokale og regionale myndigheter i ulike deler av Målet er sterkere og bærekraftig økonomisk Europa i kontakt med hverandre om konkrete vekst gjennom samarbeid mellom landene i Nord- problemstillinger også utenom prosjektene. Pro- sjøen. Innsatsområdene i programmet er: grammets midtveisevaluering er omtalt i Prop. 1 S forskning, utvikling og innovasjon, klimatilpas- (2019–2020). Programmet ble tildelt en økono- ning, miljøvern og bærekraftig ressursforvaltning misk ramme på 1,8 mill. kroner fra posten i 2019. samt bærekraftig transport. Gjennom programmet har transport- og logistikkvirksomheter på 48 steder tatt i bruk nye forvaltningsløsninger for ESPON – EUs 28 medlemsland, Norge, Sveits, bærekraftig langtransport. Programmet ble tildelt Island og Liechtenstein en økonomiske ramme fra posten på 18,2 mill. Målet er territoriell utvikling og arealplanlegging i kroner i 2019. Europa. Programmet frambringer sammenlignbare fakta, analyser og scenarier om forutsetningene for utvikling i europeiske regioner og byer. Interreg Østersjøen – Norge, Sverige, Danmark, Norske kommuner, fylkeskommuner og offent- Finland, Polen, Latvia, Litauen, Estland, Hviteruss- lige etater kan sammen med aktører i andre euro- land, Nordvest-Russland og deler av Tyskland peiske land bestille forskning fra programmet. Målet er å fremme en integrert territoriell utvik- ESPON-programmet gir en metode for å vurdere ling, styrke samarbeidet og bidra til en mer inno- alle sider ved samarbeidet, herunder økonomisk vativ, tilgjengelig og bærekraftig Østersjøregion. og sosial utjevning, økologiske konsekvenser, Programmet vektlegger å rydde opp i miljøforu- infrastruktur og politiske styringsarenaer. Pro- rensninger i havet og å utvikle og ta i bruk poten- grammet ble tildelt en økonomisk ramme fra pos- sialet i nye grønne maritime teknologier. Blant ten på 1,2 mill. kroner i 2019. resultater som kan trekkes fram er: Ordninger for bedre bruk av transportinfrastruktur, bedre koordinering av energiplanlegging mellom landene i Budsjettforslag regionen og styrkede redningstjenester til sjøs og Inkludert prisjustering foreslås det en bevilgning i havner. Programmet ble tildelt en økonomisk på 31,9 mill. kroner i 2021. ramme fra posten på 5,7 mill. kroner i 2019. Bevilgningen skal dekke deltakelse i Interreg- programmene Nordlig Periferi og Arktis, Øster- sjøen, Nordsjøen, ESPON, URBACT (et program Interreg Europe – EUs 28 medlemsland, Norge og for erfaringsutveksling og gjensidig læring som Sveits bidrar til bærekraftig byutvikling i Europa) og Målet er å styrke arbeidet med å lage og gjennom- Interreg Europe. For alle programmer kommer i føre strategier og programmer for regional utvik- tillegg minst 50 pst. annen offentlig eller privat ling. Programmet har offentlige myndigheter som medfinansiering. I den foreslåtte tildelingen inn- primær målgruppe. Programmet har påvirket om går om lag 800 000 kroner til de nasjonale kontakt- lag 300 politikkinstrumenter i kommuner og regi- punktene for Interreg og ESPON, 500 000 danske oner over hele Europa innenfor temaene kroner til driftstilskudd til Nordisk Atlantsamar- forskning og innovasjon, økt konkurransekraft bejde (NORA), og 32 100 euro til en nasjonal kon- hos små og mellomstore bedrifter, miljø og bære- tingent for deltakelse i OECD LEED. kraftig bruk av ressurser og lavkarbonøkonomi. I 2021 starter en ny Interreg-programperiode Interreg Europe har også en åpen lærings- som varer ut 2027. Regjeringen vil videreføre Nor- plattform, som har publisert over 1 500 beste ges deltakelse i Interreg i perioden 2021–2027. 170 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Driftsutgifter 32 478 33 343 32 869 73 Merkur, kan overføres 59 409 61 310 Sum kap. 0554 32 478 92 752 94 179 Vedrørende 2020: Ved Stortingets vedtak av 31. mars 2020 ble post 73 økt med 30 mill. kroner til 89,4 mill. kroner, jf. Prop. 67 S og Innst. 216 S (2019–2020).

departementets område. Det foreslås en bevilg- Post 01 Driftsutgifter ning på 32,9 mill. kroner, inkludert prisjustering Bevilgningen skal dekke lønn og øvrige driftsut- og endringer som følge av avbyråkratiserings- og gifter, utvikling av ny kunnskap, herunder innkjøp effektiviseringsreformen. av forskning og utredninger, kompetanseoppbyg- Det foreslås at bevilgningen kan overskrides ging og informasjonstiltak. Kompetansesenter for mot tilsvarende merinntekt på kap. 3554, post 01 distriktsutvikling (Distriktssenteret) er et nasjo- Driftsutgifter, jf. forslag til romertallsvedtak. nalt kompetansesenter som arbeider for at kommunene skal bli gode samfunnsutviklere, for å oppnå styrket utviklingsevne i områder med sær- Post 73 Merkur, kan overføres lige distriktsutfordringer. Distriktssenteret forval- Merkantilt kompetanseprogram for utkantbutik- ter også Merkur-programmet. ker (Merkur-programmet) er et utviklings- og til- skuddsprogram for de minste dagligvarebutikkene i distriktene. Rapport Målet for Merkur er å sikre innbyggerne i dis- Distriktssenteret arbeider med å utvikle kunn- triktene tilgang til en nærliggende dagligvarebu- skap som kommunene og øvrige brukere kan tikk med god kvalitet og med tilleggstjenester som bruke i sitt arbeid med lokal samfunnsutvikling. I øker omsetningen, sikrer videre drift og gir innbyg- 2019 har Distriktssenteret gitt ut en rekke utred- gerne i lokalsamfunnet bedre tjenester. Program- ninger, læringshefter, nettartikler og filmer, samt met skal bidra til å styrke den butikkfaglige kompe- avholdt ni webinar med til sammen 334 deltakere. tansen og øke antall tjenester i butikkene. En fullstendig oversikt over aktiviteten finnes på Kriteriene for måloppnåelse er omsetningsut- www.distriktssenteret.no. vikling, andel inntekter fra andre kilder enn dag- Resultatene fra brukerundersøkelsen Dis- ligvarehandelen og overlevelsesrate blant Mer- triktssenteret gjennomførte i 2019, tyder på at Dis- kur-butikker. triktssenteret når bredt ut i målgruppen av dis- Merkur er rettet mot helårsåpne dagligvarebu- triktskommuner, også blant kommuner med de tikker i områder med få innbyggere, som har et største utfordringene innen samfunnsutvikling. varetilbud som dekker det alminnelige ernærings- Kommunene finner nyttig kunnskap gjennom Dis- behovet og andre grunnleggende behov for dag- triktssenterets publikasjoner på nett og papir, ligvarer. Tildelingskriterier er beskrevet i gode eksempler og læringshistorier samt presen- Prop. 1 S for 2019–2020. tasjoner på seminarer. Tema som dekkes er blant Merkur-programmet forvaltes av Distriktssen- annet næringsutvikling, lokal samfunnsutvikling, teret. Departementet oppnevner et styre som skal integrering av tilflyttere og innvandrere og utvik- gi strategiske føringer for arbeidet med Merkur- ling av dagligvaretilbud i små markeder. programmet. Distriktssenteret tildeler tilskudd og fører tilsyn med at kravene i forskrift om tilskot frå Merkur-programmet (Merkur-forskrifta) av Budsjettforslag 1. juni 2018 og tilskuddsbrev til butikkene blir Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,5 mill. oppfylt. kroner for å gi rom for andre prioriteringer på 2020–2021 Prop. 1 S 171 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

omsetningsutvikling enn de vesentlig større Boks 6.2 Merkur-programmets øvrige distriktsbutikkene, som hadde en økning i tilskuddsordninger omsetning på 2,3 pst. i 2018. Alle landets dagligvarebutikker økte til sammenligning omsetningen i Merkur-programmet har følgende tilskudds- 2018 med 3,2 pst.13 ordninger, jf. forskrift om tilskot fra Merkur- I 2019 var 585 dagligvarebutikker registrert programmet for mer detaljer: som Merkur-butikker. Det var ni hovedprogram i – Investeringsstøtte til dagligvarebutikker: gang i 2019 med om lag 100 butikkdrivere som Målet er å bidra til at dagligvarebutikker deltakere. Hovedprogrammet er et kompetanse- blir moderniserte, mer lønnsomme og gir program skreddersydd for Merkur-butikkene. innbyggerne i lokalsamfunnet bedre tje- 222 butikker i 137 kommuner har fått økono- nester. Det gis investeringsstøtte til fysiske misk støtte gjennom tilskuddsordningene i Mer- investeringer i butikkene. kur-programmet i 2019. Til sammen ble det for- – Utviklingsstøtte til dagligvarebutikker: Målet delt 52,4 mill. kroner på fem støtteordninger og er å bidra til å bygge opp større kompe- innvilget 310 søknader. tanse i dagligvarebutikken, mobilisere byg- Distriktssenteret har vært med på å bevisst- defolket til lokal handel og legge til rette for gjøre kommuner om nærbutikkens rolle i lokalde tilleggsaktivitetene som kan knyttes til samfunnet, blant annet gjennom rapporten «Nær- butikken, og som passer best for lokalsam- butikken – klar til innsats for bygd og kommu- funnet. ner». Distriktssenteret har også bidratt til å koble – Servicetilskudd til de minste dagligvarebu- nærbutikker og kommuner tettere sammen gjen- tikkene: Målet er å bidra til at de minste nom dialogmøter, etablering av serviceavtaler og dagligvarebutikkene tilbyr tilleggstjenester andre former for forpliktende samarbeid. til lokalsamfunnet og det lokale næringsli- Våren 2020 ble bevilgningen økt med 30 mill. vet. Det skal bidra til å opprettholde driften. kroner som ble øremerket en ny midlertidig ord- – Investeringstilskudd til drivstoffanlegg/lade- ning for Merkur-butikker, jf. Prop. 67 S (2019– stasjon for elbil ved dagligvarebutikker: 2020) og Innst. 216 S (2019–2020). Formålet med Målet er å sikre drivstofftilgangen i distrik- tilskuddsordningen er å kompensere dagligvare- tene. Investeringsstøtten skal gå til opp- butikker som er med i Merkur-programmet for rusting av eksisterende og etablering av tapt inntekt som en følge av virusutbruddet. 31 nye drivstoffanlegg/ladestasjon for elbil i butikker har fått utbetalt til sammen 4,7 mill. kro- tilknytning til dagligvarebutikker. ner for perioden mars–april gjennom denne ord- – Utviklingstilskudd til bokhandlere: Målet er ningen. Færre butikker enn forventet har søkt om å bidra til å styrke grunnlaget for lønnsom midler fra denne tilskuddsordningen. bokhandelsdrift i distriktene.

Budsjettforslag Inkludert prisjustering, foreslås det en bevilgning Effektene av tilleggstjenester rapporteres ikke på 61,3 mill. kroner i 2021. De minste butikkene i årlig, men gjennom evalueringer. Departementet de mest perifere områdene skal prioriteres. tar sikte på å evaluere Merkur-programmet i 2021.

Rapport for ordningene Omsetningen i Merkur-butikkene økte med 2,9 pst. i 2018 (de nyeste tallene). Dette er en bedre 13 Analyser fra Institutt for bransjeanalyser og SSB (2018). 172 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Programkategori 13.60 Samiske formål

Utgifter under programkategori 13.60 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 20/21 560 Samiske formål 522 526 525 652 552 317 5,1 563 Internasjonalt reindriftssenter 9 435 9 297 9 108 -2,0 Sum kategori 13.60 531 961 534 949 561 425 4,9

Inntekter under programkategori 13.60 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 20/21 3563 Internasjonalt reindriftssenter 3 454 3 068 2 864 -6,6 Sum kategori 13.60 3 454 3 068 2 864 -6,6

har et ansvar for å følge opp statlig politikk over- Ansvarsområder for samene innenfor sin sektor. Samene er anerkjent som urfolk i Norge. I tråd Det er statens ansvar å sikre at hensynet til med Grunnloven § 108 har regjeringen som mål å samene blir ivaretatt. Samtidig legger staten til legge til rette for at samene kan sikre og utvikle grunn at kommuner og fylkeskommuner på eget sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Norge initiativ, og som en del av lokaldemokratiet, også har også folkerettslige forpliktelser som legger følger opp forpliktelsene sine overfor de samiske føringer for samepolitikken, blant annet ILO-kon- innbyggerne. For eksempel har kommunene et vensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selv- ansvar for opplæring i samisk. stendige stater og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27. Sametinget er samenes folkevalgte organ og Utviklingstrekk og utfordringer regjeringens viktigste premissleverandør og dia- Samisk kultur er i stadig utvikling. Flere unge logpartner i samepolitiske spørsmål. Regjeringen engasjerer seg i samiske spørsmål, og det er en bygger videre på de institusjonelle og rettslige økning i antall personer som skriver seg inn i rammene som allerede er lagt for samepolitikken. Sametingets valgmanntall. Det samiske mangfol- Regjeringen er ikke ansvarlig for Sametingets det er også mer synlig. politiske virksomhet eller vedtakene som Same- De senere årene har det vært befolkningsned- tinget gjør som politisk organ. gang i en rekke tradisjonelle samiske områder, og Kommunal- og moderniseringsdepartementet stadig flere samer bor i større byer og tettsteder. har ansvar for å samordne statlig politikk som Endringene har ført til at flere kommuner er gitt berører samene i Norge, og skal arbeide for hel- et større ansvar for å imøtekomme den samiske het og sammenheng i politikken, på tvers av sek- befolkningens behov. torer og forvaltningsnivåer. Hvert fagdepartement 2020–2021 Prop. 1 S 173 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Mange samer fikk ikke lære samisk som følge fortsatt maskinvare og programvare som ikke av fornorskingspolitikken. Flere ønsker nå å lære støtter samiske tegn. seg språket og føre det videre til neste generasjon. I de samiske områdene er det i dag et stort De samiske språkene er viktige kulturbærere. engasjement omkring samenes rettigheter, og det Samtidig er språkene små og sårbare. Dette gjel- pågår flere viktige rettighetsdiskusjoner. Ett viktig der særlig sørsamisk og lulesamisk, som begge er tema er samenes rett til å delta i beslutningspro- klassifisert som alvorlig truede språk. De samiske sesser i saker som direkte berører samiske språkene står overfor enkelte utfordringer som interesser. Regjeringen ønsker å sikre dette gjen- digitalisering kan være med på å løse, for eksem- nom klare lovregler om konsultasjoner. pel ved å få bedre tilgang til digitale læremidler. Videre gjenstår det spørsmål om kartlegging Samtidig som disse mulighetene er der, opplever av eksisterende rettigheter til grunn og naturres- mange at økt digitalisering har ført til en negativ surser – både for samer og andre. Det gjenstår utvikling for språket. Sentrale fysiske språkare- også spørsmål knyttet til hvordan grunn og naer forsvinner, en del offentlig informasjon er naturressurser på statsgrunn i Nordland og ikke lenger tilgjengelig på samisk, og det finnes Troms bør forvaltes.

Mål og rapportering, strategier og tiltak Tabell 6.12 Mål for programkategori 13.60 Samiske formål

1. Samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv 2. Samene deltar i offentlige beslutningsprosesser 3. Samene får gode og likeverdige tjenester

kere vil kunne variere fra sted til sted. Regjeringen Mål 1 Samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin tar sikte på å sende et lovforslag om endringer i kultur og sitt samfunnsliv samelovens språkkapittel på høring høsten 2020. Å styrke samiske språk og samiske institusjoner Kommunal- og moderniseringsdepartementet er viktig for å sikre og utvikle samisk kultur og er ansvarlig for koordineringen av oppfølgingen samfunnsliv. Økt kunnskap om samer og samiske av NOU 2016: 18 Hjertespråket. I statsbudsjettet forhold kan motvirke hatytringer, diskriminering, for 2020 ble Sametingets budsjett økt til arbeidet stereotypier og negative holdninger. Økt kunn- med de samiske språkene. skap gjør det også enklere å sikre og utvikle Norge, Sverige og Finland avsluttet forhand- språk, kultur og samfunnsliv. Kommunal- og lingene om en nordisk samekonvensjon i 2016. Et moderniseringsdepartementet støtter derfor flere overordnet mål med konvensjonen er at samene tiltak som gir økt kunnskap om samiske forhold. skal kunne bevare, utøve og utvikle sin kultur, sine språk og sitt samfunnsliv med minst mulig hinder av landegrensene. Samisk parlamentarisk Rapport, strategier og tiltak råd sendte i juni 2018 forslag til enkelte endringer I oktober 2016 leverte samisk språkutvalg NOU i den framforhandlede teksten. I september 2020 2016: 18 Hjertespråket til Kommunal- og moderni- svarte distrikts- og digitaliseringsministeren på seringsdepartementet og Sametinget. Utvalget fore- henvendelsen, i brev til Sametinget i Norge. Det slår en rekke tiltak for å legge til rette for samiske ble orientert om at regjeringen ikke ønsker å åpne språkbrukere og styrke samiske språk. Utvalgets for reforhandling av konvensjonsteksten, bortsett rapport har vært på høring, og departementene og fra eventuelle mindre, tekniske justeringer. Regje- Sametinget arbeider med å vurdere utvalgets for- ringen viser til at konvensjonen, slik den er forslag og andre forslag for å styrke samiske språk. handlet fram, vil være et viktig skritt framover og Sametinget vil bli konsultert om eventuelle lov- inviterer nå Sametinget til å gi sin tilslutning til endringer og forslag til tiltak. Regjeringen er opptatt den. Slik konvensjonen er bygget opp, er tilslut- av å utforme et regelverk for samiske språk som er ning fra de tre sametingene nødvendig før regje- fleksibelt, og som tar høyde for at utfordringene og ringen kan gå videre med undertegning og even- behovene til ulike kommuner og samiske språkbru- tuell proposisjon om samtykke til ratifikasjon. 174 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

mere regler for statlig sektor, etter at loven er ved- Mål 2 Samene deltar i offentlige beslutnings- tatt. prosesser Siden 2019 har årlige overføringer til Sametin- Det er et sentralt politisk mål at samene skal ha get vært samlet under én post i statsbudsjettet. reell innflytelse på beslutninger som gjelder dem Ordningen innebærer at Sametinget får større selv. Når det gjelder saker som berører samene, handlingsrom til selv å prioritere økonomiske vir- er det naturlig at Sametinget fatter avgjørelsene. kemidler mellom ulike tiltak. Aktuelle eksempler er bevaring og revitalisering Kommunal- og moderniseringsdepartementet av samiske språk og arbeid med å samle inn og har utarbeidet egne retningslinjer for hvordan den sikre samisk tradisjonell kunnskap. I andre saker nye budsjettordningen skal håndteres i departe- står statlige myndigheter for avveining av interes- mentene. Retningslinjene skal blant annet bidra til ser og tar en endelig beslutning. Da er det viktig å å håndtere de utfordringene én samlet post vil sørge for reell involvering i forkant. Gjennom Pro- kunne skape når det gjelder ansvarsfordelingen sedyrer for konsultasjoner mellom statlige mellom departementene. Et viktig utgangspunkt myndigheter og Sametinget er statlige myndig- er at hvert departement fortsatt har ansvaret for heter forpliktet til å konsultere Sametinget når det samiske saker innenfor egen sektor. overveies å innføre lover eller tiltak som kan Som folkevalgt organ er Sametinget ikke påvirke samiske interesser direkte. Formålet med underordnet Kommunal- og moderniseringsde- konsultasjonene skal være å oppnå enighet. partementet. Kommunal- og moderniseringsministeren har derfor i utgangspunktet ikke konstitusjonelt ansvar for Sametingets virksomhet. Rapport, strategier og tiltak Kommunal- og moderniseringsministeren har Konsultasjonsprosedyrene har bidratt til å styrke imidlertid et konstitusjonelt ansvar for bruk av dialogen og samarbeidet mellom regjeringen og budsjettmidler bevilget under kap. 560, post 50. Sametinget. Ikke alle konsultasjoner resulterer i Ansvaret innebærer at kommunal- og modernise- enighet, men prosedyrene sørger for at de statlige ringsministeren, på overordnet nivå, skal følge myndighetene blir kjent med, og må vurdere opp at midlene blir brukt i samsvar med fastsatt Sametingets synspunkter. Regjeringen vil bevare økonomiregelverk og Stortingets bevilgningsved- konsultasjonsordningen og er opptatt av at kon- tak. sultasjonsprosedyrene skal fungere konstruktivt og effektivt. Kommunal- og moderniseringsdepartementet gir veiledning om konsultasjoner. Mål 3 Samene får gode og likeverdige tjenester Høsten 2018 fremmet regjeringen Prop. 116 L Målet om at samene får gode og likeverdige tje- (2017–2018) Endringer i sameloven mv. (konsulta- nester gjelder tjenester fra både staten, fylkes- sjoner), som en oppfølging av NOU 2007: 13 Den kommunene og kommunene. nye sameretten. I proposisjonen foreslo departementet et eget kapittel i sameloven om konsultasjoner. Stortinget vedtok i mai 2019 å sende propo- Rapport, strategier og tiltak sisjonen tilbake til regjeringen, og anmodet regje- Sametinget støtter opp under tjenester som er vik- ringen om å sende forslaget til endringer i samelo- tige for samiske brukere, på flere områder. Som ven ut på alminnelig høring, før saken fremmes følge av den nye budsjettordningen får Sametin- for Stortinget til ny behandling. Bakgrunnen var get økt frihet til selv å prioritere mellom økono- at det hadde gått lang tid siden samerettsutvalgets miske virkemidler. Videre er det et mål at arbeidet utredning var på høring. I tråd med Stortingets med å følge opp NOU 2016: 18 Hjertespråket vil anmodning sendte regjeringen høsten 2019 saken lede fram til tiltak for å legge til rette for gode tje- på høring, sammen med utkast til veileder, med nester for samene. høringsfrist 29. februar 2020. Departementet har Regjeringen la i august 2020 fram Meld. St. 31 vurdert høringsinnspillene, og tar sikte på å legge (2019–2020) Samisk språk, kultur og samfunnsliv, fram lovforslaget på nytt for Stortinget i løpet av med tema digitalisering. Meldingen belyser våren 2021. mulighetene, men også utfordringene stat og Når det gjelder konsultasjoner på statlig nivå, kommune står overfor når de skal tilby digitale legger lovforslaget opp til å lovfeste hovedprinsip- tjenester til samiske innbyggere, og de proble- pene for konsultasjonsplikten og gi nærmere mene samiske innbyggere støter på i en digital regler i forskrift. Departementet vil utarbeide hverdag. utkast til og sende på høring forskrifter med nær- 2020–2021 Prop. 1 S 175 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Departementet gir støtte til Divvun ved Uni- til framtidige behov for arbeidskraft», jf. Meld. St. versitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, 31 (2018–2019) Samisk språk, kultur og samfunns- som lager teknologiske løsninger for de ulike liv. Kommunal- og moderniseringsdepartementet samiske språkene. Språkverktøyene som Divvun vil sammen med Kunnskapsdepartementet, utvikler bidrar til å gjøre det enklere å benytte Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og fami- samisk språk i kommunikasjon med offentlige liedepartementet, Arbeids- og sosialdepartemen- myndigheter. tet og Justis- og beredskapsdepartementet invi- Kompetanse i og kunnskap om samisk språk tere Sametinget til konsultasjoner hvor målsetnin- og kultur vil i årene framover være avgjørende for gen er å kartlegge kompetansesituasjonen og utviklingen av det samiske samfunnet. Sametinget behovet for kunnskap og kompetanse om samisk har påpekt behov for «en kartlegging av kompe- språk og kultur. tansesituasjonen i det samiske samfunnet knyttet

Kap. 560 Samiske formål

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 50 Samisk språk, kultur og samfunnsliv 510 069 512 861 539 182 51 Divvun 7 234 7 428 7 628 55 Samisk høgskole 5 223 5 363 5 507 Sum kap. 0560 522 526 525 652 552 317

Vedrørende 2020: Ved Stortingets vedtak av 19. juni 2020 ble post 50 økt med 6,1 mill. kroner til 519 mill. kroner, jf. Prop. 117 S og Innst. 360 S (2019–2020).

Nybygg for det sørsamiske museet og kultur- Post 50 Samisk språk, kultur og samfunnsliv senteret Saemien Sijte skal være ferdigstilt andre Posten utgjør hovedbevilgningen til Sametinget. halvår 2021. Bevilgningen foreslås økt med For en samlet oversikt over bevilgninger til Same- 2,7 mill. kroner til å styrke driften av museet og til tinget og andre samiske formål vises det til publi- dekning av husleie i 2021. kasjonen Bevilgninger til samiske formål i statsbud- Samlet foreslås det å øke bevilgningen med sjettet 2021 på regjeringen.no. 26,3 mill. kroner til 539,2 mill. kroner, inkludert Sametingets bruk av midler bevilget over endringer som følge av avbyråkratiserings- og statsbudsjettet går fram av Sametingets årsmel- effektiviseringsreformen og prisjustering. Bevilg- ding 2019. ningen forvaltes i sin helhet av Sametinget. Sametinget fikk i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2020 en tilleggsbevilgning på 4 mill. kroner til ekstraordinære tiltak som følge Post 51 Divvun av virusutbruddet. Sametinget har brukt tilleggs- Bevilgningen skal benyttes til drift av Divvun, som bevilgningen til å styrke samisk næringsliv, reise- er en egen enhet ved Universitetet i Tromsø – liv og kreative næringer. Norges arktiske universitet. Divvuns oppgave er å Tjeldsund kommune ble fra 1. juli 2020 inn- drifte og utvikle retteprogrammer for samiske lemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. I språk til bruk på ulike dataplattformer. Moderne forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2020 språkteknologi er en forutsetning for at samiske ble bevilgningen økt med 2,25 mill. kroner for å språk skal kunne overleve som bruksspråk i legge til rette for tospråklig forvaltning i Tjeldsund dagens samfunn. kommune. Til helårsvirkningen i 2021 foreslås det Divvun har i 2019 arbeidet videre med den før- å øke bevilgningen med 4,5 mill. kroner. ste versjonen av grammatikkontrollen for nordsa- Det foreslås å øke bevilgningen på posten med misk, som ble lansert i februar 2020. De har 3,5 mill. kroner til Sametingets merkostnader til videre gitt ut en ny versjon av mobiltastaturet for gjennomføring av sametingsvalget i 2021. iOS. Det er også gitt ut en oppdatert versjon av 176 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet tastatur for iPhone og iPad. Det er ellers gjort mye arbeid med den underliggende teknologien, Post 55 Samisk høgskole som vil være til hjelp på flere områder av teknolo- Bevilgningen går til drift av Faglig analysegruppe giarbeidet framover. I tillegg arbeider Divvun og for samisk statistikk og av ordningen Samiske vei- Giellatekno (forskingsgruppa for samisk språkt- visere. eknologi) kontinuerlig med å samle inn og for- På oppdrag fra Kommunal- og modernise- bedre tekstmateriale (korpus) på de samiske språ- ringsdepartementet fungerer Samisk høgskole kene. som sekretariat for Faglig analysegruppe for Divvun har i 2019 deltatt på flere arrangemen- samisk statistikk og for ordningen Samiske veivi- ter som en del av FNs urfolksspråkår. De har også sere. For å supplere foredragene som gjennomfø- arrangert den første konferansen om sørsamisk res av Samiske veivisere, har det blitt lagd egne lingvistikk. Divvun har hatt møte om samarbeid nettsider med informasjon om samisk språk, kul- med Finland om Termwiki og ordboksredigering, tur og samfunnsliv, spesielt rettet mot ungdom. og Divvun har også samarbeid med språksamfunn Samisk høgskole lanserte nettsidene høsten 2019. i Canada og Russland. Divvun bruker sosiale Samisk høgskole jobber med å fylle sidene med medier aktivt for å nå ut med informasjon om hva ytterligere faglig innhold. de kan tilby. Det foreslås en bevilgning til Samisk høgskole Divvun vil i 2020 og 2021 arbeide videre med å på 5,5 mill. kroner i 2021, inkludert endringer som oppdatere, vedlikeholde og forbedre språkverk- følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsre- tøyene. formen og prisjustering. Bevilgningen skal dekke Det foreslås en bevilgning på 7,6 mill. kroner i utgifter til Faglig analysegruppe og Samiske veivi- 2021, inkludert endringer som følge av avbyråkra- sere, herunder en nettside med informasjon om tiserings- og effektiviseringsreformen og prisjus- samisk språk, kultur og samfunnsliv spesielt rettet tering. mot ungdom.

Kap. 563 Internasjonalt reindriftssenter

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Driftsutgifter 6 381 6 508 6 244 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 3 054 2 789 2 864 Sum kap. 0563 9 435 9 297 9 108

folk-til-folk-samarbeid i nordområdene har sente- Post 01 Driftsutgifter ret sammen med Verdensforbundet for reindrifts- Internasjonalt reindriftssenter i Kautokeino er en folk initiert prosjekter som vektlegger lokal kom- faglig selvstendig institusjon som vedtar egne mål petansebygging. og resultatkrav innenfor de rammene som depar- Senteret rapporterer om store endringer i tementet fastsetter. Arbeidet skal være rettet mot urfolkssamfunn i Arktis på grunn av klima- næringsutøvere, offentlige myndigheter, forsk- endringer, globalisering og industriell utbygging. ningsmiljøer, andre fagmiljøer, internasjonale Senteret har i 2019 videreutviklet sitt internasjo- organisasjoner og samarbeidsorganer. Styret er nale institusjonssamarbeid, blant annet med the senterets øverste organ. Senteret vil fortsette å Belfer Center ved Harvard-universitetet. videreutvikle sin rolle i utvikling av nye kunn- Internasjonalt reindriftssenter framleier lokaler skapsstrategier for urfolkssamarbeid i nordområ- ved det samiske vitenskapsbygget Diehtosiida i dene. Kautokeino, hvor senteret har en langsiktig leiekon- Internasjonalt reindriftssenter videreutviklet i trakt med Statsbygg fram til 2039. Leieinntektene 2019 sitt urfolkssamarbeid med institusjoner, har blitt ført på kap. 3563, post 03. I henhold til organisasjoner og reindriftsfolk i Russland, Kina, rundskriv R-101 Statens kontoplan for statsbudsjet- Mongolia, Nord-Amerika og Norden. Gjennom tet og statsregnskapet skal leieinntektene nå føres 2020–2021 Prop. 1 S 177 Kommunal- og moderniseringsdepartementet som en utgiftsreduksjon. Det foreslås derfor å redu- urfolksprosjekter i nordområdene. Sentrale pro- sere utgiftene med 0,3 mill. kroner og at den tilhø- sjekter har vært forankret i Arktisk råd og FNs rende inntektsposten avvikles, jf. kap. 3563, post 03. miljøprogram, i nært samarbeid med Verdensfor- Endringen er av teknisk karakter og har ingen øko- bundet for reindriftsfolk, nasjonale og internasjo- nomiske konsekvenser for driften av senteret. nale partnere og akademia. Prosjektene har hatt Det foreslås en bevilgning på 6,2 mill. kroner i fokus på tilpasning til endring i arktiske og pas- 2021, inkludert endringer som følge av avbyråkra- torale urfolkssamfunn, gjennom engasjement av tiserings- og effektiviseringsreformen og prisjus- urfolksungdom og lokal kompetanseoppbygging, tering. og har vært gjenstand for vedvarende internasjonal oppmerksomhet. Det foreslås en bevilgning på 2,9 mill. kroner i Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan 2021, inkludert endringer som følge av avbyråkra- overføres tiserings- og effektiviseringsreformen og prisjus- Posten dekker utgifter knyttet til eksternt finansi- tering. erte prosjekter og har tilsvarende inntekter på Det foreslås at bevilgningen på posten kan kap. 3563, post 02. overskrides mot tilsvarende merinntekter under Internasjonalt reindriftssenter har i 2019 kap. 3563, post 02, jf. forslag til romertallsvedtak. igangsatt og gjennomført flere internasjonale

Kap. 3563 Internasjonalt reindriftssenter

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 02 Diverse inntekter 3 164 2 789 2 864 03 Leieinntekter 290 279 Sum kap. 3563 3 454 3 068 2 864

Post 02 Diverse inntekter Post 03 Leieinntekter På posten føres inntekter knyttet til eksternt finan- Posten foreslås avviklet jf. omtale under kap. 563, sierte prosjekter i regi av Internasjonalt reindrifts- post 01. senter. Tilhørende utgifter føres på kap. 563, post 21. Det foreslås en bevilgning på 2,9 mill. kroner i 2021. 178 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Programkategori 13.67 Nasjonale minoriteter

Utgifter under programkategori 13.67 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 20/21 567 Nasjonale minoriteter 40 363 50 718 52 831 4,2 Sum kategori 13.67 40 363 50 718 52 831 4,2

legger til grunn at kommuner og fylkeskommuner Ansvarsområder også følger opp aktuelle forpliktelser. Etniske, religiøse og/eller språklige minoriteter med langvarig tilknytning til et land regnes som nasjonale minoriteter. Jøder, kvener/norskfinner, Utviklingstrekk og utfordringer rom, romanifolk/tatere og skogfinner er aner- Det er positivt at flere blant de nasjonale minorite- kjent som nasjonale minoriteter i Norge. Når det tene taler sin sak, både i offentligheten og overfor gjelder spørsmål om hvem som tilhører en nasjo- myndighetene. De fem nasjonale minoritetsgrup- nal minoritet, skal myndighetene legge vekt på pene har ulike saker de er opptatt av og forskjel- den enkeltes selvidentifisering. lige behov og interesser. Norges politikk overfor nasjonale minoriteter De nasjonale minoritetene har ulike historier i bygger på prinsippet om likeverd og ikke-diskri- Norge. Flere har opplevd statlige overgrep og minering og er forankret i internasjonale mennes- nedbrytende politikk, noe som fremdeles kan kerettighetskonvensjoner, som FN-konvensjonen påvirke forholdet gruppene har til myndighetene. om sivile og politiske rettigheter, Europarådets Noen opplever også diskriminering og hatytringer rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale i dag. Det er en utfordring at det er lavt kunnskap- minoriteter og den europeiske pakten om regions- snivå i befolkningen om nasjonale minoriteters eller minoritetsspråk. historie og deres situasjon. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for å samordne statlig politikk som berø- har startet arbeidet med en ny stortingsmelding rer nasjonale minoriteter, og skal arbeide for helhet om politikk og tiltak overfor nasjonale minoriteter, og sammenheng i politikken, på tvers av sektorer i samarbeid med andre berørte departementer. og forvaltningsnivåer. Hvert departement har Departementet har kontakt med de nasjonale ansvar for å følge opp den statlige politikken innen- minoritetene i forbindelse med arbeidet med stor- for sin sektor. Det er statens ansvar å sikre at hen- tingsmeldingen. Meldingen skal etter planen leg- synet til nasjonale minoriteter blir ivaretatt. Staten ges fram innen utgangen av 2020.

Mål og rapportering, strategier og tiltak Tabell 6.13 Mål for programkategori 13.67 Nasjonale minoriteter

1. Nasjonale minoriteter deltar aktivt i samfunnet og kan uttrykke og videreutvikle sine språk og sin kultur 2. Nasjonale minoriteter deltar i offentlige beslutningsprosesser 3. Nasjonale minoriteter får gode og likeverdige tjenester 2020–2021 Prop. 1 S 179 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

teringstilskudd til Norsk Skogfinsk Museum til Mål 1 Nasjonale minoriteter deltar aktivt i samfunnet nybygget Finnskogens hus på Svullrya over Kul- og kan uttrykke og videreutvikle sine språk og sin turdepartementets ordning om Nasjonale kultur- kultur bygg, jf. Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdeparte- Det er et mål at de nasjonale minoritetene skal mentet. delta aktivt i arbeidet med å bevare og utvikle sine språk og sin kultur. Økt kunnskap om nasjonale Mål 2 Nasjonale minoriteter deltar i offentlige minoriteter og deres kulturuttrykk kan motvirke beslutningsprosesser diskriminering, stereotypier og negative holdninger. Kommunal- og moderniseringsdepartemen- Rapport, strategier og tiltak tet støtter derfor tiltak som kan gi større innsikt i Kommunal- og moderniseringsdepartementet nasjonale minoriteters situasjon. arrangerer årlig «kontaktforum», som er en dialo- garena mellom nasjonale minoriteters organisasjoner og myndighetene. I tillegg har departemen- Rapport, strategier og tiltak tet kontakt med representanter for nasjonale Regjeringen la i oktober 2016 fram en handlings- minoriteter i ulike saker og prosesser, for eksem- plan mot antisemittisme for perioden 2016–2020. pel i arbeidet med å fornye og videreføre hand- Tiltakene i handlingsplanen er iverksatt og pågår. lingsplanen mot antisemittisme. Kontakt med de Regjeringen har også startet arbeidet med å for- berørte gruppene, herunder unge representanter nye og videreføre handlingsplanen etter 2020. for de nasjonale minoritetene, er også viktig i Handlingsplan mot antisemittisme for neste peri- arbeidet med stortingsmeldingen om nasjonale ode skal etter planen legges fram tidlig i 2021. minoriteter. Kirkens Bymisjon mottar tilskudd fra Kommu- Departementets dialog med representanter for nal- og moderniseringsdepartementet til drift av norske rom har vært viktig i arbeidet med Romano Kher – romsk kultur- og ressurssenter. Romano Kher – romsk kultur- og ressurssenter. Senteret er et resultat av statens kollektive oppreisning til norske rom. Romano Kher får nye Mål 3 Nasjonale minoriteter får gode og likeverdige lokaler i Oslo i 2020. tjenester Målrettet plan 2017–2021 – videre innsats for kvensk språk inneholder ulike tiltak og innsats- Rapport, strategier og tiltak områder for å styrke kvensk språk. Som oppføl- Minoriteter kan være i en utsatt situasjon når ging av planen er det blant annet gitt midler til eta- beslutninger tas gjennom flertallsvedtak. For å blering av tre nye kvenske språksentre. fremme likestilling og gode demokratiske proses- Forvaltningen av tilskuddsordningen til ser, og styrke minoriteters stilling på ulike sam- kvensk språk og kultur, som blant annet gir drifts- funnsområder, kan det i noen tilfeller være nød- støtte til de kvenske språk- og kultursentrene, er vendig med særskilte tiltak. fra 2020 overført fra Kommunal- og modernise- Kommunal- og moderniseringsdepartementet ringsdepartementet til Troms og Finnmark fylkes- har tildelt Oslo kommune midler til en skolelos- kommune. ordning for romelever. Skolelostjenesten har Departementet vil følge opp NOU 2015: 7 Assi- arbeidet for å styrke romelevers læringsutbytte, milering og motstand – Norsk politikk overfor redusere fravær og øke antallet elever som fullfø- taterne/romanifolket fra 1850 til i dag og innspil- rer grunnopplæringen. Videre har departementet lene fra høringen av rapporten i stortingsmeldin- tildelt Kirkens Bymisjon midler til drift av brobyg- gen om nasjonale minoriteter, som etter planen gertjenesten i Romano Kher. Brobyggertjenesten legges fram i desember 2020. bistår blant annet rom i kontakt med det offent- Regjeringen har i forbindelse med statsbud- lige, og holder kurs og foredrag for offentlige eta- sjettet for 2021 foreslått at det gis tilsagn om inves- ter. 180 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. 567 Nasjonale minoriteter

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 22 Kollektiv oppreisning til norske rom mv. 250 1 107 1 136 60 Rom, kan overføres 4 164 3 617 3 729 70 Nasjonale minoriteter 7 243 7 257 7 989 72 Det Mosaiske Trossamfund 7 222 9 186 9 480 73 Kvensk språk og kultur 9 962 10 500 10 836 74 Kultur- og ressurssenter for norske rom 10 300 14 024 14 473 75 Romanifolket/taterne, kan overføres 1 222 5 027 5 188 Sum kap. 0567 40 363 50 718 52 831

Vedrørende 2020: Ved Stortingets vedtak av 19. juni 2020 ble post 70 økt med 0,5 mill. kroner til 7,8 mill. kroner, jf. Prop. 117 S og Innst. 360 S (2019–2020).

Departementet følger opp rapporteringen for Post 22 Kollektiv oppreisning til norske rom bruken av tilskuddsmidlene etter de krav og vil- mv. kår som er satt i regelverk og i tilskuddsbrev. Bevilgningen på posten dekker utgifter knyttet til Oslo kommune driver en skolelosordning for kollektiv oppreisning til norske rom. Regjeringen romelever. Ved utgangen av 2019 virket ordningen har utformet oppreisningen i dialog med represen- på 14 ulike skoler i Oslo. Skolelosene har arbeidet tanter for rom, og i 2018 ble Romano Kher åpnet, jf. med å styrke læringsutbyttet til elever med rom- post 74 Kultur- og ressurssenter for norske rom. bakgrunn, redusere fravær og øke andelen elever Bevilgningen har i 2018, 2019 og 2020 dekket som fullfører grunnopplæringen. kostnader for å finne nye, permanente lokaler til Det foreslås en bevilgning på 3,7 mill. kroner i Romano Kher. Arbeidet har vært utført av Stats- 2021, inkludert prisjustering. bygg. En langsiktig leieavtale for lokaler til kultur- og ressurssenteret ble signert i juni 2020. Innflyt- ting vil skje etter at lokalene er ombygd og innre- Post 70 Nasjonale minoriteter det til formålet, trolig tidlig i 2021. Målet for ordningen er å styrke nasjonale minori- Bevilgningen skal dekke kostnader knyttet til teters kultur, språk og egenorganisering. Det er arbeidet med Romano Khers etablering i perma- særlig et mål at nasjonale minoriteters egne orga- nente lokaler i 2021, og eventuelt andre kostnader nisasjoner kan fremme sine interesser overfor knyttet til arbeidet med den kollektive oppreisnin- ulike myndigheter. gen. Kriterier for måloppnåelse for driftstilskuddet Det foreslås en bevilgning på 1,1 mill. kroner i er graden av egenorganisering hos de nasjonale 2021, inkludert prisjustering og endringer som minoritetene, om språk og/eller kultur styrkes og følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsre- graden av deltakelse i offentlige beslutningspro- formen. sesser. Kriterier for måloppnåelse for prosjekttil- skuddet er antall arrangerte prosjekter, kurs og aktiviteter som fremmer formålet, antall personer Post 60 Rom, kan overføres som deltar eller blir nådd gjennom prosjekter, Målet for ordningen er å bedre levekårene til nor- grad av kontakt mellom organisasjonene og antall ske rom, særlig gjennom tiltak i skolen. Midlene barn og unge som blir nådd. på posten går i sin helhet til Oslo kommune, som Tilskudd over ordningen kan gis både som har ansvar for gjennomføringen. Kriterier for driftstilskudd til organisasjonene som represente- måloppnåelse er at rom deltar i tiltaket, og gis rer de nasjonale minoritetene, og som prosjekttil- mulighet til å bidra i utformingen av det. skudd. 2020–2021 Prop. 1 S 181 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

For å motta driftstilskudd er det krav om at av medlemmene i DMT opplever at deres sikker- organisasjonen blant annet har som formål å het er ivaretatt, i og rundt lokalene til DMT. fremme interessene og ivareta rettighetene til Departementet følger opp rapporteringen for nasjonale minoriteter i Norge. Organisasjonen må bruken av tilskuddsmidlene etter de krav og vil- ha sitt medlemsgrunnlag i en nasjonal minoritet. kår som er satt i regelverk og i tilskuddsbrev. Tilskudd blir gitt ut fra en samlet skjønnsmessig I 2019 fikk DMT tildelt 3,8 mill. kroner til infor- vurdering, basert blant annet på antall medlem- masjonstiltak og 3,4 mill. kroner til sikkerhetstil- mer, antall lokallag og aktiviteter i organisasjonen. tak. Hoveddelen av midlene til informasjonstiltak Prosjekttilskudd blir gitt til frivillige organisa- har finansiert Jødiske veivisere. Jødiske veivisere sjoner, kommuner, institusjoner og foretak som inngår også som et tiltak i regjeringens handlings- har virksomhet i tilknytning til nasjonale minorite- plan mot antisemittisme (2016–2020). ter. Tilskudd gis til tiltak som bidrar til formidling Inkludert prisjustering, foreslås det en bevilg- av kunnskap om situasjonen for minoritetsgrup- ning på 9,5 mill. kroner i 2021, hvorav 3,9 mill. pene, styrking av minoritetenes språk, identitets- kroner benyttes til informasjonstiltak, 3,5 mill. skapende arbeid rettet mot barn og unge, doku- kroner til sikkerhetstiltak og 2,1 mill. kroner til mentasjon av diskriminering, holdningsskapende oppfølging av tiltak i regjeringens handlingsplan arbeid, selvhjelpsvirksomhet og kontakt og sam- mot antisemittisme, som skal videreføres etter arbeid mellom de nasjonale minoritetene. 2020. Kulturrådet følger opp rapporteringen for bruken av tilskuddsmidlene etter de krav og vilkår som er satt i forskrift om tilskudd til nasjonale Post 73 Kvensk språk og kultur minoriteter og i tilskuddsbrev. Kommunal- og Tilskuddsordningen skal bidra til å revitalisere moderniseringsdepartementet er klageinstans. kvensk språk og til å fremme kvensk/norskfinsk Kulturrådet har ansvar for å evaluere ordningen. kultur. Kriterier for måloppnåelse er antall arran- Av en total ramme på 7,3 mill. kroner i 2019 gerte prosjekter, kurs og aktiviteter som fremmer fordelte Kulturrådet 5,1 mill. kroner i driftsstøtte formålet, og antall deltakere på de ulike tiltakene. til sju organisasjoner og 2,2 mill. kroner i prosjekt- Frivillige organisasjoner, privatpersoner, kom- støtte. Driftsmidlene bidro til at organisasjonene muner og institusjoner kan søke om prosjektstøtte kunne gjennomføre faste møter og arrangemen- til kulturformål og tiltak som bidrar til å styrke ter, og delta i offentlige beslutningsprosesser. Pro- kvensk språk og identitet. Tiltak som retter seg sjekttilskuddet bidro til å styrke minoritetenes mot barn og unge, vil bli prioritert. Nærmere til- språk og kultur, og til økt barne- og ungdomsar- delingskriterier er fastsatt i forskrift. Over til- beid blant minoritetene. skuddsordningen kan det også søkes midler til Det foreslås å øke bevilgningen med 0,5 mill. etablering og drift av kvenske språk- og kultursen- kroner for å legge til rette for flere språk- og litte- tre og til kvensk avis. raturprosjekter for nasjonale minoriteter, mot en Forvaltningen av tilskuddsordningen ble over- tilsvarende reduksjon under Kulturdepartemen- ført til Troms og Finnmark fylkeskommune fra tets kap. 320, post 55. Tilsvarende overføring ble 2020. I forbindelse med at fylkeskommunen over- også gjort i 2020, jf. Prop 117 S og Innst. 360 S tok forvaltningen av ordningen, er det utarbeidet (2019–2020). ny forskrift om tilskudd til kvensk språk og kultur. Samlet foreslås det en bevilgning på 8 mill. Forskriften trådte i kraft i november 2019, med kroner i 2021, inkludert prisjustering. virkning for tildeling av tilskudd fra og med 2020. Ordningen blir kunngjort via Troms og Finn- mark fylkeskommunes nettsider og andre rele- Post 72 Det Mosaiske Trossamfund vante kanaler. Troms og Finnmark fylkeskom- Målet for tilskuddet er både å bidra til å motvirke mune følger opp rapporteringen for bruken av til- antisemittisme og å sørge for sikkerhet rundt skuddsmidlene etter de krav og vilkår som blir lokalene til Det Mosaiske Trossamfund (DMT) i satt i forskrift og i tilskuddsbrev. Oslo. Tilskuddet tildeles DMT. Av en total ramme på 10 mill. kroner i 2019 til- For informasjonstiltakene om jødedom og delte departementet om lag 3,2 mill. kroner til jøder i Norge er kriteriet for måloppnåelse at per- drift av fire kvenske språksentre og ett kvensk soner som får informasjon gjennom tiltakene, opp- kultursenter, og 805 000 kroner i støtte til avisen lever å ha fått økt bevissthet og kunnskap om Ruijan Kaiku. Det ble også tildelt om lag 6 mill. jøder, jødedom og antisemittisme. Måloppnåelse- kroner til ulike språk- og kulturprosjekter. Til- skriteriet for sikkerhetstiltaket er at en høy andel skuddene til drift av språksentrene har bidratt til 182 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet at det er gjennomført en rekke språkkurs og kul- turaktiviteter for kvenske barn og unge. Prosjekt- Post 75 Romanifolket/taterne, kan overføres tilskuddene har bidratt til språk- og kulturutvik- Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til å ling på flere nivåer. utvikle og synliggjøre romanifolket/taternes kul- Det foreslås en bevilgning på 10,8 mill. kroner tur og historie. Det kan også være aktuelt å vur- i 2021, inkludert prisjustering. dere andre tiltak som kan komme romanifolket/ taterne til gode. Gjennom prosjektrapporteringen skal det vur- Post 74 Kultur- og ressurssenter for norske deres i hvilken grad prosjektet har oppnådd de rom målene som er satt i søknaden, om prosjektet har Formålet med tilskuddet er å utvikle og drifte nådd målgruppen og hvilket resultat prosjektet Romano Kher – romsk kultur- og ressurssenter, har ført til i form av aktiviteter eller tiltak. blant annet for kultur- og kunnskapsformidling. Privatpersoner, private og offentlige institusjo- Senteret skal fungere som et sted hvor rom og ner, organisasjoner og andre virksomheter kan majoritetsbefolkningen kan møtes. søke om tilskudd til prosjekter som bidrar til å Måloppnåelsen måles i første omgang i delta- synliggjøre, styrke og videreføre romanifolkets/ kelse. Norske rom skal både delta i og kunne taternes kultur og historie, til å styrke språket påvirke beslutningsprosesser som angår innhold romani, til dokumentasjon og formidling av kunn- og drift av senteret. På sikt skal senteret og tilta- skap om romanifolkets/taternes situasjon og til kene der evalueres. holdningsskapende arbeid. Bevilgningen på posten dekker tilskudd til eta- Fra 2019 er den kollektive oppreisningen til blering, drift og aktiviteter tilknyttet Romano romanifolket/taterne forvaltet av Kulturrådet som Kher. Senteret er et resultat av statens kollektive en tilskuddsordning. Representanter for romani- oppreisning til norske rom. folket/taterne blir involvert i arbeidet med til- Tilskuddsmottaker er Kirkens Bymisjon, som skuddsordningen gjennom en faggruppe som driver senteret i tett samarbeid med norske rom. består av representanter oppnevnt av romanifol- Departementet følger opp rapporteringen for bruket/taternes organisasjoner, representanter fra ken av tilskuddsmidlene etter de krav og vilkår romanifolket/taterne med særlig kompetanse på som er satt i regelverk og i tilskuddsbrev. romani-/taterkultur og fagpersoner med særlig Kirkens Bymisjon har etablert Romano Kher, kjennskap til feltet. Det er utarbeidet en forskrift som også inkluderer en brobyggertjeneste. Sente- for tilskuddsordningen som har vært ute på bred ret utvikles etter planen etappevis med blant annet høring. Kommunal- og moderniseringsdeparte- kulturarbeid, tiltak rettet mot barn og ungdom, mentet er klageinstans. Kulturrådet har ansvar for inkludering av rom-menigheten og enkelte å evaluere ordningen. arbeidsrettede tiltak. Senteret åpnet i midlertidige Kulturrådet tildelte i 2019 tilskudd på totalt lokaler 1. mars 2018. 3,4 mill. kroner til 22 ulike prosjekter over til- Det har vært arbeidet med å etablere Romano skuddsordningen til romanifolket/taterne. Pro- Kher i nye, permanente lokaler. Senteret flytter sjekter av ulikt omfang, med ulike formål og med etter planen inn i permanente lokaler tidlig i 2021, forskjellige målgrupper mottok støtte, blant annet jf. omtale under kap. 567, post 22. til musikk- og teaterforestillinger, filmprosjekt, Det foreslås en bevilgning på 14,5 mill. kroner bøker, samlingssted, informasjon- og selvhjelps- i 2021, inkludert prisjustering. I bevilgningen inn- prosjekter og ulike arrangementer. går midler til Kirkens Bymisjons arbeid med Det foreslås en bevilgning på 5,2 mill. kroner i brobyggertjenesten for norske rom. 2021, inkludert prisjustering. Det foreslås videre en tilsagnsfullmakt på For at ubrukt bevilgning fra tidligere år skal gå 4,1 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. til det tiltenkte formålet, foreslås det at Kommu- nal- og moderniseringsdepartementet gis fullmakt til å overføre udisponert beløp på kap. 567, post 75 fra 2021 til 2022, jf. forslag til romertallsvedtak. 2020–2021 Prop. 1 S 183 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Programkategori 13.70 Kommunesektoren mv.

Utgifter under programkategori 13.70 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 20/21 571 Rammetilskudd til kommuner 137 025 726 142 141 331 139 593 109 -1,8 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner 34 677 331 38 040 410 39 261 773 3,2 573 Kommunestruktur 871 786 53 200 -93,9 575 Ressurskrevende tjenester 10 188 647 10 767 694 11 023 904 2,4 577 Tilskudd til de politiske partier 468 109 468 074 461 957 -1,3 578 Valgdirektoratet 112 339 57 436 116 738 103,2 579 Valgutgifter 10 437 11 662 11 780 1,0 Sum kategori 13.70 182 482 589 192 358 393 190 522 461 -1,0

Inntekter under programkategori 13.70 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 20/21 3571 Tilbakeføring av forskudd 375 5616 Kommunalbanken AS 481 000 510 000 588 000 15,3 Sum kategori 13.70 481 375 510 000 588 000 15,3

annet innen samferdsel, kompetanse og integre- Ansvarsområder ring, folkehelse, klima og miljø, næringsutvikling Kommuner og fylkeskommuner er selvstendige, og landbruk. folkevalgte forvaltningsnivåer som ivaretar opp- Departementene har sektoransvar for respek- gaver som tjenesteytere, samfunnsutviklere, myn- tive områder av kommunesektorens tjenestetil- dighetsutøvere og demokratiske arenaer for inn- bud, blant annet forvaltning og utvikling av lov- og byggerne. Kommunene har blant annet ansvaret regelverk og finansiering av reformer og nye til- for barnehage, grunnskole, barnevern, helse-, tak. omsorgs- og sosialtjenester, tekniske tjenester og Kommunal- og moderniseringsdepartementet kulturoppgaver. Fylkeskommunene har blant skal bidra til at statens styring av kommunesekto- annet ansvaret for videregående opplæring, lokal ren er samordnet, helhetlig og konsistent. Depar- kollektivtransport, fylkesveier, tannhelse, regional tementet har et særlig ansvar for at kommunesek- utvikling og kulturoppgaver. I forbindelse med toren har et godt og framtidsrettet lov- og regel- regionreformen har fylkeskommunene fra 2020 verk, i første rekke gjennom utvikling og forvalt- fått overført nye oppgaver og virkemidler, blant ning av kommuneloven. Departementet skal 184 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet legge til rette for at landet har en hensiktsmessig I løpet av våren vedtok Stortinget en rekke kommunestruktur. kompenserende og aktivitetsfremmende bevilg- Kommunal- og moderniseringsdepartementet ninger og tiltak for kommunesektoren. Økte har i samarbeid med Finansdepartementet ansva- bevilgninger og tiltak utgjorde 19,6 mrd. kroner. I ret for kommunesektorens inntektsrammer. Prop. 142 S (2019–2020) har regjeringen foreslått Videre har departementet ansvaret for inntekts- ytterligere 2,5 mrd. kroner til kommunesektoren. fordelingen mellom kommuner og mellom fylkes- I tillegg vil lavere lønns- og prisvekst bedre kom- kommuner gjennom utvikling og drift av inntekts- munesektorens kjøpekraft med anslagsvis systemet for kommunesektoren. Departementet 8,2 mrd. kroner. Økte bevilgninger og tiltak og har også ansvaret for Kommune-Stat-Rapporte- redusert kostnadsvekst anslås samlet sett til ring (KOSTRA) og for forvaltningen av statens 30,3 mrd. kroner for 2020. eierskap i Kommunalbanken AS. For å få et bedre vurderingsgrunnlag, ble det i Kommunal- og moderniseringsdepartementet april 2020 satt ned en arbeidsgruppe med repre- har det overordnede ansvaret for valgordningen sentanter fra staten og kommunesektoren for å og valgregelverket. Valgdirektoratet har det ope- kartlegge de økonomiske konsekvensene av rative ansvaret på statlig nivå for gjennomføring av virusutbruddet for sektoren. Arbeidsgruppen vil stortings- og lokalvalg. Kommunene og fylkes- avgi en delrapport i løpet av oktober 2020 som vil kommunene har ansvaret for den praktiske valg- inngå i grunnlaget for regjeringens vurdering av gjennomføringen. Departementet har også ansva- behovet for nye tiltak. Arbeidsgruppen skal avgi ret for tilskudd til de politiske partiene. endelig rapport innen 1. april 2021. Regjeringen vil fortløpende vurdere om det er behov for å sette inn nye tiltak overfor kommune- Utviklingstrekk og utfordringer sektoren. Regjeringen vil i nysalderingen av stats- Kommunesektoren har et bredt ansvar for tjenes- budsjettet for 2020 komme med en ny vurdering ter som er svært viktige for mennesker i ulike livs- av merutgifter, inntektsbortfall og eventuelle situasjoner og livsfaser. Kommunesektoren forval- behov for justeringer i bevilgningene til kommu- ter derfor en betydelig del av samfunnets ressur- nesektoren. ser. Den samlede inntektsrammen anslås til om I revidert nasjonalbudsjett for 2021 vil det bli lag 581 mrd. kroner i 2021, tilsvarende om lag 19 gitt en analyse av de samlede økonomiske konse- pst. av bruttonasjonalprodukt for Fastlands- kvensene av virusutbruddet for kommunesekto- Norge. Én av fem sysselsatte i landet er ansatt i ren i 2020. Da vil eventuelle behov for justeringer kommunal sektor. av bevilgningene til kommunesektoren bli vurdert Kommunesektoren har gjort og gjør fortsatt på ny. en stor innsats for å bekjempe de helsemessige Kommunesektorens frie inntekter har blitt konsekvensene av virusutbruddet, og skal samti- styrket med anslagsvis 35 mrd. kroner i perioden dig sørge for at innbyggerne kan motta tjenestene 2013–2019. Antall ROBEK-kommuner var ved innde er avhengige av hver dag. gangen til september 2020 nede i 12. Det har satt Regjeringen er opptatt av at kommunene har kommunene i stand til å satse på de grunnleg- en god og forutsigbar kommuneøkonomi, slik at gende velferdstjenestene til innbyggerne. Uav- de fortsatt kan levere tjenester som innbyggerne hengig av den aktuelle situasjonen må kommune- forventer og har krav på. Det er avgjørende for et sektoren de kommende årene påregne strammere godt tjenestetilbud til innbyggerne, både under inntektsrammer. Bidraget til finansiering av dagens unntakssituasjon og når situasjonen etter offentlige utgifter fra oljeinntektene vil avta. Sam- hvert normaliseres. tidig vil kommunenes merutgifter knyttet til den De økonomiske konsekvensene for kommune- demografiske utviklingen øke sterkt utover det sektoren av virusutbruddet er omfattende, men kommende tiåret. I del I punkt 3 er det redegjort det er svært usikkert hvor store de vil bli. Regje- for regjeringens forslag til inntektsrammer for ringen vil fortsatt følge nøye med på utviklingen kommunesektoren i 2021. for kommunesektoren. Kommunesektoren skal Alle innbyggere, uavhengig av bosted, skal ha kompenseres for merutgifter og mindreinntekter i tilgang på gode og likeverdige offentlige tjenester. forbindelse med virusutbruddet. Regjeringen vil i For å sikre dette, trenger vi bærekraftige og løpet av november legge fram et tilleggsnummer sterke kommuner. Utfordringene varierer i ulike til Prop. 1 S (2020–2021) med foreløpige anslag for deler av landet. Det er særlig utfordringene knyt- merutgifter og mindreinntekter for kommunesek- tet til kapasitet og kompetanse i små kommuner toren i 2021, med tilhørende bevilgningsforslag. og behovet for en mer helhetlig og bærekraftig 2020–2021 Prop. 1 S 185 Kommunal- og moderniseringsdepartementet samfunns- og næringsutvikling som gjør det nød- Demografiske endringer, globale utfordringer vendig å jobbe videre med endringer i kommune- og redusert økonomisk handlingsrom gjør det sta- strukturen. dig viktigere at forvaltningen er omstillingsdyktig Kommunenes tjenestetilbud er i hovedsak og bruker ressursene mer effektivt og i samsvar godt over hele landet. Det gjøres et betydelig oms- med innbyggernes behov. Innovasjon i de offentlige tillings- og effektiviseringsarbeid i kommunesek- tjenestene og økt grad av digitalisering er avgjø- toren for å frigjøre ressurser som kan gi innbyg- rende for å utvikle et bedre og mer framtidsrettet gerne flere og bedre tjenester. Analyser fra Senter tjenestetilbud for innbyggerne. Derfor vil dette fort- for økonomisk forskning (SØF) viser at samlet satt være et hovedsatsingsområde for regjeringen. effektivitet i gjennomsnitt økte med om lag 0,25 Regjeringen la i juni 2020 fram Meld. St. 30 pst. per år i perioden 2008–2018 innen sektorene (2019–2020) En innovativ offentlig sektor. Meldin- barnehage, grunnskole og pleie og omsorg. Dette gen gir en tydeligere retning for innovasjon i har gjort det mulig å bygge ut tjenestene ut over offentlig sektor. Meldingen vektlegger hvorfor det inntektsveksten tilsier. offentlig sektor må innovere, hva innovasjon i Det er likevel rom for en mer effektiv res- offentlig sektor er og status for innovasjon i offent- sursbruk i kommunesektoren. Sammenlikninger lig sektor. Meldingen omtaler videre regjeringens mellom kommunene avdekker betydelige forskjel- hovedgrep for å øke innovasjonstakten og -evnen i ler i tjenestetilbud og effektivitet, også om man offentlig sektor. sammenlikner kommuner med omtrent like For en nærmere redegjørelse om regjeringens mange innbyggere. Gjennom et systematisk politikk for kommunesektoren, utfordringer, arbeid med kvalitetsforbedring og effektivisering utviklingstrekk og oppnådde resultater, vises det kan tjenestetilbudet i kommunene forbedres og til Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjo- ressurser frigjøres, slik at innbyggerne får flere nen 2021. og bedre tjenester.

Mål og rapportering, strategier og tiltak Tabell 6.14 Mål for programkategori 13.70 Kommunesektoren mv.

1. Et velfungerende demokrati 2. Et velfungerende kommunalt selvstyre 3. Bærekraftige, innovative og omstillingsdyktige kommuner

at teknologien som brukes ved valg er sikker. I til- Mål 1 Et velfungerende demokrati legg må det demokratisk representative systemet Demokrati er en styreform hvor innbyggerne vel- og selve valgordningen ha legitimitet, og regelver- ger ledere til nasjonale og lokale styringsorganer ket må være i tråd med internasjonale standarder. som fatter beslutninger på vegne av fellesskapet. I Høy valgdeltakelse, representative folkevalgte et demokrati skal innbyggerne fritt kunne ytre organer og gode kanaler for innbyggerdeltakelse seg for å påvirke politiske beslutninger. også mellom valg er viktige forutsetninger for et Det er mange ulike aktører som har viktige velfungerende demokrati. roller og oppgaver for å kunne opprettholde et velfungerende demokrati. De politiske partiene må Rapport, strategier og tiltak ha rammebetingelser for å gjøre sin oppgave, kommuner og fylkeskommuner må ha handlefri- Valg het til å fylle sin rolle, og borgerne må få informa- Kommunal- og moderniseringsdepartementet sjon og være trygge på å utøve sine demokratiske satte i juni 2017 ned et lovutvalg som skulle fore- rettigheter. Det sivile samfunn har også en viktig slå ny valglov. Valglovutvalget leverte sin utred- rolle for å bidra til dette. ning 27. mai 2020. Utvalget har foretatt en helhet- Frie og hemmelige valg er grunnleggende i lig gjennomgang av hvordan valg gjennomføres i vårt demokrati. Tilliten til valginstituttet er høy, Norge. Utvalget foreslår blant annet ny klageord- og det er viktig at den opprettholdes. Dette forut- ning ved valg, endringer i valgordningen ved stor- setter åpenhet om hvordan valg gjennomføres, og tingsvalg og en ny beredskapshjemmel. Utvalget 186 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet har også utredet hvordan ny fylkesstruktur påvir- trakt med SINTEF, som leverte sin rapport i ker valgordningen. Utredningen er sendt på november 2019. SINTEF baserte undersøkelsene høring med høringsfrist 31. desember 2020. Flere sine på åpne kilder, og gjennomførte en systema- av forslagene krever endring av Grunnloven. Ny tisk analyse av noen utvalgte digitale plattformer. valglov kan dermed tidligst tre i kraft til stortings- De fant ikke klare tegn til utenlandsk påvirkning valget i 2025. ved kommunestyre- og fylkestingsvalget på de På oppdrag fra departementet har Oslo Econo- utvalgte plattformene. mics evaluert Valgdirektoratets tjenester til kom- På oppdrag fra departementet har Institutt for muner og fylkeskommuner ved kommunestyre- samfunnsforskning og NORCE Norwegian Rese- og fylkestingsvalget i 2019. Evalueringen viser at arch Centre AS gjennomført et forskningsoppdrag over 90 pst. av kommunene er fornøyde eller om sammenhengene mellom politisk og sosial svært fornøyde med tjenestene Valgdirektoratet ulikhet i deltakelse og politisk tillit. En kunn- har levert i forkant av og under gjennomføringen skapsoversikt og analyse av ulike gruppers tillit til av valget. lokaldemokratiet ble publisert i april 2020. Tilliten Som en begrenset forsøksordning ble valgkort til kommunestyre og ordfører er høy, og høyere i 2019 distribuert elektronisk til velgere i utvalgte enn tilliten til regjering, stortingspolitikere og kommuner. På oppdrag fra Valgdirektoratet har politiske partier. Det er en nedgang i tilliten blant Opinion evaluert forsøket. Av undersøkelsen innbyggere med lavere utdanning, de som står framgår det blant annet at 3 av 4 stemmeberetti- utenfor arbeidslivet og trygdemottakere (ikke gede innbyggere ønsker valgkort tilsendt elektro- alderspensjon). De som har lavest tillit deltar også nisk ved neste valg. Departementet har i mindre i valg. Sluttrapporten ble publisert i sep- høringsnotat av juni 2020 foreslått en ny bestem- tember 2020. melse i valgforskriften som fastslår at valgkort For å støtte opp om arbeidet med å utvikle og sendes elektronisk til alle stemmeberettigede inn- styrke demokratiet, har departementet utlyst et ført i manntallet som er bosatt innenriks, med forskningsprosjekt som skal gjennomføre en bred unntak av Svalbard og Jan Mayen. Stemmeberetti- og helhetlig tilstandsanalyse av det norske demo- gede som har reservert seg mot kommunikasjon kratiet. på nett eller ikke har oppdatert eller bekreftet sin digitale kontaktinformasjon i kontakt- og reservasjonsregisteret de siste 18 månedene, vil få valg- Lokaldemokrati kort på papir. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Departementet akkrediterte 70 valgobservatø- gjennomførte i 2017 og 2018 prosjektet Fremti- rer ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i dens lokaldemokrati i nye kommuner for å sette 2019, og arrangerte et seminar om valggjennom- demokratispørsmål på dagsordenen i kommune- føring i Norge. reformen. En evaluering gjennomført av By- og Departementet ledet i 2019 en arbeidsgruppe regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet som utarbeidet en tiltaksplan for å styrke mot- viste at kommunene i sammenslåingsprosessen standsdyktigheten mot påvirkningskampanjer og jobbet godt med tiltak for å øke det politiske enga- hybride trusler mot valggjennomføringen. sjementet og involvere innbyggerne i den nye Arbeidsgruppen bestod av representanter fra kommunen. Forsvarsdepartementet, Justis- og beredskapsde- For å følge opp arbeidet med lokaldemokrati partementet, Utenriksdepartementet, Valgdirek- vil departementet invitere kommuner til et toratet, Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Nasjo- utviklingsprosjekt for lokaldemokrati for å få fram nal sikkerhetsmyndighet (NSM), Direktoratet og synliggjøre ulike lokaldemokratimodeller. for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Departementet gjennomførte i 2018 en motiva- Etterretningstjenesten (E-tjenesten) og Medietil- sjonskampanje for å bidra til god balanse av kvin- synet. Tiltaksplanen ble lansert av regjeringen i ner og menn i lokalpolitikken. Det ble utviklet et juni 2019 og bestod av ti tiltak. Arbeidsgruppen digitalt representasjonsbarometer som gir over- er videreført med et revidert mandat, og vil sikt over representasjonen av kvinner og menn i jobbe videre fram mot stortings- og sametings- lokalpolitikken. Etter valget i 2019 var det en klar valget i 2021. økning i andelen kvinnelige ordførere, og andelen Blant tiltakene var utlysningen av et kvinnelige kommunestyrerepresentanter ble for forskningsoppdrag om kartlegging av utenlandsk første gang over 40 pst. informasjonspåvirkning under valget. Kommunal- Som et ledd i arbeidet med hatefulle ytringer og moderniseringsdepartementet inngikk kon- og trusler har Telemarksforsking, i samarbeid 2020–2021 Prop. 1 S 187 Kommunal- og moderniseringsdepartementet med Senter for ekstremismeforskning ved Univer- – Forskrift om kommunale og fylkeskommunale sitetet i Oslo, fått i oppdrag å undersøke lokalpoli- råd for eldre, personer med funksjonsnedset- tikeres arbeidsvilkår, herunder konsekvenser av telse og ungdom 17. juni 2019 nr. 727 hatefulle ytringer og trusler for politisk motiva- – Forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, års- sjon, gjenvalg og rekruttering. Rapporten leveres i regnskap for kommuner og fylkeskommuner desember 2021. mv. 7. juni 2019 nr. 714 Agenda Kaupang har fått i oppdrag å gjennom- – Forskrift om garantier og finans- og gjeldsfor- føre en undersøkelse av innbyggerforslagsordnin- valtning i kommuner og fylkeskommuner 18. gen. Rapporten leveres i desember 2020, og vil november 2019 nr. 1520 blant annet benyttes i arbeidet med å videreutvi- – Forskrift om beregning av samlet selvkost for kle departementets nettløsning Minsak.no. kommunale og fylkeskommunale gebyrer 11. Arbeid knyttet til rammebetingelser for de desember 2019 nr. 1731 politiske partiene omtales under kap. 577. – Forskrift om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner mv. 18. oktober 2019 nr. 1412 – Forskrift om kommunalt rapporteringsregister Mål 2 Et velfungerende kommunalt selvstyre 18. november 2019 nr. 1521 Kommunesektoren forvalter på vegne av innbyg- – Forskrift om kontrollutvalg og revisjon 17. juni gerne en stor del av fellesskapets ressurser og har 2019 nr. 904. betydelig offentlig myndighet. Åpenhet, rolleklar- het og god egenkontroll er viktig for å sikre innbyggernes tillit til kommunesektoren og god bruk Særlovgjennomgang av internkontrollbestemmelser av ressurser. Da den nye kommuneloven ble vedtatt, ble det Kommuneloven legger juridiske rammer for bestemt at en ny internkontrollbestemmelse i all kommunal virksomhet og det kommunale selv- kommuneloven skal utgjøre en helhetlig regule- styret, herunder prinsipper for den statlige styrin- ring av internkontrollkrav med kommuneplikter. gen av kommunesektoren. Kommuner og fylkes- Dette for å styrke internkontrollen og for å unngå kommuner skal ha frihet til å organisere sitt ulike internkontrollkrav i en rekke sektorlover. arbeid på en måte som er tilpasset lokale forhold Stortinget har i lov av 19. juni 2020 nr. 89 om og utfordringer. Prinsippene for statlig styring av endringer av internkontrollregler i sektorlovgiv- kommunesektoren legger til grunn økonomisk og ningen (tilpasning til ny kommunelov) vedtatt å juridisk rammestyring og dialog mellom forvalt- oppheve eller endre internkontrollbestemmelser i ningsnivåene. Statens styring må balanseres mel- sosialtjenesteloven, barnevernloven, krisesenter- lom nasjonale hensyn som for eksempel likever- loven, folkehelseloven, introduksjonsloven og dige tjenestetilbud og rettssikkerhet, og hensynet opplæringsloven, jf. Prop. 81 L (2019–2020). til lokal handlefrihet. Endringene vil tre i kraft 1. januar 2021 sammen med tilhørende endringer i forskrifter. Forskrift Rapport, strategier og tiltak om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten 28. oktober 2016 nr. 1250 har Ny kommunelov vært unntatt fra gjennomgangen og skal fortsatt Stortinget vedtok 22. juni 2018 ny kommunelov, jf. gjelde. Prop. 46 L (2017–2018) Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) og Innst. 369 L (2017–2018). Mesteparten av loven trådte i kraft i Midlertidig reguleringer som følge av virusut- forbindelse med konstitueringen av det enkelte bruddet kommunestyret og fylkestinget etter valget i sep- Som følge av virusutbruddet har departementet tember 2019, jf. kongelig resolusjon 20. desember gjort enkelte regulatoriske grep for blant annet å 2018. Den nye kommuneloven lovfester det kom- bidra til at de folkevalgte organene kan fungere til- munale selvstyret. Det er dermed tydeliggjort at nærmet normalt. Med hjemmel i kommuneloven kommuner og fylkeskommuner er selvstendige § 11-7 fjerde ledd fastsatte departementet den 13. rettssubjekter med egen folkevalgt ledelse, som mars 2020 midlertidig forskrift om gjennomføring ikke kan styres eller instrueres av statsforvaltnin- av fjernmøter i folkevalgte organer i kommuner gen uten hjemmel i lov. og fylkeskommuner for å begrense spredning av Som følge av den nye loven, er det også vedtatt Covid-19. Forskriften åpnet blant annet for at det en rekke nye forskrifter: kunne gjennomføres fjernmøter selv om møtene var lukket etter § 11-5 andre ledd, eller at delta- 188 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet kerne ikke kunne se hverandre eller at kommune- kommuner og fylkeskommuner i 2020. Disse til- styret ikke hadde truffet vedtak om at det aktuelle skuddene utgjorde totalt om lag 3,6 mrd. kroner organet kunne ha fjernmøter. Den 14. april vedtok og rettet seg mot blant annet helse, utdanning, Stortinget også midlertidig lov om unntak fra bolig og samferdsel. Innlemming av øremerkede kommuneloven, IKS-loven og partiloven (Covid- tilskudd styrker det kommunale selvstyret og 19-tiltak). Loven varte til 16. september 2020, og fører til mindre byråkrati i både staten og kommu- åpnet blant annet for at representantskapet og sty- nesektoren. Regjeringen vil over tid avvikle flere ret i interkommunale selskaper etter IKS-loven øremerkede tilskudd og redusere det totale kunne ha fjernmøter, utvidet adgangen til skriftlig omfanget av øremerking. saksbehandling og utsatte fristene for regnskaps- revisor, vedtak om årsregnskap og årsberetning i kommunene og fylkeskommunene. Departemen- Mål 3 Bærekraftige, innovative og omstillingsdyk- tet har hatt på høring forslag til ny midlertidig lov tige kommuner om unntak fra bestemmelser i IKS-loven og kom- Offentlig sektor og den norske velferdsmodellen muneloven. I høringsnotatet ble det foreslått å vil stå overfor store utfordringer i tiårene fram- gjeninnføre adgangen for interkommunale selska- over. Oljeinntektene vil reduseres, og det vil bli per til å ha fjernmøter og til å kunne benytte elek- færre yrkesaktive bak hver pensjonist. For å tronisk signatur. Det ble også foreslått å gjeninn- kunne opprettholde det samme velferdsnivået på føre adgangen til å kunne lukke fjernmøter i folke- viktige områder som utdanning, helse og valgte organer i alle typer saker. Departementet eldreomsorg, er det nødvendig å tenke nytt om tar sikte på å sende en lovproposisjon til Stortin- hvordan offentlig sektor arbeider og er organi- get om kort tid. sert. Regjeringen ønsker mer innovasjon i offentlig sektor. For å nå målet er det nødvendig å utvikle kultur og kompetanse for innovasjon, Samordnet statlig styring offentlig sektor må gis handlingsrom, og offent- Kommunal- og moderniseringsdepartementet lige virksomheter må søke nye former for samar- samarbeider med øvrige departementer for å beid, jf. Meld. St. 30 (2019–2020) En innovativ bidra til at staten legger rammestyring av kommu- offentlig sektor. nene til grunn for sin politikk overfor kommune- Kommunestrukturen må tilpasses dagens og sektoren. Departementet arbeider for en samord- framtidens utfordringer. Større og sterkere kom- net statlig styring av kommunene i tråd med muner legger til rette for bedre velferdstjenester, utredningsinstruksen og retningslinjene for staten mer bærekraftig samfunnsutvikling og et ster- lig styring av kommunesektoren. kere kommunalt selvstyre. Den nye kommuneloven har bestemmelser av 1. januar 2020 trådte kommunereformen og betydning for en samordnet statlig styring. Loven regionreformen i kraft, og det er nå 356 kommu- styrker det kommunale selvstyret gjennom blant ner og 11 fylkeskommuner i Norge. annet den nye formålsbestemmelsen og gjennom Dersom kommunene også i framtiden skal en eksplisitt lovfesting av det kommunale selv- være i stand til å ivareta den viktige rollen i vel- styret. Selvstyret får med det en klar rettslig for- ferdsstaten som de har hatt gjennom hele etter- ankring i kommuneloven. I loven er det også tatt krigstiden, må arbeidet med å legge til rette for inn tre prinsipper for forholdet mellom nasjonale flere kommunesammenslåinger fortsette. I tråd myndigheter og det kommunale selvstyret. For- med Stortingets vedtak av 7. desember 2017 er holdsmessighetsprinsippet innebærer at det kom- det opp til kommunene selv å bestemme om de munale selvstyret ikke skal begrenses mer enn ønsker å slå seg sammen med nabokommuner. det som er nødvendig for å ivareta nasjonale mål. Rammefinansiering av kommunesektoren Nærhetsprinsippet innebærer at offentlige opp- gjennom rammetilskudd og skatteinntekter gir gaver fortrinnsvis bør legges til det forvaltningsni- rom for lokale prioriteringer og bidrar til effektiv vået som er nærmest innbyggerne. Det tredje bruk av offentlige ressurser. Kommunesektoren prinsippet, finansieringsprinsippet, innebærer at skal ha inntektsrammer som står i forhold til opp- innenfor rammene av nasjonal økonomisk politikk gavene sektoren er satt til å løse. En rettferdig for- bør kommuner ha frie inntekter som gir økono- deling av inntektsrammene er en forutsetning for misk handlingsrom. et likeverdig tjenestetilbud i hele landet. Som en oppfølging av områdegjennomgangen Regjeringen vil legge til rette for effektiv bruk av øremerkede tilskudd og regionreformen ble en av samfunnets ressurser. Økt effektivitet i oppga- rekke tilskudd innlemmet i rammetilskuddene til veløsningen vil gi kommunene større handlings- 2020–2021 Prop. 1 S 189 Kommunal- og moderniseringsdepartementet rom, slik at de blant annet får økt rom til å styrke velferdstjenestene. God økonomistyring, lokal til- Gjennomføring av regionreformen pasning og innovative løsninger må derfor til for Stortinget vedtok 8. juni 2017 at vi skal ha et sterkt at kommuner og fylkeskommuner skal gi et godt folkevalgt nivå mellom stat og kommune, jf. Prop. og likeverdig tilbud. 84 S (2016–2017) Ny inndeling av regionalt folke- valt nivå og Innst. 385 S (2016–2017). 13 fylkes- Rapport, strategier og tiltak kommuner ble vedtatt slått sammen til 6 nye, slik at vi har 11 fylker fra 2020: ti fylkeskommuner og Videre arbeid med kommunestruktur Oslo kommune med fylkeskommunale oppgaver. Kommunereformen medførte den største end- Målene med reformen er å styrke fylkeskommu- ringen i kommunestrukturen i Norge siden 1960- nene som samfunnsutviklere og som demokratisk tallet. I perioden 2014–2017 ble totalt 119 kommu- arena, gi økt kompetanse for å ivareta dagens opp- ner vedtatt slått sammen til 47 nye kommuner. gaver på en bedre måte, og til å kunne påta seg Det er nå 356 kommuner i Norge, noe som er en nye oppgaver. Større fylkeskommuner vil også reduksjon på 17 pst. fra 428 kommuner før kom- kunne samhandle med statlige aktører på en munereformen startet. Til tross for et høyt antall bedre måte. sammenslåinger i reformen er ikke hovedtrek- Meld. St. 6 (2018–2019) Oppgaver til nye regio- kene ved kommunestrukturen endret. Om lag ner ble lagt fram høsten 2018. Bakgrunnen var halvparten av kommunene har under 5 000 inn- anmodningsvedtak i Stortinget om en samlet vur- byggere, og flere enn 120 kommuner har færre dering av oppgaveoverføringene til de nye fylkes- enn 3 000 innbyggere. Mange av disse kommu- kommunene basert på Hagen-utvalgets rapport nene vil være sårbare i møte med de krav, forvent- om desentralisering av oppgaver fra stat til fylkes- ninger og utfordringer som de står overfor. Det kommunene. Stortinget sluttet seg til forslagene betyr at det fortsatt er behov for endringer i kom- om oppgaveoverføringer, jf. Innst. 119 S (2018– munestrukturen. De nye befolkningsframskrivin- 2019). Fylkeskommunene fikk fra 2020 nye opp- gene fra Statistisk sentralbyrå viser at byene vil gaver og virkemidler, blant annet innen samferd- vokse og at mange distriktskommuner vil få eldre sel, kompetanse og integrering, folkehelse, klima og færre innbyggere. Dette vil forsterke utfordrin- og miljø, næringsutvikling og landbruk. Dette gene mange mindre kommuner har med å rekrut- styrker fylkeskommunene som samfunnsutvik- tere og beholde ansatte med spesialkompetanse. lere. For øvrige oppgaver vises det til omtale i Ved behandlingen av kommuneproposisjonen Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen for 2019 sluttet Stortinget seg til regjeringens opp- 2021. legg for det videre arbeidet med endringer i kommunestrukturen. Departementet vil følge opp gjensidige vedtak fra kommuner om sammenslå- Offentlig utvalg skal gå gjennom inntektssystemet for ing ved å legge til rette for vedtak av Kongen i kommunene statsråd, i tråd med reglene i inndelingslova. Det ble i mai 2020 oppnevnt et offentlig utvalg Det vil i perioden 2018–2021 fortsatt være som skal foreta en helhetlig vurdering av inntekts- gode og langsiktige økonomiske virkemidler for systemet for kommunene. Utvalget skal komme kommuner som ønsker å slå seg sammen. Kom- med prinsipielle og faglige vurderinger av forde- muner som slår seg sammen, vil motta engangstil- lingen av inntekter og behovet for utjevning mel- skudd. Tilskuddet beregnes etter en standardi- lom kommunene, vurdere de ulike elementene i sert modell, basert på antall innbyggere og antall inntektssystemet og eventuelt foreslå endringer i kommuner i sammenslåingen. De nye kommu- inntektssystemet. Utvalget skal levere sin utred- nene vil også motta et inndelingstilskudd hvor ning innen 1. juni 2022. kommunene får kompensasjon for tap av basistil- skudd og netto nedgang i distriktstilskudd som følge av sammenslåingen. Kommuner som etter Delkostnadsnøkkelen for grunnskole i inntektssys- sammenslåingen får over om lag 8 000 innbyg- temet for kommunene gere, og som ikke mottar storbytilskudd, vil få Fra og med høsten 2018 ble det innført en nasjo- regionsentertilskudd. Det gis også støtte til utred- nal norm for lærertetthet på 1.–10. trinn. Innførin- ning av sammenslåing og til informasjon og folke- gen av normen ble finansiert gjennom et øremer- høring. ket tilskudd på Kunnskapsdepartementets budsjett i 2018 og 2019. I 2020 ble det øremerkede tilskuddet innlemmet i rammetilskuddet, og gitt en 190 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet særskilt fordeling i inntektssystemet. Fra og med avvik fra lov. Regjeringen vil se på behovet for 2021 gjøres det en endring i delkostnadsnøkkelen eventuelle endringer i forsøksloven, noe som for grunnskole for å ta hensyn til innføringen av blant annet kan gi bedre muligheter for innova- normen, jf. forslag i Prop. 105 S (2019–2020) Kom- sjon og nytenking i offentlig sektor. Våren 2020 muneproposisjonen 2021. I 2021 vil halvparten av lyste Kommunal- og moderniseringsdepartemen- midlene som ble lagt inn i rammetilskuddet til økt tet ut et oppdrag om en utredning som skal evalu- lærertetthet fordeles etter den reviderte delkost- ere forsøksloven og vurdere behovet for eventu- nadsnøkkelen, mens de resterende 50 pst. fortsatt elle endringer. Endringene skal blant annet ha blir gitt en særskilt fordeling. Fra og med 2022 blir som mål å bidra til flere forsøk. Det er videre også de resterende midlene fordelt etter de ordi- ønskelig at utredningen også har en vurdering av nære kriteriene i inntektssystemet. hvilket handlingsrom forsøksloven gir, og hvilke endringer som eventuelt er aktuelle for testing av nye løsninger basert på kunstig intelligens. Vurdering av båtkriteriene i kostnadsnøkkelen for Digitalisering legger til rette for helt nye måter fylkeskommunene å levere offentlige tjenester på, og kan bidra til å Departementet presenterte i Prop. 105 S (2019– øke produktiviteten i både privat og offentlig sek- 2020) Kommuneproposisjonen 2021 en rapport fra tor. Regjeringen har derfor i 2020 arbeidet med å Møreforsking Molde om kriteriene for båter i inn- følge opp Én digital offentlig sektor: Digitaliserings- tektssystemet for fylkeskommunene. Det ble ikke strategi for offentlig sektor 2019–2025. Strategien foreslått endringer i båtkriteriene i kostnadsnøk- er utarbeidet i tett samarbeid med KS, og er rettet kelen for 2021, men departementet varslet at det mot både stat, kommuner og fylkeskommuner. KS vurderes å bygge videre på deler av Møre- er derfor en sentral samarbeidspartner også i opp- forskings forslag. Fylkeskommunene vil bli invol- følgingen av strategien. Det er blant annet etablert vert i det videre arbeidet før departementet even- et årlig konsultasjonsmøte mellom KS og regjerin- tuelt kommer tilbake til Stortinget med saken. gen om digitalisering, og det er inngått en samarbeidsavtale om oppfølging av strategien. I 2017 og 2018 tildelte departementet totalt Innovasjon, digitalisering og omstilling 125 mill. kroner til finansieringsordningen DigiFin Offentlig sektor og velferdssamfunnet vil stå overfor å bygge opp ordningens startkapital. Ordningen for store utfordringer i tiårene framover. Oljeinn- administreres av KS, og gir støtte til IKT-prosjekter tektene vil reduseres, og andelen eldre i befolk- av nasjonal betydning som kan komme hele kom- ningen vil øke kraftig. Vi må derfor kontinuerlig munal sektor til gode. I tråd med forutsetningene vurdere om vi kan løse oppgavene på nye måter – fra departementet bidrar kommunesektoren selv ikke minst gjennom innovasjon og digitalisering. med et engangsbeløp til ordningen, tilsvarende 20 Kommunal- og moderniseringsdepartementet kroner per innbygger for kommunene og 5 kroner la i juni 2020 fram Meld. St. 30 (2019–2020) En per innbygger for fylkeskommunene. De fleste innovativ offentlig sektor. Meldingen retter seg kommuner og fylkeskommuner deltar nå i ordnin- mot både stat og kommunesektoren, og skal bidra gen. Løsningene som utvikles, kan kun tas i bruk til å øke forståelsen for behovet for innovasjon, av de kommunene som er med i ordningen og som kunnskapen om innovasjon og mobilisere aktører har betalt engangsbeløpet. I tillegg må kommunen som kan bidra til å øke innovasjonen i offentlig betale sin andel av utviklingskostnadene. Midlene sektor. Se også nærmere omtale under program- går tilbake til ordningen for utvikling av nye tjenes- kategori 13.40. ter eller løsninger, for slik å sikre at finansierings- Departementet har de siste årene delt ut en ordningen er varig over tid. KS har tildelt midler fra årlig innovasjonspris til en kommune som har tenkt Digifin-ordningen til prosjektene Digisos, Digi- nytt og prioritert innovasjon. Grunnet situasjonen helse, Fiks Minside, Fiks Folkeregister og Digibar- kommunene måtte håndtere med virusutbruddet, nevern – delprosjekt innbyggertjenester. For flere valgte departementet i samråd med Digitaliserings- av prosjektene har kommunene betalt tilbake sin direktoratet å avlyse søknadsprosessen våren 2020. andel av utviklingskostnadene, slik at finansierings- Forsøksloven har nå virket i snart tretti år. ordningen står seg over tid. Flere tiltak er til Den siste tiden har loven imidlertid blitt brukt behandling i KS. mindre. Enkelte kommuner har søkt om forsøk. Departementet har videre tatt initiativ til den Noen av søknadene viser seg imidlertid å gjelde kommunale veiledningsordningen Digihjelpen, jf. forsøk der det ikke er behov for å få innvilget for- omtale under programkategori 13.40. Kommunal- søk etter forsøksloven fordi det ikke er behov for og moderniseringsdepartementet fortsetter sam- 2020–2021 Prop. 1 S 191 Kommunal- og moderniseringsdepartementet arbeidsavtalen ut 2021 for å hjelpe kommunene muner forbedrer den skriftlige kommunikasjonen med å etablere et lavterskel Digihjelpen-tilbud for med sine målgrupper. Programmet ble avsluttet innbyggere som har liten eller ingen grunnleg- sommeren 2020, og departementet støttet pro- gende digital kompetanse. 105 kommuner har grammet med 2,5 mill. kroner i 2020. siden 2017 fått tilskudd fra departementet for å Det gjennomføres i dag et betydelig omstillings- etablere lavterskeltilbud. Målet er at flere kommu- og effektiviseringsarbeid i kommunesektoren for å ner etablerer et Digihjelpen-tilbud i løpet av 2020. frigjøre ressurser for å gi innbyggerne flere og Departementet vil også i 2020 utlyse tilskudd til bedre tjenester. Analyser fra Senter for økonomisk etablering i kommuner som ikke har tilbud i dag. forskning (SØF), publisert i rapport fra Det tek- Tilbudet skal bidra til å videreutvikle og samordne niske beregningsutvalg for kommunal og fylkes- veiledningstilbudet i grunnleggende digital kom- kommunal økonomi (TBU) i november 2019, viser petanse som kommunene allerede tilbyr sine inn- likevel forskjeller i tjenestetilbud og effektivitet byggere, i den hensikt å hjelpe innbyggere med mellom kommunene, også om man sammenlikner lave eller ingen digitale ferdigheter. kommuner med omtrent like mange innbyggere. Departementet hadde i perioden 2018–2019 en Resultater fra SØFs analyser for den enkelte kom- avtale med KS og hovedsammenslutningene LO mune er tilgjengelige på nettsiden kommune- Kommune, Unio, YS Kommune og Akademikerne data.no. Her vises effektivitetspotensialet for den kommune om et prosjekt for økt digital kompe- enkelte kommune i 2017 og 2018 innenfor sekto- tanse i kommunene. Det ble tildelt 3 mill. kroner rene barnehage, grunnskole og pleie og omsorg. til prosjektet i 2019. Formålet var å stimulere til Departementet vil fortsette å publisere kom- digitalisering av kommunesektoren og skape en munevise tall over effektivitetspotensialet på kom- forståelse for og gi støtte til organisasjonsutviklin- munedata.no. De kommunale tjenestene er kom- gen og omstillingen som en slik digitalisering plekse. Det er mulig å skissere, men ikke fullt ut medfører for alle aktører i kommunen. Prosjektet beskrive, tjenestene i de enkelte kommunene ved ble avsluttet ved utgangen av 2019. hjelp av indikatorer for produksjon og innsatsfak- Et klart og brukertilpasset språk fra kommu- torer. SØFs effektivitetsanalyse kan danne et ner og fylkeskommuner fremmer demokratiet, grunnlag for en diskusjon om effektivitet i kom- rettssikkerheten og skaper tillit. Departementet munene, men fra kommunens perspektiv vil andre har siden høsten 2015 støttet et femårig program i tilnærminger og egne vurderinger måtte komme i KS for klart språk i kommunene. Programmet tillegg for å få en god forståelse av effektiviteten i skal legge til rette for at kommuner og fylkeskom- produksjonen av egne tjenester.

Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 35 188 34 542 33 369 60 Innbyggertilskudd 131 751 689 137 050 768 134 458 338 61 Distriktstilskudd Sør-Norge 860 407 785 079 808 012 62 Distriktstilskudd Nord-Norge 2 199 842 2 204 969 2 269 747 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572, post 64 1 237 000 1 084 000 1 025 000 65 Regionsentertilskudd 200 000 196 855 202 897 66 Veksttilskudd 231 934 203 885 190 848 67 Storbytilskudd 508 768 581 233 604 898 90 Forskudd på rammetilskudd 898 Sum kap. 0571 137 025 726 142 141 331 139 593 109

Vedrørende 2020: Ved Stortingets vedtak av 31. mars, 7. april og 19. juni ble post 60 økt med til sammen 6 175,1 mill. kroner til 143 225,8 mill. kroner, og post 64 ble økt med til sammen 900 mill. kroner til 1 984 mill. kroner. 192 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan Post 60 Innbyggertilskudd overføres Hoveddelen av rammetilskuddet fordeles gjen- Bevilgningen går til forskning og utredning om nom innbyggertilskuddet. Innbyggertilskuddet kommuneøkonomi (herunder inntektssystemet), fordeles i utgangspunktet med et likt beløp per kommuneloven og øvrig juridisk rammeverk for innbygger, før det omfordeles gjennom utgifts- kommunesektoren, lokaldemokrati og statlige til- utjevningen, overgangsordningen og korreksjons- tak overfor kommunesektoren. Bevilgningen ordningen for elever i statlige og private skoler. omfatter også driftsmidler til Det tekniske bereg- For en nærmere omtale av innbyggertilskud- ningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal det, utgiftsutjevningen og kostnadsnøkkelen for økonomi (TBU). Bevilgningen kan videre finansi- kommunene vises det til Berekningsteknisk doku- ere større utviklingsprosjekter, herunder utred- mentasjon til Prop. 1 S (2020–2021) Grønt hefte ningsstillinger i departementet knyttet til tidsbe- (H-2468 N). grensede prosjekter.

Skatteutjevningen – håndtering av redusert Rapport skattesats I 2019 og 2020 har det vært utredninger og evalue- Kommunenes skatteinntekter kommer hovedsa- ringer innenfor blant annet følgende tema: kelig fra skatt på inntekt og formue fra personlige – Ressurskrevende omsorgstjenester i kommu- skattytere. Både for inntekts- og formuesskatten nene er det fastsatt maksimalsatser som kommunene – Kriterier for båtruter i inntektssystemet for fyl- kan bruke. Kommunene kan velge å sette skatte- keskommunene satsene lavere enn maksimalsatsene. De siste tiå- – Delkostnadsnøkkel for grunnskole og norm rene har imidlertid alle kommuner brukt maksi- for lærertetthet malsatsene, både for inntekts- og formuesskatten. – Lokalpolitikernes arbeidsvilkår og lokaldemo- Bø kommune i Nordland vedtok i desember kratiet 2019 å redusere satsen for den kommunale delen – Demokrati, tillit og politisk ulikhet av formuesskatten, fra maksimalsatsen på 0,7 pst. – Felles tilsynskalender til 0,2 pst. Dette skal gjelde fra og med skatteåret – Opplegg for evaluering av ny kommunelov 2021. En lavere skattesats vil ikke bare kunne få – Erfaringer med sammenslåing og inndelingslo- konsekvenser for Bø kommunes skatteinntekter, ven men også for skatteutjevningen og omfordelingen av skatteinntekter mellom alle kommuner. Posten har i 2019 og 2020 også finansiert arbeid I skatteutjevningen utjevnes forskjeller i skat- med valglovutvalget, og det er gitt midler til opp- teinntekter mellom kommunene. Skatt på inntekt draget til fylkesmannsembetene om ny kommune- og formue fra personlige skattytere er omfattet av dialog. skatteutjevning, i tillegg til naturressursskatt fra kraftforetak. Måten skatteutjevningen beregnes på i dag Budsjettforslag innebærer at dersom en kommune setter ned skat- Bevilgningen foreslås redusert med 1 mill. kroner tesatsen, og med det får reduserte skatteinntekter, for å gi rom for andre prioriteringer på departe- vil denne kommunen kunne få kompensert store mentets område. Inkludert reduksjon som følge deler av de reduserte skatteinntektene av de andre av avbyråkratiserings- og effektiviseringsrefor- kommunene. For å unngå dette må det gjøres en men foreslås det en bevilgning på 33,4 mill. kro- korreksjon i beregningen av skatteutjevningen. ner. Bevilgningsforslaget inkluderer blant annet Det vil legges til grunn et korrigert skatte- midler til videreføring av fylkesmennenes arbeid grunnlag for Bø kommune. Departementet vil med ny kommunedialog og utgifter til det offent- fastsette rammeverket for hvordan denne korrek- lige utvalget som skal gjennomgå inntektssys- sjonen skal gjennomføres for 2021, i tillegg til dia- temet for kommunene. log med Skatteetaten om hvordan det skal beregnes korrigerte skattetall som kan legges til grunn i inntektsutjevningen. Se også en nærmere redegjørelse i kommuneproposisjonen for 2021. 2020–2021 Prop. 1 S 193 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

For å ta hensyn til innføringen av en norm for Kompensasjon for bortfall av eiendomsskatt på lærertetthet i grunnskolen gjøres det i 2021 en produksjonsutstyr og installasjoner mindre endring i delkostnadsnøkkelen for grunn- Fra 2019 bortfalt adgangen for kommunene til å skole, jf. omtale i Prop. 105 S (2019–2020) Kom- ilegge eiendomsskatt på produksjonsutstyr og muneproposisjonen 2021. Endringen innebærer at installasjoner. Stortinget vedtok en kompensa- bosettingskriteriene (sonekriteriet og nabokrite- sjonsordning begrenset oppad til 500 mill. kroner. riet) og gradert basiskriterium vektes noe ned, Som følge av at lovendringen fases inn over en mens kriteriet innbyggere 6–15 år vektes tilsva- syvårsperiode, trappes kompensasjonen gradvis rende opp. I 2021 vil halvparten av midlene som opp over den samme perioden. I 2020 utgjør ble lagt inn i rammetilskuddet til økt lærertetthet kompensasjonen 143 mill. kroner, som fordeles fordeles etter den reviderte delkostnadsnøkkelen, til 116 kommuner. mens de resterende 50 pst. blir gitt en særskilt for- Som et utgangspunkt bør ikke staten kompen- deling. Den særskilte fordelingen er vist i tabell c- sere enkeltkommuner for endringer i skattere- k i Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S glene når skatten er en frivillig, lokal skatt. Etter (2020–2021) Grønt hefte (H-2468 N). en samlet vurdering foreslår regjeringen å redu- De ulike delkostnadsnøklene vektes sammen til sere den samlede kompensasjonen til 300 mill. én kostnadsnøkkel ut fra sektorens andel av de kroner. For 2021 innebærer det at kompensasjo- totale netto driftsutgiftene til sektorene som omfat- nen trappes opp med 31,4 mill. kroner. Med tes av utgiftsutjevningen. Vektingen av de ulike del- videre årlig opptrapping med samme beløp i perio- kostnadsnøklene oppdateres årlig med faktiske den 2022–2025, vil samlet kompensasjon i 2025 utgiftsandeler fra siste tilgjengelige tall fra Kom- utgjøre 300 mill. kroner. mune-Stat-Rapportering (KOSTRA). For 2021 er Fordelingen av kompensasjonen i 2021 er vist i sektorvektingen basert på endelige KOSTRA-tall tabell c-k i Berekningsteknisk dokumentasjon til for 2019. Det er korrigert for oppgaveendringer og Prop. 1 S (2020–2021) Grønt hefte (H-2468 N). for innlemminger av øremerkede tilskudd fram til og med forslaget til statsbudsjett for 2021. Det korrigeres også for saker med særskilt fordeling som Kostnadsnøkkel for kommunene i 2021 ligger inne i netto driftsutgifter i 2019, men som Utgiftsutjevningen skjer gjennom kostnadsnøkke- ikke skal påvirke sektorvektingen. For en oversikt len. Kostnadsnøkkelen for kommunene består av over korreksjoner for 2021, se tabell 6.21. Tabell åtte delkostnadsnøkler, en for hver sektor som 6.15 viser de nye sektorandelene i 2021, mens inngår i utgiftsutjevningen. departementets forslag til kostnadsnøkkel for kommunene i 2021 er vist i tabell 6.16.

Tabell 6.15 Delkostnadsnøklenes vekt i samlet kostnadsnøkkel 2021

Netto driftsutgifter Korreksjoner og ekskl. avskrivninger innlemminger m.m. Nøkkelandel KOSTRA 2019 (1 000 kr) 2019–2021 (1 000 kr) 2021 (i pst.) Grunnskole 74 091 127 1 288 967 25,35 Pleie og omsorg 103 596 523 1 436 651 35,32 Sosialhjelp 16 001 237 674 286 5,61 Barnevern 12 117 451 -54 693 4,06 Kommunehelse 16 130 086 -115 562 5,39 Barnehage 47 625 951 -218 737 15,94 Administrasjon og miljø 25 239 609 -1 067 449 8,13 Landbruk 613 272 10 087 0,21 Sum 295 415 256 1 953 550 100,00 194 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Tabell 6.16 Kostnadsnøkkel for kommunene 2021

Kriterier Vekt Andel innbyggere 0–1 år 0,0055 Andel innbyggere 2–5 år 0,1363 Andel innbyggere 6–15 år 0,2628 Andel innbyggere 16–22 år 0,0231 Andel innbyggere 23–66 år 0,1054 Andel innbyggere 67–79 år 0,0572 Andel innbyggere 80–89 år 0,0781 Andel innbyggere 90 år og over 0,0393 Gradert basiskriterium 0,0160 Reiseavstand innen sone 0,0100 Reiseavstand til nærmeste nabokrets 0,0100 Landbrukskriteriet 0,0021 Innvandrere 6–15 år, ekskl. Skandinavia 0,0070 Personer med psykisk utviklingshemming, 16 år og over 0,0497 Ikke-gifte 67 år og over 0,0464 Dødelighetskriteriet 0,0464 Uføre 18–49 år 0,0063 Flyktninger uten integreringstilskudd 0,0082 Opphopningsindeks 0,0093 Aleneboende 30–66 år 0,0189 Barn 0–15 år med enslig forsørger 0,0167 Lavinntektskriteriet 0,0105 Barn 1 år uten kontantstøtte 0,0166 Innbyggere med høyere utdanning 0,0182 Sum 1,0000

Budsjettforslag Post 61 Distriktstilskudd Sør-Norge Det foreslås at bevilgningen reduseres med Distriktstilskudd Sør-Norge skal ivareta kommu- 2 593 mill. kroner til 134 458 mill. kroner i 2021. ner i Sør-Norge med svak samfunnsmessig utvik- Reduksjonen må ses i sammenheng med det sam- ling og distriktsmessige utfordringer. Tildelingen lede økonomiske opplegget for kommunesekto- av tilskuddet tar utgangspunkt i distriktsindeksen, ren. På vanlig måte er det lagt til grunn at skatte- som er et uttrykk for graden av distriktsutfordrin- inntektene skal utgjøre 40 pst. av de samlede inn- ger i en kommune. tektene for sektoren. Innenfor den foreslåtte inn- Kommunal- og moderniseringsdepartementet tektsrammen for kommunesektoren i 2021 vil det har foretatt en revisjon av distriktsindeksen. innebære en forholdsvis sterk vekst i skatteinn- Departementet foreslår at den gamle distriktsin- tektene i 2021, som motsvares av en reduksjon i deksen benyttes i Distriktstilskudd Sør-Norge inn- innbyggertilskuddet. til videre, jf. Prop. 105 S (2019–2020) Kommune- 2020–2021 Prop. 1 S 195 Kommunal- og moderniseringsdepartementet proposisjonen 2021. Det innebærer at distriktsin- ere verdi på distriktsindeksen får tilskudd etter deksen fra 2017, som benyttes i distriktstilskud- lavere sats, slik at kommuner med distriktsindeks dene i 2020, videreføres i 2021. over 46 mottar halvparten av høyeste sats. Distriktstilskudd Sør-Norge blir tildelt kom- For kommuner med 3 200 innbyggere eller muner i Sør-Norge (utenom Namdalen) som har mer gis tilskuddet både per innbygger og per under 3 200 innbyggere, eller som har en distrikt- kommune. Kommuner med distriktsindeks på 35 sindeks på 46 eller lavere samt gjennomsnittlige eller lavere gis tilskudd per kommune og per inn- skatteinntekter per innbygger de siste tre årene bygger med høyeste sats. Kommuner med høyere under 120 pst. av landsgjennomsnittet. Kommu- verdi på indeksen får tilskudd med henholdsvis ner med færre enn 3 200 innbyggere mottar ett til- 80, 60, 40 og 20 pst. av høyeste sats. Kommuner skudd per kommune. Satsene er differensiert med distriktsindeks på 47 eller høyere mottar etter kommunenes verdi på distriktsindeksen. ikke tilskudd. Høyeste sats gis til kommuner med distriktsin- Satsene for distriktstilskudd Sør-Norge i 2021 deks på 35 eller lavere. Kommuner med en høy- er prisjustert og vist i tabell 6.17.

Tabell 6.17 Satser for distriktstilskudd Sør-Norge 2021

Kommuner med 3 200 innbyggere eller mer Kommuner med under 3 200 innbyggere Sats per kommune Sats per innbygger Sats per kommune Distriktsindeks (1 000 kroner) (kroner) (1 000 kroner) Indeks 0–35 1 307 1 183 6 034 Indeks 36–38 1 047 947 5 432 Indeks 39–41 785 710 4 827 Indeks 42–44 522 473 4 225 Indeks 45–46 262 237 3 620 Over 46 0 0 3 017

Det foreslås at bevilgningen økes med 23 mill. Departementet foreslår at den gamle distrikt- kroner til 808 mill. kroner i 2021. sindeksen benyttes i småkommunetillegget i Dis- triktstilskudd Nord-Norge inntil videre. Det inne- bærer at distriktsindeksen fra 2017, som benyttes Post 62 Distriktstilskudd Nord-Norge i distriktstilskuddene i 2020, videreføres i 2021. Distriktstilskudd Nord-Norge fordeles med et Departementet foreslår videre at den geografiske kronebeløp per innbygger til alle kommuner i inndelingen av satsene som ble benyttet ved for- Nord-Norge og Namdalen. Kommuner med færre delingen av tilskuddet i 2020, videreføres i 2021. enn 3 200 innbyggere mottar i tillegg et småkom- Satsen for den enkelte kommune blir dermed ikke munetillegg etter samme kriterier og satser som påvirket av sammenslåingen av Troms og Finn- distriktstilskudd Sør-Norge. Kommuner i Finn- mark. Satsene for distriktstilskudd Nord-Norge i mark og tiltakssonen i Troms som får småkom- 2021 er prisjustert og vist i tabell 6.18. munetillegg, får tilskudd etter en høyere sats. 196 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Tabell 6.18 Satser for distriktstilskudd Nord-Norge 2021

Kommuner i: Sats per innbygger (kroner) Nordland og Namdalen 1 861 Troms (utenfor tiltakssonen) 3 570 Tiltakssonen i Troms 4 206 Finnmark 8 716

Småkommunetillegg til kommuner med under 3 200 innbyggere Småkommunetillegg per kommune, Småkommunetillegg per kommune, kommuner utenfor tiltakssonen kommuner i tiltakssonen Distriktsindeks (1 000 kroner) (1 000 kroner) Indeks 0–35 6 034 13 068 Indeks 36–38 5 432 11 760 Indeks 39–41 4 827 10 455 Indeks 42–44 4 225 9 147 Indeks 45–46 3 620 7 841 Over 46 3 017 6 534

Det foreslås at bevilgningen økes med 65 mill. ner fordeles til fylkeskommunene for å dekke tap i kroner til 2 270 mill. kroner i 2021. den fylkeskommunale kollektivtransporten under koronapandemien, og at 30 mill. kroner fordeles til kommuner med høye utgifter per innbygger i Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under toppfinansieringsordningen for ressurskrevende kap. 572, post 64 tjenester. Endringene er nærmere omtalt neden- Kommunal- og moderniseringsdepartementet for- for. deler årlig en del av rammetilskuddet til kommu- Det vises til kommuneproposisjonen for 2021 ner og fylkeskommuner etter skjønn. Formålet for nærmere omtale av skjønnsrammen 2021 og med skjønnstilskuddet er å kompensere kommu- for rapportering om bruk av skjønnstilskudd i ner og fylkeskommuner for lokale forhold som 2019. ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet, og bidra til fornying og utvikling. Departe- mentet fastsetter tilskuddsrammer til hvert enkelt Kommunene (kap. 571, post 64) fylkesmannsembete for skjønnstildeling til kom- Regjeringen foreslår en bevilgning på 1 025 mill. munene, og fylkesmannen fordeler tilskuddet til kroner i 2021, som er en reduksjon på 59 mill. kro- kommunene etter retningslinjer gitt av departe- ner sammenliknet med saldert budsjett for 2020. mentet. Departementet fordeler selv skjønnstil- Basisrammen for kommunene foreslås satt til skuddet til fylkeskommunene. Skjønnstilskuddet 850 mill. kroner, som er en reduksjon på 100 mill. til kommuner og fylkeskommuner bevilges over kroner sammenliknet med 2020. Det er fortsatt henholdsvis kap. 571, post 64 og kap. 572, post 64. forskjeller i størrelsen på skjønnstilskuddet mel- Regjeringen foreslår en skjønnsramme for lom fylkesmannsembetene, uten at dette er 2021 på 2 657 mill. kroner, hvorav 1 025 mill. kro- begrunnet i reelle behov. Basisrammen er derfor ner til kommunene og 1 632 mill. kroner til fylkes- justert slik at forskjellene mellom fylkesmannsem- kommunene. Forslaget er 1 280 mill. kroner høy- betene blir mindre. Fylkesmannsembetene har ere enn skjønnsrammen som ble vedtatt ved fordelt deler av basisrammen til kommunene. For- behandlingen av kommuneproposisjonen for delingen vises i Grønt hefte. 2021. Av økningen foreslås det at 1 250 mill. kro- 2020–2021 Prop. 1 S 197 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Basert på tidligere års erfaringer, settes det og fordelingen mellom fylkeskommunene vurde- av 150 mill. kroner av kommunenes skjønnstil- res årlig. skudd til uforutsette hendelser (reservepotten), Fordelingen av skjønnstilskuddet mellom fyl- deriblant til kompensasjon etter naturskade. kene vises i Grønt hefte. I tillegg settes det av Det er enkelte små kommuner som har spesi- 50 mill. kroner til uforutsette hendelser, deriblant elt høye utgifter til ressurskrevende tjenester. For kompensasjon for naturskader. å fange opp kommuner med spesielt høye utgifter per innbygger, foreslås det at skjønnsrammen for 2021 økes med 30 mill. kroner. Midlene skal ret- Post 65 Regionsentertilskudd tes mot kommuner med under 3 000 innbyggere Regionsentertilskuddet tildeles kommuner som som har en særskilt stor økonomisk byrde på slår seg sammen og som etter sammenslåingen grunn av ressurskrevende tjenester. Midlene får over om lag 8 000 innbyggere. Tilskuddet tilde- avsettes innenfor reservepotten. les med en sats per innbygger på 70 kroner og en Det settes av 25 mill. kroner innenfor kommu- sats per sammenslåing på 3,344 mill. kroner. Sat- nenes skjønnstilskudd til tilskudd til utviklings- og sene er prisjustert. Kommuner som mottar storby- fornyingsprosjekter (prosjektskjønn). Prosjekt- tilskudd kan ikke motta regionsentertilskudd. skjønnet dekker også driftsutgifter og medlems- Det foreslås at bevilgningen økes med 6 mill. kontingent i Foreningen for god kommunal regn- kroner til 203 mill. kroner i 2021. skapsskikk (GKRS), til sammen 540 000 kroner. For nærmere omtale av kriterier for tildeling av prosjektskjønnsmidler i 2021 vises det til kom- Post 66 Veksttilskudd muneproposisjonen for 2021. Veksttilskudd gis til kommuner med særlig høy befolkningsvekst. For 2021 foreslås det at veksttilskuddet gis til kommuner som gjennom den siste Fylkeskommunene (kap. 572, post 64) treårsperioden har hatt en gjennomsnittlig årlig Regjeringen foreslår en bevilgning på 1 632 mill. befolkningsvekst som er høyere enn 1,4 pst. og kroner i 2021, som er en økning på 1 250 mill. kro- skatteinntekter under 140 pst. av landsgjennom- ner fra saldert budsjett for 2020. snittet. Tilskuddet gis med en sats per innbygger Økningen på 1 250 mill. kroner skal dekke tap over vekstgrensen. Satsen for veksttilskuddet i den fylkeskommunale kollektivtransporten foreslås prisjustert og satt til 62 252 kroner i 2021. under koronapandemien. Stortinget har bevilget Det foreslås at bevilgningen reduseres med til sammen 3,1 mrd. kroner til kompensasjon for 13 mill. kroner til 191 mill. kroner i 2021. inntektsbortfall i den fylkeskommunale kollektivtransporten som følge av virusutbruddet, jf. Innst. 216 S (2019–2020), Prop. 117 S (2019–2020) Post 67 Storbytilskudd og Prop. 127 S (2019–2020). I tillegg er det frem- Storbytilskudd tildeles i 2021 til Oslo, Bergen, met forslag om å bevilge ytterligere 1,5 mrd. kro- Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Dram- ner i støtte, jf. Prop. 142 S (2019–2020). men. Tilskuddet fordeles med en sats på 393 kro- Da det er usikkerhet knyttet til virussituasjo- ner per innbygger. Satsen er prisjustert. nen og hvilke smitteverntiltak som vil gjelde i Det foreslås at bevilgningen økes med 24 mill. 2021, er også de økonomiske utsiktene til kollek- kroner til 605 mill. kroner i 2021. tivselskapene usikre. Det foreligger per i dag ikke oppdatert informasjon om inntektsutviklingen til kollektivselskapene. Regjeringen legger derfor Post 90 Forskudd på rammetilskudd opp til å kunne støtte fylkeskommunene med mid- Skatteutjevningen i inntektssystemet omfordeler ler ved behov også i 2021. Det legges opp til at inntekter gjennom rammetilskuddet og blir avreg- midlene utbetales som skjønnstilskudd til fylkes- net fortløpende basert på siste opplysninger om kommunene i rater basert på fylkeskommunenes skatteinngangen. Siden endelig skatteinngang for regnskap og oppdaterte prognoser. Dette inne- 2021 ikke er kjent før i februar 2022, kan departe- bærer at det må foreligge et dokumentert behov mentet i den løpende skatteutjevningen ha behov for at utbetaling skal skje. Eventuelle ubrukte for å utbetale forskudd på rammetilskuddet for midler ved årsslutt går tilbake til statskassen. 2022 i 2021. I forslag til romertallsvedtak bes det Fylkeskommunenes basisramme settes om Stortingets samtykke til at det kan utbetales til 332 mill. kroner. Dette er en videreføring av inntil 350 mill. kroner som forskudd på rammetil- rammen for 2020. Størrelsen på skjønnstilskuddet skudd til kommunene for 2022. 198 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. 3571 Tilbakeføring av forskudd

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2019 budsjett 2020 2021 90 Tilbakeføring av forskudd 375 Sum kap. 3571 375

utjevningen for siste utbetalingstermin i 2020, er Post 90 Tilbakeføring av forskudd det på nåværende tidspunkt ikke mulig med sik- Ved behandlingen av Prop. 1 S (2019–2020) fikk kerhet å angi størrelsen på utbetalt forskudd på Kommunal- og moderniseringsdepartementet rammetilskudd i 2020. Fram til oktober 2020 er fullmakt til å utbetale inntil 350 mill. kroner i for- det ikke utbetalt forskudd på rammetilskuddet. skudd i 2020 på rammetilskudd for 2021 til kom- Det fremmes derfor ikke bevilgningsforslag for muner, jf. Innst. 5 S (2019–2020). På grunn av 2021. usikkerhet knyttet til skatteinngangen og skatte-

Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 60 Innbyggertilskudd 33 619 319 36 960 708 36 916 160 62 Nord-Norge-tilskudd 676 012 697 702 713 613 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64 382 000 382 000 1 632 000 Sum kap. 0572 34 677 331 38 040 410 39 261 773 Vedrørende 2020: Ved Stortingets vedtak av 19. mars, 31. mars og 19. juni 2020 ble post 60 økt med 2 230 mill. kroner til 39 190,7 mill. kroner, og post 64 ble økt med 1 500 mill. kroner til 1 882 mill. kroner.

lede økonomiske opplegget for kommunesekto- Post 60 Innbyggertilskudd ren. På vanlig måte er det lagt til grunn at skatte- Hoveddelen av rammetilskuddet fordeles gjen- inntektene skal utgjøre 40 pst. av de samlede inn- nom innbyggertilskuddet. Innbyggertilskuddet tektene for sektoren. Innenfor den foreslåtte inn- fordeles i utgangspunktet med et likt beløp per tektsrammen for kommunesektoren i 2021 vil det innbygger, før det omfordeles gjennom utgifts- innebære en forholdsvis sterk vekst i skatteinn- utjevningen, overgangsordningen og korreksjons- tektene i 2021, som motsvares av en reduksjon i ordningen for elever i statlige og private skoler. Se innbyggertilskuddet. Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2020–2021) Grønt hefte (H-2468 N) for nærmere omtale av innbyggertilskuddet. Post 62 Nord-Norge-tilskudd Tilskuddet blir utbetalt med et kronebeløp per innbygger til fylkeskommunene i Nord-Norge, jf. Budsjettforslag tabell 6.19. Satsene for tilskuddet i 2021 er prisjus- Det foreslås at bevilgningen reduseres med tert. 45 mill. kroner til 36 916 mill. kroner i 2021. Det foreslås at bevilgningen økes med 16 mill. Reduksjonen må ses i sammenheng med det sam- kroner til 714 mill. kroner i 2021. 2020–2021 Prop. 1 S 199 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Tabell 6.19 Satser for Nord-Norge-tilskudd 2021

Kroner per inn- Fylkeskommune bygger Nordland 1 298 Troms og Finnmark 1 646

fullmakt til å utbetale inntil 150 mill. kroner i for- Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under skudd i 2020 på rammetilskudd for 2021 til fylkes- kap. 571, post 64 kommuner, jf. Innst. 5 S (2019–2020). Fram til Den samlede fordelingen av skjønnstilskudd til oktober 2020 er det ikke utbetalt forskudd på ram- kommuner og fylkeskommuner er beskrevet metilskuddet. Det fremmes derfor ikke bevilg- under kap. 571, post 64 Skjønnstilskudd. ningsforslag for 2021. Det foreslås at bevilgningen til skjønnstil- skudd til fylkeskommunene økes med 1 250 mill. kroner til 1 632 mill. kroner i 2021. Tilskudd gjennom inntektssystemet i 2020 og 2021 Tabell 6.20 gir en oversikt over tilskudd på kapit- Post 90 Forskudd på rammetilskudd tel og post gjennom inntektssystemet for kommu- Skatteutjevningen i inntektssystemet omfordeler ner og fylkeskommuner i 2020 og 2021. Anslag på inntekter gjennom rammetilskuddet og blir avreg- regnskap 2020 tilsvarer vedtatt bevilgning ved net fortløpende basert på siste opplysninger om framleggelsen av denne proposisjonen samt for- skatteinngangen. Siden endelig skatteinngang for slag fremmet i Prop. 142 S (2019–2020). I korri- 2021 ikke er kjent før i februar 2022, kan departe- gert anslag på regnskap 2020 er det tatt hensyn til mentet i den løpende skatteutjevningen ha behov endringer fra 2020 til 2021 i oppgavefordelingen for å utbetale forskudd på rammetilskuddet for mellom forvaltningsnivåene, regelendringer, inn- 2022 i 2021. I forslag til romertallsvedtak bes det lemming av øremerkede tilskudd mv. Det gjør tal- om Stortingets samtykke til at det kan utbetales lene for 2020 og 2021 sammenliknbare. I korrigert inntil 150 mill. kroner i 2021 som forskudd på ram- anslag på regnskap 2020 er det også tatt hensyn til metilskudd til fylkeskommunene for 2022. ekstraordinære bevilgninger knyttet til virusutbruddet som ikke videreføres til 2021. Se tabell 6.21 med tilhørende omtale av korreksjonene. Kap. 3572 Tilbakeføring av forskudd Post 90 Tilbakeføring av forskudd Ved behandlingen av Prop. 1 S (2019–2020) fikk Kommunal- og moderniseringsdepartementet 200 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Tabell 6.20 Tilskudd gjennom inntektssystemet i 2020 og 2021

(nominelle priser i 1 000 kroner) Korrigert Faktisk Korrigert Anslag på anslag på vekst vekst regnskap regnskap Forslag 2020–2021 2020–2021 Kap Post 2020 2020 2021 (pst.) (pst.) 571 60 Innbyggertilskudd 143 225 846 135 900 836 134 458 338 -6,1 -1,1 571 61 Distriktstilskudd Sør-Norge 785 079 785 079 808 012 2,9 2,9 571 62 Distriktstilskudd Nord- Norge 2 204 969 2 204 969 2 269 747 2,9 2,9 571 64 Skjønnstilskudd 2 484 000 1 084 000 1 025 000 -58,7 -5,4 571 65 Regionsentertilskudd 196 855 196 855 202 897 3,1 3,1 571 66 Veksttilskudd 203 885 203 885 190 848 -6,4 -6,4 571 67 Storbytilskudd 581 233 581 233 604 898 4,1 4,1 Sum kommuner 149 681 867 140 956 857 139 559 740 -6,8 -1,0 572 60 Innbyggertilskudd 39 190 708 37 232 321 36 916 160 -5,8 -0,8 572 62 Nord-Norge-tilskudd 697 702 697 702 713 613 2,3 2,3 572 64 Skjønnstilskudd 3 382 000 1 599 137 1 632 000 -51,7 2,1 Sum fylkeskommuner 43 270 410 39 529 160 39 261 773 -9,3 -0,7 Sum kommunesektor 192 952 277 180 486 017 178 821 513 -7,3 -0,9

sjonene gjøres i rammetilskuddet til kommuner Endringer i oppgavefordelingen mellom forvalt- og fylkeskommuner. Se også Berekningsteknisk ningsnivåene, regelendringer og finansiering dokumentasjon til Prop. 1 S (2020–2021) Grønt (inkl. innlemming av øremerkede tilskudd) hefte (H-2468 N). Regjeringen foreslår en realvekst i kommunesek- Som varslet i kommuneproposisjonen for 2021 torens frie inntekter på 2,0 mrd. kroner i 2021, jf. holdes ekstraordinære bevilgninger knyttet til nærmere omtale i punkt 3. Veksten er korrigert virusutbruddet utenom beregningsgrunnlaget for endringer i oppgavefordelingen mellom for- når veksten fra 2020 til 2021 skal beregnes. Tabell valtningsnivåene, regelendringer, innlemming av 6.21 viser i tillegg summen av korrigeringer for øremerkede tilskudd mv. Tabell 6.21 viser ekstraordinære bevilgninger i 2020 knyttet til endringene som veksten er korrigert for, med virusutbruddet. påfølgende omtale av de enkelte sakene. Korrek- 2020–2021 Prop. 1 S 201 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Tabell 6.21 Endringer i rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner som følge av endringer i oppgavefordelingen, regelendringer, innlemming av øremerkede tilskudd mv.

(i 1 000 2021-kroner) Kommuner Fylkeskommuner Korrigeringer for ekstraordinære bevilgninger i 2020 knyttet til virusutbruddet -6 435 798 -5 217 160 Statlige og private skoler, endring i elevtall -189 859 -4 272 Ny gjennomføringsløsning for prøver og eksamener -7 394 -822 Inntektsgradert foreldrebetaling i SFO på 1.–2. trinn – helårseffekt av endring i 2020 83 700 Inntektsgradert foreldrebetaling i SFO på 3.–4. trinn 25 000 Gratis SFO for elever med særskilte behov på 5.–7. trinn – helårseffekt av endring i 2020 30 194 Skjønnstilskudd til naturskade -102 700 Overføring av skatteoppkreving til Skatteetaten – helårseffekt av endring i 2020 -945 456 Tilskudd til fastleger – helårseffekt av endring i 2020 194 600 Stine Sofies barnehagepakke 2 568 Regulering av barnehagemiljø m.m. – helårseffekt av endring i 2020 4 865 Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenesten -903 873 Tilskudd til tros- og livssynssamfunn -467 800 Utvidet aldersgrense for rett til ettervern i barnevernet 24 000 Frivilligsentraler -206 811 Pensjon i private barnehager – redusert tilskudd og skjermingsordning -215 820 Skjerming av utsatte grupper ved nytt egenandelstak 50 000 Habiliterings- og avlastningstilbud til barn og unge med nedsatt funksjonsevne 100 000 Overføring av tilskuddsmidler til ikke-statlige flyplasser 30 605 Overføring av kjøp av innenlandske flyruter 40 236 Overføring av oppgaver på kulturminneområdet 4 100 Videreføring av økt lærlingtilskudd 170 000 Tilskudd til regional bransjeutvikling 11 500 Karriereveiledning til deltakere i introduksjonsprogrammet – midlertidig lov om tilpasninger i introduksjonsloven 15 400 Karriereveiledning til deltakere i introduksjonsprogrammet – helårseffekt av endring i 2020 10 200 Kompensasjon for økt veibruksavgift på naturgass 2 000 Kompensasjon for mindreinntekter i kollektivtrafikken 1 250 000 Null- og lavutslippsferjer -154 050 Sum -8 960 585 -3 842 263 202 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

særskilte behov på 5.–7. trinn fra skoleåret 2020/ Kommunene og fylkeskommunene 2021. Kommunene ble kompensert ved en økning Statlige og private skoler i rammetilskuddet på 21 mill. kroner. Tiltaket får Som følge av økt antall elever i statlige og private helårseffekt i 2021, og rammetilskuddet økes der- skoler reduseres rammetilskuddet til kommunene for med ytterligere 30,2 mill. kroner som fordeles med 189,9 mill. kroner, og rammetilskuddet til fyl- etter delkostnadsnøkkelen for grunnskole. Se keskommunene med 4,3 mill. kroner. Se Grønt nærmere omtale i Prop. 1 S (2020–2021) for Kunn- hefte (H-2468 N) for nærmere omtale av trekk- og skapsdepartementet. korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler. Skjønnstilskudd til naturskade Skjønnstilskuddet til kommunene ble økt Ny gjennomføringsløsning for prøver og eksamener med 100 mill. kroner i 2020 ved behandlingen av En universelt utformet gjennomføringsløsning for Prop. 127 S (2019–2020). Midlene skal kompen- prøver og eksamener avlaster kommunesektoren sere kommunene for utgifter til gjenoppretting av og er anslått å gi besparelser i 2021 på 8,2 mill. skade på kritisk infrastruktur som følge av natur- kroner for sektoren samlet. Som følge av dette skade. Dette er en engangsbevilgning for 2020. reduseres rammetilskuddet til kommuner og fyl- Som følge av dette reduseres rammetilskuddet keskommuner med hhv. 7,4 og 0,8 mill. kroner. Se med 102,7 mill. kroner i 2021. nærmere omtale i Prop. 1 S (2020–2021) for Kunn- skapsdepartementet. Overføring av skatteoppkrevingen fra kommunene til Skatteetaten – helårseffekt av endring i 2020 Kommunene Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2020 ble det besluttet å overføre skatteoppkrevingen fra Inntektsgradert foreldrebetaling i SFO på 1.–2. trinn – kommunene til Skatteetaten fra 1. juni 2020, og helårseffekt av endring i 2020 rammetilskuddet ble redusert med 644,4 mill. Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2020 ble kroner. I lys av den pågående situasjonen med det besluttet å innføre en nasjonal ordning med omfattende tiltak mot koronaviruset ble imidlertid inntektsgradert foreldrebetaling i SFO på 1. og 2. overføringen utsatt til 1. november 2020. Som trinn fra skoleåret 2020/2021. Rammetilskuddet følge av dette ble rammetilskuddet økt med ble økt med 58,2 mill. kroner. Endringen får helår- 460,3 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett for seffekt i 2021, og rammetilskuddet blir derfor økt 2020. Overføringen får helårseffekt i 2021, og dermed ytterligere 83,7 mill. kroner som fordeles for reduseres rammetilskuddet med 945,5 mill. etter delkostnadsnøkkelen for grunnskole. Se kroner. Se nærmere omtale i Prop. 1 LS (2020– nærmere omtale i Prop. 1 S (2020–2021) for Kunn- 2021) Skatter, avgifter og toll 2021. skapsdepartementet.

Tilskudd til fastleger – helårseffekt av endringer i 2020 Inntektsgradert foreldrebetaling i SFO på 3.–4. trinn Det ble fra 1. mai 2020 innført et knekkpunkt i Regjeringen foreslår å utvide ordningen med inn- basistilskuddet for fastleger samt et grunntil- tektsgradert foreldrebetaling i SFO til også å skudd til fastleger med få listeinnbyggere. Som omfatte 3.–4. trinn fra skoleåret 2021/2022. Som kompensasjon for de to endringene ble rammetil- kompensasjon økes rammetilskuddet i 2021 med skuddet i revidert nasjonalbudsjett 2020 økt med 25 mill. kroner som fordeles etter delkost- 266,6 mill. kroner. Av dette er 66,6 mill. kroner nadsnøkkelen for grunnskole. Helårseffekten er korrigert ut av rammetilskuddet sammen med på 60 mill. kroner. Se nærmere omtale i Prop. 1 S andre ekstraordinære bevilgninger i 2020 knyttet (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet. til virusutbruddet (jf. første rad i tabell 6.21). Endringene får helårseffekt i 2021, og rammetilskuddet økes derfor med 194,6 mill. kroner Gratis SFO for elever med særskilte behov på 5.–7. trinn utover korrigert RNB-nivå. Midlene fordeles etter – helårseffekt av endring i 2020 delkostnadsnøkkelen for kommunehelse. Se nær- Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2020 ble mere omtale i Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og det besluttet å innføre gratis SFO for elever med omsorgsdepartementet. 2020–2021 Prop. 1 S 203 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

samfunn utenom Den norske kirke. Basert på Stine Sofies barnehagepakke anslag for utbetaling av tilskudd i 2020 og kommu- Ved Stortingets behandling av Prop. 117 S (2019– nenes administrative kostnader legges det til 2020) og Prop. 127 S (2019–2020), jf. Innst. 360 S grunn at dette vil medføre en besparelse for kom- (2019–2020), ble det overført 2,5 mill. kroner fra munene på 467,8 mill. kroner i 2021, og rammetil- rammetilskuddet til tiltaket Stine Sofies barneha- skuddet reduseres tilsvarende. Dette fordeles gepakke på kap. 231, post 21 på Kunnskapsdepar- med et likt beløp per innbygger. Se nærmere tementets budsjett. Dette var et engangstrekk i omtale i Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og fami- 2020, og rammetilskuddet økes derfor med liedepartementet. 2,6 mill. kroner i 2021. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet. Utvidet aldersgrense for rett til ettervern i barnevernet Ved behandlingen av Prop. 84 L (2019–2020) slut- Regulering av barnehagemiljø m.m. – helårseffekt av tet Stortinget seg til å utvide aldersgrensen for endring i 2020 rett til ettervern i barnevernet fra 23 til 25 år. Som Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for kompensasjon for kommunenes merutgifter økes 2020 ble rammetilskuddet økt med 5 mill. kroner i rammetilskuddet med 24 mill. kroner i 2021. Mid- tilknytning til forslag om regulering av barneha- lene fordeles etter delkostnadsnøkkelen for bar- gemiljø i Prop. 96 L (2019–2020). Som kompensa- nevern. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2020– sjon for helårseffekten økes rammetilskuddet 2021) for Barne- og familiedepartementet. med ytterligere 4,9 mill. kroner i 2021. Midlene fordeles etter delkostnadsnøkkelen for barnehage. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2020–2021) Frivilligsentraler for Kunnskapsdepartementet. Ved behandlingen av kommuneproposisjonen for 2021, jf. Innst. 383 S (2019–2020), ba Stortinget regjeringen sørge for at finansieringen av frivillig- Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenesten sentraler overføres til et øremerket tilskudd fra Forsøk med statlig finansiering av omsorgstje- 2021 (vedtak 724). Det overføres derfor nestene ble iverksatt 1. mai 2016 og administreres 206,8 mill. kroner fra rammetilskuddet til kap. av Helse- og omsorgsdepartementet. Forsøket 315, post 60 på Kulturdepartementets budsjett. Se finansieres hovedsakelig ved at midler er trukket nærmere omtale i Prop. 1 S (2020–2021) for Kul- ut av forsøkskommunenes innbyggertilskudd turdepartementet. (kap. 571, post 60) og overført til kap. 761, post 65 på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Seks kommuner deltok i forsøket som i Pensjon i private barnehager – redusert tilskudd og utgangspunktet skulle vare i tre år. Forsøket ble skjermingsordning videreført fra 1. mai 2019. Indre Østfold kommune Regjeringen foreslår å nedjustere pensjonstilskud- skal delta i forsøket fra 1. januar 2021. Økningen i det til private barnehager fra 1. januar 2021. Ned- uttrekket fra rammetilskuddet på 903,9 mill. kro- justeringen innebærer en reduksjon i pensjonspå- ner, er netto effekt av at Indre Østfold kommune slaget fra dagens 13 pst. til 11 pst. av kommunens skal delta i forsøket (901,3 mill. kroner), og lønnskostnader. Årsaken er at private barnehager korreksjon for demografiutgifter på samlet i gjennomsnitt har lavere pensjonsutgifter enn de 2,7 mill. kroner. Nytt uttrekk fra rammetilskuddet får tilskudd til. For å skjerme barnehager med som følge av utvidelse av forsøket vil bli gjort i svak økonomi foreslår regjeringen å innføre en revidert nasjonalbudsjett for 2021. For nærmere overgangsordning med gradvis reduksjon i pen- omtale av forsøket vises det til Prop. 1 S (2020– sjonstilskuddet for enkeltstående barnehager. 2021) for Helse- og omsorgsdepartementet. Reduksjonen i pensjonstilskuddet gir en besparelse for kommunene på 351,4 mill. kroner, mens skjermingsordningen innebærer utgifter på Tilskudd til tros- og livssynssamfunn 135,6 mill. kroner. Dette gir en nettoeffekt på Stortinget har vedtatt ny trossamfunnslov, jf. 215,8 mill. kroner i 2021, og rammetilskuddet Prop. 130 L (2018–2019) og Innst. 208 L (2019– reduseres tilsvarende. Uttrekket fordeles etter 2020). Den nye loven vil gjelde fra 1. januar 2021. delkostnadsnøkkelen for barnehage. Se nærmere Dette innebærer at staten overtar ansvaret for den omtale i Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskaps- kommunale delen av tilskudd til tros- og livssyns- departementet. 204 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

området i perioden 2020–2022. I 2021 overføres Skjerming av utsatte grupper ved nytt egenandelstak det midler tilsvarende fire årsverk fra Riksantikva- Egenandelstak 1 og 2 for frikort for helsetjenester ren, og rammetilskuddet økes derfor med slås sammen til ett nytt egenandelstak fra 1. 4,1 mill. kroner. Se nærmere omtale i Prop. 1 S januar 2021. For å sette kommunene i stand til å (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet. skjerme utsatte grupper som vil kunne få utfordringer med høyere egenbetaling, økes rammetilskuddet med 50 mill. kroner i 2021. Midlene for- Videreføring av økt lærlingtilskudd deles etter delkostnadsnøkkelen for sosialhjelp. Ved behandlingen av Prop. 127 S (2019–2020) ble Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2020–2021) for rammetilskuddet økt med 170 mill. kroner til en Helse- og omsorgsdepartementet. ekstraordinær økning av lærlingtilskuddet høsten 2020. Dette beløpet er korrigert ut av rammetilskuddet sammen med andre ekstraordinære Habiliterings- og avlastningstilbud til barn og unge bevilgninger i 2020 knyttet til virusutbruddet (jf. med nedsatt funksjonsevne første rad i tabell 6.21). Regjeringen foreslår å Smitteverntiltakene i forbindelse med utbruddet videreføre tilskuddet våren 2021. Rammetilskud- av covid-19 har gitt økt belastning for pårørende det øker som følge av dette med 170 mill. kroner av barn og unge med nedsatt funksjonsevne. utover korrigert RNB-nivå. Se nærmere omtale i Regjeringen foreslår å øke rammetilskuddet Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartemen- med 100 mill. kroner som en engangsbevilgning tet. begrunnet med behovet for å gi et godt habiliterings- og avlastningstilbud til barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Midlene gis med en sær- Tilskudd til regional bransjeutvikling skilt fordeling (tabell C). Se nærmere omtale i Som ledd i oppfølgingen av regionreformen ble Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsde- det varslet i kommuneproposisjonen for 2021 at partementet. det skal overføres tilskuddsmidler fra ordningen Regional bransjeutvikling, kreativ næring under Fylkeskommunene Norsk kulturråd til fylkeskommunene. Det over- føres derfor 11,5 mill. kroner fra Kulturdeparte- Overføring av tilskuddsmidler til ikke-statlige flyplasser mentets budsjett til rammetilskuddet i 2021. Se Som varslet i kommuneproposisjonen for 2021 nærmere omtale i Prop. 1 S (2020–2021) for Kul- overføres gjenstående tilskuddsmidler til ikke- turdepartementet. statlige flyplasser til rammetilskuddet i 2021. Som følge av dette økes rammetilskuddet med 30,6 mill. kroner som fordeles særskilt (tabell C) Karriereveiledning til deltakere i introduksjonspro- til Vestland og Trøndelag fylkeskommuner. Se grammet – midlertidig lov om tilpasninger i introduk- nærmere omtale i Prop. 1 S (2020–2021) for Sam- sjonsloven ferdselsdepartementet. Ved behandlingen av Prop. 127 S (2019–2020) ble rammetilskuddet økt med 10 mill. kroner i tilknytning til bestemmelser om karriereveiledning Overføring av kjøp av innenlandske flyruter for deltakere i introduksjonsprogrammet i den Som varslet i kommuneproposisjonen for 2021 midlertidig loven om tilpasninger i introduk- overføres budsjettmidler for helikopterruten sjonsloven for å avhjelpe konsekvenser av virus- Værøy–Bodø til rammetilskuddet i 2021. Ramme- utbruddet. Dette beløpet er korrigert ut av ram- tilskuddet økes med 40,2 mill. kroner som forde- metilskuddet sammen med andre ekstraordi- les særskilt (tabell C) til Nordland fylkeskom- nære bevilgninger i 2020 knyttet til virusutbrud- mune. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2020–2021) det (jf. første linje i tabell 6.21). Grunnet kapasi- for Samferdselsdepartementet. tetsutfordringer vil denne karriereveiledningen også foregå i 2021, og som følge av dette økes rammetilskuddet i 2021 med 15,4 mill. kroner Overføring av oppgaver på kulturminneområdet utover korrigert RNB-nivå. Se nærmere omtale i Som en del av regionreformen overføres det grad- Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdeparte- vis oppgaver til fylkeskommunen på kulturminne- mentet. 2020–2021 Prop. 1 S 205 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

(2019–2020). I tillegg er det fremmet forslag om å Karriereveiledning til deltakere i introduksjons- bevilge ytterligere 1,5 mrd. kroner i støtte, jf. programmet – helårseffekt av endring i 2020 Prop. 142 S (2019–2020). Summen av dette er kor- I statsbudsjettet for 2020 ble det bevilget 5,2 mill. rigert ut av rammetilskuddet sammen med andre kroner for å sette fylkeskommunene i stand til å ekstraordinære bevilgninger i 2020 knyttet til tilby karriereveiledning til deltakere som kommer virusutbruddet (jf. første rad i tabell 6.21). inn i introduksjonsprogrammet fra 1. januar 2021. Da det er usikkerhet knyttet til virussituasjo- Helårseffekten av tiltaket er 15,4 mill. kroner. Ram- nen og hvilke smitteverntiltak som vil gjelde i metilskuddet økes derfor med ytterligere 10,2 mill. 2021, er også de økonomiske utsiktene til kollek- kroner i 2021. Se nærmere omtale i Prop. 1 S tivselskapene usikre. Det foreligger per i dag ikke (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet. oppdatert informasjon om inntektsutviklingen til kollektivselskapene. Regjeringen legger derfor opp til å kunne støtte fylkeskommunene med mid- Kompensasjon for økt veibruksavgift på naturgass ler ved behov også i 2021. Det legges opp til at I statsbudsjettet for 2021 foreslås det å øke vei- midlene utbetales som skjønnsmidler til fylkes- bruksavgiften på naturgass. Forslaget innebærer kommunene i rater basert på fylkeskommunenes økte kostnader for fylkeskommunene knyttet til regnskap og oppdaterte prognoser. Dette inne- innkjøp av transporttjenester. Dette kompenseres bærer at det må foreligge et dokumentert behov gjennom en økning i rammetilskuddet på 2 mill. for at utbetaling skal skje. Ubrukte midler ved års- kroner. Se nærmere omtale i Prop. 1 LS (2020– slutt går tilbake til statskassen. Se nærmere 2021) Skatter, avgifter og toll 2021. omtale under kap. 572, post 64 og i Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepartementet.

Kompensasjon for mindreinntekter i kollektivtrafikken Det foreslås bevilget 1 250 mill. kroner i 2021. Null- og lavutslippsferjer Midlene skal dekke tap i den fylkeskommunale Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for kollektivtransporten under koronapandemien. 2020 ble rammetilskuddet økt med 150 mill. kro- Stortinget har bevilget til sammen 3,1 mrd. kroner knyttet til merutgifter ved anskaffelse av bat- ner i 2020 til kompensasjon for inntektsbortfall i teridrevne ferjer. Dette var en engangsbevilgning, den fylkeskommunale kollektivtransporten som og rammetilskuddet reduseres derfor med følge av virusutbruddet, jf. Innst. 216 S (2019– 154,1 mill. kroner i 2021. 2020), Prop. 117 S (2019–2020) og Prop. 127 S

Kap. 573 Kommunestruktur

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 60 Kommunesammenslåing 871 786 53 200 Sum kap. 0573 871 786 53 200 Betegnelsen på budsjettkapittelet var inntil 2020 Kommunereform.

I det videre arbeidet med endring av kommune- kostnader direkte knyttet til en sammenslåing, jf. struktur legges det til rette for gode og langsik- inndelingsloven § 15. Tilskuddet beregnes etter tige økonomiske virkemidler for kommuner som en standardisert modell basert på antall innbyg- ønsker å slå seg sammen, jf. Stortingets tilslutning gere og antall kommuner som inngår i sammen- til dette i Innst. 393 S (2017–2018). slåingen. Dette sikrer forutsigbarhet for kommunene og gir administrative besparelser for både kommunene og staten. Minstesatsen for to kom- Post 60 Kommunesammenslåing muner med under 15 000 innbyggere som slår seg Bevilgningen går til engangstilskudd ved sam- sammen er 26,6 mill. kroner i 2021. En sammen- menslåing som skal gi delvis kompensasjon for slåing av to kommuner med 50 000 innbyggere 206 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet eller mer gir 53,2 mill. kroner i tilskudd. Til- utover dette, jf. tabell 6.22. Dette gjelder også skuddsbeløpet øker med i overkant av 10 mill. utover en sammenslåing av fem kommuner. kroner per nye kommune i sammenslåingen

Tabell 6.22 Engangstilskudd ved kommunesammenslåing

(1 000 kr) Antall kommuner og innbyggere i Færre enn 15 000 15 000–29 999 30 000–49 999 50 000 innbyggere sammenslåingen innbyggere innbyggere innbyggere eller mer 2 kommuner 26 600 37 240 42 560 53 200 3 kommuner 37 240 47 880 53 200 63 840 4 kommuner 47 880 58 520 63 840 74 480 5 kommuner 58 520 69 160 74 480 85 120

Det er ikke knyttet betingelser til bruken av midlene i kommunene. Den nye kommunen skal gi en Budsjettforslag rapport til departementet med en kortfattet opp- Som følge av at det ikke vil bli utbetalt reform- stilling av hvordan midlene er disponert. støtte i 2021, foreslås det at bevilgningen reduse- Det er i 2020 utbetalt 820,4 mill. kroner i res til 53,2 mill. kroner i 2021. Dette vil dekke sta- reformstøtte til de 43 nye kommunene som ble tens forpliktelser ved én større eller to mindre slått sammen 1. januar 2020 etter vedtak i forrige sammenslåinger. stortingsperiode.

Kap. 575 Ressurskrevende tjenester

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 60 Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning 10 188 647 10 767 694 11 023 904 Sum kap. 0575 10 188 647 10 767 694 11 023 904

skrevende tjenester som et supplement til kom- Post 60 Toppfinansieringsordning, munenes frie inntekter. overslagsbevilgning Formålet med ordningen er å legge til rette for at kommunene kan gi et godt tjenestetilbud til mot- Tildelingskriterier takere som har krav på omfattende helse- og Kommunene får refundert deler av utgiftene til omsorgstjenester. tjenester til mennesker som mottar omfattende Kommunene har ansvaret for å gi helse- og helse- og omsorgstjenester. Dette kan blant annet omsorgstjenester til dem som har krav på dette i gjelde personer med psykisk utviklingshemming, henhold til helse- og omsorgstjenesteloven. nedsatt funksjonsevne, personer med rusmiddel- Tjenestene finansieres i hovedsak gjennom problemer og mennesker med psykiske lidelser. kommunenes frie inntekter (skatteinntekter og For 2021 foreslås det at kommunene får kom- rammetilskudd). Behovet for ressurskrevende pensert 80 pst. av egne netto lønnsutgifter i 2020 til tjenester varierer betydelig mellom kommuner. helse- og omsorgstjenester ut over et innslags- Det har foreløpig vært vanskelig å finne objek- punkt på 1 430 000 kroner. Netto lønnskostnader er tive kriterier i inntektssystemet som kan fange lønn til ansatte og tilhørende sosiale kostnader, fra- opp denne kostnadsvariasjonen. Det er derfor trukket øremerkede tilskudd og tilskudd gjennom behov for en egen tilskuddsordning for ressur- inntektssystemet. Tilskuddsordningen gjelder for 2020–2021 Prop. 1 S 207 Kommunal- og moderniseringsdepartementet tjenestemottakere til og med det året de fyller 67 år. ger ved tildeling og produksjon av tjenester i kom- For eldre over 67 år fanges deler av utgiftene opp munene. gjennom de ordinære kriteriene i kostnadsnøkke- Når det gjelder spørsmålet om toppfinansier- len for kommunene som ligger til grunn for forde- ingsordningen påvirker organiseringen av tjenes- lingen av rammetilskuddet til kommunene. tetilbudet og hva slags tjenester som gis, viser kommunene i Telemarksforskings utvalg til annet regelverk og andre faktorer som påvirker kommu- Oppfølging og kontroll nenes tilbud, og at toppfinansieringsordningen Kommunen skal oversende innrapporterings- ikke har like stor betydning i denne sammenheng. skjema med dokumentasjon til kommunens revi- Telemarksforsking argumenterer med at de res- sor. Kommunens revisor avgir en revisjonsut- surskrevende tjenestemottakernes behov og ret- talelse til kommunens krav. Kommunen skal der- tigheter utløser så omfattende tjenester at finansi- etter sende endelig innrapporteringsskjema og eringsordningen i liten grad gir kommunene revisjonsuttalelse til Helsedirektoratet gjennom ytterligere insentiver til å øke omfanget av tjenes- Altinn. Kommunal- og moderniseringsdeparte- ter. Det er heller ikke funnet klare tegn til svek- mentet, Helsedirektoratet og Riksrevisjonen kan kede insentiver for kostnadseffektivitet. iverksette kontroll med kommunenes innrappor- Telemarksforsking finner alt i alt få tegn til at tering innenfor gjeldende lovbestemmelser. toppfinansieringsordningen påvirker omfang, innretning eller organisering av tjenester i en Rapport retning som går på tvers av regelverk, helsefag- lige vurderinger eller effektivitet. Telemarks- Rapport fra Telemarksforsking forsking mener ordningens betydning for res- Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende sursfordeling mellom kommuner synes å være tjenester har økt betydelig siden den ble innført i viktigere. De mener at toppfinansieringsordnin- 2004, både i antall tjenestemottakere og i samlede gen sikrer at kommuner med mange ressurs- utbetalinger til kommunene. Det er derfor viktig krevende mottakere også har ressurser til andre at finansieringsordningen er effektiv og legger til mottakere og innbyggere. rette for at kommunene kan gi tjenester av god kvalitet. Det er også viktig at finansieringsordningen ikke legger føringer på hvordan tjenestene Tilskudd for 2020 skal innrettes eller organiseres, og at den ikke Tilskuddet for 2020 refunderer kommunenes utgif- hindrer innovasjon i tjenestene. ter for 2019. Tilskuddet til de kommunene som til- Departementet lyste i 2019 ut et prosjekt for å fredsstilte kriteriene for tilskudd, ble fordelt av få mer kunnskap om mulige insentivvirkninger av Helsedirektoratet i juli 2020. Det ble utbetalt toppfinansieringsordningen for ressurskrevende 10 526,5 mill. kroner. Dette er 241,2 mill. kroner tjenester. I prosjektet skulle det gjennomføres en eller rundt 2,2 pst. lavere enn saldert budsjett for analyse av om regelverk og utformingen av ord- 2020. Utbetalingene i 2020 økte med rundt 3,3 pst. ningen påvirker omfanget av tjenester, innretnin- nominelt sammenliknet med utbetalingene i 2019. gen av tjenestetilbudet, organiseringen av tjenes- Dette tilsvarer om lag uendret reelt nivå på utbeta- tene og om det er eventuelle andre virkninger av lingene fra 2019 til 2020. Tallene fra Helsedirektora- ordningen. Det skulle også vurderes om det kan tet for 2020 viser at 8 140 ressurskrevende tjeneste- gjøres endringer i regelverk og utforming av ord- mottakere var omfattet av ordningen. Dette er ningen, for å motvirke eventuelle uheldige virk- omtrent samme nivå som i 2019. De kommunene ninger, og som legger til rette for at kommunene som deltok i forsøket med statlig finansiering av kan gi tjenester av god kvalitet. Telemarksfor- omsorgstjenesten er ikke inkludert i tallene. sking ble tildelt prosjektet etter en anbudskonkur- ranse, og leverte en rapport i februar 2020. For å svare på problemstillingene har Tele- Ekstra tilskudd til mindre kommuner med stort marksforsking gjennomført kvalitative og kvanti- antall mottakere tative analyser. Datagrunnlaget for rapporten er i I forbindelse med behandlingen av kommunepro- hovedsak intervjuer med informanter i seks kom- posisjonen for 2021 fattet Stortinget følgende muner. Kvantitative data er brukt for å beskrive anmodningsvedtak: ordningene. Telemarksforsking finner ikke grunnlag for å «Stortinget ber regjeringen på egnet måte belyse si at økonomiske insentiver dominerer beslutnin- og legge til rette for mekanismer i toppfinansier- 208 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

ingsordningen for ressurskrevende tjenester i 2020 på 10 526,5 mill. kroner. Utgiftene i 2020 er kommunene, som ivaretar mindre kommuner framskrevet til 2021 på grunnlag av gjennomsnitt- med stort antall brukere av ressurskrevende tje- lig underliggende vekst i ordningen fra 2016 til nester.» 2019 som var på om lag 6,0 pst. Refusjon for utgifter til ressurskrevende tjenestemottakere i kom- Det er enkelte kommuner som har spesielt høye muner som er med i forsøket med statlig finansi- utgifter til ressurskrevende tjenester. For å fange ering av omsorgstjenester er ikke inkludert, men opp kommuner med spesielt høye utgifter per inn- er i sin helhet ført på kap. 761, post 65 på Helse- bygger, foreslås det at skjønnsrammen økes med og omsorgsdepartementets budsjett. 30 mill. kroner, jf. kap. 571, post 64. Innslagspunktet foreslås økt til 1 430 000 kroner. Dette er en økning ut over det som følger av anslått lønnsvekst for 2020 på 46 000 kroner, og til- Budsjettforslag svarer isolert sett en reduksjon av bevilgningen Det foreslås en bevilgning på 11 023,9 mill. kroner på 300 mill. kroner. Økningen i innslagspunktet i 2021. Dette er en økning på 256,2 mill. kroner fra må ses i sammenheng med sterk utgiftsvekst i saldert budsjett for 2020. toppfinansieringsordningen de senere år. Forslaget til bevilgning for 2021 tar utgangspunkt i faktisk utbetaling av ordinære krav for

Kap. 577 Tilskudd til de politiske partier

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Driftsutgifter 8 038 8 600 8 739 70 Sentrale organisasjoner 324 072 322 462 311 821 71 Kommunale organisasjoner 33 061 33 592 34 667 73 Fylkesorganisasjoner 73 362 73 402 75 751 75 Fylkesungdomsorganisasjoner 21 362 21 803 22 501 76 Sentrale ungdomsorganisasjoner 8 214 8 215 8 478 Sum kap. 0577 468 109 468 074 461 957

Tilskudd til politiske partier skal bidra til å nå målet om at de registrerte politiske partiene har Oppfølging og kontroll økonomiske midler til å løse sine kjerneopp- Etter partiloven § 10 skal ikke myndighetene føre gaver. kontroll med partienes disponering av støtten. Det skal heller ikke knyttes betingelser til offentlig par- tistøtte som kan komme i konflikt med de politiske Tildelingskriterier partienes selvstendighet og uavhengighet. Alle registrerte politiske partier som har søkt og Kap. 5 i partiloven gir Partilovnemnda myndig- oppfyller kravene i partiloven, mottar i utgangs- het til å kontrollere at partiene overholder finans- punktet økonomisk støtte. Statlig partistøtte gis til ieringsbestemmelsene i loven. Ved brudd på registrerte politiske partier på nasjonalt, fylkes- regelverket kan nemnda foreta hel eller delvis kommunalt og kommunalt nivå som har oppnådd avkorting i støtten for ett år av gangen. stemmer ved foregående valg. På grunnlag av De administrative oppgavene med partiloven morpartiets stemmeandel, gis det også støtte til forvaltes av Kommunal- og moderniserings- politiske partiers ungdomsorganisasjoner på departementet og Fylkesmannen i Vestland. nasjonalt og fylkeskommunalt nivå. Statistisk sentralbyrå (SSB) henter inn, behandler og offentliggjør informasjon om partienes 2020–2021 Prop. 1 S 209 Kommunal- og moderniseringsdepartementet finansielle forhold. Partilovnemnda er tillagt det men, foreslås det en bevilgning på 8,7 mill. kroner overordnede myndighetsansvaret for enkelt- i 2021. saker etter loven. Post 70 Sentrale organisasjoner Rapport Bevilgningen er øremerket registrerte politiske Partilovnemnda videreførte i 2019 en streng hånd- partier på nasjonalt nivå og fordeles med 90 pst. til heving av partienes plikt til å innrapportere regn- stemmestøtte og 10 pst. til grunnstøtte. Departe- skapsdata. I 140 tilfeller der rapporteringen ikke mentet utbetaler tilskuddet på grunnlag av søknad var i samsvar med loven, ble statlig partistøtte helt for hver stortingsvalgperiode. Stemmestøtte forde- eller delvis tilbakeholdt for ett år. I alt 31 partier les som en fast sats per stemme beregnet på grunn- eller partiledd fikk vedtak om formell advarsel for lag av den årlige bevilgningen og resultatet fra fore- brudd på partilovens frist for innberetning av gående stortingsvalg. Grunnstøtte utbetales til par- bidrag mottatt i valgår. I tillegg fikk fem partiledd tiets hovedorganisasjon dersom partiet fikk minst vedtak om avkorting for gjentatte brudd på nevnte 2,5 pst. oppslutning på landsbasis eller vant minst frist. ett mandat ved foregående stortingsvalg. Grunn- Partirevisjonsutvalget gjennomførte høsten støtten fordeles likt mellom disse partiene. 2018 rutinekontroll av 35 tilfeldig utvalgte partier Bevilgningen foreslås redusert med 20 mill. og partiledd. Våren 2019 ble disse partileddene kroner. Nedjusteringen må ses i sammenheng fulgt opp av Partilovnemnda. med at nivået på partistøtten er høy i internasjonal Partiportalen benyttes i dag av ca. 3 200 parti- sammenheng, og at det har vært en betydelig ledd og er det sentrale verktøyet i kommunikasjo- vekst i ordningen siden den ble innført i 1970. nen mellom det offentlige og partiene om alle for- Som følge av prisjustering og uttrekk av gevin- hold som berører partiloven. Portalen har vært ster i forbindelse med avbyråkratiserings- og driftet stabilt i 2019 av Fylkesmannen i Vestland. I effektiviseringsreformen øker bevilgningen med samråd med SSB, Partilovnemnda og partiene er 9,5 mill. kroner. funksjonaliteten utvidet, blant annet for å gjøre Samlet foreslås det å redusere bevilgningen omstillinger som følge av kommune- og regionre- med 10,6 mill. kroner til 311,8 mill. kroner i 2021. formen enklere å følge opp. SSB, Fylkesmannen i Vestland, Partilovnem- nda og Kommunal- og moderniseringsdeparte- Post 71 Kommunale organisasjoner mentet avholdt i 2019 fire informasjonsmøter for Bevilgningen er øremerket partilag under regis- alle politiske partier på sentralt, fylkeskommunalt trerte politiske partier og fordeles med 90 pst. til og kommunalt nivå. stemmestøtte og 10 pst. til grunnstøtte. Det er et SSB gjorde innberetningsskjemaet for regn- krav om at kommunepartiet må ha en organisa- skapsåret 2019 tilgjengelig 26. mars 2020. Totalt sjon i den respektive kommunen for å få støtte. 3 149 partiledd er rapporteringspliktige i 2020. Av Fylkesmannen i Vestland utbetaler tilskuddet på disse vil 332 partiledd utgå i neste års rapporte- grunnlag av søknad for hver kommunestyrevalg- ring. Dette som følge av kommune- eller fylkes- periode. sammenslåing. Stemmestøtte utbetales fra første stemme uten På grunn av virusutbruddet ble lovens frist for sperregrense. Satsen beregnes på grunnlag av å rapportere om egen økonomi utvidet til 15. sep- den årlige bevilgningen og resultatet fra foregå- tember 2020. Ved lovens ordinære frist 1. juni ende kommunestyrevalg. 2020, hadde 70,9 pst. av partileddene rapportert. Grunnstøtte bevilges til partienes kommune- organisasjoner dersom partiet fikk minst 4 pst. oppslutning i kommunen eller vant minst ett man- Post 01 Driftsutgifter dat ved foregående kommunestyrevalg. Grunn- Posten dekker blant annet utgifter til drift av Par- støtten fordeles likt mellom disse partiene. tilovnemnda, Partirevisjonsutvalget, Partiporta- Det foreslås en bevilgning på 34,7 mill. kroner len, Fylkesmannen i Vestland, Fylkesmennenes i 2021, inkludert prisjustering. fellesadministrasjon, Statistisk sentralbyrås inn- rapporteringssystem og Partiregisteret som drives av Registerenheten i Brønnøysund. Post 73 Fylkesorganisasjoner Inkludert prisjustering og reduksjon som følge Bevilgningen er øremerket fylkeslag under regis- av avbyråkratiserings- og effektiviseringsrefor- trerte politiske partier og fordeles med 90 pst. til 210 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet stemmestøtte og 10 pst. til grunnstøtte. Det er et stemmer som morpartiet fikk ved foregående fyl- krav om at fylkeslaget må ha en organisasjon i det kestingsvalg. Fylkesmannen i Vestland utbetaler respektive fylket for å få støtte. Fylkesmannen i tilskuddet på grunnlag av søknad for hver fylkes- Vestland utbetaler tilskuddet på grunnlag av søk- tingsvalgperiode. nad for hver fylkestingsvalgperiode. Det foreslås en bevilgning på 22,5 mill. kroner Stemmestøtte utbetales fra første stemme uten i 2021, inkludert prisjustering. sperregrense. Satsen beregnes på grunnlag av den årlige bevilgningen og resultatet fra foregå- ende fylkestingsvalg. Post 76 Sentrale ungdomsorganisasjoner Grunnstøtte bevilges til partienes fylkesorga- Bevilgningen fordeles i samsvar med morpartiets nisasjoner dersom partiet fikk minst 4 pst. opp- del av det totale antallet stemmer ved foregående slutning i fylket eller vant minst ett mandat ved stortingsvalg som gikk til partier med sentral ung- foregående fylkestingsvalg. Grunnstøtten fordeles domsorganisasjon. Departementet utbetaler til- likt mellom disse partiene. skuddet på grunnlag av søknad for hver stortings- Det foreslås en bevilgning på 75,8 mill. kroner valgperiode. i 2021, inkludert prisjustering. Det foreslås en bevilgning på 8,5 mill. kroner i 2021, inkludert prisjustering. Post 75 Fylkesungdomsorganisasjoner Bevilgningen fordeles til partier med fylkesung- domsorganisasjon i samsvar med det antallet

Kap. 578 Valgdirektoratet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Driftsutgifter 107 306 57 436 111 201 70 Informasjonstiltak 5 033 5 537 Sum kap. 0578 112 339 57 436 116 738

Post 01 Driftsutgifter Budsjettforslag Posten dekker lønn til ansatte, husleie, andre faste Det foreslås en økning i bevilgningen på 53,8 mill. driftsutgifter og ekstraordinære utgifter knyttet til kroner til 111,2 mill. kroner, inkludert prisjuste- valggjennomføringen for Valgdirektoratet. Valgdi- ring og reduksjon som følge av avbyråkratise- rektoratet har det operative ansvaret for valggjen- rings- og effektiviseringsreformen. Økningen må nomføring på statlig nivå. ses i lys av at det er valgår i 2021. Direktoratets Direktoratet hadde 29 avtalte årsverk i 2019. hovedaktiviteter i 2021 vil blant annet være rettet Aktivitetene i 2019 var i stor grad gjennomføring mot tilrettelegging for valggjennomføring i 2021 av kommunestyre- og fylkestingsvalg. Direktora- og forvaltning og videreutvikling av det elektro- tet har avholdt opplæringskonferanser for alle lan- niske valgadministrative systemet EVA. dets kommuner og fylkeskommuner, driftet og forvaltet valgadministrasjonssystemet EVA og gitt brukerstøtte til kommuner og fylkeskommuner. Post 70 Informasjonstiltak Direktoratet har også produsert og sendt ut mate- Tilskuddsordningen skal bidra til å øke de stem- riell til valget og gitt informasjon til velgerne. meberettigedes kunnskap om valget og/eller øke valgdeltakelsen. Ved stortingsvalget i 2019 fordelte Valgdirek- toratet tilskudd på til sammen 5 mill. kroner. Totalt 13 organisasjoner og andre aktører mottok 2020–2021 Prop. 1 S 211 Kommunal- og moderniseringsdepartementet tilskudd. Tiltakene som har fått støtte er blant skriveutfordringer og informasjonstiltak rettet annet valginformasjon for utviklingshemmede, mot kvinner og unge jenter med minoritetsbak- informasjonsfilmer og radioinnslag for innsatte i grunn. norske fengsler, kampanjer rettet mot ungdom på Som følge av at det skal avholdes valg foreslås sosiale medier, valgavis for personer med lese- og det en bevilgning på 5,5 mill. kroner i 2021.

Kap. 579 Valgutgifter

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Driftsutgifter 10 437 11 662 11 780 Sum kap. 0579 10 437 11 662 11 780

Frie og hemmelige valg med forslag til ny valglov. Post 01 Driftsutgifter Oppfølgingen av utredningen vil i hovedsak finan- Bevilgningen går til å dekke departementets utgif- sieres gjennom denne posten. ter knyttet til lønn, utredning og analyse, evalue- Det foreslås en bevilgning på 11,8 mill. kroner ring, valgobservasjon og regelverksutvikling på i 2021, inkludert prisjustering og reduksjon som valgområdet, samt oppfølging av Valgdirektoratet. følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsre- Departementet mottok 27. mai 2020 NOU 2020: 6 formen.

Kap. 5616 Kommunalbanken AS

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 85 Aksjeutbytte 481 000 510 000 588 000 Sum kap. 5616 481 000 510 000 588 000 Vedrørende 2020: Ved Stortingets vedtak av 19. juni 2020 ble post 85 redusert med 510 mill. kroner til 0 kroner, jf. Prop. 117 S og Innst. 360 S (2019–2020).

kunne ha oppnådd ved en alternativ plassering Post 85 Aksjeutbytte med tilsvarende risiko. Kravet er stilt i forhold til Kommunalbanken AS er heleid av staten og gir den avkastningen selskapet har på egenkapitalen lån til investeringsformål til kommuner, fylkes- etter skatt. For perioden 2019–2021 er avkastnings- kommuner, kommunale foretak, interkommunale kravet satt til 8 pst. av verdijustert egenkapital. selskap og andre selskap som utfører kommunale Aksjeutbytte settes normalt til en gitt andel av oppgaver. For nærmere informasjon om Kommu- Kommunalbankens verdijusterte egenkapital, nalbankens virksomhet vises det til selskapets maksimalt 75 pst. av årsresultatet etter skatt. Pro- årsrapport og Statens eierberetning for 2019. sentsatsen bør utgjøre om lag halvparten av Begrunnelsen for statens eierskap i Kommu- avkastningskravet. nalbanken AS er å legge til rette for finansiering I statsbudsjettet for 2020 var det bevilget aksje- for kommunesektoren. Statens mål som eier er utbytte fra Kommunalbanken på 510 mill. kroner. høyest mulig avkastning over tid. Ved behandlingen av Prop. 117 S (2019–2020) ved- Avkastningskravet for Kommunalbanken fast- tok Stortinget å redusere bevilgningen til null, jf. settes for en periode på tre år. Avkastningskravet Innst. 360 S (2019–2020). defineres som den forventede avkastningen staten 212 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

inndeling i de tidligere fylkene.» Forslaget fikk ikke Budsjettforslag flertall. Aksjeutbytte for regnskapsåret 2020, som bevil- Vedtaket om sammenslåing bygget på en utred- ges på statsbudsjettet for 2021, foreslås satt ning og tilråding, som ble presentert i Prop. 128 S til 588 mill. kroner. Ved beregning av aksjeutbytte (2016–2017). Se også Innst. 422 S (2016–2017). Fyl- er det tatt hensyn til at Kommunalbankens aksje- keskommunen har nå eksistert i under ett år, og kapital er økt med 750 mill. kroner, jf. Prop. 67 S det er etter departementets vurdering ingen nye og Innst. 216 S (2019–2020). momenter i saken. Argumenter mot sammenslå- ing, blant annet lokal motstand, har vært kjent Andre saker siden før sammenslåingsvedtaket. På denne bakgrunn mener departementet at spørsmålet om Søknad om deling av Troms og Finnmark fylkeskom- deling av Troms og Finnmark fylkeskommune er mune tilstrekkelig utredet og at det ikke er grunn til å Troms og Finnmark fylkeskommune har sendt sette i gang ytterligere utredning nå. søknad til Kommunal- og moderniseringsdeparte- Departementet tilrår at sammenslåingen av mentet om at det settes i gang utredning av deling Troms og Finnmark fylkeskommune oppretthol- av fylkeskommunen. Det er Stortinget som fatter des i tråd med Stortingets tidligere vedtak. Vedta- vedtak om deling av fylkeskommuner, jf. innde- ket om sammenslåing bygget blant annet på at lingsloven § 5. «Troms og Finnmark har et interessefellesskap som Det følger av inndelingsloven at fylkeskommu- bør avspeiles i én fylkeskommune som kan støtte opp ner har rett til å ta slikt initiativ. Det følger videre under utviklingen for innbyggere og virksomheter. at departementet avgjør om det skal settes i gang Sammenslåing og felles perspektiv i dette området utredning på grunnlag av initiativet. kan styrke kraften og mobiliseringen i utviklings- Stortinget vedtok 8. juni 2017 at Finnmark og arbeidet». Videre at «Finnmark og Troms vil bli et Troms fylkeskommuner skulle slås sammen fra 1. fylke med forutsetninger for utvikling langs mange januar 2020. Etter det har Stortinget behandlet dimensjoner og på flere områder. En sammenslåing representantforslag om å reversere sammenslå- kan forsterke samspillet og dynamikken mellom ingsvedtaket høsten 2018 og høsten 2019, uten at byene, mindre steder og distriktene i Troms og Finn- forslagene fikk flertall. Stortinget behandlet sist mark», jf. Prop. 128 S (2016–2017). Som nevnt har sammenslåingen i mai 2020, da det behandlet et den nye sammenslåtte fylkeskommunen eksistert representantforslag om blant annet at «Stortinget i under ett år. Det har vært en krevende prosess ber regjeringen innlede en dialog med Troms og for alle de nye fylkeskommunene å finne sin form, Finnmark fylkeskommune og etablere en meka- og fylkeskommunene bør nå få ro til å utvikle nisme der fylkeskommunen skal få innvilget søknad organisasjonene videre og til å levere gode tjenes- om å oppheve vedtaket om tvangssammenslåing og ter til innbyggerne. 2020–2021 Prop. 1 S 213 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg

Utgifter under programkategori 13.80 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 20/21 581 Bolig- og bomiljøtiltak 4 110 382 3 348 639 3 350 603 0,1 585 Husleietvistutvalget 30 023 30 821 35 859 16,3 587 Direktoratet for byggkvalitet 155 197 156 107 147 194 -5,7 2412 Husbanken 17 540 653 15 272 694 18 508 155 21,2 Sum kategori 13.80 21 836 255 18 808 261 22 041 811 17,2

Inntekter under programkategori 13.80 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 20/21 3585 Husleietvistutvalget 1 615 1 915 1 822 -4,9 3587 Direktoratet for byggkvalitet 40 969 41 108 39 110 -4,9 5312 Husbanken 13 430 562 12 782 663 12 826 514 0,3 5615 Husbanken 3 035 364 3 386 000 1 820 000 -46,2 Sum kategori 13.80 16 508 510 16 211 686 14 687 446 -9,4

13.90. I tillegg har departementet ansvar for blant Ansvarsområder annet borettslagsloven, eierseksjonsloven og hus- Staten sørger for gode rammer for bolig- og byg- leieloven. ningssektoren gjennom å utvikle og forvalte regel- Kommunal- og moderniseringsdepartementet verk, økonomiske ordninger og kunnskap. Det er samarbeider med flere departementer for å sikre kommunene som iverksetter bolig- og bygnings- en helhetlig bolig- og bygningspolitikk. Departe- politikken lokalt, mens det i hovedsak er private mentet har tre underliggende virksomheter som som prosjekterer, bygger, finansierer, selger, for- er faginstanser på sine områder: Husbanken, valter og vedlikeholder bolig- og bygningsmassen. Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) og Husleie- Kommunal- og moderniseringsdepartementet tvistutvalget (HTU). skal bidra til at vanskeligstilte på boligmarkedet Husbanken iverksetter regjeringens boligsosi- kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den. ale politikk gjennom økonomiske virkemidler som Departementet har også ansvaret for regelverk og bostøtte, tilskudd og lån. Husbanken legger også andre virkemidler som skal fremme god byggkva- til rette for kunnskapsutvikling og kompetanseo- litet og effektive prosesser i byggesaker. Departe- verføring til kommuner, frivillig sektor, byggsek- mentet har ansvaret for plan- og bygningsloven. toren og andre. I tillegg forvalter Husbanken til- Lovens plandel er omtalt under programkategori skuddsordninger for andre departementer. Selv 214 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet om det er kommunene som har hovedansvaret for gitt igangsettelsestillatelser til 31 600 boliger. Fra å bistå vanskeligstilte på boligmarkedet, skal stat- januar til juli 2020 er det gitt igangsettingstillatel- lige aktører sikre gode rammebetingelser. Hus- ser til om lag 16 800 boliger over hele landet. banken støtter opp om kommunenes arbeid både Dette er 13,4 pst. lavere enn samme periode i fjor. faglig og økonomisk. Frivillige organisasjoner og Prognosesenteret anslår at det vil bli igangsatt bruker- og interesseorganisasjoner er viktige 25 000 boliger både i 2020 og 2021. Etterspørselen samarbeidspartnere. etter næringsbygg antas også å falle i tiden frem- DiBK er et nasjonalt kompetansesenter på over. Prognosesenteret anslår et fall i bygging av bygningsområdet og sentral myndighet på flere yrkesbygg på 15,6 pst. i 2020, men økning på 6,7 områder innenfor bygningsdelen av plan- og byg- pst. fra 2020 til 2021. ningsloven. DiBK er tilsynsmyndighet for bygge- I byggsektoren har det vært usikkerhet rundt varemarkedet og har ansvar for den sentrale god- aktivitetsnivået grunnet virusutbruddet. Økt øko- kjenningsordningen for foretak med ansvarsrett. nomisk usikkerhet og høy arbeidsledighet påvir- Direktoratets arbeid er rettet mot kommunene, ker generelt nyboligsalg og investeringsbeslutnin- aktørene i byggeprosessen, byggevaremarkedet ger. Nyboligsalget fikk en kraftig nedgang umid- og publikum. Regelverket har stor betydning for delbart etter de mest inngripende smittevernstil- blant annet boligbyggingen, og DiBK skal ha inn- takene. Siden har dette bildet endret seg, med en sikt i hvordan regelverket virker. oppgang i nyboligsalget sommeren 2019. HTU er et tvisteløsningsorgan som kan behandle alle typer tvister om leie av bolig etter husleielovene i Oslo og Trøndelag, og utvalgte Byggereglene skal balansere flere samfunnshensyn kommuner i Viken og Vestland. Forliksrådet Kravene til bygg og byggeprosesser er komplekse. behandler ikke slike saker i områder HTU dek- Regelverket er omfattende og skal balansere flere ker. HTU kan behandle saker i hele landet dersom samfunnshensyn, som sikkerhet, miljø og tilgjen- forbrukere fremmer sak mot profesjonelle utlei- gelighet. Byggereglene må ta inn over seg fremti- ere (næringsdrivende). HTU gir også informasjon dige utfordringer. Boliger og bygg skal være tilpas- og veiledning om husleielovene, og besvarer set en aldrende befolkning og klima- og miljøutfor- spørsmål fra utleiere og leiere. dringene vi står overfor, som for eksempel stadig økende nedbør og overvann. Det er også viktig at Utviklingstrekk og utfordringer samfunnet opprettholder tillit til bygningsmyndig- hetene og til de ordninger som skal sikre kvalitet Utviklingen i bolig- og byggemarkedet og likebehandling i byggevirksomheten. Svakere økonomisk utvikling som følge av virus- Et brukerrettet og forutsigbart regelverk vil utbruddet og smittevernstiltak har ikke påvirket legge til rette for mer effektiv saksbehandling, økt prisutviklingen i boligmarkedet. Ifølge tall fra Sta- produktivitet og færre byggfeil. Behovet for effek- tistisk sentralbyrå (SSB) økte boligprisene med tive, digitale løsninger er stort både i næringen og 1,1 pst. fra 1. kvartal til 2. kvartal 2020. Sammen- hos den enkelte forbruker. Sentrale og lokale lignet med 2. kvartal i 2019 har det vært en prisøk- myndigheter og næringen tar denne utfordringen ning på 2,3 pst. Prisveksten var sterkest i Vestfold på alvor, og har kommet langt i utviklingen av digi- og Telemark og Viken utenom Akershus. I disse tale søknads- og saksbehandlingsløsninger. Ved regionene var prisveksten fra 2. kvartal 2019 til 2. utgangen av 2019 hadde 184 kommuner anskaffet kvartal 2020 på 4,6 pst. På tross av svakere økono- fagsystem for digital byggesaksbehandling, en misk utvikling i Norge og internasjonalt, viser økning på 54 kommuner siden 2018. prognosene fra de fleste miljøene økte boligpriser fremover. Dette skyldes i hovedsak rekordlavt rentenivå, og forventning om vedvarende lavt ren- Vanskeligstilte på boligmarkedet må få hjelp tenivå, som igjen øker husholdningens investe- Selv om de fleste bor godt i Norge i dag, gjelder ringsvilje. ikke dette alle. Vanskeligstilte på boligmarkedet Tall fra SSB viser at boligbyggingen har ligget er personer og familier som på egenhånd ikke kla- på et høyt nivå de siste årene. I 2016 og 2017 lå rer å skaffe seg eller beholde en god bolig i et antall igangsettelsestillatelser på henholdsvis det godt bomiljø. Disse kan være uten egen bolig, stå i høyeste og nest høyeste nivået målt siden 1982. I fare for å miste boligen sin eller bo i uegnet bolig 2018 og 2019 gikk antallet igangsettelsestillatelser eller bomiljø. noe ned i forhold til den foregående perioden, Dårlige boforhold, eller å være bostedsløs, har men nivået var fortsatt relativt høyt. I 2019 ble det negative konsekvenser både for den enkelte og 2020–2021 Prop. 1 S 215 Kommunal- og moderniseringsdepartementet for samfunnet. Det blir vanskeligere å ta imot og 2017 og 2018. Det var ca. 4 500 flere enn antall ha nytte av helse-, omsorgs- og velferdstjenester, registrerte i 3-årsperioden 2016–2018. Økningen ta utdanning og delta i arbeidslivet. En utrygg må blant annet sees i sammenheng med høy inn- bosituasjon kan gjøre integrering vanskeligere og vandring i perioden. Enslige forsørgere, innvan- forsterke helsemessige og sosiale problemer. drere og store barnefamilier er overrepresentert SSB anslår at rundt 3,5 pst. av befolkningen blant vanskeligstilte på boligmarkedet. (179 000 personer) var vanskeligstilte på bolig- Hjemmet har fått en ny og utvidet funksjon markedet i 2019. Det var i overkant av 4 000 flere under virusutbruddet. Smittevernstiltakene med- enn i 2018, og 22 000 flere enn i 2015, da SSB for førte at boligen ble en felles arena for barnepass, første gang presenterte slike tall. I beregningen skoleundervisning, arbeid og fritid. For mange av hvem som er vanskeligstilte på boligmarkedet husholdninger medførte også virusutbruddet inn- legger SSB til grunn husholdninger med lavinn- tektsreduksjon eller inntektsbortfall, og en akutt tekt, og som i tillegg bor trangt og/eller har høy vanskelig økonomisk situasjon. Selv om brede lag gjeldsbelastning. Om lag én tredjedel (60 000 per- av befolkningen er berørt av følgene av virusut- soner) var vedvarende vanskeligstilte i 2019. Det bruddet, viste analyser fra SSB at personer med lav vil si at de også ble registrert som vanskeligstilte i inntekt og lav utdanning er mer utsatt enn andre.

Mål og rapportering, strategier og tiltak Tabell 6.23 Mål for programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg

1. Sikre, miljøvennlige og tilgjengelige boliger og bygg 2. Effektiv ressursbruk i byggeprosessen 3. Vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne skaffe seg og beholde en egnet bolig

ning på øvrige byggkvaliteter og samspillet med Mål 1 Sikre, miljøvennlige og tilgjengelige boliger og energisystemet. bygg Staten stimulerer også til byggkvalitet gjen- God byggkvalitet handler først og fremst om at nom lån og tilskudd. Lån til boligkvalitet gis til boliger og bygg er sikre og miljøvennlige. I tillegg oppføring av enten miljøvennlige boliger eller livs- er god tilgjengelighet i bolig- og bygningsmassen løpsboliger. Lånet skal bidra til at det bygges boli- viktig. Byggteknisk forskrift stiller minimumskrav ger av bedre kvalitet enn det som ellers ville blitt til kvaliteter i bygg slik at viktige forbruker- og bygget, og på den måten gjøre at boligsektoren i samfunnsinteresser ivaretas. I tillegg bruker sta- større grad bidrar til å løse samfunnsutfordrin- ten økonomiske virkemidler for å fremme gode gene innen miljø og en aldrende befolkning. Lån kvaliteter utover minimumskravene. Regjeringen til miljøvennlige boliger bidrar til å redusere mil- vil bidra til at boliger og bygg kan imøtekomme jøpåvirkningen og til utvikling av miljøvennlige fremtidige behov som følger av demografiske boliger og byggemetoder. Lån til livsløpsboliger endringer, miljøutfordringer og klimaendringer. bidrar til at flere kan bli boende hjemme lenger, Gjennom bruk av miljøvennlige materialer og byg- ved å legge til rette for at personer med funksjons- gemetoder kan byggsektorens totale ressurs- og nedsettelse kan bo i egen bolig, leve aktive liv og energibruk reduseres. være selvhjulpne. Boligene skal blant annet være forberedt for installasjon og ettermontering av velferds- og smarthusteknologi. Dette gir et bredere Rapport, strategier og tiltak boligtilbud tilpasset en aldrende befolkning. Ny Utbyggerne følger tekniske krav og bygger med forskrift om lån fra Husbanken trådte i kraft 1. de kvaliteter boligkjøpere vil ha. Regjeringen tar januar 2020. Miljø- og tilgjengelighetskravene er sikte på at energikravene i TEK17, som allerede spisset, og måloppnåelsen har økt. I tillegg inne- er strenge, skal utvikles videre som følge av blant holder forskriften en forsøkshjemmel. Dette gir annet klimaforliket. Det er en rekke hensyn som fleksibilitet og fremmer nytenkning i fremskaffel- må vurderes når energikravene skal videreutvi- sen av miljøvennlige og tilgjengelige boliger. kles, som blant annet byggekostnader, driftskost- Kriteriene for lån til eksisterende boliger er nader, miljøkonsekvenser, energikravenes påvirk- uendret, og det gis lån til tiltak innen energieffek- 216 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet tivisering og tilgjengelighet. Den nye forskriften innbyggerne får større frihet til å gjøre tiltak på bidrar til et enklere og tydeligere regelverk for egen eiendom. Husbankens lån, og legger til rette for en mer Utbyggingsavtaler er et virkemiddel for finan- brukervennlig og digitalisert saksbehandling. siering av offentlig infrastruktur og et viktig red- I 2019 ble det gitt tilsagn om lån fra Husban- skap for realisering av vedtatte arealplaner. Slike ken til oppføring og oppgradering av 4 877 boliger avtaler, som inngås mellom kommuner og utbyg- for 5,4 mrd. kroner. Det ble gitt tilsagn om grunn- gere, kan innebære at utbygger er med på å finan- lån til oppføring av 3 390 boliger. 59 pst. av disse siere nødvendig offentlig infrastruktur. Departe- boligene tilfredsstilte kvalitetskrav innenfor både mentet har satt i gang et arbeid med å vurdere energi og tilgjengelighet utover kravene i bygg- dagens regelverk, blant annet ulike finansierings- teknisk forskrift. Av de 1 487 boligene som fikk modeller som øker forutsigbarheten og tidsbru- grunnlån til oppgradering, tilfredsstilte 45 pst. av ken for utbyggeren og ressursbesparelse for kom- boligene kravene til energi og 55 pst. kravene til munene. både energi og tilgjengelighet. Det ble gitt grunn- lån til 93 boliger i forbilde- og pilotprosjekter. Se også omtale av Husbankens låneramme under Fulldigital byggesaksprosess kap. 2412, post 90. Et av satsingsområdene til DiBK er å bidra til at Husbanken forvalter også tilskudd til heis og byggesaksprosessen blir digital. Det innebærer tilstandsvurdering. Tilskudd til heis skal bidra til å en digital søknadsløsning for innbyggerne og et øke tilgjengeligheten i boliger, mens tilskudd til digitalt system for kommunenes søknadsbehand- tilstandsvurdering skal fremme energieffektive ling. løsninger i eksisterende boliger og bygg. Se nær- Ved hjelp av Fellestjenester BYGG vil alle digi- mere omtale av tilskuddet under kap. 581, post 75. tale byggesøknader komme inn til kommunene i et felles format og utseende, uavhengig av hvilket søknadssystem som er valgt. Fellestjenester Mål 2 Effektiv ressursbruk i byggeprosessen BYGG tilbyr automatisk kontroll av en byggesøk- Regjeringen vil fortsette å forenkle plan- og byg- nad før innsending til kommunen. Dette skal gi ningsloven og tilhørende forskrifter. Målet er ras- flere korrekte og fullstendige søknader, og bidra kere, enklere og rimeligere byggeprosesser. Digi- til mer effektiv, forutsigbar og standardisert saks- talisering er et viktig verktøy for å oppnå dette. behandling av byggesøknader. I dette arbeidet til- Regjeringen vil fortsette å stimulere til selvbetje- rettelegger DiBK for digital bruk av regelverket, ningsløsninger for søknader om byggetillatelser, mens næringen har utviklet sluttbrukerløsnin- at kommunikasjon i byggsektoren går digitalt og gene for søknadene. Seks tjenesteleverandører til- at byggesøknader automatisk sjekkes mot gjel- byr nå digitale byggesøknadsløsninger og to leve- dende regelverk. randører tilbyr system for digital nabovarsel. Alle Enkelt og tilgjengelig regelverk, økt kompe- typer byggesøknader er nå dekket, både ramme- tanse, kontroll og offentlig tilsyn skal bidra til tillatelser, ett-trinn søknader og søknader for pri- gode bygg og seriøsitet i byggenæringen. vatpersoner. eByggesak er en standard kravspesifikasjon Rapport, strategier og tiltak for støtteverktøy for digital byggesaksbehandling i kommunene. Tre leverandører leverer system til Enklere regelverk kommunene for eByggesak, og 184 kommuner Forslag om å forenkle og tydeliggjøre bestemmel- har hittil anskaffet fagsystem for byggesaksbe- sene i plan- og bygningslovens kapittel 31 om til- handling etter denne standarden. Systemene skal tak på eksisterende byggverk har vært på høring. integreres med mange kommunale system og nye Målet er at det skal bli enklere, rimeligere og mer arbeidsformer skal innføres. Gevinstene forutset- forutsigbart for bolig- og bygningseiere å endre ter at systemene er på plass, og DiBK har derfor i byggene sine. Det tas sikte på å fremme et lovfor- 2020 prioritert arbeidet med å støtte kommunene slag for Stortinget innen utgangen av 2020. i dette arbeidet. Departementet har også sendt på høring for- ByggSøk har vært statens løsning for elektro- slag om å unnta flere terrasser og tilbygg fra kra- niske byggesøknader siden 2003. Teknologien har vet om søknadsplikt i plan- og bygningsloven. utviklet seg mye på disse årene, og dagens nye Målet er at det skal bli enklere og billigere å løsninger gir helt andre muligheter og gevinster bygge terrasser og tilbygg på egen eiendom. for alle brukere som har med byggesaken å gjøre. Dette frigjør ressurser i kommunen, i tillegg til at Det er besluttet at ByggSøk stenges for nye byg- 2020–2021 Prop. 1 S 217 Kommunal- og moderniseringsdepartementet gesøknader 1. oktober 2020. Systemet vil holdes basert på bekymringsmeldinger og tips fra andre åpent for avslutning av pågående saker frem til 31. (reaktive tilsyn). Tilsynet rettes mot de produk- desember 2021. Pågående saker kan også overfø- tene der hvor sannsynligheten for å finne feil er res til de nye søknadssystemene. høyest. En årlig brukerundersøkelse hos aktø- En god og effektiv søknadsløsning krever at rene viser at tilsynet bidrar til bedre etterlevelse brukerne får tilgang til grunndata med riktig kva- av regelverket. I 2019 satte DiBK i gang 26 reak- litet. Dette kan være matrikkeldata, plandata, tem- tive og 67 proaktive tilsyn. Det ble fattet vedtak adata og historiske data. Prosjektet GeoLett har mot 9 produsenter om 14 ulike produkter. I tillegg gått over 3 år. Målet for prosjektet har vært å gjøre har noen aktører frivillig stanset omsetningen disse grunndataene tilgjengelig for bruk i selv- fordi de ikke hadde produktdokumentasjon. betjente byggesaksløsninger. Arbeidet fortsetter og er viktig for det øvrige digitaliseringsarbeidet. For nærmere omtale av Fellestjenester bygg og Mål 3 Vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne GeoLett se Prop. 1 S (2019–2020). skaffe seg og beholde en egnet bolig Virusutbruddet har ført til at flere aktører Regjeringen vil at alle skal ha mulighet til å skaffe innenfor planleggings- og prosjekteringsfasen av seg en egnet bolig, og være en del av et trygt byggeprosjekter har færre oppdrag og har permit- bomiljø og lokalsamfunn. Målet er at ingen skal tert ansatte. For å benytte ledig kapasitet og kom- være bostedsløs og at alle skal ha et trygt og godt petanse i bygge- og eiendomsnæringen, og samti- sted å bo. dig intensivere digitaliseringsarbeidet, ble det Regjeringen vil videre legge til rette for at så bevilget 20 mill. kroner i 2020 til tre pilotprosjek- mange som mulig som ønsker det, skal kunne eie ter som på ulik måte skal bidra til ytterligere digi- sin egen bolig. Samtidig er det viktig å stimulere talisering av plan- og byggesaker. Se nærmere til flere og mer egnede utleieboliger, og legge til omtale under kap. 587, post 22. rette for at det å leie også skal være et trygt alternativ. Eierseksjonsloven, borettslagsloven og huslei- Byggkvalitet og tilsyn eloven skal fremme trygge boforhold for dem Plan- og bygningslovgivningen har virkemidler som eier boliger i eierseksjonssameier og boretts- som skal bidra til forsvarlig byggkvalitet herunder lag, og for dem som leier bolig. erklæring om ansvarsrett, sentral godkjenning for Mange eier bolig i et eierseksjonssameie eller ansvarsrett, tilsyn og uavhengig kontroll. Departe- et borettslag. Totalt finnes det ca. 455 000 bolig- mentet satte ned et uavhengig ekspertutvalg i seksjoner og 357 430 borettslagsboliger (andeler). 2018 for å vurdere disse virkemidlene. Byggkvali- Regjeringen er opptatt av at rettigheter og plikter tetutvalget leverte sin rapport Forsvarlig byggkva- fordeles rettferdig mellom boligeierne. Enkeltper- litet – kompetanse, kontroll og seriøsitet 5. februar soners interesser må balanseres og avveies mot 2020. Utvalget foreslår å avvikle ansvarsrettsys- hensynet til fellesskapet (de øvrige beboerne). temet i plan- og bygningsloven, slik at tiltakshaver Regjeringen er på samme måte opptatt av en alene står ansvarlig ovenfor det offentlige dersom rettferdig fordeling av rettigheter og plikter mel- det ikke bygges i tråd med gitte tillatelser. Videre lom partene i et husleieforhold. Dersom det opp- foreslår utvalget å avvikle den sentrale godkjen- står konflikter som partene ikke klarer å løse selv ningsordningen og innføre lovregulerte yrker på kan Husleietvistutvalget behandle saken. viktige områder. Utvalget foreslår også økt og mer målrettet kontroll, innføring av byggskadeforsik- Rapport, strategier og tiltak ring for boliger og at næringens ordninger for å sikre kompetanse i byggevirksomheten videreut- Bolig for velferd styrker det boligsosiale arbeidet vikles. Rapporten ble sendt på høring i februar Bolig for velferd – Nasjonal strategi for boligsosialt 2020, med høringsfrist 1. september. arbeid (2014–2020) har gitt retningen for arbei- DiBK fører markedstilsyn med byggevarer og det med boliger og oppfølgingstjenester for van- løfteinnretninger for å sikre at produsenter, impor- skeligstilte på boligmarkedet. Strategien skal tører og distributører oppfyller kravene til korrekt bidra til at kommunene møter en mer samordnet dokumentasjon av egenskapene til produktene. stat og bedre rammebetingelser i arbeidet. Barn Formålet med markedstilsynet er å sørge for at og unge er prioritert. Strategien er i 2020 under produktene oppfyller de tekniske kravene til evaluering. helse, miljø og sikkerhet. DiBK fører både tilsyn I løpet av strategiperioden har bruken av mid- de selv initierer (proaktive tilsyn) og gjør tilsyn lertidige botilbud gått ned. Andelen barnefamilier 218 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet som bor i midlertidig botilbud lengre enn tre 8,6 pst. og 11,3 pst. For å bedre bosituasjonen ble måneder er redusert fra 33 pst. i 2014 til 19 pst. i bostøtten for barnefamilier og andre store hus- 2019. De seneste årene har de boligsosiale virke- stander styrket med 126 mill. kroner i 2019. Styr- midlene i større grad blitt rettet mot barnefami- kingen har en helårsvirkning på 225 mill. kroner i lier. I 2019 fikk 5 409 barnefamilier startlån, til- 2020. skudd til etablering eller tilskudd til tilpasning, en Som følge av virusutbruddet ble bostøtteord- økning fra 4 722 familier i 2015. I 2019 gikk 57 pst. ningen midlertidig styrket med 500 mill. kroner i av alle startlån til barnefamilier. 2020, jf. Innst. 216 S (2019–2020). Videre har Siden oppstarten av Bolig for velferd og opp- regjeringen fulgt opp Stortingets vedtak om at for- trappingsplanen på rusfeltet (2016–2020) er det skyvning av inntekt som følge av tiltak knyttet til fremskaffet 928 boliger til personer med psykiske virusutbruddet ikke skal føre til redusert bostøtte. helse- og rusproblemer. Se nærmere omtale under kap. 581, post 70. Regjeringen fortsetter å prioritere bostøtten i 2021, og foreslår derfor å øke boutgiftstaket for Ny strategi om mål, virkemidler og roller i den bolig- både enslige og barnefamilier. Regjeringen fore- sosiale politikken slår også å likestille begge foreldrene i tilfeller der Regjeringen har igangsatt og gjennomført tiltak barnet har delt bosted, og å redusere grensen for som bidrar til raskere og rimeligere boligbygging, minsteutbetaling av bostøtte. slik at flest mulig kan skaffe seg en bolig. De aller Regjeringen vil nedsette en ekspertgruppe fleste klarer det uten hjelp fra det offentlige. Sam- som skal utrede bostøtten. Ekspertgruppen skal tidig har regjeringen høye ambisjoner om å hjelpe gi en grundig vurdering av bostøttens måloppnå- dem som i dag står i fare for å bli eller er vanske- else, vurdere hvordan den statlige bostøtten vir- ligstilte på boligmarkedet. Strammere økono- ker sammen med andre virkemidler og gi forslag miske rammer, demografiske endringer og større til hvordan en fremtidig bostøtteordning kan inn- inntektsforskjeller utfordrer boligpolitikken. Det rettes. Ekspertgruppen skal levere sin rapport i er viktig å sikre en boligpolitikk som er bærekraf- november 2021. tig over tid. Regjeringen tar derfor sikte på å legge frem en strategi om den boligsosiale politikken høsten 2020. Dette vil sikre kontinuitet i arbeidet Hjelp til å eie etter at Bolig for velferd (2014–2020) avsluttes. Regjeringen vil legge til rette for at så mange som mulig som ønsker det, skal kunne eie sin egen bolig. Startlån fremmer eierlinjen ved å bidra til at Bostøtte – hjelp til de med lave inntekter og høye også de med langvarige finansieringsproblemer boutgifter skal kunne eie bolig. Kommunene formidlet i 2019 Bostøtte skal gi husstander med lave inntekter og startlån for 10,5 mrd. kroner fordelt på 7 254 hus- høye boutgifter mulighet til å skaffe seg og stander. Fra 2018 til 2019 økte gjennomsnittlig beholde en egnet bolig. Regjeringen vil sørge for startlån per bolig med om lag 104 000 kroner, til en god bostøtteordning som er målrettet mot dem 1 446 000 kroner. Til sammenlikning var gjennom- som trenger det mest. For å oppnå dette, er ord- snittlig startlån per bolig 580 000 kroner i 2010. ningen styrket flere ganger i løpet av de siste Økningen skyldes at flere får startlån til å fullfi- årene. nansiere boliger, og at det har vært en generell I 2019 utbetalte Husbanken om lag 3 mrd. kro- prisstigning på boliger. At flere får startlån til å ner i bostøtte. Mottakerne hadde i gjennomsnitt fullfinansiere boligen henger igjen sammen med årlige boutgifter på om lag 99 000 kroner, og en både innføringen av boliglånsforskriften i 2015, og årlig brutto skattbar husstandsinntekt på om at regjeringen har målrettet ordningen mot dem lag 134 600 kroner. Mange husstander som mottar som trenger det mest. bostøtte har i tillegg inntekter som ikke inngår i Flere barnefamilier fikk startlån i 2019 sam- husstandens skattbare inntekt, herunder sosial- menlignet med 2018. Det må også sees i sammen- hjelp og ulike barnebidrag. I gjennomsnitt fikk om heng med den ekstraordinære satsingen lag 83 400 husstander bostøtte hver måned i 2019. på 110 mill. kroner på tilskudd til etablering rettet Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at andelen mot barnefamilier i 2019, jf. Prop. 114 S (2018– barn som lever i fattigdom har økt siden begynnel- 2019) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i sen av 2000-tallet. I 2001 tilhørte 3,3 pst. av alle statsbudsjettet 2019. barn en husholdning med vedvarende lavinntekt. Startlån vil også i 2021 være prioritert innenfor I 2013 og 2018 var andelen økt til henholdsvis Husbankens låneramme. Regjeringen foreslår en 2020–2021 Prop. 1 S 219 Kommunal- og moderniseringsdepartementet låneramme på 20 mrd. kroner i 2021, dette er en Regjeringen vil stimulere til en fortsatt satsing økning på 4 mrd. kroner sammenlignet med sal- på utleieboliger. Den foreslåtte økningen i Hus- dert budsjett 2020, jf. omtale under kap. 2412, post bankens låneramme vil blant annet bidra til flere 90 Nye lån. utleieboliger for vanskeligstilte. Se nærmere omtale under kap. 2412, post 90. Regjeringen legger også til rette for flere stu- Flere egnede utleieboliger dentboliger gjennom lån og tilskudd. Dette bidrar I 2019 var det totalt 109 495 kommunalt dispo- til mindre press i utleiemarkedet. Se nærmere nerte boliger i Norge, jf. tall fra Kommune-Stat- omtale av lån til studentboliger under kap. 2412, Rapportering (KOSTRA). Dette er 676 færre enn i post 90. Tilskudd til studentboliger skal bidra til 2018, og skyldes i hovedsak at antall innleide boli- en rimelig bosituasjon for studenter. I 2019 ga ger er redusert. Antall kommunalt eide boliger Kunnskapsdepartementet tilsagn om tilskudd til har økt noe. I 2019 fikk 19 255 husstander tildelt bygging av 1 448 hybelenheter for 659 mill. kro- kommunal bolig, som er om lag 400 færre enn i ner. I forbindelse med behandlingen av Prop. 22 S 2018. (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2019 under I 2019 ga Husbanken tilsagn om tilskudd Kommunal- og moderniseringsdepartementet ble til 459 utleieboliger for 255 mill. kroner. Dette Husbankens låneramme økt med 1 mrd. kroner til er 216 færre boliger enn i 2018. En prioritering av 17 mrd. kroner for å finansiere flere studentboli- barnefamilier har ført til en klar økning i andelen ger. Det er Husbanken som forvalter tilsagnene kommunal disponerte boliger på 65 kvadratmeter gitt av Kunnskapsdepartementet. Tilskudd til stu- og større. Store boliger utgjør nå 49 pst. av de dentboliger er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2020– boligene som ble finansiert i 2019. Tilsvarende tall 2021) for Kunnskapsdepartementet. for 2018 var om lag 41 pst. Se omtale under kap. Gjennom investeringstilskuddet stimulerer 581, post 76. regjeringen til at kommunene bygger moderne For at selskap og andre private aktører skal få sykehjemsplasser og omsorgsboliger, blant annet lån til utleieboliger fra Husbanken, må eieren for å møte utfordringen med et stadig økende enten inngå en tilvisningsavtale eller tildelingsav- antall eldre. Investeringstilskuddet til omsorgsbo- tale med kommunen. En tilvisingsavtale inne- liger og sykehjemsplasser, som Husbanken også bærer at alle boligene er utleieboliger, og der en forvalter, er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2020– andel (inntil 40 pst.) er forbeholdt vanskeligstilte 2021) for Helse- og omsorgsdepartementet. på boligmarkedet. Modellen med tilvisningsavta- ler bidrar til flere nye, ordinære utleieboliger som ellers ikke ville blitt finansiert. En tildelingsavtale Utvide Husleietvistutvalget til hele landet med kommunen innebærer at den private utbyg- I Norge leier 940 000 personer boligen de bor i. geren gir kommunen eksklusiv rett til å tildele Leiemarkedet utgjør derfor en viktig del av bolig- boligene til kommunale boligsøkere i minst 30 år. markedet. De fleste boligutleiere i Norge er pri- I 2019 gikk 1,3 mrd. kroner av Husbankens vatpersoner, som leier ut hele eller deler av egen låneramme til utleieboliger, og bidro til oppfø- bolig. ring og kjøp av 528 kommunalt disponerte utleie- Mange leier en kort periode i livet, før de blir boliger. Av lånemidlene gikk 977 mill. kroner til boligeiere. Andre blir boende langvarig i leid lån til utleieboliger med tilvisningsavtale. Dette bolig. SSB-anslag viser at omtrent 85 000 leiere finansierte 381 utleieboliger, hvorav 156 er boli- var vanskeligstilte på boligmarkedet i 2019. Leiere ger der kommunene har en tilvisningsavtale. har i større grad enn boligeiere dårlige boforhold Rundt 70 pst. av tilvisningsprosjektene er som trangboddhet, fukt og råte, vansker med å nybygg. varme opp leiligheten og et generelt dårligere En analyse gjennomført av Samfunnsøkono- opplevd bomiljø. For mange leiere er det også kre- misk analyse i 2020 viser at både kommuner og vende å skaffe seg en stabil bosituasjon fordi kon- utleieselskaper har positive erfaringer med tilvis- traktstidene er korte. De fleste boligutleiere i ningsavtaler. Analysene bekrefter at ordningen er Norge er privatpersoner, som leier ut hele eller nyttig i det boligsosiale arbeidet i kommunen. Til- deler av egen bolig. Leiemarkedet er dermed visningsavtaler gir kommunene mer fleksibilitet dominert av uprofesjonelle småskala utleiere. ved svingninger i behovet, og større økonomisk Som et utenomrettslig tvisteløsningsorgan handlingsrom enn om de skulle bygge eller kjøpe løser HTU tvister mellom utleier og leier av bolig. tilsvarende boliger selv. Bruken av ordningen er HTU tilbyr partene rask, rimelig og kompetent imidlertid lavere enn behovet. tvistebehandling. Regjeringen vil bidra til et mer 220 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet velfungerende leiemarkedet, og styrke rettssik- ner har ikke egnede saksbehandlingsverktøy. kerheten til leiere og utleier uavhengig av hvor i Konsekvensen er at en del innbyggere som tren- landet de bor. Regjeringen foreslår derfor å utvide ger kommunal bolig, må gjennom en lite bruker- HTUs virkeområde fra fylkene Oslo og Trøndelag vennlig prosess fordi saksbehandlingen ofte er og utvalgte kommuner i Viken og Vestland til hele lang og uoversiktlig. Kommunene og staten har et landet i løpet av 2021, i tillegg til å innføre nye digi- usikkert beslutningsgrunnlag. Samtidig står en tale saksbehandlingssystemer. Se nærmere del kommunale boliger tomme. omtale under kap. 585, post 01. Regjeringen har derfor tatt initiativ til et stat- kommune-samarbeid for å utvikle digitale løsnin- ger på dette området. I statsbudsjettet for 2020 ble En ny og bedre eierseksjonslov det bevilget 30 mill. kroner over Husbankens bud- I forbindelse med behandlingen av regjeringens sjett til nye løsninger som skal bidra til at leietakere lovforslag våren 2017, jf. Prop 39 L (2016–2017) av kommunale utleieboliger bor i en egnet bolig til- Lov om eierseksjoner, vedtok Stortinget flere delt gjennom en god og brukervennlig saksbe- anmodningsvedtak. I vedtak nr. 705 ba Stortinget handling. Satsingen fortsetter i 2021. Brukerinvol- om en vurdering av problemstillingen om hyblifi- vering står sentralt i arbeidet, og løsningene skal sering i eierseksjonsloven og i plan- og bygnings- utvikles sammen med dem som skal bruke tjenes- loven, mens vedtak nr. 716 inneholdt en anmod- tene (både sluttbrukere og kommuner). ning om å innføre rett til å lade elbil i borettslag og I 2019 utviklet og forbedret Husbanken tre av sameier. sine digitale løsninger for å støtte det kommune- Anmodningsvedtakene er fulgt opp gjennom rettede arbeidet: boligsosial monitor, behovsmel- et lovforslag som ble sendt på høring 3. mai 2019. dingen og statistikkbanken. Den boligsosiale Departementet tar sikte på å komme tilbake til monitoren gir kommunene bedre oversikt over Stortinget i løpet av 2020, jf. omtale av anmod- deres boligsosiale situasjon, og bidrar til bedre ningsvedtak i del 1 pkt. 4. og mer kunnskapsbaserte beslutninger i kommunens bolig- og planleggingsarbeid. I den digitale behovsmeldingen kan kommuner melde inn Digitalisering for bedre tjenester til brukerne, behov for tilskudd og startlån. I statistikkbanken effektiv saksbehandling og sikre systemer tilbyr Husbanken også gode selvbetjeningsløs- Det er få gode systemer for å søke, tildele og ninger for innhenting av data og statistikk om administrere kommunale utleieboliger. Søknad Husbankens ordninger og bruk av disse. om bolig er ofte papirbasert, og mange kommu-

Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 70 Bostøtte, overslagsbevilgning 3 003 770 2 842 343 3 048 808 75 Etablering og tilpasning av bolig 591 259 76 Utleieboliger, kan overføres 443 575 445 067 239 727 78 Boligsosiale tiltak, kan overføres 20 204 11 229 11 588 79 Heis og tilstandsvurdering, kan overføres 51 574 50 000 50 480 Sum kap. 0581 4 110 382 3 348 639 3 350 603

Vedrørende 2020: Ved Stortingets vedtak av 31. mars 2020 ble post 70 økt med 500 mill. kroner til 3 342,3 mill. kroner, jf. Innst. 216 S (2019–2020). Ved Stortingets vedtak av 19. juni 2020 ble post 70 økt med 43 mill. kroner til 3 385,3 mill. kroner og post 76 redusert med 117,8 mill. kroner til 327,3 mill. kroner. jf. Prop. 117 S og Innst. 360 S (2019–2020).

Siden det kan ta flere år å ferdigstille prosjektene makt. Tilsagnsrammen er summen av nye tilsagn det gis støtte til, budsjetteres postene 76 og 79 som kan gis det enkelte år, bevilgningen dekker med tilsagnsramme, bevilgning og tilsagnsfull- tilsagnene som kommer til utbetaling i det enkelte 2020–2021 Prop. 1 S 221 Kommunal- og moderniseringsdepartementet budsjettår og tilsagnsfullmakten viser utestående overstiger visse grensebeløp. Husbanken gjen- forpliktelser ved utgangen av året. Se Prop. 1 S nomfører også månedlig kontroller mot Lånekas- (2017–2018) boks 6.2 for informasjon om budsjet- sen sitt register for å avdekke om personer i hus- teringssystemet. standen over 18 år er studenter og mottar ytelser Ordningene under kap. 581 skal bidra til å nå fra Lånekassen. mål 1 Sikre, miljøvennlige og tilgjengelige boliger og bygg og mål 3 Vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne skaffe seg og beholde en egnet Rapport bolig. I 2019 ble det totalt utbetalt 3 003,8 mill. kroner i bostøtte, hvorav 2 735 mill. kroner var ordinær bostøtte. I tillegg ble det foretatt en ekstraordinær Post 70 Bostøtte, overslagsbevilgning utbetaling på 269 mill. kroner for å dekke høye Formålet med bostøtte er å sikre personer med strømutgifter for husstander med lave inntekter. lave inntekter og høye boutgifter en egnet bolig. For nærmere omtale, se Prop. 1 S (2019–2020). Følgende kriterier legges til grunn for å vur- Hver måned mottok i gjennomsnitt 83 400 hus- dere måloppnåelsen av ordningen: stander bostøtte i 2019. Gjennomsnittlig utbetalt – Mottakernes boutgiftsbelastning før og etter bostøtte var 2 713 kroner per husstand per måned. bostøtte, sammenliknet med gjennomsnittet Det tilsvarer om lag 32 600 kroner for hele året, for hele befolkningen. mot 30 400 i 2018. Om lag 123 500 husstander – Inntektsgrenser i bostøtte sammenliknet med mottok bostøtte minst en gang i løpet av 2019, en lavinntektsgrensen i henhold til EUs defini- nedgang på 5 800 fra året før. Økt sysselsetting og sjon. økt realinntekt kan være noe av forklaringen. I før- – Boutgiftstak sammenlignet med tall fra leie- ste halvår 2020 har antall bostøttemottakere økt, markedsundersøkelsen. dels som følge av virusutbruddet og dels fordi Stortinget vedtok en midlertidig styrking av bostøtten på 500 mill. kroner, jf. nærmere omtale Tildelingskriterier nedenfor. Bostøtten er en behovsprøvd rettighetsordning Bostøttemottakernes boutgifter utgjorde i som omfatter alle som er over 18 år. Unntaket er 2019 i gjennomsnitt 74 pst. av inntekten før skatt. studenter som ikke har barn og som ikke er i Det er tre prosentpoeng høyere enn i 2018 og arbeidsrettede tiltak, samt militære tjenesteplik- langt høyere enn befolkningen for øvrig. Etter at tige. Boligen må normalt ha egen inngang, gi bostøtten var utbetalt utgjorde boutgiftene for alle mulighet til hvile og matlaging, og ha eget bad og bostøttemottakerne i gjennomsnitt 59 pst. av sam- toalett. På visse vilkår kan det gjøres unntak fra let husstandsinntekt før skatt, noe som er ett pro- dette for enheter i bokollektiv. Tildelingskriterier sentpoeng høyere enn i 2018. I 2019 ble ordningen og beregningsregler er gitt i lov og forskrift. styrket for flerpersonshusstander, som førte til at Bostøtte beregnes fra søkerens inntekt og boutgif- boutgiftsbelastningen for denne gruppen gikk ned ter. Fra inntekten beregnes en egenandel som fra 60 pst. i januar til 58 pst. ved utgangen av året. øker med høyere inntekt. Boutgiftene som med- For å bedre bosituasjonen til barnefamilier, ble regnes, avgrenses av et boutgiftstak. Forholdet bostøtten økt med 60 mill. kroner for barnefami- mellom egenandelen og boutgiftstaket avgjør den lier og andre store husstander i 2019, jf. Prop. 1 S øvre inntektsgrensen for hvem som kan motta (2018–2019). I forbindelse med revidert nasjonal- bostøtte. budsjett for 2019 ble bostøtten økt med ytterligere 66 mill. kroner for samme mottakergruppe, jf. Prop. 114 S (2018–2019) Tilleggsbevilgninger og Oppfølging og kontroll omprioriteringer i statsbudsjettet 2019. Husbanken forvalter ordningen i samarbeid med Fra 1. september 2019 ble minste pensjons- kommunene. Støtten behovsprøves mot brutto nivå, særskilt sats for enslige hevet med 4 000 kro- inntekt, i hovedsak dokumentert månedlig gjen- ner, jf. Prop. 1 S (2018–2019). nom a-ordningen. Inntekter som ikke rapporteres Studenter som ikke har barn og som ikke er i i a-ordningen, innhentes fra skatteetatens skatte- arbeidsrettede tiltak har normalt ikke rett til melding for året før, men kan korrigeres av søker. bostøtte. For første gang ble det i februar 2019 I etterkant blir disse inntektene kontrollert mot gjennomført en kontroll av utbetalt bostøtte mot skatteoppgjøret. Ved avvik blir eventuelle differan- kundedata fra Statens lånekasse for utdanning for ser i bostøtten utbetalt eller krevd tilbake hvis de å avdekke studenter som ikke oppfylte kravene 222 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å motta bostøtte. Utbetalinger for høstse- ber og desember dersom det antas å være behov mesteret 2017 og vårsemesteret 2018 ble kontrol- for det. lert. Kontrollen avdekket 3 433 saker der det var I saldert budsjett for 2020 ble det bevilget registrert både studielån og bostøtte. Husbanken 2 842,3 mill. kroner til bostøtte. Budsjettet forut- har fulgt opp et samlet krav om tilbakebetaling på satte at i gjennomsnitt 83 000 mottakere ville 39,7 mill. kroner fordelt på til sammen 2 164 motta 40 500 kroner i bostøtte. I juli 2020 mottok saker. 90 100 husstander bostøtte. Dette er om lag Mot slutten av 2019 ble det avdekket at 10 600 flere enn samme måned året før. Økningen Arbeids- og velferdsetaten over tid har feiltolket skyldes dels at nye søkere har kommet til som EØS-regelverket. Dette har ført til tilbakebetaling følge av styrkingen av bostøtten i 2019, dels at ord- og etterbetaling av arbeidsavklaringspenger, syke- ningen midlertidig er styrket ytterligere i forbin- penger og pleiepenger til en rekke personer. delse med virusutbruddet og dels at sysselsettin- Noen av disse er bostøttemottakere. Normalt ville gen er lav som følge av virusutbruddet. disse etterbetalingene regnes som inntekt og føre til redusert bostøtte. For å unngå at mottakere får redusert bostøtte som følge av denne saken har Budsjettforslag departementet gitt instruks til Husbanken om å se For å bidra til å bedre bosituasjonen for barn, fore- bort fra etterbetalinger som skyldes oppretting av slår regjeringen å likestille begge foreldrene i til- feil i forbindelsen med feiltolkning av EØS-regel- feller der barnet har delt bosted. Dette innebærer verket. I forbindelse med revidert nasjonalbud- at begge foreldrene kan regne med barnet i en sjett for 2020 ble skjermingen av etterbetalingene eventuell bostøttesøknad. Forslaget foreslås iverk- fra Arbeids- og velferdsetaten i forbindelse med satt fra 1. januar 2021. På bakgrunn av dette fore- EØS-saken videreført til etter 2020, jf. Prop. 117 S slår regjeringen å øke bevilgningen med 9,2 mill. (2019–2020) Tilleggsbevilgninger og omprioriterin- kroner i 2021. Tiltaket får helårseffekt på 10 mill. ger i statsbudsjettet 2020. kroner fra 2022. Ved behandlingen av Prop. 67 (2019–2020) Enslige utgjør en økende andel av de vanske- vedtok Stortinget en midlertidig styrking av ligstilte på boligmarkedet. I 2017 hadde nærmere bostøtten på 500 mill. kroner. For å følge opp Stor- 230 000 aleneboende inntekt under lavinntekt. På tingets vedtak ble boutgiftstakene midlertidig økt bakgrunn av dette foreslår regjeringen å styrke for alle husstander i perioden 1. april til 31. okto- bostøtten for enslige ved å øke de årlige boutgift- ber 2020. Justeringen bidro til at gjennomsnittlig stakene med 3 800 kroner. månedsutbetaling økte fra mars til april med om Regjeringen vil samtidig fortsette å styrke lag 600 kroner, til 3 440 kroner. Antall mottakere bostøtten for barnefamilier og andre store hus- økte med 8 700 i samme periode. Se nærmere stander. Det foreslås derfor å øke de årlige bout- omtale av anmodningsvedtak nr. 454 i del 1 pkt. 4. giftstakene for øvrige grupper med 400 kroner. I forbindelse med behandlingen av Prop. 67 S Økte boutgiftstak medfører høyere inntekts- (2019–2020) fattet Stortinget anmodningsvedtak grense for å få bostøtte. Egenandelen er progres- nr. 421, som ber regjeringen sikre at forskyvning siv og øker raskere jo høyere inntekten er. For av inntekt som følge av tiltak knyttet til virusut- mottakerne med de høyeste inntektene kan økt bruddet ikke skal føre til redusert bostøtte. For å inntekt medføre at økt skatt og redusert bostøtte følge opp dette, instruerte departementet Hus- til sammen utgjør mer enn inntektsøkningen. For banken om å se bort fra etterbetalinger av dagpen- å motvirke dette, foreslås det å nedjustere det pro- ger og sykepenger fra og med mai 2020. Det er gressive leddet i egenandelen til 0,28 pst. usikkert hvor lenge behovet for slik skjerming Endringene i boutgiftstakene og egenandelen vedvarer. Skjermingen vil derfor bli opprettholdt foreslås iverksatt 1. juni, på samme tid som den ut 2020 med mindre behovet faller bort før. årlige prisjusteringen. Samlet anslås tiltakene å Som følge av virusutbruddet ble trygdeoppgjø- øke bostøtten til enslige med 65 mill. kroner og ret utsatt til september 2020, men fortsatt med støtten til større husstander med 5 mill. kroner i virkning fra 1. mai. Det innebærer at det kan bli 2021. På bakgrunn av dette foreslår regjeringen å etterbetaling av alle G-regulerte ytelser. For mot- øke bevilgningen med 70 mill. kroner i 2021. takere som også mottar bostøtte, ville slike etter- Helårseffekten fra 2022 anslås til 140 mill. kroner. betalinger normalt føre til redusert bostøtte. På Tiltakene innebærer at enslige vil kunne få bakgrunn av anmodningsvedtak nr. 421 vil bostøt- opp til 3 830 kroner mer i bostøtte per år, og at ten skjermes for alle etterbetalinger fra Arbeids- større husstander vil kunne få inntil 2 430 kroner og velferdsetaten i oktober 2020 og også i novem- mer per år. Det anslås at 42 000 enslige nåvæ- 2020–2021 Prop. 1 S 223 Kommunal- og moderniseringsdepartementet rende mottakere og 19 000 med større husstander Som følge av en målrettet innsats har det vært vil berøres. Videre vil rundt 1 700 nye mottakere betydelig økning i andelen barnefamilier som kunne komme inn i ordningen. mottar tilskudd til etablering de seneste årene. Grensen for minsteutbetaling av bostøtte Fra 2013 til 2018 økte andelen med 15 prosentpo- utgjør i dag 352 kroner, dvs. vel 4 200 kroner per eng. Fra 2018 til 2019 økte andelen med syv pro- år. Det kan bety mye for lavinntektsfamilier. Regje- sentpoeng, fra 46 pst. i 2018 til 53 pst. i 2019. ringen foreslår derfor å redusere grensen for min- Økningen fra 2018 til 2019 skyldes først og fremst steutbetaling til 50 kroner per måned. Dette øker en tilleggsbevilgning på 110 mill. kroner til barne- bevilgningsbehovet med 3,2 mill. kroner i 2021. familier i forbindelse med revidert nasjonalbud- SSBs prognoser viser lavere lønnsvekst i sjett for 2019. Tiltaket bidro til å hjelpe 241 barne- 2020 og 2021 enn departementet tidligere har familier fra leie til eie av bolig. Det sikret flere van- forutsatt. Samtidig ventes det flere bostøttesø- skeligstilte familier mer stabile og selvstendige kere med arbeidsavklaringspenger og flere store boforhold, samtidig som flere utleieboliger ble fri- husstander. Dette skyldes dels virusutbruddet gjort til andre mer vanskeligstilte. og dels at det tar tid å fase inn alle mottakere I 2019 flyttet 1 148 husstander fra leid til eid som fikk rett til bostøtte da ordningen ble styrket bolig ved hjelp av tilskudd til etablering. Det er 182 sommeren 2019. Departementet anslår at disse flere enn i 2018. I tillegg fikk 312 husstander hjelp utviklingstrekkene øker bevilgningsbehovet til å beholde boligen sin gjennom tilskudd til etable- med 39 mill. kroner. ring i 2019, en nedgang på 50 husstander fra 2018. Samlet foreslås det å øke bevilgningen med Kommunene hadde tidligere anledning til å 206,5 mill. kroner, til 3 049 mill. kroner. Det er lagt sette av etableringstilskudd til å dekke tap på til grunn at i gjennomsnitt om lag 85 400 husstan- startlån. Muligheten for slike fondsavsetninger der vil få bostøtte hver måned, og at de i gjennom- har i flere år blitt strammet inn fordi kommunene i snitt vil motta 35 300 kroner i bostøtte i året. I til- en periode satte av store midler til fondene. Fon- legg er det anslått at det vil bli etterbetalt om lag dene utgjorde 345 mill. kroner ved utgangen av 35 mill. kroner, blant annet som følge av feilrettin- 2019. Det er en økning på 4 mill. kroner sammen- ger og klagebehandling. liknet med 2018. Det tilsvarer 0,6 pst. av Husban- kens startlånsportefølje. Det ble i 2019 trukket om lag 15,3 mill. kroner av fondene til å dekke kom- Post 75 Etablering og tilpasning av bolig munale tap på startlån. Det er to tilskuddsordninger på posten: tilskudd I 2019 ble det gitt 889 tilskudd til tilpasning for til etablering og tilskudd til tilpasning. Tilskudd til til sammen 96 mill. kroner. Gjennomsnittlig utbe- etablering skal bidra til at vanskeligstilte skal talt beløp var 108 000 kroner. Dette er omtrent det kunne etablere seg i og beholde egen bolig. Til- samme nivået som i 2018. I 2019 gikk 56 pst. av skudd til tilpasning av bolig skal bidra til at perso- totalt utbetalt beløp til 312 barnefamilier. Gjen- ner med spesielle behov får tilpasset boligen. nomsnittlig utbetalt beløp per barnefamilie har Ansvaret for tilskuddene ble overført fra Husban- økt fra 167 000 kroner i 2018 til 172 000 kroner i ken til kommunene og innlemmet i rammetilskud- 2019. I 2019 ble det gitt tilskudd til prosjektering det til kommunene fra 2020, jf. Meld. St. 14 (2014– til 333 husstander for 9 mill. kroner. 2020) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner og høringsnotat om nye oppgaver til større kommuner. Post 76 Utleieboliger, kan overføres Tilskuddet skal bidra til flere egnede utleieboliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Rapport Måloppnåelse vurderes etter følgende kriterier: I 2019 ble det utbetalt tilskudd til etablering og til- – Antall utleieboliger som har fått tilsagn om tilpasning til kommunene for til sammen 591,3 mill. skudd. kroner, en økning på om lag 113 mill. kroner fra – Antall kommunalt disponerte utleieboliger for 2018. vanskeligstilte. Det ble gitt til sammen 475 mill. kroner i tilskudd til etablering til 1 818 husstander i 2019, Kommuner, selskaper og andre som har til formål mot 411 mill. kroner til 1 663 husstander i 2018. å leie ut boliger til vanskeligstilte kan søke om til- Det gjennomsnittlige tilskuddsbeløpet gikk opp skudd. Tilskudd kan gis til oppføring, kjøp og fra 247 000 kroner til 261 000 kroner. Årsaken til ombygging av andre boliger til utleieboliger for dette er blant annet økte boligpriser. vanskeligstilte. Tilskuddet avskrives over 30 år. 224 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Det kan være aktuelt å tildele tilskudd til å I forbindelse med forhandlinger om revidert gjennomføre forsøk. Regjeringen vil særlig vur- budsjett for 2020, ble tilsagnsrammen for tilskudd dere forsøk på flere leie-til-eie-modeller, nye til utleieboliger redusert med 75 mill. kroner, som modeller for botilbud for utviklingshemmede og følge av lavere etterspørsel etter tilskuddet, jf. alternative botilbud for personer med rusproble- Innst. 360 S (2019–2020). mer og psykiske lidelser. Tilskuddet forvaltes av Husbanken. Kommu- nene skal rapportere årlig på bruken av utleieboli- Budsjettforslag ger som har fått tilskudd. Tilskuddet skal tilbake- På grunn av vedvarende lav etterspørsel etter til- betales dersom forutsetningene for tildelingen skudd til utleieboliger, foreslår regjeringen å redu- ikke overholdes, jf. forskrift om tilskudd til utleie- sere tilsagnsrammen med 250 mill. kroner i 2021 boliger fra Husbanken. til 162,8 mill. kroner. Posten budsjetteres med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning. Det innebærer en reduksjon i bevilgningen på Rapport 112,4 mill. kroner. Totalt kan det gis tilsagn til om I 2019 ga Husbanken tilsagn om tilskudd til utleie- lag 290 utleieboliger i 2021. Selv om det er lavere boliger for 255 mill. kroner til 459 utleieboliger, etterspørsel etter tilskudd til utleieboliger, har mot 394 mill. kroner til 675 boliger i 2018. Gjen- ikke de boligsosiale utfordringene blitt mindre. nomsnittstilskuddet per bolig ble redusert fra Parallelt foreslås det derfor å øke bevilgningen til 583 700 kroner i 2018 til 555 600 kroner i 2019. bostøtte, jf. omtale under post 70. Etterspørselen etter tilskudd til utleieboliger Som følge av justering og mindreforbruk av til- har vært fallende de siste årene. Lavere etter- sagnsrammen fra tidligere år, reduseres bevilg- spørsel skyldes trolig en kombinasjon av flere ningen i 2021 med ytterligere 92,9 mill. kroner. ting, blant annet at det bosettes færre flyktninger Samlet foreslås det å redusere bevilgningen i kommunene og at Oslo kommune hadde stilt med 205,3 mill. kroner til 239,7 mill. kroner i 2021. sine saker i bero en periode. I tillegg trådte ny Av dette er 73,3 mill. kroner knyttet til tilsagn som forskrift for tilskudd til utleieboliger i kraft 1. skal gis i 2021, mens 166,5 mill. kroner er knyttet januar 2018. Endringene innebar blant annet til tilsagn som er gitt tidligere år. standardisering av tilskuddsutmålingen og len- Det foreslås en tilsagnsfullmakt på 162,2 mill. gre avskrivningsperiode. Dette kan også ha ført kroner i 2021, jf. forslag til romertallsvedtak. til at kommuner opplever tilskuddet som mindre attraktivt. På bakgrunn av dette ble tilsagnsrammen redusert med om lag 356 mill. kroner i for- Post 78 Boligsosiale tiltak, kan overføres bindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019, Tilskuddet skal stimulere til kunnskapsutvikling, jf. Prop. 114 S (2018–2019) Tilleggsbevilgninger nytenkning og innovasjon om boligsosialt arbeid og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2019 og og boligsosial politikk. Tilskuddet skal bidra til å Innst. 391 S (2018–2019). Tilsagnsrammen ble forebygge at folk blir vanskeligstilte på boligmar- også redusert med 227 mill. kroner i nysalderin- kedet, og bidra til at vanskeligstilte kan skaffe seg gen av statsbudsjettet for 2019, jf. Prop. 22 S og beholde en egnet bolig. (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2019 Måloppnåelse vurderes etter følgende kriterier: under Kommunal- og moderniseringsdepartemen- – Antall nye metoder, konsepter og løsninger tet. som kan tas i bruk av flere som er finansiert I 2019 disponerte kommunene 109 495 utleie- gjennom tilskuddet. boliger, mot 110 171 boliger i 2018. Kommunene – Antall medlemmer i leietakerorganisasjoner rapporterer ikke om hvor mange av disse som ivaretar leietakers interesser. boligene som går til vanskeligstilte på boligmarkedet, og hvilke som er omsorgsboliger og boliger Tilskuddet skal gå til frivillige, private og offent- uten behovsprøving. I en rapport fra 2018 anslo lige aktører som forsknings- og utdanningsinstitu- imidlertid SSB at 56 pst. av de kommunale sjoner som søker å gjennomføre tiltak i tråd med boligene er tildelt vanskeligstilte grupper, noe formålet for tilskuddet: som utgjør om lag 61 600 boliger i 2018. – Kunnskapsutvikling, nytenkning og innovasjon I 2019 var 50 mill. kroner av tilsagnsrammen om boligsosialt arbeid, blant annet gjennom øremerket opptrappingsplanen for rusfeltet. Det forsøk for utvikling av nye metoder, konsepter ble gitt tilsagn om tilskudd til 75 boliger for og løsninger som kan tas i bruk av flere. 27,9 mill. kroner til målgruppen. – Støtte til drift av leietakerorganisasjoner. 2020–2021 Prop. 1 S 225 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Husbanken kan i særskilte tilfeller tildele tilskudd til kommuner som søker støtte til prosjekter som Budsjettforslag er særlig nyskapende og antas å ha høy overfø- Inkludert prisjustering, foreslås det en bevilgning ringsverdi til andre kommuner. på 11,6 mill. kroner i 2021. Det forutsettes at tilskuddsmottakerne samarbeider med Husbanken og/eller kommunen på det boligsosiale området. Post 79 Heis og tilstandsvurdering, kan Leietakerorganisasjoner som bidrar til å overføres styrke leietakeres rettsikkerhet og kunnskap om Posten dekker tilskudd til prosjektering og instal- leiemarkedet kan søke om driftsstøtte. lering av heis og tilskudd til tilstandsvurdering. Husbanken forvalter tilskuddet. Tilskudds- Husbanken fordeler bevilgningen mellom de to til- mottakerne skal rapportere på hvert tiltak. Rap- skuddene. portene publiseres på Husbankens hjemmesider.

Tilskudd til prosjektering og installering av heis Rapport Målet med ordningen er å bidra til økt tilgjenge- Tilskuddet hadde tidligere en treårig utbetalings- lighet i eksisterende boliger og bygg, slik at flere profil. Frem til og med 2016 ble det også gitt til- kan bo hjemme lenger. skudd til kommuner. Fra 2017 er den kommune- Måloppnåelse vurderes etter følgende krite- rettede delen av tilskuddet gradvis innlemmet i rier: kommunerammen. Den gjenstående delen av til- – Antall heisprosjekter som har fått prosjek- skuddet ble omgjort til et ettårig tilskudd i 2018, jf. teringstilskudd i løpet av året og hvor mange Prop. 1 S (2017–2018). I 2019 ble det utbetalt boliger dette gjelder. 3,5 mill. kroner til tidligere gitte tilsagn. – Antall heiser som har fått tilsagn om tilskudd til Det ble gitt tilskudd for 14 mill. kroner i 2019. installering og hvor mange boliger dette gjelder. Blant prosjektene som fikk tilskudd var Høgsko- len på Vestlandet som fikk støtte til prosjektet Tilskudd til prosjektering og installering av heis i «Boliger for alle», om hvordan man kan legge eksisterende boligbygg kan gis til konsulent- bedre til rette for at barnefamilier, unge og hus- bistand, kostnadsoverslag og installering av heis. stander med lav inntekt kan få innpass i nye fortet- Husbanken kan gi tilskudd til eiere av eksis- tingsområder. Hille Melbye arkitekter fikk støtte terende boligeiendommer med minst tre etasjer. til prosjektet «Bolig og arbeid = Bolig for velferd» Boligselskaper hvor hovedvekten av beboerne er for å utvikle et konsept som kobler nye boformer eldre blir prioritert. for vanskeligstilte på boligmarkedet sammen med Husbanken forvalter ordningen. Tilskudds- produksjon og arbeidsliv. Kommunale boligadmi- mottakere skal rapportere på hvert tiltak. Rappor- nistrasjoners landsråd fikk støtte til å utvikle og tene publiseres på Husbankens hjemmesider. spre kunnskap til kommunene om god praksis I 2019 ble det gitt tilsagn om tilskudd for innen boligpolitikk og boligsosialt arbeid. Det ble 48 mill. kroner til etterinstallering av 42 heiser i også gitt stipend til masterstudenter. bygg med 479 boliger. Det ble også gitt tilsagn om I tillegg mottok Leieboerforeningen 2,7 mill. tilskudd for 2 mill. kroner til prosjektering av hei- kroner i tilskudd i 2019. Av dette var 1,5 mill. kro- ser i bygg med 939 boliger. Ved utgangen av juli ner i driftstilskudd, mens 1,2 mill. kroner gikk til 2020 var det gitt tilsagn for 33 mill. kroner til ette- kompetansehevende tiltak om sosial boligpolitikk rinstallering av 18 heiser til 200 boliger, og til- og boligkvalitet, samt videreføring av Boindeks- skudd for om lag 1 mill. kroner til prosjektering av prosjektet, som har til hensikt å måle bo-opple- heiser i bygg med 42 boliger. velse blant kommunale beboere. Organisasjonen har til sammen 4 500 medlemmer. I første halvår 2020 er det gitt tilskudd for Tilskudd til tilstandsvurdering 9,7 mill. kroner til 27 prosjekter. I tillegg er det gitt Målet med ordningen er å bedre tilgjengeligheten tilsagn om 1,5 mill. kroner i driftstilskudd til Leie- slik at flere kan bo lenger hjemme. I tillegg er det boerforeningen. et mål at flere eksisterende boliger skal bli mer energieffektive. Måloppnåelse vurderes etter antall borettslag/ sameier som har fått tilskudd til tilstandsvurdering og hvor mange boliger dette omfatter. 226 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Tilskudd til tilstandsvurdering går til boretts- svurdering av bygg med 2 806 boliger. I første lag, sameier og lignende for å vurdere behov for halvår 2020 er det gitt tilskudd for 3,5 mill. kroner vedlikehold og mulighet for oppgradering, med til tilstandsvurdering av bygg med 3 633 boliger. tanke på økt universell utforming og redusert energibruk. Husbanken forvalter ordningen tilsvarende til- Budsjettforslag skudd til prosjektering og installering av heis, jf. Posten budsjetteres med tilsagnsramme, tilsagns- ovenfor. fullmakt og bevilgning. Inkludert prisjustering, I 2019 ga Husbanken tilsagn om tilskudd for foreslås det en bevilgningen på 50,5 mill. kroner i 4,6 mill. kroner til tilstandsvurdering av bygg med 2021. Den tilhørende tilsagnsrammen i 2021 er 5 038 boliger. Det er en økning på 77 pst. fra 2018 51,6 mill. kroner. Det foreslås en tilsagnsfullmakt da det ble gitt 2,6 mill. kroner i tilskudd til tilstand- på 46,1 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 585 Husleietvistutvalget

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Driftsutgifter 30 023 30 821 35 859 Sum kap. 0585 30 023 30 821 35 859

Post 01 Driftsutgifter Budsjettforslag Posten dekker lønn til ansatte, husleie og andre HTU kan i dag behandle saker fra fylkene Oslo og faste driftsutgifter for Husleietvistutvalget (HTU). Trøndelag, samt utvalgte kommuner i Viken og HTU har kontorer i Oslo, Bergen og Trondheim. Vestland. HTU kan også behandle klager i hele Bevilgningen skal bidra til å nå mål 3 Vanskelig- Norge fra en leier, dersom utleier driver utleie stilte på boligmarkedet skal kunne skaffe seg og som næringsvirksomhet. Det anslås at HTU med beholde en egnet bolig. dagens geografiske virkeområde dekker ca. 47 I 2019 mottok HTU 1 798 klager, omtrent til- pst. av leieforhold i Norge. De fleste utleieboliger svarende som i 2018. Krav om erstatning og skyl- befinner seg i de større bysentrene, hvorav flere, dig leie er de vanligste sakstypene. Gjennomsnitt- som Stavanger og Tromsø, ligger utenfor HTUs lig saksbehandlingstid for avgjørelser gikk opp fra virkeområde. Innenfor HTUs geografiske område 74 dager i 2018 til 81 dager i 2019. For forlik gikk skal alle saker om boligleie behandles av HTU før den opp fra 58 til 61 dager. Mesteparten av saks- eventuell domstolsprøving. Utenfor virkeområdet behandlingstiden brukes til forkynning og parte- til HTU starter tvistebehandling av boligleietvister nes utveksling av prosesskriv. Tiden fra saken er vanligvis i forliksrådet. Dette innebærer at rettig- tilstrekkelig opplyst for HTU og til den er avgjort, hetene til leiere og utleiere varierer avhengig av utgjør om lag en fjerdedel av den samlede behand- hvor i landet de bor. Det å tilrettelegge for et vel- lingstiden. Det er denne tiden som i hovedsak fungerende boligmarked og sikre trygge og gode bidrar til noe økt saksbehandlingstid fra 2018 til boforhold for alle, er overordnede politiske mål 2019. Kun 3,2 pst av sakene ble brakt inn for ting- for regjeringen. Botrygghet er et grunnleggende retten i 2019. behov alle har. Selv om husleieloven sikrer leieta- Forliksprosenten i HTU er høy, og har variert kere rettigheter, er det dokumentert at kunn- mellom 71 pst. og 77 pst. de siste fem årene. I skapen blant leiere og utleiere om rettigheter og 2019 ble det inngått forlik i 75 pst. av sakene som plikter etter husleieloven er svak. På bakgrunn av ble meklet. I tillegg har HTU gitt generell infor- dette foreslår regjeringen å utvide HTU sitt virke- masjon og veiledning, og besvart henvendelser fra område til hele landet med virkning fra 1. septem- leiere og utleiere i hele landet. ber 2021. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 2,3 mill. kroner i 2021. 2020–2021 Prop. 1 S 227 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Store deler av saksbehandlingen til HTU er Samlet foreslås det å øke bevilgningen med papirbasert. Dette går ut over effektiviteten og 5 mill. kroner til 35,9 mill. kroner i 2021, inkludert informasjonssikkerheten. Nye digitale systemer endringer som følge av avbyråkratiserings- og kan gjøre kommunikasjonen med brukerne både effektiviseringsreformen og prisjustering. enklere og bedre. På bakgrunn av dette foreslås Det foreslås at bevilgningen kan overskrides det å øke bevilgningen med 2,7 mill. kroner i mot tilsvarende merinntekter under kap. 3585, 2021. post 01, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 3585 Husleietvistutvalget

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Gebyrer 1 615 1 915 1 822 Sum kap. 3585 1 615 1 915 1 822

Post 01 Gebyrer Posten omfatter gebyrinntekter fra behandling av Når en klage fremmes av utleier, er gebyret lik klager for HTU. Når en klage fremmes av leier, er rettsgebyret. saksbehandlingsgebyret 0,2 ganger rettsgebyret. Det foreslås en bevilgning på 1,8 mill. kroner i 2021.

Kap. 587 Direktoratet for byggkvalitet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Driftsutgifter 104 612 105 022 103 364 22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling 50 585 51 085 43 830 Sum kap. 0587 155 197 156 107 147 194

Vedrørende 2020: Ved Stortingets vedtak av 19. juni 2020 ble post 22 økt med 20 mill. kroner til 71,1 mill. kroner, jf. Prop. 127 S og Innst. 360 S (2019–2020).

Bevilgningene under kap. 587 skal bidra til å nå ansvarsrett. Ordningen skal være selvfinansier- mål 1 Sikre, miljøvennlige og tilgjengelige boliger ende, jf. kap. 3587, post 04. og bygg og mål 2 Effektiv ressursbruk i bygge- Bevilgningen foreslås redusert med 1,8 mill. prosessen. kroner som følge av redusert antall foretak i ordningen for sentral godkjenning, jf. omtale under kap. 3587, post 04. Post 01 Driftsutgifter Inkludert avbyråkratiserings- og effektivise- Posten dekker lønn, husleie og andre faste utgif- ringsreformen og prisjustering, foreslås det en ter for Direktoratet for byggkvalitet (DiBK). bevilgning på 103,4 mill. kroner i 2020. Direktoratet har kontor i Oslo og Gjøvik. Bevilg- Det foreslås at bevilgningen kan overskrides ningen dekker også utgifter til drift av den sen- mot tilsvarende merinntekter under kap. 3587, trale godkjenningsordningen for foretak med post 04, jf. forslag til romertallsvedtak. 228 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

vilgning på 20 mill. kroner til digitalisering av Post 22 Kunnskapsutvikling og plan- og byggesaker i 2020, jf. Innst. 360 S (2019– informasjonsformidling 2020). Tilleggsbevilgningen skal både bidra til å Posten skal bidra til kunnskapsutvikling og infor- skape flere jobber og få flere permitterte tilbake i masjonsformidling om bygningspolitiske temaer, jobb. Ved å benytte ledig kapasitet og kompetanse og finansiere utredninger og DiBKs eksterne i bygge- og eiendomsnæringen, er det igangsatt samhandlings- og kommunikasjonsaktiviteter. tre delprosjekter for ytterligere digitalisering av plan- og byggesaker. Det igangsettes et pilotprosjekt for å utvikle digitale selvbetjeningsløsninger Rapport for arealplansaker (Fellestjeneste PLAN). Videre I 2019 ble det benyttet 50,5 mill. kroner, hvorav utformes det en digital reguleringsplan, som gir 11,1 mill. kroner til fulldigital byggesaksprosess søkere enkelt svar på det som må avklares og leg- og 11,9 mill. kroner til Bygg21. Videre ble det ges til grunn for en byggesøknad (Drømmeplan). benyttet 2,2 mill. kroner til konsekvensutrednin- I tillegg er det igangsett piloter for å utarbeide full- ger og samfunnsøkonomiske analyser og 4,3 mill. verdige digitale bygningsinformasjonsmodeller kroner til tekniske utredninger og brukerunder- (BIM) av eksisterende bygg, såkalte digitale tvil- søkelser for kunnskapsbasert regelverksutvik- linger. ling og forenkling. Det ble også gitt 4,5 mill. kroner til utvikling av andre brukerorienterte digitale tjenester, 0,8 mill. kroner til utgivelse av byggean- Budsjettforslag visninger, 6,0 mill. kroner til standardisering Som følge av en fireårig satsing på ByggNett-strate- nasjonalt og internasjonalt, 0,8 mill. kroner til til- gien som avsluttes i 2020, foreslås bevilgningen synskampanjer og eksterne virkemidler i mar- redusert med 6 mill. kroner. Bevilgningen foreslås kedstilsynet, og 8,9 mill. kroner til informasjons- redusert med ytterligere 1 mill. kroner for å gi rom formidling og ekstern samhandling. for andre prioriteringer på departementets område. I forbindelse med behandlingen av Prop. 127 S Det foreslås en bevilgning på 43,8 mill. kroner i (2019–2020) om økonomiske tiltak i møte med 2021. virusutbruddet, vedtok Stortinget en tilleggsbe-

Kap. 3587 Direktoratet for byggkvalitet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Diverse inntekter 30 108 110 04 Gebyrer 40 939 41 000 39 000 Sum kap. 3587 40 969 41 108 39 110

Post 01 Diverse inntekter Post 04 Gebyrer Posten omfatter inntekter fra tvangsmulkt og Posten omfatter gebyrinntekter fra den sentrale overtredelsesgebyr som ilegges dersom det godkjenningsordningen for foretak med ansvars- omsettes eller brukes produkter til byggverk som rett. Gebyret er på 3 100 kroner per foretak. Ord- ikke er i samsvar med krav i plan- og bygningslov- ningen er selvfinansierende, jf. omtale under kap. givningen. Posten omfatter også inntekter fra 587, post 01. overtredelsesgebyr for misbruk av logo og inn- Det er stor usikkerhet i utviklingen av antall sending av uriktig informasjon i forbindelse med nye søknader om godkjenning fremover, blant sentral godkjenning. annet på grunn av Byggkvalitetutvalgets anbefa- Det foreslås en bevilgning på 110 000 kroner i ling om å avvikle ordningen. Det forventes derfor 2021. fortsatt en reduksjon i antall foretak i ordningen 2020–2021 Prop. 1 S 229 Kommunal- og moderniseringsdepartementet for sentral godkjenning til om lag 12 600 foretak. Det foreslås en bevilgning på 39 mill. kroner i På bakgrunn av dette foreslås det å redusere 2021. bevilgningen med 1,8 mill. kroner.

Kap. 2412 Husbanken

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Driftsutgifter 345 649 365 288 361 232 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 10 987 11 841 11 282 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 48 233 70 565 72 541 71 Tap på lån 29 707 12 000 11 000 72 Rentestøtte 3 812 3 000 2 100 90 Nye lån, overslagsbevilgning 17 102 265 14 810 000 18 050 000 Sum kap. 2412 17 540 653 15 272 694 18 508 155

Vedrørende 2020: Ved Stortingets vedtak av 31. mars 2020 ble post 90 økt med 1 374 mill. kroner til 16 184 mill. kroner, jf. Innst. 216 S (2019–2020). Ved Stortingets vedtak av 19. juni 2020 ble post 90 økt med 2 412 mill. kroner til 18 596 mill. kroner, jf. Prop. 117 S og Innst. 360 S (2019–2020).

Bevilgningene til Husbanken skal bidra til å nå mål For å dekke høye strømregninger for husstan- 1 Sikre, miljøvennlige og tilgjengelige boliger og der med lave inntekter vedtok Stortinget i april bygg og mål 3 Vanskeligstilte på boligmarkedet 2019 en ekstra utbetaling til alle bostøttemotta- skal kunne skaffe seg og beholde en egnet bolig. kere, jf. Prop 54 S (2018–2019) Endring i statsbud- Husbankens lånevirksomhet følger periodise- sjettet 2019 under Kommunal- og moderniserings- ringsprinsippet. Postene 71 Tap på lån, 72 Rente- departementet (ekstra utbetaling til mottakere av støtte og 90 Nye lån under kapittel 2412 er knyttet bostøtte som hjelp til å dekke høye strømutgifter) og til lånevirksomheten. Dette gjelder også inntekts- Innst. 229 S (2018–2019). For å finansiere de postene 01 Gebyrer m.m. og 90 Avdrag under administrative kostnadene som fulgte av den kapittel 5412 og post 90 Renter under kapittel ekstra utbetalingen, ble driftsbudsjettet til Hus- 5615. Husbankens låneramme for nye lån, det banken økt med 2 mill. kroner. samlede utlånsvolumet og renteendringer påvir- ker disse budsjettpostene. Budsjettforslag Som følge av endret regnskapsmessig praksis for Post 01 Driftsutgifter føring av pensjonspremie i Statens pensjonskasse, Posten dekker lønn, husleie og andre faste drifts- ble bevilgningen økt med 4,7 mill. kroner i 2020 utgifter for Husbankens hovedkontor i Drammen for å dekke en ekstra utgift i overgangsåret 2020 og regionkontorene i Hammerfest, Bodø, Trond- tilsvarende virksomhetens pensjonspremie for 6. heim, Bergen, Arendal og Oslo. termin. På bakgrunn av dette foreslås det en Husbanken gjennomfører et effektiviserings- reduksjon i bevilgningen på 4,7 mill. kroner i program i perioden 2019–2021. Målet er å frigjøre 2021. 50 mill. kroner, hvorav 30 mill. kroner omdispone- Inkludert avbyråkratiserings- og effektivise- res til forvaltning, drift og vedlikehold av nye digi- ringsreformen og prisjustering, foreslås det å tale tjenester og 20 mill. kroner er kostnadsreduk- redusere bevilgningen med 4,1 mill. kroner til sjon. For 2019 reduserte Husbanken driftsutgif- 361,2 mill. kroner i 2021. tene med om lag 12,5 mill. kroner og frigjorde over 16 mill. kroner til drift av digitale tjenester. 230 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Husbanken gjennomførte i 2019 et forprosjekt Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan sammen med kommunesektoren for å kartlegge overføres behov for videre prosjekter. Forprosjektet bekref- Bevilgningen på posten skal benyttes til forsk- tet behov for digitale løsninger på området og at ning, utvikling og kunnskapsformidling som støt- systemstøtte vil gi stor verdi både for innbyggere, ter opp om de boligsosiale målene. kommune og stat. Utvikling av nye løsninger vil I 2019 finansierte Husbanken 13 forsknings- starte mot slutten av 2020 og i 2021. og utviklingsoppdrag over posten. Forsknings- og Inkludert prisjustering, foreslås det en bevilg- utviklingsoppdragene bidro til å øke kunnskapen ning på 72,5 mill. kroner i 2020. om Husbankens virkemidler og målgrupper, samt styrke den bankfaglige kompetansen. FoU-oppdragene omfattet årsaker til nedgangen i bosteds- Post 71 Tap på lån løshet, hvordan å øke eierandelen for unge uføre, Posten omfatter statens tap på Husbankens utlån- målgrupper i kommunalt disponerte boliger, føl- svirksomhet. Husbanken forvaltet ved utgangen geevaluering av Husbankens kommuneprogram av 2019 en samlet låneportefølje på i overkant og områderettet innsats som virkemidler. Kunn- av 153 mrd. kroner hvorav 62,5 mrd. kroner i skapen om virkemidlene ble styrket gjennom opp- startlån. I 2019 var brutto tap 29,7 mill. kroner, drag knyttet til før-evaluering av et digitalt saksbe- hvorav 14,3 mill. kroner var gjeld på lån (hoved- handlingssystem for startlån (Startskudd) og stol) og 15,4 mill. kroner var gjeld på renter. merkostnaden knyttet til kvalitetskrav grunnlån. Tapene på lånegjeld fordelte seg med 5,9 mill. kro- Rapportene er tilgjengelige på Husbankens hjem- ner på startlån, 7,7 mill. kroner på grunnlån og mesider. 0,7 mill. kroner på andre låneordninger. Det rela- Bevilgningen foreslås redusert med 0,5 mill. tivt høye tapet i 2019 sammenlignet med tidligere kroner for å gi rom for andre prioriteringer på år, har sammenheng med tap på en stor lånesak. I departementets område. Det foreslås en bevilg- tillegg til tapene staten dekker, dekker kommu- ning på 11,3 mill. kroner i 2021. nene noe tap på startlån. I 2019 ble det belastet 15,3 mill. kroner av kommunenes tapsfond for startlån. I tillegg kan kommunene ha hatt tap som Post 45 Større utstyrsanskaffelser og ikke er belastet tapsfondet. vedlikehold, kan overføres Tilbakeførte restkrav var 3,4 mill. kroner. Sam- Posten benyttes til større utstyrsanskaffelser og let netto tap var 26,3 mill. kroner, mot 3,5 mill. kro- vedlikehold i Husbanken, blant annet på IKT- ner i 2019. Tapene på utlånsvirksomheten i Hus- området. banken er lave, og utgjorde 0,019 pst. av utestå- I 2019 ble det benyttet 48,2 mill. kroner. Hus- ende lån i 2019. I 2020 er brutto tap anslått til banken har i 2019 anskaffet en ny løsning for saks- 12 mill. kroner. behandling og forvaltning av lån og tilskudd, og Statens innkrevingssentral (SI) har overtatt utviklet og tilpasset sine løsninger til ny forskrift forvaltningen av mislighold av husbanklån. Fra om lån fra Husbanken. Samtidig har alle systemer 2019 tilbakefører SI restkrav fra husbanklån gjennomgått endringer som følge av kommune- direkte til statskassen, istedenfor at kravene bud- og fylkessammenslåingene. Videre har Husban- sjetteres og inntektsføres på Husbankens taps- ken forbedret løsningene for søknad- og saksbe- post. Restkrav fra startlån, der kommunene eller handling av startlån før dette ble obligatorisk i deres samarbeidspartnere forvalter lån til slutt- kommunene fra 1. januar 2020. Husbanken har brukerne, inntektsføres fra samme tid på kap. også utviklet en første versjon av boligsosial moni- 5312, post 11. Denne omleggingen innebærer at tor som vil gi kommunene datagrunnlag for å ta tapsposten bruttobudsjetteres, i tråd med hoved- bedre beslutninger ovenfor vanskeligstilte barne- prinsippene for statsbudsjettet. Det vil fortsatt familier, eldre og bostedsløse. redegjøres for netto tap i Husbankens årsrapport I 2020 ble bevilgningen økt med 30 mill. kro- og i budsjettproposisjonene. ner til å utvikle nye digitale løsninger for kommu- Det foreslås en bevilgning på 11 mill. kroner i nalt disponerte boliger. Bakgrunnen for bevilg- 2021. ningsøkningen var at det er få gode systemer for å søke, tildele og administrere kommunale utleieboliger. Konsekvensen er at det er vanskelig for inn- Post 72 Rentestøtte byggerne å søke om kommunal bolig, og at saks- Posten omfatter rentestøtte som følge av at eldre behandlingen ofte er langvarig og uoversiktlig. særvilkårslån har ett prosentpoeng lavere rente 2020–2021 Prop. 1 S 231 Kommunal- og moderniseringsdepartementet enn ordinære lån. Slike lån ble gitt frem til og med kroner i 2020, for å sikre flere tilgang til blant 1996. annet startlån. Bevilgningen til utbetaling av nye I 2019 ble det regnskapsført 3,8 mill. kroner på lån ble økt med 1 374 mill. kroner til 16 184 mill. posten. Restgjelden for særvilkårslånene var per kroner, jf. Innst. 216 S (2019–2020). I forbindelse 31. desember 2019 på om lag 340 mill. kroner, med revidert nasjonalbudsjett for 2020 ble bevilg- mot 450 mill. kroner året før. ningen økt med 2 412 mill. kroner som følge av Volumet av særvilkårslån blir redusert i takt blant annet høyere etterspørsel etter startlån enn med at lånene blir nedbetalt. På bakgrunn av dette lagt til grunn, jf. Prop. 117 S (2019–2020) Tilleggs- foreslås det å redusere bevilgningen med 0,9 mill. bevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for kroner til 2,1 mill. kroner i 2021. 2020 og Innst. 360 S (2019–2020). Ved utgangen av juli 2020 er det gitt tilsagn om lån for 15,2 mrd. kroner. Post 90 Nye lån, overslagsbevilgning Rapport for lån til boligkvalitet, lån til student- Husbanklån skal være et supplement til lån fra pri- boliger, lån til utleieboliger for vanskeligstilte og vate kredittinstitusjoner, og skal bidra til å nå startlån fremgår av omtalen under mål 1 Sikre, boligpolitiske mål som ellers ikke ville blitt nådd. miljøvennlige og tilgjengelige boliger og mål 3 Husbanken forvalter fem låneordninger: startlån, Vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne lån til utleieboliger til vanskeligstilte, lån til bolig- skaffe seg og beholde en egnet bolig. Barnehage- kvalitet, lån til studentboliger og lån til barneha- lån gis til private aktører for oppføring, kjøp og ger. utbedring av barnehager. I 2019 ble det gitt tilsagn Bevilgningen på posten dekker i tillegg til om lån for 406,3 mill. kroner til finansiering av utbetaling av nye lån, også beregnede, opptjente, 1 269 barnehageplasser. Til sammenlikning ble ikke betalte renter på lånene. Ved beregning av det i 2018 gitt tilsagn for 497 mill. kroner til 1 679 utbetaling av nye lån legges det til grunn at barnehageplasser. tilsagnene om lån i budsjettåret utbetales over fem år. Budsjettforslag Regjeringen foreslår å øke lånerammen til Hus- Rapport banken med 4 mrd. kroner, fra 16 mrd. kroner i I 2019 ble det regnskapsført 17,1 mrd. kroner på saldert budsjett i 2020 til 20 mrd. kroner i 2021, jf. posten, mot 15,7 mrd. kroner i 2018. Økningen forslag til romertallsvedtak. Økningen i låneram- skyldes i hovedsak at en større del av låneram- men skal gå til startlån, lån til utleieboliger og lån men går til startlån, og at startlån i all hovedsak til boligkvalitet. utbetales i tilsagnsåret. I 2020 er bevilgningen Gjennom startlån får de med langvarige finan- 18,6 mrd. kroner. sieringsproblemer mulighet til å eie egen bolig. I saldert budsjett for 2019 var lånerammen De siste årene har flere fått startlån, og regjerin- 16 mrd. kroner. I nysalderingen av budsjettet for gen vil med dette øke aktiviteten ytterligere. Selv 2019 ble Husbankens låneramme økt med 1 mrd. om eierlinjen står sterkt i Norge, skal det også kroner til 17 mrd. kroner til lån til studentboliger, være et godt alternativ å leie bolig. Gjennom lån til jf. Prop. 22 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjet- utleieboliger bygger og kjøper både private og tet 2019 under Kommunal- og moderniseringsde- kommuner flere egnede utleieboliger. Lån til partementet. Lån til studentboliger bidrar til et boligkvalitet bidrar til flere miljøvennlige boliger rimelig og forutsigbart boligtilbud for studenter. og boliger egnet for eldre og personer med funk- Rammen ble disponert i sin helhet, hvorav sjonsnedsettelser. På den måten stimuleres bygg- 10,7 mrd. kroner til startlån til kommunene, sektoren til å redusere miljøpåvirkningen og til å 1,3 mrd. kroner til lån til utleieboliger for vanske- bygge boliger tilpasset en aldrende befolkning. ligstilte, 2,7 mrd. kroner til lån til boligkvalitet, Lånet støtter derfor opp om viktige samfunnsmål 1,9 mrd. kroner til lån til studentboliger og som ikke løses i markedet alene. På grunn av bud- 0,4 mrd. kroner til barnehagelån. Ved utgangen av sjetteringssystemet, der tilsagn utbetales over 2019 hadde Husbanken utestående lån for flere år, innebærer forslaget om å øke låneram- 153,2 mrd. kroner. men en bevilgningsøkning på 280 mill. kroner i I forbindelse med behandlingen av Prop. 67 S 2021. Startlån og lån til utleieboliger for vanskelig- (2019–2020) om økonomiske tiltak i møte med stilte vil bli prioritert også i 2021. virusutbruddet, vedtok Stortinget å øke Husban- Som følge av anslagsendringer øker bevilg- kens låneramme med 5 mrd. kroner, til 21 mrd. ningsbehovet med 2 960 mill. kroner i 2021. Dette 232 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet skyldes i hovedsak anslag om høyere utbetaling Regjeringen foreslår å avvikle lån til private av nye startlån, som utbetales raskere enn øvrige barnehager fra 2021. Bakgrunnen for dette er at lån, og den midlertidige økningen av lånerammen det private kredittmarkedet fungerer godt, og at i 2020. aktørene har mulighet til å ta opp lån i markedet Samlet foreslås det å øke bevilgningen med til ordinære vilkår. I den forbindelse vises det også 3 240 mill. kroner til 18 050 mill. kroner i 2021. til at lån fra Husbanken skal supplere, ikke kon- kurrere med, private banker.

Kap. 5312 Husbanken

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Gebyrer m.m. 10 782 10 743 10 146 11 Diverse inntekter 110 575 61 920 76 368 90 Avdrag 13 309 205 12 710 000 12 740 000 Sum kap. 5312 13 430 562 12 782 663 12 826 514

Vedrørende 2020: Ved Stortingets vedtak av 31. mars 2020 ble post 90 økt med 9 mill. kroner til 12 719 mill. kroner, jf. Innst. 216 S (2019–2020). Ved Stortingets vedtak av 19. juni 2020 ble post 90 redusert med 86 mill. kroner til 12 633 mill. kroner, jf. Prop. 117 S og Innst. 360 S (2019–2020).

I 2019 ble det inntektsført 110,6 mill. kroner på Post 01 Gebyrer m.m. posten, hvorav 59,5 mill. kroner var tilbakebetalt På posten føres inntekter fra etableringsgebyr, ter- bostøtte og 51,1 mill. kroner tilbakebetalte tilskudd. mingebyr, varslingsgebyr og tilkjente saksom- Saldert budsjett for 2020 er 61,9 mill. kroner. kostninger i misligholdsaker med flere. Kundene Fra 2017 har søkernes inntekt i den måneden kan velge mellom to, fire eller tolv terminer i året, det søkes bostøtte for, ligget til grunn for bereg- og mellom papirbaserte og elektroniske søknader ning av bostøtte. Dette har ført til færre krav om og varsler om terminforfall. tilbakebetaling av bostøtte fra 2017, og volumet av I 2019 var gebyrinntektene 10,8 mill. kroner, nye tilbakekrav for ett enkelt år ventes å ligge på hvorav inntekter fra etableringsgebyr 0,6 mill. et lavere nivå enn tidligere. Kontrollen mot Låne- kroner, fra forvaltningsgebyr 8,9 mill. kroner, fra kassens register, som ble gjennomført for første varslingsgebyr 1,3 mill. kroner og fra andre gebyr gang i 2019, bidrar isolert sett til noe økt tilbake- vedrørende låneforvaltningen 36 000 kroner. betaling i 2020 og senere. Nivået på øvrige tilbake- Gebyrinntektene økte noe fra 2018 til 2019 på betalte tilskudd har også vist en økende tendens grunn av økte gebyrsatser i 2019. Samtidig redu- de senere år. Samlet sett legges det til grunn at til- seres gebyrinntektene gradvis over tid, hovedsa- bakebetaling blir noe høyere enn lagt til grunn i kelig som følge av at Husbanken forvalter færre, saldert budsjett for 2020. men større lån. Ved utgangen av 2019 forvaltet Det foreslås å øke bevilgningen med 14,5 mill. Husbanken om lag 40 600 lån, mot 43 200 på kroner til 76,4 mill. kroner i 2021. samme tidspunkt året før. Det foreslås en bevilgning på 10,1 mill. kroner i 2020. Post 90 Avdrag Posten omfatter ordinære og ekstraordinære avdrag og andre innbetalinger, tilbakebetaling av Post 11 Diverse inntekter opptjente, ikke betalte renter og tap. På posten blir det inntektsført diverse inntekter, I 2019 ble det inntektsført om lag 13,3 mrd. kro- som blant annet tilbakebetaling av urettmessig ner på posten, hvorav om lag 6,4 mrd. kroner var utbetalt bostøtte, tilskudd og tilbakeførte restkrav ordinære innbetalinger, 6,4 mrd. kroner ekstraordi- fra startlån. nære innbetalinger og 0,5 mrd. kroner tilbakebetaling av opptjente, ikke betalte renter og tap. 2020–2021 Prop. 1 S 233 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Som følge av vekst i utlånsporteføljen, økes rente til en reduksjon av tilbakebetaling av perio- anslaget for ordinære innbetalinger med om disert rentegjeld på om lag 149 mill. kroner. lag 180 mill. kroner. Samtidig bidrar en lavere Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 30 mill. kroner til 12 740 mill. kroner i 2021.

Kap. 5615 Husbanken

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 80 Renter 3 035 364 3 386 000 1 820 000 Sum kap. 5615 3 035 364 3 386 000 1 820 000

Vedrørende 2020: Ved Stortingets vedtak av 31. mars 2020 ble post 80 økt med 14 mill. kroner til 3 400 mill. kroner, jf. Innst. 216 S (2019–2020). Ved Stortingets vedtak av 19. juni 2020 ble post 80 redusert med 543 mill. kroner til 2 857 mill. kroner, jf. Prop. 117 S og Innst. 360 S (2019–2020).

porteføljen var 1,98 pst. i 2019, mot 1,92 pst. i Post 80 Renter 2018. Ved utgangen av 2019 var restgjelden for lån Posten omfatter betalte renter på lån, opptjente med fastrenteavtaler 55,5 mrd. kroner, og ikke betalte renter og rentestøtte, jf. kap. 2412 utgjorde 36 pst. av de samlede utlån. I 2019 ble det Husbanken, post 72 Rentestøtte. ført 3 035 mill. kroner på posten. Husbanken tilbyr lån med flytende og faste Som følge av lavere renteforutsetninger, fore- renter. Fast rente tilbys med 3, 5, 10 eller 20 års slås det å redusere bevilgningen med 1 566 mill. bindingstid. Gjennomsnittlig utlånsrente for låne- kroner til 1 820 mill. kroner i 2021. 234 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Programkategori 13.90 Planlegging, byutvikling og geodata

Utgifter under programkategori 13.90 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 20/21 590 Planlegging og byutvikling 118 874 111 454 92 265 -17,2 595 Statens kartverk 1 316 658 1 214 843 1 199 107 -1,3 Sum kategori 13.90 1 435 532 1 326 297 1 291 372 -2,6

Inntekter under programkategori 13.90 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 20/21 3595 Statens kartverk 892 886 809 531 820 596 1,4 Sum kategori 13.90 892 886 809 531 820 596 1,4

og arealplanleggingen i Norge. Plandelen av loven Ansvarsområder skal bidra til å samordne statlige, regionale og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har kommunale oppgaver og interesser innenfor sam- ansvaret for at landet har en helhetlig, fremtidsret- funns- og arealplanlegging, og gi grunnlag for tet og samordnet arealpolitikk. Ansvaret omfatter vedtak om bruk og vern av arealer og ressurser. både forvaltnings- og utviklingsoppgaver. Depar- For omtale av lovens bygningsdel vises det til pro- tementet skal legge til rette for gode og effektive gramkategori 13.80. planprosesser, og for bedre samspill mellom for- Kommunene har et hovedansvar for å finne valtningsnivåer på tvers av administrative grenser helhetlige og gode løsninger i samfunns- og areal- og ulike sektorer. Utvikling og formidling av planleggingen, slik at lokale forhold ivaretas i nasjonale mål og interesser i planleggingen er et samspill med nasjonale og viktige regionale departementsansvar. interesser. Departementet samarbeider med fyl- Departementet har ansvaret for statens kart- keskommunene, de største byene og byregionene politikk. Ansvaret omfatter både kart, lovgivning om en bærekraftig by- og stedsutvikling, som i og forvaltning på fagområdene geografiske data hovedsak er et lokalt og regionalt ansvar. For (geodata) og eiendomsinformasjon (matrikkel og omtale av øvrig distrikts- og regionalpolitikk vises tinglysing). det til programkategori 13.50. Departementet forvalter og utvikler lover og Departementet behandler og avgjør kommu- forskrifter om planlegging og konsekvensutred- nale plansaker med innsigelser som ikke er blitt ning. Veiledning om planlegging etter plan- og løst lokalt, og regionale planer der det har kom- bygningsloven, kart- og planforskriften og for- met innvendinger. Når viktige statlige, regionale skrift om konsekvensutredning er et viktig eller andre samfunnsmessige hensyn tilsier det, ansvarsområde. Plan- og bygningsloven med tilhø- kan staten ved departementet utarbeide regule- rende forskrifter legger rammene for samfunns- ringsplan eller arealdel til kommuneplanen. 2020–2021 Prop. 1 S 235 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Departementet er etatsstyrer for Statens få et godt kunnskapsgrunnlag, bedre planløsnin- kartverk. Kartverket er koordinator for nasjonale ger og legitim planlegging. geodata, og organiserer kartleggingen av Norges Tettsteder og integrerte arbeidsmarkeder vil land- og sjøarealer. Kartverket skal tilrettelegge mange steder overskride kommunegrenser. God for bruk av dette kunnskapsgrunnlaget, blant tettstedsutvikling krever at kommunene i regio- annet ved å sørge for at det offentlige kartgrunnla- nen samarbeider. Det kan blant annet være van- get er standardisert og tilgjengelig for alle. Deling skelig å få til gode, felles løsninger på areal- og av data i samsvar med geodataloven skjer i samar- transportområdet. Planleggingen vil derfor kreve beid med sektormyndigheter. Etaten har også et mer regionalt perspektiv. Et regionalt perspek- ansvaret for tinglysing av fast eiendom og borett, tiv er viktig i de større byområdene, men også i og for å forvalte matrikkelen i samarbeid med andre deler av landet der det kan være behov for kommunene. bedre samspill mellom regionsentre og områdene rundt. Utviklingstrekk og utfordringer Bedre og mer effektiv planlegging Et bærekraftig samfunn Planprosessene skal gi helhetlig og langsiktig Samfunnsutviklingen og arealbruken må bli mer avklaring av kommunenes utfordringer og priori- bærekraftig samtidig som verdiskapingen skal teringer, avveie motstridende interesser og sørge øke. Det arbeides med bærekraftsmålene i kom- for at folk blir hørt og at vedtaket har legitimitet. muner og fylkeskommuner. Bærekraftige byer og Samtidig skal planprosessene være effektive og lokalsamfunn med levende sentrumsområder gir ikke ta for lang tid. gode vilkår for mennesker, næringsvirksomhet og Tilstrekkelig kompetanse og kapasitet i areal- miljø. Se nærmere omtale av bærekraftsmålene i og samfunnsplanleggingen er grunnleggende for del III. at kommunene skal kunne gjennomføre planopp- Fremskrivninger viser at Norge vil få et mil- gavene med god kvalitet og løse oppdraget som dere klima med mer nedbør og hyppigere fore- tjenesteprodusent og samfunnsutvikler. Mange komster av ekstreme værhendelser. Tilpasning til kommuner mangler kompetanse og kapasitet, klimaendringene innebærer forskjellige tilnær- særlig de mindre kommunene. Det utdannes ikke minger i ulike geografiske områder. Samfunnssik- nok planleggere til å dekke kommunenes kerhet og klimatilpasning må være et gjennomgå- behov14. ende tema fra plansak til utbygging. Kommuner og fylker må ha tilgang til oppda- Naturmangfold er menneskehetens livsgrunn- terte arealdata og statistikk som grunnlag for lag på planeten. Mange inngrep som hver for seg beslutninger. Det gjelder for eksempel langsiktig virker små, kan samlet sett påvirke arter, bestan- arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksom- der og økosystemer negativt. I Norge er f.eks. het og hva som vil være kommunens planbehov. bare 3,4 pst. av landarealet dyrket mark, det er Tilgang til data og statistikk er viktig slik at boli- derfor en knapp ressurs. ger, infrastruktur og næringsområder kan bygges Handelsmønsteret endrer seg. Det kan ha ut på en god, effektiv og bærekraftig måte. negative konsekvenser for klimagassutslipp, sys- Byomforming i form av fortetting og transfor- selsetting mv. Et mangfold av handelstilbud i sen- masjon av områder innenfor eksisterende bygge- trum har også betydning for å skape et levende og områder i byer og tettsteder kan være krevende. attraktivt bymiljø. Virusutbruddet har ytterligere Kommunene møter ofte en kompleks grunneier- forverret situasjonen for næringslivet i flere sen- struktur som fordrer en mer helhetlig planlegging trumsområder. Mange bedrifter, butikker og ser- og store infrastrukturinvesteringer. vicetilbud har gått konkurs eller står i fare for å Det er behov for å utnytte mulighetene digitali- gjøre det. For andre har reduksjon i grensehandel seringen gir for bedre og mer effektiv planleg- og endret handlemønster ført til vekst. ging, og for mer medvirkning i planleggingen. Det Forutsetningene og behovet for næringsmes- er utfordrende å sikre god medvirkning. Med- sig utvikling og omstilling varierer fra region til virkning fra innbyggerne er en forutsetning for å region. Fjell, utmark og sjøområder er viktige ressurser for bærekraftig lokal næringsutvikling, for eksempel innen havbruk, mineralutvinning, land- 14 Grønning, M. & Aarsæther, N.m.fl. (2019) Hvordan øke bruk og turisme. Det kan være en utfordring at utdanningskapasiteten i offentlig planlegging? Rapport fra komite nedsatt av KS og FUS, i samarbeid med Kommunal- forvaltningen av ressursene er fragmentert, og at og moderniseringsdepartementet. Oslo: KS. kunnskap og tillatelser må hentes fra mange ulike 236 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet hold. Forskjellige sektorer kan ha ulike og mot- Matrikkelen er et av Norges tre basisregistre stridende krav. Strandsonen, utmarka og fjellom- sammen med Folkeregisteret og Foretaksregiste- rådene rommer store verdier for naturmangfold, ret. Matrikkelen er det offisielle registeret over kulturmiljø, landskap og friluftsliv. Planlegging fast eiendom med geografiske opplysninger om etter plan- og bygningsloven gir grunnlag for sam- den enkelte eiendomsenheten, inkludert adressen ordning og avveiing mellom ulike interesser. og tilhørende bygninger. Matrikkelen har infor- I flere bykommuner er mange og sammen- masjon som gjenbrukes i mange offentlige og pri- satte levekårsutfordringer konsentrert i enkelte vate fagsystemer. Det er utfordringer knyttet til bydeler. Det kan få negative konsekvenser for teknisk plattform, varierende kvalitet og man- barns oppvekstvilkår, den enkelte innbygger og glende fullstendighet, spesielt i bygningsdelen av for samfunnet. registeret. På sjøområdet har navigasjon tradisjonelt vært hovedbruksområdet for sjømåling og den geo- Kart og eiendomsinformasjon grafiske infrastrukturen. Dette utfordres av nye Norge har arbeidet lenge med digitalisering av bruksmåter. Økt aktivitet i marine og maritime offentlige tjenester og oppnådd gode resultater. næringer har endret brukernes behov for data. Informasjon forventes å være digital og lett til- Det stiller andre krav til sjødata som kunnskaps- gjengelig. Det gjelder også data som brukes i grunnlag, og mulighet for kobling av ulike tema- planleggingen. Norge er langt fremme når det data for bedre ressursforvaltning og næringsut- gjelder elektronisk tinglysing og distribusjon av vikling i kyst- og havområdene. Mye av kysten er geodata.15 Tilgang til og kvaliteten på kart og geo- ennå ikke godt nok kartlagt, og kun 37 pst. er målt data har blitt bedre, og dataene er mer oppdaterte. med moderne metoder. Det er utfordrende å få Kartverket opplever stadig større etterspørsel utført effektive dybdemålinger i grunne sjøområ- etter sine data og tjenester, både fra eksisterende der med dagens båter og måleutstyr. Samtidig og nye brukere. Det er behov for bedre selvbetje- foregår det en rivende teknologiutvikling på områ- ningsløsninger for offentlige data som planregis- det, med nye metoder og plattformer for å samle tre og matrikkelen, og for mer automatisert plan- inn data, som kan bidra til økt kartlegging og og byggesaksbehandling. Et flertall av kommu- utnyttelse av dataene. Dette kan også gi økt bruk nene har opprettet digitale planregistre, men av navigasjonssystemer, hvor det er viktig at bru- mange steder mangler det et fullstendig innhold kerne kjenner til kvaliteten på data og riktig bruk og oppdaterte data. For å holde oversikt over av dem. utviklingen i kommunen, eller kunne tilby digital Aktiviteten i eiendomsmarkedet har vært høy medvirkning i planleggingen, er kommunene i lenge. Det har gitt økning i eiendomsoverdragel- praksis avhengige av at alle arealplaner er digitali- ser og dermed flere tinglysinger. Første versjon sert på en måte som gjør at de kan leses og bear- av elektronisk tinglysing ble satt i drift i Kartver- beides av datamaskiner. ket i 2017. Det har vært en økning i antall elektroniske tinglysinger, men det har vært utfordrende å få brukerne til å ta i bruk den nye løsningen så 15 EUs eGovernment Benchmark 2018 raskt som ønsket.

Mål og rapportering, strategier og tiltak Tabell 6.24 Mål for programkategori 13.90 Planlegging, byutvikling og geodata

1. Planlegging skal fremme bærekraftig samfunnsutvikling og arealbruk 2. Byer, byregioner og tettsteder skal være attraktive og bærekraftige 3. Effektiv tilgang til oppdatert kart- og eiendomsinformasjon skal gi grunnlag for verdiskapning og utvikling 2020–2021 Prop. 1 S 237 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

skapskilde i planleggingen. Arealprofilene publi- Mål 1 Planlegging skal fremme bærekraftig seres på Statistisk sentralbyrås nettsider. samfunnsutvikling og arealbruk Departementet støtter forskning for å fremme Regjeringen vil fremme en bærekraftig og frem- kunnskap om areal- og samfunnsplanlegging. I tidsrettet samfunnsutvikling og arealforvaltning i 2019 og 2020 er det lyst ut til sammen 52 mill. kro- hele landet. Det er et mål å oppnå forenkling, ner til kompetanse- og samarbeidsprosjekter bedre arealplaner og mer effektive planprosesser. innen planforskning under Forskningsrådets pro- Det skal legges vekt på lokalt selvstyre i gram DEMOS, jf. omtale under kap. 500, post 50. samfunnsplanleggingen. Fire hovedtema i utlysningen ga føringer for inn- retningen på denne forskningen. Ett av disse var «FNs bærekraftsmål – planleggingens rolle i å Rapport, strategier og tiltak bidra til oppfølging av relevante mål.» Blant de tre Kommunal- og moderniseringsdepartementet første prosjektene Forskningsrådet har valgt ut, arbeider kontinuerlig med lovendringer som skal har ett fokus på å utvikle et rammeverk for hvor- forbedre og effektivisere planlegging etter plan- dan bærekraftsmålene kan implementeres i lokal og bygningsloven. Bedre regler for samordning og regional planlegging. Det ledes av Nordlands- mellom plan- og bygningsloven og ulike sektorlo- forskning, Bodø. ver er et annet viktig arbeid. Det skal sikre mer Planlegging.no er departementets hovedkanal effektiv og langsiktig areal- og samfunnsplanleg- for informasjon og veiledning om planlegging. Det ging, bidra til å unngå unødig dobbeltbehandling er lagt opp et løp over flere år for å gi bedre og etter ulike lovverk og styrke kommunens rolle mer digital informasjon og veiledning via disse som planmyndighet. Departementet har de nettsidene. I 2020 er det publisert oppdatert vei- senere årene fulgt opp forslag i stortingsmeldin- ledning om blant annet spredt utbygging i land- ger, strategier og lovutredninger som berører bruks-, natur-, frilufts- og reindriftsområder, plan- plan- og bygningslovområdet. Det gjelder blant legging i sjø, konsekvensutredninger for planer annet Strategi for mineralnæringen (2013), NOU etter plan- og bygningsloven og ivaretakelse av 2014: 6 Revisjon av eierseksjonsloven, NOU 2016: 4 barn og unges interesser i planlegging. Ny kommunelov, NOU 2018: 11 Ny fjellov, NOU Departementet har satt i gang et arbeid med 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder og Meld. St. sikte på å forenkle prosessene og regelverket for 18 (2016–2017) Berekraftige byar og sterke distrikt. gjennomføring av fortetting og transformasjon i Departementet arbeider bredt med å bidra til byer og tettsteder. I praksis handler dette om kre- styrking av plan- og arkitekturkompetansen i kom- vende prosesser for områdetransformasjon innen- munene, blant annet gjennom tilskuddsordningen for eksisterende byggeområder og byomforming. til lokal kompetanse over kap. 590 post 81. Det gis Det er blant annet nødvendig å se nærmere på også tilskudd til BYLIVsenteret, som bistår kom- kommunenes bruk av veiledende plan for det muner med stedsutvikling. offentlige rom (VPOR), grunneiersamarbeid og Bedre veiledning fra nasjonalt og regionalt nivå bruken av særskilte gjennomføringsvirkemidler kan bidra til mer effektiv planlegging. Over kap. som fordeling av planskapte verdier og tradisjo- 500, post 21 støtter departementet opp under fyl- nelt jordskifte. kesvise opplæringstiltak rettet mot kommunene. Kommunal- og moderniseringsdepartementet For å øke utdanningskapasiteten i offentlig har i 2020 sendt på høring forslag til endringer i planlegging pågår det et samarbeid med utdan- dispensasjonsbestemmelsen i plan- og bygnings- ningsinstitusjonene og KS. I forbindelse med revi- loven. Bakgrunnen er ønske om og behov for å dert nasjonalbudsjett for 2020 ble det tildelt mid- forenkle dispensasjonsbestemmelsen, og samti- ler til om lag 70 nye studieplasser knyttet til dig styrke lokaldemokratiet og redusere statlig og offentlig planlegging fra høstens opptak 2020, jf. regional detaljstyring. Den foreslåtte endringen Prop. 117 S (2019–2020) og Innst. 360 S (2019– vil tydeliggjøre at det ikke kan dispenseres hvis 2020). Samarbeidet med Sekretariatet for etter- og hensynet til nasjonale og regionale interesser blir videreutdanning i samfunnsplanlegging (SEVS) vesentlig tilsidesatt. videreføres i 2020 og 2021, med fokus på anbefa- Departementet arbeider med å følge opp inn- linger i strategien for styrket planutdanning. spill etter høringen av ny forskrift til plan- og byg- Departementet fortsetter arbeidet med å tilret- ningsloven om innmåling, dokumentasjon og utle- telegge og veilede om relevant statistikk og geo- vering av geografisk informasjon om ledninger og data for arealbruk i form av såkalte arealprofiler annen infrastruktur i grunnen, sjø og vassdrag. Det for kommunene. Dette vil være en praktisk kunn- tas sikte på at regelendringene vil tre i kraft i 2021. 238 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Planpolitiske føringer fra staten er et viktig ner har høy prioritet i Kommunal- og modernise- grunnlag for den regionale og lokale planleggin- ringsdepartementet. Siden 2013 har departemen- gen. Oppfølgingen av statlige planretningslinjer tet behandlet 174 innsigelsessaker. Kommunen for samordnet bolig-, areal- og transportplanleg- har fått medhold i 53 pst. av sakene og delvis med- ging skal bidra til helhet i planleggingen. Lokalise- hold i 28 pst. av sakene. ring av statlige virksomheter er en viktig del av Regjeringen har arbeidet med å tydeliggjøre oppfølgingen. God tilgjengelighet med kollektiv- terskelen for innsigelser. Departementet samord- transport, sykkel og gange gjelder for alle beslut- ner styringssignaler på planområdet fra sentrale ninger om lokalisering av bygg som staten eier myndigheter, for eksempel til fylkesmannen. For- eller leier. Kommunal- og moderniseringsdeparte- søksordningen med fylkesmennenes samordning mentet utvikler et eget dataverktøy som viser av statlige innsigelser til kommunale planer er nå lokalisering, antall ansatte og effekten på ulike for- innført permanent, og gjelder alle embeter fra mer for transport. Lokalisering er også et sentralt 2019. Dette bidrar til bedre og mer effektive plan- tema i byvekstavtalene. Kommunale og regionale prosesser. Andelen reguleringsplaner møtt med planstrategier skal vedtas i løpet av 2020, og vil innsigelse har gått ned fra 35 pst. i 2013 til 27 pst. i vise hvordan Nasjonale forventninger til kommu- 2019. For kommuneplaner var andelen 60 pst. i nal og regional planlegging 2019–2023 blir fulgt 2013 og 67 pst. i 2019. Dette tyder på at arealavkla- opp i kommuner og fylkeskommuner. ringer skjer på kommuneplannivå, og at regule- I perioden 2015–2019 har departementet gjen- ringsplaner i stor grad er i tråd med overordnede nomført en satsing for digitalisering av planpro- planer. Departementet vil videreføre arbeidet med sessene. Det er blant annet arbeidet med bedre til- bedre innsigelsespraksis i tråd med anbefalingene rettelagte digitale planregistre, kvalitetsforbe- i Dokument 3:7 (2018–2019) Riksrevisjonens dring av kunnskapsgrunnlaget, utvikling av digital undersøkelse om behandling av innsigelser i plansa- plandialog- og medvirkningsverktøy. På bakgrunn ker. I 2020 har departementet gjennomført en av gjennomførte reguleringsplanpiloter er det kartlegging av fylkesmennenes arbeid med sam- utviklet en ny datamodell for fremstilling av rom- ordning av statlige innsigelser. Rapporten vil lige (3D) plankart med tilhørende digitale bestem- danne grunnlag for videre arbeid med ordningen. melser. Nabovarsel av planforslag og innsendings- For å bidra til effektiv gjennomføring av pro- løsning for private planforslag via Altinn er andre sjekter av nasjonal betydning, som større samferd- eksempler på tiltak for å øke digitaliseringsgra- selsprosjekter, har bruk av statlig plan økt. Kon- den. Departementet vil i 2020–2021 arbeide for fliktnivået i disse sakene kan være høyt, og man bedre digital samhandling mellom plansak og skal ha de samme medvirkningsprosessene som byggesak. for ordinære kommunale planer. Selv ved bruk av Departementet vil videreføre arbeidet for statlig plan vil planleggingen derfor kunne ta tid. bedre og mer samordnet planlegging av sjøområ- Regjeringen legger stor vekt på lokaldemokra- dene og strandsonen i veiledning og regelverk. tiet i plan- og byggesaker, samtidig som nasjonale Rundskriv om planlegging i sjø ble utgitt i 2019, og regionale hensyn skal ivaretas. Det forutsettes og forslag til reviderte statlige planretningslinjer at statlige organer deltar aktivt og forpliktende i for differensiert forvaltning av strandsonen langs regionale planprosesser, og at de deltar som sjøen ble sendt på høring i 2020. Disse vil erstatte aktive partnere ved oppfølgingen av planene. retningslinjene fra 2011. Departementet vil vur- Byvekstavtaler bidrar til regional samordning, se dere behovet for statlige planretningslinjer for egen omtale under mål 2. Fylkesmannen og fyl- kystnære sjøområder. keskommunen har særlig ansvar for å følge opp Departementet vil også videreføre arbeidet for kommunene, slik at planprosessene oppfyller bedre planlegging i fjell og utmark, blant annet lovens krav til medvirkning og samråd. gjennom en revidert veileder om planlegging av En aktiv jordvernpolitikk har gjort at omdispo- fritidsbebyggelse. Nasjonale forventninger til neringen av dyrket jord har gått ned. KOSTRA-tal- regional og kommunal planlegging sier blant lene (Kommune-Stat-Rapportering) viser at 3 617 annet at det bør fastsettes langsiktige utbyggings- dekar dyrket jord ble vedtatt omdisponert til grenser i fjellområdene. Departementet vil følge andre formål enn landbruk i 2019. Det er godt opp dette blant annet ved å vurdere behovet for under Stortingets jordvernmål om omdisponering statlige planretningslinjer for fjellområder med av maksimalt 4 000 dekar dyrket jord, som var for- stort utbyggingspress. utsatt oppnådd innen 2020. Kommunene har fulgt Rask og effektiv behandling av statlige planer, opp jordvernmålet på en effektiv måte i sin areal- innsigelsessaker og innvendinger til regionale pla- planlegging. 2020–2021 Prop. 1 S 239 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

ner. Avtalene skal medføre forpliktende samar- Mål 2 Byer, byregioner og tettsteder skal være attrak- beid om utvikling av kollektivknutepunkter, samti- tive og bærekraftige dig som by- og bokvaliteten ivaretas. Det er viktig Regjeringen vil bidra til å utvikle attraktive og at staten følger opp sin lokaliseringspolitikk aktivt inkluderende byregioner, byer og tettsteder med og tydelig i storbyområdene hvor det inngås levende sentrum som fremmer livskvalitet og ver- byvekstavtaler. diskaping. Det er behov for å sikre god byutvik- Regjeringen har et høyt ambisjonsnivå for stat- ling, spesielt ved kollektivknutepunkt, og gode lig lokaliseringspolitikk. Statlige arbeidsplasser kollektivløsninger i og rundt byene. Store og små skal ha god tilgjengelighet med kollektivtrans- byer må utvikles med kvaliteter i byrom og uteare- port, sykkel og gange og ikke minst en kostnads- aler som fremmer attraktive bymiljø og folke- effektiv bygge- og eiendomsforvaltning. Flere av helse. Samtidig skal det sikres et rikt og variert hensynene og føringene som skal legges til grunn handels- og tjenestetilbud og grunnlag for flere ved lokalisering av statlige virksomheter, er angitt arbeidsplasser og konkurransekraft. i forskrifter og retningslinjer som Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for å følge opp, jf. også programkategori 13.50 og 13.30. Rapport, strategier og tiltak Det skal være en regional fordeling av statlige Kommunal- og moderniseringsdepartementet har arbeidsplasser. koordineringsansvaret i Norge for oppfølging av Det skal legges til rette for god utforming av bærekraftsmål 11: Gjøre byer og lokalsamfunn bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode opp- inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bære- vekst- og levekår i alle deler av landet. Gode bo- kraftige. FNs Ny urban agenda er en oppfølging av og nærområder er viktig for trivsel, sosialt liv og bærekraftsmålene og inneholder en visjon, stra- fysisk aktivitet. Et levende sentrum, med et godt tegi og en handlingsplan for gjennomføring. omdømme, gode byrom og forbindelser og et Departementet rapporterer til FN på oppfølging mangfold av tilbud og funksjoner, er viktig for inn- av bærekraftsmål 11 og Ny urban agenda hvert år. byggere, besøkende og næringsliv. Kommunenes Bærekraftsmål 11 er nærmere omtalt i del III og fylkeskommunenes ansvar for dette er vektlagt Omtale av særlege tema, der det rapporteres på blant annet i Statlige planretningslinjer for sam- status på delmålene som departementet har ordnet bolig-, areal- og transportplanlegging og i ansvar for å følge opp. gjeldende Nasjonale forventninger til regional og Departementet deltar i og koordinerer norsk kommunal planlegging (2019–2023). Departe- engasjement i EUs arbeid med en urban agenda. mentet bistår blant annet med veiledning og Fire norske byer deltar i dag i brede, tematiske eksempelsamlinger, utarbeidelse av statistikk og partnerskap. Disse vil bli avsluttet i 2020, men kunnskapsgrunnlag og utvikling av metodikk for flere byer vil kunne bli involvert når det etableres offentlig-privat samarbeid om sentrumsutvikling. nye partnerskap. Departementet deltar også i et Mange kommuner mangler tilstrekkelig kompe- forsknings- og innovasjonssamarbeid som svarer tanse, kapasitet og verktøy for å lykkes med sen- på de store samfunnsutfordringene som byer i trumsutviklingen. Europa står overfor, og som i stor grad følger opp Departementet vil undersøke kommuner og bærekraftsmål 11 og EUs urbane agenda; jf. fylkeskommuners erfaringer med å sikre god omtale av forskning under kategori 13.00. Depar- arkitektur gjennom planlegging, og om det er tementet følger opp FN-organisasjonene som har behov for nye virkemidler og oppdatert eller ny ansvar for oppfølging av bærekraftsmål 11 Bære- veiledning fra staten på feltet. Virusutbruddet har kraftige byer og lokalsamfunn. fremhevet den betydningen nærområdene har for Regjeringen fastsatte i juni 2020 et videreutvi- å kunne møtes, oppholde seg, leke og bevege seg klet nullvekstmål. I byområdene skal klimagassut- i trygge omgivelser. slipp, kø, luftforurensning og støy reduseres gjen- Attraktiv by – Statens pris for bærekraftig by- nom effektiv arealbruk, og ved at veksten i per- og stedsutvikling – ble i 2019 gitt til Bergen kom- sontransporten tas med kollektivtransport, syk- mune for modige og nytenkende grep for å skape ling og gange. Byvekstavtalene er et virkemiddel en attraktiv by. Bergen har arbeidet for å stoppe for å nå dette målet. Byvekstavtalene skal også byspredning, fortette rundt det historiske sen- bidra til mer effektiv arealbruk og mer attraktive trum og langs bybanen for at flere skal bo, arbeide by- og tettstedssentre. Arealdelen av avtalene skal og leve i gangavstand til det meste. Kommunen sikre en effektiv og forutsigbar oppfølging av regi- har skapt nye forbindelser, nye byrom og sosiale onale og interkommunale areal- og transportpla- tiltak for å skape en god by for alle. Dette sammen 240 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet med Bergens innsats for å bedre folkehelse og flere blir økonomisk selvstendige og aktivt delta- levekår, og å øke bo og leveattraktiviteten i de sen- kende i lokalsamfunn og storsamfunn. Område- trumsnære bydelene Møllendal, Solheimsviken satsingene skal også bidra til mer attraktive og og Indre Laksevåg, viser hvordan man kan styre grønne nærmiljøer, som legger til rette for fysisk byutviklingen på en bærekraftig måte. aktivitet, naturopplevelse og sosialt samvær. Sat- singene skal bidra til å utvikle nye arbeidsformer og metoder for oppgaveløsning. Dette gir viktig Områdesatsing erfaringsoverføring mellom sektorene og forvalt- Kommunene har hovedansvaret for å bidra til at ningsnivåene. alle innbyggerne har gode levekår i alle deler av For et område der det er avklart at det er byen, og til å utvikle bærekraftige lokalsamfunn. behov for en ekstraordinær statlig innsats, kan det Stat og kommuner samarbeider om en særskilt inngås en langsiktig intensjonsavtale mellom stat innsats i enkelte områder i storbyene der det er en og kommune. Den redegjør for hvilke utfordrin- stor konsentrasjon av sammensatte levekårsutfor- ger området har, og hvordan stat og kommune dringer. Disse områdene preges ofte av trang- skal bidra. Partene avklarer i en programbeskri- boddhet, høy arbeidsledighet, lave inntekter, rus- velse langsiktige mål og strategier, organisering, og helseproblemer og utrygghet. Utfordringene plan for evaluering og hvilke roller departemen- er svært sammensatte og komplekse, og krever tene, direktoratene og kommunen skal ha. samordnet og samtidig innsats fra mange instan- I 2021 foreslås det totalt om lag 208 mill. kro- ser og aktører, både statlige, kommunale, private ner til områdesatsinger i Oslo, Drammen, Bergen, og frivillige, for å få gode resultater. Trondheim og Stavanger over syv departemen- Områdesatsingene arbeider med problemstil- ters budsjetter. linger som berører mange bærekraftsmål, spesielt Tabellen under viser fordeling av foreslåtte mål 10 om å redusere ulikhet. bevilgninger fra de ulike departement til de ulike Områdesatsingene skal forbedre tjenester og områdesatsingene (i mill. kroner). nærmiljøkvaliteter der behovene er størst, slik at 2020–2021 Prop. 1 S 241 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Tabell 6.25 Områdesatsinger – forslag til bevilgninger i 2021

KMD ASD HOD JD KD KLD KUD SUM Kvalifise- Fore- Tidlig ring til byggende, innsats i arbeid, helse- barnehage Bomiljø- sosiale fremmende og skole, og Frivillig- Budsjett 2021 tiltak og tjenester, tjenester og Kriminali- integrerings- Blå-grønn het, kunst (mill. kr. område- sosialt entre- nærmiljø- tets-fore- fremmende infra- og kultur, per område) utvikling prenørskap tiltak bygging tiltak struktur mv. Oslo – Groruddalen 16,1 5 12,8 5 38,9 Oslo indre øst 10 4 17,9 31,9 Oslo sør 17,5 1 15,5 34 Øremerket Oslo 11,5 8,9 37 5 62,4 Drammen – Strømsø 10,6 1 11,6 Stavanger – Storhaug 6 3 4 13 Bergen 12,9 12,9 Trondheim 3,2 3,2 SUM 87,8 13 12,9 37 47,2 5 5 207,9

I tillegg er det øremerket 2,5 mill. kroner i spillemidler til områdesatsingen i Oslo indre Øst

Kommunal- og moderniseringsdepartementet 714, post 60 og kap. 762, post 60 i 2021. Midlene foreslår en samlet bevilgning på 87,8 til område- skal gå til utvikling av nærmiljøer som fremmer satsingene, hvorav 67,2 mill. kroner over post 65 helse og livskvalitet, til oppvekst og utdanning, og Områdesatsing i byer og 20,6 mill. kroner over til helsefremmende og forebyggende tjenester. post 72 Bolig- og områdeutvikling i byer. Midlene Politiets bidrag i områdesatsingen i Oslo fore- skal benyttes til fysiske tiltak som bidrar til å øke slås videreført i 2021 med 37 mill. kroner. Målet er kvaliteten i bygninger og uteområder, og til utvik- å bidra til å opprettholde den styrkede forebyg- ling av nye bomiljøtiltak, boligkonsepter og lig- gende innsatsen fra politiet gjennom at politiet er nende. De skal også bidra til økt trygghet, livskva- sterkere til stede i utsatte områder, tettere oppføl- litet og mangfold. Midlene skal også gå til utvik- ging av unge i risikosonen og et tettere samarbeid ling av nye arbeidsformer og virkemidler som mellom politiet og de andre aktørene i det krimi- bidrar til omdømmebygging, økt frivillighet, nalitetsforebyggende arbeidet. bedre offentlige tjenester tilpasset lokale behov i Kulturdepartementet foreslår en bevilgning på utsatte lokalområder og bedre kopling mellom 5 mill. kroner over kap. 315, post 76 til Grorud- overordnet byutvikling og nærmiljøarbeidet. dalssatsingen. Midlene inngår i delprogram nær- Kunnskapsdepartementet foreslår en bevilg- miljø og skal rettes særskilt mot barn og unge ning på totalt 47,2 mill. kroner over kap. 226, post innen frivillighet, kunst og kultur. I Oslo Indre Øst 21 (10,5 mill. kroner) og kap. 291, post 62 vil det i tillegg bli satt av 2,5 mill. kroner til tiltak (36,7 mill. kroner). Midlene skal benyttes til styr- som bidrar til fysisk aktivitet og idrett, rettet mot king av tiltak for gjennomføring av videregående barn og unge fra spillemidler til idrettsformål. opplæring og tidlig innsats for barn og unge. Totalt settes det av 7,5 mill. kroner til de statlige Helse- og omsorgsdepartementet foreslår en områdesatsingene. bevilgning på totalt 12,9 mill. kroner over kap. 242 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Over kap. 621, post 63 på Arbeids- og sosialde- tilrettelegging, spesifikasjoner og standarder som partementets budsjettområde videreføres tilskudd klargjør innholdet i ulike datasett, hvordan de kan til Groruddalssatsingen, områdesatsingene i Oslo brukes og gjøres tilgjengelig, og vilkår for bruk. indre øst og Oslo sør og i Stavanger, totalt 13 mill. Kartverket utvikler og formidler den offentlige kroner. Midlene skal gå til tiltak og tjenesteutvik- stedsrelaterte informasjonen gjennom Geo- ling innen sysselsetting, kvalifisering til arbeid og norge.no. De siste årene har det blitt arbeidet sosialt entreprenørskap. videre med nasjonal detaljert høydemodell, økt Klima- og miljødepartementet foreslår en elektronisk tinglysing, forbedring av matrikkelen bevilgning på 5 mill. kroner over kap. 1420 post og lansering av en nasjonal geodatastrategi. Data- 78, til områdesatsingene i Oslo. Midlene skal gå til sikkerhet er også blitt stadig viktigere. Kommu- utvikling av blågrønn infrastruktur. nal- og moderniseringsdepartementet følger opp For nærmere omtale av forslag til bevilgninger Riksrevisjonens rapport16 med tiltak for sikring av til områdesatsingene vises det til Prop. 1 S (2020– IKT-systemer og data i Kartverket, med vekt både 2021) for de samarbeidende departementene. på kompetanse, fysisk sikring og sikring av data Kommunal- og moderniseringsdepartementet og systemer. Kartverket har igangsatt et omfat- samarbeider med Husbanken, de øvrige statlige tende IKT-sikkerhetsarbeid frem mot 2021. aktørene og de største byene om å utvikle en digi- Det er fremdeles behov for mer detaljerte og tal plattform for læring og erfaringsutveksling. oppdaterte datasett i det offentlige kartgrunnla- Det er opprettet et storbynettverk for områdesat- get, blant annet om naturressurser, befolkning, singer for å dele erfaringer og utvikle felles over- miljøtilstand, kulturminner, vann mv. Mange data- ordnede kunnskapsgrunnlag for å støtte opp om sett er av varierende kvalitet og har lav arealdek- arbeidet i de enkelte områdesatsingene. Det er ning. Tilgang til gode og heldekkende data må tatt initiativ til å videreutvikle et nordisk samar- fortsatt bli bedre. For å gjøre det enklere for inn- beid for å dele kunnskap og erfaringer om arbei- byggere og næringsliv, skal det legges til rette for det gjennom Nordisk ministerråd fra 2021. bedre samvirke av ulike typer data med selvbetje- Regjeringen oppnevnte i 2018 et ekspertut- ningsløsninger og nedlastingstilgang. valg, By- og levekårsutvalget. Ekspertutvalget Samarbeid mellom statlige sektorer og kom- skal utrede levekårs- og integreringsutfordringer i munesektoren om felles infrastruktur, kunnskap områder i og rundt de store byene i Norge, vur- og kompetansebygging er sentralt for god tilgang dere den sannsynlige virkningen av områdesatsin- til plandata. Det legges vekt på godt samarbeid gene, og foreslå endringer i eksisterende virke- med kommunesektoren om blant annet grunn- midler og strategier samt foreslå ev. nye tiltak. data, verktøyutvikling, digitalisering og standardi- Arbeidet med områdesatsinger vil bli vurdert på sering for deling og videre bruk av plan- og areal- nytt etter at rapporten foreligger. Utvalget skal data. Dette er en oppfølging av geodataloven, levere en NOU innen utgangen av 2020. Inspiredirektivet fra EU og Digital agenda. Det samme gjelder arbeidet med verktøyutvikling, digitalisering og standardisering for deling og Mål 3 Effektiv tilgang til oppdatert kart- og eien- bruk av kart og plan- og eiendomsdata. Som nasjo- domsinformasjon skal gi grunnlag for verdiskapning nal geodatakoordinator bistår Kartverket flere og utvikling statlige etater i arbeidet med å følge opp rapporte- Regjeringen vil sørge for at kart, geodata og eien- ringskravene til Inspiredirektivet. domsinformasjon med tilfredsstillende kvalitet er Bruken av det offentlige kartgrunnlaget har tilgjengelig for innsyn og nedlastning hos offent- ifølge Kartverket økt med over 50 pst. de siste lige og private brukere. Regjeringen vil bedre årene. Flere store offentlige dataeiere må tilrette- selvbetjeningsløsningene for offentlige kartdata, legge egne data bedre, og gjøre dem tilgjengelige plandata og bygnings- og eiendomsinformasjon, gjennom Geonorge.no. Dette skal gjøres i tråd legge til rette for mer bruk av digitale løsninger med krav etter geodataloven og i samsvar med og skape et enklere møte med en døgnåpen digitaliseringsrundskrivet. Gjennom Norge Digi- offentlig sektor. talt – samarbeidet bistår Kartverket offentlige etater med veiledning, felles produktspesifikasjoner og metodikk. Rapport, strategier og tiltak Pålitelige og oppdaterte kart- og eiendomsdata gir grunnlag for økt sikkerhet. Kartverket, direktora- 16 Riksrevisjonens årlige revisjon og kontroll – budsjettåret ter og kommunesektoren arbeider med teknisk 2017, Dokument 1 (2018–2019). 2020–2021 Prop. 1 S 243 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Elektronisk tinglysing gir kortere saksbe- teknologiske grunnstrukturen, og oppgradering handlingstid for alle tinglysinger i Kartverket. Fra og testing av matrikkelen. Arbeidet retter seg sær- 2018 til 2019 økte digitaliseringsgraden fra 37,5 lig mot å sikre at systemet oppgraderes til et for- pst. til 42 pst. Det har vært utfordrende å få bru- svarlig teknologisk nivå, og gjøre nødvendige kerne til å ta den nye løsningen i bruk så raskt systemendringer som blant annet omfatter oppføl- som ønsket og forventet. Elektronisk tinglysing i ging av aktuelle punkter for bygningsdelen i Norge er frivillig og det er fortsatt en del hind- matrikkelen. Det skal bli enklere for kommunene ringer, både juridisk og økonomisk, før alle profe- å legge inn nødvendig informasjon. sjonelle aktører knytter seg opp mot systemet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Regjeringen er opptatt av mer digitalt samar- følger opp lov- og forskriftsarbeidet på matrikkel- beid med privat sektor. Målet er å få brukerne til å området, blant annet med forenklinger og oppleve én digital offentlig sektor. En offentlig endringer i matrikkelforskriften. Det arbeides digital infrastruktur for digital eiendomshandel og med bedre fullstendighet og brukertilpasning for e-tinglysing gjennom Altinn ble lansert i mars bygningsdelen i matrikkelen, blant annet for å 2019. Heldigital eiendomshandel er forventet å gi bidra til mer automatisk byggesaksbehandling. en innsparing i det private markedet på 2,8 mrd. I 2018 vedtok Stortinget at eiendomsoppmålin- kroner over ti år. For å bidra til økning i tinglysingen fremdeles skal være en kommunal tjeneste, ger som sendes inn elektronisk, ble det fra 2020 og at det skal innføres en autorisasjonsordning for noe dyrere å velge papirbasert innsendingsløs- personer som skal utføre eiendomsoppmåling. ning enn digital løsning. For å realisere forven- Det ble samtidig vedtatt en del andre regel- tede gevinster ved elektronisk tinglysing arbeides endringer, jf. Prop. 148 L (2016–2017) Endringar i det med å utvikle en eiendomsportal for mindre, matrikkellova m.m. (organisering av eigedomsopp- profesjonelle aktører og for privatpersoner. Første måling) og Innst. 165 L (2017–2018). Autorisa- versjon forventes lansert høsten 2020. I den sam- sjonsordningen for landmålere trer i kraft ved års- menheng kan også Digitalt Samarbeid Offentlig skiftet 2020/2021, jf. kgl.res. 29. april 2020. Depar- privat (DSOP) nevnes. Det ble etablert i 2016 av tementet og Kartverket arbeider nå med å få ord- Brønnøysundregistrene, Skatteetaten og Finans ningen på plass etter at departementet fastsatte de Norge. I 2018 ble også NAV og Politiet en del av nødvendige forskriftsendringene 8. juni 2020. samarbeidet. Senere har også Kartverket blitt Ordningen skal bidra til å øke kompetansen til de med. DSOP-samarbeidet muliggjør bedre tjenes- landmålerne som skal bestyre oppmålingsforret- ter for innbyggere, frivillige organisasjoner og ninger. Økt kompetanse vil komme alle brukerne næringsliv gjennom å dele data på tvers. (statlige etater, kommunene, innbyggerne, private Matrikkelen er i dag et sentralt register som byggefirmaer) til gode. brukes av samferdselssystemer, helsesystemer, Per april 2020 publiserer kommuner som dek- nødetater, Statistisk sentralbyrå (SSB) og kommu- ker 77 pst. av befolkningen kartdata gjennom sen- nesektoren. Tinglysing av fast eiendom og ande- tral felles kartdatabase. Slik blir oppdaterte og ler i borettslag er avhengig av matrikkelen for å homogene data om blant annet utbygging umid- kunne gjennomføres. Også saksbehandlings- delbart tilgjengelig for brukerne, som utbyggere systemer hos Arbeids- og velferdsetaten (NAV) og eller offentlige instanser. Kartverket er i dialog helsesektoren bruker adresseinformasjon hentet med bykommuner som ikke bruker dagens løs- fra matrikkelen, og er avhengige av at den er opp- ning, om dette kan løses med såkalt geosynkroni- datert. Matrikkelen er også avgjørende for å sering. kunne tilby en rekke kommunale tjenester, og den For å bidra til sikker sjøtransport, god reser en del av utgangspunktet for å kunne beregne sursutnyttelse og lokalisering, er det behov for kommunale avgifter og eiendomsskatt. Videre forbedre kunnskapsgrunnlag om geografien under utsetter digitalisering av plan- og byggesaksbe- havoverflaten. Kartverket har innført en ny handlingen og digital eiendomshandel god kvali- metode for prioritering av sjøkartlegging, med tet i matrikkel- og tinglysingssystemene. større vekt på brukerbehov og samfunnsøkono- Mangelfullt datagrunnlag skaper usikkerhet, misk nytte. Med bakgrunn i dette er det gjort kan forsinke beslutninger og fordyre den kommu- flere målinger i grunne områder både ved norske- nale saksbehandlingen. I 2018 ble derfor den kysten og på Svalbard. Det gir viktig kunnskap for årlige bevilgningen til utvikling av matrikkelen flere næringer, ikke minst havbruksnæringen. økt med 15 mill. kroner. Fra 2020 ble det lagt inn Kartverket arbeider videre med metodeutvikling en ytterligere årlig økning på 30 mill. kroner. Mid- for å effektivisere sjømålingen, deriblant bruk av lene benyttes blant annet til forbedringer i den selvstyrende målefartøy. Det arbeides også med å 244 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet autorisere flere sjømålingsfirma som kan gjen- fastlandet dekket av detaljerte høydedata. Pro- nomføre sjømåling i samsvar med de krav som grammet, som har en samlet ramme på 420 mill. gjelder for autoriserte elektroniske sjøkart. Gjen- kroner, gjennomføres som et spleiselag mellom nom Mareano-programmet drives det også flere statsetater, kommuner og fylkeskommuner. metode- og utstyrsutvikling, og det er etablert et Mange kommuner og statlige etater bidrar med internasjonalt nettverk med tilsvarende samar- ytterligere midler utover dette, for at enkeltområ- beidsprogrammer for erfaringsdeling om standarder skal skannes med en høyere oppløsning. der og metodeutvikling. På grunn av virusutbrud- Det nye jordobservatoriet i Ny-Ålesund ble det blir det ikke gjennomført sjømåling ved Sval- åpnet 2018 og inngår i et globalt nettverk som er bard i 2020. Innsatsen vil i stedet rettes mot kys- viktig for samfunnets satellittbaserte infrastruk- ten rundt Fastlands-Norge. tur. Klimaovervåking, kommunikasjonssystemer I 2020 startet et treårig pilotprosjekt med og bedre nøyaktighet i bruk av GPS er noen av utvikling av metode og kartlegging for marine bruksområdene. Anlegget består av flere typer grunnkart i kystsonen. Kartverket samarbeider teknologi, blant annet radioantenner som ble satt i med Norges geologiske undersøkelser, Havfors- drift i 2019/2020. Dette vil sikre parallell drift med kningsinstituttet og relevante kommuner og fyl- eksisterende anlegg, noe som er nødvendig for å keskommuner om kartlegging av bunnforhold, kunne bruke gamle data fra stasjonen. Det siste biologi og geologi i utvalgte områder. Slike data er gjenstående instrumentet er et lasermålingsin- av stor betydning for blant annet plassering av strument for satellitter, som dessverre er forsin- oppdrettsanlegg, og danner grunnlaget for en fel- ket fra leverandøren (den amerikanske romfarts- les forståelse av økonomiske og økologiske ver- organisasjonen NASA). Norge bidrar også til å dier. Det vil gi et bedre grunnlag for kystsoneplan- sikre at det internasjonale mottaksapparatet for legging og kan dempe konfliktnivået, samtidig slike data kan nyttiggjøre seg dataene fra en ny som det gir betydelig samfunnsøkonomisk generasjon av observatorier. gevinst. Programmet gjennomføres som et splei- Regjeringen ønsker å gjøre det enklere for nye selag mellom flere statsetater, kommuner og fyl- aktører innen IKT og eiendom å utvikle egne løs- keskommuner. De utvalgte områdene er Stavan- ninger for eiendomsdata. Det foreslås derfor å ger kommune, Nordre Sunnmøre, Skjervøy/ gjøre data om eiendom fra grunnbok og matrikkel Kvænangen i tillegg til noen målinger i deler av gratis. Det vil redusere gebyrinntektene med Sogn og Fjordane. Samlet ramme for prosjektet anslagsvis 11 mill. kroner fra og med 2021. over tre år er om lag 85 mill. kroner. Alt skjer et sted, Nasjonal Geodatastrategi frem I forbindelse med revidert budsjett for 2020 mot 2025, som ble lagt frem av regjeringen 1. ble det bevilget 12 mill. kroner til en tiltakspakke november 2018, setter som visjon at Norge skal bli rettet mot offshorerelaterte næringer. Tiltakene ledende i bruk av geografisk informasjon. Strate- skal øke hastigheten på databehandling av inn- gien er konkretisert med en handlingsplan, som samlede data til ferdige sjøkart og den digitale første gang ble utarbeidet i 2019 og revidert i informasjonen om havneanlegg. Kartverket gjen- 2020. Handlingsplanen inneholder 47 tiltak hvor nomfører oppmåling av en del havner slik at man partene i Norge digitalt-samarbeidet har ansvaret kan lage 3D-modeller etter internasjonal standard. for ulike tiltak17. Kommunal- og moderniserings- Dette er effektive tiltak som bidrar til at det blir departementet er ansvarlig for å heve kvaliteten rimeligere og enklere for skipsfarten, og til at hav- på plandata og gi tilgang til planregister, og for å ner får bedre mulighet for å ta imot større skip. utrede finansieringsmodell for nasjonal geografisk Arbeidet med å etablere en nasjonal detaljert infrastruktur. Geodatastrategien fremhever at høydemodell, som ble igangsatt i 2016, har god gunstige og forutsigbare rammebetingelser er fremdrift. Detaljerte høydedata er viktige for kom- viktige forutsetninger for offentlige og private muner og statlige etater i arbeidet med klimatil- virksomheter som har interesser i den geo- pasning, flom- og skredvern, beredskap, ressurs- grafiske infrastrukturen. Videre må rammebetin- kartlegging og planarbeid. Høydemodellen byg- gelsene være tilpasset utfordringene i det digitale ger opp under regjeringens satsing på infrastruk- samfunn. tur, både ved å gi landet et samlet datagrunnlag og gode verktøy for planlegging og arealforvaltning. Data tilrettelegges fortløpende for fri nedlasting 17 Norge digitalt-samarbeidet er et samarbeid mellom virk- og bruk. På grunn av gode flyforhold i 2018 og somheter som har ansvar for å fremskaffe stedfestet infor- 2019 er programmet foran planen og vil i hoved- masjon og/eller som er store brukere av slik informasjon: sak være ferdig i 2021. Våren 2020 var 88 pst. av https://www.geonorge.no/Geodataarbeid/Norge-digitalt/. 2020–2021 Prop. 1 S 245 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

I den nasjonale geografiske infrastrukturen er masjon om hva kartene faktisk viser og hvordan det behov for felles løsninger og teknologi som brukeren skal tolke kartet. En heving av kvalite- understøtter en effektiv oppgaveforvaltning og ten på plandata og et mer omfattende innhold i åpner for nye bruksmuligheter. Dette forutsetter planregisteret, er også viktige faktorer for å kunne samspill om forvaltning, deling, utvikling og inno- gi mer effektive og automatiske prosesser. Depar- vasjon mellom offentlig og privat sektor. Det er tementet vil også legge vekt på oppfølging av til- behov for arenaer og modeller for offentlig-privat tak for kvalitetsheving av matrikkelen, jf. omtale samarbeid som kan bidra til dette. Som en del av ovenfor. Nasjonal geodatastrategi skal slike arenaer og Geovekst er et samarbeid om kartlegging av samarbeid vurderes og utvikles. Norges forpliktel- basisdata som for eksempel vann, vei og eien- ser i internasjonale fora for standardisering og domsgrenser, mellom ulike statlige etater og kom- deling av geografisk informasjon er også del av muner. Innenfor Geovekst gjennomføres det dette samspillet. hvert år en rekke felles kartleggingsprosjekter ut For å imøtekomme behov for å forbedre det fra partenes behov. Behov kartlegges i de regio- geografiske kunnskapsgrunnlaget, blant annet i nale geodataplanene og i en kost-nytte vurdering, plan- og byggesaker, er forbedringer i det offent- hvor partene er med både på prioritering og finan- lige kartgrunnlaget (DOK) viktig. I første omgang siering. Datasett er enkelt tilgjengelig for nedlas- gjennomføres tiltak for å øke egnethet og kvalitet ting gjennom forskjellige tjenester via Geonorge- på de enkelte datasettene. Utviklingen av dek- portalen. Geonorge.no er et viktig element i den ningskart er et av tiltakene. Dette gir utvidet infor- nasjonale geodatastrategien.

Kap. 590 Planlegging og byutvikling

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 61 Byvekstavtaler, kan overføres 21 510 21 348 65 Områdesatsing i byer, kan overføres 58 274 63 235 65 195 72 Bolig- og områdeutvikling i byer, kan overføres 32 365 20 175 20 160 81 Kompetansetiltak, kan overføres 6 725 6 696 6 910 Sum kap. 0590 118 874 111 454 92 265

kriteriene for måloppnåelse, jf. Prop. 1 S (2019– Post 61 Byvekstavtaler, kan overføres 2020). Blant annet ble det gitt midler til veilederen Fra 2017 ble tilskuddsordningen til kommuner og Fortetting og transformasjon med bykvalitet i fylkeskommuner i de fire største byområdene bybåndet – Oppfølging av regional plan for areal og under programmet Plansatsing mot store byer ret- transport i Oslo og Akershus. Veilederen ble tet inn mot arbeidet med arealtiltak i byutviklings- utviklet som et bredt samarbeidsprosjekt mellom og byvekstavtaler. Fra og med 2018 ble ordningen berørte kommuner, fylkeskommune, fylkesmann utvidet til å omfatte kommuner og fylkeskommu- og relevante transportaktører, og beskriver proses- ner i de ni største byområdene. Tilskuddordnin- ser og metoder for å få til den ønskede fortettingen. gen skulle videreføres ut 2020, jf. Prop. 1 S (2016– Eksempler på prosjekter fra de andre byområdene 2017). Det foreslås derfor ikke bevilgning i 2021. er regionalt boligbyggeprogram i Bergensområdet, fortetting med kvalitet, spesielt rundt jernbanesta- sjonene, i Trondheimsområdet, og kriterier for å Rapport bistå i utviklingen av områder, byggeprosjekter, I 2019 og 2020 ble det bevilget henholdsvis boliger og byrom i tråd med målene i byvekstavta- 20,7 mill. kroner og 21,3 mill. kroner. I 2019 ble det len på Nord-Jæren. Byområdene arbeider aktivt for gitt støtte til prosjekter i alle de ni byområdene som å få til gode og bærekraftige løsninger for byutvik- er omfattet av ordningen, og som bygger opp under ling i et regionalt perspektiv, knyttet til nullvekst- 246 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet målet for personbiltransport og med formål å Oslo, Drammen, Bergen og Stavanger. Kommune- fremme kollektivtransport, sykkel og gange. Søk- nes og statens andel i programmene avklares i de nadsfrist for tilskuddsmidler i 2020 var 17. august. årlige budsjettene. Handlingsplanene skal utarbei- Tildeling av midler forventes å finne sted i løpet av des i samarbeid mellom stat og kommune. Hand- oktober/november 2020. lingsplanen skal omfatte tiltak som bidrar til Fra 2017 t.o.m. 2020 er det bevilget 81,7 mill. – inkludering, trygge og gode bo-, oppvekst- og kroner. Mange av prosjektene som har fått støtte, nærmiljøer omhandler fortetting og transformasjon i sen- – frivillighet i utsatte lokalområder trumsområder og ved kollektivknutepunkter. Pro- – økt kvalitet i de fysiske omgivelsene og attrak- sjektene varierer fra arbeid med konkrete tive møteplasser byutviklingsplaner og tiltak, til metodespørsmål – å stimulere til sosialt entreprenørskap og problemstillinger som er viktige for å følge opp – å forebygge utenforskap og kriminalitet regionale og interkommunale planer. En betydelig – å bedre ulike offentlige tjenester andel av prosjektene er samarbeidsprosjekter – omdømmebygging og gode bomiljø mellom fylkeskommunen og kommuner. I noen – bedre kopling mellom overordnet byutvikling prosjekter er også statlige aktører med, som for og det konkrete nærmiljøarbeidet eksempel Statens vegvesen. Departementet legger vekt på at prosjektene blir gjort kjent for andre og har gjennomført årlige samlinger for Oppfølging og kontroll utveksling av kunnskap og erfaringer. Kommunal- og moderniseringsdepartementet forvalter tilskuddet, og koordinerer innsatsen fra de samarbeidende departementene. Igangsatte til- Post 65 Områdesatsing i byer, kan overføres tak blir fulgt opp fortløpende, både faglig og øko- Tilskuddet skal bidra til at flere beboere i områder nomisk. Det mottas årsrapporter og regnskaps- med særskilte levekårsutfordringer kan bli økono- rapporter fra kommunene. misk selvstendige gjennom arbeid, og bli aktive Hvert femte år vil befolkningen i områdene bli deltakere i lokalsamfunn og storsamfunn. Det skal spurt om de har opplevd forbedring. Det blir også også bidra til varige forbedringer av tjenester og gjennomført evalueringer av områdesatsingene. nærmiljøkvaliteter i disse områdene.

Rapport Kriterier for måloppnåelse I 2020 ble det bevilget 63,2 mill. kroner til område- En rekke kriterier vil være relevante for å vurdere satsingene på posten. måloppnåelse for tilskuddsordningen: Midlene har gått til tiltak for å ruste opp bo- og – om det har blitt bedre fysiske kvaliteter og økt nærmiljø, aktivitetshus, parker, møteplasser og trygghet, livskvalitet og mangfold aktiviteter. Videre til å utvikle arenaer for sosialt – om det er utviklet arbeidsformer og virkemid- entreprenørskap og ulike integreringstiltak. ler som bidrar til omdømmebygging, gode Kommunene som deltar i områdesatsingene bomiljø, økt frivillighet og bedre offentlige tje- mener tiltakene har bidratt til tryggere og bedre nester tilpasset lokale behov i utsatte lokalom- bo-, oppvekst- og nærmiljøer. Mange av tiltakene råder er gjort i samarbeid med frivilligheten i utsatte – om det er bedre kopling mellom overordnet lokalområder. Kommunene rapporterer også om byutvikling og nærmiljøarbeidet i områdesat- at kvaliteten i de fysiske omgivelsene har økt og at singene det er skapt attraktive møteplasser som har ført til bedre inkludering av barn, unge og voksne. I tillegg er det i flere av satsingene arbeidet med Tildelingskriterier kopling mellom overordnet byutvikling og nær- Tilskuddet skal gå til tiltak som bedrer kvalitetene miljøarbeidet i områdesatsingene. i de fysiske omgivelsene, bidrar til at innbyggerne I 2019 ble det bevilget 58,3 mill. kroner. Disse blir økonomisk selvstendige og styrker kommu- ble fordelt med 41,7 mill. til Oslo, 10,6 mill. kroner nenes arbeid med å forbedre tjenester i områder til Drammen og 6 mill. kroner til Stavanger. I Oslo med store levekårsutfordringer. Kommuner som ble 14,2 mill. kroner bevilget til satsingen i Gro- har byområder som er omfattet av ordningen, kan ruddalen, 17,5 mill. kroner til Oslo sør og 10 mill. søke om midler til gjennomføring av en årlig kroner til Oslo indre øst. I samarbeid med Dram- handlingsplan for områdesatsingen. Dette gjelder men kommune ble det besluttet å omdisponere 2020–2021 Prop. 1 S 247 Kommunal- og moderniseringsdepartementet bevilgningen avsatt til områdesatsingen i Fjell i brukt. Tilskuddsmidlene har realisert prosjekter 2020 til områdesatsingen på Strømsø. som har bedret bomiljø og boforhold i levekårsut- satte områder. I 2019 inkluderte Husbanken områdeutvikling Budsjettforslag i sin særskilte innsats mot storbyene. Husbanken Inkludert prisjustering, foreslås det en bevilgning har lagt til rette for samarbeid og erfaringsutveks- på 65,2 mill. kroner i 2021. ling mellom storbyene i tett samarbeid med Kom- Det foreslås å tildele 16,1 mill. kroner til Gro- munal- og moderniseringsdepartementet. ruddalssatsingen, 17,5 mill. kroner til Oslo sør, Bergen kommune fikk tildelt 9,5 mill. kroner 10 mill. kroner til Oslo indre øst, 10,6 mill. kroner til blant annet forbedring av bomiljøet i tre leve- til Strømsø i Drammen, 6 mill. kroner til Storhaug kårssoner i Bergen: Solheim nord, Indre Lakse- i Stavanger, og 5 mill. kroner til Loddefjord og våg og Ytre Arna. De tre viktigste innsatsområ- Olsvik i Bergen. dene er: 1) fysisk og teknisk opprustning og utvik- Som en del av områdesatsingene i Oslo vil det ling, 2) styrking av sosiale og kulturelle tiltak og også bli satt av 2 mill. kroner til departementets 3) etablering av arenaer for dialog og samarbeid arbeid med koordinering, utredninger, kunn- med beboere og aktører i områdene. skapsformidling og nettverksarbeid på kap. 500, Trondheim kommune fikk tildelt 3,9 mill. kro- post 21 Spesielle driftsutgifter. ner til gjennomføring av områdeløft Saupstad- Det bevilges også midler til områdesatsingene Kolstad 2020, der et av hovedmålene er å skape en over andre departementers budsjett. Se tabell 6.25 bærekraftig bydel med variert boligsammenset- for oversikt. ning. Tildelte midler bidro til fysiske oppgraderin- ger på bygninger, bomiljø og uteområder samt en mulighetsstudie for småhusbebyggelse som skal Post 72 Bolig- og områdeutvikling i byer, kan benyttes ved omregulering av en kommunal eid overføres tomt i bydelen til denne typen boligformål. Ordningen skal bidra til å nå mål 4 under pro- Oslo kommune fikk tildelt 11,6 mill. kroner til gramkategori 13.80 – Vanskeligstilte på boligmar- ulike tiltak under delprogram nærmiljø. Bolig- kedet skal kunne skaffe seg og beholde en egnet spørsmål er sentrale i Oslos områdesatsinger, der bolig. Det vises også til omtale under mål 2 og særlig problemstillinger som leieforhold for leieta- post 65 ovenfor. ker i privatmarkedet, bomiljøtiltak, bydelenes Tilskuddet skal bidra til å forbedre bomiljøet, bidrag til bosetting av vanskeligstilte, og virkemid- deriblant å løse lokale utfordringer for innbyggerne ler for å økt bostabilitet, løftes frem. Det er satt i i områder med særskilte levekårsutfordringer. gang et arbeid med et «Fagforum bolig» for å Kriterier for måloppnåelse er sammensatt av sikre helhetlig innsats og erfaringsdeling. flere indikatorer som forbedrede fysiske kvaliteter ved bomiljøet, økt opplevelse av trygghet og sosial deltakelse i nærmiljøet. Budsjettforslag Tilskuddet går til kommunenes områderet- Posten budsjetteres med tilsagnsramme, tilsagns- tede innsats i Oslo, Bergen og Trondheim. Til- fullmakt og bevilgning. For informasjon om bud- skudd skal brukes til fysiske tiltak som bidrar til å sjetteringssystemet vises det til boks 6.2 i øke kvaliteten i bygninger og uteområder, og til Prop. 1 S (2017–2018). utvikling av nye bomiljøtiltak, boligkonsepter og Det foreslås en bevilgning på 20,2 mill. kroner lignende som bidrar til å bedre et område, fysisk i 2021. Den tilhørende tilsagnsrammen i 2021 er og sosialt. Tilskuddet kan også gis til kunnskaps-, 20,6 mill. kroner. Av dette skal 9,5 mill. kroner gå informasjons- og kompetansetiltak. til områdesatsingen i Oslo, 7,9 mill. kroner til Ber- Husbanken forvalter ordningen. Igangsatte til- gen og 3,2 mill. kroner til Trondheim. tak blir fulgt opp fortløpende faglig og økonomisk. Det foreslås en tilsagnsfullmakt på 22,5 mill. Det mottas rapporter på innsatsen fra de invol- kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. verte kommunene. Post 81 Kompetansetiltak, kan overføres Rapport Målet med ordningen er å øke kompetansen I 2019 ga Husbanken tilsagn om tilskudd for innen planlegging, kart og geodata. Dette skal 25 mill. kroner. Beløpene ble fordelt til Oslo, Ber- bidra til å øke effektiviteten og kvaliteten på den gen og Trondheim. Hele tilsagnsrammen ble lokale planleggingen etter plan- og bygningsloven. 248 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kompetansetiltakene skal komme aktører i plan- menterte resultater opp mot tildelingskriteriene. prosesser etter plan- og bygningsloven til gode, Videre har departementet løpende, faglig kontakt som beslutningstakere, planleggere, organisasjo- med søkerne underveis og i etterkant av gjennom- ner, innbyggere og næringsliv. føringen.

Kriterier for måloppnåelse Rapport De mest sentrale kriteriene er å kunne bidra til: I 2019 ble det bevilget 6,7 mill. kroner til formålet. – økt kvalitet og effektivitet i planarbeidet 2 mill. kroner ble øremerket BYLIVsenteret i regi – økt teknisk og juridisk plankompetanse hos av Norske arkitekters landsforbund (NAL) og målgruppene 1 mill. kroner ble øremerket Sekretariatet for – utvikling av produkter og tjenester basert på etter- og videreutdanning i samfunnsplanlegging allmenn tilgjengelig kartinformasjon og geo- (SEVS). BYLIVsenteret har gjennomført kompe- data tansetiltak og bistått en rekke kommuner med – bærekraftig utvikling med vekt på det sosiale stedsutvikling. SEVS har brukt midlene på kurs og miljømessige, med henvisning til bære- og samlinger, blant annet det årlige etter- og vide- kraftsmål 11 reutdanningstilbudet innen samfunnsplanlegging – å inspirere og bistå kommuner i deres arbeid (SAMPLAN), SAMPLAN for kommunedirektører med stedsutviklingsprosesser og kurs i utbyggingsavtaler og reguleringsplaner. De resterende 3,7 mill. kroner ble tildelt om lag 30 ulike kompetanseprosjekter etter søknad. Tildelingskriterier Rapportene og dokumentasjonen fra prosjektene Aktuelle søkere er organisasjoner, virksomheter, indikerer at tiltakene har bidratt til økt kompe- stiftelser og faglige nettverk i privat og frivillig tanse innen plan, kart og geodata hos søkerne og sektor. Tiltaket kan gjerne være i samarbeid med deres målgrupper. I tillegg har erfaringer og en offentlig aktør. Ved tildeling vil det bli lagt sær- resultater fra tiltakene blitt lagt til grunn for poli- lig vekt på kompetansehevende tiltak og læring i tikkutvikling, og blitt formidlet til aktuelle mål- nettverk og partnerskap, samarbeid på tvers av grupper gjennom departementets utviklings- og fagområder, sektorer, forvaltningsnivåer og geo- kompetansearbeid. grafiske grenser, at prosjektene har allmenngyl- dig verdi og kunne bidra til verdiskaping basert på tilgjengelig kartinformasjon og geodata. Budsjettforslag Inkludert prisjustering, foreslås det en bevilgning på 6,9 mill. kroner i 2020. Innenfor denne bevilg- Oppfølging og kontroll ningen foreslås det at SEVS får 1 mill. kroner og at Departementet tar utgangspunkt i innsendte rap- BYLIVsenteret får 2 mill. kroner i tilskudd til drift porter fra tilskuddsmottaker og vurderer doku- i 2020.

Kap. 595 Statens kartverk

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 21 og 45 908 658 913 380 914 320 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 01 og 45 395 069 293 827 267 626 30 Geodesiobservatoriet, kan overføres 12 931 7 636 17 161 Sum kap. 0595 1 316 658 1 214 843 1 199 107

Vedrørende 2020: Ved Stortingets vedtak av 19. juni 2020 ble post 21 økt med 25 mill. kroner til 318,8 mill. kroner, jf. Prop. 117 S, Prop. 127 S og Innst. 360 S (2019–2020). 2020–2021 Prop. 1 S 249 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kartverket er statens fagorgan for kart, geodata og eiendomsinformasjon. Kartverket skal dekke Budsjettforslag et felles databehov hos mange brukere for kart, Posten foreslås økt med 10,7 mill. kroner som stedfesting og annen geografisk informasjon. følge av forventet økt aktivitet i prosjekter som Kartverket skal bygge og vedlikeholde en nasjo- finansieres ved inntekter fra samfinansiering og nal geografisk infrastruktur for sjø og land, og fra salg og abonnement, jf. omtale under kap. samarbeide med kommunene, statlige etater og 3595, postene 02 og 03. andre som bidrar til det offentlige kartgrunnlaget. Etablering av ordningen for autorisasjon av Hovedmål for driften er oppdaterte grunnkartdata landmålere gir en parallell økning av utgifter og for norske land- og sjøområder, forsvarlig og inntekter på 1,8 mill. kroner, jf. omtale under kap. effektiv tinglysing og matrikkel med god kvalitet 3595, post 02. og effektiv tilgang til og bruk av kart og eien- Det foreslås å overføre ytterligere 1 mill. kro- domsinformasjon. ner fra Samferdselsdepartementet knyttet til Kartverket har om lag 890 ansatte og er orga- arbeid med tilpasning av nye krav til Nasjonalt nisert i divisjonene geodesi, land, sjø og eiendom. register for luftfartshinder, som ble startet opp i Hovedkontoret er lokalisert i Hønefoss. I tillegg 2019. Medregnet tidligere overføringer fra Sam- har etaten 10 fylkeskartkontorer, sjødivisjonen i ferdselsdepartementet blir det satt av 4 mill. kro- Stavanger, tinglysing av borettslagsandeler og ner til dette arbeidet i 2021. kundesenteret for Kartverket i Ullensvang og et Som følge av endret regnskapsmessig praksis jordobservatorium i Ny-Ålesund på Svalbard. for føring av pensjonspremie i Statens pensjonskasse, ble bevilgningen økt med 12,8 mill. kroner i 2020 for å dekke en ekstra utgift i overgangsåret Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 2020 tilsvarende virksomhetens pensjonspremie for 21 og 45 6. termin. På bakgrunn av dette foreslås det en Bevilgningen skal dekke Kartverkets utgifter til reduksjon i bevilgningen på 12,8 mill. kroner i 2021. lønn, varer og tjenester, pensjon, husleie, IKT og Det foreslås å redusere bevilgningen med andre faste driftsutgifter. Utgiftene er knyttet til 2 mill. kroner for å gi rom for andre prioriteringer hele Kartverkets ansvarsområde, blant annet drift på departementets område. Videre gir prisjuste- av matrikkel og tinglysing, den geografiske infra- ring og reduksjon knyttet til avbyråkratiserings- strukturen i Norge og sjømåling. Deler av utgif- og effektiviseringsreformen til sammen en økning tene på posten, blant annet utgifter knyttet til geo- på 2,2 mill. kroner. dataarbeidet og koordinering av samfinansierings- Samlet foreslås det å øke bevilgningen med prosjekter, finansieres av inntekter fra salg og 0,9 mill. kroner til 914,3 mill. kroner. abonnement og fra samfinansiering, jf. omtale Det foreslås at bevilgningen kan overskrides under kap. 3595, post 02 og 03. mot tilsvarende merinntekter under kap. 3595, post 02 og 03, jf. forslag til romertallsvedtak.

Rapport I 2019 og 2020 ble Kartverkets bevilgning økt med Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan til sammen 45 mill. kroner årlig til utviklingsar- overføres, kan nyttes under post 01 og 45 beid knyttet til matrikkelen. Matrikkelen er en fel- Bevilgningen skal i hovedsak dekke tidsavgren- leskomponent som brukes av svært mange bru- sede prosjekter og kjøp av tjenester fra private kere, både offentlige og private. Matrikkelen har leverandører. Dette gjelder blant annet fotografe- imidlertid fortsatt et betydelig teknologisk etter- ring og laserskanning fra fly, men også bearbei- slep, og det er derfor satt i gang et langsiktig delse av data og andre tjenester fra geodatabran- arbeid med oppgradering og systemendring. sjen. Kartverket har blant annet gjennomført prosjek- Kartverket har ansvaret for mange samfinansi- ter for forbedringer med feilrettinger og automati- erte kartleggingsprogram over hele Norge. Dette sering av prosesser for økt brukervennlighet og gjelder en rekke lokale og regionale initiativ hvor raskere saksbehandling, samt prosjekter for å øke Kartverket organiserer kartlegging av områder datakvaliteten. Videre har Kartverket gjennom- der flere interessenter har sammenfallende behov ført en rekke aktiviteter knyttet til sjømåling, opp- for oppdaterte data. Dette skjer med grunnlag i datering av kartgrunnlaget til lands, bedre digitale flerårige regionale geodataplaner og Geovekst løsninger for brukere og produsenter av geodata samarbeidet. Inntektene fra de samarbeidende og effektiv tinglysing. partene føres på kap. 3595, post 03. 250 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Deler av utgiftene på posten dekkes også med Prisjustering og reduksjon knyttet til avbyrå- inntekter fra salg og abonnement over kap. 3595, kratiserings- og effektiviseringsreformen gir til post 02. Det gjelder blant annet abonnement til sammen en økning på 6,2 mill. kroner. posisjonstjenester og salg av geodata. Samlet foreslås det å redusere bevilgningen Inntektene som Kartverket mottar til samfi- med 26,2 mill. kroner til 267,6 mill. kroner. nansierte prosjekter og fra salg og abonnementer Det foreslås at bevilgningen kan overskrides går i all hovedsak til kjøp av varer, utstyr og mot tilsvarende merinntekter under kap. 3595, eksterne tjenester. Kartverkets bidrag i prosjek- post 02 og 03, jf. forslag til romertallsvedtak. tene er ressurser/prosjektledere i form av årsverk Det foreslås at Kartverket kan sette i gang som finansieres på post 01. samfinansierte prosjekter før finansieringen i sin helhet er innbetalt, forutsatt at det er inngått en bindende avtale med betryggende sikkerhet om Rapport innbetaling mellom partene og for inntil 90 mill. I 2016 satte regjeringen i gang arbeid med en nasjo- kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. nal detaljert høydemodell som skal gi hele landet Det foreslås en fullmakt på inntil 70 mill. kro- bedre høydedata. Prosjektet er en viktig oppgave i ner til å bestille kartgrunnlag og kartleggingstje- samarbeid mellom flere departementer. Mer pre- nester og inngå avtaler om kartleggingsarbeid sise og konsistente høydedata vil gi bedre grunnlag som går over flere år, jf. forslag til romertallsved- for beslutninger i både offentlig og privat sektor, og tak. gi store besparelser knyttet til temakartlegging, klimatilpasning, beredskap, planarbeid og infrastruk- turutbygging. Samlet ramme for prosjektet Post 30 Geodesiobservatoriet, kan overføres er 420 mill. kroner, som finansieres over flere Posten dekker utbygging av observatoriet til departementers budsjett i tillegg til bidrag fra kom- Kartverket i Ny-Ålesund på Svalbard. Observato- muner og fylkeskommuner. På grunn av gode vær- riet bidrar til å finne jordens nøyaktige plassering i forhold er arbeidet med prosjektet godt foran frem- verdensrommet. Observatoriet er av avgjørende driftsplanen og vil i all hovedsak være ferdig i 2021, betydning for presis jordobservasjon og kli- ett år før opprinnelig plan. 88 pst. av totalt areal for maovervåking i nordområdene. Ny teknologi og prosjektet var skannet våren 2020. Prosjektet skal kombinasjon av flere måleteknikker vil gi bedre etter planen avsluttes i 2022. nøyaktighet på målingene som inngår i et ver- I 2020 satte regjeringen i gang arbeidet med densomspennende observasjons- og forsknings- pilotprosjekter for marine grunnkart, der Kartver- nettverk. Prosjektet har en kostnadsramme ket samarbeider med Havforskningsinstituttet, på 395 mill. kroner i prisnivå per juli 2021. Norges geologiske undersøkelser og kommuner/ fylkeskommuner. I pilotområdene skal det utar- beides kart over bunn- og sjøforhold som vil gi Rapport bedre kunnskapsbasert bruk og forvaltning av Det nye observatoriet ble åpnet i juni 2018, og kystsonen, og stedfeste sårbar og verdifull natur. Kartverket er i gang med regulære målinger. På Pilotene forgår i Rogaland, Møre og Romsdal og grunn av en del forsinkelser hos leverandøren tar Troms og Finnmark, og vil danne grunnlaget for det tid å få på plass laseravstandsmåler for satellit- mulig kartlegging av resten av kysten. Prosjektet ter (SLR). Dette gjør at det kan ta to år lengre enn har en samlet ramme på om lag 85 mill. kroner. planlagt å ha et komplett nytt observatorium i drift. Radioteleskopene er i gang med en periode med samkjøring med det gamle anlegget, som Budsjettforslag skal rives i 2023. I tråd med fremdriftsplan for arbeidet med nasjonal detaljert høydemodell foreslås bevilgningen redusert med 36 mill. kroner. Videre foreslås Budsjettforslag bevilgningen økt med 0,6 mill. kroner slik at tilde- I tråd med fremdriftsplanen foreslås det å øke lingen til pilotprogrammet for marine grunnkart bevilgningen med 9,5 mill. kroner til 17,2 mill. øker til 14,8 mill. kroner i 2021. Det foreslås en kroner. Bevilgningen skal i hovedsak dekke utgif- økning på 3 mill. kroner i 2021 som følge av for- ter til utviklingsarbeidet for SLR. ventet økt aktivitet i øvrige samfinansierte prosjekter. 2020–2021 Prop. 1 S 251 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

anskaffelser av store anleggsmidler. Det foreslås Post 45 Større utstyrsanskaffelser og derfor ikke bevilgning i 2021. vedlikehold, kan overføres Det foreslås at posten kan overskrides mot til- Posten dekker anskaffelser av planlagte store svarende merinntekter under kap. 3595, post 04, anleggsmidler. For 2021 er det ikke planlagt jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 3595 Statens kartverk

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2019 budsjett 2020 2021 01 Gebyrinntekter tinglysing 441 036 450 000 447 750 02 Salg og abonnement m.m. 179 979 149 207 162 074 03 Samfinansiering 271 871 210 324 210 772 Sum kap. 3595 892 886 809 531 820 596

Det vil gi en besparelse for næringslivet og gjøre Post 01 Gebyrinntekter tinglysing det lettere for nye aktører å lage tjenester som På posten føres inntekter knyttet til gebyr for baserer seg på eiendomsdata. Dette vil på sikt gi rettsregistrering av boretter og tinglysing i fast bedre tjenester for folk flest. eiendom. Gebyrene er fastsatt i forskrift. Etablering av ordningen for autorisering av Det foreslås å videreføre bevilgningen på landmålere gir en parallell økning av utgifter og samme nivå som i 2021. Omfanget av gebyrinn- inntekter på 1,8 mill. kroner, jf. omtale under kap. tektene er i hovedsak gitt av omsetningen i bolig- 595, post 01. Det enkelte gebyret er på 9 000 kro- markedet. Det er større usikkerhet rundt disse ner. En slik ordning vil bidra til å gi bedre data om prognosene enn vanlig på grunn av virusutbrud- eiendomsforhold i Norge og på sikt gi besparelser det. for kommuner og privatpersoner. Posten har utgangspunkt i 14 forskjellige Samlet foreslås det å øke bevilgningen med gebyrer knyttet til tinglysing som videreføres på 12,9 mill. kroner til 162,1 mill. kroner, inkludert samme nivå som i 2020, jf. Prop. 1 S (2019–2020). prisjustering og uttak av gevinster knyttet til avby- råkratiserings- og effektiviseringsreformen. Post 02 Salg og abonnement m.m. På posten føres inntekter fra ulike salg og abonne- Post 03 Samfinansiering ment i Kartverket. Inntektene er i hovedsak knyt- På posten føres inntekter knyttet til tidsavgren- tet til salg av posisjonstjenester, blant annet CPOS, sede prosjekter som skal samfinansieres. Inntek- og salg av geodata. I tillegg kommer inntekter tene fra samfinansiering kommer fra statsetater, knyttet til internasjonalt arbeid, betaling for deler kommuner og private aktører. Dette er hovedsa- av Kartverkets arbeid med formidling av elektro- kelig kartleggingsprosjekter, der Kartverket leder niske sjøkart (PRIMAR) og diverse andre sjøpro- arbeidet og i noen tilfeller også utfører arbeidet dukter. selv. Inntektene er blant annet knyttet til Geo- vekst, vedlikehold av Felles kartdatabase (FKB), bidrag til nasjonal detaljert høydemodell og Budsjettforslag omløpsfotografering. Det forventes en økning i salgsinntektene på 18,1 mill. kroner i 2021 knyttet til økt salg av en del av Kartverkets tjenester Budsjettforslag I tillegg foreslås det å frikjøpe eiendomsdata til Det forventes en reduksjon i inntektene knyttet til profesjonelle brukere som er samlet inn gjennom samfinansierte prosjekter på 4,4 mill. kroner. tinglysingen og matrikkelarbeid, tilsvarende en Inkludert prisjustering og uttak av gevinster knyt- reduksjon i salgsinntektene på 11 mill. kroner. tet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsrefor- 252 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet men, foreslås det å øke bevilgningen med 0,4 mill. portert til statsregnskapet på det tidspunkt utgif- kroner til 210,8 mill. kroner. tene i de samfinansierte prosjektene kommer til Det foreslås at Kartverket kan plassere innbe- utbetaling og rapporteres til statsregnskapet, jf. talinger fra samfinansierte prosjekter på mellom- forslag til romertallsvedtak. værende med statskassen. Inntektene vil bli rap- Del III Omtale av særlege tema

2020–2021 Prop. 1 S 255 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

7 Omtale av særlege tema

nikasjonsnett og -tenester, tenesteleveransar til 7.1 Samfunnssikkerheit og beredskap departementsfunksjonen, valgjennomføring, digitale fellesløysingar, kart- og geodata, plan- og byg- Generell omtale av samfunnssikkerheit og bered- ningspolitikk, informasjonssikkerheit i forvalt- skap ninga og Fylkesmennenes fellesadministrasjon. Regjeringa arbeider heilskapleg og systematisk Under følger ein nærmare omtale av mål, priorite- med samfunnssikkerheit. Utgangspunktet for ringar og tiltak på desse områda. Kommunal- og moderniseringsdepartementets arbeid med samfunnssikkerheit er føringane som er gitt i samfunnssikkerheitsmeldinga som blei Elektronisk kommunikasjonsnett og -tenester lagd fram hausten 2020, Meld. St. 10 (2016–2017) Elektronisk kommunikasjonsnett og -tenester Risiko i et trygt samfunn, Meld. St. 38 (2016–2017) dannar ein digital grunnmur for det norske sam- IKT-sikkerhet – Et felles ansvar, Meld. St. 27 funnet, er svært viktig for funksjonaliteten i sam- (2015–2016) Digital agenda for Norge, Meld. St. 21 funnet og er definert som ein kritisk samfunns- (2012–2013) Terrorberedskap, Meld. St. 29 (2011– funksjon. Kommunal- og moderniseringsdeparte- 2012) Samfunnssikkerhet og Instruks for departementet forvaltar og utviklar politikken som gjeld mentenes arbeid med samfunnssikkerhet. Hovud- elektronisk kommunikasjonsnett og -tenester mål: (ekom). I det inngår mellom anna forvaltning av – Kommunal- og moderniseringsdepartementets ekomloven, mobil- og breibandsmarknaden, fre- arbeid med samfunnssikkerheit styrker evna til å kvensressursar, nasjonale nummerplanar og satel- førebygge og handtere kriser innanfor departe- littbasert kommunikasjon. Det overordna målet mentets ansvarsområde. for området er – eit likeverdig tilbod av sikre elektroniske kommu- Det blir gjort mykje på mange område for å oppnå nikasjonstenester av høg kvalitet og til rimelege målet. I 2021 er eit prioritert område internt i prisar over heile landet Kommunal- og moderniseringsdepartementet å halde ved like og vidareutvikle evna til krisehand- Saman med ekomaktørane og Nasjonal kommuni- tering. Gjennom eit godt beredskapsplanverk, kasjonsmyndigheit arbeider departementet med å robust organisering, relevante øvingar og kon- identifisere og redusere sårbarheiter, handtere krete kompetansehevingstiltak skal departemen- hendingar og sørge for tilstrekkeleg beredskap. tet vere førebudd på å møte alle typar kriser i sine Regjeringa arbeider med alternativt transport- eigne sektorar på ein effektiv og profesjonell måte nett/kjernenett for å gi fleire transportalternativ og yte bistand til andre departement når det og meir redundans og for å sikre større uavhen- trengst. gigheit av Telenors transportnett. Regjeringa Departementet prioriterer arbeidet med arbeider vidare med programmet Forsterket risiko- og sårbarheitsanalysar, noko som er avgje- ekom, der mobilnettet i utpeikte område i utvalde rande for å drive effektiv førebygging og sørge for kommunar får større motstandsdyktigheit gjen- tilstrekkeleg beredskap. Andre prioriterte tiltak er nom utvida reservestraum og alternative transmi- å lære av øvingar og hendingar, kontinuitetsplan- sjonsløysingar. Stadig meir av den norske inter- legging og oppfølging av tilsyn. Å styrke samord- nett-trafikken går via utlandet. Regjeringa arbei- ninga internt i departementet, med verksemder i der også med å legge til rette for fleire fiberkablar sektorane, og med andre departement er også eit til utlandet for å redusere sårbarheita ved at det viktig moment. meste av ekomtrafikken i dag går i same trasé via Departementet har eit mangfaldig og kom- Oslo og vidare gjennom Sverige. plekst sektoransvar. Samfunnssikkerheitsarbei- Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit er det er særleg knytt til områda elektronisk kommu- utøvande tilsyns- og forvaltningsmyndigheit 256 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet under Kommunal- og moderniseringsdeparte- omfattar ikkje Statsministerens kontor og For- mentet innanfor ekomfeltet. Vidareføring og vida- svarsdepartementets lokale på Akershus festning. reutvikling av etablerte tilsyn og forum for sikker- Departementet prioriterer eventuelle behov for å heit og beredskap i regi av Nasjonal kommunika- komplettere og justere sikkerheitstiltak i den fel- sjonsmyndigheit står sentralt i samfunnssikker- les grunnsikringa, med mål om godt sikra depar- heitsarbeidet. Nasjonal kommunikasjonsmyndig- tement fram til det nye regjeringskvartalet kan heit har dei siste åra styrkt arbeidet på takast i bruk. sikkerheitsområdet. Dette har skjedd både på til- Kommunal- og moderniseringsdepartementet synsområdet, der fleire tilsyn har avdekt avvik legg også stor vekt på leveranse av fellestenester som selskap er pålagde å rette, og gjennom opp- som IKT og saks- og arkivsystem til departe- rettinga og styrkinga av EkomCERT. EkomCERT menta. Departementet vil kontinuerleg arbeide er eit sektorresponsmiljø for ekomsektoren som for sikrare og meir robuste IKT-system, mellom innhentar, samanstiller og analyserer sikkerheits- anna gjennom responsmiljøet i DSS CERT. Det relatert informasjon, koordinerer og handterer pågår eit arbeid med å etablere ei felles IKT-platt- cyberhendingar og utarbeider situasjonsbilete. form for alle departementa og Statsministerens Ekomsikkerheitsforum legg også til rette for eit kontor. Arbeidet er eit fellesprosjekt med For- viktig samarbeid mellom dei største tilbydarane, svarsdepartementet og skal bidra til betre sam- sikkerheitstenestene og Nasjonal kommunika- handling og informasjonssikkerheit. Det blir også sjonsmyndigheit. arbeidd med å innføre eit nytt felles saks- og arkiv- Noreg er tidleg ute med 5G-utbygging. Regje- system for Statsministerens kontor, departementa ringa har lagt til rette for dette, mellom anna gjen- og DSS. nom tidleg frigjering av frekvensar for 5G-netta og føreseielege rammer for 5G-sikkerheit. Sensor- teknologi, «tingenes internett» og kunstig intelli- Valgjennomføring gens, kombinert med 5G, dannar eit viktig grunn- Kommunal- og moderniseringsdepartementet har lag for den vidare digitaliseringa i det norske sam- det overordna ansvaret for valgjennomføringa. funnet. Departementet, saman med Nasjonal kom- Det inneber ansvar for regelverket for valgjen- munikasjonsmyndigheit og andre relevante myn- nomføring, mellom anna vallova med tilhøyrande digheiter, vil legge til rette for at denne nye forskrifter, forskrift om valg til Sametinget og teknologien kan bidra til verdiskaping, samtidig etatsstyraransvar for Valdirektoratet. Det over- som sikkerheit og personvern blir tatt vare på. ordna målet for området er – korrekt og sikker valgjennomføring med tillit i befolkninga Tenesteleveransar til departementsfunksjonen For at departementa skal kunne utøve rolla si i Valgjennomføring har ein avgjerande funksjon i den kritiske samfunnsfunksjonen styring og krise- vårt demokratiske samfunn og styresett. Departe- leiing, er dei avhengige av ein del understøttande mentet og Valdirektoratet har sidan direktoratet funksjonar. Eit velfungerande og sikkert IKT-sys- blei oppretta i 2016, utvikla eit tett samarbeid tem og sikre arbeidslokale er understøttande rundt sikkerheit og beredskap, mellom anna gjen- funksjonar som fell inn under ansvarsområdet til nom risiko- og sårbarheitsvurderingar og rutine- Kommunal- og moderniseringsdepartementet. messige beredskaps- og kriseøvingar. Kontinuer- Tenestene blir primært leverte av dei underlig- leg å gjere det elektroniske valadministrasjonssys- gande verksemdene Statsbygg og Departementas temet (EVA) sikrare og meir robust er høgt priori- sikkerheits- og serviceorganisasjon (DSS). Det terte tiltak. Den tverrdepartementale arbeids- overordna målet for området er gruppa som utarbeidde tiltaksplanen for å styrke – eit forsvarleg sikkerheitsnivå for departements- motstandsdyktigheita mot påverknad og hybride bygningane og andre felles skjermingsverdige truslar før valet i 2019, er ført vidare med eit nytt objekt og infrastruktur som støttar opp under mandat for arbeid fram mot stortings- og same- departementsfunksjonen tingsvalet i 2021. I tillegg har departementet sett ned ei arbeids- Kommunal- og moderniseringsdepartementets gruppe med ansvar for å førebu moglege smitte- ansvar for departementsbygningane er avgrensa verntiltak og beredskap i samband med gjennomfø- til den felles bygningsmassen, fellesområda og ringa av valet i 2021. Arbeidsgruppa skal kartlegge utandørsområda i regjeringskvartalet og departe- korleis ein pandemisituasjon kan påverke gjennom- mentsbygningane utanfor kvartalet. Ansvaret føringa av valet, sjå på alternative løysingar for den 2020–2021 Prop. 1 S 257 Kommunal- og moderniseringsdepartementet praktiske gjennomføringa og utforme beredskaps- Geodata er ei viktig brikke i innovasjon og for- planar. Arbeidsgruppa består av personar med retningsmodellar i både offentleg og privat sektor praktisk erfaring i valgjennomføring, valmyndig- rundt planlegging og samfunnsutvikling. På heitene og personar med smittefagleg kompetanse. område som ikkje må vere underlagde sikker- heitsnivået som er nemnt ovanfor, er openheit og tilgjengelegheit av offentlege kartdata eit viktig Digitale fellesløysingar prinsipp. Nasjonale fellesløysingar er byggeklossar som kan brukast i utvikling og drift av offentlege digitale tenester. Fleire av fellesløysingane, og sys- Plan- og bygningspolitikk tema som nyttar seg av dei, er viktige for funksjo- Kommunal- og moderniseringsdepartementet for- naliteten i samfunnet og er knytte til den kritiske valtar plan- og bygningslova og er fagmyndigheit samfunnsfunksjonen digital sikkerheit i sivil sek- for areal- og samfunnsplanlegging og bygningspo- tor. Kommunal- og moderniseringsdepartemen- litikk. Klimaendringane er i aukande grad ei utfor- tet har etatsstyringsansvar for Digitaliseringsdi- dring for samfunnssikkerheita fordi endringane rektoratet, som forvaltar ei rekke fellesløysingar, gjer det meir sannsynleg at hendingar som er mellom anna ID-porten og Altinn. Det overordna utløyste av naturen, kan true folks liv og helse, målet for området er materielle verdiar og sentrale samfunnsfunksjo- – å sikre, stabile og tilgjengelege digitale fellesløys- nar. Gjennom ansvaret for plan- og bygningspoli- ingar i offentleg sektor tikken har departementet eit rettleiingsansvar overfor regionale og kommunale plan- og byg- Sentrale tiltak er å kartlegge avhengigheitene og ningsmyndigheiter. Rettleiinga skal bidra til at dei rutinemessig vurdere risiko og sårbarheit i tenes- på best mogleg måte, gjennom planlegging basert tene. Kommunal- og moderniseringsdepartemen- på regional og lokal kunnskap, kan vere med og tet har utover dette eit koordineringsansvar for førebygge at naturskapte hendingar får store kon- alle dei nasjonale fellesløysingane. sekvensar. Det overordna målet for området er – ein plan- og bygningspolitikk som skal legge til rette for reduksjon av klimagassutslepp og tilpas- Kart- og geodata sing til framtidige klimaendringar Kommunal- og moderniseringsdepartementet har det overordna ansvaret for den nasjonale kart- og Departementets viktigaste tiltak for å nå målet er geodatapolitikken og etatsstyraransvar for å utvikle, forvalte og informere om regelverket i Kartverket, som leverer tenestene på dette områ- plan- og bygningslova med forskrifter. Departe- det. Kartverket har fleire oppgåver og roller som mentet prioriterer saman med dei andre departe- er viktige for samfunnssikkerheita. Ei viktig opp- menta og underliggande etatar også å fremme og gåve er leveranse av geografisk informasjon til utvikle vidare ny kunnskap om potensielle fareom- nødetatar og kriseleiing som er knytte til den kri- råde og effektar av klimaendringar, slik at kom- tiske samfunnsfunksjonen styring og kriseleiing. munal og regional planlegging og bustad- og byg- Det overordna målet for dette området er ningssektoren tar høgde for og tilpassar seg fram- – å vere i stand til å levere geografisk informasjon tidige klimaendringar. Eit viktig bidrag er arbeidet til samfunnet i fred, krise og krig med å etablere ein detaljert høgdemodell for heile landet som vil gi betre grunnlag for konsekvensut- Departementet legg også stor vekt på tenestene greiingar og risiko- og sårbarheitsanalysar knytte frå Kartverket, som er avgjerande for funksjonali- til flaum- og rasfare. Departementet jobbar også teten i samfunnet. Det dreier seg særleg om med å følge opp forslag frå NOU 2015: 16 Over- tinglysing og registeret for offentleg eigedomsin- vann i byer og tettsteder — Som problem og ressurs. formasjon (matrikkelen), men også om fastsetting av posisjon, oppmåling, kartlegging og jordobservasjon. Eit prioritert sikkerheitstiltak er å etablere Informasjonssikkerheit i forvaltninga sikkerheitsnivå 4 etter NIST-standarden (the Nati- Kommunal- og moderniseringsdepartementet har onal Institute of Standards and Technology) for eit samordningsansvar for arbeidet for ei styrkt og Kartverkets system, som skal ferdigstillast i 2021. meir heilskapleg tilnærming til informasjonssik- Vidare blir det arbeidd med å sikre betre bruk av kerheit i forvaltninga. Digitalisering av forvalt- geodata til beredskapsformål, mellom anna gjen- ninga gir nye moglegheiter og fremmar effektivi- nom tettare samarbeid med Forsvaret. tet, men skaper også nye avhengigheiter og sår- 258 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet barheiter. For å motverke dei digitale sårbarhei- tene er styrkt kompetanse og systematisk tilnær- Boks 7.1 Grunnleggande nasjonale ming til arbeidet med informasjonssikkerheit eit funksjonar i Kommunal- og viktig bidrag til samfunnssikkerheitsarbeidet. moderniseringsdepartementets sektorar Vidareutvikling av kompetanse- og rettleiingsmateriell er prioriterte tiltak. Det blir også arbeidd GNF 1: Kommunal- og moderniseringsdepar- med å auke frekvensen av IKT-sikkerheitsøvingar tementets verksemd, handlefridom og i verksemdene. Departementet prioriterer i tillegg avgjerdsdyktigheit vidareføring av Nettverk for informasjonssikker- GNF 2: Gjennomføring av frie, direkte og heit (NIFS), som blir forvalta av Digitaliseringsdi- hemmelege val til Stortinget, kommunestyre, rektoratet. fylkesting og Sametinget GNF 3: Evne til å vareta talekommunika- sjonstenester basert på norsk nummerplan Fylkesmennenes fellesadministrasjon GNF 4: Evne til å vareta tekstbaserte mel- Fylkesmennenes fellesadministrasjon (FMFA) dingstenester basert på norsk nummerplan leverer fellestenester som støttar opp under verk- GNF 5: Evne til å vareta grunnleggande semda til fylkesmennene, og har ein viktig funk- internett-tilgang sjon i å legge til rette for at Fylkesmannen kan utøve samordningsrolla si ved kriser. FMFA har innført eit moderniseringsprogram for all IKT hos fylkesmennene, som gir større sikkerheit og betre funksjonalitet. Dette vil det bli brukt betyde- Departementa har utarbeidd ei felles GNF-for- lege midlar på også i 2021. Frå 2021 vil alle fylkes- mulering for verksemda si. GNF 1 omfattar Kom- mennene ha tilknyting til Nasjonalt avgrensa nett. munal- og moderniseringsdepartementets rolle som fagleg sekretariat for politisk leiing, utøving av myndigheit og styring og oppfølging av under- Oppfølging av sikkerheitslova liggande verksemder. Lov om nasjonal sikkerhet (sikkerheitslova) Gjennomføring av frie, direkte og hemmelege tredde i kraft 1. januar 2019, og alle sektorar arbei- val til Stortinget, kommunestyre, fylkesting og der med å implementere lova. Hovudformålet Sametinget er utpeikt som ein grunnleggande med lova er å trygge nasjonale sikkerheitsinteres- nasjonal funksjon, ettersom heilt eller delvis bort- ser og å førebygge, avdekke og motverke verk- fall vil få konsekvensar for statens evne til å vareta semd som truar sikkerheita. Dei nasjonale sikker- den nasjonale sikkerheitsinteressa demokratisk heitsinteressene blir verna ved at departementa styreform. identifiserer grunnleggande nasjonale funksjonar Evna til å oppretthalde enkelte typar elektro- (GNF) innanfor sine ansvarsområde, ved at verk- niske kommunikasjonstenester (ekom) av eit visst semder av avgjerande betydning for GNF blir omfang er å rekne som ein grunnleggande nasjo- underlagde sikkerheitslova, og ved at det blir nal funksjon ettersom eit heilt eller delvis bortfall gjennomført nødvendige sikringstiltak for skjer- vil få konsekvensar for statens evne til å vareta mingsverdige verdiar. For å vareta formålet med nasjonale sikkerheitsinteresser. Evna til å opprett- lova vil GNF-prosessen vere ein kontinuerleg pro- halde elektroniske kommunikasjonstenester sess. Det må derfor påreknast endringar i identifi- omfattar å sikre tilgjengelegheit, integritet og kon- serte funksjonar og skjermingsverdige verdiar, fidensialitet. Basert på dette er det identifisert tre kva for verksemder som er av vesentleg og avgje- GNF-ar innanfor elektronisk kommunikasjon. rande betydning, og i kva grad ei verksemd er Departementet har så langt gjort vedtak om å avhengig av eksterne ressursar (andre verksem- legge enkelte teleselskap inn under sikker- der). Kva som krevst for å oppnå eit forsvarleg sik- heitslova. Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit kerheitsnivå, kan også bli endra. Departementet er utpeikt som tilsynsorgan for ekomsektoren har identifisert og meldt inn desse grunnleggande etter sikkerheitslova og har inngått ein samar- nasjonale funksjonane til sikkerheitsmyndigheita: beidsavtale med Nasjonal sikkerheitsmyndigheit. Under virusutbrotet har teleselskapa blitt gitt enkelte dispensasjonar frå krava i sikkerheitslova for å sikre nødvendig drift og utvikling av ekomnett og -tenester. 2020–2021 Prop. 1 S 259 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

For dei fem GNF-ane som er nemnde over, blir funnsfunksjonen satellittbasert kommunikasjon, det gjennomført ei kartlegging av avhengigheiter og Samferdselsdepartementet er hovudansvarleg og skadevurderingar som vil gi ei oversikt over for satellittbasert navigasjon. Andre satellittba- kva for funksjonar og verksemder som støttar opp serte tenester, for eksempel jordobservasjon, er under nasjonale sikkerheitsinteresser. ikkje omfatta av denne vurderinga. Dei skjermingsverdige objekta som er melde inn etter den gamle sikkerheitslova, er vidareførte i samsvar med overgangsføresegna i den nye sik- Samfunnsfunksjonane satellittbasert kommunikasjon kerheitslova. I samband med arbeidet med GNF og navigasjon vil det bli gjennomført ei ny vurdering av tidlegare Satellittbasert kommunikasjon og navigasjon er innmelde og klassifiserte objekt, i tillegg til ei vur- nyttig og nødvendig infrastruktur som støttar opp dering av nye objekt og infrastruktur. Verksem- under ei lang rekke grunnleggande samfunnsopp- dene skal sette i verk dei sikkerheitstiltaka som er gåver og bidrar til eit sikrare, meir effektivt og nødvendige for å oppnå eit forsvarleg sikkerheits- berekraftig samfunn. Romverksemd generelt støt- nivå for skjermingsverdige objekt og infrastruk- tar opp under ei rekke ulike prioriterte norske tur, og redusere risikoen knytt til verksemd som samfunnsoppgåver, inkludert samfunnssikker- truar sikkerheita. heit, forsvar, maritim sikkerheit, nordområdesat- singa og norsk klima- og miljøpolitikk. Satellittar og annan rombasert infrastruktur har i aukande 7.2 Tilstandsvurdering av grad fått ei strategisk betydning, ettersom slik satellittbasert kommunikasjon og infrastruktur blir stadig viktigare for myndigheits- navigasjon utøving, ivaretaking av samfunnskritiske tenester og Forsvaret. Innleiing Satellittbaserte system har mange fordelar, I Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn men dei er også sårbare. Forstyrringane av glo- og Innst. 326 S (2016–2017) og i Prop. 1 S frå Jus- bale satellittnavigasjonssystem (GNSS), særleg tis- og beredskapsdepartementet (2019–2020), GPS (Global Positioning System), i Nord-Noreg blir 14 tverrsektorielle kritiske samfunnsfunksjo- dei seinare åra har vist kva utfordringar det er ved nar presenterte. Dette er samfunnsfunksjonar der bruk av slike system. Sårbarheita ved GNSS-sys- fleire departement kan ha eit ansvar – dei ulike tem kjem hovudsakleg av at signala frå satellittane funksjonane kan vere avhengige av kvarandre, og er svært svake og relativt lett kan forstyrrast av departementa må samarbeide for å ta vare på sam- andre signal. Norske myndigheiter har ikkje funnssikkerheita. For kvar av dei 14 samfunns- eigarskap til og kontroll over GNSS-systema, og funksjonane er det utpeikt eitt hovudansvarleg GNSS-forstyrringar kan få konsekvensar for funk- departement som skal sikre nødvendig koordine- sjonar som er støtta av slike system. Det må leg- ring og samordning. gast til grunn at norske myndigheiter og andre Inndelinga i 14 kritiske samfunnsfunksjonar norske aktørar har avgrensa handlingsrom. og utpeikinga av eit hovudansvarleg departement er eit sentralt verkemiddel for å styrke den tverrs- Satellittbasert kommunikasjon ektorielle samordninga i arbeidet med samfunnssikkerheita. Det er gjennom den nye Instruks for Overordna beskriving departementenes arbeid med samfunnssikkerhet Vi skil mellom to typar kommunikasjon via satel- etablert eit system for å utarbeide status- og til- littar: kringkasting og punkt-til-punkt-kommunika- standsvurderingar for dei 14 samfunnskritiske sjon. Kringkasting, der kommunikasjonen blir dis- funksjonane. Tilstandsvurderingane skal belyse i tribuert frå éi kjelde til mange mottakarar samti- kor stor grad samfunnet har evne til å halde funk- dig, har historisk sett vore den største kommersi- sjonane ved like dersom dei blir utsette for ulike elle drivaren innanfor satellittkommunikasjons- påkjenningar. Dei hovudansvarlege departe- området. Dei siste 10–15 åra er tovegs menta er ansvarlege for at denne vurderinga blir høghastigheitskommunikasjon (punkt-til-punkt) gjord og deretter presentert i deira respektive blitt stadig viktigare, mellom anna for å gjere budsjettproposisjonar. For budsjettåret 2020–2021 internettbaserte tenester tilgjengelege for mobile blir status- og tilstandsvurdering for funksjonane brukarar, for eksempel om bord på skip og i fly. satellittbasert kommunikasjon og navigasjon pre- Satellittar svever rundt jorda i ulike banar og i senterte. Kommunal- og moderniseringsdeparte- ulik avstand frå jordoverflata. Dei vanlegaste mentet er hovudansvarleg departement for sam- banane for satellittbasert kommunikasjon er geo- 260 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet stasjonær bane og låge jordbanar. Høgelliptiske banar blir brukte for system som skal dekke eit bestemt geografisk område, for eksempel Arktis.

Boks 7.2 Sentrale element for eit satellittsystem Figur 7.1 viser dei sentrale elementa i alle sys- ren ikkje viser, er system av fleire satellittar som tem for satellittkommunikasjon. Det einaste figu- kan ha direkte samband seg imellom.

Figur 7.1 Eit generisk oppsett for eit satellittkommunikasjonssystem. Kjelder: Kjelde for bilete av Hurtigruten: E24.no. Kjelde for illustrasjon av Thor 7: Telenor Satellite.

Eit trafikksenter er kjernen i kommunikasjons- best mogleg signal. Satellittane må i heile leve- systemet. Her blir dei eksterne informasjons- tida også overvakast og kontrollerast for at dei kjeldene til og mottakarane av data frå bruka- skal fungere slik dei skal. Dette blir gjort frå rane kopla saman med satellittsystemet. Sig- eitt eller fleire kontrollsenter på bakken. «Hel- nala blir sende opp ved hjelp av store antenner. sedata» frå og kommandoar til satellittane går Brukarane, her illustrert med eit skip frå Hur- via særskilde bakkestasjonar der operatøren av tigruten, kan ta imot og sende informasjon til- satellitten (-ane) har antenner som følger kvar bake ved hjelp av antenner om bord. Antennene enkelt satellitt. Kontrollsenter er som regel er kontinuerleg orienterte mot satellitten for bemanna døgnet rundt. 2020–2021 Prop. 1 S 261 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Satellittkommunikasjon gir som oftast bruka- beid, og forvaltning av nasjonale utviklingsmidlar rane stor fleksibilitet ved at ein er uavhengig av for romverksemd. lokale nettverk på bakken. Mange brukarseg- Nærings- og fiskeridepartementet forvaltar ment, spesielt mobile brukarar langt til havs, har vidare statens eigarskap i Kongsberg Satellite Ser- få eller ingen alternativ til å kommunisere via vices (KSAT) via verksemda Space Norway AS. satellittar. Samtidig har satellittkommunikasjon Space Norway utviklar og driftar romrelatert sine eigne utfordringar, mellom anna risiko for infrastruktur for nasjonale brukarbehov og bidrar jamming av signala, avgrensa sikt til satellittane i til verdiskaping knytt til satsing på romverksemd i tronge dalar eller nær bygningar, tidsforseinkin- Noreg. Dette inkluderer også ansvar for fiberka- gar på signala og atmosfæriske og ionosfæriske belen til Svalbard og satellittkommunikasjonssam- forstyrringar. Jamming inneber at det bevisst blir bandet til Troll-basen i Antarktis (via Telenors sendt ut eit støysignal på same frekvens som nyt- Thor 7-satellitt). tesignalet frå satellitten. Er støysignalet kraftig Andre offentlege aktørar er i varierande grad nok, klarer ikkje brukarane å nyttiggjere seg nyt- forvaltarar eller brukarar av satellittkommunika- tesignalet. Kapasiteten til satellittane har historisk sjon. Dette kan berøre departementa direkte, sett vore avgrensa, og prisen på tenestene har der- deira underliggande etatar eller brukarar og sel- for også vore høgare enn for bakkebaserte nett. skap som arbeider i relasjon til dei. Eksempel er Dette er i ferd med å endre seg noko. Forsvarsdepartementet, Utanriksdepartementet, Kystverket, Statnett og Noregs vassdrags- og energidirektorat. Dei har ikkje nødvendigvis eit Regelverk, aktørar, organisering og ansvar spesifikt ansvar for systema som blir brukte – i Leveranse av satellittbaserte tenester er i hovud- stor grad er ansvaret deira avgrensa til å stille sak internasjonal verksemd og omfatta av eit inter- krav til eigenskapane til systema ein ønsker å nasjonalt regelverk. Fleire norske etatar er pre- bruke, inkludert sikkerheitsrelaterte krav. Eiga- missleverandørar og har ei myndigheitsrolle på rane av systema, i stor grad kommersielle tilbyda- området. Ingen etat har det overordna ansvaret rar, må rette seg etter eit omfattande internasjo- for satellittbaserte tenester som er leverte eller til- nalt regelverk gjennom Den internasjonale tele- gjengeleggjorde i Noreg. Dette ansvaret er fordelt kommunikasjonsunionen (ITU) for allokering og på fleire. internasjonal koordinering av baneposisjonar og Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar frekvensar, i Noreg forvalta av Nasjonal kommuni- for norsk romverksemd. Departementet har nyleg kasjonsmyndigheit, i tillegg til anna nasjonalt oppdatert den nasjonale rompolitikken gjennom regelverk. Noreg er også med i romrelaterte FN- Meld. St. 10 (2019–2020) Høytflyvende satellitter – traktatar. Romtraktaten, ansvarskonvensjonen og jordnære formål – En strategi for norsk romvirk- registreringskonvensjonen har relevans for norsk somhet. Vidare held departementet på med å utar- satellittverksemd. beide ei ny romlov som vil få betydning for satel- Det er viktig å påpeike at dei fleste operatør- littkommunikasjonsaktørar i Noreg. ane av kommunikasjonssatellittar og relatert bak- Kommunal- og moderniseringsdepartementet keinfrastruktur er internasjonale selskap. Berre har ansvar for elektronisk kommunikasjon, mel- to norske aktørar kan per i dag kategoriserast lom anna satellittbasert kommunikasjon. Aktørar som norske operatørar av komplette satellittkom- som tilbyr kommunikasjonstenester i Noreg, må munikasjonssystem. Telenor Satellite AS opererer følge regelverket for elektronisk kommunikasjon sine eigne Thor-satellittar (Thor 5, 6 og 7) med til- gjennom lov om elektronisk kommunikasjon høyrande bakkeutstyr i Noreg. Dei tilbyr tovegs (ekomlova) med underliggande forskrifter, mel- kommunikasjonstenester til både norske og utan- lom anna og i særleg grad forskrift om koordine- landske kundar, i hovudsak i maritim sektor. ring og bruk av satellittinnmelding (satellittinn- Telenor har også ein part i ein kommunikasjons- meldingsforskrifta) og forskrift om generelle tilla- satellitt frå Intelsat. Space Norway er i ferd med å telser til bruk av frekvenser (fribruksforskrifta). etablere eigne satellittar og bakkeutstyr i Noreg Ekomlova går for tida igjennom ein omfattande for kommunikasjonstenester til nordområda. Sel- revisjon. skapet vil ikkje selje desse tenestene sjølv, men Norsk romsenter er ein etat under Nærings- opptre som grossistleverandør av kapasitet til nor- og fiskeridepartementet. Hovudoppgåvene til ske og utanlandske aktørar. Det finst også opera- Norsk Romsenter er rådgiving om romverksemd tørar av bakkeinfrastruktur i Noreg. Eik og Nitte- overfor norsk forvaltning og næringsliv, oppføl- dal jordstasjonar, som er eigde av høvesvis norske ging av Noregs deltaking i internasjonalt samar- Marlink AS og Telenor, opererer utstyr for kom- 262 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet munikasjon med ei rekke (utanlandsk- og nor- Utvalde område der bruk av myndigheit er skeigde) satellittar til kundar nasjonalt og interna- avhengig av satellittkommunikasjon, skal her sjonalt. Desse stasjonane utgjer ein viktig del av nemnast kort. den nasjonale kommunikasjonsinfrastrukturen, Nødnettet bruker transportable basestasjo- men er berre ein del av større system. Norske sel- nar, som kan vere avhengige av satellittkommuni- skap som Marlink og Inmarsat Solutions har også kasjon for tilkopling til dei sentrale delane av net- sterke posisjonar innan sal av satellittkommunika- tet. sjonstenester til både offentlege og private verk- Polarkoden er eit bindande internasjonalt semder. regelverk for operasjon i polare farvatn. Koden Sikkerheitslova omfattar også romverksemd har reglar om utforming og konstruksjon av skip dersom infrastruktur eller tenester har ei betyd- og om utstyr, operasjonelle forhold, opplæring og ning for GNF. Eigarar og operatørar av satellittba- vern av miljøet. Polarkoden stiller krav om at sert kommunikasjon som eventuelt er omfatta av maritime seglasar og operasjonar i nordområda sikkerheitslova, er pliktige til å implementere sik- og Antarktis skal kunne motta oppdatert isinfor- kerheitskrav som skal oppretthalde integritet, til- masjon og telemedisinsk assistanse og kunne ha gjengelegheit og konfidensialitet i systemet og kommunikasjon langs ei planlagd rute. Dette krev skjerme det mot tilsikta handlingar. I arbeidet satellittkommunikasjon. Space Norway arbeider departementa no er i gang med for å identifisere med å etablere eit satellittsystem med to satellittar GNF, vil det bli vurdert kva satellittbasert kommu- i høgelliptisk bane som vil støtte opp under og nikasjon og navigasjon betyr for dei nasjonale sik- auke samfunnssikkerheita i nord. Både sivile og kerheitsinteressene våre. militære brukarar kan få tilgang til eit satellittsystem med stor kommunikasjonskapasitet i eit Avhengigheiter område som manglar dette. Kommunikasjon i Forsvaret i Noreg inklude- Andre samfunnskritiske funksjonar som er avhen- rer kommunikasjon innanfor og mellom alle for- gige av satellittbasert kommunikasjon svarsgreiner, inkludert Kystvakta. Moderne for- Satellittkommunikasjon betener flytrafikk og ube- svar krev utveksling av mykje meir informasjon manna fartøy, maritime brukarar langt til havs og enn tidlegare. Satellitteknologien har blitt enda landbaserte brukarar, spesielt der andre kommu- viktigare, også for Forsvaret. I Prop. 151 S (2015– nikasjonsformer ikkje er tilgjengelege. Forsvaret 2016) Kampkraft og bærekraft blei det streka har behov for tilgang til kommunikasjonsløysin- under at rombasert kommunikasjon, navigasjon gar som inkluderer satellittbaserte samband. og overvaking bidrar til Forsvarets operative Satellittkommunikasjon formidlar data for mange evne, nasjonal suverenitetshevding og myndig- ulike samfunnsviktige funksjonar for både sivile heitsutøving. og militære myndigheiter, men også for andre Historisk har det vore eit skarpt skilje mellom brukarar. Satellittkommunikasjon er ofte eit sup- sivil og militær bruk av satellitteknologi. Større plement til andre kommunikasjonskanalar. romnasjonar har hatt sine eigne separate satellit- Robuste løysingar nyttar gjerne fleire kommuni- tar og program, eventuelt samarbeidd bilateralt kasjonskanalar med ulike feilscenario dersom det med eit anna land. For å utnytte den raske tekno- er mogleg. Både risikoen for, og konsekvensar av, logiutviklinga på sivil side, har Forsvaret også blitt ulike digitale truslar som truar konfidensialitet, ein stor brukar av kommersielle tenester. Mange integritet og tilgjengelegheit, vil kunne reduserast satellittbaserte system er derfor no fleirbruksba- ved bruk av alternative løysingar utan felles serte, dvs. system som kan brukast til både sivile enkeltfeilpunkt. Meir ekstremvêr truar bakkeba- og militære formål. Kystverkets maritime overvå- sert infrastruktur, mellom anna ekominfrastruk- kingssatellitt Automatic Identification System tur. Kommunikasjon via satellitt kan oppretthalde Satellite (AISSAT) er eit eksempel på ein småsa- viktige samband mellom myndigheitsaktørar for tellitt som er utvikla i eit samarbeid mellom Kyst- effektiv samhandling, koordinering og gjennomfø- verket, Norsk romsenter, Forsvarets forskingsin- ring av ulike nødvendige oppgåver. stitutt og norsk industri. Denne satellitten har fått Ved krisesituasjonar har satellittkommunika- følge av ytterlegare tre, liknande, satellittar, og sjon fleire fordelar, inkludert fleksibilitet til å fleire er under planlegging for å gi eit betre total- kunne dekke kommunikasjonsbehov utan å eta- bilete av skipstrafikken. blere ein ny ende-til-ende-infrastruktur på bakken. «Totalforsvaret» er ei fellesnemning for det Dette inkluderer dekning i område der ein ikkje militære forsvaret og den sivile beredskapen i har bakkebaserte alternativ. Noreg. Formålet med totalforsvaret er å legge til 2020–2021 Prop. 1 S 263 Kommunal- og moderniseringsdepartementet rette for eit gjensidig samarbeid mellom sivil og aktørar, både myndigheiter og private, er pålagde militær sektor for å førebygge, planlegge for og å ha utstyr i samsvar med GMDSS tilgjengeleg håndtere kriser i fred, sikkerheitspolitiske kriser, om bord i sine skip. væpna konflikt og krig. Regjeringa har bestemt at Ein viss grad av nasjonal kontroll og eigenevne det er nødvendig å utvikle vidare totalforsvaret og kan vere nødvendig for å sikre norske interesser, auke motstandsdyktigheita i såkalla kritiske sam- også i tilfelle der kommunikasjonstenester kan funnsfunksjonar, som for eksempel nasjonale sty- kjøpast kommersielt. Noreg har spesielle behov ringssystem, energiforsyning, mat- og vassforsy- knytte til maritim sektor og i nordområda, og det ning og kommunikasjons- og transportsystem. er ikkje gitt at aktørar utanfor Noreg har interesse Desse samfunnsfunksjonane er avhengige av at av, evne til eller klarer å utvikle gode løysingar for ulike former for infrastruktur er tilgjengelege og desse behova. Eigenevne er positivt for Noregs verkar slik dei skal. Satellittbasert kommunika- rolle i bi- og multilateralt romsamarbeid. Det å sjon inngår her. kunne påverke utbygginga av viktig infrastruktur Infrastruktur relatert til kraftproduksjon og vil ha betydning for samfunnssikkerheit og krise- energiforsyning blir i stor grad overvaka ved hjelp handtering. Satellittkommunikasjonssystemet av SCADA-system (Supervisory Control And Data som Space Norway utviklar og etablerer i samar- Acquisition), som dels er satellittbaserte. SCADA beid med Forsvaret og utanlandske samarbeids- er eit namn på nettverk der ein overvakar og kon- partnarar frå Europa og USA, skal etter planen trollerer eit sett med nodar og overfører data mel- vere ferdig i 2022. Det vil gjere mogleg ei overfø- lom nodar og kontrollsenter. Dette gjeld også i ring av sanntidsinformasjon med video i samband Noreg, der Statnett er ansvarleg for sentrale delar med eventuelle ulykker og redningsaksjonar i av elforsyninga. Fordelen med SCADA-system nordområda, inkludert områda nord for og rundt som kommuniserer via satellitt, er at dei kan reali- Svalbard der andre satellittsystem ikkje har dek- serast som lukka nettverk heilt utan samanko- ning. Dette vil styrke samfunnssikkerheita i nord. pling med annan bakkebasert kommunikasjonsin- Systemet vil vere underlagt norsk kontroll. frastruktur, berre med lokale kraftkjelder og sensorane til brukarane av systemet. Sjøsikkerheit er også heilt avhengig av satel- Satellittbasert kommunikasjon som er avhengig av littkommunikasjon for å sikre utveksling av infor- andre samfunnskritiske funksjonar masjon med og mellom skip som beveger seg Generelt er satellittkommunikasjon rekna for å utanfor dekninga til landbaserte nettverk. Her vere lite avhengig av andre samfunnskritiske speler Kystverket og Sjøfartsdirektoratet viktige funksjonar, men det er avhengig av måten sys- roller både internasjonalt og nasjonalt i arbeidet tema blir brukte på. Kvar bruk bør derfor evalue- med å auke sikkerheita. Tilgang til gode kommu- rast opp mot risiko- og sårbarheitselement og nikasjonsløysingar, dels basert på internasjonale behovet for tilgjengelegheit. krav frå FNs sjøfartsorganisasjon IMO (Internati- All elektronisk kommunikasjon er avhengig av onal Maritime Organization), er med på å auke elektrisk kraft. Det omfattar sentral infrastruktur sikkerheita til sjøs, noko som mellom anna hovu- så vel som brukarutstyr. Trafikk- og kontrollsen- dredningssentralane i nord og sør vil nyte godt av tera til satellittsystema bruker nødstraumsystem i sitt daglege arbeid med koordinering av ulike for å handtere brot i den eksterne straumforsy- hendingar. ninga. I eit satellittkommunikasjonssamband inn- Eit av omgrepa innanfor både aeronautisk og går ofte vanleg ekominfrastruktur på bakken maritim sikkerheit er GMDSS (Global Maritime (fiberkablar, mobilnett e.l.), og det er ei avhengig- Distress and Safety System), som i dag består av heit til denne infrastrukturen. Det finst også satel- ulike globalt tilgjengelege system, også satellitt- littnett som er uavhengige av vanleg infrastruktur kommunikasjonssystem. GMDSS er eit sett med på bakken, og der ende-til-ende-kommunikasjon internasjonalt godkjende prosedyrar for sikker- blir handtert berre via satellittar, mellom anna heit, utstyrstypar og kommunikasjonsprotokollar gjennom kommunikasjon mellom satellittar i for å auke sikkerheita og gjere det lettare å redde verdsrommet for enkelte system. Ein satellitt kan fartøy og fly i nød. Noreg har vore ein av pådriva- fungere autonomt i lengre tid utan kommunika- rane til at det no blir innført eit satellittsystem i sjon med eit kontrollsenter, men etter kvart er det GMDSS med dekning i nordområda. Dette bidrar nødvendig å kommunisere med satellitten for å til større sjøsikkerheit i dei havområda der norske rette feil som kan oppstå, og sende styringskom- myndigheiter er ansvarlege for å utøve maritime mandoar for å halde satellitten i riktig baneposi- nød- og sikkerheitstenester. Norske maritime sjon. Dette krev tilgang til kompetent personell og 264 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet kontrollinfrastrukturen på bakken. Tilstrekkeleg opptil fleire tusen satellittar, som søker å tilby høg- sikring av helse og sikkerheit for personell og sik- hastigheits internettrafikk over store delar av jord- ring av bakkestasjonane er nødvendig. overflata. Det er knytt usikkerheit til både finansiering og teknologi for fleire av desse nye lågbane- Status- og tilstandsvurdering satellittselskapa, og det er for tidleg å seie kor viktige slike system kan bli for eksempel i ei framti- Tilgjengelege satellittbaserte kommunikasjons- dig løysing for nød og beredskap i Noreg. system og utvikling Inmarsat, med sitt geostasjonære satellittbrei- Det finst i dag ei lang rekke satellittsystem som er bandsystem (GlobalXpress) for tovegs høghastig- tilpassa ulike brukarbehov, og med geografisk heits datakommunikasjon, vil vere delaktig i dekning som varierer frå regionalt til globalt. systemet som Space Norway etablerer i nordom- Dette omfattar kringkastingssatellittar og kommu- råda, og gjennom det utvide dekninga til Arktis. nikasjonssatellittar som dekker eit breitt spekter av tenester, frå ekstremt smalbanda einvegs kommunikasjon for overvaking av sensorar og einin- Norsk deltaking i internasjonalt arbeid for å sikre gar, til tovegs breibandssystem som tilbyr data- yting frå satellittbaserte kommunikasjonssystem i hastigheiter opptil fleire hundre Mbps. Noreg I den kommersielle marknaden blir det skilt Ein viktig føresetnad for å sikre satellittbaserte mellom operatørar som eig og driftar satellittane, kommunikasjonstenester både i Noreg og i andre og tenesteleverandørar/distributørar som sel res- delar av verda er tilgang til tilstrekkelege fre- sursar i satellittane vidare. Telenor, med sin flåte kvensressursar. Sidan satellittkommunikasjon er av Thor-satellittar, er ein operatør som sel kapasi- internasjonal av natur, er dette eit arbeid som i før- tet til mellom andre Canal Digital for kringkasting, ste rekke går føre seg i ITU. ITU er eit spesialor- og Marlink for punkt-til-punkt-kommunikasjon. gan i FN for internasjonal regulering av elektro- Store operatørar, som Intelsat, SES og Telesat, nisk kommunikasjon. Her blir det utarbeidd krite- som leverer satellittkapasitet til både kommersi- rium for sameksistens mellom bakkebaserte elle og institusjonelle brukarar, har dei seinare åra tenester og satellitt, ein rettferdig tilgang til fre- opplevd at tovegs punkt-til-punkt-kommunikasjon kvensressursar i verdsrommet for alle land og er blitt ein stadig viktigare del av tenesteleveran- introduksjon av nye frekvensband for satellitt- sen. bruk. Noreg er representert ved Nasjonal kom- Satellittkommunikasjon bidrar til å dekke eit munikasjonsmyndigheit både i ITU-arbeidet og i aukande behov for tovegs kommunikasjon utanfor den europeiske prosessen inn mot ITU i Euro- dekninga til det bakkebaserte nettet. Dei mari- pean Conference of Postal and Telecommunicati- time (inkludert offshore) og aeronautiske ons Administrations (CEPT), eit europeisk samar- marknadene har vakse betydeleg dei siste åra. beidsorgan for myndigheiter som har ein særleg Inmarsat har spesialisert seg på desse markna- omfattande aktivitet innanfor teknisk frekvensfor- dene, og tilbyr tradisjonell tovegs kommunika- valtning. I tillegg til å utarbeide regelverket for sjon, i tillegg til nødkommunikasjon til maritime frekvensbruken i verdsrommet er det nødvendig brukarar. Saman med Iridium tilbyr Inmarsat å sikre ei harmonisering av bruken av satellitter- tenester som er ein del av GMDSS, påkravd av minalar på tvers av landegrenser utan tid- IMO for alle skip av ein viss storleik. krevjande søknads- og godkjenningsprosessar. Geostasjonære system har tradisjonelt vore Dette er i dag i stor grad mogleg i Europa takk den føretrekte løysinga for satellittbasert kommu- vere samarbeidet som skjer i CEPT. nikasjon, men dei seinare åra har det vakse fram EU utvidar romprogrammet sitt for den kom- fleire tilgjengelege system som baserer seg på mande sjuårsperioden (utover Copernicus for jor- andre satellittbanar. Satellittar i låg jordbane gir dobservasjon og Galileo for navigasjon) med to mindre tidsforseinking i kommunikasjonssamban- nye område: romvêr og sporing av romsøppel det, samtidig som avstanden gjer det mogleg å (SSA – Space Situational Awareness) og sikker levere tenesta meir effektivt på eit gitt punkt på myndigheitsorientert satellittkommunikasjon jordoverflata. Slike system krev fleire satellittar i (GOVSATCOM). I det sistnemnde vil det ligge ein ein konstellasjon for å oppnå kontinuerleg dek- samarbeidsmodell for anskaffing og fordeling av ning i definerte område. Iridium tilhøyrer første satellittkapasitet for både sivile og militære myn- generasjon av denne typen konstellasjonar, medan digheitsbrukarar. Norsk Romsenter har i løpet av OneWeb og Starlink, som enno ikkje er operative, dei siste tre åra deltatt i arbeidet med GOV- er eksempel på ein ny generasjon system med SATCOM-førebuingar innanfor EU-kommisjonens 2020–2021 Prop. 1 S 265 Kommunal- og moderniseringsdepartementet ekspertgruppe og innanfor Det europeiske for- munikasjon eller annan sikkerheitsrelatert kom- svarsbyrået (EDA). munikasjon blir blokkert, blir det ofte brukt priori- Det pågår globalt ei omfattande modernise- tetsløysingar som optimaliserer sambandet til den ring av flysikringstenestene. I Europa er dette trafikken som har høgast prioritet. organisert gjennom Single European Sky ATM Systemet som er under etablering av Space Research (SESAR), som er eit fellesføretak mel- Norway, vil forbetre kommunikasjonen i nordom- lom EU og Eurocontrol. Det er etablert eit samar- råda. Da vil ulike offentlege og private aktørar beid mellom SESAR og Den europeiske romfarts- kunne kommunisere med satellittar som alltid står organisasjonen ESA (European Space Agency) for høgare oppe på himmelen sett frå norske område, å styrke og effektivisere moderniseringa av flysi- og risikoen for utfall i kommunikasjonen vil bli kringstenesta i Europa, ikkje minst når det gjeld redusert. vidareutvikling av satellittbaserte bakke–luft-kommunikasjonssystem, som mellom anna vil gi ei betre kommunikasjonsløysing i nordområda. Risiko- og sårbarheitsvurdering Norske aktørar har via fleire ESA-prosjekt Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit gjennomfø- arbeidd i fem år med VHF Data Exchange System rer årleg ei risiko- og sårbarheitsvurdering for (VDES) via satellitt. VDES er ei utviding av AIS- ekomsektoren (EkomROS). ROS-vurderingane systemet (Automatic Identification System), med tar for seg sektoren elektronisk kommunikasjon ei løysing for datautveksling på VHF-bandet både og dekker områda som Nasjonal kommunika- mellom skip og mellom skip og land. Formålet sjonsmyndigheit har myndigheitsansvar for. Vur- med AIS-datautveksling mellom skip er i utgangs- deringa omfattar internett-, mobil- og fastnettenes- punktet å unngå kollisjon. VDES legg til rette for ter, i tillegg til satellittkommunikasjonstenester, i ei vidare styrking og digitalisering av informa- ein stats- og samfunnssikkerheitskontekst. sjons- og sjøsikkerheitstenester for skip. Arbeidet Satellittbasert kommunikasjon speler ei viktig som blei lagt ned av norske interesser inn mot rolle for samfunnssikkerheit og beredskap og har verdskonferansen ITU WRC-19 for å få allokert betydning også internt i sektoren for elektronisk satellittfrekvensar til VDES-systemet, er eit godt kommunikasjon. I tillegg til at satellittbasert kom- eksempel på korleis slik deltaking kan gi nye munikasjon kan gi dekning i geografiske område satellittbaserte tenester i Noreg og resten av som ikkje er dekte av landbaserte kommunika- verda. Allokeringa av desse ressursane var ein sjonssystem, utgjer det eit alternativ ved utfall i direkte konsekvens av innsats frå norske aktørar dei landbaserte kommunikasjonssystema. Satel- over fleire år. littkommunikasjon kan spele ei viktig rolle som nødvendig samband ved feilretting og kan også brukast for å etablere eit alternativt samband mel- Tiltak i ulike sektorar for å redusere sårbarheita for lom mobilbasestasjon og kjernenett i område der bortfall av satellittbasert kommunikasjon for eksempel det regulære fibersambandet er Det finst ingen detaljert informasjon om korleis brote på grunn av naturhendingar e.l. enkeltaktørar i ulike norske offentlege sektorar Det er samtidig viktig å vere seg bevisst sår- spesifikt har sikra seg for å redusere sårbarheita i barheitene som er knytte til satellittbasert kom- bruken av satellittkommunikasjon ut over dei munikasjon, slik som dekningsområda, satellitt- generelle forholda som er omtalte under. skyggeområda og kapasitetsavgrensingane til dei Forsvaret har streka under at dei ikkje ønsker ulike systema, kor utsette systema er for jamming, å vere avhengig av berre éin leverandør eller eitt og i ein statssikkerheitskontekst: kvar / i kva land satellittsystem. På den måten vil ein spreie risi- den bakkebaserte infrastrukturen til satellittsys- koen ved eventuelle feil i eit system eller ein satel- tema er. litt. Maritime fartøy har gjerne doble løysingar, både ei hovudløysing som dekker den ordinære Risiko for svikt i satellittbaserte kommunikasjons- kommunikasjonen til skip, mannskap og eventu- system elle passasjerar, og ei reserveløysing som kan Risikoelementa er delte inn i fire hovudområde: dekke GMDSS-behova sjølv om hovudløysinga bakkeinfrastrukturen, satellittane, radiosamban- skulle falle ut. For å unngå at kapasiteten i eit det mellom bakke og satellitt, og cybertruslar mot avgrensa satellittsamband blir brukt til mindre komponentar. viktig kommunikasjon og dermed gjer at brukom- 266 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

noko som kan overvakast, men som det kanskje Bakkeinfrastruktur ikkje kan gjennomførast tiltak mot. Dette kan true Bakkebasert utstyr kan utsettast for naturskapte heile eller delar av ein satellitt, i tillegg til bakkein- truslar som flaum, ras, storm osv., som truar infra- frastruktur. Konsekvensen (feil i satellitten) kan strukturen direkte eller indirekte via støtteinfra- bety at delar av eller heile satellitten, mellombels struktur, som for eksempel fiberkommunikasjons- eller permanent, blir sett ut av drift. Dette kan samband eller straumforsyning. Romvêr skapt av som regel førebyggast gjennom spesifikk design sola er også ein trussel. Romvêr beskriv forholda i av satellitten for den banetypen og det miljøet som verdsrommet som påverkar jorda og vår satellitten vil vere i, og levetida som blir søkt opp- menneskeskapte teknologi. Enkelte gonger blir nådd. store mengder partiklar, stråling og gass slyngde Det finst også eksempel på menneskeskapt ut frå sola. Slike utbrot kallar vi solstormar, og dei fysisk eller strålingsrelatert øydelegging av satel- kan påverke oss på mange måtar. Nordlyset er ein littar ved at nytta antisatellittvåpen og øydelagt synleg manifestasjon av romvêr. Det kan oppstå satellittar med for eksempel ein kraftig eksplosjon tekniske feil i utstyr, og bakkebasert infrastruktur i nærleiken, utløyst av ein røntgenlaser eller ein kan også bli utsett for menneskeskapte truslar elektromagnetisk puls. Dette er teknologi som som tilsikta har som mål å sette infrastrukturen ut aldri er brukt i krig, men kunnskapen om og evna av drift. Dei negative konsekvensane av dei ulike til å kunne gjere dette er over lang tid – heilt sidan truslane kan i stor grad førebyggast gjennom god slutten av 1950-tallet – demonstrert av ulike rom- design av bakkesystema, inkludert høve til å nasjonar. bruke andre stasjonar for satellittkommunikasjo- nen, i tillegg til redundans på kommunikasjon og straumtilførsel. Samband mellom bakke og satellitt Signala frå bakken til satellitten kan bli utsette for utilsikta forstyrring eller tilsikta jamming, og til- Satellittar svarande kan mottaksutstyr på bakken forstyrrast Det kan skje feil under oppskyting som gjer at eller jammast for å hindre mottak av signal. Dette kommunikasjonssatellitten (-ane) ikkje kjem i vil kunne sette heile eller delar av kommunikasjo- bane. Dette vil vere utfordrande for etableringa av nen ut av spel. Dersom matesignala frå bakken til nye system eller vedlikehald av konstellasjonar av satellitten blir forstyrra eller jamma, vil det satellittar og kan påverke dekninga heilt eller del- påverke heile dekningsområdet, og satellitten vil i vis. Større satellittsystem blir gjerne realiserte liten grad kunne betene brukarane. Dette har med ekstra satellittar i bane eller på bakken for typisk skjedd med ulike kringkastingssatellittar, raskare å kunne handtere eventuelle feil ved opp- men også med andre kommunikasjonssatellittar. skyting. Det finst ulike tekniske løysingar for å motverke Det er ein risiko for kollisjon med andre satel- dei negative konsekvensane og for å kunne littar eller romskrot når satellitten (-ane) har avsløre kvar forstyrringa kjem frå. Slik teknologi komme på plass. Dersom dette truar ein geosta- må i stor grad implementerast i satellittane før sjonær satellitt, kan heile systemet i prinsippet oppskyting. Forstyrringar av mottak på bakken vil vere trua dersom ein berre har denne eine satellit- ha meir lokal karakter og påverke færre brukarar ten. Konsekvensen kan gjerast mindre ved å ha av satellittkommunikasjon. Dersom brukarane høve til å bruke andre system, men det vil sann- nyttar retningsbestemte antenner som er orien- synlegvis vere ei viss nedetid. Andre satellittsys- terte mot satellitten (-ane) vil dei vere mindre sår- tem, med mange satellittar, kan også oppleve hòl i bare. Risikoen for forstyrringar og jamming kan dekninga dersom ein satellitt blir sett ut av spel, redusast ved val av ulike metodar for modulasjon men vil lettare kunne oppretthalde tenester over og koding av signala. tid ved å flytte på satellittar i banane eller skyte Naturskapte utfordringar for sjølve sambandet opp nye satellittar som erstatning. Slik skade kan er i stor grad relatert til vêr. Satellittsystem blir førebyggast gjennom deltaking i internasjonal designa med marginar mot regndemping. Det kan utveksling av satellittinformasjon og varsel om likevel vere at det førekjem så kraftige regnbyer at risiko for kollisjon i rommet. sambandet ikkje er i stand til å oppretthalde kom- Kosmisk stråling vil degradere komponentar munikasjonen. Bruk av høgare frekvensband vil og over tid kunne føre til feil. Noko av strålinga vil typisk også ha potensielle problem med å dempe også variere med for eksempel større solaktivitet, signala. 2020–2021 Prop. 1 S 267 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

grad av tilgjengelegheit og integritet i sambandet, Digitale truslar bør ein sørge for å ha ei alternativ løysing som «Digitale truslar» er ei samlenemning for ulike kan aktiverast ved behov. Det er viktig å ha ei elektronisk relaterte truslar mot konfidensialitet, bevisst og strukturert tilnærming til dette. integritet og tilgjengelegheit til system. «Hacking» er ei anna samlenemning på uautori- sert tilgang til eit system for å manipulere eller Moglege tiltak skade dette systemet. Satellittnettverk kan vere For å sikre leveranse av satellittbasert kommuni- heilt lukka og frikopla frå andre nettverk og derfor kasjon til norske område kan det vurderast å ha ein høg terskel mot digitale truslar, inkludert trekke vekslar på fleire satellittsystem og delta i hacking. I dagens samfunn, med større informa- ulike program, for eksempel GOVSATCOM og sjonsmengder og fleire einingar som skal kommu- ESAs prosjekt InVISION. Det sistnemnde skal bli nisere seg imellom og med andre system, er ei løysing for å anskaffe satellittbasert kommuni- mykje av kommunikasjonen kopla via ulike bakke- kasjonskapasitet for myndigheitsutøvarar. Dette baserte nettverk. Da er det også risiko for å bli kan vere eit slags alternativ til GOVSATCOM i utsett for hacking. Det går heile tida føre seg ein Europa, men vil også bli marknadsført for myn- kamp mot eksterne hackarar som forsøker å digheiter i andre verdsdelar. trenge inn i system og demonstrere kva dei kan. Space Norway arbeider med å anskaffe eit Kryptering på ulike nivå kan redusere skade- stort satellittsystem basert på to satellittar i høgel- verknadene frå hacking. Å ha sikre autentiserings- liptisk bane. Dette breibandssystemet skal dekke løysingar, rollebaserte rettar til konfigurasjon, osv. heile Arktis og sørover i Noreg, og det vil kunne er viktig i satellittnettverk som i alle andre kom- gjere høghastigheits tovegs datakommunikasjon munikasjonsløysingar. mogleg for både militære og sivile brukarar. Systemet inneheld både sivilt og militært orienterte kommunikasjonskapasitetar og vil ha bakke- Samfunnets sårbarheit for svikt i satellittbaserte infrastruktur lokalisert i Noreg for både kommu- kommunikasjonssystem nikasjon og kontroll med satellittane. Vi har i dag inga oppdatert total kartlegging av Nasjonale krypteringsløysingar kan takast i korleis norske myndigheiter er førebudde på bruk for å auke integriteten og sikkerheita i satel- eventuelle bortfall av satellittkommunikasjon. I littsambanda som blir nytta, både for sivilt og mili- 2012 bidrog Norsk Romsenter i samarbeid med tært bruk. Dette krev installasjon av ny hardware NSM i ei kartlegging av tenesteleverandørsida for om bord i satellittane ein ønsker å verne. samfunnsviktig norsk romrelatert infrastruktur, Norske aktørar kan halde fram med å påverke der ulike aktørar med norsk deltaking (Telenor utviklinga av internasjonale myndigheitsorien- Satellite, Marlink, KSAT osv.) blei konsulterte. terte system, med tanke på at dei i størst mogleg Forsvarsdepartementet, i samarbeid med grad oppfyller behova våre, ikkje minst når det Nærings- og fiskeridepartementet, Justis- og gjeld dekning i nord. beredskapsdepartementet og Samferdselsdepar- tementet, arrangerte i 2018 ein konferanse, «Ein dag utan satellittar», der det blei synleggjort kor EU SatCom Market avhengig samfunnet i aukande grad er av satellit- EU SatCom Market har i dag 32 deltakarland, og tar for jordobservasjon, navigasjon og kommuni- mange av dei har komme til i løpet av dei to siste kasjon. Forsvarsministeren poengterte der kor åra. Interessa for ordninga har auka. Programmet viktig romrelatert infrastruktur er, og kva som gjer det mogleg for deltakarane å kjøpe satellitt- ville skje dersom desse satellittane ein dag ikkje kommunikasjonskapasitet langt billigare enn om lenger var til stades. Forsvarsdepartementets Pro- dei hadde stått utanfor. Til no har programmet gram Space har koordinert arbeidet til forsvars- handtert over 290 bestillingar til ein verdi av over sektoren med romrelatert verksemd, og slagordet 36 millionar euro. Noreg deltar ikkje (per juni deira har vore «Så sivilt som mogleg – så militært 2020). som nødvendig». I det ligg implisitt at sikkerheita må vere varetatt ved bruk av sivile/kommersielle løysingar. Evna til å takle svikt i satellittbasert kommunikasjon Generelt er det slik at dersom ein er avhengig Det er viktig å bevisstgjere brukarane på eksiste- av kommunikasjon mellom brukarar for å kunne rande sårbarheiter og risikoen for bortfall av ta vare på samfunnskritiske oppgåver og krev høg tenester. Gjennom større bevisstheit rundt sam- 268 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet funnskritisk infrastruktur vil aktørane måtte ta forvalta av ITU. FN har etablert The International stilling til om krava og behova deira er varetatt på Committee on Global Navigation Satellite Systems ein god nok måte, sjølv ved bortfall av infrastruk- (ICG), som fremmar frivillig samarbeid på turen i kortare eller lengre periodar. område av felles interesse relatert til sivil, satellitt- Det pågår eit arbeid med digitale truslar i basert navigasjon. fleire satellittkommunikasjonsløysingar frå norske Det er også inngått avtalar mellom GNSS-eiga- aktørar, mellom anna gjennom bruk av norske føl- rane som skal sikre at dei ulike systema kan fun- gemidlar og ESA FoU-støtte. gere side om side, og at radiosignala frå dei ulike Romvêrvarsling er viktig. Noreg har i dag eit systema ikkje forstyrrar kvarandre. nett av bakkesensorar i tillegg til nokre sensorar Nasjonalt er satellittbaserte og bakkebaserte på satellittar som observerer romvêret. Ut frå PNT-system omfatta av ekomlova, som mellom dette blir det utarbeidd tidlege varsel om at satel- anna regulerer forvaltning og bruk av frekvens- littsystem kan komme til å svikte. Ein varslingska- ressursar og frekvensforstyrringar. Enkelte delar nal er ikkje fullt etablert i dag, men dette kan gje- av bakkeinfrastrukturen for satellittenester er, rast med avgrensa midlar. Ved varsla tilfelle kan eller kan bli, omfatta av sikkerheitslova og klassifi- brukarar av satellittkommunikasjon førebu seg på serte som skjermingsverdig informasjonssystem, eit mogleg bortfall, og nokre brukarar kan eventu- objekt eller infrastruktur. Vidare blir det i ulike elt få mellombels tilgang til alternative løysingar. sektorregelverk, mellom anna regelverket for sjø- transport og luftfart, stilt krav til utstyr for mottak av GNSS-signal og til bruk av utstyr som nyttar Satellittbasert navigasjon slike signal. «Satellittbasert navigasjon» blir i denne saman- Samferdselsdepartementet har det nasjonale hengen brukt som ei fellesnemning for satellittba- koordineringsansvaret for sivil radionavigasjons- sert posisjonsbestemming, navigasjon og tidsbe- politikk, mellom anna PNT, og sektoransvar for stemming (PNT). Satellittbasert navigasjon inne- PNT i transportsektoren. Sektoransvaret i andre ber bruk av globale, satellittbaserte navigasjons- sektorar ligg hos dei relevante departementa og system og eventuelle regionale satellittbaserte deira underliggande etatar. Samferdselsdeparte- eller lokale, bakkebaserte støttesystem for dei. mentet har koordinert utarbeidinga av ein nasjo- Dei globale, satellittbaserte navigasjonssys- nal strategi for posisjonsbestemming, navigasjon tema (GNSS), mellom andre amerikanske GPS, og tidsbestemming (2018). europeiske Galileo, russiske GLONASS og kine- Kommunal- og moderniseringsdepartementet, siske BeiDou, gir tredimensjonal posisjon (leng- med Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit som degrad, breiddegrad og høgde) over heile jorda til utøvande etat, har ansvar for forvaltning av radi- kvar tid. Systema baserer seg på svært nøyaktig ofrekvensspekteret, utferdar frekvensløyve og måling av kor lang tid eit radiosignal bruker frå fører tilsyn med frekvensbruk for å identifisere til- satellittane og ned til mottakaren. Systema er kon- sikta og utilsikta forstyrringar av elektronisk kom- trollerte av eigarstaten og er i utgangspunktet munikasjon. Departementet har vidare det over- militære, med unntak av Galileo, som er eit sivilt ordna ansvaret for norsk kartpolitikk og for lan- system som blir kontrollert av EU-kommisjonen dets felles geografiske infrastruktur. Kartverket på vegner av EU. Noreg som EØS-medlem deltar i forvaltar kartgrunnlaget på sjø og land og har Galileo-programmet, og noko bakkeinfrastruktur fagansvaret for at kart- og oppmålingsarbeid og er plassert på norsk territorium. Tilsvarande finst annan bruk av geografiske koordinatar o.l. kan det bakkeinfrastruktur for det regionale, satellitt- skje innanfor ei felles, eintydig referanseramme. baserte støttesystemet European Geostationary Nærings- og fiskeridepartementet har ansva- Navigation Overlay System (EGNOS) på norsk ret for krav til tidsstandardar, som blir forvalta av territorium. Plasseringa av bakkeinfrastruktur på Justervesenet, og varetar norske interesser innan- norsk territorium bidrar til at systema har god for romindustri, romforsking og bruk av romtek- yting i norske område. Bakkeinfrastrukturen blir nologi gjennom Norsk Romsenter. Norsk Rom- drifta av Kongsberg Satellite Services på oppdrag senter forvaltar Noregs engasjement i satellittna- frå EU-kommisjonen. vigasjon.

Regelverk, aktørar, organisering og ansvar Avhengigheiter Internasjonalt er det eit regime for radiofrekvens- Dei satellittbaserte PNT-systema er lett tilgjenge- forvaltning som også gjeld for GNSS, og som blir lege, har høg oppetid og er i mange tilfelle gratis å 2020–2021 Prop. 1 S 269 Kommunal- og moderniseringsdepartementet bruke. Dei blir derfor ofte brukte i mange ulike og naturforvaltning er blant brukarane av satellitt- sektorar for posisjonsbestemming og navigasjon, baserte PNT-system. og som kjelde til nøyaktig tid. Transportsektoren, Norsk Romsenter har, på oppdrag frå Samferd- helsevesenet, justissektoren, Forsvaret, elektro- selsdepartementet, utarbeidd ei oversikt over nisk kommunikasjon, kraftforsyning, finans, andre kritiske samfunnsfunksjonar som er avhen- petroleumsindustrien, anleggsbransjen, landbruk gige av satellittbasert PNT.

Tabell 7.1 Kritiske samfunnsfunksjonar som er avhengige av PNT

Samfunnskritisk funksjon PNT-avhengigheit P N T 1 Styring og leiing X X X 2 Forsvar X X X 3 Lov og orden X X X 4 Helse og omsorg X X X 5 Redningsteneste X X X 6 IKT-sikkerheit i sivil sektor X 7 Natur og miljø X X X 8 Forsyningssikkerheit X X X 9 Vatn og avløp X 10 Finansielle tenester X 11 Kraftforsyning X 12 Ekomnett og -tenester X 13 Transport X X X 14 Satellittbaserte tenester X X X

I tillegg til dei satellittbaserte systema finst det Noreg. Den bakkebaserte infrastrukturen for bakkebaserte PNT-system innanfor ulike sekto- Galileo og EGNOS som finst på norsk territorium, rar. Slike system er i utstrekt bruk i luftfarten, og kan bli negativt påverka av svikt i andre samfunns- Avinor Flysikring AS driftar infrastrukturen. Bak- kritiske funksjonar. Svikt i dei norske bakkestasjo- kebaserte system kan brukast som alternativ eller nane for EGNOS vil påverke bruken av EGNOS back up for satellittbaserte system. Vidare har mellom anna i luftfarten, da systemet er avhengig enkelte brukargrupper som bruker GNSS-signal av desse bakkestasjonane for å ha dekning i dei som kjelde til nøyaktig tid og frekvens, skaffa seg nordlege områda. Satellittbaserte PNT-tenester atomklokker som alternativ og back up. Det gjeld kan også bli negativt påverka av svikt i samfunn- mellom anna større aktørar innan elektronisk skritiske funksjonar som kraftforsyning og ekom- kommunikasjon og kraftforsyning, Avinor AS og nett og -tenester i statane som kontrollerer sys- Avinor Flysikring AS. tema. Dei satellittbaserte PNT-systema er kontrol- lerte av andre statar. Norske myndigheiter kan derfor, med delvis unntak for Galileo, i svært liten Status- og tilstandsvurdering grad påverke driftssikkerheita og tilgjengeleg- Generelt er tilgjengelegheita til dei satellittbaserte heita for systema generelt. Det medfører at leve- PNT-systema god og stabil. Stadig fleire brukarar ransane av satellittbaserte PNT-tenester til norsk tar vidare i bruk mottakarar som kan nytte signal territorium i liten grad er avhengige av at ein opp- frå fleire ulike globale, satellittbaserte naviga- rettheld dei andre samfunnskritiske funksjonane i sjonssystem, noko som medfører at ein eventuell 270 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet svikt i eitt system ikkje medfører tap av evne til utilgjengelege eller er misvisande, vil dei tenes- posisjonsbestemming, navigasjon og tidfesting. tene og funksjonane som nyttar seg av PNT, Det førekjem enkelthendingar der tilgangen til kunne påverkast negativt. Sårbarheita er størst for PNT-systema sviktar. Det kjem i hovudsak av at funksjonar og tenester som i stor grad er avhen- radiosignala frå satellittane er forstyrra. Det har gige av PNT-system, som raskt blir påverka ved mellom anna vore fleire tilfelle av forstyrring av svikt, og som manglar reserveløysingar eller sys- GPS-signala i Aust-Finnmark, noko som har hatt temalternativ. Bevisstheita om bruk og avhengig- konsekvensar for luftfarten i området. heit av dei satellittbaserte PNT-systema varierer, særleg når det gjeld avhengigheit av systema som kjelde til nøyaktig tid og synkronisering av digi- Risiko- og sårbarheitsvurderingar tale system. Dette kjem mellom anna av lange og Truslane mot dei satellittbaserte PNT-systema uoversiktlege digitale verdikjeder. kan delast inn i naturlege truslar, menneske- Nasjonal strategi for posisjonsbestemmelse, skapte utilsikta truslar og menneskeskapte tilsikta navigasjon og tidsbestemmelse (Samferdselsdepar- truslar: tementet, 2018) gir ei brei oversikt over ulike trus- Naturlege utilsikta truslar: lar mot dei satellittbaserte PNT-systema og sår- – romvêr som forstyrrar radiosignal og kan barheita for svikt i systema for ulike sektorar. For skade satellittar sjøtransport blir ikkje svikt i dei satellittbaserte – topografi som gir signalskjerming PNT-systema vurdert som kritisk, da posisjonsbe- – ekstremvêr som skadar bakkeinfrastruktur stemming og navigasjon kan gjennomførast ved hjelp av radar, kart og visuelle observasjonar. Til Menneskeskapte utilsikta truslar: havs vil likevel posisjonsbestemming og naviga- – bygningar og konstruksjonar som gir signal- sjon bli mindre presis. Oversikt over trafikken i skjerming (byjuv) farvatnet vil vere redusert på grunn av bortfall av – feil på radioutstyr som utilsikta kan gi radiostøy AIS, som er avhengig av tilgang til GNSS for å fun- som forstyrrar satellittsignala gere. Dette gir operative etatar eit mindre detal- – driftspersonell som gjer feil som påverkar jert situasjonsbilete og vanskeleggjer inngripen tenestekvaliteten for å forhindre og handtere farlege situasjonar og – problem med å produsere /skyte opp nye satel- ulykker. For luftfarten vil konsekvensane ved ein littar, som kan gi degradert romsegment svikt kunne bli større. Både posisjonsbestemming og navigasjon om bord i fly og luftromsovervaking Menneskeskapte tilsikta truslar: er i aukande grad baserte på GNSS, sjølv om noko – støysignal (jamming) konvensjonell, bakkebasert infrastruktur blir opp- – falske radiosignal (spoofing) retthalden. Dette inneber at svikt i satellittbaserte – utsending av forseinka radiosignal (meacon- PNT-system vil kunne få konsekvensar for både ing) sikkerheit og trafikkavvikling. – bevisst fysisk øydelegging av bakkeinfrastruk- For vegtransporten vil svikt i dei satellittba- tur serte PNT-systema ha små konsekvensar i dag, – hacking av IKT-systema som overvakar/styrer men konsekvensane er venta å auke i åra fram- GNSS over med aukande automatisering og implementering av samverkande intelligente transportsystem. Feil og svikt kan ramme både satellittar, radiosig- Jernbanetransporten vil også kunne bli meir sår- nal, bakkebaserte installasjonar og mottakarane bar for svikt i PNT-systema framover, mellom til brukarane. Dei tilfella av svikt i tilgangen til anna som følge av digitalisering av signal- og sty- satellittbaserte PNT-system som er registrerte dei ringssystem. siste åra, har i hovudsak vore forårsaka av forstyr- Nødetatane er i dag avhengige av satellittba- ring av radiosignal frå satellittane som følge av sert PNT. I mange situasjonar er det avgjerande å romvêr og jamming. Radiosignala frå dei satellitt- kjenne den nøyaktige posisjonen både til hen- baserte PNT-systema er svært svake og kan der- dinga og til dei ulike ressursane som blir nytta i for forstyrrast relativt enkelt. den operative handteringa for å sikre god hen- Graden av konsekvensar for konkrete sam- dingshandtering. Svikt i PNT-systema vil dermed funnsfunksjonar ved bortfall av PNT-tenester kunne få negative konsekvensar for både operativ heng saman med i kva grad samfunnsfunksjonane handtering, styring og kriseleiing. er avhengige av tenestene. Dersom dei satellittba- Satellittbaserte PNT-system blir brukte som serte PNT-systema sviktar, enten ved at dei blir kjelde til nøyaktig tid og frekvens innanfor mellom 2020–2021 Prop. 1 S 271 Kommunal- og moderniseringsdepartementet anna bank og finans, elektronisk kommunikasjon frå Samferdselsdepartementet, Justis- og bered- (ekom) og kraftforsyning. Nasjonal kommunika- skapsdepartementet, Utanriksdepartementet, sjonsmyndigheit vurderer at svikt i PNT-tenes- Forsvarsdepartementet, Kommunal- og moderni- tene ikkje vil ha umiddelbare alvorlege konse- seringsdepartementet, Luftfartstilsynet og Nasjo- kvensar for ekomtenester, men at langvarig svikt nal kommunikasjonsmyndigheit utarbeidd ein (rundt 30 dagar) kan føre til redusert yting. Alter- rapport om GNSS/GPS-forstyrringar innan luft- native kjelder til nøyaktig tid og frekvens (back fart, som blei levert 19. desember 2019 og up-system) er kommersielt tilgjengelege, og fleire behandla av statssekretærgruppa 6. mai 2020. Til- sentrale aktørar har skaffa seg slike for å redusere rådingane i rapporten er under oppfølging. sårbarheita ved svikt i dei satellittbaserte PNT- Ved svikt i dei satellittbaserte PNT-systema systema. er varsling av berørte aktørar eit viktig tiltak. Vel- fungerande varslingssystem gir aktørane høve til å sette i verk tiltak for å tilpasse seg svikten og Tiltak kan dermed redusere dei potensielle negative Noreg ved Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit konsekvensane. Vidare vil kapasitet til å detek- deltar i ITU, som forvaltar radiofrekvensspekteret tere, lokalisere og handtere støykjelder som til mellom anna satellittbaserte navigasjonssys- påverkar GNSS-signal, bidra til å redusere sår- tem. Noreg ved Norsk Romsenter deltar også i barheita for svikt i systema. Det er etablert ei ESA og i EUs romprogram for Galileo og EGNOS, varslingsordning for forstyrringar av GNSS-sig- noko som gir Noreg høve til å påverke dekninga nal, og Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit er i og ytinga til desse systema i norske område. ferd med å bygge opp kapasiteten til å detektere Regjeringas PNT-strategi (Samferdselsdepar- og lokalisere støykjelder som påverkar GNSS- tementet, 2018) er ein del av regjeringas arbeid signal. Kartverket har implementert eit system for å styrke samfunnssikkerheita. Strategien har for overvaking av radiostøy frå sola og bidratt til som hovudmål å sikre at vi kan halde fram med å ei varslingsteneste for ionosfæreaktivitet (rom- nyttiggjere oss PNT-systema, bidra til bevisstgje- vêr) som kan påverke dei satellittbaserte PNT- ring rundt bruken av slike system i samfunnet og systema. Vidare har Nasjonal kommunikasjons- bidra til å redusere sårbarheita for svikt i PNT-sys- myndigheit, i samarbeid med Norsk Romsenter, tema. Dei aktuelle sektormyndigheitene er etablert eit samordningsforum for GNSS-signal- ansvarlege for oppfølging av strategien innanfor forstyrringar. Dette omfattar no ei rekke aktørar sine ansvarsområde. i ulike sektorar. Fleire aktørar er også i ferd med Når det gjeld bevisstgjering rundt avhengig- å skaffe seg back up-system for GNSS-basert heit av satellittbaserte PNT-tenester, blir det i stra- tidsbestemming. tegien peikt på at det skal gjennomførast risiko- og Samla sett har både sektormyndigheiter og sårbarheitsanalysar for dei ulike samfunnskritiske private aktørar gjennomført mange tiltak som har funksjonane, og at desse også må identifisere bidratt til større bevisstgjering om sårbarheit for avhengigheit av PNT-system og sårbarheit ved svikt i dei satellittbaserte PNT-systema, og som svikt i systema. Strategien peiker vidare på fleire har redusert sårbarheita. Men bruken og avhen- tiltak for å bidra til å førebygge forstyrringar og gigheita av dei satellittbaserte PNT-systema aukar svikt i dei satellittbaserte PNT-systema. Det er stadig, også innan ulike samfunnskritiske funksjo- viktig å førebygge utilsikta signalforstyrringar, nar. Det er derfor behov for å vidareføre arbeidet handtere signalforstyrringar og sørge for fysisk med bevisstgjering og gjennomføring av tiltak for sikkerheit og IKT-sikkerheit for bakkeinfrastruk- å redusere sårbarheita i åra framover. tur. For å bidra til å sette samfunnet i stand til å takle svikt i PNT-tenestene blir det peikt på både bruk av støttesystem, varsling av feil og alterna- 7.3 Omtale av klima- og miljørelevante tive verktøy/back up for PNT-systema. saker Som ei oppfølging av PNT-strategien har fleire sektormyndigheiter gjennomført risiko- og sår- Regjeringas klima- og miljøpolitikk bygger på at barheitsanalysar som omfattar svikt i dei satellitt- alle samfunnssektorar har eit sjølvstendig ansvar baserte PNT-systema. Mellom anna er sårbarheit for å legge miljøomsyn til grunn for aktivitetane for svikt i samferdselssektoren belyst gjennom sine, og for å medverke til at dei nasjonale klima- risiko- og sårbarheitsanalysar innan dei ulike og miljømåla blir nådd. For ein omtale av regjerin- transportformene. Under leiing av Samferdselsde- gas samla klima- og miljørelevante saker, sjå fag- partementet har ei arbeidsgruppe med deltaking proposisjonen frå Klima- og miljødepartementet. 272 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet Energi, miljø og klima er viktig innanfor alle arbeider for berekraftig planlegging og byutvik- verksemdsområda i Statsbygg. For porteføljen av ling med utgangspunkt i plan- og bygningslova. byggeprosjekt har Statsbygg som mål å redusere Det inneber mellom anna å sikre ein berekraftig klimagassutsleppa med 40 pst. målt mot minste- bystruktur gjennom effektiv arealbruk, høg kvali- krav i byggteknisk forskrift og standard materi- tet i byrom og uteareal og klima- og miljøvennleg alval i norsk byggenæring. Klimagassutsleppa for transport. Ein grunnleggande infrastruktur i form byggeprosjekt som var i byggefasen i 2019, blei av gode kart- og geodata er viktig i arbeidet med å reduserte med 36 pst. når utslepp frå materiale til sikre god arealbruk og for å møte utfordringane prosjekta og utslepp frå energi i drift over det nor- med meir flaum og tilrettelegging for betre hand- merte livsløpet på 60 år for bygg er inkludert i tering av overvatn. berekninga. Rundskriv H-5/18 Samfunnssikkerhet i planleg- Statsbygg jobbar aktivt for å auke digitalise- ging og byggesaksbehandling og Statlige planret- ringa i bygge- og eigedomsnæringa. Det pågår ningslinjer for klima- og energiplanlegging og kli- fleire digitaliseringsprosjekt som har som formål matilpasning blei begge vedtatt i 2018. I 2019 har å redusere klimabelastninga, både i byggepro- det vore arbeidd med formidling og rettleiing, sjekta og i eigedomsforvaltninga. rundskriv og retningslinjer. Det har særleg vore Digitalisering kan bidra til å redusere klimaav- arbeidd med vidareutvikling av lovverket (klima, trykket gjennom smart bruk av teknologi i sekto- overvatn) og ulike verktøy som arealprofilar, are- rar som transport, bygg, energi mv. Dette arbeidet aldataverktøy og klimagassrekneskapar. blir utført under samleomgrepet «smarte byar og I juli 2020 gav Kommunal- og moderniserings- samfunn». Smartby-utviklinga i Noreg er omtalt i departementet ut rundskriv H-6/20 Etablering av Meld. St. 27 (2015–2016) Digital Agenda, og Kom- ladepunkter og ladestasjoner for elbiler – forholdet munal- og moderniseringsdepartementet følger til plan- og bygningsloven mv. Rundskrivet skal opp dette saksområdet. gjere det enklare å etablere ladestasjonar og Å utvikle smarte byar og samfunn er sektor- sørge for at byggesaksbehandlinga blir så enkel overgripande. Fleire av områda som ofte blir knytte som mogleg. til utvikling av smarte byar, har stort potensial for å Bygningsregelverket skal sørge for at bustader utvikle meir klimavennlege løysingar. Det gjeld og bygg er sikre, energieffektive og miljøvennlege. spesielt transport (både på land og på sjø), bygg og Energieffektivisering i bustadhus og andre bygg er energi. På oppdrag frå Kommunal- og modernise- viktig for å redusere det totale energibehovet. ringsdepartementet har Agenda Kaupang tidlegare Ulike låne- og tilskotsordningar i Husbanken gjennomført ei kartlegging av arbeidet med smarte bidrar til fleire bustader og bygg med kvalitetar byar i kommunane. Rapporten viser at den vikti- utover krava i byggteknisk forskrift, mellom anna gaste motivasjonen for å satse på smarte byar er å når det gjeld energi. 1. januar 2020 tredde ei ny løyse klima- og miljøutfordringar. forskrift om lån frå Husbanken i kraft. Grunnlånet Digitalisering kan, samtidig med behovet for er erstatta med tre nye låneordningar, mellom energi, bidra til å auke klimaavtrykket. Dette kan anna lån til bustadkvalitet. Den nye forskrifta om avhjelpast ved å stille krav til energieffektivitet og lån til bustadkvalitet skal fremme miljø og tilgjen- energimiks i datasenter. Arbeidet med grøne data- gelegheit i nye bustadhus. Ein kan gi lån til oppfø- senter blir utført som eit ledd i ekompolitikken. ring av bustadhus med godt inneklima og miljø- Det vil i samband med oppdatering av Noregs vennlege materiale og byggemetodar. For eksiste- datasenterstrategi bli undersøkt korleis det i enda rande bustadhus kan ein gi lån til å fremme vik- større grad kan leggast til rette for at datasenterin- tige bustadkvalitetar som energieffektivitet og til- dustrien skal bli grønare. gjengelegheit. Regjeringa tar sikte på at energikrava i byggteknisk forskrift TEK17, som allereie er strenge, 7.4 Oppfølging av berekraftsmåla i skal utviklast ytterlegare som følge av mellom Kommunal- og anna klimaforliket. moderniseringsdepartementet Staten har betydelege areal til rådigheit. Utvik- ling og tilpassing av eksisterande eigedom fram- Berekraftsmåla blei vedtatt av FNs medlemsland i for å bygge nytt kan gi store miljøgevinstar. Stats- 2015. Det er til saman 17 mål og 169 delmål. Måla bygg arbeider derfor med revitalisering og opti- handlar om vekst og velstand, helse og utdanning, malisering av funksjonalitet og løysingar i den miljø og klima, fred, sikkerheit og samarbeid. Alle eksisterande bygningsmassen. land har eit ansvar for å oppfylle berekraftsmåla 2020–2021 Prop. 1 S 273 Kommunal- og moderniseringsdepartementet innan 2030. Kommunal- og moderniseringsdepar- universell utforming for å sikre omgivnader som tementet har frå 2020 ansvar for den nasjonale kan brukast av alle. Ein ny handlingsplan for uni- koordineringa av arbeidet med berekraftsmåla. versell utforming vil bli lagd fram i 2021. Departementet er også koordinerande departement for berekraftsmål 11. Delmål 11.3: Inkluderande urbanisering og deltaking i planlegging og forvaltning 7.4.1 Hovudmål 11: Inkluderande, trygge, Byar og lokalsamfunn skal vere for alle og gi motstandsdyktige og berekraftige grunnlag for deltaking også for barn, eldre og per- byar og lokalsamfunn sonar med funksjonsnedsetting. Medverknad er Måloppnåing på berekraftsmål 11 er avhengig av integrert i all planlegging og sikra i plan- og byg- dei fleste andre berekraftsmåla. Innsats, priorite- ningslova. ringar og resultat må derfor sjåast i samanheng med ansvarsområda til andre departement. Delmål 11.5: Redusere konsekvensar av katastrofar Endra klima med meir nedbør og høgare havnivå Delmål 11.1: Alle skal bu godt og trygt aukar risikoen for flaum og ras og skaper utfor- Meir enn 80 pst. av Noregs befolkning bur i ein dringar for vass- og avløpsnettet. Fortetting bidrar bustad dei sjølve eig, og dei aller fleste bur godt også til større omfang av overvass-skadar i byar og trygt og har tilgang til grunnleggande tenester. og tettstader. Det blei i 2018 utarbeidd statlege Tekniske krav til nye bustader sikrar mellom anna planretningslinjer for klima- og energiplanlegging at nye bueiningar er lagde til rette for personar og klimatilpassing. Det er behov for auka innsats med funksjonsnedsetting. 35 pst. av bustadene i for å førebygge og gjere norske kommunar meir Noreg er lagde til rette for bruk av rullestol. klimarobuste. Kommunal- og moderniseringsde- Noreg har få bustadslause og få som treng partementet har sendt på høyring forslag til hjelp til bustad. For å sikre at så mange som mog- endringar i gjennomførings- og byggesaksdelen leg kan klare seg sjølve på bustadmarknaden, er av plan- og bygningslova knytte til overvasshand- regjeringa opptatt av å stimulere til velfungerande tering, og det blir tatt sikte på å fremme ein lov- bustadmarknader og trygg bustadhandel. Det blir proposisjon for Stortinget innan våren 2021. Lov- lagt til rette for rask og rimeleg bustadbygging forslaget er ei oppfølging av utgreiinga frå Overv- gjennom enklare regelverk og digitale søknads- assutvalet, NOU 2015: 16 Overvann i byer og tett- prosessar. Regjeringa rettar ein særleg innsats steder. mot dei som ikkje på eiga hand klarer å skaffe seg Det er forholdsvis få dødsfall i Noreg på grunn og behalde ein bustad, spesielt gjeld det hushald av naturkatastrofar, men naturhendingar som for med låge inntekter. eksempel ras og flaum fører til store tap av sam- Det er i dag ingen område i norske byar og funnsverdiar kvart år. Det er behov for å gjere tettstader som kan beskrivast som slum, men informasjon om risiko og sårbarheit lettare tilgjen- enkelte område i dei største byane har utfordrin- geleg for kommunar og fylkesmenn i arbeidet gar med opphoping av dårlege levekår. Regjeringa deira med risiko- og sårbarheitsanalysar. Direkto- er opptatt av at alle lokalsamfunn skal vere inklu- ratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) derande og trygge, og har derfor eit samarbeid har derfor utvikla ei teknisk løysing, Kunnskaps- om områdesatsingar med fire av dei største banken, for innhenting, samanstilling og tilgjenge- byane, som er dei som har dei største utfordrin- leggjering av data, i tillegg til støtte til analysepro- gane. sessar på samfunnssikkerheitsområdet.

Delmål 11.2: Tilgang til trygge og tilgjengelege trans- Delmål 11.6: Redusere negativ påverknad på miljøet portsystem frå byar og lokalsamfunn Noreg har få trafikkulykker og eit forholdsvis Samordna bustad-, areal- og transportplanlegging godt kollektivtilbod, men det er ei utfordring å få er eit tiltak for å redusere dei nasjonale klima- og eit godt tilbod i område med spreidd busetting. miljøutfordringane. For å bidra til å nå målet om Effektiv arealbruk skal bidra til å redusere klima- nullvekst i persontrafikken i byane og redusere gassutslepp, kø, forureining og støy og til at vek- utslepp av lokal forureining og klimagassar har sten i persontransporten skjer med kollektivtrans- regjeringa inngått byvekstavtalar med dei fire port, sykkel og gonge. Regjeringa legg vekt på største byregionane. Forventa vidare vekst i og 274 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet rundt dei største byane vil krevje effektiv areal- funnssikkerheitsarbeidet i kommunane skal vere bruk og ei relativt sterk utbygging av alle typar heilskapleg, systematisk og kunnskapsbasert. infrastruktur. Kompakt byutvikling er ein viktig Kommunane skal kartlegge uønskte hendingar strategi for å redusere klimagassutsleppa og som kan inntreffe, vurdere kor sannsynleg det er fremme gode livsvilkår for innbyggarane også i at desse hendingane inntreffer, og korleis dei i så små og mellomstore byar. fall kan påverke kommunen. Resultatet av dette Norske byar har i internasjonal samanheng arbeidet skal vurderast og samanstillast i ein heil- relativt lite luftforureining, og Noreg er blant dei skapleg risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-ana- landa i Europa som har lågast risiko for tidleg død lyse), jf. sivilbeskyttelseslova § 14. Undersøkin- på grunn av lokal luftforureining frå vegtrafikken. gar viser at 98 pst. av norske kommunar har heil- skaplege ROS-analysar og beredskapsplanar.

Delmål 11.7: Tilgang til trygge, inkluderande og tilgjengelege grøntområde og offentlege rom Delmål 11.c: Støtte dei minst utvikla landa i å oppføre Regjeringa er opptatt av å sikre gode og tilgjenge- berekraftige og solide bygg ved bruk av lokale mate- lege grøntområde for alle. Gjennom eigne tilskots- riale, mellom anna gjennom økonomisk og fagleg ordningar blir det gitt tilskot til kjøp / varig sik- støtte ring og tilrettelegging av attraktive grøntområde Noreg støttar FNs arbeid med å utvikle berekraf- for friluftsliv og rekreasjon. Ei rekke attraktive tige byar og lokalsamfunn, mellom anna gjennom grøntområde i byar og tettstader er dei siste åra FNs busettingsprogram UN-Habitat, Unesco og som følge av denne ordninga tilrettelagde og varig andre relevante FN-organisasjonar. UN-Habitat sikra for allmenta. Kartleggingar utført av Statens bistår regjeringar og bymyndigheiter i mellom kartverk tyder på at opp mot 40 pst. av turvegane anna Afghanistan, Kamerun og Haiti i å regulere er tilgjengelege og brukbare for personar med arealbruk, byplanlegging, skattlegging, bustad- funksjonsnedsetting. bygging, infrastruktur og samfunnssikkerheit Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjennom ei rekke internasjonale utviklingsbankar har sett i gang eit arbeid for å vurdere reglane for og organisasjonar. Noreg er medlem av Unescos utbyggingsavtalar. Slike avtalar, som blir inngått verdsarvkomité for perioden 2017–2021. mellom kommunar og utbyggarar, kan innebere at grunneigaren eller utbyggaren er med på å finansiere nødvendig offentleg infrastruktur. 7.4.2 Rapportering på andre delmål Kommunal- og moderniseringsdepartementet arbeider også med delmål på område der andre Delmål 11.a: Støtte positive økonomiske, sosiale og departement har eit hovudmålsansvar. miljømessige samband mellom byområde, omland og område med spreidd busetting Planlegging er det viktigaste verktøyet fylkeskom- Delmål 1.3: Sosiale velferdsordningar for fattige og munen og kommunen har for å utvikle byar og sårbare lokalsamfunn. Alle kommunar og fylkeskommu- Ein stad å bu er eit av dei grunnleggande behova nar skal i løpet av 2020 utarbeide planstrategiar menneska har, og andelen bustadslause seier som grunnlag for arbeidet med fylkes- og kommu- noko om kor mange som lever i alvorleg fattig- neplanane sine. Gjennom Nasjonale forventninger dom. Ein god og stabil busituasjon og trygge til regional og kommunal planlegging 2019–2023 bumiljø forsterkar også effekten av annan vel- strekar regjeringa under betydninga av at fylkes- ferdspolitikk. Regjeringa har som mål at ingen kommunar og kommunar legg berekraftsmåla til skal vere bustadslause. Talet på bustadslause er grunn for planlegginga. redusert frå 6 200 til 3 900 personar i perioden 2012–2016. Dette er det lågaste talet sidan kartleg- ginga av bustadslause starta i 1996. Delmål 11.b: Planar for å handtere klimaendringar og Bustøtta bidrar til å lette buutgiftene for hushald katastrofar, system for risikostyring og katastrofe- med låg inntekt og høge buutgifter. Regjeringa har handtering dei seinare åra styrkt bustøtta gjennom auka buut- Kommunane har ei nøkkelrolle i arbeidet med giftstak. Tiltaka har særleg vore retta mot barne- samfunnssikkerheit. Dei har eit generelt ansvar familiar. Gjennom lån og tilskot til utleigebustader for å ta vare på sikkerheit og tryggleik for befolk- for vanskelegstilte bidrar regjeringa også til fleire ninga innanfor sine geografiske område. Sam- kommunalt disponerte utleigebustader i Noreg. 2020–2021 Prop. 1 S 275 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

DESI-indeksen omfattar fleire dimensjonar Delmål 4.1: Sikre at alle jenter og gutar fullfører gratis (Broadband Connectivity, Digital Skills, Use of og likeverdig grunnskole og vidaregåande opplæring internet services, Digitisation of businesses, Digi- av høg kvalitet som kan gi dei eit relevant og reelt tal public services). Noreg ligg saman med Dan- læringsutbytte mark i teten når det gjeld mobil- og breibandtil- Romane er éin av fem nasjonale minoritetar i gang, og ligg langt framme på «readiness for 5G». Noreg. Kommunal- og moderniseringsdepartementet finansierer tiltaket «Skolelos for romelever» i Oslo kommune. Skolelosane arbeider for Delmål 10.2: Økonomisk og politisk inkludering, å styrke læringsutbyttet til elevane, redusere frå- uavhengig av alder, kjønn, funksjonsevne, rase, etni- vær og auke talet på elevar som fullfører grunn- sitet, nasjonalt opphav og religion opplæringa. Skolelosane bistår mellom anna i Kommunal- og moderniseringsdepartementet koordineringa mellom skole, elev og heim. Skole- gjennomfører kontinuerleg tiltak for å få fleire losordninga for romelevar blei styrkt med fleire kvinner inn i lokalpolitikken, og særleg i leiande tilsette i 2019. posisjonar. Det same gjeld unge, eldre og menneske med funksjonsnedsettingar. For eksempel har departementet nyleg hatt på høyring eit fram- Delmål 5.5: Sikre kvinners deltaking i det politiske, det legg om å endre vallova slik at folk med funksjons- økonomiske og det offentlege liv nedsettingar kan velje kven dei vil ha med seg Noreg blir rekna som eit føregangsland når det som hjelpar inn i stemmelokalet. Departementet gjeld å inkludere kvinner i politikken. Andelen arbeider også kmed å overvake og hente inn for- kvinner i Stortinget og særleg i regjeringa er høg i skingsbasert kunnskap om i kva grad ulike grup- internasjonal samanheng og har lege på rundt 40 per, basert på kjenneteikn som sosioøkonomisk og 50 pst. dei siste åra. Andelen kvinner i kommu- eller sosial status og landbakgrunn, deltar i poli- nestyre og fylkesting stig for kvart val. Etter tikken. På bakgrunn av tidsseriestudiar og lokalvalet i 2019 var landsgjennomsnittet for første enkelte djupnestudiar av dette utviklar departe- gong over 40 pst. Framleis er det store variasjonar mentet politikk og tiltak for betre å inkludere mellom kommunane. ulike grupper i politikken. Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjennomførte i forkant av siste lokalval ein motiva- sjonskampanje for å bevisstgjere partia om betyd- Delmål 10.3: Sikre like moglegheiter og redusere ninga av ein balansert representasjon av kvinner og forskjellar i levekår menn i lokalpolitikken. I tillegg har departementet For å redusere ulikskap internt i eit land må dei utvikla eit representasjonsbarometer som gir over- fattigaste og dei marginaliserte gruppene få hjelp sikt over representasjonen av kvinner og menn i til å skape seg betre levekår. Eit viktig tiltak for å alle kommunane i landet, om ein kommune har ei sikre ei gradvis utjamning av forskjellar er å sti- kvinne i ordførarposisjon, og andelen kvinner som mulere til at fleire kan eige sin eigen bustad. Høg partia har gitt stemmetillegg (og dermed priori- eigarandel inneber ei spreiing av makt. Bustadei- tert) på vallistene. Dette skal bidra til å inspirere garar har i større grad enn leigetakarar både reell kommunar som har låg kvinneandel, til å få fleire og opplevd påverknad på sin eigen busituasjon. kvinner inn i lokalpolitikken og i leiande posisjonar. Tal frå 2019 viser at om lag 82 pst. av befolkninga eig bustaden dei bur i. For å oppnå fordelingspolitiske mål legg regje- Delmål 9.1: Utvikle ein påliteleg, berekraftig og solid ringa til rette for at fleire kan eige sin eigen bustad infrastruktur av høg kvalitet, inkludert regional og gjennom startlånsordninga. Startlån bidrar til at grensekryssande infrastruktur, for å støtte økonomisk fleire hushald med vedvarande betalingsproblem utvikling og livskvalitet med vekt på overkomeleg pris kan bli huseigarar, og barnefamiliar blir prioriterte. og likeverdig tilgang for alle I 2019 fekk 7 254 husstandar innvilga startlån for til Den digitale grunnmuren (mobil- og breibands- saman 10,5 milliardar kroner. Startlån har dei sei- netta) har høg kvalitet og brei nasjonal dekning. naste åra blitt kombinert med etableringstilskot. I Det er berekna at mobil 4G har ein dekningsgrad 2019 blei det vedtatt ei ekstraordinær satsing på til- på 99,9 pst. for husstandane. EU-kommisjonen skot til etablering retta mot barnefamiliar, før tilsko- utarbeider årleg ein DESI-indeks (Digital Econ- tet blei overført til rammetilskotet frå kommunane omy and Society Index). Indeksen for 2020 viser frå 2020. I 2019 flytta 1 148 husstandar frå leigd til at Noreg er på tredjeplass i Europa. eigd bustad ved hjelp av tilskot til etablering. 276 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

på ny høyring i november 2019 med høyringsfrist Delmål 16.6: Utvikle effektive, ansvarlege og opne insti- 29. februar 2020. Kommunal- og moderniserings- tusjonar på alle nivå departementet har vurdert høyringsinnspela og Opne data er viktig for effektivisering og innova- tar sikte på å legge fram lovforslaget på nytt i løpet sjon, for næringsutvikling og for å fremme eit av hausten 2020. opent og demokratisk samfunn. Opne data hand- Myndigheitene bidrar til å styrke dei nasjonale lar om å gi næringsliv, forskarar og sivilsamfunn organisasjonane til minoritetane, mellom anna tilgang til data som offentleg forvaltning har, på gjennom drifts- og prosjekttilskot, slik at dei sjølve ein slik måte at dei lett kan brukast i nye saman- kan delta og påverke i saker som angår dei. Dialo- hengar. Digitaliseringsdirektoratet har ansvar for gen mellom myndigheitene og desse organisasjo- data.norge.no, som er Noregs offisielle nettstad nane skjer i Kontaktforum mellom nasjonale for opne offentlege data. Her kan verksemdene minoritetar og sentrale myndigheiter og ved kon- sjølve registrere datasett som er gjorde tilgjenge- takt i konkrete spørsmål som organisasjonane er lege for vidare bruk, og finne rettleiingsmateriell opptatt av. og informasjon om Norsk lisens for offentlege data. Noreg var i 2010 éin av åtte initiativtakarar til Delmål 16.10: Sikre allmenn tilgang til informasjon og Open Government Partnership (OGP). Målet verne grunnleggande fridommar, i samsvar med med OGP er at offentleg sektor og det sivile sam- nasjonal lovgiving og internasjonale avtalar funnet skal samarbeide om å skape ei opnare og Tilgang til grunnlag for avgjerder og prioriterin- meir velfungerande og brukarvennleg forvalt- gar i offentleg sektor gjer det lettare å etterprøve ning. OGP har no vakse til ca. 80 deltakande sta- forvaltninga. Det er etablert ei ny felles digital tar, lokalsamfunn og fleire sivilsamfunnsorganisa- publiserings- og innsynsløysing – eInnsyn – for sjonar, mellom andre OECD og Verdsbanken. Det staten og kommunane. Løysinga gjer det mogleg viktigaste verkemiddelet i OGP er dei nasjonale å følge politiske avgjerdsprosessar på tvers av handlingsplanane som blir utarbeidde i samråd verksemdsgrensene og å søke etter dokument og med det sivile samfunnet. Kommunal- og moder- saker som offentlege verksemder publiserer på niseringsdepartementet er koordinator og pådri- eInnsyn. Løysinga er utvikla i eit samarbeid mel- var for dei norske OGP-handlingsplanane. Noreg lom Digitaliseringsdirektoratet og Oslo kom- har til no levert fire handlingsplanar i OGP. Den mune. På sikt er ambisjonen at flest moglege kom- fjerde handlingsplanen, som inneheld åtte forplik- munar og fylkeskommunar skal knyte seg til løys- tingar, varer frå 2019 til 2021. inga.

Delmål 16.7: Sikre lydhøyre, inkluderande, deltakarba- 7.5 Lønnsvilkår o.a. til leiarar i serte og representative avgjerdsprosessar på alle nivå heileigde statlege verksemder For å sikre inkludering og involvering av urfolk og nasjonale minoritetar finst det eigne prosedy- Kommunalbanken AS rar for kontakt mellom myndigheitene og desse Administrerande direktør mottok 3 287 000 kro- gruppene. ner i fastlønn for 2019. Opptent resultatbasert vari- For spørsmål som kan påverke samiske abel lønn var 347 000 kroner og andre ytingar interesser, er det eigne konsultasjonsprosedyrar. 194 000 kroner. Pensjonskostnaden utgjorde Regjeringa fremma hausten 2018 ein proposisjon 234 000 kroner. Administrerande direktør har om lovfesting av statens konsultasjonsplikt, mel- som andre tilsette ei innskotsbasert pensjonsord- lom anna ei eiga føresegn som forankrar fylkes- ning på inntil 12G og er omfatta av den same ord- kommunars og kommunars plikt til å konsultere. ninga for resultatbasert variabel lønn som andre Forslaget skal legge til rette for meir effektive og tilsette. Ordninga er avgrensa til 1,5 månadsløn- betre konsultasjonar mellom offentlege myndig- ner og føreset at styrefastsette måltal er nådd. heiter og Sametinget eller andre aktuelle samiske Administrerande direktør har ein etterlønnsavtale interesser. Stortinget vedtok 9. mai 2019 å sende på inntil 12 månadslønner som blir utløyst etter saka tilbake til regjeringa, og bad regjeringa særskilde vilkår. Opplysningar om godtgjering til sende forslag til endringar i samelova ut på almin- administrerande direktør går fram av Kommunal- neleg høyring før saka blei fremma for Stortinget bankens årsmelding for 2019. til ny behandling. Regjeringa sende lovforslaget 2020–2021 Prop. 1 S 277 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

7.6 Likestilling i staten Vidare står det:

Likestilling inneber likeverd, like moglegheiter og «Rekrutteringsarbeidet i staten skal ha en bred like rettar, uavhengig av kjønn, graviditet, permi- og inkluderende tilnærming.» sjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgåver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsetting, I samband med regjeringas inkluderingsdugnad seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsut- er det for eksempel sett mål om at minimum 5 pst. trykk, alder og andre vesentlege forhold ved ein av nytilsette skal ha nedsett funksjonsevne eller person, jf. likestillings- og diskrimineringslova § 1. hòl i CV-en. Det er også sett i gang forsøk med anonyme søknader som verkemiddel for å integrere fleire innvandrarar i arbeidslivet. Sjå nær- Likestilling i det statlege tariffområdet mare omtale av inkluderingsdugnaden og integre- Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ringsløftet under programkategori 13.00. ansvaret for statens sentrale arbeidsgivarfunksjon og er tariffpart i det statlege tariffområdet. Depar- tementet har i kraft av denne rolla eit særleg Kjønnslikestilling i det statlege tariffområdet ansvar for å legge til rette for at den statlege per- I tråd med likestillings- og diskrimineringslova sonalpolitikken bidrar til likestilling og hindrar § 26 a skal det gjerast greie for den faktiske til- diskriminering mellom anna når det gjeld rekrut- standen når det gjeld kjønnslikestilling. Her følger tering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremming, ei oversikt over andelen kvinner og menn blant utviklingsmoglegheiter og tilrettelegging og mog- leiarar i staten, lønn blant kvinner og menn i sta- legheit for å kombinere arbeid og familieliv. Å ten fordelt på ulike stillingskategoriar og andel legge til rette for at alle får like moglegheiter i kvinner og menn som har deltidsarbeid. Bakgrun- arbeidslivet, er ein viktig føresetnad for likestil- nen for ei slik vektlegging er at likestillingstiltaka ling, og er mellom anna nedfelt i Statens personal- innanfor det statlege tariffområdet dei siste åra håndbok pkt. 1.6: særleg har vore retta mot å fremme likelønn mellom kvinner og menn og mot målet om 40 pst. «Staten skal speile mangfoldet i befolkningen representasjon av begge kjønn i leiarstillingar. når det gjelder kjønn, alder, funksjonsevne, Etter endringar i likestillings- og diskriminerings- etnisk bakgrunn, seksuell orientering mv. lova blir det også lagt særleg vekt på likelønn og Mangfold i den statlige personalstyrken støtter spørsmål om deltid når det gjeld framtidig opplys- opp under mulighetene for god måloppnåelse ningsplikt. og bidrar til at staten kan yte gode tjenester til alle samfunnsborgere uansett bakgrunn og liv- serfaring.» 278 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Tabell 7.2 Prosentandelen kvinner og menn i alle leiarstillingar og toppleiarstillingar i statleg sektor 2015– 2019.1

Leiargrupper Kjønn 2015 2016 2017 2018 2019 Alle leiarar i staten2 Kvinner 46 % 47 % 48 % 49 % 49% Menn 54 % 53 % 52 % 51 % 51% Totalt 10 290 10 878 10 361 10 323 10 310 Leiarar som er omfatta av leiarlønnssystemet Kvinner 32 % 35 % 34 % 37 % 38 % Menn 68 % 65 % 66 % 63 % 62 % Totalt 265 245 248 242 234 Leiarar som er omfatta av Hovudtariffavtalane Kvinner 46 % 47 % 48 % 49% 50% Menn 54 % 53 % 52 % 51 % 50 % Totalt 10 025 10 633 10 113 10 081 10 076

1 Prosentandelen kvinner og menn i leiarstillingar inkluderer både leiarar som er omfatta av hovudtariffavtalane i staten, og leiarar som er omfatta av statens leiarlønnssystem per 1. oktober. Tala for leiarar som er omfatta av hovudtariffavtalane, baserer seg på yrkeskode / STYRK-kode 1 administrative leiarar. 2 Alle leiarar i staten inkluderer leiarar som er omfatta av Hovudtariffavtalane, og alle leiarar som er omfatta av leiarlønnssys- temet. Kjelde: Statens lønnsstatistikk og innrapporterte opplysningar frå departementa per 31.12.

Yrkesdeltakinga blant kvinner er betydeleg lågare andel kvinner som har slike leiarlønnskon- høgare i Noreg enn i mange andre land. Blant alle traktar, inneber at det framleis er viktig å ha merk- tilsette som er omfatta av hovudtariffavtalane semda retta mot utviklinga av kjønnslikestilling i (155 511), er det omtrent like mange menn toppleiarsjiktet i staten. (77 767) som kvinner (77 744) i staten. Tabell 7.2 Eit sentralt tema innanfor likestilling er like- gir ei oversikt over andelen kvinner og menn i alle lønn. Likestillings- og diskrimineringslova § 34 leiarstillingar og toppleiarstillingar i staten. Blant slår fast at kvinner og menn i same verksemd skal alle leiarar er det om lag like mange menn som ha lik lønn for same arbeid eller arbeid av lik kvinner, høvesvis 51 pst. menn og 49 pst. kvinner. verdi. Lønna skal fastsettast på same måte, utan Dette er tal som skil seg noko frå tala frå fjoråret i omsyn til kjønn. Ser vi på samfunnet under eitt, Prop. 1 S (2019–2020), da statistikkgrunnlaget er har gjennomsnittslønna for kvinner og menn endra. Tala for leiarar som er omfatta av Hovudta- nærma seg kvarandre over tid, og reduksjonen riffavtalane, baserer seg no på yrkeskode / har skjedd samtidig med ein auke i yrkesdelta- STYRK-kode 1 administrative leiarar. Basert på kinga og høgare utdanningsnivå blant kvinner. erfaringane med bruken av STYRK-kodane gjen- Minst lønnsforskjell er det i kommunal sektor, nom dei seinare åra finn departementet at denne deretter følger stat og til slutt privat sektor framgangsmåten gir eit noko meir presist uttrekk (kjelde: Bufdir.no). Tabell 7.3 og 7.4 viser gjen- av leiarar samanlikna med statistikken frå tidle- nomsnittleg lønn for kvinner og menn i det stat- gare år. Tala viser ei positiv utvikling frå 2015 til lege tariffområdet innanfor utvalde yrkeskatego- 2019 når det gjeld andelen kvinnelege leiarar inn- riar, gjennomsnittleg månadslønn for høvesvis anfor Hovudtariffavtalane. kvinner og menn og prosentvis auke i månadslønn Dersom vi berre ser på leiarar som er omfatta frå 2013 til 2019. av leiarlønnssystemet, er andelen kvinner noko I tabell 7.3 går det fram at kvinners andel av lågare: 38 pst. Leiarlønnssystemet omfattar topp- menns lønn varierer mellom 90 pst. (ingeniørar) leiarstillingar i staten, slik som departementsrådar og 105 pst. (sosionomar) innanfor ulike yrkeskate- og ekspedisjonssjefar i departementa, toppleiarar goriar. Desse tala er nokså stabile frå 2018 til 2019. i større etatar og institusjonar, fylkesmenn og poli- For tilsette i det statlege tariffområdet samla var timeistrar. Leiarlønnssystemet blei etablert i 1991 kvinners andel av menns lønn i 2019 på 89,9 pst., mellom anna for å kunne rekruttere og behalde mot 89,8 pst. i 2018. I perioden mellom 2013 og dyktige toppleiarar i staten. At det er ein noko 2019 auka talet på tilsette i staten med 5,3 pst. 2020–2021 Prop. 1 S 279 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Talet på kvinner auka noko meir enn talet på årsakene til desse forskjellane. I den forsterka menn. Tabell 7.4 viser at frå 2013 til 2019 var den opplysnings- og aktivitetsplikta er offentlege verk- prosentvise auken i månadsforteneste noko større semder pålagde å gjere nærmare greie for like- for menn enn for kvinner. lønn annakvart år, noko som på sikt kan gi større Begge tabellane viser dermed at det er kjønns- innsikt i kva dei konkrete kjønnsforskjellane i det forskjellar i lønn, men tala seier ikkje noko om statlege tariffområdet kjem av.

Tabell 7.3 Antal menn og kvinner og gjennomsnittleg lønn for menn og kvinner i utvalde yrkeskategoriar

Kjønnsbalanse Lønn Menn, Kvinner, Kvinners md.lønn md.lønn andel av Yrkeskategoriar År Menn Kvinner Totalt i alt i alt menns lønn Administrativ leiar1 2018 5 118 4 963 10 081 67 464 64 768 96 % 2019 5 066 5 010 5 076 70 083 67 391 96 % Rådgivar 2018 4 520 9 077 13 597 46 059 43 291 94 % 2019 5 159 10 426 15 585 48 790 45 497 93 % Seniorrådgivar 2018 5 290 6 458 11 748 55 524 52 209 94 % 2019 5 679 7 235 12 914 57 444 53 866 94 % Reinhaldar 2018 139 987 1 126 33 339 32 712 98 % 2019 136 937 1073 34 016 33 698 99 % Ingeniør, høgskole 2018 2 838 1 365 4 203 46 752 42 163 90 % 2019 2 834 1 353 4 187 48 602 43 517 90 % Sosionom 2018 103 222 325 42 568 44 108 104 % 2019 101 221 322 43 744 45 874 105 % Førstekonsulent 2018 993 2 340 3 333 42 770 39 482 92 % 2019 908 2 161 3 069 43 409 40 777 94 % Miljøarbeidar 2018 272 228 500 41 632 40 707 98 % 2019 250 223 473 43 716 42 728 98 % Lektor, inkl. høgskolelektor 2018 2 275 3 329 5 604 50 768 49 509 98 % og universitetslektor 2019 2 270 3 315 5 585 52 284 50 936 97 %

1 Administrative leiarar betyr her at dei er omfatta av hovudtariffavtalane, og uttrekket er gjort ved hjelp av STYRK-kode 1 (administrative leiarar) i statens lønnssystem. Kjelde: Statens lønnssystem. Fleire STYRK-kodar er brukte. 280 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Tabell 7.4 Antal årsverk og gjennomsnittleg månadsforteneste per årsverk 2013–2019

Prosent Gjennomsnittleg md. Prosent auke Antal årsverk auke forteneste per årsverk 2013–2019 2013 2019 2013 2019 Tilsette som er omfatta av Hovudtariffavtalane 139 524 146 899 5,3 % 42 600 50 909 19,5 % Kvinner 66 860 73 401 9,8 % 40 691 48 100 18,2 % Menn 72 664 73 499 1,1 % 44 357 53 715 21,2 %

Forskjellen mellom menn og kvinner i bruken av Kjønnsbalansen i departementet når ein ser deltid er liten: 9 pst. menn og 11 pst. kvinner alle stillingskategoriar under eitt, er 60 pst. kvin- arbeider deltid i 2019. Frå 2017 til 2019 er andelen ner og 40 pst. menn. Departementet arbeider for kvinner som arbeider deltid, redusert med 2 pst. lik lønn mellom kjønna innan alle stillingskatego- For ytterlegare informasjon om likestillingssitua- riar. Andelen som arbeider deltid, aukar noko for sjonen i staten viser vi til budsjettproposisjonane både kvinner og menn frå 2018 til 2019. Det gjer frå dei enkelte departementa. også andelen mellombels tilsette. Både kvinner og menn tar ut foreldrepermisjon og har høve til å tilpasse arbeidstida i småbarnsperioden. Framleis 7.7 Likestilling i verksemdene har kvinner noko høgare legemeld sjukefråvær enn menn. Tabell 7.5 gir ei tilstandsrapportering om likestil- For nærmare omtale av dei underliggande lingssituasjonen i Kommunal- og moderniserings- verksemdene viser vi til årsrapportane deira. departementet og underliggande verksemder. 2020–2021 Prop. 1 S 281 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Tabell 7.5 Tilstandsrapportering Kommunal- og moderniseringsdepartementet og underliggande verksemder

Kvinners Foreldre- lønn i % Mellombels permisjon Legemeld Kjønnsbalanse av menn Deltid tilsetting (fordeling) sjukefråvær M% K% Total (kr/%) M% K% M% K% M% K% M% K% Kommunal- og 2019 40 60 367 98 2,7 5,0 4,1 3,2 33 67 1,5 3,8 moderniseringsdepartementet 2018 40 60 359 98 0,8 4,2 2,2 2,2 41 59 2,0 3,6 Datatilsynet 2019 40 60 45 98 5,6 4,7 5,6 4,7 0 100 0,5 1,3 2018 34 66 41 89 0,0 3,7 7,1 4,7 0 0 0,0 0,8 Departementas 2019 60 40 731 100 1,0 6,0 7,0 10,0 48 52 3,7 5,5 sikkerheits- og serviceorganisasjon 2018 58 42 748 100 2,0 7,0 11,0 18,0 48 52 4,3 7,1 Direktoratet for 2019 40 60 89 96 3,0 4,0 0,0 4,0 60 40 4,0 7,0 byggkvalitet 2018 43 57 86 91 3,0 4,0 0,0 2,0 75 25 6,0 8,0 Digitaliserings- 2019 46 54 321 96 1,0 4,0 5 8 50 50 0,1 0,5 direktoratet 2018 54 46 322 95 1,0 3,0 3,0 7,0 33 67 0,0 0,1 Distriktssenteret - 2019 40 60 27 86 1,0 0,0 0,0 0,0 0 0 0,0 4,9 Kompetansesenter for distriktsutvikling 2018 39 61 23 87 0,0 0,0 0,0 1,0 0 0 0,0 1,0 Fylkesmanns- 2019 33 67 2 505 93 6,4 9,0 7,5 7,8 11 89 2,5 5,1 embeta 2018 33 67 2 707 92 5,8 12,4 7,1 9,3 18 82 1,9 3,7 Husbanken 2019 41 59 299 89 2,4 10,8 0,8 2,3 100 0 3,0 5,8 2018 40 60 304 89 4,1 10,4 0,8 2,2 0 100 2,7 6,4 Husleigetvist- 2019 32 68 30 78 0,0 3,3 0,0 6,6 33 67 4,6 5,4 utvalet 2018 34 66 32 76 0,0 19,5 0,0 19,0 33 67 3,7 6,2 Internasjonalt 2019 50 50 8 58 25,0 12,5 0,0 25,0 0 0 0,0 0,0 reindriftssenter 2018 78 22 9 64 22,0 11,0 22,0 0,0 0 0 0,0 0,0 Kartverket 2019 46 54 841 83 9,1 22,8 3,5 4,7 36 64 2,1 5,1 2018 46 54 848 86 5,7 18,7 3,3 2,0 22 78 2,3 6,3 Nasjonal kommuni- 2019 64 36 162 97 0,0 3,4 2,9 0,0 45 55 1,1 2,5 kasjonsmyndigheit 2018 61 39 161 93 0,0 3,2 3,1 4,8 45 55 1,1 2,4 Statsbygg 2019 63 37 870 110 3,0 9,0 2,0 3,3 30 70 2,1 4,9 2018 64 36 883 111 4,0 10,0 0,7 0,6 34 66 2,7 5,3 Valdirektoratet 2019 57 43 35 101 20,0 26,7 25,0 33,3 100 0 0,2 4,2 2018 61 39 28 106 0,0 0,0 0,0 0,0 100 0 4,4 6,6

Fylkesmannsembeta er sett under eitt. Tala for 2018 for Valdirektoratet inneheldt feil i Prop. 1 S (2019–2020) og er retta opp. 282 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

7.8 Likestillingskonsekvensar av sentralt element i avtalen er at reglane om kjerne- covid-19 og iverksette tiltak tid er mellombels sette ut av kraft. Avtalen om kjernetid er blitt forlengd fram til 31. desember Virusutbrotet har sett sitt preg på heile samfun- 2020, og det er grunn til å tru at han har fungert net. Virusutbrotet og tiltaka som er sette i verk for etter hensikta i dei statlege verksemdene. Dette å avgrense smitte og oppretthalde aktivitet i er støtta av Statens arbeidsgivarbarometer, ei næringslivet og samfunnet, kan få ulike konse- undersøking om virusutbrotet som blei send ut av kvensar for ulike personar, avhengig av kjønn, Kommunal- og moderniseringsdepartementet i alder, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsned- april 2020 til 182 HR-leiarar i staten. Hovudinn- setting, seksuell orientering, kjønnsidentitet osv. trykket frå svara frå HR-leiarane var at dei meinte Som offentleg myndigheit er departementa avtalen var nyttig for handteringa av krisa i verk- forplikta til å vurdere likestillingskonsekvensar i semda. alt sitt arbeid, jf. likestillings- og diskriminerings- I eit likestillingsperspektiv kan det samtidig lova § 24 første ledd. Stortinget har i vedtak opnast for spørsmål om moglege likestillingskon- nr. 537 (2019–2020) bedt regjeringa kartlegge sekvensar av tiltaket. Større fleksibilitet når det effekten av virusutbrotet på likestillingsfeltet og gjeld arbeidstid, har lagt til rette for at arbeidsta- komme tilbake til Stortinget med resultat og funn karar i staten som har hatt barn heime under på eigna måte. Kommunal- og moderniseringsde- virusutbrotet, har kunna arbeide heimanfrå og til partementet vil i det følgande gi ei overordna tider der det har vore praktisk mogleg. Den mel- oversikt over kva konsekvensar virusutbrotet har lombelse arbeidstidsavtalen kan slik ha lagt til hatt for likestillinga så langt i 2020 innanfor dei rette for større grad av likestilling gjennom å gi sektorane og områda som departementet har betre og meir fleksible rammer for å kombinere ansvar for. arbeid og omsorgsforpliktingar for både mødrer Kommunal- og moderniseringsdepartementet og fedrar. På den andre sida viser ei undersøking vil levere ei fullstendig utgreiing om likestillinga i gjennomført av Norstat på oppdrag frå Fafo i april tråd med likestillings- og diskrimineringslova § 24 (Nergaard, K. (2020) Hjemmekontor og digitale løs- andre ledd i Prop. 1 S (2021–2022), der aktivite- ninger, Fafo faktaflak) om erfaringar med heime- tane i 2020 vil bli omtalte. kontor og digitale løysingar at kvinner har tatt eit større ansvar for oppfølging av heimeskolen til barna i familiar der begge foreldra har jobba hei- Statleg arbeidsgivarpolitikk manfrå. Undersøkinga er ikkje retta spesielt inn Kommunal- og moderniseringsdepartementet har mot statlege arbeidstakarar, men resultata kan ha ansvar for den sektorovergripande arbeidsgivar- høg relevans i statleg sektor, da det særleg er politikken i staten, som gir rammer for utøvinga respondentar med høgare utdanning innan under- av arbeidsgivarfunksjonen i statlege verksemder. visning, offentleg administrasjon og rådgivingste- I det følgande skisserer vi nokre moglege gene- nester, kommunikasjon og IKT som inngår i relle problemstillingar om likestillingskonse- undersøkinga. Dette kan innebere at tilretteleg- kvensar av virusutbrotet innanfor dette ansvars- ging for større fleksibilitet, som i utgangspunktet området. Fleire av problemstillingane er av gene- har vore sett på som eit viktig tiltak under virusut- rell art og vil derfor ikkje berre vere aktuelle for brotet, kan ha nokre utilsikta likestillingskonse- statleg sektor, men også for arbeidslivet i stort. Vi kvensar ved å bidra til å forsterke eit tradisjonelt strekar under at det ikkje er gjennomført nokon kjønnsrollemønster. Det er likevel viktig å presi- systematiske kartleggingar på feltet, og at dette sere at arbeidstidsavtalen i seg sjølv ikkje medfø- først og fremst er ei skissering av moglege utfor- rer eit slikt mønster, men at årsaksfaktorane er dringar og problemstillingar. indirekte. Likestillingskonsekvensar av heimekontor er dermed ei viktig problemstilling å sjå nærmare på. Arbeidstidsavtale, heimekontor og digital Virusutbrotet har medført at nye brukargrup- samhandling per har måtta ta i bruk digitale løysingar. I tillegg For at statstilsette skulle kunne vareta viktige til at det er utfordrande for grupper med lågare funksjonar under virusutbrotet, blei det den 16. digitale ferdigheiter og/eller tilgang til digitale mars 2020 inngått ein avtale mellom staten som løysingar, kan dette påverke inkluderinga av til- arbeidsgivar og dei fire hovudsamanslutningane i sette. Inkludering er viktig i den statlege personal- staten (YS, LO-stat, Akademikerne og Unio) om å politikken, og korleis heimekontorløysingar har endre rammene for arbeidstid inntil vidare. Eit fungert, særleg for statleg tilsette med nedsett 2020–2021 Prop. 1 S 283 Kommunal- og moderniseringsdepartementet funksjonsevne og for eldre arbeidstakarar, er ei viktig problemstilling. Er det slik at heimekontor Rekruttering og mangfald og digitale videoløysingar aukar graden av inklu- Rekrutteringsarbeidet i staten skal ha ei brei og dering, eller gir det tvert om nye og andre likestil- inkluderande tilnærming, jf. Statens personal- lingsutfordringar? For tilsette med bevegelses- håndbok pkt. 1.6. Ei problemstilling som kan vere hemmingar kan arbeidskvardagen der alle har aktuell, er om virusutbrotet medfører forseinkin- heimekontor, kanskje opplevast som at vi blir meir gar for dette arbeidet. Som verkemiddel på dette like, noko som igjen kan auke kjensla av å vere området er det sett i gang eit eige traineeprogram inkludert. På den andre sida er det mange former mellom anna for personar med funksjonsnedset- for funksjonsnedsetting, og digitale konferan- ting, og det er etablert ei forsøksordning med ano- seløysingar kan vere dårleg tilrettelagde for nyme søknader som verkemiddel for å integrere eksempel for syns- og/eller høyrselshemma. For innvandrarar i arbeidslivet. I hovudsak ser det ut enkelte eldre arbeidstakarar kan det ha vore ei ikkje til at virusutbrotet så langt har forseinka større utfordring å lære seg nye digitale måtar å dette rekrutteringsarbeidet, men det blir rappor- kommunisere på, samanlikna med for yngre tert om enkelte unntak der heimekontor og/eller arbeidstakarar. Dersom det er tilfellet, kan meir sjukmeldingar har ført til at rekrutteringa er sett bruk av heimekontor ha medverka til at eldre på vent. Det er likevel viktig å vere merksam på i arbeidstakarar i større grad har opplevd eksklude- kva grad statlege arbeidsgivarar klarer å opprett- ring. Korleis den nye arbeidskvardagen med hei- halde ei inkluderande og mangfaldig rekruttering mekontor har fungert for desse arbeidstakarane, til ledige stillingar, ikkje minst i ein situasjon der veit vi lite om per i dag, men det er viktig å sørge det er mange arbeidsledige i samfunnet generelt for universell utforming i nye løysingar og komme og kan hende større konkurranse om ledige stil- nye og ulike brukarbehov i møte. Det er òg viktig lingar i staten. å sjå nærmare på korleis den nye arbeidskvardagen og bruk av heimekontor har fungert for arbeidstakarar både i staten og i arbeidslivet meir generelt. 284 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet tilrår: I Prop. 1 S (2020–2021) om statsbudsjettet for år 2021 føres opp de forslag til vedtak som er nevnt i et framlagt forslag. 2020–2021 Prop. 1 S 285 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Forslag Under Kommunal- og moderniseringsdepartementet føres det i Prop. 1 S (2020–2021) statsbudsjettet for budsjettåret 2021 opp følgende forslag til vedtak:

Kapitlene 1–2, 500–595, 2412, 2445, 3500–3595, 5312, 5447, 5570, 5615–5616

I Utgifter:

Kap. Post Kroner Kroner Kroner Det kongelige hus 1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen 01 Apanasje 12 967 000 50 Det kongelige hoff 223 991 000 51 Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff 87 900 000 324 858 000 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen 01 Apanasje 10 792 000 10 792 000 Sum Det kongelige hus 335 650 000 Administrasjon 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet 01 Driftsutgifter 413 942 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overfø- res, kan nyttes under post 70 73 215 000 23 Husleie for fellesarealer m.m. 122 327 000 25 Nytt regjeringskvartal, kan overføres 4 119 000 27 Felles IKT-løsning, kan overføres 66 403 000 50 Forskningsprogrammer 53 324 000 70 Diverse formål, kan overføres, kan nyttes under post 21 3 090 000 736 420 000 502 Tariffavtalte avsetninger 71 Opplæring og utvikling av tillitsvalgte 195 000 000 195 000 000 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon 01 Driftsutgifter 669 775 000 286 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. Post Kroner Kroner Kroner 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 62 798 000 22 Fellesutgifter 138 287 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 21 673 000 46 Sikringsanlegg og sperresystemer, kan overføres 9 025 000 901 558 000 Sum Administrasjon 1 832 978 000 Fylkesmannsembetene 525 Fylkesmannsembetene 01 Driftsutgifter 1 889 021 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 176 932 000 2 065 953 000 Sum Fylkesmannsembetene 2 065 953 000 Statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen 30 Prosjektering av bygg, kan overføres 173 000 000 33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres 1 769 500 000 36 Kunstnerisk utsmykking, kan overføres 33 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 193 551 000 2 169 051 000 531 Eiendommer til kongelige formål 01 Driftsutgifter 27 512 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 47 620 000 75 132 000 533 Eiendommer utenfor husleieordningen 01 Driftsutgifter 21 347 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 335 000 000 356 347 000 Sum Statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning 2 600 530 000 Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk 540 Digitaliseringsdirektoratet 01 Driftsutgifter 158 105 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 44 678 000 22 Bruk av nasjonale fellesløsninger 109 300 000 2020–2021 Prop. 1 S 287 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. Post Kroner Kroner Kroner 23 Utvikling og forvaltning av nasjonale fellesløsninger, kan overføres 119 360 000 25 Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter, kan overføres 176 298 000 26 StimuLab, kan overføres 20 702 000 28 Altinn, kan overføres 181 892 000 29 Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn, kan overføres 112 900 000 71 IT-standardisering 837 000 924 072 000 541 IT- og ekompolitikk 22 Utvikling, gjennomføring og samordning av IT- og ekompolitikken, kan overføres, kan nyttes under post 70 19 619 000 50 Forskningsprogrammer 167 395 000 60 Bredbåndsutbygging 264 082 000 70 Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk, kan nyttes under post 22 33 956 000 485 052 000 542 Internasjonalt samarbeid 01 Driftsutgifter 4 858 000 70 Internasjonale program, kan overføres 78 812 000 83 670 000 543 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet 01 Driftsutgifter, kan overføres 234 741 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 14 942 000 70 Telesikkerhet og -beredskap, kan overføres 125 253 000 374 936 000 Sum Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk 1 867 730 000 Personvern 545 Datatilsynet 01 Driftsutgifter 66 487 000 66 487 000 546 Personvernnemnda 01 Driftsutgifter 2 564 000 2 564 000 Sum Personvern 69 051 000 288 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. Post Kroner Kroner Kroner Distrikts- og regionalpolitikk 553 Regional- og distriktsutvikling 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling 780 770 000 62 Kompetansepiloter, kan overføres 16 920 000 63 Interreg og Arktis 2030 104 548 000 65 Omstilling 99 046 000 74 Klynger og innovasjon 219 665 000 76 Nordisk og europeisk samarbeid, kan overføres 31 858 000 1 252 807 000 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling 01 Driftsutgifter 32 869 000 73 Merkur, kan overføres 61 310 000 94 179 000 Sum Distrikts- og regionalpolitikk 1 346 986 000 Samiske formål 560 Samiske formål 50 Samisk språk, kultur og samfunnsliv 539 182 000 51 Divvun 7 628 000 55 Samisk høgskole 5 507 000 552 317 000 563 Internasjonalt reindriftssenter 01 Driftsutgifter 6 244 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 2 864 000 9 108 000 Sum Samiske formål 561 425 000 Nasjonale minoriteter 567 Nasjonale minoriteter 22 Kollektiv oppreisning til norske rom mv. 1 136 000 60 Rom, kan overføres 3 729 000 70 Nasjonale minoriteter 7 989 000 72 Det Mosaiske Trossamfund 9 480 000 73 Kvensk språk og kultur 10 836 000 74 Kultur- og ressurssenter for norske rom 14 473 000 75 Romanifolket/taterne, kan overføres 5 188 000 52 831 000 Sum Nasjonale minoriteter 52 831 000 2020–2021 Prop. 1 S 289 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. Post Kroner Kroner Kroner Kommunesektoren mv. 571 Rammetilskudd til kommuner 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 33 369 000 60 Innbyggertilskudd 134 458 338 000 61 Distriktstilskudd Sør-Norge 808 012 000 62 Distriktstilskudd Nord-Norge 2 269 747 000 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572, post 64 1 025 000 000 65 Regionsentertilskudd 202 897 000 66 Veksttilskudd 190 848 000 67 Storbytilskudd 604 898 000 139 593 109 000 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner 60 Innbyggertilskudd 36 916 160 000 62 Nord-Norge-tilskudd 713 613 000 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64 1 632 000 000 39 261 773 000 573 Kommunestruktur 60 Kommunesammenslåing 53 200 000 53 200 000 575 Ressurskrevende tjenester 60 Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning 11 023 904 000 11 023 904 000 577 Tilskudd til de politiske partier 01 Driftsutgifter 8 739 000 70 Sentrale organisasjoner 311 821 000 71 Kommunale organisasjoner 34 667 000 73 Fylkesorganisasjoner 75 751 000 75 Fylkesungdomsorganisasjoner 22 501 000 76 Sentrale ungdomsorganisasjoner 8 478 000 461 957 000 578 Valgdirektoratet 01 Driftsutgifter 111 201 000 70 Informasjonstiltak 5 537 000 116 738 000 579 Valgutgifter 01 Driftsutgifter 11 780 000 11 780 000 Sum Kommunesektoren mv. 190 522 461 000 290 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. Post Kroner Kroner Kroner Bolig, bomiljø og bygg 581 Bolig- og bomiljøtiltak 70 Bostøtte, overslagsbevilgning 3 048 808 000 76 Utleieboliger, kan overføres 239 727 000 78 Boligsosiale tiltak, kan overføres 11 588 000 79 Heis og tilstandsvurdering, kan overføres 50 480 000 3 350 603 000 585 Husleietvistutvalget 01 Driftsutgifter 35 859 000 35 859 000 587 Direktoratet for byggkvalitet 01 Driftsutgifter 103 364 000 22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling 43 830 000 147 194 000 Sum Bolig, bomiljø og bygg 3 533 656 000 Planlegging, byutvikling og geodata 590 Planlegging og byutvikling 65 Områdesatsing i byer, kan overføres 65 195 000 72 Bolig- og områdeutvikling i byer, kan overføres 20 160 000 81 Kompetansetiltak, kan overføres 6 910 000 92 265 000 595 Statens kartverk 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 21 og 45 914 320 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 01 og 45 267 626 000 30 Geodesiobservatoriet, kan overføres 17 161 000 1 199 107 000 Sum Planlegging, byutvikling og geodata 1 291 372 000 Statsbankene 2412 Husbanken 01 Driftsutgifter 361 232 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 11 282 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 72 541 000 71 Tap på lån 11 000 000 72 Rentestøtte 2 100 000 90 Nye lån, overslagsbevilgning 18 050 000 000 18 508 155 000 Sum Statsbankene 18 508 155 000 2020–2021 Prop. 1 S 291 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. Post Kroner Kroner Kroner Statens forretningsdrift 2445 Statsbygg 24 Driftsresultat 1 Driftsinntekter -5 593 922 000 2 Driftsutgifter 2 199 763 000 3 Avskrivninger 1 506 000 000 4 Renter av statens kapital 697 200 000 6 Til reguleringsfondet -135 000 000 -1 325 959 000 30 Prosjektering av bygg, kan overføres 78 800 000 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres 1 261 700 000 32 Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres 327 000 000 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres 743 376 000 34 Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres 900 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 312 372 000 49 Kjøp av eiendommer, kan overføres 303 566 000 2 600 855 000 Sum Statens forretningsdrift 2 600 855 000 Sum departementets utgifter 227 189 633 000 292 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Inntekter:

Kap. Post Kroner Kroner Kommunal- og moderniseringsdepartementet 3510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon 02 Diverse inntekter 40 372 000 03 Brukerbetaling 66 967 000 107 339 000 3525 Fylkesmannsembetene 01 Inntekter ved oppdrag 176 932 000 176 932 000 3533 Eiendommer utenfor husleieordningen 02 Diverse inntekter 2 513 000 2 513 000 3540 Digitaliseringsdirektoratet 03 Diverse inntekter 90 000 05 Bruk av nasjonale fellesløsninger 109 300 000 06 Tilleggstjenester til nasjonale fellesløsninger 4 600 000 07 Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn 112 900 000 86 Tvangsmulkt 100 000 226 990 000 3542 Internasjonalt samarbeid 01 Refusjon fra Utenriksdepartementet 2 640 000 2 640 000 3543 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet 01 Diverse gebyrer 294 000 294 000 3563 Internasjonalt reindriftssenter 02 Diverse inntekter 2 864 000 2 864 000 3585 Husleietvistutvalget 01 Gebyrer 1 822 000 1 822 000 3587 Direktoratet for byggkvalitet 01 Diverse inntekter 110 000 04 Gebyrer 39 000 000 39 110 000 3595 Statens kartverk 01 Gebyrinntekter tinglysing 447 750 000 02 Salg og abonnement m.m. 162 074 000 03 Samfinansiering 210 772 000 820 596 000 Sum Kommunal- og moderniseringsdepartementet 1 381 100 000 2020–2021 Prop. 1 S 293 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. Post Kroner Kroner Ymse inntekter 5312 Husbanken 01 Gebyrer m.m. 10 146 000 11 Diverse inntekter 76 368 000 90 Avdrag 12 740 000 000 12 826 514 000 Sum Ymse inntekter 12 826 514 000 Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forreningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv. 5447 Salg av eiendom utenfor statens forretningsdrift 40 Salgsinntekter 1 400 000 000 1 400 000 000 Sum Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forreningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv. 1 400 000 000 Skatter og avgifter 5570 Sektoravgifter under Kommunal- og moderniseringsdepartementet 70 Sektoravgifter Nasjonal kommunikasjonsmyndighet 242 148 000 242 148 000 Sum Skatter og avgifter 242 148 000 Renter og utbytte mv. 5615 Husbanken 80 Renter 1 820 000 000 1 820 000 000 5616 Kommunalbanken AS 85 Aksjeutbytte 588 000 000 588 000 000 Sum Renter og utbytte mv. 2 408 000 000 Sum departementets inntekter 18 257 762 000 294 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger

II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2021 kan:

overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 500 post 01 kap. 3500 post 01 kap. 510 post 01 kap. 3510 postene 02 og 03 kap. 525 post 01 kap. 3525 post 02 kap. 525 post 21 kap. 3525 post 01 kap. 533 post 01 kap. 3533 post 02 kap. 540 post 01 kap. 3540 post 03 kap. 540 post 21 kap. 3540 post 03 kap. 540 post 22 kap. 3540 post 05 kap. 540 post 23 kap. 3540 post 06 kap. 540 post 28 kap. 3540 post 03 kap. 540 post 29 kap. 3540 post 07 kap. 543 post 01 kap. 3543, post 01 kap. 554 post 01 kap. 3554 post 01 kap. 563 post 21 kap. 3563 post 02 kap. 585 post 01 kap. 3585 post 01 kap. 587 post 01 kap. 3587 post 04 kap. 595 post 01 kap. 3595 postene 02 og 03 kap. 595 post 21 kap. 3595 postene 02 og 03 kap. 595 post 45 kap. 3595 post 04

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633, post 01 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift. Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III IV Forskudd på rammetilskudd Utsatt utgifts- og inntektsføring Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderni- Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2021 kan utgiftsføre uten seringsdepartementet i 2021 kan gi Statens bevilgning: kartverk fullmakt til å plassere innbetalinger fra 1. inntil 350 mill. kroner på kap. 571 Rammetil- samfinansierte prosjekter på mellomværendet skudd til kommuner, post 90 Forskudd på ram- med statskassen. Inntektene vil bli rapportert til metilskudd som forskudd på rammetilskudd statsregnskapet på det tidspunkt utgiftene i de for 2022 til kommuner. samfinansierte prosjektene kommer til utbetaling 2. inntil 150 mill. kroner på kap. 572 Rammetil- og rapporteres til statsregnskapet. skudd til fylkeskommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd som forskudd på rammetilskudd for 2022 til fylkeskommuner. 2020–2021 Prop. 1 S 295 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

talt til Statens kartverk, forutsatt at det er inngått V en bindende avtale med betryggende sikkerhet Samfinansiering om innbetaling mellom partene. Fullmakten Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderni- begrenses oppad til 90 mill. kroner og gjelder seringsdepartementet i 2021 kan gi Statens utgifter ført på kap. 595 Statens kartverk, post 21 kartverk fullmakt til å sette i gang samfinansierte Spesielle driftsutgifter mot inntekter ført på kap. prosjekter før finansieringen i sin helhet er innbe- 3595 Statens kartverk, post 03 Samfinansiering.

Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger

VI Bestillingsfullmakter Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderni- bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger seringsdepartementet i 2021 kan: 70 mill. kroner. 1. gi Statens kartverk fullmakt til å foreta bestillin- 2. foreta bestillinger utover gitt bevilgning under ger av kartgrunnlag utover gitt bevilgning kap. 540 Digitaliseringsdirektoratet, post 28 under kap. 595 Statens kartverk, post 21 Spesi- Altinn, men slik at ramme for nye bestillinger elle driftsutgifter, men slik at rammen for nye og gammelt ansvar ikke overskrider 50 mill. kroner.

VII Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderni- let ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke seringsdepartementet i 2021 kan gi tilsagn om til- overstiger følgende beløp: skudd utover gitte bevilgninger, men slik at sam-

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 540 Digitaliseringsdirektoratet 25 Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter 163,9 mill. kroner 567 Nasjonale minoriteter 74 Kultur- og ressurssenter for norske rom 4,1 mill. kroner 581 Bolig- og bomiljøtiltak 76 Utleieboliger 162,2 mill. kroner 79 Heis og tilstandsvurdering 46,1 mill. kroner 590 Planlegging og byutvikling 72 Bolig- og områdeutvikling i byer 22,5 mill. kroner 296 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Andre fullmakter

VIII XI Husbankens låneramme Overføring av udisponert beløp Stortinget samtykker i at Husbanken i 2021 kan gi Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderni- tilsagn om lån for 20 mrd. kroner. Lånene vil bli seringsdepartementet gis fullmakt til å overføre utbetalt i 2021 og senere år. udisponert beløp på kap. 567 Nasjonale minoriteter, post 75 Romanifolket/taterne fra 2021 til 2022. IX XII Tilskudd uten krav om tilbakebetaling Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderni- Fullmakt til postering mot mellomværendet seringsdepartementet i 2021 kan: med statskassen 1. tildele midler til fylkeskommunene som til- Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderni- skudd uten krav om tilbakebetaling under seringsdepartementet i 2021 kan gi Husbanken kap. 553 Regional- og distriktsutvikling, post 61 fullmakt til å føre utbetalinger knyttet til utlegg i Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvik- låne- og tilskuddsforvaltningen samt tilhørende ling, post 62 Kompetansepiloter, post 63 Inter- refusjoner mot mellomværendet med statskassen. reg og Arktis 2030 og post 65 Omstilling. 2. tildele midler til Innovasjon Norge og XIII Forskningsrådet som tilskudd uten krav om tilbakebetaling under kap. 553 Regional- og dis- Avvikling av reguleringsfond triktsutvikling, post 74 Klynger og innovasjon. Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2021 kan gi Nasjonal kom- X munikasjonsmyndighet fullmakt til å avvikle reguleringsfondet som inngår i mellomværende med Sikringsprosjekt på de kongelige statskassen. Resterende midler kan inntektsføres eiendommer på kap. 3543 Nasjonal kommunikasjonsmyndig- Stortinget samtykker i at H.M. Kongen i 2021 kan het, post 01 Diverse gebyrer. Midlene kan overfø- pådra forpliktelser utover bevilgningen på kap. 1, res til senere års anvendelse gjennom merinn- post 51 for å gjennomføre sikringsprosjektet på de tektsfullmakt kombinert med stikkordet kan over- kongelige eiendommer. Kostnadsrammen er føres på kap. 543 Nasjonal kommunikasjonsmyn- 608,1 mill. kroner i prisnivå per juli 2021. dighet, post 01 Driftsutgifter. 2020–2021 Prop. 1 S 297 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Bygge- og eiendomsfullmakter

Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger

XIV XV Fullmakter til overskridelse Omdisponeringsfullmakter Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderni- Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2021 kan: seringsdepartementet i 2021 kan omdisponere: 1. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49, 1. under kap. 530 Byggeprosjekter utenfor hus- med inntil 250 mill. kroner, mot dekning i regu- leieordningen, mellom postene 31 og 33 og leringsfondet. mellom postene 30 og 34. 2. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49, 2. under kap. 531 Eiendommer til kongelige for- med beløp som tilsvarer netto gevinst fra salg mål, fra post 01 til 45. av eiendommer. 3. under kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen, fra post 01 til 45. 4. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 30, 31, 33, 45 og 49. 5. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 32 og 34, samt post 49 i de tilfeller det er aktuelt å kjøpe en eiendom som ledd i gjennomføringen av brukerfinansierte byggeprosjekter.

Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger

XVI XVII Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i Fullmakter som gjelder brukerfinansierte investeringsprosjekter byggeprosjekter Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderni- Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2021 kan pådra staten for- seringsdepartementet i 2021 kan: pliktelser utover budsjettåret for å gjennomføre 1. sette i gang byggeprosjekter under kap. 2445 byggeprosjekter og andre investeringsprosjekter Statsbygg, post 32 Prosjektering og igangset- som er omtalt under kap. 530 Byggeprosjekter ting av brukerfinansierte byggeprosjekter, utenfor husleieordningen, kap. 531 Eiendommer uten at disse er omtalt med kostnadsramme til kongelige formål, kap. 532 Utvikling av Forne- overfor Stortinget, når leietakeren har de hus- buområdet, kap. 533 Eiendommer utenfor husleie- leiemidlene det er behov for innenfor gjel- ordningen og kap. 2445 Statsbygg, innenfor de dende budsjettrammer. kostnadsrammene som er omtalt i Prop. 1 S 2. pådra staten forpliktelser utover budsjettåret, (2020–2021) eller i tidligere proposisjoner til Stor- innenfor en samlet ramme på 1 500 mill. kroner tinget. for gamle og nye forpliktelser, ved gjennomfø- ring av brukerfinansierte byggeprosjekter under kap. 2445 Statsbygg, post 32 Prosjekte- ring og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter og post 34 Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter. 298 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Andre fullmakter

XVIII XIX Diverse fullmakter Fullmakt til postering mot mellomværendet Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderni- med statskassen seringsdepartementet i 2021 kan: Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderni- 1. godkjenne salg, makeskifte eller bortfeste av seringsdepartementet i 2021 kan gi Statsbygg full- eiendom som forvaltes av Statsbygg eller av makt til å: statlige virksomheter som ikke har egen salgs- 1. foreta posteringer til og fra reguleringsfondet fullmakt, for inntil 750 mill. kroner. som del av mellomværendet med statskassen. 2. selge statens eiendommer på Adamstuen i 2. føre inn- og utbetalinger knyttet til bruksavhen- Oslo. Det kan foretas direktesalg til Oslo kom- gige driftskostnader og tilleggsavtaler mot mel- mune av eiendom som skal benyttes til kom- lomværendet med statskassen. munale formål. Prisen fastsettes da til marked- 3. føre utlegg som skal viderefaktureres kunde stakst. og tilhørende innbetalinger mot mellomværen- 3. godkjenne kjøp av eiendom finansiert ved det med statskassen. salgsinntekter, innsparte midler eller midler 4. føre innbetalinger knyttet til delfinansiering av fra reguleringsfondet for inntil 300 mill. kroner investeringsprosjekter fra oppdragsgiver mot totalt, utover bevilgningen på kap. 2445 Stats- mellomværendet med statskassen. Innbetalin- bygg, post 49. gene nettoføres på investeringspostene i takt 4. korrigere Statsbyggs balanse i de tilfellene med når investeringskostnadene påløper. hvor prosjekterings- og investeringsmidler ført på kap. 2445 Statsbygg blir overført til andre budsjettkapitler eller prosjektene ikke blir realisert. 2020–2021 Prop. 1 S 299 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Vedlegg 1

Bakgrunnsmateriale for budsjettforslaget på programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

1.1 Omtale av tiltak innanfor den brede distriktspolitikken

Omtalen skal syne statleg innsats og tiltak under dei andre departementa sine budsjett som er viktige for å nå regional- og distriktspolitiske mål. Mange landsdekkande ordningar er viktige for å nå dei regional- og distriktspolitiske måla. Det gjeld til dømes vegtiltak, høgare utdanning, forsking og utvikling, arbeidsmarknadstiltak og overføringar til kommunane. Desse er likevel ikkje tatt med i oversikten, fordi det er problematisk å skilje ut regional- og distriktspolitiske delar frå heilskapen. For 2021 gjer regjeringa framlegg om at det blir løyvd om lag 1,35 mrd. kroner over programkategori 13.50. Dette må sjåast i samanheng med omfanget av den breie distriktspolitikken, som for 2021 utgjer om lag 46,0 mrd. kroner. Dette er ei auke på 3 pst., samanlikna med saldert budsjett for 2020.

50 000 000

45 000 000

40 000 000

35 000 000

30 000 000

25 000 000

20 000 000

15 000 000

10 000 000

5 000 000

0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021

Infrastruktur Næringspolitikk Økonomisk politikk Velferd og oppvekst

Figur 1.1 Utvikling i den breie distriktspolitikken 2003–2021

Tiltaka er delt i to kategoriar: – Kategori A: Tiltak og ordningar som har grunngjeving i distriktspolitiske mål, eller som favoriserer distriktsområde, ut over å jamne ut for å oppnå likeverdige tilbod. – Kategori B: Tiltak og ordningar som skal jamne ut og kompensere mellom geografiske område eller som er særleg viktige for verdiskaping, sysselsetjing eller busetjing i distriktsområde.

Av målretta distriktspolitiske tiltak (kategori A) utgjer økonomisk politikk om lag 89 pst. av innsatsen, totalt 23,02 mrd. kroner. Provenytapet av den differensierte arbeidsgjevaravgifta er det største enkelttilta- ket med 16,7 mrd. kroner. 300 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Økonomisk politikk Tabell 1.1 Økonomisk politikk

(i 1 000 kr) Rekneskap Budsjett Forslag Tiltak/ordning Dep. Kat. Kap./post 2019 2020 2021 Differensiert arbeidsgivaravgift i privat sektor FIN A inntektstap 9 900 000 9 300 000 10 200 000 Differensiert arbeidsgivaravgift i offentleg sektor FIN A inntektstap 6 300 000 6 000 000 6 500 000 Innbyggertilskot til fylkes- kommunane1 KMD B 572/60 0 796 323

1 Skredsikring fylkesvegar (kap. 1320, post 62) blei innlemma i inntektssystemet til fylkeskommunane frå 2020 med særskilt fordeling.

Næringspolitikk Størstedelen av tabell 1.2 syner tilskotsordningar til landbruket. Viktige tiltak retta mot fiskerinæringa er også tatt med. Landbruk er tradisjonelt ei av dei viktigaste næringane i distrikta. I dei årlege jordbruksoppgjera blir det forhandla om storleiken på tilskota til landbruket. Ein del tilskot innanfor landbruket har distriktspo- litisk grunngjeving, til dømes pristilskota for mjølk og kjøt og distriktstilskot for frukt, bær, grønsaker og poteter. Desse tilskota går difor inn under kategori A.

Tabell 1.2 Næringspolitikk

(i 1 000 kr) Rekneskap Budsjett Forslag Tiltak/ordning Dep. Kat. Kap./post 2019 2020 2021 Pristilskot mjølk LMD A 1150/73 664 858 701 100 670 000 Pristilskot grøntsektoren LMD A 1150/73 147 506 152 300 171 600 Pristilskot kjøt LMD A 1150/73 1 466 360 1 453 400 1 449 000 Distriktstilskot egg LMD A 1150/73 3 088 3 500 3 400 Driftstilskot mjølk og kjøt LMD B 1150/74 1 591 132 1 678 900 1 678 900 Tilskot husdyr LMD B 1150/74 2 416 088 2 552 385 2 611 900 Pristilskot ull LMD B 1150/73 116 784 124 000 115 000 Areal- og kulturlandskapstilskot LMD B 1150/74 3 430 315 3 552 200 3 569 300 Frakttilskot LMD B 1150/73 339 287 385 700 405 350 Frådrag i positiv næringsinntekt for jordbruk FIN B inntektstap 700 000 830 000 830 000 Reindriftsavtalen LMD B 1151 130 678 136 100 149 500 Tiltak for berekraftig reindrift LMD B 1142/71 4 355 4 513 4 513 Frådrag i positiv næringsinntekt for reindrift FIN B inntektstap 11 600 11 900 11 900 Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) LMD B 1150/50 115 000 127 000 132 000 Tilskot til drenering LMD B 1150/50 58 000 68 000 68 000 2020–2021 Prop. 1 S 301 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Tabell 1.2 Næringspolitikk

(i 1 000 kr) Rekneskap Budsjett Forslag Tiltak/ordning Dep. Kat. Kap./post 2019 2020 2021 Tilskot til dyreavl m.m. LMD B 1150/77 86 144 92 600 98 133 Tilskot til regionale miljøprogram LMD B 1150/74 490 636 528 159 551 100 Bedriftsretta midlar til investering og utvikling LMD B 1150/50 634 500 634 500 664 500 Regionale tilretteleggingsmidlar LMD B 1150/50 48 000 48 000 48 000 Skattefritak for investering i landbruket (IBU-midlar) under LMD FIN A inntektstap 85 000 85 000 85 000 Skattefritak for distriktsretta investeringsstøtte FIN A inntektstap 24 000 24 000 24 000 Høgare avskrivingssats for husdyr- bygg FIN B inntektstap 50 000 50 000 50 000 Skogfondsordninga FIN B inntektstap 130 000 130 000 130 000 Direkte utgiftsføring av skogsveg- investeringar FIN B inntektstap 40 000 40 000 40 000 Låg skogfaktor i formuesskatten FIN B inntektstap 5 000 5 000 5 000 Rentestøtte – utbetalingar LMD B 1150/50 40 000 31 000 25 000 Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket LMD B 1150/50 77 000 87 000 97 000 Skogbruk LMD B 1150/50 242 000 257 000 257 000 Administrasjonsstøtte for distriktsretta såkornfond NFD B 2421/78 3 399 3 400 3 500 Tilskot til kommunar og fylkes- kommunar1 NFD B 919/60 522 710 1 000 000 Tilskot til næringstiltak i fiskeria2 NFD A 919/75 32 839 17 000 15 000 Tilskot til regional næringsutvikling3 NFD A 900/60 0 0 0 Særfrådrag for fiskarar FIN B inntektstap 220 000 240 000 240 000 Arktisk landbruk LMD B 1150/50 2 000 4 000 4 000 Fjellandbruket LMD B 1150/50 2 000 4 000 4 000 Regionale kompetansenettverk for lokalmat LMD B 1150/50 0 14 000 14 000 Regionale tilskot til rekruttering og kompetanseheving LMD B 1150/50 14 000 14 000 14 000

1 Kommunanes og fylkeskommunanes del av vederlag for tildelte oppdrettsløyve. 2 Fordeling på føringstilskot, garantilott og tilskot til selfangst ikkje fastsett for 2021. 3 Tidlegare Artic Race. Overført frå NFD kap. 900, post 60 til KUD kap. 315, post 86 i 2019. 302 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Infrastruktur Satsing på samferdsle handlar mellom anna om å knyte landsdelar saman og å korte ned avstandar, kostnader og reisetid mellom by og land. Ei satsing på samferdsle er soleis eit kraftfullt distrikts- og regionalpolitisk verkemiddel. Tabell 1.3 syner fleire tiltak som skal medverke til å redusere ekstrakostnader som følgje av avstandsulemper. I tillegg til tiltaka omtalt i tabellen er samferdslebudsjettet generelt, særleg riksvegløyvingane, eit vesentleg verkemiddel for å redusere distrikta sine avstandsulemper.

Tabell 1.3 Infrastruktur

(i 1 000 kr) Rekneskap Budsjett Forslag Tiltak/ordning Dep. Kat. Kap./post 2019 2020 2021 Kjøp av innanlandske flyruter1 SD B 1310/70 665 605 718 100 690 000 Rentekompensasjon for transporttiltak i fylka2 SD B 1320/61 264 500 254 300 0 Skredsikring fylkesvegar3 SD B 1320/62 703 552 0 0 Utbetring på fylkesvegar for tømmer- transport SD B 1320/64 13 960 25 800 20 000 Tilskot til fylkesvegar SD B 1320/65 0 100 000 100 000 Kjøp av sjøtransporttenester på strekninga Bergen–Kirkenes (sikrar dagleg heilårig transporttilbod) SD B 1330/70 722 841 856 100 926 700 Kjøp av post- og banktenester SD B 1370/70 705 300 617 400 740 200 Tilskot til breibandutbygging4, 5 KMD B 541/60 249 800 406 142 264 082 Tilskot til telesikkerheit og -beredskap6 KMD B 543/70 100 800 231 400 125 253 Fiskerihamner og farleier mv.7 SD B 1360/30 404 841 249 300 280 600 Tilskot til fiskerihamneanlegg SD B 1360/60 26 145 33 300 34 300 Tilskot til hamnesamarbeid SD B 1360/71 7 042 10 900 11 200 Flaum- og skredførebygging OED B 1820/22 386 049 320 000 200 000 Krise- og hastetiltak OED B 1820/25 - 45 000 45 000 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald OED B 1820/45 18 369 20 000 23 000 Tilskot til flaum- og skredførebygging OED B 1820/60 26 714 131 000 68 000 Tilskot til flaum- og skredførebygging OED B 1820/72 4 000 6 000 6 000 Tilskot til utjamning av overførings- tariffar OED B 1820/73 0 0 20 000 Tilskot til skoginfrastruktur LMD B 1149/71 92 300 79 774 72 674 Tilskot til grøn skipsfart KLD B 1420/62 0 0 13 820 1 Kjøp av innanlandske flyruter (kap. 1310, post 70) blir innlemma i inntektssystemet til fylkeskommunane etter særskilt fordeling frå 2021. 2 Renteføresetnadene for 2021 er satt til 0. Dette inneberer at løyvinga på kap. 1320 post 61 settast til 0. 3 Skredsikring fylkesveier (kap. 1320, post 62) ble innlemma i inntektssystemet til fylkeskommunane etter særskilt fordeling frå 2020. 4 Ble frå 2020 overført frå Samferdselsdepartementets kap. 1380, post 71 til Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 541, post 60 i 2020. 5 Rekneskap for 2019: Tilleggsløyving RNB 2019. Prop. 114 S (2018–2019) og Innst. 391 S (2018–2019). Budsjett 2020: Tilleggsløy- ving koronapakke 1 2020, jf. Stortingets behandling av Prop. 67 S i Innst. 216 S. 6 Tilleggsløyving koronapakke 3 i 2020, jf. Prop. 127 S og Innst. 360 S. 7 Fiskerihamner og farleier mv (kap. 1360, post 30) blir innlemma i inntektssystemet til de fylkeskommunar som har avtalt å overta ansvaret frå 2021 og fordelt særskilt. 2020–2021 Prop. 1 S 303 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Velferd, oppvekst og miljø Det er eit overordna mål at helsetenestetilbodet skal vere likeverdig, uavhengig av bustad, alder, kjønn og sosial status. Dette blir sikra gjennom midlar til spesialisthelsetenesta og gjennom rammeoverførin- gar til kommunesektoren. Viktige tiltak er tilskot som skal medverke til å styrke stabiliteten og rekrutteringa til allmennlegetenesta og andre helsetenester i distrikta. I tillegg blir det gjeve eigne tilskot til apotek i utkantkommunar, for å sikre tilgang på medisinar. For kultur syner tabell 1.4 ordningar som i hovudsak er knytt til tilbodet i distrikta og i landsdelar utanfor det sentrale Austlandet. Generelle landsdekkande velferdsordningar, som arbeidsmarknadstiltak, er ikkje tatt med i oversikta.

Tabell 1.4 Velferd, oppvekst og miljø

(i 1 000 kr) Rekneskap Budsjett Forslag Tiltak/ordning Dep. Kat. Kap./post 2019 2020 2021 Tilskot til apotek1 HOD B 0717/70 2 855 4 734 Rekruttering og fagleg utvikling i allmennlegetenesta HOD B 0762/70 6 300 6 300 4 900 Forsøks- og utviklingstiltak innan tannhelsetenesta HOD B 0770/70 115 000 110 000 110 000 Fraktrefusjonsordning for legemiddel1 HOD B 717/70 1 999 2 250 Sjukestovefinansiering, Finnmark HOD A 0732/70 9 900 10 200 10 400 Tilskot LIS1-stillingar2 HOD A 732/70 0 10 000 178 500 Tilskot til fylkesmennene for kurs og rettleiingsprogram HOD A 783/21 0 0 3 600 Tilskot til LIS1-stillingar i Helse Nord og midlertidige LIS1-stillingar i kommunehelsetenesta HOD A 783/61 0 0 29 800 Tilskot til reise- og flytteutgifter HOD A 783/79 0 0 1 300 Tilskot til frivilligsentralar3 KUD A 315/60 0 0 206 800 Landsdelsmusikarordninga i Nord-Noreg KUD A 323/60 21 620 22 200 22 690 Musikk- og scenekunstinstitusjonar4 KUD B 323/70 1 505 230 1 548 890 2 641 650 Det nasjonale museumsnettverket KUD B 328/70 1 764 630 2 080 525 2 301 430 Riksteateret KUD B 323/01 97 231 99 135 99 140 Riksteateret – turneverksemd KUD B 323/21 68 554 65 190 66 690 Kulturtanken (tidl. Rikskonsertene) KUD B 325/01 67 773 74 550 74 623 Regionale filmtiltak m.m. KUD A 334/73 92 355 110 210 122 055 Erstatning for beitedyr tatt av rovvilt KLD B 1420/72 124 907 141 361 145 885 Førebyggjande og konfliktdem- pende tiltak i rovviltforvaltninga KLD B 1420/73 76 365 80 426 80 426 304 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Tabell 1.4 Velferd, oppvekst og miljø

(i 1 000 kr) Rekneskap Budsjett Forslag Tiltak/ordning Dep. Kat. Kap./post 2019 2020 2021 Tilskot til kalking og lokale fiske- formål KLD B 1420/22 241 472 242 770 242 870 Tilskot til kalking og lokale fiske- formål KLD B 1420/70 33 334 40 792 40 792 Verdiskaping på kulturminne- området KLD B 1429/77 7 970 8 232 8 232 Skogplanting KLD B 1420/37 1 179 0 0 Restaurering av myr KLD B 1420/38 17 851 16 625 17 090 Tilskot til klimatiltak- og klimatilpassing i kommunane KLD B 1420/61 131 365 187 832 224 244 Tiltak i kommunar med ulverevir i Hedmark, Akershus og Østfold (ny) KLD B 1420/65 19 535 20 560 20 560

1 Summen for 2021 blir avklart i tildelingsbrev. 2 Stilling for legar i spesialisering. Stillingane skal primært opprettast i Helse Nord. 3 I perioden 2017–2020 har tilskota til frivilligsentralar låge på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, kap. 571 Rammetilskot til kommunar, post 60 Innbyggartilskot med særskilt fordeling, jf. tabell c-k. 4 Tilskot til region- og distriktsopera, kap. 323 post 73, og tilskot til region-/landsdelsinstitusjonar, kap. 323 post 71, er frå 2021 lagt inn i tilskotet Musikk- og scenekunstinstitusjonar, kap. 323 post 70.

Spesielle tiltak for tiltakssona i Troms og Finnmark fylke Tabell 1.5 syner ei oversikt over viktige ordningar som berre gjeld for tiltakssona i Troms og Finnmark fylke. Dei viktigaste ordningane er innanfor skatte- og avgiftspolitikken. Den mest omfattande ordninga er fritaket for arbeidsgjevaravgift, som kjem inn under den samla summen for differensiert arbeidsgjevaravgift i tabell 1.1.

Tabell 1.5 Særskilde tiltak for Finnmark og Nord-Troms

(i 1 000 kr) Rekneskap Budsjett Forslag Politikk område Tiltak/ordning Dep. Kat. Kap./post 2019 2020 2021 Økonomisk Lågare skatt på alminneleg politikk inntekt1 FIN A inntektstap 670 000 700 000 720 000 Særskilde frådrag i alminneleg inntekt1 FIN A inntektstap 190 000 200 000 200 000 Lågare sats trinn 3 i trinnskatt1 FIN A inntektstap 50 000 50 000 45 000 Låg sats og fritak for el-avgift i tiltakssona FIN A inntektstap 300 000 300 000 300 000 2020–2021 Prop. 1 S 305 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Tabell 1.5 Særskilde tiltak for Finnmark og Nord-Troms

(i 1 000 kr) Rekneskap Budsjett Forslag Politikk område Tiltak/ordning Dep. Kat. Kap./post 2019 2020 2021 Frådrag i positiv nærings- inntekt for skiferdrivarar i tiltakssona i Troms og Finnmark fylke FIN A inntektstap 1 500 1 500 1 500 Utdanning og forsking Ettergjeving av utdanningslån KD A 2410/73 129 556 122 912 134 782 Ettergjeving av utdanningslån for kvalifiserte grunnskule- lærarar i tiltakssona i Troms og Finnmark fylke KD A 2410/73 5 724 6 753 6 411 Levekår, miljøvern og offentlege Distribusjonstilskot til aviser tenester i Finnmark2 KUD A 335/77 2 190 0 0 Mediestøtte KUD A 335/71 0 2 250 2 322

1 Samspelsverknader gjer at inntektstapet av desse skattetiltaka sett under eitt er høgare enn kvar for seg. For dei tre tiltaka er samla inntektstap vurdert til 950, 990 og 995 mill. kroner for 2019, 2020 og 2021. 2 Tilskotet er flytta til kap. 335, post 71 Mediestøtte frå 2020, for å samle all mediestøtte under same post.

På fleire politikkområde er det etablert særordningar og prioritet i verkemiddelbruken for Nord-Noreg, i tillegg til ordninga for tiltakssona. Tabell 1.6 syner fordelen av fritak for meirverdiavgift på straum, kom- pensasjonsordningar for auka arbeidsgjevaravgift i samferdslesektoren og rammetilskot i kommuneøko- nomien. Postane under kap. 571 Rammetilskot til kommunar og kap. 572 Rammetilskot til fylkeskommunar er nærare omtalt under programkategori 13.70.

Tabell 1.6 Tiltak som prioriterer Nord-Noreg og rammetilskot til kommunane

(i 1 000 kr) Rekneskap Budsjett Forslag Tiltak/ordning Dep. Kat. Kap./post 2019 2020 2021 0-sats for meirverdiavgift ved forbruk av elektrisk kraft og energi frå andre fornybare energikjelder i Nord-Noreg FIN A inntektstap 1 200 000 1 200 000 1 200 000 Kompensasjon for auka arbeidsgjevaravgift SD A 1320/34 168 218 0 0 Kompensasjon for auka arbeidsgjevaravgift SD A 1360/34 2 029 25 800 0 Rammetilskot til kommunane, Distriktstilskot Sør-Noreg KMD A 571/61 860 407 785 079 808 012 Rammetilskot til kommunane, Distriktstilskot Nord-Noreg KMD A 571/62 2 199 842 2 204 969 2 269 747 Rammetilskot til fylkeskommunane, Nord-Noreg-tilskot KMD A 572/62 676 012 697 702 713 613 306 Prop. 1 S 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Vedlegg 2

Gjeldende romertallsvedtak fra tidligere år

Nedenfor følger romertallsvedtak for Kommunal- Romertallsvedtak XV i Prop. 1 S (2014–2015) for og moderniseringsdepartementet som gjelder Kommunal- og moderniseringsdepartementet: uten tidsavgrensing eller utover ett budsjettår. Romertallsvedtak IX under Kommunal- og «Avskrivninger under Statsbygg. Stortinget moderniseringsdepartementet i Prop. 1 S Tillegg samtykker i at Kommunal- og moderniserings- 1 (2013–2014) Endring av Prop. 1 S (2013–2014) departementet fra 2015 kan gi Statsbygg full- Statsbudsjettet 2014: makt til å starte avskrivning av et anleggsmiddel fra det tidspunktet dette tas i bruk, og dermed «Kostnadsramme for prosjektet «Jordobserva- avvike hovedregelen om at forvaltnings- torium i Ny-Ålesund». Stortinget samtykker i at bedriftene starter avskrivning av anleggsmidler Kommunal- og moderniseringsdepartementet året etter at de er tatt i bruk, jf. St.prp. nr. 48 kan gjennomføre prosjektet «Jordobservato- (2004–2005) og Innst. S. nr. 187 (2004–2005) rium i Ny-Ålesund» innenfor en kostnads- Om bevilgningsreglementet.» ramme på 355 mill. kroner.»18 18 Prosjektet har en kostnadsramme på 395 mill. kroner i pris- nivå per juli 2021.

Bestilling av publikasjoner Prop. 1 S (2020

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon www.publikasjoner.dep.no Telefon: 22 24 00 00

Publikasjonene er også tilgjengelige på

www.regjeringen.no –2021)

Trykk: 07 Media AS – 10/2020

KET T ER RY M K Ø K J E L R I I M

0 7 9 7 M 3 ED 0 Prop. 1 S IA – 2041 (2020 – 2021) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Det kongelige kommunal- og moderniseringsdepartement

FOR BUDSJETTÅRET 2021

Utgiftskapitler: 1–2, 500–595, 2412, 2445 Inntektskapitler: 3500–3595, 5312, 5447, 5570, 5615–5616

Særskilt vedlegg: H-2468 N Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2020 – 2021) Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2021 Grønt hefte