NORSKE KVINNERS SANITETSFORENING NR. 2 I JUNI 2018 I 103. ÅRGANG

Blomstrer igjen for barn og unge God start for små mager Historisk samling

Tone W. Trøen: Stortingspresident og Sanitetskvinne Våre barn

Maiblomsten har i år vært synlig på gater og torg. Det fremste symbolet på medmenneskelighet. En blomst som gir håp til barn og unge som trenger det. Nå som for 122 år siden.

Gapet mellom rike og fattige øker, selv i vår del av verden. Antall barn som vokser opp i fattigdom i Norge er rekordhøyt. Forskning viser at barn som lever i familier med svak økonomi, har større risiko enn andre barn til selv å ha svak økonomi som voksen. Barn som vokser opp i små leiligheter, med mange søsken, har liten mulighet for å ta med venner hjem, og har lite ro til lekselesing. Barna får lite hvile, og store omsorgs­oppgaver tidlig i livet. De deltar ikke på fritidsaktiviteter som andre barn, og har ikke samme sosiale nettverk, samme gode helse eller samme forutsetninger for høyere utdannelse. Ulikheter skapes fra barnsben av.

Norge er kåret til et av verdens beste land å bo i, og vi er kåret til ett av verdens lykkeligste folk. Da passer barnefattigdom dårlig inn i vårt glansbilde. «It takes a village to raise a child» har USA’s tidligere førstedame Hillary Clinton skrevet. Hun satte fokus på hvilken betydning mennesker utenfor den nære familie har for barns oppvekst.

Sanitetskvinnene har jobbet for barns helse- og livsvilkår gjennom hele vår historie. Helsestasjoner for mor og barn ble ikke etablert av offentlig sektor, men av frivillige Sanitetskvinner som forsto betydn­ingen av mor/barn helse. Vi vet fra forskning at dette de barna som mor tok med på helse­stasjonen har et bedre voksenliv enn de som ikke fikk dette tilbudet.

Voldsutsatte barn og unge er helt avhengige av at noen utenfor den nære familie ser og bistår. Barn som lever i familier med svak økonomi trenger noen som kan sikre at de kan få delta i aktiviteter. Barn som lever med egen eller nære pårørendes sykdom eller rusmisbruk eller som trenger et puste­hull fra en krevende hverdag. Barn trenger trygge voksne, som ser dem. Vi velger ikke våre foreldre. For de uheldige betyr storsamfunnet den store forskjellen…

I år som i fjor har inntektene fra salg av maiblomster gått til våre aktiviteter for barn og unge. Flere foreninger starter nå opp Lesevenn, hvor barn blir lest høyt for av flotte Sanitetskvinner som har tid, omsorg og varme. Høytlesning styrker også språkkunnskap.

Takket være Sanitetskvinnene har vi veiledningssentre for pårørende til rus­avhengige som også har veiledning for barn. Sanitetskvinnene bidrar til at gjøre dagene så normale som mulig for barn som bor på asylmottak. Fortsatt trenger vi storsamfunnet for å bygge trygge gode barn.

Sanitetskvinner er landsbyen som barna og samfunnet trenger. Det er våre barn.

Kjære Sanitetskvinner, en stor takk for fantastisk innsats til hver og en av dere. Vi er heldige som får bety en forskjell. En riktig god sommer ønskes dere alle.

Grete Herlofson, Generalsekretær

2 FREDRIKKE NR. 2 / 18 INNHOLD 5 2 Generalsekretærens hjørne 4 Organisasjonsleder Er i gang 5 Gir barn og unge bedre liv med Sisterhood 11 Ja betyr ja 13 Hjemmelaget er best for små mager 16 Fra FNs Kvinnekommisjon 2018 18 Voldtekt – hvordan få flere dømt? 19 Klare for Arendalsuka 28 Nannestad tildelt Dørsjø-prisen 32 Historisk samling på Fornebu 34 Disse stiller til valg til høsten 42 Sanitetsnorge rundt 13 Hjemmelaget mat er best og sunnest, også for små mager

32 300 Sanitetskvinner under samme tak

Stortingspresident Tone W. Trøen er opptatt av barn og unge 20

FOTO: PER-ÅGE ERIKSEN ORGANISASJONSLEDER

Søsterskapet som styrker

Sommeren nærmer seg, og aktivitetsnivået med barn og unge, og jeg håper på sikt å foreninger igangsetter basisaktiviteten. i den enkelte forening vil sakte men sikkert kunne delta på kurset om Sisterhood i regi Publisering på Facebooksiden «Forum avta. Det er fint med et lite avbrekk. For de av N.K.S. – og dermed kunne bidra i en slik for Sanitetsforeninger» kan brukes som av dere som har vært på flere samlinger aktivitet. inspirasjon for meg, og andre som har denne våren, blir det kanskje litt ekstra tid et ønske om å bidra i en så målrettet i sommer til å samle inntrykk før høstens Oslo Sanitetsforening (m.fl) er godt i basisaktivitet. aktiviteter. gang med sin Sisterhood aktivitet, og de henvender seg til ungdommen ved å skrive God sommer! Sanitetskvinnene har gjennom hele sin helt presist på sin nettside: Sisterhood er historie hatt et stort hjerte for barn. for deg som er jente og er mellom 12-22 år. Frivillige sanitetskvinner er trygge voksenpersoner for barn og unge – og Hvordan er det egentlig å være jente i vi jobber for at alle skal få omsorg, gode dag? Opplever du mye stress eller press Mona Nomme 1. nestleder opplevelser og delta på lik linje med andre i hverdagen? Kanskje du av ulike grunner barn. bare trenger ditt eget sted hvor du ikke stilles krav til og der du kan være deg Forskning viser at andelen unge jenter selv? Da er en Sisterhood jentegruppe mellom 15 og 20 år som får hjelp for noe for deg! psykiske lidelser øker. De siste årene har også andelen som får forskrevet resept på Det er flott at vi sanitetskvinner antidepressiva i aldersgruppen doblet seg, kan skape helt konkrete fra cirka én prosent til to prosent. (kilde: møteplasser for ungdom! For forskning.no) meg gjenstår det å tilegne meg mer kunnskap, og Helt personlig håper jeg vi sanitetskvinner følge med på hvordan andre via basisaktiviteten Sisterhood kan være med på å gjøre hverdagen litt enklere for noen av jentene i denne statistikken. Det kreves litt mer for å igangsette en slik aktivitet, men jeg er sikker på at det finnes ressurser der ute i lokalforeningene. Jeg har selv et sterkt engasjement for arbeid

4 FREDRIKKE NR. 2 / 18 BARN OG UNGE

Sisterhood gir alle jenter en lik sjanse

En god oppvekst varer livet ut, og derfor er flere sanitets­foreninger i gang med Sisterhood. Her får unge jenter en trygg arena og utvikle seg på.

– Vi ønsker at lokalforeningene skal Morsomt konsept få innsikt i hva dette faktisk går ut på. Det som hun liker med Sisterhood er at Derfor tilbød vi kurs for de som er det er et unikt og morsomt konsept som interesserte under den store fag- og bidrar til å styrke unge jenters selvtillit ledersamling på Fornebu i april. Kurset og selvfølelse. ble fulltegnet, og fire foreninger har – Sisterhood fremmer mangfold og allerede fått oppstartsmidler, sier bevisstgjøre jenters mulig­heter i livet. rådgiver Cathrine Holst Salvesen. Alle mennesker er ulike og har alle

FREDRIKKE NR. 2 / 18 5 BARN OG UNGE

forskjellige historier og utfordringer med og gi en god opplevelse som å lage god seg. Det er et puste­rom der jentene lærer mat, dra på kino, prøve yoga, klatring og å bli trygge på seg selv, samfunnet og selvforsvar. respektere andre. Voksne lærer grundig – En kan også bake sammen, og hva Sisterhood er og å bruke metoden. kanskje kan Sisterhood-gruppa bidra Du trenger ingen forkunnskaper for med bakst til en av sanitetsforeningens å melde deg på kurset, som går over to basarer, være med å binde fastlavensris dager, sier hun. eller andre aktiviteter, sier Holst Etter fullført kurs får deltakerne Salvesen. kursbevis. Jentegruppene ledes av to voksne kvinner som setter sammen kvelder og Guttefri sone temaer. Men det er også mulig å være Sisterhood tilbyr et pusterom for flere frivillige som deler på ansvaret. tenårings­jenter. En jentegruppe gir En jente­gruppe går vanlig­vis over et år, mulig­heten til å få et fellesskap med en gang i uken á 2 timer. Der arbeider andre jevnaldrende. I tillegg til å snakke de blant annet ut ifra det jente­gruppe­ om sentrale temaer som vennskap, tillit, materialet som er utarbeidet av United respekt, sex, gutter, sette grenser, 100% Sisters i Sverige og videreført av Sister­ min kropp, rus og lignende, er de opptatt hood of Oslo, Bydel Frogner på bakgrunn i av at ord skal bli til handling i gruppene. 10 års erfaring med jentegrupper. Derfor er alle temakveldene knyttet – N.K.S har inngått et samarbeid med NI FORENINGER fra syd til nord deltok på kurs opp til forskjellige øvelser som går på Sisterhood of Oslo som tilbyr gruppe­ i Sisterhood-metodikken, og er nå kvalifiserte å trene på det man snakker om. Det lederkurs, veiledning og inspirasjons­ kursholdere. – Utrolig inspirerende, sier Camilla Berglund fra Lyngen Sanitetsforening. kan være å lage et rollespill på aktuelle kvelder. Neste gruppelederkurs vil situasjoner som å sette grenser og å arrangeres helgen 17-18 november si nei, eller å gjøre holdningsskapende 2018. Foreninger som ønsker å starte øvelser som går ut på å ta stilling til ulike med Sisterhood kan søke om 20 000 problemstillinger. Gruppene drar også i oppstartsmidler, opplyser rådgiver på aktiviteter for å styrke fellesskapet Cathrine Holst Salvesen. Lyngen Sanitets­ forening har startet opp med Sisterhood for ei jentegruppe, med lett utviklings­ hemming, som lett blir glemt.

PÅ KURSET må også deltakerne gjøre øvelser som gikk på egne egenskaper.

6 FREDRIKKE NR. 2 / 18 Starter egen gruppe for noen som trenger litt ekstra

– Dette er en flott gjeng damer mellom å trygge jentegruppa, ufarliggjøre for eksempel til skoler og barnehager, 21 – 53 år, som vil ha et godt utbytte av et gruppedynamikken, slik at alle skal være fremholder Berglund. tilbud med Sisterhood-metodikken, sier trygge til å snakke. Ingenting er for dumt Hun var en av de somfullførte gruppe­ Camilla Berglund. å spørre om eller å fortelle om. Målet lederkurs i Sisterhood-metodikken under Dette er et tilbud som hun og kollega, med gruppa er at alle skal delta mest fag-og ledersamling i april. vernepleier Synnøve Simonsen, har brent mulig å få et eierforhold til gruppa, sier – Kurset var helt fantastisk. Det var for lenge. Simonsen syntes det at dette Berglund. så interessant, lærerikt og engasjerende prosjektet er så spennende at hun meldte Det er gruppa som blant annet skal at da jeg kom hjem var jeg så oppglødd seg inn og ble Sanitetskvinne. bestemme bespisning, navnet til gruppa, at jeg gikk i gang med en gang, sier – Vi ser et stort behov for å belyse aktiviteter som telttur, gruppemøter ute, Berglund begeistret. problemstillinger, som for eksempel bord-aktiviteter som brettspill, collage Hun er kjempeglad for at metodikken å sette grenser for seg selv. Gruppen og tegning med mere. er lagt opp slik at den også er et skal fokusere på egen kropp: Hva – Jeg og min kollega lager trygge godt verktøy for Lynges jentegruppe, er akseptabelt og ikke, mobbing rammer for møtene og lager planer med som gleder seg til de skal samles på blant jenter og andre tabubelagte ulike temaer. Dette er et spennende Kløverstua, Sanitetshuset. temaer. Nå i startfasen jobber vi med prosjekt som kan videreutvikles på sikt,

FREDRIKKE NR. 2 / 18 7 BARN OG UNGE

-Tiden i Sisterhood var kjempefin

Hun er nå i full gang med masterstudier, tenåringsjenter ønsker å ta opp rundt men en gang for noen år siden var hun i middagsbordet. en Sisterhood-gruppe. På et tidspunkt skjedde det noe i -Sisterhood er et – Jeg gikk i 9.klasse og meldte mine ”Fridas” liv som gjorde at Sisterhood- interesser for å bli med i Sisterhood- gruppen ble spesielt verdifull. kjempeflott tilbud gruppe siden det var et tilbud i min bydel. – Foreldrene mine ble skilt, og det var Med mange venner og mye fritids­ i den anledning fint å ha noen utenfor­ til alle jenter, som aktiviteter var jeg nok kanskje ikke den stående voksne jeg kunne prate med. Det typiske kandidaten, men fikk likevel lov hadde jeg ikke fått på samme måte hvis gir deg gode verktøy, til å være med. Da gruppen kom i gang jeg ikke hadde blitt med i Sisterhood- viste det seg at vi også var venner fra gruppen, sier hun. sier ”Frida”. før, men det gjorde ikke noe. Vi fikk den ”Frida” understreker at i dag er det unike sjansen til å ha to voksne blant oss. ikke så mange man kan gå å snakke med Dette ga en trygghet som var med på å når en av ulike årsaker trenger det. forebygge eventuelle konfliktsituasjoner, – Riktignok er det helsesøstertjeneste sier ”Frida”. på skolene, men det er vel om lag en helse­søster pr 500 elev, sier hun og Skilsmisse synes det er fint å høre at dette er et I Sisterhood-gruppa kunne jentene tilbud sanitetsforeninger vil starte opp snakke om alt, med voksne til stede, som med i sine lokalmiljø. en kjenner og har tillit til. Det er ikke alt

8 FREDRIKKE NR. 2 / 18 Flere unge jenter sliter

-Kampen mot skjønnhets­tyranniet blir stadig viktigere. De siste tallene fra Ungdata viser en økning på 40% i psykiske lidelser hos unge jenter, sier fagrådgiver folkehelse, Anne-Bente Stigen Berg i Norske Kvinners Sanitetsforing.

TEKST: BEATE FRAMDAL

Sammen med politisk rådgiver, Mette prosent sier at de føler på kroppspresset Hanekamhaug, var hun på Stortinget for hver dag, opplyser Stigen Berg. å delta i en høring om kroppspress og reklameindustrien den 3.mai. Nasjonal handlingsplan N.K.S. støtter forslaget om å lage og Sjokktall iverksette en nasjonal handlingsplan. Kroppspress blir pekt på som den av – EN WHO-rapport (Verdens helse– de viktigste årsakene til at mange unge organisasjon) viser at en tredjedel av sliter psykisk. Ungdom blir utsatt for landets 13-åringer ønsker å gå ned i vekt. et massivt press om å se ut. Kildene til Halvparten av jenter mellom 8-11 år er opp­ dette er blant annet reklame og gjennom tatt av sunn mat og en slank kropp. Slik kan sosiale medier. Modellene som vises er vi ikke ha det. Vi støtter forslaget fra SV om ofte fikset på så bena er lengre. Midjen at Stor­tinget ber regjer­ingen om å komme er gjort smalere, øynene forstørres og med forslag til hva en nasjonal handlings­ kinnbeina er blitt høyere. plan mot kropps­press, som inklu­derer en – Ungdom utsettes for skjønnhets­ vurdering av barna og unges sårbarhet idealer som er umulig å oppnå. Redd for reklame­påvirkning, gjennom­gang av NORGES KULESTE JENTER er ikke bloggere Barnas ungdomsorganisasjon Press, har markeds­førings­loven, og felles retnings­ med botox og silikon, men Sigrid fra Ålesund som gitt ut en rapport der 2000 ungdommer linjer for kommersielle aktører i sosiale tar verden med storm basert på sine personlige egenskaper. (FOTO: FABIAN F. FJELDVIK/Rubato) er spurt om de vil endre på utseendet medier og tiltak som regulerer reklame- sitt. 68 prosent av jentene svarte ja. 48 og medie­bransjen, fremholder Stigen Berg.

FREDRIKKE NR. 2 / 18 9 BARN OG UNGE

KAMPEN MOT SKJØNNHETSTYRANNIET tas nasjonal i Stortingshøringer, og lokalt i kommunestyrene. (Fv: Rådgiver folkehelse Anne-Bente Stigen Berg og politisk rådgiver, Mette Hanekamhaug).

Sanitetskvinnene i førersetet Gode rollemodeller rollemodell. I tråd med disse rådene har Ett av forslagene er også at regjeringen Hun roser lokalforeningenes innsats i vi utviklet kampanjen #Jegliker deg, som kommer tilbake med tiltak som kampen mot skjønnhetstyranniet. går ut på å gi andre et kompliment som begrenser reklamen i det offentlige rom. – Det er holdt åpne møter for ikke handler om utseendet. Kampen mot – Når det gjelder dette tiltaket har foreldre og elever, med foredrag og skjønnhetstyranniet spisses ytterligere Sanitetskvinnene satt seg i førersete workshops. I beste Sanitetskvinneånd til høsten, når lokalforeninger over allerede, gjennom et grasrotinitiativ der er det gjort et godt stykke arbeid med hele landet setter den på dagsorden i blant annet Sandnes og Gjøvik har tatt å spre kunnskapsbasert informasjon. Sanitetens uke, lover rådgiver folkehelse, opp temaet med sine kommunestyrer. Lokalforeningene jobber også for å øke Anne-Bente Stigen Berg. I disse møtene har foreningene krevet bevisstheten rundt at vi voksne er viktige at det bær være forbudt med retusjert rollemodeller. I samarbeid med psykiater reklame på utstillingsflater som eies av Anne Kristine Bergem er det laget seks kommunen, sier Stigen-Berg. gode råd som handler om å være en god

10 FREDRIKKE NR. 2 / 18 JA BETYR JA Denne våren har lokale sanitetsforeninger vært rundt på skoler i hele landet og snakket med russen om Ja betyr ja. Hele 200 000 ungdommer er nådd med Ja betyr ja sitt budskap gjennom kampanjefilmen som er vist på sosiale medier.

– Jeg er imponert over hvordan lokal- og Sammen med N.K.S. Oslo har prosjekt­ Utsatt gruppe fylkesforeninger har stått på. Det ligger leder besøkt ni skoler i Oslo, og holdt Hun påpeker at grunnen til at det er viktig mye arbeid bak hvert eneste skolebesøk. foredrag om kampanjen. å jobbe inn mot ungdom og russ, er fordi Tilbakemeldinger fra skolene, og ikke – I Oslo har vi hatt et samarbeid med dette er jenter og gutter som tilhører en minst russen selv, viser med all tydelig­het Juridisk Rådgivning for kvinner (JURK). utsatt gruppe. at dette har vært vellykket. Russen har De har i sitt foredrag hatt fokus på – Nesten halvparten av alle anmeldte stilt mange spørsmål om hvor grens­ene jussen, og har hatt med seg noen case voldtekter her til lands er festvoldtekter, mellom overgrep og sex faktisk går. Det som elevene har svart på. I disse har og både offer og gjerningsperson er ofte viser at det er behov for en slik kampanje man tatt opp reelle situasjoner som under 25 år. Det gjør russetiden – med som Ja betyr ja. Ungdom ønsker å lære er aktu­elle for Ja betyr ja-kampanjen, mye festing og alkohol – til en sårbar tid. mer om grensesetting i for­hold til egen som ung­dom­mene ble invitert til å For å forhindre at noen ender opp som kropp og seksualitet, sier prosjekt­leder diskutere, fremholder Hansen. voldtektsoffer eller overgriper i russe­ Ida Marie Hansen.

OM LAG 800 RUSS fra Drammen fylte salen på Union scene. Prosjektleder Ida M. Hansen var invitert av Drammen Sanitetsforening til å holde foredrag. (FOTO: FABIAN F. FJELDVIK).

RÅDGIVER VOLD, Ida Marie Hansen.

FREDRIKKE NR. 2 / 18 11 BARN OG UNGE

tiden, er det avgjørende å få russen til å reflektere rundt egne og andres grenser. Personer som sover eller er overstadig beruset kan ikke gi sitt samtykke til sex. Da er det bare å holde seg unna. Kun et ja betyr ja! presiserer Hansen.

Overfalls-voldtekter Når man spør unge mennesker om hva som er voldtekt, er svaret at voldtekt er når en eldre mann overfaller en unge KRISTIANSUND YNGRE delte også ut goodie bags til russen, med innhold som kommer godt med i russetiden. jente som er ute og går alene. – Dette gjør at vi er redd for å gå alene hjem fra fest, men når det gjelder – Ja betyr ja-kampanjen fokuserer på at den andre parten ikke sier fra at hun/ voldtekt så viser statistikken oss at vi at det skal være helt klart at begge parter han ikke vil og er i stand til å gi fra seg et skal være vel så på vakt overfor dem vi vil ha sex. Det skal foreligge et oppriktig tydelig nei. fester sammen med, sier prosjektleder samtykke. Hva mener jeg med det? Jo, et – Det er ikke sånn at hvis den andre Ida Marie Hansen. samtykke som uttrykkes både gjennom ikke sier nei, så er det greit å ha sex med ord og handlinger. Et entusiastisk «ja» og vedkommende. Det kan nemlig være Hvorfor ja? et engasjert kroppsspråk er den beste mange grunner til at det er vanskelig å si Ja betyr ja-kampanjen om å fokusere på kombinasjonen, sier Hansen. nei: Personen kan være sterkt beruset, i aktivt samtykke. Hun legger til at det er mange årsaker til ferd med å sovne, eller kroppen kan fryse – en tilstand som er svært vanlig hos mennesker som utsettes for vold eller overgrep, sier hun.

200 000 nådd Med støtte fra ExtraStiftelsen ble det i år laget en kampanjefilm, der unge skuespillere leser tre historier som tre unge mennesker har opplevd. Det var Frida og venninnen som ble noen menn hjem. Og det var historien til Even som ikke fikk noe ja da han lå med en jente han datet litt. Seerne møtte også Alex som delte nakenbilde. Filmene kan benyttes av alle som ønsker å bruke de. Filmen er spredd via sosiale medier, og har nådd om lag 200 000 mennesker i alderen fra 16 år til 25 år. – Temaet og innholdet i filmene er blitt godt mottatt, sier prosjektleder Ida Marie Hansen.

FOR 3. ÅRET PÅ RAD gjennomførte Lier sanitetsforening sitt flotte opplegg for russen. Her på St. Hallvard videregående skole. Fv: Leder Grete Gilje, styremedlem Gro Bauer Gudbrandsen og styremedlem Jorunn Sjølie

12 FREDRIKKE NR. 2 / 18 FORSKNING

Hjemmelaget mat er best Besteforeldre-generasjonen var skråsikker på at hjemmelaget mat med vanlige råvarer var best, også for små mager. Forskning viser at de hadde rett.

Den som er mest fornøyd av alle over dette resultatet er førstelektor og emerita, Sigrunn Hernes. I 2012 fikk hun 400 000 kroner i støtte fra Sanitetskvinnene for å se hvordan hjemmelaget middagsmat og grøt kunne påvirke barns helse. – Dette temaet har jeg alltid brent for, sier Hernes.

På matkurs Ved seksmåneders alder trenger sped­ barn noe mer enn morsmelk, og det er lett å ty til industrimiddagsmat på glass og grøtpulver som bare skal røres ut i oppvarmet væske. I studien til Hernes, som ble utført på Universitetet i Agder, ble foreldre invitert til å delta på et todagers matkurs. Dette for å få kunnskap og selvtillit på at det du lager hjemme på kjøkken benken er mer enn godt nok ernæringsmessig. – Foreldrene lærte også å lage grøt av flere forskjellige typer kornsorter, blant annet hirse, opplyser Hernes. Ved 15 måneder alder spiste barna, hvis foreldre hadde deltatt på mat­lag­ ings­kurs, nesten 70 % mindre industri­ fremstilt grøt. De spiste også under halv­parten så mye barnemat på glass, som barna i kontrollgruppe. – Foreldre kan godt bruke middags­ HER ER DET EN FENIKKEL som står for dagens store matekspedisjon i samlingsstunden.

FREDRIKKE NR. 2 / 18 13 FORSKNING

DEN LILLE HUNDEN er Sapere, og her lukter han og barnet på den spennende grønnsaken.

Skal lære sure valg - Vi liker best søtt, salt og fett. For å ta sunne matvalg må vi lære oss å like det som er surt og bittert. Rundt to-års alder glass og ferdig grøt innimellom, for som fikk hjemme­laget mat fikk mer begynner barn å vegre seg for å spise eksempel når en er ute og reiser, sier D-vitamintilskudd. ny mat, dette er en evolusjonsrelatert Hernes. mekanisme som beskytter oss mot å Så det koker spise ting som er farlig. Sunnere kolesterol Forskning på mat for små mager er ikke Denne trenger vi ikke i 2018, siden Studien er også det første sitt slag som et lite eventyr som er over med Sigrunn småbarn ikke ferdes alene i naturen. viser at allerede i ved to-års alderen Hernes sin studie. Nå forskes det også Dette er noe av bak­grunnen for studiet påvirker kostholdet helsa til på barns matmot. Både ett-åringer Barns mat­mot, forklarer doktorgrads­ små barn. og to-åringer er med sine respektive stipendiat, Sissel H.Helland. – De barna som fikk hjemmelaget doktorgradsstudier. Hennes forskning skal gi oss økt mat hadde mer av det gode kolesterolet – Nå er vi 19 fagpersoner som forsker kunn­skap om hvorfor barn er kresne i -HDL – enn de andre barna. Deres på hva mat betyr for helsa, både fysisk matveien, og hva man kan gjøre for at kolesterolverdi av det sunne ble mål til og psykisk helt ned i ett-års alderen. barn spiser det som står på bordet. Uten 1.08 mot 0.89 mol/l i gruppen som spiste Dette er forskning som er banebrytende i tvang og mas. industrifremstilt mat, sier Hernes. Norden, og det er takket være midler fra – Når man ser hvordan et sunt kost­ Norske Kvinners Sanitetsforening, sier Positive barnehager hold gir effekt allerede i to-årsalderen, så professor Nina Cecilie Øverby. 20 barnehager, alle i Agder, har deltatt tenk hvor viktig kostholdet er for en senere i studien Barns matmot. Halvparten i livet. De helsemessige fordelene øker, har vært i tiltaksgruppen, og den andre med et sunt og godt kosthold tidlig i livet, halvparten i kontrollgruppen. innskyter professor Nina Cecilie Øverby, – Vi ønsker at barn skal lære seg å som har vært med på å lede studien. like mat fra alle matvaregrupper. Det I tillegg til et bedre kolesterol, er viktig at ikke fisk, grønnsaker, frukt viste også studien at barn og bær kommer langt ned på listen, opplyser Helland. For å få barna som var to år til å bli nysgjerrige på å smake på grønnsaker, ble det benyttet en liten hvit, brun og sort kosehund i samlingsstunden i barnehagen. – Vi brukte Sapere-metoden, et pedagogisk opplegg der man snakker om

14 FREDRIKKE NR. 2 / 18 hvordan maten ser ut, hva den lukter og smaker..Det er frivillig å ta på maten, og er frivillig å lukte og smake. Den stimulere også språk og fantasi, sier Helland.

Spise sammen Barnehagen som deltok aktivt skulle gjøre fire ting: BAK den spennende forskningen på mat og matmot står, fv: studiekoordinator Ida Ulrikke Valand, Sissel H. 1. Utforske ukjente grønnsaker Helland, Eli Anne Myrvoll Blomkvist, Sigrunn Hernes, Camilla Bjornes, Line Pettersen, Nina Øverby og Julie i samlingsstunden. Nordli. 2. Barna skulleserveres hjemmelaget, Dig In velsmakende lunsj. og det var regler barnehager fra flere fylker, Telemark, Ved Universitetet i Agder er det ikke bare for hvordan de voksne skulle Oppland, Møre og Romsdal og Sør- mat for de minste, men også utviklet forholde seg Trøndelag. et kurs for de litt større. Kjent som Dig 3. Barnehageansatte skulle følge noen – Her ble det også brukt Sapere­ In. Bak kurset står det tre bachelor- retningslinjer for hvordan de voksne metoden. Barn fikk lov til å bli kjent med studenter; Camilla Bjornes, Line skulle forholde seg under måltidet en grønnsak som fennikel. Det er også Pettersen og Julie Nordli. I sine bachelor- 4. Foreldrene ble oppfordret til å følge ut­arbeidet ferdige treukers menyer, som oppgaver skal de evaluere kurset med de samme rådene som gjaldt for tar utgangspunkt­ i enkle grønnsaks­ tanke på tilpasninger/forbedringer. Av 100 barnehagen for å underbygge det baserte middagsoppskrifter. En rett var elever har hele 84 tatt seg tid til å fylle ut barnehagen holdt på med. spinat- og linsesuppe. Siden disse barna evalueringsskjemaet, og i tillegg har de er ett år var det et enklere pedagogisk fått intervjue 13 elever. – Barnehageansatte som deltok i studiet opplegg rundt måltidene. Her handlet – Kurset fikk generelt gode tilbake­ var veldig positive, men mange syntes det om å kjenne på grønnsaken, og vekke meldinger og treffer ungdommen, sier det var en del arbeid knyttet opp til å barnas nysgjerrighet, sier Blomkvist. Camilla Bjornes. lage hjemmelaget mat, sier Helland. Hun opplevde også det samme som Line Pettersen har sett på barrierer Helland, at noen barnehager har mer for å ha et sunt kosthold, og det ungdom­ Barnehagen er en viktig arena ressurser enn andre. Og at noen har egen mene har svart er blant annet at usunn Barnehager er viktig for små mager. kokk som sørger for et hyggelig måltid mat smaker bedre enn sunn mat. Matens Livsstilsvaner etableres tidlig i livet. mat, og at man spiser sammen. utseende er også viktig – Barn spiser mange av måltidene sine Både Helland og Blomkvist har gjort – Sunn mat er dyrere og tar lengre tid i barnehagen, og barnehagen spiller en spennende funn som venter på å bli å lage, sier Pettersen. viktig rolle i barns utvikling av spisevaner. publisert. Julie Nordli har sett på hva som frem­ Barnehager skal ikke være noe oppbevar­ – Vi har fått inn masse spennende mer et sunt kosthold. Smak og lukt er viktig. ings­sted, men ha et pedagogisk opplegg, data, sier de. – Ungdommene svarte at påvirkning fra og det bør også gjelde mat, sier Eli Anne andre, som for eksempel familie og venner Myrvoll Blomkvist. kan fremme sunne kostvaner, sier hun. I sin doktorgrad, som er nettbasert/ digital, ser hun på barns matmot hos ett-åringer. – Dette er ikke gjort tidligere, sier hun. Siden dette studiet foregår digitalt, deltok det

FREDRIKKE NR. 2 / 18 15 GLOBALT

Familieplanlegging en privatsak, eller?

Går det en rød tråd fra tilgang til familieplanlegging til velstand og likestilling? Ja, mente aktørene som deltok på Norske Kvinners Sanitetsforenings arrangement under FNs Kvinnekommisjonsmøte i New York 16. mars.

Sammen med representanter fra Inter­ bidro til fattig­dom og begrenset kvinners – Kun 8 land i verden har lovreguler­ national Planned Parenthood Federation mulighet til å delta i samfunnet. inger som tilbyr fri abort uten begrens­ (IPPF), og La Mesa por la Vida y la salud I dag vet vi at kvinners deltagelse ninger, fortalte Ana Cristina Gonzalez de las Mujeres fra Colombia, satte i arbeidslivet er verd mer enn hele Velez, lege i organisasjonen La Mesa i Sanitetskvinnene­ familieplanlegging på Norges samlede olje- og gassnæring. Colombia. dagsorden. Uten tilgang til familieplanlegging ville La Mesa hjelper kvinner som ikke får Arrangementet ble innledet av kvinners deltagelse i arbeidslivet vært tilgang til abort. Halvparten av alle gravid­ Norges Barne- og likestillingsminister umulig. Familieplanlegging er avgjørende iteter i Colombia er uønsket. Familie­ Linda Hofstad Helleland, som roste viktig for både individ og samfunn. Repro­ planlegging er avgjørende for utvikling i sivilt samfunns rolle i å sikre kvinner duk­tiv helse og rettigheter står sterkt i Colombia var hennes budskap. Det handler rettigheter, kunnskap og tjenester som Norge. Reproduktive rettigheter handler om rettigheter, likestilling og frihet. har bidratt til å utvikle det norske sam­ om grunnleggende menneskerettigheter funn til det samfunnet vi er heldig å som rett til frihet, liv og helse. Derfor Munnkurvregelen være en del av i dag. Likestilling gir en må det investeres i jenter og kvinner hvis 23. januar signerte President Trump økonomisk gevinst. verden skal ha noen mulighet for å nå en utvidet versjon av den såkalte bærekraftmålene i 2030. Og det har vi «munn­kurvregelen», The Mexico City Reproduktive rettigheter forpliktet oss til. Policy. Den pålegger alle utenlandske For over hundre år siden var det ulovlig organisasjoner å undertegne på at de å drive prevensjonsveiledning i Norge. Avgjørende for utvikling ikke gir aborttjenester, informerer Det var straffbart å veilede kvinnene Arrangementet Sanitetskvinnene var om eller henviser til abort eller driver slik at barnekullene ble mindre, og vert­skap for under det 62. kvinne­ påvirkningsarbeid for abort, selv om de kvinner kunne ta kontroll over eget kommisjons­møtet i New York, viste med bruker andre eller egne midler til dette liv. Familieplanlegging, eller mangel stor tydelighet at rettigheter norske arbeidet. De som ikke undertegner, vil på så­dan­ne hørte familien til, ved­tatte kvinner har, ikke er noen selvfølge for heller ikke kunne motta støtte til annet rettig­heter fantes ikke. Store barne­kull kvinner i andre land. helserelatert arbeid.

16 FREDRIKKE NR. 2 / 18 skap om hvordan man unngår uønsket graviditet er livsviktig, og burde være en rettighet for kvinner uavhengig av hvor i verden de bor, sa Giselle Carion. Hun formidlet bekymringsfulle historier om hvordan de økonomiske konsekvensene­ vil begrense kvinners mulighet til å bestemme over eget liv. Det er et skritt tilbake.

Må kjempes hver dag Norge har i lang tid vært et av foregangs­ landene i arbeidet med å sikre alle kvinner forsvarlige og likeverdige helse­tjenester knyttet til seksuell rettig­heter og helse. Det må vi som sivil­samfunnsorganisasjon fortsette å engasjere oss i. Globalt er kampen for å kunne bestemme over eget liv langt fra SIVILSAMFUNNET spiller en viktig rolle i kampen for kvinner rettigheter. Sanitetskvinnene var på plass vunnet. «Munnkurvregelen» er et skritt i New York. tilbake. Arrangementet i New York forrige Giselle Carino, i IPPF ga innblikk tive helsetjenester mister sin øko­nomiske uke viste oss nok en gang at likestilling i konsekvensen av at sivil­samfunns­ støtte på grunn av President Trumps ikke er vunnet en gang for alle, men må organisa­sjoner som informerer om og vedtak. kjempes for hver dag. Og sivilt samfunn tilbyr nødvendige seksuelle og reproduk­ – Tilgang til trygge aborter og kunn­ er de aller viktigste aktørene.

VIKTIGE SANITETSDATOER

HOLD AV HELGEN 9. og 11. november, for da skjer det på tre steder i Norge: Oslo/Lillestrøm, Bergen og Trondheim Kanskje blir vi 500 Sanitetskvinner som inntar disse tre byene, og her vil det skje mye gøy. Dette vil du ikke gå glipp av.

FREDRIKKE NR. 2 / 18 17 SAMFUNN

Hvordan får vi flere dømt?

- Kampanjen Ja betyr ja er viktig, men vi trenger ikke samtykkekrav inn i straffeloven.

-HA EN PLAN, tenk over hvor langt du vil gå før du går på fest, lød rådet fra Kari Janne Lid, som satt i panelet

TEKST OG FOTO: BEATE FRAMDAL bestående av jurister. Fv: Politiadvokat Rita Parnemann, Lid, advokat Berit Reiss-Andersen, advokat John Christian Elden, og debattleder Eirik Bergesen.

Det sa tidligere statsråd, Solveig Horne, Det er da man våkner opp med en dårlig nedre sjikt, mente leder av Unge Høyre, da Sanitetskvinnene og Juridisk råd­giv­ følelse, og det er da det handler om Sandra Bruflot. ning for kvinner (JURK) tok debat­ten: hva man husker eller ikke husker, og Tidligere statsråd, Solveig Horne Voldtekt – hvordan få flere dømt? bevisbyrden, sa Elden. presiserte at kampanjen Ja betyr ja er Utgangspunktet var et forslag fra Sv, utrolig viktig. som krever at Norge tydeliggjør kravet til Interasjonal forankring – Den setter fokus på forebygging er samtykke i norsk straffelov. Slik Sverige Petter Eide (Sv) var forslagstiller da viktig, og det er viktig å ha med sivil­ nylig har gjort. Forslaget falt. kravet om samtykke var oppe i Stortinget samfunnet. Politiske kommentator Eirik før påske. – Vi må få flere til å anmelde, og se Bergesen, ledet paneldebatten, som – Regjeringspartiene leder seg til­ hvordan vi kan få flere dømt, sa Horne, trakk full hus på Kulturhuset i Oslo bake og mener at all er på plass og av som ikke har noe tro på kravet om sam­ sentrum. I salen satt både studenter, de norske lovene er glimrende. De har tykke inn i straffeloven. unge som var interessert i temaet og en ikke noe annet forslag på tiltaks­siden. – Hva i tilfeller der kvinnen har sam­­ del fagfolk. Vårt forslag om samtykke er ikke tatt tyk­ket til sex med kondom, og så gjen­ Interessen var stor for å høre hvordan ut av lufta. Det har sterk inter­­nasjonal nom­fører mannen likevel et sameie uten, politiet jobber på, og ikke mins høre forankring i FN. For en stund tilbake eller når kvinnen har sam­tykket til ”vanlig” fra politikerne om hvorfor de sa nei til ratifiserte Norge Istanbul-konvensjonen, samleie, ikke analt, spurte hun retorisk. forslaget da det ble tatt opp. og denne handler om sam­tyk­ke til seksu­ elle hand­linger. Denne konven­sjonen er Unge trenger mer kunnskap Fylla en rettskilde.FNs­ menneskerettighets­ ­ Helsesøster Tone Aanderaa Bjørnson, John Christian Elden understreket at råd har sagt at sam­tykke­begrepet skal Oslo Handelsgymnasium, snakker mye dagen lovverk og dekker samtykkekravet, skrives inn i straffe­lovens §291, sa Petter med sine elever om seks­uell helse og – Politiet må kunne bruke loven og Eida, i sin redegjørelse på hvorfor han bevisstgjøring. kunne loven for ting skal bli riktig, sa ønsker at samtykkekravet skal tydelig­ – Det er viktig å tydeliggjøre overfor Elden. gjøres og så eksplisitt i norsk straffelov. ungdom hva som er et overgrep. De fleste Han påpekte dessuten at alle vet for­ voldtekter skjer på fest, men elevene skjell på hva som er rett og galt, og når Feil medisin forbinder voldtekt med en eldre mann det gjelder å ha sex. Samtykke er feil medisin kanskje er som overfaller en yngre kvinne i parken. – Alle vi som er her nå er edrue og minste­straffen er for høy den er på fire De må få kunnskap om hva som er vi vet hva som er forskjellen, men idet år, da kan det hende at noen kvier seg for overgrep, påpekte helsesøsteren alkoholen kommer inn at det går galt. å dømme hvis det handler om voldtekt i

18 FREDRIKKE NR. 2 / 18 Tar temperaturen på aktuelle saker

Sanitetskvinnene inntar Arendalsuka og setter fokus på våre kjernesaker.

Mandag 13. august starter Arendalsuka vi arrangere en stor debatt alene og Har fylla skylda? – møteplassen for alle nasjonale akt­ører være med­arrangør på to andre politiske Sammen med Actis tar vi debatten om innenfor politikk, samfunns- og nærings­ debat­ter. Tema­ene vi har valgt viser hvorvidt #metoo har ført til at organisa­ liv og organisasjoner. Ukas formål er å at vi tør å ta viktige og aktuelle debat­ sjoner, arbeidsplasser og politiske øke engasjement og inter­es­se for politikk ter der andre tier. N.K.S. skal være partier har innført alkoholrestriksjoner gjennom uformelle møter, gode debatter vaktbikkje og pådriver for våre vedtatte på arrangement. og dialog på tvers av grupper. Sammen satsingsområder. Politisk påvirknings­ – Klarer ikke voksne mennesker å skal vi utarbeide fremtidens politikk. arbeid gjøres både i direkte kontakt oppføre seg i fylla? Må vi ha alkoholnekt – Arendalsuka er en uformell og viktig med beslutnings­tagere på nasjonalt, på julebord for å redusere risikoen for møtearena hvor vi får mulighet til å bygge regionalt og lokalt nivå, og via bruk av uønsket seksuell oppmerksomhet, spør nettverk og skape bevissthet rundt saker media og kommunikasjonskanaler,­ sier Hanekamhaug retorisk. vi synes er viktige/evnt: skape bevissthet Hanekamhaug. Den siste debatten vi har arrangerer rundt viktige samfunnssaker vi arbeider vi sammen med Kvinnesaksforeningen. med, sier politisk rådgiver, Mette Kjør debatt Her tar vi opp kontroversielle, viktige og Hanekamhaug. I vårt hoveddebatt spør vi: 40 år med svært samfunnsaktuelle spørsmål som Likestillingsloven – har den utspilt sin rolle? surrogati, eggedonasjon og prostitusjon. Fullt hus Generalsekretær Grete Herlofson Tittelen er Min kropp – mine egg – min I fjor var det rundt 800 arrangementer innleder. livmor fordelt på fem dager, og det er rift om å få – Vi har fått til et spenstig panel, Hva skal vi mene, hva er riktig og folk til arrangementene. med blant annet Kari Jaquesson, Marie galt? Vi tar debatten i Arendalsuka. – N.K.S. deltok på Arendalsuka for Simonsen, Anette Trettebergstuen, første gang i fjor, og trakk fullt hus på Hanne Bjurstrøm og Kristin Gjelsvik, sier begge våre arrange­menter. I år skal Hanekamhaug.

FREDRIKKE NR. 2 / 18 19 INTERVJUET

Sanitetskvinne

TONE WILHELMSEN TRØEN FØDT: 23. FEBRUAR 1966 SIVILSTATUS: GIFT OG MOR TIL TRE GUTTER AKTUELL: STORTINGSPRESIDENT

20 FREDRIKKE NR. 2 / 18 Stortingspresident Tone Wilhelmsen og nest Trøen hadde et nostalgisk forhold til etter Sanitets­kvinnene. Helt til hun sommeren Kongen 2015 besøkte Revmatismesykehuset i Haugesund.

TEKST: BEATE FRAMDAL FOTO: PER-ÅGE ERIKSEN

Da meldte hun seg umiddelbart inn. – Det er også spesielt at en stortings­ – Saniteten var bautaen i nærmiljøet president skiftes ut på denne måten, der jeg vokste opp på Haga som ligger forklarer Tone Wilhelmsen Trøen. i Nes på Romerike. Mamma var aktiv Det er bakgrunnen for at en Sanitets­ Sanitetskvinne. Jeg vokste opp med kvinne nå er rangert som nummer to i fastelavnsris og maiblomster. Til Norge etter Kongen. konfirmasjonen fikk jeg mange av Trøen presiserer at hun ikke sitter i de flotte festtelegrammene som faste møter med kongen, slik regjeringen Sanitetskvinnene solgte. Hjemme var gjør. det møter, der planer for det videre Jobben består blant annet av å lede arbeidet i foreningen ble lagt. Jeg husker arbeidet i Stortinget. Sammen med Stor­ godt julemessene på Samfunnshuset, tingets presidentskap skal hun utarbeide med flotte håndarbeider. Dette er gode Stortingets arbeidsplan. Saker blir for­ TONE WILHELMSEN TRØEN er medlem barndomsminner. Under besøket gikk det delt og møtene skal ledes her, som på av Nannestad sanitetsforening. opp for meg at Sanitetskvinnene handler andre arbeidsplasser. – Jeg meldte meg først inn i Eidsvoll om mye mer enn de nostalgiske minnene – Vi har en dagsorden. Det er viktig sanitetsforening, men den ble nedlagt så nå har jeg fått en ny forening, fremholder hun. jeg har med meg fra barndommen, sier at stortingsmøtene foregår i ryddige Wilhelmsen Trøen. og ordentlige former, også når det er høy temperatur og mye medietrykk på Høyres første kvinne enkelte saker, opplyser hun. Hun er landets andre kvinnelige stortingspresident, etter Kirsti Kolle Stolt Sanitetskvinnene Grøndahl (Ap) og er Høyres første kvinne Hun er stolt av å være Sanitetskvinnene i stolen. og N.K.S. sitt bidrag til det norske sam­ Hun tok over vervet etter sin partifelle funnet gjennom 122 år. Olemic Thommesen, som måtte gå som – Sanitetskvinnene har gjort en følge av budsjettsprekk knyttet til Stor­ting­ formidabel innsats for vårt velferds­ ets byggprosjekt. Dette består av rehab­ samfunn. Organisasjonen startet tidlig iliteringen av Prinsensgate 26, som skal sykepleierutdanningen da det var bestå av nytt post-og varemottak og en mangel på sykepleiere. N.K.S. bidrar til tunnel, som fører frem til dette mottaket. å fremskaffe kunnskap gjennom forsk­

FREDRIKKE NR. 2 / 18 21 INTERVJUET

I DET VAKRE EIDSVOLLGALLERIET på Stortinget henger det fantastiske malerier, signert av landets fremste kunstnere, av de eidsvorne menn som i 1814 signerte Norges Grunnlov. Her har det kun stått en kvinne som stortingspresident før Tone W. Trøen. I denne salen holdes det guidet kunstomvisning hver mandag. Den er verdt et besøk.

« – Jeg har alltid hatt et samfunns­ engasjement og liker å påvirke» ning. Sanitetskvinnene setter kvinne­ om ligger Trøen ekstra nært er helseutfordringer på dagsorden, sier barn og unge og helse. Som stor­ TONE WILHELMSEN TRØEN Trøen, tings­politiker satt hun i helse- og Hun understreker at Sanitetskvinnene omsorgskomiteen. alltid har vært flinke til å se behov og Selv er hun hun utdannet syke­ etablere tilbud. pleier, en utdanning som hun tok i godt prioritere i rollen som stortingspresident. – Jeg får dessverre ikke vært aktiv i voksen alder. Før 2008 var henne yrkes­ Jeg skal derfor ut på skolebesøk for å foreningen min. Tiden strekker ikke til. Det erfaring fra det private næringsliv. snakke med barn og unge om dette er lange dager i jobben, og det er viktig – Språk, og fag innen organisasjon temaet, opplyser Trøen. for meg å ha tid med familien og følge opp og ledelse var min utdanning. Så ble jeg Hun legger til at det er guidete sønnene mine mest mulig, sier Trøen. alvorlig syk, og da jeg ble frisk bestemte turer på Stortinget hele året, med egen jeg meg for å utdanne meg som syke­ omvisning hver mandag for de som er Stort engasjement pleier. Som pasient fikk jeg en veldig kunst­interesserte. 52-åringen har selv lang erfaring med respekt for dette yrket. Jeg har alltid fri­villighet og et stort engasjement. Det vært opptatt av mennesker, forteller hun. Felleskapet var dette som førte henne inn i lokal­ Før hun ble valgt inn på Stortinget for politikken allerede som 21-åring. Alle Får besøk av 20 000 barn Akershus i 2013, jobbet hun på Skedsmo­ politikere har en hjertesak som det hele En del av jobben som stortingspresident tunet bo- og behandlingssenter. startet med. er også å spre kunnskap om demokratiet. Hun kunne lite ane at da hun først – Min sak var at jeg syntes det var Hvordan det er oppbygd og hvordan det gang tok ordet i Stortingssalen at hun en for dårlig tilrettelegging for idrett i min virker. Det er ikke bare i stortingssalen dag skulle være den som ledet debattene. hjem­­kommune. Jeg har alltid hatt et og møterommene og kontorene det skjer. En dag i mars ringte telefonen. samfunns­engasjement, og vært opptatt Stortinget er et levende hus full av – Jeg satt i en buss på vei til Hamar, av ting rundt meg, sier hun. spen­nende historie. Her er politiske og vil skulle overnatte på Elgstua da Det er i hovedsak innen idretten at historie som sier mye om Norges historie telefonen fra Trond Helleland kom. Jeg hun har vært frivillig. Først som enga­ og hvordan demokratiet har ut­viklet seg. kunne jo ikke spørre om hva jeg ville, da sjert utøver med verv, og nå som fotball­ Da bygningen sto ferdig i mars 1866, dette ikke var en telefon som var ment mamma. akkurat 152 år før Trøen ble stortings­ at andre skulle høre. Jeg er blitt fortalt Dugnad er ikke noe fremmedord for president, hadde ikke kvinner stemme­ i ettertida at jeg var veldig stille den Stortingspresidenten. Heller ikke lag­spill, rett. Og det hadde heller ikke alle menn. kvelden, minnes Trøen. og det er gode egenskaper. En stortings­ Kun de som eide land. Det ble familieråd, og resultatet president er for alle de politiske partiene. – Vi har besøk av om lag 20 000 kjenner vi. Fra Rødt og til Frp på den andre siden. skole­barn i året, og det synes jeg er – Hva vil du som Sanitetskvinnene ta veldig fint. Det er viktig at barn og unge med deg inn i ditt virke som stortings­ Barn og helse lærer om demokratiet og hvordan folke­ president? Det er fortsatt lov å ha hjertesaker selv styret fungerer. Å lære barn og unge – At de beste resultatene skapes i om man er stortingspresident. Saker om demokratiet vårt er noe jeg ønsker å samarbeid med andre.

22 FREDRIKKE NR. 2 / 18 8. MARS-PANELET (F.V.): Sara Zahid, George Gooding, Martine Aurdal, Vibeke Hammer, Hadia Tajik og Anniken Hauglie.

Flest kvinner utsatt for seksuell trakassering – #metoo og seksuell trakassering handler ikke om humør­ løse jenter på fest, understreket arbeids- og sosial­minister, Anniken Hauglie, og viste til funn i en forskningsrapport.

Funnene ble presenter på N.K.S.sitt arbeidsliv der det tas ansvar. men jevnlig blitt trakassert over et lengre frokostmøte den 8.mars, under tittelen – Arbeidsplasser som ikke har regler tidsrom, påpekte Mona Bråten. #STOPPåklå. og rutiner for å forebygge og håndtere Hvem utøver seksuell trakassering? Sammen med nestleder i LO, Peggy trakassering, vil ikke være attraktive 6 prosent er ledere, kollegaer står for 21 Hessen Følsvik, prøvde Hauglie å slå arbeidsplasser. Kvinner vil heller ikke være prosent. De resterende 79 prosenten er alarm om seksuell trakassering i arbeids­ aktive i organisasjoner og politiske partier kunder, klienter, gjester eller lignende. livet, på bakgrunn av sjokk-tallene i en som ikke tar dette problemet på alvor. Mest utsatt er unge kvinner innen hotell- rapport fra forsker Mona Bråten i Fafo. I Det er utbredt i langt flere bransjer enn og restaurantbransjen. denne opplyste105 000 personer at de har det vi hadde tenkt. Det kan være vanske­ vært utsatt for uønsket seksuell opp­merk­ lig å gardere seg mot det, men det er mye Lavterskeltilbud somhet. Den viste at kvinner, og spesielt arbeidsgiver kan gjøre, fremholdt Hauglie. Arbeiderpartiets nestleder, Hadia Tajik, yngre kvin­ner, er mest utsatt. Alarmen Hun presiserte at vi alle har et ansvar, etterlyste lavterskeltilbud. nådde ikke alles ører, før seks måneder og at det er viktig å jobbe med holdninger. – Hvis du selv skal varsle arbeidsgiver etter, da slo #metoo-bølgen inn over Menn stopper ikke å klå før det får konse­ eller selv ta saken til domstolen kan det landet. kvenser for dem. få alvorlige konsekvenser for en, sa Tajik. Hun mener at #metoo kom nå fordi det er Alles ansvar Underkommunisert kvinnelig representasjon på alle arenaer. – Denne slo igjennom fordi det var kvinner Bråtens funn viser at seksuell trakas­ser­ – Til og med innen fagorganisasjoner som fortalte sine historier, og ikke forsk­ ing på arbeidsplassen har vært et under­ med sterke damer så skjer det seksuell ere, politikere og fagfolk, som slo alarm. kommunisert arbeidsmiljøproblem blant trakassering. Dette er et kulturproblem Det var vondt å lese, sa Hauglie. forskere og andre fagfolk som jobber vi må jobbe med hver dag, og det handler Hun mener at det fremover vil bli med arbeidslivet. om makt. Maktrollen er fortsatt i menns mye vanskeligere å ikke ta seksuell – De som er med i rapporten er ikke favør, men nå går det an å snakke om det, trakas­­sering på alvor, og at man vil få et ansatte som har vært utsatt en gang, sa Tajik.

FREDRIKKE NR. 2 / 18 23 ORGANISASJONEN

ÅRETS FREDRIKKEPRIS ble tildelt Dagbladets politiske kommentator, Marie Simonsen. Her flankert av organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland (th) og kommunikasjons- og markedssjef Liv Hukset Wang. Hederspris til Marie Simonsen Ærverdige Gamle Logen dannet en høy­ – Likestilling er noe en må skrive og tid­elig vakker ramme når det lørdag den februar var duket for tildelingen av årets fortelle om. Om og om igjen. Både fordi Fredrikkepris. I salen satt Sanitets­ kvinner, og spesielt inviterte gjester, som ikke alle får det med seg første gangen, samarbeidspartner og forskere som har fått forskningsmidler under Kløveren. og så kommer det nye generasjoner til, På denne festdagen står det tradisjonelt følgende høydepunkter på menyen: sa Marie Simonsen, da hun takket for Tildelingen av Fredrikkeprisen og en presentasjon over alle forsknings-og Sanitetskvinnenes hederspris. helseprosjekter som finansieres, enten direkte fra Sanitetskvinnenes egne fond, eller via ExtraStiftelsen.

24 FREDRIKKE NR. 2 / 18 I likestillingens tjeneste Fredrikkeprisen tildeles i år en person som har løftet likestillingskampen i Norge. Prisvinneren er en modig og tyde­ lig stemme som med innsikt, analyser, klok­­skap og ryggmargs­refleks utfordrer det norske samfunn og de etablerte -SANITETEN har alltid vært en del av livet mitt, sa KariAnne Vrabel, som takket på vegne av forskerne. institusjonene på like­stil­ling og likeverd. – Med sin stemme og posisjon har hun himmel, også internasjonalt er dette – Mamma var ivrig Sanitets­kvinne og påpekt forskjeller mellom kjøn­nene og arbeidet viktig. Vi har fått en nye behand­ jeg har mange min­ner. Aller mest elsket hvilke begrens­­ninger det gir, sa organisa­ lingsmetode for den pasient­gruppen som jeg fastelavnsrisene, sa Vrabel. sjons­leder, Ellen-Sofie Egeland, Norske ikke respon­derte på den vanlige behand­ Når festbordet skulle dekkes var Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) lingen mot spise­forstyr­relser. Årsaken det med stoler og kopper fra sanitets­ Fredrikkeprisen deles årlig ut til var at de var utsatt for vold og overgrep i foreningen. personer utenfor organisasjonens egne barndommen, sa Vrabel. – Jeg har levd med Saniteten hele rekker som på en fremragende måte tar livet. Jeg har fortsatt ikke sagt nei til et opp og synliggjør saker innen N.K.S. sitt Voks opp i Saniteten eneste oppdrag fra Sanitetskvinnen. Og formål og strategiske områder. Vrabel er vokt opp i Saniteten, og viste så min sønn er Sanitets­kvinne. Jeg vet at Prisen består av en skulptur av Norske bilder fra oppveksten i Oppegård med hele forskerbordet er stolte av å være en Kvinners Sanitetsforenings grunn­­­legger basarbilder og bilblomsten. del av Sanitetskvinnene, sa Vrabel. Fredrikke Marie Qvam, et diplom og 100.000 kroner. Marie Simonsen gir prispengene videre JURK – Juridisk rådgivning, for unge kvinner, som gir gratis rettshjelp til kvinner, og er drevet av juss-studenter. – Den kvinnelige rettshjelpen er stadig under press på statsbudsjettet. Derfor er det en stor glede å gi 100 000 kroner til JURK. For det hjelper ikke at du har rett hvis du ikke får rett, understreket Marie Simonsen. SIMONSEN ga prispengene videre til JURK. – Det hjelper Flott takk fra forskerne ikke at du har rett hvis du ikke får rett, mener hun. Forsker og psykolog, KariAnne Vrabel fra Modum Bad, takket Sanitetskvinnene for at de gjør en forskjell og andre. Også innen viktig forskning. – Jeg føler meg beæret. Innen mitt fagfelt inne psykiatrik og psykisk helse, står det stusselig til når det kommer til spiseforstyrrelser. Takket være dere har min forskning bidratt til en høy­ere

FREDRIKKE NR. 2 / 18 25 KVINNEHELSE Kvinneliv og likestilling

– Kvinnehelsedag I år er det 40 år siden Norge som første minister Trine Skei Grande. - hva er det? Jo, det land i verden fikk en egen likestillingslov Kulturministeren takket for at hun fikk og et likestillingsombud. Dette var komme å hylle Sanitetskvinnene. er kvinneliv. I dag bakteppe under årets Kvinnehelsedag. – Det er ingen selvfølge at vi har opp­ – I dag skal vi gjøre status på vår like­ nådd de ting vi har oppnådd. Det er noen skal dag vi snakke stilling. Vi deler en visjon om et likestilt som har gått foran, og tålt mobben - tålt samfunn, og vi har tatt et valgt med å trakasseringen. Det var ikke Facebook om livene våre, sa være sanitetskvinner, sa Herlofson. på Fredrikkes tid. Men det var tidskrift Hun påpekte at Fredrikke Marie Qvam der menn skrev hva de mente, og det var generalsekretær gikk i spisse for kampen om stemmerett unge gutter som spyttet etter datidens og at kvinner skulle ha en aktiv rolle på feminister. Vi må aldri glemme at det er Grete Herlofson, da alle samfunnets arenaer. damer som har dratt fellesskapet og skapt – Hun tok også opp kampen mot traf­ verdier. Kvinners deltakelse er nøk­kelen hun ønsket over 900 fick­ing og spedbarnsdødelighet, opplyste tilden velferden vi har i dette landet. Men generalsekretær Herlofson. vi har nok en stund igjen til journalister damer velkommen. ikke lengre spør hvordan det er å være tre Kvinner bak velferdssamfunnet damer, sa hun. – Hvordan er det å være tre damer, er

TEKST: BEATE FRAMDAL FOTO: PER-ÅGE ERIKSEN et spørsmål jeg ofte får. Jeg tror ikke Globalt men­nene, som har sittet ved makten i 150 – Vi har noen medsøstre rundt om i verden år fått det samme spørsmålet, kultur­ som trenger oss, sa Hilde Frafjord Johnsen.

-NÅR DET BARE SATT MENN i toppen av regjeringen var det ingen som spurte om hvordan det var, men vi får spørsmålet om hvordan det er å bare være damer, sa kulturminister Trine Skei Grande. Hva synes du om Kvinnehelsedagen?

PANELET tok debatten i kjølvannet av #metoo. Frv: Lina Oma (Ap), Heidi Nordby Lunde (H), forsker Mari Teigen og debattleder Erik Wold.

Fortsatt henger man etter på like­ lønningene. Det viktigste vi har gjort er -JEG ER HER FOR FJERDE GANG, og dette er stilling og reproduktive rettigheter og høy barne­hage­dekning. Dette er en viktig et kjempefint arrangement, med et spennende mødredødelighet. forutsetning for at vi kan gå ut i arbeids­ tema, sier Siri Aabø. – Det er jenter som går på grunn­ livet. Et annet viktig tiltak er krav om 40 skolen, men ikke i den videregående % representa­sjon i styre­rommene som skolen. Fortsatt er mange kvinner er i en Ansgar Gabrielsen fikk igjen­nom. Mange situasjon der man ikke har samme rettig­ kvinner ville ikke at de skal kvoteres inn, heter som menn. men man ser at det har hatt en stor effekt. Vi må bekjempe barne-ekteskap. Det Fedrepermisjonen har økt betydelig, er jenter som ikke får tilgang til preven­ men antall menn om tar ut hele fedre­ sjon eller tilgang på helsetjenester når kvoten har den gått litt tilbake, så her de er gravide. Trump har utvidet og må vi passe på. Statusen til menn som har kuttet støtten til organisasjonene vil være hjemme med barna sine på bli som jobber med familieplanlegging, høyere, sa Meyer. preven­sjon, reproduktive rettigheter og mødre­dødelighet, sa Frafjord Johnson, Kvinnehelse som har jobbet for UNICEF og vært FNs – I 2018 handler ikke kvinnesykdommer -VELDIG INSPIRERENDE DAG, og spesielt talen spesialutsending. bare om organer. Vi må løfte blikket vekk til kulturminister Trine Skei Grande, som ga oss De hardeste og farefulle livene leves og se på all helse i et kvinneperspektiv. skikkelig girlpower, sier Tone Belsvik. av kvinner i konfliktland, der voldtekt Hvorfor skal vi bry oss? Kvinne lever jo brukes som våpen. lengre enn menn, og da burde man egent­ - Også når de er på flukt til et tryggere lig snakket om mannen. Men de største liv i et nytt land, utsettes de for vold og kunnskapshullene er innen kvinners overgrep på veien, sa Johnson. helse, som for eksempel retningslinjer­ for hjerte­infarkt. Hvert syvende medi­ Kjønnsblindt arbeidsliv sin­­ske studie inneholdt ikke kvinner. Professor i økonomi, Christine Meyer, Vi har brukt den mannlig formen for presenterte harde fakta i sitt foredrag om behan­d­­ling på kvinner. Eksempel­vis kvinner og arbeidslivet. kom­munikasjon med pasienten basert – Det er stor forskjell på menn på menn, kunnskap basert på mannlige og kvinner bruttolønn. Menn tjener i pasienter. Vi er kommet langt, men det er snitt 522 000 og kvinner tjener 359 000 mye igjen. Eksempelvis kommunikasjon kroner. Hovedårsaken er et kjønnsdelt med pasienten basert på menn, -KJEMPEFIN DAG. Jeg hadde fra tidligere noe arbeids­marked og at kvinner jobber kunnskap basert på mannlige pasienter, kjennskap til N.K.S. fra min oppvekst, men del­tid. Mange oppfatter det offentlige sa Kaveh Rashidi, fastlege, forfatter og Sanitetskvinnene er mye mer enn det jeg visst fra før. I dag er jeg blitt veldig overrasket over universitetslektor. som en kvinne­vennlig arbeids­plass, og hva organisasjonen står for, og ikke minst dens det er i det private vi finner de høyeste historie, sier Liv-Benthe Fagereng.

FREDRIKKE NR. 2 / 18 27 FRIVILLIGHET

Nannestad sanitetsforening hentet hjem prisen for integrering

Vi gratulerer Nannestad sanitetsforening med Dørsjø­prisen for fremragende integreringsarbeid. Foreningen har siden 2010 hatt ukentlige «Sesam»-møter, i dag kjent som Språkvenn.

Sesam-gruppas ble startet av Gunvor Det er inspirerende å se hvor mye de aktører innenfor integreringsarbeid, sier Johnsen (80), som regnes som Sesam- har i bagasjen og hva de har med seg, organisasjonsleder Ellen-Sofie. mora. og likevel er det eneste de vil å få en Dørsjø­prisen består av et diplom og I dag består gruppen av ca 40 kvinner jobb. Det er viktig at folk blir kjent med 10 00 kroner. Prisen ble tidligere delt fra 20 nasjonaliteter. innvandrere, innskyter Vigdis Haug. ut til eksterne kandidater som gjorde et – Nannestad driver en av N.K.S.’ viktig arbeid innen integrering. I 2016 eldste integreringsgrupper, og er sam­ Dørsjøprisen gikk den til Klinga sanitetsforening og i tidig modige og nytenkende. I 2016 – Jon og Unni Dørsjøs minnefond ble 2017 gikk den til Drevsjø sanitetsforening. arrangerte de kompetansemoduler om i 1999 opprettet for å hedre sanitets­ – Vi utrolige stolte av dere, Nannestad foreldreskap i Norge, og ble i 2017 med kvinners arbeid for eldre og/eller barn av sanitetsforening. Gratulerer med prisen på prosjektet «Fra flukt til grønn lukt». innvandrere i Norge. Selv om statuttene og lykke til videre med det viktige arbeidet Deres «Sesam-hage» er et vellykket åpner opp for at arbeid for eldre også kan sier organisasjonsleder Ellen-Sofie. samarbeidsprosjekt med Lions og har hedres, har prisen alltid gått til solide fått hederlig omtale i lokale medier, sa organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland da hun delte ut prisen under en lunsj der N.K.S. sentralstyre var tilstede fredag 9. mars.

Kvinnedag og skogstur Vigdis Haug, Rut Sollien og Jorun Jakobsen fra Nannestad sanitetsforening mottok prisen på vegne av foreningen. – Vi møtes første tirsdagen i måneden fra 18.00-20.00. I 2017 har vi arrangert møter og aktiviteter med ulike tema. Vi har feiret kvinnedagen, hatt spill- og bingo­­kvelder, skogstur med grilling og juleverksted, opplyser Jorun Jakobsen. I to år hadde de også svømmekurs som ble dekket gjennom midler fra Extra­ Stiftelsen. – Det er også slik at kvinnene kan ta med seg barna som ofte er mellom 4 og 12 år gamle, supplerer nyvalgt leder i foreningen, Rut Sollien. – Når du møter enkeltindivider og – VI UTROLIGE stolte av dere, Nannestad sanitetsforening. Gratulerer med prisen og lykke til videre med det skjebner så er det helt annerledes. viktige arbeidet sier organisasjonsleder Ellen-Sofie. Fv: Vigdis Haug, Jorun Jakobsen, Ellen-Sofie Egeland og Rut Sollien.

28 FREDRIKKE NR. 2 / 18 GRUNNLEGGEREN av Egmont vokste opp i trange kår med mor som eneste forsørger, og han ønske var å bidra til å begrense konsekvenser har får barn som vokser opp i fattigdom. «Fluesmekker´n» og hans gode vilje Helt siden 1920 har danske Egmontfondet (Egmont Fonden) utdelt over 2,7 milliarder danske kroner til utsatte barn og unge i Norge og Danmark.

Alt takket være den unge typografen, av barnebefolkningen i både Norge og i denne målgruppen. Derfor har N.K.S. Egmont Harald Petersen, som på bak­ Danmark, sier direktør for Egmontfondet, vært rett organisasjon for oss å støtte. grunn av sin egen oppvekst med trange Henriette Christiansen. Både gjennom forebyggende initiativ kår, nedskrev i sitt testament at en del av Hun er svært fornøyd med at de har som «Lesevenn», og direkte økonomisk selskapets overskudd skulle «anvendes funnet en organisasjon i Norge, som har støtte til sårbare familier, gjennom «En til filantropiske formål eller liknende stor sosialfaglig kompetanse og kunnskap. håndsrekning», sier Egmontstiftelsens måls fremme.» støtte- og tilskuddsadministrasjon, Forretningen som gjorde dette Lesevenn Henriette Christiansen. mulig har sin opprinnelse i hans første – Vi vet at barn som vokser opp i familier trykkemaskin – den såkalte «flue­smek­ med begrensede ressurser oftere henger Lesevenn tilbys alle barn, og vil med dét keren». Det var hans mor, Petrine som etter i forhold til andre barn, språklig og også fange opp barn som er i risikosonen enslig forsørger i 1878 pantsatte alle sine sosioemosjonelt. Dette er problematisk for ikke å utvikle seg i takt med alderen, eiendeler slik at hennes 17 år gamle sønn fordi et alderstilsvarende språk og gode både språklig og sosioemosjonelt. Forsk­ kunne starte P. Petersens Boktrykkeri på sosiale ferdigheter er avgjørende for at ning viser at høytlesning i barn­dommen er kjøkkenet. Egmont har vært i Norge siden barn utvikler seg positivt og trives godt. virker forebyggende for lese- og skrive­ 1905, og alle kjenner vi til dem gjennom N.K.S. sitter med stor kunnskap om vansker. eierskap i TV2, Cappelen Damm, Nodisk Film og ikke minst ukebladene deres. Seks år etter hans død ble Egmont Fondet stiftet av hans kone, Elisabeth og deres fem barn. Formålet var den gang «å mildne konsekvensene av den unngåelige og påtrengende fattigdommen» med barn og mødre som målgruppe.

Nye tider - nye behov Sanitetskvinnene har vært en av de utvalgte organisasjonene som har mot­ tatt støtte i Norge, gjennom prosjektene «En håndsrekning» og «Lesevenn.» – Å sikre at barna selv blir sett og hørt i arbeidet, er et viktig premiss for at initia­tivene får støtte. Her har det danske fondet og Sanitetskvinnene mange fellesnevnere i sitt arbeid, og en felles agenda når ressursene skal komme utsatte barn og unge til gode - en FORHÅPENTLIGVIS blir Lesevenn, sammen med En håndsrekning, et sentralt tiltak for at Egmontfondet kan kategori som regnes å utgjøre hele 15% nå sin målsetning om at alle norske og danske barn vil kunne gjennomføre en ungdomsutdannelse innen 2030, sier direktør Henriette Christiansen.

FREDRIKKE NR. 2 / 18 29 FRIVILLIGHET KLØVERDAMEN

Meldtav svigermor inn

Hva fikk deg til å bli Sanitetskvinne? Hvilke av N.K.S. sine arbeidsområder – Det var min svigermor som meldte synes du er viktigst? meg inn i Gjerdrum Sanitetsforening i – Som en av foreningene i Akershus er jeg De eldste vet best. 1986. Hun var selv kasserer i 29 år og veldig opptatt av Østbytunet behandlings­ æresmedlem, og det var visst en selvfølge senter som er en institusjon for barne- og Kirsten ble meldt at svigerdatteren skulle være medlem i ungdomspsykiatrisk døgnbehandling. N.K.S. Denne har Sanitetskvinnene drevet inn av svigermor siden 1969. De fleste barna som kommer Hvilke saker er du mest engasjert i? hit sliter med store emosjonelle i Saniteten. Det er – Det er mye å engasjere seg i og mange problemer – i tillegg til at de ofte har flotte og viktige saker. Forskning av ulike nevrologiske problemstillinger, som nå over 30 år siden, kvinnemedisinske sykdommer synes jeg ADHD, Tourettes og Aspergers syndrom. er en stor og viktig sak og dette fremhever Samspillsproblemer med andre barn, og må sies å være jeg stadig når vi har medlemsmøter eller i mange tilfeller også med voksne, er når jeg prøver å verve nye medlemmer. typisk. Gjennomsnittlig behandlingstid for en veldig vellykket Dessuten er jo Skjønnhetstyranniet også barna som til enhver tid bor på senteret, noe jeg er stolt av at Saniteten engasjerer er 1,5–2 år. Både barna og familiene får innmelding. seg i. tett oppfølging.

GJERDRUM Sanitets­ foreningen er en viktig bidragsyter i lokalsamfunnet, og synes godt -også i borgertoget 17.mai.

30 FREDRIKKE NR. 2 / 18 Meldt inn

Personalet der gjør en fantastisk jobb med for perioden 2015 til 2017. Jeg er barna, som er fra 7 til 13 år, samtidig som også styremedlem i Østbytunet de høster stor annerkjennelse i bransjen behandlingssenter fra 2013 og dette KLØVERDAMEN med Traumeprosjektet. Dette er en vervet har jeg fremdeles, nå som institusjon jeg er veldig stolt av. nestleder. NAVN: KIRSTEN STENE KJÆRSTAD ALDER: 69 ÅR Vår forening er også faddere for Hvilke utviklingsmuligheter FORENING: Veilednings­senteret for pårørende som synes du organisasjonen har? GJERDRUM SANITESTFORENING har kontorer på N.K.S. Helsehuset på – Vi har nok store utviklingsmuligheter, MEDLEM SIDEN: 1986 Lørenskog. Som faddere gir vi en fast selv om jeg synes vi er aktive på mange sum i året. Jeg synes det er flott at arenaer. Det er viktig at vi synes og at folk « også pårørende til rus­avhengige kan vet hvem vi er og hva vi står for. få hjelp og veiledning til å takle hver­ dagen, og at Sanitetskvinnen har et slikt Hva tror de er årsaken til Sanitets­ Det er viktig lavterskeltilbud i hver helseregion der kvinnenes posisjon i ditt nærmiljø? man kan komme sammen til kurs og – At vi engasjerer oss og støtter nær­ at vi synes og sam­taler. Dette er gratis, og det føres ikke miljøet, at vi er med på større arrange­ journaler. ment, og samarbeider med andre lag og at folk vet hvem foreninger. Vi må vise at vi bryr oss og Hva er det største du har opplevd være aktive i vår egen kommune. vi er og hva som Sanitetskvinne? – Jeg tror det største jeg har opplevd som Hvilke egenskaper vi står for.

Sanitetskvinne er da jeg som helt ferskt bør en Sanitets­kvinne ha? KIRSTEN STENE KJÆRSTAD styrmedlem ble valgt til å delta på Lands­ – Alle kan være en sanitetskvinne, møte i Trondheim i 1996. Det var en stor men de som ønsker å være aktive må opplevelse, vi gikk i prosesjon gjennom være interessert i våre saker og kunne Hvis det fantes et hedersfastelavnsris Trondheims gater fra Nidarosdomen til engasjere seg. En sanitetskvinne må – hvilken Sanitetskvinne ville du Olavshallen. Jeg ble kjent med mange være et medmenneske og ha omtanke for gitt det til? flotte sanitetskvinner og jeg lærte mye andre. – Jeg ville helst gitt hedersfastelavnsriset om organisasjonen. Det var nok da jeg til styret og arbeidskomiteen i min egen bestemte meg for å fortsette og engasjere Hva er ditt beste vervetips forening, men siden jeg må velge en, vil meg i N.K.S.. Dessuten var det stort å være og hvorfor mener du at alle jeg gi det til Gro Braate som er sekretær leder og feire vår egen forening da vi var kvinner bør bli Sanitets­kvinner? i Gjerdrum Sanitetsforening. Uten henne både 90 år og 100 år. – Jeg synes alle bør være medlem i N.K.S.. hadde det ikke gått, vi er et bra team som Det er Norges største og eldste kvinne­ utfyller hverandre. Hun avlaster meg Har du hatt/har verv i organisasjonen? organisasjon som har gjort utrolig mye veldig med sitt store engasjement. – Jeg ble leder i Gjerdrum gjennom sine over 120 år. Det er fremdeles Sanitetsforening i 2001 og styremedlem bruk for oss. Vi må fremheve hva vi har og nestleder fra 1996. Styremedlem i gjort og hva vi gjør. Og så må vi bli flinkere N.K.S. Akershus fra 2005 til 2011, og til å spørre! styremedlem i N.K.S. Akershus igjen

FREDRIKKE NR. 2 / 18 31 ORGANISASJONSNYTT

Fylt med kvinnekraft

-PENGER er ikke alt, ikke bruk energien på bortkasta ting. Alt det beste i vårt velferdssamfunn startet med grasrotengasjement, sa organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland, da hun ønsket 300 sanitetskvinner velkommen til fag-og ledersamling.

– Dette er den største samlingen i regi Hun viste til at mange hevder nå at vi Vårens fag-og av Sanitetskvinnene jeg har vært på, er inne i den fjerde feministbølgen. sa generalsekretær Grete Herlofson i Den første bølgen hadde vi på ledersamling på Norske Kvinners Sanitetsforening. 1700-1800-tallet. Den andre kom på I salen satt det 300 damer i alle 1960- og 70-tallet, og de handlet om Fornebu i april aldere, og fra hele landet, for å bruke en likelønn og selvbestemt abort og vold helg av fritiden sin for å få inspirasjon, mot kvinner. Rundt år 2000 kom bølge ble historisk. påfyll og kunnskap til bruk i hverdagen nummer tre, der man blant annet krevde som frivillig. flere stemmer inn i debatten. – Da jeg var så heldig å få denne #Metoo og hvordan den spredde seg jobben så tenkte jeg: Trenger Norge en i sosiale medier, er et kjennetegn på den sterk kvinneorganisasjon dag? V i er de bølgen vi nå er inne i. mest lykkeligste i verden, og nest best på likestilling, fremholdt Herlofson.

32 FREDRIKKE NR. 2 / 18 OVER HELE landet er det Kløverturer, og det var det også på Fornebu. Langs sjøen gikk både beina og praten.

–VI MÅTTE HA flere medlemmer så det kunne bli litt liv og røre på møtene, sa Ann Kristin Hansen fra Grasmyr sanitetsforening, i samtale med Lisa Anette Ofstad fra Orkdal og generalsekretæren.

Vi blir flere uke inviterte de til kveld for bra damer, og OVER 20 foreninger hadde meldt seg på aktiviteten En annen bølge som slår innover over 240 bra damer kom, sier Ofstad. Lesevenn, og fikk med seg flotte bokpakker fra Sanitetskvinnene er at flere kvinner vil Også i Grasmyr sanitetsforening er de Cappelen Damm. bli med på laget. Noen vil være frivillige, blitt stadig flere medlemmer. mens andre også i tillegg vil være – Det er viktig å ha aktiviteter som medlemmer. folk vil være med på. Det kan godt være – For første gang på 45 år, så vokser de nye basisaktivitetene, sier Ann Kristin organisasjonen igjen. Vi ser også at de Hansen. foreningene som vokser er der de har en leder som legger forholdene til rette for Påfyll aktiviteter som gjør at kvinner melder Det var også helgen for faglig påfyll. seg inn, sa Herlofson. Foruten fellessamlinger, hadde deltak­ Da Lisa Anette Ofstad overtok som erne på forhånd meldt seg på valgfrie leder i Orkdal Sanitetsforening hadde aktiviteter. Dette fordelte seg på leder- foreningen i 300 medlemmer, mot 3000 i og styreopplæring og fagsamlinger for 1989. Lesevenn, Kløvertur, Omsorgsberedskap HER ER damene som er en del av landets nasjonale – Det var også høy snittalder. I og Dig In. I tillegg ble det holdt kurs for beredskapsplaner. N.K.S. har nå totalt 120 dag er vi om lag 500 medlemmer, og gruppeledere i Sisterhood-metodikken omsorgsberedskapsgrupper fordelt på alle fylker. mange unge som har etablert Orkdal med kursbevis. Sanitetsklubb. De har satt i gang med nye aktiviteter. I forbindelse med Sanitetens

FREDRIKKE NR. 2 / 18 33 ORGANISASJONSNYTT

Kandidater til sentralstyret i N.K.S.

Her følger en alfabetisk presentasjon av kvinnene som stiller til valg til sentralstyret. Valget blir avholdt under landsmøtet i Tønsberg 28.-30. september.

Kandidatene har svart på følgende spørsmål:

1. Hva mener/tror du vil være N.K.S. sine utfordringer i de neste ti årene?

2. Hva er din styrke og hva mener du selv at du kan bidra med inn i sentralstyret?

3. Liker du/er du vant til å jobbe i team?

Ingunn Arntun organisasjon over flere år. I dag ser vi en i spissen, som gjør en god jobb i forhold (52 år) tendens at flere er medlemmer en tid, til å legge til rette for å være en synlig Medlem: Holmsnes og eller i et spesielt prosjekt, så går de til en aktør i samfunnet. Det er også viktig at Sandnes Sanitetsforening annen organisasjon for nye utfordringer. vi har aktive og engasjerte kandidater Det er ikke fasitsvar på hvordan dette skal i sentralstyret, som kan være med å Verv i N.K.S.: Medlem av sentralstyret. imøtekommes. Vi må bare være tydelig på videreføre/utvikle strategier for med­lems­ Har vært leder i egen forening i 8 år. våre saker/prosjekt – for N.K.S. har gode vekst, synlighet og engasjement for N.K.S. Gikk av som leder på årsmøtet nå i 2018. saker og viktig samfunnsengasjement. Bosted: Stokmarknes, Nordland Det er også en utfordring at en del 2. Min styrke er at jeg har jobbet i vegrer seg for å sitte i styre i lokallag. team over flere år, og har respekt for Opplæring og kurs sentralt og regionalt medlemmene i styret. Etter hvert kjenner 1. Alle frivillige organisasjoner står kan forhåpentligvis få flere til å se jeg organisasjonen ganske godt, og har over­for en del utfordringer. Frivilligheten verdien i å være med å legge til rette fått god opplæring i styrearbeid. Jeg ble har endret seg de siste årene, og det arbeidet i de lokale foreningene. Synlighet valgt inn i sentralstyret høsten 2011, og merker vår organisasjon like mye som som organisasjon og å nå ut til alle har lært utrolig mye om organisasjonen andre frivillige organisasjoner. Mange i aldersgrupper kan også være ut­ford­rende. og meg selv disse årene. Mitt bidrag dag ønsker å være frivillig i prosjekter. Før Vi er heldige å ha dyktige med­arbeidere i styret vil være å møte forberedt til valgte mange å være medlem av samme i sekretariatet, med general­sekretæren møtene ved å sette meg godt inn i sakene,

34 FREDRIKKE NR. 2 / 18 delta i diskusjonene og være lojale mot flink til å sette meg inn i nye saker Her fikk vi gjennomført og frem­met de vedtak som blir fattet. Det er også og jeg veier for og i mot og ser på om mange viktige saker som skulle be­hand­ viktig å være positiv og aktiv ut mot teorier kan gjennomføres i praksis. Jeg les i Hovedstyret i N.K.S. Jeg føler jeg medlem­mer i organisasjonen og delta på mener jeg kan være en stemme i fra har mer å gi til organisasjonen og å få arrangementer i regi av N.K.S. lokalavdelingene. være med på mer utvikling og nytenking i N.K.S. Få lov til å være med å jobbe for 3. Å jobbe i team er lærerikt og 3. Er vant med å jobbe i team som leder vår viktige organisasjon. Spennende er inspirerende. Jeg har vært heldig og fått både for sentralbordgruppa i SINTEF det også i årene som kommer å få være lov til å jobbe i team i ganske mange år. og som rapportkoordinator i samme med å høre og å lære hva vi alle kan bidra Det beste med å jobbe i team, er å utnytte bedrift. Senere ble jeg også gruppeleder med for N.K.S. Organisasjonsarbeidet den enkeltes kompetanse og erfaring. for Kundesenteret i Hunter Douglas AS. interesserer meg og jeg håper å kunne Det er viktig å lytte til hverandre og ha Teamarbeid handler om godt samarbeid bidra mer i Kvinnehelse, Barn og Unge og respekt for hverandres meninger. og god kommunikasjon. Tidligere ikke minst beredskapsarbeidet som jeg Vi må ikke være engstelig for uenighet. jobberfaringer har vært en god balast kjenner godt til fra tidligere verv. Så tenker jeg at det er like viktig å ha å ta med seg inn i rollen som leder for respekt for flertallets bestemmelse lokalforeningen og som styremedlem i 3. Ja, jeg er vant til å jobbe i team, det etter god og fruktbar diskusjon. Er en fylkesforeningen i N.K.S. har jeg gjort i mange år på jobb i mine fremdeles uenig i felleskapets bestem­ 40 år i arbeidslivet. Det er flott med melse, må en likevel være lojal til teamarbeid. Der kan vi diskutere og spille flertallets avgjørelse. på hverandres kunnskaper, og ikke minst Anne Grethe Bugge lære av hverandre og lytte til hverandre (66 år) (alle må bli hørt) og å dele kunnskaper og Medlem: Larvik ha gode diskusjoner. Elin Bremseth (62 år) sanitetsforening Medlem: Charlottenlund Sanitetsforening Verv i N.K.S.: Ingen. Tidligere verv i N.K.S.: Fylkesleder i Marie Darell Verv i N.K.S.: Leder i Lokalforening. Vestfold, og mange ulike verv lokalt (42 år) Styremedlem i N.K.S Sør-Trøndelag Bosted: Larvik, Vestfold Medlem: Hammerfest Bosted: Charlottenlund, Sanitetsforening Sør-Trøndelag 1. N.K.S. kan alltid være pådriver for Verv i N.K.S.: Ingen å øke medlemsmassen. Verving har vi Tidligere verv i N.K.S.: Har sittet i 1. Utfordringene består i å opprettholde hatt som tema i alle år. Vi ser at mange styret i flere år, vært styremedlem, medlemsmassen som vi i 2020 håper skal eldre nå faller fra, og vi må være tydelige kasserer og leder nå 50000. Mange av dagens medlemmer i våre saker og være på arenaer der Bosted: Hammerfest, Finmmark har vært med i mange år og drar på unge ferdes. Vi må være mer pågående årene. Vil våre nye medlemmer være like mot unge, fortelle hva N.K.S. står for og lojale mot N.K.S. sine formål som dagens hvilke saker organisasjonen jobber med. 1. Å være en synlig samfunnsaktør, medlemsmasse er? Hvordan skal vi i i myldret av andre organisasjoner og tillegg nå fram til små grupper med våre 2. Jeg har tidligere vært medlem i gode formål. Foreningen har en lang basisaktiviter? Sentralstyret. Det var i den tiden da jeg og viktig plass i historien, og dette må var fylkesleder i Vestfold, mellom 2002 forenes med nye utfordringer i dag. Mitt 2. Min styrke er mitt engasjement og 2010. Et spennende verv i en spen­ barndomsbilde av en bestemor, er noe i saker jeg brenner for. Likeså er jeg nende og i et meget interessant styre. helt annet en det bildet mine barn har

FREDRIKKE NR. 2 / 18 35 ORGANISASJONSNYTT

av hva en bestemor er. Derfor må N.K.S. og det skal vi fortsette å gjøre. Vi Nana Finnes finne en måte å kombinere tradisjon skal fortsette kampen sammen med (67 år) og nytenkning. Vi må være synlig, på ungdommene for å styrke den psykiske Medlem: Mandal de rette arenaer, med de rette sakene. helsa og bygge trygge gode unger og Sanitetsforening Medlemsvekst vil være en utfordring som ungdommer som er god og flink nok som stadig må jobbes med, og det vil det også den personen de er. Vi skal fortsette den Verv i N.K.S.: Sentralstyre­medlem være om 10 år. 122 år lange historikken til N.K.S. som og styremedlem i Mandal. Leder av en sterk forskningsaktør som bidrar med Språkvenngruppa i Mandal 2. Min sterkeste side, er ikke å snakke mange millioner kroner til forskning Bosted: Mandal, Vest-Agder frem meg selv. Jeg er flinkere å se det på kvinnehelse. Lokalforeningenes positive i andre. Jeg er stort sett i godt engasjement bidrar til at forskingsfonda humør. Jeg tror jeg har utviklet gode våre får kroner på konto hvert år. 1. Medlemsverving er uansett prioritet organisa­toriske evner, både gjennom Institusjonene og virksomhetene i en. Endringsvilje og tilpasse organisasjon min jobb, men også via verv i N.K.S. og N.K.S. gjør at vi er en ideell aktør som til stadig raskere endringer i samfunnet i skiklubben. Jeg er vant til å ha flere vi er stolte av har vært en veiviser til og rammebetingelser. Fremstå om en baller i lufta på samme tid, og takler velferdssamfunnet gjennom 122 år. Det moderne organisasjon. stressete situasjoner. Gjennom mitt skal vi fortsette å utvikle og jobbe for inn yrke som jordmor og sykepleier har jeg mot besluttende organer. 2. Engasjementet mitt for N.K.S. Alltid erfaring med å møte mennesker i alle engasjert i diskusjoner. Stille kritiske type situasjoner. 2. De neste tre årene ønsker jeg å lede spørsmål. sanitetskvinnene videre i den positive 3. Jeg er vant å jobbe i team, både fra utviklingen vi er i. Medlemmene og 3. Jeg både liker og er vant med å jobbe arbeid og privat. Dette er en arbeidsform lokalforeningene er grunnstammen i en i team. Er lojal overfor arbeidsoppgavene jeg liker, så sant man blir kjent med de organisasjon. Min styrke er å bygge team. jeg blir tillagt. Gjennom mitt arbeid har man jobber sammen med. Vi er avhengig av hverandres styrke, og å jeg deltatt i store prosjekter. kunne få fram det beste i hverandre. Alle må bli sett.

Ellen-Sofie Egeland 3. Ja jeg har alltid jobbet i team. Som Ann Kristin Hansen (55 år) selvstendig næringsdrivende i nesten (57 år) Medlem: Time hele mitt voksne liv handler det om å dra Medlem: Grasmyr sanitetsforening lasset sammen. Gjøre hverandre gode. Vi sanitetsforening må lære de yngre etter oss, viktigheten Verv i N.K.S.: Organisasjonsleder av at de engasjerer seg. Fordi det er kun Verv i N.K.S.: Leder i Grasmyr Bosted: Time, Rogaland i kraften av antall medlemmer at vi som sanitetsforening, styremedlem i fylkes­ sivilorganisasjon har styrke til å kunne styret i Troms N.K.S, nyvalgt leder i påvirke inn mot besluttede organ til det omsorgsberedskapsgruppa i Lenvik 1. Utfordringene til sanitetskvinnene beste for en god samfunnsutvikling. Bosted: Senja, Troms de 10 neste åra er fortsatt å jobbe for at N.K.S. skal være en sterk nasjonal I år er det 40 år siden vi fikk likestillings­ organisasjon med globalt engasjement. loven - vi er langt fra målet, sanitets­ 1. Utfordringer de neste 10 årene er Jobbe for å nå FN `s bærekraftmål kvinnene trengs lokalt, nasjonalt og medlemsrekruttering – samt klare å innen likestilling, helse og livsvilkår for sammen for global utvikling. beholde medlemmene. Det må vi gjøre med kvinner. Lokalforeningene skal vi styrke å ha saker som interesserer med­lemmene. slik at nasjonal synlighet gjenspeiles At lokalforeningene blir et nett­verk for i lokalsamfunnet i bygd og by og kvinner med engasjement for sakene til frivilligheten er limet i samfunnet vårt. N.K.S. Også viktig å ha god kommunikasjon Sanitetsforeningene vokser i medlemmer mellom alle ledd i organisasjonen.

36 FREDRIKKE NR. 2 / 18 2. Min styrke er at jeg kjenner organisa­ på dette, at vi alle drar i samme retning. nå etter 3 år som vara har jeg også fått sjonen – flere år i lokal­foreningens styre, Da tror jeg vi kan få til utrolig mye. bedre forståelse for hvordan ting jobbes nå som leder, samt 3 år i fylkesstyret. Jeg fram sentralt. Jeg har godt humør, er kan ta med meg erfaringer derfra. Jeg er 2. Først og fremst har jeg et stort lett å samarbeide med. Jeg står for mine veldig løsningsorientert – og har mange engasje­ment for denne organisasjonen meninger men er lojal mot vedtak som ideer. Er positiv og humøret er jevnt over og har veldig lyst til å være med å utvikle blir fattet. godt. N.K.S videre. Jeg liker å prøve og finne nye måter å gjøre ting på. Jeg har nokså god 3. Fra ander organisasjoner er jeg vant 3. Etter mange år med ulike tillitsverv kjennskap til flere sider av organisa­sjonen, til å jobbe i team, og at man sammen i lag og foreninger vil jeg påstå at jeg er både som leder i en lokal­forening i flere finner løsninger. Jeg mener at sammen vant til å jobbe i team. Med teamarbeid år, og gjennom mitt arbeid med prosjektet er vi sterke. får man frem mange ulike synspunkter, «Ny giv», som jeg tenker kan være bra og man kan til slutt enes om gode og å ha med seg inn i styret. Jeg har leder­ viktige beslutninger. utdanning og kommunikasjonsutdanning, noe jeg håper kan være en styrke med Lisbeth Magnussen tanke på vervet jeg stiller til valg på. (64 år) Medlem: Hvaler Anja Hartløff Helland 3. Jeg både liker og er vant med å sanitetsforening (39 år) jobbe i team, både i jobbsammenheng Medlem: Levangers unge og i organisasjonssammenheng. Det er Verv i N.K.S.: Stiftelsen Hjørgunn: sanitetsforening en utrolig bra følelse når man har flere leder i styret, Hvaler sanitetsforening: å spille på, og når man greier å spille varamedlem i styret og medlem i Verv i N.K.S.: Ingen hverandre gode. omsorgberedskapsgruppa Tidligere verv i N.K.S.: Bosted: Hvaler, Østfold Leder i Levangers unge sanitets­ forening 2011 – 2016. Medlem av Strategiutvalget i Ann Heggeskog Johansen 1. En viktig utfordring blir å rekruttere N.K.S. 2012 – 2013. Ansatt i (62 år) og beholde nye medlemmer. Nær sekretariatet N.K.S. som prosjektleder Medlem: Øksfjord beslektet er utfordringen å gjøre N.K.S. for «Ny giv» sanitetsforening interessant og engasjerende for yngre Bosted: Levanger, Nord-Trøndelag personer og derved senke gjennom­ Verv i N.K.S.: Lokallagsleder, vara snittsalderen. N.K.S. må bli mer synlig, til sentralstyret, styremedlem i ikke minst vise hva N.K.S. bidrar til i 1. Rekruttering er kanskje det aller veilednings­senteret Nord Norge samfunnet og at vi fortsatt har en viktig viktigste, skal organisasjonen være Bosted: Øksfjord, Finnmark funksjon. Vi må i større grad ta i bruk nye bærekraftig og fortsette med alt det medier og formidlingskanaler. Vi må ta bra som gjøres rundt omkring. Det er vare på det gode ved gamle tradisjoner, en stor potensiell medlemsmasse der 1. Medlemsverving vil fortsatt være samtidig som vi fornyer oss. For eks­ ute som vi må nå ut til, og her gjøres viktig. Hvis vi skal nå målet som er satt i empel beholde viktige basisaktiviteter og det allerede mye bra. Det er viktig at strategisk plan har vi alle en jobb å gjøre. sørge for at de er i takt med tiden og at organisasjonen er synlig og markerer oss Vi må alle være gode ambassadører for de fleste foreningene kan gjennomføre på de områdene som er viktige for oss, og foreningen og framsnakke det arbeidet vi dem. Viktig at N.K.S. fortsatt har fokus at folk vet hvem vi er og hva vi står for. Og gjør på alle plan. Det er viktig at vi er på på kvinners helse, og viderefører viktige så må vi fornye oss i takt med tiden. Det de arenaer hvor viktige ting debatteres og basisaktiviteter som omsorgsberedskap. være seg hvordan vi er organisert, hvilke gir innspill i de fora som er naturlig. Det er også utfordringer knyttet til prosjekter vi mener er viktige for oss å organisering og organisasjonsutvikling. være med på og så videre. Og så er det 2. Styrken er at jeg kjenner organisa­ Fylker slås sammen til nye, større viktig at medlemmene føler at de er med sjonen godt på lokalt og fylkesnivå og fylker/regioner. Det betyr at N.K.S.’

FREDRIKKE NR. 2 / 18 37 ORGANISASJONSNYTT

organisa­sjon må endres for å tilpasses Monica Homme Nilsen Kalaichelvi Nirmalanathan dette. Det vil bli færre ledere på region/ (47 år) (48 år) fylkesnivå, med større ansvars­område Medlem: Kvinesdal Medlem: Frogner og dermed mer ressurs­krevende. Det Sanitetsforening Sanitetsforening kan være utfordrende å få for eksempel strategiske planer som vedtas sentralt, Verv i N.K.S.: Fylkesleder Vest-Agder Verv i N.K.S.: Varamedlem i forankret og implementert i lokallagene. Tidligere verv i N.K.S.: Kasserer sentralstyret og lokalforeningsleder Vi har utfordringer med å få tillitsvalgte fylkesstyret og Kvinesdal Tidligere verv i N.K.S.: til å engasjere seg i de vervene de er Sanitetsforening Fylkesstyremedlem valgt til. Det er behov for å tenke nytt Bosted: Kvinesdal, Vest-Agder Bosted: Frogner, Akershus om organisering på lokalnivå. Bør for eksempel flere lokallag slås sammen for å opprettholde tilstrekkelig aktivitet i de 1. Jeg tror den største utfordringen 1. Jeg tror et viktig arbeid er å rekrut­ gjenværende? vil bli å rekruttere frivillige, spesielt tere flere unge. Vi må representere det de unge. Utfordringen der blir å snu mangfoldet som finnes og dermed takle 2. Jeg har lang erfaring i organisasjons­ holdningen til at dette er en forening nye, spennende oppgaver og utford­ arbeid, blant annet i N.K.S. og er god til for «eldre» til at dette er en forening for ringer. Dette vil også gjøre N.K.S. mer å organisere, få logistikken til å fungere, alle. At vi må gjøre oss såpass synlige attraktiv som organisasjon ved at vi og har mye kunnskap om organisasjonen. i samfunnet der saker også rettet mot viser at vi inkluderer alle. Det er viktig å Jeg har formell utdannelse innen de unge vil gjøre at de er enklere å ha et fremtidsrettet syn, der vi ivaretar organisasjon og ledelse, og har jobbet rekruttere. kvinnesaker som er representative for med organisasjonsutvikling både i yrkes­ alle Norges kvinner. liv og foreningsliv. Jeg har interesse 2. Min styrke er nok at jeg er allsidig, for å jobbe med N.K.S.-sakene, har omgjengelig og lærevillig. Har hatt For det andre må vi synliggjøre organisa­­ stå-på-vilje og kan og vil sette av tid mange jern i ilden og høstet erfaring sjonen på alle nivåer, både i lokal­området til arbeidet. Jeg er opptatt av å fornye på den måten. og nasjonalt. Dette vil også øke veksten organisasjonen, og interessert i få gode i medlemstall. Det er viktig at vi samler innspill fra alle, ta i bruk nye medier 3. Jeg er i jobbsammenheng vant med kvinner fra alle samfunnslag, slik at både for informasjonsinnhenting og å jobbe i team og trives med det. Syns vi finner gode løsninger, med de eldre -spredning. Jeg vil jobbe for å synliggjøre det er positivt å få innspill fra flere medlemmenes årelange erfaringer og arbeidet N.K.S. bidrar med, og vil jobbe kanter i saker. Viktig måte å belyse en de unges nytenkende og friske syn på bevisst med det, noe jeg har gjort - og sak på. verden. Bruken av teknologi og sosiale lykkes ganske bra med - som leder i medier vil hjelpe i arbeidet med å fremme lokalforeningen. Jeg vil være med på å foreningen og effektivisere arbeidet vi skape aktivitet og fornye virksomheten, gjør, samtidig som informasjonen når ut og få inn nye mennesker og nå ut til flere/ til flere. Det er på tide å ta i bruk flere nye grupper. slike hjelpemidler.

3. Jeg er svært vant til og liker å jobbe 2. Jeg har alltid vært samfunns­ i team. Dette gjelder både i jobben og engasjert. Jeg er vant til å jobbe på organisasjonslivet, blant annet i regi fri­­villig basis, og har gjort det siden jeg av N.K.S. var 19 år. Som person har jeg en sterk mening om hva som er rett og galt, og er ikke redd for å uttrykke verken mine meninger, eller stå opp for de sakene jeg brenner for. Grunnet min flerkulturelle bakgrunn, har jeg en annen tilnærming og flere synsvinkler til problemstillinger,

38 FREDRIKKE NR. 2 / 18 i tillegg til at jeg har tilgang til en hittil Fokuset på kvinnehelse, forskning må få med de som ønsker å arbeid for relativt ubenyttet gruppe med kvinner og solidaritet over landegrensene er likestilling på alle felt i vårt samfunn. med minoritetsbakgrunn, som ikke bare noen få av sakene jeg tror det blir Det gjelder satsing på kvinnehelse er så kjent med N.K.S. sitt arbeid. viktig å løfte frem for å vise at N.K.S. er både fysisk og psykisk. Kvinnehelse Som firebarnsmor, har jeg en god nytenkende, modige og likestilt også om og forskning på kvinners helse er innsikt i hva som er aktuelle temaer ti-tjue år! viktige saker for N.K.S. Å være en i hverdagen til barn fra barne­skole­ organisasjon som representerer mange alder og til universitetsalder. Det at jeg 2. Min styrke er at jeg kommer fra en kvinner når man skal få innflytelse på skiller meg ut i forhold til bakgrunnen til forening som er uten de lange sanitets­ dette feltet er viktig. Å bekjempe vold mesteparten av medlemmene i N.K.S., tradisjonene. Dette kan selvfølgelig være i nære relasjoner er avgjørende for at kan være en styrke i sentralstyret. en utfordring også, men jeg velger å se alle kvinner skal kunne leve et liv i full på det som min største styrke. Det er frihet. En handlingsplan for dette må 3. Jeg trives godt med teamwork, og viktig at også de nystartede foreningenes nå komme på plass. Å finne saker som jeg blir sett på som løsningsorientert stemme blir hørt! N.K.S. er fremdeles er viktig i de ulike lokale miljøene er i samarbeidsprosjekter. Jeg er god over 120 år med historie, men det er også også viktig for N.K.S. som organisasjon. til å lytte til andres meninger og bli nye foreninger og en hel del yngre kvinner Dette skaper engasjement og aktivitet. delegert oppgaver, samtidig som jeg uten denne balasten som vil være med Mange ønsker å gjøre ”gode ting” for kan ta avgjørelser i en lederrolle. Jeg å drive N.K.S. videre inn i fremtiden. En folk der man bor. Å fortsette kampen er veldig opptatt av muligheten til annen styrke er at jeg er tålmodig, noe mot skjønnhetstyranniet er nødvendig forbedringspotensialet en idé eller et jeg mener kan være positivt når man for spesielt for unge kvinners helse. Å få forslag har, ved at flere sier sin mening jobber med saker som du kanskje ikke ser unge kvinner til å bli medlem i N.K.S. for og at vi angriper en problemstilling fra resultater av før om ett år eller to, slik det nettopp å kunne arbeidet for et sunnere ulike synsvinkler. innimellom kan være med styrearbeid. syn på kropp og helse. Å stå på skuldrene til de mange kvinner som har arbeidet på 3. Jeg er veldig glad i å jobbe i team! ulike måter i N.K.S. er trygt og det skaper Det er den arbeidsformen jeg personlig stolthet å være en del at et tradisjonsrikt Anita Rokstad setter mest pris på. Det er alltid stimu­ kvinnefellesskap i en morderne tid. (46 år) lerende når flere jobber mot et felles Medlem: Kristiansund mål, man utfyller hverandre og oppnår 2. Jeg har mange års erfaring fra arbeid Yngre Sanitetsforening resultater man ikke hadde greid alene. i ulike organisasjoner. Jeg har vært leder Bare se hva N.K.S. har fått utrettet på siden jeg var 32 år. Jeg er god til å se Verv i N.K.S.: Leder i Kristiansund 120 år. Det er teamjobbing av ypperste muligheter og inkludere de som ønsker Yngre Sanitetsforening og styre­ klasse! å bidra. Jeg har stor arbeidskapasitet medlem i N.K.S. Møre og Romsdal og jeg er utholdende. Jeg liker å prate i Bosted: Kristiansund, Møre og forsamlinger og setter meg lett inn i nye Romsdal saker. Jeg kjenner det politiske systemet Lene Rønning-Arnesen på nasjonalt nivå og på kommunalt nivå. (58 år) 1. Nummer 1 blir nok rett å slett å Medlem: Bygdøy 3. Jeg liker å jobbe i team. Det gir overleve som en slagkraftig kvinne­ Sanitetsforening mulighet for å skape dialog som igjen organisasjon. Heldigvis er trenden i ferd gir muligheter for å få frem løsninger og med å snu, men jobb nummer en blir Verv i N.K.S.: Leder i Bygdøy Sanitets­ ideer man ikke ville ha kommet på alene. fortsatt å øke medlemsmassen slik at forening og nestleder i Oslo Fylke Det at man er personer med forskjellige N.K.S. også i fremtiden blir regnet som en Bosted: Oslo bakgrunn inn i et lederteam gjør at man viktig kvinneorganisasjon både i politikken representerer flere av medlemmene i de og i samfunnet ellers. valg man tar som ledelse. Nummer 2 tror jeg blir å vise frem at 1. Å fortsette å vokse i antall medlem­ N.K.S. har MYE å tilby yngre medlemmer. mer er et viktig mål. Organisasjonen

FREDRIKKE NR. 2 / 18 39 ORGANISASJONSNYTT

Hanne Madsø Solem 3. Ja, jeg synes det er spennende å Siw Ulstein (60 år) kunne jobbe i et team, og på den måten (51 år) Medlem: Framnes være delaktig i at organisasjonen man Medlem: Ulsteinvik Sanitetsforening tilhører, blir drevet framover på en sunn sanitetsforening måte. Jeg synes det er riktig å si at jeg Verv i N.K.S.: Leder i Framnes er nysgjerrig og åpen overfor andre Verv i N.K.S.: Leder Sanitetsforening, Styremedlem i og andres meninger, og mener at det i Ulsteinvik sanitetsforening N.K.S. Vestfold Fylkesstyre, Leder er viktig for at man skal oppnå et godt Bosted: Ulsteinvik, Møre og Romsdal i Velferdskomitéen i N.K.S. Vestfold arbeidsmiljø i den gruppen man tilhører. Fylkesstyre Jeg er vant til samarbeid, og å jobbe tett Bosted: Sandefjord, Vestfold innpå andre i team i det yrket jeg har hatt. 1. Vi trenger flere unge medlemmer! Der var et godt samarbeid og det å kunne Vi har et stort arbeid foran oss med å stole på hverandre, vesentlig. opplyse om hvem vi er og hva vi står 1. Den største utfordringen de for. Mange unge kvinner aner ingenting neste årene vil være synliggjøring av om oss, og tenk om vi kunne få alle organisasjonen i samfunnet, på alle medlemmene våre til å verve ett nytt plan. N.K.S. sentralt har vært på god Anette Tinglum medlem hver! vei de siste årene med synliggjøring (56 år) på nasjonalt nivå. Dette gjennom Medlem: Østre Bærum 2. Jeg liker godt å jobbe i team. Jeg har lands­omfattende kampanjer innen Sanitetsforening gjennomføringskraft, stort engasjement bekjempelse av vold og skjønnhets­ og har både tid og lyst til å være med på å tyranni. Fortsatt fremming av disse Verv i N.K.S.: Leder i Østre Bærum påvirke hvilke saker vi i N.K.S. skal jobbe og lignende saker vil være vesentlig i Sanitetsforening, Styremedlem i N.K.S. fram. Vi må følge med i tiden og orientere årene som kommer, også for å gjøre Akershus og styre­medlem i N.K.S. oss om hva unge kvinner er opptatt N.K.S. til en naturlig samtalepartner i Akershus Helsehus AS. av, og hva som skal til for at de skal bli de store samfunnsdebattene. Parallelt Bosted: Bærum, Akershus medlemmer og engasjere seg aktivt i med de store kampanjene som har organisasjonen. relevans over hele landet, må den enkelte lokalforening se potensialene 1. Fortsatt medlemsvekst, kraft til 3. Ja, jeg har jobbet 18 år innen i sitt eget nærmiljø. Mange steder må gjennomføring fra innerst til ytterst i restaurant, turist og hotellbransje. Team­ lokalforeningen ta tilbake nærmiljøet sitt, organisasjonen, og å treffe på de riktige arbeid er den beste arbeidsformen. Flere og engasjere seg på ulike arenaer. Folk sakene slik at vi opprettholder velvilje og hender og hoder å dele jobben med, og en må se hva vi holder på med, og se at det tillit fra politikere, finansieringskilder og kan dra veksel på hverandres erfaringer sanitetsforeningen arbeider med, utgjør ikke minst våre egne medlemmer. og styrker. en forskjell i hverdagen for de som bor i nærområdet. Det vil skape interesse 2. Jeg har lang erfaring fra styrearbeid i for å bli med i det arbeidet vi gjør. Den andre medlemsorganisasjoner, og er vant lokale synliggjøringen er vesentlig når til å jobbe med utvikling av strategi, og det gjelder å rekruttere, og beholde, nye for eksempel å påse at administrasjonen medlemmer. er effektivt organisert for å kunne nå målene. Ellers er jeg ganske struk­tur­ert 2. Min styrke er at jeg er hardt­ og målrettet, og mitt bidrag inn i styre­ arbeidende og samvittighetsfull overfor arbeidet vil nok være å stille spørs­mål de oppdrag jeg har påtatt meg. Jeg liker å og utfordre oss selv og andre slik at vi jobbe tett innpå ulike mennesketyper, og bringes videre frem. synes det er spennende å jobbe fram nye løsninger i samarbeid med andre. Jeg er 3. Ja, det er jeg vant til. Og det er både klar for en utfordring, og vil være lydhør nødvendig og moro. Et godt team får gjort for nye arbeidsoppgaver innenfor N.K.S. mer enn enkeltpersoner tilsammen.

40 FREDRIKKE NR. 2 / 18 VÅRENS MEST POPULÆRE BLOMST er Maiblomsten og alle ville bli lest for da Maiblomstekspressen kom på besøk til Skien. FOTO:PER-ÅGE ERIKSEN Blomstrer igjen for barn og unge

På 122 år har familiene og samfunnet I sine lokalmiljø har Sanitetskvinnene endret seg. Tidligere handlet det om en rekke forskjellige aktiviteter, som hygiene og helse, i dag handler det om spenner seg fra å servere velsmakende andre type sosiale problemer. Det er og sunne skolemåltider, til leksehjelp andre behov, men det er barn og unge og ferieleir for enslige forsørgere. Når som trenger å vite at noen ser dem. det nærmer seg jul, pakkes det også Ingen blomst i Fortsatt er det barn som lever i fat­tig- ­­ julegaver som skal legges under treet. dom, eller i såkalte vedvarende lav­ -Sanitetskvinnene har mange gode Norge har gjort like inntekts­­familier. Tallet øker for hvert år, tiltak. Siste tilbudet ut er etablering av og teller nå 101 000 barns. Den moderne Sisterhood. I tillegg kommer også aktivi­ stor forskjell som fattigdommen som rammes hardest teter som Min dag i dag, som handler om er sosiale ulikheter skapes allerede i å gi en drømme­dag til barn som trenger Maiblomsten. Derfor er barndommen. et fri­minutt fra hver­dagen. Sammen med Egmont Fonden har vi ikke bare Lese­venn, også Sanitetskvinnenes­ Viktig for læring men kan også gi midler til PC til skole­ Skrive- og leseferdigheter er en viktig arbeid, eller støtte til en fritids­aktivitet, sier sterkeste symbol for nøkkel som åpner mange dører. Forsk­ organisasjons­leder Ellen-Sofie Egeland. ning viser at høytlesning i barn­dom­men er Fra flere steder i landet er det meldt om arbeidet rettet mot virker forebyggende for lese- og skrive­ rekordsalg. Lørenskog Sanitetsforening, vansker. Gjennom aktiviteten Lese­venn som er nystartet, solgte maiblomster for barn og unge. gir alle barn den samme muligheten til 1 300 kroner. Ett av medlemmene i Orkdal å utvikle seg likt med andre barn på sin Sanitets­forening solgte 40 bilblomster på alder. en kveld.

FREDRIKKE NR. 2 / 18 41 SANITETSNORGE RUNDT

Tildelt Kongens Kløvertur – ukas høgdepunkt

fortjenstmedalje Hver tirsdag møter vi mannsterke opp – ut på tur aldri sur. Gjengen innbefatter både kvinner og menn, gammel og ung samt noen firbente venner. Alderen i gruppa er fra 3 måneder til 90 år og deltakelsen er gedigen. Etter gjennomført tur serveres det enkel lunsj og ungene får anledning til å leke. Kløverturen som Eina sanitetsforening administrerer er et meget populært tiltak. Vi vært oppe i 28 deltakere og seks i barnevogn.

INNSENDT AV MARIT VILLÅSEN, EINA SANITETSFORENING

500 på åpen Flott fastelavnstre påskegård Ragnhild Bjørlo fikk Kongens fortjenstmedalje i fjor høst. I april møtte hun på slottet for å bli hedret av dronning Sonja, siden kongen var sykmeldt. Hun er tildelt medaljen sin 45 år lange innsats for Sanitetskvinnene i Sogn og Fjordane. Det står en stor respekt av arbeidet hun har utført, ikke minst Når jentene i Herjangen Sanitets­ opparbeiding med å få etablere forening møtes er det alltid livlig. omsorgsberedskapsgrupper i nesten Og noen ganger får vi opp noen samtlige kommuner i Qvam. Fjorden Sanitetsforening åpnet flotte ideer. Så i år laget vi et stort På bildet: Organisasjonsleder Ellen- dørene på Pukkestad gård i Sande­ fastelavnstre, og alle barnehagene Sofie Egeland, ordfører Alfred Bjørlo, fjord, og inviterte gammel som ung. i Bjerkvik ble kontaktet, og alle sa fylkesleder Anne Marie Strømsøy. Ikke alle er på fjellet eller i Syden. I ja. Med ble også en barnehage fra Foran sittende: Ragnhild Bjørlo. julehøytiden er det mye som skjer. Grantangen­ i Troms. Det ble bakt 100 Dette er annerledes i påsken, og den sjoko­boller og servert varm saft. Alle INNSENDT AV ANNE MARIE STRØMSØY lang for mange. Folk kom og det var var vi litt frosne, men enig om at dette grilling av pølser, påskeverksted, var et vellyk­ ket­ tiltak, da de ansatte eggeløp, eggejakt og styltegåing. Her i barnehagene­ ville ha det som en er det skapt en nye påsketradisjon. tradisjon.

INNSENDT AV KATHE NILSEN INNSENDT AV INGER JOHANNE JOHANSEN FJORDEN SANITETSFORENING HERJANGEN SANITETSFORENING

42 FREDRIKKE NR. 1 / 18 Solgte over 300 ris

Populær Mandagstreff

Sanitetsdamene i Åsnes (Hedmark) fikk god hjelp av folkene ved Flisa Dagsenter når det gjaldt å binde årets fastelavnsris. Alt ble solgt. Fra venstre ser vi Rita Strand og Rita Sanbæk, som representerte dagsenteret, sammen med sanitetsdamene Dina Telle, Synnøve Bakke (sanitetsforeningens leder) og Ragnhild Skjærett.

INNSENDT AV HANS DIDRIK BAKKE

Cowboyfest Språkvenn i Unge og eldre koser seg på mandagstreff i Porsgrunn Trondheim Sanitetsforening. Aldersspennet er fra 95 år til Ida på ti uker, her Trondhjem Sanitetsforening har vi sammen med mamma Trine. Vi to grupper med Språkvenn/SESAM. godt voksne møtes hver mandag En gruppe startet opp allerede i 2011 formiddag for sosialt samvær og og har i dag 20 minoritetskvinner. nyttig arbeid for julemesse. Trine kom Vi har også en nystartet gruppe for på idéen om barselkafé, da vi har god omkring ti damer, som har mer plass både ute og inne. Den skal vi I februar ble vi invitert til å være norskkunnskaper og gjerne vil starte opp i juni, her ser vi for oss et med og hente de eldre på Kvinesdal lære mer. Her ser vi sammen på medlemspotensiale. Dette gleder vi heimen fra rommene sine og inn verdenskartet. oss veldig til, vi snur trenden. på Cowboyfest. Vi hadde skikkelig cowboy-mat; bacon, bønner, pølser og INNSENDT AV BENTE LORENTZEN egg. Snacks og brus senere. Levende musikk, sang, dans og kos. Alle hadde kledd seg ut og vi kalte dette ”Ut på heimen”. Dette var stor stas både for oss sanitetsdamer og for de eldre. Vi håper at dette kan gjenta seg.

INNSENDT AV WENCHE STOKKELAND LEDER KVINESDAL SANITETSFORENING INNSENDT AV KRISTIN STRØMMEN

FREDRIKKE NR. 2 / 18 43 SANITETSNORGE RUNDT

Pyntet med 120 Æresmedlemmer i Høyanger maiblomster Sanitetsforeningane i Høyanger har kvart år eit felles julemøte som går på omgang mellom foreningane. I år var det Høyanger sanitetsforening som var arrangør. To av medlemmene våre vart utnemnt som æresmedlemmer. Dei to er Marit Næss Eraker og Brenda Jansson. Begge har vore aktive sidan tidleg 70 tallet. Dei har så og seie heile tida hatt ulike styreverv. Benda var og med i det første laget som reiste til Levsos for N.K.S. Høyanger sanitetsforening er stolte av desse flotte sanitetsdamene som alltid stiller opp og er klare til innsats. Torill Hovd Henriksen, leder i Frognerparken­ Sanitetsforening, er INNSENDT AV BERIT OPPEDAL OMA mesteren bak denne kaken som ble laget til fylkesårsmøte i N.K.S. Oslo. Den er fylt med flere forskjellige typer krem. Det tok fem timer å bake Æresmedlem i Framnes kaken, og teamet kommer fra Get The Cake, og det tok fire timer å få på de 120 maiblomstene som pryder herligheten.

INNSENDT AV TORIL N. GULBRANDSEN

Feiret 100 år

Øvre Suldal sanitetsforening hadde 100-årsjubileum den 25.mars. Under feiringen av Framnes Sanitetsforening sitt 80-års jubileum, ble Bjørg Øverland Ordføraren, styret i Nedre Suldal utnevnt til æresmedlem. Bjørg har vært medlem av foreningen i 25 år, og har hele sanitets­forening og styret i Sand tiden markert seg som et meget aktivt medlem. Hun har vært styremedlem i en Sanitets­­forening kom med fine årrekke, og skjøttet oppgaven som kasserer på en utmerket måte. I tillegg har hun helsingar i høve jubileumet, blome­ påtatt seg utallige andre oppgaver, blant annet har hun vist stort engasjement for de helsing­­ var det også frå Roga­land unge gjennom Barnas Juleverksted i mange år. Bjørg er et medlem som viser en stor fylkes­styre. Me synest jubileums­ interesse for foreningen. Hun er den som alltid ser de små og store oppgaver, og som dagen var så stor begiven­heit at me på den måten er med på å bidra til at Framnes Sanitetsforening er et hyggelig sted å heiste flagget! være. Hun mottok æresdiplom og blomster. INNSENDT AV DORIT NORHEIM INNSENDT AV HANNE SOLEM, FRAMNES SANITETSFORENING LEIAR I ØVRE SULDAL SANITETSLAG

44 FREDRIKKE NR. 2 / 18 SANITETSNORGE RUNDT

VI GRATULERER! Minneord Aud Helgesen 120 år 06.02 Orkdal sanitetsforening Bergen sanitetsforening fikk melding om hennes bortgang i april. Vi var flere som N.K.S. Sør-Trøndelag var tilstede ved bisettelsen 13 april i Lille kapell på Møllendal. Det var sendt krans fra N.K.S. sentralt og N.K.S Olaviken Alderspsykiatri Sykehus. Vi hadde sendt en bårebukett og etter bisettelsen hilste vi på hennes to døtre og fikk takket familien. 100 år 27.06 Straumsnes sanitetsforening Aud Helgesen fikk N.K.S høyeste utmerkelse, Æresmerket ble overrakt 8.juni 1993. N.K.S. Møre og Romsdal Aud Helgesen har vært en svært dyktig sanitetskvinne og har påtatt seg mange verv. Hun begynte i 1963 og var med i styret fra 1968, både som styremedlem og 29.06 Bryne sanitetsforening nestleder fra 1978-1988. N.K.S. Rogaland

Hun sa ja til mye som å holde vevkurs, ansvaret for holde kurs i svangerskaps­ 01.07. Tuastad sanitetsforening gymnastikk, foruten var hun aktiv med å lage til den årlige tefesten (utlodning) som N.K.S. Rogaland ble holdt på Hotel Norge.

Hun kom med i tilsynsrådet for N.K.S. Olaviken og byggekomiteen i 1971 og var 70 år videre styreleder fra 1973 frem til hun gikk ut i 2002. Hun hadde sitt hjerte for N.K.S. 11.05 Innhavet sanitetsforening Olaviken og var også med på innvielsen etter utbyggingen i 2012, og på hagefesten N.K.S. Nordland som ble innviet året etter.

Hun likte å være med til teateret og var på Sissel Kyrkjebø konsert før jul. Datteren 60 år fortalte også at de hadde vært på biltur i fjor og var også innom N.K.S. Olaviken på 30.06 Solvang og Skåre Askøy. sanitetsforening N.K.S. Rogaland Hun feiret sin 90-årsdag med familien på Hotel Terminus i mars.

Bergen sanitetsforening lyser fred over Aud Helgesens minne. Vi gratulerer også Framnes sanitetsforening som fylte 80 år den BERGEN 2. MAI 2018 SIGNE BROSVIK KARI EEG 25. februar og Meldal sanitetforening som rundet 100 år den 6. mars.

Frol sanitetsforening fikk Frivillighetsprisen

Frol sanitetsforening har, i 111 år, drevet med frivillig arbeid innenfor helse- og sosialområdet med vekt på kvinners helse og livsvilkår. Foren­ingen har en rekke aktiviteter, og har i mange år drevet strikkekafe for asylsøkerkvinner i Levanger. Norsk tradisjonell matlaging eller mat fra kvinnenes opprinnelses­ land står ofte på programmet, bærturer med påfølgende sylting og turer med kulturelt innslag. Strikkekafeen produserer gjennom hele året ulike produkter som gis til Rødkløverhusets julemesse, her inngår også julebakst. Pengene Frol sanitetsforening får inn gjennom frivillig arbeid gir økonomisk støtte til arbeid for kvinner, barn og unge. Sanitetsforening bidrar til en bedre hverdag for veldig mange, heter det i begrunnelsen.

INNSENDT AV GUNN MARY ANDERSEN, LEDER FROL SANITETSFORENING

FREDRIKKE NR. 2 / 18 45 SMÅNYTT

Billedbøker gir bedre språk

Minoritetsspråklige barn som har et godt ordforråd på morsmålet, utvikler det norske ordforrådet sitt raskere. I tillegg hjelper det å ha flere bildebøker hjemme. Et godt ordforråd på norsk er viktig for at barn med et annet morsmål skal kunne gjøre det bra på skolen. Men hva skal til for at de får det? Det har forskere ved Universitetet i Oslo (UiO) undersøkt i en ny studie. -Samlet tyder resultatene på at både det å introduseres for norsk tidlig, det å være i et språkstimulerende miljø hvor foreldrene leser sammen med barna, og det å ha et godt grunnlag på morsmålet kan være positivt for utviklingen av ordforrådet på norsk, oppsummerer Jannicke Karlsen er logoped og forsker ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO.

Musikk kan avsløre cerebral parese

-Samarbeidet med cerebral- parese-forskerne i Trondheim er et godt eksempel på hvordan kunst og vitenskap kan gå hånd i hånd, forteller musikkforsker Alexander Refsum Jensenius. Musikkforskeren har laget et data­program for å måle bevegelsene til dansere. Nå bruker medisinere

KILDE: FORSKNING.NO verktøyet hans til å avsløre om små babyer har cerebral parese. I dag er det vanlig å oppdage CP når ungen er halvannet år gammel. 3,8 millioner til Usunt kosthold Jo tidligere sykdommen oppdages, cannabisforskning dårlige stamceller VIdesto GRATULERER! større er mulighetene for å redusere funksjonshemmingen på En Landsdekkende undersøkelse Dårlig kosthold kan være skyld i at 90sikt. år av medisinsk cannabis som kroppens stamceller ikke vet hva de 03.01 Ved Lund å måle sanitetsforening mønsteret i ungens behand­ling til multipel sklerose og skal utvikle seg til, og det kan føre N.K.S.bevegelser, Nord-Trøndelag er det mulig å slå fast ryggmargsskader skal nå settes i til fedme og diabetes. om barnet kommer til å utvikle CP, gang i Danmark. Når kroppens stamceller blir allerede når det er tre måneder Prosjektet har mottatt 38 utsatt for stoffer i usunn mat, 75gammelt. år Denne forskningen millioner kroner i støtte, og er et mister de evnen til å utvikle seg til 09.01foregår Varaldsøy på NTNU sanitetsforeningog på St. Olavs samarbeid mellom Rigshospitalet, sunne og friske fettceller. Det viser N.K.S.hospital. Hordaland Forskerne i Trondheim Dansk Multipel Sclerose Center og en ny dansk studie. bygger på en dataanalyse av dans og Klinik for Ryggmargsskader. Problemet er at når stamcellene 02.02bevegelser Jondalen utviklet sanitetsforening ved Universitetet En skal undersøke om man lindre i fettvevet ikke vet hvordan de blir N.K.S.i Oslo. Buskerud sterke smerter, og den invalid­erende til velfungerende fettceller, kan

spastisitet som finnes ved multipel kroppen finne på å lagre fett i KILDE: FORSKNINGSMAGASINET APOLLON, UIO sklerose og rygmargsskade. leveren og musklene i stedet.

KILDE: DET DANSKE RIGSHOSPITALET KILDE: FORSKNING.NO

46 FREDRIKKE NR. 2 / 18 Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) ble etablert i 1896 og er med sine 41 500 medlemmer Norges største kvinneorganisasjon.

Siden starten har Sanitetskvinnene gjort Medlem/aktiv frivillig? Ta gjerne kontakt med oss! en forskjell for de som trenger det mest. Du bestemmer selv om du vil være aktiv Det har gjort N.K.S. til en organisasjon frivillig, eller ikke. Har du lyst til å være Medlemsservice – ring: som ser behovene i sin samtid og retter sin aktiv er det du selv som bestemmer hvor frivillige innsats dit behovet er størst, med mye tid du vil bruke på å være fri­vil­lig. 02795 hovedfokus på kvinners helse og livsvilkår. Våre foreninger har mange for­skjel­lige aktivi­teter der din inn­sats gjør en forskjell Sentralbordet – ring: Med 650 lokalforeninger er vi til stede for andre. Sjekk med din lokale Sanitets­ over hele landet, slik at den frivillige forening om hvilke aktiviteter de har. 24 11 56 20 innsatsen og tiltakene skjer der du bor. Frivillig arbeid betyr også fellesskap Eller skriv til oss – epost: N.K.S. er livssynsnøytralt og parti­ med andre mennesker. Sammen skaper [email protected] politisk uavhengig, landsdekkende vi et bedre samfunn for alle. [email protected] og demokratisk oppbygd med sterk forankring i lokalmiljøet. Bli bedre kjent med oss! Postadressen er: Gå inn på www.sanitetskvinnene.no Munthesgate 33, 0260 Oslo Sanitetskvinnene har alltid vært Eller søk etter Norske Kvinners nytenkende og modige. Sanitetsforening på Facebook

Har du lyst til å bli medlem? Er du allerede medlem? Gjennom et medlemskap støtter du Gå gjerne inn på medlemsnettet Sanitetskvinnenes arbeid lokalt, www.sanitetskvinnene.no og scroll Facebook: Norske Kvinners Sanitetsforening nasjonalt og globalt. Du er med på laget, ned til medlemsnett og klikk deg inn. Instagram: @Sanitetskvinnene men trenger ikke å være aktiv. Her finner du veiledere og faktaark til Twitter: @SanitetKvinnene aktiviteter, kampanjemateriell, info om Ønsker du å bli medlem så kan du arrangementer, styringsdokumenter og VI GRATULERER! gjøre det på vår hjemmeside: diverse maler og profileringsmateriell. Ta vare på medlemskortet www.sanitetskvinnene.no Alle har fått og får medlemskort i plast. 90 år Brukernavn er: nks Dette skal vare i mange år. 03.01 Lund sanitetsforening Ønsker du å støtte vårt arbeid, bruk Passord er: nks N.K.S. Nord-Trøndelag kontonummer: 6005. 05. 69244

75 år 09.01 Varaldsøy sanitetsforening N.K.S. Hordaland

02.02 Jondalen sanitetsforening UTGIVER Norske Kvinners Sanitetsforening REDAKTØR Beate Framdal, telefon: 481 76 001 SVANEMERKET Ålgård Trykk, som trykker Fredrikke, N.K.S. Buskerud Fredrikke kommer ut fire ganger i året og har et opplag epost: [email protected] er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer på cirka 48 000 eksemplarer. Bladet distribu­eres UTGAVEANSVARLIG Beate Framdal at bladet oppfyller strenge krav til miljømerking­ av veder­lagsfritt til medlemmer og personer som slutter MATERIELLFRIST NR 3/2018 17. august 2018 papir, trykkfarge og hele trykkprosessen.­ opp om organisasjonen. Bladet Fredrikke er oppkalt DESIGN OG PRESENTASJON Magnolia design as etter N.K.S.’ grunnlegger, Fredrikke Marie Qvam. TRYKK Ålgård Offset AS ISSN 0808-3878 Ettertrykk tillatt, husk å oppgi kilde. ANNONSER Ellinor Kittelsen Media Team AS Innsendt materiell vil ikke bli returnert. epost: [email protected], tlf: 22 09 69 20 Redaksjonen ble avsluttet 3. mai 2018. FORSIDEFOTO Per-Åge Eriksen

FREDRIKKE NR. 2 / 18 47 Avsender Norske Kvinners Sanitetsforening Munthesgate 33 0260 Oslo

Torrevieja Sanitetsforening?

-VI HAR FÅTT mange signaler som tilsier at det er et stort behov for en organisasjon som N.K.S. i Spania, sier organisasjonsleder Egeland.

For mange nordmenn er ikke livet i Spania bare solfylte fellesskap, som også tilbyr meningsfulle aktiviteter som er dager og bekymringsfrie paraplydrinker. helsefremmende, fremholde Egeland. I flere år har prester i Sjømannskirkene rapportert om store Om lag 40 000 nordmenn har fast tilhold i Spania. Mange av sosiale utfordringer knyttet til ensomhet, rus og psykiatri. dem finner du i Alfaz del Pi-området, og Torrevieja. – Tenk hva en aktivitet som Kløvertur eller strikkekafe – Vi vet at ensomhet også er et problem der slik det er kunne gjort for dem som føler seg ensomme, eller Sisterhood for mange her hjemme i Norge. Det er her vi kan gjøre en spør Egeland. forskjell. Derfor ønsker vi å komme i kontakt med deg som har lyst, eller kjenner noen som har lyst, til å starte opp lokale Bli med sanitetsforeninger i Spania, sier organisasjonsleder Ellen- Sanitetskvinnene er nå på jakt etter 2-5 ildsjeler på Sofie Egeland. hvert sted som kan ta på seg oppgaven med å stifte en forening i samarbeid med sekretariatet. Målet er å få til et Godt fellesskap informasjonsmøte/Stiftelsesmøte i løpet av høsten 2018. – Vi har fått signaler om at det er behov for en frivillig organisa­sjon som vi er, som kan gjøre akkurat det samme Synes du dette høres interessant ut? Ta uforpliktende kontakt som vi gjør i Norge. Det er behov for trygge og gode med Almaz Asfaha, [email protected]

Ønsker du ikke å motta medlemsbladet Fredrikke? Mottar din husstand mere enn ett eksemplar? Ta kontakt med oss på [email protected] eller på telefon 24 11 56 32. Referér til medlemsnummeret du finner på bladet.