DOCSLIB.ORG

Strukturert 184.Fm

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Strukturert 184.Fm Innst. S. nr. 184 (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen Dokument nr. 8:27 (2004-2005) Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra og Signe Øye, fra Høyre, Peter Skovholt stortingsrepresentantene Signe Øye, Karl Eirik Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og Kari Schjøtt-Pedersen, Reidar Sandal og Sigvald Oppe- Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, bøen Hansen om introduksjonsprogram for utlen- Torbjørn Andersen og Per Sandberg, fra dinger som har arbeid som religiøse forkynnere i Sosialistisk Venstreparti, Karin Ander- Norge sen og Heikki Holmås, fra Kristelig Fol- keparti, Anita Apelthun Sæle og Ruth Stenersen, og fra Senterpartiet, lederen Til Stortinget Magnhild Meltveit Kleppa, vil fremheve vik- tigheten av at forkynnere som tar arbeid i registrerte trossamfunn, har kunnskaper om norske samfunnsfor- SAMMENDRAG hold. K o m i t e e n viser til at disse religiøse lederne har en offentligrettslig funksjon og ofte er sentrale perso- Forslagsstillerne viser til at forkynnere i trossamfunn ner i trossamfunnet. Det er viktig at denne gruppen, har en nøkkelrolle gjennom veiledning av mange med som ofte driver med rådgivning, er fortrolig med nor- innvandrerbakgrunn i Norge. Det er av avgjørende ske samfunnsforhold. betydning at forkynneren har grunnleggende kjenn- Komiteen vil videre vise til behandlingen av skap til det samfunn forkynnelsen foregår i. Ot.prp. nr. 50 (2003-2004) hvor det ble lovfestet en Utenlandske forkynnere som har arbeid i religiøse ordning med opplæring i norsk og samfunnskunnskap trossamfunn, faller utenfor eksisterende introduksjons- for innvandrere. Denne lovfestingen omfattet også program. De vil heller ikke være omfattet av forslaget arbeidsinnvandrere, herunder religiøse ledere. K o m i - til lov om endringer i introduksjonsloven mv. (jf. teen vil presisere at fra 1. september 2005 vil denne Ot.prp. nr. 50 (2003-2004) om en rett og plikt til norsk- gruppen i henhold til loven ha plikt, men ingen rett til opplæring). å gjennomføre 250 timer opplæring i norsk og 50 timer I dokumentet fremmes følgende forslag: i samfunnskunnskap på et språk de forstår, dersom de har til hensikt å få bosettingstillatelse. "1. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om et K o m i t e e n vil fremheve at det er et ytterligere obligatorisk introduksjonsprogram for religiøse behov for et særlig tilrettelagt opplegg for religiøse forkynnere. ledere som innvandrer til Norge som arbeidstakere. 2. Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor- K o m i t e e n er kjent med at departementet i St.meld. tinget med en vurdering av hvordan det norske nr. 49 (2003-2004) varslet at det vil bli iverksatt tilret- samfunn i større grad kan bidra til at forkynnere i telagt opplæring i samfunnskunnskap for religiøse store religiøse minoritetssamfunn kan få en teolo- ledere. gisk utdanning i Norge eller i Norden." Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- KOMITEENS MERKNADER parti, Høyre, Kristelig Folkeparti og Komiteen, medlemmene fra Arbeider- S e n t e r p a r t i e t , vil understreke at gjesteforelesere partiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Rei- ikke skal underlegges krav om opplæring i norsk og dar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen samfunnskunnskap. 2 Innst. S. nr. 184 – 2004-2005 Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- V e n s t r e p a r t i viser til forslag fra Sosialistisk Ven- t i e t viser til at utenlandske forkynnere som har arbeid streparti om også å sikre rett til gratis norskopplæring i religiøse trossamfunn, faller utenfor eksisterende for arbeidsinnvandrere, noe som ble nedstemt av de introduksjonsprogram. De vil heller ikke være omfattet øvrige partier. av lov om endringer i introduksjonsloven, (Ot.prp. nr. 50 (2003-2004) om rett og plikt til norskopplæring). Komiteens medlemmer fra Høyre, D i s s e m e d l e m m e r viser til at dersom de kommer Fremskrittspartiet og Kristelig Folke- fra et annet EØS-land, vil de verken ha rett eller plikt parti vil videre vise til at i forbindelse med budsjett- til norsk- og samfunnsfagopplæring for å få bosettings- forliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspar- tillatelse. Kommer de som arbeidsinnvandrere fra et tiet i forbindelse med statsbudsjettet for 2005, ble land utenfor EØS-området, vil de ha en plikt, men følgende uttalt: ingen rett til norsk- og samfunnsfagopplæring for å få bosettingstillatelse. D i s s e m e d l e m m e r mener det "Avtalepartene er enige om følgende felles merknad: er et offentlig ansvar å sikre at de religiøse forkynnerne Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet kjenner de nødvendige spillereglene i det norske sam- og Kristelig Folkeparti mener det er behov for å styrke opplæringen i samfunnskunnskap for religiøse ledere funnet. som har flyttet til Norge fra utlandet, for å øke deres D i s s e m e d l e m m e r mener også at et obligatorisk forståelse av det norske samfunn og grunnlegende ver- introduksjonsprogram skal være en forutsetning for å dier som vårt samfunn er bygget på. Opplæringen få arbeids- og oppholdstillatelse. Introduksjonspro- avsluttes med en eksamen som må bestås. Disse med- lemmer viser til at Regjeringen i St.meld. nr. 49 (2003- grammet skal inneholde språkopplæring og opplæring 2004) Mangfold gjennom inkludering og deltagelse - om norske samfunnsforhold. D i s s e m e d l e m m e r ansvar og frihet foreslår å innføre slik opplæring. Disse viser til St.meld. nr. 49 (2003-2004) der Regjeringen medlemmer støtter dette." varsler at det vil bli igangsatt opplæring i samfunns- kunnskap for religiøse ledere. D i s s e m e d l e m m e r s Komiteens flertall, medlemmene fra forslag er mer konkret og går lenger enn det Regjerin- Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk gen foreslår. Venstreparti, Kristelig Folkeparti og D i s s e m e d l e m m e r ber også Stortinget om å S e n t e r p a r t i e t , viser til brev av 15. februar 2005 fra anmode Regjeringen om å fremme forslag om hvordan Kommunal- og regionaldepartementet hvor det rede- det norske samfunnet bedre kan imøtekomme etter- gjøres for arbeidet med å følge opp tiltaket med en sær- spørselen etter kvalifiserte forkynnere i de større tros- skilt tilrettelagt opplæring i samfunnskunnskap for reli- samfunnene her i landet. D i s s e m e d l e m m e r mener giøse ledere. F l e r t a l l e t avventer videre saksgang. det er stor forskjell på de ulike forkynnerne som prak- Flertallet viser videre til at forslagsstillerne tiserer i Norge. D i s s e m e d l e m m e r mener det har ønsker at plikten til opplæring av religiøse ledere også stor betydning for hvilken forkynnelse som gis om vi skal gjelde nordiske borgere og personer med EØS-/ skal lykkes i integreringsprosessen. EFTA-tillatelser. Prinsippet om fri bevegelse av D i s s e m e d l e m m e r viser til at statsråden i sitt arbeidskraft innenfor EØS-området gjør det umulig å svarbrev datert 15. februar 2005 mener at tiden ennå pålegge denne gruppen arbeidsinnvandrere plikt til ikke er moden for å legge til rette for en teologisk/reli- opplæring. F l e r t a l l e t stiller seg bak departementets giøs utdanning for store religiøse minoritetssamfunn. vurdering av denne saken. Det vises videre til at å etablere egne opplæringsmodu- Flertallet registrerer at forslagsstillerne ønsker ler for religiøse ledere vil være et tilstrekkelig tiltak det skal foretas en vurdering av hvordan det norske overfor denne gruppen i denne omgang, og at Regjerin- samfunnet i større grad kan bidra til at forkynnere i gen alternativt kan få forslaget oversendt til en betyde- store religiøse minoritetssamfunn kan få teologisk lig grundigere utredning for å belyse et meget kom- utdanning i Norge eller Norden. F l e r t a l l e t viser til plekst spørsmål. at departementet har vurdert dette spørsmålet og kon- D i s s e m e d l e m m e r vil gå inn for at Regjeringen kludert med ikke å fremme forslag om dette. F l e r t a l - utreder forslag 2 fra forslagsstillerne videre og kommer let viser til brev av 15. februar 2005 fra Kommunal- tilbake til Stortinget ved en egnet anledning. og regionaldepartementet hvor det gis en utfyllende D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende forslag: begrunnelse for denne konklusjonen. F l e r t a l l e t stil- ler seg bak denne konklusjonen. "1. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om et F l e r t a l l e t foreslår at Dokument nr. 8:27 (2004- obligatorisk introduksjonsprogram for religiøse 2005) vedlegges protokollen. forkynnere. 2. Stortinget ber Regjeringen utrede og belyse spørs- Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- målet om behovet for en tilrettelegging av teolo- t i e t o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at forslags- gisk/religiøs utdanning for store religiøse minori- stillerne ber Regjeringen om å fremme forslag om et tetssamfunn." obligatorisk introduksjonsprogram for religiøse ledere. D i s s e m e d l e m m e r mener at forutsetningen for å få Komiteens medlemmer fra Fremskritts- til en vellykket integrering er at alle får mulighet til å p a r t i e t viser til merknaden i forbindelse med bud- lære norsk og lære om norske samfunnsforhold. sjettforliket, og vil særlig fremheve, sitat: Innst. S. nr. 184 – 2004-2005 3 "Opplæringen avsluttes med en eksamen som må obligatorisk introduksjonsprogram for religiøse bestås." forkynnere.
Load more

Recommended publications
  • Kunnskapsdepartementets Historie
    1814–2014 Kunnskapsdepartementets historie KIM GUNNAR HELSVIG 1811 Det Kgl. Frederiks Universitet etableres i Christiania 1814 1. departement opprettes. 1818 1. departement skifter navn til Kirke- og undervisningsdepartementet. 1821 Stortinget etablerer Oplysningsvæsenets Fond. 1826 Første lærerseminar opprettes. 1827 Lov om allmueskolen på landet. 1845 Skoleavdelingen i Kirke- og undervisningsdepartementet får konsulentstilling. 1848 Lov om allmueskolen i byene. 1851 Hartvig Nissen etablerer Selskabet til Folkeoplysningens Fremme. 1860 Lov om allmueskolen på landet. 1865 Hartvig Nissen utnevnes til den første ekspedisjonssjefen i Kirke- og undervisnings- departementets skoleavdeling. 1869 Lov om offentlige skoler for den høyere almenndannelse innfører inndelingen i 6-årig middelskole og 3-årig gymnas. 1882 Kvinner får rett til å ta examen artium. 1884 Kvinner får adgang til universitetet og dermed rett til å ta embetseksamen. 1889 Folkeskolelovene åpnet muligheten for høyere utdannelse for alle, både i byene og på landet. 1890 Kvinner får adgang til offentlige lærerskoler. Den første normalplanen for folkeskolen. 1896 Gymnaslovene etablerte en allmenn høyere skole med to hovedlinjer, real- og engelsklinjen. 1897 Norges landbrukshøgskole opprettes. 1905 Universitetet får sin egen rektor ved Lov om Det Kgl. Frederiks Universitet. 1910 Norges tekniske høgskole opprettes. 1911 Departementet nedsetter den såkalte enhetsskolekomiteen. 1912 Kristine Bonnevie blir Norges første kvinnelige professor. 1814–1914 1922 Norges lærerhøgskole opprettes. Normalplan for landsfolkeskolen. 1925 Normalplan for byfolkeskolen. 1931 Lærerorganisasjonenes skolenemnd nedsettes. 1936 Lov om folkeskolen på landet og Lov om 1940 april Rektor ved Universitetet i Oslo Didrik Arup Seip blir sjef for Kirke- folkeskolen i kjøpstedene. og undervisningsdepartementet under Administrasjonsrådet. 1940 september Professor ved Norges tekniske høgskole Ragnar Skancke blir Kirke- og undervisningsminister i Reichskommisar Terbovens nye regjering.
    [Show full text]
  • Innst. O. Nr. 55
    Innst. O. nr. 55 (2001-2002) Innstilling fra kommunalkomiteen om midlertidig lov om fortrinnsrett og ventelønn for arbeidstakere ved Arbeidsforskningsinstituttet Ot.prp. nr. 73 (2001-2002) Til Odelstinget 1. SAMMENDRAG av omstillingsprosessen. Dersom det er påløpt en for- Med forbehold om Stortingets samtykke har Ar- pliktelse på omdannelsestidspunktet vil dette hensyn- beids- og administrasjonsdepartementet besluttet at tas i åpningsbalansen. Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) skal omgjøres fra forvaltningsorgan til aksjeselskap med virkning fra 1. juli 2002. Spørsmålet om omgjøring er lagt fram i 2. KOMITEENS MERKNADER St.prp. nr. 57 (2001-2002). Komiteen, medlemmene fra Arbei- Dette innebærer at arbeidstakerne går fra tjeneste- derpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, mannslovens virkeområde til arbeidsmiljølovens. I Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pe- den forbindelse fremmes det forslag om at de ansatte dersen og Signe Øye, fra Høyre, Peter ved AFI skal få beholde fortrinnsrett til statlig stilling Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og og rett til ventelønn i samsvar med tjenestemannslo- Kari Lise Holmberg, fra Fremskritts- ven § 13 nr. 2 til nr. 6 for en periode på tre år fra om- partiet, Torbjørn Andersen og Per danningen. Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Bestemmelsene etter dette lovforslaget vil ikke Karin Andersen og Heikki Holmås, fra innskrenke de rettigheter som de ansatte har etter ar- Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun beidsmiljøloven § 60 nr. 2 og § 67. Det presiseres at Sæle og Ivar Østberg, og fra Senterpar- ordningen er en overgangsordning og at den begrenses tiet, lederen Magnhild Meltveit Kleppa, til å gjelde for de ansatte som følger med virksomhe- støtter forslaget om at de ansatte i en tre års periode fra ten i omdanningsprosessen.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 7 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Utenrikskomiteen
    Innst. S. nr. 7 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen Dokument nr. 7 (2007–2008) Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport på forskning for å få frem nordisk spisskompetanse fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for på noen utvalgte områder. I april 2008 tok de nor- 2. halvår 2007–1. halvår 2008 diske statsministrene initiativet til et nordisk globali- seringsforum med representanter for næringsliv, forskning, utdannelse, innovasjon og frivillige orga- Til Stortinget nisasjoner. Formålet var å se på hvorledes de nor- diske landene kan styrke sin internasjonale konkur- ransekraft og samtidig beholde den nordiske vel- SAMMENDRAG ferdsmodellen. Nordisk Råd støtter dette initiativet, Nordisk Råd er en aktiv aktør i regionalt samar- men ønsker en sterkere parlamentarisk deltakelse og beid i Nordens nærområder som Vestnorden, forankring i fremtiden. Barentsregionen, Arktis og Østersjøregionen samt i Arbeidet med å fjerne hindringer mellom de nor- partnerskapet Den nordlige dimensjon. Samarbeidets diske landene har vært prioritert i 2007 og i 2008. mål er å øke fellesskapet mellom de nordiske landene Etter engasjement fra Nordisk Råds side har Minis- og deres befolkninger. Nordisk Råd utøver parlamen- terrådet tatt initiativet til et "Grensehinderforum" som skal identifisere hindringer for innbyggerne og tarisk kontroll overfor Nordisk Ministerråd og næringsliv, særlig når det gjelder arbeid og bosted i behandler og uttaler seg om de forslag som Minister- forskjellige land. Delegasjonen har fulgt opp dette rådet fremlegger for Rådet. For Nordisk Ministerråd arbeidet med møter med justisministeren og arbeids- fremmer Rådet forslag som regjeringene må ta stil- og integreringsministeren for å få fortgang i arbeidet ling til og rapportere tilbake om.
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Odelstinget Nr. 41 O 2001–2002 2002 573 Møte Mandag Den 30. September Kl. 12 President
    Forhandlinger i Odelstinget nr. 41 2002 30. sep. – Referat 573 Møte mandag den 30. september kl. 12 8. lov om endringer i lov 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår President: Å got Valle (markedsføringsloven) (Besl. O. nr. 56 (2001- 2002)) Dagsorden (nr. 38): 9. lov om endringer i skatteloven (ny ettårsregel) 1. Referat (Besl. O. nr. 54 (2001-2002)) 10. lov om endringer i lov 10. juni 1988 nr. 40 om fi- Statsrå d Erna Solberg overbrakte 19 nansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner kgl. proposisjoner (se under Referat). mv. (omdanning av sparebanker til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap) (Besl. O. nr. 55 Sak nr. 1 (2001-2002)) 11. lov om endringer i lov 9. mars 1973 nr. 14 om Referat vern mot tobakksskader (Besl. O. nr. 66 (2001- 1. (148) Lagtingets presidentskap melder at Lagtinget 2002)) har antatt Odelstingets vedtak til 12. lov om forbrukerkjøp (forbrukerkjøpsloven) 1. lov om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga (Besl. O. nr. 67 (2001-2002)) (Besl. O. nr. 92 (2001-2002)) 13. lov om endringer i lov 4. februar 1960 nr. 2 om 2. lov om endringar i lov 4. juni 1954 nr. 2 om sprit, borettslag og lov 23. mai 1997 nr. 31 om eiersek- brennevin og isopropanol til teknisk og vitenska- sjoner (eierseksjonsloven) (Besl. O. nr. 87 pelig bruk m.v. (Besl. O. nr. 93 (2001-2002)) (2001-2002)) 3. lov om endringar i lov 8. juni 1984 nr. 59 om for- 14. lov om endringer i utlendingsloven (Besl. O. dringshavernes dekningsrett (dekningsloven) nr. 61 (2001-2002)) (Besl. O. nr. 94 (2001-2002)) 15.
    [Show full text]
  • Det Norske Oljeselskap Seadrill DNO (Midlertidig) Rent Mel I Agenda Posen USA Svikter Europa: Lei Av Å Betale Hele Nato-Gildet
    APOSTABONNEMENT Nr. 48 fredag 20. desember 2013 » 26. årgang » Kr 50 » www.ukeavisenledelse.no Bare Lederverktøy: 5 er Sjekk at nye ansatte har nye Arne Giske, Tore Torvund, Karl Johnny Hersvik, Per Wullf, Bjørn Dale, Veidekke Rec Silicon Det norske oljeselskap Seadrill DNO (midlertidig) rent mel i Agenda posen USA svikter Europa: Lei av å betale hele Nato-gildet 26 Det året det var så slapt 29 Widvey: På kulturell lytte- Sitter trygt lenge post Toppsjefeneoppsjefene i de 50 største selskapene på Oslo Børs sitter lenger enn det som er vanlig utenlands. Ukeavisen Ledelses kartlegging av sjefsskier over 16 fem år viser at toppene i børsselskapene sitter i over 0 åtte år. I 2013 byttet bare 5 av 50 selskaper sjef. 8 Ut og y? Nå kan du sjekke inn allerede på Oslo S. Enkleste vei til og fra Oslo Lufthavn 2 Nr. 48 fredag 20. desember 2013 Ukeavisen Ledelse Leder Ved redaktør Magne Lerø det. Grunnen til at Ovesen slutter, er at sty- ret mener det er noen som kan lede Inno- vasjon Norge bedre enn henne framover. Hvis ikke kunne hun fortsatt. Gunn Ovesen tar det med fatning. Hun opptrer som en toppleder skal opptre. Når Exit for man forstår at styret ønsker at man skal fra- tre, er det dumt å klamre seg til stillingen. Man bør ta signalene og ta tiden til hjelp slik at prosessen blir god. Så fremt det er mulig, bør en forsøke å unngå at man ryd- der pulten på dagen. Det er sjelden det er grunnlag for den slags dramatikk. Det er Ovesen positivt både for Ovesen og staben at hun Gunn Ovesen slutter i Innovasjon Norge etter ti år – med har fått en del uker på å avvikle.
    [Show full text]
  • Politiske Partiers Dagsorden, Tolkningsrammer Og Retoriske Virkemidler
    POLITISKE PARTIERS DAGSORDEN, TOLKNINGSRAMMER OG RETORISKE VIRKEMIDLER En komparativ analyse av Høyre og Fremskrittspartiets intern informasjon i forkant av kommunevalget 2007 Masteroppgave i medievitenskap Stig Kringen Institutt for medier og kommunikasjon Universitetet i Oslo Vår 2008 SAMMENDRAG: Hvordan anvender politiske partier egne medier i forbindelse med valg? I denne masteroppgaven utføres en komparativ analyse av Høyre og Fremskrittspartiets intern informasjon i forkant av kommunevalget i 2007. Med intern informasjon menes i denne sammenheng Høyre og Fremskrittspartiets medlemsblader og nettsteder. Analysen er basert på partienes tre siste medlemsblader før valget og nyhetsoppdateringene ved partienes respektive nettsteder fjorten dager før valgdagen. Oppgaven har tre problemstillinger, der vi først spør hvilke saker partiene prioriterer i sine egne informasjonskanaler forut for valget og deretter hvilke tolkningsrammer og retoriske virkemidler de anvender. Analysen viser en tendens til at Høyre driver valgkamp på egen politikk i større grad enn FrP. Høyre viser også til mer detaljerte løsningsforslag i sin politiske formidling enn FrP. Begge partiene benytter seg av det retoriske bevismiddelet patos i egne medier, men på forskjellige måter. Høyre ved medlidenhet, mens FrP fremviser en mer direkte form for patos. FrP trekker i klart større grad enn Høyre inn utenforstående personer i sin nyhetsformidling. Blant annet brukes kjendiser og den vanlige mann og kvinne til å bygge opp om partiets politikk. FrP anvender også i langt større grad enn Høyre det retoriske argumentasjonsmønsteret topoi. ABSTRACT: How do political parties use their own information channels before elections? This paper contains a comparative analysis between the two Norwegian political parties Høyre and Fremskrittspartiet’s (FrP) intern information before the elections in 2007.
    [Show full text]
  • 0000 290347 SF Internasjonal Politikk 0904.Indb
    4 • 09 Innhold 581 Leder 585 Norden, Europa eller USA? De udenrigspolitiske overvejelser i forbindelse med købet af de danske F-16-fl y Jens Ringsmose og Laust Schouenborg 611 Hvorfor lykkes vi ikke bedre i Afghanistan? En analyse av anvendelsen av luftmakt i Afghanistan anno 2009 Dag Henriksen 645 Forskningsinstitusjon med gode forbindelser: NUPI og norsk politikk Øystein Haga Skånland Fokus: NUPI 50 år 679 Et liv i krig, fred og utvikling: NUPIs første femti år, 1959–2009 Anders C. Sjaastad 745 NUPI som forskningsinstitusjon: Institusjonell identitet og faglige bidrag Arild Underdal Hilsninger fra søsterinstitutter 755 Er NUPI der det hender? Oss femtiåringer imellom Kristian Berg Harpviken 759 Hilsen til NUPI ved 50-års jubileet Peter Johan Schei 762 NUPI er på plass! Anne Lene Dale Sandsten 00000000 229034790347 SSFF IInternasjonalnternasjonal ppolitikkolitikk 00904.indb904.indb 557777 119.10.099.10.09 110.320.32 765 Hilsning fra DIIS Nanna Hvidt 766 En ung forskers møde med NUPI Erik Beukel 769 Den nordiska balansen: ett utdrag ur den utrikespolitiska debatten Raimo Väyrynen Anmeldelser: NUPI 50 år 778 Peace-Keeping. Experience and evaluation – the Oslo papers Sverre Lodgaard 780 «The Nordic Balance. Past and Present», Cooperation and Confl ict 1(2): 30–63 og «Nordisk balanse før og nå», Internasjonal Politikk 25(5): 491–541 Halvard Leira 784 Norsk sikkerhetspolitikk i strategisk perspektiv John Kristen Skogan 787 Det politiske Europa – Europeisk integrasjon: Teori, idé og praksis Pernille Rieker og Ulf Sverdrup 790 Politikk og sikkerhet i Norskehavsområdet. Om de enkelte land og våre felles problemer Morten Skumsrud Andersen 792 The Arab-Israeli Confl ict – Psychological Obstacles to Peace Anne Marie Aanerud 794 Hjelp til selvhjelp.
    [Show full text]
  • 2325 S 2004–2005 2005 Møte Tirsdag Den 24. Mai Kl
    Forhandlinger i Stortinget nr. 157 2005 24. mai – Interp. fra repr. Hogsnes om i hvilken grad virkemidler som friere brukervalg, 2325 brukermedvirkning og konkurranseutsetting kan heve kvaliteten på offentlige tjenester Møte tirsdag den 24. mai kl. 10 Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. Søknadene behandles straks og innvilges. President: K a r i L i s e Ho l m b e r g 2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i permisjonstiden: Dagsorden (nr. 81): For Akershus fylke: Maria Hoff 1. Interpellasjon fra representanten Hans Kristian Hogs- For Hordaland fylke: Kari Sørheim og Jan Koløy nes til kommunal- og regionalministeren: For Oslo: Brit I. H. Andreassen «Kommunene her i landet har ansvaret for å gi inn- For Sør-Trøndelag fylke: Anne Kathrine Slungård byggerne kvalitetsmessig gode tjenester på områder 3. Anne Kathrine Slungård innvelges i Lagtinget for den som for eksempel barnehage, skole og helse og om- tid hun møter for representanten Michael Momyr. sorg. Innbyggerne stiller høye krav til kommunal tje- nesteyting. Vi forventer frihet til å velge mellom for- Presidenten: Maria Hoff, Kari Sørheim, Jan Koløy, skjellige tilbydere av tjenester. Dette skaper bredde, Brit I. H. Andreassen og Anne Kathrine Slungård er til kvalitet og mangfold i tjenestene. Gammeldags tan- stede og vil ta sete. kegang har imidlertid nektet å akseptere at enkelt- Representanten Karin Andersen vil framsette et privat mennesker også har ulike ønsker og behov i møtet forslag. med de offentlige tjenestene. Regjeringen har som ut- talt mål å gi innbyggerne større valgfrihet og bruker- Karin Andersen (SV) [10:05:23]: På vegne av re- medvirkning på de tjenester det offentlige har ansva- presentantene Bjørn Jacobsen, Audun Bjørlo Lysbakken ret for.
    [Show full text]
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]
  • The State Ownership Report 2012
    THE STATE OWNERSHIP REPORT 2012 1 CONTENTS The Norwegian State Ownership Report 2012 comprises 53 companies in which the ministries administer the State’s direct ownership interests. The report covers the companies where the State as owner mainly has commercial objectives and the most important companies with sectoral policy objectives. Foreword by the Minister 3 Companies with commercial Regional health authorities The State Ownership Report 2012 5 and other specifically defined objectives Central Norway Regional Health Authority 100 The year 2012 for the State as a shareholder 7 Eksportfinans ASA 62 Northern Norway Regional Health Authority 101 Return and values 11 Electronic Chart Centre AS 63 South-Eastern Norway Regional Health Authority 102 Key figures describing financial developments 17 Investinor AS 64 Western Norway Regional Health Authority 103 Other key figures 23 Kommunalbanken AS 65 External articles 32 NSB AS 66 The State’s administration of its ownership 41 Posten Norge AS 67 Statkraft SF 68 Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS 69 Companies with commercial objectives Companies with sectoral policy objectives Shareholder-elected and owner-appointed board members 104 Argentum Fondsinvesteringer AS 46 Avinor AS 72 Contact information 108 Baneservice AS 47 Bjørnøen AS 73 Comments and definitions 109 Cermaq ASA 48 Enova SF 74 Entra Holding AS 49 Gassco AS 75 Flytoget AS 50 Gassnova SF 76 Mesta AS 51 Innovation Norway 77 SAS AB 52 Kings Bay AS 78 Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS 53 Nofima AS 79 Norfund 80 Norwegian Seafood
    [Show full text]
  • Stortingstidende
    2003 1 Stortingstidende inneholdende 148. Stortings forhandlinger 2003–2004 Forhandlinger i Stortinget STORTINGETS SAMMENTREDEN vedtatt av Stortinget 6. og 28. mai og 16. juni 2003, blir gjort gjeldende. – Det anses vedtatt. År 2003 onsdag den 1. oktober kl. 13 trådte Norges Det foreligger en rekke permisjonssøknader: 148. Storting sammen i stortingsbygningen i Oslo. – fra Høyres stortingsgruppe om fødselspermisjon for Første representant for Aust-Agder fylke, Jan Olav representanten Julie Christiansen i tiden fra og med Olsen, tok ordet og uttalte: 1. oktober til og med 19. april 2004 Jeg vil anmode det forrige stortings president, Jørgen – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om fødselspermi- Kosmo, om midlertidig å lede Stortingets forhandlinger. sjon for representanten Gunn Karin Gjul fra og med 1. oktober og ut Stortingets høstsesjon Jørgen Kosmo (A) (fra salen): Hvis ingen har noe å – fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe om sykeper- innvende, vil jeg etterkomme anmodningen. misjon for representanten May-Helen Molvær Grim- stad fra og med 1. oktober og inntil videre J ø r g e n K o s m o inntok så presidentplassen. – fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe om sykeper- misjon for representanten Finn Kristian Marthinsen Presidenten: Fungerende president vil anmode sekre- fra og med 1. oktober og inntil videre tæren for det forrige Storting, Signe Øye, om midlertidig – fra representantene John I. Alvheim, Berit Brørby, Øy- å fungere som sekretær. stein Djupedal, Heidi Larssen, Reidar Sandal og Ivar Østberg om permisjon i tiden fra og med 1. oktober til Det ble deretter foretatt navneopprop. og med 17. oktober – alle for å delta i De forente na- Følgende representanter var fraværende: André sjoners 58.
    [Show full text]
  • Psykologiprofessor Kritisk Til Jobbintervjuer Bladet Lektor
    Magasin for fag, skole og utdanning Psykologiprofessor kritisk til jobbintervjuer bladet Lektor Nr. 4 - 2007 • 6. årgang www.norsklektorlag.no Svein Magne Sirnes Ansvarlig redaktør Foto: Reed Foto Tomhetens triumf – Vi har nettopp fått et brev fra bar- spektører, studieinspektører, studierek- neskolen om at Trine skal begynne i torer, studiekoordinatorer og fagkoordi- basisgruppe A. Hva i all verden menes natorer. Listen kunne sikkert forlenges. med det? Vi skjønner at et samfunn og en insti- Det var en nabo som stilte oss det spørs- tusjon som er i stadig forandring, har målet nylig. behov for å utvikle nye ord, begreper og navn. Men når etablerte og noenlunde – Ordet klasse skal visstnok ikke brukes innarbeidede ord vrakes uten grunn, må lenger. Nå skal det hete basisgruppe, det være lov å spørre om hensikten. forklarte vi henne. Vi har ennå i friskt minne navnekon- Det kan tyde på at personalet på skolen kurransen som ble arrangert før ordet har stor endringskompetanse, tenkte vi i Kunnskapsløftet ble unnfanget, et påfunn vårt stille sinn. Og at de er seg bevisst at som kostet skattebetalerne 320 000 kro- det finnes en rekke viktige læringsare- ner. Og hva har ikke innføringen av naer utenom basisgrupperommene. De alle de nye betegnelsene som kom med har sikkert som prioritert visjon å øke denne reformen – som utdanningspro- læringstrykket og har trolig investert i gram, programområde og programfag et innovativt og interaktivt læringsmiljø- – krevd av ressurser? system eller LMS. Mange av de retoriske slagordene som Vi som arbeider i skolen, reagerer knapt lanseres under sekkebetegnelsen sko- på den flom av nye og vidløftige ord leutvikling og i debatten om skole og og uttrykk som stadig vekk påtvinges utdanning, kan trygt kalles en blanding oss, spesielt når store og små planer av tradisjonelt ordgyteri og keiserens nye iverksettes og reformer innføres.
    [Show full text]