Kommunedelplan Oppvekst 2012-2024

KOMMUNEDELPLAN OPPVEKST 2012-2024

- Best i Agder på tidlig innsats og tilpasset opplæring 1

Oppvekstplan 2012-2024

Våren 2010 nedsatte kommunestyret i Marnardal en I prosessen som har ledet fram til denne planen har prosjektgruppe bestående av Solveig Ramsland medvirkning stått sentralt. Det er gledelig å se at (politisk valgt) Alf Magnus Nilsen (hovedtillitsvalgt) elevråd, foreldreutvalg, samarbeidsutvalg, og Rune Bruskeland (kommunalsjef og leder av ungdomsutvalg og levekårsutvalget i kommunen har prosjektgruppen) . Senere kom kommuneplanlegger vært sentrale i denne medvirkningen som har Joakim Damkås til som en viktig støtte for gruppen i resultert i mange gode innspill og en god forankring utarbeidelsen av denne planen. Gruppen har hatt av planen i kommunen. som mandat å utarbeide en plan for Med denne planen har Marnardal kommune fått et oppvekstsektoren i Marnardal verktøy som vil bidra til å gi en enda bedre Prosjektgruppen har lagt ned et grundig og barnehage og en enda bedre skole. Den vil bidra til å omfattende arbeid som har resultert i en meget solid realisere vårt mål om å være best på Agder i tidlig og god plan for oppvekstsektoren der hovedfokuset innsats og tilpasset opplæring! har vært organisering, struktur og kvalitet innenfor barnehage og skole. Helge Sandåker, ordfører i Marnardal kommune

Innhold 1 Sammendrag ...... 5 Målene i planen er: ...... 6 2 Bakgrunn ...... 8 Organisering ...... 8 Mandat ...... 9 Planperiode...... 9 3 Planavgrensning ...... 10 Forholdet til andre planer ...... 10 Ressursbruk ...... 11 Kvalitet ...... 11 Organisering ...... 11 Infrastruktur ...... 11 4.0 Rammebetingelser og føringer ...... 12 Del 1: Kvalitet – Lyst til å lære - sjanse til å lykkes ...... 12 1.Internasjonale føringer ...... 12 2.Nasjonale føringer ...... 14 3. Regionale føringer ...... 15 4.Lokale planer og utgangspunkt i Marnardal ...... 18 5. Demografi, befolkningsutvikling, behov og etterspørsel ...... 21 Demografi, befolkningsutvikling, behov og etterspørsel ...... 21 Status ...... 21 Forventet utvikling/Fremskrivning ...... 22 6. Ressursbruk ...... 27 Prioritering ...... 27 Produktivitet/enhetskostnader ...... 28 6.3 Utfordringer ...... 31 Konklusjon: ...... 32 7. Organisering og infrastruktur ...... 33 Utvikling av sentrene i kommunen ...... 33 Lokalisering av kommunal infrastruktur. Betydning for senterstrukturen i kommunen ...... 33 Noen utfordringer og dilemmaer ...... 34 Status ...... 34 Vurdering av mulig framtidig skolestruktur i Marnardal kommune ...... 36 Vurdering av mulig framtidig barnehagestruktur i Marnardal kommune...... 40 8. Kvalitet ...... 43 Fokusområder for kvalitetsarbeidet i oppvekstplanen ...... 43 Tidlig innsats...... 43 Tilpasset opplæring...... 45 Demokrati og holdningsarbeid...... 47 Resultatkvalitet ...... 48 Styringsmål for oppvekstplanen 2012 – 2024: ...... 50

1 Sammendrag

Kommunedelplan for oppvekst 2012-2024 er en langtidsplan for barnehage og skole i Marnardal. Den har som hovedmål at Marnardal skal være best i Agder på tidlig innsats og tilpasset opplæring. Prosjektgruppen som har hatt ansvar for å legge fram planen har arbeidet med fokusområdene kvalitet og kompetanse samt organisering og infrastruktur. Innenfor disse rammene er befolkningsutvikling, nåværende infrastruktur, kunnskap og forskning, nasjonale, regionale og lokale føringer og flere andre faktorer kartlagt.

På bakgrunn av det arbeidet som er gjort er det prosjektgruppens innstilling at skolestrukturen i Marnardal bør bevares som i dag, det vil si med tre barneskoler og en ungdomsskole på nåværende lokasjoner. Videreføring av dagens struktur er vurdert opp mot andre alternativer som nedleggelse av Laudal barneskole, men videreføring av dagens struktur vurderes som den beste løsingen samlet sett. På sikt vil det være nødvendig å foreta investeringer i eksisterende og ny infrastruktur, særlig ved Laudal barneskole. Det foreslås ikke endringer i barnehagestrukturen, men det er behov for økt kapasitet på barnehageplasser i forhold til 2011-kapasitet. Kapasitetsutvidelsen foreslås lagt langs aksen Heddeland-Laudal, gitt fremtidig utvikling i Marnardals-området kan det være aktuelt å etablere en ny barnehage på Marnardal.

Innenfor den strukturen som er valgt har det kartleggingsarbeidet prosjektgruppen har gjort vist at det er mulig å organisere mer effektivt for å skape bedre barnehager og skole i Marnardal. En vil blant annet gjennomføre tiltak for å legge opp skolehverdagen på en slik måte at det gir elevene økt læringsutbytte blant annet gjennom at elevene skal sikres medvirkning i skolehverdagen og ved å gi alle elever en tilpasset opplæring ut fra deres mestringsnivå. I tillegg vil en blant annet se på organiseringen ved det enkelte oppvekstsenter, slik at en bidrar til en god og likeverdig fordeling av ressurser og samordne planer og holdningsarbeid slik at barn og unge får et mest mulig likt tilbud i kommunen. I barnehagene vil en blant annet satse på å gi barna et godt og helhetlig pedagogisk tilbud. Tidlig innsats og samordnet oppfølging skal sikre en god overgang til skole og et godt læringsutbytte senere i livet.

Målene i planen er: 1. Etablere et plansystem der følgende elementer inngår:

 Overordna oppvekstplan for 12 år

 Utviklingsplan for 4 år

 Årsplaner for 1 år

 Årlig kvalitetsmelding til politikerne om status innen oppvekstsektoren

 I kvalitetslosen legges systemplaner og enhetsplaner som skal være oppgradert i forhold til gjeldende lover og forskrifter

 Gjeldende råd og utvalg gis opplæring vitaliseres og involveres i kvalitetsarbeidet

 Det gjennomføres brukerundersøkelser

 Som en del av kvalitetsarbeidet gjennomføres ekstern vurdering og analyse

 Enhetene følges opp via årlig kvalitetsdialog med skoleeier.

 Det utarbeides en kort brosjyre for ansatte, elever og foreldre om satsingsområdene i oppvekstplanen.

2. Være pådriver i det regionale samarbeidet om kvalitetsutvikling og bruk av Pedagogisk senter og Pedagogisk-psykologisk tjeneste.

3. Det utvikles felles lokale planer/læreplaner for hele kommunen

4. Det igangsettes en ”foreldreskole” for foreldre til 4 åringer i barnehage og på 1.trinn og 8. trinn i skolen

5. Satsingsområdene som fremkommer via intern og ekstern analyse i barnehage og skole skal prioriteres;

 Medvirkning fra barn og elever

 Tidlig innsats, tilpasset opplæring og fremovervurdering

 Grunnleggende ferdigheter mer i fokus. 6. Gjennomgående planer fra barnehage til ungdomsskole innen holdningsarbeid. Temaene er likestilling, arbeid mot mobbing og rasisme, helse, trafikksikkerhet og entrepenørskap. Temaplanene utarbeides sammen med aktuelle samarbeidspartnere.

7. Læringsmiljø og læringsutbytte skal være på nasjonalt nivå. Det samarbeides med fylkeskommunen om å redusere frafallet i videregående skole.

8. Skape rom for investeringer ved å redusere driftskostkostnadene pr elev til undervisning ved mer effektiv organisering..

9. Det satses på kompetanseheving i alle ledd i barnehage og skole. Det må settes av tid til samarbeid på tvers av barnehager og skoler for å utvikle en helhetlig forståelse om kommunale målsettinger for barnehage og skole

10. Oppgradere /bygge nye moduler ved Laudal skole, slik at det blir gode pedagogiske lokaliteter for alle trinn i barneskolen og for de ansatte.

11. Utvide barnehagekapasiteten med inntil 25 plasser i første trinn. Det kan være en modulbasert løsning som kan plasseres på Laudal eller Heddeland og eventuelt flyttes om en velger å få på plass en større barnehage på aksen Laudal – Heddeland etter gjennomførte mulighetsstudier for området.

2 Bakgrunn

Den 21. og 22. september 2009 ble kommunestyret samlet til et oppstartsmøte på Rosfjord Strandhotel i forbindelse med prosjektet SPENST 2012. Fokus på møtet var blant annet tjenestetilbudet i Marnardal. Det ble synliggjort at prioriteringer innen flere sektorer, også innenfor oppvekstsektoren burde gjennomgås og revurderes. Innspillene i dette arbeidet ble av arbeidsgruppen konkretisert i visjonen ”Best på Agder!”. Visjonen ble tydeliggjort på denne måten:

”Best” må her forstås som at vi ut i fra våre forutsetninger har ambisjon om å bli best på alle områder vi fokuserer på. Vi har beliggenhetene, innbyggerne, kompetansen og ressursene til å bli Best på Agder. Best på Agder betyr her at vi skal være best på tidlig innsats og tilpasset opplæring, men ikke at vi nødvendigvis skal bruke mest ressurser på alle områder.

Oppstartsmøtet på Rosfjord Strandhotell dannet utgangspunktet for SPENST 2012-prosjektet som ble vedtatt opprettet i kommunestyremøtet den 10. november 2009. Oppvekstplanen har inngått som et delprosjekt i SPENST 2012 der kommunedelplan for helse og omsorg og ny kommuneplan også inngår.

Organisering Formannskapet i Marnardal kommune har vedtatt plangruppe og mandat. Plangruppen har bestått av: Prosjektleder: Rune Bruskeland, Kommunalsjef oppvekst og kultur i Marnardal kommune, Solveig Ramsland, politisk representant og Alf Magnus Nilsen, hovedtillitsvalgt Marnardal kommune. Plangruppen har hatt cirka 10 møter. Planen er tatt opp i fagfora for barnehage og skole og det er gjennomført en bred medvirkningsrunde der alle elevråd, foreldreutvalg, samarbeidsutvalg og ungdomsutvalg har kommet med innspill til planarbeidet.

Kommunens levekårsutvalg har vært referansegruppe og plangruppen har orientert utvalget ved behov og fått tilbakemeldinger.

Mandat Plangruppens mandat har vært å utarbeide en plan for barnehage og skole. Det ble bestemt at fokusområdene i planen skal være kvalitet ,samt organisering og infrastruktur.

Figur 1 - Marnar ungdomsskole, Bjelland barnehage, Bjelland barneskole og Laudal barneskole

Planperiode Oppvekstplanen er en langtidsplan for perioden 2012-2024. Den inngår som en kommunedelplan i den kommende kommuneplanen. Tiltakene som blir iverksatt i planperioden skal også bidra til en positiv utvikling i tiden etter 2024, selv om det så langt frem i tid er vanskelig å si noe sikkert om politiske og demografiske rammebetingelser.

De første fire årene av planperioden vies størst oppmerksomhet i forhold til konkrete tiltak og handlingsplan. Hvert fjerde år skal det så foretas en hovedrullering av planen slik at hvert nytt kommunestyre får behandlet den politisk. Nye tiltak og justering av, eventuelt nye mål vil følge som en konsekvens av dette arbeidet. Det legges opp til årlig rullering av handllingsdelen i planen og sammenkobling med budsjettprosessen i kommunen slik at en sikrer at det er sammenheng mellom mål, tiltak og ressurser og slik at økonomiske og administrative konsekvenser er synliggjort for beslutningstakerne i kommunen.

3 Planavgrensning

Forholdet til andre planer I et kommunalt planhierarki er det nødvendig å foreta noen valg med hensyn til innholdet i de forskjellige planene kommunen har. Denne oppvekstplanen er en kommunedelplan. Det betyr at den er en delplan for noen områder kommunen ønsker å ha et særlig fokus på, og den er en del av flere planer som til sammen danner en helhet. Samtidig med at vi utarbeider en oppvekstplan, så lager vi også en helse- og omsorgsplan og en kommuneplan.

Marnardal kommune har deltatt aktivt i utformingen av Regionplan Lindesnes 2009. Planen har status som fylkesdelplan og Marnardal kommune har sluttet seg til planen. Essensen synes å være at man ønsker å etablere felles regionale ambisjoner og mål og et felles styrings- og rapporteringssystem og felles innsats for kompetanseutvikling. Marnardal kommune har tatt initiativ til å få etablert et slikt system.

I denne planen blir utfordringer og fremtidige mål for barnehager og skoler i kommunen beskrevet. I tillegg blir dagens situasjon gjennomgått. Områder som barns fritidsaktiviteter, fysiske tiltak og tilpasninger som gjøres i forbindelse med skolevei som gang- og sykkelvei, barnevern og andre aktiviteter rundt barn og unge som ikke skjer innenfor rammen av skolen og barnehagen er ikke en del av denne planen. Disse temaene vil bli behandlet i kommuneplanen og i eventuelle kommunedelplaner for geografisk avgrensede områder eller temaer i kommunen.

Innenfor den avgrensningen som er gjort er planens fokusområder:

 Kvalitet o Tidlig innsats. o Tilpasset opplæring. o Demokrati og holdningsarbeid. o Resultatmål på nasjonalt nivå.  Organisering og infrastruktur

Ressursbruk For å kunne drive en bærekraftig og god barnehage og skole i Marnardal må en i planen se nærmere på ressursbruk både generelt og hvordan fordelingen internt mellom oppvekstsentrene er. Noen sentrale tall er tatt med i kapittelet, for en detaljert fremstilling henvises det til vedlegget.

Kvalitet Vi har valgt å kalle en av planens hoveddeler for Kvalitet. Hovedtemaer/målsetninger som blir behandlet her er:

 Resultatstyrt kvalitetsutvikling av skoler og barnehager

 Tjenestekvalitet for barna og foresatte

 Samhandling med lokalmiljø og næringsliv

 Beholde, vedlikeholde og utvikle kompetanse hos ansatte

 Knytte til oss kompetansemiljø og nettverk

Organisering Organisering er også et hovedmoment i planen

 Pedagogisk organisering i barnehager og skoler  Organisatoriske utfordringer i forhold til struktur, volum og kapasitet ved oppvekstsentrene  Utvikle bærekraftige oppvekstsentre

Infrastruktur I den delen av planen som omhandler infrastruktur vil en se nærmere på dagens skolestruktur, hvilke utfordringer den gir og hva en skal gjøre for å ivareta behovet for barnehage og skole i fremtiden innenfor en forsvarlig ramme. Hovedutfordringen på kort sikt er å ivareta behovet for barnehageplasser. Det er behov for å utvide kapasiteten i området Heddeland – Laudal.

4.0 Rammebetingelser og føringer

Del 1: Kvalitet – Lyst til å lære - sjanse til å lykkes

1.Internasjonale føringer Marnardal kommune vil være en god og moderne skole- og barnehageeier og legger til grunn å følge opp de plikter kommunen har i henhold til gjeldende lovverk og ikke minst følge opp styringssignaler slik de er uttrykt i dokumenter som ”Læreplanverket for Kunnskapsløftet”, ”Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver” og St.meld. nr. 31 (2007-2008) ”Kvalitet i skolen”. Særlig St.meld. nr. 31 varslet et paradigmeskifte i norsk skole med et helt annet krav til resultatfokus, evaluering, dokumentasjon, analyse og systematisk forbedringsarbeid. Dette ble fulgt opp i Stortingsmelding nr 41 /2008-2009) ”Kvalitet i barnehagen”. Her vektlegges det at det skal være likeverdig og høy kvalitet i barnehagene og at barnehagen som læringsarena skal styrkes. Med dette ble det satt et ekstra fokus på at læringen allerede skal begynne i barnehagen, men at form og innhold er forskjellig fra skolen. Dette blir forsterket gjennom Nou: 2010 ”Med forskertrang og lekelyst” som omhandler et systematisk pedagogisk tilbud til alle førskolebarn. Gjennom omsorg, lek og læring mener utvalget at barnehagen har en viktig oppgave med å gi barn et best mulig utgangspunkt for å møte skolen.

Stortingsmeldingene som ”Kvalitet i skolen” må en se på bakgrunn av de svake resultatene norsk skole oppnådde i internasjonale undersøkelser om læringsutbytte i skolen (PISA, PIRLS, etc.) i 2006, og den debatten som fulgte i norske medier og politiske organer.

PISA er en internasjonal undersøkelse av 15 åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag utført av OECD. Internasjonalt er det i den siste undersøkelsen fra 2009 med 65 land, herav 34 OECD land. Det var med 197 skoler og rundt 4700 elever fra Norge. Hovedfokuset er å måle prestasjonsforandringer over tid og vektlegge de fagområder som er viktig i et livslangt perspektiv. Lesing hadde hovedfokuset i undersøkelsen fra 2009. Resultatene ble publisert rundt årsskifte 2010/2011. De viser at norske elever er i fremgang og har oppnådd resultater over OECD i lesing og omtrent på OECD nivå i matematikk og naturfag. En finner ikke forskjeller i prestasjoner mellom skolene i Norge målt ut fra størrelsen på skolen. Derimot ser en klare kjønnsforskjeller hvor jentene skårer klart høyere enn guttene, spesielt i lesing. Dette er et internasjonalt fenomen, men hvor gapet i prestasjoner mellom gutter og jenter er markant størst i de nordiske landene. OECD undersøkelsen bekrefter også nasjonale undersøkelser som bekrefter at elevens sosioøkonomiske bakgrunn er den viktigste faktoren for skoleprestasjoner. Oppsummert viser den siste PISA- undersøkelsen at norsk skole er på rett vei i fagområdene lesing, matematikk og naturfag. Andre internasjonale undersøkelser viser at norsk skole gjør det godt i innen ikt, engelsk og samfunnsfag. I ”Morgendagens samfunnsborgere” presenteres norske ungdomsskoleelevers prestasjoner og svar på spørsmål i den internasjonale demokratiundersøkelsen ICCS. Resultatene er oppløftende for demokratiforståelsen hos norske ungdommer. Dessuten gir undersøkelsen en god veiledning om på hvilke arenaer det er viktig å arbeide med demokrati og holdningsopplæring.

Figur 2 - Endringer i PISA resultater norske elever 2000-2009

2.Nasjonale føringer

Kunnskapsløftet.

Ved innføring av Kunnskapsløftet i norsk skole i 2006 var hovedfokuset å skape større læringsutbytte, slik at den norske elev kom på et internasjonalt høyt nivå. Endringene gikk på innhold og struktur, som nye og gjennomgående læreplaner fra barnetrinnet til endt videregående skole(1.-13. trinn). Grunnopplæringen skulle også ha en beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre og tilsatte i tråd med utviklingen i kunnskapssamfunnet. Kunnskapsløftet stiller høyere krav til kvalitet og resultater overfor skoler og skoleeier. Tydelige mål for elevens læring og resultatoppfølging gjennom årlig rapport på læringsutbytte, læringsmiljø og frafall er sentrale føringer. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet. Ståstedsanalysen, organisasjonsanalysen og skoleeieranalysen er slike verktøy som også vår kommune har tatt i bruk.

Evalueringsarbeidet av Kunnskapsløftet i perioden 2006 – 2011 viser at på skoler der elevene har faglig fremgang, gjelder dette for alle elevgrupper – uavhengig av kjønn, foreldrenes utdanning eller status. Skoler som oppnår gode resultater for elevene sine, trekker opp resultatene for alle. Kunnskapsløftet har ikke bidratt til å redusere sosiale forskjeller i læringsutbytte mellom elever med ulik bakgrunn, ulikt kjønn og ulik etnisitet. I ungdomsskolen er det foreldrenes utdanningsnivå som har størst betydning for elevenes karakterer. Prestasjonsforskjellene mellom elever med høyt og lavt utdannede foreldre øker gjennom de tre årene og jenter har større fremgang enn gutter.

Forskning viser at en av de viktigste hindringene for å nå målet om økt gjennomføring og kompetanseoppnåelse i videregående skole, er at en betydelig andel av elevene har svake faglige forutsetninger fra grunnskolen. De fleste av disse elevene når trolig ikke målet om yrkes- eller studiekompetanse.

Det har i perioden vært en klar økning i spesialundervisningen i grunnskolen. Den politiske målsetningen om redusert spesialundervisning og økt tilpasset opplæring har ikke ført frem. På tross av en betydelig intensjon om at flere elever skal få hjelp tidligere, har det vært en jevn stigning i antall elever som får spesialundervisning på høyere trinn i grunnskolen. Forskerne finner ingen tegn på at skolene flytter ressursene til tidlig innsats.

3. Regionale føringer Regionplanen for Agder er opptatt av systematisk samhandling mellom barnehage, grunnskole, videregående skole, høyskoler og universitet. Utviklingsarbeidet skal være forskningsbasert. Gjennom økt kvalitet i barnehagen og grunnskolen skal overgangene bli bedre, også til videregående opplæring. Lærelyst og kvalitet skal være den gjennomgående tråden i hele utdanningsløpet. Lærelyst skal være den viktigste drivkraften i utviklingen av tilbudet. Kvalitetsanalyse vil være et viktig verktøy og samarbeid med grunnskolene for å redusere frafallet i videregående skole, står sentralt. Prosjekter som ”Ny giv” og karriereveiledning er eksempler på viktige samarbeidsområder mellom fylkeskommune og kommuner; ”For å bidra til at flest mulig kvalifiserer seg til arbeidslivet, skal det legges vekt på god rådgivning i skolen, karriereveiledning til alle som har behov for dette, og et utdanningsløp som i størst mulig grad er tilpasset den enkeltes forutsetning for å lykkes”

Nærings -kultur – og samfunnsliv skal knyttes tettere til undervisningen på alle nivå. Et styrket helse og friluftsliv, mangfold i kultur og idrettstilbud og trafikksikkerhetsarbeid ,er eksempler på felles satsingsområder med fylkeskommunen på dette feltet.

Regionplan Lindesnes 2009 er det sentrale styringsdokumentet for Lindesnesregionen. Denne planen har status som fylkesdelplan og er vedtatt av Vest-Agder fylkesting i desember 2009. Før dette hadde det vært en omfattende planprosess, og planen har blitt behandlet i alle kommunestyrene. Behandlingen i kommunestyrene avdekket ingen uenighet med hensyn til utdanningspolitikken.

I hovedkapittel 5: ”Menneskene”, under avsnittet om ”levekår, likeverd og likestilling” heter det:

”Tilrettelegging for gode oppvekstvilkår er en prioritert oppgave. For å bedre levekårene for flest mulig gjøres det en målrettet innsats gjennom hele utdanningsløpet, fra barnehage og oppover. Målet er at den enkelte skal tilegne seg nødvendige ressurser til å gjøre valg som sikrer trygghet for egen inntekt i voksen alder. Barnehagen er den første kompetansearenaen barn møter. Derfor legger regionen til rette for at de som trenger barnehagetilbudet mest også kan benytte seg av det”.

Slik gjør vi det:

 Kommunene i Lindesnesregionen skal legge til rette for at de barna som trenger det mest, får barnehageplass. I hovedkapittel 8: ”Det vi skal skape”, under avsnittet om ”kompetansesatsing” heter det bl.a.:

Hit skal vi:

Skolen organiseres slik at den produserer vinnere. Utdanning og yrkeskarriere er blant de viktigste faktorene som fremmer god helse. Det at elevene i stadig større grad lykkes i skolen, gjør at trivselen øker og stadig flere får tro på at de kan skape seg en karriere. Det jobbes målretta og strukturert i regionen for å gi elever ambisjoner og tro på egne evner.

Slik gjør vi det:

 Samarbeidet mellom UiA og barnehage, grunnskole og videregående skole utvikles videre I hovedkapittel 8: ”Det vi skal skape”, under avsnittet om ”Barnehage, grunnskole og videregående skole” heter det bl.a.:

Hit skal vi: Alle barn i alderen 0-5 år har et godt barnehagetilbud, med god personellmessig kvalitet. Barna får god sosial trening gjennom møtet med andre barn og voksne. Barnehagene byr på gode miljøer for personlig utvikling, og for å” lære læring”, og barna stiller sterkt i møtet med skolen. Elevene i grunnskolene i Lindesnesregionen har de beste resultatene på Sørlandet. Alle som ønsker det, får plass i skolefritidsordning og kulturskole.

Slik gjør vi det:

 Skolene i regionen jobber etter et felles styringssystem for kvalitetsutvikling med klare mål og rutiner for rapportering og forbedring. Hovedfokus i skolene er på læringsresultater og tipasset opplæring. Hver elev følges opp med systematiske vurdering og veiledning.  Det jobbes målretta og samordna i regionen for å nå målene i Kunnskapsløftet og Stortingsmelding 31. Pedagogisk senter m.fl. hjelper regionen i arbeidet med å få godt kvalifiserte medarbeidere i barnehager og grunnskoler.  Skolene i regionen satser systematisk på tidlig innsats i grunnskolen

Essensen i Lindesnesregionens skole- og barnehagepolitikk, utover mer generelle formuleringer, synes å være at man ønsker å etablere felles regionale ambisjoner og mål og et felles styrings- og rapporteringssystem og felles innsats for kompetanseutvikling og kanskje rekruttering. Drift og skolestruktur vil være den enkelte kommunes ansvar. I dette vil antakelig også ligge ledelsesutvikling, lagbygging, rapportering og oppfølging.

4.Lokale planer og utgangspunkt i Marnardal På lokalt nivå har Marnardal kommune årsplaner i barnehage og skole. For skolen er det en utviklingsplan for 2008-2011 med visjonen ”Lyst til lære – sjanse til å lykkes”. Fokusområdene i planen er et godt læringsmiljø og økt læringsutbytte. Økt kvalitet i barnehagen og grunnskolen som bidrag til lettere overgang er også et sentralt element i planen.

Det ble også vedtatt noen overordna mål:

 Alle elever skal føle seg trygge, være delaktige i egen læring og trives på skolen  Elevresultater skal forbedres  Medarbeidere og brukere skal være fornøyd med skolen

Det ble også satt noen langsiktige mål for fire års perioden:

1. Systematisk arbeid har ført til bedre lese - og skrivekompetanse 2. Gode digitale ferdigheter bidrar til til økt læringsutbytte 3. Aktivt vurderings og veiledningsarbeid gir gode læringsresultater 4. Aktivt arbeid etter skolens sosiale kompetanseplan gir trygge og hyggelige elever

Ressursbruken til skolene i Marnardal viser et høyt nivå. Vi har høy kompetanse og lang erfaring hos de ansatte. Dette gir høyere kostnader enn snittkommunen. Investeringer i undervisningsmateriell som pc til alle på 8. trinn slår også ut. Det gjør også skysskostnadene. Dessuten har vi en høyere lærertetthet enn mange kommuner. Fylkesmannen gir ut en opplæringsstatisikk for Agderfylkene. Her finner vi at korrigerte brutto driftsutgifter pr elev i grunnskoleundervisning ligger på kr. 87 549 i Marnardal, mens snitteti fylket ligger på ca kr 71 947,- (2009-tall).

Læringsmiljøet vurderes ut fra en nasjonal elevundersøkelse på 7. trinn og 10. trinn, samt lokale undersøkelser ved skolene, herunder en årlig foreldreundersøkelse. Undersøkelsene viser at læringsmiløet i Marnardalskolene er i positiv utvikling og at vi nå er på og over nasjonalt nivå på de fleste obligatoriske indikatorene. Vi skårer blant annet høyt på motivasjon, trivsel og fysisk læringsmiljø. På indikatoren mobbing er det et lite utslag. Det betyr at vi må fortsette å arbeide iherdig, slik at vi kan få en skole uten opplevd mobbing.

Læringsutbytte måles ut fra nasjonale prøver på 5. og 8. trinn, ved gjennomgang av eksamensresultaer på 10. trinn og ved å se på grunnskolepoengene til de som går ut av ungdomsskolen. På nasjonale prøver skårer skolene over år tilsvarende nasjonalt nivå i de fleste fagområder. I 2009 var det et negativt avvik, men vi er nå oppe igjen på nasjonalt nivå og over fylkesnivå. Alle våre elever deltar på prøvene, men fritaksprosenten ellers ligger på rundt 5% Over tid har våre eksamensresultater ligget under snittet for fylket, men årets resultaer viser med et unntak at vi er på fylkesnivå. Grunnskolepoeng er de resultater elevene i ungdomsskolen søker seg inn på videregående skole med. Historisk har vi ligget lavt og under fylket sitt nivå på denne indikatoren. Med årets resultater i 2010, er vi oppe på fylkesnivå ! Skolene satser på digital kompetanse. Det er ikke utarbeidet noen indikatore som kan gi oss godt bilde av effekten av dette. Forskning viser at tidlig innsats kan være med på å øke læringsutbytte på barnetrinnet. På ungdomstrinnet finner en ikke en slik sammenheng med digital kompetanse. Spesialundervisning er det lite tradisjon for å måle effekten av utover det som en fremgår i en individuell opplæringsplan. Det som kjennertegner Marnardal ressursmessig, er at vi bruker forholdvis lite på spesialundervisning, men at de elever som får slik opplæring får forholdsvis mange timer.

Nasjonale prøver i perioden 2007 – 2010. Snittresultat på 5. trinn

Fag: Bjelland Laudal Øyslebø Marnardal Landet Engelsk 2,3 2.0 2,0 2,1 2,0 Lesing 2,2 1,9 2,1 2,1 2.0 Regning 2.1 2,2 2,1 2,1 2,0

Snitt 2,2 2,1 2,1 2,1 2,0

Frafall måles i denne sammenheng som hvor mange i ungdomsskolen som begynner på vidergående skole. Tallene viser at alle våre elever søker seg over i videregående opplæring. Det vil bli vurdert utviklet systemer sammen med fylkeskommunen, slik at en kan følge elevene gjennom videregående skole og til høyskoler og universitet. Slik kan en også se på frafall underveis og også se utdanningsvalg elever fra Marnardal tar.

SKUP- Skoleutvikling sammen med Utdanningsdirektoratet.

Senhøstes 2010 ble skolene i Marnardal med på et skoleutviklingsprogram der en bruker direktoratets analyseverktøy. Man får også tildelt eksterne veiledere som sammen med skolene utarbeider en rapport som skal danne grunnlag får satsingsområder i skoleutvikling. De første rapportene ble lagt frem på skolene i april 2011. Hovedkonklusjonene er at skolene har god kvalitet og arbeider godt med kunnskapsløftet. Det kommer også frem noen forbedringsområder som også er sentrale på nasjonalt nivå;

 Arbeidet med de grunnleggende ferdigheter kan systematiseres bedre og innarbeides i læreplanene’ slik at de blir synlige i elevenes arbeidsplaner og skolenes årshjul  Det kan arbeides mer med systematisk tilpasset opplæring ved skolene og en kan bli bedre til å bryte ned kompetansemål til læringsmål, slik at elevene kan få bedre og mer konkrete tilbakemelding på hvordan de ligger an.  Arbeide med systematisk erfaringsdeling for å få en felles vurderingspraksis bør prioriteres. Det er viktig å gi elevene en god underveis og framovervurdering i undervisningstimene. Dessuten styrke metodikken for egenvurdering og framovervurdering blant elevene.  Større elevdeltakelse og medvirkning på planer og undervisningopplegg for skape bedre refleksjon og motivasjon for økt læringsutbytte.

5. Demografi, befolkningsutvikling, behov og etterspørsel

Demografi, befolkningsutvikling, behov og etterspørsel I langtidsplanlegging er det en utfordring å kunne gi gode beskrivelser av forventet utvikling, kanskje særlig i små kommuner der selv små endringer kan få store utslag. Det mest sentrale er forventet befolkningsutvikling i de aldersgruppene som har krav på plass i barnehage og skole i kommunen i planperioden 2012-2024. Til dette formålet brukes befolkningsframskrivninger. I arbeidet med fremskrevne innbyggertall har en i denne planen brukt statistisk sentralbyrås middelvekstalternativ. Enkelte sentrale tall og statistikker blir presentert i planen, mens en mer detaljert beskrivelse av ulike framskrivningsalternativer og tall finnes i vedlegget til denne planen. Tallene presenteres funksjonelt, det vil si at man grupperer barna inn i grupper etter små barn med rett til barnehage, større barn med rett til barnehage, barneskoleelever med rett til sfo og større barneskoleelever samt ungdomsskoleelever. Inndelingen er altså basert på at aldersgruppene har egne krav til plass, antall personale osv.

Status I Marnardal kommune var det den 1. januar 2011 172 personer i alderen 0-5 år og 319 personer i alderen 6-15 år i kommunen. En forholdsmessig lavere andel av foreldrene har tidligere valgt barnehage enn landsgjennomsnittet, men dette har endret seg markert siden 2009. Behovet for barnehageplasser nærmer seg nå landsgjennomsnittet. Kapasiteten i Marnardal er tilpasset dette, slik at det i Marnardal nå er tre barnehager med totalt 120 plasser tilgjengelig. I skolen fordeles de 319 barna på tre barneskoler og en ungdomsskole.

Fra 2009 til 2010 steg dekningsgraden i barnehagene i Marnardal fra 49 % - 72 % for 1-2 åringer. For 3-5 åringer steg dekningsgraden fra 80 % - 84 %. Vi legger til grunn at denne utviklingen vil fortsette slik at vi må dimensjonene fremtidig kapasitet etter nåværende landsgjennomsnitt, det vil si henholdsvis 77% og 96%.

Forventet utvikling/Fremskrivning Som nevnt innledningsvis presenteres her noen nøkkeltall. Det fremskrivningsalternativet som benyttes er statistisk sentralbyrås middelvekstalternativ. Framskrivninger utarbeides med forskjellige scenarier i bunn. I planen er tallene som presenteres utarbeidet med statistisk sentralbyrås middelvekstalternativ som utgangspunkt. Vest-Agder fylkeskommune har et eget statistikkverktøy, Panda, som operer med noe lavere anslag når det gjelder antallet barn og eldre i fremtiden. På bakgrunn av utregninger som er gjort i forbindelse med planarbeidet forventer en liten endring i antallet 0-2 åringer, jevn men svak vekst gjennom hele planperioden for barn i alderen 3-9 år og en nedgang og deretter en svak vekst i antallet barn i alderen 9-15 år uavhengig av hvilket av de mest sannsynlige alternativene en legger til grunn.

Behovene og etterspørselen etter barnehageplasser er også avhengig av foreldres valg. Vi forventer at Marnardal kommune på sikt vil følge utviklingen nasjonalt og at dekningsgraden for barnehage vil stige og ligge på i overkant av 90%, slik at antallet barnehageplasser og avdelinger må økes.

Marnardal kommune kjennetegnes ved å være en utkantkommune med spredt boligmønster, men med noe mer konsentrert bosetting i tettstedene Øyslebø, Laudal og Bjelland, samt i aksen Heddeland – Voan som alle ligger i dalføret nær hovedveien gjennom kommunen og elven. Fremtidig behov er koblet tett til boligmønsteret, men det er utfordrende å peke på nøyaktig hvor i kommunen utviklingen vil skje, generasjonsskifter i byggefelt, fremtidige satsningsområder for utvikling i kommunal og privat regi og andre forhold spiller inn og gir nå et til dels uoversiktlig bilde. Likevel vil en peke på aksen Heddeland – Laudal som et fremtidig vekstområde.

Framskrivning antall barn 2011-2030

600

500

400

300 Antall barn Antall 200

100

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 13-15 år 122 112 110 106 101 95 81 87 94 102 97 96 104 104 104 101 102 105 105 105 105 10-12 år 101 96 92 80 86 92 100 97 94 101 102 103 99 99 99 99 102 105 105 105 109 6-9 år 107 112 117 127 122 127 128 130 130 126 127 127 130 132 132 132 139 140 140 140 147 3-5 år 86 82 93 93 94 89 90 91 92 93 93 93 96 99 99 99 102 105 105 105 105 1-2 år 61 62 56 57 57 58 58 58 58 60 62 62 63 66 66 66 66 67 68 68 68

Figur 3 - Antall barn 1-15 år basert på statistisk sentralbyrås middelvekstalternativ

Om tallene:

For 1-2 åringene forventes det en nedgang i forhold til dagens nivå på 63 til 56 i 2012. Fra 2020 peker middelvekstalternativet i retning av noe høyere antall barn. Middelvekstalternativet indikerer en økning etter 2021 på fem personer i forhold til dagens tall. For 3-5 åringene forventes det en økning på kort sikt, deretter tilbakegang før en igjen forventer en jevn men liten vekst. I årsklassene 6-9 år forventes det en økning særlig i første del av planperioden fra dagens nivå på 114 til 129 i 2015. Deretter en jevn, lav vekst til i underkant av 140 i 2030. Det forventes færre barn i alderen 10-12 år i første del av perioden fra dagens nivå på 94 til 80 personer i 2013. Deretter indikerer middelvekstalternativet at antallet vil øke, det forventes flere barn i aldersgruppen enn i dag fra 2016 og utover. Det forventes en sterk nedgang i antallet barn i aldersgruppen 13-15 år, fra dagens nivå på 111 til i overkant av 80 i 2016. Deretter indikerer middelvekstalternativet at antallet vil øke og etter hvert komme opp på et nivå noe under dagens nivå.

En bør merke seg at statistisk sentralbyrås middelvekstalternativ er et av en lang rekke forskjellige alternative framskrivninger. For de yngste barna er usikkerheten og variasjonene i alternativene store allerede etter få år, for de eldste aldersgruppene er det mindre variasjoner i de forskjellige alternativene frem til ca 2020. Dette skyldes selvsagt at det finnes tall å fremskrive for de eldste årsgruppene ettersom man her kan basere seg på antall bosatte per dato og framskrive basert på disse.

Om barnehage

Gitt en fremtidig utvikling lik statistisk sentralbyrås middelvekstalternativ og en dekningsgrad lik dagens landsgjennomsnitt fremkommer følgende behov(i blått) for utvidelse av kapasitet sammenholdt med 2011-kapasitet1 i barnehage.

Fremtidig behov for nye barnehageplasser i Marnardal

Antall plasser Antall 20

0 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Lik dagens nasjonale dekningsgrad 7 8 9 5 6 7 8 10 12 12 12 21 21 21 24 27 28 28 28 100 % dekning 24 25 26 22 23 24 25 28 30 30 30 40 40 40 43 47 48 48 48

Figur 4 - Antatt fremtidig behov for barnehageplasser i Marnardal ved utvikling lik dagens landsgjennomsnitt og ved dekningsgrad lik 100%

1 2011-kapasiteten i barnehagene i Marnardal er beregnet til 125 barn. Merk at fra 1.1.2012 har 12 søkt om barnehageplass i tillegg til dagens 125, 6 av disse har rett til barnehageplass. 25

Gitt en utvikling tilsvarende middelvekstalternativet så forventes behovet å øke frem mot 2030.

En bør merke seg at det er usikkerhet knyttet til disse fremskrivningene. Det er også usikkerhet knyttet til hvor i kommunen det framtidige behovet vil være størst. Kommuneplanen som ventes i 2012 vil påvirke hvor nyetablering skjer og dermed også kunne påvirke behovet. Det forventes likevel at området Heddeland – Laudal er det området hvor behovet for utvidet kapasitet vil være størst.

6. Ressursbruk

Ressursbruken i Marnardal viser et høyt nivå. Det henger først og fremst sammen med at Marnardal er en distriktskommune med lange avstander og desentralisert bosettingsmønster. Marnardal kommune har gjort investeringer i barnehage og skole som har medført økte kostnader.

Prioritering Indikatoren i tabellen ”Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år, barnehager viser kommunens netto driftsutgifter til barnehagesektoren (funksjonene 201 "Førskole", 211 "Styrket tilbud til førskolebarn" og 221 "Førskolelokaler og skyss") pr innbygger 1-5 år. Indikatoren sier således noe om kommunens prioritering (bruken av ubundne midler) av barnehagetjenester. Det samme gjelder for tabellen ”Netto driftsutgifter til grunnskolesektor, per innbygger 6-15 år”. Indikatorene viser at både skole og barnehage er høyt prioriterte områder i Marnardal sammelignet med andre, med skole på topp. Netto driftsutgifter per Netto driftsutgifter til innbygger 1-5 år, barnehager grunnskolesektor, per innbygger 6-15 år 30000 25000 20000 140000 120000 15000 100000 80000 Kroner 10000 60000

Kroner 40000 5000 20000 0 0 Marnar Alle Kommu Vest- Marnar Alle Kommu Vest- dal kommu negrup Agder dal kommu negrup Agder ner pe 5 ner pe 5 2006 15704 11656 18689 9199 2006 78338 69446 88941 67515 2007 16429 13731 18772 9879 2007 82480 74805 91859 72610 2008 16690 16994 22850 11932 2008 102198 80300 99472 78916 2009 18816 17553 23939 13768 2009 113333 84602 105534 85108 2010 22358 18802 26859 14309 2010 120627 89750 113423 88360

Figur 5 - Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år, barnehage Figur 6 - Netto driftsutgifter grunnskolesektor, per innbygger 6-15 år 27

Produktivitet/enhetskostnader Produktivitetstall for Marnardal viser en endring i kostnadsnivået over tid. Etter 2008 har kostnadene økt til et nivå noe over gjennomsnittet for kommunegruppe 5. Årsaken finnes dels i investering i ny ungdomsskole og dels en naturlig økning grunnet inflasjon og høyere konsumprisindeks slik tallene for alle kommuner, Vest-Agder og kommunegruppe 5 viser.

Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss, per elev 150000

100000

Aksetittel 50000

Marnardal Alle kommuner Kommunegruppe 5 Vest-Agder

Marnardal Alle kommuner Kommunegruppe 5 Vest-Agder 2006 78539 68743 89935 71362 2007 84711 72933 93189 75988 2008 101012 78089 100559 82363 2009 119396 83431 108412 89341 2010 122800 87458 115417 91401

Figur 7 - Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss per elev

En fremstilling av utgiftsfordelingen på de forskjellige skolene viser at det er betydelige forskjeller i kostnadsnivået om en beregner utgifter til undervisning – kun undervisning - per elev for de ulike skolene. 0 Indikerer gjennomsnittsnivået i Marnardal.

Forbruk i henhold gjennomsnitt per elev - undervisning 30000

25000

20000

15000

10000

5000

Beløp i hele i kroner Beløp -5000

-10000

-15000

-20000

-25000 Bjelland Laudal Øyslebø barneskole Marnar ungdomsskole Landet Merforbruk 26650 -3634 6057 -9691 -17911

Figur 8 - Forskjeller i forbruk til undervisning per elev ved skolene i Marnardal

Skyssutgifter i Marnardal fordelt på den enkelte skole viser at ungdomsskolen har de klart høyeste utgiftene, dette er naturlig siden elevene skysses fra hele kommunen til en ungdomsskole. Det er medtatt en beregning av hva en eventuell nedleggelse på Laudal ville hatt å si for skyssutgiftene for disse elevene i søylen helt til høyre i oversikten. Merk at søylen ikke er korrigert for bortfall av skyss til Laudal, men viser de reelle beregnede kostnadene forbundet med skyss av disse elevene.

Skyssutgifter i Marnardal 700000

600000

500000

400000

300000 Beløp i hele i kroner Beløp 200000

100000

0 Laudalselever Voksenopplæring Byremo Bjelland Laudal Øyslebø Marnar skysset til (Mandal) ungdomsskole Øyslebø/Bjelland Beløp 184794 205854 325005 603505 290478 28086 592676

Figur 9 - Skyssutgifter i Marnardal, basert på utgiftstall for 2010

6.3 Utfordringer Marnardal kommune har høy ressursbruk sammenlignet med andre kommuner. Prioriteringen av barnehage og skole er et politisk valg som gir denne sektoren i Marnardal de økonomiske forutsetningene for å oppnå resultater. Skole- og barnehagestrukturen er også desentralisert med små enheter særlig innenfor skole. Skal en ivareta behovet for en bærekraftig tjenesteproduksjon på sikt er det nødvendig å organisere arbeidet på en slik måte at utgiftene til eksempelvis undervisning blir mer likt for den enkelte skole. Det kan anføres at Bjelland har noen smådriftsulemper ved sin tjenesteproduksjon, men om en ser på tall for Laudal, som også er en liten skole i en større sammenheng så ligger de lavere enn Øyslebø, uten at dette ser ut til å gå ut over kvaliteten på undervisningen. Dette er en god indikasjon på at det er mulig å organisere arbeidet på en mer effektiv måte.

Effektiv organisering

Ved å beholde den desentraliserte skolestrukturen på barnetrinnene vil en ikke benytte seg av en horisontal effektivisering hvor en ideelt sett kunne se for seg at vi hadde en barneskole med to parallelle grupper på hvert trinn. For de 7 trinnene i barneskolen ville det bety 14 grupper som det normale. Ved dagens struktur er det 21 grupper, men på grunn av sammenslåtte grupper ved Laudal og Bjelland er gruppetallet i snitt nede på 18 grupper. Ut fra dagens elevtall er det faglig mulig å øke bruken av vertikal organisering ved skolene. Laudal bruker det allerede i ca 30 % av timene.

A. Horisontal organisering ved å slå sammen grupper på samme trinn fra ulike skoler. B. Vertikal organisering ved å samle barn på ulike alderstrinn ved samme skole.

Alternativ A gir behov for utbygging ved Øyslebø om flytting av elever fra Laudal dit.

Alternativ B gir muligheter ved alle skolene for mer effektiv organisering med fysiske tilpassninger for dette

Konklusjon: I forhold til undervisningstimer/antall grupper gir dagens struktur med fådelte skoler muligheter økt bruk av sammenslåtte grupper med elever fra ulike årstrinn. En bør arbeide systematisk med å utvikle denne måten å organisere på. Dagens struktur krever noe mer bygningsmessig areal enn en ny skole, men en bør tilpasse bygningene slik at en kan drive en god og effektiv opplæring med høy dekningsgrad på bruk av rom og areal.

Målet bør være å komme ned på et nivå tilsvarende 16 grupper. Det betyr at grupper er sammenslått i 25 % av undervisningstiden. Slik vil en oppnå en høy ressursutnyttelse i en desentralisert struktur.

Figur 10 - Elever ved Bjelland oppvekstsenter samlet til gruppemåltid 5. februar 2011

7. Organisering og infrastruktur

Utvikling av sentrene i kommunen Det er i dag tre sentra i kommunen, Øyslebø, Laudal og Bjelland. Det er i tillegg vedtatt å gjennomføre en mulighetsstudie med særlig fokus på området rundt Marnardal stasjon. Studien blir et innspill i kommuneplanprosessen, og en vil blant annet se på mulighetene for å utvikle området både i forhold til etablering av boliger og næringsvirksomhet. En vil også vurdere om en bør samlokalisere kommunale tjenester i området.

Lokalisering av kommunal infrastruktur. Betydning for senterstrukturen i kommunen Lokalisering av kommunal infrastruktur kan sees i tre perspektiver:

 Lokaliseringen bør være slik at tjenestestedene har best mulige forutsetninger for å produsere bærekraftige tjenester med god kvalitet.  Lokaliseringen skal gi brukerne service og nærhet som oppleves som akseptabel.  Lokaliseringen kan fremme en ønsket utvikling i et område. For eksempel at man benytter seg av muligheter for lokalisering av infrastruktur som kan skape synergieffekter som kan gi bedre utnyttelse av og rekruttering av kompetanse.

Marnardal kommune har vedtatt å opprette fire oppvekstsentra konsentrert rundt de tre barneskolene i kommunen, henholdsvis Bjelland oppvekstsenter, Laudal oppvekstsenter og Øyslebø oppvekstsenter. I tillegg er det etablert et eget oppvekstsenter i tilknytning til barnehagen på Heddeland. Dette oppvekstsenteret skal innlemmes i Laudal oppvekstsenter på sikt. Oppvekstsentrene, bortsett fra Heddeland, omfatter skole, SFO og barnehage. For Øyslebøs vedkommende i tillegg kulturskole, ungdomsklubb og bibliotek.

Noen utfordringer og dilemmaer Økende behov for barnehageplasser i kommunen fører til behov for å utvide den bygningsmessige kapasiteten i løpet av kort tid. Tallene presentert i tabell z, jfr. kap. 5, Behov for barnehageplasser indikerer at en utvidelse bør være gjennomført allerede 2012. Det er krevende å skulle peke på det nøyaktige stedet for utvidelse samtidig som det gjennomføres en prosess knyttet til fremtidig utvikling i området Heddeland – Laudal med særlig vekt på området i umiddelbar nærhet til Marnardal stasjon. I området ligger det to eksisterende barnehager, Laudal og Heddeland. Om en velger å bygge ut en av de eksisterende barnehagene, eller om en velger å bygge ny barnehage i dette området må avklares i prosesser knyttet til kommuneplanprosessen

Framskriving av antall barn i grunnskolealder viser at det er og blir variasjoner mellom de enkelte årskull, men de neste 10 år er summen av elever i grunnskolealder stabilt på ca. 330, det fortsetter stabilt til 2025 for deretter å øke knapt 10 % de neste 5 årene. I de første 15 åra er gjennomsittelige årskull på ca 33 barn, altså bare marginalt større enn man maksimalt kan ha i en vanlig skoleklasse (28 elever). Antallet barn er ikke større enn at en skole med to paralleller i Marnardal kommune ville være mer enn stor nok og kunne ta betydelig vekst uten noen utvidelser.

På den annen side er det store avstander i kommunen, ikke bare mellom de tre sentrene, men også inn til sentrene. Kommunen har store skyssutgifter til de eksisterende skolene, og skyssutgiftene vil øke med mer sentralisering. Eksisterende skoleinfrastruktur er med unntak for Laudal rimelig moderne og velholdt. Dagens skolestruktur betyr antakelig mye for at de tre bygdene skal fungere.

KOSTRA-sammenlikninger viser også at Marnardal kommune har relativt høye skysskostnader sammenliknet med andre kommuner i ”Kommunegruppe 5” (= en gruppering av kommuner som likner Marnardal i størrelse og folketall). Dette kan tyde på at Marnardal har sentralisert skoletilbudet noe mer enn sammenliknbare kommuner, jfr. Agderforsknings prosjektrapport nr. 8/2009

Status

Elevtall grunnskolene i Marnardal:

Figuren nedenfor viser at barnetallet varierer mye fra år til år, her med variasjon fra 20 i 3. klassetrinn til 42 i 9. klassetrinn. I tillegg kommer elever fra mottaksskole. Slike variasjoner må en ta høyde for fremover også, og det er utfordrende å fremskrive barnetall på skolekretsnivå. Men i samarbeid med helsestajon og lokalkunnskap ved oppvekstsentrene ,samt en forventning om hvor fremtidig boligutvikling vil skje, fremstår det som sannsynlig at barnetallene vil øke i midtre del av kommunen. Figuren viser også at i de tre barneskolene er det, med unntak for et par årskull i Øyslebø, små årskull. Det er usikkert hvordan utviklingen på Øyslebø vil bli, da et generasjonsskifte fort kan medføre økte elevtall.

Elever i Marnardal per 1. mai 2011 45 40 35 30 25 20

Antallelever 15 10 5 0 Alle 0. 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. trinn Bjelland 4 8 3 2 4 4 5 2 Laudal 10 9 12 6 10 10 9 10 Øyslebø 19 13 18 12 12 10 22 20 Marnar u. 29 42 32 Elever i mottaksskoler med mer 15

Figur 11 - Figuren viser barnetallet i Marnardal fordelt på skolene for de ulike klassetrinn

Barnehagebarn i Marnardal

Antall barn i barnehagealder(1-5 år) i kommunen øker frem mot 2025 fra 147 til 165 barn, men etterspørsel og bruk av plasser øker raskt. Dersom en regner med at nær 100% av barna etter hvert vil gå i barnehage på tilnærmet fulltid så vil behovet for nye barnehageplasser raskt stige til rundt 25 nye plasser. Av behovsanalysen i kap. 5 går det fram at behovet for nye plasser er kalkulert til å øke med et sted mellom 12 og 30 de første 10 årene og deretter med ytterligere 15-20 de påfølgende 10 årene avhengig av om en legger til grunn dagens dekningsgrad eller tror dekningsgraden vil nærme seg 100%. Innsøkningen til barnehagene i kommunen viser at det allerede fra årsskiftet av er 12 barn som ønsker plass (6 av disse igjen har lovfestet rett til plass) i tillegg til de 125 som nå får plass. Dette illustrerer at behovet fortsetter å øke, og at det øker mer enn forventet dekningsgrad lik landsgjennomsnitt skulle tilsi. Det er derfor rimelig å anta at de fleste barna vil gå i barnehage i fremtiden.

Vurdering av mulig framtidig skolestruktur i Marnardal kommune Agderforskning har i sin prosjektrapport nr. 08/2009 ”Gjennomgang av tjenestetilbudet i Marnardal kommune – delrapport om barnehager og skoler” forsøkt å utrede kostnadene ved i sum 10 ulike modeller for lokalisere barneskoletilbudet i kommunen. Rapporten er senere supplert med et notat hvor en tar inn også kostnader til bygningsmessig rehabilitering ved Laudal skole.

Vi tror ikke at det er mulig å regne seg frem til en hensiktsmessig skolestruktur i kommunen. Strukturen vil styres av mange forhold, hvor driftsøkonomi og investeringskostnader bare er deler av beslutningsgrunnlagt, jfr. ovenfor.

Vi velger å legge inn noen viktige forutsetninger, til dels av normativ karakter, og begrunne disse. Deretter vil et mindre antall alternativer som man må gjøre politiske valg mellom bli presentert og vurdert, bl.a. økonomisk.

Forutsetning 1: Samlet ungdomsskole i Øyslebø videreføres.

Denne forutsetningen er antakelig ikke kontroversiell. Den ligger også i Agderforsknings rapport. Ungdomsskoletilbudet i kommunen er sentralisert til Øyslebø nå. Skolen fungerer godt, elevene og innbyggerne har akseptert skyssavstander for denne aldersgruppen, og faglig ville det antakelig være svært problematisk å desentralisere ungdomsskolen.

Forutsetning 2: Barneskole for trinn 1-7 + barnehage beholdes i Bjelland. Vi mener at det ikke bør skapes usikkerhet knyttet til tilbudet i Bjelland oppvekstsenter. Det er flere grunner til dette:

 Det blir urimelig lang skoleskyss for denne aldersgruppen hvis de skal måtte skysses daglig til Øyslebø eller Laudal  Enheten er liten og bør ikke bli mindre ved at man for eksempel beholder småbarn i Bjelland og sentraliserer for eksempel klassetrinn 5 – 7. Fagmiljøet i enheten bør ikke utarmes ved reduksjoner.  Bygningsmassen i Bjelland har kapasitet nok til nåværende og forventet antall førskolebarn og barneskoleelever. Skolen er rimelig funksjonell og velholdt, og det er ikke behov for store investeringer i nær framtid.  Lokalsamfunnet Bjelland er sårbart og har behov for å beholde velfungerende offentlige tjenester.

Forutsetning 3: Vi vil ikke lokalisere en ny samlet barneskole for nedre deler av kommunen til Marnardal stasjon området.

Det kunne vært aktuelt å bare ha en barneskole i tillegg til Bjelland. Denne ville da ha erstattet både Øyslebø og Laudal. Den kunne, evt. sammen med ny barnehage blitt viktige elementer i en utvikling i tilknytning til Marnardalsområdet.

Til dette kan man anføre at:

 Det ville rive opp et bredt og velfungerende skolemiljø i Øyslebø. Dette er nå så stort at det kan ha bred kompetanse, og det er synergier ved å samlokalisere barne- og ungdomsskole når begge er relativt små.  Det er nytt og moderne skolebygg for barneskolen i Øyslebø. Dette er det ikke lett å finne alternativ anvendelse for, og det er neppe salgbart for noen akseptabel pris.  En komplett ny barneskole med 1-2 paralleller vil gi ny stor investering og store kapitalkostnader.

De alternativene som da er tilbake for videre drøfting og utredning:

Alternativ A: En barneskole i nedre del av kommunen, plassert i Øyslebø

Alternativ B: Ny skole i Marnardal stasjon området erstatter nåværende Laudal skole

Alternativ C: Barneskole både i Øyslebø og Laudal (som nå)

Om alternativ A: En barneskole i nedre del av kommunen, plassert i Øyslebø

Dette alternativet er vurder i Agderforsknings prosjektrapport nr. 8/2009, og deres økonomiske kalkyler tyder på at alternativet vil medføre betydelige kostnadsøkninger hvis alle nåværende Laudalselever skulle til Øyslebø, men ville gi noen besparinger hvis Laudalselevene ble delt med 1/3 til Bjelland og 2/3 til Øyslebø. Antakelig vil en slik deling av elevtallet følge nærskoleprinsippet, dvs. at elevene har rett til å gå på nærmeste skole.

Et slikt alternativ kunne ha noen fordeler slik som:

 Noe større og mer robuste fagmiljøer både i Øyslebø og Bjelland  Det ville ikke bli nødvendig å rehabilitere bygningsmassen i Laudal, og en ville spare investering og kapitalkostnader knyttet til dette  Kanskje litt besparing på driften

Alternativet ville ha en del betydelige ulemper som dels ikke er vurdert av Agderforskning:

 Mange elever i Laudalsområdet som nå ikke trenger skyss, ville måtte ha skyss  Fremtidig vekst i boligbygging og elevtall kommer antakelig mer i området Marnardal stasjon til Laudal enn i Øyslebøområdet.  Barneskolen i Øyslebø er ikke bygget med klasserom som er store nok til å ta en full klasse med 28 elever. Kapasiteten er beregnet til 150 elever eller 21-22 elever pr klasse. Reelle antall elever nord for Laudal som eventuelt kunne gå på Bjelland, er ut fra tellinger i april 2011, 1 elev pr årstrinn, tilsvarende ca 10 % av elevene ved Laudal. Det betyr at 90 % av elevene pr klasse eller samlet ville gå til Øyslebø. Laudals nåværende elever ville medføre at klasser på Øyslebø ville måtte deles; dette ville medføre behov for utbygging og investeringer. På Øyslebø er skoleområdet trangt, det er lite utvidelsesmuligheter uten å måtte kjøpe/ekspropriere private boliger, eller omregulere jordbruksareal. Slike tiltak fremstår som lite ønskelige.  Bjelland skole har heller ikke uten videre kapasitet til et større elevtall, og også her kan det bli behov for utvidelser og investeringer

En variant av dette alternativet kunne være å beholde en skole med 1. – 4. trinn i Laudal, og dele resten av elevene mellom Bjelland og Øyslebø. Dette alternativet har følgende ulemper som gjør at vi velger å ikke gå videre med det:

 Det blir et lite og sårbart fagmiljø igjen i Laudal  Bygningsmassen i Laudal må fortsatt rehabiliteres, men det omfatter mindre areal  Det vil fortsatt være behov for utbygging og investeringer i Øyslebø.

Om alternativ B: Ny skole på Marnardal stasjon erstatter nåværende Laudal skole

Også dette alternativet har fordeler og ulemper, og det er ikke vurdert av Agderforskning. Det er kort avstand mellom Øyslebø og Marnardal stasjon, og alternativet er kanskje særlig dukket opp i diskusjonen fordi bygningsmessig utvidelser i Øyslebø er vanskelige.

Fordelene ved alternativ B ville særlig ligge i at det ville understøtte etableringen av et nytt samlende senter for næring, handel og boliger i området rundt Marnardal stasjon, spesielt hvis en ny skole ble samlokalisert med en ny barnehage. På den annen side ville investeringskostnadene bli mye større enn å rehabilitere nåværende Laudal skole og skyssutgiftene vil øke forholdsvis mye.

Om alternativ C: Dagens skolestruktur

Agderforsknings prosjektrapport viser at det er relativt marginale muligheter for besparinger ved å endre skolestrukturen for barneskolene i Marnardal kommune. Det er også mange usikkerheter i regnestykkene knyttet til blant annet:

 Behov for investeringer ved ytterligere sentralisering  Usikkerhet knyttet til hvor fremtidig vekst og/eller reduksjoner i elevtall kommer  Mulighetene for rasjonaliseringer/endringer i driften er ikke vurdert

En samlet vurdering

Dagens skolestruktur i Marnardal kommune er relativt sentralisert sammenlignet med andre kommuner i vår kommunegruppe 5. Skolene er velfungerende, det meste av infrastrukturen er rimelig moderne og velfungerende, og skyssavstander er akseptable. Gjennomført utredningsarbeid har ikke kunnet vise store innsparinger ved større strukturendringer.

Valg av fremtidig struktur er som nevnt en kompleks beslutningsprosess og den henger sammen med (minst) fem variabler i tillegg til forventet befolkningsutvikling.

- Kostnaden ved tjenesteproduksjon - Investeringsbehov - Skyss - Kvalitet ved tjenesteproduksjon - Andre forhold som lang eller kort skolevei/barnehage, lokal forankring og annet.

• Laudal kommer like godt eller bedre ut på de fleste av indikatorene.

• Bjelland bør opprettholdes, lange avstander og sårbarhet til Bjellandssamfunnet tilsier dette.

• Marnar ungdomsskole er nybygd og forutsettes videreført som i dag.

• Lokalisering av kapasitetsutvidelse barnehage langs aksen Heddeland – Laudal.

På bakgrunn av dette velger en å anbefale at nåværende skolestruktur videreføres.

Vurdering av mulig framtidig barnehagestruktur i Marnardal kommune Som omtalt ovenfor om barneskolene, vil en også her legge til grunn den forutsetning at barnehagetilbudet i Bjelland videreføres som en del av Bjelland oppvekstsenter. I det videre vil en legge til grunn at de aller fleste barn i alder 1-5 år etterspør barnehageplass, samt at en andel av barn (anslagsvis 1/3) av barna under 1 år også etterspør plass. Dette gir et samlet behov i løpet av kort tid på vel 150 plasser som øker til ca. 175 fram mot 2025. Hvis man legger til grunn at ca 30 barn bruker barnehagen i Bjelland, er behovet i nedre deler av kommunen økende fra ca 120 til ca. 145 i løpet av de neste 15 år.

Lokalisering av ny barnehage i nedre deler av kommunen

Vi vil peke på tre mulige alternativer til å lokalisere ny barnehage i nedre deler av kommunen:

 Laudal i tilknytning til skolen  Heddeland i tilknytning til nåværende barnehage  Marnardal stasjon området

Plassering på Laudal i tilknytning til skolen (som nå) vil kunne styrke samlet fagmiljøet her, og kanskje gi bygningsmessige synergier, ved å kunne bruke deler av eksisterende bygningsmasse. På den annen side vil barnehagen da ligge i utkanten av den sentrale aksen i kommunen, dvs. Heddeland – Laudal. Foreldre som skal på jobb i Kristiansand og Mandal må dersom de ikke får plass i barnehagen på Heddeland kjøre nordover før de fortsetter mot sør og/eller øst.Plassering nær Marnardal stasjon vil ligge nær det som tenkes som et potensielt vekstområde i kommunen. En slik plassering vil støtte opp om et videre vekst og ligge sentralt i aksen Heddeland – Laudal. Det antas at investeringer i ny barnehage kanskje blir noe høyere i Marnardal enn i Laudal, men at forskjellene ikke blir særlig store.

Det blir mest et politisk valg om ny barnehage skal ligge på Marnardal eller på Laudal, men vi understreker at økning i kapasiteten haster, og at beslutningen må tas raskt. Dersom en velger å forutsette en dekningsgrad nær 100% innen kort tid bør en sørge for å utvide kapasiteten med 20- 25 plasser i et første byggetrinn og planlegge for ytterligere ekspansjon med 15-20 plasser på noe lengre sikt. Ettersom lokalisering av kapasitetsutvidelse er avgrenset til området Heddeland – Laudal, men en på nåværende tidspunkt ikke med sikkerhet kan si hvor langs denne aksen det er fornuftig å legge utvidelsen, så bør en velge modulbaserte bygg. Disse er både rimelige å sette opp og drifte og er fleksible både i forhold til en fremtidig byggetrinn nummer to og kan eventuelt flyttes fysisk dersom utviklingen går i en annen retning enn det man forventet på etableringstidspunktet.

Før man endelig velger plassering av ny barnehage, bør det gjøres en utredning av totale investeringskostnader hvor også tomtekostnader, opparbeiding og evt. delvis bruk av nåværende lokaler i Laudal.

8. Kvalitet

Fokusområder for kvalitetsarbeidet i oppvekstplanen

Tidlig innsats. Et godt barnehagetilbud med høy kvalitet kan bidra til sosial utjevning, tidlig innsats og livslang læring. Barn skal oppleve glede og mestring i barnehagen. De skal få leke, lære og utvikle seg i et trygt fellesskap. I tråd med formålsparagrafen i barnehageloven skal barnehagen formidle gode verdier og holdninger og bidra til at barna utvikler grunnleggende ferdigheter og kunnskaper

Småbarnsalderen har stor betydning for senere læring og språkutvikling. Gode pedagogiske tilbud før skolealder har i tillegg til å være en verdi for barna i seg selv, også positive effekter for læring og utvikling senere i skoleløpet. Blant slike tilbud er barnehagen i dag det viktigste offentlige virkemidlet for å bidra til at barn er godt forberedt til skolestart. Slik vil barnehagen sammen med hjemmet være den viktigste arenaen for språkstimulering og utvikling i småbarnsalderen. Barnehagen har en unik mulighet til å gi et systematisk pedagogisk tilbud som kan bidra til at alle førskolebarn får utviklet og brukt sine evner på alle områder, både sosialt, emosjonelt, språklig, kognitivt og motorisk. Derfor er det også viktig med tverrfaglig kompetanse på observasjon og kartlegging inn i barnehagene (Samhandlingsmodell) for tidlig å kunne arbeide med barn som trenger spesielle forebyggende tiltak og oppfølging

Språkopplæring er en integrert del av opplæringsløpet, fra barnehage til videregående opplæring. Man kan allerede i førskolealder observere ulikheter i språk og leseferdigheter mellom barn med ulik bakgrunn. Språkkartlegging og språkstimulering er viktige ingredienser i tidlig innsats på barnehagestadiet. I tråd med forskning ser en at dette tiltaket fremstår som et særlig viktig satsingsområde. Det handler om å komme raskt i gang med innlæringen av språklyder og begreper og holde fokus på lese- og skriveopplæringen gjennom hele skoleløpet.

Internasjonale undersøkelse fra 2006 viser at antall år i barnehage har en signifikant effekt på elevenes leseferdigheter på 4. og 5. trinn. Både nasjonal og internasjonal forskning viser at et godt pedagogisk tilbud før skolealder har positive effekter for læring hos alle barn, uavhengig av familiebakgrunn.

Flere av tiltakene – og mye forskning – viser at tidlig innsats betyr å ha gode rutiner på overganger. Det er viktig å sikre god informasjonsflyt fra nivå til nivå. Skolen må være opptatt av og bygge videre på den kunnskap og forståelse barna har med seg fra barnehagen. De syv fagområdene i barnehagens rammeplan er i stor grad de samme områder som barna vil møte igjen i skolen. Overgangsrutiner bør derfor være forankret i planer og årshjul både i barnehage og skole. Rutiner for tett samarbeid med hjemmet, skolehelsetjeneste, rådgivning, barnevern, PPT og andre, er her avgjørende for de barn som trenger spesiell oppfølging. Disse områdene bør forankres også i den kommende helseplanen for kommunen.

Kommunen har et overordna ansvar for å drive forebyggende virksomhet og tilby nødvendige tjenester for barn i førskolealder, herunder spesialpedagogisk hjelp som alle med behov har rett på, uavhengig av om de går i barnehage. Det vil være viktig å bruke helsekontrollen til å kartlegge språkutviklingen. Språk 4 er et eksempel på et grovmasket kartleggingsverktøy som kan brukes til kartlegging av alle 4 åringer, om de er i barnehage eller ikke. Det utvikles for tiden flere kartleggingsverktøy for førskolealderen og en kvalitetssikring av disse verktøyene vil være nødvendig. Departementet har derfor satt ned et utvalg som skal vurdere språkkartleggingsverktøy. Utvalgets konklusjon kommer høsten 2011 og skal danne grunnlaget for en veileder for barnehagens arbeid med språkkartlegging

I Finland lykkes man i langt større grad med å gi ekstra hjelp til dem som trenger det tidlig i løpet, for deretter å gradvis redusere andelen som får spesiell oppfølging. For å styrke opplæringen i de grunnleggende ferdighetene viser forskningen at man må sette inn tiltak i de første skoleårene.

Troen på at man lykkes der flere parter samarbeider til barnets beste er karakteristisk for tidlig innsats. Selv om samarbeidet kan være utfordrende, ser man at med tverrfaglig samarbeid oppnår man gode resultat Barnehage og skole skal bli bedre til å fange opp og følge opp de som trenger hjelp og støtte. Det er derfor viktig med mer målretta kompetanse for å styrke læringsutbyttet. Barnehagen og skolen skal kunne møte mangfoldet av barn og unges ulike forutsetninger og behov.

Opplæringsloven § 5-1 gir elever som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, rett til spesialundervisning. Forskning viser at læreren er den enkeltfaktor som har desidert størst betydning for eleven læring i spesialundervisning. Det er avgjørende med velkvalifiserte lærere med særlig kompetanse innen fag og spesialpedagogiske områder som enten gjennomfører spesialundervisningen eller bistår og veileder andre i barnehage og skole. Sammenhengen mellom målretta arbeid for økt læringsutbytte hos eleven og kvalifisert personell, er helt avgjørende. Samtidig bør i størst mulig grad spesialundervisningene gjennomføres som en del av den tilpassa opplæringen da det er tydelige spor på at integrerende tiltak oftest har større effekt enn tiltak utenfor den ordinære gruppen.

Stortingsmeldingen ”Læring og fellesskap” kom i april 2011. Meldingen omhandler tidlig innsats for læring for barn, unge og voksne med særlige behov. Sentralt står det med tidlig innsats, tverrfaglig samarbeid, en styrket pp- tjeneste og høyere spesialpedagogisk kompetanse. Det blir også en rydding mellom barnehageloven og opplæringsloven.

Tilpasset opplæring. Opplæringslovens §1-3 sier at ”opplæringen skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte elev..” I dette ligger at skolen plikter å tilpasse opplæringen slik at hver enkelt elev kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læringsmiljøet må ta hensyn til variasjoner i elevenes evner og forutsetninger. En tilpasset opplæring for den enkelte elev kjennetegnes ved variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter, læremidler. Variasjon i organisering

45 av opplæringen der enkeltelever får mestringsutfordringer ut fra sitt ståsted er også vesentlig. Elevene har ulike utgangpunkt og trenger individuell oppfølging og planer for å få en best mulig progresjon i arbeidet med å nå nasjonale fastsatte kompetanseplan. En god tilpasset opplæring må omhandle alle elever, herunder minoritetsspråklige elever og elever med behov for spesialundervisning. Opplæringsloven understreker at tilpasset opplæring på 1. – 4. årstrinn kan innebære høy lærertetthet og særlig innsats overfor elever med svake ferdigheter i lesing og regning. En viktig del av god tilpasset opplæring er å gi tydelig og formativ tilbakemelding til den enkelte elev, slik at det blir klart hva de er gode på og hva som skal til for å gi økt mestring

Kartlegging av barnets forutsetninger gir resultater og kompetanse av stor betydning for å gi tilpasset opplæring av det enkelte barn og elev. Faglig kartlegging er et viktig verktøy som bør arbeides med i hele oppvekstløpet. Tilpasset opplæring har som mål å møte det enkelte barn og ungdom der de er og gi de utfordringer som de kan lykkes med å mestre, og slik stimulere til videre utvikling. Noen elever trenger allerede i ungdomskolen å komme tettere på arbeidslivet. Det er derfor viktig med et tett samarbeid med næringslivet, samt tilby ulike læringsarena i skolen som stimulerer elever som er opptatt av arbeidslivserfaring. Dette kan skape motivasjon for mer læring, spesielt hos gutter. På samme måte vil det være viktig å bruke kulturskolen som en nær samarbeidspart. Gjennom mer praktisk opplæring som disse arenaene representerer, bør man kunne skape mer motivasjon til videre formell yrkesutdanning i videregående opplæring og høyskole.

Den nye ungdomsskolemeldingen ”Motivasjon – Mestring - Muligheter” som kom i slutten av april 2011, åpner for mer variasjon, flere valg og mer fordypning i praktiske fag. Faget arbeidslivserfaring skal også inn som et viktig fag for å gi elevene i ungdomsskolen mer innsikt og erfaring med de fagene de kan velge i videregående skole. En ser derfor også et økt behov for å samarbeide tettere med næringsliv og kulturskole. Et slikt samarbeid bør forankres ved gjennomgåene lokale læreplaner der partene er representert i utarbeidelsen. Mer vektlegging av praktiske fag vil også medføre økt behov for yrkesfaglærerkompetanse inn i ungdomsskolen.

Demokrati og holdningsarbeid. Marnardal kommune slutter seg til nasjonale satsinger for å styrke arbeidet for et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø for alle barn og unge, preget av likestilling, likeverd og med nulltoleranse for mobbing. Oppvekstsentrene arbeider aktivt forebyggende ved å styrke barn og unges sosiale kompetanse og motarbeider alle former for mobbing og utestenging.

Målsettingene for demokrati og medborgerskap er sterkt forankret i læreplanverket og barn og unges medvirkning står sterkt. Ambisjonene er tydelige i læreplanens generelle del og i læringsplakaten. Forskning viser at demokrati og holdningsarbeid utvikles best via deltakerorienterte aktiviteter for hele klassen, mer enn via representative utvalg som elevrådet. Det er en klar sammenheng mellom opplevelsen av et åpent og inkluderende klasseromsklima og skår for kunnskaper og ferdigheter.

De prioriterte holdningsområdene som kommunen prioriterer bør forankres i gjennomgående lokale læreplaner fra barnehage til ungdomsskole, Aktuelle områder som dette bør gjelde er :

 Likestilling og medvirkning  Arbeid mot mobbing og rasisme  Helse med vekt på områder som ernæring , fysisk aktivitet og røykfrie elever  Trafikksikkerhet

Det bør nedsettes læreplangrupper med representanter fra aktuelle samarbeidsparter. Arbeidet følges opp gjennom aktuelle undersøkelser, herunder elevundersøkelse og tilstandsrapporter

Resultatkvalitet Det er gjort en del undersøkelser og kartlegginger for å finne ut noe om hva som gir god resultatkvalitet i skolen.

Senter for Økonomisk Forskning ved NTNU foretok en bred kartlegging i 2008. De fant at jenter presterer bedre enn gutter, at elever med norsk bakgrunn presterer bedre enn barn med innvandrerbakgrunn, og at elever med høyt utdannede foreldre presterer bedre enn elever med lavt utdannede foreldre. Videre viser forskningen at ressursinnsats per elev ikke synes å ha noen vesentlig påvirkning på prestasjonsnivået. kommunenivå er det stor variasjon i hvordan kommunene utøver sitt eierskap til skolesektoren. Viktige parametere er:

 I hvilken grad eier legger til rette for kompetanseutvikling i skolene  I hvilken grad eier stiller skoleledere ansvarlige for resultatene

Konsulentselskapet PWC har analysert hva som kjennetegner skoler som lykkes med kvalitetsarbeidet. Tre tydelige kjennetegn er at skoleeierne:

 Systematisk overvåker og analyserer resultatene fra de nasjonale prøvene og andre kartleggingsprøver.  Følger opp disse resultatene i dialog med enkeltskolene  Har iverksatt systematiske, faglige utviklingstiltak for å oppnå bedre resultater

Kvalitetsbyggingen i norsk skole for tiden er bygget opp omkring tre hovedsatsinger/-søyler.

 Systembygging: Sentralt i dette står opplæringslovens §13-10, der kommunen pålegges å ha et system for å fange opp, dokumentere, vurdere – og på dette grunnlaget – sette mål og forbedre sin skolekvalitet. Perspektivet ”skolen som system” er på mange måter nytt. Tradisjonelt har det vært ”skolen som organisasjon” som har vært i søkelyset og gjenstand for kvalitet. En plan for skoleutvikling må derfor ha systemperspektivet sentralt. Av samme perspektivgrunn har staten utvidet sin tilsynsvirksomhet overfor skoleeiere. Den har sitt søkelys ”lovlig/ulovlig”, ikke ”godt/dårlig”. Det siste anses å være et eieransvar.

 Dokumentasjon og kartlegging: Mens skolen før var opptatt av å måle og sammenligne rammebetingelser av ulike slag, er fokuset nå flyttet mer over til resultatkvalitet. Kartlegging av tilstand i bred forstand (faglige resultater, læringsmiljø etc.) ansees for å være helt essensielt for fremming av kvalitet. ”En må vite hvor en er når en skal bestemme seg for hvor en skal gå”.  Lærerrollen og lærerkompetanse: For tiden opplever vi nok en fornyet erkjennelse av lærerens betydning for skolen. En rapport levert av et dansk konsulentfirma i fjord sommer på bestilling av Kunnskapsdepartementet har forsterket dette. Firmaet som gikk gjennom all relevant forskning om skole og skolekvalitet, og som kom ut med læreren som kvalitetsforutsetning som skolebidrag nr. 1. Tre områder ved læreren ble særlig fremhevet: Lærerens relasjonskompetanse (evne til å omgås elever, motivere, kommunisere, lage miljø etc.), lærerens regeloppfølgingskompetanse (klasseledelse, evne og vilje til å være konsekvent i håndtering og praktisering av regler og normer) – og lærerens faglige og didaktiske kompetanse. (bygger på et foredrag av Gunnar Skaar)

Marnardal har mange høyt kvalifiserte medarbeidere i barnehage og skole som det er viktig å gi påfyll av etterutdanning og videreutdanning. Dette gjelder alle fra assistenter til ledere. Da er det viktig å ha de ovenfor nevnte områdene i fokus for å videreutvikle kvalitet i barnehage og skole. Det er også viktig å se på kompetansen som en helhet for kommunen og på noen fagområder vil det spesielt være viktig å ha fagpersoner med en kompetanse som kan dekke hele kommunen. Dette kan være aktuelt innen forebyggende arbeid og spesialpedagogikk, innen ikt faget, kultur og musikkfaget. Også andre fag der det er utfordrende å få tak i god kompetanse kan være aktuelle å utvikle som ”kommunefag”

Styringsmål for oppvekstplanen 2012 – 2024:

1. Etablere et plansystem der følgende elementer inngår:

• Overordna oppvekstplan for 12 år

• Utviklingsplan for 4 år

• Årsplaner for 1 år

• Årlig kvalitetsmelding til politikerne om status innen oppvekstsektoren

• I kvalitetslosen legges systemplaner og enhetsplaner som skal være oppgradert i forhold til gjeldende lover og forskrifter

• Gjeldende råd og utvalg gis opplæring, vitaliseres og involveres i kvalitetsarbeidet

• Det gjennomføres brukerundersøkelser

• Som en del av kvalitetsarbeidet gjennomføres ekstern vurdering og analyse

• Enhetene følges opp via årlig kvalitetsdialog med skoleeier.

• Det utarbeides en kort brosjyre for ansatte, elever og foreldre om satsingsområdene i oppvekstplanen.

2. Være pådriver i det regionale samarbeidet om kvalitetsutvikling og bruk av Pedagogisk senter og Pedagogisk-psykologisk tjeneste.

3. Det utvikles felles lokale planer/læreplaner for hele kommunen

4. Det igangsettes en ”foreldreskole” for foreldre til 4 åringer i barnehage og på 1.trinn og 8. trinn i skolen

5. Satsingsområdene som fremkommer via intern og ekstern analyse i barnehage og skole skal prioriteres;

• Medvirkning fra barn og elever

• Tidlig innsats, tilpasset opplæring og fremovervurdering

• Grunnleggende ferdigheter mer i fokus. 6. Gjennomgående planer fra barnehage til ungdomsskole innen holdningsarbeid. Temaene er likestilling, arbeid mot mobbing og rasisme, helse, trafikksikkerhet og entrepenørskap. Temaplanene utarbeides sammen med aktuelle samarbeidspartnere.

7. Læringsmiljø og læringsutbytte skal være på nasjonalt nivå. Det samarbeides med fylkeskommunen om å redusere frafallet i videregående skole.

8. Skape rom for investeringer ved å redusere driftskostkostnadene pr elev til undervisning ved mer effektiv organisering.

10. Oppgradere /bygge nye moduler ved Laudal skole, slik at det blir gode pedagogiske lokaliteter for alle trinn i barneskolen og for de ansatte.

Marnardal kommune E-post: [email protected] Telefon: 38 28 90 00 Besøksadresse: Rådhuset 4534 Marnardal Postadresse: Rådhuset, 4534 Marnardal

Vedtatt av kommunestyret i Marnardal 6. september 2011

Mer om kommunedelplan oppvekst 2012-2024: www.marnardal.kommune.no