DOCSLIB.ORG

Havstrand På Sørlandet Regionale Trekk Og Botaniske Verdier

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Havstrand På Sørlandet Regionale Trekk Og Botaniske Verdier Havstrand på Sørlandet Regionale trekk og botaniske verdier Anders Lundberg Knut Rydgren NORSK INSTITUIT FOR NATURFORSKNING Havstrand på Sørlandet Regionale trekk og botaniske verdier Anders Lundberg Knut Rydgren NORSK INSTITUTT FOR NA=FORSKNING nina forskningsrapport 059 lundberg, A. & Rydgren, K. 1994. Havstrand på Sørlandet. NINAs publikasjoner Regionale trekk og botaniske verdier. - NINA Forskningsrapport 59: 1-127. NINA utgir fem ulike faste publikasjoner: NINA Forskningsrapport Trondheim, desember 1994 Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, i den hensikt å spre forskningsresultater fra institusjonen til et ISSN 0802-3093 større publikum. Forskningsrapporter utgis som et alternativ ISBN 82-426-0520-3 til internasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette nødvendig. Forvaltningsområde: Arealforvaltning NINA Utredning Land use management Serien omfatter problemoversikter, kartlegging av kunn- skapsnivået innen et emne, litteraturstudier, sammenstilling Rettighetshaver 0: av andres materiale og annet som ikke primært er et resultat NINA Norsk institutt for naturforskning av NINAs egen forskningsaktivitet. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse N1NA Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til opp- Redaksjon: dragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. Eli Fremstad Opplaget er begrenset. NINA, Trondheim NINA Temahefter Design og layout: Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov for å Eva M. Schjetne informere om viktige problemstillinger i samfunnet. Kari Sivertsen Målgruppen er "almenheten" eller særskilte grupper, f.eks. Tegnekontoret NINA landbruket, fylkesmennenes miljøvernavdelinger, turist- og fri- luftlivskretser o.l. De gis derfor en mer populærfaglig form og Sats: NINA med mer bruk av illustrasjoner enn ovennevnte publikasjoner. Trykk: Strindheim Trykkeri AL NINA Fakta-ark Hensikten med disse er å gjøre de viktigste resultatene av Opplag: 500 NINAs faglige virksomhet, og som er publisert andre steder, tilgjengelig for et større publikum (presse, ideelle organisasjo- Trykt på miljøpapir ner, naturforvaltningen på ulike nivåer, politikere og interes- serte enkeltpersoner). Kontaktadresse: NINA I tillegg publiserer NINA-ansatte sine forskningsresultater i in- Tungasletta 2 ternasjonale vitenskapelige journaler, gjennom populærfagli- 7005 Trondheim ge tidsskrifter og aviser. Tel: 73 58 05 00 Fax 73 91 54 33 Tilgjengelighet: Åpen Oppdragsgiver: Direktotatet for naturforvaltning Prosjekt nr.: 2521 Havstrand i Sør-Norge NINA NOE (tidl. OED), AKUP Fylkesmennenes miljøvernavdelinger i Vestfold, Telemark og Vest-Agder 2 Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina forskningsrapport 059 Referat alminnelige arealplanleggingen er det derfor naturlig at disse to landskapstypene (sandstrand og rullesteinsstrand) blir tatt spesi- Lundberg, A. & Rydgren, K. 1994. Havstrand på Sørlandet. elt hensyn til, særlig med tanke på at flere av lokalitetene allere- Regionale trekk og botaniske verdier. - NINA Forskningsrapport de er sterkt forstyrret av slitasje, tekniske inngrep o.a. Av de un- 59: 1-127. dersøkte områdene er 2 vurdert som internasjonalt verneverdige (de to er henholdsvis sandtrand og rullesteinsstrand), 3 er vur- Målsettingen med arbeidet er å presentere en oversikt over sam-dert som nasjonalt verneverdige, mens 17 er vurdert som regio- mensetningen av og variasjonen i flora og vegetasjon på hav- nalt verneverdige områder. strand på Sørlandet. Hensikten er å presentere et faglig bidrag til forvaltningen av denne delen av norskekysten. Til sammen har vi undersøkt og nærmere omtalt 81 havstrandlokaliteter i de Emneord: Havstrandvegetasjon - naturvern - Sørlandet. to Agder-fylkene. De undersøkte lokalitetene omfatter 12 kom- muner, 7 i Vest-Agder og 5 i Aust-Agder. Sørlandet øst for FevikAnders Lundberg og Knut Rydgren, Universitetet i Bergen, hører til den boreonemorale region, mens området vest for Institutt for geografi, Breiviken 2, 5035 Bergen-Sandviken. Lindesnes hører til kystseksjonens lavlandsbelte, Sørland-type. Resten, dvs, det meste av Sørlandskysten, er de eneste delene av Norge som hører til den nemorale region. Kysten av Sørlandet har et vintermildt klima; ingen av klimastasjonene nærmest sjøen har gjennomsnittstemperatur for årets kaldeste måned lavere enn -2,0 °C, mens gjennomsnittstemperaturene for årets varmeste måned varierer mellom 13,9 og 16,9 °C. Fem strandtyper med tilhørende vegetasjonstyper er skilt ut: Leirstrender (med undervannsenger, strandsumper og stran- denger), sandstrender (med sandstrandvegetasjon), grus- og steinstrender (med grus- og steinstrandvegetasjon), rullesteins- strender (med rullesteinsstrandvegetasjon) og strandberg (med strandbergvegetasjon, fuglegjødsla vegetasjon og strandkratt). Vegetasjonen på hver lokalitet er analysert vha. plantesosiologis- ke metoder, og plantegeografisk interessante arter er registrert. Det innsamlede datamaterialet er senere analysert for å få et bil- de av regionalt karakteristiske trekk. Verneverdi for hver av de undersøkte lokalitetene er vurdert. Vi har brukt en 7-gradig ska- la fra områder uten eller med meget liten botanisk verdi til svært verneverdige områder med internasjonal verneverdi. Under- søkelsen viser at strandvegetasjonen på Sørlandet inneholder sørlige, varmekjære arter som mangler eller er svært sjeldne på Vestlandet og lenger nord, og at de inneholder sterkt sørlige ar- ter og oseaniske arter som ikke finnes eller som er svært sjeldne på tilsvarende strender på Sørøstlandet. Undersøkelsen viser at strandvegetasjonen på Sørlandet nå er inne i en forandringspro- sess som dels skyldes avtagende beitepress, dels økende slitasje på noen av de sårbare naturmiljøene i strandsonen. På Sørlandet finner vi noen av de største sandstrendene i Sør- Norge, og variasjonen i arter og vegetasjonstyper som er knyttet til disse er større på Sørlandet enn i andre deler av landet. Det offentlige natur- og miljøvernapparatet har derfor en spesiell forpliktelse til å forvalte denne sårbare naturtypen på en fram- tidsrettet måte. På Sørlandet finner vi også noen av de mektig- ste rullesteinsstrendene i Norge. I vernesammenheng og i den 3 Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina forskningsrapport 059 Abstract characteristic feature of Sørlandet, is that some of the largest boulder beaches of Norway are situated here. From a nature Lundberg, A. & Rydgren, K. 1994. Coastal vegetation of conservation point of view and in considering the physical plan- Sørlandet. Regional characteristics and botanical values. - NINAning in general, special care should be taken against the two Forskningsrapport 59: 1-127. landscape types of sandy beaches and boulder beaches, espe- cially since several of the sites already have been disturbed by The aim of the project is to give an overview of the composition wear and tear, technical enchroachments etc. Of the investigat- and variation of flora and vegetation of the seashores of ed sites 2 are considered to be of international conservation Sørlandet; i.e. the two counties of Vest-Agder and Aust-Agder. interest (a sandy beach and a boulder beach respectively), 3 are The purpose is to present a scientific contribution to the man- considered to be of national conservation interest, and 17 are agement of this part of the Norwegian coast. 81 seashore sites considered to be of regional conservation interest. have been investigated and described. The investigated sites covers 12 communes, 7 in Vest-Agder and 5 in Aust-Agder. Key Words: Coastal vegetation - nature conservation - Sørlandet east of Fevik belongs to the boreonemoral region, Sørlandet. while the area west of Lindesnes belongs to the lowland belt of the coastal section, Sørlandet-type.The rest, i.e. the most of the Anders Lundberg and Knut Rydgren, University of Bergen, coast of Sørlandet, are the only areas of Norway belonging to Department of Geography, Breiviken 2, N-5035 Bergen- the nemoral region. The coast of Sørlandet has a mild winter cli- Sandviken, Norway. mate, and none of the climate stations close to the sea has mean temperatures for the coldest month of the year below -2.0 °C, while the mean temperatures for the warmest month of the year vary between 13.9 and 16.9 °C. Five beach types with corresponding types of vegetation are recognized: clay beaches (with submarine meadows, maritime swamps and salt marshes), sandy beaches (with sand vegetation), shingel and stone beaches (with shingel and stone beach vegetation), boul- der beaches (with boulder beach vegetation) and rocky shores (with rocky shore vegetation, bird cliff vegetation and coastal scrub). The vegetatition of each site has been analysed by means of phytosociological methods, and interesting species have been mapped. Samples have been analysed to get a view of characteristic features of the region. Conservation values for each of the investigated sites are suggested. A seven-point scale has been used, covering sites without or with low conservation interests to sites with very high (international) conservation interests. It is shown that the seashore vegetation of Sørlandet contains southern, thermophilous species lacking or being very rare in W Norway and further north. In addition the seashore
Load more

Recommended publications
  • Søknad Solhom
    Konsesjonssøknad Solhom - Arendal Spenningsoppgradering Søknad om konsesjon for ombygging fra 300 til 420 kV 1 Desember 2012 Forord Statnett SF legger med dette frem søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhånds- tiltredelse for spenningsoppgradering (ombygging) av eksisterende 300 kV-ledning fra Arendal transformatorstasjon i Froland kommune til Solhom kraftstasjon i Kvinesdal kommune. Ledningen vil etter ombyggingen kunne drives med 420 kV spenning. Spenningsoppgraderingen og tilhørende anlegg vil berøre Froland, Birkenes og Evje og Hornnes kommuner i Aust-Agder og Åseral og Kvinesdal kommuner i Vest-Agder. Oppgraderingen av 300 kV- ledningen til 420 kV på strekningen Solhom – Arendal er en del av det større prosjektet ”Spennings- oppgraderinger i Vestre korridor” og skal legge til rett for sikker drift av nettet på Sørlandet, ny fornybar kraftproduksjon, fri utnyttelse av kapasiteten på nye og eksisterende mellomlandsforbindelser og fleksibilitet for fremtidig utvikling. Konsesjonssøknaden oversendes Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til behandling. Høringsuttalelser sendes til: Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO e-post: [email protected] Saksbehandler: Kristian Marcussen, tlf: 22 95 91 86 Spørsmål vedrørende søknad kan rettes til: Funksjon/stilling Navn Tlf. nr. Mobil e-post Delprosjektleder Tor Morten Sneve 23903015 40065033 [email protected] Grunneierkontakt Ole Øystein Lunde 23904121 99044815 [email protected] Relevante dokumenter og informasjon om prosjektet og Statnett finnes på Internettadressen: http://www.statnett.no/no/Prosjekter/Vestre-korridor/Solhom---Arendal/ Oslo, desember 2012 Håkon Borgen Konserndirektør Divisjon Nettutbygging 2 Sammendrag Statnett er i gang med å bygge neste generasjon sentralnett. Dette vil bedre forsyningssikkerheten og øke kapasiteten i nettet, slik at det legges til rette for mer klimavennlige løsninger og økt verdiskaping for brukerne av kraftnettet.
    [Show full text]
  • Alkohol 2010
    Vest-Agder-museet a Årbok 2010 l ko h ol alkohol ”Drikk feller ungdommen i hans blomst, mannen i hans kraft og oldingen i hans svakhet. Den knuser farens hjerte, gjennomborer morens ømme barm, slukker den naturlige hengivenhet, kveler ektekjærligheten, utsletter den sønnlige frykt, tilintetgjør foreldrenes håp og legger deres grå hår med sorg i graven. Dens virkning er svakhet istedenfor kraft, sykdom istedenfor sunnhet, død istedenfor liv.” 2010 Gleder og sorger 9 7 8 8 2 9 1 1 7 8 2 0 2 2010 ÅRBOK VEST-AGDER-MUSEET 2010 Utgitt av Vest-Agder-museet IKS © Redaktør Thor Gunnar Hansen Redaksjon Tale Christiansen og Thorunn Lunde Design Per Grimsgaard Layout og trykk Kai Hansen Trykkeri, Kristiansand Opplag 1000 ISBN: 978-82-91178-20-2 Vest-Agder-Museet IKS Odderøya 17 4610 Kristiansand www.vestagdermuseet.no Sitatet på omslaget er hentet fra den amerikanske juristen og forfatteren Robert Green Ingersoll (1833 - 1899). Fotograf Ragnvald Pettersen har tatt bildene som er på omslag og forsats i årboka. Han overtok familiebedriften i 1884 og drev den til 1942. Atelieret hadde fra 1884 adresse ”vis a vis Lundhs have” i Farsund. Fotografiene viser yngre menn på besøk i fotoatelieret og gjengitt i ledige, kameratslige situasjoner. Motivene skiller seg fra typiske visittkort som var populære fra andre halvdel av 1800-tallet. De var heller ikke skrytebilder egnet til familiealbumet. Det var vanlig med bruk av ulike rekvisitter i fotoatelierene. Kanskje kan motivene være ment som ungdommelige provokasjoner i en tid med sterk totalavholdsbevegelse? Carl Pettersen, Ragnvalds far, introduserte visittkortet i Norge i 1861. Fotografiene eies av Lyngdal Kultursenter KF.
    [Show full text]
  • Vegliste 2011
    GRATIS Vegliste 2011 FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Vest-Agder Innledning Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Vest-Agder fylke inneholder opplysninger om veggrupper for spesialtransporter, vegens tillatte bruksklasse sommer og vinter, samt tillatt totalvekt og vogntoglengde. Veggrupper for spesialtransport Veggruppe A: Veger som har bruer med flere kjørefelt, nyere bruer med ett kjørefelt eller veger som ikke har bruer. Veggruppe B: Veger med øvrige bruer med ett kjørefelt. For veger som er markert med ”IKKE” i kolonnen for veggruppe gjelder ikke dispensasjon for spesialtransport uten tidsbegrensning. Bruksklasse sommer Bruksklasse sommer er vegens generelle tillatte bruksklasse, utenom periodene med vinteraksellast og eventuelle perioder med nedsatt aksellast i teleløsningsperioden. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av forhøyet tillatt aksellast på frossen veg kunngjøres i lokalpressen/lokalradio. Ordningen gjelder kun for de strekninger som er oppført med bruksklasse i kolonnen for vinteraksellast i veglisten. Ved mildværsperioder kan ordningen oppheves med øyeblikkelig virkning. Vinteraksellasten oppheves når teleløsningen begynner. Aksellast i teleløsningsperioden På fylkesveger vil det bare unntaksvis bli innført restriksjoner i teleløsningen. På kommunale veger kan omfanget variere fra kommune til kommune. Veglisten inneholder ikke opplysninger om aksellast i teleløsningen. Det kan likevel bli innført restriksjoner på enkelte svake strekninger. Tidspunkt for eventuelle restriksjoner og hvilken aksellast som gjelder vil bli kunngjort lokalt, og skilt vil bli satt opp på de aktuelle strekninger. For opplysning om restriksjoner er innført, kontakt den enkelte kommune eller vegtrafikksentralen (VTS) tlf. 175. Vi henstiller til transportørene og transportbrukere å planlegge og tilrettelegge sine transporter slik at belastningen på spesielt svake veger blir minst mulig i teleløsningen.
    [Show full text]
  • Farsund & Listalandet
    Live Camera CITY HARBOUR [Farsund2000] [GPS] [Photo-PostCard-NEW] [HELP] [About us] [NewsLetter] [Tell-A-Friend] [GuestHarbour ] [Weather] [PhotoGallery] [Members] [Forening / Lag] [©CopyRight] [Admin] - Chose County - Chose Counsil N -Chose AirPort.No Velkommen til VisitEurope.NO Akershus Agdenes Alta Airport Aust-Agder Alstahaug Andøya Her kan din bedrift profileres med både oppføringer og bannere til svært Buskerud Alta Bardufoss gunstige priser og betingelser. Portalen er tilknyttet den europeiske Finnmark Alvdal Båtsfjord hovedportalen VisitEurope.TV som representerer alle land i Europa. Vi inkluderer gode og viktige funksjonaliteter uten ekstra betaling. Bestill nå eller få mer informasjon ved å klikke på overskriften. Velkomm channel: - Turn ON Radio -------> Farsund & Listalandet 1200 EPostCards/Photo's Welcome to Farsund! The municipality of Farsund has ca. 9.200 inhabitants, mainly concentrated on three centres of population - Farsund town, Vanse and Vestbygda. It also includes the outlying districts of Lista, Herad and Spind. Shipping, fishing and agriculture have been the main industries in the area. Today Farsund is the largest agrcultural district in the county of Vest-Agder, having 26 km2 productive land, 88 km2 forest and 17 k m2 freshwater areas. Farsund was already recognized as a trading centre in 1795, and in 1995 celebrated its 200-years jubilee with town status. Vanse: was formerly the largest centre of population in the district. Today it has 2.500 inhabitants, and some of the council offices are still situated there. Vestbygda: is built round the only harbour of any size in a particularly exposed stretch of the coast. There was a considerable emigration to the United States from this region in former times.
    [Show full text]
  • Selskapskontroll Av Renovasjonsselskapet for Farsund Og Lyngdal AS
    KRISTIANSAND REVISJONSDISTRIKT IKS 9 Kristiansand Søgne Songdalen Vennesla Selskapskontroll av Renovasjonsselskapet for Farsund og Lyngdal AS Kristiansand februar 2011 Postadr.: Postboks 417, Lund Hovedkontor Kristiansand Søgne Songdalen Vennesla 4604 Kristiansand Telefon: 38 07 27 00 Tlf 38 05 55 43 Tlf 38 18 33 33 Tlf 38 13 72 18 Kontoradr.: Tollbodgt 6 Telefaks: 38 07 27 20 Org.nr.: NO 987 183 918 e-post: [email protected] Kristiansand Revisjonsdistrikt IKS Selskapskontroll i RFL AS Innhold 0 Sammendrag........................................................................................................4 1 Innledning ............................................................................................................5 1.1 Bakgrunn for selskapskontrollen ....................................................................5 1.2 Formålet med selskapskontrollen...................................................................5 1.3 Problemstillinger, metode og gjennomføring ..................................................7 1.4 Kriterier...........................................................................................................8 1.5 Rapportering ..................................................................................................8 2 Fakta om selskapet .............................................................................................9 3 Kommunens eierskapspolitikk og eierstrategi ...............................................10 3.1 Eierskapspolitikken.......................................................................................10
    [Show full text]
  • National Report of Norway
    NHC 64th Meeting NHC Virtual 20 + 21 April 2021 National Report NORWAY NATIONAL REPORT NORWAY Executive Summery This report gives the summary of the activities and events that have taken place within the Norwegian Hydrographic Service (NHS) since the last report given at the NHC63 Conference in Helsinki, April 2019. Some highlights: New organizational structure Pilot project for Marine Base Maps in Norway Digital Nautical Publications New Hydrographic Infrastructure Continued high activity in the Mareano project in both coastal and open sea arctic areas COVID-19 1. Hydrographic Office 2020 has been yet another eventful and challenging year for the Norwegian Hydrographic Service (NHS), and indeed for the entire Norwegian Mapping Authority, of which we are a part. 2020 started as normal, but in March, Covid affected us in Norway as it did the rest of the world. As of March 13, we went in to a national lock down in Norway. At the NHS we were all sent home, our survey vessel M/S Hydrograf was ordered to port, and the crew sent home. The next few weeks were quite chaotic. Not all of our employees were able to work from home. Some of our production systems were not adapted to working online, and some of the data we handle are subject to restrictions making it illegal to work on them via the internet. Our IT department and some of our software suppliers worked around the clock, and within a matter of weeks our production line was operational again albeit at a slightly reduced rate. A gradual return to the office was planned for August, but due to a flare up in Covid cases after the summer holidays, the return was postponed, and as of October, most of our employees have again been working from home.
    [Show full text]
  • Statnett SF, Flekkefjord, Kvinesdal Og Sirdal Kommuner, Vest-Agder Fylke
    Statnett SF Postboks 4904 Nydalen 0423 OSLO Vår dato: 11.02.2015 Vår ref.: 201403130-19 Arkiv: 617 Saksbehandler: Deres dato: 09.01.2015 Olav Haaverstad Deres ref.: 22959774 - 41679196/[email protected] 1 Statnett SF, Flekkefjord, Kvinesdal og Sirdal kommuner, Vest-Agder fylke - Godkjenning av miljø-, transport- og anleggsplan for ledningsarbeider mellom Vollesfjord/Kvinesdal og Ertsmyra Vi viser til Deres brev datert 09.01.2015 vedlagt endelig miljø-, transport- og anleggsplan for ledningsarbeider mellom Vollesfjord/Kvinesdal og Ertsmyra. Saken er behandlet med hjemmel i vilkårene for miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) gitt i konsesjon fra NVE 18.12.2013, post 9, og OEDs stadfesting av konsesjonen 13.10.2014, samt anleggskonsesjon til likestrømsforbindelse mellom Norge og Tyskland av 13. oktober 2014, post 10. Bakgrunn Statnett SF har fått konsesjon til, og skal i gang med bygging av to prosjekter i Lister-området: Vestre korridor mellom Feda og Tonstad og NordLink, likestrømskabel til Tyskland med tilhørende ledning mellom muffestasjon i Vollesfjord og Tonstad. Konsesjonen til anleggene i omfatter også bygging av to nye transformatorstasjoner og et nytt likeretteanlegg, Ertsmyra transformatorstasjon med likeretteranlegg i Tonstad og Kvinesdal transformatorstasjon i nærheten av Feda. NVE anbefalte i sin konsesjon en samordning av MTA-planene for de to prosjektene. På bakgrunn av dette har Statnett utarbeidet fem MTA-planer: MTA for Vollesfjord muffestasjon, MTA for Kvinesdal transformatorstasjon, MTA for Ertsmyra transformatorstasjon, MTA for oppisolering av ledninge mellom Feda og Tonstad, samt MTA for ledningsarbeid mellom Vollesfjord/Kvinesdal og Ertsmyra. (nybygging og riving). NVE har tidligere godkjent MTA for spenningsoppgraderingen, Ertsmyra transformatorstasjon og Kvinesdal transformatorstasjon.
    [Show full text]
  • 01 Agder Kommunesammenslåing
    Veien til færre og større Agder-kommuner Her er oversikt over status på prosessene SIRDAL: Ønsker primært å stå alene. Er også involvert i VEST-AGDER rundt kommunesammenslåing i alle mulighetsstudiet «Langfjella» (Sirdal, Valle, Bykle, Vinje, og Bygland), men har satt det på vent. 180 877 innbyggere AUST-AGDER kommunene i Agder-fylkene. ÅSERAL: Kommunestyret vedtok 25. juni med 9 mot 8 stemmer å stå alene. Alternativene er 114 767 innbyggere «Midtre Agder» og «Indre Agder» (Åseral, Bygland, Evje og Hornnes) Saken skal opp 1838 BYKLE 933 ÅMLI: SIRDAL Kommunestyret takket igjen 3. september, og det skal holdes BYKLE: rådgivende folkeavstemning 14. september. Kommunestyret vedtok 25. juni å 18. juni ja til videre UTSNITT utrede «nullalternativet». De vil sonderinger med også utrede sammenslåing med Froland. Takket også ja KVINESDAL: til sonderinger med ÅSERAL 925 Valle og Bygland i «Setesdal»- Foreløpig uklar situasjon, sak framlegges for alternativet, og ønsker drøftinger Nissedal i Telemark. formannskapet 1. september. Opprinnelig om aktuelle samarbeidsområder med i «Lister 5» som har strandet, «Lister 3» med Vinje og Sirdal. vil muligens bli vurdert. Men ønsker også VEGÅRSHEI: GJERSTAD: RISØR: 5948 Sirdal med på laget. KVINESDAL VALLE 1251 Kommunestyret vedtok Ønsker å gå videre med Bystyret oppfordret 28. mai de 16. juni at de er best «Østregionen» (Gjerstad, fire kommunene i «Østregionen» VALLE: tjent med å stå alene, Vegårdshei, Tvedestrand å utrede sammenslåing. HÆGEBOSTAD: Formannskapet vedtok 24. juni å Kommunestyret sa 18. juni ja til å forhandle både men vil også vurdere og Risør). Vurderer også Arbeidet med Østre Agder går utrede «nullaltenativet», altså å stå «Østre Agder» og om Åmli bør være med, parallelt, og kommunestyret om «Midtre Agder» (Marnardal, Audnedal, alene.
    [Show full text]
  • Sparebanken Sør Boligkreditt AS
    Sparebanken Sør Boligkreditt AS Investor Presentation March 2016 Executive summary . The fifth largest savings bank in Norway with a strong market position in Southern Norway . High capitalization; Capital ratio of 15.5 % - Core Tier 1 ratio of 12.7 % at December 31th 2015 Sparebanken Sør . Rated A1 (stable outlook) by Moody’s . Strong asset quality – 65 per cent of loan book to retail customers . New rights issue of NOK 600 million in progress will strengthen capital ratio even further . 100 % owned and dedicated covered bond subsidiary of Sparebanken Sør . Cover pool consisting of 100 % prime Norwegian residential mortgages Sparebanken Sør . High quality cover pool reflected by the weighted average LTV of 55.3 % Boligkreditt . Covered bonds rated Aaa by Moody’s with 5 notches of “leeway” . Strong legal framework for covered bonds in Norway with LTV limit of 75 % for residential mortgages . Low interest rates, weak NOK and fiscal stimulus are counterbalancing economic slowdown stemming from the lower oil investments . Unemployment is expected to increase gradually but from a very low level and the unemployment Norwegian rate remains well below the European levels economy . The Norwegian government has a strong financial position with large budget surplus. The government pension fund, which accounts over 200% of the GDP, provides the government with substantial economic leeway . The Southern region is clearly less exposed to oil production than Western Norway Southern region . Registered unemployment in the Southern region remains below
    [Show full text]
  • Moland Menighetsblad
    Moland Menighetsblad Foto: Grethe Tvede Nr. 2 sommer 2019 69. årgang Den Norske kirke VALG TIL NYTT MENIGHETSRÅD I MOLAND SOKN Moland sogn Hjemmeside: 8. og 9. september i år http://www.arendal.kirken.no Menighetskontoret på Eydehavn er er det valg til nytt me- åpent: nighetsråd i vårt nye Moland sokn. Alle som Tirsdag til torsdag 09.00—14.00 fyller 15 år i 2019 kan Fredag 09.00—11.00, Tlf. 37 01 36 80 stemme i menighets- Adr.: Nesgata 13, 4810 Eydehavn rådsvalget. Det betyr at også vårens konfir- Ansatte med dir. tlf/ mobiltlf nr: manter kan stemme! Det nåværende menig- Menighetssekretær: hetsrådet håper alle vil Hanne Line Hvalby 370 13 680 bruke stemmeretten E-p: [email protected] sin og delta i kirkeval- Sogneprester i Moland menighet: get. Elin Ann Øvensen 37 01 36 81/ 958 45 451 E-p: [email protected] Det nåværende menighetsrådet er satt sammen av medlemmer fra de gamle rådene Bjørn Inge Holberg 37 01 36 82 / 907 67 791 i Austre Moland, Flosta og Stokken. Nå skal det være direkte valg til rådet med kan- E-p: [email protected] didater fra hele soknet. Valgkomiteen har fått ja fra 15 kandidater, og av dem skal det være 10 faste medlemmer i menighetsrådet. Prostiprest: I dette bladet presenteres kandidatene, og som dere ser er det spredning både i al- Espen Robsahm Kjørven, 932 80 427 der, yrke, bosted og hva de er spesielt opptatt av. E-p: [email protected] Når du stemmer er du med på å bruke din innflytelse i kirkens lokal-demokrati.
    [Show full text]
  • Innovation and Embodiment in a Small Town Hotel Kirsti Mathiesen Hjemdahl & Jonas Frykman
    chapter 10 Innovation and Embodiment in a Small Town Hotel Kirsti Mathiesen Hjemdahl & Jonas Frykman A hotel and its owners An invitation to ‘Experience the idyllic atmosphere of Lillesand at Hotel Norge’ appears on every page of the hotel’s website. It is also states that ‘at many hotels, you wake up in the morning not knowing whether you are in London, Oslo or New York’. Hotel rooms are often similar the world over, and somewhat nondescript. Claiming that this is not the case at Hotel Norge (Hotel Norway) in Lillesand seems rather bold. To the question ‘Could Hotel Norge be anywhere else than in Lillesand?’ the answer is ‘Hardly’. The website presentation also describes how the hotel and town were and still are intertwined – for example how this once important seafaring town was linked to Europe, and that many of the town’s architectural elements originate from this golden age, with their traditional English sash windows, Dutch tiles and half-hipped roofs. The historical aspects are also covered. The earliest parts of Hotel Norge date from 1837 and were originally a tanning mill. To give it an extra twist, we are told that the tannery was built by an escaped Irish rebel. The town of Lillesand was given its privileges in the following year. In 1873 the mill was converted into a hotel, by which time the town had become an important centre for trade and shipping. This also meant that the hotel became the heart of the town’s flourishing cultural life and enabled it to expand. The First World War was a time of crisis for shipping in general, and both the hotel and town experienced difficul- ties.
    [Show full text]
  • NOS a 67 Folkemengden I Herreder Og Byer 1. Januar 1962 Og
    OGES OISIEE SAISIKK A 7 OKEMEGE I EEE OG YE 1 AUA 19 OG OEØIGE A 1 AUA 193 pltn n rl trt nd n 1 nr 19 nd rvnl r 1 nr 193 SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 193 Tidligere utkommet Folkemengden i herreder og byer Z. januar 1952 XI 1-34, 1953 XI 171, 1954 X2 195, 1955 XI 228, 1956 XI 268, 1957 XI 304, 1958 XI 333, 1959 A 3, 1960 A 30. Forord publikasjonen Folkemengden i herreder og byer 1962 er folkemengden beregnet på grunnlag av de endelige resultater fra folketellingen 1. november 1960. For beregningen av folkemengden etter kjønn 1. januar 1961 har Byrået foretatt sarskilt bearbeiding av oplogavene over fOdte, dOde og flytninger i oeme - esee 19 å guag a eigsaee o 191 e oke- mengden fOrt fram etter kjønn til 1. januar 1962. De beregnede totaltall for 1. januar 1963 bygger pL folkeregistrenes oppgaver over endringer kvartalsvis i 1962. Tabell I viser de beregnede tall for folkemengden 1 januar 1961, 1962 og 1963 og endringstall for 1961 I tabell II har en gitt endringstall for 1960. Disse endringstall omfatter imidlertid ikke bare de endringer som har funnet sted i folkemengden i 1960. Ved folkeregistrenes revisjon av folketellingslist- ene 1. november 1960 ble det registrert flytninger som hadde funnet sted, uten at de var blitt meldt til folkeregistrene. De for sent registrerte flytninger, som antakelig gjaldt hele tiåret 1951-1960, er kommet med i statistikken for 1960. For de herreder og byer som er slått samen fra 1. januar 1961, 1962 og 1963, er folketallet for den nye kommunen fOrt opp under det nummer denne har, mens endringstallene er fesrt opp etter do grenser som gjaldt foregående år.
    [Show full text]