DOCSLIB.ORG

Creating a Globally Competitive Industry GE Healthcare-Lindesnes

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Creating a Globally Competitive Industry GE Healthcare-Lindesnes Creating a globally competitive industry GE Healthcare-Lindesnes Ian Dale, General Manager, Global Supply Chain Life Science – Core Imaging General Electric Healthcare Global Outlook, Arendal Norway, August 17th 2015 Norway is well positioned to compete World Economic Forum • Education / Competence Global Competiveness Index (relevant for Industry) and generally high technology acceptance • Geopolitical stability (e.g. low strike frequency) • Predictable financial conditions (e.g. stable and not too strong NOK and competitive tax levels) • Local company cultures Collegial spirit based on social equality and high employer loyalty • Culture to hunt productivity Based on high willingness to support change, supported by high social security. http://reports.weforum.org/global-competitiveness-report-2014-2015/the-measurement-of-sustainable-competitiveness/ Winning culture…sometimes the margins are small GE 2014 form 10k This is GE Industrial (GE – GE Capital) Fast Facts GE Healthcare GE 2014 form 10k Footprint Moving Powering Curing Building Major Nordic General Electric locations in the Nordic Region GE has been active in the Nordic region for 50 years. 6,000 employees CoE . Revenue $2.3B (2013) . Exports of $2.9B (2013) CoE CoE CoE CoE GE Healthcare Life Science Our vision & mission is to accelerate molecular & precision medicine We… enable precise clinical decisions We empower Precision researchers Diagnostics with by providing advanced innovative tools & analytics in-vivo & in-vitro for protein, genetic & cell- diagnostics based research & development We… drive end-to-end RegenerativeWe create the future medicine of customer productivity & regenerative medicine & cell capacity in global therapy with customers by biopharmaceutical manufacturing providing novel technologies & methods Life Sciences Core Imaging Imaging Agent Portfolio Contrast Media Molecular-Imaging Molecular-Imaging SPECT PET SPECT Targeted X-Ray/CT MRI SPECT PET * Targeted SPECT Ultrasound Contrast Media Supply Chain Production Process Flow Distribution Primary Chemical Secondary Production API Production (Pharmaceutical) Lindesnes (1974) Cork (1993) Raw Materials GE Wholesaler Distribution Synthesis / Dealer Shanghai (1994) Oslo (1917) Centers Purification Drug Substance Drug Substance Excipients Water Hospital Mix Filtration Sterilization Label & Packaging Patient Let’s get back to winning Creating a globally competitive industry …..Is the Global Supply Chain a Competitive Advantage? …..or just a cost? Understand Reality…. Need to look in the mirror to evaluate 13 Understand Reality…. Look in the mirror…. Do we need to improve and what needs to change to compete globally? 15 Understand Reality…. Look in the mirror How can we improve? Are we beating the competition? ....its a global game To Compete Globally from Lindesnes • As well as looking at how we compare to the competition • Use a suite of tools and GE processes • Operational Excellence (lean 6 & sigma) • Frameworks and best practices EHS/maintenance/materials/quality • Focus on Reducing Waste/Energy • Cycle time reduction • Capacity/efficiency • Operating mechanisms & closed loop mgmt • Brilliant factory approach • Utilise networks eg Eyde • Create a Purpose • Ecomagination…….50% less energy by 2005-2015 • Healthymagination……at work for a healthier world GE Healthcare Lindesnes – An Industrial Adventure 1974 - The Worlds largest producer of drug substances for Contrast Agents , 30% of X-ray world market. - Products are injected into 2 patients every single second (~170 000 per day !) GE Healthcare Manufacturing Landscape 80 Plants 3 Categories Plants System Assembly Component MFG Chemical Process 45 20 15 The GE Brilliant Factory Approach Machine Data Machine and Line Health Optimization Quality Visualization Yield Productivity Factory Control Optimization Fulfillment Optimization Supply Chain Foundational Optimization Elements (Level 0) Central data store – Data Warehouse and/or Data Lake Operational Excellence @Lindesnes …….Delivering Results ……world leading cost of goods ……key competitive advantage by GEHC Mfg Cost vs Competition Fill & finish API GE Branded Competitor Generic Competitive Ambition + Culture of Productivity + Sense of Unease +Sense of Purpose =Competitiveness Thanks for listening …and don’t be afraid to look in the mirror 23 .
Load more

Recommended publications
  • 01 Agder Kommunesammenslåing
    Veien til færre og større Agder-kommuner Her er oversikt over status på prosessene SIRDAL: Ønsker primært å stå alene. Er også involvert i VEST-AGDER rundt kommunesammenslåing i alle mulighetsstudiet «Langfjella» (Sirdal, Valle, Bykle, Vinje, og Bygland), men har satt det på vent. 180 877 innbyggere AUST-AGDER kommunene i Agder-fylkene. ÅSERAL: Kommunestyret vedtok 25. juni med 9 mot 8 stemmer å stå alene. Alternativene er 114 767 innbyggere «Midtre Agder» og «Indre Agder» (Åseral, Bygland, Evje og Hornnes) Saken skal opp 1838 BYKLE 933 ÅMLI: SIRDAL Kommunestyret takket igjen 3. september, og det skal holdes BYKLE: rådgivende folkeavstemning 14. september. Kommunestyret vedtok 25. juni å 18. juni ja til videre UTSNITT utrede «nullalternativet». De vil sonderinger med også utrede sammenslåing med Froland. Takket også ja KVINESDAL: til sonderinger med ÅSERAL 925 Valle og Bygland i «Setesdal»- Foreløpig uklar situasjon, sak framlegges for alternativet, og ønsker drøftinger Nissedal i Telemark. formannskapet 1. september. Opprinnelig om aktuelle samarbeidsområder med i «Lister 5» som har strandet, «Lister 3» med Vinje og Sirdal. vil muligens bli vurdert. Men ønsker også VEGÅRSHEI: GJERSTAD: RISØR: 5948 Sirdal med på laget. KVINESDAL VALLE 1251 Kommunestyret vedtok Ønsker å gå videre med Bystyret oppfordret 28. mai de 16. juni at de er best «Østregionen» (Gjerstad, fire kommunene i «Østregionen» VALLE: tjent med å stå alene, Vegårdshei, Tvedestrand å utrede sammenslåing. HÆGEBOSTAD: Formannskapet vedtok 24. juni å Kommunestyret sa 18. juni ja til å forhandle både men vil også vurdere og Risør). Vurderer også Arbeidet med Østre Agder går utrede «nullaltenativet», altså å stå «Østre Agder» og om Åmli bør være med, parallelt, og kommunestyret om «Midtre Agder» (Marnardal, Audnedal, alene.
    [Show full text]
  • Vedtekter for SFO I Lindesnes Kommune Gjeldende Fra 01.08.2020
    Lokal forskrift Vedtekter for SFO i Lindesnes kommune Gjeldende fra 01.08.2020 Vedtektene er hjemlet i § 13-7 i opplæringsloven, og ble fastsatt av formannskapet 26.03.20 § 1 Eierforhold. Lindesnes kommune driver skolefritidsordning i tilknytning til alle kommunens barneskoler: Nyplass, Spangereid, Furulunden, Ime, Frøysland, Holum, Øyslebø, Laudal og Bjelland. I tillegg drifter kommunen skolefritidsordning via barnehagen på Vigmostad for elever ved friskolen på Vigmostad. Skolefritidsordningen drives etter gjeldende lovverk og retningslinjer vedtatt av kommunestyret i Lindesnes. § 2 Målsetning Skolefritidsordningen skal gi barna omsorg og tilsyn, og legge til rette for at barna får innflytelse over egen hverdag. Det skal legges til rette for lek og kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. § 3 Styring og ledelse - SFO er administrativt underlagt skolen. På Vigmostad er SFO i barnehagen administrativt underlagt Nyplass skole. - Rektor har overordnet pedagogisk og administrativt ansvar. - SFO skal ha en egen daglig leder med pedagogisk utdanning. SFO-leder er delegert pedagogisk-, personal- og økonomisk ansvar for den daglige driften. - Det velges foreldrekontakt for SFO. - Daglig leder og foreldrerepresentant har møte- og uttalerett i skolens samarbeidsutvalg når saker angående SFO behandles. § 4 Opptak. - Lindesnes kommune, ved den enkelte SFO, er opptaksmyndighet. Tildeling av plass, avslag på søknad om plass og oppsigelse av plass i SFO er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Ved enkeltvedtak som gjelder SFO er kommunens klagenemd klageinstans. - SFO ved den enkelte barneskole gir tilbud til barn fra 1-4.trinn. - Kommunens SFO-tilbud til barn med særskilte behov på 5.-7.trinn er lokalisert på Furulunden skole. For elever der foreldre har valgt bort tilbudt skoleplass på Furulunden Pluss, til fordel for nærskolen, åpnes det for at det kan gjøres unntak fra hovedregelen om SFO-tilbud ved Furulunden skole.
    [Show full text]
  • TRANSLATION 1 of 3
    114,, Fisheries Pêches TRANSLATION 31 and Oceans et Océans SERIES NO(S) 4888 1 of 3 CANADIAN TRANSLATION OF FISHERIES AND AQUATIC SCIENCES No. 4888 Acid lakes and inland fishing in Norway Results from an interview survey (1974 - 1979) by I.H. Sevaldrud, and I.P. Muniz Original Title: Sure vatn og innlandsfisket i Norge. • Resultater fra intervjuunderseelsene 1974-1979. From: Sur NedbOrs Virkning Pa Skog of Fisk (SNSF-Prosjektet) IR 77/80: 1-203, 1980. Translated by the Translation Bureau (sowF) Multilingual Services Division Department of the Secretary of State of Canada Department of Fisheries and Oceans Northwest Atlantic Fisheries Centre St. John's, NFLD 1982 205 pages typescript Secretary Secrétariat of State d'État MULTILINGUAL SERVICES DIVISION — DIVISION DES SERVICES MULTILINGUES TRANSLATION BUREAU BUREAU DES TRADUCT IONS Iffe LIBRARY IDENTIFICATION — FICHE SIGNALÉTIQUE Translated from - Traduction de Into - En Norwegian English Author - Auteur Iver H. Sevaldrud and Ivar Pors Muniz Title in English or French - Titre anglais ou français Acid Lakes and Inland Fishing in Norway. Results from an Interview Survey (1974 - 1979). Title in foreign language (Transliterate foreign characters) Titre en langue étrangère (Transcrire en caractères romains) Sure vatn og innlandsfisket i Norge. Resultater fra intervjuunders$1(e1sene 1974 - 1979 Reference in foreign language (Name of book or publication) in full, transliterate foreign characters. Référence en langue étrangère (Nom du livre ou publication), au complet, transcrire en caractères romains. Sur nedbç4rs virkning pa skog of fisk (SNSF-prosjektet) Reference in English or French - Référence en anglais ou français • 4eicid Precipitation - Effects on Forest and Fish (the SNSF-project) Publisher - Editeur Page Numbers in original DATE OF PUBLICATION Numéros des pages dans SNSF Project, Box 61, DATE DE PUBLICATION l'original Norway 1432 Aas-NHL, 203 Year Issue No.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Ungdata-Undersøkelsen 2019 I Vest-Agder Fylkeskommune
    Ungdata-undersøkelsen 2019 i Vest-Agder fylkeskommune: Standardrapport, svarfordeling for elever i videregående skole bosatt i den enkelte kommune. FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9-12 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall invitert: 6644 Antall svar: 5330 Svarprosent: 80 % Innledning I Ungdata-undersøkelsen «Ung i Agder 2019» ble alle elevene i videregående skole spurt om hvilken kommune de bor i. 5114 av elevene som bor i en av kommunene i Vest-Agder har svart på hvilken kommune de bor i. I dette notatet vil vi gjøre rede på hvordan de har svart på noen av nøkkeltemaene i Ungdata. Som vi ser av tabellen under er det noen kommuner som har veldig få elever i videregående skole. Når vi beregner prosent av disse, må vi være klar over at små variasjoner og tilfeldigheter kan utgjøre store prosenter. For eksempel utgjør hver elev i Åseral ca. 5 %, mens i Kristiansand utgjør hver elev ca. 0,04 %. Vi har i figurene under valgt å ikke publisere tall for kommuner hvor fire ungdommer eller færre har svart på svaralternativet som presenteres. Dette har vi gjort for å sikre anonymiteten. Kommune Antall elever VG1-VG3 Kristiansand 2546 Mandal 517 Vennesla 375 Farsund 328 Søgne 271 Flekkefjord 269 Lyngdal 232 Kvinesdal 156 Songdalen 138 Lindesnes 110 Audnedal 49 Marnardal 42 Sirdal 33 Hægebostad 27 Åseral 21 Total 5114 Tabell 1. Antall elever fra videregående skole bosatt i den enkelte kommune i Vest-Agder 2 Fornøyd med foreldrene Total Vest-Agder VGS 82% Sirdal 93% Hægebostad 92% Lindesnes 86% Åseral 85% Songdalen 85% Vennesla 85% Flekkefjord 84% Farsund 83% Søgne 82% Kvinesdal 81% Audnedal 81% Kristiansand 81% Lyngdal 78% Marnardal 78% Mandal 78% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Figur 1.
    [Show full text]
  • Annual Report 2019Report Annual
    III ANNUAL REPORT 2019 Introductrion Corporate governance The Agder Energi Group Agder Energi AS CSR III < > CONTENT Click on the text to go to the page of your choice Key figures 3 Group management 6 Group structure 7 Where we operate 8 Our business 9 Mission, vision og values 10 Highlights 2019 11 Well equipped for what lies ahead 13 Corporate governance 14 Enterprise risk management 18 Corporate social responsibility (CSR) 21 Director´s report 23 THE AGDER ENERGI GROUP Income statement 38 Comprehensive income 39 Statement of financial position 40 Statement of cash flows 41 Statement of changes in equity 42 Accounting principles 43 Notes 51 AGDER ENERGI AS Income statement 93 Statement of financial position 94 Statement of cash flows 95 Accounting principles 96 Notes 98 Auditor´s report 108 Alternative performance measures (APM) 112 CORPORATE SOCIAL RESPONSIBILITY (CSR) AT AGDER ENERGI IN 2019 Corporate Social Responsibility (CSR) and Sustainability 116 Sustainable energy for future generations 118 Important sustainability topics for Agder Energi 119 Group CSR goals 122 Value added statement 123 AGDER ENERGI ANNUAL REPORT 2019 2 Introductrion Corporate governance The Agder Energi Group Agder Energi AS CSR III < > KEY FIGURES RESULTS NOK mill. % 3000 25 30 Årsresultat Egenkapitalavkastning etter skatt25 2500 20 Drisresultat Avkastning sysselsatt kapital etter skatt 2000 20 15EBITDA 1500 15 10 1000 10 5 500 5 0 0 0 2019 2018 2017 2019 2018 2017 2016 2015 2014 EBITDA Operating income Net income Return on the capital employed (after tax) Avkastning sysselsatt kapital etter skatt Return on the equity after tax Egenkapitalavkastning etter skatt Def.
    [Show full text]
  • Tiltaksprogram Mandal-Audna Vannområde
    Sammen for vannet Tiltaksprogram i vannområde Mandal - Audna Foto: Vegard Næss Innhold 1. Innledning ............................................................................................................................................. 3 2. Om tiltaksprogrammet ......................................................................................................................... 4 2.1. Vannområdet vårt ......................................................................................................................... 4 3. Miljøtilstand og miljøutfordringer ....................................................................................................... 7 3.1 Økologisk og kjemisk tilstand til vannforekomster i vannområdet ............................................... 7 3.2 Hovedutfordringer i vannområdet ................................................................................................. 8 4. Forslag til tiltak innenfor kommunalt ansvarsområde ....................................................................... 10 4.1 Avløpsvann ................................................................................................................................. 11 4.2 Landbruk ..................................................................................................................................... 16 4.3 Beskyttelse av drikkevann .......................................................................................................... 18 4.4 Klimatilpasning ..........................................................................................................................
    [Show full text]
  • Lindesnes Kommune
    Lindesnes kommune Konsekvensutredning Planens samlede virkning for miljø og samfunn Nye byggeområder Vedlegg Kommuneplanens arealdel 2019-2030 1 Innhold Innhold .................................................................................................................................. 2 Innledning .............................................................................................................................. 3 1 Planens samlede virkning for miljø og samfunn .............................................................. 4 Planbestemmelsene ........................................................................................................................ 7 2 Konsekvensvurdering av nye utbyggingsområder i planen ............................................. 8 2.1 Boliger B7 - fritidsboliger BFR2 på Reme – Remesvika ................................................. 8 2.2 Boliger på Rødberg, Knotten B14 ......................................................................................... 10 2.3 Boliger Homme B17 ................................................................................................................. 12 2.4 Boliger på Kragstadmoen B18 .............................................................................................. 14 2.5 Boliger Tredalslia B21 ............................................................................................................. 16 2.6 Fritidsboliger i Skavika BFR 1 ...............................................................................................
    [Show full text]
  • Kirkesteder Vestagder.Pdf (11.84Mb)
    KILDEGJENNOMGANG Middelalderske kirkesteder i Vest-Agder fylke Oddernes kirke, Kristiansand kommune. Foto: C. Christensen Thomhav. Riksantikvaren. Desember 2016 INNHOLD INNLEDNING .......................................................................................................................... 3 KRISTIANSAND KOMMUNE .............................................................................................. 4 ODDERNES (hovedkirke) ................................................................................................... 4 TVEIT ................................................................................................................................... 6 STA. MARIA KAPELLET PÅ VE. Nedlagt kirkested. .................................................... 8 INDRE FLEKKERØY HAVN. Nedlagt kirkested. .......................................................... 10 MANDAL KOMMUNE ......................................................................................................... 12 HOLUM .............................................................................................................................. 12 HARKMARK ..................................................................................................................... 14 HALSÅ [Halsa] (MANDAL, hovedkirke). ....................................................................... 16 SÅNUM. Nedlagt kirkested. ................................................................................................ 18 FARSUND KOMMUNE .......................................................................................................
    [Show full text]
  • Lindesnes Er Jokeren Mellom Mandal Og Lyngdal
    Lørdag 13. juni 2015 • 3 NYHETER KOMMUNEREFORMEN. Lindesnes er jokeren mellom Mandal og Lyngdal Lindesnes vil høre på folket Det blir trolig folke- avstemming i Lindesnes neste vår over hvilke kom- mune man skal slå seg sammen med. LINDESNES – Jeg synes vi skal høre på innbyg- gerne om denne meget viktige sa- ken før vi endelig bestemmer oss, sier Svein Lysestøl (KrF). Fredag formiddag vedtok det såkalte kommunereformutvalget i Lindesnes å utsette avgjørelsen om hvem de vil slå seg sammen med. Utvalget består av alle par- tiene i kommunestyret, og har innstillingsrett om kommune- sammenslåing overfor kommu- nestyret. Flertallet i utvalget, som vil si KrF, Ap, SV og en uavhengig, mente i tillegg at det skal avvi- kles en folkeavstemming i kom- munen neste vår om hvem kom- munen bør slå seg sammen med. Mindretallet med Høyre og Venstre ønsket denne avstemnin- Lindesnes-ordfører Janne Fardal Kristoffersen i en opphetet debatt med Sps Kåre Steinar Hansen etter at det var bestemt å utsette vedtaket om gen allerede i høst samtidig med hvem Lindesnes skal slå seg sammen med. FOTO: JARLE R. MARTINSEN kommunestyrevalget. VIL TIL NYE LINDESNES Lindesnes nylig vil ha 0-alterna- AUDNEDAL VIL TIL LYNGDAL Politikerne fikk først rådmann tivet, mens 62 prosent vil ha sam- Samtidig med møtet i Lindesnes Rune Stokke sin innstilling å tyg- menslåing. ble det klart at rådmann Kjell ge på. Han vil til Nye Lindesnes- Olav Hæåk i Audnedal vil at kom- alternativet, som vil si Lindesnes, DILEMMA munestyret skal vedta å innlede Mandal og Marnardal. Lysestøl uttrykte også de dilem- forhandlinger om en felles avtale En stor del av diskusjonen var ma som er rundt kommunesam- med Lindesnes, Lyngdal og Hæ- at folk er helt nødt til å vite hvor- menslåingene.
    [Show full text]
  • Marnardal, Mandal Og Lindesnes
    NYE LINDESNES Intensjonsavtale om utvikling av ny kommune bestående av dagens Marnardal, Lindesnes og Mandal Vedtatt av kommunestyret i Marnardal, kommunestyret i Lindesnes, og bystyret i Mandal i felles møte 04.11.2015. Bakgrunn Denne intensjonsavtalen bygger på dokumentet Nye Lindesnes kommune – Planprogram for kommunedelplan 2015-2027 for kommunene Lindesnes, Mandal og Marnardal. Intensjonsavtalen er en kortfattet konkretisering av de mål og ambisjoner som planprogrammet beskriver, og har en bred forankring politisk i de tre kommunene. Som en videreføring av prosjektet er det i etterkant av planarbeidet også arbeidet politisk og administrativt med ytterligere konkretisering. Denne intensjonsavtalen avspeiler dette. 2 Intensjonsavtale om utvikling av NYE LINDESNES Ordførerne Janne Fardal Kristoffersen i Lindesnes, Helge Sandåker i Marnardal og Alf Erik Andersen i Mandal representerer de tre kom- munene som vil utgjøre Nye Lindesnes. (Foto: Espen Sand) Bakgrunn Innledning Kommunene Marnardal, Lindesnes og Mandal Den nye kommunen vil ha ca 23 000 innbyggere, danner en ny kommune så snart nødvendige for- og vil være stor nok til ha en godt hørbar stemme beredelser er gjort, og senest fra 01.01.2020. politisk i Agder. Kommunens forskjellige avdelinger Den nye kommunens navn skal være Lindesnes. vil være store nok til å tiltrekke seg kompetente medarbeidere som kan utgjøre solide kompetanse- Det nasjonale Kommunebarometeret til Kommunal miljøer. Rapport rangerer de tre kommunene høyt når det gjelder effektivitet i tjenesteproduksjonen. Når Dagens effektive tjenesteproduksjon, kommunens det gjelder økonomi viser bl.a. Fylkesmannens nøkterne drift og gode økonomistyring, stolte inn- vurderinger at kommunene har et solid økonomisk byggere i livskraftige lokalsamfunn, og den nye fundament. kommunens størrelse, er alle solide og nødvendige fundamenter som den nye kommunen skal bygges Kommunene har flere sentra med god utvikling på.
    [Show full text]
  • Bosetting Bedrift Utvikling Besøk
    Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Befolkningsutvikling Flytting Befolkning og Arbeidsplassutvikling Kap 1: Sektorer arbeidsplasser Bransjer Pendling Nyetableringer Nærings-NM Lønnsomhet Kap 2: Vekst Næringstetthet NæringsNM Attraktivitet som bosted Attraktivitets- Kommuner Kap 3: Regioner barometeret Hva skaper attraktivitet? Besøk, bedrift og bosted Attraktivitets- Profiler Kap 4: Utvikling pyramiden Samlet attraktivitet 3,0 140 000 Befolkningsutviklingen i Årlig vekstrate 130 000 Befolkning 2,5 Kristiansandregionen 120 000 110 000 2,0 100 000 1,5 90 000 80 000 1,0 70 000 60 000 0,5 50 000 0,0 40 000 1983 1951 1955 1959 1963 1967 1971 1975 1979 1987 1991 1995 1999 2003 2007 0,30 30,0 0,25 Kristiansandregionens andel 25,0 av befolkningen 0,20 20,0 0,15 0,10 15,0 0,05 10,0 0,00 5,0 -0,05 Endring andel Andel av Norge -0,10 0,0 1951 1955 1959 1963 1967 1971 1975 1979 1983 1987 1991 1995 1999 2003 2007 Kristiansandregionen sam- menliknet med andre regioner 113 111 Kristiansand regionen 109 Mandalsregi 107 onen Østre Agder 105 Lister 103 Setesdal 101 99 Norge 97 95 2004 2000 2002 2006 2008 2010 Befolkningsvekst i kommu- nene Søgne 17,7 Kristiansand 12,3 Iveland 11,2 Birkenes 9,3 Songdalen 8,9 Vennesla 8,0 Lillesand 7,4 0 5 10 15 20 Befolkningsendringer, de- 2500 komponert for Kristian- Fødselsoverskudd Netto innenlands flytting sandregionen 2000 Netto innvandring 1500 10081079 906 1000 261 136 504 616 192 579 213 329 372 451 317 500 1 352 211 78 792 13 632 670 534 518 473 588 340 428 467 0 -6 -500 2002 2005 2008 2000 2001 2003 2004 2006 2007
    [Show full text]