The Sveconorwegian Magmatic and Tectono- Metamorphic Evolution Of
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
From the Early Paleozoic Platforms of Baltica and Laurentia to the Caledonide Orogen of Scandinavia and Greenland
44 by David G. Gee1, Haakon Fossen2, Niels Henriksen3, and Anthony K. Higgins3 From the Early Paleozoic Platforms of Baltica and Laurentia to the Caledonide Orogen of Scandinavia and Greenland 1 Department of Earth Sciences, Uppsala University, Villavagen Villavägen 16, Uppsala, SE-752 36, Sweden. E-mail: [email protected] 2 Department of Earth Science, University of Bergen, Allégaten 41, N-5007, Bergen, Norway. E-mail: [email protected] 3 The Geological Survey of Denmark and Greenland, Øster Voldgade 10, Dk 1350 Copenhagen, Denmark. E-mail: [email protected], [email protected] The Caledonide Orogen in the Nordic countries is exposed in Norway, western Sweden, westernmost Fin- Introduction land, on Svalbard and in northeast Greenland. In the The Caledonide Orogen is preserved on both sides of the North mountains of western Scandinavia, the structure is dom- Atlantic Ocean, in the mountains of western Scandinavia and north- inated by E-vergent thrusts with allochthons derived eastern Greenland; it continues northwards from northern Norway, across the Barents Shelf and Svalbard to the edge of the Eurasian from the Baltoscandian platform and margin, from out- Basin (Figure 1). The orogen is notable for its thrust systems, board oceanic (Iapetus) terranes and with the highest E-vergent in Scandinavia and W-vergent in Greenland. The width of the orogen, prior to Cenozoic opening of the North Atlantic, was in thrust sheets having Laurentian affinities. The other the order of at least 700–800 km, the deformation fronts on both side of this bivergent orogen is well exposed in north- sides of the orogen being defined by thrusts that, in the Devonian, eastern Greenland, where W-vergent thrust sheets probably reached substantially further onto the foreland platforms than they do today. -
Chapter 1 an Overview of the Petroleum Geology of the Arctic
Downloaded from http://mem.lyellcollection.org/ by guest on September 30, 2021 Chapter 1 An overview of the petroleum geology of the Arctic ANTHONY M. SPENCER1, ASHTON F. EMBRY2, DONALD L. GAUTIER3, ANTONINA V. STOUPAKOVA4 & KAI SØRENSEN5* 1Statoil, Stavanger, Norway 2Geological Survey of Canada, Calgary, Alberta, Canada 3United States Geological Survey, Menlo Park, California, USA 4Moscow State University, Moscow, Russia 5Geological Survey of Denmark and Greenland, Copenhagen, Denmark *Corresponding author (e-mail: [email protected]; [email protected]) Abstract: Nine main petroleum provinces containing recoverable resources totalling 61 Bbbl liquids þ 269 Bbbloe of gas are known in the Arctic. The three best known major provinces are: West Siberia–South Kara, Arctic Alaska and Timan–Pechora. They have been sourced principally from, respectively, Upper Jurassic, Triassic and Devonian marine source rocks and their hydrocarbons are reservoired principally in Cretaceous sandstones, Triassic sandstones and Palaeozoic carbonates. The remaining six provinces except for the Upper Cretaceous–Palaeogene petroleum system in the Mackenzie Delta have predominantly Mesozoic sources and Jurassic reservoirs. There are discoveries in 15% of the total area of sedimentary basins (c. 8 Â 106 km2), dry wells in 10% of the area, seismic but no wells in 50% and no seismic in 25%. The United States Geological Survey estimate yet-to-find resources to total 90 Bbbl liquids þ 279 Bbbloe gas, with four regions – South Kara Sea, Alaska, East Barents Sea, East Greenland – dominating. Russian estimates of South Kara Sea and East Barents Sea are equally positive. The large potential reflects primarily the large undrilled areas, thick basins and widespread source rocks. -
Statnett SF, Flekkefjord, Kvinesdal Og Sirdal Kommuner, Vest-Agder Fylke
Statnett SF Postboks 4904 Nydalen 0423 OSLO Vår dato: 11.02.2015 Vår ref.: 201403130-19 Arkiv: 617 Saksbehandler: Deres dato: 09.01.2015 Olav Haaverstad Deres ref.: 22959774 - 41679196/[email protected] 1 Statnett SF, Flekkefjord, Kvinesdal og Sirdal kommuner, Vest-Agder fylke - Godkjenning av miljø-, transport- og anleggsplan for ledningsarbeider mellom Vollesfjord/Kvinesdal og Ertsmyra Vi viser til Deres brev datert 09.01.2015 vedlagt endelig miljø-, transport- og anleggsplan for ledningsarbeider mellom Vollesfjord/Kvinesdal og Ertsmyra. Saken er behandlet med hjemmel i vilkårene for miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) gitt i konsesjon fra NVE 18.12.2013, post 9, og OEDs stadfesting av konsesjonen 13.10.2014, samt anleggskonsesjon til likestrømsforbindelse mellom Norge og Tyskland av 13. oktober 2014, post 10. Bakgrunn Statnett SF har fått konsesjon til, og skal i gang med bygging av to prosjekter i Lister-området: Vestre korridor mellom Feda og Tonstad og NordLink, likestrømskabel til Tyskland med tilhørende ledning mellom muffestasjon i Vollesfjord og Tonstad. Konsesjonen til anleggene i omfatter også bygging av to nye transformatorstasjoner og et nytt likeretteanlegg, Ertsmyra transformatorstasjon med likeretteranlegg i Tonstad og Kvinesdal transformatorstasjon i nærheten av Feda. NVE anbefalte i sin konsesjon en samordning av MTA-planene for de to prosjektene. På bakgrunn av dette har Statnett utarbeidet fem MTA-planer: MTA for Vollesfjord muffestasjon, MTA for Kvinesdal transformatorstasjon, MTA for Ertsmyra transformatorstasjon, MTA for oppisolering av ledninge mellom Feda og Tonstad, samt MTA for ledningsarbeid mellom Vollesfjord/Kvinesdal og Ertsmyra. (nybygging og riving). NVE har tidligere godkjent MTA for spenningsoppgraderingen, Ertsmyra transformatorstasjon og Kvinesdal transformatorstasjon. -
01 Agder Kommunesammenslåing
Veien til færre og større Agder-kommuner Her er oversikt over status på prosessene SIRDAL: Ønsker primært å stå alene. Er også involvert i VEST-AGDER rundt kommunesammenslåing i alle mulighetsstudiet «Langfjella» (Sirdal, Valle, Bykle, Vinje, og Bygland), men har satt det på vent. 180 877 innbyggere AUST-AGDER kommunene i Agder-fylkene. ÅSERAL: Kommunestyret vedtok 25. juni med 9 mot 8 stemmer å stå alene. Alternativene er 114 767 innbyggere «Midtre Agder» og «Indre Agder» (Åseral, Bygland, Evje og Hornnes) Saken skal opp 1838 BYKLE 933 ÅMLI: SIRDAL Kommunestyret takket igjen 3. september, og det skal holdes BYKLE: rådgivende folkeavstemning 14. september. Kommunestyret vedtok 25. juni å 18. juni ja til videre UTSNITT utrede «nullalternativet». De vil sonderinger med også utrede sammenslåing med Froland. Takket også ja KVINESDAL: til sonderinger med ÅSERAL 925 Valle og Bygland i «Setesdal»- Foreløpig uklar situasjon, sak framlegges for alternativet, og ønsker drøftinger Nissedal i Telemark. formannskapet 1. september. Opprinnelig om aktuelle samarbeidsområder med i «Lister 5» som har strandet, «Lister 3» med Vinje og Sirdal. vil muligens bli vurdert. Men ønsker også VEGÅRSHEI: GJERSTAD: RISØR: 5948 Sirdal med på laget. KVINESDAL VALLE 1251 Kommunestyret vedtok Ønsker å gå videre med Bystyret oppfordret 28. mai de 16. juni at de er best «Østregionen» (Gjerstad, fire kommunene i «Østregionen» VALLE: tjent med å stå alene, Vegårdshei, Tvedestrand å utrede sammenslåing. HÆGEBOSTAD: Formannskapet vedtok 24. juni å Kommunestyret sa 18. juni ja til å forhandle både men vil også vurdere og Risør). Vurderer også Arbeidet med Østre Agder går utrede «nullaltenativet», altså å stå «Østre Agder» og om Åmli bør være med, parallelt, og kommunestyret om «Midtre Agder» (Marnardal, Audnedal, alene. -
Infoen Mars 2020.Pdf
På kalenderen i Audnedal MARS 2020 Informasjon fra frivillige lag og foreninger i tidligere Audnedal kommune om aktivitetstilbud. AKTIVITETSOVERSIKT Navn på Dato Sted Litt om Kontakt- forening/arrangør og aktiviteten informasjon klokkeslett Grindheim Søndag 1., Byremo Møte v/Kristian Ingunn Leland Normisjon kl. 11 Lande. Det blir Mobil: bønnesamling 45 917 52 020 minutter før møtet. Sveindal Blæs Mandag 2., Sveindal Øvelse. Anne Marie kl. 19 bedehus Vasland Mobil: 918 84 747 Døladansen Onsdag 4., Flerbruks- Vi får besøk fra Evje, Marit Fotland kl. 18 hallen av Dølafoten. Grindheim i Åseral Mobil: 909 77 055 Indre Agder Fredag 6., Byremo Stiftingsmøte for Synnøve målungdom kl. 19 ungdoms- indre Agder Stulien Lauen skole målungdom, frå Mobil: ungdomsskulealder 954 10 445 og oppover. Blir servert pizza. Bibliotekene Fredag 6., I dag er Ingrid Lyngmo hele dagen påmeldingsfrist til Mobil: «Digihjelpen», 993 72 689 datahjelp for 1 LYNGDAL KOMMUNE seniorer. Påmelding på epost Ingrid.Lyngmo@lyng dal.kommune.no. Kursdager er 10., 17., 24. og 31. mars. Byremo bedehus Lørdag 7., Bedehuset Kaffepausen. Kari Bransdal kl. 12 til 14 Mobil: 918 35 579 Lyngdal kulturhus Lørdag 7., Kulturhuset, Ung kultur møtes! Lyngdal kl. 18 sal 1 UKM arrangeres kulturhus for første gang Telefon: i ny kommune! 38 33 40 40 Byremo bedehus Søndag 8., Bedehuset Tale v/Hans Arne Oddfrid Øydna Kl. 11 Rogn. Epost: ottaoydna@gmai l.com Grindheim kyrkje Søndag 8., Kirken Gudstjeneste v/Geir Ingunn kl. 11 Olav Tveit. Kirkekaffe Birkeland og menighetens Mobil: årsmøte. 416 90 096 Grindheim Mandag 9., Nystova, Årsmøte. I tillegg til Eva Tove helselag kl. -
Visitasforedrag Kvinesdal Fjotland Og Feda Sokn .Pdf
DEN NORSKE KIRKE Agder og Telemark biskop Visitasforedrag ved bispevisitasen i Kvinesdal-, Feda- og Fjotland sokn 1. – 6. september 2015 INNLEDNING Kjære menigheter i Kvinesdal-, Feda- og Fjotland sokn! Nåde være med dere, og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus. Jeg har gledet meg til å være sammen med dere i rammen av en visitas. Etter å ha vært prest i 16 år i dette prostiet, er det derfor på mange måter som å være hjemme igjen. En visitas åpner for et dypere kjennskap til menighet og samfunn. Takk for at dere har lukket meg inn i deres utfordringer og muligheter. Forrige visitas i Kvinesdal, Feda og Fjotland var i 2003. Visitasen er en synlig del av mitt tilsyn som biskop med den lokale kirke. Det har vært viktige dager. Jeg ber om at visitasen må bli slik dere i visitasmeldingen ønsket. Jeg siterer: ”Vi håper at dagene vil gi mulighet til å tenke gjennom det arbeidet menighetene står i til daglig, gi veiledning til nye veivalg, samt gi inspirasjon i arbeidet videre.” FORBEREDELSE En visitas er mer enn at biskopen besøker menigheten en liten uke. I forkant skriver sokneprestene sammen med kirkeverge og råd en visitasmelding. Det er en beskrivelse og vurdering av det som har skjedd siden forrige visitas og av situasjonen i dag. Jeg oppfordrer menigheten til å lese denne meldingen. Det er et offentlig dokument. Til denne visitasen har jeg fått en bred og god melding som forteller om menigheter som jobber trofast og planmessig. Umiddelbart var det tre positive ting i visitasmeldingen som jeg merket meg. -
NGU Norges Geologiske Undersøkelse Geolological Survey of Norway
NGU Norges geologiske undersøkelse Geolological Survey of Norway Bulletin 440 MISCELLANEOUS RESEARCH PAPERS Trondheim 2002 Printed in Norway by Grytting AS Contents Timing of late- to post-tectonic Sveconorwegian granitic magmatism in South Norway .............................................................................................. 5 TOM ANDERSEN, ARILD ANDRESEN & ARTHUR G. SYLVESTER Age and petrogenesis of the Tinn granite,Telemark, South Norway, and its geochemical relationship to metarhyolite of the Rjukan Group ............................. 19 TOM ANDERSEN, ARTHUR G. SYLVESTER & ARILD ANDRESEN Devonian ages from 40Ar/39Ar dating of plagioclase in dolerite dykes, eastern Varanger Peninsula, North Norway ......................................................................... 27 PHILIP G. GUISE / DAVID ROBERTS Mid and Late Weichselian, ice-sheet fluctuations northwest of the Svartisen glacier, Nordland, northern Norway ................................................................................. 39 LARS OLSEN Instructions to authors – NGU Bulletin .................................................................... xx TOM ANDERSEN,ARILD ANDRESEN & ARTHUR G.SYLVESTER NGU-BULL 440, 2002 - PAGE 5 Timing of late- to post-tectonic Sveconorwegian granitic magmatism in South Norway TOM ANDERSEN, ARILD ANDRESEN & ARTHUR G. SYLVESTER Andersen, T., Andresen, A. & Sylvester, A.G. 2002: Timing of late- to post-tectonic Sveconorwegian granitic magma- tism in South Norway. Norges geologiske undersøkelse Bulletin 440, 5-18. Dating of late- to post-tectonic Sveconorwegian granitic intrusions from South Norway by the SIMS U-Pb method on zircons and by internal Pb-Pb isochrons on rock-forming minerals indicates a major event of granitic magmatism all across southern Norway in the period 950 to 920 Ma. This magmatic event included emplacement of mantle- derived magma into the source region of granitic magmas in the lower crust east of the Mandal-Ustaoset shear zone, and formation of hybrid magmas containing crustal and mantle-derived components. -
Årsmelding Aust-Agder 2007
Årsmelding 2007 61. arbeidsår Årsmelding 2007 Aust-Agder Bondelag 1 Årsmelding 2007 Aust-Agder Bondelag 2 INNHOLD INNHOLD .............................................................................................................3 Forord ....................................................................................................................4 A. NORGES BONDELAG .......................................................................................5 Medlemsorganisasjonen ........................................................................................5 Årsmøtet i Norges Bondelag 2007........................................................................5 B. AUST-AGDER BONDELAG..............................................................................5 Æresmedlemmer ....................................................................................................5 Tillitsvalgte i Aust-Agder Bondelag 2007/2008...................................................5 Representasjon og verv. ........................................................................................6 Fylkeskontoret. ......................................................................................................7 Årsmøtet i Aust-Agder Bondelag 2007 ................................................................7 C. ORGANISASJONSARBEIDET ..........................................................................8 Arbeidet i styret .....................................................................................................8 Arbeidsplan............................................................................................................8 -
Helse Og Omsorg I Kvinesdal Mot 2040
Helse og omsorg i Kvinesdal mot 2040 2018 SAMMEN SKAPER VI FREMTIDEN HELSE OG OMSORG I KVINESDAL ► 2018 ► 1 Innhold 1 Bakgrunn og rammebetingelser ..............................................................................................3 1.1 Plan for helse- og omsorgstjenesten – hva er det? ..................................................................3 1.2 Utvikling i dialog med lokalsamfunnet (kommunen 3.0) ...........................................................1 2 Strategier og hovedgrep for utvikling av tjenestene .............................................................1 2.1 Økt behov på 69 prosent krever flere fagfolk og flere bygg ......................................................1 2.2 Helse- og omsorg er mer enn eldreomsorg ..............................................................................1 2.3 Styrking av tilbudet til personer med demens ...........................................................................1 2.4 Utvikling av tilbudet til mennesker med utviklingshemning .......................................................1 2.5 Psykisk helse og rusomsorg .....................................................................................................1 2.6 Rehabilitering og folkehelse ......................................................................................................3 2.7 Velferdsteknologi .......................................................................................................................4 2.8 Systematisk arbeid med forbedringer og organisatoriske -
The Intrusive Granites of the Farsund Area, South Norway: Their Interrelations and Relations with the Precambrian Metamorphic Envelope
The intrusive granites of the Farsund area, south Norway: Their interrelations and relations with the Precambrian metamorphic envelope TORGEIR FALKUM, J. RICHARD WILSON, JON STEEN PETERSEN & HANS DIETER ZIMMERMANN Falkum, T., Wilson, J. R., Petersen, J. S. & Zimmermann, H. D.: The intrusive granitesof the Farsund area, south Norway: Their interrelations and relations with the Precambrian metamorphic envelope. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 59, pp. 125-139. Oslo 1979. ISSN 0029- l%X. A new geological map, covering about 1500 km' of the area around Farsund, south Norway, is presented. The country rock gneisses have been subdivided into three major lithostructural units consisting of augen, banded, and granitic gneisses. The intrusive 'farsundite complex' is divided into several distinct bodies and their contact relations are described. The plutons fall mineralogically, texturally, and chemically into two groups: l. The Farsund charnockite and the strongly differentiated Kleivan granite which show anorthositic affinites. 2. The mineralogically more normal granites such as the Lyngdal hornblende granite. This paper refutes earlier interpretations considering the 'farsundite complex' as one single unit in terms of structure and. composition. T. Falkum, J. R. Wilson, J. S. Petersen & H. D. Zimmermann, Laboratoriet for Endogen Geologi, Geologisk Institut, Universitetsparken, DK-8000Aarhus C, Denmark. This paper presents a study of the field relations Earlier investigations are contradictory as re of the intrusive rocks around the town of gards the field relations of the intrusive rocks of Farsund in southern Norway. The results are the Farsund area which have been interpreted as based on geological mapping from 1965-1975 comagmatic, and the country rocks which have using aerial photographs on the scale of about been considered grossly conformable with the 1:15,000 together with topographic maps. -
Menighetsblad for Feda, Kvinesdal Og Fjotland 1 Nr 2 Juni 2017 - 58
Menighetsblad for Feda, Kvinesdal og Fjotland 1 Nr 2 juni 2017 - 58. årgang Konfirmantene nå og framover fra prestens penn Nå i løpet av mai måned har totalt Mye har fungert bra, og noen ting 71 ungdommer blitt konfirmert i våre har vi lyst til å gjøre litt annerledes. Vi tre sokn, Kvinesdal, Feda og Fjotland. har stilt oss spørsmålet: Hvordan kan Det har vært en flott gjeng å være vi gjøre konfirmantopplegget enda sammen med, og vi som har hatt an- bedre, ut fra de ressursene vi har til svaret for konfirmantundervisningen rådighet? Det har vært gjort flere håper de har fått med seg både gode undersøkelser blant konfirmanter de minner og verdifull ballast til veien senere årene, og det som konfirman- videre. tene selv gjerne løfter fram som det mest positive er konfirmantleiren. I For meg som prest er dette det tråd med det har mange menigheter første konfirmantkullet i denne stil- hatt gode erfaringer med å legge om lingen. Jeg begynte i jobben i slutten konfirmantåret fra vårkonfirmasjon av august 2016, og kom dermed rett til høstkonfirmasjon (som også var inn i oppstarten av konfirmantåret. det vanlige før 1970) og bytte ut en Mye av tiden de første månedene ble kort konfirmantweekend med en litt brukt nettopp til å jobbe med ulike lengre sommerleir. deler av konfirmantopplegget: gjen- nomtenke undervisningsopplegg, Nå i høst satte vi derfor i gang en planlegge leir, organisere hjemme- prosess for å se om en tilsvarende grupper, gjennomføre ulike arrange- endring kunne være tjenlig også hos ment og aktiviteter. oss, og det har blitt vedtatt i alle Nytt fra høsten av er bl.a. -
Vedtekter for SFO I Lindesnes Kommune Gjeldende Fra 01.08.2020
Lokal forskrift Vedtekter for SFO i Lindesnes kommune Gjeldende fra 01.08.2020 Vedtektene er hjemlet i § 13-7 i opplæringsloven, og ble fastsatt av formannskapet 26.03.20 § 1 Eierforhold. Lindesnes kommune driver skolefritidsordning i tilknytning til alle kommunens barneskoler: Nyplass, Spangereid, Furulunden, Ime, Frøysland, Holum, Øyslebø, Laudal og Bjelland. I tillegg drifter kommunen skolefritidsordning via barnehagen på Vigmostad for elever ved friskolen på Vigmostad. Skolefritidsordningen drives etter gjeldende lovverk og retningslinjer vedtatt av kommunestyret i Lindesnes. § 2 Målsetning Skolefritidsordningen skal gi barna omsorg og tilsyn, og legge til rette for at barna får innflytelse over egen hverdag. Det skal legges til rette for lek og kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. § 3 Styring og ledelse - SFO er administrativt underlagt skolen. På Vigmostad er SFO i barnehagen administrativt underlagt Nyplass skole. - Rektor har overordnet pedagogisk og administrativt ansvar. - SFO skal ha en egen daglig leder med pedagogisk utdanning. SFO-leder er delegert pedagogisk-, personal- og økonomisk ansvar for den daglige driften. - Det velges foreldrekontakt for SFO. - Daglig leder og foreldrerepresentant har møte- og uttalerett i skolens samarbeidsutvalg når saker angående SFO behandles. § 4 Opptak. - Lindesnes kommune, ved den enkelte SFO, er opptaksmyndighet. Tildeling av plass, avslag på søknad om plass og oppsigelse av plass i SFO er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Ved enkeltvedtak som gjelder SFO er kommunens klagenemd klageinstans. - SFO ved den enkelte barneskole gir tilbud til barn fra 1-4.trinn. - Kommunens SFO-tilbud til barn med særskilte behov på 5.-7.trinn er lokalisert på Furulunden skole. For elever der foreldre har valgt bort tilbudt skoleplass på Furulunden Pluss, til fordel for nærskolen, åpnes det for at det kan gjøres unntak fra hovedregelen om SFO-tilbud ved Furulunden skole.