175 Buss Rutetabell & Linjerutekart
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Infoen Mars 2020.Pdf
På kalenderen i Audnedal MARS 2020 Informasjon fra frivillige lag og foreninger i tidligere Audnedal kommune om aktivitetstilbud. AKTIVITETSOVERSIKT Navn på Dato Sted Litt om Kontakt- forening/arrangør og aktiviteten informasjon klokkeslett Grindheim Søndag 1., Byremo Møte v/Kristian Ingunn Leland Normisjon kl. 11 Lande. Det blir Mobil: bønnesamling 45 917 52 020 minutter før møtet. Sveindal Blæs Mandag 2., Sveindal Øvelse. Anne Marie kl. 19 bedehus Vasland Mobil: 918 84 747 Døladansen Onsdag 4., Flerbruks- Vi får besøk fra Evje, Marit Fotland kl. 18 hallen av Dølafoten. Grindheim i Åseral Mobil: 909 77 055 Indre Agder Fredag 6., Byremo Stiftingsmøte for Synnøve målungdom kl. 19 ungdoms- indre Agder Stulien Lauen skole målungdom, frå Mobil: ungdomsskulealder 954 10 445 og oppover. Blir servert pizza. Bibliotekene Fredag 6., I dag er Ingrid Lyngmo hele dagen påmeldingsfrist til Mobil: «Digihjelpen», 993 72 689 datahjelp for 1 LYNGDAL KOMMUNE seniorer. Påmelding på epost Ingrid.Lyngmo@lyng dal.kommune.no. Kursdager er 10., 17., 24. og 31. mars. Byremo bedehus Lørdag 7., Bedehuset Kaffepausen. Kari Bransdal kl. 12 til 14 Mobil: 918 35 579 Lyngdal kulturhus Lørdag 7., Kulturhuset, Ung kultur møtes! Lyngdal kl. 18 sal 1 UKM arrangeres kulturhus for første gang Telefon: i ny kommune! 38 33 40 40 Byremo bedehus Søndag 8., Bedehuset Tale v/Hans Arne Oddfrid Øydna Kl. 11 Rogn. Epost: ottaoydna@gmai l.com Grindheim kyrkje Søndag 8., Kirken Gudstjeneste v/Geir Ingunn kl. 11 Olav Tveit. Kirkekaffe Birkeland og menighetens Mobil: årsmøte. 416 90 096 Grindheim Mandag 9., Nystova, Årsmøte. I tillegg til Eva Tove helselag kl. -
Årsmelding Aust-Agder 2007
Årsmelding 2007 61. arbeidsår Årsmelding 2007 Aust-Agder Bondelag 1 Årsmelding 2007 Aust-Agder Bondelag 2 INNHOLD INNHOLD .............................................................................................................3 Forord ....................................................................................................................4 A. NORGES BONDELAG .......................................................................................5 Medlemsorganisasjonen ........................................................................................5 Årsmøtet i Norges Bondelag 2007........................................................................5 B. AUST-AGDER BONDELAG..............................................................................5 Æresmedlemmer ....................................................................................................5 Tillitsvalgte i Aust-Agder Bondelag 2007/2008...................................................5 Representasjon og verv. ........................................................................................6 Fylkeskontoret. ......................................................................................................7 Årsmøtet i Aust-Agder Bondelag 2007 ................................................................7 C. ORGANISASJONSARBEIDET ..........................................................................8 Arbeidet i styret .....................................................................................................8 Arbeidsplan............................................................................................................8 -
Aust−Agder Fylke
Aust−Agder fylke torhellerfjelli loros fjåen2fjellstove eggine pørsvssE fjelli freiveQRI enevssheii rovden Hartevatnet jørnrotu teinheii Vatndals− letteE vatnet tndlsE skurven dmmene Store Urevatn ferdlen Bykle ferdlsu roslemo fygdeheii Bykleheiane fyklestøyln QRP tvnes rovtn hytt Botsvatn fykle torvssE teinheii egnådlsE torsteinen heii Otra ygnestd QQT otemo uringlevtn qmsø euråhorten juven romme Raudvatnet Valleheiane tvskrdE hytt QQI lle vjomsnuten rddlsE fossu rolteheii Valle ppstd vrtenut QQR QQQ frokkeQQP ykstjørnheii rylestd 0204010 Kilometers ysstd rdvssheii wyklestøyl QQU øtefjell Øyuvsu festelnd eustd Hovatn einshornE W vngeid QPR wjåvsshytt heii qrnheim eiskvæven qjevden tkkedlen ustfjell eustd olhomfjell heii yse korv qukhei Gjøv UI ndnesÅrksø uongsfjell Bygland torrfjellet US VH ndnes qrunnetjørnsu Måvatn RI unndlsE Gjerstad ød UQ tosephsu QPQ freiung UR heii qjøvdlesklnd kåmedl hlePUP RIV QPP wosvld estøl våssen ØsterholtiIV rmreheii eustenå rdehei torlihei ylnd ndån WR QHR fyglnd Nidelva qryting romdrom wo RIU ovdl krsvssu Åmli PUI Gjavnes− UV WI undet Byglands− moen pine T vuvdl Øvre ullingsE PUU WI PUU sndre U rødneø fjorden hei PUS wjåvtn øndeled PUV ÅmliPUR egårshei Tovdalselva vuveik WQ kjeggedl festelihei RIT S QSI vongerk RIS R ivik Vegårshei F wyr IH P Barmen V WP eklnd RIT ÅrdlQPI kliknuten ippelnd fsvtn RIR Q woen isør RII W fås hølemo I qrendi RIQ xonnut øyslnd rovde ndnes Risør RIP iIV frumoen IP pie W RI ehus IHS vget fyglndsE orehei IHI tne ITR WS xipe temhei fjord vuvrk keidmo xelug PUQ IIQ RII QHP qutestdrimmelsyn -
Aust-Agder Buskerud
GRATIS GRATIS GRATIS VeglisteVegliste 2009 2008 FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Aust-Agder Buskerud Innledning Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Aust-Agder fylke inneholder opplysninger om veggrupper for spesialtransporter, vegens tillatte bruksklasse sommer og vinter, samt tillatt totalvekt og vogntoglengde. Veggrupper for spesialtransport Veggruppe A: Veger som har bruer med flere kjørefelt, nyere bruer med ett kjørefelt eller veger som ikke har bruer. Veggruppe B: Veger med øvrige bruer med ett kjørefelt. For veger som er markert med ”IKKE” i kolonnen for veggruppe gjelder ikke dispensasjon for spesialtransport uten tidsbegrensning. Bruksklasse sommer Bruksklasse sommer er vegens generelle tillatte bruksklasse, utenom periodene med vinteraksellast og eventuelle perioder med nedsatt aksellast i teleløsningsperioden. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av forhøyet tillatt aksellast på frossen veg kunngjøres i lokalpressen/lokalradio. Ordningen gjelder kun for de strekninger som er oppført med bruksklasse i kolonnen for vinteraksellast i veglisten. Ved mildværsperioder kan ordningen oppheves med øyeblikkelig virkning. Vinteraksellasten oppheves når teleløsningen begynner. Aksellast i teleløsningsperioden På fylkesveger vil det bare unntaksvis bli innført restriksjoner i teleløsningen. På kommunale veger kan omfanget variere fra kommune til kommune. Veglisten inneholder ikke opplysninger om aksellast i teleløsningen. Det kan likevel bli innført restriksjoner på enkelte svake strekninger. Tidspunkt for eventuelle restriksjoner og hvilken aksellast som gjelder vil bli kunngjort lokalt, og skilt vil bli satt opp på de aktuelle strekninger. For opplysning om restriksjoner er innført, kontakt den enkelte kommune eller vegtrafikksentralen (VTS) tlf. 175. Vi henstiller til transportørene og transportbrukere å planlegge og tilrettelegge sine transporter slik at belastningen på spesielt svake veger blir minst mulig i teleløsningen. -
Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ........................................................................................... -
Gamle Offentlige Veier Gjennom Birkenes
1 Forord Dette heftet er gitt ut i serien Lokale ressurser i undervisningen av Veiledningstjenesten ved Birkenes skolestyrekontor i 1980-åra. Det er foretatt minimalt med endringer, men ordet «veg» er erstatt med «vei», da det er mer vanlig å bruke nå, selv om begge skrivemåter er tillatt. Stedsangivelser er gjengitt med adresser fra Gule Sider i parentes. PGK I N N H O L D: Gamle offentlige veier i Birkenes s. 4 1. Postveien s. 4 2. Kongeveien s. 6 3 Vestlandske Hovedvei s. 8 Oversiktskart s.11 Gamle gjennomgangsveier ved Birkenes kirke, kart s.12 Kongeveien fra Oksebekk til Nyhaven, kart s.13 Gamle gjennomgangsveier fra Høigilt til Åbål, kart s.14 Gamle gjennomgangsveier fra Åbål til Drangsholt, kart s.15 2 GAMLE OFFENTLIGE VEIER GJENNOM BIRKENES Denne artikkelen gjelder veier som gikk gjennom Birkenes på 1600-, 1700-, og 1800- tallet. De kom inn i kommunen fra Vestre Moland i Modalen og forlot Birkenes ved Grødum eller Åbål. I gamle dokumenter er de nevnt ved navn som Postveien, Kongeveien og Vestlandske Hovedvei. 1. Postveien Postveien var den veien postførerne fulgte fra postgård til postgård etter at «Det Norske Postvæsen» var blitt oppretta 17. januar 1647. Det var en fire til seks fot brei ridevei, som kom inn i Birkenes østfra ved Svendsspranget i Modalen og gikk langs østsida av Moelva til Jordbruna. Derfra fortsatte den vestover til Skilssteinene ved Raet på Tveidemoen. Svendsspranget er etter et sagn det stedet nær grensa mellom Birkenes og Vestre Moland i Modalen, der en riddersvenn hoppa over Moelva med ridderdattera Randi, som han hadde flykta med. -
Topp 20 Turar I Åmli
Topp 20 turar i Åmli TOP 20 HIKING TRAILS IN ÅMLI TOP 20 WANDERROUTEN IN ÅMLI www.visitsorlandet.com Topp 20 i Åmli – 20 gode turforslag i Åmli Dette er moro for både store symbol med grad av kor vanskeleg SKOGBRANNFARE og små, og ein fin måte å ein antek at løypa er. Turløypene er Frå 15. april til 15. september er det kome seg ut på tur. Nokre av merka med blå merke i terrenget. forbode å gjere opp bål og bruke eld løypene er også egna for skigåing i eller i nærleiken av skogsmark. om vinteren. REGISTRERING OG PREMIERING Tlf. brannvesen: 110 På kvar topp er det ei kasse med Brosjyre med klippekort kan du få på gjestebok og klippetang. Ver snill BANDTVANG følgjande stader: og skriv deg inn i denne. Hugs å Hundar skal vere i band i perioden Rådhuset i Åmli registrere turen på klippekortet 1. april til 20. august. Laushundar kan Åmfoss kafeteria (baksida av denne brosjyra) med avlivast på staden dersom dei jagar Esso, Åmli sentrum klippetanga. vilt eller husdyr. Hillestad Galleri Vindilhytta Når du har registrert deg på alle top- ELGJAKT Elvarheim Museum pane, kan du få ei t-skjorte. Alle som Frå og med 25. september blir det Nelaug Daglegvare leverer inn fullt klippekort får til- jakta elg i store delar av turområda. sendt t-skjorte. Barn til og med 12 år Det oppmodast om å ta omsyn til Brosjyra kan du og finne i ein boks på må ha gått 15 valfrie løyper for å få dette og om mogleg legge turen til infotavla for kvar løype. -
Kirkesteder Vestagder.Pdf (11.84Mb)
KILDEGJENNOMGANG Middelalderske kirkesteder i Vest-Agder fylke Oddernes kirke, Kristiansand kommune. Foto: C. Christensen Thomhav. Riksantikvaren. Desember 2016 INNHOLD INNLEDNING .......................................................................................................................... 3 KRISTIANSAND KOMMUNE .............................................................................................. 4 ODDERNES (hovedkirke) ................................................................................................... 4 TVEIT ................................................................................................................................... 6 STA. MARIA KAPELLET PÅ VE. Nedlagt kirkested. .................................................... 8 INDRE FLEKKERØY HAVN. Nedlagt kirkested. .......................................................... 10 MANDAL KOMMUNE ......................................................................................................... 12 HOLUM .............................................................................................................................. 12 HARKMARK ..................................................................................................................... 14 HALSÅ [Halsa] (MANDAL, hovedkirke). ....................................................................... 16 SÅNUM. Nedlagt kirkested. ................................................................................................ 18 FARSUND KOMMUNE ....................................................................................................... -
Aktuelle Søknader
Retningslinjer bruk av konsesjonskraftmidler. Konsesjonskraftinntekter skal brukes til tiltak som fremmer utvikling i hele eller deler av fylket. Tiltakene skal i hovedsak være prosjektrettede med tidsbegrenset varighet. Konsesjonskraftinntekter kan benyttes innen følge områder: a) Infrastruktur b) Kompetanse c) Tiltaks- og planleggingsprosjekter d) Bransjerettede tiltak e) Omstillings- og stedsutviklingsprosjekter Ved prioritering skal følgende kriterier være sentrale: a) Innovasjon og nyskapning b) Miljøprofil c) Sysselsettingseffekt d) Likestillingseffekt e) Regional effekt for deler av fylket f) Utløsningseffekt andre økonomiske virkemidler g) Levekår h) Omdømme Konsesjonskraftsinntekter skal i hovedsak ikke benyttes til tiltak innenfor fylkeskommunens ordinære virksomhetsområde. Dersom det likevel er aktuelt med slik bruk skal de benyttes innen følgende områder: i) Infrastruktur j) Kompetanse og opplæring k) Tiltaks- og planleggingsprosjekter. Konsesjonskraftsinntekter skal ikke brukes til ordinær drift. SØKNAD OM STØTTE TIL ETABLERING AV I I4Helse Bakgrunnen for I4Helse UiA har sammen med Grimstad kommune, i dialog med JBU (eiendomseier) og andre aktører, i lengre tid arbeidet med planer om å etablere både et regionalt og nasjonalt senter for innovasjon og tjenesteutvikling innenfor helse og omsorgtjenester på campus Grimstad. Målet er å skape et miljø hvor offentlige og private virksomheter, forskere og brukere sammen skaper nye, innovative og fremtidsrettede løsninger, med mål om å oppnå en sterk posisjon nasjonalt og internasjonalt. Når det gjelder innholdet i et slikt senter har det blitt tydeligere at digitalisering med kunstig intelligens og robotteknologi blir mer og mer sentralt i utviklingen av fremtidens velferdstjenester. Det satses sterkt på dette internasjonalt i regi av næringsliv og offentlige myndigheter. Det er etablert slike sentre i andre land, bl.a Odense, Danmark, og etter dialog med nasjonale myndigheter og andre relevante aktører er det ikke tvil om at det er behov for et slikt senter også i Norge. -
Tilvisingar Til Trykt Litteratur Om Allmugeskolane På Landet
1 Norsk skolestatistikk 1660-1853 Allmugeskolane på landet Tilvisingar til trykt litteratur om allmugeskolane på landet Generell litteratur Bang, A. Chr. 1897. Den norske Kirkes Geistlighed. Kristiania. Christiansen, G. E. 1939. De gamle privilegerte norske glassverker og Christiania Glassmagasin: et bidrag til norsk industris historie. Bind 1-3. Oslo. Dahl, Helge 1959. Norsk lærerutdanning fra 1814 til i dag. Oslo. Dietrichson, L. 1888. Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Kristinaia. DnF (Den norske Folkeskole) 1860. Dokka, Hans-Jørgen 1967. Fra allmueskole til folkeskole. Studier i den norske folkeskoles historie i det 19. hundreåret. Bergen. Dyrvik, Ståle m.fl. 1979. Norsk økonomisk historie 1500-1970. Band 1. 1500-1850. Oslo. Daae, Ludvig 1879. Geistliges Kaldelse i den norske Kirke efter Reformationen. Kristiania. (Ft/1801) Folketeljing 1801. Digital utgåve (http://digitalarkivet.uib.no/). Høeg, Tom Arbo 1987. Verks- og bruksskoler i Norge i 300 år. Foreløpige notater. I Jordheim, Knut (red.) Skolen. Årbok for norsk skolehistorie, Larvik: 75-97. Klettum, Norunn 2001. Herred, prestegjeld og sogn i Norge -- -- - - med forandringer gjennom tidene. 4. utgave. Utgitt av DIS-Norge. Kraft, Jens 1820-1940. Topographisk-Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge. Kristiania. (KUD)1840. Departementet for Kirke- og Underviisningsvæsenet. Statistiske Tabeller vedkommende Underviisningsvæsenets Tilstand i Norge ved Udgangen af Aaret 1837. Christiania. (KUD) 1843. Departementet for Kirke- og Underviisningsvæsenet. Statistiske Tabeller vedkommende Underviisningsvæsenets Tilstand i Norge ved Udgangen af Aaret 1840. Christiania. (KUD) 1858. Departementet for Kirke- og Undervisningsvæsenet. Statistsike Tabeller ved- kommende Undervisningsvæsenets Tilstand i Norge ved Udgangen af Aaret 1853. Christiania. Kvam, Jak. Vilh.1909. Den norske kirkes Biskoper efter Reformationen. -
Final Draft Thesis 15122019
Master’s Thesis 2019 30 ECTS Faculty of Landscape and Society Department of International Environment and Development Studies The city as an actor in International Relations: The case of cross-border city networks seen from Kristiansand, Norway Linn Chloe Cueto Hagstrøm Master of Science International Relations i The Department of International Environment and Development Studies, Noragric, is the international gateway for the Norwegian University of Life Sciences (NMBU). Eight departments, associated research institutions and the Norwegian College of Veterinary Medicine in Oslo. Established in 1986, Noragric’s contribution to international development lies in the interface between research, education (Bachelor, Master and PhD programmes) and assignments. The Noragric Master theses are the final theses submitted by students in order to fulfil the requirements under the Noragric Master programme ‘International Environmental Studies’, ‘International Development Studies’ and ‘International Relations’. The findings in this thesis do not necessarily reflect the views of Noragric. Extracts from this publication may only be reproduced after prior consultation with the author and on condition that the source is indicated. For rights of reproduction or translation contact Noragric. © Linn Chloe Hagstrøm, December 2019 [email protected] Noragric Department of International Environment and Development Studies P.O. Box 5003 N-1432 Ås Norway Tel.: +47 64 96 52 00 Fax: +47 64 96 52 01 Internet: http://www.nmbu.no/noragric ii Declaration I, Linn Chloe Cueto Hagstrøm, declare that this thesis is a result of my research investigations and findings. Sources of information other than my own have been acknowledged and a reference list has been appended. This work has not been previously submitted to any other university for award of any type of academic degree. -
Vegliste 2018
Vegliste 2019 NORMALTRANSPORT Fylkes- og kommunale veger Oktober 2019 Aust-Agder www.vegvesen.no/veglister Foto: Steinar Svensbakken STATENS VEGVESEN VEGLISTE, BRUKSKLASSE - TILLATT LAST OG VOGNTOGLENGDE, AUST-AGDER Innledning Veglistene for fylkes- og kommunale veger i Aust-Agder fylke inneholder opplysninger om vegens tillatte bruksklasse sommer og vinter, tillatt totalvekt og vogntoglengde samt veggrupper for spesialtransporter. Veglistene utgis i seks hefter, inndelt etter kjøretøykategori; Normaltransport, tømmertransport, spesialtransport, modulvogntog, 12/100 spesialtransport og 12/65 mobilkran. Vegnettets referansesystem er lagt om og det medfører at det er en del endringer av vegnummer – spesielt på fylkesveger, men også noe på riksveg. Du finner oversikt over gamle -> nye vegnummer og omvendt på www.vegvesen.no/veglister. Bruksklasse sommer Bruksklasse sommer er vegens generelle tillatte bruksklasse, utenom periodene med vinteraksellast og eventuelle perioder med nedsatt aksellast i teleløsningsperioden. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av forhøyet tillatt aksellast på frossen veg kunngjøres i lokalpressen/ lokalradio. Ordningen gjelder kun for de strekninger som er oppført med bruksklasse i kolonnen for vinter- aksellast i veglisten. Ved mildværsperioder kan ordningen oppheves med øyeblikkelig virkning. Vinteraksel-lasten oppheves når teleløsningen begynner. Aksellast i teleløsningsperioden På fylkesveger vil det bare unntaksvis bli innført restriksjoner i teleløsningen. På kommunale veger kan omfanget variere fra kommune til kommune. Veglisten inneholder ikke opplysninger om aksellast i tele- løsningen. Det kan likevel bli innført restriksjoner på enkelte svake strekninger. Tidspunkt for eventuelle restriksjoner og hvilken aksellast som gjelder vil bli kunngjort lokalt, og skilt vil bli satt opp på de aktuelle strekninger. For opplysning om restriksjoner er innført, kontakt den enkelte kommune eller vegtrafikksentralen (VTS) tlf.