Saksutredning

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Saksutredning Arkiv: 18/1 Evje og Hornnes kommune Saksmappe: 2012/422 -10 Saksbehandler: STL Dato: 04.02.2013 Saksframlegg Evje og Hornnes kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 32/13 Plan- og Bygningsrådet 08.03.2013 24/13 Kommunestyret 21.03.2013 2. gangsbehandling - Detaljregulering Tveit A1 og A2, Gnr. 18 Bnr 1, PlanId 201203 Rådmannens forslag til vedtak: I henhold til plan- og bygningslovens § 12-12 vedtas Detaljreguleringsplan Tveit A1 og A2, Gnr 18, Bnr. 1, PlanId 201203, med bestemmelser og plankart datert 19.10.2012. Saksprotokoll i Plan- og Bygningsrådet - 08.03.2013 Behandling: Rådmannens tilråding ble enstemmig vedtatt. Plan- og bygningsrådet tilråding: I henhold til plan- og bygningslovens § 12-12 vedtas Detaljreguleringsplan Tveit A1 og A2, Gnr 18, Bnr. 1, PlanId 201203, med bestemmelser og plankart datert 19.10.2012. Saksprotokoll i Kommunestyret - 21.03.2013 Behandling: Plan- og bygningsrådets tilråding ble enstemmig vedtatt. Vedtak: I henhold til plan- og bygningslovens § 12-12 vedtas Detaljreguleringsplan Tveit A1 og A2, Gnr 18, Bnr. 1, PlanId 201203, med bestemmelser og plankart datert 19.10.2012. Saksutredning Sammendrag/ konklusjon Grunneier Sven Reiersen har i samarbeid med AT Plan utarbeidet et forslag til detaljregulering av hytteområde A1 og A2 ved Tveit, gnr. 18, bnr. 1. Planen legger til rette for utbygging av 10 høystandard hytter. Hyttene skal bygges ut med energi fra et kraftanlegg basert på flisfyring som produserer varme og noe elektrisitet. Utbyggingen vil ha en gjennomgående miljøprofil, der bygninger og anlegg på alle måter skal reflektere energieffektivisering og en ny hytteprofil. I tilknytning til feltet er det tenkt å opparbeide 21 parsellhager, der 3 av hagene hører sammen med tomtene 1-3. Bakgrunn for saken Planforslaget har vært til offentlig ettersyn i perioden 14.12.12-29.01.13. Tre offentlige instanser har uttalt seg om planen, men hadde ingen spesielle merknader. Formelt grunnlag Plan- og bygningsloven § 12-12 Vurderinger og konsekvenser I forbindelse med offentlig ettersyn har det kommet 3 innspill fra offentlige instanser: Innspill fra Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannens avdelinger har vurdert planforslaget og har ingen merknader til planen. Innspill fra Fylkeskommunen i Aust-Agder Seksjon for plan og natur og seksjon for kulturminnevern har ingen kommentarer til detaljreguleringen.. Innspill fra Statens Vegvesen Alle kravene som Vegvesenet hadde satt i forbindelse med oppstartsmeldingen er hensyntatt. Gjør oppmerksom på at vegen har endret navn fra riksveg 42 til fylkesveg 42. Dette er ikke rettet opp i planbeskrivelsen. Kommentar: Vegnavn er rettet opp i planbeskrivelsen Det foreliggende reguleringsforslaget er utarbeidet som en detaljplan, jf PBL § 12-3. Detaljplanen er utarbeidet i samsvar med de bestemmelser og retningslinjer som er satt i overordnet plan. De ytre rammene for planarbeidet ble avklart i arbeidet med Områdeplanen for Tveit, PlanId 200902. Utbygger har tatt hensyn til de innspillene som har kommet i forbindelse med varsel om oppstart. Det er ikke foretatt noen endringer av planen etter offentlig ettersyn. Det er positivt at landbruksområdene blir utnyttet til parsellhager. Det er lagt opp til 21 parseller som kan opparbeides med et lite redskapshus og drivhus om ønskelig. Tre parsellhager grenser til hyttetomtene 1-3, men resten kan leies av hytteeiere på Tveit etter avtale med grunneier. Ett av målene i kommunens klima- og energiplan er å være en pådriver for fornybar kraft- og varmeproduksjon. Detaljplanen som er lagt fram til høring er spennende og åpner for nye muligheter innen energiforsyning og utbygging av høystandard fritidsboliger med en miljøvennlig profil. Evje, 22.03.2013 Rådmann Vedlegg 1 Planbeskrivelse og bestemmelser - 19.10.12 2 Plankart 19.10.12 3 Detaljregulering Tveit A1 og A2, gnr 18, bnr 1 Evje og Hornnes kommune - Offentlig ettersyn 4 Reguleringsplan - Tveit A1 og A2 - gnr. 18 - bnr. 1 - Evje og Hornnes kommune - høringsuttalelse 5 Offentlig ettersyn av detaljreguleringsplan. .
Recommended publications
  • Infoen Mars 2020.Pdf
    På kalenderen i Audnedal MARS 2020 Informasjon fra frivillige lag og foreninger i tidligere Audnedal kommune om aktivitetstilbud. AKTIVITETSOVERSIKT Navn på Dato Sted Litt om Kontakt- forening/arrangør og aktiviteten informasjon klokkeslett Grindheim Søndag 1., Byremo Møte v/Kristian Ingunn Leland Normisjon kl. 11 Lande. Det blir Mobil: bønnesamling 45 917 52 020 minutter før møtet. Sveindal Blæs Mandag 2., Sveindal Øvelse. Anne Marie kl. 19 bedehus Vasland Mobil: 918 84 747 Døladansen Onsdag 4., Flerbruks- Vi får besøk fra Evje, Marit Fotland kl. 18 hallen av Dølafoten. Grindheim i Åseral Mobil: 909 77 055 Indre Agder Fredag 6., Byremo Stiftingsmøte for Synnøve målungdom kl. 19 ungdoms- indre Agder Stulien Lauen skole målungdom, frå Mobil: ungdomsskulealder 954 10 445 og oppover. Blir servert pizza. Bibliotekene Fredag 6., I dag er Ingrid Lyngmo hele dagen påmeldingsfrist til Mobil: «Digihjelpen», 993 72 689 datahjelp for 1 LYNGDAL KOMMUNE seniorer. Påmelding på epost Ingrid.Lyngmo@lyng dal.kommune.no. Kursdager er 10., 17., 24. og 31. mars. Byremo bedehus Lørdag 7., Bedehuset Kaffepausen. Kari Bransdal kl. 12 til 14 Mobil: 918 35 579 Lyngdal kulturhus Lørdag 7., Kulturhuset, Ung kultur møtes! Lyngdal kl. 18 sal 1 UKM arrangeres kulturhus for første gang Telefon: i ny kommune! 38 33 40 40 Byremo bedehus Søndag 8., Bedehuset Tale v/Hans Arne Oddfrid Øydna Kl. 11 Rogn. Epost: ottaoydna@gmai l.com Grindheim kyrkje Søndag 8., Kirken Gudstjeneste v/Geir Ingunn kl. 11 Olav Tveit. Kirkekaffe Birkeland og menighetens Mobil: årsmøte. 416 90 096 Grindheim Mandag 9., Nystova, Årsmøte. I tillegg til Eva Tove helselag kl.
    [Show full text]
  • Årsmelding Aust-Agder 2007
    Årsmelding 2007 61. arbeidsår Årsmelding 2007 Aust-Agder Bondelag 1 Årsmelding 2007 Aust-Agder Bondelag 2 INNHOLD INNHOLD .............................................................................................................3 Forord ....................................................................................................................4 A. NORGES BONDELAG .......................................................................................5 Medlemsorganisasjonen ........................................................................................5 Årsmøtet i Norges Bondelag 2007........................................................................5 B. AUST-AGDER BONDELAG..............................................................................5 Æresmedlemmer ....................................................................................................5 Tillitsvalgte i Aust-Agder Bondelag 2007/2008...................................................5 Representasjon og verv. ........................................................................................6 Fylkeskontoret. ......................................................................................................7 Årsmøtet i Aust-Agder Bondelag 2007 ................................................................7 C. ORGANISASJONSARBEIDET ..........................................................................8 Arbeidet i styret .....................................................................................................8 Arbeidsplan............................................................................................................8
    [Show full text]
  • 175 Buss Rutetabell & Linjerutekart
    175 buss rutetabell & linjekart 175 Arendal-Evje Vis I Nettsidemodus 175 buss Linjen Arendal-Evje har 5 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Arendal 06:05 - 09:15 2 Evje 20:10 3 Evje - Korr. Haukeli 08:00 4 Evje - Korr. Hovden 16:30 5 Evje - Korr. Åmli / Hovden 15:30 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 175 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 175 buss ankommer. Retning: Arendal 175 buss Rutetabell 62 stopp Arendal Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 06:05 - 09:15 tirsdag 06:05 - 09:15 Evje Rutebilstasjon Nils Heglands Veg 11, Evje onsdag 06:05 - 09:15 Tingberget torsdag 06:05 - 09:15 Arendalsvegen 35, Evje fredag 06:05 - 18:30 Galteland lørdag Opererer Ikke Åslandsvegen 1, Norway søndag 18:30 Åmland Haugen Allmannavegen 175 buss Info Retning: Arendal Undeland Stopp: 62 Reisevarighet: 116 min Kleveland Linjeoppsummering: Evje Rutebilstasjon, Tingberget, Galteland, Åmland, Haugen, Lislevatn Allmannavegen, Undeland, Kleveland, Lislevatn, Myklebostad, Ljosland, Tveitbrua, Vegusdal, Myklebostad Flatelandsveien, Vegusdalkrysset, Vågsdalen, Mjåland, Risdalsveien, Myklandsdalen, Mykland, Bellandsveien, Hauglandsheia, Svenes, Stene, Ljosland Hynnekleiv, Askland, Hinnebu Nord, Hinnebu, Stølemarka Øvre, Stølemarka, Blengsvatn, Mjåvatn Tveitbrua Øvre, Mjåvatn, Kverveveien, Uvatn, Haugås, Frolands Verk, Trekilen, Tveit, Eikely, Kleivene, Oveland, Vegusdal Ovelandsheia, Osedalen, Neset, Blakstad Bru, Libru Evjeveien 2263, Norway Riseveien, Maurtangen, Bråstad, Bråstadhuset, Østensbulia, Myraskogen, Arendal Idrettspark,
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Gamle Offentlige Veier Gjennom Birkenes
    1 Forord Dette heftet er gitt ut i serien Lokale ressurser i undervisningen av Veiledningstjenesten ved Birkenes skolestyrekontor i 1980-åra. Det er foretatt minimalt med endringer, men ordet «veg» er erstatt med «vei», da det er mer vanlig å bruke nå, selv om begge skrivemåter er tillatt. Stedsangivelser er gjengitt med adresser fra Gule Sider i parentes. PGK I N N H O L D: Gamle offentlige veier i Birkenes s. 4 1. Postveien s. 4 2. Kongeveien s. 6 3 Vestlandske Hovedvei s. 8 Oversiktskart s.11 Gamle gjennomgangsveier ved Birkenes kirke, kart s.12 Kongeveien fra Oksebekk til Nyhaven, kart s.13 Gamle gjennomgangsveier fra Høigilt til Åbål, kart s.14 Gamle gjennomgangsveier fra Åbål til Drangsholt, kart s.15 2 GAMLE OFFENTLIGE VEIER GJENNOM BIRKENES Denne artikkelen gjelder veier som gikk gjennom Birkenes på 1600-, 1700-, og 1800- tallet. De kom inn i kommunen fra Vestre Moland i Modalen og forlot Birkenes ved Grødum eller Åbål. I gamle dokumenter er de nevnt ved navn som Postveien, Kongeveien og Vestlandske Hovedvei. 1. Postveien Postveien var den veien postførerne fulgte fra postgård til postgård etter at «Det Norske Postvæsen» var blitt oppretta 17. januar 1647. Det var en fire til seks fot brei ridevei, som kom inn i Birkenes østfra ved Svendsspranget i Modalen og gikk langs østsida av Moelva til Jordbruna. Derfra fortsatte den vestover til Skilssteinene ved Raet på Tveidemoen. Svendsspranget er etter et sagn det stedet nær grensa mellom Birkenes og Vestre Moland i Modalen, der en riddersvenn hoppa over Moelva med ridderdattera Randi, som han hadde flykta med.
    [Show full text]
  • Topp 20 Turar I Åmli
    Topp 20 turar i Åmli TOP 20 HIKING TRAILS IN ÅMLI TOP 20 WANDERROUTEN IN ÅMLI www.visitsorlandet.com Topp 20 i Åmli – 20 gode turforslag i Åmli Dette er moro for både store symbol med grad av kor vanskeleg SKOGBRANNFARE og små, og ein fin måte å ein antek at løypa er. Turløypene er Frå 15. april til 15. september er det kome seg ut på tur. Nokre av merka med blå merke i terrenget. forbode å gjere opp bål og bruke eld løypene er også egna for skigåing i eller i nærleiken av skogsmark. om vinteren. REGISTRERING OG PREMIERING Tlf. brannvesen: 110 På kvar topp er det ei kasse med Brosjyre med klippekort kan du få på gjestebok og klippetang. Ver snill BANDTVANG følgjande stader: og skriv deg inn i denne. Hugs å Hundar skal vere i band i perioden Rådhuset i Åmli registrere turen på klippekortet 1. april til 20. august. Laushundar kan Åmfoss kafeteria (baksida av denne brosjyra) med avlivast på staden dersom dei jagar Esso, Åmli sentrum klippetanga. vilt eller husdyr. Hillestad Galleri Vindilhytta Når du har registrert deg på alle top- ELGJAKT Elvarheim Museum pane, kan du få ei t-skjorte. Alle som Frå og med 25. september blir det Nelaug Daglegvare leverer inn fullt klippekort får til- jakta elg i store delar av turområda. sendt t-skjorte. Barn til og med 12 år Det oppmodast om å ta omsyn til Brosjyra kan du og finne i ein boks på må ha gått 15 valfrie løyper for å få dette og om mogleg legge turen til infotavla for kvar løype.
    [Show full text]
  • Kirkesteder Vestagder.Pdf (11.84Mb)
    KILDEGJENNOMGANG Middelalderske kirkesteder i Vest-Agder fylke Oddernes kirke, Kristiansand kommune. Foto: C. Christensen Thomhav. Riksantikvaren. Desember 2016 INNHOLD INNLEDNING .......................................................................................................................... 3 KRISTIANSAND KOMMUNE .............................................................................................. 4 ODDERNES (hovedkirke) ................................................................................................... 4 TVEIT ................................................................................................................................... 6 STA. MARIA KAPELLET PÅ VE. Nedlagt kirkested. .................................................... 8 INDRE FLEKKERØY HAVN. Nedlagt kirkested. .......................................................... 10 MANDAL KOMMUNE ......................................................................................................... 12 HOLUM .............................................................................................................................. 12 HARKMARK ..................................................................................................................... 14 HALSÅ [Halsa] (MANDAL, hovedkirke). ....................................................................... 16 SÅNUM. Nedlagt kirkested. ................................................................................................ 18 FARSUND KOMMUNE .......................................................................................................
    [Show full text]
  • Tilvisingar Til Trykt Litteratur Om Allmugeskolane På Landet
    1 Norsk skolestatistikk 1660-1853 Allmugeskolane på landet Tilvisingar til trykt litteratur om allmugeskolane på landet Generell litteratur Bang, A. Chr. 1897. Den norske Kirkes Geistlighed. Kristiania. Christiansen, G. E. 1939. De gamle privilegerte norske glassverker og Christiania Glassmagasin: et bidrag til norsk industris historie. Bind 1-3. Oslo. Dahl, Helge 1959. Norsk lærerutdanning fra 1814 til i dag. Oslo. Dietrichson, L. 1888. Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Kristinaia. DnF (Den norske Folkeskole) 1860. Dokka, Hans-Jørgen 1967. Fra allmueskole til folkeskole. Studier i den norske folkeskoles historie i det 19. hundreåret. Bergen. Dyrvik, Ståle m.fl. 1979. Norsk økonomisk historie 1500-1970. Band 1. 1500-1850. Oslo. Daae, Ludvig 1879. Geistliges Kaldelse i den norske Kirke efter Reformationen. Kristiania. (Ft/1801) Folketeljing 1801. Digital utgåve (http://digitalarkivet.uib.no/). Høeg, Tom Arbo 1987. Verks- og bruksskoler i Norge i 300 år. Foreløpige notater. I Jordheim, Knut (red.) Skolen. Årbok for norsk skolehistorie, Larvik: 75-97. Klettum, Norunn 2001. Herred, prestegjeld og sogn i Norge -- -- - - med forandringer gjennom tidene. 4. utgave. Utgitt av DIS-Norge. Kraft, Jens 1820-1940. Topographisk-Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge. Kristiania. (KUD)1840. Departementet for Kirke- og Underviisningsvæsenet. Statistiske Tabeller vedkommende Underviisningsvæsenets Tilstand i Norge ved Udgangen af Aaret 1837. Christiania. (KUD) 1843. Departementet for Kirke- og Underviisningsvæsenet. Statistiske Tabeller vedkommende Underviisningsvæsenets Tilstand i Norge ved Udgangen af Aaret 1840. Christiania. (KUD) 1858. Departementet for Kirke- og Undervisningsvæsenet. Statistsike Tabeller ved- kommende Undervisningsvæsenets Tilstand i Norge ved Udgangen af Aaret 1853. Christiania. Kvam, Jak. Vilh.1909. Den norske kirkes Biskoper efter Reformationen.
    [Show full text]
  • Final Draft Thesis 15122019
    Master’s Thesis 2019 30 ECTS Faculty of Landscape and Society Department of International Environment and Development Studies The city as an actor in International Relations: The case of cross-border city networks seen from Kristiansand, Norway Linn Chloe Cueto Hagstrøm Master of Science International Relations i The Department of International Environment and Development Studies, Noragric, is the international gateway for the Norwegian University of Life Sciences (NMBU). Eight departments, associated research institutions and the Norwegian College of Veterinary Medicine in Oslo. Established in 1986, Noragric’s contribution to international development lies in the interface between research, education (Bachelor, Master and PhD programmes) and assignments. The Noragric Master theses are the final theses submitted by students in order to fulfil the requirements under the Noragric Master programme ‘International Environmental Studies’, ‘International Development Studies’ and ‘International Relations’. The findings in this thesis do not necessarily reflect the views of Noragric. Extracts from this publication may only be reproduced after prior consultation with the author and on condition that the source is indicated. For rights of reproduction or translation contact Noragric. © Linn Chloe Hagstrøm, December 2019 [email protected] Noragric Department of International Environment and Development Studies P.O. Box 5003 N-1432 Ås Norway Tel.: +47 64 96 52 00 Fax: +47 64 96 52 01 Internet: http://www.nmbu.no/noragric ii Declaration I, Linn Chloe Cueto Hagstrøm, declare that this thesis is a result of my research investigations and findings. Sources of information other than my own have been acknowledged and a reference list has been appended. This work has not been previously submitted to any other university for award of any type of academic degree.
    [Show full text]
  • Menighetsblad Nr. 5
    Kirkebakken Menighetsblad for Vennesla, Øvrebø, Hægeland og Iveland Herta Bakken - friluftsmennesket som alltid svarer JA! Nr 5- 2021 / 81. årgang Dere er mine utvalgte. Gerd Vigdis Slettedal Dere har ikke utvalgt meg, men med? Selv om jeg svikter så har jeg har utvalgt dere og satt Gud utvalgt meg, tatt mine syn- dere til å gå ut og bære frukt, der med seg opp på korset. Så en frukt som varer. Joh. 15.16 takker jeg for nåden: Dette er så stort at det er nes- For av nåde er dere frelst, ved ten ikke til å tro. At jeg kan være tro. Det er ikke deres verk, men utvalgt. Hva kan jeg brukes til? Guds gave. Ef. 8-9 Jeg ber ofte om at jeg må bli Med håp om at vi kan samles til satt der Gud har bruk for meg. gudstjenester, møter, sangkvel- Ofte kan det være vanskelig å der og sosiale samlinger i høst. se, og vi ber i i kirka: Gud vær Gerd Vigdis Slettedal er meg nådig: Jeg har syndet mot soknerådsleder i deg og svikter min neste - med Øvrebø menighet og tanker og ord, og med det jeg redaksjonsmedlem i har forsømt. menighetsbladet. Mine tanker går på hva jeg har forsømt å gjøre. Var det noen som trengte omsorg, besøk, en telefon som jeg ble minnet om, og som jeg ikke fikk gjort noe Dikt: Hilde M. Nordhagen Foto: Geir Myre OVERLYS Dagen kan være full av trivialiteter . Så kan det skje at noe trer frem. Noe som blinker og skinner. Et evighetslys midt i gråheten.
    [Show full text]
  • Income Development in Norwegian Municipalities
    Income Development in Norwegian Municipalities A Descriptive Analysis of 16 Norwegian Municipalities Over 150 Years Jeanette Strøm Fjære MASTER THESIS AT THE DEPARTMENT OF ECONOMICS UNIVERSITY OF OSLO JANUARY 2014 i ii Income Development in Norwegian Municipalities A Descriptive Analysis of 16 Norwegian Municipalities Over 150 Years iii © Jeanette Strøm Fjære 2014 Income Development in Norwegian Municipalities Jeanette Strøm Fjære http://www.duo.uio.no Print: Reprosentralen, University of Oslo iv Abstract More than 60 years ago Simon Kuznets found an empirical relationship between inequal- ity and economic growth, which developed into the well-known inverted U hypothesis, first published in 1950. This thesis describes the development in 16 municipalities focusing on five variables, in re- lation to Kuznets inverted U hypothesis. These are population growth, industry structure, mean income, income inequality and poverty. The Norwegian economy has developed from a preindustrial economy with few cities and a small government sector to an economy based on modern service industries, large and populated cities and a sizable government sector. Mean income has increased, and the poverty rate has declined. In addition, this thesis suggest that income inequality declined until the beginning of the 1990s, but after this the trend has been increasing. This gives a relationship between income inequality and economic growth that is more similar to an actual U than the inverted U found by Kuznets. The recent increase in income inequality is likely to be related to a deregulation of financial markets in 1984 and reduced taxes on capital income in 1992. In addition, 1992 was the end of the Norwegian banking crisis, and a turning point in the Norwegian business cycles, after an economic downturn during the previous years.
    [Show full text]
  • Tegnforklaring
    Synken Mårs- Furebergsdalen Kallungsjå- Rosjå hovda Mosdalen Krokavasshallet Blyvarden hovdun Mårsnos Dargesjå- brotet Såta Litlosvatnet Ysteinsbu Krokavatni nutane Skardbu Reksjå Stegaros Hansbu Roflott Gjerdmunds- Svoldal Ænesdalen Fonnabu Breiabu Darge- Kringlesjåen Slettedalsbu Hauge Storekoll Kalhovd hamn Lyng- Svartavass- Odda sjåen Sletteåi Kalhovdfjorden Juklavassrusti Kvenno Gjuvsjåen Reksjåeggen turisthytte Sauhovd Langa- Vassdalsvatni Stordals- stranda horga Ruklenuten Juklavotni Kvennsjøen Skardvatnet Bondhus- Nusstjønn Gygrastolen vatnet Breia- Nordre nutan Hatlestranda Årsnes Mannsåker Kvanntjørnsbu Vetlekoll Storfjell Stordalsbu brea Eide vatnet Belebotnen L å v e n Kringlesjå- Nordlifjellet Mjågevatn Gryslehovda Viervatnet Geitebu- Bjørnsbu Jordal Holmavassnuten Søre Grinde- Steinbu- Rossnos nuten fjorden Ruklenuten Hovlandsstølen Sandvatn Vråsjålega Kils- Buerdalen Sandve- Stridfalls- tangen fjellet Nesflott Ask Myrdalsvatnet Kvennedalen Grytefjorden hovde Folgefonna nasjonalpark vatnet Ullensvang Honserud- Nedsta Kilsfjorden Kortmark Nordvollen Strond nuten Juklavass- Solfonn Vråsjåen Teigen nibba Graveide Løfalls- Sjausetedalen Holmavatnet Øvsta Bjørnabu Sandbekk RegionalKvinnherad plan for Setesdal Vesthei nutane Gunleiksbu- Vollehytta Haraldsjå stranda Bjørnavatnet Mogen Belganuten vatnet Argehovd store Skarvatun Melderskin Hildalsdalen Brasfetnuten Briskevatnet vesle S k a r d - Bjørnadalen Simle- Kvenna Lii Saure Saure Haraldsjå Møra Bjørndals- Sandvin Svervenuten Vollevatnet Gøystavatnet store Hildalselvi Eltar-
    [Show full text]