1. Spørretime Roret I Departementet I 2 ½ År Uten at Det Har Skjedd Noe - Muntlig Spørretime Særlig På Dette Området

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

1. Spørretime Roret I Departementet I 2 ½ År Uten at Det Har Skjedd Noe - Muntlig Spørretime Særlig På Dette Området 2000 23. feb. – Muntlig spørretime 2135 Møte onsdag den 23. februar kl. 10 Næringsdepartementet har nylig kommet med et am- bisiøst mål om å redusere skjemaveldet og oppgaveplik- President: Kirsti Kolle Grø ndahl ten for våre næringsdrivende med 25 pst. på to år. Det er selvfølgelig vi i Fremskrittspartiet sterkt enig i hvis det Dagsorden (nr. 52): kan la seg realisere. Nå har næringsministeren sittet ved 1. Spørretime roret i departementet i 2 ½ år uten at det har skjedd noe - muntlig spørretime særlig på dette området. Det har vært en del kosmetikk - ordinær spørretime (nr. 13) som også vi i Fremskrittspartiet innrømmer har skjedd, 2. Statsministerens politiske redegjørelse men jeg har regnet litt på dette: I 1999 ble tidsbruken til 3. Referat oppgaveplikten for bedriftene våre redusert med 6 promille, så hvis man fortsetter i det tempoet, vil det ta Presidenten: Den innkalte vararepresentant for Tele- 360 år å nå målet om en reduksjon av skjemaveldet på mark fylke, Gunn Marit Helgesen, har tatt sete. 25 pst. Hvilke nye virkemidler er det departementet og Regjeringen nå vil innsette for å nå sitt ambisiøse mål? Valg av settepresidenter Statsråd Lars Sponheim: Jeg må først få gi uttrykk Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges to for at det er definitivt mer enn kosmetikk. I hele etter- settepresidenter for Stortingets møte i dag – og anser det krigstiden har skjemabelastningen for næringslivet økt som vedtatt. dramatisk, det har nærmest vært sett på som en uhelbre- Presidenten ber om forslag på settepresidenter. delig sykdom. Det er det ikke lenger. I løpet av de årene denne Regjeringen har sittet, har vi først og fremst klart å Tom Thoresen (A): Jeg foreslår Asmund Kristoffer- snu en utvikling som har gått i gal retning, og for første sen og Aud Blattmann. gang, i 1999, har vi sett at skjemabelastningen for bedrif- tene har gått ned. Jeg er enig i at nedgangen ikke er vel- dig stor, men når en ser den trend og utvikling som har Presidenten: Asmund Kristoffersen og Aud Blatt- vært over de siste årene, er det et viktig tidsskifte. mann er foreslått som settepresidenter. – Andre forslag For første gang er det også samlet en fullstendig over- foreligger ikke, og Asmund Kristoffersen og Aud Blatt- sikt over forskriftsverket, hvilket er omfattende. En mann anses enstemmig valgt som settepresidenter for da- Statskonsult-rapport viser at det er 12 000 regler og for- gens møte. skrifter som norske bedrifter skal forholde seg til. Det har Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil ikke vært en samlet oversikt over dette som et grunnlag presidenten foreslå at Stortingets møte avbrytes etter at for å starte en sanering, slik Regjeringen nå er i gang med sak nr. 1 er ferdigbehandlet, og settes igjen kl. 19.30 for gjennom prosjektet «Et enklere Norge». Så har Regjerin- behandling av sakene nr. 2 og 3. Ingen innvendinger er gen – ikke minst som en forutsetning knyttet til reduksjo- kommet mot dette – og det er vedtatt. nen på 25 pst. i skjemabelastning, ikke i antall skjemaer, for bedriftene i løpet av to år, som jeg har satt som et am- Sak nr. 1 bisiøst mål – satt i gang store prosjekter når det gjelder samordnet elektronisk innrapportering, for det vil gi en Spørretime revolusjon ikke minst for de minste bedriftene. Det er – muntlig spørretime slik at 70 pst. av skjemaveldet kommer fra tre offentlige – ordinær spørretime etater: Statistisk sentralbyrå, skatteetaten og Brønnøy- sund. Gjennom de bevilgninger Stortinget gjorde for Muntlig spørretime inneværende år, er det nå i gang et stort program for elek- tronisk innrapportering. Og den dagen man kan levere de Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse ordinære næringsoppgavene elektronisk inn i en databa- fra Statsministerens kontor om at følgende regjerings- se, kan de offentlige etater spørre databasen istedenfor at medlemmer vil møte til muntlig spørretime: man skal måtte levere inn opplysningene hele tiden. Her – statsråd Lars Sponheim ligger det en dramatisk sanering av skjemaveldet. – statsråd Odd Einar Dørum I tillegg har Næringsdepartementet i år vedtatt som en – statsråd Hilde Frafjord Johnson forsøksordning at alle nye regler og lover skal forhånds- De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi testes opp mot et panel av bedrifter, noe som vi er ganske er klar til å starte den muntlige spørretimen. sikre på vil resultere i at vi får anvendbare regler for be- De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld- driftene. Dette er definitivt mer enn kosmetikk! te ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. – Vi starter med første hovedspørsmål, fra representan- Øystein Hedstrøm (Frp): I valgkampen i 1997 ut- ten Øystein Hedstrøm. nevnte statsråden seg selv som de små og mellomstore bedrifters beste venn. Jeg tror nok frem til nå at mange av Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til næ- disse bedriftsledere i hundretusener av små og mellom- rings- og handelsministeren. store bedrifter har blitt ganske skuffet. Det har i realiteten 2136 23. feb. – Muntlig spørretime 2000 ikke skjedd noe særlig som har bedret deres tøffe hver- mine ord – kan konstatere at svært mange av dem snak- dag. ker flytende tysk, svensk og dansk. Da må vi ha som ut- Så til dette ambisiøse programmet med en tidsramme gangspunkt at de neppe har kommet direkte hit fra Sad- på to år: Ville det ikke vært bedre for statsråden og de- dam Hussein. Derfor har vi i lengre tid sett på disse partementet å kunne legge frem konkrete resultater i for- spørsmålene, for det første ved å bekjempe det politimes- kant av stortingsvalget i 2001, slik at disse hundretusener sig når det gjelder smugling. Det ble ryddet kraftig opp i av bedriftsledere vet om de fortsatt skal stemme på regje- det i fjor. Men meget raskt vil vi komme med tiltak som ringspartiene eller velge andre partier, på bakgrunn av strammer inn på denne situasjonen. Vi kan ikke ha en det resultatet som er oppnådd på dette området? slik situasjon at noen i praksis søker til Norge av vel- ferdsmessige grunner og ikke har beskyttelsesbehov. Statsråd Lars Sponheim: For det første setter jeg selvsagt pris på råd fra representanten Hedstrøm om Vidar Bjørnstad (A): Vi har i flere sammenhenger hvordan mitt parti og de andre regjeringspartiene skal fra justiskomiteens og Arbeiderpartiets side registrert at agere i valgkampen om halvannet år. Men jeg tror nok at Regjeringen har hatt en gjennomgang av praksis i for- vi også vil gjøre oss våre egne tanker rundt dette. Jeg hold til opphold på humanitært grunnlag og familiegjen- kommer med betydelig grad av entusiasme til å selge det forening i Norge. betydelige skifte i regimet rundt småbedriftene som har Jeg skulle likt å vite fra statsråden når han eventuelt skjedd i den perioden denne regjeringen har sittet. vil involvere Stortinget i sine tanker om hvordan den Jeg vil ta fram et sitat som jeg hører stadig vekk i en praksisen forholder seg, og hvordan den praktiseringen del foredrag fra generalsekretæren for IT-næringens inte- av skjønnet er fra myndighetenes side. resseorganisasjon, Per Morten Hoff, som har sagt at det har skjedd mer i Næringsdepartementet de to siste årene Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg leter etter en natur- for denne type småbedrifter enn på ti år tidligere. Og jeg lig anledning til å oppsummere den oppmykning som er tror vi kan ta fram mange eksempler på at det har skjedd gjort – som for øvrig startet under Arbeiderpartiets forri- viktige ting, ikke minst som oppfølging av den hand- ge regjering – og hvor vi har ment at det er skjønnsrom- lingsplanen for småbedrifter som nå er i god gjenge. met vi har gått inn i, men ikke regelrommet. Det er min holdning at dersom regler skal endres, skal reglene til Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørs- Stortinget først og ikke forskutteres ved skjønnsutøvelse. mål. Dette var for øvrig et tema under den såkalte barnepike- saken i fjor. Da slo jeg fast også dette standpunktet. Vidar Bjørnstad (A): Jeg har et spørsmål til justismi- Jeg er blitt kritisert fordi jeg ikke har brukt skjønns- nisteren. rommet mer, senest i den såkalte Grace-saken på Sørlan- Arbeiderpartiet stiller opp i forhold til vårt internasjona- det. Jeg har da sagt at når vi praktiserer et skjønn, og spe- le ansvar når det gjelder flyktninger og asylsøkere som har sielt hvis man foretar en oppmykning, er det stadig flere behov for beskyttelse, eller som av humanitære grunner, hjerteskjærende grensetilfeller man kommer borti. Men f.eks. når barn er involvert, trenger vår støtte. Men i prakti- da er det min plikt som statsråd å stå oppreist i den situa- seringen av vår flyktning- og asylpolitikk ligger det også sjonen, selv om noen etterpå kan mislike meg sterkt for mye skjønn og enkeltsaker. Det er Regjeringens ansvar. det jeg gjør. I et spørsmål til statsministeren i januar hevdet vi fra Arbeiderpartiets side at Norge over tid ikke kan ha en Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Jan Petter flyktning- og asylpolitikk som er vesentlig forskjellig fra Rasmussen. andre europeiske land eller våre naboer. Det hevdes f.eks. at norske myndigheter er de eneste i Nord-Europa Jan Petter Rasmussen (A): 90 pst. av alle kurdere som automatisk gir oppholdstillatelse uten begrensninger som kommer til Norden, smugles inn av internasjonale til asylsøkere fra Nord-Irak. Et stort antall asylsøkere smuglerorganisasjoner, ifølge dansk politi. I fjor avslørte som ikke har et beskyttelsesbehov, kommer til Norge fra Kripos flere større menneskesmuglingsoperasjoner, og andre land fordi de der har fått avslag. Statssekretær det var en dramatisk økning i tallet på innmeldte men- Hamar sa i forrige uke at Norge nå ønsker å legge norsk neskesmuglingssaker. I 1995 var det 22, i 1997 var det asylpolitikk tettere opp til praksis i resten av Europa.
Recommended publications
  • “Norway Is a Peace Nation”
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives “Norway is a Peace Nation” Discursive Preconditions for the Norwegian Peace Engagement Policy Øystein Haga Skånland M.A.Thesis, Peace and Conflict Studies Faculty of Social Science UNIVERSITY OF OSLO 20th June, 2008 ii Acknowledgements First and foremost, I would like to thank my supervisor Halvard Leira for his insightful feedback, suggestions, and encouraging comments. Without him keeping me on track and gently prodding me in the right direction, carrying out the analysis would undoubtedly have been an overwhelming task. I am also grateful to Iver B. Neumann, who has read through and given valuable comments on a draft in the finishing stages of the process. I would also like to thank Prof. Jeffrey T. Checkel for an excellent introduction to social constructivism in International Relations, Prof. Werner Christie Mathisen for his course on textual analysis, and Sunniva Engh for introducing me to Norwegian development aid history. You have all inspired me in the choice of perspective and object of study. Writing this thesis would not be possible without support and encouragement to overcome the many small and big challenges I have encountered. I am indebted to my fellow students, particularly Jonathan Amario and Ruben Røsler; my friends; and my parents. Last, but not least, Synnøve deserves my most heartfelt thanks for her patience and loving support. All the viewpoints presented, and all errors and inconsistencies, are solely my own responsibility. Øystein Haga Skånland Oslo, June 2008 iii Table of Content Acknowledgements ..............................................................................................................
    [Show full text]
  • 1. Spørretime Hold Til Reformer I Utdanningssystemet I Norge
    2000 12. april – Muntlig spørretime 2737 Møte onsdag den 12. april kl. 10 Mitt spørsmål er derfor: Hvorfor denne passive hold- ningen til reformer innen utdanningssektoren? President: Kirsti Kolle Grø ndahl Statsråd Trond Giske: Jeg takker for spørsmålet. Dagsorden (nr. 69): Det er ingen passivitet i den sittende regjering i for- 1. Spørretime hold til reformer i utdanningssystemet i Norge. Tvert - muntlig spørretime imot har Arbeiderpartiet vært en av pådriverne for at ut- - ordinær spørretime (nr. 18) danningssystemet vårt skal tilpasse seg de enorme om- 2. Referat legginger som kommer til å bli krevd av etter- og videre- utdanningsreformen. Vi kommer til å gå inn i et samfunn Presidenten: Representanten Inge Myrvoll, som har hvor folk går på skole og arbeider hele livet, og det må vært permittert, har igjen tatt sete. utdanningssystemet tilpasse seg. Representanten Thore Aksel Nistad vil fremsette et Det er nedsatt et offentlig utvalg, det såkalte Mjøs-ut- privat forslag. valget, som fremmer sin innstilling i mai. Det skal gå gjennom hele utdanningssystemet når det gjelder høyere Thore Aksel Nistad (Frp): På vegne av Christopher utdanning: organisering av universitetene, organisering Stensaker, Lodve Solholm, Per Roar Bredvold og meg av høyskolene, organisering av gradsstrukturen, se på fi- selv vil jeg legge fram et Dokument nr. 8-forslag om å nansieringen osv. Når det utvalget har framlagt sin inn- opprette en felles ulykkeskommisjon for alle større ulyk- stilling, vil innstillingen på vanlig måte bli sendt til hø- ker innen transportsektoren. ring og ende opp i en stortingsmelding som går gjennom hele universitets- og høyskolesektoren. Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle- Jeg tror den runden kommer til å bli en av de største mentsmessig måte.
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Stortinget Nr. 239 S 2001–2002 2002 3545 Møte
    Forhandlinger i Stortinget nr. 239 2002 21. juni – Dagsorden. Framsetting av forslag 3545 Møte fredag den 21. juni kl. 10.25 Presidenten: Representanten Karin S. Woldseth vil framsette et privat forslag. President: J ø rgen Kosmo Karin S. Woldseth (FrP): Jeg vil på vegne av Per D a g s o r d e n (nr. 104): Sandberg, Kenneth Svendsen og meg selv fremme for- 1. Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonal- slag om omlegging og utbygging av kommunal og of- budsjett 2002 fentlig informasjon gjennom bruk av eksisterende TV- (Budsjett-innst. S. II (2001-2002), jf. St.meld. nr. 2 nett – tekst-tv – frem til publikum i forbindelse med (2001-2002)) kommunal og regional utbygging av bredbånd. 2. Innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgnin- ger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen vil folketrygden for 2002 framsette et privat forslag. (Innst. S. nr. 255 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 63 (2001-2002)) Kenneth Svendsen (FrP): På vegne av Thore A. Nis- 3. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor- tad, Christopher Stensaker og meg selv vil jeg legge fram tingsrepresentantene Siv Jensen og Harald T. Nesvik forslag om å gi frikort for betaling av bompengeavgift til om skattelettelse ved tegning av privat behandlings- lokalbefolkningen som bor ved E39 mellom Øysand og forsikring for å redusere sykefravær og sykelønnsut- Thamshamn, og som i fremtiden ikke vil kunne benytte betalinger seg av nybygd E39. (Innst. S. nr. 271 (2001-2002), jf. Dokument nr. 8:90 (2001-2002)) Presidenten: Representanten Ola D. Gløtvold vil 4. Innstilling fra finanskomiteen om statsrekneskapen framsette to private forslag.
    [Show full text]
  • Strukturert 171.Fm
    Innst. S. nr. 171 (2005-2006) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen Dokument nr. 13 (2005-2006) Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra Personlige Stortingets delegasjon til parlamentarikerforsam- Medlemmer: varamedlemmer: lingen til Organisasjonen for sikkerhet og samar- beid i Europa (OSSE PA) for 2005 Trond Helleland (H) Solveig Horne (FrP) Olav Gunnar Ballo (SV) Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) Til Stortinget Erling Sande (Sp) Odd Einar Dørum (V) Signe Øye (A) Tor-Arne Strøm (A) SAMMENDRAG Innledning OSSEs parlamentariske forsamling ble opprettet i 1991 og hadde sitt første formelle møte i Budapest i juli Stortingets delegasjon til parlamentarikerforsamlin- 1992. Forsamlingen har en rådgivende funksjon i for- gen til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i hold til OSSEs ministerråd. Forsamlingens hovedfor- Europa for valgperioden 2001-2005 bestod av følgende mål er å bidra til interparlamentarisk dialog og samar- representanter: beid i OSSE-regionen, å fremme utviklingen av demokratiske institusjoner, å bidra til konfliktforebyg- Personlige ging og konfliktløsing, å drøfte politiske tema av Medlemmer: varamedlemmer: betydning for organisasjonen og å etterse gjennomfø- Bjørn Hernæs (H), leder Sverre. J. Hoddevik (H) ringen av organisasjonens vedtak. Christopher Stensaker (FrP), Thore A. Nistad (FrP) Forsamlingen spiller en særlig rolle i forbindelse nestleder med valgobservasjoner og samarbeider nært med Kjell Engebretsen (A) Sigvald Oppebøen OSSEs kontor for demokratiske institusjoner og men- Hansen (A) neskerettigheter (ODIHR). Forsamlingen har også et Åse Wisløff Nilssen (KrF) Ola D. Gløtvold (Sp) nært samarbeid med Europarådets parlamentariske for- Audun Bjørlo Lysbakken Hallgeir H. Langeland samling, ikke minst i forbindelse med valgobservasjo- (SV) (SV) ner. OSSE samler i dag 55 deltagende land, inkludert Eirin Faldet (A) Heidi Larssen (H) Hviterussland til forskjell fra f.eks.
    [Show full text]
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]
  • 2001 2531 Møte Fredag Den 30. Mars Kl. 10 President: Hans
    2001 30. mars – Endr. i Stortingets forretningsorden om § 53 nr. 3 tredje punktum, spørsmål til ordinær spørretime 2531 Møte fredag den 30. mars kl. 10 retimen, også skulle brukes under den ordinære spørreti- men. President: Hans J. Rø sjorde Bakgrunnen for endringene var at det i halvparten av de ordinære spørretimene i høstsesjonen 2000 hadde Dagsorden (nr. 71): vært nødvendig å redusere antallet oppfølgingsspørsmål 1. Muntlig innstilling fra Stortingets presidentskap: til ett, for at sakene på dagsordenen skulle kunne avslut- Endringen i Stortingets forretningsorden § 53 nr. 3 tes i løpet av den reglementsmessige tiden for formidda- tredje punktum som ble vedtatt av Stortinget 18. de- gens møte. Det ble ikke gjort noen endring i bestemmel- sember 2000 – «En representant kan stille ett spørs- sen i § 52 annet ledd om at hver representant samlet kan mål i en ordinær spørretime» – skal gjelde videre et- stille to spørsmål i uken, enten til skriftlig besvarelse el- ter 31. mars d.å. uten tidsbegrensning ler i den ordinære spørretimen. 2. Innstilling fra justiskomiteen om utvidelse av kost- Erfaringene fra prøveperioden er etter Presidentska- nadsrammen for nytt tinghus i Tromsø pets oppfatning positive. Varigheten av den ordinære (Innst. S. nr. 185 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 53 spørretimen har gått ned, både som følge av færre spørs- (2000-2001)) mål og på grunn av tidsbesparelse ved bruk av talerstol- 3. Innstilling fra samferdselskomiteen om konsekvens- ene på gulvet. I tillegg til spørretimen har det dessuten utredning for jernbanetunnel i Gamlebyen i Oslo og blitt tid til å behandle en interpellasjon i formiddagens omtale av Ringeriksbanen møte.
    [Show full text]
  • Strukturert 125 Tore.Fm
    Innst. S. nr. 125 (2000-2001) Innstilling fra samferdselskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg, Thore Aksel Nistad og Christopher Stensaker om å stoppe prosjektet E6 gjennom Steinkjer i Nord-Trøndelag og å ta folkekravet om at ny E6 blir bygget utenom Steinkjer sentrum på alvor Dokument nr. 8:84 (1999-2000) Til Stortinget Sammendrag blir delt i to i lengre tid. Dette kan vi som ansvarlige I Dokument nr. 8:84 (1999-2000) fremmer stortings- politikere ikke tillate. representantene Per Sandberg, Thore Aksel Nistad og Forslagsstillerne finner Statens vegvesens (Vegdi- Christopher Stensaker følgende forslag: rektoratet) undersøkelse om "Omkjøringsveger, - en analyse av trafikkulykker og trafikkutvikling" som "Stortinget ber Regjeringen stoppe prosjektet E6 meget foruroligende for Steinkjer. Den fastslår at tra- gjennom Steinkjer i Nord-Trøndelag. Stortinget ber fikkulykkene øker med 20 pst. når en legger hoved- Regjeringen ta folkekravet om at nye E6 blir bygget veier gjennom byer og tettbygd strøk i stedet for å utenom Steinkjer sentrum på alvor." bygge den utenom. Forslagsstillerne konstaterer at planlagt ny E6 gjen- Som bakgrunn for forslaget vises til at E6 gjennom nom Steinkjer vil gi store samfunnsøkonomiske tap. Steinkjer sentrum er en del av stamveinettet i Norge. Ny trasé av stamvei E6 gjennom Steinkjer by ble Komiteens merknader vedtatt som kommunedelplan i februar 1996 med et Komiteens flertall, medlemmene fra flertall på 1 (en) stemme. Mindretallet stemte for at et Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, Eirin Fal- utenombys alternativ burde og måtte utredes. Senere er det, Gard Folkvord, Sverre Myrli, Gunn fire reguleringsplaner blitt vedtatt. Prosjektet er inntatt Olsen og Ola Røtvei, fra Kristelig Folke- i Norsk veg- og vegtrafikkplan.
    [Show full text]
  • Strukturert 45.Fm
    Innst. S. nr. 45 (2000-2001) Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Christopher Stensaker, Thore Aksel Nistad og Ulf Erik Knudsen om avvikling av systemet med produktavgift på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer (kullsyreavgiften) Dokument nr. 8:81 (1999-2000) Til Stortinget Sammendrag Kullsyreavgiften ilegges alle alkoholfrie drikker som I dokumentet fremmes følgende forslag: inneholder kullsyre. Fordi avgiften er knyttet til kullsy- reinnholdet, rammer den brus med eller uten sukker, og "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en vann med kullsyre på lik linje. Forslagsstillerne kan nedtrappingsplan, med sikte på avvikling av systemet vanskelig se en politisk begrunnelse for avgiften med produktavgift på kullsyreholdige alkoholfrie drik- utover å skaffe inntekter til staten. Det er også på det kevarer (kullsyreavgiften)." rene at avgiften har fått en rekke negative bivirkninger. Det er imidlertid mindre kjent at avgiften har betyde- Kullsyre er karbondioksyd (CO2) oppløst i vann. lige, negative bivirkninger. Når disse tas med i regne- Karbondioksyd er en fargeløs gass som finnes naturlig stykket, blir ikke avgiftens bidrag til samfunnet like i atmosfæren. Gassen dannes blant annet gjennom dyr imponerende. Dersom avgiften fjernes, vil det gi store og menneskers åndedrett og gjennom plantenes foto- positive utslag, både for næringen og samfunnet rundt syntese. Kullsyre gir en frisk og behagelig smak, og til- oss. settes derfor ulike drikkevarer. Det er i hovedsak tre Mineralvann er blant lokkevarene i grensehandelen kategorier kullsyreholdige, alkoholfrie drikker: og er i økende grad et objekt for økt innførsel fra utlan- det. I Sverige er det ingen kullsyreavgift, ingen embal- 1. Vann ("naturlig mineralvann") lasjeavgift på boks og lav moms (12 pst.) på leskedrik- 2.
    [Show full text]
  • Strukturert 122 Tore.Fm
    Innst. S. nr. 122 (2000-2001) Innstilling fra samferdselskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Thore Aksel Nistad, Christopher Stensaker, Lodve Solholm og Per Roar Bredvold om å opprette en felles ulykkeskommisjon for alle større ulykker innen transportsektoren Dokument nr. 8:59 (1999-2000) Til Stortinget Sammendrag og deretter jernbaneulykken på Rørosbanen. I forbin- I Dokument nr. 8:59 (1999-2000) fremmer stortings- delse med de nevnte ulykker, og da spesielt jernbane- representantene Thore Aksel Nistad, Christopher ulykken på Rørosbanen, har det blitt nedsatt flere ulyk- Stensaker, Lodve Solholm og Per Roar Bredvold føl- keskommisjoner bestående av forskjellige offentlige gende forslag: instanser. I etterkant av de to nevnte og meget tragiske ulykkene er det avdekket åpenbare mangler på standar- "Stortinget ber Regjeringen om å opprette en felles der for sjø og jernbane hvis man sammenligner med ulykkeskommisjon for alle større ulykker innen trans- hva som er gjeldende for luftfart. portsektoren, og at Regjeringen kommer tilbake til Forslagsstillerne peker på at det har kommet frem at Stortinget med alternative løsninger når det gjelder det ikke finnes noe organ tilsvarende Havarikommisjo- organisering og arbeidsområder." nen for Sivil Luftfart (HSL) for sjø, bane og vegtrans- port. Dette har medført at undersøkelser blir utført av Som bakgrunn for forslaget blir det vist til at Havari- personer med liten eller ingen erfaring på området. kommisjonen for sivil luftfart (HSL) er den eneste og På den bakgrunn vil det derfor være å foretrekke at faste ulykkeskommisjonen i Norge med profesjonelle det opprettes et felles organ for å undersøke hendelses- etterforskere med høy kompetanse og lang erfaring. forløpet som leder til ulykker.
    [Show full text]
  • Strukturert 7
    Innst. S. nr. 7. (1998-99) Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer og varamedlemmer til Nordisk Råd. Til Stortinget. Artikkel 47 i samarbeidsavtalen av 23. mars 1962 For 15-17: Stortingsrepresentantene 1. Jan Petersen. mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige 2. Ansgar Gabrielsen. 3. Kjellaug Nakkim. lyder: For 18: Stortingsrepresentant John Dale. For 19: Stortingsrepresentant Karin Andersen. «Rådet består av 87 valgte medlemmer, regjering- For 20: Stortingsrepresentant Gunnar Kvassheim. srepresentanter og representanter for Færøyenes og Grønlands landsstyrer og Ålands landskapsstyrelse. Av medlemmene velger Danmarks folketing 16, Fin- lands riksdag 18, Islands allting 7, Norges storting og Sveriges riksdag hver 20 samt Færøyenes lagting og KOMITEENS TILRÅDING Grønlands og Ålands landsting hver 2. Videre velger Under henvisning til foranstående innstiller va lg - hver forsamling et tilsvarende antall suppleanter. Valg av medlemmer og suppleanter foretas årlig og k o m it e e n til Stortinget å gjøre følgende gjelder for tiden inntil neste valg. Ved valgene skal for- skjellige politiske meningsretninger gis representasjon v e d t a k: i rådet. Bare medlemmer av den forsamling som har foretatt valget kan være valgt medlem eller suppleant i Som medlemmer og varamedlemmer til Nordisk Råd rådet. Regjeringene, landsstyrene og landskapsstyrelsen velges for ett år: utpeker blant sine medlemmer det antall representanter som de ønsker.» Medlemmer: Stortinget valgte 28. oktober 1997, jf. Innst. S. nr. 4 1. Stortingsrepresentant Berit Brørby Larsen. (1997-98), følgende medlemmer og varamedlemmer 2. Stortingsrepresentant Thorbjørn Jagland. til rådet: 3. Stortingsrepresentant Erik Dalheim. 4. Stortingsrepresentant Anneliese Dørum. Medlemmer: Stortingsrepresentantene Berit Brørby 5. Stortingsrepresentant Rune E. Kristiansen. Larsen, Thorbjørn Jagland, Erik Dalheim, Anneliese 6.
    [Show full text]
  • Strukturert 4.Fm
    Innst. S. nr. 4 (2001-2002) Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer og varamedlemmer til Nordisk Råd Til Stortinget Artikkel 47 i samarbeidsavtalen av 23. mars 1962 For 15-17: 1. Jan Petersen. 2. Ansgar Gabrielsen. 3. mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige Kjellaug Nakkim. lyder: For 18: John Dale. For 19: Karin Andersen. "Rådet består av 87 valgte medlemmer, regjeringsre- For 20: Gunnar Kvassheim. presentanter og representanter for Færøyenes og Grøn- lands landsstyrer og Ålands landskapsstyrelse. Av medlemmene velger Danmarks folketing 16, Fin- lands riksdag 18, Islands allting 7, Norges storting og KOMITEENS TILRÅDING Sveriges riksdag hver 20 samt Færøyenes lagting og Grønlands og Ålands landsting hver 2. Videre velger Under henvisning til foranstående innstiller v a l g - hver forsamling et tilsvarende antall suppleanter. k o m i t ee n til Stortinget å gjøre følgende Valg av medlemmer og suppleanter foretas årlig og gjelder for tiden inntil neste valg. Ved valgene skal for- vedtak: skjellige politiske meningsretninger gis representasjon i rådet. Bare medlemmer av den forsamling som har foretatt valget kan være valgt medlem eller suppleant i Som medlemmer og varamedlemmer til Nordisk Råd rådet. velges for ett år: Regjeringene, landsstyrene og landskapsstyrelsen utpeker blant sine medlemmer det antall representanter som de ønsker." Medlemmer: 1. Berit Brørby. Forrige valg til rådet ble foretatt av Stortinget 20. 2. Jens Stoltenberg. oktober 2000, jf. Innst. S. nr. 3 (2000-2001), med sup- 3. Aud Gaundal. pleringsvalg 7. desember 2000, jf. Innst. S. nr. 54 4. Asmund Kristoffersen. (2000-2001), og sammensetningen er følgende: 5. Britt Hildeng. Medlemmer: Berit Brørby, Hill-Marta Solberg, Erik 6.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 240 (2003-2004) Innstilling Til Stortinget Frå Samferdselskomiteen
    28685_omsl 10.06.04 13:28 Side 1 Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Innstilling til Stortinget frå samferdselskomiteen St.meld. nr. 24 (2003–2004) Innstilling frå samferdselskomiteen om Nasjonal transportplan 2006-2015 www.stortinget.no Lobo Media AS Lobo Media www.stortinget.no Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Innstilling til Stortinget frå samferdselskomiteen St.meld. nr. 24 (2003–2004) Innstilling frå samferdselskomiteen om Nasjonal transportplan 2006-2015 INNHOLD 1. Innleiing ............................................................................................................................................. 7 1.1 Samandrag .......................................................................................................................... 7 1.2 Merknader frå komiteen ..................................................................................................... 7 1.2.1 Generelle merknader frå Høgre og Kristeleg Folkeparti .................................................... 9 1.2.2 Generelle merknader frå Arbeidarpartiet ........................................................................... 10 1.2.3 Generelle merknader frå Framstegspartiet ......................................................................... 15 1.2.4 Generelle merknader frå Sosialistisk Venstreparti ............................................................. 18 1.2.5 Generelle merknader frå Senterpartiet ............................................................................... 21 2. Grunnlaget for meldingsarbeidet
    [Show full text]