DOCSLIB.ORG

Stortingsvalget 1981. Hefte I

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Stortingsvalget 1981. Hefte I OGES OISIEE SAISIKK 1 SOIGSAG E 191 EE I SOIG EECIOS 191 oume I SAISISK SEAYÅ OSO — KOGSIGE 19 ISBN 82-537-1729-6 FORORD I denne publikasjonen legger Statistisk Sentralbyrå fram detaljerte resultater over valgdel- taking og fordelingen av stemmer etter parti/valgliste ved Stortingsvalget 13. og 14. september 1981. Etter innstilling fra Stortingets fu11maktskomit6 besluttet Stortinget at det skulle oes omvalg i Buskerud og Troms. Årsaken var at så mange forhåndsstemmer feilaktig var blitt godkjent at det kunne reises tvil om valgresultatet var korrekt. Denne publikasjonen har derfor også med noen tabeller fra omvalget, som ble holdt 6. og 7. de- sember 1981. Publikasjonen inneholder ellers blant annet de offisielle valglistene, oversikt over mandat- fordeling, valgte representanter og vararepresentanter. Noen oversiktstabeller gir tall også fra tidligere stortingsvalg. Enkelte oversikter presen- teres i form av tematiske kart. Byrået vil seinere gi ut et hefte II med resultater fra en intervjuundersOkelse som Statistisk Sentralbyrå foretok i samarbeid med Institutt for samfunnsforskning. Førstekonsulent Jens-Kristian Borgan og fOrstekontorfullmektig Svanhild Jondal har stått for utarbeidingen av publikasjonen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 23. februar 1982 Arne Oien Gerd Skoe LettenstrOm EACE is uicaio coais aa o o a isiuio o ai oes a e Soig Eec ios a 4 Seeme 8. e Soig ecie a ew eecio i e couies uskeu a oms, ecause e esus cou ae ee iuece y a icoec oceue use we oes wee eece. is uicaio eeoe coais some aiioa aes om e ew eecio 6 a eceme 8. A seco oume o e Soig Eecios wi e uise ae, eseig esus om a ieiew same suey. is uicaio as ee eae y M. esKisia oga a Ms. Sai Oa. Cea ueau o Saisics, Oso, 2 euay 82 Ae Oie Ge Skoe eesOm INNHOLD Side Figurregister 7 Tabellregister 7 Tekstdel 1. Opplegg og gjennamføring 9 1.1. Grunnlaget for statistikken 9 1.2. Omfang 9 2. Feilkilder og usikkerhet ved resultatene 9 3. Begrep og kjennemerker 9 3.1. Stemmerett . 9 3.2. Partier og offisielle valglister 10 3.3. Oppløsning av felleslister 10 3.4. Valgte representanter 10 3.5. Gjenvalg og nyvalg av representantene 10 3.6. Avgitte stemmer 11 3.7. Landsdeler 11 3.8. Kommunetyper 11 3.9. Omvalget i Buskerud og Troms 11 3.10. Andre merknader 11 4. Noen hovedresultater 11 Tekst på engelsk 12 Figurdel 15 Tabelldel 18 Vedlegg 1. Mandatfordelingen på parti/valgliste. Fylke 93 2. Metode brukt i denne publikasjonen for oppløsning av ikke-sosialistiske felleslister ved Stortingsvalget 1981 101 3. De offisielle valglistene 1981 105 4. Stortingsvalget 1981. Skjema 147 Utkomne publikasjoner Tidligere utkommet innen emneområdet 149 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden 1. januar 1981 150 Standarder for norsk statistikk (SNS) 156 Standardtegn i tabeller . Tall kan ikke forekomme - Null 0,0 Mindre enn 0,05 av den brukte enhet COES age Ie o igues 8 Ie o aes 8 e 1 Suey esig 1 11 Saisica asis 1 1 Coeage 1 2. Eos a eiaiiy o esus 1 3 ems a aiaes 1 31 oig ig 1 3 aies a oicia eecoa iss 1 33 isiuio o oes cas o oi iss o iee aies 13 3 Eece eeseaies 13 35 e-eecio a is-eecio o eeseaies 13 3 oes as 13 37 egios 13 3 yes o muiciaiies 13 39 ew eecio i uskeu a oms 13 31 Oe emaks 1 4. Some mai esus 1 igues 15 aes 1 Ae 1 isiuio o seas y ay/eecoa is Couy 93 2. Meo use i is uicaio o isiuio o oes cas o oi iss o o-sociaiss a e Soig Eecios 191 11 3 e oicia eecoa iss i 191 15 4. e Soig Eecios 191 Quesioaie 17 uicaios eiousy issue o e suec 19 uicaios issue y e Cea ueau o Saisics sice 1 auay 19 15 Saas o owegia Saisics (SS 15 Eaaio o Symos i aes Caegoy o aicae - i ess a 5 o ui emoye 7 FIGURREGISTER Side 1. Godkjente stemmer på sosialistiske partier i prosent av godkjente stemmer i alt. Valget 13. og 14. september 1981. Fylke 15 2. Endring fra 1977 til 1931 i Det norske Arbeiderpartis prosentandel av godkjente stemmer. Fylke 16 3. Endring fra 1977 til 1981 i Høyres prosentandel av godkjente stemmer. Fylke 17 TABELLREGISTER Sammendras tabeller 1. Personer med stemmerett, avgitte stemmer og valgdeltaking i prosent. Stortingsvalgene 1945 - 1981 18 2. Godkjente stemmer etter parti/valgliste. Felleslister oppløst. Prosent. Stortings- valgene 1949 - 1981 18 3. Endring fra 1977 til 1981 i partienes/valglistenes prosentandel av godkjente stemmer. Felleslister oppløst. Fylke. Prosentpoeng 19 4. Representanter og godkjente stemmer pr. representant. Fylke. Stortingsvalgene 1953 - 1981 20 5. Gjenvalg og nyvalg av representantene. Stortingsvalgene 1957 - 1981 20 6. Valgte representanter etter parti/valgliste og kjønn. Stortingsvalgene 1945 - 1981 21 7. Endring fra 1977 til 1981 i valgte representanter etter parti/valgliste og kjønn. Fylke 22 8. Gjennomsnittsalder for valgte representanter og vararepresentanter, etter parti/valgliste Stortingsvalgene 1965 - 1981 23 Detaljerte tabeller 9. Personer med stemmerett, avgitte, forkastede og godkjente stemmer, valgdeltaking i prosent og tallet på stemmesteder. Kommune 24 10. Personer med stemmerett, avgitte, forkastede og godkjente stemmer. Valgdeltaking i pro- sent. Kommunetype innen landsdel 42 11. Godkjente stemmer etter parti/valgliste. Kommune 48 12. Godkjente stemmer etter parti/valgliste. Prosent. Kommune .. 66 13. Godkjente stemmer etter parti/valgliste. Prosent. Kommunetype innen landsdel 76 14. Godkjente stemmer etter parti/valgliste. Felleslister oppløst. Fylke 80 15. Godkjente stemmer etter parti/valgliste. Felleslister oppløst. Prosent. Fylke 81 16. Godkjente stemmer etter parti/valgliste. Felleslister oppløst. Fylke (med omvalget i Buskerud og Troms) 82 17. Godkjente stemmer etter parti/valgliste. Felleslister oppløst. Prosent. Fylke (med omvalget i Buskerud og Troms) 83 18. Valgte representanter etter parti/valgliste og kjønn. Fylke 84 19. Valgte representanter og vararepresentanter, etter alder og parti/valgliste 85 20. Omvalg i Buskerud og Troms 6. og 7. desember. Personer med stemmerett, avgitte, for- kastede og godkjente stemmer, valgdeltaking i prosent og tallet på stemmesteder. Kommune 86 21. Omvalg i Buskerud og Troms 6. og 7. desember. Godkjente stemmer etter parti/valgliste. Kommune 88 22. Omvalg i Buskerud og Troms 6. og 7. desember. Godkjente stemmer etter parti/valgliste. Prosent. Kommune 90 23. Parti/valgliste som tok siste mandat og manglende stemmetall for andre partier/valglister Fylke 91 8 IE O IGUES age 1 ai oes o sociais aies i e ce o oa ai oes e eecio 13 a 1 Seeme 191 Couy 15 2. Swig om 1977 o 191 i aou ays eceage sae o ai oes Couy 1 3 Swig om 1977 o 191 i Coseaie ays eceage sae o ai oes Couy 17 IE O AES Summay aes 1 esos eie o oe oes cas a eceage o Soig Eecios 195 - 191 1 2. eceage isiuio o ai oes y ay/eecoa is oes cas o oi iss isiue Soig Eecios 199 - 191 1 3 Swig om 1977 o 191 i e aies/eecoa iss eceage sae o ai oes oes cas o oi iss isiue Couy eceage ois 19 4. eeseaies a ai oes e eeseaie Couy Soig Eecios 1953 - 191 20 5 e-eecio a is eecio o eeseaies Soig Eecios 1957 - 191 20 6. Eece eeseaies y ay/eecoa is a se Soig Eecios 195 - 191 1 7 Swig om 1977 o 191 i eece eeseaies y ay/eecoa is a se Couy 22 8. Aeage age o eece eeseaies a euy eeseaies y ay/eecoa is Soig Eecios 195 - 191 3 eaie aes 9 esos eie o oe oes cas eece a ai oes eceage o a ume o oig saios Muiciaiy 24 1 esos eie o oe oes cas eece a ai oes eceage o ye o muiciaiy y egio 42 11 ai oes y ay/eecoa is Muiciaiy 48 1 ai oes y ay/eecoa is e ce Muiciaiy 66 13 ai oes y ay/eecoa is e ce ye o muiciaiy y egio 7 1 ai oes y ay/eecoa is oes cas o oi iss isiue Couy 80 15 eceage isiuio o ai oes y ay/eecoa is oes cas o oi iss isiue Couy 1 1 ai oes y ay/eecoa is oes cas o oi iss isiue Couy (Icuig ew eecio i uskeu a ams 82 17 eceage isiuio o ai oes y ay/eecoa is oes cas o oi iss isiue Couy (icuig ew eecio i uskeu a oms 3 1 Eece eeseaies y ay/eecoa is a se Couy 84 19 Eece eeseaies a euy eeseaies y age a ay/eecoa is 5 20. ew eecio i uskeu a oms a 7 eceme esos eie o oe oes cas eece a ai oes eceage o a ume o oig saios Muici- aiy 86 1 ew eecio i uskeu a oms a 7 eceme ai oes y ay/eecoa is Muiciaiy 88 22. ew eecio i uskeu a oms a 7 eceme ai oes y ay/eecoa is e ce Muiciaiy 9 3 ay/eecoa is wiig e as sea a aiioa oes eee y oe aies/ eecoa iss Couy 91 9 1. OPPLEGG OG GJENNOMFORING 1.1. Grunnlaget for statistikken Statistikken for Stortingsvalget 13. og 14. september, og omvalget i Buskerud og Troms 6. og 7. desember 1981, bygger på opplysninger fra valgstyrene til Statistisk Sentralbyrå. Oppgavene er blitt rettet opp med eventuelle korreksjoner som distriktsvalgstyrene foretok på valgoppgjørsskjemaene som ble sendt Stortinget, og som ble godkjent av Stortingets fullmaktskomite. Etter innstilling fra fullmaktskomiteen besluttet Stortinget at det skulle holdes omvalg i Buskerud og Troms. Årsaken til dette vedtaket var at så mange forhåndsstemmer feilaktig ble godkjent at e kunne reises tvil om valgresultatet var korrekt.
Load more

Recommended publications
  • Friedensnobelpreisträger Alljährlich Am 10
    WikiPress Friedensnobelpreisträger Alljährlich am 10. Dezember, dem Todestag Alfred Nobels, wird der Frie- Friedensnobelpreisträger densnobelpreis vom norwegischen König in Oslo verliehen. Im Jahr 1901 erhielt Henri Dunant für die Gründung des Roten Kreuzes und seine Ini- Geschichte, Personen, Organisationen tiative zum Abschluss der Genfer Konvention als Erster die begehrte Aus- zeichnung. Mit dem Preis, den Nobel in seinem Testament gestiftet hatte, wurden weltweit zum ersten Mal die Leistungen der Friedensbewegung Aus der freien Enzyklopädie Wikipedia offiziell gewürdigt. Im Gegensatz zu den anderen Nobelpreisen kann der zusammengestellt von Friedensnobelpreis auch an Organisationen vergeben werden, die an ei- nem Friedensprozess beteiligt sind. Dieses Buch stellt in ausführlichen Achim Raschka Beiträgen sämtliche Friedensnobelpreisträger seit 1901 sachkundig vor. Alle Artikel sind aus der freien Enzyklopädie Wikipedia zusammen- gestellt und zeichnen ein lebendiges Bild von der Vielfalt, Dynamik und Qualität freien Wissens – zu dem jeder beitragen kann. Achim Raschka hat einige Jahre seines Lebens damit verbracht, Biologie zu studieren, und vor vier Jahren sein Diplom mit den Schwerpunkten Zoologie, Humanbiologie, Ökologie und Paläontologie abgeschlossen. Er ist verheiratet und Vater von zwei Kindern, hat einen Facharbeiterbrief als Physiklaborant, ist ehemaliger Zivildienstleistender einer Jugendherberge in Nordhessen sowie ambitionierter Rollenspieler und Heavy-Metal-Fan. Während seines Studiums betreute er verschiedene Kurse, vor allem in Ökologie (Bodenzoologie und Limnologie), Zoologie sowie in Evolutions- biologie und Systematik. Seit dem Studium darf er als Dozent an der Frei- en Universität in Berlin regelmäßig eigene Kurse in Ökologie geben. Au- ßerdem war er kurz beim Deutschen Humangenomprojekt (DHGP) und betreute mehrere Jahre Portale bei verschiedenen Internetplattformen. Zur Wikipedia kam Achim Raschka während seiner Zeit im Erziehungs- urlaub für seinen jüngeren Sohn.
    [Show full text]
  • Innst. O. Nr. 9 (2008–2009) Innstilling Til Odelstinget Fra Utenrikskomiteen
    Innst. O. nr. 9 (2008–2009) Innstilling til Odelstinget fra utenrikskomiteen Ot.prp. nr. 7 (2008–2009) Innstilling fra utenrikskomiteen om lov om gjen- gjennomføringen av Kjemivåpenkonvensjonen (jf. nomføring av Konvensjonen om klaseammuni- lov 6. mai 1994 nr. 10) og Konvensjon om forbud sjon mot bruk, lagring, produksjon og overføring av anti- personellminer og om ødeleggelse av slike miner (jf. lov 17. juli 1998 nr. 54). Til Odelstinget Norge arrangerte den første konferansen i det som blir kalt "Oslo-prosessen" i februar 2007. Denne pro- sessen ledet fram til den avsluttende forhandlingskon- SAMMENDRAG feransen i Dublin i mai 2008, hvor Konvensjonen om Proposisjonen inneholder forslag til ny lov om klaseammunisjon ble fremforhandlet og vedtatt. gjennomføring av Konvensjonen om klaseammuni- Konvensjonen forbyr all bruk, utvikling, produk- sjon, vedtatt i Dublin 30. mai 2008. Proposisjonen sjon, erverv, oppbevaring, overføring og lagring av inneholder også forslag om å endre straffeloven (lov klaseammunisjon. Konvensjonens humanitærrettsli- 22. mai 1902 nr. 10) § 12 nr. 3 slik at straff for overtre- ge betydning ligger i totalforbudet som eliminerer en delse av gjennomføringsloven kan ilegges norske bor- kategori våpen som er dokumentert å forvolde store gere og personer hjemmehørende i Norge også i tilfel- menneskelige lidelser. Forbudet er ikke svekket med ler der overtredelsen har funnet sted i utlandet, uavhen- unntaksbestemmelser, reservasjonsrettigheter eller gig av vilkåret om dobbel straffbarhet. Bakgrunnen for overgangsordninger. Slik bidrar konvensjonen til å at lovforslaget fremmes nå er å gjøre det mulig for Nor- etablere en ny og viktig internasjonal norm som vil ge både å undertegne og ratifisere Konvensjonen om påvirke enhver parts atferd i fremtidige konflikter.
    [Show full text]
  • “Norway Is a Peace Nation”
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives “Norway is a Peace Nation” Discursive Preconditions for the Norwegian Peace Engagement Policy Øystein Haga Skånland M.A.Thesis, Peace and Conflict Studies Faculty of Social Science UNIVERSITY OF OSLO 20th June, 2008 ii Acknowledgements First and foremost, I would like to thank my supervisor Halvard Leira for his insightful feedback, suggestions, and encouraging comments. Without him keeping me on track and gently prodding me in the right direction, carrying out the analysis would undoubtedly have been an overwhelming task. I am also grateful to Iver B. Neumann, who has read through and given valuable comments on a draft in the finishing stages of the process. I would also like to thank Prof. Jeffrey T. Checkel for an excellent introduction to social constructivism in International Relations, Prof. Werner Christie Mathisen for his course on textual analysis, and Sunniva Engh for introducing me to Norwegian development aid history. You have all inspired me in the choice of perspective and object of study. Writing this thesis would not be possible without support and encouragement to overcome the many small and big challenges I have encountered. I am indebted to my fellow students, particularly Jonathan Amario and Ruben Røsler; my friends; and my parents. Last, but not least, Synnøve deserves my most heartfelt thanks for her patience and loving support. All the viewpoints presented, and all errors and inconsistencies, are solely my own responsibility. Øystein Haga Skånland Oslo, June 2008 iii Table of Content Acknowledgements ..............................................................................................................
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
    [Show full text]
  • Ihlen (2004) Rhetoric and Resources
    For my parents Abstract The aim of this dissertation is to discuss the influence that organizations have on public policies through their rhetoric and use of resources. The empirical focus is on public relations strategies regarding the public policy area on energy and the environment. Two case studies are conducted, centering on what have been the two most controversial environmental conflicts in Norway; the first concerns a hydroelectric development and the second relates to the building of gas-fired power plants. The environmentalists lost the first conflict, whereas the latter plants have still not been built. The theoretical starting point for the dissertation is within the realm of rhetorical studies of public relations, but it is argued that these studies have seldom contained specific suggestions for how to go about broad-based analyses. Furthermore, it is claimed that the studies have remained ontologically underdeveloped, which means that they do not offer analytical frameworks that make it possible to account adequately for organizational actors’ influence on, for instance, matters of public policy. The dissertation thus contains a suggestion for a heuristic analytical device drawing on a wide range of rhetorical concepts, combined with a sociological analysis of resources like economic capital, degree of institutionalization, knowledge, networks, and social standing. Historical reconstructions are made of the two cases. The research material is a sample of public relations material from the organizational actors, including brochures and advertisements, but also other texts, such as applications for building permits, and comments made to newspapers. Furthermore, qualitative interviews were conducted with representatives of the organizations involved.
    [Show full text]
  • Beretning 1989-1990 Beretning for Perioden 01.01.1989
    eretnin 01.01.1989 - 30.06.1990 Arbeiderpartiet Det norskeArbeiderparti ' Det norske Arbeiderparti BERETNING 01.01. 1989 - 30.06. 1990 utarbeidet av partikontoret Grafiskproduksjon: Gjerholm Grafiska.s, Oslo ' Innhold. INNLEDNING ................... 1 ARBEIDERBEVEGELSENS INTERNASJONALE STØTTEKOMITE 37 LANDSMØTET 1989 .............. 2 DNA.S STORTINGSGRUPPE ...... 38 SENTRALSTYRET ................ 4 REGJERINGENS VIRKSOMHET ..... 44 LANDSSTYRET .................. 6 AKTUELT PERSPEKTIV .......... 45 Revisjonsnemda . .... ......... 7 Landsstyrets møter ........... 7 KVINNEBEVEGELSEN ........... 46 SAMARBEIDSKOMITEEN ARBEIDERNES UNGDOMSFYLKNING . 61 MELLOM LO OG DNA .... ...... 13 ARBEIDERBLADET A/S ....... .. 65 PARTIETS REPRESENTASJON I STYRER OG KOMITEER . ....... 14 A-PRESSEN I 1989 OG 1990 ... 67 ARBEI DERBEVEGELSENS PARTIKONTORET .... ............ 16 ARKIV OG BIBLIOTEK . ....... 70 PARTIETS FYLKESSEKRETÆRER 16 ÅRSMØTER I FYLKESPARTIENE 17 ORGANISASJONSARBEIDET ........ 18 Medlemsutviklingen ........... 18 Fra prat til praksis ...... ... 21 Planleggingsheftet . .... .... 21 Sekretærkonferansene ... ...... 21 Studiearbeidet ............... 23 Valgkampen 1989 .............. 24 INFORMASJONSVI RKSOMHETEN ..... 26 LANDSKOMMUNALUTVALGET ........ 27 Lokalpo litisk manifest ..... .. 27 Kommunenes Sentralforbund .... 28 Kommunalt samarbeid i Norden . 30 Kommunalkontoret . .......... .. 30 SAMETI NGSGRUPPA .............. 31 FAGLIG/POLITISK UTVALG ....... 32 1. MAI 1989 OG 1990 .......... 33 NORDISK SAMARBEID ............ 34 EUROPEISK SAMARBEID .........
    [Show full text]
  • "Fordelingen Av Ministerposter I Norske Koalisjonsregjeringer"
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives "Fordelingen av ministerposter i norske koalisjonsregjeringer" Sølvi Engebretsen Hovedoppgave i statsvitenskap Universitetet i Oslo 1 2 1.0. INNLEDNING 1.1. Tema og problemstilling Tema for oppgaven er fordelingen av ministerposter i koalisjonsregjeringer, og motivene som ligger bak disse fordelingene. Problemstillingen knytter seg til hvorvidt regjeringsmakt søkes for maktens egen skyld eller ut fra ønsket om å påvirke politikk i bestemte retninger - m.a.o. om partiene er maktsøkende eller policysøkende. Hvilke motiver som ligger til grunn for partiers atferd har nettopp vært det sentrale spørsmål innen koalisjonsteori. Spørsmålet er variasjoner over et gammelt tema innen statsvitenskap. For Aristoteles var politikk dels et mål i seg selv, men også en form for handling som, i likhet med etikk, bygget på kunnskap om hva som er til gode for fellesskapet. Mot dette synet står den realpolitiske retningen, blant klassikerne først og fremst representert ved Machiavelli. Her er politikk ensbetydende med kamp om posisjoner. Målet er å oppnå og beholde politisk makt - ikke “det gode liv” som hos Aristoteles. I nyere tids statsvitenskap har nok det realpolitiske synet på politikk hatt stor inn- flytelse. Rune Slagstad (1987) skriver om “realismens triumf i moderne retts- og stats- vitenskap”. Studiet av koalisjonsdannelser er intet unntak i så måte. Lenge forutsatte man at partienes motiver var ønsket om regjeringsmakt. Selv de som etterhvert har lagt vekt på forfølgelse av politiske mål som sentralt for partiers atferd, har typisk under- ordnet dette motivet i forhold til maktsøking (Budge og Laver 1986).
    [Show full text]
  • Et Kraftmarked Blir Til Et Tilbakeblikk På Den Norske Kraftmarkedsreformen
    Et kraftmarked blir til Et tilbakeblikk på den norske kraftmarkedsreformen Jan Moen Sverre Sivertsen (red.) Norges vassdrags- og energidirektorat 2007 Norges vassdrags- og energrdirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett www.nve.no Formgivning og layout: Rune Stubrud, NVE Trykk Grafia AS Foto NVE hvor ikke annet er oppgitt Opplag: 2000 ISBN 978-82-410-0639-5 Innhold Forord 5 Innføringen av energiloven sett innenfra Svein Roar Brunborg 9 Bakgrunnen for den norske kraftmarkedsreformen Einar Hope 25 NVE og energiloven Erling Diesen 38 Et statlig nettselskap blir til Svein Storstein Pedersen 48 Punkttariffer - en viktig byggesten i kraftmarkedet Jon Sagen 57 NVE innfører ny regulering av nettvirksomheten Jan Moen 67 Effektivitetsanalyser i reguleringen av nettselskapene Tore Langset 77 KILE-ordning - en stimulans til å opprettholde sikker levering av elektrisk kraft Tore Langset 84 Husholdningsmarket blir skapt Jan Moen 89 Den norske kraftmarkedsreformen og samarbeidet med Europa Jan Moen 96 Forord I de senere årene er det kommet flere bøker om norsk kraftforsyning. Ingen av bøkene tar spesielt for seg kraftmarkedsreformen som kom med innføringen av den nye energiloven i 1991. En av de mest grundige analysene av norsk kraftforsyning finner vi i boka "Strøm og styring" forfattet av Lars Thue der NVE er oppdragsgiver. Boka kom i 1996 da NVE feiret sitt 75 års-jubileum. Lars Thue dekker en lang periode fra starten på elektrifiseringen av landet rundt 1900, og fram til 1990-tallet da de viktigste brikkene i kraftmarkedsreformen var lagt. De fleste forfatterne vier ikke kraftreformen særlig stor interesse.
    [Show full text]
  • Tunisian Democracy Group Wins Nobel Peace Prize 9 October 2015, Bymark Lewis and Karl Ritter
    Tunisian democracy group wins Nobel Peace Prize 9 October 2015, byMark Lewis And Karl Ritter Tunisian protesters sparked uprisings across the Arab world in 2011 that overthrew dictators and upset the status quo. Tunisia is the only country in the region to painstakingly build a democracy, involving a range of political and social forces in dialogue to create a constitution, legislature and democratic institutions. "More than anything, the prize is intended as an encouragement to the Tunisian people, who despite major challenges have laid the groundwork for a national fraternity which the committee hopes will serve as an example to be followed by other countries," committee chair Kaci Kullmann Five said. Kaci Kullmann Five, the new head of the Norwegian Nobel Peace Prize Committee, announces the winner of The National Dialogue Quartet is made up of four 2015 Nobel peace prize during a press conference in key organizations in Tunisian civil society: the Oslo, Norway, Friday Oct. 9, 2015. The Norwegian Tunisian General Labour Union; the Tunisian Nobel Committee announced Friday that the 2015 Nobel Confederation of Industry, Trade and Handicrafts; Peace Prize was awarded to the Tunisian National the Tunisian Human Rights League; and the Dialogue Quartet. (Heiko Junge/NTB scanpix via AP) Tunisian Order of Lawyers. Kullmann Five said the prize was for the quartet as a whole, not the four individual organizations. A Tunisian democracy group won the Nobel Peace Prize on Friday for its contributions to the first and The decision came as a surprise to many, with most successful Arab Spring movement. speculation having focused on Europe's migrant crisis or the Iran-U.S.
    [Show full text]
  • 1. Spørretime Hold Til Reformer I Utdanningssystemet I Norge
    2000 12. april – Muntlig spørretime 2737 Møte onsdag den 12. april kl. 10 Mitt spørsmål er derfor: Hvorfor denne passive hold- ningen til reformer innen utdanningssektoren? President: Kirsti Kolle Grø ndahl Statsråd Trond Giske: Jeg takker for spørsmålet. Dagsorden (nr. 69): Det er ingen passivitet i den sittende regjering i for- 1. Spørretime hold til reformer i utdanningssystemet i Norge. Tvert - muntlig spørretime imot har Arbeiderpartiet vært en av pådriverne for at ut- - ordinær spørretime (nr. 18) danningssystemet vårt skal tilpasse seg de enorme om- 2. Referat legginger som kommer til å bli krevd av etter- og videre- utdanningsreformen. Vi kommer til å gå inn i et samfunn Presidenten: Representanten Inge Myrvoll, som har hvor folk går på skole og arbeider hele livet, og det må vært permittert, har igjen tatt sete. utdanningssystemet tilpasse seg. Representanten Thore Aksel Nistad vil fremsette et Det er nedsatt et offentlig utvalg, det såkalte Mjøs-ut- privat forslag. valget, som fremmer sin innstilling i mai. Det skal gå gjennom hele utdanningssystemet når det gjelder høyere Thore Aksel Nistad (Frp): På vegne av Christopher utdanning: organisering av universitetene, organisering Stensaker, Lodve Solholm, Per Roar Bredvold og meg av høyskolene, organisering av gradsstrukturen, se på fi- selv vil jeg legge fram et Dokument nr. 8-forslag om å nansieringen osv. Når det utvalget har framlagt sin inn- opprette en felles ulykkeskommisjon for alle større ulyk- stilling, vil innstillingen på vanlig måte bli sendt til hø- ker innen transportsektoren. ring og ende opp i en stortingsmelding som går gjennom hele universitets- og høyskolesektoren. Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle- Jeg tror den runden kommer til å bli en av de største mentsmessig måte.
    [Show full text]
  • Landbrukets Plass I Stortingspartienes Prioriteringer
    Landbrukets plass i stortingspartienes prioriteringer En gjennomgang av enkelte saker i perioden 1997-2001 Odd Lutnæs Kortnotat 4 - 2001 NORGES BONDELAG ~ _No_rs___ k __~ ~ Landbrukssamvirke Landbrukets Utredningskontor Schweigaardsgt. 34C Pb 934 7 Grønland N-0135 OSLO 1lf 22 05 47 00 Fax: 22 17 23 11 E-post: [email protected] http://lu.landbrnk.no Forord Norges Bondelag ønsket årette oppmerksomheten mot stortingspartienes håndte1ing av enkelte viktige landbrukspolitiske saker i stortingsperioden 1997-2001. Landbrukets Utredningskontor har på den bakgrunn tatt for seg et utvalg saker, og sett nærmere på hvordan disse er blitt håndte1t i Stortinget. Utvalget av enmer og saker for gjennomgangen har skjedd i samarbeid med Norges Bondelag. Vi vil få takke de ansatte ved stortingsarkivet for rask og god hjelp for å framskaffe nødvendig informasjon for å få ferdigstilt notatet. Kortnotatet er ført i penn av Odd Lutnæs ved Landbrukets Utredningskontor, som også står ansvarlig for de opplysninger, slutninger og beh·aktninger som kommer fram i notatet. Vi takker Norges Bondelag for et interessant oppdrag. Oslo, juli 2001 Hanne Eldby Prosjektkoordinator Side l Innhold 1 mNLEDNING ..... ... ....... .. ............................... " .. " ....... " ....... " ... "" ....... .... " .. "." ....... ... 1 1.1 DET LANDBRUKSPOLITISKE KOMPROMISSET - LANDBRUKSMELDTNGEN """""."""".". 1 1.2 NORSK LANDBRUKSPOLITIKK M ER SAMMENSATT ENN SOM SÅ"""".""."."""".".""."" 2 1.3 LITT NÆRMERE OM VALGT METODE OG BRUKA V KILDER """" """"""""""""."""""" 2 2 SAKER TIL DRØFTING
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Stortinget Nr. 239 S 2001–2002 2002 3545 Møte
    Forhandlinger i Stortinget nr. 239 2002 21. juni – Dagsorden. Framsetting av forslag 3545 Møte fredag den 21. juni kl. 10.25 Presidenten: Representanten Karin S. Woldseth vil framsette et privat forslag. President: J ø rgen Kosmo Karin S. Woldseth (FrP): Jeg vil på vegne av Per D a g s o r d e n (nr. 104): Sandberg, Kenneth Svendsen og meg selv fremme for- 1. Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonal- slag om omlegging og utbygging av kommunal og of- budsjett 2002 fentlig informasjon gjennom bruk av eksisterende TV- (Budsjett-innst. S. II (2001-2002), jf. St.meld. nr. 2 nett – tekst-tv – frem til publikum i forbindelse med (2001-2002)) kommunal og regional utbygging av bredbånd. 2. Innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgnin- ger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen vil folketrygden for 2002 framsette et privat forslag. (Innst. S. nr. 255 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 63 (2001-2002)) Kenneth Svendsen (FrP): På vegne av Thore A. Nis- 3. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor- tad, Christopher Stensaker og meg selv vil jeg legge fram tingsrepresentantene Siv Jensen og Harald T. Nesvik forslag om å gi frikort for betaling av bompengeavgift til om skattelettelse ved tegning av privat behandlings- lokalbefolkningen som bor ved E39 mellom Øysand og forsikring for å redusere sykefravær og sykelønnsut- Thamshamn, og som i fremtiden ikke vil kunne benytte betalinger seg av nybygd E39. (Innst. S. nr. 271 (2001-2002), jf. Dokument nr. 8:90 (2001-2002)) Presidenten: Representanten Ola D. Gløtvold vil 4. Innstilling fra finanskomiteen om statsrekneskapen framsette to private forslag.
    [Show full text]