Zero Emission Resource Organisation

Årsrapport 2014 Årsrapport 2014

Gjennom 2014 har vi i ZERO sett I 2014 tok ZERO nye posisjoner på bruken av begrepet spre seg til alle bioøkonomi og finans, to områder Hva deler av det norske samfunnet. Det som er viktige i det store bildet. In- brukes for å beskrive klimavennlig nen bioøkonomien finnes både en omstilling i alt fra små lokalsamfunn god forretningsmulighet for Norge til store industrigrener, og videre til og norsk skog, og den er en nøkkel til å beskrive den omstillingen alle land det grønne skiftet. For alt som lages er det må gjennom, dersom vi skal klare å av olje, kan lages av tre! Kapital er en løse klimautfordringen vi står ovenfor. viktig råvare i det grønne skiftet, siden Transport, industri, bioøkonomi, bygg, investeringer i fornybar energi er høye finans, anskaffelser - i sektor etter i starten. Her kan Norge med sine grønne sektor snakkes det om det grønne finansielle muskler gjøre en forskjell skiftet, og det tas nye og større skritt i globalt. Debatten om å trekke Stat- riktig retning, og færre i feil retning. ens Pensjonsfond Utland (SPU) ut av kull satte også spor, og flere andre skiftet? Jeg er svært fornøyd med at det finansielle aktører varslet i kjølvannet grønne skiftet nå definerer klimadebat- av denne debatten at de ville vurdere å ten. Men det er selvsagt ikke likegyldig trekke sine investeringer ut av kull. hvordan begrepet brukes. I sin enkleste form handler det grønne skiftet om Zerokonferansen 2014 ble en kjem- å bidra til å erstatte fossil energibruk pesuksess. Vi klarte nok en gang å med fornybar. Det kommer vi til å mobilisere rundt 1100 deltakere, og fortsette å insistere på i tiden som satte klimadagsorden med temaet Det kommer. grønne skiftet – veikart 2030. Kon- feransen er nå definitivt befestet som Etter lang og målrettet innsats fikk vi stedet å være for alle som er opptatt i 2014 en historisk seier for ZERO og av klimaløsninger. For som jeg var inne klimasaken: den 12.juni ble elektrifiser- på innledningsvis; det grønne skiftet ing av feltene rundt Utsirahøyden til handler om omstilling og konkrete slutt vedtatt av et enstemmig Stort- løsninger. Og skal hele verden være ing. Betydningen av vedtaket kan utslippsfri i 2050, må noen ha gjort det vanskelig overdrives. Stortinget viste mulig i 2030. olje- og gassbransjen at klimapolitik- ken er alvorlig ment. Og vi hindret at nye gasskraftverk på plattformene genererer store utslipp i 50 år, lenge etter at Norge skal være et nullut- slippssamfunn.

2 Marius Holm, daglig leder

3 Årsrapport 2014

ZERO er en uavhengig, ideell miljøstiftelse som mener at klima er den viktigste miljøsaken, og arbeider med å drive frem nullutslippsløsninger og forhindre investeringer i løsninger som gir utslipp. Vår oppgave er å sikre en praktisk og raskest mulig overgang fra klimaskadelig aktivitet til utslippsfrie løsninger – Det grønne skiftet. Handlekraft er nødvendig for å komme dit, derfor må vi bruke tiden fremover riktig. ZERO jobber kompromissløst med å realisere gode klimaløsninger som både reduserer utslippene direkte og samtidig er en spydspiss mot nullutslippssamfunnet.

4 ZERO arbeider innenfor disse fagområdene:

/ Transport / Bygg / Fornybar energi / Landbruk / Internasjonalt / Petroleum / Industri / CCS / Kommuner / Finans

I tillegg er ZEROs kommunikasjonsavdeling ansvarlig for blant annet Zerokonferansen, trykksaker, nettsider og generelt mediearbeid. Trykksaker fra alle ZEROs fagavdelinger er tilgjengelige på www.zero.no.

5 Årsrapport 2014

POLITISK GJENNOMSLAG

ZERO står sterkere enn noen gang Bergens Tidende Torsdag 13. novemBer 2014 KOMMENTAR // 3 som premissleverandør i klimade- batten. Vi har det siste året sett at klimasaken - og ZEROs måte å tenke løsninger på - løftes av stadig nye aktører. Dette vises ved at Høyre har

bakgrunn fra helt andre saker enn klima- et eget grønt skifte-utvalg, eller at noe kampen. Naturvernforbundet, Bellona, Natur og Ungdom, Miljøvernforbundet og Fremtiden i våre hender er alle tuftet av det første Jonas Gahr Støre gjorde på klassisk naturvern. Zero er derimot en ren klimaorganisasjon – og slipper å møte som ny Ap-leder var å sette ned et seg selv i døren når klassisk naturvern står opp mot klima, eller når økonomisk vekst er nødvendig for en grønn omstil- klimautvalg - der ZERO ble bedt om å ling. Illustrerende for dette er debatten på NRK-programmet Aktuelt på man- delta. I denne årsrapporten finner du dag. I forbindelse med konferansen har Zero, sammen med Avinor, fått SAS og Norwegian til å gjennomføre flyginger en rekke eksempler på ZEROs viktige med utslippsfritt biodrivstoff. Dette er fremtiden, sa Holm. På den andre siden av bordet sto Lars Haltbrekken fra politiske gjennomslag i arbeidet for Naturvernforbundet og var helt uenig. Det legitimerer vekst i flytrafikken, sa klimaløsninger. han, og mente at det eneste alternativet er å fly mindre. Det var den konstruktive realisten i møte med den konservative verner. I løpet av 2014 opplevde vi for eksem- I stedet for å stå på plenen og protestere, sitter Zeros pel at fornybar plast gikk fra å være et representanter ved politikernes bord. ikke-spørsmål til å komme inn i stats-

På nOEn måtEr har Zero blitt for klimaet Elektrifisering av sokkelen har vært et av landets mest upopulære klimatiltak. Forslaget ble likevel vedtatt, fordi én budsjettet, at vedtak om elektrifisering KUPP OG KAKE: det tankesmien Civita er for borgerlig organisasjon tok innersvingen på både regjeringen og Norges mektigste lobbyister. Foto: Marte Christensen / ntB sCanpix samling. Mens tenketanken avholder Civita-akademiet for å skolere borgerlige av Utsirahøyden ble en viktig milepæl ungdomspolitikere, tar klimastiftelsen tverrpolitiske ungdommer på Zero- akademiet. i norsk olje- og klimapolitikk, at bil- og Den grønne makten Organisasjonen har rundt 30 ansatte, men stor gjennomstrømning. Det er helt bevisst: Politikere går til Zero, og Zero- drivstoffavgifter ble justert slik at rådgivere går til politikken. Det tydelig- ste eksempelet er Astrid Huitfeldt som vi kan komme videre med biogass i gikk fra Ap til Zero, før hun så ble hentet Det var én organisasjon som tok inner- ble etablert da det var navnet på fjorårets tilbake da Jonas Gahr Støre ble Ap-leder. Kommentator svingen på både regjeringen og Norges konferanse. busser og med plug in-hybrider, at i Bergens Tidende mektigste lobbyister. Hvordan skjedde DErfOr KAn Zero påvirke som de gjorde [email protected] dette? lEnGE vAr organisasjonen ukjent for de med Utsirahøyden. fleste, og Zerokonferansen bare én av Kampen startet da SV fremmet et for- norsk vindkraft kom nærmere konkur- KlimAstiftElsEn ZErO, som i dag og i går mange fagseminarer om temaet. Inn kom slag i Stortinget om å kreve elektrifisering arrangerer den store Zerokonferansen, ble Petter Stordalen, som gjennom hotell- allerede i oppstartsperioden. Forslaget Mathias startet i 2002 av tidligere Natur og Ung- kjeden Nordic Choice ble hovedsponsor var skrevet i tett samarbeid med Zero. ransedyktige rammebetingelser og at dom-leder Einar Håndlykken og andre i 2009. Samtidig jobbet organisasjonen opp mot Fischer utbrytere fra Frederic Hauges Bellona. Showfaktoren økte mange hakk. I Ap, som inntil nå hadde motarbeidet alle Fra dag én har mottoet deres vært årene som fulgte kom store navn på slike forslag. arbeidet med miljøhensyn i offentlige «å jobbe mer for det vi er for enn mot det plakaten: Bob Geldof, Kofi Annan, Hans I flere år hadde Zero opparbeidet seg De tok av seg strikkegenseren vi er mot». I en miljøbevegelse preget av Rosling og Chelsea Clinton. For tre år side kunnskap om elektrifisering. Det gjorde anskaffelser ble styrket. På slutten av og kledde seg i blazer. Det har aktivisme, sivil ulydighet og konserva- brukte Stordalen 3,5 millioner kroner på dem til en verdifull ressurs for politikerne. tivisme, var det en kreativ tanke. å fly inn tidligere California-guvernør og SV, Ap, MDG, Sp, KrF og Venstre satte gjort Zero til landets viktigste I stedet for å stå på plenen og prote- filmstjerne Arnold Schwarzenegger. seg ved forhandlingsbordet. I kulissene året kom to støtteordninger som peker miljøorganisasjon. stere, sitter Zeros representanter ved Gårsdagen startet med at Ylvis intro- var Zero, særlig med nestleder Kari politikernes bord. Over tid har de bygget duserte Jan Egeland med powerlåten Elisabeth Kaski. Til tider satt de på mer opp en enorm tillit og troverdighet, som «Jan Egeland». informasjon om sakens utvikling enn de fram mot at 2015 blir året solceller tar PPOsisjOnEn spiste kake, har gjort dem til en premisslegger, kunn- som satt i forhandlingene. Da partiene men Høyre kalte det et kupp, skapsleverandør og samarbeidspartner. DA mAriUs HOlm inntok scenen i går, var skulle enes om de siste formuleringene, LO var sjokkerte, og olje- og Zerokonferansen står som den ulti- det i skarp kontrast til miljøbevegelsens satt Zero-rådgivere med pennen og bisto. av i Norge. gassnæringen likeså. mate bekreftelsen på dette. Å samle over sterkeste personligheter, Kurt Oddekalv I alle år hadde elektrifi- 1000 deltakere til en konferanse om og Frederic Hauge. i KUlissEnE hadde de sparket i gang, styrt Osering av sokkelen – å drive plattformer klima er en bragd i seg selv, og sammen- Kledd i skjorte og dress messet han et og fulgt prosessen fra dag én. med ren energi fra fastlandet – vært setningen av publikum viser at samlin- optimistisk budskap: Ambisjonene må De dresskledde klimaaktivistene Norges mest upopulære klimatiltak. gen på Folketeateret i Oslo er blitt Norges opp. Vi kan klare det, vi må klare det, og klarte det de gamle miljøorganisasjonene Resultatene viser med all mulig tydeli- Denne maidagen sto hele opposisjonen viktigste møteplass for innflytelsesrike det er ikke så vanskelig som folk vil ha det ikke ville fått til. LO og olje- og gasslob- samlet i Vandrehallen på Stortinget og aktører innen energi og miljø. til. byen var langt unna da stortingsflertallet annonserte at feltene på Utsirahøyden Uttrykket «Det grønne skiftet» har det Han snakker et språk som politikere spiste kake i Vandrehallen. ghet at ZEROs kombinasjon av innsikt, skulle elektrifiseres fra dag én, stikk i siste året blitt det fremste fyndordet for og næringsliv forstår. Og kaken? Den var spandert av Zero, strid med regjeringens ønsker. å beskrive klimaomstillingen. Begrepet De andre miljøorganisasjonene har som takk for samarbeidet. engasjement og konkrete løsningsfor-

Det har blitt normalisert å Ingen bruker mer penger enn Selv for et parti som tror på Vi har kastet bort uken slag endrer norsk politikk. beskrive innvandrere som samarbeidsregjeringer som evig liv, er det lite fremtids­ et problem den vi har nå rettet å gjøre det best blant sistegangsvelgerne Riksdagsmedlem Ali Esbati Venstre-leder Trine Skei Grande (Vänsterpartiet) om norsk Kommentator Astrid Meland, Politisk redaktør Kjetil B. Alstadheim om budsjettforhandlingene, inn vandringsdebatt, Klassekampen VG om KrF, Dagens Næringsliv Dagbladet

Fakismile Bergens Tidende

6 INDUSTRI

NORGE LEDENDE I UTVIKLING AV KLIMATEKNOLOGI Gjennom flere år har ZERO adressert utfordringene med å realisere store klimateknologiprosjekter. En av de store seirene til ZERO på dette var opprettelsen av Klimateknologifondet, og utvidelse av mandatet til Enova for støtte til realisering av klimateknologi. I 2014 ble det gitt 1,55 milliarder kr i tilsagn om støtte til Hydros pilotan- legg for aluminiumsproduksjon på Karmøy - et avgjørende bidrag for å få realisert et slikt prosjekt. ZERO fikk gjennomslag for økning av midlene til klimateknologi i revidert statsbudsjett 2015, selv om midlene ikke var helt i tråd med våre anbefalinger. Flere industriaktører er i gang med spen- nende spydspissprosjekter, som f.eks. ZERO besøker Eyde-nettverket (Foto: ZERO) TiZir i Tyssedal, som ble trukket fram på Zerokonferansen 2014. NY BIOBASERT INDUSTRI I nye muligheter til å erstatte fossilt PROSESSINDUSTRIEN ER EN NORGE? råstoff i ulike kjemikalier og produkter, SOLOPPGANGSNÆRING eksempelvis som grønt løsemiddel Mulighetene for ny biomassebasert i lim, kosmetikk eller vaskemiddel. I ZERO har vært med på å arrangere industri har stått høyt på ZEROs juni annonserte også ZEROs samar- Prosin-konferansen under Arendalsu- agenda i 2014. Sammen med Avinor og beidspartnere Treklyngen og Pemco ka, og har vært på studietur til bedrift- NHO Luftfart arrangerte ZERO dag- planer om å bygge et biokullanlegg, ene i Eyde-nettverket. På Zerokonfer- skonferansen «Biodrivstoff til luftfart Arbaflame. Biokullet skal erstatte fos- ansen stod nettopp prosessindustrien basert på norsk skog», hvor vi satte silt kull i kullkraftverk, f.eks. i Canada i fokus under bolken «Spydspisser i rammevilkår for industrietablering på og Storbritannia. I tillegg har det vært industrien i det grønne skiftet», med agendaen. I forhandlingene om Stats- jobbet med rammevilkår for etablering presentasjoner fra Elkem Solar, TiZir budsjettet for 2015 fikk vi gjennomslag av anlegg for biogassproduksjon - se Tyssedal og GE Healthcare. ZERO har for mer midler også til miljøteknolo- biodrivstoff. også jobbet tett med Elkem for deres giordningen hos Innovasjon Norge. arbeid med å redusere bruken av fos- silt kull og prosjektet «Carbon Neutral ZERO har en tett og god dialog Metal Production». med Borregaard, en spydspiss innen bioraffineri i Norge. I 2014 tok Bor- regaard investeringsbeslutning på bygging av et nytt, spennende anlegg for mikrofibrillær cellulose, som vil gi

7 Årsrapport 2014

PETROLEUM

Planlagte installasjoner på Johan Sverdrup- UTSIRAHØYDEN FREMTIDEN FOR PETROLEUM feltet på Utsira-høyden. (Illustrasjon: Statoil) ELEKTRIFISERES ZERO har også vært med på å sette Elektrifisering av Utsira er utvilsomt fokus på investeringer i ny petrole- det største og viktigste som har skjedd umsvirksomhet, og den gamblingen av klimaløsninger i petroleumsbransjen det er mot verdens togradersmål. Når i 2014. Elektrifisering av norsk sokkel investeringene dras mot nord til sta- er et viktig klimatiltak for å nå Klima- dige dyrere og mer sårbare områder, forlikets mål om norsk utslippsreduk- øker risikoen – både for ulønnsomme sjon. Gjennom langvarig og målrettet investeringer og for områdene selv. arbeid har ZERO spilt en viktig rolle for ZERO har også satt fokus på rol- å sikre at Utsirafeltet blir elektrifisert, len til fossil energi i energisystemet, slik Stortinget vedtok i juni 2014, på spesielt gassens rolle i Europa i takt tross av sterke protester fra mange med en stor fornybarutbygging. aktører. I etterkant av vedtak om elek- Disse temaene var sentrale da ZERO trifisering har ZERO reist debatten om og Shell arrangerte lunsjseminaret konsesjonspraksisen på norsk sokkel, «Energinasjonen Norge i Europa» i slik at ikke investeringer kan foretas Stavanger. før vedtak i Stortinget.

8 FORNYBAR ENERGI OG NETT

ENERGIMELDINGEN I 2014 var det tid for kontrollstasjon og «grace period» (risikoavlastende (en mulighet til å foreta eventuelle overgangsperiode etter siste frist for å Fossil energibruk er den viktigste justeringer for å sikre at systemet få sertifikater). Vi løftet disse sakene årsaken til klimagassutslipp i Norge. fungerer etter hensikten). ZERO har i henholdsvis inn mot statsbudsjettet Derfor trenger vi en energipolitikk som sine høringsuttalelser vært opptatt av og kontrollstasjonsprosessen, og fikk både gir oss tilgang på mer fornybar å sikre like konkurransevilkår mellom gjennomslag på begge punkter. energi og sikrer at denne energien Norge og Sverige. Summen av endrin- tas i bruk for å erstatte fossil energi. gene som ligger an til å bli gjort styrker STRØMNETT – SMART STRØM ZERO har lenge pekt på at vi har økt dette viktige verktøyet for fornybar OG FREMTIDENS KRAFTSYS- tilgangen på fornybar energi, og at det energiutbygging. TEM nå er viktig å sette fart på bruken (og dermed på utslippskuttene). Samtidig NORSK VINDKRAFT I I arbeidet med strømnett har ZERO er det fortsatt behov for mer forny- SERTIFIKATSYSTEMET vært engasjert i Statnetts prosess bar energi enn det vi har i dag for å «Neste generasjon kraftsystem», som Ved starten av 2014 hadde systemet erstatte all den norske fossile energien, i 2015 vil munne ut i ny nettutvikling- med grønne sertifikater utløst over- som i dag står for ca halvparten av vår splan. Vi har også jobbet mer med raskende få vindkraftutbygginger i energibruk. ZERO har gjennom året smarte nett og hvordan det kan brukes Norge. ZERO utarbeidet et notat som jobbet aktivt for å påvirke den varslede for å gjøre det lettere å integrere nye gikk gjennom norsk vindkraft i sertifi- Energimeldingen, og for å understreke klimaløsninger som elbil i strømnettet. katsystemet, som konkluderte med at at energipolitikken må handle om det Som en del av det sistnevnte arbeidet for store ulikheter i rammebetingelsene grønne skiftet fra fossilt til fornybart. utarbeidet vi notatet «Smart strøm i Sverige og Norge ga norsk vindkraft – neste skritt for de smarte, grønne KONTROLLSTASJON FOR urimelig dårlige konkurransevilkår. forbrukerne», som er tilgjengelig på GRØNNE SERTIFIKATER Notatet ble lansert på et frokost- zero.no. seminar med god deltagelse fra politisk Det grønne sertifikatsystemet gir oss hold, og særlig to viktige ulikheter økt tilgang på fornybar strøm – som vi (Solceller omtales sammen med bygg) ble trukket fram: Avskrivningsregler trenger for å kutte klimagassutslipp.

9 Årsrapport 2014

BIO BIOØKONOMI – FRA SVART TIL av alt fossilt forbruk av råstoff globalt benytte norsk skog som en klimaløsn- GRØNT KARBON - råstoff som trenger et fornybart al- ing er det sentralt med bruksområder ternativ. Klimadebatten begrenses ofte for hele råstoffet med ulik foredlings- Bioøkonomi er produksjon av fornybare til kun å omhandle energi. Bioøkono- grad. Hvilke muligheter kan og bør biologiske ressurser og deres konver- mien går lengre enn energisektoren skoglig biomasse spille for å bidra til tering til f.eks. mat, fôr, kjemikalier, og inneholder en rekke nye muligheter det grønne skiftet? Flere nedleggelser ingredienser, materialer, farmasøytiske utover den tradisjonelle tankegangen av papirproduksjon har gjort Norge til produkter og bioenergi. Det handler med mat eller energi. en eksportør av tømmer framfor en om hvordan man går fra en økonomi videreforedler. Dette har gitt muli- basert på fossile ressurser til en grønn NORGES MULIGHETER gheter for nytenkning og innovasjon, økonomi basert på fornybare res- og ZERO ser gjennom prosjektet surser - og det gjelder langt mer enn Løsningene på klimautfordringene gir bl.a. på hvordan man kan realisere ny produksjonen av energi. Målet med store vekstmuligheter for biomasse- skogsindustri som bidrar med viktige bioøkonomi er å bidra til en reduksjon basert verdiskapning. Mulighetene klimaløsninger. i vårt fossile karbonavtrykk - hvordan forutsetter at bransjen evner omstill- ing og innovasjon til nye produkter vi erstatter fossilt med fornybart i BARRIERER f.eks. plast, parfyme, klær, maling, og markeder. Biomasse er et av de kompositter, drivstoff eller asfalt. Vi viktigste fornybare råstoffene for Biomasse har tre tydelige barrierer jobber spesielt med plast, drivstoff å erstatte fossile og utslippstunge som ZERO mener bør løses. For det og rammevilkårene for ny biobasert produkter. Norge har betydelig større første er det knyttet betydelig risiko industri, i tillegg til bruk av norsk skog tilvekst av biomasse i skog enn hva til introduksjon av ny teknologi. som klimaløsning. som er dagens avvirkning, og har også Dette gjelder spesielt for første en biomasseindustri med lang erfaring fullskalaanlegg. For det andre er det HVORFOR BIOØKONOMI? i bruk og videreforedling. mange umodne markeder hvor fossile råvarer er svært godt etablert. Her Bioøkonomi er blitt kalt den «økolo- NORSK SKOG SOM er det snakk om markeder hvor det giske delen av det grønne skiftet». KLIMALØSNING ikke eksisterer incentiver for å velge Biomasse er et av de viktigste forny- fornybart framfor fossilt, og/eller det bare råstoffene for å erstatte fossile og I 2014 og 2015 arbeider ZERO sp- er manglende kunnskap om hva som er utslippstunge produkter. Som eksem- esielt med prosjektet «Bruk av norsk mulig. For det tredje vil biomasse ofte pel står kjemiindustrien for 5 prosent skog som klimaløsning». For å kunne være avhengig av prisen på det fossile

10 alternativet. Mens sol, vind og vann i mot selve strategigruppen. Strat- BIODRIVSTOFF nærmest kan levere gratis energi når egien peker på at skogens produkter Biodrivstoff er det fornybare drivst- anlegget er bygd, vil biomasse alltid ha må bidra til å løse klimautfordringene. offet som har flest sammenlignbare en «brukskostnad». ZEROs viktigste innspill om støtte til egenskaper med dagens fossile drivs- utvikling av miljø- og klimateknologi og toff, men tilfører ikke fossilt karbon til BIOØKONOMI å skape nye markeder for fornybare atmosfæren når det brennes. Derfor produkter er blant strategiens tydelig- Gjennom 2014 har ZERO bidratt til bidrar ikke biodrivstoff til klimaprob- ste og mest konkrete forslag. å løfte temaet og kunnskapen om lemet, men er tvert imot en sentral bioøkonomi, og hvordan dette åpner ARBEID MED NORSK SKOG løsning på problemet. Alle scenarier nye muligheter for et skifte fra fossile SOM KLIMALØSNING med ambisjon om å nå målene om et til fornybare kilder. ZERO er etablert nullutslippssamfunn innebærer utstrakt som en sterk og tydelig meningsak- I 2014 og 2015 har ZERO fått støtte til bruk av biodrivstoff. I Norge har vi tør på området, og har hatt betydelig å arbeide med prosjektet «Norsk skog store bioressurser, primært i skogen, mediedekning. Sammen med Skog- som klimaløsning», og dette er en sen- men også i form av avfall, biprodukter selskapet og NHO arrangerte ZERO tral del av arbeidet med bioøkonomien. fra industrien og marine råstoff. Ved stortingsseminaret «Fra sort til grønt Prosjektet består av ulike arbeidspak- å ta i bruk bioressursene kan vi både karbon». ker innenfor områdene bygg, biodrivst- erstatte fossile materialer, kjemikalier off, biomasseindustri, fornybar plast og og drivstoff, og slik kutte utslippene BIOØKONOMI TIL NYE HØYDER utfasing av fossil fyring. (Se omtale i fra både bygg, transport og industri. I PÅ ZEROKONFERANSEN 2014 de ulike prosjektene.) Norge blandes biodrivstoff i dag inn i Et av årets definitive «bio»-høydep- vanlig bensin og diesel. I tillegg bruker BIOMASSE FOR unkt var knyttet til Zerokonferansen. transportører som Tine, Posten og NULLUTSLIPPSLØSNINGER I Etter idé fra ZERO og i samarbeid ASKO biodrivstoff i lastebiler, og luft- INDUSTRIEN med Avinor ble de to første kom- farten arbeider for å få opp bruken i mersielle flygningene på biodrivstoff i Biomasse har potensial til å spille en fly. Biogass benyttes i busser, renovas- Norge gjennomført fra hhv. Bergen og rolle i å skape en renere industri, og jonsbiler og varebiler, og det benyttes Trondheim til Oslo. På konferansen var har en spesiell rolle å spille som reduk- også noe biodiesel i landbruket, men biobaserte klimaløsninger innen kjemi, sjonsmiddel. ZERO har jobbet med potensialet for økt bruk både på land, materialer og transport i fokus. Dette Elkem for å undersøke mulighetene for til sjøs og i luftfarten er enormt. var et viktig steg mot gjennomslag å erstatte fossilt kull med biomasse i for virkemidler i Statsbudsjettet for reduksjonsprosesser. Dette har blant SAMARBEID 2015 og vedtak om utarbeidelse av en annet ført til at Elkem har satt i gang Noe av det viktigste arbeidet som nasjonal bioøkonomistrategi. prosjektet «Carbon Neutral Metal Pro- gjøres for å fremme biodrivstoff i duction», et stort FoU-prosjekt med Norge gjøres ikke av oss, men av våre SKOG22 – EN NY konkrete planer og ambisjoner om å bli SKOGSTRATEGI blant de reneste i verden. Det er også utarbeidet et notat om energibruken i SKOG22 har vært en sentral del av industrien. arbeidet med bioøkonomien for ZERO i 2014 med deltakelse i arbeidsgruppene for hhv. Fiber og Energi, og arbeid opp

11 Årsrapport 2014

Frokostmøte om statsbudsjettet (Foto: ZERO) samarbeidspartnere som tar i bruk i fornybarbransjen». Det har derfor dighetene ønsker en opptrapping av klimaløsninger i egen virksomhet. Ved vært viktig ikke bare for bruken av biodrivstoffbruken. å gjøre dette kutter de ikke bare egne biodiesel å få fjernet avgiften. Veibruk- utslipp, de baner også veien for andre savgiften blir opphevet fra 1.7.2015. BIODRIVSTOFF I LUFTFARTEN med å etterspørre løsninger og bygge Sammen med Avinor og NHO Luftfart opp infrastruktur. ZERO rådgir flere Når det gjelder gass har problemet arrangerte vi i februar et seminar om store transportaktører i Norge om valg vært at fossilgass ikke har hatt avgift biodrivstoff i luftfarten. Interessen for av biodrivstoff. og dermed utkonkurrert biogass. Dette temaet var stort, og 140 personer fra har vi sett i Trondheim, der Sør-Trøn- både luftfart, media, politikk og po- STATSBUDSJETTET delag Fylkeskommune har valgt ikke å tensielle drivstoffprodusenter deltok. gå over fra fossil til biogass på grunn ZERO fikk i statsbudsjettet for 2015 Under Zerokonferansen ble Norges to av prisforskjellen. I statsbudsjettet gjennomslag for flere viktige saker. første flyvninger på biodrivstoff gjen- for 2015 ble det bestemt at det skulle Veibruksavgiften for biodiesel blir nomført. Denne historiske begiven- innføres full veibruksavgift på fossil fjernet, avgiftsfritaket for naturgass heten var et samarbeid mellom Avinor, gass. Dette har ZERO jobbet lenge for, til transport opphører og omsetning- Norwegian, SAS, SkyNRG og ZERO. I og det vil være et viktig steg i retning spåbudet for biodrivstoff økes fra 3,5 kjølvannet av dette har Avinor igang- av å øke produksjon og bruk av biogass til 5,5 prosent. Helt siden den ble in- satt et prøveprosjekt med 2 millioner i Norge. nført i 2011 har ZERO kjempet for å få liter flybiodrivstoff som skal omsettes fjernet veibruksavgiften på biodiesel. på Gardermoen. Til tross for lovnaden i klimaforliket har Da den ble innført ble biodiesel dyrere omsetningspåbudet for biodrivstoff enn fossil diesel, og hele markedet, ZERO har klart å få Stortinget til å stått stille på 3,5 prosent i flere år. I utenom lovpålagt innblanding, kol- vedta at det skal utredes en ordning årets budsjett ble det bestemt at dette lapset. I tillegg skapte denne uventede der selskaper som benytter biodrivs- skulle økes til 5,5 prosent i løpet av innføringen av avgift stor usikkerhet toff skal få redusert landingsavgift. 2015. Dette vil ha stor betydning for i hele fornybarbransjen om forutsig- Dette tror vi kan bli et avgjørende omsatt volum, og samtidig viser det barheten for rammevilkår på generell virkemiddel for å stimulere dette et tydelig signal til fremtidige norske basis. Direktøren i Innovasjon Norge markedet. biodrivstoffprodusenter om at myn- kalte avgiften «et skremmeskudd inn

12 13 Seminar om biodrivstoff på fly. (Foto: ZERO)

LANDBRUK og klimaordninger i landbruket. I 2014 fornybar og resirkulert plast, både for kom det en avgiftsøkning på fossil plastflasker og annen plastbruk. Vi fikk Landbruket utgjør 8 prosent av norske anleggs- og landbruksdiesel. Denne gjennomslag i statsbudsjettvedtaket i klimagassutslipp, og er en av sektorene endringen gjorde biodiesel konkur- Stortinget i desember med vedtak om hvor det vil være svært vanskelig å ransedyktig i landbruket. Så langt har vurdering av avgift på all fossilt CO2- komme til nullutslipp. Dette skyldes ikke dette ført til noen enorm økning innhold i plast. blant annet at utslippene kommer fra av bruken i denne sektoren, men ZERO husdyrhold og naturlige prosesser jobber for at dette skal realiseres. ZERO startet i 2014 opp Forum for knyttet til dette, men det skyldes også fornybar plast, for å lage en møtearena bruk av fossil energi og råstoff knyttet FORNYBAR PLAST for aktører i hele verdikjeden for til arbeid, transport og materialer økt kunnskap og fokus på bioplast, tilknyttet landbruket. I tillegg kan I 2014 lanserte ZERO en virkemiddel- og hadde blant annet foredrag fra metanutslippene fra husdyrgjødsel studie på hvordan man kan få fart på Braskem, verdens største produsent reduseres kraftig gjennom produksjon bruken av fornybar plast på et frokost- av fornybar PE plast. I arbeidet for av biogass. seminar, hvor det var bred støtte fra økt bruk av fornybar plast har ZERO tilstedeværende stortingspolitikere samarbeidet med større brukere som Regjeringen foreslo i jordbruksforhan- om innføring av virkemidler for å få Coca-Cola, Tine og TetraPak, og med dlingene å fjerne støtteordningen for til overgang til fornybar plast. Som industriaktører som Borregaard. biogass fra husdyrgjødsel. Gjennom oppfølging av dette kom ZERO med et aktivt lobbyarbeid klarte ZERO å konkrete forslag til endringer i avgifter stanse dette og flere andre kutt i miljø- for å få et incentiv for omlegging til

12 13 Årsrapport 2014

KARBONFANGST OG -LAGRING

For å lykkes med CCS i det omfanget dustrien gjennom en travel møtevår, og THE ENGO NETWORK ON CCS som kreves for å nå nullutslippssa- våre virkemiddelforslag ble prøvd og ZERO var initiativtager til et internas- mfunnet, er det behov for rask og utviklet i tett dialog med bransjen. jonalt Environmental NGO-nettverk omfattende bygging av CO2-ren- (ENGO) i 2009 sammen med Natural seprosjekter. ZERO har jobbet med I mai hadde Norcem testet fire CO2- Resources Defense Council (NRDC) i CCS i over ti år, og har sett CCS som håndteringsteknlogier på sin sement- USA, og ZERO har hele veien vært en klimateknologi gå fra bred entusiastisk fabrikk i Brevik i ett år med svært gode sentral drivkraft i samarbeidet. Det har medgang, til motvillig støtte og politisk resultater. ZERO mener det er svært blitt et samkjørt, slagkraftig og effek- treghet. Den globale statusen nå er at lovende og bra med en slik ambisiøs tivt nettverk, nå bestående av tolv or- byggingen av fullskala CCS-prosjekter, aktør som kan gå foran når det gjelder ganisasjoner. I 2014 utviklet nettverket både på kraft og industri, tar lengre tid kutt fra industrien, og at nødvendig ny blant annet en felles politisk strategi enn forventet. Dette gjelder også for virkemiddelbruk også må gis forutsig- som har som mål at nøkkelland og in- Norge. Unntakene er Canada, USA og bare, lønnsomme og langsiktige vilkår. ternasjonale initiativ foreslår konkrete Kina. GI INDUSTRIEN GODE tiltak for CCS, gjerne i forbindelse med klimaforhandlingene i Paris. Norge har et ansvar for å utvikle CCS ØKONOMISKE RAMMER i praksis, og for å gå foran som et godt Realisering av fullskala CO2-fangst og MARKERING AV OPPSTART PÅ forbilde. Spesielt gjelder dette gass og -lagring har vært det sentrale målet BOUNDARY DAM industri, der man trenger mer erfaring for CCS-politikken i Norge siden 2005. internasjonalt. Alt ligger til rette for at I oktober ble verdens første fullskala I statsbudsjettet lagt frem i oktober Norge skal kunne klare det: forskning, karbonfangst og -lagringsanlegg på ble det tatt et skritt i riktig retning for erfaring og økonomisk grunnlag. et kullkraftverk startet. I ZERO hadde å bidra til realisering av fullskalaanlegg vi en måneds markering av dette på internasjonalt, men det var ikke noen NY GIV FOR NORSK nettsiden med en egen del dedikert vesentlig framdrift for realisering av FULLSKALA CCS til Boundary Dam. ZERO har tett fullskalaanlegg i Norge. kontakt med det kanadiske energi- Skrinleggingen av fullskalaanlegget på selskapet SaskPower, som står bak Mongstad har bidratt til mye, kanskje ZERO gikk videre på ideen om konkur- CCS-prosjektet på Boundary Dam og dyrekjøpt, erfaring, Men dog; det er ranse, mer i form av en etablert støt- som sikrer oss oppdatert og korrekt mye å lære av prosessen. Mongstad- teordning. Vi så behovet for grep som informasjon. På selve åpningsdagen høringene i Kontroll- og konstitusjon- kan gjennomføres i statsbudsjettåret var ZERO aktivt ute i media og pekte skomiteen på Stortinget var i så måte og kombineres med langsiktige løs- på hvor viktig realiseringen av prosjek- svært nyttig. ZERO bidro med innlegg i ninger. Dermed spilte vi inn behovet tet er for CCS-utviklingen. Dette er et høringen, og var ellers aktivt tilstede. for å utvide mandatet og bevilgnin- gen til Enova for realisering av norsk spydspissprosjekt som viser at karbon- ZERO lanserte ideen om en konkur- fullskala CCS-prosjekt i Norge og fangst og -lagringsteknologien er fullt ranse om midler til realisering av det internasjonalt, gjerne i samarbeid med tilgjengelig, og til en langt lavere pris nye norske fullskalaanlegget, og hadde Gassnova. Klargjøring for lagring av enn de fleste CCS-prosjekter har blitt et meget godt besøkt frokostseminar CO2 må skje parallelt, og midler settes estimert til å koste. med denne tematikken. Vi etablerte av også til dette. STUDIETUR TIL CANADA I god kontakt med aktører fra prosessin-

14 NOVEMBER informasjonskanal om CCS-prosjekter R&DIALOGUE internasjonalt, med høyprofilerte Den kanadiske ambassaden i Norge R&Dialogue er et 4-årig EU-prosjekt brukere fra hele verden. og ZERO arrangerte en ukes studietur om lavutslippssamfunnet. I 10 land til planlagte og eksisterende CCS- foregår en dialog om hvordan vi kan Den omfattende databasen, sammen prosjekter i Canada. Gjennom oppleg- bidra til utvikling av en felles visjon om med vår egen kompetanse og erfar- get fikk vi utdannet og lagt til rette et lavutslippssamfunn i Europa. Det ing på feltet, gjorde at vi kunne «ta for gode møter mellom de kanadiske norske rådet består av 18 personer tempen på CCS» anno høsten 2014 vertene og den norske studiegrup- rekruttert fra forskning, næringsliv, i en egen statusrapport. ZERO fikk pen. Programmet inkluderte besøk på sivilsamfunnet og myndighetsorganer. med dette tydeliggjort hva som er SaskPowers Boundary Dam, Shand Det norske arbeidet administreres av utfordringer og muligheter for CCS in- (testanlegg) og Quest (Shell), i tillegg Bellona, NIVA og ZERO. ternasjonalt. Rapporten dannet grunn- til en rekke møter med relevante lag for en egen sesjon på Zerokonfer- kanadiske aktører. Deltakerne mente ansen, med vurderinger og innspill fra programmet var lærerikt og nyttig. et eminent internasjonalt panel. Gruppen bestod av norske forskere, akademia og interesseorganisasjoner, samt arrangørene.

«DIAGNOSING CCS» - EN STATUSRAPPORT Informasjonsformidling om CO2- håndtering er en viktig del av ZEROs arbeid, og ZEROs CCS-nettside www. zeroco2.no er et sentralt verktøy for dette. Nettsiden har en omfattende og oppdatert oversikt over alle CCS-pros- jekter i verden, og er blitt en sentral

CAPTURE, STORAGE OR BOTH? Illustrasjon fra rapporten Diagnosing CCS.

15 Årsrapport 2014

TRANSPORT

I 2014 har ZERO arbeidet for en gjennomslag for at det heretter skal sterkere politikk for fornybare drivstoff stilles krav om nullutslippsteknologi og utslippsfri transport. Vi har sikret ved nye fergeanbud. konkrete bevilgninger til biogass- og hydrogenprosjekter over statsbud- ZERO har jobbet for at både nasjonale sjettet, og i tillegg fått gjennomslag for og lokale myndigheter vedtar offensive avgiftsfritak for biodiesel og ladbare mål og strategier for hydrogenstas- hybridbiler. ZERO har tatt initiativ til joner, ladeinfrastruktur og biodrivstoff, videreføring av elbilfordelene og reist og har tatt initiativ til og deltatt aktivt i debatten om hvordan elbilsatsingen debatter i media om elbil, hydrogen og best kan videreføres på en rekke biodrivstoff gjennom hele året. Vi har frokostseminarer og konferanser. svart på alle angrep på elbil som klima- Elbiler har hatt en eventyrlig vekst de tiltak i media. I 2014 ble det også laget siste årene, og er et av de enkleste faktablogger om elbusser, batteriut- og billigste klimatiltak som kan gjen- vikling, nullvisjon for elbiler, framtidens nomføres, og sikring av elbilfordelene elbiler og ressursbegrensninger for også i årene fremover har svært høy litium til batterier. prioritet hos ZERO. ELEKTRISK GRØNN BIL MED SKOG PÅ TANKEN KOLLEKTIVTRANSPORT Grønn Bil er et prosjekt som jobber for ZERO har satt biodrivstoff i fly på I mai arrangerte vi i samarbeid med 200.000 elbiler og ladbare hybridbiler dagsorden en gang for alle, gjennom vårt europeiske nettverk en todagers på norske veier i 2020. Dette målet er et heldags politisk seminar og utstrakt konferanse i Gøteborg om elektrisk et viktig skritt på veien mot nullutslipp politisk informasjonsarbeid. Dette kollektivtransport - elbusser og elfer- fra veitransporten. På slutten av 2014 resulterte i norgeshistoriens første fly- jer. I takt med at nullutslipps buss- og ble Grønn Bils flåtesatsning overført til vning på biodrivstoff i samarbeid med ferjeteknologi blir tilgjengelig, opplever ZERO. Avinor: Fly fra SAS og Norwegian fløy vi en vesentlig styrket interesse for fra Bergen og Trondheim til Garder- nettopp disse fremkomstmidlene fra KLIMALAB 2030 moen i forbindelse med Zerokonfer- blant annet kommuner. Å bytte ut ansen i november, til svært omfattende personbiltrafikk med elektrisk buss i I oktober arrangerte vi «Klimalab mediedekning i aviser, på tv og i radio. byområder er også et svært effektivt 2030» med over 50 sentrale aktører Fly er et av de transportmidlene som klimatiltak. innen næringsliv, politikk, forvaltning, er vanskeligst å gjøre helt utslippsfritt, akademia og organisasjoner. Her ble men med biodrivstoff vil man kunne Zerokonferansens parallellsesjon det tatt i bruk elementer av foresight- se stor klimanytte. Dette er også en «Fornybarrevolusjon på fire hjul» metode for å lage et veikart for å ut- løsning som er gjennomførbar, da de presenterte ressurspotensialet for løse store klimagasskutt i alle sektorer fleste fly i normal trafikk i dag kan fly litium og en livssyklusanalyse for elbil - fram mot 2030, og for ny, klimavennlig på opptil 50 prosent biodrivstoff. begge i et 2030-perspektiv. næringsutvikling. Resultatene ble lagt fram av Klimalabdeltakere fra DNV GL ELFERJEN AMPERE I desember publiserte ZERO fire og Nordea på Zerokonferansen som fagnotater; “Batterikjøretøy i 2030”, en utfordring i forkant av partilederde- ZERO har også tatt arbeidet for “Hydrogenkjøretøy fram mot 2030 - batten som avsluttet konferansen. Norges første utslippsfrie ferge helt i Pris og teknologiutvikling”, “Biodrivs- «Klimalab 2030» fikk også svært god mål, og elferjen Ampere går nå i fast toff fram mot 2030 - potensialer og mediedekning, med blant annet hele drift mellom Lavik og Oppedal i Sogn anvendelsesområder” og “ZEROFjord forsiden og stort oppslag i Dagens og Fjordane. ZERO har samtidig fått - ferger uten utslipp”. Næringsliv.

16 ZERO tar hydrogenbuss til Powerhouse (Foto: ZERO)

TRANSPORT 0/2030 FORNYBAR SKIPSFART – en viktig spydspiss for omlegging i skipsbransjen. Transport 0/2030 er et omfattende og Det grønne skiftet i maritim sektor er nyskapende prosjekt for ZERO, som nå endelig i full gang. Verdens første Regjeringens lovnader på dette varer fra 2013 og ut 2015. Prosjektet helelektriske batteriferje ble ferdig- punktet i regjeringserklæringen ble bruker faglig research og foresight- bygd og sjøsatt i Sogn og Fjordane i dessverre ikke fulgt opp godt i 2014, metode med workshops for å utforske 2014. ZERO var til stede sammen med slik at bl.a. anbudsprosessen for Moss- hvordan det norske transportsystemet bl.a. Næringsminister Monica Mæland Horten-sambandet ble gjennomført kan kutte alle sine klimagassutslipp på dåpen av fergen i oktober. ZEROs uten krav til nullutslipps- eller lavut- innen 2030. Prosjektet var i planleg- arbeid har vært medvirkende til den slippsløsning, noe ZERO kritiserte. gingsfasen i 2014, men har kommet politiske viljen og beslutningen om Da Hjelmeland-sambandet ble utlyst i svært godt i gang i 2015, med tre igangsetting av utviklingskontrakten desember, etter Stortingsvedtaket, var workshops med et 50-talls deltakere som utløste denne batterifergeløsnin- kritikk og arbeid fra ZERO medvirk- fra forskning, næringsliv, politikk, of- gen. På Zerokonferansen fikk fergen ende til at det ble iverksatt endringer fentlig forvaltning osv. Resultatet skal «Ampere» tildelt Næringslivets Kli- i anbudskravene som innførte krav bli en fremtidsvisjon for hvordan et mapris av NHO, NTNU og ZERO. til maksimale CO2-utslipp for å sikre nullutslippstransportsystem vil kunne lavutslippsløsning for sambandet. se ut i 2030, og hvilke politiske valg Et viktig vedtak ble gjort i Stortinget i budsjettavtalen for Statsbudsjettet som må tas for å komme dit. Resul- I 2014 har ZERO utarbeidet en rapport 2015, da Stortinget ba regjeringen tatet skal legges frem på Zerokon- om fornybar ferjedrift i Oslofjorden, sørge for at alle kommende fergean- feransen 2015, og prosjektet skjer i «ZEROFjord», i samarbeid med Ruter, bud har krav til nullutslippsteknologi samarbeid med Tekna, Mind2Mind og som har målsetting om kun å bruke (og lavutslippsteknologi) «… når Faveo. fornybar energi til framføring av alle teknologien tilsier dette». Dette gir nå transportmidler innen 2020. Rapporten et godt politisk grunnlag for å få til en ser på mulighetene for å elektrifisere full omlegging til fornybar fergedrift ferjene i Oslofjorden.

17 Årsrapport 2014 BYGG

ZEROS BYGGARBEID Energibruk i bygg står for omkring 40 prosent av energiforbruket i Norge. Globalt står sektoren for en omtrent like stor andel av klimagassutslippene. Lavere energibruk i og produksjon av energi på norske bygg er en viktig nøkkel i kampen mot klimaendringene, fordi ren energi kan frigjøres til å kutte klimagassutslipp i andre sektorer som transport og industri. ZERO jobber for utfasing av fossile oppvarmingskilder og for plusshus, fornybar energiprod- uksjon i bygg, energieffektivisering og forbrukerfleksibilitet som understøtter energisystemet ved at bygg bruker mer energi ved kraftoverskudd og mindre ved knapphetssituasjoner. 2013 var Kommunalminister Jan Tore eiendomsbransjens største konferanse Sanner til stede ved åpningen av på verdensbasis. ZERO arbeider for at alle disse mu- solcelleanlegget. Gjennom vinteren og lighetene skal realiseres gjennom å våren jobbet ZERO med å planlegge KLARSIGNAL FOR bidra til at spydspissprosjekter som åpning av det rehabiliterte bygget, SPYDSPISSEN POWERHOUSE Powerhouse gjennomføres, og gjen- sammen med samarbeidspartnerne BRATTØRKAIA nom å påvirke virkemiddelpolitikken i Powerhouse. Det ble blant annet Det har vært et omfattende arbeid slik at næringslivet og forbrukere skal laget en presentasjonsvideo av bygget knyttet til Powerhouse Brattørkaia i få gode og forutsigbare rammevilkår. og konseptet Powerhouse, der alle Trondheim i 2014. I prosessen med å få Spesielt viktig er det med fokus på den topplederne i samarbeidet var med. godkjent en omregulering av tomten på eksisterende bygningsmassen. ZERO Videoen ligger tilgjengelig på ZEROs Brattørkaia i Trondheim som ville gjøre fremmer det grønne skiftet i byggsek- nettsider. det mulig å realisere det planlagte toren i samarbeid med framsynte nybygget, har ZERO jobbet aktivt både aktører i bygg- og eiendomsbransjen. Åpningen av bygget ble foretatt av internt i Powerhouse-samarbeidet Næringsminister Monica Mæland sam- og i dialog med eksterne premisslev- SPYDSPISSEN POWERHOUSE men med lederne av Powerhouse og erandører. ZERO var blant annet KJØRBO STO FERDIG I 2014 ordføreren i Bærum. Inviterte gjester sentral i gjennomføring av et folkemøte fra bransjen, politikk og alle involverte I 2014 skjedde en stor milepæl for i Trondheim om prosjektet. ZEROs byggarbeid, for dette var året i prosjektet tok del i det store arrange- mentet. da det første Powerhouse sto ferdig, Det grundige arbeidet som ble gjort nemlig Powerhouse Kjørbo i Bærum. med omreguleringssaken ledet til et I etterkant av åpningen har ZERO Plusshus-konseptet Powerhouse er et positivt politisk vedtak på tampen av brukt bygget i det politiske påvirkn- bygg som gjennom livsløpet genererer året. Dette betyr svært mye for Pow- ingsarbeidet, blant annet gjennom mer energi enn det som blir brukt til erhouse-arbeidet, og kan forhåpen- besøk av Energi- og miljøkomiteen produksjon av byggevarer, oppføring, tligvis være starten på prosessen på Stortinget. Bygget har opplevd drift og avhending av bygget, der med å realisere prosjektet som startet betydelig oppmerksomhet gjennom leietakers energi til utstyr holdes uten- Powerhouse-eventyret. høsten, og det har vært over 1500 for energiregnskapet. Powerhouse- besøkende til bygget fra hele verden. samarbeidet består av Entra Eiendom, PLUSSHUS PÅ PENSUM Powerhouse har generert mange Skanska, Snøhetta, Hydro, Sapa, medieoppslag, blant annet i Dagens ZERO arbeidet med Lavenergipro- Asplan Viak og ZERO. Initiativet ble Næringsliv, Aftenposten, Teknisk Uke- grammet og partnerne i Powerhouse tatt på Zerokonferansen 2010. blad og hos NRK. Bygget ble dessuten om Plusshus på pensum for studenter i arkitektur ved flere utdanningsinsti- Arbeidet med Kjørbo preget første nominert til flere priser, hvorav noe tusjoner. halvdel av 2014. Allerede i desember av det gjeveste var to MIPIM Awards 2015-nominasjoner, prisen tilknyttet

18 SOLSPYDSPISSER Vår samarbeidspartner Asko installerte Norges største solcelleanlegg på taket av lageret sitt i Vestby. Anlegget har forventet årlig produksjon på 0,3 GWh. Vi har bidratt i prosessen og var også med på å skape blest under åpnin- gen sammen med Askos ledelse og statsråd Tord Lien.

Vi har gjennom året vært i dialog med Omsorgsbygg Oslo om deres prosjekt med solceller på Økern sykehjem. I forbindelse med at solcellene ble lagt på taket var vi på befaring på byggeplassen sammen med media for å skape blest rundt at et kommunalt selskap gikk foran på denne måten. Åpning av Powerhouse (Foto: ZERO)

NORSK SKOG SOM Dessuten er ambisjonene nå forster- rettighetsbaserte ordningen Eno- LEVERANDØR AV ket. For eksempel har Regjeringen nå vatilskuddet, som ble gjeldende fra KLIMALØSNINGER: TRE SOM fått i oppdrag å vurdere om spisslast januar 2015. Støttenivået er lavere enn BYGNINGSMATERIALE også kan inkluderes i forbudet som vi hadde jobbet for, men vi håper at Gjennom Powerhouse-samarbeidet skal komme, og virkemidler for utfas- ordningen vil utløse investeringer i sol- har vi gått nærmere inn på materi- ing av fossilt brensel i fjernvarme er celler framover. Det skal bli spennende alers energi- og klimaegenskaper: nå et tema både i partiarbeid og i å sammenlikne erfaringene fra disse to Hvor mye utslipp som er generert og Stortinget. ZERO har jobbet med dette ordningene og å se om de tilsammen energibruk som er gått med som følge blant annet gjennom et notat om fossil bidrar til at 2015 blir året solenergi tar av fremstilling av materialene. Pros- spisslast som er delt med relevante av i Norge. jektet Norsk skog som leverandør av politiske miljøer og bransjer, og møter klimaløsninger går på tvers av ZEROs med politikere og embetsverk. I 2014 Enovatilskuddet, den rettighetsbaserte mange fagfelt. Medarbeiderne på økte avgiftene på fossil fyringsolje. Vi støtteordningen til Enova, innbefat- bygg utforsker tre som erstatning for har dessuten bidratt til gjennomslag ter en del andre energi- og enøktiltak materialbruk med høy klimabelastning i statsbudsjettet for økt bevilgn- for bolig. Den er presentert som en og bioenergi for utfasing av fossil op- ing til utfasing av fossil oppvarming i overgangsordning etter at regjeringen pvarming. Sistnevnte inngår i ZEROs Statsbygg, for å nå målet om utfas- i forkant av valget 2013 lovte skat- aktiviteter for utfasing av fossil opp- ing av fossil grunnlast i løpet av 2016, tefradraget for enøk. I 2014 utarbeidet varming, og førstnevnte vil blant annet og at det skal lages en felles plan for ZERO, sammen med en hel del andre danne grunnlag for våre innspill om utfasingen i alle statlige bygg. Det bør aktører forslag til innretning på skat- hvordan materialers energi- og klimae- være mulig å etablere alternativ lånefi- tefradragsordningen og vi hadde en genskaper bør innlemmes i fremtidige nansiering av lønnsomme utfasingsin- rekke møter med beslutningstakere. virkemidler. vesteringer i det offentlige, mener vi i Dette danner et grunnlag for videre ZERO, og har startet utforskningen av arbeid framover med å få på plass en POLITISKE SAKER OG dette. ordning som ligger utenfor Enova, GJENNOMSLAG og som dermed vil kunne innbefatte ZERO har lenge jobbet for at installer- flere enøktiltak, ikke minst de viktige Utover Powerhouse-samarbeidet ing av solceller skal støttes av det of- passive bygningskropp-tiltakene som og andre spydspissprosjekter hadde fentlige slik at et marked vil etableres savnes i Enovas ordning. ZERO i hovedsak fire politiske løp in- og kostnadene gå ned. Og endelig: nen byggarbeidet i 2014: Utfasing av Oslo kommune lanserte på høstparten Av andre politiske løp som ZERO har fossil oppvarming, bedre rammevilkår sin solcelleordning med et støttenivå fulgt opp er Enovas generelle bevilg- for solceller, skattefradrag for enøk og som var likt det vi i ZERO har kom- ninger gjennom statsbudsjettet, vi har generell oppfølging av øvrige politiske met frem til at vil være utløsende, lagt press på framdrift og innhold av virkemidler. nemlig 40 prosent. Støtteordningen er nye energikrav i byggteknisk forskrift et prøveprosjekt og har både småhus og spilt inn våre synspunkter i høring ZERO har bidratt til at arbeidet med og borettslag som målgruppe. Skal om revidert plusskundeordning. Vi har utfasing av fossil oppvarming er høyere en dømme etter søkeromfanget har dessuten arbeidet med Statsbygg med på dagsorden, noe vi har kunnet se ordningen vært en stor suksess. I forventninger om plusshus til det nye gjennom en rekke spørsmål og forslag tillegg kom julepresangen fra Enova regjeringskvartalet. i Stortinget, samt medieoppslag. om at solceller er innlemmet i den nye,

19 Årsrapport 2014

FRAMTIDENS BYGDER jobber systematisk med elektrifisering anleggs- og transportlinjen på Sam av både lette og litt tyngre kjøretøy Eyde videregående skole, og har Framtidens bygder utvikler pilotpros- i egen bilpark, og Eid jobber med satt av penger i økonomiplanen for jekter som bidrar til økt kunnskap om investeringer i fornybart gjennom både at den nye videregående skolen skal bærekraftig og klimavennlig stedsut- fjordvarme og fondsinvesteringer. Lier bli et plusshus. vikling. Pilotprosjektene skal gjøre jobber strategisk med alle ledd i ut- mindre steder til gode forbilder. viklingen av en nullutslippsbydel. Vi kan • Bergen har fått sine første elva- derfor trygt si at dette målet er nådd. rebiler, og gjort verdens største Framtidens bygder har ti pilotprosjek- hurtigladestasjon klar til åpning med ter, fra Agder i sør til Lofoten i nord. Vi ser at flere kommuner i prosjektet 17 ladepunkter. I 2014 startet fase to opp med fem har lært av hverandre, og at det har nye pilotprosjekter: Engeslandstunet i skjedd overføring mellom kommunene • Arendal har tatt i bruk biogassen fra Birkenes, sentrumsutvikling i Kvitsei- for ytterligere innsats på flere områder. kloakkrenseanlegget for å skifte ut dbyen i Kviteseid, nytt sentrum i Fos- en stor fossilfyrt oljekjel, og vedtatt navåg, nye fiskevær i Flakstad og Kyst- På bakgrunn av tiltak som er gjen- sin første solcelleutbygging. byen Brekstad på Ørlandet. Utviklingen nomført, mål for tiltak og kompetansen i de gamle pilotene går også sin gang, som er opparbeidet gjennom pros- • Eid har jobbet intenst, og lyktes, Harestua setter snart spaden i jorda, jektet og annet arbeid, har ZERO gitt med å få KLP til å trekke seg ut av tomter er solgt og anbud er ute fra innspill til alle lokale partier som har kull. De har også fått opp kom- kommunen på bygging av barnehage. ønsket dette i forbindelse med kom- petansesenteret for fjordvarme og Byggetrinn to er i gang i Iveland og vi munevalget neste år. Det har vært stor energisparing ved den videregående ser at flere av pilotene viser vei med etterspørsel fra politikere på konkrete skolen. klimavennlig stedsutvikling, og blir klimatiltak de kan gjøre i sine kommun- vist fram som gode eksempler land og er, både på fylkes- og kommunenivå. • I tillegg har alle kommunene skiftet strand rundt. De nye pilotene er også ut flere av sine fossilbiler med el- alle godt i gang, både mindre og større Prosjektet er et samarbeid mellom biler, kuttet utslipp og økt fokus på tiltak. Arendal kommune, Grimstad kommune, klima internt. Lier kommune, Tynset kommune, Framtidens bygder er et samarbeid Bergen kommune, Østfold fylkeskom- INFORMASJON OG PRESSE mellom NAL, Trefokus og ZERO. mune, Aust-Agder Fylkeskommune, Prosjektet finansieres med støtte fra Klimaspydspissprosjektet er blitt Eid kommune og ZERO. Kommunal- og moderniseringsdepar- omtalt i flere lokalaviser, blant annet i Aust-Agder om elbuss, og i Østfold tementet, Landbruks- og matdepar- PROSJEKTER GJENNOMFØRT om fossilfri grenseregion 2030, i flere tementet, Husbanken og Innovasjon I KOMMUNENE OG FYLKENE Norge. I tillegg kommer en betydelig lokalaviser i forbindelse med Årets egenandel fra hver enkelt del- • Alle kommunene i Østfold har lokale klimatiltak og i forbindelse med takerkommune. Prosjektperioden varer skrevet under på at de skal bli en Arendalsuka. Det er også blitt omtalt ut 2015. fossilfri grenseregion innen 2030. nasjonalt på TV2-nyhetene om solcel- Erklæringen er utvekslet med ler på Tynset, og i flere riksmedier at KLIMASPYDSPISSKOMMUNER Sverge på Svinesund og overrakt KLP trekker seg ut av kull og kjøper samferdselsminister Ketil Solvik seg opp i fornybar energi. Vi har også Spydspisskommuner går foran og viser Olsen. hatt en kronikk om Lierstranda på vei til en mer klimavennlig kommunal trykk i Drammens Tidende sammen sektor. Etter tre år med prosjektet ser • Grimstad har åpnet biofyringsan- med ordføreren i Lier kommune. vi nå at mye skjer og har skjedd. Mye legg på Levermyr og kuttet ca av arbeidet som ble lagt ned tidlig i 20 prosent av kommunens egne RINGVIRKNINGER TIL ANDRE prosjektet gir nå avkastning og viser utslipp. KOMMUNER resultater. I tillegg til direkte veiledning for kom- • Tynset har gjort stor suksess med munene som er med, har det også Et av prosjektets mål har vært å få solcelleanlegg og LED-lys til flom- blitt lagt ned mye jobb for å bringe fem kommuner til å gjennomføre store belysning av kirker. klimatiltak som spydspisskommuner in- erfaringer og kunnskap fra prosjektet ut til andre kommuner. Det har vært en nenfor ett eller flere områder. Østfold • Lier har gjennomført workshop for stadig økende mengde henvendelser jobber strategisk med tilrettelegging energianalysen som nå er i gang, fra kommuner, fylkeskommuner og for kommuner og innbyggere så de og kommet et stort skritt videre i lokalavdelinger av politiske partier, og kan ta i bruk fossilfrie transportmidler, planleggingen av nullutslippsbyde- vi har delt vår erfaring fra gode klima- Arendal jobber strategisk med kli- len Lierstranda. maledelse og stadige forbedringer og tiltak i spydspisskommunene. Vi har holdt en rekke foredrag for kommuner, klimagasskutt i alle ledd, Tynset jobber • Aust-Agder har vedtatt at de skal politiske partier, og på små og store med LED-belysning og solenergi på ha sin første elbuss i 2017. De har konferanser. et av Norges kaldeste steder, Bergen også fått i gang biodrivstoff på

20 ELBUSS TIL POWERHOUSE PÅ ZEROKONFERANSEN I forbindelse med Zerokonferansens dag to arrangerte ZERO frokostsemi- nar hvor vi kjørte elektrisk buss og hy- drogenbuss ut til Powerhouse i Bærum og hadde omvisning der. Ordføreren i Bærum ønsket oss velkommen, og vi fikk en omvisning med innledninger om de ulike klimaløsningene i bygget, som smart ventilasjon, lur isolering for energisparing, solceller på taket, gjenbruk av materialer og klimavennlig materialbruk.

ÅRETS LOKALE KLIMATILTAK 2014 Den årlige konkurransen «Årets lokale klimatiltak» ble også i år avholdt på Zerokonferansen. Konkurransen er et samarbeid mellom KS og ZERO, og har skapt stor oppmerksomhet rundt lokale klimatiltak i hele landet. Det ble i år distribuert invitasjon til alle landet kommuner ved rådmenn og ordfører om å delta i konkurransen, og det kom inn 11 søknader. Juryen, bestående av Ellen Hambro, Odd Einar Dørum, Gunn Marit Helgesen og Marius Holm, valgte fem nominerte, og prisen ble delt ut på Zerokonferansens første dag. Tredjeplass gikk til Mjøs-anlegget for deres utvidelse av biogassproduksjon og gjødsel til landbruket. Andreplassen gikk til Nittedal og samarbeidskom- munene i ROAF for deres satsing på et meget avansert sorteringsanlegg med robotisert sortering av mange fraks- joner. Førsteplass gikk i år til Østfold fylkeskommune for deres målrettede satsning på en fossilfri transportsektor.

21 Årsrapport 2014 Finans

Kapital er driveren i det grønne skiftet. investere i eiendeler som er tilpasset nomslag på slutten av året, ved at det Prosjektene «Grønn finans» og sine langsiktige pensjonsforpliktelser. ble vedtatt å gjennomføre en utredn- «Internasjonal klimafinansiering» er Det grønne skiftet er avhengig av ing av en ny investeringsklasse i SPU. ZEROs nye satsinger på et grønt skifte kapital som driver for en bærekraftig Vi har lenge jobbet for at fondet skal i finansbransjen. Her jobber vi med utvikling. ha mulighet til å investere i infrastruk- de største finansaktørene i Norge om tur for produksjon og distribusjon av behovet for gode rammevilkår og ka- INTERNASJONAL fornybar energi. Dette kan det nå bli en pital til de løsningene som bygger det KLIMAFINANSIERING åpning for. Det blir viktig å følge opp grønne skiftet både i Norge og resten denne utredningen i løpet av 2015. Året var preget av arbeid med Stat- av verden. ens Pensjonsfond Utland, og arbei- OFFENTLIGE ANSKAFFELSER – det med å få fondet ut av kull. Dette GRØNN FINANS I NORGE ET VIKTIG KLIMAVERKTØY utgjorde hoveddelen av arbeidet under ZERO har sammen med sentrale fi- vårhalvåret. Høsten har vært preget Etter påtrykk fra blant andre ZERO nansaktører jobbet for at Norges store av å følge opp det såkalte Skancke- vedtok et samlet storting i november potensial for satsing på ny fornybar utvalget. ZERO tok en klar posisjon 2014 at Direktoratet for IKT og forvalt- energi kan utnyttes bedre gjennom i forbindelse med at utvalget har ning (Difi) skal få som fast oppdrag arbeid for gode rammebetingelser i levert sin utredning, og har fulgt opp at miljøhensyn innlemmes i deres finansbransjen, så vel som å ta ansvar- med høringsinnspill og annen politisk arbeid med kompetansespredning om lige investeringsbeslutninger. Gjennom påvirkning. offentlige anskaffelser. Difi er myndi- Statens Pensjonsfond Utland (SPU) ghetenes organ for å utvikle offentlig kan Norge bli en stormakt innenfor Under Zerokonferansen var muligheter sektor på feltet anskaffelser. Derfor er klimafinansiering. ZERO har jobbet for for investeringer i fornybar energi i det naturlig at ansvaret for miljø- og at Stortinget forplikter seg til å la SPU utviklingsland et sentralt tema, både klimahensyn i offentlige anskaffelser er investere langt mer i klimavennlig og i med innledninger og debatt på kon- forankret her. fornybar infrastruktur, som kraftnett feransens dag én, og et helt seminar og solenergianlegg. Det vil igjen kunne på dag to. Dipal Chandra Barua deltok Det offentlige handler inn varer og åpne for at flere investorer følger etter. fra Bangladesh for å fortelle hvordan tjenester for ca 400 milliarder kr i året han transformerer energisituasjonen – 15 prosent av BNP. Uten rådgivning Flere større finansaktører har i løpet i hjemlandet, ett solcelleanlegg av på hvordan man skal inkludere miljø- av året trukket seg ut av kull. ZERO gangen. og klimahensyn i dette ville vi gått har i året som har gått understreket at glipp av viktig klimainnovasjon, samt Norge har særlig mulighet til å være en Videre har ZERO vært representert på etterspørsel etter hylleklare klimaløs- spydspiss internasjonalt gjennom å ut- FNs Generalsekretærs toppmøte i New ninger. vikle ny teknologi og utvikle tidligmark- York for å lytte til innspill fra sivilsam- eder for klimateknologi. Videre er det funnsrepresentanter fra det globale ZERO har arbeidet for at Difi skulle globalt et stort behov for å kanalisere sør og målbære våre krav om at Norge beholde oppdraget med informasjons- kapital til klimavennlig infrastruktur og må spille en viktigere rolle i å sikre spredning og kompetanseheving innen klimaløsninger, herunder for eksempel overføringsmekanismer for kapital til miljøhensyn siden Solberg-regjeringen fornybar energi og jernbane. klimatilpasning og ny fornybar ener- for 2014-budsjettet kuttet Klima og giproduksjon i utviklingsland. miljødepartementet (KLD)s bevilgning I forbindelse med behandling av ny til dette formålet. Etter det var det in- finansforvaltningslov i desember 2014 ZERO har også bidratt aktivt inn i gen myndighetsinstans som hadde op- foreslo ZERO en endring som vil op- arbeidet med å revidere strategien for pgaven med å hjelpe offentlige beslut- pheve begrensningen på 15 prosent for Ren energi i bistanden, samt pågående ningstakere med å stille gode miljøkrav. enkelte selskaper å investere i såkalt arbeid med nye mekanismer for Nå har man gjenetablert en instans «forsikringsfremmed virksomhet». investeringer i sør, som Energy+, Det som vil gi kommuner, fylkeskommuner Manglende infrastruktur er en konkur- grønne fondet, og risikoavlastningstil- og stat verktøy for å gjøre de gode og ranseulempe for norsk næringsliv, tak gjennom GIEK og Eksportkreditt. innovative klimainnkjøpene. og samtidig vet vi at norske livsfor- Vi arrangerte et godt besøkt frokost- sikringsselskaper og pensjonskasser seminar om dette i september. Temaet Vi i ZERO vil følge opp feltet offentlige forvalter over hadde også en rolle i gjennomføringen anskaffelser og også Difi videre i 2015. av årets Zeroakademi. Blant annet oppretter vi et forprosjekt 1250 milliarder kroner i pensjonska- for å rigge opp en satsing på klimahen- pital, og har et økende behov for å Prosjektet oppnådde et viktig gjen- syn i offentlige anskaffelser.

22 ZERO i media

Ekstrem- vær gir dyrere forsikring

Miljøpanel foreslår kutt på 40 prosent i utslipp fra norsk sokkel

Torsdag 13. november 2014

UKE 46 NR. 264 – Årg. 125 Løssalg kr. 35 Forlanger Historisk 252.000 le sere hver dag klimaavtale mellom USA Aktiv mer enn og Kina «smårusk»

Bergens Tidende Torsdag 13.Svenskene novemBer 2014 KOMMENTAR // 3 kobler av til klimaet Oljeanalytiker Thina Saltvedt og Veritas- med natt- direktør Bjørn Haugland foreslår åtte tiltak for hockey Side 36–39 å gjøre Norge mer klimavennlig. Side 14–20 og 42–44 Foto: Hampus Lundgren Hampus Foto: Foto: Gunnar Blöndal Gunnar Foto:

Dollar Euro Pund 100 SEK Oslo Børs Nordsjøolje Pengemarkedsrente Nøkkeltall 6,78 -3 øre 8,44 -4 øre 10,72 -10 øre 91,36 -66 øre 590,85 -0,47 % 82,08 0,34 1,69 1 basispunkt

bakgrunn fra helt andre saker enn klima- kampen. Naturvernforbundet, Bellona, Natur og Ungdom, Miljøvernforbundet og Fremtiden i våre hender er alle tuftet X på klassisk naturvern. Zero er derimot en CHESS PRESSren klimaorganisasjon – og slipper å møte seg selv i døren når klassisk naturvern Representerer du Norges smarteste bedrift?står opp mot klima, eller når økonomisk

026780 000019 vekst er nødvendig for en grønn omstil- 7 KPMG og Dagens Næringsliv inviterer næringslivet til et ling. Illustrerende for dette er debatten uoffisielt mesterskap i bedriftssjakk. på NRK-programmet Aktuelt på man- dag. I forbindelse med konferansen har Zero, sammen med Avinor, fått SAS og Spill her: DN.no/sjakk Norwegian til å gjennomføre flyginger med utslippsfritt biodrivstoff. Dette er fremtiden, sa Holm. På den andre siden av bordet sto Lars Haltbrekken fra Naturvernforbundet og var helt uenig. Det legitimerer vekst i flytrafikken, sa han, og mente at det eneste alternativet er å fly mindre. Det var den konstruktive realisten i møte med den konservative verner.

I stedet for å stå på plenen og protestere, sitter Zeros representanter ved politikernes bord.

På nOEn måtEr har Zero blitt for klimaet Elektrifisering av sokkelen har vært et av landets mest upopulære klimatiltak. Forslaget ble likevel vedtatt, fordi én KUPP OG KAKE: det tankesmien Civita er for borgerlig organisasjon tok innersvingen på både regjeringen og Norges mektigste lobbyister. Foto: Marte Christensen / ntB sCanpix samling. Mens tenketanken avholder Civita-akademiet for å skolere borgerlige ungdomspolitikere, tar klimastiftelsen torsdag 13. november 2014 | Dagens Næringsliv Dagens Næringsliv | torsdag 13. november 2014 tverrpolitiske14 ungdommerNyheter på Zero- Klimakrisen Forsikringer kan bli dyrere 15 akademiet. Den grønne makten Organisasjonen har rundt 30 ansatte, men stor gjennomstrømning. Det er helt bevisst: Politikere går til Zero, og Zero- rådgivere går til politikken. Det tydelig- ste eksempelet er Astrid Huitfeldt som gikk fra Ap til Zero, før hun så ble hentet Det var én organisasjon som tok inner- ble etablert da det var navnet på fjorårets tilbake da Jonas Gahr Støre ble Ap-leder. Kommentator svingen på både regjeringen og Norges konferanse. Disse sitter i miljøpanelet i Bergens Tidende mektigste lobbyister. Hvordan skjedde DErfOr KAn Zero påvirke som de gjorde [email protected] dette? lEnGE vAr organisasjonen ukjent for de med Utsirahøyden. l Fridtjof Unander, divisjons­ l Jan Bråten, sjeføkonom l Anders Waage-Nilsen, gründer fleste, og Zerokonferansen bare én av Kampen startet da SV fremmet et for- direktør Forskningsrådet Statnett l Anne Beth Skrede, klima­ KlimAstiftElsEn ZErO, som i dag og i går mange fagseminarer om temaet. Inn kom slag i Stortinget om å kreve elektrifisering l Øystein Herland, l Colin Campbell, direktør politisk rådgiver LO arrangerer den store Zerokonferansen, ble Petter Stordalen, som gjennom hotell- allerede i oppstartsperioden. Forslaget administrerende direktør, Volvo Posten Norge l Filip Rygg, kommunikasjons­ Mathias startet i 2002 av tidligere Natur og Ung- kjeden Nordic Choice ble hovedsponsor var skrevet i tett samarbeid med Zero. Cars Norway l Hildegunn T. Blindheim, fagsjef sjef Tankesmien Skaperkraft dom-leder Einar Håndlykken og andre i 2009. Samtidig jobbet organisasjonen opp mot l Petter Hieronimus Heyerdahl, Miljø, Norsk Olje og Gass l Jan Erik Fåne, direktør Finans Fischer utbrytere fra Frederic Hauges Bellona. Showfaktoren økte mange hakk. I Ap, som inntil nå hadde motarbeidet alle førsteamanuensis, Norges l Tobias Thorleifsson, polfarer Norge Fra dag én har mottoet deres vært årene som fulgte kom store navn på slike forslag. Miljø­ og Biovitenskapelige l Geir Kvifte, adm.dir., Proxxll l Svein Knudsen, direktør ABB «å jobbe mer for det vi er for enn mot det plakaten: Bob Geldof, Kofi Annan, Hans I flere år hadde Zero opparbeidet seg Universitet l Sigrid Hjørnegaard, direktør, l Harald Grande, daglig leder De tok av seg strikkegenseren vi er mot». I en miljøbevegelse preget av Rosling og Chelsea Clinton. For tre år side kunnskap om elektrifisering. Det gjorde l Thor Erik Musæus, administre­ Energi Norge Tizir Titanium & Iron aktivisme, sivil ulydighet og konserva- brukte Stordalen 3,5 millioner kroner på dem til en verdifull ressurs for politikerne. og kledde seg i blazer. Det har rende direktør, Rock Energy l Arild Hermstad, daglig leder l Lise Lyngsnes Randaberg, tivisme, var det en kreativ tanke. å fly inn tidligere California-guvernør og SV, Ap, MDG, Sp, KrF og Venstre satte l Ellen Hambro, direktør Framtiden i våre hender president, TEKNA gjort Zero til landets viktigste I stedet for å stå på plenen og prote- filmstjerne Arnold Schwarzenegger. seg ved forhandlingsbordet. I kulissene Miljødirektoratet l Arnstein Vestre, leder Natur og l Nikolai Astrup, miljøpolitisk stere, sitter Zeros representanter ved Gårsdagen startet med at Ylvis intro- var Zero, særlig med nestleder Kari miljøorganisasjon. l Bjørn Haugland, konsern­ Ungdom talsmann Høyre politikernes bord. Over tid har de bygget duserte Jan Egeland med powerlåten Elisabeth Kaski. Til tider satt de på mer direktør, DNV GL Group l Helene Fladmark, daglig leder l Marius Holm, leder Zero opp en enorm tillit og troverdighet, som «Jan Egeland». informasjon om sakens utvikling enn de l Thina Margrethe Saltvedt, Eyde­nettverket l Dagfrid Forberg, nestleder PPOsisjOnEn spiste kake, har gjort dem til en premisslegger, kunn- som satt i forhandlingene. Da partiene l Lars Ole Valøen men Høyre kalte det et kupp, skapsleverandør og samarbeidspartner. DA mAriUs HOlm inntok scenen i går, var skulle enes om de siste formuleringene, oljeanalytiker Nordea , teknisk Zero LO var sjokkerte, og olje- og Zerokonferansen står som den ulti- det i skarp kontrast til miljøbevegelsens satt Zero-rådgivere med pennen og bisto. l Torbjørn Johannson, konsern­ direktør Grenland Energy AS gassnæringen likeså. mate bekreftelsen på dette. Å samle over sterkeste personligheter, Kurt Oddekalv direktør Norgesgruppen I alle år hadde elektrifi- 1000 deltakere til en konferanse om og Frederic Hauge. i KUlissEnE hadde de sparket i gang, styrt l Isak Oksvold, direktør, Aspelin Osering av sokkelen – å drive plattformer klima er en bragd i seg selv, og sammen- Kledd i skjorte og dress messet han et og fulgt prosessen fra dag én. Ramm med ren energi fra fastlandet – vært setningen av publikum viser at samlin- optimistisk budskap: Ambisjonene må De dresskledde klimaaktivistene l Tine Hegli, seniorarkitekt Panelets 2030-visjon Norges mest upopulære klimatiltak. gen på Folketeateret i Oslo er blitt Norges opp. Vi kan klare det, vi må klare det, og klarte det de gamle miljøorganisasjonene Snøhetta Denne maidagen sto hele opposisjonen viktigste møteplass for innflytelsesrike det er ikke så vanskelig som folk vil ha det ikke ville fått til. LO og olje- og gasslob- l Anette Solli, fylkesordfører (H) samlet i Vandrehallen på Stortinget og aktører innen energi og miljø. til. byen var langt unna da stortingsflertallet Akershus l Utslippsfri transportsektor. storeksportør av fornybar energi annonserte at feltene på Utsirahøyden Uttrykket «Det grønne skiftet» har det Han snakker et språk som politikere spiste kake i Vandrehallen. l Alfred Bjørlo, ordfører (V) Eid l 40 prosent lavere utslipp fra og klimateknologi. skulle elektrifiseres fra dag én, stikk i siste året blitt det fremste fyndordet for og næringsliv forstår. Og kaken? Den var spandert av Zero, kommune produksjon av olje på norsk l Alle oljefondets energi­ strid med regjeringens ønsker. å beskrive klimaomstillingen. Begrepet De andre miljøorganisasjonene har som takk for samarbeidet. l Øystein Ihler, prosjektsjef, sokkel. investeringer skal være Klima­ og Energiprogrammet i l Prosessindustrien: Ledende på fornybare. Oslo kommune utslippsfrie løsninger og mest l All oppvarming skal være l Adelheid Sæther, bærekrafts­ ressurseffektiv i verden. utslipps fri og plusshus skal være Det har blitt normalisert å Ingen bruker mer penger enn Selv for et parti som tror på Vi har kastet bort uken ansvarlig Flytoget l Maritim næring: Løsninger standard. beskrive innvandrere som samarbeidsregjeringer som evig liv, er det lite fremtids­ l Konrad Pütz, senioringeniør som kan gjøre global sjøfart l Alt flytende drivstoff i tunge et problem den vi har nå rettet å gjøre det best blant Transnova utslippsfri. kjøretøy erstattet med bio­ sistegangsvelgerne Riksdagsmedlem Ali Esbati Venstre-leder Trine Skei Grande l Unni Farestveit, konsern­ l Norge skal være en global drivstoff fra avfall, skog og hav. (Vänsterpartiet) om norsk Kommentator Astrid Meland, Politisk redaktør Kjetil B. Alstadheim om budsjettforhandlingene, direktør Agder Energi inn vandringsdebatt, Klassekampen VG om KrF, Dagens Næringsliv Dagbladet

DNV-direktør Bjørn Haugland og Nordea-analytiker Thina Saltvedt er svært kritiske til regjeringens klimasatsning.

Foto: Gunnar Blöndal www.omegawatches.com Kaller miljøsatsing «smårusk» industri til å bli verdensledende da – Fergen Ampere, den første det er svært høy, og ønsker kon­ rer, sier hun. Veritas-direktør Bjørn Haugland kaller vi fant oljen. Nå er det helt opplagt batteridrevne fergen i Norge, er et kret realisme inn i den debatten. Dette vil igjen ha betydning at det grønne skiftet må komme, godt eksempel. Den er utslippsfri. Petroleumssektoren er omfattet for om tiltaket er egnet til å redu­ regjeringens klimasatsning for «smårusk». og vi står med masse kapital, store Den er skapt, tegnet og bygget i av EUs kvotemarked og ytterligere sere klimautslippene globalt sett flotte selskaper, masse teknologi, Norge. Den går i trafikk i Norge. tiltak her må være strategisk eller ikke, mener Statoil­direktø­ en velutdannet befolkning og en Det er 150 andre fergestrekninger smarte, sier hun. ren. Sammen med Thina Saltvedt foreslår han åtte god velferd. Nå må Norge klare å å ta av. Staten har som innkjøper Om et mål på 40 prosent – Med nye mål i EU er det grunn løfte blikket og gi noen nasjonale en stor makt til å kvesse næringen utslippskutt, sier klimadirektør til å tro at kutt i kvotebelagt sektor tiltak for å gjøre Norge klimavennlig. føringer, sier Haugland. og gjøre den konkurransedyktig Hege Marie Norheim i Statoil: vil øke utslippene andre steder i Saltvedt understreker at det ute. Og når løsningene er skalert – Norsk sokkel er i dag verdens Europa. Dermed vil dyre kutt i haster. opp i Norge, tas det internasjonalt, beste på produksjon med lave Norge medføre økte utslipp fra for De to er svært kritiske til regje- tror det må komme, sier Thina Salt- – Vi kan velge å ta utfordringen sier Haugland. utslipp. Det avgjørende ved en slik eksempel kullindustrien på kon­ KLIMA ringens klimasatsning i forslaget vedt, oljeanalytiker i Nordea. nå, eller møte veggen om noen år, Skal Norge lykkes i å bygge opp målsetning, er hvilket tidsper­ tinentet, sier Norheim. til statsbudsjett. og det tror jeg faktisk at politikerne grønn teknologi, mener de at man spektiv man legger til grunn, og Anne Lindeberg og – Dette kan ikke bare dreie seg Idédugnad skjønner, sier hun, og legger til: må velge seg ut noen næringer. hvilken tiltakskost man aksepte­ [email protected] Marit Tronier Halvorsen om å flytte 57 millioner over til I dag presenterer de åtte tiltak på – Jeg tror vi har passert toppen – Vi trenger mer grønn energi, Oslo miljøteknologiordningen. Det er Zero-konferansen til hvordan på hva vi kan tjene på olje og gass. og Norge trenger flere ben å stå på. jo smårusk. Vi må ha en visjon. Norge kan lede an i overgangen til Når forslagene legges frem, legges Vi må bygge opp et grønt «clus- jørn Haugland og Thina Det som er lagt opp nå, er ikke i lavutslippssamfunnet. Ideene det vekt på mulighetene som ligger ter», på samme måte som vi har Tine Sundtoft er uenig Saltvedt har i regi av kli- nærheten av den omstillings- kom opp på en dags idédugnad der i overgangen til en ny industriell bygget opp i olje. Dette er jo noe vi mastiftelsen Zero sittet takten vi trenger for å bli et lavut- 35 representanter fra næringsliv, æra. kan, sier Saltvedt. Oslo: Klima­ og miljøminister ordningen styrkes med 50 i et panel for å komme slippssamfunn, sier Bjørn Haug- organisasjoner og politiske partier – Vi kan ikke lenger snakke om Også Hildegunn T. Blindheim i Tine Sundtoft er uenig i kritik­ millioner til 230 millioner. opp med ideer til ny land i klassifiseringsselskapet i Norge deltok. at vi bare skal kjøpe kvoter eller Norsk Olje og gass var med på idé- ken mot statsbudsjettet. – Gjennom de to ordningene klimavennlig industri i DNV GL Group, tidligere kjent som – Ideene er i tråd med de poli- kutte utslipp i andre land. Da ska- dugnaden. Hun understreker at – Jeg synes det er mange gode gis det gode verktøy for at BNorge. Veritas. tiske festtalene, men stemmer per vi ikke arbeidsplassene eller ikke alle deltagerne står bak alle tiltak for å få fortgang i utviklin­ næringslivet kan være med på IN 1969 OMEGA DEFIED ZERO GRAVITY GOING TO THE MOON. Blant panelets forslag er 40 pro- Haugland er konserndirektør dårlig med realpolitikken, sier teknologien og de nye industripo- forslagene. gen mot lavutslippssamfunnet, omstillingen, sier hun. IN 2013 OMEGA DEFIES MAGNETIC FIELDS ON EARTH. sent lavere utslipp fra produksjon for bærekraft og innovasjon i sel- Haugland. sisjonene, sier Haugland. – 40 prosent utslippskutt på sier Sundtoft, og viser til at det er I tillegg understreker stats­ av olje på norsk sokkel og å gjøre skapet. – Norge investerte et statsbud- sokkelen vil innebære elektrifise- ventet en avkastning fra klima­ råden at mye av omstillingen This OMEGA Seamaster Aqua Terra resists magnetic fields greater than 15,000 gauss, solving norsk transportsektor utslippsfri – I dette statsbudsjettet er det sjett da man bygget Bergensbanen Utslippsfri kysttransport ring av flere eksisterende instal- teknologifondet på 2 milliarder i også handler om å planlegge for a problem that has perplexed watchmakers for centuries. innen 2030 (se faktaboks). ikke mye fokus på klima, men jeg i 1909. Vi klarte å bygge opp en hel Han trekker frem maritim næring: lasjoner. Vi vet at kostnaden for 2017, i tillegg til at miljøteknologi­ et klimavennlig samfunn. (DN)

ZERO har gjennom 2014 økt sin synlighet i media betraktelig. Vi har jobbet strat- egisk med kommunikasjon, slik at vi har klart å markere oss i våre viktigste saker, og både Marius Holm og Kari Elisabeth Kaski har vært tydelig til stede i det offen- tlige ordskifte om klima. Blant annet møtte Marius Holm både konsernsjef i Statoil Helge Lund og statsminister Erna Solberg i NRK Debatten. I tillegg har vi skrevet en lang rekke kronikker og leserinnlegg knyttet til våre viktigste saksfelt.

23 Årsrapport 2014

ZEROKONFERANSEN Zerokonferansen i november er ZEROs belyste hvordan ZERO mener vi kan Karmali fra Bank of America Merrill største årlige prosjekt, med formål å nå et nullutslippssamfunn gjennom Lynch, Christian Rynning-Tønnesen gi klimadebatten et løft i både media åtte hovedløsninger, som inkluderer fra Statkraft, Auke Lont fra Statnett, og politikk, og å engasjere beslut- fornybar energi, finansløsninger, Thomas B. Johansson fra Universite- ningstakere i næringsliv, politikk og i utslippsfri transport, spydspissprosjek- tet i Lund, Dipal Barua fra Bangladesh offentlig forvaltning til å fatte beslut- ter, osv. I løpet av konferansen samlet Solar & Renewable Energy Foundation, ninger som tar oss nærmere et nul- vi en lang rekke av de viktigste globale Kjell Roland fra Norfund, Klima- og lutslippssamfunn. I 2014 var det niende meningsbærerne om veien til et nul- miljøminister Tine Sundtoft, Uten- gang konferansen ble arrangert, og lutslippssamfunn. Konferansen er delt riksminister Børge Brende, Olje- og en- konferansen har i løpet av disse ni i to dager – den første dagen er en ergiminister Tord Lien, Thina Saltvedt, årene blitt Skandinavias klart viktigste stor plenumssesjon på hovedscenen, Hans Geelmuyden, Christine Meising- møteplass for klimainteresserte fra mens det på dag to av konferansen er set fra Storebrand, Niklas Baarli og politikk, næringsliv, industri, forskn- mer fagspesifikke seminarer på Oslo Mathias Nylenna fra Verdens Rikeste ing, organisasjonsliv, bistand, offentlig Kongressenter på den andre siden av Land, og mange flere. forvaltning og finans. Youngstorvet. Det var også en stor utstilling av nullutslippsbiler på Young- På konferansens dag to var det til I 2014 holdt vi konferansen for andre storvet i tilknytning til konferansen. sammen 12 fagspesifikke bolker, om gang på Folketeateret i Oslo, etter å blant annet bioøkonomi, EUs 2030- ha vokst ut av Gardermoen året før, På scenen på Zerokonferansen stod mål, byer som drivere for nullut- og hadde over 1100 deltagere. Gjen- blant andre Rajendra Pachauri fra slippsløsninger, norske interesser i et nom arbeidsåret bruker vi mye tid på IPCC, Jan Egeland (introdusert av internasjonalt grønt skifte, CCS, trans- å sette sammen et program som kan musikalsk innslag fra Ylvis-brødrene) portpolitikk, smarthus, spydspisser inspirere deltagerne. I 2014 var temaet Ellen Hambro, Kristin Halvorsen, innen det grønne skiftet fra industrien, «Det grønne skiftet: Veikart til 2030», Kristin Clemet, Jeremy Oppenheim ideologiske forskjeller mellom politiske der vi gjennom konferansens to dager fra New Climate Economy, Abyd partier på klimapolitikk, og mye annet.

24 Konferansen ble avsluttet med partile- derdebatt med Jonas Gahr Støre (Ap), ZEROAKADEMIET ZEROINITIATIVET Trine Skei Grande (V), Nikolai Astrup Kunnskap er makt, og klima- og ener- Klimaspydspisser i næringslivet er helt (H), Audun Lysbakken (SV), Rasmus gifeltet beveger seg raskt. Gårsdagens avgjørende for å løse klimautfordrin- Hansson (MDG), Knut Arild Hareide sannheter er utdatert i morgen. Vårt gen. Zeroinitiativet har som formål å (KrF) og Trygve Slagsvold Vedum mål er at etter å ha deltatt på Zeroaka- samle spydspissene i norsk næringsliv (Sp). demiet skal man være helt oppdatert, som har et brennende hjerte for kli- og ha kunnskap om viktige deler av masaken. Zeroinitiativet skal inspirere, Konferansens dag en ble startet med dagens forskning, klimaløsninger og utfordre og overraske, og bidra til økt et frokostseminar på Kulturhuset, klimapolitikk. Med tverrfaglig kunnskap synlighet for de gode klimaløsningene arrangert av CICERO og CICEP, med om dagens klima- og energipolitikk og og selskapene som står bak. blant andre Abyd Karmali, Christa fremtidens klimaløsninger er man som Clapp fra CICERO, Kjetil Lund fra ung leder godt skodd for å ta riktige Med inspirasjon fra Hagainitiativet i Statkraft, og CICEP-direktør Steffen beslutninger fundert på innsikt i flere Sverige har vi nå utfordret klimaam- Kallbekken. fagfelt. Det er viktig. Derfor har ZERO bisiøse selskaper til å være med når etablert Zeroakademiet. vi starter et tilsvarende nettverk i Miljødirektoratet og CICEP arrangerte Norge. Zeroinitiativet er et nettverk for også en foredragsrekke på Stratos Zeroakademiet er en samlingsrekke og klimaambisiøse norske næringslivsak- gjennom hele dag to av konferansen, nettverk for unge beslutningstakere tører med ambisiøse mål om å redusere med blant andre Rajendra Pachauri fra i politikk og næringsliv. Gjennom en egne CO2-utslipp og/eller utvikle og IPCC og en lang rekke andre klima- søknadsprosess tar vi hvert år opp 30 legge til rette for klimaløsninger. Sam- forskere. Gjennom foredragene ble unge beslutningstakere i politikk og men vil selskapene i initiativet jobbe publikum oppfordret til å komme med næringsliv. Akademiet er delt inn i tre for bedre rammevilkår for det grønne 1-til-1-spørsmål til forskerne, og sem- samlinger med ulikt tema i løpet av skiftet. inaret var svært godt besøkt. året, hvor den siste samlingen alltid legges til Zerokonferansen. Samlin- Vi i ZERO vil bidra til å samle de aller Det var også frokostomvisning på gene preges av dagsfersk analyse, og beste kreftene, og legge til rette for å Powerhouse Kjørbo, der publikum innlederne vil være blant de fremste dele mål, drømmer og kunnskap av kli- kunne kjøre el- og hydrogenbuss fra innen sine fagfelt. maløsninger. Zeroinitiativet skal være Youngstorvet til Kjørbo. en pådriver for en bedre klimapolitikk, Gjennom tre samlinger i 2014 fikk 26 og for å få de klimavennlige løsningene Under konferansen ble også deltakere fra alle ungdomspartiene, lønnsomme både for selskapene og Næringslivets klimapris utdelt for samt NTL, Fellesforbundet, Agder En- forbrukerne. Ved å målrette felles kli- første gang. Prisen er et samarbeid ergi, Norsk Olje og Gass, Abelia, NHO mainnsats på tvers av organisasjonene, mellom ZERO, NHO og NTNU, delt ut og Natur og Ungdom et bredt pers- lære av hverandre og sammen utfordre av ZEROs Marius Holm, Kristin Skogen pektiv på hvilke muligheter som ligger i samfunnsdebatten, kan vi gjøre en Lund og Ingvald Strømmen fra NTNU, innenfor klimatiltak i alle sektorer. forskjell. og prisen gikk i år til elferjen Ampere, som nå går mellom Lavik og Oppedal. Zeroakademiets første samling gikk Det var også utdeling av pris til årets over to dager med temaet ”Det grønne spydspisskommune (se egen sak), og skiftet i Europa”, og innebar studietur ARENDALSUKA i Teknas Studentkonkurranse. Stu- til København for å se nærmere på I 2014 deltok ZERO for andre gang på dentkonkurransen ble i 2014 vunnet europeisk og dansk energipolitikk. Arendalsuka. Marius Holm deltok som av Audun Ingebrigtsen fra NMBU, for Andre samling hadde temaet ”Det debattant og innleder på en lang rekke sitt bidrag om kombinert informasjons- grønne skiftet i Norge”, og foregikk arrangementer, blant annet en panel- og salgsportal for solcellesystemer. under Arendalsuka. Den tredje og siste samtale i forbindelse med at IPCC-led- Premien, som presenteres i samarbeid samlingen fant sted under Zerokonfer- er Rajendra Pachauri besøkte Aren- med Tekna og Innovasjon Norge, er en ansen, hvor deltakerne fulgte program- dalsuka, og på Prosin-konferansen. tur til Silicon Valley i California, for å met og i tillegg hadde egne sesjoner. Kari Elisabeth Kaski deltok blant annet møte teknologibedrifter der. Samlingene var preget av dagsfersk på Klimagrill i regi av Energi Norge. analyse og tunge aktører som fore- ZERO arrangerte også en samling for Konferansen genererte flere hundre dragsholdere, blant annet Storebrand, Zeroakademiet under Arendalsuka, noe medieoppslag i aviser (med blant Energi Norge, Eyde-nettverket, som var svært vellykket. annet førstesideoppslag i Dagens Statnett, Bjerknessenteret og Scatec Næringsliv), TV (med blant annet live Solar. overføring hele dagen fra TV2 Nyhet- skanalen), radio og nett, og Twitter/ Zeroakademiet er et samarbeid mel- Instagram-hashtaggen #ZERO14 var lom Sparebankstiftelsen DNB, Energi den mest brukte hashtaggen i Norge Norge og Statnett. under konferansen.

25 Årsrapport 2014

ANSATTE I ZERO I 2014 ZEROs ansatte har variert faglig bakgrunn, som gjør at ZERO kan ha et helhetlig faglig per- spektiv på sitt arbeid. ZERO har ansatte med fagbakgrunn fra landbruksøkonomi, journalis- tikk, statsvitenskap, ingeniørfag, samfunnsøkonomi, kjemi, sosiologi, pedagogikk, historie og mediefag. ZERO hatt 26,6 årsverk i 2014.

Ingrid Aasaaren Martin Dalin Marius Gjerset Arrangementansvarlig, prosjektleder for Zerokonferansen Økonomi- og administrasjonssjef Fagansvarlig for teknologi og prosjektleder for fornybar og Zeroakademiet plast Martin Dalin har en mastergrad i samfunnsøkonomi fra Ingrid har en mastergrad i miljøøkonomi og klimaen- Universitetet i Oslo. Han har bakgrunn fra Natur og Ung- Marius Gjerset er sivilingeniør innen energi og miljø fra dringer fra London School of Economics. Tidligere har dom, der han blant annet jobbet som daglig leder, og har NTNU. Han har arbeidet i Statoil med CO2-håndteringste- hun en bachelorgrad i økonomi fra USA, der hun var på et vært ansatt som personal- og økonomikonsulent i Nei til knologier fra gasskraft. Tidligere har han vært daglig leder idrettsstipend. Ingrid kom til ZERO etter å ha jobbet som EU. Tidligere har han sittet i arbeidsutvalget i Landsrådet i Natur og Ungdom og økonomisjef i Naturvernforbundet. foredragsholder innen klimakommunikasjon for Klima og for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner. Martin Marius jobber med utvikling, analyser og utredninger i hele miljødepartementet og for Miljødirektoratet. Tidligere har begynte i ZERO i 2009, og har ansvaret for administrasjon bredden i klimaløsninger, og med å lede arbeidet på nye hun jobbet som praktikant ved den norske ambassaden i og økonomiarbeid i ZERO. arbeidsområder som fornybar plast. Dhaka, Bangladesh. I ZERO er Ingrid arrangementsansvar- lig og prosjektleder for Zerokonferansen. Thor-Arne Englund Johannes Fjell Hojem Kommunikasjonsrådgiver Rådgiver, pProsjektleder for biodrivstoff og landbruk Siri Hall Arnøy Politikkansvarlig, samt fagansvarlig for fornybar energi Thor-Arne Englund er kommunikasjonsrådgiver, og jobber Johannes Fjell Hojem har lang bakgrunn fra norsk og nett spesielt med transport og Zerokonferansen. Thor-Arne En- miljøbevegelse. Johannes har sittet i teknologirådets glund kom til ZERO etter tre år som kommunikasjonsrådg- ekspertpanel for biodrivstoff. Han har også vært sentral Siri er utdannet sivilingeniør fra Universitetet for miljø- og iver i JKL, og har tidligere arbeidet ved presseavdelingen i arbeidet med et eget forskningsveikart for biodrivstoff i biovitenskap på Ås og har en doktorgrad fra Senter for på det norske generalkonsulatet / FN-delegasjonen i New Norge. I ZERO jobber han med fornybar energi og klima- energi og samfunn ved NTNU, der hun i tillegg til forskning York. Han har mastergrad i journalistikk og strategisk kom- gassutslipp fra jordbruk ved ZEROs Tromsø-kontor. også har undervist i et energi og samfunn-emne rettet mot munikasjon fra University of Missouri-Columbia, hvor han teknisk/naturvitenskapelige studenter. Hun er tidligere var Fulbright-stipendiat. Marius Holm stortingsrepresentant for SV. Daglig leder Jon Evang Kari Asheim Kommunikasjonssjef Marius Holm har bakgrunn fra Burson-Marsteller og som Fagansvarlig for transport nestleder i Bellona, og er en av Norges mest markante Jon er kommunikasjonssjef i ZERO, og er utdannet filosof og kunnskapsrike klimadebattanter. Han har gjen- Kari Asheim er journalist og medieviter fra Høyskolen med hovedfag i filosofi fra Universitetet i Oslo. Han har nom en årrekke arbeidet med rammevilkår for fornybar i Volda. Hun har tidligere jobbet som programleder og tidligere jobbet som politisk rådgiver for Arbeiderpartiets energi, fangst og lagring av CO2, samt teknologi og journalist i NRK, som næringspolitisk rådgiver for Norsk bystyregruppe i Oslo, med hovedansvar for pressearbei- avgiftsspørsmål innen transport. Han er utdannet Cand. Bioenergiforening, som fagansvarlig for transport i Bellona det. Fra 2008 jobbet han som kommunikasjonsrådgiver og Agric. (M.Sc.) i økonomi og ressursforvaltning ved Univer- og som kommunikasjonssjef for Norsk Fjernvarme i NHO. I nestleder i kommunikasjonsavdelingen i Olje- og energide- sitet for miljø og biovitenskap på Ås. ZERO er hun avdelingsleder for transport. partementet, med særlig ansvar for fornybar energi. Hege Lilleheil Horsberg Ane Norgård Brohaug Kåre Gunnar Fløystad Markedssjef Økonomi og administrasjonsrådgiver Fagansvarlig for industri, bioøkonomi og petroleum Hege har tidligere jobbet som salgsdirektør for merk- Ane har erfaring fra Landsrådet for Norges barne- og Kåre Gunnar jobber med industri, petroleum og evarene Gule Sider og Ditt Distrikt i Eniro. I ZERO har hun ungdomsorganisasjoner og Natur og Ungdom. I Natur og bioøkonomi i ZERO, og har også jobbet innenfor transport. ansvaret for samarbeid med, og støtte fra næringslivet. Ungdom var hun blant annet daglig leder. Hun studerer Han har bakgrunn fra Innovasjon Norge og har master i pedagogikk ved Universitetet i Oslo. I ZERO jobber Ane Fornybar Energi fra NMBU. Han har tidligere vært aktiv i Marit Flinder Johannessen med økonomi og administrasjon. Senterpartiet, bl.a. som fylkesgruppeleder i Aust-Agder og Kommunikasjonsrådgiver og prosjektleder for Zerokon- komiteleder for Miljø og Samferdsel. feransen 2014 Cato Buch IT-ansvarlig Dagfrid Forberg Marit Flinder Johannessen er statsviter fra University Nestleder og stedfortredende daglig leder College London. I masteroppgaven i “Master of Science Cato Buch har lang erfaring fra norsk miljøbevegelse. Han Global Governance and Ethics” skrev hun om informas- har sittet i både landsstyret og sentralstyret i Natur og Dagfrid Forberg er nestleder i ZERO med hovedfokus på jons- og påvirkningsarbeid i norsk miljøbevegelse. Marit Ungdom, og jobbet mange år i Bellona. I ZERO har han organisasjon og utvikling. Dagfrid kom fra rollen som gen- har tidligere jobbet i kommunikasjonsfirmaet Africaprac- blant annet ansvaret for det tekniske på kontoret og for eralsekretær i Snowboardforbundet, hvor hun har jobbet tice med bærekraftig næringsutvikling, og som praktikant ZEROs forskjellige nettsider. Cato var med på å stifte siden 2004. Dagfrid har bakgrunn fra statsvitenskap og ved den norske ambassaden i Harare i Zimbabwe. I ZERO miljøstiftelsen ZERO i 2002. prosjektledelse ved Universitetet i Oslo og hatt en rekke jobber Marit som kommunikasjonsrådgiver, hovedsakelig frivillige verv i ulike organisasjoner. Dagfrid ble ansatt i ZERO høsten 2013.

26 innen olje, gass, CCS og industri. Marit er også prosjek- Guro Nereng Ida Spjelkavik (i studiepermisjon) tleder for Zerokonferansen, som arrangeres for niende Fagansvarlig og prosjektleder for bygg, prosjektleder for Rådgiver for bygg gang i 2014. offentlige anbud Ida Spjelkavik har bakgrunn fra AUF, der hun frem til 2012 Kari Elisabeth Kaski Guro er fagansvarlig for bygg hos ZERO og jobber med var ansatt som politisk rådgiver. Ida er utdannet fra UiB energieffektivisering og -produksjon samt materialbruk og NTNU innen medie- og statsvitenskap, og har tidligere Nestleder i bygg, og er ZEROs prosjektansvarlige i Powerhousesa- jobbet blant annet i NRK. I ZERO jobber Ida som politisk Kari Elisabeth er nestleder og leder det politiske arbeidet marbeidet. Guro er også engasjert i ZEROs politiske arbeid rådgiver på bygg. i ZERO. Før hun ble nestleder jobbet hun som politisk innen offentlige anskaffelser. rådgiver på olje- og industrifeltet i ZERO. Hun har vært Svein Sundsbø aktiv i Natur og Ungdom og har sittet i organisasjonens Thomas Palm Seniorrådgiver, industri, offshore, CCS sentralstyre. Kari Elisabeth har studert samfunnsøkonomi Rådgier for offshore og russlandsstudier ved Universitetet i Oslo. Svein Sundsbø er seniorrådgiver på deltid i ZERO. Han er Thomas Palm har lang erfaring fra norsk miljøbevegelse tidligere generalsekretær i Senterpartiet, statsråd i Land- Bastian E. Klunde og var blant annet nestleder i Natur og Ungdom. Han bruksdepartementet i Kåre Willochs regjering 1985–1986, jobbet mange år i Bellona, hvor han var leder for Bellonas varaordfører i Frogn kommune og politisk rådgiver i OED. Kommunikasjonsrådgiver, prosjektleder for grønn finans energiarbeid. Thomas har også vært rådgiver for olje- og og internasjonal klimafinansiering energiminister Einar Steensnæs. I ZERO jobber Thomas Tonje Sæther Bastian Klunde er historiker med mastergrad i historie fra med fossil energi med vekt på blant annet CO2-håndtering Seniorrådgiver marked Universitetet i Oslo. Han har tidligere vært leder i Spire, og elektrifisering. Thomas var med på å stifte miljøstif- Utviklingsfondets ungdom, og har bred erfaring fra norsk telsen ZERO i 2002. Tonje Sæther har lang erfaring som megler innen organisasjonsliv. I ZERO jobber Bastian i kommunikasjon- eiendom, vært Outside Vendor Manager i DUX konser- savdelingen, med spesielt ansvar for kommunikasjon på Ingvild Kilen Rørholt net med ansvar for Europa, og etablerte de to første nett og sosiale medier. Rådgiver, prosjektleder for klimaspydspiss - by og kom- Duxiana-forretningene i Norge. I ZERO jobber Tonje med mune relasjonsbygging rettet mot næringsliv, støttespillere og Bjørnar Kruse prosjektpartnere. Ingvild har lang erfaring fra Natur og Ungdom, hvor hun Rådgiver for transport blant annet har jobbet som regionssekretær. Hun har Anders Tangen Bjørnar var med på å stifte miljøstiftelsen ZERO i 2002. også sittet i sentralstyret til Miljøagentene, vært leder i Rådgiver marked Barne- og ungdomsrådet i Oslo, og jobbet for Røde Kors i Sudan. I ZERO jobber Ingvild med kommuneprosjektet og Magnus Lundstein Anders Tangen er samfunnsviter og har erfaring fra flere godstransport. interesseorganisasjoner og fra næringslivet. I ZERO job- Key account manager ber Anders med relasjonsbygging rettet mot næringsliv, I ZERO jobber Magnus med sponsorstøtte og annen Jenny Skagestad støttespillere og prosjektpartnere. relatert støtte fra næringslivet. Rådgiver, prosjektleder for 0/2030 Ida Sofia Vaa Jenny jobber med kommuneprosjektene Klimaspydspiss Rådgiver, CCS internasjonalt Are Munkeberg og Framtidens bygder. Jenny er samfunnsgeograf med Key Account Manager master om teknologisk endring, og har jobbet for Oslo Ida har jobbet flere år innen forskning og utdanning, både Are Munkeberg har bred markedsutdannelse og lang kommunes Klima- og energifond og som kommunikasjons- i Norge og i USA, i tillegg til bakgrunn som frilansjournalist erfaring fra ulike næringslivspublikasjoner, blant annet og policyrådgiver i WWF Norge. Jenny har bakgrunn fra og oversetter. Hun har en master i Nord-Amerikakunnskap Industrinytt Norge og Industrinytt Scandinavia, Nordisk Natur og Ungdom og sitter i styret til Regnskogfondet. I fra UiO og holder for tiden på med et sertifikat i Strategic Tidende (i New York). Han har jobbet flere år i Bellona og ZERO jobber Jenny med transport og oljefyrutfasing. Management ved Harvard University. I ZERO oppdaterer for Grid Arendal (Miljønytt) og har vært med siden starten hun databasen på zeroCO2.no og skriver artikler om av ZERO. I ZERO jobber han med sponsorstøtte på www. Camilla Svendsen Skriung aktuelle CCS-saker. zero.no og annen relatert støtte fra næringslivet. Rådgiver, prosjektleder for karbonfangst i Norge Lene Westgaard-Halle Camilla er rådgiver i ZEROs CCS-gruppe, med spesielt Seniorrådgiver industri, bygg og finans Benjamin Myklebust ansvar for ZEROs voksende internasjonale arbeid. Camilla Rådgiver for transport jobber med strategi, lobbyarbeid, nettverksbygging og Lene har politikk- og finansbakgrunn og kommer fra Benjamin Myklebust har ingeniørbakgrunn, samt en informasjon. Hun har vært en del av norsk miljøbevegelse Stortinget, hvor hun har jobbet som politisk rådgiver for mastergrad i European Society, Science and Technology i mange år, og har vært nestleder i Natur og Ungdom, Høyre. fra UiO og Aalborg Universitet. Benjamin har erfaring fra og har i tillegg jobbet som journalist og med annet norsk industri, samt Miljøpartiet de Grønne, og jobber med mediearbeid. elektrisk mobilitet i ZERO.

27 Årsrapport 2014

ØKONOMI, ADMINISTRASJON OG ORGANISASJON

Vinteren og våren 2014 har vi arbeidet I kjølvannet av strategiprosessen val- På samme tid flyttet vi til nye kontor- med vår virksomhetsstrategi frem mot gte vi å omorganisere og introdusere lokaler på Youngstorget 1, noe som har 2018. Alle ansatte og styret i ZERO har prosjektstyring som prinsipp for organ- gitt oss en ideell arena som møteplass, bidratt og satt sitt fotavtrykk, både iseringen av ZEROs arbeid. Målet var å og godt tilrettelagte fasiliteter for å gjennom hyttetur, felles samlinger delegere mer myndighet til fagansatte gjøre en best mulig jobb for klima- og over en lønningsbrus og i inn- på prosjektnivå, redusere det adminis- saken. spillsrunder. Gjennom dette arbeidet trative arbeidet for våre fagansvarlige, har vi fornyet den felles plattformen og gjøre ZERO mindre byråkratisk. Vi for arbeidet vårt i ZERO. Virksom- ønsket også å bryte ned skillene mel- hetsstrategien vår beskriver hvem vi lom fagavdelingene til fordel for mer er, hva vi tror på, hva vi ønsker å oppnå arbeid på tvers av sektorene, og knytte og hvordan vi skal få det til. Den er kommunikasjons- og markedsarbeidet gyldig så lenge den gir mening for oss. i enda større grad inn i hvert enkelt Verdien av virksomhetsstrategien vår prosjekt i stedet for som enkeltstående ligger i vår evne til å omsette den til avdelinger. Omorganiseringen ble gjen- handling. nomført med stor medvirkning fra de ansatte.

ZEROs styre i 2013 Administrasjon

Styreleder Erik Espeset Marius Holm, daglig leder Kari Elisabeth Kaski, nestleder Styremedlemmer Lars Ludvig Thorsen (politikk) Erik Sauar Dagfrid Forberg, nestleder (organisasjon) Gunhild Anker Stordalen Hege Lilleheil Horsberg, markedssjef Cato Thorvald Buch Martin Dalin, økonomi- og Ida Henriksen Spjelkavik (til og med juni 2014) administrasjonssjef Benjamin Myklebust (til og med 22. mai 2013) (til og med november 2014) Thomas Palm (til og med juni 2014) Trond Ørnholt, økonomi- og Benjamin Myklebust (fra og med juni 2014) administrasjonssjef Tonje Sæther (fra og med juni 2014) (fra og med november 2014)

Varamedlemmer Simen Graff Jenssen Thor-Arne Englund (fra og med juni 2014) Benjamin Myklebust (til og med juni 2014)

Nøkkeltall for 2014 i ZERO Omsetning: 21 072 997 INNTEKTSFORDELING I 2014 Omsetningsvekst fra året før: -5% Arrangementsinntekter: 6 938 245 Antall årsverk: 25,6 Honorarer for foredrag: 19 832 Nettannonser: 1 103 000 Prosjektstøtte fra det offentlige m.v.: 4 071 540 Samarbeidsavtaler med selskaper: 5 945 000 Samarbeidsprosjekter: 1 200 774 Statsstøtte: 1 237 000 Gaver: 216 020 Diverse inntekter: 341 586

28 29 Årsrapport 2014

Næringslivets samfunnsansvar innebærer å gjøre noe mer enn å oppfylle lover og regler. For sentrale politiske mål innen klima er det avgjørende at næringslivet går Marked foran. Store norske selskaper, enten de er privateide eller statlige, har et bredt samfunnsansvar. De forventes å prestere opp mot en tredelt bunnlinje, og måles på finansielle, miljømessige og sosiale prestasjoner. Derfor er det å samarbeide med næringslivet en integrert del av ZEROs strategi. ZERO bidrar til at bedriften oppfyller denne forpliktelsen på en god måte. Vi oppnår dette gjennom vår innsikt i politiske mål, dagsorden og gjennomslag, gjennom felles arrangementer og spydspissprosjekter, og gjennom å utfordre næringslivsaktørene på hvordan de kan gå foran i det grønne skiftet.

ZERO ønsker å takke alle våre gode samarbeidspartnere og støttespillere som har bidratt til at vi kan ha muligheten til å gjøre denne jobben:

A/S Kia Norge AS Norske Shell Gunhild Stordalen RBI Norge AS ABB AS Hafslund ASA REMA 1000 Norge AS Abelia Harald A. Møller AS Renovasjonsselskapet GLØR iks AGA AS Haugaland Kraft AS Røyken Kommune Agder Energi AS Haugaland Næringspark AS Salto Ladestasjoner AS Aibel AS Havgul Clean Energy AS Sarepta Energi AS Air Products AS Home Control SAS Akershus Energi AS Hordaland fylkeskommune Scatec AS AS Batteriretur Hyundai Motor Norway AS Securitas AS Asker kommune Infinitum AS/Norsk Resirk AS Skanska Norge AS ASKO NORGE AS Institutt for energiteknikk SKL AS Asplan Viak AS Ishavskraft AS Solbes AS Avinor AS Statens Vegvesen Transnova Bama Industri AS Kirkens Nødhjelp Statkraft AS Bergen kommune Klima- og miljøverndepartementet Statnett SF Bertel O. Steen AS Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statoil ASA Betongelementforeningen Kongsbergregionen Statskog SF Biobag International AS Kristiansand kommune Stavanger kommune Biokraft AS Kunnskapsbyen Lillestrøm / NextMove Sto Norge AS BKK AS Light Efficient AS Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening BMW Norge AS LOS AS Tel-Tek Borregaard AS Lyse Energi AS Tesla Motors Norway AS BP Norge AS Lyse Neo AS Tetra Pak Norge AS Byggevareindustriens Forening Miljøfrakt AS Tine SA Bærum kommune Mo Industripark AS TOTAL E&P NORGE AS Clemens Elvekraft AS Multiconsult AS Toyota Norge AS Coca-Cola Enterprises Norge AS NAL | Ecobox Tromsø Kommune E.ON Wind Norway, branch of E.ON Wind Norway Neas teknisk drift AS TrønderEnergi AS E-CO Energi AS NEL Hydrogen AS Tynset kommune ECOHZ AS Nissan Nordic Norge Umoe BioEnergy ASA Eie Nofima AS Vardar AS Eksportkreditt Norge AS Norad - Direktoratet for utviklingssamarbeid Varmeteknikk AS Elkem AS Norges Automobilforbund NAF Veidekke ASA Elopak AS Norges forskningsråd Vekst i Grenland IKS E-Mobility / North Sea Region Norges Skogeierforbund Volvo Cars Norway AS Energi Norge Norsk Hydro ASA Yara International ASA Enmira AS Norsk Industri Zephyr AS Enova SF Norsk olje og gass Østfold Energi AS Entra Eiendom AS Norsk Scania AS Østfold fylkeskommune Enøk-senteret AS Norske Arkitekters Landsforbund Eramet Norway AS Nortura SA First Rent a Car Norway AS Nærenergi AS Fjellstrand AS OMV (Norge) AS Fjordkraft AS Os kommune Fjordvarme AS Pemco Trepellets AS Gasnor AS Peugeot Norge Gassnova SF Posten Norge AS

30

KONTAKT

Zero Emission Resource Organisation Maridalsveien 10 0178 Oslo

Telefon: 92 29 62 00

E-post: [email protected] Nettside: zero.no Facebookside: facebook.com/miljostiftelsenZERO Twitter: @zeronorge