Årsrapport 2014 Årsrapport 2014

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Årsrapport 2014 Årsrapport 2014 Zero Emission Resource Organisation Årsrapport 2014 Årsrapport 2014 Gjennom 2014 har vi i ZERO sett I 2014 tok ZERO nye posisjoner på bruken av begrepet spre seg til alle bioøkonomi og finans, to områder Hva deler av det norske samfunnet. Det som er viktige i det store bildet. In- brukes for å beskrive klimavennlig nen bioøkonomien finnes både en omstilling i alt fra små lokalsamfunn god forretningsmulighet for Norge til store industrigrener, og videre til og norsk skog, og den er en nøkkel til å beskrive den omstillingen alle land det grønne skiftet. For alt som lages er det må gjennom, dersom vi skal klare å av olje, kan lages av tre! Kapital er en løse klimautfordringen vi står ovenfor. viktig råvare i det grønne skiftet, siden Transport, industri, bioøkonomi, bygg, investeringer i fornybar energi er høye finans, anskaffelser - i sektor etter i starten. Her kan Norge med sine grønne sektor snakkes det om det grønne finansielle muskler gjøre en forskjell skiftet, og det tas nye og større skritt i globalt. Debatten om å trekke Stat- riktig retning, og færre i feil retning. ens Pensjonsfond Utland (SPU) ut av kull satte også spor, og flere andre skiftet? Jeg er svært fornøyd med at det finansielle aktører varslet i kjølvannet grønne skiftet nå definerer klimadebat- av denne debatten at de ville vurdere å ten. Men det er selvsagt ikke likegyldig trekke sine investeringer ut av kull. hvordan begrepet brukes. I sin enkleste form handler det grønne skiftet om Zerokonferansen 2014 ble en kjem- å bidra til å erstatte fossil energibruk pesuksess. Vi klarte nok en gang å med fornybar. Det kommer vi til å mobilisere rundt 1100 deltakere, og fortsette å insistere på i tiden som satte klimadagsorden med temaet Det kommer. grønne skiftet – veikart 2030. Kon- feransen er nå definitivt befestet som Etter lang og målrettet innsats fikk vi stedet å være for alle som er opptatt i 2014 en historisk seier for ZERO og av klimaløsninger. For som jeg var inne klimasaken: den 12.juni ble elektrifiser- på innledningsvis; det grønne skiftet ing av feltene rundt Utsirahøyden til handler om omstilling og konkrete slutt vedtatt av et enstemmig Stort- løsninger. Og skal hele verden være ing. Betydningen av vedtaket kan utslippsfri i 2050, må noen ha gjort det vanskelig overdrives. Stortinget viste mulig i 2030. olje- og gassbransjen at klimapolitik- ken er alvorlig ment. Og vi hindret at nye gasskraftverk på plattformene genererer store utslipp i 50 år, lenge etter at Norge skal være et nullut- slippssamfunn. 2 Marius Holm, daglig leder 3 Årsrapport 2014 ZERO er en uavhengig, ideell miljøstiftelse som mener at klima er den viktigste miljøsaken, og arbeider med å drive frem nullutslippsløsninger og forhindre investeringer i løsninger som gir utslipp. Vår oppgave er å sikre en praktisk og raskest mulig overgang fra klimaskadelig aktivitet til utslippsfrie løsninger – Det grønne skiftet. Handlekraft er nødvendig for å komme dit, derfor må vi bruke tiden fremover riktig. ZERO jobber kompromissløst med å realisere gode klimaløsninger som både reduserer utslippene direkte og samtidig er en spydspiss mot nullutslippssamfunnet. 4 ZERO arbeider innenfor disse fagområdene: / Transport / Bygg / Fornybar energi / Landbruk / Internasjonalt / Petroleum / Industri / CCS / Kommuner / Finans I tillegg er ZEROs kommunikasjonsavdeling ansvarlig for blant annet Zerokonferansen, trykksaker, nettsider og generelt mediearbeid. Trykksaker fra alle ZEROs fagavdelinger er tilgjengelige på www.zero.no. 5 Årsrapport 2014 POLITISK GJENNOMSLAG ZERO står sterkere enn noen gang Bergens Tidende Torsdag 13. novemBer 2014 KOMMENTAR // 3 som premissleverandør i klimade- batten. Vi har det siste året sett at klimasaken - og ZEROs måte å tenke løsninger på - løftes av stadig nye aktører. Dette vises ved at Høyre har bakgrunn fra helt andre saker enn klima- et eget grønt skifte-utvalg, eller at noe kampen. Naturvernforbundet, Bellona, Natur og Ungdom, Miljøvernforbundet og Fremtiden i våre hender er alle tuftet av det første Jonas Gahr Støre gjorde på klassisk naturvern. Zero er derimot en ren klimaorganisasjon – og slipper å møte som ny Ap-leder var å sette ned et seg selv i døren når klassisk naturvern står opp mot klima, eller når økonomisk vekst er nødvendig for en grønn omstil- klimautvalg - der ZERO ble bedt om å ling. Illustrerende for dette er debatten på NRK-programmet Aktuelt på man- delta. I denne årsrapporten finner du dag. I forbindelse med konferansen har Zero, sammen med Avinor, fått SAS og Norwegian til å gjennomføre flyginger en rekke eksempler på ZEROs viktige med utslippsfritt biodrivstoff. Dette er fremtiden, sa Holm. På den andre siden av bordet sto Lars Haltbrekken fra politiske gjennomslag i arbeidet for Naturvernforbundet og var helt uenig. Det legitimerer vekst i flytrafikken, sa klimaløsninger. han, og mente at det eneste alternativet er å fly mindre. Det var den konstruktive realisten i møte med den konservative verner. I løpet av 2014 opplevde vi for eksem- I stedet for å stå på plenen og protestere, sitter Zeros pel at fornybar plast gikk fra å være et representanter ved politikernes bord. ikke-spørsmål til å komme inn i stats- PÅ NOEN MÅTEr har Zero blitt for klimaet Elektrifisering av sokkelen har vært et av landets mest upopulære klimatiltak. Forslaget ble likevel vedtatt, fordi én budsjettet, at vedtak om elektrifisering KUPP OG KAKE: det tankesmien Civita er for borgerlig organisasjon tok innersvingen på både regjeringen og Norges mektigste lobbyister. FOTO: MARTE CHRIStensen / NTB SCANPIX samling. Mens tenketanken avholder Civita-akademiet for å skolere borgerlige av Utsirahøyden ble en viktig milepæl ungdomspolitikere, tar klimastiftelsen tverrpolitiske ungdommer på Zero- akademiet. i norsk olje- og klimapolitikk, at bil- og Den grønne makten Organisasjonen har rundt 30 ansatte, men stor gjennomstrømning. Det er helt bevisst: Politikere går til Zero, og Zero- drivstoffavgifter ble justert slik at rådgivere går til politikken. Det tydelig- ste eksempelet er Astrid Huitfeldt som vi kan komme videre med biogass i gikk fra Ap til Zero, før hun så ble hentet Det var én organisasjon som tok inner- ble etablert da det var navnet på fjorårets tilbake da Jonas Gahr Støre ble Ap-leder. Kommentator svingen på både regjeringen og Norges konferanse. busser og med plug in-hybrider, at i Bergens Tidende mektigste lobbyister. Hvordan skjedde DERFOR KAn Zero påvirke som de gjorde [email protected] dette? LENGE VAr organisasjonen ukjent for de med Utsirahøyden. fleste, og Zerokonferansen bare én av Kampen startet da SV fremmet et for- norsk vindkraft kom nærmere konkur- KLIMASTIFTELSEN ZERO, som i dag og i går mange fagseminarer om temaet. Inn kom slag i Stortinget om å kreve elektrifisering arrangerer den store Zerokonferansen, ble Petter Stordalen, som gjennom hotell- allerede i oppstartsperioden. Forslaget Mathias startet i 2002 av tidligere Natur og Ung- kjeden Nordic Choice ble hovedsponsor var skrevet i tett samarbeid med Zero. ransedyktige rammebetingelser og at dom-leder Einar Håndlykken og andre i 2009. Samtidig jobbet organisasjonen opp mot Fischer utbrytere fra Frederic Hauges Bellona. Showfaktoren økte mange hakk. I Ap, som inntil nå hadde motarbeidet alle Fra dag én har mottoet deres vært årene som fulgte kom store navn på slike forslag. arbeidet med miljøhensyn i offentlige «å jobbe mer for det vi er for enn mot det plakaten: Bob Geldof, Kofi Annan, Hans I flere år hadde Zero opparbeidet seg De tok av seg strikkegenseren vi er mot». I en miljøbevegelse preget av Rosling og Chelsea Clinton. For tre år side kunnskap om elektrifisering. Det gjorde anskaffelser ble styrket. På slutten av og kledde seg i blazer. Det har aktivisme, sivil ulydighet og konserva- brukte Stordalen 3,5 millioner kroner på dem til en verdifull ressurs for politikerne. tivisme, var det en kreativ tanke. å fly inn tidligere California-guvernør og SV, Ap, MDG, Sp, KrF og Venstre satte gjort Zero til landets viktigste I stedet for å stå på plenen og prote- filmstjerne Arnold Schwarzenegger. seg ved forhandlingsbordet. I kulissene året kom to støtteordninger som peker miljøorganisasjon. stere, sitter Zeros representanter ved Gårsdagen startet med at Ylvis intro- var Zero, særlig med nestleder Kari politikernes bord. Over tid har de bygget duserte Jan Egeland med powerlåten Elisabeth Kaski. Til tider satt de på mer opp en enorm tillit og troverdighet, som «Jan Egeland». informasjon om sakens utvikling enn de fram mot at 2015 blir året solceller tar PPOSISJONEn spiste kake, har gjort dem til en premisslegger, kunn- som satt i forhandlingene. Da partiene men Høyre kalte det et kupp, skapsleverandør og samarbeidspartner. DA MARIUS HOlm inntok scenen i går, var skulle enes om de siste formuleringene, LO var sjokkerte, og olje- og Zerokonferansen står som den ulti- det i skarp kontrast til miljøbevegelsens satt Zero-rådgivere med pennen og bisto. av i Norge. gassnæringen likeså. mate bekreftelsen på dette. Å samle over sterkeste personligheter, Kurt Oddekalv I alle år hadde elektrifi- 1000 deltakere til en konferanse om og Frederic Hauge. I KULISSENE hadde de sparket i gang, styrt Osering av sokkelen – å drive plattformer klima er en bragd i seg selv, og sammen- Kledd i skjorte og dress messet han et og fulgt prosessen fra dag én. med ren energi fra fastlandet – vært setningen av publikum viser at samlin- optimistisk budskap: Ambisjonene må De dresskledde klimaaktivistene Norges mest upopulære klimatiltak. gen på Folketeateret i Oslo er blitt Norges opp. Vi kan klare det, vi må klare det, og klarte det de gamle miljøorganisasjonene Resultatene viser med all mulig tydeli- Denne maidagen sto hele opposisjonen viktigste møteplass for innflytelsesrike det er ikke så vanskelig som folk vil ha det ikke ville fått til. LO og olje- og gasslob- samlet i Vandrehallen på Stortinget og aktører innen energi og miljø. til. byen var langt unna da stortingsflertallet annonserte at feltene på Utsirahøyden Uttrykket «Det grønne skiftet» har det Han snakker et språk som politikere spiste kake i Vandrehallen.
Recommended publications
  • 1. Debbie Abrahams, Labour Party, United Kingdom 2
    1. Debbie Abrahams, Labour Party, United Kingdom 2. Malik Ben Achour, PS, Belgium 3. Tina Acketoft, Liberal Party, Sweden 4. Senator Fatima Ahallouch, PS, Belgium 5. Lord Nazir Ahmed, Non-affiliated, United Kingdom 6. Senator Alberto Airola, M5S, Italy 7. Hussein al-Taee, Social Democratic Party, Finland 8. Éric Alauzet, La République en Marche, France 9. Patricia Blanquer Alcaraz, Socialist Party, Spain 10. Lord John Alderdice, Liberal Democrats, United Kingdom 11. Felipe Jesús Sicilia Alférez, Socialist Party, Spain 12. Senator Alessandro Alfieri, PD, Italy 13. François Alfonsi, Greens/EFA, European Parliament (France) 14. Amira Mohamed Ali, Chairperson of the Parliamentary Group, Die Linke, Germany 15. Rushanara Ali, Labour Party, United Kingdom 16. Tahir Ali, Labour Party, United Kingdom 17. Mahir Alkaya, Spokesperson for Foreign Trade and Development Cooperation, Socialist Party, the Netherlands 18. Senator Josefina Bueno Alonso, Socialist Party, Spain 19. Lord David Alton of Liverpool, Crossbench, United Kingdom 20. Patxi López Álvarez, Socialist Party, Spain 21. Nacho Sánchez Amor, S&D, European Parliament (Spain) 22. Luise Amtsberg, Green Party, Germany 23. Senator Bert Anciaux, sp.a, Belgium 24. Rt Hon Michael Ancram, the Marquess of Lothian, Former Chairman of the Conservative Party, Conservative Party, United Kingdom 25. Karin Andersen, Socialist Left Party, Norway 26. Kirsten Normann Andersen, Socialist People’s Party (SF), Denmark 27. Theresa Berg Andersen, Socialist People’s Party (SF), Denmark 28. Rasmus Andresen, Greens/EFA, European Parliament (Germany) 29. Lord David Anderson of Ipswich QC, Crossbench, United Kingdom 30. Barry Andrews, Renew Europe, European Parliament (Ireland) 31. Chris Andrews, Sinn Féin, Ireland 32. Eric Andrieu, S&D, European Parliament (France) 33.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Partienes Toppkandidaters Erfaring Fra Næringslivet Stortingsvalget 2021
    Kartlegging av partienes toppkandidaters erfaring fra næringslivet Stortingsvalget 2021 I det videre følger en kartlegging av hvilken erfaring fra næringslivet toppkandidatene fra dagens stortingspartier i hver valgkrets har. Det vil si at i hver valgkrets, har alle de ni stortingspartiene fått oppført minst én kandidat. I tillegg er det kartlagt også for øvrige kandidater som har en relativt stor sjanse for å bli innvalgt på Stortinget, basert på NRKs «supermåling» fra juni 2021. I noen valgkretser er det derfor mange «toppkandidater». Dette skyldes at det er stor usikkerhet knyttet til hvilke partier som vinner de siste distriktsmandatene, og ikke minst utjevningsmandatene. Følgende to spørsmål har vært utgangspunktet for kartleggingen: 1. Har kandidaten drevet egen bedrift? 2. Har kandidaten vært ansatt daglig leder i en bedrift? Videre er kartleggingen basert på følgende kilder: • Biografier på Stortingets nettside. • Offentlig tilgjengelig informasjon på nettsider som Facebook, LinkedIn, Proff.no, Purehelp.no og partienes egne hjemmesider. • Medieoppslag som sier noe om kandidatenes yrkesbakgrunn. Kartleggingen har derfor flere mulige feilkilder. For eksempel kan informasjonen som er offentlig tilgjengelig, være utdatert eller mangelfull. For å begrense sjansen for feil, har kildene blitt kryssjekket. SMB Norge tar derfor forbehold om dette ved offentliggjøring av kartleggingen, eller ved bruk som referanse. Aust-Agder (3+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Svein Harberg H Ja Ja Tellef Inge Mørland Ap Nei Nei Gro-Anita Mykjåland Sp Nei Nei Marius Aron Nilsen FrP Nei Nei Lætif Akber R Nei Nei Mirell Høyer- SV Nei Nei Berntsen Ingvild Wetrhus V Nei Nei Thorsvik Kjell Ingolf Ropstad KrF Nei Nei Oda Sofie Lieng MDG Nei Nei Pettersen 1 Akershus (18+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Jan Tore Sanner H Nei Nei Tone W.
    [Show full text]
  • Stortingstidende Referat Fra Møter I Stortinget
    Stortingstidende Referat fra møter i Stortinget Nr. 10 · 21. oktober Sesjonen 2020–2021 Fra 1. oktober 2019 har Stortinget innført ny voteringsordning med faste voteringstidspunkter. Derfor vil saksreferat og tilhørende votering i perioder være i ulike hefter. Dette er markert i referatet. 2020 21. okt. – Muntlig spørretime 459 Møte onsdag den 21. oktober 2020 kl. 10 Statsråd Jan Tore Sanner [10:02:38]: Jeg synes re- presentanten Hadia Tajik startet veldig bra, hvor hun President: To n e W i l h e l m s e n Tr ø e n understreket viktigheten av at vi må diskutere hva vi Dagsorden (nr. 10): kan gjøre for å få forskjellene ned. Det er noe jeg er opp- tatt av. 1. Muntlig spørretime Men jeg tror litt av forskjellen mellom Arbeiderpar- 2. Ordinær spørretime tiet og regjeringspartiene er at Arbeiderpartiet er ensi- 3. Referat dig opptatt av å øke formuesskatten, mens vi er opptatt Presidenten: Representanten Nicholas Wilkinson av å se menneskene bak tallene. Vi er opptatt av de ung- vil fremsette et representantforslag. dommene som dropper ut av videregående skole, og som fort havner i arbeidsledighet. Vi er opptatt av de Nicholas Wilkinson (SV) [10:00:19]: Jeg har en per- med innvandrerbakgrunn som har problemer med å sonlig glede, sammen med Karin Andersen, av å frem- komme inn på arbeidsmarkedet. Vi er opptatt av sår- me forslag om lovfestet krav om logoped i kommune- bare grupper som risikerer å bli støtt varig ut under ne, slik at alle får den språkhjelpen de trenger. koronakrisen. Det er det vi svarer på i statsbudsjettet.
    [Show full text]
  • Innstilling Endringsforslag Til Arbeidsprogrammet Endeleg
    Nr Forslagsstiller: Type forslag: Linjenr Forslag til innstilling RED Kommentar, spørsmål Begrunnelse fra/til: A1 Kjell Emil Granå Endre 5-6 Avvises A2 Gro Standnes og Bjørg Vatnedalen Endre 7-10 Avvises A3 Trygve Roll-Hansen Endre 11-12 Avvises A4 Lillestrøm SV Legge til 49 Vedtas A5 Vestland SV Legge til 51 Avvises Dette omtales på en annen del i programmet. Anses ivaretatt på linje 3603-3608 A6 Tom Rellsve Legge til 54 Avvises Anses ivaretatt i programmet, for eksempel på linje 58. A7 Vestland SV Legge til 62 Avvises A8 Torgeir Knag Fylkesnes Endre 65-67 Vedtas A9 Torgeir Knag Fylkesnes Endre 67 Vedtas A10 Kvinnepolitisk utvalg Legge til 69 Avvises til fordel for A- Red1 A-Red1 Redaksjonskomiteen Legge til 69 Vedtas Skal vi ivareta offentlige velferdstjenester for kommende generasjoner og samtidig minske unødvendig materielt forbruk vil en sentral del av en bærekraftig omstilling innebære omfordeling av midler fra privat til offentlig forbruk. A11 Einar Svendsen Omformule 74-75 Avvises ring A12 Tom Rellsve Legge til 75 Avvises A13 Sosialistisk Ungdom Endre 83-84 Vedtas A14 Lars Haltbrekken Legge til 85-86 Avvises til fordel for A- Red2 A-Red2 Redaksjonskomiteen Legge til 85-86 Vedtas Det skal ikke gis avgiftslettelser på andre miljøavgifter som reduserer miljøvirkningen av CO2-avgiften for å kompensere for økt CO2-avgift. A15 Einar Svendsen Legge til 91-92 Avvises Anses ivaretatt av A26 og A27 Side 1 Nr Forslagsstiller: Type forslag: Linjenr Forslag til innstilling RED Kommentar, spørsmål Begrunnelse fra/til: A16 Miljøpolitisk utvalg
    [Show full text]
  • Profesjonell Lobbyisme I Et Nykorporativt Landskap
    Makt uten mandat: Profesjonell lobbyisme i et nykorporativt landskap Haakon Sandvik Masteroppgave i statsvitenskap Institutt for statsvitenskap UNIVERSITETET I OSLO Våren 2019 Antall ord: 29 348 II Makt uten mandat: Profesjonell lobbyisme i et nykorporativt landskap III © Haakon Sandvik År: 2019 Tittel: Makt uten mandat: Profesjonell lobbyisme i et nykorporativt landskap Forfatter: Haakon Sandvik http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV V Sammendrag Denne masteroppgaven undersøker de demokratiske implikasjonene av profesjonell lobbyvirksomhet i Norge. Dette gjøres på bakgrunn av intervjuer med noen av de mest innflytelsesrike lobbyistene i kommunikasjonsbransjen, og gjennom intervjuer med sentrale stortingspolitikere som ofte er målgruppen for arbeidet til profesjonelle lobbyister. Den overordnede problemstillingen for studien er: I hvilken grad og på hvilken måte representerer profesjonelle lobbyister i kommunikasjonsbyråer et demokratisk problem når det gjelder kontroll over agendaen, opplyst forståelse og stemmelikhet? Funnene i studien tegner et bilde av en bransje som har effekter på samfunnsnivå som både virker demokratiserende og demokrati-svekkende. Det sentrale premisset for denne diskusjonen knytter seg til hvorvidt byråene representerer et mangfold av små grupper, eller om kundegrunnlaget begrenser seg til ressurssterke aktører. Studien viser at profesjonelle lobbyister på den ene siden bidrar til at flere berørte parter i samfunnet blir sett, hørt og forstått av beslutningstakerne før offentlige vedtak blir implementert. Dette gir en rekke små aktører muligheten til å påvirke politikk med metoder som tidligere var forbeholdt de store interesseorganisasjonene i den korporative kanalen. På den andre siden eksisterer det et utvalg av byråer som utelukkende er spesialisert på områder som gjør at kundegrunnlaget består av multinasjonale selskaper.
    [Show full text]
  • Diskrimineringsvernet for Samtykkekompetente Personer Ved
    Det juridiske fakultet Diskrimineringsvernet for samtykkekompetente personer ved tvunget psykisk helsevern En kritisk analyse av HR-2020-1167-A Anette Hunstad Brendeford Masteroppgave i Rettsvitenskap JUR-3902, mai 2021 Innholdsfortegnelse 1 Innledning ........................................................................................................................... 1 1.1 Tema og problemstilling ............................................................................................ 1 1.2 Avgrensninger ............................................................................................................ 2 1.2.1 CRPD ................................................................................................................. 2 1.2.2 Andre FN-konvensjoner ..................................................................................... 3 1.3 Begrepsavklaringer ..................................................................................................... 4 1.3.1 Diskriminering og diskrimineringsgrunnlag ...................................................... 4 1.3.2 Tvunget psykisk helsevern ................................................................................. 4 1.4 Metode ........................................................................................................................ 5 1.5 Fremstilling videre ..................................................................................................... 6 2 Vilkår for tvunget psykisk helsevern .................................................................................
    [Show full text]
  • Meld. St. 12 (2019
    Bestilling av publikasjoner 12 (2019 St. Meld. Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon www.publikasjoner.dep.no Telefon: 22 24 00 00 Publikasjonene er også tilgjengelige på www.regjeringen.no Trykk: 07 Media AS – 02/2020 –2020) KET T ER RY M K Ø K J E L R I I M 0 7 9 7 M 3 ED 0 Meld. St. 12 IA – 2041 (2019 – 2020) Melding til Stortinget Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2018 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2018 – 2019 – 2019 Meld. St. 12 (2019 – 2020) Melding til Stortinget Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2018 – 2019 Innhold 1Innledning...................................... 5 4.2 Barne- og familiedepartementet ... 98 1.1 Bakgrunn ........................................ 5 4.3 Finansdepartementet .................... 101 1.2 Årets melding til Stortinget ........... 6 4.4 Forsvarsdepartementet ................. 101 4.5 Helse- og 2 Anmodningsvedtak i stortings- omsorgsdepartementet ................. 102 sesjonen 2018–2019 ................ 7 4.6 Justis- og beredskaps- 2.1 Arbeids- og sosialdepartementet .. 7 departementet ................................ 104 2.2 Barne- og familiedepartementet ... 9 4.7 Klima- og miljødepartementet ...... 108 2.3 Finansdepartementet ..................... 10 4.8 Kommunal- og moderniserings- 2.4 Forsvarsdepartementet ................. 13 departementet ................................ 111 2.5 Helse- og 4.9 Kulturdepartementet ..................... 113 omsorgsdepartementet ................. 14 4.10 Kunnskapsdepartementet ............. 115 2.6
    [Show full text]
  • Agendas Årsrapport Fra 2020
    ÅRSRAPPORT 2020 │ 1 2020 AGENDA ÅRSRAPPORT 2 │ ÅRSRAPPORT 2020 ÅRSRAPPORT 2020 │ 3 2020 ble et spesielt Agenda-år. Det er ikke vanlige folk. Vi har skrevet og arrangert noe rart. For 2020 var et spesielt år for møter om hvordan pandemien påvirker både Norge og verden. Vi opplevde alt fra utviklingen av ulikhet i Norge, en utvikling pandemi til historiens mest dramatiske som vi ser på som svært bekymringsfull. presidentvalg. Arbeidet vårt med grønn vekst og en ny næringspolitikk er blitt enda mer For en tenketank med ståsted i sentrum- aktualisert nå som behovet for en sterk venstre har dette vært en svært interessant stat som gir retning for gjenoppbygging politisk periode. Vi har fått anledning av økonomien, er større enn på lenge. til se arbeidet vårt med beredskap, som ble startet i 2019, bli mer aktuelt enn vi Da Norge stengte ned, ble vi digitale, og kunne trodd. I notatet «Totalberedskap i den utviklingen har vi i grunnen bare Norge», som vi publiserte i begynnelsen fortsatt. Det har gitt masse erfaring som av 2020, gikk vi gjennom viktige trusler vi kommer til å bruke, også når livet Norge står overfor som samfunn, blant sakte vender tilbake til normalen. Det er annet pandemi. nå ingen grunn til at folk i hele landet ikke skal kunne delta på et frokostmøte Det var uhyre spesielt å se truslene spille eller kveldsmøte fra Kulturhuset i Oslo seg levende ut foran oss så kort tid etterpå. digitalt. Dessuten gleder vi oss masse til å kunne reise igjen og arrangere digitale Men viktigst med beredskapsarbeidet er og fysiske møter fra flere steder i hele at vi har fått anledning til å peke på noen dette langstrakte og vakre landet vårt.
    [Show full text]
  • Dokument 15:18 (2019–2020)
    Dokument 15:18 (2019–2020) Spørsmål til skriftlig besvarelse med svar Spørsmål nr. 2551–2700 08.–20. september 2020 Innhold 2551. Fra stortingsrepresentant Karin Andersen, vedr. settefisk fra Hunderfossen kraftverk, besvart av klima- og miljøminister ..................................................................................................................................................................................................... 11 2552. Fra stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski, vedr. kutt i brillestøtten til barn, besvart av arbeids- og sosialminister ..................................................................................................................................................................................................... 12 2553. Fra stortingsrepresentant Hans Andreas Limi, vedr. krisepakke til stiftelsen Norges varemesse, besvart av finansminister.................................................................................................................................................................................................... 13 2554. Fra stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand, vedr. overgang fra et departement til et annet for enkelte studieforbund, besvart av kultur- og likestillingsminister .............................................................................................................. 14 2555. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. bruk av kontanter som lovlig betalingsmiddel, besvart av justis- og beredskapsminister ..................................................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Ordering Power from Shore
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Ordering Power from Shore An STS analysis of electrification of the Norwegian Continental Shelf Kristoffer Lorentsen Master thesis at TIK Centre for Technology, Innovation and Culture UNIVERSITY OF OSLO Fall 2015 II Ordering Power from Shore An STS analysis of electrification of the Norwegian Continental Shelf Master thesis – University of Oslo Kristoffer Lorentsen Word count: 19 968 III © Kristoffer Lorentsen 2015 Ordering Power From Shore: An STS analysis of electrification of the Norwegian continental shelf Kristoffer Lorentsen http://www.duo.uio.no/ Print: Reprosentralen, University of Oslo IV Abstract Power from shore is a Norwegian climate mitigation strategy that is situated in the middle of the Norwegian paradox of being both a climate-nation and an oil-nation. In physical terms, power from shore, or electrification, is the use of electrical energy from the Norwegian mainland to replace emission-intensive gas turbines that are producing electricity on the continental shelf. The ambition is to mitigate emissions from the extraction process. This thesis is a qualitative study of bureaucratic documents that seeks to answer the question: What is power from shore? Drawing on resources and insights from Science and Technology Studies, this open question is answered by studying the ordering of power from shore within Norwegian climate politics. The materials studied is a report series from the Norwegian public administration that includes three reports spanning from 1997 to 2008, as well as a political process from 2014 where the Norwegian parliament demanded electrification of the upcoming oil-fields on the Utsira High, a geological formation in the sea 200 km off the west coast of Norway.
    [Show full text]
  • Innst. 242 S (2020–2021) Innstilling Til Stortinget Fra Helse- Og Omsorgskomiteen
    Innst. 242 S (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:16 S (2020–2021) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om munale egenandelen, videre utrede og legge fram et Representantforslag fra stortingsrepresentantene trinn 2 i toppfinansieringsordningen med en maks- Nicholas Wilkinson, Karin Andersen, Kari sum per innbygger, og komme tilbake til Stortinget Elisabeth Kaski, Arne Nævra og Solfrid Lerbrekk i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for om å sikre at personer i alderen 0–49 år ikke skal 2021. bosettes på sykehjem i strid med eget ønske 6. Stortinget ber regjeringen redusere kommunenes egenandel i ordningen med særlig ressurskrevende tjenester, slik at statens andel øker med anslagsvis 1 mrd. kroner.» Til Stortinget Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene. Forslag 1 ble ved fremsettelse i Stortinget Sammendrag avvist, under henvisning til Stortingets forretningsor- I dokumentet fremmes følgende forslag: den § 39 annet ledd bokstav e, og er derfor ikke til be- handling i denne innstillingen. «1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag for å sikre at kommuner ikke kan bosette personer i alderen 18–49 år i sykehjem i strid med deres ønske. Komiteens merknader 2. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor- Komiteen, medlemmene fra Arbeider - tinget med en egen sak om bruk av institusjonsplas- partiet, Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, ser for personer i alderen 18–49 år i sykehjem. He ge Haukeland Liadal, Tuva Moflag og 3. Stortinget ber regjeringen umiddelbart klargjøre Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Mats A. for kommunene at praksisen med personer i alde- Kirkebirkeland, Erlend Larsen, Mari Holm ren 18–49 år som bosettes på sykehjem mot sitt øn- Lønseth og Sveinung Stensland, fra Frem - ske, er i strid med Stortingets intensjon og skal skrittspartiet, Åshild Bruun-Gundersen og opphøre.
    [Show full text]
  • Innst. 262 S (2020–2021) Innstilling Til Stortinget Fra Helse- Og Omsorgskomiteen
    Innst. 262 S (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:46 S (2020–2021) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Li adal, Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland Representantforslag fra stortingsrepresentantene og Gaute Børstad Skjervø, fra Høyre, Mats Nicholas Wilkinson, Kari Elisabeth Kaski, Lars A. Kirkebirkeland, Erlend Larsen, Mari Haltbrekken og Karin Andersen om helsehjelp til Holm Lønseth og Sveinung Stensland, fra alle i Norge, også til papirløse migranter samt tilrei- Fremskrittspartiet, Kari Kjønaas Kjos og sende EØS-borgere uten helsetrygdkort Morten Stordalen, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstre - parti, Nicholas Wilkinson, fra Venstre, C arl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folke - Til Stortinget parti, lederen Geir Jørgen Bekkevold, viser til forslagene i Dokument 8:46 S (2020–2021) om helse- Bakgrunn hjelp til alle i Norge, også til papirløse migranter samt tilreisende EØS-borgere uten helsetrygdkort. Statsråd I dokumentet fremmes følgende forslag: Bent Høie har uttalt seg om saken i brev til komiteen av 26. november 2020. Brevet følger som vedlegg til denne «1. Stortinget ber regjeringen endre § 5 bokstav a i for- innstillingen. Ko m i t e e n har gjennomført en muntlig skrift om rett til helse- og omsorgstjenester til per- høring i saken, den 19. januar 2021. Komiteen regist- soner uten fast opphold i riket, slik at de som rerer at det deltok til sammen 18 ulike instanser i allerede er i landet, får primærhelsetjenester på lin- høringen, og at disse også sendte inn skriftlige innspill je med andre borgere. til høringen. I tillegg sendte fire ulike organisasjoner 2. Stortinget ber regjeringen opprette en finansier- som ikke deltok på den muntlige høringen, skriftlige ingsordning for behandlere, slik at disse kan få re- innspill til saken.
    [Show full text]