Tankesmien Agenda Er En Partipolitisk Uavhengig Tankesmie Som Bidrar Til Samfunnsanalyse Og Politikkutvikling for Det Moderne Sentrum-Venstre
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
ÅRSRAPPORT 2016 │ 1 2016 AGENDA ÅRSRAPPORT 2 │ ÅRSRAPPORT 2016 ÅRSRAPPORT 2016 │ 3 Tankesmien Agenda er en partipolitisk uavhengig tankesmie som bidrar til samfunnsanalyse og politikkutvikling for det moderne sentrum-venstre. Enkeltindividets frihet forutsetter et bærekraftig samfunn med like muligheter, tillit og små forskjeller. Tankesmien Agenda skal styrke det offentlige ordskiftet gjennom kunnskapsformidling, utredninger, meningsutveksling og forslag til nye politiske løsninger som fremmer et slikt samfunn. Tankesmien Agenda er en møteplass for fremtidsrettet politisk nytekning i hele landet, hvor samfunnsengasjerte mennesker fra politikk, akademia, organisasjonsliv, næringsliv og media kan bidra med ulike oppfatninger og perspektiver. Tankesmien Agenda er organisert som et ideelt AS, og eies av Trond Mohn og Landsorganisasjonen i Norge (LO). Foto fra arrangement med Raj Chetty i universitetsaulaen 4 │ ÅRSRAPPORT 2016 ANSATTE TANKESMIEN AGENDA MARTE GERHARDSEN KAIA STORVIK SIGRUN G. AASLAND HEIDI BJØRKLUND LEDER NESTLEDER FAGSJEF ADMINISTRASJONSRÅDGIVER THOR STEINHOVDEN SIGRID H. MELHUUS TIRIL R. HALVORSEN OLA M. RYDJE RÅDGIVER RÅDGIVER RÅDGIVER RÅDGIVER SYLO TARAKU EMIL ANDRÉ ERSTAD HANNAH GITMARK HELGA ROGNSTAD RÅDGIVER RÅDGIVER FAGRÅDGIVER RÅDGIVER AGENDA MAGASIN VILDE ØSTENSEN PRAKTIKANT STIAN BROMARK MADELEINE SCHULTZ REDAKTØR REDAKSJONSMEDARBEIDER ÅRSRAPPORT 2016 │ 5 STYRET GEIR LIPPESTAD GERD KRISTIANSEN HANNE REFSHOLT STEINAR KROGSTAD JAN FRIDTHJOF BERNT STYRELEDER STYREMEDLEM STYREMEDLEM STYREMEDLEM STYREMEDLEM Byråd for næring og Leder i LO Visekonsernsjef i TINE gruppen Nestleder i Professor ved Det juridiske eierskap for AP i Oslo fellesforbundet Fakultet, UiB MARJAN NADIM WEGARD HARSVIK STYREMEDLEM VARAREPRESENTANT Forsker ved Institutt for Leder for samfunns- Samfunnsforskning kontakt og strategi i LO VALGKOMITÉ SYLVIA BRUSTAD KRISTIN HALVORSEN EINAR STEENSNÆS HANS CHRISTIAN GABRIELSEN KOMITÉLEDER KOMITÉMEDLEM KOMITÉMEDLEM KOMITÉMEDLEM Tidligere Statsråd Direktør i CICERO Seniorrådgiver ved Oslo- 2.nestleder i LO senteret, tidligere statsråd AKADEMISK RÅD AGENDA MAGASIN CATHRINE HOLST GRETE BROCHMANN KNUT RØED EIRIK HOLMØYVIK TROND BAKKEVIG Sosiolog og forskningsleder Professor Institutt for sosiologi Professor i rettsvitenskap, UiO Prost i Vestre Aker og Økonom & Seniorforsker for Arena, UiO og samfunnsgeografi, UiO ved Frischsenteret for Sam- Seniorforsker ved PRIO funnsøkonomisk forskning ved UiO DAG HESSEN CAMILLA SERCK-HANSSEN RAGNAR TORVIK Professor i biologi, UiO Professor i filosofi, UiO Professor i samfunnsøkonomi, NTNU 6 │ ÅRSRAPPORT 2016 NOTATER 06.01.2016 18.01.2016 07.02.16 Foto: FlickrCC NASA Earth Observatory Foto: FlickrCC, Kommunaldepartementet Foto: FlickrCC, Oddgeir Hvidsten DET DIGITALE SKIFTET KAN SKOLENS KVALITET INNSPILL TIL PERSPEKTIV- MÅLES? MELDINGEN Av Hannah Gitmark Av Ola Magnussen Rydje Av Marte Gerhardsen, Hannah Gitmark og Sigrun G. Aasland I det digitale skiftet ligger Agenda har sett på det De valg vi gjør i dag bestemmer muligheter for bedre og mer nasjonale prøveregimet i hvilke inntekter og utgifter effektiv velferd og smartere skolen: Nasjonale prøver, vi har i 2060 og dermed også ressursbruk, men også risiko for PISA-testen og kartleggings- hvilken velferd vi har råd til. økt ulikhet og utenforskap. Vi prøver. Vår konklusjon er at Vi har råd til framtidas velferd må utnytte mulighetene prøvene er én av flere nyttige hvis vi sikrer framtidas arbeids- teknologien gir, og de må sørge kilder til kunnskap, men at de tilbud gjennom investeringer i for at digitaliseringen kommer ikke er et tilstrekkelig skole og kompetanse, sikrer mer flest mulig til gode. Til det kunnskapsgrunnlag for effektiv velferd blant annet med trengs tydeligere politisk strukturelle eller faglige investeringer i digitale løsninger retning og plan. Notatet tar for endringer. De kan heller ikke og tillitsreform, og reverserer seg muligheter og risiko. brukes isolert til å vurdere usosiale skattekutt. kvaliteten på elever, lærere, skoleledere, skoler, eller gjennomførte politiske tiltak og reformer. ÅRSRAPPORT 2016 │ 7 16.02.2016 16.02.2016 18.03.2016 Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB-Scanpix Foto: FlickrCC: Sam D TREPARTSSAMARBEID I VERDIEN AV NORSK MAT DE SOM IKKE ER MED KRISETID PARTNER: HANDEL OG KONTOR PARTNER: FELLESKJØPET AGRI, NORGES- GRUPPEN, NNN OG FAGFORBUNDET Av Kaia Storvik og Sigrun G.Aasland Av Marte Ramborg Av Sigrun G. Aasland Samfunnet vårt står overfor Vi har undersøkt hvilket Utviklingen i norsk økonomi krevende oppgaver i tiden som forhold befolkningen har til avhenger av om vi lykkes med kommer. I nyere norsk historie norsk mat og matproduksjon. å få folk i arbeid. Det er mange har slike oppgaver ofte funnet Verdien av norsk mat kan som står utenfor men som kunne løsninger når arbeidslivets delvis måles i kroner og deltatt i arbeidslivet. Innsatsen organisasjoner og staten kalorier – men også utover bør særlig rettes mot tre grupper: samarbeider, det vi kaller dette: Trygghet, god dyre- unge utenfor, innvandrere og trepartssamarbeidet. Når store velferd, riktig pris, og klima- eldre arbeidstakere. Notatet spørsmål skal håndteres, har vennlighet. Notatet er skrevet peker på ulike mulige tiltak. oppgjørene ofte vært organisert i samarbeid med AgriAnalyse. samlet. Pensjonsreformen fra 2011 har ført til at flere jobber lengre, men det er behov for å gjøre mer. Store spørsmål som pensjon, integrering og kompetanse må løses – og da trenger vi et sterkt treparts- samarbeid også framover. 8 │ÅRSRAPPORT 2016 27.04.2016 10.08.16 15.08.16 Foto: FlickrCC, Asian Development Bank Foto: CC Norsk folkehjelp / Werner Anderson Foto: FlickrCC, serzhile ULIKHET: UTVIKLING, DRIVERE TI BUD FOR BEDRE FRAMTIDAS INDUSTRIPOLITIKK OG KONSEKVENSER INTEGRERING PARTNERE: FELLESFORBUNDET OG NITO Av Hannah Gitmark Av Sylo Taraku Av Sigrun G. Aasland I dette notatet har vi sett på Agenda samlet forskere på Den norske modellen, med høy variablene for å måle ulikhet, og økonomi, arbeidsliv og samfunn grad av tillit og relativt høye vi viser trender over tid, drøfter til møter med politikere fra lønninger, er bra for omstilling hva som påvirker økonomisk Arbeiderpartiet, KrF, Senter- og digitalisering, og har gitt fordeling og presenterer partiet, SV og Venstre i felles oss en svært produktiv norsk konsekvenser av skjev fordeling. politisk verksted for en bedre industri. Men rask teknologisk integreringspolitikk. I august utvikling stiller nye krav til lanserte utvalget ti bud for investeringer i utstyr og bedre integrering med kompetanse. Politikken bør konkrete tiltak innen blant stimulere til investeringer i annet skole og opplæring, kunnskap gjennom endringer i arbeidsliv, bosetting og felles regnskapsloven, styrke verdier. kontakten mellom utdanning og arbeidsliv gjennom initiativ som Kunnskapsfabrikken, kreve mer arbeidstilpassede utdanningsløp ved norske universiteter, og legge til rette for deling av utstyr og kompetanse mellom virksomheter. ÅRSRAPPORT 2016 │ 9 17.08.2016 08.09.2016 07.11.2016 Foto: FlickrCC, Thomas Rousing Foto: Flickr, CC, Thomas Hawk Foto: Arnstein Rønning, FlickrCC FRILANSERE: FRIHET OG FRYKT VELFERD, SKATT OG VEKST VERDISKAPING I NORD-NORGE PARTNER: SAMFUNNSVITERNE PARTNER: AGENDA NORD-NORGE Av Marte Ramborg og Sigrun G. Av Hannah Gitmark Av Sigrid Hagerup Melhuus Aasland Hvem er frilanserne egentlig og Siden regjeringen Solberg Agenda Nord-Norge har hva ønsker de selv? Hvor mange tiltrådte i 2013 har et av de utfordret Tankesmien Agenda er de og blir de flere? I denne viktigste prosjektene vært til å lage et politisk veikart for rapporten har vi studert vekstfremmende skatteletter. Nord-Norge. I dette korte frilansere selv og arbeidslivet de Vi har sett på sammenhengen notatet presenterer vi våre er en del av. Rapporten, som er mellom skattenivå, investeringer anbefalinger for en politikk som et samarbeid med Samfunns- og vekst. Vår konklusjon er at kan bidra til økt verdiskaping i viterne, kommer med konkrete inntegningen er viktigere enn nord, og samtidig møte utfordringer og forslag til selve skattenivået. For eksempel framtidas behov. Vi har fagbevegelsen, politikerne, kan en dreining fra inntekt konsentrert oss om tre grupper arbeidsgivere og frilanserne selv. til eiendomsbeskatning gi oss av tematiske virkemidler som en bedre mulighet til å opp- kan gi store positive effekter: rettholde og videreføre gode en betydelig satsing på skole og velferdsgoder. Og mye tyder utdanning, regionale teknologi- på at de samme velferdsgodene sentre for deling og felles læring også er vekstfremmende. i det digitale skiftet, og en mye skarpere samling om prioriterte løsninger for infrastruktur. 10 │ ÅRSRAPPORT 2016 17.11.2016 23.11.2016 13.12.2016 Foto: Flickr, CC, Tech.co Foto: FlickrCC, Jan Fredrik Frantzen, UNN Foto: FlickrCC-kevin.m.giil SOSIALT ENTREPRENØRSKAP I HELSE FOR ALLE UANSETT? SIRKULÆR ØKONOMI – SKAPE VELFERDSSTATEN OM ULIKHET I SPESIALHELSE- MER MED MINDRE TJENESTEN PARTNER: FERD SOSIALE ENTREPRENØRER PARTNER: LO STAT Av Sigrun G. Aasland Av Sigrid Hagerup Melhuus Av Helga Rognstad Dette notatet utforsker barrierer Den sosiale ulikheten i helse I en sirkulær økonomi forblir for sosiale entreprenører som i Norge er stor, og har økt de ressursene i kretsløp i økonomien, ønsker å levere tjenester til det siste tiårene. Da er det ekstra på samme måte som naturen offentlige. Vi skiller mellom viktig at helsetjenesten vår fungerer i kretsløp. Slik kan vi tre typer sosiale entreprenører: bidrar til å redusere forskjeller bedre ressursutnyttelsen, og derav utfordrerne, sporhundene og