Rhjorteset[1]
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Rita Hjorteset TANGOFILMER - EN GENREANALYSE -nærstudie av tangofilmgenren som fenomen innen den argentinske filmindustrien Hovedoppgave i medievitenskap Institutt for medier og kommunikasjon Universitet i Oslo Våren 2007 Bilde: ”Los muchachos de antes no usaban gomina” (1937) Fra venstre: Ponce (Florencio Parravicini), Alberto (Santiago Arrieta), Faren Carlos Rosales (Martin Zabalúa), søsteren Inés Rosales (Niní Gambier), Señora Rosales (Aurelia Musto) og foloveden til søsteren (Euclides García Fuentes) Sammendrag Den argentinske tangoen gjør seg i dag gjeldende både i argentinsk og internasjonal film, noe som har vært utgangspunktet for ideen til denne oppgaven. ”Los muchachos de antes no usaban gomina” (Karene den gang brukte ikke bryl) (1937) regissert av Manuel Romero og ”Tango” (1997) regissert av Carlos Saura representerer to forskjellige eksempler fra tangofilmgenren. I denne oppgaven gjennomgås et korpus av filmer sammensatt av tre kilder i forhold til Rick Altmans 10 påstander om genre i boken Film/Genre fra1999. Tallmaterialet fra kildene danner grunnlaget for en beskrivelse av genren. De to eksempelfilmene utgjør analysens gjennomgangseksempler. Med 60 års mellomrom representerer disse filmene to forskjellige syklusepoker i genrens levetid. Filmeksemplene er beskrevet spesielt med vekt på aspekter som genrekarakteristika, genreblanding, filmhistorisk sammenheng og regissørenes rammebetingelser. De to filmene sammenlignes for derigjennom å utdype genrens utvikling gjennom syklusepokene. Tidsånden, den teknologiske utviklingen og regissørenes personlige stil bidrar til at filmene gjenspeiler store forskjeller samtidig som genrekarakteristika som arketyper, scenografi og tematikk går igjen. Rick Altmans genreteori danner bakteppe for analysen. Kildematerialet inkluderer filmer med forskjellig grad av tangoinnhold ved at tango benyttes kun som et innslag eller som tema i handlingen i filmen. Tangoen har vært en del av den argentinske filmindustrien helt fra begynnelsen av. Tangofilmgenrens gullalder falt sammen med den argentinske filmens gullalder (1933-1942). Genren nådde bunnen i 50-årene. Oppblomstringen av tangofilmgenren kom i kjølvannet av oppsetningen ”Tango Argentino” fra 1982. Vi har ennå ikke sett slutten på denne genren. Mye tyder på at så lenge interessen for tangomusikk og -dans vedvarer vil denne filmgenren leve videre. Summary Today the Argentinean tango is making its way through both Argentinean and international film. This fact has been the starting point and the inspiration for this work. ”Los muchachos de antes no usaban gomina” (The guys back then didn´t use hairgel) (1937) directed by Manuel Romero and “Tango” (1997) directed by Carlos Saura exhibit two different examples from the tango film genre. This work explores a corpus of films put together from three sources according to Rick Altman’s ten declarations of genre in the book Film/genre from 1999. Data from these sources make the foundation for describing the film genre. The two films above constitute the main points of the analysis. The two films, sixty years apart represent two different eras or epochs of the day. The films are described with a special emphasis on aspects of the genre such as: characteristics; genre blending; historical film coherence and the framework of restrictions for the directors. The two films are being compared throughout the work to be able describe the development of the genre during those eras. The mood of the time, the technological development and the director’s personal style reflect the big differences between these films, while at the same time depict the archetypes, scenography and thematics which are the typical characteristics of the genre. Rich Altman’s genre theory forms the backdrop of the analysis. The sources are different with regard to degree of tango content in such a way that tango is being used only as an attribute or theme in these films. The tango has been a part of the Argentinean film industry all the way from the beginning. The golden age of the tango film genre coincided with the golden age of the Argentinean film (1933-1942). The genre reached its lowest level in the fifties. The revival of the tango film genre happened after the show “Tango Argentino” from 1982. We have not yet seen the end of this genre. Signs are showing that as long as the interest for tango music and dance prevails, this film genre will live on. Innhold 1.0 Innledning 1.1 Tangofilm som tema………………………………………………………………………...1 1.2 Formålet med studien og begrunnelse for problemstilling………………………………….2 1.3 Undersøkelsen – faglig og teoretisk tilnærming til analyseobjektet………………………...4 1.4 Gjennomgang av litteraturtilfanget………………………………………………………….5 1.5 Analysemetodene………………………………………… ………………………………...6 1.6 Gangen i oppgaven………………………………………………………………………….7 2.0. Problemstilling og opplegg for oppgaven 8 3.0 Litteratur 3.1 Litteratur om genreteori………………………………………………..….………………..9 3.2 Litteratur om argentinsk historie og tangofilmhistorie……………………………………..9 3.3 Litteratur om tangoen og dens historie……………………………………………………..10 3.4 Oppslagsverk ……………………..………………………………………………………..11 3.5 Filmene……….…………………………………………………………………………….12 3.6 Muntlige kilder…………………………………………………………………………......12 4.0 Genreteori 4.1 Presentasjon av generell genreteori og filmgenreteori………………………………….....12 4.2 Teoretiske genresykluser på film..........................................................................................15 4.3 Genreblandingsteori i filmverdenen….……………………………………………………17 5.0 Analyse av tangofilmer i forhold til genreteori 5.1 Beskrivelse av tangofilmgenren……………………………….. ……………………….....18 5.2 Tangofilmene sett i lys av Altmans 10 punkter om genre…………………………………34 5.3 Konklusjoner på gjennomgangen av Altmans 10 punkter om genre……………………....80 6.0 Analyse av to eksempelfilmer 6.1 Mine to eksempelfilmer i forhold til Altmans 10 punkter om genreteori …………………86 6.2 Eksempelfilmenes plassering innen genresyklusfasene og deres genrekarakteristika……..96 6.3 Sammendrag……………………………………………………………………………....120 7.0 Oppsummering 7.1 Hovedkonklusjoner og funn i undersøkelsen…………………………………………….. 120 7.2 Kritiske kommentarer…………………………………………………………………….. 121 7.3 Forslag til videre arbeid…………………………………………………………………...122 7.4 Hvor går tangofilmene hen? ………………………………………………………………123 8.0 Vedlegg og tabeller 9.0 Bibliografi 10.0 Noter Forord Det hadde ikke vært enkelt å skrive denne hovedoppgaven uten oppmuntring, hjelp og støtte fra enkeltpersoner og forskjellige organisasjoner. Jeg ønsker derfor å rette en takk til disse. Claudio Giacomino ved Den argentinske ambassaden i Oslo har skaffet nyttig materiale, og den spanske ambassaden i Oslo har lånt meg videoer. Facundo Almeida, en kontakt gjennom den argentinske ambassaden i Oslo, ga meg en fantastisk mottakelse og introduksjon til framstående personer og organisasjoner under mitt opphold i Buenos Aires høsten 1998. Nili Deloya og Ramon Giménes ved Oslo tangoklubb har støttet og inspirert meg. Monica Gundmundsen har lånt meg verdifullt materiale. Argentineren og filmsamleren Fabio Cernuda har kopiert videoer for meg. Professor Ricardo Manetti ved "Universidad del Cine" i Buenos Aires har gitt meg viktige innspill når det gjaldt å innrette oppgaven min mot sentrale vinklinger. Fernando Jurado ved "La cinemateca argentina" har gitt meg nyttige råd. ”Museo del cine, Pablo Ducros Hicken” har gitt meg nyttig materiale og en hyggelig mottagelse. Norberto Gimelfarb, professor i spansk ved Universitet i Lausanne er en "connosseur" av argentinske tangofilmer og har tatt seg tid til samtaler med meg. Inger Marie Bøhn Aleman har hjulpet meg med oversettelser av tangotekster. Cathrine Almaas i Norsk - Argentinsk forening har oppmuntret og inspirert meg. Alcides Perucca og de andre i radiostasjonen ”FM Palermo” tok meg vel imot og lot meg fortelle om mitt hovedoppgaveprosjekt i sitt ukentlige tangoprogram. Den profesjonelle tangodanseren Esteban Spaggiari Moreno har inspirert meg ved felles interesse for tango på film som meg. Sist, men ikke minst må jeg takke min veileder Ove Solum for god veiledning og for å ha stilt seg positiv til prosjektet mitt. Jeg vil også takke alle andre som har støttet meg underveis i arbeidet. 1.0 Innledning 1.1 Tangofilm som tema Oppgaven tar sikte på en nærmere undersøkelse av tangofilmer som genre innen den argentinske filmproduksjonen. Filmgenren undersøkes med utgangspunkt i genreteoretikernes modeller for genreutvikling. Den overordnede problemstillingen er hvordan tangofilmene har utviklet seg over tid i forhold til genreteori, filmhistorisk sammenheng og genrekarakteristika. Tangoen ble til i området rundt Rio de la plata, det vil si Argentina og Uruguay i Sør-Amerika og ble først og fremst dyrket i de store byene. Som kulturell uttrykksform ble den utbredt fra og med 1900-tallet. Tangoen dukket også etter hvert opp på filmlerretet. I Argentina ble dette først og fremst initiert av filmselskapene Argentina Sono Film og Lumiton. Tangoen ble ennå mer berømt ved de første lydfilmene. Tre av disse var ”Muñequitas porteñas” (Buenos Aires dukker) (1931) regissert av José A. Ferreyra (1889-1943) for selskapet Terra, ”Tango” (27/4- 1933) regissert av Luis José Moglia Barth (1903-1984) for selskapet Argentina Sono Film og ”Los tres berretines” (De tre manier) (19/5-1933) regissert av Enrique Telémaco Susini (1891- 1972) for selskapet Lumiton. Siden disse har det blitt produsert en rekke filmer som fokuserer på tango i form av tema i filmen, sang, poesi (tangotekstene), dans og musikk. Hva gjorde tangoen spesielt attraktiv