DOCSLIB.ORG

Dokument Nr. 16 (2005-2006) Årsrapport Til Stortinget Fra Stortingets Delegasjon Til EFTA-Parlamentarikerkomiteene Og Den Felles EØS-Parlamentarikerkomiteen

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Dokument Nr. 16 (2005-2006) Årsrapport Til Stortinget Fra Stortingets Delegasjon Til EFTA-Parlamentarikerkomiteene Og Den Felles EØS-Parlamentarikerkomiteen Dokument nr. 16 (2005-2006) Årsrapport til Stortinget fra Stortingets delegasjon til EFTA-parlamentarikerkomiteene og Den felles EØS-parlamentarikerkomiteen Årsrapport fra Stortingets delegasjon til EFTA- Det er formelt snakk om tre parlamentarikerko- parlamentarikerkomiteene og Den felles EØS- miteer i denne sammenheng. For det første en Com- parlamentarikerkomiteen for 2005 mittee of Members of Parliament of the EFTA Coun- tries, forkortet EFTA CMP, som består av nasjonal- forsamlingsrepresentanter fra de i dag fire EFTA-sta- Til Stortinget tene Norge, Island, Liechtenstein og Sveits. Denne komiteen ble formelt opprettet i 1977, men har røtter tilbake til 1963. INNLEDNING Ved ikrafttreden av EØS-samarbeidet 1. januar Stortingets delegasjon til EFTA-parlamentari- 1994 opprettet man samme måned en Committee of kerkomiteene og Den felles EØS-parlamentarikerko- Members of Parliament of the EFTA States, forkortet miteen for valgperioden 2001-2005 var følgende: EFTA MPS, som utgjøres av nasjonalforsamlingsre- presentanter fra de tre EFTA-statene i EØS Norge, Medlemmer: Varamedlemmer: Island og Liechtenstein. Her har sveitsiske represen- Morten Høglund (FrP), tanter observatørstatus. leder Reidar Sandal (A) Disse to komiteene møtes sammen. Det gjøres i Vidar Bjørnstad (A), Hans Kristian Hogsnes praksis ikke et skille mellom CMP og MPS hva angår nestleder (H) de sveitsiske delegatenes status. Gunn Karin Gjul (A) Finn Martin Vallersnes Parlamentarikersamarbeidet i EFTA er hjemlet i (H) Anneks S til EFTA-konvensjonen av 1960, revidert i Julie Christiansen (H) Lodve Solholm (FrP) 2001. Heidi Sørensen (SV) Ågot Valle (SV) For det tredje er det en egen EØS-parlamentari- Ivar Østberg (KrF) Morten Lund (Sp) kerkomité hjemlet i EØS-avtalen. Delegasjonene til denne komiteen fra de tre EFTA-statene i EØS møtes Etter stortingsvalget ble ny delegasjon valgt av sammen med representanter for Europaparlamentet Stortinget 10. november 2005 for valgperioden som har en delegasjon for EØS-samarbeidet. Det har 2005-2009: for øvrig vært regelmessige møter mellom EFTA- parlamentarikerne og representanter for Europapar- Medlemmer: Varamedlemmer: lamentet siden 1981. Svein Roald Hansen (A), Denne EØS-parlamentarikerkomiteen kommer i leder Steinar Gullvåg (A) tillegg til det allerede etablerte, bilaterale samarbei- Laila Dåvøy (KrF), Tove Karoline Knutsen det mellom Stortinget og Europaparlamentet. Fra nestleder (A) 2004 er det én delegasjon fra Europaparlamentets Marianne Aasen side oppnevnt til begge fora. Agdestein (A) Morten Høglund (FrP) Årsrapporten fra EFTA/EØS-delegasjonen for Gjermund Hagesæter 2004 er gjengitt som Dokument nr. 18 (2004-2005), (FrP) Lodve Solholm (FrP) jf. Innst. S. nr. 173 (2004-2005). Børge Brende (H) Ola Borten Moe (Sp) Lena Jensen (SV) Lars Sponheim (V) 2 Dokument nr. 16 – 2005-2006 EFTA-PARLAMENTARIKERKOMITEENE – Folkeavstemning i Sveits og konsekvenser for de EFTA-parlamentarikerkomiteenes oppgave er å bilaterale avtalene mellom Sveits og EU. drøfte EFTA-samarbeidets og EØS-avtalens utvik- – 'Public Private'-sikkerhetsdialog, tiltak mot terro- ling og europapolitiske emner og virke som et kon- risme og følger for det indre marked. sultativt organ overfor EFTAs råd (ministrene). Man drøfter også den politiske utviklingen i de fire EFTA- 4. november-møtet: statene. I forbindelse med de to EFTA-ministermøte- – EUs handelsforbindelser - EFTA, WTO og trans- ne i året avholdes eget møte mellom parlamentariker- atlantisk handel. ne og regjeringsmedlemmer fra EFTA-statene. Det – Utviklingen i EFTAs tredjelandsforbindelser. avholdes eget møte mellom parlamentarikerne og EFTAs konsultative komité for arbeidslivets parter. I tillegg møter komiteenes formannskap, omtalt De to EFTA-komiteene CMP og MPS hadde i som byrået, i forkant av hvert møte i EFTA-parla- 2005 møte i Brussel 7. april, i Vaduz 27. juni, i Brus- mentarikerkomiteene for å forberede det forestående sel 30. september og i Genève 29. november (med ny møtet. Fra norsk side møtte her delegasjonsleder norsk delegasjon). Møtene i juni og november ble av- Høglund, etter valget Hansen, og nestleder Bjørn- holdt i tilknytning til EFTA-ministermøter, og det stad, nå Dåvøy, foruten delegasjonens faste sekretær. var da fellesmøte med ministrene. Nærings- og han- I byråmøtet i november ble særskilt drøftet EFTAs delsministeren representerer norsk regjeringsside. overvåkingsorgans budsjett for 2006. Komiteene møtte dessuten EFTAs konsultative ko- EFTA-parlamentarikerkomiteene ble i 2005 le- mité til felles drøftelse under juni-møtet. det av Morten Høglund, med Franz Heeb, Liechten- Representantene Høglund, Gjul og Christiansen stein, som MPS-nestleder og Erwin Jutzet, Sveits, deltok på besøk i Ankara 17.-18. februar i EFTA-se- som CMP-nestleder. Svein Roald Hansen overtok kretariatets regi. Emnet var Tyrkia som fremtidig som leder i november. EU- og EØS-medlem og utsiktene til forhandlinger. I For 2006 ble Heeb, Liechtensteins delegasjonsle- møte i EØS' konsultative komité i Tallinn 30.-31. mai der, valgt til MPS-komiteens leder. Eugen David, deltok delegasjonsleder Høglund som observatør. Sveits' delegasjonsleder, leder CMP. I EFTA-parlamentarikerkomiteenes møter i 2005 ble følgende særskilte emner drøftet med ulike res- EFTA CMP, der altså Sveits har fullt medlem- surspersoner som inviterte gjester: skap, har på rotasjonsbasis sveitsisk leder eller nest- leder. Når dette er tilfellet, opererer de to komiteene 1. april-møtet: således med ulikt formannskap. Guðlaugur Thór Thórðarson (Island, Selvsten- – Status for Lisboa-strategien for økonomiske og dighetspartiet) ble valgt til nestleder og fungerer i sosiale reformer i Europa etter møtet i Det euro- begge komiteene i 2006. peiske råd i mars. – EUs nye naboskapspolitikk og vurdering av EUs handlingsplaner. EØS-PARLAMENTARIKERKOMITEEN – Haag-programmet 2005-2010 om styrking av samarbeidet om innvandring og asyl. EØS-parlamentarikerkomiteen "skal ved dialog og debatt bidra til en bedre forståelse mellom Felles- 2. juni-møtet: skapet og EFTA-statene på de områder som omfattes av denne avtale", heter det i EØS-avtalens artikkel – EUs s.k. finansielle perspektiver 2007-2013 og 95. Denne komiteen "kan gi uttrykk for sine syns- konsekvenser for EFTA og EØS. punkter i form av rapporter eller resolusjoner". Den – Utviklingen i EFTAs tredjelandsforbindelser skal "særlig behandle EØS-komiteens årsberetning (med ministrene). [ - ] om hvordan avtalen virker og utvikler seg". I – Status for EØS ett år etter EU/EØS-utvidelsen hvert møte drøftes således EØS-avtalens utvikling og (med ministrene). oppfølging av resolusjoner vedtatt på det foregående – EFTAs og den norske finansieringsmekanismen EØS-parlamentarikermøtet. (med konsultativ komité). Komiteen har et likt antall medlemmer fra – Revitaliseringen av Lisboa-strategien (med kon- EFTA-siden i EØS og fra Europaparlamentet, for ti- sultativ komité). den 12 på hver side, hvorav seks fra Norge, som fremgår over. I regelen deltar også en representant 3. september-møtet: for EØS-rådets formannskap som går på omgang – Det indre marked og handelen med tjenester. Det mellom EFTA-siden i EØS og EU, for EØS-komite- britiske EU-formannskapets prioriteringer og en og for EFTAs overvåkingsorgan ESA. Sveitsiske konsekvenser for EFTA og EØS. parlamentarikere har observatørstatus. Dokument nr. 16 – 2005-2006 3 EØS-parlamentarikerkomiteen møttes i 2005 i 2. november-møtet: Reykjavik 24.-25. april og i Brussel 22.-23. novem- Følgende rapporter ble presentert: ber (med ny norsk delegasjon). I tilknytning til møtet i november hadde komiteen fellesmøte med Europa- parlamentets komité for det indre marked og forbru- – EØS-parlamentarikerkomiteens resolusjoner kerspørsmål om tjenestedirektivet. 2000-2005 (Høglund, Hedkvist Petersen). I parlamentarikerkomiteen ble følgende særskilte – Ny miljølovgivning og EØS (Dagmar Roth- temaer drøftet i 2005, under. I tilknytning til rappor- Behrendt, Europaparlamentet/Tyskland (sos.dem.), tene utformes resolusjoner som det voteres over. Det Thórđarson). kan også fremmes andre resolusjoner. – Fri bevegelse av tjenester i EØS - tjenestedirekti- vet (Wallis). 1. april-møtet: Utarbeides i hovedsak av en representant for Av fjorårets resolusjoner skal særlig fremheves EFTA-siden i EØS og en for Europaparlamentet: rapporten i november om oppfølging av parlamenta- rikerkomiteens resolusjoner i den foregående femårs- – EØS-komiteens årsrapport om EØS-avtalens vir- perioden. Den gir en bred oversikt over parlamenta- ke i 2004 (Gunnar Birgisson, Island (Selvsten- rikerkomiteens arbeid så vel som EØS-avtalens virke dighetspartiet), Ewa Hedkvist Petersen, Europa- som sådan. parlamentet/Sverige, (sos.dem.)). Resolusjonene blir oversendt EØS-rådets for- – Differensiert arbeidsgiveravgift i Norge (Høg- mann, EU-rådets formann, EØS-komiteen, EFTA- lund). landenes parlamentspresidenter, Europaparlamentets – Ny miljølovgivning og EØS (Guđlaugur Thór president, utenrikskomité og relevante fagkomité og Thórđarson, Island (Selvstendighetspartiet)). Ut- EFTAs overvåkingsorgans president. satt til november-møtet. I 2005 ble EØS-parlamentarikerkomiteen ledet – Fri bevegelse av tjenester i EØS - tjenestedirekti- av Morten Høglund og fra november av Svein Roald vet (Diana Wallis, Europaparlamentet/Storbri- Hansen. Diana Wallis var nestleder. Wallis ble valgt tannia (lib.), Christiansen). Utsatt til november- til leder for komiteen for 2006, med Franz Heeb, møtet. Liechtenstein, som nestleder. – EU-tiltak mot norsk oppdrettslaks (muntlig pre- sentasjon av Høglund). Oslo, den 28. februar 2006 Svein Roald Hansen.
Load more

Recommended publications
  • Kunnskapsdepartementets Historie
    1814–2014 Kunnskapsdepartementets historie KIM GUNNAR HELSVIG 1811 Det Kgl. Frederiks Universitet etableres i Christiania 1814 1. departement opprettes. 1818 1. departement skifter navn til Kirke- og undervisningsdepartementet. 1821 Stortinget etablerer Oplysningsvæsenets Fond. 1826 Første lærerseminar opprettes. 1827 Lov om allmueskolen på landet. 1845 Skoleavdelingen i Kirke- og undervisningsdepartementet får konsulentstilling. 1848 Lov om allmueskolen i byene. 1851 Hartvig Nissen etablerer Selskabet til Folkeoplysningens Fremme. 1860 Lov om allmueskolen på landet. 1865 Hartvig Nissen utnevnes til den første ekspedisjonssjefen i Kirke- og undervisnings- departementets skoleavdeling. 1869 Lov om offentlige skoler for den høyere almenndannelse innfører inndelingen i 6-årig middelskole og 3-årig gymnas. 1882 Kvinner får rett til å ta examen artium. 1884 Kvinner får adgang til universitetet og dermed rett til å ta embetseksamen. 1889 Folkeskolelovene åpnet muligheten for høyere utdannelse for alle, både i byene og på landet. 1890 Kvinner får adgang til offentlige lærerskoler. Den første normalplanen for folkeskolen. 1896 Gymnaslovene etablerte en allmenn høyere skole med to hovedlinjer, real- og engelsklinjen. 1897 Norges landbrukshøgskole opprettes. 1905 Universitetet får sin egen rektor ved Lov om Det Kgl. Frederiks Universitet. 1910 Norges tekniske høgskole opprettes. 1911 Departementet nedsetter den såkalte enhetsskolekomiteen. 1912 Kristine Bonnevie blir Norges første kvinnelige professor. 1814–1914 1922 Norges lærerhøgskole opprettes. Normalplan for landsfolkeskolen. 1925 Normalplan for byfolkeskolen. 1931 Lærerorganisasjonenes skolenemnd nedsettes. 1936 Lov om folkeskolen på landet og Lov om 1940 april Rektor ved Universitetet i Oslo Didrik Arup Seip blir sjef for Kirke- folkeskolen i kjøpstedene. og undervisningsdepartementet under Administrasjonsrådet. 1940 september Professor ved Norges tekniske høgskole Ragnar Skancke blir Kirke- og undervisningsminister i Reichskommisar Terbovens nye regjering.
    [Show full text]
  • Innst. O. Nr. 55
    Innst. O. nr. 55 (2001-2002) Innstilling fra kommunalkomiteen om midlertidig lov om fortrinnsrett og ventelønn for arbeidstakere ved Arbeidsforskningsinstituttet Ot.prp. nr. 73 (2001-2002) Til Odelstinget 1. SAMMENDRAG av omstillingsprosessen. Dersom det er påløpt en for- Med forbehold om Stortingets samtykke har Ar- pliktelse på omdannelsestidspunktet vil dette hensyn- beids- og administrasjonsdepartementet besluttet at tas i åpningsbalansen. Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) skal omgjøres fra forvaltningsorgan til aksjeselskap med virkning fra 1. juli 2002. Spørsmålet om omgjøring er lagt fram i 2. KOMITEENS MERKNADER St.prp. nr. 57 (2001-2002). Komiteen, medlemmene fra Arbei- Dette innebærer at arbeidstakerne går fra tjeneste- derpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, mannslovens virkeområde til arbeidsmiljølovens. I Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pe- den forbindelse fremmes det forslag om at de ansatte dersen og Signe Øye, fra Høyre, Peter ved AFI skal få beholde fortrinnsrett til statlig stilling Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og og rett til ventelønn i samsvar med tjenestemannslo- Kari Lise Holmberg, fra Fremskritts- ven § 13 nr. 2 til nr. 6 for en periode på tre år fra om- partiet, Torbjørn Andersen og Per danningen. Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Bestemmelsene etter dette lovforslaget vil ikke Karin Andersen og Heikki Holmås, fra innskrenke de rettigheter som de ansatte har etter ar- Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun beidsmiljøloven § 60 nr. 2 og § 67. Det presiseres at Sæle og Ivar Østberg, og fra Senterpar- ordningen er en overgangsordning og at den begrenses tiet, lederen Magnhild Meltveit Kleppa, til å gjelde for de ansatte som følger med virksomhe- støtter forslaget om at de ansatte i en tre års periode fra ten i omdanningsprosessen.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 7 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Utenrikskomiteen
    Innst. S. nr. 7 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen Dokument nr. 7 (2007–2008) Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport på forskning for å få frem nordisk spisskompetanse fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for på noen utvalgte områder. I april 2008 tok de nor- 2. halvår 2007–1. halvår 2008 diske statsministrene initiativet til et nordisk globali- seringsforum med representanter for næringsliv, forskning, utdannelse, innovasjon og frivillige orga- Til Stortinget nisasjoner. Formålet var å se på hvorledes de nor- diske landene kan styrke sin internasjonale konkur- ransekraft og samtidig beholde den nordiske vel- SAMMENDRAG ferdsmodellen. Nordisk Råd støtter dette initiativet, Nordisk Råd er en aktiv aktør i regionalt samar- men ønsker en sterkere parlamentarisk deltakelse og beid i Nordens nærområder som Vestnorden, forankring i fremtiden. Barentsregionen, Arktis og Østersjøregionen samt i Arbeidet med å fjerne hindringer mellom de nor- partnerskapet Den nordlige dimensjon. Samarbeidets diske landene har vært prioritert i 2007 og i 2008. mål er å øke fellesskapet mellom de nordiske landene Etter engasjement fra Nordisk Råds side har Minis- og deres befolkninger. Nordisk Råd utøver parlamen- terrådet tatt initiativet til et "Grensehinderforum" som skal identifisere hindringer for innbyggerne og tarisk kontroll overfor Nordisk Ministerråd og næringsliv, særlig når det gjelder arbeid og bosted i behandler og uttaler seg om de forslag som Minister- forskjellige land. Delegasjonen har fulgt opp dette rådet fremlegger for Rådet. For Nordisk Ministerråd arbeidet med møter med justisministeren og arbeids- fremmer Rådet forslag som regjeringene må ta stil- og integreringsministeren for å få fortgang i arbeidet ling til og rapportere tilbake om.
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Odelstinget Nr. 41 O 2001–2002 2002 573 Møte Mandag Den 30. September Kl. 12 President
    Forhandlinger i Odelstinget nr. 41 2002 30. sep. – Referat 573 Møte mandag den 30. september kl. 12 8. lov om endringer i lov 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår President: Å got Valle (markedsføringsloven) (Besl. O. nr. 56 (2001- 2002)) Dagsorden (nr. 38): 9. lov om endringer i skatteloven (ny ettårsregel) 1. Referat (Besl. O. nr. 54 (2001-2002)) 10. lov om endringer i lov 10. juni 1988 nr. 40 om fi- Statsrå d Erna Solberg overbrakte 19 nansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner kgl. proposisjoner (se under Referat). mv. (omdanning av sparebanker til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap) (Besl. O. nr. 55 Sak nr. 1 (2001-2002)) 11. lov om endringer i lov 9. mars 1973 nr. 14 om Referat vern mot tobakksskader (Besl. O. nr. 66 (2001- 1. (148) Lagtingets presidentskap melder at Lagtinget 2002)) har antatt Odelstingets vedtak til 12. lov om forbrukerkjøp (forbrukerkjøpsloven) 1. lov om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga (Besl. O. nr. 67 (2001-2002)) (Besl. O. nr. 92 (2001-2002)) 13. lov om endringer i lov 4. februar 1960 nr. 2 om 2. lov om endringar i lov 4. juni 1954 nr. 2 om sprit, borettslag og lov 23. mai 1997 nr. 31 om eiersek- brennevin og isopropanol til teknisk og vitenska- sjoner (eierseksjonsloven) (Besl. O. nr. 87 pelig bruk m.v. (Besl. O. nr. 93 (2001-2002)) (2001-2002)) 3. lov om endringar i lov 8. juni 1984 nr. 59 om for- 14. lov om endringer i utlendingsloven (Besl. O. dringshavernes dekningsrett (dekningsloven) nr. 61 (2001-2002)) (Besl. O. nr. 94 (2001-2002)) 15.
    [Show full text]
  • Det Norske Oljeselskap Seadrill DNO (Midlertidig) Rent Mel I Agenda Posen USA Svikter Europa: Lei Av Å Betale Hele Nato-Gildet
    APOSTABONNEMENT Nr. 48 fredag 20. desember 2013 » 26. årgang » Kr 50 » www.ukeavisenledelse.no Bare Lederverktøy: 5 er Sjekk at nye ansatte har nye Arne Giske, Tore Torvund, Karl Johnny Hersvik, Per Wullf, Bjørn Dale, Veidekke Rec Silicon Det norske oljeselskap Seadrill DNO (midlertidig) rent mel i Agenda posen USA svikter Europa: Lei av å betale hele Nato-gildet 26 Det året det var så slapt 29 Widvey: På kulturell lytte- Sitter trygt lenge post Toppsjefeneoppsjefene i de 50 største selskapene på Oslo Børs sitter lenger enn det som er vanlig utenlands. Ukeavisen Ledelses kartlegging av sjefsskier over 16 fem år viser at toppene i børsselskapene sitter i over 0 åtte år. I 2013 byttet bare 5 av 50 selskaper sjef. 8 Ut og y? Nå kan du sjekke inn allerede på Oslo S. Enkleste vei til og fra Oslo Lufthavn 2 Nr. 48 fredag 20. desember 2013 Ukeavisen Ledelse Leder Ved redaktør Magne Lerø det. Grunnen til at Ovesen slutter, er at sty- ret mener det er noen som kan lede Inno- vasjon Norge bedre enn henne framover. Hvis ikke kunne hun fortsatt. Gunn Ovesen tar det med fatning. Hun opptrer som en toppleder skal opptre. Når Exit for man forstår at styret ønsker at man skal fra- tre, er det dumt å klamre seg til stillingen. Man bør ta signalene og ta tiden til hjelp slik at prosessen blir god. Så fremt det er mulig, bør en forsøke å unngå at man ryd- der pulten på dagen. Det er sjelden det er grunnlag for den slags dramatikk. Det er Ovesen positivt både for Ovesen og staben at hun Gunn Ovesen slutter i Innovasjon Norge etter ti år – med har fått en del uker på å avvikle.
    [Show full text]
  • Politiske Partiers Dagsorden, Tolkningsrammer Og Retoriske Virkemidler
    POLITISKE PARTIERS DAGSORDEN, TOLKNINGSRAMMER OG RETORISKE VIRKEMIDLER En komparativ analyse av Høyre og Fremskrittspartiets intern informasjon i forkant av kommunevalget 2007 Masteroppgave i medievitenskap Stig Kringen Institutt for medier og kommunikasjon Universitetet i Oslo Vår 2008 SAMMENDRAG: Hvordan anvender politiske partier egne medier i forbindelse med valg? I denne masteroppgaven utføres en komparativ analyse av Høyre og Fremskrittspartiets intern informasjon i forkant av kommunevalget i 2007. Med intern informasjon menes i denne sammenheng Høyre og Fremskrittspartiets medlemsblader og nettsteder. Analysen er basert på partienes tre siste medlemsblader før valget og nyhetsoppdateringene ved partienes respektive nettsteder fjorten dager før valgdagen. Oppgaven har tre problemstillinger, der vi først spør hvilke saker partiene prioriterer i sine egne informasjonskanaler forut for valget og deretter hvilke tolkningsrammer og retoriske virkemidler de anvender. Analysen viser en tendens til at Høyre driver valgkamp på egen politikk i større grad enn FrP. Høyre viser også til mer detaljerte løsningsforslag i sin politiske formidling enn FrP. Begge partiene benytter seg av det retoriske bevismiddelet patos i egne medier, men på forskjellige måter. Høyre ved medlidenhet, mens FrP fremviser en mer direkte form for patos. FrP trekker i klart større grad enn Høyre inn utenforstående personer i sin nyhetsformidling. Blant annet brukes kjendiser og den vanlige mann og kvinne til å bygge opp om partiets politikk. FrP anvender også i langt større grad enn Høyre det retoriske argumentasjonsmønsteret topoi. ABSTRACT: How do political parties use their own information channels before elections? This paper contains a comparative analysis between the two Norwegian political parties Høyre and Fremskrittspartiet’s (FrP) intern information before the elections in 2007.
    [Show full text]
  • Strukturert 127.Fm
    Innst. S. nr. 127 (2001-2002) Innstilling fra utenrikskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Kristin Halvorsen og Bjørn Jacobsen om at Stortinget skal bli konsultert i forkant av forhandlinger om handels- og investeringsavtaler Dokument nr. 8:37 (2001-2002) Til Stortinget SAMMENDRAG F l e r t a l l e t vil peke på at det allerede er lang prak- Forslaget lyder: sis for hvordan regjeringen kan konsultere Stortinget i utenrikspolitiske spørsmål, herunder i forhold til for- "Stortinget ber om at Regjeringen foran forhandlin- handlinger om avtaler med andre land. I forbindelse ger om handelsavtaler med andre land skal forelegge med større forhandlinger er det vanlig at utenriksmi- for Stortinget Regjeringens utgangspunkt, og viktigste nisteren gjennom redegjørelser for Stortinget går inn forhandlingsmål, slik at Stortinget har mulighet til å på regjeringens utgangspunkt for forhandlinger og vik- forholde seg til disse forhandlingsmålene." tige forhandlingsspørsmål. Slike redegjørelser kan etterfølges av innlegg fra partiene eller bred plenums- debatt. F l e r t a l l e t viser til at det i 2001 ble gitt to KOMITEENS MERKNADER redegjørelser fra utenriksministeren om norske interes- ser og holdninger før WTOs ministerkonferanse i Komiteens flertall, medlemmene fra Doha. Det ble også gitt to redegjørelser om WTO i for- Arbeiderpartiet, Haakon Blankenborg, bindelse med den forrige ministerkonferansen i lederen Thorbjørn Jagland, Jens Stolten- Seattle. berg og Gunhild Øyangen, fra Høyre, F l e r t a l l e t vil også understreke viktigheten av Julie Christiansen, Inge Lønning, Odd- konsultasjonene mellom Regjering og Storting i den vard Nilsen og Finn Martin Vallersnes, utvidede utenrikskomité.
    [Show full text]
  • 0000 290347 SF Internasjonal Politikk 0904.Indb
    4 • 09 Innhold 581 Leder 585 Norden, Europa eller USA? De udenrigspolitiske overvejelser i forbindelse med købet af de danske F-16-fl y Jens Ringsmose og Laust Schouenborg 611 Hvorfor lykkes vi ikke bedre i Afghanistan? En analyse av anvendelsen av luftmakt i Afghanistan anno 2009 Dag Henriksen 645 Forskningsinstitusjon med gode forbindelser: NUPI og norsk politikk Øystein Haga Skånland Fokus: NUPI 50 år 679 Et liv i krig, fred og utvikling: NUPIs første femti år, 1959–2009 Anders C. Sjaastad 745 NUPI som forskningsinstitusjon: Institusjonell identitet og faglige bidrag Arild Underdal Hilsninger fra søsterinstitutter 755 Er NUPI der det hender? Oss femtiåringer imellom Kristian Berg Harpviken 759 Hilsen til NUPI ved 50-års jubileet Peter Johan Schei 762 NUPI er på plass! Anne Lene Dale Sandsten 00000000 229034790347 SSFF IInternasjonalnternasjonal ppolitikkolitikk 00904.indb904.indb 557777 119.10.099.10.09 110.320.32 765 Hilsning fra DIIS Nanna Hvidt 766 En ung forskers møde med NUPI Erik Beukel 769 Den nordiska balansen: ett utdrag ur den utrikespolitiska debatten Raimo Väyrynen Anmeldelser: NUPI 50 år 778 Peace-Keeping. Experience and evaluation – the Oslo papers Sverre Lodgaard 780 «The Nordic Balance. Past and Present», Cooperation and Confl ict 1(2): 30–63 og «Nordisk balanse før og nå», Internasjonal Politikk 25(5): 491–541 Halvard Leira 784 Norsk sikkerhetspolitikk i strategisk perspektiv John Kristen Skogan 787 Det politiske Europa – Europeisk integrasjon: Teori, idé og praksis Pernille Rieker og Ulf Sverdrup 790 Politikk og sikkerhet i Norskehavsområdet. Om de enkelte land og våre felles problemer Morten Skumsrud Andersen 792 The Arab-Israeli Confl ict – Psychological Obstacles to Peace Anne Marie Aanerud 794 Hjelp til selvhjelp.
    [Show full text]
  • 2325 S 2004–2005 2005 Møte Tirsdag Den 24. Mai Kl
    Forhandlinger i Stortinget nr. 157 2005 24. mai – Interp. fra repr. Hogsnes om i hvilken grad virkemidler som friere brukervalg, 2325 brukermedvirkning og konkurranseutsetting kan heve kvaliteten på offentlige tjenester Møte tirsdag den 24. mai kl. 10 Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. Søknadene behandles straks og innvilges. President: K a r i L i s e Ho l m b e r g 2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i permisjonstiden: Dagsorden (nr. 81): For Akershus fylke: Maria Hoff 1. Interpellasjon fra representanten Hans Kristian Hogs- For Hordaland fylke: Kari Sørheim og Jan Koløy nes til kommunal- og regionalministeren: For Oslo: Brit I. H. Andreassen «Kommunene her i landet har ansvaret for å gi inn- For Sør-Trøndelag fylke: Anne Kathrine Slungård byggerne kvalitetsmessig gode tjenester på områder 3. Anne Kathrine Slungård innvelges i Lagtinget for den som for eksempel barnehage, skole og helse og om- tid hun møter for representanten Michael Momyr. sorg. Innbyggerne stiller høye krav til kommunal tje- nesteyting. Vi forventer frihet til å velge mellom for- Presidenten: Maria Hoff, Kari Sørheim, Jan Koløy, skjellige tilbydere av tjenester. Dette skaper bredde, Brit I. H. Andreassen og Anne Kathrine Slungård er til kvalitet og mangfold i tjenestene. Gammeldags tan- stede og vil ta sete. kegang har imidlertid nektet å akseptere at enkelt- Representanten Karin Andersen vil framsette et privat mennesker også har ulike ønsker og behov i møtet forslag. med de offentlige tjenestene. Regjeringen har som ut- talt mål å gi innbyggerne større valgfrihet og bruker- Karin Andersen (SV) [10:05:23]: På vegne av re- medvirkning på de tjenester det offentlige har ansva- presentantene Bjørn Jacobsen, Audun Bjørlo Lysbakken ret for.
    [Show full text]
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]
  • The State Ownership Report 2012
    THE STATE OWNERSHIP REPORT 2012 1 CONTENTS The Norwegian State Ownership Report 2012 comprises 53 companies in which the ministries administer the State’s direct ownership interests. The report covers the companies where the State as owner mainly has commercial objectives and the most important companies with sectoral policy objectives. Foreword by the Minister 3 Companies with commercial Regional health authorities The State Ownership Report 2012 5 and other specifically defined objectives Central Norway Regional Health Authority 100 The year 2012 for the State as a shareholder 7 Eksportfinans ASA 62 Northern Norway Regional Health Authority 101 Return and values 11 Electronic Chart Centre AS 63 South-Eastern Norway Regional Health Authority 102 Key figures describing financial developments 17 Investinor AS 64 Western Norway Regional Health Authority 103 Other key figures 23 Kommunalbanken AS 65 External articles 32 NSB AS 66 The State’s administration of its ownership 41 Posten Norge AS 67 Statkraft SF 68 Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS 69 Companies with commercial objectives Companies with sectoral policy objectives Shareholder-elected and owner-appointed board members 104 Argentum Fondsinvesteringer AS 46 Avinor AS 72 Contact information 108 Baneservice AS 47 Bjørnøen AS 73 Comments and definitions 109 Cermaq ASA 48 Enova SF 74 Entra Holding AS 49 Gassco AS 75 Flytoget AS 50 Gassnova SF 76 Mesta AS 51 Innovation Norway 77 SAS AB 52 Kings Bay AS 78 Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS 53 Nofima AS 79 Norfund 80 Norwegian Seafood
    [Show full text]
  • Stortingstidende
    2003 1 Stortingstidende inneholdende 148. Stortings forhandlinger 2003–2004 Forhandlinger i Stortinget STORTINGETS SAMMENTREDEN vedtatt av Stortinget 6. og 28. mai og 16. juni 2003, blir gjort gjeldende. – Det anses vedtatt. År 2003 onsdag den 1. oktober kl. 13 trådte Norges Det foreligger en rekke permisjonssøknader: 148. Storting sammen i stortingsbygningen i Oslo. – fra Høyres stortingsgruppe om fødselspermisjon for Første representant for Aust-Agder fylke, Jan Olav representanten Julie Christiansen i tiden fra og med Olsen, tok ordet og uttalte: 1. oktober til og med 19. april 2004 Jeg vil anmode det forrige stortings president, Jørgen – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om fødselspermi- Kosmo, om midlertidig å lede Stortingets forhandlinger. sjon for representanten Gunn Karin Gjul fra og med 1. oktober og ut Stortingets høstsesjon Jørgen Kosmo (A) (fra salen): Hvis ingen har noe å – fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe om sykeper- innvende, vil jeg etterkomme anmodningen. misjon for representanten May-Helen Molvær Grim- stad fra og med 1. oktober og inntil videre J ø r g e n K o s m o inntok så presidentplassen. – fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe om sykeper- misjon for representanten Finn Kristian Marthinsen Presidenten: Fungerende president vil anmode sekre- fra og med 1. oktober og inntil videre tæren for det forrige Storting, Signe Øye, om midlertidig – fra representantene John I. Alvheim, Berit Brørby, Øy- å fungere som sekretær. stein Djupedal, Heidi Larssen, Reidar Sandal og Ivar Østberg om permisjon i tiden fra og med 1. oktober til Det ble deretter foretatt navneopprop. og med 17. oktober – alle for å delta i De forente na- Følgende representanter var fraværende: André sjoners 58.
    [Show full text]