Innst. 602 S (2020–2021) Innstilling Til Stortinget Fra Familie- Og Kulturkomiteen

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Innst. 602 S (2020–2021) Innstilling Til Stortinget Fra Familie- Og Kulturkomiteen Innst. 602 S (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:209 S (2020–2021) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om mellom 20 og 80 år lever i et samboerskap, og at det ikke Representantforslag fra stortingsrepresentantene finnes en egen lovregulering av samboerforhold. Freddy André Øvstegård, Eirik Faret Sakariassen, Forslagsstillerne mener at mangelen på dette fører til Kari Elisabeth Kaski og Nicholas Wilkinson om å urettferdige økonomiske oppgjør, spesielt i langvarige innføre en fravikelig samboerlov forhold der det ofte skjer en sammenblanding av parets økonomi, og der den svakeste part kan bli hardt rammet i slike situasjoner. Ko m i t e e n viser til at formålet med forslaget er å sikre den svakeste part ved samlivsbrudd, Til Stortinget spesielt kvinner som har havnet i situasjoner der felles eiendom i praksis står i den andres navn, eller har bidratt Bakgrunn med urimelig mye til dekning av husholdningskostander. Ko m i t e e n viser til at det i representantforslaget I dokumentet fremmes følgende forslag: foreslås at en samboerlov kan tre inn når et samboerpar «Stortinget ber regjeringen utrede og fremme for- har vært samboere i ett visst antall år, og at parene blir slag om innføring en fravikelig samboerlov, som regule- orientert (av staten) om at loven er i ferd med å tre inn, rer det økonomiske oppgjøret mellom samboere, for å slik at de kan velge om loven skal regulere samlivet de- sikre en rettferdig fordeling ved endt samboerskap.» res. Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse Komiteens flertall, medlemmene fra Ar - for forslaget. beiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet o g Kr i ste l i g Fo l ke p ar t i , viser til brev fra justis- og beredskapsministeren til komiteen datert 26. april Komiteens merknader 2021. Justis- og beredskapsdepartementet delfinansier- Komiteen, medlemmene fra Arbeider - te i 2016 en empirisk undersøkelse for å gi et grunnlag partiet, Trond Giske, Kari Henriksen og for vurdering av spørsmålet om en samboerlov. Under- Anette Trettebergstuen, fra Høyre, søkelsen ble besvart av 3 000 voksne personer. Analyser Marianne Haukland, lederen Kristin av funnene tilsier blant annet at samboere har en min- Ørmen Johnsen og Tage Pettersen, fra dre sammenvevd økonomi enn ektefeller. De inngår Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati og også i noe større grad avtaler med hverandre om formu- Silje Hjemdal, fra Senterpartiet, Olav esforhold enn de gjorde tidligere. Dette utelukker ikke Urbø, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy at det samtidig er et betydelig økonomisk felleskap i de- André Øvstegård, og fra Kristelig Folke - ler av samboergruppen. Ikke minst gjelder dette sambo- parti, Jorunn Gleditsch Lossius , viser til repre- ere med felles barn. sentantforslaget om å innføre en fravikelig samboerlov. Spørsmålet om utredning og lovfesting av en sam- Forslagsstillerne viser til at 20 pst. av befolkningen boerlov reiser ikke bare praktiske, men vesentlige verdi- 2 Innst. 602 S – 2020–2021 messige spørsmål. Når et samboerpar har valgt å flytte De tte m e d le m viser til at mange samboere blir sammen uten å gifte seg, er det deres eget valg. I likhet enige om det økonomiske oppgjøret når de flytter fra med statsråden mener f le r ta ll e t at staten bør være hverandre. Dagens løsning, der partene regulerer samli- særlig tilbakeholden med å gripe inn i privatpersoners vet selv ved blant annet samboeravtaler, forutsetter, slik privatliv på dette området. Det er ikke tilstrekkelig forslagsstillerne skriver, at partene vet om denne mulig- tungtveiende grunner til å innføre lovregler som inne- heten. D e tte m e d l e m viser til at rettshjelpsorganisa- bærer inngrep i individets valgfrihet når det gjelder de sjoner som JURK erfarer at få samboerpar har inngått en rettslige rammene for samlivet. F l e r ta l le t viser til at samboeravtale, og at inngåtte avtaler ofte er mangelful- samboere som ønsker det, står fritt til å sørge for egen re- le. Svært få parter har en samboerkontrakt der eierfor- gulering av sine formuesforhold ved å inngå en sambo- hold til verdiene deres avklares og begge samboernes eravtale. Et område som det er vanlig at samboere gjør bidrag til samlivet anerkjennes. Følgelig er ikke dagens avtaler om, er felles eiendom. De fleste tinglyser felles løsning god nok. bolig på begge parter. Det er også svært vanlig at den ene De tte me d l e m viser til at JURK opplever at det er kjøper seg inn i partnerens bolig. Hvis ikke dette er mu- store misforståelser og forvirring rundt dagens rettstil- lig, er det vanlig å ha skriftlige avtaler om hvordan faste stand. De erfarer at mange mangler kjennskap til sine kostander til bolig skal fordeles. Her finnes det mange rettigheter og plikter som samboere, og mange tror at gode eksperter som gir råd om hva man må tenke på når de har bedre rettigheter enn det de egentlig har etter man skriver en samboeravtale. endt samboerskap. Sammenlignet med ektefellers retts- stilling ser man at samboere mangler beskyttelse, og at Komiteens medlemmer fra Arbeider - det økonomiske oppgjøret mellom dem blir vanskelig. p a r ti e t o g S e nt e r p a r ti e t understreker at det er En samboerlov vil gjøre rettstilstanden mer forutsigbar viktig å ivareta begge parter i et samboerskap ved et eventuelt brudd. Disse medlemmer påpeker allike- og lettere tilgjengelig samt gjøre økonomiske oppgjør vel at det finnes forskjellige tilnærminger til det å leve ved endt samboerskap enklere og mer rettferdige. sammen. Mens noen velger å inngå ekteskap, velger an- De tte me d l e m viser til at Norge har fått kritikk dre å «bare» være samboere. Mennesker velger altså for- fra FNs kvinnediskrimineringskomité på grunn av skjellig tilnærming. manglende lovregulering for samboere. I komiteens be- D i ss e m e d l e m m e r påpeker at det er et vesent- handling av Norges 8. rapport om oppfølging av kvinne- lig poeng at lovverket reflekterer denne forskjellen i pa- diskrimineringskonvensjonen uttalte komiteen be- renes ønskede samlivsform. kymring for «at kvinner som er samboere fortsatt ikke D i ss e me d l e m m e r viser til at det statistisk sett har noen økonomiske rettigheter og vern når slike for- er kvinner som kommer dårligst ut av samlivsbrudd. hold går i oppløsning». Norge ble oppfordret til å «treffe Dette rammer skjevt og kan få store økonomiske konse- de juridiske tiltak som er nødvendige for å garantere kvenser for den enkelte. På denne bakgrunn ser di sse kvinner i samboerskap samme økonomiske vern som m e d l e mm e r at en utredning av et slikt lovverk som gifte kvinner». foreslått i representantforslaget kan være hensiktsmes- De tte m e d l e m viser til at det ofte er kvinner som sig. blir stående på bar bakke ved endt samboerskap. Erfa- ring viser at det ofte er menn som betaler lånet på bo- Komiteens medlemmer fra Arbeider - ligen og hytta og sparer til pensjon, mens kvinner dek- partiet, Senterpartiet og Sosialistisk Ven - ker familiens forbruksutgifter. Konsekvensen er ofte at st r e p ar t i fremmer følgende forslag: mannens investeringer øker i verdi, mens kvinnens økonomiske bidrag blir spist opp. Derfor utgjør mange- «Stortinget ber regjeringen utrede en fravikelig len på en samboerlov en fattigdomsfelle for kvinner, samboerlov.» noe som må regnes som et likestillingsproblem. Komiteens medlem fra Sosialistisk Ven - De tte m e d l e m viser til at en fravikelig samboer- st r e p ar t i viser til at manglende regulering av sambo- lov vil flytte aktivitetsplikten fra den svake til den sterke erskap svekker likestillingen og legger til rette for part. I dag er det i hovedsak den svake part som må ta in- fattigdom. De tte m e d l e m mener derfor det er behov itiativ til en samboeravtale for å sikre et rettferdig opp- for å innføre en fravikelig lov, som medfører at sambo- gjør. Med en samboerlov vil derimot den svake part ha erpar som bevisst har valgt denne samlivsformen frem- vetorett mot en ugunstig avtale skrevet av den sterke for ekteskap, skal kunne velge at en samboerlov ikke part. Det viktigste argumentet for en fravikelig samboer- skal regulere deres samliv. D e tt e m e d l e m viser til at lov er at denne vil fungere som et nødvendig sikkerhets- en slik lov kan tre inn når et samboerpar har vært sam- nett for de samboere som ikke er økonomisk likestilte. boere et visst antall år, og at paret blir orientert om at lo- På denne bakgrunn fremmer d e tt e m e d le m føl- ven er i ferd med å tre inn, slik at de kan velge. gende forslag: Innst. 602 S – 2020–2021 3 «Stortinget ber regjeringen utrede og fremme for- det økonomiske oppgjøret mellom samboere, for å sik- slag om innføring av en fravikelig samboerlov, som re- re en rettferdig fordeling ved endt samboerskap. gulerer det økonomiske oppgjøret mellom samboere, for å sikre en rettferdig fordeling ved endt samboer- skap.» Komiteens tilråding Komiteens tilråding fremmes av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Forslag fra mindretall Folkeparti. Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialis- Ko m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser tisk Venstreparti: til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre føl- Forslag 1 gende Stortinget ber regjeringen utrede en fravikelig sam- boerlov. v e d t a k : Dokument 8:209 S (2020–2021) – Representantfor- Forslag fra Sosialistisk Venstreparti: slag fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvste- Forslag 2 gård, Eirik Faret Sakariassen, Kari Elisabeth Kaski og Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag Nicholas Wilkinson om å innføre en fravikelig samboer- om innføring av en fravikelig samboerlov, som regulerer lov – vedtas ikke.
Recommended publications
  • 1. Debbie Abrahams, Labour Party, United Kingdom 2
    1. Debbie Abrahams, Labour Party, United Kingdom 2. Malik Ben Achour, PS, Belgium 3. Tina Acketoft, Liberal Party, Sweden 4. Senator Fatima Ahallouch, PS, Belgium 5. Lord Nazir Ahmed, Non-affiliated, United Kingdom 6. Senator Alberto Airola, M5S, Italy 7. Hussein al-Taee, Social Democratic Party, Finland 8. Éric Alauzet, La République en Marche, France 9. Patricia Blanquer Alcaraz, Socialist Party, Spain 10. Lord John Alderdice, Liberal Democrats, United Kingdom 11. Felipe Jesús Sicilia Alférez, Socialist Party, Spain 12. Senator Alessandro Alfieri, PD, Italy 13. François Alfonsi, Greens/EFA, European Parliament (France) 14. Amira Mohamed Ali, Chairperson of the Parliamentary Group, Die Linke, Germany 15. Rushanara Ali, Labour Party, United Kingdom 16. Tahir Ali, Labour Party, United Kingdom 17. Mahir Alkaya, Spokesperson for Foreign Trade and Development Cooperation, Socialist Party, the Netherlands 18. Senator Josefina Bueno Alonso, Socialist Party, Spain 19. Lord David Alton of Liverpool, Crossbench, United Kingdom 20. Patxi López Álvarez, Socialist Party, Spain 21. Nacho Sánchez Amor, S&D, European Parliament (Spain) 22. Luise Amtsberg, Green Party, Germany 23. Senator Bert Anciaux, sp.a, Belgium 24. Rt Hon Michael Ancram, the Marquess of Lothian, Former Chairman of the Conservative Party, Conservative Party, United Kingdom 25. Karin Andersen, Socialist Left Party, Norway 26. Kirsten Normann Andersen, Socialist People’s Party (SF), Denmark 27. Theresa Berg Andersen, Socialist People’s Party (SF), Denmark 28. Rasmus Andresen, Greens/EFA, European Parliament (Germany) 29. Lord David Anderson of Ipswich QC, Crossbench, United Kingdom 30. Barry Andrews, Renew Europe, European Parliament (Ireland) 31. Chris Andrews, Sinn Féin, Ireland 32. Eric Andrieu, S&D, European Parliament (France) 33.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Partienes Toppkandidaters Erfaring Fra Næringslivet Stortingsvalget 2021
    Kartlegging av partienes toppkandidaters erfaring fra næringslivet Stortingsvalget 2021 I det videre følger en kartlegging av hvilken erfaring fra næringslivet toppkandidatene fra dagens stortingspartier i hver valgkrets har. Det vil si at i hver valgkrets, har alle de ni stortingspartiene fått oppført minst én kandidat. I tillegg er det kartlagt også for øvrige kandidater som har en relativt stor sjanse for å bli innvalgt på Stortinget, basert på NRKs «supermåling» fra juni 2021. I noen valgkretser er det derfor mange «toppkandidater». Dette skyldes at det er stor usikkerhet knyttet til hvilke partier som vinner de siste distriktsmandatene, og ikke minst utjevningsmandatene. Følgende to spørsmål har vært utgangspunktet for kartleggingen: 1. Har kandidaten drevet egen bedrift? 2. Har kandidaten vært ansatt daglig leder i en bedrift? Videre er kartleggingen basert på følgende kilder: • Biografier på Stortingets nettside. • Offentlig tilgjengelig informasjon på nettsider som Facebook, LinkedIn, Proff.no, Purehelp.no og partienes egne hjemmesider. • Medieoppslag som sier noe om kandidatenes yrkesbakgrunn. Kartleggingen har derfor flere mulige feilkilder. For eksempel kan informasjonen som er offentlig tilgjengelig, være utdatert eller mangelfull. For å begrense sjansen for feil, har kildene blitt kryssjekket. SMB Norge tar derfor forbehold om dette ved offentliggjøring av kartleggingen, eller ved bruk som referanse. Aust-Agder (3+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Svein Harberg H Ja Ja Tellef Inge Mørland Ap Nei Nei Gro-Anita Mykjåland Sp Nei Nei Marius Aron Nilsen FrP Nei Nei Lætif Akber R Nei Nei Mirell Høyer- SV Nei Nei Berntsen Ingvild Wetrhus V Nei Nei Thorsvik Kjell Ingolf Ropstad KrF Nei Nei Oda Sofie Lieng MDG Nei Nei Pettersen 1 Akershus (18+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Jan Tore Sanner H Nei Nei Tone W.
    [Show full text]
  • Stortingstidende Referat Fra Møter I Stortinget
    Stortingstidende Referat fra møter i Stortinget Nr. 10 · 21. oktober Sesjonen 2020–2021 Fra 1. oktober 2019 har Stortinget innført ny voteringsordning med faste voteringstidspunkter. Derfor vil saksreferat og tilhørende votering i perioder være i ulike hefter. Dette er markert i referatet. 2020 21. okt. – Muntlig spørretime 459 Møte onsdag den 21. oktober 2020 kl. 10 Statsråd Jan Tore Sanner [10:02:38]: Jeg synes re- presentanten Hadia Tajik startet veldig bra, hvor hun President: To n e W i l h e l m s e n Tr ø e n understreket viktigheten av at vi må diskutere hva vi Dagsorden (nr. 10): kan gjøre for å få forskjellene ned. Det er noe jeg er opp- tatt av. 1. Muntlig spørretime Men jeg tror litt av forskjellen mellom Arbeiderpar- 2. Ordinær spørretime tiet og regjeringspartiene er at Arbeiderpartiet er ensi- 3. Referat dig opptatt av å øke formuesskatten, mens vi er opptatt Presidenten: Representanten Nicholas Wilkinson av å se menneskene bak tallene. Vi er opptatt av de ung- vil fremsette et representantforslag. dommene som dropper ut av videregående skole, og som fort havner i arbeidsledighet. Vi er opptatt av de Nicholas Wilkinson (SV) [10:00:19]: Jeg har en per- med innvandrerbakgrunn som har problemer med å sonlig glede, sammen med Karin Andersen, av å frem- komme inn på arbeidsmarkedet. Vi er opptatt av sår- me forslag om lovfestet krav om logoped i kommune- bare grupper som risikerer å bli støtt varig ut under ne, slik at alle får den språkhjelpen de trenger. koronakrisen. Det er det vi svarer på i statsbudsjettet.
    [Show full text]
  • Innstilling Endringsforslag Til Arbeidsprogrammet Endeleg
    Nr Forslagsstiller: Type forslag: Linjenr Forslag til innstilling RED Kommentar, spørsmål Begrunnelse fra/til: A1 Kjell Emil Granå Endre 5-6 Avvises A2 Gro Standnes og Bjørg Vatnedalen Endre 7-10 Avvises A3 Trygve Roll-Hansen Endre 11-12 Avvises A4 Lillestrøm SV Legge til 49 Vedtas A5 Vestland SV Legge til 51 Avvises Dette omtales på en annen del i programmet. Anses ivaretatt på linje 3603-3608 A6 Tom Rellsve Legge til 54 Avvises Anses ivaretatt i programmet, for eksempel på linje 58. A7 Vestland SV Legge til 62 Avvises A8 Torgeir Knag Fylkesnes Endre 65-67 Vedtas A9 Torgeir Knag Fylkesnes Endre 67 Vedtas A10 Kvinnepolitisk utvalg Legge til 69 Avvises til fordel for A- Red1 A-Red1 Redaksjonskomiteen Legge til 69 Vedtas Skal vi ivareta offentlige velferdstjenester for kommende generasjoner og samtidig minske unødvendig materielt forbruk vil en sentral del av en bærekraftig omstilling innebære omfordeling av midler fra privat til offentlig forbruk. A11 Einar Svendsen Omformule 74-75 Avvises ring A12 Tom Rellsve Legge til 75 Avvises A13 Sosialistisk Ungdom Endre 83-84 Vedtas A14 Lars Haltbrekken Legge til 85-86 Avvises til fordel for A- Red2 A-Red2 Redaksjonskomiteen Legge til 85-86 Vedtas Det skal ikke gis avgiftslettelser på andre miljøavgifter som reduserer miljøvirkningen av CO2-avgiften for å kompensere for økt CO2-avgift. A15 Einar Svendsen Legge til 91-92 Avvises Anses ivaretatt av A26 og A27 Side 1 Nr Forslagsstiller: Type forslag: Linjenr Forslag til innstilling RED Kommentar, spørsmål Begrunnelse fra/til: A16 Miljøpolitisk utvalg
    [Show full text]
  • Profesjonell Lobbyisme I Et Nykorporativt Landskap
    Makt uten mandat: Profesjonell lobbyisme i et nykorporativt landskap Haakon Sandvik Masteroppgave i statsvitenskap Institutt for statsvitenskap UNIVERSITETET I OSLO Våren 2019 Antall ord: 29 348 II Makt uten mandat: Profesjonell lobbyisme i et nykorporativt landskap III © Haakon Sandvik År: 2019 Tittel: Makt uten mandat: Profesjonell lobbyisme i et nykorporativt landskap Forfatter: Haakon Sandvik http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV V Sammendrag Denne masteroppgaven undersøker de demokratiske implikasjonene av profesjonell lobbyvirksomhet i Norge. Dette gjøres på bakgrunn av intervjuer med noen av de mest innflytelsesrike lobbyistene i kommunikasjonsbransjen, og gjennom intervjuer med sentrale stortingspolitikere som ofte er målgruppen for arbeidet til profesjonelle lobbyister. Den overordnede problemstillingen for studien er: I hvilken grad og på hvilken måte representerer profesjonelle lobbyister i kommunikasjonsbyråer et demokratisk problem når det gjelder kontroll over agendaen, opplyst forståelse og stemmelikhet? Funnene i studien tegner et bilde av en bransje som har effekter på samfunnsnivå som både virker demokratiserende og demokrati-svekkende. Det sentrale premisset for denne diskusjonen knytter seg til hvorvidt byråene representerer et mangfold av små grupper, eller om kundegrunnlaget begrenser seg til ressurssterke aktører. Studien viser at profesjonelle lobbyister på den ene siden bidrar til at flere berørte parter i samfunnet blir sett, hørt og forstått av beslutningstakerne før offentlige vedtak blir implementert. Dette gir en rekke små aktører muligheten til å påvirke politikk med metoder som tidligere var forbeholdt de store interesseorganisasjonene i den korporative kanalen. På den andre siden eksisterer det et utvalg av byråer som utelukkende er spesialisert på områder som gjør at kundegrunnlaget består av multinasjonale selskaper.
    [Show full text]
  • Diskrimineringsvernet for Samtykkekompetente Personer Ved
    Det juridiske fakultet Diskrimineringsvernet for samtykkekompetente personer ved tvunget psykisk helsevern En kritisk analyse av HR-2020-1167-A Anette Hunstad Brendeford Masteroppgave i Rettsvitenskap JUR-3902, mai 2021 Innholdsfortegnelse 1 Innledning ........................................................................................................................... 1 1.1 Tema og problemstilling ............................................................................................ 1 1.2 Avgrensninger ............................................................................................................ 2 1.2.1 CRPD ................................................................................................................. 2 1.2.2 Andre FN-konvensjoner ..................................................................................... 3 1.3 Begrepsavklaringer ..................................................................................................... 4 1.3.1 Diskriminering og diskrimineringsgrunnlag ...................................................... 4 1.3.2 Tvunget psykisk helsevern ................................................................................. 4 1.4 Metode ........................................................................................................................ 5 1.5 Fremstilling videre ..................................................................................................... 6 2 Vilkår for tvunget psykisk helsevern .................................................................................
    [Show full text]
  • Meld. St. 12 (2019
    Bestilling av publikasjoner 12 (2019 St. Meld. Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon www.publikasjoner.dep.no Telefon: 22 24 00 00 Publikasjonene er også tilgjengelige på www.regjeringen.no Trykk: 07 Media AS – 02/2020 –2020) KET T ER RY M K Ø K J E L R I I M 0 7 9 7 M 3 ED 0 Meld. St. 12 IA – 2041 (2019 – 2020) Melding til Stortinget Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2018 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2018 – 2019 – 2019 Meld. St. 12 (2019 – 2020) Melding til Stortinget Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2018 – 2019 Innhold 1Innledning...................................... 5 4.2 Barne- og familiedepartementet ... 98 1.1 Bakgrunn ........................................ 5 4.3 Finansdepartementet .................... 101 1.2 Årets melding til Stortinget ........... 6 4.4 Forsvarsdepartementet ................. 101 4.5 Helse- og 2 Anmodningsvedtak i stortings- omsorgsdepartementet ................. 102 sesjonen 2018–2019 ................ 7 4.6 Justis- og beredskaps- 2.1 Arbeids- og sosialdepartementet .. 7 departementet ................................ 104 2.2 Barne- og familiedepartementet ... 9 4.7 Klima- og miljødepartementet ...... 108 2.3 Finansdepartementet ..................... 10 4.8 Kommunal- og moderniserings- 2.4 Forsvarsdepartementet ................. 13 departementet ................................ 111 2.5 Helse- og 4.9 Kulturdepartementet ..................... 113 omsorgsdepartementet ................. 14 4.10 Kunnskapsdepartementet ............. 115 2.6
    [Show full text]
  • Agendas Årsrapport Fra 2020
    ÅRSRAPPORT 2020 │ 1 2020 AGENDA ÅRSRAPPORT 2 │ ÅRSRAPPORT 2020 ÅRSRAPPORT 2020 │ 3 2020 ble et spesielt Agenda-år. Det er ikke vanlige folk. Vi har skrevet og arrangert noe rart. For 2020 var et spesielt år for møter om hvordan pandemien påvirker både Norge og verden. Vi opplevde alt fra utviklingen av ulikhet i Norge, en utvikling pandemi til historiens mest dramatiske som vi ser på som svært bekymringsfull. presidentvalg. Arbeidet vårt med grønn vekst og en ny næringspolitikk er blitt enda mer For en tenketank med ståsted i sentrum- aktualisert nå som behovet for en sterk venstre har dette vært en svært interessant stat som gir retning for gjenoppbygging politisk periode. Vi har fått anledning av økonomien, er større enn på lenge. til se arbeidet vårt med beredskap, som ble startet i 2019, bli mer aktuelt enn vi Da Norge stengte ned, ble vi digitale, og kunne trodd. I notatet «Totalberedskap i den utviklingen har vi i grunnen bare Norge», som vi publiserte i begynnelsen fortsatt. Det har gitt masse erfaring som av 2020, gikk vi gjennom viktige trusler vi kommer til å bruke, også når livet Norge står overfor som samfunn, blant sakte vender tilbake til normalen. Det er annet pandemi. nå ingen grunn til at folk i hele landet ikke skal kunne delta på et frokostmøte Det var uhyre spesielt å se truslene spille eller kveldsmøte fra Kulturhuset i Oslo seg levende ut foran oss så kort tid etterpå. digitalt. Dessuten gleder vi oss masse til å kunne reise igjen og arrangere digitale Men viktigst med beredskapsarbeidet er og fysiske møter fra flere steder i hele at vi har fått anledning til å peke på noen dette langstrakte og vakre landet vårt.
    [Show full text]
  • Dokument 15:18 (2019–2020)
    Dokument 15:18 (2019–2020) Spørsmål til skriftlig besvarelse med svar Spørsmål nr. 2551–2700 08.–20. september 2020 Innhold 2551. Fra stortingsrepresentant Karin Andersen, vedr. settefisk fra Hunderfossen kraftverk, besvart av klima- og miljøminister ..................................................................................................................................................................................................... 11 2552. Fra stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski, vedr. kutt i brillestøtten til barn, besvart av arbeids- og sosialminister ..................................................................................................................................................................................................... 12 2553. Fra stortingsrepresentant Hans Andreas Limi, vedr. krisepakke til stiftelsen Norges varemesse, besvart av finansminister.................................................................................................................................................................................................... 13 2554. Fra stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand, vedr. overgang fra et departement til et annet for enkelte studieforbund, besvart av kultur- og likestillingsminister .............................................................................................................. 14 2555. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. bruk av kontanter som lovlig betalingsmiddel, besvart av justis- og beredskapsminister ..................................................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Ordering Power from Shore
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Ordering Power from Shore An STS analysis of electrification of the Norwegian Continental Shelf Kristoffer Lorentsen Master thesis at TIK Centre for Technology, Innovation and Culture UNIVERSITY OF OSLO Fall 2015 II Ordering Power from Shore An STS analysis of electrification of the Norwegian Continental Shelf Master thesis – University of Oslo Kristoffer Lorentsen Word count: 19 968 III © Kristoffer Lorentsen 2015 Ordering Power From Shore: An STS analysis of electrification of the Norwegian continental shelf Kristoffer Lorentsen http://www.duo.uio.no/ Print: Reprosentralen, University of Oslo IV Abstract Power from shore is a Norwegian climate mitigation strategy that is situated in the middle of the Norwegian paradox of being both a climate-nation and an oil-nation. In physical terms, power from shore, or electrification, is the use of electrical energy from the Norwegian mainland to replace emission-intensive gas turbines that are producing electricity on the continental shelf. The ambition is to mitigate emissions from the extraction process. This thesis is a qualitative study of bureaucratic documents that seeks to answer the question: What is power from shore? Drawing on resources and insights from Science and Technology Studies, this open question is answered by studying the ordering of power from shore within Norwegian climate politics. The materials studied is a report series from the Norwegian public administration that includes three reports spanning from 1997 to 2008, as well as a political process from 2014 where the Norwegian parliament demanded electrification of the upcoming oil-fields on the Utsira High, a geological formation in the sea 200 km off the west coast of Norway.
    [Show full text]
  • Innst. 242 S (2020–2021) Innstilling Til Stortinget Fra Helse- Og Omsorgskomiteen
    Innst. 242 S (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:16 S (2020–2021) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om munale egenandelen, videre utrede og legge fram et Representantforslag fra stortingsrepresentantene trinn 2 i toppfinansieringsordningen med en maks- Nicholas Wilkinson, Karin Andersen, Kari sum per innbygger, og komme tilbake til Stortinget Elisabeth Kaski, Arne Nævra og Solfrid Lerbrekk i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for om å sikre at personer i alderen 0–49 år ikke skal 2021. bosettes på sykehjem i strid med eget ønske 6. Stortinget ber regjeringen redusere kommunenes egenandel i ordningen med særlig ressurskrevende tjenester, slik at statens andel øker med anslagsvis 1 mrd. kroner.» Til Stortinget Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene. Forslag 1 ble ved fremsettelse i Stortinget Sammendrag avvist, under henvisning til Stortingets forretningsor- I dokumentet fremmes følgende forslag: den § 39 annet ledd bokstav e, og er derfor ikke til be- handling i denne innstillingen. «1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag for å sikre at kommuner ikke kan bosette personer i alderen 18–49 år i sykehjem i strid med deres ønske. Komiteens merknader 2. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor- Komiteen, medlemmene fra Arbeider - tinget med en egen sak om bruk av institusjonsplas- partiet, Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, ser for personer i alderen 18–49 år i sykehjem. He ge Haukeland Liadal, Tuva Moflag og 3. Stortinget ber regjeringen umiddelbart klargjøre Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Mats A. for kommunene at praksisen med personer i alde- Kirkebirkeland, Erlend Larsen, Mari Holm ren 18–49 år som bosettes på sykehjem mot sitt øn- Lønseth og Sveinung Stensland, fra Frem - ske, er i strid med Stortingets intensjon og skal skrittspartiet, Åshild Bruun-Gundersen og opphøre.
    [Show full text]
  • Innst. 262 S (2020–2021) Innstilling Til Stortinget Fra Helse- Og Omsorgskomiteen
    Innst. 262 S (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:46 S (2020–2021) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Li adal, Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland Representantforslag fra stortingsrepresentantene og Gaute Børstad Skjervø, fra Høyre, Mats Nicholas Wilkinson, Kari Elisabeth Kaski, Lars A. Kirkebirkeland, Erlend Larsen, Mari Haltbrekken og Karin Andersen om helsehjelp til Holm Lønseth og Sveinung Stensland, fra alle i Norge, også til papirløse migranter samt tilrei- Fremskrittspartiet, Kari Kjønaas Kjos og sende EØS-borgere uten helsetrygdkort Morten Stordalen, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstre - parti, Nicholas Wilkinson, fra Venstre, C arl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folke - Til Stortinget parti, lederen Geir Jørgen Bekkevold, viser til forslagene i Dokument 8:46 S (2020–2021) om helse- Bakgrunn hjelp til alle i Norge, også til papirløse migranter samt tilreisende EØS-borgere uten helsetrygdkort. Statsråd I dokumentet fremmes følgende forslag: Bent Høie har uttalt seg om saken i brev til komiteen av 26. november 2020. Brevet følger som vedlegg til denne «1. Stortinget ber regjeringen endre § 5 bokstav a i for- innstillingen. Ko m i t e e n har gjennomført en muntlig skrift om rett til helse- og omsorgstjenester til per- høring i saken, den 19. januar 2021. Komiteen regist- soner uten fast opphold i riket, slik at de som rerer at det deltok til sammen 18 ulike instanser i allerede er i landet, får primærhelsetjenester på lin- høringen, og at disse også sendte inn skriftlige innspill je med andre borgere. til høringen. I tillegg sendte fire ulike organisasjoner 2. Stortinget ber regjeringen opprette en finansier- som ikke deltok på den muntlige høringen, skriftlige ingsordning for behandlere, slik at disse kan få re- innspill til saken.
    [Show full text]