Norsk Natur 1-1979
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
NR. 1- FEBR. 1979 - 15 . ÅRG. AV INNHOLDET NORSKNATUR .Samvær og åpenhet ........ 4 TIDSSKRIFT FOR NATUR- OG MILJØVERN , Vekst - pånaturens bekostning 6 UTGITT AV NORGES NATURVERNFORBUND .. Vi må stanse risens. hjerte ' 1·0 Gmnntrafikanter .......... Il Ansvarlig redaktør: NORSK NATUR utkomn)er med seks , • Vegkanten .......... , .. .. .12 RAGNAR FRISLID . nummer årlig. Veig-Dagali , ' . .. 13 ( Redaksjonssekretær : Naturvern i andre land. .. 14 SYLVI STRUKSNES Stortinget og Alta .. .. ..... 15 Redaksjonsutvalg: "Bredo Berntsen, Årsaboimement kr. 50,- (Medlemsskap Ski-idrotten . ....... .... ' t6 , . Hans A. Støen, Trond A. Svensson, Rag ii1kluderer abonnenlent) . Langesjøsaken ....... ;.... 10 ~ nal: Vik, Espen Wæhle, generalsekretæ- · Enkelteksemplarer kr. 8,~ . Verdensplan for naturvern 21 . ren og redaktøren. Trykti ofTset ho~ Grøndahl &Søn, Oslo.' Naturreservater .. .. ....... _ 22 ' NORGES NATURVERNFORBUND .Natur og Ungdom, Allst-Agder Natur- " vern, Vest~Agder Naturvern, Rogaland Akersgt. 63 - Postboks 8268 Kontingent Naturvern, Vestlandske Naturvernfore Hammersborg - Oslo l Personlig medlem pr. år kr. 50, ning, Sogn og Fjordane Naturvern, Møre Livsvarig kr. 1000,- . og Romsdal Naturvern, Nordland Na Telefon 337932 Familiemedlem (hovedmedlems ektefelle turvernforening, Troms Naturvern; Opp Postgiro nr. 5094602 .eller hjemmeværende barn under 25 år) land, Naturvern; Hedmark Naturvern, Bankgiro nr. 60010570835 kr. 10, ~ . Buskemd Natur- og Miljøvernforening, . , Organisasjoner, bedrifter O.l. minium kr. Vestfold Naturverh, Telemark N~tur - og Generalsek retær : Per Fia tberg 500,- pr. år Miljøvern, Landskapsvemet i Østfold, Kontorsjef: Roar Sæther. Mediem av ' forbundet er automatisk Østlandske Naturvernforening, Sør- ' Konsulent: Thor Midteng medlem av den kretsforening vedkom Trøndelag Naturvem, Nord-Trøndelag Organisasjonssekretær: Per Valset " mende sogner til - se neste spalte. Naturvern, Finnmark Naturvem. BILFRITT NORSK NATUR TAKK! DRØBAK 1979 En lørdag i august gjennomførte Oppstillingen nedenfor viser siste frist Jeg vil rette en takk til alle som Frogn Natur- og Mlljøvern en aksjon for innsending av manus til meddelel støttet Norges Naturvernforbund i for bilfritt sentrum i Drøbak. Biler på ser og kortere meldinger til «Norsk 1978! - En takk for medlemskap, vei til sentrum ble stanset og henvist til N atum, og omtrentlig dato for leve for innsats i vervekampanjen, for , parkeringsplasser i utkanten. Her kom ring i abonnentenes postkasser. «Bidrag 78», og for all naturvern buss innom til faste tider og tok bilis Siste I innsats. tene med seg inn til sentrum. Gjennom manusfrist postkassa I skrivende stund (20. des.) har pressen og ved plakatoppslag var folk Nr.2 9/2 Ca. 3/ 4 Nr. 3 29/ 3 Ca. 28/ 5 vervekampanjen gitt ca. 4000 nye på forhånd orientert om aksjonen. De N r.4 30/ 7 Ca . JO/ 9 medlemmer. «Bidrag 78» ha r inn aller fleste bilistene så positivt på tilta Nr. 5 30/ 8 Ca. 20/1 O brakt ca. 70000 kroner. ket og mente at de gjerne kunne la Nr.6 3/ 10 Ca. 30/11 Medlemmenes ekstra støtte har bilen stå hjemme om bare kollektivtra nok en gang bidratt til å gi organi fikken ble bedre. Selv om ikke alle sasjonen mot og krefter til å gå løs bilistene fulgte oppfordringen, var det på våre viktige oppgaver i 1979. triveligere i Drøbak sentrum på Jeg håper på fortsatt god t samar aksjonsdagen. De som lot bilen stå den beide, og på framgang for Norges dagen kunne dessuten studere stands Naturvernforbund. Jeg ønsker våre om bymiljøet i Drøbak, om proble medlemmer et godt nytt å r l mene i forbindelse med den planlagte Oslofjordbrua og om Frogn Natur- og Miljøvern. 2 Naturvern inspektør ENERGI - for enhver pris? Vassdragsvesenets gjeldende prognoser over kraftbehov og forbruksutvik ling møter stadig større skepsis, også innen NVEs egne rekker. Et av de siste Kristen Krogh bidragene til denne skepsis kommer fra overingeniør Knut Hofstad i Vassdragsvesenets kontor for markedsanalyse og statistikk. Essensen av går fra borde hans kronikk i Dagbladet 12. november er at vi kan vente en avsetningskrise for elektrisk energi i 1980-årene, ikke en kraftkrise. Naturvernforbundet er ikke lenger alene om å hevde et virkelighetsnært Etter å ha fyld t 68 år i desem ber 1978, syn på fremtidens energibruk. Men til nå har Stortinget hardnakket holdt valgte naturveminspektør Kristen fast ved sin gamle tro, at energibehovet så å si med en naturlovs kraft må Krogh å fratre ved årsskiftet, etter å ha fortsette å vokse. Etterdetsom idag foreligger av fakta er det imidlertid klart innehatt stillingen i ca. 18 år. Stillingen at Stortingets vedtak om utbygging av Orkla og Alta bygger på sviktende som Statens naturverninspektør ble forutsetninger - det vil si foreldede og villedende beregninger av energibe opprettet i 1959 (Krogh tiltrådte 1960) hovet. En klar konsekvens av dette må være at disse utbyggingssakene tas og omfattet hele landet inntil 1973 da opp til ny stortingsbehandling. den ble delt - Krogh beholdt da Midt Nye vassdragsreguleringssaker vil bli forelagt Stortinget så å si på løpende og Nord-Norge med sete i Trondheim bånd når den nye energimeldingen er behandlet våren 1980. I mellomtiden som tidligere. går forberedelsen av konsesjonssaker sin gang i kommuner, fylker og i NVE. Av utdanning er Krogh forstmann Det er de aller siste vassdragene det nå gjelder. Saklig sett burde det være håp - på den tid var forstmannsstudiet for for dem alle, fordi vi ikke trenger kraften de kan produsere. Problemet for mange naturinteresserte den beste mu dem som skal ta den endelige bestemmelsen blir altså å veie mangel på behov lighet til et yrke i nær kontakt med mot skadevirkninger ved utbygging. Den avgjørelsen bør ikke falle vanske naturen. Han gikk ut fra høgskolens lig. skogbruksavdeling med innstilling. Da Likevel er det grunn til å frykte at inngrodde oppfatninger om fremtidig dette ved en anledning ble nevnt som energibehov eller ønsker om en bestemt forbruksutvikling vil bestemme noe usedvanlig, var Kroghs karakteris Stortingets standpunkt også i fremtidige saker. Derfor er det fortsatt en tiske kommentar: <Q)et var ikke fordi viktig oppgave for Naturvernforbundet å fremme et realistisk syn på det jeg var så flink, men fordi jeg hadde så virkelige energibehovet - selv om det er klinkende klart at vannkraftutbyg god hukommelse l» gingen i Norge forlengst er kommet så langt at skadevirkningene i seg selv Kroghs forstlige løpebane falt så må være det avgjørende motargumentet - nær sagt uansett behov. Jo færre godt som i sin helhet i Statens skoger vassdrag vi har igjen, jo mer vil de siste restene være verd, om vi legger en nordafjells - han var skoginspektør i målestokk for varige verdier til grunn. Om stormløpet mot vassdragene Nord-Norge da han ble tildelt stillin fortsetter, betyr det i virkeligheten at vi vil kraftproduksjon for enhver pris. gen som naturverninspektør, den førs Og det har vi ikke råd til. te stilling i offentlig naturvernarbeid i Norge overhode. Hans spesialinteresse var ornitologien, et kunnskapsfelt han som milepæl: planen er antakelig å Da det ble opprettet to naturvernin utviklet til noe mer enn det rent hobby anse som det første eksempel på lands spektørdistrikter etter geografiske de messige og som skulle bli et verdifullt planprinsippet anvendt i fysisk plan lelinjer, beholdt likevel Krogh som en supplement til hans faglige bakgrunn i legging i vårt land. Naturlig nok gjorde personlig oppgave overoppsynet med naturvernarbeidet. Krogh så det som Krogh også opptakten til en landsplan nasjonalparkene. Denne kontakten første oppgave for det offentlige nor for fuglereservater og et system av opphører heller ikke helt etter avgan ske naturvern å innhente noe av det skogreservater på statens grunn. Han gen som naturverninspektør, idet han forsømte på det «klassiske» naturver har hatt gleden av å se det meste av fortsatt leder redaksjonsutvalget bak nets område og der vi lå etter våre disse planene realisert i sin funksjons bokserien «Norges nasjonalparker». skandinaviske naboland - i første tid. Det er viktig å få områdene vernet, rekke etableringen av et system av Som statsfunksjonær representerer men også å utbre informasjon om nasjonalparker og naturreservater. Krogh de fleste av de egenskaper som hVOIfor de er vernet, og hvordan de må Hans «Landsplan for natur- og nasjo blir forbundet med det gamle embets forvaltes for ikke å miste sin verdi som nalparker i Norge» som ble formelt mannsideal- plikttroskap, grundighet, kunnskaps- og opplevelsesressurs. behandlet og utgitt av naturvernrådet nøkternhet, orden - det han foreslo, Alle Kroghs venner ønsker ham i 1964- vil utvilsomt bli stående som en kunne en regne med lot seg gjennom ennå mange år med helse til å ferdes i toppbragd i norsk naturverns historie føre. Derfor kunne det iblant føles bit naturen - nå med bedre tid til å glede - ikke bare fordi den i så stor grad var tert for ham når saker og fremlegg han seg med sin familie og dyrke sin inter et enmannsverk, men like meget på hadde forberedt, ikke oppnådde for esse for fuglelivet! grunn av sitt format også som ide og ståelse. Sigmund Huse 3 OM SAMVÆR OG ÅPENHET MELLOM MENNESKER . @lft? 4 De kjedet seg aldri, trengte aldri noe På plass i bygda to tusen kilometer som her ute. De hadde opplevd fattig stoff for å virke glade, gikk trøtte til fra Oslo, snakket vi om dette. De eldre dom, de har vært gjennom tap av sine sengs uten å ta en pille og våknet glade var uten TV, men en radio hadde de. nærmeste, men likevel er humøret driv og uthvilte neste morgen. De nøt mor Den brukte de bare når de hørte tids kraften i hverdagen. gentimene, stillheten, utsikten over signal eller værmelding. For dem var Husk at det beste i livet er gratis. fjorden, vindrossenes sang i mønet og det å få besøk, samtale og spørre så Det beste i livet? spør du. Jo, der ute måkenes flukt mye viktigere. Vi snakket om åpenhet, er det enda friskt vann, ren luft og Som et apropos til et program i og den eldre sa : stillhet. Ingen kommer larmende, in gen overlydssirener skremmer livet av Flimra fra USA, kom jeg til å tenke Den som er fri menneskene, og dagene renner rolig gjennom et liv som engang var, men tør snakke ut mens mørketiden nå nærmer seg som som er i ferd med å gå tapt.