DOCSLIB.ORG

Det Norske Arbeiderparti

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Det Norske Arbeiderparti Det norske Arbeiderparti Det norske Arbeiderparti BERETNING 1987-1988 utarbeidet av partikontoret Grafisk produksjon: Gjerholm Grafisk a.s, Oslo Innhold INNLEDNING 5 Revisjon av Kommune· og Fylkes· kommuneloven . .. .. .. .. 39 LANDSMØTET 1987 6 Hovedkomiteen for lokal- forvaltningen . .. .. .. .. 39 SENTRALSTYRET . .. .. 8 Kommuneøkonomien .. .. 39 Sentra/styrets/aste utvalg . .. .. .. .. .. 8 KommunenesSentralforbund . .. .. 39 Ad Hoc-utvalg .. .. .. 9 Fagutvalgene i KS 40 Sentralstyrets administrasjons- Fylketskretsrddet . 40 utvalg ............ .................. 10 Fylkeskretsene .. 40 Fellesutvalg med LO .. .. .. .. .. .. 11 Ordførerkonferanser .. .. .. .. .. 40 Studiearbeid . .. .. .. .. 41 LANDSSTYRET .. .. .. .. ....... 12 Kommunenes Sentralforbund· Revisjonsnemnda . .. .. .. 13 landstinget 1988 41 NorskKommuneforbund og LANDSSTYRETS MØTER ......... 14 NorskElektriker· og Uttalelser . .. .. .. .. .. 14 Kraftstasjonsforbund .. .. .. 41 Kommunalt samarbeidi Norden 42 SAMARBEIDSKOMITEEN Utfordringer i kommunalforvaltningen MELLOM LO OG DNA . .. .. 17 ved overganger mot 90-drene .. .. 42 Politisk informasjon . 42 PARTIETS REPRESENTASJON Kommunalkontoret . .. 43 I STYRER OG KOMITEER .... 18 FAGLIG/POLITISK UTVALG .. 44 PARTIKONTORET . .. .. .. .. 20 Utvalgets virksomhet . 44 Kommunevalget 1987 . ........ .. 44 PARTIETS FYLKES· Konferanser .. .. .. .. .. 44 SEKRETÆRER . .. .. .. 21 I. MAI 1987 og 1988 .. 46 ÅRSMØTER I FYLKES· PARTIENE .. .. .. .. .. .... .. 22 NORDISK SAMARBEID . .. .. 48 ORGANISASJONSSAKER .. .. 23 EUROPEISK SAMARBEID .. .. 49 STUDIEARBEIDET . .. .. .. .. 25 DEN SOSIALISTISKE INTERNASJONALE.... ...... 51 MEDLEMSBEVEGELSEN 1987-1988 ............... 27 ARBEIDERBEVEG. INTERNA- SJONALE STØTIEKOMITE 52 INFORMASJONSVIRK· 29SOMHETEN . .. .. .. .. .. .. A·LOTTERIET - LOTTERISERVICE AJS 54 VALGKAMPEN 1987 .. .. .. 31 ARBEIDERPARTIETS ARBEIDERPARTIETS l()()..ÅRS- STORTINGSGRUPPE .. 57 JUBILEUM 1987 .................. 33 Tillitsvalgte og ansatte . .. .. .. 57 Stortingsgruppas Faglig! KOMMUNALT ARBEID . .. .. 37 politiske utvalg . .. 57 landskommunalutvalget . .. .. .. 37 Til landskommunalkonferansen REGJERINGENS VIRKSOMHET 59 innkalles . .. .. .. 38 Hovedsaker i beretningsperioden .. 38 AKTUELT PERSPEKTIV .......... 71 3 KVINNEBEVEGELSE ........... 72 Internasjonalt arbeid . .. 88 Landskvinnekonferansen . .. 72 Nordisksamarbeid . 90 Kvinnesekretariatet . .. .. 74 Rache/ Grepp Heimen . .. 92 Kvinnesekretariatets komiteer, utvalg, råd og arbeidsgrupper . .. .. 76 ARBEIDERNES Landsstyret . .. .. .. .. .. 77 UNGDOMSFYLKING . .. .. 93 Korttidssekr. ifylkeskv.utvalgene 78 Landsdelskvinnekonferanser . .. 79 A-PRESSEN 1987 og 1988 96 Studiearbeidet . .. .. .. 80 Kvinnebevegelsens organisasjon . 82 ARBEIDERBLADET AlS 99 Thina Thorleifsens studiefond . 83 8. mars - Kvinnedagen 84 ARBEIDERBEVEGELSENS Valgkampen 1987 . .. .. .. .. .. 85 ARKIV OG BIBLIOTEK .. ... 100 Partiets I00-års jubileum . .. .. .. 86 Spesielle tiltak . .. 87 FONDS OG STIPEND . .. .. 103 4 Innledning Landsmøtet 1987 ble holdt i Oslodagene 26� 29. mars med300 delegater. Hovedsaken på lands· møtet var et valgmanifest, men også bypolitikkog distriktspolitikkvar viktige saker.Landsmøtet valgte GroHarlem Brundtland somleder, Einar Førdesom nestleder og Thorbjørn Jagland som sekretær. I perioden etter landsmøtet har særligorganisas jonsarbeidet blitt viet oppmerksomhet. I til­ knytning til frihetsdebatten som ble påbegynt i forrige periode., ble det laget et hefte «Åpent parti» som tar opp Arbeiderpartiets organisasjon. Det ble arrangert et stort antall debatt­ møter i kommunepartiene. Vervekampanjen ble satt igang på høsten 1987. Likevel har medlemstallet gått tilbake i perio­ den oger nå på 139 612 fordelt på 3 200lag i 446 kommuneparti. Av disse er 32 532 kollektivt tilmeldte. Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF) har styrket sin posisjon og økt sitt medlemstall i perio­ den og er nå den desidert største politiske ungdomsorganisasjonen. Frihetsdebatten har gått videre i perioden og alle temaene er presentert: «Velferd sammen>>, «Skole for framtida», <<Økonomisk demokrati>>, «Felles miljø», «lid for hverandre»og «Frihet og bomiljø». Dissetemaene harogså i stor grad værtdem som har pregetden politiske debatten i perioden og gjenspeilerarbeidet med arbeidsprogrammet som skal vedtas på landsmøtet i mars 1989. Kommune- og fylkestingsvalget i 1987 gaen tilbakegang for Arbeiderpartietfra 38,9 prosent i 1983 til 36,3 prosent i 1987. Detvar i stor grad Arbeiderpartietssaker sompreget valgkam pen, men manglende alternativ fra de borgerlige partienegjorde at de ideologiskeog politiskeskillelin­ jene ble for utydelige. Arbeiderpartiregjeringen har fortsatt sitt arbeid med å rette opp norsk økonomi. Dette viser nå resultater. Inflasjonen er på et lavere nivå enn på lenge. Eksportindustrien har styrket sin konkurranseevne. Påtross av stort underskuddog vanskelig økonomi har regjeringen fordoblet barnehageutbyggingenog utvidet svangerskapspermisjonen fra 18 uker i 1986 til 24 uker i 1989. Deter innført lik arbeidstidpå 37 ,5 timer i uka foralle og den fleksiblepensjonsalderen er senket til 65 år. Det inntektspolitiske samarbeidet med partene i arbeidslivet har gjort dette mulig. Oppblåsingen av økonomien og et stort lånefinanisert privat forbruk ga mange nye arbeids­ plasser innen bank, finans, og handelsnæringen. Når det private forbruket nå er redusert, har det bidratttil en økende arbeidsledighet. Arbeiderpartiet kan ikke godtaarbeidsledighet og regje­ ringen har satt inn store ressurserpå arbeidsmarkedstiltak og opplæring. Kampen mot arbeidsle­ dighet og for arbeid til alle har og vil være det viktigste for Arbeiderpartiet. I august 1987 feiretArbeiderpartiet sitt hundreårsjubileum. Detble laget et jubileumsmerke., ei bok«fil framtida»og et tegneseriehefte <<Barneår» som ble sendt ut til allegrunnskolene. Det ble arrangert ei rekke utstillinger, sangtekstkonkurranse og en tegnekonkurranse forbarn. Arbeiderpartiet har styrket sin kontakt med de europeiskesøsterpartiene. Også den nordiske samarbeidskomiteen, SAMAK, har satt det europeiske samarbeidet på dagrordenen. 5 I.andsmøtet 1987 Det norske Arbeiderpartis 51. ordinære landsmøte ble holdt i Folkets Hus, Oslo, i dagene 26.-29. mars 1987. Landsmøtet skal ifølge lovene bestå avlandsstyrets medlemmer og 300 representanter. 200 av dis.se fordeles på fy lkespartiene i forhold til det gjennomsnittlige antall medlemmer det er betalt kontingent for de to årforut for landsmøtet. De restrerende 100 representanter fordeles på fylkespartiene i forhold til det stemmetall partiet oppnådde i det enkelte fylke ved siste stor­ tingsvalg forut for landsmøtet. Det varsendt inn fullmakter for 300 representanter. Ved åpningen var 298 representanter møtt fram,derav 20 vararepresentanter. Forførste gang i partiets historie var 45,6 % av delegat­ ene kvinner. Detvar innbudt en rekke gjester fravåre broderpartier i Europaog de nordiske land. FraLabo­ ur Party, England, møtte Jo Richardsen, Oscar Debunne, Belgia, wc Ve ron,Frankrike, Jacob Lindenskov, Færøyene, Fransesco Lopez, Spania, Alfred Nw, African National Congress. Fra Nordisk Samarbeidskomite møtte Bjørn Wall, fraSocialdemokraterna, Sverige, møtte Ingvar Carlsson, Birgitta Dahl, Anna-Greta l..eijon, Gertrud Sigurdsen, Bo Krogvigog Bernt Carlsson.Fra de finske partiet møtteLars Lindeman, og fraSocialdemokratiet, Danmark, møtte Anker Jørgensen og Ivar Nørgaard. Videre møtteen rekkeinnbudte frainnenlandske organisasjonersom erknyttet til arbeiderbe­ vegelsen samt en del personlige innbudcc. Landsmøtetsforhandlinger ble ført foråpne dører, dvs. medadgang forpresse og krin gkasting. P:u1:imedlemmer hadde adgang tilgalleriet mot framvisning av medlemskort. Åpningsprogrammetbesto av Thungjengen i Buskerud med Trygve Hoffsom leder,forfatter, komponistog instruktør. Fellessangav «Frihetens Forpost>> varden naturlige avslutning på den­ ne del av åpningsprogrammet. Saksliste: I. Åpning. 2. Konstituering_ 3. Innstilling av beretningen. 4. Innberetningfra Revisjonsnemda. 5. Innsendte forslag_ 6. Lovendringer. 7. Den politiske situasjon. Innledning v/Gro Harlem Brundtland. 8. Arbeiderpartiet foran lokalvalgene. Innledning vÆinar Førde. 9. Sosialdemokratiets internasjonale utfordringer. Innledning v/Gro Harlem Brundtland. 10. Valg. 11. Avslutning_ l 6 Detble oppnevnt 2 redaksjonskomiteer:a) forvalgmanifest, b) forandre saker. Redaksjonskomi­ teen behandlet de innkomne saker og de forslag som ble reist under landsmøtet. Landsmøtet vedtok følgende uttalelser: I) Lokalsamfunn/Mo i Rana 2) Videreutvikling av bedriftshelsetjenesten/ILO 3) Om asylsøkere 4) Lokalsamfunnet må styrkes 5) Økonomisk politikk - Skatt 6) Fred, frihet og rettferdighet Etter vanlig praksis valgte landsmøtet medlemmer til sentralstyret, landsstyret og revisjons· nemnda. Det erutarbeidet en fu llstendig referatprotokoll som inneholder innledningen,debatten, utta­ lelsene og vedtakene. 7 Sentralstyret Sentralstyret Fram til landsmøtet i mars 1987 har sentralstyret bestått av: Leder GroHarlem Brundtland, nestlederEinar Førde, sekretær I var Leveraas, Tor Halvorsen, Reiulf Steen, LarsM. Skytøen, Gunnar Berge, Liv Andersen,Liv Nilsson, Ester Kostøl, lnge­ borg Botnen, Bjørn Tore Godal og Anne Lise Haugen. Yararepr.:Kjell Borgen, Evy-Ann Midttun, Henrik Aasarød, Aud Gaundal, Ole Knapp, Liv Aasen, Egil Ranheim og line Øverlier. På landsmøtet 26,..-29. mars 1987 ble følgende valgt: LederGro Harlem Brundtland, nestleder Einar Førde, sekretærTh orbjørnJagland, Tor Hal­ vorsen, Reiulf Steen,Lars M. Skytøen,Gunnar Berge,Liv Andersen,Liv Nilsson,Nils
Load more

Recommended publications
  • Innst. S. Nr. 119 (2003-2004) Innstilling Til Stortinget Frå Næringskomiteen
    Innst. S. nr. 119 (2003-2004) Innstilling til Stortinget frå næringskomiteen Dokument nr. 8:131 (2002-2003) Innstilling frå næringskomiteen om forslag fra stor- partiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Sol- tingsrepresentantene Bendiks H. Arnesen, Aud holm, frå Sosialistisk Venstreparti, Åsa Gaundal, Oddbjørg Ausdal Starrfelt, Asmund Elvik og Inge Ryan, frå Kristeleg Folke- Kristoffersen, Gunn Olsen og Reidar Sandal om en parti, Rigmor Andersen Eide og Olaf helhetlig kystpolitikk og kystsamfunnenes utfor- Gjedrem, og frå Senterpartiet, Odd Roger dringer Enoksen, viser til Dokument nr. 8:131 (2002-2003) om å be Regjeringa om å legge fram ei stortingsmel- ding om ein heilskapleg kystpolitikk og kystsamfunna Til Stortinget sine utfordringar. Komiteen vil peike på dei store ressursane som ligg langs kysten vår. Komiteen vil vidare peike på SAMANDRAG kva verdiar dette vil gje til landet om ein utnyttar dei på ein fornuftig og gjennomtenkt måte. Dei ressursane Kystpolitikk er den samlende politikken overfor hele som er fornybar må ein hauste på ein berekraftig måte, kyst-Norge. Den allmenne nasjonale politikken ligger i og ein må tenkje vel igjennom korleis ein utnyttar dei bunnen og er det aller viktigste også for kystområdene. ressursane som ikkje er fornybar. En del kystområder i landet har en positiv utvikling og Komiteen vil òg vise til at kystpolitikk er noko vekst, mens situasjonen i andre av våre kystsamfunn nå mykje meir enn fiskeripolitikk. Som dokumentet nem- er vanskelig, og samfunnene står overfor mange og ner så omhandlar det mykje meir, m.a. fiskeri, havbruk, store utfordringer framover. For å utnytte kystens store landbruk, skipsfart, samferdsel i vidaste forstand, olje, potensial må det satses på det eksisterende næringsliv, gass, reiseliv, mineralutvinning, offentleg tenesteyting, og det må etableres nye bedrifter for derigjennom å øke offentleg forvaltning og struktur, landskapsvern, og verdiskapingen i våre kystsamfunn.
    [Show full text]
  • Statens Eierberetning 2014
    STATENS EIERBERETNING 2014 Statsrådens forord Innhold Monica Mælandw næringsminister Contents Innhold 2 Statsrådens forord 3 Omfang og hovedtall 5 Sentrale saker Nordisk Institutt for Odontologiske Materialer AS 94 for staten som eier 9 Norfund 95 Norges sjømatråd AS 96 Statsrådens forord 3 Kategori 3 – Forretningsmessige Norsk Helsenett SF 97 Avkastning og finansielle verdier 13 Omfang og hovedtall 5 mål og andre spesifikt definerte mål Norsk rikskringkasting AS 98 Sentrale saker for staten som eier 9 Aerospace Industrial Maintenance Norway SF 64 Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS 99 Avkastning og finansielle verdier 13 Argentum Fondsinvesteringer AS 65 Norsk Tipping AS 100 Nøkkeltall Nøkkeltall økonomisk utvikling 19 Eksportfinans ASA 66 Petoro AS 101 Andre forhold 25 Electronic Chart Centre AS 67 Rogaland Teater AS 102 økonomisk utvikling 19 Omstilling: Hvorfor, hvordan og til hva? 34 GIEK Kredittforsikring AS 68 Simula Research Laboratory AS 103 Verdiskapende styrearbeid 37 Investinor AS 69 Siva - Selskapet for Industrivekst SF 104 Kommunalbanken AS 70 Space Norway AS 105 Andre forhold 25 NSB AS 71 Statnett SF 106 Posten Norge AS 72 Statskog SF 107 Omstilling: Statkraft SF 73 Staur gård AS 108 Kategori 1 – Forretningsmessige mål Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS 74 Trøndelag Teater AS 109 Ambita AS 44 UNINETT AS 110 Hvorfor, hvordan og til hva? 34 Baneservice AS 45 Universitetssenteret på Svalbard AS 111 Entra ASA 46 AS Vinmonopolet 112 Verdiskapende styrearbeid 37 Flytoget AS 47 Mesta AS 48 Kategori 4 – Sektorpolitiske
    [Show full text]
  • Beretning 1977-1978 L\
    Det norske Arbeiderparti BERETNING 1977-1978 L\ Utarbeidet av partikontoret Trykt i Aktietrykkeriet- Oslo Oslo 1979 Innhold INNLEDNING . .. .. .. .. .. .. 5 STATSSTØTTEN TIL DE POLITISKE PARTIENE .. ..... 49 LANDSMØTET 1977 . .. .. .. .. .. 7 Støtte til l.okalt politisk arbeid .. 50 SENTRALSTYRET . .. .. .. .. 9 FAGLIG/POLITISK UTVALG. 51 Sentralstyrets faste utvalg . .. 9 Utvalgets virksomhet . .51 . Sentralstyrets administrasjons- Valgkampen 1977 . .52 . utvalg . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 13 Valgkampen 1979 . .52 . Fellesutvalg med LO . .. .. 14 Konferanser . .. .. .. .. .. 53 Sluttord . .. .. .. .. .. .. .. 53 LANDSSTYRET ....." " " " ". 15 STORTINGSVALGET 1977 . 54 LANDSSTYRETS MØTER ...... 17 Valgkampen ... ....... ........ .. 54 Valgresultatet (tabeH) . .. .. .. .. 56 Uttalelser . .. .. .. .. .. .. .. .. .. 18 1. MAI . ............ .. .... ..... 58 FELLESMØTER . .. """"" " 24 NORDISK SAMARBEID . .. .. 60 SAMARBEIDSKOMITEEN MELLOM LO OG DNA .. .. .. 30 A-LOTTERIET - LOTTERISERVICE A/S . .. .. 67 PARTIETS REPRENSENTASJON I STYRER OG KOMITEER . .. 32 ARBEIDERBEVEGELSENS INTERNASJONALE STØTTE- KOMITE . ......... .. ......... 69 PARTIKONTORET ..... ... ..... 34 ARBEIDERPARTIETS ARSMØTER I FYLKES­ STORTINGSGRUPPE . .. .. .. 71 ...""" .. "." 36 PARTIENE .".. Gruppa og gruppestyret . .71 Sekretariatet . .72 . PARTIETS DISTRIKTS­ Tillitsmenn i Stortinget og SEKRETÆRER . .. .. .. .. .. .. .. 37 avdelingene . .. .. .. .. .. .. 72 Stortingsgruppas faglig/politiske ORGANISASJONSSAKER . .. 38 utvalg . .. .. .. .. .. .. .. .. .. 72 Statsbudsjettet
    [Show full text]
  • A Positive Legacy – Against All Odds Olympic Facilities at the 1994 Olympic Winter Games
    Current Issues in Sport Science 5 (2020) A positive legacy – against all odds Olympic facilities at the 1994 Olympic Winter Games Dag Vidar Hanstad1,2,* & Jon Helge Lesjø2 1 Department of Sport and Social Sciences, Norwegian School of Sport Sciences, Oslo, Norway 2 School of Business and Social Sciences, Inland Norway University of Applied Sciences, Lillehammer, Norway * Corresponding author: Norwegian School of Sport Sciences, P.O. Box 4014 Ullevaal Stadion, N-0806 Oslo, Norway Tel.: +47 90892229 E-Mail: [email protected] ORIGINAL ARTICLE ABSTRACT Article History: The aim of this study is to explore the concept of legacy in mega sporting events. More precisely, Submitted 9th March 2020 it examines how one of the smallest cities to host the Olympic Winter Games, Lillehammer in 1994, Accepted 16th October 2020 more than 25 years after the Games, has a rather positive legacy of the investments in sporting fa- Published 18th November 2020 cilities, opposite to a majority among the hosts of the Winter Games. The research, which entailed qualitative documentary analysis (e.g. bidding documents, government guarantees, propositions Handling Editor: and minutes of meetings in the Parliament, supplemented with interviews), shows how the concept Martin Kopp was changed after Lillehammer was awarded the event in 1988. Lillehammer went from an extreme University of Innsbruck, Austria compact Games model to place the venues in five municipalities. Also important was the establish- ment of government funding to maintain the different arenas. For many hosts of mega/major events, Editor-in-Chief: sport facilities end up with a negative legacy because of poor or insufficient planning.
    [Show full text]
  • What Is Neo-Liberalism? Justifications of Deregulating Financial Markets in Norway and Finland © SIFO 2015 Project Note No 6 – 2015
    Project note no 6-2015 Pekka Sulkunen What is Neo-liberalism? Justifications of deregulating financial markets in Norway and Finland © SIFO 2015 Project Note no 6 – 2015 NATIONAL INSTITUTE FOR CONSUMER RESEARCH Sandakerveien 24 C, Building B P.O. Box 4682 Nydalen N-0405 Oslo www.sifo.no Due to copyright restrictions, this report is not to be copied from or distributed for any purpose without a special agreement with SIFO. Reports made available on the www.sifo.no site are for personal use only. Copyright infringement will lead to a claim for compensation. Prosjektrapport nr.6 - 2015 Tittel Antall sider Dato 48 27.10.2015 Title ISBN ISSN What is Neo-liberalism? Justifications of deregulating financial markets in Norway and Finland Forfatter(e) Prosjektnummer Faglig ansvarlig sign. Pekka Sulkunen 11201014 Oppdragsgiver Norges Forskningsråd Sammendrag Rapporten dokumenter at dereguleringen av den norske og finske økonomien først og fremst handlet om politikk og politiske prosesser, og i liten grad begrunnet i økonomisk teori. Heller ikke neoliberal filosofi slik vi kjenner den fra USA og Storbritannia spilte noen stor rolle i de to landene. Isteden handlet det om forestillingen om, og fremveksten av, en ny type velferdsstat med behov for en moralsk legitimering av autonomi. Summary The report documents that the deregulation of the Norwegian and Finnish economy primarily was about politics and political processes, and to a much lesser extent about justifications rooted in economic theory. Nor neoliberal philosophy as we know it from the US and Britain played a major role in the two countries. Instead, it was about the notion, and the emergence of, a new kind of welfare state in need of a moral legitimization of autonomy.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
    [Show full text]
  • Landsmøtet 1998-Beretning
    DET NORSKE ARBEIDERPARTI Beretning for perioden 01.07.1998 - 30.06.2000 Utarbeidet av partikontoret 2 3 INNHOLD INNLEDNING ................................................................................................................................ 7 LANDSMØTET 1998 .................................................................................................................... 7 SENTRALSTYRET ..................................................................................................................... 13 SENTRALSTYRETS SAMMENSETNING ..........................................................................................................14 VIRKSOMHETEN .................................................................................................................................................14 FASTE UTVALG ......................................................................................................................... 28 KOMMUNALPOLITISK UTVALG......................................................................................................................29 ELDREPOLITISK UTVALG .................................................................................................................................29 FORUM OG RÅD ........................................................................................................................ 30 SAMEPOLITISK RÅD ..........................................................................................................................................30 ARBEIDS-
    [Show full text]
  • Beretning 1989-1990 Beretning for Perioden 01.01.1989
    eretnin 01.01.1989 - 30.06.1990 Arbeiderpartiet Det norskeArbeiderparti ' Det norske Arbeiderparti BERETNING 01.01. 1989 - 30.06. 1990 utarbeidet av partikontoret Grafiskproduksjon: Gjerholm Grafiska.s, Oslo ' Innhold. INNLEDNING ................... 1 ARBEIDERBEVEGELSENS INTERNASJONALE STØTTEKOMITE 37 LANDSMØTET 1989 .............. 2 DNA.S STORTINGSGRUPPE ...... 38 SENTRALSTYRET ................ 4 REGJERINGENS VIRKSOMHET ..... 44 LANDSSTYRET .................. 6 AKTUELT PERSPEKTIV .......... 45 Revisjonsnemda . .... ......... 7 Landsstyrets møter ........... 7 KVINNEBEVEGELSEN ........... 46 SAMARBEIDSKOMITEEN ARBEIDERNES UNGDOMSFYLKNING . 61 MELLOM LO OG DNA .... ...... 13 ARBEIDERBLADET A/S ....... .. 65 PARTIETS REPRESENTASJON I STYRER OG KOMITEER . ....... 14 A-PRESSEN I 1989 OG 1990 ... 67 ARBEI DERBEVEGELSENS PARTIKONTORET .... ............ 16 ARKIV OG BIBLIOTEK . ....... 70 PARTIETS FYLKESSEKRETÆRER 16 ÅRSMØTER I FYLKESPARTIENE 17 ORGANISASJONSARBEIDET ........ 18 Medlemsutviklingen ........... 18 Fra prat til praksis ...... ... 21 Planleggingsheftet . .... .... 21 Sekretærkonferansene ... ...... 21 Studiearbeidet ............... 23 Valgkampen 1989 .............. 24 INFORMASJONSVI RKSOMHETEN ..... 26 LANDSKOMMUNALUTVALGET ........ 27 Lokalpo litisk manifest ..... .. 27 Kommunenes Sentralforbund .... 28 Kommunalt samarbeid i Norden . 30 Kommunalkontoret . .......... .. 30 SAMETI NGSGRUPPA .............. 31 FAGLIG/POLITISK UTVALG ....... 32 1. MAI 1989 OG 1990 .......... 33 NORDISK SAMARBEID ............ 34 EUROPEISK SAMARBEID .........
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 102 (2004-2005) Innstilling Til Stortinget Fra Justiskomiteen
    Innst. S. nr. 102 (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Dokument nr. 8:21 (2004-2005) Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor- sammenheng med flere ting; antall fritidsbåter har økt tingsrepresentantene Grethe Fossli, Olav Akselsen, betydelig de seinere årene, båtene blir større og større, Bendiks H. Arnesen, Svein Roald Hansen og Gunn det samme gjelder motorene. I tillegg har mange svært Karin Gjul om obligatorisk opplæring av førere av avansert utstyr som er komplisert å bruke. I tillegg til at fritidsbåter en del av båtførerne ikke har kunnskaper nok i forhold til å føre båt, så spiller nok også bruk av alkohol en rolle i en del av ulykkene. Til Stortinget I EU skal det nå være under arbeid et felles opplegg for obligatorisk båtføreropplæring, flere land i Europa har allerede innført opplæringen. SAMMENDRAG Stortingsrepresentantene Grethe Fossli, Olav Aksel- KOMITEENS MERKNADER sen, Bendiks H. Arnesen, Svein Roald Hansen og Komiteen, medlemmene fra Arbeider- Gunn Karin Gjul, har den 11. november 2004 fremmet partiet, Gunn Karin Gjul, Anne Helen følgende forslag: Rui og Knut Storberget, fra Høyre, lede- ren Trond Helleland, Linda Cathrine "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om obli- Hofstad og Ingjerd Schou, fra Frem- gatorisk båtføreropplæring." skrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, fra Kristelig Folke- I begrunnelsen for forslaget vises det til at de fleste parti, Einar Holstad og Finn Kristian ulykker med fritidsfartøyer er forårsaket av høy fart, Marthinsen, og fra Sosialistisk Venstre- bruk av rusmidler, manglende redningsutstyr og man- parti, Inga Marte Thorkildsen, viser til det glende maritim kompetanse. fremlagte forslaget i Dokument nr.
    [Show full text]
  • Beretning 1987
    BERETNING Lands­ organisasjonen 1987 i Norge BERETNING Lands­ organisasjonen 1987 i Norge J 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1. TARIFFREVISJONER - ØKONOMISK POLITIKK Den økonomiske utvikling i 1987 ...................................................... 7 Tariffrevisjonen 1987 ........................................................................ 10 Lavlønnsfondet.................................................................................. 13 2. ARBEIDS- OG NÆRINGSLIVET Industripolitikken ........... ....... .......... .... .... .. ... ................................... 14 LOs industriforum ....... ...... ... .. .......... .... ............................................ 15 «Norge som industrinasjon» ... .......... ..................................... ............ 15 Hovedavtalen mellom LO og N. A. F. .................................... .... .......... 16 Hovedavtalen mellom DKT og LO ... ..................................... ............ 17 Hovedavtalens bedriftsutviklingstiltak ....... .......................... .......... 17 Samarbeidsrådet LO/N. A.F. ......................... .. ........................ ...... .. .. 19 Samarbeidsrådet DKT-LO .. ......................... ........................ ............ 21 Bransjerådene ................................................................................... 27 3. SOSIALPOLITIKK Inntektsregulering for pensjonistene................................ ................ 28 Sykelønnsordningen mellom LO og N. A.F. ...................................... 30 Arbeidslivets komite mot alkoholisme
    [Show full text]
  • Natur & Miljø 3-2013
    Foto: kristian s. aas jens eller erna side 10-12 russisk atomkraft side 7 natur & miljø / 3-2013 Historie: Krigen side 22-24 et magasin fra naturvernforbundet dragehode stoppet 14 rekkehus: full seier for truet plante Økt vrakpant gir bedre miljø Den norske bilparken har en gjennomsnittsalder på mer enn den totale norske personbilparken eldre enn 14,3 år. Hvis vi hadde det vedtatt å øke vrakpanten til kr. 2.500,-. Vi mener beløpet bør 19 år. Det er Vest-Europas høyeste! Nye biler har ikke bare erstattet alle disse gamle bilene med nye lavutslippsbiler, ville økes til minimum 5.000,- kroner, hvorav Staten bærer kostnaden vesentlig lavere utslipp, de er også vesentlig mer trafi kksikre miljøgevinsten vært betydelig! for halvparten gjennom direte støtte, mens bileiere betaler enn gamle biler. Vi ser et stort behov for å motta og vrakpantavgift ved kjøp av bil for den andre halvdelen, på nivå gjenvinne langt fl ere biler i årene som kommer. Vi vet at Økt vrakpant bidrar til vraking av gamle biler Et sentralt element med i dag. Les mer om dette på våre nettsider; www.autoretur.no. det fi nnes gode tiltak, og vi vet at de virker. i returordningen er vrakpanten, som incitament til å vrake gamle biler. Sammen med en lavere engangsavgift bør vrakpant- Autoretur har siden 2007 hatt ansvaret for innsamling og gjen- Lav belastning av CO2 ved produksjon av biler Det viser seg at kun utbetalingen legge til rette for at levealderen reduseres ned mot vinning av kasserte kjøretøyer. Autoretur AS drives på non-profi t cirka 15 prosent av livsløpsutslippet av CO2 kommer fra produksjon 14 – 15 år.
    [Show full text]
  • Vedtaksprotokoll Protokoll Fra Fullmaktkomiteen 2014
    VEDTAKSPROTOKOLL fra Arbeiderpartiets ekstraordinære landsmøte lørdag 14. juni 2014 i Oslo Kongressenter, Folkets Hus, Oslo. Lørdag 14. juni: SAK 1 - ÅPNING Landsmøtet åpnet kl. 11.30 med et kulturelt program med Bjørn Eidsvåg. Jens Stoltenberg takket Bjørn Eidsvåg og overrakte blomster. Jens Stoltenberg ønsker velkommen til Arbeiderpartiets ekstraordinære landsmøte. Han ber landsmøtet reise seg og han holder en minnetale over Reiulf Steen som døde torsdag 5. juni. Landsmøtet synger «De unge slekter» med Frank Havrøy som forsanger. SAK 2 – KONSTITUERING Helga Pedersen fortar konstitueringen av landsmøtet, og ga ordet til lederen av Fullmaktskomiteen, Reidar Åsgård. a) Fullmaktskomiteens innstilling Lederen i fullmaktskomiteen, Reidar Åsgård, la fram følgende innstilling: PROTOKOLL FRA FULLMAKTKOMITEEN 2014 Fullmakts- og beretningskomiteen ble oppnevnt av Sentralstyret i møte 8. april 2013 i overensstemmelse med partiets lover, paragraf 6, punkt 4. Komiteen fikk følgende sammensetning: 1. Reidar Åsgård – leder Hedmark 2. Wenche Davidsen Vestfold 3. Siv Dagny Larssen Aasvik Nordland Svein Bjørn Aasnes Partikontoret sekretær Arbeiderpartiets landsstyremøte mandag 31. mars 2014 gjorde i sak 12/14: Ekstraordinært Landsmøte 2014, følgende vedtak: VALG AV FULLMAKTSKOMITE Jfr. partiets vedtekter §7.4 - «… Før landsmøtet trer sammen, skal fullmaktene være gjennomgått av en nemnd som sentralstyret oppnevner.» F:/ARKIV/1.02/000524.DOK. 1 Som følge av at det er de samme utsendingene som skal møte til det ekstraordinære landsmøtet, bør sentralstyret re-oppnevne samme fullmaktskomite som fungerte i forkant og under vårt 64. ordinære Landsmøte i 2013. Innstilling – forslag til vedtak: Sentralstyret re-oppnevner fullmaktskomiteen som ble valgt i forkant av partiets 64. ordinære landsmøte i 2013, disse er: Reidar Åsgård, leder, Hedmark Wenche Davidsen, Vestfold Siv Dagny Larssen Aasvik, Nordland Svein Bjørn Aasnes, partikontoret, sekretær Vedtak: Innstillingen enstemmig vedtatt.
    [Show full text]