Natur & Miljø 3-2013

Foto: kristian s. aas

Jens eller Erna side 10-12

Russisk atomkraft side 7

natur & miljø / 3-2013 Historie: Krigen side 22-24 et magasin fra naturvernforbundet

Dragehode stoppet 14 rekkehus: full seier for truet plante Økt vrakpant gir bedre miljø

Den norske bilparken har en gjennomsnittsalder på mer enn den totale norske personbilparken eldre enn 14,3 år. Hvis vi hadde det vedtatt å øke vrakpanten til kr. 2.500,-. Vi mener beløpet bør 19 år. Det er Vest-Europas høyeste! Nye biler har ikke bare erstattet alle disse gamle bilene med nye lavutslippsbiler, ville økes til minimum 5.000,- kroner, hvorav Staten bærer kostnaden vesentlig lavere utslipp, de er også vesentlig mer trafi kksikre miljøgevinsten vært betydelig! for halvparten gjennom direte støtte, mens bileiere betaler enn gamle biler. Vi ser et stort behov for å motta og vrakpantavgift ved kjøp av bil for den andre halvdelen, på nivå gjenvinne langt fl ere biler i årene som kommer. Vi vet at Økt vrakpant bidrar til vraking av gamle biler Et sentralt element med i dag. Les mer om dette på våre nettsider; www.autoretur.no. det fi nnes gode tiltak, og vi vet at de virker. i returordningen er vrakpanten, som incitament til å vrake gamle biler. Sammen med en lavere engangsavgift bør vrakpant- Autoretur har siden 2007 hatt ansvaret for innsamling og gjen- Lav belastning av CO2 ved produksjon av biler Det viser seg at kun utbetalingen legge til rette for at levealderen reduseres ned mot vinning av kasserte kjøretøyer. Autoretur AS drives på non-profi t cirka 15 prosent av livsløpsutslippet av CO2 kommer fra produksjon 14 – 15 år. Vrakpanten sto uendret på kr. 1.500 i mange år. basis for å sikre at ikke kommersielle og økonomiske hensyn kommer av biler, resten er ved bruk. Et realistisk kortsiktig mål i Norge I kampanjen med kr. 1.000,- i økt vrakpant i 2011 kom det inn i veien for målet om innsamling og gjenvinning av utrangerte bør være 14-15 års gjennomsnittsalder. I dag er 26 prosent av hele 17.500 biler på bare noen uker. I Statsbudsjettet for 2013 er biler, til bransjens og miljøets beste. Siste stopp - Ny start.

www.autoretur.no Kilder: ELV Direktiv 2000/53/EC, Risk Assessment Report (EU –RAR-HH 2006, EU-RAR-EV 2008) – Bilbransjens eget returselskap COWI-rapport, februar 2013; Utrangerte kjøretøy og miljøgifter i materialstrømmer ved fragmenteringsverk Økt vrakpant gir bedre miljø

o j f

n e

R FACEBOOK.COM/OSLOHAVN

OSLO HAVN. MER ENN EI BRYGGE.

Hummeren trives både underfjorden Rådhusbrygga er renere enn på 100 årog og bidrattpå Tjuvholmen.til at plante- og dyrelivetProsjekt har vendtRen tilbake. Oslofjord har gjort at

RENFJORD FORHUMMEREN FOREKSEMPEL OSLO HAVN SATSER PÅ MILJØET PÅ SATSER HAVN OSLO Utgiver av Natur & miljø: Naturvernforbundet Mariboes gate 8, 0183 Oslo, Norge. Tlf: 23 10 96 10 innhold: nr 3/13 E-post: redaksjonen@naturvernforbundet.no ”Hvis det skjer en ulykke ved Leningrad atomkraftverk vil det Telefaks: 23 10 96 11 Bankgiro: 7874 0556028 påvirke hele Nord-Europa.” Redaktør: Atomkraftmotstander Oleg Bodrov i den russiske miljøorganisasjonen Grønn Verden. Side 6-7 Kristian Skjellum Aas [email protected]

Journalist: Tor Bjarne Christensen [email protected] Bygger i verneområder side 8-9 Vil selge russisk atomkraft Annonser: GMK, tlf 55 10 10 97 Layout: Ketill Berger, Film & Form Miljøvalget 2013 side 10-12 Side 6-7 Designmal: Gazette Russland vil selge atomkraft til Norden og land som Trykk: Ecoprint Siste Sofiepris side 14-15 bygger ned sin atomkraft, som Tyskland og Sverige. Abonnement: Nå advarer russiske miljøvernere.

Institusjoner: kr. 700,- Dragehode side 17-19 Foto: Enkeltpersoner: kr. 360,-

Bestilles hos Ny sekretær i nord side 29 A [email protected] leksej Danisjev/Flickr.com eller www.nogm.no Bygger søppelhytte side 36-37

Naturvernforbundet innestår ikke Twitter i bokform side 38 for miljøvennligheten til de bedrifter, tjenester eller produkter som det annonseres for. FASTE SIDER Fotokonkurranse / side 20-21 Naturvernforbundets historie / side 22-24 OPPLAGSKONTROLLERT Nytt fra Naturvernforbundet / side 27-29 Miljøagentene / side 36-37 Forside: Dragehode. Foto: Ove Bergersen/NN/Samfoto/NTB Scanpix Neste Natur & miljø kommer i september 2013.

Leder M iljøvalget 2013

Årets stortingsvalg ser til nå ikke ut til å bli et miljøvalg. Til Det finnes imidlertid faktorer som kan gjøre miljø til en det er forskjellene mellom hovedmotstanderne for små, viser viktig faktor ved valget. Første delrapport fra FNs klimapa- Natur & miljøs statsministerduell. Begge partier vil kutte i nels nye hovedrapport kommer sent i september, og lekka- klimagassutslipp, men er forsiktig med å spesifisere hvor- sjer herfra kan løfte klimasaken høyt. Den store fremgangen dan. I sine andre svar gir de nemlig oppskriften på hvordan til Miljøpartiet De Grønne er også spennende. Partiet ser man heller skal øke utslippene: Begge partier vil bygge ut ut til å gjøre sitt beste valg noensinne, og har et realistisk både veg og jernbane, de vil konsekvensutrede oljeboring håp om stortingsmandat og femdobling av sitt hittil beste utenfor Lofoten og de vil ikke bremse norsk oljeutvinning i valgresultat. SV og Venstre vil også forsøke å trekke debatten tråd med klimaanbefalingene fra Det internasjonale energi- i miljøretning, og trekke med seg sine større samarbeidspart- byrået. nere på hver fløy. Høyre har, som sist gang de overtok regjeringsmakten i Klimateknologi er et ord som begge fløyer liker å pre- 2001, identifisert de svake punktene hos dagens regjering sentere i miljøutspørringer. Begge partier vil gjerne forske som de lett kan kjøre offensivt på etter valget, for å få en god og utvikle ny teknologi som gir lavere eller ingen utslipp av miljøimage i starten. Dagens regjering har ikke levert godt klimagasser, men dette vil kun redusere utslippene på lang nok på skogvern og opprydding av miljøgifter i havner, sier sikt. Ingen vil redusere betydelig på kort sikt. Oljevirksom- Erna Solberg. Hvis hun blir statsminister kan vi sannsynlighet, transport og industri er de sektorene der utslippene er vis vente oss en sterk offensiv på disse feltene, akkurat slik størst, og det er der vi må begynne for å få Norge på kurs Børge Brende sørget for å gjennomføre mange verneplaner mot lavutslipp. som hadde gjæret i skuffene til Thorbjørn Berntsen, Guro Fjellanger og Siri Bjerke. Kristian S. Aas / Redaktør

/ 5 Nyheter: De Grønne Nyheter: Kjernekraft

Hanna Marcussen er nasjonal talsperson og førstekandidat for Miljøpartiet De Grønne i Kjemper

ønne Rogaland. Partiet ligger an r til å femdoble sin oppslut- ning ved valget. tiet De G r a mot atom p jø l /Mi hl a d industrien

Russiske miljøvernere Foto: Monica Løv trosser Putins agentlover og fortsetter sin kamp Miljøparti på fremmarsj mot atomindustri og foru- rensning. Nå vil de stoppe Miljøpartiet De Grønne som til nå har omfattet isbading, klima- har markert seg i valg- fokus og en klar front mot oljeindustriens planene om å selge rus- ekspansjon, med behørig omtale i sosiale kampstarten, og vil ifølge sisk atomkraft inn på det medier, har MDG fått økt støtte. Hvis nordiske kraftnettet. flere meningsmålinger norske journalister hadde vært de eneste kunne knive om stortings- med stemmerett, ville partiet hatt 11 representanter på Stortinget. Tekst: Kristian S. Aas [email protected] mandater. For første gang Miljöpartiet i Sverige kom inn i Riks- ser et miljøparti ut til å dagen i 1988, og ble tredje største parti i En ny strømkabel skal bygges fra atom- få rikspolitisk fotfeste i 2010. I Tyskland har partiet Bündnis 90/ kraftverkene ved St. Petersburg under Die Grünen vært representert på føderalt Finskebukta, og vil gi Norden adgang til Norge. nivå siden 1983, og har hatt to perioder i store mengder russisk atomkraft. Rus- regjering. siske miljøvernere vil stanse planene. Så Tekst: Kristian S. Aas – Hvorfor har det tatt lengre tid for et lenge miljø- og sikkerhetsstandardene er [email protected] rent miljøparti å etablere seg i Norge? så ulike som de er i Russland og Norden, Inntil forrige kommunevalg var Miljøpar- – I Sverige og Tyskland har motstan- blir dette et eksempel på økologisk dum- tiet De Grønne (MDG) et marginalt parti. den mot kjernekraft vært en viktig mo- ping, mener de. De hadde et par bastioner, blant annet i biliserende faktor. I tillegg har andre Trondheim der de hadde vært represen- partier adressert miljøsaken mindre enn Satser på eksport tert i bystyret siden 1991. Men ved for- i Norge. Her har vi hatt SV og Venstre, Oleg Bodrov er fra Sosnovyj Bor, en rus- rige lokalvalg fikk partiet representanter som tildels har vært opptatt av miljø hele sisk atomby ved Finskebukta bygd opp i bystyret i alle de største byene i Norge. denne perioden. Samtidig har vi ikke fo- rundt ulike former for atomindustri, Ved fylkestingsvalget fikk partiet 1,3 pro- kusert nok på å bygge en sterk partior- blant annet Leningrad atomkraftverk. Nå sent av stemmene, et sterkt resultat for et ganisasjon. Det gjør vi nå, og det betaler utvides atomkraftverket med fire nye re- parti som aldri har vært over 0,4 prosent seg. Når folk ser at vi er et realistisk alter- aktorer, men det gamle kraftverket, med ved stortingsvalg. Nå viser meningsmå- nativ, og faktisk kan komme inn og på- fire reaktorer av Tsjernobyl-typen som lingene at MDG kan kapre mandater flere virke, kan det gjøre at flere vil stemme på forlengst har nådd sin anbefalte levetid, steder, blant annet i Oslo, Akershus og oss uten å frykte at deres stemme er bort- skal fortsatt holdes i drift. Bodrov leder Hordaland. kastet, sier Marcussen. organisasjonen Zelenyj Mir (Grønn ver- – Dette er noe vi har jobbet for siden Hennes «hårete drøm» er at MDG skal den), som arbeider mot den russiske ato- 2007, med tanke på stortingsvalget i år. krysse sperregrensen på 4 prosent, og mindustrien. Vi visste at vi måtte inn i bystyrene i de komme inn på Stortinget med en gruppe – Den gjeldende forretningsideen for større byene for å kunne ha et håp om et på rundt ti representanter. atomindustrien er nå å selge atomkraft nasjonalt gjennombrudd nå. Det klarte vi, – Men mer realistisk er det nok å håpe til land som har begynt å stenge ned sin og nå er vi optimistiske frem mot valget, på mandater i Oslo, Akershus, Hordaland egen atomkraft, som Tyskland, Litauen sier partiets talsperson Hanna E. Marcus- og Rogaland, sier Marcussen, som selv er og Sverige. Dette vil øke ulykkesrisikoen sen. førstekandidat i sistnevnte fylke. ved russiske anlegg, samt generere enda Ved hjelp av en kreativ valgkampanje mer atomavfall i de russiske deponiene 6 / Nyheter: Kjernekraft

24 000 år. Dette kommer inn i matkjeden gjennom plankton og fisk, og havner Kjemper til slutt på middagsbord i Europa, sier Bodrov.

Kan bli mindre trygg mot atom Bodrov mener nedleggel- sen av atomkraft i Tyskland og Sverige kan gjøre atom- kraften mer utrygg, hvis industrien store deler av strømbeho- vet skal dekkes av atomkraft fra Russland. – Russland har ikke ra- og reprosesseringsanleggene i tifisert konvensjonene om Ural-regionen og Sibir, fortel- miljøkonsekvensanalyser ler Bodrov. og åpenhet rundt miljøfor- hold. Det er ingen åpenhet Økologisk boomerang rundt miljøinformasjon, og for Europa det gjør det lett for indus- Han har lenge samarbeidet trien å gjøre det de vil med med Naturvernforbundet, og lavere standarder enn i Eu- mener hele den nordiske re- ropa for øvrig. Frivillige gionen må gå sammen for å organisasjoner, som vår, finne trygge løsninger for å bruker mer tid på å opp- dekke kraftbehovet. fylle alle lovene om organi- – Hvis det skjer en ulykke sasjoner som har kommet ved Leningrad atomkraftverk den siste tiden, og får min- vil det påvirke hele Nord-Eu- dre tid til å avdekke kritikk- ropa, sier Bodrov, som også Oleg Bodrov verdige miljøforhold. Det minner om at selv under van- blir flere og flere barrierer lig drift vil miljøet bli påvirket. i vårt arbeid, og president – For Europa er dette en økologisk selet sendes. Elva Jenisej er forurenset Putin gir atomindustrien personlig støtte. boomerang. Det har vært mange utslipp hele veien fra anlegget i Zjeleznogorsk til I en slik situasjon bør ikke Norden og re- fra reprosesseringsanleggene i Mayak og Karahavet, en distanse på 150 mil, med sten av Europa kjøpe russisk atomkraft, Zjeleznogorsk, dit det brukte atombren- plutonium som har en halveringstid på sier Bodrov.

K ritiserer ubåtopprydding

Norsk støtte til opprydding i atom- utrygge anlegg, sier Oleg Bodrov, leder statssekretær Torgeir Larsen i Utenriks- lagre nær Murmansk gir økt strøm- for miljøorganisasjonen Grønn verden. departementet til Natur & miljø. produksjon i usikre anlegg, mener – I likhet med andre land som Storbri- russisk miljøverner. – Russlands ansvar tannia og Frankrike har Russland valgt å – Atomsikkerheten i Russland er ute- gjenvinne brukt kjernebrensel til brensel i – Norge støtter et program som sender lukkende Russlands ansvar. Russiske kjernekraftverk. Gjennom samarbeid mel- brukt atombrensel fra u-båter nær Mur- myndigheter bestemmer derfor hvordan lom Statens strålevern og russiske atom- mansk til reprosesseringsanlegg i Ural og gjenvunnet kjernefysisk materiale skal sikkerhetsmyndigheter har Norge også Sibir. Det gir opprydding på Kola, men benyttes. bidratt til å øke sikkerheten ved Kola og norske myndigheter stiller ikke spørsmål Brukt kjernebrensel som ikke er under Leningrad kjernekraftverk. Internasjonal til hva som skjer under reprosesserin- streng kontroll representerer en risiko innsats har bidratt til at sikkerheten ved gen. Der produseres det brensel til gamle for forurensing og for at ulykker og uøn- russiske atominstallasjoner nå er bedre, atomreaktorer, blant dem de eldgamle skede hendelser kan finne sted. I tillegg selv om det fremdeles er en lang vei å gå. reaktorene på Leningrad atomkraftverk, representerer kjernebrenselet en risiko Samarbeidet med russiske atomsikker- som er de eldste gjenværende reaktorene for spredning av radioaktivt materiale. hetsmyndigheter er verdifullt for Norge. av Tsjernobyl-typen i verden. Dekommi- Norge har sammen med blant andre USA, Arbeidet er en investering i sikkerheten til sjoneringen av ubåt-avfallet gir dermed Storbritannia og Tyskland bidratt til å re- befolkningen på norsk side av grensen, sier mulighet for større strømproduksjon i dusere disse farene på Kolahalvøya, sier Larsen. / 7 Nyheter: Vern sitater

– (Klima)vitenskapen er politisert av sær- lig folk på venstresida i norsk politikk. Frps Per-Willy Amundsen forteller hvem Bygger ned verneområder som har makta innen forskning på klima. (Bergens Tidende) Er ditt naturområde vernet? Vær ei trygg. Det skal – Vi har faktisk ikke kontroll på FNs klimapanel. Det er en konspirasjonsteori av bare et lite vedtak til for å ville verden. starte utbygging i selv de Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell strengest vernede områ- reagerer på Amundsens uttalelse. (Bergens Tidende) dene. Det viser en gjen- nomgang Natur & miljø n

har gjort av vedtak det e – Oljevennenes kåtskap på Lofoten frem- ns

siste året fra Bremanger, te

står som gåtefull, ja nesten ubegripelig. s Uansett hvor man snur seg, ser man tette Raufoss, Hamar og Kra- e Chri stimer med motargumenter. gerø. n Morten A. Strøksnes kommenterer oljepla- nene i Bergens Tidende. or Bjar T Tekst: Kristian S. Aas [email protected] Foto: – Finnes det noe sted vi ikke er villige til Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell har å svine til? Kanskje. Om vi hadde funnet I Bremanger legges en kraftlinje rett gjen- godkjent utbygginger i to naturreservater, i en olje langs au pair-beltet i Oslofjorden, el- nom Sørdalen naturreservat, til tross utvalgt naturtype og en svært sårbar natur- ler i den dystre granskauen som kalles for at både miljømyndigheter og Norges type det siste året. Nå reagerer Naturvernfor- bundet sterkt. Nordmarka, der nikkersadelen trener, vassdrags- og energidirektorat ønsker en hadde den nok blitt liggende. annen linjeføring. Den valgte linjeførin- Strøksnes om Lofoten-planene. (Bergens gen er også dyrere. Ordføreren i Breman- Skiftet mening Tidende) ger, som kommer fra Senterpartiet, har På Raufoss skal en slåtteeng bygges ned eierinteresser i Førdedalen, der den alter- med boliger, tross at det er funnet mange native linjeføringen går. rødlistearter og en helt ny art på eiendom- – Det er mange stater som har hatt et – Naturvernforbundet ser nå med men. Denne saken ble opprinnelig tatt til stort behov for å kunne skattlegge sin spenning fram til behandlingen av den behandling i Miljøverndepartementet av egen befolkning for å berge seg selv. store kraftlinja i Nord-Norge hvor Stat- tidligere statsråd Erik Solheim, som skrev Frps Jan-Henrik Fredriksen forklarer nett har foreslått å legge linja gjennom i en pressemelding at «departementet hvorfor han ikke tror på FNs klimapanel. flere naturreservat. Vi kommer til å be mener at den ubebygde delen av området (nrk.no) miljøvernministeren fortelle oss hvilken må reguleres til naturvernformål». Det beskyttelse slike områder egentlig har når mener tydeligvis ikke departementet len- de aller tyngste verneverdiene åpenbart ger, for i mars i år ble det gitt grønt lys for «Norske EØS-midlar øyremerka angst og ikke er viktige nok, sier Lars Haltbrekken, boligbygging. I Ødegårdkilen nær Kragerø

lagring av CO2 går til polsk kulturarv» leder i Naturvernforbundet. legges en småbåthavn midt i en ålegres- Overskrift på nationen.no (som fort ble seng, til tross for at at både miljø. og fis- korrigert...) Ikke første gang kerietater gikk sterkt mot prosjektet. Men dette er ikke første gang miljøvern- minister Bård Vegar Solhjell fatter vedtak – Veldig graverende – Vi jobber nesten arkeologisk. Sitter med som gir utbygginger i vernede områder – Dette er fire veldig graverende saker, pinsett og teller. Fører dem sirlig opp. Prø- eller i utvalgte naturtyper, i strid med der naturreservater og naturtyper vernet ver å identifisere hvor søpla kommer fra. både miljøfaglige og andre råd. For to av Kongen i statsråd samt en sterkt truet Mylderet av 7,5 centimeter lange plastpin- måneder siden ble den nye E6-traseen naturtype bygges ned. Miljøverndepar- ner, for eksempel. Hva er dette? Det viser gjennom Åkersvika ved Hamar godkjent. tementet står ikke sterkt nok på miljø- seg at det er Q-tips som folk skyller ned i Der skal det nå bygges firefelts motorvei ets og internasjonale konvensjoners side. do, og som ikke blir silt ut gjennom rense- gjennom vårt første internasjonalt verne- De klarer ikke å følge opp målsetninger anleggene før vannet går i sjøen. de våtmarksområde, tross at miljøinstan- om vern av natur, men presses av tunge Liv-Marit Hansen, seniorrådgiver i Oslofjor- ser og Fylkesmannen anbefalte et annet nærings- og særinteresser og bygger ned dens Friluftsråd, blir oppgitt over mengden alternativ som kunne bidra til å tilbakefø- natur som allerede er vernet. Det er også søppel i havet. (Dagbladet Magasinet) re Åkersvika slik den var før E6 ble bygd. uakseptabelt av Olje- og energideparte- 8 / Nyheter: Vern Bygger ned verneområder m u l Mæh s Foto: Lar Gjennom Åkersvika ved Hamar skal det bygges firefelts motorvei. Åkersvika var vårt første internasjonalt vernede våtmarksområde.

mentet og Samferdselsdepartementet å Bård Vegar Solhjell spørsmål om disse sa- før Natur & miljø gikk i trykken, men sva- overkjøre Miljøverndepartementet og alle kene, og om naturvernets posisjon i Nor- rene hans kan leses på vår nettside www. miljøfaglige råd, og fullstendig fraskrive ge blir svekket av slike vedtak. Vi har også nogm.no. seg sektoransvaret for miljø. Vi ventet at spurt om avgjørel- naturen fikk et sterkere vern etter at na- sen i kraftlinjesa- turmangfoldloven ble innført, men dette ken i Bremanger er dessverre ikke alltid tilfelle. Miljøvern- vil skape presedens departementet ser ut til å ha blitt veikere for lignende saker, overfor råkjør fra tunge næringsdeparte- og om vern er noe menter, sier Arnodd Håpnes, fagleder for verdt når man li- naturmangfold i Naturvernforbundet. kevel kan bygge i vernede områder. Spør om svar Solhjell hadde ikke Norsk Oljevernforening For Operatørselskap Natur & miljø har stilt miljøvernminister anledning til å svare www.nofo.no

Vandaliserte oppsynsbiler En anerkjent og effektiv Statens naturoppsyns biler fikk alle dekkene punktert oljevernorganisasjon med drill da de sto parkert ved Skarvan-Roltdalen nasjonalpark i Selbu i Sør-Trøndelag i april. Det er et høyt og pådriver innen konfliktnivå mellom scooterentusiaster og naturoppsyn i kompetanse og nasjonalparken. teknologiutvikling – Vi har også før opplevd hærverk mot utstyr, men aldri tidligere i et slikt omfang. Nå måtte Viking i Selbu ut på bygda en lørdagskveld for å finne 22 brukte piggdekk i riktige dimensjoner slik at vi kunne komme oss hjem igjen, sa oppsynsmann Erik Ydse i Statens naturoppsyn til Aftenposten.

/ 9 Erna Solberg (H). Foto: Høyre Valget: Statsministerduellen 2013 Hvem er best – Jens eller Erna?

Erna mener at de rød- viktigste spørsmålene vår generasjon står grønne har glemt det overfor: klassiske naturvernet og – Hva er det viktigste du kommer til å lover satsing på skogvern. gjøre for miljøet de neste fire årene som Jens advarer mot mil- statsminister? Erna: – Høyre vil omtrent doble de år- jøkonsekvensene av en lige bevilgningene til å utvikle ny kli- Høyre-Frp-regjering. De mavennlig teknologi i Norge. Skal vi nå Erna: – Ja. Det er behov for nytt areal for to møtes til duell om mil- målsettingen om 85 prosent kutt i klima- å gjøre nye funn og utvikle ny banebrytende gassutslippene innen 2050 trengs det et teknologi. Av de områder som ikke er åpnet jøpolitikk her i Natur & teknologisk løft. for petroleumsvirksomhet, er disse havom- miljø. Jens: – Vi vil fortsette å arbeide for en rådene de mest lovende. Høyre vil derfor global klimaavtale. Vi vil satse på kollektiv- konsekvensutrede olje- og gassaktivitet her. Tekst: Tor Bjarne Christensen [email protected] transport, utvikling av ny klimateknologi, Jens: – Aps landsmøte har vedtatt å og på å ta i bruk teknologi som reduserer gjennomføre en konsekvensutredning i Hvilken miljøpolitikk får vi med fire nye utslipp og miljøbelastning. Og vi vil jobbe de uåpnede områdene i Nordland 6, 7 og år med Jens Stoltenberg (Ap), og hva har for å stanse tap av naturmangfold. Troms 2. Det er ikke det samme som å vi i vente om Erna Solberg (H) tar over? åpne områdene. Spørsmålet om åpning Her er svarene vi fikk, da vi ba årets stats- – Vil du åpne Lofoten, Vesterålen og er ikke avgjort, og skal tas stilling til på ministerkandidater svare på noen av de Senja for oljeboring? landsmøtet i 2015.

– Ingen redning for miljøet

– Hverken Jens eller Erna avhengige av styrken til par- sjonalt, men når det kom- verdig, må vi se helt andre er noen redning for mil- tier som setter miljø høyere, mer til klimatiltak i Norge er toner fra Høyre. jøet. Begge vil bore i Lo- sier utvalget bestående av lite gjort. Positivt: Signaliserer foten. De vil ikke redusere Naturvernforbundets leder Positivt: Vil trolig fort- satsing på klassisk natur- oljeutvinningen, ha flere Lars Haltbrekken og fagle- sette det gode arbeidet for vern, men må vise en an- rovdyr eller prioritere derne Arnodd Håpnes og en internasjonal klimaavta- nen holdning enn Høyre har jernbane fremfor vei, men Holger Schlaupitz. Her er le, men må øke klimainnsat- gjort de siste årene. begge vil styrke skogver- deres vurderinger: sen hjemme. net. Negativt, for begge: Hver- Jens Stoltenberg (Ap) Erna Solberg (H) ken Jens eller Erna er villige Det er konklusjonen vi fikk Svarer seg bort fra spørs- Svarer tydeligere enn Jens, til å diskutere oljeutvin- da vi ba Naturvernforbundet målene. Uforpliktende svar, men vi finner en inkonse- ningstempoet. Begge vil vurdere svarene fra årets to preget av mangel på ambi- kvens sammenlignet med åpne Lofoten, Vesterålen og statsministerkandidater. sjoner. Dette er dagens poli- hva Høyre har sagt og gjort Senja for oljeboring. – Uansett hvilken regje- tikk. Stoltenberg skal ha ros for klima og klassisk natur- ring vi får etter valget blir vi for klimainnsatsen interna- vern. Skal dette være tro-

10 / Jens Stltenberg (AP). Foto: Arbeiderpartiet

– Ifølge Det internasjonale energibyrået Jens: – Vi skal gjøre begge deler. Denne Jens: – Vi vil redusere utslippene her må to tredeler av verdens fossile reserver regjeringen satser tungt på jernbane i hjemme og samtidig bidra til utslippskutt bli liggende om den globale oppvarmingen Norge. Vi har som mål at trafikkveksten i og en utslippsvennlig utvikling i andre skal begrenses til to grader. Vil du sørge og rundt de store byene skal tas med kol- land. I klimameldingen la regjeringen for at Norge tar sin del av ansvaret og lar lektiv, sykkel og gange. fram en bred satsing på teknologiutvik- to tredeler av vår olje og gass bli liggende? ling, kollektivtransport, skogrøkt, alterna- Erna: – Nei. Verden har et voksende – Ti prosent av den produktive skogen tiv energibruk og tilrettelegging for mer energibehov uavhengig av hva Norge gjør. må vernes for å bevare artene som lever miljøvennlig bilpark. Sikker tilgang på energi er nødvendig for der. Vil du bevilge penger i neste perio- økonomisk utvikling blant annet i u-lan- de som gjør det mulig å nå dette målet – Hva vil være de verste konsekvensene dene. Redusert norsk olje og gass vil bare innen 2020? for miljøet om Erna Solberg/Jens Stol- erstattes av mindre miljøvennlig energi Erna: – Ja. I skogen lever 60 prosent av tenberg blir statsminister? fra andre deler av verden. artene i Norge og omtrent halvparten av Erna: – Det trengs en ny giv i miljøpoli- Jens: – Det viktigste virkemidlet for å de truede artene. Vi må derfor trappe opp tikken. Under dagens regjering har klas- dempe bruken av fossil energi, er å sette skogvernet gjennom flere avtaler med sisk naturvern blitt nedprioritert. Det går en pris på utslipp av CO2. Da blir alter- skogeierne om frivillig vern. Jeg kan imid- sakte med vern av skog, selv om skogei- nativ energi billigere, og det lønner seg å lertid ikke love 10 prosent innen 2020. erne har tilbudt store arealer. Oppryddin- utvikle energieffektiv teknologi. Verden Jens: – Vi har over tid styrket innsatsen gen i miljøgifter i fjorder og havner har trenger mer energi, ikke minst fattige på skogvern. I statsbudsjettet for 2013 stanset opp. land. Alternativet til norsk olje og gass økte vi satsingen på skogvern. I dag har vi Jens: – Med en Høyre-Frp-regjering vil vil for mange være kull, som er enda mer vernet et utvalg av de fleste skogtyper. Vi det være en grunnleggende usikkerhet skadelig for klimaet. vil ha mer vern av viktige skogområder, om miljø- og klimapolitikken. Frp har et samtidig som vi legger til rette for skog- helt annet syn på klima og miljøvern enn – Jernbaneverket har beregnet at byg- bruksnæringen. alle de andre partiene og vil samtidig ha ging av planlagte motorveier i Sør-Nor- avgjørende innflytelse på den miljø- og ge vil medføre at færre tar toget. Vil du – Vil du sette i verk tiltak slik at utslippe- klimapolitikken en eventuell ny regjering i stedet bygge ut jernbanen som erstat- ne i Norge kuttes i tråd med 2-graders- vil føre. ning for nye motorveier? målet de fire neste årene? Erna: – Nei. Norge trenger en frem- Erna: – Ja. Klimautfordringen er en av tidsrettet infrastruktur. Flere, bedre og vår tids største utfordringer. Høyre har ■ Vil du ha mer? Vi fikk ikke plass til tryggere veier vil knytte landet sammen, inngått et klimaforlik i Stortinget med alt Jens Stoltenberg og Erna Solberg styrke konkurransekraften og sikre livs- tiltak for reduserte klimagassutslipp de svarte, og vi stilte også flere spørs- kraftige lokalsamfunn. Vi trenger både kommende år. Høyre står fast ved forplik- mål. For full oversikt, gå inn på vår bedre og sikrere veier og en raskere og telsene i forliket, men vil ha økt satsing på nettside www.nogm.no mer moderne jernbane. klimateknologi. / 11 Valget: Partilederne svarer

P artiledernes viktigste miljøsaker

Usikker på hva du skal stemme til høsten? Vi har bedt partilederne forklare hvorfor vi skal stemme på dem.

Tekst: Tor Bjarne Christensen 2. Fordi KrF er det partiet som sterkest og andre kilder. (II) [email protected] forplikter oss på forvalteransvaret. Mer og bedre tek- Utfyllende svar fra Jens Stoltenberg 3. Litt hipp som happ, men jeg setter nologi for fornybar (Ap) og Erna Solberg (H) finner du på en knapp på Erna. energiproduksjon, forrige side. Til de andre partilederne og energisparing. sendte vi disse spørsmålene: Siv Jensen, (III) Produsere ren, Fremskrittspartiet trygg mat av norske 1. Hvilke er de tre viktigste 1. (I) Legge til rette råvarer. miljøsakene? for at folk flest kan 2. Fordi våre løsnin- 2. Hvorfor skal miljøengasjerte være miljøvennlige. ger på miljø-, klima- og energiutfor- stemme på deg? Gulrot fremfor pisk. dringene er praktiske og jordnære. 3. Hvilken statsministerkandidat (III) En ny interna- 3. For miljøets skyld må også den neste er best for miljøet? sjonal klimaavtale statsministeren være rød-grønn. må sikre kostnads- effektivitet og nytte Hanna Marcussen, Trine Skei Grande, for miljøet, uten å Miljøpartiet De Grønne Venstre påføre norske interesser alvorlige kon- 1. (I) Norge ut av 1. (I) Varig vern av sekvenser. (III) Streng miljølovgivning oljealderen. (II) Lofoten, Vesterålen som hindrer at noen skader andres hel- Klimakutt på 40 og Senja. (II) Sikre se eller eiendom. prosent i tråd med

at minimum 10 pro- 2. Felleskapets ressurser må brukes der FNs anbefalinger. rti

sent av alle natur- de gir mest miljø for pengene, fremfor (III) Farvel til bruk pa lt typer vernes. (III) å iverksette kostbare symbolprosjekt. og kast-samfunnet. e nk Omfattende satsing 3. Siv Jensen. 2. Vi vil prioritere e på kollektivtrafikk miljø foran alle an- rt og fornybar energi. Audun Lysbakken, dre saker. hve tt: e

2. I en eventuell ny borgerlig regjering Sosialistisk Venstreparti 3. Hverken Jens eller Erna. r blir et sterkt Venstre svært viktig for 1. (I) Oljefritt Lofo- miljøet. ten, Vesterålen og Bjørnar Moxnes, Opphavs

3. Om man fikk velge fritt: en statsmi- Senja. (II) Grønn Rødt r. e id

nister fra Venstre. transport. (III) For- 1. (I) Plan for miljø- s tt

sterket innsats for vennlig verdiskap- e n

Knut Arild Hareide, naturmangfold og ning, med 50 000 es n Kristelig Folkeparti naturopplevelse. nye arbeidsplas- e rti

1. (I) Nei til oljevirk- 2. SV skal sammen ser innen 2020. (II) pa

somhet utenfor Lo- med allierte fortsatt Nedtrapping av pe- r f t

foten og Vesterålen. holde Lofoten, Vesterålen og Senja ol- troleumsutvinnin- e (II) Offensiv klima- jefritt og redusere oljetempoet. gen. (III) Lyntog i nt he r

politikk som gjør det 3. Jens Stoltenberg. Norge innen 2030. e

mulig å nå 2-gra- 2. Fordi vi står for n e

dersmålet. (III) Liv Signe Navarsete, det vi sier. ild B Bevaring av det bio- Senterpartiet 3. Med Rødt på Stortinget blir det let-

logiske mangfoldet 1. (I) Mer fornybar energi av vann, vind tere å presse Jens enn Erna. Foto:

Politikere er glade i ord, og vi fikk ikke plass til alt her. Gå inn på vår nettside www.nogm.no for fullstendige svar.

12 / De blideste hønene legger økologiske egg!

Prior Økologiske egg legges av høner som har tilgang på frisk luft når de måtte ønske det. Og så spiser de naturligvis bare økologisk fôr. Det er slikt det blir sunne og gode høner av – og ekstra gode, økologiske egg.

/ 13 Nyheter: Sofieprisen Pris for folkelig klimaaktivisme Foto: 350.org Bill McKibben er årets vinner av Sofieprisen. Han har bygd opp en folkelig klimabevegelse i USA, som har spredt seg til hele verden.

Alle gjør noe med været. Mange snakker om det. Få gjør noe med årsakene til det, og ingen gjør noe som monner skikke- lig. Den som kommer nærmest er sannsynligvis Bill McKib- ben. For det får han historiens siste Sofiepris.

Tekst: Kristian S. Aas mest sannsynlig, om en agenda for hvor- kelte steder vippet 400 milliondeler CO . [email protected] 2 dan de skal snakke sammen frem mot Å holde frem ett tall virker kanskje lite forhandlingsmøtet i Paris i 2015, der de folkelig, men 350.org har blitt en av mil- Akkurat nå sitter forskere og diskuterer skal bli enige om en ny klimaavtale som jøbevegelsens suksesshistorier i kampen seg frem til om det er 90 eller 95 prosent skal vise hvordan de skal begynne å kutte for å stabilisere jordas klima. De har klart sannsynlighet for at brorparten av klima- utslipp fem år senere enn det igjen. På å folkeliggjøre klimakampen. I 2009 or- endringene er menneskeskapte. Imens overflaten: masse aktivitet. I realiteten: ganiserte de demonstrasjoner samtidig sier 18 av 19 listetopper fra Fremskritts- en total stillstand. i 181 land i forkant av klimatoppmøtet i partiet, som kan bli et regjeringsparti i København, verdens største massemøn- Norge etter valget, at den samlede kli- Mannen som gjør noe string mot klimaendringene noensinne. maforskningen i verden tar feil. Den nor- Bring inn herr Bill McKibben: forfatter, I februar i år deltok over 50 000 perso- ske regjeringen legger frem en melding journalist og miljøaktivist. I 2008 star- ner i demonstrasjoner i Washington, som om tilpasning til klimaendringer, men vil tet han klimabevegelsen 350.org, som krevde at USA økte sin innsats for å redu- ikke si stort om at vårflommene de siste har tatt navnet sitt fra den atmosfæriske sere klimagassutslippene. Det er verdens

årene kan være klimaendringenes ansikt konsentrasjonen av CO2 som vi må ned største klimaaksjon etter det mislykkede i Norge. Klimapolitikere og forhandle- på for å holde oss under to graders opp- Københavnmøtet, og USAs største noen- re sitter i Bonn i Tyskland og forhandler, varming. I dag har konsentrasjonen en- sinne. 14 / Nyheter: Sofieprisen Pris for folkelig klimaaktivisme

Alle vinnere av Sofieprisen

2013: Bill McKibben (USA) 2012: Eva Joly (Frankrike/Norge) 2011: Tristram Stuart (Storbritannia) 2010: James Hansen (USA) 2009: Marina Silva (Brasil) 2008: Gretchen C. Daily (USA) 2007: Göran Persson (Sverige) 2006: Romina Picolotti (Argentina) 2005: Sheila Watt-Cloutier (Canada) 2004: Wangari Maathai (Kenya) 2003: John Pilger (Australia/Storbritannia) 2002: Hans hellighet Bartholomeus, Erkebis- kop av Konstantinopel (Tyrkia) 2001: ATTAC (Frankrike) 2000: Sheri Liao (Kina) 1999: Herman Daly (USA) og Thomas Kocherry (India) 1998: Environmental Rights Action (Nigeria)

– Jorda trenger desperat noen ild- sjeler som kan mobilisere verdens folk i kampen mot global oppvarming. Selv om motkreftene er enorme, har McKibben I februar deltok over 50 000 personer i en vist hvordan det er mulig å mobilisere klimademonstrasjon i Washington. Motstand mot millioner av mennesker i kampen mot ut- utvinning av oljesand i Canada var en av hovedparolene. slipp av klimagasser. Det gir håp, skriver juryen i sin begrunnelse. 2, 565 og 2795 følger 350 gass som allerede er oppdaget blir for- Også Lars Haltbrekken, leder i Natur- McKibbens forkjærlighet for tall reflek- brent. Artikkelen har vært en slik suksess vernforbundet, støtter helhjertet opp om teres også i det som sannsynligvis er den at McKibben har basert en foredragstur- prisen til McKibben. mest siterte klimaartikkelen fra de siste ne på den, som har blitt svært populær i – Det er svært gledelig at McKibben to årene. Artikkelen «Den globale opp- USA. Den har vært sitert i media verden får prisen, sier Haltbrekken. varmingens skremmende, nye matema- over (også i forrige nummer av Natur & tikk», som sto på trykk i Rolling Stone i miljø). Siste utdeling fjor sommer, presenterte tre nye tall til Sofieprisen deles i år ut for siste gang. verden: 2, 565 og 2795. 2, fordi vi må – Kraftfull, folkelig bevegelse Fondet er tomt for penger. Siden 1998 holde temperaturstigningen under 2 gra- – Klimaendringene er den største en- har prisen blitt delt ut til personer og or- der for å beholde en levelig planet. 565, kelttingen som mennesket noengang har ganisasjoner som har kjempet for miljøet

fordi dette er den mengden gigatonn CO2 gjort på denne planeten. Det eneste som på ulikt vis, med ulike ståsted og ramme- vi kan slippe ut de neste hundre år uten må være større, er vår bevegelse for å vilkår. å komme over dette nivået, gitt at ut- stoppe dem, sier McKibben. Juryen for – Sofieprisen har vært viktig for å reise slippene fordeles utover. Og 2795, fordi Sofieprisen har merket seg at McKibben debatten om miljøsaker. Den har premi-

dette er den mengden gigatonn CO2 som på få år har bygd opp en kraftfull, folkelig ert de som har vært villig til å sloss litt ek- vil bli sluppet ut dersom all olje, kull og bevegelse mot klimaendringene. stra for miljøet, sier Haltbrekken. / 15 I korthet Nedgang i jervebestanden

Rekordjakt og hiuttak av jerv har gitt Nedgangen i jervebestanden kommer resultater. Tallet på utrydningstruede etter rekordmange jervefellinger de siste jerver i Norge er nå på vei ned. årene. I 2012 ble 111 jerver drept i Norge. Man må helt tilbake til 1878 for å finne et Tekst: Tor Bjarne Christensen [email protected] høyre tall. 73 av de 111 jervene ble skutt av Statens naturoppsyn (SNO) ved hiut- Ifølge Rovdata har det så langt i år vært tak, hvor man går inn i hiene og dreper 33 jerveynglinger. På samme tid i fjor mor og unger. Ved utgangen av mai i år var tallet 57. Det ligger nå an til at årets hadde SNO drept dyr i seks hi, noe som jerveynglinger vil ende på drøyt 40. Det betyr at tallet for ynglinger er redusert til nasjonale målet er ifølge Stortingets rov- 27. Nedgangen i jervebestanden har vært dyrforlik er 39. størst i Troms og Finnmark. Isen på James Ross-øya i Antarktis smelter fortere enn noengang de siste 1000 år. Foto: Iain B. of Over/Flickr.com Flopp for miljøvennlig begravelse Smelter mer enn Her, ved kapellet i Skogskyrkogården i på 1000 år Jönköping, skulle det bygges et anlegg for Issmeltingen i Antarktis er den sterkeste frysetørring av døde på ihvertfall 1000 år, har britiske og aust- mennesker, som et ralske forskere avdekket. Iskjernemå- miljøvennlig alternativ til kremasjon. Men linger på James Ross-øya har avdekket metoden har floppet dette, forteller NTB. fullstendig, melder – Det er definitivt bevis for at klimaet svenske medier. og miljøet forandrer seg i denne delen Foto: Kristian S. Aas av Antarktis, sa forskningsleder Nerilie Abram på en pressekonferanse der fun- nene ble lagt fram i Canberra i Australia.

Svenske forsøk med miljøvennlig hele prosjektet i tvil. Færre miljøgifter «kremasjon», som skulle sikre at mil- – Selskapet Promessa fikk aldri jøgifter fra kroppen ikke kommer ut frem noen prototype som de kunne Utslippene av flere alvorlige miljøgifter er i det økologiske kretsløpet etter at vi vise oss. Til slutt ble vi trøtte av hele kraftig redusert de siste årene. Det viser dør, har floppet fullstendig. Ifølge den greia, og sa at vi måtte avslutte sam- en oversikt fra Klima- og forurensnings- svenske avisen Dagen ligger 12 sven- arbeidet, sier leder Stig Hörnstein i direktoratet (Klif), som blir en del av det ske lik på fryselager i påvente av tek- kirkenemnden i Jönköping. De be- kommende Miljødirektoratet. Utslippene nologien, men testanlegget som skulle stemte seg for å bygge et tradisjonelt av klorerte alkylbenzener, pentaklorfenol stå klart i 2006 er ennå ikke bygd. krematorium istedet. (PCP), PFOS, tetrakloreten (PER), tribu- Metoden er heller ikke godkjent av Natur & miljøs forløper Miljøjour- tyl- og trifenyltinn (TBT/TFT) og triklo- svenske myndigheter, og nå trekkes nalen omtalte metoden i 2005. reten er redusert med over 90 prosent fra 1995 til 2010. Likevel er det flere proble- matiske stoffer som fortsatt slippes ut i Foreslår globalt forbud mot flammehemmer stort monn. Perfluorerte stoffer, siloksa- ner, bisfenol A, enkelte bromerte flamme- Norge foreslår et globalt forbud mot Stoffet kan være hormonforstyrren- hemmere og klorparafiner er blant disse. flammehemmeren deka-BDE. Stock- de og kan påvirke nervesystemet, og – Mennesker og miljøet utsettes for holmskonvensjonen forbyr i dag bruken kan omdannes til mer bioakkumuleren- miljøgifter fra mange kilder. Det er nød- av 23 miljøgifter, og Norge ønsker å in- de, giftige og tungt nedbrytbare stoffer, vendig å arbeide både nasjonalt og in- kludere flammehemmeren. Deka-BDE er deriblant heksa-, hepta-, tetra- og penta- ternasjonalt med å redusere utslipp, sier forbudt brukt i elektriske og elektroniske BDE, som allerede omfattes av Stock- Anne-Mari Opheim i Klif i en pressemel- produkter i EU, men brukes i blant annet holmkonvensjonen, skriver KLIF. ding. tekstiler, møbelstopping og rørisolasjon. 16 / Siste stikk til truet art Foto: Audun Brekke Skrindo

Den er bare 15 centimeter høy. Likevel kan den flytte på 14 rekkehus og sende en av landets største boligbyggere tilbake til tegnebordet. Dragehode vant siste runde i kampen om truet natur.

/ 17 Truede arter: Dragehode og dragehodeglansbille Truet radarpar stanset 14 rekkehus I Hundsund på Fornebu er et av Norges mest truede radarpar reddet fra utbygging. OBOS må nå endre sine byggeplaner slik at en forekomst av dragehode og dragehodeglansbille ikke blir skadet.

Tekst: Tor Bjarne Christensen [email protected] billen er enda mer sjelden. Den er bare funnet i Norge, og her er den kun sett noen få ste- Fornebulandet, Akershus: der. Billen er helt avhengig av dragehode, som Heisekraner sveiper over halvfer- er den eneste planten hvor den legger sine egg. dige nybygg idet jeg går av bussen Blir planten borte, vil også billen forsvinne. og legger kursen mot Storøykilen. Fakta Fornebu er en av landets største byggeplasser. Mislykket flytting Dragehode Om få år skal stedet huse nesten 20 000 inn- Oslo Bolig- og Sparelag (OBOS) må nå gå til- Dracocephalum byggere og opptil 25 000 arbeidsplasser. Mye bake til tegnebordet og lage en ny plan for sine ruyschiana er allerede bygget. Jeg passerer rekker med lav- rekkehus og leiligheter på Hundsund. Da de va- blokker og store parkanlegg hvor løvetann vok- kre blå blomstene ble oppdaget der boliggigan- Del av leppeblomstfamilien ser opp av utrullet ferdigplen. At jeg befinner ten hadde prosjektert boligene, søkte de om å Status: Sårbar (Norsk rødliste 2010) meg i et av Norges mest artsrike områder, et flytte dem. For et par år siden ble plantene her Prioritert art, ifølge Na- sted som syder av liv, med arter så sjeldne at de forsøkt flyttet, men flyttingen var ikke vellyk- turmangfoldloven knapt finnes andre steder, kunne ikke vært mer ket. Derfor ga Direktoratet for naturforvaltning Norsk ansvarsart fjernt. nylig avslag til OBOS’ søknad. Dragehode er en Utbredelse: Østlandet prioritert art. Det betyr at den har fått lovens Høyde: 5-15 centimeter Flyplassen beskyttet mangfoldet strengeste vern, vedtatt av Kongen i statsråd. Farger: Dypblå med 2-5 Her, hvor Norges hovedflyplass lå frem til 1998, – Mange av leveområdene til dragehode er centimeter lange blomster har en rekke sjeldne arter fått leve beskyttet av allerede ødelagt. Dette er blant de siste ste- Leveområde: Kalkrik jord flytrafikken. Blant dem er leppeblomsten dra- dene hvor den fortsatt finnes. Her må OBOS ta Dragehodeglansbille gehode og den vesle følgesvennen dragehode- ansvar og finne løsninger som gjør at vi sikrer Meligethes glansbille. Dragehode er på tilbakegang over planten og den enda sjeldnere dragehodeglans- norvegicus hele Europa, og Norge er blant landene med billen, som står i fare for å bli utryddet, sier Ar- flest gjenværende forekomster av arten. Det nodd Håpnes, fagleder i Naturvernforbundet. Status: Sterkt truet (Norsk gjør den til en nasjonal ansvarsart. Og den vesle rødliste 2010) – Frustrerende Endemisk art, kun funnet OBOS arbeider nå med nye planer for utbyggin- i Norge Lengde: 2,5 millimeter gen på Hundsund slik at bygningene ikke kom- Farger: Svart til blåskin- mer i konflikt med plantene. Trolig kan de ikke nende bygge like mange boliger som de hadde tenkt. Leveområde: Lever kun I tillegg blir prosjektet nesten ett år forsinket. på dragehode Slikt koster penger, og det er ikke med glede at Kilder: Direktoratet for naturforvalt- OBOS omprosjekterer. ning, Norsk rødliste, Wikipedia – Vi synes dette er frustrerende. Dette er et område som er regulert til boliger, og det er stor boligmangel i Oslo-området. Likevel får vi ikke bygge. Dette er en sak hvor det politiske systemet bør gå i seg selv og finne ut av hva de en

s ønsker. Politikk er prioritering, og da må man

ten velge vekk noe, sier kommunikasjonsdirektør s Åge Pettersen i OBOS. Naturveileder Audun – Her er det vel ikke politikerne, men Di- rne Chri

Skrindo viser hvor a rektoratet for naturforvaltning, som har satt høye dragehodene foten ned? or Bj

ved Storøykilen kom- T mer til å bli i løpet av – Jo, men som politiker kan man gjøre om på sånne ting. Det er det vi har folkevalgte til.

sommeren. Foto: 18 / Truede arter: Dragehode og dragehodeglansbille Truet radarpar stanset 14 rekkehus Foto: Audun Brekke Skrindo De bestemmer reglene byråkratiet skal arbeide av de beste stedene, sier Skrindo. Dragehode har en uhyre sjelden leieboer. etter, sier Pettersen. Han gir seg til å granske bakken for å finne Dragehodeglansbil- de sjeldne plantene, men vi er et par uker for len ble første gang i Der dragehodene gror tidlig ute. Likevel finner han noen eksemplarer. verden oppdaget på Fornebu i 1926. Og Ved Storøykilen møter jeg naturveilederen Au- Billene ser vi ikke noe til. De er ikke lett å opp- den finnes bare her, dun Brekke Skrindo. Han tar meg med på en dage, selv når planten står i full blomst. hvor den legger sine sti og viser vei opp på en liten høyde. Herfra er – Dragehode finnes herfra og i et lite skjørt egg kun på drage- det praktfull utsikt over over Storøykilen, og belte opp mot Gjøvik og til Nord-Gudbrands- hode. så lenge vi ser utover fjorden er det ingen tegn dalen. Dragehodeglansbillen er bare funnet til den nye byen som sakte reiser seg bak oss. her. Fornebu er en «hot spot» for biologisk Den eneste bygningen som er synlig herfra er mangfold. Det har blant annet med klima og «Lilløyplassen Naturhus», som er del av Oslo jordsmonn å gjøre. Her er det kalkrik jord, som våtmarkssenter, hvor Skrindo jobber som na- mange av de sjeldne plantene er avhengig av. turveileder. Hvis vi skjøtter disse områdene og ikke bygger – Det finnes dragehode 10-11 steder på For- ut over alt, så kan vi ta vare på det unike mang- nebu. Tre av dem er virkelig store, og dette er et foldet, sier Skrindo. / 19 fotokonkurransen - tema: fugler Fugler er vanskelig å få gode bilder av. Likevel slår dere til med enorm deltakelse, og en fantastisk mengde gode fuglebilder. Juryen hadde et strev med å finne de beste bildene til å stå på trykk, men klarte til slutt å komme frem til de tre dere ser. Gratulerer til vinnerne, og lykke til neste gang til alle andre!

Vinner: Ola Arnfinn Loe fra Engavågen har fanget dette stemningsfulle fugleøyeblikket. Svært god dybde i bildet gir en følelse av å være til stede. Gratulerer!

Bli med i fotokonkurransen! Neste tema: Der vann møter land Alle premierte får et gavekort fra Naturvernforbundets butikk på 200 kroner. Vinneren får i tillegg et bokgavekort på 500 kroner.

20 / Fugler er vanskelig å få gode bilder av. Likevel slår dere til med enorm deltakelse, og en fantastisk mengde gode fuglebilder. Juryen hadde et strev med å finne de beste bildene til å stå på trykk, men klarte til slutt å komme frem til de tre dere ser. Gratulerer til vinnerne, og lykke til neste gang til alle andre!

Premiert: Pål Biseth fra Rådal i Bergen kom over denne forfrosne gråhegra som angret på at han ikke hadde tatt turen sørover tidligere på en tur til Sælenvannet. Staselig kar!

Premiert: Trond Gansmoe Johnsen fra Sortland hadde det mest stemningsfulle bildet av fugler i flukt, her representert ved gjess. Bildet er tatt på Sandstrand i Sortland kommune.

Slik kan du delta: • Skriv «fotokonkurranse» i emnefeltet. • Send maksimum tre bilder i jpg-format til • Skriv gjerne et par ord om hvor bildet/bildene er tatt, [email protected]. sammen med navn og adresse. • Hvis størrelsen på den samlede e-posten overstiger 10 • Bildet/bildene må være hos oss innen 30. august 2013. Mb, kan det hende den ikke kommer frem. Del gjerne opp • Av praktiske årsaker tar vi kun imot digitale bilder, sendt på forsendelsen i flere e-poster. e-post. / 21 Naturvernforbundet 1914-2014 Naturverner, polarhelt og landssviker

Han ble dømt for landssvik og var nummer to på valglista til Nasjonal Sam- ling. Fra 1935 til 1945 var Adolf Hoel leder i Natur- vernforbundet. stitutt n

Tekst: Tor Bjarne Christensen ri a [email protected] l o Dette er historien om mannen som sikret rsk P oss Svalbard og Dronning Mauds Land, o : N o polarhelten og naturverneren som valgte t o feil da Vidkun Quisling banket på døra F Adolf Hoel, fotografert mellom 1945 og 1950. Adolf Hoel ledet en rekke ekspedisjoner og var mye ute i felt. Her på en reise til Okstindene i Helgeland i 1908. hans i 1933. Historier om landssvikere i egne rekker blir ikke ofte fortalt. Her får du den i sin fulle bredde. Vi starter i 1942, da nazistene begår en av sine største for- Goldschmidt er selv engasjert i naturvern- del av æren for. Han var rektor på Uni- brytelser på norsk jord. saken. Noen år tidligere hadde han kjøpt versitetet i Oslo, og sammen med en med holmen Låven i Vestfold fordi den hadde en kollega klarte han å overbevise myn- Oslo, 26. november 1942 en enestående samling av mineraler. For å dighetene at Goldschmidts arbeid var Det er tidlig morgen. Nattekulden hen- sikre den som naturminnesmerke ga han vitalt for staten. Adolf Hoel var medlem ger fortsatt over Utstikker 1. Professor den til Naturvernforbundet i 1940. av Nasjonal Samling (NS). Det hadde Victor Moritz Goldschmidt står på kaia han vært helt siden 1933, da han sto som sammen med 532 andre jøder. Snart skal Før Donau går nummer 2 på partiets valgliste i Oslo, et- de bli drevet inn i det tyske skipet DS Do- Nå står Goldschmidt og venter på å bli ter Quisling. Men han var også leder i Na- nau for å bli fraktet til Auschwitz i Polen. ført inn i et av Donaus lasterom. Noen av turvernforbundet. Det skulle vise seg å bli 302 menn. 188 kvinner. 42 barn. Unge og barna leker, et spedbarn gråter. Alvorlige svært ødeleggende for forbundet, som lå gamle, fra alle sosiale lag. Om fem dager ansikter. Redde blikk. Og så får Goldsch- nede med brukket rygg lenge etter at kri- skal over halvparten ende livet i Ausch- midt øye på en politimann som baner gen var slutt. witz’ gasskamre. Bare ni voksne menn seg vei gjennom folkemengden. Mannen skal komme levende fra det. stanser fremfor ham. Kremter. Goldsch- Polarhelt midt stålsetter seg, frykter det verste. Og Adolf Hoel var ingen hvem som helst. Medlem i Naturvernforbundet så sier mannen det han minst av alt ven- Helt siden begynnelsen av 1900-tallet Og der, på amerikalinjens kai, på Utstikker ter: Du er løslatt! Du kan dra hjem. hadde han vært en ledende skikkelse i 1, står Goldschmidt. Han er en av Norges Kort tid etter flykter Goldschmidt. Han norsk polarforskning. Han hadde ledet mest respekterte geologer, internasjo- er reddet. mange ekspedisjoner til Svalbard, og det- nalt kjent og med betydning langt utenfor te ble avgjørende for at Svalbard ble del sitt eget fag. Han er også medlem i Natur- Nr. 2, etter Quisling av Norge i 1925. Han får også æren for at vernforbundet, eller Landsforbundet for At Goldschmidt overlevde nazistenes jø- Dronning Mauds land ble norsk. Det var naturfredning som det het på den tiden. deforfølgelser, kan Adolf Hoel ta en stor han som oppfordret regjeringen til å an- 22 / Naturvernforbundet 1914-2014

Naturvernforbundet 100 år 1935-1945

Den 18. februar 2014 er Norges Naturvernforbund 100 år. Vi tar for oss ti år i hvert nummer og forteller deg historier fra forbundets kamp for natur og miljø, fra starten i 1914 og frem til i dag.

Organisasjon Navn: I 1938 endres navnet fra «Landsforeningen for naturfredning» til «Lands- forbundet for naturfredning i Norge». Kretsforeninger: Østlandet, Vestlandet, Rogaland, Nord-Norge, Trøndelag, Sur- nadal (oppløst i 1937), Agder, Nordland. Under krigen går de fleste kretsforeningene i dvale eller blir oppløst. 1934: Naturvernforbundet får kontor i instituttet Norges Svalbard- og Ishavsun- dersøkelser, hvor Adolf Hoel var leder. 1935-1946: Forbundet har egen sekretær knyttet til instituttet.

Viktige datoer stitutt

n 26. februar 1938: Agder Naturfredningsforening stiftes ri a

l 3. juni 1938: Nordland Naturfredningsforening stiftes o

rsk P Ledere o 1935-1945: Dosent Adolf Hoel el/N

o Juni-september 1936: Overmaskinist Ole Isaksen (fungerende formann) H f l o Medlemstall : Ad o t 1930-tallet, ultimo: Cirka 1000 (alle kretsforeninger) o F Adolf Hoel ledet en rekke ekspedisjoner og var mye ute i felt. Her på en reise til Okstindene i Helgeland i 1908. Viktige saker ■■Fredning av fugle-, dyre- og planteliv langs kysten ■■Vern av trær, planter og naturområder nektere det store landområdet i Antarktis ■■Fredning av øyer og holmer langs kysten i januar 1939. Han var også en av driv- kreftene bak Norges okkupasjon av Ei- Store seiere rik Raudes land på Grønland fra 1931 til 1935: Fuglelivet langs Vorma i Akershus totalfredes 1933. I 1928 etablerte han Norges Sval- 1935: «Hans Enersens Minde» på Galtebo gård i Østfold fredes bard- og Ishavsundersøkelser, forløperen 1936: Øygruppa Ranvikholmene i Buskerud fredes til Norsk Polarinstitutt. I Naturvernfor- 1938: Fuglelivet på fugleberget Andotten fredes bundet hadde han vært medlem helt si- 1939: Mølen i Vestfold fredes den starten i 1914. 1945: Ærfugl totalfredes

Hoel og Quisling En vårdag i 1933 skal bli skjebnesvan- ger for Hoel. Da dukker Quisling opp hos ham sammen med to andre NS-menn. De «For øvrig tilføyes at årene 1940 og 1941 ikke har anmoder ham inntrengende om å stille vært gunstige for nye tiltak på naturvernets om- opp for NS. På den tiden er Hoel oppgitt råde. Imidlertid er det vårt håp at det trass i ti- over norske politikeres manglende hand- denes ugunst skal lykkes å holde motet oppe med lekraft da Eirik Raudes land ble tapt og forventning om at det snart må opprinne lysere Danmark fikk suverenitet over Grønland. dager for ideelt og positivt byggende arbeid.» Det vet Quisling å bruke til sin fordel. Landsforbundet for naturfredning, årsmeldingen 1940-41 – Ingen partier har spesiell interesse av å verne Norges polare interessesfære. Når Quisling tilbyr partiets støtte i denne saken sluker Hoel pillen, skriver Frode / 23 Naturvernforbundet 1914-2014

Drev naturforvaltningen Hvordan var så aktiviteten i Naturvern- forbundet for øvrig i denne vanskelige tiden? I 1935 var det fire aktive kretsforeninger; Østlandske, Vestlandske, Rogaland og Surnadal. Rett før krigen fikk natur- vernarbeidet et oppsving. Det ble dannet egne kretsforeninger i Nordland og Agder i 1938. På slutten av 1930-tallet har Na- turvernforbundet oppunder tusen medlemmer på landsbasis. – Det var to parallelle kulturer i Na- turvernforbundet; polarforskningen som Hoel var representant for, og vernetra- stitutt

n disjonen som kretsforeningene drev. ri

a Naturvernforbundet besto av ganske selv- l o stendige kretsforeninger som var knyttet

rsk P til de naturhistoriske museene. I praksis o

: N var det de som drev naturforvaltningen i o t

o Norge. De skrev utkast til vernebestem- F Adolf Hoel (til høyre) ute i felt med Hanna Resvoll-Holmsen i 1907-08. Noen få år senere skulle melser, som ble vedtatt i departementet, de to samarbeide nært om vern av Svalbard i Naturvernforbundet. og så var det kretsforeningenes folk som sørget for den praktiske oppfølgingen, forteller Gundersen. Skarstein i sin biografi «Adolf Hoel, den Dømt for landssvik glemte polarpioneren». Utover 1930-tallet falmer imidlertid Hoels Forbund i dvale entusiasme for NS og ikke minst Quisling, Så kom krigen, og de fleste kretsforenin- – Nasjonalist forteller Skarstein i sin biografi. Men Hoel gene går i dvale eller blir oppløst. Det skal I 1935 blir Hoel valgt som Naturvernfor- melder seg ikke ut av partiet, selv ikke etter ta mange år før organisasjonen reiser seg bundets leder, til tross for NS-medlem- at nazistene okkuperer Norge og Quisling igjen. skapet. kommer til makten. I 1941 aksepterer han – Naturvernforbundets tilknytning til – Adolf Hoel var representant for det nazistenes tilbud om å bli rektor på Uni- Adolf Hoel ble problematisk etter krigen, som kalles norsk ishavsimperialisme. versitetet i Oslo. Han visste godt at rektor også fordi foreningen mistet kontorplas- Han ville sikre Norge verdier og landom- Didrik Arup Seip var avsatt, arrestert og sen i 1946, fordi Norges Svalbard- og Is- råder i polare strøk. Han hadde ikke noe internert på Grini. Likevel aksepterte han havsundersøkelser skulle reorganiseres. imot jøder, sier Frode Gundersen, som stillingen. Det er en av de viktigste grunne- Forbundet var dårligere stilt enn noen- har skrevet magisteroppgave om frivillige ne til at Hoel ble dømt for landssvik. sinne, både med tanke på ressurser og naturvernorganisasjoner i Norge. omdømme. Først på midten av 1950-tal- Han forteller at Hoel søkte Handels- «En av Norges store sønner» let fungerte organisasjonen igjen, fortel- departementet om midler til Naturvern- Selv hevdet han at han tok rektorstillin- ler Gundersen. forbundet, fordi organisasjonen arbeidet gen fordi han ville holde universitetet med fredning i arktiske strøk. Fra 1935 åpent. Hvem eier Låven? betalte departementet for en sekretær- «Jeg anså det som en oppgave av den Men hva skjedde med professor Goldsch- stilling og kontorhjelp, og man fikk også aller største betydning for landet (…) å midt? Han flyktet til Sverige og siden til plass til arkivet. holde vårt viktigste kultursentrum oppe Storbritannia. Etter krigen kom han til – Samme år ble Hoel leder i Natur- så lenge det ikke ble gjenstand for over- Oslo, hvor han døde i 1947. vernforbundet. Han mente at forbundet grep som ville umuliggjøre fri forskning», Og i Vestfold ligger Låven, fortsatt ikke kunne ha fortsatt uten denne kontor- skriver Hoel i sin bok Universitetet under vernet som naturminne, akkurat slik hjelpen. Han mente også at Naturvern- okkupasjonen. Goldschmidt ønsket det. Og det er det forbundet var svært viktig for instituttet. Den 31. mai 1949 faller dommen. Hoel samme Naturvernforbundet som eier For forbundet var det fristende å velge blir dømt på alle punkter og får 18 måne- den, det som forente NS-mannen Adolf Hoel. Han var dyktig, flink til å skaffe ders tvangsarbeid. Han mister også stem- Hoel og den jødiske professoren Goldsch- penger og hadde kontakter langt inn i re- meretten i ti år og blir fratatt sin St. Olavs midt i samme sak – da Naturvernforbun- gjeringskontorene. Og han var så viktig orden fra 1938. Likevel står det følgende i det ble virvlet inn den verste stormen for norske myndigheter at de kunne se dommen: «Man kan således med tiltaltes som har rammet Norge i moderne tid: bort fra medlemskapet hans i NS, fortel- forsvarer godt si at tiltalte har vært «en Den andre verdenskrig. ler Gundersen. av Norges store sønner». 24 / Bli medlem - send SMS med kodeord NATUR til 2377 Ny medlemsfordel i Naturvernforbundet! - 15 % rabatt på GRØNN forsikring hos WaterCircles Forsikring

Som medlem i Naturvernforbundet får du nå 15 prosent totalkunderabatt på private skadeforsikringer gjennom Naturvernforbundets samarbeid med WaterCircles forsikring.

Her kan du forsikre alle dine private skadeforsikringer som blant annet bil, båt, hus, innbo, reise, ulykke eller barneforsikring.

Totalkunderabatten gjelder for tegning av minst 3 forsikringer, men alle medlemmer får et godt tilbud uansett antall forsikringer.

WaterCircles leverer miljøsmarte forsikringer og hjelper sine kunder til mer miljøvennlige alternativer ved erstatning og gjenoppbygging etter skader.

Kontakt WaterCircles forsikring for et godt tilbud. Oppgi at du er medlem av Naturvernforbundet.

Send SMS med NATUR til 2440 og du vil bli kontaktet. Les mer på www.watercircles.no

Telefon 67 20 60 50 [email protected]

/ 25 Kjenner du andre som støtter miljøsaken? - Spør om de vil bli medlem i Naturvernforbundet! www.naturvernforbundet.no/medlem

Alle som verver i sommer er med i trekningen av bålkjele til turbruk

Gi oss beskjed om du har vervet noen på www.naturvernforbundet.no/verve eller send oss en e-post med navn på den du har vervet til [email protected].

Send SMS kodeord NATUR til 2377 for å melde deg inn. Kun 200,- første år. Klimaet endrer seg stadig raskere. Dyr og planter utryddes og forsvinner. Som medlem støtter du arbeidet for ta vare på naturen og stanse klimaendringer Nytt fra Naturvernforbundet Landsmøte i miljøhovedstaden Fra 30. august til 1. september inntar Naturvern- forbundet Norges miljø- hovedstad, Trondheim. Landsmøtet er organisasjonens høyeste organ, og blir samtidig det viktigste miljøpolitiske treffstedet i Norge før høstens stortingsvalg.

I Trondheim finnes det mye miljøhisto- rie. Flere av de største kampene mot utbygging av vassdrag ble ført herfra. Det samme ble kampen der vern av kultur- landskap definitivt ble satt på dagsorden, Rotvoll-saken fra 1991. Byen er vertskap er Norges beste by på miljøundervisning. landsmøtet. I tillegg har fylkeslagene og for Miljødirektoratet, og er dermed Nor- Landsmøtet til Naturvernforbundet pas- Natur og Ungdom representasjon etter ges miljøhovedstad. De har også høstet ser dermed ypperlig i Midt-Norges ho- medlemstall. Vil du være med, snakk med skryt for god kollektiv- og sykkelsatsing, vedstad. ditt lokallag eller fylkeslag. har et ypperlig forskningsmiljø på miljø- Alle lokallag som har sendt inn års- Landsmøtet holdes på Thon Hotell teknologi, en økologisk forsøksbydel og melding og valgt et styre, har én plass på Prinsen, midt i sentrum av trønderho- vedstaden. Det blir utflukter, torgdebatt, konserter, debatter og diskusjoner hele Vil skrinlegge utbygging helgen. Naturvernforbundet har mottatt rekordmange innspill til organisasjonens Skrinlegg planane for ut- arbeidsprogram for de neste to årene, så bygging av Vindøla! Det det forventes friske meningsutvekslinger krev Naturvernforbun- og høy stemning. det i Møre og Romsdal, i ei fråsegn til planane om utbygging av vassdraget, som renn frå Naustådalen Miljøhus på i Trollheimen og ned i elva Surna. flyttefot – Vi meiner at det vil Naturvernforbundet, sammen med vere umogleg å gje løyve de andre organisasjonene som har til denne utbygginga. Vi holdt hus i Miljøhuset G9 i Oslo siden ber difor tiltakshavar om 2004, flytter i juni til nye lokaler. Det å trekke saka, eventuelt at nye Miljøhuset ligger i Mariboes NVE avviser eller nedprio- det, først og fremst i form sjonal verdi, skriv Folden gate i Oslo sentrum, rett over gaten riterer denne søknaden av bekkekløftprosjektet. vidare. for konsertstedet Rockefeller, nær som følgje av uakseptable Prosjektet gikk ut på å – Vi meiner at vi ut frå Youngstorget. Naturvernforbundet vil konsekvensar for natur- kartlegge om det var verden kunnskapen som finst være på plass i nye lokaler mandag miljøet, skriv fylkesleiar neverdiar knytt til denne bør avvise denne utbyg- 16. juni. Telefonnumrene vil forbli Øystein Folden i fråsegna. bekkekløfta, og det er det i ginga. Konfliktane vil vere uendret, men postadressen endres til – Det er gjort ei natur- høgste grad, sidan konklu- svært store, meiner Fol- Mariboes gate 8, 0183 Oslo. typekartlegging i områ- sjonen gir 5 stjerner og na- den. / 27 Nytt fra Naturvernforbundet

Lanserer Energismart.no

Fredag 7. juni lanserer Naturvernforbundet en flunkende ny forbrukerguide for energisparing i boligen. Den nye nettsiden Energismart.no skal hjelpe boligeiere å spare energi ved å redusere energibehovet i boligen og velge energismarte produkter og oppvarmingsløsninger. Slik kan en spare både naturen og lommeboka. Energismart.no er drevet av Naturvernforbundet som

ndet en del av det europeiske prosjektet Topten Max, det største u energispareprosjektet i Europa. Gjennom Topten samarbei- der vi med 20 andre organisasjoner i 18 europeiske land om ernforb

v å gjøre energieffektive produkter mer tilgjengelig på det eu- r u

t ropeiske markedet. Topten er også etablert i Kina og USA,

: Na og er i ferd med å bli etablert i India. Energismart.no skal erstatte den eksisterende nettsiden oto F Bli energismart gjennom Naturvernforbundets nye nettjeneste. Besteprodukter.no. s å er ll D e j K : oto F Vassdragstreff i Namdalen 21. juli i sommer arrangeres det vassdragstreff ved Trongfossen (bildet) i Nam- om .c

r sen. Fossen, som tidligere har vært omtalt flere ganger i Natur & miljø, er truet av ut-

/Flick byggingsplaner. Treffet vil være på Nams- og k skogan hotell på Trones i Nord-Trøndelag. ts a

t Mer informasjon finner du på nettsidene : S til Naturvernforbundet i Trøndelag. oto F Det er mye natur i Rendalen. Bildet viser Statskog-hytta Elgstølen. Klimavalgaksjon Kampanjen «Klimavalg 2013», som har Skogvernseminar 64 organisasjoner som medlemmer, Det blir skogvernseminar i Rendalen arbeid. Naturvernforbundet i Hed- holder nasjonal aksjonsdag 24. august. i Hedmark 16.-18. august. Seminaret mark arrangerer seminaret. Hvis du Målet er å løfte klimasaken frem mot vil bli holdt på Spydspissen villmarks- vil ha flere opplysninger, sjekk deres valget, og det arbeides med å få til mar- senter på Skogås nær Åkrestrøm- hjemmeside eller kontakt Gjermund keringer i alle fylker. På nettsiden www. men. Det blir både turer, foredrag og Gjestvang på e-post klimavalg2013.no kan du lese mer om kurs i hvordan drive aktivt skogvern- [email protected]. aksjonsdagen og kampanjen, som Natur- vernforbundet er en del av. 28 / Nytt fra Naturvernforbundet V år mann i nord stensen i r h C

rne Bja or : T oto F Geir Jørgensen har fisket kongekrabber på Østhavet. Nå er han Naturvernforbundets mann i nord, her i Nusfjord iL ofoten.

Geir Jørgensen har bak- ja til da han ble Naturvernforbundets før- Det er en veldig stor fordel. Jeg har en del grunn som journalist og ste regionssekretær i Nord-Norge. underliggende kunnskap og kommunise- – Jeg skal være en støttespiller for rer godt med fiskerne, sier Jørgensen kystfisker. Nå drar han lokal- og fylkeslag og være sentral i Na- Han bor i Vesterålen og har kontor- land og strand rundt i turvernforbundets nordområdesatsing. plass i Tromsø. Men drar du til kontoret Nord-Norge som Natur- Presset på naturressursene i nord er så hans bør du ringe på forhånd, for det er formidabelt at vi ikke kan basere oss bare slett ikke sikkert han er inne. vernforbundets nye nord- på frivillig innsats, sier Jørgensen. – Som koordinator for Nord-Norge områdekoordinator. dekker jeg 80 prosent av Norges areal. Vi Tidligere kystfisker har lokallag spredd over hele området, så

Tekst: Tor Bjarne Christensen Han har bakgrunn som journalist og har det blir mye farting. [email protected] flere år bak seg i NRK. Men han har også Å etablere nye lokallag er blant Jør- Hindre oljeboring i Lofoten, Vesterålen vært yrkesfisker. Det er en stor fordel i en gensens viktigste oppgaver. og Senja, stanse multinasjonale gruvesel- jobb der Naturvernforbundet står i en al- – Vi har mange lokallag, men ikke skaper, jobbe mot oppdrettsindustri og lianse med kystfiskerne i kampen mot ol- mange nok. Jeg jobber mye med å få opp begrense utbygging av vind- og vannkraft. jeboring i Lofoten. lag ved å gå inn i konkrete saker folk er Det var ingen ni til fire-jobb med rolige – Jeg fisket på østhavet og gjorde mitt opptatt av i sitt nærmiljø, forteller Jør- dager på kontoret Geir Jørgensen takket for å få opp mest mulig av kongekrabben. gensen. / 29 salg_mai13_1 24.mai.13 14.12 Side 2

Krabbefanger 55,- Sommerens må ha for krabbefisket! Minihåv (diameter 10 cm) på snøre. Kvalitetsprodukt av metall og klassisk svart håvnot og hyssing som er holdbar og god å håndtere. Holder lenge på agnet og krabba støtt oppi håven mens du drar opp fangsten. 3,5 meter line med svibel for å unngå tvinn, følger med.

Fiskefanger Otto Otter fiskerfangersett for barn MEDLEMSBUTIKKEN har vært en bestselger i mange år. www.naturvernbutikken.no Fiskefanger er lett å bruke og barna får sikkert mange fisk med den. Du får rabatt ved kjøp av varer i medlemsbutikken og støtter Naturvernforbundet 95,- Sett bordbrikker Pakketilbud på bordbrikker “Sjøfugl”, “Små- fugl”, “Blader fra trær”, “Fisk”, “Sommerfugl” og “Nordiske dyr”.

Plysjfugler med ”ekte” fuglelyd 75,- /stk

Plysjfugler fra Wild Republic er små fugler i plysj med ekte fuglelyd når du klemmer dem. Autentisk fuglelyd fra anerkjente bio- akustikk forskningssentre. Velg mellom: Blåmeis, Stokkand, Måltrost, Dompap, Lappugle, Lunde, Svarttrost, Grønnfink, Rød- LÆR DEG FUGLESANG strupe, Gjøk, Snøugle, Nattergal og Bokfink. PÅ EN LETT MÅTE

235,- Puslespill Kyst eller Haier Fuglekasse Puslespill Kyst, fargerikt puslespill Meis eller Stær som viser vanlige norske fiskearter, sjøfugl og sjødyr i naturlig habitat. Fine fuglekasser for meis eller stær av ubehandlet norsk Puslespill Haier, fargerikt norsk - furu. Fuglekasse fra Natur- produsert puslespill som viser haier vernforbundet har vist seg i naturlig habitat. Laget av resirkulert populært blant småfuglene. papp og miljøsertifisert papir. Fuglekassene kommer som 65,- byggesett og er en svært hyg- gelig gave som kan aktivisere barn og barnebarn. 150,- Velg mellom meis eller stær. Småkryp Denne aktivitetsboken inneholder alt du trenger å BARNEGAVE vite for å fange, holde, mate og pleie insekter, edder- Toveis lupe kopper, mark, bladlus og andre småkryp. Her er Robust lupe som kan detaljerte beskrivelser av brukes til å forstørre hvordan du lager terrarier insekter og planter. som passer de forskjellige Populær blant barna. artene, og utstyr som trengs Speilkonstruksjon gjør for å fange, stelle og ved - at du kan se både likeholde småkryp. undersiden og over - siden av småkrypet 125,- 162,- samtidig. TILBUD! salg_mai13_1 24.mai.13 14.13 Side 3

Ta bedre bilder Naturfotograf Lars Andreas Dybvik gir enkle råd som alle kan dra nytte av. Ingen teknisk kunnskap Felthåndbøker er nødvendig! 17 x 24 cm, 48 sider. Felthåndbøker som er NYHET! både oppdaterte og svært 140,- godt illustrerte. Sammen dekker de det meste du trenger å vite om norsk natur, dyr og planter: Øko- logi, dyreadferd og naturens spennende livshistorier i tillegg til arts- bestemmelse. Velg mellom: Trær, Blomster, Dyreliv i byen, Skogen, Fugler i nærmiljøet og Kysten.

Fuglesang bok med integrert lydavspiller 190,- /stk Fuglesangboken har en integrert lydavspiller som gjør det mulig å høre fuglen sam- Flergangsgrill med briketter tidig som man leser om den og ser den på bildet. Det gir BarbEco-grillen er et godt og rimelig alternativ, sammenleggbar og enkel i bruk. Settet inne- leseren en fascinerende holder grill, underlagsbeskyttelsesmatte, veske, og hendig eske med 16 store grillbriketter fugleopplevelse enten man av kokosnøttskall. Brikettene tennes uten tennvæske og gir god varme og grillsmak. Du får nyter boken hjemme eller kjøpt påfyll med BarbEco-briketter blant annet her hos Naturvernforbundet og i stadig flere ute i skog og mark. butikker og bensinstasjoner. 360,- BESTSELGER 160,-

Hagefugl plakat 170,- Størrelse: 70 x100 cm. Med oppheng og kantforsterkning. Trykt på tykt kunst papir, svært holdbar. Sendes godt emballert i rull. Scan QR-koden - mer enn 200 produkter i medlemsbutikken

Bålgaffel Teleskopisk bålgaffel eller grillpinne med ubehandlet trehåndtak. 49,- BESTILLING Alle de oppgitte priser er medlemspriser. Ikke-medlemmer betaler ca 25% mer. Porto og ekspedisjonsgebyr 84,- ved kupongbestilling. ALLE PLAKATER SENDES GODT EMBALLERT I RULL!

FORNAVN ETTERNAVN

ADRESSE

Fugleplakater sett: POSTNUMMER POSTSTED Trekkfugl og Vinterfugl E-POST (valgfritt) 42 x 65 cm. Klassiker, nå svanemerket produkt. MEDLEM JA NEI Alle vanlige norske stand- og trekkfugl. Send meg (antall) foldbart sitteunderlag á 25,- /stk.

ANTALL VARENAVN

Sendes til Norges Naturvernforbund Salgsavdelingen, P.A. Heuchsgate 27, 3770 Kragerø. Vi sender deg varene med A-post innen to arbeidsdager, med faktura i pakken. Kundetelefon: 940 02 300. Nettbutikk: www.naturvernbutikken.no 127,- ✂ D ebatt

Mariboes gate 8, 0183 Oslo, Norge L ovstridig rovviltforlik? Tlf: 23 10 96 10, faks: 23 10 96 11

E-post: [email protected] F Rovviltforliket i Stortinget var et over- oto Internett: www.naturvernforbundet.no

Kontingent: Hovedmedlem 200,- første år, så 390,- grep mot norsk natur. : K

Pensjonister og studenter: 100,- første år, så 175,- jersti Familiemedlemskap: 300,- første år, så 420,- Vedtaket ble fattet etter vedvarende press Student-/pensjonistfamilie: kr 200,-

Livsvarig medlemskap: kr 7000,- fra bøndene og deres organisasjoner, J Medlemmer av Naturvernforbundet er automatisk medlem fulgt av et politisk kupp fra Senterpartiet ørgensen av det lokal- og fylkeslag vedkommende sokner til. og enkelte landbruksorienterte representanter fra andre partier. Jeg vil påstå at Østfold: E-post: ostfold@naturvernforbun- /I sto det.no. Leder: Øyvind Enger, Tlf: 951 50 715. mange av de øvrige representantene ikke c

Oslo og Akershus: Tlf: 22 38 35 20, hadde kunnskaper nok om norsk dyreliv kphoto E-post: [email protected] Daglig leder: Gjermund til fullt ut å skjønne hva slags vedtak de Andersen. var med på. Resultatet ser vi nå, hvor .c

Hedmark: E-post: hedmark@naturvernfor- om fylkesvise rovviltnemnder uten biologisk bundet.no. Leder: Hege Sjølie.Tlf: 900 52 002 Oppland: E-post: oppland@naturvernfor- bakgrunn er i ferd med å bringe flere av bundet.no. Leder: Bjørn Frøsaker. artene inn i faresonen for manglende Tlf: 415 14 285. biologisk funksjon eller reell utryddelse. Buskerud: E-post: buskerud@naturvern- I dag er det stort sett enighet om at forbundet.no. Fylkessekretær: Per Øystein tapet av biologisk mangfold er en av de Klunderud. Tlf: 32 75 05 04. Vestfold: E-post: vestfold@naturvernfor- store truslene mot økologisk og økono- bundet.no. Fylkessekretær: Hans I. Nesse. misk bærekraft på kloden. I tråd med Tlf: 33 31 33 42. dette er det en internasjonal oppfatning Telemark: E-post: telemark@naturvernfor- at hvert enkelt land har et selvstendig bundet.no. Leder: Tormod Svartdal. ansvar for å ta vare på eget dyreliv. Det Tlf: 481 47 322. Aust-Agder: E-post: austagder@natur- blir oppmuntret til internasjonalt samar- vernforbundet.no beid, men ikke for å skyve ansvaret over Vest-Agder: E-post: vestagder@natur- på naboland! Mange land gjør i dag store vernforbundet.no. Fylkessekretær: Peder og kostbare anstrengelser for å restaurere Johan Pedersen. Tlf: 456 05 646. dyreliv som er i ferd med å gå tapt. Rogaland: Tlf: 51 52 88 11. Daglig leder: Erik Thoring. E-post: rogaland@naturvernfor- Rovviltforliket er et vedtak stikk i strid bundet.no med en slik holdning. Det er ikke basert Hordaland: Tlf: 55 30 06 60, E-post: hor- på tilgjengelig kunnskap innen genetikk Rovviltforliket er en skam for norsk naturforvaltning, mener artikkelforfatteren, som er [email protected]. Daglig leder: og bestandsøkologi når det gjelder hvor Nils Tore Skogland tidligere leder i Naturvernforbundet. Denne store bestandstall som må til for å sikre Sogn og Fjordane: E-post: sognfjor- ulven er nok ikke uenig i det. [email protected]. Leder: Thorleif de store rovviltartenes overlevelse i vårt Jacobsen. Tlf: 995 37 572. land på lang sikt. Det er ikke basert på Møre og Romsdal: E-post: moreroms- bestandstall som må til for at disse topp- [email protected]. Leder: Øystein predatorene i næringskjedene skal kunne Folden, Tlf: 71 53 33 31, 918 12 542. ivareta sin viktige funksjon i forhold til Trøndelag: Tlf: 73 51 52 24. Regionssekretær: Hallgeir F. Opdal, e-post dyrelivet forøvrig. Det er ikke vurdert i [email protected], tlf. 402 48 084 forhold til folks rettigheter til naturopp- Leder Sør-Trøndelag: Steinar Nygaard. levelse, slik det er formulert i Grunnloven Tlf. 976 13 429. og i naturrelatert lovverk. Det er ikke for- klanderverdig at lovgivende makt blander Leder Nord-Trøndelag: Rune Logstein. enlig med formålsparagrafene i viltloven seg inn i utøvende funksjon på en slik Tlf. 938 04 339. Nordland: E-post: nordland@naturvern- og naturmangfoldloven, og det er ikke måte. Natur- og naturvernbevisste men- forbundet.no Leder: Erling Solvang. forenlig med internasjonale konvensjo- nesker og organisasjoner skal aldri godta Tlf. 952 54 075 ner som Norge har ratifisert. Det skyver dette vedtaket, og skal forfølge det med Troms: E-post: troms@naturvernforbundet. ansvar for artene over på våre naboland. de midler som er nødvendig så lenge det no. Leder: Wibeke Bergheim, tlf. 995 58 548 Det er også grunn til å merke seg at i måtte være aktuelt. Finnmark: E-post: finnmark@naturvernforbundet.no Leder: Gunnar Reinholdtsen, rovviltforliket blander lovgivende myn- Tlf. 474 63 425 dighet seg i detalj inn i hvordan utøvende H ans J. Engan koordinator nord-norge: Geir Jør- myndighet skal fungere i forhold til gjel- Tynset gensen, e-post [email protected]. dende lovverk. I andre sammenhenger Telefon 940 15 235. er dette blitt sterkt kritisert, blant annet Natur og Ungdom: E-post: [email protected], også i Stortinget. Send dine meninger til Tlf: 23 32 74 00. Web: www.nu.no. Leder: Natur & miljø! Rovviltforliket er en skam for norsk Silje Lundberg. [email protected] naturforvaltning. Riksrevisjonen bør sna- rest granske om rovviltforliket er ulovlig PS: Jo kortere du skriver, Ta kontakt med organisasjonsavdelingen jo større er sjansen for at dersom listen skal endres. Tlf. 23 10 96 33. i forhold til gjeldende lovverk og interna- vi har plass til innlegget. E-post: [email protected] sjonale konvensjoner, likeledes om det er 32 / Debatt S topp vindkraftgalskapen! F NRK-programmet «Englar med skit oto på vengene» (sendt i 2007) fekk : K n u

mange til å skjøne kor ekstremt d P

naturøydeleggjande vindkraftutbyg- edersen ginga er. Men den store debatten kom aldri. Delar av miljøvernrørsla, med Zero, Bellona og Natur & Ungdom (NU) i spissen, dura vidare i sitt massive press for å få meir utbygging. NNV har heile tida hatt den ullne – og håplause – haldninga: Vi er for vindkraft, men ikkje i verdifulle og sårbare naturområde.

- Rein subsidiering av Danske Jan Eske Schmidt naturøydelegging og Jørgen Hulbæk Chris- I september 2012 kom eit nytt tv-pro- tiansen fant nylig en havørn som var blitt kløyvd i to av gram (NRK Brennpunkt: «Et slag i luf- en vindmølle i Nordjylland. ten»), med totalslakt av både vindkraft og Artikkelforfatteren ønsker grøne sertifikat. Heidi Sørensen, tidlegare kamp mot vindmølleparker statssekretær i Miljøverndepartementet langs norskekysten. og leiar i NNV, uttalte der at ho aldri har angra så mykje på noko som at ho var miljøvernministeren og olje- og ener- ville prøve å forklare dei kva eksponenti- med på å få innført dei grøne sertifikata. giministeren der dei bad om at Natur- ell vekst er for noko. Burde vi ikkje høyre Ho kalte dei for ei rein subsidiering av vernforbundet i Rogaland sitt forslag meir på Haavelmo enn på vekstøkono- naturøydelegging. om å utsetje utbygginga på Høg-Jæren i mane? Aldri har norsk natur vore utsett Heller ikkje denne gongen vart det påvente av nye retningslinjer for vind- for ein større trussel. Tytet frå politikarar nokon debatt, utruleg nok. Ingen av kraftverk, ikkje vart teke omsyn til! Dei og diverse organisasjonar om at vi berre miljøvernorganisasjonane har teke opp ville ha utbygging straks! skal realisere dei «gode» og «skånsame» hansken. Tvert imot har fleire kome med Kor mykje ugagn skal desse organisa- prosjekta, er det reine skjære tøv. Vis negative tilbakemeldingar til produsen- sjonane få gjere før NNV seier skikkeleg meg dei områda der eit vindkraftverk av ten av dei nemnde programma! Argu- ifrå? Er det ikkje på tide å ta eit oppgjer noko storleik ikkje gjer uboteleg skade på mentasjonen mot vindkrafta er slett ikkje med organisasjonar som mest av alt er naturmangfald og landskap. ny. Heilt frå Smøla-kraftverket, ein av dei lobbyistar for kraftbransjen og andre som største miljøpolitiske skandalane her i siklar etter subsidiemidlane? Blindspor landet, no med cirka 50 drepne havørner, Å gå meir inn på argumentasjonen mot har tunge fagmiljø både innan økologi og vekstøkonomiens premissar vindkraft er det ikkje plass til her. Men økonomi gått kraftig ut mot vindkraftsat- Når miljøvernorganisasjonar masar på han finst – i overveldande mengder. singa. Men ingenting ser ut til å bite på meir utbygging av vindkraft, går dei inn Nettopp derfor er det tragisk, og nesten dei nemnde organisasjonane. på premissane til vekstøkonomien. Her uverkeleg, at vi ikkje for lengst har kome ligg kjernen i problemstillinga. Politi- ut av det blindsporet vi hamna i den Tragisk posisjon karane er stort sett berre opptekne av gongen «vindkraft» var eit reint, grønt At miljøvernorganisasjonar faktisk er å halde den økonomiske veksten i gang og luftig ord – som ingen visste heilt kva medskuldige i den storstilte raseringa av og er i kraftsamanheng mest interessert innebar. No veit vi det. norsk natur som no er på gang, er tragisk. i prognosane for kor mykje kraft som Det verkar som om redsla for ikkje å I NNV har haldninga betra seg etter trengst i framtida. Vi kan ikkje gå inn på vere miljøvennleg og politisk korrekt har kvart som det har vist seg kva konsekven- ei linje der løysinga på klimakrisa er å teke kvelartak på heile vindkraftdebat- sar dei ulike utbyggingane faktisk får. byggje ned natur – med økonomisk vekst ten. At NNV går ut med storslegga og Og svært ofte er det medlemmene ute i som premiss! markerer avstand til div. nemnde orga- fylkes- og lokallaga som har kjempa mot nisasjonar er kanskje det som skal til for det meste av det som har dukka opp av eksponentiell vekst å få han i gang. Det beste NNV kan gjere, konkrete prosjekt – og vore frustrerte Trygve Haavelmo, nobelprisvinnar i er å be norske styresmakter om å følgje over den positive haldninga til vindkraft økonomi, sa i si tid følgjande: «Mer vekst eksempelet til Kroatia. I 2007 vart det der generelt frå sentralt hald. i de rike landene er en forferdelig tanke; innført lovforbod mot vindturbinar langs Eit døme på utspel frå organisa- det går ikke i hop med miljøet.» Ein gong den lange, vakre og vindfulle kysten, før sjonar som trur at teknologi kan løyse fekk han spørsmål om kva han ville seie ein einaste knaus var øydelagd! kloden sine problem, skriv seg frå 2005. til verdas statsleiarar om han fekk snakke Zero, Bellona og NU sende då brev til til dei i ein halvtime. Svaret var at han då J an Rabben / 33 D ebatt T oget, miljøet og fremtiden Forvalting av fjellrev og raudrev i Varan- F Toget må være en bærebjelke oto gerhalvøya nasjonalpark i vår samferdsel supplert av : S at

andre befordringsmidler. u Innlegget er ein oppfølgande kom- rne Vår store utfordring er å reise mentar til Arnt Støme sitt tidlegare /F

li innlegg om samme tema.

klimanøytralt. Fossile drivstoff må c få en meget begrenset rolle. Denne kr I etterkant av innlegget til Støme har .c utfordringen synes ledende norske om naturforskarar som arbeider med fjellrev politikere ikke ville ta. Nation- i området komme med innspel basert på master.com har Norge på 14. erfaringsbasert viten. Innlegget er ikkje plass i antall kilometer jernbane ein kritikk av den enkelte naturforskar. per innbygger. Sverige, Finland Dette innlegget går meir på etikken i og Latvia har mer jernbane per naturforskinga generelt, og denne vert Her ser vi det franske lyntoget TGV. Artikkelforfatteren innbygger enn Norge. I dag bygger her eksemplifisert gjennom reveforvalt- ønsker lyntog i Norge. 66 land lyntog. Norge, verdens ninga i Varangerhalvøya nasjonalpark. rikeste land, er ikke blant dem. må være færre stopp på en lyntoglinje. Hvor mye frihet skal vi ha til å reise når, Løsningen er alternativt stoppmønster Langt vekk frå god etikk hvor og hvordan vi vil? som opprettholder mange stoppesteder I utgangspunktet skulle såkalla uttak og høy hastighet. Erfaringer fra Europa av raudrev skje via ordinær jakt i God mulighet for lønnsomme viser at lyntog stjeler minst 70 prosent av nasjonalparken. lyntog flyets kunder når de konkurrerer på tid. Men forvaltinga meiner at ein må sette Intet annet transportmiddel krever Flyruter er blitt nedlagt på grunn av nye inn nye sidetiltak for å redusere raudrev- mer areal og er bedre egnet til å skape lyntoglinjer. stamma i området. Dei nye tiltaka for å trafikkork og lokal forurensing enn desimere raudrevstamma medfører at ein privatbilen. Også de som verken må, Subsidierer fly kjem langt vekk frå god dyreetikk og tra- kan eller vil eie egen bil har behov for Jernbanen har bestått av private linjer disjonell fangstmoral. Ved å la SNO starte gode transporttilbud. Bruk av privatbil med lite samordnet logistikk. Av strate- med avskyting ved hjelp av motorisert kan med fordel reduseres. Her har toget giske grunner bør vi ha spredt bosetning ferdsel har ein endra drastisk på vilkåra en rolle som det eneste klimanøytrale og fly er blitt subsidiert til dette formål. for raudreven i området. effektive transportmiddelet i Norge, selv For det tredje investerer vi klattvis og det Den er no ikkje lenger å betrakte som om Høghastighetsutredningen på snedig blir dyrere mindre effektivt enn helhetlig jaktbart vilt, men har vorte redusert til å vis forsøker å fortelle oss annet. Verken fremføring. Er det smart? I Norge har vi bli eit skadedyr. bil, buss, båt eller fly vil i dag kunne bli privat gjeld (>2.500 mrd Nkr) som kunne Er det uproblematisk at staten driv klimanøytrale. Ett tog kan erstatte 8 pas- finansiert bygging av lyntog mellom de utstrekt motorisert ferdsel i ein nasjo- sasjerfly eller 40 trailere. Nordmenn flyr store byene. Langs kysten ligger de stør- nalpark utover vanlege tilsynsoppgåver cirka 8 ganger mer enn en gjennomsnitt- ste byene som kan bindes sammen med når ein har ei motorferdsellov i utmark lig europeer. Flyrutene Oslo-Bergen og båt og tog som skjelettet i vårt transport- som gjeld andre naturbrukarar? Når Oslo-Trondheim er begge blant de ti mest system da begge har stor kapasitet, noe staten sjølv via konsekvens av ”politisk trafikkerte flyrutene i Europa. Daglig fly ikke har. Skjelettet suppleres effektivt hestehandling” avlivar jerveungar i hiet i passerer 2 000 trailere grensen Norge- av store og små blodårer som fly, buss og andre landsdelar, og i dette tilfellet jaktar Sverige. Dette gir gode muligheter for nye bil. Dessverre ser vi i dag en togsatsing motorisert på drektige raudrevtisper i lønnsomme lyntog. som møter fremtidens behov med gårsda- Varangerhalvøya nasjonalpark, kan ein Toget er ikke bare suverent som gens løsninger. da snakke om god signaleffekt til andre transportmiddel mellom bysentrene. Høghastighetsutredningen fremhevet naturbrukarar? Toget skaper også verdier for samfunnet «problemene» og ignorerte mulighetene. underveis mellom storbyene. Toget er et Satsning på tog krever derimot visjoner, Behandlast som rettslaust allsidig, meget komfortabelt og effektivt mot og handlingsvilje som da Bergens- skadedyr transportmiddel. Det er neppe tilfeldig banen ble til for over 100 år siden. Da Staten vil ha slutt på krypskyting av at Flytoget årevis er på topp som den var det også høykonjunktur i Norge. Lite rovvilt og ulovleg motorferdsel i utmark, bedriften med størst tillit hos kundene. nytt har skjedd siden. Nå på høyden av og i viltlova er det nedfelt at artar skal Dobbeltsporet jernbane trenger halve oljealderen har vi råd til å satse på dob- ha ro i drektigheits, yngleperiodar og arealet av 4-felts motorvei og er like billig beltsporet lyntog i et moderne og effektivt hekketid. Men så gjeld visst ikkje slike å bygge. Lyntog krever mindre areal fordi flerbrukskonsept. For fremtiden! Ved gode prinsipp den som sjølv sitt med linjene er rettere og dermed kortere enn Stortingsvalget 2013 kan du være med å utøvande makt til nettopp å følge opp at tradisjonell jernbane. Med nøye planleg- avgjøre om Norge skal få en slik jernbane. viltlevande dyreliv får lovmessig kvalifi- ging og helhetlig bygging kan man unngå sert rettssikkerheit? Kva slags stressnivå traseer over dyrket mark og vernede T orbjørn Endal opplever ei drektig raudrevtispe som vert områder. Det er en misoppfatning at det Eiksmarka jaga på snøen ved hjelp av scooter? Kva 34 / Debatt Leders hjørne Forvalting av fjellrev og raudrev i Varan- gerhalvøya nasjonalpark Valgfriheten vi

romsø ikke vil ha T i

Forbrukerrådet har vært på miljø- – jeg er jo ikke kjemiker. Nei, og giftjakt på barnerommene hjemme så lenge vi ikke vil at alle skal være Universitetet

: hos Arbeiderpartiets parlamen- det, må det være industriens ansvar

oto tariske leder Helga Pedersen og å sørge for at varene de selger oss F Høyres miljøpolitiske talsmann ikke er giftige for naturen eller helsa Nikolai Astrup. Jakta ga nedslående vår. Og siden kjemikalieindustrien En rødrev ble fanget opp av Universitetet i resultat – det ble avdekket en rekke åpenbart ikke tar ansvaret sjøl, må Tromsøs viltkameraer på Varangerhalvøya vinteren 2006-2007. Artikkelforfatteren stiller skadelige kjemikalier fra leker, klær politikerne Astrup og Pedersen trå spørsmål ved reveforvaltningen i området. og andre produkter. til og tvinge dem til å slutte å bruke giftstoffer. Jeg tror hverken Pedersen eller Astrup er spesielt dårlige foreldre Fram til vi har forbud på plass som bevisst har foret sine barn med må varene med giftig innhold mer- giftige leker og klær. For å være kes tydelig så forbrukerne enkelt ærlig tror jeg en tilsvarende under- kan styre unna. Det holder ikke, søkelse hjemme hos meg ville gitt som Klima- og forurensningsdi- nøyaktig samme resultat. rektoratet (KLIF) har gjort, å lage med merking av dyr og uttak av ungar frå nettstedet www.erdetfarlig.no hvor hiet? Kan nokon våge å forske uavhengig For oss som forbrukere er det de lister opp en rekke stoffer vi bør på dette? Vedkommande får neppe ei umulig å skulle holde oversikten styre unna – da forutsetter vi igjen offentleg stilling, men vil seinare ha sitt over hva som er giftig og ikke. I alle at folk enten er kjemikere eller etiske retningskompass intakt. fall er det de færreste av oss som lærer seg navnene arsen, bisfenol, Ein har satsa store ressursar på leser innholdsdeklarasjonen på siloksan, muskxylen og en rekke avlsstasjon på Oppdal for å auke fjell- leketøy, sjampoer, klær og annet vi andre kjemiske forbindelser som er revbestanden i den sørlege fjellheimen. kjøper inn. Og skulle vi gjøre det, er skadelige. Det holder heller ikke å si I Finnmark skal ein ikkje legge ned dei det en ganske lang liste med navn at disse stoffene kan finnes i maling, samme økonomiske rammene for å få på rare kjemikalier vi måtte ha på fugemasse, plast, kosmetikk eller opp bestanden? Her har DN beklageleg- harddisken for å finne ut om varen CD-plater. Ingen av oss studerer vis valgt ein forvaltarstrategi som uansett vi holdt i hånda var tilsatt miljøgif- varedeklarasjonen. KLIF burde i det smågnagarår, klimaendringar i fjellet og ter. minste ha laga en liste over navnet øvrige syklusar, ikkje fører til særleg opp- på produktene vi burde styre unna. sving i antall fjellrev, men som behandlar Valgfrihet er bra, men jeg tror de den nære slektningen som eit rettslaust fleste vil være enige i at det er noen I stedet gis vi valg. Valg vi ikke skadedyr. valg vi forbrukere ikke trenger. Vi er klar over at vi tar, og som vi helt trenger for eksempel ikke valget sikkert ikke ønsker å måtte ta. Bør ha armlengdes avstand mellom en parkdress som innehol- Naturvernforbundet på si side treng god der miljøgifter og en som ikke gjør dialog med naturforskarar og forvaltning, det. Det er neppe noen som ville men eg er tvilsam til om dette prosjektet valgt parkdressen med miljøgifter, er i tråd med kva begrepet naturvern bør dersom de ble gjort klar over det innehalde. gjennom en svær advarselstrekant Nokre gonger bør ein som naturvernar og et dødninghode festet til dressen. og naturbrukar ha ei armlengdes avstand til det offentlege. Lokale jegarar kunne ha Når vi går i butikken vil vi helst fått betre rammevilkår til å gjere arbeidet at det vi kjøper skal være trygt. Vi med å desimere raudrevstamma på ein kan ikke overlate til den enkelte for- reinsleg måte. bruker å få bort de giftige produktene ved å la være å kjøpe dem. Vi L ars Haltbrekken Bernt Gjelsten må forby bruken av giftige stoffer. Leder, Tidlegare elvevakt og naturoppsyn i Koma- For som Helga Pedersen sa til NRK Naturvernforbundet gelva/Komagdalen / 35 MILJØAGENTENES SIDER

Btxt Søppelhytta Havene fylles med søp- pel. Særlig plast, som brytes veldig sakte ned i naturen, er en trussel mot havene og livet der. Hvor- for ikke vise dette frem og gjøre noe med problemet, tenkte kunstneren Solveig Egeland. Miljøagentene hoppet på, og har i år bygd søppelhytte på Hva- ler.

Tekst: Kristian S. Aas [email protected] Btxt

36 / MILJØAGENTENES SIDER

har flere enn 20 miljøagenter vært ute i fjæra, samlet avfall og bygd ei hytte av det. Samtidig har de besøkt nasjonalpark- senteret på Skjærhalden, og fått masse opplæring om marint søppel. – Vi har ryddet avfall langs kysten på Hvaler, og sortert avfall som skjærgårds- tjenesten hadde samlet inn. Ungene har vært veldig engasjerte. Det har vært fint å kunne bidra konstruktivt. Miljøproble- mene er ofte så store at man kan føle av- makt, men hvis du kan bryte det ned til konkret handling tilfører du litt håp, for- Miljøaktiviteten teller Anne Skauen, som er kontaktper- Her vil vi presentere forskjellige miljøaktivite- son for Miljøagentene på Kråkerøy. ter som voksne og barn kan gjøre sammen. Kunstner Egeland har store planer for Denne gangen: Leskedrikk fra trær! sitt kunstprosjekt videre. Neste år blir søppelhyttene eksportartikkel. Bjørkesaft – Da ligger det an til å bli hytter på Koster i Sverige og på Anholt i Danmark. Årstid: Målet på sikt er å være til stede på alle de Vår og sommer. syv hav, forteller Egeland, som nå vil om- HVA: Btxt danne prosjektet til en organisasjon. Hun er på leting etter samarbeidspartnere, Naturens egen leskedrikk, rett fra treet. spesielt fra næringslivet. – Nå har vi bygd hytter i tre år. Målet er – Det er større etterspørsel etter pro- HVORFOR: å informere om søppel i havet, og hvor- sjektet enn hva jeg, som bare er én per- Fordi det smaker bra, og er litt spennende. Bjørka synes heller ikke det dan spesielt plastforurensning påvirker son, kan møte, forteller Egeland. gjør noe særlig. fisk, fugl og fauna. Jeg har tidligere vært byråkrat, og har lagd mange rapporter SLIK GJØR DU: om dette, men de leses ikke av mange. Skjær over ei tynn bjørkegrein. Tre på Jeg startet derfor Ocean Hope som en ei flaske (ofte fint med en glassflaske døråpner, et prosjekt som kan bidra til at som har litt tyngde). Surr flaska fast folk blir mer åpne for å ta inn budskapet. med hyssingen og la bjørkesafta dryp- Barn har i tillegg en evne til å ta til seg pe opp i flaska. Vent til dagen etter. kunnskap, og formidle den på en annen måte, forteller Egeland. Ellers: Hun har samarbeidet med Miljøagen- Bland bjørkesafta med annen saft, tene på Kråkerøy i lengre tid om å bygge juice, sodavann eller lignende. Nå har hytta på Hvaler. Innsatsen ble kronet du laget en eksklusiv, helt naturlig spe- sialitet som kanskje kan være morsom med en 11 siders reportasje i Dagbladet å lage på barnehagen eller skolen? Magasinet om prosjektet, samt om pro- Btxt blemene med marin forsøpling. I tillegg

VI ER MILJØAGENTENE! Miljøagentene er barnas miljøvernorganisasjon. Vi vil skape et varig og løsningsorientert engasjement for natur og miljøvern hos flest mulig barn på barns premisser. Vi arbeider for å gi barn troen på seg selv, framtiden og at det nytter å gjøre noe. Alle barn i Norge kan bli miljøagenter og jobbe sammen for at alle skal bli flinkere til å ta vare på jordkloden vår. Alle miljøagenter har rett til å si ifra. Mer info: www.miljoagentene.no

/ 37 Bok: Fuglesang Kvitrer i de tusen hjem

Med mer enn 60 uker på bestselgerlistene, og 143 000 eksemplarer solgt, er Fuglesang en av de største bestselgerne i bok-Norge på lang tid. Forfatter Jan Pedersen er forbauset over den enorme interessen.

Tekst: Kristian S. Aas [email protected] – Boka har kommet ut på ni språk, og selger klart best i Norden samt Estland. as

Storbritannia har to millioner fugleinte- A . S resserte, men der har ikke interssen vært n like stor, forteller Pedersen.

Truffet en nerve Fuglesang har truffet en nerve i Norge. I Foto: Kristia boka får du lett tilgjengelig informasjon Fuglesang-forfatter Jan Pedersen er forbauset over den enorme interessen rundt boka, som kommer med integrert lydavspiller. om vanlige fuglearter, skrevet på et språk som hvermansen skal kunne forstå. Her er det ingen faguttrykk, telling av over- ger, en kjedelig beskrivelse av hver fugl sasjoner skyter for høyt, slik at terskelen og underfjær og bestandskart, men gjen- og en lydspiller. Jeg har tidligere laget en blir for høy for nybegynnere. De eneste kjennelige beskrivelser. Men det store felthåndbok om fugler, og forsto at dette som har kritisert boken er den ornitolo- salgsargumentet er den integrerte lyd- kunne brukes til en mer populærorientert giske foreningen i Sverige, som syntes avspilleren, som gjør at du får lydene fra bok. Men responsen har vært over all for- den ble for lite faglig. De trodde boken alle fuglene ved å trykke på en knapp. ventning. Boken brukes til quiz, til under- var for slike som dem. Men det er den jo holdning og til læring. Barn synes det er ikke, sier Pedersen. – Over all forventning spesielt gøy med alle fuglelydene, og jeg – Det finnes en bok i USA, med tegnin- har hørt historier om barn som har kor- Dårlig i Danmark rigert læreren når de har vært ute på tur, Pedersen, som opprinnelig er dansk, sier og læreren skulle forklare hvilken fugl det han er overrasket over at boken selger var de hørte, ler Pedersen. markant dårligere i Danmark enn i andre nordiske land. Håper på økt – Hvorfor det? De andre nordiske lan- naturengasjement dene har en tøffere vinter, og knytter kan- Han har arbeidet med ringmerking av fu- skje mer minner til fuglesang på våren. gler, og har vært oppsynsmann på naturre- Jeg tror nordmenn, svensker og finner servatet Lilla Karlsö utenfor Gotland, som frydes mer over fuglesangen enn dansker, eies av Naturvernforbundets søsterorgani- sier Pedersen. sasjon Naturskyddsföreningen. Nå håper Oppfølgeren Ville dyr, som beskri- han at den økte interessen for fugler som ver 100 arter fra hele verden med lyd- boken fører til, også kan smitte over til økt avspiller, har også solgt ok, men er ikke engasjement rundt naturvern generelt. i samme liga som fugleboken. En annen Boken Fuglesang kan kjøpes i Natur- – De som er frelste kan ikke redde ver- fuglebok Fuglesang ved hushjørnet som vernforbundets nettbutikk på adressen den alene. Jo flere som blir interessert i er mer innrettet mot «hverdagsartene» vi www.naturvernbutikken.no. naturen, jo større muligheter har vi for å ser fra vinduet, er i salg i Sverige. Kanskje beskytte det som er igjen. Mange organi- fuglesangeventyret kan fortsette? 38 / En fruktig,rund &friskkaffe,sompassertilenhver anledning We simply shape our ships to follow them. follow to ships our shape simply We og hint av m rund og frisk kaffe med meget god syrlighet, ps p spiss ekstra en setter og kvaliteten hever regntid, t uknk odmn o m og jordsmonn vulkansk et med kombinasjon i som, modningsprosess lang en gir Dette moh. 2000 opptil terreng afn yks ne skyggetr under dyrkes Guatemala. Kaffen i kooperativer Fedecocaguas r ae a d bse kaffeb beste de av laget er mkn Rslae e e fruktig, en er Resultatet smaken. Nature has its own rules. rules. own its has Nature rk sjokolade, mandel og sitrus. www.vard.com ee med neder nn fra nnene i bratte i r

www.iogm.no Vekst og miljø er et felles ansvar

- vi gjenvinner batterier Nygren Design as