DOCSLIB.ORG

Natur & Miljø 3-2013

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Natur & Miljø 3-2013 Foto: kristian s. aas jens eller erna side 10-12 russisk atomkraft side 7 natur & miljø / 3-2013 Historie: Krigen side 22-24 et magasin fra naturvernforbundet dragehode stoppet 14 rekkehus: full seier for truet plante Økt vrakpant gir bedre miljø Den norske bilparken har en gjennomsnittsalder på mer enn den totale norske personbilparken eldre enn 14,3 år. Hvis vi hadde det vedtatt å øke vrakpanten til kr. 2.500,-. Vi mener beløpet bør 19 år. Det er Vest-Europas høyeste! Nye biler har ikke bare erstattet alle disse gamle bilene med nye lavutslippsbiler, ville økes til minimum 5.000,- kroner, hvorav Staten bærer kostnaden vesentlig lavere utslipp, de er også vesentlig mer trafi kksikre miljøgevinsten vært betydelig! for halvparten gjennom direte støtte, mens bileiere betaler enn gamle biler. Vi ser et stort behov for å motta og vrakpantavgift ved kjøp av bil for den andre halvdelen, på nivå gjenvinne langt fl ere biler i årene som kommer. Vi vet at Økt vrakpant bidrar til vraking av gamle biler Et sentralt element med i dag. Les mer om dette på våre nettsider; www.autoretur.no. det fi nnes gode tiltak, og vi vet at de virker. i returordningen er vrakpanten, som incitament til å vrake gamle biler. Sammen med en lavere engangsavgift bør vrakpant- Autoretur har siden 2007 hatt ansvaret for innsamling og gjen- Lav belastning av CO2 ved produksjon av biler Det viser seg at kun utbetalingen legge til rette for at levealderen reduseres ned mot vinning av kasserte kjøretøyer. Autoretur AS drives på non-profi t cirka 15 prosent av livsløpsutslippet av CO2 kommer fra produksjon 14 – 15 år. Vrakpanten sto uendret på kr. 1.500 i mange år. basis for å sikre at ikke kommersielle og økonomiske hensyn kommer av biler, resten er ved bruk. Et realistisk kortsiktig mål i Norge I kampanjen med kr. 1.000,- i økt vrakpant i 2011 kom det inn i veien for målet om innsamling og gjenvinning av utrangerte bør være 14-15 års gjennomsnittsalder. I dag er 26 prosent av hele 17.500 biler på bare noen uker. I Statsbudsjettet for 2013 er biler, til bransjens og miljøets beste. Siste stopp - Ny start. www.autoretur.no Kilder: ELV Direktiv 2000/53/EC, Risk Assessment Report (EU –RAR-HH 2006, EU-RAR-EV 2008) – Bilbransjens eget returselskap COWI-rapport, februar 2013; Utrangerte kjøretøy og miljøgifter i materialstrømmer ved fragmenteringsverk Økt vrakpant gir bedre miljø Den norske bilparken har en gjennomsnittsalder på mer enn den totale norske personbilparken eldre enn 14,3 år. Hvis vi hadde det vedtatt å øke vrakpanten til kr. 2.500,-. Vi mener beløpet bør 19 år. Det er Vest-Europas høyeste! Nye biler har ikke bare erstattet alle disse gamle bilene med nye lavutslippsbiler, ville økes til minimum 5.000,- kroner, hvorav Staten bærer kostnaden vesentlig lavere utslipp, de er også vesentlig mer trafi kksikre miljøgevinsten vært betydelig! for halvparten gjennom direte støtte, mens bileiere betaler enn gamle biler. Vi ser et stort behov for å motta og vrakpantavgift ved kjøp av bil for den andre halvdelen, på nivå gjenvinne langt fl ere biler i årene som kommer. Vi vet at Økt vrakpant bidrar til vraking av gamle biler Et sentralt element med i dag. Les mer om dette på våre nettsider; www.autoretur.no. det fi nnes gode tiltak, og vi vet at de virker. i returordningen er vrakpanten, som incitament til å vrake gamle biler. Sammen med en lavere engangsavgift bør vrakpant- Autoretur har siden 2007 hatt ansvaret for innsamling og gjen- Lav belastning av CO2 ved produksjon av biler Det viser seg at kun utbetalingen legge til rette for at levealderen reduseres ned mot vinning av kasserte kjøretøyer. Autoretur AS drives på non-profi t cirka 15 prosent av livsløpsutslippet av CO2 kommer fra produksjon 14 – 15 år. Vrakpanten sto uendret på kr. 1.500 i mange år. basis for å sikre at ikke kommersielle og økonomiske hensyn kommer av biler, resten er ved bruk. Et realistisk kortsiktig mål i Norge I kampanjen med kr. 1.000,- i økt vrakpant i 2011 kom det inn i veien for målet om innsamling og gjenvinning av utrangerte bør være 14-15 års gjennomsnittsalder. I dag er 26 prosent av hele 17.500 biler på bare noen uker. I Statsbudsjettet for 2013 er biler, til bransjens og miljøets beste. Siste stopp - Ny start. www.autoretur.no Kilder: ELV Direktiv 2000/53/EC, Risk Assessment Report (EU –RAR-HH 2006, EU-RAR-EV 2008) – Bilbransjens eget returselskap COWI-rapport, februar 2013; Utrangerte kjøretøy og miljøgifter i materialstrømmer ved fragmenteringsverk Dinamo Foto | SigveAspelund / Tinagent FACEBOOK.COM/OSLOHAVN R en fjord OSLO HAVN SATSER PÅ MILJØET REN FJORD FOR HUMMEREN FOR EKSEMPEL Hummeren trives både under Rådhusbrygga og på Tjuvholmen. Prosjekt Ren Oslofjord har gjort at fjorden er renere enn på 100 år og bidratt til at plante- og dyrelivet har vendt tilbake. OSLO HAVN. MER ENN EI BRYGGE. utgiver av natur & miljø: Naturvernforbundet Mariboes gate 8, 0183 Oslo, Norge. Tlf: 23 10 96 10 innhoLd: nr 3/13 E-post: redaksjonen@naturvernfor- bundet.no ”Hvis det skjer en ulykke ved Leningrad atomkraftverk vil det Telefaks: 23 10 96 11 Bankgiro: 7874 0556028 påvirke hele Nord-Europa.” redaktør: atomkraftmotstander oleg bodrov i den russiske miljøorganisasjonen grønn verden. side 6-7 Kristian Skjellum Aas [email protected] journalist: Tor Bjarne Christensen [email protected] Bygger i verneområder side 8-9 vil selge russisk atomkraft Annonser: GMK, tlf 55 10 10 97 Layout: Ketill Berger, Film & Form Miljøvalget 2013 side 10-12 Side 6-7 Designmal: Gazette Russland vil selge atomkraft til Norden og land som Trykk: Ecoprint Siste Sofiepris side 14-15 bygger ned sin atomkraft, som Tyskland og Sverige. abonnement: Nå advarer russiske miljøvernere. Institusjoner: kr. 700,- Dragehode side 17-19 Foto: Enkeltpersoner: kr. 360,- Bestilles hos Ny sekretær i nord side 29 a [email protected] leksej Danisjev/Flickr.com eller www.nogm.no Bygger søppelhytte side 36-37 Naturvernforbundet innestår ikke Twitter i bokform side 38 for miljøvennligheten til de bedrifter, tjenester eller produkter som det annonseres for. FASTE SIDER fotokonkurranse / side 20-21 naturvernforbundets historie / side 22-24 OPPLAGSKONTROLLERT nytt fra natur vernforbundet / side 27-29 miljøagentene / side 36-37 Forside: Dragehode. Foto: Ove Bergersen/NN/Samfoto/NTB Scanpix neste natur & miljø kommer i september 2013. Leder m iljøvalget 2013 Årets stortingsvalg ser til nå ikke ut til å bli et miljøvalg. Til Det finnes imidlertid faktorer som kan gjøre miljø til en det er forskjellene mellom hovedmotstanderne for små, viser viktig faktor ved valget. Første delrapport fra FNs klimapa- Natur & miljøs statsministerduell. Begge partier vil kutte i nels nye hovedrapport kommer sent i september, og lekka- klimagassutslipp, men er forsiktig med å spesifisere hvor- sjer herfra kan løfte klimasaken høyt. Den store fremgangen dan. I sine andre svar gir de nemlig oppskriften på hvordan til Miljøpartiet De Grønne er også spennende. Partiet ser man heller skal øke utslippene: Begge partier vil bygge ut ut til å gjøre sitt beste valg noensinne, og har et realistisk både veg og jernbane, de vil konsekvensutrede oljeboring håp om stortingsmandat og femdobling av sitt hittil beste utenfor Lofoten og de vil ikke bremse norsk oljeutvinning i valgresultat. SV og Venstre vil også forsøke å trekke debatten tråd med klimaanbefalingene fra Det internasjonale energi- i miljøretning, og trekke med seg sine større samarbeidspart- byrået. nere på hver fløy. Høyre har, som sist gang de overtok regjeringsmakten i Klimateknologi er et ord som begge fløyer liker å pre- 2001, identifisert de svake punktene hos dagens regjering sentere i miljøutspørringer. Begge partier vil gjerne forske som de lett kan kjøre offensivt på etter valget, for å få en god og utvikle ny teknologi som gir lavere eller ingen utslipp av miljøimage i starten. Dagens regjering har ikke levert godt klimagasser, men dette vil kun redusere utslippene på lang nok på skogvern og opprydding av miljøgifter i havner, sier sikt. Ingen vil redusere betydelig på kort sikt. Oljevirksom- Erna Solberg. Hvis hun blir statsminister kan vi sannsynlig- het, transport og industri er de sektorene der utslippene er vis vente oss en sterk offensiv på disse feltene, akkurat slik størst, og det er der vi må begynne for å få Norge på kurs Børge Brende sørget for å gjennomføre mange verneplaner mot lavutslipp. som hadde gjæret i skuffene til Thorbjørn Berntsen, Guro Fjellanger og Siri Bjerke. Kristian s. aas / Redaktør / 5 Nyheter: De Grønne Nyheter: Kjernekraft Hanna Marcussen er nasjonal talsperson og førstekandidat for Miljøpartiet De Grønne i KJEMPER ØNNE Rogaland. Partiet ligger an R til å femdoble sin oppslut- ning ved valget. TIET DE G R A MOT ATOM- P JØ L /MI HL A D INDUSTRIEN Russiske miljøvernere FOTO: MONICA LØV trosser Putins agentlover og fortsetter sin kamp Miljøparti på fremmarsj mot atomindustri og foru- rensning. Nå vil de stoppe Miljøpartiet De Grønne som til nå har omfattet isbading, klima- har markert seg i valg- fokus og en klar front mot oljeindustriens planene om å selge rus- ekspansjon, med behørig omtale i sosiale kampstarten, og vil ifølge sisk atomkraft inn på det medier, har MDG fått økt støtte. Hvis nordiske kraftnettet. flere meningsmålinger norske journalister hadde vært de eneste kunne knive om stortings- med stemmerett, ville partiet hatt 11 re- presentanter på Stortinget. Tekst: KRISTIAN S. AAS [email protected] mandater. For første gang Miljöpartiet i Sverige kom inn i Riks- ser et miljøparti ut til å dagen i 1988, og ble tredje største parti i En ny strømkabel skal bygges fra atom- få rikspolitisk fotfeste i 2010. I Tyskland har partiet Bündnis 90/ kraftverkene ved St. Petersburg under Die Grünen vært representert på føderalt Finskebukta, og vil gi Norden adgang til Norge.
Load more

Recommended publications
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]
  • 0802 Bok.Indb
    «Hun så veldig fl ink ut... Ansette henne?» 'SFNHBOHTSJL)3 XXXBTTFTTJPOP IT FINANS MARKED ENGINEERING Ring UpSource på 55 70 70 25 for en profesjonell vurdering. A-AVIS FOTO: KLAUS WÆRPEN 11. JANUAR 2008 NR. 2 – 21. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 TRIMMER MED ELDRE Ahus-bygger Bjørn Sund: –STYRKER BEDRIFTEN PROSJEKTER PÅ HJERNEN SIDE 36 SIDE 24 Rektorer trives i jobben, sier forbundsleder Solveig Dahl. Likevel er det få som velger det som yrke. Upop å bli rektor SIDE 20 FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX John Markus Lervik: Tiltrekker de beste med etikk Save Bill SIDE 2 ■ Bedrifter som viser samfunnsansvar kan tiltrekke seg etisk bevisste og effektive medarbeidere som aksepterer lavere lønn enn det konkurrentene må ut med. MER ENN JOBBEN ■ Flere bedrifter er opptatt av å fi nne nye måter der de i praksis viser medarbeidere «Istedenfor trygghet og SIDE 16–18, 36–37 effektivitet, skapte hans og omverdenen at de er opptatt av etikk og gode verdier. profesjonalitet avstand og usikkerhet.» SIDE 36 LEDERVERKTØY: TJEN MILLIONER PÅ VERDIVURDERING SIDE 28 C2 climate detector Et godt arbeidsklima skaper tilfredse ansatte som yter mer! www.cut-e.no measure to win! 2 NR.N 2 – FREDAG 11. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE UKENSU med 6,5 prosent Her skal staten investere et par hjemmeseier av stemmene, kan milliarder skattekroner for å ta Åslaug Haga har hammeren i rregjeringskvartalet.egjeringskvartalet. vi ikke vinne alle saker i regjerin- imot høyskolen. Skolen følte seg Vernet av skjeggete graner og gen. Her var det rett og slett ikke lite til pass som brikke i et politisk byttet bort litt skog andre lav- og buskvekster det mulig å komme lenger, sa Haga spill, hvor drivbar skog ble solgt i Buskerud mot å begynner å bli smått med her i til NTB.
    [Show full text]
  • Arbeiderpartier Uten Arbeidere Bård Larsen, Historiker I Civita
    Civita-notat nr. 13 2017 Civita-notat nr.13 2017 Arbeiderpartier uten arbeidere Bård Larsen, historiker i Civita Tidligere leder av Sosialistisk Ungdom, Andreas Halse, skrev i en kommentar i Aftenposten om en politisk korrekt venstreside som ser ned på arbeiderklassen og arbeiderklassens mangel på kulturell kapital. For å se dette på nært hold foreslo Halse å dra på et møte til «venstre i politikken» og skryte av amerikanske biler, Paradise Hotel eller Pizza Grandiosa på julaften, og beskrev ”det overraskende suset som går gjennom rommet i det noen nevner at de bare har fagbrev.”1 Da det danske Socialistisk Folkeparti (søsterpartiet til norske SV) aktivt forsøkte å henvende seg til tradisjonelle arbeidervel- gere, ble de foraktfullt kalt for ”arbeiderister” og motarbeidet i eget parti, skriver Halse. Ambisjonen om å gjøre SF til en bred lønnsarbeiderbevegelse ble oppgitt, og partiet falt tilbake på identitetspo- litikk og miljøsaker. At venstreradikale partier først og fremst er partier for middelklassen, akademikere og urban ungdom, er ikke noe nytt. Litt fleipete formulert har radikale snakket på vegne av sosiale klasser de selv ikke tilhører, og som til dels forakter dem, om ”… en voksende middelklasse som ikke lenger ser noen arbeiderklasse. Selv ikke når den vasker ens gulv, passer ens barn eller tar imot ens penger i kassa”, for å sitere Kjetil Rolness.2 De mente vanlige mennesker ikke evnet å orientere seg i verden, fordi kapitalismen fremmedgjorde dem, distanserte dem fra makten og dopet dem ned med materielle goder. Vanlige arbeidsfolk maktet ikke å trenge gjennom tanketåken og nærme seg ”virkeligheten”, kjent som hovedmotsetningen mellom arbeid og kapital.
    [Show full text]
  • Fraværet Av Likestilling I Lokal Naturforvaltning
    432 Fraværet av likestilling i lokal naturforvaltning: Nasjonalparkplanen som eksempel Hanne Svarstad Silje Skuland Ingrid Guldvik Helene Figari NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter.
    [Show full text]
  • Thesis.Pdf (1.598Mb)
    Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi Norsk-russisk atomsamarbeid 1985–98 Motiver bak det norske engasjementet – Marit Steinvik HIS-3900 Masteroppgave i historie mai 2019 Forord Først og fremst ønsker jeg å takke min veileder Hallvard Tjelmeland for grundige gjennomlesninger og gode tilbakemeldinger på utallige utkast. Takk for all støtte og for at all tid du har brukt på oppgaven min. Jeg ønsker også å takke instituttet (AHR) ved UiT for masterstipend til flere arkivbesøk. Likeså ønsker jeg å takke seminarledere og studenter for gode tilbakemeldinger på masterseminar. Takk til Sverre Dæhlen i Utenriksdepartementet for god hjelp til navigering i kildematerialet under mine to besøk til arkivet. Takk til Ingrid Lillehagen i Klima- og miljødepartementet for hyggelig korrespondanse og mye hjelp under arkivbesøket. Takk til Betzy Marie Ellingsen Tunold i Utenriksdepartementet for en interessant, informativ og hyggelig samtale og for nyttige dokumenter. Takk til mine medstudenter på lesesalen for et godt miljø, fine samtaler og artige stunder. Uten dere hadde hverdagen blitt langt mer kjedelig (og kanskje mer produktiv). Lovisa Bergmann fortjener en spesiell takk for gjennomlesing, gode tilbakemeldinger og fine oppmuntringer. Jeg vil også takke venner, familie og samboer for støtte og oppmuntring. Til slutt ønsker jeg å si takk til pappa for korrekturlesning. i ii Innhold Forord .........................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Del 7. 1997-2000: «Alle» Godtar Mere Vern, Men Tre Regjeringer Er Passive
    Barskogvernets historie i Norge Del 7. 1997-2000: «Alle» godtar mere vern, men tre regjeringer er passive I løpet av de fire årene 1997 - 2000 kommer det nye, positive signaler om mere barskogvern, såvel fra Stortinget som fra skognæringen. Forbruker- kravet i Europa om «urskogfritt papir» er fremdeles sterkt. Miljøvern organisa sjon- ene jobber hardt for å utnytte de positive strømningene. I Direktoratet for naturfor- valtning sitter man med en lang liste over verneverdige skogsområder, deriblant noen av våre siste villmarker i skog. Alt ligger til rette for en skikkelig utvidelse av barskogvernet, bare det gis et politisk grønt lys. Men tre slitne regjeringer lar muligheten gå fra seg. La oss trekke noen linjer gjennom disse årene, til vi vipper over i det nye årtusen. SIGMUND HÅGVAR IN S TITUTT FOR NATURFORVALTNING , UMB (NLH) Skogmeldingen i 1998 signaliserte mere En politisk urolig periode barskogvern, men intet konkret hendte. I oktober 1996, fire måneder etter at Stortinget hadde godkjent utvidelsen av verneplanen med 120 km2 produktiv skog, overlot Gro Harlem Brundtland statsministerposten til Thorbjørn Jagland. Hans navnebror Thorbjørn Berntsen fortsatte som miljøvernminister. Jagland og Ap måtte imidlertid flytte ut av regjeringskonto­ rene etter et års tid, på grunn av hans berømte krav om 36,9 prosents oppslutning ved valget 1997. Dermed overtok «Bondevik 1» (Sentrums­ departementet. Stoltenberg­regjeringen fikk bare regjer ingen), der Guro Fjellanger fra Venstre var halvannet års levetid, for etter valget høsten 2001 miljøvernminister. Med utgangspunkt i Voksen­ ble en «Bondevik 2»­ regjering stablet på beina, åsen­erklæringen holdt denne koalisjonen det gå­ med V og H på laget.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1997 (NOS C478)
    oges oisiee saisikk Oicia Saisics o oway Strtnvlt 1997 Strtn Eltn 1997 Sttt ntrlbrå • Sttt r Oso-Kogsige r ffll I ee seie uisees oesakeig imæsaisikk saisikk a saisiske ttt egskassyseme og esuae a sesiee eige og uesøkese Seie a øs og ems eease- og okumeasosomå eseasoe ske eseig i om a aee igue og øeig iomaso om aamaeiae isamigs- og eaeiigsmeoe sam egee og eiisoe I iegg gis e e ko oesik oe oeesuaee Seie omae også uikasoee Saisisk åok isoisk saisikk og egioasaisikk sam Saae o osk saisikk og eiise i osk saisikk Offl Sttt f is seies cosiss maiy o imay saisics saisics om saisica accouig r sysems a esus o secia cesuses a sueys o eeece a ocume- aio uoses eseaio is asicay i e om o aes igues a ecessay iomaio aou aa coecio a ocessig meos a coces a eiiios I aiio a so oeiew o e mai esus is gie e seies aso icues e uicaios Saisica Yeaook isoica Saisics a egioa Saisics as we as Saas o owegia Saisics a Guie o owegia Saisics C Saisisk seayå seeme 199 e uk a maeiae a ee uikasoe eigs ogi Saisisk seayå som kie IS -537-573-7 ISS -97 Stndrdtn tbllr Sbl n tbl Sbl a ka ikke oekomme Caegoy o aicae Enrpp Ogae mage aa o aaiae 1 ag Ogae mage oeøig aa o ye aaiae a ka ikke oeiggøes o o uicaio Enrd u i oiiske aie eeseae Mie e 5 ess a 5 o ui Semmea a e uke eee emoye Soigsag Mie e 5 ess a 5 o ui ag a e uke eee emoye 0,0 ageakig oeøige a oisioa o eimiay igue u i e oee seie eak i e omogeeiy o a eica seies esig Eo ige esig u i e aee seie eak i e omogeeiy o a oioa seies ykk ac uigykk ee sie oige ugae eise sice e eious issue Norges offisielle statistikk Strtnvlt 1997 rrd
    [Show full text]
  • Beretning 1985-1986
    NORSKE ARBEIDERPARTI DET NORSKE ARBEIDERPARTI Det norske Arbeiderparti BERETNING 1985-1986 utarbeidet av partikontoret Trykk: Senter Grafisk A.S, Larvik Oslo 1987 Innhold INNLEDNING . .. .. .. .. 5 Kommunalkontoret . .. .. .. .. 43 LANDSMØTET 1985 .. .. .. .. 7 STATSSTØTTEN TIL DE POLITISKE PARTIENE . 44 SENTRALSTYRET . .. .. .. .. 9 Støtten til lokalt politisk arbeid . .. 45 Sentralstyrets faste utvalg . .. .. .. .. 9 Sentralstyrets administrasjons- FAGLIG/POLITISK UTVALG .. 47 utvalg . .. .. .. .. .. .. .. .. .. 12 Utvalgets virksomhet . 47. Fellesutvalg med LO . .. .. .. .. .. 13 Stortingsvalget 1985 . .. .. .. .. .. 47 Konferanser .. .. .. .. .. .. .. 48 LANDSSTYRET .. .. .. .. .. .. 14 Revisjonsnemnda . .. .. .. .. .. 15 STORTINGSVALGET 1985 . .. .. 50 LANDSSTYRETS MØTER ........ 16 I. MAI 1985 og 1986 .. .. .. .. .. 52 Uttalelser . .. .. .. .. .. .. .. 16 NORDISK SAMARBEID . .. .. .. 53 SAMARBEIDSKOMITEEN MELLOM LO OG DNA . .. .. .. 18 EUROPEISK SAMARBEID 56 PARTIETS REPRESENTASJON DEN SOSIALISTISKE I STYRER OG KOMITEER . 20 INTERNATIONALE . 57. PARTIKONTORET . 22 ARBEIDERBEVEG. INTERNA­ SJONALE STØTTEKOMITE . .. .. 58 PARTIETS FYLKES- SEKRETÆRER .. .. .. .. .. 24 A-LOTTERIET - LOTTERISERVICE A/S . 60 ÅRSMØTER I FYLKES- PARTIENE . 25 ARBEIDERPARTIETS STORTINGSGRUPPE .. .. .. .. .. 61 ORGANISASJONSSAKER . .. .. 26 Tillitsvalgte og ansatte . .. .. .. .. 61 Stortingsgruppas Faglig/ STUDIEARBEIDET . .. .. .. .. 28 politiske utvalg . 62 INFORMASJONSVIRK- LANGTIDSPROGRAMMET SOMHETEN 1985-86 . .. .. 29 1986 - 1989 ...... "...........
    [Show full text]
  • Det Norske Arbeiderparti
    Det norske Arbeiderparti Det norske Arbeiderparti BERETNING 1987-1988 utarbeidet av partikontoret Grafisk produksjon: Gjerholm Grafisk a.s, Oslo Innhold INNLEDNING 5 Revisjon av Kommune· og Fylkes· kommuneloven . .. .. .. .. 39 LANDSMØTET 1987 6 Hovedkomiteen for lokal- forvaltningen . .. .. .. .. 39 SENTRALSTYRET . .. .. 8 Kommuneøkonomien .. .. 39 Sentra/styrets/aste utvalg . .. .. .. .. .. 8 KommunenesSentralforbund . .. .. 39 Ad Hoc-utvalg .. .. .. 9 Fagutvalgene i KS 40 Sentralstyrets administrasjons- Fylketskretsrddet . 40 utvalg ............ .................. 10 Fylkeskretsene .. 40 Fellesutvalg med LO .. .. .. .. .. .. 11 Ordførerkonferanser .. .. .. .. .. 40 Studiearbeid . .. .. .. .. 41 LANDSSTYRET .. .. .. .. ....... 12 Kommunenes Sentralforbund· Revisjonsnemnda . .. .. .. 13 landstinget 1988 41 NorskKommuneforbund og LANDSSTYRETS MØTER ......... 14 NorskElektriker· og Uttalelser . .. .. .. .. .. 14 Kraftstasjonsforbund .. .. .. 41 Kommunalt samarbeidi Norden 42 SAMARBEIDSKOMITEEN Utfordringer i kommunalforvaltningen MELLOM LO OG DNA . .. .. 17 ved overganger mot 90-drene .. .. 42 Politisk informasjon . 42 PARTIETS REPRESENTASJON Kommunalkontoret . .. 43 I STYRER OG KOMITEER .... 18 FAGLIG/POLITISK UTVALG .. 44 PARTIKONTORET . .. .. .. .. 20 Utvalgets virksomhet . 44 Kommunevalget 1987 . ........ .. 44 PARTIETS FYLKES· Konferanser .. .. .. .. .. 44 SEKRETÆRER . .. .. .. 21 I. MAI 1987 og 1988 .. 46 ÅRSMØTER I FYLKES· PARTIENE .. .. .. .. .. .... .. 22 NORDISK SAMARBEID . .. .. 48 ORGANISASJONSSAKER .. .. 23 EUROPEISK SAMARBEID
    [Show full text]
  • Til Kamp Mot Truet Fugl Dinamo Foto Foto | Oslo Kommune Tinagent / Aspelund Sigve Oslo Havn KF
    Foto: kjetil ree/wikimedia ny miljøminister side 11 flyplass i vill natur side 14-15 natur & miljø / 2-2012 Kongelig slått side 24-25 et magasin fra naturvernforbundet bønder vil fjerne vern av art: til kamp mot truet fugl Dinamo Foto | Oslo kommune SigveAspelund / Tinagent Oslo Havn KF FACEBOOK.COM/OSLOHAVN OSLO HAVN La ndstrøm OSLO HAVN SATSER PÅ MILJØET LANDSTRØM TIL SKIPENE FOR EKSEMPEL I 2011 la vi til rette for landstrøm for Color Magic. I 2012 får også Color Fantasy ren strøm fra land når hun ligger til kai. Et samarbeid mellom Color Line, Oslo Havn og Bellona gjør at et av byens største punktutslipp av NOx, blir borte. Det betyr at det blir bedre lu i Oslo og at CO2-utslipp tilsvarende det 1700 biler slipper ut i løpet av et helt år forsvinner. OSLO HAVN. MER ENN EI BRYGGE. utgiver av natur & miljø: Naturvernforbundet Grensen 9b, 0159 Oslo, Norge. Tlf: 23 10 96 10 innhoLd: nr 2/12 E-post: redaksjonen@naturvernfor- bundet.no ”Jeg synes det er kjempetøft å ha med Fremskrittspartiet på å Telefaks: 23 10 96 11 Bankgiro: 7874 0556028 øke strømprisene.” redaktør: v enstreleder trine skei grande er fornøyd med ordningen med grønne sertifikater. Kristian Skjellum Aas [email protected] side 12-13 journalist: Tor Bjarne Christensen [email protected] Søvndrukne bjørner jaktes side 4-5 den kongelige slått side 24-25 Annonser: GMK, tlf 55 10 10 97 Lay-out: Ketill Berger, Film & Form Hvorfor ikke gratis buss? side 6-7 Slottsparken skal få økt artsmangfold ved hjelp av Designmal: Gazette ljåslått.
    [Show full text]
  • KVINNLIGA MAKTHAVARE 1970-2012 Rött – De Som Har Makt I Dag
    DANMARK – KVINNLIGA MAKTHAVARE 1970-2012 Rött – de som har makt i dag Statsöverhuvud Dronning Margrethe 4 jan 1972 – Statsminister Helle Thorning-Schmidt 3 okt 2011 – Utrikesminister Lene Espersen 23 feb 2010 – 3 okt 2011 Finansminister Pia Gjellerup 21 dec 2000 – 27 nov 2001 Socialminister Nathalie Lind – 11 okt 1970 Eva Gredal 11 okt 1970 – 19 dec 1973 Eva Gredal 13 okt 1975 – 30 aug 1978 Ritt Bjerregaard 26 okt 1979 – 30 dec 1981 Elsebeth Kock-Petersen 23 jul 1984 -12 mar 1986 Mimi Stiling Jakobsen 12 mar 1986 – 3 jun 1988 Aase Olesen 3 jun 1988 – 18 dec 1990 Else Winther Andersen 18 dec 1990 – 21 jan 1993 Karen Jespersen 21 jan 1993 – 28 jan 1994 Bente Juncker 28 jan 1994 – 11 feb 1994 Yvonne Andersen 11 feb 1994 – 27 sep 1994 Karen Jespersen 27 sep 1994 – 23 feb 2000 Henriette Kjær 27 nov 2001 – 2 aug 2004 Eva Kjer Hansen 2 aug 2004 – 12 sep 2007 Karen Jespersen 12 sep 2007 – 23 nov 2007 Karen Elleman 7 apr 2009 – 23 feb 2010 Benedikte Kjær 23 feb 2010 – 3 okt 2011 Karen Hækkerup 3 okt 2011 – Arbetsminister Grethe Fenger Møller 10 sep 1982 – 12 mar 1986 Jytte Andersen 25 jan 1993 – 23 mar 1998 Inger Støjberg 1) 7 apr 2009 – 3 okt 2011 Mette Fredriksen 3 okt 2011 Industri/näringsminister Anne Birgitte Lundholt 2 dec 1989 – 21 jan 1993 Pia Gjellerup 23 mar 1998 – 21 dec 1998 Lene Espersen 10 sep 2008 – 23 feb 2010 Justitieminister Nathalie Lind 19 dec – 1973 - 29 jan 1975 Nathalie Lind 30 aug 1978 – 26 okt 1979 Pia Gjellerup 23 mar 1998 – 21 dec 2000 Lene Espersen 10 sep 2008 – 23 feb 2010 Försvarsminister Gitte Lillelund Bech 23 feb
    [Show full text]
  • Et Annerledes Bistandsprogram? Norges Handlingsprogram for Øst-Europa 1992 – 96 — Jens Henrik Hammerås HIS-3900 – Masteroppgave I Historie Mai 2016
    Fakultetet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Institutt for historie og religionsvitenskap Et annerledes bistandsprogram? Norges handlingsprogram for Øst-Europa 1992 – 96 — Jens Henrik Hammerås HIS-3900 – Masteroppgave i Historie Mai 2016 FORORD Først og fremst vil jeg rette en stor takk til min veileder Hallvard Tjelmeland. Jeg vil takke deg for din tålmodighet og utallige tilbakemeldinger som har vært både konstruktive og detaljerte. Uten din hjelp ville ikke denne oppgaven sett dagens lys. Takk til mine medstudenter for gode faglige samtaler og sosialt samvær. Dere har vært essensielle i en hektisk masterhverdag. Jeg vil også takke HSL fakultetet for økonomisk støtte til mine studiereiser til utenriksdepartementets arkiv, og masterseminaret hvor jeg har fått nyttige tilbakemeldinger fra både medstudenter og seminarledere. Til slutt vil jeg takke min samboer Ranveig Resell for korrektur og skrivetekniske tilbakemeldinger, samt familie og venner for støtte og oppmuntrende ord. INNHOLD 1. INNLEDNING ................................................................................................................................... 1 1.1 Bakgrunn og kontekst ................................................................................................................... 2 1.2 Problemstilling .............................................................................................................................. 4 1.3 Avgrensning og begrepsavklaring................................................................................................
    [Show full text]