Foto: kjetil ree/wikimedia Ny miljøminister side 11

Flyplass i vill natur side 14-15

natur & miljø / 2-2012 Kongelig slått side 24-25 et magasin fra naturvernforbundet

Bønder vil fjerne vern av art: til kamp mot truet fugl Dinamo Foto Foto | Oslo kommune Tinagent / Aspelund Sigve Oslo Havn KF

FACEBOOK.COM/OSLOHAVN OSLO HAVN

La ndstrøm

OSLO HAVN SATSER PÅ MILJØET LANDSTRØM TIL SKIPENE FOR EKSEMPEL

I 2011 la vi til rette for landstrøm for Color Magic. I 2012 får også Color Fantasy ren strøm fra land når hun ligger til kai. Et samarbeid mellom Color Line, Oslo Havn og Bellona gjør at et av byens største punktutslipp av

NOx, blir borte. Det betyr at det blir bedre lu i Oslo og at CO2-utslipp tilsvarende det 1700 biler slipper ut i løpet av et helt år forsvinner.

OSLO HAVN. MER ENN EI BRYGGE. Utgiver av Natur & miljø: Naturvernforbundet Grensen 9b, 0159 Oslo, Norge. Tlf: 23 10 96 10 innhold: nr 2/12 E-post: redaksjonen@naturvernfor- bundet.no ”Jeg synes det er kjempetøft å ha med Fremskrittspartiet på å Telefaks: 23 10 96 11 Bankgiro: 7874 0556028 øke strømprisene.” Redaktør: V enstreleder Trine Skei Grande er fornøyd med ordningen med grønne sertifikater. Kristian Skjellum Aas [email protected] Side 12-13

Journalist: Tor Bjarne Christensen [email protected] Søvndrukne bjørner jaktes side 4-5 Den kongelige slått side 24-25 Annonser: GMK, tlf 55 10 10 97 Lay-out: Ketill Berger, Film & Form Hvorfor ikke gratis buss? side 6-7 Slottsparken skal få økt artsmangfold ved hjelp av Designmal: Gazette ljåslått. Naturvernforbundet i Buskerud er med på å Trykk: Ecoprint Rio 20 år etter side 8-9 lære opp slottsgartnerne.

Abonnement:

Ny miljøvernminister side 11 f

Institusjoner: kr. 700,- oto: anders o Enkeltpersoner: kr. 360,- Bestilles hos Flyplass i naturreservat side 14-15 [email protected] eller www.nogm.no Til krig mot truet fugl side 17-19

Naturvernforbundet innestår ikke f Skogverner i 25 år side 26-27 ten for miljøvennligheten til de bedrifter, tjenester eller produkter som det annonseres for. FASTE SIDER I korthet / side 8, 10, 14 Fotokonkurranse / side 20-21 OPPLAGSKONTROLLERT Nytt fra Natur­vernforbundet / side 29-33 Miljøagentene / side 36-37 Forside: Svarthalespove. Foto: Erlend Haarberg/NN/Samfoto Neste Natur & miljø kommer i juni 2012.

Leder Kvotesystemet øker utslippene Bergens Tidende (BT) har gjort en enorm jobb i å presentere Stoltenberg, som ofte tituleres som kvote- hvordan markedet for klimakvoter mellom Norge og utvi- handelssystemets far. Systemet skal sikre at klingsland fungerer. Norske bedrifter kan betale for utslipp- utslippskutt blir tatt på de områdene det er mest økonomisk skutt i land i sør, og dermed få tillatelse til å slippe ut mer på effektivt å ta dem, men sikrer ikke i seg selv lavere utslipp. hjemmebane. Nå må man tenke mer på å faktisk få kuttet utslippene, og Avisens avsløring av at enkelte bedrifter i Mexico og Kina mindre på økonomiske detaljer. Skal vi nå klimamålene har økt sin produksjon av den svært potente klimagassen som er skissert av FNs klimapanel må nær sagt alle utslipp i HFK-23, for å kunne selge flere kvoter til industrialiserte Norge kuttes innen 2050 uansett. land, viser til fulle at kvotemarkedet ikke fungerer etter hensikten. BT refererer til eksperter fra EU og FN som sier N y minister at hele forretningsmodellen ved disse bedriftene har endret Bård Vegar Solhjell overtar ansvaret for Miljøverndepar- seg. Betalingen for å kutte HFK-23 gir en avkastning på hele tementet etter Erik Solheim. Samtidig splittes ansvaret for 7700 prosent, noe som gjør det langt mer lønnsomt for disse miljø og utvikling i to, slik at områdene igjen får hver sin bedriftene å produsere klimaforurensning for så å motta minister. Heikki Holmås blir ny utviklingsminister. kvotepenger for å destruere denne, enn det er å produsere Det er åpenbart en fordel at Norge igjen får en miljøminister det de faktisk ble bygd for. Dette øker totalutslippene. på heltid. Tunge saker som klimamelding, rovdyrkontrover- Destruksjon av HFK-23 er billig og enkelt, og utslipp av ser og skogvern fortjener det. Vi ønsker lykke til i den nye gassen bør forbys. I tillegg må hele kvotesystemet, både det jobben, gleder oss til et konstruktivt samarbeid og ber om såkalte CDM-kvotesystemet overfor utviklingsland og det at klimameldingen må komme raskt og bli av den ambisiøse europeiske kvotesystemet, gjennomgås for å sikre at ikke sorten. kvotesystemet i seg selv fører til økte utslipp. BTs avsløringer bør være en alvorlig tankevekker for Jens Kristian S. Aas / Redaktør

/ 3 Nyheter: Rovdyr Skyter bjørnen før sauen er spist

16. mars ble en fem år gam- mel hannbjørn felt i Tokke i Telemark. Det er første gang siden 1932 at en bjørn felles i lovlig vårjakt. uroppsyn t ens na t a St ås/ g o: Lars Gan t Fo

Denne våren kan 25 bjør- jakt har vært forbudt i Norge siden 1932. uvanlig, men at den i tillegg skal foregå i Likevel ble det åpnet for denne omstridte yngletiden, strider med grunnprinsipper i ner bli skutt når de våkner jaktmetoden i fjorårets rovdyrforlik. Et- norsk jakttradisjon. av vinterdvalen fordi de ter flere måneders vinterdvale er bjørnen Naturvernforbundet mener at kvoten er kanskje vil ta sau til som- svekket og svært sårbar om våren. Å jakte altfor høy og frykter nå nedgang i bestan- da, strider mot god jaktskikk. den. meren. Naturvernforbun- – Å skyte groggy dyr, som attpåtil er – Vi oppfordrer folk til å la være å mel- det ber nå folk la være å sterkt truet, akkurat i det de kommer ut av de fra hvis de ser bjørn eller bjørnespor, melde fra hvis de ser spor hiet, er så dårlig naturforvaltning at vi fin- sier Haltbrekken. ner metoden uakseptabel. Vi mener at vår- Direktør Janne Sollie i DN kaller opp- etter det sterkt utrydnings- jakt er en uetisk jaktform. Siden bjørnen fordringen for et selvskudd. truede dyret. yngler i disse tider, kan vi i verste fall vi – Det eneste forbundet oppnår med risikere situasjoner hvor bjørnemora sky- dette, er å svekke grunnlaget for vurderin- Tekst: Tor Bjarne Christensen [email protected] tes mens ungene er igjen i hiet, sier Natur- ger og beslutninger, både for seg selv og vernforbundets leder Lars Haltbrekken. andre, skriver Sollie i et innlegg i Trønder- Så lenge bjørnen sover er den trygg. Men Avisa. når den våkner av vinterdvalen bør den – Ikke meld fra vokte seg vel for å bli sett. Fordi jegerne I fjor høst ble det felt to bjørner av en kvo- Skjøt bjørn i Tokke ikke greide å fylle kvoten under fjorårets te på 27 dyr under lisensjakten. Nå er må- Kvinnen som 12. mars så en bjørn i Tokke i jakt, har Direktoratet for naturforvaltning let å fylle kvoten i vårjakten. At det åpnes Telemark gjorde imidlertid som Sollie øn- (DN) nå sagt ja til vårjakt på bjørn. Slik for jakt på en dyreart utenom jakttiden er sker. Hun meldte straks fra til Statens na- 4 / Nyheter: Rovdyr Skyter bjørnen før sauen er spist

Fem på tinget

– Hva synes du for jakt. Vårjakt om vårjakt på bør kun være et bjørn? alternativ der det er strengt nødvendig med uttak av bjørn for å redusere be- standstallet i tilfel- stor oppgave i å som tok sau i fjor ler der man har hatt bygge opp kunn- ikke nødvendigvis store utfordringer skap og interesse fortsetter med det med dette gjennom for bjørnejakt slik året etter og fordi høstjakten. at det kan skje i unge hannbjørner Trine Skei Gran- størst mulig grad. er på omfattende de, Venstre Når ikke det lykkes vandring og ikke – Både vårjakt på har Senterpartiet vil slå seg ned i det bjørn og hiuttak sammen med et området den gikk av jerv er etisk samlet Storting i hi. uakseptabelt. Man åpnet for at det burde heller satse kan drives vårjakt på å bygge opp på bjørn. nødvendig jakt- Oskar Grimstad, kompetanse, slik at Line Henriette Fremskrittspartiet dyrene kan felles i Hjemdal, Kristelig – Et tiltak som lisensjakten. Folkeparti støttes for å oppnå – Vårjakt er ikke målsettingen i Erling Sande, akseptabelt, først rovdyrforliket. Senterpartiet og fremst fordi Bjørn Lødemel, – Det beste er man ikke er garan- Høyre om bjørn blir tatt tert å ta ut skade- – Vårjakt på bjørn ut i den ordinære gjørende individer, er etisk sett en jakten. Vi har en fordi en bjørn svært tvilsom form

turoppsyn, og etter søknad fra Telemark store områder, og mange hannbjørner – For at vi skal gi fellingstillatelse må sau- og geitalslag ga DN grønt lys for fel- legger ut på lange vandringer etter at de det være dokumentert at bjørn har gjort ling. Det er åtti år siden sist bjørn ble felt i våkner fra vinterdvalen, sier Lars Bendik betydelig skade i området, andre tiltak må lovlig vårjakt. Austmo i Direktoratet for naturforvaltning. være forsøkt og skadepotensialet må være – Stedet der hannbjørnen ble skutt lig- – Vi du si at vårjakt på bjørn er et stort. Vi kommer ikke til å gi fellingstil- ger langt unna områder hvor ynglende treffsikkert tiltak for å redusere tap av latelser i bjørnens yngleområder, men bjørn har prioritet, og uttaket ble gjort for sau og andre beitedyr? i prioriterte beiteområder som Neiden, å forhindre skade på sau i kommende bei- – Det har en usikker effekt på grunn av Hattfjelldal, Holtålen og Hedmarksvidda tesesong, står det i DNs begrunnelse for bjørnens vandringer, men det ligger sterke vil vi åpne for fellinger, sier Austmo. fellingstillatelsen. føringer i rovviltforliket knyttet til dette, Den 16. mars, fire dager etter at bjørnen sier Austmo. Langt unna bestandsmålet ble sett, ble den felt. Det viste seg å være Brunbjørnen står som sterkt truet på den en fem år gammel hannbjørn på 155 kilo. Langt færre sau tas av bjørn norske rødlisten, og bestanden er langt Bjørnene våkner etter dvalen i mars og unna rovdyrforlikets mål om 13 ynglinger – Vårjakt har usikker effekt april, og DN vil fortløpende vurdere søkna- årlig. I fjor ble det registrert 6 ynglinger. DN mener det er den samme bjørnen som der om felling så lenge det er sporsnø. Jak- Norge er ikke alene om å tillate vårjakt på tok sau i dette området i fjor, men det er ten finner sted til tross for at tapstallene på bjørn. Også i Finland er slik jakt tillatt. Der slett ikke sikkert at den ville tatt sau i år. sau har gått betydelig ned de to siste årene. er den imidlertid i en ganske annen situa- – Ingen kan garantere at bjørner som I 2011 ble 3850 sauer erstattet som tatt av sjon. Finland har omkring tusen bjørner, felles om våren ville gjort skade i området bjørn. Det er 20 prosent færre enn i 2010 mens det i Norge er registrert 166 dyr. I der de blir skutt. Bjørnene vandrer over og nesten en halvering siden 2009. Sverige er vårjakt forbudt. / 5 Nyheter: Kollektivtrafikk I korthet Du kan bli fet av miljøgift Om en kvinne har PFOA-stoffer i blodet, tredobles muligheten for at Hvorfor ikke gratis? hennes døtre blir overvektige som voksne. Det viser en undersøkelse fra Danmark, som Folkehelseinsti- tuttet i Norge også har bidratt til, melder Aftenposten. PFOA, som er en gruppe innen per- og polyfluo- rerte stoffer, brukes blant annet til impregnering, i tekstiler, tepper og brannskum. Det mest spredte stof- fet innen gruppen er PFOS, som ikke brytes ned i naturen, og nå er spredt i naturen fra et utall kilder. Nye utslipp i Norge er imidlertid forbudt.

Kvikksølvalarm i Vats F Gruppen A o: t Fo AF Decoms anlegg i Vats i Vinda- fjord har spredt betydelige mengder kvikksølv.

Betydelige mengder kvikksølv har spredt seg fra anlegget til AF De- com i Vats i Vindafjord i Rogaland. Mottaksanlegget har tidligere vært kraftig kritisert for dårlige miljøfor- hold, og avgått miljøvernminister Erik Solheim har nå bedt Klima- og forurensningsdirektoratet gjen- nomgå kvikksølvrapportene. – Jeg forstår folks bekymring i nærmiljøet. Men vi har stor olje- virksomhet i Norge, og utranger- te plattformer må hogges opp, sier Erik Solheim, som likevel innrøm- mer overfor Dagbladet at det ikke m er optimalt at anlegget ligger i et ickr.co befolket område med jordbruk, in- l nerst i et fjordsystem. – Skulle jeg fått peke, ville ikke Guerin/F anlegget blitt lagt der. Men det er t vokst fram der, og det kan man ikke Trikkene i Tallinn kan bli gratis å reise med. Folkeavstemning avgjør. lett endre, sier Solheim. o: Lauren t Fo 6 /

Foto: AF Gruppen Nyheter: Kollektivtrafikk Hvorfor ikke gratis?

Estlands hovedstad Tallinn holder folkeavstemning om byens kollektivtrafikk skal bli gratis å bruke for de reisende. Med billettsystemproblemer i Oslo og Bergen friskt i minne: Hadde ikke det vært like greit?

Tekst: kristian S. aas [email protected] sker pilotprosjekter i norske byer for å høste erfaringer med hvordan dette vil Billettsystemet Flexus for Oslo og Akers- slå ut i Norge, sier partileder Knut Arild hus kostet 600 millioner kroner før det Hareide. i det hele tatt ble tatt i bruk. Billettsper- – Vi står overfor en sterk befolknings- rene på t-banestasjonene i Oslo blir ikke økning i byområdene. Transportveksten brukt, og står åpne av brannsikkerhets- må tas kollektivt, fremholder Hareide.

hensyn. I Bergen har klagene vært mange ons Samferdselsbyråd i Oslo, Ola Elvestu-

på at man må «plinge» de nye busskor- mm en (Venstre), er ikke like entusiastisk. o tene flere ganger for hver reise, selv om C

ia – Vårt problem i Oslo er at det er fullt d man har periodekort. I Trondheim er det e på kollektivtrafikken. Prisene har vært m eksempler på at det har tatt ukesvis fra satt ned de seneste årene. Månedskorts-

penger har blitt innbetalt, til disse har o: Wiki prisen ble kuttet med 20 prosent i 2008, t

blitt registrert på reisekortet. Fo så prisene bør være overkommelige for Tallinns ordfører Edgar Savisaar ønsker gratis de fleste. Et annet problem er at hvis kol- – Innovativt kollektivtrafikk i byen. lektivtrafikken blir gratis, blir eneste Men i disse dager holdes en folkeavstem- innsparingsmåte å kjøre mindre. Ekstra ning som kan bli et gjennombrudd for Blir verdens største gratis-by passasjerer blir da bare en utgift. Billett- gratis kollektivtransport. Befolkningen Flere byområder har forsøkt gratis kol- inntektene er i dag mer enn 1,5 milliarder i Estlands hovedstad Tallinn, som teller lektivtrafikk i en eller annen form, men kroner, som må dekkes inn hvis kollek- over 400 000 mennesker, skal stemme svært få har innført nulltakst på hele sitt tivtrafikken i Oslo skal bli gratis, sier El- over om de ønsker at kollektivsystemet i nettverk. Både Bergen og Stavanger har vestuen. byen skal bli 100 prosent skattefinansiert. eller har hatt spesielle gratisruter, og de Byrådet i Tallinn anbefaler dette, og vil amerikanske byene Portland, Salt Lake Vil heller ha attraktivt tilbud rette seg etter resultatet i avstemningen, City, Pittsburgh og Seattle har gratis- Naturvernforbundet er, som Elvestuen, i ifølge ordfører Edgar Savisaar. Han sier soner i sentrum. I Sverige har flere byer tvil om gratis kollektivtrafikk vil være et gratis kollektivtrafikk vil redusere antal- gratis bussnettverk, blant annet innførte godt miljøtiltak. let bilreiser, minske køene, redusere ulyk- Kiruna gratis buss for egne innbyggere i – I tilfeller der det blir særlig dyrt å kestallet, dempe presset på gatene og øke fjor, og Avesta skal innføre gratis busser kreve inn betaling, kan det være like greit mobiliteten for innbyggere og familier til sommeren. Hasselt i Belgia, Boulugne- å droppe det. Men det er heller unntaket som er økonomisk utfordret. Han støttes Billancourt i Frankrike og Vero Beach i enn regelen. Hvis behovet for tilskudd av tidligere ordfører Hardo Aasmäe. Florida, USA, er andre eksempler på byer øker, betyr det ofte at tilbudet blir dår- – Gratis kollektivtrafikk er fremtiden. med gratis kollektivtrafikk. Men Tallinn ligere. Gratis reising vil også kunne ta Dette er en utmerket sjanse for Estland til vil bli verdens største by med helt gratis mange passasjerer som tidligere har gått å få oppmerksomhet ved å være innovati- kollektivtrafikk hvis innbyggerne stem- eller brukt sykkel, sier fagleder Holger ve. Staten betaler allerede rundt halvpar- mer for det. Schlaupitz. Han mener det viktigste er å ten av kostnadene. Kollektivtrafikk bør få til et tilbud som er attraktivt i forhold være gratis i alle estiske byer og regioner, KrF for, Venstre skeptiske til bilen, både på komfort, pris og hastig- og bør finansieres ved en nasjonal trans- Det eneste partiet på Stortinget som er het. portskatt, sier Aasmäe til Estlands nasjo- tilhenger av gratis kollektivtrafikk i nor- – Vi må prioritere det, fremfor gratis nale kringkastingsselskap ERR. ske byer er Kristelig Folkeparti. De øn- reising, sier Schlaupitz. / 7 Nyheter: Miljøkonferanse i Rio I korthet 20 år etter Rio: Hvilken l oi t a St en,

g fremtid Ha d in v o: Øy t vil vi ha? Fo 40 000 liter kjemikalier ble sendt hit til For 20 år siden ble FNs miljøkonferanse Earth Sture-terminalen ved en feil, og havnet i vannet. Nå har Bellona anmeldt Sta- Summit holdt i Rio de Janeiro. I juni, 20 år etter, toil for utslippet. skal statsledere, miljø- og utviklingsforkjempere Tok fire måneder å meisle ut hvilken fremtid vi vil ha. oppdage utslipp

En rutinesvikt gjorde at Statoil Tekst: kristian S. aas Flere fra Regjeringen [email protected] slapp ut 40 000 liter giftige kjemi- Et av de viktigste grunnlagsdoku- kalier i havet utenfor Øygarden. Hørt om FNs klimakonferanser? Kyo- mentene for konferansen i Rio for 20 Det tok fire måneder før Statoil selv to-avtalen? Konvensjonen om biologisk år siden var Brundtlandkommisjo- fant ut av utslippet, skriver Aften- mangfold? Forpliktelser for vern av arter? nens rapport «Vår felles framtid», som posten. Agenda 21? Historien til alle disse avtalene, kom i 1987. Seniorrådgiver Berit Tvete Utslippet stammer fra tankren- organene og møtene startet med verden- i Utenriksdepartementet arbeider med sing på Oseberg-plattformen, og ble stoppmøtet om miljø og utvikling, UN- de norske forberedelsene til Rio+20, og feilaktig, og med feil deklarasjon, CED/Earth Summit, i 1992. I år er det 20 sier at Norge har en arv, historikk og pro- levert til Sture-terminalen på Os- år siden konferansen som for alvor koblet fil i disse forhandlingene som gjør det na- terøy. Utslippet representerer ifølge miljø- og utviklingsspørsmål sammen, og turlig at vi engasjerer oss. Bellona en dobling av utslippene av løftet hele tematikken opp på internasjo- – Vi er ikke i mål med hvem som skal såkalte "røde kjemikalier", den nest nalt nivå. I juni skal veien videre diskuteres delta i den norske delegasjonen, men det farligste kategorien, fra norsk sok- på konferansen Rio+20, som er en direkte antas at flere medlemmer av regjeringen kel i fjor. De har nå meldt Statoil til oppfølging av toppmøtet for 20 år siden. vil være til stede, sier Tvete. politiet etter utslippet.

Artskart på nett Artsdatabanken har lansert en ny versjon av Artskart. Tjenesten ko- bler artsdatabaser hos mange data- eiere til ett allment kartgrensesnitt. Artsnavnene er nå oppgradert så

de er i samsvar med Artsnavne- aras v basen, noe som gjør det enklere å

søke etter arter og finne ut hvor de os Tzo h er. Miljøverndepartementet bru- o/Mic

ker tjenesten i plansaker, skogbru- t o M

ket, vei- og vassdragsmyndigheter, U Ph

konsulentfirmaer, forskningsinsti- UN o: o: For

tusjoner og organisasjoner er blant t t brukerne av den åpne og gratis da- Fo Fo Gro Harlem Brundtland var en av stjernene – Vi synes landene skal bli enige om konkrete tabasen. under det store miljøtoppmøtet i Rio de Ja- tiltak som er helt nødvendige for å få til måle- neiro i 1992. Nå, 20 år etter, har hun bidratt til ne om grønn økonomi, sier Andrew Preston, rapporten til det globale bærekraftspanelet. leder i Forum for utvikling og miljø.

8 / Nyheter: Miljøkonferanse i Rio

litisk behandles de ofte hver for seg. Helheten og overblikket forsvinner i kampen om enkeltgrup- peringers kjepphester. Vi må tenke mer på tvers, skriver de to i en kronikk i Aftenposten.

USA er med En av faktorene som gir håp om at det inter- nasjonale samarbeidet om miljø og utvikling kan utvikles videre i Rio, er at USA er med i prosessen med full tyngde. USA boikot- tet det forrige mø- tet i Johannesburg for 10 år siden, noe som spikret inn- trykket av davæ- rende president andys Edwina S George W. Bush Sills III Photo/Joe B. Foto: UN som uvillig til å Rio-toppmøtet i 1992. Her viser den britiske kunstneren delta i forplik- tende internasjonalt sam- Aktivister, kunstnereNs daværendeog mijøvernere generaleskretær satte sitt preg Boutros på Boutros-Ghali. økonomi sett i arbeid om miljø og utvikling. I forkant frem sitt verk til F forhold til bærekraftig utvikling av Rio+20 har imidlertid USAs regjering og fattigdomsbekjempelse, institusjonelt holdt flere møter på hjemmebane med et rammeverk for bærekraftig utvikling og bredt spekter av interesseorganisasjoner, Starten på ny prosess? rammeverk for handlig og oppfølging. og forbereder full deltakelse på konferan- Regjeringen har også invitert represen- Norge, ved avdelingsdirektør Aud Lise sen. Ifølge observatører fra miljøorgani- tanter for «Major groups», de ni gruppe- Norheim i Utenriksdepartementet, har sasjoner ser USA på Rio+20 som et møte ne i samfunnet som er identifisert av FN sendt sine innspill. Her fremheves fem som blir «for stort til å mislykkes». som overbyggende interessenter i proses- punkter som Norge mener bør fungere sen, inn i delegasjonen. Disse er nærings- som katalysatorer for fremdrift. Disse er – Spørs om de vil jobbe for liv, barn og ungdom, jordbrukere, urfolk, full likestilling og myndiggjøring av kvin- reguleringer lokale myndigheter, frivillige organisasjo- ner, nye innovative finansieringsløsninger Forum for utvikling og miljø (ForUM) er ner, forskningsmiljøet, kvinner og arbei- og å utløse kapasiteten i privat sektor, bæ- ikke sikker på om USAs deltakelse vil gi dere og fagforeninger. rekraftig energi til alle, verdsetting av na- et mer beslutningsdyktig møte i Rio. – I 1992 var det forhandlet lenge på turkapital og mat- og næringssikkerhet. – På seminaret vi nylig arrangerte om forhånd, og man fikk håndfaste resulta- grønn økonomi mente de fleste innleder- ter av prosessen. Frem mot Rio+20 har Tenk mer helhetlig ne at dette ikke vil være mulig uten mye det ikke vært like brede prosesser, så hå- En av prosessene i forkant av Rio+20 er strengere regulering av multinasjonale pet er at møtet i år kan være starten på en det globale bærekraftspanelet. Her sitter selskaper og finanssektoren. Selv om USA ny prosess for å bringe det internasjona- Gro Harlem Brundtland, EUs klimakom- har sagt at de vil fremme en grønn økono- le samarbeidet for bærekraftig utvikling missær Connie Hedegaard og 20 andre mi, spørs det hvor mye de vil jobbe for en fremover, sier Tvete. politikere og fagfolk. De mener Rio+20 slik regulering, sier leder Andrew Preston må bane veien for en mer bærekraftig ut- i ForUM i en e-post til Natur & miljø. Trekk med kvinner og privat vikling, og skisserer flere utfordringer. En Han mener innsatsen frem til møtet sektor av de sterkeste utfordringene er at øko- starter i juni kan bli avgjørende for resul- Et grunnlagsdokument, kalt «The Future nomien har blitt stadig mer globalisert, tatet. We Want», er lagt frem som grunnlag for mens politikken ikke holder tritt. For å få – Om det kommer noe håndfast ut av diskusjonene under Rio+20. Deltakerlan- bedre styring må man tenke mer helhet- Rio-møtet avhenger i stor grad av innsat- dene er bedt om å kommentere på dette lig, ifølge Brundtland og Hedegaard. sen til de mer progressive landene og si- dokumentet, som har fire hovedfokus: – Energi, matforsyning og vannfor- vilt samfunn i de neste tre månedene, sier fornyelse av politisk engasjement, grønn bruk henger uløselig sammen, men po- Preston. / 9 I korthet

Trekker seg ut på grunn av oljesand io t c A

Det britiske, etiske investeringsfondet Eccle- s d siastical Investment trekker seg ut av Statoil. an S Grunnen er at de mener Statoils oljesandsatsing er uetisk, melder NRK. Oljesandsatsingen møter kritikk i USA og Lopez/Tar

Canada. Senest ble det holdt demonstrasjoner h utenfor Det hvite hus i Washington mot sat- o: Jos singen på oljesand, der Statoil altså spiller en t Fo nøkkelrolle. Planene om en rørledning som skal Store mengder demonstranter protesterte i november utenfor Det hvite hus, i pro- frakte oljen fra Canada til USA er møtt med store test mot byggingen av en rørledning som blant annet skal frakte Statoils oljesand aksjoner fra amerikanske miljøforkjempere. fra Canada til USA. l oi t a St e Hansen, lg Statoils produksjonsanlegg for

oljesand i Leismer, Canada. o: He t Fo

Tidligere mil- Seks år for å fjerne PFOS jøvernminister Siri Bjerke ble Som Natur & miljø skrev i fjor, er miljø- OSL regner med at oppryddingen på 53 år gam- as A

. giften PFOS funnet ved samtlige norske Gardermoen vil koste mellom 20 og 30 mel. S flyplasser. Klima- og forurensningsdirekto- millioner kroner. I tillegg kommer opp- ian t ratet (Klif) har pålagt Oslo Lufthavn (OSL) rydding på de andre flyplassene. Ved fly- ris K å rydde opp i sin PFOS-forurensning på plassene i Bergen og i Kirkenes har PFOS o: t Gardermoen, men det vil ta tid, ifølge NRK. lekket ut i drikkevannsbrønner. Fo – Så langt må vi regne med rundt seks – Dette er en sak vi prioriterer høyt for Siri Bjerke år for å få fjernet denne giften, sier avde- å sikre at det blir gjennomført tiltak så lingssjef for vann- og avløpshåndtering fort som mulig, sier fungerende seksjons- er død Jostein Skjefstad ved OSL til NRK. sjef Lars Petter Bingh i Klif til NRK. Tidligere miljøvernminister Siri Ny brikke gir Bjerke døde i februar. Hun var mil- jøvernminister i Jens Stoltenbergs mindre matkast første regjering fra 2000 til 2001, og har også innehatt en rekke andre En ny, norskutviklet holdbarhetsmåler forteller deg verv i Arbeiderpartiet. Bjerke fikk når maten faktisk er dårlig, ikke når produsenten æren av å lede Gøteborgprotokol- tror at maten kanskje kan ha blitt dårlig. Holdbar- t eep-i

len, om reduksjon i utslipp av for- hetsindikatoren Keep-it ble lansert i mars, og har K o:

surende gasser og bakkenært ozon, vært i utvikling i ti år. Indikatoren er følsom overfor t Fo til ratifikasjon i Stortinget. temperatur, og viser en riktigere holdbarhet enn den En ny holdbarhetsindikator skal tradisjonelle datostemplingen. hindre kasting av brukbar mat. 10 / N yheter: Ny miljøvernminister M iljøvernministerskifte i Regjeringen: sitater

Solheim ut ­— Vi må begynne fornyingen nå, ikke slik at vi kommer etter andre land. Noen tror det går an å være verdensmester i klima uten å være Norgesmester. Men det går Solhjell inn ikke. N yvalgt SV-leder Audun Lysbakken vil gjøre klima til ett av partiets signatursaker fremover. (Fra Lysbakkens landsmøtetale)

— Når man følger med i klimadebatten, ser man at det er ikke så veldig mange områder det er stor enighet om. Politisk rådgiver Audun Garberg i Miljø- verndepartementet forklarer hvorfor vi stadig venter på regjeringens klimamel- ding. (Putsjkast)

— I Norge vil vi endre ting på sikt, bare ikke i år. Den ble skrevet da jeg hørte at Norge skulle bygge nytt kullkraftverk på Svalbard. Jeg trodde det var en spøk! Vi som holder miljøfanen høyt hevet, hvor- for skal vi det? På Svalbard? Der vi heller burde forske på nye former for energi. Etter fem og et halvt år som miljøvernminister ble H alvdan Sivertsen kommenterer sin nye sang «Sau, værsjuk og handlingslammet» i Erik Solheim (SV) byttet ut med Bård Vegar Solhjell. Dagsavisen. Tekst: tor b. christensen og kristian s. aas – Det spørsmålet har blitt stilt om alle [email protected] miljøvernministre. Jeg tror at mulighe- tene er store for at han vil gjøre en god — Min påstand er at et klimatiltaksfond Den 23. mars satte SV-leder Audun jobb, både nasjonalt og internasjonalt. vil gi dobbel gevinst for de generasjoner Lysbakken punktum for Solheims karri- – Hvilken betydning har Erik Solheim som skal utvikle sin egen fremtid de neste ere som miljø- og utviklingsminister og hatt som miljøvernminister? 100 årene og videre fremover. Et slikt utpekte Bård Vegar Solhjell som hans – Solheim har spilt en viktig rolle for tiltak vil nemlig sikre at Norge raskere etterfølger. Det var en ydmyk Solhjell miljøet i Norge og gjort en god jobb i de bidrar til å demonstrere og dermed kom- som møtte pressen på Slottsplassen. internasjonale forhandlingene. Jeg tror mersialisere ny og klimavennlig tekno- — Erik Solheim er en person jeg har ikke vi ville fått regnskogsmilliardene logi, som verden sårt trenger. sett opp til. Han er den miljøvernminis- uten Erik Solheim. Solheim fortjener S tein Lier-Hansen i Norsk Industri mener teren som har fått til mest i Norge, sa mye ros for den jobben han har gjort, sier finansministeren sliter med virkelighetsori- Solhjell. Haltbrekken. enteringen når han sier nei til klimatiltaks- fond. (Dagbladet) Overfor Natur & miljø la han ikke skjul på at det er en utfordrende oppgave han Solhjell lite kjent for miljø tar fatt på. Den nye miljøvernministeren kommer fra — Klimameldingen kommer til å Naustdal i Sogn og Fjordane, og får der- En statsråd som het Erik Solheim bli vanskelig, men jeg skal stå på for at med sannsynligvis en betent sak fra eget satset på ulv og på villrein Norge skal få en god klimamelding. nærmiljø på pulten. Nordic Mining har Nå skal han ut planer om gruvedrift i Engebøfjellet med ’ekke Lysbakkens gut Ønsker lykke til fjorddeponi i Førdefjorden, og Naustdal uansett om han ba og han grein — Vi vil ønske den nye miljøvernminis- kommune har gått inn for planene. H øyre-ideolog Torbjørn Røe Isaksen prøver teren lykke til. Vi tror at Solhjell har alle Solhjell er ikke først og fremst kjent seg som limerick-dikter på Facebook. muligheter til å gjøre en god jobb, sier for miljøpolitikk. På sin egen blogg omta- Haltbrekken. ler han nær sagt utelukkende sikkerhets- – Har Solhjell nok faglig tyngde og politiske saker, herunder invasjonen i erfaring? Afghanistan og krigen i Libya. / 11 12 / Intervju: Trine Skei Grande Trinefaktor – Hvis vi ikke klarer å ta vare på naturen, og bygger ut all natur for å vinne klimakam- pen, kommer vi en dag til å snu oss og lure på hva det var vi kjempet for, sier Venstre- leder Trine Skei Grande. Hun mener miljøet vil tjene stort på en borgerlig regjering.

Tekst: kristian S. aas tiene på Stortinget ble med på forliket om – Jeg vil ihvertfall ikke ha samme tone [email protected] el-sertifikater. som Ola Borten Moe, ler Grande, og fort- – Da Regjeringen la fram sin forrige klima- – Jeg synes det er kjempetøft å ha med setter: melding, var det vi på den borgerlige sida Fremskrittspartiet på å øke strømprisene, – Vi har stor nytte av miljøbevegelsens som dro Regjeringen i riktig retning. Det smiler Grande. kompetanse og engasjement. Jeg får ukent- beviser at vi får til mer sammen med Høyre, lig mail fra Per Flatberg. enn SV får til sammen med Arbeiderpartiet. Får mail hver uke fra Flatberg Nå klarer jo ikke Regjeringen engang å leg- Hun ble politisk engasjert gjennom Altasa- Miljørevisjon ge fram en ny klimamelding. Det er så skuf- ken som 10-11-åring. Hun og læreren var Hun tror tiden er overmoden for å miljøre- fende at man kan gråte, sier en engasjert mot utbygging, mens resten av klassen var videre Norge. Venstre-leder. for. – Holdningene er en helt annen hos in- – Dette vakte engasjementet mitt, og dustrien og forbrukerne nå enn før. Folk vil Tokulturell var en av tingene som førte meg til Venstre. ikke ha dritt i maten sin. Tusen bedriftsei- Natur & miljø har fått audiens på Stortin- Miljø var en av faktorene, men spørsmåle- ere møter opp på Zero-konferansen og vil get. Som leder for ett av Stortingets mini- ne om urfolksrettigheter og storsamfunnets gjøre noe for klimaet. Til og med taxisjå- partier sitter Trine Skei Grande i enden av tråkking på folk lokalt engasjerte meg like fører kjøper grønne biler! Men politikerne en gang. Kontoret bærer preg av høy omset- mye, forteller Grande, som har hatt hen- henger ikke med, selv om folket vil, og næ- ning av sakspapirer, men er ikke uryddig. dene borti det meste av miljøsaker gjennom ringslivet vil. Jeg tror Arbeiderpartiet feil- En enorm, imponerende oppslagstavle brer sitt arbeid i Unge Venstre og Venstre. tolker folket, sier Grande. seg bak pulten. Foran den sitter Venstres – I tillegg er jeg jo medlem i Naturvern- – Vil dette bli bedre i en borgerlig regje- nordtrønderske leder, innvalgt fra Oslo. forbundet. Jeg fant ut at jeg ikke hadde ring dominert av Høyre, med Venstre som – Jeg føler meg litt tokulturell. Det er betalt en stund, og når jeg oppdaget det, medlem? stor forskjell på Overhalla og Oslo. Det at skyndet jeg meg å melde meg inn igjen. – Ja. Høyre blir bedre når de er sammen jeg vokste opp ved Namsen gjør at jeg har – Hvordan vil du samarbeide med mil- med oss. Det som skjer i kollektivtrafikken bare et vagt forhold til havet, men et veldig jøbevegelsen hvis du havner i posisjon etter i Oslo, med lavere priser og sterk økning i nært forhold til elver, sier Grande. neste valg? reisende, er et godt eksempel på dette, sier Grande. – Må gjøre de smarte tingene Elver, ja. Venstre var med på å støtte Ønskelista Mange miljødepartementer ordningen med el-sertifikater, som Natur & miljø ba Trine Venstre har åpnet for samarbeid med gjorde at nybygd vannkraft får støtte Fremskrittspartiet på riksplan. Men ke seg åtte år frem i tid,S keiog innbilleGrande segten- på lik linje med annen, mindre na- Trine Skei Grandes ønskedrøm innbe- at Venstre har sittet i regjering i seks av turødeleggende fornybar energi, og fatter ikke å sitte i regjering med dem. disse. Hvilke ti miljøtiltak vil hun ønske har mottatt kritikk fra naturvernere at hun hadde fått gjennomført på disse – Vi ønsker en regjering av Høyre, for dette. Kristelig Folkeparti og oss. Jeg ser at det årene? H – Men dette handler om å gjøre er er Trine nok ikke blir en flertallsregjering, men liste: Skei Grandes ønske- de smarte tingene, ikke de dum- det er bare de siste seks årene Norge har me. Jeg er mot store vannkraft- hatt det. Det er bedre med kompromis- 1. Klimavirkemidler som er i tråd med klimamålsetningene. utbygginger, men ikke mot alle ser i åpent lende, enn at tre partiledere 2. Vern av Lofoten, Vesterålen og Senja og andre sårbare nye kraftverk. Vi må ha planer skal bestemme alt som skjer i Norge, sier områder. for vassdragene som er gode, og Grande. som sier hvor det kan bygges ut, 3. Økt skogvern. – Og da blir du miljøvernminister? og hvor elva skal tas vare på. Jeg 4. En rovdyrpolitikk som ivaretar de store rovdyra. – Det finnes mange miljødepartementer. er også mot kraftmastene i Har- 5. Restriktiv linje på fjorddeponier og andre utslippstil- Både Samferdselsdepartementet, Olje- og danger, men det betyr ikke at latelser. energidepartementet og Finansdeparte- jeg er mot enhver ny mast, sier 6. Bedre ivaretakelse av naturmangfoldet. mentet er viktige miljødepartementer. Jeg Grande engasjert. 7. Bedre ordninger for energieffektivisering. tror SV forregnet seg litt der, sier Grande. Hun er stolt over at alle par- 8. Trafikkveksten skal tas kollektivt. 9. Redusere vårt høye ressursbruk. / 13 10. Øke miljøavgiftene. N yheter: Samferdsel Ie korth t Sofieprisen til Joly Sofieprisen for 2012 tildeles Eva Joly. Hun er dermed den første nor- Flyplass i naturreservat ske vinneren av prisen. Joly er til-

delt prisen s

for sitt arbeid on mot korrup- mm Avinor ønsker å legge ned Småspove fra Gimsøymyrene. Co

sjon, samt a flyplassene i Svolvær og edi

for hennes m Leknes, og bygge en ny arbeid for et bærekraf- hovedflyplass for Lofo-

tig, rettfer- uyen, Wiki ten. Den skal ligge midt Ng

dig samfunn. Eva Joly er tildelt So- n i naturperlens rikeste Joly er født fieprisen for 2012. La

rie- fuglereservat. i Oslo, og er a

presidentkandidat i Frankrike for Tekst: kristian S. aas oto: M

partiet for De Grønne s søsterpartiet F [email protected] Europe Écologie–Les Verts. Hun er – Dette er et unikt habitat. Det er det den første norske vinneren av So- største myrområdet i Lofoten, med et vel- fieprisen, som deles ut årlig, og ble dig rikt og variert fugleliv. I tillegg er det innstiftet av forfatter Jostein Gaar- mye kulturminner i området, med blant der og hans kone Siri Dannevig etter annet gamle steinalderboplasser. Dette suksessen med boken Sofies Verden. må da være verst mulig plassering for en Joly ble først kjent for sitt arbeid ny flyplass, sier John Stenersen. som forhørsdommer hos statsadvo- Han er naturfotograf, fotokunstner og katen i Paris, der hun på 1990-tallet lærer i fotografi ved Lofoten folkehøgsko- arbeidet med en stor korrupsjons- le. I 2010 guidet han Naturvernforbun- sak med utspring i Frankrikes dets miljøfestivaldeltakere i våtmarkene største oljeselskap, Elf Aquitaine. på Gimsøya, for å lære naturvernerne om Nærmere 100 personer ble siktet i områdets natur- og kulturskatter. Nå kan det som ble 1990-tallets mest om- store deler av naturreservatet bli nedbygd fattende korrupsjonsskandale. Fra av flyplass. 2002 til 2005 var Joly spesialråd i det norske antikorrupsjons- og Vernet siden 1983 hvitvaskingsprosjektet. «I Lofoten/Vesterålen anbefales å vide- reføre planleggingen med sikte på byg- Kiribati flyttes ging av ny lufthavn på Gimsøy», står det Den lavtliggende øystaten Kiribati i transportetatenes forslag til ny nasjonal forhandler om kjøp av land på Fiji, transportplan. Avinor ønsker å legge ned AS kortbaneflyplassene ved Svolvær og Lek- ga

for å relokalisere sine innbygge- rin T re. De ligger dermed an til å bli det nes, og bygge en ny flyplass midt i Gims- en/ første landet som flytter hele sin øymyrene naturreservat. Reservatet, som s befolkning på grunn av klimaend- har vært vernet siden 1983, er opprettet ringer. for å ta vare på «et variert myrområde med Kiribati er en av verdens mest flere ulike myrtyper, deriblant et særlig in- lavtliggende stater, og er dermed teressant høymyrkompleks, og tilliggende svært sårbar for havnivåstigning. våtmarksområder», ifølge vernebestem- melsene. De samme bestemmelsene sier Landet har en befolkning på like Alle foto: John Stener over 100 000 innbyggere, som ser også at motorisert ferdsel i området er for- for seg at de må flytte i en ikke alt budt, og nevner spesielt modellfly. Nå kan pensasjon fra verneforskriftene, eller få for fjern framtid. det isteden bli Boeing 737, og andre tilsva- vernet av Gimsøymyrene opphevet. – Vårt folk må flytte når vannet rende jetfly, i naturreservatet. – Dette er en sjelden problemstilling. Vi når våre hjem og landsbyer, fortel- har ennå ikke fått saken på vårt bord. Avi- Dispensasjon eller opphevelse ler president Anote Tong til den nor må ta kontakt med oss vedrørende dis- britiske avisen The Telegraph. Det er selvfølgelig ikke lov å bygge en fly- pensasjon eller oppheving av vernet, sier plass i et naturreservat. Skal Avinor få Gunnar Rofstad, seksjonsleder ved areal- sine ønsker oppfylt må de enten få dis- seksjonen hos Fylkesmannen i Nordland. 14 / Nyheter: Samferdsel Flyplass i naturreservat

må det skje gjennom tilsvarende proses- Tyvjo fra Gimsøymyrene. ser som ved etablering av vernet, det vil si full offentlig høring av alle berørte inter- esser og instanser, deretter regjeringsbe- handling og til slutt et eventuelt vedtak om oppheving av vernet gjennom konge- lig resolusjon av Kongen i statsråd», skri- ver de.

– Har ikke vurdert naturvern ennå – Foreløpig har vi sett på fysiske og ope- rasjonelle forhold, og har funnet ut at her I myrlandskapet på er det mulig å bygge en ny flyplass. Vi har Gimsøy vil Avinor bygge en ny hoved- ikke vurdert naturvern- og kulturminne- flyplass for Lofoten. hensyn ennå, men dette er faktorer som Området er vernet er påpekt i anbefalingen fra Avinor, og vil som naturreservat. bli grundig vurdert i den videre saksgan- gen. Vi vet at naturvernet vil få et betyde- lig fokus. Vi har hatt folkemøte på Leknes og møter med Lofotrådet, og naturvern- hensyn var en av spørsmålene som ble reist der, sier kommunikasjonsdirektør Ove Narvesen i Avinor.

– Er jo vernet Stenersen mener Avinor ikke burde ha anbefalt Gimsøy som sted for den nye flyplassen, på grunn av vernestatusen og naturmangfoldet. – Ideen fester seg hos folk, og ganske fort får man inntrykk av at det ikke nytter å arbeide mot slike planer, som kommer fra store, tunge etater. De kritiske røs- tene bør reises allerede nå, selv om det er langt frem til vedtak. Området er jo ver- net. Det må ikke være slik at Avinor bare kan sette vernevedtak til side, og dermed gjelder de ikke lenger, sier Stenersen.

– Uaktuelt Erling Solvang, fylkesleder i Naturvern- forbundet i Nordland, er like kritisk. – Avinor har ikke akkurat høy terskel – Vi har myndighet når det gjelder å gi før i Norge, da vernet av Nedalen i Tydal for å gå inn i verneområder. Vi vil spille dispensasjoner. Hvis vernet skal opphe- kommune i Sør-Trøndelag ble opphevet inn våre argumenter så fort som mulig, ves, går jeg ut fra at myndigheten til dette i 1968 for å legge til rette for vannkraft- og mener det er uaktuelt å legge en ny ligger hos Regjeringen. utbygging. I en e-post til Natur & miljø storflyplass i et naturreservat. Et bedre forklarer naturforvaltningsavdelingen i alternativ hvis Lofoten trenger større fly- Ingen enkel sak Miljøverndepartementet prosessen for plass er å forlenge rullebanen på Leknes Å oppheve vernet er nemlig ingen en- hvordan dette kan skje. flyplass. Det er ille at Avinor ikke har mil- kel sak. Dette har bare skjedd en gang «Hvis et vern eventuelt skal oppheves jøperspektivene på plass, sier Solvang. / 15 N yheter: Hummerfiske Hummerfisket ute av kontroll Fangsten av hummer er 14 ganger høyere enn det som rapporteres inn, og alt tyder på at yrkesfiskere selger svært mye hummer ulovlig. Nå skal Fiskeri- direktoratet vurdere om kontrollen med fisket skal skjerpes.

Tekst: Tor Bjarne Christensen [email protected]

Forskere ved Havforskningsinstituttet s har avdekket at fritidsfisket står for be- on mm

tydelige mengder av hummerfangsten i o c

Norge, hele 65 prosent. Dette er fangst a edi

som aldri når den offisielle statistikken, m ettersom det ikke finnes noen ordning for registrering­ av fritidsfisket. Forskerne av- lor/Wiki

dekket også en betydelig underrapporte- ac ring blant yrkesfiskerne. Bare én fjerdedel av hummeren som fanges blir omsatt på oto: Cef lovlig måte. Resten omsettes ulovlig og F Bare en fjerdedel av hummeren som yrkesfiskerne fanger blir innrapportert. Myndighetene vet går til personlig forbruk. det, men lite gjøres for å stanse ulovlig hummersalg. Hummeren står som nær truet på rød- listen. Likevel er det ingen grense for hvor mye hummer hver fisker kan fange. Vurderer nye ordninger svenskegrensa til Trøndelag. Å operere Det virker likevel ikke som advarselen med kvoter, slik man gjør for andre arter, – Flaut for Norge er tatt alvorlig. Den grove underrappor- er ikke egnet så lenge vi ikke har kontroll – Det norske hummerfisket er uregulert teringen i hummerfisket har ikke fått med selve uttaket, sier Ottemo. og underrapportert. Vi har gjennomgå- noen konsekvenser for fiskerne. Men se- ende dårlige systemer for overvåking av niorrådgiver Trond Ottemo i Fiskeridi- – Mye selges ulovlig fisket. Det er flaut for Norge som fiske- rektoratet forteller at de nå skal ha en Daglig leder Jørn Lian i Skagerakfisk tror rinasjon, sier forsker Alf Ring Kleiven ved gjennomgang av hummerforvaltningen. mye hummer selges ulovlig. Havforskningsinstituttet. Han disputerte Der vil det bli vurdert om det skal innfø- – Vi har grunn til å tro at det omset- med en doktorgrad om dette i 2008 og res merke- eller registreringsordninger tes en del hummer ulovlig. Yrkesfiskerne fulgte opp med ytterligere studier i 2010. for å få bedre data på uttaket av hummer, spiser nok ikke tre fjerdedeler av fangsten Nå har han fått en artikkel publisert på både i fritids- og yrkesfisket. selv, sier Lien. vitenskapsnettstedet Plosone sammen – Dette er spørsmål vi nå kommer til å Han mener at yrkesfiskerne ville vært med forskerne Esben Moland Olsen og se på, sier Ottemo. tjent med å registrere hele fangsten sin. Jon Helge Vølstad. Han forteller at hummerfisket er gan- – Ut fra et ressursmessig og omset- – Vår studie er en klar advarsel om at ske komplisert å forvalte. ningsmessig synspunkt skal dette går for ulovlig, urapportert og uregulert fiske i – Hummer tas av alt fra fritidsfiskere seg på riktig måte. Her er det også snakk kystnære områder ikke må ignoreres, sier med én teine til yrkesfiskere som opererer om betydelige skatteunndragelser, sier Ring Kleiven. med 100 teiner, og fangsten foregår fra Lian. 16 / Sterkt truet, elsket og hatet

Svarthalespo- ve i gresseng. hou/Biopix c oto: JC S F

Den vakre vadefuglen svarthalespove er blant de første som er vernet som prioriterte arter. Det kan redde den sterkt truede fuglen fra utryddelse i Norge, men langt fra alle er fornøyde med det.

/ 17 Truede arter: Svarthalespove Bønder til kamp mot sterkt truet fugl

På Jæren ruster nå bøn- der og politikere til kamp etter at Regjeringen har utpekt vadefuglen svart- halespove som priori- tert art. De går ikke med på å la gressengene der fuglen hekker stå i fred til ungene er på vingene.

Tekst: Tor Bjarne Christensen [email protected]

Fakta I disse dager ankommer svarthalespovene Jæren fra Svarthalespove overvintringen i Syden, på Limosa limosa jakt etter frodige gressenger, Kom til Norge i 1969 som det er rikelig av her. Du kan skille Vernet som prioritert art dem fra andre spover ved det svarte bån- i 2011 det ytterst på stjerten, brede hvite bånd Norsk rødliste: Sterkt truet på vingene og lange utstrakte bein som Global Rødliste: Nær truet stikker ut bak stjerten. Svarthalespovas Lengde: 40-44 centimeter spillflukt, med elegant luftakrobatikk og Vekt: 250-370 gram høye rop, er sikre kjennetegn for de vakre 12 år Alder: fuglene med det kobberrøde brystet. Føde: smådyr og plante- Det er akkurat hva de ser etter nå, Fyl- deler hou/Biopix

kesmannens folk som er ute for å finne c Hekking: Strandeng, gres- senger hekkeplasser. Og det er dette de frykter, Overvintring: Vest Afrika, bøndene som har gressenger der fuglene oto: JC S Nord-Afrika, Sørvest- trives. Der Fylkesmannens folk nå finner F 20-30 par svarthalespover har havnet i opphetet kon- Europa reir, vil det bli gitt pålegg om å verne fu- flikt på Jæren. Kilde: Dyr i Norges natur, glenes økologiske funksjonsområde fra Bertmark Norge 15. april til 15. juli, i tråd med de nye re- glene i naturmangfoldloven.

Går til kamp mot vadefuglen Etter at Regjeringen utpekte svartha- lespova som prioritert art, har de ut- rydningstruede fuglene fått en egen aksjonsgruppe mot seg. Bønder, lokale politikere og Rogaland Bondelag går nå til kamp for å få Regjeringen til å trekke prioriteringen tilbake. – Slik jeg ser det burde ikke svarthale- spoven vært på rødlisten. Den burde vært und/Biopix L

svartelistet. Det hjelper lite om bønder D får økonomisk kompensasjon for det tap- oto: S

te fôret. De kan ikke fore kyrne sine med F penger, sa Asbjørn Aanestad på et møte i Svarthalespovene kommer til Jæren i april for å finne hovedutvalget i Klepp kommune i mars, egnede enger de kan hekke i. 18 / Truede arter: Svarthalespove Bønder til kamp mot sterkt truet fugl

ker Trond Kristian Refve i Klepp kom- mune slo gresset likevel. Han har nå fått varsel om miljøbot fra Direktoratet for naturforvaltning, men gjør det klart at han ikke vil betale. Om nødvendig, tar han saken til retten. – Om sommeren skjer det mye. De siste dagene før slåtten hadde jeg ikke åpnet posten. Så jeg var ikke klar over dette da jeg slo gresset 8. - 10. juni. Der- med har jeg fått «forhåndsvarsel om på- legg om miljøerstatning» fra Direktoratet for naturforvaltning. For å ha slått mitt eget gress! Dette er å harselere med norsk landbruk, uttaler han til Bondebladet.

– Viktig for mangfoldet Naturvernforbundet i Rogaland er skuffet over bøndenes innstilling og ønsker prio- riteringen av arter velkommen. – Vi synes det er trist at forståelsen for biologisk mangfold er så dårlig. Nå har vi endelig fått naturmangfoldloven, hvor prioriterte arter er et viktig virkemiddel i arbeidet for å redde det norske natur- mangfoldet, sier Eirin Hivand Haneberg, leder i Naturvernforbundet i Rogaland. Hun har forståelse for at bøndenes si- tuasjon er presset på mange områder, men minner om at de i denne saken vil få utbetalt erstatning for å la gresset stå. –Her er fellesskapet villig til å betale hva det koster. Da er forståelsen min litt ifølge Stavanger Aftenblad. Hovedutval- sesområdet sitt, forteller Anders T. Braa mindre, sier Haneberg. get ba ordføreren ta initiativ til et møte ved Fylkesmannens miljøvernavdeling i med Miljøverndepartementet. Målet er Rogaland. – Ikke gi etter for presset å få forskriften, som utpeker fuglen som Det finnes to underarter av svarthale- prioritert, fjernet. Gir bøter om de slår spove i Norge. De som holder til på Jæ- Han har ingen enkel jobb i tiden som ren kom dit i 1969 og tilhører underarten Sterk truet kommer. Der det påvises reir, skal han ta som har sin hovedutbredelse i Nederland. For svarthalespovene kan forskriften væ- kontakt med grunneier for å bli enig om Den andre underarten holder til lenger re redningen. Vadefuglen står som sterkt en ordning med utsettelse av slått. nord i landet, hvor man regner med at det truet på rødlisten og er særlig utsatt for – Jeg har vært optimistisk og tenkt at er omtrent 30 par. Disse svarthalespove- moderniseringen i jordbruket. Etter at vi skulle bli enige med bøndene, men ting ne har sitt kjerneområde på Island. Begge ungene klekkes ut i slutten av mai, sprin- har gått seg litt fast. Vi må likevel forhol- underarter regnes som sterkt truet i Nor- ger de rundt i engene. Nå tar bøndene de oss til dette som et forvaltningsorgan. ge. På den globale rødlisten står vadefu- gjerne førsteslåtten i begynnelsen av juni. Hvis bøndene ikke respekterer påleggene, glen som nær truet. Da blir det ingen nye svarthalespover der vil vi gi bøter, forteller Braa. – Myndighetene må nå stå med rak slåmaskin og tresker kjører. Svarthalespova ble prioritert art allere- rygg og ikke gi etter for presset fra bøn- – Bortsett fra i 2010, har det jevnt over de i fjor. Den 3. juni 2011 sendte Fylkes- dene. Vi er bundet av internasjonale avta- vært dårlig hekkeresultat for de 20-30 mannen i Rogaland brev med forbud om ler og må ta vare på artene våre. Hvis ikke parene som hekker på Jæren. Svarthale- slått før 15. juli til 17 bønder som hadde politikerne tør gjøre det, hvem skal da spovene har gått tilbake i hele utbredel- svarthalespover i engene sine. Gårdbru- gjøre det, sier Haneberg. / 19 fotokonkurransen - tema: ut på tur Mange bilder med god turfølelse. Denne gangen har vi prioritert bilder som viser folk på tur. Ofte blir det mye landskap og natur på disse sidene, og det er vel og bra, men litt bil- der av folk på tur skader ikke. Spesielt ikke når vi får en postkort-perfekt vinner, et stemningsfullt skibilde og et svært morsomt bilde av en hest som har lyst på bolle.

Premiert: Bianca Stolp fra Akkerhaugen var på tur med Askur, som er en hest etter boller, viste det seg. En artig turopplevelse, og et morsomt bilde!

Premiert: Helge Sunde fra Åsane i Bergen var med Bergen Turlag på vei fra Upsete til Kaldevasshytta.

Vinner: Kristin Nordli fra Oslo har Bli med i foto­konkurransen! vært på tur i Jøldalen i Trollheimen. Dette bildet kan med fordel brukes som Neste tema: Vårsprett norgesreklame hvor som helst. Fjelltur på sitt beste. Alle premierte får et gavekort fra Naturvernforbundets butikk på 200 kroner. Vinneren får i tillegg et bokgavekort på 500 kroner. Mange bilder med god turfølelse. Denne gangen har vi prioritert bilder som viser folk på tur. Ofte blir det mye landskap og natur på disse sidene, og det er vel og bra, men litt bil- der av folk på tur skader ikke. Spesielt ikke når vi får en postkort-perfekt vinner, et stemningsfullt skibilde og et svært morsomt bilde av en hest som har lyst på bolle.

Slik kan du delta: • Skriv gjerne et par ord om hvor bildet/bildene er tatt, • Send maksimum tre bilder i jpg-format til sammen med navn og adresse. [email protected]. • Bildet/bildene må være hos oss innen 18. mai 2012. • Hvis størrelsen på den samlede e-posten overstiger 10 • Av praktiske årsaker tar vi kun imot digitale bilder, sendt på Mb, kan det hende den ikke kommer frem. Del gjerne opp e-post. forsendelsen i flere e-poster. • NNV forbeholder seg retten til å bruke innsendte bilder til • Skriv «fotokonkurranse» i emnefeltet. Naturkalenderen 2013. Bli Naturvenn! «Naturvernforbundets arbeid for natur og miljø gir resultater. Med din støtte kan vi sammen få til enda mer. Bli Naturvenn i dag!»

Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet Foto: Jo Straube Bli Naturvenn! Vi kaller våre faste givere Naturvenner. Som Naturvenn er du en viktig støttespiller i arbeidet for å ta vare på natur og miljø. Din støtte bidrar til at også framtidige generasjoner kan nyte den unike norske naturen. Send SMS med kodeord NATURVENN til 2377 Vi sender deg informasjon i posten.

Les mer på www.naturvernforbundet.no/naturvenn eller du kan kontakte oss på e-post [email protected] MILJØFESTIVAL

Vi ønsker store og små velkommen til sol, sommer, miljøpolitikk og bading på Risøya, i sørlandsskjærgården mellom Risør og Tvedestrand.

Les mer og meld deg på her: www.naturvernforbundet.no/miljofestival

Risøya 2. til 5. august!

Naturvernforbundet Friends of the Earth Norway Reportasje: Slåtteenger slåtteenger i Slottsparken

I fjor ble det anlagt slåtteenger 19 ste- der i Slottsparken. Også til sommeren vil bli parken pyntet med vakre blomste- renger.

Deler av Slottsparken skal gjøres til slåtteeng. Veltrimmet gress skal erstattes med vakker blomstereng, hvor mangfoldet skal få folde seg ut. Natur & miljø var med da Naturvernforbundet holdt slåttekurs på Slottet. ten Of Foto: Anders 24 / Reportasje: Slåtteenger

Tekst: Tor Bjarne Christensen [email protected]

Slottsparken er ikke bare for viktig for folk, den er også viktig for det biologiske mangfoldet. Midt i Oslo dekker den et område på 225 dekar, med rundt tusen trær, mange hundre forskjellige plante- arter, et vell av insekter og et yrende fu- stensen i gleliv. Og nå skal forholdene legges bedre til rette for mangfoldet. I deler av plener rne Chr

som tidligere var snauklipte skal gress, ja blomster og urter slippes fri. Gressklip- or B per skal byttes ut med ljå og slåmaskin, T og det skal ikke slås før på sensommeren. Foto: Kanskje blir det satt opp en hesje for tør- Naturvernforbundets Per Øystein Klunderud (til høyre) sammen med Thor Johansen og Tor king av høy på Nisseberget. Smaaland fra Slottsgartneriet i en del av Dronningparken som skal bli blomstereng til sommeren. Nei, dette er ikke en aprilspøk, og Slot- tet er ikke alene om å tenke i disse baner. I fjor ble i alt 19 områder skjøttet som vet heller ikke om noen steder i Europa Lignende prosjekter er på gang i flere eu- blomsterenger, blant annet på Nisseber- hvor de har gjort dette i et så urbant om- ropeiske slottshager. I Norge gikk Slotts- get, langs Parkveien, ved Slottsgartneriet råde, sier Often. gartneriet til Naturvernforbundet for å bli og i Dronningparken. Man lot rett og slett kurset i stell av slåtteenger. gresset gro hele sommeren, først i slutten – Parken ble større av august ble det slått. Han tror Slottet vil lykkes med å forvand- Slåttekurs på Slottet le ensartede plener til vakre blomsteren- – Vårt prosjekt er å berike parken med 180 forskjellige plantearter ger. mer mangfold, og vi forsker på om vi kan Biolog Anders Often fra Norsk institutt for – Jeg tror det vil funke for deler av forvalte deler av parken som slåtteenger. naturforskning (NINA) ble i 2011 enga- området, så lenge man er villig til å la det Dette er et område vi gartnere kan særde- sjert for å registrere det som kom opp av gå over noen år. På sikt kan du få enda les lite om. Derfor er vi glade for å kunne jorda. Det knyttet seg stor spenning til hva rikere flora med en blanding av park og samarbeide med Naturvernforbundet, han ville finne. Slottsparken ble anlagt i små naturlige habitater, sier Often. sier slottsgartner Tor Smaaland ved Det 1840-årene. Gjennom årenes løp har man- Han tilbrakte mye tid i Slottsparken kongelige hoff. ge gartnere, ulike tradisjoner og filosofier i fjor og kan fortelle at publikum trivdes I mars ble Per Øystein Klunderud fra fått prege parken. Mye er plantet inn, men godt i de nye slåtteengene. «Det synes Naturvernforbundet i Buskerud invitert i bunnen ligger det naturlige mangfoldet, som blanding av tradisjonell plen – og til Slottet for å holde slåttekurs for hoffets som er svært rikt i oslofjordområdet. uslått plen – har skapt flere små hagerom gartnere. Klunderud fortalte om Natur- – Jeg fant et overraskende stort mang- som mest av alt har vært positivt for Os- vernforbundets arbeid med å gjøre slåt- fold av planter, i alt cirka 185 forskjellige los befolkning sin bruk av parken», skri- teengen ved Ryghsetra utenfor Drammen sorter, sier Often, som er svært begeistret ver Often i sin rapport. til en av landets flotteste blomsterenger, for Slottets planer. – Da jeg var her i fjor sommer, var det med over 180 arter, hvorav flere står på – Dette er et kjempeinteressant ekspe- slående å se hvordan folk tok i bruk de rødlisten. Til sommeren holder forbundet riment. Så vidt jeg vet er det ikke gjort på nye parklommene som kom. De fant sine slåttekurs med tradisjonell ljåslått og he- denne måten andre steder i Norge, og jeg plasser. Parken ble på en måte større, sier sjing for 19. gang. Often. Slottets gartnere lyttet til Klunderud Slottsparkens slåtteenger med interesse, og de fikk med seg mange En park som bærer seg selv gode råd til årets arbeid med Slottets en- ■■ I 2011 ble 19 områder skjøttet som Denne sommeren blir Slottets blom- ger. blomsterenger. sterenger forhåpentligvis enda vakrere. ■■ Prosjektet videreføres i år. Slottsgartner Smaaland forteller at de i – Bra tiltak! ■■ Engene er del av Slottets nye plan løpet av de neste to årene vil finne formen – Jeg er glad for å kunne komme hit og for Slottsparken. på fremtidens slottspark. Han legger ikke fortelle om våre erfaringer, men enda ■■ 185 plantearter ble registrert i 2011. skjul på at utviklingen er nødvendig, også mer glad for at dere ønsker å gjøre dette. ■■ Én rødlisteart ble funnet; smånesle av hensyn til ressurser. Det er et utrolig bra tiltak, som jeg håper (sårbar). – Vår oppgave er å sikre Oslos befolk- kan inspirere forvaltere av andre parker. ■■ Den sjeldne arten rosekattost ble ning tilgang til en bærekraftig park, også Vi har store parkområder i Norge som ba- gjenfunnet. Det er 85 år siden den sist i fremtiden. Dagens driftsform er kreven- re består av grønne plener. Det ville vært ble påvist. de. Derfor ønsker vi en park som i større flott om også deler av dem kunne forval- grad bærer seg selv, og der tror vi forvalt- Kilde: Planter i Slottsparken, Oslo, NINA, tes på denne måten, sier Klunderud. 2011 ning av mer naturlige økosystemer er vei- Prosjektet ble startet for to år siden. en å gå, sier Smaaland. / 25 I ntervju: Gjermund Andersen

Har ledet NOA i 25 år: Skoggangsmann i eventyrskog

26 / Intervju: Gjermund Andersen

Har ledet NOA i 25 år: Skoggangsmann i eventyrskog Mange forlater aldri oppkjørte spor, men Gjermund Andersen tar helst et sidesprang ut i løssnøen. Vi ble med mannen som har ledet Naturvernforbundet i Oslo og Akershus i 25 år dit han trives aller best. Inn i eventyrskogen.

For Gjermund Andersen ble kjærligheten til naturen tent i hans tidligste barndom. Nå bruker han nesten all sin tid i kampen for de siste gamle skogene.

Tekst og foto: Tor Bjarne Christensen Tømmerhugger og [email protected] naturverner Trillemarka, Sigdal, Buskerud: Det er nå 25 år siden Gjermund Andersen – Nei, nå får vi komme oss bort fra veien, fikk jobben som daglig leder i Naturvern- sier Gjermund Andersen, og så gjør han forbundet i Oslo og Akershus (NOA). Han noe folk flest ikke gjør. Han spenner på er tømmerhuggeren som ble gammelsko- seg skiene, skrever over brøytekanten og genes beskytter. I syv år hogde han trær forsvinner inn i skogen. Ingen tegn til sti, for Oslomarkas store grunneier Løvenski- vei eller løype – bare et urørt snøteppe old. Siden skulle han kjempe mot sin tid- som glitrer mellom gamle stammer. Det ligere arbeidsgiver, gjennom aksjoner, i er akkurat slik vil han ha det. media og i retten. / 27 I nervju: Gjermund Andersen

Jobben som leder i NOA fikk Ander- sen høsten 1986, etter å ha markert seg som fylkeslagets markakonsulent. Det var drømmejobben. Andersen var fremme.

Udugelig gartner i desember Men før han kunne begynne, måtte han avtjene siviltjenesten. Helst ville han være sivilarbeider i NOA, men det syn- tes ikke majoren ved Siviltjenesten på Dillingøy var noen god idé. – Jeg tror det var for å straffe meg som militærnekter at han send- te meg til Bærum sykehus for å væ- re utegartner i desember. Det var jo helt meningsløst! Hvordan stel- ler man plener og bed om vinteren? Det Gjermund Andersen trives best utenfor løypene. han ikke visste var at direktøren der var medlem i Naturvernforbundet. Han rap- porterte meg som udugelig og sendte meg tilbake til Dillingøy. Og denne gangen fikk jeg komme til NOA. I praksis funger- te jeg som daglig leder allerede da, selv om jeg først skulle tiltre i mars 1987. Det forsinket veibyggingen, men det Utelukker ikke aksjoner hindret den ikke. Andersen kan godt Ut av dette kom miljøsertifiseringen Le- Stien blir til mens du går huske stien i den vakre dalen før veien vende skog. Det skulle imidlertid vise seg Det bærer rett opp en åsside, på kryss ble bygget. Grove grantrær, rotvelter og at det ikke var noe trylleslag som reddet og tvers mellom stammer og knauser. Vi drønnet fra Kvernhusfossen i Katnoselva. de verdifulle og mangfoldige skogene. går der trærne tillater det, og stien blir – Jeg tror identiteten vår er nært knyt- – Skogbruket fortsetter å hogge ut de til mens vi går. Av og til ramler vi, tråk- tet til steder. Du mister noe av deg selv gamle skogene, og det har vært avdekket ker gjennom der snøen er dyp, men for når steder du er glad i blir rasert. Derfor betydelig hogst i deres egne miljøregis- det meste glir vi frem i gammel skog med er en flatehogst dramatisk, sier Andersen. trerte områder. Kampen for de siste gjen- grov bark og raggete lav. Det er som hen- værende unike skogene og villmarkene er tet fra et av eventyrene til Asbjørnsen Mange viktige seiere oppgaven vår. Klarer vi ikke den, er det og Moe. På en måte var vi fremme alle- Han har sett mye ødeleggelse, og vik- en fallitterklæring. Da vil flere hundre rede da vi tok av fra veien. Men vi skal til tige saker er tapt. Men listen med seiere skogarter forsvinne fra norsk natur, sier topps for å skue ut over Norges største 56-åringen har vært med å vinne er lang Andersen, som ikke utelukker nye aksjo- skogreservat, Trillemarka, som Andersen og imponerende. En av de første sakene ner. pent må finne seg i å ta sin del av æren Andersen tok tak i var Oslos kommune- – Jeg er klar, sier han. for. Sammen med en gruppe naturver- skoger. På 80-tallet ble skogene drevet nere som han kaller «geriljaen», var han hardt, men etter press fra NOA og andre Kampen fortsetter med og la grunnlaget for at 150 kvadrat- organisasjoner gikk kommunen med på å Turen går mot slutten, og vi drar tilbake kilometer skog ble vernet i 2009. la hensynet til natur og friluftsliv gå for- nedover åsen. En tynn skare fra forrige an skogsdrift. Vernet av Spålen-Katnosa natt har glassert terrenget. I skinnet fra Dro opp veistikker og Østmarka naturreservater i 1995 står ettermiddagssolen ligner snøen et hav For Andersen startet det lenge før det. høyt. Det gjør også den nye markaloven med frosne dønninger, som bølger seg Hans vei til et liv som miljøverner sprin- fra 2009, hvor NOA fikk inn en hjemmel over tuer, steiner og vindfelte trær. Og vi ger ut av friluftslivet, og kjærligheten til til å verne skog av hensyn til friluftsliv. seiler nedover, surfer på snø som både naturen ble tent allerede i hans tidligste Hogsten i Skotjernfjell må også nev- bærer og gir feste. Vi farer over myrer, barndom. nes. I 1994 flatehogde skogeieren inne i et gjennom lommer av gammel skog, ned – Foreldrene mine tok meg med på tur meget verneverdig område. Sammen med små skrenter. lenge før jeg lærte å gå. Da jeg var 7-8 år Natur og Ungdom stanset NOA hogsten Altfor raskt er vi nede ved veien, og det ble jeg med i speideren, hvor jeg lærte å og merket tømmeret slik at ingen torde blir bare så altfor klart at noe av magien ligge ute. Jeg vokste opp med diskusjo- kjøpe det. Saken fikk store ringvirkninger. er borte. Snipp snapp snute, så var even- nen om veibygging i Oslomarka, og da – Vi sendte en rapport til Springer tyret ute. Men det lever der inne, på den jeg var 14 år var jeg på min første natur- Forlag i Tyskland, som meldte tilbake at andre siden av brøytekanten, der snøen vernaksjon. Vi dro opp veistikker på den de ikke ville kjøpe tømmer fra norsk na- ligger ubrutt… planlagte veien opp mot Katnosa, fortel- turskog. Da kom markedspresset inn, og ler Andersen. skogbruket måtte snu, forteller Andersen. 28 / N ytt fra Naturvernforbundet Jevn støtte til Naturvernforbundet

Omlegging av Miljøvern- departementets ordning Støtte til miljø- for grunnstøtte har ført til organiasjoner usikkerhet om hvor mye Tall i 1000 kroner statlig støtte miljøorgani- Organisasjon 2010 2011 2012 sasjonene kan vente seg. Den Norske Turistforening 4744 4856 5249 Tallene for 2012 viser at Forbundet Kysten 1761 1802 2823 Naturvernforbundet kom- Fortidsminneforeningen 3934 4027 3952 mer brukbart ut av ord- Framtiden i våre hender 2791 2856 3100 ningen. Norges jeger- og fiskerforbund 5912 6051 7140

a Norges miljøvernforbund 252 258 770 Tekst: kristian S. aas Norges Naturvernforbund 7010 7175 7384 [email protected] verd H Sabima 959 981 1217 nn ø Tildelingen av grunnstøtte i 2012 og 2013 Kulturvernforbundet 799 818 1101 markerer overgangen mellom to systemer Grønn Hverdag 7150 7150 5507 Foto: Gr for tildeling av støtte. Målet har vært å Regnskogfondet 500 500 811 Grønn Hverdag, her representert ved daglig skape et system hvor lokal aktivitet prio- leder Tone Granaas, er blant taperne i den Natur og Ungdom 1428 1462 1978 riteres. For 2012 gis en tredel av støtten nye strukturen for grunnstøtte fra Miljøvern- Miljøagentene 1152 1179 1241 etter det nye systemet, og to tredeler gis departementet. etter gammel ordning. For 2013 vil det Idebanken 3450 3450 2640 nye systemet bestemme to tredeler av Bellona 1100 1100 1338 støtten, mens i 2014 vil det nye systemet gjennomsiktig system, som i sin tur vil Norsk kulturarv 100 100 398 være enerådende. føre til at ordningen blir mer robust for WWF 1645 1684 1775 – Omleggingen er i tråd med hva Stor- skiftende politiske vinder. ZERO 1100 1100 1153 tinget har bedt om og innebærer at orga- nisasjonene som har mange medlemmer Samfunnsnytte Kilde: Miljøverndepartementet. og høy aktivitet blir premiert, sa tidligere 70 prosent av støtten etter det nye sys- miljøvernminister Erik Solheim til TV2 temet beregnes ut fra organisasjonenes da ordningen ble presentert. demokratiske elementer (medlemstall, ske Turistforening, Forbundet Kysten, givere, lokallag, type organisasjon, geo- Framtiden i våre hender, Norges jeger- og Mer gjennomsiktig grafisk utbredelse), mens 30 prosent fiskerforbund og Natur og Ungdom. De Det skulle bety at støttetallene for 2012 beregnes ut fra organisasjonenes sam- største taperne er Grønn Hverdag og Ide- ville markere hvordan trenden i støtteni- funnsnytte. Ifølge Odegard har det vært banken. vået vil bli for organisasjonene de to neste uklart hva som legges i dette begrepet, og – Miljøverndepartementet belønner årene. Naturvernforbundet har imidler- at denne delen av ordningen gir rom for tradisjonelle medlemsorganisasjoner. tid fått beskjed om at støtten vil minske ikke ubetydelig skjønn. Mer utradisjonelle lavterskelorganisasjo- noe de neste to årene, tross en oppgang – Men vi har dokumentert vår sam- ner, som oss, kommer dårligere ut. Vi kan i 2012. funnsnytte så langt vi kan, og håper de få høy score på samfunnsnytte, men vet – Vi har fått beskjed om at støtten til videreutvikler systemet slik at denne de- ikke hvordan departementet bedømmer oss vil få en liten justering nedover i 2013 len av støtten får klarere kriterier, sier dette. Hvorfor må man være medlem for og 2014, hvis vår aktivitet holder seg på Odegard. å være verdifull, spør daglig leder Tone samme nivå, sier generalsekretær Jan Granaas i Grønn Hverdag, som forteller Thomas Odegard i Naturvernforbundet. Grønn Hverdag taper at deres støtte vil bli trappet gradvis ned Han mener at omleggingen gir et mer De største vinnerne i 2012 er Den Nor- til 2014. / 29 N ytt fra Naturvernforbundet Fraråder deponi i Førdefjorden

Først frarådet Havforsk­ ningsinstituttet fjord- deponi i Førdefjorden. Deretter gjorde Direkto- ratet for naturforvaltning det samme. Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) mener kunnskapen vi har i dag bør suppleres, og ber om nye utrednin- ger av miljøvirkningene.

Tekst: kristian S. aas s [email protected] a . A S n ia

– I en så stor, viktig og langsiktig sak, st i med sterke motstridende interesser og faglig uenighet, bør føre-var-prinsippet legges til grunn og usikkerheten redu- (Foto: Kr seres mest mulig, sa Klif-direktør Ellen er Papua Ny Guinea, Indonesia og Filip- Forurensningspotensiale Hambro under en pressefrokost i mars. pinene. I Norge planlegges det imidlertid «Det er ikke godtgjort at Nussir har til- – Bevisbyrden legges nå på dem som også fjorddeponi i Repparfjorden i Finn- strekkelige planer for å hindre avrenning ønsker å gjøre naturinngrepet. Siden det- mark. Naturvernforbundet i Finnmark fra gruveområdet. Overflatevannet kan te er den første av flere store gruvesaker krever at selskapet Nussir ASA ikke får representere et betydelig forurensingspo- langs kysten, er det avgjørende med nok konsesjon til gruvedrift, med dumping av tensiale og være skadelig for dyreliv (rein) kunnskap. Budskapene fra fagetatene må overskuddsmasser i den fiskerike fjorden. og dermed matsikkerhet i området», skri- også tas med inn i arbeidet med Regjerin- I en uttalelse skriver lagets leder Gunnar ver Reinholdtsen videre. gens mineralstrategi, sier Naturvernfor- Reinholdtsen at de toksiske effektene ved Nussir-direktør Øystein Rushfeldt me- bundets leder Lars Haltbrekken. fjordutslipp gjør at det vil være miljøkri- ner imidlertid at deponering av gruveav- minalitet å bruke sjødeponi i Repparfjor- fall i sjøen må godtas. Flere deponier planlegges den, i den forstand at det både strider – Forbud mot sjødeponi vil bety slut- De eneste landene i verden som i dag mot naturmangfoldloven, vannforskriften ten for norsk bergindustri, sier Rushfeldt praktiserer slik deponering av gruveavfall og vanndirektivet. til Nationen.

Borten Moe beklager beskyldning

På landsmøtet til Naturvernforbundet i august i fjor klaget olje- og energiminister Ola Borten Moe over at Naturvern- forbundet klaget på alle småkraftkonsesjoner. Leder Lars Haltbrekken mente dette var uriktig, og krevde en unnskyld- ning fra ministeren, som han nå har fått. «Jeg må beklage at min fremstilling av denne saken på Naturvernforbundets landsmøte ikke var så presis som jeg skulle ha ønsket», skriver Borten Moe i et brev til forbundet. Ifølge Teknisk Ukeblad klager utbyggerne oftere over kon- sesjonsvedtak om småkraftverk enn miljøvernere gjør.

30 / Nytt fra Naturvernforbundet Leders hjørne Fraråder deponi i Førdefjorden Bjørnen sover Bjørnen sover, bjørnen sover, i sitt avlive den før den får gjort ugagn. lune hi… i alle fall noen uker til. Og Var det noen som snakket om rett- Dette er stridens kjerne i Førdefjorden. når den våkner og gnir søvnen ut sikkerhet? Vi veit jo ikke nå hvilke Engebøfjellet inneholder rutil. Selska- av øynene kan det første den møter bjørner som kommer til å gjøre ska- pet Nordic Mining vil utvinne denne, og være statens jegere som står klare de i saueflokken til sommeren. Fag- dumpe gruveavfallet i fjorden. med ei skarpladd børse. folk har tidligere sterkt advart mot Staten er i ferd med å iverksette en så upresis rovdyrforvaltning. en klappjakt på bjørn som vi ikke Klappjakta settes også i gang i ei har sett maken til på hundre år. tid hvor bjørnen gjør stadig mindre Når bjørnen får satt sine første spor skade. I 2011 ble det erstattet 3850 utenfor hiet, vil statens represen- sau og lam som tatt av bjørn. Det er tanter være der med helikoptre og en nedgang på 20 prosent fra 2010 snøscootere og og hele 45 prosent fra 2009. gjøre hva de kan Bjørne- for å ta livet av Stortingsforliket som jakta som er dyrene. Bjørnen, alle partiene inngikk satt i gang som er sterkt trua er dessver- og på sitt mest i fjor har brutalisert re ikke det sårbare akkurat vår behandling av eneste ek- når den våkner opp rovdyrene kraftig. semplet på fra vinterdvalen, uetisk uttak er sjanseløs. Siden av våre rov- bjørnen yngler i dyr. Tidligere N ye naturkart i disse tider kan vi risikere situasjo- i vinter har det blitt åpna for at sta- ner hvor bjørnemora skytes, mens tens jegere kan gå inn i jervehiene Oslo og Bærum ungene overlates til seg selv i hiet. og skyte jerv, selv i yngleperioden, Siden 2004 har Stortingsforliket som alle partiene en periode da dyrene trenger fred Naturvernfor- inngikk i fjor har brutalisert vår be- og ro. bundet i Oslo og handling av rovdyrene kraftig. Naturvernforbundet er ikke Akershus (NOA) Klappjakta på bjørn settes i gang prinsipielle motstandere av å ta ut laget naturkart, i en situasjon hvor man til tross for rovdyr, men det får skje innenfor til glede for de nitid overvåkning ikke har klart å rimelighetens og sømmelighetens som ønsker å telle mer enn 166 individer i Norge. grenser. Mitt håp er at partiene lære mer om Flere av disse skal avlives i løpet av som samla seg bak rovviltforliket naturverdiene i våren, den første ble allerede skutt i fjor kommer på banen: Var det sitt nærområde. egentlig dette Årets to nye kart for litt siden i Telemark, og kan ses dekker Alnaelva på side 4. dere ville? ved Smalvollen og Høvikodden. Kartene I fjor var det registrert seks bjør- beskriver detaljert planter, dyr, kultur- nekull. Det er et mål at vi skal ha minner og andre ting du ser langs turstier minst dobbelt så mange. Når vi ser og veier på rutene de dekker. hvordan bjørnen faktisk behand- Tanken er at naturkartene skal ut- les, er det ikke lenger mulig å tro at gjøre en serie som strekker seg fra Marka Stortinget og regjeringen mener al- til sjøen og har med seg områder i skog, vor med denne målsetningen. langs vassdrag, i grønne lunger og på øy- Jakta utenfor hiet er et såkalt er. De er spesielt tilrettelagt for barn og forebyggende tiltak. Bamsefar kan unge, men også voksne kan finne mye in- L ars Haltbrekken jo komme til å ta en og annen sau teressant informasjon i kartene, som er Leder, Norges til sommeren. Så her er det best å tilgjengelige på NOAs hjemmeside Naturvernforbund www.naturvernforbundet.no/noa. / 31 N ytt fra Naturvernforbundet

Grensen 9b, 0159 Oslo, Norge Tlf: 23 10 96 10, faks: 23 10 96 11 E-post: [email protected] Bygde fugleholme Internett: www.naturvernforbundet.no F

Kontingent: Hovedmedlem 200,- første år, så 390,- oto Pensjonister og studenter: 100,- første år, så 175,- Familiemedlemskap: 300,- første år, så 420,- : E Student-/pensjonistfamilie: kr 200,- rik

Livsvarig medlemskap: kr 7000,- T Medlemmer av Naturvernforbundet er automatisk medlem horing av det lokal- og fylkeslag vedkommende sokner til.

Østfold: E-post: ostfold@naturvernforbun- det.no. Leder: Øyvind Enger, Tlf: 951 50 715 Oslo og Akershus: Tlf: 22 38 35 20, E-post: [email protected] Daglig leder: Gjermund Andersen Hedmark: E-post: hedmark@naturvernfor- bundet.no. Leder: Hege Sjølie.Tlf: 900 52 002 Oppland: E-post: oppland@naturvernfor- bundet.no. Leder: Bjørn Frøsaker. Tlf: 415 14 285 Buskerud: E-post: buskerud@naturvern- forbundet.no. Fylkessekretær: Per Øystein Klunderud. Tlf: 32 75 05 04 Vestfold: E-post: vestfold@naturvernfor- bundet.no. Fylkessekretær: Hans I. Nesse. Tlf: 33 31 33 42 Telemark: E-post: telemark@naturvernfor- Her taues den flytende fugleholmen ut i Mosvatnet i Stavanger. Håpet er at fuglene skal flytte bundet.no. Leder: Tormod Svartdal. inn på øya. Tlf: 481 47 322. Aust-Agder: E-post: austagder@natur- I 1970 foreslo daværende parksjef Arne dig, flytende fugleholme selv, 42 år etter. vernforbundet.no Berglia i Stavanger at det skulle bygges en Fugleøya som nå dupper i Mosvat- Vest-Agder: E-post: vestagder@natur- fugleholme i naturperlen Mosvatnet, til net er forsynt med en jordkasse som vernforbundet.no. Fylkessekretær: Peder erstatning for en holme som endte i utfyl- etter hvert skal beplantes. Mesteparten Johan Pedersen. Tlf: 456 05 646 lingen da Motorveien ble bygd. Natur- av øya består av grus og større steiner. Rogaland: Tlf: 51 52 88 11. Daglig leder: Erik Thoring. E-post: rogaland@naturvernfor- vernforbundet og Norsk Ornitologisk Naturvernforbundet i Rogaland håper at bundet.no Forening støttet dette, men hadde ikke hettemåker og toppender etablerer seg på Hordaland: Tlf: 55 30 06 60, E-post: hor- sett for seg at de måtte bygge en midlerti- holmen. [email protected]. Daglig leder: Nils Tore Skogland Sogn og Fjordane: E-post: sognfjor- [email protected]. Leder: Thorleif Jacobsen. Tlf: 995 37 572 T o store vannkraftverk Møre og Romsdal: E-post: moreroms- [email protected]. Leder: Øystein Folden, Tlf: 71 53 33 31, 918 12 542 får konsesjon Trøndelag: Tlf: 73 51 52 24. Regionssekretær: Hallgeir F. Opdal, e-post — Dette er en svært stor vannkraftutbyg- kvenser for landskapet i dette området, [email protected], tlf. 402 48 084 ging med store konsekvenser for naturen, skrev Fylkesmannen i Nordland i sin Leder Sør-Trøndelag: Steinar Nygaard. sier leder i Naturvernforbundet Lars uttalelse til prosjektet, som de likevel Tlf. 976 13 429 Haltbrekken. lot passere uten innsigelse på grunn av Leder Nord-Trøndelag: Torgeir Havik. Regjeringen har gitt konsesjon til at det eksisterte enda verre planer med Tlf. 970 44 013. Nordland: E-post: nordland@naturvern- to store vannkraftverk, Smibelg og større naturkonsekvenser andre steder i forbundet.no Leder: Erling Solvang. Storåvatn, i Rødøy og Lurøy kommune i regionen. Tlf. 952 54 075 Nordland. Troms: E-post: troms@naturvernforbundet. Kjempetap no. Leder: Birgitte Blandhoel, tlf. 957 05 784 Løftebrudd Haltbrekken mener utbyggingen er et Finnmark: E-post: finnmark@naturvernfor- bundet.no Leder: Gunnar Reinholdtsen, Haltbrekken mener dette er et klart kjempetap for Nordlands-naturen. Tlf. 474 63 425 brudd på regjeringas løfter om at tiden — Utbyggingen innebærer fire store Barentshavkontoret: Kontaktperson: for store vannkraftutbygginger er forbi. reguleringsmagasin. Mange elver får Gunnar Album. E-post: [email protected], Tlf: Utbyggingen vil gi et tap på 110 kva- kraftig reduksjon i vassføringa, og tapet 75 77 84 10, Faks: 75 77 84 74 dratkilometer inngrepsfri natur, og det av urørt natur er stort. Et større urørt Natur og Ungdom: E-post: [email protected], Tlf: 23 32 74 00. Web: www.nu.no. Leder: var kun under tvil at Fylkesmannen lot område, inkludert et fjordområde uten Silje Lundberg planene passere i 2005. inngrep, blir punktert og mister totalt sin — Vann vil bli regulerte og elver vil bli verdi som villmark og nasjonalt kystland- Ta kontakt med organisasjonsavdelingen tørrlagte i det som i dag er et helt urørt skap, påpeker Haltbrekken. dersom listen skal endres. Tlf. 23 10 96 33. kystlandskap. Vi mener fremdeles at Utbyggingen blir den største vann- E-post: [email protected] utbyggingen vil ha store negative konse- kraftutbyggingen siden 2004. 32 / Nytt fra Naturvernforbundet Slått i sommer F oto : T hor Ø

igjen stb y For 19. gang arrangeres e det slåttekurs på Rygh­ setra i Buskerud i som- mer. Men dette kan bli den siste.

Årets slåttekurs arrangeres 5.-8. juli. Slåttekursene på Ryghsetra har blitt et samlingssted for folk med interesse for kulturlandskapsskjøtsel og handlingsbå- ren kunnskap, og venter i år internasjo- nalt besøk fra både Baltikum, Spania og Romania. Synkronslått på Ryghsetra. På kurset blir det gitt grundig opp- læring i ljåen som redskap og bruk av dag lørdag 7. juli fra 13 til 16, der alle som kan holdes her er uvisst. Dette kan bli denne, og det vil bli servert lokalpro- vil kan komme og se. den siste sjansen til å oppleve Naturvern- dusert mat. Om du ikke deltar på selve Gården som Ryghsetra tilhører skal forbundet i Buskeruds slåttekurs i sin slåttekurset, vil det bli arrangert en åpen skifte eier, så om slåttekursene fortsatt opprinnelige form.

Vi legger til rette for de som kommer etter!

Norsk Oljevernforening For Operatørselskap www.nofo.no

En anerkjent og effektiv oljevernorganisasjon og pådriver innen kompetanse og teknologiutvikling

/ 33 salg_mars12_1 16.mars.12 12.05 Side 2

MEDLEMSBUTIKKEN Sangfugler CD CD-en har opptak av fugle- 240,- sang med leste forklaringer der du får hjelp til å skille den ene fuglelyden fra den andre. 49 fuglearter.

Du får rabatt ved kjøp av varer i medlemsbutikken og støtter Natur- Fuglesang CD vernforbundet. Bestselgende Fuglesang CD, 197 fuglearter. Naturvernforbundets dobbelt-CD med lydopptak av www.naturvernbutikken.no hele 197 nordiske fuglearter. BESTSELGER 220,- 130,- Fuglekasse Meis eller Stær 148,- Fairtrade Fotball Fine fuglekasser for meis eller stær av ubehandlet norsk Fairtrade, Team Junior fotballen er hånd- furu. Fuglekasse fra Natur- sydd i 32 deler i høykvalitets PU mikro - vernforbundet har vist seg fiber, har en balansert latexblære og følger populært blant småfuglene. offisielle standarder. Ballen kommer med Fuglekassene kommer som Friends Fair Trade logo. Ballen kommer byggesett og er en svært flatpakket, må pumpes selv. hyggelig gave som kan aktivi- sere barn og barnebarn. FAIR TRADE! BESTSELGER 144,- Sett 4 bordbrikker Sett med bordbrikkene “Sjøfugl”, “Fugl”, “Fisk”, “Småfugl”. Bordbrikkene fra Naturvernforbundet er en fin og morsom inngangsport for å gjøre seg kjent med mangfoldet av arter dyr, fisk, fugl i norsk natur.

115,- Hagefugl plakat Størrelse: 70 x100 cm. Med opp- Mini naturmangfoldsett heng og kantforsterkning. Trykt på Settet inneholder en minilupe på snøre, og boken tykt kunstpapir, svært holdbar. På jakt etter små dyr i hus og hage. Med minisettet Sendes godt emballert i rull. kan barna leke ute og utforske nærnaturen i flere titalls timer. 160,-

75,- /stk

LÆR DEG FUGLESANG 144,- Plysjfugler med ”ekte” fuglelyd PÅ EN LETT MÅTE Plysjfugler fra Wild Republic er små fugler i plysj med ekte fuglelyd når du klemmer dem. Autentisk fuglelyd fra NYHET anerkjente bioakustikk forskningssentre. Velg mellom: Blåmeis, Stokkand, Måltrost, Dompap, Tjeld, Blåstrupe, Laks plakat Lappugle, Svarttrost, Grønnfink, Rødstrupe, Gjøk, Snøugle, Nattergal, Bøkfink og Kattugle. Størrelse 70 x 100 cm. Laks og ørret fra mange land. salg_mars12_1 16.mars.12 12.06 Side 3

Ta bedre bilder Naturfotograf Lars Andreas Dybvik gir enkle råd Felthåndbøker som alle kan dra nytte av. Ingen teknisk kunn- skap er nødvendig! 17 x 24 cm, 48 sider. Felthåndbøker som er NYHET! både oppdaterte og svært godt illustrerte. Sammen 150,- dekker de det meste du trenger å vite om norsk natur, dyr og planter: Øko- logi, dyreadferd og natu- rens spennende livshistorier i tillegg til arts- bestemmelse. Velg mellom: Trær, Blomster, Dyreliv i byen, Skogen, Fugler i nærmiljøet og Kysten.

190,- /stk Rovfuglsilhuett 100,- klistremerke Rovfuglsilhuett. Pakken inne- holder en stor og to små rov- Flergangsgrill med briketter fuglsilhuetter, selvklebende, BarbEco grillen er et godt og rimelig alternativ, sammenleggbar og enkel i bruk. Settet inne- værbestandige og PVC-fri. holder grill, underlagsbeskyttelsesmatte, veske, og hendig eske med 16 store grillbriketter Bredde stor silhuett: 35 cm av kokosnøttskall. Brikettene tennes uten tennvæske og gir god varme og grillsmak. Du får Bredde liten silhuett: 21 cm. kjøpt påfyll med BarbEco briketter blant annet her hos Naturvernforbundet og i stadig flere butikker og bensinstasjoner.

179,-

Scan QR-koden - mer enn 200 produkter i medlemsbutikken

180,- BESTILLING Alle de oppgitte priser er medlemspriser. Ikke-medlemmer betaler ca 25% mer. T-Skjorte Ingen Plan(et)B Porto og ekspedisjonsgebyr 84,- ved kupongbestilling. ALLE PLAKATER SENDES GODT EMBALLERT I RULL! Fin t-skjorte i bomull. Eget design for Naturvern - forbundet. Velg mellom dame eller herre. Husk også å oppgi størrelse, velg mellom S, M,L,XL, XXL. FORNAVN ETTERNAVN

ADRESSE

POSTNUMMER POSTSTED

E-POST (valgfritt) MEDLEM JA NEI

Jeg bestiller Naturkalender 2012 à 250,- stk (medlemspris)

ANTALL VARENAVN

ANTALL VARENAVN

ANTALL VARENAVN

ANTALL VARENAVN Fugleplakater sett: 118,- Trekkfugl og Vinterfugl Sendes til Norges Naturvernforbund Salgsavdelingen, P.A. Heuchsgate 27, 3770 Kragerø. 42 x 65 cm. Klassiker, nå svanemerket produkt. Vi sender deg varene med A-post innen to arbeidsdager, med faktura i pakken. Alle vanlige norske stand- og trekkfugl. ✂ Kundetelefon: 940 02 300. Nettbutikk: www.naturvernbutikken.no MILJØAGENTENES SIDER

MiljøagenterFoto med på klimaplate

T or Bjarn Miljøagentene var med da fem skoler i Sandefjord ga

e Chri ut miljøplate i mars. Elev-

s

t ene har som mål at halv- e

n se parten av Norges befolk- n ning skal støtte en bedre klimapolitikk.

Tekst: Tor Bjarne Christensen [email protected]

Gaiaplata 2012 ble lansert på Sandefjord videregående skole med salen full av for- eldre, besteforeldre og lokale sponsorer. Elevene fremførte sangene sine, og både Miljøagentene og Regnmakerne bidro med underholdning og appeller. Natur & miljø var også til stede og lot seg rive med av budskapet. «Jorda vår har feber – men det er et håp som svever – for alle oss som lever – her på vår jord», synger 6A på Gokstad skole. På Gokstad skole har de eget lokallag med miljøagenter som møtes hver uke. Nå skal de møte ordføreren i Sandefjord for å høre hva han gjør for miljøet. De har også planlagt en studietur til Sverige for å Elever fra fem skoler i Sandefjord har et viktig bud- se på vindmøller. skap til alle voksne: Kom, nå skal du bli med – vi skal Gokstad skole har samarbeidet nært redde vår natur. med Miljøagentenes hovedkvarter i Oslo.

Slik starter du miljøagent-lag Lokallagsagent Ane Marte ei gate til en region med flere sjon, sopptur, picnic med øko- Rognskog er den som hjel- kommuner, sier lokallagsagen- logisk mat, tomgangsaksjon, per barn og voksne som vil ten. akedag og naturopplevelsestur starte Miljøagent-lokallag. Ane Marte jobber på Hoved- er bare noen av dem, sier Ane Hun oppfordrer alle som vil kvarteret, men reiser også rundt Marte. starte lag til å ta kontakt. for å besøke lokallag. Hun kan Noen lokallag jobber mye hjelpe til med oppstart, aktivi- politisk, andre gjør det ikke i – Lokallag kan være så mangt. tetsideer og ressurser. Hoved- det hele tatt. Lokallagsagenten Noen har flere aktiviteter i må- kvarteret mottar pengestøtte fra er opptatt av at hvis miljøagen- neden, mens andre kanskje Frifond-ordningen, og disse kan ter skal arbeide politisk, skal in- bare har ett arrangement i året. lokallag søke om å få en del av itiativet komme fra barna. Det er ikke mange krav, men til å arrangere aktiviteter. – Men barna tenger en vok- det bør være minst fem miljøa- – Det er mange eksempler senkontakt som kan trekke litt genter i området som lokallaget på hvilke aktiviteter et lokallag i trådene og holde oversikt over dekker, som kan være alt fra kan gjøre. Strandryddingsak- økonomien, sier Ane Marte.

36 / MILJØAGENTENES SIDER

Miljøagenter med på klimaplate Miljøaktiviteten

n de voksnes innsats for miljøet. Her vil vi presentere forskjellige miljøaktivite- se n

e – De voksne ser ikke på situasjonen ter som voksne og barn kan gjøre sammen. t s som oss. De vet ikke hvor ille det kan bli. Denne gangen: Skikkelig kortreist mat!

Chri Jeg tror vi blir flinkere til å ta vare på mil- e jøet når vi blir voksne, sier Jan Michael. – Men vi vil vi gjerne påvirke foreldre- Løvetannstuing or Bjarn

T ne våre, slik at de blir flinkere, sier Lea. Hva: Lea Jahren Andersen (11) og Jan Michael Foto Fremtidsskipet Gaia Lag en løvetannstuing! Du behøver Walmann Dybdal (11) i 6A på Gokstad skole Gaiaplata 2012 består av seks sanger, ikke være kanin for å like det. Dette er vil gjøre de voksne mer miljøbevisste. hvor elevere fra Gokstad skole, Store Ber- virkelig kortreist mat! – Samarbeidet med Miljøagentene gan skole, Krokemoa skole, Vesterøy sko- startet med at vi kjøpte et klassesett av le og Unneberg skole deltar. Utgivelsen er Hvorfor: klimaboken deres. Vi brukte den flittig del av Fremtidsskipet Gaia, som er et lo- Dette er rimelig mat som sannsynligvis da vi skrev tekster. Så har Miljøagentene kalt prosjekt å øke kunnskap om dagens vokser rett utenfor døra. Løvetann- ordnet med spilleoppdrag i Fornyingsde- miljøutfordringer og utvikle gode hold- blader smaker godt dersom du fjerner partementet og for NSB, forteller Eldar ninger hos elevene. stilken på bladet, og egner seg i salat Kyrkjebø, lærer på Gokstad skole og pri- – Vi bruker musikken til å formidle og stuing. mus motor for prosjektet i Sandefjord. vårt miljøbudskap. Vårt mål er å få halv- parten av menneskene i vårt land til å Slik gjør du: Ikke imponert av de voksne forstå og støtte politikerne våre i å ta nød- Du trenger: Løvetannblader, 1 ss ed- Lea Jahren Andersen (11) og Jan Michael vendige politiske grep for å begrense den dik, 1 ss solsikke/olivenolje, pepper, Walmann Dybdal (11) går i 6A på Gokstad globale oppvarmingen, sier Kyrkjebø. gressløk, smør, mel, eventuelt buljong skole. De har vært med på å lage sangen Vask bladene godt og damp dem i «Jorda vår har feber». Skrev til Stoltenberg litt vann til de faller sammen. Hakk bla- – Den handler om hvordan jorda vår Gokstad skole har skrevet mange brev til dene fint. Lag en jevning av smør og kan bli hvis vi ikke noe gjøres, sier Lea. kjendiser, politikere og artister for å få dem mel, spe med kokende væske (koke- Jan Michael forklarer at det kan bli mer med på kampen for vår felles fremtid. Her væske fra bladene, eventuelt buljong sterkt vind, uvær og andre ubehagelige kli- er et utdrag fra brevet til Jens Stoltenberg: eller kraft) og la det småkoke cirka 10 maendringer. Det er verken bra for men- «Vi skulle ønske at du hadde stop- minutter. Tilsett hakkede løvetannbla- nesker eller dyr. Heldigvis vet de to godt pet olje- og energiministeren med all den der. Serveres f.eks med kokte egg i. hva som skal til for å hindre at det skjer. prøveboringen sin. Vi har lest at Norge – Vi må redusere oljebruken og slutte har lovet å kutte i CO² utslippene. Det ser Ellers: å produsere ting vi ikke trenger, sier Jan det jo ikke ut til at vi klarer. Vi har lært at Smaker fortreffelig med brødskiver Michael. vi må bruke fornybar energi, og at vi må stekt i smør med gressløk. Du kan – Og så kan vi kildesortere søppelet og spare på energibruken. Hvorfor lar du ol- også bruke nye nesleblader som du bruke sparedusj, sier Lea. je og energiministeren få lov til å pumpe har plukket selv til denne stuingen. Ingen av dem er særlig imponerte over opp mer og mer olje, da?»

VI ER MILJØAGENTENE! Miljøagentene er barnas miljøvernorganisasjon. Vi vil skape et varig og løsningsorientert engasjement for natur og miljøvern hos flest mulig barn på barns premisser. Vi arbeider for å gi barn troen på seg selv, framtiden og at det nytter å gjøre noe. Alle barn i Norge kan bli miljøagenter og jobbe sammen for at alle skal bli flinkere til å ta vare på jordkloden vår. Alle miljøagenter har rett til å si ifra. Mer info: www.miljoagentene.no

/ 37 Fagrikt fellesskap

Den Norske Fagpresses Forening er interesseorganisasjonen for seriøse fagblader og tidsskrifter i Norge. 230 blader tilfredsstiller de strenge kravene for medlemskap. Det bladet du holder i hånden er ett av dem.

- først og fremst på sitt område

HAVET – en stor og gåtefull verden

Vårt lille land har enorme hav områder, og under de vidstrakte flatene fins det en hel verden å utforske. Jo mer vi vet om havet, jo bedre kan vi ta vare på det.

Vi trenger stadig nye forskere – nye biologer, fysikere, kjemikere og matematikere – som kan bidra til å sikre oss rike og rene hav.

www.imr.no Dinamo Foto Foto | Oslo kommune Tinagent / Aspelund Sigve Oslo Havn KF

FACEBOOK.COM/OSLOHAVN OSLO HAVN

La ndstrøm

OSLO HAVN SATSER PÅ MILJØET LANDSTRØM TIL SKIPENE FOR EKSEMPEL

I 2011 la vi til rette for landstrøm for Color Magic. I 2012 får også Color Fantasy ren strøm fra land når hun ligger til kai. Et samarbeid mellom Color Line, Oslo Havn og Bellona gjør at et av byens største punktutslipp av

NOx, blir borte. Det betyr at det blir bedre lu i Oslo og at CO2-utslipp tilsvarende det 1700 biler slipper ut i løpet av et helt år forsvinner.

OSLO HAVN. MER ENN EI BRYGGE. NorDan NTech gir bedre klima både inne og ute