0802 Bok.Indb

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

0802 Bok.Indb «Hun så veldig fl ink ut... Ansette henne?» 'SFNHBOHTSJL)3 XXXBTTFTTJPOP IT FINANS MARKED ENGINEERING Ring UpSource på 55 70 70 25 for en profesjonell vurdering. A-AVIS FOTO: KLAUS WÆRPEN 11. JANUAR 2008 NR. 2 – 21. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 TRIMMER MED ELDRE Ahus-bygger Bjørn Sund: –STYRKER BEDRIFTEN PROSJEKTER PÅ HJERNEN SIDE 36 SIDE 24 Rektorer trives i jobben, sier forbundsleder Solveig Dahl. Likevel er det få som velger det som yrke. Upop å bli rektor SIDE 20 FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX John Markus Lervik: Tiltrekker de beste med etikk Save Bill SIDE 2 ■ Bedrifter som viser samfunnsansvar kan tiltrekke seg etisk bevisste og effektive medarbeidere som aksepterer lavere lønn enn det konkurrentene må ut med. MER ENN JOBBEN ■ Flere bedrifter er opptatt av å fi nne nye måter der de i praksis viser medarbeidere «Istedenfor trygghet og SIDE 16–18, 36–37 effektivitet, skapte hans og omverdenen at de er opptatt av etikk og gode verdier. profesjonalitet avstand og usikkerhet.» SIDE 36 LEDERVERKTØY: TJEN MILLIONER PÅ VERDIVURDERING SIDE 28 C2 climate detector Et godt arbeidsklima skaper tilfredse ansatte som yter mer! www.cut-e.no measure to win! 2 NR.N 2 – FREDAG 11. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE UKENSU med 6,5 prosent Her skal staten investere et par hjemmeseier av stemmene, kan milliarder skattekroner for å ta Åslaug Haga har hammeren i rregjeringskvartalet.egjeringskvartalet. vi ikke vinne alle saker i regjerin- imot høyskolen. Skolen følte seg Vernet av skjeggete graner og gen. Her var det rett og slett ikke lite til pass som brikke i et politisk byttet bort litt skog andre lav- og buskvekster det mulig å komme lenger, sa Haga spill, hvor drivbar skog ble solgt i Buskerud mot å begynner å bli smått med her i til NTB. Men det viste seg å ikke for statlige utfl yttingsmilliarder. landet, skal ha satt sinnene i kok. I være hele sannheten om det lille Hvordan Sp-politikerne i Buske- få flyttet Vetrinær- hvert fall lokalt. Og i Sp. I hvert fall partiets muligheter: Dagen etter rud føler seg etter dette stuntet, høyskolen hjem. lokalt og utenfor regjeringen. kom meldingen om at regjeringen er vanskelig å si. Men det Åslaug Jo da, Sp-leder Åslaug Haga dagen før også hadde bestemt at Haga taper av stemmer der i Mandag gikk 147 kvadratkilome- synes det var synd at så mye Veterinærhøyskolen i Oslo skal 2009, regner hun sikkert med å ta ter verneverdig skog i Buskerud skog skulle vernes, men: – Det fl yttes til Ås. Til Åslaug Hagas igjen i hele Akerhus, nå. Åslaug – kjent som Trillemarka – under våre folk er gode til, er å forstå at hjemkommune. brj Haga. FOTO:OTO: MORTEN HOLM/SCANPIX Save Bill ÅSERUD/SCANPIX LISE FOTO: en norske søkemotoren Fast Search & Transfer skal Navn i uken Dselges til Microsoft og Bill Gates. De som trodde Gates hadde John Markus alt, må tro om igjen: Behovet for et godt søkeverktøy til bedriftsmar- Lervik (38) kedet begynner å bli påtrengende ■ Nå er det ut med Robert for Microsoft. Det er hva Fast skal Keith og inn med Bill Gates i gi dem. Til en pris av 6,6 milliar- Fast Search & Transfer. der kroner – nesten en halv gang mer enn dagens børsverdi da salgsopplegget ble hamret ut på et hotellrom i London før helgen. milliarder kroner for selskapet i Dette skal Lervik ha holdt på med dag, har børsverdien tidligere vært i snart ett år å få til, helt siden det mye høyere, tidligere. siste slaget om Fast sto i 2005. Det var mellom «opprørerne» ledet Dr. Lervik an av Petter Stordalen og Øystein Fasts historie begynner i 1997, Stray Spetalen, med Orkla på laget, men allerede ti år tidligere begyn- som jobbet for å kaste «piratene» ner forskningen som fører fram til Robert Keith og Thomas Fussell dagens Fast. Den begynner med ut av Opticom og Fast. professor Arne Halaas på Institutt for databehandling ved NTNU i Mye uro Trondheim, og en investering Orkla gjentok forsøket i fjor: på en knapp million kroner som Rett før jul kom de med krav om førte til utviklingen av søkemo- ekstraordinær generalforsamling, torselskapet Turbit. Etter åtte år og forslo samtidig at styreleder ble det selskapet nedlagt. På rui- Thomas Fussell og styremedlem nene ble Fast etablert, med blant Robert Keith skulle avsettes. Men annet John M. Lervik som en av da var forhandlingene med Gates gründerne. Han studerte under kommet langt. Lervik sto på de to Halaas og tok doktorgraden i 1997 engelskmennenes side i 2005 – – for øvrig den beste uansett fag- og hele tiden siden. Hadde Orkla område, det året. Samme år ble fått det som de ville før jul, kunne han ansatt i Fast, som ble utskilt Lervik ha måttet gå med engelsk- fra selskapet Opticom. Den søke- I overskuelig fremtid er det Bill Gates Fast-sjef John M. Lerviks nå skal rapportere til. mennene. Forhandlingene med motoren Fast selger er på mange Microsoft skal ha skjedd uten måter også et resultat av hans kroner å hente ut, skriver Dagens Orkla har vært største aksjonær, satsning på enterprise search. Det Orklas vitende, mens aksjekursen eget doktorgradsarbeid. Han ble Næringsliv. Dessuten er det ventet mens fl ertallet av investorer vært skal jeg gjøre «for the forseeable stadig falt. Fast Search & Transfer admin. dir. i 2001. at han fortsetter som Fast-sjef, og små og utenlandske. Selskapet har future», det vil si i minst tre år er – og var – et lite selskap, men nå med Microsoft som eneste eier 780 ansatte spredt over store deler fremover, sier han til Dagens lyktes med Lervik som sjef å vokse Save Bill – industriell, langsiktig og pen- av verden. De skal ikke ha noe å Næringslivs TV. til enorme dimensjoner på børsen. Nå åpner Gates pengesekken. På gesterk. Det er nettopp hva Fast frykte av oppkjøpet. Ikke Lervik, AV BJØRN R. JENSEN Om Bill Gates blar opp drøye 6 Lervik skal det bli 70 millioner skal ha trengt de siste årene, hvor heller: «Jeg skal lede Microsofts [email protected] FOTO: SCANPIX FOTO: SCANPIX Djupedal roser Jens Trusler mot Aurdal Øystein Djupedal roser Jens Stoltenberg for hans Ny Tid-redaktør Martine Aurdal trues av gruppe skolesatsing. med nazibindinger. – Jeg er veldig tilfreds med at Jens selv tar ledel- Norgespatriotene (NP) kaller redaktør i Ny Tid sen i dette arbeidet. Vi tok innover oss situasjonen Martine Aurdal for en landssviker etter at hun kåret – at det sto dårlig til – lenge før den siste PISA- Kohinoor Nordberg til «Årets nordmann 2007». undersøkelsen. Det som skjer nå, er at statsminis- Det skriver Vårt Land. Norgespatriotene gir Aurdal teren og kunnskapsministeren følger opp alt som tittelen «Årets landsforræder» og skriver på sine allerede lå på mitt bord, sier Djupedal til VG. nettsider: «Rasisme og diskriminering mot sitt eget Djupedal mener imidlertid at Stoltenberg må bli folk, er landsforræderi. Norgespatriotene kårer der- enda tydeligere i kravene til en bedre lærerutdan- for Martine Aurdal som årets landsforræder. Norge ning. tok et oppgjør med slike mennesker i 1945, vi ser – Lærerutdanningene ble i stor grad slaktet i fram til et nytt oppgjør.» en evaluering i min tid. De må rett og slett skjerpe Selv om redaktøren har mottatt trusler tidligere, seg for å holde på studentene og rekruttere gode mener hun NP går «langt over streken». Det er lærere. Jeg ville innført intervju for å få tilstrekkelig særlig trusselen om et nytt landssvikoppgjør, som motiverte søkere, foreslår Djupedal. Aurdal reagerer på. Hun vil politianmelde saken. NAV EURES kan hjelpe deg med å rekruttere fra Europa // Informere om bransjer, markeder, tilgang på arbeidskraft, lover og regelverk og mulige samarbeidspartnere i EU/EØS-landene. // Utlyse og følge opp stillinger i hele EU/EØS-området via blant annet EURES’ database (http://eures.europa.eu), aviser, fagblader og jobbsentre. // Arrangere møter, messer eller konferanser i Norge eller i utlandet. // Gi deg tips og råd om innholdet i stillingsannonsen. // Vi anbefaler også søk på EURES’ CV-online (http://eures.europa.eu), der arbeidssøkere fra hele Europa har lagt ut sine CV’er. Finn din nærmeste EURES-rådgiver på www.eures.no 4 NR. 2 – FREDAG 11. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERPLASS Korrupsjonsspor i Hydro agens Næringsliv har i en serie artikler satt Når man leser historien, får man unektelig et søkelyset på hva Saga og Hydro i sin tid foretok inntrykk av at Saga, og senere Hydro, ble viklet inn i Dseg for å sikre seg en inngangsbillett til å drive en lyssky virksomhet som vi ut fra dagens regelverk oljevirksomhet i Libya. Abdurrazag Gammudi fi kk vil kalle korrupsjon. Hadde dette skjedd i dag, måtte utbetalt i alt 60 millioner kroner i konsulentbistand. Eivind Reiten ha pakket seg ut av direktørkontoret Ved redaktør Magne Lerø Gammudi drev forretningsvirksomhet i Sør-Afrika i Hydro fortere enn svint. Men Reiten arvet denne med diverse selskaper, samtidig skal han ha vært saken. Han kan bare kritiseres for ikke å ha gjort det [email protected] agent i den libyske etterretningstjenesten. han kunne for å rydde opp. FOTO: JARL FR. ERICHSEN/SCANPIX Gro Harlem Brundtland er en symbolbærer som det viser seg ikke har levd helt opp til forventningene. Gros omdømmesvikt inar Gerhardsen, Trygve Bratteli, som er blitt henne til del, har nok rystet andre rådgiverne får. Det burde hun aldri hun reist rundt og holdt foredrag og gitt Odvar Nordli – de nøt alle stor tillit henne inn i sjelen. Hun vil fl ytte hjem og tatt imot, sa noen. Altfor mye, sa andre. Et råd. Millioner hadde trillet inn. Det er Esom statsministre. Ingen mistenkte rydde opp i alle forhold. Vel og bra, men honorar i denne størrelsesordenen er ikke ikke penger som driver henne.
Recommended publications
  • Natur & Miljø 3-2013
    Foto: kristian s. aas jens eller erna side 10-12 russisk atomkraft side 7 natur & miljø / 3-2013 Historie: Krigen side 22-24 et magasin fra naturvernforbundet dragehode stoppet 14 rekkehus: full seier for truet plante Økt vrakpant gir bedre miljø Den norske bilparken har en gjennomsnittsalder på mer enn den totale norske personbilparken eldre enn 14,3 år. Hvis vi hadde det vedtatt å øke vrakpanten til kr. 2.500,-. Vi mener beløpet bør 19 år. Det er Vest-Europas høyeste! Nye biler har ikke bare erstattet alle disse gamle bilene med nye lavutslippsbiler, ville økes til minimum 5.000,- kroner, hvorav Staten bærer kostnaden vesentlig lavere utslipp, de er også vesentlig mer trafi kksikre miljøgevinsten vært betydelig! for halvparten gjennom direte støtte, mens bileiere betaler enn gamle biler. Vi ser et stort behov for å motta og vrakpantavgift ved kjøp av bil for den andre halvdelen, på nivå gjenvinne langt fl ere biler i årene som kommer. Vi vet at Økt vrakpant bidrar til vraking av gamle biler Et sentralt element med i dag. Les mer om dette på våre nettsider; www.autoretur.no. det fi nnes gode tiltak, og vi vet at de virker. i returordningen er vrakpanten, som incitament til å vrake gamle biler. Sammen med en lavere engangsavgift bør vrakpant- Autoretur har siden 2007 hatt ansvaret for innsamling og gjen- Lav belastning av CO2 ved produksjon av biler Det viser seg at kun utbetalingen legge til rette for at levealderen reduseres ned mot vinning av kasserte kjøretøyer. Autoretur AS drives på non-profi t cirka 15 prosent av livsløpsutslippet av CO2 kommer fra produksjon 14 – 15 år.
    [Show full text]
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]
  • Arbeiderpartier Uten Arbeidere Bård Larsen, Historiker I Civita
    Civita-notat nr. 13 2017 Civita-notat nr.13 2017 Arbeiderpartier uten arbeidere Bård Larsen, historiker i Civita Tidligere leder av Sosialistisk Ungdom, Andreas Halse, skrev i en kommentar i Aftenposten om en politisk korrekt venstreside som ser ned på arbeiderklassen og arbeiderklassens mangel på kulturell kapital. For å se dette på nært hold foreslo Halse å dra på et møte til «venstre i politikken» og skryte av amerikanske biler, Paradise Hotel eller Pizza Grandiosa på julaften, og beskrev ”det overraskende suset som går gjennom rommet i det noen nevner at de bare har fagbrev.”1 Da det danske Socialistisk Folkeparti (søsterpartiet til norske SV) aktivt forsøkte å henvende seg til tradisjonelle arbeidervel- gere, ble de foraktfullt kalt for ”arbeiderister” og motarbeidet i eget parti, skriver Halse. Ambisjonen om å gjøre SF til en bred lønnsarbeiderbevegelse ble oppgitt, og partiet falt tilbake på identitetspo- litikk og miljøsaker. At venstreradikale partier først og fremst er partier for middelklassen, akademikere og urban ungdom, er ikke noe nytt. Litt fleipete formulert har radikale snakket på vegne av sosiale klasser de selv ikke tilhører, og som til dels forakter dem, om ”… en voksende middelklasse som ikke lenger ser noen arbeiderklasse. Selv ikke når den vasker ens gulv, passer ens barn eller tar imot ens penger i kassa”, for å sitere Kjetil Rolness.2 De mente vanlige mennesker ikke evnet å orientere seg i verden, fordi kapitalismen fremmedgjorde dem, distanserte dem fra makten og dopet dem ned med materielle goder. Vanlige arbeidsfolk maktet ikke å trenge gjennom tanketåken og nærme seg ”virkeligheten”, kjent som hovedmotsetningen mellom arbeid og kapital.
    [Show full text]
  • Fraværet Av Likestilling I Lokal Naturforvaltning
    432 Fraværet av likestilling i lokal naturforvaltning: Nasjonalparkplanen som eksempel Hanne Svarstad Silje Skuland Ingrid Guldvik Helene Figari NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter.
    [Show full text]
  • Thesis.Pdf (1.598Mb)
    Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi Norsk-russisk atomsamarbeid 1985–98 Motiver bak det norske engasjementet – Marit Steinvik HIS-3900 Masteroppgave i historie mai 2019 Forord Først og fremst ønsker jeg å takke min veileder Hallvard Tjelmeland for grundige gjennomlesninger og gode tilbakemeldinger på utallige utkast. Takk for all støtte og for at all tid du har brukt på oppgaven min. Jeg ønsker også å takke instituttet (AHR) ved UiT for masterstipend til flere arkivbesøk. Likeså ønsker jeg å takke seminarledere og studenter for gode tilbakemeldinger på masterseminar. Takk til Sverre Dæhlen i Utenriksdepartementet for god hjelp til navigering i kildematerialet under mine to besøk til arkivet. Takk til Ingrid Lillehagen i Klima- og miljødepartementet for hyggelig korrespondanse og mye hjelp under arkivbesøket. Takk til Betzy Marie Ellingsen Tunold i Utenriksdepartementet for en interessant, informativ og hyggelig samtale og for nyttige dokumenter. Takk til mine medstudenter på lesesalen for et godt miljø, fine samtaler og artige stunder. Uten dere hadde hverdagen blitt langt mer kjedelig (og kanskje mer produktiv). Lovisa Bergmann fortjener en spesiell takk for gjennomlesing, gode tilbakemeldinger og fine oppmuntringer. Jeg vil også takke venner, familie og samboer for støtte og oppmuntring. Til slutt ønsker jeg å si takk til pappa for korrekturlesning. i ii Innhold Forord .........................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Del 7. 1997-2000: «Alle» Godtar Mere Vern, Men Tre Regjeringer Er Passive
    Barskogvernets historie i Norge Del 7. 1997-2000: «Alle» godtar mere vern, men tre regjeringer er passive I løpet av de fire årene 1997 - 2000 kommer det nye, positive signaler om mere barskogvern, såvel fra Stortinget som fra skognæringen. Forbruker- kravet i Europa om «urskogfritt papir» er fremdeles sterkt. Miljøvern organisa sjon- ene jobber hardt for å utnytte de positive strømningene. I Direktoratet for naturfor- valtning sitter man med en lang liste over verneverdige skogsområder, deriblant noen av våre siste villmarker i skog. Alt ligger til rette for en skikkelig utvidelse av barskogvernet, bare det gis et politisk grønt lys. Men tre slitne regjeringer lar muligheten gå fra seg. La oss trekke noen linjer gjennom disse årene, til vi vipper over i det nye årtusen. SIGMUND HÅGVAR IN S TITUTT FOR NATURFORVALTNING , UMB (NLH) Skogmeldingen i 1998 signaliserte mere En politisk urolig periode barskogvern, men intet konkret hendte. I oktober 1996, fire måneder etter at Stortinget hadde godkjent utvidelsen av verneplanen med 120 km2 produktiv skog, overlot Gro Harlem Brundtland statsministerposten til Thorbjørn Jagland. Hans navnebror Thorbjørn Berntsen fortsatte som miljøvernminister. Jagland og Ap måtte imidlertid flytte ut av regjeringskonto­ rene etter et års tid, på grunn av hans berømte krav om 36,9 prosents oppslutning ved valget 1997. Dermed overtok «Bondevik 1» (Sentrums­ departementet. Stoltenberg­regjeringen fikk bare regjer ingen), der Guro Fjellanger fra Venstre var halvannet års levetid, for etter valget høsten 2001 miljøvernminister. Med utgangspunkt i Voksen­ ble en «Bondevik 2»­ regjering stablet på beina, åsen­erklæringen holdt denne koalisjonen det gå­ med V og H på laget.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1997 (NOS C478)
    oges oisiee saisikk Oicia Saisics o oway Strtnvlt 1997 Strtn Eltn 1997 Sttt ntrlbrå • Sttt r Oso-Kogsige r ffll I ee seie uisees oesakeig imæsaisikk saisikk a saisiske ttt egskassyseme og esuae a sesiee eige og uesøkese Seie a øs og ems eease- og okumeasosomå eseasoe ske eseig i om a aee igue og øeig iomaso om aamaeiae isamigs- og eaeiigsmeoe sam egee og eiisoe I iegg gis e e ko oesik oe oeesuaee Seie omae også uikasoee Saisisk åok isoisk saisikk og egioasaisikk sam Saae o osk saisikk og eiise i osk saisikk Offl Sttt f is seies cosiss maiy o imay saisics saisics om saisica accouig r sysems a esus o secia cesuses a sueys o eeece a ocume- aio uoses eseaio is asicay i e om o aes igues a ecessay iomaio aou aa coecio a ocessig meos a coces a eiiios I aiio a so oeiew o e mai esus is gie e seies aso icues e uicaios Saisica Yeaook isoica Saisics a egioa Saisics as we as Saas o owegia Saisics a Guie o owegia Saisics C Saisisk seayå seeme 199 e uk a maeiae a ee uikasoe eigs ogi Saisisk seayå som kie IS -537-573-7 ISS -97 Stndrdtn tbllr Sbl n tbl Sbl a ka ikke oekomme Caegoy o aicae Enrpp Ogae mage aa o aaiae 1 ag Ogae mage oeøig aa o ye aaiae a ka ikke oeiggøes o o uicaio Enrd u i oiiske aie eeseae Mie e 5 ess a 5 o ui Semmea a e uke eee emoye Soigsag Mie e 5 ess a 5 o ui ag a e uke eee emoye 0,0 ageakig oeøige a oisioa o eimiay igue u i e oee seie eak i e omogeeiy o a eica seies esig Eo ige esig u i e aee seie eak i e omogeeiy o a oioa seies ykk ac uigykk ee sie oige ugae eise sice e eious issue Norges offisielle statistikk Strtnvlt 1997 rrd
    [Show full text]
  • Beretning 1985-1986
    NORSKE ARBEIDERPARTI DET NORSKE ARBEIDERPARTI Det norske Arbeiderparti BERETNING 1985-1986 utarbeidet av partikontoret Trykk: Senter Grafisk A.S, Larvik Oslo 1987 Innhold INNLEDNING . .. .. .. .. 5 Kommunalkontoret . .. .. .. .. 43 LANDSMØTET 1985 .. .. .. .. 7 STATSSTØTTEN TIL DE POLITISKE PARTIENE . 44 SENTRALSTYRET . .. .. .. .. 9 Støtten til lokalt politisk arbeid . .. 45 Sentralstyrets faste utvalg . .. .. .. .. 9 Sentralstyrets administrasjons- FAGLIG/POLITISK UTVALG .. 47 utvalg . .. .. .. .. .. .. .. .. .. 12 Utvalgets virksomhet . 47. Fellesutvalg med LO . .. .. .. .. .. 13 Stortingsvalget 1985 . .. .. .. .. .. 47 Konferanser .. .. .. .. .. .. .. 48 LANDSSTYRET .. .. .. .. .. .. 14 Revisjonsnemnda . .. .. .. .. .. 15 STORTINGSVALGET 1985 . .. .. 50 LANDSSTYRETS MØTER ........ 16 I. MAI 1985 og 1986 .. .. .. .. .. 52 Uttalelser . .. .. .. .. .. .. .. 16 NORDISK SAMARBEID . .. .. .. 53 SAMARBEIDSKOMITEEN MELLOM LO OG DNA . .. .. .. 18 EUROPEISK SAMARBEID 56 PARTIETS REPRESENTASJON DEN SOSIALISTISKE I STYRER OG KOMITEER . 20 INTERNATIONALE . 57. PARTIKONTORET . 22 ARBEIDERBEVEG. INTERNA­ SJONALE STØTTEKOMITE . .. .. 58 PARTIETS FYLKES- SEKRETÆRER .. .. .. .. .. 24 A-LOTTERIET - LOTTERISERVICE A/S . 60 ÅRSMØTER I FYLKES- PARTIENE . 25 ARBEIDERPARTIETS STORTINGSGRUPPE .. .. .. .. .. 61 ORGANISASJONSSAKER . .. .. 26 Tillitsvalgte og ansatte . .. .. .. .. 61 Stortingsgruppas Faglig/ STUDIEARBEIDET . .. .. .. .. 28 politiske utvalg . 62 INFORMASJONSVIRK- LANGTIDSPROGRAMMET SOMHETEN 1985-86 . .. .. 29 1986 - 1989 ...... "...........
    [Show full text]
  • Det Norske Arbeiderparti
    Det norske Arbeiderparti Det norske Arbeiderparti BERETNING 1987-1988 utarbeidet av partikontoret Grafisk produksjon: Gjerholm Grafisk a.s, Oslo Innhold INNLEDNING 5 Revisjon av Kommune· og Fylkes· kommuneloven . .. .. .. .. 39 LANDSMØTET 1987 6 Hovedkomiteen for lokal- forvaltningen . .. .. .. .. 39 SENTRALSTYRET . .. .. 8 Kommuneøkonomien .. .. 39 Sentra/styrets/aste utvalg . .. .. .. .. .. 8 KommunenesSentralforbund . .. .. 39 Ad Hoc-utvalg .. .. .. 9 Fagutvalgene i KS 40 Sentralstyrets administrasjons- Fylketskretsrddet . 40 utvalg ............ .................. 10 Fylkeskretsene .. 40 Fellesutvalg med LO .. .. .. .. .. .. 11 Ordførerkonferanser .. .. .. .. .. 40 Studiearbeid . .. .. .. .. 41 LANDSSTYRET .. .. .. .. ....... 12 Kommunenes Sentralforbund· Revisjonsnemnda . .. .. .. 13 landstinget 1988 41 NorskKommuneforbund og LANDSSTYRETS MØTER ......... 14 NorskElektriker· og Uttalelser . .. .. .. .. .. 14 Kraftstasjonsforbund .. .. .. 41 Kommunalt samarbeidi Norden 42 SAMARBEIDSKOMITEEN Utfordringer i kommunalforvaltningen MELLOM LO OG DNA . .. .. 17 ved overganger mot 90-drene .. .. 42 Politisk informasjon . 42 PARTIETS REPRESENTASJON Kommunalkontoret . .. 43 I STYRER OG KOMITEER .... 18 FAGLIG/POLITISK UTVALG .. 44 PARTIKONTORET . .. .. .. .. 20 Utvalgets virksomhet . 44 Kommunevalget 1987 . ........ .. 44 PARTIETS FYLKES· Konferanser .. .. .. .. .. 44 SEKRETÆRER . .. .. .. 21 I. MAI 1987 og 1988 .. 46 ÅRSMØTER I FYLKES· PARTIENE .. .. .. .. .. .... .. 22 NORDISK SAMARBEID . .. .. 48 ORGANISASJONSSAKER .. .. 23 EUROPEISK SAMARBEID
    [Show full text]
  • Til Kamp Mot Truet Fugl Dinamo Foto Foto | Oslo Kommune Tinagent / Aspelund Sigve Oslo Havn KF
    Foto: kjetil ree/wikimedia ny miljøminister side 11 flyplass i vill natur side 14-15 natur & miljø / 2-2012 Kongelig slått side 24-25 et magasin fra naturvernforbundet bønder vil fjerne vern av art: til kamp mot truet fugl Dinamo Foto | Oslo kommune SigveAspelund / Tinagent Oslo Havn KF FACEBOOK.COM/OSLOHAVN OSLO HAVN La ndstrøm OSLO HAVN SATSER PÅ MILJØET LANDSTRØM TIL SKIPENE FOR EKSEMPEL I 2011 la vi til rette for landstrøm for Color Magic. I 2012 får også Color Fantasy ren strøm fra land når hun ligger til kai. Et samarbeid mellom Color Line, Oslo Havn og Bellona gjør at et av byens største punktutslipp av NOx, blir borte. Det betyr at det blir bedre lu i Oslo og at CO2-utslipp tilsvarende det 1700 biler slipper ut i løpet av et helt år forsvinner. OSLO HAVN. MER ENN EI BRYGGE. utgiver av natur & miljø: Naturvernforbundet Grensen 9b, 0159 Oslo, Norge. Tlf: 23 10 96 10 innhoLd: nr 2/12 E-post: redaksjonen@naturvernfor- bundet.no ”Jeg synes det er kjempetøft å ha med Fremskrittspartiet på å Telefaks: 23 10 96 11 Bankgiro: 7874 0556028 øke strømprisene.” redaktør: v enstreleder trine skei grande er fornøyd med ordningen med grønne sertifikater. Kristian Skjellum Aas [email protected] side 12-13 journalist: Tor Bjarne Christensen [email protected] Søvndrukne bjørner jaktes side 4-5 den kongelige slått side 24-25 Annonser: GMK, tlf 55 10 10 97 Lay-out: Ketill Berger, Film & Form Hvorfor ikke gratis buss? side 6-7 Slottsparken skal få økt artsmangfold ved hjelp av Designmal: Gazette ljåslått.
    [Show full text]
  • KVINNLIGA MAKTHAVARE 1970-2012 Rött – De Som Har Makt I Dag
    DANMARK – KVINNLIGA MAKTHAVARE 1970-2012 Rött – de som har makt i dag Statsöverhuvud Dronning Margrethe 4 jan 1972 – Statsminister Helle Thorning-Schmidt 3 okt 2011 – Utrikesminister Lene Espersen 23 feb 2010 – 3 okt 2011 Finansminister Pia Gjellerup 21 dec 2000 – 27 nov 2001 Socialminister Nathalie Lind – 11 okt 1970 Eva Gredal 11 okt 1970 – 19 dec 1973 Eva Gredal 13 okt 1975 – 30 aug 1978 Ritt Bjerregaard 26 okt 1979 – 30 dec 1981 Elsebeth Kock-Petersen 23 jul 1984 -12 mar 1986 Mimi Stiling Jakobsen 12 mar 1986 – 3 jun 1988 Aase Olesen 3 jun 1988 – 18 dec 1990 Else Winther Andersen 18 dec 1990 – 21 jan 1993 Karen Jespersen 21 jan 1993 – 28 jan 1994 Bente Juncker 28 jan 1994 – 11 feb 1994 Yvonne Andersen 11 feb 1994 – 27 sep 1994 Karen Jespersen 27 sep 1994 – 23 feb 2000 Henriette Kjær 27 nov 2001 – 2 aug 2004 Eva Kjer Hansen 2 aug 2004 – 12 sep 2007 Karen Jespersen 12 sep 2007 – 23 nov 2007 Karen Elleman 7 apr 2009 – 23 feb 2010 Benedikte Kjær 23 feb 2010 – 3 okt 2011 Karen Hækkerup 3 okt 2011 – Arbetsminister Grethe Fenger Møller 10 sep 1982 – 12 mar 1986 Jytte Andersen 25 jan 1993 – 23 mar 1998 Inger Støjberg 1) 7 apr 2009 – 3 okt 2011 Mette Fredriksen 3 okt 2011 Industri/näringsminister Anne Birgitte Lundholt 2 dec 1989 – 21 jan 1993 Pia Gjellerup 23 mar 1998 – 21 dec 1998 Lene Espersen 10 sep 2008 – 23 feb 2010 Justitieminister Nathalie Lind 19 dec – 1973 - 29 jan 1975 Nathalie Lind 30 aug 1978 – 26 okt 1979 Pia Gjellerup 23 mar 1998 – 21 dec 2000 Lene Espersen 10 sep 2008 – 23 feb 2010 Försvarsminister Gitte Lillelund Bech 23 feb
    [Show full text]
  • Et Annerledes Bistandsprogram? Norges Handlingsprogram for Øst-Europa 1992 – 96 — Jens Henrik Hammerås HIS-3900 – Masteroppgave I Historie Mai 2016
    Fakultetet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Institutt for historie og religionsvitenskap Et annerledes bistandsprogram? Norges handlingsprogram for Øst-Europa 1992 – 96 — Jens Henrik Hammerås HIS-3900 – Masteroppgave i Historie Mai 2016 FORORD Først og fremst vil jeg rette en stor takk til min veileder Hallvard Tjelmeland. Jeg vil takke deg for din tålmodighet og utallige tilbakemeldinger som har vært både konstruktive og detaljerte. Uten din hjelp ville ikke denne oppgaven sett dagens lys. Takk til mine medstudenter for gode faglige samtaler og sosialt samvær. Dere har vært essensielle i en hektisk masterhverdag. Jeg vil også takke HSL fakultetet for økonomisk støtte til mine studiereiser til utenriksdepartementets arkiv, og masterseminaret hvor jeg har fått nyttige tilbakemeldinger fra både medstudenter og seminarledere. Til slutt vil jeg takke min samboer Ranveig Resell for korrektur og skrivetekniske tilbakemeldinger, samt familie og venner for støtte og oppmuntrende ord. INNHOLD 1. INNLEDNING ................................................................................................................................... 1 1.1 Bakgrunn og kontekst ................................................................................................................... 2 1.2 Problemstilling .............................................................................................................................. 4 1.3 Avgrensning og begrepsavklaring................................................................................................
    [Show full text]