«Hun så veldig fl ink ut... Ansette henne?» 'SFNHBOHTSJL
)3 XXXBTTFTTJPOP IT FINANS MARKED ENGINEERING

Ring UpSource på 55 70 70 25 for en profesjonell vurdering. A-AVIS FOTO: KLAUS WÆRPEN 11. JANUAR 2008 NR. 2 – 21. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 TRIMMER MED ELDRE Ahus-bygger Bjørn Sund: –STYRKER BEDRIFTEN PROSJEKTER PÅ HJERNEN SIDE 36 SIDE 24

Rektorer trives i jobben, sier forbundsleder Solveig Dahl. Likevel er det få som velger det som yrke. Upop å bli

rektor SIDE 20 FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX

John Markus Lervik: Tiltrekker de beste med etikk Save Bill SIDE 2 ■ Bedrifter som viser samfunnsansvar kan tiltrekke seg etisk bevisste og effektive medarbeidere som aksepterer lavere lønn enn det konkurrentene må ut med. MER ENN JOBBEN ■ Flere bedrifter er opptatt av å fi nne nye måter der de i praksis viser medarbeidere «Istedenfor trygghet og SIDE 16–18, 36–37 effektivitet, skapte hans og omverdenen at de er opptatt av etikk og gode verdier. profesjonalitet avstand og usikkerhet.» SIDE 36 LEDERVERKTØY: TJEN MILLIONER PÅ VERDIVURDERING SIDE 28

C2 climate detector Et godt arbeidsklima skaper tilfredse ansatte som yter mer!

www.cut-e.no measure to win! 2 NR.N 2 – FREDAG 11. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

UKENSU med 6,5 prosent Her skal staten investere et par hjemmeseier av stemmene, kan milliarder skattekroner for å ta Åslaug Haga har hammeren i rregjeringskvartalet.egjeringskvartalet. vi ikke vinne alle saker i regjerin- imot høyskolen. Skolen følte seg Vernet av skjeggete graner og gen. Her var det rett og slett ikke lite til pass som brikke i et politisk byttet bort litt skog andre lav- og buskvekster det mulig å komme lenger, sa Haga spill, hvor drivbar skog ble solgt i Buskerud mot å begynner å bli smått med her i til NTB. Men det viste seg å ikke for statlige utfl yttingsmilliarder. landet, skal ha satt sinnene i kok. I være hele sannheten om det lille Hvordan Sp-politikerne i Buske- få flyttet Vetrinær- hvert fall lokalt. Og i Sp. I hvert fall partiets muligheter: Dagen etter rud føler seg etter dette stuntet, høyskolen hjem. lokalt og utenfor regjeringen. kom meldingen om at regjeringen er vanskelig å si. Men det Åslaug Jo da, Sp-leder Åslaug Haga dagen før også hadde bestemt at Haga taper av stemmer der i Mandag gikk 147 kvadratkilome- synes det var synd at så mye Veterinærhøyskolen i Oslo skal 2009, regner hun sikkert med å ta ter verneverdig skog i Buskerud skog skulle vernes, men: – Det fl yttes til Ås. Til Åslaug Hagas igjen i hele Akerhus, nå. Åslaug – kjent som Trillemarka – under våre folk er gode til, er å forstå at hjemkommune. brj Haga.

FOTO:OTO: MORTEN HOLM/SCANPIX Save Bill FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX en norske søkemotoren Fast Search & Transfer skal Navn i uken Dselges til Microsoft og Bill Gates. De som trodde Gates hadde John Markus alt, må tro om igjen: Behovet for et godt søkeverktøy til bedriftsmar- Lervik (38) kedet begynner å bli påtrengende ■ Nå er det ut med Robert for Microsoft. Det er hva Fast skal Keith og inn med Bill Gates i gi dem. Til en pris av 6,6 milliar- Fast Search & Transfer. der kroner – nesten en halv gang mer enn dagens børsverdi da salgsopplegget ble hamret ut på et hotellrom i London før helgen. milliarder kroner for selskapet i Dette skal Lervik ha holdt på med dag, har børsverdien tidligere vært i snart ett år å få til, helt siden det mye høyere, tidligere. siste slaget om Fast sto i 2005. Det var mellom «opprørerne» ledet Dr. Lervik an av Petter Stordalen og Øystein Fasts historie begynner i 1997, Stray Spetalen, med Orkla på laget, men allerede ti år tidligere begyn- som jobbet for å kaste «piratene» ner forskningen som fører fram til Robert Keith og Thomas Fussell dagens Fast. Den begynner med ut av Opticom og Fast. professor Arne Halaas på Institutt for databehandling ved NTNU i Mye uro Trondheim, og en investering Orkla gjentok forsøket i fjor: på en knapp million kroner som Rett før jul kom de med krav om førte til utviklingen av søkemo- ekstraordinær generalforsamling, torselskapet Turbit. Etter åtte år og forslo samtidig at styreleder ble det selskapet nedlagt. På rui- Thomas Fussell og styremedlem nene ble Fast etablert, med blant Robert Keith skulle avsettes. Men annet John M. Lervik som en av da var forhandlingene med Gates gründerne. Han studerte under kommet langt. Lervik sto på de to Halaas og tok doktorgraden i 1997 engelskmennenes side i 2005 – – for øvrig den beste uansett fag- og hele tiden siden. Hadde Orkla område, det året. Samme år ble fått det som de ville før jul, kunne han ansatt i Fast, som ble utskilt Lervik ha måttet gå med engelsk- fra selskapet Opticom. Den søke- I overskuelig fremtid er det Bill Gates Fast-sjef John M. Lerviks nå skal rapportere til. mennene. Forhandlingene med motoren Fast selger er på mange Microsoft skal ha skjedd uten måter også et resultat av hans kroner å hente ut, skriver Dagens Orkla har vært største aksjonær, satsning på enterprise search. Det Orklas vitende, mens aksjekursen eget doktorgradsarbeid. Han ble Næringsliv. Dessuten er det ventet mens fl ertallet av investorer vært skal jeg gjøre «for the forseeable stadig falt. Fast Search & Transfer admin. dir. i 2001. at han fortsetter som Fast-sjef, og små og utenlandske. Selskapet har future», det vil si i minst tre år er – og var – et lite selskap, men nå med Microsoft som eneste eier 780 ansatte spredt over store deler fremover, sier han til Dagens lyktes med Lervik som sjef å vokse Save Bill – industriell, langsiktig og pen- av verden. De skal ikke ha noe å Næringslivs TV. til enorme dimensjoner på børsen. Nå åpner Gates pengesekken. På gesterk. Det er nettopp hva Fast frykte av oppkjøpet. Ikke Lervik, AV BJØRN R. JENSEN Om Bill Gates blar opp drøye 6 Lervik skal det bli 70 millioner skal ha trengt de siste årene, hvor heller: «Jeg skal lede Microsofts [email protected]

FOTO: SCANPIX FOTO: SCANPIX Djupedal roser Jens Trusler mot Aurdal Øystein Djupedal roser Jens Stoltenberg for hans Ny Tid-redaktør Martine Aurdal trues av gruppe skolesatsing. med nazibindinger. – Jeg er veldig tilfreds med at Jens selv tar ledel- Norgespatriotene (NP) kaller redaktør i Ny Tid sen i dette arbeidet. Vi tok innover oss situasjonen Martine Aurdal for en landssviker etter at hun kåret – at det sto dårlig til – lenge før den siste PISA- Kohinoor Nordberg til «Årets nordmann 2007». undersøkelsen. Det som skjer nå, er at statsminis- Det skriver Vårt Land. Norgespatriotene gir Aurdal teren og kunnskapsministeren følger opp alt som tittelen «Årets landsforræder» og skriver på sine allerede lå på mitt bord, sier Djupedal til VG. nettsider: «Rasisme og diskriminering mot sitt eget Djupedal mener imidlertid at Stoltenberg må bli folk, er landsforræderi. Norgespatriotene kårer der- enda tydeligere i kravene til en bedre lærerutdan- for Martine Aurdal som årets landsforræder. Norge ning. tok et oppgjør med slike mennesker i 1945, vi ser – Lærerutdanningene ble i stor grad slaktet i fram til et nytt oppgjør.» en evaluering i min tid. De må rett og slett skjerpe Selv om redaktøren har mottatt trusler tidligere, seg for å holde på studentene og rekruttere gode mener hun NP går «langt over streken». Det er lærere. Jeg ville innført intervju for å få tilstrekkelig særlig trusselen om et nytt landssvikoppgjør, som motiverte søkere, foreslår Djupedal. Aurdal reagerer på. Hun vil politianmelde saken. NAV EURES kan hjelpe deg med å rekruttere fra Europa

// Informere om bransjer, markeder, tilgang på arbeidskraft, lover og regelverk og mulige samarbeidspartnere i EU/EØS-landene. // Utlyse og følge opp stillinger i hele EU/EØS-området via blant annet EURES’ database (http://eures.europa.eu), aviser, fagblader og jobbsentre. // Arrangere møter, messer eller konferanser i Norge eller i utlandet. // Gi deg tips og råd om innholdet i stillingsannonsen. // Vi anbefaler også søk på EURES’ CV-online (http://eures.europa.eu), der arbeidssøkere fra hele Europa har lagt ut sine CV’er.

Finn din nærmeste EURES-rådgiver på www.eures.no 4 NR. 2 – FREDAG 11. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERPLASS Korrupsjonsspor i Hydro agens Næringsliv har i en serie artikler satt Når man leser historien, får man unektelig et søkelyset på hva Saga og Hydro i sin tid foretok inntrykk av at Saga, og senere Hydro, ble viklet inn i Dseg for å sikre seg en inngangsbillett til å drive en lyssky virksomhet som vi ut fra dagens regelverk oljevirksomhet i Libya. Abdurrazag Gammudi fi kk vil kalle korrupsjon. Hadde dette skjedd i dag, måtte utbetalt i alt 60 millioner kroner i konsulentbistand. Eivind Reiten ha pakket seg ut av direktørkontoret Ved redaktør Magne Lerø Gammudi drev forretningsvirksomhet i Sør-Afrika i Hydro fortere enn svint. Men Reiten arvet denne med diverse selskaper, samtidig skal han ha vært saken. Han kan bare kritiseres for ikke å ha gjort det [email protected] agent i den libyske etterretningstjenesten. han kunne for å rydde opp.

FOTO: JARL FR. ERICHSEN/SCANPIX

Gro Harlem Brundtland er en symbolbærer som det viser seg ikke har levd helt opp til forventningene. Gros omdømmesvikt inar Gerhardsen, Trygve Bratteli, som er blitt henne til del, har nok rystet andre rådgiverne får. Det burde hun aldri hun reist rundt og holdt foredrag og gitt Odvar Nordli – de nøt alle stor tillit henne inn i sjelen. Hun vil fl ytte hjem og tatt imot, sa noen. Altfor mye, sa andre. Et råd. Millioner hadde trillet inn. Det er Esom statsministre. Ingen mistenkte rydde opp i alle forhold. Vel og bra, men honorar i denne størrelsesordenen er ikke ikke penger som driver henne. Derfor dem for å tilegne seg en eneste krone hun kommer ikke unna inntrykket av er uvanlig i store internasjonale konsern. opplever hun nok mediene behandling av som de ikke hadde rett på. De så nok alle at hun, som mange andre, har utnyttet Er det noen som tror at Gro Harlem henne som dypt urettferdig. på nullskattytere som en vederstyggelig- smutthull og valgt det som var mest for- Brundtland er kjøpt og betalt av Pepsi? Hun har benyttet seg av en avtale mel- het. Gro Harlem Brundtland hadde en delaktig for henne selv, uten å sjekke opp Gro Harlem Brundtland er da for lengst lom Frankrike og Norge som i praksis har annen bakgrunn. Hun var akademiker, regler som kunne slå ut i hennes disfavør. utenfor karantenetiden som politikere bør gjort henne til nullskattyter. Det er ikke lege og gift med en høyremann. Noen Det begynte med medieoppslagene om operere i forhold til. ulovlig. Både den ene og andre mener var skeptiske da hun begynte å klatre mot at Gro Harlem Brundtland var rådgiver Forrige uke ble det avdekket at Gro hun burde gjort oppmerksom på at dette toppen, men etter hvert føyde hun seg inn for Pepsi, et selskap HHarlem Brundtland var urimelig. Det er lett å mene. Med all i rekken av ruvende lederskikkelse i arbei- som hun selv som ogogså har fått 350 000 respekt å melde, vi er ikke sikker på at derbevegelsen. Gro ble landsmoder. Hun direktør i Verdens hel- Hun kommer ikke fofor et foredrag. Det har alle de som hevdet hun burde sagt ifra, hadde ord på seg for å være streng, kre- seorganisasjon hadde enenkelte fått rystelser ville gjort det samme selv. vende, direkte, men rettferdig, og ingen kritisert for å bidra til å unna inntrykket av avav. Men slik er det Gro Harlem Brundtland har sagt at stilte spørsmål ved om hun levde opp til redusere folks helse på at hun, som mange ininternasjonale konfe- hun selv mener det ikke er rimelig at hun de idealer arbeiderbevegelsen forfektet. grunn av de høye suk- raransemarkedet. Det er ikke skal betale skatt. Da Ukeavisen Ledelse vurderte Gro kerinnholdet i produk- andre, har utnyttet et byrå som fastsetter Hun utsettes for noe av den samme Harlem Brundtland som toppsjef i 2003, tene de solgte. Pepsi smutthull og valgt hehennes markeds- kritikken som Eivind Reiten ble utsatt for. og ba 15 personer om å gi henne poeng var et av de selskapene veverdi. De ønsker den Det var noen som mente at direktøren i som leder, fi kk hun ni av ti mulige på som tok kritikken på det som var mest skskal være så høy som Hydro burde la være å ta imot lønn som kriteriet «høy integritet, etisk bevissthet alvor. 1 2006 fi kk Pepsi fordelaktig for mmulig, for de lever av avtalt i form av opsjoner, fordi den rød- og verdiorientert». Av de nærmere 40 ny sjef, indiske Indra 25 prosent provisjon for grønne regjeringen hadde gjort det klart toppsjefene vi har vurdert, er det kun Nooyi. Hennes strategi henne selv. de oppdrag de skaffer. at de er imot opsjoner. Kjell Magne Bondevik som har fått en like var å endre Pepsis profi l HHvis Gro hadde redu- Både Eivind Reiten og Gro Harlem høy score. som «sukkerversting» sesert sitt honorar, hadde Brundtland er symbolbærere. De vet I dag ville Gro Harlem Brundtland til et selskap som tilbyr sunne produkter.dk detdkkf ikke ført til l noe annet enn at arran- hvordan mediene fungerer og hvordan kommet betydelig dårligere ut. I løpet av Derfor ble selskaper som Quaker Oats gøren hadde fått et større overskudd. Det omdømme bygges opp og rives ned. De to den siste måneden har hun lidt et tap av og Tropicana som produserer fruktjuice, er tilbud og etterspørsel som regulerer er ikke spesielt fl inke til å kommunisere omdømme som vil prege hennes etter- kjøpt opp. De lanserte også grønnsak- disse forholdene. til folket hvilke dilemma de står overfor mæle. snacks og fjernet transfett fra alle sine å Gro Harlem Brundtland ser ikke noen og begrunne de valg de gjør. Gro Harlem Brundtland vil ikke ha produkter. Denne «sunne» strategien har grunn til å melde seg ut av dette marke- Det er kun gjennom åpenhet man på seg at hun er en nullskattyter, at hun Pepsi lykkes meget godt med. det. Men man kan være ganske sikker på kan vinne forståelse. Gjennom det Gro benytter seg av det norske helsevesenet Mediene har vært mest opptatt at Gro at hun stiller gratis hvis et fylkeslag i Ap Harlem Brundtland har sagt og gjort, har uten å bidra til fellesskapet, at hun er i Harlem Brundtland ikke vil opplyse hvor spør henne om å holde et foredrag. hun skapt et inntrykk av at hun har hatt lomma på storkapitalen og opptrer grådig mye penger hun får fra Pepsi. Hun får Hun sitter greit i det økonomisk. Hvis noe å skjule. Det er ingen god strategi for som foredragsholder. Den medieomtalen nok rundt 300 000 kroner i året, slik de det å tjene penger var det viktigste, kunne å bevare et godt omdømme. NR. 2 – FREDAG 11. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 5

Hydro har satt i gang en gransking på land uten å basere seg på bestikkelser, bør og forsker Tina Søreide ved Christian Mic- og starte etterforskning. eget initiativ, og StatoilHydro har satt i gang bedrifter holde seg unna disse landene, sier helsens Institutt mener det burde vært en Søreide er bekymret for at det skapes et utenforstående for å granske det som har Solheim. Han krever full åpenhet om hva offentlig gransking av det som har skjedd i inntrykk av at statseide selskaper slipper skjedd. som blir betalt til konsulenter og døråpnere. Libya-saken. Vi tror ikke de som gransker er lettere unna enn private. Hvor har hun det Politikerne har valgt ikke å bruke stor- Det skal kunne stå i årsberetningen. i lomma på StatoilHydro eller Hydro. Det er fra? Det pågår jo en gransking. Jan Fougner slegga mot Hydro. De vil vente til de har Han sier det som kan og bør sies nå. ingen grunn til å tvile på at vi ikke få vite hva og det amerikanske advokatkontoret er mer fakta på bordet. Denne uken minnet Hydro har engasjert advokat Jan Fougner som har skjedd. Det kan ikke være slik at alle ikke i lomma på styreleder Terje Vareberg. miljø- og bistandsminister Erik Solheim om og det amerikanske advokatkontoret Shear- granskinger skal skje i det offentliges regi. StatoilHydro har også skarpskodde jurister at det ikke er mer enn 15 år siden det var man & Sterling for å fi nne ut hva som har Søreide sier at hvis ikke det blir en offent- som vurderer hva som har skjedd. Eivind skattefritak for bestikkelser. Nå er det en skjedd i Libya-saken. De skal rapportere til lig gransking, bør Økokrim se på saken. Det Reiten har trukket seg som styreleder for å total holdningsendring et utvalg ledet av styreleder Terje Varberg. kan det godt være at Økokrim vil gjøre. Men være helt sikker på at hans posisjon ikke skal – Hvis det stemmer, det enkelte sier, at StatoilHydro har en egen gransking på gang. det har ikke kommet fram noe nå som tilsier kunne skade StatoilHydro. Flere kan komme det ikke er mulig å drive business i en del Jan Borgen i Transparency Internasjonal at Økokrim må kaste det de har i hendene til å måtte trekke seg. Knockout på Hagen et intervju i Dagens Næringsliv før nyttår da også at det ble en kamp mellom en et par millioner med den begrunnelse de sauset sammen med rikmannstanker fra rakket Stein Erik Hagen ned på den rød- tungvekter og en lettvekter. vil fjerne formuesskatten. Hagen sa rett Hagen. Igrønne regjeringen, påsto at vi nærmest – Jeg har sjelden lest et intervju der det ut at Frp fi kk støtten fordi han og hans Hagen har en del poenger det er verdt har Østeuropeiske tilstander, klaget på for står så mye rart, sa Stol- fafamilie ville ha så store å lytte til, men de holdningen han står for, sterk beskatning og ga uttrykk for at de rød- tenberg. Det er sterkt av fofordeler av at formues- de meningen han har, fremføres imidler- grønne skjønnmaler situasjonen i Norge i en statsminister å si det «Man må ikke skskatten ble fjernet. Siden tid langt bedre enn andre. Hagen ønsker forhold til de forhold som bidrar til vekst og såpass direkte. Men man hahar han gjort det klart gjerne å fremstå som refl ektert, men det verdiskapning. Sist lørdag hengte Olav Thon må ikke være rødgrønn være rødgrønn at han fortsatt stemmer er ikke analyser og perspektivsettende seg på med sin klagesang over for sterk stats- for å mene at det var en for å mene at det HHøyre. debatter som er hans arena. Det er i prak- styring og for sterk beskatning av kapital. særdeles tynn suppe Men når det gjelder sis at Hagen kan det. Det er imponerende Jens Stoltenberg har verket etter å få Hagen serverte over seks var en særdeles å fremføre politiske hva han har fått til. Hagen er ingen pap- møte Stein Erik Hagen til debatt. Men sider i Dagens Nærings- tynn suppe bubudskap, er Hagen like pagutt som har fått noe servert på sølvfat. Hagen har svart at han ikke har tid. liv. Hagen forsvarte seg upupresis som han som Han er en kremmer av første klasse og Mange viktige ting på gang, må vite. Det med at det var litt tabloid, Hagen serverte reregel er – uansett hva vet bedre enn de fl este om hva det gjelder er ikke mange her i landet som har en så spissformulert og humo- dedet er han uttaler seg om når en skal skape verdier. Paradokset tettpakket syvende sans at det ikke kan ristisk ment. Stoltenberg over seks omom. Hagen kan innta en er at Hagen har klart det i et land med lures inn et kvarter med statsministeren repliserte med å si at det sider i Dagens rerekke standpunkter som formuesskatt, høy bedriftsbeskatning, foran åpen mikrofon. i så fall var en humor anandre ikke synes henger for lite forskning, dårlige Pisa- resultater, Det er selvsagt ikke mangel på tid som veldig få forstår. Næringsliv.» på greip. Selv påstår han mye byråkrati, unge som ikke har nok er grunnen. Stein Erik Hagen vet at han Stein Erik Hagen at de gjør det. For Ap er vilje, voksne som er for slappe … i det hel ikke har noe å stille opp med i møte med stemmer Høyre, men dedet gull verd at høyre- tatt, det er mye, mye å sette fi ngeren på. Jens Stoltenberg. Duellen på NHOs års- hans politiske oppfatning synes å ligge et siden fremtrer med representanter som Men det renner til stadighet nye milli- konferanse denne uken, der Stoltenberg sted mellom Høyre og Frp. Alle trodde han Stein Erik Hagen. Det blir for lettvint for oner inn på Stein Erik Hagens og andre kuppet seg til en debatt med Hagen, viste meldte overgang til Frp da han ga partiet Stoltenberg å avvise høyrestandpunkter pengesterkes konti. lll# Z_]_jWb#^l[hZW] #cd BZaYYZ\e€`dc[ZgVchZcc€ OKTAN PULS OKTAN

=h_[]^Wbb[d"8[h][d(&#_VcjVg"&#[ZWgjVg ?ddelWi`ediaed\[hWdi[d >IH @dc[ZgVchZc'%%-

HZVgX]bVg`Zi^c\ "bdg\ZcYV\ZchbVg`ZYh[³g^c\ GdWdiZcZ"k€gcnZVgWZ^Yh`gV[i

=DK:9HEDCHDG B^a_³hdbYg^k`gV[i[dg A^kH^\cZCVkVghZiZ 9Vk^Y6g`aZhh ^ccdkVh_dc :iVgWZ^YhbVg`ZY^ZcYg^c\ HEDCHDG:G "\adWVabdW^a^iZi =kV`gZkZhVk`a^bVg^`i^\ igVchedgi4 ?Vc

DaVI]jcZ :g^`IVcYWZg\ @Vg^HaVVihkZZc

;dg`dc[ZgVchZegd\gVb!hZcYHBHbZY`dYZdgYAED<;H7DI;i^a'''.

SAMARBEIDSPARTNERE: BERGEN KOMMUNE, BERGEN NÆRINGSRÅD, BERGEN MEDIABY, BERGEN REISELIVSLAG, >ciZaa^\ZciZigVchedgihnhiZbZg GRIEGHALLEN, HØGSKOLEN I BERGEN, IKT NORGE, NOR PR, SALGS- OG REKLAMEFORENINGEN, UTDANNINGSFORBUNDET, VIL VITE 6 NR. 2 – FREDAG 11. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE Næringsliv

Union mot opinion FOTO KNUT FALCH/SCANPIX Saken: Aksjekursen i Norske Skog ASA faller. Investortrioen Petter Stordalen, Øystein Stray Spetalen og Ove Gusevik mener konsernledelsen har mistet styringen og krever plass i styret og bedriftsforsamlingen. Valgkomiteen sier nei. Aktørene: Selskapet «Unionen AS», som består av investorene Stordalen, Spetalen og Gusevik. Skogeierne – som har solgt seg ned i Norske Skog, men som fortsatt har styringen. De ansatte. Perspektivene: Dette er andre gang Spetalen og Stordalen forsøker å få innfl ytelse i Norske Skog. Denne gangen kan de ikke regne med at toppolitikere vil valfarte til papirfabrikkene for å gi dem sin støtte. Unionen AS, med kjendisinvestorene Petter A. Stordalen, Øystein Stray Spetalen (t.v) i spis- o ganger har Petter Stordalen og mai tale på Youngstorget i Oslo. Ledelsen sen, ønsker plass i både styret og bedriftsforsamlingen til Norske Skog. Øystein Stray Spetalen forsøkt å få i Norske Skog stod imidlertid på sitt, og Tmakt og innfl ytelse i Norske Skog. fabrikken i Skien ble lagt ned. bund står imidlertid strategistriden om de vil beholde de norske fabrikkene, men Første forsøk foregikk i 2005. Det var struktur, drift og tidshorisont. Unionen kan denne gangen se langt etter toppoliti- het valgkamp, og Stordalen og Speta- Ønsker oppsplitting AS skal ønske å splitte konsernet i fl ere kernes støtte. Ikke er det valg, og ikke har len kjempet mot nedleggelse av Union Når Spetalen og Stordalen igjen ønsker enheter. Avisfabrikkene i Norge vil med politikerne spesielt lyst til å bli minnet om i Skien. De ville kjøpe papirfabrikken og makt i Norske Skog, er det fordi de mener dette bli et eget selskap, som skogeierne at de sto i kø i Skien for argumentere imot drive videre. de har en bedre strategi enn den som i regner med vil bli belastet med mye gjeld. en nedleggelse de i praksis ikke kunne Med seg på laget hadde de arbeiderne, dag praktiseres i selskapet. Gjennom sel- Administrerende direktør i Allskog, Ole gjøre noe med. Det er vel heller ingen tvil og stemmehungrige toppolitikere fra hele skapet Unionen AS har de to sammen H. Bakke, sier til nettstedet at dette min- om at Kjell Inge Røkkes Aker Kværner er fargeskalaen av partier. Stordalen måtte med Ove Gusevik kjøpt seg opp til en ner mest om en slakting av Norske Skog en langt bedre sak for en næringsminis- nærmest konkurrere med politikerne om eierandel på seks prosent i Norske Skog. med tanke på kortsiktig gevinst for aksjo- ter enn papirproduksjon. taletid foran medienes mange mikrofo- De vil inn i styret, men valgkomiteen, nærene i morselskapet. Han mener dette I forrige runde hadde Unionen med ner. hvor skogeierne er representert med 50 er et dårlig utgangspunkt for langsiktig, seg opinionen. Denne gangen er det skog- – Det skal fortsatt fl yte tømmer i Tele- prosent, har sagt nei. lønnsom drift av norske anlegg. eierne, kapitalen og jussen som rår. markskanalen, skrek Petter Stordalen fra Investorunionen har i kjent stil argu- talerstolen, og så sterkt manet investoren mentert heftig i mediene. Ifølge de mer Ikke valgår AV ANITA MYKLEMYR, til kamp at han senere fi kk lov til å holde 1. nøkterne nettsidene til Norsk Skogeierfor- Unionen Stordalen og Spetalen hevder [email protected]

vekstselskap etter at selskapet fl ere ganger måtte jekke Lavere gassproduksjon Fast selges – storeier Orkla ned sine produksjonsanslag i fjor. Det skriver Dagens X Nok en gang kan Snøhvitprosjektet gå på en gedi- X – Det var viktig for oss at én eier ikke fi kk diktere Næringsliv. gen kostnadssprekk og gassproduksjonen i år blir bare fremtiden for Fast. Orkla hadde kommet til å ødelegge Nå kommer meldingene om nye problemer på pre- halvparten av forventet. aksjonærverdier slik de også gjorde for to år siden, sier stisjeanlegget Snøhvit og varsel om at produksjonen der Vi er ikke sikre på noe som helst, sier sjef for norsk investor Robert Keith. bare kommer til å gå for halv maskin i år. sokkel og tidligere Hydro topp Tore Torvund til Dagens Microsoft la tirsdag inn et bud på samtlige aksjer i det Næringsliv. Han har fått ansvaret for Statoils gassanlegg norske søkemotorselskapet Fast. Microsoft kjøper Fast for på Melkøya etter fusjonen mellom de to selskapene. 6,6 milliarder kroner, som er over to milliarder kroner mer Tåler lønnsvekst Snøhvit anlegget skulle vært ferdig i høst etter en fortid enn markedsverdien på mandag, skriver Aftenposten. X 77 prosent av

med fl ere budsjettsprekker. Prislappen på anlegget i høst FOSSE/SCANPIX THOMAS FOTO: bedriftslederne i DnB var 58,3 milliarder kroner, 50 prosent mer enn det opprin- NORs bedriftsundersø- nelige budsjettet og et år forsinket. Det som i høst ble kelse oppgir at de tåler beskrevet som mindre innkjøringsproblemer, ser ut til å «økt lønnspress» i år. ha vokst til et mareritt for HydroStatoil. Ifølge selskapet Undersøkelsen er gjort selv kreves det sannsynligvis en redesign av sentrale deler blant 2100 bedriftsledere, på anlegget, skriver Dagens Næringsliv. Det innebærer at og funnene er egnet til å det ikke blir full produksjon før neste år. glede enhver fagforenings- leder i forkant av vårens lønnsoppgjør. I overkant NØKKELTALL av seks prosent av lederne dXo

www.mytebryter.no

Du vil bli overrasket over hvor mange dyktige, stabile og lojale medarbeidere du kan rekruttere om du velger utradisjonelt.

Mange unge mennesker som har opplevd psykiske plager Er du en mytebærer? er klare for å jobbe, men holdes utenfor arbeidslivet på Bli med Rådet for psykisk helse i kampen mot mytene. grunn av myter. På www.mytebryter.no finner du gode historier fra De er på samme måte som de fleste arbeidstakere plikt- arbeidslivet. Tenk annerledes – bli en mytebryter! oppfyllende, arbeidsomme og engasjerte. Deres arbeids- givere forteller at dette er god og stabil arbeidskraft.

Allikevel bærer mange ledere på myten om at dette er ustabil arbeidskraft som bidrar til høyere sykefravær.

www.mytebryter.no 8 NR. 2 – FREDAG 11. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE Samfunn

FOTO: MORTEN HOLM/SCANPIX MORTEN FOTO: Økt skatt Saken: Fra i fjor høst og fram gere som i større eller mindre grad lever av En valgkampsak offentlige tilskudd – at regjeringspartiene Derimot har Sp tatt til orde for økt skatt til i dag har representanter skal hente sine stemmer også i 2009. igjen, på regjeringsnivå, fra både nestleder for den rød-grønne Liv-Signe Navarsete og leder Åslaug Haga. Høye ambisjoner Regjeringen er med andre ord splittet i skat- regjeringen – og andre – tenkt Men pengene vil for en stor del komme tesaken i dag. De som samler velgere fra andre steder fra, som fra skattebetalere i ansatte som i stor grad lønnes over offent- høyt om at skattenivået privat sektor, i tillegg til statens inntekter lige budsjetter, eller har betydelig inntekt her i landet bør økes. fra sokkelen. Finansminister Kristin Halv- derfra vil øke skattenivået. Det ene partiet orsen (SV) inndro kjøpekraft så snart hun som også er solid planet i privat sektor, Ap, Aktørene: Blant annet fi kk lage sitt eget budsjett. Men dette ville må ta andre, valgtaktiske hensyn. Med ikke holde i forhold til regjeringens ambisjo- inngangen til 2008, med et fortsatt blått Aps Martin Kolberg og ner. Her kom økonomiprofessor og tidligere fl ertall på meningsmålingene, vil ikke Ap Sps Per-Olaf Lundteigen Høyre-statsråd regjeringen til unnsetning kunne si noe som helst om skatteøkning i et innlegg i Dagens Næringsliv, i forhold ennå. Med de fortsatt store overskuddene via Høyres Victor Norman til argumentene for å øke skattenivået her i fra fastlandsøkonomien, og en stadig rikere til langt inn i regjeringen landet i forhold til det ambisjonsnivået for stat, vil skattelette dessuten være en viktig offentlig sektor som førte de tre partiene i valgkampsak for i hvert fall Fremskrittspar- selv, Stortinget og LO. regjeringsposisjon. Da hadde allerede mot- tiet og Høyre. setningene i regjeringen begynt å vise seg: Perspektivene: Regjeringen Fagforbundsleder Jan Davidsen og LO-stats Redusert utbytte Morten Øy, med sine medlemmer i offent- Mulige samarbeidspartnere som Venstre Kjente reglene vil måtte gå til valg i lig sektor, vil ha økt skatt. og KrF går pr. i dag ikke inn for skattelett. X Gro Harlem Brundtland kjente til 2009 på økte skatter, for Siden LO har engasjert seg gjennom blant regelverket for helsevesenet da hun ble ope- «Grønne» skatter annet Fagforbundet, har splittelsen fortsatt: rert for livmorhalskreft i 2002 – men ikke da å tilfredsstille fl ertallet Sps Per Olaf Lundteigen, med sikring av LO-leder Roar Flåthen uttalte denne uken hun gjennomgikk en hofteoperasjon i fjor. av sine velgere. Men det offentlige overføring til distrikter og dis- at han ikke ønsket skatteøkning nå. Det ble Kreftoperasjonen på Ullevål universitets- triktsnæringer som en hjertesak, vil ha økt i media tolket som en støtte til hans gamle sykehus i 2002 ble ikke belastet norske gikk bare så vidt i 2005. skatt. Det samme hadde Aps partisekretær forbund, Fellesforbundet, med privatan- myndigheter, men betalt ab henne selv eller enne uken har skattedebatten skjer- Martin Kolberg luftet, under dekke av at det satte medlemmer. Spørsmålet er i alle tilfel- hennes arbeidsgiver. I 2007 tok Ullevål selv pet seg. Fra å være et valgvinnende skulle være «grønne» skatteøkninger det ler ikke nå, men etter 2009. På den annen regningen, uten at hun skal ha reagert på Delement i Ap, Sp og SVs ved stortings- ble snakk om. Den linjen ser ut til å være side har aldri blitt brukt så mange penger i det, skriver VG. valget i 2005 – med fellesskapsløsninger på forlatt. Kolberg, liksom statsminister Jens offentlig sektor som nå. Utbytte av hver ny – Dette underbygger at Gro kjente regel- programmet og et skattepress på 2004-nivå Stoltenberg selv, står på at skatten ikke skal krone som puttes inn, blir bare mindre og verket, mener helsepolitiker, Sonja Sjøli (H), for å fi nansiere det – har meningsmålin- økes nå – det vil si i valgåret 2009 – men mindre. Sist ble det vist i OECD-rapporten som selv har jobbet i mange år i helsevese- gene snudd temmelig brutalt for den rød- gir ingen garantier for årene etter. Ukens om den norske grunnskolen: Norge invester net og tidligere har ledet Norges Jordmor- grønne regjeringen. 2007 var et blått år, skattedebatt mellom milliardær Stein Erik tungt i offentlig utdanning og får tilnærmet forbund. med regjeringspartiene i mindretall stort Hagen og statsministeren var bare et side- minst igjen. Brundtlands hofteoperasjon kostet mel- sett hele året. Samtidig nærmer tiden seg spor i denne sammenheng. SV har ikke lom 40 000 og 45 000 kroner, anslo davæ- for et nytt stortingsvalg. Både gamle løfter sagt stort om skatt til nå. Med fi nansmi- Må øke skatten rende sjef for ortopedisk senter på Ullevål og ny skal pusses opp – og økt satsing på nisteren i sin midte og hennes 2004-nivå Det kan bli vanskelig å overbevise velgerne universitetssykehus, Olav Røise, til NTB offentlig sektor har ikke blitt noe billigere som gjeldende for hele regjeringsperioden, at det er pengemangel i det offentlige i dag. tidligere denne uken. etter fi re år med høykonjunktur. Og fort- blir det opp til henne å spille ut nye kort på Samtidig er bedre bruk av offentlige midler Hennes presserådgiver, Jon Mørland, vil satt er det fra offentlig sektor – og fra vel- skatteområdet. så godt som fjernet fra vokabularet, selv om ikke utdype saken. – Jeg har ingen kommentar til det. Hvil- ken interesse har det om det var Gro eller arbeidsgiveren som betalte for denne opera- får oss til å tro at det fi nnes mange ledere – Ved innleggelse på sykehus oppga jeg sjonen, sier Mørland. Forskjellsbehandling omkring i Helse-Norge som velger hvem de bostedsadresse i Nice, og viste fram franske X Helsepolitisk skal hjelpe ut fra rein synsing om hvem som og europeisk helsetrygdekort. Det ble ikke talsmann i SV, «fortjener det», sier Ballo. bedt om ytterligere opplysninger, forklarer Fikk eksperthjelpen Olav Gunnar Ballo Brundtland. X For å sikre at hun fi kk god PR-hjelp, (bildet), mener Gro- – Hvis franske myndigheter ikke vil betalte Arbeiderpartiet i 2006 den kjente saken viser at helse- Regelbrudd betale, blir det et spørsmål hvem av Gro og medierådgiveren Jon Mørland (bildet) til å personell i ledende X Gro Harlem Brundtland risikerer å Ullevål som må ta regningen. Jeg mener den håndtere mediene for Gro Harlem Brundt- stillinger opptrer FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX måtte betale alle utgiftene hun fi kk dekket ansvarlige her må være Ullevål, jeg ville aldri land. uansvarlig og avslø- i forbindelse med hofteoperasjonene ved pålagt en vanlig borger det ansvaret. Til det Det var mange år etter at Gro Harlem rer en kultur som det Ullevål sykehus. er regelverket for komplisert, selv for tidli- Brundtland trakk seg fra politikken og ble må ryddes opp i. Tidligere statsminister Gro Harlem gere statsministre. Det må holde at Gro ikke pensjonist. Spesialisthelse- Brundtland hadde ikke rett til å få utført har villedet Ullevål, mener advokat Viken. Ap tok selv initiativet til å betale denne tjenesten koster det to hofteoperasjoner ved et norsk sykehus mediehjelpen for sin tidligere statsminister i norske samfunnet mens hun var bosatt i Frankrike. Ifølge 2006 – uten at det var noe krav eller oppfor- 78 milliarder kroner regelverket har pensjonister som er bosatt Særbehandling dring fra Gro selv om dette – ifølge partise- i 2008. Vi arbeider under høytrykk for å i utlandet, ikke rett til planlagt behandling X Gro og Arne Olav Brundtland fi k k kretær Martin Kolberg, skriver VG. redusere utgiftene slik at helsemilliardene i Norge. Trygderettsadvokat Ola Viken ved bruke norske helsetjenester selv om hoved- – Jeg kan bekrefte at vi i 2006 betalte skal brukes på mest mulig rettferdig vis for Universitetet i Oslo vil ikke utelukke at Gro regelen for nordmenn bosatt i utlandet sier ham et engangshonorar for hans arbeid for det norske folk. Så opplever vi at en underdi- kan bli nødt til selv å dekke utgiftene for de noe annet. Gro som hennes kontaktpunkt mot pressen, rektør ved Ullevål universitetssykehus bryter to hofteoperasjonene. – Hovedregelen er at ved fl ytting til utlan- sier partisekretær i Arbeiderpartiet, Kolberg. regelverket fordi han mener pasienten, altså Selv innrømmer Gro at hun ikke hentet det, har de ikke rettigheter til helsetjenester Etter det VG kjenner til, arbeidet Mørland Gro, fortjener det, sier Ballo. inn den nødvendige godkjenningen fra fran- i Norge, forteller Hilde Olsen, direktør for inntil 2006 gratis for Gro og gjør det fort- Han mener det er utillatelig at dette ske myndigheter før hun lot seg hofteope- pensjon og ytelser i Nav. Reglene kan imid- satt. skjedde, fordi beslutningen medførte en mil- rere i Norge. Dermed er det usikkert hvem lertid omgås, opplyser Olsen, dersom fran- Rollen som landsmoderens våpendrager lionutgift for det norske samfunnet. Ope- som skal dekke regningen for operasjonene. ske myndigheter garanterer at de vil dekke er i bransjen ansett som en gyllen posisjon rasjonen skulle blitt betalt av Frankrike, der Eksperter som Dagbladet har vært i kontakt utgiftene til behandlingen. for å profi lere seg som medierådgiver. Han Gro bodde, hvis reglene hadde blitt fulgt av med anslår at ekteparet Brundtland kan ha Gro har gjennomført to hofteoperasjoner ønsker ikke å kommentere om hun betaler sykehuset, mener Ballo, som selv er lege. mottatt helsetjenester i Norge for over én i Norge, en i februar og en i juni. Kostna- ham for arbeidet. – Det verste med denne saken er at den million kroner de siste årene. dene ved slike operasjoner er på fl ere hun- NR. 2 – FREDAG 11. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 9

Av Aslak Bonde aslakbonde@ POLITISK ANALYSE politiskanalyse.no Kjappis-samfunnet Skattedebatten mellom milliardær Stein Erik Hagen og statsminister Jens Stoltenberg var bare et sidespor i den amfunnseliten vil ha mer konsentra- ling og underholdning som de fl este medier pågående skattedebatten. sjon og fordypning i skolen, men den driver med. Et viktig krav til alle som driver

FOTO: TERJE BENDIKSBY/SCANPIX Sgår selv på konferanser der det blir med infotainment er at de ikke skal kjede mindre og mindre rom for begge deler. publikum. Man skal formidle viktig infor- Det er ikke bare i skolen at frykten for å masjon, men på en slik måte at det brede lag kjede sitt publikum dominerer. av folket får lyst til å la seg informere. NHOs årskonferanse denne uken var en Moderne pedagogikk har selvfølgelig suksess – sjelden har organisasjonen truffet tatt dette inn over seg. I dagens skole er bedre med sitt valg av tema. Innspillene det et mål å formidle på en mest mulig om skole- og kunnskapspolitikk var også så morsom og praktisk måte. I stedet for å varierte og bra at de aller fl este deltagerne lære matte og fysikk i klasserommet, skal forlot konferansen med en god følelse. Sam- man ut i naturen, eller i det virkelig liv, for tidig er det alltid interessant å følge med på å lære seg matte gjennom praksis. Moti- den tekniske gjennomføringen av NHOs verte elever er åpenbart mest mottagelige årskonferanser – der i gården har man for for ny kunnskap. mange år siden forlatt det gammeldagse Dagens skoledebatt er i en viss grad konferansekonseptet med en talerstol og et preget av en reaksjon på den lystbetonte lerret foran en lang rekke stolrader. NHO pedagogikken. Kravet om pugging og plasserer sine foredrags- kakateterundervisning frem- holdere på et roterende mmes med større styrke enn podium i midten av «Man legger på mange tiår. salen. Ved hjelp av mange Neste gang et slikt krav kameraer, projektorer og et seg ikke i selen frefremmes, kan det være lerret som omkranser hele for å få frem veverdt å minne om at vi i salen blir det nærkontakt vovoksenverden utveksler mellom de på podiet og noen spennende ininformasjon og legger til publikum – alle både ser rerette for den offentlige og hører godt. I tillegg tanker, dersom rerefl eksjon etter nøyaktig bruker NHO det tekniske man blir avspist de samme prinsipper oppsettet til å «krydre» sosom i skolen. Vi stiller konferanseprogrammet med for lite foforbausende få krav både med en rekke fi lmsnutter tid.» til tilhørerne og deltagerne av både seriøs og useriøs på alle våre konferanser og karakter. seseminarer. Ikke eksplisitt, Det er fi lmsnuttene som illustrererill t neiilttikkNå slett ikke. Når en foredragsholder får denne artikkelens hovedpoeng – nem- 20 i stedet for 40 minutter får han samti- lig at det på en moderne konferanse som dig beskjed om å si det samme som han dette nesten ikke var rom for lange reson- ville ha sagt med en videre tidsramme. nementer. De utenlandske foredragshol- Når tilhørerne pepres med stadig nye inn- derne fi kk tid så det holdt, men de fl este ledere og perspektiver, kreves det at hodet statsministeren på NHOs Årskonferanse aksjehandelsskatt og andre muligheter, som andre på podiet måtte nøye seg med så er nesten kontinuerligtinuerlig denne uken nevnte dette som også et tiltak. gjennom økt moms. Skattedebatten i dag er lite tid at det bare ble plass til statements åpent for nye inntrykk.inntrykk. Der var det trolig heller få rød-grønne velgere derfor like mye å fi nne en vei til økt beskat- – ganske korte og velkjente formuleringer Noen foredragshol-ragshol- til stede – men desto fl ere som ville bli ram- ning å kunne gå til valg på, som å forberede om dagens tilstand og om hvordan man dere, og mangege publi-publi- met av de ulike mulighetene regjeringen har folk på hva som er i vente. skal få forbedringer i fremtiden. kummere, beherskerhersker for skattlegging ut over økte satser for hver NHO skal ikke stå til ansvar for at det det moderne kokonferan-nferan- enkelt. Det kan for eksempel være skatt på AV BJØRN R. JENSEN er blitt slik. Organisasjonen har ikke gjort seformatet, menen det utbytte, økt toppskatt, tak på rentefradrag, [email protected] annet enn å være litt proffere og tydeligere er også mangee som enn de fl este andre i utviklingen av dagens ikke gjør det. DDetet konferanser og seminarer. Tenk etter: Når virkelig skumlele så du sist et konferanseprogram der det var med de korte dre tusen kroner, opplyser Dagbladet. Det satt av mer enn en halv time til en fore- tidsram- er foreløpig uklart hvorvidt operasjonene dragsholder? For 20 år siden hørte det til mene, er at Gro har tatt, har vært klarert med franske vanlig praksis at man satte av en hel time de også fun- myndigheter. til et innlegg på en skikkelig konferanse. gerer som en – Denne saken er betent. Det stemmer at Det er ikke vanskelig å forsvare utvik- unnskyldningg ekteparet Brundtland ikke kan bruke helse- FOTO: BJØRN SIGURSØN/SCANPIX lingen. Det var mange i gamle dager som for svært mangege tjenester i Norge når de er bosatt i Frankrike. unnlot å bruke sine timer til å resonnere. konferanseaktø-tø- Unntaket er øyeblikkelig hjelp, eller ved De brukte bare uendelig mye lengre tid rer. Man leggerer særlige grunner, og etter hva jeg skjønner på å gjenta det alle visste at de mente. seg ikke i selenn er det ikke snakk om det i denne saken. Det Tilhørernes tid ble misbrukt. I tillegg er for å få frem kan ikke være slik at Gro Harlem Brundtland det slett ikke umulig å resonnere godt og noen spennendende har sitt eget regelverk og så gjelder noe originalt på 20 minutter, dersom man tanker, dersomm helt annet for alle andre, sier Harald Nesvik er konsentrert nok. Vekslingen mellom man blir avspistist (Frp) som er leder av Stortingets Helse- og lange og korte innlegg og varierende med for lite omsorgskomité. mediepresentasjoner kan også fungere så tid. Og for oss godt sammen at helheten blir tankevek- tilhørere er dett kende for de aller fl este publikummere. alvorlig at vi ven-en- Bør lære av Brende Det er med konferansemarkedet som med ner oss til å få altalt X Høyre har mye å lære av Børge tv-produksjon: Stadige vekslinger og varia- inn med teskje.e. Brende, mener miljøvernminister Erik Sol- sjon i virkemidlene er veldig bra når det Vi får aldri tid til heim, som er oppgitt over den motstanden fungerer, men det er både anmassende og å lytte til tonenn han møter hos høyrepolitikere i vernesaker. I forfl atende når det ikke fungerer. i et foredrag, ellereller sin tid i statsrådstolen vernet Børge Brende Sammenligningen med tv er ikke tilfel- å fundere overr store arealer norsk natur. dig. Det er utviklingen av fjernsynet som premissene forr en – Høyre burde ha skrevet hans navn For øvrig hadde Solheim lite nytt å melde ga opphavet til begrepet «infotainment» konklusjon. Detet opp på tavlen, og tatt lærdom av ham, sier på NUs landsmøte. Han fi kk applaus da han – denne blandingen av informasjonsformid- burde vi hatt. Solheim til Aftenposten. understreket at det ikke er noen selvfølge Det var på Natur og Ungdom sitt lands- at Goliat-feltet i Barentshavet blir utbygd. Aslak BondeBonde er frifrittståendettstående analytiker.analytiker Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år. møte i Fredrikstad i går at Solheim klaget Spørsmålet om en godkjenning av Goliat Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som all-round reporter og vaktsjef. over manglende vilje til naturvern i Høyre. kan komme opp allerede til høsten. Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no 10 NR. 2 – FREDAG 11. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE Etikk, miljø & samfunnsansvar Striden triller videre Saken: Regjeringen vedtok tet for naturforvaltning. Vedtaket ligger NÆVRA/SCANPIX ARNE FOTO: midt imellom miljøvernernes forslag og 2 tirsdag å verne 147 km skog forslaget fra grunneierne. Mens Senter- i Trillemarka i Buskerud. partiet, grunneierne og de tre kommu- nene ønsket en frivillig verneløsning som omfattet 100 kvadratkilometer av skogen, Aktørene: En splittet ville miljøbevegelsen og SV verne til regjering, rasende grunneiere sammen 200 kvadratkilometer. Når regje- ringen nå har lagt seg midt på, skaper det og en fornøyd miljøbevegelse. begeistring blant vernetilhengerne, mens det er fullt opprør i Senterpartiet. Partiet Perspektivene: Avgjørelsen varsler nå omkamp i Stortinget. er en stor seier for SV, – Saken er ennå ikke avgjort i Stor- tinget, var Senterpartiets Per Olaf Lund- mens Senterpartiet må teigens kommentar i NRK. Han kaller slite med sinte velgere. avgjørelsen et brudd med Soria Moria- erklæringen og vil stemme mot sin egen irsdag kom endelig avgjørelsen: 147 regjering når saken kommer opp i Stor- kvadratkilometer skog skal vernes i tinget. Noen regjeringskrise er imidlertid TTrillemarka i Buskerud. Regjerin- lite sannsynlig. gen har hatt saken inne til behandling i mer enn ett år, og avgjørelsen har vært Føler seg sveket utsatt fl ere ganger. Saken er svært betent På lokalplan er det mange som nå føler og konfl iktnivået har vært høyt, både i de at Senterpartiet har sviktet. Reaksjonene tre kommunene som skogområdet omfat- er sterke. ter, og innad i regjeringen. – Dette er et slag mot sjølråderett og Trillemarka, som ligger i kom munene lokaldemokrati, uttalte frustrerte grunn- Sigdal, Rollag og Nore og Uvdal, er ett av eiere til Nationen. Norges største områder med sammen- De mener regjeringens avvisning av hengende gammelskog. Forskere har det frivillige verneforslaget vil gjøre det funnet en rekke truede arter i om rådet, vanskeligere å gjennomføre nye verne- og Trillemarka regnes som et av de prosesser i fremtiden. mest verdifulle arealene i landet når Av de 147 kvadratkilometerne med ver- Nå er det vedtatt: Trillemarka skal vernes. det gjelder å ta vare på det biologiske neareal, er 73 kvadratkilometer produktiv mangfoldet i norsk skog. Derfor har vern skog. Det er et tap for grunneierne, men en her hjemme. Urskog og gammelskog er i Med vernevedtaket har SV fått en lenge av Trillemarka vært så viktig for miljø- viktig beslutning med tanke på det ansva- ferd med å bli helt borte her til lands. etterlengtet seier i regjeringen. Spørsmå- forkjemperne. ret Norge har for å ta vare på det biologiske Mens Norge har gjort en god innsats let er hva Senterpartiet får i byttehandel mangfoldet i vår del av verden. Regjerin- med å verne store fjellarealer, har vi hittil for nederlaget. Varsler omkamp gen snakker varmt om å bevare regnsko- vernet bare 1,5 prosent av skogen. Vernet Ved å verne 147 km2 har regjeringen gen i klimaet og miljøets navn. Da er det av Trillemarka er viktig for å øke denne AV RAGNHILD ANDERSEN holdt seg til anbefalingene fra Direktora- også rimelig at vi er villige til å verne noe andelen. [email protected]

de to å snakke. oppslag der de rikeste i landet vil komme med klager på Ingen demper påå reiselysten – Kjennelsen er en moralsk oppreisning, sier Norberg. skattenivået. Det er en ønsket politikk fra denne regje- X Klimatrusselen I pressen og i rettssaken har Opstad og Norberg ringen. Vi vil at de som tjener godt og har store formuer, synes ikke å ha innvirk- blitt fremstilt av sine tidligere sjefer som to meglere skal bidra mye til fellesskapet. Velferdsstaten krever at alle ning på nordmenns reiseva- som drev nærmest for seg selv, uten at ledelsen kjente stiller opp, og de rike kan ikke sno seg unna, sier Kristin ner. I årene som kommer vil til hva de holdt på med. Det avviser meglerne på det Halvorsen. vi fl y som aldri før. sterkeste. Også investor Jens Ulltveit-Moe avviser kritikken fra Nordmenn vil heller – Terra var en svært åpen organisasjon med en fl at Thon og Hagen. Han mener de rike i Norge bør være ta klimaansvar hjemme struktur, Det er fullstendig feil at vi satt i et kott og kokte takknemlige for velferdsstaten. enn å ofre de billige fl ybil- opp dette på egen hånd, sier Opstad. – Jeg er helt enig med Stoltenberg i at velferdssamfun- lettene og langhelgene i net har vært med på å spre kjøpekraften jevnt utover, noe europeiske storbyer, mener jeg har vært avhengig av for å få restaurantene mine til å Handels- og Servicenærin- – De rike klager for mye gå, sier Ulltveit-Moe. genes Hovedorganisasjon X Regjeringen mener de rikeste må innfi nne seg (HSH). Mens reiselivsbran- med et hardt skatteregime FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX sjen prøver å bli grønnere, – Denne type klagesang Staten vil selge frivillige er kundene ennå ikke så har vi hørt fra rike men- opptatt av konsekvensene nesker helt siden Johan klimakvoter selv av fl ytrafi kken Nygaardsvold ble statsminis- X Innen april vil staten ha på plass sin egen ord- – De melder om at kun- ter i 193. Og de har tatt feil ning for salg av klimakvoter til privatpersoner og frivillige dene tenker at sydenturen de tar et par ganger i året ikke hele tiden, sier statsminister organisasjoner. har så stor betydning i den store sammenhengen. De Jens Stoltenberg til Dagens I løpet av våren skal privatpersoner kunne lette sin kli- velger heller å spare strøm i hverdagen, sier reisebransje- Næringsliv. masamvittighet gjennom kjøp av klimakvoter hos staten. direktør i HSH Rolf Forsdahl. Milliardærene Stein Erik Det er Statens Forurensningstilsyn (SFT) som skal står for Først om ti år kommer klimaendringene til å påvirke Hagen og Olav Thon gikk i salget. Fra før har blant andre Framtiden i våre hender og folks reisevaner, spår HSH. forrige uke til angrep på den SAS Braathens lignende ordninger. sittende regjeringens skat- – Det er helt naturlig at vi på vegne av staten bidrar til tepolitikk. De mener statsmi- å etablere en ordning hvor publikum kan ha trygghet for Følte seg dolket i ryggen nisteren og fi nansministeren at kvotene de kjøper, er godkjent innenfor Kyoto-avtalens X Terra-meglerne Knut Anders Opstad og er ansvarlige for en politikk strenge regler, sier direktør i SFT Ellen Hambro. Harald Norberg snakker ut om fi nansskandalen. som bringer Norge nærmere I Framtiden i våre hender er begeistringen ikke like stor. I et intervju med Dagens Næringsliv forteller de to idealene fra Øst-Europa der – SFT kunne kanskje brukt ressursene til å skaffe Terra-meglerne sin versjon av Terra-saken. Opstad og private formuer og næringsliv bedre oversikt over de norske CO2-utslippene. Jeg er Norberg har lenge forholdt seg helt tause. Men da en gikk dukken. ikke så veldig for at de bruker tid og krefter på å konkur- kjennelse fra byfogden i Oslo slo fast at et eventuelt krav – Jeg forventer at det rere om frivilllige kvoteordninger, sier daglig leder Arild må rettes mot meglerhuset, og ikke mot meglerne, valgte kommer mer av denne type Hermstad. NR. 2 – FREDAG 11. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 11 NHOS ÅRSKONFERANSE 2008 Nedturen for norske skoleelever bare fortsetter: –Oppgrader læreryrket! FOTO: BJØRN R. JENSEN Foreldrenes utdanning som for samfunnet En globalisert økonomi preget av store teknolo- har størst betydning giske fremskritt har medført at det for barnas læring. har vært en sterkt økende etter- spørsel etter velkvalifi sert arbeids- Deretter kommer kraft de siste par tiårene. Norge har en høyt utdannet arbeidskraft læreren. Å oppgradere for dem som er i arbeid nå – men læreryrket er et det er fl ere foruroligende tegn, viktig punkt for å påpeker professor Salvanes. få bedre resultater i Betydelig drop-out – Det mest iøynefallende i fjor høst den norske skolen. var resultatene av Pisa-undersøkel- sene som sammenligner OECD- AV BJØRN R. JENSEN landene på ulike områder av skole- [email protected] sektoren? – Resultater av Pisa 2006 viser Det mener professor Kjell G. Sal- at norske 15-åringer sakker akterut vanes ved Institutt for samfunns- ved at målingene viser en ned- økonomi ved NHH i Bergen. gang fra Pisa 2000 og 2003, da Norge presterte omtrent middels Global konkurranse blant OECD-land. Det er videre Han har ledet arbeidet med Stif- også bekymringsfullt at det er så telsen Samfunns- og Næringslivs- stor variasjon mellom elever, og forsknings rapport «Veien mot at variasjonen er større enn i våre kunnskaps- naboland.na Sam- landet – utfor- tidigtid er det en dringer for det «Læreren ser ut til økningøk i drop- norske utdan- outou fra videre- ningssystemet» å ha stor effekt på gåendegå skole, på oppdrag av lærings utbyttet i spesieltsp for gut- NHO. Deres ter,ter og antal- utgangspunkt skolen.» let personer i er at kunnskap 30-årene30 – i er avgjørende storsto grad perso- i den globale konkurransen,k og ner uten videreid gående skole – på at kravene til kvalitet øker. Skal permanente trygdeytelser øker. Norges konkurranseevne være i Norge opplever svak rekruttering verdensklasse, må vi ha verdens til realfagene generelt og ingeni- beste skole. Internasjonale under- ørfaget spesielt – sistnevnte er et søkelser viser at norske elever pre- essensielt fag for å ta opp av ny sterer dårligere enn i andre land teknologi. På toppen av dette viser innenfor basisfag som matema- målingene en lav produksjon av Professor Kjell G. Salvanes mener at prestasjonslønn kan være et mulig virkemiddel for å oppnå bedre resultater i skolen. tikk og naturfag. Dette skjer selv doktorgrader, fortsetter han. om Norge er et av landene som fra studiene. Vennefl okken og Motivasjonsfaktorer lom lærestedene, ved at også uni- bruker mest ressurser på utdan- Motiverte lærere skolekameratene ser også ut til å På NHOs Årskonferanse var versitetene burde kunne benytte ning. Å prestere bedre enn dem – Hvilke faktorer veier tyngst i for- ha en effekt. Ressurser generelt synet ellers delt på betydningen sine ressurser til å utdanne vi skal konkurrere med, er mål- hold til at barn skal kunne lære? også har en begrenset effekt, sier av lærerens utdannelse. Profes- lærere. Ellers var det bedre lønn settingen. – Det er sterke koblinger mel- Salvanes. sor og president i Det europeiske han foreslo som et tiltak for bedre lom læring på ulike tidspunkt og i – Og så har læreren en ikke ube- matematikkselskapet, Ari Lep- lærere i skolen. Individ og samfunn ulike institusjoner som skole, bar- tydelig rolle? tev, henviste til Finland, hvor – Lærere har sakket akterut, – På lang sikt kan vi bare oppnå nehage og i familien i tidlige bar- – Læreren ser ut til å ha stor alle lærere har en mastergrad. lønnsmessig. Prestasjonslønn – økonomisk vekst og økt velstand neår. I Norge, som i mange andre effekt på læringsutbyttet i skolen Professor Salvanes var åpen for ikke individuelt, men for lærer- gjennom teknologisk endring. land, spiller familiebakgrunn og i en helt annen dimensjon enn det samme, spesielt i forhold til at team, for eksempel på et gitt Humankapitalen og investering en stor rolle for elevenes presta- ressurser. Hvor motivert læreren det gir yrket prestisje og dermed klassetrinn – kan være et mulig i humankapital er den sentrale sjonsforskjeller. Familieforhold er i jobben, har effekt på lærings- motivering for yrket, som han virkemiddel for å oppnå bedre faktoren for teknologisk endring. forklarer 30 prosent av forskjel- utbyttet i skolen. Hvilken utdan- tidligere hadde vist hadde betyd- resultater i skolen, sier professor Investering i humankapital er vik- len i skoleprestasjoner. Nøyaktig ning læreren har, viser seg å ha ning for elevenes læring. Ellers Kjell G. Salvanes. tig for det enkelte individ så vel hva det er med familien er uklart mindre effekt, poengterer han. åpnet han for konkurranse mel-

FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPIX betydningen av å se kunnskap og i årene fremover, sitter i hodene. enn før og har et relativt høyt syke- verdiskaping i en sammenheng. Skal vi vinne konkurransen på fravær. Mange går av med tidlig Kunnskap og den internasjonale arenaen, har vi pensjon og altfor mange er uten- Verdiskapingen behov for kompetent arbeidskraft, for arbeidslivet, dessverre. Færre NHO hadde i forkant av konfe- fortsatte han. og færre skal tjene de pengene verdiskaping ransen presentert sitt dokument vi skal leve av. Norge er verdens Norge er verdens beste «Kunnskapslandet Norge», med Utdannelsen beste land å sove i, mente NHO- land å sove i, var NHO- forslag til mål og tiltak for å videre- NHO-presidenten understreker president Erling Øverland. utvikle kunnskapslandet Norge og dessuten at utdanning gir økt president Erling Øverlands sikre den kompetanse vi trenger yrkesdeltakelse, og at jo høyere karakteristikk av landet for fremtidens arbeidsliv. utdanning en har, jo mer aktiv er som kunnskapsnasjon. – Det er gjennom kunnskap og man i yrkeslivet. Mer fra NHOs Færre og færre skal tjene de pengene kompetanse at det vesentlige av – Vi utdanner oss lenger, vi vi skal leve av, sier NHO-president Øverland hilste NHOs Årskon- verdiskapingen vil skje i fremti- bruker mer tid på ferier og opp- Årskonferanse Erling Øverland. feranse 2008 med å understreke den. Det som skal skape verdiene levelser, vi har kortere arbeidstid 12 NR. 2 – FREDAG 11. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

AB Volvo, Jan-Eric Sundgren, mente – i forhold til å skulle ta en Volvovisjoner Jens Stoltenberg DoktorgradDo vi må se ut over nasjonale grenser. — en forsker doktorgrad. Men så interes- I næringslivet er det rike kom- – Det er 90 millioner mennes- i permisjon. StatsministerSta Jens Stol- sant var det likevel ikke. petansemiljøer av ypperste klasse, ker i utdanningssystemet i Europa. tentenberg fortalte Årskonfe- – Da Thorbjørn Berntsen har NHO konstatert. Kan vi For Volvo er skoleverket ranransen at han i 1989 gjorde ringte og sa at Gro hadde utnytte kunnskap herfra ttilil vår viktigste leverandør. ettb bevisst valg med å hoppe sagt at han skulle ringe meg å bygge et enda tettere Vi må få til samarbeids- av fra politikken for å vie og si at han gjerne ville ha samarbeid mellom løsninger mellom skole sitt liv til forskningen. Han meg til statssekretær, måtte arbeidsliv og skole? og næringsliv i hele søkte seg til forsknings- jeg late som om jeg måtte Vi har tradisjon for Europa, utvikle en felles avdelingen i Statistisk sen- tenke meg om for ikke å si ja samarbeid i Norge. Vi strategi og ikke lenger tralbyrå. Der studerte han øyeblikkelig, sa Stoltenberg – må bli enda bedre til å sse på utdanning som stokastiske variabler – et som fortsatt har permisjon bruke dette som et av våre nasjonale anliggender, sier begrep i sannsynlighetsteori fra sin forskerstilling. FOTO: TERJE BENDIKSBY/SCANPIX fortrinn. Professor og direktør i Sundgren. Fortsettelse fra forrige side: NHOS ÅRSKON Lettere å få kvalifiserte utlendinger til Norge: –Rom for forbedringer Regjeringen skal ha som folketrygd, fastlegeordningen, Ta nettet i bruk toll og trafi kkstasjoner, skatt, ligning Det Norske Veritas har 7 700 ros for den forenklede og selvangivelse og andre områder ansatte fra 88 nasjonaliteter. I prosessen de har iverksatt som er vanskelige for utlendinger. Norge ble 400 ansatt i fjor, hvorav Dessuten informasjon om norsk 100 var utenlandske. Konsernet har for å skaffe utenlandsk kultur og væremåte, sier Heuch. økende behov for kompetanse og er arbeidskraft til Norge, avhengig av å kunne tiltrekke seg, Global stjernekrig og beholde, utenlands, kvalifi sert og den servicen de får av Ved siden av utdanning i hjemlan- arbeidskraft. UDI, men det er fortsatt det, er den globale konkurransen om – De utenlandske ansatte rom for bedringer. kompetanse først og fremst en krig kommer til oss med et ønske om om «stjernene», de kloke hodene, kompetanse og faglig utvikling. de beste. De landene som tiltrek- Veritas er dessuten et kjent navn AV BJØRN R. JENSEN ker seg, utvikler i fagmiljøene.f De [email protected] og gir spennende søkersø meningsfylt jobbmuligheter til «De utenlandske arbeidar og medbe- Det mener personaldirektør i Det talentene, vil være stemmelsest og Norske Veritas, Cecilie Heuch. vinnerne. Aldri ansatte ønsker ordneteor forhold. før har unge men- kompetanse og DeD ønsker mulig- En klar forbedring nesker hatt fl ere hethe for fl eksibilitet Først blomster til arbeids- og inklu- muligheter til å faglig utvikling.» mellomm arbeids- deringsminister Bjarne Håkon velge og vrake, og og familieliv. Et Hanssen (Ap) for de endringer av det gjør de. Land forbedringsom-fo rutiner departementet har iverk- har mindre interesse enn hvilke job- råde vil være at kvalifi serte utlen- satt for at bedriftene hurtigere skal ber de kan få. Dette skaper helt nye dinger kan søke arbeids- og opp- kunne skaffe utenlands arbeids- utfordringer globalt, nasjonalt og holdstillatelse på nettet, og få en kraft. Deretter en antydning av et lokalt. NHO mener Norge trenger en forhåndsgodkjennelse slik at de visst forbedringspotensial. offensiv politikk og strategi i kampen kan komme raskt i arbeid, sier per- – Først og fremst lettere forstå- om talentene. Det er i møtet mellom sonaldirektør i Det Norske Veritas, elig og tilgjengelig informasjon på bedrift og talent det viktigste slaget Cecilie Heuch. Personaldirektør i Veritas, Cecilie Heuch, ønsker at at kvalifi serte utlendinger skal engelsk om blant annet institusjoner om fremtidens arbeidskraft står. tillatelse på nettet.

FOTO: BJØRN R. JENSEN sentativt utvalg på 1665 personer er Venstre intervjuet. Venstre mot høyre At 37 prosent av de spurte mener kvalite- ten på norsk skole er litt eller meget dår- mot høyre lig, når man tenker på elevenes kunn- En av tre nordmenn mener skaper og prestasjoner, viser at folk fl est er temmelig kritiske til kvaliteten på den norsk skole er litt eller meget norske skolen. Målingen viser samtidig dårlig i forhold til elevenes at folk på den politiske venstresiden er noe mer positive til kvaliteten enn spesi- kunnskaper og prestasjoner. elt Frp-velgere og til dels Ap-velgere. De De fl este ønsker seg mer med egne barn i skolen, som ble spurt, spesialiserte lærere i skolen. er gjennomgående noe mer positive enn gjennomsnittet av de spurte. Spesielt de Undersøkelsen er foretatt av Syno- som har barn i barneskolen er interes- vate Norge for NHO i forkant av sert, faktisk mer enn de som har barn i Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) diskuterte med Høyres Ine Marie Eriksen Søreide. NHO Årskonferanse 2008. Et repre- videregående opplæring. NR. 2 – FREDAG 11. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 13

Nadia Hasnaoui ankom til Års- ske Robert L. Curbeam jr., som konferansen i MånelandingM fl ere ganger har vært oppe med Årets middag romdrakt. NHOsN Årskonferanse romfergen og arbeidet ute i Det var ikke bare utdanningsinstitusjo- 200820 hadde sin versjon av en rommet. Han kunne fortelle nene og forskningen som sto på deltakerne nasjonal månelanding, ved om betydningen av kompe- på NHOs Årskonferanses agenda tirsdag. at konferansier Nadia Has- tanse for å kunne gjennomføre Mat fylte en vesentlig plass, spesielt Årets naoui, fra blant annet NRKs et arbeid som astronaut – en middag, som kokkelandslaget – her repre- spørreprogram «Kvitt eller jobb han først bestemte seg for sentert ved lagleder Sven Erik Renaa (bil- dobbelt», ankom konferansen som 28-åring. det) – hadde laget i stand. På den rikholdige – og Kunnskapslandet Norge – Utdanning er den vik- menyen sto blant annet fugler i trengsel – i romdrakt. Dette som en tigste kvaliteten for suksess, (and, liveche-kylling og vaktel), dielam og innledning til et innlegg til en poengterte pensjonert kaptein reinsdyrhjerter – med blant annet tykkmelk- virkelig astronaut, amerikan- Curbeam jr. spudding og petit fours til dessert. FOTO: MORTEN HOLM/SCANPIX

FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPIX FERANSE 2008

FOTO: BJØRN R. JENSEN Leverte materiale til FNs klimapanel: –Teknologi for fred FOTO: BJØRN R. JENSEN Det er utrolig artig har jeg en forventning om at de ser nødvendigheten av å investere på et at vi har forskere helt annet nivå enn de gjør i dag for på toppnivå på et fornybar energi, sier Steinsmo. så viktig område at Verdens beste NHO hadde som utgangspunkt det førte til fjorårets for denne delen av Årskonferan- fredspris. Teknologi sen at for å styrke Norge i den sterke globale konkurransen, må er svært for fred, sier landet bli verdensledende på de konsernsjef i Sintef, områder som er spesielt viktige. Motoren i utviklingen av «Kunn- Unni M. Steinsmo. skapslandet Norge» må gi kraft til en nasjonal kunnskapsutvikling AV BJØRN R. JENSEN og skape tiltrekningskraft langt [email protected] utover landegrensene. På den måten kan Norge skape grunn- Det ikke bare var lesesvake 15-årin- laget for å bli et av verdens beste ger i fjorårets Pisa-undersøkelse land å utdanne seg i, og fortsette som fi kk sette agendaen for NHOs med å være verdens beste land å bo Årskonferanse. Fokus ble også satt i. En omfattende satsing på forsk- på høyere utdanning og forskning. ning og teknologi vil gi positive ringvirkninger til norsk nærings- Teknologiløft liv, mener NHO. Steinsmo er helt NHO foreslår sammen med Sintef, enig i den formuleringen. NTNU, Universitetet i Oslo og Aker ASA et teknologiløft for forskning Høye ambisjoner på 20 milliarder kroner investert i – Med det høye ambisjonsnivået vitenskapelig utstyr over en tiårs- til regjeringen vil de også se nød- Unni M. Steinsmo, konsernsjef i Sintef, fremhever at de fl este endringene periode. Men statsminister Jens vendigheten av å investere i labo- for å kunne komme på rett vei ikke koster penger. Stoltenberg kunne i sin hilsning ratoriene, slik at disse er de beste i til Årskonferansen ikke love noe verden – for det er de som trekker opp dette spørsmålet og få det reist som koster fl ere penger. Det er mer på akkurat dette området. de beste forskerne til seg, også fra på en slik måte. Innleggene her i et viktig signal til alle, at de fl este – Jeg fi kk ikke akkurat noe utlandet. For Sintef er det ellers dag har vist at den store utfordrin- endringene for å komme på rett vei svar på vårt behov, men i forhold helt avgjørende at vi har et godt gen på mange områder på utdan- igjen, de koster faktisk ikke pen- til regjeringens ambisjoner med utdanningssystem i Norge. NHO ningssektoren ligger i kultur og ger, sier konsernsjef i Sintef, Unni hensyn til klimautfordringene, har gjort en kjempejobb med å ta holdninger, og ikke på områder M. Steinsmo, kunne søke arbeids- og oppholds-

FOTO: BJØRN R. JENSEN ske utdanningssystemet» på opp- men også formidlings- og moti- drag for NHO. vasjonsevne. Kvinner mot menn Kunnskaps- For øvrig er kvinner mer interessert Læringsutbytte Mer forskning i skolepolitikk enn menn, og yngre I forhold til forskning på resul- Rapporten sier videre at forskning mindre interessert enn eldre. Sær- landet tater i skolen, slik Pisa-under- tyder på at det er en sterk sammen- lig tydelig er variasjonene i interesse søkelsen dokumenterer, an befaler heng mellom tidlig læring i familie, etter utdanning. Jo høyere utdanning Gode tiltak for å styrke forskerne økt innsats for å vite barnehage og skole – uten at meka- den spurte har, jo mer interessert er hva som ligger bak resultatene nismene bak er kjent. Dessuten er man i skolepolitikk, heter det i en av utviklingen i skolen i Norge med hensyn til nedgangen i gjen- det viktig å se på ressursene utover kommentarene til undersøkelsen. vil blant annet være å forske nomsnittsprestasjoner og de store lærerressursene, og disses effekt Regjeringen har gjennomført det mer på hva som ligger bak variasjonene i resultatene. Det er på skoleutbyttet. Også her er kunn- såkalte «Kunnskapsløftet» i norsk informasjon om hvilke grupper skapen mangelfull, så rapporten skole, og relativt mange av de spurte de til dels elendige resulta- som presterer dårlig, og dårligere mener det vil være viktig å fi nne ut – om lag 60 prosent – har hørt om tene Pisa-undersøkelsene over tid, de vil fi nne fram til. Et for hvilke grupper, og i hvilke situa- dette. Men få, om noen, er kjent med har kunnet oppvise. annet tiltak er å se på lønnspoli- sjoner, disse ressursene virker. Det hva det inneholder. Spørreundersø- tikken overfor lærere, ut fra en vil også være viktig å se på hva som kelsen viser dessuten en alvorlig kri- Det viser den rapporten professor betraktning om at læreren er en kan bidra til økt læringsutbytte. Å Å øke foreldrenes mulighet til valg tikk mot allmennlæreren. De fl este Kjell G. Salvanes, med fl ere, har essensiell faktor i læringsutbyttet øke foreldrenes mulighet til valg av av skole kan også være en måte ønsker at lærerne skal undervise i fag laget om «Veien mot kunnskaps- i grunnskolen – og ikke bare i for- skole kan være en måte å forbedre å forbedre resultatene på, mener der de har spesialisering. landet – Utfordringer for det nor- hold til formelle kvalifi kasjoner, skolen på, mener forskerne. økonomiprofessor Kjell G. Salvanes. 14 NR. 2 – FREDAG 11. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE UKEFORUM

TOM BOLSTAD leder i Bedriftsforbundet – KRISTIN CLEMET Civita – ARVID HALLÉN Norsk Forskningsråd – STEIN LIER-HANSEN Norsk Industri – LARS HAUKAAS Spekter-direktør PER MORTEN HOFF IKT Norge – VIBEKE H. MADSEN HSH-leder – GUNN OVESEN adm.dir. i Innovasjon Norge – SIGRUN VÅGENG NHO-direktør

DENNE UKEN: Stein Lier-Hansen tekst Stein Lier-Hansen er administrerende direktør i Norsk Industri. E-post: [email protected]

Mitt nyttårsønske: Forutsigbarhet! FOTO: LLUIS GENE/SCANPIX jære Jens Stoltenberg og somt ute i Europa. Det er faktisk andre ledende politikere i et drøyt stykke politisk inkon- KNorge: Jeg har et nyttårs- sekvens. Slik en ny ordning ble ønske. Det fremsettes på vegne av presentert i august, vil arbeidet Norsk Industris medlemsbedrif- med å sikre nye og nødvendige ter. Vi ønsker oss forutsigbarhet i investeringer i kraftforedlende «industripolitikken», forutsigbar- industri bli ytterligere forverret. het og rammebetingelser som gjør at industrien kan fortsette å Tøffe fronter investere for langsiktig verdiska- Rederiskatten er et annet ping og velferd her til lands. eksempel på politikk som setter Året vi nå har lagt bak oss, sinnene i kok, ikke bare hos har i foruroligende grad vært rederne, men i mange lokalsam- preget av mangel på forutsigbar- funn kysten rundt. Går vi litt het. Det er skapt unødig usikker- lenger tilbake, må vi dessverre het – for industrien, og sikkert konstatere at også Stoltenberg- også for andre. regjeringen prøvde seg på det Det tok for eksempel altfor Bondevik 2 ikke maktet: Å skyve lang tid før kvotehandelsregimet mer av sykefraværsutgiftene over kom på plass. Resultatet er at på bedriftene. Denne øvelsen ga Norge ikke kommer med i EUs IA-arbeidet en midlertidig knekk kvotehandel fra årsskiftet av. og skapte tøffe fronter mellom Norge valgte til overmål, som Regjeringen og arbeidslivets det eneste landet, ikke å sette av parter. Helt unødvendig, vil nok reservekvoter til ny industri. mange si i dag. Så opplevde vi en merkverdig Gjennom mange år er det tatt Al Gore sa blant annet at kampen mot global oppvarming og miljøtrusselen krever felles handling. Over lande- opptreden fra norsk side i den til orde for rammebetingelser grenser. Over partigrenser. såkalte hjemfall-saken. Man lan- som bidrar til en nødvendig det i praksis på det som er nasjo- opprusting og modernisering tross av dette ble det i budsjet- som kan gjøre denne nasjonen Helt avgjørende for at nalisering av norsk vannkraft. av våre vannkraftanlegg. Her tet for 2008 innført en endring til en del av løsningen, hva angår industrien også i fremtiden skal Samtidig fortalte helstatlige ligger det et betydelig potensial av kraftverksbeskatningen som klimautfordringene. Som stor kunne tilby meningsfylt arbeid Statkraft at man nå vil satse vold- for ny miljøvennlig kraft. På virker i motsatt retning. Endrin- produsent av olje og gass må vi til nye generasjoner, er det at vi gen innebærer for et helt konkret jo erkjenne at vi også er en del av har politikere som spiller på lag prosjekt at en opprusting til cirka problemet. Gi oss derfor trygg- med industrien. At politikkens en milliard kroner vil få en «skat- het for at Norge vil holde fast innhold blir slik at rammebetin- teulempe» på cirka 200 millioner ved teknologisporet, knyttet til gelsene både blir forutsigbare kroner. Dette kan umulig være å bli ledende innen CO2-fangst og konkurransedyktige. I den www.ks-bedrift.no en fornuftig «uforutsigbarhet». og deponering. Samtidig som vi forbindelse kunne jeg tenke meg også blir en global ledestjerne å vri litt på det gamle ord og si: Klimautfordringene innen miljørettet bistand ved Look to Finland. Vårt nordiske VELKOMMEN TIL Nobelprisvinner Al Gore var her å hindre rasering av klodens naboland har ikke bare verdens før jul. Han sa blant annet at regnskoger. Det forutsetter at beste skole, de har også en kampen mot global oppvarming ambisjonene følges systematisk langsiktighet i selve politikkut- og miljøtrusselen krever felles opp gjennom konkret handling. formingen som gir næringslivet Årskonferanse handling. Over landegrenser. utviklingsmuligheter. Over partigrenser. I lille Norge Industriens betydning sliter vi åpenbart med å samle Norsk Industris medlemsbedrif- Et bedre Norge og Årsmøter det politiske Norge til en felles ter står for 80 prosent av landets Vi ser en helt annen dynamikk og dermed forutsigbar klimapo- vareeksport, med en samlet mellom myndigheter og industri litisk handlingsplan frem mot eksportverdi i fjor på mer enn når fremtidige rammebetingelser 2020. Hvordan 33330 milliarder utformes i Finland, i forhold til de for KS Bedrift skal en lykkes krkroner. 110 000 noe mer gammelmodige proses- med global mmennesker er ser som styrer utviklingen i Norge enighet på «Jeg har respekt anansatt i våre – noe som ikke minst er godt tvers av land for norske bebedrifter. Ulike dokumentert i den siste «Makt- og 13.-14. FEBRUAR og kontinenter, uundersøkelser demokratiutredningen». dersom vi ikke politikere.» viviser at hver Jeg ser frem til 2008 med PÅ SORIA MORIA HOTELL, OSLO kan bli enige inindustriarbeids- forventninger. Jeg er optimist i vårt lille og plplass genererer med hensyn til industriens oversiktlige land? Et politikk- tre–fi re andre arbeidsplasser. muligheter og bidrag til vekst område som virkelig krever en Vi er mange, vi er viktige. og velferd. Jeg har respekt for robust langsiktighet som ulike Vi betyr svært mye i mange norske politikere. Jeg vet at det aktører kan stole på, er nettopp lokalsamfunn over hele landet. store fl ertall – uansett partitil- klima- og energipolitikken. Jeg er blant dem som mener hørighet – drives av et ønske om Påmelding: Ønsket om forutsigbarhet at industrien i Norge har gode å bidra til å forbedre det norske inkluderer et håp om at Norge muligheter for å vokse. Vi ser at samfunnet. Det er et hovedpo- www.kskonsulent.no/konferanser – innen 21. januar tar det ansvar som følger med nye og dynamiske virksomheter eng også for oss som jobber for For nærmere informasjon kontakt: vår privilegerte posisjon i verden: dukker opp, mange av dem med industrien. Dialogen med det e-post: [email protected], mobil: 99 70 59 95 At vi aktivt stimulerer til å inn- basis i ny teknologi og mangeå- politiske Norge og forvaltningen føre ny teknologi og endret atferd rig forskning. blir viktig fremover. NR. 2 – FREDAG 11. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 15

LEDERVERKTØY: LIV & Tjen millioner på verdivurdering LEDELSE Side 28

Penger er ikke alt Samfunnsansvarlige organisasjoner kan tiltrekke seg de beste medarbeiderne, viser ny økonomisk teori. I Redd Barna har generalsekretær Gro Brækken (bildet) fl ere ansatte som har gått ned i lønn fordi de vil jobbe for de verdiene Redd Barna står for. Bla om! FOTO: TOR RICHARDSEN/SCANPIX 16 LIV & LEDELSE NR. 2 – FREDAG 11. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE det høye antallet uføretrygdede, Kvinners konkrete mål Uføretrygdet mener professor Bjørgulf Claussen Jo mer profittorientert en mener rådgiveren, som viser til et ved seksjon for arbeids- og trygde- bedrift er, jo lettere er det å være møbelvarehus som fant ut at de av sjefens krav medisin ved Universitetet i Oslo. kvinnelig leder, mener bedriftsråd- beste lederne var kvinner. Her var Arbeidsgivere krever mer av – Jeg pleier å si at arbeidsgi- giver Elin Ørjasæter. I et intervju imidlertid arbeidstiden regulert, i ansatte enn de klarer å levere, verne blir mer og mer kresne på i Klassekampen konkluderer hun motsetning til eksempelvis konsu- mener professor. hvem de vil ha ansatt, sier Claus- med at kvinner lettere når toppen lentbransjen, som også er profi tto- Norge har over 330 000 ufø- sen til Klassekampen. når man måler på like vilkår, som rientert, men hvor arbeidstiden ikke retrygdede, og til tross for økt Professoren vil kalle de fl este profi tt. er regulert på samme måten. Her etterspørsel etter arbeidskraft, er uførepensjonister for arbeidsløse, Variasjoner i arbeidsvilkår bran- kan man måtte jobbe mye for å nå antallet økende. Misforhold mel- og viser til at de fl este uførepensjo- sjer imellom kan imidlertid være opp, og da får kvinner et handikapp, lom det folk kan yte og det jobben nister har lett etter jobb i mange år avgjørende for kvinnenes karrierer, mener Ørjasæter. Elin Ørjasæter krever er en av hovedårsakene til før de søker om uførepensjon.

FOTO: DAG HÅHÅKONKON HELLEVIK Ny økonomisk teori: Etikk kan utkonku

– Samfunnsansvarlige bedrif- motiverte mennesker fristes til å Samfunnsansvarlige bedrifter kan ter kan med andre ord tiltrekke handle umoralsk. seg ansvarlige medarbeidere som tiltrekke seg de mest moralske og er mer effektive ansatte enn andre Teori og praksis effektive medarbeiderne til lavere ansatte. Dette gir dem en ekstra Det fi nnes mange eksempler i kostnadsfordel, og av de kostnads- arbeidslivet på de sammenhengene lønn enn konkurrentene må ut med. fordelene de samfunnsansvarlige Nyborg og Brekke trekker frem. De bedriftene kan oppnå, mener vi at to forskerne har imidlertid ikke AV ANITA MYKLEMYR De vanligste forklaringene er at denne kan være svært viktig, sier samlet bevis fra den virkelige ver-ver- [email protected] kundene er villige til å betale mer forskeren. den til å kunne underbygge teorien for etiske varer og at samfunnsan- om samfunnsansvar og motivasjon Det er ikke bare i konkurransen svarlighet gir et godt omdømme Ingen garanti mot umoral fullt ut. Dette er neste steg i fors-fors- om kundene det kan lønne seg og en positiv reklameeffekt. Set- – Innebærer denne argumentasjons- kningen. for bedrifter å ta samfunnsansvar. ter store aktører i gang frivillige rekken at bedrifter som betaler høye Deler av teorien henter imid-imid- Også i kampen om arbeidskraften samfunnsansvarlige tiltak, kan de lønninger tiltrekker seg de minst lertidertid støtte fra annen forskning. spiller evnen og viljen til å ta ansvar dessuten klare å forhindre at myn- moralske medarbeiderne? EksempelvisEksempelvis fant forskerne Scott J.J. for samfunnet inn. Dét viser en ny dighetene påfører dem uønskede Karine Nyborg, Økonomisk Institutt – Nei, det kan være andre grun- Vitell og D.L Davis fra University økonomisk teori utarbeidet av for- reguleringer og skattelegging. ved Universitetet i Oslo. ner til at bedrifter tilbyr høy lønn, of Mississippi i USA i 1990 ut at skerne Karine Nyborg og Kjell Arne Det fi nnes imidlertid én viktig herunder hard konkurranse om tilfredshetenilfredsheten på jobbjobb øker i takt med Brekke ved Frischsenteret i Oslo. forklaring til på at etiske bedrif- kompetansen. oppfatningen av ledelsens etiske I artikkelen «Attracting respon- ter klarer seg godt, mener Karine mellom to like jobber med lik lønn, Hvis samfunnsansvarlige orga- standard.standard. sible employees: Green production Nyborg og Kjell Arne Brekke, og hvor en bedrift renser forurensende nisasjoner tiltrekker seg moralske Om detdet er slikslik at samfunnsansamfunnsan-- as labor market screening» konklu- den handler om medarbeideres utslipp mens den andre ikke gjør medarbeidere, kunne man videre svarlige bedrifter i Norge tilbyr derer de to med at bedrifter som motivasjon. det, vil de velge den mest miljøbe- tenke seg at det ikke burde fore- lavereavere lønn enn andre, er noe av påtar seg ekstra kostnader fordi de visste arbeidsgiveren. komme korrupsjon og bedrageri i det Nyborg og Brekke skal under- tar samfunnsansvar ikke bare vil Tiltrekker seg de beste Konsekvensen for den foruren- de frivillige organisasjonene. Så er søke i sitt videre arbeid. En stu- overleve, men at de også vil kunne De mest samfunnsansvarlige bedrif- sende bedriften blir at den må tilby imidlertid ikke tilfelle. die gjort av økonomiprofessor utkonkurrere mindre samfunnsan- tene vil tiltrekke seg de ansvarlige litt høyere lønn for å tiltrekke seg – Teorien viser at de ansvarlige Robert H. Frank ved Cornell svarlige aktører. og motiverte medarbeidere, viser medarbeidere. Folk som virkelig er bedriftene i gjennomsnitt rekrut- University i USA i 2004 avdek- – Den konvensjonelle visdom- den nye teorien de to forskerne opptatt av miljøvern, vil imidlertid terer mer ansvarlige typer enn de ket imidlertid sammenhenger men har vært at bedrifter i hard har utviklet. Dette kan, alt annet likevel foretrekke bedriften som andre bedriftene. Det vil imidlertid mellom lønnsnivå og bedrif- konkurranse ikke kan tillate segg å ta likt, bli et konkurransefortrinn for renser utslipp, mener forskerne. fremdeles være variasjon internt i ters ansvarlighet.ansvarlighet. på seg ekstra kost- de etisk bevisste De er villige til å gå noe ned i lønn, organisasjonene, og samfunnsan- nader i tilknytning bedriftene.be for samfunnets og sitt eget selvbil- svarlighet fra bedriftens side er i Amerikanske funn til samfunnsan- «Den konven- Hvor motiverte des skyld. seg selv ingen garanti mot at kor- Frank gjordegjorde en under-under- svar. Da vil de sjonelle visdom- de ansatte er, er Dette gir den rensende bedriften rupsjon ikke vil forekomme, sier søkelse der en gruppe bli utkonkurrert. en viktig faktor en kostnadsfordel, men de moralske Karine Nyborg. studenter oppga hvilke Det fi nnes imid- men har vært at forfo svært mange medarbeidernes offervilje behøver – Oppleves fordelene ved å ikke bedrifter de oppfattetoppfattet lertid bedrifter bedrifter i hard bedrifter.be En stor neppe å være så stor at denne alene være pålitelig som store nok, og som sosialt ansvarlige. som helt frivillig delde av kostnadene oppveier for kostnadsulempene ubehaget lite nok, kan selv moralsk Ni måneder etter at en tar på seg slike konkurranse gårgå til lønn, og ofte med å rensing. ekstra kostnader ikke kan tillate vilvi medarbeiderne i forbindelse med ha høy kompe- Mer effektive samfunnsansvar, seg å ta på seg tanseta og oppgaver Ifølge Nyborg og Brekke peker nem- og som likevel ekstra kostnader detde er vanskelig å lig fl ere faktorer i retning av det er Fordeler for samfunns- klarer seg i kon- vurderevu og kontrol- kostnadseffektivt å tiltrekke seg de kurransen, sier i tilknytning til lerele på detaljnivå. mest moralske medarbeiderne. Karine Nyborg, ArbeidsgiverneAr – Det er gode grunner til å ansvarlige bedrifter førsteamanuensis samfunnsan- blirbl dermed helt forvente at moralsk motiverte, ■ ved Økonomisk svar.» avhengigeav av at samfunnsansvarlige medarbei- De kan tilby lavere lønn. Institutt ved Uni- de kan stole på de dere sluntrer mindre unna enn ■ De kan tiltrekke seg ansvarlige ansattensatte som ikke sluntrer unna, versitetet i Oslo. ansatte.an andre, sier Nyborg, og viser til at medarbeidere som er mer effektiveve enn andre.andre. – Å hahålitl påliteligei og motiverte de moralsk motiverte er villige til å Tåler ekstra kostnader ansatte blir stadig viktigere for å få jobbe hardere hvis innsatsen opple- ■ En «ansvarlig» ansatt blir mer motivertotivert og yter høyere innsats i Hvorfor har så noen bedrifter «råd til en effektiv produksjon, konstate- ves som nyttig for samfunnet. en ansvarlig bedrift enn han eller hun ville ggjortjort i en lite ansvar- til» å betale ekstra for å rense utslipp rer Karine Nyborg. Sykepleieren kan være villig til å lig bedrift. de ikke er pålagt å rense? Hvorfor yte litt ekstra for pasientenes beste. Godtar lavere lønn Kilde: «Attracting responsiblensible employees: Green production klarer noen å drive butikk uten å ty Ingeniøren kan ønske til å jobbe as labor market screening»ing» av Kjell Arne Brekke og Karine til innkjøp fra fabrikker som utnyt- Noen mennesker er mer moralsk hardere enn hun strengt tatt må for Nyborg, Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning. ter barnearbeidere? motiverte enn andre. Får de valget å forbedre en renseteknologi. NR. 2 – FREDAG 11. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 17 Somler med kvinnene 63 av 291 ikke-børsnoterte allmennaksje- det imidlertid ut til at mange har benyttet seg av selskaper har ikke fått på plass 40 prosent kvinner i nettopp denne muligheten. Da loven om kjønns- styrene, slik loven krever. kvotering kom, var det registrert 650 ASA-er. Nå er Blant de ikke-noterte allmennaksjeselskapene antallet 470. (ASA) med for få kvinner, er det fl ere fi nansbedrifter Børsnoterte selskaper har på sin side ikke noe med kvinnefrie styrer. Hovedårsaken til at disse valg. De må forholde seg til kvotekravet, og ved selskapene er tregere enn sine børsnoterte kolleger, inngangen av 2008 er det da også bare 23 børsno- er at de kan slippe unna kjønnskvoteringskravet terte ASA-er som ikke oppfyller kravet til kjønnsre- Ansatte klarer ikke leve gjennom å omregistrere seg til et aksjeselskap (AS), presentasjon i styret. Ifølge Finansavisen kommer Loven krever 40 prosent opp til sjefens krav. skriver Finansavisen. dette imidlertid snart til å være på plass hos de aller kvinner i styrene, men dette Ser man på antallet ASA-er her i landet, kan fl este. er ikke på plass overalt.

Økonomi nærmer seg psykologi rrere høy lønn Tradisjonelle økonomisk teorier er i stor grad tuftet på forutsetningen annen gruppe studenter hadde tatt funnsansvarlige bedriftene tjente kroner, for å få jobbe med reklame bedrifter kan overleve i hard kon- avgangseksamen, undersøkte pro- minst fordi de hadde dårligst vit- for en kreftforening istedenfor en kurranse, og noen ganger også om at vi alle er fessoren hva disse studentene tjente nemål. sigarettprodusent. For å jobbe med utkonkurrere mindre ansvarlige egoister. i arbeidslivet. Professor Franks funn viste at rekruttering for fredskorpset iste- bedrifter. For lederes del kan dette Funnene viste at jo mer sosialt studentene var villige til å ned rela- denfor et oljeselskap, var de villige bety at det er på tide å tenke nytt. De dominerende modellene ansvarlig bedriften ble oppfattet tivt mye i lønn for å få jobbe for en til å redusere lønnen med rundt – Var jeg leder, ville jeg ikke vært i økonomisk teori har tradi- som, jo lavere var lønnsnivået. Dette samfunnsansvarlig arbeidsgiver. 70 000 norske kroner per år. overmåteovermåte rreddedd foforr ekekstrakostnaderstrakostnader sjonelt sett tatt utgangspunkt gjaldt også når funnene ble korri- I gjennomsnitt var de villige til å i forbindelse med samfunnsan- i forutsetningen om at hvert gert for eksamenskarakterer. Det gå ned 24 333 dollar per år i lønn, det Et ledervalg svarlige tiltak. Fordelene knyttet tiltil enkelt individ bare tenker på var med andre ord vil si i overkant av 130 000 norske Karine Nyborg og Kjell Arne Brekke medarbeidermotivasjon og rekrut- det som er nyttig for sin egen ikke slik at de konkluderer med at ansvarlige tering gjør at driften likevel kan bblili del. Ifølge disse modellene som jobbet lønnsom, sier Karine Nyborg. handler vi alle rasjonelt, kal- i de sam- Hvis man velger å smykke ssegeg kulerende og egoistisk. Vi er med fi ne, samfunnsansvarlisamfunnsansvarligege opptatt av å maksimere vårt vendinger uten at det ligger et reeltreelt eget forbruk, herunder varer engasjementengasjement bak, kan imidlertidimidlertid og fritid. Vi ønsker oss felles- effekten bli negativ. goder, som et godt miljø, men – Jeg tror den slags fort kankan vil helst at andre skaffer det slå tilbake på bedrifter. Hvis for oss. moralskmoralsk momotivertetiverte medar-medar- Den internasjonale tren- beidere føler seg lurtlurt,, den er imidlertid at forskere vil de kunne trekketrekke nå større grad utforsker andre seg, og ogogsåså sider ved økonomiske teorier, føle for å «ta«ta herunder adferdsmønstre. igjen». Økonomi kobles tettere opp mot psykologi.

Gode gjerninger – Ser man rundt seg i samfun- net, så fi nnes det en velvilje der. Folk kildesorterer selv om det kan være upraktisk. Folk gir penger til TV-innsamlingen. Folk tar med søppel hjem fra skogen selv om de selv aldri kommer til å komme tilbake dit, sier Karine Nyborg, som har forsket på økonomisk model- lering av sosiale og moralske normer i ti år. Nyere forskning viser ifølge Nyborg at det fi nnes minst tre motivasjonsfaktorer når det gjelder bidrag til fellesskapets beste: Vi motiveres av egenin- teresse, av gjensidighetspre- feranser (jeg er grei mot deg hvis du er grei mot meg, og omvendt) og av ønsket om å gjøre gode gjerninger, her- under idealisme og plikt.

Saken fortsetter: Motiveres av innholdet i jobben 18 LIV & LEDELSE NR. 2 – FREDAG 11. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Hold på hverandre Tips til arbeidsgivere og medar- epn.dk følgende råd til virksomheter taler en gang i året. beidere som vil beholde hverandre. og medarbeidere som vil holde på De fl este arbeidsgivere opplever hverandre: Tips til medarbeideren fra tid til annen at dyktige medarbei- ■ Ta ansvar for deg selv. dere forsvinner ut i mer spennende Tips til arbeidsgiveren ■ Engasjer deg i fl ere forskjellige jobber i andre virksomheter. Medar- ■ Dyrk ulikheter i organisasjonen, arbeidsområder. beiderne opplever på sin side ofte en utnytt drivkreftene i nye områder. ■ Ikke vær ambiøs på alle fronter. arbeidskrise etter fi re-fem år i samme ■ Finn ut hva den enkelte medar- ■ Forbered deg grundig til medar- jobb. beider motiveres av i steden for å beiderutviklingssamtalen. Fortell Ofte forsvinner Direktør Wenche Strømsnes ved ta det for gitt. hva som motiverer deg i din ansatte til andre og ■ mer spennede jobber. Center for Ledelse i Danmark gir hos Ha medarbeiderutviklingssam- karriere.

Fortsettelse fra forrige side: Etikk kan utkonkurrere høy lønn

FOTO: ANITA MYKLEMYR

Motiveres av innholdet i jobben

– Vi er heldige. Mange dyktige folk har lyst til å jobbe for Redd Barna. Det er utrolig oppmuntrende, sier generalsekretær Gro Brækken. – I Redd Barna er det enkelte ansatte som Redd Barna jegjeg begynte her i sin tid. Jeg føler typer virksomheter. Forskjellene har fått halvert lønnen sin sammenlignet jegjeegg har fått brukt lederbakgrunnenle er ikke så store, men sammenlig- minm titill å bibidradra titill RRedd Barnas vekst net med referansebedriftene er ■ Redd Barna jobber for og utvikling,ikli i Norge,N og internasjo- de ansatte her litt mer motivert med hva de tidligere hadde i næringslivet, barns rettigheter og for at barn naltna gjennom «Save the Children». av innholdet i jobben. I tillegg til skal leve et verdig liv. Organi- forteller generalsekretær Gro Brækken. NårNå det gjelder lønn, så synes jeg at de motiveres av selve saken og sasjonens verdier bygger på at jeg har en god lønn i vår bran- de verdiene vi har, synes mange FNs konvensjon om barnets AV ANITA MYKLEMYR ligere har vært selgere, men også sje.sje Dette er hva organisasjonen det er givende å få jobbe med kol- rettigheter og menneskerettig- økonomisjefer som har kommet moralskm sett kan gi meg. Hadde leger som drives av den samme [email protected] hetserklæringen. fra næringslivet. En av lederne jeg vært i næringslivet hadde jeg motivasjonen som dem selv. ■ Redd Barna nådde i 2006 Teorien om at samfunnsansvar- som begynte hos oss gjorde først imidlertidim vært mer opptatt av kon- – Er det annerledes å lede med- ut til 2,5 millioner barn i 26 lighet kan være så motiverende at en avtale med kona om at hun kurransedyktigku lønn. Det er en helt arbeiderne her enn ansatte i private land, og jobber blant annet ansatte er villige til å gå ned i lønn skulle begynne å jobbe mer. annenan virkelighet. bedrifter? med temaer som barn og holder stikk i Redd Barna. Ifølge – De er like dyktige og profe- utdanning, barn i krig og kon- generalsekretær VilV gjøre DokumentertD motivasjon sjonelle, og utfordringene handler fl ikt, vold og seksuelle over- Gro Brækken nytten SamfunnsansvarligeSa organisa- her, som i næringslivet, om vekst grep, fattigdom og nødhjelp. har organisasjo- «En av lederne LønnspolitikkenLø sjonersjo kan tiltrekke seg de mest og resultater. Utfordringen når nen fl ere ansatte som begynte hos i Redd Barna ansvarlige,an mest motiverte og mest folk er så sterkt indre motivert, er som har fått halv- er at lønnen Redddd Barna. Det er utroligl opp- effektivef medarbeiderne til en at de har et enda sterkere behov ert lønnen sin i oss gjorde først skalsk ligge rundt muntrende. lavere lønn enn konkurrentene til- for å få anerkjennelse og bli sett. overgangen fra en avtale med nivåetn i offentlig Redd Barna har rundt 125 byr, konkluderer forskerne Karine De trenger også å bli satt grenser private bedrifter sektor.se Til tross ansatte og inntektene lå i 2006 Nyborg og Kjell Arne Brekke i sin for i sterkere grad. Motivasjonen til Redd Barna. kona om at hun at lønnen ligger på 500 millioner kroner. General- nyutviklede økonomiske teori (se og innsatsen for å få til ting er så – Vårt ansvar skulle begynne å er lavere enn det sekretæren selv ligger med sine forrige side). høy at de kan stå i fare for å slite er å forvalte pen- somso er vanlig 820 000 kroner i lønn ifølge VG Om hun har mer effektive med- seg ut. ger som er sam- jobbe mer.» i næringslivet, på lønnstoppen for bistandsledere arbeidere enn andre, vet ikke Gro let inn på en god oppleverop ikke i Norge, men hun kunne antage- Brækken. Hennes opplevelse er måte. Hadde vi BrækkenB at det lig fått høyere lønn i en toppjobb at medarbeiderne er like effektive Les også vært markedsledendedål på lønn er vanskeligkliåfåk å få tak i dyktige med- i næringslivet. som ansatte i privat sektor. Når det hadde det vært uheldig i forhold arbeidere. – Hvorfor har du ikke gått gjelder motivasjon, vet hun at det Sponser med til dem som gir oss penger. – Også vi merker at arbeids- til bedre betalte lederstillinger i er forskjeller. – Hvilken type stillinger gir halv- markedet er stramt og at det er næringslivet? – Arbeidsmiljøundersøkelser arbeidskraft ert lønnsnivå? vanskeligere enn før å få tak i folk – Jeg har følt at det jeg gjør her viser at våre ansatte er mer moti- – Det gjelder gjerne folk som enn før, men vi er heldige. Mange er nyttig, og ønsket om å få til noe vert av indre motivasjon, av selve side 36 jobber med innsamling, som tid- dyktige folk har lyst til å jobbe for nyttig var da også grunnen til at saken, enn medarbeidere i andre BOKGUIDEN

Kvande, Elin og Rasmussen, Bente (red.) Kirsten Weiss Arbeidslivets klemmer Når vikinger slåss Paradokser i det nye arbeidslivet – hvorfor det er så vanskelig for I denne boka flyttes diskusjonen om foreldres tidsklemme og skandinaviske bedrifter å samarbeide tidsbruk fra bare å handle om hvor mange timer mor og far Skandinavene er ikke så like som man trodde; det er for bruker på jobb og omsorg, til å fokusere på hvilken mening eksempel tydelige forskjeller i møte- og forhandlingskultur. tid har i forholdet mellom mennesker. Når bedriften forventer Samarbeidsproblemer oppstår ofte når virksomheter skal sam- at arbeidstakerne alltid skal være tilgjengelige, blir tid på jobb arbeide på tvers av landegrensene i Skandinavia. Denne boka symbol på den gode arbeidstaker. Boka tar opp hvordan fedre peker på kulturbarrierene og viser hvordan forskjellene kan og mødre utformer sitt arbeidsliv og foreldreskap utnyttes, og med suksess danne basis for det i spenningsfeltet mellom disse forventningene. beste ved skandinavisk ledelse. Kr 389,- Kr 329,-

Gro Granden Benedicte Brøgger (red.) Styrearbeid – 6. utgave Å tjene på samarbeid En håndbok for ansatte i styrer og konsern Samarbeid er en av de mest sentrale produksjonsfaktorene i Boka gir hjelp og ideer til styrearbeidet. Den omhandler aksje- norsk økonomi og også den mest undervurderte. selskapets styrende organer og forhold mellom disse, med Leseren får konkrete historier fra et vidt spekter av norske vvekt på styrets oppgaver og praktisk styrearbeid. Den hen- bedrifter om hvordan ledere og tillitsvalgte og andre har sam- vvender seg først og fremst til ansattevalgte styrerepresentanter, arbeidet for å løfte en bedrift frem. men er vel så aktuell for tillitsvalgte og andre ansatte i privat og Boka presenterer arbeidsmetodikken partsbasert samarbeid offentlig virksomhet. Boka gir en oversikt over den mest sen- om bedriftsutvikling som gir et konkurransefortrinn fordi den trale jussen som berører styrearbeid. gjør det mulig å hente frem mer av de men- Denne 6. utgaven inneholder endringer som neskelige ressursene i bedriften. har skjedd i lov, forskrift og praksis. Kr 329,- Kr 349,-

McKinsey & Company Sigurd Vik Fra idé til ny virksomhet Prestasjonskultur og prestasjonsledelse En håndbok for nye vekstselskaper – 2. utgave Hva skaper unike prestasjoner? Dette er boken du bør lese dersom du har en forretningsidé. Noen virksomheter gjør det klart bedre enn andre over tid. Denne håndboken beskriver hvordan man etablerer Men finnes det noe som er allmenngyldig for fremragende ny skapende og vekstkraftige bedrifter. Den legger stor vekt på prestasjoner? Finnes det likhetstrekk mellom næringsliv, hvordan man utvikler gode forretningsplaner og er skrevet for idrett og kultur? Er det noen måter å jobbe og samhandle alle som har en forretningsidé som de vil utvikle og realisere. på som kan være felles for eksempelvis hopplandslaget, Boken er dessuten spekket med aktuelle case og eksempler. Radiumhospitalet og Aker? Hvilke lederegenskaper er frem- tredende blant toppledere, idrettstrenere eller en teatersjef Kr 329,- som lykkes? Kr 379,-

Kjell Arne Røvik HenningH Jakhelln og Helga Aune (red.) Trender og translasjoner arbeidsrett.noa Ideer som former det 21. århundrets organisasjon KommentarerK til arbeidsmiljøloven, 2 utgave Samtiden preges av stor tilgang på ideer om hvordan orga- BokenB gir en samlet oversikt over arbeidsmiljøloven og nisasjoner bør utformes, styres og ledes. Som virus spres de iinneholder detaljerte og fyldige kommentarer – et anvendelig raskt og til høyst ulike virksomheter, og utløser mange og ooppslagsverk for advokater, arbeidsgivere og arbeidstakere tunge omstillingsprosesser. Denne boken handler om tilbud, ssom gjør rettskildene lett tilgjengelig for alle. Henning etterspørsel, over føring og utnytting av slike ideer. Forfatteren JJakhelln og Helga Aune har her vært redaktører for totalt identifiserer fem idestrømmer som utløser og legger sterke 330 andre: advokater med arbeidsrett som spesialområde, føringer på de fleste forsøk på å lede, styre og omstille vår tids jjurister fra Arbeidstilsynet og rådgivere fra organisasjoner. uulike organisa sjoner i arbeidslivet. Finnes oogså i nett versjon– se www.arbeidsrett.no! Kr 399,- KrK 798,-

Jeg bestiller følgende bøker: NilsN M. Apeland DetD gode selskap ___ stk. Arbeidslivets klemmer à kr 389,- Porto OmdømmebyggingO i praksis ___ stk. Når vikinger slåss à kr 329,- DetD gode selskap er den første boken på norsk om omdømme- ___ stk. Styrearbeid à kr 349,- bbygging. I boken beskriver Apeland hvorfor et godt omdømme ___ stk. Å tjene på samarbeid à kr 329,- eer lønnsomt, hvordan omdømmet skapes, hvorfor omdømmet mmå bygges innenfra og hvordan omdømmet kan forsterkes ___ stk. Fra idé til ny virksomhet à kr 329,- ggjennom god kommunikasjon. Egne kapitler omhandler ___ stk. Prestasjonskultur og prestasjonsledelse à kr 379,- mmedie håndtering, samfunnsansvar og krisekommunikasjon. EEn rekke norske ledere er også intervjuet. ___ stk. Trender og translasjoner à kr 399,- BBoken er lettlest og oversiktlig og har mange bbilder, modeller og oppsummeringer. ___ stk. arbeidsrett.no à kr 798,- KrK 499,- ___ stk. Det gode selskap à kr 499,- ___ stk. Fasett-mennesket à kr 349,- Portoutgifter kommer i tillegg. PaulP Moxnes Vi tar forbehold om trykkfeil. Fasett-mennesketF Navn: PersonlighetP og rolle i et lederopplæringsperspektiv Adresse: Universitetsgaten EnE utrolig spennende psykologibok om selvinnsikt og ppersonlighetspsykologi som gjør at leseren flere ganger blir Postboks 1990 Vika hhelt satt helt ut, for den er så intens i sin tilstedeværelse og 0125 Oslo Postnr/sted: kkomprimerte innhold at den setter i gang prosesser underveis. AAt forfatteren bruker seg selv så aktiv gjør at man som Telefon: llekperson blir dratt med i det som ellers kunne blitt faglig kkompliserte og høytravende utgreiinger. SSe www.moxnes.com. Send oss kupongen pr. post, eller på faks 22 42 26 51. Du kan også bestille på telefon 22 00 43 00, eller e-post: [email protected] KrK 349,- 20 LIV & LEDELSE NR. 2 – FREDAG 11. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Få vil bli rektor ■ Få søker ledige rektorjobber, men rektorene trives. ■ Det er ikke lenger noe særlig prestisje knyttet til å bli rektor. ■ Lønnen er ikke særlig høy i forhold til ansvar og arbeidsmengde.

AV METTE RYEN gir et snitt over 5 søkere, og ingen 2-3 ansatte. [email protected] fylkeskommuner oppgir et søker- Rektorer på mange skoler er snitt over 4,5. ofte ganske alene om å adminis- – Jeg hører aldri at noen sier de trere skolen og har lite støtteap- ikke trives med å være rektor, sier Krevende og underbetalt parat rundt seg. Debatt om sko- forbundsleder Solveig Hvidsten Krevende arbeidsoppgaver og lavt lenes resultater gir rektor større Dahl i Norsk Skolelederforbund lønnsnivået oppgis som viktigste oppmerksomhet som pedagogisk (NSLF). – Det er en utrolig spen- årsaker til det lave søkertallet. leder. Det er mange som har for- nende og utfordrende jobb. Du – Bakgrunnen for at mange ventninger til skolen, og rektor må jobber med utvikling hele tiden, velger ikke å søke er nok at de svare for dette. – Skoleeier, forel- men så klart det er et kjempehardt har en forståelse av at det er kom- dre lærere, elever og samfunnet press og stort ansvar også. plekse og arbeidskrevende stillin- for øvrig har mange meninger ger, som inneholder mye ansvar om hvordan skolen skal være, Laber interesse og mye arbeid, sier Dahl. sier Dahl. Allikevel får NSLF signaler om – Lærerne har jo stort ansvar, problemer med mmen det å gå fra Savner talentjakt rekruttering av å være lærer til å – Kommunene burde jakte på våre øverste skole- «Det bør blib rektor opple- talentene i sin kommune og ledere. Dette fi kk vesv likevel som et oppmuntre og legge til rette for forbundet til å ta vurderes om vi storts og alvorlig at disse skaffer seg kompetanse, en ringerunde skal ha en nasjo- stegs som ikke i råder Dahl. Fylkeskommunene Solveig Dahl mener kommunene burde jakte på talentene i sin kommune og til utvalgte kom- likel stor grad blir har i større grad enn kommunene oppmuntre og legge til rette for at disse skaffer seg kompetanse. muner og fylkes- nal skoleleder- kompensertk med rekrutteringstiltak, støtteapparat kommuner for å utdanning.» lønn,l sier Dahl. og seniortiltak for sine ledere. sjon/velferdspermisjon etter en får en grunnpakke med kompe- spørre om antall Lønnsfor- Rekrutteringsprogram er viss arbeidslengde. tanse dersom en blir tilsatt. Dette ledige rektorstil- skjellens mellom lederprogram for avdelingsledere kan det gjøre det mer attraktivt å linger i 2007, lærerel og rekto- og ledergrupper, utviklingspro- Ønsker nasjonale tiltak søke. antall søkere til rektorstillingene, rer varierer med skolens størrelse, gram i samarbeid med universi- – Det bør vurderes om vi skal ha Dahl ser for seg en kompetanse- tilfredshet med søkernes kvalifi ka- sammensetningen av lærere og tet og høyskoler, mastergradsut- en nasjonal skolelederutdanning, heving over en litt lengre periode sjoner, antatt årsak til lavt søkertall, kommunens/fylkeskommunens danning, bemanningsprosjekt mener Dahl. I dag tilbyr universi- relatert til den hverdagen rektoren behov for nytilsetting av rektorer prioriteringer. På enkelte skoler og lederopplæring. Støtteapparat teter, høyskoler og private tilbydere befi nner seg i. Dette kan også bli fremover og rekrutteringstiltak. tjener lærere og lektorer bedre er mentorordning, coaching og ulike program helt opp til master. en arena for nettverksbygging der Cirka en tredel oppgir i gjen- enn rektoren. Personalansvaret nettverksbygging. Seniortiltak – Krav om lederutdanning kan gi en kan bygge opp et støtteapparat nomsnitt mellom 0 og 3 søkere. varierer, det fi nnes rektorer med er gode avspaseringsordninger, økt trygghet for dem som søker en for seg selv med andre som er i 13,5 prosent av kommunene opp- fl ere hundre ansatte, og noen med retrettstillinger og studiepermi- rektorstilling, hvis man vet at man samme situasjon.

Ikke viktig nok å bli leder Tok eget grep Fra nasjonalt hold utviklingsarbeidet, være til stede Kristiansand kommune i klasserommet og sette faglige ønskes en annerledes og standarder er rektorene blitt ønsket fl ere søkere tydeligere rektorrolle. presset til å ta stadig fl ere admi- til rektorstillinger nistrative oppgaver, ofte med et og satte i gang et – Mange opplever at rollen som svakt støtteapparat og lite hjelp skoleleder i dag mangler status fra skoleeier. skolelederstudium. og legitimitet, sier stabsdirektør Per Tronsmo i Utdanningsdi- Økt oppmerksomhet – Vi har hatt søkere til våre rektoratet. Han sitter med det Kommuner og fylkeskommuner rektorstillinger, men vi hadde samme inntrykket som NSLF har ansvaret for rekrutteringen av et ønske om fl ere å velge i, sier om at det er blitt vanskeligere å rektorer og for innholdet i rektor- skoledirektør Marie Føreland rekruttere rektorer. gjerningen, men rollen får nå økt i Kristiansand kommune. – Kravet i opplæringsloven er oppmerksomhet fra nasjonalt og Per Tronsmo mener mange opplever Samtidig ønsker vi å sikre at rektorer skal ha ”pedagogisk internasjonalt hold. En samlet at rollen som skoleleder mangler fremtiden. Alderssammenset- status og legitimitet. kompetanse og nødvendige utdanningskomité på Stortinget ningen begynner å bli høy på lederegenskaper”. Det betyr i ga nylig statsråden anbefaling om fi re generelle anbefalinger: skolelederne våre. praksis at rekrutteringsbasen er å sette temaet høyere på dagsor- ■ Redefi nere skolelederes rolle I samarbeid med Universi- Vi hadde et ønske om fl ere å lærere. Men de fl este lærere kvier den. Kunnskapsdepartementet og ansvar tetet i Agder startet kommu- søkere å velge mellom, sier skoledirektør Marie Føreland. seg for å bli ledere, dels fordi det legger til våren fram en stortings- ■ Økt innsats når det gjelder nen i høst et studieprogram er blitt en svært omfattende og melding om kvalitet i utdannin- systematisk og målrettet lederut- i tre moduler. Den første studiepoeng. vanskelig jobb, dels fordi det å gen. – Der blir ledelse av skolene vikling modulen er om personlig Rektorene på den enkelte være leder ikke lenger oppfattes et viktig tema, sier Tronsmo. ■ Gjøre skoleledelse til en utvikling, den andre er om skole oppmuntret lærere som særlig prestisjefylt. Norge har deltatt i et OECD- attraktiv karrierevei kulturutvikling, og den tredje med ledertalent til å delta og Rektorrollen er endret de siste program om bedre skoleledelse, ■ Åpne skolene mot omverdenen, modulen er skoleutvikling. studieprogrammet ble utlyst årene. Fra å være tett på det sammen med 21 andre land. I med et tettere samarbeid med for- Studiet varer tre semestre, internt på skolene. 30 lærere pedagogiske arbeidet gjennom å april kommer OECD med en eldre, andre skoler, lokalt arbeidsliv, og hver av modulene er 15 er plukket ut til å delta. veilede lærere, delta i det faglige s a m l e r a p p o r t , s o m k o m m e r t i l å forskningsinstitusjoner etc. Sliter du med å treffe rett målgruppe?

Med en annonse hos oss når du 125.000 ledere samt 49.000 unike brukere i uken på nettet

– en besluttsom målgruppe

Prøv din neste annonse- kampanje hos oss! 22 LIV & LEDELSE NR. 2 – FREDAG 11. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Nye EU-milliarder kunnskap Hvordan Et EU-program gjør stort sett bare søke midler en ting: Deler ut penger til folk de har Her følger de grunnleg- tro på har og som goder ideer. Men gende trinnene for dem som vil søke om midler fra EUs enhver god idé, sett med EU-øyne, utdanningsprogrammer. De er også nyttige som en basis har en europeisk dimensjon. for hvordan man går frem, uansett hvilket program- AV BJØRN R. JENSEN skolen, øke læringen av fremmed- område man er interessert i [email protected] språk og oppfordre til mobilitet og å søke om eurostøtte på. samarbeid, fortsetter Ramberg. Det sier norsk, nasjonal ekspert i – Prognosene for å oppnå alt 1 Kunnskap Generaldirektoratet for utdanning dette er ikke spesielt gode for EU, Skaff deg kunnskap om EUs og kultur i Brussel, Kirsti Rye Ram- med unntak av naturvitenskapelige politikk og prioriteringer på berg fra Norges Teknisk-Naturvi- og tekniske studier. For Norge er det utdanningsområdet. Jo mer tenskapelige Universitet, NTNU, i mer oppløftende tall. Investeringene oppdatert du er på hva EU Trondheim. i utdanningssektoren utgjør 6,6 pro- tenker og arbeider med på sent av brutte nasjonalprodukt, mens denne sektoren, jo større er Lisboastrategien gjennomsnittet i EU er 4,9, og norske mulighetene for å formulere en Som ekspert i EU-kommisjonen studenter er over gjennomsnittet på god søknad, og dermed mulig- arbeider hun med EUs utdan- et stort antall indikatorer for basisfer- heten for å få gjennomslag. ningsprogrammer, og har et spesi- digheter, poengterer hun. elt ansvar for regionalprogrammet 2 Forståelse Comenius Regio, som starter opp i Handlingsprogram Lisboastrategien ligger i 2009. Disse programmene er til- Om norske elever skårer jevnt over bunnen for alle EUs pro- gjengelige for norske utdannings- godt, betyr ikke det at norske skoler grammer. Forståelse for institusjoner, skoler, lærere, rektor, bør se bort fra de mulighetene som – Enhver god idé, sett med EU-øyne, har en europeisk dimensjon, sier norsk, nasjonal betydningen av den er viktig. elever og andre. fi nnes i et samarbeid med andre, På utdanningssektoren er – Programmene er de verktøy- over landegrensene, med de nesten spesielt Work Programme ene som trengs for å gjennomføre 30 andre, europeiske landene. god idé for å nå de målene EU god idé, sett med EU-øyne, har en 2010 og Lifelong Learning de strategier som er lagt. Midlene Det gjelder å ha en god idé, fi nne har satt, kan søke om midler til europeisk dimensjon, sier norsk, Program (LLP) viktige – og som stilles til disposisjon skal bidra ut om man er alene om det – og å realisere denne ideen, så lenge nasjonal ekspert i Generaldirekto- ikke minst sammenhengen til at strategienes mål blir nådd. I få med andre på den – og så søke den omfatter fl ere samarbeidende ratet for utdanning og kultur i Brus- mellom dem. bunnen for EUs satsing på utdan- om midler til å fi nansiere prosjektet partnere i andre land i EU. Enhver sel, Kirsti Rye Ramberg. ning ligger den reviderte Lisboastra- fra idé til, kanskje, en ny metode, et 3 Kjennskap tegien, forklarer Ramberg. nytt kurs eller en ny tilnærming til Det er viktig å skaffe seg et undervisningsspørsmål knyttet grundig kjennskap til selve Øke kvaliteten til de målene som EU har lagt. utlysningsteksten (text of the Strategien ble revidert i 2005. Den – Det vanlige er at mange ten- De nye programmene call) og tilhørende dokumen- sier at EU skal bli en avansert, ker i de samme baner. Å ha kunn- EU-kommisjonen har nettopp vedtatt en ny generasjon utdan- ter (Offi cial announcement, kunnskapsbasert skap om tidligere nings- og kulturprogrammer for perioden 2007 – 2013. For alders- Guide for applicants, FAQs). økonomi med en prosjekt er derfor gruppen 3 til 19 år – det som i Norge vil omfatte barnehage, grunn- Les gjennom tekstene i disse bærekraftig utvik- «Programmene viktig. Dessuten skole, ungdomsskole og videregående skole – er det programmet dokumentene for å skaffe ling, fl ere og bedre å vite om prosjek- «Comenius» som er mest aktuelt. Programområdet er femdelt. deg nødvendig kjennskap til arbeidsplasser og er de verktøyene ter som allerede programmet. større likhet. er i gang. Et EU- 1 Flernasjonale samarbeidsprosjekter som trengs for å program kan føre Hensikten er å utvikle og overføre nye ideer og metoder for en 4 Hjelpested Fremmedspråk gjennomføre de mange forskjel- «best practices» for utdanning, veiledning for lærere og nye lærer- På utdanningssektoren er det Det er ikke bare i liges tanker og utdanningskurs. spesielt EACEA (The Educa- Norge leseferdig- strategier som er ideer sammen til tion, Audiovisual and Culture hetene hos ung- lagt.» nye kunnskap for 2 Partnerskapssamarbeid Agency Executive Agency) dommer vurderes alle. Mulighetene Partnerskap mellom skoler i fl ere land – mellom to land om det er og norske SIU (Senter for som for dårlig. er mange. Noen språkopplæring. internasjonalisering av høyere – Et mål er også av programmene utdanning) som er aktuelle å at antallet 15-åringer som skårer må det søkes til EU-kommisjonen 3 Mobilitet for enkeltpersoner henvende seg til i forhold til lavt på leseferdigheter i EU skal for å kunne bli deltaker i, andre Mobilitet over landegrensene er viktig i EU. Programmet er ment Comenius-programmet. bli redusert med minst 20 prosent søkes det til nasjonale kontor. For å skulle forbedre europeiske utdannelsesaktiviteter for lærere og sammenlignet med år 2000. Dess- Norge er det Senter for internasjo- annet undervisningspersonale som er i arbeid. Dette kan ikke skje i 5 Ordenssans uten å øke antallet som studerer nalisering av høyere utdanning søkerens hjemland. Det er viktig å kjenne til tid- naturvitenskapelige og tekniske (SIU), forklarer hun. ligere EU-prosjekter på det fag med 15 prosent, samtidig som 4 Nettverkssamarbeidet området du er interessert i kjønnsbalansen blir redusert. Europeisk dimensjon Comenius nettverk har til hensikt å forbedre undervisningen i å søke mot. Du bør kjenne – Målene går også på bruk av res- SIU ligger i Bergen, har 55 ansatte og et fag eller en sektor og gjøre det mulig med samarbeid mellom til gode EU-prosjekter på surser og tilgang til IKT, noe som er et kompetansesenter, et servicesen- skoler som driver prosjektarbeid om samme eller tilsvarende dette området, og til de EU- er et mindre problem for elever i ter og et samarbeidsorgan som skal oppgaver. utredninger som fi nnes. Og Norge enn i mange EU-land. Livs- fremme internasjonalisering, kultu- så må du utvise kreativitet lang læring – vi kaller det gjerne rell kommunikasjon og internasjonal 5 Ulike støtte- og regiontiltak og ordenssans når du skriver voksenopplæring – skal øke med mobilitet innen høyere utdanning. Dette er ulike tiltak som ikke dekkes av de fi re øvrige program- søknaden. minst 12,5 prosent i den vokse, SIU forvalter i tillegg også program- mene. (Kilde: Kirsti Rye Ramberg/ arbeidende befolkningen mellom mer for andre utdanningsnivåer enn (Kilde: Kirsti Rye Ramberg/EU-kommisjonen) EU-kommisjonen) 25 og 64 år. Dessuten er målet å universitet og høyskoler. begrense antallet som dropper ut av – De i skoleverket som har en NR. 2 – FREDAG 11. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 23 UTVALGTE KURS, KONFERANSER, HVA SKJER? SEMINARER OG EVENTS

Hold deg oppdatert - følg med på for økt våre kurs, seminarer og konferanser: FOTO: BJØRN R. JENSEN www.kskonsulent.no- konferanser

KS-Konsulent AS - best på kommunal sektor

8 modul 3 JANUAR Bruk av 360-graders utviklingsverktøy 11 (1 dag). modul 3: Bruk av 360-graders Aktuelle skattespørsmål, Bergen utviklingsverktøy (1 dag). Modul 3 I samarbeid med Ernst & Young, gir en spesifi kk innføring i bruk av Norges Rederiforbund og Sentralskat- 360-graders verktøy i organisasjoner. tekontoret for Storbedrifter. www.cut-e.no Bergen – www.bi.no/shipping 12–14 22 Styrelederskolen Langtidsfrisk Møteplassen Trinn 1 og 2 For deg som vil gå fra innsikt til hand- Refsnes Gods, Jeløy, Moss ling for å skape Langtidsfriske arbeids- www.styrelederskolen.no plasser. Oslo – www.bi.no/langtidsfrisk 13–15 NLP Master Practitioner – modul 1 av 5 15–17 Utdanning med sertifi sering av Dr. Norsk kommunesektor og EU/EØS Richard Bandler og The Society of NLP. Virkninger – muligheter – begrensnin- www.metaresource.net ger. Skreddersydd opplæringsprogram for kommunesektoren. 14 oppfølgingsdag www.kskonsulent.no/konferanser profi l- og evnetester i praksis (1 dag). 16 Etter modul 2 er alle deltakere velkom- HMS for ledere men tilbake til oppfølgingsdag. Målet med kurset er å gi arbeidsgivere www.cut-e.no kunnskap og forståelse om hvor viktig det er med et godt og systematisk HMS-arbeid. www.norseng.no MARS 19–20 Magnetisk selvhypnose 1–6 Norsk kommunesektor og EU/EØS Gjennom behagelig og avslappende Virkninger – muligheter – begrensnin- guiding fi nner du ro og glede. ger. Skreddersydd opplæringsprogram www.metaresource.net for kommunesektoren. Brussel 21 «NLP – unik kompetanse til mestring, www.kskonsulent.no/konferanser ledelse og resultater» 3 CERTIFIED COACH – modul 2 av 4 Gratis introduksjons- og temakveld Godkjent i Norges Den Norske Coach ekspert i EU-kommisjonen i Brussel, Kirsti Rye Ramberg. med felles gruppecoaching. Forening. Utdanningen skiller seg ut www.metaresource.net gjennom kvalitet, bredde, faglig stan- 22–23 Partnerskap for karriereveiledning dard og utpregede lærekrefter. www. Thon Hotel Arena, Lillestrøm metaresource.net www.kskonsulent.no/konferanser 3 «Det du tror om deg selv gjør deg til den 2828 modul 1 du er» grunnleggende testbruk med autorisa- Gratis introduksjons- og temakveld sjon på evne- og ferdighetstester med felles gruppecoaching. Opplev wwww.cut-e.no den høyeste standard innen NLP, coac- hing og hypnose i praksis. KURS OG 31–131–1 Coaching og ny teknologi www.metaresource.net Hva er coaching og coachende skoleledelse? 4–5 Årskonferansen 2008 Henvendelse: Per-Egill Frostmann Nasjonal arena for alle som er opp- TTelefon: 9186 6134 tatt av ledelse, kompetanseutvikling, KONFERANSER E-post: [email protected] rekruttering og trender i arbeidslivet. Oslo – www.bi.no/arskonferansen 6 NLP Practitioner – modul 2 av 5 FEBRUARFEBR Utdanning med sertifi sering av Dr. Ekstra rabatt Richard Bandler og The Society of NLP. 3–6 Landstinget og kommunedagene 2008 www.metaresource.net I uke 8-9 får du ekstra kurs- Molde 12 NLP Master Practitioner – modul 2 av 5 www.kskonsulent.no/konferanser Utdanning med sertifi sering av Dr. rabatt hos oss! Ta kontakt med 4–6 CERTIFIED COACH – modul 1 av 4 Richard Bandler og The Society of NLP. vår salgsavdeling, så får du vite Utdanningen skiller seg ut gjennom www.metaresource.net kvalitet, bredde, faglig standard og 27 NLP Practitioner – modul 3 av 5 mer om våre gode betingelser utpregede lærekrefter. Utdanning med sertifi sering av Dr. i februar. God, hjemmelaget www.metaresource.net Richard Bandler og The Society of NLP. 4 www.metaresource.net mat, flotte kurslokaler og «NLP – unik kompetanse til mestring, ledelse og resultater» 31–1 Utstråling og stemmens makt – del 1 en unik beliggenhet Gratis introduksjons- og temakveld Lær deg å fortrylle andre – og deg selv, med felles gruppecoaching. Opplev med pust og stemme! rett nord for Garder- den høyeste standard innen NLP, coac- www.metaresource.net hing og hypnose i praksis. moen. Ring oss da, så www.metaresource.net 31 modul 1 4–6 grunnleggende testbruk med autorisa- gir vi deg litt ekstra! modul 2 sjon på evne- og ferdighetstester grunnleggende testbruk (3 dager). www.cut-e.no Modul 2 bygger direkte på modul 1, og fokuserer på profi ltester. www.cut-e.no HURDALSJØEN 7–9 NLP Practitioner – modul 1 av 5 HOTELL OG KONFERANSESENTER Utdanning med sertifi sering av Dr. 2090 HURDAL - Tlf 63959600 - Faks 63987869 - [email protected] - www.hurdalsj.no Richard Bandler og The Society of NLP. www.metaresource.net Tips oss om arrangementer! Send e-post til [email protected] 24 LIV & LEDELSE NR. 2 – FREDAG 11. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Watson Wyatt i perioden 2002 til 2006. på kundenes behov. Å behandle de ansatte som voksne men- God kommunikasjon Til tross for at forskning viser at god ■ Engasjer medarbeiderne i å drive fore- nesker og involvere dem i beslutninger vil kommunikasjon øker produktiviteten og taket. virke positivt på prestasjonene, men under- er god business gir mer engasjerte medarbeidere, så det er ■ Hjelp ledere i hele bedriften til å bli mer søkelsen viste at bare en av fem av bedrifter Snakk om sånt som betyr noe, og det mange sjefer som ikke er særlig fl inke effektive i sin kommunikasjon i studien lot medarbeidere bidra i beslut- behandl medarbeiderne dine som voksne til å kommunisere. Det skriver nettstedet ■ Skap mer innfl ytelse for dem som hånd- ninger som berørte dem. I de foretakene mennesker. Det kan få fart på forretnin- management-issues.com, som presenterer terer intern kommunikasjon. Dette er bra som hadde høyest produktivitet, lå tallet ti gene. seks råd i sakens anledning. Ingen av dem for å skape et mer effektivt forandrings- ganger høyere. Bedrifter som kommuniserer effektivt ga er nye eller revolusjonerende, men gjen- arbeid. – De selskapene som gjør det best 47 prosent mer tilbake til aksjonærene sine nom å satse på disse basis-tingene, kan ■ Mål resultatet av kommunikasjonen med økonomisk, ser på kommunikasjon som en enn bedrifter som kommuniserte mindre man virkelig gjøre en forskjell som sjef: de ansatte. viktig forretningsdriver, sier Kathryn Yates, effektivt. Det viser en undersøkelse blant 264 ■ Bygg varemerket på medarbeidernes internasjonal direktør for kommunikasjon i britiske bedrifter gjort av konsulentselskapet ■ Få ledere og medarbeidere til å fokusere positive opplevelser konsulentselskapet Watson Wyatt. Prosjekter på Bjørn Sund (62) Stilling:Stilli PProsjektdirektør j ktdi kt nye Ahus/ Ah / Daglig Leder av Advansia AS Familie: Gift, to voksne døtre Bosted: Bærum Utdannelse: Sivilingeniør fra NTH hjernenedtellingen på den digitale tavla ved sykehu- korrigere noen, må det skje kun mellom dem det sets nåværende hovedinngang har tikket seg gjelder. Hos oss skal det alltid være stor takhøyde Karriere: Rådgivende ingeniør i Nsakte og ubønnhørlig nedover – dag for dag. under diskusjonen. Men når avgjørelsen er tatt, så er kommunesektoren, ledelse innenfor – Sover du godt? den tatt, og da forventer jeg at alle følger den ende- – Ja da, jeg får den søvnen jeg trenger. Det er lige beslutningen. En kan være uenig på sak men industri- og entreprenørvirksomhet, jo ikke første gang jeg har hatt ansvaret for store allikevel ha respekt for hverandres syn og mening byggherre for store prosjekter: prosjekter, og de står jo der fortsatt – så vidt jeg vet, og at en avgjørelse må tas og gjennomføres. ler han. OSL–Gardermoen, OL på Akkurat nå, her inne Store prosjekter Lillehammer, Telenor på på sitt egeget kontor, har Nye Ahus er ikke det første store byggeprosjektet han tillattillattt seg å ta av seg Bjørn Sund har hatt ansvaret for. Så vel de olympiske Fornebu og nå nye Ahus, nytt LEDERSPEILET prosjektlederhjelmen,prosjektle leker på Lillehammer, Gardermoen fl yplass som universitetssykehus på Lørenskog menmen ellerselle så sitter’n Telenor-byggene på Fornebu er hans verk. Han har vel på bådebåd sent og tid- med dette vært prosjektleder for de største landba- Fritid: Familien, skogen 1.1oktober2008avslutter oktober 2008 avslutter lig.li Sikkerhet Sikk er noe pro- serte byggeprosjektene i landet vårt. og marka, skiturer sjektdirektøren tydelig- Arbeidsglede er et viktig stikkord for prosjektdi- Bjørn Sund sitt siste store vis aldri gambler med. rektøren. En lett tone og humor er andre. Engasjerer mest nå: Helse, miljø – Nei, den er alltid – Selv om vi har svært alvorlige prosjekter, er det byggeprosjekt som også vil satt i høysetet, for er det allikevel både viktig, riktig og tillatt å ha en lett og og sikkerhet i alle våre prosjekter bli Europas mest moderne noe sted ting kan gå galt humørfylt tone, forteller Sund. så er det på en stor og sykehus – AHUS på omfattende byggeplass. Rekrutterer av erfaring tidsplaner følges. Selskapet rekrutterer ofte nye medarbeidere ut fra – Dette er helt essensielt i våre prosjekter hvor alle Lørenskog. Direkte og enkel egen erfaring med dem. og alt er så avhengig av hverandre. En tilsynelatende I 2001 valgte han å – Ja, mange har jobbet sammen med oss i pro- liten endring et sted, kan fort få store konsekvenser starte byggelederfi rmaet sjekter og blir rekruttert ut fra den positive erfa- for sluttresultatet. Av Klaus – Wærpen Advansia AS. I dag er de ringen vi har hatt med den enkelte. På den måten Et annet faktum, som betyr mye, er at det er stor [email protected] 50 heltids ansatte i til- får vi jo en verdifull praktisk egenreferanse både ulikhet mellom de store og de små prosjektene. I et legg til cirka 60 innleide på vedkommendes personlige og faglige kvaliteter stort prosjekt er det mange fl ere tannhjul som skal personer, til sammen og egenskaper. Noen ganger velger selskapet også fungere sammen. Det er mange grensesnitt som 110 årsverk. Det hører med at samtlige fast ansatte å benytte profesjonelle aktører for å fi nne nytt og skal spille på samme lag, samtidig som prosjektet er medeiere i selskapet. Sund vil ha det slik. dyktig mannskap. også må tåle avvik underveis. Selv mener han at han nok er enkel og direkte – Arbeidsmarkedet er vanskelig og det krever både som person og leder. aktivitet fra fl ere hold, mener Sund. – Du må stelle Nedbrytningskultur – Jeg er enkel på den måten at jeg er bevisst på pent med dem du har i stallen, for da blir de værende Prosjektlederen Sund mener at et stort byggepro- å forenkle budskapet mitt slik at det lettere skal bli hos deg. Alle ledere vet jo at det er meget kostbart å sjekt er nødt til å ha en god prosjektnedbrytnings- forstått. Det sier seg selv at med så store prosjekter fi nne og ansette nye og at det nødvendigvis vil ta tid kultur. som vi har ansvaret for å gjennomføre, så er det før personen fungerer optimalt i jobben. – Nedbrytning? Vi trodde du bygde opp? meste svært komplisert, med store krav, til blant – Ja, men det hender at vi må rive noe også, sier annet planlegging, logistikk, disiplin og ikke minst Arbeidsmiljø og leveringskultur han og smiler lurt før han blir mer alvorlig igjen. organisering. Derfor er det viktig at ting blir opp- – Som sagt tilstreber vi å ha et godt miljø, en sik- – Det er selvfølgelig ikke det jeg mener, men fattet slik de skal – så enkelt og klart som mulig. ker arbeidsplass, og ikke minst et spennende sted å når du har ansvaret for å bygge en fl yplass til 11 Heldigvis er det slik at alle store prosjekter har jobbe. Å strukturere jobben godt, gi de nødvendige milliarder kroner, som for eksempel Gardermoen, mange likhetstrekk, noe som bidrar til å gjøre det fullmaktene og frihet under ansvar, er parametere så er du nødt til å bryte ned prosjektet i oversikt- noe enklere å gjennomføre et nytt. vi jobber aktivt med for å oppfylle – hele tiden. For lige deler ellers blir det hele uoversiktlig. Samtidig Sund sier at han liker å se seg selv som, og også å ivareta alt dette, har vi innført gode og effektive må du skape fullmakter og rammeoppgaver for det oppfattes som, både liketil, åpen og direkte. handlingsmønstre og tilhørende styringssyste- enkelte team slik at de blir selvgående. Det er alltid – Mange mener nok at jeg kan være veldig direkte mer. en stor fordel at beslutninger tas lengst mulig ned i men på en ordentlig måte, tror jeg. En leder bør En ting han har helt spesiell fokus på er å ha organisasjonen, for eksempel av byggelederen. Kla- aldri korrigere sine egne i andres påhør. Skal en en god leveringskultur fordi avtaler må holdes og rer en derimot ikke å ta beslutningen selv, må den NR. 2 – FREDAG 11. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 25 Utvikl deg som sjef Lær deg noe nytt være født i utlandet som i hjemlan- møtestrukturen i løpet av 2008? Verden utvikler seg i høyt tempo. det ditt. Lær deg å bruke møter effektivt. Det Tekniske nyvinninger forandrer kan du spare mye tid på. markedet hver dag. Gjør ditt for å Skaff deg noen beherske mer av det nye. Lær deg å sparringspartnere Bygg nettverk overvåke omverdenen. Finn noen som kan hjelpe deg med Spis lunsj og snakk med andre å nå dine mål, håndtere tid og bidra enn dem du jobber med til daglig. God kommunikasjon og Lær deg et språk til din personlige utvikling. Kontakter er en viktig kilde til læring. normal folkeskikk kan få fart De fl este sjefer har behov for å lære på forretningene. mer om ulike kulturer. Fremtidens Slank prosessene Kilder: Edward Millers nyhetsbrev Også som sjef må man kunder og ansatte kan like gjerne Hvorfor ikke forsøke å få orden på «Refl ections on leadership» og Chef. henge med i den raske utviklingen. FOTO: ERIK HAGEN/SCANPIX ERIK FOTO:

Bjørn Sund leder prosjekter som krever både full fokus og en god porsjon is i magen.

umiddelbart eskaleres oppover i systemet, mener bør så absolutt være en hovedoppgave for en leder på neste. Et prosjekt er en skikkelig lederskole, mener prosjektdirektøren. ethvert nivå, selv om det er topplederen som styrer toppsjefen i Advansia. det hele. Derfor krever det at topplederen engasje- – Jeg pleier å si at «vi kan ikke slure med clut- Lagfølelse viktigst rer seg, også synbart, i akkurat denne oppgaven, chen» når vi arbeider med så store prosjekter. Mange – Et stort prosjekt er et alltid er lagarbeid, aldri et mener Sund. av våre ansatte kommer fra forskjellige land, har «one-man-show». forskjellig språk, kultur og ståsted, noe som gir oss Selv rapporterer han til et prosjektstyre hvor både Læring og ledelse mange utfordringer. Vi oversetter HMS-materiell til byggherre og brukeren selv, sykehuset, er represen- Sund mener at arbeidsplassen er den beste arenaen både engelsk og polsk, i tillegg til norsk da – selv- tert. for læring. følgelig. I byggebransjen i dag har vi en helt annen – Vi har et utmerket samspill oss imellom, noe – Derfor bør den være god. Vi lærer jo av hver- arbeidsplass enn vi tidligere hadde. Vi skal tross alt som også er helt avgjørende fordi det jo er byggher- andre.an skape samspill og samarbeid mellom alle disse for ren som skal ta prosjektet i bruk. Heldigvis har vi – Læring er et vanskelig begrep, for selv om du et best mulig sluttresultat. mange dyktige medarbeidere med lang erfaring og «Det er jo fårfå den viktigste læringen i praktisk utøvelse på din høy ansvarsfølelse, noe som nok også bidrar i sterk viktig å arbeidsplass,ar er ikke dette nok – fordi du også må ha Femårs sykluser grad til at jeg sover godt nok. de grunnleggende teoretiske kunnskapene. Prosjektlederen og sivilingeniøren har allerede nye Han kan ikke presisere nok hvor viktig både det glede seg, Med den uttalelsen mener sivilingeniøren at prosjekt på gang når nye Ahus står ferdig neste år. faglige og kjemien er både for selve prosjektet og både alene kombinasjonenko er viktig. Det neste store prosjektansvaret Bjørn Sund og fol- arbeidsplassen generelt. – Det er ikke nok for en leder å kun inneha solide kene hans i Advansia AS skal ta fatt på er byggingen og sammen, fagkunnskaper,fa hun eller han må også inneha de av Steen & Strøms nye kjøpe- og opplevelsessentere Sikkerhet over det rettere personlige egenskapene samtidig som ved- både i Norge, Sverige og Danmark. Advansia som selskap og Sund som toppleder er kommendeko også må være kompetent som leder. – Hva med å hvile på laurbærene? tydeligvis nøye med å sette de ansattes sikkerhet en har – Derfor vil jeg vil gjerne være talsmann for – Jeg har ingen tanker om det nei, men jeg skal i høysetet. hvahv jeg anser som viktige folkeskikkregler for en lære bedre å sortere mellom jobb og fritid. – Ja, vi har en såkalt H-verdi på 2,6. Enkelt for- gjennom- leder:le Prosjektdirektør Sund innrømmer at han alltid klart betyr dette at av de 5,3 millioner arbeidstimer ført.» ■ Vær åpen og ærlig lever for det siste prosjektet han leder. vi har hatt så har vi, av disse timene, kun hatt 14 ■ Vær tolerant – Når det er avsluttet, får jeg faktisk en sorgreak- skader med mer enn en dags fravær. Det er ikke ■ Aksepter feil, men ikke de samme fl ere ganger sjon, selv om selvfølgelig gleden over å ha fullført mye, for det normale kan være en H-verdi på mel- ■ Respekter dine medarbeidere det er større. Det er jo viktig å glede seg, både alene lom 11 til 15. og sammen, over det en har gjennomført. Du kan – Vi tilstreber å ha en organisasjonskultur som Viktigste ledermål gjerne si at livet mitt går i femårs sykluser. Omtrent oppfordrer hver enkelt til å bry seg om, verne og – Mitt viktigste ledermål er å utvikle mine ledere den tiden som et prosjekt varer fra A til Å, avslutter hjelpe hverandre. HMS (helse, miljø og sikkerhet) gjennom et prosjekt, slik at de selv kan lede det Bjørn Sund før han igjen tar hjelmen på. 26 NR. 2 – FREDAG 11. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE SPØRSpør juristene omJURISTENE råd Advokatene KariKaari Bergeius Andersen og Terje Gerhard Andersen i AdvokatfirmaetAdvokatfirma Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett.arbeids Tjenesten er gratis. Postadresse:Postadre Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo ADVOKAT GUIDEN E-post:E-post [email protected] [email protected] ADVOKATFIRMAET [email protected] OM ARBEIDSRETT DUE LUND Tyveribeskyldninger

MNA ANS Spørsmål: Min datter jobber i en Nils H. Storeng - Tom H.Beck - Arve Due Lund - Kari B.Andersen liten frisørsalong med tre ansatte pluss eier. Det er fl ere ganger eier Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler har ringt min datter på kvelden og Tlf 22 01 70 50 www.sbdl.no sagt at det er blitt penger borte fra henne. Min datter og de andre føler seg selvsagt beskyldt for dette. Kan en arbeidsgiver ringe rundt til sine tidig ansettelse eller ikke, basert kun Arntzen de Besche ansatte om kvelden og beskylde dem på det du skriver. Helt generelt kan – din sikre samarbeidspartner innen Arbeidsrett. for å stjele penger? Dette har skjedd vi imidlertid si at midlertidige anset- fl ere ganger, og det blir ikke tatt opp telser ikke skal benyttes ved generell Vår arbeidsrettsavdeling tilbyr: s rådgivning ved ansettelser, omstillinger, virksomhetsoverdragelser, nedbemanning, på jobb dagen etter. underbemanning, da må man opp- pensjonsforhold m.v. bemanne. Dessverre syndes det mye s bistand i forhandlinger, ved arbeidskonflikter, oppsigelser og avskjed. Svar: Det er ingen lov som eksplisitt mot dette, ikke minst i statlig sektor. s bistand ved prosessoppdrag. regulerer dette. Arbeidsgivers frem- Årsaken til det er nok at stillingsvernet ferd fremstår imidlertid som svært for faste ansatte i staten er forholdsvis Arntzen de Besche Advokatfirma AS Oslo – Stavanger uprofesjonelt. I den grad arbeidsgivers sterkt. Den såkalte fi reårsregelen kan Telefon: 23 89 40 00, www.arntzendebesche.no opptreden medfører at de ansatte ikke benyttes som en begrunnelse for føler seg trakassert, kan dette være midlertidighet. Den sier kun at man et brudd på arbeidsgivers forpliktelse får stillingsvern som ansatt dersom etter arbeidsmiljøloven til å sørge man har vært midlertidig ansatt i mer for et fullt ut forsvarlig arbeidsmiljø. enn fi re år. Hvorvidt det er adgang Dette selv om oppringningen skjer til til å ansette midlertidig, må løses ut SPØR OSS OM LOV arbeidstakere privat og i fritiden. fra bestemmelsene som åpner for 11 av våre advokater arbeider hovedsakelig med arbeidsrett, som midlertidig ansettelse slik du skriver. er et av av våre sentrale kunnskapsområder. I de viktigste norske Gjennomgående er det nok grunn til og utenlandske advokatrangeringer er vi oppført på topp innen- Midlertidig å stille spørsmål ved om vilkårene for for arbeidslivsområdet. midlertidig ansettelse i det hele tatt er ansettelse oppfylt når det strekker seg over fl ere Spørsmål: Spørsmål om lovlig bruk år. Husk at det klare utgangspunkt av midlertidig ansettelser i Staten. og hovedregel er fast ansettelse. Vi www.haavind.no For lite bemanning, får ikke utlyst vil anbefale deg å ta saken opp med Tlf. 22 43 30 00 stillinger. Ansatte slutter, andre søker tillitsvalgt eller advokat. Basert på permisjon. Noe behov har blitt dek- de råd du får derfra må du vurdere å ket sammenhengende fl ere år med kreve forhandlinger med påstand om vikarbyrå, men mesteparten blir ulovlig midlertidig ansettelse. Konse- Med arbeidsrett som dekket med midlertidige avtaler som kvensen av at du er ulovlig midlertidig eventuelt forlenges etter seks eller ansatt vil være at du er fast ansatt. 12 måneder. Det hevdes at en kan gå verktøy for gode løsninger slik i inntil fi re år. Her er det tjeneste- mannsloven § 3.2 som brukes. Oppsigelsestid Jeg fi kk først en seks måneders Spørsmål: Jeg jobber som lærling på avtale juli–desember 2006, etter- båt, og har nettopp sagt opp jobben. Tlf: +47 67 56 53 00 følgende ny avtale januar–juni -07, Jeg har oppsigelsestid på en måned, Mobil: +47 905 42 770 deretter ny juli–desember -07. Nå men jeg synes miljøet på båten er så www.norseng.no januar–desember -08. Loven sier dårlig at hvis jeg går om bord igjen vil E-post: [email protected] bestemt tidsrom eller bestemt opp- jeg bli psykisk deprimert. Så det jeg drag. Oppdraget må ha en noenlunde lurer på er hvis jeg skaffer meg syke- klar arbeidsmessig avgrensing og en melding vil da oppsigelsestiden bli naturlig avslutning. Jeg tar del i dag- utvidet eller vil den gå ut den måneden lig drift på fl ere avdelinger. De bruker den skal? Og hvis jeg ikke møter opp i Den mest effektive måten å løse rettslige §3.2 a: «Tjenestemannen trengs bare oppsigelsestiden hva vil da kunne skje? for et bestemt tidsrom eller for å problemer på, er å unngå dem. utføre et bestemt oppdrag.» Avtalen Svar: Oppsigelsestiden løper også skal da gjelde et bestemt oppdrag under sykemeldingsperioden. Oppsi- med klar arbeidsmessig avgrensing gelsestiden blir således ikke forlenget

Bull & Co tlf. 23010101 – www.bullco.no og en naturlig avslutning. Oppdraget dersom man har lovlig sykefravær. Kontaktpersoner: er verken defi nert eller klart avgrenset Dersom du ikke er sykemeldt og heller Bjørn Blix - Corporate, Andreas Wahl - M&A, med naturlig slutt i min avtale. ikke møter på arbeid i oppsigelses- Kåre Bjørlo, Nicolay Skarning - Arbeidsrett, «Arbeidsmiljøloven gir ikke tiden, så gjør du deg skyldig i såkalt Kristine M. Madsen - IPR/IT adgang til midlertidig ansettelse for fantegåing. Dette vil innebære at du å avhjelpe generelle eller jevne varia- kan bli erstatningsansvarlig for de sjoner i ordretilgang eller usikkerhet merkostnader dette påfører arbeids- om eventuell fremtidig reduksjon i giver. Det er kun netto-merkostnader arbeidsmengden, omorganisering du blir ansvarlig for, det vil si at de eller lignende. En noenlunde jevn lønnskostnader arbeidsgiver sparer oppdragsmengde, men med enkelte ved at du ikke arbeider (og således variasjoner, gir arbeidsgiver ingen ikke har krav på lønn) skal komme til Vil du annonsere her? grunn til å tro at arbeidstakeren trengs fradrag. Arbeidsgiver kan motregne for det ene bestemte oppdrag.» dette kravet i dine eventuelle utestå- Ring Per Myhre på telefon 22 31 02 21 ende lønnskrav. Dersom du blir syk av Svar: Det er vanskelig for oss å jobben er det nok fornuftig å si opp vurdere om dette er en lovlig midler- stillingen og sykemelde deg.

Flere spørsmål om arbeidsrett: www.ukeavisenledelse.no/arbeidsrett NR. 2 – FREDAG 11. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 27 Styring av kunnskapsarbeidere: Som å dressere katter? år Eli Arnstad på grunn av påstander om mobbing nå INNLEGG Nhar trukket seg som leder av Enova, har debatten som ble ■ Av Eirik J. startet etter den såkalte Valla- Irgens, første- saken fått ny vind. Denne gang amanuensis ser vi også de samme tendensene ved Høgskolen til å personforklare, som varierer i Nord-Trøndelag. fra at Arnstad egentlig er inklu- E-post: [email protected] derende og varm til at hun blir tatt fordi hun er «hardnosed» og «Kanskje det tar upopulære avgjørelser. Vi ser også tilløp til kjønnsforklaring er på tide med («det er lettere å sparke kvinner en ‘Kunsten å enn menn»), og forsøk på å vise at arbeidsmiljøloven gjør ledere samarbeide’-pris?» rettsløse. Noen av støttespillerne går i tillegg ut og er bekymret over at ledere ikke lenger skal få lov å ta upopulære beslutninger. Flere av dem er i frie stillinger der de i stor grad leder seg selv, uten å måtte være synderlig bekymret over hva deres ledere skulle komme til å bestemme. Det vi har sett lite til, i denne saken som i Vallasaken, er forsøk på å kompetanseforklare det som har skjedd. Det er to spørsmål som da bør stilles: Har Arn- stad innehatt den kompetanse det vi gjerne kaller kunnskaps- som skal til for å lede krevende arbeidere. De kjennetegnes av nisasjonsteori og de organisa- spesialister? Har spesialistene på høy utdannelse, faglig tyngde, sjonsfag som på engelsk sorterer og dysfunksjoner, og hvordan sin side kompetanse i å arbeide i og et ønske om høy grad av selv- under «organizational behavior». problemer bør håndteres slik at inn i kunnskapsorganisasjoner en formell virksomhet? stendighet i sin yrkesutøvelse. Spesialister kan, for å bruke en kollektive forsvarsmekanismer vil derfor ofte mislykkes. Enten Mediene rapporterte at det Kunnskapen om arbeidet de skal fotballmetafor, ha glimrende ikke fester seg. man liker det eller ikke: Kunn- var Arnstads lederstil som utføre ligger «mellom ørene» individuelle ferdigheter som En forklaring på at den kol- skapsarbeidere er like vanskelige felte henne. Ansatte ble fratatt heller enn nedfelt i samlebånd midtback, spiss eller ytreløper. lektive organisasjonsfaglige å dressere som katter. Hvis de arbeidsoppgaver, fl ere ble sit- og prosedyrer. De motiveres av Gode individuelle ferdigheter er kunnskapen har blitt borte fra ikke opplever å bli tatt på alvor, tende uten noe å gjøre i måneds- autonomi samt muligheten til å en viktig, men ikke en tilstrek- høyere utdanning er at organisa- fi nner de seg en annen jobb. I et vis, andre fi kk uklare og vill- få brukt sin ekspertisekunnskap, kelig forutsetning for å skape et sjonsfaget har endret seg via å bli arbeidsmarked som er stram- ledende beskjeder, hun ignorerte og de forventes å bli hørt og å få vinnerlag. Den kollektive kunn- kalt «organisasjon og ledelse» til mere enn på tyve år behøver ikke faglige vurderinger men tok selv påvirke i prosesser som gjelder skapen mangler: Kunnskap om rett og slett å ha blitt et valgfag i det være noe stort problem. æren utad for medarbeideres deres arbeidsområder. De blir spillets regler, om hvordan man ledelse for spesielt interesserte. I forbindelse med at Terje arbeid. Hun var mer interessert gjerne kalt «gullsnipparbeidere», spiller hverandre gode, om tak- Et fåtall tilegner seg solid orga- Venold, konsernsjef i Veidekke, i å gjøre en god fi gur oppover, og de har høy verdi, og vet at deres tikk og strategi, samt forståelse nisasjonskunnskap før de entrer ble tildelt prisen «Kunsten å la større vekt på å tilfredsstille ekspertise er etterspurt andre for de ulike rollene til kaptein arbeidslivet. De få det gjelder, lede», deler han raust æren politiske aktører enn på å lytte steder. De er vanskelig å lede, og trener. Over i bedriftsorgani- spesialiserer seg i et delemne med sine ansatte i et intervju i til spesialistenes faglige argu- men enda vanskeligere å styre. sasjoner betyr det også kunn- under organisasjonsfaget, nem- Ukeavisen Ledelse. Han forteller menter. Et stort problem med kunn- skap om hvordan vi lærer (og lig ledelse. at «vi har som fi losofi å involvere Dette er påstander fra ansat- skapsarbeidere i dag er at de ikke lærer) sammen, hvordan Det bringer oss til hvilken type og forankre». Det er i essens hva tes side, og det er all grunn til fl este har imponerende dybde- teknologi etablerer betingelser kompetanse en leder trenger i oppegående medarbeidere for- å anta at virkeligheten er mer kunnskaper innen sine fag, men for oss, hvordan kunnskap deles, en bedrift med kunnskapsarbei- venter fra sine ledere. Men å ta nyansert. Det vi imidlertid vet, svak organisasjonskunnskap. Å hvordan formelle strukturer dere. Klassisk organisasjonsteori større ansvar krever igjen kunn- er at en rekke nøkkelpersoner ha studert energi, økonomi eller påvirker arbeidsutførelsen, hva opprettholdt et skille mellom skap fra ansattes side. Kanskje sluttet på grunn av Arnstad, jus gir ikke nødvendigvis noen virksomhetens samfunnsansvar hvem som tenker og hvem som det er på tide med en «Kunsten noen frivillig, noen som resultat kompetanse i å arbeide i en for- innebærer, innsikt i hvordan utøver. Ledelse og planavdeling å samarbeide»-pris? En pris til av rettsmegling. Vi vet også at de mell bedriftsorganisasjon. Det uheldige mønstere kan utvikle skulle ta seg av det intellektuelle beste organisasjon? I Vallasaken som sluttet var høyt kvalifi serte, får man gjennom å studere orga- seg og slå rot i form av ukulturer arbeidet, mens ytre ledd skulle er det bekymringsverdig at en utføre manuelt arbeid. Henry sykdomsskapende leder har kun- Ford er kjent for å skulle ha uttalt: net fortsette så lenge og så høyt. Hvorfor får jeg bestandig et helt Vi har fått innsikt i en kompe- menneske, når alt jeg trenger er tansesvikt hos lederen, men vi Kritisk til personlighetstester to sterke hender? Det virkelige har også sett en kollektiv svikt, skillet mellom klassisk industriell en kompetansemessig organisa- sage over den grenen På grenen sitter også Rolf ledelse og kunnskapsledelse går sjonsfaglig tilkortkommenhet. man sitter på, er alltid like Lindgren som er en fl ittig bruker INNLEGG nettopp her: Skillet mellom hvem Det siste betyr ikke at lederen Åmorsomt på tegnefi lm. av denne type tester (begreps- ■ Av bedriftsrådgiver som tenker og hvem som utøver ikke er å klandre. Vi vil alltid ha Men at jeg skulle oppleve at en validerte). Ekstra morsomt. Richard Wicklund-Hansen er opphevet, eller i det minste ledere som ikke lykkes, og noen gruppe amerikanske univer- Rolf Lindgren har dermed, E-post: richard@ blitt mer utvisket. Problemet er, vil også bli opplevd som mob- sitetsbroilere (professorer og muligens ubevisst, også illustrert wicklund-hansen.no at mye av den ledelsesforståelse bere. Ikke minst i arbeidsmiljøer psykologer) gjør det, er ekstra det absurde i at Veritas, mot god som har slått rot i teori og praksis der ansatte forventer samarbeid morsomt. I henhold til psyko- betaling, har kvalitetsgodkjent fremdeles bygger på forutsetnin- og ledelse fremfor styring og log Rolf Lindgren (Ukeavisen (sertifi sert) fl ere slike tester. ger om at noen tenker og styrer kontroll. Ledelse 1/2008), avliver denne Lindgren er vel informert lig at disse er et ikke-tema i mens andre adlyder og handler. Vi skal derfor stille krav om gruppen 99 prosent av person- om at det er utviklet to tester universitetsmiljøer og i mot- I dag kan oftest ansatte mer om tidsriktig kompetanse hos våre lighetstestene på det norske med høy prediktiv validitet, setning til for eksempel Sverige hvordan arbeidet skal utføre enn ledere. Kanskje er det også på tide markedet. De nevnte testene er men disse kommer ikke fra og Tyskland ignorert av norske hva deres ledere gjør. Ledere som å kreve organisasjonsfaglig kom- utviklet hos og markedsført av test produsentene ved ameri- psykologer. Kanskje psyko log kommer med foreldede forestil- petanse hos dem som forventer å de samme universitetene. kanske universiteter. Besynder- Lindgren kan si hvorfor? linger om hierarkisk styring bli ledet fremfor å bli styrt? 28 LIV & LEDELSE NR. 2 – FREDAG 11. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Likelønn motiverer kvinner De beste styrene Likelønn kan være en smart strategi – Velutdannede kvinner vil arbeide Kunnskap og motiverte styremedlemmer. Det er det for virksomheter som ønsker å tiltrekke på steder hvor de blir behandlet rettfer- viktigste for å få gode beslutninger i småbedriftsstyrer. seg og holde fast på høyt utdannede dig. Det betyr blant annet at de vil ha Det er de små bedriftene det er fl est av i norsk kvinner. samme muligheter for forfremmelse og næringsliv, men når det kommer til selskapsledelse og Når en bedrift praktiserer likelønn lønn som mennene, sier lektor Frédèric styring, er det de store bedriftene som får mest opp- og like muligheter for kvinner og menn, Warzynski til Berlingske Tidende. merksomhet. Hva skal så til for at små bedrifter skal fatte tiltrekker den seg fl ere kvalifi serte kvin- Warzynski konkluderer på bakgrunn bedre strategiske beslutninger? Doktorgradsstipendiat ner. Samtidig øker sannsynligheten for av en undersøkelse han har gjort i Pingying Zhang ved Handelshøyskolen BI stilte spørsmå- at kvinnene blir værende i virksomheten, bedriften Novo Nordisk, som går for let, og har sammen med Amedo Publiese gjennomført en viser ny forskning fra Aarhus Universitet i å være langt fremme når det gjelder Kvinner motiveres studie av 497 små selskaper. Resultatene viser at verken Danmark. likestilling. av likelønn. størrelsen på styret, møtefrekvens eller lengden på styre- Tjen millioner på Med det hurtige tempoet i dagens næringsliv, og den økende mangelen på arbeidskraft, er det viktig at selv små og mellomstore bedrifter verdivurderer seg. De fl este vil oppdage at de er verdt mye mer enn de selv var klar over.

FOTO: BJØRN R. JENSEN AV BJØRN R. JENSEN [email protected]

Det mener Arild Inge Søland. Han er siviløkonom fra University of Wisconsin, USA, og har praksis som bedriftsrådgiver i fi nansielle spørsmål gjennom 27 år – inklu- dert verdivurdering av selskaper.

Små og slappe I fjor høst etablerte han SMB Verdi- vurdering Norge NUF, som et norsk datterselskap av det engelske «Firm Value Estimation Company Ltd». – Det er små og mellomstore bedrifter som er mest slappe med kjøpe deler eller hele selskapet, eller å verdivurdere selskapene. Børsno- at virksomheten ønsker å kjøpe egne terte bedrifter har aksjekurs som aksjer eller kanskje selge aksjer til en daglig vurdering av hva de er ansatte eller andre, eller kort og verdt, selv om slike selskap kan ha godt for å følge opp verdien over verdier som ikke kommer frem på tid. Så å kjenne bedriftens verdi er den måten. I det såkalte gråmar- av betydning i forhold til fi nansielle kedet kan det kanskje også sies å spørsmål og kapitalløsninger, i bud- fi nnes verdisystemer i aksjekursen, sjettarbeidet og i forhold til de varer være snakk om verdier i millionstør- men for svært mange små og mel- eller tjenester virksomheten produ- relse. I tillegg kommer verdien av å lomstore bedrifter – ofte familie- serer og som de skal satse videre ha et større innsyn i – og forståelse bedrifter – er det så som så med på, videreutvikle – eller som det for – selskapets økonomiske situa- oversikten over selskapets faktiske kanskje er riktigst å avvikle. Med sjon, og et styringsverktøy for sel- verdier, sier Søland. den stadig strammere arbeidskraft- skapets drift og videre utvikling. situasjonen i mange bransjer, er det Siden å verdivurdere i korthet betyr Strategiarbeid Dessverre er fortsatt altfor mange virksomheter mest produksjonsorientert, også viktig å få med verdien av kom- å gi et estimat for bedriftens verdi Styret i en virksomhet har etter mens styrearbeid, strategier – og verdier – lett kan bli forsømt, mener Arild I. petansen som arbeidsstokken besit- uttrykt gjennom prisen per aksje, Søland i SMB Verdivurdering. loven plikt til å følge opp egenka- ter, ved siden så blir det ut fra et pitalen og økonomisk stilling for av for eksem- slikt estimat det virksomheten, og vurdere denne i men slik er det altså i de fl este til- selskapets verdi, at det til nå ikke pel patenter, kan gjøres bereg- lys av risiko. Det forteller jo noe. fellene. har vært spesielt i fokus, eller at varemerker og «En verdivurdering ninger av hvordan – Men langt fra alt. Et styre bør det ikke har vært så mange som andre rettighe- gir et større innsyn verdien kan utvi- jevnlig foreta verdivurderinger av Styringsverktøy har tilbudt verdianalyse av mindre, ter, fortsetter kle seg, alt etter selskapet sitt. En slik vurdering har – En verdivurdering er med det ikke-børsnoterte selskaper. Det han. i, og forståelse hvilke utviklings- til hensikt å gi dem en formening også et verktøy for styret, og et fi nnes selskap som står for kjøp og for, selskapets forløp man ser for om selskapsverdien og også på en svært viktig ett: Selskap dannes for salg av virksomheter, og slike fore- En merverdi seg fremover. slik bakgrunn følge med hvordan å drive forretning. Markedsandeler tar slike vurderinger, men det blir – Listen kan økonomiske verdien utvikler seg blant annet og salgsøkninger – eller reduksjo- rundt kjøp og salg. Det burde ikke gjøres mye len- situasjon.» Åpne kilder ut fra strategiarbeid og gjennom- ner – er greie å vite, men selskapets være nok for selskaper som faktisk gre, men poen- – De bedriftsledere føring av handlingsplaner for å nå verdi er ikke mindre viktig i en slik vil forstå det økonomiske bildet de get er følgende: og styreledere som mål. Man burde kunne stille seg prosess, påpeker han. befi nner seg i, sier Søland. De aller fl este tenker på at det spørsmål om hvordan et styre kan – Hvorfor er akkurat dette styrings- bedrifter som verdivurderer seg, vil kanskje ikke er så dumt å få tatt en arbeide med et selskaps strategi verktøyet såpass lite benyttet? Kjøp og salg se at det ligger fl ere verdier i selska- verdivurdering av virksomheten de uten å kjenne selskapets faktiske – Det kan være at mange styrer – Verdivurdering er en selvfølge i pet enn de var klar over i utgangs- har ansvaret for, kan gå til åpne kil- verdi og verdidriverne i selskapet, ikke vet nok om verdien av å kjenne forhold til at noen er interessert i å punktet. For mange vil det kunne der for å lære mer om våre metoder NR. 2 – FREDAG 11. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 29

møtene ser ut til å virke inn på kvaliteten på sammensetning og kvalitet vært heftig debat- mer som brenner for å gjøre en god jobb for det strategiske arbeidet. Heller ikke en økt tert de siste årene. Den nye forskningen fra selskapet. andel uavhengige styremedlemmer ser ut til Handelshøyskolen BI viser at det er kvaliteten – Virksomheter som satser på kunnskap å føre til økt verdiskaping. på styret som betyr mest for de små selska- og motiverte styrer, gjør det bedre enn kon- – Studien tyder på at sammensetningen penes overlevelse, vekst og lønnsomhet. kurrentene, fastslår Pingying Zhang. av styret ikke er en fundamental faktor for Styret må ha dybdekunnskap om bedrif- Selskapene i studien har mellom 5 og 30 å fremme bedre styrearbeid, fremholder ten og bransjen den opererer i. Det viser seg ansatte, og mindre enn 50 millioner kroner i Pingying Zhang, som er tilknyttet forsknings- videre at verdiskapende styrer har stor bredde omsetning. Resultatene av studien er publi- programmet Det verdiskapende styret ved i kunnskapen, på tvers av medlemmene i sert i det internasjonale vitenskapelige tids- Handelshøyskolen BI. styret. Et tredje, og like viktig funn, er at de skriftet Journal of Management and Gover- Gode beslutninger i småbedrifts- styrer krever kunnskap og motiverte I den norske styredebatten har både styre- beste småbedriftsstyrene har styremedlem- nance (desember 2007). styremedlemmer. verdivurdering

Ved en verdivurdering vil de fl este vil oppdage at de er verdt mye mer enn de selv var klar over. Ved siden av for eksempel patenter, varemerker og lignende, LEDERVERKTØY er detviktig å få med verdien av kompetansen som arbeidsstokken besitter. EgenkapitalE Ikke bare kjøp og salg Alle endringer av et selskaps egenkapital – som Verdivurdering av virksomheter er tradisjonelt gjennom emisjoner eller kapitalforhøyelser på knyttet til forhold omkring kjøp og salg. Men en anen måte, for eksempel i forbindelse med slik vurdering kan også benyttes i andre sammen- ekspansjon mot nye markeder eller produksjon av henger. Her er fem eksempler: nye produkter – gjør at selskapet må skaffe seg god oversikt over de økonomiske konsekvensene Due diligence ved slike endringer, samt hvordan de skal styres og Ved fusjoner er det i første rekke snakk om at virk- gjennomføres. somhetene som skal fusjonere kjenner hva hver enkelt bringer med seg inn i det fusjonerte selska- Krisehåndtering pet – såkalt due diligence – hvor verdivurderingen Det trenger ikke være nummeret før konkurs før vil være et hjelpemiddel til blant annet å fi nne det et selskap søker å fi nne verdier gjennom en verdi- nye selskapets verdi. vurdering, men i slike sammenhenger – det vil for Ved fi sjoner er det snakk om å fi nne verdiene i eksempel kunne si i forhold til gjeldsforhandlinger, den delen av virksomheten som skal skilles ut. men også konkursbehandling – vil det bli påkrevet å bringe klarhet i selskapets verdier. Men selv da kan Generasjonsskifte en verdivurdering fungere som et styringsverktøy. Det kan være mange årsaker til omstrukturerin- ger som forutsetter en verdifastsettelse. Det kan Andre vurderinger være arve- og generasjonsskifte, kjøp og salg av Ethvert styre må ha selskapets fi nansielle situasjon virksomhet, effektiviseringstiltak, nye virksom- i fokus og til vurdering til enhver tid. Spørsmålet hetsområder – eller kanskje nye markeder – skal må hele tiden være hva som skaper verdier, og hva erobres. Alt dette har også fi nansiell betydning for som ikke gjør det. Det gjelder i forhold til produk- selskapet, og med det, blant mange andre ting, en ter og markeder, nye muligheter og markeder, og i verdivurdering av selskapet. forhold til hvilken avkastning selskapet har på sine ulike investeringer – både internt og eksternt. Konkurransen øker FOTO: BJØRN R. JENSEN – Verdivurdering av som mange småbedrifter – og våre medlemsbedrifter har typisk mel- og fremgangsmåter. Sammen med småbedrifter er akkurat lom én og åtte–ti ansatte – synes BI-professor og studierektor Elbjørg hva vi selv bygger opp en mange av de etablerte selskapene Gui Standal har jeg skrevet bok som lovpålagte oppgaver. tjeneste på i disse dager, som foretar verdivurderinger blir tar for seg temaet, sier Søland. – Kommer verdivurdering til å for store i forhold til deres behov. På – Bevisstheten omkring selskapenes – Hva er det, rent faktisk, bedrifts- kunne ha en tilsvarende utvikling? sier seniorøkonom Lars-Erik den annen side er det et voksende verdi er økende nå for tiden, sier seniorøkonom Lars-Erik Sletner i leder eller styreleder får på bordet etter – Det er ikke umulig. Styrearbeid Sletner i Bedriftsforbundet. behov for verdivurderinger også ut Bedriftsforbundet. en verdivurdering? og en utvidet forståelse for selskapet over kjøp og salg, sier han. – En rapport. Den viser hvor- økonomiske forhold henger logisk Også Bedriftsforbundet merker lyse til et styringsverktøy? dan beregningen er gjort, hvilke sammen. Med dagens høye tempo trykket, for svært mange småbe- Nøkkeltallanalyse – Med stadig økende kapitalkost- antakelser som ligger til grunn og i næringslivet, med stadig større drifter står nå foran et generasjons- – Dette vil vi gjøre ved å se nærmere nader vil det være fornuftig å kunne hvorfor de gjør det. Denne rapport fi nansieringskostnader og krav til skifte – en av grunnene til å få en på defi nerte nøkkeltall og gjøre en vise til underliggende verdier i sel- gjennomgås sammen med den som å kunne synliggjøre egen verdi, virksomhet verdivurdert. analyse som kan danne en bak- skapet, vite hvilke strategiske ver- har bestilt verdivurderingen, og kan vil verdisiden bli stadig viktigere. grunn for de beslutningene styret dier man bør holde på og hvilke brukes fritt av dem, påpeker han. Dessverre er fortsatt altfor mange Medlemstjeneste i selskapene selvsagt må ta selv. Vi som kan realiseres. Verdiene av virksomheter mest produksjonsori- – Det vil i første rekke være snakk håper medlemsbedriftene våre fi n- intellektuell kapital i selskapet bør Verdiorientert entert, mens styrearbeid, strategier om å tilby våre medlemsbedrifter ner denne tjenesten nyttig for dem regnes med som en verdi. I det hele For tyve år siden var det få som – og verdier – lett kan bli forsømt. slike tjenester i forbindelse med og at de vil benytte seg av den, sier tatt er bevisstheten i småbedriftene snakket om styrer og styrenes Det kan bli kostbart i lengden å ikke kjøp, salg og eierskifter. Det har Sletner. omkring deres verdi økende nå for oppgaver. I dag er styrene viktige være på høyden her, sier Arild I. vært en stigende interesse for at vi – Og så kan de kanskje utvide tiden, avslutter seniorøkonom Lars- selv i små bedrifter, med store, Søland i SMB Verdivurdering. skulle ha et slikt tilbud, samtidig bruksområdet til å gjøre en slik ana- Erik Sletner i Bedriftsforbundet. 30 LIV & LEDELSE NR. 2 – FREDAG 11. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERFOKUS

FAGFOLK I LEDELSE – OM LEDELSE – TIL OG FOR LEDERE I en tid når økonomien går så det griner er det en knalltøff kamp om de beste medarbeiderne, skriver Per Gaarder.

Hvordan gjennomføre en profesjonell rekrutteringsprosess?

en tid når økonomien går så det griner er det en knalltøff kamp om de beste medar- Ibeiderne. Man behøver ingen spåkule for å forutsi at fl ere bedrifter vil oppdage at de har gjort kostbare feilansettelser etter at boomen har lagt seg. Det skjedde i forbindelse med «dotcom- epidemien» og det vil skje igjen. Nedenfor følger noen enkle råd for god rekruttering.

Stillings- og kravspesifi kasjon God forberedelse er halve rekrutteringen. Viktigst er det at bedriften har gjort en behovsa- Førstegangsintervjuet er et bredt anlagt intervju. Det skal dekke alle vesentlige temaer som er relevante for stillingen. nalyse som fokuserer på stillingens mål, ansvar og arbeidsoppgaver, samt spesielle utfordringer i stillingen. steg å gjennomføre intervjuer med kandidatene. gjorde at du ble interessert i denne stillingen? En slik behovsanalyse er gjerne basert på Vanligvis setter man sammen et intervjupanel Gi mer informasjon underveis og øk vanskelig- intervjuer med den fremtidige lederen, ulike med for eksempel tre deltakere, lederen som skal hetsgraden på spørsmålene når samtalen glir samarbeidspartnere og eventuelt også viktige rekruttere ny medarbeider, en personalmedar- normalt. kunder/brukere. På bakgrunn av disse intervju- beider og en fagekspert, eventuelt tillitsvalgt. Intervjuet avsluttes med at intervjueren tak- ene lager bedriften en stillings- og kravspesifi ka- Personlig vil jeg anbefale at man gjennomfø- ker for samtalen og kort redegjør for den videre sjon. I kravspesifi kasjonen beskriver bedriften rer to intervjuer. prosessen. kravene til den ønskede kandidaten med hensyn Førstegangsintervjuet er et bredt anlagt til utdannelse, erfaring, ferdigheter og ikke intervju. Det skal dekke alle vesentlige temaer Evaluering og oppsummering minst personlige egenskaper. som er relevante for stillingen. Hovedfokuset er Etter både første- og andregangsintervjuet bør En god stillings- og kravspesifi kasjon krever å få kartlagt kandidatens erfaring, ferdigheter det gjennomføres oppsummering og evaluering litt arbeid, men dette dokumentet er selve forut- og motivasjon. Det kan også være lurt å ta opp av kandidatene. Et godt råd er at alle som deltar setningen for å få rett person på rett plass: Før spørsmål om forventninger til lønn, slik at man i intervjupanelet gjør evalueringen individuelt du begynner å lete må du vite hva du ser etter! slipper å bruke tid på kandidater som har for først, og helst skriftlig. Da må hver enkelt kunne høye lønnskrav. forsvare sitt syn etterpå. På den måten blir det Annonsering Etter førstegangsintervjuet sitter man ofte mindre uforpliktende synsing og magefølelse, Skal du treffe de rette må du kommunisere i et igjenig med to–tre kandidater som går videre i og mer rasjonelle valg. Eksempelvis kan hver språk som treffer de aktuelle søkerne. prosessen.p enkelt av intervjuerne evaluere de viktigste kri- Se på annonsene til Aker Kværner og Mesta. «Skal du Andregangsintervjuet er et dybdeintervju. Da teriene (i henhold til kravspesifi kasjonen!) på en Nøtteknekkeren til Aker Kværner har blitt kon- treffe de gårg vi grundigere inn på de viktigste temaene skala fra én til ti. sernets varemerke: Den forteller på en kreativ ogo vurderer kandidatens personlige egnethet for og morsom måte at konsernet løser spennende rette må stillingen.s Det handler blant annet om holdnin- Referanser utfordringer! Mestas profi lannonser har også du kom- ger,g verdier, samarbeid og kommunikasjon. For Hvis du skal fi nne ut hvordan søkeren faktisk vært sterkt medvirkende til at «gamle trauste øvrigø bør man konsentrere seg om de personlige fungerer i en jobbsituasjon, er det bare en ting veivesenet» i fjor var den bedriften i Norge som munisere egenskapenee som er relevante for utførelsen av å gjøre: Spør de som jobber sammen med ham. klatret mest på omdømmeskalaen. Mesta er i i et språk jobben.jo Konsentrer deg om de nyeste referansene, og dag en svært attraktiv arbeidsplass for sivilinge- En del bedrifter benytter seg av tester som referanser fra jobber som er særlig relevante i niører. som treffer kartleggerk kandidatenes personprofi ler. Da vil forhold til den aktuelle stillingen. Det er lov å be Det disse eksemplene viser er at det nytter å de aktuelle testresultatenete være et naturlig utgangspunkt for om fl ere/andre referanser enn de som er oppgitt tenke nytt. Neste gang bedriften skal annonsere: detted intervjuet. Men husk: Selv den beste test, i søknaden. Spør deg selv: Hva ønsker jeg å vite kast et kritisk blikk på budskap, språk, bildebruk søkerne.» ere kun et hjelpemiddel og er ikke noe fasitsvar! om denne kandidaten, og hvem kan gi meg og design. Kanskje skal dere bytte ut den gamle denne informasjonen? Bedriften bør ta minst tre annonsemalen med en som kommuniserer NærmereN om gjennomføringen referanser. bedre med målgruppen? Det er viktig at intervjupanelet er godt forberedt. Her syndes det dessverre mye. Ansettelse Aktivt søk En god forberedelse omfatter: grundig gjen- Hovedregelen i all rekruttering er: Er du usik- I dagens marked kan det være lurt å supplere nomlesning av CV og søknad og utarbeidelse av ker? La vær å ansett! annonseringen med et mer aktivt søk. En vanlig intervjumal. Intervjupanelet bør også ha avklart Har du derimot funnet den rette, bør du teknikk som mange bedrifter gjør bruk av er å hvem som skal lede intervjuet og hvilke roller de klargjøre noen overbevisende salgsargumenter kartlegge medarbeidernes nettverk. Finnes det andre skal ha. i forhold til den kandidaten du velger. I dagens blant medarbeiderne bekjente med riktig bak- Når søkeren kommer til førstegangsintervju arbeidsmarked kan du være rimelig sikker på grunn som kan tenke seg å arbeide i bedriften? er det viktig å skape en atmosfære som fremmer at vedkommende også har andre tilbud. Det er Et noe mer langsiktig tiltak er å selge inn god kommunikasjon slett ikke sikkert at den kandidaten du velger, til bedriften på «karrieredager» og lignende på uni- De fl este kandidater opplever intervjusitua- syvende og sist vil velge deg! versiteter, fagskoler og høyskoler. Her vil man sjonen som stressende. Bruk enkel psykologi for Til slutt: Sørg for at kandidatene som blir også ofte få en mulighet til å gjennomføre korte å få kandidaten til å slappe av og yte sitt beste. nummer to, tre, fi re og fem også føler at de har intervjuer med elever i avgangsklassen. Svært Opptre hyggelig og rolig. Start med å presentere vært igjennom en god og profesjonell prosess. mange nye medarbeidere rekrutteres i dag før de de som deltar i intervjuet. Fortell hvor lang tid Gode rekrutteringsprosesser er omdømmebyg- er ferdig uteksaminert! intervjuet vil ta. Informer kort om jobben og ging i praksis! bedriften. Ikke gjør denne innledende presen- Intervjuet tasjonen for lang. Få kandidaten tidlig på banen Per Gaarder La oss nå forutsette at bedriften har fått fl ere ved å stille noen enkle, åpne spørsmål, for Rekrutteringsansvarlig i Aspire AS søkere som resultat av annonsen. Da er neste eksempel: Kan du kort presentere deg selv? Hva E-post: [email protected] NEWMARKETING

– KJØPER!

– SELGER!

NORDNETskolen: For deg som vil lære litt mer om hvordan aksje- og fondsmarkedet fungerer

Alt som går opp kommer ned igjen. Og omvendt. Eller? På NORDNETskolen kan du gjennom en rekke gratis kurs lære mer om aksjer og aksjehandel, og om fond og fondssparing. Enten du er nybegynner eller har handlet aksjer i flere år, vil du ganske sikkert finne et kurs som bidrar til at du kan ta bedre og mer gjennomtenkte avgjørelser. Nordnet er Nordens største Internettmegler. Gjennom oss kan du kjøpe og selge aksjer selv, ikke bare på Oslo Børs, men også på børsene i Sverige, Danmark, Finland, Tyskland, Canada og USA. I tillegg tilbyr Nordnet et bredt spekter av fond fra en rekke kjente fondsforvaltere fra inn og utland.

HER ER NOEN AV VÅRE KURS:

Børs-ABC Opplæring i Nordnets webtjenester Kom i gang med aksjehandel Teknisk analyse Slik sparer du i fond Derivater

Les mer om våre kurs på www.nordnet.no eller ring oss på 22 22 53 70. Du kan også sende mail til [email protected] 32 NR. 2 – FREDAG 11. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Dagens permisjonsordning er fl eksibel. Mammapermisjonen kan lett gjøres om til pappapermisjon, slik at mamma kan jobbe. Men dette er bare hvis mor har tjent mer enn 33 406 kroner i løpet av siste år. Fortsatt er det slik at det er mors inntektsgivende arbeid det hele står og faller på. Kvinnelige gründere tenker for smått … og de bruker ikke støtteordninger gram som Innovasjon Norges seg at forretningsideen slår feil, er er heller ikke ukjent for menn. En enn en engangsstøtte på 33 584 kr. Norge har få kvinne- «Kvinner i Fokus», GRO-pro- fallhøyden mindre skremmende. måling utført av Infact viser ifølge Dette er skattefri utbetaling og gir lige gründere og grammet, er bare noen av tilta- Mange tenker at det nok er best å NTB at over halvparten av yrkes- ingen pensjonspoeng. Har mor kene som forsøker å få kvinnelige begynne i det små. aktive nordmenn mener familien tjent mer enn en halv G, vil støtten selvstendig nærings- gründere til å satse. Gjennom det hindrer dem i å gjøre karriere. regnes ut etter gjennomsnittsinn- drivende. Dette nyopprettede Gro-programmet ble Et likestillingsnorge? – Dette med familie er hausset tekten de siste tre år. det i 2006 bevilget 10,5 millioner En fersk rapport fra Global Entre- opp, kommenterer Andersen i I løpet av de siste årene har lov- til tross for egne kroner. Hovedmålet var å løfte peneurship Monitor, viser at Innovasjon Norge. verket blitt mer fl eksibelt og kan støtte ordninger, opp kvinnebedrifter til interna- Norge er blant de landene i verden – For det første gjelder det både lettere tilpasses både mors og fars sjonalisering, vekst og lønnsom- med færrest kvinnelige gründere. kvinner og menn. For det andre ulike behov. Tidligere opererte seminarer og fest- het. 119 søknader kom inn. Blant Ungarn topper listen, der er hele er det kun en kort tid i livet dette man med tidskonto. I dag er det middager. Noe er galt. de 13 som ble plukket ut, var det 63 prosent av landets gründere gjelder, mener hun. gradert uttak som gjelder. Flere en helt klar overvekt av kvinner kvinner. I Venezuela er nesten Etter dagens regler har pappa kvinner har likevel en følelse av at som ville satse på halvpartenha av nye krav på seks uker pappapermi- systemet ikke støtter dem, og den AV MARTE ØSTMOE klesdesign, baby- foretakfor startet av sjon, eller 30 stønadsdager. I til- kvinnelige intuisjonen skal man [email protected] utstyr og salg av «En grunn til at kvinner.kv Disse legg kan han få to uker fri i for- som kjent ikke kimse ad. babyklær. landenelan har ikke bindelse med selve fødselen, og Å være selvstendig næringsdri- En evaluering norske kvinner likelik gode vel- avhengig av arbeidsgiverens raus- Hvor er alle helter hen? vende og kvinne ser ut til å være en av rapporten viser ikke lykkes i ferdsordningerfer het også få betalt i disse ukene. Av Kvinner som ikke lar seg stoppe av dårlig kombinasjon. Ikke mange at støtten fra Gro- som Norge. svangerskapspermisjonen er det et konservativt trygdesystem, men lar seg friste. Det siste året har vi i programmet har etableringen av Årsakene til strengt tatt bare tre uker før fød- fremdeles tror på forretningside- Norge hatt en økning på 2 prosent hjulpet. Av de 13 bedrifter kan hvhvorfor norske selen og seks uker etter fødselen ene sine, mangler imidlertid støt- kvinnelige gründere. Utviklingen bedriftene som kvkvinner holder som ikke kan overtrekkes til far. tespillere og forbilder av samme er positiv, men alle tiltak tatt i fi kk størst inter- være at de heller segseg i bakgrunnen I prinsippet kan derfor kvinnen kjønn. betraktning er det ingen grunn nasjonal suksess, satser på et er komplekse. gi fra seg store deler av permi- Trude Andersen i Innovasjon til å rope hurra. Fremdeles hol- var nettopp de Kanskje har vi sjonstiden til barnefaren. Hans Norge mener det er for få kvinne- der kvinnene seg i bakgrunnen som styrte unna sunt familieliv.» detde for godt som uttak vil da beregnes etter hans lige forbilder og gladhistorier om og nøyer seg med små kjøkken- såkalte kvinne- fastfas ansatte. Kan- lønn, så frem han har hatt inn- kvinner som har fått ting til. bedrifter. tema. Dette var skjesk kjenner vi til tektsgivende arbeid de siste seks – It’s a man’s world, sier hun – Tenk stort. Det er rådet Norsk bedrifter som satset på rådgiv-d følgenef l av detd å være selvstendig månedene. Han har imidlertid – Det må tilrettelegges bedre for Venture har til norske kvinnelige ning, salg av løsninger til fi ske- næringsdrivende. Vi unner ikke ikke rett på noen form for per- kvinner. gründere og selvstendig nærings- og akvakulturnæringen (Essentia familien vår å leve med et men- misjon med uttak hvis mor ikke Det er få kvinnelige gründere drivende. Er det ikke nok frisører, A/S), samt et rampekonsept som neske, en mamma, som alltid har hatt pensjonsgivende inntekt fordi det ikke fi nnes kvinnelige barnehager og systuer? spør de og bidrar til å gjøre forretninger, spi- bør være tilgjengelig og på jobb. minst seks av de ti månedene før forbilder. Det er få kvinnelige for- blåser av homepartyer, Tupper- sesteder, kontorer og publikums- Vi unner ikke oss selv å avslutte stønadsperioden tar til. I tilfeller bilder fordi kvinner ikke tør satse ware og salg av babytøy. bygg tilgjengelig for bevegelses- en yrkeskarriere med null G og der foreldrene har felles økonomi, stort. Tiltakene er mange. Det – Kvinnenes forretningsideer er hemmede (Com-in). minimal pensjon. Kanskje er vi eller er gift, er det fortsatt mors arrangeres festmiddager, det er like gode og har like stort potensial Suksessbedriftene som er for fornuftige? yrkesmessige innsats det tas hen- egne kvinneprogram og egne fond. som ideer som klekkes av menn, nevnt ovenfor er begge aksjesel- – En grunn til at norske kvin- syn til når støtten utregnes. Det er Statistikken viser en oppadsti- innvender Trude Andersen, direk- skaper og inngår i de 23 prosen- ner ikke lykkes i etableringen av alltid hennes samfunnsmessige gende tendens, men bare på 2 tør for innovasjon og entreprenør- tene av alle aksjeselskap i Norge bedrifter kan være at de heller innstas det står og faller på. Har prosent det siste året. skap i Innovasjon Norge. som drives av kvinner. Å starte AS satser på et sunt familieliv, sier mor tjent mindre enn en halv G, I mellomtiden starter kvinner Likevel ser det ut til at kvinner krever 100 000 i startkapital. De studie leder Silje Svendal ved Nor- det vil si mer enn 33 406 kroner, i enkeltpersonsforetak og formule- trenger mer hjelp til oppstart og fl este kvinner nøyer seg med et ges Kreative Fagskole til News- løpet av siste år, kan familien ikke rer forretningsplaner med tanke gjennomføring enn menn. Pro- enpersonsforetak. Skulle det vise wire. Men denne problemstilling regne med å kunne innhente mer på barnetøy og Tupperware. NR. 2 – FREDAG 11. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 33 Konsentrasjon og avslapping Et av de store paradokser i vårt moderne samfunn er at vi på tross av stadig fl ere hjelpemidler som skal effektivisere vår arbeidsdag og fritid, så er vi stadig plaget av mangel på tid. Her kan du lære en nyttig avspenningsøvelse.

Egen bil, mobiltelefon, vaske- tanken på alt som ligger og ven- maskin til både klær og oppvask, ter.» Kall det dårlig samvittighet tørketrommel, støvsuger, utstrakt eller frykt for ikke å være à jour bruk av fl y, pc både hjemme og på eller at du har utsatt noe ubehage- kontoret – alt er hjelpemidler for lig. Uansett er det en kjensgjer- å frigjøre tid. ning at man ikke har det godt med Men hva bruker vi tiden vi seg selv fordi mye arbeid ligger har vunnet til? ugjort, og dette Spør hvem som er skyld i mangt helst om de føler et magesår og at de har bedre «Konsen- nevrosetilfelle. tid i dag enn for trasjonsevne og Derfor er kon- noen år siden. sentrasjonsevne På tross av stadig viljestyrke er og viljestyrke «Husk du blir ikke blir trett og stresset av det du får gjort, men av tanken på alt som ligger og venter.» bedre økonomi viktig for å være viktig for å være og alle mulige suksessrik – men hjelpemidler, er suksessrik.» da må vi lære oss muskler. Lukk øynene og gjenta avspenning. Forsett videre til du også oppøve din konsentra- samfunnet mer avspenning, så vi for deg selv: «Høyre arm er tung, venstre arm, høyre og venstre ben, sjonsevne ved å ignorere ting hektisk og opp- ikke lar oss for- høyre arm er tung.» Fortsett med bryst og hode. som skjer rundt deg, og fastholde jaget enn noensinne. Dette er styrre av alt som skjer rundt oss, å gjenta dette for deg selv inntil Til å begynne med klarer du fokus på det du holder på med – åpenbart noe vi bare får avfi nne men kan konsentrere oss om det du virkelig får en fornemmelse av denne øvelsen bare noen minut- og kanskje enda viktigere – du oss med. som i øyeblikket er viktigst. at høyre arm er tung. Gå deretter ter før tanker om arbeidsoppgaver unngår å bli utbrent i en travel Problemet, eller utfordringen La oss ta en liten avspenningsø- videre til venstre arm, høyre og du må gjøre, kunder som irriterer arbeidsdag! om man vil, er imidlertid at denne velse som jeg lære av en kollega: venstre ben, bryst og hode. deg, den store ordren som ligger oppjagethet og higen etter stadig Sett deg i en behagelig stol med Gjenta deretter hele øvelsen og venter og så videre melder seg. nye inntrykk og opplevelser går ut armlener som gir armene god med ordene: «Høyre arm er Men etter hvert vil du lære deg å Av Steinar W. Næss over vår konsentrasjon og til en hvile og et sete som ikke presser varm, høyre arm er varm.» Fort- lukke ute alle disse tankene og Han har skrevet suksessboken «Vil- jen til å lykkes – effektivt salg» viss grad vårt nervesystem. på lårene. Len deg tilbake i den sett inntil du kjenner at armen konsentrere deg om avspennin- Han holder en rekke foredrag innen «Husk du blir ikke blir trett og mest behagelige hvilestillingen er varm. gen. motivasjon, salg og ledelse. stresset av det du får gjort, men av samtidig som du slapper av i alle Dette er en dypere form for Har du lært å slappe av, kan www.vendo-norge.no

For deg som vurderer nye utfordringer! Ukens utvalgte stillinger Tittel Arbeidsgiver Sted Frist Prosjektsjef - divisjon BKK Produksjon Bergen 15.01.2008 Prosjekter og Teknologi

Regnskapssjef Arcus AS Oslo 18.01.2008

Mediesjef Vålerenga fotball Oslo 15.01.2008

Markedssjef/ leder Aker Kværner Porsgrunn 24.01.2008 ettermarked

Konsernregnskapssjef Tide Bergen 28.01.2008

Regnskapssjefer Tide Bergen 28.01.2008

Se lederjobb.no for fl ere lederstillinger

Se lederjobb.no for nærmere informasjon, kontakt oss på e-post: [email protected] eller tlf 815 44 110 34 LIV & LEDELSE NR. 2 – FREDAG 11. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Øynene som ser

tter å ha blitt ropt opp fra venteværelset, fulgte den unge anestesilegen meg inn i Egarderoben. «Dette er ditt skap», sa han og pekte på et av mange langs veggen. «Ta av deg alt, unntatt trusen og ta på deg denne skjorten». Så satte han seg på stolen rett innenfor døren. Jeg gjorde detd jeg var blitt bedt om, men føltefø meg litt ille beberørtrørt overover at han satt like ved. Alt jeg kunkunne skjule meg bak, var den smalesm døren på skapet. MER ENN Og tid tok ddet også, for noe av det vanskelvanskeligste, når man har frossen skulder,sku er nemlig det å kle av seg. SåS jeg var nok litt av et syn der jejeg sto, rød i ansiktet JOBBEN og med storstore smerter, mens jeg Av ELLEN vred oogg vrengtevren klærne av meg. Så ble jeg leledsaget inn på opera- KJOS- sjonsstuen, plassert i stolen og KENDALL bedt om å tta armen ut av skjor- Ellen Kjos-Kendall jobber som konsulentkonsulent ten slik at dden kunne henges innen ledelse, etikk og organisasjonssasjons - utvikling og er daglig leder av opoppp i en strstropp. Det ene brystet selskapet Ethikon. E-post: [email protected] var da blitt synlig, og jeg jobbet febrilsk memed den andre hånd for åfestetrykkå feste trykknappene på skjorten igjen. Da jeg ba om hjelp, beroliget anestesilegen meg ved å påpeke at det ikke var så farlig om jeg fi kk festet knappene, de ville gå opp igjen under operasjonen likevel. Jeg bet tennene sammen og tenkte at dette var testen. Kvinner tåler slikt! For det er jo bare kropp og legen var sikkert Gry Espedal ikke interessert i min der han satt og tok notater. Dette var hverdag for han. Kropp er jo også noe veldig naturlig og ikke noe å lage noe vesen ut av. Likevel opplevde jeg det annerledes. Dette var første gang for meg. Jeg var spent på alt; på narkosen, om det ville være vondt når jeg våknet og særlig om resultatet av kapselløsningen ville bli vellykket. Jeg var på mitt aller mest pysete om du vil. For egentlig er jeg tøff i trynet. Jeg Det var det blikket fra legen og hans forståelse jeg faktisk savnet, skriver Ellen Kjos-Kendall. Morten Müller-Nilssen tar blodprøver med et smil, aldri bedøvelse hos tannlegen og er rimelig komfortabel i dusjen kommando, til å tasse rundt i sokker og truse kert å si at jeg ikke behøvde å streve med det. på treningsstudio. Men denne dagen var det og til å prate lett og naturlig mens legen foretar Eller kanskje det var et forsøk på å gjøre situasjo- annerledes. underlivssjekk. Kanskje det ligger i kulturen nen dagligdags? For meg avslører dette avgrun- Kanskje fordi jeg har bodd i USA og vet at vår? Jeg glemmer aldri da jeg som 8-åring dro nen mellom oss. Våre forskjellige ståsteder det kan gjøres annerledes? Der til Vestkantbadet i Oslo med understreket sannheten om at det alltid kommer gjør de ALT de kan komme på mmin mor og det var påbudt an på «øynene som ser»! Det er en stor utfor- for å sikre at du føler deg vel. mmed nakenbading. Jeg ville ikke dring å forstå avgrunnen mellom «første gang Berit En gang fi kk jeg utlevert fl ere «Istedenfor kkle av meg og bade naken. Jeg for meg» og vane for deg! Cappelen laken som jeg kunne ikle meg trygghet og hhadde en naturlig bluferdighet Han gjorde jo en helt ok jobb. Jeg var et etter at jeg hadde kledd av meg. ssom heldigvis ble respektert. Jeg nummer i rekken, en middelaldrende kvinne Jeg forsto ikke hva de var til og effektivitet, vvar den eneste med badedrakt, med stiv skulder. Han var høfl ig, hyggelig og spankulerte naken over til ben- skapte hans oog synet av alle de nakne kvin- opprettholdt den rette avstanden. Sånn skal ken, fulgt av måpende blikk fra nnene sitter igjen enda. Er målet det være og det fungerer kanskje noen ganger, sykepleier og lege. I USA er de profesjonalitet aat vi med årene skal utradere vår men ikke denne gangen. Istedenfor trygghet og proffe – til å ta godt vare på kun- avstand og iintimsone? Kanskje det handler effektivitet, skapte hans profesjonalitet avstand den, men også til å ta godt vare o Jan om å forberede oss på hva som og usikkerhet. Han var opptatt av å gjøre job- Spurkeland på seg selv i møte med mulige usikkerhet.» vvil bli en del av hverdagen nå vi ben sin – som var å sette narkosen – ikke å se overgrepssøksmål. Derfor er det kkommer på sykehjem? hvor engstelig jeg var for at jeg skulle sitte der alltid en annen kvinne med. Så det handler kanskje om naken. Skjermbrett ville gjort susen, eller at legen noe typisk norsk her, men det handler også om De gjorde en kjempejobb med skulderen hadde gått ut et øyeblikk. Det var kanskje bare menneskesyn og hva det betyr å gjøre en god min. Jeg er bedre nå og takknemlig for rask og en glipp, men jeg merker at jeg egentlig er litt jobb. Jeg lurer for eksempel veldig på hvorfor profesjonell behandling. Men det ble et tan- skuffet over meg selv. Norske kvinner bør kunne skulle jeg bli beroliget av opplysningen om at kekors – at midt i min frustrasjon over å være takle nakne møter med helsevesenet med stil og trykknappene vil gå opp etterpå og at brystet liten, naken og redd, så var det blikket fra legen Lisa selvfølgelighet. Vi er oppdratt til å kle av oss på mitt da ville bli synlig for alle? Han mente sik- og hans forståelse jeg faktisk savnet. Wade

LES DINE FAVORITT TIDSSKRIFTER DIGITALT besøk www.zinio.no i dag! NR. 2 – FREDAG 11. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 35

OFFENTLIGE ETIKK, MILJØ ANSKAFFELSER: & SAMFUNNS- Etterlyser krafttak ANSVAR Side 38

FOTO:TERJE BENDIKSBY/SCANPIX

Gir arbeidstid for å vise samfunnsansvar Flere bedrifter gir ansatte fri for å gjøre en innsats i sosialt arbeid eller ta ansvar i det frivillige arbeidet. Bla om! 36 ETIKK, MILJØ & SAMFUNNSANSVAR NR. 2 – FREDAG 11. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Sponser med

FOTO: RAGNHILD ANDERSEN arbeidskraftNy trend arbeidstakere er i dag svært opptatt Samfunnsansvar Å sponse ideelle organisasjoner av at deres fremtidige arbeidsgiver eller andre viktige institusjoner skal ha et godt omdømme, mener er mer enn med arbeidskraft er fremdeles en Meltzer. gavesjekker og ny måte å tenke samfunnsansvar Selv beskriver han samarbeidet på i Norge. Ifølge Håkon Lorentzen, som svært motiverende. Oppholdet sponsorpenger. forsker ved Institutt for samfunns- i Uganda har vekket samfunnsen- forskning, kommer fenomenet opp- gasjementet på en annen måte enn Noen bedrifter rinnelig fra USA og har eksistert før. i Norge i om lag fem år. Enkelte – Jeg har sittet i 20 år og tittet har turt å tenke bedrifter, som Storebrand og Tine, ned i eget reir. Da oppslaget duk- har startet opp ordninger for frivil- ket opp på internweben, traff det annerledes. lighet i arbeidstiden, men fremde- en nerve i meg. Jeg opplevde en les er det lite utbredt. spontan glede ved muligheten for AV RAGNHILD ANDERSEN – Mange bedriftsledere frykter å kunne bidra med noe, forteller [email protected] nok at en slik ordning vil bli et stort seniorrådgiveren. produktivitetstap for bedriften, sier For de to har det vært viktig å Fremdeles er bedrifters samfunns- han. kunne bidra med kunnskap fra eget ansvar nært forbundet med det å Divisjonsdirektør i Innovasjon fagfelt. Selv om arbeidet i Uganda gi pengegaver til gode formål. Men Norge Siri Bjerke forteller at de ikke på mange måter var svært forskjellig samfunnsansvar defi neres stadig har noen oversikt over hvor mange fra arbeidsoppgavene her hjemme, bredere. Telenor har i mange år hatt bedrifter som donerer arbeids- var det et kompetent bidrag. et samarbeid med Redd Barna, og innsats på denne – Det var på en donerer millioner til Redd Barnas måten. Imidlertid måte vårt bidrag. arbeid. Men det samarbeidet de nå tror hun trenden «Frivillighet Det føler et veldig har satt i gang, handler om mye mer er økende. sterkt eierskap enn å signere gavesjekker. I tre uker – Basert på de er en måte til det vi har fått har seniorrådgiver Frode Meltzer og henvendelser vi utrettet, forklarer prosjektleder Even Røgeberg brukt får, kan vi abso- bedriften kan Røgeberg. sin it-kompetanse til å arbeide for lutt si at dette er imøtekomme de Redd Barna i Uganda – og det med noe som har økt i Viktigst full lønn fra Telenor. Tanken er at de siste årene. Og nye krav som å rydde i Telenor skal bistå Redd Barna med jeg tror man kan arbeidstakerne eget hus utgangspunkt i egen kompetanse. gå i retning av å Erik Lundeby, Frode Meltzer (t.v.) og Even Røgeberg har jobbet frivillig for Redd Barna i – Jeg synes det er utrolig fl ott å kalle det en trend, stiller.» seniorrådgiver Uganda med full lønn fra Telenor. kunne bidra på en annen måte enn sier hun. og etikkansvarlig å åpne lommeboken, sier Røgeberg. Beveger vi oss i Næringslivets gisk med tanke på hva de ønsker å – Den viktigste innsatsen når Han er ikke i tvil om at samarbei- utenfor landets grenser er det liten Hovedorganisasjon (NHO), mener oppnå med det samfunnsansvaret det gjelder samfunnsansvar er å det med Redd Barna har bidratt til tvil om at denne typen sponsing blir betalt frivillighet er ett av mange til- de utøver. Det beste samfunnsan- holde orden i eget hus. Kjernen i å styrke hans lojalitet mot Telenor mer og mer vanlig. Ifølge bedrifts- tak som kan være positive for sam- svaret er det som både gir noe til samfunnsansvaret er å drive solid som arbeidsplass. rådgiver Tania Ellis, forfatter av boka funnet og bedriften. NHO har tidli- samfunnet og tilbake til bedriften, og ordentlig, og ta ansvar for dem «De nye pionerene», vil slik aktivitet gere oppfordret næringslivet til å gå mener han. som er i eller berøres av virksomhe- Forbedret infrastrukturen bli en stor trend i næringslivet. Hun lengre enn bare å gi gaver til gode Lundeby understreker imidler- ten. Dersom en har kapasitet utover I løpet av tre uker på Redd Barnas viser til en rekke eksempler i Dan- formål. Lundeby mener mange tid at det viktigste er det arbeidet det, kan slike samarbeid være posi- hovedkontor i Uganda og med mark og internasjonalt der bedrifter bedrifter kunne tenkt mer strate- bedriften gjør internt. tive, sier han. grundige forarbeider i bunn, har har lagt betalt frivillighet inn i sin de to Telenor-ansatte fått utrettet jobbpakke. svært mye. Blant annet har de fått – Frivillighet er en måte bedrif- Body Shop: Alle heltidsansatte er pålagt å bruke etablert en internettlink via satellitt ten kan imøtekomme de nye krav Bedrifter som gir tre timer i måneden på samfunnsnyttig arbeid der og et trådløst nett slik at de lokalt som arbeidstakerne stiller. Mens bedriften betaler vanlig lønn. Hvilke prosjekter de ansatte kan koble seg til lokalnettet man tidligere var fornøyd bare med ønsker å bruke sin tid på, bestemmer de i stor grad uten å måtte bruke kabel. De har å ha en jobb, stiller dagens arbeids- arbeidsinnsats: selv. Body Shop har blant annet hatt et nært samar- byttet server, laget backupsyste- stakere store krav til selvrealisering beid med Krisesentersekretariatet gjennom fl ere år. mer, forbedret regnskapssystemet og personlig utvikling også mens I Norge: og hjulpet til med å bytte til et nytt de er på jobb. Det å fi nne en virk- Storebrand: De ansatte får bruke av sin arbeids- Internasjonalt: og bedre mailsystem. somhet som matcher de verdier en tid til å arbeide frivillig for Røde Kors, for eksempel IBM: Oppfordrer medarbeiderne til å delta i frivil- – Internettforbindelsen var fryk- selv har, er viktig for mange. Vi som leksehjelper eller fl yktningguide. lig arbeid. I 2006 donerte IBM-ansatte verden over telig dårlig og kunne gå svært lang- ønsker å være stolte av jobben vår, hele fi re millioner arbeidstimer til frivillig arbeid. somt, samtidig som de ansatte ofte påpeker Ellis. Tine: De ansatte får lønn for å bruke tid på frivillig var avhengig av nettforbindelse for arbeid gjennom Røde Kors. Flertallet av de frivillige Depfa Bank: Banken betaler alle utgifter dersom å få gjort det de skulle. Jeg vil tro at Motiverer de ansatte er engasjert i Røde Kors’ hjelpekorps. ansatte bruker sin ferie i et mikrokredittprosjekt i økonomiavdelingen har doblet sin Frode Meltzer og Even Røgeberg Kambodsja. effektivitet etter de tekniske forbe- er ikke i tvil om at Telenors sam- Telenor: Har inngått en samarbeidsavtale med dringene, forteller Meltzer. arbeid med Redd Barna er bra for Redd Barna om å bistå med faglig kompetanse Skandia: Ansatte kan bruke to timer hver måned For Redd Barna har hjelpen vært bedriften. på Redd Barnas prosjekter. Telenor har hittil på arbeid i en frivillig organisasjon. svært viktig. Organisasjonen har – Dette bidrar til å motivere sendt fi re medarbeidere til Redd Barnas avdeling anslått verdien av hvert oppdrag de ansatte, samtidig som det gjør i Uganda. Timberland: Ansatte kan bruke opptil 40 timer i Telenor utfører for dem, til cirka Telenor til en attraktiv arbeidsplass året på frivillighet. 200 000 kroner. i et stramt arbeidsmarked. Unge NR. 2 – FREDAG 11. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE ETIKK, MILJØ & SAMFUNNSANSVAR 37 FOTO: RAGNHILD ANDERSEN Ikke bare for næringslivet Sosiale partnerskap er ikke nødvendigvis forbeholdt næringslivet. I Bærum kommune skal kommuneansatte få prøve seg i frivillige organisasjoner.

Bærum kommune har i fl ere år vært en foregangskom- mune for sosiale partner- skap mellom næringslivet og offentlig sektor. Gjennom prosjektet «Tid for andre» utfordret kommunen det lokale næringslivet til å gi de ansatte fri i arbeidstiden til å drive frivillighetsarbeid. Flere bedrifter, deriblant Nordea, Scandic Hotell og Tine Felles- meieriet, deltok i ordningen. Nå utvides ordningen til Gerd B. Broch og Hilde Vanvik fra Body Shop løsner på stive muskler under mandagstrimmen. også å omfatte ansatte i kom- munal sektor. – I Bærum kommune har mange ansatte opplevd å sitte på mottakersiden i sosiale partnerskap med næringsli- vet. Nå ønsker vi også å prøve Trimmer med eldre oss på giversiden, forteller frivillighetsrådgiver Kirsten Koht. Som første kommune i lan- det innfører kommunen frivil- lighet som arbeidsgiverpolitikk – styrker bedriften etter modell fra Body Shop. Planen er å tilby alle kommu- viktig med nye fjes og nye samtaler, det er det frivillige arbeidet de kom- neansatte fri til å jobbe for en Frivillighet skaper lojalitet mot sier tjenesteleder Nina Rognstad. mer til å savne mest. Jeg kan ikke frivillig organisasjon to timer Også fysioterapeut Imislund er bevise det, men jeg tror det er med i uken. bedriften og senker sykefraværet, glad for samarbeidet. og bidrar til at Body Shop har et – Kommunesektoren er ikke – De frivillige gjør det mulig for lavere sykefravær enn mange andre kjent for å sitte på den største mener Body Shop-ledelsen. fl ere av de eldre få glede av trimtil- i denne bransjen, sier hun. pengesekken. Blir ikke dette budet. Det blir mer stimulans og Vanvik er også opptatt av at fri- dyrt for kommunen? – Løft på beina nå. Først det høyre, annet krisesentre og asylmottak mer fysisk aktivitet, forteller hun. villigheten har en teambuildingsef- – Dette krever mye forar- så det venstre. rundt om i landet. Karstensen har fekt. De ansatte blir kjent med kol- beid og mye innsats, og det er Liv Imislund er fysioterapeut ved selv vært hjelpeverge for mindreå- Vinn–vinn legene på nye måter og blir nødt til ikke noe vi regner med å tjene Stabæktunet bo- og behandlings- rige asylsøkere i arbeidstiden. Hilde Vanvik, daglig leder i Body å samarbeide på områder de ikke er penger på. Men slike samar- hjem og sitter mellom grå og hvite Samarbeidet med Stabæktunet er Shop Norge, opplever frivilligheten vant med. Men innsatsen koster – beid kan ha andre gevinster hårmanker på behandlingshjem- ennå ferskt. Ledelsen ved behand- som en vinn-vinn situasjon. både i penger og tid. enn penger i kassa. Dette mets trimrom. 16 beboere er samlet lingshjemmet – For det før- – Dette er ikke noe vi sparer pen- handler om at de ansatte skal til sin faste mandagstrim, mange av ønsker seg hjelp til ste opplever vi at ger på, for å si det sånn. Det koster, ha det morsomt i jobben, at vi dem sitter i rullestol eller må bruke både trimmen, de «Vi opplever at våre ansatte blir og det er mye jobb. Når jeg snakker kan møte nye miljøer og skape rullator for å komme seg rundt. Da faste turene, kul- kjempelojale mot med andre ledere, får de gjerne bak- fl ere nettverk, sier Koht. er det kjekt med noen hjelpende turkafeen, høytles- våre ansatte blir bedriften. Dette er oversveis når jeg forteller hva det Hun ser på prosjektet som hender. Noen timer i måneden ningsgruppen og kjempelojale mot noe som gjør dem koster bedriften. For i en stor kjede en del av kommunens opplæ- skal de ansatte ved hovedkontoret samtalegruppen. stolte over å jobbe med mange ansatte er det klart at ringsplan. til Body Shop Norge komme hit til – Dette er ikke bedriften.» i Body Shop, og vi det blir en del penger. Jeg kan heller Foreløpig er det ikke Stabæktunet for å bistå de ansatte et aldershjem hvor opplever at vi har ikke si at det er så veldig enkelt å få bestemt hvilke organisasjo- og skape litt ekstra glede for bebo- beboerne blir sit- en lav turnover. til. Dette arbeider ruller ikke av seg ner kommunen vil inngå erne. Innsatsen lønnes av bedrif- tende og glo i veggen. Her skjer det For det andre gir det de ansatte en selv, det krever oppfølging. Likevel samarbeid med. ten, og skaper engasjement hos mye, og det at det kommer frivillige oppriktig glede. Når folk slutter i opplever vi det som utrolig positivt, begge parter. skaper en god atmosfære. Det er bedriften hører jeg dem ofte si at sier Vanvik. – Jeg blir jo litt stolt av at Body Shop gjør slike ting, for det er ennå ikke så vanlig i Norge. Samtidig synes jeg det er fl ott å få muligheten Oppstart våren 2008: til å bruke seg selv på en helt annen Coachingskolen Alta: 4. og 5. februar måte enn jeg gjør til vanlig, forteller Coachingskolen er en praktisk og profesjonell Kristiansund: 5. og 6. februar markedssjef Camilla Karstensen. utdanning i Inspirerende Coaching™. Trondheim: 12. og 13. februar Utdanningen fører frem til sertifisering. Tre timer i måneden Bergen: 25. og 26. februar Da Anita Roddick i sin tid grunnla Vår kommunikasjonsmodell basert på følelser og Oslo: 5. og 6. mars Body Shop- kjeden la hun inn i holdninger er et unikt verktøy til å forstå og inspirere Informasjonsmøte i Bergen på Hotel arbeidskontraktene at alle ansatte mennesker til økt trivsel på jobb og privat. Norge torsdag 14. februar kl 1800. må bruke minst tre timer i måne- Målgruppen er ledere, rådgivere, veiledere og andre den på frivillighet. I Body Shop-kje- som er interessert i å inspirere og utvikle mennesker. Bjørn Ringom, forfatter den får dermed alle heltidsansatte og daglig leder betalt for å jobbe frivillig tre timer hver måned. Body Shop er en av pionerene innen sosiale partner- Påmelding og informasjon: 40 60 21 00 skap her til lands, og kan se tilbake www.ringom.no [email protected] på langvarige samarbeid med blant 38 ETIKK, MILJØ & SAMFUNNSANSVAR NR. 2 – FREDAG 11. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Offentlige anskaffelser: Ga oppdrag – fi kk jobb

FOTO:TERJE BENDIKSBY/SCANPIX Fungerende direktør i forskningskonsernet Nofi ma sto for rekrutteringen av nye ledere i selskapet, samtidig som han var kandidat til ny lederstilling. Han fi kk jobben – rekrutteringsbyrået fi kk enda fl ere oppdrag, men ingen offentlige anbud.

AV RAGNHILD ANDERSEN OG Informerte ikke styret FRODE HAUKENES Styreleder i Nofi ma, advokat [email protected] Endre Skjørestad, som formelt ansatte Peter Wesenberg som Stortinget besluttet å opprette fungerende direktør, bekrefter Nofi ma i juni 2005. Selskapet er i en e-post overfor Ukeavisen et holdingselskap for den tidligere Ledelse at han kjente til Wesen- statlige næringsrettede FoU-virk- bergs dobbeltrolle i rekrutterings- somheten, og fi kk hovedkontor prosessen. i Tromsø, samt datterselskaper i Han var også referanse for Bergen og Ås. Wesenberg i forbindelse med stil- Nofi ma består av de tidligere lingen som Nokas-direktør. statlige aksjeselskapene Akvaforsk Men Skjørestad unnlot å infor- as, Fiskeriforskning as, Matforsk mere resten av styret om Wesen- as, Norconserv as, samt relevant bergs dobbeltrolle. næringsrettet FoU-aktivitet ved forvaltningsinstituttene Havfors- Flere regelbrudd kningsinstituttet. Etter det Ukeavisen Ledelse får I september 2006 ble Peter opplyst, ble oppdragene med å Riksrevisor Jørgen Kosmo etterlyser krafttak for å få slutt på de systematiske regelbruddene. Wesenberg engasjert av Fiskeri- fi nne de fi re nye direktørene aldri og Kystdepartementet som funge- ut lyst ut på doffi n.no, slik regel- rende administrerende direktør i verket tilsier. Doffi n.no er Forny- Et eksempel ikke klarer å etterleve og prak- troll- og konstitusjonskomité har forskningskonsernet Nofi ma. ings- og administrasjonsdeparte- Etter det Ukeavisen Ledelse erfa- tisere regelverket for offentlige rettet mot dette området har ikke mentets database for offentlige rer er rekrutteringsprosessen anskaffelser. Mange av de samme medført særlige forbedringer.» Inhabil innkjøp. i Nofi ma ikke et enkeltstående etatene får nærmest likelydende De endelige tallene fra Klage- En av oppgavene til Peter Wesen- Oppdragene ble gitt direkte til tilfelle, men illustrerer et symp- merknader knyttet til brudd på nemnda for Offentlige Anskaffel- berg er å rekruttere nye ledere til Isco Group. tomatisk problem når det gjelder anskaffelsesregelverket som ved ser, KOFA, viser at de ble begått den nye organisasjonen som skal Dersom et oppdrag, eller en rekruttering av ledere til offentlig siste revisjonsrapport. Den store rekordmange brudd på regelver- være operativ fra kontrakt,ko har en sektor. oppmerksomheten som både ket i 2007. 1. januar 2008. verdive på mer enn Rekrutteringsbyrået Capita Riksrevisjonen og Stortingets kon- I perioden «En del 50050 000 kroner påpeker problemet i et brev til mai til oktober i skalsk det utlyses departementsråd Karin Moe fjor ble 5 stillin- etater kjenner på doffi n.no. Røisland i Fornyings- og admi- ger besatt. Det regelverket, men MenM Nofi ma, nistrasjonsdepartementet den 7. – Regelverket ikke krenket dreier seg om medm Wesenberg desember 2007. Styreleder Endre valget på Isco.» stillingene som mangler viljen og Skjørestad i De skriver blant annet: «Hos Når det gjelder selve rekrutte- administrerende til å følge det. I spissen,sp delte ut Capita opplever vi for ofte og i for Skjørestad i Nofi ma kan ringsprosessen skriver Skjørestad: direktør for kon- andre etater rekrutterings-re stor grad at anskaffelsesprosesser ikke se at regelverket er «Jeg nevner kort at da angjel- sernet, og som oppdrageneop innen områdene lederutvelgelse brutt på noen områder. dende byrå ble valgt, gjaldt administrerende ser vi at de ikke enkeltvis,en og og rekruttering ikke er sammen- dette utvelgelse av adm.dir. direktør for dat- unngikkun dermed fallende med regelverket. Vi opp- I en e-post til Ukeavisen Ledelse Rammen var, etter det jeg husker, terselskapet evner å bruke å komme over lever for stor grad av tilfeldigheter skriver styreleder Endre Skjø- lavere enn kravet til utlysning Akvakultur og kompetansen de terskelverdiente og variasjoner. Dette gjelder både restad at han ikke kan se at som offentlig anskaffelse. Senere råstoff i Tromsø, forfo utlysning i forbindelse med noen av de pro- regelverket på noen måte er blitt er Isco Group blitt engasjert til samt økonomidi- har.» av offentlige sessene der vi er involvert og i krenket. å yte bistand ved rekruttering av rektør, kommer- anskaffelser.an forbindelse med mange prosjekter Men i samme e-post skriver andre ledere. Dette har skjedd siell direktør og Ifølge kilder der vi ikke får anledning til å delta han at han vil sjekke de faktiske etter en konkret vurdering, i hvert informasjonsdirektør.kt I fforkant k t ikttibi rekrutteringsbransjen er det i anskaffelsesprosessen. Vi oppfat- opplysningene nærmere. enkelt tilfelle. Ut fra dette kan jeg av rekrutteringen av administre- hevet over enhver tvil at verdien ter dette som alvorlige avvik.» Når det gjelder Peter Wesen- ikke se at regelverket for offent- rende direktør ble fl ere rekrutte- på de samlede rekrutteringstje- bergs dobbeltrolle skriver Skjø- lige anskaffelser, er krenket.» ringsbyråer forespurt, og valg av nestene langt overstiger 500 000 Riksrevisjonen fortviler restad: Utover dette ønsker styrele- rådgiver for dette oppdraget ble kroner. Riksrevisor Jørgen Kosmo sier til «Undertegnede var kjent deren ikke å kommentere saken behandlet på styremøte i Nofi ma Trolig overstiger verdien også Ukeavisen Ledelse at han er kjent med at konstituert adm.dir. i ytterligere. 30.april 2006. grensen for når slike innkjøp skal med problemene, og mener Stor- Nofi ma hadde vært gjennom en Samtidig var Peter Wesenberg annonseres i hele EU, som er på tinget må ta et krafttak for å få prosess der han ble rekruttert til Ingen protokoller involvert i en rekrutteringsprosess en million kroner. slutt på de systematiske regelbrud- en stilling, gjennom Isco. Jeg kan Ukeavisen Ledelse har senere tatt med det samme rekrutteringsby- I tillegg får Ukeavisen Ledelse dene i forbindelse med offentlige vanskelig se at Isco skulle bli eks- kontakt med Endre Skjørestad for rået vedrørende stillingen som bekreftet at andre tilbydere av innkjøp. kludert av den grunn. Konst. adm. å be om en mer konkret begrun- direktør i NOKAS. rekrutteringstjenester, som la inn I Ukeavisen Ledelse forrige uke dir. hadde ingen egen interesse å nelse for hvorfor Isco Group ble Styret i Nofi ma beslutter å gi bud på rekrutteringene, ikke har uttale Jørgen Kosmo blant annet: ivareta, han skulle tiltre ny stilling valgt som leverandør. rekrutteringsoppdragene til sel- mottatt begrunnelse for hvorfor «En del etater kjenner regel- og hadde i fortsettelsen ingen Vi har også bedt om å få skapet Isco Group, etter innstil- Isco Group ble valgt som leveran- verket, men mangler viljen til å særlig relasjon til Isco. Det var sty- utskrift av anskaffelsesprotokol- ling fra Wesenberg. Kort tid etter dør. følge det. I andre etater ser vi at de ret som foretok valg av rekrutte- lene som alle virksomheter er ble Peter Wesenberg ansatt som Ifølge regelverket for offentlige ikke evner å bruke kompetansen ringsselskap. Styrets medlemmer pålagt å føre, samt utskrift av ny direktør i Nokas. anskaffelser skal slike tildelinger de har.» har ulik bakgrunn, og fl ere hadde i styreprotokollen der rekrutte- En av Wesenbergs første alltid begrunnes, og tilbyderne I en rapport fra oktober 2007 ulik sammenheng stiftet bekjent- ringsoppdragene ble behandlet. handlinger i den nye stillingen skal gis anledning til å klage på skriver Riksrevisjonen: skap med de fi rma/personer som Ukeavisen Ledelse har så langt er å gi Isco Group enda et nytt beslutningen. «Riksrevisjonen er særlig kunne være aktuelle for oppdra- ikke fått svar på denne henven- oppdrag. bekymret over at forvaltningen get. Ut fra pris og erfaringer falt delsen. En unik beskrivelse av de trender og valg som verden står overfor

www. kr. 69 VERDEN

Bolig- priser i USA 300

15 Kinesiske 250 selskaps- 200 10 verdier 150

5 100

50 0 0

-5-5 -50 2005 2006 2007 1 0 NANCY PELOSI Klimautfordringen DALAI LAMA Melding til Kina 1 0

0 MICHAEL BLOOMBERG Makt til byene INDRA NOOYI Det ansvarlige selskap 4 6 2

0 BAN KI-MOON FNs prioriteringer MICHEL PLATINI Fremtiden for fotball 9 8 1 7

ISSN 1890-2642 JØRGEN RANDERS Vendepunktet GUNN WÆRSTED Subprime-krisen 7 9 I SALG NÅ!

Økonomisk Rapport gir ut Verden i 2008 i samarbeid med The Economist 40 ETIKK, MILJØ & SAMFUNNSANSVAR NR. 2 – FREDAG 11. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Lederskap i en ny tid Ledergjerningens ultimate etikk: Fra bedriftens samfunnsansvar (CSR) til ansvar for planeten (CPR)

elv om mange bedrifter rapporterer både på miljø- INNLEGG Sog samfunnsansvar, er det bunnlinjen ledere rimelig vis er ■ Av mest opptatt av. Men dette hol- Åge Borg- der ikke lenger som perspektiv. Andersen Lederskap er å tenke igjennom Han er utdan- hva slags virksomhet man egent- net innen lig driver, og ta inn over seg sitt geofysikk og globale ansvar. Klimakrisen arbeider som betyr ikke bare begrensninger og bedriftsrådgi- straffe tiltak, men åpner også for ver og prosjektleder for NFR- muligheter for den som vil skape støttede utviklingsprosjekter produkter som redder verden. E-post: aage.borgandersen@ Stadig fl ere får øynene opp for semco.no at vår klode er i fare på grunn av irreversible og menneskeskapte klimaendringer. Nå har Al Gore «Vi har en alvorlig og IPCC fått Nobels fredspris, og systemfeil: Bali huset den store klimakonfe- ransen. Politikere på alle nivåer Utviklingen styres begynner endelig å ta tak, og av å tilfredsstille Stoltenberg deler ut milliarder fra vår felles pengesekk. Men rene økonomiske politikerne har en umulig opp- mål.» gave med mindre næringslivet Det er på tide at næringslivets ledere tar inn over seg sitt totale ansvar: Ansvaret for planeten. Corporate Planet spiller på lag – ja mer enn det: Responsibility, CPR. bruker sin innovative kraft til å menneskehetenm ut cirka 40 mil- jorden, eller brukes de i ny pro- leverer produkter og tjenester presse på i den store omleggin- miljøhensyn, er til syvende og liarder tonn CO2-ekvivalenter duksjon? Hva slags produksjon? som er til gagn for enkeltmen- gen som må til. sist mindre viktige. Flere og fl ere årlig. Bedriftenes bidrag til Hvor mye energi brukes? nesker, samfunn og vår planet bedrifter avlegger miljøregnskap, dette og konsekvensene av det, Den ultimate etikk innebærer ■ du skal sørge for at din Grunnleggende systemfeil men det er liten sammenheng fanges ikke opp av noe bedrifts- å sørge for at det gjennom hele organisasjon fremstår som et Vi må erkjenne, som en meget mellom regnskapene: Økonomi- økonomisk målesystem. verdikjeden ikke slippes ut mer etisk «fyrtårn» i forhold til men- ubehagelig sannhet – for å bruke regnskapene teller penger, mens Virkeligheten er derfor helt drivhusgass enn det planeten neskerettigheter, arbeidsmiljø i Al Gores ord – at vi har en alvor- miljøregnskapet teller CO2- annerledes enn økonomirap- kan absorbere, og at materialer vid forstand, ytre miljø og anti- lig systemfeil: Utviklingen styres utslipp. portene forteller. Det at naturen som til syvende og sist ikke kan korrupsjon. av å tilfredsstille rene økono- Planeten vår er tilnærmet et og miljøet er ødelagt for alltid, anvendes, blir håndtert slik at miske mål. Det er økonomiske lukket system som produserer tas ikke med i regnskapet. det kan nedbrytes på en naturlig Lederskap er innovasjon størrelser som først og fremst alt som trengs for at de som lever Og bak ligger børsene og hele måte. med en ny dimensjon måles. Vekst er det gjeldende på kloden kan overleve og utvikle kapitalvesenet og presser mot I et slikt lys blir det umoralsk Det er altså fi re hensyn bedrifts- kravet. Alle andre forhold, som seg. Inn i dette systemet pøser mer og mer økonomisk vekst, å hente opp mer olje og å fakle ledere må lære seg å balan- altså basert på en ufullstendig gassen på Melkøya, og det er sere: hensynet til verdikjeden, målestokk. umoralsk å frakte vann fra Voss enkeltmen nesker, samfunnet til USA. Det blir også umoralsk og planeten. Det er nødvendig Fra Corporate Social å produsere (og bruke) biler med å utvikle en ny livsform uten Responsibility til Corporate motorer som produserer CO2. industrielt utslipp av drivhusgas- Planet Responsibility Det er noe å tenke på at 15 000 ser, slik at kloden kan få tid til å Bedriftenes samfunnsansvar, kilometer bilkjøring lager nesten stabilisere seg på et ubønnhørlig eller CSR, er også blitt et tema to tonn CO2, mens 150 store høyere temperaturnivå. Vi må Vil du være med i årsrapporter. Enkelte bedrif- furutrær absorberer fem tonn legge om slik at vi ikke lenger ter rapporterer for eksempel i CO2 per år. Det skal altså 50–60 begår uopprettelige skadeverk på i vårt leserpanel? henhold til UN Global Compacts trær til for på kort sikt å nøytra- næringskjedene. prinsipper om menneskerettig- lisere en bils CO2-ugagn i løpet Dersom dette skal gå tålelig Ved å delta i vårt leserpanel kan du være med heter, arbeid, ytre miljø og anti- av et år. bra, kreves det nytenkning og på å si din mening om Ukeavisen Ledelse korrupsjon. Noen fi nansierings- innovasjon. Ikke for å utvikle selskaper har satt opp etiske Leveregler for ledere fl ere overfl ødig hets gjenstander, ved å svare på kortfattede regler for sine aksjekjøp. Fremdeles går diskusjonen om men kanalisert mot å utvi- undersøkelser på Internett. Alt dette er vel og bra, men i hvorvidt miljø ikke er noe myn- kle produksjonsmetoder og den situasjonen kloden befi nner dighetene får ta seg av – så lenge produkter som kan gi oss det Det spiller ingen rolle om du leser seg i, er det ikke nok. Det er på bedriftene følger reglene, så skal nødvendige for å opprettholde avisen ofte eller sjeldent — det viktigste tide at næringslivets ledere tar alt liksom være i orden. Den tan- vår sivilisasjon, i en naturlig inn over seg sitt totale ansvar: kegangen må avlives. Bedriftene balanse i forhold til naturens er at du har en mening om oss Ansvaret for planeten – Corpo- har et selvstendig ansvar. Men ressurser vi er avhengige av. Det både på redaksjonelt rate Planet Responsibility, CPR. da trengs det nye mål og nye er ikke småskala omstillinger stoff og annonser. leveregler for ledergjerningen, vi snakker om når alle produk- Dine tilbake- Den ultimate etikk basert på en global ansvarsetikk: sjonsforløp må redefi neres slik Hele vår eksistens er avhengig av Å lede bedriften slik at den at de blir uavhengige av fossile meldinger grunnpilarene i vårt økonomiske bidrar til at selve livsgrunnlaget energibærere. er viktige system: Å drive en bit av en på kloden foredles, ikke under- Lederskap i vår tid er å defi - for oss, og gjør såkalt verdikjede for å produsere graves. nere bedriftens nisje. der dens at vi kan lage en varer og tjenester som deretter Med et slikt grunnsyn, kan produkter og tjenester kan gjøre omsettes i penger. Men bedrifts- levereglene formuleres slik: størst nytte for seg i dette ver- enda bedre avis. ledere må nå se på hele verdikje- ■ du skal utvikle og drive en dens største omstillingsprosjekt. den, fra råvareuttak og halvfabri- verdikjede som gjør at bedriften Lederskap er å implementere det kata, så vel som produksjonen tjener penger, på kort og lang globale ansvaret. Lederskap er å Ønsker du å vite mer? Gå til denne og distribusjonen. Hva skjer ved sikt, slik at den kontinuerlig ska- sørge for at bedriftens innovative bruken av produktene, og hva per verdier, mestrer endringer i kraft rettes mot dette formålet. nettsiden: tns-gallup. no/ukeavisen skjer når de ikke kan brukes omgivelsene og består over tid Da vil bedriftene vinne de beste lenger? Vender de rene tilbake til ■ du skal sørge for at bedriften hodene og forbrukernes gunst. REKRUTTERINGSGUIDEN

Din rekrutteringspartner når du trenger GODE LEDERE VOKSER IKKE PÅ TRÆR nye ledere og nøkkelpersoner! Vi i Top Temp rekruttering & utvelgelse kan vårt fag, og vet derfor hva som skal til for å 21 ÅR I NORGE! kapre de beste hodene. Med et ledende fagmiljø og aktivt markedssøk, finner vi raskt frem til de mest attraktive lederne Norge har å by på i dag. www.transearch.no – telefon 215 20 215 Epost: [email protected] Vil du vite mer? Gå inn på WWW.TOPTEMP.NO eller ring telefon 23 36 55 00. Nydalsveien 33 Torgbygget, 0484 Oslo

Executive HR-HUSET Rekruttering Leder/- Manpower Professional Executive AS hjelper deg med å teamutvikling rekruttere markedets best kvalifi serte medarbeidere til faste Garuda Lederskole stillinger. Alt fra ledere til nøkkelpersonell. HR-verktøy Les mer på manpowerprofessional.no

www.garuda.no Du fi nner oss med kontorer i Bergen – Oslo – Trondheim – Stavanger – Fosnavåg Oslo - Stavanger - Bergen - Kristiansand - Trondheim - Tønsberg - Bodø - Haugesund

Hovedkontor Buskerud: Rekruttere fra Europa? Hønefoss

// NAV EURES hjelper deg Våre lokale kontorer Mer informasjon på www.eures.no Akershus/Oslo: Nittedal Bærum Oppland: Gjøvik Hedmark: Hamar www.vikarhjelpen - [email protected] Telefon www.heim.no

Adecco Select har et av Norges største rekrutterings- Spesial priser på annonser til miljøer. I fjor gjennomførte vi over 600 ansettelser.

Vil du vite mer? Ring 815 22 300. rekrutteringsguiden! Ring Per Myhre på telefon 22 31 02 21 adecco.no/select Epost: [email protected]

I Dagens Næringsliv blir Fra personalkonsulelnt til partner? stillingsannonsen din lest Jobzones visjon - ”den beste arbeidsgiver” – betyr at av de mest attraktive vi har spesiell omtanke for våre vikarer, men også at vi skal tilby bransjens mest attraktive karrieremulighet. arbeidstakerne i Norge. Vår partner modell krever ansvarlighet og engasje- ment, og gir inspirasjon og høy inntekt tilbake. JOB For info, kontakt Vi søker stadig nye partnere med bran- Stian Svenningsen: sjeerfaring og lokalt nettverk. Tlf. 22 00 12 38 E-mail: ZONE Les mer på våre hjemmesider: www.jobzone.no stian.svenningsen.dn.no Litt av helheten. Hver dag.

Rekruttering av nye medarbeidere er en av de viktigste, kanskje den viktigste oppgaven du har som leder. For din organisasjon kan det bety forskjellen mellom suksess eller fi asko.

bjerkeluther.no 42 ETIKK, MILJØ & SAMFUNNSANSVAR NR. 2 – FREDAG 11. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Det er dyrt med etikk og moral en rapport utarbeidet av Price- waterhouseCoopers fremgår INNLEGG Idet at 42 prosent av norske bedrifter har vært utsatt for ett ■ Av Åge Pedersen, Tranby eller fl ere tilfeller av økonomisk E-post: Age.Pedersen@ kriminalitet i løpet av de siste to fl ytoget.no årene. Dette er fi re prosentpoeng over europeisk nivå. Hvordan skal man da som ærlig aktør «Moral lykkes i en «400-meter» med 50 og etikk meter handikap, altså stille 50 meter bak de andre ved start? Er kan det mulig å nå målstreken som lett bli førstemann? fl oskler som få har «Det er sjefen sterke forhold til.» som er verst» I den nedslående undersøkelsen som PricewaterhouseCoopers såådhlk?D med en hel kasse? Dette er står bak, rapporterer hele 25 en problemstilling man som prosent av bedriftene mislighe- leder og ansvarlig må ha et ter som underslag og økonomisk klart og tydelig forhold til. Som utroskap, dernest tap av imma- utgangspunkt kan man benytte terielle verdier (15 prosent) og myndighetenes grense på 600 korrupsjon og bestikkelser (12 kroner. Utgjør verdien av gaven prosent). Det er også interessant mer enn dette, skattlegges det å registrere at hendelsene synes overskytende. Kanskje er det Dersom det er lønnsomt å være uhederlig vil det alltid fi nnes konkurrenter som er nettopp det skriver Åge Pedersen. å være proporsjonale med stil- lurt å legge seg betydelig under lingsnivå. Det vil med andre ord denne grensen. rullebladet. Det fi nnes selv- til punkt og prikke, vil få en faktum at vi er mennesker, det si at det er sjefene som står bak sagt også et element av fare for konkurransemessig ulempe. Det nytter ikke med prat og for- det meste av triksingen. «Etikk er et spørsmål ulykke i slike sammenhenger. er ikke mulig å holde samme maninger om å være hederlig. Det er en utfordring å lykkes om penger» Hva med skatt og forsikring? prisnivå som de som slurver Det er tross alt bare ett språk vi i næringslivet hvis man baserer Det er fristende å begi seg inn på Litt skattesnyteri og litt for friske med dette. forstår: penger. Dersom det er sin visjon og forretningsidé på en diskusjon rundt den enkeltes krav mot forsikringsselskapene Hvordan skal man få slutt lønnsomt å være uhederlig vil høy etisk standard og strenge etiske verdigrunnlag. Har man har dessverre en viss aksept på, eller redusere, økonomisk det alltid fi nnes konkurrenter interne rutiner rundt kjøp, salg en god og trygg økonomi, så er blant mange. Ønsker vi et sam- kriminalitet? Myndighetene som er nettopp det. Disse vil da og kontakt med omverdenen. det enkelt å preke om god moral funn der moral og etikk er et pålegger oss stadig fl ere rutiner ofte være vinnere i en anbuds- Det er en tøff kamp – og den kan og høy etisk standard. Får man spørsmål om sannsynlighet for og instrukser innen personal, konkurranse. koste penger. På den annen side gehør og tilslutning fra perso- oppdagelse og dertil konsekven- økonomi, rapportering og bran- kan korrupsjon være lønnsomt. ner som sliter med å få endene ser? Skal våre barn bli slik som sjetekniske forordninger. Den «Moms? Er det En kasse vin kan være avgjø- til å møtes? Min erfaring er at oss? Det er naivt å tro noe annet. fl inke gutten i klassen følger så nøye da?» rende for om man får eller om den etiske grensen strekkes og Bedrifter som følger myndig- betingelsesløst myndighetene Hvor mange av oss er det for man mister en kontrakt. rettferdiggjøres når man føler at hetenes pålegg, slik Norge ofte og tar kostnadene som dette eksempel som har fått forslag Mener våre kunder at etikk man ikke strekker til eller har tolker og følger internasjonale medfører. Der er mange som om momsfrie tjenester? Hvor er viktig? Min erfaring er at problemer. Hvem er vel ikke avtaler, kan ha en betydelig ikke er like motiverte. Slikt blir fristet blir ikke en forbruker av kundene verdsetter slike verdier, villig til å inngå et kompromiss kostnad forbundet med dette. det konkurransevridning av. å få 20 prosent rabatt med mini- men at det til syvende og sist rent moralsk hvis familien lider? Jeg var tidligere daglig leder i Oppdagelsesrisiko er en mal sjanse til å bli oppdaget? Vi dreier seg om pris. Spesielt ser Dagens materialistiske jag er en håndverkerbedrift som er parameter som bedømmes er kanskje oss selv nærmest? man dette i den offentlige for- også et viktig element. Det er underlagt strenge regulatoriske når økonomisk kriminalitet er Det er vanskelig å stå imot. Dess valtningen. Priser er lett å forstå sikkert mange ulike motiver krav og hvor sikkerhetsaspektet under vurdering. I tillegg til bedre råd, desto bedre moral, og mange ganger det eneste som utløser ønsker om kompro- er viktig. Det betyr blant annet holdningsskapende arbeid over ikke sant? kvantifi serbare og sammenlign- misser rundt de etiske grensene. pålagte kurs i sikkerhet og tid, er det myndighetskontrollen Moral og etikk kan lett bli bare kriteriet. Det er ikke lett å førstehjelp. Skulle vi benytte en som må styrkes. Det må lønne fl oskler som få har sterke forhold rangere leverandørenes etiske «Så lenge det ikke lift i stedet for et stillas, måtte seg å være lovlydig. Stjeler man til. Det er opp til bedriftslederen verdisyn. oppdages er det greit» vi gjennomføre kurs som både fra fellesskapet skal det være å ta problematikken på alvor, Som tidligere ansvarlig for en Gjennomsnittsmennesket kostet en del i seg selv, men også forbundet med stor risiko for stille krav og følge opp. Over tid håndverkerbedrift har jeg vært bedømmer i enhver situasjon tapt omsetning for bedriften. å bli oppdaget, og konsekven- er dette den eneste riktige vei utsatt for fl ere forsøk på bestik- risikoen for å bli avslørt mot Arbeid med varmepistol krever sene må være umiddelbare og å gå. Jeg tror at det lønner seg kelser for å oppnå gunstige konsekvensen av avslørin- kurs for dette, arbeid over én strenge. å spille med åpne kort og følge avtaler. Eksempler på dette er gen. Mange av oss kjører i 90 meter i høyden krever plattform Det er populært å påpeke pålagte krav. Min erfaring er at prisavtaler, smøreturer og andre i 80-sonen. Her er risikoen med rekkverk, og arbeidsklærne nytten med holdningsskaping. ansatte er stolte over å tilhøre en personlige goder som følge av defi nert som et visst kronebeløp. skal være fl ammesikre. Hjelm, Men er det så effektivt? Det er bedrift som dyrker slike verdier, kontrakter mellom bedrifter. Så Kjører vi enda fortere er kon- verktøy, klær og sko skal byttes tross alt mange useriøse aktører og dette var et sterkt lim i min kan man spørre seg hva smø- sekvensen større og kan være ved behov, og alle skal kurses som baserer sin inntjenings- tidligere organisasjon. Så var ring kan være. Er en fl aske vin kritisk for en yrkessjåfør eller en i nye forskrifter. Poenget er at evne nettopp på dårlig hold- det kunden, da … Ønsker han å smøring eller kundepleie? Hva som allerede har fl ere prikker på bedrifter som følger regelverket ning. Vi kan ikke løpe fra det betale for dette?

NR. 3/20073/200/2007 kr.k 65 NR. 2/2007 kr. 65 kr. 65 VI GJØR DET LETTERE Å LYKKES NR. 4/2007 kr. 65

Nr. 1 2007 / Kr. 69,50 NR. 5/2007 kr. 65

ründer

01/2007

gründer

gründer

nr. 3/2007 nr.

vnetet bakb nannavnavnavn 2/2007 nr. SUKSESS- IT-GRÜNDERNE Alt du trenger å Historien bak navnet OPPSKRIFTEN FOR gründer Gründer blant vite for å starte VI GJØR DET LETTER Å LYKKES Vil de endre

N OPPSTARTERE s. 14 verdens- gründer nr. 5/2007 HANSENANSENANANSE s. 32 en bedrift s. 48 Bransjen der HELLY HANSEN nr. 4/2007 kjendiser s. 42 verden igjen? vinnerne er BLIR KREATIVE I Guide for oppstartopoppsttarrt gründere s. 4848 MEGLERBRANSJEN REKONGNGER SACCOSEKKER s. 40 av bedrifts. 6 Møt gründerne som ble rike NORGES STYREKONGER NY SERIE: Få dem till å kjkjøpejøppee KJENDIS- av DEG s. 4444 av å megle eiendom GRÜNDERNE s. 46 Markeds- føring Slik får dud ppengereengngeerr 4 OPPSTARTSGUIDEN: s. s. 545 LIFEMASTERING Foreninger og KreativitetKreativi40 vitett eerr organisasjoner s. 62 RODAHLS LANGE angstfyltangstfyfylt s. 662 VEI TIL PATENT s. 26 Simen OPPSTARTSGUIDEN Skaperen- Staalnacke vinner s. Ånund 62 Olsen: GRÜNDERENGGRRÜÜÜNNNDDE SÅNN VINNER DU Gråt av EREN FORHANDLINGER Peder MMIRMIRARRAA CRAIG: glede. s.11 CCRRAIG: s. PORTRETTET: Børresen 44 DETTE MENER s. 244 F MOODS OF NORWAY: SMÅBEDRIFTENE I l-sjlsjjefefefenn: Idol-sjefen:Idol-I Gründeren Rebecca Mahboubi s. SHARIF SULTENSSUU 12 – JeJegJegg hhahaddeaddeddd e LT AKKS SIRKUS Kriseledelse:Kris FØRST BITTER, SÅ RÅFLAKSRÅÅFFLLA PR-kåt provokatør eller dyktig fargeklatt? Døm selv. Gründer gir deg historien GERD-LIVERD- VALLA s. 20

bak Sharifs suksess. 0 1 ISSN 1502-055X LØVINNE FANDENIVOLDSK Hip mote av bonde- L ISSN 1502-055X Ø 03 02 romantikk og glamour 2 7 e! 2 0 5 5 0 7 7 1 5 0

9 5

05 05 ISSN 1502-055X 05 04 Den gode 9 771502 055041 9 Gründeren 77150 s. 26 s. 20 e landet! Test: 2 055041 r 13-02-07 10:57:07 følelsen Märtha ISTIGkspertene vvurdere Re råd. EE DRISTIGDDRs ogog godg de Ånund Olsens hevn ro 41 s, ro REGNSKAPSSYSTEMER 502 0550 iis 9 771 s. 5 R s. 6 s. 26 Louise SN 1502-055X r

SSN 150 e

2-055X 2 150 150 ISSN ISSN ISSN

77150277150 7 055041

over tvilerne 771502 055041 ou se som gründe 9 9 9 9 MärMärthaha LoL uiseu Prøv bladed t i 66å mååneded r for kr 250250

Du kan bestille på grunder.no/kampanje eller send e-post til [email protected] NR. 2 – FREDAG 11. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE ETIKK, MILJØ & SAMFUNNSANSVAR 43 DET SKJEDDE — neste uke www.ukeavisenledelse.no Søndag 13. ■ i 1992 signerte El Salvadors Gislaug og Gisle har navnedag, regjering og opprørsledere Ukeavisen Ledelse er en avis og nå er julen virkelig over – det Chapultepec fredsavtalen i for ledere og ressurs personer er 20. dag jul. Dagen har også Mexico By og gjorde dermed som er opptatt av verdiskaping, samfunnsansvar og faglig blitt kalt St. Knut, og folk sa at slutt på en 12 år lang borgerkrig utvikling. «tjuende dag Knut jager jula ut». som hadde krevd minst 75 000 Vi fokuserer på det viktigste På Sunnmøre kalte de dagen menneskeliv som skjer innen ledelse, politikk, julevippen og sa: «Så kom han øko nomi og næringsliv. Torsdag 17. juleknut og vippa jula ut». Ukeavisen Ledelse er uavhengig ■ i 1736 ble konfi rmasjonen Anton, Antonia, Tony og Tønnes og ikke et talerør for noen av pengene sine hvis de forutser innført i Danmark–Norge har navnedag, og det er Antons- organisasjoner. Seniorer betyr utviklingen i egen arbeidsstokk, ■ i 1991 ble fjernsynshuset i messe til minne om eneboeren REDAKSJON: bygger en seniorpolitikk og Vilnius angrepet av sovjetiske St. Antonius. Telefon: 22 31 02 10 bedre business rekrutterer modne arbeidstakere. tropper, som et ledd i presset ■ i 1647 ble det norske Postver- Telefaks: 22 31 02 15 E-post: [email protected] Amerikanske Conference Board Partnerskap med andre arbeids- for å få omgjort det litauiske ket opprettet ■ ABONNEMENT KL. 9-15: mener smarte bedrifter kan givere, offentlige programmer vedtaket om i 1899 ble den amerikanske Telefon: 22 31 03 40 utnytte endringer i arbeidsstyrken og ikke-kommersielle aktører er uavhengighet gangsteren Al Capone født Telefaks: 22 31 03 05 og forvandle en aldrende arbeids- viktig i denne sammenhengen. ■ i 2004 ■ i 1990 vedtok Latvia å gjen- E-post: [email protected] styrke fra problemfaktor til strate- 2 Bedrifter som lykkes i døde fjell- innføre den latviske nasjonal- ANNONSE: gisk forretningsmulighet. sin seniorpolitikk behandler eldre klatreren og sangen og fl agget Telefon: 22 31 02 10 The Conference Board, arbeidstakere med respekt. Slike forretnings- ■ i 2002 hadde vulkanen Telefaks: 22 31 02 15 E-post: [email protected] som organiserer amerikanske undersøker seniorenes behov og mannen Arne Nyiragongo i Den demokratiske POSTADRESSE: tilbyr goder som fl eksibel orga- Næss jr. i en Arne republikken Kongo utbrudd, næringslivstopper og industrile- Postboks 1180 Sentrum, Næss Jr. dere, fremhver dette i i rappor- nisering av arbeidet og bistand klatreulykke i rundt regnet 400 000 mennes- 0107 Oslo ten «Grey Skies, Silver Lining», med pensjonsplanlegging. Sør-Afrika ker måtte fl ykte BESØKSADRESSE: skriver seniorpolitikk.no. 3 Karriereplanlegging er Kongens gate 22, Oslo – Nasjonale fremskrivninger av like viktig for eldre arbeidstakere Mandag 14. Fredag 18. UTGIVER: Mentor Medier AS utviklingen i arbeidsstyrken blir for som for deres yngre. Herbjørg og Herbjørn har Hild og Hildur PRIS: kr 1265 per år (45 utg.) generelle. Selskapene må analysere 4 Rekruttering av seni- navnedag. har navnedag. TRYKKERI: Nr1Trykk AS data for sammensetningen av sin orer bør prioriteres av arbeids- ■ i 1690 ble ■ i 1678 ble ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER: egen arbeidsstokk, sier seniorfor- givere som opplever mangel klarinetten Rosendals Magne Lerø sker Mary B. Young i The Confe- på arbeidskraft, eller ønsker en oppfunnet baroni i Har- 22 31 03 22 rence Board. De har blant annet arbeidsstokk som speiler en i Nürnberg, danger oppret- [email protected] kunne trekke følgende konklusjoner aldrende kundemasse. Tyskland tet REDAKSJONSSEKRETÆR/DESK: Siv Kristiansen av sin undersøkelse, skriver senior- 5 Kunnskapsoverføring ■ i 1939 ■ i 1778 opp- Al 22 31 02 07 politikk. no: fra seniorer til yngre medarbei- gjorde Norge daget James Capone [email protected] 1 Bedriftene kan få mer ut dere er en nøkkelfaktor. krav på Dronning Mauds Land i Cook Hawaii JOURNALISTER: Dag Håkon Hellevik Antarktis (som han kalte «Sandwichøy- 22 31 02 14 ■ i 1996 ble Jorge Sampaio ene») [email protected] valgt til portugisisk president ■ i 1882 ble forfatteren A. A. Anita Myklemyr 22 31 02 19 Milne født. Han ble mest kjent [email protected] Tirsdag 15. for historiene om Ole Brumm Bjørn R. Jensen ■ 22 31 02 22 Laura og i 1997 ble Børge Ousland [email protected] Laurits har den første som krysset Antark- Wanda Kristiansen (permisjon) navnedag. tis alene, uten hjelp utenfra 22 31 02 13 [email protected] ■ i 1892 utga Lørdag 19. DESIGNSJEF / WEBMASTER: James Nais- Jørn Støylen mith reglene Margunn og 22 31 02 06 — 92 43 80 51 for basketball Marius har [email protected] ■ i 1927 ble navnedag. WEB: Marianne Reinskou Granerud skuespilleren Ulf Wengård født ■ i 1736 ble Redaksjonssjef ■ i 2000 skapte underkjølt den skotske 22 31 02 44 [email protected] ser relatert til helse. regn enormt trafi kkaos på fysikeren James Gry Watn Godt norsk Sammen med danske og Østlandet Watt født. Han Journalist britiske arbeidstagere, viser det oppfant damp- Edgar 22 31 02 41 arbeidsmiljø Onsdag 16. Allan Poe [email protected] seg at det er nordmennene som maskinen ANNONSER: er mest fornøyde med jobben Hilmar og Hjalmar har navne- ■ i 1809 ble forfatteren Edgar Arnt-Ove Drageset Arbeidsmiljøet i Norge Salgs- og markedssjef annonse sin og som i størst grad opple- dag. I dag lysner det i nord, og Allan Poe født 22 31 02 18 — 92 44 58 46 er godt sammenlignet ver jobbsikkerhet. De nordiske Tromsø får se solen for første ■ i 1915 bombet tyske zeppelinere [email protected] landene har, sammen med Ned- gang siden mørketiden startet. Great Yarmouth og King’s Lynn i Hilde Leitring med i EU-landene. Key Account Manager erland, størst grad av fl eksibel ■ i 1919 startet den amerikan- Storbritannia for første gang 22 31 02 12 — 98 61 71 61 Like fullt er det større arbeidstid, og Norge og Danmark ske forbudstiden ■ i 1981 signerte amerikan- [email protected] ■ Per Myhre andel nordmenn som er også de to landene der fl est i 1945 ble det tyske troppe- ske og iranske myndigheter en Salgskonsulent mener helsa påvirkes av rapporterer om god balanse mel- skipet «Donau» senket utenfor avtale om frigivelse av 52 ame- 22 31 02 21 — 47 85 09 61 lom arbeid og familie. Drøbak rikanere som hadde blitt holdt [email protected] Arne Bergsli jobben. Når det gjelder yrkesdeltagelse, ■ i 1991 begynte Operation gisler i den amerikanske ambas- Prosjektleder nett Arbeidsmiljøet i Norge er godt så viser undersøkelsen at Norge og Desert Storm (Gulfkrigen) saden i Teheran i 14 måneder 22 31 02 17 [email protected] sammenlignet med hva det rap- Danmark har den høyeste andelen Geir Johansen porteres om fra EU-landene. Til sysselsatte av alle landene i EU. Salgs- og markedskoordinator 22 31 02 34 — 91 81 42 64 tross for dette er andelen som Norge har også en høyere sys- [email protected] rapporterer at helsa påvirkes selsettingsandel blant kvinner enn OPPLAG: av arbeidet og andelen som EU, samtidig som kvinner i Norge Stian Almli nr. 0802 Salgssjef rapporterer om fravær grunnet oftere arbeider deltid. Norge har SUDOKU 22 31 02 70 helseplager, høyere i Norge enn den laveste andelen arbeidsledige [email protected] i EU generelt. Det viser Den sammenliknet med EU-landene. Sudoku spilles slik: Mona Røkke 43 28 Fyll rutene med tallene Salgsleder Europeiske arbeidsmiljøundersø- Her hjemme er det imidlertid en 22 31 02 72 fra 1 til 9 slik at hver [email protected] kelsen. større andel enn i EU som rappor- 79 rad, kolonne og boks Norge, Sverige, Danmark og terer at arbeidet påvirker helsen. (3x3 ruter) har kun én Finland er blant de få landene i Muskel-/skjelettsmerter er den 836forekomst av hvert tall. PFU er et klage- Europa der de ansatte jevnt over hyppigst rapporterte helseplagen, organ oppnevnt av Vanskegrad: Middels Norsk Presse- opplever høye krav i arbeidet og rapporteres av rundt to tredje- 5162 Siden deler av oppgaven forbund. Organet, kombinert med høy kontroll over deler av sysselsatte både i Norge som har medlemmer fra press- 84falt ut forrige gang, egen arbeidssituasjon og høy og i EU. Både i Norge og i EU er eorganisasjonene og fra allmennheten, trykker vi samme behandler klager mot pressen i pres- sosial støtte. Statens Arbeidsmil- gjentatte eller ensidige arm- og 4853oppgave en gang til seetiske spørsmål (trykt presse, radio, jøinstitutt (Stami) skriver på sine håndbevegelser den hyppigst rap- i sin helhet. fjernsyn og nettpublikasjoner). hjemmesider at dette er en opti- porterte ergonomiske risikofakto- 152 Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Faks: mal kombinasjon for den syssel- ren. Det er derimot en lavere andel 93 22 40 50 55 E-post: [email protected] sattes ytelse og prestasjonsevne, som rapporterer at de har arbeids- ■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg samtidig som den ikke innebærer relaterte ryggsmerter i Norge i 25 73 retten til å lagre og utgi alt innsendt og umiddelbare negative konsekven- forhold til andre land i EU. © www.djape.net innkjøpt materiale i elektronisk form. Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo

REDAKSJON OG ANNONSE: ABONNEMENT: SIDEN SIST Telefaks: 22 31 02 15 Telefon: 22 31 03 40 Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 03 05 E-post: [email protected] E-post: [email protected] ANPIX SØN/SC SIGURD BJØRN BJØRN FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX

Åslaug Haga bytter bort Trillemarka og får med seg pelsdyrene hjem til Ås.

FOTO: COOP UKENS SKRAPHANDLER Konsernsjef i MediehusetMediehuset VVårtårt han kjøper? Hallo dere som driver Land,Land Helge Simonnes og denne iimediebransjen:Brukpengersom mediebransjen: Bruk penger som Monsens nye kjæreste blekkas redaktør, Magne Lerø, ble fulle sjøfolk, få skikkelig minus i regn- denne uken presentert i et oppslag skapene, så kanskje Helge Simonnes Villmarkas mann, Lars Mon- denne gangen er at Se og Hør i Dagens Næringsliv med tittelen kommer og redder dere. Hvorfor var sen, har i årevis boikottet Se og klarte å presentere feil kvinne «skraphandlerne». Bakgrunnen det ikke Simonnes som tok over Kanal Hør. Vi går ut ifra at grunnen er som Monsens kjæreste. Nina var at Mediehuset Vårt Land har 24? Her var det jo tap i hundremillio- at bladet aldri gidder å bli med Skramstad som er avbildet er overtatt både Ny Tid og Le Monde nersklassen. Har han sovet i timen? ham på tur, men bare vil snakke prosjektdirektør i Coop NKL og diplomatique. Sistnevnte går faktisk Og denne Lerø som driver og med ham når han er hjemom. har aldri møtt Monsen. Hun med et lite overskudd. Men Ny Tid uttaler seg om ledelse til mediene Men det går jo ikke an for har neppe rukket å bli forelsket i er i klasse med Økonomisk Rapport istedenfor oss som har vist at vi får et blad som Se og Hør ikke å ham en gang. og Gründer, som har hatt solide det til, han skal også bli redaktør for skrive om en som etter hvert er Dette er selvsagt ikke bra. minuser. de nye blekkene. Det er så tullete blitt en såpass stor kjendis som Men i forhold til feil i pressen, Kapital har ikke kommet ut siden som det kan få blitt. Monsen. Så før jul skrudde de gjelder det å tenke at det kunne dette skjedde, men vi vet jo hva Det er jo skattebetalerne som sammen et oppslag om ham, vært så mye verre. Se og Hør Trygve Hegnar vil skrive. Så denne betaler for moroa. Simonnes sier at basert på et intervju som Mon- har tross alt truffet når det gjel- gangen bringer vi det like godt på ikke en krone av de 34 millionene han DENNE Nina Skramstad sen ga til Aftenposten i 2005. der kjønn. Hun som er avbildet forhånd, som en slags profetisk tale: får i statsstøtte til Vårt Land brukes til er hverken hundekjører kjører Gode intervjuer kan det aldri er omtrent på samme alder som «Igjen har Helge Simonnes gått dette. Og den går vi på? Kutt pres- eller Lars Monsens kjæreste, samme hva bli for mye av. De kan brukes kjæresten hans og hun er da bananas når det gjelder å kjøpe sestøtten og vi skal se hvor lysten han som står i Se og Hør. igjen og igjen. Men det spesielle absolutt presentabel. medier som ingen vil ta i. En skulle blir på å skaffe seg fl ere tapssluk. tro han hadde fått underskuddsbe- I mellomtiden får Simonnes holde hovet sitt dekket gjennom de andre på med å fusjonere, synergiere, sam- tapsslukene han har skaffet seg. Men lokalisere, koordinere, rasjonalisere, Halve Ikke dum mot nord nei. Mannen er ustoppelig. Har han publisere og modifi sere i underskud- Etter Terra-skandalen er journalister nå tegnet et abonnement i Brønnøysund denes rike. At han orker.» Kanal 24 begynt å stille de spørsmålene folk for alvor på alle medieselskaper som er på TV 2 orket til slutt ikke lurer på. Nå tenker vi ikke oss her hjemme på konkursens rand? Hva blir det neste å tape mer penger på Kanal berget. Det er jo ute i den store verden man 24. De har nå fått overtalt lurer på hva det går av folk i Terra, Rana, Nar- det tyske selskapet SBS til vik, Hattfjelldal og Hemnes. Nå var det på tide å overta tapssluket. De nye at Narvik-ordfører Karen Margrethe Kuvaas fi kk UKENS ERKJENNELSE eierne har varslet at staben sagt fra i en samtale med New York Times: – Når jeg blir åtti, blir jeg sikkert bare en skal halveres, og de vurde- – Vi er ikke spesielt dumme selv om vi bor avbalansert og kjedelig kjerring, sier biskop rer å skifte navn. I denne langt mot nord. Laila Riksaasen Dahl til Tønsbergs Blad. forbindelse har Dagens Dermed er det sagt. Det vil bli sendt ut Det er utvilsomt store sjanser for at det er Næringsliv kommet med et en internasjonal pressemelding med samme den veien det går, de kan endatil tenkes at godt forslag: Kanal 12. budskap med det første. den tilstanden tiltrer langt tidligere. FOTO: TERJE BENDIKSBY/SCANPIX

FOTO: TERJE BENDIKSBY/SCANPIX

orapp.no – økonominyheter hele dagen