Del 7. 1997-2000: «Alle» Godtar Mere Vern, Men Tre Regjeringer Er Passive

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Del 7. 1997-2000: «Alle» Godtar Mere Vern, Men Tre Regjeringer Er Passive Barskogvernets historie i Norge Del 7. 1997-2000: «Alle» godtar mere vern, men tre regjeringer er passive I løpet av de fire årene 1997 - 2000 kommer det nye, positive signaler om mere barskogvern, såvel fra Stortinget som fra skognæringen. Forbruker- kravet i Europa om «urskogfritt papir» er fremdeles sterkt. Miljøvern organisa sjon- ene jobber hardt for å utnytte de positive strømningene. I Direktoratet for naturfor- valtning sitter man med en lang liste over verneverdige skogsområder, deriblant noen av våre siste villmarker i skog. Alt ligger til rette for en skikkelig utvidelse av barskogvernet, bare det gis et politisk grønt lys. Men tre slitne regjeringer lar muligheten gå fra seg. La oss trekke noen linjer gjennom disse årene, til vi vipper over i det nye årtusen. SIGMUND HÅGVAR IN S TITUTT FOR NATURFORVALTNING , UMB (NLH) Skogmeldingen i 1998 signaliserte mere En politisk urolig periode barskogvern, men intet konkret hendte. I oktober 1996, fire måneder etter at Stortinget hadde godkjent utvidelsen av verneplanen med 120 km2 produktiv skog, overlot Gro Harlem Brundtland statsministerposten til Thorbjørn Jagland. Hans navnebror Thorbjørn Berntsen fortsatte som miljøvernminister. Jagland og Ap måtte imidlertid flytte ut av regjeringskonto­ rene etter et års tid, på grunn av hans berømte krav om 36,9 prosents oppslutning ved valget 1997. Dermed overtok «Bondevik 1» (Sentrums­ departementet. Stoltenberg­regjeringen fikk bare regjer ingen), der Guro Fjellanger fra Venstre var halvannet års levetid, for etter valget høsten 2001 miljøvernminister. Med utgangspunkt i Voksen­ ble en «Bondevik 2»­ regjering stablet på beina, åsen­erklæringen holdt denne koalisjonen det gå­ med V og H på laget. De kalte seg «Samarbeids­ ende i over to år, inkludert Bondeviks permisjon regjeringen», og de snekret en «Sem­erklæring» etter hans berømte «møte med veggen». I mars der det faktisk sto at barskogvernet skulle ut­ 2000 gikk Bondeviks regjering av fordi den ikke vides. En ung og lite kjent høyremann, Børge kunne godta forurensende gasskraftverk. Med Brende, fikk tildelt miljøverndepartementet. Mil­ stor iver overtok Jens Stoltenberg og Ap makten, jøbevegelsen var skeptisk. Men neste bolk av his­ og Siri Bjerke ble satt til å bestyre miljøvern­ torien vil vise at han var et godt miljø­valg. biolog 3/4 2004 17 Allerede i 1997 uttrykte flere biologer og na­ Forbrukerpresset er fortsatt stort, turvernere skepsis mot standardene og fryktet at og Norske Skog må beklage hogst av de kunne bli et falskt miljøalibi. I desember 1999 kystregnskog konkluderte lederen av Naturvernforbundet, Erik Hovedfokuset i denne artikkelserien er vern av Solheim, at sertifi ser ingen etter Levende skog­ skog som naturreservat. Men det er naturlig standardene var for dårlig. For det første var flere også å berøre utviklingen innen flerbruket, altså kriterier for upresise og vanskelige å kontrollere. hvilke hensyn som skal tas når det hogges. Det For det andre var det dokumentert at mange vik­ sterke forbrukerpresset i Europa satte nemlig tige nøkkelbiotoper i ulike skogeier foreninger var krav til både vern og flerbruk, for begge deler er hogget. For det tredje burde kriteriene skjerpes nødvendig for å bevare skogens mangfold av dyr til internasjonalt FSC­nivå (Forest Stewardship og planter. Skogindustrien og skogeierorganisa­ Council), som gir bedre vern for biomangfoldet sjonene i Norge forstod etter hvert at en bedre og bedre innsyn og kontroll. Vi kan røpe i denne statistikk på skogvernet kunne bidra til å sikre bolken at miljøvern organisa sjonene i 2001 trakk markedsandeler for papir og andre treprodukter seg fra Levende skog­samar beidet. Dette betød på kontinentet. at skogeiere og skog industri ikke lenger kunne Forbrukerpresset fikk økt næring høsten 1996 påberope seg miljø bevegelsens støtte i den måten da 89 svenske biologer krevde avvirkningsstopp i hogstene foregikk på. alle gjenværende naturskoger. De hevdet at over Noe som bidro til dette bruddet var at det i fe­ 1700 arter led under det moderne svenske skog­ bruar 2000 ble påvist at Viken Skogeierforening bruket, og at vernearealet måtte økes kraftig. hadde brutt sertifiseringsreglene, og miljøserti­ Få måneder etter, i februar 1997, besøkte sjefen fikatet til Norges største skogeierforening ble der­ for det anerkjente WorldWatch Institute, Lester med midlertidig inndratt. Kontrollen hadde også Brown, Norge. Han presenterte siste utgave av vært for dårlig: Tømmer som var miljø sertifisert «Jordens tilstand» og påpekte at Norge ikke len­ av Veritas kom i flere tilfelle fra verne verdig skog. ger var noe foregangsland i miljøspørsmål. Blant Norske Skog måtte igjen rykke ut og prøve å red­ annet fulgte vi ikke godt nok opp Rio­konvensjo­ de ryktet til norsk skogbruk. De presiserte at de nen om bevaring av biologisk mangfold. nektet å betale miljøbonus til slike leverandører Samme år kommer Norske Skog skikkelig i som bryter avtalte miljøkrav. Norske Skog uttalte klemme. Det blir kjent at konsernet har hogget samtidig at de var under kontinuerlig oppsikt av den siste rest av gammelskog på sin eiendom utenlandske papirkjøpere, og at de opplevde et i kystregionen i Trøndelag, midt blant sjeldne «voldsomt miljøpress». Oppkjøpere og forbrukere arter – blant annet den eneste kjente lokaliteten krevet «grønnvasket» tømmer. med den rødlistede laven huldrestry i Trøndelag. Informasjonssjef Petter Haugan må ut med en of­ fisiell beklagelse. I full offentlighet søker selskap­ et tilgivelse og lover ikke å «synde» mere. For å rette opp inntrykket erklærer kjempe konsernet Landbruksdepartementets «Skogmelding» samtidig at de i tråd med sin «nye politikk» ikke i 1998 indikerer mere skogvern lenger vil hogge i, eller kjøpe tømmer fra områder Sammenlignet med Sverige lå Norge stadig dår­ som er foreslått vernet. ligere an i skogvernet. Da Norge i 1996 utvidet verneplanen med 120 km2 produktiv skog til 180 millioner kroner, kom det melding fra nabolandet om at et 100 ganger så stort areal (iberegnet store uproduktive områder) var fredet på statsgrunn Viken skogeierforening bryter – gratis. Forventningen til nye norske signaler sertifiseringsreglene, og miljøbevegelsen var stor i desember 1998, da «Skogmeldingen» trekker seg ut av «Levende skog» utarbeidet av Landbruks departe mentet ble frem­ Det var forbrukerpresset som førte til at Sverige lagt (Stortingsmelding 17, 98­99: Verdiskaping og og Norge i første halvdel av 90­tallet begynte å miljø – muligheter i skog sektoren). Og positive lete etter «standarder for bærekraftig skogbruk». signaler kom (om enn i en noe motvillig tone): Dette utviklet seg til kriterier som skulle «miljø­ - Det er også av konkurransemessige hensyn viktig serti fisere» leverandørene av tømmer. Særlig som å gjennomføre det vedtatte barskogvernet. Dette en følge av Springer Verlags 17 kritiske spørsmål viser seg bl.a. gjennom stadige henvendelser til til norsk skogbruk i 1993, startet Norge i 1995 eksportører av skogprodukter. pro sjektet «Levende skog» – et 30­millioners pro­ - Det må forventes innspill fra forskning, forvalt- sjekt over 3 år. Her ble skogbruket og miljøorga­ ning og miljøbevegelsen med forslag om ytterli- nisasjonene etter hvert enige om visse standarder gere vern etter at nåværende, vedtatte planer er som skal følges under hogst. Det innebærer bl.a. gjennomført, og det er naturlig å forvente at en del gjensetting av trær på flater, økt mengde dødt av disse forslagene vil omfatte reelle miljø verdier trevirke og registrering og gjen setting av såkalte som bare kan ivaretas gjennom særskilte verne- nøkkel bio toper, som er viktige for biologisk mang­ vedtak. Det er miljø- og skog politisk nød vendig å fold. ha en fleksibel beredskap for å møte slike innspill 18 biolog 3/4 2004 samtidig som eventuelt ytterligere vern må avpas- krasjlanding i norsk økonomi. ­Alt dette er viktig, ses de årlige budsjett behandlingene. men en oppfølging av skogmeldingens signaler om - Målet er å drive et stedstilpasset og variert mere skogvern var plutselig ute av det politiske skogbruk der også biotoper for truete, sårbare og fokus. hensynskrevende arter blir ivaretatt. Mars 2000: Stoltenberg blir statsminister «Rikets miljøtilstand» høsten 1999: En og utsettes for press nedtur I mars 2000 entret Jens Stoltenberg stats­ Høsten 1999 la Bondevik 1­regjeringen fram den ministerstolen – på en dårlig miljøsak, nemlig ja første utgaven av stortingsmeldingen «Rikets mil­ til forurensende gasskraftverk. Flere avisledere jøtilstand», et prisverdig tiltak som siden er blitt poengterte umiddelbart at han nå burde ha et en åreviss melding. For klassisk naturvern var sterkt behov for å pynte på sin miljøprofil ved imidlertid meldingen en nedtur, og professor As­ å kjøre noen skikkelig grønne miljøsaker. Miljø­ bjørn Moen ved Universitetet i Trondheim skrev organisasjonene samlet seg ganske raskt om et en nådeløs dobbeltkronikk i Adressavisa 23. og 24. samlet innspill. Bare et par uker etterpå mottok november, der han konkluderte med at biologisk Stoltenberg et sterkt felles brev fra Naturvern­ mangfold var taperen i Bondevik­regjeringens forbundet, Turistforeningen, Natur og Ungdom, miljøpolitikk. I nyttårstalen vel en måned senere Fremtiden i Våre Hender og Verdens Villmarks­ skrøt Bondevik av meldingen, der klima, støy og fond. De krevde at skogvernet måtte økes til 5%, avfall er sentrale temaer. Han fokuserte ellers på slik NINA hadde konkludert i sin evaluering. kulturminner, vold, og at man hadde unngått en Både fagbiologiske, markedsmessige og statis­ To fargerike og faglig gode informasjonshefter
Recommended publications
  • Natur & Miljø 3-2013
    Foto: kristian s. aas jens eller erna side 10-12 russisk atomkraft side 7 natur & miljø / 3-2013 Historie: Krigen side 22-24 et magasin fra naturvernforbundet dragehode stoppet 14 rekkehus: full seier for truet plante Økt vrakpant gir bedre miljø Den norske bilparken har en gjennomsnittsalder på mer enn den totale norske personbilparken eldre enn 14,3 år. Hvis vi hadde det vedtatt å øke vrakpanten til kr. 2.500,-. Vi mener beløpet bør 19 år. Det er Vest-Europas høyeste! Nye biler har ikke bare erstattet alle disse gamle bilene med nye lavutslippsbiler, ville økes til minimum 5.000,- kroner, hvorav Staten bærer kostnaden vesentlig lavere utslipp, de er også vesentlig mer trafi kksikre miljøgevinsten vært betydelig! for halvparten gjennom direte støtte, mens bileiere betaler enn gamle biler. Vi ser et stort behov for å motta og vrakpantavgift ved kjøp av bil for den andre halvdelen, på nivå gjenvinne langt fl ere biler i årene som kommer. Vi vet at Økt vrakpant bidrar til vraking av gamle biler Et sentralt element med i dag. Les mer om dette på våre nettsider; www.autoretur.no. det fi nnes gode tiltak, og vi vet at de virker. i returordningen er vrakpanten, som incitament til å vrake gamle biler. Sammen med en lavere engangsavgift bør vrakpant- Autoretur har siden 2007 hatt ansvaret for innsamling og gjen- Lav belastning av CO2 ved produksjon av biler Det viser seg at kun utbetalingen legge til rette for at levealderen reduseres ned mot vinning av kasserte kjøretøyer. Autoretur AS drives på non-profi t cirka 15 prosent av livsløpsutslippet av CO2 kommer fra produksjon 14 – 15 år.
    [Show full text]
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]
  • 0802 Bok.Indb
    «Hun så veldig fl ink ut... Ansette henne?» 'SFNHBOHTSJL)3 XXXBTTFTTJPOP IT FINANS MARKED ENGINEERING Ring UpSource på 55 70 70 25 for en profesjonell vurdering. A-AVIS FOTO: KLAUS WÆRPEN 11. JANUAR 2008 NR. 2 – 21. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 TRIMMER MED ELDRE Ahus-bygger Bjørn Sund: –STYRKER BEDRIFTEN PROSJEKTER PÅ HJERNEN SIDE 36 SIDE 24 Rektorer trives i jobben, sier forbundsleder Solveig Dahl. Likevel er det få som velger det som yrke. Upop å bli rektor SIDE 20 FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX John Markus Lervik: Tiltrekker de beste med etikk Save Bill SIDE 2 ■ Bedrifter som viser samfunnsansvar kan tiltrekke seg etisk bevisste og effektive medarbeidere som aksepterer lavere lønn enn det konkurrentene må ut med. MER ENN JOBBEN ■ Flere bedrifter er opptatt av å fi nne nye måter der de i praksis viser medarbeidere «Istedenfor trygghet og SIDE 16–18, 36–37 effektivitet, skapte hans og omverdenen at de er opptatt av etikk og gode verdier. profesjonalitet avstand og usikkerhet.» SIDE 36 LEDERVERKTØY: TJEN MILLIONER PÅ VERDIVURDERING SIDE 28 C2 climate detector Et godt arbeidsklima skaper tilfredse ansatte som yter mer! www.cut-e.no measure to win! 2 NR.N 2 – FREDAG 11. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE UKENSU med 6,5 prosent Her skal staten investere et par hjemmeseier av stemmene, kan milliarder skattekroner for å ta Åslaug Haga har hammeren i rregjeringskvartalet.egjeringskvartalet. vi ikke vinne alle saker i regjerin- imot høyskolen. Skolen følte seg Vernet av skjeggete graner og gen. Her var det rett og slett ikke lite til pass som brikke i et politisk byttet bort litt skog andre lav- og buskvekster det mulig å komme lenger, sa Haga spill, hvor drivbar skog ble solgt i Buskerud mot å begynner å bli smått med her i til NTB.
    [Show full text]
  • Arbeiderpartier Uten Arbeidere Bård Larsen, Historiker I Civita
    Civita-notat nr. 13 2017 Civita-notat nr.13 2017 Arbeiderpartier uten arbeidere Bård Larsen, historiker i Civita Tidligere leder av Sosialistisk Ungdom, Andreas Halse, skrev i en kommentar i Aftenposten om en politisk korrekt venstreside som ser ned på arbeiderklassen og arbeiderklassens mangel på kulturell kapital. For å se dette på nært hold foreslo Halse å dra på et møte til «venstre i politikken» og skryte av amerikanske biler, Paradise Hotel eller Pizza Grandiosa på julaften, og beskrev ”det overraskende suset som går gjennom rommet i det noen nevner at de bare har fagbrev.”1 Da det danske Socialistisk Folkeparti (søsterpartiet til norske SV) aktivt forsøkte å henvende seg til tradisjonelle arbeidervel- gere, ble de foraktfullt kalt for ”arbeiderister” og motarbeidet i eget parti, skriver Halse. Ambisjonen om å gjøre SF til en bred lønnsarbeiderbevegelse ble oppgitt, og partiet falt tilbake på identitetspo- litikk og miljøsaker. At venstreradikale partier først og fremst er partier for middelklassen, akademikere og urban ungdom, er ikke noe nytt. Litt fleipete formulert har radikale snakket på vegne av sosiale klasser de selv ikke tilhører, og som til dels forakter dem, om ”… en voksende middelklasse som ikke lenger ser noen arbeiderklasse. Selv ikke når den vasker ens gulv, passer ens barn eller tar imot ens penger i kassa”, for å sitere Kjetil Rolness.2 De mente vanlige mennesker ikke evnet å orientere seg i verden, fordi kapitalismen fremmedgjorde dem, distanserte dem fra makten og dopet dem ned med materielle goder. Vanlige arbeidsfolk maktet ikke å trenge gjennom tanketåken og nærme seg ”virkeligheten”, kjent som hovedmotsetningen mellom arbeid og kapital.
    [Show full text]
  • Fraværet Av Likestilling I Lokal Naturforvaltning
    432 Fraværet av likestilling i lokal naturforvaltning: Nasjonalparkplanen som eksempel Hanne Svarstad Silje Skuland Ingrid Guldvik Helene Figari NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter.
    [Show full text]
  • Thesis.Pdf (1.598Mb)
    Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi Norsk-russisk atomsamarbeid 1985–98 Motiver bak det norske engasjementet – Marit Steinvik HIS-3900 Masteroppgave i historie mai 2019 Forord Først og fremst ønsker jeg å takke min veileder Hallvard Tjelmeland for grundige gjennomlesninger og gode tilbakemeldinger på utallige utkast. Takk for all støtte og for at all tid du har brukt på oppgaven min. Jeg ønsker også å takke instituttet (AHR) ved UiT for masterstipend til flere arkivbesøk. Likeså ønsker jeg å takke seminarledere og studenter for gode tilbakemeldinger på masterseminar. Takk til Sverre Dæhlen i Utenriksdepartementet for god hjelp til navigering i kildematerialet under mine to besøk til arkivet. Takk til Ingrid Lillehagen i Klima- og miljødepartementet for hyggelig korrespondanse og mye hjelp under arkivbesøket. Takk til Betzy Marie Ellingsen Tunold i Utenriksdepartementet for en interessant, informativ og hyggelig samtale og for nyttige dokumenter. Takk til mine medstudenter på lesesalen for et godt miljø, fine samtaler og artige stunder. Uten dere hadde hverdagen blitt langt mer kjedelig (og kanskje mer produktiv). Lovisa Bergmann fortjener en spesiell takk for gjennomlesing, gode tilbakemeldinger og fine oppmuntringer. Jeg vil også takke venner, familie og samboer for støtte og oppmuntring. Til slutt ønsker jeg å si takk til pappa for korrekturlesning. i ii Innhold Forord .........................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1997 (NOS C478)
    oges oisiee saisikk Oicia Saisics o oway Strtnvlt 1997 Strtn Eltn 1997 Sttt ntrlbrå • Sttt r Oso-Kogsige r ffll I ee seie uisees oesakeig imæsaisikk saisikk a saisiske ttt egskassyseme og esuae a sesiee eige og uesøkese Seie a øs og ems eease- og okumeasosomå eseasoe ske eseig i om a aee igue og øeig iomaso om aamaeiae isamigs- og eaeiigsmeoe sam egee og eiisoe I iegg gis e e ko oesik oe oeesuaee Seie omae også uikasoee Saisisk åok isoisk saisikk og egioasaisikk sam Saae o osk saisikk og eiise i osk saisikk Offl Sttt f is seies cosiss maiy o imay saisics saisics om saisica accouig r sysems a esus o secia cesuses a sueys o eeece a ocume- aio uoses eseaio is asicay i e om o aes igues a ecessay iomaio aou aa coecio a ocessig meos a coces a eiiios I aiio a so oeiew o e mai esus is gie e seies aso icues e uicaios Saisica Yeaook isoica Saisics a egioa Saisics as we as Saas o owegia Saisics a Guie o owegia Saisics C Saisisk seayå seeme 199 e uk a maeiae a ee uikasoe eigs ogi Saisisk seayå som kie IS -537-573-7 ISS -97 Stndrdtn tbllr Sbl n tbl Sbl a ka ikke oekomme Caegoy o aicae Enrpp Ogae mage aa o aaiae 1 ag Ogae mage oeøig aa o ye aaiae a ka ikke oeiggøes o o uicaio Enrd u i oiiske aie eeseae Mie e 5 ess a 5 o ui Semmea a e uke eee emoye Soigsag Mie e 5 ess a 5 o ui ag a e uke eee emoye 0,0 ageakig oeøige a oisioa o eimiay igue u i e oee seie eak i e omogeeiy o a eica seies esig Eo ige esig u i e aee seie eak i e omogeeiy o a oioa seies ykk ac uigykk ee sie oige ugae eise sice e eious issue Norges offisielle statistikk Strtnvlt 1997 rrd
    [Show full text]
  • Beretning 1985-1986
    NORSKE ARBEIDERPARTI DET NORSKE ARBEIDERPARTI Det norske Arbeiderparti BERETNING 1985-1986 utarbeidet av partikontoret Trykk: Senter Grafisk A.S, Larvik Oslo 1987 Innhold INNLEDNING . .. .. .. .. 5 Kommunalkontoret . .. .. .. .. 43 LANDSMØTET 1985 .. .. .. .. 7 STATSSTØTTEN TIL DE POLITISKE PARTIENE . 44 SENTRALSTYRET . .. .. .. .. 9 Støtten til lokalt politisk arbeid . .. 45 Sentralstyrets faste utvalg . .. .. .. .. 9 Sentralstyrets administrasjons- FAGLIG/POLITISK UTVALG .. 47 utvalg . .. .. .. .. .. .. .. .. .. 12 Utvalgets virksomhet . 47. Fellesutvalg med LO . .. .. .. .. .. 13 Stortingsvalget 1985 . .. .. .. .. .. 47 Konferanser .. .. .. .. .. .. .. 48 LANDSSTYRET .. .. .. .. .. .. 14 Revisjonsnemnda . .. .. .. .. .. 15 STORTINGSVALGET 1985 . .. .. 50 LANDSSTYRETS MØTER ........ 16 I. MAI 1985 og 1986 .. .. .. .. .. 52 Uttalelser . .. .. .. .. .. .. .. 16 NORDISK SAMARBEID . .. .. .. 53 SAMARBEIDSKOMITEEN MELLOM LO OG DNA . .. .. .. 18 EUROPEISK SAMARBEID 56 PARTIETS REPRESENTASJON DEN SOSIALISTISKE I STYRER OG KOMITEER . 20 INTERNATIONALE . 57. PARTIKONTORET . 22 ARBEIDERBEVEG. INTERNA­ SJONALE STØTTEKOMITE . .. .. 58 PARTIETS FYLKES- SEKRETÆRER .. .. .. .. .. 24 A-LOTTERIET - LOTTERISERVICE A/S . 60 ÅRSMØTER I FYLKES- PARTIENE . 25 ARBEIDERPARTIETS STORTINGSGRUPPE .. .. .. .. .. 61 ORGANISASJONSSAKER . .. .. 26 Tillitsvalgte og ansatte . .. .. .. .. 61 Stortingsgruppas Faglig/ STUDIEARBEIDET . .. .. .. .. 28 politiske utvalg . 62 INFORMASJONSVIRK- LANGTIDSPROGRAMMET SOMHETEN 1985-86 . .. .. 29 1986 - 1989 ...... "...........
    [Show full text]
  • Det Norske Arbeiderparti
    Det norske Arbeiderparti Det norske Arbeiderparti BERETNING 1987-1988 utarbeidet av partikontoret Grafisk produksjon: Gjerholm Grafisk a.s, Oslo Innhold INNLEDNING 5 Revisjon av Kommune· og Fylkes· kommuneloven . .. .. .. .. 39 LANDSMØTET 1987 6 Hovedkomiteen for lokal- forvaltningen . .. .. .. .. 39 SENTRALSTYRET . .. .. 8 Kommuneøkonomien .. .. 39 Sentra/styrets/aste utvalg . .. .. .. .. .. 8 KommunenesSentralforbund . .. .. 39 Ad Hoc-utvalg .. .. .. 9 Fagutvalgene i KS 40 Sentralstyrets administrasjons- Fylketskretsrddet . 40 utvalg ............ .................. 10 Fylkeskretsene .. 40 Fellesutvalg med LO .. .. .. .. .. .. 11 Ordførerkonferanser .. .. .. .. .. 40 Studiearbeid . .. .. .. .. 41 LANDSSTYRET .. .. .. .. ....... 12 Kommunenes Sentralforbund· Revisjonsnemnda . .. .. .. 13 landstinget 1988 41 NorskKommuneforbund og LANDSSTYRETS MØTER ......... 14 NorskElektriker· og Uttalelser . .. .. .. .. .. 14 Kraftstasjonsforbund .. .. .. 41 Kommunalt samarbeidi Norden 42 SAMARBEIDSKOMITEEN Utfordringer i kommunalforvaltningen MELLOM LO OG DNA . .. .. 17 ved overganger mot 90-drene .. .. 42 Politisk informasjon . 42 PARTIETS REPRESENTASJON Kommunalkontoret . .. 43 I STYRER OG KOMITEER .... 18 FAGLIG/POLITISK UTVALG .. 44 PARTIKONTORET . .. .. .. .. 20 Utvalgets virksomhet . 44 Kommunevalget 1987 . ........ .. 44 PARTIETS FYLKES· Konferanser .. .. .. .. .. 44 SEKRETÆRER . .. .. .. 21 I. MAI 1987 og 1988 .. 46 ÅRSMØTER I FYLKES· PARTIENE .. .. .. .. .. .... .. 22 NORDISK SAMARBEID . .. .. 48 ORGANISASJONSSAKER .. .. 23 EUROPEISK SAMARBEID
    [Show full text]
  • Til Kamp Mot Truet Fugl Dinamo Foto Foto | Oslo Kommune Tinagent / Aspelund Sigve Oslo Havn KF
    Foto: kjetil ree/wikimedia ny miljøminister side 11 flyplass i vill natur side 14-15 natur & miljø / 2-2012 Kongelig slått side 24-25 et magasin fra naturvernforbundet bønder vil fjerne vern av art: til kamp mot truet fugl Dinamo Foto | Oslo kommune SigveAspelund / Tinagent Oslo Havn KF FACEBOOK.COM/OSLOHAVN OSLO HAVN La ndstrøm OSLO HAVN SATSER PÅ MILJØET LANDSTRØM TIL SKIPENE FOR EKSEMPEL I 2011 la vi til rette for landstrøm for Color Magic. I 2012 får også Color Fantasy ren strøm fra land når hun ligger til kai. Et samarbeid mellom Color Line, Oslo Havn og Bellona gjør at et av byens største punktutslipp av NOx, blir borte. Det betyr at det blir bedre lu i Oslo og at CO2-utslipp tilsvarende det 1700 biler slipper ut i løpet av et helt år forsvinner. OSLO HAVN. MER ENN EI BRYGGE. utgiver av natur & miljø: Naturvernforbundet Grensen 9b, 0159 Oslo, Norge. Tlf: 23 10 96 10 innhoLd: nr 2/12 E-post: redaksjonen@naturvernfor- bundet.no ”Jeg synes det er kjempetøft å ha med Fremskrittspartiet på å Telefaks: 23 10 96 11 Bankgiro: 7874 0556028 øke strømprisene.” redaktør: v enstreleder trine skei grande er fornøyd med ordningen med grønne sertifikater. Kristian Skjellum Aas [email protected] side 12-13 journalist: Tor Bjarne Christensen [email protected] Søvndrukne bjørner jaktes side 4-5 den kongelige slått side 24-25 Annonser: GMK, tlf 55 10 10 97 Lay-out: Ketill Berger, Film & Form Hvorfor ikke gratis buss? side 6-7 Slottsparken skal få økt artsmangfold ved hjelp av Designmal: Gazette ljåslått.
    [Show full text]
  • KVINNLIGA MAKTHAVARE 1970-2012 Rött – De Som Har Makt I Dag
    DANMARK – KVINNLIGA MAKTHAVARE 1970-2012 Rött – de som har makt i dag Statsöverhuvud Dronning Margrethe 4 jan 1972 – Statsminister Helle Thorning-Schmidt 3 okt 2011 – Utrikesminister Lene Espersen 23 feb 2010 – 3 okt 2011 Finansminister Pia Gjellerup 21 dec 2000 – 27 nov 2001 Socialminister Nathalie Lind – 11 okt 1970 Eva Gredal 11 okt 1970 – 19 dec 1973 Eva Gredal 13 okt 1975 – 30 aug 1978 Ritt Bjerregaard 26 okt 1979 – 30 dec 1981 Elsebeth Kock-Petersen 23 jul 1984 -12 mar 1986 Mimi Stiling Jakobsen 12 mar 1986 – 3 jun 1988 Aase Olesen 3 jun 1988 – 18 dec 1990 Else Winther Andersen 18 dec 1990 – 21 jan 1993 Karen Jespersen 21 jan 1993 – 28 jan 1994 Bente Juncker 28 jan 1994 – 11 feb 1994 Yvonne Andersen 11 feb 1994 – 27 sep 1994 Karen Jespersen 27 sep 1994 – 23 feb 2000 Henriette Kjær 27 nov 2001 – 2 aug 2004 Eva Kjer Hansen 2 aug 2004 – 12 sep 2007 Karen Jespersen 12 sep 2007 – 23 nov 2007 Karen Elleman 7 apr 2009 – 23 feb 2010 Benedikte Kjær 23 feb 2010 – 3 okt 2011 Karen Hækkerup 3 okt 2011 – Arbetsminister Grethe Fenger Møller 10 sep 1982 – 12 mar 1986 Jytte Andersen 25 jan 1993 – 23 mar 1998 Inger Støjberg 1) 7 apr 2009 – 3 okt 2011 Mette Fredriksen 3 okt 2011 Industri/näringsminister Anne Birgitte Lundholt 2 dec 1989 – 21 jan 1993 Pia Gjellerup 23 mar 1998 – 21 dec 1998 Lene Espersen 10 sep 2008 – 23 feb 2010 Justitieminister Nathalie Lind 19 dec – 1973 - 29 jan 1975 Nathalie Lind 30 aug 1978 – 26 okt 1979 Pia Gjellerup 23 mar 1998 – 21 dec 2000 Lene Espersen 10 sep 2008 – 23 feb 2010 Försvarsminister Gitte Lillelund Bech 23 feb
    [Show full text]
  • Et Annerledes Bistandsprogram? Norges Handlingsprogram for Øst-Europa 1992 – 96 — Jens Henrik Hammerås HIS-3900 – Masteroppgave I Historie Mai 2016
    Fakultetet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Institutt for historie og religionsvitenskap Et annerledes bistandsprogram? Norges handlingsprogram for Øst-Europa 1992 – 96 — Jens Henrik Hammerås HIS-3900 – Masteroppgave i Historie Mai 2016 FORORD Først og fremst vil jeg rette en stor takk til min veileder Hallvard Tjelmeland. Jeg vil takke deg for din tålmodighet og utallige tilbakemeldinger som har vært både konstruktive og detaljerte. Uten din hjelp ville ikke denne oppgaven sett dagens lys. Takk til mine medstudenter for gode faglige samtaler og sosialt samvær. Dere har vært essensielle i en hektisk masterhverdag. Jeg vil også takke HSL fakultetet for økonomisk støtte til mine studiereiser til utenriksdepartementets arkiv, og masterseminaret hvor jeg har fått nyttige tilbakemeldinger fra både medstudenter og seminarledere. Til slutt vil jeg takke min samboer Ranveig Resell for korrektur og skrivetekniske tilbakemeldinger, samt familie og venner for støtte og oppmuntrende ord. INNHOLD 1. INNLEDNING ................................................................................................................................... 1 1.1 Bakgrunn og kontekst ................................................................................................................... 2 1.2 Problemstilling .............................................................................................................................. 4 1.3 Avgrensning og begrepsavklaring................................................................................................
    [Show full text]