Del 7. 1997-2000: «Alle» Godtar Mere Vern, Men Tre Regjeringer Er Passive

Barskogvernets historie i Norge Del 7. 1997-2000: «Alle» godtar mere vern, men tre regjeringer er passive I løpet av de fire årene 1997 - 2000 kommer det nye, positive signaler om mere barskogvern, såvel fra Stortinget som fra skognæringen. Forbruker- kravet i Europa om «urskogfritt papir» er fremdeles sterkt. Miljøvern organisa sjonene jobber hardt for å utnytte de positive strømningene. I Direktoratet for naturforvaltning sitter man med en lang liste over verneverdige skogsområder, deriblant noen av våre siste villmarker i skog. Alt ligger til rette for en skikkelig utvidelse av barskogvernet, bare det gis et politisk grønt lys. Men tre slitne regjeringer lar muligheten gå fra seg. La oss trekke noen linjer gjennom disse årene, til vi vipper over i det nye årtusen. SIGMUND HÅGVAR IN S TITUTT FOR NATURFORVALTNING , UMB (NLH) Skogmeldingen i 1998 signaliserte mere En politisk urolig periode barskogvern, men intet konkret hendte. I oktober 1996, fire måneder etter at Stortinget hadde godkjent utvidelsen av verneplanen med 120 km2 produktiv skog, overlot Gro Harlem Brundtland statsministerposten til Thorbjørn Jagland. Hans navnebror Thorbjørn Berntsen fortsatte som miljøvernminister. Jagland og Ap måtte imidlertid flytte ut av regjeringskonto rene etter et års tid, på grunn av hans berømte krav om 36,9 prosents oppslutning ved valget 1997. Dermed overtok «Bondevik 1» (Sentrums departementet. Stoltenbergregjeringen fikk bare regjer ingen), der Guro Fjellanger fra Venstre var halvannet års levetid, for etter valget høsten 2001 miljøvernminister. Med utgangspunkt i Voksen ble en «Bondevik 2» regjering stablet på beina, åsenerklæringen holdt denne koalisjonen det gå med V og H på laget. De kalte seg «Samarbeids ende i over to år, inkludert Bondeviks permisjon regjeringen», og de snekret en «Semerklæring» etter hans berømte «møte med veggen». I mars der det faktisk sto at barskogvernet skulle ut 2000 gikk Bondeviks regjering av fordi den ikke vides. En ung og lite kjent høyremann, Børge kunne godta forurensende gasskraftverk. Med Brende, fikk tildelt miljøverndepartementet. Mil stor iver overtok Jens Stoltenberg og Ap makten, jøbevegelsen var skeptisk. Men neste bolk av his og Siri Bjerke ble satt til å bestyre miljøvern torien vil vise at han var et godt miljøvalg. biolog 3/4 2004 17 Allerede i 1997 uttrykte flere biologer og na Forbrukerpresset er fortsatt stort, turvernere skepsis mot standardene og fryktet at og Norske Skog må beklage hogst av de kunne bli et falskt miljøalibi. I desember 1999 kystregnskog konkluderte lederen av Naturvernforbundet, Erik Hovedfokuset i denne artikkelserien er vern av Solheim, at sertifi ser ingen etter Levende skog skog som naturreservat. Men det er naturlig standardene var for dårlig. For det første var flere også å berøre utviklingen innen flerbruket, altså kriterier for upresise og vanskelige å kontrollere. hvilke hensyn som skal tas når det hogges. Det For det andre var det dokumentert at mange vik sterke forbrukerpresset i Europa satte nemlig tige nøkkelbiotoper i ulike skogeier foreninger var krav til både vern og flerbruk, for begge deler er hogget. For det tredje burde kriteriene skjerpes nødvendig for å bevare skogens mangfold av dyr til internasjonalt FSCnivå (Forest Stewardship og planter. Skogindustrien og skogeierorganisa Council), som gir bedre vern for biomangfoldet sjonene i Norge forstod etter hvert at en bedre og bedre innsyn og kontroll. Vi kan røpe i denne statistikk på skogvernet kunne bidra til å sikre bolken at miljøvern organisa sjonene i 2001 trakk markedsandeler for papir og andre treprodukter seg fra Levende skogsamar beidet. Dette betød på kontinentet. at skogeiere og skog industri ikke lenger kunne Forbrukerpresset fikk økt næring høsten 1996 påberope seg miljø bevegelsens støtte i den måten da 89 svenske biologer krevde avvirkningsstopp i hogstene foregikk på. alle gjenværende naturskoger. De hevdet at over Noe som bidro til dette bruddet var at det i fe 1700 arter led under det moderne svenske skog bruar 2000 ble påvist at Viken Skogeierforening bruket, og at vernearealet måtte økes kraftig. hadde brutt sertifiseringsreglene, og miljøserti Få måneder etter, i februar 1997, besøkte sjefen fikatet til Norges største skogeierforening ble der for det anerkjente WorldWatch Institute, Lester med midlertidig inndratt. Kontrollen hadde også Brown, Norge. Han presenterte siste utgave av vært for dårlig: Tømmer som var miljø sertifisert «Jordens tilstand» og påpekte at Norge ikke len av Veritas kom i flere tilfelle fra verne verdig skog. ger var noe foregangsland i miljøspørsmål. Blant Norske Skog måtte igjen rykke ut og prøve å red annet fulgte vi ikke godt nok opp Riokonvensjo de ryktet til norsk skogbruk. De presiserte at de nen om bevaring av biologisk mangfold. nektet å betale miljøbonus til slike leverandører Samme år kommer Norske Skog skikkelig i som bryter avtalte miljøkrav. Norske Skog uttalte klemme. Det blir kjent at konsernet har hogget samtidig at de var under kontinuerlig oppsikt av den siste rest av gammelskog på sin eiendom utenlandske papirkjøpere, og at de opplevde et i kystregionen i Trøndelag, midt blant sjeldne «voldsomt miljøpress». Oppkjøpere og forbrukere arter – blant annet den eneste kjente lokaliteten krevet «grønnvasket» tømmer. med den rødlistede laven huldrestry i Trøndelag. Informasjonssjef Petter Haugan må ut med en of fisiell beklagelse. I full offentlighet søker selskap et tilgivelse og lover ikke å «synde» mere. For å rette opp inntrykket erklærer kjempe konsernet Landbruksdepartementets «Skogmelding» samtidig at de i tråd med sin «nye politikk» ikke i 1998 indikerer mere skogvern lenger vil hogge i, eller kjøpe tømmer fra områder Sammenlignet med Sverige lå Norge stadig dår som er foreslått vernet. ligere an i skogvernet. Da Norge i 1996 utvidet verneplanen med 120 km2 produktiv skog til 180 millioner kroner, kom det melding fra nabolandet om at et 100 ganger så stort areal (iberegnet store uproduktive områder) var fredet på statsgrunn Viken skogeierforening bryter – gratis. Forventningen til nye norske signaler sertifiseringsreglene, og miljøbevegelsen var stor i desember 1998, da «Skogmeldingen» trekker seg ut av «Levende skog» utarbeidet av Landbruks departe mentet ble frem Det var forbrukerpresset som førte til at Sverige lagt (Stortingsmelding 17, 9899: Verdiskaping og og Norge i første halvdel av 90tallet begynte å miljø – muligheter i skog sektoren). Og positive lete etter «standarder for bærekraftig skogbruk». signaler kom (om enn i en noe motvillig tone): Dette utviklet seg til kriterier som skulle «miljø - Det er også av konkurransemessige hensyn viktig serti fisere» leverandørene av tømmer. Særlig som å gjennomføre det vedtatte barskogvernet. Dette en følge av Springer Verlags 17 kritiske spørsmål viser seg bl.a. gjennom stadige henvendelser til til norsk skogbruk i 1993, startet Norge i 1995 eksportører av skogprodukter. pro sjektet «Levende skog» – et 30millioners pro - Det må forventes innspill fra forskning, forvalt- sjekt over 3 år. Her ble skogbruket og miljøorga ning og miljøbevegelsen med forslag om ytterli- nisasjonene etter hvert enige om visse standarder gere vern etter at nåværende, vedtatte planer er som skal følges under hogst. Det innebærer bl.a. gjennomført, og det er naturlig å forvente at en del gjensetting av trær på flater, økt mengde dødt av disse forslagene vil omfatte reelle miljø verdier trevirke og registrering og gjen setting av såkalte som bare kan ivaretas gjennom særskilte verne- nøkkel bio toper, som er viktige for biologisk mang vedtak. Det er miljø- og skog politisk nød vendig å fold. ha en fleksibel beredskap for å møte slike innspill 18 biolog 3/4 2004 samtidig som eventuelt ytterligere vern må avpas- krasjlanding i norsk økonomi. Alt dette er viktig, ses de årlige budsjett behandlingene. men en oppfølging av skogmeldingens signaler om - Målet er å drive et stedstilpasset og variert mere skogvern var plutselig ute av det politiske skogbruk der også biotoper for truete, sårbare og fokus. hensynskrevende arter blir ivaretatt. Mars 2000: Stoltenberg blir statsminister «Rikets miljøtilstand» høsten 1999: En og utsettes for press nedtur I mars 2000 entret Jens Stoltenberg stats Høsten 1999 la Bondevik 1regjeringen fram den ministerstolen – på en dårlig miljøsak, nemlig ja første utgaven av stortingsmeldingen «Rikets mil til forurensende gasskraftverk. Flere avisledere jøtilstand», et prisverdig tiltak som siden er blitt poengterte umiddelbart at han nå burde ha et en åreviss melding. For klassisk naturvern var sterkt behov for å pynte på sin miljøprofil ved imidlertid meldingen en nedtur, og professor As å kjøre noen skikkelig grønne miljøsaker. Miljø bjørn Moen ved Universitetet i Trondheim skrev organisasjonene samlet seg ganske raskt om et en nådeløs dobbeltkronikk i Adressavisa 23. og 24. samlet innspill. Bare et par uker etterpå mottok november, der han konkluderte med at biologisk Stoltenberg et sterkt felles brev fra Naturvern mangfold var taperen i Bondevikregjeringens forbundet, Turistforeningen, Natur og Ungdom, miljøpolitikk. I nyttårstalen vel en måned senere Fremtiden i Våre Hender og Verdens Villmarks skrøt Bondevik av meldingen, der klima, støy og fond. De krevde at skogvernet måtte økes til 5%, avfall er sentrale temaer. Han fokuserte ellers på slik NINA hadde konkludert i sin evaluering. kulturminner, vold, og at man hadde unngått en Både fagbiologiske, markedsmessige og statis To fargerike og faglig gode informasjonshefter

Load more