DOCSLIB.ORG

Et Annerledes Bistandsprogram? Norges Handlingsprogram for Øst-Europa 1992 – 96 — Jens Henrik Hammerås HIS-3900 – Masteroppgave I Historie Mai 2016

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Et Annerledes Bistandsprogram? Norges Handlingsprogram for Øst-Europa 1992 – 96 — Jens Henrik Hammerås HIS-3900 – Masteroppgave I Historie Mai 2016 Fakultetet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Institutt for historie og religionsvitenskap Et annerledes bistandsprogram? Norges handlingsprogram for Øst-Europa 1992 – 96 — Jens Henrik Hammerås HIS-3900 – Masteroppgave i Historie Mai 2016 FORORD Først og fremst vil jeg rette en stor takk til min veileder Hallvard Tjelmeland. Jeg vil takke deg for din tålmodighet og utallige tilbakemeldinger som har vært både konstruktive og detaljerte. Uten din hjelp ville ikke denne oppgaven sett dagens lys. Takk til mine medstudenter for gode faglige samtaler og sosialt samvær. Dere har vært essensielle i en hektisk masterhverdag. Jeg vil også takke HSL fakultetet for økonomisk støtte til mine studiereiser til utenriksdepartementets arkiv, og masterseminaret hvor jeg har fått nyttige tilbakemeldinger fra både medstudenter og seminarledere. Til slutt vil jeg takke min samboer Ranveig Resell for korrektur og skrivetekniske tilbakemeldinger, samt familie og venner for støtte og oppmuntrende ord. INNHOLD 1. INNLEDNING ................................................................................................................................... 1 1.1 Bakgrunn og kontekst ................................................................................................................... 2 1.2 Problemstilling .............................................................................................................................. 4 1.3 Avgrensning og begrepsavklaring................................................................................................. 5 1.4 Forskning, historiografi og kildebruk ........................................................................................... 6 1.5 Teori og metode ............................................................................................................................ 7 1.6 Struktur ......................................................................................................................................... 8 2. FRA KALD KRIG TIL NORSK UTENRIKSPOLITISK REORIENTERING ......................................................................................................................... 11 2.1 En verden i endring ..................................................................................................................... 12 2.1.1 Bilateralt eller multilateralt samarbeid ................................................................................ 13 2.2 Norske bistandsforbindelser med Øst-Europa 1989-92 .............................................................. 15 2.2.1 Polen-hjelpen ....................................................................................................................... 15 2.2.2 Norsk bistand til Romania ................................................................................................... 18 2.2.3 Skjøre demokratier, frihetskamp og en Øst-Europa pakke .................................................. 20 2.2.4 Satsning på miljø: Kolaprosjektet ........................................................................................ 22 2.2.5 Høsten 1990: Symbolpolitikk og ekstra bevilgninger ......................................................... 24 2.3 Arbeidsgruppen for øst Europa ................................................................................................... 25 2.3.1 Arbeidsgruppens konklusjon ............................................................................................... 26 2.3.2 Mens det ventes på handlingsprogrammet ........................................................................... 27 3. HANDLINGSPROGRAMMETS OPPSTART 1992 ................................................................... 30 3.1 Våren 1992: Forberedelser, innspill og kommentarer ................................................................. 31 3.2 Barentssamarbeidet og Østersjøsamarbeidet ............................................................................... 32 3.3 Stortingsproposisjon nr. 80 (1991 – 92): Om utbygging av Norges ............................................ 34 samarbeid med reformlandene i øst .................................................................................................. 34 3.3.1 Geografisk avgrensning ....................................................................................................... 35 3.3.2 Prosjektbistanden ................................................................................................................. 35 3.3.3 Handel og økonomisk samarbeid ......................................................................................... 39 3.3.4 Øvrige innsatsområder og bevilgninger ............................................................................... 40 3.4 Intern organisering og strukturering............................................................................................ 41 3.5 Reaksjoner på Stortingsproposisjon nr. 80 (1991 – 92) ............................................................. 44 3.5.1 Utenriks- og konstitusjonskomiteens innstilling .................................................................. 44 3.5.2 Stortingsdiskusjonen 17. juni ............................................................................................... 45 3.6 Tiden frem mot et nytt statsbudsjett: Rolig utad, hektisk innad .................................................. 46 3.6.1 Annerledeslandet Norge ...................................................................................................... 48 3.7 Konklusjon .................................................................................................................................. 49 4. UTFORDRINGER OG NYE REALITETER 1993 – 94 ............................................................. 51 4.1 Fokuset rettes mot nord ............................................................................................................... 51 4.1.1 Barentssamarbeidet .............................................................................................................. 52 4.2 Utenriksdebatten 1.februar: En konflikt i anmarsj ...................................................................... 53 4.3 Intern organisering, og en konferanse i København ................................................................... 54 4.4 En ny stortingsproposisjon blir lansert ........................................................................................ 55 4.5 Utenrikskomiteens innstilling ..................................................................................................... 56 4.6 Stortingsforhandlingene 9. juni 1993 .......................................................................................... 58 4.7 Søknadsstrøm og lang behandlingstid ......................................................................................... 60 4.8 Våren 1994: EU debatt, evaluering og bistandskutt .................................................................... 61 4.8.1 Bistandskutt og en plan om evaluering ................................................................................ 62 4.8.2 EU debatten også Øst-Europa politikk ................................................................................ 63 4.9 Miljøvernsamarbeidet i nord ....................................................................................................... 65 4.10 En ny proposisjon: Krevende arbeidsforhold i øst .................................................................... 67 4.11 Innstilling til Stortinget nr. 200. 14. juni ................................................................................... 68 4.12 Kritiske medier og budsjettdebatt ............................................................................................. 68 4.12.1 Bevilgninger til handlingsprogrammet på statsbudsjettet .................................................. 70 4.13 Konkretisering av prosjekter 1993 - 1994 ................................................................................. 71 4.14 Konklusjon ................................................................................................................................ 73 5. HANDLINGSPROGRAMMETS TO SISTE VIRKEÅR 1995 – 1996 ....................................................................................................................................... 75 5.1 Gjennomføringsfasen, og ett nytt kontaktutvalg ......................................................................... 76 5.5.1 Gjennomføringsfasen ........................................................................................................... 76 5.1.2 Et kontaktutvalg opprettes ................................................................................................... 77 5.1.3 Evalueringsarbeidet ............................................................................................................. 78 5.2 Norges bilaterale kontakt med innsatsområdene våren 1995 ...................................................... 78 5.3 Stortingsmelding nr. 47 (1994-95): Om Handlingsprogrammet for Øst- ................................... 79 Europa ............................................................................................................................................... 79 5.3.1 Evalueringene ...................................................................................................................... 80 5.3.2 Norges fremtidige samarbeid med Øst-Europa ................................................................... 81 5.4 Kampen
Load more

Recommended publications
  • The Rise and Fall of the Oslo School
    Nordic Journal of Political Economy Volume 33 2007 Article 1 The Rise and Fall of the Oslo School ‡ Ib E. Eriksen* Tore Jørgen Hanisch † Arild Sæther * University of Agder, Faculty of Economics and Social Sciences, Kristiansand, Norway ‡ University of Agder, Faculty of Economics and Social Sciences, Kristiansand, Norway † University of Agder, Faculty of Economics and Social Sciences, Kristiansand, Norway This article can be dowloaded from: http://www.nopecjournal.org/NOPEC_2007_a01.pdf Other articles from the Nordic Journal of Political Economy can be found at: http://www.nopecjournal.org The Rise and Fall of the Oslo School 1 Ib E. Eriksen, Tore Jørgen Hanisch1, Arild Sæther The Rise and Fall of the Oslo School2 Abstract In 1931 Ragnar Frisch became professor at the University of Oslo. By way of his research, a new study programme and new staff he created the ”Oslo School”, characterised by mathematical modelling, econometrics, economic planning and scepticism towards the market economy. Consequently, detailed state economic planning and governance dominated Norwegian economic policy for three decades after WWII. In the 1970s the School’s dominance came to an end when the belief in competitive markets gained a foothold and the economy had poor performance. As a result a decentralized market economy was reintroduced. However, mathematical modelling and econometrics remain in the core of most economic programmes. JEL classification: B23, B29,B31, B59, O21, P41, P51 1. Introduction The main purpose of this presentation is to tell the story of how Ragnar Frisch founded the so-called Oslo School in economics, and secondly, to outline the main features of this School and investigate its major influence on the Norwegian post-war economy.
    [Show full text]
  • Hva Skal Vi Gjøre Med Oljerikdommen?
    Hva skal vi gjøre med oljerikdommen? Forvaltningen av Norges petroleumsinntekter fra 1970 til 2001 Vegard Røneid Erikstad Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Det humanistiske fakultet UNIVERSITETET I OSLO Våren 2016 i Hva skal vi gjøre med oljerikdommen? Forvaltningen av Norges petroleumsinntekter fra 1970 til 2001 Vegard Røneid Erikstad Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Våren 2016 ii © Vegard Røneid Erikstad 2016 Hva skal vi gjøre med oljerikdommen? - Forvaltningen av Norges petroleumsinntekter fra 1970 til 2001 Vegard Røneid Erikstad http://www.duo.uio.no/ Trykk: Webergs Printshop iii Forord Å skrive en masteroppgave er en lang og ensom reise. Det er en stor oppgave du til syvende og sist må fullføre alene. Jeg var ikke helt forberedt på hva jeg tok fatt på. Valget av tema for oppgaven gjorde det nok ikke mye enklere for meg, men det gjorde reisen interessant og lærerik, kanskje til og med nyttig. Reisen har ikke bare vært ensom. Underveis har jeg blitt kjent med mange på masterprogrammet i historie, som jeg kommer til å ha kontakt med lenge. Jeg vil først og fremst takke Even Lange for uvurderlig veiledning. Han har vært tålmodig, grundig, konstruktiv, ærlig og hyggelig. Jeg kunne ikke bedt om en bedre veileder. Hjelp og støtte har jeg også fått fra andre. Mamma og pappa har lest gjennom og gitt innspill. Kirsti har gjort det samme, og hun har oppmuntret meg hele veien. I tillegg vil jeg trekke frem min tvillingbror, Anders, som også leverer masteroppgave nå. Vi har vært i samme situasjon, og vi har kunnet dele våre gleder og sorger.
    [Show full text]
  • November 16,1979 Wing Gains in Local Elections
    November 16,1979 KEESING'S CONTEMPORARY ARCHIVES 29939 A. NORWAY Cabinet Reshuffle following punishment - Right_ had been abolished under ordinary criminal law in wing Gains in Local Elections - Complete Abofido; of 1905, the dealh penalry could still be Capital invoked in iime of war Punishment - Extension of Barents Sea Fishing u-nder.tne,mrhtary penal code (as it was after the Second Wtrld Agreement with Soviet Union War in the case of certain collaborators *iif, if,. German occupying forces). Following a serious setback for the Labour party in local ..Grey electionselecnons:ctions heldnetd on sept.Sept. l6-1716-17 andand corresponding gains for the Extension of Barents Sea Zone" Fishins Asreement wilh rigtrt, an extensive reshuffle of the minority Libour Cabinet Soviet Union - Crash of Soviet \4'arplane dn forwegian Territory Ied bybv Mr Odvar Nordli was announcedennnrrnned ^-on Oct.A^r 5.< TheTl,- ^h-----changes constituted the first major reorganization of the Cabinet siice . T!.e Noryggian-Soviet provisional agreement on fishing in the disputed Mr Nordli assumed the premiership in January 1976 [see "grey zone" of the Barents Sea-which had blen signed in January 1978 ?75-!p A!, although_following the September 1977 elections fsee [see 2890j A) and which had been 28670 Al certain adjustments had been made in Januarv and extended for a l2-month period from July l, 1978-was December 1978 [see 28833 B; 29445 B]. extended-for a further year under an exchange of letters be- tween officials in Oslo on July 19'19. Sincelhe signature In the local elections the Labour Party's share the vote fell l, of of to the provisional fishing agreement, negotiations 36.5 per cent compared with 38.1 per cent in the corresponding elec- had continued tions in 1975 and 42.4 per cent in the 1977 general election,-while on the substantive issue of the delimitation of the Barents Sea that of the Conservatives increased to 29.2 per cent from 22.6 per {see also 276m A), but by mid-October 1979 no agreement cent in 1975 and 24.7 per cent in 1977.
    [Show full text]
  • Natur & Miljø 3-2013
    Foto: kristian s. aas jens eller erna side 10-12 russisk atomkraft side 7 natur & miljø / 3-2013 Historie: Krigen side 22-24 et magasin fra naturvernforbundet dragehode stoppet 14 rekkehus: full seier for truet plante Økt vrakpant gir bedre miljø Den norske bilparken har en gjennomsnittsalder på mer enn den totale norske personbilparken eldre enn 14,3 år. Hvis vi hadde det vedtatt å øke vrakpanten til kr. 2.500,-. Vi mener beløpet bør 19 år. Det er Vest-Europas høyeste! Nye biler har ikke bare erstattet alle disse gamle bilene med nye lavutslippsbiler, ville økes til minimum 5.000,- kroner, hvorav Staten bærer kostnaden vesentlig lavere utslipp, de er også vesentlig mer trafi kksikre miljøgevinsten vært betydelig! for halvparten gjennom direte støtte, mens bileiere betaler enn gamle biler. Vi ser et stort behov for å motta og vrakpantavgift ved kjøp av bil for den andre halvdelen, på nivå gjenvinne langt fl ere biler i årene som kommer. Vi vet at Økt vrakpant bidrar til vraking av gamle biler Et sentralt element med i dag. Les mer om dette på våre nettsider; www.autoretur.no. det fi nnes gode tiltak, og vi vet at de virker. i returordningen er vrakpanten, som incitament til å vrake gamle biler. Sammen med en lavere engangsavgift bør vrakpant- Autoretur har siden 2007 hatt ansvaret for innsamling og gjen- Lav belastning av CO2 ved produksjon av biler Det viser seg at kun utbetalingen legge til rette for at levealderen reduseres ned mot vinning av kasserte kjøretøyer. Autoretur AS drives på non-profi t cirka 15 prosent av livsløpsutslippet av CO2 kommer fra produksjon 14 – 15 år.
    [Show full text]
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]
  • 0802 Bok.Indb
    «Hun så veldig fl ink ut... Ansette henne?» 'SFNHBOHTSJL)3 XXXBTTFTTJPOP IT FINANS MARKED ENGINEERING Ring UpSource på 55 70 70 25 for en profesjonell vurdering. A-AVIS FOTO: KLAUS WÆRPEN 11. JANUAR 2008 NR. 2 – 21. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 TRIMMER MED ELDRE Ahus-bygger Bjørn Sund: –STYRKER BEDRIFTEN PROSJEKTER PÅ HJERNEN SIDE 36 SIDE 24 Rektorer trives i jobben, sier forbundsleder Solveig Dahl. Likevel er det få som velger det som yrke. Upop å bli rektor SIDE 20 FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX John Markus Lervik: Tiltrekker de beste med etikk Save Bill SIDE 2 ■ Bedrifter som viser samfunnsansvar kan tiltrekke seg etisk bevisste og effektive medarbeidere som aksepterer lavere lønn enn det konkurrentene må ut med. MER ENN JOBBEN ■ Flere bedrifter er opptatt av å fi nne nye måter der de i praksis viser medarbeidere «Istedenfor trygghet og SIDE 16–18, 36–37 effektivitet, skapte hans og omverdenen at de er opptatt av etikk og gode verdier. profesjonalitet avstand og usikkerhet.» SIDE 36 LEDERVERKTØY: TJEN MILLIONER PÅ VERDIVURDERING SIDE 28 C2 climate detector Et godt arbeidsklima skaper tilfredse ansatte som yter mer! www.cut-e.no measure to win! 2 NR.N 2 – FREDAG 11. JANUAR 2008 – UKEAVISEN LEDELSE UKENSU med 6,5 prosent Her skal staten investere et par hjemmeseier av stemmene, kan milliarder skattekroner for å ta Åslaug Haga har hammeren i rregjeringskvartalet.egjeringskvartalet. vi ikke vinne alle saker i regjerin- imot høyskolen. Skolen følte seg Vernet av skjeggete graner og gen. Her var det rett og slett ikke lite til pass som brikke i et politisk byttet bort litt skog andre lav- og buskvekster det mulig å komme lenger, sa Haga spill, hvor drivbar skog ble solgt i Buskerud mot å begynner å bli smått med her i til NTB.
    [Show full text]
  • Arbeiderpartier Uten Arbeidere Bård Larsen, Historiker I Civita
    Civita-notat nr. 13 2017 Civita-notat nr.13 2017 Arbeiderpartier uten arbeidere Bård Larsen, historiker i Civita Tidligere leder av Sosialistisk Ungdom, Andreas Halse, skrev i en kommentar i Aftenposten om en politisk korrekt venstreside som ser ned på arbeiderklassen og arbeiderklassens mangel på kulturell kapital. For å se dette på nært hold foreslo Halse å dra på et møte til «venstre i politikken» og skryte av amerikanske biler, Paradise Hotel eller Pizza Grandiosa på julaften, og beskrev ”det overraskende suset som går gjennom rommet i det noen nevner at de bare har fagbrev.”1 Da det danske Socialistisk Folkeparti (søsterpartiet til norske SV) aktivt forsøkte å henvende seg til tradisjonelle arbeidervel- gere, ble de foraktfullt kalt for ”arbeiderister” og motarbeidet i eget parti, skriver Halse. Ambisjonen om å gjøre SF til en bred lønnsarbeiderbevegelse ble oppgitt, og partiet falt tilbake på identitetspo- litikk og miljøsaker. At venstreradikale partier først og fremst er partier for middelklassen, akademikere og urban ungdom, er ikke noe nytt. Litt fleipete formulert har radikale snakket på vegne av sosiale klasser de selv ikke tilhører, og som til dels forakter dem, om ”… en voksende middelklasse som ikke lenger ser noen arbeiderklasse. Selv ikke når den vasker ens gulv, passer ens barn eller tar imot ens penger i kassa”, for å sitere Kjetil Rolness.2 De mente vanlige mennesker ikke evnet å orientere seg i verden, fordi kapitalismen fremmedgjorde dem, distanserte dem fra makten og dopet dem ned med materielle goder. Vanlige arbeidsfolk maktet ikke å trenge gjennom tanketåken og nærme seg ”virkeligheten”, kjent som hovedmotsetningen mellom arbeid og kapital.
    [Show full text]
  • Fraværet Av Likestilling I Lokal Naturforvaltning
    432 Fraværet av likestilling i lokal naturforvaltning: Nasjonalparkplanen som eksempel Hanne Svarstad Silje Skuland Ingrid Guldvik Helene Figari NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter.
    [Show full text]
  • Ragnar Frisch and the Postwar Norwegian Economy · Econ Journal Watch: History of Economic Thought,Ragnar Frisch,Norway,Scandina
    Discuss this article at Journaltalk: http://journaltalk.net/articles/5819 ECON JOURNAL WATCH 11(1) January 2014: 46-80 Ragnar Frisch and the Postwar Norwegian Economy Arild Sæther1 and Ib E. Eriksen2 LINK TO ABSTRACT In Norwegian academic life the memorial Nobel Prize winner Ragnar Frisch (1895–1973) is still a major figure, and he is universally recognized as a great economist. Here the story will be told how he built up the Oslo School of economic teaching and research, and how the Oslo School influenced economic policy in the small, homogeneous, and relatively culturally insular country of Norway. That influence moved the Norwegian economy toward economic planning. During the postwar decades the Norwegian economy achieved economic growth rates similar to other OECD countries, but with significantly higher investment ratios. The Norwegian economy was getting less ‘bang for its buck,’ with the result being lower rates of consumption. At the end of the 1970s the lagging economic performance impelled a change. Much of the present article is a reworking of materials that we have published previously, some with our late colleague Tore Jørgen Hanisch, particularly articles in the Nordic Journal of Political Economy (Eriksen, Hanisch, and Sæther 2007; Eriksen and Sæther 2010a). This article hopes to bring the story and its lessons to a wider audience.3 Translations from Norwegian sources are our own, unless otherwise noted. 1. Agder Academy of Sciences and Letters, 4604 Kristiansand, Norway. 2. School of Business and Law, University of Agder, 4604 Kristiansand, Norway. 3. The present article incorporates some material also used in our ideological profile of Frisch (Sæther and Eriksen 2013) that appeared in the previous issue of Econ Journal Watch.
    [Show full text]
  • Investing with a Mandate Norges Bank Investment Management
    Investing with a mandate Norges Bank Investment Management Our mission is to safeguard and build financial wealth for future generations Investing with a mandate The 30-year history 1 Contents 1 The fund The history ________________________________ 13 The governance ____________________________ 18 The mandate ______________________________ 23 2 3 The index The mandate The fund index __________________________ 33 A global investor ________________________ 69 The equity index ________________________ 42 A responsible investor ___________________ 79 The fixed-income index __________________ 54 A long-term investor ____________________ 85 Appendix Endnotes _______________________________90 Methodology____ _______________________ 94 Glossary ________________________________96 The 30-year history 4 1997 40 percent 1996 in equities 1990 First inflow Petroleum Fund Act 2019 10,000 billion kroner in the fund 2017 70 percent in equities 2010 Real estate 2007 60 percent 5 in equities Resultatene | Årsrapport 2019 | Statens pensjonsfond utland Introduction Investing for future generations Norway first discovered oil in the North Sea on 25 October 1969. Fifty years later to the day, on 25 October 2019, the market value of the oil fund hit 10,000 billion kroner. During this half-century, Norway went from being an oil nation to becoming an oil fund nation. The creation of a fund to avoid the economic and preference has also been for liquid investments social costs of swings in oil prices was first that can be represented by an index. formally proposed in April 1983. 1 The fund was established in 1990, and the initial transfer from The choice and evolution of the benchmark the government followed in 1996. Today, the fund index have been rooted in long-term viability is among the largest in the world and the single rather than any market view or circumstance.
    [Show full text]
  • FORMANNEN: Jeg Går Ut Fra at Vi Bþr Avvikle Dette Mfitefffiktivt-Sõm Mulig, Og Gir Därfor" Ordet Til Statsmini-Steren Med En Gang
    HEMMELIG 90 (AGo) MøTB i den utvidede utenriks- og konstitusjonskomite fredae den f. desember 1 978 kl. 15.00. Finanskomiteens med,lemmer var også innkalt. Mltet ble ledet av formannen, Reiulf Steen. Fra den utvidede utenriks- og konstitusjons- komite mltte: Johan J. Jakobsen, Per Karstensen, Lars Korvald, Odd Lien, Reiulf Steen, Kåre Ï¡lilloch, Liv Aasen, Guttorm Hansen, Per Hysing-Dahl, Kjell Magne Bondevik, Rolf Fjeldvær, Arvid Johanson, Håkon Kyllingmark, per A. Utsi, Einar Flrde, Ingvar Bakken, Sverre L. Mo, Torstein Tynníng, Thor Knudsen-og Kåre Rlnning. Fra finanskomiteen mþtte: Gunnar Berge, Thor-Eirik Gulbrandsen, Harry Hansen, Sverre Helland, Anne-Olaug Ingeborgrud, Kristin Llnningdal, Rolf presthus, Jan P. Syse, Stein ØrnhØi, Arne Skauge. Av Regjeringens medlemmer var til stede: statsminister Odvar Nordli, utenriksminister Knut Fryden- lund, statsråd Hallvard Bakke, Handelsd.epartementetr og statsråd Per Kleppe, Finansd.epartementet. Fllgende embetsmenn ble gitt adgang ti1 mltet: Finansråd Bivind Erichsen og sjefdirektþr rnut Getz l,rlold (Norges Bank). Videre var til stede komiteenes sekretærer, Knut Mlrkved og Haakon Bingen. Dagsorden: Det europeiske valutasamarbeidet . - Statsministeren og finansministeren orienterer. FORMANNEN: Jeg går ut fra at vi bþr avvikle dette mfiteFffiktivt-sõm mulig, og gir därfor" ordet til statsmini-steren med en gang. STATSMINTSTER ODVAR NORDLI: Re gjeringen har bedt om dette mþtet for å konsultere den utvidede uten- rikskomite og finanskomiteen i enkelte splrsmål i for- bindelse med vår holdning ti1 det vedtak om et utvidet valutasamarbeid i Buropa som vi forutsetter vil bli fattet i EFs rådsnlte 4. og 5. desember. Jeg har t-yst til kort HEMMELIG 9t (aco) innledningsvis igjen å presentere noen synspunkter som jeg gav uttrykk for i Stortinget den 29.
    [Show full text]
  • Thesis.Pdf (1.598Mb)
    Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi Norsk-russisk atomsamarbeid 1985–98 Motiver bak det norske engasjementet – Marit Steinvik HIS-3900 Masteroppgave i historie mai 2019 Forord Først og fremst ønsker jeg å takke min veileder Hallvard Tjelmeland for grundige gjennomlesninger og gode tilbakemeldinger på utallige utkast. Takk for all støtte og for at all tid du har brukt på oppgaven min. Jeg ønsker også å takke instituttet (AHR) ved UiT for masterstipend til flere arkivbesøk. Likeså ønsker jeg å takke seminarledere og studenter for gode tilbakemeldinger på masterseminar. Takk til Sverre Dæhlen i Utenriksdepartementet for god hjelp til navigering i kildematerialet under mine to besøk til arkivet. Takk til Ingrid Lillehagen i Klima- og miljødepartementet for hyggelig korrespondanse og mye hjelp under arkivbesøket. Takk til Betzy Marie Ellingsen Tunold i Utenriksdepartementet for en interessant, informativ og hyggelig samtale og for nyttige dokumenter. Takk til mine medstudenter på lesesalen for et godt miljø, fine samtaler og artige stunder. Uten dere hadde hverdagen blitt langt mer kjedelig (og kanskje mer produktiv). Lovisa Bergmann fortjener en spesiell takk for gjennomlesing, gode tilbakemeldinger og fine oppmuntringer. Jeg vil også takke venner, familie og samboer for støtte og oppmuntring. Til slutt ønsker jeg å si takk til pappa for korrekturlesning. i ii Innhold Forord .........................................................................................................................................
    [Show full text]