DOCSLIB.ORG

Visuell Retorikk I Politisk Journalistikk

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Visuell Retorikk I Politisk Journalistikk Visuell retorikk i politisk journalistikk En analyse av tre avisers visuelle fremstilling av norske topp- politikere Anja Jasinski Wright Masteroppgave i journalistikk Institutt for medier og kommunikasjon /Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag Universitetet i Oslo /Høyskolen i Oslo August 2005 Sammendrag Tema for denne oppgaven er pressens visuelle fremstillinger av politikere. Mer spesifikt dreier det seg om Aftenpostens, Dagbladets og Verdens Gangs pressefotografier av norske topp-politikere. Hensikten med oppgaven har vært todelt. For det første ville jeg kartlegge enkelte kjennetegn ved den visuelle fremstillingen. Dette har jeg gjort ved hjelp av en kvantitativ innholdsanalyse av de tre avisene i tre måneder høsten 2004. I tillegg ønsket jeg å avdekke potensielle retoriske appeller i fremstillingen. For å komme frem til dette har jeg utført en kvalitativ bildeanalyse på utvalgte oppslag. Jeg har sammenlignet avisenes politiske pressefotografier og avisenes bruk av dette, blant annet med begrepsparet løssalgsavis/abonnementsavis som bakteppe. Avisenes mulighet til å forme lesernes oppfatning av politikerne ved hjelp av sin visuelle fremstilling har fungert som bakgrunn for oppgaven. Abstract This thesis discusses the way in which the press visually portrays politicians. More specifically it examines the press photos of Norwegian politicians in Aftenposten, Dagbladet and Verdens Gang. First of all, I wanted to reveal some aspects of the newspapers way of using visual techniques when portraying politicians. For this, I used a quantitative content analysis, and examined the newspapers for three months (autumn 2004). Also, by way of detailed analyses of specific cases, I wanted to unveil potential rhetorical appeals. I have compared the different newspapers political press photos and their way of using them. The newspapers power to form the readers opinion on the politicians by using different visual techniques has functioned as a background for this thesis. Forord Endelig er oppgaven i havn, og flere personer fortjener sin takk. Først og fremst vil jeg rette en stor og varm takk til min veileder, Elisabeth Eide, for konstruktiv kritikk, engasjement og oppmuntring. Tusen takk til dere som har brukt tid og krefter for å finne frem til de opplysninger jeg har spurt etter, og til administrasjonen i Aftenposten, Dagbladet og VG for velvillig å ha funnet frem til de nødvendige avisutgavene. Takk til Hilde Kristin for gode råd, hyggelige lunsjer og oppmuntring gjennom hele masterstudiet. Takk også til Jentegjengen fordi dere alltid er der, og til Reni, mamma og pappa for oppmuntring og støtte. Til slutt en stor takk til min kjære Hans Christian for lån av ”LapTop TippTopp”, for gode diskusjoner og støtte, men kanskje mest av alt for din tålmodighet med meg – uansett. Oslo, 30.september 2005 Anja Jasinski Wright INNHOLD KAPITTEL 1: INNLEDNING................................................................................................. 1 1.1 PROBLEMSTILLING OG AVGRENSNINGER ......................................................................................2 1.2 OPPGAVENS STRUKTUR .................................................................................................................4 1.3 FOTOGRAFIET GENERELT OG PRESSEFOTOGRAFIET SPESIELT ......................................................5 1.4 DET POLITISKE PRESSEFOTOGRAFIET............................................................................................7 KAPITTEL 2: FREMGANGSMÅTE OG METODISKE VURDERINGER ....................... 11 2.1 KVANTITATIV VERSUS KVALITATIV METODE ............................................................................ 11 2.2 UTVALG....................................................................................................................................... 12 2.3 KVANTITATIV INNHOLDSANALYSE ............................................................................................ 14 2.4 BILDEANALYSE ........................................................................................................................... 17 2.4.1 Analyseskjema ................................................................................................................. 18 2.5 ET KRITISK BLIKK PÅ METODEVALGET ...................................................................................... 19 KAPITTEL 3: TEORETISK PERSPEKTIV........................................................................ 23 3.1 BEMERKNINGER OM (PRESSE)FOTOGRAFIETS NATUR ............................................................... 23 3.2 FRA EN KUNSTHISTORISK TIL EN SEMIOTISK BILDETEORI ......................................................... 25 3.2.1 Ikonografi og ikonologi................................................................................................... 25 3.2.2 Semiotikkens begrepsapparat......................................................................................... 26 3.2.3 Denotasjon og konnotasjon ............................................................................................ 27 3.2.4 Kritiske bemerkninger..................................................................................................... 29 3.3 RETORIKK.................................................................................................................................... 30 3.3.1 De retoriske bevismidler................................................................................................. 32 3.3.2 To ruter mot overbevisning............................................................................................. 33 3.3.3 Latent og manifest retorikk............................................................................................. 34 3.4 VISUELL RETORIKK..................................................................................................................... 35 3.5 Retoriske funksjoner ............................................................................................................. 35 3.6 Visuell argumentasjon .......................................................................................................... 38 3.7 Bildets makt (og avmakt)...................................................................................................... 40 3.8 Bilder som språk OG mediert evidentia ..............................................................................42 KAPITTEL 4: KVANTITATIV ANALYSE ..........................................................................43 4.1 HVEM OG HVOR MANGE? ............................................................................................................43 4.2 STØRRELSE, PORTRETTYPE OG UTSNITT.....................................................................................45 4.3 KJØNN..........................................................................................................................................49 4.4 FOTOGRAF ...................................................................................................................................52 KAPITTEL 5: KVALITATIV ANALYSE .............................................................................55 5.1 DEN POLITISKE SITUASJONEN I NORGE ......................................................................................55 5.2 PRESSEFOTOGRAFIETS KOMMUNIKASJONSSITUASJON ..............................................................56 5.3 VALGERD SVARSTAD HAUGLAND..............................................................................................58 5.4 KRISTIN HALVORSEN ..................................................................................................................69 5.5 ERNA SOLBERG ...........................................................................................................................78 5.6 JENS STOLTENBERG ....................................................................................................................83 5.7 CARL IVAR HAGEN......................................................................................................................88 KAPITTEL 6: OPPSUMMERING OG KONKLUDERENDE BETRAKTNINGER ..........95 6.1 OPPSUMMERING ..........................................................................................................................95 6.1.1 Kvantitative kjennetegn ...................................................................................................95 6.1.2 Visuell retorikk.................................................................................................................97 6.2 DET VISUELLES BETYDNING .......................................................................................................98 6.3 POLITIKERNES SITUASJON...........................................................................................................99 6.4 NYE UTFORDRINGER .................................................................................................................101 LITTERATURLISTE....................................................................................................................... I VEDLEGG Kapittel 1: Innledning Vi lever i en visuell kultur. Overalt hvor vi går møter vi bilder i ulike former. Avisene spiller en viktig rolle i denne sammenheng, selv om de tradisjonelt har vært forbundet med ordet og det skrevne. Etter hvert som populærjournalistikken vokste frem fant pressefotografiet sin plass blant ordene. Avisene skaper ikke den verden vi lever i. Men pressefotografene formidler i samspill
Load more

Recommended publications
  • The Rise and Fall of the Oslo School
    Nordic Journal of Political Economy Volume 33 2007 Article 1 The Rise and Fall of the Oslo School ‡ Ib E. Eriksen* Tore Jørgen Hanisch † Arild Sæther * University of Agder, Faculty of Economics and Social Sciences, Kristiansand, Norway ‡ University of Agder, Faculty of Economics and Social Sciences, Kristiansand, Norway † University of Agder, Faculty of Economics and Social Sciences, Kristiansand, Norway This article can be dowloaded from: http://www.nopecjournal.org/NOPEC_2007_a01.pdf Other articles from the Nordic Journal of Political Economy can be found at: http://www.nopecjournal.org The Rise and Fall of the Oslo School 1 Ib E. Eriksen, Tore Jørgen Hanisch1, Arild Sæther The Rise and Fall of the Oslo School2 Abstract In 1931 Ragnar Frisch became professor at the University of Oslo. By way of his research, a new study programme and new staff he created the ”Oslo School”, characterised by mathematical modelling, econometrics, economic planning and scepticism towards the market economy. Consequently, detailed state economic planning and governance dominated Norwegian economic policy for three decades after WWII. In the 1970s the School’s dominance came to an end when the belief in competitive markets gained a foothold and the economy had poor performance. As a result a decentralized market economy was reintroduced. However, mathematical modelling and econometrics remain in the core of most economic programmes. JEL classification: B23, B29,B31, B59, O21, P41, P51 1. Introduction The main purpose of this presentation is to tell the story of how Ragnar Frisch founded the so-called Oslo School in economics, and secondly, to outline the main features of this School and investigate its major influence on the Norwegian post-war economy.
    [Show full text]
  • Hva Skal Vi Gjøre Med Oljerikdommen?
    Hva skal vi gjøre med oljerikdommen? Forvaltningen av Norges petroleumsinntekter fra 1970 til 2001 Vegard Røneid Erikstad Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Det humanistiske fakultet UNIVERSITETET I OSLO Våren 2016 i Hva skal vi gjøre med oljerikdommen? Forvaltningen av Norges petroleumsinntekter fra 1970 til 2001 Vegard Røneid Erikstad Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Våren 2016 ii © Vegard Røneid Erikstad 2016 Hva skal vi gjøre med oljerikdommen? - Forvaltningen av Norges petroleumsinntekter fra 1970 til 2001 Vegard Røneid Erikstad http://www.duo.uio.no/ Trykk: Webergs Printshop iii Forord Å skrive en masteroppgave er en lang og ensom reise. Det er en stor oppgave du til syvende og sist må fullføre alene. Jeg var ikke helt forberedt på hva jeg tok fatt på. Valget av tema for oppgaven gjorde det nok ikke mye enklere for meg, men det gjorde reisen interessant og lærerik, kanskje til og med nyttig. Reisen har ikke bare vært ensom. Underveis har jeg blitt kjent med mange på masterprogrammet i historie, som jeg kommer til å ha kontakt med lenge. Jeg vil først og fremst takke Even Lange for uvurderlig veiledning. Han har vært tålmodig, grundig, konstruktiv, ærlig og hyggelig. Jeg kunne ikke bedt om en bedre veileder. Hjelp og støtte har jeg også fått fra andre. Mamma og pappa har lest gjennom og gitt innspill. Kirsti har gjort det samme, og hun har oppmuntret meg hele veien. I tillegg vil jeg trekke frem min tvillingbror, Anders, som også leverer masteroppgave nå. Vi har vært i samme situasjon, og vi har kunnet dele våre gleder og sorger.
    [Show full text]
  • November 16,1979 Wing Gains in Local Elections
    November 16,1979 KEESING'S CONTEMPORARY ARCHIVES 29939 A. NORWAY Cabinet Reshuffle following punishment - Right_ had been abolished under ordinary criminal law in wing Gains in Local Elections - Complete Abofido; of 1905, the dealh penalry could still be Capital invoked in iime of war Punishment - Extension of Barents Sea Fishing u-nder.tne,mrhtary penal code (as it was after the Second Wtrld Agreement with Soviet Union War in the case of certain collaborators *iif, if,. German occupying forces). Following a serious setback for the Labour party in local ..Grey electionselecnons:ctions heldnetd on sept.Sept. l6-1716-17 andand corresponding gains for the Extension of Barents Sea Zone" Fishins Asreement wilh rigtrt, an extensive reshuffle of the minority Libour Cabinet Soviet Union - Crash of Soviet \4'arplane dn forwegian Territory Ied bybv Mr Odvar Nordli was announcedennnrrnned ^-on Oct.A^r 5.< TheTl,- ^h-----changes constituted the first major reorganization of the Cabinet siice . T!.e Noryggian-Soviet provisional agreement on fishing in the disputed Mr Nordli assumed the premiership in January 1976 [see "grey zone" of the Barents Sea-which had blen signed in January 1978 ?75-!p A!, although_following the September 1977 elections fsee [see 2890j A) and which had been 28670 Al certain adjustments had been made in Januarv and extended for a l2-month period from July l, 1978-was December 1978 [see 28833 B; 29445 B]. extended-for a further year under an exchange of letters be- tween officials in Oslo on July 19'19. Sincelhe signature In the local elections the Labour Party's share the vote fell l, of of to the provisional fishing agreement, negotiations 36.5 per cent compared with 38.1 per cent in the corresponding elec- had continued tions in 1975 and 42.4 per cent in the 1977 general election,-while on the substantive issue of the delimitation of the Barents Sea that of the Conservatives increased to 29.2 per cent from 22.6 per {see also 276m A), but by mid-October 1979 no agreement cent in 1975 and 24.7 per cent in 1977.
    [Show full text]
  • Ragnar Frisch and the Postwar Norwegian Economy · Econ Journal Watch: History of Economic Thought,Ragnar Frisch,Norway,Scandina
    Discuss this article at Journaltalk: http://journaltalk.net/articles/5819 ECON JOURNAL WATCH 11(1) January 2014: 46-80 Ragnar Frisch and the Postwar Norwegian Economy Arild Sæther1 and Ib E. Eriksen2 LINK TO ABSTRACT In Norwegian academic life the memorial Nobel Prize winner Ragnar Frisch (1895–1973) is still a major figure, and he is universally recognized as a great economist. Here the story will be told how he built up the Oslo School of economic teaching and research, and how the Oslo School influenced economic policy in the small, homogeneous, and relatively culturally insular country of Norway. That influence moved the Norwegian economy toward economic planning. During the postwar decades the Norwegian economy achieved economic growth rates similar to other OECD countries, but with significantly higher investment ratios. The Norwegian economy was getting less ‘bang for its buck,’ with the result being lower rates of consumption. At the end of the 1970s the lagging economic performance impelled a change. Much of the present article is a reworking of materials that we have published previously, some with our late colleague Tore Jørgen Hanisch, particularly articles in the Nordic Journal of Political Economy (Eriksen, Hanisch, and Sæther 2007; Eriksen and Sæther 2010a). This article hopes to bring the story and its lessons to a wider audience.3 Translations from Norwegian sources are our own, unless otherwise noted. 1. Agder Academy of Sciences and Letters, 4604 Kristiansand, Norway. 2. School of Business and Law, University of Agder, 4604 Kristiansand, Norway. 3. The present article incorporates some material also used in our ideological profile of Frisch (Sæther and Eriksen 2013) that appeared in the previous issue of Econ Journal Watch.
    [Show full text]
  • Investing with a Mandate Norges Bank Investment Management
    Investing with a mandate Norges Bank Investment Management Our mission is to safeguard and build financial wealth for future generations Investing with a mandate The 30-year history 1 Contents 1 The fund The history ________________________________ 13 The governance ____________________________ 18 The mandate ______________________________ 23 2 3 The index The mandate The fund index __________________________ 33 A global investor ________________________ 69 The equity index ________________________ 42 A responsible investor ___________________ 79 The fixed-income index __________________ 54 A long-term investor ____________________ 85 Appendix Endnotes _______________________________90 Methodology____ _______________________ 94 Glossary ________________________________96 The 30-year history 4 1997 40 percent 1996 in equities 1990 First inflow Petroleum Fund Act 2019 10,000 billion kroner in the fund 2017 70 percent in equities 2010 Real estate 2007 60 percent 5 in equities Resultatene | Årsrapport 2019 | Statens pensjonsfond utland Introduction Investing for future generations Norway first discovered oil in the North Sea on 25 October 1969. Fifty years later to the day, on 25 October 2019, the market value of the oil fund hit 10,000 billion kroner. During this half-century, Norway went from being an oil nation to becoming an oil fund nation. The creation of a fund to avoid the economic and preference has also been for liquid investments social costs of swings in oil prices was first that can be represented by an index. formally proposed in April 1983. 1 The fund was established in 1990, and the initial transfer from The choice and evolution of the benchmark the government followed in 1996. Today, the fund index have been rooted in long-term viability is among the largest in the world and the single rather than any market view or circumstance.
    [Show full text]
  • FORMANNEN: Jeg Går Ut Fra at Vi Bþr Avvikle Dette Mfitefffiktivt-Sõm Mulig, Og Gir Därfor" Ordet Til Statsmini-Steren Med En Gang
    HEMMELIG 90 (AGo) MøTB i den utvidede utenriks- og konstitusjonskomite fredae den f. desember 1 978 kl. 15.00. Finanskomiteens med,lemmer var også innkalt. Mltet ble ledet av formannen, Reiulf Steen. Fra den utvidede utenriks- og konstitusjons- komite mltte: Johan J. Jakobsen, Per Karstensen, Lars Korvald, Odd Lien, Reiulf Steen, Kåre Ï¡lilloch, Liv Aasen, Guttorm Hansen, Per Hysing-Dahl, Kjell Magne Bondevik, Rolf Fjeldvær, Arvid Johanson, Håkon Kyllingmark, per A. Utsi, Einar Flrde, Ingvar Bakken, Sverre L. Mo, Torstein Tynníng, Thor Knudsen-og Kåre Rlnning. Fra finanskomiteen mþtte: Gunnar Berge, Thor-Eirik Gulbrandsen, Harry Hansen, Sverre Helland, Anne-Olaug Ingeborgrud, Kristin Llnningdal, Rolf presthus, Jan P. Syse, Stein ØrnhØi, Arne Skauge. Av Regjeringens medlemmer var til stede: statsminister Odvar Nordli, utenriksminister Knut Fryden- lund, statsråd Hallvard Bakke, Handelsd.epartementetr og statsråd Per Kleppe, Finansd.epartementet. Fllgende embetsmenn ble gitt adgang ti1 mltet: Finansråd Bivind Erichsen og sjefdirektþr rnut Getz l,rlold (Norges Bank). Videre var til stede komiteenes sekretærer, Knut Mlrkved og Haakon Bingen. Dagsorden: Det europeiske valutasamarbeidet . - Statsministeren og finansministeren orienterer. FORMANNEN: Jeg går ut fra at vi bþr avvikle dette mfiteFffiktivt-sõm mulig, og gir därfor" ordet til statsmini-steren med en gang. STATSMINTSTER ODVAR NORDLI: Re gjeringen har bedt om dette mþtet for å konsultere den utvidede uten- rikskomite og finanskomiteen i enkelte splrsmål i for- bindelse med vår holdning ti1 det vedtak om et utvidet valutasamarbeid i Buropa som vi forutsetter vil bli fattet i EFs rådsnlte 4. og 5. desember. Jeg har t-yst til kort HEMMELIG 9t (aco) innledningsvis igjen å presentere noen synspunkter som jeg gav uttrykk for i Stortinget den 29.
    [Show full text]
  • F"¡F'lëllg Tær, Knut
    Hf;f"¡f'lËLlG ro6 (ew ) MØTE i den utvidede uLenriks- og konstitusjonskomite mandaq den 11. desember 1978 l< 1. 15.3o. Ti1 møtet var innkalt finanskomiteens med- lemmer. Møtet ble ledet av formannen, Reiulf Steen. Til stede var: Fra den utvidede utenriks- og konstitusjons- komite: Johan J. Jakobsen, Lars KorvaLd, Odd Lien, Reiulf Steen, Svenn Stray, Paul Thyness, Kåre tn/il loch, Jakob Aano, Per Hysing-Dah1-, Kjel1 Magne Bondevik, Rolf Fjeldvær, Arvid Johanson, Lars Roar Langslet, Ingvar Bakken (for Trygve Bratbli), Geirmund fhle (for per Karstensenl, Asbjørn Sjøthun (for Mar.git TøsdaI), Liv Stubberud (for Guttorm Hansen), Torstein Tynning (for Karin Hafstad ) Fra finanskomiteen: Gunnar Berge, Jens p. F1å, Einar Førde, Thor-Eirik Gulbrandsen, Harcy Hansen, Sverre Hel1and, Anne-Olaug fngeborgrud, Kristin Lønning- da1, Rolf Nilssen, RoIf Presthus, Arne Skauge, Jan p. Syse, Stein Ørnhøi. Av Reqjeringens medlemmer var til stede: Statsminister Odvar Nordli, utenriksminister Knut Fry- denlund og statsråd Per Kleppe, Finansdepartementet. Følgende embetsmann ble gitt adgang ti1 møtet: Fra Finansdepartementet: departementsråd E. Eriksen, foruten som ledsagere til finansministeren: direktørene H. Skånland og Arne Lie (Norges Bank). Des suten var ti 1 stede komiteens faste sekre- tær, Knut Mørkved, samt finanskomiLeens sekretær Haakon Bi ngen. Da sorden Regjeringen orienterer om valutasamarbeidet. FORMANNEN: Dct er Regjeringen som har anmodet om dette møtet for å orientere om sitt syn på Norges forhold ti1 det europeiske valutasamarbeid som det ble gjort vedtak om på EFs rådsmøte tirsdag. Jeg gir ordet ti1 statsministeren. HEI't¡,IELIG 107 ( Bv\¡ ) STATSMfNISTER ODVAR NORDLI : Regjeringen vi1 gjerne f a ovt 1 over ord enne kom te å presentere en kort opp summering og også tilrå over for komiteen en kon- klusjon som følgende: Regjeringen vedtok 30.
    [Show full text]
  • Elite Images and Foreign Policy Outcomes
    Elite Images and Foreign Policy Outcomes A Study of Norway PHILIP M. BURGESS $6.25 Elite Images and Foreign Policy Outcomes A Study of Norway BY PHILIP M. BURGESS In the past two decades, the application of the combined skills of various disciplines to the study of those forces that exert a decisive influence in the formulation of foreign pol­ icy has brought increased recognition of the role of social-psychological factors in the decision-making process. To date, however, the significance of the "strategic image" held by any nation's governing elite, by which it selectively defines and evaluates the coun­ try's international position as a determinant of its foreign policy, has been almost totally neglected. By concentrating attention specifically on the strategic images held by successive Nor­ wegian leaders in the 1940's, and by tracing the evolution of the security concept that, in 1949, resulted in Norway's decision to renounce its neutrality and to join the North Atlantic Alliance, Mr. Burgess is able to demonstrate conclusively that an under­ standing of the security image held by the Norwegian authoritative elite serves to ex­ plain on what basis the makers of foreign- policy decisions found options confronting them either acceptable or unacceptable. He finds, furthermore, that the failure of the attempt in 1949 to establish a joint Scandi­ navian defense system, in response to shared societal and political goals clearly working in favor of common policies and programs, is directly attributable to a fundamental dis­ parity in the security concepts of the nego­ tiating parties that effectively prevented their concluding a mutually acceptable defense pact.
    [Show full text]
  • Economic Survey 1994/01
    Ecoomic Suey 119 osecs 3 Ieaioa ecoomy 5 owegia ecoomy 7 vlpnt n 7 1993 Otl fr 199 nd 1995 9 En pl 1 Ecoomic oicy caea 1993 22 Aei tnl nt fr r 3 ew eseac uicaios i Egis 5 h t ff dt fr nfrtn d n th pbltn 2 brr 4. Eioia oa Olv jrhlt (d rtn Ådn Cppln Olv jn Øtn Oln r Slnd Eioia assisas Wnh rz (rtl bth r (n rv esig Enz nr n i lh rttr Eioia aess Sttt r rh prtnt O x 131 p -33 Ol l + 7 / 9 7 lfx + 7 11 1 3 Ecoomic Suey pblhd fr t r b th rh prtnt f Sttt r h rh - prtnt tblhd n 195 h prtnt h bt 9-1 pl (b 199 h rh prtnt td rnzd n fr dvn d f prtnt Olv jrhlt. • vn fr bl En • Mrn vn rtr f rh Olv jn rtr f rh Adn Cppln - bl n tx - n l nl - br rt nl - Mrn dl - Mr ltn dl - Gnrl lbr dl • trl r vn • Mrntr vn rtr f rh Knt . Alfn rtr f rh hn K. v - Envrnntl n - Cnr nd prdr bhvr - Intrntnl nr rt - In dtrbtn nl - trl nd nr nl - Entr thd Symos i aes Symo t nt vlbl t fr pbltn l rvnl r prlnr fr ,, 2 Economic Survey 1194 En rv 1993 Ecoomic Suey osecs At th trt f 199 thr r lr n f rvr n th rn n- ftr th vrt nd t prtrtd rn n th Snd Wrld Wr Add b btntl ntrt rt fll nlnd dnd pd p thrht 1993 h ttn n th lbr rt l d ht brhtr trd th nd f lt r nd pr nd t n r rn n l prd trnd Aprt fr th ntrt rt fll n trn Erp dv- lpnt n th rld n hv d dt ntrbtn t th rv- r S fr pt t rth h bn prvdd b ff-hr nvtnt nd x- pnnr fl pl bt prvt nptn nd nvtnt n th n- lnd tr r n tn vr h dvlpnt rltd t rdl prvnt n th fnnl ttn f ntrpr nd hhld ftr th brrn pr n th d-19 Mrvr th lvl f lbr t n r h rpdl nvrd n th lvl n t trdn prtnr n th t t fr rn nftrr t bnft fr th dt dnd rth nd l t prtpt n th ntr-
    [Show full text]
  • Issue No. 281 Report No. 240, June 5, 1974
    Issue No. 281 Report No. 240, June 5, 1974 IS ISSUE page to Break the Council Stalemates? ••••• ! Elections Bring Surprise Shift to Left •••• 2 Switzerland: Plans for New Curbs on Aliens Influx ••••• 3 Sweden: Agreement on Financing of Reform Package •••••• 4 Portugal: Decrees on Minimum Wage, Price Controls ••••• 5 Euro Company Scene .................••..•.......•...•.• 6 As a possible way to overcome the persisting stalemate sit­ uation in the Council of Ministers, the EC's principal de­ cision-making body, Commissioner Albert Borschette has recommended a modified procedure to ensure at least partial adoption of proposals submitted by Brussels. In cases where only a qualified majority can be secured for a Com­ mission proposal normally requiring unanimous approval, Borschette suggests that the decision become binding at least for those member states that had backed the proposal. For.the dissident countries the Commission would propose transitional steps until these states, too, could accept the decision. The transitional measures could be agreed upon either by the Connni.ssion or the Council. Borschette believes that adoption of his recommenda­ tion would revive some 350 draft proposals now stalled in the Council, mostly directives seeking to harmonize nation­ al rules in various sectors. No action has been forthcom­ ing on them either because the Treaty of Rome requires unanimous adoption - as provided, for instance, by Article 100 on all harmonization proposals (Common Market Reports, Par. 3301) - or because a member state cannot be outvoted on issues conflicting with its own "vital interests." The latter clause goes back to the 1966 Council resolution amounting to a de facto amendment to the Treaty following France's boycott of the Council sessions.
    [Show full text]
  • Foredrag I Statsøkonomisk Forening, 19. September 2011 Trygve
    Foredrag i Statsøkonomisk Forening, 19. september 2011 Trygve Haavelmos økonometriske rundreise 1933-47. En Nobelpris blir til. av Olav Bjerkholt Trygve Haavelmo ville ha vært 100 år i år. Dette vil bli markert med et internasjonalt symposium 13. og 14. desember i Gamle Festsal. Det var i min studietid en egen aura omkring Haavelmo. Man måtte følge med for å få med seg poengene og aldri være helt sikker på at man virkelig hadde fått med seg den dypere mening. Så var det det litt mytiske og anekdotiske om hva Haavelmo hadde drevet med før, under og etter krigen, før han ble professor, noe man aldri fikk ordentlig tak på, og som man ikke kunne slå opp noe sted. Etterat Haavelmo gikk av og måtte forlate sitt kontor, ble han observert mens han trillet vogner fulle av papir som skulle kastes og ga fra seg bemerkninger om at ikke ville han at noen skulle rote i hva han hadde drevet med. Dette inngir en viss ærefrykt, men en kan ikke ta Haavelmo helt bokstavelig, han var for stor til det. Hans skygging unna all publisitet og generelle uvillighet til å snakke om seg selv er vel kjent og kom demonstrativt til uttrykk i 1989 på den dagen da det ble tatt flere bilder av Haavelmo utenfor garasjen hans enn i hele hans liv inntil da. Bortsett fra i 1989 ble Haavelmo aldri ordentlig feiret, ikke noe festskrift, ikke noe ordentlig omtale. Det skyldes nok i ikke uvesentlig grad ham selv. Det er en rekke unøyaktigheter om Haavelmo i historiske framstillinger.
    [Show full text]
  • Arbeiderpartiet, LO Og Regjeringsmakten 1928–2008
    12. oktober 1965. De borgerlige samarbeidspartiene hadde vunnet stortingsvalget. Avtroppende statsminister Einar Gerhardsen må overlate nøkkelen til kontoret til den nye regjeringssjefen Per Borten. Med unntak av John Lyngs tre ukers regjeringstid i august 1963, hadde Arbeiderpartiet hatt makten i landet siden frigjøringen i 1945. Nå var epoken over. HANS OLAV LAHLUM «Ingen gir fra seg regjeringen frivillig» Arbeiderpartiet, LO og regjeringsmakten 1928–2008 Temaet for denne artikkelen er Arbeiderpartiets forhold til regjerings- makten fra 1928 til dags dato – eller om man vil fra Christopher Hornsrud til Jens Stoltenberg. Fokus settes ikke på valget av regjeringsmedlemmer eller på utformingen av regjeringens politikk, men derimot på Arbeider- partiets vilje til å ta eller gi fra seg regjeringsmakten. Ved en gjennom- gang av disse 80 årene vil artikkelen få frem kontinuiteten i partiets vilje til regjeringsmakt, men også hvordan det er gjort flere situasjonsbe- stemte unntak og hvordan formen på partiets regjeringsvilje har endret seg. Særlig vekt vil bli lagt på å få frem LO-ledernes betydning for spillet om regjeringsmakten og bruken av den. Hovedvekten vil bli lagt på utvik- lingen de siste 15 årene, som så langt er svært sparsomt dekket i faglit- teraturen. Regjeringsdannelsene i 1928 og 1935 er godt dekket i tidligere fremstillinger, og kan, tatt i betraktning LOs beskjedne rolle her, oppsum- meres i få setninger. Da Christopher Hornsrud ble statsminister for en uvanlig kontroversiell mindretallsregjering i 1928, hadde han selv erkjent sin manglende innflytelse over beslutningen. Avgjørelsen om regjerings- dannelsen ble, med Hornsruds egne ord, tatt av to menn: Arbeiderblad- redaktør Martin Tranmæl og Arbeiderparti-formann Oscar Torp.1 Og de to sa ja til mindretallsregjering, tross betydelig skepsis nedover i partiet og partipressen.
    [Show full text]