DOCSLIB.ORG

Masteroppgave Tjernshaugen.Pdf (280.0Kb)

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Masteroppgave Tjernshaugen.Pdf (280.0Kb) Hellige kyr på slaktebenken Nyorienteringen i Arbeiderpartiet på 1980-tallet Masteroppgave i historie av Karen R. Tjernshaugen Historisk Institutt Universitetet i Bergen Høsten 2006 Innhold Innholdsfortegnelse................................................................................ Side 1 Forord...................................................................................................... Side 4 1. Innledning........................................................................................... Side 5 1.1 Tema og problemstilling............................................................................Side 6 1.2 Avgrensning av oppgaven......................................................................... Side 6 1.2.1 Fra Brundtland I til Syse.............................................................. Side 6 1.2.2 «Programmatisk» og «praktisk» politikk........................................Side 7 1.2.3 Er «Arbeiderpartiet» velgerne eller partitoppene?.......................... Side 8 2. Kilder, litteratur og spissing av problemstillingen.............................. Side 9 2.1 Innledning................................................................................................Side 9 2.2 Kilder.......................................................................................................Side 10 2.2.1 Partiprogrammer og andre kilder i oppgaven.................................Side 10 2.2.2 Vurdering av kildene................................................................... Side 12 2.3 Litteratur................................................................................................. Side 14 2.3.1 Oversikt over litteraturen.............................................................Side 14 2.3.2 Representerte 1980-årene et brudd?............................................ Side 14 2.3.3 Jostein Nyhamar: «Nye utfordringer 1965-1990», Arbeiderbevegelsens historie bind 6......................................................Side 15 2.3.4 Berge Furre: «Norsk historie 1905-1990», Bind 6 i Samlagets norske historie.................................................................... Side 16 2.3.5 Edgeir Benum: «Overflod og fremtidsfrykt 1970 -», bind 12 i Aschehougs Norgeshistorie............................................................ Side 18 2.3.6 Rune Slagstad: «De nasjonale strateger»......................................Side 18 2.3.7 Dag Østerberg og Håvard Nilsen:«Statskvinnen - Gro Harlem Brundtland og nyliberalismen»............................................Side 19 2.3.8 Spissing av problemstillingen med utgangspunkt i litteraturen.........Side 20 3. 1981: Nytt prinsipprogram og forsiktig nyorientering........................Side 22 3.1 Målrettet nyorientering eller kaos og personstrid?........................................Side 22 3.2 Nye programmer med nye toner................................................................Side 24 3.2.1 Arbeiderpartiet gravlegger «det sosialistiske samfunn»...................Side 24 3.2.2 Et sentrumspreget programutkast................................................ Side 26 3.2.3 Hvorfor nytt prinsipprogram allerede i 1981?.................................Side 28 3.2.4 «Politikk for 1980-årene» - mindre tro på statlig styring.................Side 29 3.3 Hvem var aktørene bak de nye programmene?...........................................Side 30 3.3.1 «Gutteklubben» i programkomiteen..............................................Side 30 3.3.2 «Grasrotas» programarbeid: rådslag for og av akademikere...........Side 33 3.3.3 Landsmøtet i 1981 - dissens om sosialismen................................. Side 35 3.4 Langtidsprogram med nye signaler............................................................ Side 36 3.5 Konklusjon - En topptung snuoperasjon..................................................... Side 37 1 4. 1982-1985: Tilbake til røttene - «nærmest som en rekyl».................Side 39 4.1 Fanget av opposisjonstilværelsen...............................................................Side 39 4.2 To dyre programmer og en ambisiøs garanti...............................................Side 41 4.2.1 Lokalpolitisk manifest 1983 - «Arbeid, bolig og helse»....................Side 41 4.2.2 Arbeidsprogrammet «Ny vekst for Norge» - Kraftig utvidelse av velferdsstaten................................................................................................Side 42 4.2.3 Fra programutkast til program - dyre løfter blir enda dyrere........... Side 43 4.2.4 Velgergarantien - venstrepopulisme i praksis.................................Side 45 4.3 Aktører i programarbeidet i 1983 og 1985.................................................. Side 45 4.3.1 Brundtlands kamp mot byråkratiet................................................Side 45 4.3.2 Aktiv «grasrot»........................................................................... Side 48 4.3.3 Økonomisk politisk utvalg - et rop om moderasjon.........................Side 48 4.3.4 Landsmøtet i 1985 - opprør mot ansvarligheten.............................Side 50 4.4 Konklusjon - Pendelen svinger tilbake........................................................ Side 51 5. 1985-1986: Frihet til å kjøpe melk og brød etter klokka fem............. Side 53 5.1 Arbeiderpartiets motoffensiv......................................................................Side 53 5.2 Aksjon frihet: Fra konfeksjon til skreddersøm............................................. Side 54 5.3 Klart brudd med «Ny vekst for Norge».......................................................Side 56 5.4 Aktørene i debatten om frihet....................................................................Side 58 5.4.1 Arkitekten bak frihetskampanjen.................................................. Side 58 5.4.2 Fagbevegelsen stritter imot..........................................................Side 60 5.4.3 Nye miljøer trekkes inn................................................................Side 62 5.5 Hvorfor frihetskampanje i 1985?................................................................Side 62 5.6 Konklusjon: Inspirert av langtidsprogrammet og Willoch-perioden................Side 64 6. 1987: «Vi må tørre å slakte noen hellige kuer»..................................Side 65 6.1 Det store vendepunktet?...........................................................................Side 65 6.2 Frihetskampanjen i programform...............................................................Side 67 6.2.1 «Oppgaver som har vært offentlige behøver ikke være det for alltid»............................................................................................Side 67 6.2.2 Fokus flyttet siden 1985.............................................................. Side 68 6.2.3 Markedsstyrt rente og statsbedrifter for fall...................................Side 70 6.3 Omlegging med ledertrioen i front............................................................. Side 71 6.3.1 Lite materiale fra programkomiteen..............................................Side 71 6.3.2 Ledelsen sliper knivene................................................................Side 72 6.3.3 Fred og fordragelighet på landsmøtet........................................... Side 73 6.4 Konklusjon: Sanksjonering av frihetskampanjens budskap...........................Side 75 7. 1988-1989: Opprør mot arbeidsløsheten...........................................Side 77 7.1. «En følelse av å være sviktet av sine egne»...............................................Side 77 7.2 Arbeidsløsheten tilbake i fokus i arbeidsprogrammet................................... Side 79 7.3 Aktørene i programarbeidet i 1989.............................................................Side 80 7.3.1 «Mye generell surhet og frustrasjon»............................................Side 80 7.3.2 Stormløp på landsmøtet...............................................................Side 81 7.3.3 Ledelsen forsvarer seg.................................................................Side 83 7.4 Konklusjon: Svak pendelsvingning i den økonomiske politikken....................Side 84 2 8. Avslutning: Nyorientering med to klare brudd....................................Side 86 8.1 Hva besto nyorienteringen av?.................................................................. Side 86 8.2 Pådrivere og bremser i nyorienteringen på 1980-tallet.................................Side 88 8.3 Hvorfor nye tanker på 1980-tallet?.............................................................Side 92 8.4 Litteraturen i et nytt lys.............................................................................Side 94 Skriftlige kilder........................................................................................Side 95 Muntlige kilder.........................................................................................Side 99 Litteratur................................................................................................. Side 99 3 Forord Arbeiderpartiet har hatt en helt spesiell rolle i norsk politikk etter andre verdenskrig. Ingen som er interessert i nyere norsk historie kan la være å feste seg ved den avgjørende betydningen partiet har hatt for å bygge etterkrigstidens Norge. Transformasjonen Arbeiderpartiet har gått gjennom fra de revolusjonære tjueårene via Einar Gerhardsens ettpartistyre til de markedsvennlige åttiårene og Jens Stoltenbergs rødgrønne koalisjon, er svært omfattende. Jeg var barn på 1980-tallet, men husker godt de innbitte Gro og Kåre-duellene som trakk de voksne mot TV-skjermen. Fire år som
Load more

Recommended publications
  • Arbeiderpartiet På 1 - 2 - 3
    ARBEIDERPARTIET PÅ 1 - 2 - 3 ¨ Arbeiderpartiets mål er en rettferdig verden uten fattigdom og i fred, der menneskene er frie, likestilte og har innflytelse på sine liv. Alle mennesker er unike, uerstattelige og like mye verdt. Hver av oss skal ha muligheten til å leve gode liv, i små og store fellesskap. Arbeiderpartiet er et sosialdemokratisk parti. Vi vil ha et samfunn basert på frihet, solidaritet og like muligheter for alle. Frihet fra fattigdom og undertrykkelse, og frihet til utfoldelse av skapende evner og muligheter. Like plikter og rettigheter for alle, og like muligheter uansett sosial bakgrunn, kjønn religion eller etnisk opprinnelse. Solidaritet med mennesker over hele verden, og med kommende generasjoner. Organisasjonen Arbeiderpartiet er Norges største politiske parti. Vi har 53 000 medlemmer fra hele landet, over 600 lokallag i hele Norge, og er representert i alle kommuner. Ungdomsorganisasjonen vår AUF har over 13 000 medlemmer. Les mer om AUF på auf.no. Partiledelsen: Partisekretær Raymond Johansen, nestleder Helga Pedersen og partileder Jonas Gahr Støre. Politikken Arbeiderpartiet er opptatt av å skape verdier, og å dele dem rettferdig. Skal vi skape verdier, må vi sikre arbeid til alle. Vi må satse på kunnskap, forskning og kompetanse, på gode veier og jernbane, og på forenkling for næringslivet. Rettferdig fordeling betyr at vi har små forskjeller, og gode offentlige tilbud og tjenester som er tilgjengelige for alle når vi trenger dem. For oss er dette viktigere enn store kutt i skattene til dem som har mest fra før. Åtte år med trygg styring har bidratt til en sterk vekst i velstand og velferd, samtidig som forskjellene i samfunnet er redusert og mangfoldet har økt.
    [Show full text]
  • Norske Selvbilder Og Norsk Utenrikspolitikk
    Norske selvbilder og norsk utenrikspolitikk Halvard Leira [red.] Axel Borchgrevink Nina Græger Arne Melchior Eli Stamnes Indra Øverland Norwegian Institute Norsk of International Utenrikspolitisk Affairs Institutt Norske selvbilder og norsk utenrikspolitikk 1 Norske selvbilder og norsk utenrikspolitikk Halvard Leira [red.] Axel Borchgrevink Nina Græger Arne Melchior Eli Stamnes Indra Øverland Norsk Norwegian Institute Utenrikspolitisk of International Institutt Affairs NUPI | APRIL 07 2 Forord Utgiver: NUPI Copyright: © Norsk Utenrikspolitisk Institutt 2007 ISBN: 978-82-7002-157-4 Redaktør: Halvard Leira Tel.: 22 99 40 00 Fax: 22 36 21 82 E-post: [email protected] Internett: www.nupi.no Adresse: Postboks 8159 Dep. 0033 Oslo Besøksadresse: C.J. Hambros plass 2 Design: Ole Dahl-Gulliksen Omslagsbilde: Scanpix NUPI | APRIL 07 Norske selvbilder og norsk utenrikspolitikk 3 Innhold 5 Forord 7 Innledning 7 Utenrikspolitikk og selvbilder 9 Norske selvbilder 10 God samaritan og hjelp til selvhjelp – dominante selvbilder 11 Norge er en fredsnasjon 16 Norge er en bistandskjempe 20 Norge er FNs beste venn 22 Utenforskap eller multilateralitet? Selvbilder i motsetning 23 Handelspolitikken og WTO: Et tilfelle av tung schizofreni? 28 Norge er en ansvarlig ishavs-forvalter 32 Norge er sine venners venn, men seg selv nok 37 Konklusjon 39 Bibliografi NUPI | APRIL 07 4 Forord NUPI | APRIL 07 Norske selvbilder og norsk utenrikspolitikk 5 Forord Når vi med foreliggende publikasjon kan Denne publikasjonen ble planlagt før presentere et bredt bilde av norsk utenriks- sittende regjering kom til makten, og den politikk, kommer det som resultat både av er derfor ikke et svar på utenriksminister ytre inspirasjon, en lang intern prosess og Jonas Gahr Støres invitasjon til debatt,1 men en aktiv historisk hukommelse.
    [Show full text]
  • Hele Presseinfo Sommerleir 2019
    Utøyafestivalen Informasjon til presse og media 9 1 0 2 t s u g u a . 4 - i l u j . 1 3 #AUFsommer PRAKTISK INFO Akkreditering All presse må ha akkreditering gjennom forhåndsutfylt skjema. Ingen slipper over uten å være akkreditert på forhånd, og alle må bære ID- kort. Link til skjema: https://forms.gle/PLeDDkeipegNsSjY9 P arkering Det er svært begrenset parkering på landsiden. Vi ønsker derfor at besøkende kontakter oss på forhånd om parkering og at medarbeidere fra samme mediehus samkjører. Båttider Ferga vil gå fra Utøyakaia 08.00 og hver hele time frem til 22.00. Fra Utøya går båten klokken 07.45 og hver xx.45 frem til 21.45. M atbillett Pressen har ingen måltider inkludert i sin akkreditering. Matbilletter kan kjøpes i infoen. P resserom Det er rom tilgjengelig for pressen på messaninen som ligger over Café Monica. Mulighet for lading og tilgang til WiFi. Generelle kjøreregler Erfaringsmessig viser norsk presse generelt hensyn i møte med AUFere. Vi har likevel sett behov for å ha følgende kjøreregler for pressen i forbindelse med sommerleir på Utøya: 01 Avtaler med AUFere som skal intervjues går gjennom AUFs pressekontakter 02 Ikke oppsøk AUFere uten avtale Vær varsom med spørsmål som omhandler 03 22. juli. Husk at de fleste som deltar på AUFs sommerleir er unge og deltar på leir på Utøya for første gang. Kontaktpersoner Eirin Kristin Kjær, pressekontakt [email protected] 992 86 955 / 922 95 915 Astrid Willa Eide Hoem, nestleder i AUF [email protected] 922 92 815 HØYDEPUNKTER Åpning av leiren ved leder Ina Rangønes Libak Ina Libak åpner sommerleiren torsdag kl.
    [Show full text]
  • Beretning 1977-1978 L\
    Det norske Arbeiderparti BERETNING 1977-1978 L\ Utarbeidet av partikontoret Trykt i Aktietrykkeriet- Oslo Oslo 1979 Innhold INNLEDNING . .. .. .. .. .. .. 5 STATSSTØTTEN TIL DE POLITISKE PARTIENE .. ..... 49 LANDSMØTET 1977 . .. .. .. .. .. 7 Støtte til l.okalt politisk arbeid .. 50 SENTRALSTYRET . .. .. .. .. 9 FAGLIG/POLITISK UTVALG. 51 Sentralstyrets faste utvalg . .. 9 Utvalgets virksomhet . .51 . Sentralstyrets administrasjons- Valgkampen 1977 . .52 . utvalg . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 13 Valgkampen 1979 . .52 . Fellesutvalg med LO . .. .. 14 Konferanser . .. .. .. .. .. 53 Sluttord . .. .. .. .. .. .. .. 53 LANDSSTYRET ....." " " " ". 15 STORTINGSVALGET 1977 . 54 LANDSSTYRETS MØTER ...... 17 Valgkampen ... ....... ........ .. 54 Valgresultatet (tabeH) . .. .. .. .. 56 Uttalelser . .. .. .. .. .. .. .. .. .. 18 1. MAI . ............ .. .... ..... 58 FELLESMØTER . .. """"" " 24 NORDISK SAMARBEID . .. .. 60 SAMARBEIDSKOMITEEN MELLOM LO OG DNA .. .. .. 30 A-LOTTERIET - LOTTERISERVICE A/S . .. .. 67 PARTIETS REPRENSENTASJON I STYRER OG KOMITEER . .. 32 ARBEIDERBEVEGELSENS INTERNASJONALE STØTTE- KOMITE . ......... .. ......... 69 PARTIKONTORET ..... ... ..... 34 ARBEIDERPARTIETS ARSMØTER I FYLKES­ STORTINGSGRUPPE . .. .. .. 71 ...""" .. "." 36 PARTIENE .".. Gruppa og gruppestyret . .71 Sekretariatet . .72 . PARTIETS DISTRIKTS­ Tillitsmenn i Stortinget og SEKRETÆRER . .. .. .. .. .. .. .. 37 avdelingene . .. .. .. .. .. .. 72 Stortingsgruppas faglig/politiske ORGANISASJONSSAKER . .. 38 utvalg . .. .. .. .. .. .. .. .. .. 72 Statsbudsjettet
    [Show full text]
  • A Positive Legacy – Against All Odds Olympic Facilities at the 1994 Olympic Winter Games
    Current Issues in Sport Science 5 (2020) A positive legacy – against all odds Olympic facilities at the 1994 Olympic Winter Games Dag Vidar Hanstad1,2,* & Jon Helge Lesjø2 1 Department of Sport and Social Sciences, Norwegian School of Sport Sciences, Oslo, Norway 2 School of Business and Social Sciences, Inland Norway University of Applied Sciences, Lillehammer, Norway * Corresponding author: Norwegian School of Sport Sciences, P.O. Box 4014 Ullevaal Stadion, N-0806 Oslo, Norway Tel.: +47 90892229 E-Mail: [email protected] ORIGINAL ARTICLE ABSTRACT Article History: The aim of this study is to explore the concept of legacy in mega sporting events. More precisely, Submitted 9th March 2020 it examines how one of the smallest cities to host the Olympic Winter Games, Lillehammer in 1994, Accepted 16th October 2020 more than 25 years after the Games, has a rather positive legacy of the investments in sporting fa- Published 18th November 2020 cilities, opposite to a majority among the hosts of the Winter Games. The research, which entailed qualitative documentary analysis (e.g. bidding documents, government guarantees, propositions Handling Editor: and minutes of meetings in the Parliament, supplemented with interviews), shows how the concept Martin Kopp was changed after Lillehammer was awarded the event in 1988. Lillehammer went from an extreme University of Innsbruck, Austria compact Games model to place the venues in five municipalities. Also important was the establish- ment of government funding to maintain the different arenas. For many hosts of mega/major events, Editor-in-Chief: sport facilities end up with a negative legacy because of poor or insufficient planning.
    [Show full text]
  • What Is Neo-Liberalism? Justifications of Deregulating Financial Markets in Norway and Finland © SIFO 2015 Project Note No 6 – 2015
    Project note no 6-2015 Pekka Sulkunen What is Neo-liberalism? Justifications of deregulating financial markets in Norway and Finland © SIFO 2015 Project Note no 6 – 2015 NATIONAL INSTITUTE FOR CONSUMER RESEARCH Sandakerveien 24 C, Building B P.O. Box 4682 Nydalen N-0405 Oslo www.sifo.no Due to copyright restrictions, this report is not to be copied from or distributed for any purpose without a special agreement with SIFO. Reports made available on the www.sifo.no site are for personal use only. Copyright infringement will lead to a claim for compensation. Prosjektrapport nr.6 - 2015 Tittel Antall sider Dato 48 27.10.2015 Title ISBN ISSN What is Neo-liberalism? Justifications of deregulating financial markets in Norway and Finland Forfatter(e) Prosjektnummer Faglig ansvarlig sign. Pekka Sulkunen 11201014 Oppdragsgiver Norges Forskningsråd Sammendrag Rapporten dokumenter at dereguleringen av den norske og finske økonomien først og fremst handlet om politikk og politiske prosesser, og i liten grad begrunnet i økonomisk teori. Heller ikke neoliberal filosofi slik vi kjenner den fra USA og Storbritannia spilte noen stor rolle i de to landene. Isteden handlet det om forestillingen om, og fremveksten av, en ny type velferdsstat med behov for en moralsk legitimering av autonomi. Summary The report documents that the deregulation of the Norwegian and Finnish economy primarily was about politics and political processes, and to a much lesser extent about justifications rooted in economic theory. Nor neoliberal philosophy as we know it from the US and Britain played a major role in the two countries. Instead, it was about the notion, and the emergence of, a new kind of welfare state in need of a moral legitimization of autonomy.
    [Show full text]
  • “Norway Is a Peace Nation”
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives “Norway is a Peace Nation” Discursive Preconditions for the Norwegian Peace Engagement Policy Øystein Haga Skånland M.A.Thesis, Peace and Conflict Studies Faculty of Social Science UNIVERSITY OF OSLO 20th June, 2008 ii Acknowledgements First and foremost, I would like to thank my supervisor Halvard Leira for his insightful feedback, suggestions, and encouraging comments. Without him keeping me on track and gently prodding me in the right direction, carrying out the analysis would undoubtedly have been an overwhelming task. I am also grateful to Iver B. Neumann, who has read through and given valuable comments on a draft in the finishing stages of the process. I would also like to thank Prof. Jeffrey T. Checkel for an excellent introduction to social constructivism in International Relations, Prof. Werner Christie Mathisen for his course on textual analysis, and Sunniva Engh for introducing me to Norwegian development aid history. You have all inspired me in the choice of perspective and object of study. Writing this thesis would not be possible without support and encouragement to overcome the many small and big challenges I have encountered. I am indebted to my fellow students, particularly Jonathan Amario and Ruben Røsler; my friends; and my parents. Last, but not least, Synnøve deserves my most heartfelt thanks for her patience and loving support. All the viewpoints presented, and all errors and inconsistencies, are solely my own responsibility. Øystein Haga Skånland Oslo, June 2008 iii Table of Content Acknowledgements ..............................................................................................................
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
    [Show full text]
  • Beretning 1989-1990 Beretning for Perioden 01.01.1989
    eretnin 01.01.1989 - 30.06.1990 Arbeiderpartiet Det norskeArbeiderparti ' Det norske Arbeiderparti BERETNING 01.01. 1989 - 30.06. 1990 utarbeidet av partikontoret Grafiskproduksjon: Gjerholm Grafiska.s, Oslo ' Innhold. INNLEDNING ................... 1 ARBEIDERBEVEGELSENS INTERNASJONALE STØTTEKOMITE 37 LANDSMØTET 1989 .............. 2 DNA.S STORTINGSGRUPPE ...... 38 SENTRALSTYRET ................ 4 REGJERINGENS VIRKSOMHET ..... 44 LANDSSTYRET .................. 6 AKTUELT PERSPEKTIV .......... 45 Revisjonsnemda . .... ......... 7 Landsstyrets møter ........... 7 KVINNEBEVEGELSEN ........... 46 SAMARBEIDSKOMITEEN ARBEIDERNES UNGDOMSFYLKNING . 61 MELLOM LO OG DNA .... ...... 13 ARBEIDERBLADET A/S ....... .. 65 PARTIETS REPRESENTASJON I STYRER OG KOMITEER . ....... 14 A-PRESSEN I 1989 OG 1990 ... 67 ARBEI DERBEVEGELSENS PARTIKONTORET .... ............ 16 ARKIV OG BIBLIOTEK . ....... 70 PARTIETS FYLKESSEKRETÆRER 16 ÅRSMØTER I FYLKESPARTIENE 17 ORGANISASJONSARBEIDET ........ 18 Medlemsutviklingen ........... 18 Fra prat til praksis ...... ... 21 Planleggingsheftet . .... .... 21 Sekretærkonferansene ... ...... 21 Studiearbeidet ............... 23 Valgkampen 1989 .............. 24 INFORMASJONSVI RKSOMHETEN ..... 26 LANDSKOMMUNALUTVALGET ........ 27 Lokalpo litisk manifest ..... .. 27 Kommunenes Sentralforbund .... 28 Kommunalt samarbeid i Norden . 30 Kommunalkontoret . .......... .. 30 SAMETI NGSGRUPPA .............. 31 FAGLIG/POLITISK UTVALG ....... 32 1. MAI 1989 OG 1990 .......... 33 NORDISK SAMARBEID ............ 34 EUROPEISK SAMARBEID .........
    [Show full text]
  • Finn Moe - En Utenrikspolitisk Biografi
    1 Finn Moe - en utenrikspolitisk biografi Vebjørn Kristen Elvebakk Hovedfagsoppgave i historie Universitetet i Oslo, Historisk institutt Høsten 2004 2 Forord Først og fremst vil jeg takke Knut Einar Eriksen for konstruktiv og hyggelig veiledning gjennom hele dette arbeidet. Takk fortjener også alle ved NUPI, herunder spesielt Erik Nord, Andreas Selliaas, John Kristen Skogan og personalet ved biblioteket. Sven Holtsmark ved IFS har sjenerøst stilt sitt private arkiv til disposisjon og vært en god rådgiver og samtalepartner. Min medstudent Nils August Andresen har kyndig foretatt nødvendige oversettelser fra russisk til norsk. Takk også til Guri Hjeltnes, Finn Olstad og Even Lange som har kommet med gode faglige råd og interessant informasjon. Halvard Fossheim ved Filosofisk institutt, UiO har bistått meg med oversettelse fra fransk og fortolkning av Finn Moes gullmedaljeoppgave. Beate Elvebakk har foreslått språklige forbedringer og ellers gitt mange nyttige tips og vink. Takk også til alle som i sin travle hverdag har latt seg intervjue. Endelig må jeg fremheve imøtekommenheten fra personalet ved Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek, Nasjonalbiblioteket, Riksarkivet, Stortingsarkivet og Utenriksdepartementets arkiv. Aller mest takk til Elen. Oslo, 16.10.2004. Vebjørn Elvebakk 3 Innholdsfortegnelse Innledning 4 Oppgavens bakgrunn og problemstilling 4 Kapittel 5: Avgrensning og struktur 6 Tøvær og tro på forandring (1955-1964) 90 Betraktninger rundt metode og sjanger 8 Nye premisser 91 Litteratur 10 Konvergens og atomtrusselens perspektiver
    [Show full text]
  • Building God's Kingdom
    Building God’s Kingdom Studies in Christian Mission General Editor Heleen L. Murre-van den Berg, Leiden University Editorial Board Peggy Brock, Edith Cowan University James Grayson, University of Sheffield David Maxwell, Keele University Mark R. Spindler, Leiden University VOLUME 42 The titles published in this series are listed at brill.com/scm Building God’s Kingdom Norwegian Missionaries in Highland Madagascar 1866–1903 By Karina Hestad Skeie LEIDEN • BOSTON 2013 Cover illustration: The Lutheran congregation and missionary Hans W. D. Smith outside Loharano church, 1900. Used with permission from the Mission Archives, School of Mission and Theology, Stavanger, Norway. (Collection: IMP-NMS-A13-506) Library of Congress Cataloging-in-Publication Data Skeie, Karina Hestad. Building God’s kingdom : Norwegian missionaries in highland Madagascar, 1866–1903 / by Karina Hestad Skeie. p. cm. -- (Studies in Christian mission, ISSN 0924-9389 ; v. 42) Includes bibliographical references (p. ) and index. ISBN 978-90-04-24082-7 (hardback : alk. paper) 1. Missions, Norwegian--Madagascar--History-- 19th century. 2. Madagascar--Church history--19th century. I. Title. BV3625.M2S63 2013 266’.0234810691--dc23 2012041323 This publication has been typeset in the multilingual “Brill” typeface. With over 5,100 characters covering Latin, IPA, Greek, and Cyrillic, this typeface is especially suitable for use in the humanities. For more information, please see www.brill.com/brill-typeface. ISSN 0924-9389 ISBN 978-90-04-24082-7 (hardback) ISBN 978-90-04-24212-8 (e-book) Copyright 2013 by Koninklijke Brill NV, Leiden, The Netherlands. Koninklijke Brill NV incorporates the imprints Brill, Global Oriental, Hotei Publishing, IDC Publishers and Martinus Nijhoff Publishers.
    [Show full text]
  • Vedtaksprotokoll Protokoll Fra Fullmaktkomiteen 2014
    VEDTAKSPROTOKOLL fra Arbeiderpartiets ekstraordinære landsmøte lørdag 14. juni 2014 i Oslo Kongressenter, Folkets Hus, Oslo. Lørdag 14. juni: SAK 1 - ÅPNING Landsmøtet åpnet kl. 11.30 med et kulturelt program med Bjørn Eidsvåg. Jens Stoltenberg takket Bjørn Eidsvåg og overrakte blomster. Jens Stoltenberg ønsker velkommen til Arbeiderpartiets ekstraordinære landsmøte. Han ber landsmøtet reise seg og han holder en minnetale over Reiulf Steen som døde torsdag 5. juni. Landsmøtet synger «De unge slekter» med Frank Havrøy som forsanger. SAK 2 – KONSTITUERING Helga Pedersen fortar konstitueringen av landsmøtet, og ga ordet til lederen av Fullmaktskomiteen, Reidar Åsgård. a) Fullmaktskomiteens innstilling Lederen i fullmaktskomiteen, Reidar Åsgård, la fram følgende innstilling: PROTOKOLL FRA FULLMAKTKOMITEEN 2014 Fullmakts- og beretningskomiteen ble oppnevnt av Sentralstyret i møte 8. april 2013 i overensstemmelse med partiets lover, paragraf 6, punkt 4. Komiteen fikk følgende sammensetning: 1. Reidar Åsgård – leder Hedmark 2. Wenche Davidsen Vestfold 3. Siv Dagny Larssen Aasvik Nordland Svein Bjørn Aasnes Partikontoret sekretær Arbeiderpartiets landsstyremøte mandag 31. mars 2014 gjorde i sak 12/14: Ekstraordinært Landsmøte 2014, følgende vedtak: VALG AV FULLMAKTSKOMITE Jfr. partiets vedtekter §7.4 - «… Før landsmøtet trer sammen, skal fullmaktene være gjennomgått av en nemnd som sentralstyret oppnevner.» F:/ARKIV/1.02/000524.DOK. 1 Som følge av at det er de samme utsendingene som skal møte til det ekstraordinære landsmøtet, bør sentralstyret re-oppnevne samme fullmaktskomite som fungerte i forkant og under vårt 64. ordinære Landsmøte i 2013. Innstilling – forslag til vedtak: Sentralstyret re-oppnevner fullmaktskomiteen som ble valgt i forkant av partiets 64. ordinære landsmøte i 2013, disse er: Reidar Åsgård, leder, Hedmark Wenche Davidsen, Vestfold Siv Dagny Larssen Aasvik, Nordland Svein Bjørn Aasnes, partikontoret, sekretær Vedtak: Innstillingen enstemmig vedtatt.
    [Show full text]