NR. 1- FEBR. 1979 - 15 . ÅRG. AV INNHOLDET NORSKNATUR .Samvær og åpenhet ........ 4 TIDSSKRIFT FOR NATUR- OG MILJØVERN , Vekst - pånaturens bekostning 6 UTGITT AV NORGES NATURVERNFORBUND .. Vi må stanse risens. hjerte ' 1·0 Gmnntrafikanter .......... Il Ansvarlig redaktør: NORSK NATUR utkomn)er med seks , • Vegkanten .......... , .. .. .12 RAGNAR FRISLID . nummer årlig. Veig-Dagali , ' . .. 13 ( Redaksjonssekretær : Naturvern i andre land. .. 14 SYLVI STRUKSNES Stortinget og Alta .. .. ..... 15 Redaksjonsutvalg: "Bredo Berntsen, Årsaboimement kr. 50,- (Medlemsskap Ski-idrotten . ....... .... ' t6 , . Hans A. Støen, Trond A. Svensson, Rag­ ii1kluderer abonnenlent) . Langesjøsaken ....... ;.... 10 ~ nal: Vik, Espen Wæhle, generalsekretæ- · Enkelteksemplarer kr. 8,~ . Verdensplan for naturvern 21 . ren og redaktøren. Trykti ofTset ho~ Grøndahl &Søn, Oslo.' Naturreservater .. .. ....... _ 22 ' NORGES NATURVERNFORBUND .Natur og Ungdom, Allst-Agder Natur- " vern, Vest~Agder Naturvern, Rogaland Akersgt. 63 - Postboks 8268 Kontingent Naturvern, Vestlandske Naturvernfore­ Hammersborg - Oslo l Personlig medlem pr. år kr. 50,­ ning, Sogn og Fjordane Naturvern, Møre Livsvarig kr. 1000,- . og Romsdal Naturvern, Nordland Na­ Telefon 337932 Familiemedlem (hovedmedlems ektefelle turvernforening, Troms Naturvern; Opp­ Postgiro nr. 5094602 .eller hjemmeværende barn under 25 år) land, Naturvern; Hedmark Naturvern, Bankgiro nr. 60010570835 kr. 10, ~ . Buskemd Natur- og Miljøvernforening, . , Organisasjoner, bedrifter O.l. minium kr. Vestfold Naturverh, Telemark N~tur - og Generalsek retær : Per Fia tberg 500,- pr. år Miljøvern, Landskapsvemet i Østfold, Kontorsjef: Roar Sæther. Mediem av ' forbundet er automatisk Østlandske Naturvernforening, Sør- ' Konsulent: Thor Midteng medlem av den kretsforening vedkom­ Trøndelag Naturvem, Nord-Trøndelag Organisasjonssekretær: Per Valset " mende sogner til - se neste spalte. Naturvern, Finnmark Naturvem. BILFRITT NORSK NATUR TAKK! DRØBAK 1979 En lørdag i august gjennomførte Oppstillingen nedenfor viser siste frist Jeg vil rette en takk til alle som Frogn Natur- og Mlljøvern en aksjon for innsending av manus til meddelel­ støttet Norges Naturvernforbund i for bilfritt sentrum i Drøbak. Biler på ser og kortere meldinger til «Norsk 1978! - En takk for medlemskap, vei til sentrum ble stanset og henvist til N atum, og omtrentlig dato for leve­ for innsats i vervekampanjen, for , parkeringsplasser i utkanten. Her kom ring i abonnentenes postkasser. «Bidrag 78», og for all naturvern­ buss innom til faste tider og tok bilis­ Siste I innsats. tene med seg inn til sentrum. Gjennom manusfrist postkassa I skrivende stund (20. des.) har pressen og ved plakatoppslag var folk Nr.2 9/2 Ca. 3/ 4 Nr. 3 29/ 3 Ca. 28/ 5 vervekampanjen gitt ca. 4000 nye på forhånd orientert om aksjonen. De N r.4 30/ 7 Ca . JO/ 9 medlemmer. «Bidrag 78» ha r inn­ aller fleste bilistene så positivt på tilta­ Nr. 5 30/ 8 Ca. 20/1 O brakt ca. 70000 kroner. ket og mente at de gjerne kunne la Nr.6 3/ 10 Ca. 30/11 Medlemmenes ekstra støtte har bilen stå hjemme om bare kollektivtra­ nok en gang bidratt til å gi organi­ fikken ble bedre. Selv om ikke alle sasjonen mot og krefter til å gå løs bilistene fulgte oppfordringen, var det på våre viktige oppgaver i 1979. triveligere i Drøbak sentrum på Jeg håper på fortsatt god t samar­ aksjonsdagen. De som lot bilen stå den beide, og på framgang for Norges dagen kunne dessuten studere stands Naturvernforbund. Jeg ønsker våre om bymiljøet i Drøbak, om proble­ medlemmer et godt nytt å r l mene i forbindelse med den planlagte Oslofjordbrua og om Frogn Natur- og Miljøvern. 2 Naturvern inspektør ENERGI - for enhver pris? Vassdragsvesenets gjeldende prognoser over kraftbehov og forbruksutvik­ ling møter stadig større skepsis, også innen NVEs egne rekker. Et av de siste Kristen Krogh bidragene til denne skepsis kommer fra overingeniør Knut Hofstad i Vassdragsvesenets kontor for markedsanalyse og statistikk. Essensen av går fra borde hans kronikk i Dagbladet 12. november er at vi kan vente en avsetningskrise for elektrisk energi i 1980-årene, ikke en kraftkrise. Naturvernforbundet er ikke lenger alene om å hevde et virkelighetsnært Etter å ha fyld t 68 år i desem ber 1978, syn på fremtidens energibruk. Men til nå har Stortinget hardnakket holdt valgte naturveminspektør Kristen fast ved sin gamle tro, at energibehovet så å si med en naturlovs kraft må Krogh å fratre ved årsskiftet, etter å ha fortsette å vokse. Etterdetsom idag foreligger av fakta er det imidlertid klart innehatt stillingen i ca. 18 år. Stillingen at Stortingets vedtak om utbygging av Orkla og Alta bygger på sviktende som Statens naturverninspektør ble forutsetninger - det vil si foreldede og villedende beregninger av energibe­ opprettet i 1959 (Krogh tiltrådte 1960) hovet. En klar konsekvens av dette må være at disse utbyggingssakene tas og omfattet hele landet inntil 1973 da opp til ny stortingsbehandling. den ble delt - Krogh beholdt da Midt­ Nye vassdragsreguleringssaker vil bli forelagt Stortinget så å si på løpende og Nord-Norge med sete i Trondheim bånd når den nye energimeldingen er behandlet våren 1980. I mellomtiden som tidligere. går forberedelsen av konsesjonssaker sin gang i kommuner, fylker og i NVE. Av utdanning er Krogh forstmann Det er de aller siste vassdragene det nå gjelder. Saklig sett burde det være håp - på den tid var forstmannsstudiet for for dem alle, fordi vi ikke trenger kraften de kan produsere. Problemet for mange naturinteresserte den beste mu­ dem som skal ta den endelige bestemmelsen blir altså å veie mangel på behov lighet til et yrke i nær kontakt med mot skadevirkninger ved utbygging. Den avgjørelsen bør ikke falle vanske­ naturen. Han gikk ut fra høgskolens lig. skogbruksavdeling med innstilling. Da Likevel er det grunn til å frykte at inngrodde oppfatninger om fremtidig dette ved en anledning ble nevnt som energibehov eller ønsker om en bestemt forbruksutvikling vil bestemme noe usedvanlig, var Kroghs karakteris­ Stortingets standpunkt også i fremtidige saker. Derfor er det fortsatt en tiske kommentar: <Q)et var ikke fordi viktig oppgave for Naturvernforbundet å fremme et realistisk syn på det jeg var så flink, men fordi jeg hadde så virkelige energibehovet - selv om det er klinkende klart at vannkraftutbyg­ god hukommelse l» gingen i Norge forlengst er kommet så langt at skadevirkningene i seg selv Kroghs forstlige løpebane falt så må være det avgjørende motargumentet - nær sagt uansett behov. Jo færre godt som i sin helhet i Statens skoger vassdrag vi har igjen, jo mer vil de siste restene være verd, om vi legger en nordafjells - han var skoginspektør i målestokk for varige verdier til grunn. Om stormløpet mot vassdragene Nord-Norge da han ble tildelt stillin­ fortsetter, betyr det i virkeligheten at vi vil kraftproduksjon for enhver pris. gen som naturverninspektør, den førs­ Og det har vi ikke råd til. te stilling i offentlig naturvernarbeid i Norge overhode. Hans spesialinteresse var ornitologien, et kunnskapsfelt han som milepæl: planen er antakelig å Da det ble opprettet to naturvernin­ utviklet til noe mer enn det rent hobby­ anse som det første eksempel på lands­ spektørdistrikter etter geografiske de­ messige og som skulle bli et verdifullt planprinsippet anvendt i fysisk plan­ lelinjer, beholdt likevel Krogh som en supplement til hans faglige bakgrunn i legging i vårt land. Naturlig nok gjorde personlig oppgave overoppsynet med naturvernarbeidet. Krogh så det som Krogh også opptakten til en landsplan nasjonalparkene. Denne kontakten første oppgave for det offentlige nor­ for fuglereservater og et system av opphører heller ikke helt etter avgan­ ske naturvern å innhente noe av det skogreservater på statens grunn. Han gen som naturverninspektør, idet han forsømte på det «klassiske» naturver­ har hatt gleden av å se det meste av fortsatt leder redaksjonsutvalget bak nets område og der vi lå etter våre disse planene realisert i sin funksjons­ bokserien «Norges nasjonalparker». skandinaviske naboland - i første tid. Det er viktig å få områdene vernet, rekke etableringen av et system av Som statsfunksjonær representerer men også å utbre informasjon om nasjonalparker og naturreservater. Krogh de fleste av de egenskaper som hVOIfor de er vernet, og hvordan de må Hans «Landsplan for natur- og nasjo­ blir forbundet med det gamle embets­ forvaltes for ikke å miste sin verdi som nalparker i Norge» som ble formelt mannsideal- plikttroskap, grundighet, kunnskaps- og opplevelsesressurs. behandlet og utgitt av naturvernrådet nøkternhet, orden - det han foreslo, Alle Kroghs venner ønsker ham i 1964- vil utvilsomt bli stående som en kunne en regne med lot seg gjennom­ ennå mange år med helse til å ferdes i toppbragd i norsk naturverns historie føre. Derfor kunne det iblant føles bit­ naturen - nå med bedre tid til å glede - ikke bare fordi den i så stor grad var tert for ham når saker og fremlegg han seg med sin familie og dyrke sin inter­ et enmannsverk, men like meget på hadde forberedt, ikke oppnådde for­ esse for fuglelivet! grunn av sitt format også som ide og ståelse. Sigmund Huse 3 OM SAMVÆR OG ÅPENHET MELLOM MENNESKER . @lft? 4 De kjedet seg aldri, trengte aldri noe På plass i bygda to tusen kilometer som her ute. De hadde opplevd fattig­ stoff for å virke glade, gikk trøtte til fra Oslo, snakket vi om dette. De eldre dom, de har vært gjennom tap av sine sengs uten å ta en pille og våknet glade var uten TV, men en radio hadde de. nærmeste, men likevel er humøret driv­ og uthvilte neste morgen. De nøt mor­ Den brukte de bare når de hørte tids­ kraften i hverdagen. gentimene, stillheten, utsikten over signal eller værmelding. For dem var Husk at det beste i livet er gratis. fjorden, vindrossenes sang i mønet og det å få besøk, samtale og spørre så Det beste i livet? spør du. Jo, der ute måkenes flukt mye viktigere. Vi snakket om åpenhet, er det enda friskt vann, ren luft og Som et apropos til et program i og den eldre sa : stillhet. Ingen kommer larmende, in­ gen overlydssirener skremmer livet av Flimra fra USA, kom jeg til å tenke Den som er fri menneskene, og dagene renner rolig gjennom et liv som engang var, men tør snakke ut mens mørketiden nå nærmer seg som som er i ferd med å gå tapt.