BERETNING 1967

LANDSORGANISASJONEN I NORGE

LANDSORGANISASJONEN I NORGE

BERETNING 1967 e

AKTIETRYKKERIET- OSL O, 19 6 8 SIS 0001------

500000! ------

475000 f---

450 000 1------

42S 000,______

400 000 ------1-H-H-H-l-l-l-l-l-+++++H+I

3750001------1-+++++++++++-l-H-H�-H

3500001------1---�+++++++1�4+-I��++�

325000 ------1 -l-l---+++++++-l·+++++-l�++++�I

3000001------· H·++--+1-l-l·�l-H-H-l--l--Hl-H-H-H+-I

2750001------t·+++++•-i--H+-t-t-t-t-t-t++++++++++H

250000 1------+.��++++++++++++-H •++++++++++--<

225 000!------

2 000001------i��++++++++++��-l-++-H++++U t75000f------iH-H-H-H-l-+J-+-l+.J+f-+.J+.J+-l-++1-.J+-l+l-l

tSOOOOl------+-�+++++++++++-l-H-H-H-H--H-H-H-H�-1-.U t2SOOOt------t+-----'-jl-i-1�H��l-++++++++++I �1+�1-H-H-H++�� too ooo1------+++-----Hl+ll+IH-H1- +++++++++1+1+++++1++-H+++++H

750001------++++1++-H-H-HH-l�H���++++++++++++-H+-l-H-H�-H-H++-H

50000t------l-++++++++++ -H-H+-l-Hl��++++++++++�4�-Hi-Hi-H-l-li-HH-l-l-�1+1-l+I

25000

5 I 1 ooo I I 11 I 11I I �!�;;����;�§§gg�g�§�§EEEEEE�§�§;E§§E§�§�§;;;;;;;;;;�§§§;§;§E§�!!�;;I Register. Side Innledning 5

LO's administrasjon ...... 6

LO's revisjonsutvalg ...... 7

Sekretariatet ...... 7

Representantskapet ...... 9

Martin Tranmæl ...... 14

LO's distriktskontorer ...... 15

Bedriftslegeordningen ...... 15

Samarbeidskomiteen mellom DNA og LO ...... 15

Informasjonsmøter ...... 15

Samarbeidskomiteen mellom NKL og LO ...... 16

Representasjon ...... 16

Nordisk faglig samarbeid ...... 21

Fellesordningen for tariffestet pensjon ...... 22

Fagorganisasjonens Stønadskasse ...... 23

Sluttvederlagsordningen ...... 23 FFI's solidaritetsfond - Arbeiderbevegelsens solidaritetsfond 26

Kollektiv hjemforsikring ...... 27

Skandinavisk LO-delegasjons besØk i Israel ...... 68

Skandinavisk-tysk konferanse i Kiel ...... 83 Det europeiske Økonomiske fellesskap (EEC) ...... 83 Økonomisk oversikt for 1967 ...... 89

Verdensøkonomien ...... 89

Hovedtrekkene i Norge ...... 90

Produksjonsutviklingen ...... 92

Utenriksregnskapet ...... 97

Handelspolitikken ...... 98

Prisutviklingen ...... 101

Prispolitikk og prisregulering ...... 103

Inntekter ...... 105

Arbeidsmarkedet ...... 108

Forbruk ...... 110 Side Investeringer 111

Penger og finanser ...... 113

Tariffrevisjonen ...... 118 Arbeidskonflikter 1967 ...... 122

Den Frie Faglige Internasjonale (FFI) ...... 123 Den europeiske regionale organisasjon (ERO) av Den Frie Faglige Internasjonale (FFI) ...... 124 Den 51. Internasjonale Arbeidskonferanse ...... 129

LO's Økonomiske kontor ...... 143 LO's juridiske kontor ...... 144 LO's presse- og informasjonskontor ...... 145

LO's rasjonaliseringskontor ...... 147 LO's revisjonskontor ...... 149 LO's kvinnenemnd ...... 149 LO's ungdomsutvalg ...... 151 LO's funksjonærutvalg ...... 153 LO's komite for produktivitetsarbeid ...... 154

Samarbeidsrådet LO-NAF ...... 157 Arbeidslivets komite mot Alkoholisme og Narkomani (AKAN) ...... 158 Utredningskontoret ...... 160 Folkets Hus Fond ...... 161 Den norske fagorganisasjons pensjonskasse ...... 161

Landsorganisasjonens skole, Sørmarka ...... 161

Ringsaker Folkehøgskule ...... 162 Opplysningsarbeidet i fagorganisasjonen ...... 163 Arbeiderbevegelsens Arkiv ...... 166 , Statens Feriefond ...... 168 Komiteer, utvalg, råd og styrer ...... 169

Bransjerådene ...... 183

Utdrag av beretningene for distriktskontorene ...... 185 Innledning. Aret 1967 hadde også en sterk Økonomisk vekst. Brutto nasjonal­ produktet steg med 5,3 prosent. Konsumprisindeksen steg fra året 1966 til året 1967 med 4,4 prosent. Timefortjenesten i industrien steg i gjennomsnitt de 3 fØrste kvartaler 1966 til samme periode 1967 med 8 prosent for menn og 9,2 prosent for kvinner. Reallønnen i industrien steg i det samme tidsrom med 3,4 prosent for menn og med 4,6 prosent for kvinner. I tariffavtalen for 1966 var det inntatt indeksreguleringsklausul. Indekstallet pr. 15. april 1966 130,4 utløste indeksregulering pr. 15 mai 1967. Av landsomfattende overenskomster var det bare overenskom­ sten mellom Norges Handels- og Kontorfunksjonærers Forbund og Handelens Arbeidsgiverforening som ble revidert. Avtalen mellom forbundet og Den Kooperative Tarifforening ble revidert i samsvar med forslaget for Handelens Arbeidsgiverforening. Det ble fram­ satt forslag som ble vedtatt av medlemmene. Sysselsettingen viste fortsatt stigning i 1967 og antallet syssel­ satte har steget med 2 prosent. Arbeidsledigheten for året var meget lav i gj ennomsnitt, 0,8 prosent. I visse næringer har det vært strukturendringer og dette har fØrt til visse vansker for den eldre arbeidskraften og omplasseringen av disse i arbeidslivet. Dette spørsmålet er tatt opp med myndighetene til spesiell behand­ ling. Informasjons- og opplysningsvirksomheten har fortsatt i stigende grad. I lØpet av høsten ble det gjennomført distriktskonferanser i alle fylker. På disse konferansene ble det gitt orienteringer o� den faglige og politiske situasjonen med innleder fra LO. Kurs- og opplysningsvirksomheten ved LO-skolen, Sørmarka, har Øket. Det 3. byggetrinn ble ferdig og innviet i lØpet av året. Kapasiteten ved skolen er nå 110 elever. Rasjonaliseringskontoret har medvirket til rådgivningstjeneste for forbundene. TWI-instruktØrene har i lØpet av året avviklet kurs med 2803 deltakere. 6

Medlemsbevegelsen stiller seg slik : Medlemstallet pr. 30. desember 1967 var 450 830 menn og 120 292 kvinner. Totalt 571 122. Statistikken viser for året en fortsatt nedgang i medlemstallet. Nedgangstallet pr. 31. desember 1967 var 2908. Dette betyr en ned­ gang på 0,51 prosent. Etter fullmakt av Representantskapet nedsatte Sekretariatet et utvalg som skulle ta seg av agitasjonsvirksomheten. I dette året er det opprettet et utredningskontor. Dette kontor er i full virksomhet med 3 ansatte. Kontoret skal samarbeide med LO's Økonomiske kontor. Når det gjelder den kollektive hjemforsikringen har dette reist nokså store bølger. Tre medlemmer av Norsk Kj emisk Industri­ arbeiderforbund reiste rettssak om lovligheten av å innføre kol­ lektiv hjemforsikring. Norsk Kj emisk Industriarbeiderforbund fikk i Byretten dom for at landsmøtevedtaket var ulovlig. Saken ble an­ ket til Høyesterett av Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund. For­ bundet tapte saken i Høyesterett, men på andre premisser enn By­ rettsdommen. Byrettsdommen og Høyesterettsdommen er i sin hel­ het inntatt i beretningen. Tidligere formann i Landsorganisationen i Danmark, Ejler Jen­ sen, var skandinavisk representant i Den Frie Faglige Internasjo­ nales Eksekutivkomite. Han trådte tilbake i lØpet av året og 1. varamann, formannen i Landsorganisationen i Sverige, Arne Geijer, er nå rykket opp som fast styremedlem.

LO's administrasjon. Landsorganisasjonen har 6 valgte tillitsmenn. Ved årets utgang var LO's personale, tillitsmenn og funksjonærer, i alt 53. Disse fordeler seg slik: Administrasjonen ...... 15 Juridisk kontor ...... 6 Kassakontoret ...... 6 Presse- og Informasjonskontoret ...... 5 Rasjonaliseringskontoret ...... 4 Resepsjon og ekspedisjon ...... 6 Revisjonskontoret ...... 1 Økonomisk kontor ...... 6 Rengjøringshjelp og husmor ...... 4

Ved LO's revisjonskontor er det dessuten ansatt 8 revisorer som utfører revisjonsarbeid i forbundene. 7

Lærling. Landsorganisasjonens første kontorlærling på lærekontrakt, Sis­ sel Forsberg, hadde i 1967 utstått sin læretid, og ved en tilstelning i Sekretariatsalen i frokostpausen den 8. november ble hun av LO's formann overrakt sitt lærebrev.

Samarbeidsutvalg. Samarbeidsutvalg er opprettet mellom Funksjonærklubben og Landsorganisasjonen, med slik representasjon: Fra Funksjonærklubben: Inger Ihle, Grethe Irvoll og klubbens tillitsmann, f. t. Solveig Bjørnstad Moi. Varamenn: Arne Schou, Audny Brannsten og Inger Halvorsen. Fra Landsorganisasjonen : P. Mentsen, Olaf Sunde og Paul Engstad. Varamenn Tor Aspengren og Egil Ahlsen. På konstituerende møte 13. desember ble Inger Ihle fra Funksjo­ nærklubben valgt til utvalgets formann. Som sekretær ble valgt Olaf Sunde fra Landsorganisasj onen. Utvalget trer i kraft 1. januar 1968.

LO's revisjonsutvalg. LO's revisjonsutvalg har i 1967 bestått av: 1. Peder Birkeland, formann, Norges Handels- og Kontorfunk­ sjonærers forbund. 2. Alf Michelsen, Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund. 3. Anna Nilsen, Norsk Tekstilarbeiderforbund.

Varamenn: 1. Harry Jørgensen, Norsk Bygningsindustriarbeiderforbund. 2. Bertrand Olsen, Norsk Kommuneforbund. 3. Odd Wessel Larsen, Norsk Jernbaneforbund.

Sekretariatet. Sekretariatet har i 1967 bestått av følgende: Formann, P. Mentsen, nestformann, Tor Aspengren, hovedkasse­ rer, Alf Andersen, 1. sekretær, Thorleif Andresen, 2. sekretær, Einar Strand, 3. sekretær, Odd HØjdahl. (2. og 3. sekretær fungerer som 1. og 2. vararnann for de valgte tillitsmenn i Sekretariatet.) 8

Øvrige medlemmer av Sekretariatet: Marie Lindquist, Norsk Bekledningsarbeiderforbund, Lage Haug­ ness, Norsk Bygningsindustriarbeiderforbund, Otto Totland, Nor­ ges Handels- og Kontorfunksj onærers Forbund, Per Andersen, Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund, Emil Edvardsen, Norsk Jernbane­ forbund, Anker Nordtvedt, Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund, Klaus Kjelsrud, Norsk Skog- og Landarbeiderforbund, Henry Nicolaysen, Norsk Transportarbeiderforbund, Age Petersen, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund, Kaare Pehrsen, Norsk Papirindustriarbeiderforbund og Arne Li, Norsk Litograf- og Kj emigraffor hund.

Anker Nordtvedt døde den 8. september 1967. Fra samme tid rykket 1. varamann, Fritz W.Hannestad, Norsk Forbund for Ar­ beidsledere og Tekniske Funksjonærer, inn som medlem av Sekre­ tariatet.

Varamenn tiL Sekretariatet: 1. Fritz W. Hannestad, Norsk Forbund for Arbeidsledere og Tek­ niske Funksjonærer. 2. Eivind Strømmen, Norsk Hotell- og Restaurant-Arbeider-For- bund. 3. Ingvald Hansen, Norsk Skotøyarbeiderforbund. 4. Øystein Larsen, Norsk Arbeidsmandsforbund. 5. Arne Bom, Norsk Kommuneforbund. 6. Olaf Karling, Norsk Sj ømannsforbund. 7. Erling Johansen, Norsk Elektriker- og Kraftstasj onsforbund. 8. Gulbrand Brauer, Norsk Tekstilarbeiderforbund. 9. Thorvald Karlsen, Norsk Tjenestemannslag.

I Representantskapets møte 9.-10. oktober 1967 ble det foretatt suppleringsvalg til Sekretariatet. 1. varamann, Fritz W. Hannestad, Norsk Forbund for Arbeidsledere og Tekniske Funksjonærer, ryk­ ket opp som medlem av Sekretariatet. Eivind Strømmen, Norsk Hotell- og Restaurant-Arbeider-Forbund, Ingvald Hansen, Norsk Skotøyarbeiderforbund, Øystein Larsen, Norsk Arbeidsmandsforbund, Arne Bom, Norsk Kommuneforbund, og Olaf Karling, Norsk Sj ømannsforbund, rykker opp som hen­ holdsvis 1., 2" 3" 4. og 5. varamann for resten av kongressperioden. Det ble foretatt nytt valg på 6. varamann. Som 6. varamann ble valgt Leif Andresen, Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund, 9

8. varamann, Gulbrand Brauer, Norsk Tekstilarbeiderforbund, hadde på grunn av sykdom måttet trekke seg tilbake fra aktivt arbeid. 9. varamann, Thorvald Karlsen, Norsk Tjenestemannslag, rykker opp som 8. varamann og som ny 9. varamann ble valgt Bjarne Bårdsen, Norsk Tekstilarbeiderforbund. De seks fØrste varamenn in!1kalles til hvert sekretariatsmøte. For­ mannen i Funksjonærsambandet og LO's kvinnesekretær møter i Sekretariatet med tale- og forslagsrett. Dessuten møter lederen for LO's presse- og informasjonskontor, Per Haraldsson, og kontorsjef Paul Engstad.

Representantskapet. Ordinært representantskapsmøte ble holdt Folkets Hus, Oslo, 9.-10. oktober. Til stede: Arbeiderpartiets Presseforbund: Simen Kr. Hangaard, Oslo.

Norsk Forbund for Arbeidsledere og Tekniske Funksjonærer: Arvid Engen, Oslo.

Norsk Arbeidsmandsforbund: Ole Flesvig, Oslo, Kurt Mortensen, Kirkenes, Gustav Merkesdal, Øvre Surnadal, Ole Sande, Hauketo.

Norges Befalslag: Albert Uglem, Oslo.

Norsk Bekledningsarbeiderforbund: Rudolf Eriksen, Oslo, Edel Brekke, Bergen.

Norsk Bokbinder- og Kartonasjearbeiderforbund: Johan M. Bøe, Oslo.

Norsk Bygningsindustriarbeiderforbund: Rasmus Solend, Oslo, Olav Lerø, Oslo, Odd Isaksen, Tromsø, Lars Eide, Haugesund, Klaus Hofstad, Trondheim, Hjalmar Jensen, Stange st., Bertin Grim­ stad, Bergen.

Norsk Elektriker- og :�raftstasjonsforbund: Erik G. Kristoffer­ sen, Oslo, Nils H. Johannessen. Oslo.

Norsk Fengselstjenestemannsforbund: Reidar Albertsen, Oslo.

Norsk Gullsmedarbeiderforbund: Kåre Dalberg, Oslo. 10

Norges Handels- og Kontorfunksjonærers Forbund: Johan Moks­ nes, Oslo, Reidar Moen, Oslo, Petter Hansen, Stavanger, Ruth Svendsen, Porsgrunn, Rolf Olsen, Tromsø, Bergljot Nyhus, Oslo.

Norsk Hotell- og Restaurant-Arbeider-Forbund: Alf Frotjold, Oslo, Arne LØken, Oslo.

Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund: Frank Nygård, Askim, Svenn Eriksen, Tønsberg, Einar L. Nilsen, Bergen, Anne Sveum Mosevik, GjØvik, Gunnar Aagesen, Trondheim, Willard Kristiansen, Oslo, Arnold Svendsen, Oslo.

Norsk Jernbaneforbund: Arne Olsen, Ski st., Egil Halvorsen, Oslo, Håkon Brunborg, Bergen, Kåre Stuevold, Hommelvik, Fritz Fred­ riksen, Grorud.

Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund: Sverre Hansen, Jevn­ aker, Arthur Svensson, Sunndalsøra, Håkon Bjordal, Høyanger, Georg Gram Olsen, Sandefjord, Leif Andresen, Oslo, Sverre Enger, Oslo.

Norsk Kommuneforbund: Margot Klemetsen, Oslo, Jens Torp, Oslo, Alf J. Helgesen. Bergen, Sigurd Karlsen, Trondheim, Arthur Molde, Stavanger, Karl Bjerkeli, Hønefoss, Arne Andersen, Skjervøy.

Norsk Kjøttindustriarbeiderforbund: Henning Dahl, Oslo.

Lensmannsbetjentenes Landslag: Olav Klepp, Oslo.

Norsk Litograf- og Kjemig rafforbund: Arild Kalvik, Oslo.

Norsk Lokomot ivmannsforbund: 0. Anfinsen, Oslo.

Norsk Losforbund: Kåre Toft, Trondheim.

Luftforsvarets Befalsforbund: Karl M. Olsen, Oslo.

Norsk Murerforbund: Lorang Kristiansen, Oslo.

Norsk Musikerforbund: Sigurd Lønseth, Oslo.

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund: Arne Andre­ sen, Oslo, Arne Barlie, Oslo, Martin Lea, Stavanger, Joh. B. Mag­ nussen, Oslo. 11

Norsk Papirindustriarbeiderforbund: Olav Bratlie, Oslo, Finn Salomonsen, Sarpsborg, Olav A. Skogen, Notodden.

Norsk Politiforbund: Odd Eide, Oslo.

Postfolkene Fellesforbund: Aage TØmmereek, Oslo, Ragnar Ød­ ven, Oslo.

Norsk Sjømannsforbund: Kåre Kristoffersen, Oslo, Leif Østlie, Oslo, Kaare Kjæraas, Sandefjord, Wernalf Falao, Bergen, Odd Hel­ land, Trondheim, Kjell Haugerud Andersen, Stavanger, Birger Moss, Harstad.

Norsk Skinn- og Lærarbeiderforbund: Wiktor Remme, Oslo.

Norsk Skog- og Landarbeiderforbund: Arne Veen, Oslo, Sverre Solbakken, Spillum i Namdal, Wilhelm Asli, Bjørkelangen.

Norsk Skotøyarbeiderforbund: Agnes Pehrson, Halden.

Norsk Tekstilarbeiderforbund: Bjarne Bårdsen, Oslo, Signe Braa­ then, Oslo.

Telefolkenes Fellesforbund: Harald Fondevik, Oslo, Tormod Hal­ vorsen, Oslo.

Norsk Tjenestemannslag: Thv. Karlsen, Oslo, Hjalmar Andersen, Oslo, Ivar ThorbjØrnsen, Greåker, Arne Laberg, Bjerkvik.

Norsk Tolltjenestemannsforbund: Annar Johaug, Oslo.

Norsk Transportarbeiderforbund: Arild HammerØ, Borkenes, Ths. Einarsson, Stavanger, Arnold Mikkelsen, Laksevåg, Arne Herman­ sen, Hauketo.

Norsk Treindustriarbeiderforbun d: Erik Eriksen, Oslo.

Norsk Typografforbund: Harry Pedersen., Oslo.

Norges Urmaker Svenneforbund: Arne Evensen, Lillestrøm.

Fylkenes representanter: Akershus fylke: Alf Haakensen, Strømmen.

Aust-A gder fylke: Tellef Rislå, Herefoss. 12

Bergen fylke: Ingen møtte.

Buskerud fylke: Thormod Pettersen, Drammen.

Finnmark fylke: Kåre Flå, Vardø.

Hedmark fylke: Arne Olsen, Hamar.

Hordaland fylke: Fredrik Westerlund, Odda.

Møre og Romsdal fylke: Gunnar Gundersen, Kr.sund N.

Nordland fylke: Joralf Johnsen, Mosjøen.

Oppland fylke: Johannes Knapp, GjØvik.

Oslo fylke: Ivar Ødegård, Oslo.

Rogaland fylke: Georg Haug, Stavanger.

Sogn og Fjordane fylke: Gjermund Vee, Øvre Årdal.

Telemark fylke: Sigurd NamlØs, Skien.

Troms fylke: Henry Riise, Tromsø.

Nord-Trøndelag fylke: Asmund GjØrv, Follafoss.

Sør-Trøndelag fylke: Mikal Morken, Oppdal.

Vest-Agder fylke: Mauritz Thorkildsen, Mandal.

Vestfold fylke: Richard Thon, Tønsberg.

Østfold fylke: Vilhelm Simensen, Greåker.

Fra Sekretariatet: P. Mentsen, Tor Aspengren, Alf Andersen, Thorleif Andresen, Marie Lindquist, Lage Haugness, Otto Totland, Per Andersen, Emil Edvardsen, Henry Nicolaysen, Åge Petersen, Kaare Pehrsen, Arne Li, Fritz W. Hannestad. Klaus Kjelsrud hadde forfall. 13

Varamenn til Sekretariatet: Einar Strand, Odd HØjdahl, (disse to møter som varamenn for de valgte tillitsmenn i LO ), Eivind Strømmen, Ingvald Hansen, Øystein Larsen, Arne Born, Olaf Kar­ ling, Erling Johansen.

Fra revisjonsutvalget: Alf Michelsen, Harry Jørgensen (for Peder Birkeland, som hadde forfall). Også Anna Nilsen hadde forfall.

Fra distriktskontorene: LO's distriktskontor i Bergen: Ralph Christiansen, Finn Lien.

LO's distriktskontor i Bodø: Hans Nordahl Jensen, Odd M. Bak­ kejord.

LO's distriktskontor i Drammen: Leif Haraldseth.

LO's distriktskontor i Gjøvik: Ronald Bye.

LO's distriktskontor i Hamar: Aage Søgaard.

LO's distriktskontor i Kirkenes: Per A. Utsi.

LO's distriktskontor i Kristiansand S.: Oddvar GØthesen, Aage Bjorvand.

LO's distriktskontor Molde: Thorleif Hansen.

LO's distriktskontor Porsgrunn: Harald E. Olsen.

LO's distriktskontor i Sarpsborg: Jakob Grava.

LO's distriktskontor i Stavanger: Per Aase.

LO's distriktskontor i Tromsø: Rolf Nilssen.

LO's distriktskontor i Trondheim: Rikhard Haugen, Gudmund Gjengaar.

Fra LO's administrasjon: Egil Ahlsen, Harald Andersen, Paul Engstad, Steinar Halvorsen, Per Haraldsson, Ingemund Haugen, Ragna Karlsen, Kjell Lien, Mirjam Nordahl, Jon Rikvold, Ragnar RØberg-Larsen, Ulf Sand, Olaf Sunde, Richard Trælnes. 14

Samarbeidskomiteen DNA-LO: Reiulf Steen, Haakon Lie, Reidar Hirsti (for Trygve Bratteli, som hadde forfall).

Funksjonærsambandet i Norge: Sverre Bolstad.

LO's kvinnenemnd: Solveig LØfquist Nielsen.

Gjester: Gunnar Nilsen, AOF, Tryggve Aakervik, Fylkesutvalget Akershus.

Referent: Jon Myren.

Til representantskapsmøtet var det satt opp følgende dagsorden: 1. Apning. 2. Beretning for 1966. 3. Regnskap for 1966. 4. Den faglige situasj on. 5. Medlemsvervingen. 6. Samorganisasjonenes vedtekter. 7. Pensjonskassens vedtekter. 8. Administrative saker. 9. Redegjørelse om markedssituasjonen. 10. Suppleringsvalg til Sekretariatet.

Protokoll fra representantskapsmøtet er utsendt.

Martin Tranmæl. Lederskikkelsen kanskje framfor noen annen i norsk arbeider­ bevegelse - Martin Tranmæl - døde 11. juli, 88 år gammel. Det er nesten 70 år siden han sluttet seg til fagorganisasjonen og Arbei­ derpartiet. Nå når han er gått bort, er det som et kapittel i be­ vegelsens historie er avsluttet. Han var aktiv på alle områder, og var også med på stiftelsen av Arbeidernes A vholdslandslag. Han deltok i sin tid i kommunalpolitikken i Trondheim, og han var også en periode stortingsrepresentant .. Først og fremst var han imid­ lertid organisasjonsmann og agitator både i tale og skrift. Han var redaktør av «Arbeiderbladet» fra 1921 til han sluttet i 1949, 70 år gammel. Tranmæl var medlem av LO's sekretariat fra 1920 til 1946. Under okkupasjonen var han i Stockholm. Hans kontor der 15 var et sentrum for alle norske parti- og fagforeningsfolk som kom dit. Tranmæl holdt hele tiden kontakt hjemover og til London.

Sekretariatet besluttet nedsatt en komite bestående av : Ingv. Hansen, Norsk Skotøyarbeiderforbund, Wiktor Remme, Norsk Skinn- og Lærarbeiderforbund, Bjarne Bårdsen, Norsk Tekstil­ arbeiderforbund, Kaare Pehrsen, Norsk Papirindustriarbeider­ forbund og Lage Haugness, Norsk Bygningsindustriarbeiderforbund. Denne komites oppdrag skal være å reise en bauta over Martin Tranmæl. Bautaen skal plasseres på Landsorganisasjonens skole, Sørmarka. LO's distriktskontorer. Ved årets utgang hadde Landsorganisasjonen distriktskontorer på fØlgende steder : Kirkenes, Tromsø, Bodø, Trondheim, Molde, Bergen, Stavanger, Kristiansand S, Porsgrunn, Drammen, GjØvik, Hamar og Sarpsborg. Bedriftslegeordningen. Landsorganisasjonen er med i en felles bedriftslegeordning som har kontor i Folketeaterbygningen. Bedriftslegeordningen kostet i 1967 kr. 48.65 pr. person.

Samarbeidskomiteen mellom DNA og LO.

Samarbeidskomiteen har i 1967 bestått av følgende: Fra DNA: Trygve Bratteli, Reiulf Steen og Haakon Lie med Reidar Hirsti som varamann. Fra LO: P. Mentsen, Tor Aspengren og Kaare Pehrsen med Alf Andersen som varamann og Samarbeidskomiteens sekretær. Samarbeidskomiteen har hatt 17 møter i 1967 og behandlet en rekke saker hvorav kan nevnes : Kommunevalget 1967, reduksjon ov arbeidstiden, lØnns- og prisproblemer, India-aksjonen, 1. mai 1967, investeringsfond, indu­ strielt demokrati, skattespørsmål, film om Martin Tranmæl, nor­ diske konferanser, inntektsoppgjøret 1968, Arbeiderbladet og Aktie­ trykkeriet, kollektiv hjemforsikring, ungdomsarbeidet i arbeider­ bevegelsen og utredningsavdelingen.

Informasjonsmøter. Samarbeidskomiteen mellom DNA og LO har innkalt medlem­ mer av DNA's sentralstyre, LO's sekretariat og de fastlønte tillits­ menn i forbundene til følgende informasj onsmøter: 16

1. 11. januar. Sekretær Haakon Lie, orientering om tørkekata­ strofen i India. 2. 22. februar, sekretær Haakon Lie redegjorde for opplegget til kommunevalgkampen 1967, og sekretær Frank Andersen redegjorde for budsjettet i anledning valgkampen. 3. 15. mars, byråsjef Knut Frydenlund : «Europasamarbeidet>.

Samarbeidskomiteen mellom NKL og LO. Det har ikke vært noe møte i samarbeidskomiteen i 1967, men vi viser til arbeidet med den kollektive hjemforsikringen der det har vært samarbeidet mellom bl. a. LO's Presse- og Informasj onskontor og representanter for forsikringsselskapet.

Representasjon. Landsorganisasjonen har vært representert på følgende forbunds­ landsmøter: Norsk Musikerforbund, 2.-3. mai i Oslo : Th. Andresen.

Norsk Lokomotivmannsforbund, 9.-1 1. mai i Drammen: P. Mentsen og Leif Haraldseth.

Norsk Fengselstjenestemannsforbund, 25.-2 7. mai i Larvik: Odd HØjdahl.

Norsk Tolltjenestemannsforbund, 25.-27. mai i Oslo : Tor Aspengren.

Poståpnernes Landsforbund, 22.-24. juni i Hamar : Odd HØjdahl.

Arbeiderpartiets Presseforbund, 2. juni i Oslo : Odd HØjdahl.

Norsk Arbeidsmandsforbund, 17.-22. september i Oslo : P. Mentsen og Th. Andresen.

Norsk Papirindustriarbeiderforbund, 1.-6. oktober i Oslo: P. Mentscn og Tor Aspengren. 17

Norsk Gull.smedarbeiderforbund, 1.-3. oktober i Oslo : Th. Andresen.

Norsk Tele-Tjeneste-Forbund, 17.-20. oktober i Oslo : Odd HØjdahl.

Norsk Skinn- og Lærarbeiderforbund, 27.-29. oktober i Oslo, Einar Strand.

Telegrafmennenes Landsforbund, 1.-4. november i Oslo : Odd HØjdahl.

Det norske Postmannslag, 8.-1 1. november i Sandefjord : Tor Aspengren.

Landsorganisasjonen har også vært representert på følgende innenlandske møter jubileer, konferansen m. v.: Allbygg, Bergen, generalforsamling 14. april i Bergen : Finn Lien, Bergen.

Arbeiderbladet og Aktietrykkeriet, Oslo, årsmøte 13. mars : P. Mentsen.

Arbeidernes Ungdomsfylking, landsmøte 4.-5. mars : P. Mentsen, Tor Aspengren, Thorleif Andresen og Kjell Lien.

Arbeidets Rett, Røros, 60 års-jubileum 22. april: Tor Aspengren.

BBL's kongress, 17.-18. november : Th. Andresen.

Det norske Arbeiderpartis landskvinnekonferanse 7.-9. mai : Ragna Karlsen.

Det norske Arbeiderparti, landsmøte 21.-23. mai: P. Mentsen, Tor Aspengren og Alf Andersen.

Fagbygg A/S, generalforsamling 3. mai: P. Mentsen og Alf Andersen.

2-LO 18

Finnmark og Nord-Troms Fiskeindustri (Fl-NO-TRO ), ekstraordinær generalforsamling 15. november : Paul Engstad.

FN-sambandet, årsmøte 28. april: Per Haraldsson.

Folk og Forsvar, årsmøte 21. februar : Paul Engstad.

Folkets Brevskole, generalforsamling 20. april : Per Haraldsson.

Folketeaterbygningen, generalforsamling 2. mai: Alf Andersen.

Framfylkingens Venner årsmøte 29. november : Richard Trælnes.

Fritt Slag, årsmøte 14. februar : Kjell Lien.

Kunst på arbeidsplassen, årsmøte 8. mars: Paul Engstad og Per Haraldsson.

Landsbanken A/S, generalforsamling 3. mars: Alf Andersen.

Murarbeidernes Forening i Oslo, 75-årsjubileum 8. april: Th. Andresen.

MTM-selskapet (Metode-Tid-Måling) , årsmøte 17. februar : Egil Ahlsen og Ragnar RØberg-Larsen.

Norges Fiskarlag, landsmøte 5.-8. september i Trondheim: P. Mentsen.

Norsk Arbeiderpresse A/S, generalforsamling 1. juni: Alf Andersen.

Norsk Bekledningsarbeiderforbund, 75-årsjubileum 14. august: P. Mentsen, Alf Andersen og Paul Engstad. 19

Norsk Folke Ferie, ordinær generalforsamling 8. juni i a) Andelsselskapet NFF, b) Ferie- og Fritidsorganisasjonen NFF og c) Dovrefjell Hotell: Alf Andersen.

Norsk Folkehjelp, landsmøte 5. og 6. mai : Alf Andersen, Th. Andresen, Ragna Karl­ sen, Einar Strand og Paul Engstad.

Norsk Pensjonistforbund, landsmøte 13.-15. juni Paul Engstad.

Norsk Skog- og Landarbeiderforbund, 40-årsjubileum 26. august : P. Mentsen.

Norges Trygdekasselags landsmøte 19.-20. oktober : Th. Andresen.

Ridderrennet og konferanse på Beitostølen, 24. april : Tor Aspengren og Per Andersen.

Statens Teknologiske Institutt, 50-årsjubileum 25. oktober : P. Mentsen.

Spaniakomiteen, årsmøte 13. mars: Kjell Lien.

Tiden Norsk Forlag, generalforsamling 11. april : Paul Engs tad.

Tromsø Fryseri og Kjølelager, generalforsamling 1. mars : Rolf Nilssen, Tromsø. Ukebladet AKTUELL, generalforsamling 20. april : Paul Engstad. Vern og Velferd, årsmøte 1. juni : Kjell Lien.

Dessuten har Landsorganisasj onen, forbundene, samorganisasjo­ nene og fagforeningene vært representert på fØlgende kontakt­ konferanser arrangert av FOLK og FORSVAR : 1. Kongsberg, 28.-29. januar : «Ungdommen og Forsvaret». 2. Fagernes, 4.-5. februar : «Ungdommen og Forsvaret». 20

3. Fagernes, 6.-7. februar : «Totalforsvaret>. 4. Arendal, 13.-14. mars : «Kvinnene og Forsvaret>. 5. Horten, 4.-5. mars : «Fagorganisasjonen og Forsvaret». 6. Horten, 6.-7. mars : «Ungdommen og Forsvaret». 7. Arendal, 11.-12. mars : «Fagorganisasjonen og Forsvaret>. 8. Kristiansund N, 17.-18 april: cTotalforsvaret» 9. Mo i Rana, 22.-23. mai: «Kvinnene og Forsvaret ». 10. Hankø, skandinavisk kontaktkonferanse, 6. -8. juni : «Fagbe- vegelsen og Forsvaret>. 11. Kragerø, 18.-19. september: cUndommen og Forsvaret>. 12. Voss, 2.-3. oktober : cUngdommen og Forsvaret>. 13. Steinkj er, 28.-29. oktober : cUndommen og Forsvaret». 14. Trondheim, 23.-24. november: cTotalforsvareh. 15. Trondheim, 25. -26. november : cFagorganisasjonen og For­ svaret>. 16. Studietur til Paris, 7.-12. mai: Åge Søgaard og Åge Bjorvand.

Landsorganisasjonen har vært representert ved følgende møter utlandet: Landsorganisasjonen i Danmark, kongress 23.-25. mai i København: P. Mentsen, Th. Andresen og Paul Engstad.

Landsorganisasjonen i Østerrike, kvinnekongress 20.-22. september i Wien : Ragna Karlsen.

Landsorganisasjonen i Østerrike, kongress 24.-29. september i Wien : Tor Aspengren og Ragna Karlsen.

Landsorganisasjonen i Luxembourg, kongress 18.- 19. november: Einar Strand.

ILO's 51. Arbeidskonferanse, 7.-29. juni i Geneve : P. Mentsen, delegert, Olaf Sunde, sted­ fortredende delegert, Ragna Karlsen, Einar Strand og Mirjam Nordahl, rådgivere.

På initiativ av den vest-tyske landsorganisasjonen ble det 19. og 20. juni 1967 holdt en skandinavisk-tysk konferanse i Kiel for å drøfte fagbevegelsens rolle og forhold i forbindelse med et utvidet fellesmarked. 21

Som Landsorganisasjonens representanter på konferansen møtte: Thorleif Andresen, Jon Rikvold og Per Haraldsson. Delegasjoner: I anledning av Sovjetunionens 50 års jubileum fikk Landsorgani­ sasj onen gjennom Sambandet Norge-Sovj etunionen innbydelse til å sende tre representanter som medlemmer av delegasjonen som Sambandet skulle sende til Moskva i tidsrommet 1. til 10. november 1967. LO's representanter i delegasjonen var: Hovedkasserer Alf Ander­ sen, førstesekretær Thorleif Andresen og medlem av Sekretariatet, formannen i Norsk Bygningsindustriarbeiderforbund, Lage Haugness.

Landsorganisasjonene i de skandinaviske land fikk innbydelSe fra den israelske LO, Histadrut, til å besøke Israel i tiden 2.-10. desember 1967. Delegasjonen fra Norge besto av: Nestformann Tor Aspengren, kontorsjef Paul Engstad og redaktør Per Haraldsson.

Nordisk faglig samarbeid. I 1967 ble det holdt fØlgende møter i den nordiske faglige sam­ arbeidskomite: 4. januar i København, fra LO møtte P. Mentsen, Tor Aspengren, Kaare Pehrsen, Jon Rikvold og Per Haraldsson. 23. januar i Oslo, fra LO møtte P. Mentsen, Tor Aspengren og Jon Rikvold. 26. oktober i Stockholm, fra LO møtte P. Mentsen, Tor Aspengren, Alf Andersen, Kaare Pehrsen og Per Haraldsson. På møtene drØftet man bl. a. følgende spørsmål : Bidragene til FFI's solidaritetsfond og andre former for utviklingshjelp, den fram­ tidige virksomheten til FFI's europeiske regionale organisasj on (ERO), skandinavisk delegasjon til Israel - innbydelse fra Hi­ stadrut (Israels LO ), det Økonomiske samarbeidet i Europa og sam­ arbeidet mellom fagbevegelsene i EFTA-landene, skandinavisk dele­ gasjon til Vest-Tyskland etter innbydelse fra LO der, overflyttings­ regler for medlemmer av de skandinaviske landsorganisasj oner, spørsmålet om arbeidstakeroppfinnelser, og delegasjonsutveksling med landene i Øst-Europa. Fra skandinavisk fagbevegelse er det reist krav om innføring av et nordisk språk som konferansespråk i FFI. For øvrig har man utvekslet orienteringer om den faglige og politiske situasjon i de ulike land. Mellom samarbeidskomitemøtene har det vært kontakt i spørs­ mål av felles interesse. 22

Ellers ble det holdt et møte i København 12. mai, med forhånds­ drøfting av ILO-konferansen 1967. H.r.advokat Olaf Sunde møtte fra norsk side. Videre ble det holdt en konferanse for Økonomer tilknyttet ar­ beiderbevegelsen i de nordiske land. Konferansen ble holdt i Dan­ mark 28. og 29. august. Jon Rikvold og Ulf Sand deltok fra norsk side. Møtet drøftet næringspolitikk, fellesmarkedsproblemer og inn­ tektspolitikk, dessuten samarbeidet mellom arbeiderbevegelsens Øko­ nomer i de nordiske land.

Fellesordningen for tariffestet pensjon. Styret. Fra 1. januar 1967 har styret bestått av: Fra NAF: Trygve Kleppe, nestformann 1966, formann 1967, Victor Evensen og Nils Juell. Fast møtende varamann: Lars Aarvig. Fra LO : Alf Andersen, formann 1966, nestformann 1967. P. Ment­ sen og Otto Totland. Fast møtende varamann: Jon Rikvold. I lØpet av siste år ( 1. oktober 1966-1. oktober 1967) har styret holdt 13 møter og behandlet 344 saker hvorav 257 lånesaker. Administrasjon. Avtalen med Rikstrygdeverket om den tekniske administrasjon av FTP gjelder fortsatt, men vil bli revidert for så vidt angår Rikstrygdeverkets administrasj onsvederlag fra 1. januar 1967. FTP's kontor har det samme antall funksjonærer som tidligere, nemlig en kontordame, en sekretær og kontorets daglige leder som også er FTP's aktuar. Alle verdipapirer er deponert i bank og gitt urådighetspåtegning. Plassering av fondsmidler. Det kgl. Finans- og Tolldepartement var allerede høsten 1966 kjent med at premiebetalingen til FTP falt bort fra 1. januar 1967. Av den grunn har FTP ikke mottatt noen henvendelse fra departe­ mentet angående avtale om plassering av fondsmidler for året 1967. I tiden 1. oktober 1966-1. oktober 1967 har styret innvilget 60 nye lån med tilsammen kr. 52 738 000.00. Inntil 1. oktober 1967 har FTP innfridd lånetilsagn på i alt kr. 430 240 000.00 og har uinn­ fridde lånetilsagn på i alt kr. 47 135 000.00. På grunn av det vanskelige pengemarked og bankenes begren­ sede muligheter for å innvilge pantelån har styret etter hvert gått mer inn for pantelån enn for ihendehaverobligasjoner. Fondets bokførte verdier ga pr. 1. oktober 1967 en gjennomsnitt­ lig renteavkastning på 5,65 prosent p.a. 23

Regnskap for året 19661 67. Hele premien er tatt til inntekt. Premier som ikke var betalt pr. 31. desember 1966, dvs. hele 4. kvartals premie og restanser for de 3 foregående kvartalene inngår i posten: Rikstrygdeverket, uavregnede premier. Av dette belØp, kr. 21 023 720.00 har FTP i månedene januar, februar og mars 1967 fått utbetalt 15 mill. kroner. Resten, ca. 6 mill. kroner, går til delvis dekning av pensjoner og engangsbeløp som Rikstrygde­ verket i lØpet av 1967 utbetaler for FTP.

Fagorganisasjonens stønadskasse. hadde ved årsskiftet 1967 /68 tilsluttet 20 forbund med ca. 397 000 medlemmer. Imidlertid har Norsk Kjøttindustriarbeiderforbund meldt seg ut av Stønadskassen med virkning fra 1/7 1968. Norsk Skinn- og Lærarbeiderforbund har tilmeldt seg kassen fra 1/1 1968. Antall tilsluttede forbund vil således bli det samme, men medlems­ tallet går noe ned, det vil si med ca. 3000 medlemmer. Styret som er valgt for kongressperioden, består av : Alf Ander­ sen, Landsorganisasjonen, formann, Sverre Olsen, Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund, nestformann, Harry Jørgensen, Norsk Byg­ ningsindustriarbeiderforbund, Sigurd Marcussen, Norsk Papirindu­ striarbeiderforbund, Jens Torp, Norsk Kommuneforbund. Varamenn : Aage Tømmereek, Norsk Postforbund, og Magnus A. Bakke, Norsk Transportarbeiderforbund. Årsmøtet i Representantskapet for Fagorganisasjonens Stønads­ kasse ble holdt 19. april 1967, som behandlet regnskap og beret­ ning for 1966. I forbindelse med regnskapet forelå forslag fra styret om en Økning av kontingenten til kassen samt en Økning av inn­ meldelsesavgiften (grunnkapitalen ). Styrets forslag ble vedtatt med overveldende flertall. Innmeldelsesavgiften til Fagorganisasjonens Stønadskasse er etter dette kr. 50.00 for hvert medlem kassen over­ tar forpliktelser for, og kontingenten pr. medlem pr. uke er kr. 0.70 eller kr. 35.00 pr. år.

Sluttvederlagsordningen. Oversikt 1. oktober 1966-3 1. desember 1967. Oversikten er basert på 815 erstattede tilfelle i 150 bedrifter regi­ strert i Rikstrygdeverket inntil 1. januar 1968. For de 815 tilfelle, 638 menn og 177 kvinner, er det i alt utbetalt ca. 3 878 000 kroner. Premiebetalingen tok til 2. januar 1967 og i 1967 24

(for tre kvartaler) kom det inn ca. 4,1 millioner kroner. Ordningen omfatter nå - beregnet ut fra premieinntekt og premieuker - ca. 300 000 arbeidstakere. Det ble i 1967 overført til sluttvederlagsordningen 3 millioner kroner fra Riksreservefondet i hovedorganisasjonenes sykelønnsord­ ning. En gir i de følgende punkter statistiske opplysninger om avtale, aldersfordeling av de erstattede tilfelle, tilfellene fordelt på de måneder arbeidstakerne sluttet, årsakene til oppsigelsene og bedrif­ ter og erstattede tilfelle fordelt på næringsgrupper. 1. Avtale. På søknadsskjemaene er avmerket om avtalen er gjen­ nom NAF, avtale med forbund innen LO, medlem m. m. Disse opplysninger er sammenfattet som nedenfor vist:

Avtale gjennom: Bedrifter Erstattede med erstattede tilfelle tilfelle NAF ...... 89 522 NAF og LO ...... 19 167 LO ...... 35 90 Frivillig medlem ...... 5 33 NTF ...... 1 2 Skogbrukets arbeidsgiverforening ...... 1 1 Sum ...... 150 815 390 Diverse industri ...... 4 9

2. Aldersfordeling av tilfellene. Alder Menn Kvinner I alt .. % % % 50--54 100 15,7 37 20,9 137 16,8 55-59 108 16,9 51 28,8 159 19,5 60-64 155 24,3 47 26,6 202 24,8 65-69 275 43,1 42 23,7 317 38,9 Sum 638 100,0 177 100,0 815 100,0

3. Erstattede tilfelle fordelt på den måned de sluttet arbeidet. Antall 1966 oktober ...... 55 november ...... 31 desember ...... 78 1967 januar ...... 23 februar ...... 45 mars ...... 39 25

Antall april 168 mai ...... 72 juni ...... 81 juli ...... 48 august ...... 34 september ...... 90 oktober ...... 39 november ...... 11 desember ...... 1 Sum ...... 815

4. Arsakene til oppsigelsene. Arsak Antall Antall bedrifter arbeidstakere

Opphør ...... 41 253 Rasjonalisering ...... 27 234 Innskrenkning ...... 41 106 Avvikling ...... 13 94 Manglende arbeidsoppdrag ...... 5 11 Nektelse konsesjon for utvidelse ...... 1 7 Likvidasjon, insolvens ...... 3 4 Nedleggelse av avdeling ...... 13 96 Overdragelse ny eier ...... 2 3 Flytting av bedrift ...... 2 2 Brann...... 1 4 Fusjon ...... 1 1 I alt ...... 150 815

5. Næringsgrupper. Kode Bedrifter Erstattede tilfelle 010 Jordbruk ...... 2 3 120 Skogbruk ...... 1 3 110 Bergverksdrift ...... 2 7 140 Stein-sand-grusdrift ...... 2 4 150 Mineralbrott ...... 2 9 201 Slakterier m. v...... 2 8 203 Frukt og grønnsak kons...... 5 14 204 Fisk- og kjØtthermetikk ...... 2 22 207 Bakerier ...... 5 12 23 1 Spinnerier, veverier m. m...... 1 8 232 Trikotasjefabrikker ...... 5 74 26

Kode Bedrifter Erstattede tilfelle 241 Skofabrikker 6 89 243 Konfeksjonsfabr. og skredderi ...... 11 48 244 Buntmakere og pelsvarefabr ...... 3 7 251 Sagbruk, hØvleri ...... 6 20 252 Produksjon av bygningsartikler ...... 2 3 253 Kasse og tønnefabrikker ...... 3 5 259 Treindustri ellers ...... 2 3 261 Møbelindustri ...... 4 8 262 Innredningsindustri ...... 5 10 271 Tresliperier ...... 2 4 272 Cellulosefabrikker ...... 1 16 273 Papir, papp og kartongfabrikker ... . 10 100 275 Papir og pappvarefabrikker ...... 3 4 282 Trykkerier ...... 1 2 291 Garverier og pelsberederi ...... 1 2 293 Lærvarefabrikker ...... 3 19 311 Kjemisk grunnindustri ...... 2 50 312 Olj e- og fettindustri ...... 1 7 319 Kjemisk industri ellers ...... 3 11 331 Teglverk ...... 2 2 341 Primær jern- og stålindustri ...... 7 51 352 Jern- og metallemballasje ...... 1 8 361 Produksjon av maskiner for bergverk og industri ...... 2 2 369 Maskinindustri ellers ...... 3 12 379 Prod. av elektrotekn. prod ...... 1 4 381 Skipsindustri ...... 3 56 384 Bilreparasj onsverksted ...... 1 1 410 Byggevirksomhet ...... 12 14 610 Handel ...... 13 76 739 Tjenester i tilk. til sjøfart ...... 3 4 920 Hotell og restaurant ...... 3 4 Sum ...... 150 815

FFl's solidaritetsfond - Arbeiderbevegelsens solidaritetsfond. Som kjent gjorde Sekretariatet den 12. september 1966 vedtak om at fagbevegelsen for året 1966 skulle søke å skaffe til veie kr. 300 000.00. Halvparten av dette beløp skulle gå til FFI's Soli­ daritetsfond og den annen halvpart til Arbeiderbevegelsens Soli- 27 daritetsfond. Beløpet skulle skaffes til veie ved at Landsorganisa­ sjonen bevilget den ene halvpart, og at forbundene dekket den annen halvpart. Det ble ikke senere truffet noen avgj ørelse om man skulle fortsette bevilgningen for 1967. Dette ble utsatt flere ganger i lØ­ pet av året og årsaken var at man gjerne ville drøfte spørs­ målet med de øvrige skandinaviske land, for å søke hen til en felles opptreden overfor FFI's Solidaritetsfond. Spørsmålet ble drøftet på den skandinaviske konferanse i Stockholm den 26. oktober 1967, men det var her ikke mulig å komme fram til noen felles opptreden, da Sverige for sin del hadde besluttet å fortsette sin bevilgning til FFI's Solidaritetsfond med det samme beløp som tidligere, nemlig 225 000.00 dollar pr. år, som representerer nær 1,5 millioner i svenske kroner. Dette kunne hverken Danmark eller Norge følge opp med. Saken har vært drøftet i Landsorganisasjonens administrasjon og nå sist i Sekretariatet 30. november 1967. Disse drøftelser har fØrt til at man anså det for vanskelig så sent på året å finne fram til en brukbar finansiering for året 1967. Sekretariatet har derfor konsen­ trert seg om å skaffe til veie midler for 1968, slik at vi kan fortsette vårt tilskott til Solidaritetsfondet og utviklingslandene. Imidlertid er Landsorganisasjonen nå tilsluttet Arbeiderbevegelsens Solidari­ tetsfond og har under forhandlinger med denne antydet at LO's kontingent for 1967 kunne settes til kr. 100 000.00, ellers vil også dette beløp til enhver tid være gjenstand for Sekretariatets vedtak. Under henvisning til ovenstående gjorde Sekretariatet i møte 30. november 1967 fØlgende vedtak : 1. Landsorganisasjonen påtar seg sammen med forbundene å skaf­ fe til veie kr. 300 000.00 for 1968. Halvparten av dette beløp kr. 150 000.00 går til FFI's Solidaritetsfond og den annen halv­ part kr. 150 000.00 går til Arbeiderbevegelsens Solidaritets­ fond. 2. Beløpet kr. 300 000.00 skaffes til veie ved at Landsorganisasjonen bevilger kr. 150 000.00 for 1968 og at forbundene dekker de Øvrige kr. 150 000.00. 3. Landsorganisasjonen for sin del bevilger kr. 100 000.00 som sin kontingent til Arbeiderbevegelsens Solidaritetsfond for 1967.

Kollektiv hjemforsikring. Den 3. desember 1964 undertegnet Landsorganisasjonen i Norge og Norges Kooperative Landsforening en samarbeidsavtale som bl. a. gikk ut på å etablere ordninger med kollektive hjem- og skade­ forsikringer for medlemmer av de forbund som står tilsluttet Lands- 28 organisasjonen eller for enkelte grupper av forbundenes med­ lemmer. (Se LO's beretning for 1964.) Saken ble forelagt LO's kongress 9.-14. mai 1965 hvor det ble gjort følgende vedtak: cDet resultat forhandlingene mellom NKL og LO fØrte til og den samarbeidsavtale som foreligger tas til etterretning." Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund behandlet på sitt 12. or­ dinære landsmøte 20.-24. september 1965 i Oslo bl. a. spørsmålet om kollektiv hjemforsikring. Landsstyret anbefalte at forbundet tegnet kollektiv hjemforsikring for sine medlemmer i Forsikrings­ selskapene Samvirke. Ved voteringen på landsmøtet ble lands­ styrets innstilling vedtatt med stort flertall. Den 15. juli 1966 ble det inngått avtale mellom Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund og Forsikringsselskapene Samvirke om kollektiv hjemforsikring for forbundets medlemmer. Avtalen trådte i kraft fra 1. januar 1967. Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund behandlet på sitt lands­ møte 28. februar 1966 og følgende dager bl. a. spørsmålet om kol­ lektiv hjemforsikring. Mot 16 stemmer ble det gitt fullmakt til landsstyret å opprette avtale med Forsikringsselskapene Sam­ virke om kollektiv hjemforsikring for forbundets medlemmer. I landsstyremøte 16. februar 1967 ble utkastet til avtale godkjent. Avtalen trådte i kraft fra og med 1. januar 1968. Norsk Papirindustriarbeiderforbund behandlet på landsmøte 1. til 6. oktober 1967 bl. a. spørsmålet om kollektiv hjemforsikring. Mot noen få stemmer ble det gjort vedtak som gikk ut på å tegne kollektiv hjemforsikring for forbundets medlemmer i Forsikrings­ selskapene Samvirke. Det har siden pågått forhandlinger mellom forbundet og Samvirke om avtalen, som skal tre i kraft fra 1. januar 1969. Avtalen er ennå ikke undertegnet av partene. Tre medlemmer av Falconbridge Nikkelverks Arbeiderforening, avd. av Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund, Th. Hanisch, Finn Finne og Willy Helgesen, satte i gang en aksjon mot forbundets vedtak og gikk til anmeldelse av forbundet for å få landsmøteved­ taket kjent ugyldig. Saken ble behandlet i Oslo Byrett 16" 17. og 18. februar 1967. Dommer var Eivind Hanssen, prosessfullmektig for saksøkerne var hØyesterettsadvokat J. B. Hjort, prosessfullmektig for saksøkte var advokat Olaf Sunde. Den 1. mars 1967 avsa Byretten fØlgende dom :

Dom: I begynnelsen av 1950-årene tok Landsorganisasjonen

Utbyggingen av den offentlige sosialforsikring i Norge vil føre med seg at store befolkningsgrupper vil få endrede forsikringsbehov som vil utløse krav om nye forsikringsformer. Forsikringsselskapene må innrette seg med henblikk på dette, slik at de blir i stand til å møte og dekke disse nye behov på tilfredsstillende måte. På det norske forsikringsmarked er det en sterk Økende konkurranse. I tillegg til dette kommer at de nye markedsdannelser i Europa kan komme til å føre med seg Økt konkurranse fra utenlandske selskaper i tillegg til den sterkt Økende indre konkurranse. For å møte denne situasjon er det nødvendig med Økt rasjonalisering så vel av administrasjon som av organisasjon, samtidig som en må ta sikte på å bygge opp større enheter innen forsikringsvesenet, slik at man i videst mulig utstrekning kan dra nytte av de mest tidsmessige og mest effektive arbeidsmetoder. Landsorganisasjonen i Norge og Norges Kooperative Landsforening har vesentlige felles interesser på det forsikringsmessige området. Ut fra disse felles interesser og for å møte de behov som er nevnt ovenfor og de stadig sterkere krav om å finne fram til hensiktsmessige former for kollektive forsikringer, er LO og NKL blitt enige om å utvide det organisasjons­ messige grunnlag for Forsikringsselskapene Samvirke. Med henblikk på dette har LO og NKL derfor inngått fØlgende samarbeidsavtale:

§ 1. Avtalen har til formål at LO og NKL, eventuelt også i samarbeid med andre organisasjoner eller institusjoner, vil bygge Forsikringsselskapene Samvirke ut, slik at selskapene kan bli effektive, sentrale forsikrings­ institusjoner for LO's og NKL's medlemmer og andre grupper som har behov for rasjonell forsikring. Som et ledd i dette arbeid skal de kollek­ tive forsikringsformer søkes utviklet på alle områder hvor det måtte være behov for dette, og det er forsikringsteknisk forsvarlig. LO og NKL vil sette sin organisasjonsmessige styrke inn for å realisere disse formål, bl. a. ved å gå aktivt inn for å tilføre Forsikringsselskapene Samvirke den forsikringsmasse som LO og NKL og deres medlemmer til enhver tid har behov for. Det etableres ordninger med kollektive hjem- og skadeforsikringer for medlemmene av de forbund som står tilsluttet LO eller for enkelte grupper av forbundenes medlemmer. Videre skal det søkes etablert ordninger med kollektive personforsikringer for de enkelte forbunds medlemmer eller grupper av medlemmer. En søker å finne fram til en forsikringsordning som kan inkorporere fag­ organisasjonens stønadskasse.

§ 2. Forsikringspremiene skal fastsettes til slik størrelse at de er tilstrekkelige til å dekke kostnadene innen sine respektive risikogrupper og de nød­ vendige reserveavsetninger. Subsidiering fra en risikogruppe til en annen skal i størst mulig utstrekning søkes unngått. 30

Ved premiefastsettingen for de kollektive forsikringsformer skal tas hen­ syn til de besparelser som disse former for fo rsikring gir når det gjelder akkvisisjon, premieinnkassering, administrasjon, reassuranse o. 1. Den alminnelige premiepolitikk som føres, skal bygge på et forretnings­ messig helhetshensyn og under hensyntaken til forsikringsforbrukernes interesser. § 3. Når det gjelder den framtidige kapitalplassering og utlånspolitikk, skal de samme hovedprinsipper som hittil har vært praktisert, fØlges. Med dette har partene ikke bundet seg til noen bestemt prosentvis for deling av utlånsmidlene. § 4. Partene er enige om at Samvirkebanken og Arbeidernes Landsbank skal nyttes som bankforbindelser. § 5. Aksjene i Forsikringsselskapene Samvirke (Skade) fordeles med 45 prosent på NKL, 45 prosent på LO og 10 prosent på samvirkelag og andre medlemmer av NKL samt Norges Fiskarlag, Norsk Bonde- og Småbrukar­ lag og Norske Boligbyggelags Landsforbund. En omfordeling av aksjene i Livsforsikringsaktieselskapet Samvirke vil partene ta standpunkt til som særskilt sak på et senere tidspunkt.

§ 6. Styret i Forsikringsselskap ene Samvirke skal bestå av 7 medlemmer med følgende fordeling: 2 medlemmer fra NKL, 2 medlemmer fra LO, 1 medlem fra samvirkelag, 1 medlem fra LO's forbund samt administrerende direktør. Styrets formann velges blant medlemmene fra NKL og LO. Formanns­ vervet kan veksle mellom partene, og skifte skal finne sted når en av partene krever det. Forvaltningen av selskapenes anliggender hører under styret. Administre­ rende direktør forestår den daglige ledelse. Instruks for forsikrings­ selskapenes administrasjonsordning, herunder ansvarsfordelingen mellom styre, direktør og direksjon gj ennomgås av et utvalg oppnevnt av styret. Utvalget skal bestå av 3 medlemmer fra LO og 3 fra NKL. Utvalget fremmer overfor styret de forslag som utvalget finner nødvendig.

7. Representantskapet i Forsikringsselskapene Samvirke skal bestå av 17 medlemmer etter følgende fordeling: 5 medlemmer fra NKL, 5 medlemmer fra LO, 2 medlemmer fra samvirkelag, 2 medlemmer fra LO's forbund, 1 medlem fra Norges Fiskarlag, 1 medlem fra Norsk Bonde- og Småbrukar­ lag og 1 medlem fra Norske Boligbyggelags Landsforbund. Representant­ skapets ordfører og sekretær velges blant medlemmene fra NKL og LO med henholdsvis en fra hver. Vervene kan veksle mellom partene, slik at når representantskapets ordfører er fra NKL, skal styreformannen og repre­ sentantskapets sekretær være fra LO, og omvendt.

§ 8. Partene oppnevner et kontrollutvalg på 3 medlemmer som det ene år består av 2 medlemmer fra NKL og 1 medlem fra LO, og det neste år 2 medlemmer fra LO og 1 medlem fra NKL. Utvalget skal påse at prin­ sippene i denne avtale til enhver tid etterleves og for Øvrig, i samarbeid 31 med den i henhold til vedtektene fungerende kontrollkomite, følge sel­ skapenes forretningsførsel. Utvalget avgir rapport til LO's formann og NKL's formann så ofte utvalget finner det nødvendig, men minst to ganger i året.

Avtalen som ble enstemmig godkjent av LO's kongress, trådte i kraft fra 1. januar 1965. Etter samarbeidsavtalen ble det overlatt til de enkelte forb und å inngå forsikringsavtaler med Samvirke. Landsstyret i Norsk Kjemisk Industri­ arbeiderforbund (Forbundet), som er tilsluttet LO, tok på landsmøtet i 1965 opp forslag om at det ble tegnet en kollektiv hjemforsikring i Samvirke for forbundets medlemmer. Under debatten på landsmøtet 21. september 1965 var det ifØlg.e referatet noen representanter som ga uttrykk for at det burde være adgang for medlemmene til å reservere seg mot forsik­ ringen. Landsstyrets forslag ble imidlertid vedtatt med stort flertall. Ved­ taket hadde følgende ordlyd:

•Landsmøtet gir sin tilslutning til landsstyrets for slag om kollektiv hjem­ forsikring for forbundets medlemmer. Landsstyret gis fullmakt til å oppta fo rhandlinger med Forsikringsselska­ pet Samvirke om avtalens utforming og praktiske gjennomføring. Forsikringsavtalen må gjøres gj eldende for forbundets medlemmer fra et bestemt tidspunkt som fastsettes av landsstyret. Landsstyret får fullmakt til å justere kontingenten fra det tidspunkt den kollektive hjemforsikring blir gjort gjeldende, slik at forsikringspremien inngår i fagforeningskon­ tingenten.•

Forbundet tok så opp fo rhandlinger med Samvirke, og 19. juni 1966 ble det inngått en avtale hvorved Samvirke overtok en kollektiv hjemforsik­ ring for medlemmer av Forbundet som ifølge dets vedtekter hadde sine rettigheter i behold. Forsikringsavtalen trådte i kraft 1. januar 1967. Den gjelder for ett år og fornyes med ett år av gangen med mindre den blir sagt opp av en av partene 3 måneder fØr forfall. I det forsikringsbevis som medlemmene får utlevert heter det bl. a.: •Forsikringen dekker: a) Brann, innbrudd og vannledningsskade på innbo og løsøre. b) Reisegods innen Norden, dog ikke på lokalreise. c) Ansvar som privatperson. d) Ulykke og polio for husmor og for barn inntil fylte 16 år.

Forsikringsbeløpene: Det er ingen begrensning i forsikringssum for innbo og løsøre ved brann, innbrudd eller vannledningsskade. Dette innebærer at underforsikring ikke vil forekomme. Dog er for­ sikringsbeløpet for hver enkelt ting begrenset oppad til kr. 10 000.00. Er det medlemmer som har enkelte ting med verdi på over kr. 10 000.00, bØr vedkommende melde fra til Samvirke og tegne tilleggsforsikring. For reisegods er forsikringsbeløpet kr. 2000.00. Her gjelder en selvfor­ sikring på kr. 50.00 ved transportskade.

Forsikringsbeløpene for ansvar er: Kr. 600 000.00 i alt, begrenset til kr. 200 000.00 for hver skadet person, og kr. 50 000.00 ved skade på ting. 32

Forsikringen dekker også erstatningsansvar som forsikringstakerens hj emmeværende ugifte barn kan pådra seg. Selvforsikring er kr. 50.00 ved enhver ansvarsskade.

Forsikringsbeløpene for ulykke og polio er: For husmor kr. 2000.00 ved dØd og kr. 20 000.00 ved hel invaliditet og for barn under 16 år kr. 1000.00 ved dØd og kr. 10 000.0 ved hel invaliditet. Skade som berettiger til erstatning av yrkesskadetrygden dekkes ikke. For husmor som er medlem og som forsikringsmessig ikke er familiens hovedperson, gjelder forsikringen også for skade som berettiger til erstat­ ning av yrkesskadetrygden. Hjemmeværende ugifte barn som er medlem av forbundet og som ikke forsikringsmessig er husstandens hovedperson, er ulykkesforsikret i fritid for kr. 2000.00 ved dØd og kr. 20 000.00 ved hel invaliditet. Med fritidsskade forstås skader som ikke berettiger til erstatning av yrkesskadetrygden. Er det ikke husmor i hjemmet, gjelder forsikringen for forsikringsta­ keren.

Honnørforsikring. Æresmedlemmer og pensjonister får honnørforsikring slik at premien for disse medlemmer betales av forbundskassen inntil fylte 75 år. Etter fylte 75 år og med 10 års medlemskap i LO yter Samvirke honnørforsikringen.

Ektefellens rettigheter. Hvis en fagorganisert hovedperson dØr i tidsrommet 1. januar-30. juni utlØper den kollektive avtalen for vedkommende husstand 31. desember samme år. Hvis dødsfallet inntreffer i tidsrommet 1. juli-3 1. desember, utløper den kollektive avtalen for vedkommende husstand 30. juni påfØlgende kalenderår. Avdødes ektefelle kan fortsette med den kollektive ordning ved å innbetale årspremien forskuddsvis til Forbundet. Dette må ordnes av ektefellen direkte. Er det andre husstandsmedlemmer med medlemskap i forbund som har avtale om kollektiv hjemforsikring, blir denne automatisk husstandens premiebetaler"

Premiene er satt til kr. 30.00 pr. år for alle uansett den enkeltes for­ sikringsinteresse. Forbundsstyret har i henhold til bemyndigelsen fra lands­ møtet hevet medlemskontingenten med kr. 30.00 pr. år. Premien skal betales til Samvirke forskuddsvis hvert kvartal. Som grunnlag for beregningen legges antallet registrerte medlemmer ved forsikringens ikrafttreden. Når et medlem selv melder seg ut av Forbundet, eller blir satt utenfor av dette, opphØrer forsikringen for vedkommende, men dog først 14 dager etter at det har fått melding fra Samvirke. Saksøkerne, Th. Hanisch, Finn Finne og Willy Helgesen arbeider alle ved Falconbridge Nikkelverk A/S, Kristiansand, og er gjennom sin fag­ forening, Falconbridge Arbeiderforening, tilsluttet Forbundet. De mener at Forbundet ikke har adgang til å gjøre hj emforsikringen obligatorisk for alle medlemmer og har derfor reist nærværende sak. Saksøkte har tatt til gjenmæle og prinsipalt påstått saken avvist. Saksøkerne, Th. Hanisch, Finn Finne og Willy Helgesen gjØr i det vesentlige gjeldende: 33

A vvisningsspør smdlet. Det dreier seg her ikke om lovlig selvstyre, idet dette forutsetter at vedkommende foreningsorgan har holdt seg innenfor vedtektenes ramme. Her har Forbundet (landsmøtet) truffet vedtak som ligger utenfor dets formål Domstolene har adgang til å prøve om et vedtak går utenfor foreningens formål. Når det gjelder spørsmålet om selvdømme gjør saksøkerne gjeldende at vedtektenes § 31, nr. 2, bare regulerer forholdet til de tilsluttede fag­ foreninger. Det foreligger således ikke noen selvdømmeklausul i forhold til de enkelte fagforeningsmedlemmer. Under enhver omstendighet kan domstolene etter norsk rettspraksis i alminnelighet prøve foreningenes selvdømme. Vedtaket er urimelig, idet det setter medlemmene i en tvangssituasjon. Det er også av vesentlig betydning for dem. Det er ikke her tale om et pengespørsmål, men om et prinsipp­ spørsmål. Saksøkerne har ikke hatt noen annen vei å gå enn til domstolene. Da vedtaket er truffet av Forbundets høyeste myndighet, landsstyret, har det ikke vært noen mulighet for å påanke vedtaket. De påberopte konvensjoner har etter saksøkernes mening ingen betydning for det spørsmål det her er tale om.

Realitetsspørsmdlet: 1. Landsmøtets vedtak av 21. september 1965 er i strid med Forbundets formdl slik de er utformet i vedtektene. Forbundets hovedoppgave er å ivareta arbeidstakernes interesser overfor arbeidsgiveren ved å arbeide for tilfredsstillende arbeids- og lØnnsforhold. At dette er hovedformålet for alle fagforeninger framgår av Arbeidstvistloven av 1. mai 1927 § 1, punkt 3, hvor det sies at en fagforening er •enhver sammenslutning av arbeidere eller av arbeideres foreninger, når den har til formål å vareta arbeidernes interesser overfor deres arbeidsgivere• .

2. Den kollektive forsikringsavtale som er inngdtt i henhold til vedtaket har ingen tilknytning til medlemmenes forhold til arbeidsgiveren. Den griper inn i medlemmenes private forhold. Dette ligger klart utenfor formdlet.

3. Saksøkerne har ikke noe imot at Forbundet arbeider for å skaffe med­ lemmene en god og billig hj emforsikring. Men det kan ikke med bindende virkning pdlegge medlemmene d tegne en hjemforsikring. Det vil være tvang. I og med at premien er innbefattet i medlemskontingenten, blir medlemmene tvunget til d gd med pd ordningen. Hvis de ikke betaler kontingenten, blir de strøket som medlemmer. Hvis de melder seg ut eller blir strøket, vil de miste sine opparbeidede Økonomiske rettigheter i for­ eningen. Dessuten vil de som uorganiserte komme i en meget vanskelig stilling. 4. Det kan ikke være nødvendig d gjøre forsi kringsordningen obligatorisk. Det må kunne gå an å få en reservasjonsrett. At Samvirke skal ha satt som betingelse at ordningen skulle være obligatorisk er lite sannsynlig. For selskapet mdtte det være tilstrekkelig Il sette som vilkdr at det ble tegnet et visst antall forsikringer.

3 - LO 34

5. Ordningen fØrer også til urimelige resultater, idet de som ikke har noe av betydning å forsikre, må betale samme premie som dem som har verdier. Hvis flere i en familie som bor sammen står i Forbundet, må alle betale premie, mens det ved vanlig hj emforsikring er nok at en betaler premie. Hvorvidt ordningen vil bli billigere for medlemmene er det for tidlig å si noe om ennå. 6. Ordningen er i strid med frihetsprinsippet. Det gjelder her et område hvor medlemmene selv må kunne treffe sitt valg og hvor det ikke er behov for noe formynderskap. 7. Formålet med ordningen er ikke bare å skaffe medlemmene en billig og god forsikringsordning. Politiske hensyn har også spilt inn, bl. a. Ønsket om å sosialisere forsikringsvirksomheten. Ordningen er også en ·dØråpner• for andre mål, jfr. LO's formann, P. Mentsens brosjyre: ·Mot nye djerve mål•. Saksøkerne har også pekt på at ordningen er satt ut i livet uten at den er tilstrekkelig gjennomarbeidet og gj ennomtenkt. De viser for så vidt til følgende forhold: 8. Etter Forsikringsavtalens (FAL) § 34 må det ikke stilles urimelig vilkår. Det er her et urimelig vilkår at ordningen er tvungen. Forsikringen avbrytes hvis man ikke betaler kontingent. Dette antas ikke å være i samsvar med FAL § 84. 9. Etter saksøktes oppfatning foreligger det her en forsikring til gunst for tredjemann. Etter FAL § 35, jfr. §§ 54-57 er det en forutsetning at trejde­ mann ønsker en slik ordning. Det er ikke tilfelle her.

10. Det er et spørsmål om ikke den virksomhet Forbundet her driver er konsesjonspliktig etter § 1 i loven om forsikringsselskaper.

11. Etter § 6 i vedtekter for Krigsskadetrygden skal krigsskadetrygdavgift for løsøre utliknes på grunnlag av forsikringssummene. Dette kan ikke gjøres når man som her ikke har slike summer å holde seg til.

12. Bestemmelsen i avtalen mellom Forbundet og Samvirke om deling av mulig utbytte antas å være i strid med bestemmelsene om opplegg til reservefond i Aksj elovens §§ 102 og 103.

13. Endelig anfører saksøkerne at en ordning med obligatorisk kollektiv hjemforsikring antas å være i strid med FN's menneskerettighetserklæring av 1948, art. 20, punkt 2, og Europa-konvensjonens art. 8, punkt 1, og art. 10, punkt 1. 14. I anledning av saksøktes anførsel om at liknende obligatoriske kollektive ordninger tidligere er gjennomført uten protest, gjør saksøkerne gjeldende 35 at det er ordninger av en helt annen art og hvor formålene antas å være i samsvar med vedtektene. Det dreier seg her om ordninger som har tilknytning til lønnsforholdene og som ma ses som et supplement til arbeids­ lønnen. Når det gjelder avtalen om FTP og om dagpenger m. v. er for Øvrig begge disse tariffestet. De andre ordningene må ses som sosial nødhjelp.

Den omstendighet at det tidligere ikke er protestert mot disse ordninger fratar ikke saksøkerne deres rett til å protestere i dette tilfelle. Saksøkerne har nedlagt slik påstand: 1. Vedtak av 21. september 1965 i Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbunds landsmøte som gjør det obligatorisk for forbundets medlemmer å tegne kollektiv hj emforsikring i Forsikringsselskapene Samvirke, kjennes ugyldig. 2. Saksøkte dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige.

Saksøkte, Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund, gjØr i det vesentlige gjeldende:

Avvisningsspørsmålet. 1. Saksøkte gjør prinsipalt gjeldende at saken må avvises, idet domstolene ikke har adgang til å prøve vedtakets gyldighet. Det dreier seg her om et vedtak som angår Forbundets målsetting og framtidige virksomhet, dvs. som angår dets selvstyre. Det antas at domstolene ikke har anledning til å prøve en forenings selvstyre. Saksøkte viser for så vidt bl. a. til de trykte forhandlinger fra det 14. Nordiske Juristmøte 1928 s. 133-35 og fra det 18. Nordiske Juristmøte 1938 s. 117 og 118. Det har for øvrig hittil aldri forekommet at noen har forsøkt å gripe inn i fagbevegelsens selv­ styre. 2. Også reglene om foreningenes selvdømme antas å være til hinder for at domstolene kan prøve vedtaket. § 31 nr. 2 i Forbundets vedtekter inne­ holder en klar selvdømmeklausul. Den gjelder også i tvister med de enkelte fagorganiserte. Etter den rettspraksis som foreligger er selvdømmeklau­ sulene normalt bindende for domstolene. For at en selvdømmeklausul skal kunne settes til side må det bl. a. kreves at vedtaket er urimelig overfor vedkommende medlem og at det er av vesentlig betydning for medlemmet. Det vedtak saken gjelder er ikke urimelig overfor saksøkerne, tvert imot, idet de nå får en bedre og billigere forsikring enn de hadde før. Det har ingen vesentlig betydning for dem å få vedtaket underkjent. Derimot er det av vesentlig betydning for de øvrige medlemmer at vedtaket blir opprettholdt. 3. Under enhver omstendighet må det kreves at saksøkerne har benyttet seg av sin ankeadgang etter vedtektenes 31, nr. 2, fØr de går til domstolene. 4. Endelig gjør saksøkte gjeldende at flere internasjonale konvensjoner inne­ holder bestemmelser som forutsetter at domstolene ikke kan gripe inn i fagbevegelsens selvstyre. Det gjelder konvensjonen om foreningsfrihet, og beskyttelse av organisasjonsretten, art. 2 og 3, Europa-konvensjonen av 36

4. november 1950, art. 11 og Den europeiske sosialpakt av 18. november 1961, art. 5. Alle disse konvensjoner er ratifisert av Norge og således bindende.

Reatitetsspørsmdlet: 1. Etter vedtektenes § 1 nr. 2 er Forbundets formål bl. a. •å fremme og samordne lønnstakernes faglige, Økonomiske, sosiale og kulturelle inter­ esser•. Denne formålsbestemmelsen er meget vid. Oppgaven er bl. a. å samordne de Økonomiske interesser. En samordning kan bare skje ved obligatoriske kollektive ordninger. Ordningen med den obligatoriske kollektive hj emforsikring ligger således klart innenfor denne formålsbestem­ melsen i § 1, nr. 2. 2. LO, som Forbundet er tilsluttet, har den samme formålsbestemmelse som nevnt. Den omstendighet at LO's kongress enstemmig har godtatt samarbeidsavtalen av 1964, som Forbundets vedtak av 1965 hviler på, be­ krefter at ordningen ligger innenfor formålet.

3. Hensikten med ordningen har vært å skaffe medlemmene en bedre og billigere forsikringsordning enn de selv kan skaffe seg, å gjØre organisa­ sjonen mer tiltrekkende og å knytte medlemmene nærmere til organisasjo­ nen. Ordningen, som for Øvrig er den første av sitt slag i verden, vil kunne spare fagbevegelsens medlemmer for millionbeløp. Ved at For­ bundet står som forsikringstaker er det bare nødvendig med en forsikrings­ polise. Man sparer derfor utgiftene til skriving av poliser til de enkelte medlemmer. Utgiftene til poliseskrivingen kan settes til minst kr. 10.00 pr. polise. Man sparer utgifter til akkvisisjon og til innkassering av premien, idet denne betales av Forbundet en gang i kvartalet. Et medlem som tidligere hadde en vanlig hjemforsikring med forsikringssum på kr. 50 000.00, vil spare mellom kr. 10.00 og kr. 25.00 pr. år. Hertil kommer de fordeler avtalen gir utover en vanlig hj emforsikring. Hvis LO's samtlige medlem­ mer kommer med, vil man oppnå en samlet besparelse på ca. 10 millioner kroner pr. år. 4. Ordningen forfølger ikke noen politiske mål.

5. Fagbevegelsen har tidligere satt i verk flere obligatoriske kollektive forsikringsordninger. Det har ikke vært protestert mot disse. Dette bekrefter at også denne nye ordningen må være i samsvar med vedtektene. Av de tidligere ordninger er fØlgende satt i verk av LO: 1. Fellesordningen for tariffestet pensjon (FTP) som ble vedtatt av LO og NAF i 1960. Denne pensjonsordningen omfatter også uorganiserte arbeidstakere. 2. Avtale av 7. januar 1957 med senere endringer om dagpenger under sykdom og bedriftsulykker. Også denne avtale er tariffestet. 3. Fagorganisasjonens stønadskasse

Andre ordninger er satt i verk av de enkelte forbund, bl. a.: 4. Norsk Telegraf- og Telefonforbunds kollektive ulykkesforsikring. Den gir erstatning ved dØd og ulykker. 5. Norges Handels- og Kontorfunksjonærers forbunds stønadskasse. Den gir erstatning ved langvarig arbeidsløshet, ulykker, sykdom og dØd. 6. Norsk Hotell- og Restaurant-Arbeider-Forbunds forsikringskasse. Den gir erstatning ved dØd, sykdom og ulykker. Alle disse ordninger bygger på solidaritetstanken. Det er ens premie for alle, og det er ingen adgang for medlemmer til å reservere seg. Saksøkte viser i denne forbindelse til at det ikke bare er fagbevegelsen som har satt i verk slike kollektive forsikringer.

6. Den kollektive hjemforsikringen bygger ikke pd tvang. Det stdr enhver fritt d være med eller ikke. Hvis han ikke vil være med, md han melde seg ut av Forbundet. Det står enhver fritt å melde seg ut. Han vil av den grunn ikke miste sitt arbeid, jfr. § 1 i Hovedavtalen mellom NAF og LO. I en protokolltilførsel til denne heter det bl. a.:

·Det er derfor i strid med grunnleggende prinsipp i samarbeidet mellom hovedorganisasjonene, hvis ansettelse eller beskjeftigelse av arbeidstaker blir søkt hindret eller vanskeliggjort fordi arbeidstakeren er organisert eller uorganisert.•

Noen tvang som kan begrunne at vedtaket er ugyldig foreligger under ingen omstendighet. 7. At avtalen griper inn i private forhold er ikke avgjørende. Det antas at alle vedtak i en fagforening vil få betydning for medlemmenes private forhold. Under ingen omstendighet kan dette forhold begrunne ugyldighet.

8. I anledning av saksøkernes anførsel om at forsikringsavtalen antas å kollidere med enkelte bestemmelser i FAL og i andre lover, hevder sak­ søkte at så ikke er tilfelle. Saksøkte hevder for øvrig at dette er forhold som er saken uvedkommende, idet det er landsmøtets vedtak av 21. septem­ ber 1965 som er til behandling og ikke forsikringsavtalen. Vedtaket inne­ holder intet som er i strid med nevnte lovbestemmelser. Saksøkte har nedlagt slik påstand: Prinsipalt: Saken avvises. Subsidiært: Norsk Kj emisk Industriarbeiderforbund frifinnes. I begge tilfelle: Th. Hanisch, Finn Finne og Willy Helgesen, tilpliktes in solidum å erstatte Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund sakens om­ kostninger.

Rettens bemerkninger: Avvisningsspørsmdlet. 1. Saken gjelder prøvelse av om landsmøtets vedtak av 21. september 1965 ligger innenfor Forbundets formål eller ikke. Det dreier seg sdledes ikke om prøvelse av Forbundets selvstyre eller selvdømme. Det er etter rettens 38 mening både rimelig og naturlig at medlemmene av en forening rna ha adgang til å få prøvd ved de ordinære domstoler om foreningens ved­ tak er i samsvar med dens formål, og det må anses på det rene at medlemmene har en slik adgang etter norsk rett. Domstolene har i en rekke tilfelle prØvd om vedtak har ligget innenfor foreningenes formål. Det vises for så vidt til dommer i Rt. 1917, s. 17, 1924, s. 85, 1933, s. 1185, 1936, s. 446, og 1960, s. 642. I disse sakene var det så vidt ses ikke reist tvil om at domstolene kunne behandle dem. Det vises også til Poul Meyer: Dansk Foreningsrett (1950) s. 118 flg.

2. Fagbevegelsens foreninger står ikke her i noen annen stilling enn andre foreninger. Domstolskontrollen omfatter også disse foreninger. Den omsten­ dighet at slike saker ikke tidligere har vært brakt inn for domstolene, er ikke avgjørende. I dansk rettspraksis - som det er nær å sammenlikne med - har domstolene i en rekke tilfelle prøvd om vedtak truffet av fler­ tallet i en fagforening har ligget innenfor foreningens formål.

3. De internasjonale konvensjoner som er påberopt av saksøkte, inneholder bl. a. bestemmelser om organisasjonsfrihet og om selvbestemmelsesrett for fagforeninger. Disse bestemmelsene antas ikke å forby slik domstolskon­ troll som det her er tale om. Saken blir derfor å fremme.

Realitetsspørsmålet. For at flertallet i en forening skal kunne treffe et vedtak som er bindende for alle medlemmer, må vedtaket ligge innenfor rammen av foreningens formål. Retten har forstlltt at saksøkte er enig i denne oppfatning. Forbundets formål er fastsatt i vedtektenes § 1 hvor det er nærmere spesifisert i 18 punkter. Under saksforberedelsen påberopte saksøkte seg foruten bestemmelsen i det foran nevnte punkt 2, også en del av de øvrige formålsbestemmelser, bl. a. punkt 13 hvor formålet er å arbeide for å bygge ut forbrukersamvirket. Under hovedforhandlingen har saksøkte bare på­ beropt seg punkt 2. Retten finner derfor ikke grunn til å komme inn på de øvrige formålsbestemmelser. § 1, punkt 2, lyder slik:

cÅ påse at de tilsluttede fagforeninger blir ledet etter felles retningslinjer for på den måte ved gjensidig solidarisk samvirke, mellom fagforeningene, å skape enhet og kraft i arbeidet, for å fremme og samordne lønnstakernes faglige, Økonomiske, sosiale og kulturelle interesser.•

1. I denne bestemmelsen er det å fremme og samordne lønnstakernes Øko­ nomiske interesser som saksøkte bygger på. Etter ordlyden er dette en meget vid bestemmelse. Det må imidlertid antas at den har sin begrensning slik at den ikke omfatter alle slags økonomiske interesser som medlem­ mene måtte ha. Men det er tvilsomt hvor man skal trekke grensen. Ved avgjørelsen av spørsmålet synes det naturlig Il se hen til hva som er For­ bundets hovedoppgave. Fagorganisasjonens opprinnelige oppgave var, og dens hovedoppgave i dag er varetakelsen av arbeidstakernes interesser 39 overfor arbeidsgiverne, dvs. deres arbeids- og lønnsforhold. Dette er ogsd forutsatt i Arbeidstvistlovens § 1, punkt 3, som er gjengitt foran.

2. Retten antar etter dette at forutsetningen har vært at det må dreie seg om Økonomiske interesser som på en eller annen måte har tilknytning til arbeidstakernes arbeids- og lønnsforhold og at man derfor bØr trekke grensen her. Med det betydelige medlemsantall som fagbevegelsen har, vil den som andre store forbrukergrupper ha muligheter til å få i stand avtaler om levering av varer og tjenester til medlemmer på vilkår som vil gi dem Økomomiske fordeler som samlet vil kunne komme opp i millionbeløp. Etter rettens mening vil en samordning av medlemmenes Økonomiske interesser på dette omrdde ligge utenfor Forbundets formdl. Det dreier seg her om interesser som ingen tilknytning har til arbeids- og lønnsforholdene. Forbundet vil derfor ikke kunne gi medlemmene bindende pdlegg i henhold til slike avtaler. Forbundets vedtak av 21. september 1965 går i realiteten ut pd d gi bindende pdlegg pd det omrddet som er nevnt. Det er på det rene at hjemforsikringsordningen byr på fordeler i forhold til en vanlig hj emfor­ sikring og at den vil føre til Økonomiske besparelser. Det er dog besparelsen for den enkelte som er avgjørende, ikke den samlede besparelse for alle medlemmer. Besparelsen for den enkelte målt i kroner er beskjeden. Ved vurderingen av besparelsen må man for øvrig ta i betraktning at enkelte medlemmer må betale en høyere premie enn deres forsikringsinteresse tilsier.

3. De Økonomiske interesser det her dreier seg om, har ingen tilknytning til medlemmenes arbeids- og lønnsforhold. Det antas derfor å ligge utenfor Forbundets formål å samordne dem. Den hjemforsikringsordning som Forbundet har pålagt sine medlemmer er etter rettens mening av en annen art enn de øvrige ordninger som saksøkte har henvist til. Disse ordninger skiller seg på to vesentlige punkter ut fra hj emforsikringen. For det første dreier disse ordninger seg klart om samordning av Økonomiske interesser som har tilknytning til medlemmenes lønnsforhold. Det er ordninger som tar sikte på å gi med­ lemmene eller deres familier Økonomisk støtte i tilfelle hvor medlemmenes lønnsinntekt faller bort, f. eks. ved oppnddd aldersgrense, ved dØd eller ved sykdom og ulykker. For det annet dreier det seg så vidt skjønnes om ordninger som skulle tilfredsstille udekkede behov. Det var selve istand­ bringelsen av ordningene som var det essensielle, ikke det d skaffe nye ordninger til en rimeligere pris enn allerede eksisterende ordninger. Saksøkte har anført at de som ikke ønsker å være med på hjem­ forsikringen, bare kan melde seg ut av Forbundet. Til dette vil retten be­ merke at hvor det dreier seg om foreninger som er uten særlig betyd­ ning for medlemmene, er det neppe grunn til å stille så strenge krav når det gjelder bedømmelsen av spørsmålet om et vedtak ligger innenfor formålet eller ikke, idet medlemmet da like godt kan melde seg ut hvis det er misfornøyd. Selv om et medlem av en fagforening nødvendigvis ikke behøver å miste sitt arbeid fordi om han melder seg ut, er det etter rettens mening klart at et medlemskap i en slik forening er av meget stor betydning for den enkeite. Man kan derfor ikke løse problem�t ved å lli 40 at han bare kan melde seg ut. En slik løsning vil vel for Øvrig ikke være tilfredsstillende for noen av partene. Den motstand som forslaget om en obligatorisk kollektiv hjemforsikring tilsynelatende har møtt innen fagbevegelsen, viser også at det her ikke dreier seg om et klart fagforeningsformdl. Ifølge en liste som saksøkerne har framlagt, har over 600 av de vel 800 av medlemmene i deres fag­ forening - Falconbridge Arbeiderforening - protestert mot ordningen. Det er videre opplyst at Norsk Sjømannsforbund og Norsk Tj eneste­ mannslag har sagt nei til ordningen. Sistnevnte forbund har tatt opp spørs­ målet om å få en reservasjonsrett. Et par forbund har sendt saken til behandling i de enkelte fagforeninger. Retten finner i denne forbindelse grunn til å peke på en uttalelse fra formannen i Forbundet, Anker Nord­ tvedt, på landsmøtet 21. september 1965 i forbindelse med et forslag fra representanten Haugland om å sende saken til fagforeningene til behand­ ling. I møtereferatet, side 66, som er dokumentert i retten, heter det:

·Anker Nordtvedt sa at det ikke var mulig å gjennomføre Hauglands forslag. Blir det vedtatt, er det bare å droppe hele saken.•

Før hovedforhandlingen begynte var saksøkte etter det opplyste det eneste av LO's 42 forbund som hadde truffet vedtak om hjemforsikring. Mens hovedforhandlingen pågikk traff Jern- og Metall et tilsvarende vedtak. Det er opplyst at det er Samvirke som har satt som vilkår at hjem­ forsikringen skulle gjøres obligatorisk og at det derfor ikke var mulig å få i stand en slik ordning med mindre den ble gjort obligatorisk. Det er vanskelig å forstå at det er Samvirke som har satt et slikt vilkår. Man skulle tro at det for selskapet var tilstrekkelig at det ble garanteret et minste antall forsikrede. Da det er de enkelte forbund som avgjØr om hjemforsikringsavtale skal inngås, er det teoretisk mulig at man vil kunne få et mindre antall sikrede ved en obligatorisk ordning enn ved en frivillig. I et udatert sirkulære fra Norges Brannkasse til dens forsikringstakere er det opplyst at brannkassen i sin tid fikk en forespørsel fra LO om å overta en liknende hjemforsikring, men at den avslo, bl. a. fordi den mente at det var uriktig å innføre en tvungen forsikringsordning. Da retten er kommet til at det ligger utenfor Forbundets formål å samordne de økonomiske interesser det her er tale om, har flertallet ikke rett til med bindende virkning for mindretallet d treffe et vedtak om samordning av interessene. Saksøkernes påstand om at landsmøtets vedtak av 21. september 1965 kjennes ugyldig blir derfor å ta til følge. Retten har funnet saken så vidt tvilsom at det har vært fyldestgjørende grunn for saksøkte å la den komme for retten. Saksomkostninger til­ kjennes derfor ikke, jfr. rtgl. § 172, 2. ledd.

D o m s s 1 u t ni n g: 1. Vedtak av 21. september 1965 i Norsk Kjemisk Industriarbeider­ forbunds landsmøte som gjØr det obligatorisk for forbundets med­ lemmer d tegne kollektiv hjemforsikring i Forsikringsselskapene Sam­ virke, kjennes ugyldig. 2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.

Retten hevet. Eivind [lan$sen. R. Grønning. 41

Byrettens dom ble av Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund appellert til Høyesterett. Saken ble prosedert for Høyesterett 14" 15" 16. og 17. november 1967. Den 24. november 1967 avsa Høyesterett dom i sak L. nr. 136 nr. 83/1967: Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund H.r.advokat Olaf Sunde.

mot 1. Theodor Hanisch. 2. Finn Finne. 3. Willy Helgesen. H.r.advokat J. B. Hjort.

S t em m e givn i n g: Dommer Heiberg: I desember 1964 inngikk Landsorganisasjonen i Norge - (LO) - og Norges Kooperative Landsforening - (NKL) - en samarbeidsavtale med sikte på å utvide det organisasjons­ messige grunnlag for Forsikringsselskapene Samvirke. Etter avta­ lens § 1 skulle LO og NKL bl. a. «gå aktiv inn for å tilføre Forsikringsselskapene Samvirke den forsikringsmasse som LO og NKL og deres medlemmer til enhver tid har behov for. - Det etableres ordninger med kollektive hjem- og skadeforsikringer for medlemmene av de forbund som står tilsluttet LO eller for enkelte grupper av forbundenes medlemmer».

Landsstyret i Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund - (For­ bundet) - framsatte på landsmøtet 21. september 1965 forslag om at det ble tegnet en kollektiv hjemforsikring i Samvirke for forbundets medlemmer, og landsmøtet traff dette vedtak: «Landsmøtet gir sin tilslutning til landsstyrets forslag om kollektiv hjemforsikring for forbundets medlemmer. Landsstyret gis fullmakt til å oppta forhandlinger med For­ sikringsselskapet Samvirke om avtalens utforming og praktisk ' gjennomføring. Forsikringsavtalen må gjøres gjeldende for forbundets med" lemmer fra et bestemt tidspunkt som fastsettes av landsstyret. Landsstyret får fullmakt til å justere kontingenten fra det tidspunkt den kollektive hjemforsikring blir gjort gjeldende slik at forsikringspremien inngår i fagforeningskontingenten.>

Etter forhandlinger med Samvirke inngikk så forbundet 15. juni 1966 avtale om kollektiv hjemforsikring for medlemmer av for­ bundet, gjeldende fra 1. januar 1967. 42

Falconbridge Arbeiderforening, som er tilsluttet forbundet, ved­ tok i ekstraordinært medlemsmøte 8. oktober 1965 en resolusjon med protest mot landsmøtets vedtak, og foreningen har senere fastholdt sin protest. Ved stevning av 6. mai 1966 reiste de tre saksøkere: Th. Hanisch, Finn Finne og Willy Helgesen, som alle er medlemmer av foreningen, sak ved Oslo Byrett for å få lands­ møtets vedtak kjent ugyldig. Forbundet påsto saken avvist, subsi­ diært frifinnelse. Oslo Byrett - dommer Eivind Hanssen som enedommer - avsa 1. mars 1967 dom i saken. Domsslutningen lyder: «1. Vedtak av 21. september 1965 i Norsk Kjemisk Industri­ arbeiderforbunds landsmøte som gjØr det obligatorisk for forbundets medlemmer å tegne kollektiv hjemforsikring Forsikringsselskapene Samvirke, kjennes ugyldig. 2. Saksomkostninger tilkjennes ikke. » Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund har erklært anke over dommen. Med samtykke av Høyesteretts kjæremålsutvalg er an­ ken brakt direkte inn for Høyesterett. Ankemotpartene har hatt bevilling til fri sakførsel for byretten og Høyesterett. Om saksforholdet og partenes anførsler for byretten, viser jeg til byrettens dom. For Høyesterett har fra begge sider i alt vesentlig vært gjort gjeldende det samme som for byretten. Forbundet har dog i sterkere grad enn for byretten lagt vekt på sin prinsipale anførsel at saken må avvises fra domstolene da et saksanlegg strider mot prinsippet om forbundets selvstyre og selvdømme, slik det er kom­ met til uttrykk i vedtektenes § 31, nr. 2. Ankemotpartene har på sin side framholdt at de ikke bestrider at forbundet kan arbeide for å gjennomføre en avtale om adgang for sine medlemmer til å delta i en hjemforsikring. Men forbundet kan ikke stille som vilkår for medlemskap i fagforeningen at medlemmene skal delta i forsik­ ringen og betale premie for den i form av Økt fagforenings­ kontingent, med stryking av medlemslisten eller eksklusjon til følge hvis de ikke betaler tilleggskontingenten. Til bruk for Høyesterett er holdt bevisopptak ved Oslo Byrett med avhøring av partene og av 3 vitner som er nye i saken. Det er framlagt enkelte nye dokumenter. For øvrig foreligger saken i faktisk henseende i alt vesentlig i samme skikkelse som for byret­ ten. Forbundet har nedlagt påstand : «Prinsipalt: Saken avvises. Subsidiært: Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund frifin­ nes. 43

I begge tilfelle: Th. Hanisch, Finn Finne og Willy Helgesen tilpliktes in solidum å erstatte Norsk Kjemisk Industriarbeider­ forbund sakens omkostninger for byrett og Høyesterett.»

Ankemotpartenes påstand lyder : «I. Saken fremmes i realiteten. IL 1. Vedtak av 21. september 1965 av Norsk Kjemisk Industri­ arbeiderforbunds landsmøte kjennes ugyldig i den utstrek­ ning vedtaket gjør deltakelse i den kollektive hjemforsikring, som forbundet har tegnet i Forsikringsselskapene Samvirke, til et obligatorisk vilkår for medlemskap i forbundet, og forbun­ det i henhold hertil Øker forbundskontingenten med et beløp svarende til premieandel for nevnte forsikring. 2. Den ankende part dømmes til å betale det offentlige erstat­ ning for saksomkostninger i byretten og Høyesterett.»

Jeg er kommet til samme resultat som byretten, men med en noe avvikende begrunnelse. Jeg behandler først forbundets prinsipale påstand om avvisning av saken fordi tvisten etter § 31, nr. 2, i forbundets vedtekter bare kan avgjøres av forbundets egne organer og ikke prøves ved domstolene.

Bestemmelsene i § 31, nr. 2, lyder: «Tolking av vedtektene avgjøres av forbundsstyret under appell til førstkommende landsstyremøte eller landsmøte. (Kfr. § 6.) På samme måte avgjøres spørsmål hvor vedtekts­ bestemmelser mangler.»

Det forekommer meg uklart hvorvidt denne bestemmelse over­ hodet tar sikte på en tvist som den foreliggende. Jeg nevner fØrst at forbundets vedtekter ikke inneholder noen uttrykkelig bestemmelse om at tolking av vedtektene og tvister om hvordan de skal forstås ikke kan prøves av domstolene - dette i motsetning til de tilsvarende bestemmelser i § 24 i LO's ved­ tekter og i de normalvedtekter for de enkelte forbund som LO har latt utarbeide. Denne uoverensstemmelse tillegger jeg ikke i seg selv så stor vekt. Det framgår av forarbeidene til normalvedtektene at målet var å bringe alle vedtekter i innbyrdes samsvar, og det skyldes vel nærmest en tilfeldighet at en slik uttrykkelig bestem­ melse ikke ble tatt med i vedtektene for dette forbund. 44

Derimot er det meget som taler for at § 31, nr. 2, bare sikter til tolkingstvister mellom de forskjellige foreningsorganer, og iallfall ikke til rettstvister med det enkelte medlem om hans rettigheter og plikter i forhold til organisasjonen. I bestemmelsen er henvist til § 6 hvis nr. 7 nærmere omtaler tvister mellom forbunds- og foreningsorganer. Og forarbeidene til normalvedtektene uttaler bl. a. «at komiteen ikke har villet foreslå bestemmelser som avskjærer adgangen til prøving av tvistespørsmål for de sivile domstoler i større utstrekning enn norsk rett gir adgang tib. Det framgår av dette at det under ingen omstendighet har vært meningen med vedtektenes bestemmelse å gå lenger i retning av å utelukke domstolene enn gjeldende rett hjemler. Det dreier seg i dette tilfelle om en tvist om gyldigheten av et forbundsvedtak som påstås å gripe inn i de enkelte medlemmers rettigheter og plikter i forhold til deres organisasjon hvor med­ lemskapet - som jeg senere kommer tilbake til - for dem er av vesentlig betydning. Tvisten er av rent rettslig karakter og ved­ tektene etablerer ikke noen særskilt, uavhengig instans til å av­ gjøre tvister av denne art. Enkeltmedlemmer ville derfor i til­ felle bli henvist til å la tvisten avgjøres av forbundet, som er deres motpart i tvisten, og hvis standpunkt på forhånd er på det rene. Fundamentale rettssikkerhetshensyn er etter min mening til hinder for å godta at den enkelte i et tilfelle som dette skulle være av­ skåret fra å få sin sak prøvd for domstolene. Heller ikke kan med­ lemmene, som forbundet subsidiært hevder, her henvises til først formelt å innbringe tvisten for organisasj onens organer - for­ bundsstyret og eventuelt landsmøtet - en framgangsmåte som etter all sannsynlighet ville være uten reell betydning og bare medføre tidsspille. Påstanden om avvisning kan derfor ikke tas til følge. Med hensyn til realiteten i saken nevner jeg fØrst at spørsmålet om i hvilken utstrekning et flertall innenfor en organisasjons organer har adgang til å treffe vedtak med bindende virkning for det enkelte medlem, ikke hos oss er regulert ved generelle lovbestem­ melser. Spørsmålet må derfor løses på grunnlag av alminnelige rettsgrunnsetninger etter forholdene i det enkelte tilfelle, og det foreligger heller ingen rettspraksis som kan gi synderlig veiled­ ning om retningslinjene. Fagorganisasjonens primære oppgave er, hos oss som i andre land, både historisk og aktuelt, å vareta medlemmenes interesser som arbeidstakere overfor deres arbeidsgivere, jfr. definisjonen i § 1 nr. 3, i Arbeidstvistloven av 1927. Jeg er enig med byretten i at når forbundets vedtekter under formålsangivelsen i § 1, nr. 2, taler 45 om «gjensidig solidarisk samvirke ... for å fremme og samordne lønnstakernes faglige, Økonomiske, sosiale og kulturelle interesser», siktes det i første rekke til deres interesser som arbeidstakere, dvs. deres lønns- og arbeidsforhold i videste forstand. Med fagbevegelsens Økende tilslutning og innflytelse, og med de bedrede Økonomiske og sosiale kår i samfunnet, er det naturlig at fagbevegelsen etter hvert har tatt opp andre oppgaver også utenom lønns- og arbeidsforhold, og den deltar i dag i, eller støtter, en rekke forskjelligartede tiltak over nær sagt hele samfunnslivets område. Delvis er dette kommet til uttrykk i den detaljerte opp­ regning i § 1, nr. 1-18, i forbundets formålsangivelse. Men etter min mening kan man ikke trekke den slutning at forbundet skulle være avskåret fra å ta seg av og samordne medlemmenes Økonomiske interesser også utenfor de områder som uttrykkelig er nevnt i vedtektene, således også ved å organisere en hjemforsikring på rimelige vilkår for sine medlemmer. Og medlemmene vil ikke kunne motsette seg at de alminnelige utgifter til arbeid med slike oppgaver dekkes over forbundets budsjett av medlemskontingenten. Tvisten i saken - iallfall i den form den foreligger for Høyeste­ rett - gjelder heller ikke hvorvidt forbundet kan treffe avtaler med Samvirke om hjemforsikring for medlemmer av foreninger som er tilsluttet forbundet. Tvisten gjelder alene den måten ordningen er gjennomført på - om de medlemmer som ikke ønsker det, kan tilpliktes som vilkår for fortsatt medlemskap i fagforeningen å delta i forsikringen og å betale premie til den i form av Økt kon­ tingent til foreningen. Ved vurderingen av dette spørsmål legger jeg i fØrste rekke vekt på at det her oppstilles et vilkår for medlemskap som ligger på siden av det som er fagbevegelsens primære formål - arbeidet for medlemmenes lØnns- og arbeidsvilkår. Den som ikke ønsker å være med på den ordning som avtalen med Samvirke medfører, blir stilt overfor valget mellom å melde seg ut av sin fagforening eller å bli strøket som medlem, eventuelt ekskludert, fordi han ikke har betalt tilleggskontingenten - i alle tilfelle med tap av opparbeidede medlemsrettigheter til fØlge. Uansett at § 1 i Hovedavtalen i prinsippet anerkjenner den frie organisasjonsrett i forholdet mellom tariffpartene, er det uten vi­ dere klart at det i våre dager er en velferdssak for en arbeidstaker å kunne være tilsluttet sin fagforening. Den som blir satt utenfor, vil risikere vanskeligheter i forhold til sine arbeidskamerater både på arbeidsplassen og utenfor. Nettopp hensynet til at fagforeningene skal kunne vareta arbeids­ takernes interesser mest mulig effektivt i lønns- og arbeidsforhold, 46

har skapt behovet for sterke organisasjoner hvor flest mulig er med og stiller seg solidarisk. Ankemotpartene har klart gitt uttrykk for at de ikke Ønsker noe brudd med fagorganisasjonen som også etter deres syn bØr være stor og sterk og omfatte alle arbeidere. Men det vil etter min mening være i strid med dette mål om med­ lemmene skal kunne pålegges forpliktelser som gir seg utslag i ekstrakontingent til andre, sekundære formål, som vilkår for med­ lemskap, dersom de har en tilstrekkelig sterk og saklig grunn for ikke å ville være med på å dekke de utgifter ekstrakontingenten referer seg til. Størrelsen av ekstrakontingenten kan ikke i denne sammenheng spille noen avgjørende rolle. Etter den ordning som er etablert i dette tilfelle, representerer kontingentforhØyelsen medlemmets premieandel for hjemforsikrin­ gen i Samvirke, og medlemmet blir på den annen side å betrakte som sikret etter forsikringsavtalen, uansett om det har ordnet eller Ønsker å ordne sin forsikring i et annet selskap. Det er nok riktig, som framholdt av forbundet, at det rettslig ikke er noe til hinder for at de medlemmer som ønsker det, kan beholde sine forsikringer i andre selskaper. Men en slik dobbeltforsikring vil ikke gi noen Økt dekning og derfor ikke ha noen fornuftig hensikt. Det er da også både fra forbundets og fra Samvirkes side gitt uttrykk for at den nye forsikringsform er forutsatt å tre i stedet for tidligere forsikringer. Hvor fordelaktig enn den kollektive hjemforsikring i seg selv måtte være, betegner det etter mitt syn et betydelig inngrep i den enkeltes selvbestemmelsesrett i forhold av rent per­ sonlig art om et flertall innenfor hans fagforbund på denne måte skal kunne bestemme hvordan han skal beskytte sine private Øko­ nomiske interesser ved forsikring. Jeg nevner også at det flere ganger fra ansvarlig hold har vært framholdt at hjemforsikringen bare er et første skritt når det gjelder å ordne de fagorganisertes forsikringsforhold.

I byrettens dom er anført: «Det er opplyst at det er Samvirke som har satt som vilkår at hjemforsikringen skulle gjøres obligatorisk og at det derfor ikke var mulig å få i stand en slik ordning med mindre den ble gjort obligatorisk. »

Om dette punkt uttaler Samvirkes direktør, Kjell Roller, i et brev av 21. september 1967 bl. a. : «Det Samvirke har sagt er at hvis man Ønsker en kollektiv hj emforsikring med de ytelser som denne forsikring gir for 47

kr. 30.00, kan det ikke gjennomføres noen reservasjonsrett. Hvis det ble gjort, ville forutsetningen for premieberegnin­ gen svikte, p. g. a. større administrasjonsomkostninger og selek­ tering av risikoen.>

Det synes av dette å framgå at spørsmålet om reservasjonsrett bare er et spørsmål om størrelsen av den premie som må betales. Noen beregninger til belysning av dette punkt, eventuelt under flere alternativer, er ikke framlagt. På det grunnlag som forelig­ ger for Høyesterett, er det vanskelig å se at det skulle by på uoverstigelige hindringer å gjennomføre en hjemforsikring med reservasjonsrett. Jeg nevner i denne sammenheng at Norsk Tje­ nestemannslag som for tiden ikke ønsker å slutte seg til ordningen bl. a. på grunn av at det ikke er åpnet reservasjonsrett, har besluttet å ta opp forhandlinger med LO med sikte på å få modifisert rammeavtalen på dette punkt. De tidligere kollektive forsikrings- og stønadsordninger som har vært etablert, og som det er redegjort for i byrettens dom, ligger i et annet plan enn den foreliggende. Jeg viser på dette punkt til byrettens begrunnelse og føyer til at det i disse ordninger heller ikke er tale om noen form for dobbelt dekning av samme risiko og derfor heller ikke om kolliderende interesser. Ingen av dem har for Øvrig vært rettslig prØvd. Jeg er etter dette kommet til at forbundets flertallsvedtak ligger utenfor forbundets primære formål som fagforening og betegner et vesentlig inngrep i det enkelte medlems rettsstilling som ikke kan gjennomføres i forhold til ankemotpartene mot deres vilje. I den konflikt som her foreligger mellom den solidaritetstanke som har vært den bærende innenfor fagbevegelsen, og hensynet til den enkelte, må etter mitt syn den enkeltes rett i dette tilfelle gå foran. Ankemotpartene har foretatt en formell endring i påstanden i forhold til byrettens domsslutning. Den ankende part har ikke hatt noe å bemerke til endringen. Saken gjelder viktige og vanskelig prinsippspørsmål som ikke tidligere har vært forelagt for domstolene. Jeg finner derfor at byrettens omkostningsavgjørelse bØr stå ved makt, og at saks­ omkostninger heller ikke bØr idØmmes for Høyesterett.

Jeg stemmer for denne dom: Vedtak av 21. september 1965 i Norsk Kjemisk Industri­ arbeiderforbunds landsmøte kjennes ugyldig i forhold til Theo­ dor Hanisch, Finn Finne og Willy Helgesen i den utstrekning vedtaket medfører at deres medlemskap i fagorganisasjonen 48

gj øres avhengig av at de deltar i den kollektive hjemforsikring forbundet har tegnet i Forsikringsselskapene Samvirke, og be­ taler et tillegg til sin kontingent til foreningen, svarende til deres andel i premien for forsikringen. Saksomkostninger tilkjennes ikke.

Dommer Endresen: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende. Dommer HiorthØy: Likeså. Dommer Bahr: Likeså. Justitiarius Terje Wold : Når det gjelder spørsmålet om å avvise saken, er jeg kommet til samme resultat som førstvoterende og kan det vesentlige tiltre hans grunngiving. Med hensyn til sakens realitet er mitt syn et annet. Saken om kollektiv forsikring er en gammel sak innen fagbeveg­ elsen. Spørsmålet om kollektive forsikringsordninger for LO og de tilsluttede forbund ble tatt opp ca. 12 år før saken om kollektiv hjemforsikring ble sluttbehandlet på fagkongressen i 1965.

I innstillingen fra LO's sekretariat heter det bl. a.: «Når saken ble tatt opp, var det i fØrste rekke for å søke å få til billige forsikringer for medlemmene, og dernest å få til ordninger som ga en fastere tilknytning av den enkeltes medlemskap til fagorganisasjonen. Forutsetningen fra Lands­ organisasj onen har derfor hele tiden vært at en kollektiv for­ sikringsordning skulle knyttes direkte til medlemskapet og der­ med registreres gjennom forbundene.>

I 1963 var man kommet så langt at det forelå et tilbud om kollektiv hjemforsikring fra Forsikringsselskapene Samvirke. Dette tilbud ble i første omgang ikke godtatt, fordi LO framsatte krav om å bli representert i Samvirkeselskapenes besluttende og kontrolle­ rende organer. Om hjemforsikringens omfang og gjennomføring var det imidlertid ingen uenighet.

Herom heter det i Sekretariatets innstilling: «En slik forsikringsordning som her er skissert, skulle dekke så å si alle felter innenfor et vanlig hjem. Derfor har en slik forsikringsform høyeste prioritet blant de ordninger som skal settes ut i livet. Når det gj elder premien, er det meningen at den skal knyttes direkte til fagforeningskontingenten og inn- 49

betales via forbundenes kassererapparat til forsikringssel­ skapet. For brann, lynnedslag, eksplosjon og vannskader skal for­ sikringen være fullverdi - ingen begrensning oppad - men gjelde anskaffelsesverdien. Premien for en slik forsikring på kollektiv basis vil bli meget billig, om lag kr. 30.00 pr. år. Til sammenlikning kan her anføres at en individuell polise med samme dekningsomfang, men begrenset oppad til ca. kr. 40 000.00 vil bli dobbelt så dyr.>

LO's representantskap gjorde så på møte 25. mai 1964 følgende vedtak:

« 1. Representantskapet erklærer seg enig i at det blir brakt i stand en kollektiv forsikringsordning som kan omfatte samtlige medlemmer i Landsorganisasjonens tilsluttede forbund. Under henvisning til den store kapitaloppsamling som slik forsikring vil fØre til, samt den interesse fagbevegelsen har av forvaltningen og plasseringen av denne kapital, godkjenner Representantskapet at Landsorganisasjonen og de interesserte forbund i fellesskap danner et forsikringsselskap. 2. Forsikringsselskapet må i fØrste rekke bygge på kollektiv hjemforsikring, men videre ta sikte på utvidelse til å omfatte Fagorganisasjonens Stønadskasse, eventuelt ulykkesforsikring og gruppelivsforsikring. Det må også åpnes adgang til tilleggs­ forsikring for de medlemmer som har egne hus. Slik forsikringsordning må bygge på solidarisk, Økonomisk garantiansvar fra de organisasjoner som blir med i ordningen. I den utstrekning det er nødvendig må også ansvarsforholdet ordnes gjennom reassuranse. 3. Sekretariatet får fullmakt til å sette ordningen i verk så snart det anses formålstjenlig.»

Forhandlingene mellom LO og NKL fortsatte og fØrte til sam­ arbeidsavtalen av 3. desember 1964, som er sitert i byrettens dom. Generalforsamling i Forsikringsselskapene Samvirke ble så holdt 15. desember 1964. På fagkongressen 1965 ble så cFagbevegelsens forsikringsvirksomhet> oppført som særskilt sak på dagsordenen og hjemforsikringsordningen enstemmig godtatt. Det er ingen uenighet eller diskusjon om at hjemforsikringssaken var et ledd i LO's formål. Vedtaket fagkongressen gjorde var av grunnleggende betydning. Det har senere ikke vært angrepet. Jeg viser i denne sammenheng til LO's vedtekter § 2, punkt 1 d. hvoretter alle tilsluttede forbund 4-LO 50 skal fØlge Landsorganisasj onens vedtekter og de vedtak som blir gjort av Landsorganisasjonens organer. Gj ennomføringen av den kollektive hjemforsikring ble overlatt til de enkelte fagforbund, idet LO var klar over at det var forbund den ikke ville passe for, f. eks. Sj ømannsforbundet, som står i en særstilling. Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund behandlet saken første gang på sitt landsmøte i september 1962, hvor en representant for Samvirke, Oscar Brattli - redegjorde for saken. Det framgår av protokollutskriften fra landsmøtet at Brattli opplyste at premien for den kollektive hjemforsikring skulle knyttes til fagforenings­ kontingenten og utgjøre ca. kr. 25.00 pr. år. Landsmøtet ga tanken sin prinsipielle tilslutning, og senere arbeidet en av forbundsstyret nedsatt komite med saken. Etter innledningsforedrag med en gan­ ske inngående redegjørelse av sekretær Thorleif Holt i Samvirke, ble saken behandlet på Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbunds lands­ møte den 21. september 1965. På landsmøtet ble spørsmålet om reservasjonsrett reist, og det ble også framsatt følgende forslag:

«Hvis forsikringsordningen kollektivt blir vedtatt, kan de av forbundets medlemmer som ikke vil være med, få reservere sin premie til FFI's solidaritetsfond.»

Forslaget ble imidlertid trukket tilbake. Det eneste forslag ellers som ble framsatt, gikk ut på at avtalen skulle sendes avdelingene fØr den ble satt ut i livet. Forslaget ble forkastet med 105 mot 67 stemmer. Når det gjaldt realiteten, var for øvrig forslagsstilleren, Odd Haugland, enig i hj emforsikringsordningen. Landsstyrets inn­ stilling ble vedtatt med 172 mot 6 stemmer. Vedtaket - også referert av fØrstvoterende - har fØlgende ordlyd:

«Landsmøtet gir sin tilslutning til landsstyrets forslag om kollektiv hjemforsikring for forbundets medlemmer. Landsstyret gis fullmakt til å oppta forhandlinger med For­ sikringsselskapene Samvirke om avtalens utforming og prak­ tiske gjennomføring. Forsikringsavtalen må gjøres gjeldende for forbundets med­ lemmer fra et bestemt tidspunkt som fastsettes av landsstyret. Landsstyret får fullmakt til å justere kontingenten fra det tidspunkt den kollektive hj emforsikring blir gjort gjeldende, slik at forsikringspremien inngår i fagforeningskontingenten. >

Jeg har funnet det riktig å redegjøre så vidt utfØrlig for sakens utvikling fordi den etter min mening viser at saken var forsvarlig 51

forberedt. Det kan ikke ses å foreligge noen saksbehandlingsfeil. Vedtaket er, som det står i forskriftene, gjort på cvedtektsmessig> måte. Saken gjelder spørsmålet om vedtaket er gyldig. Jeg er enig i at dette er et rettsspørsmål. Men før jeg går over til å behandle det, finner jeg grunn til å nevne litt om hvorledes synet på dette rettsspørsmål har endret seg under sakens gang. For byretten gjorde de tre ankemotparter gjeldende at vedtaket var i strid med forbundets formål, slik det er utformet i ved­ tektene. Byretten tolket vedtektenes formålsbestemmelse innskren­ kende. En samordning av medlemmenes Økonomiske interesser på hjemforsikringens område lå etter byrettens mening utenfor for­ bundets formål, fordi edet her dreier seg om interesser som ingen tilknytning har til arbeids- og lØnnsforholdene». På dette grunnlag fant byretten forbundets vedtak ugyldig. Men samtidig slo byretten fast følgende grunnsetning i vår foreningsrett: «For at flertallet i en forening skal kunne treffe et vedtak som er bindende for alle med­ lemmer, må vedtaket ligge innenfor rammen av foreningens for­ mål.» Ut fra den begrensning som byretten gav av forbundets for­ mål, var byrettens grunngiving klar og logisk. For Høyesterett er imidlertid, som nevnt i førstvoterendes votum, ankemotpartenes søksmålsbegrunnelse noe endret. Det bestrides ikke lenger at forbundet kan arbeide for å gjennomføre en avtale om adgang for sine medlemmer til å delta i en kollektiv hjemforsik­ ring. Byrettens begrensning av forbundets formål kunne heller ikke godt opprettholdes. Den er så avgjort i strid med den faktiske stilling fagbevegelsen har i dag. For så vidt kan jeg - uten å utvikle dette nærmere, slutte meg til førstvoterende når han uttaler at forbundet ikke kan være avskåret fra å ta seg av og samordne medlemmenes Økonomiske interesser ved å organisere en hjemfor­ sikring på rimelige vilkår for sine medlemmer, og at medlemmene heller ikke vil kunne motsette seg at de alminnelige utgifter til arbeid med slike oppgaver dekkes over forbundets budsjett av med­ lemskontingenten. Men når først dette erkjennes og legges til grunn, må det etter min mening få avgjørende betydning for saken. Det foreligger da et vedtektsmessig vedtak innenfor området for forbundets formål. Den grunnsetning i all forenings- og organisasjonsrett - som også ble uttalt av byretten og som er i samsvar med forbundets egne vedtekter - om at flertallets vedtak er bindende for alle med­ lemmer, kommer da til anvendelse. Skal vedtaket likevel kjennes ugyldig, må det foreligge sterke og tvingende grunner. Det er nødvendig for meg å gjennomgå de grunner som påberopes. 52

Ankemotpartene anfører for det første at kollektiv hjemforsik­ ring er et csekundært» og ikke et «primært» formål for forbundet. Det finnes imidlertid intet holdepunkt i forbundetes vedtekter for noen sondring mellom primære og sekundære formål. Alle vedtektsmessige vedtak til fremme av forbundets formål står likt. Her er vi på et område hvor forbundet selv til enhver tid må være enerådende. Det er forbundet og ikke domstolene som avgjør hvilke formål som på et gitt tidspunkt er «primære" og hvilke «sekundære". Domstolene skal ta stilling til rettsforholdet mellom forbundet og dets medlemmer, og må vurdere det på grunnlag av hvert enkelt vedtaks eget innhold og ikke på noe annet grunnlag. Den annen hovedbegrunnelse som ankemotparten anfører mot vedtakets gyldighet er at den kollektive hjemforsikring er en tvangsordning. Medlemmene pålegges å betale premie, til tross for at de ikke ønsker å være hjemforsikret i Samvirke. Jeg er enig i at selv om et vedtak ligger innenfor området for forbundets formål, kan det likevel etter sitt innhold gå så langt at de medlemmer som er uenige ikke blir bundet. Dersom et fagforbund ved flertallsvedtak skulle pålegge sine medlemmer å gjøre alle sine husholdningsinnkjØp i samvirkelagene, ville - til tross for at det er et formål for fagbevegelsen å bygge ut forbrukersamvirket (ved­ tektenes § 1, punkt 13) - et slikt vedtak likevel innebære en så stor innskrenkning i den personlige frihet og i tilvante forhold at jeg vil anta at vedtaket ville være ugyldig. En formell ordtolking av vedtektene gir derfor ikke i alle tilfelle det riktige svar. Når det gjelder fagbevegelsen, må man ved tolkingen av vedtektene utfylle dem med de opplysninger man har om alminnelig faglig praksis. Denne praksis er ofte like viktig som vedtektenes ord. De opplysninger vi har om fagbevegelsens praksis i denne sak, kunne nok vært bedre. Men i det vesentlige kan vi legge til grunn at rettsforholdet mellom forbundet og dets enkelte medlemmer har vært og er karakterisert ved et cgjensidig solidarisk samvirke" (vedtekte­ nes § 1, punkt 2) hvor forbundets formål fremmes gjennom avgjø­ relser som treffes ved alminnelig flertall og som er bindende for medlemmene (jfr. vedtektenes § 5, punkt 6, og § 18). På dette grunnlag har fagbevegelsen i Norge hittil arbeidet, og den har etter hvert tatt opp nye oppgaver, slik at virksomheten i dag omfatter nær sagt alle samfunnsområder. Jeg nevner formål som bygging av folkehøgskoler, opprettelse av Arbeidernes Bank, bygging av Folkets Hus, bidrag til arbeider­ pressen, yrkesopplæringen, Fagorganisasjonens Stønadskasse, byg­ ging av feriehj em og feriesteder osv. Det sier seg selv at ikke alle medlemmer alltid kan ha vært enig i de vedtak som er gjort. Men 53 etter at sakene har vært undergitt organisasjonsmessig behandling og drøftet på landsmøter, har avgjørelsene vært truffet ved flertalls­ vedtak som alle har bØyd seg for, selv om vedtakene har vært finansiert gjennom fagforeningskontingenten og endog kan ha fØrt til forhøyelse av den. Det siste er for Øvrig uttrykkelig nevnt i ved­ tektene, jfr. vedtektenes § 8, punkt 7 og § 9, punkt 5 d. Det er bemerkelsesverdig at til tross for LO's sterke vekst og omfattende virksomhet har fagbevegelsens flertallsvedtak meg bekjent aldri fØr vært angrepet ved rettssak. Det er mot denne bakgrunn av faglig praksis - som medlemmene kjenner og er fortrolig med - at man må vurdere ankemot­ partenes påstand i denne sak. - Betegner vedtaket et så dypt og uvanlig inngrep i de fagorganisertes handlefrihet bedømt på bak­ grunn av vanlig organisasjonsmessig praksis at medlemmene ikke bØr være bundet? Det kan jeg ikke anta. Jeg nevner fØrst at fagorganisasjonen i sin virksomhet sikkert mange ganger har pålagt sine medlemmer Økonomiske offer som forholdsmessig overstiger den justering av kontingenten med ca. 60 Øre uken som det denne gang er tale om. Når det gjelder fremme av forbundets formål, har medlemmene funnet dette i orden, selv om enkelte nok kan ha knurret. Men det sier seg selv at forhøyel­ sen ikke må være urimelig stor eller stå i misforhold til med­ lemmenes inntekt. Dette er imidlertid ikke tilfelle i denne sak. Ankemotpartene har tvert imot for Høyesterett gitt uttrykk for at kontingentforhØyelsen ikke er så avgjørende for dem som den rent prinsipielle side av saken. De hevder at den kollektive hjemforsik­ ring innebærer betydelige inngrep i det enkelte medlems forhold av rent personlig art. Derfor kan den kollektive hjemforsikring ikke gjennomføres som en tvungen ordning for alle - uten reservasjons­ rett. Det hevdes at dette bare er et fØrste skritt mot sosialisering og at de tvinges ut av organisasjonen til tross for at de er gamle medlemmer som ønsker å være organisert. En av ankemotpartene, Theodor Hanisch, har i sin forklaring til bruk for Høyesterett formulert sitt syn slik:

«Hanisch er sterkt imot hjemforsikringsordningen av mange grunner. Han mener at det bØr være frivillighet i større grad i fagbevegelsen enn tilfellet er i dag. Han er sterkt imot unødig tvang. Når det gjelder de private Økonomiske forhold, mener han at de fleste arbeidere best ordner slikt selv. Han var for Øvrig skremt av P. Mentsens foredrag av 11. januar 1965 om forsikringssaken: «Mot nye djerve mål». Han forsto foredra- 54

get slik at man tar sikte på sosialisering av forsikringsvirksom­ het og bankvesen. Kollektivforsikringene av den art hjemfor­ sikringen er, skal være det fØrste skritt på veien. Avhørte kan ikke forsvare å være med på slik politisk målsetting. Fag­ bevegelsen må ikke bli politisk. Han mener forbundet har glidd ut der og slått inn på gal vei. Det må bli en grenseoppgang av fagforbundets oppgaver. Et av formålene ved nærværende sak er å få slå til lyd for en slik oppfatning. "

Hertil er for det fØrste å si at den kollektive hjemforsikring etter den alminnelige mening er en for de forsikrede meget gunstig ordning, som representerer betydelige fordeler. Dette har alle in­ stanser innen fagorganisasjonen som har behandlet saken, gitt ut­ trykk for. Jeg nevner således at alle pensj onister etter ordningen vil få gratis forsikring, idet premien inntil 75 år betales av forbundet og senere av Samvirke. Det er disse kollektive fordeler som har mo­ tivert flertallets vedtak på landsmøtet. Det framgår av de opplys­ ninger som foreligger, at man fØr landsmøtet overhodet ikke kjente til at saken ville møte noen motstand. Flertallets vedtak var således ikke motivert av hensynet til å utøve tvang eller - som det har vært sagt - foreningsmakt overfor et mindretall. Som det framgår av den faktiske framstilling som er gitt, ble det ikke engang til votering framsatt forslag om reservasjonsrett. Forholdet var ganske enkelt det at saken «Kollektiv hjemforsikring» ble sett på som en vanlig organisasjonssak, hvor det nok kan være delte meninger, men hvor, når etter diskusjonen saken går til votering, flertallet binder mindretallet, slik som - etter det som er opplyst for Høyesterett - fagorganisasjonens praksis alltid har vært. Etter at landsstyrets innstilling var vedtatt med 172 mot 6 stemmer, anså vel alle på landsmøtet saken endelig avgjort, og neppe noen tenkte seg at man senere skulle få rettssak om vedtakets gyldighet eller lovlighet. Dertil kommer at kollektiv forsikring som omfatter alle med­ lemmer, ikke var ukjent innen fagorganisasj onen. Jeg viser til fØrstevoterendes votum. Man kjente fra fØr kollektiv ulykkesfor­ sikring i flere forbund. Jeg nevner også at Fagorganisasjonens Stønadskasse - så vidt jeg kan se - på samme måte som hjem­ forsikringen nettopp er en slik obligatorisk kollektiv forsikring hvor alle medlemmer deltar og hvor premien betales gjennom fagfor­ eningskontingenten. - Det framgår for Øvrig av opplysningene at man overveide å la stønadskassen gå opp i den kollektive hjem­ forsikring. Jeg kan ikke se at disse tidligere kollektive forsikrings­ ordninger ligger i et annet plan. Dertil kommer at Samvirkes direk- 55

tør, Kjell Roller, som vitne har forklart at den kollektive hjem­ forsikring med de ytelser den gir, ikke kunne gjennomføres med noen reservasjonsrett for en premie på kr. 30.00. Hvis reservasj ons­ rett ble innrømmet, ville forutsetningen for premieberegningen svikte på grunn av større administrasjonsomkostninger og selekte­ ring av risikoen. Det var således et helt saklig motiv for lands­ møtets vedtak at hj emforsikringen skulle omfatte alle medlemmer. Landsmøtet bygde på at dersom medlemmene skulle oppnå den fordelaktige og billige forsikring det her var spørsmål om, måtte forsikringen omfatte alle. Jeg kan ikke se at dette - som for øvrig var kjent fra andre, liknende forsikringsordninger - var en urik­ tig forutsetning. � - -· Jeg må forstå avst�ningen på landsmøtet slik at det store flertall fant det rimelig å godta dette vilkår for å oppnå de betyde­ lige fordeler forsikringen innebærer. Det synes umiddelbart lite rimelig at et lite mindretall i en slik sak skal kunne hindre gjen­ nomfØringen av et vedtak flertallet anser fordelaktig til fremme av de fagorganisertes interesser. Dette må gjelde så meget mer som det inngrep som ankemotpartene påstår at vedtaket gjØr i deres selvbestemmelsesrett synes å være mer fiktivt enn reelt. Ved den kollektive forsikring - kollektiv ulykkesforsikring så vel som kol­ lektiv hjemforsikring - er det helt på det rene at det er forbundet og ikke de enkelte medlemmer som er part i forsikringsfor­ holdet. Forbundet tegner forsikringen i Samvirke til gunst for alle sine medlemmer, men medlemmene er dermed ikke pålagt noen som helst plikt. De kan benytte seg av forsikringen, eller de kan la være. Det er opplyst at ankemotpartene fra fØr har skadeforsikringer i andre selskaper som de Ønsker å beholde. Dette står dem helt fritt. Det har vært hevdet at landsmøtets vedtak om kollektiv hjem­ forsikring tvinger gamle fagforeningsfolk ut av organisasjonen. Jeg kan ikke se at dette har dekning i sakens faktum. Denne sak skiller seg i virkeligheten ikke på noen vesentlig måte fra mange andre saker hvor meningene er delte, men hvor mindretallet lojalt har bØyd seg for flertallet. Det er nettopp organisasjonstankens vesentlige innhold at man gjennom flertallsvedtak søker å fremme en felles målsetting. Det er heller ikke begrunnet når man i denne sak taler om krenkelse av grunnleggende friheter og men­ neskerettigheter. Heller ikke av individualrettigheter. - Medlem­ skap i en organisasjon vil alltid - så lenge medlemskapet opp­ rettholdes - medfØre plikter og rettigheter. Jeg kan ikke se at vedtaket om kollektiv hjemforsikring krenker noen rett eller retts­ stilling for ankemotpartene eller at den Økte kontingent på 60 Øre pr. uke påfører ankemotpartene en byrde som skulle tvinge anke- 56

motpartene ut av organisasjonen. Ankemotpartene kan ikke bare se til sine individuelle interesser. De er organisert og har dermed godtatt forbundets formål. De må derfor også ta hensyn til den store betydning den kollektive hjemforsikring har og de store for­ sikringsmessige fordeler ordningen vil medføre for de fagorgani­ serte. Det eneste moment av tvang overfor ankemotpartene ved­ taket medfører, er at de må være med på å betale premie for en forsikring forbundet tegner for medlemmene, men som de ikke ønsker for seg selv. Men her er det ikke nok bare å se til anke­ motpartenes individuelle interesser. Også forbundets interesse i til fordel for sine medlemmer å kunne fremme organisasjonens formål må tas i betraktning. Når jeg vurderer dette samlet - ser hen til den faglige praksis, forbundets vedtekter, størrelsen av den ekstra­ kontingent for ankemotpartene det er tale om, som de for øvrig selv ikke tillegger avgjørende vekt, og vurderer dette mot de betydelige fordeler vedtaket vil medføre for forbundets medlemmer - kan jeg ikke se at det foreligger grunnlag for å si at vedtaket er uri­ melig eller griper inn i ankemotpartenes personlige rettsstilling slik at det må tilsidesettes som ugyldig. Jeg stemmer for at Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund fri- finnes. Med hensyn til saksomkostninger er jeg enig med førstvoterende. Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne dom: Vedtak av 21. september 1965 i Norsk Kjemisk Industriarbeider­ forbunds landsmøte kjennes ugyldig i forhold til Theodor Hanisch, Finn Finne og Willy Helgesen i den utstrekning vedtaket medfører at deres medlemskap i fagorganisasjonen gjøres avhengig av at de deltar i den kollektive hjemforsikring forbundet har tegnet i Forsikringsselskapene Samvirke, og betaler et tillegg til sin kon­ tingent til foreningen, svarende til deres andel i premien for forsikringen. Saksomkostninger tilkjennes ikke.

Etter Høyesterettsdommen av 24. november 1967 sendte Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund melding til sine avdelinger om reservasjonsrett. Fristen for å reservere seg var satt til 1. mars 1968. Nye medlemmer som tilmeldes forbundet etter 1. mars 1968 får ingen reservasjonsrett.

Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund sendte rundskriv 15. de­ sember 1967 til sine avdelinger om reservasj onsrett. Fristen ble også her satt til 1. mars 1968. 57

Norsk Papirindustriarbeiderforbund sendte medio desember 1967 melding til sine avdelinger om reservasjonsrett. Fristen ble her satt til 1. mars 1968. Nye medlemmer som tilmeldes forbundet etter 1. januar 1968 får ingen reservasj onsrett.

Sekretariatet vedtok i møte 11. desember 1967 følgende: cVed overfØring av medlemmer fra forbund som ikke har kollektiv hjemforsikring til forbund med sådan forsikring, gis to måneders reservasjonsfrist.>

Den 15. desember 1967 sendte Landsorganisasjonen ut følgende rundskriv: I samarbeid med Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund og Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund skal vi etter Høyesteretts dom få framkomme med følgende orientering til medlemmene. Dommen gjelder bare Hanisch, Finne og Helgesen og har slik domsslutning: «Vedtak av 21. september 1965 i Norsk Kjemisk Industri­ arbeiderforbunds landsmøte kjennes ugyldig i forhold til Theo­ dor Hanisch, Finn Finne og Willy Helgesen i den utstrekning vedtaket medfører at deres medlemskap i fagorganisasjonen gjØres avhengig av at de deltar i den kollektive hjemforsikring forbundet har tegnet i Forsikringsselskapene Samvirke, og be­ taler et tillegg til sin kontingent til foreningen, svarende til deres andel i premien for forsikringen. Saksomkostninger tilkjennes ikke.> Selv om dommen er strengt avgrenset til bare å gjelde disse tre, vil man måtte ta konsekvensen av dommen også for andre med­ lemmer som måtte dele det syn som disse tre har gjort seg til tals­ menn for og som krever reservasjon. Dette er et spørsmål som hvert enkelt medlem selv må ta stand­ punkt til. Ved denne standpunkttaken vil vi be hver enkelt ta i betraktning og overveie følgende forhold:

I. Hvilke fordeler innebærer en sådan kollektiv hjemforsikring for de fagorganiserte? 1. For det fØrste er dette den eneste ordning som kan gi samt­ lige som er med i den full sikkerhet for at de til enhver tid ikke b11re virkelig er forsikret, men 11t de ikke har underforsikret sine 58 eiendeler. Statistikken viser at ca. 6 av 100 i det hele tatt ikke har forsikret og at ca. 90 prosent av de som har forsikret er under­ forsikret. Resultatet er i første tilfelle at vedkommende i det hele tatt ikke vil få noen erstatning dersom ulykken er ute. I siste tilfelle - ved underforsikring - vil vedkommende bare delvis få erstatning. Er de forsikrede verdier verd f. eks. kr. 30 000.00 og disse verdier bare er forsikret f. eks. for kr. 20 000.00 vil den forsikrede ved totalskade bare få utbetalt kr. 20 000.00 og ved delvis skade bare % av tapet. Brenner 6 stoler, får man m. a. o. bare erstatning for de 4. Dette unngår man ved å være med i den kollektive hjemforsik­ ring. Hver enkelt som er med i denne vil til enhver tid være forsikret fullt ut. Dette er noe som ingen annen forsikringsordning kan by de fag­ organiserte. Det er bare gjennom en slik kollektiv hjemforsikrings­ ordning at dette kan oppnås. «Forsikringstidende», som er organ for de samlede norske forsik­ ringsselskapene, skrev redaksjonelt om dette så sent som i feb­ ruar 1966:

el vårt januarnummer for 1965 uttalte vi om den planlagte kollektive hjemforsikringen at det viktigste poeng ved den var at det ikke var satt noen begrensning i forsikringssum for inn­ bo og løsøre og at man på den måten fikk vekk risikoen for underforsikring. På den måten ville et nokså vanlig irritasjons­ moment ved eventuelle skadeoppgjør bli fjernet.»

I den tiden den kollektive hjemforsikring har vært i virksomhet har vi i praksis kunnet se hvilke goder ordningen innebærer for den enkelte.

Som eksempler på dette nevner vi:

En arbeider hadde tidligere hatt sin brannforsikring i et privat selskap. Forsikringssummen var satt til kr. 30 000.00. Etter at han var kommet med i den kollektive ordningen brente det og han ble påfØrt en brannskade som beløp seg til kr. 12 000.00. Totalverdien av hans eiendeler ble satt til kr. 52 000.00. Han ville i det private selskapet bare ha fått erstattet 30/52-deler av tapet på kr. 12 000.00, dvs. ca. kr. 6800.00. Nå fikk han, takket være den kollektive forsik­ ringsordningen, dekket tapet fullt ut. En annen arbeider, som var familieforsørger, hadde tidligere i det hele tatt ikke hatt sitt innbo forsikret. Vedkommende fikk sitt innbo 59 totalskadet ved brann. Ved taksten viste det seg at hans tap gikk opp i hele kr. 26 000.00 som han fikk ertsattet fullt ut. I et tredje tilfelle hadde vedkommende bare hatt en brannfor­ sikring på kr. 3000.00. Også i dette tilfelle ble innboet totalskadet og skaden lØp opp i kr. 25 000.00 som vedkommende fikk erstattet fullt ut takket være den kollektive forsikringsordningen. Vi kunne vise til flere eksempler, men disse eksemplene skulle være tilstrekkelig til å illustrere den betydning som det har å være med i den kollektive forsikringsordningen og den garanti man da har både for at man virkelig er forsikret og ikke minst for at man til enhver tid kan være trygg på å få skaden erstattet fullt ut, dersom ulykken først er ute. På denne måten kan vi gjennom den kollektive forsikringen spare den enkelte for å bli påført tap som det ellers vil ta års arbeid og sparing å gjenopprette.

2. Den andre betydning som dette har for de fagorganiserte er at de som individuelle forsikringstakere ikke har mulighet for å Øve noen som helst innflytelse på forsikringsvilkårene - de kon­ traktsbestemmelser som forsikringspolisen inneholder. Samlet i den kollektive ordningen vil de være en så stor kunde at også de og ikke bare selskapet, kan stille sine vilkår. Det er da også som følge av dette at det har vært mulig for fagbevegelsen å få istandbrakt en ordning som byr medlemmene så mange og store fordeler til en vesentlig lavere premie enn noe forsikringsselskap kan tilby ved individuell forsikring. Det er videre som fØlge av dette at fagbevegelsen for den kol­ lektive hjemforsikring har kunnet stille som krav og har fått gjen­ nomført en ordning med skadenemnd hvor de fagorganiserte er i flertall. Alle vet at det er lett nok å få tegnet en forsikring, men at det ikke alltid er like lett å få erstatning når ulykken fØrst har vært ute - og at den forsikrede ofte er blitt stående overfor valget mel­ lom å bøye seg for selskapets standpunkt og helt eller delvis gi opp sitt erstatningskrav eller å gå til søksmål - noe som både er så tidkrevende og så kostbart at de fleste uten videre gir dette opp. Det er ingen hemmelighet at det er mange som med rette eller urette har ment at selskapene i mange tilfelle har benyttet seg av denne sin sterke stilling til å avslå krav som ellers burde ha vært imøtekommet. Ikke minst har det at selskapene så ofte har stilt seg betydelig mer imøtekommende straks sakfører er blitt enga­ sjert, bidratt til denne oppfatningen. Du kjenner sikkert selv til slike tilfelle. Men, det er ikke alle som har råd eller anledning 60 til å engasjere sakfører - og slett ikke i den situasjon som de står når ulykken har vært ute og rammet dem. Her er det skadenemnda har sin store oppgave. De som er med i ordningen kan uten omkostninger og uten sær­ lig bry forelegge slike tvister for skadenemnda hvor de fagorgani­ serte som forsikringstakere selv er i flertall. De som er med i ordningen behøver derfor ikke å stå rettsløse i en tvist om skadeoppgjøret fordi de ikke har råd eller anledning til å få overprøvd selskapets standpunkt gjennom søksmål. Det er bare i de kollektive ordninger som fagbevegelsen har at man kan oppnå dette. Ingen andre forsikringsordninger har noen slik skadenemnd. Etter at fagbevegelsen som et ledd i den kollektive hjemforsik­ ringen hadde tatt opp og funnet fram til en løsning av disse pro­ blemene, har Forsikringsrådet tatt opp og pekt på betydningen av å finne fram til bedre og mer tilfredsstillende ordninger for den enkelte forsikringstaker nettopp på disse områdene. Vi siterer i denne forbindelse fra «Forbruker-Rapporten» nr. 6 for 1966 følgende :

Den lille manns situasjon. Den som vil forsikre seg mot uhell eller skade, har som regel intet valg. Han kan rett nok forsikre seg eller la det være, men han kan ikke endre den polise forsikringsselskapene tilbyr ham. Både premier og vilkår er som regel standardisert og fast­ satt av bransjen. Er forsikringen nødvendig for ham, må han bare godta vilkårene. Selv om forsikringsselskapene utformer bestemmelsene i standardkontraktene uten at den annen part - den enkelte forsikringstaker - har noen mulighet for å øve innflytelse over innholdet, er ikke forbrukernes interesser satt helt til side. Hele forsikringsvirksomheten er underlagt samfunnets kon­ troll, blant annet gjennom lov om forsikringsselskaper av 29. juli 1911 og Forsikringsavtaleloven av 6. juni 1930. For for­ sikringsaksj eselskapene gjelder også aksjelovens bestemmel­ ser. Det er opprettet et eget offentlig organ - Forsikringsrådet - som skal fØre tilsyn med selskapenes virksomhet. Prisdirekto­ ratet registrerer de premier som er fastsatt ved avtale mellom selskapene. Dermed er ikke gitt at forbrukernes interesser er ivaretatt så langt de burde. Forbrukerrådet mener for sin del at en med god grunn kan reise spørsmålet om ikke forbrukerne selv 61

burde få anledning til å øve innflytelse over de standardkon­ trakter som gjelder i bransj en. Et annet viktig forhold er forsikringstakerens svake stilling ved forhandlinger med sel­ skapene, særlig ved skadeoppgjør. Også denne skjevhet bØr en overveie å rette opp. Forbrukerrådet ønsker at disse og tilsvarende spørsmål blir tatt opp til ny og grundig vurdering. Denne artikkel er første ledd i dette arbeid. Red. >

På årsmøtet i Forbrukerrådet i oktober 1967 sa justisministeren, Elisabeth Schweigaard Selmer, ifølge avisreferatene at hun håpet det måtte lykkes å finne fram til en mer tilfredsstillende ordning for forsikringstakerne på disse områdene. Men, hittil er det bare fagbevegelsen som har greid dette i sine kollektive forsikringer. Står du utenfor den kollektive ordningen, kan du være den neste som opplever det som så mange andre har opplevd fØr deg : At du står overfor valget mellom å måtte bØye deg for selskapets standpunkt eller å gå til søksmål - noe som du kanskje hverken har råd eller anledning til.

3. Den tredje fordelen som ordningen innebærer for den enkelte er at den premie som er fastsatt, er vesentlig lavere enn hva de fagorganiserte i gjennomsnitt ville ha måttet betale ved individuell forsikring. Selv for den som lite eller intet har i Øyeblikket, vil ord­ ningen i lØpet av noen år innebære direkte besparelser i utgifter. Den laveste forsikringspremie som man kan få tegnet en individuell brannforsikring for er kr. 20.00 og for dette belØp vil man bare kunne få en forsikring begrenset oppad til kr. 20 000.00. I tillegg til vanlig brannforsikring dekker den kollektive hjem­ forsikringen innbrudd, tyveri, vannskader, ulykke, ansvar, polio og opphold utenfor hjemmet som fØlge av at dette er ubeboelig etter inntruffet skade.

4. Den fjerde tingen som man skal ha for Øye er at de fagorgani­ serte gjennom den kollektive forsikringen har sikret seg en direkte medbestemmelsesrett i forsikringsselskapets styrende og kontrolle­ rende organer. Det er første gang i historien at de fagorganiserte i Norge gis muligheter til selv å være med på å bestemme hvorledes de kapital­ beløp som de fagorganisertes premieinntekter representerer, skal forvaltes og disponeres. 62 r-- Den reelle betydning av dette avhenger nå av i hvilken ut­ strekning vi stiller oss solidarisk i denne saken. Splitter vi oss, vil ikke denne medbestemmelsesretten bety så meget, men fylker vi oss om denne saken, så skal vi dog være oppmerksom på at samlet representerer vi henimot halvparten av landets befolkning, med den samlede forsikringsmasse som dette utgjør, og da vil denne medbestemmelsesretten bety svært meget. Skulle vi så ikke slå ring om ordningen og stille oss solidarisk i denne saken som vi har gjort i så mange andre saker, for å få den medbestemmelsesrett som vi kan få over den kapital som våre egne forsikringspremier representerer - i stedet for å stå uten noen innflytelse over denne?

5. Det går av det som er sagt foran fram at dette er en god og trygg ordning som innebærer mange og betydelige fordeler. Det som du kanskje ikke er oppmerksom på og som du også bØr ta i betraktning, er at dette er noe som alle er enige om - og som også våre motstandere må innrømme. Hvor god ordningen er, går fram av den lederartikkel som «Forsikringstidende» skrev allerede så tidlig som i januar 1965 og hvor bladet behandlet fagbevegelsens engasjement i den kollektive hjemforsikring. «Forsikringstidende» skrev den gang følgende: «Men la oss forutsette at disse vanskene blir lØst og la oss tenke oss at ordningen virker bra og til fordel for de forsikrings­ takere som faller inn under ordningen? Står vi ikke da overfor en preferanseordning for en gruppe som andre grupper av fol­ ket gjerne ville ønske seg? Og vil ikke dette i neste omgang lede til at de «borgerlige» partier etter FTP /Folkepensjons­ mønster går i brodden med krav om å få gjennomført en folkehjemforsikring for alle?»

Er det noe rart at ordningen - sett på denne bakgrunn - har vakt strid og at det er blitt kamp om den. Vi nevner for helhetsbildets skyld at det i samme artikkel, noe senere heter : «La oss ikke rolig sitte og se på at ting som vi misliker, får lov til å skje. Det er ikke til gagn for noen, og her har vi interesser å vareta som går på tvers av de konkurransemulighe­ ter som selskapene øyner innenfor landets grenser.»

Dette skrev «Forsikringstidende» den gang - bladet som kan­ skje sterkere enn noe annet blad har engasjert seg imot ordningen 63 under foregivende av at dette var illojal konkurranse overfor de private forsikringsselskapene o. 1. Det er ingen grunn for noen av oss å vurdere denne ordningen som noen dårligere ordning for de fagorganiserte enn hva «Forsik­ ringstidende» har gjort. Så sent som i februar 1966 skrev «Forsikringstidende» på leder­ plass :

« ... Mange vil kanskje undre seg over om det er grunnlag for å snakke om så mye brutal tvang når LO's medlemmer blir tilbudt en ordning som overstråler alt det noe forsikrings­ selskap i hele verden har vært i stand til å tilby en enkelt gruppe av sine forsikringstakere. Vi kan ikke se annet enn at den kollektive hjemforsikring som Samvirke har lansert i sam­ arbeid med LO kunne ha muligheter til å bli en suksess. Vi kan heller ikke se at det vil være grunn til å felle en eneste tåre om LO's medlemmer oppnådde å få en slik fordel. Men de slag­ ordene som er brukt og ikke minst den uvederheftige kritikk av andre forsikringsselskapers kapitalstyrke og evne til å gi service som LO farer med, har etterlatt et sterkt inntrykk av at saken har vært turnert på en ufornuftig og keitet måte. » (Framhevelsen i kursiv er gjort av oss. )

For oss innskrenker problemstillingen seg til hvem vi skal stille oss solidarisk med: De private selskaper eller om vi solidarisk skal slutte opp om den kollektive hjemforsikringsordningen med de fordeler den byr oss.

Il. Hvorfor vi må stå solidarisk i denne saken. Det er flere grunner som gjØr at det er av største betydning at vi slutter solidarisk opp om denne ordningen. For det første er dette nødvendig for at vi i det hele tatt skal kunne makte å gj ennomføre denne ordningen - med de åpenbare og store fordeler som den innebærer for den enkelte. Bare gjennom en alminnelig bred oppslutning er det nå mulig å opprettholde denne ordningen. Den andre grunnen er at de besparelser som oppnås og som det er kalkulert med, bygger på den forutsetning at alle skulle være med, slik at ordningen krevde et minimum av administrasjonsut­ gifter. Hver enkelt reservasjon skaper et merarbeid og med tilsvarende fordyrelse som nå veltes over på forbundet og til dels også på 64 forsikringsselskapet - men i mindre grad på forsikringsselskapet enn på forbundet. I begge tilfelle vil dette gå ut over de fagorganiserte, som er de som til sjuende og sist må dekke disse utgiftene. I januar 1965 skrev cForsikringstidende» om dette at •Vilkåret for å få i stand en vesentlig innsparing er at man kan få til det helt enkle kollektive opplegg som koster et minimum av admini­ strasjonsutgifter." Det helt enkle opplegget er betinget av at alle - eller flest mulig - er med. Jo flere som reserverer seg, jo større skadevirkninger vil det få. Man vil da komme bort i det forhold som cForsikrings­ tidende» beskriver slik at dersom man ikke får det helt enkle opp­ legget, så får man «et merarbeid som koster tid og penger, og som veltes over fra forsikringsselskapet til organisasjonsapparatet». Samvirke yter i dag en honnørforsikring til de gamle. Blir det mange som reserverer seg, står man ikke bare overfor den fare at forbundet vil bli påfØrt Økte administrasjonsutgifter og risikoen for at premien må forhøyes, men man står også overfor den fare at Samvirke kan se seg nødsaget til å sløyfe denne honnør­ forsikringen. Det er således av den største betydning for hele saken at de fagorganiserte i videst mulig utstrekning står solidarisk og at så få som mulig bryter med denne solidariteten og reserverer seg. Et ytterligere moment som bØr mane til samling i denne saken er det som Rogalands Avis peker på i sin leder lØrdag 25. november 1967 hvor avisen skriver :

«I alle år har norsk fagbevegelse vært utsatt for angrep. I alle år har angrepene vært slått tilbake. Dommen i Høyeste­ rett er et nederlag for hele fagbevegelsen og dermed også for det enkelte medlem. Hvordan kunne det skje? Svaret er innlysende. Så lenge fagbevegelsen ble angrepet utenfra, kunne den klare å stå imot. Den dag angrepene kom innenfra var den straks mer sårbar.»

Det avisen peker på her, er noe som er av vesentlig og sentral betydning for hele den norske fagbevegelse og for alle fagorgani­ serte. Det viser betydningen av å bryte solidariteten. Det man står over­ for i denne saken behøver ikke, men kan komme til å få vidtrek­ kende skadevirkninger for hele fagbevegelsen, ikke bare i denne saken, men også i andre saker dersom man ikke samler seg og står solidarisk, 65

Hvor oppsiktsvekkende det er at Hanisch, Finne og Helgesen brøt med de grunnleggende demokratiske prinsipper som alltid har hersket i norsk fagbevegelse og som vi alltid har holdt så hØyt og hvoretter et mindretall som er uenig lojalt og demokratisk har bØyd seg for flertallet og hvor oppsiktsvekkende det er at disse tre i tillegg til dette har brutt ned og slått en bresje i selve solidari­ teten i norsk fagbevegelse, framgår av at Høyesterettsjustitiarius dommen anfører: «Det sier seg selv at ikke alle medlemmer alltid kan ha vært enig i de vedtak som er gjort. Men etter at sakene har vært undergitt organisasjonsmessig behandling og drøftet på landsmøter, har avgjørelsene vært truffet ved flertallsved- tak som alle har bØyd seg for, ...... Det er bemerkelses- verdig at til tross for LO's sterke vekst og omfattende virk­ somhet har fagbevegelsens flertallsvedtak meg bekjent aldri fØr vært angrepet ved rettssak.»

Hvorfor brøt så disse tre - Hanisch, Finne og Helgesen med denne solidariteten? Ikke fordi de ikke lenger kunne beholde sine gamle forsikringer. Heller ikke fordi de ikke kunne tegne nye forsikringer. Dette er fastslått i dommen. Riktignok anfører førstvoterende i Høyesterett at det ikke ville ha noen fornuftig mening å stå dobbeltforsikret for dem på denne måte - men betød det så meget for de tre å ha sine forsikringer i andre selskaper, så sto denne veien åpen for dem. Også dette er fastslått i dommen. Spørsmålet for disse tre innskrenket seg derfor bare til om de skulle stille seg solidarisk med de øvrige fagorganiserte i denne saken - når den eneste påviselige ulempe som dette ville medføre for dem, var kontingentforhØyelsen på 50-60 øre uken. Var det så for disse 50-60 ørene at de brøt solidariteten?

Nei! De har selv gjort dette ganske klart ved å uttale: «Det er ikke her tale om et pengespørsmål, men om et prinsippspørsmål."

Sitatet er hentet fra byrettens dom. Så kan man spørre: Når de fortsatt kan beholde sine gamle for­ sikringer og fritt kan tegne nye forsikringer i hvilket som helst privat selskap og saken heller ikke gjelder disse 50-60 ørene, hva

- 5 LO 66 er det da som gjør dette til en så stor prinsippsak for dem at de bryter solidariteten? Vi tror også svaret på dette spørsmålet er å finne i Høyeste­ retts dom. I dommen på side 19 er inntatt fØlgende fra Hanisch's rettslige forklaring som det er all grunn for de fagorganiserte til å feste oppmerksomheten på: «Hanisch er sterkt imot hjemforsikringsordningen av mange grunner. Han mener at det bØr være frivillighet i større grad i fagorganisasjonen enn tilfellet er i dag. Han er sterkt imot unødig tvang. Når det gjelder de private Økonomiske forhold, mener han at de fleste arbeidere best ordner slikt selv. Han var for Øvrig skremt av P. Mentsens foredrag av 11. januar 1965 om forsikringssaken : cMot nye djerve måh . Han forsto fore­ draget slik at man tar sikte på sosialisering av forsikrings­ virksomhet og bankvesen. Kollektivforsikringene av den art hj emforsikringen er, skal være det første skritt på veien. Av­ hørte kan ikke forsvare å være med på slik politisk målsetting. Fagbevegelsen må ikke bli politisk. Han mener forbundet har glidd ut der og slått inn på gal vei. Det må bli en grenseopp­ gang av fagforbundets oppgaver. Et av formålene ved nærvæ­ rende sak er å få slå til lyd for en slik oppfatning.>

Det Hanisch her gir uttrykk for er en prinsippsak og det av dimensjoner. Hanisch's rettslige forklaring - og det gjelder også dette punk­ tet i den - ble tiltrådt både av Finne og Helgesen i deres retts­ lige forklaringer. Finne understreket dette endog med å uttale «at det er nødvendig å ha en grenseoppgang». På TV-skjermen fredag den 24. november - den dag dommen falt - bekreftet Hanisch at de hadde tilsiktet en slik grenseopp­ gang og ga uttrykk for at han hadde forstått dommen slik at den hadde imøtekommet dette deres Ønske. Det synes etter dette å være klart at de tre må ha hatt en politisk målsetting med dette søksmålet. For så vidt og i den utstrekning som dette måtte være tilfelle, står man i denne saken overfor et av de aller alvorligste anslagene som noensinne har vært rettet mot norsk fagbevegelse - og dette anslaget kommer innenfra. Et slikt anslag kunne nemlig bare rettes mot fagbevegelsen innenfra. Det var umulig for noen som ikke var med å gjØre dette. Også dette bØr være en spore for oss til å stille oss solidarisk denne saken. La dette være de fagorganisertes svar på det brudd de tre har 67 gjort på solidariteten i den cprinsippsak> som disse har gjort seg til talsmenn for - en prinsippsak som bare kan svekke fag­ bevegelsen og dens slagkraft. Tenk over dette selv - og tenk over hva fagbevegelsen og dens slagkraft vil bli redusert til etter en slik grenseoppgang som de tre har gjort seg til talsmenn for helt opp i Høyesterett. De fagorganiserte har alltid tidligere visst å fylke seg i solidarisk samhold overfor anslag mot fagbevegelsen. La oss gjøre det også overfor dette anslaget.

nr. Hvorledes stillingen er nå for den kollektive hjemforsikringen og det enkelte medlem. Det er besluttet at den kollektive hj emforsikringen skal gå sin gang, men vi må bØye oss for Høyesteretts dom, hva enten vi liker den eller ikke, og innføre reservasj onsrett for de medlemmer som Ønsker å reservere seg. I praksis må dette gjennomføres etter følgende retningslinjer: 1. De medlemmer som ønsker å reservere seg må enkeltvis melde skriftlig fra om dette til sitt forbund innen en nærmere fastsatt tidsfrist. Meldingen må være egenhendig undertegnet av det enkelte medlem. 2. Sammen med den skriftlige meldingen om at vedkommende Øn­ sker å reservere seg må vedkommendes medlemsbok leveres inn til påtegning om at vedkommende har reservert seg. Dette er viktig og uomgjengelig nødvendig da det er fagforeningsboken som skal erstatte forsikringspolisen for de som er med i ordningen. 3. Medlemmer som allerede har betalt den kontingentandel som er utliknet til den kollektive hjemforsikringen og som krever reserva­ sjon, må i skriftlig melding om dette opplyse om de krever denne tilbakebetalt. En slik tilbakebetaling vil medføre ekstra arbeid og fordyre for­ bundets administrasj on. Samlet betyr dette et så uforholdsmessig stort arbeid og utgifter for forbundet i forhold til størrelsen av de beløp som det gjelder for den enkelte at vi håper at de som reser­ verer seg avstår fra å kreve slik tilbakebetaling. Dette gjelder bare for tiden forut for den skriftlige reservering. Ingen vil få tilbakebetalt mer enn den kontingentandel som er utliknet og innbetalt av vedkommende til ordningen. 4. Reservasjonsadgangen vil i praksis skape slike administra­ tive og tekniske vanskeligheter for forbundene og deres avdelinger at det av denne grunn også for framtiden blir nødvendig å opp- 68 kreve uavkortet kontingent av de som reserverer seg. Kontin­ gentandelen til den kollektive hjemforsikring vil bli tilbakebetalt disse når året er omme på grunnlag av innbetalte kontingent­ merker. Hvert enkelt forbund vil som permanent ordning sØke å finne fram til de enklest mulige system, som samtidig kan tilgodese interessene til de som reserverer seg og de fagorganisertes inter­ esse i at administrasjonen ikke unødig kompliseres og fordyres. 5. Hvert enkelt forbund vil i eget rundskriv sende ut nærmere retningslinjer til sine medlemmer i h. t. foranstående, herunder innen hvilken frist de som ønsker å reservere seg må ha meldt fra om dette, hva meldingen skal inneholde og til hvem meldingen og medlemsboken skal leveres. Før slikt rundskriv fra det enkelte forbund foreligger skaL det ikke avgis noen erkLæring om reservasjon, da det er av største betydning for kontroLLen at slike erklæringer blir avgitt på den måte og i de former som det enkelte forbund, av hensyn tiL sin admini­ strasjon, bestemmer. Vi appellerer til de fagorganiserte om å stå solidarisk i denne saken. Bare på den måten kan vi gi dette anslaget mot fagbevegelsen det svar det fortjener. Bare på denne måten kan du for din egen del trygge resultatene av ditt arbeid og din sparing på en full­ verdig måte. Med solidarisk hilsen. LANDSORGANISASJONEN I NORGE P. Mentsen. Olaf Sunde.

Skandinavisk LO-delegasjons besøk i Israel 2.-1 0. desember 1967. Delegasjonen reiste etter innbydelse fra den israelske landsorgani­ sasjonen - HISTADRUT. Delegasj onen hadde følgende medlemmer: Fra Danmark: Hovedkasserer i LO, Carl Rosenberg-Jensen, og Sekretær i LO, Knud Christensen.

Fra Sverige: Sekretær i LO, Kurt Nordgren, forbundsformann, Axel Hedberg og forbundsformann Waldemar Lundberg. 69

Fra Norge: Nestformannen i LO, Tor Aspengren, kontorsjef Paul Engstad og redaktør Per Haraldsson. Den danske LO-formannen, Thomas Nielsen, skulle ha vært med, men måtte melde forfall i siste Øyeblikk på grunn av den faglig­ politiske situasjon i Danmark. Tor Aspengren fungerte som delegasjonens formann. Reisen foregikk etter følgende program (programmet er da ajour­ ført etter de endringer som ble gjort under oppholdet):

Lørdag 2. desember 1967: Ankomst til Tel-Aviv om kvelden. Innlosjering på hotell «Ramat Aviv». søndag 3. desember 1967: Kl. 8.45: Møte på HISTADRUT's hovedkontor. Kl. 10.30: Besøk i en metallbedrift tilhørende HISTRADRUT. Kl. 12.00: Besøk i havnebyen Ashdod. Kl. 20.30: Middag på Dan Hotell - arrangert av HISTADRUT.

Mandag 4. desember 1967: Kl. 8.00: Avreise til Jerusalem. Kl. 10.00: Besøk i Knesset (det israelske parlament ). Samtale med presidenten for Knesset, Kadish Luz. Kl. 12.00: Samtale med arbeidsministeren, Yigal Alon. Deretter ga Utenriksdepartementet en lunsj . Om ettermiddagen en tur i Jerusalem. Kl. 19.00: Samtale med statsminister Levi Eshkol. Overnatting i «Ganei Yehuda> i Jerusalem.

Tirsdag 5. desember 1967: Fortsatt besøk i Jerusalem, dessuten tur til Bethlehem, Det døde hav og Jeriko. Retur til Tel-Aviv.

Onsdag 6. desember 1967: Om formiddagen besøk i HISTADRUT's Afro-Asiatiske inslitutt i Tel-Aviv, og besøk på Bet Berl, Det sosialdemokratiske partiet MAPAI's studieanlegg. Samtale med generalsekretær Golda Meir i MAP AI. Om kvelden drøftinger med representanter for HISTADR UT. 70

Torsdag 7. desember 1967: Besøk i Eilat ved Akababukta og ved Kong Salomos minner. Samtaler med representanter for fagbevegelsen og kommunen. Retur til Tel-Aviv.

Fredag 8. desember 1967: Besøk i Galilea, bl. a. på kibbutzen KFAR BLUM. Tur også gjennom besatte syriske områder. Om kvelden middag hos de respektive ambassadører.

Lørdag 9. desember 1967: Besøk i byen Beer Sheba, i Negev-Ørkenen og i Gaza. Kl. 18.00: Mottakelse med avslutning på Sheraton hotell.

Søndag 10. desember 1967: Tilbakereise til henholdsvis København, Stockholm og Oslo.

Israels situasjon. Innbydelsen til reisen var kommet lenge fØr seks-dagerskrigen i sommer, men denne krigen ga en spesiell aktualitet til reisen og de samtalene som delegasjonen hadde med representanter for myndighetene, HISTADRUT og MAP AI. Israelerne ville naturligvis gjerne redegjøre for hva som skjedde og for den situasjon de nå befinner seg i, og håper på sympati og støtte for det standpunkt de har inntatt til mulighetene for å skape fred i Midt­ Østen. Selve Israel er på 20 000 km2, og har et innbyggertall på ca. 2,6 millioner, hvorav 2,3 millioner er jØder. Man regner med at det okkuperte området er om lag tre ganger så stort. Israel besatte - under krigen i sommer - Egypts område (Sinai fram til Suez-kanalen), likeså et område av Jordan fram til Jordan-elven, og et område av Syria. Dette har for så vidt bedret landets strateg­ iske situasjon, men en annen sak er hvordan forholdene vil bli framover. Delegasjonen fikk hØve til å reise en god del fra sør til nord i landet og også i visse besatte områder. En kunne da til en viss grad danne seg en mening om den strategiske posisj on som Israel hadde fØr krigen i juni i år. For å ta grensen mot Syria fØrst. De syriske områdene besto her av åser (bl. a. Golan-hØyden) som var sterkt befestet og hvorfra syrerne kunne beskyte israelsk om­ råde som lå nedenfor åsen. Det hadde stadig vært episoder ved grensen, og bl. a. var de kibbutzene som lå i grenseområdet mot Syria sterkt utsatt. De syriske åsene er nå besatt av Israel i en 71

slik utstrekning at syrerne ikke lenger har de muligheter til angrep som tidligere. Her kan også legges til at det fra israelernes side ble gitt uttrykk for en viss bitterhet over FN's våpenhvilekommi­ sj on, som etter Israels oppfatning ikke alltid hadde sett (eller villet se ) det som foregikk. Situasjonen var på mange måter den samme i de øvrige grense­ områder. Fra grensen mot Jordan mellom Det dØde hav i sør og Tiberias-sjØen i nord, er Israel til dels meget smalt, slik at avstanden fra den jordanske grensen til Middelhavet er meget kort. Ved å trenge fram til elven Jordan har Israel forbedret sin stilling. I sør har israelerne - som nevnt - besatt Sinai fram til Suez­ kanalen, slik at de holder egypterne på god avstand. Det er også grunn til å nevne situasjonen i Eilat, havnebyen ved Akababukta. Eilat er en meget viktig havn for Israel. Gjennom Akababukta og Tiranstredet kommer man ut i Rødehavet og får således kontakt til Afrika og Asia. Dette er viktig, bl. a. fordi Suez-kanalen har vært stengt for Israel. Før krigen tok til i juni i år, forsøkte araberne å stenge Tiranstredet. Dette var så alvorlig at Israel betraktet det som om man «tok kvelertak> på dem. Eilat er nem­ lig ikke minst viktig for oljeforsyningene. I området ved Eilat møttes grensene mellom Israel, Jordan, Saud­ Arabia og Egypt. Nå er altså egypterne trengt tilbake, mens det fremdeles er meget kort avstand til Jordan og Saud-Arabia. Siden krigen i juni i år forekommer det stadig sabotasje­ aksjoner fra arabernes side, som i grupper trenger inn enten i okku­ pert område eller til og med på israelsk område. Israel må derfor stadig være i beredskap og holde visse militærstyrker og politi­ styrker i de besatte områdene og de tidligere grenseområdene. I kubbitzene f. eks. er det fremdeles nødvendig å holde vakt om natten. Jeg skal her gjengi det som ble sagt i samtaler med stats­ minister Levi Eshkol, arbeidsminister Yigal Alon og generalsekretær Gol da Meir i MAP AI.

Samtale med statsministeren. Statsminister Levi Eskhol sa at krigen i sommer var den tredje på 20 år, og det er ikke så hyggelig. Men vi vant alle de tre krigene (1948, 1965 og 1967). Vi ivrer ikke etter større land­ områder. Hovedsaken for oss er sikkerhet. Vi har et intensivt jord­ bruk som opptar 15-16 prosent av befolkningen. Jeg tror vi kan få plass til dobbelt så mange mennesker i vårt land (et anslag for år 2000 går opp til fem millioner). 72

Vi ligger mellom Sovjet og vesten. Det er vårt problem. Rus­ serne prøver å skaffe seg innflytelse. Vi har ikke blandet oss inn i sakene til de land som omgir oss, men Sovjet bevæpner alle våre naboer. De Gaulle har alltid sagt at han er vår venn, men han liker ikke britene, og vi blir syndebukker. Det franske folk har sympati for oss, men de Gaulle har undertegnet en oljeavtale med Irak. Rus­ serne er blitt støtt over seksdagers-krigen. Vi er ofre for store interesser. Vi behøver fred for oss og våre naboer. Det er lav levestandard i våre naboland. I stedet for å bruke penger til våpen, kan de bruke dem til utviklingslandene. Vi har vunnet tre ganger. Likevel ber vi motparten om å forhandle. Vi vil ikke ha noen tre-parts-forhandling, inen vi har akseptert FN's resolusjon og Jarrings forsøk på å fØre oss sammen. Går det ikke, blir vi der vi nå står. Statsministeren berørte også jØdespØrsmålet i Sovjet-unionen. Det er mer enn 3,5 millioner jØder der. Russerne har lukket grensene for dem. Vi vil gjerne at de som ønsker· det skal få komme hit. Vi vil gjerne at noen skal Øve innflytelse på Sovjet. JØdene er blitt påtvunget assimilasjon i Russland og får ikke leve sitt eget liv. De får ikke ha egne aviser, egen litteratur, synagoger, skoler, ingen egen kultur m. v. Andre grupper derimot blir behandlet mye bedre.

Generalsekretær Golda Meir, kom inn på de samme ting som statsministeren, og ville vite hva vi fØlte da krigen kom i sommer. På delegasjonens vegne svarte Tor Aspengren, og nevnte bl. a. Israel-hjelpen. Vi ville prØve å utvirke større forståelse for en lykkelig løsning, ikke bare for Israel, men for Midt-Østen, sa han. Golda Meir kom inn på russernes innflytelse og sa at de lærte Israels nabofolk å bruke våpen i stedet for å gi dem teknisk hjelp til å bygge landet.

Samtale med arbeidsministeren. Under en samtale med arbeidsminister Yigal Alon stilte dele­ gasjonen spørsmål om flyktningeproblemet. Arbeidsministeren svarte at flyktningene fra fØr krigen i 1967 ikke var noe problem. De som er fra arabiske land er sysselsatt i Israel. En del av dem ble underholdt av FN, og det samme er tilfelle nå for de flyktningene som oppholder seg i flyktningeleirene. Det er om lag 300-400 000 i Gaza. 73

I de besatte områdene blir folk satt i arbeid så langt råd er. Det er mange arbeidsløse, men en forsøker gjennom offentlige arbei­ der å heve levestandarden. Over hele Jerusalem er det nå de samme lønnsvilkår og sosiale vilkår. I Vest-Jordan, der en forelØpig bare har militær administrasjon, forsøker en det samme. Ca. 14 000 av de som flyktet til Øst-Jordan kom tilbake, men mange av dem har familie i arabiske land og har fått penger fra familiene. Ara­ berne driver propaganda om at det skal bli en ny krig. Ellers er det en del som gjerne blir i flyktningeleirene fordi de da får hjelp fra FN. Jordbruket er hovednæringsvei i arabiske områder. Det er gode bønder, men driftsmåten er gammel. De har ingen maskiner. Da Israel ble ansvarlig for disse områder, ble det foreslått integrasjon i Israels planer for de Øvrige land, og Israel tok kontakt med arabernes ledere om dette. Vi sendte eksperter til dem og regner med visse framskritt.

Israel og utviklingshjelpen. Som nevnt i programmet var delegasjonen på besøk i det Afro­ Asiatiske institutt som er opprettet av HISTADRUT. Dette institutt har gjort en god innsats når det gjelder opplæring av folk fra utviklingsland. De studier som drives ved instituttet dreier seg vesentlig om arbeiderbevegelse og kooperasjon. Lederen av instituttet, Akiva Eger, fortalte at instituttet var sju år gammelt. Tidligere drev man også en viss kursvirksomhet for folk fra utviklingsland, men den var mer tilfeldig. Mange utviklingsland var interessert i eksperimentet med å skape staten Israel. Det er ikke vi som tvinger oss inn på disse landene, men de anmoder oss om assistanse. Vi fører en dialog med studentene og er redd for å drive noen form for indoktrine­ ring. Men vi drøfter felles problemer med kursdeltakerne og forsøker å stimulere dem. Akiva Eger nevnte en uttalelse av professor Gunnar Myrdal som hadde påstått at industrialisering var nøkkelen til utvikling av de nye statene. Myrdal hadde innrømmet at han hadde tatt feil i dette. Det vil ta lang tid fØr utviklingslandene kan konkurrere med de utviklede land, og en må derfor legge vekt på opplæring, hygiene, utvikling av jordbruksproduksjon og Øking av kj Øpekraften. Vi­ dere må en legge vekt på kvinnenes rolle. Det gjelder å Øke effektiviteten som siden kan gi grunnlag for industriell utvikling. Når utviklingshjelpen ikke har vært helt vellykket, skyldes det at 74

den har gitt penger som er blitt feil disponert. Det er ikke spørs­ mål om kapital, men evnen til å bruke den. Det er viktig å utvikle kooperative metoder. Folk må slå seg sammen om større enheter som kan utnytte teknikken og utvikle den. Arbeiderbevegelsene bØr spille en stor rolle i de nye landene. Kooperasj onen har spilt en stor rolle for oppbyggingen i Israel. Det samme har fagbevegelsen gjort. Det er ingen grunn til at arbeider­ bevegelsen skal skyve forskere og vitenskapsmenn fra seg. De er nødvendige for å kunne drive virksomhetene. De som kommer til det Afro-Asiatiske institutt må fylle visse for­ utsetninger. De respektive organisasjoner nominerer kandidater og sender opplysninger om dem til oss. Dette blir grunnlaget for ut­ velgelsen av kursdeltakerne. Vi betaler ikke reiseutgiftene, noe som bidrar til en god utvelgelse og bra kvalitet. Vi fØlger opp med seminar i vedkommende land, og vi holder kontakt med 80 prosent av dem som har vært kursdeltakere ved instituttet. Det gjelder 1400 deltakere fra 77 land. Blant annet blir det utgitt en kontaktbulletin. Det vanligste er kurser på 3 � måned. Mer enn 2h av deltakerne har kommet fra Afrika, men tallet på deltakere fra Asia Øker. Blant annet skal 75 japanere oppholde seg ved instituttet i ett år nå. Under samtalen på instituttet ble det nevnt problemene med dem som ikke vil reise hjem igjen eller som kommer tilbake fordi de ikke blir fornøyd hjemme. Spørsmålet kom fra delegasjonen på grunnlag av erfaringer fra våre egne land. Akiva Eger svarte at Israel har forhold og levestandard som ikke kan sammenliknes med Skandinavia så man har vært lite plaget av dette problemet. Han opplyste videre at en på henvendelse fra fagbevegelsen i Sveits har fått den ordning at denne betaler for 10 studenter. De hadde nemlig samme erfaring som man hadde hatt i Skandinavia med folk som ikke ville hjem igjen. Det dreide seg bl. a. om folk fra Senegal og Dahomey. Ellers er det ulike institusj oner i forskjellige land som gir stipend. Det kan være ILO, UNESCO, yrkesinternasjonalene, EEC, britisk LO m. fl. Det er ellers opprettet samarbeid med Kooperative Forbundet i Sverige. KF's internasj onale skole sender etter avsluttet kurs deltakerne til Israel for en tid. Når det gjelder EEC, vil Frankrike nØdig at en skal støtte del­ takere til Israel. Frankrike har et eget institutt, men det viser seg at instituttet i Israel er blitt foretrukket. 75

Forslag om samarbeid fra HISTADRUT. Den saken som ble drøftet under delegasjonens besøk i det Afro­ Asiatiske institutt, ble tatt opp igjen under et møte vi hadde med representanter for HISTADRUT 6. desember. Saken ble tatt opp på den måten at Zeev Raring ved HISTADRUT internasj onale av­ deling tok opp spørsmålet om det var mulig å få til et liknende samarbeid for utviklingslandene som det Afro-Asiatiske institutt har med andre organisasjoner og institusjoner. Etter at Raring hadde tatt opp saken, redegjorde Akiva Eger nær­ mere for hvordan de tenkte seg samarbeidet. Det ble framholdt at Israel og de skandinaviske land har mye til felles. De har ingen kolonial fortid, ingen imperialistiske tendenser, en noenlunde lik utvikling med bl. a. sterke arbeiderbevegelser. I et samarbeid kunne man utfylle hverandre, man kunne utveksle instruktører og lærere og koordinere seminarprogram med sikte på å supplere opplæringen ved det Afro-Asiatiske Institutt. Det kan arrangeres felles seminar i Skandinavia, i Israel eller i et ut­ viklingsland. Det var også spørsmål om folk fra Israel kunne få komme til Skandinavia og studere opplæringsforholdene der. Raring sa at den danske ambassadøren til Israel hadde nevnt spørsmålet om utveksling av kursdeltakere, f. eks. om sommeren da folkehøgskolene står tomme. Tor Aspengren redegjorde for det norske synspunkt og sa at man i og for seg ikke hadde noe imot å være med på slike prosjek­ ter som nevnt. Men han trodde det mest effektive ville være å utdanne folk fra utviklingslandene i deres eget land. Han nevnte problemet med dem som ikke ville reise hjem etter opplæring i bl. a. skandinaviske land. Aspengren redegj orde også for hvordan LO i Norge hadde gitt bidrag til utviklingshjelpen. Bidragene var i flere år fortrinnsvis gått til FFI's solidaritetsfond. For 1968 vil det bli en fordeling med en halvpart på FFI og en halvpart på arbeiderbevegelsens solidaritets­ fond i Norge. Sistnevnte fond har muligheter for tilsvarende bidrag fra Norsk Utviklingshjelp som det en selv satser, og innsatsen blir dermed fordoblet. Men vi er villig til å drøfte et opplegg uten å binde oss til noe bestemt, sa Aspengren. Carl Rosenberg-Jensen sa at han ville informere den sekretær som arbeider med disse spørsmål i dansk LO. Vi har en rekke kurs med deltakere fra utviklingsland, og vi har Økt våre tilskudd til FFI's solidaritetsfond. Kurt Nordgren mente at virksomheten ved det Afro-Asiatiske institutt virket realistisk. 76

Han redegjorde for situasjonen i Sverige der en tar sikte på å Øke u-hjelpsbevilgningene på statsbudsjettet. Han erklærte seg enig med Aspengren i synet på opplæringsvirksomheten for utviklings­ land. Han redegjorde også for de bidrag som svensk LO har gitt til FFI's solidaritetsfond. I svensk fagbevegelse har man ment at hjelpen til utviklingsland fra fagbevegelsens side må koordineres gjennom FFI. Hvis ikke dette er mulig, får man i tilfelle om­ vurdere sin holdning. Han betegnet det israelske forslag som inter­ essant, men kunne ikke si hvilken holdning svensk fagbevegelse ville ta til det. Aspengren nevnte at det var planlagt et nordisk samarbeidsmøte i januar og at en ville ta saken opp der. Lundberg nevnte språkspørsmål og at det var begrenset hva de skandinaviske land kan skaffe av folk som kan andre språk. Her ligger Israel bedre an. Raring sa til slutt at en selvsagt ikke krevde noe endelig svar nå. En ville bare reise saken, og han lovte å sende et PM fØr det nordiske samarbeidsmøte.

Økonomiske og sosiale forhold. Siden delegasjonens reise ble ganske sterkt preget av Israels aktuelle utenrikspolitiske situasjon, ble det ikke så mye tid til å komme inn på Økonomiske og sosiale spørsmål. En del opplysninger fikk vi likevel i samtaler med representantene for HISTADRUT og med arbeidsministeren. Likeså fikk vi en oversikt over den po­ litiske situasjon av presidenten for Knesset og generalsekretær Golda Meir. Videre nevner jeg en samtale med den tidligere gene­ ralsekretær i MAPAI, Reuven Barkatt. Som et hovedinntrykk må man kunne si at Israel stort sett har fulgt den samme Økonomiske og sosiale politikk som sosialdemokra­ tiet i Vest-Europa, og det henger naturligvis sammen med arbei­ derbevegelsens sterke stilling i Israel. I næringslivet inntar fag­ bevegelsen og kooperasjonen, representert ved HISTADRUT, en meget stor plass. HISTADRUT har sitt navn knyttet til en rekke virksomheter som sysselsetter om lag 25 prosent av arbeids­ kraften i landet. 70 prosent av landbruksproduksjonen, 45 prosent av bygningsproduksjonen og vel 25 prosent av industriproduksjo­ nen kommer fra virksomheter som tilhØrer kooperasj onen/fagbeve­ gelsen. På de reiser som delegasjonen foretok gjennom ulike deler av landet fikk man et godt inntrykk av den kjempeinnsats som er nedlagt siden 1948. Det gjelder ikke minst jordbruket. Svære om­ råder som hadde vært mer eller mindre Ørken, var blitt dyrket 77 opp. Industrien var under utvikling, og havneutbyggingen i gang. Jeg skal senere nevne et par eksempler. Representantene for HISTADRUT opplyste at lØnnsdifferensierin­ gen var langt svakere i Israel enn hos oss i Skandinavia. En faglært industriarbeider kunne f. eks. tjene et par tusen norske kroner om måneden, en professor ca. 2800.00. Statsministeren hadde, omregnet i norske kroner, ca. 3800.00 i måneden. I denne sammenheng kan man bemerke at f. eks. statsråder som er medlemmer av en kibbutz er underlagt de samme prinsipper som de øvrige medlemmer av kibbutzene. Det vil si at de må stille sine inntekter til rådighet for kibbutzens felleskasse. Nå må man riktignok gjøre visse unntak for folk i framtredende stillinger på grunn av stillingens art og fordi de ikke kan bo i kibbutzen til stadighet, men i prinsippet og for en stor del i praksis er det likhet. Gjennomsnittslønna for alle lønnstakere er neppe mer enn 1000.00 -1200.00 norske kroner. Enkelte spesielle grupper ligger dels langt over dette gjennomsnitt. Det kan henge sammen med hvor viktig arbeidet er, og tilbud og etterspørsel spiller også en viss rolle i Israel. Selv om gjennomsnittslønnen synes forholdsvis lav, må man kunne si at differensieringen er svakere enn hos oss. Man forutså imidlertid at lønnsdifferensieringen etter hvert kunne bli større. Man var ikke sikker på om ungdommen ville godta denne diffe­ rensieringen (utjevningen). Dessuten var man interessert i, og til dels avhengig av å skaffe seg velutdannede fagfolk (forskere og liknende) fra andre land, og da er det ikke sikkert at det nåvæ­ rende lønnsnivå for slike folk i Israel ville være tilstrekkelig. Det ble bl. a. nevnt at 80 prosent av de unge jØdene i Amerika er stu­ denter. De vil sikkert foretrekke arbeid i de yrkene som de er utdannet for om de skulle komme til Israel, og derfor må man ha vilkår som virker tiltrekkende. Også innenfor landet var det visse problemer her. Under besøket i Eilat fikk vi opplyst at det var nød­ vendig med spesielle fordeler både av lØnnsmessig og annen karak­ ter for å få folk til å være der. Det kan kanskje synes at de tall som ble opplyst når det gjelder gjennomsnittslønnen for arbeidere er lav. Det ble imidlertid for­ talt oss at Israel har hatt problemer med en rekke folk som ikke er faglærte og som må læres opp. En rekke av dem kommer fra land i Østen, og det vil ta noe tid fØr de kan få særlig høye lønninger i relasj on til gjennomsnittet. HISTADRUT hadde en egen avdeling for sysselsettingsproble­ mer. Innvandringen til Israel er blitt mindre etter hvert, men statistikken synes å vise at den går i bølger. Dette skaper visse sysselsettingsproblemer i enkelte perioder. Man regner nå med en 78 arbeidsløshet på 2-2 1h prosent, og det er noenlunde normalt om man sammenlikner med andre land. Men det er nødvendig med ekstraordinære arbeider. Israels porter er åpne for alle, og man får da en viss sosial arbeidsløshet blant annet. Det kan gjelde funksjonshemmede og andre som ikke uten videre kan settes i arbeid. Arbeidsminister Yigal Alon kunne fortelle at det var bygd opp en arbeidsformidlingsetat der det var egne avdelinger for akade­ mikere, sjøfolk og nye immigranter. Man hadde ingen direkte arbeidsløshetstrygd, men brukte ekstra­ ordinære arbeider både for arbeidere og funksj onærer. Kontant stønad ble også brukt hvis det var nødvendig. I august i fjor ble det imidlertid satt ned en lovkomite på dette området. Yrkesopplæring for arbeidsløse ble meget brukt. Som nevnt, kom­ mer det mange immigranter som aldri har lært noe bestemt yrke. Opplæringen er gratis og elevene kan få full lØnn. Arbeidsministeren opplyste ellers at nasj onalforsamlingen har til behandling en arbeidsrettslov. Man kom imidlertid ikke nærmere inn på hva den gikk ut på. For Øvrig er det under arbeidsdepartementet spesielle avdelinger for hygiene og arbeidervern, arbeidskraftsbudsjett, arbeidstilsyn, ungdomsarbeid og yrkesopplæring, offentlige arbeider, produkti­ vitetsinstitutt m. v. Det ble ikke tid til å få noen opplysninger om skattepolitikken. Man var så vidt inne på den under samtalene om lønninger, men der som her synes dette å være et nokså komplisert spørsmål.

Besøk i Ashdod. Litt sØr for Tel-Aviv er det bygd opp en ny havneby, Ashdod. Den er ennå ikke fullt utbygd. Man regner med at den skal bli den største havnebyen når havna er fullt ferdig. Trolig vil dette ta ca. 20 år. Byen har nå om lag 30 000 innbyggere. De første 22 familiene kom dit i 1956. En regner med at det kan bli en by på 250 000- 300 000 innbyggere. For å gi et bilde av byens vekst kan jeg nevne at innbyggertallet i 1961 var 6000, i 1963 - 13 000, og nå ca. 30 000. Her bor folk som er kommet fra praktisk talt alle kan­ ter av verden. Reguleringsmessig var byen inndelt i et havneområde, et indu­ striområde og et boligområde. En tok også sikte på en inndeling i kvartaler med ca. 15 000 innbyggere i hvert kvartal i boligområdet. Dessuten skulle det være et City, med ca. 30 000 innbyggere og med kinoer, teater, opera m. v. Meningen var at ingen av inn­ by-ggerne skulle bo mer enn 10 km fra byens sentrum. 79

Fagbevegelsen i Ashdod hadde 10 000 medlemmer. Det var egen avdeling for kvinner og ungdom. Oppgavene var ikke bare av faglig art, men en la stor vekt på kulturell virksomhet. En egen utviklingsavdeling tar seg av spørsmål som gjelder immigrantene, og kvinneavdelingen tar seg av det sosiale arbeidet. LO-medlem­ skap kan man få når man er 18 år. Før den tid kan man stå i ungdomsavdelingen. Kulturavdelingen tar seg av voksenopplæringen, arrangerer seminarer, teaterforestillinger og konserter. Her blir det samarbei­ det med kommunen. Videre har man et folkeuniversitet i samarbeid mellom LO og universitetet i Jerusalem. På denne måten kan man få undervisning i språk, kunst og bl. a. arabisk litteratur. Ashdod hadde visse sysselsettingsproblemer, særlig i bygnings­ industrien. Den totale arbeidskraft var beregnet til 7500. Av disse hadde 6000 fast sysselsetting. 1500 var arbeidssøkende, hvorav ca. 400 var helt arbeidsløse. Det kan høres litt underlig ut, men til tross for sysselsettings­ problemene var man interessert i å få flere folk til Ashdod. Man regner nemlig med at Økt immigrasjon vil skape sysselsettings­ muligheter fordi man da må bygge boliger bl. a. og på den måten skaper arbeidsplasser og Økt virksomhet. Som nevnt foran regner man med en utbygging av byen til å romme nesten 10 ganger så mange mennesker som den har i dag.

Besøk i Eilat. Eilat er en by på ca. 12 000 innbyggere. Den ligger innerst i Akaba­ bukta og regnes som Israels viktigste havneby. Fra Akababukta kommer man gjennom Tiranstredet ut i Rødehavet og får for­ bindelse med Afrika og Asia. Dette er ikke minst viktig for olje­ forsyningen. Dessuten har Suez-kanalen - som bekjent - vært stengt for israelske skip og for skip til Israel. 67 prosent av eksporten og importen går til Eilat. Byen ble erklært som havn i 1952, men virksomheten begynte først i 1956 etter kampene ved Sinai. Havna har en kai-lengde på 513 meter og det er planlagt utvidelse til 1500 meter. Anlegget har hittil kostet 10 millioner dollar. Havna er ikke helt moderne, slik at man kan ikke bruke containere, men den er utmerket for tørrlasteskip. En regner med at denne havna er både byens og Negev-Ørkenens framtid. Man har imidlertid problemer med ar­ beidskraft. Den faste arbeidsstokken er på 300, men man har ikke nok arbeidskraft til å ta toppbelastningen i havna. Et annet pro­ blem er at byen ligger så langt unna andre steder. Beer Sheba i 80

Negev-Ørkenen ligger 250 km borte, og det er et problem at byen mangler oppland. 60 prosent av Israel (de besatte områder unn­ tatt) ligger sør for Beer Sheba, men i dette store området bor bare 6 prosent av befolkningen. De eneste markedsmuligheter av be­ tydning ligger i Afrika. Det er kort vei dit, f. eks. bare 21h dag med skip til Etiopia. Araberne ville forsøke å kvele Israel ved å stenge Tiran­ stredet og dermed inngangen til Akababukta. Dette tiltak var i seg selv en krigserklæring. For å skaffe arbeidskraft og få arbeidskraften til å bli i Eilat, blir det gitt en skattelettelse og andre lettelser, bl. a. er boligene billigere enn andre steder. Det er i gang en veldig boligbygging. Det var nye småblokker med 18 leiligheter i hver, og det blir en slik blokk ferdig hver 10. dag, ble det opplyst. Et stykke inn i Ørkenen ligger restene av Kong Salomos kopperminer. Ikke langt unna ligger nå et nytt anlegg med om lag 600 arbeidere. Både her og i Eilat er det et meget hardt klima, særlig om sommeren. I Eilat kommer det normalt 15 millimeter regn om året. Skal man kort summere opp de viktigste sysselsettingsområder i Eilat-distriktet, blir det havnearbeid, byggearbeid, gruvedrift, mottakelse av olje for viderebefordring, turisme og servicenærin­ ger.

Besøk på en kibbutz. Det ble ikke tid til å besøke så mange kibbutzer, men i for­ bindelse med befaringen av okkupert område i Syria, var det lagt inn et besøk i kibbutzen Kfar Blum i Galilea. Kibbutzene represen­ terer vel den hØyeste form for fellesskap som man har. Det fins også andre fellesanlegg av mer kooperativ art - Moshaver. Jeg ble lovet en orientering om disse tingene fra BjØrn Dworsky, men har ennå ikke fått noen. Imidlertid vil rapporten bli altfor omfattende hvis man skulle gå i detalj inn på dette. Vi får la kibbutzen Kfar Blum være et eksempel på hvordan man kan inn­ rette seg. Denne kibbutzen er 23 år gammel, hvilket vil si at den ble til under den andre verdenskrigen. Den hadde landområde for 150 familier, det vil si, kibbutzen hadde fått seg tildelt et bestemt antall mål - 4500 - mer kunne de ikke få uansett familiens antall. Selv med en befolkning på ca. 600 personer som bodde i denne kibbutzen, var det ikke mulig å beskjeftige alle i jordbruket. Det var nok med 50 personer til jordbruket. Av de 600 personer i kibbutzen var for Øyeblikket 350 voksne og 180 barn. Dessuten var det enkelte andre som ble rubrisert i spe- 81 sielle kategorier, bl. a. foreldre til medlemmer, som må forsørges helt av kibbutzen, og såkalte medlemskapskandidater - det vil si personer som er der på prøve før de blir medlemmer. 34 nasjo­ ner var representert blant medlemmene. Hver mann i kibbutzen har en stemme, men i større fellesmøter drøfter man ikke detaljer når det gjelder virksomheten. Det blir valgt fem funksjonærer som administrerer. Det er sekretær, kasserer, en som er ansvarlig for innkjøp, en som er ansvarlig for salg og en som har med arbeidsfordelingen å gjøre. Individuelt medlemskap i kibbutz får man når man er 18 år. Før den tid går man på foreldrenes medlemskap. Barna bodde i egne hus atskilt fra foreldrene, men familiene hadde god anled­ ning til å være sammen i fritida. Jordbruket på denne kibbutzen besto i dyrking av bomull, po­ teter, epler og pærer, blomster, og ellers hadde man melkeproduk­ sjon og en kyllingfarm. Fiskeoppdrett var det også en del av i spe­ sielle fiskedammer. Ellers var det et verksted der en kunne reparere biler og land­ bruksmaskiner bl. a., videre et snekkerverksted og verksted for reparasjon av elektrisk materiell. For øvrig laget man elektriske kontrolltavler, og hadde eget kjølelager og pakkhus for frukt. I et eget hus var det 22 gjesterom for besøkende. Videre hadde kibbutzen skoleanlegg, både folkeskole og høyere skole - den siste sammen med andre kibbutzer. Videre var det bibliotek, klubbrom, tennisbaner, svømmebasseng og andre muligheter for fritidssysler. Denne kibbutzen lå ikke langt fra den tidligere syriske grensen, og man hadde gravet løpegraver i forsvarsøyemed. Det var nemlig nødvendig å ha vakt om natten på grunn av risikoen for overfall av arabiske sabotører fra Syria og Jordan. I kibbutzer bor om lag fire prosent av befolkningen.

Politiske forhold. Det sosialdemokratiske partiet, MAPAI, er det største partiet i Israel og har vært det siden 1948. Det har også hele tida vært med i regjeringen. Det har vært vanskelig å danne noen regjering uten deltakelse fra dette partiet. Partiet har nå 45 av de 120 medlemmer i nasjonalforsamlingen (Knesset). I denne representasjon er tatt med et mindre arbeiderparti som arbeider i intim kontakt med MAPAI, og det er vanlig å nevne disse to partiene felles. Det fins også andre avskygninger innenfor arbeiderbevegelsen. Et parti som kalles MAP AM har åtte representanter og et parti som kalles RAFF! (Ben Gurions parti) har 10 representanter. Arbeiderbevegel-

6 -LO 82 sen har således klart flertall. Det fins et par kommunistpartier også som er representert. Av andre større partier kan vi nevne det nasjonal-liberale parti med 23 representanter og det nasjonal-religiøse parti med 11 representanter. Ellers er det en del mindre partier med mindre representasj on. Det sitter 7 arabere i Knesset, og de kommer fra ulike partier. Krigen i sommer virket som brobygger over mange motset­ ninger. Den nåværende regjeringen er en koalisjonsregjering med overveiende tilslutning i nasjonalforsamlingen. Nasjonalforsamlingen arbeider stort sett på noenlunde samme måte som vår egen. Hele landet er en valgkrets, men ny valg­ ordning er under utredning. I samtalen med Golda Meir fikk vi vite at Israels president, med unntak av den første presidenten, har tilhørt MAPAI. Par­ tiet bygger på individuelt medlemskap, men medlemskap i LO er en betingelse. Kongressen er hØyeste myndighet og kommer sammen hvert 3. år, videre fins et landsstyre på 300 medlemmer - hvorav kongressen velger % , et sekretariat på 60 medlemmer og et styre på 13 medlemmer. Sekretariatet blir valgt av landsstyret, og styret (forretningsutvalget) blir valgt av landsstyret. På spørsmål fikk vi vite at valg til nasjonalforsamlingen og kommunestyrene ble holdt samme år (fireårsperioder). Videre ble LO-kongressen holdt i valgåret. Valgkampen til MAPAI blir finansiert bl. a. ved bidrag fra organisasjoner og private. Man fikk ingen ting fra LO fordi flere partier er representert. Ellers hadde en drøftet spørsmålet om å begrense valgkampen til to uker. Delegasjonen spurte også om hvilke muligheter det var til å bli medlem av partiet for dem som ikke kunne bli medlemmer av LO, ettersom LO-medlemskap var en betingelse for parti­ medlemskap. Det ble svart at mindre selvdrivende kunne bli med­ lemmer av LO, men derimot ikke større industriherrer. Golda M eir mente at den gruppe som er utestengt fra partiet var meget liten. Man arbeidet nå med spørsmålet om å samle de fire største arbeiderpartiene og man mente at det var visse muligheter. Hvis dette kunne lykkes, ville en få et parti med flertall både blant velgerne og i nasjonalforsamlingen.

Avslutning. Delegasjonen ble over alt møtt med stor interesse og gjestfrihet, og det var tydelig at israelerne satte stor pris på å få komme i kontakt med en felles delegasjon fra fagbevegelsen i de skandinav- 83 iske land. Vi ble fra HISTADRUT lovet et PM med nærmere utdyp­ ing av det samarbeid som ble antydet når det gjelder opplæring av folk fra utviklingsland. Dette er i fØrste rekke det konkrete spørs­ mål som må behandles av våre organisasjoner, idet en må regne med at HISTADRUT venter et svar på dette. Et særskilt notat fra undertegnede om dette spørsmål er lagt fram for administrasjonen i norske LO, og et eksemplar er også sendt til Carl Rosenberg­ Jensen og Kurt Nordgren. Per Haraldsson.

Skandinavisk-tysk konferanse i Kiel. På initiativ av den vest-tyske landsorganisasjon ble det 19.-2 0. juni 1967 holdt en skandinavisk-tysk konferanse i Kiel for å drøfte fagbevegelsens rolle og forhold i forbindelse med et utvidet felles­ marked. Konferansen ble arrangert under cKieler-Woche» og hadde følgende deltakere: Gosta Dahlstrom og Bert Ekstrom fra LO i Sverige, Thorleif Andresen, Jon Rikvold og Per Haraldsson fra LO i Norge, Frands E. Pedersen, Holger Jensen og R. Brusvang, LO i Danmark, Gottschalk og Gerhard KrØbel, LO i Tyskland. Dessuten møtte som gjester : Harm G. Buiter fra Fagforeningssekretariatet for cde seks», Wilhelm Walter fra DGB - distrikt Nordmark og Bruno Verdlech fra DGB-Kiel-området. Gerhard KrØbel fra DGB innledet om saken. I den etterfølgende diskusjon deltok representanter fra de forskjellige landsorganisa­ sjoner som var representert på konferansen. Dessuten redegjorde Buiter fra Fagforeningssekretariatet for cde seks» for sekretariatets virksomhet. Konklusjonen på konferansen var at tysk LO vil ar­ beide for å oppnå en positiv innstilling for medlemskap for de skandinaviske land. Dessuten at tysk LO var interessert i fortsatte drøftinger med landene i Skandinavia om disse og andre spørsmål.

Det europeiske økonomiske fellesskap (EEC). Høsten 1966 ble forholdet til Det europeiske Økonomiske fellesskap igjen aktualisert. Den 28. november 1966 sendte DNA's sentralstyre og Landsorganisasjonens sekretariat i fellesskap følgende brev til den norske regjering:

Norge og det europeiske samarbeid. Sentralstyret i Det norske Arbeiderparti og Sekretariatet i Lands­ organisasjonen i Norge har drøftet Norges forhold til samarbeidet 84 i Europa etter den britiske statsminister Harold Wilsons erklæring om at Storbritannia nå vil forberede drøftinger med sikte på fullt medlemskap i EEC. Det britiske initiativ fører til en ny situasjon i forholdet mellom EFTA og EEC, og stiller hvert enkelt EFTA­ land overfor å måtte vurdere markedssituasjonen på dette nye grunnlag. Vi har merket oss statsminister Per Bortens uttalelser om at Regjeringen vil innta en avventende holdning til det initiativ bri­ tene nå har tatt. Sentralstyret i Det norske Arbeiderparti og Sekretariatet i Lands­ organisasjonen i Norge mener at det allerede på møtet i London den 5. desember er nødvendig å presisere at vårt land på et for­ pliktende grunnlag Ønsker å delta aktivt i utviklingen av et nær­ mere samarbeid mellom folkene i Europa. Dette må innebære full støtte fra Norge til det initiativ britene nå har tatt. Norsk arbeiderbevegelse har alltid gitt sin tilslutning til en stadig utvidelse av forpliktende internasjonale samarbeidsformer. Den leg­ ger stor vekt på å komme fram til et europeisk samvirke som kan representere et stabiliserende element i verdenspolitikken og bidra til en videre utvikling av demokratiets livsvilkår i et Europa som står i nær og åpen kontakt med den Øvrige del av verden. Dette kan vi best oppnå ved helt og fullt å delta i et forpliktende samarbeid med de andre land i vår verdensdel. Norge er et av de land som er mest avhengig av å delta i den internasjonale samhandelen. Over 40 prosent av det vi produserer blir eksportert, og ca. % av vår totale eksport går til landene i EFTA og EEC. Vi er også sterkt avhengig av å kunne importere varer og tjenester. Om vi skulle stille oss utenfor det europeiske marked som blir skapt ved at EFTA-land slutter seg til EEC, vil det få meget alvorlige fØlger for norsk arbeids- og næringsliv. Vi mener at det derfor ikke er tilstrekkelig å innta en avventende holdning. Vi er redd for at en reservert holdning fra Norges side under drøftingene i London vil kunne bli tolket slik at vårt land ikke er interessert i å være med under utformingen av det nye Europa som bygges opp. Etter vår oppfatning kan det få uheldige følger for vårt lands framtidige stilling i Europa. Derfor vil vi rette en alvorlig henstilling til Regjeringen om på Norges vegne å er­ klære seg rede til å gå inn for forhandlinger med sikte på fullt medlemskap i EEC.

ÆrbØdigst Det norske Arbeiderparti. Landsorganisasjonen i Norge. Trygve Bratteli. Tor Aspengren. 85

Våren 1967 ble det etter hvert klart at Storbritannia på nytt ville søke om medlemskap i EEC. På et møte mellom fagbevegelsene i EFTA-landene som ble holdt i London 27.-28. april 1967 ble den aktuelle situasjon drøftet, herunder også spørsmålet om å få et mer effektivt samarbeid med fagbevegelsen innen EEC. Samtidig ble det i London holdt et møte i EFTA's rninisterkomite, hvor det fra britisk side ble informert om at de i nærmeste framtid på nytt ville søke om medlemskap i EEC. Søknader om fullt medlemskap i Det europeiske Økonomiske fellesskap ble sendt fra Storbritannia, Danmark og Irland 11. mai 1967. I brev fra Handelsdepartementet 5. mai 1967 ble Landsorganisa­ sjonen anmodet om å uttale seg om Norges forhold til EEC. Den 18. mai 1967 sendte Landsorganisasjonen følgende uttalelse til Utenriksdepartementet :

Norges forhold til EEC. I. En viser til brev fra Handelsdepartementet av 5. mai d. å. og møtet i Rådet for Internasjonalt Økonomisk Samarbeid den 3. mai om ovennevnte sak. I brevet anmodes organisasjonene om å avgi uttalelse innen 25. mai. I brevet heter det videre at det av hensyn til arbeidet med Regjeringens stortingsmelding om saken vil være av stor verdi om uttalelsen kan bli avgitt innen 18. mai, som etter vår oppfatning var den frist som ble nevnt på møtet i Rådet for Internasjonalt Økonomisk Sam­ arbeid. I tillegg til de ovennevnte frister er det senere fra Regjeringen ved statsministeren gjort kjent at en del organisa­ sjoner vil få anledning til å avgi uttalelse i saken på et senere tidspunkt, eventuelt slik at de da først avgir en forelØpig uttalelse. Landsorganisasjonen vil nevne at denne variasjon i frister har skapt visse problemer for vår behandling, og dette vil kunne gjøre det nødvendig for oss å komme tilbake til saken.

Il. Det spørsmål som vi ifølge departementets brev av 5. mai

d. å. skal uttale oss om er : « •..om Norge bØr søke forhandlin­ ger om tilknytning til det Europeiske Økonomiske Fellesskap og hvilken form for tilknytning man i tilfelle bØr ta sikte på». På møtet i Rådet for Internasjonalt Økonomisk Samar­ beid den 3. mai ble det etter vår oppfatning fra statsråd Kåre Willochs side også gitt uttrykk for at det var ønskelig at man uttalte seg om tidspunktet for n eventuell søknad om til­ knytning til EEC.

f 86

Når det gjelder de ovennevnte hovedspørsmål vil vi få peke på at Landsorganisasjonen i en årrekke gjennom uttalelser og vedtak av organisasjonens hØyeste organer har gitt uttrykk for en prinsipiell positiv holdning til utbygging av internasjonalt Økonomisk samarbeid og internasjonalt samarbeid i videre for­ stand. En går ut fra at departementet er kjent med dette, og vil i denne sammenheng vise til den felles uttalelse som ble vedtatt av Landsorganisasj onens sekretariat og Det norske Arbeiderpartis sentralstyre og sendt Regjeringen i brev av 28. november 1966. Landsorganisasjonens oppfatning av de hovedspørsmål som det nå er bedt om uttalelse om kan kort oppsummeres slik : Både Norges Økonomiske og politiske interesser tilsier at vi sammen med andre land, og særlig Storbritannia og de andre nordiske land, søker tilknytning til Det Europeiske Økonom­ iske Fellesskap. Når det gjelder formen for vår søknad, mener vi at det riktige vil være å søke om fullt medlemskap. På grunnlag av en slik søknad vil forhandlinger med Felles­ skapet finne sted, og når forhandlingsresultatet foreligger, vil det måtte tas endelig standpunkt. Storbritannia, Danmark og Irland sendte allerede den 11. mai søknad om fullt medlemskap i Det Europeiske Økonomiske Fellesskap. Etter vårt skjønn er det av stor betydning for å kunne ivareta norske interesser på beste måte at norsk søknad blir sendt så snart som overhodet mulig. Vi finner det i denne sammenheng ikke riktig å gå inn på mer detaljerte forhandlingsspørsmål, men forbeholder oss ret­ ten til å komme tilbake til disse og håper at Regjeringen finner fram til en mer hensiktsmessig form for kontakt med organi­ sasjonene i denne saken enn hittil har vært tilfelle. Vi vil like­ vel peke på enkelte ting av mer generell betydning:

Ill. Når det gjelder den Økonomiske begrunnelse for vår tilslutning til Det Europeiske Økonomiske Fellesskap, skulle denne være vel kjent. Vi skal her bare peke på, at for et land som Norge, med en eksport som medregnet skipsfart tilsvarer om lag 40 prosent av vår samlede produksj on, er ordnede markedsforhold noe av en livsbetingelse. En vesentlig del av vår samlede vare­ eksport avsettes innenfor det nåværende fellesskap og de EFTA­ land som nå har søkt om medlemskap. Etter EFTA's minister­ rådsmøte i London 28. april i år, er det for Øvrig klart at alle - eller praktisk talt alle - EFTA-land ønsker tilknytning 87 til Fellesskapet for å overvinne den oppsplitting i markeder som man nå har i Vest-Europa. Ved vurderingen av spørsmålet om norsk tilslutning til Fellesskapet, må en etter vår oppfatning ikke bare ta hensyn til situasjonen på kort sikt. A\' vesentlig betydning for en til­ fredsstillende Økonomisk vekst i vårt land er den framtidige utvikling som en må vente innenfor et stort felles marked i Vest-Europa. Markedets størrelse og den teknologiske utvik­ ling vil få stor betydning for strukturen i næringslivet. Et spørsmål av spesiell betydning i denne sammenheng er det nordiske samarbeid. Forutsatt at Norge innen kort tid, som Danmark, søker om fullt medlemskap, vil spørsmålet om Sveriges og Finlands stilling bli av avgjørende betydning for fortsatt nordisk Økonomisk samarbeid. Landsorganisasjonen vil i denne sammenheng peke på at det bl. a. fra ledende svensk faglig hold er uttalt at det beste alternativ også for Sverige vil være å søke om fullt medlemskap. Bare på denne måten vil de kunne få en fullverdig Økonomisk og politisk tilslutning til Fellesskapet og bli i stand til, i samarbeid med andre . land, å gjøre sin innflytelse gjeldende på en rimelig måte. Det synes å være klart at det i forbindelse med en slik søknad fra svensk side foreligger visse politiske problemer når det gjelder Sveriges stilling som nøytralt land. Dette problemet gjØr seg formodentlig gjeldende både i Sverige og i Fellesskapet, og kanskje i størst utstrekning innen Fellesskapet. Etter vår mening bØr den norske Regjering støtte en eventuell slik politisk linje fra svensk side som antydet ovenfor. Under alle omstendigheter anser vi det for å være av avgjørende betydning at Sverige på en eller annen måte får en rimelig Økonomisk tilknytning til Det Europeiske Økonomiske Fellesskap. Hvis de tre nordiske land - Danmark, Norge og Sverige - trer i forhandlinger med Fellesskapet om fullt medlemskap, bØr det være en felles oppgave for dem også å søke å bidra til at Finland på en passende måte kan bli knyttet til det nye stormarked. En er klar over at dette også vil avhenge av Sovjet-Samveldets holdning, men vil peke på at en løsning av dette problem for Finlands vedkommende kan ses på som en del av en Ønsket tilnærming mellom Øst- og Vest-Europa. Vi vil også mer generelt peke på de politiske muligheter som åpner seg med Fellesskapet. Et Økonomisk integrert Vest-Europa vil kunne utgjøre et stabiliserende element i verdenspolitikken, samtidig som det vil kunne være et skritt på veien mot større Økonomiske og politiske enheter i verden. 88

Mens Europa i de første etterkrigsåra var skarpt atskilt i to politiske leire, de kommuniststyrte landene i Øst-Europa på den ene side og de vestlige land på den andre side, er det i dag sterke krefter som virker i retning av en brubygging mel­ lom dem. Av stor betydning i denne sammenheng er den nye politikk som den nåværende vest-tyske regjeringen har innledet over­ for Øst-Europa. Vi håper derfor at Regjeringen tar med i sin vurdering mulig­ hetene av å bruke Fellesskapet som et aktivt element i den utvidete kontakt med de øst-europeiske land. Vi håper også at Regjeringen gjennom et eventuelt medlem­ skap i Fellesskapet vil arbeide for at Vest-Europa i sterkere grad enn hittil åpner seg for kontakt med utviklingslandene gjennom Økt handelsmessig samkvem med dem og ved direkte Økonomisk støtte.

IV. Som foran nevnt, har vi av flere grunner ikke funnet det riktig i denne uttalelse å gå inn på mer detaljerte spørsmål, som delvis vil være av forhandlingsmessig art. Det er imidlertid klart at det er flere forhold som vil måtte drøftes, f. eks. jordbruksspørsmål og fiskerispØrsmål. Før de or­ ganisasjoner som er nærmest til det har avgitt sine uttalelser, finner vi imidlertid ikke å ville gå inn på dette. Spørsmålet om matvarepriser, kapitalbevegelser og dist­ riktspolitikk, vil også måtte tas opp under forhandlingene. Vi vil i denne forbindelse få framholde at det ikke bare vil være spørsmål om å utforme et forhandlingsopplegg som tar sikte på å få visse unntak fra Roma-traktaten og oppnå overgangsord­ ninger, men i hØy grad også å gå inn for en positiv nærings­ politikk i disse spørsmål både her i landet og i Fellesskapet. Som et eksempel vil vi gjerne nevne at arbeidskraftspoli­ tikken og de virkemidler som arbeidskraftmyndighetene har i Norge vil måtte utbygges tilstrekkelig for å sikre de best mu­ lige forhold på arbeidsmarkedet. Vi bØr også gjøre det klart at vi i et eventuelt utvidet felles marked vil legge vesentlig vekt på et slikt spørsmål som dette for å ivareta arbeidstaker­ nes interesser på beste måte. Videre finner vi det ønskelig at Regjeringen bØr gjøre det helt klart at vi her i Norge bygger på et system med fri fag­ bevegelse og frie arbeidsgiverorganisasjoner som forhandler om lønninger m. v., og at utformingen av en politikk på disse 89

områder må skje gjennom et gjensidig frivillig samarbeid mel­ lom organisasjoner og myndigheter. Under henvisning til ovenstående oppfordrer Landsorganisa­ sjonen Regjeringen til snarest å foreslå overfor Stortinget at Norge søker om medlemskap i Det Europeiske Økonomiske Fellesskap. Landsorganisasjonen i Norge. P. Mentsen.

Jon Rikvold.

Den 16. juni 1967 la Regjeringen fram sitt forslag om å søke forhandlinger med sikte på medlemskap i Det Europeiske Øko­ nomiske Fellesskap. Etter tre dagers debatt ga Stortinget den 13. juli sin tilslutning til forslaget med 136 mot 13 stemmer. Norge over­ leverte sin søknad til EEC 24. juli. 28. juli leverte Sverige inn en såkalt «åpen søknad», der det ikke var tatt stilling til tilknytningsformen. I 1967 ble det fra Landsorganisasj onens side gj ennomført en omfattende informasjonsvirksomhet om markedsspørsmålene, bl. a. ved avholdelse av en rekke konferanser. På møte i Landsorganisa­ sjonens representantskap 9. oktober 1967 ble Landsorganisa­ sjonens uttalelse av 18. mai 1967 behandlet i tilknytning til en redegjørelse for markedssituasjonen. Redegjørelsen og det som var foretatt i saken ble av Representantskapet godkjent mot en stemme. Ved utgangen av 1967 var det klart at Storbritannia og de Øvrige lands søknader om medlemskap i Det Europeiske Økonomiske Fellesskap på nytt i realiteten var blitt avvist av et veto fra Frank­ rikes side.

Økonomisk oversikt for 1967.1) Verdensøkonomien. Verdensproduksjonen Økte mindre i 1967 enn i 1966. Dette skyl­ des for en vesentlig del den svakere produksjonsframgang i Vest­ Europa og i Sambandsstatene som særlig rammet industriproduk­ sjonen. Verdens industriproduksjon (unntatt landene med sentral­ dirigert planøkonomi i Øst-Europa og i Asia) Økte i 1965 og i 1966 med om lag 7 prosent. I 1967 var Økingen bare vel 2 prosent.

J) Oversikten bygger i det alt vesentlige på Økonomisk Utsyn for 1967. 90

Jordbruksproduksjonen i verden har antakelig Økt noe i år sam­ menliknet med produksjonen i fjor. For utviklingslandene har den Økonomiske stilling fortsatt for­ verret seg. Matvareproduksjonen pr. innbygger har gått tilbake helt siden 1964. Tilbakegangen har antakelig ikke vært fullt så stor i 1967 som i de to foregående år. En medvirkende årsak til den for­ verrede stilling for utviklingslandene har også i 1967 vært den ugunstige utviklingen i bytteforholdet (Terms of Trade). I Vest-Europa har særlig Vest-Tyskland hatt lav kapasitetsut­ nyttelse, og bruttonasjonalproduktet der har sunket med om lag 1 prosent i 1967. Svak vekst var det også i Storbritannia ( 1-2 pro­ sent) og til dels i Sambandsstatene (2,8 prosent ). I Frankrike var veksten i bruttonasjonalproduktet 3,4 prosent, mens Italia hadde like sterk vekst i år som i fjor (5,4 prosent ). Den sterke produk­ sjonsøkingen som fant sted i Japan i 1966 fortsatte også i 1967.

Hovedtrekkene i Norge. Norge var, ved siden av Italia, det land i Vest -Europa der total­ produksjonen Økte sterkest fra 1966 til 1967, og ett av de få land som hadde en hØyere vekstrate på årsbasis i 1967 enn i 1966. Etter forelØpige beregninger Økte bruttonasjonalproduktet i faste pri­ ser med 5,3 prosent fra 1966 til 1967, eller omtrent like sterkt som i gjennomsnitt for den foregående fireårsperiode. Konjunkturbildet var for Norge mer variert enn året fØr. Etter­ spørselspresset var sterkt i begynnelsen av året, men etter hvert ble stigningen både i den innenlandske og den utenlandske etter­ spørsel svakere. Kapasitetsutnyttingen i næringslivet var likevel stort sett god og produksjonsveksten, med unntak for industrien, sterk gjennom hele året. I enkelte bransjer innenfor industrien tyder produksjonstallene på at det var endel ledig kapasitet mot slutten av året. Også utviklingen på arbeidsmarkedet gir det inntrykk at vek­ sten totalt sett har vært sterk. Tallet på sysselsatte lønnstakere fortsatte å Øke sterkt, og arbeidsledigheten holdt seg lav, men i industrien Økte sysselsettingen en god del svakere enn i fore­ gående år. Underskuddet på driftsregnskapet overfor utlandet Økte fra 1,185 millioner kroner i 1966 til 1,825 millioner kroner i 1967, etter forelØpige oppgaver. Det store driftsunderskuddet skyldtes for en vesentlig del en sterk oppgang i skipsimporten. I bytteforholdet, både totalt og for varer uten skip, var det fra 1966 til 1967 en svak forverring, som for det totale vare- og tjenestebytte svarte til 91

Tabell 1. Samlet tilgang og anvendelse av varer og tjenester.

Reelle endringer i prosent 1967 mill. kr. 1964-65 1965-66 1966-67 1 1 Bruttonasjonalprodukt ...... 66 113 5.2 4.0 5.3 +import ...... 26 485 9.1 8.7 11.9

Samlet tilgang ...... 92 598 6.3 5.4 7.4 --:- eksport ...... 25 270 6.8 7.4 11.0

Innenlandsk tilgang ...... 67 328 6.2 4.6 5.8 --:- militært formål ...... 2 141 17.0 3.6 6.2

Tilgang til sivile formål ...... 65 187 5.8 4.9 5.8

Av dette : Sivilt offentlig forbruk " ...... 6 520 5.0 5.5 4.4 Privat forbruk ...... 33 680 3.5 4.2 4.1 Bruttoinvesteringer utenom lager ..... 24 653 6.2 5.6 9.8 Lagerendringer ...... 334 - - -

Tabell 2. Vekst i bruttonasjonalprodukt ogsysselsetting 1950-1966.

Bruttonasjonal- Bruttonasjonal- Sysselsetting År produkt i faste produkt i årsverk priser pr. årsverk

% % % 1950-1959 (årlig gj.snitt) 3.8 0.1 3.7 1960 ...... 5.8 0.5 5.3

1961 ...... � ...... 6.1 1.3 4.7 1962 ...... 3.3 --:- 0. 1 3.4 1963 ...... 5.2 1.0 4.2 1964 ...... 5.5 0.7 4.8 1965 ...... 5.2 0.8 4.4 1966 ...... 4.0 0.5 3.5 1967 ...... 5.3 0.8 4.5

nesten 300 millioner kroner. På rente- og stønadsbalansen, som nå er helt dominert av netto-rentebetalingene til utlandet, var under­ skuddet i 1967 90 millioner kroner større enn i 1966. Tabell 1 gir en oversikt over landets samlede tilgang og anvend­ else av varer og tjenester i lØpet av 1967. For sammenlikningens skyld er tatt med de prosentvise endringer i de to foregående år. 92

Tabell 2 viser veksten i bruttonasjonalproduktet og sysselsettin­ gen etter 1950. For 1967 Økte sysselsettingen i årsverk med 0,8 prosent. Dvs. at bruttonasjonalproduktet pr. årsverk i 1967 Økte med 4,5 prosent.

Produksjonsutviklingen. Etter foreløpige beregninger Økte verdien av bruttonasj onalpro­ duktet med 9,5 prosent fra 1966 til 1967. Dette er sterkere stigning enn fra 1965 til 1966 (8,2 prosent). Prisstigningen har vært den samme i de to siste årene. Produksjonsveksten, regnet i volum, har derfor vært sterkere i 1967 enn i 1966. Fra 1965 til 1966 og fra 1966 til 1967 var produksjonsveksten henholdsvis 4,0 prosent og 5,3 pro­ sent i volum. De foreløpige beregninger viser at bruttoproduktet, i faste priser, sank i to næringer fra 1966 til 1967. I jordbruk og hvalfangst var tilbakegangen henholdsvis 4,1 prosent og 5 prosent. Stigningen i bruttoproduktet fra 1966 til 1967 for industri under ett var 3,0

Tabell 3. Bruttonasjonalprodukt etter næring.

1967 Reell prosentvis Mill. kr. Prosentvis vekst 1966--67 fordeling

Primærnæringer, i alt ...... 4 377 6.6 3.5 Jordbruk ...... 2 313 3.5 4.1 kogbruk ...... 994 1.5 5.9 Fiske ...... 1033 1.6 15.0 Hvalfangst ...... 37 0.0 5.0 23 393 35.4 4.2 Bearbeidende ge , i alt ...... nærin r Industri ...... 15 614 23.6 3.0 Bergverk ...... 544 0, 14.4 Bygge- og anleggsvirksomhet ..... 5 390 8.2 7.7 Kraft- og vannforsyning ...... 1 845 2. 4.5

Tjenesteytende næringer, i alt ...... 3 343 5 .0 6.2 Varehandel ...... 12 355 18.7 5.7 Forretningsbygg og boliger ...... 2 991 4.5 3.9 jøtransport ...... 7 339 11.1 10.7 Annen samferdsel ...... 3 944 6.0 4.6 Off. adm. og forsvar ...... 2 534 3.8 5.2 Andre tjenesteytende næringer .... 9180 13.9 3.5

Bruttonasjonalprodukt ...... 66 113 100.0 5.3 93

Ta.beil 4. De enkelte næringer. Prosentvis vekst 1966-67.

Bruttoprodukt ysselsetting Bruttoprodukt (faste priser) i årsverk pr. årsverk

Jordbruk ...... -:- 4. 1 -;- 0.9 -;- 3.2 Skogbruk m. v" ...... 5.9 -;- 5.6 12.2 Fiske ...... 15.0 -;- 2.9 1 .4 Hvalfangst ...... -:- 5.0 0.0 -;- 5.0 Bergverk ...... 14.4 0.0 14.4 Industri ...... 3.0 0.8 2.2 Bygge- og anleggsvirksomh. 7.7 4.1 3.5 Kraft- og vannforsyning .. . 4.5 0.0 4.5 Varehandel ...... 5.7 2. 1 3.5 Forretningsbygg og boliger . 3.9 0.0 3.9 Sjøtransport ...... 10.7 -;- 1.4 12.3 Annen samferdsel ...... 4.6 0.0 4.6 Off. adm. og forsvar ...... 5.2 1.1 4. 1 Andre næringer ...... 2 . 1.6 1.2

Total ...... 5.3 0.8 4.5

prosent. Bygge- og anleggsvirksomhet, skogbruk, varehandel, an­ nen samferdsel, kraft- og vannforsyning og offentlig administra­ sjon og forsvar hadde en Øking i produksjonen på mellom 4,5 og 8 prosent. For sjøtransport var produksjonsveksten i 1967 vel 10 pro­ sent. Sterkest vekst i produksjonen fra 1966 til 1967 skjedde i fiske og i bergverksdrift, der produksjonsveksten var henholdsvis 15 og 14,4 prosent. Tabell 3 viser bruttoproduktet etter næring, og etter hovedgrup­ per av næringer. Tabell 4 gir en oversikt over veksten i bruttoprodukt pr. års­ verk (produktiviteten ) i de enkelte næringer.

Industri. Produksjonen i bergverksdrift, industri og kraftforsyning var i 1967 4,7 prosent større enn i 1966. Dette er litt svakere stigning enn fra 1965 til 1966, da produksjonen Økte med 5 prosent. Tallet på årsverk i industrien Økte med 0,8 prosent. Dvs. at pro­ duktet pr. sysselsatt (produktiviteten) Økte med 2,2 prosent etter nasjonalregnskapets tall. Den sesongkorrigerte produksjonsindeksen - som kan svinge sterkt fra måned til måned - viser at produksjonsøkingen i indu­ strien antakelig kulminerte i januar-februar 1967, etter mer enn 94 ett år med jevn vekst. I vårmånedene var det nedgang, og i som­ mer- og høstmånedene nærmest stagnasjon i industriproduksjonen. De enkelte industrigrupper hadde en ujevn utvikling i 1967. Pro­ duksjonsstigningen var størst i malmgruver, stein-, sand- og grus­ drift, jern- og metallvareindustri, møbel- og innredningsindustri og tobakkindustri. I næringsmiddelindustrien, tekstil- og bekled­ ningsindustri og lærindustri var det produksjonsnedgang. (Se for Øvrig tabell 5.) Etter anvendelse Økte produksj onen i 1967 med 3,2 prosent for eksportvarer, 3,1 prosent for konsumvarer, 4,3 prosent for varer til direkte investering, 6,0 prosent for varer til innsats i bygg og anlegg og 4,5 prosent til vareinnsats ellers.

Jordbruk og skogbruk. I jordbruk ble avlingene svært varierende både i mengde og kvalitet på grurin av de ujevne vekstvilkårene. Utbyttet av plante­ produksj onen ble for landet under ett bedre enn i 1966. Etter forelØpige oppgaver er avlingene beregnet til 95 prosent av et mid­ delsår. I 1966 var avlingene 90 prosent av et middelsår. Kjøtt­ produksjonen gikk litt tilbake i 1967 i forhold til 1966, men melke­ mengden Økte noe til tross for fortsatt nedgang i kubestanden. Samlet bruttoprodukt i jordbruket gikk ned med 4,1 prosent og det var også noe nedgang i sysselsettingen. I skogbruket var vekstforholdene i sesongen 1966-67 gode fØr jul over mesteparten av landet. Etter jul var forholdene noe van­ skeligere på Østlandet og Sørlandet. Nordenfjells var driftsforhol­ dene gode. Etter forlenget hogstsesong ble avvirkningen av indu­ strivirke 7,4 millioner ms, eller 12 prosent større enn i sesongen 1965-66. Bruttoproduktet i skogbruket Økte med 5,9 prosent i 1967, mens sysselsettingen gikk ned med 5,6 prosent. Det var således en meget sterk Øking i produktiviteten.

Fiske- og hvalfangst. I fiske ble det ny rekord siste år med anslått fangst på om lag 3 millioner tonn til en forhåndsverdi av 1,075 millioner kroner. Dette var imidlertid en nedgang i verdi på 240 millioner kroner i forhold til verdien av utbyttet for 1966. Rekordfangsten skyldtes som året fØr i fØrste rekke et meget godt fiske etter sild og mak- 95

Tabell 5. Prosentvis produksjon8øking for bergverksdrift, industri og kraftforsyning.

Fra jan.-des. 1966 til jan.-des. 1967

% Bergverksdrift, industri kraftforsyning ...... • I 4.7 og

Bergverksdrift ...... 17.4 Kullgruver ...... :Malmgruver ...... 24.5 Stein, sand- og grusdrift ...... 14.8 Mineralbrott og annen ekstraktiv virksomhet ...... 1.6

Industri ...... 3.8 Jæringsmiddelindustri ...... 3.5 Drikkevareindustri ...... 5.0 Tobakk.industri...... 7.6 Tekstilindustri ...... 0.9 Bekledningsindustri ...... 1.0 Treindustri ...... 4.4 Møbel- og innredningsindustri ...... 9.2 Treforedlingsindustri ...... 3.6 Grafisk industri, forlag m. v ...... 3.3 Lærindustri ...... 5.2 Gummivareindustri ...... 2.2 Kjemisk industri ...... 3.2 Kull- og mineraloljeforedling ...... 6.0 Jord- og steinvareindustri ...... 3.8 Primær jern- og metallindustri ...... 5.3 Jern- og Metallvareindustri ...... 11.8 Maskinindustri ...... 3.5 Elektroteknisk industri ...... 3.9 Transportmiddelindustri ...... 3.2 Diverse industri ...... 11.1

Kraftforsyning ...... 9.1 Produksjon etter anvendelse : Eksport ...... 3.2 Konsum ...... 3.1 Investering ...... 4.3 Vareinnsats i bygg og anlegg ...... 6.0 Vareinnsats ellers ...... 4.5

Tallene i denne tabellen bygger på Statistisk , entralbyrås prod uksjonsindeks, og er ikke identisk med nasjonalregnskapstallene. 96 rell i Nordsjøen. Seifisket ga et dårligere resultat i 1967 enn i 1966, men loddefisket ga rekordutbytte. Bruttoproduktet i fisket Økte med 15 prosent i 1967, mens syssel­ settingen gikk ned med 2,9 prosent. I hvalfangsten deltok, som året fØr, bare to norske kokerier med 21 fangstbåter. Fangstutbytte og oljeproduksjonen gikk i sesongen 1966-67 tilbake sammenliknet med sesongen 1965-66.

Bygge- og anleggsvirksomhet. I bygge- og anleggsvirksomheten var aktivitetsØkingen sterk også i 1967. I de tre fØrste kvartaler av 1967 ble det satt i arbeid et byggeareal på 4,8 prosent og tatt i bruk et areal som var 5,6 prosent større enn i tilsvarende periode året fØr. Det samlede areal under arbeid Økte med 1,5 prosent. Etter foreløpige anslag Økte fullført boligareal i de tre første kvartaler av 1967 med 8,2 prosent i forhold til nivået i samme tidsrom i fjor. I 1967 ble det fortsatt lempet noe på mengdereguleringsbestemmelsene i byggevirksom­ heten. Bruttoproduktet i bygge- og anleggsvirksomheten Økte i 1967 med 7,7 prosent, og sysselsettingen gikk opp med 4,1 prosent. Produk­ tiviteten Økte således med 3,5 prosent.

Sjøfart. I sjøfarten var nesten hele den norske flåten i fart ved begynnel­ sen av året. Utover vinteren Økte imidlertid tallet på tankskip i opplag, og i mai måned var i alt 20 tankskip på tilsammen 313 000 br.t. i opplag. Senere har tankmarkedet bedret seg, og ved utgangen av oktober måned var hele flåten beskjeftiget. Også for tørr-laste­ skip Økte tallet på skip i opplag utover vinteren 1967. Det var en viss bedring i sommermånedene, men først ved slutten av 3. kvartal ble markedet merkbart lettere. Ved utgangen av oktober 1967 lå bare fem tørrlastskip på i alt 9000 br.t. i opplag. Turfraktene for tørrlastskip holdt seg på et lavt nivå høsten 1966. Nivået var lavt også i 1. halvår 1967. Turfraktene lå i perioden januar-mai 1967 gjennomsnittlig 17 prosent lavere enn i samme periode 1966. Indeksen for tidsfrakter i perioden januar-mai 1967 lå gjennom­ snittlig 23 prosent lavere enn i samme periode i 1966. Etter krisen i Midt-Østen bedret markedet seg, og i perioden juni-november lå indeksen for tur- og tidsfrakter (gjennomsnittlig ) 24 prosent over nivået for samme periode 1966. For tankflåten var turfraktene omkring årsskiftet 1966-67 svært lave. Fallet i ratene fortsatte utover vinteren og våren 1967. I 97 perioden januar-mai 1967 lå de gjennomsnittlig på et nivå ca. 30 prosent under nivået for perioden januar-mai 1966. Etter steng­ ningen av Suez-kanalen i juni har turfraktene igjen steget, og de var i perioden juni-november 1967 gjennomsnittlig tre ganger hØy­ ere enn nivået for samme periode 1966. Bruttoproduktet i sjøtransport Økte i 1967 med 10,7 prosent, mens sysselsettingen sank noe. Bruttoproduktet pr. årsverk Økte således i sjøtransport med 12,3 prosent.

Annen samferdsel. Passasjertrafikken ved Norges Statsbaner (målt i passasjerkilo­ meter ) sank med om lag 2 prosent fra 1. halvår 1966 til 1. halvår 1967. Godstrafikken (utenom Ofotbanen) - regnet i netto-tonn­ kilometer - viste en stigning på 10 prosent i samme tidsrom. Det ble i de tre første kvartaler i 1967 registrert 5,8 prosent flere nye personbiler enn i samme tidsrom i 1966. I lufttransporten Økte tallet på passasjerer i innenlandstrafikken med vel 24 prosent i januar-august 1967 sammenliknet med til­ svarende periode i 1966, mens passasjertallet på utenlandsrutene i samme tidsrom Økte med 15 prosent. I annen samferdsel sett under ett Økte bruttoproduktet i 1967 med 4,6 prosent, mens sysselsettingen i årsverk var omtrent som året fØr. Utenriksregnskapet. Underskuddet på driftsregnskapet for året 1967 som helhet ble langt større enn i 1966. ForelØpige beregninger for året under ett viser et samlet driftsunderskudd på 1,825 millioner kroner, som fordelte seg med 1,215 millioner kroner på varer og tjenester og 610 millioner kroner på renter og stønader. Driftsunderskuddet i 1967 skulle etter dette bli 640 millioner kroner større enn i 1966 og hele 1,095 millioner kroner større enn i 1965. Av Økingen i driftsunderskuddet fra 1966 til 1967 skyldtes 490 millioner kroner en oppgang i netto-importen av varer (eksport av nye skip er da regnet sammen med varer). Vareimporten steg med 9 prosent fra 1966 til 1967, mens vareeksporten inklusive nye skip Økte med 8 prosent. Nettoimporten av skip til handelsflåten (import av nye og eldre skip minus eksport av eldre skip) gikk opp med i alt 55 prosent. I netto valutafrakter var det en oppgang på 790 millioner kroner. Netto import av andre tj enester gikk opp med 121 millioner kroner. Etter forelØpige oppgaver ser det ut til at prisoppgangen fra 1966 til 1967 for varer og tjenester sett under ett har vært vel 1 prosent

7-LO 98

Tabell 6. Driftsregnskapet overfor utlandet. Mill kr.

1965 1966 1967

Vareeksport ...... 9 473 10 403 10 900 + eksport av nybygde skip ...... 340 208 530 --;- Vareimport ...... 13 368 14 941 16 250

= Overskott på varebala nsen ...... --:-- 3 555 --:-- 4 330 --:-- 4 820

Eksport av eldre skip ...... 566 639 1 000 -'- import av skip ...... 2 593 2 403 3 735 + Nettovalutafrakter ...... 4 620 4 760 5 550

= Overskott på skipsfartens driftsregnskap .. .. 2 593 2 996 2 815

Norske inntekter på reisetrafikk ...... 599 670 715 + Eksport av andre tjenester ...... 1443 1 686 1 975 --:-- Norske utg. på reisetrafikk ...... 514 545 600 --;- Import av andre tjenester ...... 844 1 142 1300

= Overskott på tjenestebalansen ...... 684 669 790

Samlet eksportoverskott ...... 278 665 --:-- 1 215 + Rente- og stønadsoverskott ...... 452 520 610

= Overskott på driftsregnskapet ...... 730 --:-- 1 185 --:-- 1 825

for eksporten og vel 2 prosent for importen. Bytteforholdet - forholdet mellom eksportprisnivået og importprisnivået - viste såeledes 1 prosent forverring. For det rene varebyttet (uten skip ) var bytteforholdet omtrent uforandret. Tabell 6 gir en mer fullstendig oversikt over driftsregnskapet overfor utlandet i årene 1965-67. De totale gull- og valutabeholdningene viste en betydelig opp­ gang i 1967 (pluss 1,023 millioner kroner i de tre fØrste kvartaler ), og utgjorde ved utgangen av september 1967 6,965 millioner kroner.

Handelspolitikken. Etter fire års forhandlinger ble det 15. mai 1967 oppnådd enighet om tollreduksjoner i Kennedy-runden. Forhandlingene, som fore­ gikk i GATT's (General Agreement on Tariffs and Trade) regi, var vanskelige, og helt til det siste var det usikkerhet om det ville lykkes å komme fram til noe resultat. Den amerikanske regjerings 99 mandat til å forhandle utlØp 1. juli, og det så ut til at det skulle bli vanskelig å holde denne fristen. 16 land (EEC- og EFTA-landene, USA og Japan) forhandlet ut fra prinsippet om en halvering av tollsatsene for alle varer. Dette målet ble ikke nådd, men den gjen­ nomsnittlige tollreduksjon er beregnet til å ligge et sted mellom 30 og 35 prosent. 24 land (sør-amerikanske, europeiske og asiat­ iske land og Canada) deltok i tosidige drøftelser på basis av indivi­ duelle Ønskelister. I sluttforhandlingene deltok de nordiske land med en fellesdele­ gasj on. Dette var begrunnet med at Norden som helhet ville stå sterkere i forhandlingene enn om hvert enkelt land opptrådte isolert. Det er ennå for tidlig å sette opp en endelig balanse for de resultater Norge oppnådde i Kennedy-runden. Det vil fØre for langt å gå igjennom resultatene av forhandlingene i detalj her. Interes­ serte vises til Økonomisk Utsyn for 1967. Sommeren 1967 fornyet Norge sin søknad om medlemskap i EEC. Bakgrunnen for dette var bl. a. at da bruddet i forhandlingene mel­ lom Storbritannia og EEC var et faktum i januar 1963, ble søkna­ den fra Norge henlagt på ubestemt tid. Etter bruddet begynte EFTA å intensivere arbeidet for en hurtigere indre tollavvikling enn fastsatt i den opprinnelige tidsplan. Dette resulterte i et vedtak om at tollen på industrivarer skulle være avviklet pr. 1. januar 1967, tre år fØr tiden. (Norge fikk gjennomført at 97 prosent av innførselen fra EFTA skulle følge den nye tidsplan, de siste 3 prosent den opprinnelige plan). Tollreduksjonene har fØrt til at handelen EFTA-landene imellom har Økt, samtidig med at handelen mellom EFTA og EEC har vist en synkende tendens. Storbritannia innleverte sin nye søknad 11. mai 1967, Danmark og Eire dagen etter. Den norske søknad om medlemskap ble overlevert 24. juli. Sverige har også gjort henvendelse til EEC i form av en cåpen søknad», der en ikke tar standpunkt til tilknyt­ ningsformen. Ved siden av å ta stilling til søknaden fra de fire EFTA-land, arbeider EEC med å samordne de tre traktatene for EEC ; Kull- og stålunionen og EURATOM. Disse tre organisasjonenes kommisjo­ ner ble slått sammen i en felleskommisjon fra 1. juli 1967. Videre står en foran den indre konsolidering av Fellesmarkedet, den ende­ lige tollunion, innen 1. juli 1968. Utenrikshandelens prosentvise fordeling på handelsområder og viktigere land fra 1962 og fram til januar-september 1967 er vist i tabell 7. Tabell 7. Innførselen og utførselen (inkl. skip) etter landområder. Prosent.

Innførsel Utførsel

1962 1963 1964 1965 1966 1962 1963 1964 1965 1966 1 1 1 1 1 � 1 1 1 1 1 ��i� Nordiske land1) ...... 22.9 26.0 25.8 27.5 25.9 26.7 24.3 23.5 23.6 25.3 25.4 25.8

FIN/EFTA ...... 40.4 44.2 41.1 42.l 42.l 43.7 42.9 42.4 44.8 44.7 45.4 46.9 Danmark ...... 4.6 6.0 5.6 5.5 5.8 6.2 8.7 7.0 6.8 7.2 7.1 7.8 Sverige ...... 17.2 19.2 19.l 21.2 18.8 19.0 13.3 13.7 14.2 15.7 15.3 15.4 Portugal ...... 0.3 0.2 0.3 0.3 0.3 0.3 0.5 0.5 0.4 0.4 0.3 0.6 Storbritannia og Nord- Irland . 15.0 16.0 13.2 12.0 13.7 14.3 17.0 17.8 20.0 17.8 18.9 19.5 Sveits ...... 1.6 1.5 1.6 1.7 1.7 1.7 0.9 0.9 1.0 1.1 1.1 1.1 Østerrike ...... 0.8 0.7 0.7 0.7 0.7 0.8 0.7 0.7 0.7 0.6 0.6 0.5 Finland ...... 0.9 0.6 0.6 0.7 1.1 1.4 1.8 1.8 1.7 1.9 2.1 2.0

EEC ...... 31.2 29.8 28.9 29.1 27.8 25.4 27.0 26.9 26.2 25.1 24.3 22.9 Belgia og Luxembourg ...... 2.8 2.3 2.5 2.4 2.2 2.1 1.7 1.7 1.6 2.0 1.9 2.3 ..... C> Frankrike ...... 3.8 3.6 3.4 4.4 3.1 3.1 3.6 3.5 4.0 3.1 3.0 2.9 C> Italia ...... 2.1 1.8 2.1 2.0 2.0 2.6 3.6 3.3 2.6 2.9 3.2 3.2 Nederland ...... 4.8 5. 1 5.1 4.5 4.4 3.8 3.0 3.2 3.3 3.4 2.8 2.8 Vest-Tyskland ...... 17.7 17.0 15.8 15.8 16.1 13.8 15.1 15.2 14.7 13.7 13.4 11.7

OECD2) •• •••••• •••••• •••••••• 84.4 86.l 85.4 86.l 86.4 85.9 82.4 81.4 82.7 81.1 83.0 81.9 Europeiske OECD-land ...... 72.0 74.8 71.3 71.7 70.2 68.7 70.8 70.7 72.3 70.9 72.3 71.7 Sambandsstatene ...... 7.2 6.9 7.5 7.0 7.5 6.5 10.6 9.8 9.2 8.9 8.9 8.1 Canada """""""""" 4.1 3.7 3.6 3.7 3.9 3.2 0.6 0.5 0.5 0.7 0.8 0.7 Japan ...... 1.1 0.7 3.0 3.7 4.8 7.5 0.4 0.4 0.7 0.6 1.0 1.4

Øst-Europa3) ••••••••••••••••• 2.9 2.9 3.4 3.1 3.0 3.2 4.0 4.8 4.8 4.7 3.7 3.1

Utviklingsland•) ...... 10.8 9.4 9.5 9.0 8.7 8.4 10.2 10.2 8.8 10.6 9.4 Il.I

1) Danmark, Finland, Island og Sverige. 2) Land tilsluttet Org. for økonomisk samarbeid og utvikling. Albania, Bulgaria, 3) Jugoslavia, Polen, Romania, Sovjetunionen, Tsjekkoslovakia, Øst-Tyskland og Ungarn. 4) Afrika unntatt Sør-Afrika, Asia unntatt Japan og Kina, Nord- og Sør-Amerika unntatt Sambandsstatene og Canada, Oseania unntatt Australia og New­ Zealand. 101

Tabell . Endringer i konsumprisindeksen desember 1966-desember 1967.

Des. 1966- Des. 1966- des. 1967 des. 1967 Endring i Endring i poeng prosent

Totalindeks ...... 5.51 4.3

Herav : Matvarer ...... 2.69 5.2 Kjøtt, kjøttvarer og flesk ...... 0.80 6.8 Fisk og fiskevarer ...... 0.17 3.4 Mjølk og mjølkeprodukter ...... 0,72 7.7 Egg ...... ············· ...... 0.09 4.0 Margarin og annet fett ...... 70.09 -:- 4.3 Mjøl, gryn og bakervarer ...... 0.15 2.7 Poteter, grønnsaker, frukt og bær ...... 0.71 6.9 Sjokolade, sukker og sukkervarer ...... 0.15 8.7 Kaffe og te ...... -:- 0.11 -:- 5.1 Andre matvarer ...... 0.10 3.5

Alkoholholdige drikkevarer ...... 0.05 2.9 Tobakk ...... 0.02 0.5 Bolig, lys og brensel ...... 0.78 4.6 Bolig ...... 0.31 3.3 Elektrisitet ...... 0.23 6.1 Brensel ...... 0.24 6.4 Klær og skotøy ...... 0.45 2.7 Klær ...... ···· 0.36 2.9 Skotøy ...... 0.09 2.3 Andre utgifter ...... 1.52 4.0 Møbler og utstyrsvarer ...... 0.12 1.8 Helsepleie ...... 0.48 7.9 Renhold og personlig pleie ...... 0.13 3.7 Transport ...... 0.38 3.8 Annet ...... 0.41 3.6

Prisutviklingen. I desember 1967 lå konsumprisindeksen på 134,0 poeng mot 128,5 poeng ett år tidligere. Det er en stigning på 5,5 poeng eller 4,3 prosent. I gjennomsnitt for hele året var det en Øking på 5,6 poeng eller 4,4 prosent. Av tabell 8 går det fram hvordan stigningen i konsumpris­ indeksen fordelte seg på forskjellige varegrupper. Utslagene eller poengvirkningene på de forskjellige varene avhenger både av hvor 102

Tabell 9. Konsumprisindeksen') 1959 = 100.

Engrospris- Total Matvarer indeksen 1961 = 100

1939 ...... 39.1 36.7 33 1949 ...... 61.3 54. 1 60 1951 ...... 74.7 69.5 84 1952 ...... 81.4 78.8 89 1953 ...... 83.1 80.0 8 1954 ...... 86.8 86.4 90 1955 ...... 87.5 86.3 92 1956 ...... 90.8 90.3 96 1957 " ...... 93.3 90.5 100 1958 ...... 97.8 97.5 98 1959 ...... 100.0 100.0 98 1960 ...... 100.3 99.0 99 1961 ...... 102.9 101.0 100 1962 ...... 108.3 108.5 102 1963 ...... 111.1 110.4 103 1964 ...... 117.4 120.1 107 1965 ...... 122.4 123.7 llO 1966 ...... 126.4 126.6 112 1967 ...... 132.0 132.0 ll4 1967 1. kv...... 129.4 128.5 ll3 2. » ...... 131.2 130.8 ll3 3. » ...... 133.5 134.5 ll5 4. » ...... 133.8 134.3 ll5

Prosentvis stigning : 1939-1967 ...... 237.6 259.7 245.5 1949-1967 ...... ll5.3 144.0 90.0 4. kvartal 1966-4. kvartal 1967 .... . 4.3 5.0 1.8

1) tallene 1939-1958 er omregnet. meget prisene har steget og av de enkelte varegruppers betydning i husholdningen. Av den samlede indeksstigning på i alt 5,51 poeng, skyldtes 2,69 poeng gruppen matvarer. Av dette igjen utgjorde posten kjØtt, kjØtt­ varer og flesk 0,80 poeng, melk og melkeprodukter 0,72 poeng og poteter, grønnsaker, frukt og bær 0,71 poeng. Postene kaffe og te og margarin og annet fett viste nedgang. Alkoholholdige drikke­ varer Økte med 0,05 poeng, tobakk med 0,02 poeng, bolig, lys og brensel med 0,78 poeng, klær og skotøy med 0,45 poeng, mens andre utgifter viste en stigning på 1,52 poeng. Av dette utgjorde helse-· pleie 0,48 poeng og transport 0,38 poeng. 103

Også i 1967 steg engrosprisindeksen langt svakere enn prisene på forbruksvarer. Fra 4. kvartal 1966 til 4. kvartal 1967 gikk engros­ prisindeksen opp med 1,8 prosent. Tabell 9 viser en sammenlik­ ning av konsumprisene og engrosprisene fra 1939 og fram til i dag.

Prispolitikk og prisregulering. Ved kgl. res. av 3. mars 1967 ble retningslinjene for prismyndig­ hetenes virksomhet i 1967 fastsatt. Det ble her slått fast at ret­ ningslinjene for 1966 i det vesentlige også skulle danne grunnlaget for prismyndighetenes virksomhet i 1967. Om prisreguleringen heter det at denne skal nyttes i den utstrekning det er nødvendig på områder hvor konkurransen ikke er tilstrekkelig virksom til å holde prisene på et forsvarlig nivå, eller hvor det ellers måtte vise seg nødvendig for å trygge en samfunnsmessig forsvarlig pris­ utvikling. Prismyndighetenes undersøkelser av konkurransefor­ holdene og av pris- og avanseutviklingen skal fØres videre. Direkte detaljreguleringer for nye varer ble ikke satt i verk i 1967, men endel priser ble justert. Fra 1. april 1967 har det ikke lenger blitt innkrevd omsetnings­ avgift på bØker og ukeblader. Forbrukerprisene på ukeblader ble imidlertid ikke redusert tilsvarende, da forlagene samtidig Økte sine priser noe. For bØker derimot førte avgiftens bortfall til tilsvarende nedgang i forbrukerprisene. Kurprisene ved offentlige sykehus ble Økt med om lag 10 prosent fra 1. april 1967. Fra og med 3. juni ble drosjetakstene Økt med 4 prosent, og fra 12. juni kom nye prisbestemmelser for transport med lastebil. IfØlge jordbruksavtalen 1966/1968 skulle det for 2. avtaleår, 1. juli 1967-30. juni 1968, gjennomføres tiltak som skulle gi jord­ bruket en inntektsøking på 47,5 millioner kroner. Dessuten var det indeksreguleringsbestemmelser knyttet til av­ talen : Dersom konsumprisindeksen viste en stigning på 5 poeng i forhold til indekstallet 125,0, dvs. 130,0, skulle den beregnings­ messige arbeidsinntekt i jordbruket Økes med 14,82 millioner kro­ ner pr. poeng, med tillegg av et belØP til beregnede Økte arbeids­ kostnader ved meieriene. Videre ble det avtalt at partene kunne kreve opptatt reguleringsforhandlinger dersom kostnadene i jord­ bruket etter nærmere regler Økte med mer enn 50 millioner kro­ ner fra 1966 til 1967. På grunnlag av konsumprisindeksen pr. 15. april 1967 ( 130,4), kom det i stand forhandlinger mellom jordbruksorganisasjonene og landbruksdepartementet, :Resultatet av <;lisse forhandlingene ble at 104

Ta.hell 10. Subsidierte varer 1967/68.

Tilskott i kr. utenom Mengde­ avanse og enhet omsetnings­ avgift

Helmelk ...... liter 0.59 2.12 Fløte ...... � Meierismør ...... kg 6.08 Gudbrandsdalsost, G 35 ...... 4.24 Sveitserost, F 45 ...... 4.21 Gauda.ost, F 45 ...... 4. 15 l\{a.rga.rin ...... 0.60 Matmel i gjennomsnitt ...... 0.26

jordbruket skulle få Økt sine inntekter med 160,9 millioner kroner i alt pr. år, gjeldende fra 1. juni 1967. Tilleggene ble i det vesentlige gitt i form av Økte priser på jordbruksprodukter. Tabell 10 viser hvor meget subsidiene utgjorde i 2. halvår 1966 pr. liter eller kg for endel jordbruksprodukter. De Økte transportkostnader for råolje etter stengningen av Suez­ kanalen i begynnelsen av juni måned fØrte til Øking i prisene på endel mineraloljeprodukter. Som fØlge av Øking i kostprisene og en justering av forhandler­ avansen, ble utsalgsprisene for oljeprodukter hevet på nytt igjen 3. august. Med virkning fra 10. november ble så bensinprisen satt noe ned igjen. Lov av 20. juni 1964 om husleieregulering gjaldt til 1. juli 1967. IfØlge den nye loven kan utleieren kreve endring i husleien som følge av indre og ytre vedlikeholdsutgifter, vederlag for tilleggs­ ytelser samt avgifts- og skatteØkinger. Ved kgl. res. av 17. november 1967 ble det fastsatt midlertidige bestemmelser om meldeplikt ved forhøyelser av leverandørregu­ lerte priser og avanser. Ett av hovedpunktene i bestemmelsene går ut på at en leverandør som pr. 17. november 1967 har meddelt videreforhandlere veiledende videreforhandlerpriser, ikke må fo­ reta forhøyelser av de priser som gjaldt denne dato, fØr tidligst en måned etter at han har sendt melding om forhøyelsen til Pris­ direktoratet. Direktoratet kan bestemme at forhøyelsen ikke må set­ tes i verk. 105

Inntekter. Faktorinntekten (den samlede godtgjØring til arbeid og kapital ) er for 1967 foreløpig anslått til ca. 46,2 milliarder kroner. Dette er en Øking på 8,7 prosent fra 1966. De samlede inntekter som tilfaller private personer og bedrifter er for 1967 forelØpig beregnet til 45,5 milliarder kroner. Det er 8,1 prosent mer enn i 1966. Den samlede lønnssum (utbetalte løn­ ninger) Økte med 10,4 prosent, mens arbeidsgivers andel av trygde-

Tabell 11. Godtgjøring til arbeid og kapital.

Endring 1966 1967 1966-67

Mill. kr. Mill. kr. I Prosent Privat inntekt av arbeid og kapital ...... 42 108 45 531 8.1

Herav : Kontra.ktsmessig lønn ...... 25 073 27 677 10.4 Arbeidsgivers andel av trygdepremier m. v ... 2 728 3 616 32.6 Selvstendiges inntekt av jordbruk, skogbruk fiske m. v ...... 2 898 2 685 ...;- 7.3 Inntekt av boliger ...... 341 312 ...;- 8.5 Personlige renteinntekter (netto) ...... 656 716 9.1 Annen privat inntekt av arbeid og kapital ... 10 412 10 525 1.1 Offentlig nettoinntekt av kapital ...... 155 58 - Utlendingers nettoinntekt av kapitalplassering i Norge ...... 553 625 13.0

I alt (faktorinntekt) ...... 42 506 46 214 8.7

Prosent Prosent Prosentvis fordeling : Privat inntekt av arbeid og kapital ...... 99.1 9 .5

Herav : Kontraktsmessig lønn ...... 58.9 59.9 Arbeidsgivers andel av trygdepremier m. v ... 6.5 7.8 elvstendiges inntekt av jordbruk, skogbruk, fiske m. v ...... 6.8 5. Inntekt av boliger ...... 0.8 0.7 Personlige renteinntekter (netto) ...... 1.5 1.5 Annen privat inntekt av arbeid og kapital . . . 24.5 22 . Offentlig nettoinntekt av kapital ...... ;- 0.4 0.1 Utlendingers nettoinntekt av kapitalplassering i Norge ...... 1.3 1.4

I alt (faktorinntekt) ...... 100.0 100.0 106

premier m. v. Økte med over 30 prosent. At dette siste tallet ble så vidt hØyt, skyldtes først og fremst innføringen av Folketrygden. Selvstendiges inntekt av jordbruk, skogbruk og fiske m. v. sank med ca. 7 prosent. Lønnstakernes andel av de samlede inntekter i landet (kontraktsmessig lØnn) Økte fra 58,9 prosent i 1966 til 59,9 prosent i 1967. Tabell 11 gir en mer nøyaktig oversikt over godtgjøringen til arbeid og kapital i 1967 fordelt på de enkelte undergrupper.

Lønnsutviklingen. Tabell 12 viser utviklingen i den gjennomsnittlige timefortjeneste industrien og i bygg- og anleggsvirksomheten. I 3. kvartal 1967 lå timefortj enesten for voksne menn i industrien på kr. 10.50 og for kvinner på kr. 7.80. I bygg- og anleggsvirksom­ heten var timefortjenesten kr. 14.12. Eksklusive helligdagsbetalingen viser tallene en prosentvis lønnsøking i industrien på 6,4 prosent for menn og 6,7 prosent for kvinner fra 3. kvartal 1966 til 3. kvartal 1967. Følgende oppstilling viser reallønnsutviklingen (den deflaterte timefortj eneste) fra de tre fØrste kvartaler i 1966 til de samme kvartaler i 1967:

Tabell 12. Gjennomsnittlig timefortjeneste. Kroner1).

Bygg- og anleggsvirksomhet Industri Menn

Håndverksbedrifter Menn Kvinner I alt I Fagarb. I Hjelpearb.

1. kv. 1966 " ."". 9.19 6.60 12.40 11.22 10.48

""" I 2. 1966 .. I 9.54 6.91 13.05 12.43 10.94 * 3. 1966 . """. 9. 7 7.31 13.30 11. 7 10.71 * I 4. 1966 ...... 10.00 14.14 13.55 11.73 * 7.34 l. kv. 1967. "" ". 10.00 7.32 13.51 12.51 11.25 2. 1967 ...... 10.36 7.62 14.16 13.53 11.86 t 3. 13.18 11.6 * 1967 ...... 10.50 7. 0 14.12

1) Kilde : (NAF's statistikk gjengitt i tatistisk månedshefte ( tatistisk entral­ byrå). 107

Tabell 13. Reallonnsindekser.

Timefortjenesten deflatert med konsumprisindeksen Industri Menn Kvinner

1959 ...... 100.0 100.0 1960 ...... 103.8 104.1 1961 ...... 108.3 109.7 1962 ...... 111.3 113.9 1963 ...... 114.3 118.3 1964 ...... 114.8 121.0 1965 ...... 120.1 128.6 1966 ...... 124.7 135.1

19671) .••• •••••.•••.••••••••••••••••.••• 128.8 141.2

1) Anslag.

Oppgaver over lønnsutviklingen for siste kvartal i 1967 er ennå ikke kommet. Anslagsvise beregninger viser imidlertid en reallønns­ Øking fra gjennomsnittet av 1966 til 1967 på 3,3 prosent for menn og 4,5 prosent for kvinner i industrien. I tabell 13 er gjengitt reallønnsutviklingen for menn og kvinner fra 1959 til 1967. Det har i denne tiden vært en Øking på i alt 29 prosent for menn og 41 prosent for kvinner i industrien. Be­ regningene bygger på utbetalt timefortjeneste, slik at oppnådde sosiale forbedringer er holdt utenom.

Deflatert timefortjeneste

fonn Kvinner

1966 1967

kv. - kv. 1. 1. 4.1 % 7.0 00 kv. - kv. 2. 2. 4.0 % 5.2 °10 kv. - kv. 0 3. 3. 2.4 2.2 0 0 0 108

Arbeidsmarkedet. Arbeidsmarkedet var i 1967 fortsatt stramt. Den stramhetsindika­ tor (antall ledige plasser registrert ved Arbeidsformidlingen i pro­ sent av det tilsvarende antall arbeidssøkere) som Arbeidsdirekto­ ratet beregner, var for de tre første kvartaler under ett 91, mot 95 og 90 henholdsvis i 1966 og 1965. For lønnstakere var Økingen i sysselsettingen den største siden de første etterkrigsår, og den gjennomsnittlige registrerte arbeids­ løshet var enda lavere enn i 1966. Mot slutten av året 1967 var imidlertid den registrerte arbeidsløshet noe høyere enn i den til­ svarende periode året fØr. Tabell 14 viser endringer i tallet på sysselsatte lØnnstakere fra 31. desember 1966 til 31. desember 1967. Det meste av Økingen i sysselsettingen falt på de tj enesteytende næringer, og for de fleste av disse steg sysselsettingen betydelig mer enn i 1966. Det var også stor Øking i bygge- og anleggsvirksom­ het, mens sysselsettingen i industri viser mindre oppgang enn i 1966. Tallet på sysselsatte lønnstakere gikk opp også i fiske, mens det i jord- og skogbruk fortsatt var nedgang. Forskyvningene i sysselsettingen foregikk således i hovedtrekkene som i tidligere år. Den relative stigning i tallet på sysselsatte lønnstakere i 1967 var betydelig større for kvinner enn for menn. Særlig i de tjeneste­ ytende næringer var Økingen for kvinner meget sterk. Økingen i industri gjaldt nesten bare menn. Nedgangen i den registrerte arbeidsløshet falt i sin helhet på menn. For kvinner var det en liten oppgang. Også i 1967 var det mangel på arbeidskraft i en rekke distrikter. Generelt var mangelen fortsatt sterk i de områder av landet der næringslivet er sterkest utbygd og hvor befolkningskonsentrasjo­ nen er størst. De næringer som særlig hadde vansker med å skaffe den nødvendige arbeidskraft, var de fleste tj enesteytende næringer, byggevirksomhet og endel industrigrupper. I de mindre utbygde områder var det som vanlig noe arbeidsløshet og underbeskjeftig­ else i vintermånedene, men i sommerhalvåret var det også der vanskelig å dekke behovet for arbeidskraft mange steder. Den Økonomiske stagnasjon i en rekke vestlige land fØrte ikke til noen generell avslapping i aktiviteten på det norske arbeidsmarked. Selv om flere eksportindustrier og -næringer har hatt vanskelige avsetnings- og markedsforhold, har omfanget av bedriftsnedleg­ gelser og -innskrenkninger vært forholdsvis moderat også i 1967. I noen fylker, særlig i Telemark og Buskerud, har det vært endel driftsinnskrenkninger, bl. a. i treforedlingsindustrien, samtidig som 109

Tabell 14. Sysselsetting fordel.t på næringer.

31/12 1966 31/12 1967 Endringer 1 1 1 Primærnæringer i alt ...... 25 906 24 881 1025 Jordbruk ...... 11 435 10 602 833 Skogbruk, jakt ...... 11 362 10 409 953 Fiske m. v ...... 2 202 3 487 1285 Hvalfangst ...... 907 383 524

Industri og bergverk i alt ...... 365 380 366 224 844 Bergverksdrift ...... 7 277 7 163 114 Næringsmiddelindustri (inkl. hermetikk og fisketilvirkning ...... 40 868 40 791 77 Drikkevare- og tobakkindustri ...... 5 528 5 575 47 Tekstilindustri ...... 17 459 16 695 764 Skotøyindustri ...... 4 369 3 882 487 Annen bekledningsindustri ...... 18 910 18 802 108 Treindustri (inkl. sagbruk og høvleri) ...... 13 280 13 700 420 Møbel- og innredningsindustri ...... 13 938 14 126 188 Treforedlingsindustri ...... 26 231 25 593 638 Grafisk industri, forlag m. v ...... 23 023 22 576 447 Lærindustri ...... 1 531 1485 46 Gummivareindu tri ...... 4 622 4 683 61 Kjemisk industri, kull- og mineraloljeforedl., olje, og fettindustri ...... 23 738 23 621 117 Jord- og steinvareindustri ...... 12 878 12 989 111 Primær jern- og metallindustri ...... 24 888 25 350 462 Jern- og metallvareindustri ...... 26 693 27 938 1 245 Maskinindustri ...... 16 715 16 801 86 Elektroteknisk industri ...... 18 495 18 887 392 Skipsindustri ...... 34 774 34 226 548 Annen transportmiddelindustri ...... 22 600 23 258 658 Diverse industri ...... 7 563 8 083 520 Byggevirksomhet ...... 65 464 68 237 2 773 Anleggsvirksomhet ...... 34 572 33 032 1 540 Tjenesteytende næringer ...... 604 413 621 968 17 555 Kraft- og vannforsyning ...... 13 930 14 210 2 0 Varehandel ...... 159 327 165 182 5 855 Finans- og eiendomsdrift ...... 30 192 31 309 1117 Sjøtransport ...... 61 876 61 742 134 Annen samferdsel...... 71 779 72 841 1062 Offentlig administrasjon ...... 42 578 44 152 1574 Forsvar ...... 26 212 26 045 167 Undervisning ...... 62 540 65 854 3 314 Helse- og veterinærvesen ...... 47 600 49 949 2 349 Annen off. og privat tjenesteyting ...... 52 573 56 200 3 627 Lønnet husarbeid ...... 13 850 12 206 1644 Hotell- og restaurantdrift ...... 24 882 25 360 478 Personlig tjenesteyting ellers ...... 11 004 11 128 124

I alt ...... 1 109 665 1 128 552 18 887

Kilde : Arbeidsdirektoratet og Statistisk Sentralbyrå. 110 industrisysselsettingen totalt har vist noen nedgang og den re­ gistrerte ledighet noe Øking. De fylkesvise variasjoner i arbeidsløshetsprosenten fulgte i 1967 stort sett samme mønster som tidligere i etterkrigstiden. Størst var fortsatt prosenten i de fire nordligste fylkene, Hedmark og Oppland, mens det særlig i Oslo, Vestfold og Akershus var liten arbeidsløshet i forhold til sysselsettingen.

Forbruk. Etter forelØpige beregninger Økte utgiftene til privat forbruk regnet i løpende priser med 2,697 millioner kroner fra 1966 til 1967. Denne Økingen var vel 500 millioner kroner større enn den til­ svarende Øking fra 1965 til 1966. Prisene på forbruksvarer gikk ifølge nasjonalregnskapet opp med 4,4 prosent fra 1966 til 1967. Dette er en noe sterkere prisstig­ ning enn i de to foregående år. Reelt sett Økte det private forbruket i 1967 med 4,1 prosent eller med omtrent det samme som i 1966 ( 4,2 prosent) og noe sterkere enn i 1965 (3,5 prosent ). Økingen for 1967 er noe svakere enn Økingen i bruttonasjonalproduktet. Reelt sett Økte forbruket av matvarer med 2,3 prosent i 1967. For reiser og transport var Økingen på 7 prosent, mens den for fri­ tidssysler og utdanning var på 6 prosent. Tabell 15 gir en oversikt over den prosentvise endring reelt sett for de enkelte utgiftsgrupper for det private forbruket.

Tabell 15. Prosentvise endringer i i:olurn for det primte forbrnketdelt på utgi/tsgrnpper. 1 1964-65 , 1965-66 , 1966-67 Matvarer ...... 3.8 2.3 Drikkevarer og tobakk ...... 0.4 Bolig, lys og brensel ...... 5.8 2.7 4.0 Møbler og husholdningsartikler ...... 8.16.1 5.43.0 Klær og skotøy ...... 4.72.5 4.4 Reiser og transport ...... 0.5 7.0 Fritidssysler og utdanning ...... " :l.31.6 Andre' utgifkr ...... 7.16.:1 2.8 4.37.0 4!).9 6.0 Privat forbruk i alt ...... 3.5 .2 4. 1 111

Tab<'ll 16. Prosentvis i·ekst i /orbruk og bruttona8jonalprod11 kt.

1963 1964 1965 1966 1967

Privat forbruk ...... 3.9 4.0 3.5 4.2 4. 1 Offentlig forbruk ...... 4.2 4.6 8.0 3.0 4.9 Sivilt ...... 4.6 5.1 5.0 5.5 4.4 Militært ...... 3.1 2.9 17.0 -:- 3,6 6.2 Bruttonasjonalprodukt .. . 5.2 5.5 5.2 4.0 5.3

Det offentlige forbruket (fellesforbruket) steg med 4,9 prosent i 1967. Dette var en vesentlig sterkere stigning enn i 1966, da stig­ ningen var på 3 prosent. Det militære forbruket Økte med 6,2 prosent i 1967, mens det sivile offentlige forbruket Økte med 4,4 prosent. I tabell 16 er vekstratene for forbruk sammenliknet med vekst­ ratene for bruttonasjonalproduktet for de siste årene.

Investeringer. Bruttoinvesteringene i fast realkapital Økte sterkere fra 1966 til 1967 enn i noe tidligere år etter siste verdenskrig. Målt i faste priser var stigningen etter foreløpige beregninger hele 9,8 prosent. Bruttoinvesteringene i skip og båter, som imidlertid betyr lite som vekstimpuls for aktiviteten i den indre Økonomi, gikk opp med 13,7 prosent. Også bruttoinvesteringer i fast realkapital utenom skip hadde en sterk volumØking (8,5 prosent), sterkere enn noen gang tidligere i 1960-årene. Sammenliknet med de nærmest fore­ gående år var den kraftige veksten i bygge- og anleggsinvesterin­ gene (8,4 prosent regnet i volum) ett nytt trekk i bildet. En må helt tilbake til byggeboomen i begynnelsen av 1950-årene for å finne en tilsvarende sterk Øking i byggeaktiviteten. Men investeringsetterspørselen var ikke utpreget sterk gjennom hele året. Fra 2. halvår 1967 avtok stigningstakten i industriens investeringer, og etter de planer som forelå ved årsskiftet, ventes investeringene i bergverksdrift, industri og kraftforsyning under ett å bli lavere i 1968 enn i 1967. Den noe svakere veksten i etter­ spørselen kunne i 2. halvår 1967 også spores i tallene for ordretilgang og ordrereserver i deler av jern- og metallindustrien. Lagerutviklingen i 1967 bØd ikke på avgjørende nye tendenser. 112

Tabell 17. Bruttoinvesteringer etter art.

1967 Reelle endringer 1965-67 Mill. kr. Prosent I i pst. Bygninger og anlegg ...... 11 266 45.7 8.4 Skip og båter ...... 5 829 23.6 13.7 Annet transportmateriell ...... 2 083 8.5 2.3 Maskiner, redskap, inventar ...... 5 475 22.2 11.0

Bruttoinvesteringer utenom lager ...... 24 653 100.0 9.8 Lagerendringer ...... 334 - -

Tabell 17 viser bruttoinvesteringene etter art i 1967, og prosentvis endring fra året fØr. Boligbyggingen Økte noe fra 1966 til 1967. For hele året regnes det med igangsetting av ca. 34 000 leiligheter mot ca. 30 700 i 1966. Antallet leiligheter tatt i bruk er beregnet til å bli på 31 089 i 1967 mot 28 853 i 1966. Retningslinjene for kredittpolitikken i 1967 ble det gjort nærmere rede for i et rundskriv av 27. januar 1967 fra Norges Bank til lan­ dets kredittinstitusjoner. Dette rundskriv ble senere supplert med en avtale av 4. april mellom Finansdepartementet, Norges Bank og Den norske Bankforening om forretningsbankenes utlånsvirksomhet. Med Sparebankforeningen ble det ikke inngått noen tilsvarende avtale, men den tok på eget initiativ kontakt med sine medlemmer med oppfordring om å holde igjen på utlånsøkingen. Kredittpolitikken for 1967 ble i hovedsaken basert på loven av 25. juni 1965 om adgang til regulering av penge- og kredittfor­ holdene. Myndighetene tok i første omgang sikte på en øvre grense for forretnings- og sparebankenes utlånsØking til næringslivet og private personer på henholdsvis 700 og 550 millioner kroner. Senere på året ble anslagene justert opp til 800 og 700 millioner kroner. Bevegelsen i forretnings- og sparebankenes utlån i årets sju første måneder gjorde det imidlertid klart ut på høsten at utlånsøkingen i resten av året - under forutsetning av en normal sesongutvikling - ville bli markert sterkere enn forutsatt. For å bremse på tempoet i utlånsØkingen ble prosentsatsene for forretningsbankenes og spare­ bankenes reserver av likvider hevet med 1 prosent-poeng. Emi­ sjonsreguleringene ble opprettholdt i samme omfang som i tidligere år, dvs. at bruttoemisjonene av ihendehaverobligasjoner (utenom 113 statslån ) skulle holdes innenfor en ramme av 1000 millioner kro­ ner. Bruttoinvesteringene i fast realkapital (utenom lager) utgjorde 37,2 prosent av bruttonasjonalproduktet i 1967, regnet i lØpende priser. Dette er et meget hØyt tall. Investeringskvoten for fast realkapital utenom skip var 28,4 prosent, betydelig høyere enn i foregående år. De offentlige bruttoinvesteringers andel av de totale bruttoin­ vesteringer var i 1967 27,2 prosent, regnet i løpende priser. Dette tall er noe lavere enn tallene for de foregående 5 år. Også investe­ ringene i offentlige bedrifter var lavere i 1967 enn i de foregående år. Investeringene i offentlig konsumkapital har derimot holdt seg på et mer konstant nivå i de siste år. Av nettoinvesteringene ble i 1967 83,6 prosent dekket ved innen­ landsk kapitaltilvekst (sparing). Resten ble dekket ved en Øking i landets nettogjeld til utlandet. Denne prosentsats for innenlandsk sparing er lavere enn den tilsvarende prosentsats de foregående tre år. Ved bedømmelsen av dette forhold må en ta i betraktning at det har funnet sted en sterk stigning i nettoinvesteringene. Kapitaltilveksten innenlands har også steget betydelig. Privat sparing dekker 56,2 prosent av den totale innenlandske kapitaltilvekst i 1967. Denne andel var atskillig mindre enn i de foregående år. Den private kapitaltilvekst er sterkt påvirket av konjunkturbestemte variasjoner i selskapssparingen, spesielt innen­ for eksportnæringene.

Penger og finanser. Statsbudsjettet for 1967 ble vedtatt med en Øking i utgiftene til varer og tjenester og overføringer på hele 10,7 prosent, mot 6,6 prosent året fØr. Overskuddet fØr lånetransaksjoner i det vedtatte statsbudsjett var omtrent som året før. Med den oversikt en nå har, regner en med at statsregnskapet for 1967 vil vise et overskudd fØr lånetransaksjoner på om lag 350 millioner kroner, mot 493 milli­ oner kroner i regnskapet for 1966. Trygdeforvaltningens inntekter og utgifter i 1967, som var sterkt påvirket av at Folketrygden ble satt i verk fra begynnelsen av året fikk en langt sterkere virkning på statens samlede budsjett­ politikk enn i noe tidligere år. Mens det i 1966 var et coverskudd fØr lånetransaksjoner» for trygdeforvaltningen på 160 millioner kroner, vil det tilsvarende overskudd i 1967 etter foreløpige anslag bli 770 millioner kroner, dvs. hele 600 millioner kroner mer enn i 1966.

8-LO 114

'l'abell 1 . Oversikt over stal budsjett O(J s/atsregnsl. ap 1966- J!JuS. l1!ill. kr.

1967 1968 1966 Budsjett Budsjett­ Regnskap pr. 1. sept. forslag

A. Inntekter (ekskl. avdrag) ...... 11 322 12 286 13 532

B. Utgifter til varer og tjenester, overføringer ...... 10 829 12 313 13 297 1. Driftsutgifter ...... 4 368 5 042 5 640 Nybygg, anlegg v ...... 1864 2 051 2. m. 2 137 3. Overføringer til andre ...... 4 597 5 220 5 520 c. Overskott før lånetransaksjoner (A-:- B) ...... 493 27 235

D. Lånetransaksjoner ...... l 347 1 726 2 032 1. Utlån til statsbankene 875 1 270 1 501 2. Gjeldsavdrag ...... 422 422 514 3. Andre utlån ...... 76 61 43 4. Mottatte avdrag ...... 27 27 26

E. Abonnentlån, leverandørkreditter . v ...... 52 66 25 m...... F. Av kontantbeholdning og låne- midler (A + B -:- A -:- E) ...... 801 l 6 7 l 772

Kilde : asjonalbudsjettet 196 .

Et summarisk uttrykk for endringene i statens samlede budsjett­ politikk er størrelsen «Overskudd fØr lånetransaksjoner» anvendt på stats- og trygdeforvaltningen under ett og uttrykt som prosent av bruttonasjonalproduktet. Dette prosenttallet, som i 1950-årene stort sett varierte mellom 3,0 og 1,5 prosent, var så lavt som 1,1 prosent i årene 1963-65, det steg til 1,9 prosent i 1966 og etter foreløpige tall til 2,1 prosent i 1967. Tabell 18 gir en oversikt over utviklingen på statsbudsjettet de siste årene, mens tabell 19 viser det offentliges inntekter. Kredittpolitikken for 1967 tok sikte på en samlet innenlandsk kredittilførsel til næringslivet og kommunene på 300 millioner kroner mer enn i 1966. For statsbankene alene ble innvilgnings­ budsjettene satt opp med 260 millioner kroner, eller 35 prosent. Dette innebar at det bare ble en beskjeden Øking i forhold til 1966 for de private kredittinstitusjoner sett under ett. 115

Tabell 19. Skatter til stat og kommuner 1966-68. Mill. kr.

1966 1967 1968

I. Staten i alt ...... 10 437 11 591 12 244 A. Direkte skatter ...... 2 823 3 291 3 224 1. Inntekts- og formuesskatt ...... 2 291 2 596 2 726 2. Skatteutjamningsavgift til skattefordelingsfondet ...... 174 191 203 3. Øking av skatteoppkrevernes beholdninger ...... 216 356 137 4. Andre direkte skatter ...... 142 148 15

B. Indirekte skatter ...... 7 614 8 300 9 020 1. Tollavgifter ...... 537 500 430 2. Alminnelig omsetningsavgift ... . 4 051 4435 5 000 3. Avgifter på alkohol ...... 721 786 820 4. Avgifter på tobakk ...... 394 455 475 5. Avgifter på sjokolade ...... 133 145 155 6. Avgifter på motorkjøretøyer ... 984 1171 1 316 7. Andre indirekte skatter ...... 794 808 824

Il. Kommuner i alt ...... 4 806 5 093 5 476 A. Direkte skatter ...... 4 686 4 966 5 341 1. Inntekts- og formuesskatt ...... 4 614 4 893 5 267 2. Andre direkte skatter ...... 72 73 74

B. Indirekte skatter ...... 120 127 135

III. Trygder og pensjonspremier ...... 4 049 5 288 5 875

IV. Direkte og indirekte skatter i alt .... . 15 243 16 684 17 720 Direkte og indirekte skatter i prosent av bruttonasjonalproduktet ...... 25.3 25.5

V. Skatter og trygdepremier i alt ...... 19 292 21 972 23 595 Skatter og trygdepremier i prosent av bruttonasjonalproduktet ...... 32.1 33.5

Kilde : Nasjonalbudsjettet 1968.

Utviklingen i forretnings- og sparebankenes utlån gjennom 1. halvår gjorde det klart at utlånsØkingen for året - med normalt sesongmønster - ville bli vesentlig større enn myndighetene hadde tilsiktet. Kravene til bankenes likviditetsreserver ble strammet til i to omganger i 1967, første gang fra 1. september og annen gang fra 1. november. Den samlede innenlandske kredittilførsel i 1967 til næringslivet og kommunene vil etter foreløpige beregninger bli 116 Tabell 20. Gjennomsnittlig tirnefortjeneste1) for voksne rnenn i bygge- og anleggsvirksomhet. Kroner pr. time.

Entre- Bygg- og anleggs- prenør- virksomhet Fag- Hjelpe- bedr. arb. arb . Bygge- Anleggs- (Fagarb. I alt virk. virk. og hj.a.)

1959 ...... 7.88 7.35 9.36 7.43 6.89 8.22 1966 ...... 13.27 12.46 16.34 12.30 10.99 13.89 3. kv. 1966 ...... 13.30 12.32 16.48 11.87 10.71 14.10 3. kv. 1967 ...... 14.12 13.43 16.79 13.18 11.68 14.76 I

Prosentvis stigning.

1959-1966 ...... 68.4 69.5 74.6 65.5 59.5 69.0 3. kv. 66-3. kv. 67 .. 6.2 9.0 1.9 11.0 9. 1 4.7

1) Etter oppgave fra medlemsbedrifter i Norsk Arbeidsgiverforening. Gjennom­ snittsfortjeneste på tid, akkord og overtid. Betaling for bevegelige helligdager og kompensasjon for forkortelse av arbeidstiden fra 48 til 45 timer som trådte i kraft fra 1. mars 1959 er inkludert.

4,5 milliarder kroner, dvs. en Øking på 400 millioner kroner i forhold til 1966. For å motvirke det etterspørselspress som gjorde seg gjeldende, ble det våren 1967 foretatt endel mindre justeringer av den Øko­ nomiske politikken. Blant de tiltak som ble satt i verk, var en for­ skyvning av igangsettingen til senere på året for visse statlige bygg og en reduksjon i kvotene for den regulerte byggevirksomhet. Med sikte på å Øke sparingen, og med den virkning å dempe skatte­ progresjonen, ble det gjennomført en ordning med skattefrihet for kontraktsmessig banksparing. Samtidig ble ordningen for skattefrie avsetninger til investeringsfond effektivisert. For å bremse på veksten i den kredittfinansierte konsumetterspørsel, ble kravet om minste kontantandel ved avdragshandel Økt fra 25 til 35 prosent av kj Øpesummen. 117 Tabell 2la. GjennomsniUlig timefortjene&te /or vokB?ie menn i indu&tri og bergverk.

Prosentvis 3. kv. 3. kv. stigning 1959 1966 1966 1967 1959- 3. kv. 66 1966 ,3. kv. 67

kr. kr. kr. kr. % % Industri i alt ...... 6. 12 9.65 9.87 10.50 57.7 6.4

Herav : Bergverksdrift ...... 6.52 10.98 11.04 11. 6 68.4 7.4 Konservesfabrikker...... 4. 8 7.95 8.39 9.00 62.9 7.3 Hermetikkfabrikker ...... 4.78 7.64 8.11 8.52 59.8 5.1 Møller og fOrblanderier ...... 5.56 8.89 9.08 9.62 59.9 5.9 Sjokolade- og dropsfabrikker .. 6.50 9.84 10.00 10.49 51.4 4.9 Margarinfabrikker ...... 5.57 8.84 8.96 9.46 5 .7 5.6 Filet- og frysebedrifter ...... 9.60 9.84 10.49 6.6 Bryggerier og mineralvannfabr. 5.62- 8.96 9.17 9.83 59.4- 7.2 Tobakksfabrikker ...... 5.80 8.95 9.17 9.67 54.3 5.5 Tekstilfabrikker ...... 5.30 8.48 8.77 9.26 60.0 5.6 Trikotasjefabrikker ...... 5.53 8.28 8.68 9. 13 49.7 5.2 kofabrikker ...... 5.86 9.03 9.22 9.85 54.1 6.8 Konfeksjonsfabrikker ...... 5.61 8.85 9.18 9.66 57.8 5.2 Trelastbruk ...... 5.38 8.42 8.68 9.17 56.5 5.6 Trevarefabrikker og snekkerier 6.26 9.80 10.11 10.75 56.5 6.3 Wallboardfabrikker ...... 6.23 9.52 9.67 10.20 52.8 5.5 Møbel- og annen treindustri .... 5.39 8.84 9.20 9.76 64.0 6.1 Papirindustri ...... 6.01 9.34 9.52 10.08 55.4 5.9 Konvolutt-, pose- og pa.pirv.fabr. 6.01 9.61 9.91 10.48 59.9 5.8 Eskefabrikker ...... 6.53 9.91 10.13 10.79 51.8 6.5 Garverier og lærfabrikker ..... 5.61 8.95 9.27 9.65 59.5 4.1 Lærvare- og sportsart.fabrikker 5.96 9.19 9.45 9.96 54.2 5.4 Gummivarefabrikker ...... 6.01 9.61 9.74 10.36 59.9 6.4 Elektrokjemisk industri ...... 6.33 9.41 9.69 10.16 4 .7 4.9 Sprengstoffindustri ...... 6.31 9.68 9.84 10.28 53.4 4.5 Sildoljefabrikker ...... 5.05 8.65 8.79 10.23 71.3 16.4 Kjemisk-teknisk industri ..... 9.26 9.52 9.91 4. 1 Teglverk ...... 5.49- 8.71 8.98 9.63 58.7- 7.2 Glassverk ...... 6.29 9.50 9.61 10.29 51.0 7.1 Fajanse-, porselen- og keramikk- industri ...... 5.94 9.71 9.95 10.53 63.5 5.8 Kjemisk mineralindustri ...... 6.88 10.96 11.35 11.94 59.3 5.2 Betongvarefabrikker...... 6.56 10.12 10.56 11.35 54.3 7.5 Mineralindustri ...... 6.10 9.67 10.14 11.00 5 .5 8.5 Steinindustri ...... 5.70 9.95 10.32 10.64 74.6 3. 1 Bilverksteder ...... 5.98 9.46 9.61 10.29 5 .2 7.1 Karosseribedrifter ...... 6.08 10.09 10.41 11.04 66.0 6.1 Radiofabrikker ...... 6.79 10.32 10.15 10.59 52.0 4.3 Bedrifter tilsluttet M:V L ...... 6.35 10.07 10.27 10.97 5 .6 6.8 118 Tabell 2lb. GjennomsniUlig tirnefortjeneste for voksne kvinner i industri og bergverk.

Prosentvis 3. kv. 3. kv. stigning I 1959 1966 1966 1967 1959- 3. kv. 66 1966 ,3. kv. 67

kr. kr. kr. kr. % %

Industri i alt ...... 4. 11 7.02 7.31 7.80 70.8 6.7

Herav : J{onservesfabrikker ...... 3.55 6.32 6.58 6.94 7 .0 5.5 Hermetikkfabrikker ...... 3.52 5.95 6.25 6.84 69.0 9.4 jokolade- og dropsfabrikker .. 4.74 7.81 7.99 8.42 64. 5.4 Filet- og fryseribedrifter ...... 7.23 7.54 7.46 -:- 1.1 Margarinfabrikker ...... ' 4.22- 7.30 7.57 7.92 73.0- 4.6 Bryggerier og mineralvannfabr.. .. . 3.92 7.26 7.60 8.28 85.2 8.9 Tobakksfabrikker ...... 4.45 7.47 7.82 .22 67.9 5. 1 Tekstilfabrikker ...... 3.83 6.82 7.17 7.70 78. 1 7.4 Trikotasjefabrikker ...... 3.89 6.63 6.97 7.42 70.4 6.5 kofabrikker ...... 4.02 6.70 6.83 7.24 66.7 6.0 J{onfeksjonsfabrikker ...... 4. 15 6.87 7. 17 7.67 65.5 7.0 Papirindustri ...... 4.41 7.38 7.54 .16 67.3 8.2 J{onvolutt-, pose- og papirv.fabr. 3.88 7.11 7.52 8.06 83.2 7.2 Eskefabrikker ...... 4.28 7.20 7.33 7.65 68.2 4.4 Lærvare- og sportsartikkelfabr. 4.27 7.00 7.34 7.89 63.9 7.5 Gummivarefabrikker ...... 4. 10 6.84 7.05 7.76 66.8 10.1 J{jemisk-teknisk industri .. ... 6. 9 7.20 7.66 6.4 Fajanse-, porselen og keramikk- - - industri ...... 3.89 6.64 6.80 7.24 70.7 6.5 Radiofabrikker ...... 5.91 9. 11 9.22 9. 11 54. 1 -:- 1.2 Bedrifter tilsluttet MVL ...... 4.51 7.96 8. 19 8.89 76.5 8.5

Tariffrevisjonen. I tariffavtalene av 1966 omfattet Riksmeklingsmannens forslag avtale om indeksregulering. Dette forslag ble stadfestet av Riks­ lønnsnemndas kjennelse. Avtalen om indeksregulering var følgende : «Forslaget gikk ut på at «Hvis Statistisk Sentralbyrås kon­ sumprisindeks pr. 15. september 1966 (det indekstall med de­ simal som offentliggj øres i oktober) eller senere, viser stig­ ning eller fall på minst 5 poeng i forhold til indekstallet 125,0 (marstallet 1966), skal alle lønninger for voksne arbeidere re­ guleres med 4,94 Øre pr. poeng pr. time. Uke- og månedslønte gis tilsvarende regulering. Unge arbeidere og lærlinger skal ha 119

halvparten av tillegget for voksne arbeidere. Hvis noen av de direkte tariffparter blir enige om det, kan prosentuell regu­ lering foretas."

Den 16. mai 1967 ble indekstallet pr. 15. april i år offentliggjort. Dette viste 130,4 poeng. Dette betyr at lØnningene skal forhøyes

4.94 5,4 = 26,676, 27 med x som rundes oppover til Øre pr. time for voksne arbeidere. For ukelønte arbeidere blir tillegget kr. 12.15 og for månedslØnte arbeidere kr. 52.65. Unge arbeidere og lærlinger skal ha halvparten av tillegget for voksne arbeidere, dvs. 14 Øre pr. time, kr. 6.08 pr. uke og kr. 26.33 pr. måned.

Reguleringen ble gjennomført på denne måten : 1. « Alle minstelønnssatser, normallønnssatser og personlige løn­ ninger forhøyes med 27 Øre pr. time. 2. Akkordtariffer, faste akkorder og prislister, produksj onspre­ mieordninger, bonusordninger og andre lønnsordninger med varierende fortjeneste, reguleres slik at den samlede fortje­ neste stiger med 27 Øre pr. time. Inntil enighet om regulering av akkorder m. v. er oppnådd, betales tillegget pr. arbeidet time. Det skal også være adgang for partene til å avtale at tillegget skal holdes utenfor akkorder m. v. og betales pr. ar­ beidet time. 3. Ved frie avtaleakkorder som det forhandles om på arbeids­ plassen skal tillegget holdes utenfor akkordene og betales pr. arbeidet time hvis ikke partene blir enige om innregulering. 4. Akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) reguleres slik at akkordfortjenesten stiger med 27 øre pr. time. Inntil enighet om regulering av akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) er oppnådd, benyttes de gamle akkordnormaler (akkordbereg­ ningsgrunnlag) og tillegget betales pr. arbeidet time. Hvor bedrifter innen et overenskomstforhold med akkord­ normal i hovedoverenskomsten anvender andre tall enn over­ enskomstens akkordnormal, foreligger ikke plikt til å regulere disse tall. 5. For arbeidere som etter lov eller tariffavtale har en annen arbeidstid enn 45 timer pr. uke, er beregningsgrunnlaget for lønnstillegget 45 timer. For arbeidstakere som har en så kort ukentlig arbeidstid at man ikke kan tale om full arbeidsuke, følges tidligere praksis. Tilleggene gjelder fra og med 16. mai d. å.>. 120

Prisstigningen fortsatte sterkt etter at vi hadde fått indeksregu­ leringsbestemmelse. Landsorganisasjonen sendte et brev til Regje­ ringen i denne anledning, sålydende:

Landsorganisasjonen i Norge. Oslo, 18. august 1967. Sak nr. 50-18. JR/IJM.

Regjeringen, v/statsminister Per Borten, Akersgt. 42, Oslo-dep.

På bakgrunn av at konsumprisindeksen pr. 15. juli som ble offentliggjort 15. august, viste en ytterligere stigning til 133,4 poeng vil Landsorganisa­ sjonen uttale: På grunnlag av indekstallet pr. 15. april 1967 som var 130,4 poeng, fikk flertallet av Landsorganisasjonens medlemmer et lønnstillegg tilsvarende 27 Øre pr. time eller om lag 3 prosent, som kompensasjon for prisstigningen siden lØnnsnemndskjennelsen 1966. Den senere prisstigning fram til 15. juli tilsvarer 3,0 poeng eller 2,3 prosent. Det vil si at % av det lønns­ tillegg som ble gitt som kompensasjon for den forutgående prisstigning allerede etter kort tid er spist opp av ny prisstigning. Den neste alminnelige indeksreguleringsgrense ligger på 135,4 poeng, og man har således allerede mer enn halvveis nådd opp til denne grense. Sesongmessige faktorer kan i et kort tidsrom virke modererende på pris­ utviklingen framover, men de generelle pristendenser peker oppover. Det er realistisk å regne med at hvis den prispolitikk som nå føres ikke blir lagt vesentlig om, vil prisnivået i den gjenværende del av tariff­ perioden ligge nær opp til denne nye •rØde strek• uten å utløse kompensa­ sjon for prisstigningen. Belastningen må bæres av lønnstakerne og aRdre i liknende stilling, f. eks. de trygdede. En vil også peke på at prisstigningen får en særlig uheldig fordelings­ messig virkning fordi den i sterk grad har falt på viktige matvarer som melk, brØd, kjøtt, poteter osv. Av stigningen i konsumprisindeksen på 3,0 poeng siden 15. april i år skyldes 2,3 poeng prisstigning på mat­ varer. Det vil si at de som blir rammet særlig sterkt er folk med lavere inntekter og barnefamilier, som bruker en stor del av sine inntekter til matvarer. For å bpte på de foran nevnte uheldige forhold har Landsorganisasjonen inntatt det standpunkt at jordbrukets inntektstillegg burde vært tatt over Statsbudsjettet i stedet for i sin helhet å legges på matvareprisene. Skadevirkningene av prisstigningen motvirkes ikke i vesentlig grad av at det også finner sted en viss lønnsøking i form av lønnsglidning. Gj ennom­ snittstall for lØnnsØking dekker over store ulikheter, og det er store grupper som ikke har lØnnsglidning. Gjennomsnittstall for lØnnsØkingen tyder dessuten på at det generelt vil bli en sterk mangel på balanse mellom den reelle produksjonsvekst på 5 prosent som det i gjennom­ fØringsmeldingen for Nasjonalbudsj ettet regnes med i 1967, og den reelle forbedring som vil finne sted for lønnstakerne. 121

Landsorganisasjonen er innstilt på å medvirke til en stabiliserings­ politikk både av hensyn til pris- og kostnadsutviklingen, konkurranseevnen, sysselsettingen og reallønningene. OECD har pekt på at det i norsk Økonomi for tiden er en mangel på balanse som må ses i sammenheng med den førte finanspolitikk og kredittutviklingen. Landsorganisasjonen er oppmerksom på at det å ta jordbrukets inntekts­ tillegg over Statsbudsj ettet som et enkeltstående tiltak, vil Øke det samlede press. Et slikt tiltak måtte imidlertid ses i sammenheng med mer omfat­ tende endringer i finans- og kredittpolitikken. Det ville da være mulig både å oppnå en bedre totalbalanse og å oppnå et bedre forhold mellom utviklingen for de forskjellige grupper. Ved å la prisutviklingen gå sin gang som nå, blir tilstramningen ensidig belastet lønnstakerne og andre i tilsvarende stilling. Endel av de finans­ politiske tiltak som Regjeringen har gått inn for, bl. a. på det skatte­ messige område, Øker ytterligere denne skjevhet i utviklingen. Den Økonomiske politikk som Regjeringen fØrer er ikke noe godt grunn­ lag for en mer stabil utvikling, og dette vil på lengre sikt kunne få alvorlige virkninger. I samsvar med det som er anført foran bØr Regjeringen ta forholds­ regler slik at ikke konsumprisindeksen i den resterende del av tariff­ perioden blir liggende så nær opp til den •rØde strek• som tendensene tyder på. En vil i denne forbindelse vise til uttalelser fra lØnns- og prisministeren 15. august som synes å tyde på at Regjeringens prispolitikk går ut på å vente til det er umiddelbar fare for at den •rØde strek• på 135,4 poeng blir overskredet, for så å sette inn •noen millioner kroner• i subsidier for å hindre at en indeksregulering blir utløst. En slik politikk vil nettopp føre til at lønnstakerne ensidig blir rammet av prisstigningen uten å få kompensasjon, og kan ikke aksepteres. Subsidier må ytes på en slik måte at konsumprisindeksen blir liggende godt under den •rØde strek•. Bare en slik politikk vil i den nåværende situasjon være akseptabel for lønnstakerne.

LANDSORGAN ISASJONEN I NORGE P. Mentsen. Jon Rikvold.

I forbindelse med arbeidstidsforkortelsen ble det holdt to for­ handlingsmøter. Det ene i februar måned og det andre i septem­ ber måned. Forhandlingene gjaldt iverksettelsen av arbeidstids­ forkortelsen og på hvilken måte dette skulle skje. Videre skulle partene forhandle om kompensasjonsspØrsmålet. Forhandlingene førte ikke til noe resultat. Representantskapet var innkalt til møte 9.-10. oktober 1967 og fattet fØlgende vedtak:

1. « Alle forhold tatt i betraktning, mener Representantskapet at antesiperte forhandlinger om tariffoppgjøret ikke kan koples sammen med forhandlinger om arbeidstidsforkortingen, 122

2. Den endelige utforming av krav som skal reises ved kommende tariffrevisjon, utstår til representantskapsmøtet som holdes 8. januar 1968.•

Norges Handels- og Kontorfunksjonærers Forbund førte for­ handlinger med Handelens Arbeidsgiverforening om ny landsomfat­ tende avtale. Den nye avtale ble endret og ga en lønnsforbedring på 10,4 prosent. Forbundets avtale med Den Kooperative Tariff­ forening førte til et forslag som var i overensstemmelse med regu - leringen for Handelens Arbeidsgiverforening. Disse avtaler er 2- årige med indeksreguleringsbestemmelse. Avtalen ble vedtatt av forbundets medlemmer ved uravstemning. Sekretariatet godkjente konflikt for 4 bedrifter. Tre av disse be­ driftene var innen Hotell- og Restaurant-Arbeider-Forbundet og en bedrift innen Transportarbeiderforbundet. For de 3 bedrifter innenfor Norsk Hotell- og Restaurant-Arbeider-Forbund, så er de 2 konfliktene lØst. Ved den ene bedriften, Lyngdal Kafeteria og Gjesteheim, Lyngdal, pågår streiken ennå. For Transportarbeiderforbundet gjaldt streiken Drosjebilsen­ tralen i Bergen. Arbeidsgiverne forkastet det framsatte meklings­ forslag. Ved streikens avslutning ble ny avtale opprettet i henhold til Riksmeklingsmannens forslag. De 4 streiker berørte 167 organiserte lønnstakere og antall tapte arbeidsdager ble 2423.

Arbeidskonflikter 1967. I 1967 har det vært 4 godkjente konflikter. 1 konflikt var ikke avsluttet ved årets utgang. Hotell- og Restaurant-Arbeider-Forbundet hadde 3 av konflik­ tene, alle på grunn av krav fra arbeidstakerne om opprettelse av overenskomst.

A ntnll arbeidere Antall tapte Utbetalt l:tbetalt =; Ar � arbeids· stonad fra refusjon av LO 0 Organ i- doger forbundene ��.:.: I alt ser te

1963 ..... - ... 7 3 399 2 509 107 49 1 51 1 744,11 326 460,00 1964 ..... - ... 3 230 221 949 9 30 ,44 1262,50 1965 .....- . . - 3 257 244 2079 39 502,50 3 450,00 1966 ." """ 1 8 32 - - 1967 ..... - ... 4 220 167 2 423 46 01 ,00 6 87,50

-- 123

Transportarbeiderforbundet hadde konflikt ved Drosjebilsentra­ len, Bergen. Det var revisjon av overenskomsten. Et framsatt meklingsforslag ble forkastet av drosjeeierne. Konflikten varte fra 26. august til 16. september. Følgende tabell viser et sammendrag over godkjente konflikter de siste 5 årene.

Den Frie Faglige Internasjonale {FFI). FFI's kvinnekomite. Det 17. møte i FFI's kvinnekomite ble holdt i Bryssel 5.-6. oktober 1967. Møtet ble ledet av komiteens formann, Maria Weber, som er leder for kvinneavdelingen og medlem av Sekretariatet i den tyske landsorganisasjonen, DGB.

Til stede var : Rose Marquardt, DGB, Ragna Karlsen, Norge, Svea Degerman, SAJ, Finland, Annie Massay og Irene Verheyden, Landsorganisasjo­ nen i Belgia, P. J. C. Tegelaar, Landsorganisasjonen i Holland, Beba Idelson, Landsorganisasjonen i Israel, Maria Gutberger, Landsorga­ nisasjonen i Østerrike, Marie Patterson, TUC, Storbritannia, Olive Day, Storbritannia, Den internasjonale Grafiske Føderasjon, Mar­ garete Pechacek, Østerrike, Internasjonalen for offentlige ansatte, James Rian, Post-, Telegraf- og Telefon-Internasjonalen, Ilda Si­ mona, Sveits, Metallarbeiderinternasjonalen, Elisabeth Ostermaier, Tyskland, NNN-Internasjonalen, Alice Bishop, Storbritannia, Sko­ og Lærarbeiderinternasj onalen, H. Meyer-Rickenberg, Tyskland, Funksjonærinternasj onalen, Jeanne Celis, Belgia, Lærerinternasjona­ len, Edith Olsen, Danmark, Internasjonalen for kjemisk industri­ arbeidere, Hilda Unsworth, Storbritannia, Internasjonale tekstil­ og bekledningsar beiderfØderasj on.

Som observatør møtte : Y. Slachmuylders, Gerda Pettersen, Danmark, Kvinnelige Ar­ beideres Forbund.

Fra FFI's sekretariat møtte: H. A. Tulatz, Ruth Crummenerl, Marcelle Dehareng, Maria E. Tor ras. Maria Weber sa først noen minneord om avdøde sekretær i Den Østerrikske landsorganisasjonen, Rosa Weber, som dØde ved et ulyk­ kestilfelle i fjellet. 124

Til dette møtet møtte også en representant fra Israel, som i hjertelige ord ble Ønsket velkommen. FFI's kvinnekomites sekretær, Marcelle Dehareng, hadde gitt en skriftlig og uttømmende rapport over sin reisevirksomhei i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Etter denne rapporten å dømme så er problemene de samme i alle disse landene. Det er imidlertid opp­ muntrende at stadig flere kvinner i U-landene slutter opp om den faglige organisasjonen og at stadig flere setter seg på skolebenken for å lære å lese og skrive. Marcelle Dehareng fikk stor anerkjen­ nelse for sitt arbeid. Man var enige om at det ikke er noen lett oppgave å reise rundt i U-landene og samle kvinnene, men har disse kvinnene først kommet så blir de tro mot sin organisasjon. Man drøftet også hvordan lik lØnn vil komme til å virke i felles­ markedslandene. Noe vedtak ble ikke gjort i denne saken. Videre fikk man et overblikk over kvinnekomiteens framtidige virksomhet, som ble gitt av den nyvalgte generalsekretær i FFI. Man ble etter generalsekretærens redegjØring enige om å henstille til FFI å ansette det nødvendige personale til kvinnekomiteen for å lette sekretærens utstrakte arbeidsområde. Man besluttet også at det skulle holdes et seminar i likhet med det som ble holdt i Tyskland i 1965 hvor det møtte representanter fra hele verden. Det ble vedtatt at dette seminar skal holdes i annen halvdel av oktober måned 1968. Videre henstilte man til den nye generalsekretæren at han måtte sørge for at kvinnene fikk gjenoppta sin representasjon i FFI's styre. Etter at den israelske representanten, Judith Simoni, ved splittelsen av bevegelsen i Israel, ble avskåret fra å møte, har det ikke vært kvinner i FFI's styre.

Den europeiske regionale organisasjon (ERO) av Den Frie Faglige Internasjonale (FFI).

38. møte i ERO's eksekutivkomite, Bryssei 24. november 1967. Eksekutivkomiteens 38. møte ble holdt i Bryssel , Belgia, 24. november 1967. Landsorganisasjonen i Norge var representert ved P. Mentsen og Jon Rikvold, og fra disse foreligger det følgende rapport :

«Avviklingen av møtet ble vanskeliggjort av at formannen, Hay­ day, Storbritannia, ikke hadde nådd fram til møtet på grunn av dårlig flyvær. Til stede på møtet var Hofstetter, Østerrike, van Wouwe, Nederland, Beermann og Kerstens, Tyskland, Baduel- 125

Glorioso, CISL, Italia, Mentsen og Rikvold, Norge, generalsekretær Buiter og Braunthal, FFI, samt Ford og Dermine fra ERO's sekre­ tariat. Det var satt opp fØlgende forslag til dagsorden : 1. Godkjenning av saklisten. 2. Godkjenning av protokollen fra siste møte. 3. Regnskaper for 1966 og budsjett for 1967. 4. Omorganisering av ERO-sekretariatet og forslag til budsjett for 1968. 5. Kontakt med Sekretariatet til cde seks>. 6. Beretning om ERO's virksomhet. 7. Den faglige situasjon i Hellas. 8. Den faglige situasjon i Spania. 9. Ungdoms- og Opplysningskomiteen. 10. Forslag til ERO's program for 1968. 11. Eventuelt.

og 2. Dagsordenen ble forelØpig godkjent, idet en besluttet å behandle de punkter som ikke direkte hadde med ERO's reorgani­ sering å gjøre på formiddagsmøtet i håp om at formannen ville komme senere. Protokollen fra forrige møte ble godkjent med en mindre merknad. På formiddagsmøtet behandlet en således punktene 6-9. Under punkt 6 framholdt Dermine at det var umulig å fortsette ERO's virksomhet på den måten som en hittil hadde gjort etter Schevenels' dØd. For Øvrig ble de rent faktiske opplysninger om ERO's virksomhet tatt til etterretning. Under punkt 7 ble det av Buiter og Braunthal gitt en rede­ gjørelse for det FFI hadde foretatt seg i anledning situasjonen i Hellas gjennom uttalelser og henvendelser til Europa-rådet, ILO, OECD og EEC. Europarådets og EEC's reaksjon var positiv og sa­ ken var under behandling i ILO. Fra OECD var det blitt opplyst at de ikke kunne foreta seg noe. For øvrig ble det gitt redegjørelser for hva som var foretatt i de enkelte land av fagbevegelsen og av offentlige myndigheter. Det skandinaviske initiativ i Europa-rådet ble sett på som meget posi­ tivt, men det ble beklaget at flere av de store europeiske land ikke hadde fulgt opp dette på en tilfredsstillende måte. Hverken tysk eller italiensk fagbevegelse syntes i denne forbindelse å ha vært særlig aktive overfor sine egne regjeringer. Det var enighet om at europeisk fagbevegelse måtte søke å bidra til at det internasjonale press mot den greske regjering fort­ satte. Det ble besluttet at det på bakgrunn av møtet i Eksekutiv- 126 komiteen og i samarbeid med FFI skulle sendes en henvendelse til de forskjellige parlamentarikergrupper i Europa-rådet. Under punkt 8 ble det av Braunthal opplyst at FFI ikke hadde hatt særlig hell med seg når det gjaldt å skaffe et særskilt fond på 100 000 dollar til arbeid i Spania. FFI's kontakt med faglige motstandsgrupper i Spania syntes å være svak. Det var for øvrig enighet om at ERO nå ikke hadde muligheter for å foreta seg noe i denne saken. Under punkt 9 ga Dermine en redegj ørelse for Ungdoms- og Opplysningskomiteens virksomhet som ble tatt til etterretning. I denne forbindelse ble det fra flere av medlemmene pekt på at en nedleggelse av ERO's virksomhet på disse områder ikke betydde at all slik virksomhet bortfalt, idet det var muligheter for å fortsette slik virksomhet dels gjennom Europa-rådet og dels gjen­ nom FFI. Formiddagsmøtet ble etter. dette avbrutt. Ved ettermiddagsmøtets begynnelse var det, etter at en hadde hatt kontakt med britisk LO, blitt klart at formannen ikke kunne nå fram til møtet. Det var full enighet mellom de tilstedeværende medlemmer av Eksekutivkomiteen om at man på grunn av for­ mannens fravær og uten kjennskap til britisk LO's syn ikke kunne fatte endelige formelle vedtak om ERO's reorganisering på møtet. Det var imidlertid også enighet om at de tilstedeværende medlem­ mer av Eksekutivkomiteen burde legge fram sitt syn på saken slik at man fikk drøftet spørsmålet om ERO's reorganisering med utgangspunkt i dette og visse skriftlige opplysninger som forelå fra Sekretariatet. Punktene 3, 4, 5 og 10 på dagsordenen kunne på denne bakgrunn behandles under ett. Som bakgrunn for drøftingene forelå bl. a. en oversikt fra det firma som reviderer ERO's regnskaper om den Økonomiske stil­ ling. Ifølge denne oversikten ville ERO's løpende utgifter i 1967 overstige inntektene med nesten en halv million belgiske franc, og hvis virksomheten ble fortsatt noenlunde på samme måte i 1968 ville underskuddet Øke til nær en million belgiske franc. Samtidig er det på det rene at ERO ikke lenger har fondsmidler til å dekke ytterligere underskudd. ERO's personale består nå av 7 personer ansatt ved Bryssel-kontoret og 4 personer ved Paris-kontoret. Fra Sekretariatets side forelå det forslag om å pensjonere 2 funksjonæ­ rer ( 1 ved Bryssel-kontoret og 1 ved Paris-kontoret ) som var nær pensjonsalder, samt å si opp 1 funksjonær, eventuelt 2 funksjo­ nærer. Dette ville fØre til en viss reduksj on i de løpende utgifter .

• 127

P. Mentsen ga bl. a. uttrykk for fØlgende synspunkter på ERO's reorganisering : ERO var nå lammet i sin virksomhet både p. g. a. markedssplittelsen i Vest-Europa og p. g. a. finansielle vanskelig­ heter. Man måtte håpe at markedssplittelsen ikke ble varig og at man ikke fikk noen alvorlig splittelse i europeisk fagbevegelse. Spørsmålet om EFTA-landenes fagbevegelse skulle opprette et eget sekretariat kunne komme inn i bildet, men dette var noe som disse lands fagbevegelse måtte ta standpunkt til på et senere tidspunkt. For ERO's vedkommende måtte det meget raskt finnes en løs­ ning på de akutte problemer en sto overfor, selv om dette trolig bare kunne bli en midlertidig lØsning som ville være avhengig av utviklingen av markedsspørsmålene i Vest-Europa. ERO's Bryssel-kontor burde etter hans mening bygges radikalt ned slik at man bare beholdt en sekretær (eventuelt generalsekre­ tær ) med en ytterst enkel kontoradministrasjon til hjelp. Dette kontor burde plasseres i FFI's lokaler slik at man kunne få et prak­ tisk samarbeid med FFI og dets kontororganisasjon. ERO's Ekse­ kutivkomite burde opprettholdes slik at ERO beholdt sin formelle status. Kontorets viktigste arbeidsoppgaver vil være å virke som et koordinerende ledd mellom fagbevegelsen i «de seks» og i EFTA­ landene samt å arbeide med andre spesielle europeiske faglige spørs­ mål bl. a. når det gjaldt forholdene i Hellas og Spania. ERO's Paris-kontor (TUAC ) burde ikke nedlegges, men tatt i betraktning at også USA, Canada og Japan kom inn i bildet, var det meget som talte for at kontoret ble overført til FFI. Økonomisk sett burde den omorganisering av ERO's virksomhe1 som skulle foretas finne sted innen rammen av den nåværende kontingent. For Øvrig var kontingentspørsmålet noe man måtte komme tilbake til på bakgrunn av konkret utarbeidede forslag til omorganisering av ERO. ERO's tidligere oppnevnte firemanns­ komite burde få i oppdrag snarest å legge fram slike konkrete for­ slag til omorganisering.

Hofstetter, Østerrike, ga i hovedsaken uttrykk for de samme syns­ punkter som Mentsen. Han tok forbehold når det gjaldt den Øko­ nomiske siden av saken som han måtte diskutere med sin egen organisasjon og med sveitsisk LO. Han understreket også at man måtte ta seg av personalproblemene i forbindelse med nedbyggin­ gen på en tilfredsstillende måte.

Beermann, Tyskland, begynte med å understreke betydningen av at man ikke kjente britisk LO's syn på reorganiseringen av ERO. Han var imidlertid enig i at man ikke oppløste ERO helt og at ERO's 128

Eksekutivkomite ble opprettholdt. Firemanns-utvalget burde tro­ lig få i oppdrag å legge fram de konkrete forslag til reorganisering. Han pekte videre på at et lite ERO-sekretariat ikke kunne utføre arbeid særskilt for EFTA-landene. Dette måtte i tilfelle gjøres av et spesielt faglig EFTA-sekretariat. ERO burde være et koordine­ ringsorgan mellom fagbevegelsen i cde seks> og i EFTA-landene. ERO's ungdoms- og Opplysningsarbeid burde avvikles. Når det gjaldt TUAC var han enig i at det ikke burde oppløses, men trolig overføres til FFI. Landsorganisasjonene burde ikke betale mer enn de nå gjorde til ERO, og endel av ERO-kontingenten måtte trolig etter omorganiseringen gå til FFI. Tysk LO skulle ha drØftinger med representanter for britisk LO, bl. a. Hayday, i Diisseldorf 27. november, og de ville da forsøke å komme fram til en enighet med britene i spørsmålet om ERO's omorganisering.

Van Wouwe, Nederland, var enig i at ERO's Bryssel-kontor som en midlertidig lØsning burde plasseres i forbindelse med FFI, og videre var han enig i at TUAC burde bestå. Han anmodet videre generalsekretær Buiter, FFI, om å gi uttrykk for sitt syn på for­ slagene til en reorganisering.

Buiter framholdt bl. a. at hvis det lykkes for tysk LO å bli enig med britisk LO om en løsning på ERO's omorganisering ville det kanskje ikke bli nødvendig å innkalle firemanns-komiteen på nytt. Etter hans oppfatning var det et praktisk spørsmål hvor ERO's Paris-kontor burde plasseres, enten i tilknytning til «de seks'» faglige sekretariat eller i tilknytning til FFI. Det var imidlertid kontorplass til et lite ERO-sekretariat i FFI. Han understrekte at den Økonomiske siden av saken ikke måtte løses slik at det omorganiserte ERO ble en belastning på FFI's budsjett. Når det gjaldt TUAC så han det ikke som noe prinsippspørsmål om dette ble lagt under FFI eller ikke, men det kunne legges under FFI.

Dermine, ERO, pekte bl. a. på at man sto overfor det akutte problem at leiekontrakten for ERO's nåværende kontorlokaler lØp ut den 31. desember. Man kunne imidlertid forsøke å få beholde lokalene ytterligere inntil et par måneder på bakgrunn av at man nå ikke kunne regne med at omorganiseringen kunne gjennom­ føres i praksis innen utgangen av desember. For øvrig gikk han nærmere inn på endel personalspørsmål, bl. a. under henvisning til eksisterende avtaler. 129

I den videre debatt var det innlegg både fra de fØr nevnte og øvrige deltakere på møtet. Debatten dreide seg i det vesentlige om de hovedsynspunkter som er nevnt foran, men enkelte tok også opp mer detaljerte spørsmål i forbindelse med pensjonering av perso­ nalet og kompensasjon til dem som måtte sies opp. Alle ga i hovedsak uttrykk for at firemanns-utvalget snarest skulle komme sammen og legge fram konkrete forslag vedrørende ERO's framtidige organisasj onsform og dens gjøremål i samsvar med d�nne debatt. Videre burde også firemanns-utvalget legge fram forslag vedrø­ rende pensjonering av personale og for så vidt personalordningen i sin helhet.

Av debatten som helhet kan en trekke den konklusjon at det blant de tilstedeværende medlemmer av Eksekutivkomiteen var al­ minnelig enighet om at ERO's Bryssel-kontor burde bygges sterkt ned og overføres til lokaler i FFI's bygning. Videre var det enig­ het om at TUAC burde bestå og at det trolig ville være mest hensiktsmessig å legge det inn under FFI's ledelse. Alle var imidler­ tid klar over at britisk LO's syn på ERO's omorganisering også ville kunne komme til å influere på disse spørsmål. I ffllrSte omgang vil de tyske representantene informere britene, herunder Hayday, om de synspunkter som var kommet til uttrykk på Eksekutiv­ møtet. Den videre praktiske håndtering av saken må da ventes å bli tatt vare på av ERO's formann, eventuelt ved at firemanns­ komiteen innkalles til nærmere drøftinger. Det ble antydet at en­ delig beslutning i Eksekutivkomiteen om ERO's omorganisering måtte treffes på et møte i januar.>

Den 51. Internasjonale Arbeidskonferanse. ble holdt i Geneve, fra 7.-29. juni 1967. Konferansen ble åpnet den 7. juni kl. 10.00 og avsluttet den 29. juni om kvelden kl. 19.30. Den 6. juni ble det holdt møter i arbeids­ givernes og arbeidernes grupper. Den norske dPlegasjonen til konferansen hadde følgende sammen­ setning:

Regjeringsutsendinger: Ekspedisjonssj ef K. J. Øksnes, Sosialdepartementet, delegasjonens for­ .nann, ekspedisjonssjef Berger Ulsaker, Kommunal- og arbeidsdepartemen­ tet, delegert, byråsjef Halldor Heldal, Sosialdepartementet, stedfortredende delegert og rådgiver, overlege Arne Bruusgaard, Direktoratet for arbeids­ tilsynet, rådgiver, stortingsrepresentant Otto Dahl, rådgiver, ekspedisjons-

9-LO 130 sjef Per Ramholt, Sosialdepartementet, rådgiver, og ambassaderåd Magne Reed, Norges faste delegasj on i Geneve, rådgiver.

Arbeidsgiverutsendinger: Direktør A. P. Østberg, Norsk Arbeidsgiverforening, delegert, hØyeste­ rettsadvokat Kåre Selvig, Norsk Arbeidsgiverforening, stedfortredende de­ legert og rådgiver, direktør Lars Aarvig, Norsk Arbeidsgiverforening, rådgiver, og direktør Vilhelm Dahl, Norsk Arbeidsgiverforening, rådgiver.

Arbeiderutsendinger: Forretningsfører P. Mentsen, Landsorganisasjonen i Norge, delegert, hpy­ esterettsadvokat Olaf Sunde, Landsorganisasjonen i Norge, stedfortredende delegert og rådgiver, sekretær Einar Strand, Landsorganisasjonen i Norge, rådgiver, sekretær Ragna Karlsen, Landsorganisasjonen i Norge, rådgiver, og sekretær Mirjam Nordahl, Landsorganisasjonen i Norge, rådgiver. P. Mentsen deltok i konferansen fra 6.-13. juni. Einar Strand deltok fra 14. juni og til konferansens slutt. Ved siden av de ovenfor nevnte var sosialminister Egil Aarvik og statssekretær Kåre Kristiansen i Sosialdepartementet til stede under en del av konferansen. Av ILO's 119 medlemsstater var 109 representert på konferansen med tilsammen 1235 delegater og rådgivere. Disse fordelte seg med 213 delegater og 177 rådgivere for arbeidsgiverne og 107 delegater og 220 rådgivere for arbeidstakerne. 66 arbeids- og sosialministre var til stede. Med observatører og representanter for ikke-statlige internasjonale organisasjoner samlet konferansen i alt 1397 deltakere.

Konferansens presidium. Det var bare en kandidat til presidentvervet i år, Getahoun Tesemma, minister for utvikling og sosiale saker i Etiopia, som følgelig ble enstemmig valgt. Visepresidenter var Leon-Eli Troclet, regj eringsdelegert fra Belgia, direktør A. P. Østberg, Norge, og Abid Ali, arbeidstakerrepresentant fra India. Konferansens arbeidstakergruppe valgte som vanlig Jean Mori, Sveits, til sin formann, med E. M Kane, Mauritania, som viseformann, og Albert Heyer, leder for FFI's kontor i Geneve som sekretær. Disse, sammen med 10 Øvrige representanter utgjorde arbeidergruppens styre, hvor Bertil Boblin, Sverige, representerte Skandinavia. H.r.advokat Olaf Sunde, Norge, ble valgt til arbeidergruppens represen­ tant i fullmaktskomiteen. Denne omfatter bare 3 representanter, en for hver av gruppene. En viser for øvrig til særrapport fra Sunde.

Konferansen behandlet følgende dagsorden: 1. Generaldirektørens rapport. 2. Finans- og budsjettspørsmål. 3. Opplysninger og rapporter om gjennomfpring av konvensjoner og rekom­ mandasjoner. 4. Revisjon av konvensjonene 35-40 om alders-, uføre- og etterlattepen­ sjoner (annengangs behandling). 5. Klagebehandling og kommunikasjoner innenfor bedriften (annengangs behandling). 6. Maksimumsvekt på gjenstander som tillates båret av en arbeider (en­ gangsdiskusjon) . 131

7. Bedring av leve- og arbeidsvilkår for forpaktere og liknende kategorier av jordbruksarbeidere (førstegangs diskusjon) . 8. ILO og det faglige samarbeid (herunder ILO's rolle i industrialiserin­ gen av utviklingsland) .

Landsorganisasjonens representanter ble plassert i følgende komiter: Komiteen for klagebehandling og kommunikasjoner: P. Mentsen, med Mir­ jam Nordahl som varamann. Ved Mentsens tilbakereise trådte Einar Strand inn som fast medlem av denne komiteen. Ragna Karlsen deltok som fast medlem i komiteen for jordbruksarbeidere. Særrapporter følger for disse komiteer. Generaldirektørens rapport. Generaldirektørens hovedrapport omhandlet i år funksj onærene og andre ikke-manuelle yrkesutøvere - utvikling, vekstproblemer og strukturend­ ringer i arbeidslivet. Den tok bl. a. for seg arbeidsmarkedet for ikke­ manuelle arbeidstakere, problemer og prognoser i forbindelse med dette, full produktiv sysselsetting og fritt yrkesvalg. Et kapittel omhandlet organi­ seringen av ikke-manuelle arbeidstakere, utnyttelsen av de menneskelige ressurser, og aksjonsmuligheter for de ikke-manuelle arbeidstakeres orga­ nisasjoner. Under dette kapittel kunne en lese følgende om Norge:

•I Norge har således Funksjonærenes Sentralorganisasjon i hØy grad vært et agressivt sentrum for protester: Selv om den ikke deltar i tariff-forhandlinger, øver den innflytelse på den offentlige opinion gjen­ nom meldinger til pressen og ved å nytte medlemmer av Stortinget som talsmenn.»

Vi ble fØrst oppmerksom på dette etter at konferansen var begynt. Det ble da straks søkt kontakt med konferansens sekretariat for å få kor­ rigert dette avsnittet i rapporten. Det var på det tidspunkt for sent å tegne seg til innlegg i debatten cm generaldirektørens rapport, da fristen for dette var utløpt. Vi henvendte oss derfor til den danske arbeiderdelegerte Svend Bache Vognbjerg som skulle ha ordet, og etter anmodning fra oss tok han i sitt innlegg med følgende korrigering av de ovenfor siterte opplysninger om Norge:

•Den norske arbeiderdelegasjon har bedt meg gjøre merksam på følgende utaltelse i Del I av Generaldirektørens Rapport vedrørende Norge: ...... I forbindelse med denne uttalelsen vil den norske arbeiderdelegasjon gjøre merksam på at Funksjonærenes Sentralorganisasjon ikke har eksistert i Norge siden hØsten 1965. Årsa­ ken til dette er at dens medlemsorganisasjoner meldte seg ut, slik at Funksjonærenes Sentralorganisasjon de facto opphørte å eksistere høs­ ten 1965. I den tid da Funksjonærenes Sentralorganisasjon var i virk­ somhet, spilte den en sekundær rolle sammenliknet med den tilsva­ rende funksj onærorganisasjon innenfor Landsorganisasjonen. Heller ikke spilte Funksjonærenes Sentralorganisasjon i den tid den var i virk­ somhet, en slik fremtredende rolle som en må få inntrykk av i oven­ for siterte passus.•

Det deltok 214 talere i debatten om generaldirektørens rapport. I lØpet av de to ukene debatten foregikk, kom det flere ganger til opptrinn hvor 132 presidenten måtte avbryte talere som i sterke uttrykk gikk til angrep på andre lands politikk. Bl. a. måtte arbeiderrepresentanten for Cuba - etter å ha blitt avbrutt flere ganger av presidenten - gå tilbake til sin plass uten at han fikk fullfpre sitt innlegg hvor han var kommet med sterke angrep på Venezuela og andre navngitte latin-amerikanske land. I et par andre tilfelle ble visse uttalelser i innleggene strøket fra protokollen. Det har under tidligere års konferanser forekommet minst like sterkt språkbruk uten at det har gitt anledning til slike forføyelser. I år ble imidlertid debatten om generaldirektørens rapport åpnet med en erklæring fra presidenten hvor han viste til innstillingen fra det arbeids­ utvalg som styret har nedsatt for å gjennomgå ILO's program og struktur, og som styret hadde godkjent. Her het det at alle delegater på konferansen hadde plikt til å fØlge parlamentarisk språkbruk og den prosedyre som var godtatt, holde seg til det emnet som var under debatt, og unngå uttalelser som gjaldt utenforstående saker. Hvis en taler kom med bakvaskelser av et annet lands statsoverhode eller regjeringssj ef, eller personlig fornær­ met en annen delegat i sine innlegg, ville presidenten Øyeblikkelig gripe inn. - Disse retningslinj er var tatt til etterretning av konferansen og det var i henhold til disse at de ovenfor nevnte inngrep ble foretatt.

Finansspørsmdl. Ekspedisjonssjef K. J. Øksnes var formann og rapportør for konferansens finanskomite. Denne består av bare regjeringsrepresentanter. Etter inn­ stilling fra denne komiteen vedtok konferansen ILO's budsjett for 1968. Det lØd på 24 836 091 dollar. Blant de land som stemte mot budsjettet var USA og Vest-Tyskland som begge hadde fått sin kontingent kraftig forhøyet.

Tekniske saker. I de saker som sto på dagsordenen vedtok konferansen i år en konven­ sjon med supplerende rekommandasjon om tillatt maksimalvekt på gjen­ stander som skal bæres av en arbeider. Rekommandasjonen fastslår 55 kg som maskimalvekt for voksne mannlige arbeidere. I konvensjonen om dette spørsmålet heter det i artikkel 7 at anvisning av manuell transport av last utenom lett last til unge arbeidere og kvinner skal begrenses. Den maskimallast som kreves av unge arbeidere og kvinner skal være av betydelig mindre vekt enn den som anvises voksne mannlige arbeidere. Den norske regjeringsrepresentant i denne komiteen hevdet i et innlegg at dette var en diskriminering av kvinnene som hindret ham i å kunne støtte konvensjonen. De norske regj eringsdelegater avsto derfor ved av­ stemningen om denne konvensjonen som ble vedtatt med 267 stemmer, mens 8 stemte mot og 51 avholdt seg fra å stemme. Det ble også vedtatt en konvensjon og en rekommandasjon om alders-, uføre- og etterlattepensjoner, til revisjon av de tidligere konvensjoner nr. 35-40 om disse spørsmål. I bestemmelsene om alderspensjon heter det at den fastsatte pensjonsalder ikke skal være hØyere enn 65, eller slik hØyere alder som blir fastsatt av den kompetente myndighet i et land under hensyntaken til demografiske, Økonomiske og sosiale kriteria som skal bevises statistisk. Arbeidergruppen i komiten hadde framlagt et endrings­ forslag som gikk ut på å sette punktum etter 65 år, slik at ingen land skulle kunne fastsette hØyere pensjonsalder. Dette forslaget ble forkastet. Det ble vedtatt en rekommandasjon om klagebehandling innenfor be · driften og en rekommandasjon om kommunikasjoner mellom bedriftslc- 133 delse og ansatte innenfor bedriften. Videre ble det vedtatt utkast til en rekommandasjon om bedring av leve- og arbeidsvilkårene for forpaktere, leilendinger og liknende kategorier av jordbruksarbeidere. ILO og det tekniske samarbeid, herunder ILO's rolle i industrialiserin­ gen av utviklingsland, var gjenstand for en generell diskusjon i den komi­ teen som behandlet dette spørsmålet, og det ble vedtatt en resolusjon med en rekke konklusjoner om saken. Det ble videre vedtatt 7 resolusjoner om saker som ikke sto på dags­ ordenen. De omhandlet yrkeshygiene, yrkessykdommer og spesielle tiltak for å hindre yrkeskreft, internasjonalt samarbeid for Økonomisk og sosial utvikling, den hurtige befolkningsvekstens innflytelse på arbeidernes mulig­ heter til opplæring og sysselsetting, ILO's arbeid for immigrantarbeidere, fordømmelse av den rasediskriminering som det illegale regime i SØr­ Rhodesia driver når det gj elder arbeid, yrker, foreningsfriheten, de internasjonale menneskerettighetspakter og de tiltak som ILO bØr vedta i denne forbindelse. Endelig ble det vedtatt en resolusjon om ILO's 50-årsjubileum som skal feires i 1969. Ved siden av ulike arrangementer i lØpet av dette året vil det bli en spesiell seremoni den 18. juni 1969 under den 53. arbeids­ konferansen, og seremonier i medlemslandene den 29. oktober 1969, årsda­ gen for den første arbeidskonferansen som ble holdt i 1919. Samarbeidet i den norske delegasjon og mellom de skandinaviske lands arbeiderdelegasjoner på årets arbeidskonferanse var det aller beste.

Oslo, 5. juli 1967.

P. Mentsen. Olaf Sunde. Einar Strand. Ragna Karlsen. Mirjam Nordahl.

Bilag 1. Komiteen for klagebehandling og kommunikasjoner innenfor bedriften. Landsorganisasjonens representanter i denne komiteen var P. Mentsen og Einar Strand, med Mirjam Nordahl som varamann. P. Mentsen møtte fra 7.-13 juni, Einar Strand fra 14.-29. juni. De øvrige representanter fra Norge var for Regjeringen, ekspedisjonssjef Berger Ulsaker, og for Norsk Arbeidsgiverforening, h.r. advokat Kaare Selvig. Komiteen ble først nedsatt med 144 medlemmer (58 fra regjeringene, 36 fra arbeidsgiverne og 50 fra arbeidstakerne) . Fra det 4. møte kom to arbeidsgiverrepresentanter til - fra øststatene, slik at det samlede antall ble 146. For å oppnå riktig balanse i stemmetallet, ble hver regjerings­ stemme multiplisert med 475, hver arbeidsgiverstemme med 725, og hver arbeidstakerstemme med 551. På et senere tidspunkt på konferansen ble arbeidstakernes representasjon redusert til 46 faste medlemmer, idet fire som aldri møtte ble strøket fra listen. På grunn av deres fravær fra møtene, tapte arbeidstakerne en del voteringer. Formann for komiteen var M. D. Sparsis, regjeringsrepresentant fra Kypros. - Han var rapportør i samme komite i fjor. Rapportør i år var E. H. Grell, regjeringsrepresentant fra Jamaica. Viseformann var L. A. Val­ dez, arbeidsgiverrepresentant fra Peru, og Andre Ghelfi, arbeidstaker­ representant fra Sveits. Disse var også formenn for sine respektive grupper. Nestformann i arbeidergruppen var Aarne I. Valikangas, direktør for den finske tjenestemannsorganisasjon, og sekretær E. T. Kamara fra Sierra Leone. Arbeidergruppens tillitsmenn var de samme som i fjor. 134

Komiteen holdt i alt 12 møter. Saken var oppe til 2. gangs behandling, og komiteen gj ennomgikk de utkast som var vedtatt i fjor til en rekommanda­ sjon for klagebehandling innenfor bedriften med henblikk på avgjørelse av disse, og en rekommandasjon om kommunikasjoner mellom bedriftsle­ delse og de ansatte innenfor bedriften. En tok først for seg dokumentet om klagebehandling. Etter en meget kort generell diskusjon gikk en rett på teksten og de endringsforslag som ble lagt fram etter hvert. I likhet med i fjor vedtok arbeidergruppen å legge fram forslag om at instrumentet om klagebehandling skulle ha form av en konvensjon. Det var delte meninger om dette i gruppen, 24 stemte for og 19 imot, heriblant de skandinaviske representanter. I det samlede komitemøte ble arbeidergruppens forslag forkastet med stort flertall, og det ble vedtatt å gi instrumentet form av en rekommandasjon. Denne rekommandasjonen kan gis virkning gjennom nasjonale lover eller reguleringer, tariffavtaler, arbeidsreglement eller voldgiftskj ennelser, eller på annen måte som er i samsvar med nasjonal praksis, eller som passer under nasjonale forhold. Rekommandasjonen slår fast de generelle prin­ sipper for klagebehandlingen, framgangsmåten og prosedyren for deres be­ handling innenfor bedriften og justering av uoppgjorte klager. Tvistepunktene i teksten som det ble mest diskusjon om var omtrent det samme som i fjor. Det gjaldt spørsmålet om ·fredsplikt• i avtaleperioden når framgangsmåten for klagebehandling er fastsatt i kollektiv avtale. Ar­ beidergruppen gikk imot dette, men dens forslag ble forkastet, og et forslag fra de skandinaviske regj eringsrepresentanter i denne forbindelse ble vedtatt. De andre vesentlige tvistespørsmål gjaldt arbeidernes rett til med like rettigheter å være knyttet til opprettelsen og gjennomføringen av formene for klagebehandling innenfor bedriften, retten for arbeidernes represen­ tanter til å delta i utformingen av personalpolitikken og løsning av sosiale spørsmål innenfor bedriften, spørsmålet om en skulle ta med gardering mot misbruk ved framlegging av •tomme• klager, og arbeidernes rett til å få sin klage behandlet utenfor bedriften, f. eks. ved arbeidsrett, uten at det skulle påfØre ham tap i lønn. Dette siste kom inn som et nytt punkt til rekommandasjonen etter forslag fra arbeidergruppen. Da komiteen var ferdig med sitt arbeid, ble det kjent at arbeids­ givergruppen ville avstå fra å stemme i plenum på grunn av at oven­ nevnte punkter var tatt med. Instrumentet ville da falle på grunn av manglende kvalifisert stemmetal. Etter lange forhandlinger mellom grup­ pene, ble de enige om å støtte tre kompromissforslag framlagt av forman­ nen og rapportøren for komiteen. Disse gikk ut på å endre punkt 7 i rekommandasjonen slik at i stedet for at arbeidernes representanter skal delta i utformingen av personalpolitikken og for å lØse sosiale spørsmål innen bedriften, heter det nå at bedriftsledelsen, fØr den treffer vedtak i slike spørsmål, skal samarbeide med arbeidernes representanter. I artikkel 14 ble det tatt med en passus om •å sikre mot misbruk" og det nye punkt 18 ble endret slik at arbeideren når han nytter de former for klagebehandling som er fastsatt i punkt 17, - bl. a. gjennom melding eller arbeidsrett - ikke skal lide noe tap i lønn, forutsatt at det blir bevist at hans klage er berettiget. Videre skal enhver anstrengelse gjØres der hvor det er mulig for å få denne klagebehandlingen til å foregå utenfor vedkommende arbeiders arbeidstid. - Med disse endringer og tilføyelser ble det full oppslutning om rekommandasjonen slik at den så og si ble enstemmig vedtatt i plenum. Det var 290 stemmer for den, ingen imot, mens 7 avsto fra å stemme. 135

Om rekommandasjonen for kommunikasjoner mellom bedriftsledelse og arbeidere innenfor bedriften var det liten diskusjon. Det kom inn få endringsforslag, slik at den stort sett ble vedtatt i samme form som det ble lagt opp til i fjor. Det heter bl. a. i denne rekommandasjonen at arbeidsgivere, arbeidere og deres respektive organisasjoner i sin felles interesse bØr anerkjenne betydningen av å utvikle et klima for gjensidig forståelse og tillit innenfor bedriften ved å spre og utveksle informasjoner vedrørende bedriftens liv og arbeidernes sosiale forhold. For å utvikle et slikt klima, bØr bedriftsledelsen etter samråing med arbeidernes repre­ sentanter, vedta egnete tiltak for en effektiv kommunikasjonspolitikk med arbeiderne og deres representanter. Rekommandasjonen ble praktisk talt enstemmig vedtatt i plenum. 321 stemte for, ingen imot, mens 3 avsto fra å stemme. Både rekommandasjonen for klagebehandling og rekommandasjonen for kommunikasjoner mellom bedriftsledelse og de ansatte vil bli oversatt av Sosialdepartementet sammen med den stortingsmelding som blir lagt fram om Den 51. Internasjonale Arbeidskonferanse, 1967.

Oslo, 6. juli 1967.

P. Mentsen. Einar Strand. Mirjam Nordahl.

Bilag 2. Futl makts komiteen. Olaf Sunde ble valgt inn som arbeidergruppens representant i fullmakts­ komiteen. Fullmaktskomiteen er en av konferansens faste komiteer. Den er satt opp etter det vanlige 3-parts system. Men i motsetning til hva som er vanlig, har regj eri ngene bare en og ikke to representanter i komiteen slik at komiteen i alt bare består av tre representanter: En valgt av regjerings­ gruppen, en valgt av arbeidsgivergruppen og en valgt av arbeidergrup­ pen. Komitens medlemmer besto foruten av meg, av stedfortredende regjeringsdelegat fra Sveits, Bernardo Zanetti - komiteens formann - og Sir George Pollock - arbeidsgiverdelegat fra UK. Komiteens hovedarbeid består i å gjennomgå og ta standpunkt til kla­ ger som framkommer vedrørende oppnevnte delegasjoner eller enkelt­ delegater /rådgivere. Komiten hadde i år til behandling i alt 8 klager. Av disse klagene gjaldt 4 i hovedsaken samme forhold som det tidligere hadde vært framført klage over. Dette gjaldt klagen vedrørende oppnevningen av den kinesiske delegasjonen, oppnevningen av en av rådgiverne fra Frankrike, opp­ nevningen av arbeiderdelegaten med rådgivere fra Spania og oppnevningen av arbeiderdelegaten og rådgivere fra Portugal og da i særdeleshet repre­ sentasjonen fra Portugals kolonier, Angola og Mozambique. Noen av disse klagene hadde gått igjen gjennom en lang årrekke uten å bli tatt til fØlge og da klagene forelå for komiteen i vesentlig samme form og uten nye faktiske opplysninger av betydning, fant komiteen enstemmig at den ikke hadde grunnlag nok for å fravike de tidligere avgjørelser med det resultat at klagene for samtlige disse land også i år ble avvist. Vedrørende Portugal, Angola og Mosambique hadde fullmaktskomiteen i 1966 uttalt en viss tvil med hensyn til forholdene i disse landene for fagbevegelsen og hele oppnevningen. Komiteen fant i år å burde skjerpe <_lisse uttalelsene og å un<_lerstreke deJ1Ile tvilen og på bakgrunn av dette � 136 henstille til den portugisiske regjering å sørge for at oppnevningen fullt ut fant sted ikke bare i samsvar med bestemmelsene i ILO's konstitusjon, men også med ånden bak disse bestemmelsene. I tillegg til disse 4 klagene forelå det 4 nye klager. Den ene av disse gjaldt oppnevningen av arbeiderdelegaten og hans rådgivere fra Colombia. Denne klagen kunne komiteen i det hele tatt ikke ta til behandling, da den var kommet inn etter at fristen for innsendelse av klager var utløpt. Den andre av disse klager gjaldt oppnevningen av arbeiderdelegaten og hans rådgivere fra Vietnam, hvor en arbeidstakerorganisasjon gjorde gj eldende at oppnevningen ikke var skjedd i behØrig samråd med arbeids­ takernes mest representative organisasjoner. Anstilte undersøkelser viste at den protesterende organisasjon hadde 700 medlemmer, mens de 2 Øvrige organisasjonene i Vietnam, som begge var representert på konferansen enten ved delegat eller rådgivere, representerte henholdsvis 600 000 og 100 000 medlemmer. Under disse omstendigheter fant komiteen enstemmig at det ikke var grunnlag for klagen og avviste den. Den tredje av de nye klagene gjaldt oppnevningen av arbeiderdelegaten og hans rådgivere fra Grekenland. Her forelå det klage både fra FFI, fra International Federation of Christian Trade Unions og fra World Fede­ ration of Trade Unions. Disse klagene var begrunnet med at det etter militærkuppet 21. april 1967 hadde funnet sted meget alvorlige krenkelser av de mest elementære demokratiske friheter i Grekenland og at dette også gjaldt organisasjonsfriheten. Som fØlge av oppløsningen av et stort antall representative fagforeninger og fengslingen av fagforeningsledere ble det hevdet, at det ikke lenger eksisterte noen fri og uavhengig fagbevegelse i det hele tatt i Grekenland. Klagene var imøtegått både fra den greske regjeringsdelegasjon og arbeiderdelegaten Makris. I tillegg til dette forelå det en rekke tele­ grammer fra greske fagforeninger som også imøtegikk klagen. Fullmaktskomiten uttalte at det syntes som om gjeldende bestemmelser og den alminnelige atmosfære under det nåværende styre i Grekenland hindret utøvelsen av normal fagforeningsvirksomhet og at normal fag­ foreningsvirksomhet i realiteten syntes å være brakt til opphør, men samtidig kunne ikke komiteen se at det fantes mer representative organi­ sasjoner i Grekenland for tiden enn den organisasjon som sto bak oppnevningen - en organisasjon som også i tidligere år hadde stått bak oppevningen av arbeidernes representanter til ILO-konferansen. I tillegg til dette kom at hendelsene i Grekenland enda var så nye at man ikke med sikkerhet kunne si hvordan utviklingen ville bli. Ytterligere kom det forhold til at det pågikk undersøkelser gjennom ILO for å få brakt på det rene hvorvidt og i hvilken utstrekning det nåværende regime hadde tilsidesatt visse fundamentale prinsipper. Under hensyntagen til samtlige de ovennevnte forhold, fant komiteen enstemmig ikke å kunne ta til fØlge protestene. Komiteen presiserte i sin rapport, at den med dette hverken ønsket å skape noe prejudikat eller å gripe inn i den undersøkelse som pågikk. Samtidig uttalte komiteen at den ville henlede den greske regjerings oppmerksomhet på den fare det vil innebære å krenke noen av de grunnleggende prinsipper med hensyn til oppnevningen av arbeidernes representanter til ILO. Uten at dette er sagt i den skriftlige rapporten, var det i komiteen enighet om at den avgjørelse som man kom fram til, ikke skulle betraktes �om noe prejudikat som man var bundet av ved neste lirs behandling, da 137 man hadde bedre oversikt over tingene etter at forholdene hadde festnet seg og resultatet av de undersøkelser som i mellomtiden ville bli foretatt forelå. Den fjerde og siste av disse klagene gjaldt oppnevningen av arbeids­ givernes delegat og hans rådgovere fra Filippinene. Det syntes her å være på det rene at denne oppnevningen ikke var foregått helt ut i over­ ensstemmelse med gjeldende bestemmelser. Saken fikk imidlertid sin lØsning ved at den philippinske regjering trakk tilbake oppnevningen av arbeidsgiverdelegaten fordi denne ikke hadde møtt til konferansen og erstattet denne med den stedfortredende delegat som representerte den organisasjon som hadde protestert mot oppnevningen. Etter dette trakk den protesterende organisasjon tilbake sin protest. Komiteen fant likevel grunnlag for i sin rapport å henstille til den filippinske regjering å sørge for at oppnevningen for framtiden skjedde i nøye samsvar med gjeldende bestemmelser. Grunnen til denne tilføyelsen var at man for noen år tilbake hadde hatt et tilsvarende tilfelle når det gjaldt oppnevningen av arbeiderdelegaten og hans rådgivere.

Oslo, 6. juli 1967.

Olaf Sunde.

Bilag 3. Komiteen om landbruksarbeidere. Landsorganisasjonens representant i denne komiteen var Ragna Karlsen som for Øvrig var den eneste representanten fra Skandinavia. Komiteen ble nedsatt med 80 representanter (46 fra regjeringene, 14 fra arbeidsgiverne og 20 fra arbeidstakerne) . For å oppnå riktig stemmetall ble hver regje­ ringsstemme multiplisert med 70, hver arbeidsgiverstemme med 230 og hver arbeidstakerstemme med 161. Formannen for komiten var Mr. Nsanze, regjeringsrepresentant fra Bu­ rundi. Viseformenn var Mr. Sepulveda Latapiat, arbeidsgiverrepresentant fra Chile og Mr. A. Gonzfilez, arbeiderrepresentant fra Venezuela. Rapportør for denne komiteen var Mr. Martinez Segovia, regjeringsrepresentant fra Argentina. Denne komiteen hadde som sin hovedoppgave å diskutere og fremme for­ slag til et instrument, som kan gi jord- og landbruksarbeiderne i utvik­ lingslandene og andre land, hvor landbruket ikke er utviklet på samme måte som f. eks. i Norden, ordnede forhold ad lovmessig vei. Komiteen tok sitt utgangspunkt i de redegjørelser som ble gitt av ILO's generalsekretær. Man la særlig vekt på å henstille til De forente nasjoner og dens mat­ vareorganisasjon (FAO) å ofre dette viktige spørsmål en bred plass. Det var viktig for å oppnå et godt resultat at alle positive krefter gikk sammen om løsningen av problemet. Forslaget til det instrument som var utarbeidet av ILO ble først tatt opp til generaldebatt, deretter tok man punkt for punkt. Man hadde i general­ debatten diskutert seg fram til at instrumentet skulle bli en rekommanda­ sjon, som ble utformet som vedlegget viser.

Oslo, 17. juli 1967.

Ragna Karlsen. 13S

Forslag til rekommandasjon for å bedre arb eids- og Levefo rholdene for forpaktere, lottdelere o. !. kategorier jordbruksarbeidere. I. Instrumentets form. 1. Instrumentet bØr være en rekommandasjon og ha fØlgende innledning: Den Internasj onale Arbeidskonferansen som kom sammen til sitt 52. møte i juni 1968 har vedtatt en rekke forslag når det gj elder å bedre arbeidsforholdene for forpaktere, lottdelere o. 1. kategorier landbruks­ arbeidere. Konferansen har vedtatt at disse forslag skal ha form av en rekommandasjon. Konferansen mener at disse forslagene bØr utgjøre en side av problemene med jordreformer og må bli plassert innenfor en videre ramme. Videre har konferansen notert at De forente nasjoner og dens mat­ vareorganisasjon er blitt anmodet om å ofre mer oppmerksomhet på alle sider ved spørsmålet om jordreformer. For at de forskjellige tiltak som gjøres i forbindelse med jordreformer skal bli vellykket, er det nødvendig å ha et nært samarbeid mellom FN og dens særorgani­ sasjoner, særlig innen matvare- og jordbruksorganisasjonen. Konferansen noterer videre at nedenstående normer er blitt utformet i samarbeid med FN og dens matvare- og jordbruksorganisasjon, og for å unngå dobbelt arbeid og sikre samme odrning vil det bli et fortsatt samarbeid for å sikre gjennomføringen av normene. Videre bemerker konferansen at de rapporter som medlemsstatene i henhold til ILO's vedtekter må sende inn, skal gjøres tilgjengelig for FN og dens matvare- og jordbruksorganisasjon, slik at de kan ta hensyn til slike rapporter i sitt eget arbeid med jordreformer. Konferansen vedtar derfor følgende rekommandasjon:

Il. Omfang. 2. (1) Instrumentet bØr fastsette at det omfatter jordbruksarbeidere - a) som betaler en fastsatt leie i kontanter, i natura, i arbeid, eller ved en kombinasjon av disse. b) som betaler leie in natura bestående av en avtalt part av av­ kastningen. c) som betales ved en del av avkastningen i den utstrekning det ikke dekkes av andre internasjonale instrumenter. (2) Instrumentet bØr fastsette at det gjelder de arbeidere som er nevnt i punkt (1) der hvor de driver jorden selv eller med hjelp av sin familie. Innenfor den grense som er fastsatt i nasjonal lovgivning bØr de som ansetter hjelp av en tredje part også dekkes. (3) De arbeidere som instrumentet skal omfatte vil heretter bli betegnet som ·forpaktere, lottdelere o. l. kategorier jordbruksarbeidere•. 3. Instrumentet bØr fastsette at det ikke gjelder arbeidere som betales med en fast lønn. 4. Instrumentet bØr fastsette at de av bestemmelsene som omhandler •jordeiere• skal gjelde enhver person som en arbeider, som er dekket av instrumentet, inngår forpakterforhold, ordning for lottdeling eller en annen liknende ordning med, enten denne person er eier av jorden, en representant for jordeieren eller enhver annen person som har full­ makt til å inngå slike kontrakter. 139

III. Men. 5. Det bØr være et mål for den sosiale og Økonomiske politikken å fremme en progressiv heving av leveforholdene for forpaktere, lottdelere o. 1. kategorier av jordbruksarbeidere og sikre dem størst mulig grad av trygghet i arbeidet og leveforholdene. Hensyn skal tas til nødvendig­ heten av å fØlge gode jordbruksmetoder og gjøre effektivt bruk av naturlige og Økonomiske ressurser under hensyntaken til den Økonom­ iske kapasitet i vedkommende land. 6. I den utstrekning forholdene tillater det bØr medlemsstatene - sam­ tidig som de sikrer jordeiernes nødvendige rettigheter - ta sikte på å gjØre forpaktere, lottdelere o. l. kategorier jordbruksarbeidere til brukere som har hovedansvaret for å drive bruket. De bØr gi dem nødvendig hj elp for dette formål samtidig som en sikrer at ressursene blir brukt med størst mulig fordel og blir skikkelig vedlikeholdt. 7. I samsvar med det generelle prinsipp om at jordbruksarbeidere av alle kategorier bØr ha tilgang til jordbruk, bØr det der hvor det passer for den Økonomiske og sosiale utvikling treffes tiltak for å lette til­ gangen til jord for forpaktere, lottdelere o. 1. kategorier jordbruks­ arbeidere. 8. Opprettelsen og utviklingen på frivillig grunnlag av organisasjoner som representerer interessene til forpaktere, lottdelere o. 1. kategorier jordbruksarbeidere og organisasjoner som representerer jordeierne, bØr oppmuntres og en bØr gjØre alt for å lette dette. 9. Alle de tiltak som denne rekommandasjon fastsetter for å nå de mål som er fastsatt i punktene 5-8, bØr samles i en omfattende nasjo­ nal reformplan for jordbruket. 10. Der hvor de ovennevnte mål, særlig de som er fastsatt i punkt 5, ikke kan nås skikkelig på grunnlag av den nåværende forpaktnings­ eller arbeidslovgivning, bØr det vedtas spesielle lover eller bestem­ melser etter samråd med vedkommende organisasjoner eller der hvor de ikke består, med representanter for de parter det gjelder. 11. Det bØr treffes skritt og fastsettes framgangsmåter i samsvar med nasjo­ nale forhold med sikte på å: a) Sikre at leien er på et nivå som - (I) tillater en akseptabel levestandard for beboeren, forenlig med menneskeverdet. (Il) gir hver av de partene det gjelder en rettferdig avkastning. (Ill) fremmer et progressivt jordbruk. b) Fastsette den minste del av avkastningen som lottdelere og lik­ nende kategorier av jordbruksarbeidere definert i punkt 2 (1) (c) skal ha rett til. c) Gjøre tilpassninger i husleien under visse forhold f. eks. ved bety­ delige endringer i avkastning, priser og jordverdi. d) redusere leien eller utsette betalingen av denne i tilfelle høsten slår feil på grunn av naturlige årsaker i den utstrekning disse skyldes uforutsette omstendigheter eller omstendigheter utenfor jord­ bruksarbeiderens kontroll. 12. Det bØr treffes passende bestemmelser om beskyttelse for forpak­ tere, lottdelere o. 1. kategorier av jordbruksarbeidere mot at jordeierne pålegger dem personlige tjenester i noen form, betalte eller ubetalte og at hvert forsøk på pålegge slike personlige tjenester bØr være 140

gj enstand for en passende mulkt, som skal fastsettes av den kompe­ tente myndighet. 13. Det bØr være et passende apparat som er tilpasset nasjonale for­ hold for: a) å håndheve lover, bestemmelser, kontrakter eller andre ordninger som fremmer leveforholdene, initiativ og muligheter og sikrer be­ skyttelse av forpaktere, lottdelere o. I. kategorier av jordbruks­ arbeidere. b) En hurtig avgjprelse av tvister mellom jordeiere på den ene siden og forpaktere, lottdelere o. 1. kategorier jordbruksarbeidere på den den annen side. 14. Organisasjoner som representerer interessene til forpaktere, lottdelere o. I. kategorier jordbruksarbeidere og interessene til jordeiere, skal knyttes til de framgangsmåter og det apparat som er nevnt i punkt 11-13 og til behandlingen av de kontrakter som er nevnt i punkt 15 (1) (a) og punkt 16. 15. (1) Kontrakter som regulerer forholdet mellom jordeiere på den ene siden og forpaktere, lottdelere o. 1. kategorier jordbruksarbeidere på den annen side bØr: a) fortrinnsvis være skriftlig, eller der hvor dette ikke er mulig, være i samsvar med en standardkontrakt som fastsettes av den kompetente myndighet, b) inngås på en fastsatt måte for å sikre at forpakteren, lott­ deleren eller jordbruksarbeideren i en liknende kategori fullt og helt har forstått kontraktens betingelser og under slike for­ hold som sikrer tilstrekkelig tilsyn fra vedkommende offent­ lige myndighet, c) må være av slik varighet, med slik bestemmelse at den sikrer forpaktningsforholdet for beboeren og oppmuntre god jord­ bruksdrift. (2) Oppkreving av spesielle avgifter eller andre gaver til jordeieren eller andre pålegg for å innvilge eller fornye kontrakten bØr for­ bys, og et hvert forsøk på å innkreve slike avgifter eller gaver bØr være gjenstand for en passende bot som skal fastsettes av den kompetente myndighet. 16. (1) Enhver kontrakt bØr inneholde alle de enkeltheter som måtte være nødvendig i samsvar med gjeldende lover eller bestemmelser for å definere partenes rettigheter og forpliktelser. (2) De opplysningene som skal inneholdes i kontrakten bØr i alle tilfelle omfatte følgende i den utstrekning det ikke er tilstrekkelig dekket i lover eller bestemmelser: a) Navnene på partene i kontrakten og enhver annen opplysning som er nødvendig for deres identifisering, b) beskrivelse av bruket sammen med inventarliste, c) kontraktens varighet og metoden for å beregne dens varighet, d) bestemmelser vedrørende fornyelse og oppsigelse av kontrakten, og der det passer overdragelse av kontrakten og underkontrakter. e) den leie som skal betales for bruket eller den bistand som til­ kommer brukeren for hans arbeid, f) fastsettelse av de typer reparasjoner på bygninger og verk, som hver av de berørende parter skal være ansvarlige for, g) partenes respektive rettigheter og plikter vedrørende produk­ sjonskostnader og brukets avkastning og disponeringen av denne, 141

h) retten til kompensasjon for forbedringer som brukeren gjØr i kontraktperioden eller for skade på bygninger og utstyr, i) retten til kompensasjon for forstyrrelser i tilfelle jordeieren sier opp kontrakten fØr den utløper, j) framgangsmåten for avgjørelse av tvister, k) bestemmelse i tilfelle brukerens dØd. (3) Der hvor det passer bØr kontraktene også inneholde følgende opplysninger: a) de jordbruksmetoder som nyttes for å sikre et skikkelig ved­ likehold av bruket og dets ressurser, b) de tj enester som jordeieren skal yte f. eks. bolig eller andre forbedringer, c) forsikring mot jordbruksmessig og annen risiko og ansvaret for denne forsikringens kostnad. 17. (1) Jordeierens rett til å si opp kontrakten fØr den utløper etter å ha gitt behørig varsel, bØr begrenses til tilfelle som er fastsatt i lover eller bestemmelser som f. eks. dårlig jordbruksdrift fra be­ boerens side eller at eieren vil overta bruket igjen i berettigete Øyemed, som er fastsatt av den kompetente myndighet. (2) Der hvor en kontrakt blir oppsagt på annen måte, bØr forpaktere og lottdeler o. 1. kategorier jordbruksarbeidere få tilstrekkelig tid til å innhøste sine avlinger eller få tilstrekkelig kompensasjon for disse etter valg. (3) Forpaktere, leilendinger o. l. kategorier jordbruksarbeidere bØr på forhånd få skriftlig varsel i tilfelle salg fra jordeierens side. Der hvor de har drevet bruket skikkelig som de har hatt i et fast­ satt antall år, bØr de ha forkjØpsretten til det bruket. (4) Forpaktere, lottdelere o. l. kategorier jordbruksarbeidere bØr ha rett til kompensasjon for forstyrrelser, hvis jordeieren sier opp kontrakten av andre grunner enn unnlatelse av å oppfylle inngåtte forpliktelser. 18. Forpaktere, lottdelere o. 1. kategorier jordbruksarbeidere bØr ha rett til å gjøre slike forbedringer som kan være nødvendige på det bruket de driver, og de bØr - hvis de får godkjennelse på forhånd av jord­ eieren eller den kompetente myndighet til å gjØre slike forbed­ ringer, eller i tilfelle hvor disse er bemyndiget ved lov - få rett til kompensasjon for gj enstående tilleggsverdi ved slike forbedringer når de oppgir bruket. 19. Der hvor det er vanlig eller nødvendig for forpaktere, lottdelere o. 1. kategorier jordbruksarbeidere å bo på bruket, bØr jordeiere opp­ muntres til å skaffe dem skikkelig bolig i samsvar med de normer som er forenlig med menneskeverdet, når det gjelder slike ting som beskyttelse mot naturkreftene, anskaffelse av drikkevann, sanitæranlegg og atskilt husvær for dyr. Den kompetente myndighet bØr treffe tiltak som måtte være passende og praktiske for å assistere jordeierne med dette ansvaret. 20. Der hvor det passer og i den utstrekning det ikke inngår i kon­ trakten, bØr forpaktere, lottdelere o. 1. kategorier jordbruksarbeidere få fullmakt til å bruke noe av jorden til å produsere mat til seg og sine familier. 21. Passende tiltak bØr tas innenfor rammen av bestående eller foreslåtte systemer av offentlig jordregistrering for å registrere på en skikkelig måte rettighetene til forpaktere, lottdelere, o. l. kategorier jordbruks­ arbeidere og ajourføre relevante opplysninger. 142

V. Supplerende tiltak. 22. Der hvor det passer bØr de kompetente myndigheter så langt som mu­ lig i samarbeid med gjeldende organisasjoner oppmuntre og gi opplys­ ninger slik at forpaktere, lottdelere o. 1. kategorier jordbruksarbeidere organiserer kooperative institusjoner, f. eks. produksjonskooperativer for jordbruksprodukter, kredittkooperativer, omsetningskooperativer og for­ søkskooperativer og styrker slike institusjoner der hvor de allerede består. 23. (1) Det bØr treffes tiltak i lys av tilgj engelige nasjonale ressurser og nasjonale forhold for å skaffe kreditter i kontanter og natura til lave kostnader for forpaktere, lottdelere o. 1. kategorier jord­ bruksarbeidere, for særlig, å - a) bidra til å heve produksjons- og forbruksnivået, b) fremme tilgangen til jord, c) Økonomisere effektiviteten for jordbruksreformer og prosjekter for nydyrking av jord. (2) Så langt det er mulig bØr anskaffelse av slik kreditt knyttes til ordninger for kontrollert jordbruksutvikling og jordbruksdrift. (3) I lys av nasjonale forhold bØr det tas spesielle hensyn til sy­ stemer for: a) kooperative kreditter til lav kostnad, b) kontrollert kreditt, c) bankkreditt til lav kostnad, d) rentefrie statslån. (4) Det bØr gjøres klart at det ikke skal kreves av forpaktere, lott­ delere o. 1. kategorier jordbruksarbeidere at de skal ha fullmakt fra jordeieren for å få kreditt, som skal brukes til å bedre deres bruk. 24. (1) De kompetente myndigheter og organisasjoner bØr treffe passende tiltak for å sikre at almen utdannelse så vel som programmer for landbruksutdannelse og yrkesopplæring i jordbruket er virkelig tilgjengelig for forpaktere, lottdelere o. l. kategorier jordbruks­ arbeidere og deres familier. (2) Der hvor slike personer nyttes gjennom jordreformer eller pro­ sjekter for nydyrking av jord, bØr det utvikles spesielle utdan­ nelses- og opplæringsprogrammer for dette formål. (3) Et hvert offentlig organ som er ansvarlig for gjennomfØringen av bestemmelsene i dette punkt, bØr omfatte representanter fra ved­ kommende organisasjoner. 25. De kompetente myndigheter bØr være spesielt merksamme på inte­ grerte programmer for a fremme sysselsettingen i jordbruket slik at: a) forpaktere og lottdelere o. l. kategorier jordbruksarbeidere så vel som deres familier får enhver mulighet til å gjøre bedre nytte av sin arbeidskraft, b) skaffe fast arbeid utenfor jordbruket for de som ikke kan få arbeid i jordbruket. 26. De kompetente myndigheter bØr sikre at forpaktere, lottdelere o. 1. kategorier jordb ruksarbeidere: a) så langt som mulig dekkes av skikkelige sosiale trygdeordninger, b) nyter godt av de ulike programmer for jordbruksutvikling som f. eks. utdannelse, offentlig helsestell, boligbygging og sosiale tjenes­ ter, herunder kultur- og fritidsvirksomhet og at man særlig utvider programmene for samfunnsutvikling til også å gjelde her. 143

27. (1) Forpaktere, lottdelere o. l. kategorier jordbruksarbeidere bØr s-1 langt som det er mulig og praktisk beskyttes mot risiko for tap av inntekt som skyldes naturulykker som f. eks. tørke, oversvømmel­ ser, haggel, brann og sykdommer på dyr og planter. (2) Der hvor det er passende og praktisk bØr de kompetente myndig­ heter under hensyntaken til situasjonen i landet innføre eller fremme spesielle forsikringsordninger for å dekke disse arbeiderne mot slik risiko, og å spille en framtredende rolle for å finansi­ ere disse.

LO's økonomiske kontor. Personalet ved kontoret har i 1967 bestått av cand.oecon Jon Rikvold, leder, og cand.oecon. Ulf Sand. Kontoret har 4 funksjo­ nærer, hvorav en arbeider delvis for revisjonskontoret. Kontoret utfører en rekke faste oppgaver. Hver måned utarbei­ des således oversikter over medlemstallet i Landsorganisasjonen og tilsluttede forbund, Økonomiske månedstabeller til Fri Fagbevegelse og detaljoppgaver over endringer i konsumprisindeksen. Hvert kvar­ tal utarbeides oversikter over lønnsutviklingen og utviklingen i industriproduksjonen. Disse sendes forbundene, distriktskontorene, de lokale samorganisasjoner og andre. Kontoret har utarbeidet tabeller over medlemsmassenes sammen­ setning og fordeling og oversikter over tariffsaker og konflikter behandlet og godkjent av Sekretariatet. Disse tabeller tas inn i beretningen. Videre utarbeides regelmessig oversikter for admi­ nistrasjonen over plassoppsigelser, oversikt over kontingenten til forbundene og andre Økonomiske forhold innen fagbevegelsen og statistisk Økonomisk oversikt til beretningen. Kontoret har laget utkast til uttalelser og notater bl. a. om pris­ og lØnnsspØrsmål, inntektspolitikk, lavtlønnsproblemer, toll- og handelsspørsmål, pensjonsspørsmål, arbeidstidsspørsmålet etc. Dess ­ uten har kontoret foretatt beregninger for og besvart en rekke fore­ spørsler fra administrasjonen, forbundene, myndighetene og innen­ landske og utenlandske organisasjoner, bl. a. om deltidsarbeid, lavt­ lØnnsspØrsmål, lØnnsutvikling for faggrupper, lØnnsberegninger for statsansatte, likelønn for kvinner, oversikt over indeksregulerings­ bestemmelser, organisasjonsoversikter og levert materiale til for­ skjellige formål. Jon Rikvold har i 1967 bl. a. vært medlem av Antidumpings­ utvalget, Norges Eksportråds styre, FTP's styre, Den Rådgivende Komite for visse Økonomiske spørsmål, særlig tollspørsmål, Fri­ handelsutvalget og har vært tilknyttet Arbeidstidskomiteen av 1964 som sakkyndig. Han har representert LO ved internasjonale møter innen ERO og EFTA. 144

Ulf Sand er medlem av Samarbeidsutvalget for Økt personlig sparing og varamann til Frihandelsutvalget, Norges Eksportråd og Likelønnsrådet. Kontorets Økonomer har i 1967 skrevet en rekke artikler og holdt forelesninger og foredrag om forskjellige Økonomiske spørsmål.

LO's juridiske kontor. Ved kontoret er fast ansatt 3 jurister og 3 stenografer i full stil­ ling. I årets lØp har det vært sendt ut 2713 betenkninger og brev. For­ liksklager, stevninger, tilsvar, prosesskrift og tvangsforretninger er ikke tatt med i dette tall. Det har vært behandlet 220 saker ved kontoret. Av disse er 136 saker opprettet i 1967. Det har vært behandlet 40 arbeidsrettssaker. Av disse gjensto 1 fra 1965 og 5 fra 1966 mens 34 er opprettet i 1967. To av disse har vært anlagt for lokal arbeidsrett. Av arbeidsrettssakene er 9 vunnet, 7 tapt og 17 forlikt - hvorav 2 under hovedforhandlingen. Ved årets slutt står 14 arbeidsrettssaker under behandling, derav 1 fra 1966. Det har vært behandlet 118 sivile saker, herav 4 lagmannsretts­ saker og 6 høyesterettssaker hvorav 2 slått sammen i 1 sak. Av disse er 8 vunnet, 2 delvis vunnet, 8 saker er tapt og 47 saker er forlikt. Ved årets slutt gjenstår 71 sivile saker. Av disse er 42 opp­ rettet i 1967 hvorav 1 hØyesterettssak og 2 lagmannsrettssaker, mens 24 gjenstår fra 1966 og 5 fra 1965. Det har vært behandlet 3 tvangssaker. På grunn av at det er åpnet konkurs gjenstår det 1 sak fra 1964 og 1 sak fra 1965. Videre har det vært behandlet 58 registersaker. Det gjenstår 2 saker fra 1964 og 3 saker fra 1965, 12 fra 1966 og 15 fra 1967. Av straffesaker er det behandlet 1 som er opprettet og avsluttet i 1967. Kåre Halden har forelest ved LO-skolen våren og høsten 1967 samt ved LO-skolen for kvinner. I tillegg til dette har Halden forelest på 12 kurs for forskjellige forbund og vært med på 1 rundebords­ konferanse. I alt har Kåre Halden forelest i 119 timer. Halvorsen har forelest på 14 kurs for forskjellige forbund med tilsammen 83 timer. Olaf Sunde er formann i voldgiftsnemnda for organisasjonstvister med Kåre Halden som varamann. Videre er han medlem av ILO­ komiteen, rådgiver for den norske representanten i det nordiske sam­ arbeid vedrørende revisjon av Aksjeloven, medlem av arbeids­ utvalget for fagorganisasjonens pensjonskasse, arbeidsrettsrådet, 145 styret for sluttvederlagsordningen og sekretær i LO's organisasjons­ komite. Sunde er dessuten sekretær i det bedriftsutvalg som er opprettet i LO. Halden er formann i Norsk Samband for De forente nasjoner, med­ lem av Den norske nasjonalkomite for UNESCO. Halden er videre medlem av hovedorganisasjonenes tvistenemnd for sykelønnsordnin­ gen og av komiteen til utredning av forholdet mellom inntekts­ beskatning og arveavgift og nestformann i Røykskaderådet. Sunde møtte som delegert på årets ILO-konferanse i Geneve.

LO's presse- og informasjonskontor. Fri Fagbevegelse ble gitt ut med 11 nummer (hver måned unntatt juli), med sidetall som varierte fra 24-32. Opplaget er på om lag 34 000. Vårt internasjonale meldingsblad (Trade Union News Bulletin from Norway) ble utgitt stensilert hver måned som tidligere, i et opplag på ca. 350. Det går til broderorganisasjoner og andre for­ bindelser i inn- og utland. Meldingsbladet «LO-kontakt> ble gitt ut stensilert 24 ganger, som informasjon til forbund og distriktskontorer. I forbindelse med tillitsmannskonferansene høsten 1967 ble det laget en del trykt materiale, som også ble delt ut til medlemmene av Representantskapet på møtet 9. og 10. oktober. Videre har kontoret vært Kvinnenemnda behjelpelig med utgivelse av et par foldere. De to utstillingsmontrene i tunnelbanen i Oslo har vært utnyttet hele året. Den ene har vært fordelt på forskjellige forbund som har vært interessert. I samarbeid med «Trygg Trafikk:. ble det høsten 1967 satt i gang en kampanje for bruk av refleksbrikker. For LO's regning ble det laget 100 000 refleksbrikker, påstemplet Trygg Trafikk's emblem og en hilsen fra LO. Ca. 65 000 brikker ble fordelt på enkelte for­ bund som hadde spesielle grupper som kunne ha behov for brik­ kene, ca. 35 000 ble - med godkjenning av Kirke- og undervis­ ningsdepartementet - fordelt til elever ved yrkesskolene o. 1. sam­ men med en folder der det også var en del trafikkspørsmål til be:svarelse. LO stilte opp 10 premier a kr. 500.00 til riktige svar, og fØlgende ble trukket ut : Arild Sandbakken, Audnedal, Vest­ Agder, Johs. Skaugen, Mosvangen, Stavanger, Gunn Johnsen, Eiger­ sund, Eivind Haavik, Avaldsnes, Karmøy, Magne Johansen, Råholt, Akershus, Steinar Mandt, Ravnegj uv, Telemark, Bjørn Evjen, Skot-

10 -LO 146 foss, Vidar Jacobsen, Sandefjord, Arne Svendsen, Brevik, Svein Ny­ gård, Melby. Premieutdelingen ble foretatt av de respektive

LO's rasjonaliseringskontor. Rasjonaliseringskontorets personale har i 1967 bestått av Egil Ahlsen, leder, og konsulenter : Harald Andersen og Ragnar RØberg­ Larsen. Kontorets arbeidsoppgaver har i 1967 bestått i konsulentvirk­ somhet for forbundene, forelesninger, forhandlings- og komite­ arbeid, samt kursvirksomhet. Det har vært gitt bistand til forbun­ dene ved konferanser og forhandlinger når det gjelder: Arbeidsvurdering - Arbeidsstudier - MTM-systemet - Stan­ dartidssystemer og gruppeplasseringer. Det har vært gitt forelesninger ved forbundsvise kurs og ved LO-skolen med tilsammen 516 timer. I samarbeid med AOF har vært holdt følgende kurs, hvor kon- torets konsulenter også har vært kursledere: 19.-25. februar: «Bedre samarbeid på arbeidsplassen». 23.-29. mai : «Arbeidsstudier>. 24.-30. september: «Lønnssystemer». 24. september-7. oktober: «Bedriften og den ansatte». 19.-25. oktober: «Bedre samarbeid på arbeidsplassen».

Videre er det holdt kveldskurs i bruk av regnestaven for AOF­ foreningen i Oslo. Ny utgave av brosjyren «Retningslinjer for bruk ved arbeids­ studier», er utarbeidet i 1967. Den utgis gjennom AOF. 148

26. januar ble holdt en større konferanse for forbundenes tillits­ menn med ca. 150 deltakere, hvor man behandlet arbeidsstudier i norsk industri. For bygningsindustrien medvirket kontoret til at det ble utarbei­ det et spesielt 14-dagerskurs for tillitsmenn i «Bruk av arbeids­ studier for bygningsbransjen». Dette ble gjennomført i samarbeid med Statens Teknologiske Institutt og NPI. Kurset har senere fått en fast plass på STI's kursplan. Kontoret har gjennomført spesielle kurs i Nord-Norge for arbeids­ studietillitsmenn i kjØttbransjen. Opplæring av vurderingskomiteer og tillitsmenn ved enkelt­ bedrifter har også vært gjennomført. Ved Statens Teknologiske Institutt er gj ennomført 23 kurs i arbeidsstudier og utdannet 206 tillitsmenn. Tidsskriftet «Bedriftsutvalgene» er redigert og utgitt fra Rasjo­ naliseringskontoret også i 1967. Opplaget er på 7500 og tidsskriftet blir utsendt 12 ganger i året. Kontorets personale har deltatt i informasjonsmøter og radio­ diskusjoner vedrørende Bedriftsutvalg og samarbeidsspørsmål. Administrasjonen av TWI-kursene er blitt gjennomført etter det oppsatte program og med 2803 deltakere på kursene. RØberg-Larsen er medlem av undervisningsutvalget for Sørmarka og utvalget for undervisningsmateriell i forbindelse med Hoved­ avtalen. Han er LO's representant i tilsynsutvalget for NPI-filmer og MTM-selskapets opplæringskomit. I tida 23.-27. oktober deltok han i OECD-konferansen i Mun­ chen om arbeidskraftproblemer og i tida 10.-16. desember i kon­ feransen ved Wilton Park, Sussex, England, om automatisering. Harald Andersen var leder for TWI-instruktØrenes studiereise til Jugoslavia i tiden 25. juni-3. juli. Videre deltok han i ERO­ seminar i Geneve i tiden 15.-24. oktober om arbeidernes yrkesopp­ læring og automasjonen. Egil Ahlsen har i 1967 deltatt i følgende komiteer og utvalg: LO's produktivitetskomite - Hullkortkomite - Komite for utarbei­ delse av retningslinjer for skolering av bedriftsutvalgsmedlem­ mer - NPI's råd og arbeidsutvalg og kontrollkomite - Statens Teknologiske Institutts styre - Norsk Byggforskningsinstitutts styre og Produksjonsteknisk utvalg - Videreutdanningskomi­ teen - Arbeidsforskningsinstituttene - Rådet for utviklingsfon­ det - Utvalg for teknisk teminologi for arbeidsstudier - Komite for hØyere teknisk utdanning. 149

LO's revisjonskontor. Landsorganisasjonens Revisjonsutvalg har i 1967 bestått av Peder N. Birkeland, Alf K. Michelsen og Anna Nilsen. Det er i årets lØp holdt 10 møter. Kontoret beskjeftiget ved årets utgang revisjonssjef, 8 revisorer og en kontordame i delvis stilling. Leif Harald Bjella sluttet som revisor ved kontoret den 31. mars. Kjeld Ole Otterstad ble av Revisjonsutvalget og Sekretariatet innstillet som Bjellas etterfølger. Otterstad tiltrådte 1. april og hans ansettelse ble godkjent i Repre­ sentantskapets møte den 10. oktober 1967. Kontorets arbeidsområde ved utgangen av 1967 omfatter regn­ skapene for Landsorganisasjonen, Den norske Fagorganisasjons pensjonskasse, Fagorganisasjoens Stønadskasse, Folkets Hus Fond, anlegget på Landsorganisasjonens skole, anlegget på Ringsaker Folkehøgskule, 42 fagforbund, Folkets Hus Landsforbund, Norsk Pensjonistforbund, Handels- og Kontorfunksjonærenes Fellesfore­ ning i Oslo, Statstjenestemannskartellet, Norsk Arbeiderpresse A/S, Folkets Hus, Storgt. 39, Østkanten Folkets Hus og De Samvirkende Fagforeninger. Revisjonsarbeidet er utført i samsvar med gjeldende bestemmel­ ser om revisjon og med god revisjonsskikk, herunder kontroll med at de Økonomiske disposisjoner som er foretatt har hjemmel i vedtekter og protokollerte vedtak i de organisasjoner og selskaper som sorterer inn under kontorets ansvarsområde. Ingemund Haugen har i 1967 sittet som medlem av Ankenemnda for verdsettelse av aksjer (Riksskattestyret ). Regnskapet viser et underskott på kr. 4518.24 og etter overførsel av reserven pr. 1. januar 1967, kr. 63 462.21 har kontoret ved årets utgang til disposisjon kr. 58 953.97.

LO's kvinnenemnd. Kvinnenemnda har i 1967 bestått av representanter fra 18 for­ bund. Arbeidsutvalget har i 1967 bestått av : Solveig LØfquist Nielsen, Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund, formann, Gunvor Kvernbraaten, Norsk Tele Tjenesteforbund, vara­ formann, Karine Pedersen, Norsk Arbeidsmandsforbund, Elida Sundby, Norsk Kj emisk Industriarbeiderforbund, Gerd Raaer, Norsk Tjenestemannslag, styremedlemmer med Ingeborg Østensen, Norsk Typografforbund og Margit Sørensen, Norsk Jernbaneforbund, som varamenn. ',f,, 150

Møter: Det har vært holdt i alt 10 møter kvinnenemnda.

Nordisk faglig studieuke: Studieuken 1967 ble holdt på Landsorganisasjonens skole, Sør- marka i tiden 8. januar-4. februar. Studieukens program var dette : «Kvinnen i arbeidslivet», ved arb. direktør Reidar Danielsen. «Den faglige situasjon», ved LO-formannen, P. Mentsen. «Kvinnens juridiske rettigheter i arbeidslivet og hjemmene», ved advokat Kåre Halden. «Nordiske og internasjonale spørsmål>, ved riksdagsrepresentant Sigrid Ekendahl. «Voksenopplæringen», ved sjefssekretær Bjartmar Gjerde. «Rapporter fra kvinnenemndene i enkelte land», ved LO-sekre­ tærene Eva Olsson, Sverige, Marie Nielsen, Danmark, Svea Deger­ mann, Finland og Ragna Karlsen, Norge. Ragna Karlsen var studieukens leder.

Kvinnenemnder: Vi har i alt 21 kvinnenemnder, samt en del kontaktpunkter.

Studiefondet: Studiefondets kapital er nå kr. 26 451.55. Avgiften til studie­ fondet er kr. 50.00 pr. år fra kvinnenemndene.

Opplysningsarbeidet: LO-skolen for kvinner ble holdt i tiden 8. januar-4. februar 1967. Den hadde 20 deltakere fordelt på ulike forbund. Kursledere: Ragna Kalsen og Solveig LØfquist Nielsen.

Representasjon: (offentlig). Forbrukerrådet : Ragna Karlsen (nestformann i rådet) med Bjørg Johansen som varamann. Likelønnsrådet : Ragna Karlsen med Solveig LØfquist Nielsen som varamann.

Rachel Grepp-Heimen: Kvinnenemnda har besluttet å reise en byste av Thora Johansen i Rachel Grepp-Heimen. Bysten skal lages av billedhugger Nils Aas. Til formålet er samlet inn ved basar og utlodninger kr. 7000.00. Vi håper å kunne overlevere den i første halvår 1968. 151

Valgbrosjyre: Kvinnenemnda har i likhet med tidligere utgitt en spesiell valg­ brosjyre rettet til kvinnene cKvinnen i arbeidslivet». Den ble tryk­ ket og delt ut i 60 000 eksemplarer.

Agitasjon: Til bruk i agitasjonen har Kvinnenemnda latt utarbeide en folder og en brosjyre «LO og kvinnene».

LO's ungdomsutvalg. Sammensetning. Formann, Thorleif Andresen, medlemmer, Bjørn Engebretsen, Ivar Leveraas, Bjartmar Gjerde, Ola Teigen, Arvid Jacobsen. Kjell Lien har vært Ungdomsutvalgets sekretær. I perioden har Arvid Jacob­ sen gått ut, og Inge Stålesen oppnevnt som nytt medlem.

Møter: Ungdomsutvalget har 1967 hatt 9 møter.

Statens ungdomsråd: Kjell Lien har vært Ungdomsutvalgets representant som vara­ mann i statens ungdomsråd. På Statens ungdomsråds ungdomskonferanser 8. mai og 9.-12. desember var Ungdomsutvalget representert ved henholdsvis Alf Frotjold, Arvid Jacobsen, Gunnar Berge og Kjell Lien.

Faglig sekretær. AUF's faglige sekretær har arbeidet i nær kontakt med, og etter oppdrag fra LO's Ungdomsutvalg. Inge Stålesen som var faglig sekretær til april måned ble midlertidig avløst av Arvid Jacob­ sen. Fra 1. oktober har Gunnar Berge vært AUF's faglige sekretær. Ungdomsutvalget finansierer utgivelsen av «Fagkontakten> som sendes aktivgrupper og kontakter på arbeidsplassene. Faglig sek­ retær møter som observatør på Ungdomsutvalgets møter.

Arbeidet blant skoleungdommen. Arbeidet blant skoleungdommen har vært drevet på 2 felter. Ved de fleste yrkesskoler er det holdt forelesninger, vesentlig av LO's distriktssekretærer. På grunnlag av Økonomisk stønad fra de fleste forbund har det også i 1967 vært mulig å drive agitasjons- og opplysningsarbeid ved 152 de hØyere skoler. Arbeidet er utført av AUF's skolesekretærer som har arbeidet i nær kontakt med LO's ungdomsutvalg. Arbeidet ved skolene er basert på å opprette skolelag tilsluttet AUF, kon­ taktgrupper med 5- 15 medlemmer og personlige kontakter. I alt er det i en eller annen form kontakt med ca. 1000 elever ved 217 videregående skoler. Alle grupper og kontakter får tilsendt Fri Fagbevegelse. Dessuten finansierer Ungdomsutvalget utgivelsen av cSkolekon­ takten» som i stor grad behandler faglig stoff. Det har vært kontakt med studentorganisasjonen Fritt Forum bl. a. ved forelesninger om fagbevegelsen på seminarer. Fritt Forum skal gjennom sine elever ved lærerskolene arbeide for å få orientering om fagbeveg­ elsen inn i pensum ved lærerskolene. Ungdomsutvalget har vært med å finansiere et seminar om fagbevegelsen arrangert av Lands­ laget for Norsk Lærerutdanning.

Helgekurs. I samsvar med opplegg fra LO's Ungdomsutvalg er det holdt 76 kurs med 2 eller 3 dagers varighet med 1770 deltakere. Lokale arrangører har vært LO's distriktskontorer, samorganisasjoner, AOF-foreninger, AUF-lag og distriktslag. I stønad er utbetalt kr. 29 210.00.

Ukeskurs. Til ukeskurs arrangert av og i samarbeid med AOF og AUF er det bevilget en rekke stipend. Dette gjelder både faglige ungdoms­ kurs og spesielle kurs for skoleungdom og studenter, sentralt og regionalt. Med Økonomisk støtte fra STU! er det holdt 2 ett-ukes kurs med tittelen "Ungdom, nåtid og framtid» holdt på Skaidi, Finnmark, og Dovrefjell Hotell, Dombås. Ungdomsutvalget har formidlet deltakere til tysk LO's ungdoms­ kurs i Oberursel og ERO - Europarådets ungdomssenters semi­ nar i Bryssel, og 4 informasjonsturer i Europa, arrangert av Nord­ kommandoen på Kolsås.

Utstillingen «Ungdom og fritid ». Ungdomsutvalget deltok med en stand på organisasjons- og fri­ tidsutstillingen for norske ungdomsorganisasj oner hØsten 1967. 153

Folk og Forsvar - studietur til Paris 7.-1 2. mai. Etter innbydelse fra Folk og Forsvar representerte Aage SØgård og Aage Bjorvand Ungdomsutvalget ved en studietur til Paris. Folk og Forsvars konferanser «Ungdommen og Forsvaret>. Ungdomsutvalget har med lokale representanter vært represen­ tert på følgende konferanser: Kongsberg, 28.-29. januar. Fagernes, 4.-5. februar. Horten, 6.-7. mars. Kragerø, 18.-19. september. Voss, 2.-3. oktober, Stein­ kjer, 28-29. oktober. Studiekampanjen «Ungdom i arbeid>. Ungdomsutvalget har i samarbeid med Folkets Brevskole ut­ arbeidet et kort brevkurs spesielt beregnet på de helt unge i sko­ len og arbeidslivet. Ved årsskiftet var det satt i gang 73 brevringer. Ungdomsutval­ get har bl. a. satt opp en premie til den beste brevring som av­ slutter sitt arbeid innen 1. april 1968. Premien er en ukes-tur til København for ringens deltakere med besøk i faglige og politiske danske organisasjoner. Valgkampen 1967. Ungdomsutvalget deltok i samarbeid med AUF i valgkampen blant ungdommen. Det ble arrangert en rekke regionale konferan­ ser, og trykt materiell ble utarbeidet spesielt med sikte på fØrste­ gangsvelgere. Fritt Slag. Etter vedtak i LO's sekretariat har LO abonnert på 5000 aksempla­ rer av Fritt Slag i 1967. Fordelingen av disse er foretatt av LO's Ungdomsutvalg med 3567 eksemplarer til skoler, 208 eksemplarer til sykehus, 94 eksem­ plarer til bibliotek, 500 eksemplarer til sjømenn i utenriksfart og 631 eksemplarer til militærforlegninger. I en artikkelkonkurranse om fagbevegelsen har Ungdomsutvalget satt opp en premie.

LO's funksjonærutvalg. Utvalget som ble oppnevnt i Sekretariat-møte den 22. desember 1965 har i 1967 bestått av: Odd HØjdahl, Landsorganisasjonen. Arvid Engen, Norsk Forbund for Arbeidsledere og Tekniske Funksjonærer. Else Ørbæk, Norsk Tele-Tjeneste Forbund. Thorvald Karlsen, Norsk Tjenestemannslag. 154

Knut Ribu, Norsk Kommuneforbund. Kåre Hansen, Norges Handels­ og Kontorfunksjonærers Forbund. Harry 0. Hansen, Norsk Jern­ og Metallarbeiderforbund. Sverre Bolstad, Funksjonærsambandet. Haakon Lie, Idar Norstrand, Elsa Rastad Bråthen og Sverre Frog­ ner, Det norske Arbeiderparti. Utvalget konstituerte seg med Odd HØjdahl som formann, Haakon Lie som nestformann og Sverre Bolstad som sekretær.

Utvalget har hatt 2 møter i 1967 hvor man har drøftet forskjellige spørsmål innenfor funksjonær- og tjenestemannssektoren. Man har funnet å ville stille seg noe avventende med det videre arbeid i utvalget i påvente av en innstilling fra det spesialutvalg som er nedsatt for å utrede LO-forbundenes forhold til utenforstående or­ ganisasjoner. Funksjonærutvalget er i 1967 tilstått kr. 40 000.00 til sitt arbeid, hvorav kr. 30 000.00 er disponert ved bevilgninger til bestemte til­ tak innenfor funksjonær- og tjenestemannssektoren.

LO's komite for produktivitetsarbeid. I året 1967 ble det holdt 242 TWI-kurs med til sammen 2809 del- takere. 29 forbund hadde deltakere på kursene. 275 bedrifter hadde deltakere på TWI-kursene. Av arbeidere og funksjonærer deltok 1736. Fra bedriftsledelsen deltok 623. Fra stat og kommune deltok 440.

Følgende oversikt viser virksomheten for 1967:

Distrikt Antall Antall Antall grupper deltakere bedrifter Oslo - Akershus ...... 53 557 67 Østfold ...... 19 183 21 Vestfold ...... 7 76 7 Buskerud ...... 32 333 32 Telemark ...... 14 133 9 Sørlandet ...... 13 153 23 Rogaland ...... 13 125 19 Bergen - Fylkene ...... 26 300 12 Møre - Romsdal ...... 6 75 6 Oppland ...... 9 109 12 Hedmark ...... 11 119 4 Trøndelag ...... 17 189 8 Nordland ...... 22 457 87

242 2 809 307 155

Grupper Deltakere Samarbeidsforhold ...... 66 660 Arbeidsinstruksjon ...... 26 266 Arbeidsmetoder ...... 16 186 Bedriftsutvalg ...... 66 750 Bedriftsregnskap ...... 7 75 Diskusjonsledelse ...... 23 225 Vernearbeid ...... 34 595 Arbeidsvurdering ...... 4 52

242 2 809

Deltakerne kommer fra følgende forbund: Norsk Arbeidsmandsforbund ...... 117 Norsk Bekledningsarbeiderforbund ...... 15 Norsk Bygningsindustriarbeiderforbund ...... 39 Norsk Elektriker- og Kraftstasjonsarbeiderforbund ...... 51 Norsk Grafisk Forbund ...... 235 Norsk Gullsmedarbeiderforbund ...... 8 Norges Handels- og Kontorfunksjonærers Forbund ...... 131 Norsk Hotell- og Restaurantarbeiderforbund ...... 34 Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund ...... 441 Norsk Jernbaneforbund ...... 21 Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund ...... 385 Norsk Kjøttindustriarbeiderforbund ...... 36 Norsk Kommuneforbund ...... 85 Norsk Lokomotivmannsforbund ...... 3 Luftforsvarets Befalsforbund ...... 122 Norsk Murerforbund ...... 1 Norges Befalslag ...... 6 Norsk Forbund for Arbeidsledere og Tekniske Funksjonærer ...... 65 Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund ...... 55 Norsk Tjenestemannslag ...... 41 Norsk Papirindustriarbeiderforbund ...... 63 Norsk Sjømannsforbund ...... 1 Norsk Skinn- og Lærarbeiderforbund ...... 7 Norsk Skog- og Landarbeiderforbund ...... 14 Norsk Skotøyarbeiderforbund " ...... " ...... """ .. "."...... 1 Norsk Tekstilarbeiderforbund ...... 35 Telegrafmennenes Landsforbund ...... 2 Norsk Transportarbeiderforbund ...... 24 Norsk Treindustriarbeiderforbund ...... 11 Bedrifter ...... 760

2809

Komiteen har i 1967 bestått av: Egil Ahlsen, formann. Thorleif Andresen, Kaare Pehrsen, Anker Nordtvedt, Age Petersen, Per Andersen, Lage Haugness og Gulbrand Brauer. 156

B edriftsutvatg. Gjennom Samarbeidsrådet LO-NAF er det i 1967 sendt ut hen­ vendelse til de bedrifter som ifØlge avtalen skal ha opprettet be­ driftsutvalg. Det er sendt ut spørreskjema til 445 bedrifter med over 100 arbeidere. Samtidig er sendt ut forespørsel til 419 bedrifter med fra 50-100 ansatte. Ved årets slutt viser en foreløpig oversikt at ca. 80 prosent av de større bedrifter (med over 100 ansatte) har utvalg. Av bedrifter med under 100 ansatte har 121 svart, og av disse er det 35 prosent som har utvalg. Da en rekke bedrifter ikke har sendt inn svar, er denne oversikt utilstrekkelig. Det ble i desember sendt ut fornyet henvendelse til de bedrifter som ikke har svart. Av de bedrifter som har gitt opplysninger, viser det seg at 64 prosent har organisert forslagssystemer for de ansatte.

Kommunene. Fra 1. januar 1967 er inngått ny avtale om samarbeidsråd - sam­ arbeidsutvalg og innføring av rasj onaliseringstiltak i kommunene og fylkeskommunene. Avtalen gjelder til 31. desember 1968. Samarbeidsrådet har i årets lØp holdt 4 møter. Som arbeidstakerrepresentanter sitter i Rådet : Arne Born, formann, Norsk Kommuneforbund, Edgar Eliassen, Norsk Kommuneforbund, og Erling Johansen, Norsk Elektriker- og Kraftstasjonsforbund.

Norsk Kommuneforbund har avtaler om opprettelse av Sam­ arbeidsutvalg med følgende kommuner: Arendal, Bergen, Bærum, Drammen, Eidsvoll, Fåberg, Gjøvik, Glemmen, Harstad, Haugesund, Horten, Kragerø, Kristiansand S., Laksevåg, Lier, Lillehammer, Lillestrøm, Lørenskog, Moss, Mo, Nor­ derhov, Notodden, Porsgrunn, RØyken, Sarpsborg, Skedsmo, Skien, Skoger, Strinda, Sør-Varanger, Tinn, Trondheim, Tønsberg, Vennesla, Ålesund, Fredrikstad, Halden, Hønefoss, Oslo, Stavanger, Tromsø, Stange, Hurum og Eidanger. Dessuten er det opprettet utvalg ved BodØ Sykehus, Lier Asyl, Hamar, Vang og Furnes Kommunale Kraftselskap, Skiensfj ordens kommunale Kraftselskap, BergenhalvØyens Kraftselskap, Norsk Film A/S, Statens Helseanstalter, Hønefoss og Norderhov Kraftverk 157

Statens virksomheter. Ved Statens virksomheter er det opprettet 20 hovedutvalg, 92 distriktsutvalg med 400 underutvalg, samt 8 landsomfattende ut­ valg. Dessuten er det 59 enkeltstående samarbeidsutvalg og 6 be­ driftsutvalg. Som tjenestemennenes representanter i Sentralrådet for samarbeidsutvalg har i 1967 fungert : Egil Halvorsen, Norsk Jernbaneforbund, med varamann Aage TØmmereek, Norsk Postforbund, Harald Fondevik, Norsk Tele Tje­ neste Forbund, med varamann Else Ørbæk, Norsk Tele Tjeneste Forbund, Hjalmar Andersen, Norsk Tjenestemannslag, med vara­ mann Synøve Megaard, Norsk Tjenestemannslag, Albert Uglem, Norges Befalslag, med varamann Odd Eide, Norsk Politiforbund, Ludvik Wangsmo, Norsk Arbeidsmandsforbund, med varamann Rolf Furuset, Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund, kontorsjef Aage Lagem, Statstj enestemannsforbundet, med varamann organisasj ons­ sekretær Konrad Bendik Berthelsen, Statstjenestemannsforbundet, politimester G. Gjone, Embetsmennenes Landsforbund, med vara­ mann overingeniør P. Kleppestø, Embetsmennenes Landsforbund, politioverkonstabel Knut Evje, Yrkesorganisasjonenes Hovedsam­ menslutning for Embets- og Statstjenestemenn, med varamann sekretær Rolf M. Eriksen, Yrkesorganisasjonenes Hovedsammen·­ slutning for Embets- og Statstjenestemenn. Arthur Ruud har vært rådets formann. Egil Halvorsen har vært rådets nestformann. Einar Omdal er rådets sekretær. Det har vært holdt 5 møter i 1967. Arbeidsutvalget, som har be­ stått av formann, nestformann og sekretær, har hatt 18 møter.

Samarbeidsrådet LO-NAF. Samarbeidsrådet LO-NAF (Del B, Hovedavtalen) har bestått av følgende medlemmer: Fra LO : P. Mentsen, Einar Strand og Anker Nordtvedt. Varamenn: Tor Aspengren, Kaare Pehrsen og Egil Ahlsen. Varamenn: Fra 8. september rykket Kaare Pehrsen opp som fast medlem etter Anker Nordtvedt. Som ny varamann er valgt Otto Totland. Fra NAF: Direktør A. P. Østberg, Sverre GrØtter og Kåre J. Torp. Vara­ menn: Victor Evensen, T. R. Jarlsby og Øivind Skard. 158

Som formann i Rådet for 1967 har fungert A. P. Østberg med P. Mentsen som varaformann. I årets lØp har det vært holdt 6 møter i Rådet. Som leder av Samarbeidsrådets sekretariat er ansatt cand.jur. Lars Bjorheim (tidligere personalsjef ved LKAB, Narvik). Han tiltrådte stillingen 1. august 1967. Rådet har behandlet en rekke forespørsler fra bedrifter vedrø­ rende Bedriftsutvalgene. Videre er behandlet samarbeidsprosjektet Fase B (Thorsrudprosjektet) som gjennomføres ved Hunsfoss Fabrikker, Christiania Spigerverk, NobØ Fabrikker og Norsk Hydro. Ny omarbeidet utgave av brosjyren cForslagssystemer> er ut­ arbeidet og utgitt i 1967. Den ble trykt i et antall av 21 000 og er utsendt gjennom organisasjonene og Samarbeidsrådets sekretariat. Rådet har besluttet gjennom sekretariatet å foreta registrering av bedrifts- og underutvalg i henhold til Hovedavtalens Del B. Registre­ ringen omfatter også bedrifter med 50-1 00 ansatte. Protokoll fra Rådsmøtene vil for framtiden bli tilsendt forbun­ dene, bransje- og landsforeninger.

Arbeidslivets Komite mot Alkoholisme og Narkomani (AKAN). Komiteen har i det forløpne år bestått av: Fra Norsk Arbeidsgiverforening: Direktør Joh. Fr. Hansen og visedirektør H. Henriksen, med di­ rektør L. Aarvig og disponent Karl B. Sæthre som varamenn. Fra Landsorganisasjonen i Norge: Sekretær Ragna Karlsen og sekretær Thorleif Andresen, med forretningsfører Olav Bratlie og forretningsfører Eivind Strøm­ men som varamenn.

Fra Staten v/Statens Edruskapsråd: Sekretær Rolf Hansen med advokat Julla Sæthern som vara­ mann. Fra 19. juni 1967 ble advokat Sæthern fast medlem av komi­ teen da Rolf Hansen hadde fratrådt som medlem av Statens Edru­ skapsråd. Etter gjeldende turnusordning mellom NAF og LO's representan­ ter, har Ragna Karlsen vært komiteens formann i det forløpne år og Joh. Fr. Hansen nestformann. Tor Rønning gikk over i hel stilling som sosialkonsulent i AKAN fra 1. januar 1967. Sverre Bolstad har vært komiteens sekretær. 159

Til komiteens samlede disposisjon for 1967 har man således hatt i alt kr. 85 000.00, men dette belØp har ikke vært tilstrekkelig til å kunne følge det opplegget komiteen hadde gjort for året.

Komiteen har gitt ut følgende brosjyrer : «Alkohol og alkoholisme" i et samlet opplag på 22 000. cAlkoho­ listomsorg i industrien" samlet opplag på 10 000. c Veiledning i be­ handlingsmåter på arbeidsplassen" i samlet opplag på 10 000. cNar­ kotika og narkomani" i et samlet opplag på 23 700. Brosjyrene har vært distribuert gjennom NAF, LO og en del fagforbund. 49 sosialkontorer har bestilt materiell, og en har mot­ tatt direkte bestillinger fra 273 bedrifter. Materiellet er videre sendt ut til Arbeidernes Avholdslandslags 1700 bedriftkontakter.

Det ble i 1967 arrangert 4 områdekonferanser : Drammen, 7.-8. februar, med 39 deltakere. As, 14. mars, med 32 deltakere. Mo i Rana, 13. september, med 28 deltakere. Kristian­ sand S, 1. november med 42 deltakere.

I samarbeid med de lokale AOF-foreningene ble det arrangert forelesningsrekker over 4 eller 5 kvelder på fØlgende steder: Oslo, Bergen, Sarpsborg, Moss, Lillehammer og Drammen. Ialt 158 deltakere.

Det ble holdt informasjonsmøter for bedriftsledere og tillitsmenn på følgende steder : Drammen, GjØvik, Hamar, Lillehammer, Oslo, Sarpsborg, Sunn­ dalsøra og Trondheim. På disse møtene ble drøftet spørsmål vedrørende problemer om­ kring alkohol- og narkotikamisbruk. Ialt 370 deltakere var med på møtene.

Komiteen har deltatt med forelesninger og materiell på 23 kurs og møter. Videre har komiteen fått i stand program i TV og radio om komiteens arbeidsområde.

Sosialkonsulentens rådgivningsvirksomhet overfor bedrifter og enkeltpersoner har Økt betraktelig i året. Etter anmodning er be­ drifter på følgende steder besøkt: Brumunddal, Mo i Rana, Mosjøen, Oslo, Sande i Vestfold, Sarps­ borg og Sunndalsøra. I alt gjaldt det 18 bedrifter. 160

Utredningskontoret. I 1967 ble Arbeiderbevegelsens Utredningskontor opprettet. Det sorterer under Samarbeidskomiteen for Landsorganisasj onen og Det norske Arbeiderparti og har til oppgave å arbeide med struk­ turproblemer og de mer langsiktige perspektiver i norsk Økonomi og samfunnsliv. Fra 16. september 1967 fungerer Per Kleppe som leder av konto­ ret. Han har tidligere bl. a. vært statssekretær i Finansdeparte­ mentet og leder av den Økonomiske avdeling av EFTA-sekretari­ atet i Geneve. Fra 1. desember 1967 arbeider også Sverre Frog­ ner ved Utredningskontoret. Han har permisjon fra sin stilling som kontorsjef i Tolldirektoratet.

Folkets Hus Fond. I 1967 har antall søknader om lån av Folkets Hus Fond vært noe mindre enn i de siste år. Grunnen til det er de store vanske­ ligheter en møter for nye prosjekter når det gjelder å få plassert ordinære grunnlån og videre at driften av Folkets Hus og Sam­ funnshus er blitt atskillig vanskeligere enn tidligere. Disse forhold har bremset sterkt nye planer og planer om om- og tilbygging av eldre hus. I 1967 er det av fondet utbetalt ordinære lån på tilsammen kr. 276 000.00 fordelt på 11 låntakere og ytt 8 pengeplasseringslån på i alt kr. 420 500.00. I 1967 ble det gitt lånetilsagn på i alt kr. 429 000.00 i ordinære lån. Pr. 31/12 1967 foreligger det fra fondet ikke utbetalte låne­ tilsagn på i alt kr. 1 870 885.85, og tilsagt pengeplasseringslån på tilsammen kr. 200 000.00. Udisponerte likvider (bank) utgjorde pr. 31. desember 1967 kr. 2 930 974.15. I avdrag på ordinære lån er innbetalt i 1967 kr. 280 472.75 og på pengeplasseringslån kr. 146 629.66. Renter på ordinære lån utgjorde kr. 132 322.01 og på penge­ plasseringslån kr. 257 456.1 5. Pr. 31. desember 1967 viser utlånskontoen for ordinære lån kr. 5 122 196.18 og pengeplasseringslån kr. 3 813 567.68. Rentesvikten på ordinære lån utgjorde i 1967 kr. 16 060.21, hvil­ ket betyr at ca. kr. 500 000.00 av lånemassen på kr. 5 100.000.00, dvs. ca. 10 prosent ikke ble ordnet etter låneavtalen. Fondets formue pr. 31. desember var kr. 13 937 524.78. Folkets Hus Landsforbund har til sin virksomhet i 1967 fått utbetalt kr. 110 000.00, 161

Den norske fagorganisasjons pensjonskasse. I 1967 er det inklusive nye pensjonister utmeldt 40 medlemmer. Samlet medlemstall er ved årsskiftet 746. De løpende pensjoner fordeler seg slik: 169 alderspensjoner, 111 enkepensjoner, 11 uførepensjoner, 6 ek­ stra enkepensjoner og 1 oppsatt pensjon. I beretningen for 1966 ble det redegjort for de endringer Fagorga­ nisasjonens pensj onskasse måtte foreta ved tilpassing til Folke­ trygden. På representantskapsmøtet 10. og 11. oktober 1966 fikk styret for pensj onskassen fullmakt til å foreta de endringer som var nødvendig for tilpassing til Folketrygden. I henhold til denne fullmakt hadde pensjonskassens arbeidsut­ valg sammen med en aktuar utarbeidet visse holdepunkter for endring av kassens vedtekter som ble vedtatt av kassens styre på møte 24. januar 1967 og referert i beretningen for i fjor. Fullt utarbeidede vedtekter i henhold til disse holdepunkter ble så forelagt representantskapsmøtet 9. og 10. oktober 1967, hvor imidlertid pensjonskassens styre hadde tatt visse forbehold om endring, spesielt av § 11, punkt B. Sekretariatet la fram fØlgende innstilling for Representantskapet : «Representantskapet gir Sekretariatet fullmakt til å redigere vedtektene for Fagorganisasjonens pensjonskasse i overens­ stemmelse med de holdepunkter styret har vedtatt 24. januar 1967.»

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

Landsorganisasjonens skole, Sørmarka. Styret har i 1967 bestått av følgende: Alf Andersen, formann. Thorleif Andresen, Marie Lindquist, Thor Andreassen, Bjartmar Gjerde, Paul Engstad og Birger Breivik.

Varamenn: Odd HØjdahl og Arne Born. I beretningen for 1966 ble det redegjort for utbyggingen av Sørmarka og denne utbygging ble avsluttet i 1966. Utbyggingen omfatter 2 nye internater pluss ombygging, modernisering og til­ bygging av internat I. Utbyggingen av hele skolen inklusive park­ anlegg og parkeringsplasser har kostet ca. 7,7 millioner kroner. For å markere ferdiggjøringen av skolen besluttet styret at det

11 - LO 162 skulle holdes innvielse, og en markering av skolens utbygging i samband med representantskapsmøtet i Landsorganisasjonen 9. ok­ tober 1967, hvor Representantskapets medlemmer ble innbudt til å være til stede. I tillegg til Representantskapets medlemmer var innbudt Sekretariatet, representanter fra forbundene, samt de som direkte hadde hatt med skolens utbygging å gjøre. Styrets formann, Alf Andersen, holdt innvielsestalen og overle­ verte skolen til Landsorganisasjonens formann, P. Mentsen. Det ble dessuten holdt hilsningstaler og overlevert gaver ved varaord­ fører Mathisen, Oslo Kommune, direktør Ulvin, Mekaniske Verk­ steders Landsforening, direktør Bruusgaard, Tekstilfabrikkenes Arbeidsgiverforening, sj efssekretær Egelund, Norsk Folkehjelp samt ordf Ører Edgar Johannessen, Ski Kommune. Skolens styre hadde besluttet å søke innredet et studielaboratorium i internat nr. III og det var til dette laboratorium det forelå gaver fra Mekaniske Verksteders Landsforening og Tekstilfabrikkenes Arbeidsgiverforening. Dessuten fikk styret fra Norsk Arbeidsgi­ verforening senere tilsendt 25 stoppeur til arbeidsstudielaborato­ riet. .. ' -, ' . Man kan med dette sette punktum for utbyggingen av sørmarka forelØpig. Styret kan glede seg over at søkningen til Sørmarka etter hvert har Økt betraktelig, og nedennevnte utleietall for 1967 taler sitt tydelige språk: Samlet har 5920 personer besøkt skolen. Derav 1860 på dags­ besøk. 4060 20 979 Som elever = pers./dØgn.

Gjennomsnittsbelegg: 20 970

46 X 7 65 46 = personer pr. dØgn uker

= 59 %

Belegget har fordelt seg slik : Ca. 50 dagsbesøk, ca. 80 kortkurs (fra 1 til 4 dager) og ca. 75 langkurs (fra og med 5 dager til 8 uker).

Ringsaker Folkehøgskule. Styret for Ringsaker Folkehøgskule har i 1967 bestått av: Alf Andersen, formann. Aage SØgård, Hamar. Kåre Bårdseth, GjØvik. Odd Besserud, Hamar. Bj artmar Gjerde, Arbeidernes Opp- 163 lysningsforbund. Kr. Gundersen, Hamar, som er departementets representant.

Varamenn: Arne Kokkvold og Odd HØjdahl.

I beretningen for 1966 ble bl. a. nevnt at man sto overfor reali­ sering av moderniseringsplanene ved Ringsaker Folkehøgskule. Disse planene er i 1967 endelig godkjent og byggearbeidet er satt i gang. Planene omfatter et nybygg (internat) som inneholder 16 dob­ beltrom og 18 enkeltrom, plass tilsammen 50 elever, hertil kommer betjeningsrom, nytt kjØkken, ny spisesal, gymnastikksal, fryserom, kjellerrom, oppholdsrom og de nødvendige aktivitetsrom. Alt er planlagt etter departementets normalplan for folkehøgskuler. Når det gjelder det gamle bygget trenger det atskillig oppussing og omgj øring, bl. a. av hensyn til brannloven. Omkostningene på tilbygging og ombygging er beregnet til 4_ millioner kroner. Av dette vil Landsorganisasj onen sammen med •••••atse kr. 1 300 000.00, resten, kr. 2 700 000.00 opptas som lån og forutsettes amortisert og forrentet ved tilskott fra Staten, fylket og Ringsaker kommune. Byggearbeidet forutset­ tes å være ferdig høsten 1968.

Opplysningsarbeidet i fagorganisasjonen. Den faglige opplysningsvirksomheten viser totalt en god fram­ gang. Framgangen er særlig god for kveldsskoleklasser og det er også god framgang for TWI-kursene, ukekurs, korte kurs og fore­ lesningsrekker. Antall deltakere i 1966 var 20 270 og i 1967 23 785. Dette er en Øking i deltakerantallet på 3515 eller 12,4 prosent. Studieringene står for 2/5 av det samlede deltakerantall med 9581 deltakere fordelt på 1243 ringer. Dette er 42 færre ringer enn i 1966. Deltakerantallet har imidlertid gått opp med nær 200. De egentlige studieringer viser en nedgang på 50 ringer med 317 færre del­ takere, mens TWI-kursene har ca. 500 flere deltakere enn fore­ gående år. Antall kurs viser fortsatt stigning fra 149 kurs med 3780 del­ takere i 1966 til 161 kurs med 3933 deltakere i 1967. Dette er en stigning på vel 150 deltakere. Fagforbundene har arrangert ett kurs mer i 1967, men har 48 164 færre deltakere. AOF har avviklet 11 flere kurs med 208 flere deltakere enn i 1966. Det ble avviklet 229 helgekurs og korte kurs med 5962 deltakere, dvs. en framgang på 11 kurs og 350 deltakere. Kveldsskoleklasser viser en voldsom Øking fra 52 kveldsskole­ klasser med 1340 deltakere i 1966 til 224 klasser med 4064 del­ takere i 1967, dvs. vel 2700 deltakere flere. Det er holdt 10 forelesningsrekker med 245 deltakere. Dvs. nesten en fordobling fra 1966. I 1967 ble det registrert studievirksomhet i 35 forbund. Av disse hadde 24 et høyere deltakerantall og 11 et lavere deltakerantall. Samlet deltakerantall innenfor de 35 forbund var 18 741, dvs. en framgang på ca. 2600 fra året fØr. Framgangen skyldes fØrst og fremst Økingen for kveldsskoleklassene.

LO-skolene. Det er holdt to 8-ukers LO-skoler, en 4-ukers skole for kvinner og et 4-ukers ungdomslederkurs. SØkingen til skolen har i året vært omtrent den samme som i foregående år. Et stigende antall fullfører forhåndsundervisningen, langt flere enn de som er tatt opp.

Vårkurset 1967 hadde i alt 56 søkere hvorav 52 ble tatt ut til forhåndsundervisningen som 26 fullførte. Det ble stilt 23 stipend til rådighet fra Landsorganisasj onen og forbundene. Kurset hadde 19 deltakere fordelt på 14 forbund.

Høstkurset 1967 hadde i alt 65 søkere hvorav 63 ble tatt ut til forhåndsundervisning som 40 fullførte. Landsorganisasjonen og for­ bundene stilte til rådighet 28 stipend. Kurset hadde 24 deltakere fordelt på 15 forbund.

LO-skolen for kvinner hadde 27 søkere. Det ble stilt 22 stipend til rådighet fra Landsorganisasj onen og forbundene. Kurset hadde 14 deltakere fordelt på 9 forbund og en deltaker fra Finland og en fra Sverige.

4-ukers ungdomslederkurs hadde i alt 39 søkere. Landsorganisa­ sjonen og forbundene stilte i alt 22 stipend til rådighet. Kurset hadde 17 deltakere fordelt på 12 forbund. tudievirksomheten i forbundene lfl-31/12 1967.

Studie- Kvelds- Forel. Korte Kurs ringer skoler rekker kurs Forbund

"' "' .>: " .; .; .; " ""' ::s� � �� � ::s � � � � � � �

Norsk Arbeidsmandsforbund ...... 4 23 - - - - 3 100 9 157 I 21 -I - -I - I -I - Norges Befalslag ...... 4 1 31 Norsk Bekledningsarbeiderforbund ...... 7 49 1 50 - - 4 98 8 146 - Bygningsindustriarbeiderforbund ..... 46 352 6 123 1 14 12 283 17 491 - Elektriker- og Kraftstasjonsforbund ... 6 40 4 70 - - 1 63 4 115 �orsk Fengselstjenestemannsforbund ...... 3 23 ------Grafisk Forbund : Bokbinderavdelingen ...... l 5 1 30 - - 1 25 1 25 Litografavdelingen ...... 6 44 - - - - 2 70 - - Typografavdelingen ...... 14 90 ------Gullsmedarbeiderforbund ...... 1 15 ------Norges Handels- og Kontorfunksjonærers Forb. 73 465 9 238 - - l 43 12 279 Norsk Hotell- og Restaurant Arb. Forbund ... 35 226 1 13 - - 3 53 9 185 - Jern- og fotallarbeiderforbund ...... 171 1209 130 1769 3 92 32 795 15 357 - Jem ba neforbund ...... 126 757 19 441 - - 2 102 36 1254 - Kjemisk Industriarbeiderforbund ..... 65 446 1 9 - - 5 143 11 250 - Kjøttindustriarbeiderforbund ...... 5 35 1 15 - - - - 3 46 - Kommueforbund ...... 1 41297 33 903 3 54 12 232 13 393 Lensmannsbetjentenes Landslag ...... ------Norsk Lokomotivmannsforbund ...... 22 128 - - - - l 32 - - - Losforbund ...... ------Luftforsvarets Befalslag...... 1 5 - - - - l 20 - - �orsk Murerforbund ...... - - 1 8 - - - - 16 405 - ærings- og N ydelsesmiddelarb.forb .. . 21 146 9 115 - - 1 28 3 78 - Papirindustriarbeiderforbund ...... 39 254 - - - - 3 71 6 153 - Politiforbund ...... 4 29 - - - - 1 39 - - Det norske Postmannslag ...... 5 30 - - 1 31 l 42 - - Norsk Postforbund ...... 17 103 2 130 - - l 34 2 41 Poståpnernes Landsforbund ...... 1 8 ------Norsk jømannsforbund ...... 14 85 - - - - 8 147 2 llO - kog- og Landarbeiderforbund ...... 3 26 ------kotøyarbeiderforbund ...... 3 16 - 5 100 - Tekstilarbeiderforbund ...... 8 51 1 15 - - l 30 9 157 - Tele Tjeneste Forbund ...... 8 76 - - - - l 37 2 45 Telegrafmennenes Landsforbund ...... 8 50 - - - - 1 33 3 112 Norsk Tjenestemannslag ...... 20 133 - - 1 27 7 165 15 29-! - Tolltjenestemannsforbund ...... 4 39 ------Transportarbeiderforbund ...... 33 204 2 48 - - - - 2 49 ------Treindustriarbeiderforbund ...... 6 35 1 36 Arbeiderpartiets Presseforbund ...... 1 10 ------Torsk Forbund for Arb.ledere og Tekn. Funksj . 3 21 ------972 6546 221 3977 9 218 107 2752 203 5248 AOF's faglige kurs ...... ------50 1107 - - Faglige utvalg og samorganisasjoner ...... 29 226 3 87 l 27 - - 26 714 ------LO-skolen ...... 2 43 LO-skolen for kvinner ...... ------1 14 - - 4-ukers ungdomskurs ...... ------1 17 - - TWI-kurs ...... 242 2809 ------�------1243 95 1 224 4064 10 245 161 3933 229 5962

Samlet rl.eltakerantall: 23 7 5. 166

Arbeiderbevegelsens arkiv. Aret 1967 var arkivets 58. driftsår. Arbeidet med ordningen av eldre og nytt tilsendt stoff har fortsatt som fØr. Utenom den vanlige tilveksten fra organisasjoner og andre forbindelser, er i år mottatt større og mindre samlinger av utrykt og trykt stoff fra følgende: Landsorganisasjonen i Norge, Landsorganisasjonens distriktskontor i Sarpsborg, Norsk Arbeidsmandsforbund, Norsk Bekledningsarbei­ derforbund, Norsk Bygningsindustriarbeiderforbund, Norges Han­ dels- og Kontorfunksjonærers Forbund, Norsk Skog- og Land­ arbeiderforbund, Statstjenestemannskartellet, Norsk Tjenestemanns­ lag, Norsk Tolltjenestemannsforbund, Norsk Transportarbeiderfor­ bund, Oslo faglige Samorganisasjon, Murarbeidernes forening, Oslo, Skreddernes fagforening, Oslo, Oslo typografiske forening, BØns­ dalens fagforening, Det norske Arbeiderparti, DNA's kvinnesekre­ tariat, Bærum Arbeiderparti, Buskerud Arbeiderparti og Folkets Hus, Drammen, Grorud Arbeiderparti, Teknisk forening av DNA, Simensbråten kvinnegruppe, Arbeidernes Ungdomsfylking, Oslo distriktslag av AUF, Ski arbeiderungdomslag, AOF-foreningen i Oslo, Arbeidernes Pressekontor, Arbeidernes Jeger- og Fiskerfor­ ening og Fagforeningenes sangforening.

Fra fØlgende institusjoner er mottatt diverse trykksaker som gaver: Bergen offentlige bibliotek, Deichmanske bibliotek, Oslo, Norges kooperative landsforening, Norsk bonde- og småbrukarlag, Norsk Rikskringkasting (lydbånd), Oslo Kommune, Formannskapets kon­ tor, Oslo Samvirkelag, Statens Ungdoms- og Idrettskontor, Uni­ versitetsbiblioteket i Oslo, Vern og Velferd, Oslo, Europa Verlag, Wien, Internationaal Instituut voor Sociale Geschiedenis, Amster­ dam, Institut fi.ir Marxismus-Leninismus, Berlin, Institut za izuca­ vanje radnickog pokreta, Beograd, Die Kammer fiir Arbeiter- und Angestellte, Wien, Kniha, Prag, Nordisches Institut der EMA-Uni­ versitat, Greifswald og Ustav Dejin KSC, Prag. Fra LO-skolens bibliotek er overført 45 tidsskriftårganger. Følgende personer har gitt diverse trykksaker eller manus: Werna og Einar Gerhardsen, Johanne Reutz Gjermoe, fru Lundsrud, Gun­ hild Tegen, Stockholm, Randi Pettersen, Trygve Barbakken, Karl Braathen, Berner Hansen, Rolf Hofmos etterlatte, Bjarne Jullum, Arvid Kokkås, Haavard Langseth, Kjell Larsgård, Gunnar Ouslands etterlatte, Jens Sørensen, Martin Tranmæls etterlatte, Nils Wåg og Geir Jonasson, Reykjavik. Fra sin dublettsamling har arkivet sendt stoff til følgende: 167

Deichmanske bibliotek, Statistisk Sentralbyrå og Universitetsbib­ lioteket i Oslo. Fra faglige og politiske organisasjoner er mottatt 38 jubileums­ skrifter. I fotosamlingen er det innregistrert 970 nummer. Bytte­ forbindelsen med arkiver i utlandet har vært opprettholdt. Fra Stockholms-arkivet er mottatt i alt 5 meter stoff. Det er i år kjøpt inn i alt 455 skrifter. Mengden av det stoffet som er kommet inn til arkivet utgjør ca. 150 hyllemeter. I samarbeid med Uni­ versitetsbiblioteket har filmingen av Arbeiderbladet fortsatt fram til 1940. I arkivets hovedkatalog er i år innregistrert 1433 nye og eldre titler og hj elpekatalogen har en nettotilvekst på 470 titler. Fra og med 1. januar 1967 sender arkivet kort over tilveksten av nye utenlandske bØker og tidsskrifter til Universitetsbibliotekets sam­ katalog. Av større stoffsamlinger som er ordnet i år nevner vi stoff fra: Norsk HØvleriarbeiderforbund, Norsk Jernbaneforbund, Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund, nedlagte Oslo-avdelinger innen Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund, Arvid G. Hansen, Olav Oksvik og Gunnar Ousland. 95 bind er bundet inn og det er laget 365 fotostatkopier. Årets tilvekstliste «Aktuelle bøker og skrifter 1967> er sendt til et større antall organisasjoner. Det er utarbeidet flere mindre bibliografiske og leksikalske oversikter. Det har vært tre utstillinger på lesesalen : cEinar Gerhardsen 70 år », cNorsk Jernbaneforbund 75 år> og cDen russiske revolu­ sj on>. I lØpet av året har det vært to større omvisninger. Besøket på lesesalen var størst i november med 291 besøk og minst i juli med 60 besøk. For hele året var besøket 2124. Ut fra arkivet er det lånt 691 skrifter, 79 fotos, 7 faner og 3 lydbånd. Nå som fØr er stoff som bare brukes på lesesalen utelatt fra statistikken. Et større antall organisasjoner og personer har fått spørsmål besvart pr. brev eller telefon. Arbeidet med å samle stoff og reise lokalarkiver har fortsatt. De lokale arkivutvalgene har vært kontaktet. Et nytt utvalg i Kri­ stiansand er kommet langt i å forberede et arkiv der. Et lokal­ arkiv i Trondheim synes nå å være sikret. I samband med at en delegasjon fra Arbetarrorelsens Arkiv i Stockholm besøkte Oslo siste vår, ble det på arkivet arrangert en konferanse om arkivsituasjonen på det lokale plan i Norge. På denne konferansen møtte også ledende folk i norsk lokalhistorisk forskning og norsk arkivvesen - bl. a. riksarkivaren. Dr. Ake Wedin fra StQckhQlms-arkivet innledet til diskusJon. Hensikten v�:r 168

å få drØftet med de offentlige arkivinstanser hva som hos oss kan gjøres - eventuelt med offentlig bistand - for å redde de lokale organisasjoners arkivmateriale. Som resultat av konferansen arbeider et utvalg videre med spørsmålet. Også i år er det kommet stoff om arkivet i fagblad, aviser og tidsskrifter. IfØlge styrevedtak av 17. august 1967 er arkivet blitt medlem av Commission Internationale d'histoire des mouvements sociaux et des structures sociales. Arkivaren har deltatt både i den forberedende og den endelige konferansen som Arbeitsgemeinschaft fiir Geschichte der Arbeiterbewegung in osterreich, Wien, har ar­ rangert dette året for historikere og arkivfolk med arbeiderbe­ vegelsens historie som arbeidsfelt. Han deltok også i den konferansen om arkivarbeid som Arbetarrorelsens Arkiv i Stockholm arrangerte på Runo våren 1967. Her møtte deltakere fra 32 lokalarkiv i Sve­ rige. Også i år har arkivaren vært sensor og hatt undervisning i politisk historie ved universitetet i Oslo. Arkivet har fortsatt tilsynet med biblioteket på Sørmarka. Yt­ terligere 200 bind foreldet litteratur er plassert i magasin. Den aktuelle litteraturmengde i hyllene teller i dag 3100 bind, fag- og skjønnlitteratur. Tilveksten i 1967 har vært 290 bind. Utlånet for 1967 er 502 bind, lesesalslån ikke medregnet. Tre større omvis­ ninger med innføring i bruk av biblioteket er holdt for elever i lØ­ pet av året. Bibliotekaren har arbeidet på Sørmarka 1 dag i uken, bortsett fra ca. 2 ukers konsentrert arbeid i høst med registrering av nyinnkjØpt litteratur.

Styret: Henrik Hjartøy, formann, Paul Engstad, sen., nestformann, Thor Andreassen og Oscar Olsen, alle fra LO, Aksel Zachariassen, Ed­ vard Bull og Olav Nordskog fra DNA. Det er holdt 4 styremøter.

Personalet: Arkivar, Arne Kokkvoll, bibliotekarene Øivind Berntsen og Mir­ jam Håndlykken, arkivassistentene Gunhild Wang og Kåre Auale.

Statens Feriefond. Sekretær Thorleif Andresen har vært Landsorganisasjonens re­ presentant i styret for Feriefondet i 1967. Varamann, Paul Engstad. Av Feriefondets overskudd har styret for Feriefondet med god­ kjenning av Kommunal- og Arbeidsdepartementet utdelt til ferie­ formål i 1967 i alt kr. 2 573 000.00 som fordeler seg således: 169

I. Til husmorferie, som er fordelt av Statens Husmorferieutvalg ...... kr. 400 000.00

Il. Til ferieopphold og turer for gamle eller uføre " 155 000.00 Ill. Til ski- og turistforeninger, til bygging og . . . istandsetting av hytter ...... " 430 000.00 IV. Til Landslaget for Norske Ungdomsherberger, til diverse utstyr og utbedring av ungdoms- ...... herbergene ...... " 150 000.00 V. Til bygging, utvidelse og utbedring av ferie­ hjem under fagforeninger ...... > 257 000.00 VI. Til bygging, utvidelse og utbedring av «andre feriehjem» ...... " 799 000.00 VII. Til diverse ferieformål, herunder til anlegg og utbedring av campingplasser, til fremme av jakt og fiske, til sikring av friarealer og til . reisetilskudd til sjØfolks pårørende ...... " 382 000.00

Tils. kr. 2 573 000.00

Ved en lapsus var tallene for 1967 kommet med i beretningen for 1966. Det totale beløp i 1966 skal være kr. 2 624 200.00, og fordeler seg således: I. Kr. 400 000.00. Il. Kr. 150 000.00. Ill. Kr. 433 000.00. IV. Kr. 140 000.00. V. Kr. 267 700.00. VI. Kr. 670 500.00. VII. Kr. 563 000.00.

Komiteer, utvalg, råd og styrer. Ankenemnda for verdsettelse av aksjer og verdipapirer (finans­ departementet): Ingemund Haugen med Stanley Tomter som varamann.

Antidumpingutvalget (Finansdepartementet): Jon Rikvold.

Arbeiderbevegelsens arkiv. Henrik HjartØy, formann, Oscar Olsen, Paul Engstad og Thor Andreassen.

Arbeiderbevegelsens solidaritetsfond. Kontaktmann fra LO: Jon Rikvold. 170

Arbeidsdirektoratet. Styret: Thorleif Andresen med Kjell Lien som varamann og Odd HØjdahl med Astrid Helland som varamann.

Arbeidsdirektoratet: Utvalg for saker om arbeidsløysetrygd. Th. Andresen med Odd HØjdahl som varamann.

Arbeidsforskningsinstituttene, under Arbeidstilsynet: Egil Ahlsen med Ragnar RØberg-Larsen som varamann.

Arbeidskraftsspørsmålet, beredskapsutvalg for (Kommunal- og arbeidsdepartementet): Paul Engstad med Egil Ahlsen som varamann.

Arbeidsløshets- og dermed beslektet statistikk, utvalg for (Kom­ munal- og arbeidsdepartementet): Per Dragland.

Arbeidsrettens medlemmer: 1. Rolf H. Olsen med Marius Trana, Erling Frogner, Bj artmar Gjerde, Anton Ruud, John Johansen og Nils Haave som vara­ menn. 2. Hans SundrØnning med Erling Frogner, Marius Trana, Bjartmar Gjerde, Anton Ruud, John Johansen og Nils Haave som vara­ menn.

Arbeidsrettsrådet. (Arbeidstvistlovgivningen.) Kommunal- og ar­ beidsdepartementet) : P. Mentsen og Olaf Sunde.

Arbeidstidskomiteen av 1964 (forkortelse av arbeidstiden fra 45 til 42 1h time pr. uke - Bråthen-komiteen) Kommunal- og arbeids­ departementet: Tor Aspengren og Anker Nordtvedt. Etter Anker Nordtvedts dØd 8. september 1967: Håkon A. Ødegaard.

Arbeidstilsynsrådet (Kommunal- og arbeidsdepartementet.) For saker vedrørende Arbeidervernlovens § 61 : Einar Strand med Kjell Lien som varamann.

For saker vedrørende Hushjelploven: Ragna Karlsen med Ingrid Halkensrud som varamann, og Louise Bøe med Margrethe Tellefsen som varamann. 171

For saker vedrørende arbeidere i jordbruk: Knut Nakken med Klaus Kjelsrud som varamann.

Aspirantnemnda (Utenriksdepartementet) : Olaf Karling med Thv. Karlsen som varamann.

Bedriftslegerådet: Paul Engstad med Frank Hansen som varamann.

Bedriftssykekasser. (Utvalg til godkjennelse av vedtekter for be­ driftssykekasser) : Kåre Halden med Håkon Thesen som varamann.

Distriktenes utbyggingsfond, rådet for (Kommunal- og arbeids­ departementet): Thorleif Andresen og Odd HØjdahl med Kjell Lien og Paul Eng­ stad som varamenn.

Distriktenes utbyggingsfond, styret for: V.m. Einar Strand.

Entreprenørloven (Industridepartementet) : Fylkesnemnder. Østfold: Kåre Johansen, Kirkegt. 4, Moss, varamann Knut Westgård, Fjellien, Korsgård, Askim.

Oslo: Murer Gunnar Sunde, Oslo, varamann tømrer Egil Bråten, Oslo.

Hedmark: Arne Olsen (Stein-, jord), Hamar, varamann murer Erik JØnsson, Hamar.

Oppland: Tømrer Magne Vanghagen, Lillehammer, varamann murer Leif 0. Johansen, Fåberg st.

Buskerud: Wilhelm Johansen, Drammen, varamann Rolf B. Hansen, Dram­ men. 172

Vestfold: Murer Sem Hansen, Nøtterøy, varamann anleggsarbeider Hans Skjauff, Hoksnes, Sem.

Telemark: Murer Sigurd NamlØs, Bratsberg pr. Skien, varamann tømrer Sverre Vindstad, Porsgrunn.

Aust-Agder: Thoralf Thorsen, Saltrød, varamann Lars Kristian Larsen, Arendal.

Vest-Agder: Murer Henry Henriksen, Kristiansand S" varamann Karl Kolstad, Marnardal.

Rogaland: Einar With, LØkkeveien 17, Stavanger, varamann Fridthjof Tor­ grimsen, Stavanger.

Bergen og Hordaland: Murer Arne Langeland, Bergen, varamann Nils N. Trengereid, Tysse i Samnanger.

Sogn og Fjordane: Tyger Mundal, Fjærland, varamann Håkon Handal, Øvre Årdal.

Møre og Romsdal: Murer Age Pedersen, Ø. Fuglseth pr. Molde, varamann Sivert Hustad, Molde.

Sør-Trøndelag: Asbjørn Overvik, Selbu, varamann murer Ivar Bostad, Trond­ heim.

Nord-Trøndelag: Aslak Brandtzæg, Steinkjer, varamann Øystein Wennevik, Namsos.

Nordland: Erling Kristiansen, (Stein-, jord), Bodø, varamann Olav Grunn­ voll, Selfors, Mo i Rana. 173

Troms: Odd Isaksen, Tromsø, varamann Georg Jensen, Tromsø.

Finnmark: Maler Fritz Ebeltoft, Vadsø, varamann murer Erdolf Bakken, Vardø.

Landsnemnder. (Fagområdene A, B, C og D.) Fagområdene A og B: 1. Lorang Kristiansen, Norsk Murerforbund, varamann Villy Jacobsen, Norsk Murerforbund.

2. Arne Andersgaard, Norsk Bygningsindustriarbeiderforbund, varamann Erik Hoff Vister, Gladengveien 3, Oslo 6.

Fagområdene C og D: 1. Ludvik Wangsmo, Norsk Arbeidsmandsforbund, varamann Alfred Haugen, Norsk Arbeidsmandsforbund.

2. Rasmus Solend, Norsk Bygningsindustriarbeiderforbund, vara­ mann Øivind Henriksen, Norsk Bygningsindustriarbeiderfor­ bund.

FeLLesordningen for Tariffestet Pensjon (FTP), styret for: Alf Andersen, formann, P. Mentsen og Otto Totland med Jon Rikvold, Tor Aspengren og Eivind Strømmen som varamenn.

Fiskerinæringens kontaktutvalg (De europeiske markedsproblemer) (Fiskeridepartementet) : Einar Strand med Kåre Kristoffersen som varamann.

Fiskeriutvalget DNA: Einar Strand.

Flyktningerådet (Sosialdepartementet) : Thorleif Andresen med Kåre B. Werner som varamann.

Folk og Forsvar: P. Mentsen og Knut Nakken, med Hugo Lindal som varamann.

Folkets Hus A!L, Oslo: Styret: Alf Andersen. 174

Fondet til fremme av forskning og utviklingsarbeid industrien, (Industridepartementet) : I rådet: Egil Ahlsen og Harry Hansen.

Forbrukerrådet (Departementet for familie- og forbrukersaker) : Ragna Karlsen med BjØrg Johansen som varamann.

Foreningen Norden, Norsk forening for nordisk samarbeid: I rådet : Einar Strand.

Formuesfordelingskomiteen (Finansdepartementet) : Odd HØjdahl.

Forsikringsrådet (Sosialdepartementet): Varamann Jon Rikvold.

Forsvarets Sanitets Samarbeidsutvalg (Forsvarsdepartementet): Varamann: Kaptein Magnus Eikeland.

Frihandelsutvalget (Rådgivende utvalg for saker vedrørende Det europeiske Frihandelsforbund og nordisk Økonomisk samarbeid­ Handelsdepartementet) : Jon Rikvold med Ulf Sand som varamann.

Funksjonærsambandet i Norge: I styret: Odd HØjdahl.

Garantiinstituttet for eksportkreditt (Handelsdepartementet): Jon Rikvold med Per Dragland som varamann.

Grunerløkka Folkets Hus: LO's representant i representantskapet: Alf Andersen.

H eimearbeidsrådet (Kommunal- og Arbeidsdepartementet) : Karen Fallet Hansen med Ragna Jakobsen som varamann.

Heimevernet (Forsvarsdepartementet): Knut Møller med Leif Skau som varamann.

Hærens yrkesskole for våpenteknisk befal (Kirke- og undervisnings­ departementet) : Bøssemakere: Rolf Andersen med Kåre Hellerud som varamann. Instrumentmakere: Gustav Reistad med Kristian Waldorff, som varamann. 175

Våpensmedene: Alf K. Michelsen med Frithjof Sandin som varamann.

Håndverks- og kunstindustriskolens feHesutvalg i Oslo: Kåre Hansen.

ILO-komiteen (Sosialdepartementet) : P. Mentsen og Olaf Sunde med Th. Andresen og Kåre Halden som varamenn.

Indeksutvalget, teknisk rådgivende utvalg for statistisk sentralbyrå. (Finansdepartementet) : Jon Rikvold.

Industriberedskapsutvalget (Industridepartementet) : Leif Skau med Kjell Lien som varamann.

Industriberedskapsutvalg: (Industridepartementet) bransjeutval­ gene: Gummivareindustrien: Sverre Enger med Håkon Ødegaard som varamann. MetaHurgisk industri og jord- og stenvareindustri: Anker Nord­ tvedt med Øivind Henriksen som varamann. Bergverksindustrien: Øistein Larsen med Bernt Alfsen som vara­ mann. Lær- og skotøyindustrien: Ingvald Hansen med Wiktor Remme som varamann. Skipsbyggingsindustrien: Lars M. Skytøen med Jahrman Man­ gen som varamann.

Industrielt demokrati - Koordinasjonskomite for forskning ved­ rørende industrielt demokrati: Einar Strand, Egil Ahlsen og Tor Aspengren.

Komite til å utrede diverse spørsmål vedrørende deltidsarbeid: P. Mentsen, Th. Andresen, Ragna Karlsen, Solveig LØfquist Nielsen og Liv Buck.

Komite til å utarbeide spesieHe sysselsettingsproblemer blant eldre: (Kommunal- og arbeidsdepartementet.) Alf Andersen. 176

Komite til å vurdere arbeidstilsynet og dets virksomhet (Kommu­ nal- og arbeidsdepartementet) : Paul Engstad og Egil Ahlsen.

Kontaktutvalg for forskningsarbeidet vedrørende samarbeidsspørs­ mål (NAF-LO) : Tor Aspengren og Egil Ahlsen.

Kunst på arbeidsplassen: Paul Engstad med Per Haraldsson som varamann.

Kvinners frivillige beredskap - Hovedkomiteen: (Forsvarsdepar­ tementet) : Hilda Andersen, Gerd Råer, Ragna Karlsen og Linken HolbØ.

Landsforening til kreftens bekjempelse - fagutvalg: Paul Engstad.

Likelønnsrådet. (Kommunal- og arbeidsdepartementet): P. Mentsen med Jon Rikvold og Ulf Sand som varamenn. Ragna Karlsen med Solveig LØfquist Nielsen som varamann.

Lærlingrådet for håndverk og industri: (Kirke- og undervis­ ningsdepartementet) : Håndverkets arbeidere: Lorang Kristiansen. Industriens arbeidere: Jahrmann Mangen. Handelens funksjonærer: Synnøve Saugerud. Kontorfunksjonærene: Sverre Bolstad.

Lønnsstatistikk, rådgivende utvalg. (Kommunal- og arbeidsdepar­ tementet) : Jon Rikvold med Aslaug Jullum som varamann.

Nasjonalkomiteen for rasjonell organisasjon: Egil Ahlsen med Harald Andersen som varamann.

Norges Byggforskningsinstitutt: Styret: Egil Ahlsen med Øivind Henriksen som varamann. Produksjonsteknisk utvalg: Egil Ahlsen og Alfred Haugen med Øivind Henriksen og Ole Flesvig som varamenn. 177

Norges Byggstandardiseringsråd: I rådet : Øivind Henriksen, Johs. StØrksen og Lorang Kristiansen, med Rasmus Solend, Erik Kristoffersen og Villy Jacobsen som varamenn.

Norges Eksportråd (Utenriksdepartementet): Jon Rikvold, Anker Nordtvedt og Kaare Pehrsen med Ulf Sand, Øistein Larsen og Age Petersen som varamenn.

Norges Familieråd: Komite: Paul Engstad.

Norsk Arbeiderpresse A/S: Styret: Tor Aspengren, Kaare Pehrsen og Sverre Olsen, med Einar Strand, Lage Haugness og Jens Torp som varamenn.

Norsk Forening for Sosialt arbeid: Styret: Paul Engstad med Ragna Karlsen som varamann. Rådet: Konrad Nordahl og Sigurd Halvorsen.

Norsk Hydro - Forbundsutvalget for funksjonærorganisasjonene: Odd HØjdahl, formann, Sverre Bolstad, Fritz W. Hannestad, Erling Johansen, Oddvar Irvoll, Sigurd Kvilekval og Oluf Berg.

Norsk Kulturråd - Rikskonsertene (Kirke- og undervisningsdepar­ tementet) : Sigurd LØnseth med Magnus Andersen som varamann.

Norsk Produktivitetsinstitutt (Industridepartementet): Rådet: Th. Andresen, Egil Ahlsen, Tor Aspengren, Fritz W. Hannestad, Otto Totland, Kaare Pehrsen og Einar Strand med Jon Rikvold, Erling Frogner, Sverre Enger, J. P. Finne, Johan Moksnes og Gulbrand Brauer som varamenn. Arbeidsutvalget: Th. Andresen, Egil Ahlsen, Tor Aspengren med Einar Strand, Kaare Pehrsen og Otto Totland som varamenn. Fagutvalg for industri: Kaare Pehrsen og Håkon Thesen med Anker Nordtvedt og Aage Petersen som varamenn. Fagutvalg for håndverk: Fritz W. Hannestad med Lorang Kri­ stiansen som varamann. Fagutvalg for samarbeidsspørsmål: Einar Strand med Harald Andersen som varamann.

Norsk Samband for De forente nasjoner: Kåre Halden, formann.

12 - LO 178

Norsk Seksjon for nordisk samarbeid vedrørende omsorgen for de eldre: ( S osisaldepartementet) : Th. Andresen.

Norsk Teknisk Museum: I rådet: Egil Ahlsen.

Opplæringsfondet for praktisk arbeid: (Industridepartementet) : Fondets innstillingsnemnd: Arne Forseth og Salve Salvesen med Paul Engstad og Per Aase som varamenn.

Organisasjonskomiteen av 1966: Einar Strand, formann, Olaf Sunde, sekretær, Arne Andresen, M. A. Bakke, Olav Bratlie, Arvid Engen, Erik Eriksen, Ole Flesvig, Kaare Hansen, Erling Johansen, Olav LerØ, Finn Nilsen, Sverre Pedersen, Leif Skau og A. Ødegaard.

Pensjonstrygden for statens arbeidere. (Sosialdepartementet) : I styret: Øistein Larsen med J ahrman Mangen som varamann.

Prisrådet (Lønns- og prisdepartementet) : Varamann: Jon Rikvold.

Prisutvalget for kjøtt- og pølsevarer. (Finansdepartementet) : Henning Dahl med Arne Moe som varamann.

Ringsaker Folkehøgskule: I styret : Alf Andersen.

Rikslønnsnemnda (Kommunal- og arbeidsdepartementet): P. Mentsen med Tor Aspengren, Thorleif Andresen, Einar Strand, Odd HØjdahl og Paul Engstad som varamenn.

Rådet for internasjonalt Økonomisk samarbeid. (Utenriksdeparte­ mentet): P. Mentsen med Tor Aspengren og Jon Rikvold som varamenn.

Rådet for norsk utviklingshjelp. (Utenriksdepartementet) : Odd HØjdahl.

Rådet for teknisk terminologi: Egil Ahlsen med Harald Andersen som varamann. 179

Rådgivende komite for visse Økonomiske spørsmål - særlig toll­ spørsmål. (Utenriksdepartementet): Jon Rikvold.

Rådgivende utvalg for kulturelt samarbeid med Sovjet-samveldet. ( Utenrikdsdepartementet) : Per Haraldsson.

Sakkyndig råd for fengselsvesenets arbeidskraft. ( Justisdeparte­ mentet) : Odd HØjdahl.

Samarbeidskomiteen LO-DNA: P. Mentsen, Tor Aspengren og Kaare Pehrsen med Alf Andersen og Fritz W. Hannestad som varamenn.

Samarbeidsrådet NAF-LO. (Tidligere Landsrådet for produksjons­ utvalg) : Einar Strand, Kaare Pehrsen og P. Mentsen, med Egil Ahlsen, Otto Totland og Tor Aspengren som varamenn.

Samarbeidsråd DKT-LO: Einar Strand, Otto Totland og Ingvald Hansen, med Egil Ahlsen, Odd Lilleskare og Arne Andresen som varamenn.

Samarbeidsutvalg. Samvirke-LO: Tor Aspengren og Alf Andersen.

SAMVIRKE, Forsikringsaktieselskapet: I styret : Alf Andersen, P. Mentsen og Tor Aspengren, med Th. Andresen og Kaare Pehrsen som varamenn.

SAMVIRKE, Fellesutvalg for kollektiv hjemforsikring: Einar Strand, Tor Andreassen, Håkon Ødegaard og Steinar Hal­ vorsen.

SAMVIRKE, Skadenemnd for kollektiv hjemforsikring: Olaf Sunde, Per Andersen, Ragnar Hansen, med Kåre Halden som varamann for Sunde.

SAMVIRKE, Skadenemnd for ulykkesforsikring: Konrad Nordahl, Tor Aspengren med Kåre Halden og Øistein Larsen som varamenn. 180

Sentralorganisasjonen for eldreomsorgen: Per Haraldsson med Ragna Karlsen som varamann.

Sentralrådet for samarbeidsutvalg ved statens virksomheter: Egil Halvorsen, Harald Fondevik, Hjalmar Andersen, Albert Ug­ lem og Ludvik Wangsmo, med Aage TØmmereek, Else Ørbæk, Synnøve Megaard, Odd Eide og Rolf Furuseth som varamenn.

Sentralrådet for yrkesvalghemmede. (Kommunal- og arbeids­ departementet) : Kjell Lien med Ragnar Røberg-Larsen som varamann.

Sivilforsvarsrådet. (Justisdepartementet): Odd Eide med Hans Gimming som varamann.

Skolemessig opplæring i bygg- og anleggsfag. (Kirke- og under­ visningsdepartementet) : Øivind Henriksen med Ole Flesvig som varamann.

Sluttvederlagsordningen. (LO-NAF) : Einar Strand og Olaf Sunde med Kåre Halden som varamann.

Standardiseringsrådet for Husbygging: Rolf Fj ellheim med Ole Berg som varamann.

Statens Feriefond. (Kommunal- og arb eidsdepartementet) : Thorleif Andresen med Paul Engstad som varamann.

Statens Håndverks- og kunstindustriskole. (Kirke- og undervis­ ningsdepartementet) : I skolens styre: Oddvar Eklund med Henning Dahl som varamann.

Statens lønnsutvalg. (Kommunal- og arbeidsdepartementet): Odd HØjdahl med Harald Fondevik som varamann.

Statens teknologiske institutt. (Industridepartementet) : I styret: Thorleif Andresen og Egil Ahlsen med Harry 0. Hansen og Harald Andersen som varamenn.

Yrkesutvalg: Maling og lakkteknisk avdeling: Magnus Berge. Bygningsavdelingen: Øivind Henriksen. Bedriftsøkonomisk avdeling: Harald Andersen. 181

Rasjonaliseringsavdelingen: Ragnar RØberg-Larsen. Mekanisk verkstedavdeling: Harry 0. Hansen og Erland Mikkelsen.

Statens Ungdomsråd. (Kirke- og undervisningsdepartementet) : Ola Teigen med Kjell Lien som varamann.

Statens utlendingsråd. (Utenriksdepartementet): Alfred Skar med Ragna Karlsen som varamann.

Statstjenestemannskartellet: P. Mentsen med Odd HØjdahl som varamann.

Stiftelsen Næringslivets forskningsfond for undervisningsformål: I styret: Jon Rikvold. I rådet: Bjartmar Gjerde, Harry Hansen og Øivind Henriksen.

Sydvaranger A/S: I styret: P. Mentsen.

Syke lønnsnemnda: Einar Strand og Olaf Sunde.

Teknisk beregningsutvalg i tilknytning til inntektsoppgjørene. (Lønns- og prisdepartementet) : Jon Rikvold med Ulf Sand som varamann.

Tiedemann, J. L.'s Tobakksfabriks stipendiefond Konrad Nordahl.

Trygderetten. (Sosialdepartementet) : A. Trygderettens alminnelige legmannsutvalg: I alt 20 stykker. Reidar Winther, Bjørnevatn, Einar Hysvær, Tromsø, Nils A. Hillestad, Mo i Rana, Marit Henriksen, Skogn, Her­ man Houm, Vikhammer, Arthur Svensson, Sunndalsøra, Einar E. NjØs, Hermannsverk, Arnfin Brudvik, Hop, Rasmus Asheim, Ber­ gen, Kjell Haugerud Andersen, Stavanger, Håkon Netteland, Flekke­ fjord, Arnfinn Evensen, Fevik, Richard Thon, Tønsberg, Thor Hal­ vorsen, BØhle, Rolf Nilsen, Geithus, Liv Andersen, GjØvik, Kr. Gundersen, Hamar, Arne Langstad, Hemnes i Høland, Lorang Kristiansen, Oslo, og Henrik Henriksen, Borge pr. Sarpsborg. 182

B. Trygderettens særskilte legmannsutvalg: I alt 10 stykker. Ragna Karlsen, Oslo, Ralph Christiansen, Bergen, Erling Tollerud, Oslo, Gudmund Gjengaar, Trondheim, Tryggve Aakervik, Oslo, Ebba Lodden, Tønsberg, Odd Isaksen, Tromsø, Rolf Furuseth, Raufoss, Per Aase, Sandnes og Leif Hatrem, Molde.

Trygg Trafikk: I rådet: M. Anker Bakke med Marcus Marcussen som varamann.

UNESCO: Bjartmar Gjerde, Kåre Halden med Ivar Viken og Per Haraldsson som varamenn.

Utvalg om arbeidsformidling av høyere kvalifisert arbeidskraft. (Kommunal- og arbeidsdepartementet) : Odd HØjdahl.

Utvalg til å utrede spørsmål om å bringe skattleggingen av inn­ tekt og personlig eide bedrifter mer på linje med skattleggingen av bedrift som eies av aksjeselskap. (Finansdepartementet) : Olaf Sunde og Kjell Roller.

Utvalg til å utrede spørsmål som knytter seg til yrkesskade­ trygdens inkorporering i Folketrygden. (Sosialdepartementet) : Kåre Halden.

Utvalg under Arbeidsdirektoratets styre til behandling av bygnings­ industriens sysselsettingsproblemer. (Kommunal- og arbeidsdepar­ tementet) : Thorleif Andresen og Lage Haugness.

Varefaktakomiteen. (Departementet for familie- og forbrukersaker) : Rudolf Eriksen med Kristian Hytten som varamann.

Vern og Velferd: I rådet: Paul Engstad med Ragna Karlsen som varamann. I styret : Kjell Lien med Paul Engstad som varamann.

Voksenopplæringen. (Kirke- og undervisningsdepartementet) : I rådet: Bjartmar Gjerde med Thor Andreassen som varamann. 183

Yrkesutvalget for håndverk og industri. (Kirke- og undervisnings­ departementet): Jahrmann Mangen, Fritz W. Hannestad og Anders TØrresdal.

Økt personlig sparing, samarbeidsutvalg. (Finansdepartementet) : Ulf Sand.

Bransjerådene. Arbeidernes representanter i bransjerådene i 1967 har vært: Bergverkene: Alfred Haugen, Norsk Arbeidsmandsforbund, med Øistein Larsen som varamann. Johannes Sandnes, Røros, med Arthur Mogstad, Malm som vara­ mann.

Elektroteknisk industri: Haakon Thesen, Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund med Er­ ling Johansen, Norsk Elektriker- og Kraftstasjonsforbund som vara­ mann. Willy Aspelien, Oslo med Asbj Ørn Ottosen, Sarpsborg som vara­ mann.

Hermetikk- og konserveringsindustrien: Rolf FrØysland, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderfor­ bund med Arne Andresen samme forbund som varamann. Ingvald Endresen, Stavanger, med Anders TØrresdal, Stavanger som varamann.

Konfeksjonsindustrien: Rudolf Eriksen, Norsk Bekledningsarbeiderforbund, med Ingeborg Jacobsen, Drammen, som varamann. Alf Bøe, Bergen, med Edel Brekke, Bergen, som varamann.

Motorindustrien: Reidar Holmen, Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund, med Harry 0. Hansen, samme forbund, som varamann. Arthur Håland, Mandal, med Hermod Marwoll, Rubbestadneset, som varamann.

Møbel- og innredningsindustrien: Erik Eriksen, Norsk Treindustriarbeiderforbund, med Rolf Tho­ resen, samme forbund, som varamann. 184

Olaf Lerø, Norsk Bygningsindustriarbeiderforbund, med Birger Gaustad, Oslo, som varamann.

Sildolje- og sildemelindustrien: Anker Nordtvedt, Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund, med Sverre Enger, samme forbund, som varamann. Martin Kammen, Lysøysund, med Lars Mong, Egersund, som vara­ mann.

Skipsbyggingsindustrien: Lars M. Skytøen, Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund, med Jahrmann Mangen, samme forbund, som varamann. Einar S. Birkeland, Haugesund, med Trygve Hartvedt, Horten, som varamann.

Skotøy- og lærindustrien: Wiktor Remme, Norsk Skinn- og Lærarbeiderforbund, med Willy Elvann, samme forbund, som varamann. Ingvald Hansen, Norsk Skotøyarbeiderforbund, med William Olsen, samme forbund, som varamann.

Småskips- og båtbyggeriene: L. M. Skytøen, Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund, med Trygve Skår Knutsen, Grimstad, som varamann. Edvard Olsen, Bodø, med Willard Kristiansen, Blokken, som varamann. Sverre Skåtøy, Hagavik, med Gunnar Setevik, Leirvik i Sogn, som varamann.

Støperi-industrien: Per Andersen, Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund, med Petter Pettersen, Oslo, som varamann. Bjarne Nilsen, Drammen, med Ragnar Brattvoll, Strømmen, som varamann.

Teglverksindustrien: Ragnvald HØidahl, Norsk Bygningsindustriarbeiderforbund, med Rasmus Solend, samme forbund, som varamann. Harald Ulriksen, Sarpsborg, med Melvin Johansen, Søndre Berg, Moholtan, som varamann. 185

Tekstilindustrien: Gulbrand Brauer, Norsk Tekstilarbeiderforbund, med Bjarne Bårdsen, samme forbund, som varamann. Johan Moldvær, Langevåg, med Karsten Johanson, Hillevåg, som varamann. Marie Lindquist, Norsk Bekledningsarbeiderforbund, med Olav Eikefet, Espeland, som varamann.

Treforedlingsindustrien: Olav Bratlie, Norsk Papirindustriarbeiderforbund, med Rolf Hauge, samme forbund, som varamann. Walther Henriksen, Moss, med Arne AasbØ, Herre, som vara­ mann.

Trelastindustrien: Sigurd Engen, Norsk Bygningsindustriarbeiderforbund, med Knut Mansås, Oslo, som varamann. Brede Kristiansen, Tobøl, med Kåre Pedersen, Arnes, som vara­ mann. Knut Nakken, Norsk Skog- og Landarb\!iderforbund, med Arne Veen, samme forbund, som varamann.

Utdrag av beretningene for distriktskontorene. Bergen, Hordaland og Sogn og Fjordane. LO's distriktskontor, Bergen.

LO's distriktskontors arbeidsområde omfatter Bergen, Hordaland og Sogn og Fjordane fylker. I distriktskontorets område var det : Pr. 1. januar 1967 19 samorganisasjoner omfattende 341 fag­ foreninger og pr. 31. desember 1967 det samme. Pr. 1. januar 1967 hadde vi 480 fagforeninger omfattende 63 160 medlemmer og pr. 31. desember 1967 480 fagforeninger omfattende 63 000 medlemmer. Nye foreninger: Stord avdeling av Norsk Forbund for Arbeidsledere og Tekniske Funksjonærer med tilsammen 22 medlemmer. Vik Meieriarbeider­ gruppe av NNN med 5 medlemmer. Tilsammen 27 medlemmer. Ned lagte foreninger: Ågotnes Notarbeiderforening av Norsk Tekstilarbeiderforbund me<;l 4 medlemmer o� Ston�fjorden Båtbyggerforenin�, Norsk Jern- 186 og Metallarbeiderforbund, med 8 medlemmer, denne er gått sam­ men med Holmedal Jern- og Metallarbeiderforening.

Møter: I 1967 har tilsynsutvalget hatt 3 møter. Fylkesvise tillitsmanns- og andre møter 8 med ca. 500 deltakere. Orienterings- og agitasjons­ møter i fagforeningene 35. Møter i samorganisasjonene 29. Fylkets Arbeids- og Tiltaksnemnd 2 møter. Faglig-politiske møter (konfe­ ranser) 34. Dessuten har sekretærene innledet om forskjellige fag­ lige emner på 4 møter og kurs arrangert av arbeidsgiverorganisa­ sjoner. Videre har kontoret vært representert på 19 møter arrangert av parti-, kommunale og statlige organer.

Tariffarbeidet: a) Nye overenskomster 1, b) reviderte overenskomster 9, c) tariff­ tvister 31. En rekke tvister er dessuten lØst gjennom uformelle konferanser. Opplysningsarbeidet: Sekretærene har forelest på i alt 18 kurs i emner som Organisa­ sjonene i arbeidslivet, Arbe�dervernloven, Ferieloven, Hovedav­ talen, Forhandlingsteknikk, Industrielt demokrati, LO's oppgaver i dag og i morgen m. m. Disse kurs har vært arrangert i samarbeid med AOF's Bergens-kontor, forbund, samorganisasjoner, AOF-fore­ ninger og fagforeninger. Det har videre vært forelest om Arbeidsstudieavtalen på 2 kurs på Bergens Tekniske Skole arrangert av Statens Teknologiske Institutt. I 1967 har kontoret arrangert 26 TWI-kurs med 300 deltakere i 12 bedrifter. Instruktør Arne Michelsen har ledet disse kurs. Det har videre vært orientert om Arbeidslivets organisasj o­ ner på 3 yrkesskoler hvor det møtte 165 elever og lærere. Antall reisedager : Ralph Christiansen har hatt 83 og Finn Lien 86 reisedager i 1967.

Nordland. LO's distriktskontor, Bodø. Organisasjonsoversikt: I distrikskontorets organisasjonsområde var det pr. 1. januar 1967 21 samorganisasjoner omfattende 329 fagforeninger, hertil 78 av­ delinger utenom samorganisasjonene, ialt 407 avdelinger med ca. 25 348 medlemmer. Pr. 31. desember 1967 var det 21 samorganisa­ sjoner omfattende 337 avdelinger, hertil 70 avdelinger utenom sam­ organisasjonene, ialt 407 avdelinger med c�. 2(l 200 medlermner. 187

Samorganisasjonene i Vestvågøy, Saltdal, Ballangen og Sandnes­ sjøen har ikke vært i virksomhet i 1967.

Nye avdelinger: MelØy Næringsmiddelarbeidergruppe 11 medlemmer. Salten Kjem­ iske Industriarbeiderforening 45 medlemmer. Norsk Fengseltjene­ <;temannslag avd. Bodø, 5. Andøy Lastebileierforening avd. 112, 22 medlemmer. Lurøy Næringsmiddelarbeidergruppe 6 medlemmer. Sortland Hotell- og Restaurantarbeidergruppe 8 medlemmer. Hem­ nes Hotell- og Restaurantarbeidergruppe 12 medlemmer. Nesna Hotell- og Restaurantarbeidergruppe 4 medlemmer. Klubb 3. Brøn­ nøysund (NJMF) 7 medlemmer. Avd. 46, Norsk Sjømannsforbund, Glomfjord 2 medlemmer. Avd. 103-34, Trygdekasseetatens Lands­ forening, Mo 37. Avd. 101-3 3, Omega-st. Bratland 6 medlemmer. Avd. 102-9, Yrkesskolenes Landsforbund, Vefsn 7 medlemmer.

Oppløste avdelinger: Helgeland Kystlosforening. Arbeiderforeningen «Nordlyset>. Avd. 391, Mo og omegn Vegarbeiderforening. Avd. 437, Sandnessjøen Arbeidsmandsforening. Avd. 235, Bodin kommunale Forening. Avd. 211, Kvitblikk-Sommerset Vegarbeiderforening. Avd. 30, Mold­ jord Arbeidsmandsforening. Avd. 461, Hommelstø Bygningsarbeider­ forening. Avd. 468, Nesna Bygningsarbeiderforening. Avd. 469 Tysfjord Bygningsarbeiderforening. Avd. 115, Brønnøysund Bekled­ ningsarbeiderforening. For. 30, Skogfullmektigforeningen ved Sta­ tens skoger.

Møter: Tilsynsutvalget har hatt 6 møter og behandlet 34 saker. Kontoret har vært representert på møter i fØlgende organisasj o­ ner: 1. Sulitj elma faglige samorganisasjon, 60-årsjubileum, ved Hans N. Jensen. 2. Bodø NNN 40-årsjubileum, ved Odd M. Bakkejord. 3. Studieselskapet for Nord-Norsk Næringsliv, fiskerikonferanse, ved Odd M. Bakkejord. 4. Nordland Arbeiderparti, årsmøte, ved Odd M. Bakkejord. 5. Vasterbottens FCO-distrikt, årsmøte og kurs, ved Odd M. Bakkejord. 6. Studieselskapet for Nord-Norsk Næringsliv, årsmøte, ved Hans N. Jensen. 7. Nordland Koop. Fylkeslag, årsmøte, ved Hans N. Jensen. 188

8. Nordland fylkes Fiskarlag, årsmøte og 40-årsjubileum, ved Reidar Berggren. 9. Forsikringsselskapene Samvirke, innvielse av nytt kontor i Bodø, ved begge sekretærene. 10. BodØ Hotell- og Restaurantarbeiderforening, 30-årsjubileum, ved begge sekretærene. 11. Vesterålen Arbeiderparti, årsmøte, ved Hans N. Jensen. 12. Nordland Arbeiderparti, tillitsmannskonferanse, ved Odd M. Bakkejord. 13. Vern og Velferd, dannelse av avd. Nordland, ved Odd M. Bakkejord. 14. Arbeiderbevegelsens Nordkalottkonferanse, ved begge sekre­ tærene. 15. Norges Vanførelag, vedr. Bodø-leiren 1968, ved Hans. N. Jensen. 16. AOF-utvalget for Nordland, årsmøte, ved begge sekretærene. 17. Fiskeripolitisk konferanse i Tromsø, ved Odd M. Bakkejord. 18. Utdeling av Trygg Trafikk premie ved Yrkesskolen, Melbu, ved Odd. M. Bakkejord.

Forhandtinger: Kontoret har deltatt 8 forhandlinger om overenskomstforhold

Faglig/politiske møter. I samband med valgkampen for kommunevalget har kontoret arrangert 7 faglig/politiske konferanser. Dessuten har sekretærene deltatt direkte i valgarbeidet i 10 kommuner.

Faglige distriktskonferanser: LO's tillitsmannskonferanse for Nordland 17. oktober 1967 i Bodø hadde 40 deltakere. Statstj enestemannskartellets konferanse for Nordland og Troms 18. oktober 1967 i BodØ hadde 40 deltakere.

Annen møtevirksomhet: Utenom de nevnte møter og konferanser har sekretærene deltatt i 24 møter i samorganisasjoner, fagforeninger og AOF-foreninger.

Nordkalottsamarbeidet. Arbeiderbevegelsens Nordkalottkonferanse 1967 ble arrangert i Narvik 20.-2 1. juni 1967 med 30 deltakere. Opplegget for en arbeiderkonferanse i 1968 er tatt opp. Svensk-norsk kurs 17 .-19. mars 1967 i Narvik hadde 29 deltakere. 1B9

Studie- og opplysningsarbeidet. Ukekurs. Kontoret har på vegne av AOF arrangert 3 ukekurs på Polar­ sirkelen HØyfjellshotell, Lønsdal.

Korte kurser: Kontoret har arrangert følgende korte kurs : 1. Svensk-norsk kurs i Narvik, 17.-1 9. mars 1967. 2. Faglig/politiske kurs over 2 dager fØlgende steder : Vestvågøy, Svolvær, Fauske, Sandnessjøen og Brønnøysund. 3. Studie- og ringlederkurs over 2 dager : Botn i Ofoten, Lønsdal, Melbu og Gratangen. 4. TWI-kurs: 22 TWI-kurs med tilsammen 457 deltakere. Det er i alt arrangert 35 kurser med tilsammen 823 deltakere.

Forelesninger: Sekretærene har medvirket som forelesere på 12 kurser ar­ rangert av andre.

AOF-foreningene: Det er dannet nye AOF-foreninger Svolvær og Sulitjelma.

Diverse: Kontoret har skaffet deltakere fra fagbevegelsen til følgende konferanser : AKAN-konferanse, «Fagorganisasjonen og Forsvaret» og «Kvin­ nene og Forsvaret ».

LO-forsikringen: I samarbeid med regionalsjef Asbj ørn Dybwad, Tromsø er det avviklet fellesmøter om LO-forsikringen fØlgende steder: Andenes, Sortland, Stokmarknes/Melbu, Vestvågøy, Svolvær, Fauske, Sand­ nessjøen og Brønnøysund. Saken er også behandlet på alle uke­ kurser og faglig/politiske konferanser som kontoret har arrangert.

Vernearbeidet: Etter initiativ fra kontoret ble det dannet et aksjonsutvalg for å aktivisere vernearbeidet på arbeidsplassene i fylket. Følgende orga­ .ner var representert: Statens Arbeidstilsyn, Norsk Folkehjelp, Norsk Arbeidsgiverforening og Landsorganisasjonen. Det ble arrangert møter i Bodø, Mosj øen, Mo i Rana og Narvik 190 med i alt 111 deltakere. Dessuter. ble TWI-kurset «Vernearbeid> arrangert 10 steder med tilsammen 332 deltakere.

AntaU reisedager: Hans N. Jensen, 68 og Odd M. Bakkejord 103 reisedager.

Buskerud. LO's distriktskontor, Drammen Medlemsoversikt: Pr. 31. desember 1967 var det i kontorets virkeområde ca. 35 500 medlemmer, fordelt på 341 fagforeninger og 15 faglige Samorgani­ sasjoner.

Oppløste fagforeninger: Eggedal Bygg- og Trearbeiderforening ble oppløst tidlig på året, men er reorganisert fra november.

Nye fagforeninger: Åros Skinn- og Pelsarbeiderforening.

Nyorganisering: I årets lØp er det foretatt en lang rekke bedriftsbesøk, hvor det i spisepauser er orientert om fagbevegelsen. Dels i sam­ arbeid med tillitsmenn er det innmeldt ca. 150 nye medlemmer, for­ delt på 11 forbund. Organisasjonsprosenten i Buskerud er nær 59.

Tvister: Kontoret har hatt 39 tvistesaker om forskjellig forhold til be­ handling. De fleste av disse har hatt tilknytning til lov- og avtale­ verket. I tillegg kommer en lang rekke henvendelser fra med­ lemmer og tillitsmenn om fortolkning av- og forespørsler om diverse bestemmelser.

Møter: Tilsynsutvalget har holdt 8 møter. Sekretæren har deltatt på 14 møter i fagforeninger, 14 møter i samorganisasjoner og 3 møter i ungdomslag. På de fleste av disse møtene har sekretæren orientert/ - innledet om diverse emner. Dessuten deltatt på flere møter og konferanser i andre organisasjoner. Også dette året har det vært svært mye arbeid og mange møter i forbir1delse med bygging av nytt Folkets Hus i Drammen. 191

Opplysningsvirksomheten: I samarbeid med AOF er det lagt opp til 1 ukekurs, hvor sekre­ tæren også var innleder og kursleder. Videre er det forelest om faglige emner på 2 dagskoler, 2 kveldskoler, 2 helgekurs, 3 opplysningskvelder, arrangert av fagforeninger og på 1 kurs, arrangert av Norsk Arbeidsgiverforening. Dessuten deltatt på flere styre- og representantskapsmøter i AOF-foreninger. Kontoret har også arrangert 1 konferanse over 2 dager for tillitsmenn i samorganisasjonene, 1 tillitsmannskonfe­ ranse etter oppdrag av Sekretariatet og 1 tillitsmannskonferanse etter oppdrag av AKAN. Videre har kontoret lagt opp til 25 TWI-kurs med tilsammen 259 deltakere. TWI-instruktøren har dess­ uten forelest på 1 helgekurs og 2 kveldskoler, arrangert av AOF, med tilsammen 54 deltakere.

ForskjeHig: Nær samtlige onsdager i året har gått med til kontordag på Hønefoss. I 1967 har sekretæren hatt 92 reisedager.

Oppland. LO's distriktskontor, Gjøvik. Organisasjonsoversikt: I distriktskontorets arbeidsområde var det : Pr. 1. januar 1967: 11 samorganisasjoner omfattende 315 fag­ foreninger, 19 962 medlemmer. Pr. 31. desember 1967 : 11 samorga­ nisasjoner omfatter 308 fagforeninger, 20 227 medlemmer. Medlemmene i Jernbaneforbundet og Lokomotivmannsforbun­ det er som vanlig ikke tatt med i oversikten. Tallet utgjør her ca. 2000 medlemmer.

Nye fagforeninger: Ny gruppe tilsluttet Hotell- og Restaurant-Arbeiderforbundet ved Jernbanepersonalets Feriehjem, Raphamn, Otta, 9 medlemmer. Avd. 305, Heidal NNN, 6 medlemmer. Avd. 65, Dokka Skinn- og Lær­ arbeiderforening, 16 medlemmer, tilsammen 31 medlemmer. Avd. 86, GjØvik Transportarbeiderforening har delt seg i 2 for­ eninger ved at bussarbeiderne har dannet egen avdeling: Avd. 99, GjØvik og Toten Bussarbeiderforening (omlag 50 medlemmer).

Sammenslutninger av fagforeninger: Avd. 159, Sør-Fron Handel og Kontor har gått inn avd. 190, Vinstra Handel og Kontor. (73 medlemmer. ) 192

Avd. 206, Dokka Kjemiske Forening har gått inn i avd. 73, Gjøvik Kjemiske Forening. (28 medlemmer.)

Skog og Land: Avd. 106 Grime, avd. 109 Halmrast, avd. 197, Holmen, og avd. 275, S. Hov har slått seg sammen under navnet Hov Skog og Land. (77 medlemmer.) Avd. 666 Bergegården, har gått inn i avd. 285 Ø. FLuberg, ( 42 medlemmer. ) Avd. 451 Glimt, avd. 250 Lundstein, avd. 75 Nordli, avd. 208 Skiaker har slått seg sammen til avd. 75, Land Skog og Land. (54 medlemmer. )

OpppLØste fagforeninger: Fagernes Sag- og HØvleriarbeiderforening med 15 medlemmer (meld. fra forbundet ). Avd. 186, Brandbu Jern og Metall med 10 medlemmer, (meld. fra forbundet).

Møter: Tilsynet, 8, i samorganisasjonene, 36, i fagforeningene, 6, faglig/­ politiske konferanser 19, andre møter og konferanser 62, kontor­ dager på Lillehammer 6.

Tariffarbeidet: Nye overenskomster 4, forhandlinger om tvister 15, andre -kon­ feranser og møter om tvistesaker 39.

OppLysningsarbeidet: Kontoret har medvirket som arrangør, medarrangør eller med forelesninger i følgende tiltak: Faglig/politiske helgekonferanser i samarbeid med Oppland Ar­ beiderparti 5. Faglig/politiske ungdomskurs 3. Ledet ukekurs for faglige tillitsmenn 2. Deltatt i opplegget av systematisert tillits­ mannsopplæring for Hedmark/Oppland. Forelesninger om Hoved­ avtalen og forhandlingsteknikk (fagl. dagskoler og faglige kurs) 8. Forelesninger om «Arbeidslivets organisasjonen ved følgende sko­ ler: GjØvik fylkesyrkesskole for 200 elever, Dovre fylkesyrkesskole for 150 elever og Gausdal Ungdomsskole for 120 elever (5 9.-klas­ ser). 3 dagers faglig fylkeskonferanse med drøfting av faglige or­ ganisasjonsspørsmål og politiske aktuelle saker. Det ble utarbeidet et debattopplegg «Faglig fylkesting» og ett om «Arbeidsprogram for samorganisasjonenei>, Tillitsmannskonferanse for Oppland: 1. 193

Konferanse om cbortearbeiderproblemet> deltakere fra organisa­ sjoner, stat, kommuner, institusjoner. Konferanse om «turistnærin­ gen som arbeidsplass>. Valgkonferanser 2. Andre studiekonferanser og tiltak 15. Kontoret har medvirket til at det i samarbeid med Oppland Arbeiderparti er opprettet et Faglig/politisk Utvalg for Oppland (FPU) som har hatt 4 møter og arrangert : Faglig/politiske konferanser i kommuner 11 og 2 regionale konferanser.

TWI-ku.rs: 10 kurs med tilsammen 109 deltakere. Reise/møtedager: Ved kontoret er det utført 144 reise/møtedager. Diverse: Kontoret har tatt opp spørsmålet om mer åpen «reklamevirk­ somhet> for samorganisasjonene og fagforeningene, og tok initiati­ vet til å få trykket et «Faglig bilag> til Oppland Arbeiderblad og Dagningen, som fikk bra oppslutning fra fagforeningene og god mottakelse blant medlemmene. Samorganisasjonene har hatt en annonse som et ledd i PR-virk­ somheten. AOF har som kjent tilsatt en sekretær for Oppland som fore­ lØpig holder til ved AOF-kontoret på Hamar p. g. a. dårlige kontor­ lokaler her på GjØvik. Da det er stort behov for sekretæren her på GjØvik, håper vi at det snart kan finnes en løsning på dette. Sekretær Ronald Bye har tiltrådt en stilling i LO's sentral­ administrasjon fra 1. januar 1968 og Sekretariatet tilsatte mid­ lertidig Ole Knapp, GjØvik, som ny sekretær. Han tiltrådte stil­ lingen 11. desember 1967.

Hedmark. LO's distriktskontor, Hamar. Organisasjonsoversikt : I distriktskontorets arbeidsområde var det: 1. januar 1967, 20 samorganisasjoner omfattende 468 fagforeninger. 31. desember 1967, 20 samorganisasjoner omfattende 471 fagforening. 1. januar 1967, 478 fagforeninger med i alt 25 492 medlemmer. 31. desember 1967, 47 1 fagforeninger med i alt 26 097 medlemmer.

Nye fagforeninger: Stange Kjemiske Arbeiderforening, NFATF, avd. Rena, Kongs­ vinger Tekstilarbeiderforening, Tynset Kjemiske Arbeiderforening,

- 13 LO 194

Hamar RengjØringsgruppe, avd. 40 av Norsk Arbeidsmandsfor­ bund. Glåmdalen Vegarbeiderforening. Kongsvinger Kjemiske for­ ening. Skui Trearbeiderforening. BØrrud Trearbeiderforening, Luft­ forsvarets Befalsforbund avd. Kongsvinger. Luftforsvarets Be­ falsforbund avd. Os i Østerdal.

Nedlagte eller sammenslåtte foreninger: Jessnes NNN avd. 112 slått sammen med Brumunddal NNN avd. 98. Trysil Baker- og Konditorforening slått sammen med Trysil NNN. Strandlykja og Spitalen Skog og Land, sammen med Espa Skog og Land. Stai Skog og Land og Vestsiden Skog og Land, sammen med Koppang Skog og Land avd. 69. Nevjen Skog og Land slått sammen med Magnor Skog og Land avd. 97. Arneberg Handel og Kontor slått sammen med Åsnes Handel og Kontor. Sørskogbygda Trearbeiderforening nedlagt. Bedriften opphørt og medlemmene er overført til Elverum Tre­ arbeiderforening. Skjærberget Skog og Land er oppløst og samt­ lige medlemmer overført til Lutnes Skog og Land avd. 269. Brasker­ eidsfoss, Grue, Brandval, Nord-Odal og Sør-Odal Veiarbeiderfor­ ening er gått sammen til Glåmdalen Veiarbeiderforening. Vinger og Eidskog Veiarbeiderforening inn i Glåmdalen Veiarbeiderfor­ ening. Kirkenær NNN er oppløst. Tynset Transportarbeiderfor­ ening er oppløst. Tynset Jern og Metall er oppløst. Roverud Bygningsarbeiderforening er oppløst. Asnes og omegn Transport­ arbeiderforening er oppløst. Åsnes, Hof og Sør-Odal avdelinger av Norsk Elektriker- og Kraftstasjonsforbund er gått sammen til Solør og Nord-Odal avd. av NEKF. Kontoret har i samarbeid med fagforbundene sjekket så vel an­ tall avdelinger som medlemstall, da det viste seg at kontoret ikke i tilstrekkelig grad er blitt orientert om utgåtte avdelinger, sam­ menslutninger eller nystiftelser. Dette er nå forsøkt rettet opp ved denne beretning.

Møter: I tilsynsutvalget er det i 1967 holdt 9 møter. Kontoret har vært representert i samorganisasjonene på i alt 53 møter som fordeler seg på årsmøter, styremøter og felles fagforeningsstyremøter. Kontoret har arrangert en 3-dagers konferanse for samorganisa­ sjonstillitsmenn med 25 deltakere. Kontoret har vært representert på 23 møter i fagforeninger. Av agitasjons/nyorganiseringsmøter er det holdt 18. I forbindelse med valgkampen har sekretæren innledet på 12 faglig/politiske møter. I alt ble det avviklet 39 faglig/politiske møter foran valget. 195

Det er i alt behandlet 33 tvistesaker ved kontoret i 1967. De som ikke er blitt lØst lokalt er blitt oversendt de respektive forbund. I tillegg har også kontoret vært representert på en rekke andre møter i forskjellige institusjoner. Kontoret har hatt 7 kontordager i Kongsvinger i 1967.

TWI-kurs: Det er avviklet 11 kurs med i alt 119 deltakere.

Opplysningsarbeid: I samarbeid med AOF-kontoret er det arrangert flere helgekurs, dagskoler og tillitsmannskurs for Hedmark/Oppland. Det er også arrangert flere spesielle ungdomskurs. De fleste kurs har hatt god oppslutning og antall deltakere i studiearbeid i fylket viser en pen framgang. I 1967 er det holdt 12 forelesninger i emnene cOrganisasjonene i arbeidslivet>, «Hovedavtalen•, «Fagforeningskunnskap•, cFag­ bevegelsen og ungdommen•, «Fagbevegelsens oppbygging og virke­ måte• og «Fagbevegelsen og samfunneh. På Fylkesyrkesskolen i Kongsvinger har sekretæren forelest 4 timer om «Fagbevegelsen - Rett og plikt i arbeidslivet». På Vang Ungdomsskole har sekretæren forelest i 2 timer om cArbeidsplassen:t , for 150 elever. Sekretæren har deltatt på Dombåskurset arrangert av Samnemnda for Studiearbeid.

ForskjeHig: I lØpet av året er det sendt 1361 skriv, og 51 rundskriv og mottatt 1788 skriv. Sekretæren har hatt 148 reisedager og møtekvelder. Distriktskontoret har i 1967 flyttet inn i nye kontorlokaler i Fol­ kets Hus, Hamar.

Finnmark. LO's distriktskontor, Kirkenes. Organisasjonsoversikt: I kontorets distrikt var det 1. januar 1967: 7 samorganisasjoner omfattende 68 fagforeninger. 31. desember 1967: 7 samorganisasjo­ ner omfattende 69 fagforeninger. 1. januar 1967: 83 fagforeninger med 3930 medlemmer. 31. desember 1967: 85 fagforeninger med 3550 medlemmer. I tallene er inkludert direkte medlemmer. 196

(Nedgang i medlemstallet pr. 31. desember skyldes at det fra et par forbund tidligere har vært oppgitt medlemstall for hele Finn­ mark, denne gang har vi fått oppgitt medlemstallet for vårt organisasjonsområde, Øst-Finnmark). Nyregistrerte fagforeninger 1967 : 2. Båtsfj ord kjemiske arbeider­ forening, 10 medlemmer, !fjord Hotell- og Restaurant, gruppe, 7 medlemmer. Ingen oppløste foreninger.

Møter: I 1967 har Tilsynet hatt 6 møter. Andre møter arrangert av irnntoret: Kontoret sto som arrangør av et faglig-politisk møte for SØr­ Varanger på Kirkenes Turisthotell i forbindelse med sekretær Sundhagens besøk. Kontoret arrangerte et kontaktmøte med Arbeiderpartiets kom­ munestyregruppe i Sør-Varanger om Arbeidernes Opplysnings­ forbund og dets virksomhet. Fra AOF deltok Besserud og Strøm. Kontoret var medarrangør sammen med LO-kontoret i Tromsø av en faglig fylkeskonferanse i Honningsvåg. Kontoret arrangerte en faglig-politisk valgkonferanse i Vadsø for unge listekandidater og AUF-tillitsmenn i Aust-Finnmark. Sekretæren har rapportert deltakelse i 36 møter og 22 konfe­ ranser av forskjellig slag.

Tariffavtaler: a) Nye tariffer : 3. b) Behandlede tarifftvister : 33.

Opplysningsarbeid: Sekretæren deltok som foreleser ved ungdomskurset «Ungdom - Nåtid og Framtid» på Skaidi i tida 15.-21. oktober 1967. Sekretæren foreleste ved helgekurs på Sollia arrangert av Kirke­ nes AUL. Kontoret har utført det kontormessige arbeid og deltatt i plan­ leggingen av Sør-Varanger AOF-forenings virksomhet. Sekretæren har deltatt i 9 møter og konferanser om studie­ arbeidet. I all kontaktvirksomhet med de faglige tillitsmenn har sekretæren understreket nødvendigheten av et systematisk studiearbeid. I 1967 er det registrert 54 studietiltak i Øst-Finnmark ifØlge AOF's oversikt. 197

Diverse: Virksomheten ved kontoret må i 1967 betraktes som et normal­ år. Sekretær Per A. Utsi var fraværende fra kontoret i tida 10.-17. juni da han deltok i en informasjonstur til Tyskland og Belgia. Som en forsøksordning hadde sekretæren faste kontordager i Vardø og Vadsø under møtesesongen vinteren 1967. Det ble regist­ rert et åpenbart behov for slike kontordager. Det har vært arbeidet med planer om utvidelse av kontor­ lokalene med sikte på å skaffe et mindre konferanserom. Sekretær Per A. Utsi hadde 105 reisedager.

Aust- og Vest-Agder. LO's distriktskontor Kristiansand S. Organisasjonsoversikt: I distriktskontorets område var det: Pr. 31. desember 1967: 15 samorganisasjoner som omfattet 213 fagforeninger. Pr. 31. desember 1967: 275 fagforeninger med ca. 23 000 medlemmer.

Oppløste samorganisasjoner: På grunn av sammenslutning til storavdelinger er følgende lokale samorganisasjoner avviklet : Amli og GjØvdal faglige sam­ organisasjon. Vegårdshei faglige samorganisasjon og Nissedal fag­ lige samorganisasj on.

Møter: Kontorets sekretærer har deltatt i 143 møter og konferanser. I forbindelse med streiken på Lyng kafeteria og Hjemforsikrings­ saken i Falconbridge Arbeiderforening har det i tillegg vært en rekke mindre møter og konferanser. Det er i alt holdt 40 foredrag på kurs og konferanser. Det er holdt forelesninger om LO på samtlige yrkesskoler i Agder­ fylkene. Kontoret har arrangert 9 faglige tillitsmannskonferanser. Tilsynsutvalget har hatt 7 møter.

Tariffarbeidet: Nye overenskomster 4, tvister 10.

Opplysningsarbeidet: Etter at vi i fjor fikk AOF distriktskontor for Agder-fylkene har opplysningsarbeidet fått en kraftig oppsving. I årets lØP er det 198 i alt avviklet ca. 190 studietiltak med ca. 3600 deltakere. Herav 75 tiltak med utelukkende faglige emner fordelt på ukeskurs, dagskoler, kveldskoler, forelesningsrekker, helgekurs og studierin­ ger. Det er avviklet 13 TWI-kurs med 153 deltakere. Kontorets sekretærer har tilsammen hatt 183 reisedager.

Møre og Romsdal. LO's distriktskontor, Molde. Organisasjonsoversikt: I distriktskontorets arbeidsområde pr. 1. januar 1967 var det: 15 samorganisasjoner omfattende 283 fagforeninger. 31. desember 1967, 14 samorganisasjoner omfattende 267 fagforeninger. Ålesund og Borgund faglige samorganisasj on er i året sammensluttet til Ålesund faglige samorganisasjon. 1. januar 1967, 326 fagforeninger med 19 642 medlemmer. 31. desember 1967, 310 fagforeninger med 19 741 medlemmer.

,, ' Nye fagforeninger: Norsk Hotell og Restaurans-Arbeider-Forbund: Åndalsnes Hotell og Restaurant-Arbeider-Forening, 6 medlemmer.

Norsk Treindustriarbeiderforbund: Måndalen Treindustriarbeiderforening, 6 medlemmer.

Norsk Arbeidsmandsforbund: Ålesund RengjØringsgruppe avd. 16, 15 medlemmer.

Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund: Ulstein Kjemiske fagforening avd. 132, 7 medlemmer.

NNN: Harøysund Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforening, avd. 133, 31 medlemmer.

Norsk Tjenestemannslag: Avd. 102-50 av N. Tjenestemannslag ved Romsdal Yrkesskole, 12 medlemmer.

Oppløste fagforeninger: Frei gruppe av Norsk Skog og Landarbeiderforbund, nedlagt. Spjelkavik Gartneriarbeiderforening, nedlagt. Halsa Skog og Land­ arbeiderforening, nedlagt. 199

Norsk Handels- og Kontorfunksjonærers forbund: ValsØyfjord Handels- og Kontorfunksjonærforening, nedlagt.

Norsk Treindustriarbeiderforbund: Hareid Møbelarbeiderlag, nedlagt. Stranda Trearbeiderforening, nedlagt.

Norsk Bygningsindustriarbeiderforbund: Bremsnes Bygningsindustriarbeiderforening, nedlagt. Stranda Bygningsarbeiderforening, nedlagt. Vestnes Bygningsarbeiderfor­ ening, nedlagt. Rodal Bygningsarbeiderforening, nedlagt. VågbØ Sagbruksarbeiderforening, nedlagt. Nesjastranda Sagarbeiderfor­ ening, nedlagt.

Norsk Arbeidsmandsforbund: . i •, I Volda Vegvaktarlag, nedlagt.

Norsk Kjøttindustriarbeiderforbund: ',. Volda gruppe av Norsk KjØttindustriarbeiderforbund, nedlagt.

Norsk Transportarbeiderarbeiderforbund: Volda Loss- og Lastearbeiderforening, avd. 163, nedlagt.

NNN: Stranda meierigruppe, nedlagt.

Norsk Bokbinder- og kartonasjearbeiderforbund: Kristiansund avd. av Norsk Bokbinder- og Kartonasj eforbund gått inn i Kristiansund Grafiske forening.

Norsk Papirindustriarbeiderforbund: Enge avd. av NFF, nedlagt.

Norsk Tekstilarbeiderforbund: Kårvåg NotbØtergruppe, nedlagt.

Norsk Kjemigraf og Litografforbund: Kristiansund Litografiske forening nedlagt, medlemmene står di­ rekte tilsluttet forbundet.

Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund: Arnes fagforening avd. 153, nedlagt. 200

Norsk Kommuneforbund: Borgund Kommunale forening gått sammen med Ålesund Kom­ munale forening.

Møter:

I 1967 har Tilsynsutvalget hatt 6 møter og behandlet 14 saker. I samarbeid med Samorganisasjoner, fagforeninger, ungdomslag og partilag har kontoret vært engasjert i 48 møter med emner: cDen faglige situasjon>, - «Den politiske situasjon> - «Kollektiv Hjem­ forsikring> - «Aktivisering av fagforeningsarbeidet» - «Nyorga­ nisering», med 700 deltakere. Sammen med partikontoret er arrangert en faglig/politisk fylkes­ konferanse med 270 representanter, fra 107 fagforeninger og parti­ lag. LO's tillitsmannskonferanse ble avviklet i Molde med 26 repre­ sentanter. En fylkeskonferanse for kontaktmenn for Fellesmarkedet er av­ viklet med 16 representanter. For aktivisering av faglig/politiske kontakter på arbeidsplassen er avviklet 13 distriktskonferanser med 400 representanter. Sekretæren har innledet om forskjellige faglige spørsmål på 28 møter, arrangert av faglige eller politiske organisasjoner. Sekretæren har representert fagorganisasjonen på 28 møter i kommunale og statlige organer.

Tariffarbeid: a) nye tariffer 2. b) reviderte tariffer 3. c) forhandlinger om tarifftvister 20.

Opplysningsarbeidet: I året 1967 har kontoret i samarbeid med AOF's avdelingskontor i Trondheim, de lokale faglige samorganisasjoner, AOF-foreninger og AUF's distriktslag vært holdt: 4 faglig/politiske helgekurs, 99 deltakere. 3 ukekurs med 61 del­

takere.. 6 TWI-kurs med 75 deltakere. Sekretæren har forelest på de fleste helge- og ukekurs om «Fagbevegelsens oppbygging» og «Lover og avtaler i arbeidslivet». Det har vært 3 startkonferanser med 125 deltakere. I tillegg har det vært i gang 136 studietiltak, kveldskoleklasser og studie­ ringer med tilsammen 1649 deltakere. 201

Antall reisedager: Sekretæren har i 1967 hatt 98 reisedager. Kontordamen, fru Inger-Johanne Hagen, sluttet etter eget ønske 31. august, som ny kontordame begynte frk. Aud Reidun Strømme 1. september.

Telemark og Vestfold. LO's distriktskontor, Porsgrunn. Medlemsoversikt: Pr. 31. desember 1967 var det i området for LO's distriktskontor, Porsgrunn, 430 fagforeninger med tilsammen ca. 48 000 medlemmer. Det er 14 samorganisasjoner i kontorets område.

Nye fagforeninger: Norsk KjØttindustriarbeiderforbund har fått ny avdeling i Pors­ grunn.

Oppløste fagforeninger: I forbindelse med kommunesammenslåing Sandar/Sandefjord, er den tidligere Sandar kommunale forening og Sandefjord kommu­ nale forening slått sammen til en forening under navnet Sandefjord kommunale forening.

Møter: Sekretær Harald E. Olsen har deltatt i fØlgende møter og kon­ feranser: Agitasjon og nyorganisering 18, møter i fagforeninger 32, møter i samorganisasjoner 26, og møter i andre organisasjoner 51.

Tariffarbeidet: Møter om tarifftvister 8.

Opplysningsarbeidet: Sekretæren har forelest ved følgende arrangement: Faglig kveld­ skole i AOF-foreningen for Grenland, 3 kvelder, 30 deltakere, helge­ kurs i Tønsberg samorganisasjon, om cForhandlingsteknikk og ver­ nearbeid», 33 deltakere, helgekurs i Tønsberg samorganisasjon om «Fagbevegelsens oppbygging og virkeområde>, 32 deltakere, 2 kurs arrangert av NKIF om Hovedavtalen, med tilsammen 56 deltakere, Skiens Jern- og Metallarbeiderforening kveldskole om Hovedavta­ len, 15 deltakere, helgekurs for fagorganisert ungdom om cNorsk fagbevegelse i dag>, 26 deltakere, 2 konferanser for arbeidsplass- 202

kontakter i Telemark, med tilsammen 48 deltakere, 2 konferanser for arbeidsplasskontakter i Vestfold, med tilsammen 94 deltakere, helgekurs i Vestfold D/lag av AUF om «Ungdom i arbeid>, 18 deltakere og helgekurs i Telemark D/lag av AUF om «Ungdom i arbeid> 30 deltakere, ukekurs på Blefjell, arrangert av AOF om «Fagbevegelsens oppbygging og virkeområde" og «Forhandlings­ teknikk», 24 deltakere. Sekretæren har holdt forelesninger ved fØlgende skoler: Larvik Yrkesskole (sammen med en representant for NAF) om «Arbeidslivets organisasjoner» og «Lover og avtaler i arbeidslivet>. Foreleste om de samme emner i Skiensfjordens Tekniske Fag­ skole, Porsgrunn. I Notodden Gymnas om «Norsk fagbevegelse>. Ved Lunde Ungdomsskole, Skien, ble det forelest om «Lover og av­ taler i arbeidslivet».

Kontoret arrangerte: 1 konferanse for tillitsmenn fra Vestfold med 28 deltakere, 1 kon­ feranse for tillitsmenn fra Telemark med 41 deltakere, der en be­ handlet «Den faglige situasjon» og «Norges forhold til EEC>. 1 helgekonferanse for samorganisasjonstillitsmenn fra Vestfold og Telemark, tilsammen 27, hvor en behandlet fØlgende emner: «Ar­ beidet i samorganisasjonene>, «Forbrukerkooperasjonen> og «Vår faglige politikk». 1 helgekonferanse om «Norges forhold til EEC> der det var 23 deltakere. 1 konferanse om «Fagorganisasjonen og forsvaret> med 28 deltakere.

TWI-kurs: Det er i kontorets område holdt følgende TWI-kurs:

I Vestfold for 7 grupper med tilsammen 76 deltakere,· i Tele- mark for 14 grupper med tilsammen 133 deltakere. Samlet deltakerantall i studietiltak i Vestfold og Telemark 1967: I Vestfold 178 tiltak med 2649 deltakere, i Telemark 314 tiltak med 3678 deltakere, tilsammen 492 tiltak med 6327 detalkere. ' LO's distriktskontor har utført en mengde av kontorarbeid i forbindelse med alle tiltakene som AOF's avdelingskontor i Pors­ grunn arbeider med. Det er opprettet et samarbeidsutvalg for LO-organiserte ved Eid­ anger Salpeterfabrikker på Herøya. Tilsynsutvalget har holdt 10 møter.

Reisedager!møtekvelder: Sekretæren har i året hatt 171 reisedager/møtekvelder. 203

Østfold. LO's distriktskontor, Sarpsborg. Organisasjonsoversikt: I kontorets arbeidsområde var det pr. 1. januar 1967 9 samorgani­ sasjoner - 264 fagforeninger, og et samlet medlemstall på 38 673. Pr. 31. desember 1967 var det 8 samorganisasjoner med 276 for­ eninger og et samlet medlemstall på 40 671, heri inkludert Øst­ fold-avdelingene.

Endringer i foreningene 1967: Plasticarbeidernes forening og Panco Plastarbeiderforening, Fred­ rikstad, er slått sammen til 1 forening. Vedtak i årsmøte 28. januar

1967. - Foreningens navn: Plastikarbeidernes forening, avd. 109, Fredrikstad.

Østfold InspektØrlag gått ut, p. g. a. at medlemmene har meldt seg ut av Norges Handels- og Kontorfunksjonærers Forbund.

Platearbeidernes forening - Smed og Maskinarbeiderforening og avd. 41 av Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund, Fredrikstad, slått sammen til 1 forening, under navnet: Jern og Metall, Fred­ rikstad.

Øymark og RØdenes Skog- og Landarbeiderforeninger slått sammen til 1 forening fra 1. mai 1967, under navnet: Marker Skog­ og Landarbeiderforening.

Skjeberg og Halden Arbeidsmannsforeninger gått inn i Østfold Arbeidsmannsforening fra 1. januar 1967. Aremark faglige samorganisasjon er oppløst.

Nye foreninger: Fengseloverbetj entenes forening, Sarpsborg.

Følgende grupper er opprettet: Bekledningsarbeiderforeningen, Spydeberg. - Norsk Bekled­ ningsarbeiderforbund.

Hotell/Restaurant-gruppe, - direkte medlemmer, Askim. 204

Møter: Det er i 1967 holdt 8 møter i Tilsynsutvalget ved kontoret, og behandlet i alt 33 saker. Kontoret har vært representert i samorganisasjonene på i alt 30 møter, som fordeler seg på årsmøter, styremøter og felles fag­ foreningsstyremøter. Kontoret har vært representert i 13 fagforeninger.

Tvister: Det er i 1967 behandlet 4 tvistesaker ved kontoret.

Nyorganisering: Det er i 1967 organisert 17 personer gjennom kontoret, fordelt på ulike forbund.

Studie- og opplysningsarbeidet: Det er avviklet TWI-kurs for 18 grupper med tilsammen 174 del­ takere. Kontoret har lagt opp til - og gj ennomført 2 ukekurs for Agita­ sjons- og Opplysningskomiteen for Samarbeidskomiteen i Østfold, Norsk Kommuneforbund - i henholdsvis «Samarbeidsutvalgene> og «Grunnopplæring av faglige tillitsmenn».

Faglig/politisk arbeid: I 1967 er det avviklet alt 7 faglig/politiske konferanser med tilsammen 245 deltakere.

Videre: 1 arbeidskonferanse for tillitsmenn fra samorganisasjonene. 1 arbeidskonferanse for kvinner fra samorganisasjonene. 1 fylkeskon­ feranse med tillitsmenn fra samorganisasjonene - 45 deltakere. Sekretæren har deltatt i 15 faglig/politiske forhåndsdrøftinger.

Forelesninger: Sekretæren har i 1967 forelest i 21 arrangement som møter, kurser, etc. for fagforeninger - samorganisasjoner - egne kurs og for andre organisasjoner.

Kommunevalget: Jfr. rapport av 13. oktober 1967.

Forskjellig: Det er i 1967 mottatt 840 journalførte skriv og rundskriv fra LO­ forbund, o. a. og sendt ut 721 journalførte skriv fra kontoret. 205

Videre 3 rundskriv til fagforeningene i Østfold, og 1 til forbun­ dene. I tillegg kommer stensilering i forbindelse med kommunevalget, de faglig/politiske konferansene, kurser, rapporter til distriktskon­ torene, samt for en del samorganisasjoner og fagforeninger o. a. organisasjoner.

Reisedager: Sekretær Grava har i 1967 hatt i alt 147 reisedager.

Rogaland. LO's distriktskontor, Stavanger. Organisasjonsoversikt: I distriktskontorets område var det pr. 1. januar 1967 9 samorga­ nisasjoner med 216 fagforeninger. Pr. 31. desember 1967 9 sam­ organisasjoner med 217 fagforeninger. Medlemstallet i Rogaland pr. 31. desember ca. 36 150. Vi har i året fått en ny forening, ALNOR Kj emiske Arbeider­ forening.

Møter: Det har vært holdt 10 møter i tilsynsutvalget. Dessuten har kon­ toret stått for arrangement av to fylkesmøter om den faglig/politiske situasjon.

Tariffarbeidet: Kontoret har i året 1967 opprettet 11 nye overenskomster og revi­ dert 10, samt hatt til behandling 47 tvistesaker.

Reisedager: Det har ved kontoret vært 147 reisedager.

Agitasjon: Kontoret har i året drevet utst;rakt agitasjon for nyorganisering, blant annet ved ALNOR, Karmøy, og den nye konfeksjonsfabrikken, BjØrheimsbygd. Dessuten sammen med en aksjonskomite blant Vegvesenets tek­ nikere for å få en landsforening av disse. Det samme med en aksjons­ gruppe fra flylederassistentene, samt Tau 35 nye, Bygning - G. Block Wathne, Skinn- og Lær, Moi, Gamleheimen, Bjerkreim, Vagle sivilforsvar 10 nye, cDRILLSHIP>, Arbeidslederne, Algård og Fj ærkreslakteriet, Bryne. 206

Opplysningsarbeidet: Kontoret arrangerte som vanlig cRogalandskurseb, som er uke­ kurs. Vi hadde 73 søkere hvorav 41 fikk stipend og av disse deltok 38. Kursleder : Per Aase. I samarbeid med de lokale faglig/politiske utvalg arrangerte kontoret møter og konferanser i forbindelse med valget. Sammen med en faglig/politisk korttidssekretær hadde vi agitasjon i forbindelse med valget på de større arbeidsplasser. Som formann i Vern- og Velferd ledet Per Aase vernekonferanse for Rogaland, ca. 200 deltakere. Vi har nå i stedet for den lokale avd. av NPI opprettet en nærings­ komite i søndre del av fylket med deltakere fra begge parter. I anledning rundskrivet fra departementet om voksenopplæring har vi hatt konferanser i de fleste samorganisasjoner med deltakere fra samorganisasj onene og kommunestyrene.

Troms og Vest-Finnmark. LO's distriktskontor, Tromsø. Organisasjonsoversikt: I distriktskontorets arbeidsområde var det pr. 31. desember 1967 283 fagforeninger med om lag 15 580 medlemmer. Til samme tid var det i samme område 11 samorganisasjoner.

Nye fagforeninger: Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund: Husøy Næringsmiddelarbeidergruppe - Lysnes Næringsmiddel­ arbeiderforening.

Utgåtte foreninger: Norsk Hotell- og Restaurant-Arbeider-Forbund: Målselv Hotell- og Restaurantarbeiderforening er oppløst som fagforening og er tilmeldt forbundet som egen gruppe.

Norsk Transportarbeiderforbund: Hammerfest Bryggeriarbeiderforening er oppløst og medlemmene overført NNN's avdeling, Hammerfest.

Tariffarbeidet: a) Det er i virkeåret opprettet 5 nye overenskomster. b) Det er revidert 3 overenskomster. c) Behandlet 19 tvistesaker. 207

Mpter: Tilsynsutvalget har i 1967 hatt 3 møter. Møter i samorganisasjo­ nene 28. I fagforeningene 16, i andre organisasjoner 32. Konferanser m. v. 36. I forbindelse med kontorets møtevirksomhet kan spesielt nevnes: Faglig/politiske konferanser: Faglig/politiske konferanser for samorganisasjonene i Vest-Finn­ mark ble holdt våren 1967, og for samorganisasjonene i Troms vå­ ren og høsten s. å. Konferansene ble holdt i nært samarbeid med partiorganisasjo­ nen. Våre markedsproblemer: Våren 1967 arrangerte kontoret en serie møter i vårt distrikt om våre markedsproblemer. Opplegget var gjort i samarbeid med Landsorganisasjonen sentralt og konsulent Frydenlund var innleder på samtlige konferanser. Faglige fylkeskonferanser: Faglig fylkeskonferanse for Finnmark ble holdt i Honningsvåg søndag den 5. november med kontorsjef Paul Engstad som innleder. Fra Vest-Finnmark møtte det 16 deltakere fra 9 forbund. For Troms fylke ble fylkeskonferansen holdt i Tromsø søndag 12. november. Norsk Skotøyarbeiderforbunds formann, Ingvald Han­ sen, og Ulf Sand fra Økonomisk kontor, var innledere. Til konferan­ sen møtte det 25 utsendinger fra 12 forbund.

Fiskerikonferanser: Kontoret arrangerte i dagene 9. og 10. mars 1967 en spesiell fiskerikonferanse med deltakelse fra de forskjellige organisasjoner innenfor fiske- og fiskeindustri. Konferansen tok opp til drøfting de spørsmål og problemer som hadde stått i forgrunnen innenfor norsk fiskeripolitikk i den senere tid. Innledere på konferansen: sek­ retær Einar Hysvær, NNN, direktør Knut Hoem, Norges Råfisklag, sekretær Kåre Kristoffersen, Norsk Sjømannsforbund. Konferansen ble meget vellykket. Sekretæren representerte Landsorganisasjonen i en fiskerikonfe­ ranse som Finnmark Arbeiderparti holdt i Honningsvåg i dagene 11. og 12. mars.

Studiearbeidet: Faglige kveldskoler: I samarbeid med AOF-foreningen for Tromsø arrangerte kontoret faglig kveldskole i Tromsø fra 12. januar-2. mars med ca. 30 fore- 208

lesningstimer. Til skolen var påmeldt 50 deltakere, og nesten samt­ lige fullførte skolen. I samarbeid med Hammerfest faglige samorganisasjon arrangerte kontoret faglig kveldskole i Hammerfest i dagene 23.-28. januar. Det var påmeldt 16 deltakere som samtlige fullførte skolen. I samarbeid med AOF-kontoret for Troms og Vest-Finnmark ar­ rangerte vårt kontor kurs i «Organisasjonskunnskap» i Honnings­ våg i dagene 24., 25. og 26. februar og i Øksfjord i dagene 31. mars og 1. og 2. april. Kursene ble meget vellykket. I uken 12.- 18. februar og i uken 26. februar-4. mars foreleste sekretæren på AOF's faglige ukekurser for Nord-Norge. I uken 9.-14. april var sekretæren kursleder og foreleser på AOF's Nord-Norgeskurs «Samorganisasjonen i arbeid». Sekretæren foreleste på AOF's studielederkurs som ble holdt i uken 16.-22. april. I uken 15.-2 1. oktober var sekretæren kursleder på kurset «Ung­ dom - nåtid og framtid>, som ble arrangert av Statens Ungdoms­ og Idrettskontor og Arbeidernes Opplysningsforbund på Reppar­ fjord Turiststasjon, Skaidi. Sekretæren var foreleser og kursleder for det faglige ukekurset for Nord-Norge som Arbeidernes Opplysningsforbund arrangerte på Bardufoss Idrettssenter i uken 29. oktober-4. november. Kontoret gjorde opplegg for et helgekurs som Troms Distriktslag av AUF holdt i helgen 18.-19. november og hvor hovedvekten var lagt på debattopplegget «Vi snakker om skatten».

Ungdomsarbeidet: Den 24. april 1967 arrangerte kontoret en ungdomskonferanse. Konferansen ble holdt i Tromsø og en drøftet det framtidige sam­ arbeid mellom fagbevegelsen og AOF's organisasjoner i Troms. I samarbeid med Nasjonalkomiteen for Internasjonalt Ungdoms­ arbeid gjorde kontoret opplegg for en del informasjonsmøter om internasjonalt ungdomsarbeid. Slike møter ble holdt i Hammerfest, Karasjok og Alta. Innleder på møtene var NIU's generalsekretær, Kjell Dankertsen. Lørdag den 21. og søndag 22. oktober deltok sekretæren på Vest­ Finnmark distriktslag av AUF's kurskonferanse som ble holdt på Repparfjord Turiststasjon, Skaidi, og hvor det nye brevkurset «Ung­ dom i arbeid» ble presentert. Sekretæren var deltaker på konferanser som AUF's sekretær, Inge Stålesen, holdt i Hammerfest for Finnmark fylke den 15. sep­ tember og i Tromsø for Troms fylke den 17. september. På konfe- 209 ransen ble spesielt drøftet muligheten for fylkeskommunal støtte til det politiske ungdomsarbeidet.

Reisedager: Sekretær Rolf Nilssen har i året hatt 120 reisedager.

Nord- og Sør-Trøndelag. LO's distriktskontor Trondheim.

I distriktskontorets område var det pr. 1. januar 1967 26 sam­ organisasjoner med 370 tilsluttede foreninger og ved årets utgang like mange samorganisasjoner med 371 foreninger. Tilsammen var det i distriktskontorets område 1. januar 1967 504 foreninger. Ved årets utgang 508.

Utgåtte foreninger! Børsa Sagarbeiderforening, Orkanger Sagbruksarbeiderforening, Orkladal Bygningsarbeiderforening, Teglverksarbeidernes forening, Trondheim, Trøndelag krets av Norges Urmaker Svenneforbund og Rissa Skog- og Landarbeiderforbund.

Nye foreninger: Orkla Bygg- og Trearbeiderforening, Rennebu Bygningsarbeider­ forening, Asenfj ord Bekledningsarbeiderforening, NFATF avd. 108, Luftforsvarets Befalsforbund avd. Gråkallen, Luftforsvarets Be­ falsforbund, avd. Værnes, Luftforsvarets Befalsforbund, avd. Ør­ land og Lysøysund Jern- og Metallarbeiderforening.

Tariffarbeidet: I årets lØp er det opprettet 6 nye overenskomster, 9 er revidert og 42 tvistesaker er behandlet. Dessuten kommer en rekke saker som er løst med uformelle drøftinger eller over telefon.

lYfØtevirksomheten: Tilsynsutvalget har hatt 3 møter. Sekretærene har vært representert på 73 møter i samorganisasjo­ nene som fordeler seg på årsmøter, styremøter, felles fagforenings­ møter og faglig/politiske konferanser. I tillegg kommer 12 møter i fagforeninger og 86 møter i andre organisasjoner.

Opplysningsarbeidet: TWI-instruktØr E. K. Hansen har holdt 17 kurs med tilsammen 189 deltakere.

14 -LO 210

I årets lØp har sekretærene holdt 27 forelesninger i emnene Hovedavtalen, Ferieloven, Organisasjonskunnskap, Praktisk tillits­ mannsarbeid, Ungdom i arbeid og Demokrati på arbeidsplassen. Videre 5 forelesninger på yrkesskoler om , og en rekke innledninger om Kollektiv Hjemforsikring. Foruten 5 helgekurs for ungdom har kontoret arrangert 3 kurs for studenter. 2 av disse kurs var sammensatt av studenter ved Norges Tekniske Høyskole og Norges Lærerhøgskole og unge til­ litsmenn fra arbeidsplassene. Det 3. var et seminar over 3 dager for lærerstudenter hvor LO dekket utgiftene til oppholdet. Semina­ ret ble arrangert i samarbeid med Landslaget for Norsk Lærerut­ danning. Det er sendt 2656 skriv og mottatt 1269.

Reisedager: Haugen 82 og Gjengaar 75.

Fylkesutvalget for samorganisasjonene i Akershus. Dette utvalg fungerte fra juni 1966 til juni 1967 : Formann, Alf Haakensen, Skedsmo og omegn faglige samorgani­ sasjon, nestformann, Leif Stensrud, Indre Follo faglige samorga­ nisasjon, styremedlemmer, Olaf Berntsen, Vestre Romerike faglige samorganisasjon, Sigvard Ask, Bærum faglige samorganisasj on, Ho­ race Tyrås, Skedsmo og omegn faglige samorganisasjon. Vara­ menn, Ingrid Harsted, Nittedal og Hakadal faglig samorganisasjon, John Skau, Asker faglige samorganisasj on, Odd Lundquist, Skeds­ mo og omegn faglige samorganisasjon. Utvalgets sekretær, Tryggve Aakervik.

Arsmøtet 1967: På årsmøtet den 8. juni 1967 ble dette styret valgt: Formann, Alf Haakensen, Skedsmo og omegn, nestformann, Sig­ vard Ask, Bærum, styremedlemmer, Olaf Berntsen, V. Romerike, Leif Stensrud, I. Follo og Horace Tyrås, Skedsmo og omegn. Vara­ menn : Ingrid Harsted, Nittedal og Hakadal, Arve Frenningsmoen, Asker og John Lindbæck, Skedsmo og omegn. Sekretær, Tryggve Aakervik. På årsmøtet holdt Jon Rikvold et foredrag om «Den Økonom­ iske situasjom. I tilknytning til Rikvolds innledning ble det vedtatt en uttalelse om pris- og lønnssituasjonen. 211

, Fra Skedsmo og omegns faglige samorganisasjon forelå det for årsmøtet et forslag til LO om å opprette et LO-kontor for Akershus. Videre ble det nedsatt en komite for å se på den geografiske inndeling av samorganisasjonene i Akershus. Komit�en vil legge fram en innstilling til årsmøtet i 1968.

Helgekonferanse: LØrdag den 4. og søndag 5. mars 1967 ble det arrangert en helge­ konferanse sammen med Akershus Arbeiderparti. Inntil 3 deltakere fra faglig/politiske utvalg fra hver kommune var innkalt. Konfe­ ransen hadde om lag 30 deltakere. Dette opplegget ble gjennomført: Nestformannen (daværende) Olav Bratlie fra Norsk Papirindustriarbeiderforbund innledet om «Forbundenes faglig/politiske opplegg, den aktuelle faglige og po­ litiske situasjon». Tryggve Aakervik innledet om den faglig/poli­ tiske situasjonen i Akershus.

Tillitsmannskonferanse: Fredag den 27. oktober 1967 ble det arrangert en faglig tillits­ mannskonferanse. På konferansen innledet Tor Aspengren om «Den faglige situa­ sjon» og Ulf Sand om «Markedssituasjonen». Ca. 40 tillitsmenn deltok.

Valgkampen: Det ble i valgkampen tilsatt 2 korttidssekretærer for Akershus, Jan Terrjer Hansen, Asker og Bærum og Odd Lundquist for Akers­ hus. Dessuten ble Arvid Grøvold tilsatt som korttidssekretær med arbeidsområde skriftlig materiell. Det ble arrangert konferanser for kontakter på arbeidsplasser i: Strømmen, Lillestrøm, Eidsvoll, Drøbak, Kolbotn, Asker og Bærum. Tilsammen deltok det ca. 300 kontakter. Det ble opprettet om lag 250 nye faglig/politiske tillitsmenn på arbeidsplassene. RØde Bussen ble denne gang brukt med appeller og agitasjon utenfor bedrifter o. 1. i kommunene.

Representasjon: Sekretæren har deltatt på årsmøter i Nittedal og Hakadal, Skeds­ mo og omegn og Indre Follo faglige samorganisasjon. Sekretæren har dessuten deltatt på representantskapsmøte i Skedsmo og omegn der Tor Aspengren innledet om cArbeidstids­ komiteens innstilling». På Romerike Yrkesskole overrakte sekretæ- 212 ren en premie fra LO i samband med en konkurranse utskrevet av «Trygg Trafikk». Premien var på kr. 500.00 som ble overrakt på avslutningsfesten den 22. desember 1967. Formannen og sekretæren har møtt i LO's representantskap.

Kontoret: I likhet med tidligere år er saker ekspedert fra LO til samorga­ nisasjonene. Fra en del samorganisasjoner er det henstilt til konto­ ret om å purre forbund om manglende kontingentinnbetaling fra foreninger. Når det gjelder kontakt for organisering på bedrifter er dette også utført fra kontoret. Vårt platekartotek er ajourført i overensstemmelse med rappor­ ter fra forbundene og videresendt samorganisasjonene.

Følgende samorganisasjoner med antall fagforeninger har vi for tiden i Akershus : Asker faglige samorganisasjon, 16 foreninger, Bærum faglige sam­ organisasjon, 39, Indre Follo samorganisasjon, 25, Drøbak/Frogn samorganisasjon, 13, Skedsmo og omegn faglige samorganisasjon, 65, Nittedal/Hakadal samorganisasjon, 9, Vestre Romerike sam­ organisasjon, 30, Aurskog-Høland samorganisasjon, 33, Sørum­ Blaker samorganisasjon, 11, Nes samorganisasjon, 25, Vestby--Son samorganisasjon 12 og Øvre Romerike samorganisasjon 39, og til­ sammen 317 fagforeninger. Samt uten samorganisasjoner, Enebakk og Nesodden, 10 fagfor­ eninger. Ialt 327 fagforeninger.

Statistisk oversikt. Tabell I er en oppstilling av Landsorganisasjonens medlemstall fra 31. desember 1923 til 31. desember 1966. I 10-årsperioden 1925-1935 steg medlemstallet med 128 409 medlemmer eller 133,9 prosent. Fra 1935 til 1939 var det jevn stigning, mens medlemstallet sank i krigsårene fram til 7. mai 1945. Ved utgangen av 1945 hadde medlemstallet imidlertid steget igjen, og i 10-årsperioden 1935 til utgangen av 1945 var det en stigning på 115 580 medlemmer eller 51,5 prosent. Fra 1946 til 1956 steg medlemstallet med 138 387 medlemmer eller 34,0 pro­ sent, og fra 1956 til 1966 med 28 614 medlemmer eller 5,2 prosent. 213

Tabell Il viser medlemsbevegelsen for de enkelte forbund 1939-1966.

Tabell Ill viser forandring i medlemstallet fra 31. desember 1965 til 31. desember 1966 innenfor de enkelte fylker både i absolutte og relative tall.

Tabell IV er utarbeidet på grunnlag av forbundenes årsrapporter og viser antall avdelinger/foreninger og medlemmer i de ulike forbund pr. 31. desember i 1965 og 1966, samt endringene i året. Ved utgangen av 1965 sto 40 forbund (av dem 2 fellesforbund) med tilsammen 574 295 medlemmer, fordelt på 4922 avdelinger/­ foreninger, tilsluttet Landsorganisasjonen. Pr. 31. desember 1966 var de tilsvarende tall 40 forbund (av dem 2 fellesforbund) med 574 030 medlemmer fordelt på 4776 avdelinger/foreninger. Med­ lemstallet viser en nedgang på 265 medlemmer eller 0,05 prosent fra 1965 til 1966.

Tabell V gir et bilde av organisasjonsforholdene, ordnet geografisk. Med­ lemmer i alle forbund er fordelt på samtlige byer og herreder innenfor hvert fylke (kommuneinndelingen pr. 1. januar 1966). Medlemmer i avdelinger på Svalbard, avdelinger i utlandet og i landsomfattende avdelinger og direkte medlemmer er ført opp for seg. Landet sett under ett viser at det i byene var 382 37 4 medlemmer og i landdistriktene 170 107 medlemmer. På Svalbard og Jan Mayen var det 247 medlemmer og i utenlandsavdelinger 10 934 medlemmer. Antall direkte medlemmer var 7006. I landsomfattende avdelinger/foreninger er det registrert 17 787 medlemmer, men av disse er 14 425 medlemmer tatt med under underavdelinger i byer og herreder i de enkelte fylker der de hØrer hjemme. Det er tilsammen 10 368 direkte medlemmer og medlemmer i landsomfattende avdelinger som ikke kan fordeles på byer og herreder i fylkene.

Tabell VI viser en fylkesvis fordeling av medlemmer i alt og herav menn og kvinner samt kvinnelige medlemmer i prosent av medlemmer i 214 alt innenfor de ulike forbund. Antall kvinnelige medlemmer i Landsorganisasjonen utgjør pr. 31. desember 1966 121 195 eller 21,11 prosent av samlet medlemstall i 1966. Tilsvarende tall i 1965 var 114 625 eller 19,96 prosent.

Tabell VII gir en oversikt over fagblader, antall nummer, gjennomsnittlig opplag og gjennomsnittlig antall sider pr. nummer for året 1966.

Tabell VIII gir en oversikt over tariffsaker behandlet Sekretariatet lØpet av 1967.

Tabell IX er en oppstilling av konflikter som er meldt til Landsorganisasjonen.

Tillitsmenn og funksjonærer. I 1966 hadde LO og 40 tilsluttede forbund tilsammen 161 valgte tillitsmenn med fast lØnn, av dem 3 kvinner, og 95 ansatte tillits­ menn, av dem 3 kvinner. Hertil kom 27 valgte tillitsmenn som hadde en viss årlig godtgjøring for sitt arbeid. I forbundene og LO var ansatt 326 funksjonærer, av dem 274 kvinner. Tallet for funksjonærer inkluderer 1 revisjonssjef og 8 revisorer. Dessuten var det 63 andre tilsatte (provisjonslønte, kantinehjelp m. m.), av dem 22 kvinner. 215

Tabell I, 1966. Sammendrag Landsorganisasjonens medlemstall av pr. 31. desember 1923-1966.

Antall Antall avdelinger medlemmer 31. desember 1923 1281 85 599 1924 -1)- 1191 92 767 1925 95 931 -1)- 1237 1926 93 134 -1)- 1 187 1927 94 154 -1)- 1 314 1928 106 182 -1)- 1470 -·- 1929 1 721 127 017 1930 139 591 -1)- 1 861 1931 1 929 144 595 -1)- 1932 2 008 -1)- 153 374 157 524 -1)- 1933 2 054 1934 172 513 -1)- 2 211 1935 • • • • • • • • • • • • • • 2 635 224 340 -1)- 1) 1) 1936 • • • • • • • • • • • • • • 1 276 992 -1)- 1) 3 074 ) 1937 • • • • • • • • • • • • • • 323 156 -1)- 1) 3 433 1) - - 1938 • • • • . • . • • • • • • • 3 661 344 795 · 1) 1) 1939 • • • • • • • • • • • • • • 3 833 1 356 796 -1)- 1) ) 1940 306 341 -»- 3 556 1941 293 774 -»- 3 330 1942 299 694 •) (289 000) -·- 3 557 1943 3 441 291 115 (280 543) -1)- 1) 7. mai 1945 3 199 267 726 (225 337) 1) 31. desember 1945 3 704 339 920 407 029 -·- 1946 3 998 -·- 1947 4265 442445 1948 456 297 -1)- 4 346 -1)- 1949 4 443 473 629 -I)- 1950 4 605 488 442 --&- 1951 4 747 503 397 1952 515 593 -»- 4 871 -»- 1953 5 020 526 016 1954 5 079 -1)- 538 587 1955 5 119 105 -1)- 542 -1)- 1956 5 175 545 416 1957 5 172 878 -1)- 540 1958 543 513 -1)- 5 193 1959 541 408 -·- 5 207 1960 5 129 541 549 -1)- 1961 562 019 -1)- 5116 -·- 1962 5128 565 062 1963 5 091 566 970 -1)- 1964 570 953 -J)- 4 995 1965 574 295 -1)- 4 922 1966 4 776 574 030 -»-

') Inkl. tall for Arbeidsløses foreninger Ikke tllsll1ttet forbundene. 1) Medlemmer endel grupper som ble tvangstilsluttet under krigen er Ikke regnet med tallene som erI angitt I paren tesen. LO I 1) Sjømannsforbundets medlemmer ntenfor Norge er Ikke regnet med i dette tallet. Tabell Il, 1966. Medlemøbevegeløen

Medlemstall

Forbund Pr. 31. des. Pr. 7. mai Pr. 31. des. 1939 I 1945 I 1959 1 Arbeiderpartiets Presseforbund ...... 176 - 395 2 Forbund for .Arb.I. og Tekn. Funksj. 1) - - 3 959 3 Arbeidsmandsforbundet ...... 26 860 17 404 30 182 4 Baker- og Konditorforbundet ...... 2 797 2 683 3 431 2) 5 Befalslagets) ...... - - - 6 Bekledningsarbeiderforbundet ...... 8 682 5 076 14 063 7 Bokbinder- og Kartonasjearbeiderforb .. 2 748 2 372 4 389 8 Bygningsindustriarbeiderforbundet ') . . S) 32 205 S) 25 914 50 737 9 Elektriker- og Kraftstasjonsforbundet .. 3 646 3 302 11 066 - - 10 Fengselstjenestemannsforbundet •••• 665 6) 11 Gullsmedarbeiderforbundet ...... 701 669 1037 12 Handels- og Kontorfunksj. Forbund ... 19 536 17 919 33 688 13 Hotell og Restaurantarbeiderforbundet 6 916 1878 7 695 - 14 Høvleriarbeiderforbundet ') ...... 6 229 4 228 15 Jern- og Metallarbeiderforbundet ..... 32 605 30 572 62 904 16 Jernbaneforbundet ...... 13 857 10 706 20 838 17 Kjemisk Industriarbeiderforbund ..... 20 915 14 157 30 507 18 Kjøttindustriarbeiderforbundet ...... 1969 ca. 1600 3 246 19 Kommuneforbundet ...... 28 026 24 664 53 296 - - 20 Lensmannsbetjentenes Landslag ') . ... 748 21 Litograf- og Kjemigrafforbundet ...... 974 831 1504 22 Lokomotivmandsforbundet ...... 1 701 1784 2102 - 23 Losforbundet 8) ...... 9) 42 497 24 Luftforsvarets Befalsforb.10) ...... - - - 25 Murerforbundet ...... 3 905 2 446 5 319 26 Musikerforbundet ...... 906 867 1586 27 Nærings- og Nydelsesmiddelarb.forb. 13 846 ca. 8 17 086 2) 000 28 Papirindustriarbeiderforbundet ...... 15 000 13 933 18 961 - - 29 Politiforbundet 11) ••.•••••••••••••••• 2128 30 Postfolkenes Fellesforbund ...... 12) 2 363 li) 1920 8 710 31 Sjømannsforbundet ...... 27 834 13) 16 000 47 534 32 Skinn- og Lærarbeiderforbundet ...... 1 673 1 617 1550 33 Skog- og Landarbeiderforbundet ...... 25 814 22 037 24 577 34 Skotøyarbeiderforbundet ...... 4298 2 868 4304 35 Stenindustriarbeiderforbundet ') ...... 1 706 865 774 36 Støperiarbeiderforbundet 2 934 2 817 3 678 H) ...... 37 Tekstilarbeiderforbundet ...... 8 357 5 218 9 790 38 Telefolkenes Fellesforbund ...... 2 635 535 8 664 - - 39 Tjenestemannslaget lS) ...... 11 017 40 Tobakkarbeiderforbundet •••.••••••• 1587 ca. 700 1358 1) - - 41 Tolltjenestemannsforbundet 16) •••••••• 1175 42 Transportarbeiderforbundet ...... 20 804 14 652 24 369 43 Treindustriarbeiderforbundet ...... 4101 3 655 5 875 44 Typografforbundet 11) ...... •.. 4173 3 795 5 891 - - 45 Urmaker Svenneforbundet 18) ...... 113 - - 46 Arbeidsledige utenfor forbundene ... .. 4317

Riket 356 796 267 726 541 408

1) Norsk Forbund for Arbeidsledere og Tekniske Funksjonærer ble tilmeldt LO fra 1. juni 1951 som ny­ opprettet forbunJ. ') Baker- og Konditorforbundet og Tobakkarbeiderforbundet er fra 1. januar 1962 sam­ mensluttet med N"ærings- og Nydelsesmiddelarbeiderforbundet. ') Norges Befalslag ble tilsluttet LO fra 1. januar 196 . •) Norsk Bygningsarbeiderforbund og Norsk Høvleriarbeiderforbund ble slått sammen til ett forbund fra 1. jull 11949 med navnet Norsk Bygningsind1Utriarbelderforbund. Fra 1. januar 1961 er Norsk Stenindustriarbelder­ fo rbund sammenaluttet med Norsk Bygningsindustriarbeiderforbund. ') Tall for Norsk Bygningsarbeiderforbund. ') Norsk FengselJ!tjenestemannsforbund ble tilsluttet LO fra 1. januar 1946. ') Lensmannsbetjentenes Lands­ lag ble tilmeldt LO fra 1. april 1953. 1) Norsk Losforbund ble tilsluttet LO fra 1. mars 1946. ') Tall forNorsk Kyst­ loslag som bl� tilsluttet LO i 1940, medlemskapet opphørte pr. 1. januar 1946 ") Luftforsvarets Befalsforbund 1939-1966.

Medlemstall Pr. 31. des. Pr. 31. des. Pr. 31. des. Pr. 31. des. Pr. 31. des. Pr. 31. des. Pr. 31. des. 1960 , 1961 , 1962 , 1963 , 1964 , 1965 , 1966

419 423 455 452 467 466 461 1 4208 4 535 4 855 5 262 5 459 5 905 6 497 2 29 978 29 986 29 484 29 116 27 979 27 682 27 474 3 3 344 3 405 - - - - - 4 - 3 364 3 524 3 548 3 576 3 398 3 393 5 13 636 13 800 13 511 14 259 14 159 13 479 13 013 6 4539 4 555 4 520 4556 4 577 4 571 4 816 7 50 449 52 043 52 419 51 394 50 046 49 863 49 514 8 11 300 11 619 11 954 12 152 12 249 12 741 12 978 9 692 691 716 748 770 804 815 10 1002 1069 1024 1033 990 976 987 11 32 466 36 645 38 372 38 425 37 634 3 900 39 090 12 7 422 9 428 9167 9 345 10 002 9 473 10 325 13 ------14 68 573 72 588 73 191 75 028 75 453 78 135 79 312 15 20 382 20 013 19 586 19 324 19 232 18 770 18 150 16 30 741 31 152 30 992 30 595 33 842 34 949 33 774 17 3 270 3 659 3 758 4 024 4 202 4 211 4467 18 54 487 56 444 57 298 59 831 63 593 64 004 65 931 19 787 801 770 800 791 755 773 20 1576 1673 1 797 1837 1869 1917 1 918 21 2 076 2 037 2 073 2 049 1960 1908 1876 22 492 480 448 449 439 419 394 23 - - - - 1560 1591 1704 24 5 206 5102 5110 5023 4 808 4 702 4 616 25 1525 1484 1421 1271 1280 1245 1257 26 16 567 19 365 24 641 25 609 24 832 23 865 23 659 27 19 236 19 608 19 231 19 088 18 978 18 619 18 384 28 2148 2139 2193 2 213 2 274 2240 2 280 29 8 982 9106 9 575 10 077 10 274 10 495 10 769 30 47 954 47 010 45 953 43 169 42 086 41 930 39 907 31 1397 1457 1 362 1300 1263 1281 1 238 32 23 514 22 270 20 955 20 369 19 779 19 109 18 069 33 3 879 3 872 3 753 3 833 3 691 3 330 3 211 34 735 ------35 ------36 9 744 9 913 9 946 9 902 9 874 9 688 9 487 37 8 905 9016 9 439 9 6 5 9 725 9 974 10 146 38 11 791 12 785 14 616 16 350 16 934 18 860 19 465 39 1463 1419 - - - - - 40 1143 1101 1081 1050 1013 985 956 41 23 657 23 797 23 670 21 609 21 147 20 08 20 690 42 5 832 5 908 5 798 5 743 5 603 5 610 5474 43 5 933 6159 6 312 6 363 6 460 6 584 6 710 44 99 98 92 9 83 53 50 45 ------46

541 549 562 019 565 062 566 970 570 953 I 574 295 574 030 er tilmeldt LO 1. januar 1964. 11) Norsk Politiforbund ble tilsluttet LO fra 1. oktober 1946. 11) Tall for Norsk Postforbund. 11) Norsk Sjomannsforbunds medlemmer er anslått å være 16 000 hvorav 611 i Norge ved krigens slutt. ") Norsk Støperiarbeiderforbund, tidligere Norsk Formerforbund som gikk ut av LO 18. mars 1948, ble tilmeldt LO igjen fra og med 1. janunr 1953. Fra 1. januar 1960 ble Støperiarbeiderforbundet sammensluttet med orsk Jern- og Metallarbeiderforbund. ") Norsk Tjenestemannslag ble tilsluttet LO fra 1. januar 1947 under navnet : • am!eforbund for statstjenestemenn utenom de store etatene.• ") Norsk Tolltjenestemannsforbund ble tilsluttet LO fra 1. oktober 1945. n) Norsk Centralforenlng for Boktrykkere har fra 1. oktober 1957 forandret navn til Norsk Typografforbund. ") Norges Urmaker Svenneforbund ble tilmeldt LO fra 1. oktober 1954.

219

Tabell ill, 1966. Medlemøtalleu forandring 1965-1966, geografisk satt opp.

Medlemsta.llete Pr. 31. des. 1965 Pr. 31. des. 1966 forandring 1) Foreningens hjemsted Pr ent- Av- Med- Av- Med- Absolutt � delinger lemmer delinger lemmer ell . + ...;- +eIl-'- . .

Østfold fylke ...... 293 I 41 158 288 I 41 180 22 I 0,05 Akershus fylke...... 335 22 053 328 22 871 818 3,71

Oslo ...... 215 126 128 217 125 413 715 0,57 Hedmark fylke ...... 467 26 421 457 26 157 264 1,00 Oppland fy lke ...... 334 20 114 321 20 152 38 0,19 Buskerud fylke ...... 357 36 676 320 35 997 679 1,85 Vestfold fylke ...... 199 24 097 198 23 545 552 2,29 Telemark fylke ...... 244 24 239 239 23 668 571 2,36 Aust-Agder fylke...... 137 7 430 113 7 294 136 1,83

Vest-Agder fylke ...... 147 15 254 148 15 524 270 1,77 Roga.la.nd fylke ...... 257 34 605 255 34 668 63 0,18 Horda.land fylke ...... 204 15 960 201 16 873 913 5,72 Bergen ...... 130 39 563 128 38 466 1097 2,77 Sogn og Fjordane fy lke ..... 141 7 637 129 7 891 254 3,33 Møre og Romsdal fylke ..... 326 20 050 320 20 286 236 1,18 Sør-Trøndelag fylke ...... 275 34 603 275 35 275 672 1,94

ord-Trøndelag fy lke ...... 241 12 009 229 11 441 568 4,73 ordland fylke ...... 414 25 627 411 26 391 764 2,98 Troms fy lke ...... 187 12 069 188 12 241 172 1,43

Finnmark fy lke ...... 166 7 201 166 7148 53 0,74

Svalbard og Jan l\fayen .... 2 298 2 247 51 17,11

Utlandet ...... 15 11 910 14 10 934 976 8,19 Direkte medlemmer ...... - 5 667 - 7 006 1339 23,63 Landsomfattende avdelinger 40 3 526 41 1) 3 362 164 4,65

Riket ...... •) 4922 574 295 •) 4 776 574 030 265 0,05

') 14 416 medlemmer i landsomfattende foreningeri Tjenestemannslaget er fort opp under underavdelingene i fy lket der de horer heime. 1) Summen av avdelinger i 1965 og 1966 er henholdsvis 5126 og 4988. Det skyldes at I 1965 204 under­ er avdelinger og i 1066 er 212 underavdelinger i landsomfattende foreninaer i Tlenestcmannslaget fø rt opp som egne avdelinger i fy lkene der de hører heime. 220 Tabell IV, 1966. A vdelingø· og

Antall avdelinger/foreninger/grupper

Løpe- Forbund Pr. Tilsluttet Utgå.tteller Pr. nr. 31. des. i årets nedlagt i 31. des. 1965 løp å.rets løp l 1966 32 32 l Arbeiderpartiets Presseforbund - - 102 I 2 I 104 2 Forb. for Arb.ledere og Tekn. F. - 3 Arbeidsmandsforbundet ...... 356 4 68 292 4 Befalslaget ...... 62 1 1 62 5 Bekledningsarbeiderforbundet . 106 4 9 101 6 Bokbinder- og Kartonasjearb.f.. 34 2 - 36 7 Bygningsindustriarbeiderforb .. 443 2 13 432 8 Elektriker- og Kraftstasj onsforb. 226 2 1 227 9 Fengselstjenestemannsforbundet 17 - - 17 10 Gullsmedarbeiderforbundet .. .. 12 - - 12 11 Handels- og Kontorfunksj . Forb. 243 2 17 228 12 Hotell- og Resta.urantarb.forb .. 65 2 2 65 13 Jern- og Meta.llarbeiderforb. ... 249 3 2 250 14 Jernbaneforbundet ...... 125 - 1 124 15 Kjemisk Industriarbeiderforb.. . 190 3 8 185 16 Kjøttindustriarbeiderforb...... 71 - 3 68 17 Kommuneforbundet ...... 459 8 3 464 18 Lensmannsbetj . Landslag ..... 23 - - 23 19 Litograf- og Kjemigrafforb.. ... 8 - - 8 20 Lokomotivmandsforbundet .. .. 9 - - 9 21 Losforbundet ...... 6 - - 6 22 Luftforsvarets Befalsforbund .. 20 3 1 22 23 Murerforbundet ...... 71 - 1 70 24 Musikerforbundet ...... 15 1 - 16 25 Nærings- og Nydelsesm.arb.forb. 352 5 11 346 26 Papirindustriarbeiderforb ...... 88 1 2 87 27 Politiforbundet ...... 63 - - 63 28 Postfolkenes Fellesforbund : Postforbundet ...... 45 - - 45 Postmannslaget ...... 22 - - 22 Postå.pnernes Landsforbund . 23 - - 23 29 Sjømannforbundet ...... 55 - 1 54 30 Skinn- og Lærarbeiderforbundet 30 - - 30 31 Skog- og Landarbeiderforbundet 642 2 37 607 32 Skotøyarbeiderforbundet ...... 35 1 - 36 33 Tekstilarbeiderforbundet ...... 76 3 3 76 34 Telefolkenes Fellesforbund : Tele Tjeneste Forbundet ... 66 - 3 63 Telegrafmennenes Landsforb . 13 - - 13 35 Tjenestemannslaget ...... 55 - 4 51 ') ') ') 36 Tolltjenestemannsforbundet ... 27 - 1 26 37 Transportarbeiderforbundet ... 178 1 5 174 38 Treindustriarbeiderforbundet .. 147 3 4 146 39 Typografforbundet ...... 59 - - 59 40 Urmaker Svenneforbundet .. .. 2 - - 2

Riket 4922 55 201 4776

1) Netto tilgang. 1) Netto avgang. 8) Forbundet spesifiserer Ikke mannlige og kvinnelige medlemmer. 221 medlemsbevegelsen 1966.

Antall medlemmer

Pr. 31. des. 1965 Inntrådt Uttrådt Løpe- Pr. 31. des. 1966 nr. Herav i årets i årets Herav I alt I alt I kvinner løp løp I kvinner 466 21 I 30 I 35 I 461 26 1 5 905 266 1018 426 6 497 268 2 27 682 2 027 2 909 3 117 27 474 2 217 3 3 398 - 193 198 3 393 - 4 13 479 11 735 2 627 3 093 13 013 11 359 5 1 4 571 2 368 ) 245 - 4 816 2 498 6 49 863 194 8159 8 508 49 514 186 7 12 741 24 1200 963 12 978 22 8 804 39 52 41 815 40 9 976 157 90 79 987 155 10 38 900 21 699 6 082 5 892 39 090 22 092 11 9 473 7 179 3 451 2 599 10 325 7 820 12 78 135 5081 13 091 11 914 79 312 5 033 13 18 770 1110 - 620 18 150 1110 14 34 949 4974 4 930 6 105 33 774 4 743 15 4 211 698 256 - 4467 838 16 64 004 27 709 6 956 5 029 65 931 29 180 17 755 31 34 16 773 31 18 1 917 198 222 221 1918 192 19

1908 - - 32 1876 - 20

419 - 2 27 394 - 21 1591 - 270 157 1704 - 22 4 702 - 295 381 4 616 - 23 1245 77 134 122 1257 84 24

- 23 865 8 055 •) 206 23 659 8 926 25 18 619 1493 1696 1 931 18 384 1498 26 2 240 193 118 78 2 280 193 27 28 4 638 266 396 191 4 843 287 3 350 - l) 56 - 3 406 - 8 2 507 - 43 30 2 520 ) - •) 2 41 930 •) - - ) 2 023 39 907 3 014 29 1 281 461 155 198 1238 432 30 19 109 407 1300 2 340 18 069 388 31

- 3 330 1572 •) 119 3 211 1585 32 9 688 5 279 1427 l 628 9 487 5 274 33 34 8184 2 290 768 658 8 294 2 378 1 1 790 128 ) 62 - 1852 127 18 860 6 656 2 526 1921 19 465 6 999 35 985 1 3 32 956 1 36 20 808 1103 2 447 2 565 20 690 1060 37 5 610 409 743 879 5 474 394 38 1 6 584 725 ) 126 - 6 710 745 39 53 - - 3 50 - 40

574 295 114 625 64 112 64 377 574 030 121 195

'> Pr. 31. desember 1965 hadde Tjenestemannslaget 55 fo reninger med 204 underavdelinger. Pr. Sl. de•ember 1966 51 foreninger med 212 underavdelinger. Tabell V, 1966 Medlemstallet fordelt på byer og herreder i de enkelte fylker. ØSTFOLD

Forbund Fr.stad Halden Moss Sarps- Aremark Askim Berg Borge Eidsberg Hobøl avd.l medl. \ avd.l medl. \ avd.) medl. avd��!dl. avd.lmedl. \ avd.lmedl. avd.lmedl. avd.l medl. avd.l medl. avd.lmedl. - - 1 5 1 Arbeiderpartiets Presseforbund ...... 1 8 1 5 1 2 1 10 - - 1 122 I 1 175 1 135 1 23 I 2 197 I I I Forb. for Arb.I. og Tekn. Funksjonærer .. I li2 I - - 1 - - 1 Arbeldsmandsforbundet ...... 1 59 1 9 76 13 3 ------...... 1 38 - - 4 Befalslaget - - - 32 5 Bekledningsarbeiderforbundet ...... 1 420 1 99 3 649 1 130 1 39 1 56 1 13 1 615 - - - 4 - 6 Bokbinder- og Kartonasjearb.forbundet . - 21 27 84 22 7 Bygningsindustriarbeiderforbundet ..... 10 1160 3 488 1 581 1 637 - 3 0 1 li 1 102 1 148 3 195 - - 3 461� 8 Elektriker- og Kraftstasjonsforbundet .. 2 261 1 =I =I �I 1 il Fengselstjenestemannsforbundet ...... 2 34 9 - 10 Gullsmedarbeiderforbundet ...... - 1 732 1 357 1 187 2 526 - - 2 210 11 Handels- og Kontorfunksjonærers Forb. - - - 12 Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet . 1 114 1 58 1 85 1 98 1 - - 1 163 - 63 52 22 13 Jern- og Metallarbeiderforbundet ...... 4 3110 1 521 1624 1 462 1 -1 li li li ------1 1 1 14 Jernbaneforbundet ...... - - 1 1851 15 Kjemisk Industriarbeiderforbund ...... 6 1244 1 26 1 655 1 260 1 446 1 26 1 19 1 71 - - 1 65 16 Kjøttindustriarbeiderforbundet ...... - - 11 202 Kommuneforbundet ...... 6 990 1 479 2 452 4 447 1 26 4 17 ------18 Lensmannsbetjentenes Landslag ...... ------� � - I:'-' Litograf- og Kjemigrafl'orbundet ...... - 1 41 1 43 19 ------I:'-' Lokomotivmannsforbundet ...... - - - - 1 1 1 I:'-' 20 21 Losforbundet ...... =I =I 22 Luftforsvarets Befalsforbund ...... 39 1 60 1 103 26 ; 23 Murerforbundet ...... 1 102 1 �I �I �I 1 31 1 15 1 11 1 22 24 Musikerforbundet ...... 9 25 Nærings- og Nydelsesmlddelarb.forb .. .. 2 453 3 44 2 320 2 86 -I li - - 1 710 10 2 845 15 451 26 Papirindustriarbeiderforbundet ...... 3 1503 1 ll 27 Politiforbundet ...... 1 55 1 25 1 27 1 43 �I 11 11 28 Postfolkenes l!'ellesforbund : - 22 Postforbundet ...... 1 41 1 29 1 27 1 28 �I �I-1 �Ili - Postmannstaget ...... - 1 85 1 1 - - - Poståpnernes Landsforbund ...... •. - - 29 Sjømannsforbundet...... 1 1120 1 94 .....•. 1 37 1 198 1 2 41 30 Skinn- og Lærarbeiderforbundet 34 - 2 21 14 31 Skog- og Landarbeiderforbundet .....•. 1 67 4 82 1 l -1 1 -I -I li 60 161 32 Skotøyarbeiderforbundet ...... •. 1 369 1 540 1 �I �I �1 ;I �I 1 1 1 33 Tekstilarbeiderforbundet ...... 2 417 1 446 1 6 34 Telefolkenes l<'ellcsforbund : - - - 94 Tele Tjeneste Forbw1det ...... 1 138 1 56 ------Telegrafmennenes Landsforbund ..... - - 18 Tjenestemannslaget ...... 1 49 2 42 35 - - - - 36 Tolltjenestemannsforbundet ...... 1 42 - .....•..... 2 347 2 117 2 240 3 299=I =I =I =I =I =I =I =I =I il 37 Transportarbeiderforbundet - 1 29 - 111 14 38 Treindustriarbeiderforbundet ...... 2 58 1 67 1 14 1 24 -1 1 -1 -I -1 li li 1 70 1 35 1 71 1 1 I 1 Typografforbundet ...... 1 72 1 39 ------Urmaker Svenneforbundet ...... - 40 ------· - - - - 58 12090 40 5 801 33 6150 4s 1 312 s 3 52s 2 5 699 623 4 Til sammen ...... 1 l?el2ll l 11951 1 1101 1 172 Tabell V, 1966 (forts.). Medlemstallet fordelt på byer og herreder i de enkelte fy lker. ØSTFOLD

� Forbund Hvaler Idd Kråkerøy Marker Onsøy Rakke- Rolvsøy Rygge Rømskog Råde ! � avd.I medl. avd.l medl. avd.l medl. avd.l medl. avd�l�edl. 1 avd.l medl. avd.l medl. avd.J medl. avd.lmedl. 1 Arbeiderpartiets Presseforbund ...... 2 Forb. for Arb.I. og Tekn. Funksjonærer .. I I I I . I I I 3 Arbeldsmandsforbundet ...... I " 4 Befalslaget ...... 5 Beklednlngsarbelderforbundet ...... - 6 Bokbinder- og Kartonasjearb.forbundet. 7 Bygnlngslndustrlarbelderforbuodet ... . . 17 34 8 Elektriker- og Kraftstasjonsforbundet .. 00 Fengselstjenestemannsforbundet ...... g - 10 Gullsmedarbeiderforbundet ...... 11 Handels- og Kontorfunksjonærers Forb. " 12 Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet. 13 Jern- og Metallarbeiderforbundet ...... 78 u 14 Jernbaneforbundet ...... - 15 Kjemlsk Industriarbeiderforbund ...... - 16 Kjottlndustriarbeiderforbundet ...... - 17 Kommuneforbundet ...... 99 281 li u 18 Lensmannsbetjentenes Landslag ....•.. - 19 Litograf- og Kjemlgrafforbundet ...... � j j � N 20 Lokomotivmannsforbundet ...... N � 21 Losforbundet ...... •.. j � � � � � � � - 22 Luftforsvarets Befalsforbund ...... as 23 Murerforbundet ...... 24 Musikerforbundet ...... 25 Nærings- og Nydelsesmiddelarb.forb .. . . n 26 Papirindustriarbeiderforbundet ...... � � � � 27 Politiforbundet ...... 28 Postfolkenes Fellesforbund : Postforbundet ...... Postmannslaget ...... •.. Poståpnernes Landsforbund ...... 29 Sjømannsforbundet ...... 30 Skinn- og Lærarbeiderforbundet ...... 31 Skog- og Landarbeiderforbundet ...... 107 19 40 32 Skotøyarbeiderfo rbundet ...... 33 Tekstilarbeiderforbundet ...... 10 30 34 Telefolkenes Fellesforbund: Tele Tjeneste Forbundet ...... 28 Telegrafmennenes Landsforbund ..... 35 Tjenestemannslaget ...... 78 36 Tolltjenestemannsforbundet ...... 48 37 Transportarbeiderforbundet ...... 43 38 Treindustriarbeiderforbundet ...... •.. 43 39 Typografforbundet ...... 40 Urmaker Svenneforbundet ...... I 1-- 1-- 1-- 1-- 1-- 1-- 1-- 1-- 1-- 1-- 1-- •-- •-- •-- •-- •-- •-- •--•-- • -- Til sammen ...... 17 99 277 771 131 338 28 41 891 40 2 27 Tabell V, 1966 (forts.). Medlemstallet fordelt på byer og herreder i de enkelte fylker. ØSTFOLD llylkes- Forbund Skip· Skjeberg Spyde- Trøgstad Tune Varteig Våler omf. Fylket tvedt berg avd. ! e.v d.\ med! vd.\ medl. avd.\ medl. avd.\ medl. avd.\ medl. e.v d.\ medl. avd.\medl. avd.\medl . avd .\ med\. Arbeiderpartiets Presseforbund ...... 5 30 l 2 Forb. for Arb.I. og Tekn. Funksjonærer ...... • t 171 7 669 Arbeldsmandsforbundet ...... • 483 16 I 1 8 671 3 I I I I I 4 Befalslaget ...... •.. 1 38 Bekledningsarbeiderforbundet ...... 7 1330 6 6 Bokbinder- og Kartonasjearb.forbundet ...... -I 5 763 7 Bygningsindustriarbeiderforbundet ...... •.. 25 37 13 24 54 -I 31 3 507 8 Elektriker- og Kraftstasjonsforbundet...... •.• 10 1167 9 Fengselstjenestemannsforbundet ...... •.. 2 34 Gullsmedarbeiderforbundet ...... •.. w 11 Handels- og Kontorfunksjonærers Forb ...... •.. 8 2 024 Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet ...... •.. 4 355 H Jern- og Metl\IJarbeiderforbundet ...... •.. 24 787 15 6 922 ll 14 Jernbaneforbundet ...... •..•.• Kjemisk Iudustriarbelderforbund ..... , . , ....•.. 13 11 4 049 ll Kjøttindustriarbeiderforbundet ...... •.. 5 627 w 17 Kommuneforbundet ...... •.•... 124 20 160 26 3 564 Lensmannsbetjentenes Landslag ...... •...... •.. 51 1 51 u Litograf- og Kjemlgrafforbundet ...... •.•...... 2 84 " Lokomotl vmannsforbnndet ...... •.•....•.• m Losforbundet ...... •.•... t-' n Luftforsvarets Befalsforbund ...... •.•.•..•.. 26 17 3 298 t-' � ti>- Murerforbundet ...... •.. 6 339 a Musikerforbundet ...... •.• 4 79 u Nærings- og Nydelsesrnlddelarb.forb...... , .. 13 980 u Papirindustriarbeiderforbundet ...... , .. 432 17 6 092 • Politiforbundet ...... •...... 4 150 � Postfolkenes ll'ellesforbund : � Postforbundet ...... •.•...... 5 147 Postmannslaget ...... •.• 1 85 Poståpnernes Landsforbund ...... 501 1 50 29 Sjømannsforbundet ...... 2 1 214 30 Sklnn- og Lærarbeiderforbundet ...... •.• 5 301 31 Skog- og Landarbeiderforbundet ...... 230 20 10 38 17 25 789 32 Skotøyarbeiderforbundet .. 3 969 33 Tekstilarbeiderforbundet ..... 6 909 34 Telefolkenes Fellesforbund : Tele Tjeneste Forbundet ...... 62 5 378 Telegrafmennenes Landsforb und ...... 36 Tjenestemannslaget ...... 4 13 463 1) 11 667 36 Tolltjenestemannsforbundet ...... - 2 90 37 Transportarbeiderforbundet . . . . . • ...... 30 14 12 1 090 38 Trelndustriarbeiderforbunclet ...... 15 10 375 39 Typografforbundet ...... 45 5 293 40 Urmaker Svenneforbundet ...... •...... I I I , __, __, __, __, __, __,__ , , __ ,__ ,__ , __ , __ Til sammen ...... 738 199 67 73 81 1 505 101 10 6601 288141180 1) Herav 11 underavdelinger med 667 medlemmer. __ Ta.hell V, 1966 (forts.). Medlemstallet fordelt på byer og herreder i de enkelte fy lker. AKERSHUS

� Forbund Asker Aurskog-') Bærum Elc!Bvoll Enebakk Fet Frogn Gjerd- H dal .... en ! avd. l medl. a!�1::�.! avd.l medl. avd.lmedl. avd.I medl. avd. l medl. avd.lmedl. av d�;:edl. avd.urI medl· Arbeiderpartiets Pressrforhund ...... s Forb. for Arb.i og Tekn. lf anksjonærer ...... _ I I I I Arbeldsmandsforbundet I I I Befalslaget ...... �1 Bekledningsarbeiderforbundet ...... Bokbinder- og Kartonasjearb.forbundet ...... 1 31 14 3 Bygnlngslndustriarbeiderforbundet ...... •. 2 18�, 72 75 105 19 19 11 4 Elektriker- og Kraftstasjonsforbundet ...... •. 43 5 FengselstjenestemilOnsforbundet ...... 13 1 26 80 109 6 Gullsmedarbeiderforbundet ...... •.•. 7 Handels- og Kontorfunksjonærers Forb ...... •.•. 3471 31 175 986 513 21 52 90 22 8 Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet...... •. 37 1 12 131 32 1 6 21 9 Jern- og Metallarbeiderforbundet ...... 10 Jernbaneforbundet ...... 1 11 Kjemisk Industrlarbelderfo rbund .....•.•.•..... 30 2 204 22 32 12 Kjottlndustriarbeiderforbuudet ...... •.•.•..... 1 1 16 ...... •.•....., 171 2 �11 16� 259 15' 13 Kommuneforbundet li 28 14 Lensmannsbetjentenes Landslag ...... •....., , 15 Ll tograf- og Kjemlgrafforbundet ...... •.•.•..... 73 2 255 44 92 17 t.:I 16 Lokomotivmannsforbundet ...... •.•.._ 1 42 t.:I 17 J;Q11forbundct ...... •...... 863 63 8 876 191 11 50 67 4 <:11 18 Luftforsvarets Befalsforbund ...... •.•.._ 19 Murerforbundet ...... •... 20 Musikerforbundet ...... •.._ 21 Nærings- og Xydelsesmiddelarb.forb .....•.•.•... 22 Papirindustriarbeiderforbundet ...... •.• ..... 23 Politiforbundet ...... •...... 155 42 24 Postfolkenos �'ellesforbund: 1 25 Postforbuudet ...... 2 8 2 26 Postmannslaget ...... 355 202 27 Poståpnernes J, auc!Bforbund ...... •... 64 28 Sjomannsforbundet ...... •...•.•... Skinn- og Lærarbelderforbundet ....•.•.•...... 15 Skog- og Landarbeiderforbundet ....•...•.•..... Skotøyarbeiderforbundet ...... 29 Tekstilarbeiderforbundet ...... •...... 30 Telefolkenes Fellesforbund : 1 1 1 31 Tele Tjeneste Forbwidet ...... 2 11 141 505 4 73 146 82 31 174 4 17 227 32 Telegrafmennenes Landsforbund ....•...... 1 15 1 10 33 Tjenestemannslaget ...... •.•. .. l 34 Tolltjenestemannsforbundet ...... •.•... Transportarbeiderforbundet ...... •.•...... 138 Trei ndustriarbeiderforbundet ...... •...... 1 li 35 Typografforbundet ...... •...•.•... 2 50 74 80 36 Urmaker Svenneforbundet ...... 1 32 37 I l-- l-- l-- l-- l--1 1--19 •-- •--4 •-- 1-- 1 -- 1-- 1--•-- •-- •-- •-- •-- 38 Til sammen ...... 5 1 41 37 42 l 39 281 i 9 S 40 1) Fra januar er Aurskog, Nordre Høland, Høland og Setskog slått sammen til en herrec!Bkommune: Aurskog-Høland. Søndre18 1 1 7131 301 1 0121 3514 6741 3011 761 1121 121 4451 121 590 2 24 264 1. 1966 Tabell V, 1966 (forts.). Medlemstallet fordelt på byer og herreder i de enkelte fylker. AKERSHUS

� Forbund Løren- Nanne- Nes Nes- Nittedal O�pe- Rælingen skog •tad odden gård i avd.J medl. 1 avd.J medl. 1 avd.J medl. avd.J medl. avd.J medl.-, avd.J medl. avd.J medl. avd.JSkedsmomedl. 1 Arbeiderpartiets Presseforbund ...... •.•.•...... 19 2 Forb. for Arb.I. og Tekn. Funksjonærer .....•.•...... 156 3 ...... •....•...... I I I I Arbeidsmandsforbundct 44 68 28 115 4 Befalslaget ...... •...... 30 5 l3ckleclnlngsal'beiderforbundct ...... 19 92 308 6 Bokbinder- og Kartonosjearb.forbundet ...... 7 l3ygnlng•lndustriarbeiderforbundet ...... •.•...... 01 37 202 105 20 10 6 809 8 J>lektrikcr- og Krnftstasjonsforbundet ...... •...... •.•. 34 33 24 1 2 121 9 J<'engsclstjenestemannsforbundet ...... •...... •. 17 10 Ollllsmcdarbeiderforbundet ...... •.•...... •. 11 Handels- og Kontorfunksjonærers Forb.. ...•.•....•.•.•.•. 20 2 518 12 Hotell- og Rest1mrnntarbclderforbundet .....•...... •.•.•... 1 70

...... •.•.•. - 13 Jern- og Metallarbeiderforbundet 36 147 12 4 1 604 14 Jcro baneforbllndet ...... •...... •.•..... 15 Kjemisk Industriarbelderforbw1d ...... •.•...... •.•.•..... 283 37 206 16 Kjotlindustriarbeiderforbundet ...... •...... 24 17 Kommuneforbundet ...... •.•...... •... 133 52 62 106 86 94 541 51 509 . . . . . • ...... • . - 18 Lensmannsbetjentenes Landslag ...... 19 Litograf- og Kjemlgrafforbundet ...... •...... "" 20 ...... J�okomotivmannsforbundct . "" 21 [,osforbundet ...... •...... Cl) 22 Luftforsvarets Befalsforbund ...... •...... 42 23 Murerforbundet ...... 74 24 M uelkerforbundet ......

25 . - Nærings- og Nydclsesmlddclarh.forb" ...... 18 67 26 Papirindustriarbeiderforbundet ...... 27 Politiforbundet ...... 43 28 Postfolkenes 1''ellesforbund: Postforbundet ...... •...... 10 Postmannslaget ...... •.•...... • Poståpnernes J,andsforbund ...... •.• 29 Sjømannsforbundet ...... •...... • 30 Skinn- og Lærarbeiderforbundet ...... 31 Skog- og J,andarbeldcrforbundct ...... 31 115 11 309 76 12 32 Skotoyarbeiderforbundet ...... 33 Tekstilarbeiderforbundet ...... 34 Telefolkenes }'ellesforbund : Tele Tjeneste J

...... •...•...... - 35 Tjenestemannslaget 247 36 Tolltjenestemannsforbundet ...... •...... 37 Transportarbeiderforbundet ...... 17 38 Treindustriarbeiderforbundet ...... •.•..•...... 26 76 30 '.l.'ypogratrorbundet ...... •...... 50 40 Urmaker Svermeforbundet ...... - - - Til en.n1men ...... · · ... . · 8lml-1I 248r231 9391 51 2551-21 040 2841 11 1861 31---;r-461 6 Ta.hell V, 1966 (forts.). Medlemstallet fordelt på byer og herreder i de enkelte fylker.

AKERSHUS OSLO Fylkes- � Forbund Ski Sørum Ullens- Vestby As omf. Fylket Oslo aker avd. 1 avd .l medl. avd.l medl. avd.l medl. avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. avd. lmed avd. medl. ! - , i.l I Arbeiderpartiets Presseforbund ...... •.•...... 1 19 1 112 Forb. for Arb.I. og Tekn. E" nnk•jonærer ...... I 29 5 230 12 1429 ...... •...... I -, -- I , Arbeidsmandsforbundct 60 19: 66 17 892 5 1893 Befalslaget ...... •.•.•..... 232 6 305 5 446 Bekledningsarbeiderforbundet ...... 741 23 11 744 3 2812 Bokbinder· og Kartonasjearb.forbundet ...... •...... 6 21 2 27 4 2 334 7 Bygningsindustriarbeiderforbundet ...... 109 93 173: 38 58 40 3 948 13 10195 .. : ...... 8 Elektriker- og Kraftstasjonsforbundet 60 Sl 21 15 26 17 654 3 2 082 9 Fengselstjenestemannsforbundet ...... 1 17 1 328 10 Gullsmedarbeiderforbundet ...... •.•...... 2 423 11 Handels· og Kontorfunksjonærers 1'' orb. ....•...... •.• 251 851 10 12428 12 Hotell- og llestaumntarbciderforbunclct.....• .•...... •.•.• 86 4 3 296 13 Jern- og Metallarbeiderforbundet ...... ,., ...... , ... . 175 147 67 30 23 4085 2 18767 14 Jernbaneforbundet ...... •.•...... - ') 17 6 266 15 Kjemisk Industriarbeiderforbund ....•.•...... •.•.•.•.• 61 25 15 1100 3 2 899 16 Kjottindustriarbridcrforbundet . . . •.•.•...... 7 3 73 2 1037 17 Kommuneforbundet ...... •.•.•... 98 27 124 52 49 88 40 3 666 45 19181 18 Lensmannsbetjentenes Landslag ...... 71 1 71 ...... •.•.•...... •... � 19 J,itograf- og Kjemigrafforbundet . 1286 � 20 Lokomotivmannsforbundet .. ..•...... • 539 -;i 21 Losforbundet ...... •...... • 91 ...... •.•.•... > 22 Luftforsvarets Befalsforbund 174 216::f 44 23 Murerforbundet ...... •.•...... •.... 41 312 2 1 395 24 Musikerforbundet ...... •.•...•...... •.• 2 625 .. ..•...... •.•.•.• 1 25 Nærings· og Xydelsesmirldelarb.forb 46 14 160 10 5 073 26 Papirindustriarbeiderforbundet ...... •.•.. 557 27 Politiforbundet ...... •.•...... •.• 116 367 28 Postfolkenes l' ellesforbund : Postforbundet ...... •...•...... •...• 25 1 1456 Postmannslaget ...... •.•...... •.• 1 1278 Poståpnernes Landsforbund ...... •.•...... •.•.•.• 1 122 29 Sjomannsforbundet ...... •.•.•.. 1 7 740 30 Skinn- og Lærarbeiderforbundet ...... •.•.•.•.•.. 3 319 31 Skog- og Landarbeiderf orbundet .....•...... •..•.•...... 34 29 68 24 96 69 2 033 5 221 32 Skotoyarbeiderforbnndet ...... •.• 1 3 26 1 340 33 Tekstilarbeiderforbundet ...... •...... •...... •.• 1 9 3 834 34 Telefolkenes Fellesforbund : ...... •...... 1 Tele Tjeneste 1''orbundet 3 298 81 2 507 Telegrafmennenes Landsforbund ...... •.•.•.•.... 1 680 35 Tjenestemannslaget ...... •...•...... 17 592 74 1071') 15 1 191 ') 19 4 422 36 Tolltjenestemannsforbundet ...... •.•.•...... 1 32 1 312 37 Transportarbeiderforbundet .....•.•...... •.•...•.•.. 3 40 3 6 376 38 Treindustriarbeiderforbundet ...... •...... •.....•.. 65 26 13 349 8 851 39 Typografforbundet ...... •.•.•.... 2 59 1 3 265 40 Urmaker Svenneforbundet ...... •.•.... 1 22 I I I I I I i • • • • Til saminen ...... 13 660 12 455 231 1 6481 13 366 291 2501 328122871 1 2171125413

') Omfatter medlemmer I Akershus, Oslo, Oppland, Buskerud. ') Omfatter medlemmer i Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland. ') Herav 15 underavdelinger med 1191 medlemmer. ') Herav 13 underavdelinger med 1997 medlemmer. Tabell V, 1966 (forts.). Medlemstallet fordelt på byer og herreder i de enkelte fylker. HEDMARK Forbund Hamar �':in:C� .Alvdal Eidskog Elverum Engerdal Folldal Grue l avd.l medl. avd.l medl. avd.lmedl. avd.lmedl. avd.I medl. avd.lmedl. avd.I medl. avd.lmedl. Arbeiderpartiets Presseforbund ...... •...... Forb. for Arb.I. og Tekn. Funksjonærer ...... •.• I I I I I I ...... •.... I Arbeldsmandsforbundet 1 - - 1 Befalslaget ...... •...... 41 ::I ::I il 1 Bekledningsarbeiderforbundet ...... •.•...... 1 21 -1 15- . 22 2 Bokbinder- og Kartonasjearb.forbundet ...... 1 91 - 3 Bygningsindustriarbeiderforbundet ...... 86 1 176 2 35- 4 291 . - 4 Elektriker- og Kraftstasjo nsforbundet ...... 2 71 1 42 :: 5 J<'engselstjenestemannsforbundet ...... 1 229 1 30 1 79 1 8 1 I ::I ::I ::I �I 6 Gullsmedarbeiderforbundet ...... •. 1 7 1 9 7 Ilanctels- og Kontorfunksjonærers Forb...... 2 675 2 244 1 56 3 158 2 360 283 8 Ilotell- og Restaurantarbeiderforbundet ...... •.•.•... 1 50 1 77 1 46 -I -I li li 69 9 Jern- og Metallarbeiderforbundet ...... •.•... 1 22 � 1 1 10 Jernbaneforbundet ...... •..... 1 20 11 Kjemisk Industriarbeiderforbund ....•...... •...•.•..... 1 604 1 144 1 29 1 4 , �I 125 28 23 l - 12 Kjottlnctustriarbelderforbundet ...... •.•.•...... 1 127 1 97 57 13 Kommuneforbundet ...... •...... 1 681 1 95 1 16 180 14 Lensmnnnsbetjentenes Landslag ...... •.•...... ') 15 1 638 ;;1 il li li li 15 Litograf- og Kjemlgrafforbundet ...... •.•.•...... 2 57 39- - 1 75 1 1 1 ...... •.•...... 19 16 Lokomotivmannsforbundet 1 135 1 21 - - 17 Losforbundet ...... •...... •...•.•... 5 541 1 206 6 246 13 43 63 NI - NI 18 Luftforsvarets Befalsforbund ...... •...... 1 23 - CX> 19 li.furerforbundet ...... •.•.•..... -1 =I =I =I =I ::I =I 20 Musikerforbundet ...... •.•..... ') 1 197 21 Nærings- og Nydelsesmlddelarb.forb ...... •...... - - 22 Papirindustriarbeiderforbundet ...... •.•.•.•...... 20 23 Politiforbundet ...... •...... 51 1 33 - 42 24 Postfolkenes J<'ellesforbund : - ...... •..•.•.•.•...... 2 16 2 49 25 Post.forbundet 289 - l I -I li li -I -I -I -I li 26 Postmannslaget ...... •...... 27 Poståpnernes J,andsforbund ...... •...... •.•...... 24 1 1 28 Sjomannsforbundet ...... •...... •.•.•.•...... 1 Skinn- og Lærarbeiderforbundet ...... •.•.•..... 42 13 7 15 19

...... •.•...... - Skog- og Landarbeiderforbundet 132 I -I Skotøyarbeiderforbundet ...... •...•...... 1 il sl 51 11 �1 ni - 29 Tekstilarbeiderfo rbundet ...... •... 1 30 Telefolkenes Fellesforbund : 16 1 12 13 1 1 31 Tele Tjeneste Forbundet ...... •.•... 16 553 3 1 51 1 427 155 10 351 32 Telegrafmennenes J,andsforbund .....•...... 160 33 Tjenestemannslaget ...... 1 34 Tolltjenestemannsforbundet ...... Transportarbeiderforbundet ...... 210 1 69 - Treindustriarbeiderforbundet .....•.•...... - 35 Typografforbundet ...... •.•..•...... 120 19 1 15 1 71 36 Urmaker Svenneforbundet ...... •....•.•.•.•.•.•...... 1 =I =I =I =I �I 47 244 68 1 11 - 1 43 5 --37 1 I 1-- 1--1 •--6 •--•-- • -2 •--39 •--2 •--140 •--•-- •-- • -- •--• --15 3839 Til sammen ...... 68 1 41 1 29 40 ') Omfatter medlemmer I Hedmark, Oppland, Møre og Romsdal. 551 6 6081 401 2 003 1841 2711 0251 351 1 965 168 3931 221875 Tabell V, 1966 (forts.). Medlemstallet fordelt på byer og herreder i de enkelte fy lker. HEDMARK

Forbund Løten Nord- Rendalen Rlngs- Stange Stor· Sor- Tolga-Os Odal aker Elvdal Odal I l avd.l medl. avd.lmedl. avd.! medl. avd.!medl.1 avd.I medl. avd.! medl. avd.!medl. l avd.! medl. 1 Arbeiderpartiets Presseforbund ...... •., . , . , .•.... 2 1''orb. for Arb.I. og Tekn. Funksjonærer ...... I I I I I 3 Arbeldsmandsforbundet ...... 20 2 58 30 2 32 - 4 Befalslaget ...... " ... " 5 Bekledningsarbeiderforbundet ...... •...... 1 149 9 - - 9�1 :1 6 Bokbinder· og Kartonasjearb.forbundet ...... 151 70 7 Bygningsindustriarbeiderforbundet ...... 178 1 32 5 1255 5 307 44 8 Elektriker- og Kraftstasjonsforbundet ...... , ...... •...... 13 2 110 2 42 8 - - - - 9 J<'engselstjenestemannsforbundet ...... •...... - - 10 Gullsmedarbeiderforbundet ...... �I 11 Handels- og Kontorfunksjonærers Forb .. ...•...... 59 1 18 2 106 2 33 21 97 - - 12 Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet ...... - 13 Jern- og Metallarbeiderforbundet ...... •...... 8 3 511 3 101 12 14 Jernbaneforbundet ...... •...... •... 15 Kjemisk Industriarbeiderforbund .... , .•...... 63 16 Kjottindustriarbelderforbundet ...... •...... • , 29 17 ...... •.•.•...•...... 4 216 436 83 66 Kommuneforbundet 0 s .....• .•.•.•...... 20 18 Lensmannsbetjentenes Landslag sil 11 1 ::I ::I 11 19 Litograf- og Kjcmlgrafforbundet ...·•· ...... •. I>:> I>:> 20 Lokomotivmannsforbundet ...... •.•.•...... •... CC 21 Losforbundet ...... •.•., ...... 22 Luftforsvarets Befalsforbund ...... •...... 20 23 Murerforbundet ...... 13 - 24 Musikerforbundet ...... •...... 25 Nærings- og Nydelsesmlddelarb.forb ...... , 54 4 312 591 81 21 8 45 - - 1 li 26 Papirindustriarbeiderforbundet ...... •...... 77 - 27 Politiforbundet ...... 28 Postfolkenes Fellesforbund : - Postforbundet ...... 1 26 - Postmannslaget ...... Poståpnernes Landsforbund ...... , . , . , ..... , - 29 Sjømannsforbundet ...... 30 Skinn- og Lærarbeiderforbundet ...... 31 Skog- og Landarbeiderforbundet...... , . , .•.• 236 12 435 6 294 15 858 13 66 19 401 - 32 Skotøyarbeiderforbundet ...... �1 � 9 33 Tekstilarbeiderforbundet ...... 4 34 Telefolkenes Fellesforbund: �I 1 1�1 Tele Tjeneste Forbundet ...... •...... Telegrafmennenes Landsforbund ...... •.•..... 35 Tjenestemannslaget ...... , . , .•.• : 36 Tolltjenestemannsforbundet ...... •. , .•. , ... . 37 Transportarbeiderforbundet ...... 18 38 Treindustriarbeiderforbundet ...... •...... 177 58 13 39 Typografforbundet ...... •..•...... 40 Urmaker Svenneforbundet ...... •.... --1 I I 1 --·-- ·-- ·-- ·--·-- ·-- · -- ·-- ·-- ·--·-- · -- ·-- Til sammen ...... 12 676 13 475 9 364 42 1 3 909 311 1 729 18 455 23 766 8 203 Tabell V, 1966 (forts.). Medlemstallet forddt på byer og herreder i de enkdte fylker.

HEDMARK Fylkes· }' orbund Trysil Tynset') Vang Våler Åmot Åsnes omf. Fylket

------! - - - - avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. avd. I medl. avd.I medl. avd��!�dl.1 - . __ 1 Arbeiderpartiets Presseforbund ...... •.... 2 36 2 Forb. for Arb.i. og Tekn. Funksjonærer ...... •...•.• 631 3 176 ...... •...... •.... I I I Arbeidsmandsforbundet I I I 3 92 50 22 19 391 50 19 1141 4 Befalslaget ...... •.•.•...... li 62 4 175 5 Bekledningsarbeiderforbundet ...... •...... 7 509 6 Bokbinder· og Kartonasjearb.forbundet ... ..•.•...... 2 16 7 ilygnlngslndustriarbeiderforbundet ...... 118 49 50 2 461 51 198 47 4 274 8 mek tri ker· og Kraftstasjonsforbundet ...... •...... 9 2 70 1 1 27 14 521 9 Fengselstjenestemannsforbundet ...... •...... li 14 2 36 10 Gullsmedarbeiderforbundet ...... •...... 1 20 11 Ifandcls· og Kontorfunksjonærers Forb .. ...•...... 63 21 43 15 68 1 76 21 1600 12 llotell· og Restaurnntarbeiderforbundet ...... 17 - 4 298 13 Jern· og Metallarbeiderforbundet ...... 13 1 1 1 17 16 1 641 14 Jernbaneforbundet ...... •.•...... 15 1 638 15 Kjemisk Industriarbeiderforbund ...... •.•...... •.. 10 6 244 16 Kjottlndnstriarbeiderforbtmdet ...... •.•.•...... 31 4 5 210 17 Kommuneforbundet ...... •.•...... 50 33 58 51 501 65 211 27 2 430 18 Lensmannsbetjentenes Landslag ...... •.•...... 18 li 3 61 19 Litograf· og Kjemlgrafforbundet ...... •...... 20 Lokomotivmannsforbundet ...... •..•.•.•...... •.... 197 ...... •...... t-:1 21 Losforbundet w 22 Luftforsvarets Befalsforbund ...... ·• ..•.•.•...... 40 0 23 Murerforbundet ...... •. 139 24 Musikerforbundet ...... •. 25 Nærings· og Nydelsesmlddeiarb.forb ...... •.•.•.•. 15 51 21 15 28 884 26 Papirindustriarbeiderforbundet ...... •.•...... 454 2 531 27 Politiforbundet ...... 3 33 28 Postfolkones Fellesforbund : ...... •..... 1 Postforbundet 6 122 Postmannslaget ...... •.•... 1 1 132 Posti\pnernes Landsforbund ...... •.•... 29 Sjomannsforbundet ...... •...... •.•.•..... 30 Skinn· og Lærarbeiderforbundet . . . •.....•...•.•..... 3 41 31 Skog- og Landarbeiderforbundet ...... •.•.•.•.•..... 191 560 25 284 123 2241 111 507 -· 175 6 852 32 Skotoyarbeiderforbundet ...... •..•...•.•.•...... 2 169 33 Tekstilarbeiderforbundet ...... ••...•...•.•...... 1 4 34 Telefolkenes l<'eliesforbund : Tele Tjeneste }'orbuudet ...... •.•.•...... 2 279 Telegrafmennenes Landsforbund .... •.•.....•...... - 35 Tjenestemannslaget ...... •.•..... 13 55 33311) 11 626 36 Tolltjenestemannsforbundet ...... •...... 1 47 37 Transportarbeiderforbm1det ...... •...... 24 19 8 432 38 Trei ndustriarbeiderforbundet ...... •.•...... 17 11 465 39 Typogrnfforbundet ...... 3 138 40 Urmaker Svenneforbundet ...... •.•...... •.•.•.•...... I I I ·--· --· -- · --· --· --··--·--·--·--·-- Til sammen ...... 271 9311 121 324 31 3641 111 3181 211 1 0011 241 1 004 4171 457126157 ') Fra 1. januar 1966 er del av Kvikne sammeruduttet med Tynset. Resten av Kvikne er sammensluttet med Rennebu I Sør·Trondelag. ') Jlerav 10 underavdelinger med 611 medlemmer. Tabell V, 1966 (forts.). Medlemstallet fordelt på byer og herreder i de enkelte fylker.

OPPLAND

§ Forbund Gjøvik Lille- Dovre Etnedal Fron Gausdal Gran Jevnaker Lesja

avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. ----. - ! -_ -.--.--. a::.T:::-1. Arbeldorpartiets Presseforbund ...... •..... 13 1 8 . l Forb. for Arb.I. og Tekn. Funksjonærer ...... 2 293 1 26 I . I I I I I I I Arbeidsmandsforbundet ...... i 1 1 302 75 Befalslaget ...... 2 80 13 Bekledningsarbeiderforbundet ...... •..... 29 5 400 1 105 76 6 Bokbinder- og Kartonasjearb.forbundet .....•..... 22 7 Bygnlngsindustriarbelderforbundet ...... •.•... 795 593 13 95 65 21 79 111 8 Elektriker- og Kraftstasjonsforbundet ...... •.•... 77 105 67 33 50 9 Fengselstjenestemannsforbundet ...... •... 10 Gullsmedarbeiderforbundet ...... 11 Handels- og Kontorfunksjonærers Forb ...... , . 508 271 22 40 2 71 8 21 50 12 Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet ...... 97 107 51 13 Jern- og Metallarbeiderforbundet ...... •. 2 1177 322 10 14 Jernbaneforbundet ...... •. li 15 Kjemisk Industriarbeiderforbund ...... •... 10 12 380 16 Kjottlndustrlarbeiderforbundet ...... 78 74 17 Kommuneforbundet ...... •.•. 364 372 60 13 48 52 18 Lensmannsbetjentenes Landslag ...... •. 20 19 Litograf- og Kjemigrnfforbundet...... • ...... � ...... •. c;..,) 20 Lokomotivmannsforbundet ...... 21 Losforbundet ...... •...... 22 Luftforsvarets Befalsforbund ...... 23 Murerfo rbundet ...... 36 52 24 Musikerforbundet ...... 25 Nærings- og Nydelsesmlddelarb.forb" ...... 2 106 109 25 19 2 26 Papirindustriarbeiderforbundet ...... •. 2 311 338 27 Politiforbundet ...... 1 7 19 28 Postfolkenes Fellesforbund : Postforbundet ...... •.•.•...... 20 70 45 Postmannslaget ...... •...... Poståpnernes Landsforbund ...... •...... 20 Sjømannsfo rbundet ...... •.....•...... 30 Skinn- og Lærarbeiderforbundet ...... 1 31 Skog- og J,nndarbelderforbundet ...... 326 115 2 12 28 200 181 70 32 Skotoyarbelderforbundet ...... 42 5 67 33 Tekstilarbeiderforbundet ...... 13 196 34 Telefolkenes :Fellesforbund : Tele Tjeneste Forbundet ...... 174 170 Telegrafmennenes Landsforbund ...... •.... 61 35 Tjenestemannslaget ...... •... 28 164 20 36 Tolltjenestemnnnsforbundet ...... 37 Transportarbeiderforbundet ...... •.....• 144 192 38 Treindustriarbeiderforbundet ...... •... 100 198 55 85 39 Typo�ratforbundet ...... 111 29 10 40 Urmaker Svenneforbundet ...... •..

Til sammen ...... - .•...... · · · · · · · · · 421 5 352 361 5 005 8 176 78 15 520 13 373 17 451 13 789 2 11 Tabell V, 1966 (forts.). Medlemstallet fordelt på byer og herreder i de enkelte fylker.

OPPLAND

� Forbund Lom Lunner Ringebu Sel Skjåk Søndre Sør- & AurdalN�:------;Land:rdre Land Aurdal � avd . I medl. avd. I medl. avd.I medl.1 avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. 1 Arbeiderpartiets Presseforbund ...... 0 ];'orb. for Arb.I. og Tekn. Funksjonærer ......

. I I 3 Arbeldsmnndsforbundet ...... I I I I I 4 Befalslaget ...... - - 5 Bekledningsarbeiderforbundet ...... 21 1 45 - - 6 Bokbinder- og Kartonnsjcarb.forbundet ...... 1 6

7 Bygningslndu.strlarbeidcrforbundet ...... 51 2 26 1 1 2 89 4 108 2 84 2 47 2 134 - - 8 Elektriker- og Kraftstasjonsforbundet ...... 2 48 1 12 1 7 ------9 Fengselstjenestemannsforbundet ...... - - - - Gullsmedarbeiderforbundet ...... w Handels· og Kontorfunksjonærers Forb ...... 55 1 15 2 90 1 22 1 27 - 1 19 li - Hotell- og ltestaurantarbeiderforbundet ...... u - Jern- og Metallarbeiderforbundet ...... 21 1 9 u - " Jernbaneforbundet ...... - u Kjemisk Iudustrlarbelderforbund ...... •.•..... 6 - M Kjottlndustriarbeldcrforbundet .....•...... 1 30 u Kommuneforbundet ...... •...... 82 - 6 60 - Lensmannsbetjentenes Landslag ...... •...... IB Sl - � 19 . N Lltograf- og Kjemigmfforbundet ...... i I ::I �I 1 �I w Lokomotivmannsforbundet ...... •...... m N Losforbundet ...... n - Luftforsvarets Befalsforbund ...... • Murerforbundet ...... •...... 10 n ::J ::J Musikerforbundet ...... M - Nærings- og Nydelsesmlddelarb.forb ...... 18 1 5 1 7 D - - Paplrlnclustrlarbclderforbundet ...... � lll - ...... • 21 - - Politiforbundet n - 28 Postfolkenes Fellesforbund : Postforbundet ...... •...•...... - 1 24 ...... • - - - - Postmannslaget - Poståpnernes Landsforbund ...... • ------29 Sjømannsforbundet ...... • - - - - 30 Skinn- og Lærarbeiderforbundet ...... •.. - 31 Skog- og Landarbeiderforbundet ...... •.. 83 13 281 2 69 38 1 66 17 394 6 155 - s - - - - 32 Skotøyarbeiderforbundet ...... •...... 33 Tekstilarbeiderforbundet ...... 12 34 Telefolkenes Fellesforbund : Tele Tjeneste Forbundet ...... •.. - - Telegrafmennenes Landsforbund ...... •.. 35 Tjenestemannslaget ...... •.•.. - 1 22 36 Tolltjenestemannsforbundet ...... •.•.•.... 37 Transportarbeiderforbundet ...... •.•.•.•.• 39 1 3 - 38 Trelndustrlarbelderforbundet ...... •...•...... 2 55 341 1 31 ...... •.•.•.. - - - - 39 Typografforbundet 11 - 9 - - - 1 - 1 ...... •...... -I 1 1 40 Urmaker Svenneforbundet ------...... •.•...... 112 9 1 5 7 137 25 692 12 254 11 208 6 179 Til sammen 1 1 4 1 1 12616671 81210 Tabell V, 1966 (forts.). Medlemøtallet fordelt på byer og herreder i de enkelte fylker. OPPLAND Forbund -�-� Slidre Toten Toten Sildre avd. � I avd.�1I medl. avd.I� medl.1� avd.Imedl. 1�1� avdJmedt avd.I medl.1 avd�1�.Lmedl. avd.I medl.1� avd.I medl.1� avd.I medl. _

Arbeiderpartiets Pr0"80forbund ...... •... 1 Forb. for Arb.I. og Tekn. Funksjonærer ...... 2 21 6 2 . 421 366 Arbeldsmandsforbundet ...... s 3 Befalslaget ...... 8 1385 4 Bekledningsarbeiderforbundet ...... 13 4 106 - - 6 6 Bokbinder- og Kartonasjearb.forbundet ...... 1 9 7 834 6 Bygningsindustriarbeiderforbundet ...... 1 44 l 8 72 - 7 . 2 75 60 2 116 37 2 632 Elektriker- og Kraftstasjonsforbundet ...... 28 8 Fengselstjenestemannsforbundet ...... 1 1 62 29 10 951 17 623 - - 9 Gullsmedarbeiderforbundet ...... 10 Handels- og Kontorfunksjonærers Forb ...... - - 11 Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet ...... 2 184 1 41 1 37=I �I 20 1469 s 12S Jern- og Metallarbeiderforbundet...... •... 1 256 l - Jernbaneforbundet ...... 1 716 1 17 1 37 13 3 328 14 . Kjemisk Indnstrlarbelderforbund ...... s 16 Xjøttlndustrlarbelderforbundet ...... ••... 1 6 411 - 16 Kommuneforbundet ...... •... 25 4 207 17 Lensmannsbetjentenes Landslag ...... •... 272 1 65 2731 16 1 720 18 ...... •...... � Litograf- og Kjemlgrafforbundet 2 51 w 19 Lokomotivmannsforbundet ...... •.•... w 20 Losforbundet ...... 21 Luftforsvarets Befalsforbund ...... •...... •... 22 Murerforbundet ...... 28 Musikerforbundet ...... •.•..... 21 24 122 24 Nærings- og Nydelsesmlddelarb.forb.. ...•... , .. . 25 Papirindustriarbeiderforbundet ...... , . , ... 8 64 22 2 422 26 Politiforbundet ...... 1 640 27 Postfolkenes 1''ellesforbund: :2 26 28 Postforbundet ...... - - Postmannslaget ...... 169 Poståpnernes Landsforbund ...... 1 - Sjomannsforbundet...... 227 1 227 29 Skinn- og Lærarbeiderforbundet ...... - S30l Skog- og Landarbeiderforbundet .....•...... 25 - I 2 26 Skotøyarbeiderforbundet ...... •...... 31 26 266 2 19 41 I 92 2 366 32 Tekstilarbeiderforbundet ...... •.... 3 114 33 Telefolkenes Fellesforbund : 118 4 830 34 Tele Tjeneste Forbundet ...... Telegrafmennenes Landsforbund ...... 2 844 Tjenestemannslaget ...... 1 61 - 86 Tolltjenestemannsforbundet ...... 30 22911) 10- 493 36 Trnnsportarbelderforbundet ...... 87 Treindustriarbeiderforbundet ...... 134 61 10 576 38 Typ0'1J"Rfforbundet ...... 18 12 678 89 Urmaker Svenneforbundet •...... •...... 6 170 --140 J I 1-- 1 --1--1-- 1--1-- 1 -- •-- •--•-- • --•-- •-- • --•--• -- Til sammen ...... ·····. 111 15 I 2 379 81 3631 22 I l 006 70 2 141 101 8661 821120152 1) Herav 9 underavdelinger mod 490medlemmer. Tabell V, 1966 (forts.). MedieillStaitet tordelt på byer og herreder i de enkelte fylker.

BUSKERUD

� Forbund Drammen Kongs- Ringe- Flesberg FIA Ool Hemse- Hol Hurum Krøds- Lier � berg rike dal herad .s avd.I medl.l avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. avd. I medl. avd. I medl. avd. I medl. avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. Arbeiderpartiets Presseforbund ...... 1 23 1 1 1 Forb. for Arb.I. og Tekn. Funksjonærer . . 1 125 220 88 1 1 I I I I I I 3 Arbeidsmandsforbundet ...... I 1 30 4 Befalslaget ...... 73 2 170 Bekledningsarbeiderforbundet . 6 ...... 2 335 29 1 335 6 Bokbinder- og Kartonasjearb.forbundet . 2 334 2 148 7 Bygnlngsindustriarbelderforbundet . . . . . 8 1 101 167 2 642 19 20 19 8 mektrlker- og Kraftstasjonsforbundet . . 2 266 213 91 2 118 21 83 17 18 9 Femcselstjenestemannsforbundet ...... 1 13 10 Oullsmcdarbeiderforbundet ...... 1 17 11 Handels- og Kontorfunksjonærers Forb. 1 1 008 338 2 222 25 23 12 Hotell- og Restaurantarbeiderfor bundet . 1 181 1 68 1 98 13 Jern- og i\letailarbeiderfo rbundet ...... 1 3 097 1 1 1 707 3 1 342 76 14 .rcrnbaneforbundct ...... ') 15 3 496 15 Kjemisk Industriarbeiderforbund ...... 3 941 247 176 16 Kjottindustrlurbeiderforbundet ...... 1 122 30 11 17 Kommuneforbundet ...... 10 1 231 383 450 11 72 17 2 423 18 Lensmannsbetjentenes Landslag ...... - 43 19 Litograf- og Kjemi�rafforbtmdet...... 1 67 20 Lokomotivmannsforbundet ...... ') 1 384 21 I.osforbundet ...... 22 Luftforsvarets Befalsforbund ...... 23 Murerforbundet ...... 2 153 23 24 Musikerforbundet ...... 1 11 25 Nwrlngs- og Nydelsesmlddeiarb.forb. ... 2 368 34 2 11 26 Pnpirindustrlarbelderforbundet ...... 10 1 439 190 3 1286 720 61 27 Politiforbundet ...... 1 65 9 1 19 28 Postfolkenes Fellesforbund : :: Postforbundet ...... • . . . . 1 68 18 39 Postmannslaget ...... • . . 1 102 Poståpnernes Landsforbund ...... 1 29 Sjomannsforbundet ...... 11 30 Skinn- og Lærarbeiderforbundet ...... • 1 66 31 Skog- og Landarbeiderforbundet . . . . • . • 1 22 117 599 56 24 24 116 122 32 Skotnyarbeiderforbundet ...... • . . 2 192 140 33 Tekstilarbeiderforbundet ...... • . . 2 331 17 34 Telefolkenes Fellesforbund: i.:1 Tele Tjeneste Forbundet ...... 1 265 Telegrafmennenes Landsforbund ....• 35 Tjenestemann�ial{et ...... 116 151 36 Tolltjenestemannsforbundet ...... · 18 Transportarbeiderforbundet . . . . . • . • . • . 37 2 399 17 61 38 Treindustriarbeiderforbundet ...... • 2 188 38 119 39 Typogrnffo rbunctrt ...... 1 1li 222 12 35 40 Urmaker Svenneforbundet ...... -- I I 1 1-- 1-- 1--1-- 1-- 1-- 1-- 1--1-- 1--1--1-- l --l--l--i-- l--I--•-- •-- Til sammen ...... 831 1 6619 291 3 649 471 5 073 56 24 66 168 141 1160 8 164 10 939 ') Omfatter medlemmer i Buskerud, Telemark, Aust-Agder. ') Omfatter medlemmer i Buskerud, Telemark. Tahell V, 1966 (forts.). Medlemstallet fordelt på byer og herreder i de enkelte fylk.er. BUSKERUD

Forbund Nedre Nea Nore og Rollag Røyken Sigdal Fylket Modum Eiker Uvdal -Eikerø�--: - -1 - - avd. avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. 1 avd.I medl. avd.I� medl.---i -avd.I-F��� medl.- 1 -"-v-d�. 1-m-ed-.l Arbeiderpartiets Presseforbund ...... l1 Forb. for Arb.I. og Tekn.Funksjonærer .. I I I I I I 23 2 Arbeldsmandsforbundet ...... 381 5 471 3 Beflllslitget ...... " ...... 1302 2 1 332 4 Bekledningsarbeiderforbundet ...... 3 243 5 Bokbinder- og Kartonasjearb.forbundet. 114 6 813 6 Bygningsindustriarbeiderforbundet . . ... 88 --l 5 570 7 Elektriker- og Kraftstasjonsforbundet .. 180 171 11 36 57 95 1 8 -1 32 2 426 8 l!'engselstjeoestemannsforbundet ...... 69 7 61 1 1 36 1 11 28 18 783 9 Gullsmedarbeiderforbundet ...... 1 13 10 Handels- og Kontorfunksjonærers Forb. 1 17 11 Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet . 95 32 48 1: 1 221 -I -I 13 1 884 12 Jern- op; Metallarbeiderforbundet ...... 1 3 347 13 Jernbaneforbundet ...... 270 27 125 15 5 652 14 Kjemisk Industriarbeiderforbund ...... 15 3 496 15 Kjøttindustriarbeiderforbundet ...... 34 379 37 11 746 85 14 2 658 16 Kommuneforbundet ...... li 3 163 17 Lensmannsbetjentenes Landslag ...... 180 188 48 122 351 181 25 3 187 18 . 1 43 Litograf- og Kjemlgrafforbundet ...... 1 10 Lokomotivmannsforbundet ...... 67 20 Losforbundet ...... 1 384 21 Luftforsvarets Befalsforbund ...... •.•. 22 Murerforbundet ...... 23 Musikerforbundet ...... 12 31 274 24 Nærings· og Nydelsesmlddelarb.forb .. . . 11 25 Papirindustriarbeiderforbundet ...... 16 12 521 26 Politiforbundet ...... 636 582 633 283 5 555 27 Postfolkenes Fellesforbund : 83 28 Postforbundet ...... Postmannslaget ...... •... 3 125 Poståpnernes Landsforbund ...... 1 102 ...... •. 70 1 70 Sjømannsforbundet 1 11 29 Skinn- og Lærarbeiderforbundet .....•. 1 30 Skog- og Landarbeiderforbundet ...... 30 11 15 3 101 31 Skotoyarbelderforbundet ...... 134 88 38 45 30 2. 8 15 21 54 1 463 32 Tekstilarbeiderforbundet ...... 21 4 353 33 Telefolkenes Fellesforbund: 37 239 85 6 709 34 Tele Tjeneste Forbundet ...... 1 Telegrafmennenes Landsforbund ..... 265 Tjenestemannslaget ...... • 35 Tolltjenestemannsforbundet ...... 3121 ') 10 583 36 Transportarbeiderforbundet ...... •.. 1 18 37 Treindustriarbeiderforbundet .....•.... 21 36 9 623 38 Typografforbundet ...... •... 1 22 22 7 389 39 Urmaker Svenneforbundet ...... 3 269 --40 1 I 1-- 1-- 1-- 1-- 1-- 1-- 1-- 1--1-- --- 1-- 1-- 1-- 1-- 1 I I Til sammen ...... 321 1 7211 171 1 844 133 61 301 13 1 023 721 171 2 623 1191 101 4661 320135997 1) Herav 10 underavdelinger med 583 medlemmer. Tabell V, 1966 (forts.). Medlemstallet fordelt på byer og herreder i de enkelte fylker. VESTFOLD - � Forbund Holme- Horten Larvik Sande- Stavern Tøns- Andebu Borre strand fj ord berg ! avd.l medl.1 avd.lmedl. avd.l medl. avd.l medl.1 avd.lmedl. avd.medl. avd.lmedl. avd.lmedl. Arbeiderpartiets Presseforbund ...... •...... 1 Forb. for Arb.I. og Tekn. Funksjonærer ...... li I li 25 . I 2 Arboldsmandsforbundet ...... 1191 451 16 I 51I I 3 Befalslaget ...... •...... 3 20 4 Bekledningsarbeiderforbundet ...... • 96 60 5 Bokbinder- og Kartonasjearb.forbundet ...... •.• 1 145 147 6 Bygnlngslndustrlarbelderforbundet ...... • 13 1 15 140 11 7 Elektriker- og Kraftstasjonsforbundet ...... 211 112 6 1 016 1 451 51 542 - - 8 Fengselstjenestemannsforbundet ...... •...... •.... 12 37 1 35 1 77 233 il - 9 Onllsmedarbelderforbundet ...... •.... 10 Handels- og Kontorfunksjonærers Forb...... •.•.... 1 83 1 176 11 Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet ...... •...... 107 2 58 1 166 1 72 1 209 12 Jern- og Metallarbeiderforbundet ...... 1 42 1 115 1 175 1 109 - - - - 13 Jernbaneforbundet ...... 894 1 2182 1 920 1 1318 78 2 2 272 14 Kjemisk lndustrlarbelderforbund ...... - - 15 Kjottlndustrlarbelderforbundet ...... •.•...... 21 127 1 10 2 148 1 574 : 20� 30 16 Kommuneforbundet ...... •...... 1 10 1 9 61 17 Lensmannsbetjentenes Landslag ....•...... •...... •...... 142 1 336 2 377 1 222 1 45 469 18 Litograf- og Kjemlgrafforbundet ...... •.•.....•.•.... t.:> w 19 Lokomotivmannsforbundet ...... C7) 20 Losforbundet ...... 21 Luftforsvarets Befalsforbund .....•...... 22 Murerforbundet ...... 49 - 23 Musikerforbundet ...... 16 44 1 49 1 80 24 Nærlnp:s- og N ydelsesmlddelarb.forb ...... 23 1 8 25 Papirindustriarbeiderforbundet ...... 30 195 2 49 3 201 26 Politiforbundet ...... 130 27 Postfolkenes Fellesforbund: 33 25 1 12 1 43 - 28 Postforbundet ...... •...... Postmannslaget ...... •...... 22 26 1 25 1 47 - Poståpnernes Landsforbund ...... •...•...... 1 107 Sjomannsforbundet ...... _, -I li 20 Skinn- og Lærarbeiderforbundet ...... •.•.•.•...... 20 31 1 16741 656 30 Skog- og Landarbeiderforbundet ...... •.•...... 31 Skotoyarbelderforbundet ...... •...... •.....•.•.•.... 51 17 - - - 32 Tekstilarbeiderforbundet ...... •. , . , . , ...... 16 1 140 117::I 21 33 Telefolkenes Fellesforbund : 150 34 Tele Tjeneste �'orbundet ...... •.• - Telegrafmennenes Landsforbund ...... 16 37 1 40 84 - - Tjene•temannslaget ...... 120 - - 1 - 35 Tolltjenestemannsforbundet ...... 143 65 10 36 Transportarbeiderforbundet ...... 32 :1 :1 - - - - 37 Treindustriarbeiderforbundet ...... 6 23 21 126 2 44 1 161 38 Typografforbundet ...... 9 39 Urmaker Svenneforbundet ...... 23 46 1 48 97 --40 1 I I • --•-- •--•-- •--•-- •--•--�I• --�I•-- •-- •-- •--•-- Til sammen ...... 131 1 3201 261 3 3991 321 3 7871 211 5 126 5121 3316 186 51 38 Tabell V, 1966 (forts.). Medlemstallet fordelt på byer og herreder i de enkelte fylker. VESTFOLD

� Forbund Brunla- Hedrum Lardal Nøt- Ramnes Bandar Sande es ·� -- . ! 1 avd.\ medl. avd.\Hof medl. avd \ medl. avd�r:dl. avd.\ medl. avd.\ medl. avd.I medl.

1 A rbeidcrpartiets Presseforbund ...... 2 Forb. for Arb.I. og Teku. Funksjonærer ...... •.•.....•...... I I I I I I 3 Arbeldsmandsforbundet ...... •.•...... 12 4 Befalslaget ...... •...... 5 Bekleduingsarbelderforbundet ...... •.•.•...... 6 Bokbinder- og Kartonasjearb.forbundet ...... •.•...... 7 Bygningsindustriarbeiderforbundet ...... •.•.•.•...... 1 2 21 33 8 Elektriker- og Kraftstasjonsforbundet ...... •.•.....•.. 9 Fengselstjenestemannsforbundet ...... •...... 10 Guttsmedarbeiderforbundet ...... •...... 11 Handels- og Kontorfunksjonærers Forb.. ...•.•.•.....•.... 8 - 12 Hotell· og Restaurantarbeiderforbundet .....•.•...... � � 13 Jern· og Metallarbeiderforbundet ...... •.•...... 1 98 1 41 1 �I - - 14 Jernbaneforbundet ...... •.•...... -1 -1 -1 l - 15 Kjemisk Industriarbeiderforbund ...... •.•.•...... •.. 1 9 1 38 16 Kjøttindustriarbeiderforbundet ...... •.•...... 17 Kommuneforbundet ...... •.•.•.•...... 79 1 111 1 1 97 21 195 1 24 18 Lensmannsbetjentenes Landslag ...... •.•...•.....•.• - 1 28 - - - !>:> 19 Litograf- og Kjemlgrafforbundet ...... •.•.•.•...... w - - - 20 Lokomotivmannsforbundet ...... •.•...... ::: - -J 21 Losforbundet ...... •...... •.. li 46:::I :::I ::: 22 Luftforsvarets Befalsforbund ...... •.... 23 Murerforbundet ...... •...•.•.... 1 -1 1 1 24 Musikerforbundet ...... •...•.• 25 Nærings- og Nydetsesmiddelarb.forb ...... •.....•.. 26 Papirindustriarbeiderforbundet ...... •.. 21 293 27 Politiforbundet ...... •.• 28 Postfolkenes Fellesforbund : Postforbundet ...... •.•.•.•.... Postmannslaget ...... •.•...... Poståpnernes Landsforbund ...... •.•.•.•.•...... 29 Sjømannsforbundet...... •.•...... 30 Skinn- og Lærarbeiderforbundet ...... •.•...... 31 Skog· og Landarbeiderforbundet...... •.•...... •.... 21 108 70 2 21 2 82 3 32 Skotffyarbeiderforbundet ...... •.•...... 33 Tekstllarbe,iderforbundet ...... •...... 136 34 Telefolkenes Fellesforbund: Teie Tjeneste Forbundet ...... •.•.. Tclel(rafmennenes Landsforbund ...... •.•.•.•.. 35 Tjene•temannslal(et ...... •.. 36 Tolltjene•temannsforbundet ...... •.•.. 37 Transportarbeiderforbundet ...... •...•.•.... 38 Treindustriarbeiderforbundet ...... •.... 39 Typol(rafforbun

VESTFOLD Fylkes- Forbund Sem Stokke Svelvik Tjølling Tjome VII.le omf. Fylket

------. 1 l avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. avd�lv��dl. avd.I medl. 1 Arbeiderpartiets Presseforbund ...... •.... 1 25 2 l'orb. for Arb.I. og Tekn. Funksjonærer ...... •.•.. I l I I I I 1 201 5 251 4 3 Arbeidsmandsforbundet ...... •.•.... 353 388 4 Befalslaget ...... 3 156 2 5 Bekledningsarbeiderforbundet ...... •.•.•...... 292 6 Bokbinder- og Kartonasjearb.forbundet ....•.•...... 44 4 212 ...... •...... 20 2 370 7 Bygningsindustriarbeiderforbundet 2 95 / 8 Elektriker- og Kraftstasjonsforbundet ...... •.•.•.•...... 1 7 10 8 411 9 Fengselstjenestemannsforbundet ...... •...... 25 1 1 25 10 Gullsmedarbeiderforbundet ...... 2 209 11 Handels- og Kontorfunksjonærers Forb ...... 1 8 627 4 441 12 Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet ...... 13 Jern- og Metallarbeiderforbundet ...... 140 10 7 943 14 Jernbaneforbundet ...... •...... 15 Kjemisk Industriarbeiderforbund .....•...... 94 11 1 239 16 Kjøttindustriarbeiderforbundet .....•...... 3 80 17 Kommuneforbundet ...... li 114 26 32 111 18 2180 18 Len•mannsbetjentenes Landslag ...... 1 28 19 Litograf- og Kjemlgrafforbundet ...... •. 20 Lokomotivmannsforbundet ...... •...... •.•. "' 21 Losforbundet ...... 1 46 w 22 Luftforsvarets Refalsforbund ...... •...... 1 40 00 23 Murerforbundet ...... •.•. 5 196 24 Musikerforbundet ...... •.•.•. 2 31 25 Nærings- og Nydelsesmlddelarb.forb ...... •. 35 4 14 518 26 Papirindustriarbeiderforbundet ...... •. 130 4 653 27 Politiforbundet ...... •.•.•. 4 113 28 Postfolkenes Fellesforbund : Postforbundet ...... •.•...... •. 4 120 Postmannslaget ...... •...... 1 107 Poståpnernes Landsforbund ...... •...... 51/ 1 51 29 Sjømannsforbundet ...... •. 4 2 381 - - 30 Skinn- og Lærarbeiderforbundet ...... 31 Skog- og Landarbeiderforbundet ...... •...... 37 3 13 392 32 Skotøyarbeiderforbundet ...... •. 19 4 202 33 Tekstilarbeiderforbundet ...... •...... 2 286 34 Telefolkenes Fellesforbund: Tele Tjeneste Forbundet ...... •...... 4 177 Telegrafmennenes Landsforbund ...... •...... 1 120 35 Tjenestemannslaget ...... 47 61 27211) 10 537 36 Tolltjenestemannsforbundet ...... •.•...... 1 32 37 Transportarbeiderforbundet ...... •.•...... 10 304 38 Treindustriarbeiderforbundet ...... •.•.•.•.•...... 25 55 3 89 30 Typografforbundet ...... •.•...... 4 214 40 Urmaker Svenneforbundet ...... •.•...... --1 ,__ , __, __, __, __, __, __, __, __, __, __, __, __, __, __, __ Tll sammen ...... 702 19 91 433 2 79 2 591 101 3641 198123545

') Herav 9 underavdelinger med 517 medlemmer. Tabell V, 1966 (forts.). Medlemstallet fordelt på byer og herreder i de enkelte fylker.

TELEMARK

� Forbund Not- Pors- Skien Bamble Drange- Fyresdal Hjartdal Kragerø Kvltes- Bo odden grunn dal eld ! avd.I medl. avd.I medl. \ avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl.\ avd.I medl. Arbeiderpartiets Presseforbund ...... Forb. for Arb.I. og Tekn. J<' unksjonærer .. 25 I I � . I I I I I Arboldsmnndsforbundet ...... 81 374 87 10 1 H 3 Befalslaget ...... 785 2 4 Bekledningsarbeiderforbundet ...... M 5 Bokbinder- og Knrtonasjearb.forbundet . 35 2 28 1 6 Bygningsindustriarbeiderforbundet ..... 1 22 45 1 14 n 7 Elektriker- og Kraftstasjonsforbundet .. 157 600 5 375 21 li 2 � � 8 Fengselstjenestemannsforbundet ...... 68 249 2 1 45 16 12 1 9 Gullsmedarbeiderforbundet ...... 10 Handels- og Kontorfunksjonrorers Forb. 78 11 Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet . 21 68 424 1 380 36 27 21 12 Jern- og Metallarbeiderf orbundet ...... 1 57 139 120 13 Jernbaneforbundet ...... 882 2 477 238 420 14 Kjemisk Industriarbeiderforbund ...... 15 Kjottindustrinrbeidcrforbundet .... . �1 1 01� 5 4 737 3 317 22 1G Kommuneforbundet ...... • 1 7 1 108 6 17 Lensmannsbetjentenes L1rndslag ...... • 283 2 489 6 988 66 12 166 ....•.. 1 18 Litograf- og Kjemigrafforbundet 1 34 t.:> 19 Lokomotivmannsforbundet ...... w 20 Losforbundet ...... •.. l>- 22 MurerforbundAt ...... 0 23 Musikerforbundet ...... 4 171 24 Nærings- og Nydelsesmlddelarb.forb.. . . 1 73 25 Papirindustriarbeiderforbundet ...... 2 11 10 321 26 Politiforbundet ...... 125 11 1 503 27 Postfolkenes Fellesforbund : 13 5 107 2S Postforbundet ...... Postmannslaget ...... 4 128 Poståpnernes Landsforbund ...... 1 72 Sjømannsforbundet ...... 761 1 76 29 Skinn- og Lærarbeiderforbundet ...... 2 S05 30 l'kog- og Landarbeiderforbundet ...... 1 11 81 Skotøyarbeiderforbundet ...... 41 124 28 21 144 23 8 38 924 32 Tekstilarbeiderfo rbundet ...... 24 2 186 83 Telefolkenes Fellesforbund: 9 2 33 34 Tele Tjeneste Forbundet ...... Tele11rafmennenes Landsforbund .... . 11 169 Tjenestemannslaget ...... • •> 8 85 Tolltjenestemannsforbundet ...... 37 34 41 so4I 426 36 Transportarbeiderforbundet ...... 1 34 37 Treindustriarbeiderforbundet ...... 14 23 11 627 3S Typografforbundet ...... •..... 2 13 39 Urmaker Svenneforbundet ...... s 5 193 40 I I 1 -- 1 --1--1--1-- 1--1-- •--•-- •--•--•--•-- •--•-- • --•--•--• -- Til sammen ...... 531 151 S79 28 35 1581 191 1 847 426 34 Sl fiQll 2�QI �MRS 1) Herav 7 underavdelfnger med 412 medlemmer. Tabell V, 1966 (forts.). Medlemstallet fordelt på byer og herreder i de enkelte fylker. AUST-AGDER - Forbund Arendal -Grim- Rl8ØI' Blrk es Bygland Bykle Evje og Fjære Froland .... : "' stad Hornnea 1 avd.lmedl., avd.l medl. avd.l medl. avd.l medl. avd.lmedl., avd.lmedl. avd.lmedl. avd.l medl. avd.l medl. t< ! 0 Arbeiderpartiets PressPforbund ...... 1 Forb. for Arb.I. og Tekn. Funksjonærer ...... I I I I I I 2 Arbeldsmandsforbundet ...... 16 23 Befalslaget ...... 4 Bekledningsarbeiderforbundet ...... •..... 68 6 Bokbinder- og Kartonnsjearb.forbundet .....•..... S ...... •..... 8 76 Bygningsindustriarbeiderforbundet 8 Elektriker- og Kraftstasjonsforbundet ...... 21 236 45 1 19 19 Fengselstjenestemannsforbundet ...... •..... 2 184 32 9 Gullsmedarbeiderforbundet ...... •..... 10 Handels- og Kontorfunksjonærers Forb .. ...•..... 11132 8 11 Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet .....•.•... 25 2 10 12 Jern- og Metallarbeiderforbundet...... •..... 84 13 Jernbaneforbundet ...... •..... 634 177 94 40 14 Kjemisk Industriarbeiderforbund ...... •...... 16 Kjottlndustrlarbelderforbundet ...... •...... •.. 102 1716 Kommuneforbundet ...... •... s87 8 8 Lensmannsbetjentenes Landslag ...... •...... 69 9 20 1 Litograf- og Kjemlgrafforbundet...... •.•...... • 211 23 � ""' 19 Lokomotivmannsforbundet ...... •...... 20 Losforbundet ...... •...•..... 21 Luftforsvarets Befalsforbund ...... • 22 Murerforbundet ...... • 28 Musikerforbundet ...... •.. 24 Nll'rlngs- og Nydelsesmlddelarb.forb ...... •.. 25 Papirindustriarbeiderforbundet ...... •.. :� 76 11 2 26 Politiforbundet ...... •.. 2 315 2827 Postfolkenes Fellesforbund : 2 43 Postforbundet ...... •.•...... 1 ...... •.•...... • � Postmannslaget 25 Poståpnernes J,andsforbund ...... •.•. .... 122 Sjømannsforbundet ...... •..... 20 Skinn- og Lærarbeiderforbundet .....•...•...... 941 9 30 Skog- og Landarbeiderforbundet ...... •.•..... Skotøyarbeiderforbundet ...... •..... 26 10 12 9 61 32 Tekstilarbeiderforbundet ...... •...... 33 Telefolkenes Fellesforbund : 16 Sl . 34 Tele TjenPste Forbundet ...... Telegrafmennenes Landsforbund ...... 43 Tjenestemannslaget ...... •...... 87 86 Tolltjenestemannsforbundet ...... 19 36 Transportarbeiderforbundet ...... 3887 Treindustriarbeiderforbundet ...... •...... •. 226 25 Typografforbundet ...... •...... 40 81 89 Urmaker Svenneforbundet ...... 85 -40� ------�-! I I I I I I I I I I 1-1 •-• •-• Til sammen ...... 801 3 429 81 4231 12 1 689 20 4 54 --173 --40 61 --112 Tabell V, 1966 (forts.). Medlemstallet fordelt på byer og herreder i de enkelte fylker.

AUST-AGDER

� Forbund & � avd.I med.I. avd.I med.I. avd.I medl. avd.I med.I. avd.I med.I. avd.I med.I. avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl.

1 Arbeiderpartiets Presseforbund ...... 2 Forb. for Arb.I. og Tekn . .l"unksjonærer ...... 26 Arbeidsmandsforbundet ...... • ��,��1 �1�1��1��1 �1��, � � 4 Befuisiagct ...... 5 Bekledni ngsarbeiderforbundet ...... •...• 23 6 Bokbinder- og Kartonasjcarb.forbundet .....•.... 7 Bygningsindustriarbeiderforbundet ...... 21 52 8 Elektriker- og Kraftstasjonsforbundet ...... 9 �· engselstjenestemann�forbundet ...... •.•.. Ou.l.lsmedarbeiderforbundet ...... 10 11 Handels· og Kontorfunksjonærers Forb ...... Iloteli- og Restaurantarbeiderforbundet ...... 12 13 Jern- og llleta.l.larbelderforbundet ...... a 14 Jernbaneforbundet ...... ll 15 Kjemisk Industriarbeiderforbund ...... � 21 546 16 Kjottlndustrlarbeiderforbundet ...... •.•..... 17 Kommuneforbundet ...... •..•.•.•... w Lensmannsbetjentenes J,nndslag .....•....•..... 18 � � � � � � 19 Litograf- og Kjemigra!forbundet ...... •.•.•..... � � 20 Lokomotivmannsforbundet ...... •.•.•... � 2 Losforbundet ...... •...... - 1 - 22 Luftforsvarets Befalsforbund ...... •...... 23 Murerforbundet ...... •.•..... 24 Musikerforbundet ...... - - 26 Nærings- og Nydelsesmiddelnrb.forb" ...... 1 1 26 Papirindustriarbeiderforbundet ...... 1 u 27 Politiforbundet ...... 28 Postfolkenes l!' eliesforbund : � � � � � � Postforbundet ...... Postmannslaget ...... •.•.•... Poståpnernes Landsforbund ...... •...... 29 Sjomannsfor bundet ...... •...•.•... 30 Skinn- og Lærarbeiderforbundet ...... 3 i:!kog- og Landarbeiderforbundet ...... •...... 41 l 32 Skot.oyarbeiclerforbundet ...... •...... 18 33 Tekstilarbeiderforbunde.t ...... •.•.•.•... 34 Telrfoikenes Fellesforbund : Teie Tjeneste Forbundet ...... •.•.•... Telegrafmennenes Landsforbund ...... •... 35 Tjenestemannslaget ...... •.•.•... 36 Tolltjenestemannsforbundet ...... •.•... 37 Transportarbeiderforbundet ...... 10 38 Treindustriarbeiderforbundet ....•.•....•.•..... 30 Typografforbundet ...... •. ...•.•..... 40 Urmaker Svenneforbundet ...... •...... I I 1--1-- 1--1-- 1--1-- 1--1--1--1--•--•--•--•-- Til sammen ...... 2 41 121 279 572 Tabell V, 1966 (forts.). Medlemstallet fordelt på byer og herreder i de enkelte fylker. AUST-AGDER Fylkes- Forbund Tromoy Tvede- Valle Vegusdal Vegårs- Øyestad Åmli omf. Fylket strand avd. hel avd.I medl. avd.I avd.I avd.I avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. avd.I avd.I l medl. medl. medl. medl.1 medl. 1 Arbeiderpartiets Presseforbund ...... •...... •..... 4 90 2 }'orb.for Arb.I. og Tekn. Funksjonærer I I I I I 25 ...... •..... I I 512 1 512 3 Arbeldsmnndsforbundet - 4 Befalslaget ...... •... 1 68 5 lleklednlngsarbelderforbundet ...... 4 2 66 - - 6 Bokbinder- og Kartonasjearb.forbundet ...... � - 7 Bygnlngsindustriarbeldcrforbundet ...... •.• ... 18 10 407 - 8 Elektriker- og Kraftstasjonsforbundet .....•.•... 4 227 9 l<'engselstjenestemnnnsfo rbundet ...... •.•... 1 =I - 10 Gullsmednrbelderforbundet ...... •. 32 11 Handels- og Kontorfunksjonærers Forb ...... •... 179 12 llotell- og Restaurantarbeiderforbundet ....•..... 1 84 13 Jern- Metallarbeiderforbundet ...... 411 l�I �I �I �I �I �I �I �I 7 1034 OI! -I -I -I -I -I -I -I -I -I -I -I -I 14 Jernbaneforbundet ...... 1 12 15 Kjemisk Industriarbeiderforbund ...... • 6 723 16 Kjottlndustrlarbelderfo rbundet .....•.•...... • ...... •...... • 869 17 Kommuneforbundet 561 -I -I -I -I -I -I -I -I -I -I 21 2281 9 18 Lensmannsbetjentenes Landslag ...... •...... • 23 19 Litograf- og Kjemlgrafforbundet ...... • NI 20 Lokomotivmannsforbundet ...... •.•...... • � - w 21 Losforbundet ...... - 22 Luftforsvarets Befalsforbund ...... •...... • 23 Murerforbundet ...... • 46 24 Musikerforbundet ...... - 25 Nærings- og Nydelsesmlddelarb.forb ...... 162

26 . 72 87 7 488 Paplrlndustrlarbelderforbuudet ...... 1 -I -I -I -I - I -I li 1 -I -I -I -I 1 27 Politiforbundet ...... •.•..... 43 28 Postfolkenes Fellesforbund: Postforbundet ...... •...... • 25 Postmannslaget ...... •...... 122 Poståpnernes Landsforbund ...... • 641 64 29 Sjømannsforbundet ...... •...... • 950 30 Skinn- og Lærarbeiderforbundet ...... • 31 Skog- og Landarbeiderforbundet ...... 1141 li 301 51 661 -I -I 374 32 Skotoynrbelderforbu ndet ...... •...... • i 18 33 Tekstllarbelderforbundet ...... •...... l 15 34 Telefolkenes Fellesforbund : Tele Tjeneste Forbundet ...... 43 Telegrafmennenes Landsforbund ....•.•.•.•... l 35 Tjenestemannslaget ...... 13 239 36 Tolltjenestemannsforbundet ...... , .•.•... � '> �I 7 37 Transportarbeiderforbundet ...... • . • .•... 1 �I 261 38 Treindustriarbeiderforbundet ...... •..... 71 39 Typografforbundet ...... 40 40 Urmaker Svenneforbundet ...... I I I I I I I Til SArnrnen 10 235 11 114 117 578 8 4571 1131 7 294 1) Herav 5 nnderavdellnger med 239 medlemmer. Tabell V, 1966 (forta.). MedleIDBtallet fordelt på byer og herreder i de enkelte fylker. VEST-AGDER

Forbund Farsund Flekke· Kr.sand Mandal Audnedal Hægebo- Kvines· Lindes· fj ord stad dal nes l avd.\ medl. avd.\ medl. avd.\ medl. avd.\ medl. avd.\ medl.! avd.\ medl.1 avd.\ medl.1 avd.\ medl. Arbeiderpartiets Presseforbund ...... ••...... 1 Forb. for Arb.I. og Tekn. Funksjonærer ...... •...... •.. 1 11 I li ...... •...... I I I 2 Arbeldsmandsforbundet 141 1 1141 19 3 Befalslnget " .... " ...... 1 22 11 1 034 4 Beklednlngsarbeiderforbundet ...... •.... 8 3 154 5 Bokbinder- og Kartonasjearb.forbundet...... •.... 1 1 38 1 14 6 Bygnlngslndu•trlarbelderforbundet ...... � 1 3 7 Elektriker- og Kraftstasjonsf" "orbundet " "" ...... •..." " " .•...... " " " " 32 57 4 1030 2 130 8 lfengselstjenestemannsforbundet ...... •...... 8 18 1 238 1 27 9 Gullsmedarbeiderforbundet ...... •...... 1 6 - 10 Handels- og Kontorfunksjonærers Forb •...... •...... 11 Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet...... •.•...... 301 1 332 1 73 13 12 Jern- og Metallarbeiderforbundet ...... •...... •.•.... - 1 108 1 16 13 Jernbaneforbundet ...... •...... 39 89- 1 ) 2 1359 1 661 14 Kjemisk Industriarbeiderforbund ...... •.. ..•...... 14 876 15 Kjøttindustriarbeiderforbundet ...... , ...... •.•...... 6 1404 16 Kommuneforbundet ...... •...... 1 76 li 17 Lensm:mnsbetjentenes Landslag ...... •.•...... •.•.... 80 130\ 8 9051 133 18 Litograf- og Kjemig rafforbundet ...... •.•.•....•...... 17 19 Lokomotivmannsforbundet ...... •...... -·') 20 Losforbundet ...... •.•...... 125 � "" 21 Luftforsvarets Befalsforbund ...... •...... "" 22 Mmerforbundet ...... •.•....•...... 10 57 23 Musikerforbtmdet ...... •.•....•.•.....•.. 63 24 Nærings- og Nydelsesmlddela1·b.forb ...... •...... •...... 25 25 Pa.plrlndustrlarbelderforbundet ...... •.•...... 41 13 274 14 11 26 Politiforbundet ...... •.•....•...... 101 27 Postfolkenes �'ellesforbund : 58 18 28 Postforbundet ...... •.•...... •.... - Podtmann•laget ...... •.... 10 78 Poståpnernes Landsforbund ...... •...... • 97 Sjømannsforbundet ...... • 29 Skinn- og Lærarbeiderforbundet ...... • 260 1 1105 30 Skog- og Landarbeiderforbundet .....•...... •.. 187 1 39- 31 Skotøyarbeiderforbundet ...... •...... 1 6 32 Tekstilarbeiderfor bundet ...... •.•.• 33 Telefolkenes Fellesforbu od : 39 2 354 142 14 34 Tele Tjeneste Forbundet ...... • - Telegrafmennenes L"ndsforbund ...... •...... 2 273 Tjenestemannslaget ...... •., ...... 1 102 35 Tolltjenestemannsforbundet ...... , . , ....•.•.•.... 19 4 250 36 ...... •...... •.•.•...... 1 39 37 Tra11sportarbciderforbundet Trelnrlustrlarbeiderforbundet ....•...... •...... 19 2 233 43 38 Typograffor bundet ...... •...... •.•...... 21 89 1 28 6 39 Urmaker Svenneforbundet ...... 9 15 1 139 40 1 I I I I 1 0 0--• • •--• Til sammen ...... 121 5271 191 7441 741101111 151 1 260 14 511 197 14 1)------Omfatter medlemmer I Aust-Agder, Vest-Agder. 1) Omfatter medlemmer I Telemark , Aust-Agder, Vest-Agder.------Tabell V, 1966 (forts.). Medlemstallet fordelt på byer og herreder i de enkelte fylker.

VEST-AGDER Fyl.keø- Forbund Lyngdal Sirdal Bong- Søgne Vennesla Åseral omf. Fylket � Marnar- dal dalen avd. s avd.\ medl. avd.\medl. avd.\medl. avd. \ medl. avd.\medl. l\Vd.\ medl. avd.\medl. avd.\ m avd.\ medl .

Arbeiderpartiets Presseforbund ...... �'orb. for Arb.I. og Tekn. Funksjonærer ...... edl.l 11 . I I Arbeldsmandsforbundet ...... I I I I I 18 !I 165 3 Befalslaget ...... 1056 4 Bekledningsarbeiderforbundet ...... 162 5 Bokbinder- og Kartonasjearb.forbundet ...... 69 6 Bygningsindustriarbeiderforbundet ...... 1 3 7 Elektriker- og Kraftstasjonsforbundet ...... 21 46 21 208 12 1 503 8 Fengselstjenestemannsforbundet ...... 1 104 1 17 6 412 9 Gullsmedarbeiderforbundet ...... 1 -6 10 Handels- og Kontorfunksjonærers Forb...... 11 Hoteii- og Restaurantarbeiderforbundet ...... 46 5 494 12 Jern- og Metallarbeiderforbundet ...... • 2 13 Jernbaneforbundet ...... • 81 7 2 238 14 Kjemisk lndustrlarbelderforbund ...... •..... 14 876 15 Kjøttindustriarbeiderforbundet ...... •...... 7 14lU07 16 Kommuneforbundet ...... •...... 1 76 17 Lensmannsbetjentenes Landslag ...... 112 62 13 1 422 . � 18 Litograf- og Kjemlgralforbundet...... 1 17- 19 Lokomotivmannsfor bundet ...... •...... • "" c:.n 20 Losforbundet ...... 125- 21 Luftforsvarets Befalsforbund .....•...... 22 Murerforbundet ...... 2 67 23 Musikerforbundet ...... 1 63 24 Nærings- og Nydelsesmlddelarb.forb" ...... 1 25 25 Papirindustriarbeiderforbundet ...... 8 10 361 26 Politiforbundet ...... 789 2 890 27 Postfolkenes Fellesforbund: 2 76 28 Postforbundet ...... 88 Postmannsl"get ...... Poståpnernes Landsforbund ...... 97 Sjomannsforbundet ...... 60 1 60 29 Skinn- og Lærarbeiderforbundet ...... 2 1455 30 Skog- og Landarbeide rforbundet ...... 4 226 31 Skotoyarbelderforbundet ...... •.•.....•... 16 8 4 1 82 32 Tekstilarbeiderforbundet ...... 33 Telefolkenes Fellesforbund : 61 549 34 Tele Tjeneste Forbundet ...... Telegrafmennenes Landoforbund ...... 273 TjenestemallllRlaget ...... 102 35 Tolltjenestemannsforbundet ...... •.•.•..• 59\1) 61 328 8736 Trnnsportarbeidcrforbundet ...... 39 Treindustriarbeiderforbundet ...... 295 38 Typo((l'alforbundet ...... 12 160 39 Urmaker Svenneforbundet ...... •.•.•...... 172 40 -- •--• •--• •--• •--•--•--•--•--•--•--•-- --1 I I 1 1------Til sammen ...... 186 83 81 1 189 1991 148115524 ') Herav 6 underiwdelln�er med 328 medlemmer. Tabell V, 1966 (forts.). Medlemstallet fordelt på byer og herreder i de enkelte fylker. ROGALAND

Forbund sund sund anger reim avd.I medl. avrt.I medl. avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl . l 19 1 . 1 Arbeiderpartiets Presseforbund ...... 29 210 . 10 1 2 2 Forb. for Arb.I. og Tekn. Funksjonærer ...... �1�1��1 �1�1 �1�11� 3 Arbeldsmandsforbundet ...... 41 3 156 3 4571 li 20 4 . 1 53 102 Befalslaget ...... 1 -I -I -I -I -I -I 5 Bekledningsarbeiderforbundet ...... •... 102 1 455 1 236 6 . 215 Bokbinder- og Kartonasjearb.forbundet ...... 1 7 Bygningsindustriarbeiderforbundet ...... 78 1 602 1 671 5 1589 - 4 8 Elektriker- og Kraftstasjonsforbundet ...... 78 674 1 - 9 Fengselstjenestemannsforbundet ...... 1 26 - 1 5 10 Gullsmedarbeiderforbundet ...... 11 Handels- og Kontorfunksjonærers Forb .. ...•... 36 1 178 1 158 1 1 256 12 Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet .....•... 1 146 1 301 13 Jern- og Metallarbeiderforbundet ...... 25 1 1203 1 1 351 5 2 747 14 Jernbaneforbundet ...... 1 65 14 723 15 Kjemisk Industriarbeiderforbund ...... 236 1 32 2 196 7 736 16 Kjottindustrlarbeiderforbundet ...... •.•... 31 1 91 1 140 1 180 17 Kommuneforbundet ...... 116 5 521 2 424 11 1 500 18 Lensmannsbetjentenes Landslag ...... •.•... 19 Litograf- og Kjemlgrafforbundet ...... •..... 250 20 Lokomotivmannsforbundet ...... 67 21 Losforbundet ...... •...... •... N) . ) 22 Luftforsvarets Befalsforbund ...... 1 � 23 Murerforbundet ...... •..... 1 154 0) � 3 24 111usikerforbundet ...... 1 75 25 Nærings- og Nydelsesmlddelarb.forb...... 57 2 134 u � 26 Papirindustriarbeiderforbundet ...... � . 1 • 127 27 Polltiforbundet ...... 28 Postfolkenes Fellesforbund : 0 u 1 Postforbundet ...... •...... lH 135 ø Postmannslaget ...... •...... � Poståpnernes J,andsforbund ...... 29 Sjømannsforbundet ...... •.. 22 112 309 1 1 492 30 Skinn- og Lærarbeiderforbundet ...... •.. 1 5 31 Skog- og Landarbeiderforbundet ...... •.•.. 1 8 32 Skotoyarbeiderforbundet ...... •.•.. 2 1 19 u 33 Tekstilarbeiderforbundet ...... •.. 13 U7 318 34 Telefolkenes Fellesforbund : � � Tele Tjeneste Forbundet ...... 108 1 224 - Telegrafmennenes Landsforbund ...... 1 1 141 35 Tjenestemannslaget ...... 2 53 6 132 36 Tolltjenestemannsforbundet ...... 1 24 1 44 37 Transportarbeiderforbundet .....•...... 2� 2 335 126 2 1 013 38 Treindustriarbeiderforbundet ...... 22 1 27 1 59 1 143 39 Typogrnfforbundet ...... 1 85 �I 1 331 40 Urmaker Svenneforbundet ...... •...... 1 I I I l--1--1--1-- 1-- 1-- 1-- 1--•--•--•-- •--•-- •--•--•-- Til Anmmen ...... · · · · · · · · · · · · 17 671 321 6396 251 4 678 90116685 20 318 ') Omfatter medlemmer i Vest-Agder, Rogaland. Tabell V, 1966 (forts.). Medlemstallet fordelt på byer og herreder i de enkelte fylker.

ROGALAND

Forbund Hjelme· Hå Karmøy Klepp Kvitsøy Lund Randa· Rennes· Sauda Sokndal land berg øy � avd.) medl. avd.) medl. avd. ) medl. avd. ) medl. avd. I medl. avd.I medl. avd.) medl. avd. I medl. avd. ) medl. avd. ) medl. :s \ Arbeiderpartiets Presseforbund ...... Forl.J. for Arb.I. og Teko. Funksjonærer . I I I I I I I I Arbeidsmandsforbundet ...... 6 33 u 5 Befalslaget ...... Bekledningsarbelclerforbundet ...... � � n 6 Bokbinder- og Kartonasjearb.forbundet . � ; Bygningsindustriarbeiderforbundet . 46 7 n 8 mektriker· og Kraftstasjonsforbundet . 37 jM j j j j j 9 F'eng•clstjenestemannsforbuodet ...... n - 10 Gullsmeclarbeiderforbundct ...... 1 �I 11 llandels· og Kontorfunksjonærers l!'orb . 41 u 12 Hotell· og Restaurantarbelrlerforbundet . - 13 Jern· og Metallarbeiderforbundet ...... 38 n 14 Jernbaneforbundet ...... - . . j 15 Kjemisk Iodnstriarbelderforbuod ...... 742 n 16 Kjottlndustriarbeiderforbuodet ...... �� � 3 17 Kommuneforbundet ...... 161 133 , 18 Lensmannsbetjentenes Landslag _, _, 19 Litograf· og Kjemigrafforbundet .. N 20 Lokomotivmannsforbundet ...... ""' -1 21 . Losforbundet ...... Luftforsvarets Befalsforbund ...... 22 . 11 23 Murerforbundet ...... =I =I 24 Musikerforbunde.t ...... 9 25 Nærings· og Nydelsesmiddelarb.forb" .. 108 11 6 26 Papirindustriarbeiderforbundet ...... 27 Politiforbundet ...... 28 Postfolkenes Fellesforbund : Postforbundet ...... •.•. Postmannslaget ...... •.•. Poståpnernes Landsforbund ...... •. 29 Sjomannsforbnoclet ...... 33 . 30 Skinn· og Lærarbeiderforbundet ...... 22 31 Skog· og Landarbeiderforbundet ...... 32 Skotoyarbeiderforbundet ...... •. 33 Tekstilarbeiderforbundet ...... 27 34 Telefolkenes Fellesforbund : Tele Tjeneste Forbundet Teleizrafmennenes Landsforbund . 3!'\ Tj("nestemannslaget ...... 3R Tolltjenestemannsforbundet 6 37 Tra nsportarbelderforbunclet . 34 38 Treindustriarbeiderforbundet ...... 41 39 Typografforbundet ...... 40 Urmaker Svenneforbundet ...... -1 I • I I li 11 1-- • -- Til sammen ...... 1791 211 732 73 11 114 121 1159 352 . Tabell V, 1966 (forts.). Medlemstallet fordelt på byer og herreder i de enkelte fy lker. ROGALAND Fylkes- Forbund Sola Strand Suldal Time Tysvær Utsira Vinda· omf. Fylket fjord avd. ! avd.I medl. avd.l medl. avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. avd.I- -medl. -- -avd.I medl. avd.I medl., avd.I medl. 1 Arbeiderpartiets Presseforbund ...... 19 2 Forb. for Arb.I. og Tekn. Funksjonærer ...... I 62I I 18 I I , I 221 7 351 17 1298 3 Arbeldsmandsforbundet ...... 41 35 -I li 32 32 4 Befalslaget •...... 2 155 5 Beklednlngsarbelderforbunrlet ...... 5 814 6 Bokbinder- og Karton11sjearb.forbundet...... 1 215 7 Bygningsindustriarbeiderforbundet ...... 5 1 64 15 3 156 8 Elektriker- og Kraftstasjonsforbundet ...... •.... 27- 9 854 2 108 9 Fengselstjenestemannsforbundet ...... 10 Gullsmedarbeiderforbundet ...... 1 5 11 Handels- og Kontorfunksjonærers Forb ...... 76 21 9 1802 12 Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet ...... - - 2 447 13 Jern- og Metallarbeiderforbundet...... 832 709 18 7 161 14 Jernbaneforbundet ...... •. 15 788 15 Kjemisk Industriarbeiderforbund ...... 14 15 2 035 16 Kjøttindustriarbeiderforbundet ...... 17 6 462 17 . 55 2 122 27 3 041 Kommuneforbundet ...... 44 18 Lensmannsbetjentenes Landslag ...... 44 1 1 19 Litograf- og Kjemlgrafforbundet ...... •... 1 250 20 T,okomotivmannsforbundet ...... 1 67 21 Losforbundet ...... !>:> 22 ...... •... 188 188 � Luftforsvarets Befalsforbund OG 23 Murerforbundet ...... 290 24 Musikerforbundet ...... •.•... 2 84 25 Nærings- og Nydelsesmlddelarb.forb ...... 59 41 23 1 895 26 Papirindustriarbeiderforbundet ...... 27 Polltlforbundet ...... 4 203 28 Postfolkenes Fellesforbund : Postforbundet ...... 184 Postmannslaget ...... 47 Poståpnernes Landsforbund ...... 151 1 151 29 SjAmannsforbundet ...... •. 1 4 3 856 30 Skinn- og Lærarbeiderforbundet ...... •. 2 27 31 Skog- og Landarbeiderforbundet...... 20 3 34 32 Skotøyarbeiderforbundet ...... •...... 4 80 33 Tekstilarbeiderforbundet ...... • 8 995 34 Telefolkenes Fellesforbund : . 24 3 356 Tele Tjeneste Forbundet ...... - Telegrafmennenes Landsforbund ...... 1 141 35 Tjenestemannslaget ...... 247 3051 ') 14 737 36 Tolltjeneatemannsforbundet ...... • 4 79 87 Transportarbeiderforbundet ...... •.•...... 9 1536 38 Treindustriarbeiderforbundet ...... 7 297 39 Typografforbundet ...... •...... 2 416 40 Urmaker Svenneforbundet ...... 1--1 1--• •--• •--• •--• •--• •--•--•--• •--•-- I 1 Til sammen ...... 531 7 1 043 92 914 38 321 101 6241 255134668 ') Herav 13 underavdelinger med 717 medlemmer. ------Tabell V, 1966 (forts.). Medlemstallet fordelt på byer og herreder i de enkelte fylker. HORDALAND

� Forbund Askøy uste o Austr- Bømlo Etne Fana Fitjar Arna A v ll Fedje

-. -. -.-. avd.I avd.I av . avd.I avd.I avd.( avd.I ----.. ! medl. medl. d��::edl medl. medl. medl. medl. - . 1 Arbeiderpartiets Presseforbtmd ...... 2 Forb. for Arb.I. og Tekn. Funksjonærer ......

...... • I I 3 I I Arbel dsmandsforbuudet I I I I 4 Befalslaget ...... 5 Bekledningsarbeiderforbundet ...... 3011 li 24 6 Bokbinder- og Kartonasjearb.for bundet ...... 7 Bygningsindustriarbeiderforbundet ...... 8 Elektriker- og Kraftstasjonsforbundet ...... 38 471 li 61 9 Fengselstjenestemannsforbundet ...... •... 10 Gnllsmedarbelderforbundet ...... 11 Handels· og Kontorfunksjonærers Forb...... 94 12 Ilotell· og Restaurantarbeiderforbundet...... 13 Jern- og Metallarbeiderforbundet ...... 64 10 164 14 Jernbaneforbundet ...... 16 Kjemisk IndustriarbelderforbUJtd ...... 162 87 - 16 Kjottlndustriarbelderforbundet .....•.•...... 17 Kommuneforbundet ...... •...... 901 li 24 26 394 60 - 18 Lensmannsbetjentenes Landslag ...... _1 1 -1 -1 19 Litograf· og Kjemlgmfforbundet ...... t.:I 20 Lokomotivmannsforbundet ...... � - co Losforbundet ...... 21 - 22 Luftforsvarets Befalsforbund ...... • - 23 Murerforbundet ...... •...... - 24 Mmlkerforbundet ...... •.... 25 Nærings- og Nydelsesmlddelarb.forb ...... •.•.•.. 21 214 6 13 80 - 26 Papirindustriarbeiderforbundet ...... •.... : 27 Politiforbundet ...... •.•.•.. I 28 28 Postfolkenes Fellesforbund : 1 = Postforbundet ...... •.•...... �I �I j �I Postmannslaget ...... •...... Poståpnernes Landsforbund .....•...... 29 Sjomannsforbundet ...... •...•.•.... 30 Skinn- og Lærarbeiderforbundet ...... 31 Skog- og Landarbeiderforbundet ...... 8 32 Skotoyarbeiderforbundet ...... 33 Tekstilarbeiderforbundet ...... •. 21 8051 li 57 21 210 34 Telefolkenes Fellesfo rbund : Tele Tjeneste Forbundet ...... •. Telegrafmennenes Landsforbund ...... •... 36 Tjenestemannslaget ...... •...... 34 36 Tolltjenestemannsforbundet ...... 37 Transportarbeiderforbundet •...... •.•...... 38 Treindustriarbeiderforbundet ....•...•...... 102 88 39 Typografforbundet ...... •.•...... 40 Urmaker Svenneforbundet ...... •...... 1------1 1--1-- 1-- 1 -- 1-- 1-- 1-- 1-- 1-- 1-- 1 -- 1 --1-- 1-- 1-- 1-- 1-- Tll sammen ...... •...... 81 1 480 81 614 2 Sl 40 196 1171 131 872 13 66 Tabell V, 1966 (forts.). Medlemstallet fordelt på byer og herreder i de enkelte fylker. HORDALAND

Forbund Fjell Fusa Granvin Jondal Kvam Kvinn- Lindås Mas- Meland herad våg fj orden ! avd.lmedl. avd.lmedl. avd. l medl. avd.I medl. avd.lmedl. avd.l medl. 1 avd.Lakse-lmedl. 1 avd.I medl. avd.l medl. avd.l medl. Arbeiderpartiets Presseforbund ...... 1 Forb. for Arb.I. og Tekn. J;'unksjonærer.. I I I I I I 2 Arbeldsmandsforbundet ...... I 2 3 Defalslaget ...... 93 - - 4 Deklednlngsarbeiderforbundet ...... 5 Dokbinder- og Kartonasjearb.forbundet . 16 67 Dygnlngsindustriarbeiderforbundet ..... Elektriker- og Kraftstasjonsforbundet.. 38 1 1 09 8 Fengselstjenestemannsforbundet ...... 28 1 29 9 Gullsmedarbeiderforbundet ...... �I - - 1011 Handels- og Kontorfunksjonærers Forb. 12 Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet. - 52 � :I �I Jern- og Metallarbeiderforbundet ...... - - 13 Jernbaneforbundet ...... 16 - - 2 27 3 1421 �I1 33- 14 Kjemisk Industriarbeiderforbund .....• - 1615 Kjøttindustriarbeiderforbundet ...... • 1 490 1 222 Kommuneforbundet ...... - 17 Lensmannsbetjentenes J,andslag ...... 44 - 1 49 2 149 4 3 12 18 Litograf· og Kjemlgratrorbundet ...... • I � 19 Lokomotivmannsforbundet ...... 0�1 �1 -I -I -I - 01 20 Losforbundet ...... 19�1 �I 0 21 l�uftforsvarets Defalsforbund ...... - - - 22 Murerforbundet ...... ------23 Musikerforbundet ...... - 24 Nærings- og Nydelscsmlddelarb.forb... . 7 - - 25 ]? aplrindustrlnrbelderforbundet ... . 41 3 141 112�I �I �I �I 26 Politiforbundet ...... � 123 1 120 27 Postfolkenes Fellesforbund : 28 Postforbundet ...... 1 �I �I �I Postmannslaget ...... Poståpnernes Landsforbund .. Sjomannsforbundet ...... 20 Skinn- og Lærarbeiderforbundet ...... • 30 Skog- og Landarbeiderforbundet ...... 31 Skotoyarbeiderforbundet ...... 3 32 Tekstuarbelderforbundet ...... •.• 33 Telefolkenes Fellesforbund : 10 34 Tele Tjeneste Forbundet ...... • Telegrafmennenes Landsforbund ....• 35 Tjenestemannslaget ...... Tolltjenestcmnnnsforbundet ...... 36 Transportarbeiderforbundet ...... 3738 Trelndnstrlnrbelderforbundet ...... 14 Typografforbundet ...... 65 7 3040 Urmaker Svenneforbundet ...... -I I 1--1--1-- 1--1-- 1--1-- 1--1-- 1-- 1--1--•-- •-- •-- •--•-- •--•-- Til sammen .. 313 189 131 7621 161 794 651 81 167 2 Tabell V, 1966 (forts.). Medlemstallet fordelt på byer og herreder i de enkelte fylker. HORDALAND

]forbund Modalen Odda Os Osterøy Radøy Samn- Stord Sund Sveio Tysnes

.s� avd.I medl. avd.I medl. avd.I m . avd.I medl. a medl. a avd. medl. avd. medl. avd.I edl. avd. medl lld.J _ vcl.l v:.�::.n. I I 111_ I •

Arbeiderpartiets Presseforbund ...... Forb. for Arb.I. og Tekn. 1''unksjonærer .. I . I 739 I I I I I I I Arbciclsma ndsforbundct ...... 1049 161 Befalslaget ...... Bekledningsarbeiderforbundet ...... 96 50 131 5 Bokbinder- og Kartonasjearb.forbundet . 6 7 Bygningsindustriarbeiderforbundet ..... 91 81 49 8 Elektriker- og Kraftstasjonsfor bundet .. 124 12 50 9 E'cngsclstjenestemannsforbundet ...... 10 Gullsmedarbeiderforbundet ...... 11 ]]andels- og Kontorfunksjonærers Forb. 190 21 17 33 12 llotell- og Restaurantarbeiderforbundet . 44 13 Jern- og Metallarbeiderforbundet...... 25 76 39 1 052 6 14 Jernbaneforbundet ...... 16 Kjemisk Industriarbeiderforbund 3 1 338 19 i:l _;_ 16 Kjottindustriarbeiderforbundet ...... 1 11 17 Kommuneforbundet ...... 1 1 282 82 18 Lensmannsbetjentenes Landslag ...... 19 Litograf- og Kjemigrafforbundet...... t-:> 20 Lokomotivmannsforbundet ...... CJ1 21 Losforbundet ...... •...... Luftforsvarets Befalsforbund .....•.... 22 23 Murerforbundet ...... 17 24 Musikerforbundet ...... 26 Nærings- og Nydelsesmiddelarb.forb ... . 13 16 17 105 32 26 Papirindustriarbeiderforbundet .... . 27 Politiforbundet ...... 13 28 Postfolkenes Fellesforbund : Postforbundet ...... Postmannslaget ...... Poståpnernes Landsforbund ... . 29 Sjomannsforbundet ...... 13 30 Skinn- og Lærarbeiderforbundet ....•.. 94 31 Skog- og Landarbeiderforbundet ...... 32 Skotøyarbeiderforbundet ...... • 33 Tekstilarbeiderforbundet ...... •.. 34 Telefolkenes Fellesforbund : 80 Tele Tjeneste Forbundet ...... Telegrafmeunenes Landsforbund ..... 35 Tjenestemannslaget ...... 36 Tolltjenestemannsforbundet ...... 37 Transportarbeiderforbundet ...... 12 38 Treindustriarbeiderforbundet ...... 23 140 11 39 Typografforbnndet ...... 10 40 Urmaker Svenneforbundet ...... I I I I I I I I I I I •-- •-•-- •-•-- •-- • -- Til sammen ...... 181 2 933 81 442 181 260 21 1180 91 1 461 6 Ta.beil V, 1966 (forts.). Medlemstallet fordelt på hyer og herreder i de enkelte fylker. HORDALAND BERGEN Fylkes- Forbund Ullens- Ulvik Vaksdal VoBS Ølen Øy- Åsane omf. Fylket Bergen vang garden avd. l avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. 1 avd.I medl.I avd. I medl. 1 Arbeiderpartiets Presseforbund ...... 1 16 2 18 20 40 1 176 Forb. for Arb.I. og Tekn. Funksjonærer .. s . I I I I I I I 3 Arbeldsmandsforbundet ...... 25 13 7 2 070 1 426 4 Befalslaget ...... 38 1 38 2 188 5 Bekledningsarbeiderforbundet ...... 69 7 l 687 2 1674 6 Bokbinder- og Kartonasjearb.forbundet. 1 283 7 Bygningsindustriarbeiderforbundet ..... 9 142 9 621 9 3 257 8 Elektriker- og Kraftstasjonsforbundet .. 19 36 16 457 3 786 9 Fengselstjenestemannsforbundet ...... 1 28 Gullsmedarbeiderforbundet ...... 2 176 11w Handels- og Kontorfunksjonærers Forb. 110 130 10 12 666 2 3 341 Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet . 27 2 71 31268 H Jern- og Metallarbeiderforbundet ...... 118 17 1 774 11 6 025 u 14 Jernbaneforbundet ...... - ') 14 1 433 15 Kjemisk Industriarbeiderforbund ...... 27 15 13 2 506 2 597 Kjøttindustriarbeiderforbundet ...... 50 2 61 1 197 H Kommuneforbundet ...... 21 53 148 21 2 178 232 27 2 245 24 4 821 H Lensmannsbetjentenes Landslag ...... 66 1 66 � 19 Litograf- og Kjemlgrnfforbundet ...... 151 m Lokomotivmannsforbundet .. . -·') 1li 147 n Losforbundet ...... 2 180 t.:i � Luftforsvarets Befalsforbund ...... •.. 1 6 C,11 u Murerforbundet ...... 22 2 39 2 369 "' M Musikerforbundet ...... 1 145 Nærings- og Nydelsesmlddelarb.forb ... . 124 2 39 68 55 25 1212 � 142� u Papirindustriarbeiderforbundet ...... 2 252 M . 1 Politiforbundet ...... 2 41 351 n Postfolkenes Fellesforbund: � Postforbundet ...... •.... 484 Postmannslaget ...... 367 Poståpnernes Landsforbund ...... •.• 324 324 29 Sjømannsforbundet ...... •.. 29 42 1 4 448 30 Skinn- og Lærarbeiderforbundet ...... 29 130 1 28 31 Skog- og Landarbeiderforbundet ...... 11 1 6 32 Skotøyarbeiderforbundet ...... 8 8 1 275 33 Tekstilarbeiderforbundet .... . 63 937 29 396 14li 2 597 1 910 34 Telefolkenes Fellesforbund : Tele Tjeneste l!'orbundet ...... • 91 91 4 847 Telegrafmennenes Landsforbund ..... 1 198 35 Tjenestemannslaget ...... • 69 2761') 379 ') 12 1 203 36 Tolltjenestemnnnsforbundet ..... 1 96 37 Transportarbeiderforbundet ...... • 14 4 48 2 2 372 38 Treindustriarbeiderforbundet ...... •.. 12 18 18 476 144 s 39 Typogra!forbundet ...... •.. 2 1 15 1 614 40 Urmaker SvenneforbU11det ...... 1 28

Til sammen ...... U5 111 1 3151 191 951 145 84 628 9431 2011168731 128138466

1) Omfatter medlemmer i Bergen, Hordaland, Sogn og Fjordane. ') Omfatter medlemmer I Buskerud, Hordaland, Bergen, Sogn og Fjordane. ') Herav 4 underavdelinger med 379 medlemmer. ') Herav 11 underavdelinger med 1145 medlemmer. Tabell V, 1966 (forts.). Medlemstallet fo rdelt på byer og herreder i de enkelte fylker. SOGN OG FJORDANE

Forbund strand anger ! avd.j medl. avd.jmedl. avd.j medl. avd.(medl. avd.l medl. avd.jmedl. avd.j medl. avd.jmedl. avd.jmedl. 1 Arbeiderpartiets Presseforbund ...... 1 ...... •.... 1 1 1 2 Forb. for Arb.I. og Tekn. Funksjonærer

...... •. �1� 1�� �1� 1 � � � � 3 Arbeid•mandsforbundet 210 10 4 Befalslaget ...... •. 5 Bekledningsarbeiderforbundet ...... 29 6 Bokbinder- og Kartonasjearb.forbundet ...... 7 Bygningsindustriarbeiderforbundet ...... •... 19 21 78 57 8 Elektriker- og Kraftstasjonsforbundet ...... 24 16 9 Fengselstjenestemannsforbundet ...... 10 Gullsmedarbeiderforbundet ...... •... 11 Handels- og Kontorfunksjonærers Forb" ...... 35 33 97 12 Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet ...... 13 Jern- og Metallarbeiderforbundet ...... •... 192 11 276 104 16 14 Jernbaneforbundet ...... 15 Kjemisk Industriarbeiderforbund ...... •...... 25 16 Kjøttindustriarbeiderforbundet ...... •.•.•... 41 21 17 Kommuneforbundet ...... •.•..... 105 24 136 20 25 18 Lensmannsbetjentenes Landslag .....•....•..... 23 ...... •...... N 19 Litograf- og Kjemlgralforbundet <:11 20 Lokomotivmannsforbundet ...... •.•..... CA) 21 Losforbundet ...... 22 Luftforsvarets Befalsforbund ...... 23 Murerforbundet ...... 24 Musikerforbundet ...... 25 Nærings- og Nydelsesmiddelarb.forb ...... 85 62 20 12 26 Papirindustriarbeiderforbundet ...... 42 27 Politiforbundet ...... 28 Postfolkenes Fellesforbund: Postforbundet ...... •.•...... •.• Postmannslaget ...... 238 Poståpnernes Landsforbund ...... 29 Sjømannsforbundet ...... " . ... 30 Skinn- og Lærarbeiderforbundet ...... •..... Skog- og Landarbeiderforbundet ...... Sl 32 Skotøyarbeiderforbundet ...... •.•... 135 33 Tekstilarbeiderforbundet ...... •.•.•... 34 Telefolkenes Fellesforbund : Tele Tjeneste Forbundet ...... Telegrafmennenes Landsforbund ...... 35 Tjenestemannslaget ...... 14 36 Tolltjenestemannsforbundet ...... 37 Transportarbeiderforbundet ...... 17 217 38 Treindustriarbeiderforbundet ...... 11 12 29 8 39 Typografforbundet ...... •.•...... 40 Urmaker Svenneforbundet ......

Til sammen ...... 111 519 104 210 282 486 4221 121 499 64 Tabell V, 1966 (forts.). Medlemstallet fordelt på byer og herreder i de enkelte fylker.

SOGN OG FJORDANE

ll"orbund Gloppen Gnien Hylleatad Høy- Jølster Leik- Luster Lærdal Naust- anger anger dal ! avd.I medl. avdl.medl. avd.l medl. avd.l medl. avd.I medl. avd.l medl. avd.lmedl. avd.l medl. avd.l medl. 1 Arbeiderpartiets Presseforbund ...... 4 2 1''orb. for Arb.I. og Tekn. Funksjonærer ...... • I I I I I I I I 3 Arbeldsmandsforbundet ...... • 214 37 4 Befalslaget ...... ------5 Bekledningsarbeiderforbundet ...... •.. 51 - �1 - 6 Bokbinder- og Kartonasjearb.forbundet .....•.... 11 - - - - -:I - 7 Bygningsindustriarbeiderforbundet, ...... •.•.• 16 - - - 1 7 - 8 Elektriker- og Kraftstasjonsforbundet ...... 10 1 0 - 1 28 18 2 37 - - - - 9 Fengselstjenestemannsforbundet ...... ------10 Gullsmedarbeiderforbundet ...... - 11 Handels- og Kontorfunksjonærers Forb ...... 1 100 1 14 - 12 Hotell- og Reataurantarbelderforbundet ...... - 13 Jern- og Metallarbeiderforbundet ...... 25 - - - 14 Jernbaneforbundet ...... •.... - - 15 Kjemisk Industriarbeiderforbund ...... �I ::I ::I :1 2 636 16 Kjottindustriarbelderforbundet ...... •...... - 17 Kommuneforbundet ...... 122 48 18 Lensmannsbetjentenes Landslag ...... •...... 19 Litograf- og Kjemigrafforbundet ...... •...... t.:> 20 Lokomotivmannsforbundet ...... t11 >!» 21 Losforbundet ...... •...•.. 22 Luftforsvarets Befalsforbund ...... •.•...... 23 Murerforbundet ...... , ...... 24 Musikerforbundet ...... 25 Nærings- og Nydelsesmiddelarb.forb ...... 14 17 26 Papirindustriarbeiderforbundet ...... 27 Politiforbundet ...... •. , ... . 28 Postfolkenes Fellesforbund : Postforbundet ...... •...... Postmannslaget ...... •...... Poståpnernes Landsforbund ...... •...... 29 Sjomannsforbundet ...... •.•...... 30 Skinn- og Lærarbeiderforbundet ...... 31 Skog- og Landarbeiderforbundet ...... •...... 28 32 Skotøyarbeiderforbundet ...... 33 Tekstilarbeiderforbundet ...... 23 30 34 Telefolkenes Fellesforbund : Tele Tjeneste Forbundet ...... •...... Telegrafmennenes Landsforbund .....•...... 35 Tjenestemannslaget ...... •.•...... 36 Tolltjenestemannsforbundet ...... 37 Transportarbeiderforbundet .....•.•...... 2 38 Treindustriarbeiderforbundet ...... 5 39 Typografforbnndet ...... 40 Urmaker Svenneforbundet ...... •...•...... --I 1--•-- •--•--•--•--•--•-- •--•--•--•--•--•--•--•--·--·-- Til sammen ...... 5 108 0 25 8 911 274 5 98 3 85 3 53 Tabell V, 1966 (forts.). Medlemstallet fordelt på byer og herreder i de enkelte fylker.

SOGN OG FJORDANE Fyl �" Forbund Selje Sogndal Solund Stryn Vik Vågsøy Årdal omf. Fylket "'

� - --· --- . avd.l medl. avd.l medl.- avd.l medl. avd.l medl. avd.l medl. avd.l medl. avd��!"ooJ.kes: avd.l medl.

1 Arbeiderpartiets Presseforbund ...... •.•.... 2 7 2 Forb. for Arb.I. og Tekn. Funksjonærer ...... •.... I I 1· I I I 136 I 201I 2 156 3 Arbeidsmandsforbundet ...... 21 266 21 252 47 40 10 1136 4 Befalslaget ...... 5 Bekledningsarbeiderforbundet ...... 2 80 6 Bokbinder- og Kartonasjearb.forbundet ...... 7 Bygningsindustriarbeiderforbundet ...... 1 16 24 1 21 1 59 12 318 8 Elektriker- og Kraftstasjonsforbundet ...... 111 7 1 1 14 1 1 57 12 217 9 ]fengselstjenestemannsforbundet ...... 10 Gullsmedarbeiderforbundet ...... 11 Handels- og Kontorfunksjonærers Forb ...... 32 1 153 7 464 12 Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet ...... 2 1 39 2 39 13 Jern- og Metallarbeiderforbundet ...... li 15 8 647 14 Jernbaneforbundet ...... 15 Kjemlsk Industriarbeiderforbund ...... li 2 30 21 1 419 7 2112 16 Kjottlndustriarbeiderforbundet ...... 71 11 4 144 17 Kommuneforbundet ...... 118 2 1211 11 719 18 Lensmannsbetjentenes Landslag ...... •.•. 1 23 .,., 19 Litograf- og Kjemlgrafforbundet ...... tJl 20 Lokomotivmannsforbundet ...... •...... tJl 21 Losforbundet ...... 22 Luftforsvarets Befalsforbund ...... 23 Murerforbundet ...... 24 Musikerforbundet ...... 25 Nærings- og Nydelsesmiddelarb.forb ...... •.•.•. 21 21 101 21 13 14 354 26 Papirindustriarbeiderforbundet ...... •.•.•. 1 42 ...... •.. 1 3 27 Politiforbundet 1 28 Postfolkenes Fellesforbund : Postforbundet ...... •.•...... - Postmannslaget ...... •...... 1 238 Poståpnernes Landsforbund ...... •...... 1721 1 172 29 Sjomannsforbundet ...... •..•...•.•. 55 1 55 30 Skinn- og Lærarbeiderforbundet ...... •..... 31 Skog- og Landarbeiderforbundet ...... •.•.•.•. 2 51 6 97 32 Skotøyarbeiderforbundet ...... 1 135 33 Tekstilarbeiderforbundet ...... 18 21 4 92 34 Telefolkenes Fellesforbund : Tele Tjeneste Forbundet ...... •. 93 1 93 Telegrafmennenes Landsforbund ...... 96 1 5 129 35 Tjenestemannslaget ...... 19 3 1) 36 Tolltjenestemannsforbundet ...... 37 Transportarbeiderforbundet ...... •...•.•...•.. 33 21 54 6 323 - 38 Treindustriarbeiderforbundet ....•...•...... 11 6 76 39 Typografforbundet ...... •...... 201 1 20 40 Urmaker Svenneforbundet ...... •.•.... 1------1-- 1-- 1-- 1 -- 1--1--1-- 1--1-- 1-- 1-- 1-- 1-- 1-- 1-- 1-- •-- · -- Tll sammen ...... - . 81 242 8 1 343 41 2731 101 3371 121 2 034 91 5221 1291 7 891

1) Herav 5 underavdelinger med 129 medlemmer. Tabell V, 1966 (forts.). Medlemstallet fordelt på byer og herreder i de enkelte fylker. MØRE OG ROMSDAL

Forbund Kr.sund Molde Ålesund Aukra Averøy Borgund Elde � Aure Frei avd.( medl. avd.( medl. avd.( medl. avd.( medl. avd.( avd.( medl. avd.Imedl. avd.( medl. avd.( medl. ! I -I I medl.I I 1 Arbeiderpartiets Presseforbund ...... 10 7 2 l!'orb. for Arb.I. og Tekn. Funksjonærer .....•..... 23 50

. I I I 3 Arbeldsmandsforbundet ...... 23 2 59 85 15 30 39 11 33 4 Befalslaget ...... 1 21 Il. 5 Bekledningsarbeiderforbundet ...... 267 578 2 161 Bokbinder- og Kn.rtonasjearb.forbuudet ...... 1 7 : 1 2 Bygningsindustriarbeiderforbundet ...... 2 275 242 1 178 45l� 36 15 � 8� Elektriker- og Kraftstasjonsforbundet .....•.•... 1 129 79 1 58 25 l ...... • li 9 Feng•elstjenestemannsforbundet 1 6

. � 10 Gullsmedarbeiderforbundet ...... 1 I 11 Handels- og Kontorfunksjonærers Forb...... 377 152 309 8 12 Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet ...... 68 93 58 13 Jern- og Metallarbeiderforbundet ...... 407 402 446 54 90 14 Jernbaneforbundet ...... 15 Kjemisk Industriarbeiderforbund ...... •...... 159 16 2 194 41 16 Kjottindustriarbelderforbundet ...... •...... 27 28 1 37 17 Kommuneforbundet ...... •...... 472 458 4 452 197 18 Lensmalllll!betjentenes Landslag ...... 1 19 Litograf- og Kjomlgrafforbundet ...... •. t-.:1 20 Lokomotivmannsforbundet ...... •...... c:.n 21 Losforbundet ...... • C) 22 Luftforsvarets Befalsforbund ...... •.•.....

23 Murerforbundet ...... 33 33 28

24 l\fuslkerforbundot ...... • 25 Nærings- og Nydelsesmlddelarb.forb ...... 267 63 290 14 40 35 2 26 Papirindustriarbeiderforbundet ...... •...... • 27 Politiforbundet ...... • 36 15 42 28 Postfolkenes Fellesforbund :

Postforbundet ...... •...... • 60 36 81

Postmalllll!laget ...... •...... • 29 36 45 Poståpnernes Landsforbund ...... •...... •

29 Sjømalllll!fo rbundet ...... • 254 64 992 30 Skinn- og Lærarbeiderforbundet ...., ...... 31 Skog- og Landarbeiderforbundet ...... •...... 7 32 Skotøyarbeiderforbundet ...... •...... 1 66 33 Tekstllarbeiderforbundet ...... •...... • 68 2 424 34 Telefolkenes Fellesforbund : Tele Tjeneste Forbundet ...... •... 107 77 1 144 li Telegrafmennenes Landsforbund ...... •..... 1 71

35 Tjenestemannslaget ...... •.•.•... 2 34 40 6 1 36 Tolltjenestemannsforbundet ...... , ..... 1 9 1 18 37 Transportarbeiderforbundet ...... •...... 2 415 2 154 3 564 38 Treindustriarbeiderforbundet ....•.•...... 1 8 4 80 99 39 Typograffor bundet ...... 1 56 1 1 19 87 40 Urmaker Svenneforbundet ...... I I I I I I ,__ ,__ , __ ,__ , __ ,__ , __, __ ,__ , __ , __, __ , __ Til sammen ...... 3513 6201 361 2 7511 381 4 414 91 4 37 4 881 151 1 017 79 56 Tabell V, 1966 (forts.). Medlemstallet fordelt på byer og herreder i de enkelte fylker.

MØRE OG ROMSDAL

..... Forbund Haram- _, � Fræna Giske / Gjemnes Halsa Hareid Heroy Midsund Nesset .s avd. I medl. avd. I medl. _.!medl. avd.I medl. avd.I medl. a_v_d.l.J1ledl. avd. I medl. avd. I medl. avd. I medl. t"' � I -I 0 Arbeiderpartiets Presseforbund ...... b' orb. for Arb.I. og Tekn. Funksjonærer . I I I -I . I Arbcidsmandsforbmidet ...... 5 J4 l 21 l 8 2 31 215 1 - 1 Befnlslal:let ...... I

Bckledningoarbciderforbundet ...... 34 1 9 1 72 1 23 17 Bokbinder- og Knrtonasjearb.forbnndet .. : Bygningsindustriarbeiderforbundet ...... 1 18 1 6 2 29 1 il 7 � I 8 Elektriker- og Kraftstasjonsforbundet ...... , .... = 15 1 28 - 9 �· engsclstjenestcmannsforbundct ...... Gullsmedarbeiderforbundet ...... , w - ll Handels- og Kontorfunksjonærers Forb .. ... , .. . - ll Hotell· og ltcstaurantarbciderforbundet...... - Jern- og 1lc tallnrbeiderforbundct...... 1 44 2 1 50 2 158 " - 195 Jernbaneforbu ndct ..... u - - 15 Kjemisk Industriarbeiderforbund ...... •...... 1 6 - - Kjottindustrinrbeiderforbundet ...... 16 - - - ·/ - Kommuneforbundet ...... 17 - - Lcnsmnnnsbetjentencti ...andslag ...... IB J 19 Litogmf- og Kjemigrnlforbundet ...... •.•.. ::I Nl Lokomotivmannsforbundet ...... •.•.... =I �I :I c.n m - -.J Lo•forbundct ...... •...... n - Luftfo rsvarets Befalsforbund ...... ]�I _I H M llrerforbundet ..... u - Musikerforbundet ...... u Nærings- og Nydelsesrniddelarb.forh ...... •.•.... H 10 Papirinrlustriarbelderforbundet ...... H Politiforbundet .. n Postfolkenes Fellesforbund : �I �I D Postforbundet ...... •.•.•....

Postmannslaget ...... •..... Poståpnernes Landsforbund ...... •.•.•.... 29 Rjomannsforbundct ...... 63 30 8kinn- og Lærarbeiderforbundet ...... •.•.•.... 31 Skog- og Landarbeiderforbundet...... •...... 32 Skotoyarbcidcrforbundet ...... •.•.•.•. 33 Tek•tllnrbeiderforbundet ...... •.•.. 34 Tclcfoikcnes l<'elle•forbund : Tele Tjeneste �'orbundet ...... •......

•relegrafmenncnes Landsforbund ...... 35 Tjonestcmanm;laget ...... 36 Tolltjenestemannsforbundet ...... •.•.•.. 37 Trnnsportarbeiderforbundet ...... •...•.... 38 Trelmlustriarbelderforbundet ...... •.•.. 28 39 Typo�rnfforbundct ...... •.•.. l'rmakn Svenneforbundet 40 -- 1 I •--•--•--•--•--•--•--•--•--•--•--•--•--•-- Til sammen .... l 108 15 34 83 B 318 170 215 2; 218 Tabell V, 1966 (forts.). Medlemstallet fordelt på byer og herreder i de enkelte fy lker. MØRE OG ROMSDAL Forbund - - l - -. ---. avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. avd.l medl. avd.I medl. avd.f�edl av:.�:::dl. 1 Arbeiderpartiets Presseforbund ...... �� 1�1�1 �1�1 �1�1��1 �1� 2 Forb. for Arb.I. og Tekn. Funksjonærer .. 5 77 3 Arbeidsmandsforbundet ...... 31 80 26 18 34 646 4 Befalslaget ...... 5 Bekledningsarbeiderforbundet ...... 123 82 29 6 Bokbinder- og Knrtonasjearb.forbundet. Bygningsindustriarbeiderforbundet ..... 7 68 122 98 87 Elektriker- og Kraftstasjonsforbundet .. 36 15 8 99 9 Fengsel stjenestemannsforbundet ...... 10 Gullsmedarbeiderforbundet ...... 11 Handels- og Kontorfunksjonærers l!'orb. 11 30 2 111 37 l2 Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet. 1 1 22 13 Jern- og Metallarbeiderforbundet ...... 55 40 26 14 Jernbaneforbundet ...... 15 Kjcmlsk Industriarbeiderforbund ...... 41 2 32 13 727 8 16 Kjottlndustriarbeiderforbundet ...... 73 11 17 Kommuneforbundet ...... 25 84 18 Lensmannsbetjentenes Landslag ...... 51 19 Litograf- og Kjemlgrafforbundet ..... t-.:i 20 Lokomotivmannsforbundet ...... 01 21 Losforbundet ...... 00 22 Luftforsvarets Befalsforbund ...... 23 Murerforbundet ...... 24 Musikerforbundet ...... 25 Nærings- og Nydelsesmiddelarb.forb ... . 15 17 2 71 4 15 26 Paplrlndustrlarbelderforbundet ..... 27 Politiforbundet ...... 28 Postfolkenes Fellesforbund : Postforbundet ...... Postmannslap;et ...... Poståpnernes Landsforbund ...... 29 Sjømannsforbundet ...... 25 30 Skinn- og Lærarbeiderforbundet .... . 31 Skog- og Landarbeiderforbundet .... 32 Skotoyarbeiderforbundet ...... 33 Tekstilarbeiderforbundet ...... 24 34 Telefolkenes Fellesforbund : Tele Tjeneste Forbundet ...... Telegrafmennenes Landsforbund ..... 35 Tjenestemannslaget ...... 12 43 36 Tolltjenestemannsforbundet ...... 37 Transportarbeiderforbundet ...... 20 49 71 38 Trelnclustriarbeiderforbundet ...... •. 1 92 45 11 160 39 Typografforbundet ...... 4.0 Urmaker Svenneforbundet .... . I I I I I I 1 --'--'--' --1 --1--1--1--1--1--1--1--•--•--•-- Til sammen ...... 741 151 439 73 32 98 4 94 81 3361 131 1 4121 121 904 244 Tabell V, 1966 (forts.). Medlemstallet fordelt på byer og herreder i de enkelte fylker. MØRE OG ROMSDAL Fylkes- � Forbund Tlngvoll Tustna Ulstein Vanylven Vestnes Volda Ørskog Ørsta omf. Fylket 8. -..--.-. � • •· • ··'" avd.[m@ avd.[ medJ.avd. [ medl. avd.I medl. avd.I medl. av avd.I medl. I ' I ' _. d�lv!�i.I 1 Arbeiderpartiets Presseforbund ...... 3 23 2 Forb. for Arb.I. og Tekn. Funksjonærer .. I I I 90 6 246 3 Arbeldsmandsforbundet ...... 46 I 217I 50l 127 42 33 1 43 1 996 4 Befalslaget ...... 1 21 5 Bekledningsarbeiderforbundet ...... 74 24 89 23 1 614 6 Bokbinder- og Kartonasjearb.forbundet . 2 9 7 Bygningsindustriarbeiderforbundet . . . . . 45 15 11 22 32 22 1 264 8 Elektriker- og Kraftstasjonsforbundet .. 21 23 16 666 9 Fengselstjenestemannsforbundet ...... 1 6 10 Gullsmedarbeiderforbundet ...... 11 Handels- og Kontorfunksjonærers Forb. 12 26 11 1 073 12 Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet. 4 241 13 Jern- og Metallarbeiderforbundet ...... 273 44 121 88 23 2 493 14 Jernbaneforbundet ...... 15 Kjemisk Industriarbeiderforbund ...... 57 18 1 315 16 Kjottlndustriarbelderforbundet ...... 5 176 17 Kommuneforbundet ...... 28 32 3691 20 2117 18 Lensmannsbetjentenes Landslag ...... 1 51 19 Litograf- og Kjemlgrafforbundet ...... 20 Lokomotivmannsforbundet ...... t-.:> 21 Losforbundet ...... c:.n Luftforsvarets Befalsforbund ...... co 2223 Murerforbundet ...... 94 24 Musikerforbundet ...... 25 Nærings- og Nydelsesmlddelarb.forb ... . 11 4 8 26 801 26 Papirindustriarbeiderforbundet ...... 27 Politiforbundet ...... 3 93 28 Postfolkenes Fellesforbund: Postforbundet ...... 3 177 Postmannslaget ...... 3 110 Poståpnernes Landsforbund ...... 2571 1 257 29 Sjomannsforbundet ...... 22 6 1420 30 Skinn- og Lærarbeiderforbundet .....•. 31 Skog- og Landarbeiderforbundet ...... 6 6 26 32 Skotøyarbeiderforbundet ...... 6 3 75 33 Tekstllarbeiderforbundet ...... 22 7 635 34 Telefolkenes Fellesforbund: 90 Tele Tjeneste Forbundet ...... 160 5 497 Telegrafmennenes Landsforbund .... . - 1 71 35 Tjenestemannslaget ...... 2841 1) 15 419 36 Tolltjenestemannsforbundet ...... 2 27 37 Transportarbeiderforbundet ...... 30 11 1303 38 Treindustriarbeiderforbundet ...... 22 14 41 41 179 23 829 39 Typografforbundet ...... •.... 3 162 40 Urmaker Svenneforbundet ...... I I 1 --1--1--1-- 1-- 1-- 1--1-- 1-- 1-- 1-- 1-- 1-- 1--1-- 1-- 1 -- •--•-- Til sammen ...... 227 376 236 2471 131 450 105 4291 171 11601 320 1 20286 1) Herav 14 underavdelinger med 408 medlemmer. Tabell V, 1966 (forts.). Medlelll8tallet fordelt på byer og herreder i de enkelte fylker.

SØR-TRØNDELAG

Forbund Trond- Agdenes Bjugn Frøya Halt- H mn Hitra Klæbu Malvik � e e heim dalen ! . 1 avd.I medl. I avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. I avd.I medl. avd.I medl. avd. I medl. avd.I medl. 1 Arbeldcrpnrtiets Presseforbund ...... 20 2 l•'orb. for Arb.I. og Tekn. Funksjonærer ...... 126 I 12 ...... I I I I A rbeldsmaodsforbundet . . 1 1 11 3 . 407 1 2 185 26 - - 4 Befrll•laget ...... •. 75 1 36 - - 5 Bekledningsarbeiderforbundet ...... • .•. 447 1 1 6 Bokbinder- og Kartonusjearb.forbuodet ...... •. 214 7 Hygnlngslndustrlnrbelderforbundet ...... 2 375 1 12 I 1 17 - - - - 1 139 l' leklrlker- og Kraftstasjonsforbundet ...... 1 1 � 1 12 1 17 - - 1 20 8 . 657 11 cngselstjenestemannsforbundet .... O 28 - - - Gullsmednrbeiderforbttndet ...... I 1 � � - 10 . 1 17 - 11 li andels- og Kontorfttnksjonærers Forb ...... 2 2195 77 otcll- og llestaurnntarbeiderforbundet ...... 12 li 3 1 031 og Metallarbeiderforbundet ...... 1 205 13 Jern- . 4 3 161 4 7 - cm baneforbundet ...... ) 14 J ' rn 2 922 15 Kjemisk Industriarbeiderforbund ...... 2 521 55 39� - 1 54 16 Kjottlndustrlarbelderforbundet .....•...... 1 298 Kommuneforbundet ...... 17 19 3 616 � 63 1 184 l 58 18 l�ensmannsbetjentenes Landslag ....•...... J,ltogrnf- og Kjemlgrafforbundet ...... 19 l 80 J,okomollvm1rnnsforbundet ...... •...... �I �I �I �I ') 1 il 1 �I 1 318 20 � 21 J,osforbundet ...... 0) J,uftforsvorets Befalsforbund ...... 22 . 1 31 0 23 Murerforbundet ...... 2 321 Musikerforbundet ...... 24 . 1 178 25 Nærings- og Nyde\sesmiddelarb.forb ...... 9 1 363 45 2 68:::I :::I :::1 :::1 :::1 :::1 :::1 :::1 :::1 :::1 Papirindustriarbeiderforbundet ...... 26 . 1 556 1 1 Politiforbundet ...... 27 . 2 208 28 J>ostfolkenes Fellesforbund : Postforbundet ...... • 410 Postmannslaget ...... •...... 331 Posti\pnernes Landsforbund ...... 20 Sjnmannsforbuodet ...... •...... • 884 15 30 Skinn- og Lærarbeiderforbundet ...... - Skog- og Landarbeiderfo rbundet ..... 31 . 60 52 24 38 32 Skotoyarbelderforbunclet ...... , ...... • 44 92 33 Tekstilarbeiderforbundet ...... • 128 34 Telefolkenes Fellesforbund : Tele Tjeneste Forbundet ...... 571 Tclcgrnfmenncncs Landsforbund ...... 129 �5 Tjenestemannslngct ...... 974 36 Tolltjenestemannsforb undet ...... • 54 Transportarbeiderforbundet ...... • 37 l 658 60 31:! Trclndustrinrbeiderforbundet ...... •...... • 40 30 Ty1>0grafforbundet ...... 305 40 !1rnmker Svenneforbundet .. -1--1--1--1--1-- 1--1--1--1--1--1--1--1--1------1 I • • Til sammen ..... 112126762 48 145 96 52 424 125 210 672

') Omfatter medlemmer I f\or-Trondelag, Nord-Trondelag. Tabell V, 1966 (forts.). Medlemstallet fordelt på byer og herreder i de enkelte fylker. SØR-TRØNDELAG

� Forbund Meldal Melhus Midtre Oppdal Orkdal Osen Rennebu') Il.Issa Roan ! -.-.---. . avd.I medl. avc;;lu:.�I.avd. I medl. avd.I medl. avd.I medl. avd.I m•dl. / avd.I medl: avd. I medl. 1 Arbeiderpartiet• Presseforbund ...... 2 Forb. fo r Arb.I. og Tekn. Funksjonærer. I I I I I I I 3 Arbei!lsmandsforbundet ...... 440 45 318 111 li 85 li 22 li 16 4 Befalslaget ...... 1 1 1 5 Bekledningsarbeiderforbundet ...... •... 8 6 13okbinder- og Kartonasjearb.forbundet ....•..... 7 13ygningsinei ustrinrbeiderforbundet ...... 46 104 29 23 3 290 - 18 Elektriker- og Kraftstasjonsforbundet .....•.•... 8 34 12 1 6 - 8 1 9 Fengselstjenestemannsforbundet ...... ::I 11 10 Gullsmedarbeiderforbundet ...... - - - 11 Handels- og Kontorfunksjonærers l!'orb...... 67 37 87 42 59 - - 28 1 1 12 HoteU- og Restaurantarbeiderforbundet ...... •... 27 - 13 Jern- og Metallarbeiderforbundet ...... 7 - 29 14 Jernbaneforbundet ...... 15 Kjemisk Industriarbeiderforbund ...... 221 16 Kjottindustriarbeiderforbundet . . . ..•.•.•.•... 5 ::I :1 17 Kommuneforbundet ...... 83 116 53 4 145 1 18 Lensmannsbetjentenes Landslag ...... �1 li 42. 19 Litograf- og Kjemigra!forbundet ....•.•... !>.:> 20 Lokomotivmannsforbundet ...... Ol 21 l�osforbunclct ...... 22 falftforsvarets Befalsforbund .. 23 Murerforbundet ...... •.•.•... 24 Musikerforbundet ...... • - 25 Nærings- og Nydelsesmiddeiarb.forb ...... • 21 26 Papirindustriarbeiderforbundet ...... • 27 Politiforbundet ...... I I I 28 Postfolkenes Fellesforbund : �I �I �I �I � � �I � Postforbundet ...... l�I �I Postmannslaget ...... Poståpnernes Landsforbund ...... • 29 Sjomannsforbundet ...... 30 Skinn- og Lærarbeiderforbundet ....•...... 7 31 Skog- og Landarbeiderforbundet ...... • 16 132 68 17 54 18 32 Skotoyarbeiderforbundet ...... • 33 Tekstilarbeiderforbundet ...... • 34 Telefolkenes Fellesforbund : Tele Tjeneste Forbundet ...... • Telegrafmennenes Landsforbund ...... • 35 Tjenestemannslaget ...... •...... 36 Tolltjenestemannsforbundet ...... 37 Transportarbeiderforbundet ...... •...... 53 11 38 Treindustriarbeiderforbundet .....•...... 17 11 39 Typografforbundet ...... •.•.•.. 24 40 Urmaker Svenneforbundet ...... �I

'l'il sammen ...... 728 2 475 587 315 12 874 40 103 ...... 1 11 gr;

1) Fra 1. januar er del av v k e I Hedmark overfort til Rennebu. 1966 K i n Ta.beil V, 1966 (forts.). Medlemstallet fordelt på byer og herreder i de enkelte fylker. SØR-TRØNDELAG � Forbund fjord avd. i -...,...,.--:- ! avd.l medl. nvd.l medl. avd.l medl. avd.j medl. nvd.jmedl. avd.j medl. avd.jmedl. avd.j medl. avd.j medl. avd. j med1. 1 Arbeiderpartiets Presseforbund ...... �15 �1� 1 �1� 1�1�1 � 1�1�2 25 2 Forb. for Arb.I. og Tekn. Funksjonærer .. 10 611 6 209 3 Arbeldsmandsforbundet ...... 196 64 9 86 182 152 23 2 374 4 Befalslaget ...... 34 4 145 5 Bekledningsarbeiderforbundet ...... 11 3 466 6 Bokbinder- og Kartonasjcarb.forbundet. 1 214 7 Bygningsindustriarbeiderforbundet . . ... 161 40 1 li 29 25 26 3 317 8 Elektriker- og Kraftstasjonsforbundet .. 16 10 15 18 14 835 9 Fengselstjenestemannsforbundet ...... 1 28 10 Gullsmedarbeiderforbundet ...... 1 17 11 Handels- og Kontorfunksjonærers Forb. 169 35 23 63 48 14 2 930 12 Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet. 106 5 1164 13 Jem- og Metallarbeiderforbundet...... 86 851 1 13 3 703 14 Jernbaneforbundet ...... 16 2 922 15 Kjemisk Industriarbeiderforbund ...... 14 7 904 16 Kjottlndustrlarbelderforbundet ...... 9 4 320 17 Kommuneforbundet ...... 105 43 128 341 31 4 671 18 Lensmannsbetjentenes Landslag ...... 1 42 10 Litograf- Kjeml�rn!forbundet ...... 1 80 O'! 20 Lokomotivmannsforbundet ...... 1 318 21 Losforbundet ...... 22 Luftforsvarets Befalsforbund ...... 142 2 173 N> 23 Murerforbundet ...... 17 3 338 "" N> 24 Musikerforbundet ...... 1 178 25 Nærings- og Nydelsesmlddelarb.forb.. . . 104 21 27 24 1677 26 Papirindustriarbeiderforbundet ...... 1 556 27 Politiforbundet ...... 2 208 28 Postfolkenes Fellesforbund : Postforbundet ...... •. 1 419 Postmannslaget ...... •. 1 331 Poståpnernes Landsforbund ...... •. 2561 1 256 29 Sjomannsforbnndet...... 2 899 30 Skinn- og Lærarbeiderforbundet ...... 1 7 31 Skog- og Landarbeiderforbundet ...... 76 162 18 27 28 770 32 Skotoyarbelderforbundet ...... 2 136 33 Tekstilarbeiderforbundet ...... 46 3 174 34 Telefolkene• Fellesfo rbund : Tele Tjeneste Forbundet ...... 67 2 638 - Telegrafmennenes Landsforbund .... . 1 129 35 Tjenestemannslaget ...... 80 379 1 1) 11 1 433 36 Tolltjenestemannsforbundet ...... 1 54 37 Transportarbeiderforbundet ...... •... 5 1 791 38 Treindustriarbeiderforbundet ...... 11 6 85 39 Typogra!forbundet ...... 10 3 339 40 Urmaker Svenneforbundet ...... •... I I I 1--1--1--•-- •-•--•--•-- ·--·-- I Tll sammen ...... I 171I 1 027 10 314I 144 2 11 119 617 246 240 7971 275135275

1) Herav 10 underavdelinger med 1325 medlemmer. Tabell V, 1966 (forts.). Medlemstallet fordelt på byer og herreder i de enkelte fylker. NORD-TRØNDELAG

Forbund Namsos - Stein- Flat- Fosnes Frosta Grong - Høy- Inderøy � kjer anger landet ! ! åvd.l medl.., avd. l medl. avd.l medl. avd.l medl. avd. l medl. avd.l medl. I avd . l medl. l avd. l medl . 1 Arbeiderpartiets Presseforbund ...... 2 Forb. for Arb.I. og Tekn. Funksjonærer ...... • ...... I ...... •..... I I I 3 Arbeidsmandsforbundet 79 2 123 2 88 56 4 Befalslaget ...... •.•... 1 89 5 Bekledningsarbeiderforbundet ...... 30 6 Bokbinder- og Kartonasjearb.forbundet ...... 7 Bygningsindustriarbeiderforbundet ...... 540 7 382 23 76 8 Elektriker- og Kraftstasjonsforbundet ...... •. 49 1 241 30 9 Fengselstjenestemannsforbundet ...... - w Gullsmedarbeiderforbundet ...... •... 11 Handels- og Kontorfunksjonærers Forb ...... •...... 170 1 242 8 11 10 22 Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet ...... •...... 40 65 1 Jern- og Metallarbeiderforbundet ...... •...... 39 1 153 H Jernbaneforbundet ...... •...•... il u Kjemisk Industriarbeiderforbund ...... •.....•.•...... 17 H16 Kjøttindustriarbeiderforbundet ...... •.•...... •. 40 1 60 TIll Kommuneforbundet ...... •.•.....•.•...... 276 1 177 24 IB Lensmannsbetjentenes Landslag ...... •...... 12 "-' 10 Litograf- og Kjemigrafforbundet ...... � - - i:..:> Lokomotivmannsforbundet ...... w Losforbundet ...... fil Luftforsvarets Befalsforbund ...... •...... •. n Murerforbundet ...... 25 1 28 u Musikerforbundet ...... u Nærings- og Nydelsesmiddelarb.forb ....•.•...... 39 2 74 43 D Papirindustriarbeiderforbundet ...... 1 59 83 H 1 l i Politiforbundet ...... •.•.•...... 8 1 7 � Postfolkenes l'ellesforbund : � Postforbundet ...... •...•...... Postmannslaget ...... Poståpnernes Landsforbund ...... •.•.•...... 29 Sjømannsforbundet ...... •...... •.•...... 50 30 Skinn- og Lærarbeiderforbundet ...... •...... 31 Skop;- og Landarbeiderforbundet .....•. 115 200 20 83 46 8 32 Skotøyarbeiderforbundet ...... 20 1 ::I ::I 11 ...... •... 33 Tekstilarbeiderforbundet 70 1-1 34 Telefolkenes Fellesforbund: Tele Tjeneste Forbundet ...... 38 Telegrafmennenes Landsforbund ...... -I1 -I ...... •...... I 35 Tjenestemannslaget � 101 36 Tolltjenestemannsforbundet ...... •.•.....

...... • . • ...... • . 1 36 37 Transportarbeiderforbundet ...... 1 26 2 127 i rfor t a . : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : 1 20 ------��40 Urmaker:g,;:���S:., Svenneforbundet;����� ��� �...... � -� - -- - . - - � -- - - - Tilsammen ...... 29 1 707 36 2 185 2 119-1 1 , 20 2 1 12 , 10 249• 4 50- 7 229 - 1 -, -1· 1 -1 1 - Tabell V, 1966 (forts.). Medlemstallet fordelt på byer og herreder i de enkelte fylker. NORD- TRØNDELAG

,_; Forbund Leka Leksvik Lev- Lierne Mer- Mosvik Nam- Nams- Næroy � anger åker dalseid skogan .s avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. 1 avd.I medl. Arbeiderpartiets Presseforbund ...... •...... Forb. for Arb.I. og Tekn. l<'unksjonærer ......

. I I I I I I I 3 Arbeidsmandsforbundet ...... 288 148 92 8 4 Befalslaget ...... •.. 5 Bekledningsarbeiderforbundet ...... 6 Bokbinder- og Kartonasjearb.forbundct ... . 14 7 Bygningsindustriarbeiderforbundet ...... •.• 269 16 32 8 Elektriker- og Krnftstasjonsforbundet ...... • 17 9 Fengselstjenestemannsforbundet .. 10 Gullsmedarbeiderforbundet ...... •.• 11 llandels- og Kontorfunksjonll'rers Forb ...... •.• 20 136 44 15 24 12 Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet . . 31 2 13 Jern- og Metallarbeiderforbundet . 180 16 14 Jernbaneforbundet ...... •.• 15 Kjemisk Industriarbeiderforbund ....•...... •.• 30 413 16 Kjottinduslriarbeiderforbundet ...... • 36 17 Kommuneforbundet ...... • 252 41 18 Lensmannsbetjentenes Landslag ...... 19 J,ltograf- og Kjemigrafforbundet ...... N> 20 J,okomotivmann•forbundet ... . 0) 21 J,osforbundet ...... � 22 J,uftforsvarets Befalsforbund ... . 23 Murerforbundet ...... 24 Musikerforbundet ...... 25 Nærings- og Nydelsesmiddelnrb.forb...... 87 6 42 26 Papirindustriarbeiderforbundet ...... 40 121 27 Politiforbundet ...... 28 l'ostfolkenes l' ellesforbund : Postforbundet ...... •.. Postmannslaget ...... •.•...... Poståpnernes Landsforbund ...... •.•...... 29 Sjomanusforbundct...... 30 $kinn- og Lærarbeiderforbundet ...... •...•..... 31 Skog- og Landarbeiderforbundet .. 74 54 24 19 34 2 39 25 32 Skotøyarbeiderforbundet ...... •...... 33 Tekstilarbeiderforbundet ...... •...•..... 34 Telefolkenes l<'ellesforbund : Tele Tjeneste Forbundet ...... •...... Telegrafmennenes Landsforbund .. 35 Tjenestemannslaget ...... 76 36 Tolltjenestemannsforbundet ...... 37 Trans1iortnrbelderforbundet ...... •...... 19 30 37 38 Treindustriarbeiderforbundet ...... 41 39 Typografforbundet ...... 11 40 Urmaker Svenneforbundet ...... •.•.•.... -I I I I I I •--•-•-- •-•-- •-•-- •--•--•-•-- Tilsammen ...... 8 2001 251 1 380 54 539 19 141 61 243 81 321 Tabell V, 1966 (forts.). Medlemstallet fordelt på byer og herreder i de enkelte fylker. NORD-TRØNDELAG

..; c Forbund halla avd. ______! avd.I medl. avd. J medl avd. I medl. avd.I me

1 Arbeiderpartiets Presseforbund ...... 2 Forb. for Arb.I. og Tekn. Funksjonærer .. ..•.....• 3 ...... •.... �1��1 �1�1�1�1 �1�1� Arbeidsmandsforbundet 37 33 79 405 17 1 436 4 Befalslaget ...... •.....• 59 7 3 155 5 Bekledningsarbeiderforbundet ...... •...• 2 2 32 6 Bokbinder- og Knrtonasjearb.forbundet ....•.•.... 14 7 Bygningsindustriarbeiderforbundet ...... •...• 36 23 253 �40 20 26 2 010 8 Elektriker- og Kraftstasjonsforbundet .....•.•...• 26 37 6 400 9 Fengselstjenestemannsforbundet ...... •...... 10 Gullsmedarbeiderforbundet ...... •.....• l 11 Handels- og Kontorfunksjonærers Forb .. ...•.•.... 14 33 124 208 62 36 20 1179 12 Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet ...... •.... 30 4 166 13 Jern- og Metallarbeiderforbundet ...... •...... 25 118 10 542 14 Jernbaneforbundet ...... •.... 15 J{jemisk Industriarbeiderforbund ...... •.. 86 546 6 16 Kjottinduslrinrbeiderforbundet ...... •.. 3 136 17 Kommuneforbundet ...... •.. 38 131 107 67 39 64 13 216 1 J 18 J,ensmannsbetjentenes Landslag ...... •.. 12 l 19 . Litol(raf- og Kjcmigrafforbundet ...... N> 20 Lokomotivmannsforbundet ...... O> 21 Losforbundet ...... <:.n 22 Luftforsvarets Befalsforbund ...... 36 36 23 l\Iurerforbundct ...... 54 107 24 Musikerforbundet ...... 25 Nærin�s- og Nydeisesmiddelarb.forb ...... 57 61 38 16 460 26 Pupirindustriarbeiderforbundet ...... 170 5 482 27 Politiforbundet ...... 2 15 28 Po•tfolkenes Fellesforbund: Postforbundet ...... 1 Postmannslaget ...... •...•.•.. Poståpnernes T,a ndsforbund ...... •.• ...... 29 Sjomannsforbundet ...... 50 30 Skinn- og Lærarbeiderforbundet ...... 31 Skog- og Landarbeiderforbundet ...... 153 142 55 8 253 63 55 1 411 32 Skotoyarbciderforbundet ...... •.. 1 20 33 Tekstilarbeiderforbundet ...... •.•.. 17 4 1 101 34 Telefolkenes Fellesforbund: Tele Tjeneste Forbundet ...... •.•.•.... 38 1'ele�rafmennenes Landsforbund ...... •.•.•....

35 ...... •...•.•.... Tjenestemannslaget 61 15s ·> 7 306 36 Toutjenestemnnnsforbundet ...... •.•.•.•.... l 37 Tra nsportarbeiderforbundet ...... •.•.•.•...... • 17 12 32 8 13 347 38 Treindustriarbeiderforbundet ...... 12 4 74 39 Typografforbundet ...... 3 56 40 Urmaker Svenneforbundet ...... I I I ll 1 1 1 1 11 1 •--•-•-- Tilsnmmen ...... 8 231 270 201 1 071 221 1 207 808 141 2221 2201 11441 1) ITernv 6 underavdelinger med 351 medlemmer. Ta.b:iU V, 1966 (forts.). Medtertlstallet fordelt på byet og herreder i de enkelte fylker.

NORDLAND

� Forbund haug angen ! avd.I medl. avd.I medl. avd. I medl. avd. I medl. avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. 1 Arbeiderpartiets Presseforbund ...... _l H 2 Forb. for Arb.I. og Tekn. Funksjonærer ...... 20 26 ...... 1 � Arbeldsmandsforbundet " 1�1 �1��1 �1� 1� 3 �1� 142 14 2 22 57 2 141 11 2 50 47 4 Befalslaget ...... 109 42 1 24 21 5 Bekle lnlngsarbelderforbundet ...... 29 32 6 Boh bl ider- og Kartonasjearb.forbundet " ...•..... 7 Bygningsindustriarbeiderforbundet ...... •. 298 195 24 33 98 8 Elektriker- og Kraftstasjonsforbundet ...... •.•. 95 95 16 9 9 Fengselstjenestemannsforbm1det ...... 6 w Gullsmedarbeiderforbundet ...... 11 Ilandels- og Kontorfunksjonærers Forb ...... 599 255 28 59 18 12 Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet ...... 129 1 144 u Jern- og Metallarbeiderforbundet ...... 351 1 1 64 76 48 67 u " Jernbaneforbundet " ...... 13 464 15 Kjemisk Industrlarbulderforbund ...... 26 li Kjottlndustrlnrbelderforbundet ...... •...... 69 36 u 17 Kommuneforbundet ...... •...... 515 543 148 78 64 93 u Lensmannsbetjentenes Landslag .....•...... •. 37 w Litograf- og Kjemliµafforbundet ...... w Lokomotivmannsforbundet " ...... 99 N> n Losforbundet ...... C) � Luftforsvarets Befalsforbund ...... 372 103 C) u Murerforbundet " ...... 52 28 � Musikerforbundet ...... •.•...... u Nærings- og Nydelsesmlddelarb.forb ...... •...... 156 34 39 84 u Papirindustriarbeiderforbundet ...... •.•...... H Politiforbundet ...... , .•.•.... 34 39 u Postfolkenes Fellesforbund: Postforbundet ...... •.•.•.. 88 1 30 Postmannslaget " ...... " " " ... . 57 1 59 Post.Apnernes Landsforbund ...... •.•...... 29 Sjomannsforbundet ...... •.•...... 146 198 89 30 Skinn- og Lærarbeiderforbundet ...... •.•.•.•.. 31 Skog- og Landarbeiderforbundet ...... •.•...... 1 11 14 24 32 Skotøy1\fbelderforbund�t " ...... " ....." " .

83 Tekstilarbeiderforbundet " ...... " ...... 34 Telefolkenes Fellesforbund: Tele Tjeneste Forbundet " ...... " . " " .. . 121 H Telegrafmennenes Landsforbund ...... •. , . 46 35 Tjenestemannslaget ...... 335 4 92 219 iro 86 Tolltjenesteman11J1forbundet ...... 12 1 � 87 Transportarbeiderforbundet .....•...... 154 3 6H 36 13 88 Treindustriarbeiderforbundet ...... •..••...... 5 1 4 39 Typografforbundet •...... •.•...... 55 1 u 40 Urmaker Svenneforbundet ...... •...... -I I 1 --1 -- •-- •-- •-- •-- •-- •--•-- •-- • -- • --• -- •-- •-- •-- •-- Tilsammen " ...... •.•..... 361 4 035 1 4913 3151 111 4771 131 569 469 41 165 23 172 146 Tabell V, 1966 (forts.). Medlemstallet fordelt på byer og herreder i de enkelte fylker. NORDLAND � Forbund Brønnøy Bø Donna Evenes Fauske �lide- Grane Hadael HamArøy ---- ! - . ...� I avd. I medl.-i-- avd.I medl. -I &vd.l medl.I avd.I medl.- avd��!edl. I avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. 1 Arbeiderpartiets Presseforbund ...... 2 Forb. for Arb.I. og Teko. Fuokajonærer ...... 1 7 I I Arbeldsmaodsforbundet ...... I 33 12 36 11 1 0521 65 31 48 S 4 Befa Islaget " ...... - li - -I - 5 Bekledningsarbeiderforbundet ...... - - 24 I 6 Bokbinder- og Kartonasjearb.forbundet ...... - 7 Bygningsindustriarbeiderforbundet ...... • 36 1 181 41 89 - 8 Elektriker- og Kraftstasjonsforbundet ...... •.. 13 13 2 351 21 19 - 9 Fengselstjenestemannsforbundet ...... •.. 10 Gullsmedarbeiderforbundet ...... �I �I - 11 Handels- og Kont-u funksjonærers Forb ...... •.. 21 101 9 226 26 87 12 Hotell· og Restaumntarbelderforbundet ...... • 22 31 13 Jern· og Metallarbeiderforbundet...... • 311 18 10 - 14 Jernbaneforbundet ...... • li 66 15 Kjemisk Industriarbeiderforbund ...... •... 36 16 Kjøttindustriarbeiderforbundet ...... •...•.... 14 20 17 Kommuneforbundet ...... 50 171 21 156 8 139. Lensmannsbetjentenes Landslag ....•.•..•...... � 18 0) 19 Litograf- og Kjemlgrafforbundet ...... •.•...... -J 20 Lokomotivmannsforbundet ...... 21 Losforbundet ...... 22 Luftforsvarets Befalsforbund ...... 23 Murerforbundet " ...... " . . " . 11 24 Musikerforbundet ...... •.•.... 25 Nærings· og Nydelsesmlddelarb.forb ...... 160 218 26 Papirindustriarbeiderforbundet ...... •...•.• 27 Politiforbundet ...... •.•.... 28 Postfolkenes Fellesforbund : Postforbundet ...... •...•.•.• 89 Postmannslaget ......

Poståpnernes Landsforbund ...... 29 Sjomannsforbundet ...... •.....•...• 57 71 30 Skinn- og Lærarbeiderforbundet .....•...... 31 Skog- og Landarbeiderforbundet .....•...... 78 32 Skotøyarbeiderforbundet ...... 33 Tekstilarbeiderforbundet ...... •...... 34 Telefolkenes Fellesforbund: Tele Tjeneste Forbundet " ...... •...•.... Telegrafmennenes Landsforbund ...... 27 35 Tjenestemannslaget ...... •.... 19 108 18 36 Tolltjenestemannsforbundet ...... •.. 37 Transportarbeiderforbundet .....•.•.•.....•.... 25 59 21 20 38 Treindustriarbeiderforbundet ...... •.... 39 Typografforbundet " ...... " . " " . ... " .. " 40 Urmaker Svenneforbundet ...... -1------1 I •--•--•--•--•--•--•--•--•--•--•--•--•--•--·--·-- Tiisammen " ...... 151 654 8 971 281 1 918 1841 161 746 48 90 84 Tabell V, 1966 (forts.). Medlemstallet fordelt på byer og herreder i de enkelte fy lker. NORDLA�D

� Forbund Hatt- llemnes Herøy J,eirfjord Luroy Ladingen Meløy Moske- Nesna fjelldal nes ! avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. avd.I mrcll. avd.I medl. avd.I medl. avd. I medl . avd. I medl. \ avd. I medl. 1 Arbeiderpartiets Presseforbund ...... 2 Forb. for Arb.I. og Tekn . .l!' unksjonærer ...... •. � I w . I I I I I 11I 3 A rbeldsmandsforbu11det ...... 2 110 1 2 21 n H 4 Llefnlslaget ...... 1 J1Ø li 5 Bekledningsarbeiderforbundet ...... •. 6 Bokbinder- og Kartonasjearb.forbundet .. - 7 Bygningsindustriarbeiderforbundet ...... •. l 1 6 1 9 � u 8 Elektriker- og Kraftstasj onsforbundet ...... •. M 1 - H I n Fengselstj enestemannsforbundet ...... O - - - 10 Oullsmedarbeiderforbundet ...... 11 llnndels- og Kontorfunksjonærers Forb" ..... 1 46 1 11 u - - 12 Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet ... . 13 Jern- og Metallarbeiderforbundet ...... •.•... 1 � H 14 Jernbaneforbundet ...... •.•... 15 Kjemisk Industriarbeiderfor bund ...... •. 2 d9 1 - - �- 16 Kjottindustriarbelderforbundet .....•.•...•.•... - 17 Kommuneforbundet ...... •... 51 1 l H l � M 18 Lensmannsbetjentenes Landslag ...... •..... 4a

19 Litograf- og Kjemigrafforbundet ...... •. , . � 20 J,okomotivmannsforbundet " ...... •.•.•... � 21 l,osforbundet ...... •... � 22 Luftforsvarets Befalsforbund ...... 23 Murerforbundet " ...... 24 Musikerforbundet ...... Nærings- og Nydelscsmiddelarb.forb .....•.•..... 25 w 26 Papirindustriarbeiderforbundet ...... •.•..... 27 Politiforbundet ...... • 28 Postfolkenes ll'ellesfor bund: 1 � Postforbundet ...... •. j � Postmannslaget ...... •.•...... - . Poståpnernes Landsforbund ...... 29 Sjomannsforbundet ...... 3 30 Skinn- og Lærarbeiderforbundet ...... •. 31 Skog- og Landarbeiderforbundet ...... 53 12 32 Skotoyarbelderforbundet " ...... 33 Tekstilarbeiderforbundet ...... 34 Telefolkenes Fellesforbtrnd :

Tele Tjeneste .l!'orbundet ...... •.... 90 Tele�rafmennenes Landsforbund ...... •....

Tjenestemannslaget ...... •...... 80 61 35 36 Tolltjenestemannsforbundet ...... • 5 37 Transportarbeiderforbundet ...... •...•... 14 38 Trelnclustrlarbeiderforbnndet ...... •

39 Typografforbundet ...... •.•...... 40 Urmaker Svenneforbundet ...... -I I 1 -- •-- •-- •-- •-- •-- •-- •-- •-- •--•-- •-- 1 -- •-- • -- • -- •-- Tilsammen ". 1511 101 437 101 3781 10/ 731 101 144 Tabell V, 1966 (forts.). Medlemstallet fordelt på byer og herreder i de enkelte fy lker. NORDLAND

� Forbund Rana R-0doy Saltdal Skjer- Sortland Steigen Sørfold Tjeld· Træna Rost ! -_ ---.-.. _ avd. I medl. avd.I medl. avd.I medl. avd��:1ec11_ avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. avd�r:�dl. avd.I medl. 1 Arbeiderpartiets Presseforbund ...... 7 Forb. for Arb.I. og Tekn. J<'unksjonærer . 2 184 . _ I I I I I 3 Arbeidsmandsforbundet .. . I I I I 968 ll5 73 33 179 4 Befalslaget " ...... _ ...... 5 Bekledningsarbeiderforbundet . _ . ___. _ 6 Bokbinder· og Kartonasjearb.forbundet . 7 Bygningsindustriarbeiderforbundet ..... 134 55 1 0 8 Elektriker- og Kraftstasjonsforbundet _ . 1 4 jl11 40 1 6 l 50 9 Fengselstjenestemannsforbundet . __ ..._ - Gullsmedarbeiderforbundet ...... _ .... w Handels· og Kontorfunksjonærers Forb .. 357 1 76 li Hotell· og Restaurantarbeiderforbundet . 1 49 u Jern· og Metallarbeiderforbundet . ____.. 95 u 2 412 1 74 1 24 87 " Jernbanefor bundet " ...... 15 Kjemisk Industriarbeiderforbund ...... - 133 1 52 Kjottindustriarbeiderforbundet ..___ . _ . H 15 l 17 17 Kommuneforbundet . ____ ...... _ ... . 296 3 176 651 23 Lensmannsbetjentenes Landslag ...... 1 li u Litograf· og Kjemlgrafforbundet . __... . il NI u Lokomotivmannsforbundet " ...... __ � w Losforbundet ·- __ ... __ ._._ ...... co u Luftforsvarets Befalsforbund ...... n Murerforbundet " ...... _ ...... a �9 l\luslkerforbundct _ ...... _ M Nærings· og :'

TROMS ! Forbund Harstad Tromsø Balsfjord Bardu Berg Bjarkøy Dyrøy Gra- .5 ---. avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. 'ii:vd.I medl. avd.I medl. av�f!::U.

1 Arbeiderpartiet& Presseforbund ...... 18 2 Forb. for Arb.I. og Tekn. Funksjonærer ...... •.•.•., . , 8I 34 I I I I I 3 Arbeldsmandsforbundet ...... •...... •.• 78 107 1 70 2 85 2 94 45 4 Befalslaget " ...... •.•...... 161 15 2 1 152 5 Bekledningsarbeiderforbundet ...... •...... •.•.." 6 Bokbinder- og Kartonasjearb.forbundet ...... •.•.• 7 Bygningsindustriarbeiderforbundet ...... •.•...• 178 2 480 33 20 8 Elektriker- og Kraftstasjonsforbundet ...... •.•.• 87 1 138 9 Fengselstjenestemannsforbundet ...... •.•.• 1 10 10 Gullsmedarbeiderforbundet " ...... •." . " 11 Handels- og Kontorfunksjonærers Forb ...... •...• 160 1 526 30 69 12 Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet ...... •.....•.•.• 75 1 149 13 Jern- og Metallarbeiderforbundet ...... •.•...... 3 1 126 7 14 Jernbaneforbundet " ...... "" .... . 15 Kjemisk Industriarbeiderforbund ...... •.•.. 2 2 90 16 Kjøttindustriarbeiderforbundet ...... •.•.• 1 ::70 1 47 17 Kommuneforbundet ...... •.•...... 2 292 5 855 25 21 � 18 Lensmannsbetjentenes" Landslag ...... •.•.....• 1 ""' 19 Litograf- og Kjemlgrafforbundet ...... •.•.• 20 Lokomotivmannsforbundet " ...... " ...... " ...... 21 Losforbundet ...... •.•.•.• 22 Luftforsvarets Befalsforbund ...... •.•.• 23 Murerforbundet " ...... " .." 39 1 54 24 Musikerforbundet ...... " ...... •...." " ...... •.•.• - - - 25 Nærings- og Nydelsesmlddelarb.forb :1 52 3 325 151 li 71 li 34 26 Papirindustriarbeiderforbundet ...... • 27 PoUtlforbundet ...... • 22- -1 29 28 Postfolkenes Fellesforbund : Postforbundet ...... •...... 44 1 94 Postmannalaget " ...... " ..... " " " .... 36 1 63 Poståpnernes Landsforbund ...... " ...... 29 Sjømannsfo rbundet ...... •.•...... 225- 1 1 398 30 Skinn- og Lærarbeiderforbundet ...... •...... 1 6 31 Skog- og Landarbeiderforbundet ...... •...... 32 Skotøyarbeiderforbundet ...... " .•. ..•...... - - " ...... "...... - - 33 Tekstilarbeiderforbundet " " " " 1 36 - 34 Telefolkenes Fellesforbund : " . - ...... - 1 Tele Tjeneste Forbundet " " "" 1 64 162 ...... •...... - - Telegrafmennenes Landsforbund 1 56 1 37 ...... •...... - 35 Tjenestemannslaget 4 290 9 238 21 221 36 Tolltjenestemannsforbundet ...... •.•...... 1 6 1 13 37 Transportarbeiderforbundet ...... •...•...•.•...... 3 246 2 205 7 orb t · ·�� � . : 1 1 56 40�g ���:r'::O�;�: ��r � ...... Urmaker Svenneforbundet . ------. - Tilsammen """"""""""""" """ """."". 31 2 677 43 5 275 5 147 11 595 3 128 : : : : : : : : : : : : : 1 : 181: : : 1 : : 1 : : 1 : : : -:1 : -: 1 : 1 - - - - 2 65 I - -1 -1 -1 - -1 -1 -1 -I Tahell V, 1966 (forts.). Medlemstallet fordelt på byer og herreder i de enkelte fylker. TROMS

� Forbund Ibestad Karlsoy Kvæfjord Kvæn- Kåfjord Lenvik Lyngen Målselv Nord- angen rei su. ! avd.I medl. -I avd.I medl. I avd.I medl. I avd.I medl. I avd.I medl. I avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. I avd.I medl. 1 Arbeiderpartiets Presseforbund ...... •.•.• 8 I 2 Forb. for Arb.I. og Tekn. Funksjonærer I � H Arbeidsmandsforbundet " ...... - 1031 2 33 3 li 91 � I 11 261 21 591 l i fi31 l i l i - 4 Befulsla�et ...... 2 111 Bekledningsarbeiderforbundet ...... 5 - 6 Bokbinder- og Kartonasjrarb.forbundet ...... 10 7 Bygningsindustriarbeiderforbundet " ...... 411 21 591 li 18 8 Elektriker- og Kraftstasjonsforbundet ...... " - 18 O Fen�selstjenestemannsforbundet ...... - 10 Oullsmednrbeiderforbundet ...... H 11 Handels- og Kontorfunksjonærers Forb ...... •... Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet ...... 0 12 - - Jern- og Metallnrbelderforbundet ...... •.•. 1 32 13 1 ------Jernbaneforbundet ...... •.•.•. 14 � - - Kjemisk Industriarbeiderforbund ...... •.•..... 1 j j j " - l�I� � � �I 15 - - - - 1 - - 16 Kjotundustrlarbelderforbundet ...... •...•.•. - - - - J Kommuneforbundet ...... •.•.•.•. ITT 0 17 Ml � � 21 tt2 1 - . H 18 Lensmannsbetjentenes LMdslng ...... � � Nl - - J,ttoqrnf- og Kjemigrafforbundot " ...... •.•. --1 10 - - - J,okomotlvmnnnsforbundet ...... •. , ...... Nl 20 - 21 Losforbundet ...... •. - - u 22 Luftforsvarets Befalsforbund ...... •...... •. 23 Murerforbundet " ...... 24 Musikerforbundet ...... 25 Nærin�s- Oil Nydelsesmlcldelarb.forb ...... •... 131 � � -1 -1 I -I 31 641 21 351 li 12 9 26 Papirindustriarbeiderforbundet ...... 27 Politiforbundet ...... 28 Postfolkenes FeUesforbund : Postforbundet ...... - .•...... Postmannslaget ...... - ...... Postt\pnernes J,andsforbund .....•...... •..... 29 Sjomnnnsforbundet...... - .•...... 30 Skinn- og Lærarbeiderforbundet ... _ .•...... •.•. 31 Skog- og Landarbeiderforbundet ...... •...... 32 Rkotøyarbelderforbundet ...... 33 Tekstilarbeiderforbundet ...... - ...... 104 34 Telefolkenes Fellesforbund : Tele Tjeneste Forbundet ...... •. 'releg;rafmennenes Landsforbund ...... 36 Tlrnrstemannslnget ...... •.•.•... 2i 29l 36 Tolltjenestemannsforblmdet ...... •.•.•.•.•. 37 Transportarbeiderforbundet ...... •.•.•..... 41 140 38 Trelndustrlnrbeiderforbundet ...... •...... 13 30 Typografforbundet " ...... " ..... " " " .... 40 Urmaker Svenneforbundet ...... -I 1--1--1--1--•--•--•--1--1--1--1--1--1--1--•--•--·-- , __ Tilsammen ...... 3 54 13 41 212 2 59 2 941 161 716 1851 151 679 83 Tabell V, 1966 (forts.). Medlemstallet fordelt på byer og herreder i de enkelte fy lker.

� � � TROMS � � F�. 0 � Forbund I Salangen Skjervoy Skånland Stor- avd.BorreisaI medl. avd.TorskenI T�anoy ���-·- 1 Fylket � 0 1 . -n -v -:-d-.:-1-m -e �.dl avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. medl. avd.I medl avd.I medl. avd.I medl.18 2 ...... • I I I 361 4 H6 ...... •.•.. I I I I 98 3 Arbeiderpartiets Presseforbund ...... 26 48 46 23 1 oa ...... " ..•.•.. 7 1 H3 4 Forb. for Arb.I." og Tekn. Funksjonærer 5 Arbeldsmandsforbundet " . 6 Befnlslaget . 7 Bekledningsarbeiderforbundet ...... 19 12 27 15 019 ...... •.•.. 5 8 Bokbinder- og Kartonnsjearb.forbundet ...... 10 209 9 Jlygnlnp;slndustrlarbelderforbundet ...... 1 10 10 Elektriker- og Kraftstasjonsf..orbundet...... •. 11 Fen2selstjenestemannsforbundet ...... 22 7 044 . 3 224 li GullsmedarbeideOil rforbundet ...... •. ll Handels- og Kontorfunksjonærers Forb ...... 39 10 505 •...... •. " Tiotell- Restaurantarbeiderforbundet ...... u Jern- og Metallarbeiderforbundet ...... •.....•. 6 286 16 Jernbaneforbundet ...... •. 2 117 ...... •.•...•. " Kjemisk Industriarbeiderforbund 42 27 86 15 43 22 1 755 ...... •.....•. IB Kjøttindustriarbeiderforbundet 1 36 19 Kommuneforbundet ...... •.....•. t-.:> ...... •.•...•. -J M Lensmannsbetjentenes Landslag � ...... •...•...•. n Litograf- og K jemlp;rafforbundet 1 n J,okomotlvmannsforbundet 6 72 ...... •.....•. 93 u I.osforbundet ...... •.•..... M Luftforsvarets Befalsforbund ...... •.....•...... •.....•. D Murerforbundet 10 122 61 2 764 ...... •.....•. 1 u Musikerforbundet . � 51 � Nærings· og NydelsPsmlddelarb.forb - u Papirindustriarbeiderforbundet Politiforbundet ...... 138 Postfolkenes Fellesfor...... •.bund: 09 Postforbundet ...... 1741 li 174 m Postmannslaget 1 623 ...... •.....•. u PoståpnernesO!! Landsforbund ...... 6 ...... •...•..... 4 n Sjømannsforbundet ...... •.•...•...... •...•.....•. � Skinn· Lærarbeiderforbundet" ...... •.....•. 140 a Skop;- og Landarbeiderforbundet M Skot

� Forbund kapp anger Varanger sund omf. ! avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. avd.( medl. avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. avd.I medl. 2 14 1 Arbeiderpartiets Presseforbund ...... �- 1 � 1 � 1 �� 1 � 1�1 �1�1 �·-1 �� 1� 2 Forb. for Arb.I. og Teko. Funksjonærer . 22 18 2 39 6 98 Arbeldsmaodsforbundet ...... 47 67 46 634 39 1 20 1 076 s 131 4 Befalslaget ...... 31 40 60 s 6 Bekledningsarbeiderforbundet ...... 6 Bokbinder- og Kartonasjearb.forbundet . 1 7 Bygnlop:slndustrlarbelderforbuodet .. ... 10 11 2 103 11 487 8 Elektrl ker- og Kraftstasjonsforbundet .. 10 10 2 60 7 134 9 Fenp:selstjenestemannsforbundet ...... 1 4 10 Gullsmedarbeiderforbundet ...... 1 11 Handels- op; Kontorfunksjonærers Forb .. 10 21 108 508 12 Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet . 51 116 97 13 Jern- og Metallarbeiderforbundet ...... 10 31 14 Jernbaneforbundet ...... 15 Kjemlsk Industriarbeiderforbund ...... 29 28 103 16 Kjottind ustrlarbelderforbundet ...... 3 41 17 Kommuneforbundet ...... 28 8 16 79 191 17 1104 18 Lensmannsbetjentenes Landslag ...... 2 38 19 I.ltograf- og Kjemlgrafforbundet .. ..•.• 20 Lokomotivmaoosforbundet ...... •.• 1 21 Losforbundet ...... •.. 22 Luftforsvarets Befalsforbund ...... •.. 23 Murerforbundet ...... 20 58 24 Musikerforbundet ...... 25 Nærings- og Nydelsesmlddelarb.forb ... . 87 51 72 219 2 22 2 143 26 Papirindustriarbeiderforbundet ...... � � 27 Politiforbundet ...... 24 5 69 s 28 Postfolkenes Fellesforbund: , 38 Postforbundet ...... Postmannslaget ...... 61 Poståpnernes Landsforbund ...... • 2 121 2 121 29 Sjømannsforbundet ...... •.. 1 1 363 30 Skinn- og Lærarbeiderforbundet ....•.. 31 Skog- op: Landarbeiderforbundet ....•.• 38 38 32 Skotoyarbelderforbundet ...... • 33 Tekstilarbeiderforbundet ...... • 34 Telefolkenes Fellesforbund: Tele Tjeneste Forbundet ...... 3 200 Telegrafmennenes Landsforbund .... . 1 77 35 Tjenestemannslaget ...... 36 56 2 64 ') 13 843 36 . 7 1 17 Tolltjenestemannsforbundet ...... 4 s 87 Transportarbeiderforbundet ...... 11 37 19 10 353 38 Trelndustrhtrbelderforbundet ...... 36 Sil Typografforbundet ...... 14 2 40 Urmaker Svenneforbundet ...... 48 Tilsammen ...... ··.······ 172 183 97 131 471 Sl 1531 271 1 433 22 39 2281 1661 7 1

1) Herav 11 underavdelinger med 812 medlemmer. Tabell V, 1966 (forts.). Medlemstallet fordelt på byer og herreder i de enkelte fylker. DIVERSE

� Forbund Svalbard og Utlandet Landsomf. Direkte Riket Jan Mayen avdelinger medl. 1 J avd. I medl. avd. I medl. avd. I medl. avd. I medl. 1 Arbetderpnrttets Presseforbund ...... 32 461 2 Forb. for Arb.I. og Tekn. Funksjonærer . 184 104 6 497

. I 3 I Arbeld•mandsforbundet ...... 238 240 I 292 27 474 4 Befalslaget ...... 125 62 3 393 5 Bekledningsarbeiderforbundet ...... 101 13 013 6 Bokbinder- og Kartonasjearb.forbundet . 1 36 4 816 7 Bygningsindustriarbeiderforbundet ..... 15 432 49 514 1) Ilemv 1 underavdeling med 9 8 Elektriker- og Kraftstasjonsforbundet .. 269 70 227 12 078 medlemmer. Fengselstjenestemannsforbundet ...... 171 17 816 29 0 ') I Tjenestemannslaget er det Gulisme :i. Herav � Herav Herav Herav � �� e O" I alt e r I alt �e�r I aIL ;e�r I alt e ,S M. I Kv. ;I alt J\l. I Kv. I alt I M. I Kv. alt M. I Kv. alt " � I l l JO:'< 19 18 I 1 Arbeiderpartiets Presseforbund ...... 30 29 1 3,33 1 5.26 112 103 9 8,04 36 36 - s·r< 2 J;'orb. f. Arb.led. og Tekn. Funksj. . . . 669 622 47 7,03 230 227 3 1,30 1 429 1 36R 61 4,27 176 175 1 0,57 = - 3 Arbeidsmandsforbundet ...... 671 617 54 8,05 892 869 23 2,58 1 893 1 299 594 31,38 1141 1122 19 1,67 �� ...... 38 38 - - 305 305 - - 446 446 - 175 175 - (Jq O> 4 Befalslaget . "' . 5 Bekledningsarbeiderforbundet ...... 1 330 223 1 107 83,23 744 38 706 94,89 2 812 339 2 4 73 87,94 509 29 480 94,30 6 Bokb.· og Knrtonasjmub.forb .. ..".. 763 433 330 43,25 27 14 13 48,15 2 334 1 063 1 271 54,46 16 9 7 43,75 5 "!i "� 7 Bygningsindustriarb.forb...... • . 3 507 3 491 16 0,46 3 948 3 932 16 0,41 10 195 10 132 63 0,62 4 274 4 266 8 19 O, =-- 8 Elektriker· og Kraftst.forb...... 1 167 1164 3 0,26 654 654 - 2 082 2 075 7 0,34 521 52 l - -JI:' "' fZ 9 Pengselstjenestemannsforb...... 34 34 - - 17 16 1 5,88 32B 308 20 6,10 36 36 - 10 Oullsrnedarbeiderforbundct ... ..".. ------423 326 97 22,03 20 19 1\,00 l 11 Handels- og Kontorf. Forb...... 2 024 786 1 238 61 ,17 851 198 653 76,73 12 428 5 382 7 046 56,69 1600 854 746 46,63 � �· " 355 28 327 92,11 86 R O' 12 Hotell- og Restanrantarb.forb. " .. 78 90.70 3 296 1412 1881 57,16 298 29 269 90,27 " . 13 Jern· og Metnllarb.forb...... 6 922 6 522 400 5,78 4 085 3 820 265 6,49 18 767 16 879 888 10,06 1 641 1 609 32 1,95 ... l =- 14 Jernbaneforbundet ...... ------1)6 266 6 266 ')l 638 1 638 - 'Sl� 15 Kjemisk Industrinrb.forb" """ " . 4 049 3 047 1 002 24,75 1100 891 209 19,00 2 899 1579 1320 45,53 244 190 54 22,13 c = 16 Kjottlndnstrlarbeiderforb. . . . • . • . • . 627 405 222 35,41 73 55 18 24,66 1 037 846 191 18,42 210 185 25 ;(Jq 17 Kommuneforbundet "". " "... 3 564 1878 1 686 47,31 3 666 1904 762 48,06 19 181 12 761 6 120 33,4i 2 430 1090 1340 fi511,,llPO " l a"' 18 Lensmannsbetj. Landslag ...... 51 48 3 5,88 71 65 6 8,45 --- 61 58 3 4,92 19 Litograf- og Kjemigrafforb...... 84 81 3 3,57 - - 1 286 159 !2i 9,88 - - Ill < 20 ...... ------l - Lokomotivmannsforbundet . ') 539 539 - ') 197 197 - < e "' 21 Losforbundet " " " ....." " " ------91 91 - - 8 "' " - � 22 Lllftforsvarets Befalsforb...... 298 298 - - 216 21� - - 44 "' =- � 44 - 40 40 e:i> 23 J\lurerforbundet ...... 339 339 - - 312 312 - - 1 395 1 395 139 139 - e 24 Musikerforbundet ...... 79 79 -- - "' - 625 578 47 7,52 --- e 25 Nærings- og Nytelsesrnid.arb.f...... 980 695 285 29,08 160 101 59 36,88 5 07� 3 047 2 026 39,94 884 656 228 25,79 � 26 Papirlndustrlarbeiderforb...... 6 092 5 568 524 8,60 557 464 9� 16,70 - 531 484 47 8,85 = � = 27 Politiforbundet ...... 150 141 9 6,00 116 108 8 6,90 367 309 58 15,80 33 32 1 3,03 ". 28 Postfolkenes Fellesforbund : " . Ill Postforbundet ...... " ....." 147 140 7 4,76 25 21 4 16,00 1 456 1398 58 3,98 122 117 5 4.10 e. ::: Postmannslaget ...... 85 85 - -- -- 1 278 1 278 - - 132 132 - Poståpnernes Landsforb...... 50 50 ------122 122 - - - - - ""c. 29 Sjomannsfor bundet...... 1 214 1 214 - - - -- 7 740 7 740 - aq - -- Skinn- og Lærnroeiderforb...... 301 153 148 49,17 - - - 319 150 169 52,98 41 29 12 29,27 =- 80 g 81 Skog- og Landnrbeiderforb...... 789 776 13 1,65 2 033 1 997 36 1,77 221 207 14 6,33 6 852 6 782 70 1,02 "'"' 32 Skotoyarbclderforbundet ...... 969 433 536 55,31 26 12 14 53,85 340 206 134 39,H 169 91 78 46,15 Tekstlhirbelderforbundet ...... 909 518 391 43,01 9 5 4 44,44 834 223 611 73,26 4 4 -- s.... � < 33 Telefolkenes �'ellesforbund : 8 Si =- Tele Tjeneste Forbundet ...... 378 261 117 30,95 298 275 23 7,72 2 507 1 564 943 37,61 279 17i 102 36,56 "'"' Tele!(rafmennenes Landsforb. . . . . ---- 680 629 51 7,50 - - - _ _ _ = 35 Tjenestemnnnslnget ...... 667 418 249 37,33 l 191 759 432 36,27 4 422 1 927 2 495 56,42 626 382 244 38,98 g 36 Tolltjenestemannsforbundet 90 90 _ _ - - 32 32 - - 312 312 - - 47 4 7 "aq�c 37 Transportl\Ibeiderforbundct ...... l 090 1 085 5 0,46 40 40 - - 6 376 5 645 731 11,46 432 410 22 5,09 Treindnstrlnrbei

1) medlemmer i Akershus, Oslo, Oppland, Buskerud. ') Omfatter medlemmer Hedmark, Oppland, J\lore og Romsdal. 1 Omfatter medlemmer Omfatter I ) Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland. ') Omfatter medlemmer I Hedmnrk,Oppland, Møre og Romsdal. 1 5. OPPLAND 6. BUSKERUD 7. VESTFOLD 8. TELEMARK Kv. Kv. Antall medlemmer Kv. .Antall medlemmer Antall medlemmer . Antall medlemmer Forbund medl. i m : ------me dl. medl . 1 � � �a'; 1 � a.vI av "'<:r' Herav % av Herav % av Herav % Herav % I alt I alt medl. I alt medl. I alt medl. medl. I i M. I Kv. i alt M. I Kv. i alt e� M. I Kv. i alt M. Kv. l alt � "� I - I I I 27 �- 1 .Arbeiderpartiets Presseforbund ...... 21 21 23 20 3 13,04 25 23 8,00 28 1 8,57 ;:t � 2 Forb. f. Arb.led. o� Tekn. Funksj. 366 362 4 1,09 471 450 21 4,46 251 249 I 0,80 773 763 10 1,29 I O> . 1 381 4 0,29 1 332 1 301 31 1 2,33 388 382 1,55 1 11561 1 036 20 10,38 3 .Arbeldsmandsforbundet ...... 1385 J �§ O> 4 Befalslaget ...... 106 106 243 243 156 156 - rb...... 255 41 214 83,92 347 43 304 87,61 441 61 380 86,17 374 16 358 95, 72 � !: og Metnllarb.forb ...... 3 328 1 2 597 731 21,97 5 652 5 212 440 7,78 7 943 7 716 227 2,86 2 243 2 204 39 1,74 Jern· ". �. u Jernbaneforbundet ...... - 1)3 496 3 496 1 115 115 - 14 "' . 372 39 9,49 2 658 2 309 349 13,13 1 239 1 071 168 13,56 7 046 6 718 328 4,66 15 Kjemisk Industrlnrb.forb ...... 411 "Sl ...... 207 185 22 10,63 163 134 29 17,79 80 68 12 15,00 121! 116 12 9,38 16 Kjøttlndustrlurbeiderforb. . . C> Si H Kommuneforbundet ...... 1 720 735 985 57,27 3 187 1504 1 683 52,81 2 180 990 1 190 54,50 2 473 1090 1 383 55,92 Lensmannsbetj. Landslag ...... •... 51 50 1 1,96 43 41 2 4,65 28 27 1 3,57 34 32 2 5,8 g IB " � . - 3 4,48 1 � Litograf- og Kjemlgrafforb ...... 67 64 1 1 5' H Lokomotivmannsforb undet ...... - 384 384 w , , - �

Kv. Antall r Antall Kv . Kv. Kv. medlemme medlemmer . Antall medlemmer Antall medlemmer � Forbund ------medl. i - ---- medl ------medl. i medl. i "' C'" - .1 - . av �- av Herav Herav Herav � � Herav I av I alt medl. I alt medl. I alt e� I alt medl . å � .s� M. I Kv. %i alt M. I Kv. %i alt M. I Kv. ialt M. I Kv. %i alt "il':"" ;::J

. I I I I I 1 Arbeiderpartiets Presseforbund ..... 11 10 1 9,09 19 19 2 Forb. f. Arb.led. og Tekn. Funl<:sj. . .. 90 90 165 164 1 0,61 351 318 33 9,40 40 40 " °' ...... I I I æ·� 3 Arbeidsmandsforbundet . ... . 512 511 1 0,20 1 056 1013 43 4,07 1298 1171 127 9, 78 2 070 2 000 70 3,38 Jr 4 Befalslaget " ...... " . ... . 68 68 162 162 155 155 38 38 -;;; " " " " - " 0 5 Bekledningsarbeiderforbundet ...... 66 66 100,00 69 9 60 86,96 814 88 726 89,19 687 164 523 76,1: 6 Bokb.- og Kartonasjearb.forb ...... 3 1 2 66,67 215 92 123 57,21 � 7 Bygning•industriarb.forb ...... 407 407 - 1503 1 478 25 1 1,66 3156 3140 16 0,51 521 517 "�e 0,77 e:: Elektriker- og Krafrst.forb" ...... 227 227 8 412 412 854 854 457 457 " "f:! 9 Fengselstjenestemannsforb ...... 6 6 108 107 0,93 10 Gnllsmedarbeiderforbundet ...... 32 24 8 25,00 5 5 11 Handels- og Kontorf. Forb ...... 179 67 112 62,57 494 258 236 47,77 1802 625 1177 65,32 666 172 494 74,17 " Hotell- og Re staurantarb.forb...... 84 32 52 61,90 124 21 103 83,06 447 106 341 76,29 71 2 69 97,18 �r� � 13 Jern- og Metallarb.forb ...... 1034 931 103 9,96 2 238 2 224 14 1 0,63 7 161 6 903 258 1 3,60 1 1 77 4 1 1 765 9 0,5 � .... ;- 14 Jernbaneforbundet ...... 12 12 -1) 876 876 788 788 � �· 15 Kjemisk Indu.tr!arb.forb ...... 723 700 23 3,18 1 407 1 379 28 1,99 2 035 1617 418 20,54 2 506 2 461 45 1,80 � " " Kjøttindustriarbelderforb...... 76 59 17 22,37 462 398 64 13,85 61 56 5 8,20 " � 17 Kommuneforbundet ...... 869 350 519 59,72 1 422 717 705 1 49,58 3 041 1 785 1 256 41,30 2 245 1 285 960 42, 76 a Lensmannsbetj . Landslag ...... 23 23 17 17 44 43 1 2,27 IB 66 62 4 6,06 CIQs- 19 Litograf- og Kjemigrafforb .. ...•... 250 218 32 12,80 1 ID Lokomotivmannsforbundet ...... -·') 125 125 67 ID w -·') 67 CIQ 32 Skotøyitrbeiderforbundet ...... 18 9 9 50,00 80 48 32 40,00 8 8 33 Tekstil:irbelderforbundet ...... 15 7 8 53,33 549 280 269 49,00 995 395 600 60,30 2 597 1298 1 299 50,02 S.=-" � 34 Telefolkenes Fellesforbund : ø.. � Tele Tjeneste Forbundet· ...... 43 37 61 13,95 273 236 37 13,55 356 315 41 11,52 91 39 521 57,14 " Telegrafmennenes Landsforb. . .. . 102 99 3 2,94 141 140 1 0,71 e 35 Tjenestemannslaget ...... 239 165 741 30,96 328 233 95 28,96 737 526 211 28,63 379 258 1211 31,93 36 Tolltjenestemannsforbnndet ...... 7 7 39 39 79 79 37 Transportarbeiderforbundet ...... 261 261 295 295 536 1 420 116 7,55 48 48 38 Treindustriarbeiderforbundet ...... 71 71 160 156 4 2,50- l 297 270 27 9,09 476 470 1,26 �g 39 Typografforbundet ...... 40 39 2,50 172 157 15 8,72 416 389 27 6,49 15 14 6,67 �� 40 Urmaker Svenneforbundet ...... '="li':" :!. I I I 1 1 1 1 • •-- •- •-- • • -• • -•--- § Tilsammen ...... 7 2941 6 249 1 ------1 1 045 14,331 15 5241 13 6171 1 9071 12,281 34 6681 28 0431 6 6251 19,111 16 8731 12 3651 4 5081 26,72 p.§ 1) Omfatter medlemmer i Aust-Agder, Vest-Agder. 1) Omfatter medlemmer Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder. ') Omfatter medlemmer Vest-Agder, !l Rogaland. 13. BERGEN 14. SOGN OG :FJORDANE 15. MØRE OG ROMSDAL 16. S.-TRØNDELAG f--'l Antall medlemmer Kv. Antall medlemmer Kv. Antall medlemmer Antall medlemmer Kv. "' lt..,orbund medl. i medl. i m : 1 medl. i "' r:;;' ------av Herav % av Ilerav o/o av Herav %�ct'; av Herav % I alt medl. J alt medl. I alt medl. I alt medl. 9�" . . M. I Kv. i alt M. Kv. i alt M. I Kv. l alt M. I Kv. i alt ...... < ! I I l I Ill'" . 1 6,25 I 22 23 H,00 I 25 1 A rbeidrrpartiel• Presseforbund ... 16 15 7 7 23 1 4,35 2 2 J<' orb. Arb.led. og Tekn. Fuoksj. li6 170 6 3,41 156 138 18 11,54 245 227 18 7,35 209 181 13,40

� :i . n.v av . av av J l ern.v % Ilcrav % Herav % Herav % i=: 8. I alt medl. I alt medl. I alt m.edl. I alt medl. e" Bekledningsarbeiderforbundet 1 1 1 32 5 27 84,38 88 6 821 93,18 1 5 Bokb.- og Kartonasjearb.forb...... :i H 4 101 71,43 e ?' 70 Bygniugsindustriarb.forb ...... 2 010 2 010 l 657 1 650 0,42 91 9 917 0,22 487 487 i=.�I> Elektriker- og Kraftst.forb...... 400 400 601 599 299 5,22 8 0,33 298 0,33 134 127 ;'.., 9 Fengselstjenestemtiun�forb...... 6 6 10 10 4 4 e� 10 Gullsmedarbeiderforbundet .. . 9 i;;: Ilandels- og Kontorf. Forb ...... 1l l 179 502 6i7 57,42 2 272 l 067 1 205 53,04 944 491 453 47,99 508 207 301 59,25 � Hotell- og llestaurnntarb.forb ...... � 12 166 15 151 90,96 4n9 37 462 92,59 224 31 193 86,1.6 116 8 108 1 93,10 �- 13 Jern- og i\Ietallarb.forb...... 542 497 45 1 8,30 3 422 3 261 161 1 4,70 595 577 18 1 3,03 97 97 :!!. 14 Jernbaneforbundet ...... 530 530 � Kjemisk Industriarb.forb ...... 546 512 34 6,23 477 43 2,91 286 3,88 15 l l 434 256 30 10,49 103 99 4 � � 16 Kjottindustriarbeiderforb ...... 136 118 18 13,24 202 163 39 19,31 117 87 30 2a,64 41 29 12 29,27= Kommuneforbundet ...... 1 I> i=- 17 l 216 535 681 56,(\0 3 435 1 708 l 727 50,28 l 755 814 941 53,62 104 571 533 48,28 18 Leosmannsbetj. J,andslag ...... 12 12 82 80 2 2,44 36 35 1 2,78 l 38 37 1 2,63 ar- Litograf- og Kjemigrafforb ...... 1 1 1 1 19 1 20 Lokomotivmannsforbundet ...... 99 99 � er.i � Losforbundet ...... 8 co 21 ...... 77 77 � ..... 22 Luftforsvarets llefalsforb ...... 36 36 475 475 72 72 23 l\lurerforbunclet ...... 107 107 171 171 93 93 58 58 ; e 24 lllusi kerforbundet ...... 6 6 Nærings- og Nytelscsmld.arb.f...... 25 460 397 63 13,70 l 330 829 501 37,67 764 504 2601 34,031 1 434 998 4361 30,40 8� 26 Papirindustriarbeiderforb. . ... 482 480 2 0,41 234 229 5 2,14 27 Politiforbundet ...... 15 14 1 1 6,67 113 100 13 1 11,50 51 42 91 17,65 69 55 141 20,29 28 Postfolkenes Jo'eiiesforbund : ��-· � Postforbundet ...... 207 191 16 7,73 138 133 3,62 38 34 41 10,53 !- .... Postmnnoslnget ...... 168 168 99 99 51 51 Poståpnernes Laodsforb ...... •.. 345 345 - 174 174 121 121 :. e.. 29 Sjømannsforbundet ...... 50 50 611 611 - 1623 623 363 363 30 Skinn- og Lærarbelderforb ...... l 6 6 t>g" G� 31 Skog- og Landarbelderforb ...... • 1 411 1 203 118 8,36 226 224 0,88 4 4 38 38 32 Skotoyarbeiderforbundet ...... 20 9 11 55,00 �er 33 Tekstllnrl>elderforbundet ..... 101 44 57 1 56,44 119 100 191 15,97 140 63 77 55,00 " � 34 Telefolkenes Fellesforbund : i=-11> Tele Tjeneste Forbundet 38 17 21 55,26 441 344 971 22,00 226 142 84 37,17 200 149 51 25,50 I>- g 37 347 347 - 1310 1 282 28 2,14 642 642 353 353 ;- � 38 Treindustriarbeiderforbundet ...... 74 66 8 10,81 15 12 3 20,00 13 13 39 Typografforbundet ...... •.• 56 47 9 16,07 166 142 24 1 14,46 74 66 81 10,81 35 32 8,57 t;.GQ 40 Urmaker Svenneforbundet ...... I I l-- l-- 1-- 1-- 1-- 1-- 1-- •-- •--•--• -- •-- - •---•-- • -- § li;" Tilsammen ...... 11 4411 9 2801 2 1551 18,841 26 3911 21 3561 5 1 19.08 1 f' 035 1 12 2411 9 6721 2 569 20,991 7 1481 5 4971 l 6511 23,10 ��-� Landsomfattende Riket Riket avdellnger og avdellnger Direkte medlemmer pr. 31. desember 1966 pr. 31. desember 1965 på Svalbard og I utlandet Kv. Kv. Kv. Kv. 1-'3 Forbund Antall medlemmer Antall medlemmer Antall medlemmer Antall medlemmer "' medl. I medl. I medl. I medl. I � % av "' O' Herav % av Herav % av Herav % av Herav I alt medl. I alt medl. I alt medl. I alt medl. � ! I M. I Kv. I alt I M. I Kv. I alt I M. I Kv. I alt I M. I Kv. I alt e - ;. ;::i 1 Arbeiderpartiets Pre88eforbund ...... - - - - 2 2 - 461 435 26 5,64 466 445 21 4,51 - - 2 Forb. f. Arb.led. og Tekn. Funksj. . .. 184 179 5 2,72 - - 6 497 6 229 268 4,12 5 905 5 639 266 4,50 3 Arbeldsmandsforbundet ...... 238 209 29 12,18 240 240 - - 27 474 25 257 2 217 8,07 27 682 25 655 2 027 7,32 (I· O> - - - � �O> 4 Befalslaget ...... 126 126 - - - 3 393 3 303 - 3 398 3 398 - - =-: 5 Bekledningsarbeiderforbundet ...... - - - - - 13 013 1654 11 359 87,20 13 479 744 11 735 87,06 - - - l � -;; 6 Bokb.· og Kartonasjearb.forb ...... - - - - 1 1 - - 4 816 2 318 2 498 61,87 4 671 2 203 2 368 51,80 7 Bygnlngslndustrlarb .forb ...... - - - - 16 15 - - 40 614 49 328 186 0,38 40 863 49 669 194 0,39 - - - 8 Elektriker· og Kraftst.forb...... 260 269 - 70 70 12 978 12 956 22 0,17 12 741 12 717 24 0,19 e=.:....i - 0 Fengselstjenestemannsforb. " ...... - - - 171 167 14 8,10 815 776 40 4,01 804 765 39 4,85 (I� "'l 10 Gullsmedarbeiderforbundet ...... - - -- 11 11 - - 987 832 165 15,70 976 819 157 16,09 11 Handels- og Kontorf. Forb ...... 453 367 86 18,98 777 393 384 49,42 39 090 16 998 22 092 56,62 38 900 17 201 21 699 65,78 12 Ilotell- og Restnurantarb.forb" ..... - - - - 440 34 406 92,27 10 325 2 505 7 820 75,74 9 473 2 294 7179 76,78 ��� 13 J'ern- og Metallarb.forb ...... ------79 312 74 279 5 083 6,35 78 135 73 054 5 081 6,50 r 14 J'ernbaneforbundet ...... 74 74 ------18 150 17 040 1)1 110 6,12 18 770 17 660 1)1 110 5,91 15 Kjemisk Industrlarb.forb ...... - - - - 117 110 7 5,98 33 774 29 031 4 743 14,04 34 949 29 976 4 074 14,23 "Cl". � - · - - 16 KJottlndustrlo.rbetderforb...... - - - 10 10 4 467 3 629 838 18,76 4 211 3 513 698 16,58 a"' s-" 17 Kommuneforbundet ...... - - -- 115 60 55 47,83 65 931 36 751 29 180 44,26 64 004 36 295 27 709 43,20 (I ø.. 18 Lensmannsbetj. Landslag ...... ------773 742 31 4,01 755 724 31 4,11 19 LI tograf- og Kjem grafforb ...... ------1918 1 726 192 10,01 1917 1719 198 10,33 20 Lokomotivmannsforbundet ...... ------1876 1876 - - 1908 1 008 - - � � - - - - 21 Losforbundet ...... - - - - 394 394 - - 419 419 - - af CIO� 22 Luftforsvarets Befalsforb ...... - - - - 40 40 - - 1 704 1 704 - - 591 1 591 - - � - - - 1 - E! 23 Murerforbundet ...... ------4 616 4 616 - 4 702 4 702 - 24 Musikerforbundet ------1257 1173 84 6,68 1245 1168 77 6,18 �E! 25 Nærings- og '. 27 23 4 14,81 2 786 1 632 1154 41,42 23 659 14 733 8 026 37,73 23 865 15 810 8 055 33,75 - - - - 26 Paptrlndustrto.rbelderforb...... - - - - 18 384 16 886 1498 8,15 18 619 17 126 1493 8,02 27 - - - - - � � Pol!tlforbundetNytelsrcici ...... 'a'rii'.r.'.'. '.'. '. 19 10 - 2 280 2 087 193 8,46 2 240 2 047 103 8,62 28 Postfolkenes Fellesforbund: Postforbundet ...... - - - - 801 719 82 10,24 4 843 4 556 287 5,03 4 638 4 372 266 5,74 ��· � - - - Postmannslaget ...... •. ------3 406 3 406 - - 3 350 3 350 e. ". - - - - Poståpnernes Landsforb" ...... ------2 520 2 520 - 2 507 2 507 - 29 Sjomannsforbundet...... 10 881 10 881 - - 1103 1103 - - 39 007 36 893 1)3 014 7,55 41 930 41 930 - - 30 Skinn- og Læro.rbelderforb ...... - - - - 15 14 1 6,67 1238 806 432 34,89 1281 820 461 35,99 31 Skog- og Landarbelderforb ...... ------18 069 17 681 388 2,15 19 109 18 702 407 2,13 (I 0 32 Skotøyarbeiderforbundet ...... - - - - 15 7 8 53,33 3 211 1626 1 585 49,36 3 330 1 758 1 572 47,21 �- � 33 Tekstilarbeiderforbundet ...... - - - - 37 8 29 78,38 9 487 4 213 6 274 55,59 9 688 4 409 5 279 54,49 s.�" 84 Telefolkenes Fellesforbund : � ø.. ID Tele Tjeneste l!'orbundet ...... 134 134 ------8 294 5 916 2 378 28,67 8184 5 894 2 290 27,98 (I

e t m s g t det 16 674 medlemmer, herav 5130 kv. I landsomfattende foreninger og foreninger i utlandet. dem er 14 416 medlemmer, herav . g ') I Tj s a a Av 4 912 kv. fort opp u 1 l vd . fy lket der de horer heime. 1) ns t ikke fo rdeles på fylker. ') Summen av fylkestallene blir 456 959 menn og 117 071 r c c I A :l.t � kv. Det skyldes at kvinnelige medlemmer i .Ter baneforbundet og Sjomannsforbundet (til sammen 4.124), er anslåtte og ikke kan fo rdeles pi\ fy lker. en e nn l e er � unJer ra l tall, kan tnll 283

Fagblader Ta.beil VII, 1966. - 1966. (Utkommet 1. ja.nuar-31. desember.)

Gj.sn. Gj.sn. Antall antall Forbund Fagbladenes navn nummer opplag 119661) sider pr. I 1966 nummer I 1966

1 Landsorganisasjonen i Norge ..... Fri Fagbevegelse ...... 11 33 25 2 Arbeiderpartiets Presseforbund " " 000 3 Forb. f. Arb.ledere og Tekn. Funksj. Arbeidsledelse og Teknikk ...... 6 16 000 Arbeidsmandsforbundet ...... Arbeldsmanden " ...... 9 (3) 29 13 4 " 500 5 Befalslaget ...... Befalsbladet ...... 12 (1) 4150 40 6 Bekledningsarbeiderforbundet ... . Tekstil - Bekledning ...... 8 25 19 000 7 Bokbinder- og Kartonn.•jearb.forb. Fagbladet " ...... •.•.•...... 12 4 600 16 8 Bygningsindustriarb.forbundet ... . Bygningsarbeideren ...... 10 (2) 52 200 32 9 Elektriker· og Kraftstasjonsforb ... Elektrikeren .. . " .....•.....•.... 9 14 220 32 " 10 Fengselstjenestemannsforbundet .. Fengselsmannen ...... 6 950 8 11 Gullsmedarbeiderforbundet ...... Gullsmedarbeideren ...... 4 1350 16 12 Handels- og Kontorfunksj. Forbund Handel,- og Kontorfunksjonæren .... 8 42 000 32 13 Hotell- og Restaurantarbelderforb. otell- og Restaurantfunksjonæren .. . 11 10 000 20 JT (1) 14 Jern· og Metallarbeiderforbundet .. Jern- og Metallarbeideren ...... 10 (2) 80 000 29 15 Jernbaneforbundet ...... Jernbanemanden ...... 19 26 500 8 16 Kjemisk Industriarbeiderforbund Fabrikkarbeideren ...... 10 34 000 16 17 Kjottindustriarbelderforbundet .. . Kjøttindustriarbeideren ...... 10 700 20 4 18 Kommuneforbundet ...... Norsk Kommuneforbunds Fagblad .. . 10 66 500 27 19 Lensmannsbetjentenes L•ndslag Lensmannsbetjentenes Blad ...... 12 1400 16 20 Litograf- og Kjemigrafforbundet .. Norsk Litografia ...... 2 500 16 4 21 Lokomotivmnunsforbundet ...... Lokomotlvmands Tidende ...... •.•. 11 (1) 3 300 26 22 Losforbundet ...... Losen "" .. . . " " .. 10 (2) 580 15 "" " " "" " 23 Luftforsvarets Befalsforbund .... . LBF·bladet ...... 8 2 500 24 24 Murerforbundet ...... Norsk Murerforbunda Fagblad ...... 11 (1) 6 000 16 25 Musi e orb ndet . .. . Norsk Musikerblad ...... 10 (2) 00 12 k rf u ...... 1 26 Nærings- og Nytelsesmiddelarb.forb. Næringsmiddelarbeideren ...... 6 (6) 26 500 32 27 Papirindustriarbeiderforbundet Papirarbeideren ...... •.•. 10 (3) 20 000 16 28 Politiforbundet ...... Norsk Politiblad ...... 23 (1) 3 400 40 �9 Postfolkenes Fellesforbund: Postforbundet ...... Postmannen ...... 10 (2) 5 200 15 Postmannslaget .. Posthornet ...... 12 3 800 35 Poståpnernes Landsforbund ... . Postbladet ...... 24 (2) 3 550 16 30 Sjømannsforbundet ...... Norsk Sjømannsforbunds Medlemsblad 11 (1) 17 300 38 31 Skinn- og T.ærarbeiderforbundet I.ærarbcldercn ...... 1600 20 4 32 kog- og J,andarbeiderforbundet .. Skog- og Landarbeideren " ...... 7 (5) 19 800 29 33 Skotøyarbeiderforbundet ...... Skotøyarbeideren ...... 8 (4) 5 000 16 34 Tekstilarbeiderforbundet " ...... Tekstil - Bekledning .. ') 35 Telefolkenes Fellesforbund: - Tele Tjeneste Forbundet Teletjenesten ...... •.•.. 10 (2) 9 500 38 " Telegrafmennenes Landsforb ... . Telegrafbladet ...... •...... (2) 2 400 20 JO 36 Tjenestemannslaget ...... Norsk Tjenestemannsblad ....•.•.... 37 Tolltjenætemannsforbundet ...... Tolderen ...... " ...... ". " •.. 12 1500 20 38 Transportarbeiderforbundet ...... Transportarbeideren ...... 21 500 24 39 Treindustriarbeiderforbundet .... . Trearbeideren " ...... 6 (2) 6 000 16 " " Typografforbunc!et ...... TypograflskeMeddelelser ...... 26 (1) 500 10 40 7 Urmaker venneforbundet ...... Urmakeren " ...... " ...... 4t 42 tatstj.mannskartellet ...... Kartellnytt ...... 12 33 8 - . 000 -1 Tilsammen . . . . 430 ( 46) 642 300 "

') Tallene i parentes angir herav antall dobbeltnummer. ') Te til- k in fagblad både for Norsk Bekledningsarbelderfo rbund og Norsk Tekstilarbeiderforbund. • ks Be ledn g> er 284

Tabell VIII. Antall saker/tariffer behand· Godkjente søknader for å fremme krav om ny tariffavtale

Forbund Omfattende Ant. saker Tarif­ Arb. Org. fer I I 1 Arbeiderpartiets Presseforbund ...... 2 Forbund for Arbeidsledere og Tekniske Funksj .. . 41 41 188 188 3 Arbeidsmandsforbundet ...... 33 33 278 250 4 Befalslaget ...... 5 Bekledningsarbeiderforbundet ...... 7 7 57 54 6 Bygningsindustriarbeiderforbundet ...... 14 14 149 94 7 Elektriker- og Kraftstasjonforbundet ...... 17 17 110 92 8 Fengselstjenestemannsforbundet ...... 9 Grafisk Forbund ...... 2 2 94 90 10 Gullsmedarbeiderforbundet ...... 11 Handels- og Kontorfunksjonærenes Forbund .. . 16 16 909 721 12 Hotell- og Restaurant-Arbeider-Forbundet .... . 51 51 319 230 13 Jern- og Metallarbeiderforbundet ...... 35 35 357 315 14 Jernbaneforbundet ...... 15 Kjemisk Industriarbeiderforbund ...... 4 4 240 96 16 Kjøttindustriarbeiderforbundet ...... 17 Kommuneforbundet ...... 47 47 278 275 18 Lensmannsbetjentenes Landslag ...... 19 Lokomotivmannsforbundet ...... 20 Losforbundet ...... 21 Luftforsvarets Befalsforbund ...... 22 Murerforbundet ...... 23 Musikerforhunde ...... 1 1 50 29 24 Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbundet .. 14 14 174 128 25 Papirindustriarbeiderforbundet ...... 26 Politiforbundet ...... 27 Postfolkenes Fellesforbund : Postforbundet ...... Postmannslaget ...... Poståpnernes Landsforbund ...... 2 jømannsforbundet ...... 14 14 207 200 29 kinn- og Lærarbeiderforbundet ...... 1 1 19 17 30 Skog- og Landarbeiderforbundet ...... 1 1 20 13 31 kotøyarbeiderforbundet ...... 1 1 17 17 32 Tekstilarbeiderforbundet ...... 2 2 13 9 33 Telefolkene Fellesforbund : Tele Tjeneste Forbundet ...... Telegrafmennenes Landsforbund ...... 34 Tjenestemannslaget ...... 35 Tolltjenestemannsforbundet ...... 36 Transportarbeiderforbundet ...... 30 36 249 213 37 Treindustriarbeiderforbundet ...... 1 1 10 6 38 rmaker venneforbundet ......

Til sammen ...... 4 4 490 3 738 3037 1) Antall arbeidstakere kan ikke oppgis, da reglementet blir brukt på midlertidig per onell. 2) aken avgjort ved tvungen lønnsnemnd. Varierende. 3) 285 let i Sekretariatet 1967. Godkjente søkna.der for å Godkjente søkna.der for å Prosent si opp ta.riffa.vta.len sette i verk arbeidsstans 1) Ån- Ån- ta.Il ta.li Omfattende Omfattende saker ta.rif- Ånt. Ant. fer Ta- i alt Saker saker Tariff- saker Tariff- i alt riffer Arb. Org. Arb. Org. I fer 1 for 1 I I ------3 3 492 492 - - - - 44 44 8,40 3,55 ------33 33 6,30 2,66 ------7 7 1,34 0,57 ------14 14 2,67 1,13 3 11 98 98 - - - - 20 28 3,82 2,26 ------2 2 0,38 0,16 ------7 689 18 143 18 143 - - - - 175 857 33,40 69,11 - - - - 3 3 20 12 54 54 10,31 4,36 1 1 1) - 1) - - - - - 36 36 6,87 2,91 4 4 161 161 - - - - 4 4 0,76 0,32 -- - - •) 1 1 1347 1200 5 5 0,96 0,40 ------4 4 98 98 - -- - 51 51 9,73 4,11 ------1 1 22 22 - - - - 1 1 0,19 0,08 ------3 3 ) - ) - - - - - 4 4 0,76 0,32 - .. " - • - 1 1 8 6 15 15 2,86 1,21 ------2 2 76 76 - - -- 16 16 3,05 1,29 ------1 1 0,19 0,08 ------1 1 0,19 0,08 ------1 1 0,19 0,08 ------2 2 0,38 0,16 ------6 26 1042 680 1 1 200 149 37 63 7,06 5,08 ------1 1 0,19 0,08 ------34 744 20 132 19 770 6 6 1575 1 367 524 1240 100,0 100,0 286

Ta.hell IX. Oversikt over godkjente

Anta.Il a.rbeidere Konfliktens Anta.Il berørt av va.righet ta.pte dager konflikten Forbund Fag - industri - bedrift Løpende Arbeids- I a.lt Org. Fra Til da.ger da.gert)

Hotell- og Re8taurant-Arbeider- I I I Forbundet. Sole Hospits, Bodø ...... 2 2 4/5 12/5 9 14

Årdal Ungdomsheim, Øvre Årdal """""". 8 6 1/8 17/9 48 246

Lyng Ka.feteria. og Gjeste- heim, Lyngdal ...... 10 10 1/12 pågår 31 228

20 18 488

TranBportarbeiderforbundet . Drosjebilsentralen, Bergen . 200 149 26/8 16/9 22 1 935

4 konflikter ...... 220 167 2 423

1) Vesentlig oppgitt a.v forbundene på grunnlag av utbeta.lt støna.d. 287 konflikter i 1967.

Refusjon utbetalt av LO Konfliktens Konfliktens årsak Konfliktens resultat ved årets karakter utgang

Kr.

Krav om opprettelse av over- Streik Eieren overdro bedriften til enskomst. Mekling uten resul- sin sønn. De to arbeidstakerne 35,00 ta.t. var ikke villige til å gjenoppta. arbeidet under de forholdsom var oppstått. Ved forhandlin- ger ble det utbetalt lønn for mai måned.

Krav om opprettelse av over- Streik Forbundets krav akseptert, 307,50 enskomst. Mekling uten resul- og avta.le opprettet fra 1. juni tat. 1967.

Bedriften nekter å opprette Streik Streik pågikk ved årets ut- - tariffavtale. gang.

342,50

6 545,00 Revisjon av overenskomst. Streik Ny avta.le ble opprettet og Meklingsforslaget forkastet av sjåførene fikk stort sett gjen- drosjeeierne. nomført sine krav.

6 887,50 ' ' ''•

i l Il